archive/freeculture.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.78.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrence Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskap og John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), samt er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved USAs syvende ankekrets."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense
   2 kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idp2965424"></a><p>
   3      <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
   4    </p><p>
   5 Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens.  Denne lisensen
   6 tillater ikke-kommersiell utnyttelse av verket, hvis opphavsinnehaveren er
   7 navngitt.  For mer informasjon om lisensen, besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>.
   8    </p></div></div><div><p class="pubdate">2004-03-25</p></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Om forfatteren</b></p><p>
   9 Lawrence Lessig (<a class="ulink" href="http://www.lessig.org" target="_top">http://www.lessig.org</a>) er professor i
  10 rettsvitenskap og John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford
  11 Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og
  12 styreleder i Creative Commons (<a class="ulink" href="http://creativecommons.org" target="_top">http://creativecommons.org</a>).
  13 Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code:
  14 And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), samt er medlem av styrene
  15 i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public
  16 Knowledge.  Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the
  17 Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks
  18 <span class="quote">«<span class="quote">e.biz 25,</span>»</span> og omtalt som en av Scientific Americans <span class="quote">«<span class="quote">50
  19 visjonærer.</span>»</span>  Etter utdanning ved University of Pennsylvania,
  20 Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard
  21 Posner ved USAs syvende ankekrets.
  22   </p></div></div></div><hr></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="alsobylessig"></a>
  23 Andre bøker av Lawrence Lessig
  24 </h1></div></div></div><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
  25
  26
  27 The USA is Lesterland: The Nature of Congressional Corruption
  28 </p></li><li class="listitem"><p>
  29
  30
  31 Republic, lost: How Money corrupts Congress - and a Plan to stop it
  32 </p></li><li class="listitem"><p>
  33
  34
  35 Remix: Making Art and Commerce thrive in the Hybrid Economy
  36 </p></li><li class="listitem"><p>
  37
  38
  39 Code: Version 2.0
  40 </p></li><li class="listitem"><p>
  41
  42
  43 The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World
  44 </p></li><li class="listitem"><p>
  45
  46
  47 Code: And Other Laws of Cyberspace
  48 </p></li></ul></div></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idp334320"></a></h1></div></div></div><p>
  49 Til Eric Eldred &#8212;  hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
  50 hvem saken fortsetter.
  51 </p></div><div class="toc"><dl class="toc"><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etterapere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Omfang</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></span></dt><dt><span class="section">2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="index"><a href="#idp10056576">Register</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-about-this-edition">Om denne utgaven</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp10077056">Register</a></span></dt></dl></div><div class="preface"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
  52 <span class="bold"><strong>I slutten av</strong></span> sin gjennomgang av min første
  53 bok <em class="citetitle">Code: And Other Laws of Cyberspace</em>, skrev David
  54 Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og
  55 datarelaterte tekster, dette:
  56 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
  57 I motsetning til rettslige lover, har ikke Internett-programvare evnen til å
  58 straffe.  Den påvirker ikke folk som ikke er online (og bare en svært liten
  59 minoritet av verdens befolkning er online).  Og hvis du ikke liker systemet
  60 med Internett, kan du alltid skru av modemet.<a href="#ftn.preface01" class="footnote" name="preface01"><sup class="footnote">[1]</sup></a>
  61 </p></blockquote></div><p>
  62 Pogue var skeptisk til bokens hovedpoeng &#8212;  at programvare, eller
  63 <span class="quote">«<span class="quote">kode,</span>»</span> fungerte som en slags lov &#8212;  og foreslo i sin
  64 anmeldelse den lykkelige tanken at hvis tilværelsen i cyberspace ble slett,
  65 kan vi alltid, liksom på magisk vis, slå over en bryter og være hjemme
  66 igjen. Skru av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle problemer som
  67 finnes i <span class="emphasis"><em>den</em></span> virkeligheten ville ikke
  68 <span class="quote">«<span class="quote">påvirke</span>»</span> oss mer.
  69 </p><p>
  70
  71 Pogue kan ha hatt rett i 1999 &#8212;  jeg er skeptisk, men det kan
  72 hende. Men selv om han hadde rett da, er ikke argumentet lenger
  73 gyldig. <em class="citetitle">Fri kultur</em> er om problemene Internett
  74 forårsaker selv etter at modemet er slått av.  Den er et argument om hvordan
  75 slagene som nå utkjempes om livet online fundamentalt påvirker <span class="quote">«<span class="quote">folk
  76 som ikke er pålogget.</span>»</span>  Det finnes ingen bryter som kan isolere oss
  77 fra Internetts påvirkning.
  78 </p><a class="indexterm" name="idp162480"></a><p>
  79 Men i motsetning til boken <em class="citetitle">Code</em>, er tema her ikke så
  80 mye Internett i seg selv. I stedet er boken om konsekvensen av Internett for
  81 en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt
  82 dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
  83 </p><p>
  84 Den tradisjonen er hvordan vår kultur blir skapt.  Som jeg vil forklare i
  85 sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>
  86 &#8212; ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span> (for å låne et
  87 uttrykk fra stifteren av fri programvarebevegelsen<a href="#ftn.idp184528" class="footnote" name="idp184528"><sup class="footnote">[2]</sup></a>), men <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i
  88 <span class="quote">«<span class="quote">talefrihet,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fritt marked,</span>»</span>
  89 <span class="quote">«<span class="quote">frihandel,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fri
  90 vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg.</span>»</span>  En fri kultur støtter og
  91 beskytter skapere og oppfinnere.  Dette gjør den direkte ved å tildele
  92 immaterielle rettigheter.  Men det gjør den indirekte ved å begrense
  93 rekkevidden for disse rettighetene, for å garantere at neste generasjon
  94 skapere og oppfinnere forblir <span class="emphasis"><em>så fri som mulig</em></span> fra
  95 kontroll fra fortiden.  En fri kultur er ikke en kultur uten eierskap, like
  96 lite som et fritt marked er et marked der alt er gratis.  Det motsatte av
  97 fri kultur er <span class="quote">«<span class="quote">tillatelseskultur</span>»</span> &#8212; en kultur der skapere
  98 kun kan skape med tillatelse fra de mektige, eller fra skaperne fra
  99 fortiden.
 100 </p><p>
 101 Hvis vi forsto denne endringen, så tror jeg vi ville stå imot den.  Ikke
 102 <span class="quote">«<span class="quote">vi</span>»</span> på venstresiden eller <span class="quote">«<span class="quote">dere</span>»</span> på høyresiden,
 103 men vi som ikke har investert i den spesifikke kulturindustrien som har
 104 definert det tjuende århundre. Uansett om du er på venstresiden eller
 105 høyresiden, eller er uinteressert i det skillet, så bør historien jeg
 106 forteller her forstyrre deg. For endringene jeg beskriver påvirker verdier
 107 som begge sider av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
 108 </p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp193888"></a><a class="indexterm" name="idp194704"></a><a class="indexterm" name="idp5675984"></a><p>
 109 Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseriet på forsommeren i 2003. Da
 110 Federal Communications Commission (FCC) vurderte endringer i reglene for
 111 medieeierskap som ville slakke på begrensningene rundt mediekonsentrering,
 112 sendte en ekstraordinær koalisjon mer enn 700 000 brev til FCC for å
 113 motsette seg endringen.  Mens William Safire beskrev å marsjere
 114 <span class="quote">«<span class="quote">ubehagelig sammen med CodePink Women for Peace og the National Rifle
 115 Association, mellom liberale Olympia Snowe og konservative Ted
 116 Stevens,</span>»</span> formulerte han  kanskje det enkleste uttrykket for hva som
 117 var på spill: konsentrering av makt.  Så spurte han:
 118 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 119 Høres dette ikke-konservativt ut?  Ikke for meg.  Denne konsentreringen av
 120 makt &#8212; politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt &#8212; bør
 121 være bannlyst av de konservative.  Spredningen av makt gjennom lokal
 122 kontroll, og derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i
 123 føderalismen, og det største uttrykk for demokrati.<a href="#ftn.idp5679104" class="footnote" name="idp5679104"><sup class="footnote">[3]</sup></a>
 124 </p></blockquote></div><p>
 125 Denne idéen er et element i argumentet til <em class="citetitle">Fri
 126 kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentreringen av
 127 makt som følger av konsentreringen i eierskap, men mer viktig, og fordi det
 128 er mindre synlig, på konsentreringen av makt som er resultat av en radikal
 129 endring i det effektive virkeområdet til rettsvesenet.  Rettsvesenet er i
 130 endring, og endringen forandrer hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen
 131 bør bekymre deg &#8212; uansett om du bryr deg om Internett eller ikke, og
 132 uansett om du er til venstre for Safires eller til høyre.
 133 </p><a class="indexterm" name="idp5682848"></a><p>
 134 <span class="strong"><strong>Inspirasjonen</strong></span> til tittelen og mye av
 135 argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
 136 Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
 137 spesielt essayene i <em class="citetitle">Free Software, Free Society</em>,
 138 innser jeg at alle de teoretiske innsiktene jeg utvikler her, er innsikter
 139 som Stallman beskrev for tiår siden.  Man kan dermed godt argumentere for at
 140 dette verket <span class="quote">«<span class="quote">kun</span>»</span> er et avledet verk.
 141 </p><p>
 142
 143 Jeg godtar kritikken, hvis det faktisk er kritikk.  Arbeidet til en advokat
 144 er alltid avledede verk, og jeg mener ikke å gjøre noe mer i denne boken enn
 145 å minne en kultur om en tradisjon som alltid har vært deres egen. Som
 146 Stallman forsvarer jeg denne tradisjonen på grunnlag av verdier. Som
 147 Stallman tror jeg dette er verdiene til frihet.  Og som Stallman, tror jeg
 148 dette er verdier fra vår fortid som må forsvares i vår fremtid.  En fri
 149 kultur har vært vår fortid, men vil bare være vår fremtid hvis vi endrer
 150 retningen vi følger akkurat nå.  På samme måte som Stallmans argumenter for
 151 fri programvare, treffer argumenter for en fri kultur på forvirring som er
 152 vanskelig å unngå, og enda vanskeligere å forstå.  En fri kultur er ikke en
 153 kultur uten eierskap. Det er ikke en kultur der kunstnere ikke får
 154 betalt. En kultur uten eierskap, eller en der skaperne ikke kan få betalt,
 155 er anarki, ikke frihet.  Anarki er ikke hva jeg fremmer her.
 156 </p><p>
 157 I stedet er den frie kulturen som jeg forsvarer i denne boken en balanse
 158 mellom anarki og kontroll.  En fri kultur, i likhet med et fritt marked, er
 159 fylt med eierskap.  Den er fylt med regler for eierskap og kontrakter som
 160 blir håndhevet av staten.  Men på samme måte som det frie markedet blir
 161 pervertert hvis dets eierskap blir føydalt, så kan en fri kultur bli ødelagt
 162 av ekstremisme i eierskapsrettighetene som definerer den.  Det er dette jeg
 163 frykter om vår kultur i dag.  Det er som motpol til slik ekstremisme at
 164 denne boken er skrevet.
 165 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.preface01" class="footnote"><p><a href="#preface01" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>
 166 David Pogue, <span class="quote">«<span class="quote">Don't Just Chat, Do Something,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 167 York Times</em>, 30. januar 2000.
 168 </p></div><div id="ftn.idp184528" class="footnote"><p><a href="#idp184528" class="para"><sup class="para">[2] </sup></a>
 169 Richard M. Stallman, <em class="citetitle">Free Software, Free Societies</em> 57
 170 (Joshua Gay, red. 2002).
 171 </p></div><div id="ftn.idp5679104" class="footnote"><p><a href="#idp5679104" class="para"><sup class="para">[3] </sup></a> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
 172 Times</em>, 22. mai 2003.  <a class="indexterm" name="idp5680960"></a>
 173 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-introduction"></a>Introduksjon</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
 174 <span class="strong"><strong>Den 17. desember</strong></span> 1903, på en vindfylt
 175 strand i Nord-Carolina i nesten hundre sekunder, demonstrerte
 176 Wright-brødrene at et selvdrevet fartøy tyngre enn luft kunne fly.
 177 Øyeblikket var elektrisk, og dets betydning ble allment forstått. Interessen
 178 for denne nye teknologien som gjorde bemannet luftfart mulig eksploderte
 179 nesten umiddelbart, og en hærskare av oppfinnere begynte å bygge videre på
 180 den.
 181 </p><a class="indexterm" name="idxairtrafficlandownershipvs"></a><a class="indexterm" name="idxlandownershipairtrafficand"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsairtrafficvs"></a><p>
 182 Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet rettsvesenet i USA at en
 183 grunneier ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også
 184 alt landet under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet
 185 over bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover.</span>»</span><a href="#ftn.idp5710624" class="footnote" name="idp5710624"><sup class="footnote">[4]</sup></a> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
 186 tolke idéen om at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du
 187 eide stjernene?  Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok
 188 seg inn på annen manns eiendom?
 189 </p><a class="indexterm" name="idp5712144"></a><p>
 190 Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
 191 USA &#8212; og som er helt grunnleggende for vår tradisjon, og akseptert av
 192 de viktigste juridiske tenkerne i vår fortid &#8212; en betydning. Hvis min
 193 eiendom rekker til himmelen, hva skjer når United flyr over mitt område?
 194 Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom?  Har jeg mulighet til å
 195 inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines?  Kan vi gjennomføre en auksjon
 196 for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
 197 </p><a class="indexterm" name="idp5713376"></a><a class="indexterm" name="idp5715344"></a><p>
 198 I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
 199 Causby i Nord-Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
 200 militære fly (vettskremte kyllinger ble hevdet å fly i låveveggene og dø),
 201 saksøkte Causbyene regjeringen for å ha trengt seg inn på deres
 202 eiendom. Flyene rørte selvfølgelig aldri overflaten på Causbys eiendom. Men
 203 hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Coke hadde sagt, at deres eiendom
 204 strakk seg <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover,</span>»</span> så hadde regjeringen
 205 trengt seg inn på deres eiendom, og Causbyene ønsket å sette en stopper for
 206 dette.
 207 </p><a class="indexterm" name="idp5717760"></a><a class="indexterm" name="idp5718512"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
 208 Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
 209 luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
 210 rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
 211 grunnlovens forbud mot å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> eiendom uten kompensasjon.
 212 Retten erkjente at <span class="quote">«<span class="quote">det er gammel doktrine etter sedvanerett at en
 213 eiendom rakk til utkanten av universet.</span>»</span>  Men dommer Douglas hadde
 214 ikke tålmodighet for forhistoriske doktriner.  I et enkelt avsnitt, ble
 215 hundrevis av år med eiendomslovgivningen strøket. Som han skrev på vegne av
 216 retten:
 217 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 218 [Denne] doktrinen har ingen plass i den moderne verden.  Luften er en
 219 offentlig motorvei, slik Kongressen har erklært.  Hvis det ikke var
 220 tilfelle, ville hver eneste transkontinentale flyrute utsette operatørene
 221 for utallige søksmål om inntrenging på annen manns eiendom.  Idéen er i
 222 strid med sunn fornuft.  Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
 223 ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
 224 og utvikling av dem i fellesskapets interesse, og overføre til privat
 225 eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<a href="#ftn.idp5725408" class="footnote" name="idp5725408"><sup class="footnote">[5]</sup></a>
 226 </p></blockquote></div><p>
 227 <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>
 228 </p><a class="indexterm" name="idp5731040"></a><p>
 229
 230 Det er slik rettsvesenet vanligvis fungerer.  Ikke ofte like brått eller
 231 utålmodig, men til slutt er dette slik loven fungerer.  Det var ikke stilen
 232 til Douglas å utbrodere.  Andre dommere ville ha skrevet mange flere sider
 233 før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel linje:
 234 <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>  Men uansett om det tar
 235 flere sider eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med et
 236 sedvanerettssystem, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til de
 237 aktuelle teknologiene.  Og mens den tilpasser seg, så endres den.  Idéer som
 238 var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
 239 </p><a class="indexterm" name="idp5734944"></a><a class="indexterm" name="idp5735728"></a><a class="indexterm" name="idp5736544"></a><p>
 240 Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på motsatt
 241 side av endringen.  Causbyene var bare bønder.  Og selv om det uten tvil var
 242 mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
 243 for mange kyllinger flakset inn i vegger), ville Causbyene i verden finne
 244 det svært hardt å samles for å stoppe den idéen og teknologien som
 245 Wright-brødrene hadde ført til verden.  Wright-brødrene spyttet flymaskiner
 246 inn i den teknologiske meme-dammen. Idéen spredte seg deretter som et virus
 247 i en kyllingfarm. Causbyene i verden fant seg selv omringet av <span class="quote">«<span class="quote">det
 248 synes rimelig</span>»</span> gitt teknologien som Wright-brødrene hadde produsert.
 249 De kunne stå på sine gårder, med døde kyllinger i hendene, og hytte
 250 knyttneven mot disse nye teknologiene så mye de ville.  De kunne ringe sine
 251 representanter, eller til og med saksøke.  Men når alt kom til alt, ville
 252 kraften i det som virket <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart</span>»</span> for alle andre &#8212;
 253 makten til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> &#8212; vinne frem.  Deres
 254 <span class="quote">«<span class="quote">personlige interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en
 255 åpenbar fordel for fellesskapet.
