archive/freeculture.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.78.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrence Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskap og John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), samt er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved USAs syvende ankekrets."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense
   2 kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idp61882880"></a><p>
   3      <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
   4    </p><p>
   5 Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens.  Denne lisensen
   6 tillater ikke-kommersiell utnyttelse av verket, hvis opphavsinnehaveren er
   7 navngitt.  For mer informasjon om lisensen, besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>.
   8    </p></div></div><div><p class="pubdate">2015-09-04</p></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Om forfatteren</b></p><p>
   9 Lawrence Lessig (<a class="ulink" href="http://www.lessig.org" target="_top">http://www.lessig.org</a>) er professor i
  10 rettsvitenskap og John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford
  11 Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og
  12 styreleder i Creative Commons (<a class="ulink" href="http://creativecommons.org" target="_top">http://creativecommons.org</a>).
  13 Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code:
  14 And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), samt er medlem av styrene
  15 i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public
  16 Knowledge.  Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the
  17 Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks
  18 <span class="quote">«<span class="quote">e.biz 25,</span>»</span> og omtalt som en av Scientific Americans <span class="quote">«<span class="quote">50
  19 visjonærer.</span>»</span>  Etter utdanning ved University of Pennsylvania,
  20 Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard
  21 Posner ved USAs syvende ankekrets.
  22   </p></div></div></div><hr></div><div class="dedication"><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
  23 The USA is lesterland: The nature of congressional corruption (2014)
  24 </p></li><li class="listitem"><p>
  25 Republic, lost: How money corrupts Congress - and a plan to stop it (2011)
  26 </p></li><li class="listitem"><p>
  27 Remix: Making art and commerce thrive in the hybrid economy (2008)
  28 </p></li><li class="listitem"><p>
  29 Code: Version 2.0 (2006)
  30 </p></li><li class="listitem"><p>
  31 The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World (2001)
  32 </p></li><li class="listitem"><p>
  33 Code: And Other Laws of Cyberspace (1999)
  34 </p></li></ul></div></div><hr><div class="dedication"><p>
  35 Til Eric Eldred &#8211; hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
  36 hvem saken fortsetter.
  37 </p></div><hr><div class="toc"><dl class="toc"><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etterapere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Omfang</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></span></dt><dt><span class="section">2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="index"><a href="#idp69037248">Register</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-about-this-edition">Om denne utgaven</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp69059632">Register</a></span></dt></dl></div><div class="preface"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><a class="indexterm" name="idp58946448"></a><p>
  38 <span class="bold"><strong>I slutten av</strong></span> sin gjennomgang av min første
  39 bok <em class="citetitle">Code: And Other Laws of Cyberspace</em>, skrev David
  40 Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og
  41 datarelaterte tekster, dette:
  42 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
  43 I motsetning til rettslige lover, har ikke Internett-programvare evnen til å
  44 straffe.  Den påvirker ikke folk som ikke er online (og bare en svært liten
  45 minoritet av verdens befolkning er online).  Og hvis du ikke liker systemet
  46 med Internett, kan du alltid skru av modemet.<a href="#ftn.preface01" class="footnote" name="preface01"><sup class="footnote">[1]</sup></a>
  47 </p></blockquote></div><p>
  48 Pogue var skeptisk til bokens hovedpoeng &#8211; at programvare, eller
  49 <span class="quote">«<span class="quote">kode,</span>»</span> fungerte som en slags lov &#8211; og foreslo i sin
  50 anmeldelse den lykkelige tanken at hvis tilværelsen i cyberspace ble slett,
  51 kan vi alltid, liksom på magisk vis, slå over en bryter og være hjemme
  52 igjen. Skru av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle problemer som
  53 finnes i <span class="emphasis"><em>den</em></span> virkeligheten ville ikke
  54 <span class="quote">«<span class="quote">påvirke</span>»</span> oss mer.
  55 </p><p>
  56
  57 Pogue kan ha hatt rett i 1999 &#8211; jeg er skeptisk, men det kan
  58 hende. Men selv om han hadde rett da, er ikke argumentet lenger
  59 gyldig. <em class="citetitle">Fri kultur</em> er om problemene Internett
  60 forårsaker selv etter at modemet er slått av.  Den er et argument om hvordan
  61 slagene som nå utkjempes om livet online fundamentalt påvirker <span class="quote">«<span class="quote">folk
  62 som ikke er pålogget.</span>»</span>  Det finnes ingen bryter som kan isolere oss
  63 fra Internetts påvirkning.
  64 </p><a class="indexterm" name="idp58956688"></a><p>
  65 Men i motsetning til boken <em class="citetitle">Code</em>, er tema her ikke så
  66 mye Internett i seg selv. I stedet er boken om konsekvensen av Internett for
  67 en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt
  68 dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
  69 </p><p>
  70 Den tradisjonen er hvordan vår kultur blir skapt.  Som jeg vil forklare i
  71 sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>
  72 &#8211; ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span> (for å låne et
  73 uttrykk fra stifteren av fri programvarebevegelsen<a href="#ftn.idp58906384" class="footnote" name="idp58906384"><sup class="footnote">[2]</sup></a>), men <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i
  74 <span class="quote">«<span class="quote">talefrihet,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fritt marked,</span>»</span>
  75 <span class="quote">«<span class="quote">frihandel,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fri
  76 vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg.</span>»</span>  En fri kultur støtter og
  77 beskytter skapere og oppfinnere.  Dette gjør den direkte ved å tildele
  78 immaterielle rettigheter.  Men det gjør den indirekte ved å begrense
  79 rekkevidden for disse rettighetene, for å garantere at neste generasjon
  80 skapere og oppfinnere forblir <span class="emphasis"><em>så fri som mulig</em></span> fra
  81 kontroll fra fortiden.  En fri kultur er ikke en kultur uten eierskap, like
  82 lite som et fritt marked er et marked der alt er gratis.  Det motsatte av
  83 fri kultur er <span class="quote">«<span class="quote">tillatelseskultur</span>»</span> &#8211; en kultur der skapere
  84 kun kan skape med tillatelse fra de mektige, eller fra skaperne fra
  85 fortiden.
  86 </p><p>
  87 Hvis vi forsto denne endringen, så tror jeg vi ville stå imot den.  Ikke
  88 <span class="quote">«<span class="quote">vi</span>»</span> på venstresiden eller <span class="quote">«<span class="quote">dere</span>»</span> på høyresiden,
  89 men vi som ikke har investert i den spesifikke kulturindustrien som har
  90 definert det tjuende århundre. Uansett om du er på venstresiden eller
  91 høyresiden, eller er uinteressert i det skillet, så bør historien jeg
  92 forteller her forstyrre deg. For endringene jeg beskriver påvirker verdier
  93 som begge sider av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
  94 </p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp64471120"></a><a class="indexterm" name="idp64471872"></a><a class="indexterm" name="idp64472624"></a><p>
  95 Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseriet på forsommeren i 2003. Da
  96 Federal Communications Commission (FCC) vurderte endringer i reglene for
  97 medieeierskap som ville slakke på begrensningene rundt mediekonsentrering,
  98 sendte en ekstraordinær koalisjon mer enn 700 000 brev til FCC for å
  99 motsette seg endringen.  Mens William Safire beskrev å marsjere
 100 <span class="quote">«<span class="quote">ubehagelig sammen med CodePink Women for Peace og the National Rifle
 101 Association, mellom liberale Olympia Snowe og konservative Ted
 102 Stevens,</span>»</span> formulerte han  kanskje det enkleste uttrykket for hva som
 103 var på spill: konsentrering av makt.  Så spurte han:
 104 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 105 Høres dette ikke-konservativt ut?  Ikke for meg.  Denne konsentreringen av
 106 makt &#8211; politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt &#8211; bør
 107 være bannlyst av de konservative.  Spredningen av makt gjennom lokal
 108 kontroll, og derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i
 109 føderalismen, og det største uttrykk for demokrati.<a href="#ftn.idp64475856" class="footnote" name="idp64475856"><sup class="footnote">[3]</sup></a>
 110 </p></blockquote></div><p>
 111 Denne idéen er et element i argumentet til <em class="citetitle">Fri
 112 kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentreringen av
 113 makt som følger av konsentreringen i eierskap, men mer viktig, og fordi det
 114 er mindre synlig, på konsentreringen av makt som er resultat av en radikal
 115 endring i det effektive virkeområdet til rettsvesenet.  Rettsvesenet er i
 116 endring, og endringen forandrer hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen
 117 bør bekymre deg &#8211; uansett om du bryr deg om Internett eller ikke, og
 118 uansett om du er til venstre for Safires eller til høyre.
 119 </p><a class="indexterm" name="idp64479600"></a><p>
 120 <span class="strong"><strong>Inspirasjonen</strong></span> til tittelen og mye av
 121 argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
 122 Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
 123 spesielt essayene i <em class="citetitle">Free Software, Free Society</em>,
 124 innser jeg at alle de teoretiske innsiktene jeg utvikler her, er innsikter
 125 som Stallman beskrev for tiår siden.  Man kan dermed godt argumentere for at
 126 dette verket <span class="quote">«<span class="quote">kun</span>»</span> er et avledet verk.
 127 </p><p>
 128
 129 Jeg godtar kritikken, hvis det faktisk er kritikk.  Arbeidet til en advokat
 130 er alltid avledede verk, og jeg mener ikke å gjøre noe mer i denne boken enn
 131 å minne en kultur om en tradisjon som alltid har vært deres egen. Som
 132 Stallman forsvarer jeg denne tradisjonen på grunnlag av verdier. Som
 133 Stallman tror jeg dette er verdiene til frihet.  Og som Stallman, tror jeg
 134 dette er verdier fra vår fortid som må forsvares i vår fremtid.  En fri
 135 kultur har vært vår fortid, men vil bare være vår fremtid hvis vi endrer
 136 retningen vi følger akkurat nå.  På samme måte som Stallmans argumenter for
 137 fri programvare, treffer argumenter for en fri kultur på forvirring som er
 138 vanskelig å unngå, og enda vanskeligere å forstå.  En fri kultur er ikke en
 139 kultur uten eierskap. Det er ikke en kultur der kunstnere ikke får
 140 betalt. En kultur uten eierskap, eller en der skaperne ikke kan få betalt,
 141 er anarki, ikke frihet.  Anarki er ikke hva jeg fremmer her.
 142 </p><p>
 143 I stedet er den frie kulturen som jeg forsvarer i denne boken en balanse
 144 mellom anarki og kontroll.  En fri kultur, i likhet med et fritt marked, er
 145 fylt med eierskap.  Den er fylt med regler for eierskap og kontrakter som
 146 blir håndhevet av staten.  Men på samme måte som det frie markedet blir
 147 pervertert hvis dets eierskap blir føydalt, så kan en fri kultur bli ødelagt
 148 av ekstremisme i eierskapsrettighetene som definerer den.  Det er dette jeg
 149 frykter om vår kultur i dag.  Det er som motpol til slik ekstremisme at
 150 denne boken er skrevet.
 151 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.preface01" class="footnote"><p><a href="#preface01" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>
 152 David Pogue, <span class="quote">«<span class="quote">Don't Just Chat, Do Something,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 153 York Times</em>, 30. januar 2000.
 154 </p></div><div id="ftn.idp58906384" class="footnote"><p><a href="#idp58906384" class="para"><sup class="para">[2] </sup></a>
 155 Richard M. Stallman, <em class="citetitle">Free Software, Free Societies</em> 57
 156 (Joshua Gay, red. 2002).
 157 </p></div><div id="ftn.idp64475856" class="footnote"><p><a href="#idp64475856" class="para"><sup class="para">[3] </sup></a> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
 158 Times</em>, 22. mai 2003.  <a class="indexterm" name="idp64477712"></a>
 159 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-introduction"></a>Introduksjon</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
 160 <span class="strong"><strong>Den 17. desember</strong></span> 1903, på en vindfylt
 161 strand i Nord-Carolina i nesten hundre sekunder, demonstrerte
 162 Wright-brødrene at et selvdrevet fartøy tyngre enn luft kunne fly.
 163 Øyeblikket var elektrisk, og dets betydning ble allment forstått. Interessen
 164 for denne nye teknologien som gjorde bemannet luftfart mulig eksploderte
 165 nesten umiddelbart, og en hærskare av oppfinnere begynte å bygge videre på
 166 den.
 167 </p><a class="indexterm" name="idxairtrafficlandownershipvs"></a><a class="indexterm" name="idxlandownershipairtrafficand"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsairtrafficvs"></a><p>
 168 Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet rettsvesenet i USA at en
 169 grunneier ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også
 170 alt landet under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet
 171 over bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover.</span>»</span><a href="#ftn.idp64498208" class="footnote" name="idp64498208"><sup class="footnote">[4]</sup></a> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
 172 tolke idéen om at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du
 173 eide stjernene?  Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok
 174 seg inn på annen manns eiendom?
 175 </p><a class="indexterm" name="idp64499728"></a><p>
 176 Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
 177 USA &#8211; og som er helt grunnleggende for vår tradisjon, og akseptert av
 178 de viktigste juridiske tenkerne i vår fortid &#8211; en betydning. Hvis min
 179 eiendom rekker til himmelen, hva skjer når United flyr over mitt område?
 180 Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom?  Har jeg mulighet til å
 181 inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines?  Kan vi gjennomføre en auksjon
 182 for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
 183 </p><a class="indexterm" name="idp64500960"></a><a class="indexterm" name="idp64502928"></a><p>
 184 I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
 185 Causby i Nord-Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
 186 militære fly (vettskremte kyllinger ble hevdet å fly i låveveggene og dø),
 187 saksøkte Causbyene regjeringen for å ha trengt seg inn på deres
 188 eiendom. Flyene rørte selvfølgelig aldri overflaten på Causbys eiendom. Men
 189 hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Coke hadde sagt, at deres eiendom
 190 strakk seg <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover,</span>»</span> så hadde regjeringen
 191 trengt seg inn på deres eiendom, og Causbyene ønsket å sette en stopper for
 192 dette.
 193 </p><a class="indexterm" name="idp64505344"></a><a class="indexterm" name="idp64506096"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
 194 Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
 195 luftfartsveiene var tilgjengelige for alle, men hvis ens eiendom virkelig
 196 rakk til himmelen, da kunne muligens Kongressens vedtak ha vært i strid med
 197 Grunnlovens forbud mot å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> eiendom uten kompensasjon.
 198 Retten erkjente at <span class="quote">«<span class="quote">det er gammel doktrine etter rettspraksis at en
 199 eiendom rakk til utkanten av universet.</span>»</span>  Men dommer Douglas hadde
 200 ikke tålmodighet for forhistoriske doktriner.  I et enkelt avsnitt ble
 201 hundrevis av år med eiendomslovgivning strøket. Som han skrev på vegne av
 202 retten:
 203 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 204 [Denne] doktrinen har ingen plass i den moderne verden.  Luften er en
 205 offentlig motorvei, slik Kongressen har erklært.  Hvis det ikke var
 206 tilfelle, ville hver eneste transkontinentale flyrute utsette operatørene
 207 for utallige søksmål om inntrenging på annen manns eiendom.  Idéen er i
 208 strid med sunn fornuft.  Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
 209 ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
 210 og utvikling av dem i fellesskapets interesse, og overføre til privat
 211 eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<a href="#ftn.idp64512992" class="footnote" name="idp64512992"><sup class="footnote">[5]</sup></a>
 212 </p></blockquote></div><p>
 213 <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>
 214 </p><a class="indexterm" name="idp64518528"></a><p>
 215
 216 Det er slik rettsvesenet vanligvis fungerer.  Ikke ofte like brått eller
 217 utålmodig, men til slutt er dette slik loven fungerer.  Det var ikke stilen
 218 til Douglas å utbrodere.  Andre dommere ville ha skrevet mange flere sider
 219 før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel linje:
 220 <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>  Men uansett om det tar
 221 flere sider, eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med et
 222 rettspraksissystem, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til de
 223 aktuelle teknologiene.  Og mens den tilpasser seg, så endres den.  Idéer som
 224 var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
 225 </p><a class="indexterm" name="idp64521872"></a><a class="indexterm" name="idp64522624"></a><a class="indexterm" name="idp64523376"></a><p>
 226 Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på motsatt
 227 side av endringen.  Causbyene var bare bønder.  Og selv om det uten tvil var
 228 mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
 229 for mange kyllinger flakset inn i vegger), ville Causbyene i verden finne
 230 det svært hardt å samles for å stoppe den idéen og teknologien som
 231 Wright-brødrene hadde ført til verden.  Wright-brødrene spyttet flymaskiner
 232 inn i den teknologiske meme-dammen. Idéen spredte seg deretter som et virus
 233 i en kyllingfarm. Causbyene i verden fant seg selv omringet av <span class="quote">«<span class="quote">det
 234 synes rimelig</span>»</span> gitt teknologien som Wright-brødrene hadde produsert.
 235 De kunne stå på sine gårder, med døde kyllinger i hendene, og hytte
 236 knyttneven mot disse nye teknologiene så mye de ville.  De kunne ringe sine
 237 representanter, eller til og med saksøke.  Men når alt kom til alt, ville
 238 kraften i det som virket <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart</span>»</span> for alle andre &#8211;
 239 makten til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> &#8211; vinne frem.  Deres
 240 <span class="quote">«<span class="quote">personlige interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en
 241 åpenbar fordel for fellesskapet.
 242 </p><a class="indexterm" name="idp64527520"></a><a class="indexterm" name="idp64528496"></a><a class="indexterm" name="idp64529472"></a><a class="indexterm" name="idp64530448"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp64532656"></a><a class="indexterm" name="idp64533408"></a><a class="indexterm" name="idp64534160"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
 243
 244 <span class="strong"><strong>Edwin Howard Armstrong</strong></span> er en av USAs
 245 glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
 246 Thomas Edison og Alexander Graham Bell.  Alle hans bidrag på området
 247 radioteknologi gjør han til kanskje den viktigste av alle enkeltoppfinnere i
 248 de første femti årene av radio.  Han var bedre utdannet enn Michael Faraday,
 249 som var bokbinderlærling da han oppdaget elektrisk induksjon i 1831.  Men
 250 han hadde like god intuisjon om hvordan radioverden virket, og ved minst tre
 251 anledninger fant Armstrong opp svært viktig teknologier som brakte vår
 252 forståelse av radio et hopp videre.
 253
 254 </p><p>
 255 Dagen etter julaften i 1933, ble fire patenter utstedt til Armstrong for
 256 hans mest signifikante oppfinnelse &#8211; FM-radio.  Inntil da hadde
 257 forbrukerradioer vært amplitude-modulert (AM) radio.  Tidens teoretikere
 258 hadde sagt at frekvens-modulert (FM) radio ikke kunne fungere.  De hadde
 259 rett når det gjelder et smalt bånd av spektrumet.  Men Armstrong oppdaget at
 260 frekvens-modulert radio i et vidt bånd i spektrumet leverte en forbløffende
 261 gjengivelse av lyd, med mye lavere senderstyrke og mindre støy.
 262 </p><p>
 263 Den 5. november 1935 demonstrerte han teknologien på et møte hos Institutt
 264 for Radioingeniører ved Empire State-bygningen i New York City.  Han vred
 265 radiosøkeren over en rekke AM-stasjoner, inntil radioen låste seg mot en
 266 kringkasting som han hadde satt opp 27 kilometer unna.  Radioen ble helt
 267 stille, som om den var død, og så, med en klarhet ingen andre i rommet noen
 268 gang hadde hørt fra et elektrisk apparat, produserte det lyden av en
 269 opplesers stemme: <span class="quote">«<span class="quote">Dette er amatørstasjon W2AG ved Yonkers, New York,
 270 som opererer på frekvensmodulering ved to og en halv meter.</span>»</span>
 271 </p><p>
 272 Publikum hørte noe ingen hadde trodd var mulig:
 273 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 274 Et glass vann ble fylt opp foran mikrofonen i Yonkers, og det hørtes ut som
 275 et glass som ble fylt opp. &#8230;  Et papir ble krøllet og revet opp, og
 276 det hørtes ut som papir og ikke som en sprakende skogbrann. &#8230;
 277 Sousa-marsjer ble spilt av fra plater, og en pianosolo og et gitarnummer ble
 278 utført. &#8230;  Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent,
 279 om noen gang før, hadde vært hørt fra en
 280 radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks.</span>»</span><a href="#ftn.idp64542656" class="footnote" name="idp64542656"><sup class="footnote">[6]</sup></a>
 281 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxrca"></a><a class="indexterm" name="idxmediaownershipconcentrationin"></a><p>
 282
 283 Som vår egen sunne fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
 284 bedre radioteknologi.  Men på tidspunktet for hans oppfinnelse, jobbet
 285 Armstrong for RCA. RCA var den dominerende aktøren i det da dominerende
 286 AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
 287 alle stasjonene i de store byene var eid av en liten håndfull selskaper.
 288
 289 </p><a class="indexterm" name="idp64549888"></a><p>
 290 Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
 291 Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
 292 ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
 293 støy fra <span class="quote">«<span class="quote">radio.</span>»</span>   Men da Armstrong demonstrerte sin
 294 oppfinnelse, var ikke Sarnoff fornøyd.
 295 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 296 Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
 297 fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon &#8211;
 298 starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<a href="#ftn.idp64538768" class="footnote" name="idp64538768"><sup class="footnote">[7]</sup></a>
 299 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp64556720"></a><p>
 300 Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
 301 kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
 302 var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik:
 303 </p><a class="indexterm" name="idxlessinglawrence"></a><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 304 Kreftene til fordel for FM, i hovedsak ingeniørfaglige, kunne ikke overvinne
 305 tyngden til strategien utviklet av avdelingene for salg, patenter og juss
 306 for å undertrykke denne trusselen til selskapets posisjon.  For FM utgjorde,
 307 hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger &#8230;  en komplett endring i
 308 maktforholdene rundt radio &#8230;  og muligens fjerningen av det nøye
 309 begrensede AM-systemet som var grunnlaget for fremveksten av RCAs
 310 makt.<a href="#ftn.idp64560640" class="footnote" name="idp64560640"><sup class="footnote">[8]</sup></a>
 311 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfcconfmradio"></a><p>
 312 RCA holdt først teknologien innomhus, og insisterte på at det var nødvendig
 313 med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
 314 utålmodig, begynte RCA å bruke sin makt hos myndighetene til holde tilbake
 315 den generelle spredningen av FM-radio. I 1936, ansatte RCA den tidligere
 316 lederen av FCC, og ga ham oppgaven med å sikre at FCC tilordnet
 317 radiospekteret på en måte som ville kastrere FM &#8211; hovedsakelig ved å
 318 flytte FM-radio til et annet band i spekteret. I første omgang lyktes ikke
 319 disse forsøkene.  Men mens Armstrong og nasjonen var distrahert av andre
 320 verdenskrig, begynte RCAs arbeid å bære frukter.  Like etter at krigen var
 321 over, annonserte FCC et sett med avgjørelser som ville ha en klar effekt:
 322 FM-radio ville bli forkrøplet. Lawrence Lessing beskrevet det slik:
 323 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 324 Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
 325 serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
 326 var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<a href="#ftn.idp64563920" class="footnote" name="idp64563920"><sup class="footnote">[9]</sup></a>
 327 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp64566720"></a><a class="indexterm" name="idp64567696"></a><p>
 328 For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
 329 skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
 330 Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
 331 kunne brukes for å sende programmer fra en del av landet til en annen.
 332 (Denne endringen ble sterkt støttet av AT&amp;T, på grunn av at fjerningen
 333 av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
 334 til å kjøpe kablede linjer fra AT&amp;T.)  Spredningen av FM-radio var
 335 dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
 336 </p><a class="indexterm" name="idp64569456"></a><a class="indexterm" name="idp64570432"></a><p>
 337 Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
 338 Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
 339 patentene ugyldige &#8211; uten grunn, og nesten femten år etter at de ble
 340 utstedet.  De nektet dermed å betale ham for bruken av patentene.  I seks år
 341 kjempet Armstrong en dyr søksmålskrig for å forsvare patentene sine.  Til
 342 slutt, samtidig som patentene utløp, tilbød RCA et forlik så lavt at det
 343 ikke engang dekket Armstrongs advokatregning.  Beseiret, knust og nå blakk,
 344 skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
 345 vindu i trettende etasje og falt i døden.
 346 </p><a class="indexterm" name="idp64571664"></a><a class="indexterm" name="idp64573792"></a><a class="indexterm" name="idp64574768"></a><a class="indexterm" name="idp64575520"></a><p>
 347
 348 Dette er slik rettsvesenet virker noen ganger.  Ikke ofte like tragisk, og
 349 sjelden med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra
 350 starten har myndigheter og myndighetsorganer blitt tatt til fange. Det er
 351 mer sannsynlig at de blir fanget når en mektig interesse er truet av enten
 352 en juridisk eller teknologisk endring.  Denne mektige interessen utøver for
 353 ofte sin innflytelse hos myndighetene for å få myndighetene til å beskytte
 354 seg.  Retorikken for denne beskyttelsen er naturligvis alltid med fokus på
 355 fellesskapets beste.  Realiteten er noe annet.  Idéer som kan være solide
 356 som fjell i en tidsalder, men som overlatt til seg selv, vil falle sammen i
 357 en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen av vår politiske
 358 prosess.  RCA hadde hva Causbyene ikke hadde: Makten til å undertrykke
 359 effekten av en teknologisk endring.
 360 </p><a class="indexterm" name="idp64578048"></a><a class="indexterm" name="idp64579024"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
 361 <span class="strong"><strong>Det er ingen</strong></span> enkeltoppfinner av
 362 Internett.  Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når
 363 det ble født.  Likevel har Internett i løpet av svært kort tid blitt en del
 364 av vanlige amerikaneres liv.  Ifølge the Pew Internet and American
 365 Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internett i
 366 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<a href="#ftn.idp64583104" class="footnote" name="idp64583104"><sup class="footnote">[10]</sup></a> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
 367 ved utgangen av 2004.
 368 </p><p>
 369 Etter hvert som Internett er blitt en integrert del av det vanlige liv, har
 370 ting blitt endret.  Noen av disse endringene er tekniske &#8211; Internett
 371 har gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
 372 data, og så videre.  Disse tekniske endringene er ikke fokus for denne
 373 boken.  De er viktige.  De er ikke godt forstått.  Men de er den type ting
 374 som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av Internett.  De
 375 påvirker ikke folk som ikke bruker Internett, eller i det minste påvirker
 376 det ikke dem direkte.  De er et godt tema for en bok om Internett.  Men
 377 dette er ikke en bok om Internett.
 378 </p><p>
 379 I stedet er denne boken om effekten av Internett ut over Internettet i seg
 380 selv.  En effekt på hvordan kultur blir skapt.  Min påstand er at Internett
 381 har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen.  Denne endringen
 382 vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken selv.  De
 383 fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.  Men de
 384 fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internett har
 385 introdusert.
 386 </p><a class="indexterm" name="idp64587600"></a><a class="indexterm" name="idp64588576"></a><a class="indexterm" name="idp64589328"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp64591824"></a><p>
 387
 388 Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
 389 ikke-kommersiell kultur, ved å knytte rettsvesenets reguleringer til hver av
 390 dem.  Med <span class="quote">«<span class="quote">kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg den delen av vår
 391 kultur som er produsert og solgt, eller produsert for å bli solgt.  Med
 392 <span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg alt det andre. Da gamle
 393 menn satt rundt i parker eller på gatehjørner og fortalte historier som
 394 unger og andre lyttet til, så var det ikke-kommersiell kultur.  Da Noah
 395 Webster publiserte sin <span class="quote">«<span class="quote">Reader,</span>»</span> eller Joel Barlow sin poesi,
 396 så var det kommersiell kultur.
 397 </p><p>
 398 Fra historisk tid, og i omtrent hele vår tradisjon, har ikke-kommersiell
 399 kultur i hovedsak ikke vært regulert.  Selvfølgelig, hvis din historie var
 400 utuktig, eller hvis dine sanger forstyrret freden, kunne rettsvesenet gripe
 401 inn.  Men rettsvesenet var aldri direkte interessert i skapingen eller
 402 spredningen av denne form for kultur, og lot denne kulturen være
 403 <span class="quote">«<span class="quote">fri.</span>»</span>  Den alminnelige måten som alminnelige individer delte
 404 og formet sin kultur &#8211; historiefortelling, formidling av scener fra
 405 teater eller TV, delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av kassetter
 406 &#8211; ble ikke styrt av rettsvesenet.
 407 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitscommercialcreativityasprimarypurposeof"></a><p>
 408 Fokuset på loven var kommersiell kreativitet.  I starten forsiktig, etter
 409 hvert betraktelig, beskytter loven incentivet til skaperne ved å tildele dem
 410 en eksklusiv rett til deres kreative verk, slik at de kan selge disse
 411 eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<a href="#ftn.idp64599840" class="footnote" name="idp64599840"><sup class="footnote">[11]</sup></a> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
 412 kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
 413 USA.  Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon.  Det var i
 414 stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
 415 </p><a class="indexterm" name="idp64603328"></a><a class="indexterm" name="idp64604336"></a><p>
 416 Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
 417 fjernet.<a href="#ftn.idp64605776" class="footnote" name="idp64605776"><sup class="footnote">[12]</sup></a> Internett har satt scenen for
 418 denne fjerningen, og presset frem av store medieaktører har loven nå
 419 påvirket den.  For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
 420 individer skaper og deler kultur havnet innen rekkevidde for reguleringene
 421 til loven, som har blitt utvidet til å dra inn i sitt dekningsområde den
 422 enorme mengden kultur og kreativitet som den aldri tidligere har nådd over.
 423 Teknologien som tok vare på den historiske balansen &#8211; mellom bruken av
 424 den delen av vår kultur som var fri, og bruken av vår kultur som krevde
 425 tillatelse &#8211; er blitt borte.  Konsekvensen er at vi er mindre og
 426 mindre en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
 427 </p><a class="indexterm" name="idp64607536"></a><a class="indexterm" name="idp64609536"></a><a class="indexterm" name="idp64610288"></a><p>
 428 Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
 429 kommersiell kreativitet.  Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
 430 som motiverer endringen.  Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
 431 som jeg skal beskrive lenger ned er ikke den begrensede og balanserte typen
 432 som har definert loven tidligere.  Dette er ikke en proteksjonisme for å
 433 beskytte artister.  Det er i stedet en proteksjonisme for å beskytte
 434 bestemte forretningsformer.  Selskaper som er truet av potensialet hos
 435 Internett til å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur blir
 436 skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven til å
 437 beskytte selskapene.  Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
 438 drømmen til Causbyene.
 439 </p><a class="indexterm" name="idp64613056"></a><p>
 440 For Internett har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
 441 delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
 442 lokale grenselinjer.  Den makten har endret markedsplassen for å lage og
 443 kultivere kultur generelt, og den endringen truer i neste omgang etablerte
 444 innholdsindustrier. Internett er dermed for industriene som bygget og
 445 distribuerte innhold i det tjuende århundret hva FM-radio var for AM-radio,
 446 eller hva traileren var for jernbaneindustrien i det nittende århundret:
 447 begynnelsen på slutten, eller i hvert fall en markant endring. Digitale
 448 teknologier, knyttet til Internett, kunne produsere et mye mer
 449 konkurransedyktig og levende marked for å bygge og kultivere kultur.  Dette
 450 markedet kunne inneholde et mye videre og mer variert utvalg av skapere.
 451 Disse skaperne kunne produsere og distribuere et mye mer levende utvalg av
 452 kreativitet. Og avhengig av noen få viktige faktorer, så kunne disse
 453 skaperne tjene mer i snitt fra dette systemet enn skaperne gjør i dag
 454 &#8211; så lenge RCA-ene av i dag ikke bruker loven til å beskytte dem selv
 455 mot denne konkurransen.
 456 </p><p>
 457 Likevel, som jeg argumenterer for i sidene som følger, er dette nøyaktig det
 458 som skjer i vår kultur i dag.  Disse dagens ekvivalenter til tidlig tjuende
 459 århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt til å få
 460 loven til å beskytte dem mot denne nye, mer effektive, mer levende
 461 teknologien for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
 462 Internett før Internett gjør om på dem.
 463 </p><a class="indexterm" name="idp64615392"></a><a class="indexterm" name="idp64618992"></a><p>
 464 Det ser ikke slik ut for mange.  Kamphandlingene over opphavsrett og
 465 Internett er fjernt for de fleste.  For de få som følger dem, virker de i
 466 hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål &#8211; hvorvidt
 467 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> vil bli akseptert, og hvorvidt
 468 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> vil bli beskyttet.  <span class="quote">«<span class="quote">Krigen</span>»</span> som
 469 har blitt erklært mot teknologiene til Internett &#8211; det presidenten for
 470 Motion Picture Association of America (MPAA), Jack Valenti, kaller sin
 471 <span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><a href="#ftn.idp64622240" class="footnote" name="idp64622240"><sup class="footnote">[13]</sup></a>
 472 &#8211; har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og respektere
 473 eiendomsretten.  For å vite hvilken side vi bør ta i denne krigen tenker de
 474 fleste at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for eiendomsrett eller
 475 mot den.
 476 </p><p>
 477 Hvis dette virkelig var alternativene, så ville jeg være enig med Jack
 478 Valenti og innholdsindustrien.  Jeg tror også på eiendomsretten, og spesielt
 479 på viktigheten av hva Herr Valenti så pent kaller <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
 480 eiendomsrett.</span>»</span>  Jeg tror at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt,
 481 og at loven, riktig innstilt, bør straffe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span>
 482 både på og utenfor Internett.
 483 </p><p>
 484 Men disse enkle trosoppfatninger maskerer et mye mer grunnleggende spørsmål,
 485 og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at, med mindre vi begynner å
 486 legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
 487 Internetts <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som har
 488 vært integrert i vår tradisjon helt fra starten.
 489 </p><a class="indexterm" name="idp64628096"></a><a class="indexterm" name="idp64629104"></a><a class="indexterm" name="idp64630112"></a><a class="indexterm" name="idp64630864"></a><p>
 490 Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
 491 av vår republikk, garanterte skaperne retten til å bygge fritt på sin
 492 fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
 493 kontroll.  Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
 494 kontroll.  Og som professor Neil Netanel med kraft argumenterer,<a href="#ftn.idp64632608" class="footnote" name="idp64632608"><sup class="footnote">[14]</sup></a> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
 495 skaperne mot privat kontroll.  Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
 496 tradisjonen til velgjørere.  I stedet skar det ut et bredt manøvreringsrom
 497 hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
 498 </p><p>
 499 Likevel har lovens respons til Internett, når det knyttes sammen til
 500 endringer i teknologien i Internett selv, ført til massiv økning av den
 501 effektive reguleringen av kreativitet i USA.  For å bygge på eller kritisere
 502 kulturen rundt oss må en spørre, som Oliver Twist, om tillatelse først.
 503 Tillatelse blir, naturligvis, ofte innvilget &#8211; men det blir ofte ikke
 504 innvilget til den kritiske eller den uavhengige.  Vi har bygget en slags
 505 kulturell adel.  De innenfor dette adelskapet har et enkelt liv, mens de på
 506 utsiden har det ikke.  Men det er adelskap i alle former som er fremmed for
 507 vår tradisjon.
 508 </p><p>
 509 Historien som følger er om denne krigen.  Det er ikke om <span class="quote">«<span class="quote">betydningen
 510 av teknologi</span>»</span> i vanlig liv.  Jeg tror ikke på guder, hverken digitale
 511 eller andre typer.  Det er heller ikke et forsøk på å demonisere noen
 512 individer eller gruppe, jeg tror heller ikke på en djevel, selskapsmessig
 513 eller på annen måte.  Dette er ikke en moralsk historie.  Ei heller er det
 514 et rop om hellig krig mot en industri.
 515 </p><p>
 516 Det er i stedet et forsøk på å forstå en håpløst ødeleggende krig som er
 517 inspirert av teknologiene til Internett, men som rekker langt utenfor dets
 518 kode.  Og ved å forstå denne kampen er dette en innsats for å finne veien
 519 til fred.  Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
 520 Internett-teknologiene.  Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
 521 kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
 522 til denne krigen.  Vi må finne en løsning snart.
 523 </p><a class="indexterm" name="idp64639984"></a><a class="indexterm" name="idp64640736"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
 524 <span class="strong"><strong>Lik Causbyenes</strong></span> kamp er denne krigen,
 525 delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett.</span>»</span> Eiendommen i denne krigen er ikke
 526 like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
 527 langt mistet livet.  Likevel er idéene rundt denne
 528 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> like åpenbare for de fleste som Causbyenes
 529 krav om ukrenkeligheten til deres bondegård var for dem. De fleste av oss
 530 tar for gitt de uvanlig mektige krav som eierne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 531 rettigheter</span>»</span> nå fremmer.  De fleste av oss, som Causbyene, behandler
 532 disse kravene som åpenbare.  Og dermed protesterer vi, som Causbyene, når ny
 533 teknologi griper inn i denne eiendomsretten.  Det er så klart for oss som
 534 det var for dem at de nye teknologiene til Internett <span class="quote">«<span class="quote">tar seg til
 535 rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett.</span>»</span>  Det er
 536 like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
 537 stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
 538 </p><a class="indexterm" name="idp64647168"></a><a class="indexterm" name="idp64647920"></a><a class="indexterm" name="idp64648672"></a><p>
 539
 540 Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
 541 Wright-brødrenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
 542 fornuft gjør ikke opprør.  I motsetning til saken til de uheldige Causbyene,
 543 er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen.  I
 544 motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internett ikke inspirert
 545 en revolusjon til fordel for seg.
 546 </p><a class="indexterm" name="idp64650704"></a><p>
 547 Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre.  Jeg har blitt stadig mer
 548 overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
 549 viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
 550 Det har aldri før i vår historie vært så mye av vår <span class="quote">«<span class="quote">kultur</span>»</span>
 551 som har vært <span class="quote">«<span class="quote">eid</span>»</span> enn det er nå.  Og likevel har aldri før
 552 konsentreringen av makt til å kontrollere <span class="emphasis"><em>bruken</em></span> av
 553 kulturen vært mer akseptert uten spørsmål enn det er nå.
 554 </p><p>
 555 Gåten er, hvorfor det?  Er det fordi vi fått en innsikt i sannheten om
 556 verdien og betydningen av absolutt eierskap over idéer og kultur? Er det
 557 fordi vi har oppdaget at vår tradisjon ved å avvise slike absolutte krav tok
 558 feil?
 559 </p><p>
 560 Eller er det på grunn av at idéer om absolutt eierskap over idéer og kultur
 561 gir fordeler til RCA-ene i vår tid, og passer med vår ureflekterte
 562 intuisjon?
 563 </p><p>
 564 Er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon om fri kultur en
 565 forekomst av USA som korrigerer en feil fra fortiden, slik vi gjorde det
 566 etter en blodig krig mot slaveri, og slik vi sakte gjør det med forskjeller?
 567 Eller er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon med fri kultur nok
 568 et eksempel på at vårt politiske system er fanget av noen få mektige
 569 særinteresser?
 570 </p><p>
 571 Fører sunn fornuft til det ekstreme i dette spørsmålet på grunn av at sunn
 572 fornuft faktisk tror på dette ekstreme?  Eller står sunn fornuft i stillhet
 573 i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
 574 mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig standpunkt?
 575 </p><a class="indexterm" name="idp64657584"></a><a class="indexterm" name="idp64658336"></a><p>
 576
 577 Jeg forsøker ikke å være mystisk.  Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
 578 det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
 579 Causbyene.  Jeg mener det ville være riktig for sunn fornuft å gjøre opprør
 580 mot de ekstreme krav som gjøres i dag på vegne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 581 rettigheter.</span>»</span>  Det som loven krever i dag er i større og større grad
 582 like dumt som om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for å trenge inn
 583 på annen manns eiendom.  Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye
 584 mer dyptgripende.
 585
 586 </p><a class="indexterm" name="idp64661184"></a><p>
 587 <span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå sentrerer
 588 seg rundt to idéer: <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og
 589 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span>  Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
 590 utforske disse to idéene.
 591 </p><p>
 592 Metoden min er ikke den vanlige metoden for en akademiker.  Jeg ønsker ikke
 593 å pløye deg inn i et komplisert argument, steinsatt med referanser til
 594 obskure franske teoretikere &#8211; uansett hvor naturlig det har blitt for
 595 den rare sorten vi akademikere har blitt.  Jeg vil i stedet begynne hver del
 596 med en samling historier som etablerer en sammenheng der disse
 597 tilsynelatende enkle idéene kan bli fullt ut forstått.
 598 </p><p>
 599 De to delene setter opp kjernen til påstanden i denne boken: at mens
 600 Internett faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
 601 myndigheter, presset av store medieaktører for å møte dette <span class="quote">«<span class="quote">noe
 602 nytt,</span>»</span> til å ødelegge noe som er svært gammelt.  I stedet for å
 603 forstå endringene som Internett kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den
 604 tiden som trengs for å la <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> finne ut hvordan best
 605 svare på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke
 606 sin makt til å endre loven &#8211; og viktigere, å bruke sin makt til å
 607 endre noe fundamentalt om hvordan vi alltid har fungert.
 608 </p><p>
 609 Jeg tror vi tillater dette, ikke fordi det er riktig, og heller ikke fordi
 610 de fleste av oss tror på disse endringene.  Vi tillater det på grunn av at
 611 de interessene som er mest truet er blant de mest mektige aktørene i vår
 612 deprimerende kompromittert prosess for å utforme lover. Denne boken er
 613 historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon &#8211; en
 614 konsekvens de fleste av oss forblir ukjent med.
 615 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp64498208" class="footnote"><p><a href="#idp64498208" class="para"><sup class="para">[4] </sup></a>
 616 St. George Tucker, <em class="citetitle">Blackstone's Commentaries</em> 3 (South
 617 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
 618 </p></div><div id="ftn.idp64512992" class="footnote"><p><a href="#idp64512992" class="para"><sup class="para">[5] </sup></a>
 619 USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
 620 å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
 621 ødelagt verdien av eiendommen til Causby.  Dette eksemplet ble foreslått for
 622 meg i Keith Aokis flotte stykke, <span class="quote">«<span class="quote">(intellectual) Property and
 623 Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship,</span>»</span>
 624 <em class="citetitle">Stanford Law Review</em> 48 (1996): 1293, 1333. Se også
 625 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Real Property</em> (Mineola, N.Y.:
 626 Foundation Press (1984)), 1112&#8211;13.  <a class="indexterm" name="idp64480288"></a> <a class="indexterm" name="idp64516544"></a>
 627 </p></div><div id="ftn.idp64542656" class="footnote"><p><a href="#idp64542656" class="para"><sup class="para">[6] </sup></a>
 628 Lawrence Lessing, <em class="citetitle">Man of High Fidelity:: Edwin Howard
 629 Armstrong</em> (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
 630 </p></div><div id="ftn.idp64538768" class="footnote"><p><a href="#idp64538768" class="para"><sup class="para">[7] </sup></a> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
 631 første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
 632 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #1</a>.
 633 </p></div><div id="ftn.idp64560640" class="footnote"><p><a href="#idp64560640" class="para"><sup class="para">[8] </sup></a>Lessing, 226.
 634 </p></div><div id="ftn.idp64563920" class="footnote"><p><a href="#idp64563920" class="para"><sup class="para">[9] </sup></a>
 635 Lessing, 256.
 636 </p></div><div id="ftn.idp64583104" class="footnote"><p><a href="#idp64583104" class="para"><sup class="para">[10] </sup></a>
 637 Amanda Lenhart, <span class="quote">«<span class="quote">The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
 638 Internet Access and the Digital Divide,</span>»</span> Pew Internet and American
 639 Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #2</a>.
 640 </p></div><div id="ftn.idp64599840" class="footnote"><p><a href="#idp64599840" class="para"><sup class="para">[11] </sup></a>
 641 Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
 642 hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
 643 Åndsverklovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
 644 interesse når det gjaldt publikasjoner, men også personverninteresser.  Ved
 645 å gi forfattere eneretten til å publisere først, ga delstatenes
 646 åndsverklovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
 647 seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
 648 Privacy,</span>»</span> <em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193,
 649 198&#8211;200. <a class="indexterm" name="idp64585376"></a>
 650 </p></div><div id="ftn.idp64605776" class="footnote"><p><a href="#idp64605776" class="para"><sup class="para">[12] </sup></a>
 651 Se Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (New York:
 652 Prometheus bøker, 2001), kap. 13.  <a class="indexterm" name="idp64606656"></a>
 653 </p></div><div id="ftn.idp64622240" class="footnote"><p><a href="#idp64622240" class="para"><sup class="para">[13] </sup></a>
 654 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
 655 Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 656 York Times</em>, 17. januar 2002.
 657 </p></div><div id="ftn.idp64632608" class="footnote"><p><a href="#idp64632608" class="para"><sup class="para">[14] </sup></a>
 658 Neil W. Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and a Democratic Civil Society,</span>»</span>
 659 <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283.  <a class="indexterm" name="idp64633888"></a>
 660 </p></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><a class="indexterm" name="idp64670512"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp64673008"></a><a class="indexterm" name="idp64673760"></a><p>
 661 <span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> rettsvesenet begynte å
 662 regulere kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
 663 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet.</span>»</span>  Det presise omrisset av dette konseptet,
 664 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span> har vært vanskelig å tegne opp, men bildet
 665 av urettferdighet er enkelt å beskrive.  Som Lord Mansfield skrev i en sak
 666 som utvidet omfanget av engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark:
 667 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 668 En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
 669 robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
 670 etter eget forgodtbefinnende.<a href="#ftn.idp64677760" class="footnote" name="idp64677760"><sup class="footnote">[15]</sup></a>
 671 </p><a class="indexterm" name="idp64679424"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp64680528"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
 672
 673 I dag er vi midt inne i en annen <span class="quote">«<span class="quote">krig</span>»</span> mot
 674 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet.</span>»</span> Internett har fremprovosert denne krigen.
 675 Internett gjør det mulig å effektivt spre innhold.  Peer-to-peer (p2p)
 676 fildeling er blant den mest effektive av de effektive teknologier Internett
 677 muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer muliggjøre
 678 enkel spredning av innhold på en måte som ingen forestilte seg for en
 679 generasjon siden.
 680
 681 </p><p>
 682 Denne effektiviteten respekterer ikke de tradisjonelle skillene i
 683 opphavsretten. Nettet skiller ikke mellom deling av opphavsrettsbeskyttet og
 684 ikke opphavsrettsbeskyttet innhold. Dermed har det vært deling av en enorm
 685 mengde opphavsrettsbeskyttet innhold.  Denne delingen har i sin tur ansporet
 686 til krigen, på grunn av at eiere av opphavsretter frykter delingen vil
 687 <span class="quote">«<span class="quote">robbe forfatteren for profitten.</span>»</span>
 688 </p><a class="indexterm" name="idp64686752"></a><p>
 689 Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
 690 grad til teknologi for å forsvare sin <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> mot denne
 691 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten.</span>»</span>  En generasjon amerikanere, advarer
 692 krigerne, blir oppdratt til å tro at <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> skal være
 693 <span class="quote">«<span class="quote">gratis.</span>»</span>  Glem tatoveringer, ikke tenk på kroppspiercing
 694 &#8211; våre barn blir <span class="emphasis"><em>tyver</em></span>!
 695 </p><p>
 696 Det er ingen tvil om at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt, og at
 697 pirater bør straffes.  Men før vi roper på bødlene, bør vi sette dette
 698 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhets</span>»</span>-begrepet i en sammenheng.  For mens begrepet
 699 blir mer og mer brukt, har det i sin kjerne en ekstraordinær idé som nesten
 700 helt sikkert er feil.
 701 </p><p>
 702 Idéen høres omtrent slik ut:
 703 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 704 Kreativt arbeid har verdi.  Når jeg bruker, eller tar, eller bygger på det
 705 kreative arbeidet til andre, så tar jeg noe fra dem som har verdi.  Når jeg
 706 tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem.  Å ta noe
 707 som har verdi fra andre uten tillatelse er galt.  Det er en form for
 708 piratvirksomhet.
 709 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp64694256"></a><a class="indexterm" name="idp64695008"></a><a class="indexterm" name="idp64695760"></a><a class="indexterm" name="idp64696512"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
 710 Dette synet går dypt i de pågående debattene.  Det er hva jussprofessor
 711 Rochelle Dreyfuss ved New York University kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi,
 712 så rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <a href="#ftn.idp64701680" class="footnote" name="idp64701680"><sup class="footnote">[16]</sup></a> &#8211; hvis det finnes verdi, så må noen ha
 713 rettigheten til denne verdien.  Det er perspektivet som fikk komponistenes
 714 rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
 715 betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.<a href="#ftn.idp64690032" class="footnote" name="idp64690032"><sup class="footnote">[17]</sup></a> Det fantes <span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det
 716 måtte ha vært en <span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span> &#8211; til og med i forhold til
 717 jentespeiderne.
 718 </p><a class="indexterm" name="idp64708464"></a><p>
 719
 720 Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
 721 eierrettigheter bør virke.  Det er helt klart et mulig design for et
 722 lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter.  Men teorien om
 723 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> for kreative eierrettigheter har
 724 aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter.  Det har aldri vært vår
 725 rettspraksis.
 726 </p><a class="indexterm" name="idp64711168"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idp64713984"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
 727 I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
 728 Det bidrar til fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men forblir
 729 underordnet verdien til kreativitet.  Dagens debatt har snudd dette helt
 730 rundt. Vi har blitt så opptatt av å beskytte instrumentet at vi mister
 731 verdien av syne.
 732 </p><p>
 733 Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om
 734 å markere &#8211; skillet mellom å publisere på nytt noens verk på den ene
 735 siden, og bygge på og gjøre om verket på den andre.  Da opphavsretten kom
 736 var det kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
 737 </p><a class="indexterm" name="idp64718704"></a><p>
 738 Før teknologiene til Internett dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
 739 sammenblandingen mye.  Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
 740 at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
 741 håndtere byrden pålagt av loven &#8211; til og med byrden med den bysantiske
 742 kompleksiteten som åndsverksloven har blitt.  Det var bare nok en kostnad
 743 ved å drive forretning.
 744 </p><a class="indexterm" name="idp64719904"></a><a class="indexterm" name="idp64721920"></a><a class="indexterm" name="idp64722672"></a><p>
 745 Men da Internett dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
 746 lovens virkeområde.  Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
 747 kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
 748 utvidelsen ikke ville bety stort hvis åndsverksloven kun regulerte
 749 <span class="quote">«<span class="quote">kopiering,</span>»</span> så betyr utvidelsen mye når loven regulerer så
 750 bredt og obskurt som den gjør.  Byrden denne loven gir oppveier nå langt
 751 fordelene den ga da den ble vedtatt &#8211; helt klart slik den påvirker
 752 ikke-kommersiell kreativitet, og i stadig større grad slik den påvirker
 753 kommersiell kreativitet.  Dermed, slik vi ser klarere i de kommende
 754 kapitler, er rettsstatens rolle i stadig mindre grad  å støtte kreativitet,
 755 og i stadig større grad å beskytte enkelte industrier mot konkurranse.
 756 Akkurat på det tidspunktet da digital teknologi kunne sluppet løs en
 757 ekstraordinær mengde med kommersiell og ikke-kommersiell kreativitet, tynger
 758 loven denne kreativiteten med sinnsykt kompliserte og vage regler, og med
 759 trusselen om uanstendig harde straffer.  Vi ser kanskje, som Richard Florida
 760 skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten av den kreative klasse</span>»</span><a href="#ftn.idp64724640" class="footnote" name="idp64724640"><sup class="footnote">[18]</sup></a> Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av
 761 reguleringer av denne kreative klassen.
 762 </p><a class="indexterm" name="idp64730176"></a><p>
 763 Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon.  Vi bør begynne med å forstå
 764 den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
 765 merkelappen <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i sin rette sammenheng.
 766 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp64677760" class="footnote"><p><a href="#idp64677760" class="para"><sup class="para">[15] </sup></a>
 767
 768
 769 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
 770 Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
 771 </p></div><div id="ftn.idp64701680" class="footnote"><p><a href="#idp64701680" class="para"><sup class="para">[16] </sup></a>
 772
 773
 774 Se Rochelle Dreyfuss, <span class="quote">«<span class="quote">Expressive Genericity: Trademarks as Language
 775 in the Pepsi Generation,</span>»</span> <em class="citetitle">Notre Dame Law
 776 Review</em> 65 (1990): 397.
 777 </p></div><div id="ftn.idp64690032" class="footnote"><p><a href="#idp64690032" class="para"><sup class="para">[17] </sup></a>
 778
 779 Lisa Bannon, <span class="quote">«<span class="quote">The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
 780 Up,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>, 21. august 1996,
 781 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #3</a>;
 782 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">Calling Off the Copyright War: In Battle of
 783 Property vs. Free Speech, No One Wins,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
 784 Globe</em>, 24. november 2002.  <a class="indexterm" name="idp64706432"></a>
 785 </p></div><div id="ftn.idp64724640" class="footnote"><p><a href="#idp64724640" class="para"><sup class="para">[18] </sup></a>
 786
 787 I <em class="citetitle">The Rise of the Creative Class</em> (New York: Basic
 788 Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
 789 kreativitetsarbeide.  Hans tekst omhandler derimot ikke direkte de juridiske
 790 vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under.  Jeg er helt
 791 klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
 792 tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
 793 vanskeligere.  <a class="indexterm" name="idp64727952"></a> <a class="indexterm" name="idp64728960"></a>
 794 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
 795 <span class="strong"><strong>I 1928</strong></span> ble en tegnefilmfigur født.  En
 796 tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
 797 <em class="citetitle">Plane Crazy</em>.  I november, i Colony-teateret i New
 798 York City, ble den første vidt distribuerte tegnefilmen med synkronisert
 799 lyd, <em class="citetitle">Steamboat Willy</em>, vist frem med figuren som
 800 skulle bli til Mikke Mus.
 801 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt"></a><p>
 802 Film med synkronisert lyd hadde blitt introdusert et år tidligere i filmen
 803 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em>.  Suksessen fikk Walt Disney til å
 804 kopiere teknikken og mikse lyd med tegnefilm.  Ingen visste hvorvidt det
 805 ville virke eller ikke, og om det ville fungere, hvorvidt publikum ville ha
 806 sans for det.  Men da Disney gjorde en test sommeren 1928, var resultatet
 807 entydig.  Som Disney beskriver dette første eksperimentet:
 808 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 809
 810 Et par av guttene mine kunne lese noteark, og en av dem kunne spille
 811 munnspill.  Vi stappet dem inn i et rom hvor de ikke kunne se skjermen, og
 812 gjorde det slik at lyden de spilte ble sendt videre til et rom hvor våre
 813 koner og venner var plassert for å se på bildet.
 814
 815 </p><p>
 816 Guttene brukte et note- og lydeffekt-ark.  Etter noen dårlige oppstarter,
 817 kom endelig lyd og handling i gang med et smell. Munnspilleren spilte
 818 melodien, og resten av oss i lydavdelingen slamret på tinnkasseroller og
 819 blåste på slidefløyte til rytmen. Synkroniseringen var nesten helt riktig.
 820 </p><p>
 821 Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk.  De reagerte
 822 nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse.  Jeg trodde de
 823 tullet med meg.  Så de puttet meg i publikum og satte i gang på nytt.  Det
 824 var grufullt, men det var fantastisk.  Og det var noe nytt!<a href="#ftn.idp64748576" class="footnote" name="idp64748576"><sup class="footnote">[19]</sup></a>
 825 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp64749984"></a><p>
 826 Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
 827 talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har aldri vært så
 828 begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noensinne vært like
 829 bra.</span>»</span>
 830 </p><p>
 831 Disney hadde laget noe helt nytt, basert på noe relativt nytt. Synkronisert
 832 lyd ga liv til en form for kreativitet som sjeldent hadde &#8211; unntatt
 833 fra Disneys hender &#8211; vært noe annet en fyllstoff for andre filmer.
 834 Gjennom animasjonfilmens tidligere historie var det Disneys oppfinnelser som
 835 satte standarden som andre måtte sloss for å oppfylle.  Og ganske ofte var
 836 Disneys store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
 837 </p><a class="indexterm" name="idp64752384"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
 838 Dette er kjent stoff.  Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
 839 annen viktig overgang.  I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
 840 tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm.  Dette geniet var
 841 Buster Keaton.  Filmen var <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.
 842 </p><p>
 843 Keaton ble født inn i en vaudeville-familie i 1895.  I stumfilm-æraen hadde
 844 han mestret bruken av bredpenslet fysisk komedie på en måte som tente
 845 ukontrollerbar latter fra hans publikum. <em class="citetitle">Steamboat Bill,
 846 Jr</em>. var en klassiker av denne typen, berømt blant film-elskere
 847 for sine utrolige stunts.  Filmen var en klassisk Keaton &#8211; fantastisk
 848 populær og blant de beste i sin sjanger.
 849 </p><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs"></a><p>
 850 <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. kom før Disneys tegnefilm
 851 Steamboat Willie.  Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
 852 like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
 853 Bill,<a href="#ftn.idp64763568" class="footnote" name="idp64763568"><sup class="footnote">[20]</sup></a> og begge bygger på en felles sang
 854 som kilde.  Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
 855 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em> at vi får <em class="citetitle">Steamboat
 856 Willie</em>.  Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
 857 Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill,</span>»</span>
 858 at vi får Steamboat Willie.  Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
 859 </p><a class="indexterm" name="idp64770368"></a><a class="indexterm" name="idp64771344"></a><a class="indexterm" name="idp64772320"></a><a class="indexterm" name="idp64773296"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
 860 Denne <span class="quote">«<span class="quote">låningen</span>»</span> var ikke unik, hverken for Disney eller for
 861 industrien.  Disney apet alltid etter helaftensfilmene rettet mot
 862 massemarkedet rundt ham.<a href="#ftn.idp64777776" class="footnote" name="idp64777776"><sup class="footnote">[21]</sup></a> Det samme
 863 gjorde mange andre.  Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger
 864 &#8211; små variasjoner over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på
 865 nytt.  Nøkkelen til suksess var brilliansen i forskjellene.  Med Disney var
 866 det lyden som ga gnisten i hans animasjonsfilmer.  Senere var det kvaliteten
 867 på arbeidet hans i forhold  til de masseproduserte tegnefilmene som han
 868 konkurrerte med.  Likevel var disse bidragene bygget på toppen av et lånt
 869 fundament.  Disney bygget på arbeidet til andre som kom før han, og skapte
 870 noe nytt ut av noe som bare var litt gammelt.
 871 </p><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales"></a><p>
 872 Noen ganger var etterligningen begrenset, og noen ganger var den
 873 betydelig. Tenk på eventyrene til brødrene Grimm.  Hvis du er like ubevisst
 874 som jeg var, så tror du sannsynligvis at disse fortellingene er glade, søte
 875 historier som passer for ethvert barn ved leggetid.  Realiteten er at
 876 Grimm-eventyrene er, for oss, ganske dystre.  Det er noen sjeldne og kanskje
 877 spesielt ambisiøse foreldre som ville våge å lese disse blodige moralistiske
 878 historiene til sine barn, ved leggetid eller hvilket som helst annet
 879 tidspunkt.
 880 </p><p>
 881
 882 Disney tok disse historiene og fortalte dem på nytt på en måte som førte dem
 883 inn i en ny tidsalder. Han ga historiene liv, med både karakterer og
 884 lys. Uten å fjerne bitene av frykt og fare helt, gjorde han morsomt det som
 885 var mørkt og satte inn en ekte følelse av medfølelse der det før var
 886 frykt. Og ikke bare med verkene av brødrene Grimm.  Faktisk er katalogen
 887 over Disney-arbeid som baserer seg på arbeidet til andre ganske forbløffende
 888 når den blir samlet: <em class="citetitle">Snøhvit</em> (1937),
 889 <em class="citetitle">Fantasia</em> (1940), <em class="citetitle">Pinocchio</em>
 890 (1940), <em class="citetitle">Dumbo</em> (1941), <em class="citetitle">Bambi</em>
 891 (1942), <em class="citetitle">Song of the South</em> (1946),
 892 <em class="citetitle">Askepott</em> (1950), <em class="citetitle">Alice in
 893 Wonderland</em> (1951), <em class="citetitle">Robin Hood</em> (1952),
 894 <em class="citetitle">Peter Pan</em> (1953), <em class="citetitle">Lady og
 895 landstrykeren</em> (1955), <em class="citetitle">Mulan</em> (1998),
 896 <em class="citetitle">Tornerose</em> (1959), <em class="citetitle">101
 897 Dalmatinere</em> (1961), <em class="citetitle">Sverdet i steinen</em>
 898 (1963), og <em class="citetitle">Jungelboken</em> (1967) &#8211; for ikke å
 899 nevne et nylig eksempel som vi bør kanskje glemme raskt, <em class="citetitle">Treasure
 900 Planet</em> (2003). I alle disse tilfellene, har Disney (eller
 901 Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt seg, blandet med
 902 kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
 903 blandingen inn i sjelen til kulturen sin. Hente, blande og brenne.
 904 </p><a class="indexterm" name="idp64791712"></a><p>
 905 Dette er en type kreativitet.  Det er en kreativitet som vi bør huske på, og
 906 feire.  Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
 907 denne typen.  Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
 908 Vi kan kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">Disney-kreativitet,</span>»</span> selv om det vil være
 909 litt misvisende.  Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span>
 910 &#8211; en uttrykksform og genialitet som bygger på kulturen rundt oss,  og
 911 omformer den til noe annet.
 912 </p><a class="indexterm" name="idp64794736"></a><a class="indexterm" name="idp64795712"></a><a class="indexterm" name="idp64796688"></a><a class="indexterm" name="idp64797664"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
 913 fersk.  Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt, og var dermed ganske
 914 levende.  Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve år
 915 &#8211; for den lille delen av kreative verk som faktisk var
 916 opphavsrettsbeskyttet.<a href="#ftn.idp64794384" class="footnote" name="idp64794384"><sup class="footnote">[22]</sup></a> Det betyr at i
 917 tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller opphavsrettighetsinnehaver
 918 av kreative verk en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til å kontrollere bestemte
 919 typer bruk av verket.  Å bruke disse opphavsrettsbeskyttede verkene på de
 920 begrensede måtene krevde tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren.
 921 </p><p>
 922 Når opphavsrettens vernetid er over, faller et verk i det fri og blir
 923 allemannseie.  Ingen tillatelse trengs da for å bygge på eller bruke dette
 924 verket.  Ingen tillatelse og dermed heller ingen advokater. Allemannseie er
 925 en <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone.</span>»</span>  Det meste av innhold fra det nittende
 926 århundre var dermed fritt tilgjengelig for Disney til å bruke eller bygge på
 927 i 1928.  Det var tilgjengelig for enhver &#8211; uansett om de hadde
 928 forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
 929 ikke &#8211; til å bruke og bygge videre på.
 930 </p><a class="indexterm" name="idp64808656"></a><a class="indexterm" name="idp64810480"></a><p>
 931
 932 Dette er slik det alltid har vært &#8211; inntil ganske nylig.  I
 933 mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
 934 Fram til 1978 var den gjennomsnittlige opphavsrettslige vernetiden aldri mer
 935 enn trettito år, noe som gjorde at det meste av kultur fra en og en halv
 936 generasjon tidligere var tilgjengelig for enhver å bygge på uten tillatelse
 937 fra noen.  Tilsvarende for i dag ville være at kreative verk fra 1960- og
 938 1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for den neste Walt Disney å
 939 bygge på uten tillatelse.  Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
 940 innhold fra før mellomkrigstiden.
 941 </p><a class="indexterm" name="idp64812880"></a><a class="indexterm" name="idp64813856"></a><a class="indexterm" name="idp64814832"></a><a class="indexterm" name="idp64815808"></a><a class="indexterm" name="idp64816784"></a><a class="indexterm" name="idp64817760"></a><p>
 942 <span class="strong"><strong>Walt Disney</strong></span> hadde selvfølgelig ikke
 943 monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet.</span>»</span>  Det har heller ikke
 944 USA.  Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
 945 nasjoner, vært bredt utnyttet og svært universell.
 946 </p><a class="indexterm" name="idxcomicsjapanese"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics"></a><a class="indexterm" name="idxmanga"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs2"></a><p>
 947 Vurder for eksempel en form for kreativitet som synes underlig for mange
 948 amerikanere, men som er overalt i japansk kultur:
 949 <em class="citetitle">manga</em>, eller tegneserier.  Japanerne er fanatiske når
 950 det gjelder tegneserier.  Over 40 prosent av publikasjoner er tegneserier,
 951 og 30 prosent av publikasjonsomsetningen stammer fra tegneserier.  De er
 952 overalt i det japanske samfunnet, tilgjengelig fra ethvert
 953 tidsskriftsutsalg, og i hendene på en stor andel av pendlere på Japans
 954 ekstraordinære system for offentlig transport.
 955 </p><p>
 956 Amerikanere har en tendens til å se ned på denne formen for kultur. Det er
 957 et lite attraktivt kjennetegn hos oss.  Vi misforstår sannsynligvis mye
 958 rundt manga, på grunn av at få av oss noen gang har lest noe som ligner på
 959 historiene som disse <span class="quote">«<span class="quote">grafiske historiene</span>»</span> forteller.  For en
 960 japaner dekker manga ethvert aspekt ved det sosiale liv.  For oss er
 961 tegneserier <span class="quote">«<span class="quote">menn i strømpebukser.</span>»</span>  Og uansett er det ikke
 962 slik at T-banen i New York er full av folk som leser Joyse eller Hemingway
 963 for den saks skyld.  Folk i ulike kulturer skiller seg ut på forskjellig
 964 måter, og japanerne gjør det på dette interessante viset.
 965 </p><p>
 966 Men mitt formål her er ikke å forstå manga.  Det er å beskrive en variant av
 967 manga som fra en advokats perspektiv er ganske merkelig, men som fra en
 968 Disneys perspektiv er ganske godt kjent.
 969 </p><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks2"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics"></a><p>
 970
 971 Dette er fenomenet <em class="citetitle">doujinshi</em>.  Doujinshi er også
 972 tegneserier, men de er en slags etterapingstegneserier.  En rik etikk styrer
 973 dem som skaper doujinshi.  Det er ikke doujinshi hvis det
 974 <span class="emphasis"><em>bare</em></span> er en kopi.  Kunstneren må gjøre et bidrag til
 975 kunsten han kopierer ved å omforme det enten subtilt eller betydelig.  En
 976 doujinshi-tegneserie kan dermed ta en massemarkedstegneserie og utvikle den
 977 i en annen retning &#8211; med en annen historielinje.  Eller tegneserien
 978 kan beholde figuren som den er, men endre litt på utseendet.  Det er ingen
 979 bestemt formel for hva som gjør en doujinshi tilstrekkelig
 980 <span class="quote">«<span class="quote">forskjellig.</span>»</span>  Men de må være forskjellige hvis de skal anses
 981 som ekte doujinshi.  Det er faktisk komiteer som går igjennom doujinshi for
 982 å la dem bli med på messer, og avviser etterapninger som bare er en kopi.
 983 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt2"></a><p>
 984 Disse etterapingstegneseriene er ikke en liten del av manga-markedet.  De er
 985 enorme.  Mer enn 33 000 <span class="quote">«<span class="quote">sirkler</span>»</span> av skapere over hele Japan
 986 som produserer disse bitene av Walt Disney-kreativitet. Mer enn 450 000
 987 japanere samles to ganger i året, i den største offentlige samlingen i
 988 landet, for å bytte og selge dem.  Dette markedet er parallelt med det
 989 kommersielle manga-massemarkedet.  På noen måter konkurrerer de åpenbart med
 990 hverandre, men det er ingen vedvarende innsats fra dem som kontrollerer det
 991 kommersielle manga-markedet for å stenge doujinshi-markedet.  Det blomstrer,
 992 på tross av konkurransen, og på tross for loven.
 993 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp64851200"></a><p>
 994 Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for dem som har
 995 juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
 996 Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
 997 speiler USAs åndsverkslov, er doujinshi-markedet ulovlig.  Doujinshi er helt
 998 klart <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk.</span>»</span>  Det er ingen generell praksis hos
 999 doujinshi-kunstnere for å sikre seg tillatelse hos manga-skaperne.  I stedet
1000 er praksisen ganske enkelt å ta, og endre det andre har laget, slik Walt
1001 Disney gjorde med <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.  For både
1002 japansk og USAs lov, er å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> uten tillatelse fra den
1003 opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig.  Det er et brudd på
1004 opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi, eller et avledet
1005 verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
1006 </p><a class="indexterm" name="idp64855136"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
1007 Likevel eksisterer og blomstrer faktisk dette illegale markedet i Japan, og
1008 etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer, at japansk manga
1009 blomstrer.  Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, <span class="quote">«<span class="quote">I
1010 amerikanske tegneseriers første dager var det ganske likt det som foregår i
1011 Japan i dag. &#8230;  Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
1012 hverandre. &#8230;  Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne &#8211; ved å se
1013 i tegneseriebøker,  og ikke følge streken, men ved å se på dem, og kopiere
1014 dem</span>»</span>, og bygge basert på dem.<a href="#ftn.idp64859040" class="footnote" name="idp64859040"><sup class="footnote">[23]</sup></a>
1015 </p><a class="indexterm" name="idp64860576"></a><a class="indexterm" name="idp64861440"></a><p>
1016 Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
1017 grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
1018 får lov til.  Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, <span class="quote">«<span class="quote">er det
1019 en rekke regler, og du må følge dem.</span>»</span>  Det er ting som Supermann
1020 <span class="quote">«<span class="quote">ikke kan</span>»</span> gjøre.  <span class="quote">«<span class="quote">For en som lager tegneserier er det
1021 frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
1022 gamle.</span>»</span>
1023 </p><a class="indexterm" name="idp64864544"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp64867008"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
1024 Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen.  Noen sier at det
1025 nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske manga-markedet som
1026 forklarer denne reduksjonen.  Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
1027 University har for eksempel en hypotese om at manga-markedet aksepterer
1028 disse teoretiske bruddene fordi de får manga-markedet til å bli rikere og
1029 mer produktivt.  Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så
1030 loven bannlyser ikke doujinshi.<a href="#ftn.idp64870192" class="footnote" name="idp64870192"><sup class="footnote">[24]</sup></a>
1031 </p><a class="indexterm" name="idp64872992"></a><a class="indexterm" name="idp64873968"></a><a class="indexterm" name="idp64874944"></a><p>
1032 Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
1033 er at mekanismen som produserer denne <span class="quote">«<span class="quote">hold hendene
1034 borte</span>»</span>-responsen ikke er forstått.  Det kan godt være at markedet som
1035 helhet gjør det bedre hvis doujinshi tillates i stedet for å bannlyse den,
1036 men det forklarer likevel ikke hvorfor individuelle opphavsrettsinnehavere
1037 ikke saksøker.  Hvis loven ikke har et generelt unntak for doujinshi, og det
1038 finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
1039 doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
1040 blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie ta-ingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
1041 </p><a class="indexterm" name="idp64877872"></a><a class="indexterm" name="idp64878848"></a><p>
1042 Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
1043 som jeg kunne.  Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
1044 større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater,</span>»</span>
1045 fortalte han meg en ettermiddag.  Det er <span class="quote">«<span class="quote">bare ikke nok ressurser til
1046 å tiltale tilfeller som dette.</span>»</span>
1047 </p><p>
1048
1049 Dette er et tema vi kommer tilbake til: at lovens regulering både er en
1050 funksjon av ordene i bøkene, og kostnadene med å få disse ordene til å ha
1051 effekt.  Akkurat nå er det endel åpenbare spørsmål som presser seg frem:
1052 Ville Japan gjøre det bedre med flere advokater? Ville manga være rikere
1053 hvis doujinshi-kunstnere ble regelmessig rettsforfulgt?  Ville Japan vinne
1054 noe viktig hvis de kunne stoppe praksisen med deling uten kompensasjon?
1055 Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
1056 Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
1057 eller skade dem?
1058 </p><a class="indexterm" name="idp64882864"></a><p>
1059 <span class="strong"><strong>La oss ta</strong></span> et øyeblikks pause.
1060 </p><p>
1061 Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
1062 begynner å tenke på disse temaene, da bør du omtrent nå være rådvill om noe
1063 du ikke hadde tenkt igjennom før.
1064 </p><p>
1065 Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span>  Jeg er en av de som
1066 feirer den.  Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
1067 verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
1068 <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom.</span>»</span><a href="#ftn.idp64886864" class="footnote" name="idp64886864"><sup class="footnote">[25]</sup></a> Et
1069 stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
1070 samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
1071 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp64893168"></a><p>
1072 Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
1073 verdi der ute som <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke dekker.  Jeg mener ikke
1074 <span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span>, men i stedet en verdi
1075 som ganske enkelt er del av produksjonsprosessen, både for kommersiell og
1076 ikke-kommersiell produksjon.  Hvis Disneys animatører hadde stjålet et sett
1077 med blyanter for å tegne Steamboat Willie, vi ville ikke nølt med å dømme
1078 det som galt &#8211; selv om det er trivielt, og selv om det ikke blir
1079 oppdaget.  Men det var intet galt, i hvert fall slik loven var da, med at
1080 Disney tok fra Buster Keaton, eller fra Grimm-brødrene.  Det var intet galt
1081 med å ta fra Keaton, fordi Disneys bruk ville blitt ansett som
1082 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig.</span>»</span>  Det var intet galt med å ta fra brødrene Grimm
1083 fordi deres verk var allemannseie.
1084 </p><a class="indexterm" name="idxfreeculturederivativeworksbasedon"></a><p>
1085
1086 Dermed, selv om de tingene som Disney tok &#8211; eller mer generelt,
1087 tingene som blir tatt av enhver som utøver Walt Disney-kreativitet &#8211;
1088 er verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
1089 Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur, og denne friheten er
1090 bra.
1091 </p><a class="indexterm" name="idp64899328"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp64902304"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
1092 Det er det samme med doujinshi-kulturen.  Hvis en doujinshi-kunstner brøt
1093 seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
1094 siste verk &#8211; eller bare en kopi &#8211; uten å betale, så ville vi
1095 uten å nøle si at kunstneren har gjort noe galt.  I tillegg til å ha trengt
1096 seg inn på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr
1097 stjeling i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
1098 </p><a class="indexterm" name="idp64895808"></a><p>
1099 Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
1100 at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler.</span>»</span>  Denne formen for
1101 Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
1102 advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
1103 </p><a class="indexterm" name="idp64910432"></a><a class="indexterm" name="idp64911408"></a><a class="indexterm" name="idp64912384"></a><a class="indexterm" name="idp64913360"></a><a class="indexterm" name="idp64914336"></a><a class="indexterm" name="idp64915312"></a><a class="indexterm" name="idp64916288"></a><p>
1104 Det er det samme med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
1105 begynner å se etter dem.  Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
1106 uten å spørre eller betale for privilegiet. (<span class="quote">«<span class="quote">Unnskyld meg, professor
1107 Einstein, men kan jeg få tillatelse til å bruke din relativitetsteori til å
1108 vise at du tok feil om kvantefysikk?</span>»</span>) Teatertropper viser frem
1109 bearbeidelser av verkene til Shakespeare uten å sikre seg noen tillatelser.
1110 (Er det <span class="emphasis"><em>noen</em></span> som tror at Shakespeare ville vært mer
1111 spredt i vår kultur om det var et sentralt rettighetsklareringskontor for
1112 Shakespeare som alle som laget Shakespeare-produksjoner måtte spørre først?)
1113 Og Hollywood går igjennom sykluser med en bestemt type filmer: fem
1114 astroidefilmer på slutten av 1990-tallet, to vulkankatastrofefilmer i 1997.
1115 </p><p>
1116
1117 Skapere her og overalt ellers har alltid og til alle tider bygd på
1118 kreativiteten som eksisterte før og som omringer dem nå.  Denne byggingen er
1119 alltid og overalt i det minste delvis gjort uten tillatelse og uten å
1120 kompensere den opprinnelige skaperen.  Intet samfunn, fritt eller
1121 kontrollert, har noen gang krevd at enhver bruk skulle bli betalt for, eller
1122 at tillatelse for Walt Disney-kreativitet alltid måtte skaffes.  I stedet
1123 har ethvert samfunn latt en bestemt bit av sin kultur være fritt
1124 tilgjengelig for alle å ta &#8211; frie samfunn muligens i større grad enn
1125 ufrie, men en viss grad i alle samfunn.
1126
1127 </p><a class="indexterm" name="idp64920336"></a><p>
1128 Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke <span class="emphasis"><em>om</em></span> en kultur
1129 er fri.  Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
1130 er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen?</span>»</span>
1131 Hvor mye og hvor bredt, er kulturen fritt tilgjengelig for andre å ta, og
1132 bygge på?  Er den friheten begrenset til partimedlemmer?  Til medlemmer av
1133 kongefamilien?  Til de ti største selskapene på New York-børsen?  Eller at
1134 denne friheten er bredt tilgjengelig? Til kunstnere generelt, uansett om de
1135 er tilknyttet til Nasjonalmuseet eller ikke?  Til musikere generelt, uansett
1136 om de er hvite eller ikke? Til filmskapere generelt, uansett om de er
1137 tilknyttet et studio eller ikke?
1138 </p><p>
1139 Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
1140 Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre.  Vår var en fri
1141 kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
1142 </p><a class="indexterm" name="idp64926256"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp64748576" class="footnote"><p><a href="#idp64748576" class="para"><sup class="para">[19] </sup></a>
1143
1144
1145 Leonard Maltin, <em class="citetitle">Of Mice and Magic: A History of American Animated
1146 Cartoons</em> (New York: Penguin Books, 1987), 34&#8211;35.
1147 </p></div><div id="ftn.idp64763568" class="footnote"><p><a href="#idp64763568" class="para"><sup class="para">[20] </sup></a>
1148
1149
1150 Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
1151 beskrevet på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #4</a>.
1152 Ifølge Dave Smith ved the Disney Archives, betalte Disney for å bruke
1153 musikken til fem sanger i <em class="citetitle">Steamboat Willie</em>:
1154 <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">The Simpleton</span>»</span> (Delille),
1155 <span class="quote">«<span class="quote">Mischief Makers</span>»</span> (Carbonara), <span class="quote">«<span class="quote">Joyful Hurry
1156 No. 1</span>»</span> (Baron), og <span class="quote">«<span class="quote">Gawky Rube</span>»</span> (Lakay). En sjette sang,
1157 <span class="quote">«<span class="quote">The Turkey in the Straw,</span>»</span> var allerede allemannseie.  Brev fra
1158 David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
1159 forfatteren.
1160 </p></div><div id="ftn.idp64777776" class="footnote"><p><a href="#idp64777776" class="para"><sup class="para">[21] </sup></a>
1161
1162
1163 Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, <span class="quote">«<span class="quote">The Mouse
1164 that Ate the Public Domain,</span>»</span> Findlaw, 5. mars 2002, fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #5</a>.
1165 </p></div><div id="ftn.idp64794384" class="footnote"><p><a href="#idp64794384" class="para"><sup class="para">[22] </sup></a>
1166
1167
1168 Inntil 1976 ga åndsverkloven en forfatter to mulige verneperioder: en
1169 initiell periode, og en fornyingsperiode.  Jeg har beregnet
1170 <span class="quote">«<span class="quote">gjennomsnittlig</span>»</span> vernetid ved å finne vektet gjennomsnitt av
1171 de totale registreringer for et gitt år, og andelen fornyinger.  Hvis 100
1172 opphavsretter ble registrert i år 1, bare 15 av dem ble fornyet, og
1173 fornyingsvernetiden er 28 år, så er gjennomsnittlig vernetid 32,2
1174 år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
1175 denne boka, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
1176 #6</a>.
1177 </p></div><div id="ftn.idp64859040" class="footnote"><p><a href="#idp64859040" class="para"><sup class="para">[23] </sup></a>
1178
1179
1180 For en utmerket historie, se Scott McCloud, <em class="citetitle">Reinventing
1181 Comics</em> (New York: Perennial, 2000).
1182 </p></div><div id="ftn.idp64870192" class="footnote"><p><a href="#idp64870192" class="para"><sup class="para">[24] </sup></a>
1183
1184
1185 Se Salil K. Mehra, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
1186 Why All the Comics My Kid Watches Are Japanese Imports?</span>»</span>
1187 <em class="citetitle">Rutgers Law Review</em> 55 (2002): 155, 182. <span class="quote">«<span class="quote">det
1188 kan være en kollektiv økonomisk rasjonalitet som får manga- og
1189 anime-kunstnere til ikke å saksøke for opphavsrettsbrudd. Én hypotese er at
1190 alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
1191 egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
1192 rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.</span>»</span>
1193 </p></div><div id="ftn.idp64886864" class="footnote"><p><a href="#idp64886864" class="para"><sup class="para">[25] </sup></a>
1194
1195 <a class="indexterm" name="idp64887248"></a> Begrepet <em class="citetitle">intellektuell
1196 eiendom</em> er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
1197 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 11 (New York: New York
1198 University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of
1199 Ideas</em> (New York: Random House, 2001), 293 n. 26. Begrepet
1200 beskriver presist et sett med <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter &#8211;
1201 opphavsretter, patenter, varemerker og forretningshemmeligheter &#8211; men
1202 egenskapene til disse rettighetene er svært forskjellige.
1203 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etterapere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp64928992"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
1204 <span class="strong"><strong>I 1839</strong></span> fant Louis Daguerre opp den første
1205 praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
1206 <span class="quote">«<span class="quote">fotografier.</span>»</span>  Rimelig nok ble de kalt
1207 <span class="quote">«<span class="quote">daguerreotyper.</span>»</span>  Prosessen var komplisert og kostbar, og
1208 feltet var dermed begrenset til profesjonelle og noen få ivrige og
1209 velstående amatører.  (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
1210 som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
1211 ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
1212 </p><a class="indexterm" name="idp64934848"></a><p>
1213 Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
1214 sterk.  Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
1215 lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder.</span>»</span>  William Talbot oppdaget snart en
1216 prosess for å lage <span class="quote">«<span class="quote">negativer.</span>»</span>  Men da negativene var av
1217 glass, og måtte holdes fuktige, forble prosessen kostbar og tung.  På
1218 1870-tallet ble tørrplater utviklet, noe som gjorde det enklere å skille det
1219 å ta et bilde fra å fremkalle det.  Det var fortsatt plater av glass, og
1220 dermed var det fortsatt ikke en prosess som var innenfor rekkevidden til de
1221 fleste amatører.
1222 </p><a class="indexterm" name="idxeastmangeorge"></a><p>
1223
1224 Den teknologiske endringen som gjorde masse-fotografering mulig skjedde ikke
1225 før i 1888, og det var takket være en eneste mann. George Eastman, selv en
1226 amatørfotograf, var frustrert over den plate-baserte fotografi-teknologien.
1227 I et lysglimt av innsikt (for å si det slik), forsto Eastman at hvis filmen
1228 kunne gjøres bøyelig, så kunne den holdes på en enkel rull.  Denne rullen
1229 kunne så sendes til en fremkaller, og senke kostnadene til fotografering
1230 vesentlig.  Ved å redusere kostnadene, forventet Eastman at han dramatisk
1231 kunne utvide mengden fotografer.
1232 </p><a class="indexterm" name="idxkodakcameras"></a><a class="indexterm" name="idxkodakprimertheeastman"></a><p>
1233 Eastman utviklet bøyelig, emulsjonsbelagt papirfilm og plasserte ruller med
1234 dette i små, enkle kameraer: Kodaken.  Enheten ble markedsført med fokus på
1235 dets enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
1236 resten.</span>»</span><a href="#ftn.idp64943888" class="footnote" name="idp64943888"><sup class="footnote">[26]</sup></a> Som han skrev i
1237 <em class="citetitle">The Kodak Primer</em>:
1238 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1239 Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
1240 utføre når de tar fotografier, fra arbeidet som kun en ekspert kan
1241 gjøre. &#8230;  Vi forsynte alle, menn, kvinner og barn med tilstrekkelig
1242 intelligens til å peke en boks i riktig retning og trykke på en knapp, med
1243 et apparat som helt fjernet kravet om spesielt utstyr og fra
1244 fotograferingspraksisen, og helt fjernet krav om spesiell kunnskap innen
1245 kunstarten.  Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten et mørkerom
1246 og uten kjemikalier.<a href="#ftn.idp64543504" class="footnote" name="idp64543504"><sup class="footnote">[27]</sup></a>
1247 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp64949552"></a><p>
1248 For 25 dollar kunne alle ta bilder.  Det var allerede film i kameraet, og
1249 når det var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen
1250 ble fremkalt.  Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og
1251 hvor enkelt det var å bruke forbedret.  Film på rull ble dermed grunnlaget
1252 for en eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble
1253 lagt ut for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen
1254 negativer om dagen.  Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien
1255 vokste med 4,7 prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med
1256 11 prosent.<a href="#ftn.idp64951552" class="footnote" name="idp64951552"><sup class="footnote">[28]</sup></a> Salget til Eastman Kodak
1257 opplevde i samme periode en årlig vekst på over 17 prosent.<a href="#ftn.idp64952512" class="footnote" name="idp64952512"><sup class="footnote">[29]</sup></a>
1258 </p><a class="indexterm" name="idp64953408"></a><p>
1259
1260
1261 Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman var derimot ikke
1262 økonomisk.  Den var sosial.  Profesjonell fotografering ga individer et
1263 glimt av steder de ellers aldri ville se. Amatørfotografering ga dem
1264 muligheten til å arkivere deres liv på en måte som de aldri hadde vært i
1265 stand til tidligere.  Som forfatter Brian Coe skriver: <span class="quote">«<span class="quote"> For første
1266 gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
1267 og dens aktiviteter. &#8230; For første gang i historien fantes det en
1268 autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
1269 laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><a href="#ftn.idp64955392" class="footnote" name="idp64955392"><sup class="footnote">[30]</sup></a>
1270 </p><a class="indexterm" name="idp64957248"></a><a class="indexterm" name="idp64958224"></a><p>
1271 På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
1272 malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
1273 med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektivt av amatører.  Med
1274 Kodaken var uttrykk mulig mye raskere og enklere.  Barrièren for å uttrykke
1275 seg var senket.  Snobber ville fnyse over <span class="quote">«<span class="quote">kvaliteten,</span>»</span>
1276 profesjonelle ville avvise den som irrelevant.  Men se et barn studere
1277 hvordan best velge bildemotiv, og du får følelsen av hva slags
1278 kreativitetserfaring som Kodaken gjorde mulig.  Demokratiske verktøy ga
1279 vanlige folk en måte å uttrykke seg selv enklere enn noe annet verktøy kunne
1280 ha gjort før.
1281 </p><a class="indexterm" name="idp64961328"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
1282 Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre?  Eastmans genialitet
1283 var åpenbart en viktig del.  Men det juridiske miljøet som Eastmans
1284 oppfinnelse vokste i var også viktig.  For tidlig i historien til
1285 fotografering, var det en rekke rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
1286 kursen til fotograferingen betydelig.  Domstoler ble spurt om fotografen,
1287 amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
1288 hvilket som helst bilde han ønsket.  Svaret var nei.<a href="#ftn.idp64964832" class="footnote" name="idp64964832"><sup class="footnote">[31]</sup></a>
1289 </p><a class="indexterm" name="idp64968032"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
1290
1291 Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
1292 ut.  Fotografen <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span> noe fra personen eller bygningen som ble
1293 fotografert &#8211; røvet til seg noe av verdi.  Noen trodde til og med at
1294 han tok motivets sjel.  På samme måte som Disney ikke sto fritt til å ta
1295 blyantene som hans animatører brukte for å tegne Mikke, så skulle heller
1296 ikke disse fotografene stå fritt til å ta bilder som de fant verdi i.
1297 </p><a class="indexterm" name="idp64973392"></a><a class="indexterm" name="idp64974144"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
1298 På den andre siden var et argument som også bør være kjent. Joda, det var
1299 kanskje noe av verdi som ble brukt.  Men borgerne burde ha rett til å fange
1300 i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område.  (Louis Brandeis,
1301 som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være annerledes
1302 for bilder tatt av private områder.<a href="#ftn.idp64977008" class="footnote" name="idp64977008"><sup class="footnote">[32]</sup></a>)
1303 Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.  På samme
1304 måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat Bill,
1305 Jr.</em>, eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt til å
1306 fange et bilde uten å kompensere kilden.
1307 </p><a class="indexterm" name="idp64981184"></a><p>
1308 Heldigvis for Herr Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
1309 tidligere avgjørelsene i favør av piratene.  Generelt ble det ikke nødvendig
1310 å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre.  I stedet
1311 var det antatt at tillatelse var gitt.  Frihet var utgangspunktet.  (Loven
1312 ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
1313 som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
1314 begrensninger enn resten av oss.  Men i det vanlige tilfellet kan bildet tas
1315 uten å klarere rettighetene for å ta det.<a href="#ftn.idp64983200" class="footnote" name="idp64983200"><sup class="footnote">[33]</sup></a>)
1316 </p><a class="indexterm" name="idp64986480"></a><a class="indexterm" name="idp64987232"></a><p>
1317 Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
1318 hadde slått ut den andre veien.  Hvis den hadde vært mot fotografen, da
1319 ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass.  Kanskje
1320 Eastman Kodak også måtte ha dokumentert at tillatelse var gitt, før de
1321 utviklet filmen som bildene ble fanget på.  Tross alt, hvis tillatelse ikke
1322 var gitt, da ville Eastman Kodak ha nytt fordeler fra
1323 <span class="quote">«<span class="quote">tyveriet</span>»</span> begått av fotografer.  På samme måte som Napster nøt
1324 fordeler fra opphavsrettsbrudd utført av Napster-brukere, så ville Kodak
1325 nytt fordeler fra <span class="quote">«<span class="quote">bilde-rettighets</span>»</span>-brudd til deres
1326 fotografer.  Vi kan forestille oss at loven da ville krevd en form for
1327 tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene.  Vi kan
1328 forestille oss at et system blir utviklet for å legge frem slike
1329 tillatelser.
1330 </p><a class="indexterm" name="idp64990720"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp64992928"></a><a class="indexterm" name="idp64994016"></a><p>
1331
1332
1333
1334 Men, selv om vi kan tenke oss dette godkjenningssystemet, så vil det være
1335 svært vanskelig å se hvordan fotografering skulle ha blomstret slik det
1336 gjorde hvis det var bygd inn krav om godkjenning i reglene som styrte det.
1337 Fotografering ville eksistert.  Det ville ha økt sin betydning over tid.
1338 Profesjonelle ville ha fortsatt å bruke teknologien slik de gjorde &#8211;
1339 siden profesjonelle enklere kunne håndtert byrdene pålagt dem av
1340 godkjenningssystemet.  Men spredningen av fotografering til vanlige folk
1341 ville aldri ha skjedd.  Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd.  Og det
1342 ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
1343 uttrykksteknologi.
1344 </p><a class="indexterm" name="idp64995616"></a><a class="indexterm" name="idp64998336"></a><a class="indexterm" name="idp64999312"></a><a class="indexterm" name="idp65000288"></a><a class="indexterm" name="idp65001264"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
1345 <span class="strong"><strong>Hvis du kjører</strong></span> gjennom området Presidio i
1346 San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
1347 fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen <span class="quote">«<span class="quote">Just Think!</span>»</span> i
1348 stedet for navnet på en skole. Men det er lite som er <span class="quote">«<span class="quote">bare</span>»</span>
1349 tenkt i prosjektene som disse bussene muliggjør.  Disse bussene er fylt med
1350 teknologi som lærer unger å fikle med film.  Ikke filmen til Eastman.  Ikke
1351 en gang filmen i din videospiller.  I stedet er det snakk om
1352 <span class="quote">«<span class="quote">filmen</span>»</span> i digitale kamera.  Just Think! er et prosjekt som
1353 gjør det mulig for unger å lage filmer, som en måte å forstå og kritisere
1354 den filmede kulturen som de finner over alt rundt seg.  Hvert år besøker
1355 disse bussene mer enn tredve skoler, og gir mellom tre hundre og fem hundre
1356 barn muligheten til å lære noe om media ved å gjøre noe med media.  Ved å
1357 gjøre, så tenker de.  Ved å fikle, så lærer de.
1358 </p><a class="indexterm" name="idxeducationinmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofmedialiteracyand"></a><p>
1359 Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere
1360 og billigere.  Kostnaden til et digitalt høykvalitets videosystem har falt
1361 dramatisk.  Som en analytiker omtalte det, <span class="quote">«<span class="quote">for fem år siden kostet et
1362 godt sanntids redigeringssystem for digital video 25 000 dollar.  I dag
1363 kan du få profesjonell kvalitet for 595 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp65012336" class="footnote" name="idp65012336"><sup class="footnote">[34]</sup></a> Disse bussene er fylt med teknologi som ville
1364 kostet hundretusenvis av dollar for bare ti år siden.  Og det er nå mulig å
1365 forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
1366 unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
1367 skriveferdigheter innen media.</span>»</span>
1368 </p><a class="indexterm" name="idp65015952"></a><p>
1369
1370
1371 <span class="quote">«<span class="quote">Lese- og skriveferdigheter innen media,</span>»</span> som administrerende
1372 direktør Dave Yanofsky i Just Think!, sier det, <span class="quote">«<span class="quote">er evnen til &#8230;
1373 å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål er å gjøre [unger]
1374 i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de er konstruert,
1375 hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem.</span>»</span>
1376 </p><a class="indexterm" name="idp65019392"></a><p>
1377 Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
1378 -skriveferdigheter.</span>»</span> For de fleste handler lese- og skriveferdigheter
1379 om å kunne lese og skrive. Folk med <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
1380 -skriveferdigheter</span>»</span> kjenner begreper som Faulkner og Hemingway, og
1381 kan kjenne igjen delte infinitiver.
1382 </p><a class="indexterm" name="idp65022144"></a><a class="indexterm" name="idp65022976"></a><a class="indexterm" name="idp65023792"></a><p>
1383 Mulig det.  Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
1384 TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
1385 reklameinnslag,<a href="#ftn.idp65025472" class="footnote" name="idp65025472"><sup class="footnote">[35]</sup></a> så er det mer og mer
1386 viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> i medieinnslag.  For på samme
1387 måte som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for
1388 media.  Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom
1389 prosa, så lærer unger å skrive media ved å konstruere en masse (i hvert fall
1390 i begynnelsen) grusomme medieinnslag.
1391 </p><p>
1392 Et voksende felt av akademikere og aktivister ser denne formen for lese- og
1393 skriveferdighet som avgjørende for den neste generasjonen av kultur. For
1394 selv om de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive &#8211;
1395 hvor vanskelig det er å bestemme rekkefølge i historien, å holde på
1396 oppmerksomheten hos leseren, å forme språket slik at det er forståelig
1397 &#8211; så har få av oss en reell følelse av hvor vanskelig medier er. Eller
1398 mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan media
1399 fungerer, hvordan det holder på publikum, eller leder leseren gjennom
1400 historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
1401 </p><a class="indexterm" name="idp65013008"></a><p>
1402 Det tok filmkunsten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra.
1403 Men selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
1404 Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
1405 den.  En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
1406 skrevet.  En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
1407 reflektere over det en har laget.
1408 </p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp65033504"></a><p>
1409 Denne grammatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg.  Da
1410 det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
1411 Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunikasjon og rektor
1412 ved USC skole for kino og TV, forklarte for meg, var grammatikken om
1413 <span class="quote">«<span class="quote">plasseringen av objekter, farger, &#8230; rytme, skritt og
1414 tekstur.</span>»</span><a href="#ftn.idp65018640" class="footnote" name="idp65018640"><sup class="footnote">[36]</sup></a> Men etter hvert som
1415 datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
1416 <span class="quote">«<span class="quote">fremført</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer grammatikken seg.  Den
1417 enkle kontrollen til fortellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
1418 teknikker nødvendig.  Forfatter Michael Crichton hadde mestret
1419 fortellerstemmen til science fiction, men da han forsøkte å lage et
1420 dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
1421 lære.  Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
1422 de får følelsen av å ha blitt ledet, selv for en svært vellykket
1423 forfatter.<a href="#ftn.idp65039568" class="footnote" name="idp65039568"><sup class="footnote">[37]</sup></a>
1424 </p><a class="indexterm" name="idp65042480"></a><p>
1425 Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
1426 filmer. Som Daley skriver, <span class="quote">«<span class="quote">folk er svært overrasket over hvordan de
1427 blir ledet gjennom en film.  Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
1428 å se det, så du aner det ikke.  Hvis en som lager filmer lykkes, så vet du
1429 ikke at du har vært ledet.</span>»</span> Hvis du vet at du ble ledet igjennom en
1430 film, så har filmen feilet.
1431 </p><p>
1432 Likevel handler innsatsen for å utvide lese- og skriveferdigheter &#8211;
1433 som går ut over tekst til å også ta med elementer som høres og ses &#8211;
1434 ikke om å skape bedre filmregissører.  Målet er ikke å forbedre
1435 filmprofesjonen i det hele tatt.  I stedet, som Daley forklarer:
1436 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1437 Fra mitt perspektiv er antagelig det viktigste digitale skillet ikke om en
1438 har tilgang til en boks eller ikke.  Det er evnen til å ha kontroll over
1439 språket som boksen bruker.  I motsatt fall er det bare noen få som kan
1440 skrive i dette språket, og alle oss andre er redusert til å ikke kunne
1441 skrive.
1442 </p></blockquote></div><p>
1443 <span class="quote">«<span class="quote">Skrive-beskyttet.</span>»</span> Passive mottakere av kultur produsert andre
1444 steder. Sofapoteter. Forbrukere. Dette er medieverden fra det tjuende
1445 århundre.
1446 </p><p>
1447 Det tjueførste århundret kan bli annerledes.  Dette er et kritisk punkt: Det
1448 kan bli både lesing og skriving.  Eller i det minste lesing og bedre
1449 forståelse for håndverket å skrive.  Eller det beste, lesing og forstå
1450 verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede.  Målet med
1451 enhver lese- og skriveferdighet, og denne lese- og skriveferdigheten
1452 spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket makt til å velge det språket som passer for
1453 det de trenger å lage eller uttrykke.</span>»</span><a href="#ftn.idp65049616" class="footnote" name="idp65049616"><sup class="footnote">[38]</sup></a> Det gir studenter mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til
1454 det tjueførste århundret.</span>»</span><a href="#ftn.idp65051920" class="footnote" name="idp65051920"><sup class="footnote">[39]</sup></a>
1455 </p><a class="indexterm" name="idxbarishstephanie"></a><p>
1456 Som med ethvert annet språk, læres dette språket lettere for noen enn for
1457 andre.  Det kommer ikke nødvendigvis lettere for dem som gjør det godt
1458 skriftlig. Daley og Stephanie Barish, direktør for Institutt for lese- og
1459 skriveferdigheter innen Multimedia ved Annenberg-senteret, beskriver et
1460 spesielt sterkt eksempel fra et prosjekt de gjennomførte i en videregående
1461 skole.  Den videregående skolen var en veldig fattig skole i den indre byen
1462 i Los Angeles.  Etter alle tradisjonelle måleenheter for suksess var denne
1463 skolen en fiasko, men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene
1464 en mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som
1465 studentene kjente godt til &#8211; våpen-relatert vold.
1466 </p><a class="indexterm" name="idp65055904"></a><p>
1467 Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
1468 skolen.  Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
1469 opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. <span class="quote">«<span class="quote">Ungene
1470 dukket opp 06:00, og dro igjen 05:00 på natta,</span>»</span> sa Barish. De jobbet
1471 hardere enn i noen andre fag for å gjøre det utdanning burde handle om
1472 &#8211; å lære hvordan de skulle uttrykke seg.
1473 </p><p>
1474 Ved å bruke hva som helst av <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig web-stoff de kunne
1475 finne,</span>»</span> og relativt enkle verktøy som gjorde det mulig for ungene å
1476 blande <span class="quote">«<span class="quote">bilde, lyd og tekst,</span>»</span> sa Barish at denne klassen
1477 produserte en serie av prosjekter som viste noe om våpen-basert vold som få
1478 ellers ville forstå. Dette var et tema veldig nært livene til disse
1479 studentene.  Prosjektet <span class="quote">«<span class="quote">ga dem et verktøy, og bemyndiget dem slik at
1480 de både ble i stand til å forstå det og snakke om det,</span>»</span> forklarer
1481 Barish.  Dette verktøyet lyktes med å skape uttrykk &#8211; mye mer
1482 vellykket og kraftfylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst.
1483 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du hadde sagt til disse studentene at <span class="quote">&#8216;<span class="quote">du må gjøre dette i
1484 tekstform</span>&#8217;</span>, så hadde de bare kastet hendene i været og gått og gjort
1485 noe annet,</span>»</span> forklarer Barish.  Delvis, helt klart, fordi å uttrykke
1486 seg selv i tekstform ikke er noe disse studentene behersker. Heller ikke er
1487 tekstform en form som kan uttrykke <span class="emphasis"><em>disse</em></span> idéene godt.
1488 Kraften i dette budskapet var avhenging av hvordan det hang sammen med
1489 uttrykksformen.
1490 </p><a class="indexterm" name="idp65063504"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
1491
1492
1493
1494 <span class="quote">«<span class="quote">Men handler ikke utdanning om å lære unger å skrive?</span>»</span> spurte
1495 jeg. Jo delvis, naturligvis.  Men hvorfor lærer vi unger å skrive?
1496 Utdanning, forklarer Daley, handler om å gi studentene en måte å
1497 <span class="quote">«<span class="quote">konstruere mening.</span>»</span>  Å si at det kun betyr skriving, er som å
1498 si at å lære bort skriving kun handler om å lære ungene å
1499 stave. Tekstforming er bare en del &#8211; og i større grad ikke den
1500 viktigste delen &#8211; for å konstruere mening.  Som Daley forklarte i den
1501 mest rørende delen av vårt intervju:
1502 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1503 Det du ønsker er å gi disse studentene er en måte å konstruere mening. Hvis
1504 alt du gir dem er tekst, så kommer de ikke til å gjøre det. Fordi de kan
1505 ikke.  Du vet, du har Johnny som kan se på en video, han kan spille på et
1506 TV-spill, han kan spre grafitti over alle dine vegger, han kan ta fra
1507 hverandre bilen din, og han kan gjøre alle mulige andre ting.  Men han kan
1508 ikke lese teksten din.  Så Johnny kommer på skolen, og du sier
1509 <span class="quote">«<span class="quote">Johnny, du er analfabet.  Ingenting du gjør betyr noe.</span>»</span>  Vel,
1510 da har Johnny to valg: Han kan avvise deg, eller han kan avvise seg selv.
1511 Hvis han har et sunt ego, så vil han avvise deg.  Men hvis du i stedet sier,
1512 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, med alle disse tingene som du kan gjøre, la oss snakke om dette
1513 temaet.  Spill musikk til meg som du mener reflekterer over temaet, eller
1514 vis meg bilder som du mener reflekterer over temaet, eller tegn noe til meg
1515 som reflektere temaet.</span>»</span>  Ikke ved å gi en unge et videokamera og
1516 &#8230; si <span class="quote">«<span class="quote">La oss dra for å ha det morsomt med videokameraet og lage
1517 en liten film.</span>»</span> Men i stedet, virkelig hjelpe ungen å ta disse
1518 elementene som ungen forstår, som er vedkommendes språk, og konstruer mening
1519 om temaet. &#8230;
1520 </p><a class="indexterm" name="idp65071664"></a><p>
1521 Dette gir enorm opplevelse av makt.  Og det som skjer til slutt,
1522 selvfølgelig, som det har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp
1523 når de treffer faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger
1524 jeg virkelig å skrive noe.</span>»</span>  Og som en av lærerne fortalte Stephanie,
1525 de vil skrive om avsnittet 5, 6, 7, 8 ganger, helt til det blir riktig.
1526 </p><p>
1527
1528 Fordi de trengte det.  De hadde en grunn til å gjøre det.  De trengte å si
1529 noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe.  De trengte faktisk å
1530 bruke det språket de ikke håndterte veldig bra.  Men de hadde begynt å
1531 forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
1532 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp65075440"></a><a class="indexterm" name="idp65076416"></a><a class="indexterm" name="idp65077392"></a><a class="indexterm" name="idp65078368"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp65080576"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
1533 <span class="strong"><strong>Da to fly</strong></span> krasjet inn i World Trade
1534 Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
1535 Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg mot denne nyheten.  Hvert
1536 eneste øyeblikk i omtrent hver eneste dag den uka, og ukene som fulgte,
1537 gjenfortalte TV spesielt, og media generelt, historien om disse hendelsene
1538 som vi nettopp hadde vært vitne til.  Genialiteten i denne forferdelige
1539 terrorhandlingen var at det forsinkede andre-angrepet var perfekt tidsatt
1540 for å sikre at hele verden ville være der for å se på.
1541 </p><p>
1542 Disse gjenfortellingene ga en økende familiær følelse.  Det var musikk
1543 spesiallaget for mellom-innslagene, og avansert grafikk som blinket tvers
1544 over skjermen.  Det var en formel for intervjuer.  Det var
1545 <span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet.  Dette var nyheter koreografert slik
1546 vi i stadig større grad forventer det, <span class="quote">«<span class="quote">nyheter som
1547 underholdning,</span>»</span> selv om underholdningen er en tragedie.