 256 </p><a class="indexterm" name="idp5741024"></a><a class="indexterm" name="idp5742448"></a><a class="indexterm" name="idp5743424"></a><a class="indexterm" name="idp5744400"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp5746608"></a><a class="indexterm" name="idp5747360"></a><a class="indexterm" name="idp5748112"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
 257
 258 <span class="strong"><strong>Edwin Howard Armstrong</strong></span> er en av USAs
 259 glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
 260 Thomas Edison og Alexander Graham Bell.  Alle hans bidrag på området
 261 radioteknologi gjør han til kanskje den viktigste av alle enkeltoppfinnere i
 262 de første femti årene av radio.  Han var bedre utdannet enn Michael Faraday,
 263 som var bokbinderlærling da han oppdaget elektrisk induksjon i 1831.  Men
 264 han hadde like god intuisjon om hvordan radioverden virket, og ved minst tre
 265 anledninger fant Armstrong opp svært viktig teknologier som brakte vår
 266 forståelse av radio et hopp videre.
 267
 268 </p><p>
 269 Dagen etter julaften i 1933, ble fire patenter utstedt til Armstrong for
 270 hans mest signifikante oppfinnelse &#8212; FM-radio.  Inntil da hadde
 271 forbrukerradioer vært amplitude-modulert (AM) radio.  Tidens teoretikere
 272 hadde sagt at frekvens-modulert (FM) radio ikke kunne fungere.  De hadde
 273 rett når det gjelder et smalt bånd av spektrumet.  Men Armstrong oppdaget at
 274 frekvens-modulert radio i et vidt bånd i spektrumet leverte en forbløffende
 275 gjengivelse av lyd, med mye lavere senderstyrke og mindre støy.
 276 </p><p>
 277 Den 5. november 1935 demonstrerte han teknologien på et møte hos Institutt
 278 for Radioingeniører ved Empire State-bygningen i New York City.  Han vred
 279 radiosøkeren over en rekke AM-stasjoner, inntil radioen låste seg mot en
 280 kringkasting som han hadde satt opp 27 kilometer unna.  Radioen ble helt
 281 stille, som om den var død, og så, med en klarhet ingen andre i rommet noen
 282 gang hadde hørt fra et elektrisk apparat, produserte det lyden av en
 283 opplesers stemme: <span class="quote">«<span class="quote">Dette er amatørstasjon W2AG ved Yonkers, New York,
 284 som opererer på frekvensmodulering ved to og en halv meter.</span>»</span>
 285 </p><p>
 286 Publikum hørte noe ingen hadde trodd var mulig:
 287 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 288 Et glass vann ble fylt opp foran mikrofonen i Yonkers, og det hørtes ut som
 289 et glass som ble fylt opp. &#8230;  Et papir ble krøllet og revet opp, og
 290 det hørtes ut som papir og ikke som en sprakende skogbrann. &#8230;
 291 Sousa-marsjer ble spilt av fra plater, og en pianosolo og et gitarnummer ble
 292 utført. &#8230;  Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent,
 293 om noen gang før, hadde vært hørt fra en
 294 radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks.</span>»</span><a href="#ftn.idp5756608" class="footnote" name="idp5756608"><sup class="footnote">[6]</sup></a>
 295 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxrca"></a><a class="indexterm" name="idxmediaownershipconcentrationin"></a><p>
 296
 297 Som vår egen sunne fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
 298 bedre radioteknologi.  Men på tidspunktet for hans oppfinnelse, jobbet
 299 Armstrong for RCA. RCA var den dominerende aktøren i det da dominerende
 300 AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
 301 alle stasjonene i de store byene var eid av en liten håndfull selskaper.
 302
 303 </p><a class="indexterm" name="idp5763424"></a><p>
 304 Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
 305 Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
 306 ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
 307 støy fra <span class="quote">«<span class="quote">radio.</span>»</span>   Men da Armstrong demonstrerte sin
 308 oppfinnelse, var ikke Sarnoff fornøyd.
 309 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 310 Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
 311 fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon &#8212;
 312 starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<a href="#ftn.idp5752720" class="footnote" name="idp5752720"><sup class="footnote">[7]</sup></a>
 313 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp5770208"></a><p>
 314 Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
 315 kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
 316 var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik:
 317 </p><a class="indexterm" name="idxlessinglawrence"></a><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 318 Kreftene til fordel for FM, i hovedsak ingeniørfaglige, kunne ikke overvinne
 319 tyngden til strategien utviklet av avdelingene for salg, patenter og juss
 320 for å undertrykke denne trusselen til selskapets posisjon.  For FM utgjorde,
 321 hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger &#8230;  en komplett endring i
 322 maktforholdene rundt radio &#8230;  og muligens fjerningen av det nøye
 323 begrensede AM-systemet som var grunnlaget for fremveksten av RCAs
 324 makt.<a href="#ftn.idp5774128" class="footnote" name="idp5774128"><sup class="footnote">[8]</sup></a>
 325 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfcconfmradio"></a><p>
 326 RCA holdt først teknologien innomhus, og insisterte på at det var nødvendig
 327 med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
 328 utålmodig, begynte RCA å bruke sin makt hos myndighetene til holde tilbake
 329 den generelle spredningen av FM-radio. I 1936, ansatte RCA den tidligere
 330 lederen av FCC, og ga ham oppgaven med å sikre at FCC tilordnet
 331 radiospekteret på en måte som ville kastrere FM &#8212; hovedsakelig ved å
 332 flytte FM-radio til et annet band i spekteret. I første omgang lyktes ikke
 333 disse forsøkene.  Men mens Armstrong og nasjonen var distrahert av andre
 334 verdenskrig, begynte RCAs arbeid å bære frukter.  Like etter at krigen var
 335 over, annonserte FCC et sett med avgjørelser som ville ha en klar effekt:
 336 FM-radio ville bli forkrøplet. Lawrence Lessing beskrevet det slik:
 337 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 338 Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
 339 serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
 340 var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<a href="#ftn.idp5779696" class="footnote" name="idp5779696"><sup class="footnote">[9]</sup></a>
 341 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5780464"></a><a class="indexterm" name="idp5781440"></a><p>
 342 For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
 343 skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
 344 Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
 345 kunne brukes for å sende programmer fra en del av landet til en annen.
 346 (Denne endringen ble sterkt støttet av AT&amp;T, på grunn av at fjerningen
 347 av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
 348 til å kjøpe kablede linjer fra AT&amp;T.)  Spredningen av FM-radio var
 349 dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
 350 </p><a class="indexterm" name="idp5783200"></a><a class="indexterm" name="idp5784176"></a><p>
 351 Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
 352 Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
 353 patentene ugyldige &#8212; uten grunn, og nesten femten år etter at de ble
 354 utstedet.  De nektet dermed å betale ham for bruken av patentene.  I seks år
 355 kjempet Armstrong en dyr søksmålskrig for å forsvare patentene sine.  Til
 356 slutt, samtidig som patentene utløp, tilbød RCA et forlik så lavt at det
 357 ikke engang dekket Armstrongs advokatregning.  Beseiret, knust og nå blakk,
 358 skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
 359 vindu i trettende etasje og falt i døden.
 360 </p><a class="indexterm" name="idp5785408"></a><a class="indexterm" name="idp5787536"></a><a class="indexterm" name="idp5788512"></a><a class="indexterm" name="idp5789264"></a><p>
 361
 362 Dette er slik rettsvesenet virker noen ganger.  Ikke ofte like tragisk, og
 363 sjelden med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra
 364 starten har myndigheter og myndighetsorganer blitt tatt til fange. Det er
 365 mer sannsynlig at de blir fanget når en mektig interesse er truet av enten
 366 en juridisk eller teknologisk endring.  Denne mektige interessen utøver for
 367 ofte sin innflytelse hos myndighetene for å få myndighetene til å beskytte
 368 seg.  Retorikken for denne beskyttelsen er naturligvis alltid med fokus på
 369 fellesskapets beste.  Realiteten er noe annet.  Idéer som kan være solide
 370 som fjell i en tidsalder, men som overlatt til seg selv, vil falle sammen i
 371 en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen av vår politiske
 372 prosess.  RCA hadde hva Causbyene ikke hadde: Makten til å undertrykke
 373 effekten av en teknologisk endring.
 374 </p><a class="indexterm" name="idp5791792"></a><a class="indexterm" name="idp5792768"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
 375 <span class="strong"><strong>Det er ingen</strong></span> enkeltoppfinner av
 376 Internett.  Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når
 377 det ble født.  Likevel har Internett i løpet av svært kort tid blitt en del
 378 av vanlige amerikaneres liv.  Ifølge the Pew Internet and American
 379 Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internett i
 380 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<a href="#ftn.idp5796848" class="footnote" name="idp5796848"><sup class="footnote">[10]</sup></a> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
 381 ved utgangen av 2004.
 382 </p><p>
 383 Etter hvert som Internett er blitt en integrert del av det vanlige liv, har
 384 ting blitt endret.  Noen av disse endringene er tekniske &#8212; Internett
 385 har gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
 386 data, og så videre.  Disse tekniske endringene er ikke fokus for denne
 387 boken.  De er viktige.  De er ikke godt forstått.  Men de er den type ting
 388 som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av Internett.  De
 389 påvirker ikke folk som ikke bruker Internett, eller i det minste påvirker
 390 det ikke dem direkte.  De er et godt tema for en bok om Internett.  Men
 391 dette er ikke en bok om Internett.
 392 </p><p>
 393 I stedet er denne boken om effekten av Internett ut over Internettet i seg
 394 selv.  En effekt på hvordan kultur blir skapt.  Min påstand er at Internett
 395 har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen.  Denne endringen
 396 vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken selv.  De
 397 fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.  Men de
 398 fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internett har
 399 introdusert.
 400 </p><a class="indexterm" name="idp5801344"></a><a class="indexterm" name="idp5802320"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp5804560"></a><p>
 401
 402 Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
 403 ikke-kommersiell kultur, ved å knytte rettsvesenets reguleringer til hver av
 404 dem.  Med <span class="quote">«<span class="quote">kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg den delen av vår
 405 kultur som er produsert og solgt, eller produsert for å bli solgt.  Med
 406 <span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg alt det andre. Da gamle
 407 menn satt rundt i parker eller på gatehjørner og fortalte historier som
 408 unger og andre lyttet til, så var det ikke-kommersiell kultur.  Da Noah
 409 Webster publiserte sin <span class="quote">«<span class="quote">Reader,</span>»</span> eller Joel Barlow sin poesi,
 410 så var det kommersiell kultur.
 411 </p><p>
 412 Fra historisk tid, og i omtrent hele vår tradisjon, har ikke-kommersiell
 413 kultur i hovedsak ikke vært regulert.  Selvfølgelig, hvis din historie var
 414 utuktig, eller hvis dine sanger forstyrret freden, kunne rettsvesenet gripe
 415 inn.  Men rettsvesenet var aldri direkte interessert i skapingen eller
 416 spredningen av denne form for kultur, og lot denne kulturen være
 417 <span class="quote">«<span class="quote">fri.</span>»</span>  Den alminnelige måten som alminnelige individer delte
 418 og formet sin kultur &#8212; historiefortelling, formidling av scener fra
 419 teater eller TV, delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av kassetter
 420 &#8212; ble ikke styrt av rettsvesenet.
 421 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitscommercialcreativityasprimarypurposeof"></a><p>
 422 Fokuset på loven var kommersiell kreativitet.  I starten forsiktig, etter
 423 hvert betraktelig, beskytter loven incentivet til skaperne ved å tildele dem
 424 en eksklusiv rett til deres kreative verk, slik at de kan selge disse
 425 eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<a href="#ftn.idp5812576" class="footnote" name="idp5812576"><sup class="footnote">[11]</sup></a> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
 426 kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
 427 USA.  Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon.  Det var i
 428 stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
 429 </p><a class="indexterm" name="idp5815680"></a><a class="indexterm" name="idp5816688"></a><p>
 430 Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
 431 fjernet.<a href="#ftn.idp5818128" class="footnote" name="idp5818128"><sup class="footnote">[12]</sup></a> Internett har satt scenen for
 432 denne fjerningen, og presset frem av store medieaktører har loven nå
 433 påvirket den.  For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
 434 individer skaper og deler kultur havnet innen rekkevidde for reguleringene
 435 til loven, som har blitt utvidet til å dra inn i sitt dekningsområde den
 436 enorme mengden kultur og kreativitet som den aldri tidligere har nådd over.
 437 Teknologien som tok vare på den historiske balansen &#8212; mellom bruken av
 438 den delen av vår kultur som var fri, og bruken av vår kultur som krevde
 439 tillatelse &#8212; er blitt borte.  Konsekvensen er at vi er mindre og
 440 mindre en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
 441 </p><a class="indexterm" name="idp5819888"></a><a class="indexterm" name="idp5821760"></a><a class="indexterm" name="idp5822512"></a><p>
 442 Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
 443 kommersiell kreativitet.  Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
 444 som motiverer endringen.  Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
 445 som jeg skal beskrive lenger ned er ikke den begrensede og balanserte typen
 446 som har definert loven tidligere.  Dette er ikke en proteksjonisme for å
 447 beskytte artister.  Det er i stedet en proteksjonisme for å beskytte
 448 bestemte forretningsformer.  Selskaper som er truet av potensialet hos
 449 Internett til å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur blir
 450 skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven til å
 451 beskytte selskapene.  Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
 452 drømmen til Causbyene.
 453 </p><a class="indexterm" name="idp5825280"></a><p>
 454 For Internett har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
 455 delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
 456 lokale grenselinjer.  Den makten har endret markedsplassen for å lage og
 457 kultivere kultur generelt, og den endringen truer i neste omgang etablerte
 458 innholdsindustrier. Internett er dermed for industriene som bygget og
 459 distribuerte innhold i det tjuende århundret hva FM-radio var for AM-radio,
 460 eller hva traileren var for jernbaneindustrien i det nittende århundret:
 461 begynnelsen på slutten, eller i hvert fall en markant endring. Digitale
 462 teknologier, knyttet til Internett, kunne produsere et mye mer
 463 konkurransedyktig og levende marked for å bygge og kultivere kultur.  Dette
 464 markedet kunne inneholde et mye videre og mer variert utvalg av skapere.
 465 Disse skaperne kunne produsere og distribuere et mye mer levende utvalg av
 466 kreativitet. Og avhengig av noen få viktige faktorer, så kunne disse
 467 skaperne tjene mer i snitt fra dette systemet enn skaperne gjør i dag
 468 &#8212; så lenge RCA-ene av i dag ikke bruker loven til å beskytte dem selv
 469 mot denne konkurransen.
 470 </p><p>
 471 Likevel, som jeg argumenterer for i sidene som følger, er dette nøyaktig det
 472 som skjer i vår kultur i dag.  Disse dagens ekvivalenter til tidlig tjuende
 473 århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt til å få
 474 loven til å beskytte dem mot denne nye, mer effektive, mer levende
 475 teknologien for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
 476 Internett før Internett gjør om på dem.
 477 </p><a class="indexterm" name="idp5827696"></a><a class="indexterm" name="idp5831296"></a><p>
 478 Det ser ikke slik ut for mange.  Kamphandlingene over opphavsrett og
 479 Internett er fjernt for de fleste.  For de få som følger dem, virker de i
 480 hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål &#8212; hvorvidt
 481 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> vil bli akseptert, og hvorvidt
 482 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> vil bli beskyttet.  <span class="quote">«<span class="quote">Krigen</span>»</span> som
 483 har blitt erklært mot teknologiene til Internett &#8212; det presidenten for
 484 Motion Picture Association of America (MPAA), Jack Valenti, kaller sin
 485 <span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><a href="#ftn.idp5834544" class="footnote" name="idp5834544"><sup class="footnote">[13]</sup></a>&#8212;har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
 486 respektere eiendomsretten.  For å vite hvilken side vi bør ta i denne krigen
 487 tenker de fleste at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
 488 eiendomsrett eller mot den.
 489 </p><p>
 490 Hvis dette virkelig var alternativene, så ville jeg være enig med Jack
 491 Valenti og innholdsindustrien.  Jeg tror også på eiendomsretten, og spesielt
 492 på viktigheten av hva Mr. Valenti så pent kaller <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
 493 eiendomsrett.</span>»</span>  Jeg tror at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt,
 494 og at loven, riktig innstilt, bør straffe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span>
 495 både på og utenfor Internett.
 496 </p><p>
 497 Men disse enkle trosoppfatninger maskerer et mye mer grunnleggende spørsmål,
 498 og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at, med mindre vi begynner å
 499 legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
 500 Internetts <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som har
 501 vært integrert i vår tradisjon helt fra starten.
 502 </p><a class="indexterm" name="idp5840384"></a><a class="indexterm" name="idp5841392"></a><a class="indexterm" name="idp5842400"></a><a class="indexterm" name="idp5843152"></a><p>
 503 Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
 504 av vår republikk, garanterte skaperne retten til å bygge fritt på sin
 505 fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
 506 kontroll.  Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
 507 kontroll.  Og som professor Neil Netanel med kraft argumenterer,<a href="#ftn.idp5844896" class="footnote" name="idp5844896"><sup class="footnote">[14]</sup></a> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
 508 skaperne mot privat kontroll.  Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
 509 tradisjonen til velgjørere.  I stedet skar det ut et bredt manøvreringsrom
 510 hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
 511 </p><p>
 512 Likevel har lovens respons til Internett, når det knyttes sammen til
 513 endringer i teknologien i Internett selv, ført til massiv økning av den
 514 effektive reguleringen av kreativitet i USA.  For å bygge på eller kritisere
 515 kulturen rundt oss må en spørre, som Oliver Twist, om tillatelse først.
 516 Tillatelse blir, naturligvis, ofte innvilget &#8212; men det blir ofte ikke
 517 innvilget til den kritiske eller den uavhengige.  Vi har bygget en slags
 518 kulturell adel.  De innenfor dette adelskapet har et enkelt liv, mens de på
 519 utsiden har det ikke.  Men det er adelskap i alle former som er fremmed for
 520 vår tradisjon.