1548 </p><a class="indexterm" name="idp65086336"></a><a class="indexterm" name="idp65087088"></a><a class="indexterm" name="idp65087840"></a><a class="indexterm" name="idp65088592"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson"></a><p>
1549 Men i tillegg til disse produserte nyhetene om <span class="quote">«<span class="quote">tragedien
1550 11. september,</span>»</span> kunne de av oss som er knyttet til Internett se en
1551 svært annerledes produksjon. Internett er fullt av fortellinger om de samme
1552 hendelsene.  Men disse Internett-fortellingene hadde en svært annerledes
1553 fremstilling.  Noen folk konstruerte fotosider som fanget bilder fra hele
1554 verden, og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med tekst.  Noen
1555 tilbød åpne brev.  Det var lydopptak.  Det var sinne og frustrasjon.  Det
1556 var forsøk på å sette ting i sammenheng.  Det var, kort og godt, en
1557 ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin bruker
1558 begrepet i sin bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
1559 nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden.  Det var
1560 ABC og CBS, men det var også Internett.
1561 </p><a class="indexterm" name="idp65092976"></a><p>
1562
1563 Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internett &#8211; selv om
1564 jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises.  Jeg
1565 ønsker i stedet å peke på viktigheten av denne formen for tale.  For på
1566 samme måte som en Kodak, gjør Internett folk i stand til å fange bilder.  Og
1567 på samme måte som med en film laget av en av studentene på <span class="quote">«<span class="quote">Just
1568 Think!</span>»</span>-bussen, kan visuelle bilder bli blandet med lyd og tekst.
1569 </p><p>
1570 Men i motsetning til en hvilken som helst teknologi for å enkelt fange
1571 bilder, tillater Internett at en nesten umiddelbart deler disse kreasjonene
1572 med et ekstraordinært antall menesker.  Dette er noe nytt i vår tradisjon
1573 &#8211; ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller ikke at
1574 hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av  bilder, lyd
1575 og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
1576 </p><a class="indexterm" name="idp65096144"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
1577 11. september var ikke et avvik.  Det var en start.  Omtrent på samme tid
1578 begynte en form for kommunikasjon, som hadde vokst dramatisk, å komme inn i
1579 offentlig bevissthet: web-loggen, eller blogg.  Bloggen er en slags
1580 offentlig dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig
1581 lik en dagbok.  I disse kulturene registrerer den private fakta på en
1582 offentlig måte &#8211; det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
1583 Springer</em>, tilgjengelig overalt i verden.
1584 </p><a class="indexterm" name="idp65103216"></a><a class="indexterm" name="idp65104192"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
1585 Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter.  Det er noen som
1586 bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv.  Men det er mange som
1587 bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker av
1588 offentlig interesse, kritiserer andre som har feil synspunkt, kritiser
1589 politikere for avgjørelser de tar, tilbyr løsninger på problemer vi alle
1590 ser.  Blogger skaper en følelse av et virtuelt offentlig møte, men et hvor
1591 vi alle ikke må å være til stede på samme tid, og hvor samtalene ikke
1592 nødvendigvis er koblet sammen.  De beste av bloggoppføringene er relativt
1593 korte.  De peker direkte til ord brukt av andre, kritiserer dem eller bidrar
1594 til dem.  Det kan argumenteres for at de er den viktigste form for
1595 ukoreografert offentlig debatt som vi har.
1596 </p><a class="indexterm" name="idxdemocracyintechnologiesofexpression"></a><a class="indexterm" name="idxelections"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofdemocratic"></a><p>
1597
1598 Det er en sterk uttalelse.  Likevel sier den like mye om vårt demokrati som
1599 den sier om blogger.  Dette er delen av USA som det er mest vanskelig å
1600 akseptere for oss som elsker USA: vårt demokrati har svunnet hen.  Vi
1601 gjennomfører naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene
1602 at disse valgene teller.  Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse
1603 valgene.  Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
1604 rutinepreget.  De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
1605 </p><a class="indexterm" name="idp65114240"></a><a class="indexterm" name="idp65115216"></a><a class="indexterm" name="idp65116192"></a><a class="indexterm" name="idp65117168"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp65119408"></a><p>
1606 Men demokrati har aldri kun handlet om å gjennomføre valg.  Demokrati betyr
1607 at folket styrer, og å styre betyr noe mer enn å kunne velge.  I vår
1608 tradisjon betyr det også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning.
1609 Dette var idéen som fanget fantasien til Alexis de Tocqueville, den franske
1610 nittenhundretalls-advokaten som skrev den viktigste historien om det tidlige
1611 <span class="quote">«<span class="quote">demokratiet i Amerika.</span>»</span>  Det var ikke allmenn stemmerett som
1612 fascinerte han &#8211; det var juryen, en institusjon som ga vanlige folk
1613 retten til å velge mellom liv og død over andre borgere.  Og det som
1614 fascinerte ham mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de
1615 ville legge frem.  De diskuterte.  Medlemmene argumenterte om hva som var
1616 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
1617 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
1618 enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
1619 avsluttes.<a href="#ftn.idp65123312" class="footnote" name="idp65123312"><sup class="footnote">[40]</sup></a>
1620 </p><a class="indexterm" name="idp65124672"></a><p>
1621 Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag.  Og i dets sted er det
1622 ingen systematisk innsats for å gjøre borger-diskusjon mulig. Noen gjør en
1623 innsats for å lage en slik institusjon.<a href="#ftn.idp65126320" class="footnote" name="idp65126320"><sup class="footnote">[41]</sup></a>
1624 Og i noen landsbyer i New England er det noe som ligner på diskusjon igjen.
1625 Men for de fleste av oss det meste av tiden, mangler det tid og sted for å
1626 gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon.</span>»</span>
1627 </p><a class="indexterm" name="idxpoliticaldiscourse"></a><p>
1628 Mer merkelig er at en generelt sett ikke engang har aksept for at det skal
1629 skje.  Vi, det mektigste demokratiet i verden, har utviklet en sterk norm
1630 mot å diskutere politikk.  Det er greit å diskutere politikk med folk du er
1631 enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
1632 Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
1633 ekstrem.<a href="#ftn.idp65130976" class="footnote" name="idp65130976"><sup class="footnote">[42]</sup></a> Vi sier det våre venner vil
1634 høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
1635 </p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp65133776"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp65137248"></a><a class="indexterm" name="idp65138224"></a><a class="indexterm" name="idp65139200"></a><p>
1636
1637 Så kommer bloggen.  Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
1638 problemet.  Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
1639 ønsker å lese.  Den vanskeligste tiden er synkron tid. Teknologier som
1640 muliggjør asynkron kommunikasjon, slik som e-post, øker muligheten for
1641 kommunikasjon.  Blogger gjør det mulig med offentlig debatt uten at folket
1642 noen gang trenger å samle seg på et enkelt offentlig sted.
1643 </p><p>
1644 Men i tillegg til arkitektur, har blogger også løst problemet med normer.
1645 Det er (ennå) ingen norm i bloggsfæren om å ikke snakke om politikk.  Sfæren
1646 er faktisk fylt med politiske innlegg, både på høyre- og venstresiden.  Noen
1647 av de mest populære stedene er konservative eller frihetsforkjempere
1648 (libertarian), men det er mange av alle politiske farger.  Til og med
1649 blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
1650 det.
1651 </p><a class="indexterm" name="idp65142528"></a><p>
1652 Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
1653 Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen,
1654 bortsett fra hos noen få blogger.  Men selv om antallet lesere er lavt, så
1655 har det å lese dem en effekt.
1656 </p><a class="indexterm" name="idp65144176"></a><a class="indexterm" name="idp65144928"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
1657 En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
1658 store mediene.  Trend Lott-affæren er et eksempel.  Da Lott <span class="quote">«<span class="quote">sa
1659 feil</span>»</span> på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
1660 segregeringspolitikken til Thurmond, regnet han ganske riktig med at
1661 historien ville forsvinne fra de store mediene i løpet av førtiåtte timer.
1662 Det skjedde.  Men han regnet ikke med dens livssyklus i bloggsfæren.
1663 Bloggerne fortsatte å undersøke historien.  Etter hvert dukket flere og
1664 flere tilfeller av tilsvarende <span class="quote">«<span class="quote">feiluttalelser</span>»</span> opp. Så dukket
1665 historien opp igjen hos de store mediene.  Lott ble til slutt tvunget til å
1666 trekke seg som flertallsleder i senatet.<a href="#ftn.idp65150880" class="footnote" name="idp65150880"><sup class="footnote">[43]</sup></a>
1667 </p><a class="indexterm" name="idxmediacommercialimperativesof"></a><p>
1668 Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
1669 press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.  TV og
1670 aviser er kommersielle aktører.  De må arbeide for å holde på
1671 oppmerksomheten.  Hvis de mister lesere, så mister de inntekter.  Som haier,
1672 må de bevege seg videre.
1673 </p><a class="indexterm" name="idp65155088"></a><a class="indexterm" name="idp65156064"></a><p>
1674 Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger.  De kan bli opphengt, de
1675 kan fokusere, de kan bli seriøse.  Hvis en bestemt blogger skriver en
1676 spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
1677 historien.  Og etter hvert som antallet lenker til en bestemt historie øker,
1678 så stiger den i rangeringen for historier.  Folk leser det som er populært,
1679 og det som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
1680 av likemanns-generert rangering.
1681 </p><a class="indexterm" name="idp65158288"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
1682
1683 Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
1684 mediene.  Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
1685 programvareutvikler i mange tiår, fortalte meg, er en annen forskjell
1686 fraværet av finansiell <span class="quote">«<span class="quote">interessekonflikt.</span>»</span>  <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror du
1687 må ta interessekonflikten</span>»</span> ut av journalismen, fortalte Winer
1688 meg. <span class="quote">«<span class="quote">En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
1689 eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du på en måte vet du kan
1690 rydde den av veien.</span>»</span>
1691 </p><a class="indexterm" name="idp65164464"></a><a class="indexterm" name="idp65165216"></a><a class="indexterm" name="idp65166224"></a><a class="indexterm" name="idp65166976"></a><p>
1692 Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
1693 sentralstyrt (mer om dette under).  Konsentrerte medier kan skjule mer fra
1694 offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan &#8211; slik CNN innrømte at
1695 de gjorde etter Irak-krigen fordi de var redd for konsekvensene for sine
1696 egne ansatte.<a href="#ftn.idp65132000" class="footnote" name="idp65132000"><sup class="footnote">[44]</sup></a> De trenger også å
1697 opprettholde en mer konsistent rapportering.  (Midt under Irak-krigen, leste
1698 jeg en melding på Internett fra noen som på det tidspunktet lyttet på
1699 satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak.  New York-hovedkvarteret
1700 fortalte reporteren gang på gang at hennes rapport om krigen var for trist:
1701 Hun måtte tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at
1702 det ikke var grunnlag for det, fortalte de henne at det var
1703 <span class="emphasis"><em>de</em></span> som skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien.</span>»</span>)
1704 </p><a class="indexterm" name="idp65171248"></a><p>
1705 Bloggsfæren gir amatører en måte å bli med i debatten &#8211;
1706 <span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i betydningen av en
1707 olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å komme med deres
1708 rapport.  Det tillater en mye bredere rekke av innspill til en historie,
1709 slik rapporteringen av Columbia-katastrofen avdekket, når hundrevis fra hele
1710 sørvestlige USA vendte seg til Internett for å gjenfortelle hva de hadde
1711 sett.<a href="#ftn.idp65173712" class="footnote" name="idp65173712"><sup class="footnote">[45]</sup></a> Og det får lesere til å lese på
1712 tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere,</span>»</span> som Winer
1713 formulerer det, sannheten.  Blogger, sier Winer, <span class="quote">«<span class="quote">kommuniserer direkte
1714 med vår velgermasse, og mellommannen er fjernet</span>»</span> &#8211; med alle de
1715 fordeler og ulemper det kan føre med seg.
1716 </p><p>
1717
1718 Winer er optimistisk når det gjelder en journalistfremtid infisert av
1719 blogger.  <span class="quote">«<span class="quote">Det kommer til å bli en nødvendig ferdighet,</span>»</span> spår
1720 Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
1721 Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for dette &#8211;
1722 noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin blogging.<a href="#ftn.idp65177504" class="footnote" name="idp65177504"><sup class="footnote">[46]</sup></a> Men det er klart at vi fortsatt er i en
1723 overgangsfase.  <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er oppvarmingsøvelser,</span>»</span>
1724 fortalte Winer meg.  Det er mye som må modne før dette feltet har modnet
1725 ferdig.  Og etter som inkludering av innhold på dette feltet er det feltet
1726 med minst opphavsrettsbrudd på Internett, sa Winer at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den
1727 siste tingen som blir skutt ned.</span>»</span>
1728 </p><a class="indexterm" name="idp65187728"></a><p>
1729 Slik tale påvirker demokratiet.  Winer mener dette skjer fordi <span class="quote">«<span class="quote">du
1730 trenger ikke jobber til noen som kontrollerer, [til] en portvokter.</span>»</span>
1731 Det er sant.  Men det påvirker demokratiet også på en annen måte. Etter
1732 hvert som flere og flere borgere uttrykker hva de mener, og forsvarer det
1733 skriftlig, så vil det endre hvordan folk forstår offentlige temaer.  Det er
1734 enkelt å ta feil og være på villspor i hodet ditt.  Det er vanskeligere når
1735 resultatet fra dine tanker kan bli kritisert av andre.  Det er selvfølgelig
1736 et sjeldent menneske som innrømmer at han ble overtalt til å innse at han
1737 tok feil.  Men det er mer sjeldent for et menneske å ignorere at noen har
1738 bevist at han tok feil.  Å skrive ned idéer, argumenter og kritikk forbedrer
1739 demokratiet.  I dag er det antagelig et par millioner blogger der det
1740 skrives på denne måten.  Når det er ti millioner, så vil det være noe
1741 ekstraordinært å rapportere.
1742 </p><a class="indexterm" name="idp65191344"></a><a class="indexterm" name="idp65192320"></a><a class="indexterm" name="idp65193296"></a><a class="indexterm" name="idp65194272"></a><a class="indexterm" name="idp65195248"></a><a class="indexterm" name="idp65196224"></a><a class="indexterm" name="idp65197200"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
1743 <span class="strong"><strong>John Seely Brown</strong></span> er sjefsforsker ved
1744 Xerox Corporation.  Hans arbeid, ifølge hans eget nettsted, er
1745 <span class="quote">«<span class="quote">menneskelig læring og &#8230; å skape kunnskapsøkologier for å skape
1746 &#8230; innovasjon.</span>»</span>
1747 </p><p>
1748 Brown ser dermed på disse teknologiene for digital kreativitet litt
1749 annerledes enn fra perspektivene jeg har skissert opp så langt.  Jeg er
1750 sikker på at han blir begeistret for enhver teknologi som kan forbedre
1751 demokratiet.  Men det han virkelig blir begeistret over er hvordan disse
1752 teknologiene påvirker læring.
1753 </p><p>
1754
1755 Brown tror vi lærer med å fikle.  Da <span class="quote">«<span class="quote">mange av oss vokste opp,</span>»</span>
1756 forklarer han, ble fiklingen gjort <span class="quote">«<span class="quote">på motorsykkelmotorer,
1757 gressklippermotorer, biler, radioer og så videre.</span>»</span>  Men digitale
1758 teknologier muliggjør en annen type fikling &#8211; med abstrakte idéer i
1759 sin konkrete form.  Ungene i Just Think! tenker ikke bare på hvordan et
1760 reklameinnslag fremstiller en politiker.  Ved å bruke digital teknologi kan
1761 de ta reklameinnslaget fra hverandre og manipulerer det, fikle med det, og
1762 se hvordan det blir gjort.  Digitale teknologier setter i gang et slags
1763 hobbyarbeid eller <span class="quote">«<span class="quote">frifotomontasje,</span>»</span> som Brown kaller det.
1764 Mange får mulighet til å legge til eller endre på fiklingen til mange andre.
1765 </p><p>
1766 Det beste eksemplet i større skala så langt på denne typen fikling er fri
1767 programvare og åpen kildekode (FS/OSS).  FS/OSS er programvare der
1768 kildekoden deles ut.  Alle kan laste ned teknologien som får et
1769 FS/OSS-program til å fungere.  Og enhver som har lyst til å lære hvordan en
1770 bestemt bit av FS/OSS-teknologi fungerer kan fikle med koden.
1771 </p><p>
1772 Denne muligheten gir en <span class="quote">«<span class="quote">helt ny type læringsplattform,</span>»</span> ifølge
1773 Brown.  <span class="quote">«<span class="quote">Så snart du begynner å gjøre dette, så &#8230; slipper du
1774 løs en frifotomontasje til fellesskapet, slik at andre folk kan begynne å se
1775 på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan forbedre den.</span>»</span>
1776 Og hver innsats er en slags læretid.  <span class="quote">«<span class="quote">Åpen kildekode blir en stor
1777 lærlingsplattform.</span>»</span>
1778 </p><p>
1779 I denne prosessen, <span class="quote">«<span class="quote">er de konkrete tingene du fikler med abstrakte. De
1780 er kildekode.</span>»</span>  Unger <span class="quote">«<span class="quote">endres til å få evnen til å fikle med
1781 det abstrakte, og denne fiklingen er ikke lenger en isolert aktivitet som du
1782 gjør i garasjen din.  Du fikler med en fellesskapsplattform. &#8230;  Du
1783 fikler med andre folks greier.  Og jo mer du fikler, jo mer forbedrer
1784 du.</span>»</span> Jo mer du forbedrer, jo mer lærer du.
1785 </p><p>
1786 Denne samme tingen skjer også med innhold.  Og det skjer på samme
1787 samarbeidende måte når dette innholdet er del av verdensveven.  Som Brown
1788 formulerer det, <span class="quote">«<span class="quote">verdensveven er det første medium som virkelig tar
1789 hensyn til flere former for intelligens.</span>»</span>  Tidligere teknologier,
1790 slik som skrivemaskin eller tekstbehandling, hjelper med å fremme tekst.
1791 Men nettet fremmer mye mer enn tekst.  <span class="quote">«<span class="quote">Nettet &#8230; si  du er
1792 musikalsk, at du er kunstnerisk,  du er visuell, at du er interessert i film
1793 &#8230; da er det en masse du kan gå i gang med på dette mediet.  Det kan
1794 fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.</span>»</span>
1795 </p><a class="indexterm" name="idp65214016"></a><a class="indexterm" name="idp65214880"></a><p>
1796
1797 Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish og Just Think! lærer
1798 bort: at denne fiklingen med kultur lærer bort såvel som at den skaper. Den
1799 utvikler talenter litt anderledes, og den bygger en annen type gjenkjenning.
1800 </p><p>
1801 Likevel er friheten til å fikle med disse objektene ikke garantert. Faktisk,
1802 som vi vil se i løpet av denne boken, er den friheten i stadig større grad
1803 omstridt.  Mens det ikke er tvil om at din far hadde rett til å fikle med
1804 bilmotoren, så er det stor tvil om ditt barn vil ha retten til å fikle med
1805 bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større grad,
1806 forstyrrer friheten som teknologi og nysgjerrigheten ellers ville sikre.
1807 </p><p>
1808 Disse begrensningene har blitt fokusen for forskere og
1809 akademikere. Professor Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i
1810 kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har
1811 utviklet et kraftig argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å
1812 fikle</span>»</span> slik det gjøres i informatikk og til kunnskap
1813 generelt.<a href="#ftn.idp65219472" class="footnote" name="idp65219472"><sup class="footnote">[47]</sup></a> Men bekymringen til Brown er
1814 tidligere, og mer fundamentalt.  Det handler om hva slags læring unger kan
1815 få, eller ikke kan få, på grunn av loven.
1816 </p><p>
1817 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er dit utviklingen av utdanning i det tjueførste århundret er
1818 på vei,</span>»</span> forklarer Brown.  Vi må <span class="quote">«<span class="quote">forstå hvordan unger som
1819 vokser opp digitalt tenker og ønsker å lære.</span>»</span>
1820 </p><p>
1821 <span class="quote">«<span class="quote">Likevel,</span>»</span> fortsatte Brown, og som balansen i denne boken vil
1822 føre bevis for, <span class="quote">«<span class="quote">bygger vi et juridisk system som fullstendig
1823 undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. &#8230;  Vi
1824 bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
1825 system som stenger ned den delen av hjernen.</span>»</span>
1826 </p><p>
1827 Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
1828 bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer, og en mulighet til å
1829 spre denne kreativiteten over alt.  Men vi bygger loven for å stenge ned
1830 denne teknologien.
1831 </p><a class="indexterm" name="idp65225776"></a><a class="indexterm" name="idp65226528"></a><p>
1832 <span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å styre en kultur på,</span>»</span> sa Brewster Kahle, som vi
1833 møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
1834 nedstemthet.
1835 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp64943888" class="footnote"><p><a href="#idp64943888" class="para"><sup class="para">[26] </sup></a>
1836
1837
1838 Reese V. Jenkins, <em class="citetitle">Images and Enterprise</em> (Baltimore:
1839 Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
1840 </p></div><div id="ftn.idp64543504" class="footnote"><p><a href="#idp64543504" class="para"><sup class="para">[27] </sup></a>
1841
1842 <a class="indexterm" name="idp64947776"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
1843 Photography</em> (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53.
1844 </p></div><div id="ftn.idp64951552" class="footnote"><p><a href="#idp64951552" class="para"><sup class="para">[28] </sup></a>
1845
1846
1847 Jenkins, 177.
1848 </p></div><div id="ftn.idp64952512" class="footnote"><p><a href="#idp64952512" class="para"><sup class="para">[29] </sup></a>
1849
1850
1851 Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
1852 </p></div><div id="ftn.idp64955392" class="footnote"><p><a href="#idp64955392" class="para"><sup class="para">[30] </sup></a>
1853
1854
1855 Coe, 58.
1856 </p></div><div id="ftn.idp64964832" class="footnote"><p><a href="#idp64964832" class="para"><sup class="para">[31] </sup></a>
1857
1858
1859 For illustrerende saker, se for eksempel, <em class="citetitle">Pavesich</em>
1860 mot <em class="citetitle">N.E. Life Ins. Co</em>., 50 S.E. 68 (Ga. 1905);
1861 <em class="citetitle">Foster-Milburn Co</em>. mot <em class="citetitle">Chinn</em>,
1862 123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); <em class="citetitle">Corliss</em> mot
1863 <em class="citetitle">Walker</em>, 64 F. 280 (Mass.  Dist. Ct. 1894).
1864 </p></div><div id="ftn.idp64977008" class="footnote"><p><a href="#idp64977008" class="para"><sup class="para">[32] </sup></a>
1865
1866 Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy,</span>»</span>
1867 <em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193.  <a class="indexterm" name="idp64978288"></a> <a class="indexterm" name="idp64979296"></a>
1868 </p></div><div id="ftn.idp64983200" class="footnote"><p><a href="#idp64983200" class="para"><sup class="para">[33] </sup></a>
1869
1870
1871 Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity,</span>»</span> <em class="citetitle">Law
1872 and Contemporary Problems</em> 19 (1954): 203; William L. Prosser,
1873 <span class="quote">«<span class="quote">Privacy,</span>»</span> <em class="citetitle">California Law Review</em> 48
1874 (1960) 398&#8211;407; <em class="citetitle">White</em> mot <em class="citetitle">Samsung
1875 Electronics America, Inc</em>., 971 F.  2d 1395 (9th Cir. 1992),
1876 sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
1877 </p></div><div id="ftn.idp65012336" class="footnote"><p><a href="#idp65012336" class="para"><sup class="para">[34] </sup></a>
1878
1879
1880 H. Edward Goldberg, <span class="quote">«<span class="quote">Essential Presentation Tools: Hardware and
1881 Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,</span>»</span>
1882 cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #7</a>.
1883 </p></div><div id="ftn.idp65025472" class="footnote"><p><a href="#idp65025472" class="para"><sup class="para">[35] </sup></a>
1884
1885
1886 Judith Van Evra, <em class="citetitle">Television and Child Development</em>
1887 (Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); <span class="quote">«<span class="quote">Findings on
1888 Family and TV Study,</span>»</span> <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
1889 1997, B6.
1890 </p></div><div id="ftn.idp65018640" class="footnote"><p><a href="#idp65018640" class="para"><sup class="para">[36] </sup></a>
1891
1892 Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
1893 <a class="indexterm" name="idp65036208"></a> <a class="indexterm" name="idp65037216"></a>
1894 </p></div><div id="ftn.idp65039568" class="footnote"><p><a href="#idp65039568" class="para"><sup class="para">[37] </sup></a>
1895
1896
1897 Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs,</span>»</span> E!online,
1898 4. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #8</a>;
1899 <span class="quote">«<span class="quote">Timeline,</span>»</span> 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
1900 </p></div><div id="ftn.idp65049616" class="footnote"><p><a href="#idp65049616" class="para"><sup class="para">[38] </sup></a>
1901
1902 Intervju med Daley og Barish.  <a class="indexterm" name="idp65050384"></a>
1903 </p></div><div id="ftn.idp65051920" class="footnote"><p><a href="#idp65051920" class="para"><sup class="para">[39] </sup></a>
1904
1905
1906 ibid.
1907 </p></div><div id="ftn.idp65123312" class="footnote"><p><a href="#idp65123312" class="para"><sup class="para">[40] </sup></a>
1908
1909
1910 Se for eksempel Alexis de Tocqueville, <em class="citetitle">Democracy in
1911 America</em>, bk. 1, overs.  Henry Reeve (New York: Bantam Books,
1912 2000), kap. 16.
1913 </p></div><div id="ftn.idp65126320" class="footnote"><p><a href="#idp65126320" class="para"><sup class="para">[41] </sup></a>
1914
1915
1916 Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day,</span>»</span>
1917 <em class="citetitle">Journal of Political Philosophy</em> 10 (2) (2002): 129.
1918 </p></div><div id="ftn.idp65130976" class="footnote"><p><a href="#idp65130976" class="para"><sup class="para">[42] </sup></a>
1919
1920
1921 Cass Sunstein, <em class="citetitle">Republic.com</em> (Princeton: Princeton
1922 University Press, 2001), 65&#8211;80, 175, 182, 183, 192.
1923 </p></div><div id="ftn.idp65150880" class="footnote"><p><a href="#idp65150880" class="para"><sup class="para">[43] </sup></a>
1924
1925
1926 Noah Shachtman, <span class="quote">«<span class="quote">With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
1927 Pot,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 16. januar 2003, G5.
1928 </p></div><div id="ftn.idp65132000" class="footnote"><p><a href="#idp65132000" class="para"><sup class="para">[44] </sup></a>
1929
1930
1931 Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
1932 </p></div><div id="ftn.idp65173712" class="footnote"><p><a href="#idp65173712" class="para"><sup class="para">[45] </sup></a>
1933
1934
1935 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
1936 Information Online,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 2 februar
1937 2003, A28; Staci D. Kramer, <span class="quote">«<span class="quote">Shuttle Disaster Coverage Mixed, but
1938 Strong Overall,</span>»</span> Online Journalism Review, 2. februar 2003,
1939 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
1940 #10</a>.
1941 </p></div><div id="ftn.idp65177504" class="footnote"><p><a href="#idp65177504" class="para"><sup class="para">[46] </sup></a>
1942
1943 <a class="indexterm" name="idp65180272"></a> <a class="indexterm" name="idp65181280"></a> <a class="indexterm" name="idp65182032"></a> <a class="indexterm" name="idp65182784"></a>  Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
1944 Pencil Ruin a Web Log?</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
1945 29. september 2003, C4. (<span class="quote">«<span class="quote">Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
1946 stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
1947 Irak som startet en blogg om sin rapportering av krigen 9. mars, stoppet å
1948 publisere 12 dager senere på forespørsel fra sine sjefer. I fjor fikk Steve
1949 Olafson, en <em class="citetitle">Houston Chronicle</em>-reporter, sparken for å
1950 ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
1951 noen av temaene og folkene som han dekket.</span>»</span>)
1952 </p></div><div id="ftn.idp65219472" class="footnote"><p><a href="#idp65219472" class="para"><sup class="para">[47] </sup></a>
1953
1954
1955 Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, <span class="quote">«<span class="quote">Technological Access
1956 Control Interferes with Noninfringing Scholarship,</span>»</span>
1957 <em class="citetitle">Communications of the Association for Computer
1958 Machinery</em> 43 (2000): 9.
1959 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp65230848"></a><a class="indexterm" name="idp65231600"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
1960 <span class="strong"><strong>Høsten 2002</strong></span> ble Jesse Jordan fra
1961 Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
1962 Polytechnic Institute, i Troy, New York.  Hans studieretning ved RPI var
1963 informasjonsteknologi.  Selv om han ikke var en programmerer, bestemte Jesse
1964 seg i oktober å begynne å fikle med en søkemotorteknologi som var
1965 tilgjengelig på RPI-nettverket.
1966 </p><p>
1967 RPI er en av Amerikas fremste teknologiske forskningsinstitusjoner. De
1968 tilbyr grader innen områder som går fra arkitektur og ingeniørfag til
1969 informasjonsvitenskap.  Mer enn 65 prosent av de fem tusen
1970 laveregradsstudentene fullførte blant de 10 prosent beste i deres klasse på
1971 videregående.  Skolen er dermed en perfekt blanding av talent og erfaring
1972 for å se for seg og deretter bygge, en generasjon tilpasset
1973 nettverksalderen.
1974 </p><p>
1975 RPIs datanettverk knytter studenter, forelesere og administrasjon sammen.
1976 Det kobler også RPI til Internett.  Ikke alt som er tilgjengelig på
1977 RPI-nettet er tilgjengelig på Internett.  Men nettverket er utformet for å
1978 gi alle studentene mulighet til å bruke Internett, i tillegg til mer direkte
1979 tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet.
1980 </p><a class="indexterm" name="idxgoogle"></a><p>
1981
1982 Søkemotorer er en indikator på hvor intimt et datanettverk oppleves å
1983 være. Google brakte Internett mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring
1984 av kvaliteten på søk i nettverket.  Spesialiserte søkemotorer kan gjøre
1985 dette enda bedre.  Idéen med <span class="quote">«<span class="quote">intranett</span>»</span>-søkemotorer,
1986 søkemotorer som kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon,
1987 er å tilby brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra
1988 denne institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte
1989 mulighet til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan
1990 få tak i. Det gjøres også av universiteter.
1991 </p><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
1992 Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv.  For eksempel
1993 har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
1994 søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
1995 det offentlig (innen nettverket) tilgjengelige innholdet.  Søkemotoren til
1996 Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien.  Den brukte
1997 Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
1998 tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
1999 </p><a class="indexterm" name="idp65250976"></a><p>
2000 Søkemotoren Jesse laget  var ikke den første laget for RPI-nettverket. Hans
2001 motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget.  Hans
2002 viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
2003 i Microsofts fildelingssystem som fikk en brukers datamaskin til å krasje.
2004 Med motorene som hadde eksistert tidligere, hvis du forsøkte å koble deg ved
2005 hjelp av Windows-utforskeren til en fil som var på en datamaskin som ikke
2006 var på nett, så ville din datamaskin krasje.  Jesse endret systemet litt for
2007 å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
2008 på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
2009 </p><a class="indexterm" name="idp65253728"></a><p>
2010 Motoren til Jesse kom på nett i slutten av oktober.  I løpet av de følgende
2011 seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
2012 funksjonalitet.  I mars fungerte systemet ganske bra.  Jesse hadde mer enn
2013 en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
2014 fantes på brukernes datamaskiner.
2015 </p><a class="indexterm" name="idp65255760"></a><p>
2016
2017 Dermed listet søkemotorindeksen han produserte opp både bilder, som
2018 studentene kunne legge inn på sine egne nettsider, kopier av notater og
2019 forskning, kopier av informasjonshefter, filmklipp som studentene kanskje
2020 hadde laget, universitetsbrosjyrer &#8211; kort sagt alt som brukerne av
2021 RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en offentlig mappe på sine
2022 datamaskiner.
2023 </p><a class="indexterm" name="idp65257248"></a><a class="indexterm" name="idp65258912"></a><p>
2024 Men indeksen listet også opp musikkfiler.  Faktisk var en fjerdedel av
2025 filene omtalt i Jesses søkemotor musikkfiler.  Men det betyr, naturligvis,
2026 at tre fjerdedeler ikke var det, og &#8211; slik at dette poenget er helt
2027 klart &#8211; Jesse gjorde ingenting for å få folk til å plassere
2028 musikkfiler i deres offentlige mapper.  Han gjorde ingenting for å sikte
2029 søkemotoren mot disse filene.  Han var en ungdom som fiklet med
2030 Google-lignende teknologi ved et universitet der han studerte
2031 informasjonsvitenskap, og dermed var fiklingen målet.  I motsetning til
2032 Google, eller Microsoft for den saks skyld, tjente han ingen penger på denne
2033 fiklingen.  Han var ikke knyttet til noen bedrift som skulle tjene penger
2034 fra dette eksperimentet.  Han var en ungdom som fiklet med teknologi i en
2035 omgivelse hvor fikling med teknologi var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
2036 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp65268112"></a><p>
2037 Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
2038 RPI.  Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
2039 ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
2040 gang kjente, to av dem på andre universiteter.  Noen få timer senere ble
2041 Jesse forkynt søksmålet og fikk overlevert dokumentene.  Mens han leste
2042 disse dokumentene og så på nyhetsrapportene om den, ble han stadig mer
2043 forbauset.
2044 </p><p>
2045 <span class="quote">«<span class="quote">Det var absurd,</span>»</span> fortalte han meg. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg mener at jeg
2046 ikke gjorde noe galt. &#8230;  Jeg mener det ikke er noe galt med
2047 søkemotoren som jeg kjørte eller &#8230;  hva jeg hadde gjort med den.  Jeg
2048 mener, jeg hadde ikke endret den på noen måte som fremmet eller forbedret
2049 arbeidet til pirater.  Jeg endret kun søkemotoren slik at den ble enklere å
2050 bruke</span>»</span> &#8211; igjen, en <span class="emphasis"><em>søkemotor</em></span>, som Jesse
2051 ikke hadde bygd selv, som brukte fildelingssystemet til Windows, som Jesse
2052 ikke hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av
2053 RPI-fellesskapet å få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller
2054 gjort tilgjengelig, og der det store flertall av dette ikke hadde noe med
2055 musikk å gjøre.
2056 </p><a class="indexterm" name="idp65273584"></a><a class="indexterm" name="idp65274448"></a><a class="indexterm" name="idp65275456"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp65278304"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
2057
2058 Men RIAA kalte Jesse en pirat.  De hevdet at han opererte et nettverk, og
2059 dermed <span class="quote">«<span class="quote">bevisst</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene.  De krevde at han
2060 betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt.  I saker med
2061 <span class="quote">«<span class="quote">bevisste krenkelser,</span>»</span> spesifiserer åndsverksloven noe som
2062 advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemte skader.</span>»</span>  Disse skadene tillater
2063 en opphavsrettighetseier å kreve 150 000 dollar per krenkelse.  Etter
2064 som RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
2065 krevde de dermed at Jesse betalte dem minst 15 000 000 dollar.
2066 </p><a class="indexterm" name="idp65283456"></a><a class="indexterm" name="idp65284208"></a><p>
2067 Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
2068 RPI, en ved Michigan Technical University og en ved Princeton. Deres
2069 situasjoner var lik den til Jesse.  Selv om hver sak hadde forskjellige
2070 detaljer, var hovedpoenget nøyaktig det samme: store krav om
2071 <span class="quote">«<span class="quote">erstatning</span>»</span> som RIAA påsto de hadde rett på.  Hvis du summerte
2072 opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
2073 saksøkerne nesten 100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span> dollar &#8211; seks
2074 ganger det <span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
2075 2001.<a href="#ftn.idp65287264" class="footnote" name="idp65287264"><sup class="footnote">[48]</sup></a>
2076 </p><a class="indexterm" name="idp65289040"></a><p>
2077 Jesse kontaktet sine foreldre.  De støttet ham, men var litt skremt. En
2078 onkel var advokat.  Han startet forhandlinger med RIAA.  De krevde å få vite
2079 hvor mye penger Jesse hadde.  Jesse hadde spart opp 12 000 dollar fra
2080 sommerjobber og annet arbeid.  De krevde 12 000 dollar for å trekke
2081 saken.
2082 </p><a class="indexterm" name="idp65290704"></a><p>
2083 RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt.  Han
2084 nektet.  De ville ha ham til å godta en forføyning som i praksis ville gjøre
2085 det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
2086 hans liv.  Han nektet.  De fikk ham til å forstå at denne prosessen med å
2087 bli saksøkt ikke kom til å bli hyggelig.  (Som faren til Jesse refererte til
2088 meg, fortalte sjefsadvokaten på saken, Matt Oppenheimer, <span class="quote">«<span class="quote">Du ønsker
2089 ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>), og gjennom det hele
2090 insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
2091 øre som Jesse hadde spart opp.
2092 </p><a class="indexterm" name="idp65293712"></a><p>
2093
2094 Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene.  De ønsket å kjempe.
2095 Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
2096 amerikanske juridiske systemet fungerte.  Jesse kunne sloss mot RIAA.  Han
2097 kunne til og med vinne.  Men kostnaden med å sloss mot et søksmål som dette,
2098 ble Jesse fortalt, ville være minst 250 000 dollar.  Hvis han vant
2099 ville han ikke få tilbake noen av de pengene.  Hvis han vant, så ville han
2100 ha en bit papir som sa at han vant, og en bit papir som sa at han og hans
2101 familie var konkurs.
2102 </p><p>
2103 Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: 250 000 dollar og en sjanse til
2104 å vinne, eller 12 000 dollar og et forlik.
2105 </p><a class="indexterm" name="idp65297232"></a><a class="indexterm" name="idp65298128"></a><a class="indexterm" name="idp65299136"></a><p>
2106 Musikkindustrien insisterer på at dette er et spørsmål om lov og moral.  La
2107 oss legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen.  Hvor er
2108 moralen i et søksmål som dette?  Hva er dyden i å skape offerlam?  RIAA er
2109 en spesielt mektig lobby.  Presidenten i RIAA tjener ifølge rapporter mer
2110 enn 1 million dollar i året.  Artister, på den andre siden, får ikke godt
2111 betalt.  Den gjennomsnittlige innspillingsartist tjener 45 900
2112 dollar.<a href="#ftn.idp65295648" class="footnote" name="idp65295648"><sup class="footnote">[49]</sup></a> Det er utallige virkemidler som
2113 RIAA kan benytte for å påvirke og styre politikken.  Så hva er det moralske
2114 i å ta penger fra en student for å drive en søkemotor?<a href="#ftn.idp65302752" class="footnote" name="idp65302752"><sup class="footnote">[50]</sup></a>
2115 </p><a class="indexterm" name="idp65304416"></a><a class="indexterm" name="idp65305392"></a><p>
2116 23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
2117 for RIAA.  Saken mot ham ble trukket.  Og slik ble unggutten som hadde
2118 fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar, en
2119 aktivist:
2120 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2121 Jeg var definitivt ikke en aktivist [tidligere].  Jeg mente egentlig aldri å
2122 være en aktivist. &#8230;  [men] jeg har blitt skjøvet inn i dette.  Jeg
2123 forutså over hodet ikke noe slik som dette, men jeg tror det er bare helt
2124 absurd det RIAA har gjort.
2125 </p></blockquote></div><p>
2126 Foreldrene til Jesse avslører en viss stolthet over deres motvillige
2127 aktivist.  Som hans far fortalte meg, Jesse <span class="quote">«<span class="quote">anser seg selv for å være
2128 konservativ, og det samme gjør jeg. &#8230;  Han er ingen
2129 treklemmer. &#8230;  Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
2130 Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap.  Og han ønsker å
2131 korrigere rullebladet.</span>»</span>
2132 </p><a class="indexterm" name="idp65310496"></a><a class="indexterm" name="idp65311360"></a><a class="indexterm" name="idp65312336"></a><a class="indexterm" name="idp65313312"></a><a class="indexterm" name="idp65314368"></a><a class="indexterm" name="idp65315344"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp65287264" class="footnote"><p><a href="#idp65287264" class="para"><sup class="para">[48] </sup></a>
2133
2134
2135
2136 Tim Goral, <span class="quote">«<span class="quote">Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
2137 Alleges $97.8 Billion in Damages,</span>»</span> <em class="citetitle">Professional Media
2138 Group LCC</em> 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
2139 </p></div><div id="ftn.idp65295648" class="footnote"><p><a href="#idp65295648" class="para"><sup class="para">[49] </sup></a>
2140
2141
2142 Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001)  (27&#8211;2042
2143 &#8211; Musikere og Sangere). Se også National Endowment for the Arts,
2144 <em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
2145 </p></div><div id="ftn.idp65302752" class="footnote"><p><a href="#idp65302752" class="para"><sup class="para">[50] </sup></a>
2146
2147
2148 Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i <span class="quote">«<span class="quote">KaZaA and
2149 Punishment,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>,
2150 10. september 2003, A24.
2151 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp65319568"></a><p>
2152 <span class="strong"><strong>Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr</strong></span>
2153 å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse &#8211; hvis
2154 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er tilfelle &#8211; da er historien
2155 til innholdsindustrien en historie om piratvirksomhet.  Hver eneste viktige
2156 sektor av <span class="quote">«<span class="quote">store medier</span>»</span> i dag &#8211; film, plater, radio og
2157 kabel-TV &#8211; kom fra en slags piratvirksomhet etter den definisjonen.
2158 Den konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av
2159 denne generasjonens borgerskap &#8211; inntil nå.
2160 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp65324352"></a><a class="indexterm" name="idxhollywoodfilmindustry"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsonfilmtechnology"></a><p>
2161
2162 Filmindustrien i Hollywood var bygget opp av flyktende pirater.<a href="#ftn.idp65328592" class="footnote" name="idp65328592"><sup class="footnote">[51]</sup></a> Skapere og regissører flyttet fra østkysten til
2163 California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
2164 kontrollene som patenter ga den som fant opp å lage film, Thomas Edison.
2165 Disse kontrollene ble utøvet gjennom et monopol-<span class="quote">«<span class="quote">kartell,</span>»</span> The
2166 Motion Pictures Patents Company, og var basert på Thomas Edisons kreative
2167 eierrettigheter &#8211; patenter. Edison stiftet MPPC for å utøve
2168 rettighetene som disse kreative eierrettighetene ga ham, og MPPC var seriøs
2169 med de krav om kontroll som de fremmet:
2170 </p><p>
2171 Som en kommentator forteller en del av historien,
2172 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2173 En tidsfrist ble satt til januar 1909 for alle selskaper å komme i samsvar
2174 med lisensen.  Da februar kom, protesterte de ulisensierte fredløse, som
2175 refererte til seg selv som uavhengige, mot kartellet, og fortsatte sin
2176 forretningsvirksomhet uten å bøye seg for Edisons monopol.  Sommeren 1909
2177 var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
2178 brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
2179 undergrunnsmarked.
2180 </p><a class="indexterm" name="idp65334688"></a><a class="indexterm" name="idp65335328"></a><a class="indexterm" name="idp65336080"></a><p>
2181 Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
2182 nickelodeons, reagerte patentselskapet på uavhengige-bevegelsen med å stifte
2183 General Film Company, et hardhendt datterselskap opprettet for å blokkere
2184 ankomsten av de ulisensierte uavhengige.  Med tvangstaktikker som har blitt
2185 legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet
2186 varelevering til kinoer som viste ulisensiert film, og effektivt
2187 monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
2188 unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
2189 kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<a href="#ftn.idp65338416" class="footnote" name="idp65338416"><sup class="footnote">[52]</sup></a>
2190 </p></blockquote></div><p>
2191 Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige,</span>»</span> var selskaper som Fox.
2192 Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
2193 <span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og <span class="quote">&#8216;<span class="quote">uhell</span>&#8217;</span> som
2194 førte til tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer
2195 skjedde ofte.</span>»</span><a href="#ftn.idp65344624" class="footnote" name="idp65344624"><sup class="footnote">[53]</sup></a> Dette fikk de
2196 uavhengige til å flykte til østkysten.  California var fjernt nok fra
2197 Edisons innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten
2198 å frykte loven.  Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
2199 fremtredende, gjorde akkurat dette.
2200 </p><a class="indexterm" name="idp65347472"></a><p>
2201
2202 California vokste naturligvis raskt, og effektiv håndhevelse av føderale
2203 lover spredte seg til slutt vestover.  Men fordi patenter tildeler
2204 patentinnehaveren et i sannhet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> monopol (kun sytten
2205 år på den tiden), så var patentene utgått før nok føderale lovmenn dukket
2206 opp. En ny industri var født, delvis fra piratvirksomhet mot Edisons
2207 kreative rettigheter.
2208 </p><a class="indexterm" name="idp65350240"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="recordedmusic"></a>4.2. Innspilt musikk</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings"></a><p>
2209 Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
2210 hvordan krever det at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven
2211 regulerer musikk.
2212 </p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp65355680"></a><p>
2213 På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
2214 reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
2215 gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
2216 musikken sin, og eksklusive rettigheter til å kontrollere fremføringer av
2217 musikken sin.  Med andre ord, i 1900, hvis jeg ønsket et kopi av Phil
2218 Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose,</span>»</span> sa loven at jeg måtte betale
2219 for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
2220 å ha rett til å fremføre det offentlig.
2221 </p><a class="indexterm" name="idp65358144"></a><p>
2222 Men hva hvis jeg ønsket å spille inn <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span> ved hjelp av
2223 Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano?  Her snublet loven.  Det
2224 var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
2225 gjorde innspillingen.  Og det var klart nok at jeg måtte betale for enhver
2226 offentlig fremførelse av verket jeg spilte inn.  Men det var ikke helt klart
2227 om jeg måtte betale for en <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> hvis jeg
2228 spilte inn sangen i mitt eget hus (selv i dag skylder du ingenting til
2229 Beatles hvis du synger en av deres sanger i dusjen), eller hvis jeg spilte
2230 inn sangen fra hukommelsen (kopier i din hjerne er ikke &#8211; ennå &#8211;
2231 regulert av åndsverksloven).  Så hvis jeg ganske enkelt sang sangen inn i et
2232 innspillingsapparat i mitt eget hjem, så var det ikke klart at jeg skyldte
2233 komponisten noe.  Og enda viktigere, det var ikke klart om jeg skyldte
2234 komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse innspillingene.  På grunn
2235 av dette hullet i loven, så kunne jeg i effekt røve noen andres sang uten å
2236 betale dets komponist noe.
2237 </p><a class="indexterm" name="idp65360736"></a><a class="indexterm" name="idxkittredgealfred"></a><a class="indexterm" name="idxmusicpublishing"></a><p>
2238 Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne anledningen til
2239 å røve.  Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
2240 det:<a class="indexterm" name="idp65366064"></a>
2241 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2242 Forestill dere denne urettferdigheten.  En komponist skriver en sang eller
2243 en opera.  En utgiver kjøper rettighetene til denne for en høy sum, og
2244 registrerer opphavsretten til den.  Så kommer de fonografiske selskapene og
2245 selskapene som skjærer musikkruller, og med vitende og vilje stjeler
2246 arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
2247 om [deres] rettigheter.<a href="#ftn.idp65368528" class="footnote" name="idp65368528"><sup class="footnote">[54]</sup></a>
2248 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp65371312"></a><a class="indexterm" name="idp65372288"></a><p>
2249 Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide,
2250 <span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
2251 komponister,</span>»</span><a href="#ftn.idp65373888" class="footnote" name="idp65373888"><sup class="footnote">[55]</sup></a> og
2252 <span class="quote">«<span class="quote">musikkforlagsbransjen</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig underlagt
2253 denne piraten.</span>»</span><a href="#ftn.idp65375456" class="footnote" name="idp65375456"><sup class="footnote">[56]</sup></a> Som John Philip
2254 Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de tjener
2255 penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel.</span>»</span><a href="#ftn.idp65376944" class="footnote" name="idp65376944"><sup class="footnote">[57]</sup></a>
2256 </p><a class="indexterm" name="idp65377968"></a><a class="indexterm" name="idp65378944"></a><a class="indexterm" name="idp65379696"></a><a class="indexterm" name="idp65380448"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
2257 Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
2258 gjør argumentene fra den andre siden.  Oppfinnerne som utviklet det
2259 automatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
2260 introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
2261 noe han hadde før det ble introdusert.</span>»</span> I stedet økte maskinene
2262 salget av noteark.<a href="#ftn.idp65388608" class="footnote" name="idp65388608"><sup class="footnote">[58]</sup></a> Uansett,
2263 argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var <span class="quote">«<span class="quote">å først vurdere
2264 interessen til [folket], som de representerte, og som de skal tjene.</span>»</span>
2265 <span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">&#8216;<span class="quote">tyveri</span>&#8217;</span>,</span>»</span> skrev sjefsjuristen til
2266 American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for det finnes ingen
2267 eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk, unntatt det som er
2268 definert i loven.</span>»</span><a href="#ftn.idp65391232" class="footnote" name="idp65391232"><sup class="footnote">[59]</sup></a>
2269 </p><a class="indexterm" name="idp65392480"></a><p>
2270
2271 Loven løste snart denne kampen i favør av <span class="emphasis"><em>både</em></span>
2272 komponisten og innspillingsartisten.  Kongressen endret loven slik at
2273 komponisten fikk betalt for den <span class="quote">«<span class="quote">mekaniske reproduksjonen</span>»</span> av
2274 deres musikk.  Men i stedet for å ganske enkelt gi komponisten full kontroll
2275 over rettigheten til å lage mekaniske reproduksjoner, ga Kongressen
2276 innspillingsartister retten til å spille inn musikk, til en pris satt av
2277 Kongressen, så snart komponisten har tillatt at den ble spilt inn en gang.
2278 Det er denne delen av åndsverksloven som gjør cover-låter mulig.  Så snart
2279 en komponist tillater én innspilling av sin sang, har andre mulighet til å
2280 spille inn samme sang, så lenge de betaler den originale komponisten et
2281 gebyr fastsatt av loven.
2282 </p><a class="indexterm" name="idxcompulsorylicense"></a><a class="indexterm" name="idxstatutorylicenses"></a><p>
2283 Amerikansk lov kaller dette vanligvis en <span class="quote">«<span class="quote">tvangslisens,</span>»</span> men
2284 jeg vil referere til dette som en <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemt lisens.</span>»</span>  En
2285 lovbestemt lisens er en lisens hvis nøkkelvilkår er bestemt i lovverket.
2286 Etter kongressens endring av åndsverkloven i 1909, sto plateselskapene fritt
2287 til å distribuere kopier av innspillinger så lenge som de betalte
2288 komponisten (eller opphavsrettsinnehaveren) gebyret spesifisert i lovverket.
2289 </p><a class="indexterm" name="idxgrishamjohn"></a><p>
2290 Dette er et unntak i åndsverkloven.  Når John Grisham skriver en roman, så
2291 kan en utgiver kun utgi denne romanen hvis Grisham gir utgiveren tillatelse
2292 til det.  Grisham står fritt til å kreve hvilken som helst betaling for den
2293 tillatelsen.  Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham,
2294 og åndsverkloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verk
2295 med mindre du har tillatelse fra Grisham.
2296 </p><a class="indexterm" name="idp65402064"></a><a class="indexterm" name="idp65403040"></a><p>
2297 Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
2298 dermed er effekten at loven <span class="emphasis"><em>subsidierer</em></span>
2299 musikkindustrien med et slags piratvirksomhet &#8211; ved å gi
2300 innspillingsartister en svakere rettighet enn de gir kreative forfattere.
2301 The Beatles har mindre kontroll over deres kreative verk enn Grisham har.
2302 Og de som nyter godt av at de har mindre kontroll, er musikkindustrien og
2303 folket.  Musikkindustrien får noe av verdi for mindre enn de ellers måtte
2304 betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
2305 Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
2306 rettigheten.  Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
2307 denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<a href="#ftn.idp65389248" class="footnote" name="idp65389248"><sup class="footnote">[60]</sup></a>
2308 </p><a class="indexterm" name="idp65407088"></a><a class="indexterm" name="idp65408064"></a><a class="indexterm" name="idp65409040"></a><p>
2309 Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
2310 historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
2311 innspillinger.  Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
2312 on the Judiciary:
2313 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2314 Plateprodusentene argumenterte energisk for at tvangslisenssystemet måtte
2315 bevares.  De tok utgangspunkt i at musikkindustrien er et forretningsområde
2316 på en halv milliard dollar som er veldig viktig for økonomien i USA og
2317 resten av verden. Plater er i dag den viktigste måten å spre musikk, og
2318 dette fører til spesielle problemer, siden utøvere trenger uhindret tilgang
2319 til musikalsk materiale på ikke-diskriminerende vilkår.  Plateprodusentene
2320 pekte på at historisk var det ingen innspillingsrettigheter før 1909, og
2321 1909-endringen i lovverket vedtok tvangslisensen som en gjennomtenkt
2322 mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene.  De
2323 argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
2324 musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
2325 valg.<a href="#ftn.idp65413216" class="footnote" name="idp65413216"><sup class="footnote">[61]</sup></a>
2326 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp65414992"></a><a class="indexterm" name="idp65415968"></a><a class="indexterm" name="idp65416944"></a><a class="indexterm" name="idp65417920"></a><p>
2327 Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
2328 verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
2329 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
2330 Radio kom også fra piratvirksomhet.
2331 </p><p>
2332 Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
2333 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<a href="#ftn.idp65424832" class="footnote" name="idp65424832"><sup class="footnote">[62]</sup></a> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
2334 opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
2335 hans verk.  Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
2336 fremføringen.
2337 </p><a class="indexterm" name="idxradiomusicrecordingsplayedon"></a><p>
2338
2339 Men når en radiostasjon spiller en plate, så fremfører det ikke bare et
2340 eksemplar av <span class="emphasis"><em>komponistens</em></span> verk. Radiostasjonen
2341 fremfører også et eksemplar av <span class="emphasis"><em>innspillingsartistens</em></span>
2342 verk.  Det er en ting å få <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> sunget på radio av
2343 det lokale barnekoret.  Det er noe ganske annet å få det sunget av Rolling
2344 Stones eller Lyle Lovett.  Innspillingsartisten legger til verdi på
2345 komposisjonen fremført av radiostasjonen.  Og hvis loven var fullstendig
2346 konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
2347 innspillingsartisten for sitt verk, på samme måten som den betaler
2348 komponisten av musikken for sitt verk.  <a class="indexterm" name="idp65435104"></a>
2349
2350
2351 </p><p>
2352 Men det gjør den ikke.  Ifølge loven som styrer radiofremføringer, trenger
2353 ikke radiostasjonen å betale noe til innspillingsartisten. Radiostasjonen
2354 trenger kun å betale komponisten.  Radiostasjonen får dermed noe uten å
2355 betale.  Den får fremføre innspillingsartistens verk gratis, selv om den må
2356 betale komponisten noe for privilegiet det er å spille sangen.
2357 </p><a class="indexterm" name="idxmadonna"></a><p>
2358 Denne forskjellen kan bli stor.  Forestill deg at du komponerer et stykke
2359 musikk.  Se for deg at det er ditt første stykke.  Du eier de eksklusive
2360 rettighetene til å godkjenne offentlig fremføring av den musikken.  Så hvis
2361 Madonna ønsker å synge din sang offentlig, må hun få din tillatelse.
2362 </p><p>
2363 Tenk deg videre at hun synger din sang, og at hun liker den veldig godt. Hun
2364 bestemmer seg deretter for å spille inn sangen din, og den blir en populær
2365 hitlåt.  Med loven vår vil du få litt penger hver gang en radiostasjon
2366 spiller din sang.  Men Madonna får ingenting, bortsett fra de indirekte
2367 effektene fra salg av hennes CD-er.  Den offentlige fremføringen av hennes
2368 innspilling er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">beskyttet</span>»</span> rettighet. Radiostasjonen
2369 får dermed <span class="emphasis"><em>røve</em></span> verdien av Madonnas arbeid uten å
2370 betale henne noen ting.
2371 </p><a class="indexterm" name="idp65441456"></a><a class="indexterm" name="idp65442432"></a><a class="indexterm" name="idp65443408"></a><p>
2372 Uten tvil kan en argumentere for at innspillingsartistene totalt sett tjener
2373 på dette.  I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
2374 de sier fra seg.  Kanskje.  Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
2375 skaperen retten til å gjøre dette valget.  Ved å gjøre valget for ham eller
2376 henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
2377 </p><a class="indexterm" name="idp65445536"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
2378 Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
2379 </p><p>
2380
2381 Da kabel-TV-gründere først begynte å koble opp lokalmiljø med kabel-TV i
2382 1948, nektet de fleste å betale kringkasterne for innholdet som de sendte
2383 videre til sine kunder.  Selv da kabelselskapene begynte å selge tilgang til
2384 TV-kringkastinger, nektet de å betale for det de solgte.  Kabelselskapene
2385 Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
2386 noen gang gjorde &#8211; Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
2387 mulig for andre å gi bort.
2388 </p><a class="indexterm" name="idp65449776"></a><a class="indexterm" name="idp65451648"></a><a class="indexterm" name="idp65452400"></a><p>
2389 Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
2390 tyveriet.  Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
2391 <span class="quote">«<span class="quote">urettferdig og potensielt ødeleggende
2392 konkurranse.</span>»</span><a href="#ftn.idp65454064" class="footnote" name="idp65454064"><sup class="footnote">[63]</sup></a> Det kan ha vært en
2393 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig interesse</span>»</span> i å øke spredningen til kabel-TV, men som
2394 Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
2395 senator Quentin Burdick om under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
2396 interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><a href="#ftn.idp65457216" class="footnote" name="idp65457216"><sup class="footnote">[64]</sup></a> Som en annen kringkaster formulerte det:
2397 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2398 Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
2399 selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
2400 for.<a href="#ftn.idp65458928" class="footnote" name="idp65458928"><sup class="footnote">[65]</sup></a>
2401 </p></blockquote></div><p>
2402 Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
2403 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2404 Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
2405 betaler for den.  Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet, og jeg kan ikke
2406 tenke på et svakere ord for å beskrive det.  Jeg tror det er sterkere ord
2407 som ville passe.<a href="#ftn.idp65461584" class="footnote" name="idp65461584"><sup class="footnote">[66]</sup></a>
2408 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp65462800"></a><p>
2409 Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer,</span>»</span> sa presidenten Charlton Heston i
2410 Screen Actor's Guild, som <span class="quote">«<span class="quote">tok lønna fra
2411 skuespillerne.</span>»</span><a href="#ftn.idp65464608" class="footnote" name="idp65464608"><sup class="footnote">[67]</sup></a>
2412 </p><p>
2413 Men igjen, det er en annen side i debatten.  Som assisterende justisminister
2414 Edwin Zimmerman sa det:
2415 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2416 Vårt poeng her er ikke problemet med om hvorvidt du overhodet har
2417 opphavsrettsbeskyttelse.  Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
2418 som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
2419 utvide dette monopolet. &#8230;  Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
2420 ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<a href="#ftn.idp65308032" class="footnote" name="idp65308032"><sup class="footnote">[68]</sup></a> <a class="indexterm" name="idp65470288"></a>
2421 </p></blockquote></div><p>
2422 Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene for retten. Høyesterett fant to
2423 ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettsinnehaverne noen ting.
2424 </p><p>
2425 Det tok Kongressen nesten tredve år før den fikk løst spørsmålet om hvorvidt
2426 kabel-TV-selskapene måtte betale for innholdet de <span class="quote">«<span class="quote">røvet.</span>»</span>  Til
2427 slutt løste Kongressen dette spørsmålet på samme måte som den hadde løst
2428 spørsmålet om platespillere og automatiske pianoer.  Ja, kabel-TV-selskapene
2429 måtte betale for innholdet som de kringkastet, men prisen de måtte betale
2430 ble ikke satt av opphavsrettsinnehaveren.  Prisen ble fastsatt ved lov, slik
2431 at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye
2432 kabel-TV-teknologien. Kabel-TV-selskapene bygde dermed sitt imperium delvis
2433 ved å <span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
2434 </p><a class="indexterm" name="idp65474080"></a><a class="indexterm" name="idp65475056"></a><p>
2435 <span class="strong"><strong>Disse separate historiene</strong></span> synger en
2436 felles melodi.  Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr å bruke verdien
2437 fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper &#8211;
2438 slik det stadig oftere beskrives i dag<a href="#ftn.idp65469024" class="footnote" name="idp65469024"><sup class="footnote">[69]</sup></a>
2439 &#8211; da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
2440 dag et produkt av dem som har nytt godt av ulike former for
2441 piratvirksomhet.  Film, plater, radio, kabel-TV. &#8230;  Listen er lang,
2442 og kunne vært lengre.  Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige
2443 velkommen.  Hver generasjon &#8211; inntil nå.
2444 </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp65328592" class="footnote"><p><a href="#idp65328592" class="para"><sup class="para">[51] </sup></a>
2445
2446 <a class="indexterm" name="idp65328976"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
2447 for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien.  Se også Siva
2448 Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>,
2449 87&#8211;93, som forteller detaljer om Edisons <span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med
2450 opphavsrett og patent.
2451 </p></div><div id="ftn.idp65338416" class="footnote"><p><a href="#idp65338416" class="para"><sup class="para">[52] </sup></a>
2452
2453 J. A. Aberdeen, <em class="citetitle">Hollywood Renegades: The Society of Independent
2454 Motion Picture Producers</em> (Cobblestone Entertainment, 2000) og
2455 utvidede tekster lagt ut på <span class="quote">«<span class="quote">The Edison Movie Monopoly: The Motion
2456 Picture Patents Company vs. the Independent Outlaws,</span>»</span> tilgjengelig
2457 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #11</a>. For en
2458 diskusjon om det økonomiske motivet bak begge disse begrensningene, og
2459 begrensningene pålagt av Victor på fonografer, se Randal C. Picker,
2460 <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
2461 and the Propertization of Copyright</span>»</span> (september 2002), University of
2462 Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
2463 Paper No.  159.  <a class="indexterm" name="idp65341424"></a>
2464 </p></div><div id="ftn.idp65344624" class="footnote"><p><a href="#idp65344624" class="para"><sup class="para">[53] </sup></a>
2465
2466
2467 Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios,</span>»</span> <em class="citetitle">The Silents
2468 Majority</em>, arkivert på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #12</a>.
2469 </p></div><div id="ftn.idp65368528" class="footnote"><p><a href="#idp65368528" class="para"><sup class="para">[54] </sup></a>
2470
2471 Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
2472 S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
2473 1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
2474 formann), gjengitt i <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright
2475 Act</em>, E.  Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
2476 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976).  <a class="indexterm" name="idp65369920"></a>
2477 </p></div><div id="ftn.idp65373888" class="footnote"><p><a href="#idp65373888" class="para"><sup class="para">[55] </sup></a>
2478
2479
2480 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
2481 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2482 </p></div><div id="ftn.idp65375456" class="footnote"><p><a href="#idp65375456" class="para"><sup class="para">[56] </sup></a>
2483
2484
2485 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
2486 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2487 </p></div><div id="ftn.idp65376944" class="footnote"><p><a href="#idp65376944" class="para"><sup class="para">[57] </sup></a>
2488
2489
2490 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
2491 John Philip Sousa, komponist).
2492 </p></div><div id="ftn.idp65388608" class="footnote"><p><a href="#idp65388608" class="para"><sup class="para">[58] </sup></a>
2493
2494
2495
2496 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283&#8211;84
2497 (uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
2498 Company of New York).
2499 </p></div><div id="ftn.idp65391232" class="footnote"><p><a href="#idp65391232" class="para"><sup class="para">[59] </sup></a>
2500
2501
2502 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
2503 innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
2504 Company Association).
2505 </p></div><div id="ftn.idp65389248" class="footnote"><p><a href="#idp65389248" class="para"><sup class="para">[60] </sup></a>
2506
2507
2508
2509 Endring i åndsverkloven: Høring om S. 2499, S.2900, H.R. 243, og H.R. 11794
2510 foran (felles)-komiteen om patenter, 60. kongr., 1. sess., 217 (1908)
2511 (uttalelse fra senator Reed Smooth, formann), gjengitt i
2512 <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright Act</em>, E.
2513 Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
2514 Reprints, 1976).
2515 </p></div><div id="ftn.idp65413216" class="footnote"><p><a href="#idp65413216" class="para"><sup class="para">[61] </sup></a>
2516
2517
2518 Endring av åndsverkloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
2519 the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
2520 Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
2521 rapporten.</p></div><div id="ftn.idp65424832" class="footnote"><p><a href="#idp65424832" class="para"><sup class="para">[62] </sup></a>
2522
2523 Se 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, seksjon 106 og 110. I
2524 begynnelsen skrev noen plateselskaper <span class="quote">«<span class="quote">Ikke lisensiert for
2525 radiokringkasting</span>»</span> og andre meldinger som ga inntrykk av å begrense
2526 muligheten til å spille en plate på en radiostasjon.  Dommer Learned Hand
2527 avviste argumentet om at en advarsel klistret på en plate kunne begrense
2528 rettighetene til radiostasjonen. Se <em class="citetitle">RCA Manufacturing
2529 Co</em>. mot <em class="citetitle">Whiteman</em>, 114 F. 2d 86 (2nd
2530 Cir. 1940).  Se også Randal C.  Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast
2531 Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
2532 Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
2533 70 (2003): 281.  <a class="indexterm" name="idp65428368"></a> <a class="indexterm" name="idp65429376"></a>
2534 </p></div><div id="ftn.idp65454064" class="footnote"><p><a href="#idp65454064" class="para"><sup class="para">[63] </sup></a>
2535
2536 Endring i åndsverkloven &#8211; Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
2537 underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
2538 the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
2539 styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp65450416"></a>
2540 </p></div><div id="ftn.idp65457216" class="footnote"><p><a href="#idp65457216" class="para"><sup class="para">[64] </sup></a>
2541
2542
2543 Endring i åndsverkloven &#8211; Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
2544 A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
2545 </p></div><div id="ftn.idp65458928" class="footnote"><p><a href="#idp65458928" class="para"><sup class="para">[65] </sup></a>
2546
2547
2548 Endring i åndsverkloven &#8211; Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
2549 W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
2550 Inc.).
2551 </p></div><div id="ftn.idp65461584" class="footnote"><p><a href="#idp65461584" class="para"><sup class="para">[66] </sup></a>
2552
2553
2554 Endring i åndsverkloven &#8211; Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
2555 B.  Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
2556 Artists Television Inc.).
2557 </p></div><div id="ftn.idp65464608" class="footnote"><p><a href="#idp65464608" class="para"><sup class="para">[67] </sup></a>
2558
2559 Copyright Law Revision &#8211; CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
2560 president i Screen Actors Guild).  <a class="indexterm" name="idp65465120"></a>
2561 </p></div><div id="ftn.idp65308032" class="footnote"><p><a href="#idp65308032" class="para"><sup class="para">[68] </sup></a>
2562
2563 Copyright Law Revision &#8211; CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
2564 fungerende assisterende justisminister).  <a class="indexterm" name="idp65469152"></a>
2565 </p></div><div id="ftn.idp65469024" class="footnote"><p><a href="#idp65469024" class="para"><sup class="para">[69] </sup></a>
2566
2567
2568 Se for eksempel National Music Publisher's Association, <em class="citetitle">The
2569 Engine of Free Expression: Copyright on the Internet &#8211; The Myth of
2570 Free Information</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #13</a>. <span class="quote">«<span class="quote">Trusselen fra
2571 piratvirksomhet &#8211; bruken av noen andres kreative verk uten tillatelse
2572 eller kompensasjon &#8211; har vokst med Internett.</span>»</span>
2573 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="piracy"></a>Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h2></div></div></div><p>
2574 Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale.  Massevis.  Og denne
2575 piratvirksomheten antar mange former.  Den mest betydningsfulle er
2576 kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten tillatelse i en
2577 kommersiell setting.  På tross av de mange forklaringer om hvorfor dette er
2578 greit som fremføres i dets forsvar, så er dette galt.  Ingen bør gå god for
2579 det, og loven bør stoppe det.
2580 </p><p>
2581
2582 Men på samme måte som med piratkopiering, så finnes det annen måte <span class="quote">«<span class="quote">å
2583 ta</span>»</span> på som er mer direkte relatert til Internett. Denne måten å ta
2584 virker galt for mange, og det er galt mye av tiden.  Men før vi kaller det å
2585 ta på denne måten for <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span> bør vi dog forstå dets
2586 natur litt mer. For skaden som denne formen for å ta påfører er betydelig
2587 mer tvetydig enn direkte kopiering, og lovverket bør ta hensyn til denne
2588 tvetydigheten, slik det ofte har gjort tidligere.
2589
2590 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp65487344"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
2591 Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
2592 ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
2593 kopierer det og selger det &#8211; alt uten tillatelse fra
2594 opphavsrettseieren.  Musikkindustrien estimerer at de taper rundt 4,6
2595 milliarder dollar hvert år på fysisk piratvirksomhet <a href="#ftn.idp65468032" class="footnote" name="idp65468032"><sup class="footnote">[70]</sup></a> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på
2596 verdensbasis).  MPAA estimerer at de taper 3 milliarder dollar på
2597 verdensbasis på piratvirksomhet.
2598 </p><p>
2599 Dette er enkelt og greit piratvirksomhet.  Ingenting i argumentet i denne
2600 boken, og heller ikke i argumentet til de fleste folkene som omtaler temaet
2601 i denne boken, bør trekke i tvil dette enkle poenget: Slik piratvirksomhet
2602 er galt.
2603 </p><p>
2604 Hvilket ikke er å si at unnskyldninger og begrunnelser ikke kan lages
2605 likevel. Vi kan, for eksempel, minne oss selv på at for de første hundre
2606 årene der USA var republikk, respekterte ikke USA utenlandske
2607 opphavsrettigheter.  Vi ble på en måte skapt som en piratnasjon.  Det kan
2608 dermed synes hyklersk for oss å insistere så sterkt på at andre
2609 utviklingsland skal behandle som galt det vi, for de første hundre årene vi
2610 eksisterte, behandlet som riktig.
2611 </p><p>
2612 Denne unnskyldningen er ikke spesielt vektig.  Teknisk sett forbød ikke vårt
2613 lovverk å ta utenlandske verk.  Det begrenset seg eksplisitt til amerikanske
2614 verk.  Dermed brøt de amerikanske forleggerne, som publiserte utenlandske
2615 verk uten tillatelse fra de utenlandske forfattere, ikke noen regler.
2616 Kopieringsselskapene i Asia bryter derimot loven i Asia.  Lovene i Asia
2617 beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til kopierings-selskapene
2618 bryter den loven.  Så det at piratvirksomheten er galt er ikke bare moralsk
2619 galt, men juridisk galt.  Og ikke bare galt etter internasjonal lovgiving,
2620 men også juridisk galt etter lokal lovgiving.
2621 </p><p>
2622
2623 Joda, disse reglene har i praksis blitt påtvunget disse landene. Intet land
2624 kan være del av verdensøkonomien, og velge å ikke beskytte opphavsrett
2625 internasjonalt.  Vi ble kanskje skapt som en piratnasjon, men vi tillater
2626 ingen annen nasjon å ha en tilsvarende barndom.
2627 </p><p>
2628 Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig, da er landets
2629 lover landets lover, uavhengig av deres kilde.  De internasjonale lovene som
2630 disse landene lever etter gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden
2631 til immaterielle rettighetslover.<a href="#ftn.idp65498640" class="footnote" name="idp65498640"><sup class="footnote">[71]</sup></a> Etter
2632 mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
2633 gjør det, bør deres lover likevel respekteres.  Og i følge lovene i disse
2634 landene, er piratvirksomhet galt.
2635 </p><a class="indexterm" name="idp65502832"></a><p>
2636 Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
2637 legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne, som får
2638 tilgang til amerikanske CD-er for 50 cent pr. utgave, er ikke folk som ville
2639 kjøpt disse CD-ene for 15 dollar per utgave.  Så ingen har egentlig noe
2640 mindre penger enn de ellers ville hatt.<a href="#ftn.idp65504480" class="footnote" name="idp65504480"><sup class="footnote">[72]</sup></a>
2641 </p><p>
2642 Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
2643 piratkopierte DVD-er, og som helt klart har nok penger til å betale for
2644 innholdet de har tatt), og det begrenser til en viss grad skaden forårsaket
2645 av å ta på denne måten.  Ekstremister i denne debatten elsker å si,
2646 <span class="quote">«<span class="quote">Du ville ikke gå inn på Barnes &amp; Noble og ta en bok fra hyllen
2647 der uten å betale.  Hvorfor skulle det være noe annerledes med musikk på
2648 nettet?</span>»</span> Forskjellen er, naturligvis, at når du tar en bok fra Barnes
2649 &amp; Noble så er det en mindre bok som kan selges.  Dette er forskjellig
2650 fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
2651 som kan selges.  Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
2652 fra fysikken til røving av det håndgripelige.
2653 </p><a class="indexterm" name="idp65510112"></a><p>
2654
2655 Dette er likevel et veldig dårlig argument.  For selv om opphavsretten er en
2656 eiendomsrett av en veldig spesiell type, så <span class="emphasis"><em>er</em></span> det en
2657 eiendomsrett.  På samme måte som med alle eiendomsretter gir opphavsretten
2658 eieren retten til å bestemme vilkårene for når innholdet blir delt.  Hvis
2659 opphavsrettseieren ikke ønsker å selge, så må hun ikke det.  Det finnes
2660 unntak: viktige lovbestemte lisenser som gjelder for opphavsrettsbeskyttet
2661 innhold uavhengig av ønsket til opphavsrettseieren.  Disse lisensene gir
2662 folk retten til å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> opphavsrettsbeskyttet innhold uavhengig
2663 av om opphavsrettseieren ønsker å selge eller ikke.  Men der loven ikke gir
2664 folk retten til å ta innhold, så er det galt å ta det innholdet selv om det
2665 ikke gjør noen skade å gjøre dette gale.  Hvis vi har et eiendomssystem, og
2666 det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien på et gitt
2667 tidspunkt, så er det galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren.
2668 Det er nøyaktig hva <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
2669 </p><a class="indexterm" name="idp65514576"></a><a class="indexterm" name="idp65515328"></a><a class="indexterm" name="idp65516336"></a><a class="indexterm" name="idp65517472"></a><a class="indexterm" name="idp65518352"></a><a class="indexterm" name="idp65519104"></a><a class="indexterm" name="idp65519856"></a><a class="indexterm" name="idp65520864"></a><a class="indexterm" name="idp65521616"></a><a class="indexterm" name="idp65522624"></a><p>
2670 Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
2671 om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
2672 <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kineserne avhengig av
2673 Microsoft.  Microsoft mister verdien til programvaren som ble tatt, men det
2674 vinner brukere som er vant til livet i Microsoft-verdenen.  Over tid, etter
2675 hvert som nasjonen blir mer velstående, vil flere og flere folk kjøpe
2676 programvare i stedet for å stjele den.  Og dermed over tid, på grunn av at
2677 disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på
2678 piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for å piratkopiere Windows,
2679 brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
2680 kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft.  Uten piratvirksomheten
2681 ville dermed Microsoft tape.
2682 </p><a class="indexterm" name="idp65526096"></a><p>
2683 Det er også noe sant i dette argumentet.  Å gjøre folk avhengig er en god
2684 strategi.  Mange selskaper praktiserer det.  Noen gjør det godt på grunn av
2685 det.  Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
2686 juridiske databasene.  Begge selskapene markedsfører dette i håp om at
2687 studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
2688 tjeneste, og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
2689 abonnementsavgift).
2690 </p><a class="indexterm" name="idp65528128"></a><a class="indexterm" name="idp65528880"></a><a class="indexterm" name="idp65529632"></a><a class="indexterm" name="idp65530384"></a><p>
2691 Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevisende.  Vi gir ikke
2692 alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
2693 det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste.  I
2694 stedet lar vi vanligvis bedrifter bestemme selv når det er best for dem å gi
2695 bort sine produkter.  Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så
2696 kan Microsoft gi bort produktet sitt, slik de for eksempel gjorde med
2697 Internet Explorer for å bekjempe Netscape.  En eiendomsrett betyr å la
2698 eiendomseieren ha retten til å si hvem som får tilgang til hva &#8211; i
2699 hvert fall vanligvis.  Og hvis loven balanserer skikkelig rettighetene til
2700 opphavsrettighetseieren med rettighetene for tilgang, så er det å bryte
2701 loven fortsatt galt.
2702 </p><p>
2703
2704
2705 Dermed, selv om jeg forstår dragningen mot disse begrunnelsene for
2706 piratvirksomhet, og helt klart ser motivasjonen, så er konklusjonen etter
2707 mitt syn til slutt, at disse forsøkene på å begrunne kommersiell
2708 piratvirksomhet ganske enkelt ikke holder.  Denne typen piratvirksomhet er
2709 krampaktig, og ganske enkelt galt.  Den endrer ikke innholdet den stjeler,
2710 den endrer ikke markedet den konkurrerer i. Den gir kun noen tilgang til noe
2711 som loven sier at han ikke skulle hatt.  Ingenting har endret seg som skaper
2712 tvil om denne loven.  Denne formen for piratvirksomhet er rett og slett
2713 galt.
2714 </p><p>
2715 Men som eksemplene fra de fire kapitlene som introduserte denne delen
2716 foreslår, selv om noe piratvirksomhet helt klart er galt, er ikke all
2717 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt.  Eller i det minste er ikke all
2718 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt hvis uttrykket skal forstås slik det i
2719 stadig større grad blir brukt i dag.  Mange typer
2720 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er nyttig og produktivt, enten for å
2721 produsere nytt innhold, eller nye måter å drive forretninger på.  Hverken
2722 vår tradisjon eller noen annen tradisjon har noensinne bannlyst all
2723 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i den betydningen av uttrykket.
2724 </p><p>
2725 Dette betyr ikke at det ikke er reist noen spørsmål på grunn av den nyeste
2726 piratvirksomhetsbekymringen, peer-to-peer-fildeling.  Men det betyr at vi
2727 trenger å forstå skaden i peer-to-peer-deling litt mer før vi dømmer den til
2728 galgen med anklager om piratvirksomhet.
2729 </p><p>
2730 For (1) på samme måte som det opprinnelige Hollywood, rømmer p2p-fildeling
2731 fra en altfor kontrollerende industri, og (2) på samme måte som den
2732 opprinnelige innspillingsindustrien, utnytter den ganske enkelt nye måter å
2733 spre innhold på, men (3) til forskjell fra kabel-TV er det ingen som selger
2734 innholdet som blir delt med p2p-tjenester.
2735 </p><p>
2736 Disse forskjellene skiller p2p-deling fra virkelig
2737 piratvirksomhet. Forskjellen bør få oss til å finne en måte å beskytte
2738 kunstnerne mens vi gjør det mulig for denne delingen å overleve.
2739 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-ii"></a>5.2. Piratvirksomhet II</h2></div></div></div><p>
2740
2741 Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span>, som loven tar sikte på å
2742 skvise, er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">robber forfatteren for
2743 profitten.</span>»</span><a href="#ftn.idp65542400" class="footnote" name="idp65542400"><sup class="footnote">[73]</sup></a> Dette betyr vi må
2744 avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
2745 bør søke å enten hindre det, eller finne et alternativ for å sikre
2746 forfatteren sin profitt.
2747 </p><p>
2748 <a class="indexterm" name="idp65544720"></a> <a class="indexterm" name="idp65545472"></a> <a class="indexterm" name="idp65546480"></a> <a class="indexterm" name="idxnapster"></a> Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster.
2749 Men oppfinnerne av Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store
2750 teknologiske nyskapninger.  Som ethvert stort steg i nyskapningen på
2751 Internett (og, kan det argumenteres for, utenfor Internett<a href="#ftn.idp65548976" class="footnote" name="idp65548976"><sup class="footnote">[74]</sup></a>) hadde Shawn Fanning og hans ansatte ganske enkelt
2752 satt sammen deler som hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.
2753 </p><p>
2754 <a class="indexterm" name="idp65553392"></a> <a class="indexterm" name="idp65554144"></a> <a class="indexterm" name="idp65555152"></a> Resultatet var en
2755 eksplosjon.  Etter lansering i juli 1999, samlet Napster over 10 millioner
2756 brukere i løpet av ni måneder.  Etter atten måneder var det nesten 80
2757 millioner registrerte brukere av systemet.<a class="indexterm" name="idp65556592"></a> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre tjenester dukket opp
2758 for å overta plassen.  (Kazaa er for tiden den mest populære p2p-tjenesten.
2759 Den skryter av over 100 millioner medlemmer.)  Disse tjenestene har en
2760 anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig forskjellige i funksjon:
2761 Hver av dem gjør det mulig for brukerne å gjøre innhold tilgjengelig til et
2762 ubegrenset antall andre brukere.  Med et p2p-system kan du dele dine
2763 favorittsanger med dine beste venner &#8211; eller dine 20 000 beste
2764 venner.
2765 </p><a class="indexterm" name="idp65552000"></a><p>
2766 Ifølge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
2767 fildelingsteknologi.  En studie fra Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
2768 at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk &#8211; 28 prosent av
2769 amerikanerne over 12 år.<a href="#ftn.idp65557984" class="footnote" name="idp65557984"><sup class="footnote">[75]</sup></a> En
2770 spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i <em class="citetitle">The New York
2771 Times</em> estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
2772 fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<a href="#ftn.idp65562304" class="footnote" name="idp65562304"><sup class="footnote">[76]</sup></a> De aller fleste av dem er ikke unger.  Uansett hva
2773 de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>
2774 på disse nettverkene.  Enkelheten og den lave kostnaden til
2775 fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
2776 ikke før hadde gjort.
2777 </p><p>
2778 Noe av denne nytelsen involverer brudd på opphavsretten.  Noe av den gjør
2779 det ikke.  Og selv for den delen som teknisk sett er brudd på opphavsretten,
2780 er det å beregne den faktiske skaden som er påført opphavsrettseierne mer
2781 komplisert enn en skulle tro. Vurder &#8211; litt mer nøye enn de
2782 polariserte stemmene i denne debatten vanligvis gjør &#8211; de ulike typer
2783 deling som fildeling muliggjør, og hva slags skader de innebærer.
2784 </p><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingfourtypesof"></a><a class="indexterm" name="idp65567792"></a><p>
2785
2786
2787 Fildelerne deler ulike typer innhold.  Vi kan dele disse ulike typene inn i
2788 fire typer.
2789 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp65570784"></a><p>
2790
2791
2792 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatning for å kjøpe innhold.
2793 Dermed vil disse i stedet for å kjøpe når en ny Madonna-CD blir gitt ut,
2794 ganske enkelt ta den.  Vi kan diskutere om alle som tar den ville ha kjøpt
2795 den hvis deling ikke gjorde den gratis tilgjengelig.  De fleste ville
2796 sannsynligvis ikke det, men det er åpenbart noen som ville det.  Den siste
2797 gruppen er målet for kategori A: Brukere som laster ned i stedet for å
2798 kjøpe.
2799 </p></li><li class="listitem"><p>
2800
2801
2802 Det er noen som bruker delingsnettverk til å teste musikk før de kjøper
2803 den.  For eksempel kan noen sende en MP3 til en av sine venner med en artist
2804 han aldri har hørt om.  Denne vennen kjøper så CD-er av denne artisten.
2805 Dette er en slags målrettet reklame som har stor suksessrate.  Hvis en venn
2806 som anbefaler albumet ikke har noen fordeler av å gi en dårlig anbefaling,
2807 så kan en forvente at anbefalingene faktisk vil være ganske gode.
2808 Totaleffekten av denne delingen kan øke mengden musikk som blir kjøpt.
2809 </p></li><li class="listitem"><p>
2810
2811
2812 Det er mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2813 opphavsrettsbeskyttet innhold som ikke lenger er til salgs, eller som de
2814 ikke ville ha kjøpt på grunn av at transaksjonskostnadene på nettet er for
2815 høye.  Denne bruken av delingsnettverk er blant den mange finner mest
2816 givende.  Sanger som var del av din barndom, men som har forsvunnet fra
2817 markedet, dukker magisk opp igjen på nettet.  (En venn fortalte meg at da
2818 hun oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med <span class="quote">«<span class="quote">å mimre</span>»</span>
2819 over gamle sanger.  Hun var overrasket over omfanget og variasjonen i
2820 innhold som var tilgjengelig.  For innhold som ikke blir solgt, så er dette
2821 fortsatt teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om det på grunn av at
2822 opphavsrettseieren ikke lenger selger innholdet, så er den økonomiske skaden
2823 null &#8211; den samme skaden som inntreffer når jeg selger min samling med
2824 45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
2825 </p></li><li class="listitem"><p>
2826
2827
2828
2829
2830 Til slutt er det mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2831 innhold som ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller der opphavsrettseieren
2832 ønsker å gi det bort.
2833 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp65578736"></a><p>
2834 Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?
2835 </p><p>
2836 La oss starte med noen enkle, men viktige poeng.  Fra lovens perspektiv er
2837 det kun type-D-deling som helt klart er lovlig.  Fra et økonomisk perspektiv
2838 er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<a href="#ftn.idp65580800" class="footnote" name="idp65580800"><sup class="footnote">[77]</sup></a> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
2839 Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
2840 musikk er bra), og ufarlig for artistene (siden verket ellers ikke er
2841 tilgjengelig).  Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut
2842 totalt sett &#8211; og helt klart mye vanskeligere enn den gjeldende
2843 retorikken rundt temaet gir inntrykk av.
2844 </p><p>
2845 Hvorvidt deling er skadelig totalt sett, er veldig avhengig av hvor skadelig
2846 type-A-deling er.  Slik Edison klaget over Hollywood, komponister klaget
2847 over pianoruller, plateartister klaget over radio, og kringkastere klaget
2848 over kabel-TV, klager musikkindustrien over at type-A-deling er et slags
2849 <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span> som vil <span class="quote">«<span class="quote">ødelegge</span>»</span> industrien.
2850 </p><a class="indexterm" name="idxcassette"></a><p>
2851 Mens disse tallene jo indikerer at deling er skadelig, så er det
2852 vanskeligere å finne ut hvor skadelig den er.  Det har lenge vært praksis
2853 for platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg.  Historien
2854 til kassettopptak er et godt eksempel.  Som det ble formulert i en studie av
2855 Cap Gemini Ernst &amp; Young: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye
2856 populære teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><a href="#ftn.idp65587584" class="footnote" name="idp65587584"><sup class="footnote">[78]</sup></a> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på
2857 kassett, var et album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4
2858 prosent i 1981, påsto industrien at dets poeng var bevist.  Teknologien var
2859 problemet, og forbud eller regulering av teknologien var svaret.
2860 </p><a class="indexterm" name="idp65592880"></a><p>
2861 Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
2862 reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
2863 rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt,</span>»</span> konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
2864 ikke <span class="quote">&#8216;<span class="quote">krisen</span>&#8217;</span> &#8230;  forårsaket av de som tok opp på kassett
2865 &#8211; som ikke [tok slutt etter at MTV dukket opp] &#8211; men hadde i
2866 stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
2867 selskapene.</span>»</span><a href="#ftn.idp65505696" class="footnote" name="idp65505696"><sup class="footnote">[79]</sup></a>
2868 </p><a class="indexterm" name="idp65597280"></a><p>
2869 Men det at industrien har tatt feil før, betyr ikke at de tar feil i dag.
2870 For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
2871 industrien spesielt, og samfunnet generelt &#8211; eller i hvert fall det
2872 samfunnet som arvet tradisjonen som ga oss filmindustrien, plateindustrien,
2873 radioindustrien, kabel-TV og videospilleren &#8211; så er ikke spørsmålet
2874 kun om type-A-deling er skadelig.  Spørsmålet er også
2875 <span class="emphasis"><em>hvor</em></span> skadelig type-A-deling er, og hvor nyttige de
2876 andre typene deling er.
2877 </p><p>
2878 Vi går i gang med å svare på dette spørsmålet ved å fokusere på netto skade,
2879 sett fra industrien som helhet, som delingsnettverkene forårsaker.
2880 <span class="quote">«<span class="quote">Netto skade</span>»</span> for industrien som helhet er verdien av
2881 type-A-deling som overgår type B.  Hvis plateselskapene solgte flere plater
2882 som resultat av at folk testet musikken enn de taper gjennom at en lar være
2883 å kjøpe, så har delingsnettverkene totalt sett faktisk vært til fordel for
2884 musikkselskapene.  De ville dermed ha liten grunn til å
2885 <span class="emphasis"><em>endre</em></span> holdninger, og til å motarbeide dem.
2886
2887 </p><a class="indexterm" name="idxcdssales"></a><p>
2888 Kan det være riktig?  Kan industrien som helhet øke i omfang på grunn av
2889 fildeling?  Selv om det kan høres rart ut, så viser faktisk salgstall for
2890 CD-er at det ikke er langt unna sannheten.
2891 </p><p>
2892 I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
2893 millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
2894 prosent.<a href="#ftn.idp65604880" class="footnote" name="idp65604880"><sup class="footnote">[80]</sup></a> Dette bekrefter en trend fra
2895 de siste årene.  RIAA skylder på piratvirksomhet over Internett for denne
2896 trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
2897 reduksjonen.  SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
2898 prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er som er gitt ut. Dette er
2899 uten tvil årsaken til noe av nedgangen i salget.  Stigende priser kan også
2900 ha bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den
2901 gjennomsnittlige prisen for en CD med 7,2 prosent, fra 13,04 dollar til
2902 14,19 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp65609968" class="footnote" name="idp65609968"><sup class="footnote">[81]</sup></a> Konkurranse fra
2903 andre typer media kan også forklare noe av nedgangen.  Som Jane Black i
2904 <em class="citetitle">BusinessWeek</em> kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen
2905 <em class="citetitle">High Fidelity</em> har en listepris på 19,98 dollar.  Du
2906 kan få hele filmen [på DVD] for 19,99 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp65614240" class="footnote" name="idp65614240"><sup class="footnote">[82]</sup></a>
2907 </p><p>
2908
2909
2910
2911 Men la oss anta at RIAA har rett, at all nedgangen i CD-salg er forårsaket
2912 av deling på Internett.  Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
2913 estimerer at 803 milloner CD-er ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
2914 CD-er ble lastet ned gratis.  Dermed, selv om 2,6 ganger det totale antallet
2915 CD-er ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
2916 </p><p>
2917 Det er for mange ulike ting som skjer samtidig til å forklare disse tallene
2918 med sikkerhet, men en konklusjon er uunngåelig: Musikkindustrien spør
2919 stadig, <span class="quote">«<span class="quote">Hva er forskjellen mellom å laste ned en sang, og å stjele en
2920 CD?</span>»</span> &#8211; men deres egne tall avslører forskjellen.  Hvis jeg
2921 stjeler en CD, så er det en mindre CD å selge.  Hvert eneste som blir tatt
2922 er et tapt salg.  Men basert på tallene som RIAA gjør tilgjengelig, så er
2923 det helt klart at det samme ikke er sant for nedlastinger.  Hvis hver
2924 nedlasting var et tapt salg &#8211; hvis hver bruk av Kazaa <span class="quote">«<span class="quote">robbet
2925 forfatteren for profitten</span>»</span> &#8211; da skulle industrien vært påført
2926 100 prosent reduksjon i salg i fjor, ikke en 7 prosents nedgang.  Hvis 2,6
2927 ganger antallet solgte CD-er ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun
2928 ble redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å
2929 <span class="quote">«<span class="quote">laste ned en sang og å stjele en CD.</span>»</span>
2930 </p><a class="indexterm" name="idp65619440"></a><p>
2931 Dette er skadene &#8211; påståtte og muligens overdrevende, men la oss anta
2932 at de er reelle.  Hva er fordelene?  Fildeling påfører muligens kostnader
2933 for plateindustrien.  Hva slags verdi gir det i tillegg til disse
2934 kostnadene?
2935 </p><p>
2936 En fordel er type-C-deling &#8211; å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
2937 sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
2938 tilgjengelig.  Dette er ikke en liten kategori med innhold. Det er millioner
2939 av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<a href="#ftn.idp65620672" class="footnote" name="idp65620672"><sup class="footnote">[83]</sup></a> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
2940 ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
2941 blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
2942 forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
2943 mening <span class="emphasis"><em>for selskapet</em></span> å gjøre det tilgjengelig.
2944 </p><a class="indexterm" name="idp65625488"></a><a class="indexterm" name="idp65626496"></a><p>
2945 I den virkelige verden &#8211; lenge før Internett &#8211; hadde markedet et
2946 enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplatebutikker.  Det er
2947 tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<a href="#ftn.idp65627504" class="footnote" name="idp65627504"><sup class="footnote">[84]</sup></a> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne, og
2948 selger så videre innholdet de kjøpte. Og ifølge amerikansk åndsverklov, når
2949 de kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
2950 vernet av åndsverkloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
2951 øre. Bruktbok- og bruktplatebutikkene er kommersielle aktører.  Deres eiere
2952 tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
2953 kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering, må de ikke betale
2954 opphavsrettseierene for innholdet de selger.
2955 </p><a class="indexterm" name="idp65634384"></a><a class="indexterm" name="idp65635392"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson"></a><p>
2956 Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
2957 bruktplatebutikker.  Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
2958 personen som gjør innhold tilgjengelig, ikke tjener penger på å gjøre
2959 innholdet tilgjengelig.  Det er naturligvis også forskjellig fra den fysiske
2960 verden ved at når jeg selger en plate, så har jeg den ikke lenger, mens på
2961 nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins <span class="quote">«<span class="quote">Two Love
2962 Songs</span>»</span> med noen, så har jeg den fortsatt. Denne forskjellen betyr noe
2963 økonomisk hvis eieren av opphavsretten selger platen i konkurranse med min
2964 deling.  Men vi snakker om den klassen av innhold som nå ikke er kommersielt
2965 tilgjengelig. Internett gjør det tilgjengelig, gjennom samarbeidende deling,
2966 uten å konkurrere med markedet.
2967 </p><p>
2968 Det kan godt være, når alle faktorer vurderes, at det ville vært bedre om
2969 opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen.  Men det at det kunne vært
2970 bedre, fører ikke til at det ville vært en god idé å forby
2971 bruktbokhandlere.  Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling
2972 burde vært stoppet, mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også
2973 burde vært stengt?
2974 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><a class="indexterm" name="idp65642384"></a><a class="indexterm" name="idp65643136"></a><p>
2975
2976 Til slutt, og kanskje mest viktig, gjør fildelingsnettverk type-D-deling
2977 mulig &#8211; delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få delt,
2978 eller der det ikke er verdt etter åndsverkloven.  Denne delingen er klart
2979 til fordel for forfattere og samfunnet.  Science fiction-forfatteren Cory
2980 Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, <em class="citetitle">Down and Out in
2981 the Magic Kingdom</em>, både fritt tilgjengelig på nettet og i
2982 bokhandler på samme dag.  Han (og forlaget hans) mente at distribusjon på
2983 nettet ville være flott markedsføring for den <span class="quote">«<span class="quote">ekte</span>»</span> boken.
2984 Folk ville lese deler på nettet, og så bestemme seg for om de likte boken
2985 eller ikke. Hvis de likte den, så var det mer sannsynlig at de kjøpte
2986 den. Doctorows innhold er type-D-innhold.  Hvis delingsnettverkene gjør det
2987 mulig å spre verket hans, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
2988 så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
2989 </p><a class="indexterm" name="idp65647200"></a><p>
2990 Det samme gjelder for allemannseide (public domain) verk: Denne delingen
2991 gagner samfunnet uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele
2992 tatt. Hvis innsatsen for å løse problemet med type-A-deling ødelegger
2993 muligheten for type-D-deling, så mister vi noe viktig for å beskytte
2994 type-A-innhold.
2995 </p><p>
2996 Poenget med alt dette er: Selv om plateindustrien forståelig nok sier,
2997 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er hvor mye vi har tapt,</span>»</span> så må vi også spørre oss
2998 <span class="quote">«<span class="quote">hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
2999 effektive?  Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?</span>»</span>
3000 </p><a class="indexterm" name="idp65650784"></a><p>
3001 For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette
3002 kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling gjør
3003 mulig klart lovlig og bra.  Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i
3004 kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, så er
3005 mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye måtene å spre innhold på
3006 som er forårsaket av endringer i distribusjonsteknologien.  Dermed, på samme
3007 måte som med tradisjonen som ga oss Hollywood, radio, plateindustrien og
3008 kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille oss om fildeling, hvordan vi best kan
3009 bevare dets fordeler mens vi minimerer (så langt som mulig) de uønskede
3010 skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet er et om balanse.  Rettsvesenet bør
3011 strebe etter den balansen, og den balansen blir funnet kun etter en tid.
3012 </p><p>
3013 <span class="quote">«<span class="quote">Men er ikke krigen bare en krig mot ulovlig deling?  Er ikke
3014 angrepsmålet bare det du kaller type-A-deling?</span>»</span>
3015 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitszerotolerancein"></a><a class="indexterm" name="idxnapsterinfringingmaterialblockedby"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharinginfringementprotectionsin"></a><p>
3016 En skulle tro det.  Og vi bør håpe på det.  Men så langt er det ikke
3017 tilfelle.  Effekten som krigen som påstås å kun være mot type-A-deling har
3018 blitt kjent langt utover den klassen med deling.  Det er åpenbart fra
3019 Napster-saken selv.  Da Napster fortalte regionsdomstolen at den hadde
3020 utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
3021 opphavsrettsbrytende materiale, fortalte regionsdomstolen advokatene til
3022 Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok.  Napster måtte få
3023 opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null.</span>»</span><a href="#ftn.idp65660976" class="footnote" name="idp65660976"><sup class="footnote">[85]</sup></a>
3024 </p><a class="indexterm" name="idp65663568"></a><a class="indexterm" name="idp65664544"></a><p>
3025 Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
3026 fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd.  Det er ikke
3027 mulig å sikre at et p2p-system brukes 100 prosent av tiden i henhold til
3028 lovverket, like lite som det er mulig å sikre at 100 prosent av
3029 videospillere, eller 100 prosent av kopimaskiner, eller 100 prosent av
3030 håndvåpen blir brukt i henhold til lovverket.  Ingen toleranse betyr ingen
3031 p2p.  Rettens avgjørelser betyr at vi som samfunn må miste fordelene med
3032 p2p, selv for de fullstendig lovlige og fordelaktige bruksområdene som de
3033 tjener, kun for å sikre at det ikke eksisterer brudd på opphavsretten
3034 forårsaket av p2p.
3035 </p><a class="indexterm" name="idp65666592"></a><p>
3036 Nulltoleranse har ikke vært vår historie.  Det har ikke gitt oss
3037 innholdsindustrien som vi kjenner i dag.  Historien til amerikansk lovgiving
3038 har vært en prosess om balanse.  Etter hvert som nye teknologier endret
3039 måten innhold ble spredt, så har loven justert seg, etter litt tid, til å
3040 møte den nye teknologien.  I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
3041 legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning.  Noen
3042 ganger har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
3043 </p><a class="indexterm" name="idp65668624"></a><a class="indexterm" name="idp65669632"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp65676336"></a><a class="indexterm" name="idp65677424"></a><a class="indexterm" name="idp65678432"></a><a class="indexterm" name="idp65679440"></a><a class="indexterm" name="idp65680448"></a><a class="indexterm" name="idp65681200"></a><p>
3044 Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reproduksjon</span>»</span> truet
3045 interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
3046 komponistene mot interessene til plateindustrien.  Den ga rettigheter til
3047 komponistene, men også til plateartistene: Komponistene skulle få betalt,
3048 men til en pris satt av Kongressen. Men da radio begynte kringkasting av
3049 platene laget av disse plateartistene, og de klaget til Kongressen om at
3050 deres <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span> ikke ble respektert (siden en
3051 radiostasjon ikke måtte betale dem for kreativiteten den kringkastet), da
3052 avviste Kongressen kravet.  En indirekte fordel var nok.
3053 </p><a class="indexterm" name="idxcabletv2"></a><p>
3054 Kabel-TV fulgte samme mønster som plater.  Da retten avviste kravet om at
3055 kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videresendte, så svarte
3056 Kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå fastsatt
3057 av loven.  De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til innholdet, så
3058 lenge de betalte den lovbestemte prisen.
3059 </p><a class="indexterm" name="idp65686656"></a><a class="indexterm" name="idp65687632"></a><p>
3060
3061
3062
3063 Dette kompromisset, på samme måte som kompromisset som påvirket plater og
3064 automatiske piano, oppnådde to mål &#8211; faktisk de to sentrale målene i
3065 enhver opphavsrettslovgiving.  For det første, sikret loven at nye
3066 oppfinnere ville ha friheten til å utvikle nye måter å levere innhold på.
3067 For det andre, sikret loven at opphavsrettsinnehaverne ville få betalt for
3068 innholdet som ble distribuert.  En frykt var at hvis Kongressen ganske
3069 enkelt krevde at kabel-TV-selskapene måtte betale opphavsrettsinnehaverne
3070 uansett hva de krevde for sitt innhold, så ville opphavsrettsinnehaverne
3071 tilknyttet kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye
3072 kabel-TV-teknologien. Men hvis kongressen hadde tillatt kabel-TV å bruke
3073 kringkasternes innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig
3074 subsidiering til kabel-TV.  Dermed valgte Kongressen en sti som ville sikre
3075 <span class="emphasis"><em>kompensasjon</em></span> uten å gi fortiden (kringkasterne)
3076 kontroll over fremtiden (kabel-TV).
3077 </p><a class="indexterm" name="idp65690832"></a><a class="indexterm" name="idp65691696"></a><a class="indexterm" name="idp65692672"></a><a class="indexterm" name="idxbetamax"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><a class="indexterm" name="idxsonybetamaxtechnologydevelopedby"></a><p>
3078 Samme år som Kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
3079 distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi, Det var
3080 Betamax, video-spilleren og -opptakeren som Sony hadde produsert. Disneys og
3081 Universals påstand mot Sony var relativt enkelt: Sony produserte en enhet,
3082 påsto Disney og Universal, som gjorde det mulig for forbrukere å gjennomføre
3083 opphavsrettsbrudd.  På grunn av at enheten Sony hadde laget hadde en
3084 <span class="quote">«<span class="quote">opptaksknapp,</span>»</span> kunne enheten bli brukt til å ta opp
3085 opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer.  Sony hadde derfor fordel av
3086 opphavsrettsbruddene til sine kunder, og skulle derfor, påsto Disney og
3087 Universal, være delvis ansvarlig for disse bruddene.
3088 </p><a class="indexterm" name="idp65699744"></a><p>
3089
3090 Det er noe i påstandene til Disney og Universal.  Sony valgte å utforme sin
3091 maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer.  De kunne ha
3092 bygget maskinen slik at den blokkerte, eller hindret enhver direkte
3093 kopiering fra en TV-kringkasting.  Eller så kunne de muligens ha bygget
3094 maskinen slik at det kun var mulig å kopiere hvis det var et spesielt
3095 <span class="quote">«<span class="quote">kopier meg</span>»</span>-signal på linjen.  Det var klart at det var mange
3096 TV-programmer som ikke ga noen tillatelse til å kopiere.  Faktisk ville en,
3097 hvis en spurte, uten tvil fått beskjed fra flertallet av programmer at de
3098 ikke tillot kopiering. Og i møtet med dette åpenbare ønsket, kunne Sony ha
3099 utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd.  Det
3100 gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
3101 ansvarlig for arkitekturen de valgte.
3102 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp65704512"></a><a class="indexterm" name="idxvalentijackonvcrtechnology"></a><p>
3103 MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
3104 forkjemper. Valenti kalte videospillerne for <span class="quote">«<span class="quote">båndormer</span>»</span>
3105 (engelsk: tapeworm).  Han advarte om at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40
3106 millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
3107 av <span class="quote">&#8216;<span class="quote">båndormer</span>&#8217;</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
3108 mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
3109 opphavsrett.</span>»</span><a href="#ftn.idp65708768" class="footnote" name="idp65708768"><sup class="footnote">[86]</sup></a> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
3110 være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering,</span>»</span>
3111 fortalte han Kongressen, <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av
3112 etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
3113 seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet.  Det er
3114 ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
3115 fornuft.</span>»</span><a href="#ftn.idp65711408" class="footnote" name="idp65711408"><sup class="footnote">[87]</sup></a> Og ganske riktig,
3116 viser senere spørreundersøkelser, 45 prosent av videospillereierne hadde
3117 filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<a href="#ftn.idp65712560" class="footnote" name="idp65712560"><sup class="footnote">[88]</sup></a> &#8211; en bruk som retten senere ville avgjøre
3118 ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rimelig.</span>»</span>  Ved å <span class="quote">«<span class="quote">tillate videospillereierne å
3119 kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
3120 lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne,</span>»</span> forklarte
3121 Valenti, så ville Kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i sin
3122 eiendom: den eksklusive retten til å kontrollere hvem som kan bruke verkene
3123 deres, det vil si, hvem som kan kopiere dem, og dermed nyte godt at deres
3124 reproduksjon.</span>»</span><a href="#ftn.idp65716096" class="footnote" name="idp65716096"><sup class="footnote">[89]</sup></a>
3125 </p><a class="indexterm" name="idp65717104"></a><a class="indexterm" name="idp65718080"></a><p>
3126 Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av Høyesterett.  I mellomtiden
3127 hadde den niende ankekrets, som har Hollywood i sin jurisdiksjon &#8211; det
3128 den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den domstolen, omtaler
3129 som <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood-kretsen</span>»</span> &#8211; funnet at Sony måtte holdes
3130 ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble gjort mulig med deres
3131 maskiner.  Ifølge regelen til niende ankekrets var denne kjente teknologien
3132 &#8211; som Jack Valenti hadde omtalt som <span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for
3133 amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette, det var en
3134 <span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk filmindustri)
3135 &#8211; en ulovlig teknologi.<a href="#ftn.idp65719616" class="footnote" name="idp65719616"><sup class="footnote">[90]</sup></a>
3136 <a class="indexterm" name="idp65722624"></a>
3137 </p><a class="indexterm" name="idp65723504"></a><p>
3138
3139 Men Høyesterett gjorde om avgjørelsen til niende ankekrets.  Og i sin
3140 avgjørelse formulerte domstolen klart sin forståelse av når og om domstoler
3141 burde intervenere i slike konflikter.  Som retten skrev,
3142 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3143 Både forsvarlig politikk og vår historie, støtter vår konsistente henvisning
3144 til Kongressen når store teknologiske nyvinninger endrer markedet for
3145 opphavsrettsbeskyttet materiale.  Kongressen har den konstitusjonelle
3146 autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
3147 sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
3148 av slik ny teknologi.<a href="#ftn.idp65726688" class="footnote" name="idp65726688"><sup class="footnote">[91]</sup></a>
3149 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp65728480"></a><p>
3150 Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett.  Men på samme
3151 måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
3152 Kongressen denne forespørselen.  Kongressen var overbevist om at amerikansk
3153 film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt.</span>»</span>  Hvis vi
3154 samler disse saken, trer et mønster frem:
3155 </p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Video-spiller / -opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp65743040"></a><p>
3156 I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
3157 innhold ble distribuert.<a href="#ftn.idp65744480" class="footnote" name="idp65744480"><sup class="footnote">[92]</sup></a> I hvert
3158 tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
3159 <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjer</span>»</span> på noen andres verk.
3160 </p><p>
3161
3162 I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse tilfellene eliminerte domstolene og
3163 Kongressen alle gratispassasjerer.  I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse
3164 tilfellene insisterte domstolene og Kongressen på at loven skulle sikre at
3165 opphavsrettsinnehaveren skulle få all verdi som hans opphavsrett hadde
3166 skapt.  I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren over
3167 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet.</span>»</span>  I hvert tilfelle valgte Kongressen å ta
3168 hensyn til noe av legitimiteten i oppførselen hos <span class="quote">«<span class="quote">piratene.</span>»</span>
3169 I hvert tilfelle tillot Kongressen noe ny teknologi å ha fordel av innhold
3170 laget tidligere.  Den balanserte interessene som sto på spill.
3171
3172 </p><a class="indexterm" name="idp65754064"></a><p>
3173 Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
3174 første fire kapitlene i denne delen, så gir denne balansen mening.  Var Walt
3175 Disney en pirat?  Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om
3176 tillatelse?  Bør verktøy som gir andre mulighet til å fange og spre bilder
3177 slik at de kan kultivere og kritisere kulturen vår bli bedre regulert? Er
3178 det virkelig riktig at å bygge en søkemotor skal utsette deg for krav på 15
3179 millioner dollar i erstatning?  Ville det ha vært bedre om Edison hadde
3180 kontrollert all film?  Burde ethvert coverband måtte hyre inn en advokat for
3181 å få tillatelse til å spille inn en sang?
3182 </p><a class="indexterm" name="idp65756544"></a><p>
3183 Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
3184 nei.  I vår tradisjon, slik Høyesterett uttalte, har opphavsretten
3185 <span class="quote">«<span class="quote">aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
3186 bruk av hans verk.</span>»</span><a href="#ftn.idp65758480" class="footnote" name="idp65758480"><sup class="footnote">[93]</sup></a> I stedet har
3187 de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
3188 de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
3189 slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
3190 gjort <span class="emphasis"><em>etter</em></span> at teknologien har modnet, eller landet på
3191 en blanding av teknologier som bidrar til distribusjonen av innhold.
3192 </p><p>
3193 Vi burde gjøre det samme i dag.  Teknologien på Internett endrer seg raskt.
3194 Måten folk kobler seg til Internett (trådbasert eller trådløst) endrer seg
3195 veldig raskt.  Uten tvil bør ikke nettverket bli et verktøy for
3196 <span class="quote">«<span class="quote">stjeling</span>»</span> fra kunstnere.  Men loven bør heller ikke bli et
3197 verktøy for å tvinge igjennom en bestemt måte som kunstnere (eller mer
3198 korrekt, distributører) får betalt.  Som jeg beskriver i litt detalj i det
3199 siste kapittelet i denne boken, bør vi sikre inntekter til kunstnere mens vi
3200 tillater markedet å få på plass den mest effektive måten å fremme og
3201 distribuere innhold.  Dette vil kreve endringer i loven, i hvert fall i en
3202 mellomperiode.  Disse endringene bør utformes slik at de balanserer lovgitt
3203 beskyttelse mot den sterke interessen folket har for at nyskapning
3204 fortsetter.
3205 </p><p>
3206
3207
3208 Dette er spesielt riktig når en ny teknologi muliggjør en svært overlegen
3209 måte å distribuere på, og det har p2p gjort. P2p-teknologier kan være ideelt
3210 effektivt for å flytte innhold på tvers av et stort og variert nettverk.
3211 Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektive.  Likevel kan
3212 disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket,</span>»</span> som John Schwartz
3213 skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli forsinket av
3214 p2p-kampen.</span>»</span><a href="#ftn.idp65765120" class="footnote" name="idp65765120"><sup class="footnote">[94]</sup></a>
3215 </p><p>
3216 <span class="strong"><strong>Men når noen</strong></span> begynner å snakke om
3217 <span class="quote">«<span class="quote">balanse,</span>»</span> kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
3218 <span class="quote">«<span class="quote">All denne varme luften om balanse og incentiver,</span>»</span> sier de,
3219 <span class="quote">«<span class="quote">går glipp av det fundamentale poenget.  Vårt innhold,</span>»</span>
3220 insisterer krigerne, <span class="quote">«<span class="quote">er vår <span class="emphasis"><em>eiendom</em></span>.  Hvorfor
3221 burde vi vente på at Kongressen skal finne en ny balanse for våre
3222 eiendomsretter?  Må vi vente før vi kontakter politiet når bilen vår har
3223 blitt stjålet?  Og hvorfor burde Kongressen i det hele tatt debattere nytten
3224 av dette tyveriet?  Spør vi dem om biltyven hadde god bruk for bilen før vi
3225 arresterer ham?</span>»</span>
3226 </p><p>
3227 <span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer krigerne,
3228 <span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen eiendom er
3229 beskyttet.</span>»</span>
3230 </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp65468032" class="footnote"><p><a href="#idp65468032" class="para"><sup class="para">[70] </sup></a>
3231
3232
3233 Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
3234 <em class="citetitle">The Recording Industry Commercial Piracy Report 2003</em>,
3235 juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3236 #14</a>. Se også Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
3237 Risk,</span>»</span> <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
3238 </p></div><div id="ftn.idp65498640" class="footnote"><p><a href="#idp65498640" class="para"><sup class="para">[71] </sup></a>
3239
3240 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
3241 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
3242 10&#8211;13, 209.  Avtalen om handelsrelaterte aspektene av immaterielle
3243 rettigheter (TRIPS) forplikter medlemsnasjonene til å få på plass
3244 administrative og håndhevingsmekanismer for immaterielle rettigheter,
3245 hvilket er et kostbart forslag for utviklingsland.  I tillegg kan
3246 patentrettigheter føre til høyere priser for grunnleggende industrier som
3247 landbruk.  Kritikerne av TRIPS stiller spørsmål om avviket mellom
3248 belastningen den legger på utviklingland og fordelene den gir til
3249 industrialiserte land.  TRIPS tillater myndigheter å bruke patenter til
3250 ikke-kommersielle formål som kommer folket til gode uten å først få
3251 tillatelse fra patentinnehaveren.  Utviklingsland kan være i stand til å
3252 bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
3253 Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
3254 TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp65490208"></a> <a class="indexterm" name="idp65501424"></a>
3255 </p></div><div id="ftn.idp65504480" class="footnote"><p><a href="#idp65504480" class="para"><sup class="para">[72] </sup></a>
3256
3257 For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
3258 Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em> (New York:
3259 Amacom, 2002), 144&#8211;190. <span class="quote">«<span class="quote">I noen tilfeller &#8230; vil effekten
3260 av piratvirksomhet på opphavsrettsinnehaverens mulighet til å nyte godt av
3261 verdien av verket være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der individet
3262 som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt originalen selv
3263 om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid., 149.  <a class="indexterm" name="idp65506448"></a>
3264 </p></div><div id="ftn.idp65542400" class="footnote"><p><a href="#idp65542400" class="para"><sup class="para">[73] </sup></a>
3265
3266
3267 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
3268 Eng. Rep. 1274 (1777).
3269 </p></div><div id="ftn.idp65548976" class="footnote"><p><a href="#idp65548976" class="para"><sup class="para">[74] </sup></a>
3270
3271 <a class="indexterm" name="idp65549360"></a> Se Clayton M. Christensen,
3272 <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller
3273 That Changed the Way We Do Business</em> (New York: HarperBusiness,
3274 2000).  Professor Christensen undersøker hvorfor selskaper som gir opphav
3275 til og dominerer et produktområde ofte ikke er i stand til å komme opp med
3276 de mest kreative, paradigmeskiftende måtene å bruke deres egne produkter
3277 på.  Denne jobben ender som oftest opp hos oppfinnere utenfra, som setter
3278 sammen eksisterende teknologi på nyskapende måter.  For en diskusjon om
3279 Christensens idéer, se Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Future</em>,
3280 89&#8211;92, 139. <a class="indexterm" name="idp65532208"></a>
3281 </p></div><div id="ftn.idp65557984" class="footnote"><p><a href="#idp65557984" class="para"><sup class="para">[75] </sup></a>
3282
3283
3284
3285 Se Ipsos-Insight, <em class="citetitle">TEMPO: Keeping Pace with Online Music
3286 Distribution</em> (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
3287 amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internett og 30
3288 prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagret på sine datamaskiner.
3289 </p></div><div id="ftn.idp65562304" class="footnote"><p><a href="#idp65562304" class="para"><sup class="para">[76] </sup></a>
3290
3291
3292 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,</span>»</span>
3293 <em class="citetitle">New York Times</em>, 6. juni 2003, A1.
3294 </p></div><div id="ftn.idp65580800" class="footnote"><p><a href="#idp65580800" class="para"><sup class="para">[77] </sup></a>
3295
3296 Se Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em>,
3297 148&#8211;49.  <a class="indexterm" name="idp65576736"></a>
3298 </p></div><div id="ftn.idp65587584" class="footnote"><p><a href="#idp65587584" class="para"><sup class="para">[78] </sup></a>
3299
3300 <a class="indexterm" name="idp65587968"></a> <a class="indexterm" name="idp65588976"></a> Se Cap Gemini Ernst &amp; Young, <em class="citetitle">Technology Evolution
3301 and the Music Industry's Business Model Crisis</em> (2003), 3.  Denne
3302 rapporten beskriver musikkindustriens innsats for å stigmatisere den
3303 voksende praksis med å ta opp på kassett på 1970-tallet, inkludert en
3304 reklamekampanje med en kasse-formet hodeskalle og uttrykket <span class="quote">«<span class="quote">Home
3305 taping is killing music.</span>»</span>  På det tidspunktet som digitale
3306 lydkassetter ble en trussel, utførte the Office of Technical Assessment en
3307 spørreundersøkelse om forbrukeroppførsel.  I 1988 hadde 40 prosent av
3308 forbrukerne eldre enn ti tatt opp musikk på et kassettformat.  U.S.
3309 Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and Home
3310 Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422 (Washington,
3311 D.C.: U.S.  Government Printing Office, oktober 1989), 145&#8211;56.  </p></div><div id="ftn.idp65505696" class="footnote"><p><a href="#idp65505696" class="para"><sup class="para">[79] </sup></a>
3312
3313
3314 U.S. Congress, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying</em>, 4.
3315 </p></div><div id="ftn.idp65604880" class="footnote"><p><a href="#idp65604880" class="para"><sup class="para">[80] </sup></a>
3316
3317
3318 Se Foreningen for musikkindustri i USA, <em class="citetitle">2002 Yearend
3319 Statistics</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #15</a>.  En senere rapport
3320 indikerer enda større tap.  Se Foreningen for musikkindustri i USA,
3321 <em class="citetitle">Some Facts About Music Piracy</em>, 25. juni 2003,
3322 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3323 #16</a>: <span class="quote">«<span class="quote">I de siste fire årene har antall utsendinger av enheter
3324 innspilt musikk falt med 26 prosent fra 1,16 milliarder enheter til 860
3325 millioner enheter i 2002 i USA (basert på antall utsendt).  I salg er
3326 omsetning redusert med 14 prosent, fra 14,6 milliarder dollar til 12,6
3327 milliarder dollar siste år (basert på US dollar-verdi for
3328 utsendingene). Musikkindustrien på verdensbasis har gått ned fra å være en
3329 39 milliarder dollars industri i 2000 til å bli en 32 milliarder dollars
3330 industri i 2002 (basert på US dollarverdi for utsendinger.</span>»</span>
3331 </p></div><div id="ftn.idp65609968" class="footnote"><p><a href="#idp65609968" class="para"><sup class="para">[81] </sup></a>
3332 Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record,</span>»</span> BusinessWeek online,
3333 13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>.  <a class="indexterm" name="idp65611824"></a>
3334 </p></div><div id="ftn.idp65614240" class="footnote"><p><a href="#idp65614240" class="para"><sup class="para">[82] </sup></a>
3335
3336
3337 ibid.
3338 </p></div><div id="ftn.idp65620672" class="footnote"><p><a href="#idp65620672" class="para"><sup class="para">[83] </sup></a>
3339
3340
3341 Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
3342 plateselskapene ikke lenger trykkes opp.  Se Online Entertainment and
3343 Copyright Law &#8211; Coming Soon to a Digital Device Near You: Høring foran
3344 the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
3345 (forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
3346 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
3347 </p></div><div id="ftn.idp65627504" class="footnote"><p><a href="#idp65627504" class="para"><sup class="para">[84] </sup></a>
3348
3349 <a class="indexterm" name="idp65628688"></a> Mens det ikke finnes noen gode
3350 estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198
3351 bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter
3352 Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book
3353 Market</em> (2002), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #19</a>.  Brukte plater
3354 utgjorde 260 millioner dollar i salg i 2002.  Se National Association of
3355 Recording Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results,</span>»</span>
3356 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3357 #20</a>.
3358 </p></div><div id="ftn.idp65660976" class="footnote"><p><a href="#idp65660976" class="para"><sup class="para">[85] </sup></a>
3359
3360
3361 Se referat fra forhandlingene, I Re: Napster Copyright Litigation side 34-35
3362 (N.D. Cal., 11. juli 2001), nos. MDL-00-1369 MHP, C 99-5183 MHP,
3363 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3364 #21</a>. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se
3365 Joseph Menn, <em class="citetitle">All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's
3366 Napster</em> (New York: Crown Business, 2003), 269&#8211;82.
3367 </p></div><div id="ftn.idp65708768" class="footnote"><p><a href="#idp65708768" class="para"><sup class="para">[86] </sup></a>
3368
3369
3370 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran
3371 the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459
3372 (1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association
3373 of America, Inc.).
3374 </p></div><div id="ftn.idp65711408" class="footnote"><p><a href="#idp65711408" class="para"><sup class="para">[87] </sup></a>
3375
3376
3377 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
3378 </p></div><div id="ftn.idp65712560" class="footnote"><p><a href="#idp65712560" class="para"><sup class="para">[88] </sup></a>
3379
3380
3381 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3382 Corp. of America</em>, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
3383 </p></div><div id="ftn.idp65716096" class="footnote"><p><a href="#idp65716096" class="para"><sup class="para">[89] </sup></a>
3384
3385
3386 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra
3387 Jack Valenti).
3388 </p></div><div id="ftn.idp65719616" class="footnote"><p><a href="#idp65719616" class="para"><sup class="para">[90] </sup></a>
3389
3390
3391 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3392 Corp. of America</em>, 659 F. 2d 963 (9th Cir.  1981).
3393 </p></div><div id="ftn.idp65726688" class="footnote"><p><a href="#idp65726688" class="para"><sup class="para">[91] </sup></a>
3394
3395
3396 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3397 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, 431 (1984).
3398 </p></div><div id="ftn.idp65744480" class="footnote"><p><a href="#idp65744480" class="para"><sup class="para">[92] </sup></a>
3399 <a class="indexterm" name="idp65744864"></a> Dette er de viktigste forekomstene i
3400 vår historie, men det er også andre tilfeller.  For eksempel var teknologien
3401 til digitale lydkasetter (DAT) regulert av Kongressen for å minimere
3402 risikoen for piratkopiering.  Medisinen som Kongressen valgte, påførte en
3403 belastning for DAT-produsenter, ved å legge en skatt på kassettsalg og ved å
3404 kontrollere DAT-teknologien. Se Audio Home Recording Act fra 1992
3405 (overskrift 17 i <em class="citetitle">United States Code</em>),
3406 Pub. L. No. 102-563, 106 Stat.  4237, codified at 17 U.S.C. §1001. Igjen
3407 eliminerte heller ikke denne regulereringen muligheten for gratispassasjerer
3408 slik jeg har beskrevet.  Se Lessig <em class="citetitle">Future</em>, 71. Se
3409 også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag,</span>»</span>
3410 <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em> 70 (2003):
3411 293&#8211;96.  <a class="indexterm" name="idp65721008"></a> <a class="indexterm" name="idp65749248"></a>
3412 </p></div><div id="ftn.idp65758480" class="footnote"><p><a href="#idp65758480" class="para"><sup class="para">[93] </sup></a>
3413
3414
3415 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3416 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, (1984).
3417 </p></div><div id="ftn.idp65765120" class="footnote"><p><a href="#idp65765120" class="para"><sup class="para">[94] </sup></a>
3418
3419
3420 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
3421 Echoes Past Efforts,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
3422 22. september 2003, C3.
3423 </p></div></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-property"></a>Del II. <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><p>
3424
3425
3426
3427 <span class="strong"><strong>Opphavsrettskrigerne</strong></span> har rett:
3428 Opphavsretten er en type eiendom. Den kan eies og selges, og lovverket
3429 beskytter den mot å bli stjålet. Vanligvis, kan opphavsrettseieren be om
3430 hvilken som helst pris som han ønsker.  Markeder bestemmer tilbud og
3431 etterspørsel som i hvert tilfelle bestemmer prisen hun kan få.
3432 </p><p>
3433 I vanlig språk er imidlertid det å kalle opphavsrett for en
3434 <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>rett litt misvisende, for eiendommen i opphavsretten
3435 er en merkelig type eiendom.  Selve idéen om eierrettigheter til en idé
3436 eller et uttrykk er nemlig veldig merkelig.  Jeg forstår hva jeg tar når jeg
3437 tar et hagebord som du plasserte bak huset ditt.  Jeg tar en ting,
3438 hagebordet, og etter at jeg har tatt det, har ikke du det.  Men hva tar jeg
3439 når jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
3440 hagebordet i bakhagen &#8211; ved å for eksempel dra til butikken Sears,
3441 kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
3442 </p><a class="indexterm" name="idp65778864"></a><p>
3443 Poenget er ikke bare om hvorvidt hagebord og idéer er ting, selv om det er
3444 en viktig forskjell.  Poenget er i stedet at i det vanlige tilfelle &#8211;
3445 faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset rekke med
3446 unntak &#8211; er idéer som er sluppet ut i verden frie. Jeg tar ingenting
3447 fra deg når jeg kopierer måten du kler deg &#8211; selv om det ville se sært
3448 ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt sært hvis du er en kvinne.  I
3449 stedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer
3450 hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg, får selv
3451 informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys
3452 fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket.</span>»</span><a href="#ftn.idp65781792" class="footnote" name="idp65781792"><sup class="footnote">[95]</sup></a>
3453 </p><a class="indexterm" name="idp65783424"></a><p>
3454 Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
3455 loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
3456 diskutere her.  Her sier lovverket at du ikke kan ta min idé eller uttrykk
3457 uten min tillatelse: Lovverket gjør det immaterielle til eiendom.
3458 </p><p>
3459 Men hvordan lovverket gjør det, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form
3460 &#8211; detaljene, med andre ord &#8211; betyr noe.  For å få en god
3461 forståelse om hvordan denne praksis om å gjøre det immaterielle om til
3462 eiendom vokste frem, trenger vi å plassere slik <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin
3463 rette sammenheng.<a href="#ftn.idp65786784" class="footnote" name="idp65786784"><sup class="footnote">[96]</sup></a>
3464 </p><p>
3465 Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
3466 foregående del.  Jeg presenterer fire historier som bidrar til å plassere
3467 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet materiale er eiendom</span>»</span> i sammenheng.
3468 Hvor kom idéen fra?  Hva er dens begrensninger?  Hvordan fungerer dette i
3469 praksis?  Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne utsagnet
3470 &#8211; <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet materiale er eiendom</span>»</span> &#8211;
3471 bli litt mer klart, og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske
3472 forskjellig fra implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal
3473 forstå.
3474 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp65781792" class="footnote"><p><a href="#idp65781792" class="para"><sup class="para">[95] </sup></a>
3475
3476
3477 Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
3478 <em class="citetitle">The Writings of Thomas Jefferson</em>, vol. 6 (Andrew
3479 A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333&#8211;34.
3480 </p></div><div id="ftn.idp65786784" class="footnote"><p><a href="#idp65786784" class="para"><sup class="para">[96] </sup></a>
3481
3482
3483 Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
3484 eiendomsretter immaterielle.  En eiendomsrett er ganske enkelt den retten
3485 som et individ har mot verden til å gjøre eller ikke gjøre visse ting som er
3486 eller ikke er knyttet til et fysisk objekt.  Retten i seg selv er
3487 immateriell, selv om objektet som det er (metafysisk) knyttet til er
3488 materielt.  Se Adam Mossoff, <span class="quote">«<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces
3489 Back Together,</span>»</span> <em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003):
3490 373, 429 n. 241.
3491 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp65799888"></a><a class="indexterm" name="idp65800640"></a><a class="indexterm" name="idp65801392"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
3492 <span class="strong"><strong>William Shakespeare</strong></span> skrev
3493 <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
3494 1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
3495 fortsatte å skrive skuespill helt til 1613, og stykkene han skrev har
3496 fortsatt å definere angloamerikansk kultur siden. Så dypt har verkene av en
3497 1500-talls forfatter sunket inn i vår kultur at vi ofte ikke engang kjenner
3498 kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
3499 Henry V: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
3500 klisjeer.</span>»</span>
3501 </p><a class="indexterm" name="idp65805952"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
3502
3503 I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
3504 skrevet, mente mange at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> kun tilhørte én eneste
3505 utgiver i London, Jacob Tonson. <a href="#ftn.idp65809424" class="footnote" name="idp65809424"><sup class="footnote">[97]</sup></a> Tonson
3506 var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">The
3507 Conger</span>»</span><a href="#ftn.idp65814288" class="footnote" name="idp65814288"><sup class="footnote">[98]</sup></a>, som kontrollerte
3508 boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
3509 en evigvarende enerett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
3510 forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
3511 eksemplarer av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe;
3512 alle konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
3513 </p><a class="indexterm" name="idp65816704"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp65818944"></a><a class="indexterm" name="idp65819952"></a><p>
3514 Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
3515 opphavsrettslovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da det
3516 britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
3517 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, og sa at alle publiserte verk skulle være
3518 beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
3519 forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
3520 en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<a href="#ftn.idp65822288" class="footnote" name="idp65822288"><sup class="footnote">[99]</sup></a> På
3521 grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ha
3522 falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
3523 verket i 1774?
3524 </p><a class="indexterm" name="idp65825376"></a><a class="indexterm" name="idp65826352"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp65828816"></a><a class="indexterm" name="idp65829568"></a><p>
3525 Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
3526 opphavsrett innebar &#8211; faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden
3527 da engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> var det ingen annen
3528 lovgivning om opphavsrett. Den siste loven som regulerte utgivere var
3529 lisensieringsloven av 1662, utløpt i 1695. At loven ga utgiverne monopol
3530 over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
3531 ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
3532 at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
3533 </p><a class="indexterm" name="idp65832432"></a><a class="indexterm" name="idp65833296"></a><p>
3534 At det ikke fantes noen <span class="emphasis"><em>positiv</em></span> lov, betydde ikke at
3535 det ikke fantes noen lov. Den angloamerikanske juridiske tradisjon ser både
3536 til lover skapt av det lovgivende statsorgan, og til lover (prejudikater)
3537 skapt av domstolene for å bestemme hvordan folket skal oppføre seg.  Vi
3538 kaller politikernes lover for positiv lov, og vi kaller lovene fra dommerne
3539 rettspraksis.  Rettspraksis angir bakgrunnen for de lovgivendes lovgivning;
3540 vedtatte lover vil vanligvis overstyre bakgrunnen kun hvis det vedtas en lov
3541 for å erstatte den.  Så det egentlige spørsmålet etter at
3542 lisensieringslovene hadde utløpt, var om rettspraksis beskyttet en
3543 opphavsrett uavhengig av eventuell positiv lov.
3544 </p><a class="indexterm" name="idp65835616"></a><a class="indexterm" name="idp65836592"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp65838576"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
3545
3546 Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere,</span>»</span>
3547 som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
3548 særlig fra Skottland hvor publiseringen og eksporten av bøker til England
3549 hadde økt veldig. Denne konkurransen reduserte fortjenesten til <span class="quote">«<span class="quote">The
3550 Conger,</span>»</span> som derfor krevde at Parlamentet igjen skulle vedta en lov
3551 for å gi dem eksklusiv kontroll over publisering. Dette kravet resulterte i
3552 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne.</span>»</span>
3553 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightasnarrowmonopolyright"></a><p>
3554 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ga forfatteren eller <span class="quote">«<span class="quote">eieren</span>»</span> av
3555 en bok en eksklusiv rett til å publisere denne boken. Men det var, til
3556 bokhandlernes forferdelse en viktig begrensning, nemlig hvor lenge denne
3557 retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort, og verket falt i det
3558 fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var i hvert fall det lovgiverne
3559 hadde tenkt.
3560 </p><a class="indexterm" name="idp65846480"></a><p>
3561 Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville Parlamentet begrense
3562 trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
3563 men hvorfor ville de begrense retten <span class="emphasis"><em>i det hele tatt?</em></span>
3564 </p><a class="indexterm" name="idp65848624"></a><a class="indexterm" name="idp65849600"></a><a class="indexterm" name="idp65850352"></a><p>
3565 Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
3566 krav. Ta <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
3567 ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
3568 verden. Han krenket ikke noens rett da han skrev dette verket (det er en
3569 kontroversiell påstand, men det er ikke relevant), og med sin egen rett
3570 skapte han verket. Han gjorde det ikke noe vanskeligere for andre å lage
3571 skuespill. Så hvorfor skulle loven tillate at noen annen kunne komme og ta
3572 Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
3573 begrunnelser finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>
3574 Shakespeares verk?
3575 </p><a class="indexterm" name="idp65853248"></a><p>
3576 Svaret er todelt. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
3577 opphavsrett som fantes på tidspunktet da <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ble
3578 vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
3579 </p><a class="indexterm" name="idp65855168"></a><p>
3580
3581 Først om opphavsretten/kopiretten. I de siste tre hundre år har vi kommet
3582 til å bruke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">kopirett</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i
3583 1710 var det ikke så mye et konsept som det var en bestemt
3584 rett. Opphavsretten ble født som et svært spesifikt sett med begrensninger:
3585 den forbød andre å reprodusere en bok. I 1710 var <span class="quote">«<span class="quote">kopirett</span>»</span> en
3586 rett til å bruke en bestemt maskin til å replikere et bestemt arbeid. Den
3587 gikk ikke utover dette svært smale formålet. Den kontrollerte ikke mer
3588 generelt hvordan et verk kunne <span class="emphasis"><em>brukes</em></span>. I dag inkluderer
3589 retten en stor samling av restriksjoner på andres frihet: den gir
3590 forfatteren eksklusiv rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere,
3591 eksklusiv rett til å fremføre, og så videre.
3592 </p><a class="indexterm" name="idp65859472"></a><a class="indexterm" name="idp65860224"></a><p>
3593 Så selv om f.eks. opphavsretten til Shakespeares verk var evigvarende,
3594 betydde det ifølge den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
3595 trykke Shakespeares verk uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
3596 ville ikke ha kontrollert noe mer, for eksempel om hvordan verket kunne
3597 fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
3598 lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopiretten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
3599 til å trykke &#8211; ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
3600 </p><a class="indexterm" name="idp65862672"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp65864656"></a><p>
3601 Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
3602 en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter,</span>»</span>
3603 spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kongen. Engelskmennene hadde
3604 utkjempet en borgerkrig delvis mot kongens praksis med å dele ut monopoler
3605 &#8211; spesielt monopoler for verk som allerede eksisterte. Kong Henrik
3606 VIII hadde gitt patent på å trykke Bibelen og monopol til Darcy for å lage
3607 spillkort. Det engelske parlament begynte å kjempe tilbake mot denne makten
3608 hos kongen. I 1656 ble <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Monopolis</span>»</span> vedtatt for å
3609 begrense monopolene på patenter for nye oppfinnelser. Og i 1710 var
3610 parlamentet ivrig etter å håndtere det voksende monopolet på publisering.
3611 </p><p>
3612 Dermed ble <span class="quote">«<span class="quote">kopiretten,</span>»</span> når den sees på som en
3613 monopolrettighet, en rettighet som bør være begrenset. (Uansett hvor
3614 overbevisende påstanden om at <span class="quote">«<span class="quote">det er min eiendom, og jeg skal ha den
3615 for alltid,</span>»</span> prøv hvor overbevisende det er når man sier <span class="quote">«<span class="quote">det
3616 er mitt monopol, og jeg skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville
3617 beskytte eneretten, men bare så lenge det gavnet samfunnet. Britene så
3618 skadene særinteressene kunne skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
3619 </p><a class="indexterm" name="idp65870512"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp65872496"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
3620 Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
3621 monopol. Det var også et monopol som bokhandlerne hadde. En bokhandler høres
3622 grei og ufarlig ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
3623 England. Medlemmene i <span class="quote">«<span class="quote">The Conger</span>»</span> ble av flere og flere sett
3624 på som monopolister av verste sort &#8211; et verktøy for kongens
3625 undertrykkelse, de solgte Englands frihet mot å være garantert en
3626 monopolinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
3627 som <span class="quote">«<span class="quote">gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>;
3628 de var <span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde  et ærlig arbeide hvor utdanning er
3629 nødvendig.</span>»</span><a href="#ftn.idp65877312" class="footnote" name="idp65877312"><sup class="footnote">[100]</sup></a>
3630 </p><a class="indexterm" name="idp65878848"></a><a class="indexterm" name="idp65879600"></a><p>
3631 Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
3632 var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
3633 Opplysningstiden viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle.  Idéen om
3634 at kunnskap burde være gratis var et kjennetegn i tiden, og disse kraftige
3635 kommersielle interesser forstyrret denne idéen.
3636 </p><a class="indexterm" name="idxbritishparliament2"></a><p>
3637 For å balansere denne makten, bestemte Parlamentet å øke konkurransen blant
3638 bokhandlerne, og den enkleste måten å gjøre dette på var å distribuere
3639 rikdommen som kom fra verdifulle bøker.  Parlamentet begrenset derfor
3640 vernetiden i opphavsretten, og garanterte dermed at verdifulle bøker ville
3641 være tilgjengelige for nyutgivelse for enhver utgiver etter en begrenset
3642 tidsperiode.  Dermed var det at vernetiden for eksisterende verk bare ble på
3643 tjueen år, et kompromiss for å bekjempe makten til bokhandlerne.
3644 Begrensningen i vernetiden var en indirekte måte å sikre konkurranse mellom
3645 utgivere, og dermed oppbyggingen og spredning av kultur.
3646 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity"></a><p>
3647 Da 1731 (1710 + 21) kom, ble bokhandlerne engstelige. De så konsekvensene av
3648 mer konkurranse, og som enhver konkurrent, likte de det ikke. Først
3649 ignorerte bokhandlere ganske enkelt <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> og
3650 fortsatte å kreve en evigvarende rett til å kontrollere publiseringen. Men i
3651 1735 og 1737 prøvde de å tvinge Parlamentet til å utvide periodene. Tjueen
3652 år var ikke nok, sa de; de trengte mer tid.
3653 </p><p>
3654 Parlamentet avslo kravene, Som det sto i en pamflett, i en formulering som
3655 er gyldig også i dag:
3656 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3657 Jeg ser ingen grunn til å gi en utvidet periode nå som ikke ville kunne gi
3658 utvidelser om igjen og om igjen, så fort de gamle utgår; så dersom dette
3659 lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
3660 et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
3661 forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
3662 bokhandlernes personlige rikdom.<a href="#ftn.idp65890480" class="footnote" name="idp65890480"><sup class="footnote">[101]</sup></a>
3663 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp65892960"></a><a class="indexterm" name="idp65893936"></a><a class="indexterm" name="idp65894912"></a><a class="indexterm" name="idp65895664"></a><a class="indexterm" name="idp65896672"></a><p>
3664 Etter å ha mislyktes i Parlamentet, gikk utgiverne til domstolene i en serie
3665 med saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3666 Anne</span>»</span> ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men
3667 denne beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. I stedet
3668 var de ment å supplere felles lov. Ifølge rettspraksis var det galt å ta en
3669 annen persons kreative eiendom og bruke den uten hans
3670 tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> hevdet bokhandlere, endret ikke
3671 dette faktum. Derfor betydde ikke det at beskyttelsen gitt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute
3672 of Anne</span>»</span> utløp, at beskyttelsen fra rettspraksis utløp: Ifølge
3673 rettspraksis hadde de rett til å forby publiseringen av en bok, selv om
3674 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
3675 var den eneste måten å beskytte forfatterne.
3676 </p><a class="indexterm" name="idp65900784"></a><p>
3677 Dette var et snedig argument, og hadde støtte fra flere av datidens ledende
3678 jurister. Det viste også en utrolig frekkhet. Inntil da, som jussprofessor
3679 Raymond Pattetson formulerte det, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne &#8230;  like
3680 bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><a href="#ftn.idp65595216" class="footnote" name="idp65595216"><sup class="footnote">[102]</sup></a> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
3681 forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
3682 forfatterens verk ga.
3683 </p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp65907408"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
3684 Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
3685 kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<a href="#ftn.idp65909792" class="footnote" name="idp65909792"><sup class="footnote">[103]</sup></a>
3686 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp65913536"></a><a class="indexterm" name="idp65914288"></a><p>
3687 Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">The Conger.</span>»</span> Han startet
3688 sin karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
3689 standardverk falt i det fri, i hvert fall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3690 Anne.</span>»</span><a href="#ftn.idp65916240" class="footnote" name="idp65916240"><sup class="footnote">[104]</sup></a> Donaldsons forlag vokste
3691 og ble <span class="quote">«<span class="quote">et sentrum for litterære skotter.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Blant
3692 dem,</span>»</span> skriver professor Mark Rose, var <span class="quote">«<span class="quote">den unge James Boswell
3693 som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
3694 skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><a href="#ftn.idp65919312" class="footnote" name="idp65919312"><sup class="footnote">[105]</sup></a>
3695 </p><a class="indexterm" name="idxcommonlaw"></a><p>
3696 Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
3697 flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av <span class="quote">«<span class="quote">de
3698 mest populære, engelske bøker, i kamp mot rettspraksisens rett til litterær
3699 eiendom.</span>»</span> <a href="#ftn.idp65922832" class="footnote" name="idp65922832"><sup class="footnote">[106]</sup></a> Bøkene hans var
3700 mellom 30 prosent og 50 prosent billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">The Conger</span>»</span>s, og
3701 han baserte sin rett til å konkurrere på at bøkene, takket være
3702 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> var falt i det fri.
3703 </p><a class="indexterm" name="idp65925936"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
3704 Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> som
3705 Donaldson. Flere tiltak var vellykket, den viktigste var den tidlig seieren
3706 i kampen mellom <em class="citetitle">Millar</em> og
3707 <em class="citetitle">Taylor</em>.
3708 </p><a class="indexterm" name="idp65929904"></a><a class="indexterm" name="idp65930880"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp65934576"></a><a class="indexterm" name="idp65935328"></a><p>
3709 Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
3710 Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons.</span>»</span> Millar hadde da full beskyttelse
3711 gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> men etter at denne beskyttelsen var
3712 utløpt, begynte Robert Taylor å trykke en konkurrerende utgave. Millar gikk
3713 til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom rettspraksis, uansett hva
3714 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<a href="#ftn.idp65938080" class="footnote" name="idp65938080"><sup class="footnote">[107]</sup></a>
3715 </p><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord2"></a><p>
3716 Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
3717 de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
3718 bokhandlerne. Uansett hvilken beskyttelse <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> gav
3719 bokhandlerne, så sa han at den ikke fortrengte noe fra
3720 rettspraksis. Spørsmålet var hvorvidt rettspraksis beskyttet forfatterne mot
3721 <span class="quote">«<span class="quote">pirater.</span>»</span> Mansfield svar var ja: Rettspraksis nektet Taylor å
3722 reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav rettspraksis
3723 bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
3724 </p><a class="indexterm" name="idp65943328"></a><a class="indexterm" name="idp65944304"></a><a class="indexterm" name="idp65945280"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
3725
3726 Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus &#8211; dersom man
3727 resonnerer som om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud
3728 &#8211; kunne Mansfields konklusjon gitt mening. Men den overså det
3729 Parlamentet hadde kjempet for i 1710: Hvordan man på best mulig vis kunne
3730 innskrenke utgivernes monopolmakt. Parlamentets strategi hadde vært å kjøpe
3731 fred gjennom å tilby en beskyttelsesperiode også for eksisterende verk, men
3732 perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
3733 rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
3734 kongen, inn i en fri og åpen kultur.
3735 </p><a class="indexterm" name="idp65949280"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
3736 Kampen for å forsvare <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>s begrensninger sluttet
3737 uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
3738 </p><a class="indexterm" name="idp65953648"></a><a class="indexterm" name="idp65954400"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
3739 Millar døde kort tid etter sin seier. Dødsboet hans solgte rettighetene over
3740 Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
3741 Beckett.<a href="#ftn.idp65958448" class="footnote" name="idp65958448"><sup class="footnote">[108]</sup></a> Da ga Donaldson ut en
3742 uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
3743 <em class="citetitle">Millar</em>-saken, fikk Beckett  en forføyning mot
3744 Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
3745 slags Høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
3746 Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år tidligere.
3747 </p><a class="indexterm" name="idp65960432"></a><a class="indexterm" name="idp65961408"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
3748 På en måte som de færreste rettsaker gjør, fikk rettsaken
3749 <em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> enorm
3750 oppmerksomhet over hele Storbritannia.  Donaldsons advokater mente at
3751 uavhengig av hvilke rettigheter som eksisterte i henhold til rettspraksis,
3752 så var disse fortrengt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne.</span>»</span>  Etter at
3753 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> var blitt vedtatt, skulle den eneste lovlige
3754 beskyttelse for trykkerett komme derfra.  Og derfor, argumenterte de, ville
3755 verk som hadde vært beskyttet, ikke lenger være beskyttet når vernetiden
3756 spesifisert i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> utløp.
3757 </p><a class="indexterm" name="idp65968112"></a><p>
3758 Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
3759 huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">jusslorder,</span>»</span> medlemmer av en
3760 spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justitiariusene i vår
3761 Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">jusslordene</span>»</span> hadde stemt,
3762 stemte resten av Overhuset.
3763 </p><a class="indexterm" name="idp65970752"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
3764
3765 Rapportene om jusslordenes stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
3766 som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
3767 hvordan resten av Overhuset stemte. Med en majoritet på to mot en (22 mot
3768 11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
3769 hadde tolket rettspraksis, var nå opphavsretten begrenset til en periode, og
3770 etter denne ville verket falle i det fri.
3771 </p><a class="indexterm" name="idp65976064"></a><a class="indexterm" name="idp65976816"></a><a class="indexterm" name="idp65977568"></a><a class="indexterm" name="idp65978320"></a><a class="indexterm" name="idp65979072"></a><p>
3772 <span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri.</span>»</span> Før rettssaken
3773 <em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> var det
3774 ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
3775 en allmenn oppfatning om at kopiretten var evigvarende. Men etter 1774 ble
3776 allemannseiet født. For første gang i angloamerikansk historie var den
3777 lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
3778 historie &#8211; inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan
3779 &#8211; var frie.
3780 </p><a class="indexterm" name="idp65981632"></a><a class="indexterm" name="idp65982736"></a><a class="indexterm" name="idp65983712"></a><a class="indexterm" name="idp65984688"></a><a class="indexterm" name="idp65985664"></a><a class="indexterm" name="idp65986640"></a><p>
3781 Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
3782 opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
3783 piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
3784 <em class="citetitle">Edinburgh Advertiser</em> skrev <span class="quote">«<span class="quote">Ingen privatsak har
3785 noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
3786 prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.</span>»</span>
3787 <span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom:
3788 bålbrenning og pynting med lys.</span>»</span><a href="#ftn.idp65989680" class="footnote" name="idp65989680"><sup class="footnote">[109]</sup></a>
3789 </p><a class="indexterm" name="idp65990576"></a><p>
3790 I London, i hvert fall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
3791 motsatt retning. <em class="citetitle">Morning Chronicle</em> skrev:
3792 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3793 Gjennom denne avgjørelsen &#8230; er verdier til nesten 200 000 pund, som
3794 er blitt ærlig kjøpt gjennom allment salg, og som i går var eiendom, nå
3795 redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
3796 har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
3797 og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
3798 familien, sitter nå uten en shilling til sine.<a href="#ftn.idp65902672" class="footnote" name="idp65902672"><sup class="footnote">[110]</sup></a>
3799 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp65994752"></a><a class="indexterm" name="idp65995504"></a><p>
3800
3801
3802 <span class="quote">«<span class="quote">Ruinert</span>»</span> er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
3803 si at endringen var stor. Vedtaket fra Overhuset betydde at bokhandlerne
3804 ikke lenger kunne kontrollere hvordan kulturen i England ville vokse og
3805 utvikle seg. Kulturen i England var etter dette
3806 <span class="emphasis"><em>fri</em></span>. Ikke i den betydning at kopiretten ble ignorert,
3807 for utgiverne hadde i en begrenset periode enerett over trykkingen. Og
3808 heller ikke i den betydningen at bøker kunne stjeles, for selv etter at
3809 boken var falt i det fri, så måtte den kjøpes. Men <span class="emphasis"><em>fri</em></span>
3810 i betydningen at kulturen og dens vekst ikke lenger var kontrollert av en
3811 liten gruppe utgivere. Som alle frie markeder, ville dette markedet vokse og
3812 utvikle seg etter tilbud og etterspørsel. Den engelske kulturen ble nå
3813 formet slik flertallet av Englands lesere ville at det skulle formes &#8211;
3814 gjennom valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer (idéer) de
3815 gjentok og beundret. Valg i en <span class="emphasis"><em>konkurrerende
3816 sammenheng</em></span>, ikke der hvor valgene var om hvilken kultur som
3817 skulle være tilgjengelig for folket, og hvor deres tilgang til den ble styrt
3818 av noen få, på tross av flertallets ønsker.
3819 </p><a class="indexterm" name="idp66001136"></a><a class="indexterm" name="idp66002112"></a><p>
3820 Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
3821 holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor Parlamentet er lett å
3822 påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
3823 </p><a class="indexterm" name="idp66003664"></a><a class="indexterm" name="idp66004640"></a><a class="indexterm" name="idp66005616"></a><a class="indexterm" name="idp66006592"></a><a class="indexterm" name="idp66007568"></a><a class="indexterm" name="idp66008544"></a><a class="indexterm" name="idp66009520"></a><a class="indexterm" name="idp66010496"></a><a class="indexterm" name="idp66011472"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp65809424" class="footnote"><p><a href="#idp65809424" class="para"><sup class="para">[97] </sup></a>
3824
3825 <a class="indexterm" name="idp65809808"></a> <a class="indexterm" name="idp65810816"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
3826 litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke <span class="quote">«<span class="quote">ferdige
3827 versjoner</span>»</span> av klassiske verk. I tillegg til <em class="citetitle">Romeo og
3828 Julie</em>, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
3829 hjertet av den engelske kanon, inkludert de samlede verk av Shakespeare, Ben
3830 Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: <span class="quote">«<span class="quote">Jacob Tonson,
3831 Bookseller,</span>»</span> <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
3832 424&#8211;31.
3833 </p></div><div id="ftn.idp65814288" class="footnote"><p><a href="#idp65814288" class="para"><sup class="para">[98] </sup></a>
3834
3835
3836 Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
3837 Perspective</em> (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
3838 151&#8211;52.
3839 </p></div><div id="ftn.idp65822288" class="footnote"><p><a href="#idp65822288" class="para"><sup class="para">[99] </sup></a>
3840
3841 <a class="indexterm" name="idp65822672"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
3842 argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en <span class="quote">«<span class="quote">åndsverklov.</span>»</span>
3843 Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 40.
3844 </p></div><div id="ftn.idp65877312" class="footnote"><p><a href="#idp65877312" class="para"><sup class="para">[100] </sup></a>
3845
3846
3847
3848 Philip Wittenberg, <em class="citetitle">The Protection and Marketing of Literary
3849 Property</em> (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
3850 </p></div><div id="ftn.idp65890480" class="footnote"><p><a href="#idp65890480" class="para"><sup class="para">[101] </sup></a>
3851
3852
3853 A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
3854 House of Commons, for making more effectual an Act in the Eighth Year of the
3855 Reign of Queen Anne, entitled, An Act for the Encouragement of Learning, by
3856 Vesting the Copies of Printed Books in the Authors or Purchasers of such
3857 Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
3858 Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, <em class="citetitle">Eldred</em>
3859 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
3860 </p></div><div id="ftn.idp65595216" class="footnote"><p><a href="#idp65595216" class="para"><sup class="para">[102] </sup></a>
3861
3862 <a class="indexterm" name="idp65903152"></a> <a class="indexterm" name="idp65904160"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
3863 Use,</span>»</span> <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
3864 en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37&#8211;48.
3865 </p></div><div id="ftn.idp65909792" class="footnote"><p><a href="#idp65909792" class="para"><sup class="para">[103] </sup></a>
3866
3867
3868 For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, <em class="citetitle">Authorship
3869 and Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62&#8211;69.
3870 </p></div><div id="ftn.idp65916240" class="footnote"><p><a href="#idp65916240" class="para"><sup class="para">[104] </sup></a>
3871
3872 Mark Rose, <em class="citetitle">Authors and Owners</em> (Cambridge: Harvard
3873 University Press, 1993), 92.  <a class="indexterm" name="idp65917008"></a>
3874 </p></div><div id="ftn.idp65919312" class="footnote"><p><a href="#idp65919312" class="para"><sup class="para">[105] </sup></a>
3875
3876
3877 Ibid., 93.
3878 </p></div><div id="ftn.idp65922832" class="footnote"><p><a href="#idp65922832" class="para"><sup class="para">[106] </sup></a>
3879
3880 <a class="indexterm" name="idp65923216"></a> Lyman Ray Patterson,
3881 <em class="citetitle">Copyright in Historical Perspective</em>, 167 (der Borwell
3882 blir sitert).
3883 </p></div><div id="ftn.idp65938080" class="footnote"><p><a href="#idp65938080" class="para"><sup class="para">[107] </sup></a>
3884
3885
3886 Howard B. Abrams, <span class="quote">«<span class="quote">The Historic Foundation of American Copyright Law:
3887 Exploding the Myth of Common Law Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">Wayne Law
3888 Review</em> 29 (1983): 1152.
3889 </p></div><div id="ftn.idp65958448" class="footnote"><p><a href="#idp65958448" class="para"><sup class="para">[108] </sup></a>
3890
3891
3892 Ibid., 1156.
3893 </p></div><div id="ftn.idp65989680" class="footnote"><p><a href="#idp65989680" class="para"><sup class="para">[109] </sup></a>
3894
3895
3896 Rose, 97.
3897 </p></div><div id="ftn.idp65902672" class="footnote"><p><a href="#idp65902672" class="para"><sup class="para">[110] </sup></a>
3898
3899
3900 ibid.
3901 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="recorders"></a>Kapittel syv: Innspillerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand"></a><a class="indexterm" name="idxdocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxelsejon"></a><a class="indexterm" name="idxfairuseindocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsfairuseofcopyrightedmaterialin"></a><p>
3902 <span class="strong"><strong>Jon Else</strong></span> er en filmskaper. Han er mest
3903 kjent for sine dokumentarer, og har på ypperlig vis klart å spre sin
3904 kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner ham den
3905 lojaliteten og beundringen hans studenter har for ham. (Ved et tilfelle
3906 møtte jeg to av hans studenter i et middagsselskap, og han var deres Gud.)
3907 </p><p>
3908 Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor jeg også var involvert. I en pause
3909 fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
3910 </p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp66024480"></a><p>
3911 I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
3912 scenearbeidere ved San Francisco Opera. Scenearbeiderne er et spesielt
3913 morsomt og fargerikt innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder
3914 de seg blant publikum og på lysloftet. De er en perfekt kontrast til kunsten
3915 på scenen.
3916 </p><a class="indexterm" name="idxsimpsonsthe"></a><p>
3917
3918 Under en forestilling filmet Else noen scenearbeidere som spilte Dam. I et
3919 hjørne av rommet stod det et fjernsynsapparat. På fjernsynet, mens
3920 forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte Dam og operakompaniet
3921 spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Slik Else så det,
3922 så hjalp dette tegnefilminnslaget å få med seg det spesielle med scenen.
3923 </p><a class="indexterm" name="idp66029232"></a><a class="indexterm" name="idp66030208"></a><p>
3924 Så, noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
3925 finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
3926 med <em class="citetitle">The Simpson</em>. For disse få sekundene var selvsagt
3927 beskyttet av opphavsretten, og for å bruke beskyttet materiale må man ha
3928 tillatelse fra eieren, dersom det ikke er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, eller
3929 det foreligger spesielle avtaler.
3930 </p><a class="indexterm" name="idxgraciefilms"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt"></a><p>
3931 Else kontaktet <em class="citetitle">Simpson</em>-skaper Matt Groenings kontor
3932 for å få tillatelse. Og Groening gav ham det. Det var tross alt kun snakk om
3933 fire og et halvt sekund på et lite fjernsyn, bakerst i et hjørne av
3934 rommet. Hvordan kunne det skade? Groening var glad for å få ha det med i
3935 filmen, men han ba Else om å kontakte Gracie Films, firmaet som produserer
3936 programmet.
3937 </p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany"></a><p>
3938 Gracie Films sa også at det var greit, men de, slik som Groening, ønsket å
3939 være forsiktige, og ba Else om å kontakte Fox, konsernet som eide
3940 Gracie. Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et
3941 klipp i hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde
3942 allerede gitt sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med
3943 Fox.
3944 </p><a class="indexterm" name="idp66039216"></a><p>
3945 Deretter, fortalte Else: <span class="quote">«<span class="quote">skjedde to ting. Først oppdaget vi &#8230;
3946 at Matt Groening ikke eide sitt eget verk &#8211; i hvert fall at noen [hos
3947 Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.</span>»</span> Som det andre krevde
3948 Fox <span class="quote">«<span class="quote">ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
3949 sekundene med &#8230;  fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
3950 som var i et hjørne i ett opptak.</span>»</span>
3951 </p><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
3952 Else var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
3953 var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
3954 <span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her &#8230;  Vi ber deg om en utdanningssats på
3955 dette.</span>»</span> Og du hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
3956 etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
3957 </p><a class="indexterm" name="idp66044832"></a><p>
3958
3959 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
3960 meg,</span>»</span> sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger,</span>»</span> sa
3961 hun. Det ville koste 10 000 dollar å bruke dette lille klippet av
3962 <em class="citetitle">The Simpson</em>, plassert bakerst i et hjørne i en scene
3963 i en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbløffet
3964 Herrera Else med å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre
3965 advokater.</span>»</span> En av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De
3966 bryr seg ikke i det hele tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
3967 </p><a class="indexterm" name="idp66048976"></a><a class="indexterm" name="idp66049952"></a><a class="indexterm" name="idp66050704"></a><p>
3968 Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
3969 denne delen av virkeligheten lå langt utenfor hans budsjett.  Så like før
3970 dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
3971 fjernsynet, et klipp fra en av hans andre filmer <em class="citetitle">The Day After
3972 Trinity</em> fra ti år tidligere.
3973 </p><p>
3974 Det er ingen tvil om at noen, enten det er er Matt Groening eller Fox, eier
3975 rettighetene til <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Rettighetene er deres
3976 eiendom. For å bruke beskyttet materiale kreves det ofte at man får
3977 tillatelse fra eieren eller eierne. Dersom Else ønsket å bruke
3978 <em class="citetitle">The Simpsons</em> til noe hvor loven gir verket
3979 beskyttelse, så må han innhente tillatelse fra eieren før han kan bruke
3980 det. I et fritt marked er det eieren som bestemmer hvor mye han/hun vil ta
3981 for hvilken som helst bruk (der loven krever tillatelse fra eier).
3982 </p><p>
3983 <span class="quote">«<span class="quote">Offentlig fremvisning</span>»</span> av <em class="citetitle">The Simpson</em>
3984 er for eksempel en form for bruk der loven gir eieren kontroll. Dersom du
3985 velger ut dine favorittepisoder, leier en kinosal og selger billetter til
3986 <span class="quote">«<span class="quote">Mine <em class="citetitle">Simpson</em>-favoritter,</span>»</span> så må du ha
3987 tillatelse fra rettighetsinnehaveren (eieren). Eieren kan (med rette, slik
3988 jeg ser det) kreve så mye han vil; 10 dollar eller 1 000 000
3989 dollar. Det er hans rett ifølge loven.
3990 </p><p>
3991 Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
3992 første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span><a href="#ftn.idp66058256" class="footnote" name="idp66058256"><sup class="footnote">[111]</sup></a> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
3993 <em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på rimelig bruk
3994 av <em class="citetitle">The Simpsons</em> &#8211; og rimelig bruk krever ingen
3995 tillatelse fra noen.
3996 </p><a class="indexterm" name="idp66061504"></a><a class="indexterm" name="idp66062480"></a><p>
3997
3998
3999 Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4000 bruk.</span>»</span> Han svarte:
4001 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst"></a><p>
4002 <em class="citetitle">Simpsons</em>-fiaskoen lærte meg om hvor stor avstand det
4003 var mellom det jurister ikke finner relevant på en abstrakt måte, og hva som
4004 er knusende relevant på en konkret måte for oss som prøver å lage og
4005 kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
4006 <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart rimelig bruk,</span>»</span> men jeg kunne ikke stole på konseptet
4007 på noen konkret måte. Og dette er grunnen:
4008 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp66069488"></a><p>
4009
4010
4011 Før våre filmer kan kringkastes, krever TV-nettverket at vi kjøper en
4012 <span class="quote">«<span class="quote">Forsikring mot feil og utelatelser.</span>»</span> Den krever en detaljert
4013 <span class="quote">«<span class="quote">visuell kjøreplan</span>»</span> med alle kilder og lisensieringsstatus på
4014 alle scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk,</span>»</span> og
4015 å påstå at noe er nettopp dette kan forsinke, og i verste fall stoppe,
4016 prosessen.
4017 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp66074064"></a><a class="indexterm" name="idp66074816"></a><a class="indexterm" name="idp66075568"></a><p>
4018
4019
4020 Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste (i
4021 hvert fall fra rykter) at Fox tidligere hadde jaktet på og stoppet
4022 ulisensiert bruk av <em class="citetitle">The Simpsons</em>, på samme måte som
4023 George Lucas var veldig ivrig på å forfølge bruken av <em class="citetitle">Star
4024 Wars</em>. Så jeg bestemte meg for å følge boka, og trodde at vi
4025 skulle få til en gratis, i alle fall rimelig, avtale for fire sekunders bruk
4026 av <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Som en nesten utmattet
4027 dokumentarskaper med dårlig råd, var det siste jeg ønsket en juridisk strid,
4028 selv for å forsvare et prinsipp.
4029 </p></li><li class="listitem"><p>
4030
4031
4032
4033 Jeg snakket faktisk med en av dine kolleger på Stanford Law School &#8230;
4034 som bekreftet at dette var rimelig bruk. Han bekreftet også at Fox ville
4035 <span class="quote">«<span class="quote">saksøke og rettsforfølge deg til det nesten ikke er liv igjen i
4036 deg,</span>»</span> uavhengig av riktigheten i mine krav. Han gjorde det klart at
4037 alt ville koke ned til hvem som hadde flest jurister og dypeste lommer, jeg
4038 eller dem.
4039
4040 </p><a class="indexterm" name="idp66081552"></a></li><li class="listitem"><p>
4041
4042
4043 Spørsmålet om rimelig bruk dukker som regel opp helt mot slutten av
4044 prosjektet, når vi nærmer oss siste frist, og er tomme for penger.
4045 </p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp66083984"></a><p>
4046 I teorien betyr rimelig bruk at du ikke trenger tillatelse. Teorien støtter
4047 derfor den frie kultur, og jobber mot tillatelseskulturen, men i praksis
4048 fungerer <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> helt annerledes. De uklare linjene i
4049 lovverket, samt de fryktelige konsekvensene dersom man tar feil, gjør at
4050 mange kunstnere ikke stoler på rimelig bruk. Loven har en svært god hensikt,
4051 men i praksis er den ikke fulgt opp.
4052 </p><p>
4053 Dette eksempelet viser hvor langt denne loven har kommet fra sine
4054 syttenhundretallsrøtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot urettferdig
4055 piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på enhver
4056 bruk, omformende eller ikke.
4057 </p><a class="indexterm" name="idp66087440"></a><a class="indexterm" name="idp66088416"></a><a class="indexterm" name="idp66089392"></a><a class="indexterm" name="idp66090368"></a><a class="indexterm" name="idp66091344"></a><a class="indexterm" name="idp66092320"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp66058256" class="footnote"><p><a href="#idp66058256" class="para"><sup class="para">[111] </sup></a>
4058
4059
4060 Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4061 bruk,</span>»</span> og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard
4062 A. Posner og William F. Patry, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use and Statutory Reform in the
4063 Wake of <em class="citetitle">Eldred</em> </span>»</span> (utkast arkivert hos
4064 forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003.
4065 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp66094800"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp66096864"></a><p>
4066 <span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> arbeidet Alex Alben som jurist hos
4067 Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av Paul Allen, som
4068 også hadde vært med som grunnlegger av Microsoft. Starwaves mål var å
4069 utvikle digital underholdning. Lenge før Internett ble superpopulært,
4070 forsket Starwave på ny teknologi for å levere underholdning uten nettverk.
4071 </p><a class="indexterm" name="idxartistsretrospective"></a><a class="indexterm" name="idxcdroms"></a><p>
4072 Alben var veldig interessert i ny teknologi. Han var fascinert av det
4073 voksende markedet for CD-ROM-teknologi &#8211; ikke for å distribuere film,
4074 men for å gjøre ting med filmen som før ville vært svært vanskelig. I 1993
4075 lanserte han idéen om å utvikle et produkt for å vise tilbakeblikk på
4076 verkene til bestemte skuespillere. Den første skuespilleren som ble valgt,
4077 var Clint Eastwood. Idéen var å vise alle Eastwoods verk, sammen med klipp
4078 fra filmene hans og intervjuer med personer som hadde vært viktige i hans
4079 karriere.
4080 </p><p>
4081 På den tiden hadde Eastwood laget over femti filmer, både som skuespiller og
4082 som regissør. Alben begynte med en serie intervjuer med Eastwood, hvor tema
4083 var hans karriere. Siden Starwave produserte disse intervjuene, kunne de
4084 fritt ha dem med på CD-en.
4085 </p><p>
4086
4087
4088 Men det alene hadde ikke blitt noe interessant produkt, så Starwave ønsket å
4089 legge ved litt innhold fra noen av Eastwoods filmer, noen plakater, manus og
4090 andre ting som kunne knyttes til filmene hans. Mesteparten av Eastwoods
4091 karriere hadde foregått hos Warner Brothers, og det var relativt enkelt å få
4092 tillatelse for det materialet.
4093 </p><p>
4094 Deretter ønsket Alben og hans team å bruke noen faktiske klipp fra aktuelle
4095 filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Vårt mål var å ha et klipp fra alle Eastwoods filmer</span>»</span>,
4096 fortalte Alben meg. Det var her problemene startet. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde
4097 noensinne gjort dette før,</span>»</span> forklarte Alben. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde prøvd
4098 å presentere et slikt kunstnerisk overblikk over en skuespillers
4099 karriere.</span>»</span>
4100 </p><p>
4101 Alben tok idéen videre til Michael Slade, leder for Starwave. Slade spurte
4102 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, hvor mye vil det kreve?</span>»</span>
4103 </p><p>
4104 Alben svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
4105 disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
4106 filmklippene.</span>»</span> Slade svarte <span class="quote">«<span class="quote">Flott! Gjør
4107 det.</span>»</span><a href="#ftn.idp66110784" class="footnote" name="idp66110784"><sup class="footnote">[112]</sup></a>
4108 </p><p>
4109 Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
4110 disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
4111 kompensasjon for bruk av sitt opptak. Men CD-ROM hadde ikke vært spesifisert
4112 i skuespillernes kontrakter, så ingen visste helt hva Starwave skulle gjøre.
4113 </p><p>
4114 Jeg spurte Alben om hvordan han løste problemet. Med en tydelig stolthet som
4115 overskygget hvor bisarr historien var, så fortalte han hva de gjorde:
4116 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4117 Så vi dro og fant frem filmene, og gjorde noen kunstneriske beslutninger om
4118 hvilke klipp som skulle være med. Selvsagt skulle vi bruke <span class="quote">«<span class="quote">Make my
4119 day</span>»</span>-scenen fra Dirty Harry. Men da måtte vi oppsøke den personen som
4120 ligger på bakken under geværet, og få hans tillatelse. Og så måtte vi
4121 bestemme hva han skulle få betalt.
4122 </p><p>
4123
4124
4125 Vi bestemte at det ville være rettferdig hvis vi tilbød dem en
4126 dagsspillersats for retten til å bruke klippet. Vi snakker tross alt om et
4127 klipp på under et minutt, men satsen for å bruke klippet på CD-ROM lå på den
4128 tiden på 600 dollar. Så vi måtte identifisere personene &#8211; noen var
4129 vanskelig å identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er
4130 skuespilleren og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter
4131 samlet vi oss en gjeng og begynte å ringe rundt.
4132 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp66119008"></a><p>
4133 Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe &#8211; Donald Sutherland
4134 fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
4135 greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre <span class="quote">«<span class="quote">Hei, kan
4136 jeg betale deg 600 dollar, eller hvis du var i to filmer, 1200
4137 dollar?</span>»</span> Og de kunne svare <span class="quote">«<span class="quote">Er det sant? Jeg vil svært gjerne
4138 ha 1200 dollar.</span>»</span> Noen kunne være litt vanskelige av seg (særlig
4139 krevende eks-koner). Men til slutt greide Alben og hans team å gjøre rede
4140 for alle rettighetene til CD-en om Clint Eastwoods karriere.
4141 </p><p>
4142 Det var gått ett <span class="emphasis"><em>år</em></span> <span class="quote">«<span class="quote">og selv da var vi ikke sikre
4143 på om alt var helt klart.</span>»</span>
4144 </p><p>
4145 Alben er stolt av verket sitt. Prosjektet var det første av sitt slag, og
4146 første gang han hadde hørt om et team som hadde tatt på seg så mye arbeid
4147 for å gi ut en samling av tidligere arbeider.
4148 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4149 Alle hadde trodd det skulle bli for vanskelig. De hadde kastet hendene i
4150 været og sagt <span class="quote">«<span class="quote">Oi, en film. Det er så mange rettigheter; det er
4151 musikk, det er scenekunsten, det er skuespillere, det er regissører.</span>»</span>
4152 Men vi gjorde det! Vi tok delene fra hverandre og sa <span class="quote">«<span class="quote">okei, det er så
4153 mange skuespillere, så mange regissører ... så mange musikere,</span>»</span> så
4154 gikk vi systematisk igjennom det, og fikk tak i rettighetene.
4155 </p></blockquote></div><p>
4156
4157
4158
4159 Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det, og det solgte
4160 veldig bra.
4161 </p><a class="indexterm" name="idp66128672"></a><p>
4162 Jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
4163 bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
4164 men som Peter Drucker så berømmelig har sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
4165 så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke burde gjøres i det
4166 hele tatt.</span>»</span><a href="#ftn.idp66130624" class="footnote" name="idp66130624"><sup class="footnote">[113]</sup></a> Var det noe fornuft
4167 i at det var slik et nytt verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
4168 </p><p>
4169 For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få &#8230;  har tid og ressurser, og
4170 viljen til å gjøre dette,</span>»</span> og dermed blir veldig få slike verk noen
4171 sinne laget.  Gir det mening, spurte jeg ham, ut fra synsvinkelen til hva
4172 enhver i realiteten trodde de opprinnelig ga tillatelse til, at du måtte gå
4173 i gang med å klarere rettigheter for denne typen opptak?
4174 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4175 Jeg tror ikke det. Når en skuespiller fremfører en scene i en film, får han
4176 eller hun veldig godt betalt &#8230;  Og derfor, når 30 sekunder av denne
4177 scenen blir brukt i et nytt produkt som er et tilbakeblikk på noens
4178 karriere, så tror jeg ikke at den personen &#8230;  burde få kompensasjon
4179 for det.
4180 </p></blockquote></div><p>
4181 Eller er det kanskje <span class="emphasis"><em>slik</em></span> en kunstner burde få
4182 kompensasjon? Gir det noen mening, spurte jeg, om det var en form for
4183 lovbestemt lisens som noen kan betale og fritt videreutvikle, og bearbeide
4184 klipp som disse?  Ga det virkelig mening at en videreutviklende skaper
4185 skulle måtte spore opp hver eneste artist, skuespiller, regissør, musiker og
4186 få eksplisitt tillatelse fra hver av dem.  Ville ikke mye mer bli laget hvis
4187 den juridiske delen av den kreative prosessen kunne gjøres enklere.
4188 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4189
4190 Absolutt. Jeg tror at hvis det fantes en form for lisensieringsmekanisme
4191 &#8211; hvor du ikke risikerte å bli offer for forglemmelser eller
4192 problematiske ekskoner &#8211; ville man kanskje ha sett mange flere av
4193 denne typen verk, rett og slett fordi det ikke ville sett så
4194 skrekkinngytende ut å sette sammen et tilbakeblikk på noens karriere, og å
4195 bruke mange media-illustrasjoner fra vedkommendes karriere.  Du ville kunne
4196 lage en budsjettpost på dette, sette opp en kostnad på X dollar til talentet
4197 som fremførte, og det ville være en kjent kostnad. Det er kanskje
4198 kjerneproblemet med å produsere slike produkter. Hvis man visste at man
4199 hadde 100 minutter med film, kunne man si at dette vil koste meg så og så
4200 mange dollar, og lage et budsjett rundt det. Deretter kan du skaffe
4201 investorer og alt annet som trengs for å produsere det. Men dersom man kun
4202 kan si <span class="quote">«<span class="quote">Hm, jeg ønsker 100 minutter med noe, og jeg aner ikke hvor mye
4203 det vil koste meg, og et bestemt antall personer vil kreve penger,</span>»</span>
4204 vil det være ganske vanskelig å få til slike ting.
4205 </p></blockquote></div><p>
4206 Alben jobbet for et stort selskap. Hans selskap var støttet av noen av de
4207 rikeste investorene i verden. Derfor hadde han myndighet og ressurser som en
4208 gjennomsnittlig webdesigner ikke kan drømme om. Så hvis det tok ham et år,
4209 hvor lang tid ville det ta noen andre? Hvor mye kreativitet får aldri form
4210 på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
4211 </p><a class="indexterm" name="idp66141488"></a><a class="indexterm" name="idp66142624"></a><p>
4212 Disse kostnadene er byrdene fra en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
4213 oss hatten til en republikaner, og bli sinte et øyeblikk. Staten styrer
4214 disse rettighetenes omfang, og omfanget bestemmer hvor mye det vil koste å
4215 krenke disse rettighetene. (Husker dere idéen om at en eiendom strakte seg
4216 til universets grense? Og se for dere piloten som må betale for å krysse
4217 eiendommene han krenker ved å fly fra Los Angeles til San Francisco.) Disse
4218 rettighetene gav sikkert mening en gang, men nå som forholdene har endret
4219 seg, er meningen borte. I hvert fall så burde en veltrenet,
4220 reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre <span class="quote">«<span class="quote">Gir
4221 det mening nå?</span>»</span>
4222 </p><a class="indexterm" name="idp66145440"></a><p>
4223
4224 Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
4225 ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
4226 California. Dommerne var samlet for å diskutere det økende temaet
4227 cyber-lov. Jeg ble spurt om å sitte i panelet. Harvey Saferstein, en
4228 respektert advokat fra et firma i Los Angeles, introduserte for panelet en
4229 film han og hans venn Robert Fairbank hadde laget.
4230 </p><p>
4231 Videoen var en glimrende sammenstilling av filmer fra hver periode i det
4232 tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
4233 <em class="citetitle">60 Minutes</em>. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
4234 minutter stoppeklokke. Dommerne elsket hvert minutt av den.
4235 </p><a class="indexterm" name="idp66149408"></a><p>
4236 Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltaker, David Nimmer,
4237 kanskje den ledende opphavsrettsakademiker og -utøver i nasjonen. Han hadde
4238 et forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med
4239 over 250 godt underholdte dommere. Med en illevarslende tone, begynte han
4240 sin tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som
4241 nettopp ble brutt i dette rommet?</span>»</span>
4242 </p><p>
4243 <a class="indexterm" name="idp66152064"></a> <a class="indexterm" name="idp66152880"></a> <a class="indexterm" name="idp66153696"></a> <a class="indexterm" name="idp66154800"></a> <a class="indexterm" name="idp66155616"></a> Og selvsagt
4244 hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde gjort. De
4245 hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent teknisk
4246 hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to (selv om
4247 de viste den for 250 dommere og en gjeng føderale lovmenn). Men Nimmer hadde
4248 et viktig poeng: Et år før noen hadde hørt ordet Napster, og to år før et
4249 annet medlem av panelet, David Boies, ville forsvare Napster for den niende
4250 ankekrets, prøvde Nimmer å få dommerne til å forstå at loven ikke var særlig
4251 åpen for de nye kapasitetene den nye teknologien ville muliggjøre. Teknologi
4252 betyr at du nå kan gjøre fantastiske ting enkelt, men du kan ikke enkelt
4253 gjøre dem lovlig.
4254 </p><p>
4255 Vi lever i en <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span>-kultur som er muliggjort av dagens
4256 teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken særskilt frihet
4257 Internetts <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span>-arkitektur gir &#8211; på et sekund
4258 kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få det inn i
4259 presentasjonen din.
4260 </p><a class="indexterm" name="idp66159392"></a><p>
4261
4262 Men presentasjoner er bare en liten start. Ved hjelp av Internett og dets
4263 arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen hadde
4264 kunnet forestille seg; filmskapere er i stand til å lage filmer ut fra klipp
4265 på datamaskiner rundt om i verden. Et spesielt nettsted i Sverige tar bilder
4266 av politikere og blander dem med musikk for å skape bitende politiske
4267 kommentarer. En nettside kalt Camp Chaos har skapt noe av den skarpeste
4268 kritikken som finnes mot musikkindustrien, gjennom å mikse Flash! og musikk.
4269 </p><p>
4270 Alt dette er rent teknisk ulovlig. Selv om skaperen ønsket å holde seg på
4271 rett side av loven, ville kostnadene med å følge loven vært
4272 umenneskelige. Derfor vil de som ønsker å følge loven bli hindret i å bruke
4273 sin kreativitet, og mye blir aldri skapt. Og det som er skapt, vil ikke bli
4274 publisert fordi det ikke er i tråd med klareringsreglene.
4275 </p><p>
4276 For noen antyder disse historiene en løsning: La oss endre blandingen av
4277 rettigheter slik at folk står fritt til å bygge på kulturen vår, står fritt
4278 til å legge til eller blande slik de synes passer. Vi kunne innføre dette
4279 uten at det ble fritt som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar.</span>»</span> I stedet kunne systemet
4280 gjøre det lettere for nye kunstnere å kompensere den originale artisten uten
4281 at det krever en hær av jurister. Hva med regler som
4282 f.eks. <span class="quote">«<span class="quote">kompensasjon til en opphavsrettsinnehaver for uregistrerte
4283 verk vil for avledede verk føre 1 prosent av netto overskudd (som settes på
4284 sperret konto til fordel for rettighetseier)</span>»</span>? Med en slik regel
4285 ville opphavsrettsholderen få en inntekt, men han vil ikke ha en full
4286 eiendomsrett over opphavsretten (som betyr retten til å bestemme prisen
4287 selv) uten å ha registrert verket.
4288 </p><p>
4289 Hvem vil nekte å bli med på dette? Og hvilke grunner finnes for å nekte
4290 dette? Vi snakker om et verk som ikke blir laget akkurat nå, men om det ble
4291 laget under denne planen, vil det skape inntekter for artistene. Hvilke
4292 baktanker kan noen ha for å motarbeide det?
4293 </p><p>
4294
4295 <span class="strong"><strong>I februar 2003</strong></span> kunne DreamWorks studios
4296 kunngjøre at de hadde fått en avtale med komikeren Mike Myers (mannen bak
4297 Saturday Night Live og Austin Powers). I følge kunngjøringen skulle
4298 DreamWorks og Myers arbeide for å skape en <span class="quote">«<span class="quote">unik
4299 filmskaperavtale.</span>»</span> Under denne avtalen ville DreamWorks <span class="quote">«<span class="quote">få
4300 rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye manus og &#8211; med
4301 hjelp av moderne digitalteknologi &#8211; sette inn Myers og andre
4302 skuespillere i filmene, og slik skape et helt nytt stykke
4303 underholdning.</span>»</span>
4304 </p><p>
4305 Dette ble kalt <span class="quote">«<span class="quote">filmsampling,</span>»</span> og som Myers forklarte, var
4306 <span class="quote">«<span class="quote">filmsampling en fantastisk måte å få ny vri på eksisterende filmer,
4307 og lar publikum se gamle filmer i et nytt lys. Rap-artister har gjort slikt
4308 i en årrekke, og nå kan vi ta det samme konseptet og bruke det på
4309 film.</span>»</span> Steven Spielberg er sitert med følgende utsagn <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
4310 noen kan klare å bringe gamle filmer til et nytt publikum, så er det
4311 Mike.</span>»</span>
4312 </p><p>
4313 Spielberg har rett. Filmsampling med Myers ville vært briljant, men hvis du
4314 ikke følger godt med, så vil du overse det forbløffende med denne
4315 kunngjøringen. Siden den aller største delen av vår filmarv fortsetter å
4316 være regulert av loven, så er det virkelige innholdet i DreamWorks
4317 kunngjøring følgende: Det er Mike Myers, og kun Mike Myers, som har lov til
4318 å gjøre slikt. All generell frihet til å fortsette å bygge på verdens
4319 filmkultur, en frihet som i andre sammenhenger er en selvfølge, er et
4320 privilegium forbeholdt de morsomme og berømte &#8211; og antakelig rike.
4321 </p><p>
4322 Dette privilegiet er begrenset av to slags grunner: Første grunn er en
4323 fortsettelse av forrige kapittel, vagheten i <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span>
4324 Mye av denne <span class="quote">«<span class="quote">samplingen</span>»</span> vil nok betraktes som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4325 bruk,</span>»</span> men ingen våger å stole på et så vagt prinsipp. Det leder oss
4326 til neste grunn for at privilegiet er forbeholdt få: Kostnadene ved å krenke
4327 opphavsretten ved kreativt gjenbruk er astronomiske. Disse kostnadene
4328 speiler kostnaden for <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>: Enten betaler du en
4329 jurist til å forsvare dine <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>-rettigheter, eller så
4330 betaler du en jurist for å oppspore og ordne med rettighetene du trenger,
4331 slik at du slipper å stole på rimelig bruk. I begge tilfeller er den
4332 kreative prosessen blitt en prosess med å betale jurister &#8211; igjen, et
4333 privilegium forbeholdt de få.
4334 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp66110784" class="footnote"><p><a href="#idp66110784" class="para"><sup class="para">[112] </sup></a>
4335
4336 Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
4337 publisitet &#8211; rettigheten en artist har til å kontrollere den
4338 kommersielle utnyttelsen av sitt bilde.  Men disse rettighetene belaster
4339 også <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
4340 demonstrerer.  <a class="indexterm" name="idp66112416"></a> <a class="indexterm" name="idp66113760"></a>
4341 </p></div><div id="ftn.idp66130624" class="footnote"><p><a href="#idp66130624" class="para"><sup class="para">[113] </sup></a>
4342
4343
4344 U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management,
4345 <em class="citetitle">Seven Steps to Performance-Based Services
4346 Acquisition</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #22</a>.
4347 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp64835616"></a><p>
4348 <span class="strong"><strong>I april 1996</strong></span> hadde millioner av
4349 <span class="quote">«<span class="quote">bot-er</span>»</span> &#8211; dataprogramkode utformet for å
4350 <span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>, eller automatisk søke på Internett og kopiere innhold
4351 &#8211; gått i gang på nettet. Side for side kopierte disse bot-ene
4352 Internett-basert informasjon til et lite sett maskiner plassert i en kjeller
4353 i San Franciscos Presidio.  Da bot-ene var ferdig med hele Internett,
4354 startet de på nytt.  Igjen og igjen, en gang hver andre måneder, tok disse
4355 snuttene med kode kopier av Internett og lagret dem.
4356 </p><a class="indexterm" name="idp64839360"></a><p>
4357 I oktober 2001 hadde bot-ene samlet mer enn fem år med kopier.  Ved en liten
4358 kunngjøring ved Berkeley, California, ble arkivet som disse kopiene
4359 utgjorde, Internett-arkivet, åpnet for verden.  Ved å bruke en teknologi ved
4360 navn <span class="quote">«<span class="quote">Way Back Machine</span>»</span> kan du skrive inn en nettside og se
4361 alle dens kopier helt tilbake til 1996, samt se når disse sidene endret seg.
4362 </p><a class="indexterm" name="idxorwellgeorge"></a><p>
4363 Dette er en egenskap ved Internett som Orwell ville satt pris på. I den
4364 dystre verden beskrevet i <em class="citetitle">1984</em> ble gamle aviser
4365 kontinuerlig oppdatert for å sikre at gjeldende oppfatning av verden,
4366 godkjent av myndighetene, ikke ble motsagt av gamle nyhetsmeldinger.
4367 </p><p>
4368
4369
4370 Tusenvis av arbeidere redigerte konstant fortiden, hvilket gjorde at det
4371 aldri var mulig å vite om historien du leste i dag var historien som ble
4372 trykket den datoen som sto ført opp på papiret.
4373 </p><p>
4374 Det er det samme med Internett.  Hvis du besøker en nettside i dag, så har
4375 du ingen måte å vite om innholdet du leser nå er det samme som innholdet du
4376 leste tidligere.  Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt
4377 være helt annerledes.  Internett er Orwells bibliotek &#8211; kontinuerlig
4378 oppdatert, uten en pålitelig hukommelse.
4379 </p><a class="indexterm" name="idp66206896"></a><a class="indexterm" name="idp66208928"></a><p>
4380 I hvert fall før Way Back Machine dukket opp.  Ved hjelp av Way Back
4381 Machine, og Internett-arkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
4382 hvordan Internett var.  Du har mulighet til å se det du husker.  Og kanskje
4383 viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker, og det andre
4384 kanskje fortrekker at du glemmer.<a href="#ftn.idp66210640" class="footnote" name="idp66210640"><sup class="footnote">[114]</sup></a>
4385 </p><a class="indexterm" name="idp66215248"></a><p>
4386 <span class="strong"><strong>Vi tar det</strong></span> for gitt at vi kan gå tilbake
4387 å se det vi husker å ha lest.  Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å
4388 studere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965, eller
4389 om vannkanonen til Bull Connor i 1963, så kan du gå til ditt lokale
4390 bibliotek og se i avisene.  Disse artiklene finnes sannsynligvis på
4391 microfiche.  Hvis du er heldig, så eksisterer de også på papir.  Uansett, så
4392 står du fritt til, ved å bruke et bibliotek, å gå tilbake for å huske
4393 &#8211; ikke bare det som er behagelig å huske, men å huske slikt som er nær
4394 sannheten.
4395 </p><p>
4396 Det sies at de som ikke husker historien, er dømt til å gjenta den. Det er
4397 ikke helt riktig. Vi <span class="emphasis"><em>alle</em></span> glemmer historien.  Nøkkelen
4398 er hvorvidt vi har en måte å gå tilbake for å gjenoppdage det vi har glemt.
4399 Helt konkret er nøkkelen hvorvidt en objektiv fortid kan sikre at vi er
4400 ærlige.  Biblioteker bidrar til dette, ved å samle innhold og ta vare på
4401 det, for skolebarn, for forskere, for bestemor.  Et fritt samfunn
4402 forutsetter denne kunnskapen.
4403 </p><p>
4404
4405 Internett var et unntak fra denne forutsetningen.  Før Internett-arkivet var
4406 det ikke mulig å gå tilbake.  Internett var i essens et flyktig medium.  Og
4407 likevel, etter hvert som det ble viktigere og viktigere i å forme og
4408 reformere samfunnet, så blir det viktigere og viktigere å bevare det i en
4409 eller annen historisk form. Det er helt sært å tenke på at vi har masse
4410 arkiver med aviser fra små tettsteder rundt om i hele verden, men det finnes
4411 bare en kopi av Internett &#8211; den som blir oppbevart av
4412 Internett-arkivet.
4413 </p><a class="indexterm" name="idxkahlebrewster"></a><p>
4414 Brewster Kahle er stifter av Internett-arkivet.  Han var en svært vellykket
4415 Internett-entreprenør etter at han hadde vært en vellykket dataforsker.  På
4416 1990-tallet bestemte Kahle seg for at han hadde hatt nok suksess som
4417 forretningsmann, og at det var på tide å lykkes på et annet område.  Derfor
4418 lanserte han en serie prosjekter som ble utformet for å arkivere menneskelig
4419 kunnskap.  Internett-arkivet var bare det første av prosjektene til denne
4420 Internett-filantropen.  I desember 2002 hadde arkivet over ti milliarder
4421 sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
4422 </p><a class="indexterm" name="idp66223888"></a><a class="indexterm" name="idp66224704"></a><a class="indexterm" name="idp66225520"></a><a class="indexterm" name="idp66226336"></a><a class="indexterm" name="idp66227152"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
4423 Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i
4424 menneskehetens historie.  Ved slutten av 2002 inneholdt det <span class="quote">«<span class="quote">to hundre
4425 og tredve terabyte med materiale</span>»</span> &#8211; og var <span class="quote">«<span class="quote">ti ganger
4426 større enn kongressbiblioteket.</span>»</span>  Og dette var bare det første av
4427 arkivene som Kahle gikk i gang med å bygge.  I tillegg til Internett-arkivet
4428 er Kahle i gang med å konstruere TV-arkivet.  TV, viser det seg, er enda mer
4429 flyktig enn Internett. Selv om mye av kulturen i det tjuende århundret ble
4430 til gjennom fjernsyn, så er bare en liten andel av den kulturen tilgjengelig
4431 for dem som vil se det i dag.  Tre timer med nyheter blir tatt opp hver
4432 kveld av Vanderbilt University &#8211; takket være et spesifikt unntak i
4433 opphavsrettsloven.  Dette innholdet blir gjort søkbart, og er tilgjengelig
4434 for forskere for en svært lav avgift.  <span class="quote">«<span class="quote">Men bortsett fra dette, så er
4435 [TV] nesten fullstendig utilgjengelig,</span>»</span> fortalte Kahle meg.
4436 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er Barbara Walters, så kan du få tilgang til [arkivene], men
4437 hva hvis du bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulerte det:
4438 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp66234048"></a><a class="indexterm" name="idp66234864"></a><p>
4439
4440 Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown?  Husker du den uvirkelige
4441 opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en
4442 fiktiv TV-karakter?  Hvis du var en student som ønsket å studere dette, og
4443 du ønsket å få tak i den originale samtalen som gikk frem og tilbake mellom
4444 disse to, og <em class="citetitle">60 Minutes</em>-episoden som kom ut etter
4445 dette &#8230;  så ville det være nesten umulig &#8230;  Dette materialet
4446 er nesten umulig å finne. &#8230;
4447 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp66238080"></a><p>
4448 Hvorfor er det slik?  Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i
4449 aviser tilgjengelige til evig tid, mens den delen som er lagret på videobånd
4450 ikke er det?  Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker å
4451 forstå effekten  media har hatt på Amerika i det nittende århundre har en
4452 enklere jobb enn forskere som forsøker å forstå effekten  media har hatt på
4453 Amerika i det tjuende århundre?
4454 </p><p>
4455 Dette er delvis på grunn av lovverket.  Opphavsrettseiere var tidlig i
4456 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
4457 biblioteker.  Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og
4458 sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp,
4459 slik at andre kunne få tilgang til, og kopiere verket.
4460 </p><a class="indexterm" name="idp66241056"></a><a class="indexterm" name="idp66241808"></a><p>
4461 Disse reglene gjaldt også for filmer, men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
4462 et unntak for film.  Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble
4463 gjort slik deponering, men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
4464 deponerte filmene &#8211; så lenge de ville uten noe kostnad.  Bare i 1915
4465 var det mer enn 5475 filmer deponert og <span class="quote">«<span class="quote">lånt tilbake.</span>»</span>  Dermed
4466 var det ikke noe eksemplar i noe bibliotek da vernetiden til filmen utløp.
4467 Eksemplaret finnes &#8211; hvis det finnes i det hele tatt &#8211; i
4468 arkivbiblioteket til filmselskapet.<a href="#ftn.idp66244768" class="footnote" name="idp66244768"><sup class="footnote">[115]</sup></a>
4469 </p><p>
4470 Det samme er generelt sett sant også for TV.  Fjernsynssendinger var
4471 opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet &#8211; det fantes ingen måte å ta
4472 opp sendinger, så det var ikke noe frykt for <span class="quote">«<span class="quote">tyveri.</span>»</span>  Men
4473 etter hvert som teknologien gjorde det mulig å ta opp TV-sendinger, baserte
4474 kringkastere seg i større grad på loven.  Loven krevde at de laget et
4475 eksemplar av hver kringkastingssending for at verk skulle bli
4476 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet.</span>»</span>  Disse eksemplarene ble kun lagret hos
4477 kringkastingsselskapene.  Intet bibliotek hadde noen rettigheter knyttet til
4478 dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen av
4479 amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
4480 den.
4481 </p><a class="indexterm" name="idp66249840"></a><p>
4482
4483 Kahle ivret etter å rette på dette.  Før 11. september 2001 hadde han og
4484 hans allierte begynt å ta opp TV.  De valgte tjue stasjoner rundt om i
4485 verden, og trykket på opptaksknappen.  Etter 11. september jobbet Kahle
4486 sammen med et dusin andre, og valgte tjue stasjoner rundt om i verden der de
4487 fra og med 11. oktober 2011 gjorde opptakene fra uka rundt 11. september
4488 fritt tilgjengelig på nettet. Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene
4489 verden rundt dekket hendelsene disse dagene.
4490 </p><a class="indexterm" name="idp66251952"></a><a class="indexterm" name="idp66252736"></a><a class="indexterm" name="idp66253840"></a><a class="indexterm" name="idp66255152"></a><a class="indexterm" name="idp66256256"></a><a class="indexterm" name="idp66257072"></a><a class="indexterm" name="idp66257888"></a><a class="indexterm" name="idp66258704"></a><p>
4491 Kahle hadde samme idé for film.  I samarbeid med Rick Relinger, hvis
4492 filmarkiv inneholder nesten 45 000 <span class="quote">«<span class="quote">flyktige filmer</span>»</span> (i
4493 betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble
4494 opphavsrettsbeskyttet), etablerte Kahle Filmarkivet.  Prelinger lot Kahle
4495 digitalisere 1 300 filmer i dette arkivet og publisere disse filmene på
4496 Internett for gratis nedlasting.  Prelingers selskap er et kommersielt
4497 selskap, og selger eksemplarer av disse filmene som klipparkiv.  Det han
4498 oppdaget etter at han gjorde en anseelig andel gratis tilgjengelig, var at
4499 salget av klipparkivmaterialet steg dramatisk. Folk kunne nå enkelt finne
4500 materialet som de ønsket å bruke.  Noen lastet ned materialet, og laget
4501 filmer på egen hånd.  Andre kjøpte kopier for å gjøre det mulig å lage andre
4502 filmer.  Uansett gjorde arkivet det mulig å få tilgang til denne viktige
4503 delen av vår kultur.  Vil du se et eksemplar av <span class="quote">«<span class="quote">Dukk og skjul
4504 deg</span>»</span>-filmen som gir barn instrukser om hvordan de skal redde seg selv
4505 under et atomangrep?  Besøk archive.org, og du kan laste ned filmen på noen
4506 få minutter &#8211; gratis.
4507 </p><p>
4508 Nok en gang gir Kahle tilgang til en del av vår kultur som vi ellers ikke
4509 ville fått enkel tilgang til, hvis vi i det hele tatt fikk tilgang.  Det er
4510 nok en del av det som definerer det tjuende århundret som er tapt i
4511 historien.  Loven krever ikke at disse eksemplarene oppbevares av noen,
4512 eller at de skal deponeres for å arkiveres av noen. Dermed er det ikke noen
4513 enkel måte å finne dem.
4514 </p><p>
4515 Nøkkelen her er tilgang, ikke pris.  Kahle ønsker å gjøre det mulig å få
4516 ubegrenset tilgang til dette innholdet, men han ønsker også at andre skal ha
4517 mulighet til å selge tilgang til det.  Målet hans er å sikre konkurranse
4518 rundt tilgang til denne viktige delen av kulturen vår.  Ikke i den
4519 kommersielle delen av en kreativ eiendoms liv, men i løpet av den andre
4520 fasen som all kreativ eiendom har &#8211; en ikke-kommersiell fase.
4521 </p><p>
4522
4523 Her er en idé som vi bør kjenne bedre.  Hver bit av kreativ eiendom går
4524 igjennom ulike <span class="quote">«<span class="quote">faser.</span>»</span>  I dets første fase, hvis skaperen er
4525 heldig, blir innholdet solgt.  I slike tilfeller er det kommersielle
4526 markedet en suksess for skaperen.  Det store flertallet av kreativ eiendom
4527 nyter ikke slik suksess, men noen gjør helt klart dette.  For dette
4528 innholdet er en kommersiell fase ekstremt viktig.  Uten dette kommersielle
4529 markedet hevder mange at det ville vært mindre kreativitet.
4530 </p><p>
4531 Etter at den kommersielle fasen til kreativ eiendom har tatt slutt, har vår
4532 tradisjon alltid støttet opp om en andre fase.  En avis leverer nyheter hver
4533 dag på dørkarmen til Amerika.  Neste dag blir det brukt til å pakke inn
4534 fisk, eller fylle bokser med skjøre gaver, eller til å bygge et arkiv med
4535 kunnskap om vår historie.  Dette er den andre fasen, der innholdet fortsatt
4536 kan informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
4537 </p><a class="indexterm" name="idp66267440"></a><p>
4538 Det samme har alltid vært tilfelle for bøker.  En bok blir utsolgt fra
4539 forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<a href="#ftn.idp66268976" class="footnote" name="idp66268976"><sup class="footnote">[116]</sup></a>).  Etter at den er utsolgt fra forlaget, kan den
4540 selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe.  Den kan
4541 også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken,
4542 helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed den andre fasen til en
4543 bok. Denne andre fasen er ekstremt viktig for spredningen og stabiliteten
4544 til kulturen.
4545 </p><p>
4546 Likevel gjelder i stadig mindre grad antagelsen om en stabil annen fase for
4547 kreativ eiendom hos de viktigste komponentene som utgjør populærkulturen i
4548 det tjuende og tjueførste århundre.  For disse &#8211; TV, filmer, musikk,
4549 radio, Internett &#8211; finnes det ingen garanti for en annen fase.  For
4550 denne typen kultur, er det som om vi har byttet ut biblioteker med Barnes
4551 &amp; Noble-supermarkeder. Med denne kulturen er det ingenting annet
4552 tilgjengelig enn det som et visst begrenset marked etterspør.  Ut over det
4553 forsvinner kulturen.
4554 </p><p>
4555
4556 <span class="strong"><strong>I størsteparten</strong></span> av det tjuende århundre
4557 var det økonomi som sørget for dette.  Det ville vært utrolig dyrt å samle
4558 og gjøre alt av TV, film og musikk tilgjengelig: Kostnaden for analoge
4559 eksemplarer er ekstremt høy.  Så selv om loven i prinsippet ville ha
4560 begrenset muligheten for at en som Brewster Kahle kunne kopiere kulturen
4561 generelt, så var den reelle begrensningen økonomi. Markedet gjorde det helt
4562 umulig å gjøre noe med denne flyktige kulturen.  Loven hadde liten praktisk
4563 effekt.
4564 </p><p>
4565 Kanskje den viktigste enkeltegenskapen i den digitale revolusjonen er at for
4566 første gang siden biblioteket i Alexandria, er det gjennomførbart å tenke
4567 seg å lage et arkiv som kan holde all kultur som er produsert eller
4568 distribuert offentlig.  Teknologien gjør det mulig å forestille seg et arkiv
4569 med alle bøker som er publisert, og gjør det stadig enklere å forestille seg
4570 et arkiv over alle bevegelige bilder og lyd.
4571 </p><p>
4572 Omfanget for dette potensielle arkivet er noe vi aldri har forstilt oss
4573 før.  Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men
4574 vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig.  Som Kahle
4575 beskriver det:
4576 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp66279312"></a><a class="indexterm" name="idp66280416"></a><a class="indexterm" name="idp66281520"></a><a class="indexterm" name="idp66282640"></a><a class="indexterm" name="idp66283744"></a><p>
4577 Det ser ut til at det finnes omtrent to til tre millioner opptak av musikk,
4578 totalt gjennom hele historien.  Det er utgitt omtrent hundre tusen
4579 kinofilmer, &#8230;  og omtrent en til to millioner filmer [distribuert] i
4580 det tjuende århundret.  Det finnes omtrent tjueseks millioner ulike
4581 boktitler.  Alt dette vil få plass på datamaskiner som får plass i rommet
4582 jeg sitter i, og et lite firma ville ha råd til det.  Så vi er ved et
4583 vendepunkt i historien.  Universell tilgang er målet. Utsikten til å få et
4584 annet liv basert på dette er &#8230;  spennende.  Det kan bli en av de
4585 tingene som menneskeheten ville være mest stolt av.  Helt der oppe med
4586 biblioteket i Alexandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av
4587 trykkpressen.
4588 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp66286928"></a><p>
4589
4590 Kahle er ikke den eneste bibliotekaren.  Internett-arkivet er ikke det
4591 eneste arkivet, men Kahle og Internett-arkivet antyder hva fremtiden for
4592 biblioteker eller arkiver kunne være.  Jeg vet ikke <span class="emphasis"><em>når</em></span>
4593 det kommersielle livet til kreativ eiendom tar slutt, men det tar slutt.
4594 Uansett når det skjer, hinter Kahle og hans arkiv om en verden hvor denne
4595 kunnskapen, og kulturen, forblir tilgjengelig til evig tid.  Noen vil bruke
4596 det for å forstå den. Andre for å kritisere den.  Noen vil bruke den, slik
4597 Walt Disney gjorde, for å gjenskape fortiden for fremtiden.  Disse
4598 teknologiene har lovnaden om noe som hadde blitt umulig å tenke seg i store
4599 deler av vår fortid &#8211; en fremtid <span class="emphasis"><em>for</em></span> vår
4600 fortid. Teknologien til digital kunst kan gjøre drømmen om biblioteket i
4601 Alexandria virkelig igjen.
4602 </p><p>
4603 Teknologer har dermed fjernet den økonomiske kostnaden med å bygge et slikt
4604 arkiv.  Men advokatkostnadene består.  For uansett hvor mye vi ønsker å
4605 kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">arkiver,</span>»</span> og uansett hvor koselig idéen om et
4606 <span class="quote">«<span class="quote">bibliotek</span>»</span> kan virke, så er <span class="quote">«<span class="quote">innholdet</span>»</span> som er
4607 samlet i disse digitale områdene også noens <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span>  Og
4608 eiendomslover begrenser friheten til folk som Kahle.
4609 </p><a class="indexterm" name="idp66292992"></a><a class="indexterm" name="idp66294240"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp66210640" class="footnote"><p><a href="#idp66210640" class="para"><sup class="para">[114] </sup></a>
4610
4611 <a class="indexterm" name="idp66211024"></a> <a class="indexterm" name="idp66212128"></a> <a class="indexterm" name="idp66212944"></a> Fristelsene er dog der
4612 fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det hvite hus endrer sine egne
4613 pressemeldinger uten varsel.  En pressemelding fra 13. mai 2003 inneholdt
4614 <span class="quote">«<span class="quote">Kampoperasjoner i Irak er over.</span>»</span>  Det ble senere endret, uten
4615 varsel, til <span class="quote">«<span class="quote">Større kampoperasjoner i Irak er over.</span>»</span>  E-post
4616 fra Brewster Kahle, 1. desember 2003.
4617 </p></div><div id="ftn.idp66244768" class="footnote"><p><a href="#idp66244768" class="para"><sup class="para">[115] </sup></a>
4618
4619
4620 Doug Herrick, <span class="quote">«<span class="quote">Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
4621 the Library of Congress,</span>»</span> <em class="citetitle">Film Library
4622 Quarterly</em> 13 nos. 2&#8211;3 (1980): 5; Anthony Slide,
4623 <em class="citetitle">Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
4624 States</em> (Jefferson, N.C.: McFarland &amp; Co., 1992), 36.
4625 </p></div><div id="ftn.idp66268976" class="footnote"><p><a href="#idp66268976" class="para"><sup class="para">[116] </sup></a>
4626
4627 <a class="indexterm" name="idp66269360"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
4628 in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
4629 Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 5
4630 september 1997, ved Metro Lake 1L. Av bøker publisert mellom 1927 og 1946
4631 var kun 2.2 prosent fortsatt tilgjengelig fra forlaget i 2002. R. Anthony
4632 Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First Sale Doctrine in the Era of Digital
4633 Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston College Law Review</em> 44
4634 (2003): 593 n. 51.
4635 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp66297680"></a><a class="indexterm" name="idp66298496"></a><a class="indexterm" name="idxvalentijackbackgroundof"></a><p>
4636 <span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> har vært president for
4637 Motion Picture Assication of America siden 1966.  Han ankom Washington
4638 D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen &#8211; bokstavelig talt.  På det
4639 berømte bildet av edsavleggelsen til Johnson på Air Force One etter
4640 snikmordet på president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen.  I sine
4641 nesten førti år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den
4642 mest synlige og effektive lobbyisten i Washington.
4643 </p><a class="indexterm" name="idp66302240"></a><a class="indexterm" name="idp66303936"></a><a class="indexterm" name="idp66304720"></a><a class="indexterm" name="idp66305536"></a><a class="indexterm" name="idp66306352"></a><a class="indexterm" name="idp66307184"></a><a class="indexterm" name="idp66308000"></a><p>
4644 MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble
4645 stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske
4646 filmer mot økende kritikk innenlands.  Organisasjonen representerer ikke
4647 bare filmskapere nå, men også produsenter og distributører av underholdning
4648 for TV, video og kabel-TV.  Styret er satt sammen av styrelederne og
4649 presidentene i de syv største produsentene og distributørene for film og
4650 TV-programmer i USA: Walt Disney, Sony Pictures Entertainment, MGM,
4651 Paramount Pictures, Twentieth Centory Fox, Universal Studios og Warner
4652 Brothers.
4653 </p><p>
4654
4655
4656 Valenti er den tredje presidenten i MPAA.  Ingen president før ham har hatt
4657 like mye innflytelse over organisasjonen, eller over Washington.  Valenti,
4658 som kommer fra Texas, har mestret den viktigste politiske enkeltferdighet
4659 som trengs av en fra sørstatene &#8211; evnen til å fremstå enkel og treg
4660 mens en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller fortsatt en enkel
4661 og ydmyk mann.  Men denne mannen, som har MBA fra Harvard, skrevet fire
4662 bøker, fullført videregående skole i en alder av femten år, og fløyet mer
4663 enn femti kampoppdrag under andre verdenskrig, er ingen vanlig mann.  Da
4664 Valenti kom til Washington, mestret han byen like godt som en innfødt.
4665 </p><p>
4666 Ved å forsvare kunstnerisk frihet og ytringsfrihet som vår kultur er
4667 avhengig av, har MPAA gjort viktig og positivt arbeid.  Ved å utarbeide
4668 MPAAs klassifiseringsystem har de antagelig unngått betydelig skade på
4669 talefriheten.  Men det er et aspekt ved organisasjonens mål som både er det
4670 mest radikale og det viktigste. Dette er organisasjonens innsats,
4671 personifisert i alt Valenti gjør, for å omdefinere hva <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
4672 eiendom</span>»</span> betyr.
4673 </p><p>
4674 Valentis vitnemål i 1982 til Kongressen setter perfekt ord på denne
4675 strategien:
4676 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4677 Uansett hvilke sterke argumenter som fremmes, uansett angrep og motangrep,
4678 uansett herjing og roping, så vil fornuftige menn og kvinner komme tilbake
4679 til det fundamentale i saken, det sentrale tema som holder liv i hele denne
4680 debatten: <span class="emphasis"><em>Eiere av kreative eiendomsretter må tildeles de samme
4681 rettigheter og beskyttelser som alle andre eiendomseiere i
4682 landet</em></span>.  Det er det som er saken.  Det er det som er spørsmålet.
4683 Og det er fundamentet som hele denne høringen og debatten som følger må
4684 legge til grunn for saken.<a href="#ftn.idp66315936" class="footnote" name="idp66315936"><sup class="footnote">[117]</sup></a>
4685 </p></blockquote></div><p>
4686
4687 Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis
4688 retorikk, er strålende og enkel, og strålede fordi den er enkel.  Det
4689 <span class="quote">«<span class="quote">sentrale temaet</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">fornuftige menn og kvinner</span>»</span>
4690 vil komme tilbake til er dette: <span class="quote">«<span class="quote">Kreative eiendomseiere må få de samme
4691 rettigheter og beskyttelse som gis til alle andre eiendomseiere i
4692 nasjonen.</span>»</span>  Det finnes ikke annenrangs borgere, kunne Valenti
4693 fortsatt.  Det bør ikke finnes annenrangs eiendomseiere.
4694 </p><p>
4695 Denne påstanden har en åpenbar og kraftig intuitiv appell.  Den er uttrykt
4696 med slik klarhet for å gjøre idéen like åpenbar som oppfatningen om at vi
4697 bruker avstemning til å velge presidenter.  Men faktum er at det ikke er mer
4698 ekstreme påstander fremmet av <span class="quote">«<span class="quote">noen</span>»</span> som er seriøs i denne
4699 debatten enn denne påstanden fra Valenti.  Jack Valenti, uansett hvor
4700 hyggelig og briljant han fremstår, er kanskje nasjonens fremste ekstremist
4701 når det gjelder egenskapene og rekkevidden for <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
4702 eiendom.</span>»</span>  Hans syn har <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> fornuftig
4703 forbindelse til vår faktiske juridiske tradisjon, selv om subtile påvirkning
4704 fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen på denne tradisjonen, i
4705 hvert fall i Washington.
4706 </p><a class="indexterm" name="idp66323568"></a><p>
4707 Mens <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> helt klart er <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> på
4708 en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<a href="#ftn.idp66326272" class="footnote" name="idp66326272"><sup class="footnote">[118]</sup></a> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
4709 heller ikke være, at <span class="quote">«<span class="quote">eiere av kreativ eiendom</span>»</span> har fått
4710 <span class="quote">«<span class="quote">tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre
4711 eiendomseiere.</span>»</span>  Faktisk ville det være en radikal og radikalt
4712 uønsket endring i vår tradisjon hvis eiere av kreativ eiendom ble gitt de
4713 samme rettighetene som alle andre eiendomseiere.
4714 </p><p>
4715 Valenti vet dette.  Men han snakker på vegne av en industri som ikke bryr
4716 seg om vår tradisjon og verdiene den representerer.  Han snakker i stedet
4717 for en industri som sloss for å gjeninnføre tradisjonen som britene gjorde
4718 slutt på i 1710.  I en verden skapt av endringene Valenti foreslår, vil et
4719 fåtall mektige aktører utøve kraftig kontroll over hvordan vår kreative
4720 kultur får utvikle seg.
4721 </p><p>
4722
4723 Jeg har to formål med dette kapittelet.  Det første er å overbevise deg om
4724 at historisk sett er Valentis påstander helt feil.  Det andre er å
4725 overbevise deg om at det ville være fryktelig galt av oss å avvise historien
4726 vår.  Vi har alltid behandlet kreative eiendomsretter forskjellig fra
4727 rettighetene som hører til alle andre eiendomseiere. De har aldri vært
4728 like.  Og de bør aldri bli like, uansett hvor lite intuitivt det kan virke,
4729 for å gjøre dem like ville være å fundamentalt svekke muligheten for nye
4730 skapere til å skape. Kreativitet er avhengig av at eierne av kreativitet
4731 ikke har perfekt kontroll.
4732 </p><p>
4733 Organisasjoner som MPAA, der styret inkluderer de mektigste av den gamle
4734 garde, har liten interesse, på tross av deres retorikk, i å sikre at det nye
4735 kan erstatte dem.  Ingen organisasjon har det.  Ingen person har det.  (Spør
4736 for eksempel meg om jobbsikkerhet.)  Det som er bra for MPAA er ikke
4737 nødvendigvis bra for Amerika.  Et samfunn som forsvarer idealene til en fri
4738 kultur må spesielt ta vare på muligheten for ny kreativitet til å true den
4739 gamle.
4740 </p><p>
4741 <span class="strong"><strong>For å få</strong></span> et lite hint om at det er noe
4742 fundamentalt galt med Valentis argument trenger vi ikke se lenger en til
4743 Grunnloven til USA.
4744 </p><p>
4745 Forfatterne av vår Grunnlov elsket <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span>  Faktisk elsket
4746 de eiendom så sterkt at de bygde inn en viktig forutsetning i Grunnloven.
4747 Hvis myndigheten tar din eiendom &#8211; hvis den kondemnerer huset ditt
4748 eller eksproprierer et stykke land fra gården din &#8211; så er det et krav,
4749 ifølge det femte grunnlovstilleggets <span class="quote">«<span class="quote">beslagleggingsavsnitt,</span>»</span>
4750 at du må få <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> for det som blir
4751 beslaglagt.  Grunnloven garanterer dermed at eiendom på en måte er
4752 ukrenkelig.  Den kan <span class="emphasis"><em>aldri</em></span> tas fra eiendomseieren med
4753 mindre myndighetene betaler for det privilegiet.
4754 </p><p>
4755
4756 Likevel snakker den samme Grunnloven svært annerledes om det Valenti kaller
4757 <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom.</span>»</span>  I bestemmelsen som gir Kongressen myndighet
4758 til å skape <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom,</span>»</span> <span class="emphasis"><em>krever</em></span>
4759 Grunnloven at Kongressen etter en <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tid</span>»</span> tar tilbake
4760 rettighetene den har delt ut, og lar den <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendommen</span>»</span>
4761 falle i det fri og bli allemannseie.  Men når kongressen gjør dette, når
4762 utløpet av vernetiden <span class="quote">«<span class="quote">tar</span>»</span> din opphavsrett og overleverer den
4763 til allemannseiet, så har ikke Kongressen noe pålegg om å betale
4764 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> for dette <span class="quote">«<span class="quote">beslaget.</span>»</span> I
4765 stedet krever den samme Grunnloven som krever kompensasjon når det gjelder
4766 landområder, at du skal miste din <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span> helt uten
4767 kompensasjon overhodet.
4768 </p><p>
4769 Grunnloven sier dermed rett frem at disse to formene for eiendom ikke skal
4770 tildeles de samme rettighetene.  De skal tydelig behandles forskjellig.
4771 Valenti ber dermed ikke bare om at vår tradisjon skal endres når han
4772 argumenterer med at eiere av kreativ eiendom skal få de samme rettighetene
4773 som enhver annen eiendomseier.  Han argumenterer effektivt  for å endre
4774 selve Grunnloven.
4775 </p><a class="indexterm" name="idxjeffersonthomas"></a><p>
4776 Å argumentere for en endring i Grunnloven vår er ikke nødvendigvis galt.
4777 Det var mye i vår originale Grunnlov som helt tydelig var galt. Grunnloven
4778 av 1789 forsvarte slaveri.  Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet for
4779 å bli valgt.  Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like mange
4780 stemmer til presidenten og hans egen visepresident (som den gjorde i 1800).