 521 </p><p>
 522 Historien som følger er om denne krigen.  Det er ikke om <span class="quote">«<span class="quote">betydningen
 523 av teknologi</span>»</span> i vanlig liv.  Jeg tror ikke på guder, hverken digitale
 524 eller andre typer.  Det er heller ikke et forsøk på å demonisere noen
 525 individer eller gruppe, jeg tror heller ikke på en djevel, selskapsmessig
 526 eller på annen måte.  Dette er ikke en moralsk historie.  Ei heller er det
 527 et rop om hellig krig mot en industri.
 528 </p><p>
 529 Det er i stedet et forsøk på å forstå en håpløst ødeleggende krig som er
 530 inspirert av teknologiene til Internett, men som rekker langt utenfor dets
 531 kode.  Og ved å forstå denne kampen er dette en innsats for å finne veien
 532 til fred.  Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
 533 Internett-teknologiene.  Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
 534 kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
 535 til denne krigen.  Vi må finne en løsning snart.
 536 </p><a class="indexterm" name="idp5852400"></a><a class="indexterm" name="idp5853040"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
 537 <span class="strong"><strong>Lik Causbyenes</strong></span> kamp er denne krigen,
 538 delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett.</span>»</span> Eiendommen i denne krigen er ikke
 539 like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
 540 langt mistet livet.  Likevel er idéene rundt denne
 541 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> like åpenbare for de fleste som Causbyenes
 542 krav om ukrenkeligheten til deres bondegård var for dem. De fleste av oss
 543 tar for gitt de uvanlig mektige krav som eierne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 544 rettigheter</span>»</span> nå fremmer.  De fleste av oss, som Causbyene, behandler
 545 disse kravene som åpenbare.  Og dermed protesterer vi, som Causbyene, når ny
 546 teknologi griper inn i denne eiendomsretten.  Det er så klart for oss som
 547 det var for dem at de nye teknologiene til Internett <span class="quote">«<span class="quote">tar seg til
 548 rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett.</span>»</span>  Det er
 549 like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
 550 stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
 551 </p><a class="indexterm" name="idp5859472"></a><a class="indexterm" name="idp5860224"></a><a class="indexterm" name="idp5860976"></a><p>
 552
 553 Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
 554 Wright-brødrenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
 555 fornuft gjør ikke opprør.  I motsetning til saken til de uheldige Causbyene,
 556 er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen.  I
 557 motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internett ikke inspirert
 558 en revolusjon til fordel for seg.
 559 </p><a class="indexterm" name="idp5863008"></a><p>
 560 Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre.  Jeg har blitt stadig mer
 561 overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
 562 viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
 563 Det har aldri før i vår historie vært så mye av vår <span class="quote">«<span class="quote">kultur</span>»</span>
 564 som har vært <span class="quote">«<span class="quote">eid</span>»</span> enn det er nå.  Og likevel har aldri før
 565 konsentreringen av makt til å kontrollere <span class="emphasis"><em>bruken</em></span> av
 566 kulturen vært mer akseptert uten spørsmål enn det er nå.
 567 </p><p>
 568 Gåten er, hvorfor det?  Er det fordi vi fått en innsikt i sannheten om
 569 verdien og betydningen av absolutt eierskap over idéer og kultur? Er det
 570 fordi vi har oppdaget at vår tradisjon ved å avvise slike absolutte krav tok
 571 feil?
 572 </p><p>
 573 Eller er det på grunn av at idéer om absolutt eierskap over idéer og kultur
 574 gir fordeler til RCA-ene i vår tid, og passer med vår ureflekterte
 575 intuisjon?
 576 </p><p>
 577 Er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon om fri kultur en
 578 forekomst av USA som korrigerer en feil fra fortiden, slik vi gjorde det
 579 etter en blodig krig mot slaveri, og slik vi sakte gjør det med forskjeller?
 580 Eller er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon med fri kultur nok
 581 et eksempel på at vårt politiske system er fanget av noen få mektige
 582 særinteresser?
 583 </p><p>
 584 Fører sunn fornuft til det ekstreme i dette spørsmålet på grunn av at sunn
 585 fornuft faktisk tror på dette ekstreme?  Eller står sunn fornuft i stillhet
 586 i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
 587 mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig standpunkt?
 588 </p><a class="indexterm" name="idp5869888"></a><a class="indexterm" name="idp5870640"></a><p>
 589
 590 Jeg forsøker ikke å være mystisk.  Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
 591 det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
 592 Causbyene.  Jeg mener det ville være riktig for sunn fornuft å gjøre opprør
 593 mot de ekstreme krav som gjøres i dag på vegne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 594 rettigheter.</span>»</span>  Det som loven krever i dag er i større og større grad
 595 like dumt som om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for å trenge inn
 596 på annen manns eiendom.  Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye
 597 mer dyptgripende.
 598
 599 </p><a class="indexterm" name="idp5873488"></a><p>
 600 <span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå sentrerer
 601 seg rundt to idéer: <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og
 602 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span>  Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
 603 utforske disse to idéene.
 604 </p><p>
 605 Metoden min er ikke den vanlige metoden for en akademiker.  Jeg ønsker ikke
 606 å pløye deg inn i et komplisert argument, steinsatt med referanser til
 607 obskure franske teoretikere &#8212; uansett hvor naturlig det har blitt for
 608 den rare sorten vi akademikere har blitt.  Jeg vil i stedet begynne hver del
 609 med en samling historier som etablerer en sammenheng der disse
 610 tilsynelatende enkle idéene kan bli fullt ut forstått.
 611 </p><p>
 612 De to delene setter opp kjernen til påstanden i denne boken: at mens
 613 Internett faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
 614 myndigheter, presset av store medieaktører for å møte dette <span class="quote">«<span class="quote">noe
 615 nytt,</span>»</span> til å ødelegge noe som er svært gammelt.  I stedet for å
 616 forstå endringene som Internett kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den
 617 tiden som trengs for å la <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> finne ut hvordan best
 618 svare på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke
 619 sin makt til å endre loven &#8212;  og viktigere, å bruke sin makt til å
 620 endre noe fundamentalt om hvordan vi alltid har fungert.
 621 </p><p>
 622 Jeg tror vi tillater dette, ikke fordi det er riktig, og heller ikke fordi
 623 de fleste av oss tror på disse endringene.  Vi tillater det på grunn av at
 624 de interessene som er mest truet er blant de mest mektige aktørene i vår
 625 deprimerende kompromittert prosess for å utforme lover. Denne boken er
 626 historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon &#8212; en
 627 konsekvens de fleste av oss forblir ukjent med.
 628 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp5710624" class="footnote"><p><a href="#idp5710624" class="para"><sup class="para">[4] </sup></a>
 629 St. George Tucker, <em class="citetitle">Blackstone's Commentaries</em> 3 (South
 630 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
 631 </p></div><div id="ftn.idp5725408" class="footnote"><p><a href="#idp5725408" class="para"><sup class="para">[5] </sup></a>
 632 USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
 633 å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
 634 ødelagt verdien av eiendommen til Causby.  Dette eksemplet ble foreslått for
 635 meg i Keith Aokis flotte stykke, <span class="quote">«<span class="quote">(intellectual) Property and
 636 Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship,</span>»</span>
 637 <em class="citetitle">Stanford Law Review</em> 48 (1996): 1293, 1333. Se også
 638 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Real Property</em> (Mineola, N.Y.:
 639 Foundation Press (1984)), 1112&#8211;13.  <a class="indexterm" name="idp5729104"></a> <a class="indexterm" name="idp5728720"></a>
 640 </p></div><div id="ftn.idp5756608" class="footnote"><p><a href="#idp5756608" class="para"><sup class="para">[6] </sup></a>
 641 Lawrence Lessing, <em class="citetitle">Man of High Fidelity:: Edwin Howard
 642 Armstrong</em> (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
 643 </p></div><div id="ftn.idp5752720" class="footnote"><p><a href="#idp5752720" class="para"><sup class="para">[7] </sup></a> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
 644 første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
 645 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #1</a>.
 646 </p></div><div id="ftn.idp5774128" class="footnote"><p><a href="#idp5774128" class="para"><sup class="para">[8] </sup></a>Lessing, 226.
 647 </p></div><div id="ftn.idp5779696" class="footnote"><p><a href="#idp5779696" class="para"><sup class="para">[9] </sup></a>
 648 Lessing, 256.
 649 </p></div><div id="ftn.idp5796848" class="footnote"><p><a href="#idp5796848" class="para"><sup class="para">[10] </sup></a>
 650 Amanda Lenhart, <span class="quote">«<span class="quote">The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
 651 Internet Access and the Digital Divide,</span>»</span> Pew Internet and American
 652 Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #2</a>.
 653 </p></div><div id="ftn.idp5812576" class="footnote"><p><a href="#idp5812576" class="para"><sup class="para">[11] </sup></a>
 654 Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
 655 hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
 656 Åndsverklovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
 657 interesse når det gjaldt publikasjoner, men også personverninteresser.  Ved
 658 å gi forfattere eneretten til å publisere først, ga delstatenes
 659 åndsverklovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
 660 seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
 661 Privacy,</span>»</span> Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198&#8211;200.
 662 <a class="indexterm" name="idp5728976"></a>
 663 </p></div><div id="ftn.idp5818128" class="footnote"><p><a href="#idp5818128" class="para"><sup class="para">[12] </sup></a>
 664 Se Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (New York:
 665 Prometheus bøker, 2001), kap. 13.  <a class="indexterm" name="idp5819008"></a>
 666 </p></div><div id="ftn.idp5834544" class="footnote"><p><a href="#idp5834544" class="para"><sup class="para">[13] </sup></a>
 667 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
 668 Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 669 York Times</em>, 17. januar 2002.
 670 </p></div><div id="ftn.idp5844896" class="footnote"><p><a href="#idp5844896" class="para"><sup class="para">[14] </sup></a>
 671 Neil W. Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and a Democratic Civil Society,</span>»</span>
 672 <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283.  <a class="indexterm" name="idp5846176"></a>
 673 </p></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><a class="indexterm" name="idp5882832"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp5885328"></a><a class="indexterm" name="idp5886080"></a><p>
 674 <span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> rettsvesenet begynte å
 675 regulere kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
 676 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet.</span>»</span>  Det presise omrisset av dette konseptet,
 677 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span> har vært vanskelig å tegne opp, men bildet
 678 av urettferdighet er enkelt å beskrive.  Som Lord Mansfield skrev i en sak
 679 som utvidet omfanget av engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark:
 680 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 681 En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
 682 robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
 683 etter eget forgodtbefinnende.<a href="#ftn.idp5890080" class="footnote" name="idp5890080"><sup class="footnote">[15]</sup></a>
 684 </p><a class="indexterm" name="idp5891744"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5892848"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
 685
 686 I dag er vi midt inne i en annen <span class="quote">«<span class="quote">krig</span>»</span> mot
 687 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet.</span>»</span> Internett har fremprovosert denne krigen.
 688 Internett gjør det mulig å effektivt spre innhold.  Peer-to-peer (p2p)
 689 fildeling er blant den mest effektive av de effektive teknologier Internett
 690 muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer muliggjøre
 691 enkel spredning av innhold på en måte som ingen forestilte seg for en
 692 generasjon siden.
 693
 694 </p><p>
 695 Denne effektiviteten respekterer ikke de tradisjonelle skillene i
 696 opphavsretten. Nettet skiller ikke mellom deling av opphavsrettsbeskyttet og
 697 ikke opphavsrettsbeskyttet innhold. Dermed har det vært deling av en enorm
 698 mengde opphavsrettsbeskyttet innhold.  Denne delingen har i sin tur ansporet
 699 til krigen, på grunn av at eiere av opphavsretter frykter delingen vil
 700 <span class="quote">«<span class="quote">robbe forfatteren for profitten.</span>»</span>
 701 </p><a class="indexterm" name="idp5899072"></a><p>
 702 Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
 703 grad til teknologi for å forsvare sin <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> mot denne
 704 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten.</span>»</span>  En generasjon amerikanere, advarer
 705 krigerne, blir oppdratt til å tro at <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> skal være
 706 <span class="quote">«<span class="quote">gratis.</span>»</span>  Glem tatoveringer, ikke tenk på kroppspiercing
 707 &#8212; våre barn blir <span class="emphasis"><em>tyver</em></span>!
 708 </p><p>
 709 Det er ingen tvil om at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt, og at
 710 pirater bør straffes.  Men før vi roper på bødlene, bør vi sette dette
 711 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhets</span>»</span>-begrepet i en sammenheng.  For mens begrepet
 712 blir mer og mer brukt, har det i sin kjerne en ekstraordinær idé som nesten
 713 helt sikkert er feil.
 714 </p><p>
 715 Idéen høres omtrent slik ut:
 716 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 717 Kreativt arbeid har verdi.  Når jeg bruker, eller tar, eller bygger på det
 718 kreative arbeidet til andre, så tar jeg noe fra dem som har verdi.  Når jeg
 719 tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem.  Å ta noe
 720 som har verdi fra andre uten tillatelse er galt.  Det er en form for
 721 piratvirksomhet.
 722 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5906576"></a><a class="indexterm" name="idp5907328"></a><a class="indexterm" name="idp5908080"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
 723 Dette synet går dypt i de pågående debattene.  Det er hva jussprofessor
 724 Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så
 725 rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <a href="#ftn.idp5912960" class="footnote" name="idp5912960"><sup class="footnote">[16]</sup></a>&#8212;hvis det finnes verdi, så må noen ha
 726 rettigheten til denne verdien.  Det er perspektivet som fikk komponistenes
 727 rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
 728 betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.<a href="#ftn.idp5915088" class="footnote" name="idp5915088"><sup class="footnote">[17]</sup></a> Det fantes <span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det
 729 måtte ha vært en <span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span>&#8212;til og med i forhold til
 730 jentespeiderne.
 731 </p><a class="indexterm" name="idp5919840"></a><p>
 732
 733 Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
 734 eierrettigheter bør virke.  Det er helt klart et mulig design for et
 735 lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter.  Men teorien om
 736 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> for kreative eierrettigheter har
 737 aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter.  Det har aldri vært vår
 738 rettspraksis.
 739 </p><a class="indexterm" name="idp5922544"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
 740 I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
 741 Det bidrar til fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men forblir
 742 underordnet verdien til kreativitet.  Dagens debatt har snudd dette helt
 743 rundt. Vi har blitt så opptatt av å beskytte instrumentet at vi mister
 744 verdien av syne.
 745 </p><p>
 746 Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om
 747 å markere &#8212; skillet mellom å publisere på nytt noens verk på den ene
 748 siden, og bygge på og gjøre om verket på den andre.  Da opphavsretten kom
 749 var det kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
 750 </p><a class="indexterm" name="idp5929072"></a><p>
 751 Før teknologiene til Internett dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
 752 sammenblandingen mye.  Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
 753 at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
 754 håndtere byrden pålagt av loven &#8212; til og med byrden med den bysantiske
 755 kompleksiteten som åndsverksloven har blitt.  Det var bare nok en kostnad
 756 ved å drive forretning.
 757 </p><a class="indexterm" name="idp5930272"></a><a class="indexterm" name="idp5932288"></a><a class="indexterm" name="idp5933040"></a><p>
 758 Men da Internett dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
 759 lovens virkeområde.  Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
 760 kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
 761 utvidelsen ikke ville bety stort hvis åndsverksloven kun regulerte
 762 <span class="quote">«<span class="quote">kopiering,</span>»</span> så betyr utvidelsen mye når loven regulerer så
 763 bredt og obskurt som den gjør.  Byrden denne loven gir oppveier nå langt
 764 fordelene den ga da den ble vedtatt &#8212; helt klart slik den påvirker
 765 ikke-kommersiell kreativitet, og i stadig større grad slik den påvirker
 766 kommersiell kreativitet.  Dermed, slik vi ser klarere i de kommende
 767 kapitler, er rettsstatens rolle i stadig mindre grad  å støtte kreativitet,
 768 og i stadig større grad å beskytte enkelte industrier mot konkurranse.
 769 Akkurat på det tidspunktet da digital teknologi kunne sluppet løs en
 770 ekstraordinær mengde med kommersiell og ikke-kommersiell kreativitet, tynger
 771 loven denne kreativiteten med sinnsykt kompliserte og vage regler, og med
 772 trusselen om uanstendig harde straffer.  Vi ser kanskje, som Richard Florida
 773 skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten av den kreative klasse</span>»</span><a href="#ftn.idp5935008" class="footnote" name="idp5935008"><sup class="footnote">[18]</sup></a> Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av
 774 reguleringer av denne kreative klassen.
 775 </p><a class="indexterm" name="idp5940544"></a><p>
 776 Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon.  Vi bør begynne med å forstå
 777 den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
 778 merkelappen <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i sin rette sammenheng.