4781 Grunnlovsforfatterne var uten tvil ekstraordinære, men jeg vil være den
4782 første til å innrømme at de gjorde store feil.  Vi har siden avvist noen av
4783 disse feilene, og det er uten tvil andre som vi også burde avvise.  Så
4784 argumentet mitt er ikke at bare siden Jefferson gjorde det, så bør også vi
4785 gjøre det.
4786 </p><p>
4787 I stedet er mitt argument at siden Jefferson gjorde det, bør vi i det minste
4788 forsøke å forstå <span class="emphasis"><em>hvorfor</em></span>. Hvorfor avviste
4789 grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, påstanden om
4790 at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som all annen
4791 eiendom?  Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes et
4792 allemannseie?
4793 </p><a class="indexterm" name="idp66351088"></a><p>
4794 For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien
4795 til disse <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsrettene,</span>»</span> og kontrollen de har
4796 muliggjort.  Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært
4797 definert, så har vi bedre mulighet til å stille spørsmålene som bør være i
4798 kjernen av denne krigen: Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> kreativ eiendom
4799 bør beskyttes, men hvordan.  Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> vi vil
4800 håndheve rettighetene som lovverket gir til eiere av kreativ eiendom, men
4801 hvordan den spesifikke blandingen av rettigheter bør være.  Ikke
4802 <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> artister bør få betalt, men hvorvidt
4803 institusjoner utformet for å sikre at artister får betalt også må
4804 kontrollere hvordan kultur utvikler seg.
4805 </p><a class="indexterm" name="idp66355888"></a><a class="indexterm" name="idp66356704"></a><a class="indexterm" name="idxfreeculturefourmodalitiesofconstrainton"></a><a class="indexterm" name="idxregulationfourmodalitiesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasexpostregulationmodality"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality"></a><p>
4806
4807
4808
4809 For å svare på disse spørsmålene trenger vi en mer generell måte å snakke om
4810 hvordan eiendom er beskyttet.  For å være presis så trenger vi en mer
4811 generell måte enn det som det begrensede språket til lovverket tillater.  I
4812 <em class="citetitle">Code and Other Laws of Cyberspace</em> brukte jeg en enkel
4813 modell for å representere dette mer generelle perspektivet.  For enhver
4814 spesifikk rettighet eller regulering, spør denne modellen hvordan fire ulike
4815 reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller
4816 reguleringen.  Jeg representerte det med dette diagrammet:
4817 </p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="45%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp66370064"></a><p>
4818 I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som
4819 er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert
4820 tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en
4821 regulering eller som en rettighet.  For enkelhets skyld vil jeg kun omtale
4822 det som en regulering.)  Ovalene representerer fire måter for hvordan
4823 individet eller gruppen kan reguleres &#8211; enten begrenset eller
4824 alternativt muliggjort.  Lovverket er den mest åpenbare begrensningen (i
4825 hvert fall for advokater).  Den begrenser ved å true med straff i ettertid
4826 hvis forhåndsbestemte regler blir brutt.  Dermed, hvis du for eksempel
4827 bevisst krenker Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste
4828 CD og legge den ut på nettet, så kan du bli straffet med en bot på
4829 150 000 dollar.  Boten er en <span class="quote">«<span class="quote">ex post</span>»</span> (etter hendelsen)
4830 straff for å bryte en <span class="quote">«<span class="quote">ex ante</span>»</span> (før hendelsen) regel .  Den
4831 pålegges av staten.<a class="indexterm" name="idp66373040"></a>
4832 </p><a class="indexterm" name="idp66374272"></a><p>
4833 Normer er en annen type begrensning.  De kan også straffe et individ for å
4834 bryte en regel.  Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke
4835 (eller ikke bare) fra staten.  Det er kanskje ingen lov mot spytting, men
4836 det betyr ikke at du ikke blir straffet hvis du spytter på bakken mens du
4837 står i en kinokø.  Straffen er kanskje ikke veldig streng, men avhengig av
4838 fellesskapet, så kan den uten problemer være strengere enn mange straffer
4839 som påføres av staten. Det som er skillet er ikke hvor alvorlig regelen
4840 håndheves, men hva som er kilden til håndhevelsen.
4841 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints"></a><p>
4842 Markedet er en tredje type begrensning.  Dets begrensing skjer gjennom
4843 betingelser.  Du kan gjøre X hvis du betaler Y, og du vil få betalt M hvis
4844 du gjør N.  Disse begrensningene er åpenbart ikke uavhengig av lover og
4845 normer &#8211; det er eiendomsretten som definerer hva som må kjøpes før det
4846 skal kunne tas på lovlig vis, og det er normer som sier hva det er greit å
4847 selge.  Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og
4848 kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger for hvordan
4849 et individ eller en gruppe kan oppføre seg.
4850 </p><a class="indexterm" name="idp66378000"></a><p>
4851 Til slutt, og kanskje for øyeblikket det mest mystiske,
4852 <span class="quote">«<span class="quote">arkitektur</span>»</span> &#8211; den fysiske verden slik den oppleves
4853 &#8211; er en begrensning på adferd.  En nedrast bro kan begrense din
4854 mulighet til å komme over en elv.  Jernbanespor kan begrense et samfunns
4855 mulighet til å holde ved like sitt sosiale liv.  På samme måte som med
4856 markedet, påfører ikke arkitektur sine begrensninger via <span class="quote">«<span class="quote">ex
4857 post</span>»</span> straff.  I stedet, også på samme måte som med markedet, påfører
4858 arkitektur sine begrensninger gjennom samtidige betingelser.  Disse
4859 betingelsene blir ikke håndhevet av domstolene som håndhever kontrakter,
4860 eller av politiet som straffer tyveri, men av naturen, av
4861 <span class="quote">«<span class="quote">arkitektur.</span>»</span>Hvis en 200 kilos steinblokk sperrer veien din, så
4862 er det gravitasjonsloven som håndhever den begrensningen. Hvis en 500
4863 dollars flybillett står mellom deg og en flytur til New York, så er det
4864 markedet som håndhever den begrensningen.
4865 </p><a class="indexterm" name="idp66383648"></a><a class="indexterm" name="idp66385024"></a><a class="indexterm" name="idp66386352"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
4866
4867
4868
4869 Det første poenget om disse fire reguleringsmodalitetene er åpenbart: De
4870 påvirker hverandre.  Restriksjoner pålagt av en kan forsterke en annen,
4871 eller restriksjoner pålagt av en kan bli undergravd av en annen.
4872 </p><p>
4873 Det andre poenget følger direkte fra dette: Hvis vi ønsker å forstå den
4874 effektive friheten som enhver har på et bestemt tidspunkt til å gjøre en
4875 bestemt ting, må vi vurdere hvordan disse fire modalitetene virker sammen.
4876 Uansett om det er andre begrensninger eller ikke (det kan det godt være, jeg
4877 påstår ikke at listen er komplett), så er disse fire blant de
4878 viktigste. Eventuelle lovendringer (uansett om den øker kontroll eller øker
4879 frihet) må vurdere hvordan disse fire i særdeleshet virker sammen.
4880 </p><a class="indexterm" name="idp66391696"></a><a class="indexterm" name="idp66392496"></a><a class="indexterm" name="idp66393312"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
4881 Så la oss for eksempel vurdere <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> til å kjøre fort i
4882 bil.  Den friheten er delvis begrenset av lovverket: fartsgrenser som sier
4883 hvor fort du kan kjøre på bestemte steder til bestemte tidspunkt.  Det er
4884 delvis begrenset av arkitektur: for eksempel fartshumper får de fleste
4885 rasjonelle sjåfører til å senke farten.  Fartssperrer i busser er et annet
4886 eksempel, på den makshastigheten som en fører kan kjøre.  Friheten er delvis
4887 begrenset av markedet: Drivstoffeffektiviteten faller etter hvert som
4888 hastigheten øker, slik at prisen på bensin indirekte begrenser hastighet.
4889 Og til slutt, normene i et nærmiljø kan kanskje begrense friheten til å
4890 kjøre fort.  Kjør i 80 km/t forbi skolen i ditt nabolag, og du vil antagelig
4891 bli straffet av naboene.  Den samme normen vil ikke være like effektiv i en
4892 annen by, eller om natten.
4893 </p><p>
4894
4895 Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens
4896 disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en
4897 spesiell rolle i å påvirke de tre andre.<a href="#ftn.idp66400912" class="footnote" name="idp66400912"><sup class="footnote">[119]</sup></a> Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
4898 redusere begrensningene til en bestemt modalitet.  Loven kan brukes slik til
4899 å øke skattene på bensin for slik å øke incentivene til å kjøre saktere.
4900 Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det
4901 vanskeligere å kjøre raskt.  Loven kan brukes til å finansiere
4902 reklamekampanjer som stigmatiserer stygg kjøring, eller loven kan brukes til
4903 å kreve at andre lover blir mer strengere &#8211; et føderalt krav som sier
4904 at delstatene må redusere fartsgrensene &#8211; for slik å gjøre det mindre
4905 attraktivt å kjøre fort.
4906 </p><a class="indexterm" name="idp66404512"></a><a class="indexterm" name="idp66407248"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="45%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1361.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp66410752"></a><p>
4907 Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret.  For å
4908 forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom
4909 på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid.  En
4910 begrensning påført av en modalitet kan bli fjernet av en annen.  En frihet
4911 muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.<a href="#ftn.idp66412592" class="footnote" name="idp66412592"><sup class="footnote">[120]</sup></a>
4912 </p><a class="indexterm" name="idp66423168"></a><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
4913 Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor,
4914 eller hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har kjørt kampanje
4915 mot Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten.  Denne modellen
4916 hjelper oss å forstå hvorfor slik kampanje gir mening.
4917 </p><p>
4918 La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett:
4919 </p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="45%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp66433024"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
4920
4921
4922 Det er balanse mellom lovverk, normer, marked og arkitektur.  Lovverket
4923 begrenser muligheten til å kopiere og dele innhold, ved å pålegge straff for
4924 dem som kopierer og deler innhold.  Denne straffen er forsterket av
4925 teknologier som gjør det vanskelig å kopiere og dele innhold (arkitektur),
4926 og dyrt å kopiere og dele innhold (marked).  Til slutt er disse straffene
4927 mildnet av normer som vi alle gjenkjenner &#8211; et eksempel er barn som
4928 tar opp andre barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale
4929 kan det godt hende er brudd på opphavsretten, men normene i vårt samfunn (i
4930 hvert fall før Internett) hadde ikke noe problem med denne form for
4931 opphavsrettsbrudd.
4932 </p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp66439664"></a><a class="indexterm" name="idp66440800"></a><a class="indexterm" name="idp66441616"></a><p>
4933 Så kommer Internett, eller mer presist, teknologier som MP3-er og
4934 p2p-fildeling.  Nå endrer begrensningene fra arkitektur seg dramatisk, og
4935 det samme gjør begrensningene fra markedet.  Og etter hvert som både
4936 markedet og arkitekturen roer ned sin regulering av opphavsrett, hoper
4937 normene seg opp.  Den glade balansen (i hvert fall for krigerne) i livet før
4938 Internett blir en effektiv anarkistat etter Internett.
4939 </p><a class="indexterm" name="idp66443440"></a><a class="indexterm" name="idp66444816"></a><a class="indexterm" name="idp66446144"></a><p>
4940
4941 Dermed, som konsekvens, fornuften i, og begrunnelsen for, krigernes
4942 respons. Teknologien er endret, sier krigerne, og effekten av denne
4943 endringen når den kjøres igjennom markedet og normene, er at balansen i
4944 beskyttelsen av opphavsrettseierenes rettigheter har gått tapt. Dette er
4945 Irak etter Saddams fall, men denne gangen er det ingen regjering som
4946 rettferdiggjør ranet som fulgte.
4947 </p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="45%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1381.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp66451024"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
4948 Hverken denne analysen eller konklusjonene som følger av den er nye for
4949 krigerne.  Faktisk ble denne blandingen av regulatoriske modaliteter, i en
4950 <span class="quote">«<span class="quote">hvitebok</span>»</span> utarbeidet av handelsdepartementet (og sterkt
4951 påvirket av opphavsrettskrigerne) i 1995, allerede identifisert, og
4952 strategien for å respondere kartlagt den gang.  Som svar på endringene som
4953 Internett hadde ført til, argumenterte hviteboken (1) Kongressen burde
4954 styrke immateriallovene, (2) bedrifter burde ta i bruk nyskapende
4955 markedsføringsteknikker, (3) teknologer burde anstrenge seg for å utvikle
4956 kode som beskyttet opphavsrettsbeskyttet materiale og (4) lærere burde lære
4957 opp unger til å beskytte opphavsretten bedre.
4958 </p><a class="indexterm" name="idp66455584"></a><a class="indexterm" name="idp66456960"></a><a class="indexterm" name="idp66458288"></a><a class="indexterm" name="idp66459104"></a><p>
4959
4960 Denne blandede strategien var akkurat det opphavsretten trengte &#8211; hvis
4961 den skulle bevare den bestemte balansen som eksisterte før endringen som ble
4962 påført av Internett. Og det er akkurat det vi bør forvente at
4963 innholdsindustrien presser på for.  Det er så amerikansk som det kan bli å
4964 anse det lykkelige livet du allerede har som en rettighet, og se til
4965 rettsvesenet for å beskytte det hvis det kommer noe for å endre dette
4966 lykkelige livet.  Huseiere som bor i en flomslette nøler ikke med å be
4967 myndighetene om å gjenoppbygge (og gjenoppbygge på nytt) når en flom
4968 (arkitektur) raderer bort eiendommen deres (lov).  Bønder nøler ikke med å
4969 be  om erstatning fra myndighetene når et virus (arkitektur) utsletter
4970 avlingen deres.  Fagforeninger nøler ikke med å be myndighetene om
4971 erstatning når import (marked) tar knekken på USAs stålindustri.
4972 </p><a class="indexterm" name="idp66462768"></a><a class="indexterm" name="idp66464080"></a><a class="indexterm" name="idp66465472"></a><p>
4973 Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens
4974 kampanje for å beskytte seg selv mot de skadelige konsekvensene av en
4975 teknologisk nyvinning.  Jeg ville være den siste personen til å hevde at den
4976 endrede teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på
4977 innholdsindustriens måte å gjøre forretninger på, eller som John Seely Brown
4978 beskriver det, dens <span class="quote">«<span class="quote">inntektsarkitektur.</span>»</span>
4979 </p><a class="indexterm" name="idp66467872"></a><a class="indexterm" name="idp66468704"></a><a class="indexterm" name="idp66469824"></a><a class="indexterm" name="idp66470640"></a><a class="indexterm" name="idp66471456"></a><a class="indexterm" name="idp66472272"></a><a class="indexterm" name="idp66473088"></a><a class="indexterm" name="idp66473904"></a><p>
4980 Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene,
4981 så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Selv om teknologi har
4982 svekket en bestemt måte å drive forretninger, så er det ingen selvfølge at
4983 myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive
4984 forretninger.  Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent
4985 av sitt tradisjonelle filmmarked til den fremvoksende teknologien
4986 digitalkamera.  <a href="#ftn.idp66475632" class="footnote" name="idp66475632"><sup class="footnote">[121]</sup></a> Tror noen at
4987 myndighetene bør bannlyse digitalkamera kun for å støtte Kodak?  Motorveier
4988 har svekket frakt via jernbanen.  Er det noen som mener vi bør bannlyse
4989 vogntog fra veiene <span class="emphasis"><em>med det formål</em></span> å beskytte jernbanen?
4990 Eller nærmere temaet i denne boka, så har trådløse kanalskiftere svekket
4991 hvor <span class="quote">«<span class="quote">klebrig</span>»</span> TV-reklamen er (hvis en kjedelig reklame kommer
4992 på TV-en, så gjør fjernkontrollen det enkelt å bytte kanal), og det kan godt
4993 være at denne endringen har svekket markedet for TV-reklame.  Men er det
4994 noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å styrke kommersielt TV?
4995 (Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en gang i sekundet, eller til
4996 å begrense seg til ti kanalbytter i timen?)
4997 </p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp66482800"></a><a class="indexterm" name="idp66483616"></a><a class="indexterm" name="idp66484432"></a><a class="indexterm" name="idp66485536"></a><a class="indexterm" name="idp66486352"></a><a class="indexterm" name="idp66487168"></a><p>
4998 Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et
4999 fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri
5000 handel, er ikke myndighetenes rolle å understøtte én bestemt måte å gjøre
5001 forretninger mot andre måter.  Deres rolle er ikke å velge vinnere, og
5002 beskytte dem mot tap.  Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi
5003 aldri fått noen fremgang.  Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i
5004 1991, i et notat som kritiserte programvarepatenter, at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte
5005 selskaper har interesse av å ekskludere fremtidige
5006 konkurrenter.</span>»</span><a href="#ftn.idp66489248" class="footnote" name="idp66489248"><sup class="footnote">[122]</sup></a> Og i forhold til
5007 et nystartet selskap har etablerte selskaper også andre virkemidler.  (Tenk
5008 RCA og FM-radio.) En verden hvor konkurrenter med nye idéer må sloss ikke
5009 bare mot markedet, men også mot myndighetene, er en verden hvor konkurrenter
5010 med nye idéer ikke vil lykkes.  Det er en verden i stillstand og økende
5011 konsentrert stagnering.  Det er Sovjetunionen under Brezhnev.
5012 </p><p>
5013 Dermed, selv om det er forståelig at bransjer truet av ny teknologi som
5014 endrer måten de gjør forretninger på ser mot regjeringen for beskyttelse, så
5015 er det en spesiell plikt hos beslutningstakere å garantere at den
5016 beskyttelsen ikke blokkerer fremgang.  Det er med andre ord en plikt hos
5017 beslutningstagerne å sikre at endringene de skaper som svar til dem som blir
5018 skadet av teknologiske endringer, er endringer som bevarer incentiver og
5019 muligheter for nyskapning og endring.
5020 </p><a class="indexterm" name="idp66492832"></a><a class="indexterm" name="idp66493920"></a><a class="indexterm" name="idp66494768"></a><p>
5021 I sammenheng med lover som regulerer ytringer &#8211; hvilket åpenbart
5022 inkluderer opphavsrettsloven &#8211; er plikten enda sterkere.  Når
5023 industrien klager over teknologier som endrer seg, og ber Kongressen om å
5024 svare på en måte som belaster ytring og kreativitet, bør beslutningstakere
5025 være spesielt skeptiske til forespørselen.  Det er alltid en dårlig avtale
5026 for myndighetene å begynne å regulere ytringsmarkeder.  Risikoene og farene
5027 med det spillet er spesifikt årsaken til at vår grunnlovsforsamling laget
5028 første grunnlovstillegg: <span class="quote">«<span class="quote">Kongressen skal ikke vedta noen lov som
5029 &#8230;  begrenser ytringsfriheten.</span>»</span> Så når Kongressen blir spurt om
5030 å vedta lover som ville <span class="quote">«<span class="quote">begrense</span>»</span> ytringsfriheten, bør den
5031 vurdere &#8211; svært nøye &#8211; hvorvidt slik regulering er berettiget.
5032 </p><a class="indexterm" name="idp66498608"></a><a class="indexterm" name="idp66499680"></a><p>
5033
5034 Mitt argument akkurat nå har derimot ingenting med hvorvidt endringene som
5035 blir fremmet av opphavsrettskrigerne er <span class="quote">«<span class="quote">berettiget.</span>»</span>  Mitt
5036 argument er om endringenes effekt. Før vi starter på spørsmålet om
5037 berettigelse, et vanskelig spørsmål som i stor grad er avhengig av våre
5038 verdier, så bør vi først spørre hvorvidt vi forstår effekten av endringen
5039 som innholdsindustrien ønsker.
5040 </p><p>
5041 Her følger metaforen som forklarer argumentet.
5042 </p><a class="indexterm" name="idxmllerpaulhermann"></a><a class="indexterm" name="idxddt"></a><a class="indexterm" name="idxinsecticideenvironmentalconsequencesof"></a><a class="indexterm" name="idxfarming"></a><p>
5043 I 1873 ble kjemikaliet DDT fremstilt første gang.  I 1948 vant den
5044 sveitsiske kjemikeren Paul Hermann Müller nobelprisen for sitt arbeid med å
5045 demonstrere de insektsdrepende egenskapene til DDT.  I løpet av 1950-tallet
5046 ble insektsmiddelet mye brukt rundt om i verden for å drepe sykdomsbærende
5047 skadedyr.  Det ble også brukt til å øke landbruksproduksjonen.
5048 </p><p>
5049 Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr, eller
5050 å øke avlingene.  Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og
5051 verdifullt, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
5052 </p><a class="indexterm" name="idp66511440"></a><a class="indexterm" name="idp66512256"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
5053 Men i 1962 publiserte Rachel Carson <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
5054 som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede
5055 miljømessige konsekvenser.  Fugler mistet evnen til å reprodusere seg.  Hele
5056 kjeder i økologien holdt på å bli ødelagt.
5057 </p><p>
5058 Ingen gikk inn for å ødelegge miljøet.  Paul Müller hadde ikke som mål å
5059 skade fugler.  Men arbeidet med å løse ett sett med problemer laget et nytt
5060 sett som, etter noens syn, var mye verre enn de problemene som opprinnelig
5061 ble angrepet.  Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket
5062 var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer
5063 miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse.
5064 </p><a class="indexterm" name="idp66516832"></a><a class="indexterm" name="idp66518080"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
5065
5066 Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke
5067 University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en
5068 <span class="quote">«<span class="quote">miljøbevegelse</span>»</span> for kulturen.<a href="#ftn.idp66522224" class="footnote" name="idp66522224"><sup class="footnote">[123]</sup></a>  Hans poeng, og poenget når jeg argumenterer for et <span class="quote">«<span class="quote">
5069 balansert syn i dette kapittelet, </span>»</span> er for å vise til, ikke bare
5070 fordelene, men også ulempene, og at opphavsretten ikke har feil mål.  Eller
5071 at forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide, eller at musikk bør gis
5072 bort <span class="quote">«<span class="quote">gratis.</span>»</span>  Poenget er at noen av måtene som vi kan bruke
5073 for å beskytte forfattere, vil ha uventede konsekvenser for det kulturelle
5074 miljøet, ganske likt slik DDT hadde det for det naturlige miljøet.  Og på
5075 samme måte som kritikk mot DDT ikke er å støtte malaria eller et angrep på
5076 bønder, så er heller ikke kritikk av et bestemt sett med reguleringer som
5077 beskytter opphavsretten en støtte til anarki eller et angrep på forfattere.
5078 Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme på hvordan
5079 våre handlinger påvirker dette miljøet.
5080 </p><a class="indexterm" name="idp66526192"></a><p>
5081 Mitt argument for å vise til, og få frem et balansert bilde av fordeler og
5082 ulemper i dette kapittelet, er et forsøk på å kartlegge akkurat denne
5083 effekten.  Det er ingen tvil om at teknologien til Internett har hatt
5084 dramatisk effekt på muligheten for opphavsrettseierne til å beskytte
5085 innholdet sitt.  Men det bør heller ikke være noen tvil om at når du slår
5086 sammen alle endringene i opphavsrettsloven over tid, pluss den teknologiske
5087 endringen som Internett gjennomgår akkurat nå, vil netto effekt av disse
5088 endringene ikke bare være at opphavsrettsvernede verk blir effektivt
5089 beskyttet.  I tillegg, og stort sett oversett, er netto effekt av denne
5090 massive økningen i beskyttelse også vil være ødeleggende for
5091 kreativitetsmiljøet.
5092 </p><a class="indexterm" name="idp66529440"></a><p>
5093 For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for
5094 fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn om denne myggen ble borte.
5095 </p><a class="indexterm" name="idp66531584"></a><a class="indexterm" name="idp66532896"></a><a class="indexterm" name="idp66534336"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp66536736"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp66541600"></a><a class="indexterm" name="idp66542736"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp66547184"></a><p>
5096 USA kopierte engelsk opphavsrettslov.  Egentlig kopierte og forbedret vi
5097 engelsk opphavsrettslov.  Grunnloven vår gjør formålet med <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
5098 eiendom</span>»</span> helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det
5099 engelske mål om å unngå for mektige utgivere.
5100 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusinconstitutionalprogressclause"></a><p>
5101 Myndigheten til å etablere <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendoms</span>»</span>-rettigheter gis
5102 til Kongressen på en måte som, i hvert fall for i forhold til vår Grunnlov,
5103 er veldig uvanlig.  Artikkel I, del 8, setningsdel 8 i grunnloven vår lyder:
5104 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5105 Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap og nyttig
5106 kunst ved å sikre forfattere og oppfinnere, i et begrenset tidsrom,
5107 eksklusive rettigheter til sine respektive skrifter og oppdagelser.
5108 </p></blockquote></div><p>
5109 Vi kaller dette <span class="quote">«<span class="quote">Fremskrittsbestemmelsen,</span>»</span> og legg merke til
5110 hva denne bestemmelsen ikke sier. Den sier ikke at Kongressen har myndighet
5111 til å dele ut <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsretter.</span>»</span>  Den sier at
5112 Kongressen har myndighet til <span class="emphasis"><em>å fremme fremskritt</em></span>.
5113 Tildeling av myndighet er dets formål, og dets formål er for
5114 fellesskapet. Formålet er ikke å berike utgivere, og formålet er heller ikke
5115 hovedsaklig å belønne forfattere.
5116 </p><a class="indexterm" name="idp66556608"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
5117 Fremskrittsbestemmelsen begrenser uttrykkelig varigheten for
5118 opphavsretten. Som vi så i kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, begrenset engelskmennene varigheten i opphavsretten
5119 for å sikre at noen få ikke kunne utøve uforholdsmessig stor kontroll over
5120 kulturen ved å utøve uforholdsmessig kontroll over publisering.  Vi kan anta
5121 at grunnlovsforfatterne tok etter England med et lignende formål.  Faktisk
5122 forsterket grunnlovsforfatterne, i motsetning til engelskmennene, dette
5123 formålet ved å kreve at opphavsretten kun gjaldt <span class="quote">«<span class="quote">forfattere.</span>»</span>
5124 </p><a class="indexterm" name="idp66564448"></a><a class="indexterm" name="idp66565264"></a><a class="indexterm" name="idp66566384"></a><p>
5125 Utformingen av Fremskrittsbestemmelsen reflekterer noe om Grunnlovens
5126 utforming generelt.  For å unngå et problem bygget grunnlovsforfatterne en
5127 struktur.  For å hindre at for mye makt samlet seg hos utgiverne, bygde de
5128 en struktur som holdt opphavsretten vekk fra utgiverne og gjorde vernetiden
5129 kort.  For å hindre at for mye makt samlet seg hos en kirke, forbød de
5130 føderale myndigheter å etablere en kirke.  For å hindre at for mye makt
5131 samlet seg hos de føderale myndigheter bygget de strukturer som forsterket
5132 makten til delstatene &#8211; inkludert i Senatet, hvis medlemmer på den
5133 tiden ble utpekt av delstatene, og en valgforsamling, også utpekt av
5134 delstatene, som valgte president.  I hvert tilfelle, bygget de en
5135 <span class="emphasis"><em>struktur</em></span> av kontrollmekanismer inn i den
5136 konstitusjonelle rammen, strukturert for å hindre ellers uunngåelig
5137 maktkonsentrering.
5138 </p><a class="indexterm" name="idp66568096"></a><a class="indexterm" name="idp66571040"></a><p>
5139 Jeg tviler på at deltagerne i grunnlovsforsamlingen vil kjenne igjen
5140 reguleringen vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i dag.  Omfanget av den
5141 regulering går langt ut over alt de noensinne vurderte.  For å begynne å
5142 forstå hva de gjorde trenger vi å sette vår <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i
5143 sammenheng: Vi trenger å se hvordan den har endret seg i løpet av de 210
5144 årene som har gått siden de først avgjorde dens utforming.
5145 </p><a class="indexterm" name="idp66574288"></a><a class="indexterm" name="idp66575728"></a><a class="indexterm" name="idp66577104"></a><a class="indexterm" name="idp66578432"></a><p>
5146
5147 Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i
5148 teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt
5149 konsentrering av markedsmakt.  Etter begrepene i vår modell, startet vi her:
5150 </p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figur 10.5. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="45%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5151 Vi kommer til å ende opp her:
5152 </p><div class="figure"><a name="fig-1442"></a><p class="title"><b>Figur 10.6. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="45%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1442.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5153
5154 La meg forklare hvordan.
5155
5156 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp66592848"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
5157 Da den første Kongressen vedtok loven for å beskytte kreativ eiendom, møtte
5158 den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom som
5159 engelskmennene hadde blitt konfrontert med i 1774.  Flere delstater hadde
5160 vedtatt lover som beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene
5161 enkelt og greit var tillegg til rettspraksisrettigheter som allerede
5162 beskyttet kreativt forfatterskap.<a href="#ftn.idp66596784" class="footnote" name="idp66596784"><sup class="footnote">[124]</sup></a> Dette
5163 betød at det ikke var noe garantert allemannseie i USA i 1790.  Hvis
5164 opphavsretten var beskyttet av rettspraksis, så var det ingen enkel måte å
5165 vite hvorvidt et verk publisert i USA var kontrollert eller fritt.  Akkurat
5166 som i England ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for
5167 utgivere å basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og
5168 distribuere verk.
5169 </p><a class="indexterm" name="idp66602272"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
5170 Denne usikkerheten tok slutt da Kongressen vedtok lovgiving som tildelte
5171 opphavsrettigheter.  Da føderal lov overstyrer enhver motstridende
5172 delstatslov, fortrengte den føderale beskyttelsen av opphavsrettsbeskyttede
5173 verk enhver beskyttelse fra delstatslover. På samme måte som Statute of Anne
5174 i England betød at opphavsrettsbeskyttelsen for alle engelske verk utløp,
5175 betød føderale vedtekter at alle delstatsopphavsretter også utløp.
5176 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightrenewabilityof"></a><p>
5177 I 1790 vedtok Kongressen den første opphavsrettsloven.  Den opprettet en
5178 føderal opphavsrett og sikret opphavsretten i fjorten år.  Hvis en forfatter
5179 var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge å fornye
5180 opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år.  Hvis han ikke fornyet
5181 opphavsretten, så ble hans verk en del av allemannseien.
5182 </p><a class="indexterm" name="idp66609120"></a><p>
5183 Selv om det ble skapt mange verk i USA i de første 10 årene til republikken,
5184 så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
5185 opphavsrettsregimet.  Av alle verk skapt i USA både før 1790 og fra 1790
5186 fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
5187 domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
5188 14 år.<a href="#ftn.idp66611360" class="footnote" name="idp66611360"><sup class="footnote">[125]</sup></a>
5189 </p><a class="indexterm" name="idp66615664"></a><a class="indexterm" name="idp66616880"></a><p>
5190
5191 Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
5192 for opphavsrett.  Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
5193 gitt til verk der det var ønsket. Etter den første perioden på fjorten år,
5194 hvis forfatteren ikke så verdien av å fornye sin opphavsrett, var det heller
5195 ikke verdt det for samfunnet å håndheve opphavsretten.
5196 </p><p>
5197 Fjorten år virker kanskje ikke lenge for oss, men for det store flertall av
5198 opphavsrettsinnehavere på den tiden var den lenge nok. Kun en liten
5199 minoritet blant dem fornyet sin opphavsrett etter fjorten år.  Balansen
5200 tillot deres verk å falle i det fri.<a href="#ftn.idp66620400" class="footnote" name="idp66620400"><sup class="footnote">[126]</sup></a>
5201 </p><a class="indexterm" name="idp66624112"></a><a class="indexterm" name="idp66625328"></a><a class="indexterm" name="idp66626432"></a><p>
5202 Selv i dag gir denne strukturen mening.  De fleste kreative verk har et
5203 kommersielt liv som kun varer noen få år.  De fleste bøker er utsolgt fra
5204 forlaget etter ett år.<a href="#ftn.idp66628160" class="footnote" name="idp66628160"><sup class="footnote">[127]</sup></a> Når det skjer,
5205 kjøpes og selges de brukte bøkene helt uten opphavsrettslige reguleringer.
5206 Dermed er bøkene <span class="emphasis"><em>faktisk</em></span> ikke lenger kontrollert av
5207 opphavsretten.  Den eneste praktiske kommersielle bruken av bøkene på dette
5208 stadiet er å selge bøkene som brukte bøker.  Denne bruken &#8211; fordi den
5209 ikke involverer publisering &#8211; er effektivt uten begrensninger.
5210 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws6"></a><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin"></a><p>
5211 I de første hundre årene av republikken, ble vernetiden for opphavsretten
5212 endret en gang.  I 1831 ble vernetiden økt fra maksimalt 28 år til maksimalt
5213 42 år ved å øke den opprinnelige vernetiden fra 14 til 28 år.  I de neste
5214 femti årene av republikken, ble vernetiden igjen økt en gang.  I 1909
5215 utvidet Kongressen fornyingsvernetiden fra 14 til 28 år, og vedtok dermed en
5216 maksimal vernetid på 56 år.
5217 </p><a class="indexterm" name="idp66636736"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
5218 Så, fra og med 1962, startet Kongressen med den praksisen som har definert
5219 opphavsrettsloven siden.  Elleve ganger de siste førti årene har Kongressen
5220 utvidet vernetiden for eksisterende opphavsretter.  To ganger i løpet av
5221 disse førti årene utvidet Kongressen vernetiden for fremtidige
5222 opphavsretter.  I starten var utvidelsen av eksisterende opphavsretter kort,
5223 kun ett til to år.  I 1976 utvidet Kongressen alle eksisterende
5224 opphavsretter med nitten år.  Og i 1998 ble <span class="quote">«<span class="quote">Sonny Bonos utvidelse av
5225 opphavsrettsvernetidsloven</span>»</span> vedtatt som utvidet vernetiden for
5226 eksisterende og fremtidige opphavsretter med tyve år.
5227 </p><a class="indexterm" name="idp66643136"></a><p>
5228
5229 Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å fryse, eller forsinke, når
5230 verk faller i det fri og blir allemannseie.  Denne siste utvidelsen betyr at
5231 allemannseie vil ha vært frosset i trettini av femtifem år, eller 70 prosent
5232 av tiden siden 1962.  Dermed vil det i de første tjue årene etter Sonny
5233 Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie, ikke
5234 være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri på grunn av
5235 utløp av vernetiden i opphavsretten.
5236 </p><a class="indexterm" name="idp66645648"></a><p>
5237 Effekten av disse endringene har blitt forverret av en annen endring i
5238 opphavsrettsloven som få har lagt merke til.  Husk at jeg sa at
5239 grunnlovsforfatterne etablerte et todelt opphavsrettsregime, som krevde at
5240 opphavsrettsinnehaver fornyet sin opphavsrett etter en innledende vernetid.
5241 Dette fornyingskravet betød at verk som ikke lenger trengte
5242 opphavsrettsbeskyttelse raskt ville bli allemannseie. De gjenværende
5243 beskyttede verk ville være de som hadde en viss vedvarende kommersiell
5244 verdi.
5245 </p><a class="indexterm" name="idp66648144"></a><a class="indexterm" name="idp66649008"></a><a class="indexterm" name="idp66650128"></a><p>
5246 USA forlot dette fornuftige systemet i 1976.  For alle verk skapt etter 1978
5247 var det kun en vernetid &#8211; maksimal vernetid.  For
5248 <span class="quote">«<span class="quote">naturlige</span>»</span> forfattere var vernetiden livslang pluss femti år.
5249 For selskaper var vernetiden syttifem år.  Så, i 1992, fjernet Kongressen
5250 kravet om fornying for alle verk skapt før 1978.  Alle verk beskyttet av
5251 opphavsretten ville få tildelt maksimal vernetid.  Etter Sonny Bonny-loven
5252 var vernetiden nittifem år.
5253 </p><p>
5254 Denne endringen betød at USAs lov ikke lenger hadde en automatisk måte å
5255 sikre at verk som ikke lenger ble utnyttet ble allemannseie. Og ganske
5256 riktig, etter disse endringene, er det uklart hvorvidt det i det hele tatt
5257 er mulig å la et verk bli allemannseie.  Allemannseiet ble foreldreløst
5258 etter disse endringene i opphavsrettsloven.  På tross av kravet om av
5259 vernetiden skal være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>,  så har vi ingen indikasjoner
5260 på at noe vil begrense den.
5261 </p><a class="indexterm" name="idp66654544"></a><a class="indexterm" name="idp66655760"></a><p>
5262 Effekten av disse endringene på den gjennomsnittlige varigheten for
5263 opphavsretten er dramatisk.  I 1973 unnlot mer enn 85 prosent av
5264 opphavsrettsinnehaverne å fornye sin opphavsrett.  Det betyr at den
5265 gjennomsnittlige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år.  På grunn av fjerningen
5266 av kravet om fornying, er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale
5267 vernetiden.  På tredve år har dermed den gjennomsnittlige vernetiden blitt
5268 tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.<a href="#ftn.idp66658016" class="footnote" name="idp66658016"><sup class="footnote">[128]</sup></a>
5269 </p><a class="indexterm" name="idp66659920"></a><a class="indexterm" name="idp66661168"></a><a class="indexterm" name="idp66662560"></a><a class="indexterm" name="idp66663904"></a><a class="indexterm" name="idp66665184"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Omfang</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
5270 <span class="quote">«<span class="quote">Omfanget</span>»</span> for opphavsretten er den rekken av rettigheter
5271 tildelt gjennom lovverket.  Omfanget for USAs opphavsrett har endret seg
5272 dramatisk.  Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige, men vi bør forstå
5273 omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til sammenhengen i denne
5274 debatten.
5275 </p><a class="indexterm" name="idp66671216"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
5276 I 1790 var omfanget veldig smalt.  Opphavsretten dekket kun <span class="quote">«<span class="quote">kart,
5277 diagrammer og bøker.</span>»</span>  Det betyr at den ikke dekket for eksempel
5278 musikk og arkitektur.  Viktigere, opphavsretten tildelte forfatteren
5279 eksklusiv rett til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> opphavsrettsbeskyttede verk.
5280 Det betyr at andre kun brøt opphavsretten hvis han ga ut verket på nytt uten
5281 opphavsrettseierens tillatelse.  Til slutt var privilegiet tildelt av
5282 opphavretten en eksklusiv rett for en bestemt bok.  Privilegiet strakk seg
5283 ikke til det advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk.</span>»</span>  Det ville
5284 dermed ikke forstyrre retten til andre enn forfatteren til å oversette en
5285 opphavsrettsbeskyttet bok, eller til å tilpasse historien til en annen form
5286 (som et skuespill basert på en publisert bok).
5287 </p><p>
5288 Dette har også endret seg dramatisk.  Mens omrisset av opphavsretten i dag
5289 er ekstremt vanskelig å beskrive enkelt med generelle termer, så dekker
5290 retten praktisk talt ethvert kreativt verk som er redusert til en
5291 håndgripelig form.  Det dekker musikk så vel som arkitektur, drama så vel
5292 som datamaskinprogrammer.  Det gir opphavsrettseieren ikke bare den
5293 eksklusive retten til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> verket, men også eksklusiv
5294 rett til å kontrollere enhver <span class="quote">«<span class="quote">kopi</span>»</span> av dette verket.  Og
5295 viktigst for formålet vårt her, retten gir opphavsrettseieren kontroll ikke
5296 bare over hans eller hennes eget verk, men også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">avledet
5297 verk</span>»</span> som kan gro ut av det originale verket.  På denne måten dekker
5298 retten flere kreative verk, beskytter det kreative verket bredere og
5299 beskytter verk som i hovedsak er basert på det opprinnelige kreative verket.
5300 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightmarkingof"></a><a class="indexterm" name="idxformalities"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawregistrationrequirementof"></a><p>
5301
5302 Mens omfanget av opphavsretten har utvidet seg, har prosessuelle
5303 begrensninger i retten blitt slakket på.  Jeg har allerede beskrevet den
5304 fullstendige fjerningen av fornyelseskravet i 1992.  I tillegg til
5305 fornyelseskravet var det, i det meste av historien til USAs opphavsrettslov,
5306 et krav om at et verk måtte registreres før det kunne nyte godt av
5307 opphavsrettsbeskyttelsen.  Det var også et krav om at ethvert
5308 opphavsrettsbeskyttet verk enten måtte merkes med det berømte © eller
5309 ordet <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>.  For mesteparten av historien til USAs
5310 opphavsrettslov var det også et krav at verket ble innlevert til
5311 myndighetene før en opphavsrett kunne sikres.
5312 </p><a class="indexterm" name="idp66687728"></a><p>
5313 Årsaken til registreringskravet var den fornuftige forståelsen av at for de
5314 fleste verk var det ikke nødvendig med opphavsrettsbeskyttelse. Igjen, i de
5315 første ti årene av republikken ble 95 prosent av verk som kunne mottatt
5316 beskyttelse aldri opphavsrettsbeskyttet.  Dermed reflekterte regelen normen:
5317 De fleste verk trengte tydeligvis ikke opphavsrettsbeskyttelse, så
5318 registrering begrenset lovreguleringen til de få som trengte det.  Den samme
5319 begrunnelsen rettferdiggjorde kravet om at et verk måtte merkes som
5320 opphavsrettsbeskyttet &#8211; slik var det enkelt å vite hvorvidt noen
5321 påberopte seg opphavsrettsbeskyttelse.  Kravet om at verket ble deponert,
5322 var for å sikre at etter at vernetidens utløp, ville det eksistere et
5323 eksemplar av verket en eller annen plass slik at det kunne kopieres av andre
5324 uten å spore opp den opprinnelige forfatteren.
5325 </p><a class="indexterm" name="idp66692000"></a><p>
5326 Alle disse <span class="quote">«<span class="quote">formalitetene</span>»</span> ble avskaffet i USAs system da vi
5327 bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov.  Det er ikke lenger krav
5328 om at du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse.
5329 Opphavsrettsbeskyttelsen er nå automatisk. Opphavsretten eksisterer uansett
5330 om du merker ditt verk med ©, og opphavsretten eksisterer uansett om du
5331 faktisk gjør verket tilgjengelig for kopiering av andre.
5332 </p><a class="indexterm" name="idp66693712"></a><a class="indexterm" name="idp66695872"></a><a class="indexterm" name="idp66697120"></a><p>
5333 La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse
5334 forskjellene.
5335 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightact2"></a><p>
5336 Hvis du skrev en bok i 1790, og du var en av de fem prosentene som faktisk
5337 registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte
5338 deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din
5339 tillatelse.  Målet med loven var å regulere utgivere for derved å hindre
5340 denne typen urimelig konkurranse.  I 1790 var det 174 utgivere i
5341 USA.<a href="#ftn.idp66700752" class="footnote" name="idp66700752"><sup class="footnote">[129]</sup></a> Opphavsrettslovgivingen var dermed
5342 en liten regulering av en liten andel av en liten del av det kreative
5343 markedet i USA &#8211; utgivere.
5344 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork2"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs3"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs3"></a><p>
5345
5346
5347 Loven lot andre skapere være helt uregulert.  Hvis jeg kopierte ditt dikt
5348 for hand, om og om igjen, som en måte å lære det skikkelig, var min handling
5349 helt uregulert ifølge 1790-loven.  Hvis jeg tok romanen din og laget et
5350 skuespill basert på den, hvis jeg oversatte den eller laget en oppsummering
5351 av den, så var ingen av disse aktivitetene regulert av den opprinnelige
5352 opphavsrettsloven.  Disse kreative aktivitetene forble frie, mens
5353 aktivitetene til utgiverne ble begrenset.
5354 </p><a class="indexterm" name="idp66710720"></a><p>
5355 I dag er historien svært annerledes: Hvis du skriver en bok er boken din
5356 automatisk beskyttet.  Faktisk gjelder det ikke bare boken din.  Enhver
5357 e-post, hver notat til din kjære, hver krusedull, <span class="emphasis"><em>hver
5358 eneste</em></span> kreative handling som blir redusert til en håndgripelig
5359 form &#8211; alt dette er automatisk opphavsrettsbeskyttet.  Det er intet
5360 behov for å registrere eller merke ditt verk.  Beskyttelsen følger av det å
5361 skape, ikke de steg du tar for å beskytte det.
5362 </p><p>
5363 Den beskyttelsen gir deg retten til (begrenset av et smalt spekter av unntak
5364 for rimelig bruk) å kontrollere hvordan andre kopierer verket, uansett om de
5365 kopierer for å videredistribuere det, eller for å dele et utdrag.
5366 </p><p>
5367 Så langt er dette den åpenbare delen. Ethvert opphavsrettssystem ville
5368 kontrollere konkurrerende publisering.  Men det er en annen del av
5369 opphavsretten i dag som slett ikke er åpenbar.  Dette er beskyttelsen av
5370 <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk.</span>»</span>  Hvis du skriver en bok, så kan ingen lage en
5371 film basert på boken uten tillatelse.  Ingen kan oversette den uten
5372 tillatelse.  CliffsNotes kan ikke lage en oppsummering med mindre tillatelse
5373 er gitt.  Alle disse avledede bruksområdene av ditt originale verk er
5374 kontrollert av opphavsrettsinnehaveren. Opphavsretten er med andre ord ikke
5375 bare en eksklusiv rett til dine skrifter, men en eksklusiv rett til dine
5376 skrifter,  og en stor andel av skriftene inspirert av dem.
5377 </p><a class="indexterm" name="idp66716608"></a><p>
5378 Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for dem som
5379 laget Grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss.  I
5380 utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere de åpenbare
5381 unnvikelsene av en smalere opphavsrett.  Hvis jeg skriver en bok, kan du
5382 endre ett ord, og så hevde opphavsrett til en ny og annerledes bok?  Det
5383 ville åpenbart gjøre opphavsretten til en spøk, så loven ble utvidet på
5384 ordentlig vis til å inkludere slike små endringer på samme måte som
5385 identiske originale verk.
5386 </p><p>
5387
5388 For å unngå at rettigheten ble en spøk, skapte loven en forbløffende makt
5389 innen fri kultur &#8211; det er i hvert fall forbløffende når du forstår at
5390 loven ikke bare gjelder for den kommersielle utgiver, men for enhver med en
5391 datamaskin.  Jeg forstår at det er galt å duplisere og selge andres verk.
5392 Men uansett hvor galt <span class="emphasis"><em>det</em></span> er, omforming av andres verk
5393 er en annen type galt.  Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele
5394 tatt &#8211; de mener at vårt lovverk, slik grunnlovsforfatterne formulerte
5395 det, ikke skulle beskytte avledede verk i det hele tatt.<a href="#ftn.idp66720608" class="footnote" name="idp66720608"><sup class="footnote">[130]</sup></a> Uansett om du går så langt eller ikke, så virker
5396 det klart at det som er galt med omforming, er fundamentalt forskjellig fra
5397 det som er galt med direkte piratvirksomhet.
5398 </p><p>
5399 Likevel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på
5400 samme måte.  Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot din
5401 piratkopiering av min bok.  Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot
5402 din omformende bruk av min bok.<a href="#ftn.idp66725744" class="footnote" name="idp66725744"><sup class="footnote">[131]</sup></a> Disse
5403 to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt.
5404 </p><a class="indexterm" name="idp66729360"></a><a class="indexterm" name="idp66730688"></a><a class="indexterm" name="idp66731504"></a><p>
5405 Dette kan virke riktig for deg.  Hvis jeg skrev en bok, hvorfor skal du ha
5406 mulighet til å lage en film som tar historien min, og tjener penger fra den,
5407 uten å betale meg eller kreditere meg?  Eller hvis Disney lager en figur
5408 kalt <span class="quote">«<span class="quote">Mikke Mus,</span>»</span> hvorfor skal du ha mulighet til å lage Mikke
5409 Mus-leker, og være den som tjener penger på verdien som Disney opprinnelig
5410 skapte.
5411 </p><p>
5412 Dette er gode argumenter, og generelt sett er ikke mitt poeng at slike
5413 deriverte rettigheter er grunnløse.  Mitt mål akkurat nå er mye smalere:
5414 ganske enkelt å gjøre det klart at denne utvidelsen er en betydelig endring
5415 fra de opprinnelig tildelte rettighetene.
5416 </p><a class="indexterm" name="idp66734832"></a><a class="indexterm" name="idp66736032"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
5417 Mens loven opprinnelig kun regulerte forleggere, så betyr endringen i
5418 opphavsrettens omfang at loven i dag regulerer forleggere, brukere og
5419 forfattere.  Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å lage
5420 kopier, og kjernen til reguleringen i opphavsrettsloven er
5421 kopier.<a href="#ftn.idp66743184" class="footnote" name="idp66743184"><sup class="footnote">[132]</sup></a>
5422 </p><a class="indexterm" name="idp66747424"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
5423
5424
5425 <span class="quote">«<span class="quote">Kopier.</span>»</span> Det høres helt klart ut som noe opphavsrettsloven
5426 åpenbart regulerer.  Men som med argumentet til Jack Valenti i starten av
5427 dette kapittelet, om at <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> fortjener <span class="quote">«<span class="quote">de
5428 samme rettigheter</span>»</span> som all annen eiendom, så er det dette
5429 <span class="emphasis"><em>åpenbare</em></span> vi må være mest forsiktig med.  For selv om
5430 det kan ha vært åpenbart i verden før Internett, at eksemplarfremstilling
5431 var en åpenbar utløser for opphavsrettsloven, så bør det ved nærmere
5432 ettertanke være åpenbart i verden med Internett, så bør
5433 eksemplarfremstilling <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> aktivisere
5434 opphavsrettsloven.  For å være presis, bør de ikke
5435 <span class="emphasis"><em>alltid</em></span> aktivisere opphavsrettsloven.
5436 </p><a class="indexterm" name="idp66754960"></a><p>
5437 Dette er kanskje den sentrale påstanden i denne boken, så la meg ta dette
5438 veldig sakte slik at en ikke går lett glipp av poenget.  Min påstand er at
5439 Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke gjennom forholdene der
5440 opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,<a href="#ftn.idp66757120" class="footnote" name="idp66757120"><sup class="footnote">[133]</sup></a> da det er klart at dagens rekkevidde for
5441 opphavsretten aldri ble vurdert, og langt mindre valgt, av lovgiverne som
5442 vedtok opphavsrettsloven.
5443 </p><a class="indexterm" name="idp66758864"></a><a class="indexterm" name="idp66760032"></a><p>
5444 Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak
5445 tomme sirkel.
5446 </p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1521.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
5447
5448
5449 Tenk på en bok i den virkelige verden, og forestill deg at denne sirkelen
5450 representerer alle potensielle <span class="emphasis"><em>bruksmåter</em></span>.  De fleste
5451 av disse bruksmåtene er ikke regulert av åndsverksloven, fordi bruken ikke
5452 skaper et eksemplar.  Hvis du leser en bok, så er ikke den handlingen
5453 regulert av åndsverkloven.  Hvis du gir noen boken, så er ikke den
5454 handlingen regulert av åndsverkloven.  Hvis du selger boken brukt, så er
5455 ikke dette regulert (åndsverksloven sier uttrykkelig at etter det første
5456 salget av en bok kan opphavsrettseieren ikke stille ytteligere betingelser
5457 til hvordan boken håndteres).  Hvis du sover på boken eller bruker den til å
5458 holde oppe en lampe, eller lar valpen din tygge den opp, så er dette
5459 bruksmåter som ikke er regulert av åndsverksloven, da de ikke lager en kopi.
5460 </p><div class="figure"><a name="fig-1531"></a><p class="title"><b>Figur 10.8. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1531.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5461 Derimot er det åpenbart at noen bruksmåter av et opphavsrettsbeskyttet verk
5462 er regulert av åndsverksloven.  Å publisere boken på nytt, for eksempel,
5463 lager et eksemplar.  Det er dermed regulert av opphavsrettsloven. Faktisk
5464 står denne bestemte bruken i kjernen av sirkelen over mulig bruk av et
5465 opphavsrettsbeskyttet verk.  Det er den paradigmatiske bruken som er korrekt
5466 regulert av opphavsrettsreguleringen (se diagram i figur <a class="xref" href="#fig-1541" title="Figur 10.9.">10.9</a>).
5467 </p><a class="indexterm" name="idp66782256"></a><a class="indexterm" name="idp66783552"></a><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1541.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
5468 Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopieringsbruk som forblir
5469 uregulert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span>
5470 </p><a class="indexterm" name="idp66791632"></a><a class="indexterm" name="idp66793040"></a><p>
5471 Dette er bruksmåter som selv involverer kopiering, men som loven håndterer
5472 som uregulert da samfunnshensyn krever at de forblir uregulert. Du står
5473 fritt til å sitere fra denne boken, selv i en anmeldelse som er ganske
5474 negativ, uten min tillatelse, selv om sitering lager en kopi.  Den kopien
5475 ville normalt gi opphavsrettseieren eksklusiv rett til å si hvorvidt kopien
5476 er tillatt eller ikke, men loven nekter eieren enhver eksklusiv rett over
5477 slik <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> av samfunnshensyn (og muligens første
5478 grunnlovstilleggshensyn.)
5479 </p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figur 10.10. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1542.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto"></a><p>
5480
5481
5482 I den fysiske verden er dermed mulig bruk av en bok delt i tre typer: (1)
5483 uregulert bruk, (2) regulert bruk og (3) regulert bruk som likevel anses
5484 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span> uavhengig av opphavsrettseierens syn.
5485 </p><a class="indexterm" name="idp66800912"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp66805936"></a><p>
5486 Så kom Internett &#8211; et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk
5487 av et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.<a href="#ftn.idp66744544" class="footnote" name="idp66744544"><sup class="footnote">[134]</sup></a> På grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
5488 utformingen av digitale nettverk, endres dekningsområdet for kategori 1
5489 dramatisk.  Bruk som tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt
5490 å være regulert.  Det finnes ikke lenger et sett med antatt uregulerte
5491 bruksområder som definerer friheter knyttet til et opphavsrettsbeskyttet
5492 verk.  I stedet er enhver bruk nå omfavnet av opphavsretten, fordi enhver
5493 bruk også lager en kopi &#8211; kategori 1 blir suget inn i kategori 2.  Og
5494 de som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verk må
5495 nå kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne
5496 endringen.
5497 </p><a class="indexterm" name="idp66809408"></a><a class="indexterm" name="idp66812128"></a><p>
5498
5499 Så la meg være svært spesifikk for å gjøre dette generelle poenget helt
5500 klart.  Før Internett, hvis du kjøpte en bok og leste den ti ganger, så
5501 ville det ikke være noe troverdig <span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-relatert
5502 argument som opphavsrettseieren kunne bruke for å kontrollere bruken av sin
5503 bok. Opphavsrettsloven ville ikke ha noe å si om du leste boken en gang, ti
5504 ganger, eller hver natt før du gikk til sengs.  Ingen av disse forekomstene
5505 av bruk &#8211; lesing &#8211; kunne bli regulert av opphavsrettsloven fordi
5506 ingen av disse bruksmåtene produserte et eksemplar.
5507 </p><a class="indexterm" name="idxebooks"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkstechnologicaldevelopmentsand"></a><p>
5508 Men samme bok som en e-bok styres effektivt sett av et annet sett med
5509 regler.  Nå, hvis opphavsrettsinnehaveren sier at du kun kan lese boken én
5510 gang, eller kun en gang i måneden, så vil
5511 <span class="emphasis"><em>opphavsrettsloven</em></span> hjelpe opphavsrettsinnehaveren med å
5512 utøve en slik grad av kontroll, på grunn av den uheldige egenskapen til
5513 opphavsrettsloven som trer inn når det lages en kopi. Nå, når du leser en
5514 bok ti ganger, og bruksvilkårene sier at du kun kan lese den fem ganger, så
5515 vil du lage en kopi i strid med opphavsrettsinnehaverens ønske hver gang du
5516 leser boken (eller deler av den) ut over den femte gangen.
5517 </p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figur 10.11. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1551.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5518 Det er noen folk som mener at dette gir fullstendig mening.  Mitt mål
5519 akkurat nå er ikke å argumentere om hvorvidt dette gir mening eller ikke.
5520 Mitt mål er kun å gjøre det klart at dette er en endring.  Når du forstår
5521 dette poenget, blir noen andre poenger også forståelige:
5522 </p><p>
5523 For det første, det å fjerne kategori 1 var ikke noe lovgiver noensinne
5524 planla.  Kongressen tenkte ikke gjennom kollapsen i den antatt uregulerte
5525 bruken av opphavsrettsbeskyttede verk.  Det finnes ingen indikatorer i det
5526 hele tatt at lovgiverne hadde en slik idé i tankene da de tillot et slikt
5527 skifte i politikken vår her.  Uregulert bruk var en viktig del av fri kultur
5528 før Internett.
5529 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork3"></a><p>
5530 For det andre, dette skiftet er spesielt bekymringsfullt i sammenheng med
5531 omformende bruk av kreativt innhold.  Igjen kan vi alle forstå at det er
5532 galt med kommersiell piratvirksomhet.  Men loven gir nå inntrykk av å
5533 regulere <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> omforming som du kan gjøre med en
5534 maskin.  <span class="quote">«<span class="quote">Kopier og lim</span>»</span>, og <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span> blir
5535 kriminelle handlinger.  Å fikle med en historie og deretter gi den ut til
5536 andre, krever at den som fikler, som et minimum kan begrunne det som er
5537 gjort.  Uansett hvor bekymringsfull utvidelsen med hensyn til kopiering av
5538 et bestemt verk er, så er det svært bekymringsfullt med hensyn til
5539 omformende bruk av kreative verk.
5540 </p><a class="indexterm" name="idxfairuseinternetburdenson"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand3"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworksfairusevs"></a><p>
5541
5542 For det tredje, gir dette skiftet fra kategori 1 til kategori 2 en
5543 ekstraordinær byrde på kategori 3 (<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>) som rimelig
5544 bruk aldri før har måttet bære.  Hvis en opphavsrettsinnehaver nå forsøker å
5545 kontrollere hvor mange ganger jeg kan lese en bok på nettet, så ville den
5546 naturlige responsen være å argumentere med at dette er i strid med min rett
5547 til rimelig bruk.  Men det har aldri vært noen rettsaker om hvorvidt rimelig
5548 bruk gjelder for min rett til å lese, da lesing før Internett ikke førte til
5549 at opphavsrettsloven kom til anvendelse, og det dermed heller ikke var behov
5550 for å argumentere med rimelig bruk for å forsvare seg. Retten til å lese var
5551 effektivt beskyttet tidligere på grunn av at lesing ikke var regulert.
5552 </p><a class="indexterm" name="idp66837760"></a><a class="indexterm" name="idp66839104"></a><a class="indexterm" name="idp66840496"></a><a class="indexterm" name="idp66841824"></a><a class="indexterm" name="idp66843152"></a><p>
5553 Dette poenget om rimelig bruk er fullstendig ignorert, selv av talsmenn for
5554 fri kultur.  Vi har havnet i et hjørne der vi må argumentere for at våre
5555 rettigheter er avhenging av rimelig bruk &#8211; og har aldri adressert det
5556 tidligere nevnte spørsmålet om utvidelsen av effektiv regulering.  En svak
5557 beskyttelse med utgangspunkt i rimelig bruk gir mening når det store
5558 flertall av bruksområder <span class="emphasis"><em>ikke er regulert</em></span>.  Men når alt
5559 blir antatt å være regulert, så blir rimelig bruk-beskyttelsen ikke nok.
5560 </p><a class="indexterm" name="idp66846464"></a><a class="indexterm" name="idp66847648"></a><a class="indexterm" name="idp66848912"></a><a class="indexterm" name="idp66850224"></a><a class="indexterm" name="idp66851536"></a><a class="indexterm" name="idp66852928"></a><a class="indexterm" name="idp66854272"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
5561 Tilfellet Video Pipeline er et godt eksempel.  Video Pipeline sin forretning
5562 var å gjøre <span class="quote">«<span class="quote">filmtrailere</span>»</span> tilgjengelige i videobutikker.
5563 Videobutikkene viste frem trailerne for å få solgt filmer.  Video Pipeline
5564 fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet trailerne på kassett, og
5565 solgte kassettene til utsalgsstedene.
5566 </p><a class="indexterm" name="idp66862096"></a><p>
5567 Selskapet gjorde dette i omtrent femten år.  Så, i 1997, begynte det å tenke
5568 på Internett som en annen måte for å distribuere disse forhåndsvisningene.
5569 Idéen var å utvide deres <span class="quote">«<span class="quote">selge ved å vise prøver</span>»</span>-teknikk ved
5570 å gi online-butikker den samme muligheten til å muliggjøre
5571 <span class="quote">«<span class="quote">surfing.</span>»</span>  Akkurat slik som du i en bokhandel kan lese noen få
5572 sider av en bok før du kjøper boken, så ville du på samme måte også kunne ta
5573 en titt på en bit av filmen på nettet før du kjøpte den.
5574 </p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp66866576"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
5575
5576 I 1998 informerte Video Pipeline Disney og andre filmdistributører at de
5577 planla å distribuere trailere via Internett (i stedet for å sende kassetter)
5578 til distributører av deres filmer.  To år senere ba Disney Video Pipeline om
5579 å stoppe.  Eieren av Video Pipeline ba Disney om at de snakket om saken
5580 &#8211; han hadde bygd opp sin forretning for distribusjon av dette
5581 innholdet som en måte å hjelpe Disney å selge filmer, og hadde kunder som
5582 var avhengig av at han leverte dette innholdet.  Disney ville kun gå med på
5583 å snakke med ham hvis Video Pipeline stoppet distribusjonen øyeblikkelig.
5584 Video Pipeline mente det var innenfor deres rimelig bruk-rettigheter å
5585 distribuere klippene slik de hadde gjort.  Så de leverte inn et søksmål for
5586 å be domstolene om å erklære at disse rettighetene faktisk var deres
5587 rettigheter.
5588 </p><a class="indexterm" name="idp66872128"></a><a class="indexterm" name="idp66874880"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp66880128"></a><p>
5589 Disney sendte inn motsøksmål &#8211; om 100 millioner dollar i
5590 skadeerstatning. Disse skadene ble estimert ut fra et krav om at Video
5591 Pipeline hadde <span class="quote">«<span class="quote">bevisst krenket</span>»</span> Disneys opphavsrett.  Når en
5592 domstol konkluderer med bevisst krenkelse, så kan de tildele skader, ikke
5593 basert på faktisk skade som opphavsrettseieren har lidd, men basert på et
5594 beløp fastsatt i forskrift.  På grunn av at Video Pipeline hadde distribuert
5595 syv hundre klipp fra Disneys filmer for å gjøre det mulig for videobutikker
5596 å selge eksemplarer av disse filmene, saksøkte nå Disney Vide Pipeline for
5597 100 millioner dollar.
5598 </p><p>
5599 Disney har lov til å kontrollere sin eiendom, naturligvis.  Men
5600 videobutikkene som selger filmene til Disney har også en slags rett til å
5601 være i stand til å selge filmene de har kjøpt fra Disney. Disneys påstand i
5602 retten var at butikkene hadde lov til å selge filmene, og de hadde lov til å
5603 liste opp titlene til filmene de solgte, men de hadde ikke lov til å vise
5604 klipp fra filmene for å kunne selge dem, uten tillatelse fra Disney.
5605 </p><a class="indexterm" name="idp66883696"></a><p>
5606 Du tenker kanskje nå at dette er en avgjort sak, og jeg tror domstolene også
5607 anser dette som en avgjort sak.  Poenget mitt her er å kartlegge endringen
5608 som gir Disney denne makten.  Før Internett kunne ikke Disney egentlig
5609 kontrollere hvordan folk fikk tilgang til deres innhold.  Når en video var i
5610 markedet, ville <span class="quote">«<span class="quote">førstesalgsdoktrinen</span>»</span> gjøre selgeren fri til å
5611 bruke videoen som han ønsker, inkludert å vise deler av den for å skape salg
5612 av hele filmen.  Men med Internett ble det mulig for Disney å sentralisere
5613 kontrollen over tilgang til dette innholdet.  På grunn av at hver bruk over
5614 Internett lager en kopi, blir bruk på Internett underlagt
5615 opphavsrettseierens kontroll.  Teknologien utvider omfanget av effektiv
5616 kontroll, på grunn av at teknologien bygger en kopi inn i hver eneste
5617 transaksjon.
5618 </p><a class="indexterm" name="idp66886624"></a><a class="indexterm" name="idp66887888"></a><a class="indexterm" name="idp66889136"></a><a class="indexterm" name="idp66890528"></a><a class="indexterm" name="idp66891856"></a><a class="indexterm" name="idp66893168"></a><a class="indexterm" name="idp66894512"></a><a class="indexterm" name="idp66895328"></a><a class="indexterm" name="idp66896144"></a><p>
5619
5620
5621 Det er ingen tvil, et potensiale er ennå ikke et misbruk, og dermed er
5622 potensialet for kontroll ennå ikke misbruk av kontroll.  Barnes &amp; Noble
5623 har lov til å si at du ikke får ta på en bok i deres butikk.  Eiendomsretten
5624 gir dem denne rettigheten.  Men markedet beskytter effektivt mot slikt
5625 misbruk.  Hvis de forbød å bla i bøkene, så ville forbrukerne velge andre
5626 bokhandlere.  Konkurranse beskytter mot ytterpunktene.  Og det kan godt være
5627 (mitt argument så langt stiller ikke en gang spørsmål ved dette) at
5628 konkurranse ville hindre enhver lignende fare når det gjelder opphavsrett.
5629 Joda, utgivere som utøver de rettigheter som forfattere har tildelt dem, kan
5630 forsøke å regulere hvor mange ganger du kan lese en bok, eller forsøke å
5631 stoppe deg fra å dele en bok med andre.  Men i et konkurranseutsatt marked
5632 slik som bokmarkedet, er farene for at noe slikt skjer svært liten.
5633 </p><p>
5634 Igjen, målet mitt så langt er ganske enkelt å kartlegge endringene som denne
5635 endrede arkitekturen muliggjør.  Å gi teknologi mulighet til å håndheve
5636 kontrollen over opphavsretten betyr at kontrollen over opphavsretten ikke
5637 lenger er definert av en balansert politikk. Kontrollen over opphavsretten
5638 er ganske enkelt det private eiere velger.  I hvert fall i noen sammenhenger
5639 er dette faktum harmløst, men i andre sammenhenger er det oppskriften på
5640 katastrofe.
5641 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawforce"></a>10.6. Arkitektur og lov: Makt</h2></div></div></div><p>
5642 At uregulert bruk forsvinner, burde være endring nok, men en annen viktig
5643 endring forårsaket av Internett forsterker dens betydning. Denne andre
5644 endringen endrer ikke rekkevidden til opphavsrettreguleringen.  Den påvirker
5645 hvordan slik regulering blir håndhevet.
5646 </p><a class="indexterm" name="idp66902000"></a><a class="indexterm" name="idp66903168"></a><p>
5647 I verden før digital teknologi var det generelt rettsvesenet som
5648 kontrollerte hvorvidt og hvordan noe ble regulert av
5649 åndsverkloven. Rettsvesenet, i betydningen en domstol, i betydningen en
5650 dommer.  Til sist var det et menneske, trenet i tradisjonen til
5651 rettsvesenet, og følsom for balansene som denne tradisjonen omfavnet, som sa
5652 hvorvidt og hvordan loven skulle begrense din frihet.
5653 </p><a class="indexterm" name="idp66905360"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
5654 Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
5655 Brothers) og Warner Brothers.  Marx-brødrene planla å lage en parodi av
5656 <em class="citetitle">Casablanca</em>. Warner Brothers protesterte.  De skrev et
5657 ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
5658 juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<a href="#ftn.idp66910448" class="footnote" name="idp66910448"><sup class="footnote">[135]</sup></a>
5659 </p><p>
5660 Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt.  De advarte
5661 Warner Brothers om at Marx-brødrene <span class="quote">«<span class="quote">var brødre lenge før dere var
5662 det.</span>»</span><a href="#ftn.idp66913504" class="footnote" name="idp66913504"><sup class="footnote">[136]</sup></a> Marx-brødrene eide derfor
5663 ordet <em class="citetitle">Brothers</em>, og hvis Warner Brothers insisterte på
5664 å forsøke å kontrollere <em class="citetitle">Casablanca</em>, så ville
5665 Marx-brødrene insistere på kontroll over <em class="citetitle">Brothers</em>.
5666 </p><p>
5667 Det var en absurd og hul trussel, selvfølgelig, fordi Warner Brothers, på
5668 samme måte som Marx-brødrene, visste at ingen domstol noensinne ville
5669 håndheve et slikt dumt krav. Denne ekstremismen var irrelevant for de ekte
5670 friheter som alle (inkludert Warner Brothers) nøt godt av.
5671 </p><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson3"></a><p>
5672 På Internett er det derimot ingen sjekk mot tullete regler, fordi på
5673 Internett, i stadig større grad, blir ikke reglene håndhevet av folk, men av
5674 en maskin.  I stadig større grad blir reglene i opphavsrettsloven, slik de
5675 blir tolket av opphavsrettsinnehaveren, bygget inn i teknologien som leverer
5676 opphavsrettsbeskyttet innhold. Det er kildekoden, mer enn domstolene, som
5677 bestemmer.  Og problemet med kildekodebaserte reguleringer er at kildekode,
5678 i motsetning til domstolene, ikke eier skam.  Kildekode forstår ikke humoren
5679 til Marx-brødrene.  Konsekvensen av det er overhodet ikke morsomt.
5680 </p><a class="indexterm" name="idp66922944"></a><a class="indexterm" name="idp66924192"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
5681 La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
5682 </p><p>
5683 En e-bok er en bok levert i elektronisk form.  En Adobe eBook er ikke en bok
5684 som Adobe har publisert.  Adobe produserer kun programvaren som utgivere
5685 bruker til å levere e-bøker.  Den bidrar med teknologien, og utgiveren
5686 leverer innholdet ved hjelp av teknologien.
5687 </p><div class="figure-float" style="float: left;"><div class="figure"><a name="fig-example-adobe-ebook-reader"></a><p class="title"><b>Figur 10.12. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/example-adobe-ebook-reader.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"></div><p>
5688 I figur <a class="xref" href="#fig-example-adobe-ebook-reader" title="Figur 10.12.">10.12</a> er et bilde av en eldre versjon
5689 av min Adobe eBook Reader.
5690 </p><p>
5691
5692 Som du kan se, har jeg en liten samling med e-bøker i dette
5693 e-bok-biblioteket.  Innholdet i noen av disse bøkene er allemannseie.  For
5694 eksempel er <em class="citetitle">Middlemarch</em> har falt i det fri.
5695 Innholdet i noen av de andre bøkene er ikke allemannseie.  Min egen bok
5696 <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> er ennå ikke falt i det fri.  La
5697 oss se på <em class="citetitle">Middlemarch</em> først.  Hvis du klikker på min
5698 e-bok-kopi av <em class="citetitle">Middlemarch</em>, så får du se et avansert
5699 omslag og en knapp nederst ved navn Tillatelser.
5700 </p><p>
5701 Hvis du klikker på Tillatelser-knappen, så får du se en liste med
5702 tillatelser som utgiveren ønsker å tildele med denne boken.
5703 </p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur 10.13. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1612.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5704
5705
5706 I henhold til min eBook Reader, så har jeg tillatelse til å kopiere til
5707 utklippstavlen på min datamaskin ti tekstutsnitt hver tiende dag. (Så langt
5708 har jeg ikke kopiert noe tekst til utklippstavlen.)  Jeg har også tillatelse
5709 til å skrive ut ti sider fra boken hver tiende dag. Til sist har jeg
5710 tillatelse til å bruke Les Høyt-knappen for å høre
5711 <em class="citetitle">Middlemarch</em> lest høyt ved hjelp av datamaskinen.
5712 </p><a class="indexterm" name="idp66940512"></a><a class="indexterm" name="idp66941328"></a><p>
5713 Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
5714 Aristoteles <em class="citetitle">Politikk</em>.
5715 </p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/aristotele-ebook.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5716 I henhold til dens tillatelser, er det absolutt ikke tillatt med utskrift
5717 eller kopiering.  Heldigvis kan en bruke Les Høyt-knappen for å høre boken.
5718 </p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1622.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp66948608"></a><a class="indexterm" name="idp66949440"></a><p>
5719 Til slutt (og mest pinlig), her er tillatelsene for den originale
5720 e-bok-versjonen av min siste bok, <em class="citetitle">The Future of
5721 Ideas</em>:
5722 </p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur 10.16. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1631.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5723 Ingen kopiering, ingen utskrift, og våg ikke å prøve å lytte til denne
5724 boken!
5725 </p><p>
5726 I Adobe eBook Reader kalles disse kontrollene <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span>
5727 &#8211; som om utgiver har myndighet til å kontrollere hvordan du bruker
5728 disse verkene.  For verk vernet av opphavsretten har opphavsrettsinnehaveren
5729 helt klart denne myndigheten &#8211; innenfor begrensningene i
5730 opphavsrettsloven.  Men for verk som ikke er vernet av opphavsretten er det
5731 ingen slik opphavsrettslig myndighet.<a href="#ftn.idp66955056" class="footnote" name="idp66955056"><sup class="footnote">[137]</sup></a>
5732 Når min e-bok <em class="citetitle">Middlemarch</em> sier at jeg kun har
5733 tillatelse til å kopiere ti tekstutvalg inn i minnet hver tiende dag, så
5734 betyr dette egentlig at eBook Reader har gjort det mulig for utgiveren å
5735 kontrollere hvordan jeg bruker boken på min datamaskin, langt ut over
5736 kontrollen som lovgivingen ville gjort mulig.
5737 </p><p>
5738 Kontrollen kommer i stedet fra kildekoden &#8211; fra teknologien der
5739 e-boken <span class="quote">«<span class="quote">lever.</span>»</span>  Selv om e-boken sier at disse er tillatelser,
5740 så er de ikke den type <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span> som de fleste av oss
5741 forholder oss til.  Når en tenåring får <span class="quote">«<span class="quote">tillatelse</span>»</span> til å være
5742 ute til midnatt, så vet hun (med mindre hun er Askepott) at hun kan bli ute
5743 til 02:00, men vil bli straffet hvis hun blir tatt.  Men når Adobe eBook
5744 Reader sier at jeg har tillatelse til å lage ti kopier av teksten i minnet
5745 til datamaskinen, så betyr det at etter at jeg har laget ti kopier, så vil
5746 ikke datamaskinen lage flere.  Det samme gjelder utskriftsbegrensningene:
5747 Etter ti sider vil ikke eBook Reader skrive ut flere sider.  Det er det
5748 samme med den tullete begrensningen som sier at du ikke kan bruke Les
5749 Høyt-knappen til å lese boken min høyt &#8211; det er ikke at selskapet vil
5750 saksøke deg hvis du gjør det.  I stedet er det at hvis du trykker på Les
5751 Høyt-knappen med min bok, så vil maskinen ganske enkelt ikke lese høyt.
5752 </p><a class="indexterm" name="idp66960816"></a><a class="indexterm" name="idp66963392"></a><p>
5753
5754
5755 Dette er kontroller, ikke tillatelser.  Forestill deg en verden der
5756 Marx-brødrene solgte tekstbehandlingsprogramvare der, hvis du forsøkte å
5757 skrive <span class="quote">«<span class="quote">Warner Brothers,</span>»</span> ble ordet <span class="quote">«<span class="quote">Brothers</span>»</span>
5758 fjernet fra setningen.
5759 </p><p>
5760 Dette er fremtiden for opphavsrettsloven.  Ikke så mye
5761 opphavsretts<span class="emphasis"><em>lov</em></span> som
5762 opphavsretts<span class="emphasis"><em>kildekode</em></span>.  Kontrollene for tilgang til
5763 innhold vil ikke være kontrollene som er bekreftet av
5764 domstolene. Kontrollene over innholdet vil være kontrollene som er skrevet
5765 av programmerere.  Og der kontrollene som er bygget inn i lovverket alltid
5766 blir sjekket av en dommer, vil kontrollene som er bygget inn i teknologien
5767 ikke ha en tilsvarende innebygget sjekk.
5768 </p><p>
5769 Hvor viktig er dette?  Er det ikke alltid mulig å komme rundt kontrollene
5770 som er bygget inn i teknologien?  Programvare ble tidligere solgt med
5771 teknologier som begrenset muligheten for brukere til å kopiere programvaren,
5772 men disse var trivielle beskyttelser å overvinne.  Hvorfor vil det ikke være
5773 trivielt å overvinne også disse beskyttelsene?
5774 </p><p>
5775 Vi har kun såvidt berørt overflaten til denne historien. La oss gå tilbake
5776 til Adobe eBook reader.
5777 </p><a class="indexterm" name="idxalicesadventuresinwonderlandcarroll"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainebookrestrictionson2"></a><p>
5778 Tidlig i eksistensen til Adobe eBook Reader, opplevde Adobe et markedsmessig
5779 mareritt.  Blant bøkene du kunne laste ned gratis på Adobes nettsted var en
5780 kopi av <em class="citetitle">Alice i eventyrland</em>. Denne vidunderlige boken
5781 er allemannseie.  Likevel fikk du se følgende oversikt når du trykket på
5782 Tillatelser for denne boken:
5783 </p><div class="figure"><a name="fig-1641"></a><p class="title"><b>Figur 10.17. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1641.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5784 Her var en barnebok som var falt i det fri som du ikke fikk lov til å
5785 kopiere, ikke lov til å låne bort, ikke lov til å gi bort, og som
5786 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelsene</span>»</span> indikerte, ikke fikk lov til å <span class="quote">«<span class="quote">lese
5787 høyt</span>»</span>!
5788 </p><p>
5789 Det markedsmessige marerittet var knyttet til den siste tillatelsen. For
5790 teksten sa ikke at du ikke fikk lov til å bruke Les Høyt-knappen. Den sa at
5791 du ikke hadde tillatelse til å lese boken høyt.  Dette fikk noen til å tro
5792 at Adobe la begrensninger på retten som for eksempel foreldre hadde til å
5793 lese boken høyt for sine barn.  Det var, for å si det mildt, absurd.
5794 </p><p>
5795 Adobe svarte raskt at det var absurd å tro at de forsøkte å begrense retten
5796 til å lese boken høyt.  Selvsagt begrenset de kun muligheten til å bruke Les
5797 Høyt-knappen for å få boken til å bli lest opp.  Men spørsmålet som Adobe
5798 aldri besvarte er dette: Ville Adobe dermed godta at en forbruker sto fritt
5799 til å bruke programvare til å jobbe seg rundt begrensingen som var bygget
5800 inn i eBook Reader?  Hvis et eller annet selskap (la oss kalle det
5801 Elcomsoft) utviklet et program som koblet ut denne tekniske begrensningen
5802 som var bygget inn i Adobe eBook, slik at en blind person kunne, la oss si,
5803 bruke en datamaskin til å lese boken høyt, ville Adobe akseptere at slik
5804 bruk av en eBook Reader var rimelig?  Adobe svarte ikke fordi svaret,
5805 uansett hvor absurd det høres ut, er nei.
5806 </p><a class="indexterm" name="idp66982320"></a><a class="indexterm" name="idp66983712"></a><p>
5807 Poenget er ikke å skylde på Adobe.  Faktisk er Adobe blant de mest
5808 nyskapende selskapene som utvikler strategier for å balansere åpen tilgang
5809 til innhold med incentiver for selskaper til å være nyskapende.  Men Adobes
5810 teknologi muliggjør kontroll, og Adobe har et incentiv til å forsvare denne
5811 kontrollen.  Dette incentivet er forståelig, selv om resultatet ofte er
5812 galskap.
5813 </p><a class="indexterm" name="idp66986032"></a><a class="indexterm" name="idp66987296"></a><a class="indexterm" name="idp66988608"></a><p>
5814 For å se dette poenget i en spesielt absurd sammenheng, la oss se på en av
5815 mine favoritthistorier som får fram det samme poenget.
5816 </p><a class="indexterm" name="idxaibo1"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog1"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo1"></a><p>
5817 La oss se på robothunden fra Sony ved navn <span class="quote">«<span class="quote">Aibo.</span>»</span> Aiboen lærer
5818 triks, koser og følger deg rundt.  Den spiser kun elektrisitet, og
5819 etterlater ikke så mye gris (i hvert fall ikke i huset).
5820 </p><p>
5821
5822 Aiboen er dyr og populær.  Tilhengere over hele verden har laget klubber for
5823 å utveksle historier.  En bestemt tilhenger har satt opp et nettsted som
5824 gjør det mulig å dele informasjon om Aibo-hunden.  Denne tilhengeren satte
5825 opp aibopet.com (og aibohack.com, men det ender opp på samme nettsted), og
5826 ga ut informasjon på dette nettestedet om hvordan en kan lære en Aibo å
5827 gjøre flere triks enn de triksene som Sony hadde lært den.
5828 </p><p>
5829 <span class="quote">«<span class="quote">Lære</span>»</span> her har en spesiell betydning.  Aiboer er bare søte
5830 datamaskiner.  Du lærer en datamaskin hvordan den skal gjøre noe nytt ved å
5831 programmere den annerledes.  Det å si at aibopet.com ga informasjon om
5832 hvordan en kunne lære hunden nye triks er bare en måte å si at aibopet.com
5833 ga brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin
5834 data-<span class="quote">«<span class="quote">hund</span>»</span> for å få den til å gjøre nye triks (derav
5835 aibohack.com).
5836 </p><a class="indexterm" name="idp67000144"></a><p>
5837 Hvis du ikke er en programmerer, eller ikke kjenner mange programmerere, så
5838 gir ordet <em class="citetitle">hack</em> spesielt uvennlige assosiasjoner.
5839 Ikke-programmerere hakker busker og ugress. Ikke-programmerere i
5840 skrekkfilmer gjør mye verre ting.  Men for programmerere, eller kodere som
5841 jeg kaller dem, er ordet <em class="citetitle">hack</em> et mye mer positivt
5842 begrep. <em class="citetitle">Hack</em> betyr ganske enkelt kode som gjør det
5843 mulig for et program å gjøre noe det opprinnelig ikke var tiltenkt for,
5844 eller hadde mulighet til å gjøre.  Hvis du kjøper en ny skriver til en
5845 gammel datamaskin, så kan det hende du oppdager at den gamle datamaskinen
5846 ikke kan håndtere skriveren.  Hvis du oppdager dette, så vil du senere bli
5847 glad for å oppdage et hack på nettet av noen som har skrevet en
5848 <span class="quote">«<span class="quote">driver</span>»</span> som gjør det mulig for datamaskinen å håndtere
5849 skriveren du nettopp har kjøpt.
5850 </p><p>
5851 Noen hack er enkle.  Noen er utrolig vanskelige.  Hackere har som felleskap
5852 at de liker å utfordre seg selv og andre med stadig vanskeligere oppgaver.
5853 Det følger en viss respekt med talentet å kunne hacke godt. Det er en
5854 velfortjent respekt som følger talent for etisk hacking.
5855 </p><p>
5856 Denne Aibo-tilhengeren demonstrerte litt av begge deler da han hacket
5857 programmet, og la tilgjengelig for hele verden en bit kode som fikk Aiboen
5858 til å danse jazz.  Hunden var i utgangspunktet ikke programmert til å kunne
5859 danse jazz.  Det var utrolig smart fikling som gjorde hunden til en mer
5860 talentfull skapning enn det Sony hadde bygd.
5861 </p><a class="indexterm" name="idp67006592"></a><a class="indexterm" name="idp67007904"></a><a class="indexterm" name="idp67009216"></a><p>
5862
5863 Jeg har fortalt denne historien i mange sammenhenger, både i og utenfor
5864 USA.  En gang ble jeg spurt av et forbløffet medlem av publikum om det er
5865 tillatt for en hund å danse jazz i USA.  Vi glemmer at historier om landet
5866 der hjemme fortsatt flyter rundt omkring i store deler av verden.  Så la oss
5867 bare være helt klare før vi fortsetter: Det er ikke (lenger) kriminelt noe
5868 sted å danse jazz.  Det er ikke kriminelt å lære hunden din å danse jazz.
5869 Og det bør heller ikke være kriminelt (selv om vi ikke har så mye å gå på
5870 her) å lære din robothund å danse jazz.  Jazz-dansing er en fullstendig
5871 lovlig aktivitet.  En kan se for seg at eieren av aibopet.com tenkte at
5872 <span class="emphasis"><em>Hva i alle dager kan være galt med å lære en robothund å
5873 danse?</em></span>
5874 </p><a class="indexterm" name="idp67012528"></a><p>
5875 La oss la den hunden sove et øyeblikk, og snu oss mot et ponnishow &#8211;
5876 ikke bokstavelig, men heller en artikkel som akademikeren Ed Felten ved
5877 Princeton skrev til en konferanse.  Denne Princeton-akademikeren er velkjent
5878 og respektert.  Han ble hyret inn av myndighetene i Microsoft-saken for å
5879 teste påstanden fra Microsoft om hva som kunne og ikke kunne gjøres med
5880 deres egen kildekode.  I rettsaken demonstrerte han både sin briljans og sin
5881 sinnsro.  Under tunge slag fra Microsofts advokat holdt Ed Felten stand.
5882 Han lot seg ikke bølle til stillhet om noe som han kunne svært godt.
5883 </p><p>
5884 Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.<a href="#ftn.idp67015632" class="footnote" name="idp67015632"><sup class="footnote">[138]</sup></a> Han og en gruppe kolleger arbeidet med en artikkel
5885 som skulle sendes inn til en konferanse.  Artikkelen skulle beskrive
5886 svakhetene i et krypteringssystem som ble utviklet av Secure Digital Music
5887 Initiative (SDMI) som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk.
5888 </p><p>
5889 SDMI-koalisjonen hadde som sitt mål en teknologi som gjorde det mulig for
5890 innholdseiere å utøve mye bedre kontroll over sitt innhold enn Internett,
5891 slik det opprinnelig fungerer, ga dem.  Ved å bruke kryptering håpet de å
5892 utvikle en standard som ville tillate innholdseiere å si <span class="quote">«<span class="quote">denne
5893 musikken kan ikke kopieres,</span>»</span> og få en datamaskinen til å respektere
5894 denne ordren.  Teknologien skulle bli del av et <span class="quote">«<span class="quote">tiltrodd
5895 system</span>»</span> for kontroll som ville få innholdseiere til å stole mye mer
5896 på Internett-systemet.
5897 </p><p>
5898 Når SDMI trodde at de var nær ved å ha klar en standard, så arrangerte de en
5899 konkurranse.  I bytte for å gi deltagerne tilgang til en bit SDMI-kryptert
5900 innhold skulle deltagerne få forsøke å knekke koden, og hvis de klarte det,
5901 rapportere problemet til konsortiet.
5902 </p><p>
5903
5904
5905 Felten og gruppen hans fant raskt ut av krypteringssystemet.  Han og gruppen
5906 så svakheten i dette system som en type feil som mange krypteringssystemer
5907 ville lide under, og Felten og hans gruppe mente det var verdt å påpeke
5908 dette til dem som studerer kryptering.
5909 </p><p>
5910 La oss vurdere nøyaktig hva Felten gjorde.  Igjen, dette er USA.  Vi har et
5911 prinsipp om ytringsfrihet.  Vi har dette prinsippet ikke bare på grunn av at
5912 det er slik loven er, men også fordi det er en virkelig god idé.  En sterkt
5913 beskyttet tradisjon for ytringsfrihet vil sannsynligvis oppmuntre til et
5914 bredt spekter av kritikk.  Denne kritikken vil sannsynligvis i sin tur
5915 forbedre systemet eller folkene eller idéene som blir kritisert.
5916 </p><p>
5917 Det Felten og hans kolleger gjorde var å publisere en artikkel som beskrev
5918 svakheten i en teknologi.  De spredte ikke gratis musikk, eller bygde og
5919 implementerte denne teknologien.  Artikkelen var en akademisk artikkel,
5920 uleselig for folk flest.  Men det viste klart svakheten i SDMI-systemet, og
5921 hvorfor SDMI ikke ville lykkes, slik det var konstruert i dag.
5922 </p><a class="indexterm" name="idxaibo2"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog2"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo2"></a><p>
5923 Det som kobler disse to, aibopet.com og Felten, er brevet de deretter
5924 mottok.  Aibopet.com mottok et brev fra Sony om aibopet.com-hacket. Selv om
5925 en jazz-dansende hund er helt lovlig, skrev Sony:
5926 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5927 Ditt nettsted inneholder informasjon som tilbyr midler for å omgå
5928 AIBO-programvarens kopibeskyttelsesprotokoll, og utgjør et brudd på
5929 anti-omgåelsesbestemmelsene i Opphavsrettslov for et Digitalt Århundre
5930 (DMCA).
5931 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp67037440"></a><a class="indexterm" name="idp67038752"></a><a class="indexterm" name="idp67040064"></a><p>
5932 Og selv om en akademisk artikkel som beskriver svakheten i et
5933 krypteringssystem også bør være helt lovlig, mottok Felten et brev fra
5934 advokaten til RIAA som lød:
5935 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5936
5937 Enhver offentliggjøring av informasjon mottatt ved å delta i den Offentlige
5938 Utfordringen (Public Challenge)  vil være utenfor rammen av aktiviteter
5939 tillatt av Avtalen, og kan utsette deg og din forskergruppe for reaksjoner i
5940 henhold til Opphavsrettslov for et Digitalt Århundre (<span class="quote">«<span class="quote">DMCA</span>»</span>).
5941 </p></blockquote></div><p>
5942 I begge tilfeller har denne sære Orwellske loven blitt tatt i bruk for å
5943 kontrollere spredning av informasjon.  Opphavsrettsloven for et digitalt
5944 århundre (DMCA) gjorde spredning av slik informasjon til et brudd på
5945 åndsverkloven.
5946 </p><p>
5947 DMCA-en ble vedtatt som et svar på opphavsrettseiernes første frykt om
5948 kyberrommet.  Frykten var at opphavsrettskontrollen effektivt sett var død,
5949 og svaret var å finne teknologier som kunne motvirke dette. Disse nye
5950 teknologiene ville være opphavsrettsbeskyttelesesteknologier &#8211;
5951 teknologier for å kontrollere kopiering og distribusjon av
5952 opphavsrettsbeskyttet materiale.  De ble utformet som
5953 <span class="emphasis"><em>kode</em></span> for å endre den opprinnelige
5954 <span class="emphasis"><em>koden</em></span> til Internett, for å gjenopprette i hvert fall
5955 noe beskyttelse for opphavsrettseierne.
5956 </p><p>
5957 DMCA-en var en bit av loven ment for å gi ryggdekning til beskyttelsen av
5958 denne koden som ble utformet for å verne opphavsrettsbeskyttet materiale.
5959 Vi kan si det var <span class="emphasis"><em>juridisk kode</em></span> ment for å støtte opp
5960 om <span class="emphasis"><em>programvarekode</em></span> som igjen var ment for å støtte opp
5961 om den <span class="emphasis"><em>juridisk koden til opphavsretten</em></span>.
5962 </p><p>
5963 Men DMCA-en ble ikke utformet til å kun beskytte opphavsrettsbeskyttete verk
5964 i den grad opphavsrettsloven beskyttet dem.  Det vil si, dens beskyttelse
5965 tok ikke slutt der opphavsrettslovens beskyttelse tok slutt.  DMCA-en
5966 regulerte enheter som ble utformet for å omgå
5967 opphavsrettsbeskyttelsesmekanismer.  Den ble utformet til å forby disse
5968 enhetene, uansett om bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale som ble gjort
5969 mulig ved denne omgåelsen ville vært brudd på opphavsretten eller ikke.
5970 </p><a class="indexterm" name="idp67050704"></a><a class="indexterm" name="idp67051456"></a><a class="indexterm" name="idp67052240"></a><p>
5971
5972 Aibopet.com og Felten demonstrerer dette poenget.  Aibo-hacket omgikk et
5973 opphavsrettsbeskyttelsessystem med det formål å gjøre det mulig for hunden å
5974 danse jazz.  Å gjøre dette mulig involverte uten tvil bruk av
5975 opphavsrettsbeskyttet materiale.  Men etter som nettstedet aibopet.com var
5976 ikke-kommersielt, og bruken ikke gjorde det mulig å gjøre påfølgende
5977 opphavsrettsbrudd, var det ingen tvil om at hacket til aibopet.com var
5978 rimelig bruk av Sonys opphavsrettsbeskyttede materiale.  Men rimelig bruk er
5979 ikke et forsvar mot DMCA-en. Spørsmålet var ikke hvorvidt bruken av det
5980 opphavsrettsbeskyttede materiale var brudd på opphavsretten.  Spørsmålet var
5981 hvorvidt et opphavsrettsbeskyttelsessystem var omgått.
5982 </p><p>
5983 Trusselen mot Felten var mer dempet, men fulgte det samme resonnementet.
5984 Ved å publisere en artikkel som beskrev hvordan en kunne komme seg rundt et
5985 opphavsrettsbeskyttelsesystem, distribuerte Felten selv, ifølge RIAAs
5986 advokat, en teknologi for å omgå opphavsretten.  Dermed, selv om han ikke
5987 selv brøt noens opphavsrett, gjorde hans akademiske artikkel det mulig for
5988 andre å bryte andres opphavsrett.
5989 </p><a class="indexterm" name="idp67056048"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
5990 Særheten i disse argumentene  ble tatt på kornet i en vitsetegning fra 1981
5991 av Paul Conrad.  På den tiden avgjorde en domstol i California at en
5992 videoopptaker kunne forbys på grunn av at det var opphavsrettsbrytende
5993 teknologi.  Det ga forbrukere mulighet til å kopiere filmer uten tillatelse
5994 fra opphavsrettseieren.  Det var ingen tvil om at det fantes lovlige
5995 bruksområder for denne teknologien: For eksempel hadde Fred Rogers, kjent
5996 som <span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Herr Rogers</em>,</span>»</span> vitnet i saken at han
5997 ønsket folk skulle stå fritt til å ta opp Mr. Rogers
5998 Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp67060448"></a>
5999 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6000 Noen allmennkringkastere, i tillegg til kommersielle stasjoner, legger
6001 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> inn i sendeplanen på tidspunkt der noen barn
6002 ikke kan se det.  Jeg tror det er en virkelig tjeneste for familier at de er
6003 i stand til å ta opp slike programmer, og vise dem på mer hensiktsmessige
6004 tidspunkt.  Jeg har alltid følt det slik med fremveksten av all denne nye
6005 teknologien som gjør det mulig for folk å ta opp
6006 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood,</span>»</span> og jeg snakker på vegne av
6007 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> for det er dette jeg produserer, at de dermed
6008 blir mer aktivt involvert i å styre TV-livet til sin familie. For å være
6009 ærlig så er jeg imot at folk blir styrt av andre.  Hele min tilnærming til
6010 kringkasting har alltid vært at <span class="quote">«<span class="quote">Du er en viktig person akkurat slik
6011 du er.  Du kan ta sunne avgjørelser.</span>»</span> Kanskje holder jeg på for
6012 lenge, men jeg føler bare at alt som tillater en person å være mer aktiv i å
6013 kontrollere hans eller hennes liv, på en sunn måte, er viktig.<a href="#ftn.idp67065376" class="footnote" name="idp67065376"><sup class="footnote">[139]</sup></a>
6014 </p></blockquote></div><p>
6015
6016
6017 Selv om det fantes bruksområder som var lovlige, på grunn av at det var noen
6018 bruksområder som var ulovlige, så holdt domstolen selskapene som produserte
6019 videoopptakere ansvarlige.
6020 </p><p>
6021 Dette fikk Conrad til å tegne vitsetegningen i figur <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. &#8211; For hvilken enhet har rettsvesenet bedømt at produsenter og forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?">10.18</a>, som vi
6022 også kan ta i bruk for DMCA. <a class="indexterm" name="idp67072656"></a>
6023 </p><p>
6024 Intet argument jeg har kan overgå dette bildet, men la meg forsøke å komme i
6025 nærheten.
6026 </p><div class="figure-float" style="float: left;"><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18.  &#8211; For hvilken enhet har rettsvesenet bedømt at produsenter og
6027 forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="55%"><tr><td align="center"><img src="images/vcr-comic.png" align="middle" width="100%" alt="&#8211; For hvilken enhet har rettsvesenet bedømt at produsenter og forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"></div><p>
6028 Målet for antiomgåelsesbestemmelsene i DMCA-en er
6029 opphavsrettsomgåelsesteknologier.  Omgåelsesteknologier kan brukes for andre
6030 formål.  De kan for eksempel brukes til å muliggjøre massiv piratvirksomhet
6031 mot opphavsrettsbeskyttet materiale &#8211; et dårlig formål.  Eller de kan
6032 brukes til å gjøre bruk av utvalgte opphavsrettsbeskyttede materiale mulig
6033 på måter som ville anses som rimelig bruk &#8211; et godt formål.
6034 </p><a class="indexterm" name="idxhandguns"></a><p>
6035
6036 Et håndvåpen kan brukes til å skyte en politimann eller ett barn.  De fleste
6037 vil være enig i at slik bruk er galt.  Eller et håndvåpen kan brukes til å
6038 skyte på blink, eller til å beskytte seg mot en inntrenger.  I hvert fall
6039 noen vil si at slik bruk er bra.  Dette er også en teknologi som har bra og
6040 dårlige bruksområder.
6041 </p><a class="indexterm" name="idp67080992"></a><p>
6042 Det åpenbare poenget med vitsetegningen til Conrad er det merkelige med en
6043 verden hvor håndvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens
6044 videospillere (og omgåelsesteknologier) er ulovlige.  Merk: <span class="emphasis"><em>Ingen
6045 har noensinne dødd av omgåelse av opphavsretten.</em></span> Likevel forbyr
6046 loven omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å
6047 bidra positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske
6048 skaden de gjør.
6049 </p><a class="indexterm" name="idp67083504"></a><a class="indexterm" name="idp67084816"></a><a class="indexterm" name="idp67086128"></a><a class="indexterm" name="idp67086944"></a><a class="indexterm" name="idp67087760"></a><p>
6050 Eksemplene med Aibo og RIAA demonstrerer hvordan opphavsrettseiere endrer
6051 balansen som opphavsretten gir.  Ved hjelp av programkode begrenser
6052 opphavsrettseierne rimelig bruk.  Ved hjelp av DMCA straffer de dem som vil
6053 forsøke å omgå begrensningene på rimelig bruk som de kan påføre ved hjelp av
6054 programkode.  Teknologi blir midlet som kan brukes til å fjerne rimelig
6055 bruk, og DMCA-loven gir ryggdekning for det som blir fjernet.
6056 </p><p>
6057 Det er slik <span class="emphasis"><em>programkode</em></span> blir
6058 <span class="emphasis"><em>lovverk</em></span>.  Kontrollene som er bygget inn i teknologien
6059 for beskyttelse mot kopiering og tilgang blir regler, som hvis de brytes,
6060 også blir et lovbrudd.  På denne måten utvider programkoden lovverket
6061 &#8211; utvider dets regulering, selv om subjektet den regulerer
6062 (aktiviteter som ellers helt klart ville vært rimelig bruk) er utenfor
6063 dekningsområdet til loven.  Programkode blir lovverk. Programkode utvider
6064 lovverket og programkode utvider dermed effekten av kontrollen til
6065 opphavsrettseierne &#8211; i hvert fall for de opphavsrettsinnehaverne som
6066 har advokater som kan skrive slike ubehagelige brev som Felten og
6067 aibopet.com mottok.
6068 </p><p>
6069 Der er et siste aspekt av samspillet mellom arkitektur og lovverk som bidrar
6070 til å styrke kraften til opphavsrettsreguleringen.  Dette er hvor enkelt
6071 slike brudd på opphavsrettsloven kan oppdages.  For i motsetning til
6072 retorikken som var vanlig da cyberspace ble skapt, om at på Internett vet
6073 ingen at du er en hund, så er det i stadig større grad på grunn av endrede
6074 teknologier som rulles ut på Internett, enkelt å finne hunden som har gjort
6075 noe juridisk galt.  Teknologiene på Internett er åpent for både snushaner og
6076 de som vil dele, og snushanene blir stadig bedre i å spore opp identiteten
6077 til dem som bryter reglene.
6078 </p><p>
6079
6080
6081 Se for eksempel for deg at du er del av en <em class="citetitle">Star
6082 Track</em>-fanklubb.  Dere samles hver måned for å dele trivia, og
6083 kanskje rollespille en slags tilhengerfantasi om showet.  En person spiller
6084 Spock, en annen Kaptein Kirk.  Karakterene ville starte med et plot fra en
6085 virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette
6086 historien.<a href="#ftn.idp67094688" class="footnote" name="idp67094688"><sup class="footnote">[140]</sup></a>
6087 </p><p>
6088 Før Internett var dette effektivt sett en helt uregulert aktivitet. Uansett
6089 hva som skjedde på innsiden i din egen klubb, så ville du aldri bli
6090 forstyrret av opphavsrettspolitiet.  Du var her fri til å gjøre som du ville
6091 med denne delen av kulturen vår.  Du hadde lov til å bygge på den som du
6092 ønsket uten å frykte juridisk kontroll.
6093 </p><a class="indexterm" name="idp67097968"></a><p>
6094 Men hvis du flyttet klubben din til Internett, og gjorde den generelt
6095 tilgjengelig for andre å delta, så ville historien bli svært forskjellig.
6096 Roboter som søker igjennom nettet etter brudd på varemerke og
6097 opphavsrettslovgivingen ville raskt finne nettstedet ditt.  Dine
6098 «fanklubb-verk» kunne gjerne resultere i en advokattrussel, avhengig av
6099 eierskapet til seriene som du publiserte. Og å ignorere en slik
6100 advokattrussel kunne bli ekstremt kostbart.  Opphavsrettsloven er ekstremt
6101 effektiv.  Straffene er alvorlige, og prosessen er rask.
6102 </p><p>
6103 Denne endringen i den effektive makten til rettsvesenet er forårsaket av en
6104 endring i hvor enkelt lovverket kan håndheves.  Denne endringen flytter også
6105 rettsvesenets balanse radikalt.  Det er som om bilen din sendte ut
6106 hastigheten du kjørte med på ethvert tidspunkt.  Det ville bare være et steg
6107 igjen før staten begynte å utstede fartsbøter basert på informasjonen du
6108 sender ut.  Det er effektivt sett det som skjer her.
6109 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="marketconcentration"></a>10.7. Marked: Konsentrering</h2></div></div></div><p>
6110
6111 Opphavsrettens varighet har økt dramatisk &#8211; tredoblet seg de siste
6112 tretti årene, og opphavsrettens omfang har også økt &#8211; fra å kun
6113 regulere utgivere til å nå regulere omtrent alle.  Og opphavsrettens
6114 rekkevidde har endret seg, etter hvert som hver handling lager en kopi og
6115 dermed blir antatt regulert.  Etter hvert som teknologer finner bedre måter
6116 å kontrollere bruken av innhold, og etter hvert som opphavsretten i stadig
6117 større grad blir kontrollert gjennom teknologi, endres opphavsrettens kraft
6118 også.  Misbruk er enklere å finne og enklere å kontrollere.  Denne
6119 reguleringen av den kreative prosessen, som startet som en liten
6120 myndighetsregulering av en liten del av markedet for kreative verk, har
6121 blitt den ene mest viktige regulatoren for kreativitet som finnes.  Det er
6122 en massiv økning i omfanget til myndighetens kontroll over nyskapning og
6123 kreativitet.  Den ville være fullstendig ugjenkjennelig for dem som skapte
6124 opphavsrettens kontroll.
6125 </p><p>
6126 Likevel ville, etter mitt syn, ikke disse endringene bety så mye hvis det
6127 ikke var for enda en endring som vi også må ta hensyn til.  Det er en
6128 endring som på en måte er den vi er mest kjent med, selv om dens betydning
6129 og omfang ikke er godt forstått.  Det er den som nettopp gir grunn til å
6130 være bekymret over alle de andre endringene jeg har beskrevet.
6131 </p><p>
6132 Det gjelder endringen i konsentreringen og integrasjonen i media.  I de
6133 siste tjue årene, har egenskapene til mediaeierskap gjennomgått en radikal
6134 endring, forårsaket av endringer i juridiske regler som styrer media. Før
6135 denne endringen skjedde, var ulike former for media eid av ulike
6136 medieselskaper.  Nå er mediene i stadig større grad eid av kun noen få
6137 selskaper.  Faktisk, etter endringene som FCC annonserte i juni 2003,
6138 forventer de fleste at innen noen få år vi vil leve i en verden der kun tre
6139 selskaper kontrollerer mer enn 85 prosent av mediene.
6140 </p><p>
6141 Det er to typer endringer her: omfanget av konsentrering, og dets
6142 egenskaper.
6143 </p><a class="indexterm" name="idp67108096"></a><a class="indexterm" name="idp67108880"></a><a class="indexterm" name="idp67109664"></a><a class="indexterm" name="idp67110496"></a><a class="indexterm" name="idp67111312"></a><a class="indexterm" name="idp67112128"></a><p>
6144 Endringer i omfang er blant de enklere å beskrive.  Som senator John McCain
6145 oppsummerte i data produsert i FCCs gjennomgang av medie-eierskap,
6146 <span class="quote">«<span class="quote">fire selskaper kontrollerer 85 prosent av våre
6147 mediekilder.</span>»</span><a href="#ftn.idp67113904" class="footnote" name="idp67113904"><sup class="footnote">[141]</sup></a> De fem
6148 plateselskapene Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner
6149 Music Group, og EMI kontrollerer 84,8 prosent av musikkmarkedet i
6150 USA.<a href="#ftn.idp67115280" class="footnote" name="idp67115280"><sup class="footnote">[142]</sup></a> De <span class="quote">«<span class="quote">fem største
6151 kabelselskapene formidler sendinger til 74 prosent av kabel-TV-abonnenter
6152 over hele landet.</span>»</span><a href="#ftn.idp67117456" class="footnote" name="idp67117456"><sup class="footnote">[143]</sup></a>
6153 </p><a class="indexterm" name="idxradioownershipconsolidationin"></a><p>
6154
6155 Radioens historie er enda mer dramatisk.  Før avreguleringen, eide landets
6156 største konglomerat innen radiokringkasting mindre enn syttifire stasjoner.
6157 I dag eier <span class="emphasis"><em>ett</em></span> selskap mer enn 1 200 stasjoner.  I
6158 perioden med konsolideringer har det totale antall radioeiere blitt redusert
6159 med 34 prosent.  I dag, i de fleste markeder, kontrollerer de to største
6160 kringkasterne 74 prosent av inntektene i dette markedet.  Totalt
6161 kontrollerer kun fire selskaper 90 prosent av nasjonens annonseinntekter på
6162 radio.
6163 </p><a class="indexterm" name="idp67123472"></a><a class="indexterm" name="idxnewspapersownershipconsolidationof"></a><p>
6164 Aviseierskap er også i ferd med å bli mer konsentrert.  I dag er det seks
6165 hundre færre dagsaviser i USA enn det var for åtti år siden, og ti selskaper
6166 kontrollerer halvparten av nasjonens avisdistribusjon. Det er tjue større
6167 avisutgivere i USA.  De ti største filmstudioene mottar 99 prosent av alle
6168 filminntekter.  De ti største kabel-TV-selskapene står for 85 prosent av all
6169 kabelinntekt.  Dette er et marked langt fra den frie pressen som
6170 grunnlovsforfatterne ønsket å beskytte.  Faktisk, så er dette et marked som
6171 er svært godt beskyttet &#8211; av markedet.
6172 </p><a class="indexterm" name="idp67126384"></a><p>
6173 Størrelseskonsentrering er en ting.  En mer betenkelig endring er i
6174 egenskapene til denne konsentreringen.  Som forfatter James Fallows
6175 formulerer det i en fersk artikkel om Rupert Murdoch:
6176 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6177 Murdochs selskaper utgjør nå et produksjonssystem uten like når det gjelder
6178 dets integrasjon.  De forsyner innhold &#8211; Fox-filmer &#8230; Fox
6179 TV-show &#8230; Fox-kontrollerte sportssendinger, pluss aviser og bøker.
6180 De selger innhold til offentligheten og til annonsører &#8211; i aviser, i
6181 kringkastingsnettet og på kabel-TV-kanaler.  Og de opererer et fysisk
6182 distribusjonssystem som lar innholdet nå forbrukerne.  Murdochs
6183 satellittsystem distribuerer nå News Corp.-innhold i Europa og Asia.  Hvis
6184 Murdoch blir største enkelteier i DirecTV, så vil dette systemet få samme
6185 funksjon i USA.<a href="#ftn.idp67129600" class="footnote" name="idp67129600"><sup class="footnote">[144]</sup></a>
6186 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp67133296"></a><a class="indexterm" name="idp67134688"></a><p>
6187 Mønsteret med Murdoch er mønsteret til moderne medier.  Ikke bare at store
6188 selskaper eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så mange
6189 mediekilder som mulig.  Et bilde beskriver bedre enn tusen ord dette
6190 mønsteret:
6191 </p><div class="figure"><a name="fig-1761-pattern-modern-media-ownership"></a><p class="title"><b>Figur 10.19. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="100%"><tr><td align="center"><img src="images/pattern-modern-media-ownership.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
6192
6193
6194 Betyr denne konsentreringen noe?  Påvirker det hva som blir laget, eller hva
6195 som blir distribuert?  Eller er det bare en mer effektiv måte å produsere og
6196 distribuere innhold?
6197 </p><p>
6198 Mitt syn var at konsentreringen ikke betød noe.  Jeg tenkte det ikke var noe
6199 mer enn en mer effektiv finansiell struktur.  Men nå, etter å ha lest og
6200 hørt på en haug av skapere som prøver å overbevise meg om det motsatte, har
6201 jeg begynt å endre mening.
6202 </p><p>
6203 Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
6204 er viktig.
6205 </p><a class="indexterm" name="idp67141808"></a><a class="indexterm" name="idp67142592"></a><a class="indexterm" name="idp67143376"></a><p>
6206 I 1969 laget Norman Lear en pilot for <em class="citetitle">All in the
6207 Family</em>.  Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
6208 De sa til Lear at den var for på kanten.  Gjør det på nytt. Lear lagde
6209 piloten på nytt, mer på kanten enn den første.  ABC ble fra seg.  Du får
6210 ikke med deg poenget, fortalte de Lear.  Vi vil ha det mindre på kanten,
6211 ikke mer.
6212 </p><p>
6213 I stedet for å føye seg, tok Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
6214 CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke hindre Lear fra å gå til
6215 andre.  Opphavsretten Lear hadde sikret at han var uavhengighet av
6216 nettverkskontroll.<a href="#ftn.idp67146352" class="footnote" name="idp67146352"><sup class="footnote">[145]</sup></a>
6217 </p><p>
6218
6219
6220
6221 Nettverket kontrollerte ikke disse opphavsrettene fordi loven forbød
6222 nettverkene å kontrollere innholdet de syndikerte.  Loven krevde et skille
6223 mellom nettverkene og innholdsprodusentene.  Den delingen garanterte Lear
6224 friheten. Og så sent som i 1992, på grunn av disse reglene, var majoriteten
6225 av kjernetids-TV &#8211; 75 prosent &#8211; <span class="quote">«<span class="quote">uavhengig</span>»</span> av
6226 nettverkene.
6227 </p><p>
6228 I 1994 forlot FCC reglene som krevde denne uavhengigheten.  Etter denne
6229 endringen forandret nettverkene raskt balansen.  I 1985 var det tjuefem
6230 uavhengige produksjonsstudioer for TV. I 2002 var det kun fem uavhengige
6231 TV-studioer igjen.  <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble kun 15 prosent av nye serier produsert
6232 for et nettverk laget av et selskap nettverket kontrollerte. I fjor var
6233 prosentandelen show produsert av kontrollerte selskaper mer enn firedoblet
6234 til 77 prosent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble 16 nye serier produsert uavhengig
6235 av konglomeratkontroll.  I fjor var det kun en.</span>»</span><a href="#ftn.idp67152880" class="footnote" name="idp67152880"><sup class="footnote">[146]</sup></a> I 2002 var 75 prosent av kjernetids-TV eid av
6236 nettverket som sendte det. <span class="quote">«<span class="quote">I tiårsperioden mellom 1992 og 2002 økte
6237 antall timer per uke produsert av nettverks-studioer med over 200 prosent,
6238 mens antall timer per uke med kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer
6239 ble redusert med 63 prosent.</span>»</span><a href="#ftn.idp67155952" class="footnote" name="idp67155952"><sup class="footnote">[147]</sup></a>
6240 </p><a class="indexterm" name="idp67156944"></a><p>
6241 I dag ville en annen Norman Lear med en annen <em class="citetitle">All in the
6242 Family</em> oppdage at han har valget mellom å enten gjøre serien
6243 mindre på kanten, eller få sparken.  Innholdet i ethvert show utviklet for
6244 et nettverk er i stadig større grad eid av nettverket.
6245 </p><a class="indexterm" name="idp67159024"></a><a class="indexterm" name="idp67159840"></a><p>
6246 Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
6247 snevret inn fra få til stadig færre.  Som Barry Diller sa til Bill Moyers:
6248 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6249 Vel, hvis du har selskaper som produserer, som finansierer, som kringkaster
6250 på sin egen kanal, og så distribuerer over hele verden alt som går gjennom
6251 deres kontrollerte distribusjonssystem, så får du færre og færre faktiske
6252 stemmer som deltar i prosessen.  Vi hadde tidligere dusinvis med levende
6253 uavhengige produksjonsselskaper som laget TV-programmer. Nå har vi mindre
6254 enn en håndfull.<a href="#ftn.idp67162640" class="footnote" name="idp67162640"><sup class="footnote">[148]</sup></a>
6255 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp67165584"></a><p>
6256 Denne innsnevringen har en effekt på det som blir produsert. Produktet fra
6257 slike store og konsentrerte nettverk er stadig mer ensrettet.  Stadig mer
6258 trygt.  Stadig mer sterilt.  Produktet med nyhetssendinger fra slike
6259 nettverk er i stadig større grad skreddersydd med budskapet som nettverket
6260 ønsker å formidle.  Dette er ikke kommunistpartiet, selv om det nok fra
6261 innsiden må føles litt som kommunistpartiet.  Ingen kan stille spørsmål uten
6262 å risikere konsekvenser &#8211; ikke nødvendigvis forvisning til Sibir, men
6263 likefullt straff.  Uavhengige, kritiske, avvikende syn blir skviset
6264 ut. Dette er ikke et miljø for demokrati.
6265 </p><a class="indexterm" name="idp67166944"></a><p>
6266 Økonomifaget tilbyr selv en parallell som forklarer hvorfor denne
6267 integrasjonen påvirker kreativitet.  Clay Christensen har skrevet om
6268 <span class="quote">«<span class="quote">innovatørenes dilemma</span>»</span>: faktumet at store tradisjonelle
6269 selskaper finner det rasjonelt å ignorerer nye, gjennombrytende teknologier
6270 som konkurrerer med deres kjernevirksomhet.  Den samme analysen kan bidra
6271 til å forklare hvorfor tradisjonelle medieselskaper finner det rasjonelt å
6272 ignorere nye kulturelle trender.<a href="#ftn.idp67170816" class="footnote" name="idp67170816"><sup class="footnote">[149]</sup></a>
6273 Sovende giganter lar ikke bare være, men bør ikke løpe.  Og likevel, hvis
6274 banen kun er åpen for gigantene, så vil det bli alt for lite
6275 løping. <a class="indexterm" name="idp67174624"></a>
6276 </p><p>
6277 Jeg tror ikke vi vet nok om økonomien i mediemarkedet til å si med sikkerhet
6278 hva konsentreringen og integrasjonen vil gjøre. Effektivitetsendringene er
6279 viktige, og effekten på kulturen er vanskelig å måle.
6280 </p><p>
6281 Men det er et vesentlig og åpenbart eksempel som sterkt foreslår denne
6282 bekymringen.
6283 </p><p>
6284 I tillegg til opphavsrettskrigen, så er vi midt inne i narkotikakrigene.
6285 Myndighetenes politikk er sterkt rettet mot narkotikakartellene.  Straffe-
6286 og sivildomstolene er fylt opp med konsekvensene av denne kampen.
6287 </p><a class="indexterm" name="idp67177744"></a><p>
6288
6289 La meg herved diskvalifisere meg fra enhver mulig oppnevning til en hvilken
6290 som helst stilling hos myndighetene ved å si at jeg tror denne krigen er en
6291 diger tabbe.  Jeg er ikke for narkotika.  Faktisk kommer jeg fra en familie
6292 som en gang havarerte på grunn av narkotika &#8211; selv om all narkotikaen
6293 som havarerte familien min var helt lovlig.  Jeg tror denne krigen er en
6294 diger tabbe fordi den utilsiktede skaden fra den er så stor at å føre denne
6295 krigen er galskap.  Når du summerer byrden på det kriminal-juridiske
6296 systemet, desperasjonen for generasjoner av barn hvis eneste økonomiske
6297 mulighet er som narkotikakriger, ødeleggelsen av de grunnlovsfestede
6298 beskyttelsene på grunn av den kontinuerlige overvåkningen denne krigen
6299 krever, og mest dyptgående, den totale ødeleggelsen av de juridiske
6300 systemene i mange søramerikanske land på grunn av makten de lokale
6301 narkotikakartellene har.  Jeg finner det umulig å tro at den marginale
6302 fordelen i redusert narkotikaforbruk hos amerikanerne på noe måte kan
6303 oppveie for disse kostnadene.
6304 </p><p>
6305 Du er kanskje ikke overbevist.  Det er helt greit.  Vi lever i et demokrati,
6306 og det er gjennom avstemning vi skal velge politikken.  Men for å gjøre det
6307 er vi fundamentalt avhengig av pressen for å hjelpe til med å informere
6308 amerikanerne om disse temaene.
6309 </p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><a class="indexterm" name="idxcommercials"></a><a class="indexterm" name="idxtelevisionadvertisingon"></a><a class="indexterm" name="idp67186640"></a><p>
6310 I 1998 lanserte kontoret for den nasjonale narkotikapolitikken en
6311 mediekampanje som del av <span class="quote">«<span class="quote">krigen mot narkotika.</span>»</span> Kampanjen
6312 produserte en rekke korte filmklipp om temaer relatert til ulovlige
6313 rusmidler.  I en av seriene (Nick og Norm-serien) er det to menn i en bar
6314 som diskuterer idéen om å legalisere narkotika som en måte å unngå noen av
6315 de utilsiktede skadene fra krigen.  En fremmer et argument til fordel for å
6316 legalisere narkotika.  Den andre responderer på en kraftig og effektiv måte
6317 mot argumentet til den første.  Til slutt endrer den første fyren mening
6318 (hei, det er TV).  Plakaten på slutten er et fordømmende angrep på
6319 pro-legaliseringskampanjen.
6320 </p><p>
6321 Rimelig nok.  Det er en god annonse.  Ikke veldig villedende.  Den leverer
6322 budskapet sitt godt.  Det er et rimelig og fornuftig budskap.
6323 </p><p>
6324 Men la oss si at du mener dette er et galt budskap, og du ønsker å kjøre en
6325 motkampanje.  La oss si at du ønsker å sende en serie med reklameinnslag som
6326 forsøker å vise den ekstraordinære utilsiktede skade som krigen mot
6327 narkotika fører til.  Kan du gjøre det?
6328 </p><p>
6329
6330 Naturligvis koster disse annonsene mye penger.  Anta at du klarer å skaffe
6331 pengene.  Anta at en gruppe med bekymrede borgere donerer alle pengene i
6332 verden for å hjelpe deg med å få budskapet ditt ut.  Kan du da være sikker
6333 på at budskapet ditt vil bli hørt?
6334 </p><a class="indexterm" name="idp67192064"></a><a class="indexterm" name="idp67193152"></a><a class="indexterm" name="idp67194000"></a><a class="indexterm" name="idp67195136"></a><p>
6335 Nei, det kan du ikke.  TV-stasjoner har en generell regel om å unngå
6336 <span class="quote">«<span class="quote">kontroversielle</span>»</span> reklameinnslag.  Innslag sponset av
6337 myndighetene anses som ukontroversielle.  Innslag som er uenig med
6338 myndighetene er kontroversielle.  Denne utvelgelsen kan kanskje tenkes å
6339 være i strid med det første grunnlovstillegget, men Høyesterett har avgjort
6340 at stasjonene har rett til å velge hva de sender.  Dermed vil de store
6341 kommersielle mediekanalene blokkere muligheten som den ene siden av en
6342 viktig debatt har til å legge frem sin sak.  Og domstolene vil forsvare
6343 stasjonenes rett til å være så ensidig.<a href="#ftn.idp67198064" class="footnote" name="idp67198064"><sup class="footnote">[150]</sup></a>
6344 </p><a class="indexterm" name="idp67211760"></a><a class="indexterm" name="idp67213072"></a><p>
6345 Jeg ville også med glede forsvart nettverkenes rettigheter &#8211; hvis vi
6346 levde i et mediemarked som virkelig var mangfoldig.  Men konsentreringen i
6347 media får en til å tvile på den forutsetningen. Hvis en håndfull selskaper
6348 kontrollerer tilgangen til media, og denne  lille gruppen selskaper får
6349 bestemme hvilke politiske holdninger den vil tillate at fremmes på sine
6350 kanaler, da er det på en åpenbar og viktig måte klart at konsentrering betyr
6351 noe.  Det kan hende du liker holdningene som denne håndfulle gruppen med
6352 selskaper velger, men du bør ikke like en verden der et lite mindretall får
6353 bestemme hvilke saker resten av oss får høre om.
6354 </p><a class="indexterm" name="idp67215952"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
6355 Det er noe uskyldig og åpenbart i kravet fra opphavsrettskrigerne om at
6356 myndighetene bør <span class="quote">«<span class="quote">beskytte eiendommen min.</span>»</span>  Som abstrakt idé
6357 er det åpenbart riktig, og vanligvis helt ufarlig.  Ingen fornuftig person
6358 som ikke er anarkist vil være uenig.
6359 </p><p>
6360
6361 Men når vi ser hvor dramatisk denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> har endret seg
6362 &#8211; når vi innser hvordan den, slik den nå er knyttet til både teknologi
6363 og marked, betyr at de effektive begrensningene i friheten til å kultivere
6364 kulturen vår er dramatisk forskjellig &#8211; begynner kravet å se mindre
6365 uskyldig og åpenbart ut. Gitt (1) kraften i teknologien til å supplere
6366 lovens kontroll, og (2) kraften i innsnevrede markeder til å svekke
6367 muligheten til å være uenig, når strikt håndheving av den massivt utvidete
6368 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> innvilget av opphavsretten fundamentalt endrer
6369 friheten i denne kulturen til å kultivere og bygge på vår fortid, så må vi
6370 spørre oss om denne eiendommen bør omdefineres.
6371 </p><p>
6372 Ikke fjernes, og ikke fullstendig.  Mitt poeng er ikke at vi bør avskaffe
6373 opphavsretten, eller gå tilbake til det attende århundre.  Det ville være et
6374 totalt feilgrep, katastrofalt for mesteparten av de viktigste kreative
6375 bedriftene i kulturen vår i dag.
6376 </p><p>
6377 Men det er et område mellom null og en, på tross av Internett-kultur. Og
6378 disse massive endringene i den effektive makten til opphavsrettsregulering,
6379 knyttet til den økende konsentreringen i innholdsindustrien og hvilende i
6380 teknologiens hender som i økende grad kan kontrollere bruken av kultur, bør
6381 få oss til å vurdere hvorvidt en annen justering er nødvendig.  Ikke en
6382 justering som øker opphavsrettens makt.  Ikke en justering som øker dens
6383 vernetid.  I stedet en justering som gjenoppretter balansen som tradisjonelt
6384 har definert opphavsrettens regulering &#8211; en svekkelse av denne
6385 reguleringen for å styrke kreativiteten.
6386 </p><p>
6387 Åndsverksloven har ikke vært noen uforanderlig naturlov, sikker og solid som
6388 Rock of Gibraltar. Den er ikke et sett med konstante forpliktelser som
6389 tenåringer og geeks (nerder) nå, av en eller annen mystisk grunn, gir
6390 blaffen i.  I stedet har opphavsrettens makt vokst dramatisk på kort tid,
6391 etter hvert som teknologi for distribusjon og skaping har endret seg, og
6392 etter hvert som lobbyister har presset på for mer kontroll hos
6393 opphavsrettsinnehaverne.  Tidligere endringer som respons på endringene i
6394 teknologi foreslår at vi godt kan trenge lignende endringer i fremtiden.  Og
6395 disse endringene må være <span class="emphasis"><em>reduksjon</em></span> i omfanget til
6396 opphavsretten, som svar på den ekstraordinære økningen i kontroll som
6397 teknologi og marked gjør mulig.
6398 </p><p>
6399
6400 For det enkeltpoenget som går tapt i denne krigen mot pirater er et poeng
6401 som vi kun ser etter å ha kartlagt alle disse endringene.  Når du slår
6402 sammen effekten av et endret lovverk, konsentrert markedet og endret
6403 teknologi, så kommer en til en forbløffende konklusjon: <span class="emphasis"><em>Aldri før
6404 i vår historie har så få hatt juridisk rett til å kontrollere mer av
6405 utviklingen av vår kultur enn nå</em></span>.
6406 </p><p>
6407 Ikke da opphavsretten var evigvarende, for da opphavsrett var evigvarende,
6408 påvirket de kun det spesifikke kreative verket.  Ikke da kun utgivere hadde
6409 publiseringsutstyr, for markedet var da mye mer variert.  Ikke når det kun
6410 fantes tre TV-nettverk, for selv da var aviser, filmstudio, radiostasjoner
6411 og utgivere uavhengige av nettverkene. <span class="emphasis"><em>Aldri</em></span> har
6412 opphavsretten beskyttet en så stor mengde av rettigheter, mot en så stor
6413 mengde av aktører, med en vernetid som var i nærheten av så lang.  Denne
6414 form for regulering &#8211; en liten regulering av en liten del av den
6415 kreative energien til en nasjon i emning &#8211; er nå en massiv regulering
6416 av hele den kreative prosessen.  Lovverk pluss teknologi pluss marked jobber
6417 nå sammen for å gjøre denne historisk ubetydelige regulering til den mest
6418 betydningsfulle reguleringen av kulturen som vårt frie samfunn har
6419 kjent.<a href="#ftn.idp67232048" class="footnote" name="idp67232048"><sup class="footnote">[151]</sup></a>
6420 </p><p>
6421 <span class="strong"><strong>Dette har vært</strong></span> et langt kapittel. Dets
6422 poeng kan nå formuleres ganske kort.
6423 </p><p>
6424 I starten av denne boken, poengterte jeg forskjellen mellom kommersiell og
6425 ikke-kommersiell kultur.  I løpet av dette kapittelet har jeg skilt mellom
6426 kopiering av et verk, og å omforme det.  Vi kan nå kombinere disse to
6427 skillene, og tegne et klart kart over endringene som opphavsrettsloven har
6428 gjennomgått.  I 1790, så loven slik ut:
6429 </p><div class="informaltable"><a name="t2"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">Fri</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6430
6431 Det å publisere et kart, diagram og bok var regulert av opphavsrettsloven.
6432 Ingenting annet.  Omforminger var fritt frem.  Og i og med at opphavsretten
6433 kun gjaldt ved registrering, og kun de som planla å ha kommersiell nytte
6434 ville registrere, var kopiering gjennom publisering av ikke-kommersielle
6435 verk også fritt frem.
6436 </p><p>
6437 På slutten av det nittende århundre hadde loven blitt endret til dette:
6438 </p><div class="informaltable"><a name="t3"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6439 Avledede verk var nå regulert av opphavsrettsloven &#8211; hvis de var
6440 publisert, som betød, gitt økonomien til publisering på den tiden, å tilby
6441 den kommersielt.  Men det var fortsatt i hovedsak fritt frem for
6442 ikke-kommersiell publisering og omforming.
6443 </p><p>
6444 I 1909 ble loven endret til å regulere eksemplarer og ikke publisering, og
6445 etter denne endringen var omfanget av loven knyttet til teknologi.  Etter
6446 hvert som teknologien for eksemplarfremstilling/kopiering ble mer utbredt,
6447 utvidet rekkevidden til loven seg. Dermed kan vi si at i 1975, etter hvert
6448 som fotokopimaskiner ble mer vanlig, begynte loven å se slik ut:
6449 </p><div class="informaltable"><a name="t4"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©/Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6450 Loven ble tolket til å nå ikke-kommersiell kopiering ved hjelp av,
6451 f.eks. kopimaskiner, men fortsatt forble mye av kopieringen utenom det
6452 kommersielle markedet fri.  Men konsekvensen fra fremveksten av digitale
6453 teknologier, spesielt i sammenheng med digitale nettverk, betyr at loven nå
6454 ser slik ut:
6455 </p><div class="informaltable"><a name="t5"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr></tbody></table></div><p>
6456
6457 Hvert område er styrt av åndsverksloven, mens mesteparten av kreativiteten
6458 ikke var styrt av den tidligere.  Loven regulerer nå hele omfanget av
6459 kreativiteten &#8211; kommersiell eller ikke, omformende eller ikke &#8211;
6460 med de samme reglene som ble utformet for å regulere kommersielle utgivere.
6461 </p><p>
6462 Åndsverkloven er åpenbart ikke fienden.  Fienden er regulering som ikke gjør
6463 noe bra.  Så spørsmålet vi bør stille oss akkurat nå er hvorvidt å utvide
6464 reguleringene i åndsverkloven inn i hver av disse områdene faktisk gjør noe
6465 bra.
6466 </p><p>
6467 Jeg er ikke i tvil om at det er en god idé å regulere kommersiell
6468 kopiering.  Men jeg har heller ingen tvil om at det gjør mer skade enn gavn
6469 når en regulerer (slik det reguleres akkurat nå) ikke-kommersiell kopiering,
6470 og spesielt ikke-kommersiell omforming.  Og i stadig større grad, av årsaker
6471 skissert spesielt i kapitlene <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel syv: Innspillerne">7</a> og <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>, kan en godt undre på hvorvidt den gjør mer skade
6472 enn gavn for kommersiell omforming.  Flere kommersielle omformede verk ville
6473 vært skapt hvis avledede rettigheter var skarpere begrenset.
6474 </p><p>
6475 Temaet her er dermed ikke så enkelt som hvorvidt opphavsrett er eiendom
6476 eller ikke.  Selvfølgelig er opphavsrett en type <span class="quote">«<span class="quote">eiendom,</span>»</span> og
6477 selvfølgelig, som med enhver eiendom, bør staten beskytte den.  Men uansett
6478 førsteinntrykk, så har denne eiendomretten, historisk sett (som med alle
6479 eiendomsretter<a href="#ftn.idp67277040" class="footnote" name="idp67277040"><sup class="footnote">[152]</sup></a>) vært utformet for å
6480 balansere det viktige behovet å gi forfattere og artister incentiver med det
6481 like viktige behovet å sikre tilgang til kreative verk.  Denne balansen har
6482 alltid blitt funnet i lys av nye teknologier.  Og i nesten halve vår
6483 tradisjon kontrollerte ikke <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> <span class="emphasis"><em>i det
6484 hele tatt</em></span> friheten andre hadde til å bygge på og omforme et
6485 kreativt verk.  USAs kultur ble født fri, og i nesten 180 år beskyttet vårt
6486 land konsistent en pulserende og rik fri kultur.
6487 </p><a class="indexterm" name="idp67282064"></a><p>
6488
6489 Vi oppnådde den frie kulturen på grunn av at vårt lovverk respekterte
6490 viktige begrensninger i rekkevidden av interessene beskyttet av
6491 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span>  Selve fødselen til <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> som
6492 en lovfestet rett gjenkjente disse begrensningene, ved å å gi
6493 opphavsrettseierne beskyttelse kun for en begrenset tidsperiode (historien i
6494 kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>).
6495 Tradisjonen til <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> er drevet av en lignende
6496 bekymring som i stadig større grad er under press etter hvert som kostnaden
6497 ved å utøve en hvilken som helst rimelig bruk blir uunngåelig høy (historien
6498 i kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel syv: Innspillerne">7</a>).  Å
6499 legge til lovbestemte rettigheter der markeder kan hemme nyskapning er en
6500 annen kjent begrensning på eiendomsrettigheten som opphavsretten utgjør
6501 (kapittel <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>).
6502 Og å tildele arkiver og biblioteker en bred frihet til å samle, uavhengig av
6503 krav om eiendom, er en avgjørende del av det å garantere sjelen til en
6504 kultur (kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>).  Fri kultur, på samme måte som frie markeder, er
6505 bygget på eiendom.  Men naturen til eiendommen som bygger en fri kultur er
6506 svært forskjellig fra den ekstremistvisjonen som dominerer debatten i dag.
6507 </p><p>
6508 Fri kultur er stadig større grad ofret i denne krigen mot piratvirksomhet.
6509 Som respons på en reell, men ennå ikke kvantifisert trussel som teknologiene
6510 på Internett gir til det tjuende århundrets forretningsmodeller for
6511 produksjon og distribusjon av kultur, har lovverk og teknologi blitt
6512 omformet på en slik måte at det undergraver vår tradisjon for fri kultur.
6513 Eiendomsretten som opphavsretten utgjør, er ikke lenger den balanserte
6514 rettigheten som det var, eller var ment å være.  Eiendomsretten som
6515 opphavsretten utgjør har blitt ubalansert, med utslag mot et ytterpunkt.
6516 Muligheten til å skape og omforme blir svekket i en verden der det å skape
6517 krever tillatelse, og kreativitet må sjekke med en advokat.
6518 </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp66315936" class="footnote"><p><a href="#idp66315936" class="para"><sup class="para">[117] </sup></a>
6519
6520
6521 Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R. 4794,
6522 H.R. 4808, H.R. 5250, H.R. 5488, and H.R. 5705 Before the Subcommittee on
6523 Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
6524 on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
6525 sess. (1982): 65 (vitnemål fra Jack Valenti).
6526 </p></div><div id="ftn.idp66326272" class="footnote"><p><a href="#idp66326272" class="para"><sup class="para">[118] </sup></a>
6527
6528
6529 Advokater snakker ikke om <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> som en absolutt ting, men
6530 som en samling med rettigheter som noen ganger er knyttet til et bestemt
6531 objekt.  Dermed gir <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> min til bilen min meg en
6532 eksklusiv rett til å bruke den, men ikke retten til å kjøre i 200 kilometer
6533 i timen.  For det beste forsøket på å knytte den vanlige betydningen av
6534 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">advokatspråk,</span>»</span> se Bruce Ackerman,
6535 <em class="citetitle">Private Property and the Constitution</em> (New Haven:
6536 Yale University Press 1977), 26&#8211;27.
6537 </p></div><div id="ftn.idp66400912" class="footnote"><p><a href="#idp66400912" class="para"><sup class="para">[119] </sup></a>
6538
6539 Ved å beskrive hvordan loven påvirker de andre tre modalitetene, mener jeg
6540 ikke å foreslå at de andre tre ikke påvirker loven.  Det gjør de
6541 selvfølgelig.  Lovens eneste forskjell er at kun den snakker som om den
6542 hadde en selvsagt rett til å endre de andre tre.  Retten til de andre tre
6543 uttrykkes mer beskjedent.  Se Lawrence Lessig <em class="citetitle">Code: And Other
6544 Laws of Cyberspace</em> (New York: Basic Books, 1999): 90&#8211;95;
6545 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">The New Chicago School,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal
6546 of Legal Studies</em>, juni 1998. <a class="indexterm" name="idp66403280"></a>
6547 </p></div><div id="ftn.idp66412592" class="footnote"><p><a href="#idp66412592" class="para"><sup class="para">[120] </sup></a>
6548
6549 Noen personer protesterer på denne måten å snakke om <span class="quote">«<span class="quote">frihet.</span>»</span>
6550 De protesterer fordi deres fokus når de vurderer begrensninger som
6551 eksisterer på et bestemt tidspunkt, kun er begrensninger påført av
6552 myndighetene.  For eksempel, hvis en storm ødelegger en bru, mener disse
6553 personene at det er meningsløst å snakke om at ens frihet har blitt
6554 begrenset.  Å snakke om dette som et tap av frihet, sier de, er å forveksle
6555 det som er politikk med det som helt naturlig skjer i livet.  Jeg mener ikke
6556 å fornekte verdien av dette smalere synet, som er avhengig av sammenhengen
6557 en undersøker.  Jeg ønsker derimot å argumentere mot det som mener at dette
6558 smale synet er det eneste riktige synet på frihet.  Som jeg argumenterte i
6559 <em class="citetitle">Code</em>, kommer vi fra en lang tradisjon av politiske
6560 tanker med en videre fokus enn det smale spørsmålet om hva myndighetene
6561 gjorde når.  For eksempel forsvarte John Stuart Mill talefriheten fra
6562 trangsynthetens tyranni, og ikke fra frykten for myndighetsforfølgelse. John
6563 Stuart Mill, <em class="citetitle">On Liberty</em> (Indiana: Hackett Publishing
6564 Co., 1978), 19. John R. Commons er berømt for å ha forsvart økonomisk
6565 arbeidsfrihet fra begrensninger pålagt av markedet; John R. Commons,
6566 <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Work,</span>»</span> i Malcom Rutherford og Warren J. Samuels,
6567 eds., <em class="citetitle">John R. Commons: Selected Essays</em> (London:
6568 Routledge: 1997), 62.  The Americans with Disabilities Act (tilsvarer norske
6569 bestemmelser om universell utforming) øker friheten til folk med
6570 funksjonshemninger ved å endre utformingen på utvalgte offentlige steder, og
6571 gir dermed enklere tilgang til disse stedene; 42 <em class="citetitle">United States
6572 Code</em>, del 12101 (2000).  Hver av disse inngrepene for å endre
6573 eksisterende vilkår endrer friheten til en bestemt gruppe.  Effekten av
6574 disse inngrepene bør tas hensyn til for å forstå den effektive friheten som
6575 hver av disse gruppene møter. <a class="indexterm" name="idp66418512"></a>
6576 <a class="indexterm" name="idp66419664"></a> <a class="indexterm" name="idp66420448"></a> <a class="indexterm" name="idp66421280"></a> <a class="indexterm" name="idp66422096"></a>
6577 </p></div><div id="ftn.idp66475632" class="footnote"><p><a href="#idp66475632" class="para"><sup class="para">[121] </sup></a>
6578
6579
6580 Se Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
6581 Bridge?</span>»</span> BusinessWeek online, 2. august 1999, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #23</a>.  For en nyere analyse
6582 av Kodaks plass i markedet, se Chana R. Schoenberger, <span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make
6583 Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6. oktober 2003, tilgjengelig fra
6584 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #24</a>.
6585 </p></div><div id="ftn.idp66489248" class="footnote"><p><a href="#idp66489248" class="para"><sup class="para">[122] </sup></a>
6586
6587
6588 Fred Warshofsky, <em class="citetitle">The Patent Wars</em> (New York: Wiley,
6589 1994), 170&#8211;71.
6590 </p></div><div id="ftn.idp66522224" class="footnote"><p><a href="#idp66522224" class="para"><sup class="para">[123] </sup></a>
6591
6592
6593 Se for eksempel James Boyle, <span class="quote">«<span class="quote">A Politics of Intellectual Property:
6594 Environmentalism for the Net?</span>»</span> <em class="citetitle">Duke Law
6595 Journal</em> 47 (1997): 87.
6596 </p></div><div id="ftn.idp66596784" class="footnote"><p><a href="#idp66596784" class="para"><sup class="para">[124] </sup></a>
6597
6598 William W. Crosskey, <em class="citetitle">Politics and the Constitution in the History
6599 of the United States</em> (London: Cambridge University Press, 1953),
6600 vol. 1, 485&#8211;86: <span class="quote">«<span class="quote">opphever, implisitt ved å være plassert i
6601 <span class="quote">&#8216;<span class="quote">landets fremste lov,</span>&#8217;</span> <span class="emphasis"><em>de evige rettigheter som
6602 forfattere hadde, eller var antatt å ha, som følge av
6603 rettspraksis</em></span></span>»</span> (min utheving). [I USA bygger
6604 rettskjennelser som hovedregel på tidligere dommer (prejudikat). Unntaket er
6605 når forholdet det er tvist om reguleres av Grunnloven (<span class="quote">«<span class="quote">landets
6606 fremste lov</span>»</span>).  Dersom Grunnloven og et prejudikat eller en lokal lov
6607 er i konflikt med hverandre, går Grunnloven alltid foran. o.a.] <a class="indexterm" name="idp66600272"></a>
6608 </p></div><div id="ftn.idp66611360" class="footnote"><p><a href="#idp66611360" class="para"><sup class="para">[125] </sup></a>
6609
6610
6611 Selv om 13 000 titler ble publisert i USA fra 1790 til 1799, ble kun
6612 det kun sendt inn 556 opphavsrettsmeldinger; John Tebbel, <em class="citetitle">A
6613 History of Book Publishing in the United States</em>, vol 1,
6614 <em class="citetitle">The Creation of an Industry, 1630&#8211;1865</em> (New
6615 York: Bowker, 1972), 141.  Av 21 000 trykksaker registrert før 1790 var
6616 kun tolv opphavsrettsbeskyttet i henhold til 1790-loven; William J. Maher,
6617 <em class="citetitle">Copyright Term, Retrospective Extension and the Copyright Law of
6618 1790 in Historical Context</em>, 7&#8211;10 (2002), tilgjengelig fra
6619 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #25</a>.  Det betyr at
6620 det overveldende flertall av verk øyeblikkelig falt i det fri.  Selv de
6621 verkene som ble opphavsrettsbeskyttet falt raskt i det fri, på grunn av at
6622 vernetiden i opphavsretten var kort.  Den opprinnelige vernetiden i
6623 opphavsretten var fjorten år, med mulighet for forlengelse i ytterligere
6624 fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124.  </p></div><div id="ftn.idp66620400" class="footnote"><p><a href="#idp66620400" class="para"><sup class="para">[126] </sup></a>
6625
6626
6627 Få opphavsrettsinnehavere valgte noensinne å fornye sine opphavsretter.  For
6628 eksempel av de 25 006 opphavsretter registert i 1883, ble kun 893
6629 fornyet i 1910.  For en år-for-år-analyse av opphavsrettsfornyingsrater, se
6630 Barbara A. Ringer, <span class="quote">«<span class="quote">Study No. 31: Renewal of Copyright,</span>»</span>
6631 <em class="citetitle">Studies on Copyright</em>, vol. 1 (New York: Practicing
6632 Law Institute, 1963), 618.  For en nyere og mer fullstendig analyse, se
6633 William M. Landes og Richard A.  Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable
6634 Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
6635 70 (2003): 471, 498&#8211;501, og tilhørende figurer.  </p></div><div id="ftn.idp66628160" class="footnote"><p><a href="#idp66628160" class="para"><sup class="para">[127] </sup></a>
6636
6637
6638 Se Ringer, kap. 9, n. 2.  </p></div><div id="ftn.idp66658016" class="footnote"><p><a href="#idp66658016" class="para"><sup class="para">[128] </sup></a>
6639
6640
6641 Disse statistikkene er undervurdert.  Mellom årene 1910 og 1962 (det første
6642 året fornyingsvernetiden ble utvidet), var gjennomsnittlig vernetid aldri
6643 mer enn trettito år, og gjennomsnittet tretti år.  Se Landes og Posner,
6644 <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span> loc. cit.
6645 </p></div><div id="ftn.idp66700752" class="footnote"><p><a href="#idp66700752" class="para"><sup class="para">[129] </sup></a>
6646
6647
6648 Se Thomas Bender og David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the Creation
6649 of American Literature,</span>»</span> 29 <em class="citetitle">New York University Journal of
6650 International Law and Politics</em> 255 (1997), og James Gilraeth,
6651 ed., Federal Copyright Records, 1790&#8211;1800 (U.S. G.P.O., 1987).
6652
6653 </p></div><div id="ftn.idp66720608" class="footnote"><p><a href="#idp66720608" class="para"><sup class="para">[130] </sup></a>
6654
6655 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage,</span>»</span> <em class="citetitle">Legal
6656 Affairs</em>, juli/august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>.  <a class="indexterm" name="idp66723344"></a>
6657 </p></div><div id="ftn.idp66725744" class="footnote"><p><a href="#idp66725744" class="para"><sup class="para">[131] </sup></a>
6658
6659 Professor Rubenfeld har presentert et kraftfullt konstitusjonelt argument om
6660 skillet som opphavsretten burde sette (fra perspektivet til det første
6661 grunnlovstillegget) mellom kun <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> og avledede verk.  Se
6662 Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
6663 Constitutionality,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 112
6664 (2002): 1&#8211;60 (se spesielt sidene 53&#8211;59).  <a class="indexterm" name="idp66727808"></a>
6665 </p></div><div id="ftn.idp66743184" class="footnote"><p><a href="#idp66743184" class="para"><sup class="para">[132] </sup></a>
6666
6667
6668 Dette er en forenkling av loven, men ikke en særlig stor en.  Loven
6669 regulerer helt klart mer enn <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span> &#8211; en offentlig
6670 fremføring av en opphavsrettsbeskyttet sang er for eksempel regulert selv om
6671 fremføringen i seg selv ikke lager et eksemplar; 17 <em class="citetitle">United States
6672 Code</em>, del 106(4).  Og det er helt klart at noen ganger regulerer
6673 det ikke et <span class="quote">«<span class="quote">eksemplar</span>»</span>; 17 <em class="citetitle">United States
6674 Code</em>, del 112(a).  Men antagelsen under gjeldende lov (som
6675 regulerer <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span> 17 <em class="citetitle">United States
6676 Code</em>, del 102) er at hvis det er et eksemplar, så er det også en
6677 rettighet knyttet til det.
6678 </p></div><div id="ftn.idp66757120" class="footnote"><p><a href="#idp66757120" class="para"><sup class="para">[133] </sup></a>
6679
6680
6681 Dermed er mitt argument at for hvert sted der opphavsrettsloven utvides, så
6682 bør vi avvise det.  Det er i stedet at vi bør ha gode argumenter for dens
6683 utvidelse når det gjøres, og bør ikke avgjøre rekkevidden basert på
6684 vilkårlige og automatiske endringer forårsaket av teknologi.
6685 </p></div><div id="ftn.idp66744544" class="footnote"><p><a href="#idp66744544" class="para"><sup class="para">[134] </sup></a>
6686
6687
6688 Jeg mener ikke <span class="quote">«<span class="quote">natur</span>»</span> i betydningen at det ikke kunne vært
6689 annerledes, men heller at dagens nåværende tilstand innebærer en kopi.
6690 Optiske nettverk trenger ikke lage kopier av innhold de distribuerer, og et
6691 digitalt nettverk kan lages slik at det sletter alt det kopierer slik at det
6692 forblir samme antall kopier.
6693 </p></div><div id="ftn.idp66910448" class="footnote"><p><a href="#idp66910448" class="para"><sup class="para">[135] </sup></a>
6694
6695
6696 Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain,</span>»</span> <em class="citetitle">Law
6697 and Contemporary Problems</em> 44 (1981): 172&#8211;73.
6698 </p></div><div id="ftn.idp66913504" class="footnote"><p><a href="#idp66913504" class="para"><sup class="para">[136] </sup></a>
6699
6700 <a class="indexterm" name="idp66913888"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
6701 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 1&#8211;3.
6702 </p></div><div id="ftn.idp66955056" class="footnote"><p><a href="#idp66955056" class="para"><sup class="para">[137] </sup></a>
6703
6704 I prinsippet kan en kontrakt pålegge meg et krav.  Jeg kan for eksempel
6705 kjøpe en bok fra deg der det følger med en kontrakt som sier at jeg kun skal
6706 lese den tre ganger, eller at jeg lover å lese den tre ganger.  Men den
6707 forpliktelsen (og begrensningene for å skape den forpliktelsen) ville komme
6708 fra kontrakten og ikke fra opphavsrettslovgiving, og forpliktelsene i
6709 kontrakten ville ikke nødvendigvis videreføres til alle som senere kjøpte
6710 boken.  <a class="indexterm" name="idp66956496"></a>
6711 </p></div><div id="ftn.idp67015632" class="footnote"><p><a href="#idp67015632" class="para"><sup class="para">[138] </sup></a>
6712
6713 Se Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
6714 Science,</span>»</span> <em class="citetitle">Science</em> 293 (2001): 2028; Brendan
6715 I. Koerner, <span class="quote">«<span class="quote">Play Dead: Sony Muzzles the Techies Who Teach a Robot Dog
6716 New Tricks,</span>»</span> <em class="citetitle">American Prospect</em>, januar 2002;
6717 <span class="quote">«<span class="quote">Court Dismisses Computer Scientists' Challenge to DMCA,</span>»</span>
6718 <em class="citetitle">Intellectual Property Litigation Reporter</em>,
6719 11. desember 2001; Bill Holland, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright Act Raising Free-Speech
6720 Concerns,</span>»</span> <em class="citetitle">Billboard</em>, mai 2001; Janelle Brown,
6721 <span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, april 2001; Electronic
6722 Frontier Foundation, <span class="quote">«<span class="quote">Frequently Asked Questions about
6723 <em class="citetitle">Felten and USENIX</em> v. <em class="citetitle">RIAA</em>
6724 Legal Case,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>.  <a class="indexterm" name="idp67022272"></a>
6725 </p></div><div id="ftn.idp67065376" class="footnote"><p><a href="#idp67065376" class="para"><sup class="para">[139] </sup></a>
6726
6727 <a class="indexterm" name="idp67065760"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
6728 America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc.</em>,
6729 464 U.S 417, 455 fn. 27 (1984).  Rogers endret aldri sitt syn om
6730 videoopptakeren.  Se James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the
6731 Japanese, and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton,
6732 1987), 27071.  <a class="indexterm" name="idp67068720"></a>
6733 </p></div><div id="ftn.idp67094688" class="footnote"><p><a href="#idp67094688" class="para"><sup class="para">[140] </sup></a>
6734
6735
6736 For en tidlig og forutseende analyse, se Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
6737 Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,</span>»</span>
6738 <em class="citetitle">Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal</em> 17
6739 (1997): 651.
6740 </p></div><div id="ftn.idp67113904" class="footnote"><p><a href="#idp67113904" class="para"><sup class="para">[141] </sup></a>
6741
6742
6743 FCC-kontroll: Høring foran senatets komite for handel, vitenskap og
6744 transport, 108. samling, 1 økt. (22. mai 2003) (uttalelse fra senator John
6745 McCain).  </p></div><div id="ftn.idp67115280" class="footnote"><p><a href="#idp67115280" class="para"><sup class="para">[142] </sup></a>
6746
6747
6748 Lynette Holloway, <span class="quote">«<span class="quote">Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
6749 Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23. desember 2002.
6750 </p></div><div id="ftn.idp67117456" class="footnote"><p><a href="#idp67117456" class="para"><sup class="para">[143] </sup></a>
6751
6752
6753 Molly Ivins, <span class="quote">«<span class="quote">Media Consolidation Must Be Stopped,</span>»</span>
6754 <em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31. mai 2003.
6755 </p></div><div id="ftn.idp67129600" class="footnote"><p><a href="#idp67129600" class="para"><sup class="para">[144] </sup></a>
6756
6757 James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch,</span>»</span> <em class="citetitle">Atlantic
6758 Monthly</em> (September 2003): 89.  <a class="indexterm" name="idp67131920"></a>
6759 </p></div><div id="ftn.idp67146352" class="footnote"><p><a href="#idp67146352" class="para"><sup class="para">[145] </sup></a>
6760
6761
6762 Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> uttalelser ved Weidenbaum
6763 Center Forum, <span class="quote">«<span class="quote">Entertainment Economics: The Movie Industry,</span>»</span>
6764 St. Louis, Missouri, 3. april 2003 (avskrift av forberedt uttalelse
6765 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6766 #28</a>; for Lear-historien som ikke er inkludert i den forberedte
6767 uttalelsen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
6768 </p></div><div id="ftn.idp67152880" class="footnote"><p><a href="#idp67152880" class="para"><sup class="para">[146] </sup></a>
6769
6770
6771 NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
6772 Ownership Before the Senate Commerce Committee, 108th Cong., 1st
6773 sess. (2003) (vitnemål fra Gene Kimmelman på vegne av Consumers Union og the
6774 Consumer Federation of America), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman siterer
6775 Victoria Riskin, president for Writers Guild of America, West, i sine
6776 kommentarer ved FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27. februar 2003.
6777 </p></div><div id="ftn.idp67155952" class="footnote"><p><a href="#idp67155952" class="para"><sup class="para">[147] </sup></a>
6778
6779
6780 ibid.
6781 </p></div><div id="ftn.idp67162640" class="footnote"><p><a href="#idp67162640" class="para"><sup class="para">[148] </sup></a>
6782
6783
6784 <span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation,</span>»</span> <em class="citetitle">Now with
6785 Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25. april 2003, redigert avskrift
6786 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6787 #31</a>.
6788 </p></div><div id="ftn.idp67170816" class="footnote"><p><a href="#idp67170816" class="para"><sup class="para">[149] </sup></a>
6789
6790
6791 Clayton M. Christensen, <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The
6792 Revolutionary National Bestseller that Changed the Way We Do
6793 Business</em> (Cambridge: Harvard Business School Press,
6794 1997). Christensen anerkjenner at idéen ble først foreslått av Dean Kim
6795 Clark. Se Kim B. Clark, <span class="quote">«<span class="quote">The Interaction of Design Hierarchies and
6796 Market Concepts in Technological Evolution,</span>»</span> <em class="citetitle">Research
6797 Policy</em> 14 (1985): 235&#8211;51. For en nyere undersøkelse, se
6798 Richard Foster og Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
6799 Companies That Are Built to Last Underperform the Market &#8211; and How to
6800 Successfully Transform Them</em> (New York: Currency/Doubleday,
6801 2001).  </p></div><div id="ftn.idp67198064" class="footnote"><p><a href="#idp67198064" class="para"><sup class="para">[150] </sup></a>
6802
6803 <a class="indexterm" name="idp67198448"></a> <a class="indexterm" name="idp67199552"></a> <a class="indexterm" name="idp67200336"></a> <a class="indexterm" name="idp67201168"></a> <a class="indexterm" name="idp67202000"></a>
6804 <a class="indexterm" name="idp67202816"></a> <a class="indexterm" name="idp67203648"></a> Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert
6805 reklameinnslag som direkte svarte på Nick og Norm-serien på stasjoner i
6806 Washington D.C.-området.  Comcast avviste innslagene som <span class="quote">«<span class="quote">mot [deres]
6807 regler.</span>»</span>  Den lokale NBC-fillialen, WRC, avviste innslagene uten å
6808 titte på dem.  Den lokale ABC-fillialen, WJOA, gikk opprinnelig med på å
6809 kjøre innslagene, og tok imot betaling for å gjøre det, men bestemte seg
6810 senere for å ikke kjøre innslagene, og returnerte pengene.  Intervju med
6811 Neal Levine, 15. oktober 2003. Disse begrensningene er naturligvis ikke
6812 begrenset til narkotikapolitikk.  Se for eksempel Nat Ives, <span class="quote">«<span class="quote">On the
6813 Issue of an Iraq War, Advocacy Ads Meet with Rejection from TV
6814 Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 13. mars 2003, C4.
6815 Ut over valgkamprelatert sendetid er det veldig lite som FCC eller
6816 domstolene er villig til å gjøre for å få gi like vilkår for alle.  For en
6817 generell oversikt, se Rhonda Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Ad Hoc Access: The Regulation of
6818 Editorial Advertising on Television and Radio,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law
6819 and Policy Review</em> 6 (1988): 449&#8211;79, og for en nylig
6820 oppdatering av posisjonen til FCC og domstolene, se
6821 <em class="citetitle">Radio-Television News Directors Association</em>
6822 v. <em class="citetitle">FCC</em>, 184 F. 3d 872 (D.C. Cir. 1999).  Kommunale
6823 administrasjoner utøver den samme autoriteten som nettverkene.  I et nylig
6824 eksempel fra San Francisco, avviste kollektivtransportmyndighetene en
6825 reklame som kritiserte deres Muni diesel-busser.  Phillip Matier og Andrew
6826 Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group Fuming After Muni Rejects Ad,</span>»</span>
6827 SFGate.com, 16. juni 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. Begrunnelsen var at
6828 kritikken var <span class="quote">«<span class="quote">for kontroversiell.</span>»</span>
6829 </p></div><div id="ftn.idp67232048" class="footnote"><p><a href="#idp67232048" class="para"><sup class="para">[151] </sup></a>
6830
6831 <a class="indexterm" name="idp67232432"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
6832 poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverkloven i den
6833 digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159&#8211;60.
6834 </p></div><div id="ftn.idp67277040" class="footnote"><p><a href="#idp67277040" class="para"><sup class="para">[152] </sup></a>
6835
6836 <a class="indexterm" name="idp67277424"></a> Det å demonstrere at alle
6837 eiendomsrettigheter alltid har vært utformet for å balansere interessene til
6838 fellesskapet og private, var det viktigste enkeltbidrag fra den juridiske
6839 realist-bevegelsen.  Se Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
6840 Property,</span>»</span> i <em class="citetitle">Nomos XXII: Property</em>, J. Roland
6841 Pennock og John W.  Chapman, eds. (New York: New York University Press,
6842 1980).
6843 </p></div></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
6844 <span class="strong"><strong>I en velkjent</strong></span> novelle av H. G. Wells,
6845 snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og
6846 isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<a href="#ftn.idp67302480" class="footnote" name="idp67302480"><sup class="footnote">[153]</sup></a> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, beiteland, et
6847 jevnt klima og bakker med rik brun jord med virvar av buskas som bar en
6848 velsmakende frukt.</span>»</span>  Men landsbyboerne er alle blinde.  Nunez ser
6849 dette som en mulighet.  <span class="quote">«<span class="quote">I de blindes rike,</span>»</span> forteller han seg
6850 selv, <span class="quote">«<span class="quote">er den enøyde konge.</span>»</span>  Så han bestemmer seg for å slå
6851 seg ned hos landsbyboerne for å utforske livet som konge.
6852 </p><p>
6853 Ting blir ikke helt som han har planlagt.  Han forsøker å forklare idéen om
6854 syn til landsbyboerne.  De forstår ikke.  Han forteller dem at de er
6855 <span class="quote">«<span class="quote">blind.</span>»</span>  De mangler et ord for <em class="citetitle">blind</em>.
6856 De tror han bare er treg.  Etter hvert som de oppdager tingene han ikke kan
6857 gjøre (for eksempel høre lyden av gress som blir tråkket på), forsøker de
6858 mer og mer å kontrollere ham. Han blir dermed mer og mer frustrert.
6859 <span class="quote">«<span class="quote"><span class="quote">&#8216;<span class="quote">Dere forstår ikke,</span>&#8217;</span> ropte han, i en stemme som var ment
6860 å være storslått og bestemt, og som skar ut.  <span class="quote">&#8216;<span class="quote">Dere er blinde og jeg
6861 kan se.  La meg være i fred!</span>&#8217;</span></span>»</span>
6862 </p><p>
6863
6864
6865 Landsbyboerne lot ham ikke være i fred.  Og de ser (for å si det slik) ikke
6866 det fine i hans spesielle krefter.  Ikke engang det ultimate målet for hans
6867 hengivenhet, en ung kvinne som for han synes <span class="quote">«<span class="quote">den vakreste tingen i
6868 hele skapelsen,</span>»</span> forstår skjønnheten i å kunne se.  Ninez sine
6869 beskrivelser av det han ser <span class="quote">«<span class="quote">virket for henne å være de mest poetiske
6870 av fantasier, og hun hørte på hans beskrivelser av stjernene og fjellene og
6871 hennes egen søte hvit-lysende skjønnhet som om det var en skyldig
6872 tilfredsstillelse .</span>»</span>  <span class="quote">«<span class="quote">Hun trodde ikke,</span>»</span> forteller Wells
6873 oss, og <span class="quote">«<span class="quote">hun kunne bare halvveis forstå, men hun var underlig
6874 gledet.</span>»</span>
6875 </p><p>
6876 Når Nuez kunngjør sitt ønske om å gifte seg med sin <span class="quote">«<span class="quote">underlig
6877 herlige</span>»</span> kjærlighet, protesterte faren og landsbyen.  <span class="quote">«<span class="quote">Du
6878 skjønner, kjære,</span>»</span> instruerer hennes far, <span class="quote">«<span class="quote">han er en idiot.  Han
6879 har vrangforestillinger.  Han kan ikke gjøre noe riktig.</span>»</span> De tar
6880 Nunez til landsbylegen.
6881 </p><p>
6882 Etter en nøye undersøkelse gir legen sin vurdering.  <span class="quote">«<span class="quote">Hjernen hans er
6883 påvirket,</span>»</span> rapporterer han.
6884 </p><p>
6885 <span class="quote">«<span class="quote">Hva påvirker den?</span>»</span> spør faren.  <span class="quote">«<span class="quote">De sære tingene som
6886 kalles øyene &#8230;  er sykelige &#8230; på en måte som påvirker hjernen
6887 hans.</span>»</span>
6888 </p><p>
6889 Legen fortsetter: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror jeg med rimelig sikkerhet kan si at for å
6890 kunne helbrede ham er alt vi trenger å gjøre en enkel og lett kirurgisk
6891 operasjon &#8211; nemlig å fjerne disse irriterte organene [øynene].</span>»</span>
6892 </p><p>
6893 <span class="quote">«<span class="quote">Takk Gud for vitenskapen!</span>»</span> sier faren til doktoren.  De
6894 forteller Nunez om dette kravet som han må oppfylle for å få sin brud.  (Du
6895 får lese originalen for å lære hvordan historien ender. Jeg tror på fri
6896 kultur, men ikke på å avsløre hvordan en historie ender.)
6897 </p><p>
6898
6899 <span class="strong"><strong>Det skjer</strong></span> noen ganger at eggene til
6900 tvillinger sveises sammen i morens livmor.  Den sammensveisingen skaper et
6901 <span class="quote">«<span class="quote">fantasifoster/chimera.</span>»</span>  Et fantasifoster er en enkelt
6902 skapning med to sett med DNA.  DNA-et i blodet kan for eksempel være
6903 forskjellig fra DNA-et i huden.  Denne muligheten er en for lite brukt
6904 handling i mordmysterier.  <span class="quote">«<span class="quote">Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet
6905 at hennes blod ikke er det som var på åstedet.  &#8230;</span>»</span>
6906 </p><a class="indexterm" name="idp67322992"></a><a class="indexterm" name="idp67324272"></a><p>
6907 Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at det var
6908 umulig.  En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA.  Selve idéen med DNA
6909 er at det er koden til et individ.  Likevel er det jo faktisk slik at ikke
6910 bare kan to individer ha samme sett med DNA (identiske tvillinger), men en
6911 person kan ha to ulike sett med DNA (et fantasifoster).  Vår forståelse av
6912 en <span class="quote">«<span class="quote">person</span>»</span> bør gjenspeile denne virkeligheten.
6913 </p><p>
6914 Jo mer jeg arbeider for å forstå den nåværende
6915 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettskrigen</span>»</span> rundt opphavsrett og kultur, som jeg både
6916 har kalt urettferdig og ikke urettferdig nok, jo mer tenker jeg at det er et
6917 fantasifoster vi snakker om.  For eksempel i kampen om spørsmålet <span class="quote">«<span class="quote">Hva
6918 er p2p-fildeling?</span>»</span> har begge sider rett, og begge sider tar feil.  En
6919 side sier, <span class="quote">«<span class="quote">fildeling er akkurat som om to unger tar opp hverandres
6920 plater på bånd &#8211; akkurat slik vi har gjort det de siste tredve årene
6921 uten at noen har stilt spørsmål ved det i det hele tatt.</span>»</span>  Det er
6922 riktig, i hvert fall delvis. Når jeg ber min beste venn om å høre på en ny
6923 CD jeg har kjøpt, og i stedet for å bare sende CD-en, så viser jeg han til
6924 min p2p-tjener, så er det på alle relevante måter akkurat det samme som
6925 enhver leder i ethvert plateselskap uten tvil gjorde som barn: deling av
6926 musikk.
6927 </p><p>
6928 Men beskrivelsen er også delvis uriktig.  For når min p2p-tjener er på et
6929 p2p-nettverk der enhver kan få tilgang til min musikk, så kan helt klart
6930 mine venner få tilgang, men det strekker betydningen av
6931 <span class="quote">«<span class="quote">venner</span>»</span> forbi bristepunktet når en sier <span class="quote">«<span class="quote">mine ti tusen
6932 beste venner</span>»</span> kan få tilgang.  Uansett om <span class="quote">«<span class="quote">vi alltid har hatt
6933 lov til</span>»</span> å dele min musikk med min beste venner, så har vi ikke
6934 alltid hatt lov til å dele musikk med <span class="quote">«<span class="quote">våre ti tusen beste
6935 venner.</span>»</span>
6936 </p><p>
6937 Tilsvarende, når den andre siden sier, <span class="quote">«<span class="quote">Fildeling er som å gå inn hos
6938 Tower Records å ta en CD fra hylla og gå ut av butikken med den,</span>»</span> så
6939 er det riktig, i hvert fall delvis.  Hvis jeg, etter at Lyle Lovett
6940 (endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og
6941 finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et
6942 eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp67334848"></a>
6943 </p><p>
6944
6945
6946
6947 Men det er ikke helt som å stjele fra Tower.  Tross alt har Tower Record en
6948 CD mindre de kan selge når jeg tar en CD fra Tower.  Når jeg tar en CD fra
6949 Tower Records, så får jeg en bit plastikk og et omslag, og noe å vise frem
6950 på hyllene mine.  (Og når vi først er i gang, bør vi også ta med at når jeg
6951 tar en CD fra Tower Records, så er den maksimale boten jeg kan pådra meg, i
6952 hvert fall ifølge loven i California, 1 000 dollar.  I følge RIAA kan
6953 jeg derimot, hvis jeg laster ned en CD med ti sanger, bli ansvarlig for
6954 1 500 000 dollar i erstatning.)
6955 </p><p>
6956 Poenget er ikke at beskrivelsen fra begge sider er feil.  Poenget er at
6957 begge sider har rett &#8211; både som RIAA beskriver det, og som Kazaa
6958 beskriver det.  Det er et fantasifoster.  Og i stedet for å ganske enkelt
6959 benekte det den andre siden hevder, så må vi begynne å tenke på hvordan vi
6960 kan svare på dette fantasifosteret.  Hvilke regler bør styre det?
6961 </p><p>
6962 Vi kunne svare ved å ganske enkelt late som om det ikke er et
6963 fantasifoster.  Vi kunne, sammen med RIAA, bestemme at hver eneste fildeling
6964 bør være en forbrytelse.  Vi kan straffeforfølge familier for millioner av
6965 dollar i skade kun på bakgrunn av at fildelingen skjedde på en av familiens
6966 datamaskiner.  Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for
6967 å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne
6968 forbrytelsen.  Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten
6969 blitt foreslått, eller er allerede gjennomført.<a href="#ftn.idp67339184" class="footnote" name="idp67339184"><sup class="footnote">[154]</sup></a>
6970
6971 </p><a class="indexterm" name="idp67351568"></a><p>
6972 Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om
6973 vi har svart.  Vi kan legalisere det fullstendig.  Fjern alt ansvar for
6974 brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør
6975 opphavsrettsbeskyttet materiale tilgjengelig på nettet. Gjør med fildeling
6976 som sladder: regulert av sosiale normer i stedet for med lov, hvis det er
6977 regulert i det hele tatt.
6978 </p><p>
6979 Begge svarene er mulige.  Jeg tror hver av dem ville være en tabbe. I stedet
6980 for å velge en av disse to ekstremene, så bør vi velge noe som gjenkjenner
6981 sannheten i begge.  Og selv om jeg avslutter denne boken med en skisse til
6982 et system som gjør akkurat det, så er målet mitt med neste kapittel å vise
6983 akkurat hvor grufullt det ville være for oss om vi adopterer
6984 nulltoleranse-ekstremet.  Jeg tror <span class="emphasis"><em>begge</em></span> ekstremene vil
6985 være verre enn et rimelig alternativ.  Men jeg tror nulltoleranse-løsningen
6986 vil være den verste av de to ekstremene.
6987 </p><p>
6988
6989
6990
6991 Likevel er nulltoleranse i stadig større grad våre myndigheters politikk.
6992 Midt i dette kaoset som Internett har skapt, finner et ekstraordinært
6993 eiendomstyveri fra fellesskapet sted.  Retten og teknologien endres til å gi
6994 innholdsinnehaverne en type kontroll over kulturen vår som de aldri har hatt
6995 før.  Og i denne ekstremiteten vil mange muligheter for nye oppfinnelser og
6996 ny kreativitet gå tapt.
6997 </p><p>
6998 Jeg snakker ikke om muligheten for unger til å <span class="quote">«<span class="quote">stjele</span>»</span>
6999 musikk.  Min fokus er i stedet på den kommersielle og kulturelle
7000 nyskapningen som denne krigen også vil ta knekken på.  Vi har aldri før sett
7001 muligheten til å skape spre seg så bredt blant våre borgere, og vi har bare
7002 så vidt begynt å se nyskapningen som denne muligheten vil frigjøre.  Likevel
7003 har Internett allerede sett slutten på en generasjon av nyskapning rundt
7004 teknologier for å distribuere innhold. Lovverket er ansvarlig for at den
7005 forsvant.  Som visepresidenten for global offentlig politikk hos en av disse
7006 nye oppfinnerne, eMusic.com, formulerte det da han kritiserte hvordan DMCA
7007 la til vern for opphavsrettsbeskyttet materiale.
7008 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7009 eMusic er imot piratkopiering av musikk.  Vi er en distributør av
7010 opphavsrettsbeskyttet materiale, og vi ønsker å beskytte disse rettighetene.
7011 </p><p>
7012 Men å bygge en teknologisk festning som låser inn interessene til de store
7013 plateselskapene er ikke nødvendigvis den eneste måten å beskytte
7014 opphavsrettsinteresser, og heller ikke nødvendige den beste.  Det er ganske
7015 enkelt for tidlig å svare på det spørsmålet.  Markedskrefter som opererer
7016 fritt kan godt gi en helt annen industrimodell.
7017 </p><p>
7018 Dette er et kritisk poeng.  Valgene som industrisektorer gjør relatert til
7019 disse systemene, vil på mange vis direkte forme markedet for digitale media,
7020 og hvordan digitale medier blir distribuert.  Dette påvirker så hvilke valg
7021 som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil
7022 være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil
7023 kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet, vil
7024 hemme veksten i dette markedet, og skade alles interesser.<a href="#ftn.idp67361680" class="footnote" name="idp67361680"><sup class="footnote">[155]</sup></a>
7025 </p></blockquote></div><p>
7026 I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av <span class="quote">«<span class="quote">de
7027 store plateselskapene.</span>»</span>  Selskapets holdning rundt disse temaene har
7028 nå endret seg. <a class="indexterm" name="idp67364560"></a>
7029 </p><p>
7030 Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet.
7031 Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe
7032 muligheter som kan være svært verdifulle.
7033 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp67302480" class="footnote"><p><a href="#idp67302480" class="para"><sup class="para">[153] </sup></a>
7034
7035
7036 H. G. Wells, <span class="quote">«<span class="quote">The Country of the Blind</span>»</span> (1904, 1911). Se
7037 H. G. Wells, <em class="citetitle">The Country of the Blind and Other
7038 Stories</em>, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
7039 Press, 1996).
7040 </p></div><div id="ftn.idp67339184" class="footnote"><p><a href="#idp67339184" class="para"><sup class="para">[154] </sup></a>
7041
7042 <a class="indexterm" name="idp67339568"></a> For en utmerket oppsummering, se
7043 rapporten lagd av GartnerG2 og Berkman Center for Internet and Society at
7044 Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
7045 World,</span>»</span> 27. juni 2003, tilgjengelig ved <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Representantene John
7046 Conyers Jr. (demokrat i Michigan) og Howard L. (demokrat i California) har
7047 introdusert et lovforslag som vil behandle uautorisert elektronisk kopiering
7048 som en strafferettslig forbrytelse med opp til fem års fengselstraff; se Jon
7049 Healey <span class="quote">«<span class="quote">House Bill Aims to Up Stakes on Piracy,</span>»</span> <em class="citetitle">Los
7050 Angeles Times</em>, 17. juli 2003, tilgjengelig ved <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #34</a>. Nå er
7051 erstatningskravet 150 000 dollar per kopierte sang. Det ble lagt frem i
7052 en nylig (og mislykket) utfordring av et RIAA krav til en
7053 internettleverandør om å avsløre identiteten til en bruker som var anklaget
7054 for å ha delt mer enn 600 sanger gjennom familiens datamaskin, se
7055 <em class="citetitle">RIAA</em> v. <em class="citetitle">Verizon Internet Services (In
7056 re. Verizon Internet Services)</em>, 240 F. Supp. 2d 24
7057 (D.D.C. 2003). En slik bruker kan være ansvarlig for erstatningskrav opp til
7058 90 millioner dollar. Slike astronomisk store verdier gir RIAA et kraftig
7059 arsenal til dens forfølgelse av fildelere. Fire studenter som er anklaget
7060 for massiv fildeling ved universitetsnettverk har forlikt for mellom
7061 12 000 og 17 500 dollar, og dette må virke som en luselønn i
7062 forhold til de 98 millioner dollar RIAA kunne ha krevd dersom saken ble
7063 avgjort ved rettsak. Se Elizabeth Young, <span class="quote">«<span class="quote">Downloading Could Lead to
7064 Fines,</span>»</span> redandblack.com, august 2003, tilgjengelig ved <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #35</a>. For et eksempel på
7065 RIAAs målretter fildeling gjort av studenter, og stevningene de ga til
7066 universiteter for å få dem til å avsløre identiteten til fildelende
7067 studenter, se James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
7068 Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8. august 2003,
7069 D3, tilgjengelig ved <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7070 #36</a>.<a class="indexterm" name="idp67349680"></a> <a class="indexterm" name="idp67350496"></a>
7071 </p></div><div id="ftn.idp67361680" class="footnote"><p><a href="#idp67361680" class="para"><sup class="para">[155] </sup></a>
7072
7073
7074 WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
7075 Entertainment on the Internet and Other Media: Hearing Before the
7076 Subcommittee on Telecommunications, Trade, and Consumer Protection, House
7077 Committee on Commerce, 106th Cong. 29 (1999) (uttalelse fra Peter Harter,
7078 visepresident, Global Public Policy and Standards, EMusic.com), tilgjengelig
7079 i LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File.  </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="harms"></a>Kapittel tolv: Skader</h2></div></div></div><p>
7080 <span class="strong"><strong>Ved å bekjempe</strong></span>
7081 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> for å beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> har
7082 innholdsindustrien erklært krig.  Lobbyvirksomhet og mange valgkampbidrag
7083 har nå dratt myndighetene inn i denne krigen.  Og som med enhver krig vil en
7084 både ha direkte og utilsiktet skadevirkning.  Og som med enhver forbudskrig,
7085 er det mest våre egne folk som lider under disse ødeleggelsene.
7086 </p><p>
7087 Så langt har målet mitt vært å beskrive konsekvensene av denne krigen, og
7088 spesielt konsekvensene for <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur.</span>»</span>  Men nå er målet mitt
7089 å utvide denne beskrivelsen av konsekvensene til et argument.  Er dette en
7090 godt begrunnet krig?
7091 </p><p>
7092 Etter mitt syn er den ikke det.  Det er ingen god grunn nå, for første gang,
7093 at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til
7094 eiendomsretten som kalles <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span> er større enn
7095 den noen gang har vært i vår historie.
7096 </p><a class="indexterm" name="idp67373264"></a><a class="indexterm" name="idp67374080"></a><p>
7097 Likevel ser ikke <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> det slik.  Sunn fornuft er
7098 fortsatt enig med Causbyene og innholdsindustrien.  Det ekstreme krav om
7099 kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett, aksepteres
7100 fortsatt. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span> avvises fortsatt ukritisk.
7101 </p><a class="indexterm" name="idp67376544"></a><p>
7102
7103
7104 Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen.  Jeg ønsker å
7105 beskrive kun tre.  Alle tre kan sies å være utilsiktet.  Jeg er ganske
7106 sikker på at den tredje er utilsiktet, men jeg er mindre sikker om de første
7107 to.  De første to beskytter de moderne RCA-ene, men det er ingen Howard
7108 Armstrong på flankene for å sloss mot dagens kulturmonopolister.
7109 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="constrain"></a>12.1. Legger bånd på skaperne</h2></div></div></div><p>
7110 I de neste ti årene vil vi se en eksplosjon av digitale teknologier. Disse
7111 teknologiene vil gjøre det mulig for nesten hvem som helst å lagre og dele
7112 innhold.  Å lagre og dele innhold er naturligvis det mennesker har gjort
7113 siden historiens begynnelse.  Det er slik vi lærer og kommuniserer.  Men
7114 lagring og deling ved hjelp av digital teknologi er annerledes.
7115 Gjengivelsen og styrken er forskjellig.  Du kunne sendt en e-post og fortalt
7116 noen om en vits du så på Comedy Central, eller du kan sende selve klippet.
7117 Du kan skrive et innlegg om inkonsekvenser i argumentene til en politiker
7118 som du elsker å hate, eller du kan lage en kort film som setter uttalelser
7119 mot hverandre. Du kan skrive et dikt som uttrykker din kjærlighet, eller du
7120 kan veve sammen en tråd &#8211; en nettfletting &#8211; av sanger fra dine
7121 favorittartister i en slags fotomontasje, og gjøre den tilgjengelig på
7122 nettet.
7123 </p><a class="indexterm" name="idp67382112"></a><a class="indexterm" name="idp67383184"></a><p>
7124 Denne digitale <span class="quote">«<span class="quote">erobring og deling</span>»</span> er delvis en utvidelse av
7125 den erobringen og delingen som alltid har vært en del av vår kultur, og
7126 delvis noe som er nytt.  Det er fortsettelsen av Kodaken, men det sprenger
7127 grensene for Kodak-lignende teknologier. Teknologien for digital
7128 <span class="quote">«<span class="quote">erobring og deling</span>»</span> lover oss en verden med ekstraordinær
7129 variert kreativitet som kan bli enkelt og bredt delt.  Og når denne
7130 kreativiteten anvendes på demokratiet, vil den gjøre mulig for et bredt
7131 spekter av borgere å bruke teknologien til å uttrykke og kritisere og bidra
7132 til kulturen over det hele.
7133 </p><p>
7134
7135 Teknologien har dermed gitt oss en mulighet til å gjøre noe med kultur som
7136 bare har vært mulig for enkeltpersoner i små grupper, isolert fra andre
7137 grupper. Forestill deg en gammel mann som forteller en historie til en
7138 samling med naboer i en liten landsby.  Forestill deg så den samme
7139 historiefortellingen utvidet til å nå over hele verden.
7140 </p><p>
7141 Likevel er alt dette kun mulig hvis aktiviteten antas å være lovlig. I
7142 dagens juridiske reguleringsregime er det ikke det.  La oss glemme fildeling
7143 et øyeblikk.  Tenk på dine fantastiske favorittsteder på nettet.  Nettsteder
7144 som tilbyr oppsummeringer av handlingen for glemte TV-serier, steder som
7145 samler tegneserier fra 1960-tallet, steder som mikser bilde og lyd for å
7146 kritisere politikere eller bedrifter, steder som samler avisartikler fra
7147 smale tema om vitenskap eller kultur.  Det er store mengder kreative verk
7148 spredt rundt om på Internett.  Men slik loven er satt sammen i dag er disse
7149 verkene antatt å være ulovlig.
7150 </p><a class="indexterm" name="idp67388896"></a><a class="indexterm" name="idp67389680"></a><a class="indexterm" name="idp67390880"></a><a class="indexterm" name="idp67392048"></a><a class="indexterm" name="idp67392880"></a><p>
7151 Denne antagelsen vil i stadig større grad kjøle ned kreativiteten, etter
7152 hvert som eksemplene på ekstreme straffer for vage opphavsrettsbrudd
7153 fortsetter å spre seg.  Det er umulig å få en klar forståelse for hva som er
7154 tillatt og hva som ikke er det, og samtidig er straffene for å krysse linjen
7155 forbløffende harde.  De fire studentene som ble truet av RIAA (Jesse Jordan
7156 i kapittel <a class="xref" href="#catalogs" title="Kapittel tre: Kataloger">3</a> er
7157 bare en av dem), ble truet med et 98-milliarder dollar-søksmål for å lage
7158 søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert.  Mens World-Com &#8211; som
7159 svindlet investorer for 11 milliarder dollar, og førte til et tap hos
7160 investorer i markedskapital på over 200 milliarder dollar &#8211; førte til
7161 en bot som kun var på 750 millioner dollar.<a href="#ftn.idp67396016" class="footnote" name="idp67396016"><sup class="footnote">[156]</sup></a> Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan
7162 en lege som skjødesløst fjerner feil fot i en operasjon ville risikere ikke
7163 mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.<a href="#ftn.idp67400432" class="footnote" name="idp67400432"><sup class="footnote">[157]</sup></a> Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en
7164 verden der den maksimale boten for å laste ned to sanger fra Internett er
7165 høyere enn boten til en lege som skjødesløst slakter en pasient?
7166 </p><a class="indexterm" name="idp67406816"></a><p>
7167 Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med disse ekstremt høye
7168 straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres,
7169 eller aldri vil gjennomføres åpnelyst.  Vi tvinger denne kreative prosessen
7170 under jorda ved å hevde at de moderne Walt Disney-ene er
7171 <span class="quote">«<span class="quote">pirater.</span>»</span>  Vi gjør det umulig for bedrifter å basere seg på et
7172 allemannseie på grunn av at grensene for allemannseiet er laget for å være
7173 uklare.  Det betaler seg aldri å gjøre noe annet enn å betale for retten til
7174 å skape, og dermed vil kun de som kan betale få lov til å skape.  Slik det
7175 var tilfelle i Sovjetunionen, dog av helt andre årsaker, så vil vi begynne å
7176 se en verden av undergrunnskunst &#8211; ikke fordi budskapet nødvendigvis
7177 er politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve
7178 det å skape denne kunsten er juridisk skummelt.  Utstillinger med
7179 <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> har allerede vært på turné i USA.<a href="#ftn.idp67409264" class="footnote" name="idp67409264"><sup class="footnote">[158]</sup></a> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i?  I
7180 det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller
7181 ettertenksomt.
7182 </p><a class="indexterm" name="idp67414944"></a><p>
7183 En del av årsaken til denne frykten for ulovligheter har å gjøre med
7184 endringer i lovverket. Jeg beskrev endringen i detalj i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>.  Men en enda større
7185 del har å gjøre med hvordan det blir stadig enklere å spore opp
7186 opphavsrettsbrudd.  Slik brukerne av fildelingssystemer oppdaget i 2002, er
7187 det en triviell sak for opphavsrettseiere å få domstolene til å beordre
7188 Internett-leverandører til å avsløre hvem som har hvilket innhold.  Det er
7189 som om din kassettspiller sender en liste med sanger du har spilt i
7190 privatsfæren i ditt eget hjem som enhver kan lytte på etter eget
7191 forgodtbefinnende.
7192 </p><a class="indexterm" name="idp67418128"></a><p>
7193 Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri
7194 krenker noen andres verk.  Men en moderne maler, som bruker verktøyene til
7195 Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele
7196 tiden.  Bilder er over alt, men de eneste trygge bildene å bruke i
7197 skapelsesprosessen er de som er kjøpt fra Corbis eller en annen av
7198 bildebutikkene.  Og i denne kjøpsprosessen skjer det sensurering.  Det er et
7199 fritt marked for blyanter.  Vi trenger ikke bekymre oss for dets effekt på
7200 kreativiteten.  Men det er et strengt regulert og monopolisert marked for
7201 kulturelle ikoner, retten til å kultivere og endre på dem er ikke
7202 tilsvarende fritt.
7203 </p><p>
7204 Advokater ser sjelden dette på grunn av at advokater sjeldent er empiriske.
7205 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel syv: Innspillerne">7</a>, som respons på historien om dokumentarfilmskaper Jon
7206 Else, har jeg blitt belært gang på gang av advokater som insisterer på at
7207 Elses bruk var rimelig bruk, og at jeg derfor tok feil når jeg sa at loven
7208 regulerer slik bruk.
7209 </p><p>
7210
7211
7212
7213 Men rimelig bruk i USA betyr bare at en har rett til å hyre inn en advokat
7214 til å forsvare din rett til å skape.  Og som advokater liker å glemme er
7215 vårt system for å forsvare ens rett utrolig dårlig &#8211; i nær sagt enhver
7216 sammenheng, men spesielt her.  Det koster for mye, det leverer for tregt, og
7217 det som blir levert har ofte liten tilknytning til rettferdigheten i det
7218 underliggende kravet.  Rettssystemet er kanskje tolererbart for de veldig
7219 rike.  Men for alle andre er det pinlig for en tradisjon som ellers liker å
7220 være stolt av rettssikkerheten.
7221 </p><p>
7222 Dommere og advokater kan fortelle hverandre at rimelig bruk gir
7223 tilstrekkelig <span class="quote">«<span class="quote">pusterom</span>»</span> mellom lovregulering og tilgangen som
7224 loven bør tillate.  Men det viser hvor fjernt vårt juridiske system har
7225 blitt at noen faktisk kan tro dette.  Reglene som utgivere pålegger
7226 forfattere, reglene som filmdistributører pålegger filmskapere, reglene som
7227 aviser pålegger journalister &#8211; dette er de virkelige lovene som styrer
7228 kreativitet.  Og disse reglene har lite til felles med <span class="quote">«<span class="quote">loven</span>»</span>
7229 som dommerne trøster hverandre med.
7230 </p><p>
7231 For i en verden som truer med 150 000 dollar i erstatningskrav for et
7232 enkelt bevisst opphavsrettsbrudd, og som krever titusener av dollar bare for
7233 å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt opphavsretten, og som aldri vil
7234 gi dem som er feilaktig anklaget tilbake noen av de kostnadene hun ble
7235 påført for å forsvare sin rett til å uttale seg &#8211; i den verden,
7236 knebler de utrolig vidtrekkende reguleringene som går under navnet
7237 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> både tale og kreativitet.  Og i den verden kreves
7238 det en utstudert blindhet for at noen fortsatt skal tro at de lever i en fri
7239 kultur.
7240 </p><p>
7241 Som Jed Horovitz, forretningsmannen som står bak Video Pipeline sa til meg:
7242 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7243
7244 Vi mister [kreative] muligheter over alt.  Kreative folk blir tvunget til å
7245 ikke uttrykke seg.  Mange tanker kommer aldri ned på papiret. Og mens en
7246 masse ting kanskje [fortsatt] blir skapt, så blir de ikke distribuert.  Selv
7247 om tingene blir laget &#8230;  så får du ikke distribuert det i de
7248 tradisjonelle mediene med mindre du har en liten lapp fra en advokat som
7249 sier <span class="quote">«<span class="quote">dette er blitt klarert.</span>»</span> Du klarer ikke en gang å få det
7250 på PBS uten slik tillatelse. Det er poenget med den type kontroll de har.
7251 </p></blockquote></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Legger bånd på oppfinnere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovationhamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxinnovationindustryestablishmentopposedto2"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism2"></a><p>
7252 Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert historie
7253 &#8211; knust kreativitet, kunstnere får ikke uttrykke seg, bla bla bla.
7254 Kanskje slikt ikke overbeviser deg.  Kanskje du mener det finnes nok sær
7255 kunst der ute, og nok uttrykk som er kritiske til omtrent hva som helst.  Og
7256 hvis du tenker slik, så mener du kanskje at det er lite i den historien du
7257 trenger å bekymre deg for.
7258 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints2"></a><p>
7259 Men det er et aspekt ved denne historien som overhodet ikke er venstrevridd
7260 i det hele tatt.  Faktisk er det et aspekt som kunne vært skrevet av den
7261 mest ekstreme ideologiske markedsforkjemper.  Hvis du er en av disse (og en
7262 svært spesiell en, <a class="xref" href="#innovators" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"></a> sider inn i en bok som denne), så kan du se dette
7263 aspektet ved å bytte inn <span class="quote">«<span class="quote">fritt marked</span>»</span> hver gang jeg har
7264 snakket om <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur.</span>»</span> Poenget er det samme, selv om
7265 interessene som påvirker kultur er mer fundamentale.
7266 </p><p>
7267 Argumentene jeg har fremmet om regulering av kulturen er de samme som
7268 forkjempere av frie markeder fremmer om markedsregulering.  Alle er enige om
7269 at en viss regulering av markedene er nødvendig &#8211; som et minimum
7270 trenger vi regler om eiendom og kontrakter, og domstoler til å håndheve
7271 begge deler.  På samme måten i denne kulturdebatten er alle enige om at det
7272 trengs i hvert fall et visst opphavsrettsrammeverk.  Men begge perspektivene
7273 insisterer heftig på at selv om noe regulering er bra, så gjør ikke det at
7274 mer regulering er bedre.  Og begge perspektivene er konstant oppmerksom på
7275 hvordan regulering ganske enkelt gjør det mulig for dagens mektige
7276 industrier å beskytte seg selv mot morgendagens konkurrenter.
7277 </p><a class="indexterm" name="idp67444544"></a><a class="indexterm" name="idp67447120"></a><a class="indexterm" name="idp67447936"></a><p>
7278
7279 Dette er den ene mest dramatiske effekten fra skiftet i regelverksstrategi
7280 som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>.  Konsekvensen av denne massive trusselen om
7281 erstatningsansvar knyttet til de skumle grensene til opphavsrettsloven er at
7282 oppfinnere som ønsker å skape noe nytt innen dette området, kun trygt kan
7283 lage noe nytt hvis de har aksept fra siste generasjons dominerende
7284 industrier.  Den leksjonen har blitt lært bort gjennom en serie med saker
7285 som ble utformet og utført for å lære venturekapitalister en lekse.  Leksen
7286 &#8211; som tidligere Napster-CEO Hank Barry kaller en <span class="quote">«<span class="quote">kjernefysisk
7287 skygge</span>»</span> som har spredt seg over Silicon Vally &#8211; har blitt lært.
7288 </p><a class="indexterm" name="idp67451600"></a><a class="indexterm" name="idp67452352"></a><p>
7289 Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte
7290 starten av i <em class="citetitle">The Future of Ideas</em>, og som har utviklet
7291 seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha
7292 spådd.
7293 </p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp67457504"></a><p>
7294 I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var
7295 ute etter å endre musikkbransjen.  Målet deres var ikke bare å bidra til nye
7296 måter å få tilgang til innhold.  Målet var også å bidra til nye måter å
7297 skape innhold.  Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com
7298 opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et
7299 eksklusivt engasjement fra opphavspersonene.
7300 </p><a class="indexterm" name="idp67459488"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
7301 Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å
7302 anbefale musikk til sine brukere.  Idéen bak dette alternativet var å
7303 utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister.
7304 Hvis du liker Lyle Lovett, så vil du antagelig nyte Bonnie Raitt.  Og så
7305 videre.
7306 </p><p>
7307 Denne idéen krevde en enkel måte å samle inn data om hva brukerne
7308 foretrekker.  MP3.com kom opp med en svært snedig måte å samle inn data om
7309 hva brukerne foretrakk.  Januar 2000 lanserte selskapet tjenesten
7310 my.mp3.com.  Ved å bruke programvare fra MP3.com logget brukeren inn på en
7311 konto, og satte så en CD inn i datamaskinen sin. Programvaren ville kjenne
7312 igjen CD-en, og så gi brukeren tilgang til det innholdet.  Dermed kunne du,
7313 hvis du f.eks.  satte inn en CD av Jill Sobule, få tilgang til den musikken
7314 uansett hvor du var &#8211; på jobb eller hjemme &#8211; så snart du hadde
7315 logget inn på konto.  Systemet var dermed et slags låsbart musikkskrin.
7316 </p><p>
7317
7318 Det er ingen tvil om at noen kunne bruke dette systemet til å kopiere
7319 ulovlig innhold.  Men den muligheten eksisterte både før og etter MP3.com.
7320 Målet med my.mp3.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til sitt eget
7321 innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold brukerne allerede
7322 eide, oppdage hva slags innhold brukerne likte.
7323 </p><a class="indexterm" name="idp67466368"></a><p>
7324 Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000
7325 CD-er til en tjener.  (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp
7326 musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet
7327 hadde tvilsom kvalitet.)  Det kjøpte derfor 50 000 CD-er fra en butikk,
7328 og gikk i gang med å kopiere disse CD-ene.  Og nok en gang, selskapet ville
7329 ikke gi ut innholdet fra disse kopiene til noen andre enn de som kunne
7330 bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av CD-en de ønsket tilgang til.
7331 Så selv om dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som
7332 ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt.
7333 </p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp67470800"></a><a class="indexterm" name="idp67472016"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp67475216"></a><a class="indexterm" name="idp67476368"></a><a class="indexterm" name="idp67477488"></a><p>
7334 Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste, anla de fem store
7335 plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com.  MP3.com inngikk
7336 forlik med fire av de fem.  Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at
7337 MP3.com hadde vært skyldig i, med hensikt, å ha brutt opphavsretten når det
7338 gjaldt det femte.  Ved å anvende loven slik den er utformet nå, ila dommeren
7339 MP3.com en bot på 118 millioner dollar.  MP3.com inngikk så et forlik med
7340 den gjenstående saksøker, Vivendi Universal, og betalte mer enn 54 millioner
7341 dollar.  Vivendi kjøpte MP3.com omtrent et år senere.
7342 </p><p>
7343 Den delen av historien har jeg fortalt før.  Nå kommer konklusjonen.
7344 </p><p>
7345 Etter at Vivendi kjøpte MP3.com, snudde Vivendi seg rundt og saksøkte, for
7346 pliktforsømmelse, de advokatene som hadde gitt råd om at selskapet i god tro
7347 kunne hevde at tjenesten selskapet ønsket å tilby, ville bli ansett som
7348 lovlig i henhold til opphavsretten.  I dette søksmålet ble det hevdet at det
7349 burde ha vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for
7350 ulovlig.  Dermed forsøkte man med dette søksmålet å straffe enhver advokat
7351 som våget å foreslå at loven var mindre restriktiv en plateselskapene
7352 krevde.
7353 </p><a class="indexterm" name="idp67481520"></a><p>
7354
7355 Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
7356 for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
7357 pressedekning), var å sende en melding, som ikke kan misforstås, til
7358 advokater som gir råd til klienter på dette området: Det er ikke bare dine
7359 klienter som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem.
7360 Det får også du.  Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv,
7361 bør innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
7362 </p><a class="indexterm" name="idp67484192"></a><a class="indexterm" name="idp67485472"></a><a class="indexterm" name="idp67486784"></a><a class="indexterm" name="idp67488224"></a><a class="indexterm" name="idp67489040"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp67493296"></a><a class="indexterm" name="idp67494080"></a><a class="indexterm" name="idp67494896"></a><a class="indexterm" name="idp67495712"></a><a class="indexterm" name="idp67496528"></a><a class="indexterm" name="idp67497344"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp67499904"></a><a class="indexterm" name="idp67500720"></a><p>
7363 Denne strategien er ikke begrenset kun til advokater.  I april 2003 leverte
7364 Universal og EMI inn et søksmål mot Hummer Winblad, venturekapitalfirmaet
7365 (VC) som hadde finansiert Napster på et bestemt steg i dets utvikling; dets
7366 medstifter (John Hummer) og dets generelle partner (Hank Berry).<a href="#ftn.idp67502400" class="footnote" name="idp67502400"><sup class="footnote">[159]</sup></a> Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
7367 innholdsindustrien hadde rett til å kontrollere hvordan industrien burde
7368 utvikle seg.  De burde holdes personlig ansvarlig for å ha finansiert et
7369 selskap hvis forretningsmodell viste seg å være utenfor loven.  Igjen er
7370 formålet med søksmålet gjennomsiktig.  Enhver VC forstår nå at hvis du
7371 finansierer et selskap med en forretningsplan som ikke blir godkjent av
7372 dinosaurene, så tar du ikke bare risikoen i markedet, men kjøper også et
7373 søksmål.  Så ekstremt har miljøet blitt at selv bilprodusenter er redd for
7374 teknologi som berører innhold.  I en artikkel i <em class="citetitle">Business
7375 2.0</em> beskriver Rafe Needleman en diskusjon med BMW:
7376 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7377 Jeg spurte hvorfor det ikke fantes, med all lagrings- og beregningskapasitet
7378 som finnes i bilen, en måte å spille av MP3-filer. Jeg ble fortalt at
7379 BMW-ingeniører i Tyskland hadde satt opp et nytt kjøretøy til å spille
7380 MP3-er via bilens innebygde musikkanlegg, men at selskapets avdelinger for
7381 markedføring og juss ikke var komfortable med å lansere dette over hele
7382 landet.  Selv i dag er det ingen nye biler solgt i USA med en fungerende
7383 MP3-spiller. &#8230; <a href="#ftn.idp67430304" class="footnote" name="idp67430304"><sup class="footnote">[160]</sup></a>
7384 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp67513120"></a><a class="indexterm" name="idp67514432"></a><a class="indexterm" name="idp67515744"></a><p>
7385 Dette er verden til mafiaen &#8211; fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
7386 livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene, men av trusler
7387 som loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system
7388 som åpenbart og nødvendigvis vil kvele ny innovasjon. Det er vanskelig nok å
7389 starte et selskap. Det blir helt umulig hvis selskapet er stadig truet av
7390 søksmål.
7391 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints3"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionculturetransactioncostof"></a><a class="indexterm" name="idp67521968"></a><a class="indexterm" name="idp67523072"></a><p>
7392
7393
7394
7395 Poenget er ikke at virksomheter skal ha lov til å starte ulovlig aktivitet.
7396 Poenget er definisjonen av <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig.</span>»</span>  Loven er et kaos av
7397 usikkerheter.  Vi har ingen god måte å vite hvordan den bør anvendes på nye
7398 teknologier.  Og likevel, ved å reversere vår tradisjon for juridisk
7399 hensynsfullhet, og omfavne det forbløffende høye straffenivået som pålegges
7400 av opphavsretten, gir denne usikkerheten nå en virkelighet som er mye mer
7401 konservativ enn det som er rimelig.  Hvis loven påla dødsstraff for å
7402 parkere ulovlig, så ville vi ikke bare ha færre ulovlige parkeringer, vi
7403 ville også ha mye mindre kjøring.  Det samme prinsippet gjelder for
7404 nyskapning.  Hvis nyskapning stadig kontrolleres av dette usikre og
7405 ubegrensede erstatningsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning,
7406 og mye mindre kreativitet.
7407 </p><p>
7408 Poenget er en direkte parallell til det knasende venstrevridde poenget om
7409 rimelig bruk.  Uansett hvor <span class="quote">«<span class="quote">reell</span>»</span> loven er, så er realisme om
7410 effekten av lovverket i begge sammenhenger tilsvarende.  Dette vilt
7411 straffende reguleringssystemet vil systematisk kvele kreativitet og
7412 nyskapning.  Det vil beskytte noen industrier og noen skapere, mens det vil
7413 skade industri og kreativitet generelt.  Fritt marked og fri kultur er
7414 avhengig av pulserende konkurranse.  Likevel er effekten av lovverket i dag
7415 å kvele akkurat denne type konkurranse.  Effekten er å lage en overregulert
7416 kultur, akkurat som effekten av for mye kontroll i markedet er å lage et
7417 overregulert regulert marked.
7418 </p><p>
7419
7420 Oppbyggingen av en tillatelseskultur, i stedet for en fri kultur, er den
7421 første viktige måten der endringene jeg har beskrevet vil belaste
7422 nyskapning.  En tillatelseskultur betyr en kultur med advokater &#8211; en
7423 kultur der evnen til å skape krever en samtale med din advokat.  Igjen, jeg
7424 er ikke mot advokater, i hvert fall når de holdes seg der de hører hjemme.
7425 Og jeg er absolutt ikke mot lovverket.  Men vår profesjon har tapt
7426 forståelse av dens begrensning. og lederne i vår profesjon har mistet
7427 forståelsen for den høye kostnaden vår profesjon påfører andre.
7428 Ineffektiviteten i vårt rettssystem stiller vår tradisjon i forlegenhet.  Og
7429 mens jeg tror at vår profesjon derfor burde gjøre alt de kan for å gjøre
7430 rettssystemet mer effektivt, bør den også i hvert fall gjøre alt den kan for
7431 å begrense rekkevidden til lovverket der lovverket ikke gjør noe
7432 godt. Transaksjonskostnadene begravd i en tillatelseskultur er nok til å
7433 begrave et bredt spekter av kreativitet.  Noen trenger mye rettferdiggjøring
7434 for å rettferdiggjøre det resultatet.
7435 </p><a class="indexterm" name="idp67529248"></a><a class="indexterm" name="idp67533280"></a><p>
7436 <span class="strong"><strong>Usikkerheten</strong></span> i rettstilstanden er en av
7437 byrdene som legges på nyskapningen.  Det er en annen byrde som virker mer
7438 direkte.  Dette er effekten fra mange i innholdsindustrien som bruker loven
7439 til å direkte regulere teknologien på Internett slik at den beskytter
7440 innholdet deres bedre.
7441 </p><p>
7442 Motivasjonen for denne responsen er åpenbar.  Internett gjør det mulig å
7443 effektivt spre innhold.  Den effektiviteten er en egenskap med Internetts
7444 utforming.  Men fra perspektivet til innholdsindustrien er denne egenskapen
7445 en <span class="quote">«<span class="quote">feil.</span>»</span>  Den effektive spredningen av innhold betyr at
7446 innholdsdistributører får det vanskelig med å kontrollere distribusjonen av
7447 innhold.  En åpenbar respons til denne effektiviteten er å gjøre Internett
7448 mindre effektivt.  Hvis Internett gjør det mulig å drive med
7449 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span> så sier denne responsen at vi bør knekke
7450 kneskålene på Internett.
7451 </p><a class="indexterm" name="idp67538720"></a><p>
7452 Det er mange eksempler på denne typen lovgiving.  På oppfordring fra
7453 innholdsindustrien har noen i Kongressen truet med lovgiving som ville kreve
7454 at datamaskiner skulle avgjøre om innhold de hadde tilgang til var beskyttet
7455 eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.<a href="#ftn.idp67540384" class="footnote" name="idp67540384"><sup class="footnote">[161]</sup></a> Kongressen har allerede lansert forslag om å
7456 utforske et påkrevd <span class="quote">«<span class="quote">kringkastingsflagg</span>»</span> som ville være påkrevd
7457 på enhver enhet som kan sende digital video (med andre ord, en datamaskin),
7458 og som ville hindre kopiering av ethvert innhold som er merket med
7459 kringkastingsflagget.  Andre medlemmer av Kongressen har foreslått immunitet
7460 til innholdsleverandører fra erstatning for teknologi som de kan ta i bruk
7461 for å spore opp de som bryter opphavsrettsen, og koble ut datamaskinene
7462 deres.<a href="#ftn.idp67543664" class="footnote" name="idp67543664"><sup class="footnote">[162]</sup></a>
7463 </p><p>
7464
7465 På en måte virker disse løsningene fornuftige.  Hvis problemet er koden,
7466 hvorfor ikke regulere koden for å fjerne problemet.  Men enhver regulering
7467 av teknisk infrastruktur vil alltid være stilt inn mot dagens aktuelle
7468 teknologi.  Den vil påføre teknologien betydelige byrder og kostnader, men
7469 vil mest sannsynlig bli overskygget av fremskritt når det gjelder akkurat
7470 disse kravene.
7471 </p><a class="indexterm" name="idp67546016"></a><p>
7472 I mars 2002 forsøkte en bred koalisjon av teknologibedrifter, ledet av
7473 Intel, å få Kongressen til å se skaden slik lovgiving ville føre
7474 til.<a href="#ftn.idp67547360" class="footnote" name="idp67547360"><sup class="footnote">[163]</sup></a> Argumentet deres var selvsagt ikke
7475 at opphavsrett ikke skulle bli beskyttet.  I stedet argumenterte de med at
7476 en beskyttelse ikke måtte gjøre mer skade enn gavn.
7477 </p><p>
7478 <span class="strong"><strong>Det er en</strong></span> mer åpenbar måte som denne
7479 krigen har skadet nyskapning &#8211; igjen, en historie som vil være ganske
7480 familiær for dem som støtter det frie markedet.
7481 </p><p>
7482 Opphavsrett er kanskje eiendom, men som all eiendom er det også en form for
7483 regulering.  Det er en regulering som gir fordeler for noen og skader for
7484 andre.  Når det gjøres riktig, gir det fordeler til skapere og skader til
7485 snyltere.  Når det er gjort galt, er det regulering som de mektige bruker
7486 til å beseire konkurrenter.
7487 </p><a class="indexterm" name="idp67551824"></a><a class="indexterm" name="idp67552896"></a><a class="indexterm" name="idp67553712"></a><a class="indexterm" name="idp67554528"></a><p>
7488 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, og på tross av denne egenskapen av opphavsrett som
7489 regulering, og når en tar hensyn til viktige kvalifiseringer skissert av
7490 Jessica Litman i hennes bok <em class="citetitle">Digital
7491 Copyright</em>,<a href="#ftn.idp67557552" class="footnote" name="idp67557552"><sup class="footnote">[164]</sup></a>, så er i det
7492 store og hele historien til opphavsretten ikke ille.  Når nye teknologier
7493 dukker opp, slik kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> forteller mer om, har Kongressen funnet en balanse
7494 for å sikre at det nye er beskyttet fra det gamle.  Tvangslisenser eller
7495 lovbestemte lisenser har vært del av denne strategien.  Gratis bruk (slik
7496 tilfellet er for videoopptakeren) har vært en annen.
7497 </p><p>
7498 Men dette mønsteret med å beskytte nye teknologier har nå endret seg med
7499 fremveksten av Internett.  I stedet for å finne en balanse mellom kravene
7500 til ny teknologi og de legitime rettighetene til skapere av innhold, har
7501 både domstolene og Kongressen innført juridiske restriksjoner som vil ha som
7502 effekt at de kveler det nye til fordel for det gamle.
7503 </p><a class="indexterm" name="idxinternetradioon"></a><a class="indexterm" name="idxradiooninternet"></a><p>
7504 Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent vært det samme.<a href="#ftn.idp67567440" class="footnote" name="idp67567440"><sup class="footnote">[165]</sup></a> Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
7505 truet med,  og faktisk implementert.  Jeg vil ikke liste opp alle
7506 tilbakemeldingene her.<a href="#ftn.idp67572512" class="footnote" name="idp67572512"><sup class="footnote">[166]</sup></a> Men det er et
7507 eksempel som inneholder essensen av dem alle.  Dette er historien om
7508 utryddelsen av Internett-radio.
7509 </p><a class="indexterm" name="idp67580528"></a><a class="indexterm" name="idp67581616"></a><a class="indexterm" name="idp67582432"></a><a class="indexterm" name="idxradiomusicrecordingsplayedon2"></a><p>
7510
7511
7512
7513 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, når en radiostasjon spiller en sang, får ikke
7514 plateartisten betaling for <span class="quote">«<span class="quote">radioavspillingen</span>»</span> med mindre han
7515 eller hun også er komponisten.  Dermed, hvis for eksempel Marilyn Monroe
7516 hadde spilt inn en versjon av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> &#8211;
7517 for å minne om hennes berømte forestilling foran president Kennedy ved
7518 Madison Square Garden &#8211; så ville, hver gang platen ble spilt på radio,
7519 den aktuelle opphavsrettseieren av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> få
7520 litt penger, mens Marilyn Monroe ikke ville få noen.
7521 </p><p>
7522 Tanken bak denne balansen som Kongressen fant, gir litt mening. Begrunnelsen
7523 var at radio var en type annonsering.  Plateartisten får dermed fordel fra
7524 avspillingen av musikken, radiostasjonen gjorde det mer sannsynlig at noen
7525 ville kjøpe hennes plater.  Dermed fikk plateartisten noe, selv om det kun
7526 er indirekte.  Sannsynligvis har denne argumentasjonen mindre å gjøre med
7527 resultatet enn makten til radiostasjonene.  Deres lobbyister var ganske gode
7528 til å stoppe enhver innsats som forsøkte å få Kongressen til å kreve
7529 kompensasjonen til plateartistene.
7530 </p><a class="indexterm" name="idp67590528"></a><p>
7531 Så kom Internett-radio.  Som vanlig radio er Internett-radio en teknologi
7532 som sender innhold fra en kringkaster til en lytter. Kringkastingen farer
7533 over Internett, og ikke gjennom radiospekterets eter.  Dermed kan jeg
7534 <span class="quote">«<span class="quote">peile meg inn</span>»</span> til en Internett-radiostasjon i Berlin mens jeg
7535 sitter i San Francisco, selv om det ikke er mulig for meg å peile meg inn på
7536 en vanlig radiostasjon på særlig større avstand enn byområdet til San
7537 Francisco.
7538 </p><p>
7539 Denne egenskapen i arkitekturen til Internett-radio betyr at det potensielt
7540 er et ubegrenset antall radiostasjoner som en bruker kan peile seg inn på
7541 ved hjelp av sin datamaskin, mens med den eksisterende arkitekturen for
7542 kringkastingsradio er det en åpenbar begrensning når det gjelder antall
7543 kringkastere og klare kringkastingsfrekvenser.  Internett-radio kan dermed
7544 bli mer konkurranseutsatt enn vanlig radio, den kan tilby et bredere spekter
7545 med valg.  Og i og med at det potensielle publikum for Internett-radio er
7546 hele verden,  kan nisjestasjoner enkelt utvikle og markedsføre sitt innhold
7547 til et relativt stort antall brukere over hele verden.  Ifølge noen
7548 estimater har mer enn åtti millioner brukere over hele verden koblet seg opp
7549 til denne nye formen for radio.
7550 </p><a class="indexterm" name="idp67594688"></a><p>
7551
7552
7553
7554 Internett-radio er dermed for radio det FM var for AM.  Det er en forbedring
7555 som med potensielt større betydning enn FM-forbedringen hadde for AM, siden
7556 ikke bare er teknologien bedre, men konkurransen er også det.  Faktisk er
7557 det en direkte parallell mellom kampen for å etablere FM-radio, og kampen
7558 for å beskytte Internett-radio.  Som en forfatter beskrev Howard Armstrongs
7559 kamp for å muliggjøre FM-radio:
7560 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7561 Det var mulig med nesten et ubegrenset antall FM-stasjoner på kortbølgene,
7562 som dermed avsluttet de unaturlige begrensningene påført radio i de
7563 overbefolkede langbølgene.  Hvis FM ble utviklet fritt, ville antall
7564 stasjoner kun være begrenset av økonomi og konkurranse i stedet for tekniske
7565 begrensninger. &#8230;  Armstrong sammenlignet situasjonen som hadde vokst
7566 frem med radio, med den som oppsto etter oppfinnelsen av trykkepressen, da
7567 myndighetene og de styrende interessene forsøkte å kontrollere dette nye
7568 instrumentet for massekommunikasjon ved å påføre den begrensende lisenser.
7569 Dette tyranniet ble knust først etter at det ble mulig for folk å fritt
7570 skaffe seg trykkepresser, og fritt bruke dem.  FM var på denne måten en like
7571 fantastisk oppfinnelse som trykkepressene, da det ga radio muligheten til å
7572 kvitte seg med lenkene.<a href="#ftn.idp67509744" class="footnote" name="idp67509744"><sup class="footnote">[167]</sup></a>
7573 </p></blockquote></div><p>
7574 Dette potensialet for FM-radio ble aldri realisert &#8211; ikke på grunn av
7575 at Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte kraften i
7576 <span class="quote">«<span class="quote">økonomiske interesser, vaner, skikker og
7577 lovgiving</span>»</span><a href="#ftn.idp67601136" class="footnote" name="idp67601136"><sup class="footnote">[168]</sup></a> i å hemme veksten av
7578 denne konkurrerende teknologien.
7579 </p><p>
7580 Akkurat den samme påstanden kan nå fremmes om Internett-radio.  Også denne
7581 gangen er det ingen tekniske begrensninger som kan begrense antallet
7582 Internett-radioer.  Den eneste begrensningen for Internett-radio er de som
7583 blir pålagt av lovverket.  Opphavsrettsloven er en slik lov.  Så det første
7584 spørsmålet vi bør stille er, hvilke opphavsrettsregler bestemmer over
7585 Internett-radio?
7586 </p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp67605136"></a><a class="indexterm" name="idp67606256"></a><a class="indexterm" name="idp67607360"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
7587
7588 Men her er makten til lobbyistene motsatt. Internett-radio er en ny
7589 industri. Plateartistene derimot har en svært mektig lobby, RIAA. Dermed
7590 hadde lobbyistene forberedt Kongressen til å vedta en annen regel for
7591 Internett-radio enn reglene som gjelder for landbasert radio, da de vurderte
7592 fenomenet Internett-radio i 1995. Mens landbasert radio ikke må, hypotetisk,
7593 betale Marilyn Monroe når den, hypotetisk, spiller hennes opptak av
7594 <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> på luften, <span class="emphasis"><em>så må
7595 Internett-radio betale</em></span>. Ikke bare er lovverket ikke nøytralt når
7596 det gjelder Internett-radio &#8211; lovverket belaster Internett-radio mye
7597 mer enn det belaster landbasert radio.