 779 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp5890080" class="footnote"><p><a href="#idp5890080" class="para"><sup class="para">[15] </sup></a>
 780
 781
 782 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
 783 Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
 784 </p></div><div id="ftn.idp5912960" class="footnote"><p><a href="#idp5912960" class="para"><sup class="para">[16] </sup></a>
 785
 786
 787 Se Rochelle Dreyfuss, <span class="quote">«<span class="quote">Expressive Genericity: Trademarks as Language
 788 in the Pepsi Generation,</span>»</span> <em class="citetitle">Notre Dame Law
 789 Review</em> 65 (1990): 397.
 790 </p></div><div id="ftn.idp5915088" class="footnote"><p><a href="#idp5915088" class="para"><sup class="para">[17] </sup></a>
 791
 792 Lisa Bannon, <span class="quote">«<span class="quote">The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
 793 Up,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>, 21. august 1996,
 794 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #3</a>;
 795 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">Calling Off the Copyright War: In Battle of
 796 Property vs. Free Speech, No One Wins,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
 797 Globe</em>, 24. november 2002.  <a class="indexterm" name="idp5917712"></a>
 798 </p></div><div id="ftn.idp5935008" class="footnote"><p><a href="#idp5935008" class="para"><sup class="para">[18] </sup></a>
 799
 800 I <em class="citetitle">The Rise of the Creative Class</em> (New York: Basic
 801 Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
 802 kreativitetsarbeide.  Hans tekst omhandler derimot ikke direkte de juridiske
 803 vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under.  Jeg er helt
 804 klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
 805 tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
 806 vanskeligere.  <a class="indexterm" name="idp5938320"></a> <a class="indexterm" name="idp5939328"></a>
 807 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
 808 <span class="strong"><strong>I 1928</strong></span> ble en tegnefilmfigur født.  En
 809 tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
 810 <em class="citetitle">Plane Crazy</em>.  I november, i Colony-teateret i New
 811 York City, ble den første vidt distribuerte tegnefilmen med synkronisert
 812 lyd, <em class="citetitle">Steamboat Willy</em>, vist frem med figuren som
 813 skulle bli til Mikke Mus.
 814 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt"></a><p>
 815 Film med synkronisert lyd hadde blitt introdusert et år tidligere i filmen
 816 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em>.  Suksessen fikk Walt Disney til å
 817 kopiere teknikken og mikse lyd med tegnefilm.  Ingen visste hvorvidt det
 818 ville virke eller ikke, og om det ville fungere, hvorvidt publikum ville ha
 819 sans for det.  Men da Disney gjorde en test sommeren 1928, var resultatet
 820 entydig.  Som Disney beskriver dette første eksperimentet:
 821 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 822
 823 Et par av guttene mine kunne lese noteark, og en av dem kunne spille
 824 munnspill.  Vi stappet dem inn i et rom hvor de ikke kunne se skjermen, og
 825 gjorde det slik at lyden de spilte ble sendt videre til et rom hvor våre
 826 koner og venner var plassert for å se på bildet.
 827
 828 </p><p>
 829 Guttene brukte et note- og lydeffekt-ark.  Etter noen dårlige oppstarter,
 830 kom endelig lyd og handling i gang med et smell. Munnspilleren spilte
 831 melodien, og resten av oss i lydavdelingen slamret på tinnkasseroller og
 832 blåste på slidefløyte til rytmen. Synkroniseringen var nesten helt riktig.
 833 </p><p>
 834 Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk.  De reagerte
 835 nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse.  Jeg trodde de
 836 tullet med meg.  Så de puttet meg i publikum og satte i gang på nytt.  Det
 837 var grufullt, men det var fantastisk.  Og det var noe nytt!<a href="#ftn.idp5958944" class="footnote" name="idp5958944"><sup class="footnote">[19]</sup></a>
 838 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5960352"></a><p>
 839 Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
 840 talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har aldri vært så
 841 begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noensinne vært like
 842 bra.</span>»</span>
 843 </p><p>
 844 Disney hadde laget noe helt nytt, basert på noe relativt nytt. Synkronisert
 845 lyd ga liv til en form for kreativitet som sjeldent hadde &#8212; unntatt
 846 fra Disneys hender &#8212; vært noe annet en fyllstoff for andre filmer.
 847 Gjennom animasjonfilmens tidligere historie var det Disneys oppfinnelser som
 848 satte standarden som andre måtte sloss for å oppfylle.  Og ganske ofte var
 849 Disneys store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
 850 </p><a class="indexterm" name="idp5962752"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
 851 Dette er kjent stoff.  Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
 852 annen viktig overgang.  I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
 853 tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm.  Dette geniet var
 854 Buster Keaton.  Filmen var <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.
 855 </p><p>
 856 Keaton ble født inn i en vaudeville-familie i 1895.  I stumfilm-æraen hadde
 857 han mestret bruken av bredpenslet fysisk komedie på en måte som tente
 858 ukontrollerbar latter fra hans publikum. <em class="citetitle">Steamboat Bill,
 859 Jr</em>. var en klassiker av denne typen, berømt blant film-elskere
 860 for sine utrolige stunts.  Filmen var en klassisk Keaton &#8212; fantastisk
 861 populær og blant de beste i sin sjanger.
 862 </p><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs"></a><p>
 863 <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. kom før Disneys tegnefilm
 864 Steamboat Willie.  Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
 865 like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
 866 Bill,<a href="#ftn.idp5973936" class="footnote" name="idp5973936"><sup class="footnote">[20]</sup></a> og begge bygger på en felles sang
 867 som kilde.  Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
 868 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em> at vi får <em class="citetitle">Steamboat
 869 Willie</em>.  Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
 870 Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill,</span>»</span>
 871 at vi får Steamboat Willie.  Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
 872 </p><a class="indexterm" name="idp5980736"></a><a class="indexterm" name="idp5981712"></a><a class="indexterm" name="idp5982688"></a><a class="indexterm" name="idp5983664"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
 873 Denne <span class="quote">«<span class="quote">låningen</span>»</span> var ikke unik, hverken for Disney eller for
 874 industrien.  Disney apet alltid etter helaftensfilmene rettet mot
 875 massemarkedet rundt ham.<a href="#ftn.idp5988144" class="footnote" name="idp5988144"><sup class="footnote">[21]</sup></a> Det samme
 876 gjorde mange andre.  Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger
 877 &#8212; små variasjoner over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på
 878 nytt.  Nøkkelen til suksess var brilliansen i forskjellene.  Med Disney var
 879 det lyden som ga gnisten i hans animasjonsfilmer.  Senere var det kvaliteten
 880 på arbeidet hans i forhold  til de masseproduserte tegnefilmene som han
 881 konkurrerte med.  Likevel var disse bidragene bygget på toppen av et lånt
 882 fundament.  Disney bygget på arbeidet til andre som kom før han, og skapte
 883 noe nytt ut av noe som bare var litt gammelt.
 884 </p><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales"></a><p>
 885 Noen ganger var etterligningen begrenset, og noen ganger var den
 886 betydelig. Tenk på eventyrene til brødrene Grimm.  Hvis du er like ubevisst
 887 som jeg var, så tror du sannsynligvis at disse fortellingene er glade, søte
 888 historier som passer for ethvert barn ved leggetid.  Realiteten er at
 889 Grimm-eventyrene er, for oss, ganske dystre.  Det er noen sjeldne og kanskje
 890 spesielt ambisiøse foreldre som ville våge å lese disse blodige moralistiske
 891 historiene til sine barn, ved leggetid eller hvilket som helst annet
 892 tidspunkt.
 893 </p><p>
 894
 895 Disney tok disse historiene og fortalte dem på nytt på en måte som førte dem
 896 inn i en ny tidsalder. Han ga historiene liv, med både karakterer og
 897 lys. Uten å fjerne bitene av frykt og fare helt, gjorde han morsomt det som
 898 var mørkt og satte inn en ekte følelse av medfølelse der det før var
 899 frykt. Og ikke bare med verkene av brødrene Grimm.  Faktisk er katalogen
 900 over Disney-arbeid som baserer seg på arbeidet til andre ganske forbløffende
 901 når den blir samlet: <em class="citetitle">Snøhvit</em> (1937),
 902 <em class="citetitle">Fantasia</em> (1940), <em class="citetitle">Pinocchio</em>
 903 (1940), <em class="citetitle">Dumbo</em> (1941), <em class="citetitle">Bambi</em>
 904 (1942), <em class="citetitle">Song of the South</em> (1946),
 905 <em class="citetitle">Askepott</em> (1950), <em class="citetitle">Alice in
 906 Wonderland</em> (1951), <em class="citetitle">Robin Hood</em> (1952),
 907 <em class="citetitle">Peter Pan</em> (1953), <em class="citetitle">Lady og
 908 landstrykeren</em> (1955), <em class="citetitle">Mulan</em> (1998),
 909 <em class="citetitle">Tornerose</em> (1959), <em class="citetitle">101
 910 Dalmatinere</em> (1961), <em class="citetitle">Sverdet i steinen</em>
 911 (1963), og <em class="citetitle">Jungelboken</em> (1967)&#8212;for ikke å nevne
 912 et nylig eksempel som vi bør kanskje glemme raskt, <em class="citetitle">Treasure
 913 Planet</em> (2003). I alle disse tilfellene, har Disney (eller
 914 Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt seg, blandet med
 915 kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
 916 blandingen inn i sjelen til kulturen sin. Hente, blande og brenne.
 917 </p><a class="indexterm" name="idp6002080"></a><p>
 918 Dette er en type kreativitet.  Det er en kreativitet som vi bør huske på, og
 919 feire.  Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
 920 denne typen.  Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
 921 Vi kan kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">Disney-kreativitet,</span>»</span> selv om det vil være
 922 litt misvisende.  Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span>
 923 &#8212; en uttrykksform og genialitet som bygger på kulturen rundt oss,  og
 924 omformer den til noe annet.
 925 </p><a class="indexterm" name="idp6005104"></a><a class="indexterm" name="idp6006080"></a><a class="indexterm" name="idp6007056"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
 926 fersk.  Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt, og var dermed ganske
 927 levende.  Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve år
 928 &#8212; for den lille delen av kreative verk som faktisk var
 929 opphavsrettsbeskyttet.<a href="#ftn.idp6004752" class="footnote" name="idp6004752"><sup class="footnote">[22]</sup></a> Det betyr at i
 930 tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller opphavsrettighetsinnehaver
 931 av kreative verk en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til å kontrollere bestemte
 932 typer bruk av verket.  Å bruke disse opphavsrettsbeskyttede verkene på de
 933 begrensede måtene krevde tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren.
 934 </p><p>
 935 Når opphavsrettens vernetid er over, faller et verk i det fri og blir
 936 allemannseie.  Ingen tillatelse trengs da for å bygge på eller bruke dette
 937 verket.  Ingen tillatelse og dermed heller ingen advokater. Allemannseie er
 938 en <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone.</span>»</span>  Det meste av innhold fra det nittende
 939 århundre var dermed fritt tilgjengelig for Disney til å bruke eller bygge på
 940 i 1928.  Det var tilgjengelig for enhver &#8212; uansett om de hadde
 941 forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
 942 ikke &#8212; til å bruke og bygge videre på.
 943 </p><a class="indexterm" name="idp6018016"></a><a class="indexterm" name="idp6019840"></a><p>
 944
 945 Dette er slik det alltid har vært &#8212; inntil ganske nylig.  I
 946 mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
 947 Fram til 1978 var den gjennomsnittlige opphavsrettslige vernetiden aldri mer
 948 enn trettito år, noe som gjorde at det meste av kultur fra en og en halv
 949 generasjon tidligere var tilgjengelig for enhver å bygge på uten tillatelse
 950 fra noen.  Tilsvarende for i dag ville være at kreative verk fra 1960- og
 951 1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for den neste Walt Disney å
 952 bygge på uten tillatelse.  Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
 953 innhold fra før mellomkrigstiden.
 954 </p><a class="indexterm" name="idp6022240"></a><a class="indexterm" name="idp6023216"></a><a class="indexterm" name="idp6024192"></a><a class="indexterm" name="idp6025168"></a><a class="indexterm" name="idp6026144"></a><a class="indexterm" name="idp6027120"></a><p>
 955 <span class="strong"><strong>Walt Disney</strong></span> hadde selvfølgelig ikke
 956 monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet.</span>»</span>  Det har heller ikke
 957 USA.  Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
 958 nasjoner, vært bredt utnyttet og svært universell.
 959 </p><a class="indexterm" name="idxcomicsjapanese"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics"></a><a class="indexterm" name="idxmanga"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs2"></a><p>
 960 Vurder for eksempel en form for kreativitet som synes underlig for mange
 961 amerikanere, men som er overalt i japansk kultur:
 962 <em class="citetitle">manga</em>, eller tegneserier.  Japanerne er fanatiske når
 963 det gjelder tegneserier.  Over 40 prosent av publikasjoner er tegneserier,
 964 og 30 prosent av publikasjonsomsetningen stammer fra tegneserier.  De er
 965 overalt i det japanske samfunnet, tilgjengelig fra ethvert
 966 tidsskriftsutsalg, og i hendene på en stor andel av pendlere på Japans
 967 ekstraordinære system for offentlig transport.
 968 </p><p>
 969 Amerikanere har en tendens til å se ned på denne formen for kultur. Det er
 970 et lite attraktivt kjennetegn hos oss.  Vi misforstår sannsynligvis mye
 971 rundt manga, på grunn av at få av oss noen gang har lest noe som ligner på
 972 historiene som disse <span class="quote">«<span class="quote">grafiske historiene</span>»</span> forteller.  For en
 973 japaner dekker manga ethvert aspekt ved det sosiale liv.  For oss er
 974 tegneserier <span class="quote">«<span class="quote">menn i strømpebukser.</span>»</span>  Og uansett er det ikke
 975 slik at T-banen i New York er full av folk som leser Joyse eller Hemingway
 976 for den saks skyld.  Folk i ulike kulturer skiller seg ut på forskjellig
 977 måter, og japanerne gjør det på dette interessante viset.
 978 </p><p>
 979 Men mitt formål her er ikke å forstå manga.  Det er å beskrive en variant av
 980 manga som fra en advokats perspektiv er ganske merkelig, men som fra en
 981 Disneys perspektiv er ganske godt kjent.
 982 </p><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks2"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics"></a><p>
 983
 984 Dette er fenomenet <em class="citetitle">doujinshi</em>.  Doujinshi er også
 985 tegneserier, men de er en slags etterapingstegneserier.  En rik etikk styrer
 986 dem som skaper doujinshi.  Det er ikke doujinshi hvis det
 987 <span class="emphasis"><em>bare</em></span> er en kopi.  Kunstneren må gjøre et bidrag til
 988 kunsten han kopierer ved å omforme det enten subtilt eller betydelig.  En
 989 doujinshi-tegneserie kan dermed ta en massemarkedstegneserie og utvikle den
 990 i en annen retning &#8212; med en annen historielinje.  Eller tegneserien
 991 kan beholde figuren som den er, men endre litt på utseendet.  Det er ingen
 992 bestemt formel for hva som gjør en doujinshi tilstrekkelig
 993 <span class="quote">«<span class="quote">forskjellig.</span>»</span>  Men de må være forskjellige hvis de skal anses
 994 som ekte doujinshi.  Det er faktisk komiteer som går igjennom doujinshi for
 995 å la dem bli med på messer, og avviser etterapninger som bare er en kopi.
 996 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt2"></a><p>
 997 Disse etterapingstegneseriene er ikke en liten del av manga-markedet.  De er
 998 enorme.  Mer enn 33 000 <span class="quote">«<span class="quote">sirkler</span>»</span> av skapere over hele Japan
 999 som produserer disse bitene av Walt Disney-kreativitet. Mer enn 450 000
1000 japanere samles to ganger i året, i den største offentlige samlingen i
1001 landet, for å bytte og selge dem.  Dette markedet er parallelt med det
1002 kommersielle manga-massemarkedet.  På noen måter konkurrerer de åpenbart med
1003 hverandre, men det er ingen vedvarende innsats fra dem som kontrollerer det
1004 kommersielle manga-markedet for å stenge doujinshi-markedet.  Det blomstrer,
1005 på tross av konkurransen, og på tross for loven.
1006 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp6051744"></a><p>
1007 Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for dem som har
1008 juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
1009 Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
1010 speiler USAs åndsverkslov, er doujinshi-markedet ulovlig.  Doujinshi er helt
1011 klart <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk.</span>»</span>  Det er ingen generell praksis hos
1012 doujinshi-kunstnere for å sikre seg tillatelse hos manga-skaperne.  I stedet
1013 er praksisen ganske enkelt å ta, og endre det andre har laget, slik Walt
1014 Disney gjorde med <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.  For både
1015 japansk og USAs lov, er å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> uten tillatelse fra den
1016 opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig.  Det er et brudd på
1017 opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi, eller et avledet
1018 verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
1019 </p><a class="indexterm" name="idp6055680"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
1020 Likevel eksisterer og blomstrer faktisk dette illegale markedet i Japan, og
1021 etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer, at japansk manga
1022 blomstrer.  Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, <span class="quote">«<span class="quote">I
1023 amerikansk tegneseriers første dager var det ganske likt det som foregår i
1024 Japan i dag. &#8230;  Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
1025 hverandre. &#8230;  Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne &#8212; ved å se
1026 i tegneseriebøker,  og ikke følge streken, men ved å se på dem, og kopiere
1027 dem</span>»</span>, og bygge basert på dem.<a href="#ftn.idp6059584" class="footnote" name="idp6059584"><sup class="footnote">[23]</sup></a>
1028 </p><a class="indexterm" name="idp6061120"></a><a class="indexterm" name="idp6061984"></a><p>
1029 Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
1030 grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
1031 får lov til.  Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, <span class="quote">«<span class="quote">er det
1032 en rekke regler, og du må følge dem.</span>»</span>  Det er ting som Supermann
1033 <span class="quote">«<span class="quote">ikke kan</span>»</span> gjøre.  <span class="quote">«<span class="quote">For en som lager tegneserier er det
1034 frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
1035 gamle.</span>»</span>
1036 </p><a class="indexterm" name="idp6065088"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp6067552"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
1037 Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen.  Noen sier at det
1038 nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske manga-markedet som
1039 forklarer denne reduksjonen.  Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
1040 University har for eksempel en hypotese om at manga-markedet aksepterer
1041 disse teoretiske bruddene fordi de får manga-markedet til å bli rikere og
1042 mer produktivt.  Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så
1043 loven bannlyser ikke doujinshi.<a href="#ftn.idp6070736" class="footnote" name="idp6070736"><sup class="footnote">[24]</sup></a>
1044 </p><a class="indexterm" name="idp6073536"></a><a class="indexterm" name="idp6074512"></a><a class="indexterm" name="idp6075488"></a><p>
1045 Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
1046 er at mekanismen som produserer denne <span class="quote">«<span class="quote">hold hendene
1047 borte</span>»</span>-responsen ikke er forstått.  Det kan godt være at markedet som
1048 helhet gjør det bedre hvis doujinshi tillates i stedet for å bannlyse den,
1049 men det forklarer likevel ikke hvorfor individuelle opphavsrettsinnehavere
1050 ikke saksøker.  Hvis loven ikke har et generelt unntak for doujinshi, og det
1051 finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
1052 doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
1053 blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie ta-ingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
1054 </p><a class="indexterm" name="idp6078416"></a><a class="indexterm" name="idp6079392"></a><p>
1055 Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
1056 som jeg kunne.  Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
1057 større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater,</span>»</span>
1058 fortalte han meg en ettermiddag.  Det er <span class="quote">«<span class="quote">bare ikke nok ressurser til
1059 å tiltale tilfeller som dette.</span>»</span>
1060 </p><p>
1061
1062 Dette er et tema vi kommer tilbake til: at lovens regulering både er en
1063 funksjon av ordene i bøkene, og kostnadene med å få disse ordene til å ha
1064 effekt.  Akkurat nå er det endel åpenbare spørsmål som presser seg frem:
1065 Ville Japan gjøre det bedre med flere advokater? Ville manga være rikere
1066 hvis doujinshi-kunstnere ble regelmessig rettsforfulgt?  Ville Japan vinne
1067 noe viktig hvis de kunne stoppe praksisen med deling uten kompensasjon?
1068 Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
1069 Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
1070 eller skade dem?
1071 </p><a class="indexterm" name="idp6083408"></a><p>
1072 <span class="strong"><strong>La oss ta</strong></span> et øyeblikks pause.
1073 </p><p>
1074 Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
1075 begynner å tenke på disse temaene, da bør du omtrent nå være rådvill om noe
1076 du ikke hadde tenkt igjennom før.
1077 </p><p>
1078 Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span>  Jeg er en av de som
1079 feirer den.  Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
1080 verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
1081 <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom.</span>»</span><a href="#ftn.idp6087408" class="footnote" name="idp6087408"><sup class="footnote">[25]</sup></a> Et
1082 stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
1083 samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
1084 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp6093712"></a><p>
1085 Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
1086 verdi der ute som <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke dekker.  Jeg mener ikke
1087 <span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span>, men i stedet en verdi
1088 som ganske enkelt er del av produksjonsprosessen, både for kommersiell og
1089 ikke-kommersiell produksjon.  Hvis Disneys animatører hadde stjålet et sett
1090 med blyanter for å tegne Steamboat Willie, vi ville ikke nølt med å dømme
1091 det som galt &#8212; selv om det er trivielt, og selv om det ikke blir
1092 oppdaget.  Men det var intet galt, i hvert fall slik loven var da, med at
1093 Disney tok fra Buster Keaton, eller fra Grimm-brødrene.  Det var intet galt
1094 med å ta fra Keaton, fordi Disneys bruk ville blitt ansett som
1095 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig.</span>»</span>  Det var intet galt med å ta fra brødrene Grimm
1096 fordi deres verk var allemannseie.
1097 </p><a class="indexterm" name="idxfreeculturederivativeworksbasedon"></a><p>
1098
1099 Dermed, selv om de tingene som Disney tok &#8212; eller mer generelt,
1100 tingene som blir tatt av enhver som utøver Walt Disney-kreativitet &#8212;
1101 er verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
1102 Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur, og denne friheten er
1103 bra.
1104 </p><a class="indexterm" name="idp6099872"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp6102848"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
1105 Det er det samme med doujinshi-kulturen.  Hvis en doujinshi-kunstner brøt
1106 seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
1107 siste verk &#8212; eller bare en kopi &#8212; uten å betale, så ville vi
1108 uten å nøle si at kunstneren har gjort noe galt.  I tillegg til å ha trengt
1109 seg inn på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr
1110 stjeling i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
1111 </p><a class="indexterm" name="idp6096352"></a><p>
1112 Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
1113 at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler.</span>»</span>  Denne formen for
1114 Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
1115 advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
1116 </p><a class="indexterm" name="idp6110976"></a><a class="indexterm" name="idp6111952"></a><a class="indexterm" name="idp6112928"></a><a class="indexterm" name="idp6113904"></a><a class="indexterm" name="idp6114880"></a><a class="indexterm" name="idp6115856"></a><a class="indexterm" name="idp6116832"></a><p>
1117 Det er det samme med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
1118 begynner å se etter dem.  Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
1119 uten å spørre eller betale for privilegiet. (<span class="quote">«<span class="quote">Unnskyld meg, professor
1120 Einstein, men kan jeg få tillatelse til å bruke din relativitetsteori til å
1121 vise at du tok feil om kvantefysikk?</span>»</span>) Teatertropper viser frem
1122 bearbeidelser av verkene til Shakespeare uten å sikre seg noen tillatelser.
1123 (Er det <span class="emphasis"><em>noen</em></span> som tror at Shakespeare ville vært mer
1124 spredt i vår kultur om det var et sentralt rettighetsklareringskontor for
1125 Shakespeare som alle som laget Shakespeare-produksjoner måtte spørre først?)
1126 Og Hollywood går igjennom sykluser med en bestemt type filmer: fem
1127 astroidefilmer på slutten av 1990-tallet, to vulkankatastrofefilmer i 1997.
1128 </p><p>
1129
1130 Skapere her og overalt ellers har alltid og til alle tider bygd på
1131 kreativiteten som eksisterte før og som omringer dem nå.  Denne byggingen er
1132 alltid og overalt i det minste delvis gjort uten tillatelse og uten å
1133 kompensere den opprinnelige skaperen.  Intet samfunn, fritt eller
1134 kontrollert, har noen gang krevd at enhver bruk skulle bli betalt for, eller
1135 at tillatelse for Walt Disney-kreativitet alltid måtte skaffes.  I stedet
1136 har ethvert samfunn latt en bestemt bit av sin kultur være fritt
1137 tilgjengelig for alle å ta &#8212; frie samfunn muligens i større grad enn
1138 ufrie, men en viss grad i alle samfunn.
1139
1140 </p><a class="indexterm" name="idp6120880"></a><p>
1141 Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke <span class="emphasis"><em>om</em></span> en kultur
1142 er fri.  Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
1143 er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen?</span>»</span>
1144 Hvor mye og hvor bredt, er kulturen fritt tilgjengelig for andre å ta, og
1145 bygge på?  Er den friheten begrenset til partimedlemmer?  Til medlemmer av
1146 kongefamilien?  Til de ti største selskapene på New York-børsen?  Eller at
1147 denne friheten er bredt tilgjengelig? Til kunstnere generelt, uansett om de
1148 er tilknyttet til Nasjonalmuseet eller ikke?  Til musikere generelt, uansett
1149 om de er hvite eller ikke? Til filmskapere generelt, uansett om de er
1150 tilknyttet et studio eller ikke?
1151 </p><p>
1152 Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
1153 Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre.  Vår var en fri
1154 kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
1155 </p><a class="indexterm" name="idp6126800"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp5958944" class="footnote"><p><a href="#idp5958944" class="para"><sup class="para">[19] </sup></a>
1156
1157
1158 Leonard Maltin, <em class="citetitle">Of Mice and Magic: A History of American Animated
1159 Cartoons</em> (New York: Penguin Books, 1987), 34&#8211;35.
1160 </p></div><div id="ftn.idp5973936" class="footnote"><p><a href="#idp5973936" class="para"><sup class="para">[20] </sup></a>
1161
1162
1163 Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
1164 beskrevet på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #4</a>.
1165 Ifølge Dave Smith ved the Disney Archives, betalte Disney for å bruke
1166 musikken til fem sanger i <em class="citetitle">Steamboat Willie</em>:
1167 <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">The Simpleton</span>»</span> (Delille),
1168 <span class="quote">«<span class="quote">Mischief Makers</span>»</span> (Carbonara), <span class="quote">«<span class="quote">Joyful Hurry
1169 No. 1</span>»</span> (Baron), og <span class="quote">«<span class="quote">Gawky Rube</span>»</span> (Lakay). En sjette sang,
1170 <span class="quote">«<span class="quote">The Turkey in the Straw,</span>»</span> var allerede allemannseie.  Brev fra
1171 David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
1172 forfatteren.
1173 </p></div><div id="ftn.idp5988144" class="footnote"><p><a href="#idp5988144" class="para"><sup class="para">[21] </sup></a>
1174
1175
1176 Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, <span class="quote">«<span class="quote">The Mouse
1177 that Ate the Public Domain,</span>»</span> Findlaw, 5. mars 2002, fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #5</a>.
1178 </p></div><div id="ftn.idp6004752" class="footnote"><p><a href="#idp6004752" class="para"><sup class="para">[22] </sup></a>
1179
1180
1181 Inntil 1976 ga åndsverkloven en forfatter to mulige verneperioder: en
1182 initiell periode, og en fornyingsperiode.  Jeg har beregnet
1183 <span class="quote">«<span class="quote">gjennomsnittlig</span>»</span> vernetid ved å finne vektet gjennomsnitt av
1184 de totale registreringer for et gitt år, og andelen fornyinger.  Hvis 100
1185 opphavsretter ble registrert i år 1, bare 15 av dem ble fornyet, og
1186 fornyingsvernetiden er 28 år, så er gjennomsnittlig vernetid 32,2
1187 år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
1188 denne boka, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
1189 #6</a>.
1190 </p></div><div id="ftn.idp6059584" class="footnote"><p><a href="#idp6059584" class="para"><sup class="para">[23] </sup></a>
1191
1192
1193 For en utmerket historie, se Scott McCloud, <em class="citetitle">Reinventing
1194 Comics</em> (New York: Perennial, 2000).
1195 </p></div><div id="ftn.idp6070736" class="footnote"><p><a href="#idp6070736" class="para"><sup class="para">[24] </sup></a>
1196
1197
1198 Se Salil K. Mehra, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
1199 Why All the Comics My Kid Watches Are Japanese Imports?</span>»</span>
1200 <em class="citetitle">Rutgers Law Review</em> 55 (2002): 155, 182. <span class="quote">«<span class="quote">det
1201 kan være en kollektiv økonomisk rasjonalitet som får manga- og
1202 anime-kunstnere til ikke å saksøke for opphavsrettsbrudd. Én hypotese er at
1203 alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
1204 egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
1205 rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.</span>»</span>
1206 </p></div><div id="ftn.idp6087408" class="footnote"><p><a href="#idp6087408" class="para"><sup class="para">[25] </sup></a>
1207
1208 <a class="indexterm" name="idp6087792"></a> Begrepet <em class="citetitle">intellektuell
1209 eiendom</em> er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
1210 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 11 (New York: New York
1211 University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of
1212 Ideas</em> (New York: Random House, 2001), 293 n. 26. Begrepet
1213 beskriver presist et sett med <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter &#8212;
1214 opphavsretter, patenter, varemerker og forretningshemmeligheter &#8212; men
1215 egenskapene til disse rettighetene er svært forskjellige.
1216 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etterapere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp6129536"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
1217 <span class="strong"><strong>I 1839</strong></span> fant Louis Daguerre opp den første
1218 praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
1219 <span class="quote">«<span class="quote">fotografier.</span>»</span>  Rimelig nok ble de kalt
1220 <span class="quote">«<span class="quote">daguerreotyper.</span>»</span>  Prosessen var komplisert og kostbar, og
1221 feltet var dermed begrenset til profesjonelle og noen få ivrige og
1222 velstående amatører.  (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
1223 som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
1224 ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
1225 </p><a class="indexterm" name="idp6135392"></a><p>
1226 Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
1227 sterk.  Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
1228 lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder.</span>»</span>  William Talbot oppdaget snart en
1229 prosess for å lage <span class="quote">«<span class="quote">negativer.</span>»</span>  Men da negativene var av
1230 glass, og måtte holdes fuktige, forble prosessen kostbar og tung.  På
1231 1870-tallet ble tørrplater utviklet, noe som gjorde det enklere å skille det
1232 å ta et bilde fra å fremkalle det.  Det var fortsatt plater av glass, og
1233 dermed var det fortsatt ikke en prosess som var innenfor rekkevidden til de
1234 fleste amatører.
1235 </p><a class="indexterm" name="idxeastmangeorge"></a><p>
1236
1237 Den teknologiske endringen som gjorde masse-fotografering mulig skjedde ikke
1238 før i 1888, og det var takket være en eneste mann. George Eastman, selv en
1239 amatørfotograf, var frustrert over den plate-baserte fotografi-teknologien.
1240 I et lysglimt av innsikt (for å si det slik), forsto Eastman at hvis filmen
1241 kunne gjøres bøyelig, så kunne den holdes på en enkel rull.  Denne rullen
1242 kunne så sendes til en fremkaller, og senke kostnadene til fotografering
1243 vesentlig.  Ved å redusere kostnadene, forventet Eastman at han dramatisk
1244 kunne utvide mengden fotografer.
1245 </p><a class="indexterm" name="idxkodakcameras"></a><a class="indexterm" name="idxkodakprimertheeastman"></a><p>
1246 Eastman utviklet bøyelig, emulsjonsbelagt papirfilm og plasserte ruller med
1247 dette i små, enkle kameraer: Kodaken.  Enheten ble markedsført med fokus på
1248 dets enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
1249 resten.</span>»</span><a href="#ftn.idp6144432" class="footnote" name="idp6144432"><sup class="footnote">[26]</sup></a> Som han skrev i
1250 <em class="citetitle">The Kodak Primer</em>:
1251 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1252 Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
1253 utføre når de tar fotografier, fra arbeidet som kun en ekspert kan
1254 gjøre. &#8230;  Vi forsynte alle, menn, kvinner og barn med tilstrekkelig
1255 intelligens til å peke en boks i riktig retning og trykke på en knapp, med
1256 et apparat som helt fjernet kravet om spesielt utstyr og fra
1257 fotograferingspraksisen, og helt fjernet krav om spesiell kunnskap innen
1258 kunstarten.  Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten et mørkerom
1259 og uten kjemikalier.<a href="#ftn.idp5757376" class="footnote" name="idp5757376"><sup class="footnote">[27]</sup></a>
1260 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6150096"></a><p>
1261 For 25 dollar kunne alle ta bilder.  Det var allerede film i kameraet, og
1262 når det var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen
1263 ble fremkalt.  Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og
1264 hvor enkelt det var å bruke forbedret.  Film på rull ble dermed grunnlaget
1265 for en eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble
1266 lagt ut for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen
1267 negativer om dagen.  Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien
1268 vokste med 4,7 prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med
1269 11 prosent.<a href="#ftn.idp6152096" class="footnote" name="idp6152096"><sup class="footnote">[28]</sup></a> Salget til Eastman Kodak
1270 opplevde i samme periode en årlig vekst på over 17 prosent.<a href="#ftn.idp6153056" class="footnote" name="idp6153056"><sup class="footnote">[29]</sup></a>
1271 </p><a class="indexterm" name="idp6153952"></a><p>
1272
1273
1274 Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman var derimot ikke
1275 økonomisk.  Den var sosial.  Profesjonell fotografering ga individer et
1276 glimt av steder de ellers aldri ville se. Amatørfotografering ga dem
1277 muligheten til å arkivere deres liv på en måte som de aldri hadde vært i
1278 stand til tidligere.  Som forfatter Brian Coe skriver: <span class="quote">«<span class="quote"> For første
1279 gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
1280 og dens aktiviteter. &#8230; For første gang i historien fantes det en
1281 autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
1282 laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><a href="#ftn.idp6155936" class="footnote" name="idp6155936"><sup class="footnote">[30]</sup></a>
1283 </p><a class="indexterm" name="idp6157792"></a><a class="indexterm" name="idp6158768"></a><p>
1284 På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
1285 malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
1286 med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektivt av amatører.  Med
1287 Kodaken var uttrykk mulig mye raskere og enklere.  Barrièren for å uttrykke
1288 seg var senket.  Snobber ville fnyse over <span class="quote">«<span class="quote">kvaliteten,</span>»</span>
1289 profesjonelle ville avvise den som irrelevant.  Men se et barn studere
1290 hvordan best velge bildemotiv, og du får følelsen av hva slags
1291 kreativitetserfaring som Kodaken gjorde mulig.  Demokratiske verktøy ga
1292 vanlige folk en måte å uttrykke seg selv enklere enn noe annet verktøy kunne
1293 ha gjort før.
1294 </p><a class="indexterm" name="idp6161872"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
1295 Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre?  Eastmans genialitet
1296 var åpenbart en viktig del.  Men det juridiske miljøet som Eastmans
1297 oppfinnelse vokste i var også viktig.  For tidlig i historien til
1298 fotografering, var det en rekke rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
1299 kursen til fotograferingen betydelig.  Domstoler ble spurt om fotografen,
1300 amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
1301 hvilket som helst bilde han ønsket.  Svaret var nei.<a href="#ftn.idp6165376" class="footnote" name="idp6165376"><sup class="footnote">[31]</sup></a>
1302 </p><a class="indexterm" name="idp6168576"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
1303
1304 Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
1305 ut.  Fotografen <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span> noe fra personen eller bygningen som ble
1306 fotografert &#8212; røvet til seg noe av verdi.  Noen trodde til og med at
1307 han tok motivets sjel.  På samme måte som Disney ikke sto fritt til å ta
1308 blyantene som hans animatører brukte for å tegne Mikke, så skulle heller
1309 ikke disse fotografene stå fritt til å ta bilder som de fant verdi i.