7598 </p><p>
7599 Den finansielle belastningen er ikke ubetydelig.  Slik jussprofessor William
7600 Fisher ved Harvard estimerte, hvis en Internett-radiostasjon distribuerte
7601 reklamefri populærmusikk til (i gjennomsnitt) ti tusen lyttere, tjuefire
7602 timer i døgnet, så ville de totale utbetalingene til artister som denne
7603 radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.<a href="#ftn.idp67621920" class="footnote" name="idp67621920"><sup class="footnote">[169]</sup></a> En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
7604 ville ikke måtte betale et tilsvarende beløp.
7605 </p><a class="indexterm" name="idp67628176"></a><a class="indexterm" name="idp67629568"></a><a class="indexterm" name="idp67630896"></a><a class="indexterm" name="idp67632224"></a><a class="indexterm" name="idp67633664"></a><p>
7606 Byrden er ikke kun økonomisk.  Ifølge det opprinnelige forslag til regler,
7607 måtte en Internett-radiostasjon (men ikke en landbasert radiostasjon) samle
7608 inn følgende informasjon for <span class="emphasis"><em>hver eneste
7609 lytter-transaksjon</em></span>:
7610 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
7611 navn på tjenesten
7612 </p></li><li class="listitem"><p>
7613 kanalen til programmet (AM/FM-stasjoner bruker stasjons-ID)
7614 </p></li><li class="listitem"><p>
7615 type program (fra arkivet / i løkke / direkte)
7616 </p></li><li class="listitem"><p>
7617 dato for sending
7618 </p></li><li class="listitem"><p>
7619 tidspunkt for sending
7620 </p></li><li class="listitem"><p>
7621 tidssone til opprinnelsen for sending
7622 </p></li><li class="listitem"><p>
7623 numerisk angivelse av plassering for lydopptaket i programmet
7624 </p></li><li class="listitem"><p>
7625 varigheten av sending (til nærmeste sekund)
7626 </p></li><li class="listitem"><p>
7627 lydinnspillingstittel
7628 </p></li><li class="listitem"><p>
7629 ISRC-kode for opptaket
7630 </p></li><li class="listitem"><p>
7631 utgivelsesår for albumet i henhold til opphavsrettsmerking, og i tilfelle
7632 samlealbum, utgivelsesår for albumet og opphavsrettsdato for sporet
7633 </p></li><li class="listitem"><p>
7634 spillende plateartist
7635 </p></li><li class="listitem"><p>
7636 tittel på album i butikker
7637 </p></li><li class="listitem"><p>
7638 plateselskap
7639 </p></li><li class="listitem"><p>
7640 UPC-koden for albumet i butikker
7641 </p></li><li class="listitem"><p>
7642 katalognummer
7643 </p></li><li class="listitem"><p>
7644 informasjon om opphavsrettsinnehaver
7645 </p></li><li class="listitem"><p>
7646 musikksjanger for kanal eller programmet (stasjonsformat)
7647 </p></li><li class="listitem"><p>
7648 navn på tjenesten eller selskap
7649 </p></li><li class="listitem"><p>
7650 kanal eller program
7651 </p></li><li class="listitem"><p>
7652 dato og klokkeslett da brukeren logget på (i brukerens tidssone)
7653 </p></li><li class="listitem"><p>
7654 dato og klokkeslett da brukeren logget ut (i brukerens tidssone)
7655 </p></li><li class="listitem"><p>
7656 tidssone der signalet ble mottatt (bruker)
7657 </p></li><li class="listitem"><p>
7658 unik bruker-identifikator
7659 </p></li><li class="listitem"><p>
7660 landet til brukeren som mottok sendingene
7661 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp67652320"></a><p>
7662 Kongressbibliotekaren stoppet til slutt disse rapporteringskravene, i
7663 påvente av flere undersøkelser.  Han endret også de opprinnelige prisene
7664 satt av voldgiftspanelet som fikk oppgaven med å fastsette prisene.  Men den
7665 grunnleggende forskjellen mellom Internett-radio og landbasert radio består:
7666 Internett-radio må betale <span class="emphasis"><em>en slags opphavsrettsavgift</em></span>
7667 som landbasert radio slipper.
7668 </p><p>
7669 Hvorfor er det slik?  Hva rettferdiggjør denne forskjellen?  Ble det gjort
7670 noen studier av de økonomiske konsekvensene for Internett-radio som kan
7671 forsvare disse forskjellene?  Var motivet å beskytte kunstnere mot
7672 piratvirksomhet?
7673 </p><a class="indexterm" name="idp67655536"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
7674 I et sjeldent oppriktig øyeblikk, innrømmet en RIAA-ekspert det som virket
7675 åpenbart for alle på den tiden.  Dette fortalte Alex Alben, visepresident
7676 med ansvar for offentlig politikk ved Real Networks, meg:
7677 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7678
7679 RIAA, som representerte plateselskapene, presenterte noen vitnesbyrder om
7680 hva de trodde en villig kjøper ville betale til en villig selger, og det var
7681 mye høyere.  Det var ti ganger høyere enn det radiostasjoner betaler for å
7682 fremføre de samme sangene i den samme tidsperioden.  Så advokatene som
7683 representerte webcasterne spurte RIAA, &#8230;  <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan kommer du
7684 opp med en sats som er så mye høyere?  Hvorfor er det verdt mer enn radio?
7685 Fordi her har vi hundretusenvis av webcastere som ønsker å betale, og det
7686 ville etablere markedsraten, og hvis du setter den satsen så høyt, vil du
7687 tvinge de små webcasterne til å måtte gi opp. &#8230;</span>»</span>
7688 </p><a class="indexterm" name="idp67666656"></a><p>
7689 Og RIAA-eksperten svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, vår modell er ikke for en industri med
7690 tusenvis av webcastere.  <span class="emphasis"><em>Vi tror det bør bli en industri med, du
7691 vet, fem eller syv store aktører som kan betale en høy avgift, og slik få et
7692 stabilt og forutsigbart marked.</em></span></span>»</span> (min utheving.)
7693 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp67669376"></a><a class="indexterm" name="idp67670624"></a><a class="indexterm" name="idp67671968"></a><a class="indexterm" name="idp67673296"></a><p>
7694 Oversettelse: Målet er å bruke loven til å fjerne konkurranse, slik at denne
7695 plattformen som potensielt muliggjør massiv konkurranse, og dermed fører til
7696 en eksplosjon i mangfold og omfang av tilgjengelig innhold, ikke forårsaker
7697 smerte for eldre tiders dinosaurer.  Ingen, hverken på høyre- eller
7698 venstresiden, burde bifalle denne bruken av loven.  Og likevel er det
7699 praktisk talt ingen, hverken på høyre- eller venstresiden, som har gjort noe
7700 effektivt for å hindre det.
7701 </p><a class="indexterm" name="idp67675728"></a><a class="indexterm" name="idp67677056"></a><a class="indexterm" name="idp67678448"></a><a class="indexterm" name="idp67679760"></a><a class="indexterm" name="idp67681008"></a><a class="indexterm" name="idp67682256"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Skader borgere</h2></div></div></div><p>
7702 For mye regulering knebler kreativiteten.  Den kveler nyskapning.  Den gir
7703 dinosaurer vetorett over fremtiden.  Den kaster bort den ekstraordinære
7704 muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig.
7705 </p><p>
7706 I tillegg til disse viktige skadene, så er det en til som var viktig for
7707 våre forfedre, men som synes glemt i dag.  For mye regulering skader
7708 borgerne, og svekker respekten for loven.
7709 </p><p>
7710
7711 Krigen som føres i dag er en forbudskrig.  Og som enhver forbudskrig, er den
7712 rettet mot oppførselen til et veldig stort antall borgere.  Ifølge
7713 <em class="citetitle">The New York Times</em>, lastet 43 millioner amerikanere
7714 ned musikk i mai 2002.<a href="#ftn.idp67687776" class="footnote" name="idp67687776"><sup class="footnote">[170]</sup></a> Ifølge RIAA gjør
7715 oppførselen til disse 43 millionene amerikanere dem til forbrytere.  Vi har
7716 dermed et sett med regler som gjør 20 prosent av USA til kriminelle.  Mens
7717 RIAA saksøker ikke bare Napsterne og Kazaaene i verden, men studenter som
7718 bygger søkemotorer, og i økende grad vanlige brukere som laster ned innhold,
7719 vil teknologiene for deling bli utviklet til å beskytte og skjule ulovlig
7720 bruk. Det er et våpenkappløp eller en borgerkrig, med ekstremer på den ene
7721 siden som inviterer til en mer ekstrem respons fra den andre.
7722 </p><p>
7723 Innholdsindustriens taktikk utnytter feilene i USAs juridiske system. Da
7724 RIAA saksøkte Jesse Jordan, visste de at Jordan var et offerlam, og ikke en
7725 som kunne forsvare seg.  Trusselen om å enten måtte betale alle pengene i
7726 verden i erstatning (15 000 000 dollar), eller nesten alle pengene
7727 i verden for å forsvare seg mot å betale alle pengene i verden i erstatning
7728 (250 000 dollar i advokatutgifter) fikk Jordan til å velge å betale
7729 alle pengene han hadde i verden (12 000 dollar) for å bli kvitt
7730 søksmålet.  Den samme strategien driver RIAAs søksmål mot individuelle
7731 brukere.  I september 2003 saksøkte RIAA 261 individer &#8211; inkludert en
7732 tolv år gammel jente som bodde i en kommunal leilighet, og en sytti år
7733 gammel dame som ikke hadde noe idé om hva fildeling var.<a href="#ftn.idp67620576" class="footnote" name="idp67620576"><sup class="footnote">[171]</sup></a> Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid
7734 koste mer å forsvare seg mot disse søksmålene enn det vil koste å ganske
7735 enkelt inngå forlik.  (Tolvåringen, for eksempel, betalte på samme måte som
7736 Jesse Jordan, sine 2 000 dollar i sparepenger for å inngå forlik.)
7737 Vårt rettssystem er et grusomt system for dem som skal forsvare sine
7738 rettigheter.  Det setter vår tradisjon i forlegenhet.  Og konsekvensen er at
7739 vårt rettssystem gjør det mulig for dem med makt å utnytte domstolene til å
7740 knuse enhver rettighet de er imot.
7741 </p><a class="indexterm" name="idp67694592"></a><p>
7742 Forbudskriger er ikke noe nytt i USA.  Denne er bare noe mer ekstrem enn
7743 noen annet vi har sett tidligere.  Vi eksperimenterte med alkoholforbud, i
7744 en periode da alkoholkonsum pr. person var 5.7 liter pr. person pr. år.
7745 Krigen mot drikking reduserte i starten det forbruket til bare 30 prosent av
7746 nivået før forbudet ble innført, men på slutten av forbudstiden var
7747 forbruket kommet opp til 70 prosent av opprinnelig nivå.  Amerikanere drakk
7748 akkurat like mye som før, men nå var en stor andel av dem
7749 kriminelle.<a href="#ftn.idp67698000" class="footnote" name="idp67698000"><sup class="footnote">[172]</sup></a> Vi har satt i gang en krig
7750 mot narkotika med mål om å redusere forbruket av kontrollerte rusmidler som
7751 7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker.<a href="#ftn.idp67700096" class="footnote" name="idp67700096"><sup class="footnote">[173]</sup></a> Dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14
7752 prosent av befolkningen.  Vi regulerer biler til et nivå der det store
7753 flertall av amerikanere bryter loven hver dag.  Vi har et så komplekst
7754 skattesystem at flertallet av kontantbaserte bedrifter jukser
7755 regelmessig.<a href="#ftn.idp67702208" class="footnote" name="idp67702208"><sup class="footnote">[174]</sup></a> Vi er stolte over å leve i
7756 et <span class="quote">«<span class="quote">fritt samfunn,</span>»</span> men en endeløs rekke av vanlige oppførsler
7757 er regulert i vårt samfunn.  Som et resultat bryter en stor andel av
7758 amerikanere regelmessig en eller annen lov.
7759 </p><a class="indexterm" name="idp67704992"></a><p>
7760 Denne situasjonen er ikke helt uten konsekvenser.  Det er et spesielt
7761 fremtredende tema for lærere som meg, som har som jobb å lære juss-studenter
7762 om viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">etikk.</span>»</span>  Som min kollega Charlie Nesson
7763 fortalte en klasse på Stanford, tar jussstudiene inn tusenvis av studenter
7764 hvert år som har lastet ned musikk ulovlig, ulovlig brukt alkohol og noen
7765 ganger narkotika, jobbet ulovlig uten å betale skatt, og kjørt ulovlig.
7766 Dette er unger der det å oppføre seg i strid med loven i stadig større grad
7767 er normen. Og så skal vi, som jussprofessorer, lære dem å oppføre seg etisk
7768 &#8211; hvordan si nei til bestikkelser, til å holde strengt skille mellom
7769 egne og klienters penger, eller støtte et krav om å utlevere et dokument som
7770 betyr at saken deres er over.  Generasjoner av amerikanere &#8211; mer
7771 betydelig i noen deler av USA enn andre, men likefullt over hele USA i dag
7772 &#8211; kan ikke leve sitt liv både normalt og lovlydig, siden
7773 <span class="quote">«<span class="quote">normalt</span>»</span> innebærer en viss grad av lovbrudd.
7774 </p><p>
7775 Svaret på denne generelle lovløsheten er enten å håndheve lovverket
7776 strengere, eller å endre loven.  Vi som samfunn må lære hvordan vi gjør det
7777 valget mer rasjonelt.  Hvorvidt en lov gir mening er avhengig av, delvis i
7778 hvert fall, hvorvidt kostnaden til loven, både tiltenkt og utilsiktet, veier
7779 mer enn fordelene.  Hvis kostnaden, tiltenkt og utilsiktet, veier mer enn
7780 fordelene, da bør loven endres. Alternativt, hvis kostnaden til det
7781 eksisterende systemer er mye større enn kostnaden til et alternativ, da har
7782 vi en god grunn til å vurdere alternativet.
7783 </p><p>
7784
7785
7786
7787 Poenget mitt er ikke det idiotiske: Bare fordi folk bryter en lov bør vi
7788 oppheve den.  Vi kunne naturligvis redusere mordstatistikken dramatisk ved å
7789 gjøre mord lovlig på onsdager og fredager.  Men det gir overhodet ikke
7790 mening, da mord er galt hver eneste dag i uka.  Et samfunn gjør rett i å
7791 alltid bannlyse mord overalt.
7792 </p><p>
7793 Poenget mitt er i stedet ett som demokratier har forstått i generasjoner,
7794 men som vi nylig har lært å glemme.  Respekt for loven er avhengig av at
7795 folk følger loven.  Jo oftere og dess flere ganger vi som borgere erfarer å
7796 bryte loven, jo mindre respekterer vi loven. I de fleste tilfeller er
7797 åpenbart det viktige temaet loven, og ikke respekt for loven.  Jeg bryr meg
7798 ikke om en voldtektsmann respekterer loven eller ikke.  Jeg ønsker at han
7799 fanges og bures inne.  Men jeg bryr meg om hvorvidt mine studenter
7800 respekterer loven.  Og jeg bryr meg hvis lovverket sår økende respektmangel
7801 på grunn av de ekstreme reguleringene de påfører.  Tjue millioner
7802 amerikanere har vokst til siden Internett introduserte denne nye idéen om
7803 <span class="quote">«<span class="quote">deling.</span>»</span>  Vi må være i stand til å kalle disse tjue millionene
7804 amerikanere <span class="quote">«<span class="quote">borgere,</span>»</span> ikke <span class="quote">«<span class="quote">forbrytere.</span>»</span>
7805 </p><p>
7806 Når minst førtitre millioner innbyggere laster ned innhold fra Internett, og
7807 når de bruker verktøy for å kombinere det innholdet på måter som ikke er
7808 autorisert av opphavsrettsinnehaverne, så er ikke det første spørsmålet vi
7809 bør stille hvordan vi best involverer FBI. Det første spørsmålet bør være
7810 hvorvidt dette spesifikke forbudet virkelig er nødvendig for å oppnå det
7811 fornuftige målet som opphavsretten sikter mot.  Er det en annen måte å sikre
7812 at kunstnere får betalt uten å gjøre førtitre millioner amerikanere til
7813 forbrytere? Gir det mening hvis det finnes andre måter å sikre at kunstnere
7814 får betalt uten å gjøre USA til en nasjon av forbrytere?
7815 </p><p>
7816 Dette abstrakte poenget kan gjøres klarere med et bestemt eksempel.
7817 </p><p>
7818
7819 Vi eier alle CD-er.  Mange av oss eier fortsatt musikkplater.  Disse
7820 plastikkbitene koder musikk som vi i en viss forstand har
7821 kjøpt. Rettsvesenet beskytter vår rett til å kjøpe og selge denne
7822 plastikken. Det er ikke å krenke opphavsretten hvis jeg selger alle mine
7823 klassiske plater hos en bruktplatehandel, og kjøper jazzplater for å
7824 erstatte dem.  Det er fritt frem for denne <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av platene.
7825 </p><p>
7826 Men som MP3-manien har demonstrert, er det en annen bruk av musikkplater som
7827 også effektivt sett er fritt frem.  Da disse platene ble laget uten
7828 kopieringsbeskyttelsesteknologier, står jeg <span class="quote">«<span class="quote">fritt</span>»</span> til å
7829 kopiere, eller <span class="quote">«<span class="quote">rippe</span>»</span> musikk fra mine plater inn til en
7830 datamaskinharddisk.  Faktisk gikk Apple Corporation så langt at de foreslo
7831 at denne <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> var en rettighet: I en serie reklamefilmer
7832 gikk Apple god for  <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-mulighetene til
7833 digitale teknologier.
7834 </p><a class="indexterm" name="idp67722032"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
7835 Denne <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av mine plater er helt klart verdifull. Jeg har
7836 begynt en stor prosess hjemme for å rippe (kopiere) alle mine og min kones
7837 CD-er, og lagrer dem i et arkiv.  Dermed kan vi, ved hjelp av iTunes fra
7838 Apple, eller et praktfullt program ved navn Andromeda, bygge ulike
7839 spillelister for musikken vår: Bach, Barokk, Kjærlighetssanger,
7840 Kjærlighetssanger til vår kjære &#8211; potensialet er uendelig.  Og ved å
7841 redusere kostnaden med å lage spillelister, har disse teknologiene hjulpet
7842 til med å bygge en kreativitet rundt spillelister som uavhengig av dette er
7843 verdifull i seg selv.  Samlinger av sanger er kreative og meningsfylte på
7844 egen hånd.
7845 </p><p>
7846 Denne bruken er muliggjort av ubeskyttede media &#8211; enten CD-er eller
7847 plater.  Men ubeskyttede medier muliggjør også fildeling. Fildeling truer
7848 (eller det tror i hvert fall innholdsindustrien) muligheten skaperne har til
7849 en rimelig inntekt fra sin kreativitet. Og dermed begynner mange å
7850 eksperimentere med teknologier som fjerner ubeskyttede medier.  Disse
7851 teknologiene ville, for eksempel, gjøre det mulig at CD-er ikke kan rippes.
7852 Eller de kan gjøre det mulig for spionprogrammer å identifisere rippet
7853 innhold på folks maskiner.
7854 </p><p>
7855
7856 Hvis disse teknologiene tok av, så ville bygging av store arkiver med egen
7857 musikk bli ganske vanskelig.  Du kan henge i hacker-miljøer og få tak i
7858 teknologi som kobler ut teknologiene som beskytter innholdet.  Å selge og
7859 kjøpe slike teknologier er forbudt, men kanskje det ikke bryr deg så mye.
7860 Uansett vil disse beskyttelsesteknologiene for de fleste folk effektivt sett
7861 ødelegge mulighet for å arkivere CD-er.  Teknologien ville med andre ord
7862 tvinge oss alle tilbake til en verden der vi enten hører på musikk ved å
7863 fikle med plastbiter, eller er del av et svært komplekst <span class="quote">«<span class="quote">digitalt
7864 rettighetsstyringssystem.</span>»</span>
7865 </p><a class="indexterm" name="idp67729968"></a><p>
7866 Hvis den eneste måten å sikre at kunstnere fikk betalt var å fjerne all
7867 mulighet til å fritt flytte innhold, så ville disse teknologier som griper
7868 inn i friheten til å flytte innhold kunne forsvares.  Men hva hvis det
7869 finnes en annen måte å sikre at kunstnere fikk betalt, uten å låse ned
7870 ethvert innhold?  Med andre ord, hva om et annet system kunne sikre
7871 kompensasjon til kunstnere som også beholdt friheten til å enkelt flytte
7872 innhold?
7873 </p><p>
7874 Mitt poeng nå er ikke å bevise at det eksisterer et slikt system. Jeg legger
7875 frem en versjon av et slikt system i det siste kapittelet i denne boken.  Nå
7876 er det eneste poenget et relativt ukontroversielt et: Hvis et annet system
7877 oppnådde samme legitime mål som det eksisterende opphavsrettssystemet
7878 oppnår, men ga forbrukere og skapere mye mer frihet, så ville vi ha en svært
7879 god grunn til å forfølge dette alternativet &#8211; nemlig frihet.  Valget,
7880 med andre ord, ville ikke være mellom proprietær eller piratvirksomhet.
7881 Valget ville være mellom ulike proprietære systemer og frihetene hver av dem
7882 tillater.
7883 </p><p>
7884 Jeg tror det finnes en måte å sikre at kunstnere får betalt uten å gjøre
7885 forbrytere av førtitre millioner amerikanere.  Men den fremtredende
7886 egenskapen til dette alternativet er at det vil føre til et svært annerledes
7887 marked for å produsere og distribuere kreativitet. De få dominerende
7888 aktørene, som i dag kontrollerer det aller meste av distribusjonen av
7889 innhold i verden, ville ikke lenger utøve denne ekstreme kontrollen.  I
7890 stedet ville det gå med dem som med hestekjerrene.
7891 </p><p>
7892 Det er bare det at denne generasjonens kjerreprodusenter allerede har salet
7893 opp Kongressen og rir rettsvesenet for å beskytte seg selv mot denne nye
7894 formen for konkurranse.  For dem er valget mellom førtitre millioner
7895 amerikanere som kriminelle og deres egen overlevelse.
7896 </p><p>
7897
7898 Det er forståelig hvorfor de velger som de gjør.  Det er ikke forståelig
7899 hvorfor vi som demokrati fortsetter å velge som vi gjør. Jack Valenti er
7900 sjarmerende, men ikke så sjarmerende at det rettferdiggjør å gi slipp på en
7901 tradisjon så dyp og viktig som vår tradisjon for fri kultur.
7902 </p><a class="indexterm" name="idp67737248"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
7903 <span class="strong"><strong>Det er et annet</strong></span> aspekt ved denne skaden
7904 som er spesielt viktig for borgerrettigheter, og som følger direkte fra
7905 enhver forbudskrig.  Som advokat Fred von Lohmann i Elektronisk
7906 Forpost-stiftelsen beskriver det, dette er den <span class="quote">«<span class="quote">utilsiktede
7907 skaden</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">oppstår hver gang en gjør en stor andel av
7908 befolkningen til kriminelle.</span>»</span>  Dette er den utilsiktede skaden til
7909 borgerrettighetene generelt.
7910 </p><a class="indexterm" name="idp67742240"></a><p>
7911 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter,</span>»</span> forklarer
7912 von Lohmann:
7913 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7914 Så fordamper plutselig en rekke grunnleggende rettigheter for
7915 borgerbeskyttelse helt eller delvis.  &#8230;  Hvis du bryter
7916 opphavsretten, hvordan kan du håpe på rett til vern av privatsfæren? Hvis du
7917 bryter opphavsretten, hvordan kan du håpe å være trygg mot beslag av din
7918 datamaskin?  Hvordan kan du håpe på å fortsatt ha Internett-tilgang?
7919 &#8230;  Vår følsomhet endres så snart vi tenker, <span class="quote">«<span class="quote">åh, vel, den
7920 personen er en kriminell, en lovbryter.</span>»</span> Vel, det denne kampanjen mot
7921 fildeling har gjort er å gjøre en bemerkelsesverdig prosentandel av USAs
7922 Internett-brukende befolkning til <span class="quote">«<span class="quote">lovbrytere.</span>»</span>
7923 </p></blockquote></div><p>
7924 Konsekvensen av denne transformeringen av det amerikanske folket til
7925 kriminelle er at det blir trivielt, i tråd med god rettspraksis, og
7926 effektivt sett ta bort mye av personvernet som de fleste tar for gitt.
7927 </p><p>
7928 Brukere på Internett begynte å se dette generelt i 2003 da RIAA lanserte sin
7929 kampanje for å tvinge Internett-leverandører til å overlevere navnene på
7930 kundene som RIAA trodde brøt opphavsrettsloven. Verizon kjempet mot dette
7931 kravet og tapte.  Men en enkel forespørsel til en dommer, og uten å gi
7932 beskjed til kunden i det hele tatt, blir identiteten til en Internett-bruker
7933 avslørt.
7934 </p><p>
7935
7936 RIAA utvidet så denne kampanjen ved å annonsere en generell strategi om å
7937 saksøke individuelle brukere av Internett som blir anklaget for å ha lastet
7938 ned opphavsrettsbeskyttet musikk fra fildelingssystemer. Men som vi har sett
7939 er de potensielle skadene fra slike søksmål astronomiske: Hvis en families
7940 datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt CD, så
7941 kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i erstatning.  Dette
7942 stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse familiene, på samme måte
7943 som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<a href="#ftn.idp67749456" class="footnote" name="idp67749456"><sup class="footnote">[175]</sup></a>
7944
7945 </p><a class="indexterm" name="idxnapsterrecordingindustrytrackingusersof"></a><p>
7946 Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en
7947 rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert
7948 for å spore Napster-brukere.<a href="#ftn.idp67758432" class="footnote" name="idp67758432"><sup class="footnote">[176]</sup></a> Ved å
7949 bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er
7950 et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen.  Enhver kopi av
7951 disse MP3-ene vil ha samme <span class="quote">«<span class="quote">fingeravtrykk.</span>»</span>
7952 </p><p>
7953 Så se for deg det følgende ikke usannsynlige scenariet: Tenk at en venn gir
7954 en CD til din datter &#8211; en samling med sanger lik de kassettene du
7955 laget som barn.  Hverken du eller din datter vet hvor disse sangene kom
7956 fra.  Men hun kopierer disse sangene inn på datamaskinen sin, og tar så
7957 maskinen med seg til universitetet og kobler den på universitetsnettverket.
7958 Hvis universitetsnettet <span class="quote">«<span class="quote">samarbeider</span>»</span> med RIAAs spionering, og
7959 hun ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du
7960 gjør dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
7961 <span class="quote">«<span class="quote">kriminell.</span>»</span>  Og i henhold til de reglene som universiteter er
7962 i gang med å rulle ut,<a href="#ftn.idp67764032" class="footnote" name="idp67764032"><sup class="footnote">[177]</sup></a> så kan din
7963 datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk.  Hun kan i noen
7964 tilfeller bli utvist.
7965 </p><a class="indexterm" name="idp67772800"></a><a class="indexterm" name="idp67774112"></a><p>
7966
7967 Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv.  Du kan leie inn en
7968 advokat til henne (til 300 dollar per time, hvis du er heldig), og hun kan
7969 hevde at hun ikke visste noen ting om hvor sangene kom fra, eller at de kom
7970 fra Napster.  Og det kan godt hende at universitetet tror henne.  Men det
7971 kan også godt hende at universitetet ikke tror henne.  Og som et antall
7972 universitetsstudenter allerede har lært, forsvinner vår antagelse om å være
7973 uskyldig inntil det motsatte er bevist når en er midt i en forbudskrig.
7974 Denne krigen er ikke annerledes.  Som von Lohmann sier det:
7975 </p><a class="indexterm" name="idp67776288"></a><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7976 Når vi snakker om tall som førti til seksti millioner amerikanere som i
7977 essensen bryter opphavsretten, så skaper du en situasjon der
7978 borgerrettighetene til disse folkene i praksis står i fare for å forsvinne.
7979 [Jeg] tror [ikke det finnes noen] tilsvarende tilfeller hvor du kan velge en
7980 tilfeldig person på gata og være trygg på at de har brutt loven på en måte
7981 som gjør at de risikerer straffedom, eller å måtte betale millioner av
7982 dollar i sivil erstatning.  Vi kjører alle for fort, men å kjøre for fort er
7983 ikke den type handlinger hvor vi på rutine fratar folk borgerrettigheter.
7984 Noen folk bruker narkotika, og jeg tror det er den nærmeste analogien, [men]
7985 mange har kommentert at krigen mot narkotika har radert bort alle våre
7986 borgerrettigheter på grunn av at det behandler så mange amerikanere som
7987 kriminelle.  Jeg tror det er rimelig å si at fildeling gjelder en
7988 størrelsesorden flere amerikanere enn bruk av narkotika. &#8230;  Hvis
7989 førti til seksti millioner amerikanere har blitt lovbrytere, da er vi på
7990 glattisen der borgerrettighetene for alle disse førti til seksti personene
7991 kan skli vekk.
7992 </p></blockquote></div><p>
7993 Når førti til seksti millioner amerikanere ifølge rettsvesenet anses som
7994 <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle,</span>»</span> og når loven kunne oppnå det samme målet &#8211;
7995 sikre rettigheter til forfattere &#8211; uten at disse millionene anses å
7996 være <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle,</span>»</span> hvem er det da som er skurken?  Amerikanerne
7997 eller loven?  Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget folk, eller
7998 en felles innsats i demokratiet vårt for å endre loven vår?
7999 </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp67396016" class="footnote"><p><a href="#idp67396016" class="para"><sup class="para">[156] </sup></a>
8000
8001 Se Lynne W. Jeter, <em class="citetitle">Disconnected: Deceit and Betrayal at
8002 WorldCom</em> (Hoboken, N.J.: John Wiley &amp; Sons, 2003), 176, 204;
8003 for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, <span class="quote">«<span class="quote">MCI Wins
8004 U.S. District Court Approval for SEC Settlement</span>»</span> (7. juli 2003),
8005 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
8006 #37</a>.  <a class="indexterm" name="idp67398768"></a>
8007 </p></div><div id="ftn.idp67400432" class="footnote"><p><a href="#idp67400432" class="para"><sup class="para">[157] </sup></a>
8008
8009 Lovforslaget, som var modellert etter Californias
8010 erstatningsrettsreform-modell, ble vedtatt i Representantenes hus, men
8011 stoppet i Senatet i juli 2003.  For en oversikt, se Tanya Albert,
8012 <span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: <span class="quote">&#8216;<span class="quote">We'll Be Back,</span>&#8217;</span> Say Tort
8013 Reformers,</span>»</span> amednews.com, 28. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #38</a>, og <span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns
8014 Back Malpractice Caps,</span>»</span> CBSNews.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra
8015 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #39</a>. President Bush
8016 har fortsatt å argumentere for erstatningsrettsreform de siste
8017 månedene. <a class="indexterm" name="idp67404240"></a> <a class="indexterm" name="idp67405344"></a>
8018 </p></div><div id="ftn.idp67409264" class="footnote"><p><a href="#idp67409264" class="para"><sup class="para">[158] </sup></a>
8019
8020
8021
8022 Se Danit Lidor, <span class="quote">«<span class="quote">Artists Just Wanna Be Free,</span>»</span>
8023 <em class="citetitle">Wired</em>, 7. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #40</a>. For en oversikt over
8024 utstillingen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
8025 #41</a>.
8026 </p></div><div id="ftn.idp67502400" class="footnote"><p><a href="#idp67502400" class="para"><sup class="para">[159] </sup></a>
8027
8028
8029 Se Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
8030 <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 23. april 2003.  For et parallelt
8031 argument om effekten på nyskapning i distribusjonen av musikk, se Janelle
8032 Brown, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Revolution Will Not Be Digitized,</span>»</span> Salon.com,
8033 1. juni 2001, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>.  Se også Jon Healey,
8034 <span class="quote">«<span class="quote">Online Music Services Besieged,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles
8035 Times</em>, 28. mai 2001.
8036 </p></div><div id="ftn.idp67430304" class="footnote"><p><a href="#idp67430304" class="para"><sup class="para">[160] </sup></a>
8037
8038 Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s,</span>»</span>
8039 <em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er takknemlig til
8040 Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet.  <a class="indexterm" name="idp67511632"></a>
8041 </p></div><div id="ftn.idp67540384" class="footnote"><p><a href="#idp67540384" class="para"><sup class="para">[161] </sup></a>
8042
8043 <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span>
8044 GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
8045 School (2003), 33&#8211;35, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
8046 </p></div><div id="ftn.idp67543664" class="footnote"><p><a href="#idp67543664" class="para"><sup class="para">[162] </sup></a>
8047
8048
8049 GartnerG2, 26&#8211;27.
8050 </p></div><div id="ftn.idp67547360" class="footnote"><p><a href="#idp67547360" class="para"><sup class="para">[163] </sup></a>
8051
8052
8053 Se David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
8054 Newsbytes, februar 2002 (Entertainment).
8055 </p></div><div id="ftn.idp67557552" class="footnote"><p><a href="#idp67557552" class="para"><sup class="para">[164] </sup></a>
8056
8057 Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (Amherst, N.Y.:
8058 Prometheus Books, 2001).  <a class="indexterm" name="idp67558448"></a>
8059 <a class="indexterm" name="idp67559600"></a>
8060 </p></div><div id="ftn.idp67567440" class="footnote"><p><a href="#idp67567440" class="para"><sup class="para">[165] </sup></a>
8061
8062 <a class="indexterm" name="idp67567824"></a> Det eneste ankekretsunntaket finnes i
8063 <em class="citetitle">Foreningen for musikkindustri i USA (RIAA)</em> mot
8064 <em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180 F. 3d 1072 (9th
8065 Cir. 1999).  Der konkluderte den niende ankekrets med at de som lagde
8066 bærbare MP3-spillere, ikke var ansvarlig for å bidra til opphavsrettsbrudd
8067 for en enhet som var ute av stand til å ta opp eller videredistribuere
8068 musikk (en enhet hvis eneste kopieringsfunksjon er å gjøre en musikkfil som
8069 allerede befinner seg på brukerens harddisk, flyttbar).  På
8070 regionsdomstolsnivå finnes det eneste unntaket i
8071 <em class="citetitle">Metro-Goldwyn-Mayer Studios, Inc</em>. mot
8072 <em class="citetitle">Grokster, Ltd</em>., 259 F. Supp. 2d 1029 (C.D.  Cal.,
8073 2003), der domstolen fant at koblingen mellom distributør og en hvilken som
8074 helst gitt bruker for svakt til å gjøre distributør ansvarlig for
8075 medvirkende eller vikarierende erstatning for opphavsrettsbrudd.
8076 </p></div><div id="ftn.idp67572512" class="footnote"><p><a href="#idp67572512" class="para"><sup class="para">[166] </sup></a>
8077
8078 <a class="indexterm" name="idp67572896"></a> <a class="indexterm" name="idp67574000"></a> <a class="indexterm" name="idp67574816"></a> <a class="indexterm" name="idp67575632"></a> I juli 2002 introduserte for eksempel representant
8079 Howard Berman <span class="quote">«<span class="quote">Peer-to-Peer Piracy Prevention Act</span>»</span> (H.R. 5211)
8080 som ville frita opphavsrettsinnehavere fra erstatningsansvar for skade gjort
8081 på datamaskiner når opphavsrettsinnehaverne brukte teknologi til å stoppe
8082 opphavsrettsbrudd.  I august 2002 introduserte representant Billy Tauzin et
8083 lovforslag som krevde at teknologier som var i stand til å videre-kringkaste
8084 digitale kopier av filmer kringkastet på TV (datamaskiner, med andre ord)
8085 måtte respektere et <span class="quote">«<span class="quote">kringkastingsflagg</span>»</span> som ville slå av
8086 muligheten til å kopiere innholdet.  Og i mars samme år introduserte senator
8087 Fritz Hollings <span class="quote">«<span class="quote">Consumer Broadband and Digital Television Promotion
8088 Act</span>»</span> som krevde opphavsrettsbeskyttelsesteknologi i alle digitale
8089 medie-enheter.  Se GartnerG2, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a
8090 Post-Napster World,</span>»</span> 27. juni 2003, 33&#8211;34, tilgjengelig fra
8091 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
8092 </p></div><div id="ftn.idp67509744" class="footnote"><p><a href="#idp67509744" class="para"><sup class="para">[167] </sup></a>
8093
8094
8095 Lessing, 239.
8096 </p></div><div id="ftn.idp67601136" class="footnote"><p><a href="#idp67601136" class="para"><sup class="para">[168] </sup></a>
8097
8098
8099 Ibid., 229.
8100 </p></div><div id="ftn.idp67621920" class="footnote"><p><a href="#idp67621920" class="para"><sup class="para">[169] </sup></a>
8101
8102 Dette eksemplet ble avledet fra avgifter fastsatt i det opprinnelige
8103 høringen i panelet for opphavsrettsroyaltyvoldgift (Copyright Arbitration
8104 Royalty Panel, CARP), og utledet fra et eksempel fremmet av professor
8105 William Fisher. Konferanseforedragssamling, iLaw (Stanford), 3. juli 2003,
8106 arkivert hos forfatteren.  Professorene Fisher og Zittrain vitnet i
8107 CARP-høringen som ble avvist til slutt.  Se Johnathan Zittrain, Digital
8108 Performance right in Sound Recordings and Ephemerial Recordings, Docket
8109 No. 2000-9, CARP DTRA 1 og 2, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #45</a>.  For en utmerket
8110 analyse som fremmer et lignende argument, se Randal C. Picker,
8111 <span class="quote">«<span class="quote">Copyright as Entry Policy: The Case of Digital Distribution,</span>»</span>
8112 <em class="citetitle">Antitrust Bulletin</em> (Sommer/høst 2002): 461:
8113 <span class="quote">«<span class="quote">Dette var ikke forvirret, dette var gode gamle sperrer for
8114 nykommere.  Analoge radiostasjoner beskyttes fra digitale nykommere, og
8115 nykommere og variasjon reduseres.  Ja, dette gjøres for å skaffe
8116 royalty-betaling til opphavsrettsinnehavere, men, uten inngripen fra mektige
8117 interesse kunne dette vært gjort på en media-nøytral måte.</span>»</span>
8118 <a class="indexterm" name="idp67625808"></a> <a class="indexterm" name="idp67626912"></a>
8119 </p></div><div id="ftn.idp67687776" class="footnote"><p><a href="#idp67687776" class="para"><sup class="para">[170] </sup></a>
8120
8121 Mike Graziano og Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
8122 Pew Internet and American Life Project (24. april 2001), tilgjengelig fra
8123 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>.  The Pew
8124 Internet and American Life Project rapporterte at 37 millioner Amerikanere
8125 hadde lastet ned musikkfiler fra Internet før starten av 2001.
8126 </p></div><div id="ftn.idp67620576" class="footnote"><p><a href="#idp67620576" class="para"><sup class="para">[171] </sup></a>
8127
8128
8129 Alex Pham, <span class="quote">«<span class="quote">The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
8130 Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10. september 2003,
8131 Business.
8132 </p></div><div id="ftn.idp67698000" class="footnote"><p><a href="#idp67698000" class="para"><sup class="para">[172] </sup></a>
8133
8134
8135 Jeffrey A. Miron og Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
8136 Prohibition,</span>»</span> <em class="citetitle">American Economic Review</em> 81,
8137 no. 2 (1991): 242.
8138 </p></div><div id="ftn.idp67700096" class="footnote"><p><a href="#idp67700096" class="para"><sup class="para">[173] </sup></a>
8139
8140
8141 Nasjonal narkotikakontrollpolitikk: Høring foran Kongressens komite for
8142 myndighetsreform, 108. Kongress, 1. sesjon. (5. mars 2003) (uttalelse fra
8143 John P. Walters, direktør for Nasjonal narkotikakontrollpolitikk).
8144 </p></div><div id="ftn.idp67702208" class="footnote"><p><a href="#idp67702208" class="para"><sup class="para">[174] </sup></a>
8145
8146
8147 Se James Andreoni, Brian Erard, og Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
8148 Compliance,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal of Economic Literature</em> 36
8149 (1998): 818 (oversikt over litteratur om bruk i henhold til lovverket).
8150 </p></div><div id="ftn.idp67749456" class="footnote"><p><a href="#idp67749456" class="para"><sup class="para">[175] </sup></a>
8151
8152
8153 Se Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
8154 Mother in Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants,</span>»</span>
8155 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Chris Cobbs,
8156 <span class="quote">«<span class="quote">Worried Parents Pull Plug on File <span class="quote">&#8216;<span class="quote">Stealing</span>&#8217;</span>; With the
8157 Music Industry Cracking Down on File Swapping, Parents are Yanking Software
8158 from Home PCs to Avoid Being Sued,</span>»</span> <em class="citetitle">Orlando Sentinel
8159 Tribune</em>, 30. august 2003, C1; Jefferson Graham, <span class="quote">«<span class="quote">Recording
8160 Industry Sues Parents,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>,
8161 15. september 2003, 4D; John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">She Says She's No Music
8162 Pirate. No Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
8163 25. september 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
8164 <em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18. september 2003, P7.
8165 </p></div><div id="ftn.idp67758432" class="footnote"><p><a href="#idp67758432" class="para"><sup class="para">[176] </sup></a>
8166
8167
8168 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
8169 Age,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
8170 </p></div><div id="ftn.idp67764032" class="footnote"><p><a href="#idp67764032" class="para"><sup class="para">[177] </sup></a>
8171
8172
8173 Se Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
8174 Penitent,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 18. mai 2003, City
8175 Weekly, 1; Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">Four Students Sued over Music Sites;
8176 Industry Group Targets File Sharing at Colleges,</span>»</span>
8177 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 4. april 2003, E1; Elizabeth
8178 Armstrong, <span class="quote">«<span class="quote">Students <span class="quote">&#8216;<span class="quote">Rip, Mix, Burn</span>&#8217;</span> at Their Own
8179 Risk,</span>»</span> <em class="citetitle">Christian Science Monitor</em>, 2. september
8180 2003, 20; Robert Becker and Angela Rozas, <span class="quote">«<span class="quote">Music Pirate Hunt Turns to
8181 Loyola; Two Students Names Are Handed Over; Lawsuit Possible,</span>»</span>
8182 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 16. juli 2003, 1C; Beth Cox,
8183 <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Trains Antipiracy Guns on Universities,</span>»</span>
8184 <em class="citetitle">Internet News</em>, 30. januar 2003, tilgjengelig fra
8185 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #48</a>; Benny
8186 Evangelista, <span class="quote">«<span class="quote">Download Warning 101: Freshman Orientation This Fall to
8187 Include Record Industry Warnings Against File Sharing,</span>»</span>
8188 <em class="citetitle">San Francisco Chronicle</em>, 11. august 2003, E11;
8189 <span class="quote">«<span class="quote">Raid, Letters Are Weapons at Universities,</span>»</span> <em class="citetitle">USA
8190 Today</em>, 26. september 2000, 3D.
8191 </p></div></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-balances"></a>Del IV. Maktfordeling</h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><p>
8192 <span class="strong"><strong>Så her</strong></span> er bildet: Du står på siden av
8193 veien. Bilen din står i brann. Du er sint og opprørt fordi du delvis bidro
8194 til å starte brannen. Nå vet du ikke hvordan du slukker den.  Ved siden av
8195 deg er en bøtte, fylt med bensin. Bensin vil åpenbart ikke slukke brannen.
8196 </p><p>
8197 Mens du tenker over situasjonen, kommer noen andre forbi.  I panikk griper
8198 hun bøtta, og før du har hatt sjansen til å be henne stoppe &#8211; eller
8199 før hun forstår hvorfor hun bør stoppe &#8211; er bøtten i svevet.  Bensinen
8200 er på tur mot den brennende bilen, og brannen, som bensinen kommer til å
8201 fyre opp, vil straks sette fyr på alt i omgivelsene.
8202 </p><p>
8203 <span class="strong"><strong>En krig</strong></span> om opphavsrett pågår over alt
8204 &#8211; og vi fokuserer alle på feil ting.  Det er ingen tvil om at dagens
8205 teknologier truer eksisterende virksomheter.  Uten tvil kan de true
8206 artister.  Men teknologier endrer seg.  Industrien og teknologer har en
8207 rekke måter å bruke teknologi til å beskytte dem selv mot dagens trusler på
8208 Internett.  Dette er en brann som overlatt til seg selv vil brenne ut.
8209 </p><p>
8210
8211
8212 Likevel er ikke beslutningstagere villig til å la denne brannen i fred.
8213 Ladet med masse penger fra lobbyister er de lystne på å gå imellom for å
8214 fjerne problemet slik de oppfatter det.  Men problemet slik de oppfatter det
8215 er ikke den reelle trusselen som vår kultur står med ansiktet mot.  For mens
8216 vi ser på denne lille brannen i hjørnet, er det en massiv endring i hvordan
8217 kultur blir skapt som foregår over alt.
8218 </p><p>
8219 På en eller annen måte må vi klare å snu oppmerksomheten mot dette mer
8220 viktige og fundamentale problemet.  Vi må finne en måte å unngå å helle
8221 bensin på denne brannen.
8222 </p><p>
8223 Vi har ikke funnet denne måten ennå.  I stedet synes vi å være fanget i en
8224 enklere sort-hvitt-tenkning.  Uansett hvor mange folk som presser på for å
8225 gjøre rammen for debatten litt bredere, er det dette enkle sort-hvitt-synet
8226 som består.  Vi kjører sakte forbi, og stirrer på brannen når vi i stedet
8227 burde holde øynene på veien.
8228 </p><p>
8229 Denne utfordringen har vært livet mitt de siste årene.  Det har også vært
8230 min fiasko.  I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, så
8231 langt uten suksess, på å finne en måte å endre fokus på denne debatten.  Vi
8232 må forstå disse mislykkede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for
8233 å lykkes.
8234 </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred"></a>Kapittel tretten: Eldred</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxeldrederic"></a><a class="indexterm" name="idxhawthornenathaniel"></a><p>
8235 <span class="strong"><strong>I 1995</strong></span> var en far frustrert over at hans
8236 døtre ikke syntes å like Hawthorne.  Det eksisterte uten tvil mer enn en
8237 slik far, men i hvert fall én gjorde noe med det.  Eric Eldred, en
8238 pensjonert dataprogrammerer som bodde i New Hampshire, bestemte seg for å
8239 putte Hawthorne på nettet.  En elektronisk versjon, tenkte Eldred, med
8240 lenker til bilder og forklarende tekst, ville gjøre denne
8241 nittenhundretallets forfatters verk mer levende.
8242 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesofpublicdomainliterature"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlibraryofworksderivedfrom"></a><p>
8243 Det virket ikke &#8211; i hvert fall ikke på hans døtre.  De fant ikke
8244 Hawthorne noe mer interessant enn tidligere.  Men Eldreds eksperiment ga
8245 opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville
8246 lage et bibliotek over verk i det fri ved å skanne disse og gjøre dem gratis
8247 tilgjengelig.
8248 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp67806896"></a><p>
8249
8250 Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv
8251 om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan
8252 få tilgang til papirutgaver av disse verkene.  I stedet laget Eldred
8253 avledede verk fra disse allemannseide verkene.  På samme måte som Disney
8254 gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende
8255 århundret, gjorde Eldred om på Hawthorne og mange andre, til noe mer
8256 tilgjengelig &#8211; teknisk tilgjengelig &#8211; i dag.
8257 </p><a class="indexterm" name="idp67808832"></a><p>
8258 Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som
8259 Disneys.  Hawthornes <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> hadde falt i det
8260 fri i 1907.  Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter
8261 Hawthorne eller noen andre.  Noen, slik som Dover Press og Penguin Classics,
8262 tar verk som er falt i det fri, og lager papirutgaver som de selger i
8263 bokhandler rundt om i landet. Andre, slik som Disney, tar disse historiene
8264 og gjør dem om til tegnefilmer.  Noen ganger med suksess
8265 (<em class="citetitle">Askepott</em>), og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren
8266 i Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>).  Alle
8267 disse er kommersielle publiseringer av verk i det fri.
8268 </p><a class="indexterm" name="idp67812880"></a><a class="indexterm" name="idp67814128"></a><p>
8269 Internett skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
8270 fri.  Eldreds publisering er bare ett eksempel.  Det finnes bokstavelig talt
8271 tusenvis andre.  Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne
8272 plattformen for å uttrykke seg, og bruker den til å dele verk som, i henhold
8273 til loven, kan tas fritt.  Dette har skapt det vi kan kalle den
8274 <span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersielle forlagsindustrien,</span>»</span> hvilket før Internett
8275 var begrenset til folk med store ego, eller med politiske eller sosiale
8276 kall.  Men med Internett inkluderer det en lang rekke med individer og
8277 grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<a href="#ftn.idp67817328" class="footnote" name="idp67817328"><sup class="footnote">[178]</sup></a>
8278 </p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp67825968"></a><a class="indexterm" name="idp67826784"></a><a class="indexterm" name="idp67827600"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
8279 Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire.  I 1998 skulle diktsamlingen
8280 <em class="citetitle">New Hampshire</em> av Robert Frost falle i det fri. Eldred
8281 ønsket å publisere denne samlingen i sitt fritt og offentlig tilgjengelige
8282 bibliotek.  Men Kongressen kom i veien.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, utvidet Kongressen
8283 for ellevte gang på førti år, vernetiden for eksisterende opphavsretter
8284 &#8211; denne gang med tjue år.  Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn
8285 verk nyere enn 1923 til sin samling før 2019.  Faktisk vil ikke et eneste
8286 opphavsrettsbeskyttet verk falle i det fri før det året (og ikke en gang da,
8287 hvis Kongressen utvider vernetiden igjen).  Som kontrast ville mer enn en
8288 million patenter falle i det fri i samme periode.
8289 </p><a class="indexterm" name="idp67833840"></a><a class="indexterm" name="idp67835088"></a><a class="indexterm" name="idp67836416"></a><a class="indexterm" name="idp67837232"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
8290
8291
8292 Dette var Sonny Bono utvidelse av Loven om  vernetiden for opphavsrett
8293 (CTEA), lagt frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker
8294 Sonny Bony, som ifølge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten bør
8295 vare evig.</span>»</span><a href="#ftn.idp67842576" class="footnote" name="idp67842576"><sup class="footnote">[179]</sup></a>
8296 </p><a class="indexterm" name="idp67847648"></a><a class="indexterm" name="idp67849088"></a><a class="indexterm" name="idp67850208"></a><a class="indexterm" name="idp67850992"></a><a class="indexterm" name="idp67851840"></a><p>
8297 Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven.  Han valgte først å
8298 bekjempe den gjennom sivil ulydighet.  I en serie intervjuer annonserte
8299 Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA.  Men på
8300 grunn av en annen lov som ble vedtatt i 1998, NET-loven (Nei til Elektronisk
8301 Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en kriminell &#8211;
8302 uansett om noen protesterer eller ikke.  Dette var en farlig strategi å
8303 gjennomføre for en handikappet programmerer.
8304 </p><a class="indexterm" name="idp67853216"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
8305 Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp.  Jeg var en grunnlovsforsker
8306 hvis første lidenskap var grunnlovstolkning.  Og selv om grunnlovskursene
8307 aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">Fremskrittsbestemmelsen</span>»</span> av Grunnloven, så
8308 har det alltid slått meg at forskjellen er viktig.  Som du vet sier
8309 Grunnloven følgende,
8310 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
8311 Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap&#8230; ved å
8312 sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, &#8230; eksklusive rettigheter
8313 til sine &#8230; skrifter. &#8230;
8314 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp67865536"></a><p>
8315 Som jeg har beskrevet, er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
8316 deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av Grunnloven vår.  Alle de
8317 andre bestemmelsene deler ut myndighet til Kongressen ved å ganske enkelt si
8318 at Kongressen har myndighet til å gjøre noe &#8211; for eksempel til å
8319 regulere <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom flere stater</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">erklære
8320 krig.</span>»</span>  Men her er dette <span class="quote">«<span class="quote">noe</span>»</span> ganske spesifikt &#8211;
8321 å <span class="quote">«<span class="quote">fremme utviklingen</span>»</span> &#8211; gjennom virkemidler som også er
8322 ganske spesifikke &#8211; ved å <span class="quote">«<span class="quote">sikre</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive
8323 rettigheter</span>»</span> (det vil si opphavsretten) <span class="quote">«<span class="quote">i et begrenset
8324 tidsrom.</span>»</span>
8325 </p><a class="indexterm" name="idp67870960"></a><a class="indexterm" name="idp67872352"></a><a class="indexterm" name="idp67873616"></a><a class="indexterm" name="idp67875056"></a><p>
8326
8327 I de siste førti årene har Kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
8328 eksisterende vernetid i opphavsretten.  Det som ga meg hodebry var at hvis
8329 Kongressen hadde myndighet til å utvide eksisterende vernetid, da ville
8330 Grunnlovens krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>, ikke
8331 ha noen praktisk effekt.  Hvis Kongressen hadde myndighet til å utvide
8332 vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne Kongressen
8333 oppnå det Grunnloven tydelig forbyr &#8211; evigvarende vernetid <span class="quote">«<span class="quote">på
8334 avbetaling,</span>»</span> som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
8335 </p><a class="indexterm" name="idp67878416"></a><a class="indexterm" name="idp67879680"></a><a class="indexterm" name="idp67881024"></a><p>
8336 Som akademiker var min første reaksjon å rette meg mot bøkene.  Jeg husker
8337 at jeg satt på kontoret en kveld og søkte gjennom nettdatabaser etter enhver
8338 seriøs vurdering av spørsmålet.  Ingen hadde noen gang utfordret Kongressens
8339 praksis med å utvide eksisterende verneperioder.  Den feilen kan være deler
8340 av årsaken til at Kongressen virket så ubekymret i sin praksis, det, og det
8341 faktum at denne praksisen hadde blitt så lukrativ for Kongressen.
8342 Kongressen vet at opphavsrettseiere vil være villig til å betale mye penger
8343 for å se utvidelser i vernetiden for opphavsretten.  Og dermed er Kongressen
8344 ganske fornøyd med å fortsatt kunne få disse lettjente pengene.
8345 </p><p>
8346 For dette er kjernen i korrupsjonen av vårt nåværende styringssystem.
8347 <span class="quote">«<span class="quote">Korrupsjon</span>»</span> ikke i den forstand at representanter blir
8348 bestukket, men i stedet <span class="quote">«<span class="quote">korrupsjon</span>»</span> på den måten at systemet
8349 legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i Kongressen, skal
8350 skaffe og gi penger til Kongressen for å legge opp til at bestemte ting blir
8351 gjort.  Det er begrenset med tid, og det er så mye Kongressen kan gjøre.
8352 Hvorfor ikke begrense det den gjør til de tingene den må gjøre &#8211; og de
8353 tingene som betaler seg? Å utvide vernetiden i opphavsretten betaler seg.
8354 </p><p>
8355 Hvis det ikke er åpenbart for deg, vurder følgende: La oss si at du er en av
8356 de heldige få opphavsrettseierne hvis opphavsrett fortsetter å skaffe penger
8357 ett hundre år etter at den ble tildelt.  Boet etter Robert Frost er et godt
8358 eksempel.  Frost døde i 1963.  Hans poesi fortsetter å være svært
8359 verdifull.  Dermed har rettighetshaverne etter Robert Frost store fordeler
8360 av en utvidelse av opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale arvingene
8361 penger hvis diktene Frost har skrevet kunne gis gratis ut av enhver.
8362 </p><p>
8363 Tenk deg så at rettighetshaverne etter Robert Frost tjener 100 000
8364 dollar hvert år fra tre av diktene til Frost.  Og forestill deg så at disse
8365 diktene snart faller i det fri.  Du sitter i styret for boet etter Robert
8366 Frost.  Din økonomirådgiver kommer til styremøtet med en veldig dyster
8367 rapport:
8368 </p><p>
8369
8370 <span class="quote">«<span class="quote">Neste år,</span>»</span> kunngjør rådgiveren, <span class="quote">«<span class="quote">vil verkene A, B og C
8371 falle i det fri.  Det betyr at etter neste år vil vi ikke lenger motta den
8372 årlige vederlagssjekken på 100 000 dollar fra utgiverne av disse
8373 verkene.</span>»</span>
8374 </p><p>
8375 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er et forslag i Kongressen,</span>»</span> fortsetter hun,
8376 <span class="quote">«<span class="quote">som kan endre dette.  Noen kongressrepresentanter har lansert et
8377 lovforslag om å utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år.  Det
8378 forslaget vil være ekstremt verdifullt for oss.  Så vi bør håpe at den loven
8379 blir vedtatt.</span>»</span>
8380 </p><p>
8381 <span class="quote">«<span class="quote">Håpe?,</span>»</span> sier en kollega i styret.  <span class="quote">«<span class="quote">Kan vi ikke gjøre
8382 mer enn det?</span>»</span>
8383 </p><p>
8384 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, jo, selvfølgelig,</span>»</span> svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Vi kan
8385 bidra med valgkampstøtte til et antall representanter for å forsøke å sikre
8386 at de vil støtte lovforslaget.</span>»</span>
8387 </p><p>
8388 Du hater politikk.  Du hater å bidra til valgkampanjer.  Så du ønsker å vite
8389 hvorvidt denne motbydelige praksisen er verdt det.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye vil vi
8390 få hvis denne utvidelsen blir vedtatt?</span>»</span> spør du rådgiveren.
8391 <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye er det verdt?</span>»</span>
8392 </p><p>
8393 <span class="quote">«<span class="quote">Vel,</span>»</span> sier rådgiveren og fortsetter, <span class="quote">«<span class="quote">hvis du er sikker
8394 på at du vil fortsette å få minst 100 000 dollar i året for disse
8395 opphavsrettene, og du bruker samme <span class="quote">&#8216;<span class="quote">diskonteringssats</span>&#8217;</span> som vi
8396 bruker for å vurdere eiendomsinvesteringer (6 prosent), så vil denne loven
8397 være verdt 1 146 000 dollar for boet.</span>»</span>
8398 </p><p>
8399 Du blir litt sjokkert over tallet, men du kommer raskt frem til riktig
8400 konklusjon:
8401 </p><p>
8402 <span class="quote">«<span class="quote">Så du sier at det vil være verdt det for oss å betale mer enn
8403 1 000 000 dollar i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse
8404 bidragene ville sikre at loven ble vedtatt?</span>»</span>
8405 </p><p>
8406 <span class="quote">«<span class="quote">Absolutt,</span>»</span> svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Det er verdt det hvis du
8407 bidrar med opp til dagens verdi av inntektene du forventer fra disse
8408 opphavsrettene.  Hvilket for oss betyr over 1 000 000
8409 dollar.</span>»</span>
8410 </p><p>
8411
8412 Du tar raskt poenget &#8211; du som styremedlem samt, regner jeg med, du som
8413 leser.  Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste
8414 mottaker i samme posisjon som arvingene etter Robert Frost det samme valget:
8415 Hvis de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten, så vil de
8416 ha stor nytte av den utvidelsen.  Så hver eneste gang opphavsretten er i
8417 ferd med å løpe ut, så er det en massiv lobbyvirksomhet for å få
8418 opphavsrettsvernetiden utvidet.
8419 </p><p>
8420 Dermed har vi en kongressbasert evighetsmaskin: Så lenge lovgiving kan
8421 kjøpes (riktignok indirekte), så vil det være alle incentiver i verden for å
8422 kjøpe ytterligere utvidelser av opphavsretten.
8423 </p><p>
8424 I lobbyvirksomheten som førte til at Sonny Bono utvidelse av Loven om
8425 vernetiden for opphavsrett ble vedtatt, ble denne <span class="quote">«<span class="quote">teorien</span>»</span> om
8426 incentiver bevist å være riktig.  Ti av de tretten originale sponsorene til
8427 loven i Overhuset mottok maksimale bidrag fra Disneys politiske
8428 handlingskomite.  I Senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
8429 bidrag.<a href="#ftn.idp67905712" class="footnote" name="idp67905712"><sup class="footnote">[180]</sup></a> RIAA og MPAA er estimert å ha
8430 brukt mer enn 1,5 millioner dollar til lobbyvirksomhet i 1998-valgperioden.
8431 De betalte ut mer enn 200 000 dollar i kampanjebidrag.<a href="#ftn.idp67897568" class="footnote" name="idp67897568"><sup class="footnote">[181]</sup></a> Disney er estimert å ha bidratt med mer enn
8432 800 000 dollar i gjenvelgelseskampanjer den perioden.<a href="#ftn.idp67907760" class="footnote" name="idp67907760"><sup class="footnote">[182]</sup></a>
8433
8434 </p><p>
8435 <span class="strong"><strong>Forfatningsrett</strong></span> er ikke uvitende om det
8436 åpenbare.  Eller det trenger ikke være det.  Så da jeg vurderte klagen fra
8437 Eldred, så var denne virkeligheten om de ubegrensede incentivene for å øke
8438 opphavsrettsvernetiden sentral i min tenking. Etter min mening ville en
8439 pragmatisk domstol som var forpliktet til å tolke og anvende Grunnloven gitt
8440 av vår grunnlovsforsamling, se at hvis Kongressen hadde myndighet til å
8441 utvide eksisterende vernetid, så ville det ikke være noe grunnlovsmessig
8442 krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset.</span>»</span>  Hvis de kunne
8443 utvide den én gang, så kunne de utvide den igjen og igjen og igjen.
8444 </p><a class="indexterm" name="idp67914496"></a><a class="indexterm" name="idp67915824"></a><a class="indexterm" name="idp67917088"></a><p>
8445
8446 Det var også min vurdering at <span class="emphasis"><em>denne</em></span> Høyesteretten ikke
8447 ville tillate Kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
8448 kjenner Høyesteretts arbeid vet, har denne domstolen i stadig større grad
8449 begrenset makten til Kongressen når den har vurdert at Kongressens vedtak
8450 går ut over myndigheten tildelt dem i Grunnloven.  Blant grunnlovsforskere
8451 var det mest berømte eksemplet på denne trenden avgjørelsen fra Høyesterett
8452 i 1995 om å slå ned på en lov som forbød besittelse av våpen nær skoler.
8453 </p><a class="indexterm" name="idxcommerceinterstate"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof2"></a><a class="indexterm" name="idxinterstatecommerce"></a><p>
8454 Siden 1937 hadde Høyesterett tolket Kongressens tildelte myndighet svært
8455 bredt. Så mens Grunnloven gir Kongressen myndighet til å kun regulere
8456 <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom stater</span>»</span> (også kjent som <span class="quote">«<span class="quote">mellomstatlig
8457 handel</span>»</span>), så hadde Høyesterett tolket den myndigheten til å inneholde
8458 myndigheten til å regulere enhver aktivitet som kun berører mellomstatlig
8459 handel.
8460 </p><p>
8461 Etter hvert som økonomien vokste, betød denne standarden i stadig større
8462 grad at det ikke var noen grenser for Kongressens myndighet til å regulere,
8463 siden stort sett hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal
8464 skala, påvirker mellomstatlig handel.  En grunnlov utformet for å begrense
8465 Kongressens myndighet ble i stedet tolket til å ikke ha noen grense.
8466 </p><a class="indexterm" name="idp67928064"></a><a class="indexterm" name="idxunitedstatesvlopez"></a><p>
8467 Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det
8468 i <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>.
8469 Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket
8470 mellomstatlig handel.  Våpen nær skoler øker kriminalitet, kriminalitet
8471 reduserte eiendomsverdier, og så videre.  I den muntlige argumentasjonen
8472 spurte høyesterettsjustitiariusen staten om det fantes noen aktivitet som
8473 ikke ville påvirke mellomstatlig handel i henhold til begrunnelsen som
8474 staten fremførte.  Staten sa at det fantes ikke.  Hvis Kongressen sa at en
8475 aktivitet påvirket mellomstatlig handel, så påvirket den aktiviteten
8476 mellomstatlig handel.  Staten sa at Høyesterett ikke var i posisjon til å
8477 etterprøve Kongressen.
8478 </p><p>
8479 <span class="quote">«<span class="quote">Vi tar en pause for å vurdere implikasjonene fra regjeringens
8480 argumenter,</span>»</span> skrev høyesterettsjustitiariusen.<a href="#ftn.idp67933440" class="footnote" name="idp67933440"><sup class="footnote">[183]</sup></a> Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel
8481 dermed må anses å være mellomstatlig handel, så finnes det ingen
8482 begrensninger i Kongressens myndighet.  Avgjørelsen i
8483 <em class="citetitle">Lopez</em> ble bekreftet fire år senere i
8484 <em class="citetitle">United States</em> mot
8485 <em class="citetitle">Morrison</em>.<a href="#ftn.idp67936912" class="footnote" name="idp67936912"><sup class="footnote">[184]</sup></a>
8486 </p><a class="indexterm" name="idp67939552"></a><a class="indexterm" name="idp67940864"></a><p>
8487
8488 Hvis det er et prinsipp som anvendes her, så bør det være like gyldig for
8489 Fremskrittsbestemmelsen som for Handelsbestemmelsen.<a href="#ftn.idp67943056" class="footnote" name="idp67943056"><sup class="footnote">[185]</sup></a> Og hvis det anvendes på Fremskrittsbestemmelsen,
8490 bør prinsippet føre til konklusjonen at Kongressen ikke kan utvide en
8491 eksisterende vernetid.  Hvis Kongressen kan utvide en eksisterende vernetid,
8492 så finnes det intet <span class="quote">«<span class="quote">endepunkt</span>»</span> for Kongressens myndighet over
8493 vernetiden, selv om grunnloven klart sier at det finnes en slik grense.
8494 Dermed, hvis det samme prinsippet anvendes på myndigheten til å dele ut
8495 opphavsretter, burde det gjøre at Kongressen ikke får lov til å utvide
8496 vernetiden til eksisterende opphavsretter.
8497 </p><a class="indexterm" name="idp67946960"></a><a class="indexterm" name="idxcongressussupremecourtrestrainton2"></a><a class="indexterm" name="idp67950144"></a><p>
8498 Dette stemmer <span class="emphasis"><em>hvis</em></span> prinsippet lagt frem i
8499 <em class="citetitle">Lopez</em> var et prinsipp.  Mange mente avgjørelsen i
8500 <em class="citetitle">Lopez</em> var politisk &#8211; en konservativ
8501 Høyesterett, som trodde på statenes rettigheter, brukte sin myndighet over
8502 Kongressen til å fremme sine egne personlige politiske preferanser.  Men jeg
8503 avviste det synet på avgjørelsen fra Høyesterett.  Jeg hadde til og med
8504 skrevet en artikkel like etter avgjørelsen som demonstrerte hvor <span class="quote">«<span class="quote">tro
8505 mot opphavet</span>»</span> en slik tolking var mot Grunnloven.  Idéen om at
8506 Høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning, slo meg
8507 som usedvanlig kjedelig.  Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære
8508 bort forfatningsrett hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige
8509 politikere.
8510 </p><a class="indexterm" name="idp67954448"></a><a class="indexterm" name="idp67955808"></a><a class="indexterm" name="idp67956976"></a><a class="indexterm" name="idp67958112"></a><a class="indexterm" name="idp67959216"></a><p>
8511 <span class="strong"><strong>La oss nå ta et øyeblikks pause</strong></span> for å
8512 være sikker på at vi forstår hva argumentet i <em class="citetitle">Eldred</em>
8513 ikke handlet om.  Ved å insistere på Grunnlovens begrensning på
8514 opphavsretten, så gikk selvsagt ikke Eldred god for piratvirksomhet.
8515 Faktisk sloss han, på en åpenbar måte, mot en slags piratvirksomhet &#8211;
8516 røving av allemannseiet.  Da Robert Frost skrev sine verk, og når Walt
8517 Disney skapte Mikke Mus, så var den maksimale vernetiden bare femtiseks år.
8518 På grunn av endringer i mellomtiden har Forst og Disney allerede nytt godt
8519 av syttifem års monopol på sine verk.  De har fått fordelen i avtalen som
8520 Grunnloven ser for seg: I bytte for et monopol beskyttet i femtiseks år, så
8521 skapte de nye verk.  Men nå brukte disse aktørene sin makt &#8211; uttrykt
8522 gjennom strømmen av lobbyvirksomhetens penger &#8211; til å få tjue års
8523 forlengelse av monopolet.  Denne forlengelsen vil bli tatt fra
8524 allemannseiet.  Eric Eldred sloss mot piratvirksomhet som påvirker oss alle.
8525 </p><a class="indexterm" name="idp67961568"></a><p>
8526 Noen folk ser på allemannseiet med forakt.  I innlegget de sendt til
8527 Høyesteretten, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke
8528 var noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet.</span>»</span><a href="#ftn.idp67965184" class="footnote" name="idp67965184"><sup class="footnote">[186]</sup></a> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
8529 det.  Og i vårt konstituelle system krever loven dette.  Noen liker kanskje
8530 ikke paragrafene i Grunnloven vår, men det gjør ikke Grunnloven til en
8531 piratkodeks.
8532 </p><p>
8533 Som vi har sett, krever vårt konstitusjonelle system begrensninger på
8534 opphavsretten som en måte å sikre at opphavsrettsinnehavere ikke får for
8535 sterk påvirking på utviklingen og distribusjonen av kulturen vår. Likevel,
8536 som Eric Eldred oppdaget, har vi satt opp et system som sikrer at
8537 opphavsrettsvernetiden igjen vil bli utvidet, og utvidet, og utvidet.  Vi
8538 har skapt den perfekte storm for allemannseiet. Opphavsrettene har ikke gått
8539 ut på dato, og vil aldri gå ut på dato, så lenge Kongressen står fritt til å
8540 la seg kjøpe for å utvide dem igjen.
8541 </p><a class="indexterm" name="idp67969408"></a><p>
8542 <span class="strong"><strong>Det er verdifull</strong></span> opphavsrett som er
8543 ansvarlig for at verneperiodene blir utvidet.  Mikke Mus og <span class="quote">«<span class="quote">Rhapsody
8544 in Blue.</span>»</span>  Disse verkene er for verdifulle til at opphavsrettseierene
8545 kan ignorere dem.  Men den reelle skaden fra opphavsrettsutvidelser for
8546 samfunnet vårt er ikke at Mikke Mus forblir Disneys.  Glem Mikke Mus.  Glem
8547 Robert Frost.  Glem alle verk fra 1920-tallet og 1930-tallet som fortsatt
8548 har kommersiell verdi.  Den reelle skaden fra utvidelse av vernetiden kommer
8549 ikke fra disse berømte verkene.  Den reelle skaden er fra de verkene som
8550 ikke er berømte, ikke kommersielt utnyttet, og dermed heller ikke lenger
8551 tilgjengelig.
8552 </p><p>
8553 Hvis du ser på arbeider laget i de første tjue årene (1923 til 1942)
8554 påvirket av Sonny Bono utvidelse av Loven om vernetiden for opphavsrett, så
8555 har 2 prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi.  Det var
8556 opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men
8557 loven og dens effekt var ikke begrenset til disse 2 prosentene. Loven
8558 utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<a href="#ftn.idp67974192" class="footnote" name="idp67974192"><sup class="footnote">[187]</sup></a>
8559
8560 </p><a class="indexterm" name="idp67977072"></a><p>
8561
8562 Tenk praktisk over konsekvensen av denne utvidelsen &#8211; praktisk som en
8563 forretningsmann, ikke som en advokat ivrig etter mer juridisk arbeide.  I
8564 1930 ble 10047 bøker publisert.  I 2000 var 174 av disse bøkene fortsatt
8565 tilgjengelig fra forlaget.  La oss anta at du var Brewster Kahle, og du
8566 ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt
8567 iArkiv-prosjekt.  Hva ville du måtte gjøre?
8568 </p><a class="indexterm" name="idp67979520"></a><p>
8569 Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet
8570 av opphavsretten.  Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen
8571 er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du
8572 kryss-sjekker titler og forfatterne av disse 9873 bøkene med
8573 opphavsrettsregistreringene og fornyingsmeldingene for verk publisert i
8574 1930.  Dette vil gi en liste med bøker som fortsatt er vernet av
8575 opphavsretten.
8576 </p><p>
8577 Så, for bøkene som fortsatt er vernet av opphavsretten, må en finne de
8578 nåværende opphavsrettseiere.  Hvordan vil du gjøre det?
8579 </p><p>
8580 De fleste folk tenker at det må være en liste over disse opphavsrettseierne
8581 en eller annen plass.  Praktiske folk tenker slik. Hvordan kan det være
8582 tusener på tusener av monopoler delt ut av myndighetene uten at det i hvert
8583 fall finnes en liste?
8584 </p><p>
8585 Men det er ingen liste.  Det kan være et navn fra 1930, og deretter i 1959,
8586 for personen som registrerte opphavsretten.  Men bare tenkt rundt hvor
8587 utrolig vanskelig det vil være å  praktisk spore opp tusenvis av slike
8588 arkivoppføringer &#8211; spesielt siden personen som er registrert ikke
8589 nødvendigvis er den nåværende eier.  Og vi snakker kun om 1930!
8590 </p><p>
8591 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er ikke generelt en liste over hvem som eier eiendom</span>»</span>
8592 svarer forsvarerne av systemet.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor skulle det finnes en liste
8593 over opphavsrettseiere?</span>»</span>
8594 </p><p>
8595 Vel, egentlig, når du tenker på det, så <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> det
8596 mange lister over hvem som eier hvilken eiendom.  Tenk på skjøter for hus,
8597 eller hvem som eier biler.  Og der det ikke finnes en liste, så er reglene
8598 for den virkelige verden ganske flinke til å foreslå hvem som eier en bit
8599 eiendom (en huske plassert i bakhagen din er sannsynligvis din). Så både
8600 formelt og uformelt har vi en ganske god måte å vite hvem som eier hvilken
8601 konkrete eiendom.
8602 </p><p>
8603
8604 Dermed: Du vandrer ned en gate og ser et hus.  Du kan vite hvem som eier
8605 huset ved å slå opp i kommunehusets eiendomsregister.  Hvis du ser en bil,
8606 så er det normalt et bilskilt som vil knytte eieren til bilen. Hvis du ser
8607 en haug med barneleker som ligger på plenen forran et hus, så er det rimelig
8608 enkelt å finne ut hvem som eier lekene.  Og hvis du tilfeldigvis ser en
8609 baseball som ligger i grøfta ved siden av veien, så ser du deg rundt et
8610 øyeblikk etter unger som spiller ball.  Hvis du ikke ser noen barn, så ok:
8611 her er det en bit eiendom hvis eier vi ikke enkelt kan spore opp.  Dette er
8612 unntaket som bekrefter regelen: at vi normalt vet veldig godt hvem som eier
8613 hvilken eiendom.
8614 </p><p>
8615 Sammenlign denne historien med immateriell eiendom.  Du går inn i et
8616 bibliotek.  Biblioteket eier bøkene.  Men hvem eier opphavsretten? Som jeg
8617 allerede har nevnt, så finnes det ingen liste med opphavsrettseiere.  Det er
8618 navnene til forfattere, naturligvis, men deres opphavsrett kan ha blitt
8619 overført, eller blitt arvet til et bo lik bestemors gamle smykker.  For å
8620 vite hvem som eier hva så må du hyre en privatdetektiv.  Det en sitter igjen
8621 med er at eieren ikke enkelt kan finnes.  Og med et regime som vårt, der det
8622 er en forbrytelse å bruke slik eiendom uten tillatelse fra eieren av
8623 eiendommen, så vil eiendommen ikke bli brukt.
8624 </p><p>
8625 Konsekvensen for gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
8626 ganske enkelt vil råtne bort på hyller.  Men konsekvensen for andre kreative
8627 arbeider er mye mer alvorlig.
8628 </p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp67991840"></a><a class="indexterm" name="idp67992656"></a><a class="indexterm" name="idp67993472"></a><p>
8629 Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier
8630 opphavsrettene for Helan- og Halvan-filmene.  Agee har dermed direkte fordel
8631 av Bono-loven.  Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951.  Kun
8632 en av disse filmene, <em class="citetitle">The Lucky Dog</em>, har så langt falt
8633 i det fri.  Men hadde det ikke vært for CTEA, ville filmer laget etter 1923
8634 begynt å falle i det fri.  Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene
8635 for disse populære filmene, så tjener han en god del penger.  Ifølge et
8636 estimat, <span class="quote">«<span class="quote">har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og
8637 50 000 DVD-er av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><a href="#ftn.idp67996320" class="footnote" name="idp67996320"><sup class="footnote">[188]</sup></a>
8638 </p><p>
8639 Likevel gikk Agee mot CTEA.  Hans begrunnelse er en sjelden dyd i denne
8640 kulturen: uselviskhet.  Han argumenterte i sitt innlegg foran Høyesteretten
8641 at Sonny Bono utvidelse av Loven om vernetiden for opphavsrett vil, hvis den
8642 ble stående, ødelegge en hel generasjon med amerikansk film.
8643 </p><p>
8644
8645 Argumentet hans er enkelt.  En liten brøkdel av disse verkene har vedvarende
8646 kommersiell verdi.  Resten &#8211; i den grad de overlever i det hele tatt
8647 &#8211; ligger i et hvelv og samler støv.  Det kan være være at noen av
8648 disse verkene som nå ikke er kommersielt verdifulle, vil bli vurdert å være
8649 verdifulle av eierne av hvelvene.  For at det skal skje, må den kommersielle
8650 gevinsten fra verkene overstige kostnaden med å gjøre verket tilgjengelig
8651 for distribusjon.
8652 </p><p>
8653 Vi kan ikke vite gevinsten, men vi vet mye om kostnadene.  For det meste av
8654 filmhistorien har kostnaden med å restaurere film vært veldig høy.  Digital
8655 teknologi har redusert disse kostnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
8656 mer enn 10 000 dollar for å restaurere en nittiminutters
8657 sort-hvitt-film, så kan det nå koste så lite som 100 dollar å digitalisere
8658 én times 8-millimeterfilm.<a href="#ftn.idp67909744" class="footnote" name="idp67909744"><sup class="footnote">[189]</sup></a>
8659
8660 </p><p>
8661 Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den
8662 viktigste.  Advokater er også en kostnad, og i stadig større grad, en veldig
8663 viktig del.  I tillegg til å bevare filmen, så må en distributør sikre seg
8664 rettighetene.  Og for å sikre seg rettighetene til en film som er vernet av
8665 opphavsretten, så må du finne opphavsrettseieren.
8666 </p><p>
8667 Eller for å være mer presis, <span class="emphasis"><em>eiere</em></span>.  Som vi har sett er
8668 det ikke bare en enkelt opphavsrett tilknyttet en film. Det er mange.  Det
8669 er ikke en enkelt person som du kan kontakte om disse opphavsrettene.  Det
8670 er like mange som det er opphavsretter knyttet til den, hvilket viser seg å
8671 være et ekstremt høyt antall. Dermed blir kostnaden med å klarere
8672 rettighetene for disse filmene eksepsjonelt høy.
8673 </p><p>
8674 <span class="quote">«<span class="quote">Men kan du ikke bare restaurere filmen, distribuere den, og så betale
8675 opphavsrettseieren når hun dukker opp?</span>»</span> Jovisst, hvis du ønsker å
8676 gjøre deg selv til kriminell.  Og selv om du ikke er bekymret over å begå en
8677 forbrytelse, så vil hun når hun dukker opp, ha rett til å saksøke deg for
8678 all fortjeneste du har hatt.  Så hvis du lykkes, så kan du være rimelig
8679 sikker på at du får besøk fra noens advokat.  Og hvis du ikke lykkes, så vil
8680 du ikke ha tjent nok til å dekke kostnaden for din egen advokat.  Uansett
8681 vil du være nødt til å snakke med en advokat.  Og det å si at du må snakke
8682 med en advokat er ofte det samme som å si at du ikke vil tjene noen penger.
8683 </p><p>
8684
8685 For noen filmer kan det hende gevinsten fra å gi ut filmen vil overskride
8686 disse kostnadene.  Men for de aller fleste av dem er det ingen mulighet for
8687 at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste
8688 gamle filmer, argumenterte Agee, ikke bli restaurert og distribuert før
8689 opphavsretten løper ut.
8690 </p><a class="indexterm" name="idp68012704"></a><p>
8691 Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått
8692 tapt.  Disse filmene ble produsert på nitratbaserte filmruller, og
8693 nitratfilm går i oppløsning over tid.  De vil være borte, og metalleskene
8694 der de nå blir lagret vil kun inneholde støv.
8695 </p><p>
8696 <span class="strong"><strong>Av alle de</strong></span> kreative verk produsert av
8697 mennesker i verden, så er det kun en liten brøkdel som fortsetter å ha
8698 kommersiell verdi.  For denne lille brøkdel er opphavsretten et viktig og
8699 kritisk juridisk virkemiddel.  For denne lille brøkdelen skaper
8700 opphavsretten incentiver til å produsere og distribuere kreativt arbeid.
8701 For denne lille brøkdelen fungerer opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">drivkraft for
8702 uttrykksfrihet.</span>»</span>
8703 </p><p>
8704 Men selv for denne lille brøkdelen, så er den reelle tiden som det kreative
8705 verket har et kommersielt liv ekstremt kort.  Som jeg antydet tidligere blir
8706 de fleste bøker utsolgt fra forlaget innen et år.  Det samme er tilfellet
8707 for musikk og film.  Kommersiell kultur er som et rovdyr.  Den må fortsette
8708 å bevege seg.  Og når et kreativt verk ikke lenger får godviljen fra en
8709 kommersiell distributør, så tar dens kommersielle epoke slutt.
8710 </p><p>
8711 Likevel betyr ikke dette at livet til det kreative verket er over.  Vi har
8712 ikke biblioteker for å konkurrere med Barnes &amp; Noble, og vi har ikke
8713 filmarkiver fordi vi forventer at folk skal velge mellom å tilbringe
8714 fredagskvelden med å se nye filmer, eller tilbringe fredagskvelden med å se
8715 en nyhetsdokumentar fra 1930.  Det ikke-kommersielle epoken til kulturen er
8716 viktig og verdifullt &#8211; som underholdning men også, og viktigere, for
8717 kunnskap.  For å forstå hvem vi er, hvor vi kom fra og hvordan vi gjorde de
8718 feil vi har gjort, så må vi ha tilgang til denne historien.
8719 </p><p>
8720
8721 Opphavsretten i denne sammenhengen utgjør ikke en drivkraft for
8722 uttrykksfrihet.  I denne sammenhengen er det ikke behov for en eksklusiv
8723 rettighet.  Opphavsretten i denne sammenhengen bidrar ikke positivt.
8724 </p><p>
8725 Men for det meste av historien vår gjorde den liten skade.  For det meste av
8726 vår historie, når den kommersielle epoken til et verk tok slutt, så var det
8727 ikke noe <span class="emphasis"><em>opphavsrettsrelatert bruk</em></span> som ville bli
8728 blokkert av en eksklusiv rett.  Når en bok ble utsolgt fra forlaget, så
8729 kunne du ikke kjøpe det fra et forlag.  Men du kunne fortsatt kjøpe den fra
8730 en bruktbokhandel.  Og når en bruktbokhandel selger den, i hvert fall i USA,
8731 så er det ikke nødvendig å betale noe til opphavsrettseieren.  Dermed var
8732 den vanlige bruken av en bok etter at den kommersielle epoken tok slutt, en
8733 bruk som var uavhengig av opphavsrettslov.
8734 </p><p>
8735 Det samme var praktisk sett tilfelle også for film.  På grunn av at
8736 kostnadene med å restaurere en film &#8211; de egentlige økonomiske
8737 kostnadene, ikke advokatkostnadene &#8211; var så høye, så var det aldri
8738 praktisk mulig å ta vare på, eller restaurere film.  Omtrent som med restene
8739 etter en flott middag, når den er over, så er den over. Når den kommersielle
8740 epoken til en film var over, så kan den ha blitt arkivert en stund, men det
8741 var slutten på filmens liv så lenge markedet ikke hadde noe mer å tilby.
8742 </p><p>
8743 Med andre ord, selv om opphavsrettsbeskyttelsen har vært relativt kort for
8744 det meste av vår historie, så ville ikke lang opphavsrettsbeskyttelse gjort
8745 noe forskjell for arbeider som har mistet sin kommersielle verdi.  Lang
8746 opphavsrettsbeskyttelse for disse verkene ville ikke kommet i veien for noe.
8747 </p><p>
8748 Men denne situasjonen er nå endret.
8749 </p><a class="indexterm" name="idxkahlebrewster2"></a><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital2"></a><p>
8750 En veldig viktig konsekvens av fremveksten av digitale teknologier er å
8751 muliggjøre arkivet som Brewster Kahle drømmer om.  Digitale teknologier gjør
8752 det nå mulig å ta vare på og gi tilgang til alle typer kunnskap.  Når en bok
8753 er utsolgt fra forlaget, så kan vi forestille oss å digitalisere den og
8754 gjøre den tilgjengelig for alle, til evig tid.  Når en film ikke lenger er
8755 tilgjengelig fra distributør, kan vi digitalisere den og gjøre den
8756 tilgjengelig for alle, til evig tid.  Digitale teknologier gir nytt liv til
8757 opphavsrettsbeskyttet materiale etter at den kommersielle epoke er over.
8758 Det er nå mulig å ta vare på og sikre universell tilgang til denne
8759 kunnskapen og kulturen, mens det tidligere ikke var mulig.
8760 </p><p>
8761
8762
8763 Men nå kommer opphavsrettsloven i veien.  Hvert steg som trengs for å
8764 produsere dette digitale arkivet over vår kultur krenker den eksklusive
8765 retten i opphavsretten.  Å digitalisere en bok er å kopiere den.  For å
8766 gjøre det må en ha tillatelse fra opphavsrettseieren.  Det samme gjelder
8767 musikk, film og ethvert annet aspekt av vår kultur som er beskyttet av
8768 opphavsretten.  Innsatsen som trengs for å gjøre disse tingene tilgjengelig
8769 for fremtiden, eller til forskere, eller for dem som bare ønsker å utforske
8770 den, er nå hindret av det sett med regler som ble skrevet for en radikalt
8771 annen sammenheng.
8772 </p><p>
8773 Her er kjernen i den skaden som kommer fra å utvide verneperiodene: Nå som
8774 teknologi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria,
8775 kommer loven i veien.  Og den kommer ikke i veien på grunn av et nyttig
8776 <span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>formål, som jo er å gjøre det mulig for det
8777 kommersielle markedet å spre kultur.  Nei, vi snakker om kultur etter at den
8778 har levd sin kommersielle epoke.  I denne sammenhengen har ikke
8779 opphavsretten noe formål <span class="emphasis"><em>i det hele tatt</em></span>, relatert til
8780 spredning av kunnskap.  I denne sammenhengen er ikke opphavsrett en
8781 drivkraft for uttrykksfrihet. Opphavsrett er en bremsekloss.
8782 </p><p>
8783 Du kan godt spørre, <span class="quote">«<span class="quote">Men hvis digitale teknologier reduserer kostnaden
8784 for Brewster Kahle, så reduserer de også kostnadene for Random House (USAs
8785 største bokforlag).  Vil ikke Random House da spre kultur like vidt som
8786 Brewster Kahle?</span>»</span>
8787 </p><a class="indexterm" name="idp68035248"></a><p>
8788 Mulig det.  En eller annen dag.  Men det finnes intet som tyder på at
8789 utgivere vil bli like komplette som biblioteker.  Hvis Barnes &amp; Noble
8790 tilbød utlån av bøker fra sine lager til en lavere pris, ville det eliminere
8791 behovet for biblioteker?  Kun hvis du mener at den eneste rollen et
8792 bibliotek skal tjene, er den <span class="quote">«<span class="quote">markedet</span>»</span> etterspør.  Men hvis du
8793 mener  bibliotekrollen er større en dette &#8211; hvis du mener dets rolle
8794 er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en
8795 bestemt bit av den kulturen eller ikke &#8211; da kan vi ikke basere oss på
8796 at det kommersielle markedet vil gjøre bibliotekjobben for oss.
8797 </p><a class="indexterm" name="idp68038128"></a><p>
8798 Jeg er blant de første til å være enig i at markedet skal gjøre så mye som
8799 det kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og gjøre
8800 kultur mulig.  Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet.  Men der vi ser
8801 at markedet ikke gjør jobben bør vi tillate krefter utenfor markedet
8802 friheten til å fylle hullene.  En forsker beregnet for amerikansk kultur at
8803 94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946, ikke er
8804 kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6
8805 prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<a href="#ftn.idp68041120" class="footnote" name="idp68041120"><sup class="footnote">[190]</sup></a>
8806
8807 </p><p>
8808 <span class="strong"><strong>I januar 1999</strong></span> anla vi sak på vegne av
8809 Eric Eldred ved den føderale regionsdomstolen i Washington, D.C., og ba
8810 retten om å erklære Sonny Bono utvidelse av Loven om vernetiden for
8811 opphavsrett i strid med Grunnloven.  De to sentrale påstandene vi kom med
8812 var (1) at å utvide eksisterende vernetid, var i strid med Grunnlovens krav
8813 om <span class="quote">«<span class="quote">et begrenset tidsrom,</span>»</span> og (2) at å utvide vernetiden med
8814 tjue nye år, var i strid med første grunnlovstillegg.
8815 </p><p>
8816 Regionsdomstolen avviste våre krav uten en gang å høre på noe
8817 argumentasjon.  Et kammer i ankedomstolen for D.C.-kretsen avviste også våre
8818 krav, denne gang etter å ha hørt en omfattende argumentasjon. Men den
8819 avgjørelsen hadde i det minste en dissens, fra en av de mest konservative
8820 dommerne i den domstolen.  Denne dissensen ga liv til våre krav.
8821 </p><p>
8822 Dommer David Sentelle sa at CTEA kun brøt med kravet om at opphavsrett skal
8823 gis for <span class="quote">«<span class="quote">et begrenset tidsrom.</span>»</span>  Hans argument var like elegant
8824 som det var enkelt.  Hvis Kongressen kan utvide eksisterende vernetid, så
8825 finnes det ikke noe <span class="quote">«<span class="quote">endepunkt</span>»</span> for Kongressens myndighet
8826 ifølge opphavsrettsbestemmelsen.  Myndigheten til å utvide vernetiden betyr
8827 at Kongressen ikke er nødt til å dele ut vernetider som er
8828 <span class="quote">«<span class="quote">begrenset.</span>»</span>  Dermed argumenterte dommer Sentelle at retten
8829 måtte tolke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tidsrom</span>»</span> for at det skulle ha
8830 mening.  Og dommer Sentelle argumenterte at den beste tolkningen ville være
8831 å nekte Kongressen myndighet til å utvide eksisterende vernetid.
8832 </p><p>
8833 Vi spurte ankedomstolen for D.C. ankekretsen i sin helhet om å ta opp
8834 saken. Saker tas normalt opp i et kammer med tre deltagere, med unntak av
8835 viktige saker, eller saker som tar opp tema som er spesifikt for kretsen som
8836 helhet, der domstolen vil samles <span class="quote">«<span class="quote">i plenum</span>»</span> for å ta opp saken.
8837 </p><a class="indexterm" name="idp68052192"></a><p>
8838
8839 Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken i plenum. Denne gangen
8840 fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i
8841 D.C., dommer David Tatel.  Både den mest konservative og den mest liberale
8842 dommerne i ankekretsen i D.C. mente kongressen hadde gått over sine grenser.
8843 </p><p>
8844 Det var her de fleste forventet at <em class="citetitle">Eldred</em> mot
8845 <em class="citetitle">Ashcroft</em> ville dø, for Høyesterett tar sjelden opp en
8846 avgjørelse gjort av en ankedomstol.  (Den tar opp omtrent hundre saker i
8847 året, ut av mer enn fem tusen anker.)  Og den revurderer praktisk talt aldri
8848 en avgjørelse som opprettholder en regel når ingen annen domstol så langt
8849 har revurdert regelen.
8850 </p><p>
8851 Men i februar 2002 overrasket Høyesterett verden ved å innvilge vår
8852 forespørsel om å ta opp igjen avgjørelsen fra D.C.-kretsen.  Argumentasjonen
8853 ble fastsatt til oktober 2002.  Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg
8854 og forberede oss på argumentasjonen.
8855 </p><p>
8856 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn et år senere når jeg
8857 skriver disse ordene.  Det er fortsatt utrolig vanskelig.  Hvis du vet noe
8858 om denne historien, så vet du at vi tapte anken.  Og hvis du vet noe mer enn
8859 bare litt, så tror du antagelig at det var ingen måte å vinne denne saken
8860 på. Etter vårt nederlag fikk jeg bokstavelig talt tusenvis av hilsninger fra
8861 støttespillere og folk som ville ønske meg lykke til, som takket meg for min
8862 innsats på vegne av denne noble, men fortapte sak.  Og ingen fra denne
8863 bunken var viktigere for meg enn e-posten fra min klient, Eric Eldred.
8864 </p><p>
8865 Men klienten min, og disse vennene tok feil. Denne saken kunne vært
8866 vunnet. Den burde ha vært vunnet.  Og uansett hvor hardt jeg prøver å
8867 fortelle den historien til meg selv, kan jeg aldri slippe unna troen på at
8868 det er min feil at vi ikke vant.
8869 </p><a class="indexterm" name="idp68059824"></a><a class="indexterm" name="idxjonesdayreavisandpoguejonesday"></a><p>
8870
8871 <span class="strong"><strong>Feilen</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt det ble
8872 først åpenbart på slutten. Saken vår hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
8873 advokat, Geoffrey Stewart, helt fra starten, og hos advokatfirmaet han hadde
8874 flyttet til, Jones, Day, Reavis og Pogue. Jones Day mottok mye press fra
8875 sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss.  De
8876 ignorerte dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noensinne ville
8877 gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
8878 </p><a class="indexterm" name="idp68064304"></a><a class="indexterm" name="idp68065120"></a><a class="indexterm" name="idp68065936"></a><p>
8879 Det var tre viktige advokater på saken fra Jones Day. Geoff Stewart var den
8880 første, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
8881 Ayer spesielt, hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
8882 vunnet: vi ville bare vinne, fortalte de gjentatte ganger til meg, hvis vi
8883 fikk problemet til å virke <span class="quote">«<span class="quote">viktig</span>»</span> for Høyesterett. Det måtte
8884 synes som om dramatisk skade ble gjort på ytringsfriheten og fri kultur,
8885 ellers ville de aldri stemme mot <span class="quote">«<span class="quote">de mektigste mediaselskapene i
8886 verden.</span>»</span>
8887 </p><a class="indexterm" name="idp68068960"></a><p>
8888 Jeg hater dette synet på rettsvesenet.  Selvfølgelig mente jeg at Sonny
8889 Bono-loven utgjorde en dramatisk skade på ytringsfriheten og fri kultur.
8890 Det mener jeg fremdeles.  Men idéen om at Høyesterett avgjør
8891 rettstilstanden, basert på hvor viktig de mener problemene er, blir bare
8892 galt.  Det er kanskje <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> i betydningen
8893 <span class="quote">«<span class="quote">sant,</span>»</span> mente jeg, men det er <span class="quote">«<span class="quote">galt</span>»</span> som i
8894 <span class="quote">«<span class="quote">det burde ikke være slik.</span>»</span>  Ettersom jeg trodde at enhver
8895 trofast tolkning av det våre grunnlovsforfattere gjorde, ville føre til
8896 konklusjonen om at CTIA var i strid med Grunnloven, og ettersom jeg trodde
8897 at enhver trofast tolkning av hva første grunnlovstillegg mener, ville føre
8898 til konklusjonen om at myndigheten til å utvide opphavsrettslovens vernetid
8899 er i strid med Grunnloven, var jeg ikke overbevist om at vi måtte selge
8900 saken vår som såpe.  På samme måte som loven som forbød solkorset var i
8901 strid med Grunnloven, ikke fordi domstolene liker nazister men fordi en slik
8902 lov ville være i strid med Grunnloven, så ville også, etter mitt syn,
8903 domstolene bestemme hvorvidt Kongressens lov var i tråd med Grunnloven
8904 basert på Grunnloven, ikke basert på om de likte verdiene som
8905 grunnlovsforfatterne skrev inn i Grunnloven.
8906 </p><p>
8907 Jeg tenkte uansett at domstolen allerede må se farene og skadene forårsaket
8908 av denne type lov.  Hvorfor skulle de ellers gå med på å ta opp saken?  Det
8909 var ingen grunn til å ta opp saken i Høyesterett hvis de ikke var overbevist
8910 om at dette lovverket var skadelig.  Dermed var det etter mitt syn ikke
8911 nødvendig å overbevise den om at denne loven var ille.  Vi trengte å vise
8912 dem hvorfor den var forfatningsstridig.
8913 </p><p>
8914
8915 Det var derimot én måte der jeg følte at politikk ville bety noe, og hvor
8916 jeg tenkte en appell var hensiktsmessig. Jeg var overbevist om at domstolen
8917 ikke ville høre på våre argumenter hvis den mente at de bare var argumenter
8918 fra en gruppe med venstrevridde gærninger.  Denne Høyesteretten kom ikke til
8919 å stupe inn i et nytt juridisk vurderingsfelt hvis det virket som om dette
8920 feltet kun var interessant for en liten politisk minoritet.  Selv om mitt
8921 fokus i saken ikke var å demonstrere hvor ille Sonny Bono-loven var, men å
8922 demonstrere at den var i strid med Grunnloven, så var det mitt håp å
8923 argumentere for dette mot en bakgrunn av innlegg som dekket hele spekteret
8924 av politiske ståsteder.  For å vise at denne påstanden mot CTEA var fundert
8925 i <span class="emphasis"><em>lovverket</em></span> og ikke i politikken, forsøkte vi derfor å
8926 samle den videste rekken av troverdige kritikere &#8211; ikke troverdige
8927 fordi de var rike og berømte, men fordi de, samlet sett, demonstrerte at
8928 denne loven var i strid med Grunnloven uavhengig av ens politiske syn.
8929 </p><a class="indexterm" name="idp68079504"></a><a class="indexterm" name="idp68080176"></a><p>
8930 Det første steget skjedde helt av seg selv.  Organisasjonen til Phyllis
8931 Schlafly, Ørneforumet, hadde vært motstander av CTEA helt fra begynnelsen.
8932 Fru Schlafly så på CTEA som at Kongressen hadde solgt seg. Hun skrev en
8933 skarp leder i november 1998 som angrep den republikanske Kongressen for å
8934 tillate at loven ble vedtatt.  Der skrev hun <span class="quote">«<span class="quote">Du lurer noen ganger på
8935 hvorfor lovforslag som skaper finansiell medvind til smale særinteresser,
8936 glir så enkelt gjennom den intrikate lovgivende prosessen, mens lovforslag
8937 som gir fordeler til allmennheten generelt ser ut til å stoppe opp?</span>»</span>
8938 Svaret, slik lederartikkelen dokumenterte, er pengenes makt.  Schlafly
8939 listet opp bidrag fra Disney til sentrale aktører i komiteene.  Det var
8940 penger, ikke rettferdighet, som ga Disney kontroll over Mikke Mus i tjue år
8941 ekstra, hevdet Schlafly.
8942 </p><p>
8943 I ankedomstolen var Ørneforumet ivrig etter å sende inn et innlegg som
8944 støttet vår posisjon.  Deres innlegg kom med argumentet som ble kjernekravet
8945 i Høyesterett: Hvis Kongressen kunne utvide vernetiden i opphavsretten, så
8946 fantes det ingen begrensninger i Kongressens myndighet til å fastsette
8947 vernetider.  Dette sterkt konservative argumentet overbeviste en sterk og
8948 konservativ dommer, Dommer Sentelle.
8949 </p><a class="indexterm" name="idp68084448"></a><a class="indexterm" name="idp68085232"></a><a class="indexterm" name="idp68086048"></a><a class="indexterm" name="idp68086864"></a><p>
8950
8951 I Høyesterett var innleggene som støttet vår side så ulike som de kunne
8952 bli.  De inkluderte et ekstraordinært historisk innlegg fra Free Software
8953 Foundation (opphavet til GNU-prosjektet som gjorde GNU/Linux mulig).  De
8954 inkluderte et sterkt innlegg fra Intel om omkostningene ved usikkerhet.  Det
8955 var innlegg fra to jussprofessorer, et fra en opphavsrettsakademiker, og et
8956 fra Første grunnlovstillegg-akademikere. Det var et uttømmende og uomtvistet
8957 innlegg fra verdens ekspert på historien til Fremskrittsbestemmelsen.  Og
8958 naturligvis var det et innlegg fra Ørneforumet, som gjentok og styrket sitt
8959 argument.
8960 </p><a class="indexterm" name="idp68089680"></a><a class="indexterm" name="idp68090496"></a><p>
8961 Disse innleggene fremmet et juridisk argument.  Og til støtte for det
8962 juridiske argumentet var det en rekke sterke innlegg fra biblioteker og
8963 arkiver, inkludert Internett-arkivet, den amerikanske forening for
8964 juss-biblioteker og den nasjonale skribentunionen.
8965 </p><a class="indexterm" name="idp68092240"></a><p>
8966 Men to innlegg formidlet argumentet om klok politikk best.  Ett støttet
8967 argumentet jeg allerede har beskrevet: Et innlegg fra Hal Roach Studios
8968 argumenterte med at med mindre loven ble droppet, ville en hel generasjon
8969 amerikansk film forsvinne.  Det andre gjorde det økonomiske argumentet helt
8970 klart.
8971 </p><a class="indexterm" name="idp68094064"></a><a class="indexterm" name="idp68094880"></a><a class="indexterm" name="idp68095696"></a><a class="indexterm" name="idp68096512"></a><a class="indexterm" name="idp68097328"></a><p>
8972 Innlegget fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, derav fem
8973 nobelprisvinnere, inkludert Ronald Coase, James Buchanan, Milton Friedman,
8974 Kenneth Arrow, og George Akerlof.  Økonomene, slik listen med
8975 nobelprisvinnere demonstrerer, spredte seg over hele det politiske
8976 spektrum.  Deres konklusjon var sterk: Det fantes ingen troverdig påstand om
8977 at å utvide vernetiden for eksisterende opphavsrett, ville øke incentivene
8978 for å skape.  Slik utvidelse var intet mer enn å
8979 <span class="quote">«<span class="quote">tilkarringsvirksomhet</span>»</span> (på engelsk
8980 <span class="quote">«<span class="quote">rent-seeking</span>»</span>) &#8211; det fancy begrepet økonomer bruker for
8981 å beskrive særinteresselovgivning på villspor.
8982 </p><a class="indexterm" name="idp68100320"></a><a class="indexterm" name="idp68101072"></a><a class="indexterm" name="idp68101888"></a><a class="indexterm" name="idp68102704"></a><a class="indexterm" name="idp68103520"></a><p>
8983
8984 Den samme balanserte fremstilling ble reflektert i den juridiske gruppen vi
8985 samlet for å forfatte våre innlegg i saken.  Advokatene fra Jones Day hadde
8986 vært med oss fra starten.  Men da saken kom til Høyesterett, la vi til tre
8987 advokater for å hjelpe oss å forme dette argumentet til domstolen.  Den ene
8988 var Alan Morrison, en advokat fra Washington-grupperingen Public Citizen, en
8989 gruppe som hadde laget konstitusjonell historie med en rekke banebrytende
8990 seire i Høyesterett som forsvarte individuelle rettigheter.  Den andre var
8991 min kollega og fakultetsleder, Kathleen Sullivan, som hadde lagt fram mange
8992 saker for domstolen, og som tidlig hadde gitt oss råd om en Første
8993 grunnlovstilleggsstrategi.  Til sist, tidligere regjeringsadvokat Charles
8994 Fried.
8995 </p><a class="indexterm" name="idp68105888"></a><a class="indexterm" name="idp68106672"></a><a class="indexterm" name="idp68107792"></a><p>
8996 Fried var en spesiell seier for vår side.  Alle de andre tidligere
8997 regjeringsadvokatene var hyret inn av den andre siden for å forsvare
8998 Kongressens rett til å gi mediaselskaper den spesielle gunsten med utvidede
8999 opphavsrettsvernetid.  Fried var den eneste som hadde takket nei til den
9000 lukrative oppgaven for å stå for noe han trodde på.  Han hadde vært Ronald
9001 Reagens sjefsadvokat i Høyesterett.  Han hadde bidratt med å formulere den
9002 rekken av saker som hadde begrenset Kongressens myndighet i forbindelse med
9003 Handels-bestemmelsen.  Og selv om han hadde argumentert mange posisjoner i
9004 Høyesterett som jeg personlig var uenig i, var det at han ble med i saken et
9005 tillitsvotum for våre argumenter.
9006 </p><p>
9007 Regjeringen hadde, i sitt forsvar av lovendringen, også sin egen samling
9008 venner.  Det er verdt å merke seg at ingen av disse <span class="quote">«<span class="quote">vennene</span>»</span>
9009 inkluderte historikere eller økonomer. Innleggene på den andre siden av
9010 saken var skrevet eksklusivt av store medieselskaper, kongressmedlemmer og
9011 opphavsrettsinnehavere.
9012 </p><p>
9013 Medieselskapene overrasket ikke.  De hadde mest å tjene på loven.
9014 Kongressmedlemmene var heller ikke overraskende &#8211; de forsvarte sin
9015 makt og, indirekte, de lettjente pengene som denne makten førte til.  Og det
9016 var naturligvis ikke overraskende at opphavsrettsinnehaverne ville forsvare
9017 idéen om at de skulle fortsette å ha retten til å kontrollere hvem som
9018 gjorde hva med innhold de ønsket å kontrollere.
9019 </p><a class="indexterm" name="idp68112480"></a><a class="indexterm" name="idp68114288"></a><a class="indexterm" name="idp68115104"></a><p>
9020
9021 Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre
9022 at rettighetshaverne etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med
9023 verkene til Dr. Seuss &#8211; bedre enn å la de falle i det fri &#8211; på
9024 grunn av at hvis dette kreative arbeidet var allemannseie, så ville folk
9025 bruke det til å <span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape
9026 pornografi.</span>»</span><a href="#ftn.idp68117472" class="footnote" name="idp68117472"><sup class="footnote">[191]</sup></a> Dette var også
9027 motivet til rettighetshaverne etter Gershwin, som forsvarte sin
9028 <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelse</span>»</span> av verkene til George Gershwin.  De avviste for
9029 eksempel å lisensiere ut <em class="citetitle">Porgy and Bess</em> til enhver
9030 som nektet å bruke afrikansk-amerikanere i rollelista.<a href="#ftn.idp68120560" class="footnote" name="idp68120560"><sup class="footnote">[192]</sup></a> Det var deres syn på hvordan denne delen av
9031 amerikansk kultur burde bli kontrollert, og de ønsket hjelp fra denne loven
9032 til å effektuere denne kontrollen.