1310 </p><a class="indexterm" name="idp6173936"></a><a class="indexterm" name="idp6174688"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
1311 På den andre siden var et argument som også bør være kjent. Joda, det var
1312 kanskje noe av verdi som ble brukt.  Men borgerne burde ha rett til å fange
1313 i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område.  (Louis Brandeis,
1314 som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være annerledes
1315 for bilder tatt av private områder.<a href="#ftn.idp6177552" class="footnote" name="idp6177552"><sup class="footnote">[32]</sup></a>)
1316 Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.  På samme
1317 måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat Bill,
1318 Jr.</em>, eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt til å
1319 fange et bilde uten å kompensere kilden.
1320 </p><a class="indexterm" name="idp6181728"></a><p>
1321 Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
1322 tidligere avgjørelsene i favør av piratene.  Generelt ble det ikke nødvendig
1323 å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre.  I stedet
1324 var det antatt at tillatelse var gitt.  Frihet var utgangspunktet.  (Loven
1325 ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
1326 som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
1327 begrensninger enn resten av oss.  Men i det vanlige tilfellet kan bildet tas
1328 uten å klarere rettighetene for å ta det.<a href="#ftn.idp6183744" class="footnote" name="idp6183744"><sup class="footnote">[33]</sup></a>)
1329 </p><a class="indexterm" name="idp6187024"></a><a class="indexterm" name="idp6187776"></a><p>
1330 Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
1331 hadde slått ut den andre veien.  Hvis den hadde vært mot fotografen, da
1332 ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass.  Kanskje
1333 Eastman Kodak også måtte ha dokumentert at tillatelse var gitt, før de
1334 utviklet filmen som bildene ble fanget på.  Tross alt, hvis tillatelse ikke
1335 var gitt, da ville Eastman Kodak ha nytt fordeler fra
1336 <span class="quote">«<span class="quote">tyveriet</span>»</span> begått av fotografer.  På samme måte som Napster nøt
1337 fordeler fra opphavsrettsbrudd utført av Napster-brukere, så ville Kodak
1338 nytt fordeler fra <span class="quote">«<span class="quote">bilde-rettighets</span>»</span>-brudd til deres
1339 fotografer.  Vi kan forestille oss at loven da ville krevd en form for
1340 tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene.  Vi kan
1341 forestille oss at et system blir utviklet for å legge frem slike
1342 tillatelser.
1343 </p><a class="indexterm" name="idp6191264"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp6193472"></a><a class="indexterm" name="idp6194560"></a><p>
1344
1345
1346
1347 Men, selv om vi kan tenke oss dette godkjenningssystemet, så vil det være
1348 svært vanskelig å se hvordan fotografering skulle ha blomstret slik det
1349 gjorde hvis det var bygd inn krav om godkjenning i reglene som styrte det.
1350 Fotografering ville eksistert.  Det ville ha økt sin betydning over tid.
1351 Profesjonelle ville ha fortsatt å bruke teknologien slik de gjorde &#8212;
1352 siden profesjonelle enklere kunne håndtert byrdene pålagt dem av
1353 godkjenningssystemet.  Men spredningen av fotografering til vanlige folk
1354 ville aldri ha skjedd.  Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd.  Og det
1355 ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
1356 uttrykksteknologi.
1357 </p><a class="indexterm" name="idp6196160"></a><a class="indexterm" name="idp6198880"></a><a class="indexterm" name="idp6199856"></a><a class="indexterm" name="idp6200832"></a><a class="indexterm" name="idp6201808"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
1358 <span class="strong"><strong>Hvis du kjører</strong></span> gjennom området Presidio i
1359 San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
1360 fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen <span class="quote">«<span class="quote">Just Think!</span>»</span> i
1361 stedet for navnet på en skole. Men det er lite som er <span class="quote">«<span class="quote">bare</span>»</span>
1362 tenkt i prosjektene som disse bussene muliggjør.  Disse bussene er fylt med
1363 teknologi som lærer unger å fikle med film.  Ikke filmen til Eastman.  Ikke
1364 en gang filmen i din videospiller.  I stedet er det snakk om
1365 <span class="quote">«<span class="quote">filmen</span>»</span> i digitale kamera.  Just Think! er et prosjekt som
1366 gjør det mulig for unger å lage filmer, som en måte å forstå og kritisere
1367 den filmede kulturen som de finner over alt rundt seg.  Hvert år besøker
1368 disse bussene mer enn tredve skoler, og gir mellom tre hundre og fem hundre
1369 barn muligheten til å lære noe om media ved å gjøre noe med media.  Ved å
1370 gjøre, så tenker de.  Ved å fikle, så lærer de.
1371 </p><a class="indexterm" name="idxeducationinmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofmedialiteracyand"></a><p>
1372 Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere
1373 og billigere.  Kostnaden til et digitalt høykvalitets videosystem har falt
1374 dramatisk.  Som en analytiker omtalte det, <span class="quote">«<span class="quote">for fem år siden kostet et
1375 godt sanntids redigeringssystem for digital video 25 000 dollar.  I dag
1376 kan du få profesjonell kvalitet for 595 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp6212880" class="footnote" name="idp6212880"><sup class="footnote">[34]</sup></a> Disse bussene er fylt med teknologi som ville
1377 kostet hundretusenvis av dollar for bare ti år siden.  Og det er nå mulig å
1378 forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
1379 unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
1380 skriveferdigheter innen media.</span>»</span>
1381 </p><a class="indexterm" name="idp6216416"></a><p>
1382
1383
1384 <span class="quote">«<span class="quote">Lese- og skriveferdigheter innen media,</span>»</span> som administrerende
1385 direktør Dave Yanofsky i Just Think!, sier det, <span class="quote">«<span class="quote">er evnen til &#8230;
1386 å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål er å gjøre [unger]
1387 i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de er konstruert,
1388 hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem.</span>»</span>
1389 </p><a class="indexterm" name="idp6219776"></a><p>
1390 Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
1391 -skriveferdigheter.</span>»</span> For de fleste handler lese- og skriveferdigheter
1392 om å kunne lese og skrive. Folk med <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
1393 -skriveferdigheter</span>»</span> kjenner begreper som Faulkner og Hemingway, og
1394 kan kjenne igjen delte infinitiver.
1395 </p><a class="indexterm" name="idp6222528"></a><a class="indexterm" name="idp6223360"></a><a class="indexterm" name="idp6224176"></a><p>
1396 Mulig det.  Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
1397 TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
1398 reklameinnslag,<a href="#ftn.idp6225856" class="footnote" name="idp6225856"><sup class="footnote">[35]</sup></a> så er det mer og mer
1399 viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> i medieinnslag.  For på samme
1400 måte som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for
1401 media.  Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom
1402 prosa, så lærer unger å skrive media ved å konstruere en masse (i hvert fall
1403 i begynnelsen) grusome medieinnslag.
1404 </p><p>
1405 Et voksende felt av akademikere og aktivister ser denne formen for lese- og
1406 skriveferdighet som avgjørende for den neste generasjonen av kultur. For
1407 selv om de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive &#8212;
1408 hvor vanskelig det er å bestemme rekkefølge i historien, å holde på
1409 oppmerksomheten hos leseren, å forme språket slik at det er forståelig
1410 &#8212; så har få av oss en reell følelse av hvor vanskelig medier er. Eller
1411 mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan media
1412 fungerer, hvordan det holder på publikum, eller leder leseren gjennom
1413 historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
1414 </p><a class="indexterm" name="idp6229424"></a><p>
1415 Det tok filmkunsten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra.
1416 Men selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
1417 Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
1418 den.  En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
1419 skrevet.  En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
1420 reflektere over det en har laget.
1421 </p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp6234240"></a><p>
1422 Denne grammatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg.  Da
1423 det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
1424 Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
1425 ved USC skole for kino og TV, forklarte for meg, var grammatikken om
1426 <span class="quote">«<span class="quote">plasseringen av objekter, farger, &#8230; rytme, skritt og
1427 tekstur.</span>»</span><a href="#ftn.idp6219024" class="footnote" name="idp6219024"><sup class="footnote">[36]</sup></a> Men etter hvert som
1428 datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
1429 <span class="quote">«<span class="quote">fremført</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg.  Den
1430 enkle kontrollen til fortellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
1431 teknikker nødvendig.  Forfatter Michael Crichton hadde mestret
1432 fortellerstemmen til science fiction, men da han forsøkte å lage et
1433 dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
1434 lære.  Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
1435 de får følelsen av å ha blitt ledet, selv for en svært vellykket
1436 forfatter.<a href="#ftn.idp6240224" class="footnote" name="idp6240224"><sup class="footnote">[37]</sup></a>
1437 </p><a class="indexterm" name="idp6243136"></a><p>
1438 Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
1439 filmer. Som Daley skriver, <span class="quote">«<span class="quote">folk er svært overrasket over hvordan de
1440 blir ledet gjennom en film.  Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
1441 å se det, så du aner det ikke.  Hvis en som lager filmer lykkes, så vet du
1442 ikke at du har vært ledet.</span>»</span> Hvis du vet at du ble ledet igjennom en
1443 film, så har filmen feilet.
1444 </p><p>
1445 Likevel handler innsatsen for å utvide lese- og skriveferdigheter &#8212;
1446 som går ut over tekst til å også ta med elementer som høres og ses &#8212;
1447 ikke om å skape bedre filmregissører.  Målet er ikke å forbedre
1448 filmprofesjonen i det hele tatt.  I stedet, som Daley forklarer:
1449 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1450 Fra mitt perspektiv er antagelig det viktigste digitale skillet ikke om en
1451 har tilgang til en boks eller ikke.  Det er evnen til å ha kontroll over
1452 språket som boksen bruker.  I motsatt fall er det bare noen få som kan
1453 skrive i dette språket, og alle oss andre er redusert til å ikke kunne
1454 skrive.
1455 </p></blockquote></div><p>
1456 <span class="quote">«<span class="quote">Skrive-beskyttet.</span>»</span> Passive mottakere av kultur produsert andre
1457 steder. Sofapoteter. Forbrukere. Dette er medieverden fra det tjuende
1458 århundre.
1459 </p><p>
1460 Det tjueførste århundret kan bli annerledes.  Dette er et kritisk punkt: Det
1461 kan bli både lesing og skriving.  Eller i det minste lesing og bedre
1462 forståelse for håndverket å skrive.  Eller det beste, lesing og forstå
1463 verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede.  Målet med
1464 enhver lese- og skriveferdighet, og denne lese- og skriveferdigheten
1465 spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket makt til å velge det språket som passer for
1466 det de trenger å lage eller uttrykke.</span>»</span><a href="#ftn.idp6250272" class="footnote" name="idp6250272"><sup class="footnote">[38]</sup></a> Det gir studenter mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til
1467 det tjueførste århundret.</span>»</span><a href="#ftn.idp6252576" class="footnote" name="idp6252576"><sup class="footnote">[39]</sup></a>
1468 </p><a class="indexterm" name="idxbarishstephanie"></a><p>
1469 Som med ethvert annet språk, læres dette språket lettere for noen enn for
1470 andre.  Det kommer ikke nødvendigvis lettere for dem som gjør det godt
1471 skriftlig. Daley og Stephanie Barish, direktør for Institutt for lese- og
1472 skriveferdigeter innen Multimedia ved Annenberg-senteret, beskriver et
1473 spesielt sterkt eksempel fra et prosjekt de gjennomførte i en videregående
1474 skole.  Den videregående skolen var en veldig fattig skole i den indre byen
1475 i Los Angeles.  Etter alle tradisjonelle måleenheter for suksess var denne
1476 skolen en fiasko, men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene
1477 en mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som
1478 studentene kjente godt til &#8212; våpen-relatert vold.
1479 </p><a class="indexterm" name="idp6256560"></a><p>
1480 Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
1481 skolen.  Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
1482 opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. <span class="quote">«<span class="quote">Ungene
1483 dukket opp 06:00, og dro igjen 05:00 på natta,</span>»</span> sa Barish. De jobbet
1484 hardere enn i noen andre fag for å gjøre det utdanning burde handle om
1485 &#8212; å lære hvordan de skulle uttrykke seg.
1486 </p><p>
1487 Ved å bruke hva som helst av <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig web-stoff de kunne
1488 finne,</span>»</span> og relativt enkle verktøy som gjorde det mulig for ungene å
1489 blande <span class="quote">«<span class="quote">bilde, lyd og tekst,</span>»</span> sa Barish at denne klassen
1490 produserte en serie av prosjekter som viste noe om våpen-basert vold som få
1491 ellers ville forstå. Dette var et tema veldig nært livene til disse
1492 studentene.  Prosjektet <span class="quote">«<span class="quote">ga dem et verktøy, og bemyndiget dem slik at
1493 de både ble i stand til å forstå det og snakke om det,</span>»</span> forklarer
1494 Barish.  Dette verktøyet lyktes med å skape uttrykk &#8212; mye mer
1495 vellykket og kraftfylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst.
1496 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du hadde sagt til disse studentene at <span class="quote">&#8216;<span class="quote">du må gjøre dette i
1497 tekstform</span>&#8217;</span>, så hadde de bare kastet hendene i været og gått og gjort
1498 noe annet,</span>»</span> forklarer Barish.  Delvis, helt klart, fordi å uttrykke
1499 seg selv i tekstform ikke er noe disse studentene behersker. Heller ikke er
1500 tekstform en form som kan uttrykke <span class="emphasis"><em>disse</em></span> idéene godt.
1501 Kraften i dette budskapet var avhenging av hvordan det hang sammen med
1502 uttrykksformen.
1503 </p><a class="indexterm" name="idp6264080"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
1504
1505
1506
1507 <span class="quote">«<span class="quote">Men handler ikke utdanning om å lære unger å skrive?</span>»</span> spurte
1508 jeg. Jo delvis, naturligvis.  Men hvorfor lærer vi unger å skrive?
1509 Utdanning, forklarer Daley, handler om å gi studentene en måte å
1510 <span class="quote">«<span class="quote">konstruere mening.</span>»</span>  Å si at det kun betyr skriving, er som å
1511 si at å lære bort skriving kun handler om å lære ungene å
1512 stave. Tekstforming er bare en del &#8212; og i større grad ikke den
1513 viktigste delen &#8212; for å konstruere mening.  Som Daley forklarte i den
1514 mest rørende delen av vårt intervju:
1515 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1516 Det du ønsker er å gi disse studentene er en måte å konstruere mening. Hvis
1517 alt du gir dem er tekst, så kommer de ikke til å gjøre det. Fordi de kan
1518 ikke.  Du vet, du har Johnny som kan se på en video, han kan spille på et
1519 TV-spill, han kan spre grafitti over alle dine vegger, han kan ta fra
1520 hverandre bilen din, og han kan gjøre alle mulige andre ting.  Men han kan
1521 ikke lese teksten din.  Så Johnny kommer på skolen, og du sier
1522 <span class="quote">«<span class="quote">Johnny, du er analfabet.  Ingenting du gjør betyr noe.</span>»</span>  Vel,
1523 da har Johnny to valg: Han kan avvise deg, eller han kan avvise seg selv.
1524 Hvis han har et sunt ego, så vil han avvise deg.  Men hvis du i stedet sier,
1525 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, med alle disse tingene som du kan gjøre, la oss snakke om dette
1526 temaet.  Spill musikk til meg som du mener reflekterer over temaet, eller
1527 vis meg bilder som du mener reflekterer over temaet, eller tegn noe til meg
1528 som reflektere temaet.</span>»</span>  Ikke ved å gi en unge et videokamera og
1529 &#8230; si <span class="quote">«<span class="quote">La oss dra for å ha det morsomt med videokameraet og lage
1530 en liten film.</span>»</span> Men i stedet, virkelig hjelpe ungen å ta disse
1531 elementene som ungen forstår, som er vedkommendes språk, og konstruer mening
1532 om temaet. &#8230;
1533 </p><a class="indexterm" name="idp6272240"></a><p>
1534 Dette gir enorm opplevelse av makt.  Og det som skjer til slutt,
1535 selvfølgelig, som det har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp
1536 når de treffer faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger
1537 jeg virkelig å skrive noe.</span>»</span>  Og som en av lærerne fortalte Stephanie,
1538 de vil skrive om avsnittet 5, 6, 7, 8 ganger, helt til det blir riktig.
1539 </p><p>
1540
1541 Fordi de trengte det.  De hadde en grunn til å gjøre det.  De trengte å si
1542 noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe.  De trengte faktisk å
1543 bruke det språket de ikke håndterte veldig bra.  Men de hadde begynt å
1544 forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
1545 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6276400"></a><a class="indexterm" name="idp6277376"></a><a class="indexterm" name="idp6278352"></a><a class="indexterm" name="idp6279328"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp6281536"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
1546 <span class="strong"><strong>Da to fly</strong></span> krasjet inn i World Trade
1547 Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
1548 Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg mot denne nyheten.  Hvert
1549 eneste øyeblikk i omtrent hver eneste dag den uka, og ukene som fulgte,
1550 gjenfortalte TV spesielt, og media generelt, historien om disse hendelsene
1551 som vi nettopp hadde vært vitne til.  Genialiteten i denne forferdelige
1552 terrorhandlingen var at det forsinkede andre-angrepet var perfekt tidsatt
1553 for å sikre at hele verden ville være der for å se på.
1554 </p><p>
1555 Disse gjenfortellingene ga en økende familiær følelse.  Det var musikk
1556 spesiallaget for mellom-innslagene, og avansert grafikk som blinket tvers
1557 over skjermen.  Det var en formel for intervjuer.  Det var
1558 <span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet.  Dette var nyheter koreografert slik
1559 vi i stadig større grad forventer det, <span class="quote">«<span class="quote">nyheter som
1560 underholdning,</span>»</span> selv om underholdningen er en tragedie.
1561 </p><a class="indexterm" name="idp6287296"></a><a class="indexterm" name="idp6288048"></a><p>
1562 Men i tillegg til disse produserte nyhetene om <span class="quote">«<span class="quote">tragedien
1563 11. september,</span>»</span> kunne de av oss som er knyttet til Internett se en
1564 svært annerledes produksjon. Internett er fullt av fortellinger om de samme
1565 hendelsene.  Men disse Internett-fortellingene hadde en svært annerledes
1566 fremstilling.  Noen folk konstruerte fotosider som fanget bilder fra hele
1567 verden, og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med tekst.  Noen
1568 tilbød åpne brev.  Det var lydopptak.  Det var sinne og frustrasjon.  Det
1569 var forsøk på å sette ting i sammenheng.  Det var, kort og godt, en
1570 ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin bruker
1571 begrepet i sin bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
1572 nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden.  Det var
1573 ABC og CBS, men det var også Internett.
1574 </p><a class="indexterm" name="idp6290944"></a><p>
1575
1576 Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internett &#8212; selv om
1577 jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises.  Jeg
1578 ønsker i stedet å peke på viktigheten av denne formen for tale.  For på
1579 samme måte som en Kodak, gjør Internett folk i stand til å fange bilder.  Og
1580 på samme måte som med en film laget av en av studentene på <span class="quote">«<span class="quote">Just
1581 Think!</span>»</span>-bussen, kan visuelle bilder bli blandet med lyd og tekst.
1582 </p><p>
1583 Men i motsetning til en hvilken som helst teknologi for å enkelt fange
1584 bilder, tillater Internett at en nesten umiddelbart deler disse kreasjonene
1585 med et ekstraordinært antall menesker.  Dette er noe nytt i vår tradisjon
1586 &#8212; ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller ikke at
1587 hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av  bilder, lyd
1588 og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
1589 </p><a class="indexterm" name="idp6294112"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
1590 11. september var ikke et avvik.  Det var en start.  Omtrent på samme tid
1591 begynte en form for kommunkasjon, som hadde vokst dramatisk, å komme inn i
1592 offentlig bevissthet: web-loggen, eller blogg.  Bloggen er en slags
1593 offentlig dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig
1594 lik en dagbok.  I disse kulturene registrerer den private fakta på en
1595 offentlig måte &#8212; det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
1596 Springer</em>, tilgjengelig overalt i verden.
1597 </p><a class="indexterm" name="idp6301168"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
1598 Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter.  Det er noen som
1599 bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv.  Men det er mange som
1600 bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker av
1601 offentlig interesse, kritiserer andre som har feil synspunkt, kritiser
1602 politikere for avgjørelser de tar, tilbyr løsninger på problemer vi alle
1603 ser.  Blogger skaper en følelse av et virtuelt offentlig møte, men et hvor
1604 vi alle ikke må å være til stede på samme tid, og hvor samtalene ikke
1605 nødvendigvis er koblet sammen.  De beste av bloggoppføringene er relativt
1606 korte.  De peker direkte til ord brukt av andre, kritiserer dem eller bidrar
1607 til dem.  Det kan argumenteres for at de er den viktigste form for
1608 ukoreografert offentlig debatt som vi har.
1609 </p><a class="indexterm" name="idxdemocracyintechnologiesofexpression"></a><a class="indexterm" name="idxelections"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofdemocratic"></a><p>
1610
1611 Det er en sterk uttalelse.  Likevel sier den like mye om vårt demokrati som
1612 den sier om blogger.  Dette er delen av USA som det er mest vanskelig å
1613 akseptere for oss som elsker USA: vårt demokrati har svunnet hen.  Vi
1614 gjennomfører naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene
1615 at disse valgene teller.  Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse
1616 valgene.  Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
1617 rutinepreget.  De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
1618 </p><a class="indexterm" name="idp6311216"></a><a class="indexterm" name="idp6312192"></a><a class="indexterm" name="idp6313168"></a><a class="indexterm" name="idp6314144"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp6316384"></a><p>
1619 Men demokrati har aldri kun handlet om å gjennomføre valg.  Demokrati betyr
1620 at folket styrer, og å styre betyr noe mer enn å kunne velge.  I vår
1621 tradisjon betyr det også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning.
1622 Dette var idéen som fanget fantasien til Alexis de Tocqueville, den franske
1623 nittenhundretalls-advokaten som skrev den viktigste historien om det tidlige
1624 <span class="quote">«<span class="quote">demokratiet i Amerika.</span>»</span>  Det var ikke allmenn stemmerett som
1625 fascinerte han &#8212; det var juryen, en institusjon som ga vanlige folk
1626 retten til å velge mellom liv og død over andre borgere.  Og det som
1627 fascinerte ham mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de
1628 ville legge frem.  De diskuterte.  Medlemmene argumenterte om hva som var
1629 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
1630 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
1631 enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
1632 avsluttes.<a href="#ftn.idp6320288" class="footnote" name="idp6320288"><sup class="footnote">[40]</sup></a>
1633 </p><a class="indexterm" name="idp6321648"></a><p>
1634 Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag.  Og i dets sted er det
1635 ingen systematisk innsats for å gjøre borger-diskusjon mulig. Noen gjør en
1636 innsats for å lage en slik institusjon.<a href="#ftn.idp6323296" class="footnote" name="idp6323296"><sup class="footnote">[41]</sup></a>
1637 Og i noen landsbyer i New England er det noe som ligner på diskusjon igjen.
1638 Men for de fleste av oss det meste av tiden, mangler det tid og sted for å
1639 gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon.</span>»</span>
1640 </p><a class="indexterm" name="idxpoliticaldiscourse"></a><p>
1641 Mer merkelig er at en generelt sett ikke engang har aksept for at det skal
1642 skje.  Vi, det mektigste demokratiet i verden, har utviklet en sterk norm
1643 mot å diskutere politikk.  Det er greit å diskutere politikk med folk du er
1644 enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
1645 Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
1646 ekstrem.<a href="#ftn.idp6327952" class="footnote" name="idp6327952"><sup class="footnote">[42]</sup></a> Vi sier det våre venner vil
1647 høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
1648 </p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp6330656"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp6334128"></a><a class="indexterm" name="idp6335104"></a><a class="indexterm" name="idp6336080"></a><p>
1649
1650 Så kommer bloggen.  Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
1651 problemet.  Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
1652 ønsker å lese.  Den vanskeligste tiden er synkron tid. Teknologier som
1653 muliggjør asynkron kommunasjon, slik som e-post, øker muligheten for
1654 kommunikasjon.  Blogger gjør det mulig med offentlig debatt uten at folket
1655 noen gang trenger å samle seg på et enkelt offentlig sted.
1656 </p><p>
1657 Men i tillegg til arkitektur, har blogger også løst problemet med normer.
1658 Det er (ennå) ingen norm i bloggsfæren om å ikke snakke om politikk.  Sfæren
1659 er faktisk fylt med politiske innlegg, både på høyre- og venstresiden.  Noen
1660 av de mest populære stedene er konservative eller frihetsforkjempere
1661 (libertarian), men det er mange av alle politiske farger.  Til og med
1662 blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
1663 det.
1664 </p><a class="indexterm" name="idp6339408"></a><p>
1665 Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
1666 Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen,
1667 bortsett fra hos noen få blogger.  Men selv om antallet lesere er lavt, så
1668 har det å lese dem en effekt.
1669 </p><a class="indexterm" name="idp6341056"></a><a class="indexterm" name="idp6341808"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
1670 En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
1671 store mediene.  Trend Lott-affæren er et eksempel.  Da Lott <span class="quote">«<span class="quote">sa
1672 feil</span>»</span> på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
1673 segregeringspolitikken til Thurmond, regnet han ganske riktig med at
1674 historien ville forsvinne fra de store mediene i løpet av førtiåtte timer.
1675 Det skjedde.  Men han regnet ikke med dens livssyklus i bloggsfæren.
1676 Bloggerne fortsatte å undersøke historien.  Etter hvert dukket flere og
1677 flere tilfeller av tilsvarende <span class="quote">«<span class="quote">feiluttalelser</span>»</span> opp. Så dukket
1678 historien opp igjen hos de store mediene.  Lott ble til slutt tvunget til å
1679 trekke seg som flertallsleder i senatet.<a href="#ftn.idp6347760" class="footnote" name="idp6347760"><sup class="footnote">[43]</sup></a>
1680 </p><a class="indexterm" name="idxmediacommercialimperativesof"></a><p>
1681 Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
1682 press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.  TV og
1683 aviser er kommersielle aktører.  De må arbeide for å holde på
1684 oppmerksomheten.  Hvis de mister lesere, så mister de inntekter.  Som haier,
1685 må de bevege seg videre.
1686 </p><a class="indexterm" name="idp6351584"></a><a class="indexterm" name="idp6352560"></a><p>
1687 Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger.  De kan bli opphengt, de
1688 kan fokusere, de kan bli seriøse.  Hvis en bestemt blogger skriver en
1689 spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
1690 historien.  Og etter hvert som antallet lenker til en bestemt historie øker,
1691 så stiger den i rangeringen for historier.  Folk leser det som er populært,
1692 og det som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
1693 av likemanns-generert rangering.
1694 </p><a class="indexterm" name="idp6354784"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
1695
1696 Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
1697 mediene.  Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
1698 programvareutvikler i mange tiår, fortalte meg, er en annen forskjell
1699 fraværet av finansiell <span class="quote">«<span class="quote">interessekonflikt.</span>»</span>  <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror du
1700 må ta interessekonflikten</span>»</span> ut av journalismen, fortalte Winer
1701 meg. <span class="quote">«<span class="quote">En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
1702 eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du på en måte vet du kan
1703 rydde den av veien.</span>»</span>
1704 </p><a class="indexterm" name="idp6360960"></a><a class="indexterm" name="idp6361712"></a><a class="indexterm" name="idp6362720"></a><a class="indexterm" name="idp6363472"></a><p>
1705 Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
1706 sentralstyrt (mer om dette under).  Konsentrerte medier kan skjule mer fra
1707 offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan &#8212; slik CNN innrømte at
1708 de gjorde etter Irak-krigen fordi de var redd for konsekvensene for sine
1709 egne ansatte.<a href="#ftn.idp6318480" class="footnote" name="idp6318480"><sup class="footnote">[44]</sup></a> De trenger også å
1710 opprettholde en mer konsistent rapportering.  (Midt under Irak-krigen, leste
1711 jeg en melding på Internett fra noen som på det tidspunktet lyttet på
1712 satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak.  New York-hovedkvarteret
1713 fortalte reporteren gang på gang at hennes rapport om krigen var for trist:
1714 Hun måtte tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at
1715 det ikke var grunnlag for det, fortalte de henne at det var
1716 <span class="emphasis"><em>de</em></span> som skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien.</span>»</span>)
1717 </p><a class="indexterm" name="idp6367744"></a><p>
1718 Bloggsfæren gir amatører en måte å bli med i debatten &#8212;
1719 <span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i betydningen av en
1720 olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å komme med deres
1721 rapport.  Det tillater en mye bredere rekke av innspill til en historie,
1722 slik rapporteringen av Columbia-katastrofen avdekket, når hundrevis fra hele
1723 sørvestlige USA vendte seg til Internett for å gjenfortelle hva de hadde
1724 sett.<a href="#ftn.idp6370208" class="footnote" name="idp6370208"><sup class="footnote">[45]</sup></a> Og det får lesere til å lese på
1725 tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere,</span>»</span> som Winer
1726 formulerer det, sannheten.  Blogger, sier Winer, <span class="quote">«<span class="quote">kommuniserer direkte
1727 med vår velgermasse, og mellommannen er fjernet</span>»</span> &#8212;  med alle de
1728 fordeler og ulemper det kan føre med seg.
1729 </p><p>
1730
1731 Winer er optimistisk når det gjelder en journalistfremtid infisert av
1732 blogger.  <span class="quote">«<span class="quote">Det kommer til å bli en nødvendig ferdighet,</span>»</span> spår
1733 Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
1734 Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for dette &#8212;
1735 noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin blogging.<a href="#ftn.idp6374000" class="footnote" name="idp6374000"><sup class="footnote">[46]</sup></a> Men det er klart at vi fortsatt er i en
1736 overgangsfase.  <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er oppvarmingsøvelser,</span>»</span>
1737 fortalte Winer meg.  Det er mye som må modne før dette feltet har modnet
1738 ferdig.  Og etter som inkludering av innhold på dette feltet er det feltet
1739 med minst opphavsrettsbrudd på Internett, sa Winer at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den
1740 siste tingen som blir skutt ned.</span>»</span>
1741 </p><a class="indexterm" name="idp6384224"></a><p>
1742 Slik tale påvirker demokratiet.  Winer mener dette skjer fordi <span class="quote">«<span class="quote">du
1743 trenger ikke jobber til noen som kontrollerer, [til] en portvokter.</span>»</span>
1744 Det er sant.  Men det påvirker demokratiet også på en annen måte. Etter
1745 hvert som flere og flere borgere uttrykker hva de mener, og forsvarer det
1746 skriftlig, så vil det endre hvordan folk forstår offentlige temaer.  Det er
1747 enkelt å ta feil og være på villspor i hodet ditt.  Det er vanskeligere når
1748 resultatet fra dine tanker kan bli kritisert av andre.  Det er selvfølgelig
1749 et sjeldent menneske som innrømmer at han ble overtalt til å innse at han
1750 tok feil.  Men det er mer sjeldent for et menneske å ignorere at noen har
1751 bevist at han tok feil.  Å skrive ned idéer, argumenter og kritikk forbedrer
1752 demokratiet.  I dag er det antagelig et par millioner blogger der det
1753 skrives på denne måten.  Når det er ti millioner, så vil det være noe
1754 ekstraordinært å rapportere.
1755 </p><a class="indexterm" name="idp6387840"></a><a class="indexterm" name="idp6388816"></a><a class="indexterm" name="idp6389792"></a><a class="indexterm" name="idp6390768"></a><a class="indexterm" name="idp6391744"></a><a class="indexterm" name="idp6392720"></a><a class="indexterm" name="idp6393696"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
1756 <span class="strong"><strong>John Seely Brown</strong></span> er sjefsforsker ved
1757 Xerox Corporation.  Hans arbeid, ifølge hans eget nettsted, er
1758 <span class="quote">«<span class="quote">menneskelig læring og &#8230; å skape kunnskapsøkologier for å skape
1759 &#8230; innovasjon.</span>»</span>
1760 </p><p>
1761 Brown ser dermed på disse teknologiene for digital kreativitet litt
1762 annerledes enn fra perspektivene jeg har skissert opp så langt.  Jeg er
1763 sikker på at han blir begeistret for enhver teknologi som kan forbedre
1764 demokratiet.  Men det han virkelig blir begeistret over er hvordan disse
1765 teknologiene påvirker læring.
1766 </p><p>
1767
1768 Brown tror vi lærer med å fikle.  Da <span class="quote">«<span class="quote">mange av oss vokste opp,</span>»</span>
1769 forklarer han, ble fiklingen gjort <span class="quote">«<span class="quote">på motorsykkelmotorer,
1770 gressklippermotorer, biler, radioer og så videre.</span>»</span>  Men digitale
1771 teknologier muliggjør en annen type fikling &#8212; med abstrakte idéer i
1772 sin konkrete form.  Ungene i Just Think! tenker ikke bare på hvordan et
1773 reklameinnslag fremstiller en politiker.  Ved å bruke digital teknologi kan
1774 de ta reklameinnslaget fra hverandre og manipulerer det, fikle med det, og
1775 se hvordan det blir gjort.  Digitale teknologier setter i gang et slags
1776 hobbyarbeid eller <span class="quote">«<span class="quote">frifotomontasje,</span>»</span> som Brown kaller det.
1777 Mange får mulighet til å legge til eller endre på fiklingen til mange andre.
1778 </p><p>
1779 Det beste eksemplet i større skala så langt på denne typen fikling er fri
1780 programvare og åpen kildekode (FS/OSS).  FS/OSS er programvare der
1781 kildekoden deles ut.  Alle kan laste ned teknologien som får et
1782 FS/OSS-program til å fungere.  Og enhver som har lyst til å lære hvordan en
1783 bestemt bit av FS/OSS-teknologi fungerer kan fikle med koden.
1784 </p><p>
1785 Denne muligheten gir en <span class="quote">«<span class="quote">helt ny type læringsplattform,</span>»</span> ifølge
1786 Brown.  <span class="quote">«<span class="quote">Så snart du begynner å gjøre dette, så &#8230; slipper du
1787 løs en frifotomontasje til fellesskapet, slik at andre folk kan begynne å se
1788 på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan forbedre den.</span>»</span>
1789 Og hver innsats er en slags læretid.  <span class="quote">«<span class="quote">Åpen kildekode blir en stor
1790 lærlingsplatform.</span>»</span>
1791 </p><p>
1792 I denne prosessen, <span class="quote">«<span class="quote">er de konkrete tingene du fikler med abstrakte. De
1793 er kildekode.</span>»</span>  Unger <span class="quote">«<span class="quote">endres til å få evnen til å fikle med
1794 det abstrakte, og denne fiklingen er ikke lenger en isolert aktivitet som du
1795 gjør i garasjen din.  Du fikler med en fellesskapsplatform. &#8230;  Du
1796 fikler med andre folks greier.  Og jo mer du fikler, jo mer forbedrer
1797 du.</span>»</span> Jo mer du forbedrer, jo mer lærer du.