9033 </p><p>
9034 Dette argumentet gjorde klart et tema som sjelden blir lagt merke til i
9035 denne debatten.  Når Kongressen beslutter å forlenge vernetiden til
9036 eksisterende opphavsretter, så gjør Kongressen et valg om hvilke stemmer de
9037 gir fordeler.  Berømte og elskede opphavsrettseiere, slik som Gershwin-boet
9038 og Dr. Seuss, kommer til Kongressen og sier <span class="quote">«<span class="quote">Gi oss tjue år ekstra til
9039 å kontrollere ytringene om disse Amerikanske kultur-ikonene.  Vi kommer til
9040 å gjøre en bedre jobb enn noen andre.</span>»</span> Kongressen liker naturligvis å
9041 belønne de populære og berømte ved å gi dem det de ønsker.  Men når
9042 Kongressen gir folk en eksklusiv rett til å snakke på en bestemt måte, så er
9043 det akkurat det Første grunnlovstillegg tradisjonelt er ment å blokkere.
9044 </p><p>
9045 Vi hevdet det samme i et avsluttende innlegg.  Ikke bare ville det å
9046 opprettholde CTEA bety at det ikke fantes noen grense for Kongressens
9047 myndighet til å utvide vernetiden &#8211; utvidelser som ytterligere ville
9048 snevre inn markedet.  Det ville også bety at det ikke var noen begrensninger
9049 i Kongressens mulighet til å favorisere enkeltaktører, ved hjelp av
9050 opphavsretten, og styre hvem som hadde lov til å ytre seg.
9051 </p><p>
9052 <span class="strong"><strong>Mellom februar</strong></span> og oktober gjorde jeg lite
9053 annet enn å forberede meg for denne saken.  Som jeg nevnte tidligere,
9054 bestemte jeg strategien tidlig.
9055 </p><a class="indexterm" name="idp68127824"></a><a class="indexterm" name="idp68128640"></a><a class="indexterm" name="idp68129456"></a><a class="indexterm" name="idp68130272"></a><a class="indexterm" name="idp68131088"></a><a class="indexterm" name="idp68131840"></a><a class="indexterm" name="idp68132592"></a><a class="indexterm" name="idp68133344"></a><a class="indexterm" name="idp68134160"></a><a class="indexterm" name="idp68135312"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusfactionsof"></a><p>
9056 Høyesteretten var delt i to viktige grupper.  En gruppe kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">de
9057 konservative.</span>»</span>  Den andre kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">resten.</span>»</span>  De
9058 konservative inkluderte høyesterettsjustitiarius Rehnquist, dommer O'Connor,
9059 dommer Scalia, dommer Kennedy og dommer Thomas.  Disse fem hadde vært mest
9060 konsistente i å begrense Kongressens makt.  Disse var de fem som hadde
9061 støttet <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em>-rekken av saker som sa at en
9062 opplistet kompetanse måtte tolkes slik at den sikret at Kongressens
9063 kompetanse hadde begrensninger.
9064 </p><a class="indexterm" name="idp68140976"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
9065
9066 Resten var de fire dommerne som sterkt motsatte seg å begrense Kongressens
9067 myndighet.  Disse fire &#8211; dommer Stevens, dommer Souter, dommer
9068 Ginsburg og dommer Breyer &#8211; hadde gjentatte ganger argumentert med at
9069 Grunnloven gir Kongressen svært bredt skjønn til å bestemme hvordan den skal
9070 best bruke sin myndighet.  I sak etter sak hadde disse dommerne argumentert
9071 at domstolens rolle skulle være å overlate denne vurderingen til andre.
9072 Selv om voteringen til disse fire dommerne var voteringene jeg personlig
9073 hadde vært mest konsekvent enig med, så var de også stemmene det var minst
9074 sannsynlig at vi ville få.
9075 </p><p>
9076 Spesielt lite sannsynlig var stemmen til dommer Ginsburg.  I tillegg til
9077 hennes generelle syn om å overlate vurderingen til Kongressen (unntatt der
9078 tema om kjønn var involvert), så hadde hun vært spesielt klar på å overlate
9079 vurderingen til Kongressen i forbindelse med beskyttelse av intellektuell
9080 eiendom.  Hun og hennes datter (en glimrende og velkjent akademiker innen
9081 immateriell eiendom) var to alen av samme immaterielle eiendomsstykke.  Vi
9082 forventet at hun ville være enig med skriftene til datteren: at Kongressen
9083 hadde myndighet i denne sammenhengen til å gjøre som den ønsket, selv om det
9084 Kongressen ønsket ikke ga mening.
9085 </p><a class="indexterm" name="idp68146576"></a><p>
9086 Tett bak dommer Ginsburg var to dommere som vi også så på som usannsynlige
9087 allierte, men vi kunne bli overrasket.  Dommer Souter favoriserte sterkt å
9088 la Kongressen bestemme, og det samme gjorde dommer Breyer.  Men begge var
9089 også svært følsomme for ytringsfrihetsbekymringer.  Og vi trodde sterkt at
9090 det var viktige ytringsfrihetsargumenter mot disse tilbakevirkende
9091 utvidelsene.
9092 </p><a class="indexterm" name="idp68148352"></a><a class="indexterm" name="idp68149520"></a><p>
9093 Den eneste stemmen vi kunne være trygg på var den til dommer Stevens.
9094 Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne
9095 domstolen.  Hans stemmer har vært konsistent eklektisk, hvilket bare betyr
9096 at ikke noen enkel ideologi forklarer hvordan han vil stille seg.  Men han
9097 hadde konsistent argumentert for begrensninger i sammenheng med immateriell
9098 eiendom generelt.  Vi var rimelig sikre på at han ville kjenne igjen
9099 begrensningene her.
9100 </p><p>
9101 Denne analysen av <span class="quote">«<span class="quote">resten</span>»</span> viste tydeligst hvor vår fokus måtte
9102 være: på de konservative.  For å vinne denne saken måtte vi lage en sprekk
9103 mellom disse fem, og få i hvert fall et flertall over på vår side.  Dermed
9104 ble det ene overstyrende argument som ga liv til vår påstand hvilende på de
9105 konservatives viktigste rettsvitenskapelige nyskapning &#8211; argumentet
9106 som dommer Sentelle hadde basert seg på i ankedomstolen, at Kongressens
9107 kompetanse måtte tolkes slik at kompetansene som var listet opp hadde
9108 begrensninger.
9109 </p><a class="indexterm" name="idp68152480"></a><a class="indexterm" name="idp68154448"></a><a class="indexterm" name="idp68155264"></a><a class="indexterm" name="idp68156080"></a><a class="indexterm" name="idp68157200"></a><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby5"></a><a class="indexterm" name="idp68159920"></a><p>
9110
9111 Dette var dermed kjernen i vår strategi &#8211; en strategi som jeg er
9112 ansvarlig for.  Vi ville få retten til å se at akkurat som i
9113 <em class="citetitle">Lopez</em>-saken, så ville Kongressen ifølge regjeringens
9114 argumentasjon alltid ha ubegrenset makt til å utvide eksisterende
9115 vernetider.  Hvis noe var klart om Kongressens makt i henhold til
9116 Fremskrittsbestemmelsen, så var det at makten var ment å være
9117 <span class="quote">«<span class="quote">begrenset.</span>»</span> Vår målsetting ville være å få retten til å forene
9118 <em class="citetitle">Eldred</em> med <em class="citetitle">Lopez</em>: Hvis
9119 Kongressens myndighet til å regulere handel var begrenset, så måtte også
9120 Kongressens myndighet til å regulere opphavsretten være begrenset.
9121 </p><p>
9122 <span class="strong"><strong>Argumentet</strong></span> på regjeringens side kokte ned
9123 til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det
9124 igjen.  Regjeringen hevdet at helt fra starten har Kongressen utvidet
9125 vernetiden til eksisterende opphavsrett.  Derfor, argumenterte regjeringen,
9126 burde ikke domstolen nå si at praksisen var forfatningsstridig.
9127 </p><a class="indexterm" name="idp68166448"></a><p>
9128 Det var noe sant i regjeringens påstand, men ikke mye.  Vi var helt klart
9129 enig i at Kongressen hadde utvidet verntiden i 1831 og i 1909. Og
9130 selvfølgelig i 1962, da Kongressen begynte å regelmessig utvide eksisterende
9131 vernetid &#8211; elleve ganger på førti år.
9132 </p><p>
9133 Men denne <span class="quote">«<span class="quote">konsistensen</span>»</span> bør en se på i perspektiv. Kongressen
9134 utvidet gjeldende vernetid en gang de første hundre årene av republikken.
9135 Deretter utvidet de den gjeldende vernetid enda en gang i løpet av de neste
9136 femti.  Disse sjeldne utvidelsene står i kontrast til dagens praksis om å
9137 regelmessig utvide gjeldende vernetid.  Uansett hva slags selvbeherskelse
9138 Kongressen hadde tidligere, så er denne selvbeherskelsen nå borte.
9139 Kongressen var nå i en syklus med utvidelser, og det var ingen grunn til å
9140 forvente at denne syklusen kom til å ta slutt.  Denne domstolen hadde ikke
9141 nølt med å gripe inn når Kongressen var i lignende utvidelses-sykluser.  Det
9142 var ingen grunn til at de ikke kunne gripe inn her.
9143 </p><p>
9144
9145 <span class="strong"><strong>Muntlig argumentasjon</strong></span> var fastsatt til
9146 første uke i oktober.  Jeg ankom D.C. to uker før dette.  I løpet av disse
9147 to ukene ble jeg gang på gang <span class="quote">«<span class="quote">drillet</span>»</span> av advokater som hadde
9148 meldt seg frivillig til å hjelpe til i saken. Slike
9149 <span class="quote">«<span class="quote">opponeringsøkter</span>»</span> er i essensen øvelsesrunder hvor de som vil
9150 være dommere fyrer av spørsmål mot de som vil vinne.
9151 </p><p>
9152 Jeg var overbevist om at for å vinne, måtte jeg holde domstolen fokusert på
9153 et enkelt poeng: hvis denne utvidelsen ble akseptert, så ville det ikke være
9154 noen grenser for myndigheten til å vedta vernetider.  Å være enig med
9155 regjeringen ville bety at vernetider effektivt sett ville være ubegrenset. Å
9156 være enig med oss ville gi Kongressen en klar linje å følge: Ikke utvid
9157 eksisterende vernetider.  Opponeringsøktene var effektiv trening.  Jeg fant
9158 måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den sentrale idéen.
9159 </p><a class="indexterm" name="idp68174928"></a><a class="indexterm" name="idp68175744"></a><a class="indexterm" name="idp68176560"></a><a class="indexterm" name="idp68177376"></a><p>
9160 Én opponeringsøkt var foran advokatene hos Jones Day.  Don Ayer var
9161 skeptikeren.  Han hadde tjenestegjort i Justisdepartementet under Reagen med
9162 regjeringsadvokat Charles Fried.  Han hadde presentert mange saker foran
9163 Høyesterett.  Og i sin oppsummering av opponeringsøkten kom han med sin
9164 bekymring:
9165 </p><p>
9166 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg er bare redd for at med mindre de virkelig ser skaden, så vil de
9167 ikke være villige til å bryte denne praksisen som regjeringen sier har vært
9168 konsistent praksis i to hundre år.  Du må få dem til å se skaden &#8211;
9169 ettertrykkelig få dem til å se skaden.  Hvis de ikke ser den, så har vi
9170 ingen sjanse til å vinne.</span>»</span>
9171 </p><a class="indexterm" name="idp68179808"></a><p>
9172 Han hadde kanskje lagt frem mange saker foran denne domstolen, tenkte jeg,
9173 men han hadde ikke forstått dens sjel.  Som en funksjonær hadde jeg sett
9174 dommerne gjøre det riktige &#8211; ikke på grunn av politikk, men fordi det
9175 var riktig.  Som en jussprofessor hadde jeg brukt livet på å lære mine
9176 studenter at denne domstolen gjør det som er riktig &#8211; ikke på grunn av
9177 politikk, men fordi det var riktig.  Mens jeg hørte på Ayers lidenskapelige
9178 bønn om politisk press, forsto jeg hans poeng, og jeg forkastet det.  Vårt
9179 argument var riktig.  Det var nok.  La politikerne lære at det også var
9180 godt.
9181 </p><p>
9182
9183 <span class="strong"><strong>Natten før</strong></span> argumentasjonen begynte en kø
9184 av folk å dukke opp foran Høyesterett.  Saken hadde fått oppmerksomhet fra
9185 pressen og Fri kultur-bevegelsen.  Hundrevis sto på rekke for å få en sjanse
9186 til å se forhandlingen.  Flokkevis tilbrakte natten på trappen til
9187 Høyesterett for å sikre seg et sete.
9188 </p><p>
9189 Alle måtte ikke vente i kø.  Folk som kjenner dommerne kan be om plasser de
9190 kontrollerer.  (Jeg ba dommer Scalias kontor om plass til mine foreldre, for
9191 eksempel.)  Medlemmer med møterett i Høyesterett kan be om en plass i en
9192 spesiell del forbeholdt dem.  Og senatorer og kongressmedlemmer har en
9193 spesiell plass der de også kan sitte.  Og til slutt har naturligvis pressen
9194 et galleri på samme måte som kontorpersonell som jobber for dommerne i
9195 domstolen.  Da vi ankom den morgenen, var det ingen plasser som var ledig.
9196 Dette var en diskusjon om immaterialrett, og likevel var hallene helt
9197 fulle.  Da jeg gikk inn for å ta min plass foran domstolen, så jeg mine
9198 foreldre sittende på venstre side.  Da jeg satte meg ned ved bordet, så jeg
9199 Jack Valenti sittende i den spesielle delen normalt forbeholdt familien til
9200 dommerne.
9201 </p><p>
9202 Da høyesterettsjustitiariusen ba meg om å starte på min argumentasjon,
9203 begynte jeg der jeg planla å holde meg: ved spørsmålet om begrensningene i
9204 Kongressens makt.  Dette var en sak om de opplistede kompetansene, sa jeg,
9205 og hvorvidt disse opplistede kompetansene har grenser.
9206 </p><a class="indexterm" name="idp68188128"></a><p>
9207 Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet ett minutt inn i
9208 åpningsforedraget mitt.  Historien plaget henne.
9209 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9210 Dommer O'Connor: Kongressen har gjennom tiden utvidet vernetiden så mange
9211 ganger.  Hvis du har rett, risikerer vi ikke å forstyrre tidligere
9212 utvidelser av vernetiden?  Jeg mener, dette virker å være en praksis som
9213 startet med den aller første lovendringen?
9214 </p></blockquote></div><p>
9215 Hun var ganske villig til å innrømme <span class="quote">«<span class="quote">at dette går rett i synet på det
9216 grunnlovsforfatterne hadde i tankene.</span>»</span>  Men min respons igjen og
9217 igjen var å understreke begrensningene i Kongressens myndighet.
9218 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9219
9220 Herr Lessig: Vel, hvis det går rett i synet på det grunnlovsforfatterne
9221 hadde i tankene så er spørsmålet, er det en måte å tolke deres ord som gir
9222 effekten de hadde i tankene, og svaret er ja.
9223 </p></blockquote></div><p>
9224 Det var to poenger i dette argumentet der jeg burde ha sett hvor retten var
9225 på vei.  Det første var et spørsmål fra dommer Kennedy, som observerte:
9226 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9227 Dommer Kennedy: Vel, jeg antar at det er implisitt i argumentet at endringen
9228 fra 1976 også bør bli kjent ugyldig, og at vi kan la den være for å unngå
9229 forstyrrelsen, er at i alle disse årene som loven har hemmet fremgang i
9230 vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg intet empirisk bevis for dette.
9231 </p></blockquote></div><p>
9232 Her følger min åpenbare feil.  Som en professor som korrigerer en student,
9233 svarte jeg:
9234 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9235 Herr Lessig: Dommer, det er ikke en empirisk påstand i det hele
9236 tatt. Ingenting i påstanden om vår opphavsrettsbestemmelse baserer seg på
9237 den empiriske antagelsen om å hindre fremgang.  Vårt eneste argument er at
9238 dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som
9239 i praksis ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i
9240 opphavsrettsloven.
9241 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp68197808"></a><p>
9242 Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret.  Det riktige
9243 svaret var i stedet at skaden var åpenbar og dyptgripende. En rekke innlegg
9244 var blitt skrevet om den.  Han ønsket å høre det.  Og det var her rådet fra
9245 Don Ayer burde ha hatt betydning. Dette var en lett pasning, og mitt svar
9246 bommet fullstendig.
9247 </p><a class="indexterm" name="idp68199648"></a><p>
9248 Det andre kom fra høyesterettsjustitiariusen, som hele saken hadde blitt
9249 utformet for.  For høyesterettsjustitiariusen hadde utformet
9250 <em class="citetitle">Lopez</em>-avgjørelsen og vi håpet at han ville se at
9251 denne saken var dens tremenning.
9252 </p><p>
9253
9254 Det var klart allerede ett sekund inn i hans spørsmål at han overhodet ikke
9255 hadde sympati med oss.  For ham var vi en gjeng med anarkister.  Han spurte
9256 deretter:
9257
9258
9259 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9260 Høyesterettsjustitiarius: Vel, men du ønsker mer enn det.  Du ønsker å ha
9261 lov til å ordrett kopiere andre folks bøker, gjør du ikke?
9262 </p><p>
9263 Herr Lessig: Vi ønsker retten til å ordrett kopiere verk som bør være
9264 allemannseie, og ville vært allemannseie hadde det ikke vært for en
9265 lovpraksis som ikke kan rettferdiggjøres med vanlig analyse av det første
9266 grunnlovstillegg, eller med korrekt lesning av begrensningene som er bygd
9267 inn i opphavsrettsbestemmelsen.
9268 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp68204928"></a><p>
9269 Ting gikk bedre for oss da regjeringen presenterte sitt åpningsforedrag.
9270 For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer Scalia spurte
9271 regjeringsadvokat Olson:
9272 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9273 Dommer Scalia: Du sier at den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset
9274 vernetid ville være i strid [med Grunnloven], men det er jo nøyaktig det
9275 argumentet som fremmes av saksøkerne her, at en begrenset vernetid som er
9276 utvidbar er den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset vernetid.
9277 </p></blockquote></div><p>
9278 Da Olson var ferdig, var det min tur til å gi et avsluttende motinnlegg.
9279 Olsons overhøvling hadde vekket sinnet mitt.  Men sinnet mitt var fortsatt
9280 rettet mot det akademiske, ikke det praktiske.  Regjeringen argumenterte som
9281 om dette var den første gang noensinne domstolene vurderte å begrense
9282 Kongressens myndighet over opphavsrett og patenter.  Som alltid som en
9283 professor og ikke en talsmann, avsluttet jeg med å peke på domstolens lange
9284 historie med å innføre begrensninger i Kongressens myndighet over
9285 opphavsretts- og patentbestemmelsen i Grunnloven &#8211; faktisk var det
9286 første tilfellet der en lov fra Kongressen ble funnet å gå ut over en
9287 spesifikk opplistet kompetanse basert på opphavsretts- og
9288 patentbestemmelsen. Alt sant, men det kom ikke til å vinne domstolen over på
9289 min side.
9290 </p><p>
9291
9292 <span class="strong"><strong>Da jeg dro</strong></span> fra retten den dagen, visste
9293 jeg det var hundrevis av ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort på nytt.  Det
9294 var hundrevis av spørsmål jeg skulle ønske jeg hadde svart annerledes.  Men
9295 én måte å tenke på denne saken gjorde meg optimistisk.
9296 </p><p>
9297 Regjeringen hadde blitt spurt om og om igjen, hvor er grensen?  Og igjen og
9298 igjen hadde den svart at det var ingen grense.  Det var nettopp svaret jeg
9299 ønsket at retten skulle høre.  For jeg kunne ikke forestille meg hvordan
9300 retten kunne forstå at regjeringen mente Kongressens myndighet var
9301 ubegrenset under betingelsene i opphavsrettbestemmelsen, og opprettholde
9302 regjeringens argument. Regjeringsadvokaten hadde fremmet mitt argument for
9303 meg.  Uansett hvor mye jeg forsøkte, kunne jeg ikke forstå hvordan retten
9304 kunne komme til at Kongressens myndighet ifølge handelsbestemmelsen var
9305 begrenset mens den under opphavsrettsbestemmelsen var ubegrenset.  I de
9306 sjeldne øyeblikk der jeg lot meg selv tro at vi hadde nådd frem, var det på
9307 grunn av at jeg opplevde at denne domstolen &#8211; spesielt de konservative
9308 &#8211; ville se at de selv ble rammet av begrensningene av den rettspraksis
9309 den allerede hadde etablert.
9310 </p><p>
9311 <span class="strong"><strong>På morgenen</strong></span> 15. januar 2003 var jeg fem
9312 minutter for sent til kontoret, og gikk glipp av 07:00-oppringingen fra
9313 rettsskriveren i Høyesterett. Jeg forsto øyeblikkelig, bare ved å høre på
9314 meldingen på telefonsvareren, at hun kom med dårlige nyheter.  Høyesteretten
9315 hadde bekreftet avgjørelsen fra ankedomstolen.  Syv dommere hadde utgjort
9316 flertallet, og det var to dissenser.
9317 </p><p>
9318 Noen få sekunder senere ankom domsavsigelsen via e-post.  Jeg tok
9319 telefonrøret av kroken, la ut en kunngjøring på bloggen vår, og satte meg så
9320 ned for å se hvor jeg hadde tatt feil i min argumentasjon.
9321 </p><p>
9322 Min <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>.  Her var en sak som satset all
9323 verdens penger på at <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span> ville tape. Og her
9324 satt den siste naive jussprofessoren og trålet gjennom sidene på jakt etter
9325 argumentasjon.
9326 </p><a class="indexterm" name="idxunitedstatesvlopez2"></a><p>
9327 Først trålet jeg domsavsigelsen for å finne hvordan domstolen ville skille
9328 prinsippet i denne saken fra prinsippet i <em class="citetitle">Lopez</em>.  Jeg
9329 fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert.  Argumentet
9330 som var kjerneargumentet i vår sak var ikke en gang til stede i domstolens
9331 domsavsigelsen.
9332 </p><a class="indexterm" name="idp68220320"></a><p>
9333
9334
9335
9336 Dommer Ginsburg ignorerte ganske enkelt argumentet om opplistede
9337 kompetanser.  Konsistent med hennes syn om at Kongressens makt ikke var
9338 begrenset generelt, hadde hun konkludert med at Kongressens myndighet ikke
9339 var begrenset her.
9340 </p><p>
9341 Hennes betenkning var helt rimelig &#8211; for henne og for dommer
9342 Souter. Ingen av dem tror på <em class="citetitle">Lopez</em>. Det ville være
9343 for mye å forvente at de skulle skrive en rettsbetenkning som anerkjente,
9344 langt mindre forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å
9345 bekjempe.
9346 </p><p>
9347 Men etter hvert som jeg innså hva som hadde skjedd, så kunne jeg ikke helt
9348 tro det jeg leste.  Jeg hadde sagt at det ikke var mulig for domstolen å
9349 forene begrenset myndighet for Handelsbestemmelsen og ubegrenset myndighet
9350 for Fremskrittsbestemmelsen.  Det hadde aldri slått meg at de kunne forene
9351 disse to ved å ganske enkelt å <span class="emphasis"><em>ikke ta hensyn til
9352 argumentet</em></span>.  Det skapte ikke inkonsistens ganske enkelt fordi de
9353 lot være å omtale de to sammen.  Det var dermed ikke noe prinsipp som fulgte
9354 fra <em class="citetitle">Lopez</em>-saken: I den sammenhengen var Kongressens
9355 myndighet begrenset, men i denne sammenhengen var den ikke begrenset.
9356 </p><a class="indexterm" name="idp68225792"></a><p>
9357 Likevel, med hvilken rett får de velge hvilke av grunnlovsforfatternes
9358 verdier de skulle respektere?  Med hvilken rett fikk de &#8211; de tause fem
9359 &#8211; velge hvilken del av Grunnloven de ville håndheve basert på verdiene
9360 de mente var viktige?  Vi var helt tilbake til det argumentet som jeg sa jeg
9361 hatet i starten: Jeg hadde feilet i å overbevise dem om at problemet her var
9362 viktig, og jeg hadde feilet i å innse at uansett hvor mye jeg hater et
9363 system der domstolen kan velge hvilke konstitusjonelle verdier den vil
9364 respektere, så er det systemet vi har.
9365 </p><a class="indexterm" name="idp68227504"></a><p>
9366 Dommerne Breyer og Stevens skrev svært sterke dissenser. Stevens betenkning
9367 var utformet basert på lovverket: Han argumenterte med at tradisjonen til
9368 immateriallretten ikke burde støtte denne uberettigede utvidelsen av
9369 vernetiden.  Han baserte sitt argument på en parallell analyse som hadde
9370 styrt i patentsammenheng (slik vi gjorde).  Men resten av domstolen avviste
9371 denne parallellen &#8211; uten å forklare hvordan nøyaktig de samme ordene i
9372 Fremskrittsbestemmelsen kunne bety noe helt annet avhengig av hvorvidt de
9373 handlet om patenter eller opphavsrett.  Domstolen lot dommer Stevens anklage
9374 stå ubesvart.
9375 </p><a class="indexterm" name="idp68229568"></a><p>
9376
9377
9378 Dommer Breyers betenkning, kanskje den beste betenkningen han noensinne har
9379 skrevet, var uavhengig av Grunnloven.  Han argumenterte med at vernetiden i
9380 opphavsretten hadde blitt så lang at den effektivt sett var ubegrenset.  Vi
9381 hadde sagt at under de nåværende vilkårene ga opphavsretten en forfatter
9382 99,8 prosent av verdien til en uendelig vernetid.  Breyer sa vi tok feil, at
9383 det faktiske tallet var 99,9997 prosent av en uendelig vernetid.  Uansett
9384 var poenget klart: Hvis Grunnloven sa at vernetiden måtte være
9385 <span class="quote">«<span class="quote">begrenset,</span>»</span> og den eksisterende vernetiden var så lang at den
9386 i praksis var ubegrenset, så var den grunnlovstridig.
9387 </p><a class="indexterm" name="idxunitedstatesvlopez3"></a><p>
9388 Disse to dommerne forsto alle argumentene vi hadde kommet med.  Men fordi
9389 ingen av dem trodde på <em class="citetitle">Lopez</em>-saken, var ingen av dem
9390 villig til å bruke den som en grunn til å avvise denne utvidelsen.  Saken
9391 var avgjort uten at noen tok tak i argumentet vi hadde tatt med fra dommer
9392 Sentelle.  Det var <em class="citetitle">Hamlet</em> uten prinsen.
9393 </p><p>
9394 <span class="strong"><strong>Tap gir depresjon</strong></span>.  De sier det er et
9395 sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne.  Mitt sinne kom raskt, men det
9396 kurerte ikke depresjonen.  Sinnet gikk i to retninger.
9397 </p><a class="indexterm" name="idp68238896"></a><p>
9398 Det var først sinne mot de fem <span class="quote">«<span class="quote">Konservative.</span>»</span>  Det ville vært
9399 en ting om de hadde forklart hvorfor prinsippet i
9400 <em class="citetitle">Lopez</em> ikke skulle anvendes i dette tilfellet. Jeg
9401 tror ikke det ville ikke vært et veldig overbevisende argument, etter å ha
9402 lest det fremmet av andre, og forsøkt å fremføre det selv. Men det ville i
9403 hvert fall vært en handling med integritet. Spesielt disse dommerne hadde
9404 gjentatte ganger sagt at den riktige måten å tolke Grunnloven på var
9405 <span class="quote">«<span class="quote">originalisme</span>»</span> &#8211; å først forstå grunnlovsforfatternes
9406 tekst, tolket i deres sammenheng, i lys av strukturen i Grunnloven.  Den
9407 metoden hadde ført til <em class="citetitle">Lopez</em> og mange andre
9408 <span class="quote">«<span class="quote">originalistiske</span>»</span> avgjørelser.  Hvor var deres
9409 <span class="quote">«<span class="quote">originalisme</span>»</span> nå?
9410 </p><a class="indexterm" name="idp68243984"></a><p>
9411
9412 Her hadde de samlet seg om en betenkning som ikke en eneste gang forsøkte å
9413 forklare hva grunnlovsforfatterne hadde ment ved å utforme
9414 Fremskrittsbestemmelsen slik de gjorde.  De ble med på en betenkning som
9415 aldri forsøkte å forklare hvordan strukturene til denne bestemmelsen ville
9416 påvirke tolkningen av Kongressens myndighet.  Og de ble med på en betenkning
9417 som ikke engang forsøker å forklare hvorfor denne tildeling av myndighet
9418 kunne være ubegrenset, mens Handelsbestemmelsen ville være begrenset.  Kort
9419 sagt, de hadde blitt med på en betenkning som gjaldt for, og var
9420 inkonsistent med, deres egen metode for å tolke Grunnloven.  Denne
9421 betenkningen ga muligens et resultat som de likte.  Men den ga ikke en
9422 begrunnelse som var konsistent med deres egne prinsipper.
9423 </p><p>
9424 Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv.  For
9425 jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til
9426 loven slik den er.
9427 </p><a class="indexterm" name="idp68248272"></a><p>
9428 De fleste advokater, og de fleste jussprofessesorer, har liten tålmodighet
9429 for idealisme om domstolene generelt, og denne Høyesteretten spesielt.  De
9430 fleste har et mer pragmatisk syn.  Da Don Ayer sa at denne saken ville
9431 vinnes basert på om jeg kunne overbevise dommerne om at
9432 grunnlovsforfatternes verdier var viktige, kjempet jeg mot idéen, fordi jeg
9433 ikke ønsket å tro at dette var hvordan denne domstolen tok avgjørelser.  Jeg
9434 insisterte på å argumentere for denne saken som om det var en enkel
9435 anvendelse av et sett med prinsipper.  Jeg hadde et argument som fulgte av
9436 logikken. Jeg trengte ikke å kaste bort tiden min ved å vise at det også
9437 burde følge av folkemeningen.
9438 </p><p>
9439
9440 Når jeg igjen leser igjennom avskriften fra argumentasjonen i oktober, ser
9441 jeg hundrevis av plasser hvor svarene kunne ha tatt samtalen i andre
9442 retninger, hvor sannheten om skaden som denne ukontrollerte myndigheten vil
9443 forårsake kunne vært klargjort for domstolen.  Dommer Kennedy ønsket i god
9444 tro å bli vist dette.  Jeg, idiotisk nok, korrigerte spørsmålet hans.
9445 Dommer Souter ville i god tro bli vist skadene relatert til Første
9446 grunnlovstillegg.  Jeg, som en mattelærer, omrammet spørsmålet for å legge
9447 frem det logisk poenget. Jeg hadde vist dem hvordan de kunne slå ned på
9448 denne loven hvis de ønsket det.  Det var hundrevis av steder hvor jeg kunne
9449 ha hjulpet dem til å ønske det, men min vrangvilje, det at jeg aldri ga meg,
9450 hindret meg. Jeg hadde stått foran hundrevis av publikum og forsøkt å
9451 overtale dem. Jeg hadde brukt lidenskap i mitt forsøk på å overtale, men jeg
9452 nektet å stå foran dette publikumet og forsøke å overtale dem med den
9453 lidenskapen jeg hadde brukt andre steder.  Det var ikke på et slikt grunnlag
9454 en domstol burde avgjøre denne saken.
9455 </p><a class="indexterm" name="idp68252752"></a><a class="indexterm" name="idp68253536"></a><p>
9456 Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig?
9457 Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert?  Eller Charles
9458 Fried?  Eller Kathleen Sullivan?
9459 </p><p>
9460 Mine venner samlet seg rundt meg for å insistere på at det ville det ikke.
9461 Domstolen var ikke klar, insisterte vennene mine.  Det var et tap bestemt av
9462 skjebnen.  Det ville kreve mye mer for å vise samfunnet vårt hvorfor
9463 grunnlovsforsamlingen hadde rett.  Og når vi gjør dette, så vil vi være i
9464 stand til å vise det til denne domstolen.
9465 </p><p>
9466 Mulig det, men jeg tviler.  Disse dommerne hadde ingen økonomiske interesser
9467 i å gjøre noe annet enn det som var riktig.  De blir ikke utsatt for
9468 lobbyvirksomhet.  De har liten interesse i og unngå å gjøre det som er
9469 riktig.  Jeg klarer ikke la være å tenke at om jeg hadde gitt slipp på mitt
9470 pene bilde av jussen uten følelser, så hadde jeg overbevist dem.
9471 </p><a class="indexterm" name="idp68257312"></a><p>
9472 Men selv om jeg ikke kunne det, så unnskylder dette ikke det som skjedde i
9473 januar.  For i starten av denne saken hadde en av USAs ledende professorer
9474 innen immaterialretten uttalt offentlig at jeg gjorde en feil ved å fremme
9475 denne saken.  <span class="quote">«<span class="quote">Domstolen er ikke klar</span>»</span>, hadde Peter Jaszi sagt,
9476 og fulgte opp med <span class="quote">«<span class="quote">dette temaet bør ikke tas opp før den er
9477 det.</span>»</span>
9478 </p><p>
9479 Etter argumentasjonen og etter avgjørelsen sa Peter til meg, og offentlig,
9480 at han tok feil.  Men hvis domstolen faktisk ikke kunne bli overbevist, så
9481 er det alt bevis som trengs for å vite at her hadde Peter nok en gang rett.
9482 Enten var ikke jeg klar til å argumentere for denne saken på en måte som
9483 ville bidra positivt, eller så var de ikke klare for å ta opp denne saken på
9484 en måte som ville bidra positivt. Uansett var avgjørelsen om å fremme denne
9485 saken &#8211; en avgjørelse jeg hadde tatt fire år tidligere &#8211; feil.
9486 </p><p>
9487
9488 <span class="strong"><strong>Mens reaksjonen</strong></span> på Sonny Bono-loven selv
9489 var nesten enstemmig negativ, så var reaksjonen på domstolens avgjørelse
9490 blandet.  Ikke en eneste, i hvert fall i pressen, forsøkte å si at det var
9491 en god idé å utvide vernetiden i opphavsretten.  Vi hadde vunnet kampen om
9492 idéen.  Avgjørelsen fikk støtte fra aviser som hadde vært skeptisk til
9493 domstolens aktivisme i andre saker.  Å holde hendene unna var en god ting,
9494 selv om den lot en dum lov bli stående. Men der avgjørelsen ble angrepet, så
9495 ble den angrepet på grunn av at den lot en dum og skadelig lov bli stående.
9496 <em class="citetitle">The New York Times</em> skrev i sin leder:
9497 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9498 Effekten er at beslutningen i Høyesterett gjør det sannsynlig at vi ser
9499 starten på slutten for allemannseie, og fødselen til evig opphavsrett.
9500 Allemannseie har vært et storslått eksperiment, som ikke bør få lov til å
9501 dø.  Evnen til å fritt utnytte hele den kreative produksjonen til
9502 menneskeheten er en av grunnene til at vi lever i en tid med så fruktbart
9503 kreativt vekstmiljø.
9504 </p></blockquote></div><p>
9505 De beste responsene dukket opp i tegneseriene.  Det var en haug veldig
9506 morsomme tegninger &#8211; av Mikke i fengsel og dets like.  Det beste fra
9507 mitt ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, gjengitt i figur <a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1.">13.1</a>.  Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og
9508 rik</span>»</span> er litt urettferdig.  Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik
9509 ut.<a class="indexterm" name="idp68267216"></a>
9510 </p><div class="figure-float" style="float: left;"><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="100%"><tr><td align="center"><img src="images/tom-the-dancing-bug.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div><a class="indexterm" name="idp68270432"></a></div></div><br class="figure-break"></div><p>
9511 Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
9512 sitat fra <em class="citetitle">New York Times</em>.  At <span class="quote">«<span class="quote">det store
9513 eksperimentet</span>»</span> vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">allemannseie</span>»</span> er over?  Når
9514 jeg kan ta lett på det, så tenker jeg <span class="quote">«<span class="quote">Kjære, jeg krympet
9515 Grunnloven.</span>»</span>  Men jeg klarer sjelden å ta lett på det.  Vi hadde i
9516 Grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur.  I den saken som jeg
9517 hadde ansvar for, ga Høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen.  En
9518 bedre advokat ville fått dem til å se annerledes på det.
9519 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp67817328" class="footnote"><p><a href="#idp67817328" class="para"><sup class="para">[178] </sup></a>
9520
9521 <a class="indexterm" name="idp67817712"></a> Det er en parallell her til
9522 pornografi som er litt vanskelig å beskrive, men som er veldig sterk.  Et
9523 fenomen som Internett skapte var en verden av ikke-kommersiell pornografi
9524 &#8211; folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger direkte eller
9525 indirekte fra denne distribusjonen. Noe slikt eksisterte ikke før Internett
9526 dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno var så høy.
9527 Likevel fikk denne nye klassen av distributører spesiell oppmerksomhet fra
9528 Høyesterett, da retten slo ned på Anstendig Kommunikasjons-loven fra 1996.
9529 Det var delvis på grunn av byrden på ikke-kommersielle talere at loven ble
9530 funnet å gå ut over Kongressens myndighet.  Det samme poenget kan sies å
9531 gjelde for ikke-kommersielle utgivere etter at Internett dukket opp.  Alle
9532 Eric Eldred-ene i verden før Internettet var ekstremt få. Likevel skulle en
9533 tro at det er minst like viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det
9534 er å beskytte ikke-kommersielle pornografer.</p></div><div id="ftn.idp67842576" class="footnote"><p><a href="#idp67842576" class="para"><sup class="para">[179] </sup></a>
9535
9536 <a class="indexterm" name="idp67843280"></a> <a class="indexterm" name="idp67844352"></a> <a class="indexterm" name="idp67845168"></a> Hele teksten er:
9537 <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i opphavsretten skulle vare evig.
9538 Jeg er informert av ansatte at en slik endring ville være i strid med
9539 Grunnloven.  Jeg inviterer dere alle til å jobbe sammen med meg for å styrke
9540 våre opphavsrettslover på alle måter som er tilgjengelig for oss.  Som dere
9541 vet, er det også et forslag fra Jack Valenti om en vernetid som varer evig
9542 minus en dag.  Kanskje komiteen kan se på i neste periode.</span>»</span> 144
9543 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998).
9544 </p></div><div id="ftn.idp67905712" class="footnote"><p><a href="#idp67905712" class="para"><sup class="para">[180] </sup></a>
9545
9546 Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
9547 Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years,</span>»</span>
9548 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 17. oktober 1998, 22.
9549 </p></div><div id="ftn.idp67897568" class="footnote"><p><a href="#idp67897568" class="para"><sup class="para">[181] </sup></a>
9550
9551 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
9552 Age,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
9553 </p></div><div id="ftn.idp67907760" class="footnote"><p><a href="#idp67907760" class="para"><sup class="para">[182] </sup></a>
9554
9555
9556 Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars,</span>»</span>
9557 <em class="citetitle">Congressional Quarterly This Week</em>, 8. august 1990,
9558 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
9559 #50</a>.
9560 </p></div><div id="ftn.idp67933440" class="footnote"><p><a href="#idp67933440" class="para"><sup class="para">[183] </sup></a>
9561
9562 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
9563 U.S. 549, 564 (1995).
9564 </p></div><div id="ftn.idp67936912" class="footnote"><p><a href="#idp67936912" class="para"><sup class="para">[184] </sup></a>
9565
9566 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Morrison</em>,
9567 529 U.S. 598 (2000). <a class="indexterm" name="idp67938192"></a>
9568 </p></div><div id="ftn.idp67943056" class="footnote"><p><a href="#idp67943056" class="para"><sup class="para">[185] </sup></a>
9569
9570
9571 Hvis det er et prinsipp om opplistede kompetanser, så bør dette prinsippet
9572 kunne overføres fra en opplistet kompetanse til den neste. Det
9573 utslagsgivende poenget når det gjaldt handelsbestemmelsen, var at tolkningen
9574 staten kom med, ville gi staten ubegrenset kompetanse til å regulere handel
9575 &#8211; på tross av begrensningen om mellomstatlig handel.  Også i denne
9576 sammenehengen ville statens tolkning gi staten ubegrenset kompetanse til å
9577 regulere opphavsrett &#8211; på tross av begrensningen om <span class="quote">«<span class="quote">et
9578 begrenset tidsrom.</span>»</span>
9579 </p></div><div id="ftn.idp67965184" class="footnote"><p><a href="#idp67965184" class="para"><sup class="para">[186] </sup></a>
9580
9581
9582 Innlegg fra Nashville sangforfatterforening, <em class="citetitle">Eldred</em>
9583 mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.  186 (2003) (No. 01-618),
9584 n.10, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
9585 #51</a>.
9586 </p></div><div id="ftn.idp67974192" class="footnote"><p><a href="#idp67974192" class="para"><sup class="para">[187] </sup></a>
9587
9588 Tallet 2 prosent er en ekstrapolering fra en undersøkelse gjort av
9589 Kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte
9590 fornyelsespennene.  Se Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9591 mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
9592 </p></div><div id="ftn.idp67996320" class="footnote"><p><a href="#idp67996320" class="para"><sup class="para">[188] </sup></a>
9593
9594
9595 Se David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
9596 Law,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 6. oktober 2002,
9597 David Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme
9598 Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension,</span>»</span>
9599 <em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9. oktober 2002.
9600 </p></div><div id="ftn.idp67909744" class="footnote"><p><a href="#idp67909744" class="para"><sup class="para">[189] </sup></a>
9601
9602
9603 Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
9604 Petitoners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9605 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01- 618),
9606 12. Se også Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
9607 Internet Archive, <em class="citetitle">Eldred</em>
9608 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
9609 </p></div><div id="ftn.idp68041120" class="footnote"><p><a href="#idp68041120" class="para"><sup class="para">[190] </sup></a>
9610
9611
9612 Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright <span class="quote">&#8216;<span class="quote">Chaos</span>&#8217;</span>
9613 Theory,</span>»</span> 20. desember 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
9614 </p></div><div id="ftn.idp68117472" class="footnote"><p><a href="#idp68117472" class="para"><sup class="para">[191] </sup></a>
9615
9616
9617 Innlegg fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al., <em class="citetitle">Eldred</em>
9618 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.  (2003) (No. 01-618), 19.
9619 </p></div><div id="ftn.idp68120560" class="footnote"><p><a href="#idp68120560" class="para"><sup class="para">[192] </sup></a>
9620
9621
9622 Dinitia Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
9623 Joins the Fray,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 28. mars
9624 1998, B7.
9625 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred-ii"></a>Kapittel fjorten: Eldred II</h2></div></div></div><p>
9626 <span class="strong"><strong>Dagen</strong></span> <em class="citetitle">Eldred</em> ble
9627 avgjort, ville skjebnen at jeg skulle reise til Washington, D.C. (Dagen da
9628 en forespørsel om ny høring for <em class="citetitle">Eldred</em> ble avslått
9629 &#8211; som betød at saken endelig var ferdig &#8211; skjebnen gjorde at jeg
9630 holdt en tale til teknologer ved Disney World.)  Dette var en spesielt lang
9631 flytur til den byen jeg setter minst pris på.  Trafikk forsinket kjøreturen
9632 fra Dulles flyplass til byen, så jeg åpnet min datamaskinen og skrev en
9633 kronikk.
9634 </p><a class="indexterm" name="idp68279152"></a><p>
9635 Jeg hadde dårlig samvittighet. Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
9636 Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet
9637 fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor dette er viktig. Og
9638 innimellom dette rådet var spørsmålet fra dommer Kennedy: <span class="quote">«<span class="quote">I alle
9639 disse årene som loven har hemmet fremgang i vitenskap og nyttige kunstarter,
9640 så ser jeg intet empirisk bevis for dette.</span>»</span> Og dermed, etter å ha
9641 feilet i å argumentere med konstitusjonelle prinsipper, forsøkte jeg å
9642 argumentere politisk.
9643 </p><p>
9644
9645 <em class="citetitle">New York Times</em> publiserte kronikken.  I den foreslo
9646 jeg en enkel fiks: Femti år etter at et verk har blitt publisert, bør
9647 opphavsrettseieren være nødt til å registrere verket og betale en liten
9648 avgift.  Hvis han betalte avgiften, fikk han fordelene av hele
9649 opphavsrettsvernetiden.  Hvis han ikke gjorde det, ble verket allemannseie.
9650 </p><p>
9651 Vi kalte dette Eldred-loven, men det var kun for å gi det et navn. Eric
9652 Eldred var snill nok til å la sitt navn brukes nok en gang, men han sa tidig
9653 at den ikke ville bli vedtatt med mindre den fikk et annet navn.
9654 </p><p>
9655 Eller to andre navn.  For avhengig av synsvinkel, så er dette enten
9656 <span class="quote">«<span class="quote">Forbedring av allemannseieloven</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Avregulering av
9657 opphavsrettsvernetidsloven.</span>»</span>  Uansett er essensen i idéen klar og
9658 tydelig: Fjern opphavsretten der den ikke gjør noe annet enn å blokkere for
9659 tilgang og spredning av kunnskap.  La den eksistere så lenge som Kongressen
9660 tillater det for de verk der verdien er minst en dollar.  For alt annet,
9661 slipp innholdet fri.
9662 </p><a class="indexterm" name="idp68286448"></a><a class="indexterm" name="idp68287264"></a><a class="indexterm" name="idp68288080"></a><p>
9663 Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk.  Steve Forbes gikk god for den
9664 i en leder, og jeg mottok et skred av støttende e-post og brev.  Når man
9665 fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet
9666 ikke gir mening.  En god republikaner kunne si at her kommer ganske enkelt
9667 myndighetsregulering i veien for nyskapning og kreativitet.  Og en god
9668 demokrat kunne si at her blokkerer myndighetene uten god grunn tilgang til
9669 og spredning av kunnskap.  Det er faktisk ingen reell forskjell mellom
9670 demokrater og republikanere rundt dette temaet.  Enhver kan gjenkjenne de
9671 idiotiske skadene som dagens ordning gir.
9672 </p><p>
9673 Faktisk ser mange de åpenbare fordelene med registreringskravet.  For en av
9674 de vanskeligste tingene med dagens system for folk som ønsker å lisensiere
9675 innhold er at det ikke er noen åpenbar plass å slå opp gjeldende
9676 opphavsrettseiere.  Siden registrering ikke er påkrevd, så blokkeres ofte
9677 fremgangen på å spore opp opphavsrettseiere for å be om tillatelse til å
9678 bruke eller lisensiere deres verk.  Dette systemet ville redusert slike
9679 kostnader ved å etablere et register hvor opphavsrettseierene i hvertfall
9680 kan identifiseres.
9681 </p><a class="indexterm" name="idp68291648"></a><a class="indexterm" name="idp68292464"></a><p>
9682
9683 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
9684 1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav
9685 før opphavsretten ble innvilget.<a href="#ftn.idp68294832" class="footnote" name="idp68294832"><sup class="footnote">[193]</sup></a>
9686 Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig rettighet.</span>»</span>
9687 Naturlige rettigheter trenger ingen formaliteter for å
9688 eksistere. Angloamerikanske, og liggende, tradisjoner har krevd at
9689 opphavsrettseiere må følge visse formaliteter for at deres rettigheter skal
9690 bli beskyttet, mens europeerne mente at slikt ikke tilstrekkelig respekterte
9691 forfatterens verdighet.  Mine rettigheter som skaper stammer fra min
9692 kreativitet, og er ikke noe som deles ut av myndighetene.
9693 </p><p>
9694 Det er flott retorikk, og det høres vidunderlig romantisk ut.  Men det er
9695 absurd opphavsrettspolitikk.  Det er absurd spesielt for forfattere, fordi
9696 en verden uten formaliteter skader den som skaper. Muligheten til å spre
9697 <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span> forsvinner når det ikke er noen enkel
9698 måte å vite hva som er beskyttet, og hva som ikke er det.
9699 </p><a class="indexterm" name="idp68302528"></a><p>
9700 Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlin i
9701 1908.  Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i
9702 Bernkonvensjonen i 1908 som krevde opphavsrettsvernetid ut forfatterens liv
9703 pluss femti år, i tillegg til å avskaffe opphavsrettsformaliteter.
9704 Formalitetene var hatet på grunn av historiene om utilsiktet tap som ble mer
9705 og mer vanlige.  Det var som om en karakter fra Charles Dickens drev alle
9706 opphavsrettskontorene, og det å glemme å sette prikken over en
9707 <em class="citetitle">i</em> eller glemme å streke gjennom en
9708 <em class="citetitle">t</em> førte til at en enke mistet sin eneste inntekt.
9709 </p><p>
9710 Disse klagene var reelle og fornuftige. Og det var absurd hvor strengt
9711 formalitetene ble håndhevd, spesielt i USA.  Loven bør alltid ha måter å
9712 tilgi uskyldige feil.  Det er ingen grunn til at ikke også åndsverksloven
9713 skulle kunne det.  I stedet for å droppe formaliteter helt, så burde
9714 responsen i Berlin vært å omfavne et mer rettverdig registreringssystem.
9715 </p><p>
9716 Selv det ville fått motstand, på grunn av at registrering fortsatt var
9717 kostbart og plagsomt i det nittende og tjuende århundret. Avviklingen av
9718 formaliteter lovde ikke bare å redde sultende enker, men også det å redusere
9719 en unødvendig regulatorirsk belastning som var påtvunget skapere.
9720 </p><p>
9721
9722 I tillegg til de praktiske klagene fra forfatterne i 1908, så fantes det
9723 også moralske innsigelser.  Det var ingen grunn til at kreative
9724 eiendomsrettigheter skulle være en annenrangs type eiendom.  Hvis en snekker
9725 lager et bord, så er ikke hans rettigheter over dette bordet avhengig av at
9726 han sender inn et skjema til myndighetene.  Han har en
9727 <span class="quote">«<span class="quote">naturgitt</span>»</span> eiendomsrett til bordet, og kan hevde denne retten
9728 mot enhver som forsøker å stjele bordet, uansett om han har informert
9729 myndighetene om sitt eierskap til bordet.
9730 </p><p>
9731 Dette argumentet er riktig, men dets implikasjoner er misvisende. For
9732 argumenter i favør av formaliteter er ikke avhengig av at kreativ eiendom er
9733 annenrangs eiendom.  Argumentet i favør av formaliteter kretser rundt de
9734 spesielle problemene som kreativ eiendom gir oss. Loven om formaliteter er
9735 et resultat av de spesielle fysiske egenskapene til kreativ eiendom, for å
9736 sikre at den kan spres effektivt og rettferdig.
9737 </p><p>
9738 For eksempel er det ingen som mener at landområder er annenrangs eiendom kun
9739 fordi du må tinglyse et skjøte hvis ditt salg av land skal få effekt.  Og få
9740 mener at en bil er annenklasses eiendom bare på grunn av at du må registrere
9741 bilen hos Biltilsynet, og merke den med et bilskilt.  I begge disse
9742 tilfellene ser alle at det er viktige grunner til å kreve registrering
9743 &#8211; både på grunn av at det gjør markedet mer effektivt, og på grunn av
9744 at det bedre sikrer rettighetene til eieren.  Uten et registreringssystem
9745 for landområder måtte landeiere hele tiden vokte sin eiendom.  Med
9746 registrering kan de ganske enkelt vise politiet et skjøte.  Uten et
9747 registreringssystem for biler ville biltyveri være mye enklere.  Med et
9748 registreringssystem blir det mye vanskeligere for tyven å få solgt den
9749 stjålne bilen.  En liten byrde blir lagt på eiendomseieren, men disse
9750 byrdene gir et generelt sett mye bedre system for å beskytte eiendom.
9751 </p><p>
9752 Det er lignende spesielle fysiske egenskaper som gjør formaliteter viktig i
9753 opphavsrettslovgiving.  I motsetning til en snekkers bord, er det ingenting
9754 i naturen som gjør det relativt åpenbart hvem som kan eie en bestemt bit av
9755 kreativ eiendom.  Et opptak av Lyle Lovetts siste album kan eksistere en
9756 milliard steder uten at noe nødvendigvis peker det tilbake til en bestemt
9757 eier.  Og på samme måte som en bil, er det ingen måte å være trygg ved kjøp
9758 og salg av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte
9759 hvem som er skaperen, og hvilke rettigheter han har.  Enkle transaksjoner
9760 blir umulige i en verden uten formaliteter.  Kompliserte, dyre,
9761 <span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp68314144"></a>
9762 </p><p>
9763 Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å
9764 demonstrere for retten.  Dette var den delen som den ikke
9765 <span class="quote">«<span class="quote">skjønte.</span>»</span>  Fordi vi lever i et system uten formaliteter, så er
9766 det ikke noen enkel måte å bygge på, eller bruke kulturen fra vår fortid.
9767 Hvis vernetiden i opphavsretten var, slik dommer Story sa den ville være,
9768 <span class="quote">«<span class="quote">kort,</span>»</span> da ville ikke dette bety stort.  I fjorten år, ifølge
9769 systemet til de som skrev grunnloven, ville et verk kunne antas å være
9770 kontrollert.  Etter fjorten år kunne en anta at det ikke var kontrollert.
9771 </p><p>
9772 Men nå når opphavsretten kan vare nesten et århundre, så er den manglende
9773 evnen til å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er beskyttet blitt en
9774 stor og åpenbar byrde på den kreative prosessen. Hvis den eneste måten et
9775 bibliotek kan legge frem en Internett-utstilling om New Deal, er ved å hyre
9776 inn en advokat til å klarere rettighetene til hvert eneste bilde og hver
9777 eneste lydinnspilling, så belaster opphavsrettssystemet kreativiteten på en
9778 måte som aldri før er observert, <span class="emphasis"><em>fordi det ikke finnes noen
9779 formaliteter</em></span>.
9780 </p><p>
9781 Eldred-loven var utformet for å svare på akkurat dette problemet. Hvis det
9782 er verdt en dollar for deg, så registrer verket ditt, og du kan få lengre
9783 vernetid.  Andre vil vite hvordan de skal kontakte deg, og dermed hvordan de
9784 kan få din tillatelse hvis de ønsker å bruke ditt verk.  Og du vil få
9785 fordelen av en utvidet opphavsrettslig vernetid.
9786 </p><p>
9787 Hvis det ikke er verdt det for deg å registrere verket for å få fordelene av
9788 en utvidet vernetid, så bør det heller ikke være verdt det for myndighetene
9789 å forsvare ditt monopol over det samme verket. Verket bør bli allemannseie
9790 slik at enhver kan kopiere det, eller lage arkiver med det, eller lage en
9791 film basert på det.  Det bør frigjøres hvis det ikke er verdt en dollar for
9792 deg.
9793 </p><p>
9794 Noen bekymrer seg over byrden på forfattere. Gjør ikke byrden med å
9795 registrere verket at beløpet 1 dollar egentlig er misvisende?  Er ikke
9796 ekstraarbeidet verdt mer enn 1 dollar? Er ikke dette det virkelige problemet
9797 med registrering?
9798 </p><p>
9799
9800 Det stemmer.  Ekstraarbeidet er forferdelig.  Systemet som finnes nå er
9801 grufullt.  Jeg er helt enig i at opphavsrettskontoret har gjort en
9802 forferdelig jobb (uten tvil på grunn av at de har forferdelig dårlig
9803 finansiering) i å gjøre registrering enkelt og billig.  En skikkelig løsning
9804 på problemet med formaliteter må adressere det egentlige problemet med
9805 <span class="emphasis"><em>myndigheter</em></span> som befinner seg i kjernen av ethvert
9806 system med formaliteter.  I denne boken legger jeg frem en slik løsning.
9807 Løsningen gjør i essensen om på opphavsrettskontoret.  Forestill deg at
9808 registrering kun krever ett klikk.  Eldred-loven foreslo en enkel,
9809 ettklikks-registrering, femti år etter at et verk var publisert.  Basert på
9810 historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle
9811 verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å bli
9812 allemannseie etter femti år.  Hva tror du?
9813 </p><a class="indexterm" name="idp68324864"></a><p>
9814 <span class="strong"><strong>Da Steve Forbes</strong></span> støttet idéen, begynte
9815 enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
9816 representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov, og jeg
9817 hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
9818 skrittet.
9819 </p><a class="indexterm" name="idp68327296"></a><p>
9820 En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
9821 lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
9822 lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
9823 opphavsretter. I mai 2003 så det ut som om loven kom til å bli introdusert.
9824 16. mai postet jeg på Eldred Act-bloggen, <span class="quote">«<span class="quote">vi er nære.</span>»</span>  Det
9825 oppstod en generell reaksjon i blogg-samfunnet om at noe godt kunne skje
9826 her.
9827 </p><a class="indexterm" name="idp68329712"></a><p>
9828 Men på dette stadiet begynte lobbyister å bryte inn.  Jack Valenti og MPAAs
9829 sjefsjurist kom til kongressrepresentantens kontor for å gi MPAAs syn på
9830 saken.  Veiledet av sin advokat, slik Valenti har fortalte meg, informerte
9831 Valenti kongressrepresentanten om at MPAA ville motsette seg Eldred-loven.
9832 Begrunnelsen var pinlig knapp.  Enda viktigere er det at deres knapphet
9833 viser noe klart om hva denne debatten egentlig handler om.
9834 </p><p>
9835
9836 MPAAs første argument var at Kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt hadde avvist det
9837 sentrale konseptet i lovforslaget</span>»</span> &#8211; om at opphavsretter skal
9838 fornyes.  Det er riktig, men irrelevant, etter som Kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt
9839 hadde avvist</span>»</span> dette lenge før Internett gjorde påfølgende bruk mye
9840 mer sannsynlig.  Det andre argumentet var at forslaget ville skade fattige
9841 opphavsrettseiere &#8211; tilsynelatende de som ikke har råd til en avgift
9842 på en dollar.  Det tredje argumentet var at Kongressen hadde konkludert med
9843 at å utvide vernetiden i opphavsretten, ville oppmuntre til å restaurere
9844 verk.  Det kan stemme for den lille prosentandelen verk vernet av
9845 åndsverkloven, og som fortsatt er kommersielt verdifulle.  Men dette er også
9846 irrelevant, ettersom forslaget ikke ville fjerne den utvidede vernetiden med
9847 mindre avgiften på en dollar ikke ble betalt.  Det fjerde argumentet fra
9848 MPAA var at forslaget ville påføre <span class="quote">«<span class="quote">enorme</span>»</span> kostnader, ettersom
9849 et registreringssystem ikke er gratis.  Sant nok, men disse kostnadene er
9850 helt klart lavere enn kostnadene med å klarere rettigheter for en
9851 opphavsrett der eieren er ukjent.  Det femte argumentet var at de var
9852 bekymret over risikoen hvis opphavsretten til en historie som lå til grunn
9853 for en film skulle bli allemannseie.  Men hva slags risiko er dette?  Hvis
9854 den er allemannseie, så er filmen gyldig avledet bruk.
9855 </p><p>
9856 Til slutt hevdet MPAA at eksisterende lovverk gjorde det mulig for
9857 opphavsrettseiere å gjøre dette hvis de ønsket det.  Men hele poenget er at
9858 det er tusenvis av opphavsrettseiere som ikke engang vet at de har en
9859 opphavsrett å gi bort.  Hvorvidt de står fritt til å gi bort opphavsretten
9860 eller ikke &#8211; som i og for seg er en kontroversiell påstand &#8211; så
9861 med mindre de vet om en opphavsrett, så er det lite sannsynlig at de vil
9862 gjøre det.
9863 </p><p>
9864 <span class="strong"><strong>I begynnelsen</strong></span> av denne boken fortalte jeg
9865 to historier om hvordan loven reagerte på endringer i teknologien.  I den
9866 ene vant sunn fornuft frem.  I den andre ble sunn fornuft forsinket.
9867 Forskjellen mellom de to historiene er styrken til opposisjonen &#8211;
9868 styrken til den siden som sloss for å forsvare status quo.  I begge
9869 tilfellene truet ny teknologi gamle interesser.  Men i kun ett av tilfellene
9870 hadde disse interessene nok makt til å beskytte seg mot denne nye
9871 konkurransemessige trusselen.
9872 </p><p>
9873 Jeg brukte disse to tilfellene som en måte å ramme inn krigen som denne
9874 boken har handlet om.  For her er det også en ny teknologi som tvinger loven
9875 til å reagere.  Og her bør vi også spørre, er loven i tråd med, eller i
9876 strid med, sunn fornuft.  Hvis sunn fornuft støtter loven, hva forklarer
9877 denne sunne fornuften?
9878 </p><p>
9879
9880
9881
9882 Når problemet er piratvirksomhet, så er det riktig at loven støtter
9883 opphavsrettseierne.  Den kommersielle piratvirksomheten som jeg har
9884 beskrevet er uriktig og skadelig, og loven bør jobbe for å eliminere
9885 den. Når problemet er p2p-deling, så er det enkelt å forstå hvorfor loven
9886 fortsatt støtter eierne. Mye av denne delingen er uriktig, selv om mye er
9887 harmløst.  Når problemet er opphavsrettsvernetiden for Mikke Mus-ene i
9888 verden, så er det forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer
9889 Hollywood: De fleste kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden
9890 for opphavsretten.  Det er dermed forsatt mulig å se god tro i motstanden.
9891 </p><a class="indexterm" name="idp68342560"></a><p>
9892 Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er
9893 det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder
9894 denne krigen i gang.  Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær
9895 serie med innhold som ellers ville forbli ubrukt.  Det ville ikke forstyrre
9896 noen opphavsrettseiers trang til å utøve fortsatt kontroll over sitt
9897 innhold.  Det ville ganske enkelt frigjøre det som Kevin Kelly kaller det
9898 <span class="quote">«<span class="quote">mørke innhold</span>»</span> som fyller arkivene rundt om i verden.  Så når
9899 krigerne motsetter seg en slik endring, så bør vi stille et enkelt spørsmål:
9900 </p><p>
9901 Hva ønsker denne industrien egentlig?
9902 </p><p>
9903 Med svært liten innsats kunne krigerne beskytte sitt innhold.  Så innsatsen
9904 for å blokkere noe tilsvarende Eldred-loven er ikke egentlig om å beskytte
9905 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> innhold.  Innsatsen for å blokkere Eldred-loven
9906 er en innsats for å sikre at ingenting nytt blir allemannseie.  Det er et
9907 nytt steg for å sikre at allemannseiet aldri vil konkurrere, at det ikke vil
9908 være noe bruk av innhold som ikke er kommersielt kontrollert, og at det ikke
9909 vil være noe kommersiell bruk av innhold som ikke først krever
9910 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> tillatelse.
9911 </p><p>
9912 Motstanden mot Eldred-loven avslører hvor ekstrem den andre siden er. Den
9913 mektigste, sexy og høyt elskede av lobbyvirksomhetene har som mål ikke å
9914 beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>, men å bli kvitt en tradisjon. Deres mål er
9915 ikke bare å beskytte det som er deres.  <span class="emphasis"><em>Deres mål er å sikre at
9916 alt som finnes er det som er deres.</em></span>
9917 </p><p>
9918
9919 Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor krigerne har dette synet.  Det er
9920 ikke vanskelig å se hvordan det vil gi dem fordeler hvis konkurransen fra
9921 allemannseiet knyttet til Internett på en eller mannen måte kunne knuses.
9922 På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen
9923 fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape
9924 med den, og dele sine egne verk.
9925 </p><a class="indexterm" name="idp68351008"></a><a class="indexterm" name="idp68351792"></a><p>
9926 Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket har dette synet. Det er som
9927 om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom.  MPAA
9928 står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
9929 eierrettigheter blir respektert, slik at disse fjerne og glemte
9930 opphavsrettsinnehaverne kan blokkere fremgangen til andre.
9931 </p><p>
9932 Alt dette ser ut til å lett følge fra å ukritisk akseptere
9933 <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>biten av immateriell eiendom.  Sunn fornuft støtter
9934 det, og så lenge den gjør det vil teknologiene på Internett være under
9935 angrep.  Konsekvensene vil være mer og mer et
9936 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelsessamfunn.</span>»</span>  Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
9937 finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli
9938 kontrollert av denne døde (og ofte bortfalne) hånd fra fortiden.
9939 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp68294832" class="footnote"><p><a href="#idp68294832" class="para"><sup class="para">[193] </sup></a>
9940
9941 <a class="indexterm" name="idp68295504"></a>Før Berlin-revideringen av
9942 Bernkonvensjonen i 1908, så hendte det at nasjonal opphavsrettslov gjorde
9943 beskyttelsen avhengig av formaliteter som registrering, deponering og
9944 merking av at forfatteren gjorde krav på kopibeskyttelse. Derimot har alle
9945 revisjoner etter 1908 forutsatt at <span class="quote">«<span class="quote">Nytelsen og utøvelsen</span>»</span> av
9946 rettigheter garantert av konvensjonen <span class="quote">«<span class="quote">er ikke betinget av at noen
9947 formalitet iakttas.</span>»</span> Forbudet mot formaliteter finnes i dag som
9948 paragraf 5(2) av Bernkonvensjonen &#8211; Paristeksten. Mange land
9949 fortsetter å kreve en eller annen form for deponering eller registrering,
9950 men ikke som et krav til opphavsrett. Fransk lov, for eksempel, krever et
9951 eksemplardepositum til nasjonale oppbevaringsteder, hovedsakelig
9952 Nasjonalmuseet. Kopier av bøker publisert i Storbritannia må deponeres til
9953 det Britiske Biblioteket. Den tyske opphavsrettsloven sørger for et
9954 forfatterregister der forfatterens offisielle navn kan bli fylt inn for
9955 anonyme og pseudonyme verk. Paul Goldstein, <em class="citetitle">International
9956 Intellectual Property Law, Cases and Materials</em> (New York:
9957 Foundation Press, 2001), 153&#8211;54.  </p></div></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-conclusion"></a>Konklusjon</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxafricamedicationsforhivpatientsin"></a><a class="indexterm" name="idxaidsmedications"></a><a class="indexterm" name="idxantiretroviraldrugs"></a><a class="indexterm" name="idxdevelopingcountriesforeignpatentcostsin2"></a><a class="indexterm" name="idxdrugspharmaceutical"></a><a class="indexterm" name="idxhivaidstherapies"></a><p>
9958 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn trettifem millioner
9959 mennesker over hele verden med AIDS-viruset. Tjuefem millioner av dem bor i
9960 Afrika sør for Sahara.  Sytten millioner har allerede dødd.  Sytten
9961 millioner afrikanere er prosentvis proporsjonalt med syv millioner
9962 amerikanere.  Viktigere er det at dette er 17 millioner afrikanere.
9963 </p><p>
9964 Det finnes ingen kur for AIDS, men det finnes legemidler som kan hemme
9965 sykdommens utvikling.  Disse antiretrovirale terapiene er fortsatt
9966 eksperimentelle, men de har hatt en dramatisk effekt allerede.  I USA øker
9967 levealderen til AIDS-pasienter, som regelmessig tar en cocktail av disse
9968 legemidlene, med ti til tjue år. For noen gjør legemidlene sykdommen nesten
9969 usynlig.
9970 </p><p>
9971 Disse legemidlene er dyre.  Da de først ble introdusert i USA, kostet de
9972 mellom 10 000 og 15 000 dollar per person hvert år.  I dag koster
9973 noen av dem 25 000 dollar per år.  Med slike priser har, selvfølgelig,
9974 ingen afrikansk stat  råd til legemidlene for det store flertall av sine
9975 innbyggere: 15 000 dollar er tredve ganger brutto nasjonalprodukt per
9976 innbygger i Zimbabwe.  Med slike priser er disse legemidlene fullstendig
9977 utilgjengelig.<a href="#ftn.idp68370592" class="footnote" name="idp68370592"><sup class="footnote">[194]</sup></a>
9978 </p><a class="indexterm" name="idxpatentsonpharmaceuticals"></a><a class="indexterm" name="idxpharmaceuticalpatents"></a><p>
9979
9980
9981 Disse prisene er ikke høye fordi ingrediensene til legemidlene er dyre.
9982 Disse prisene er høye fordi legemidlene er beskyttet av patenter.
9983 Farmasiselskapene som produserer disse livreddende blandingene nyter minst
9984 tjue års monopol på sine oppfinnelser.  De bruker denne monopolmakten til å
9985 hente ut så mye de kan fra markedet.  Ved hjelp av denne makten holder de
9986 prisene høye.
9987 </p><p>
9988 Det er mange som er skeptiske til patenter, spesielt patenter på
9989 legemiddel. Det er ikke jeg. Faktisk av alle forskningsområder som kan være
9990 støttet av patenter, er forskning på legemidler, etter min mening, det
9991 klareste tilfelle der patenter er nødvendig. Patenter gir et farmasøytisk
9992 firma en viss forsikring om at hvis det lykkes i å finne opp et nytt
9993 medikament som kan behandle en sykdom, vil det kunne tjene tilbake
9994 investeringen, og vel så det. Dette er sosialt sett et ekstremt verdifullt
9995 incentiv. Jeg er den siste personen som vil argumentere for at loven skal
9996 avskaffe dette, i det minste uten andre endringer.
9997 </p><p>
9998 Men det er én ting å støtte patenter, selv patenter på legemidler. Det er en
9999 annen ting å avgjøre hvordan en best skal håndtere en krise. Og idet
10000 afrikanske ledere begynte å erkjenne ødeleggelsen AIDS brakte, begynte de å
10001 se etter måter å importere HIV-medisiner til kostnader betydelig lavere enn
10002 markedspris.
10003 </p><a class="indexterm" name="idxinternationallaw2"></a><a class="indexterm" name="idxparallelimportation"></a><a class="indexterm" name="idxsouthafricarepublicofpharmaceuticalimportsby"></a><p>
10004 I 1997 forsøkte Sør-Afrika seg på en tilnærming.  Landet vedtok en lov som
10005 tillot import av patenterte legemidler som hadde blitt produsert og solgt i
10006 en annen nasjons marked med godkjenning fra patenteieren.  For eksempel,
10007 hvis legemidler var solgt i India, så kunne de bli importert inn til Afrika
10008 fra India.  Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er stort sett
10009 tillatt i internasjonal handelsbestemmelser, og spesifikt tillatt innad den
10010 europeiske unionen.<a href="#ftn.idp68386752" class="footnote" name="idp68386752"><sup class="footnote">[195]</sup></a>
10011 </p><a class="indexterm" name="idp68389920"></a><p>
10012 Men USA var imot lovendringen.  Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
10013 International Intellectual Property Association karakteriserte det,
10014 <span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika &#8230;  til å ikke tillate
10015 tvungen lisensiering eller parallellimport.</span>»</span><a href="#ftn.idp67779968" class="footnote" name="idp67779968"><sup class="footnote">[196]</sup></a> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
10016 (USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven &#8211; og for å legge
10017 press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
10018 som burde vurderes for handelsrestriksjoner.  Samme år gikk mer enn førti
10019 farmasiselskaper til retten for å utfordre myndighetenes handlinger. USA
10020 fikk selskap av andre myndigheter fra EU.  Deres påstand, og påstanden til
10021 farmasiselskapene, var at Sør-Afrika brøt sine internasjonale forpliktelser
10022 ved å diskriminere mot en bestemt type patenter &#8211; farmasøytiske
10023 patenter.  Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
10024 Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
10025 patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
10026 Sør-Afrika.<a href="#ftn.idp68394496" class="footnote" name="idp68394496"><sup class="footnote">[197]</sup></a>
10027 </p><a class="indexterm" name="idp68397872"></a><p>
10028 Vi bør sette USAs innblanding i sammenheng.  Det er ingen tvil om at
10029 patenter ikke er den viktigste årsaken til at afrikanere ikke har tilgang
10030 til legemidler.  Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen
10031 betyr mer. Men uansett om patenter er den viktigste grunnen eller ikke, så
10032 har prisen på legemidler en effekt på etterspørselen, og patenter påvirker
10033 prisen.  Så uansett hvor stor eller liten effekten var, så hadde det effekt
10034 når våre myndigheter grep inn for å stoppe strømmen av legemidler til
10035 Afrika.
10036 </p><p>
10037 Ved å stoppe strømmen av HIV-behandlinger til Afrika, sikret ikke
10038 myndighetene i USA legemidler til USAs borgere. Dette er ikke som hvete
10039 (hvis de spiser det, så kan ikke vi spise det). Det som USA i praksis
10040 intervenerte for å stoppe, var strømmen av kunnskap: Informasjon om hvordan
10041 en kan ta kjemikalier som finnes i Afrika, og gjøre disse kjemikaliene om
10042 til legemidler som kan redde 15 til 30 millioner liv.
10043 </p><p>
10044 Innblandingen fra USA ville heller ikke beskytte fortjenesten til
10045 legemiddelselskapene i USA &#8211; i hvert fall ikke betydelig.  Det var jo
10046 ikke slik at disse landene hadde mulighet til å kjøpe legemidlene til de
10047 prisene som legemiddelselskapene forlangte.  Igjen var afrikanerne for
10048 fattige til å ha råd til disse legemidlene til de tilbudte prisene.  Å
10049 blokkere for parallellimport av disse legemidlene ville ikke øke salget til
10050 de amerikanske selskapene betydelig.
10051 </p><p>
10052 I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
10053 informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
10054 eiendoms ukrenkelighet.<a href="#ftn.idp68403216" class="footnote" name="idp68403216"><sup class="footnote">[198]</sup></a>  Det var på
10055 grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket, at disse
10056 legemidlene ikke skulle strømme inn til Afrika.  Det var prinsippet om
10057 viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> som fikk disse
10058 myndighetsaktørene til å innblande seg mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
10059 </p><a class="indexterm" name="idp68410880"></a><p>
10060 La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk.  En gang om tredve år vil våre
10061 barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje?  Hvordan
10062 kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var å få 15
10063 til 30 millioner afrikanere til å dø raskere, og hvis eneste virkelige
10064 fordel var å opprettholde <span class="quote">«<span class="quote">ukrenkeligheten</span>»</span> til en idé?  Hva
10065 slags berettigelse kan noensinne eksistere for en politikk som resulterer i
10066 så mange døde?  Hva slags galskap er det egentlig som tillater at så mange
10067 dør for en slik abstraksjon?
10068 </p><a class="indexterm" name="idxcorporationsinpharmaceuticalindustry"></a><p>
10069 Noen skylder på farmasiselskapene.  Det gjør ikke jeg.  De er selskaper, og
10070 deres ledere er lovpålagt å tjene penger for sitt selskapet.  De presser på
10071 for en bestemt patentpolitikk, ikke på grunn av idealer, men fordi det er
10072 dette som gjør at de tjener mest penger.  Og dette gjør kun at de tjener
10073 mest penger på grunn av en slags korrupsjon i vårt politiske system &#8211;
10074 en korrupsjon som farmasiselskapene helt klart ikke er ansvarlige for.
10075 </p><p>
10076 Denne korrupsjonen er våre egne politikeres manglende integritet.  For
10077 legemiddelprodusentene ville elske &#8211; sier de selv, og jeg tror dem
10078 &#8211; å selge sine legemidler så billig som de kan til land i Afrika og
10079 andre steder. Det er utfordringer de må løse for å sikre at legemidlene ikke
10080 kommer tilbake til USA.  Men disse er bare teknologiske utfordring, og slike
10081 kan bekjempes.
10082 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsofdrugpatents"></a><p>
10083
10084 Et annet problem kan derimot ikke løses. Det er frykten for at en politiker
10085 som skal vise seg, og kaller inn lederne hos legemiddelprodusentene til
10086 høring i Senatet eller representantenes hus og spør, <span class="quote">«<span class="quote">hvordan har det
10087 seg at du kan selge HIV-medisinen i Afrika for bare 1 dollar per pille, mens
10088 samme pille koster en amerikaner 1 500 dollar?</span>»</span> Da det ikke
10089 finnes et <span class="quote">«<span class="quote">kjapt svar</span>»</span> på det spørsmålet, ville effekten bli
10090 regulering av priser i Amerika.  Legemiddelprodusentene unngår dermed denne
10091 spiralen ved å sikre at det første steget ikke tas.  De forsterker idéen om
10092 at eierrettigheter skal være ukrenkelige.  De legger seg på en rasjonell
10093 strategi i en irrasjonell omgivelse, med den utilsiktede konsekvens at
10094 kanskje millioner dør.  Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
10095 hjelp av dette ideal &#8211; ukrenkeligheten til en idé som kalles
10096 <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter.</span>»</span>
10097 </p><a class="indexterm" name="idp68422400"></a><a class="indexterm" name="idp68424864"></a><a class="indexterm" name="idp68426128"></a><a class="indexterm" name="idp68427376"></a><a class="indexterm" name="idp68428816"></a><a class="indexterm" name="idp68430064"></a><a class="indexterm" name="idp68431312"></a><p>
10098 Så når du blir konfrontert med ditt barns sunne fornuft, hva vil du si?  Når
10099 den sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har
10100 gjort, hvordan vil vi rettferdiggjøre det?  Hva er argumentet?
10101 </p><p>
10102 En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for, og gi sterk støtte til
10103 patentsystemet uten å måtte nå alle overalt på nøyaktig samme måte. På samme
10104 måte som en fornuftig opphavsrettspolitikk kunne gå god for, og gi sterk
10105 støtte til et opphavsrettssystem uten å måtte regulere spredningen av kultur
10106 perfekt og for alltid.  En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for, og gi
10107 sterk støtte til et patentsystem uten å måtte blokkere spredning av
10108 legemidler til et land som uansett ikke er rikt nok til å ha råd til
10109 markedsprisen.  En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
10110 balansert politikk.  I det meste av vår historie har både opphavsretts- og
10111 patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
10112 </p><a class="indexterm" name="idp68435424"></a><a class="indexterm" name="idp68436768"></a><a class="indexterm" name="idp68438112"></a><p>
10113 Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse.  Vi har mistet det
10114 kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
10115 ekstremisme.  En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
10116 tradisjon, hersker nå i vår kultur &#8211; sært, og med konsekvenser mer
10117 alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
10118 enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
10119 </p><a class="indexterm" name="idp68439632"></a><p>
10120
10121 <span class="strong"><strong>En enkel idé</strong></span> blender oss, og under dekke
10122 av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
10123 med.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eierskap til idéer at vi ikke
10124 engang legger merke til hvor forferdelig det er å nekte tilgang til idéer
10125 for et folk som dør uten dem.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eiendom
10126 til kulturen at vi ikke engang stiller spørsmål ved når kontrollen over
10127 denne eiendommen fjerner vår evne, som folk, til å utvikle vår kultur
10128 demokratisk.  Blindhet blir vår sunne fornuft, og utfordringen for enhver
10129 som vil gjenvinne retten til å dyrke vår kultur er å finne en måte å få
10130 denne sunne fornuften til å åpne øynene sine.
10131 </p><p>
10132 Hittil sover sunn fornuft.  Det er intet opprør.  Sunn fornuft ser ennå ikke
10133 hva det er å gjøre opprør mot.  Ekstremismen som nå dominerer denne
10134 debatten, resonnerer med idéer som virker naturlige, og resonansen er
10135 forsterket av våre moderne RCA-er.  De fører en panisk krig for å bekjempe
10136 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, og knuser en kultur som tilrettelegger for
10137 kreativitet i kryssilden.  De forsvarer idéen om <span class="quote">«<span class="quote">kreativt
10138 eierskap,</span>»</span> mens de endrer ekte skapere til moderne leilendinger.  De
10139 blir fornærmet av idéen om at rettigheter bør være balanserte, selv om hver
10140 av hovedaktørene i denne innholdskrigen selv hadde fordeler av et mer
10141 balansert ideal.  Hykleriet rår.  Men i en by som Washington blir ikke
10142 hykleriet en gang lagt merke til.  Mektige lobbyvirksomheter, kompliserte
10143 problemer, og MTV-oppmerksomhetsspenn gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt storm</span>»</span>
10144 for fri kultur.
10145 </p><a class="indexterm" name="idp68448080"></a><a class="indexterm" name="idp68448896"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp68451664"></a><a class="indexterm" name="idp68452768"></a><a class="indexterm" name="idp68453552"></a><a class="indexterm" name="idp68454400"></a><a class="indexterm" name="idp68455248"></a><a class="indexterm" name="idp68456368"></a><a class="indexterm" name="idp68457200"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp68459680"></a><a class="indexterm" name="idp68460496"></a><a class="indexterm" name="idp68461328"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
10146
10147 <span class="strong"><strong>I august 2003</strong></span> brøt en kamp ut i USA om en
10148 avgjørelse fra Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO) om å avlyse et
10149 møte.<a href="#ftn.idp68465104" class="footnote" name="idp68465104"><sup class="footnote">[199]</sup></a> På forespørsel fra en lang rekke
10150 interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
10151 <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
10152 fellesskapet.</span>»</span>  Disse prosjektene hadde lyktes i å produsere goder
10153 for fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære
10154 immaterielle rettigheter.  Eksempler inkluderer Internett og verdensveven,
10155 begge  utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie.  Agendaen
10156 inkluderte den begynnende trend for å støtte åpne akademiske tidsskrifter
10157 blant annet Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i
10158 kapittel <a class="xref" href="#c-afterword" title="Etterord"></a>.Den
10159 inkluderte et prosjekt for å utvikle enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som
10160 er antatt å få stor betydning i biomedisinsk forskning.  (Dette
10161 ikke-kommersielle prosjektet besto av et konsortium av Wellcome Trust og
10162 farmasøytiske og teknologiske selskaper, inkludert Amersham Biosciences,
10163 AstraZeneca, Aventis, Bayer, Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche,
10164 Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola, Novartis, Pfizer, og Searle.)  Den
10165 inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS) som Ronald Reagen frigjorde tidlig
10166 på 1980-tallet.  Og den inkluderte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10167 programvare.</span>»</span>
10168 </p><a class="indexterm" name="idp68475408"></a><p>
10169 Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
10170 perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
10171 ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
10172 balansert med avtaler om å holde tilgang åpen, eller for å legge
10173 begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
10174 </p><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceininternationaldebateonintellectualproperty"></a><p>
10175 Dermed var, i forhold til perspektivet i denne boken, denne konferansen
10176 ideell.<a href="#ftn.idp68480064" class="footnote" name="idp68480064"><sup class="footnote">[200]</sup></a> Prosjektene innenfor temaet var
10177 både kommersielle og ikke-kommersielle verk.  De involverte i hovedsak
10178 vitenskapen, men fra mange perspektiver.  Og WIPO var et ideelt sted for
10179 denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
10180 drev med immaterielle rettighetsspørsmål.
10181 </p><a class="indexterm" name="idxworldsummitontheinformationsocietywsis"></a><p>
10182
10183 Faktisk fikk jeg en gang offentlig kjeft for å ikke anerkjenne dette faktum
10184 om WIPO.  I februar 2003 holdt jeg et innledende foredrag på en forberedende
10185 konferanse for Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS).  På en
10186 pressekonferanse før innlegget, ble jeg spurt hva jeg skulle snakke om.  Jeg
10187 svarte at jeg skulle snakke litt om viktigheten av balanse rundt
10188 immaterielle verdier for utviklingen av informasjonssamfunnet.  Ordstyreren
10189 på arrangementet avbrøt meg da brått for å informere meg og journalistene
10190 tilstede at ingen spørsmål rundt immaterielle verdier ville bli diskutert av
10191 WSIS, da slike spørsmål kun skulle diskuteres i WIPO.  I innlegget jeg hadde
10192 forberedt var temaet om immaterielle verdier en forholdvis liten del av det
10193 hele.  Men etter denne forbløffende uttalelsen, gjorde jeg immaterielle
10194 verdier til hovedfokus for mitt innlegg.  Det var ikke mulig å snakke om et
10195 <span class="quote">«<span class="quote">informasjonssamfunn</span>»</span> uten at en også snakket om andelen av
10196 informasjon og kultur som ikke er vernet av opphavsretten.  Mitt innlegg
10197 gjorde ikke min overivrige moderator veldig glad.  Og hun hadde uten tvil
10198 rett i at omfanget til vern av immaterielle rettigheter normalt hørte inn
10199 under WIPO.  Men etter mitt syn, kunne det ikke bli for mye diskusjon om
10200 hvor mye immaterielle rettigheter som trengs, siden etter mitt syn, hadde
10201 selve idéen om en balanse rundt immaterielle rettigheter gått tapt.
10202 </p><p>
10203 Så uansett om WSIS kan diskutere balanse i intellektuell eiendom eller ikke,
10204 så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde.  Og dermed
10205 virket møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
10206 fellesgoder</span>»</span> å passe perfekt for WIPOs agenda.
10207 </p><a class="indexterm" name="idp68488448"></a><a class="indexterm" name="idp68489872"></a><a class="indexterm" name="idp68491312"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp68494320"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
10208 Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
10209 blant lobbyistene. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10210 programvare.</span>»</span> Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
10211 emnet. Fra deres perspektiv, ville en konferanse for å diskutere åpen
10212 kildekode og fri programvare være som en konferanse for å diskutere Apples
10213 operativsystem.  Både åpen kildekode og fri programvare konkurrerer med
10214 Microsofts programvare.  Og internasjonalt har mange myndigheter begynt å
10215 utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
10216 stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare,</span>»</span> til sine egne interne
10217 behov.
10218 </p><a class="indexterm" name="idp68499312"></a><a class="indexterm" name="idp68500416"></a><a class="indexterm" name="idp68501248"></a><a class="indexterm" name="idp68502064"></a><p>
10219 Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her.  Det er viktig kun for å gjøre
10220 det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
10221 programvare.  Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
10222 fri programvare, der IBM er den mest fremtredende.  IBM har i stadig større
10223 grad skiftet sitt fokus til GNU/Linux-operativsystemet, den mest berømte
10224 biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span> &#8211; og IBM er helt klart en
10225 kommersiell aktør. Dermed er det å støtte <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>
10226 ikke å motsette seg kommersielle aktører.  Det er i stedet å støtte en måte
10227 å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<a href="#ftn.idp68505088" class="footnote" name="idp68505088"><sup class="footnote">[201]</sup></a>
10228 </p><a class="indexterm" name="idp68511104"></a><a class="indexterm" name="idp68512592"></a><a class="indexterm" name="idp68513424"></a><p>
10229
10230 Mer viktig for vårt formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10231 programvare</span>»</span>, ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
10232 kildekode og fri programvare</span>»</span> er ikke programvare uten
10233 opphavsrettslig vern. I stedet, på samme måte som programvare fra Microsoft,
10234 insisterer opphavsrettsinnehaverne av fri programvare ganske sterkt på at
10235 vilkårene i deres programvarelisens blir respektert av de som tar i bruk fri
10236 programvare.  Vilkårene i den lisensen er uten tvil forskjellig fra
10237 vilkårene i en proprietær programvarelisens.  For eksempel krever fri
10238 programvare lisensiert med General Public License (GPL), at kildekoden for
10239 programvare gjøres tilgjengelig av alle som endrer og videredistribuerer
10240 programvaren.  Men dette kravet er kun effektivt hvis opphavsrett råder over
10241 programvare.  Hvis opphavsretten ikke råder over programvare, så kunne ikke
10242 fri programvare pålegge slike krav på de som tar i bruk programvaren.  Den
10243 er dermed like avhengig av åndsverksloven som Microsoft.
10244 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp68522864"></a><p>
10245 Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
10246 programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
10247 bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet.  Og
10248 ganske riktig, det er akkurat dette som ifølge rapporter hadde skjedd.  I
10249 følge Jonathan Krim i <em class="citetitle">Washington Post</em>, lyktes
10250 Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
10251 slikt møte.<a href="#ftn.idp68525536" class="footnote" name="idp68525536"><sup class="footnote">[202]</sup></a> Og uten støtte fra USA ble
10252 møtet avlyst.
10253 </p><p>
10254 Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
10255 interesser i samsvar med loven. Og lobbyvirksomhet mot myndighetene er
10256 åpenbart i samsvar med loven. Deres lobbyvirksomhet er ikke overraskende i
10257 dette tilfellet, og der er ikke ikke veldig overraskende at den mektigste
10258 programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
10259 </p><a class="indexterm" name="idp68528880"></a><a class="indexterm" name="idp68530208"></a><a class="indexterm" name="idxpatentandtrademarkofficeus"></a><p>
10260 Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
10261 møtet.  Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
10262 internasjonale forbindelser ved USAs patent- og varemerkekontor, at
10263 <span class="quote">«<span class="quote">programvare med åpen kildekode går imot  formålet til WIPO, som er å
10264 fremme immaterielle rettigheter.</span>»</span>  Hun skal ifølge sitatet ha sagt,
10265 <span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller frafalle
10266 slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
10267 WIPO.</span>»</span>
10268 </p><a class="indexterm" name="idp68534608"></a><p>
10269 Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
10270 </p><a class="indexterm" name="idp68536384"></a><p>
10271 For det første er de ganske enkelt ikke riktige.  Som jeg beskrev, er det
10272 meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
10273 immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett.</span>»</span>  Uten den vil
10274 begrensningene definert av disse lisensene ikke fungere. Dermed er det å si
10275 at de <span class="quote">«<span class="quote">går imot</span>»</span> formålet om å fremme immaterielle rettigheter
10276 å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse &#8211; den type feil som er
10277 tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
10278 statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
10279 </p><a class="indexterm" name="idp68504208"></a><a class="indexterm" name="idp68541456"></a><a class="indexterm" name="idp68542576"></a><a class="indexterm" name="idp68543392"></a><p>
10280 For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
10281 <span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span> immaterielle rettigheter maksimalt?  Som jeg fikk
10282 kjeft for på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere, ikke
10283 bare hvordan best beskytte immaterielle rettigheter, men også hva som er den
10284 beste balansen rundt immaterielle rettigheter.  Som enhver økonom og advokat
10285 vet, er det vanskelige spørsmålet i immateriell rettighetsjuss å finne den
10286 balansen.  Men at det skulle være en grense, trodde jeg, var ubestridt.  Man
10287 ønsker å spørre Fru Boland om hvorvidt generiske legemiddel (legemidler
10288 basert på legemidler med patenter som er utløpt) er i strid med WIPOs
10289 oppdrag?  Svekker allemannseie immaterielle rettigheter?  Ville det vært
10290 bedre om Internetts protokoller hadde vært patentert?
10291 </p><a class="indexterm" name="idp68546192"></a><p>
10292 For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
10293 immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
10294 tradisjon, av individer og selskaper.  De får bestemme hva som skal gjøres
10295 med disse rettighetene, igjen fordi det er <span class="emphasis"><em>de</em></span> som eier
10296 rettighetene. Hvis de ønsker å <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> eller
10297 <span class="quote">«<span class="quote">frasi</span>»</span> seg sine rettigheter, så er det helt etter boka i vår
10298 tradisjon.  Når Bill Gates gir bort mer enn 20 milliarder dollar til gode
10299 formål, så er ikke det uforenelig med målene til eiendomssystemet.  Det er
10300 heller tvert i mot, akkurat hva eiendomssystemet er ment å oppnå, at
10301 individer har retten til å bestemme hva de vil gjøre med
10302 <span class="emphasis"><em>sin</em></span> eiendom.
10303 </p><a class="indexterm" name="idxbolandlois"></a><p>
10304
10305 Når Fru Boland sier at det er noe galt med et møte <span class="quote">«<span class="quote">som har som sitt
10306 formål å fraskrive eller frafalle slike rettigheter,</span>»</span> så sier hun at
10307 WIPO har en interesse i å påvirke valgene til enkeltpersoner som eier
10308 immaterielle rettigheter.  At på en eller annen måte bør WIPOs oppdrag være
10309 å stoppe individer fra å <span class="quote">«<span class="quote">fraskrive</span>»</span> eller
10310 <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> seg sine immaterielle rettigheter.  At interessen
10311 til WIPO ikke bare er maksimale immaterielle rettigheter, men også at de
10312 skal utøves på den mest ekstreme og restriktivt mulige måten.
10313 </p><a class="indexterm" name="idxfeudalsystem"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsfeudalsystemof"></a><p>
10314 Det er en historie om akkurat et slikt eierskapssystem som er velkjent i den
10315 anglo-amerikanske tradisjon.  Det kalles <span class="quote">«<span class="quote">føydalisme.</span>»</span> Under
10316 føydalismen var eiendommer ikke bare kontrollert av et relativt lite antall
10317 individer og aktører.  Men det føydale systemet hadde en sterk interesse i å
10318 sikre at landeiere i systemet ikke svekket føydalismen ved å frigjøre
10319 folkene og eiendommene som de kontrollerte til det frie markedet.
10320 Føydalismen var avhengig av maksimal kontroll og konsentrering.  Det sloss
10321 mot enhver frihet som kunne forstyrre denne kontrollen.
10322 </p><a class="indexterm" name="idp68559872"></a><a class="indexterm" name="idp68560688"></a><p>
10323 Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
10324 vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<a href="#ftn.idp68562016" class="footnote" name="idp68562016"><sup class="footnote">[203]</sup></a>
10325 Vi kommer til å få et informasjonssamfunn.  Så mye er sikkert.  Vårt eneste
10326 valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
10327 <span class="emphasis"><em>fritt</em></span> eller <span class="emphasis"><em>føydalt</em></span>.  Trenden er
10328 mot det føydale.
10329 </p><a class="indexterm" name="idp68565456"></a><a class="indexterm" name="idp68566768"></a><p>
10330 Da denne kampen brøt ut, blogget jeg om dette.  En heftig debatt brøt ut i
10331 kommentarfeltet.  Fru Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
10332 vise hvorfor hennes kommentarer ga mening.  Men det var spesielt en
10333 kommentar som gjorde meg trist.  En anonym kommentator skrev:
10334 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp68569392"></a><a class="indexterm" name="idp68570832"></a><p>
10335
10336 George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
10337 (<span class="quote">«<span class="quote">målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
10338 riktige balansen for immaterielle rettigheter, ikke bare å fremme
10339 immaterielle rettigheter</span>»</span>), ikke som den er.  Hvis vi snakket om
10340 verden slik den er, så har naturligvis Boland ikke sagt noe galt.  Men i
10341 verden slik Lessig vil at den skal være, er det åpenbart at hun har sagt noe
10342 galt.  En må alltid være oppmerksom på forskjellen mellom Lessigs og vår
10343 verden.
10344 </p></blockquote></div><p>
10345 Jeg gikk glipp av ironien først gangen jeg leste den. Jeg leste den raskt,
10346 og trodde forfatteren støttet idéen om at det våre myndigheter burde gjøre,
10347 var å søke balanse. (Min kritikk av Fru Boland, selvfølgelig, var ikke om
10348 hvorvidt hun søkte balanse eller ikke; min kritikk var at hennes kommentarer
10349 avslørte en feil kun en førsteårs jusstudent burde kunne gjøre. Jeg har
10350 ingen illusjoner når det gjelder ekstremismen hos våre myndigheter, uansett
10351 om de er republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon
10352 er hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
10353 </p><a class="indexterm" name="idp68575680"></a><p>
10354 Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen.  I
10355 stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
10356 skulle <span class="quote">«<span class="quote">målet</span>»</span> til myndighetene være <span class="quote">«<span class="quote">å fremme den
10357 riktige balanse</span>»</span> for immaterielle rettigheter.  Det var åpenbart
10358 tåpelig for ham.  Og det avslørte åpenbart, trodde han, min egen tåpelige
10359 utopisme.  <span class="quote">«<span class="quote">Typisk for en akademiker,</span>»</span> kunne forfatteren like
10360 gjerne ha fortsatt.
10361 </p><p>
10362 Jeg forstår kritikken av akademisk utopisme.  Jeg mener også at utopisme er
10363 tåpelig, og jeg vil være blant de første til å gjøre narr av de absurde
10364 urealistiske idealer til akademikere gjennom historien (og ikke bare i vårt
10365 eget lands historie).
10366 </p><p>
10367 Men når det har blitt dumt å anta at rollen til våre myndigheter bør være å
10368 <span class="quote">«<span class="quote">oppnå balanse,</span>»</span> da kan du regne meg blant de dumme, for det
10369 betyr at dette faktisk har blitt ganske seriøst.  Hvis det bør være åpenbart
10370 for alle at myndighetene ikke søker å oppnå balanse, at myndighetene ganske
10371 enkelt er et verktøy for de mektigste lobbyistene, at idéen om å forvente
10372 bedre av myndighetene er absurd, at idéen om å kreve at myndighetene snakker
10373 sant og ikke lyver bare er naiv, hva har da vi, det mektigste demokratiet i
10374 verden, blitt?
10375 </p><p>
10376
10377 Det kan være galskap å forvente at en mektig myndighetsperson skal si
10378 sannheten. Det kan være galskap å tro at myndighetenes politikk skal gjøre
10379 mer enn å tjene de mektigstes interesser. Det kan være galskap å argumentere
10380 for å bevare en tradisjon som har vært en del av vår tradisjon for
10381 mesteparten av vår historie &#8211; fri kultur.
10382 </p><a class="indexterm" name="idp68582992"></a><p>
10383 Hvis dette er galskap, så la det bli flere gærninger.  Snart.
10384 </p><a class="indexterm" name="idp68584944"></a><a class="indexterm" name="idp68585760"></a><a class="indexterm" name="idp68586576"></a><p>
10385 <span class="strong"><strong>Det finnes øyeblikk</strong></span> av håp i denne
10386 kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
10387 eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
10388 seg en en ekstraordinær koalisjon på tvers av partiene for å bekjempe
10389 endringen. For kanskje første gang i historien organiserte interesser så
10390 forskjellige som NRA, ACLU, moveon.org, William Safire, Ted Turner og
10391 Codepink Women for Piece seg for å protestere på denne endringen i
10392 FCC-reglene.  Så mange som 700 000 brev ble sendt til FCC med krav om flere
10393 høringer og et annet resultat.
10394 </p><p>
10395 Disse protestene stoppet ikke FCC, men like etter stemte en bred koalisjon i
10396 Senatet for å reversere avgjørelsen i FCC. De fiendtlige høringene som ledet
10397 til avstemningen avslørte hvor mektig denne bevegelsen hadde blitt.  Det var
10398 ingen betydningsfull støtte for FCCs avgjørelse, mens det var bred og
10399 vedvarende støtte for å bekjempe ytterligere konsentrering i media.
10400 </p><p>
10401 Men selv denne bevegelsen går glipp av en viktig brikke i puslespillet.  Å
10402 være stor er ikke ille i seg selv. Frihet er ikke truet bare på grunn av at
10403 noen blir veldig rik, eller på grunn av at det bare er en håndfull store
10404 aktører.  Den dårlige kvaliteten til Big Macs eller Quartar Punders betyr
10405 ikke at du ikke kan få en god hamburger andre steder.
10406 </p><p>
10407 Faren med mediekonsentrering kommer ikke fra selve konsentreringen, men
10408 kommer fra føydalismen som denne konsentreringen fører til når den kobles
10409 til endringer i opphavsretten. Det er ikke kun det at noen mektige selskaper
10410 styrer en stadig voksende andel av mediene. Det er det at denne
10411 konsentreringen kan påkalle en like oppsvulmet rekke rettigheter &#8211;
10412 eiendomsrettigheter i en historisk ekstrem form &#8211; som gjør størrelsen
10413 ille.
10414 </p><p>
10415 Det er derfor betydningsfullt at så mange vil kjempe for å kreve konkurranse
10416 og økt mangfold. Likevel, hvis kampanjen oppfattes som om den kun omhandler
10417 størrelse, så er ikke det veldig overraskende. Vi amerikanere har en lang
10418 historie med å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">stort,</span>»</span> klokt eller ikke. At vi kan
10419 være motivert til å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">det store</span>»</span>,  er igjen ikke noe
10420 nytt.
10421 </p><p>
10422 Det ville vært noe nytt, og noe veldig viktig, hvis like mange kan være med
10423 på en kampanje for å bekjempe økende ekstremisme bygget inn i idéen om
10424 <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom.</span>»</span>  Ikke fordi balanse er fremmed for vår
10425 tradisjon. Jeg argumenterer for at balanse er vår tradisjon.  Men fordi
10426 evnen til å tenke kritisk på omfanget av alt som kalles
10427 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke lenger er godt trent i denne tradisjonen.
10428 </p><p>
10429 Hvis vi var Akilles, så ville dette vært vår hæl. Dette ville være stedet
10430 for våre tragedie.
10431 </p><a class="indexterm" name="idp68597408"></a><p>
10432 <span class="strong"><strong>Mens jeg skriver</strong></span> disse avsluttende
10433 ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
10434 individer.<a href="#ftn.idp68599392" class="footnote" name="idp68599392"><sup class="footnote">[204]</sup></a>  Eminem har nettopp blitt
10435 saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<a href="#ftn.idp68606752" class="footnote" name="idp68606752"><sup class="footnote">[205]</sup></a>  Historien om hvordan Bob Dylan har
10436 <span class="quote">«<span class="quote">stjålet</span>»</span> fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
10437 over.<a href="#ftn.idp68609424" class="footnote" name="idp68609424"><sup class="footnote">[206]</sup></a>  En på innsiden i Hollywood
10438 &#8211; som insisterer på at han må forbli anonym &#8211; rapporterer
10439 <span class="quote">«<span class="quote">en utrolig samtale med disse studiofolkene.  De har fantastisk
10440 [gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
10441 av at de først må klarere rettighetene.  De har hauger med ungdommer som
10442 kunne gjøre fantastiske ting med innholdet, men det vil først kreve hauger
10443 med advokater for å klarere det først.</span>»</span>  Kongressrepresentanter
10444 snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
10445 antas å bryte loven.  Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
10446 en datamaskin for å dele innhold.
10447 </p><a class="indexterm" name="idp68613936"></a><a class="indexterm" name="idp68614688"></a><a class="indexterm" name="idp68615504"></a><a class="indexterm" name="idp68616288"></a><a class="indexterm" name="idp68617104"></a><a class="indexterm" name="idp68617920"></a><a class="indexterm" name="idp68618736"></a><p>
10448
10449 Imens, på andre siden av Atlanteren, har BBC nettopp annonsert at de vil
10450 bygge opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> der britiske borgere kan laste
10451 ned BBC-innhold, og rippe, mikse og brenne det.<a href="#ftn.idp68621040" class="footnote" name="idp68621040"><sup class="footnote">[207]</sup></a> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i seg selv en
10452 folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative Commons for å
10453 gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske landet.<a href="#ftn.idp68623456" class="footnote" name="idp68623456"><sup class="footnote">[208]</sup></a>  Jeg har fortalt en mørk historie.  Sannheten er
10454 mer blandet.  En teknologi har gitt oss mer frihet.  Sakte begynner noen å
10455 forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.  Vi kan få med oss fri
10456 kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister taper, og uten at
10457 potensialet for digital teknologi blir knust.  Det vil kreve omtanke, og
10458 viktigere, det vil kreve at noen omformer RCA-ene av i dag til Causbyere.
10459 </p><p>
10460
10461 Sunn fornuft må gjøre opprør. Den må reagere for å frigjøre kulturen. Og
10462 snart, hvis dette potensialet noen gang skal bli realisert.
10463
10464
10465
10466 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp68370592" class="footnote"><p><a href="#idp68370592" class="para"><sup class="para">[194] </sup></a>
10467
10468 Commission on Intellectual Property Rights, <span class="quote">«<span class="quote">Final Report: Integrating
10469 Intellectual Property Rights and Development Policy</span>»</span> (London, 2002),
10470 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10471 #55</a>. Ifølge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
10472 9. juli 2002, mottar kun 230 000 av de 6 millioner som trenger legemidler i
10473 utviklingsland pengene de trenger &#8211; og halvparten av dem er i Brasil.
10474 </p></div><div id="ftn.idp68386752" class="footnote"><p><a href="#idp68386752" class="para"><sup class="para">[195] </sup></a>
10475
10476 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
10477 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
10478 37.  <a class="indexterm" name="idp68387744"></a> <a class="indexterm" name="idp68388848"></a>
10479 </p></div><div id="ftn.idp67779968" class="footnote"><p><a href="#idp67779968" class="para"><sup class="para">[196] </sup></a>
10480
10481
10482 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10483 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, a
10484 Report Prepared for the World Intellectual Property Organization</em>
10485 (Washington, D.C., 2000), 14, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #56</a>.  For en førstehånds
10486 beskrivelse av kampen om Sør-Afrika, se Høring foran underkomiteen for
10487 kriminalomsorg, medikamentregelverk og menneskelige ressurser, House
10488 Committee on Government Reform, H. Rep., 1. økt., Ser. No. 106-126 (22. juli
10489 1999), 150&#8211;57 (uttalelse fra James Love).
10490 </p></div><div id="ftn.idp68394496" class="footnote"><p><a href="#idp68394496" class="para"><sup class="para">[197] </sup></a>
10491
10492
10493 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10494 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, a
10495 Report Prepared for the World Intellectual Property Organization</em>
10496 (Washington, D.C., 2000), 15.  </p></div><div id="ftn.idp68403216" class="footnote"><p><a href="#idp68403216" class="para"><sup class="para">[198] </sup></a>
10497
10498
10499
10500 Se Sabin Russel, <span class="quote">«<span class="quote">New Crusade to Lower AIDS Drug Costs: Africa's Needs
10501 at Odds with Firms' Profit Motive,</span>»</span> <em class="citetitle">San Francisco
10502 Chronicle</em>, 24. mai 1999, A1, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #57</a> (<span class="quote">«<span class="quote">tvangslisenser
10503 og gråmarkeder utgjør en trussel for hele systemet for beskyttelse av
10504 immateriell eiendom</span>»</span>); Robert Weissman, <span class="quote">«<span class="quote">AIDS and Developing
10505 Countries: Democratizing Access to Essential Medicines,</span>»</span>
10506 <em class="citetitle">Foreign Policy in Focus</em> 4:23 (august 1999),
10507 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #58</a>
10508 (beskriver USAs policy); John A. Harrelson, <span class="quote">«<span class="quote">TRIPS, Pharmaceutical
10509 Patents, and the HIV/AIDS Crisis: Finding the Proper Balance Between
10510 Intellectual Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span>
10511 <em class="citetitle">Widener Law Symposium Journal</em> (våren 2001): 175.
10512
10513 </p></div><div id="ftn.idp68465104" class="footnote"><p><a href="#idp68465104" class="para"><sup class="para">[199] </sup></a>
10514
10515 Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source,</span>»</span>
10516 <em class="citetitle">Washington Post</em>, august 2003, E1, tilgjengelig fra
10517 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #59</a>; William New,
10518 <span class="quote">«<span class="quote">Global Group's Shift on <span class="quote">&#8216;<span class="quote">Open Source</span>&#8217;</span> Meeting Spurs
10519 Stir,</span>»</span> <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
10520 19. august 2003, tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #60</a>; William New,
10521 <span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes <span class="quote">&#8216;<span class="quote">Open Source</span>&#8217;</span> Talks at
10522 WIPO,</span>»</span> <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
10523 19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #61</a>.
10524 </p></div><div id="ftn.idp68480064" class="footnote"><p><a href="#idp68480064" class="para"><sup class="para">[200] </sup></a>
10525
10526 Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
10527 </p></div><div id="ftn.idp68505088" class="footnote"><p><a href="#idp68505088" class="para"><sup class="para">[201] </sup></a>
10528
10529
10530 Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
10531 sofistikert.  De har flere ganger forklart at de har ikke noe problem med
10532 programvare som er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode</span>»</span>, eller programvare som er
10533 allemannseie.  Microsofts prinsipielle motstand er mot <span class="quote">«<span class="quote">fri
10534 programvare</span>»</span> lisensiert med en <span class="quote">«<span class="quote">copyleft</span>»</span>-lisens, som
10535 betyr at lisensen krever at de som lisensierer skal adoptere samme vilkår
10536 for ethvert avledet verk.  Se Bradford L. Smith, <span class="quote">«<span class="quote">The Future of
10537 Software: Enabling the Marketplace to Decide,</span>»</span> <em class="citetitle">Government
10538 Policy Toward Open Source Software</em> (Washington, D.C.:
10539 AEI-Brookings Joint Center for Regulatory Studies, American Enterprise
10540 Institute for Public Policy Research, 2002), 69, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #62</a>. Se også Craig Mundie,
10541 Microsoft senior vice president, <em class="citetitle">The Commercial Software
10542 Model</em>, diskusjon ved New York University Stern School of
10543 Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #63</a>.
10544 </p></div><div id="ftn.idp68525536" class="footnote"><p><a href="#idp68525536" class="para"><sup class="para">[202] </sup></a>
10545
10546
10547 Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
10548 </p></div><div id="ftn.idp68562016" class="footnote"><p><a href="#idp68562016" class="para"><sup class="para">[203] </sup></a>
10549
10550 Se Drahos with Braithwaite, <em class="citetitle">Information Feudalism</em>,
10551 210&#8211;20.  <a class="indexterm" name="idp68539984"></a>
10552 </p></div><div id="ftn.idp68599392" class="footnote"><p><a href="#idp68599392" class="para"><sup class="para">[204] </sup></a>
10553
10554
10555 John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers,</span>»</span> CNET News.com,
10556 september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #65</a>; Paul R. La Monica,
10557 <span class="quote">«<span class="quote">Music Industry Sues Swappers,</span>»</span> CNN/Money, 8. september 2003,
10558 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10559 #66</a>; Soni Sangha og Phyllis Furman sammen med Robert Gearty,
10560 <span class="quote">«<span class="quote">Sued for a Song, N.Y.C. 12-Yr-Old Among 261 Cited as Sharers,</span>»</span>
10561 <em class="citetitle">New York Daily News</em>, 9. september 2003, 3; Frank
10562 Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single Mother in
10563 Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants,</span>»</span>
10564 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
10565 <span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA,</span>»</span> <em class="citetitle">Wired
10566 News</em>, 10. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #67</a>.
10567 </p></div><div id="ftn.idp68606752" class="footnote"><p><a href="#idp68606752" class="para"><sup class="para">[205] </sup></a>
10568
10569
10570 Jon Wiederhorn, <span class="quote">«<span class="quote">Eminem Gets Sued &#8230; by a Little Old
10571 Lady,</span>»</span> mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
10572 </p></div><div id="ftn.idp68609424" class="footnote"><p><a href="#idp68609424" class="para"><sup class="para">[206] </sup></a>
10573
10574
10575
10576 Kenji Hall, Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Japanese Book May Be Inspiration for
10577 Dylan Songs,</span>»</span> Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
10578
10579 </p></div><div id="ftn.idp68621040" class="footnote"><p><a href="#idp68621040" class="para"><sup class="para">[207] </sup></a>
10580
10581 <span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public,</span>»</span> pressemelding
10582 fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #70</a>.
10583 </p></div><div id="ftn.idp68623456" class="footnote"><p><a href="#idp68623456" class="para"><sup class="para">[208] </sup></a>
10584
10585
10586 <span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil,</span>»</span> Creative Commons Weblog,
10587 6. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #71</a>.
10588 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-afterword"></a>Etterord</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightvoluntaryreformeffortson"></a><p>
10589
10590
10591
10592 <span class="strong"><strong>I hvert fall</strong></span> noen av de som har lest helt
10593 hit vil være enig med meg om at noe må gjøres for å endre retningen vi
10594 holder.  Balansen i denne boken kartlegger hva som kan gjøres.
10595 </p><p>
10596 Jeg deler dette kartet i to deler: det som enhver kan gjøre nå, og det som
10597 krever hjelp fra lovgiverne.  Hvis det er en lærdom vi kan trekke fra
10598 historien om å endre på sunn fornuft, så er det at det krever å endre
10599 hvordan mange mennesker tenker på den aktuelle saken.
10600 </p><p>
10601 Det betyr at denne bevegelsen må starte i gatene.  Det må rekrutteres et
10602 signifikant antall foreldre, lærere, bibliotekarer, skapere, forfattere,
10603 musikere, filmskapere, forskere &#8211; som alle må fortelle denne historien
10604 med sine egne ord, og som kan fortelle sine naboer hvorfor denne kampen er
10605 så viktig.
10606 </p><a class="indexterm" name="idp68633632"></a><a class="indexterm" name="idp68635200"></a><p>
10607 Når denne bevegelsen har hatt sin effekt i gatene, så er det et visst håp om
10608 at det kan ha effekt i Washington.  Vi er fortsatt et demokrati. Hva folk
10609 mener betyr noe.  Ikke så mye som det burde, i hvert fall når en RCA står
10610 imot, men likevel, det betyr noe.  Og dermed vil jeg skissere, i den andre
10611 delen som her følger, endringer som Kongressen kunne gjøre for å bedre sikre
10612 en fri kultur.
10613 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="usnow"></a>1. Oss, nå</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightvoluntaryreformeffortson2"></a><p>
10614 <span class="strong"><strong>Sunn fornuft</strong></span> er på samme side som
10615 opphavsrettskrigerne på grunn av at debatten så langt har vært rammet inn
10616 rundt ytterpunktene &#8211; som en stor enten/eller: enten eiendom eller
10617 anarki, enten total kontroll, eller så får ikke kunstnerne betalt.  Hvis
10618 dette virkelig var valget så burde krigerne vinne.
10619 </p><p>
10620 Tabben her er feilen med å utelukke den gyldne middelvei.  Det er
10621 ytterpunkter i denne debatten, men ytterpunktene er ikke det hele.  Det er
10622 de som tror på maksimal opphavsrett &#8211; <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10623 forbeholdt</span>»</span> &#8211; og de som avviser opphavsrett &#8211;
10624 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen rettigheter forbeholdt.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10625 forbeholdt</span>»</span>-typen mener du bør søke om tillatelse før du
10626 <span class="quote">«<span class="quote">bruker</span>»</span> et opphavsrettsbeskyttet verk på noe vis.
10627 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen rettigheter forbeholdt</span>»</span>-typen mener du bør kunne gjøre
10628 med innhold som du selv ønsker uavhengig av om du har tillatelse eller ikke.
10629 </p><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetinitialfreecharacterof"></a><p>
10630
10631 Da Internett først oppsto hadde det en arkitektur som i praksis ikke la opp
10632 til håndheving av opphavsrettigheter. Innhold kunne kopieres billig og uten
10633 kvalitetstap og rettigheter kunne ikke enkelt kontrolleres.  Dermed var,
10634 uavhengig av hva noen ønsket, det effektive regimet for opphavsrett under
10635 den originale utformingen av Internett <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10636 forbeholdt.</span>»</span>  Innhold ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span> uavhengig av
10637 rettighetene.  Alle rettigheter var effektivt ubeskyttet.
10638 </p><p>
10639 Denne opprinnelige egenskapen ga en reaksjon (i motsatt retning, men ikke
10640 helt lik) fra opphavsrettseierne.  Den reaksjonen har vært tema for denne
10641 boken.  Gjennom lovgiving, søksmål og endringer i nettverkets utforming har
10642 opphavsrettsinnehaverne vært i stand til å endre den grunnlegende egenskapen
10643 til omgivelsen for det originale Internett.  Hvis den opprinnelige
10644 arkitekturen gir et effektivt utgangspunkt med <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10645 forbeholdt,</span>»</span> så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive
10646 utgangspunktet til <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter forbeholdt.</span>»</span>  Arkitekturen
10647 og loven som omgir Internetts utforming vil i stadig større grad gi en
10648 omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse.  <span class="quote">«<span class="quote">Klipp og
10649 lim</span>»</span>-verden som definerer Internett i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
10650 tillatelse til å klippe og lime</span>»</span>-verden som er en skapers mareritt.
10651 </p><a class="indexterm" name="idp68655472"></a><a class="indexterm" name="idp68656864"></a><p>
10652 Det som trengs er en måte å si noe midt imellom &#8211; hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
10653 rettigheter forbeholdt</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10654 forbeholdt</span>»</span>, men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter forbeholdt</span>»</span> &#8211;
10655 og dermed en måte å respektere opphavsretter mens en gjør det mulig for
10656 skaperne å frigjøre innhold når de ønsker det.  Med andre ord, vi trenger en
10657 måte å gjeninnføre settet med friheter som vi kunne ta for gitt tidligere.
10658 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>1.1. Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxfreeculturerestorationeffortsonpreviousaspectsof"></a><a class="indexterm" name="idxbrowsing"></a><a class="indexterm" name="idxprivacyrights2"></a><p>
10659 Hvis du trer tilbake fra slaget jeg har beskrevet her, så vil du kjenne
10660 igjen dette problemet fra andre omgivelser.  Tenk på personvern.  Før
10661 Internett trengte de fleste av oss ikke å bekymre oss over hvor mye data om
10662 våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandler og
10663 tittet på verkene til Karl Marx, så trengte du ikke bekymre deg for å måtte
10664 forklare hva du bladde i for dine naboer eller din sjef.
10665 <span class="quote">«<span class="quote">Privatsfæren</span>»</span> rundt hva du bladde i var sikret.
10666 </p><p>
10667 Hva gjorde at det var sikret?
10668 </p><p>
10669 Vel, hvis vi tenker på begrepene til modalitetene jeg beskrev i kapittel
10670 <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, så var ditt
10671 privatliv sikret på grunn av en ineffektiv arkitektur for innsamling av
10672 data, og dermed en markedbegrensning (kostnad) for enhver som ønsket å samle
10673 disse dataene.  Hvis du var en mistenkt spion for Nord-Korea som arbeidet
10674 for CIA, så ville uten tvil ditt privatliv ikke være sikret.  Men det er på
10675 grunn av at CIA ville (får vi håpe) finne det verdifullt nok å bruke de
10676 titusenvis av kronene som trengtes for å spore deg.  Men for folk flest
10677 (igjen så kan vi håpe) lønte det seg ikke å spionere på oss.  Denne høyst
10678 ineffektive arkitekturen til den virkelige verden betyr at de fleste av oss
10679 kan nyte en rimelig robust mengde privatliv. Dette privatlivet er garantert
10680 oss på grunn av friksjon.  Ikke fra lovverket (det er ingen lov som
10681 beskytter <span class="quote">«<span class="quote">privatlivet</span>»</span> i det offentlige rom), og mange plasser
10682 ikke av normer (kikking og sladder er bare moro), men i stedet fra
10683 kostnadene som friksjon påfører enhver som ønsker å spionere.
10684 </p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp68674448"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
10685 Så kommer Internett, hvor kostnaden med å spore, særlig det som blir bladd
10686 i, har blitt svært liten.  Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon
10687 samle informasjon om hva du har sett på mens du blar på siden deres.  Du vet
10688 dette på grunn av at det i en spalte på siden vises en liste med
10689 <span class="quote">«<span class="quote">nylig viste</span>»</span> sider.  På grunn av arkitekturen til nettet, og
10690 hvordan informasjonskapsler fungerer på nettet, så er det enklere å samle
10691 inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
10692 forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">privatliv</span>»</span> som var beskyttet av denne
10693 friksjonen.
10694 </p><a class="indexterm" name="idp68679600"></a><p>
10695 Amazon er naturligvis ikke problemet.  Men vi kan begynne å bekymre oss for
10696 biblioteker.  Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
10697 bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å besøke et bibliotek, uten at myndighetene
10698 får vite hvilke bøker du ser på (jeg er også en av disse venstrevridde), da
10699 kan det hende denne endringen i teknologien for overvåkning angår deg.  Hvis
10700 det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som gjør hva i det elektroniske
10701 rom, så forsvinner det friksjonsinduserte privatliv fra tidligere tider.
10702 </p><a class="indexterm" name="idp68682432"></a><a class="indexterm" name="idp68683744"></a><p>
10703
10704 Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å
10705 definere <span class="quote">«<span class="quote">privatliv</span>»</span> på Internett.  Det er erkjennelsen om at
10706 teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss, som får mange til å be om
10707 lover som gjør det friksjonen gjorde.<a href="#ftn.idp68686512" class="footnote" name="idp68686512"><sup class="footnote">[209]</sup></a>
10708 Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er
10709 det viktige her.  Vi må ta eksplisitte steg for å sikre en slags frihet som
10710 var passivt sikret tidligere.  En endring i teknologi tvinger nå de som tror
10711 på privatlivets fred til å gjøre eksplisitte handlinger der hvor privatliv
10712 tidligere var gitt som utgangspunkt.
10713 </p><a class="indexterm" name="idp68690736"></a><a class="indexterm" name="idp68692016"></a><a class="indexterm" name="idp68693408"></a><a class="indexterm" name="idp68694224"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
10714 En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av Fri
10715 programvare-bevegelsen.  Da datamaskiner med programvare først ble gjort
10716 kommersielt tilgjengelig, var programvaren &#8211; både kildekoden og
10717 programmene &#8211; fritt tilgjengelig.  Du kunne ikke kjøre et program
10718 skrevet for en Data General-maskin på en IBM-maskin, så Data General og IBM
10719 brydde seg ikke mye om å kontrollere programvaren sin.
10720 </p><a class="indexterm" name="idxstallmanrichard"></a><p>
10721 Dette var verden Richard Stallman ble født inn i, og som forsker ved MIT
10722 lærte han å elske samfunnet som utviklet seg når en var fri til å utforske
10723 og fikle med programvaren som kjørte på datamaskiner. Som en av de smarte
10724 typene, i tillegg til å være en flink programmerer, begynte Stallman å
10725 basere seg på friheten han hadde til bygge på eller endre på andres verk.
10726 </p><p>
10727 I hvert fall i akademia er ikke dette en veldig radikal idé.  Ved et
10728 matematisk institutt ville enhver ha friheten til å fikle med et bevis som
10729 noen andre la frem.  Hvis du trodde du hadde en bedre måte å bevise et
10730 teorem, så kunne du ta det noen andre hadde gjort og endre det. Ved et
10731 institutt for klassisk historie, hvis du mente en kollegas oversettelse av
10732 en nylig oppdaget tekst hadde feil, så hadde du friheten til å forbedre
10733 den.  Dermed, for Stallman, virket det åpenbart at du burde stå fritt til å
10734 fikle med, og forbedre koden som kjørte på en maskin.  Også dette var
10735 kunnskap.  Hvorfor skulle det ikke være åpent for kritikk på samme måte som
10736 alt annet?
10737 </p><a class="indexterm" name="idxproprietarycode"></a><p>
10738 Ingen svarte på det spørsmålet.  I stedet endret arkitekturen for inntekter
10739 i dataverden seg.  Etter hvert som det ble mulig å importere programmer fra
10740 et system til et annet, så ble det økonomisk attraktivt (i hvert fall etter
10741 noens syn) å skjule koden til programmet man laget.  I tillegg begynte
10742 selskaper å selge ekstrautstyr til stormaskiner.  Hvis jeg bare kunne ta din
10743 printerdriver og kopiere den, så ville det gjøre det enklere for meg enn det
10744 var for deg å selge en printer i markedet.
10745 </p><p>
10746
10747 Dermed begynte praksisen med proprietær kode å spre seg, og tidlig på
10748 1980-tallet fant Stallman at han var omringet av proprietær kode. Verden av
10749 fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
10750 databehandling.  Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
10751 ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket.
10752 </p><a class="indexterm" name="idp68705664"></a><a class="indexterm" name="idp68706944"></a><p>
10753 Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
10754 operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
10755 overleve.  Dette var starten på GNU-prosjektet, som
10756 <span class="quote">«<span class="quote">Linux</span>»</span>-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
10757 produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp68709040"></a>
10758 <a class="indexterm" name="idp68709872"></a>
10759 </p><p>
10760 Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
10761 programvare som må forbli fri.  Programvare lisensiert med GPL fra Free
10762 Software Foundation kan ikke endres og distribueres uten at kildekoden for
10763 den endrede programvaren også blir gjort tilgjengelig.  Dermed må enhver som
10764 bygger på programvare lisensiert med GPL også frigjøre sitt byggverk.  Dette
10765 trodde Stallman ville sikre at et det utviklet seg et miljø av kode som
10766 forble fritt for andre å bygge på.  Hans fundamentale mål var frihet.
10767 Nyskapende kreativ kode var et biprodukt.
10768 </p><p>
10769 Stallman gjorde dermed for programvare det personvernforkjempere nå gjør for
10770 privatsfæren.  Han søkte etter en måte å gjenoppbygge den type frihet som
10771 før var tatt for gitt.  Gjennom aktiv bruk av lisenser som gjelder for
10772 opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman en arena der fri
10773 programvare ville overleve.  Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
10774 passivt garantert.
10775 </p><a class="indexterm" name="idp68712992"></a><a class="indexterm" name="idp68714384"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
10776 Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonnerer mer direkte
10777 med historien i denne boken.  Dette er overgangen for hvordan akademiske og
10778 vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
10779 </p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp68723024"></a><a class="indexterm" name="idp68724128"></a><p>
10780
10781 Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å
10782 skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned, og sende dem til
10783 biblioteker kanskje ikke er den mest effektive måten å spre kunnskap på.  I
10784 stedet blir tidsskrifter mer og mer elektroniske, og biblioteker og deres
10785 brukere gis tilgang til disse elektroniske tidsskriftene gjennom
10786 passordbeskyttede nettsteder.  Noe lignende har skjedd innen justissektoren
10787 i nesten tredve år: Lexis og Westlaw har hatt elektroniske versjoner av
10788 domstolavgjørelser tilgjengelig for sine tjenesteabonnenter.  Selv om en
10789 høyesterettsdom ikke er opphavsrettsbeskyttet, og enhver står fritt til å gå
10790 til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å
10791 kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme
10792 høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester.
10793 </p><a class="indexterm" name="idp68727920"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
10794 Det er stort sett ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt
10795 for tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt incentiv
10796 for folk til å utvikle nye og nyskapende måter for å spre kunnskap.
10797 Rettspraksis har vært enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har
10798 fått lov til å blomstre.  Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som
10799 er allemannseie, så bør det i prinsippet ikke være noe galt i å selge
10800 tilgang til materiale som ikke er allemannseie.
10801 </p><a class="indexterm" name="idp68732160"></a><a class="indexterm" name="idp68733408"></a><p>
10802 Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
10803 data var gjennom proprietære tjenester?  Hva hvis ingen hadde muligheten til
10804 å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
10805 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesjournalsin"></a><p>
10806 Som flere begynner å oppdage, er dette stadig oftere virkeligheten med
10807 vitenskapelige tidsskrifter.  Da disse tidsskriftene ble distribuert i
10808 papirutgaven, kunne bibliotekene gjøre tidsskriftene tilgjengelig for enhver
10809 som hadde tilgang til biblioteket.  Dermed kunne pasienter med kreft bli
10810 krefteksperter på grunn av at biblioteket ga dem tilgang.  Eller pasienter
10811 som forsøkte å forstå risikoen med en bestemt behandling, kunne forske på
10812 disse risikoene ved å lese alle tilgjengelige artikler om den behandlingen.
10813 Denne friheten var dermed et resultat av hvordan biblioteker fungerte
10814 (normer) og teknologien til papirtidsskrifter (arkitektur) &#8211; nemlig at
10815 det var veldig vanskelig å kontrollere tilgang til et papirtidsskrift.
10816 </p><p>
10817 Etter hvert som tidsskrift blir elektroniske, krever derimot utgiverne at
10818 bibliotekene ikke gir alle tilgang til tidsskriftene.  Dette betyr at
10819 frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker, begynner å
10820 forsvinne.  Dermed, på samme måte som med personvern og programvare, krymper
10821 endringer i teknologien og markedet en frihet som vi tok for gitt tidligere.
10822 </p><a class="indexterm" name="idp68738800"></a><a class="indexterm" name="idp68741312"></a><p>
10823
10824 Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å
10825 gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige
10826 Vitenskapsbiblioteket (PLoS), som er et ikke-kommersielt selskap dedikert
10827 til å gjøre vitenskapelig forskning tilgjengelig til alle som har en
10828 nettforbindelse.  Forfattere av vitenskapelige verk laster sitt verk opp til
10829 Det Offentlige Vitenskapsbiblioteket.  Dette verket går så igjennom
10830 fagfellevurdering.  Hvis det blir akseptert, så blir verket lagret i et
10831 offentlig, elektronisk arkiv, og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
10832 PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til
10833 papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket.
10834 </p><a class="indexterm" name="idp68744400"></a><p>
10835 Dette er en av mange slike innsatser for å gjenopprette en frihet som
10836 tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og
10837 marked.  Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de
10838 tradisjonelle forlagene og deres innsats for å tjene penger på den
10839 eksklusive distribusjonen av innhold.  Men konkurranse antas i vår tradisjon
10840 for å være bra &#8211; spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
10841 vitenskap.
10842 </p><a class="indexterm" name="idp68745936"></a><a class="indexterm" name="idp68748416"></a><a class="indexterm" name="idp68749664"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
10843 Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
10844 kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
10845 </p><a class="indexterm" name="idp68754480"></a><p>
10846 Her kommer Creative Commons inn.  Creative Commons er et ikke-kommersielt
10847 selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford
10848 University.  Selskapets mål er å bygge et lag av
10849 <span class="emphasis"><em>fornuftig</em></span> opphavsrett på toppen av det ekstreme som nå
10850 regjerer.  Det gjør dette ved å gjøre det enkelt for folk å bygge på andre
10851 folks verk, ved å gjøre det enkelt for skapere å uttrykke friheten for andre
10852 til å ta og bygge på deres verk.  Dette gjøres mulig med enkle merker,
10853 knyttet til menneskelesbare beskrivelser, som igjen er knyttet til vanntette
10854 lisenser.
10855 </p><p>
10856
10857 <span class="emphasis"><em>Enkelt</em></span> &#8211; som betyr uten en mellommann, eller uten
10858 en advokat.  Ved å utvikle et fritt sett med lisenser som folk kan knytte
10859 til sitt innhold, sikter Creative Commons å merke en mengde innhold som
10860 enkelt og pålitelig kan bygges på.  Disse merkene er så lenket til
10861 maskinlesbare versjoner av lisensen som gjør det mulig for datamaskiner å
10862 automatisk identifisere innhold som enkelt kan deles. Denne samlingen av tre
10863 uttrykk &#8211; en juridisk lisens, en menneskelesbar beskrivelse og et
10864 maskinlesbart merke &#8211; utgjør en Creative Commons-lisens.  En Creative
10865 Commons-lisens utgjør en tildeling av frihet til enhver som har tilgang til
10866 lisensen.  Og viktigere, et uttrykk for at personen som bruker lisensen tror
10867 på noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">Alle</span>»</span>- eller
10868 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen</span>»</span>-ytterkantene.  Innhold merket med CC-merket betyr ikke
10869 at en har sagt fra seg opphavsretten, men derimot at enkelte friheter er
10870 gitt bort.
10871 </p><p>
10872 Disse frihetene går ut over friheten som loves av rimelig bruk. Frihetenes
10873 presise omriss er avhenging av valgene som skaperen gjør. Skaperen kan velge
10874 en lisens som tillater enhver bruk, så lenge opphavspersonen navngis.  Hun
10875 kan velge en lisens som kun tillater ikke-kommersiell bruk.  Hun kan velge
10876 en lisens som tillater enhver bruk så lenge de samme friheter gis videre til
10877 andre brukere (<span class="quote">«<span class="quote">del, og del på like vilkår</span>»</span>).  Eller enhver
10878 bruk så lenge ingen bearbeidelse blir gjort.  Eller enhver bruk i
10879 utviklingsland.  Eller enhver bruk som <span class="quote">«<span class="quote">smakebit,</span>»</span> så lenge det
10880 ikke lages komplette kopier.  Og til slutt, enhver bruk til opplæring.
10881 </p><p>
10882 Disse valgene etablerer dermed en rekke friheter som går ut over
10883 åndsverkslovens utgangspunkt.  De muliggjør også friheter som går ut over
10884 tradisjonell rimelig bruk.  Og det viktigste er at de uttrykker disse
10885 frihetene på en måte som de påfølgende brukerne kan bruke og basere seg på
10886 uten å hyre inn en advokat.  Creative Commons sikter dermed mot å bygge et
10887 lag av innhold, styrt av et lag av fornuftig åndsverkslov, som andre kan
10888 bygge på.  Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet
10889 tilgjengelig.  Og dette innholdet vil så gjøre det mulig for oss å
10890 gjenopprette allemannseiet.
10891 </p><a class="indexterm" name="idp68764224"></a><p>
10892
10893 Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons.  Og Creative
10894 Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike
10895 friheter.  Men det som skiller Creative Commons fra mange andre er at vi er
10896 ikke bare interessert i å snakke om et allemannseie, eller i å få lovgiverne
10897 til å bidra til å bygge et allemannseie.  Vårt mål er å bygge en bevegelse
10898 av konsumenter og produsenter av innhold
10899 (<span class="quote">«<span class="quote">innholdskondusenter,</span>»</span> som advokat Mia Garlick kaller dem) som
10900 hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med sine egne verk hvor
10901 viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
10902 </p><a class="indexterm" name="idp68767376"></a><p>
10903 Målet er ikke å sloss mot <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10904 forbeholdt</span>»</span>-folkene.  Målet er å utfylle dem.  Problemene som loven
10905 skaper for oss som kultur, er skapt av sprø og utilsiktede konsekvenser av
10906 lover skrevet for flere århundrer siden, anvendt på en teknologi som kun
10907 Jefferson kunne ha forestilt seg.  Reglene kan godt å gitt mening da
10908 bakgrunnen var teknologiene som var tilgjengelig for hundrevis av år siden,
10909 men de gir ikke mening når bakgrunnen er digitale teknologier.  Nye regler
10910 &#8211; med andre friheter, uttrykt slik at mennesker uten advokater kan
10911 bruke dem &#8211; trengs.  Creative Commons gir folk en effektiv måte å
10912 begynne å lage disse reglene.
10913 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline2"></a><p>
10914 Hvorfor ønsker skapere å delta i å gi slipp på total kontroll?  Noen deltar
10915 for å øke spredningen av innholdet sitt.  Et eksempel er Cory Doctorow som
10916 er en science fiction-forfatter.  Hans første roman, <em class="citetitle">Down and Out
10917 in the Magic Kingdom</em>, ble sluppet gratis på nettet med en
10918 Creative Commons-lisens, samme dag som den ble lagt ut for salg i
10919 bokhandler.
10920 </p><p>
10921 Hvorfor ville en utgiver noensinne gå med på dette?  Jeg mistenker at hans
10922 utgiver tenkte som dette: Det er to grupper av mennesker der ute: (1) de som
10923 vil kjøpe Corys bok uansett om den er på Internett eller ikke, og (2) de som
10924 kanskje aldri hører om Corys bok hvis den ikke blir gjort tilgjengelig
10925 gratis på Internett.  En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å
10926 kjøpe den.  Vi kan kalle dem slemme-(1).  En del av (2) vil laste ned Corys
10927 bok, like den, og deretter bestemme seg for å kjøpe den.  Vi kan kalle dem
10928 gode-(2).  Hvis det er flere gode-(2) enn det er slemme-(1), så vil
10929 strategien med å gi ut Corys bok gratis på nettet antagelig
10930 <span class="emphasis"><em>øke</em></span> salget av Corys bok.
10931 </p><p>
10932 Faktisk støtter erfaringene fra hans utgiver helt klart denne konklusjonen.
10933 Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
10934 hadde forventet.  Denne første romanen til en science fiction-forfatter var
10935 en total suksess.
10936 </p><a class="indexterm" name="idp68776112"></a><a class="indexterm" name="idp68776928"></a><p>
10937
10938 Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold, ble
10939 bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner,
10940 som skrev en bok om Fri programvare-bevegelsen med tittelen <em class="citetitle">Free
10941 For All</em>, gjorde en elektronisk utgave av boken gratis
10942 tilgjengelig på nettet med en Creative Commons-lisens etter at boken var
10943 utsolgt fra forlaget.  Han fulgte deretter med på prisen for boken i
10944 bruktbokhandler.  Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg,
10945 steg også bruktprisen på boken.
10946 </p><a class="indexterm" name="idp68779936"></a><a class="indexterm" name="idp68781248"></a><a class="indexterm" name="idp68782064"></a><a class="indexterm" name="idp68782880"></a><a class="indexterm" name="idp68784272"></a><p>
10947 Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært
10948 innhold.  Jeg mener at dette er en nydelig og alminnelig bruk av
10949 allemannseie.  Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
10950 grunner.  Mange som bruker <span class="quote">«<span class="quote">sampling-lisensen</span>»</span> gjør det på
10951 grunn av at alt annet ville være hyklerisk.  Sampling-lisensen sier at andre
10952 står fritt til, for kommersielle eller ikke-kommersielle formål, å bruke
10953 biter av innhold fra det lisensierte verket.  De har bare ikke friheten til
10954 å gjøre hele innholdet tilgjengelig for andre.  På grunn av at den
10955 <span class="emphasis"><em>juridiske</em></span> kostnaden med sampling er så høy (Walter
10956 Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample
10957 musikken til andre, har uttalt at han ikke <span class="quote">«<span class="quote">tillater</span>»</span> Public
10958 Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så
10959 høy<a href="#ftn.idp68788240" class="footnote" name="idp68788240"><sup class="footnote">[210]</sup></a>), slipper disse artistene innhold
10960 ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form
10961 for kreativitet kan vokse.
10962 </p><p>
10963 Til slutt er det mange som merker sitt innhold med en Creative
10964 Commons-lisens kun fordi de ønsker å uttrykke til andre hvor viktig de synes
10965 balanse er i denne debatten.  Hvis du bare aksepterer systemet slik det er,
10966 så sier du faktisk at du tror på <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10967 forbeholdt</span>»</span>-modellen.  Fint for deg, men mange gjør ikke det. Mange
10968 tror at uansett hvor riktig den regelen er for Hollywood og raringer, så er
10969 den ikke en riktig beskrivelse av hvordan de fleste skaperne ser på
10970 rettighetene knyttet til sitt innhold.  Creative Commons-lisensen uttrykker
10971 begrepet <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter forbeholdt,</span>»</span> og gir mange muligheten
10972 til å si det til andre.
10973 </p><p>
10974
10975 I de første seks månedene av Creative Commons-eksperimentet, ble over en
10976 million objekter lisensiert med disse fri kultur-lisensene.  Neste steg er
10977 partnerskap med mellomvaretilbyderne av innhold for å hjelpe dem å bygge
10978 enkle måter  inn i teknologiene de lager, slik at  brukerne kan merke
10979 innholdet med friheten gitt med Creative Commons.  Deretter er neste steg å
10980 holde øye med, og feire skaperne som lager nytt innhold basert på frigjort
10981 innhold.
10982 </p><p>
10983 Dette er de første stegene for å gjenoppbygge et allemannseie.  De er ikke
10984 kun argumenter, de er handlinger.  Å bygge allemannseiet er første steg for
10985 å vise folk hvor viktig dette er for kreativitet og nyskapning.  Creative
10986 Commons baserer seg på frivillige steg for å få til denne gjenoppbyggingen.
10987 De vil føre til en verden hvor mer enn frivillige steg er mulig.
10988 </p><p>
10989 Creative Commons er bare ett eksempel på frivillig innsats fra
10990 enkeltpersoner og skapere for å endre blandingen av rettigheter som nå
10991 styrer det kreative området.  Prosjektet konkurrerer ikke med
10992 opphavsretten.  Den utfyller den.  Dets mål er ikke å bekjempe rettighetene
10993 til forfatterne, men å gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
10994 sine rettigheter mer fleksibelt og billigere.  Den forskjellen, tror vi, vil
10995 gjøre det mulig for kreativiteten å spre seg lettere.
10996 </p><a class="indexterm" name="idp68796720"></a><a class="indexterm" name="idp68798128"></a></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
10997 <span class="strong"><strong>Vi vil</strong></span> ikke vinne tilbake en fri kultur
10998 kun ved individuelle handlinger.  Det trengs også viktige lovreformer.  Vi
10999 har en lang vei å gå før politikerne vil lytte til disse idéene, og
11000 implementere disse reformene.  Men det betyr også at vi har tid til å bygge
11001 opp bevisstheten rundt endringene som trengs.
11002 </p><p>
11003 I dette kapittelet skisserer jeg fem typer endringer: fire som er generelle
11004 og en som er spesifikk for den mest opphetede kampen for tiden, musikk.
11005 Hver av dem er et steg, ikke et mål.  Men hver av disse stegene vil føre oss
11006 et godt stykke mot målet vårt.
11007 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="formalities"></a>2.1. 1. Flere formaliteter</h3></div></div></div><p>
11008 Hvis du kjøper et hus, så må du registrere salget i et skjøte.  Hvis du
11009 kjøper eiendom for å bygge et hus, så må du registrere kjøpet i et skjøte.
11010 Hvis du kjøper en bil så får du en eierskiftemelding og registrerer bilen.
11011 Hvis du kjøper en flybillett, så har den navnet ditt på den.
11012 </p><p>
11013
11014
11015 Disse er alle formaliteter knyttet til eiendom.  De er krav som vi alle må
11016 forholde oss til hvis vi ønsker at eiendommen vår skal bli beskyttet.
11017 </p><p>
11018 Dette står i kontrast til gjeldende åndsverkslov, der du automatisk får
11019 opphavsrett uavhengig av om du overholder noen formaliteter eller ikke.  Du
11020 trenger ikke å registrere den.  Du trenger ikke en gang merke innholdet
11021 ditt.  Utgangspunktet er kontroll, og <span class="quote">«<span class="quote">formaliteter</span>»</span> er
11022 bannlyst.
11023 </p><p>
11024 Hvorfor?
11025 </p><p>
11026 Som jeg foreslo i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, var motivasjonen for å avskaffe formalitetene god.
11027 I verden før digitale teknologier, la formalitetene en byrde på
11028 opphavsrettsinnehaverne uten at det ga nevneverdige fordeler.  Dermed var
11029 det en fremgang da loven slakket opp på de formelle kravene som
11030 opphavsrettseieren måtte oppfylle for å beskytte og sikre sitt verk.  Disse
11031 formalitetene kom i veien.
11032 </p><p>
11033 Men Internett endrer alt dette.  Formaliteter trenger i dag ikke være en
11034 byrde.  I stedet er det slik at en verden uten formaliteter, er en verden
11035 som hemmer kreativiteten.  I dag er det ingen enkel måte å vite hvem som
11036 eier hva, og hvem en må gjøre avtale med for å kunne bruke eller bygge på
11037 det kreative verket til andre.  Det er intet register, og det er intet
11038 system for å spore &#8211; det er ingen enkel måte å vite hvordan en får
11039 tillatelse.  Og likevel er det, gitt den massive økningen i omfanget for
11040 opphavsrettens regler, et nødvendig steg å få tillatelse for ethvert verk
11041 som baserer seg på vår fortid.  Og dermed tvinger
11042 <span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av formaliteter mange til å være stille der de
11043 ellers ville talt.
11044 </p><p>
11045 Loven burde derfor endre dette kravet<a href="#ftn.idp68813216" class="footnote" name="idp68813216"><sup class="footnote">[211]</sup></a>
11046 &#8211; men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle ødelagte
11047 systemet.  Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system som vil
11048 skape incentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
11049 </p><p>
11050 Det er tre viktige formaliteter: merke opphavsrettsbeskyttede verk,
11051 registrere opphavsrett, og fornye krav om opphavsrett.  Tradisjonelt var den
11052 første av disse tre noe opphavsrettsinnehaveren gjorde, og de andre to var
11053 noe myndighetene gjorde.  Men et revidert system med formaliteter bør fjerne
11054 myndighetene fra prosessen, med unntak av det ene formålet med å godkjenne
11055 standarder utviklet av andre.
11056 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="registration"></a>2.1.1. Registrering og fornying</h4></div></div></div><p>
11057 I det gamle systemet måtte en opphavsrettseier sende inn en registrering til
11058 opphavsrettskontoret for å registrere eller fornye opphavsretten.  Når en
11059 sendte inn registreringen, måtte opphavsrettseieren betale en avgift.  Som
11060 med de fleste offentlige kontorer hadde opphavsrettskontoret lite incentiv
11061 til å minimere belastningen som registreringen ga.  Det hadde også lite
11062 incentiv til å minimere avgiften.  Og ettersom opphavsrettskontoret ikke var
11063 et hovedmål for regjeringens politikk, har kontoret historisk vært veldig
11064 underfinansiert.  Dermed, når folk som kjenner til prosessen hører denne
11065 idéen om formaliteter, så er deres første reaksjon panikk &#8211; ingenting
11066 kan være verre enn å tvinge folk å forholde seg til det virvaret som heter
11067 opphavsrettskontoret.
11068 </p><p>
11069 Likevel har det alltid overrasket meg at vi, som kommer fra en tradisjon med
11070 ekstraordinær nyskapning innen myndighetsutforming, ikke lenger kan være
11071 nyskapende om hvordan myndighetsfunksjoner kan utformes.  Det at det er et
11072 offentlig formål i en styringsrolle, betyr ikke at myndighetene er de eneste
11073 som kan administrere rollen.  I stedet burde vi skape incentiver for at
11074 private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, ifølge standarder som
11075 myndighetene definerer.
11076 </p><a class="indexterm" name="idp68819088"></a><a class="indexterm" name="idp68821648"></a><a class="indexterm" name="idp68822720"></a><p>
11077 I en registreringssammenheng er Internett en opplagt modell.  Det finnes
11078 minst 32 millioner nettsteder registrert rundt om i verden. Eiere av
11079 domenenavnene til disse nettstedene må betale en avgift for å beholde sin
11080 registrering.  For de viktigste toppnivå-domenene (.com, .org, .net) er det
11081 et sentralt register.  Selve registreringene er derimot gjennomført av mange
11082 konkurrerende registrarer.  Denne konkurransen presser ned
11083 registreringskostnadene, og enda viktigere så bidrar dette til å gjøre hver
11084 enkelt registrering enklere.
11085 </p><p>
11086
11087 Vi burde ta i bruk en lignende modell for registrering og fornying av
11088 opphavsretter.  Opphavsrettskontoret kan godt fungere som det sentrale
11089 registeret, men de burde ikke drive registrarvirksomhet.  I stedet burde det
11090 etablere en database, og et sett med standarder for registrarer.  Det bør
11091 godkjenne registrarer som følger disse standardene.  Disse registrarene
11092 ville dermed konkurrere med hverandre om å levere det billigste og enkleste
11093 systemet for å registrere og fornye opphavsretter.  Denne konkurransen ville
11094 redusere betydelig belastningen som denne formaliteten gir &#8211; mens det
11095 gir en database over registreringer som kan forenkle lisensiering av
11096 innhold.
11097 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="marking"></a>2.1.2. Merking</h4></div></div></div><p>
11098 Det å ikke merke kreative verk med opphavsrettsinformasjon førte tidligere
11099 til at en mistet opphavsretten.  Det var en veldig streng straff for å ikke
11100 overholde en regulatorisk regel &#8211; omtrent som å dømme noen til
11101 dødsstraff for å ha parkert ulovlig i den kreative rettighetsverden.  Her er
11102 det heller ikke noen grunn til at markeringskravene trenger å bli håndhevd
11103 på denne måten.  Og viktigere er at det ikke er noen grunn til at
11104 merkingskravene trenger å håndheves likt på tvers av alle medier.
11105 </p><p>
11106 Målet med merkingen er å signalisere til offentligheten at dette verket er
11107 opphavsrettsbeskyttet, og at forfatteren ønsker å håndheve sine
11108 rettigheter. Merket gjør det også enkelt å spore opp en opphavsrettseier for
11109 å skaffe tillatelse til å bruke verket.
11110 </p><p>
11111 Ett av problemene som opphavsrettssystemet konfronterte tidlig var at ulike
11112 opphavsrettsbeskyttede verk måtte markeres forskjellig.  Det var ikke klart
11113 hvordan og hvor en statue skulle merkes, eller en plate, eller en film.  Et
11114 nytt merkingskrav kan løse disse problemene ved å anerkjenne forskjellene i
11115 mediene, og ved å tillate merkingssystemet til å utvikle seg etter hvert som
11116 teknologien muliggjør det.  Systemet kan muliggjøre/aktivere et spesielt
11117 signal når en ikke merker &#8211; ikke å miste opphavsretten, men å miste
11118 retten til å straffe noen for å ikke ha skaffet seg tillatelse først.
11119 </p><p>
11120
11121 La oss starte med det siste poenget.  Hvis en opphavsrettsinnehaver tillater
11122 at hans verk blir publisert uten opphavsrettsmerking, så trenger ikke
11123 konsekvensen være at opphavsretten er tapt.  Konsekvensen kan i stedet være
11124 at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil
11125 opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk, og at
11126 han ikke gir tillatelse.<a href="#ftn.idp68830736" class="footnote" name="idp68830736"><sup class="footnote">[212]</sup></a>  Forståelsen
11127 av et umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk såfremt ingen
11128 klager.</span>»</span> Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å
11129 bruke verket i ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen
11130 straffereaksjon knyttet til eksisterende bruk.  Dette vil skape et sterkt
11131 incentiv for opphavsrettseiere til å merke sine verk.
11132 </p><p>
11133 Dette i sin tur reiser spørsmålet om hvordan et verk best bør merkes. Her må
11134 systemet igjen justeres etter hvert som teknologiene utvikler seg.  Den
11135 beste måten å sikre at systemet utvikler seg, er å begrense
11136 opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold
11137 som har vært utviklet av andre.
11138 </p><a class="indexterm" name="idp68836464"></a><p>
11139 For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å
11140 merke CD-er, så ville den foreslå dette til
11141 opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor
11142 andre forslag kunne legges frem.  Opphavsrettskontoret ville så velge det
11143 forslaget som det vurderte som det beste, og det ville basere valget
11144 <span class="emphasis"><em>utelukkende</em></span> på vurderingen om hvilken metode som best
11145 kunne integreres inn i registrerings- og fornyingssystemet.  Vi ville ikke
11146 basere oss på at myndighetene laget noe nytt, men vi ville basere oss på at
11147 myndighetene sikret de nye produktene på linje med dets andre viktige
11148 funksjoner.
11149 </p><p>
11150 Til slutt vil klart markert innhold gjøre registreringskravene enklere.
11151 Hvis fotografier var merket med forfatter og år, så ville det være liten
11152 grunn til å ikke tillate en fotograf til å fornye for eksempel alle
11153 fotografier tatt i et bestemt år, samtidig.  Målet med formaliteten er ikke
11154 å belaste skaperne.  Systemet selv bør holdes så enkelt som mulig.
11155 </p><p>
11156 Formålet med formaliteter er å gjøre ting mer klart.  Det eksisterende
11157 systemet gjør ingenting for å gjøre ting mer klart.  Det virker heller som
11158 om det er utformet for å gjøre ting mindre klart.
11159 </p><p>
11160 Hvis formaliteter slik som registrering ble gjeninnført, så ville en av de
11161 mest vanskelige sidene med å stole på allemannseie bli fjernet. Det ville
11162 bli enkelt å identifisere hvilket innhold som kan antas å være fritt
11163 tilgjengelig.  Det ville være enkelt å identifisere hvem som kontrollerer
11164 rettighetene for et bestemt type innhold.  Det ville være enkelt å hevde
11165 disse rettighetene, og å fornye denne hevden på riktig tidspunkt.
11166 </p></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="shortterms"></a>2.2. 2. Kortere vernetid</h3></div></div></div><p>
11167 Vernetiden i opphavsretten har gått fra fjorten år til nittifem år der
11168 selskap har forfatterskapet, og livstiden til forfatteren pluss sytti år for
11169 individuelle forfattere.
11170 </p><p>
11171 I <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> foreslo jeg syttifemårs
11172 vernetid, tildelt i femårsbolker med et krav om å fornye hvert femte år.
11173 Dette virket radikalt nok på den tiden.  Men etter at vi tapte
11174 <em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, ble
11175 forslaget enda mer radikalt.  <em class="citetitle">The Economist</em> anbefalte
11176 et forslag om fjorten års vernetid.<a href="#ftn.idp68847440" class="footnote" name="idp68847440"><sup class="footnote">[213]</sup></a>
11177 Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
11178 </p><p>
11179 Jeg er enig med dem som tror vi trenger en radikal endring i opphavsrettens
11180 levetid.  Men hvorvidt den er fjorten år eller syttifem, så er det fire
11181 prinsipper som det er viktig å tenke på når det gjelder varigheten til
11182 opphavsretten.
11183 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11184
11185
11186 <span class="emphasis"><em>Hold den kort:</em></span> Lengden bør være så lang at den gir
11187 nødvendig incentiv til å skape, men ikke lenger.  Hvis den er knyttet opp
11188 til svært sterk beskyttelse for forfattere (slik at forfattere er i stand
11189 til å få tilbake rettigheter fra utgiverne), så kan rettigheter til samme
11190 verk (ikke avledede verk) bli ytterligere utvidet.  Nøkkelen er å ikke binde
11191 verk opp med juridiske reguleringer når det ikke lenger gir fordeler til en
11192 forfatter.
11193 </p></li><li class="listitem"><p>
11194
11195
11196
11197 <span class="emphasis"><em>Gjør det enkelt:</em></span> Skillelinjen mellom verk uten
11198 opphavsrettslig vern, og innhold som er beskyttet må forbli klart.
11199 Advokater liker uklarheten som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og forskjellen
11200 mellom <span class="quote">«<span class="quote">idéer</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">uttrykk</span>»</span> har.  Denne type
11201 lovverk gir dem en masse arbeid.  Men de som skrev Grunnloven hadde en
11202 enklere idé: vernet versus ikke vernet. Verdien av korte vernetider er at
11203 det er lite behov for å bygge inn unntak i opphavsretten når vernetiden
11204 holdes kort.  En klar og aktiv <span class="quote">«<span class="quote">advokatfri sone</span>»</span> gjør
11205 kompleksiteten av <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span>
11206 mindre nødvendig å håndtere.
11207
11208 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp68859424"></a><p>
11209
11210 <span class="emphasis"><em>Gjør det aktivt:</em></span> En bør være nødt til å fornye
11211 opphavsrettsbeskyttelsen.  Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang,
11212 så bør opphavsrettseieren være nødt til å signalisere regelmessig at han
11213 ønsker at beskyttelsen fortsetter.  Dette trenger ikke være en enorm
11214 belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles
11215 ut gratis.  I snitt tar det nitti minutter for en krigsveteran å søke om
11216 pensjon.<a href="#ftn.idp68861552" class="footnote" name="idp68861552"><sup class="footnote">[214]</sup></a> Hvis vi belaster veteraner med
11217 så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti
11218 minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
11219 </p></li><li class="listitem"><p>
11220
11221
11222 <span class="emphasis"><em>Gjør det for fremtiden:</em></span> Uansett hva lengden på
11223 vernetiden i opphavsretten bør være, så er den klareste lærdommen økonomiene
11224 kan lære oss er at en levetid når den er gitt, aldri bør bli utvidet.  Det
11225 kan ha vært en tabbe i 1923 at loven kun tilbød forfattere en varighet på
11226 femtisyv år.  Jeg tror ikke det, men det er mulig.  Hvis det var en tabbe,
11227 så var konsekvensen at vi fikk færre forfattere som skrev i 1923 enn vi
11228 ellers ville hatt.  Men vi kan ikke korrigere den feilen i dag ved å utvide
11229 vernetiden.  Uansett hva vi gjør i dag, så kan vi ikke øke antallet
11230 forfattere som skrev i 1923. Vi kan naturligvis øke belønningen for dem som
11231 skriver nå (eller alternativt, øke opphavsrettsbyrden som kveler mange verk
11232 som i dag er usynlige.  Men å øke deres belønning vil ikke øke deres
11233 kreativitet i 1923.  Det som ikke ble gjort ble ikke gjort, og det er
11234 ingenting vi kan gjøre med det nå.  </p></li></ol></div><p>
11235 Disse endringene vil sammen gi en <span class="emphasis"><em>gjennomsnittlig</em></span>
11236 opphavsrettslig vernetid som er mye kortere enn den gjeldende vernetiden.
11237 Frem til 1976 var gjennomsnittlig vernetid kun 32.2 år.  Vårt mål bør være
11238 det samme.
11239 </p><p>
11240 Uten tvil vil ekstremistene kalle disse idéene <span class="quote">«<span class="quote">radikale.</span>»</span>
11241 (Tross alt, så kaller jeg dem <span class="quote">«<span class="quote">ekstremister.</span>»</span>) Men igjen,
11242 vernetiden jeg anbefalte var lengre enn vernetiden under Richard Nixon. Hvor
11243 <span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det være å be om en mer sjenerøs
11244 opphavsrettighet enn da Richard Nixon var president?
11245 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>2.3. 3. Fri Bruk versus rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp68872272"></a><a class="indexterm" name="idp68873072"></a><p>
11246 Som jeg observerte i starten av denne boken, ga eiendomsretten opprinnelig
11247 landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra jorda og helt opp til
11248 himmelen.  Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt
11249 endret.  Det var intet oppstyr, ingen konstituell utfordring.  Det ga ikke
11250 mening lenger å gi bort så mye kontroll, gitt fremveksten av denne nye
11251 teknologien.
11252 </p><p>
11253 Vår Grunnlov gir Kongressen myndighet til å tildele forfattere
11254 <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rett</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter.</span>»</span> Kongressen
11255 har gitt forfattere en eksklusiv rett til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>
11256 pluss alle avledede skrifter (laget av andre) som er tilstrekkelig nær
11257 forfatterens opprinnelige verk.  Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du
11258 baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut
11259 den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift.</span>»</span>
11260 </p><a class="indexterm" name="idp68878176"></a><p>
11261 Kongressen støttet opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
11262 eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere
11263 oversettelser og dramatiseringer av et verk.<a href="#ftn.idp68879648" class="footnote" name="idp68879648"><sup class="footnote">[215]</sup></a> Domstolene har utvidet denne sakte gjennom lovfortolkninger siden
11264 da.  Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste
11265 dommere, dommer Benjamin Kaplan.
11266 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
11267 Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med
11268 såkalte avledede verk at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere en
11269 slik utvidelse av opphavsretten, mens vi nynner på abrakadabraen rundt idéer
11270 og uttrykk.<a href="#ftn.idp68882512" class="footnote" name="idp68882512"><sup class="footnote">[216]</sup></a>
11271 </p></blockquote></div><p>
11272 Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området,
11273 og at utvidelser av rettigheter for avledede verk ikke lenger gir mening.
11274 Mer presist gir de ikke mening for hele verneperioden til opphavsretten.  Og
11275 de gir ikke mening som tildeling uten begrensning.  La oss vurdere hver
11276 begrensning for seg.
11277 </p><p>
11278 <span class="emphasis"><em>Vernetid:</em></span> Hvis Kongressen ønsker å tildele avledede
11279 rettigheter, da bør den rettigheten ha mye kortere vernetid. Det gir mening
11280 å beskytte John Grishams rett til å selge filmrettighetene til hans siste
11281 roman (eller i det minste er jeg villig til å anta at det gir mening), men
11282 det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden
11283 til den underliggende opphavsretten.  Den avledede rettigheten kan være
11284 viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at
11285 det kreative verket er ferdig. <a class="indexterm" name="idp68886000"></a>
11286 </p><p>
11287 <span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verk
11288 snevres inn.  Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er
11289 viktige.  Disse bør spesifiseres.  Men loven bør skille klart mellom
11290 regulert og uregulert bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale.  Da all
11291 <span class="quote">«<span class="quote">gjenbruk</span>»</span> av kreativt materiale var kontrollert av bedrifter,
11292 så ga det kanskje mening å kreve advokater for å forhandle om hvor grensen
11293 gikk.  Det gir ikke lenger mening å la advokater forhandle om hvor grensene
11294 går.  Tenk på alle de kreative mulighetene som digitale teknologier
11295 muliggjør.  Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene.  Det er hva
11296 dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative prosessen.  Det
11297 kveler den.
11298 </p><a class="indexterm" name="idp68889712"></a><p>
11299 Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint
11300 Eastwood-CD-en.  Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
11301 avledede rettigheter &#8211; å lage en film av en bok, eller et noteark av
11302 et dikt &#8211; så gir det ikke mening å kreve forhandlinger for det
11303 uforutsigbare.  Her gir en lovfestet rett mer mening.
11304 </p><p>
11305 I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er
11306 beskyttet, og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
11307 Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul
11308 Goldstein.<a href="#ftn.idp68892480" class="footnote" name="idp68892480"><sup class="footnote">[217]</sup></a> Hans syn er at loven bør
11309 skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
11310 </p><p>
11311 Analysen til Goldstein gir absolutt mening hvis kostnadene ved dette
11312 rettssystemet var lave.  Men som vi nå ser i sammenheng med Internett, gir
11313 usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og incentivet til å beskytte den
11314 eksisterende arkitektur for inntekter kombinert med en sterk opphavsrett, en
11315 svekket nyskapningsprosess.
11316 </p><p>
11317
11318 Loven kan motvirke dette problemet enten ved å fjerne beskyttelsen ut over
11319 de delene som er eksplisitt nevnt, eller ved å tillate gjenbruksretter på
11320 visse lovbestemte betingelser.  For hver av disse alternativene ville
11321 effekten være å frigjøre en stor del av kulturen slik at andre kan få den
11322 til å vokse.  Og under et lovbestemt rettighetsregime, så ville slik
11323 gjenbruk gi kunstnerne flere inntekter.
11324 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="liberatemusic"></a>2.4. 4. Frigjør musikken &#8211; igjen</h3></div></div></div><p>
11325 Slaget som startet hele denne krigen var om musikk, så det ville ikke være
11326 rimelig å avslutte denne boken uten å ta opp problemet som er mest
11327 presserende for de fleste &#8211; musikk.  Det er ingen andre policy-tema
11328 som bedre forklarer hva en kan lære i denne boken enn slagene om deling av
11329 musikk.
11330 </p><p>
11331 Appellen til fildeling var det som satte fortgang i  Internetts vekst.  Det
11332 drev behovet for tilgang til Internett kraftigere enn noe annet
11333 enkeltbruksområde.  Det var Internetts <span class="quote">«<span class="quote">killer app</span>»</span> &#8211;
11334 kanskje i to betydninger av ordet.  Det var uten tvil det bruksområdet som
11335 drev etterspørselen etter båndbredde.  Det kan godt ende opp med å være
11336 bruksområdet som driver igjennom krav om reguleringer som til slutt dreper
11337 nyskapning på nettet.
11338 </p><p>
11339 Målet med opphavsrett, både generelt og for musikk spesielt, er å skape
11340 incentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk.  Loven
11341 gjør dette ved å gi en eksklusiv rett til en komponist til å kontrollere
11342 offentlige fremføringer av sitt verk, og til en utøvende artist til å
11343 kontrollere eksemplarer av sine fremføringer.
11344 </p><p>
11345 Fildelingsnettverk kompliserer denne modellen ved å gjøre det mulig å spre
11346 innhold uten at utøveren har fått betalt.  Men dette er naturligvis ikke alt
11347 et fildelingsnettverk gjør.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, så muliggjør de fire
11348 ulike former for deling:
11349 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><p>
11350
11351
11352 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatning for å kjøpe CD-er.
11353 </p></li><li class="listitem"><p>
11354
11355
11356 Det er også noen som bruker delingsnettverk for å prøvelytte, mens de
11357 vurderer hva slags CD-er de vil kjøpe.
11358 </p></li><li class="listitem"><p>
11359
11360
11361
11362
11363 Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
11364 ikke lenger er i salg, men fortsatt er vernet av opphavsrett, eller som
11365 ville ha vært altfor vanskelig å få kjøpt via nettet.
11366 </p></li><li class="listitem"><p>
11367
11368
11369 Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
11370 ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
11371 opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
11372 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp68910640"></a><a class="indexterm" name="idp68911712"></a><p>
11373 Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus.  Den må
11374 unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A.
11375 Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling, bør videre være avhengig av
11376 størrelsen på type-B-deling.  Som med videospillere, hvis nettoeffekten av
11377 deling ikke er spesielt skadelig, så er behovet for regulering betydelig
11378 svekket.
11379 </p><p>
11380 Som jeg sa i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, er det kontroversielt om delingen forårsaker skade.  Men
11381 i dette kapittelet vil jeg anta at skaden er reell.  Jeg antar, med andre
11382 ord, at type-A-deling er betydelig større enn type-B, og er den dominerende
11383 bruken av delingsnettverk.
11384 </p><p>
11385 Uansett, det er et avgjørende faktum om den gjeldende teknologiske
11386 sammenhengen som vi må huske på hvis vi skal forstå hvordan loven bør
11387 reagere.
11388 </p><p>
11389 I dag er fildeling vanedannende.  Om ti år vil det ikke være det.  Det er
11390 avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste måten å få
11391 tilgang til et bredt spekter av innhold.  Det vil ikke være den enkleste
11392 måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold om ti år.  I dag er
11393 tilgang til Internett knotete og tregt &#8211; vi i USA er heldige hvis vi
11394 har en bredbåndstjeneste med 1,5 MB/s, og svært sjelden får vi tjenesten med
11395 den hastigheten både opp og ned.  Selv om trådløs tilgang vokser, må de
11396 fleste av oss få tilgang via kabler.  De fleste får kun tilgang via en
11397 maskin med et tastatur.  Idéen om å alltid være tilkoblet Internett er i
11398 hovedsak bare en idé.
11399 </p><p>
11400
11401 Men det vil bli en realitet, og det betyr at måten vi får tilgang til
11402 Internett på i dag, er en teknologi i endring.  Beslutningstakere bør ikke
11403 lage regler basert på teknologi i endring.  De bør lage regler basert på
11404 hvor teknologien er på vei.  Spørsmålet bør ikke være om hvordan loven skal
11405 regulere delingen slik verden er nå.  Spørsmålet bør være, hva slags lov vil
11406 vi trenge når nettverket blir det nettverket helt klart er på vei mot.  Det
11407 nettverket er et hvor enhver maskin som bruker strøm i essensen er på
11408 nettet.  Uansett hvor du er &#8211; muligens med unntak av i ørkenen og
11409 fjerntliggende fjellpartier &#8211; kan du umiddelbart bli koblet til
11410 Internett. Forestill deg Internett så allstedsnærværende som den beste
11411 mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en
11412 bryter.
11413 </p><a class="indexterm" name="idp68918624"></a><p>
11414 I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som
11415 gir deg direkte tilgang til innhold &#8211; slik som Internett-radio,
11416 innhold som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det.  Her er dermed
11417 det kritiske poenget: Når det er <span class="emphasis"><em>ekstremt</em></span> enkelt å
11418 koble seg til tjenester som gir tilgang til innhold, så vil det være
11419 <span class="emphasis"><em>enklere</em></span> å koble seg til tjenester som gir deg tilgang
11420 til innhold enn det vil være å laste ned og lagre innhold <span class="emphasis"><em>på de
11421 mange enhetene som du vil ha for å vise frem innhold</em></span>.  Det vil
11422 med andre ord være enklere å abonnere enn det vil være å være en
11423 databaseadministrator, hvilket enhver er i en <span class="quote">«<span class="quote">last ned og
11424 del</span>»</span>-verden som Napster-lignende teknologier i essensen er.
11425 Innholdstjenester vil konkurrere med innholdsdeling, selv om tjenestene
11426 krever penger for innholdet de gir tilgang til.  Mobiltelefontjenester i
11427 Japan tilbyr allerede musikk (mot et gebyr) strømmet via mobiltelefoner
11428 (forbedret med plugger for øretelefoner).  Japanerne betaler for dette
11429 innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i form av
11430 MP3er via nettet.<a href="#ftn.idp68925648" class="footnote" name="idp68925648"><sup class="footnote">[218]</sup></a>
11431
11432 </p><p>
11433
11434 Dette poenget om fremtiden er med å foreslå et perspektiv om nåtiden: Det er
11435 ettertrykkelig midlertidig.  <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med fildeling &#8211;
11436 i den grad det er et reelt problem &#8211; er et problem som mer og mer vil
11437 forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på Internett.  Og
11438 dermed er det en stor feil for beslutningstakere i dag å <span class="quote">«<span class="quote">løse</span>»</span>
11439 dette problem basert på en teknologi som vil være borte i morgen.
11440 Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere Internett for å fjerne fildeling
11441 (nettet vil utvikle seg slik at det problemet blir borte).  Spørsmålet bør i
11442 stedet være hvordan en sikrer at kunstnere får betalt, gjennom denne
11443 overgangen fra forretningsmodellene i det tjuende århundre og til
11444 teknologiene i det tjueførste århundre.
11445 </p><p>
11446 Svaret begynner med å erkjenne at det er ulike <span class="quote">«<span class="quote">problemer</span>»</span> å
11447 løse her.  La oss starte med type-D-innhold &#8211; ikke
11448 opphavsrettsbeskyttet innhold, eller opphavsrettsbeskyttet innhold som
11449 kunstneren ønsker å få delt. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med dette innholdet er
11450 å sikre at teknologien som muliggjør denne type deling ikke blir gjort
11451 ulovlig.  Tenk på det slik: telefonbokser kan uten tvil brukes til å levere
11452 krav om løsepenger.  Men det er mange som trenger å bruke telefonbokser som
11453 ikke har noe med løsepenger å gjøre.  Det ville være galt å forby
11454 telefonbokser for å eliminere kidnapping.
11455 </p><p>
11456 Type-C-innhold reiser et annet <span class="quote">«<span class="quote">problem.</span>»</span>  Dette er innhold som
11457 var publisert, en gang i tiden, og ikke lenger er tilgjengelig.  Det kan
11458 være utilgjengelig fordi kunstneren ikke lenger er verdifull nok for
11459 plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verk.  Eller
11460 det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt.  Uansett bør målet til
11461 loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en måte
11462 som gir noe tilbake til kunstneren.
11463 </p><a class="indexterm" name="idp68934640"></a><a class="indexterm" name="idp68935744"></a><p>
11464 Igjen, her er modellen bruktbokhandelen.  Etter at en bok er utsolgt fra
11465 forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og
11466 bruktbokhandler.  Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke
11467 opphavsrettseieren når noen leser eller kjøper en bok som er utsolgt fra
11468 forlaget.  Dette gir absolutt mening, selvfølgelig, siden ethvert annet
11469 system ville være så tungvint at det ville gjøre det umulig for
11470 bruktbokhandler å eksistere.  Men fra forfatterens synsvinkel er denne
11471 <span class="quote">«<span class="quote">delingen</span>»</span> av hans innhold uten at han får kompensasjon ikke
11472 helt ideell.
11473 </p><p>
11474 Modellen for bruktbokhandler antyder at loven ganske enkelt kan anse
11475 utsolgt-fra-forlaget-musikk for fritt vilt.  Hvis utgiveren ikke gjør
11476 utgaver av musikken tilgjengelig for salg, så ville kommersielle og
11477 ikke-kommersielle tilbydere stå fritt, under denne regelen, til å
11478 <span class="quote">«<span class="quote">dele</span>»</span> det innholdet, selv om delingen involverte å lage en
11479 kopi.  Kopien her ville være teknisk detalj for å gjennomføre handelen.  I
11480 en sammenheng der kommersiell publisering er avsluttet, så burde friheten
11481 til å handle med musikk være lik den som gjelder for bøker.
11482 </p><p>
11483
11484
11485
11486 Alternativt kan loven opprette en lovbestemt lisens som ville sørge for at
11487 kunstnere får noe fra handelen med deres verk.  For eksempel, hvis loven
11488 satte en lav lovbestemt sats for kommersiell deling av innhold som ikke ble
11489 tilbudt for salg fra en kommersiell utgiver, og hvis denne raten automatisk
11490 ble overført til en tiltrodd tredjepart til fordel for kunstneren, så kunne
11491 selskaper utvikle seg rundt idéen om handel med dette innholdet mens
11492 kunstneren ville ha fordel av denne handelen.
11493 </p><p>
11494 Dette systemet ville også skape et incentiv for utgivere å la verk forbli
11495 kommersielt tilgjengelig.  Verk som er kommersielt tilgjengelig ville ikke
11496 bli underlagt denne lisensen.  Dermed kan utgiverne beskytte retten til å ta
11497 betalt hvilket som helst beløp for innhold hvis de holdt det kommersielt
11498 tilgjengelig.  Men hvis de ikke holdt det tilgjengelig, og det i stedet var
11499 harddiskene til tilhengere rundt omkring i verden som holdt det i live, da
11500 burde enhver lisensbetaling for slik kopiering være mye mindre enn det en
11501 vanligvis ville skylde en kommersiell utgiver.
11502 </p><p>
11503 De vanskelige tilfellene er innhold av type A og B.  Og igjen, disse
11504 tilfellene er kun vanskelig fordi utstrekningen av problemet vil endre seg
11505 over tid, etter hvert som teknologier for å få tilgang til innhold endrer
11506 seg.  Lovens løsning bør derfor være like fleksibelt som problemet er, og
11507 forstå at vi er midt i en radikal endring i teknologi for levering og
11508 tilgang til innhold.
11509 </p><p>
11510 Så her er en løsning som i første omgang kan virke veldig underlig for begge
11511 sider i denne krigen, men som jeg tror vil gi mer mening når en får tenkt
11512 seg om.
11513 </p><p>
11514 Når retorikken om ukrenkeligheten til eiendom er fjernet, er de
11515 grunnleggende påstanden til innholdsindustrien denne: En ny teknologi
11516 (Internett) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten.
11517 Hvis disse rettighetene skal bli beskyttet, så bør innholdsindustrien
11518 kompenseres for denne skaden.  På samme måte som tobakksteknologien skadet
11519 helsen til millioner av amerikanere, eller asbestteknologien forårsaket
11520 alvorlig sykdom hos tusenvis av gruvearbeidere, så har den digitale
11521 nettverksteknologien skadet interessene til innholdsindustrien.
11522 </p><p>
11523
11524
11525 Jeg elsker Internett, så jeg liker ikke å sammenligne det med tobakk eller
11526 asbest.  Men analogien er rimelig når en ser det fra lovens perspektiv. Og
11527 det foreslår en rimelig respons: I stedet for å forsøke å ødelegge Internett
11528 eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverandører på Internett, så
11529 bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
11530 </p><a class="indexterm" name="idxpromisestokeepfisher"></a><p>
11531 Idéen er basert på et forslag lansert av jussprofessor William Fisher ved
11532 Harvard.<a href="#ftn.idp68949296" class="footnote" name="idp68949296"><sup class="footnote">[219]</sup></a> Fisher foreslår en veldig lur
11533 måte rundt den pågående stillingskrigen på Internett.  Ifølge hans plan
11534 ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt
11535 vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse
11536 merkene, som du vil se er det ikke noe incentiv for å unngå dem).  Når
11537 innholdet er merket, så ville entreprenører utvikle (2) systemer for å
11538 registrere hvor mange enheter av hvert innhold som ble distribuert.  På
11539 grunnlag av disse tallene ville så (3) kunstnerne bli
11540 kompensert. Kompensasjonen kunne bli finansiert med (4) en passende skatt.
11541 </p><p>
11542 Forslaget til Fisher er grundig og omfattende.  Det reiser en million
11543 spørsmål, de fleste av dem godt besvart i hans kommende bok,
11544 <em class="citetitle">Promises to Keep</em>.  Endringene jeg vil gjøre er
11545 relativt enkle: Fisher ser for seg at hans forslag erstatter det
11546 eksisterende opphavsrettssystemet.  Jeg ser for meg at det vil utfylle det
11547 eksisterende systemet.  Målet med forslaget vil være å gjøre det enklere å
11548 gi kompensasjon i den grad skade kan påvises.  Denne kompensasjonen ville
11549 være midlertidig, med målsetning om å gjøre overgangen lettere mellom to
11550 regimer.  Og det ville kreve fornying etter en periode på noen år.  Hvis det
11551 fortsatt gir mening å forenkle gratis utveksling av innhold gjennom et
11552 skattesystem, så kan det videreføres.  Hvis denne form for beskyttelse ikke
11553 lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å
11554 kontrollere tilgang.
11555 </p><a class="indexterm" name="idp68972192"></a><a class="indexterm" name="idp68973440"></a><a class="indexterm" name="idp68974560"></a><a class="indexterm" name="idp68975376"></a><p>
11556
11557 Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å falle vekk.  Hans
11558 mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
11559 systemet støtter størst mulig omfang av <span class="quote">«<span class="quote">semiotisk
11560 demokrati</span>»</span>. Men målet om semiotisk demokrati kan oppfylles hvis de
11561 andre endringer jeg beskriver kommer på plass &#8211; spesielt begrensninger
11562 på avledet bruk.  Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang
11563 vil ikke belaste semiotisk demokrati veldig hvis det var få begrensninger på
11564 hva en får lov til å gjøre med selve innholdet.
11565 </p><a class="indexterm" name="idp68931472"></a><a class="indexterm" name="idp68979616"></a><a class="indexterm" name="idp68980432"></a><a class="indexterm" name="idp68981248"></a><p>
11566 Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig <span class="quote">«<span class="quote">skaden</span>»</span> på en
11567 industri.  Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen
11568 ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere
11569 ville heller ikke trenge å forstyrre nyskapende forslag som Apples
11570 MusicStore.  Som eksperter forutså da Apple lanserte sin MusicStore, så kan
11571 den slå <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> ved å være enklere enn det som gratis er.
11572 Dette har vist seg å være riktig: Apple har solgt millioner av sanger til
11573 selv den veldig høye prisen 99 cent per sang (til 99 cent er kostnaden
11574 tilsvarende prisen per sang på en CD, selv om plateselskapene ikke må betale
11575 noen av kostnadene knyttet til CD-produksjon).  Apples lansering ble møtt av
11576 Real Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent per sang.  Og uten tvil vil
11577 det bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
11578 </p><a class="indexterm" name="idp68984944"></a><a class="indexterm" name="idp68985760"></a><a class="indexterm" name="idp68986880"></a><a class="indexterm" name="idp68987712"></a><a class="indexterm" name="idp68988816"></a><p>
11579 Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med
11580 <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> musikk fra p2p-systemer.  Slik selgerne av kabel-TV
11581 har visst i tredve år, og de som selger vann på flaske enda lengre, så er
11582 det slett ikke umulig å <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med gratis.</span>»</span>  Faktisk vil
11583 konkurransen om ikke annet inspirere til å tilby nye og bedre produkter.
11584 Det er nøyaktig det et konkurransedyktig marked skulle handle om.  Dermed
11585 har en i Singapore, hvor piratkopiering er utbredt, ofte luksuriøse
11586 kinosaler &#8211; med <span class="quote">«<span class="quote">førsteklasses</span>»</span> seter, og måltider
11587 servert mens du ser på en film &#8211; mens de kjemper og lykkes i å finne
11588 en måte å konkurrere med <span class="quote">«<span class="quote">gratis.</span>»</span>
11589 </p><p>
11590 Dette konkurranseregimet, med en sikringsmekanisme for å sikre at kunstnere
11591 ikke taper, ville bidra mye til nyskapning innen levering av
11592 innhold. Konkurransen ville fortsette å redusere type-A-deling.  Det ville
11593 inspirere en ekstraordinær rekke av nye innovatører &#8211; som ville ha
11594 retten til å bruke innhold, og ikke lenger frykte usikre og barbarisk
11595 strenge straffer fra loven.
11596 </p><p>
11597 Oppsummert, så er dette mitt forslag:
11598 </p><p>
11599
11600
11601
11602 Internett er i endring. Vi bør ikke regulere en teknologi i endring. Vi bør
11603 i stedet regulere for å minimere skaden påført interesser som er berørt av
11604 denne teknologiske endringen, samtidig som vi muliggjør, og oppmuntrer, den
11605 mest effektive teknologien vi kan lage.
11606 </p><p>
11607 Vi kan minimere skaden, og samtidig maksimere fordelen med innovasjon ved å
11608 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11609
11610
11611 garantere retten til å engasjere seg i type-D-deling
11612 </p></li><li class="listitem"><p>
11613
11614
11615 tillate ikke-kommersiell type-C-deling uten erstatningsansvar, og
11616 kommersiell type-C-deling med en lav og lovfestet pris
11617 </p></li><li class="listitem"><p>
11618
11619
11620 mens denne overgangen pågår, skattlegge og kompensere for type-A-deling, i
11621 den grad faktisk skade kan påvises.
11622 </p></li></ol></div><p>
11623 Men hva om <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> ikke forsvinner?  Hva om det
11624 finnes et konkurranseutsatt marked som tilbyr innhold til en lav kostnad,
11625 men et signifikant antall av forbrukere fortsetter å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span>
11626 innhold uten å betale?  Burde loven gjøre noe da?
11627 </p><p>
11628 Ja, det bør den.  Men, nok en gang, hva den bør gjøre avhenger hvordan
11629 realitetene utvikler seg. Disse endringene fjerner kanskje ikke all
11630 type-A-deling. Men det virkelige spørmålet er ikke om de eliminerer deling i
11631 abstrakt betydning.  Det virkelige spørsmålet er hvilken effekt det har på
11632 markedet.  Er det bedre (a) å ha en teknologi som er 95 prosent sikker, og
11633 gir et marked av størrelse <em class="citetitle">x</em>, eller (b) å ha en
11634 teknologi som er 50 prosent sikker, og som gir et marked som er fem ganger
11635 større enn <em class="citetitle">x</em>?  Mindre sikker kan gi mer uautorisert
11636 deling, men det vil sannsynligvis også gi et mye større marked for
11637 autorisert deling. Det viktigste er å sikre kunstneres kompensasjon uten å
11638 ødelegge Internett.  Når det er på plass, kan det hende det er riktig å
11639 finne måter å spore opp de smålige piratene.
11640 </p><p>
11641
11642 Men vi er langt unna å redusere problemet ned til dette delsettet av
11643 type-A-delere.  Og vårt fokus inntil vi er der, bør ikke være å finne måter
11644 å ødelegge Internett.  Vårt fokus inntil vi er der, bør være hvordan vi
11645 sikrer at artister får betalt, mens vi beskytter det stedet for nyskapning
11646 og kreativitet som Internett er.
11647 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="firelawyers"></a>2.5. 5. Spark en masse advokater</h3></div></div></div><p>
11648 Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på
11649 rettsvesenet. Jeg tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å
11650 jobbe med loven, ikke fordi det er mye penger å tjene, men fordi det
11651 innebærer idealer som jeg elsker å leve opp til.
11652 </p><p>
11653 Likevel har mye av denne boken vært kritikk av advokater, eller rollen
11654 advokater har spilt i denne debatten.  Loven taler om idealer, mens det er
11655 min oppfatning at yrkesgruppen vår er blitt for knyttet til klienten.  Og i
11656 en verden der rike klienter har sterke synspunkter, vil uviljen hos vår
11657 yrkesgruppe til å stille spørsmål med, eller protestere mot dette sterke
11658 synet, ødelegge loven.
11659 </p><a class="indexterm" name="idp69009728"></a><a class="indexterm" name="idp69010512"></a><p>
11660 Bevisene for denne utviklingen er overbevisende. Jeg er angrepet som en
11661 <span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor dette yrket, og likevel er
11662 meningene jeg argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest
11663 moderate og betydningsfulle personene i historien til denne delen av
11664 lovverket. Mange trodde for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å
11665 utvide opphavsrettens vernetid var galskap.  Mens for bare tredve år siden
11666 mente den dominerende foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville
11667 Nimmer, at den var åpenbar.<a href="#ftn.idp69013152" class="footnote" name="idp69013152"><sup class="footnote">[220]</sup></a>
11668
11669 </p><p>
11670 Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
11671 imidlertid ikke bare om en profesjonell skjevhet. Det handler enda mer om
11672 vår manglende evne til å faktisk ta inn over oss hva loven koster.
11673 </p><p>
11674 Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter.  Men
11675 som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
11676 egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
11677 lav.<a href="#ftn.idp69016736" class="footnote" name="idp69016736"><sup class="footnote">[221]</sup></a>  De ser et system som har
11678 eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
11679 samfunnsfagundervisning lærte dem at det fungerer.
11680 </p><p>
11681
11682
11683 Men det juridiske systemet fungerer ikke. Eller for å være mer nøyaktig, det
11684 fungerer kun for de med mest ressurser.  Det er ikke fordi systemet er
11685 korrupt. Jeg tror overhodet ikke vårt juridisk system (på føderalt nivå, i
11686 hvert fall) er korrupt. Jeg mener ganske enkelt at på grunn av at kostnadene
11687 med vårt juridiske systemet er så hårreisende høyt, vil en praktisk talt
11688 aldri oppnå rettferdighet.
11689 </p><p>
11690 Disse kostnadene forstyrrer fri kultur på mange vis.  En advokats tid
11691 faktureres hos de største firmaene for mer enn 400 dollar pr. time. Hvor mye
11692 tid bør en slik advokat bruke på å lese sakene nøye, eller undersøke obskure
11693 rettskilder.  Svaret er i økende grad: svært lite. Jussen er avhengig av
11694 nøye formulering og utvikling av doktrine, men nøye formulering og utvikling
11695 av doktrine er avhengig av nøyaktig arbeid.  Men nøyaktig arbeid koster for
11696 mye, bortsett fra i de mest høyprofilerte og kostbare sakene.
11697 </p><p>
11698 Kostbarheten, klumsetheten og tilfeldigheten til dette systemet håner vår
11699 tradisjon. Og advokater, såvel som akademikere, bør se det som sin plikt å
11700 endre hvordan loven praktiseres &#8211; eller bedre, endre loven slik at den
11701 fungerer. Det er galt at systemet fungerer godt bare for den øverste
11702 1-prosenten av klientene.  Det kan gjøres radikalt mer effektivt, og billig,
11703 og dermed radikalt mer rettferdig.
11704 </p><p>
11705 Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
11706 unna områder der vi vet den bare vil skade.  Og det er nettopp det loven
11707 altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
11708 </p><a class="indexterm" name="idp69027024"></a><p>
11709 Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
11710 teknologi &#8211; filmen, musikken, websiden, bloggen. Eller tenk på de
11711 fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital teknologi
11712 &#8211; en wiki, oppsetting av låve, kampanje til å endre noe. Tenk på alle
11713 de kreative tingene, og tenk deretter på kald sirup helt inn i
11714 maskinene. Dette er hva ethvert regime som krever tillatelser fører
11715 til. Dette er virkeligheten slik den var i Brezhnevs Russland.
11716 </p><p>
11717
11718 Loven bør regulere i visse områder av kulturen &#8211; men det bør regulere
11719 kultur bare der reguleringen bidrar positivt. Likevel tester advokater
11720 sjeldent sin kraft, eller kraften som de fremmer, mot dette enkle pragmatisk
11721 spørsmålet: <span class="quote">«<span class="quote">vil det bidra positivt?</span>»</span>  Når de blir utfordret om
11722 den utvidede rekkevidden til loven, er advokat-svaret, <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor
11723 ikke?</span>»</span>
11724 </p><p>
11725 Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span> Vis meg hvorfor din regulering av
11726 kultur er nødvendig, og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt.  Før
11727 du kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
11728 </p></div></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp68686512" class="footnote"><p><a href="#idp68686512" class="para"><sup class="para">[209] </sup></a>
11729
11730
11731
11732 Se for eksempel Marc Rotenberg, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Information Practices and the
11733 Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get),</span>»</span>
11734 <em class="citetitle">Stanford Technology Law Review</em> 1 (2001):
11735 par. 6&#8211;18, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a> (beskriver eksempler
11736 der teknologi definerer regler rundt privatliv).  Se også Jeffrey Rosen,
11737 <em class="citetitle">The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
11738 Age</em> (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger
11739 mellom teknologi og personvern).</p></div><div id="ftn.idp68788240" class="footnote"><p><a href="#idp68788240" class="para"><sup class="para">[210] </sup></a>
11740
11741
11742 <em class="citetitle">Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
11743 Culture Wars</em> (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av
11744 Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
11745 </p></div><div id="ftn.idp68813216" class="footnote"><p><a href="#idp68813216" class="para"><sup class="para">[211] </sup></a>
11746
11747
11748 Forslaget jeg fremmer her ville kun gjelde for amerikanske verk.  Jeg tror
11749 naturligvis at det ville være en fordel om samme idé ble adoptert også av
11750 andre land.</p></div><div id="ftn.idp68830736" class="footnote"><p><a href="#idp68830736" class="para"><sup class="para">[212] </sup></a>
11751
11752
11753 En kompliserende faktor er avledede verk, og den har jeg ikke løst her.
11754 Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verk et mer komplisert system enn
11755 det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale incentivene dette gir.
11756 </p></div><div id="ftn.idp68847440" class="footnote"><p><a href="#idp68847440" class="para"><sup class="para">[213] </sup></a>
11757
11758
11759
11760 <span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
11761 (25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #74</a>.
11762 </p></div><div id="ftn.idp68861552" class="footnote"><p><a href="#idp68861552" class="para"><sup class="para">[214] </sup></a>
11763
11764
11765 Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
11766 and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
11767 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #75</a>.
11768 </p></div><div id="ftn.idp68879648" class="footnote"><p><a href="#idp68879648" class="para"><sup class="para">[215] </sup></a>
11769
11770
11771 Benjamin Kaplan, <em class="citetitle">An Unhurried View of Copyright</em> (New
11772 York: Columbia University Press, 1967), 32.
11773 </p></div><div id="ftn.idp68882512" class="footnote"><p><a href="#idp68882512" class="para"><sup class="para">[216] </sup></a>
11774
11775 Ibid., 56.
11776 </p></div><div id="ftn.idp68892480" class="footnote"><p><a href="#idp68892480" class="para"><sup class="para">[217] </sup></a>
11777
11778 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Copyright's Highway: From Gutenberg to the
11779 Celestial Jukebox</em> (Stanford: Stanford University Press, 2003),
11780 187&#8211;216.  <a class="indexterm" name="idp68830992"></a>
11781 </p></div><div id="ftn.idp68925648" class="footnote"><p><a href="#idp68925648" class="para"><sup class="para">[218] </sup></a>
11782
11783
11784 For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch,</span>»</span> The J@pan
11785 Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #76</a>.
11786 </p></div><div id="ftn.idp68949296" class="footnote"><p><a href="#idp68949296" class="para"><sup class="para">[219] </sup></a>
11787
11788 <a class="indexterm" name="idxartistspayments3"></a> William Fisher, <em class="citetitle">Digital
11789 Music: Problems and Possibilities</em> (sist revidert: 10. oktober
11790 2000), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11791 #77</a>; William Fisher, <em class="citetitle">Promises to Keep: Technology, Law,
11792 and the Future of Entertainment</em> (kommer) (Stanford: Stanford
11793 University Press, 2004), kap. 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #78</a>. Professor Netanel har
11794 foreslått en relatert idé som ville gjøre at opphavsretten ikke gjelder
11795 ikke-kommersiell deling fra og ville etablere kompensasjon til kunstnere for
11796 å balansere eventuelle tap. Se Neil Weinstock Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Impose a
11797 Noncommercial Use Levy to Allow Free P2P File Sharing,</span>»</span> tilgjengelig
11798 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #79</a>. For andre
11799 forslag, se Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Who's Holding Back Broadband?</span>»</span>
11800 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 8. januar 2002, A17; Philip
11801 S. Corwin på vegne av Sharman Networks, Et brev til Senator Joseph R. Biden,
11802 Jr., leder i the Senate Foreign Relations Committee, 26. februar. 2002,
11803 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11804 #80</a>; Serguei Osokine, <em class="citetitle">A Quick Case for Intellectual
11805 Property Use Fee (IPUF)</em>, 3. mars 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #81</a>; Jefferson Graham,
11806 <span class="quote">«<span class="quote">Kazaa, Verizon Propose to Pay Artists Directly,</span>»</span>
11807 <em class="citetitle">USA Today</em>, 13. mai 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #82</a>; Steven M. Cherry,
11808 <span class="quote">«<span class="quote">Getting Copyright Right,</span>»</span> IEEE Spectrum Online, 1. juli 2002,
11809 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11810 #83</a>; Declan McCullagh, <span class="quote">«<span class="quote">Verizon's Copyright Campaign,</span>»</span>
11811 CNET News.com, 27. august 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #84</a>.  Forslaget fra Fisher
11812 er ganske likt forslaget til Richard Stallman når det gjelder DAT.  I
11813 motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
11814 kunstnere proporsjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
11815 enn mindre populære.  Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
11816 forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp68964896"></a> <a class="indexterm" name="idp68965712"></a>
11817 <a class="indexterm" name="idp68966528"></a>
11818 <a class="indexterm" name="idp68967360"></a>
11819 </p></div><div id="ftn.idp69013152" class="footnote"><p><a href="#idp69013152" class="para"><sup class="para">[220] </sup></a>
11820
11821
11822 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright's First Amendment</span>»</span> (Melville
11823 B. Nimmer Memorial Lecture), <em class="citetitle">UCLA law Review</em> 48
11824 (2001): 1057, 1069&#8211;70.
11825 </p></div><div id="ftn.idp69016736" class="footnote"><p><a href="#idp69016736" class="para"><sup class="para">[221] </sup></a>
11826
11827 Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
11828 ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
11829 å stille spørsmål med sin egen uttalte posisjon &#8211; to ganger.  I
11830 starten forutsa han at nedlasting ville påføre industrien vesentlig skade.
11831 Han endret så sitt syn i lys av dataene, og han har siden endret sitt syn på
11832 nytt.  Sammenlign Stan J. Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network
11833 Economy: The True Forces That Drive the Digital Marketplace</em> (New
11834 York: Amacom, 2002), (gikk igjennom hans originale syn men uttrykte skepsis)
11835 med Stan J.  Liebowitz, <span class="quote">«<span class="quote">Will MP3s Annihilate the Record
11836 Industry?</span>»</span> artikkelutkast, juni 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #86</a>.  Den nøye analysen til
11837 Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
11838 fildelingsteknologi.  Etter mitt syn underestimerer han for øvrig kostnaden
11839 til det juridiske system.  Se, for eksempel,
11840 <em class="citetitle">Rethinking</em>, 174&#8211;76.  <a class="indexterm" name="idp69017552"></a>
11841 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-notes"></a>Notater</h1></div></div></div><p>
11842 I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven.  Og som alle
11843 som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
11844 ustabile.  Jeg har forsøkt å motvirke denne ustabiliteten ved å omdirigere
11845 lesere til den originale kilden gjennom en nettside som hører til denne
11846 boken.  For hver lenke under, så kan du gå til <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes" target="_top">http://free-culture.cc/notes</a> og finne den originale kilden ved å
11847 klikke på nummeret etter #-tegnet.  Hvis den originale lenken fortsatt er i
11848 live, så vil du bli omdirigert til den lenken.  Hvis den originale lenken
11849 har forsvunnet, så vil du bli omdirigert til en passende referanse til
11850 materialet.
11851 </p><div class="index"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp69037248"></a>Register</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balanse for innhold fra USA i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verk avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisenssystemet for gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverklov</dt><dd><dl><dt>engelsk, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskapning balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie om amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>to sentrale mål for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidsutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Ankedomstol</dt><dd><dl><dt>Niende krets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>antiretrovirale legemiddel, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>åpen kildekode-programvare (Se fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS))</dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internett-arkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>AT&amp;T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>eierskapskonsolideringer av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>avledede verk</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes &amp; Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverklov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruksmåter for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>bruktplatesalg, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Panel for opphavsrettsroyaltyvoldgift), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>CD-er</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlandsk piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>CD-ROM-er, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Code (Lessig), <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>CTEA, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dd><dl><dt>(se også Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998))</dt></dl></dd><dt>Cyber Rights (Godwin), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>DAT (digital audio tape), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>digital deling innen, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekonsentrering og, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>semiotisk, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt></dl></dd><dt>Demokratiske parti, det, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>domenenavn, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt>Donaldson mot Beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>e-post, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp65774208">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk Forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverklov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>erstatningsrettsreform, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>filmtrailer-reklamene til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>førstesalgsdoktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verk basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restaureringsinnsatser på tidligere fasetter av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Godwin, Mike, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handelsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>handel, mellomstatlig, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hollywoods filmindustri, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dd><dl><dt>(se også filmindustri)</dt></dl></dd><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>fraksjoner i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Kongressens handlinger begrenset av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til domstolsavgjørelser fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>(se også kreativitet)</dt><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internett</dt><dd><dl><dt>anvendelighet for opphavsrett endret av teknologien til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>domenenavnregistrering på, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>likemanns-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internett-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISP-er (Internett-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp65774208">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jones, Day, Reavis og Pogue (Jones Day), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Jusstudier, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>Kahle, Brewster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt></dl></dd><dt>Kazaa, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, Anthony, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>Høyesterettsbegrensninger på, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i Grunnlovens Fremskrittsbestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>konstitusjonell makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverklover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingsindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>kontrakter, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a></dt><dd><dl><dt>(se også immaterielle rettigheter)</dt><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien om, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>rettspraksisbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a></dt><dd><dl><dt>(se også innovasjon)</dt><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>krigsveteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kriminal-juridisk system, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>(se også fri kultur)</dt><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>legemidler</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrering av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsbegrensninger, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrering i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>mellomstatlig handel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Monroe, Marilyn, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>musikkinnspillinger (Se peer-to-peer (p2p)-fildeling) (Se plateindustrien)</dt><dd><dl><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>antall registreringer på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>erstatning for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>innspillingsindustriens sporing av brukerne til, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>materiale som bryter opphavsretten blokkert av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>variasjon i innhold på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>venturekapital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Nettsteder, domenenavnregistrering av, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Niende ankekrets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dd><dl><dt>(se også åndsverklov)</dt><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>frivillig reforminnsats rundt, <a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a>-<a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>konstitusjonelt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om filmteknologi, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>-<a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer (p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>beskyttelser mot brudd på opphavsretten i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>fire typer av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internett-radio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettsbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettsbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra Det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>eierskapskonsolideringer i, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spilt på, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internett-radioavgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverkssøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>Repulikanske parti, det, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>rettspraksis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scalia, Antonin, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettsvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>semiotisk demokrati, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bevisst krenkelse-kjennelser i, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjonsteknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>nulltoleranse i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Betamax-teknologi utviklet av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytisk import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>juridisk uklarhet fra, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens hensikt endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>Thomas, Clarence, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>transaksjonskonstnader fra, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverklov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetsdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USA vs. Lopez, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>USA vs. Morrison, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>USAs patent og varemerkekontor (Patent and Trademark Office), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt>bakgrunnen til, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Eldred-loven motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>uendelig opphavsrettsvernetid foreslått av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>WorldCom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt></dl></div></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Takk til</h1></div></div></div><p>
11852 Denne boken er produktet av en lang, og så langt, mislykket kamp som begynte
11853 da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
11854 frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, Fri
11855 kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
11856 </p><a class="indexterm" name="idp69040512"></a><p>
11857 Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
11858 Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
11859 Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
11860 fantastiske studenter ved Stanford Law School og Stanford University. Det
11861 inkluderer Andrew B. Coan, John Eden, James P. Fellers, Christopher
11862 Guzelian, Erica Goldberg, Robert Hallman, Andrew Harris, Matthew Kahn,
11863 Brian-Link, Ohad Mayblum, Alina Ng og Erica Platt. Jeg er særlig takknemlig
11864 overfor Catherine Crump og Harry Surden, som hjalp til med å styre
11865 forskningen deres og til Laura Lynch, som briljant håndterte hæren de
11866 samlet, samt bidro med sitt eget kritiske blikk på mye av dette.
11867 </p><p>
11868
11869 Yuko Noguchi hjalp meg å forstå lovene i Japan, så vel som Japans
11870 kultur. Jeg er henne takknemlig, og til de mange andre i Japan som hjalp meg
11871 med forundersøkelsene til denne boken: Joi Ito, Takayuki Matsutani, Naoto
11872 Misaki, Michihiro Sasaki, Hiromichi Tanaka, Hiroo Yamagata og Yoshihiro
11873 Yonezawa.  Jeg er også takknemlig overfor professor Nobuhiro Nakayama og
11874 Tokyo University Business Law Center, som ga meg muligheten til å bruke tid
11875 i Japan, og Tadashi Shiraishi og Kiyokazu Yamagami for deres generøse hjelp
11876 mens jeg var der.
11877 </p><p>
11878 Dette er de tradisjonelle former for hjelp som akademikere regelmessig
11879 trekker på. Men i tillegg til dem, har Internett gjort det mulig å motta råd
11880 og korrigering fra mange som jeg har aldri møtt.  Blant de som har svart med
11881 svært nyttige råd etter forespørsler om boken på bloggen min er Dr. Muhammed
11882 Al-Ubaydli, David Gerstein og Peter Dimauro, i tillegg en lang liste med dem
11883 som hadde spesifikke idéer om måter å utvikle mine argumenter på.  De
11884 inkluderte Richard Bondi, Steven Cherry, David Coe, Nik Cubrilovic, Bob
11885 Devine, Charles Eicher, Thomas Guida, Elihu M. Gerson, Jeremy Hunsinger,
11886 Vaughn Iverson, John Karabaic, Jeff Keltner, James Lindenschmidt,
11887 K. L. Mann, Mark Manning, Nora McCauley, Jeffrey McHugh, Evan McMullen, Fred
11888 Norton, John Pormann, Pedro A. D.  Rezende, Shabbir Safdar, Saul Schleimer,
11889 Clay Shirky, Adam Shostack, Kragen Sitaker, Chris Smith, Bruce Steinberg,
11890 Andrzej Jan Taramina, Sean Walsh, Matt Wasserman, Miljenko Williams,
11891 <span class="quote">«<span class="quote">Wink,</span>»</span> Roger Wood, <span class="quote">«<span class="quote">Ximmbo da Jazz,</span>»</span> og Richard
11892 Yanco. (jeg beklager hvis jeg gikk glipp av noen, med datamaskiner kommer
11893 feil, og en krasj i e-postsystemet mitt gjorde at jeg mistet en haug med
11894 flotte svar.)
11895 </p><p>
11896 Richard Stallman og Michael Carroll har begge lest utkast til hele boken, og
11897 hver av dem har bidratt med svært nyttige korreksjoner og råd. Michael hjalp
11898 meg å se mer tydelig betydningen av regulering for avledede verk.  Og
11899 Richard korrigerte en pinlig stor mengde feil.  Selv om mitt arbeid er
11900 delvis inspirert av Stallmans, er han ikke enig med meg på vesentlige steder
11901 i denne boken.
11902 </p><p>
11903 Til slutt, og for evig, er jeg Bettina takknemlig, som alltid har insistert
11904 på at det ville være endeløs lykke borte fra disse kampene, og som alltid
11905 har hatt rett.  Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
11906 evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
11907 </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-about-this-edition"></a>Om denne utgaven</h1></div></div></div><p>
11908 Denne utgaven av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er resultatet av tre års
11909 frivillig arbeide.  Idéen kom ut av en diskusjon jeg hadde med en venn for
11910 omtrent ti år siden om opphavsrettsdebatten i Norge, og hvor sjelden
11911 utfordringene med lang opphavsrett kom opp i offentlig debatt. For litt mer
11912 enn tre år siden tok jeg endelig en ny titt på idéen og bestemte meg for å
11913 gi ut en bokmålsversjon av <em class="citetitle">Fri kultur</em>, oversatt og
11914 formatert av frivillige.  Den nye engelske utgaven er et biprodukt av
11915 oversetterprosessen.
11916   </p><p>
11917 Takket være Debian Edu- / Skolelinux-prosjektet hadde jeg allerede erfaring
11918 med å oversette Docbook-dokumenter, og det virket som et godt format også
11919 for denne boken.   Jeg fant en Docbook-formatert versjon av boken laget av
11920 Hans Schou.  Testing i starten ga meg mange feilmeldinger om
11921 Docbook-formatet i denne versjonen, men etter litt innsats var jeg i stand
11922 til å omforme den til PDF og EPUB.  Det var starten på
11923 oversetterprosjektet.  Docbook-filen ble bedre over tid, og byggeregler ble
11924 lagt til for å lage engelsk- og bokmålsversjon.  Til slutt ba jeg om
11925 frivillige til å hjelpe meg med oversettelsen.
11926   </p><p>
11927 Flere folk ble med, og Anders Hagen Jarmund, Kirill Miazine og Odd Kleiva
11928 bidro med den første oversettelsen. Ralph Amissah og hans SiSu-utgave bidro
11929 med registeroppføringer.  Morten Sickel og Alexander Alemayhu hjalp til med
11930 figurene, ved å tegne av noen av bitmap-ene som vektorbilder.  Wivi
11931 Reinholdtsen, Ingrid Yrvin, Johannes Larsen og Gisle Hannemyr bidro med
11932 svært verdiful korrekturlesing.  Håkon Wium Lie hjalp meg med å spore opp
11933 gode erstatningsskrifttyper uten brukbegrensninger for dem som var i den
11934 originale PDF-en.  PDF-typesettingen ble gjort med dblatex, som vi valgte i
11935 stedet for alternativene takket være uvurderlig og kjapp hjelp fra Benoît
11936 Guillon og Andreas Hoenen.  Thomas Gramstad donerte ISBN-nummer som trengs
11937 for å få distribuert boken i bokhandler.  Støtten fra Lawrence Lessig gjorde
11938 at jeg kom i mål med prosjektet &#8211; jeg er svært takknemlig for at han
11939 fortsatt hadde de originale skjermbildene etter 11 år.
11940   </p><p>
11941 På slutten av prosjektet, da oversettelsen var ferdig og det var på tide å
11942 publisere, ble NUUG Foundation spurt og sa seg villig til  å sponse bøker
11943 til Stortingsrepresentantene og andre beslutningstakere i Norge.
11944   </p><p>
11945 Jeg er svært takknemlig for at Mari og min familie har vært tålmodig med meg
11946 gjennom dette prosjektet.
11947   </p><p>
11948 &#8212; Petter Reinholdtsen, Oslo 2015-09-07
11949   </p></div><div class="index"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idp69059632"></a>Register</h1></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balanse for innhold fra USA i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verk avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisenssystemet for gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverklov</dt><dd><dl><dt>engelsk, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskapning balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie om amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>to sentrale mål for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidsutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Ankedomstol</dt><dd><dl><dt>Niende krets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>antiretrovirale legemiddel, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>åpen kildekode-programvare (Se fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS))</dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internett-arkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>AT&amp;T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>eierskapskonsolideringer av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>avledede verk</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes &amp; Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverklov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruksmåter for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>bruktplatesalg, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Panel for opphavsrettsroyaltyvoldgift), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>CD-er</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlandsk piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>CD-ROM-er, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Code (Lessig), <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>CTEA, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dd><dl><dt>(se også Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998))</dt></dl></dd><dt>Cyber Rights (Godwin), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>DAT (digital audio tape), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>digital deling innen, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekonsentrering og, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>semiotisk, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt></dl></dd><dt>Demokratiske parti, det, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>domenenavn, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt>Donaldson mot Beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>e-post, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp65774208">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk Forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverklov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>erstatningsrettsreform, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>filmtrailer-reklamene til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>førstesalgsdoktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verk basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restaureringsinnsatser på tidligere fasetter av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Godwin, Mike, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handelsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>handel, mellomstatlig, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hollywoods filmindustri, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dd><dl><dt>(se også filmindustri)</dt></dl></dd><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>fraksjoner i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Kongressens handlinger begrenset av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til domstolsavgjørelser fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>(se også kreativitet)</dt><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internett</dt><dd><dl><dt>anvendelighet for opphavsrett endret av teknologien til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>domenenavnregistrering på, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>likemanns-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internett-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISP-er (Internett-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp65774208">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jones, Day, Reavis og Pogue (Jones Day), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Jusstudier, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>Kahle, Brewster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt></dl></dd><dt>Kazaa, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, Anthony, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>Høyesterettsbegrensninger på, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i Grunnlovens Fremskrittsbestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>konstitusjonell makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverklover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingsindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>kontrakter, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a></dt><dd><dl><dt>(se også immaterielle rettigheter)</dt><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien om, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>rettspraksisbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a></dt><dd><dl><dt>(se også innovasjon)</dt><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>krigsveteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kriminal-juridisk system, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>(se også fri kultur)</dt><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>legemidler</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrering av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsbegrensninger, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrering i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>mellomstatlig handel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Monroe, Marilyn, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>musikkinnspillinger (Se peer-to-peer (p2p)-fildeling) (Se plateindustrien)</dt><dd><dl><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>antall registreringer på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>erstatning for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>innspillingsindustriens sporing av brukerne til, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>materiale som bryter opphavsretten blokkert av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>variasjon i innhold på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>venturekapital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Nettsteder, domenenavnregistrering av, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Niende ankekrets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dd><dl><dt>(se også åndsverklov)</dt><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>frivillig reforminnsats rundt, <a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a>-<a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>konstitusjonelt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om filmteknologi, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>-<a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer (p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>beskyttelser mot brudd på opphavsretten i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>fire typer av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internett-radio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettsbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettsbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra Det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>eierskapskonsolideringer i, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spilt på, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internett-radioavgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverkssøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>Repulikanske parti, det, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>rettspraksis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scalia, Antonin, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettsvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>semiotisk demokrati, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bevisst krenkelse-kjennelser i, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjonsteknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>nulltoleranse i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Betamax-teknologi utviklet av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytisk import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>juridisk uklarhet fra, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens hensikt endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>Thomas, Clarence, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>transaksjonskonstnader fra, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverklov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetsdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USA vs. Lopez, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>USA vs. Morrison, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>USAs patent og varemerkekontor (Patent and Trademark Office), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt>bakgrunnen til, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Eldred-loven motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>uendelig opphavsrettsvernetid foreslått av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>WorldCom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp64670256">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt></dl></div></div></div><div class="colophon"><h1 class="title"><a name="idp69059888"></a></h1><p>
11950 Fri kultur: Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til
11951 å begrense kulturen og kontrollere kreativiteten / Lawrence Lessig.
11952 </p><p>
11953 Opphavsrettbeskyttet © 2004 Lawrence Lessig.  Noen rettigheter
11954 forbeholdt.
11955 </p><p>
11956 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/" target="_top">http://free-culture.cc/</a>
11957 </p><p>
11958 Publisert på engelsk og bokmål 2015 av Petter Reinholdtsen med hjelp fra
11959 mange frivillige.  Typesatt ved hjelp av dblatex med skriftsnittet Crimson
11960 Text.
11961 </p><p>
11962 Første gang publisert 2004 av The Penguin Press.
11963 </p><p>
11964 Utdrag fra lederartikkel <span class="quote">«<span class="quote">The Coming of Copyright Perpetuity,</span>»</span>
11965 <em class="citetitle">The New York Times</em>, 16. januar
11966 2003. Opphavsrettsbeskyttet © 2003 The New York Times Co.  Gjengitt med
11967 tillatelse.
11968 </p><p>
11969 Vitsetegningen i figur <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. &#8211; For hvilken enhet har rettsvesenet bedømt at produsenter og forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?">10.18</a> er laget av Paul
11970 Conrad. Opphavsretten tilhører Tribune Media Services, Inc.  Alle
11971 rettigheter forbeholdt.  Gjengitt med tillatelse.
11972 </p><p>
11973 Diagrammet i figur <a class="xref" href="#fig-1761-pattern-modern-media-ownership" title="Figur 10.19.">10.19</a> kommer fra kontoret til
11974 FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.
11975 </p><p>
11976 Omslag ble laget av Petter Reinholdtsen ved hjelp av inkscape.
11977 </p><p>
11978 Sitatene på omslaget kom fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/jacket/" target="_top">http://free-culture.cc/jacket/</a>.
11979 </p><p>
11980 Portrettet på omslaget ble laget i 2013 av ActuaLitté og lisensiert med en
11981 Creative Commons Attribution-ShareAlike 2.0-lisens.  Det ble lastet ned fra
11982 <a class="ulink" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File%3ALawrence_Lessig_(11014343366)_(cropped).jpg" target="_top">https://commons.wikimedia.org/wiki/File%3ALawrence_Lessig_(11014343366)_(cropped).jpg</a>.
11983 </p><p>
11984 Klassifiseringer:
11985 </p><p>
11986 (Dewey)  306.4, 306.40973, 306.46, 341.7582, 343.7309/9
11987 </p><p>
11988 (UDK) 347.78
11989 </p><p>
11990 (USAs kongressbibliotek) KF2979.L47 2004
11991 </p><p>
11992 (ACM CRCS) K.4.1
11993 </p><p>
11994 Thomas Gramstad Forlag har donert ISBN-numrene.
11995 </p><p>
11996 Trykking ble sponset av NUUG Foundation, <a class="ulink" href="http://www.nuugfoundation.no/" target="_top">http://www.nuugfoundation.no/</a>.
11997 </p><p>
11998 Inkluderer register.
11999 </p><p>
12000 Docbook-kildekoden er tilgjengelig fra <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig</a>.
12001 Rapporter ethvert problem med boken dit.
12002 </p><p>
12003   </p><div class="informalfigure"><a name="cc-logo"></a><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="11%"><tr><td align="center"><img src="images/cc.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div><p>
12004 </p><p>
12005 Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens.  Denne lisensen
12006 tillater ikke-kommersiell utnyttelse av verket, hvis opphavsinnehaveren er
12007 navngitt.  For mer informasjon om lisensen, besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>.
12008 </p><p>
12009 Denne boken er et korrekturlesingsutkast.  Besøk github-URLen nevnt over for
12010 å få tak i siste utgave.
12011 </p><p>
12012 </p><div class="informaltable"><a name="isbn"></a><table border="1"><colgroup><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Format / MIME-type</th><th align="left">ISBN</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">US Trade-utgave fra lulu.com</td><td align="left">978-82-8067-014-4</td></tr><tr><td align="left">application/pdf</td><td align="left">978-82-8067-015-1</td></tr><tr><td align="left">application/epub+zip</td><td align="left">978-82-8067-016-8</td></tr><tr><td align="left">application/x-mobipocket-ebook</td><td align="left">978-82-8067-017-5</td></tr></tbody></table></div><p>
12013 </p></div></div></body></html>