1798 </p><p>
1799 Denne samme tingen skjer også med innhold.  Og det skjer på samme
1800 samarbeidende måte når dette innholdet er del av verdensveven.  Som Brown
1801 formulerer det, <span class="quote">«<span class="quote">verdensveven er det første medium som virkelig tar
1802 hensyn til flere former for intelligens.</span>»</span>  Tidligere teknologier,
1803 slik som skrivemaskin eller tekstbehandling, hjelper med å fremme tekst.
1804 Men nettet fremmer mye mer enn tekst.  <span class="quote">«<span class="quote">Nettet &#8230; si  du er
1805 musikalsk, at du er kunstnerisk,  du er visuell, at du er interessert i film
1806 &#8230; da er det en masse du kan gå i gang med på dette mediet.  Det kan
1807 fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.</span>»</span>
1808 </p><a class="indexterm" name="idp6410400"></a><a class="indexterm" name="idp6411376"></a><p>
1809
1810 Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish og Just Think! lærer
1811 bort: at denne fiklingen med kultur lærer bort såvel som at den skaper. Den
1812 utvikler talenter litt anderledes, og den bygger en annen type gjenkjenning.
1813 </p><p>
1814 Likevel er friheten til å fikle med disse objektene ikke garantert. Faktisk,
1815 som vi vil se i løpet av denne boken, er den friheten i stadig større grad
1816 omstridt.  Mens det ikke er tvil om at din far hadde rett til å fikle med
1817 bilmotoren, så er det stor tvil om ditt barn vil ha retten til å fikle med
1818 bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større grad,
1819 forstyrrer friheten som teknologi og nysgjerrigheten ellers ville sikre.
1820 </p><p>
1821 Disse begrensningene har blitt fokusen for forskere og
1822 akademikere. Professor Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i
1823 kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har
1824 utviklet et kraftig argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å
1825 fikle</span>»</span> slik det gjøres i informatikk og til kunnskap
1826 generelt.<a href="#ftn.idp6415968" class="footnote" name="idp6415968"><sup class="footnote">[47]</sup></a> Men bekymringen til Brown er
1827 tidligere, og mer fundamentalt.  Det handler om hva slags læring unger kan
1828 få, eller ikke kan få, på grunn av loven.
1829 </p><p>
1830 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er dit utviklingen av utdanning i det tjueførste århundret er
1831 på vei,</span>»</span> forklarer Brown.  Vi må <span class="quote">«<span class="quote">forstå hvordan unger som
1832 vokser opp digitalt tenker og ønsker å lære.</span>»</span>
1833 </p><p>
1834 <span class="quote">«<span class="quote">Likevel,</span>»</span> fortsatte Brown, og som balansen i denne boken vil
1835 føre bevis for, <span class="quote">«<span class="quote">bygger vi et juridisk system som fullstendig
1836 undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. &#8230;  Vi
1837 bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
1838 system som stenger ned den delen av hjernen.</span>»</span>
1839 </p><a class="indexterm" name="idp6421392"></a><p>
1840 Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
1841 bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer, og en mulighet til å
1842 spre denne kreativiteten over alt.  Men vi bygger loven for å stenge ned
1843 denne teknologien.
1844 </p><p>
1845 <span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å styre en kultur på,</span>»</span> sa Brewster Kahle, som vi
1846 møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
1847 nedstemthet.
1848 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6144432" class="footnote"><p><a href="#idp6144432" class="para"><sup class="para">[26] </sup></a>
1849
1850
1851 Reese V. Jenkins, <em class="citetitle">Images and Enterprise</em> (Baltimore:
1852 Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
1853 </p></div><div id="ftn.idp5757376" class="footnote"><p><a href="#idp5757376" class="para"><sup class="para">[27] </sup></a>
1854
1855 <a class="indexterm" name="idp6148320"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
1856 Photography</em> (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53.
1857 </p></div><div id="ftn.idp6152096" class="footnote"><p><a href="#idp6152096" class="para"><sup class="para">[28] </sup></a>
1858
1859
1860 Jenkins, 177.
1861 </p></div><div id="ftn.idp6153056" class="footnote"><p><a href="#idp6153056" class="para"><sup class="para">[29] </sup></a>
1862
1863
1864 Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
1865 </p></div><div id="ftn.idp6155936" class="footnote"><p><a href="#idp6155936" class="para"><sup class="para">[30] </sup></a>
1866
1867
1868 Coe, 58.
1869 </p></div><div id="ftn.idp6165376" class="footnote"><p><a href="#idp6165376" class="para"><sup class="para">[31] </sup></a>
1870
1871
1872 For illustrerende saker, se for eksempel, <em class="citetitle">Pavesich</em>
1873 mot <em class="citetitle">N.E. Life Ins. Co</em>., 50 S.E. 68 (Ga. 1905);
1874 <em class="citetitle">Foster-Milburn Co</em>. mot <em class="citetitle">Chinn</em>,
1875 123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); <em class="citetitle">Corliss</em> mot
1876 <em class="citetitle">Walker</em>, 64 F. 280 (Mass.  Dist. Ct. 1894).
1877 </p></div><div id="ftn.idp6177552" class="footnote"><p><a href="#idp6177552" class="para"><sup class="para">[32] </sup></a>
1878
1879 Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy,</span>»</span>
1880 <em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193.  <a class="indexterm" name="idp6178832"></a> <a class="indexterm" name="idp6179840"></a>
1881 </p></div><div id="ftn.idp6183744" class="footnote"><p><a href="#idp6183744" class="para"><sup class="para">[33] </sup></a>
1882
1883
1884 Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity,</span>»</span> <em class="citetitle">Law
1885 and Contemporary Problems</em> 19 (1954): 203; William L. Prosser,
1886 <span class="quote">«<span class="quote">Privacy,</span>»</span> <em class="citetitle">California Law Review</em> 48
1887 (1960) 398&#8211;407; <em class="citetitle">White</em> mot <em class="citetitle">Samsung
1888 Electronics America, Inc</em>., 971 F.  2d 1395 (9th Cir. 1992),
1889 sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
1890 </p></div><div id="ftn.idp6212880" class="footnote"><p><a href="#idp6212880" class="para"><sup class="para">[34] </sup></a>
1891
1892
1893 H. Edward Goldberg, <span class="quote">«<span class="quote">Essential Presentation Tools: Hardware and
1894 Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,</span>»</span>
1895 cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #7</a>.
1896 </p></div><div id="ftn.idp6225856" class="footnote"><p><a href="#idp6225856" class="para"><sup class="para">[35] </sup></a>
1897
1898
1899 Judith Van Evra, <em class="citetitle">Television and Child Development</em>
1900 (Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); <span class="quote">«<span class="quote">Findings on
1901 Family and TV Study,</span>»</span> <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
1902 1997, B6.
1903 </p></div><div id="ftn.idp6219024" class="footnote"><p><a href="#idp6219024" class="para"><sup class="para">[36] </sup></a>
1904
1905 Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
1906 <a class="indexterm" name="idp6236864"></a> <a class="indexterm" name="idp6237872"></a>
1907 </p></div><div id="ftn.idp6240224" class="footnote"><p><a href="#idp6240224" class="para"><sup class="para">[37] </sup></a>
1908
1909
1910 Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs,</span>»</span> E!online,
1911 4. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #8</a>;
1912 <span class="quote">«<span class="quote">Timeline,</span>»</span> 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
1913 </p></div><div id="ftn.idp6250272" class="footnote"><p><a href="#idp6250272" class="para"><sup class="para">[38] </sup></a>
1914
1915 Intervju med Daley og Barish.  <a class="indexterm" name="idp6251040"></a>
1916 </p></div><div id="ftn.idp6252576" class="footnote"><p><a href="#idp6252576" class="para"><sup class="para">[39] </sup></a>
1917
1918
1919 ibid.
1920 </p></div><div id="ftn.idp6320288" class="footnote"><p><a href="#idp6320288" class="para"><sup class="para">[40] </sup></a>
1921
1922
1923 Se for eksempel Alexis de Tocqueville, <em class="citetitle">Democracy in
1924 America</em>, bk. 1, overs.  Henry Reeve (New York: Bantam Books,
1925 2000), kap. 16.
1926 </p></div><div id="ftn.idp6323296" class="footnote"><p><a href="#idp6323296" class="para"><sup class="para">[41] </sup></a>
1927
1928
1929 Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day,</span>»</span>
1930 <em class="citetitle">Journal of Political Philosophy</em> 10 (2) (2002): 129.
1931 </p></div><div id="ftn.idp6327952" class="footnote"><p><a href="#idp6327952" class="para"><sup class="para">[42] </sup></a>
1932
1933
1934 Cass Sunstein, <em class="citetitle">Republic.com</em> (Princeton: Princeton
1935 University Press, 2001), 65&#8211;80, 175, 182, 183, 192.
1936 </p></div><div id="ftn.idp6347760" class="footnote"><p><a href="#idp6347760" class="para"><sup class="para">[43] </sup></a>
1937
1938
1939 Noah Shachtman, <span class="quote">«<span class="quote">With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
1940 Pot,</span>»</span> New York Times, 16. januar 2003, G5.
1941 </p></div><div id="ftn.idp6318480" class="footnote"><p><a href="#idp6318480" class="para"><sup class="para">[44] </sup></a>
1942
1943
1944 Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
1945 </p></div><div id="ftn.idp6370208" class="footnote"><p><a href="#idp6370208" class="para"><sup class="para">[45] </sup></a>
1946
1947
1948 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
1949 Information Online,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 2 februar
1950 2003, A28; Staci D. Kramer, <span class="quote">«<span class="quote">Shuttle Disaster Coverage Mixed, but
1951 Strong Overall,</span>»</span> Online Journalism Review, 2. februar 2003,
1952 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
1953 #10</a>.
1954 </p></div><div id="ftn.idp6374000" class="footnote"><p><a href="#idp6374000" class="para"><sup class="para">[46] </sup></a>
1955
1956 <a class="indexterm" name="idp6376768"></a> <a class="indexterm" name="idp6377776"></a> <a class="indexterm" name="idp6378528"></a> <a class="indexterm" name="idp6379280"></a>  Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
1957 Pencil Ruin a Web Log?</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
1958 29. september 2003, C4. (<span class="quote">«<span class="quote">Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
1959 stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
1960 Irak som startet en blogg om sin rapportering av krigen 9. mars, stoppet å
1961 publisere 12 dager senere på forespørsel fra sine sjefer. I fjor fikk Steve
1962 Olafson, en <em class="citetitle">Houston Chronicle</em>-reporter, sparken for å
1963 ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
1964 noen av temaene og folkene som han dekket.</span>»</span>)
1965 </p></div><div id="ftn.idp6415968" class="footnote"><p><a href="#idp6415968" class="para"><sup class="para">[47] </sup></a>
1966
1967
1968 Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, <span class="quote">«<span class="quote">Technological Access
1969 Control Interferes with Noninfringing Scholarship,</span>»</span>
1970 <em class="citetitle">Communications of the Association for Computer
1971 Machinery</em> 43 (2000): 9.
1972 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp6426592"></a><a class="indexterm" name="idp6427344"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
1973 <span class="strong"><strong>Høsten 2002</strong></span> ble Jesse Jordan fra
1974 Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
1975 Polytechnic Institute, i Troy, New York.  Hans studieretning ved RPI var
1976 informasjonsteknologi.  Selv om han ikke var en programmerer, bestemte Jesse
1977 seg i oktober å begynne å fikle med en søkemotorteknologi som var
1978 tilgjengelig på RPI-nettverket.
1979 </p><p>
1980 RPI er en av Amerikas fremste teknologiske forskningsinstitusjoner. De
1981 tilbyr grader innen områder som går fra arkitektur og ingeniørfag til
1982 informasjonsvitenskap.  Mer enn 65 prosent av de fem tusen
1983 laveregradsstudentene fullførte blant de 10 prosent beste i deres klasse på
1984 videregående.  Skolen er dermed en perfekt blanding av talent og erfaring
1985 for å se for seg og deretter bygge, en generasjon tilpasset
1986 nettverksalderen.
1987 </p><p>
1988 RPIs datanettverk knytter studenter, forelesere og administrasjon sammen.
1989 Det kobler også RPI til Internett.  Ikke alt som er tilgjengelig på
1990 RPI-nettet er tilgjengelig på Internett.  Men nettverket er utformet for å
1991 gi alle studentene mulighet til å bruke Internett, i tillegg til mer direkte
1992 tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet.
1993 </p><a class="indexterm" name="idxgoogle"></a><p>
1994
1995 Søkemotorer er en indikator på hvor intimt et datanettverk oppleves å
1996 være. Google brakte Internett mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring
1997 av kvaliteten på søk i nettverket.  Spesialiserte søkemotorer kan gjøre
1998 dette enda bedre.  Idéen med <span class="quote">«<span class="quote">intranett</span>»</span>-søkemotorer,
1999 søkemotorer som kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon,
2000 er å tilby brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra
2001 denne institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte
2002 mulighet til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan
2003 få tak i. Det gjøres også av universiteter.
2004 </p><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
2005 Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv.  For eksempel
2006 har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
2007 søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
2008 det offentlig (innen nettverket) tilgjengelige innholdet.  Søkemotoren til
2009 Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien.  Den brukte
2010 Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
2011 tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
2012 </p><a class="indexterm" name="idp6446720"></a><p>
2013 Søkemotoren Jesse laget  var ikke den første laget for RPI-nettverket. Hans
2014 motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget.  Hans
2015 viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
2016 i Microsofts fildelingssystem som fikk en brukers datamaskin til å krasje.
2017 Med motorene som hadde eksistert tidligere, hvis du forsøkte å koble deg ved
2018 hjelp av Windows-utforskeren til en fil som var på en datamaskin som ikke
2019 var på nett, så ville din datamaskin krasje.  Jesse endret systemet litt for
2020 å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
2021 på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
2022 </p><a class="indexterm" name="idp6449472"></a><p>
2023 Motoren til Jesse kom på nett i slutten av oktober.  I løpet av de følgende
2024 seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
2025 funksjonalitet.  I mars fungerte systemet ganske bra.  Jesse hadde mer enn
2026 en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
2027 fantes på brukernes datamaskiner.
2028 </p><a class="indexterm" name="idp6451504"></a><p>
2029
2030 Dermed listet søkemotorindeksen han produserte opp både bilder, som
2031 studentene kunne legge inn på sine egne nettsider, kopier av notater og
2032 forskning, kopier av informasjonshefter, filmklipp som studentene kanskje
2033 hadde laget, universitetsbrosjyrer &#8212; kort sagt alt som brukerne av
2034 RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en offentlig mappe på sine
2035 datamaskiner.
2036 </p><a class="indexterm" name="idp6452992"></a><a class="indexterm" name="idp6454656"></a><p>
2037 Men indeksen listet også opp musikkfiler.  Faktisk var en fjerdedel av
2038 filene omtalt i Jesses søkemotor musikkfiler.  Men det betyr, naturligvis,
2039 at tre fjerdedeler ikke var det, og &#8212; slik at dette poenget er helt
2040 klart &#8212; Jesse gjorde ingenting for å få folk til å plassere
2041 musikkfiler i deres offentlige mapper.  Han gjorde ingenting for å sikte
2042 søkemotoren mot disse filene.  Han var en ungdom som fiklet med
2043 Google-lignende teknologi ved et universitet der han studerte
2044 informasjonsvitenskap, og dermed var fiklingen målet.  I motsetning til
2045 Google, eller Microsoft for den saks skyld, tjente han ingen penger på denne
2046 fiklingen.  Han var ikke knyttet til noen bedrift som skulle tjene penger
2047 fra dette eksperimentet.  Han var en ungdom som fiklet med teknologi i en
2048 omgivelse hvor fikling med teknologi var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
2049 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp6463856"></a><p>
2050 Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
2051 RPI.  Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
2052 ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
2053 gang kjente, to av dem på andre universiteter.  Noen få timer senere ble
2054 Jesse forkynt søksmålet og fikk overlevert dokumentene.  Mens han leste
2055 disse dokumentene og så på nyhetsrapportene om den, ble han stadig mer
2056 forbauset.
2057 </p><p>
2058 <span class="quote">«<span class="quote">Det var absurd,</span>»</span> fortalte han meg. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg mener at jeg
2059 ikke gjorde noe galt. &#8230;  Jeg mener det ikke er noe galt med
2060 søkemotoren som jeg kjørte eller &#8230;  hva jeg hadde gjort med den.  Jeg
2061 mener, jeg hadde ikke endret den på noen måte som fremmet eller forbedret
2062 arbeidet til pirater.  Jeg endret kun søkemotoren slik at den ble enklere å
2063 bruke</span>»</span> &#8212; igjen, en <span class="emphasis"><em>søkemotor</em></span>, som Jesse
2064 ikke hadde bygd selv, som brukte fildelingssystemet til Windows, som Jesse
2065 ikke hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av
2066 RPI-fellesskapet å få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller
2067 gjort tilgjengelig, og der det store flertall av dette ikke hadde noe med
2068 musikk å gjøre.
2069 </p><a class="indexterm" name="idp6469328"></a><a class="indexterm" name="idp6470192"></a><a class="indexterm" name="idp6471200"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp6474048"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
2070
2071 Men RIAA kalte Jesse en pirat.  De hevdet at han opererte et nettverk, og
2072 dermed <span class="quote">«<span class="quote">bevisst</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene.  De krevde at han
2073 betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt.  I saker med
2074 <span class="quote">«<span class="quote">bevisste krenkelser,</span>»</span> spesifiserer åndsverksloven noe som
2075 advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemte skader.</span>»</span>  Disse skadene tillater
2076 en opphavsrettighetseier å kreve 150 000 dollar per krenkelse.  Etter
2077 som RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
2078 krevde de dermed at Jesse betalte dem minst 15 000 000 dollar.
2079 </p><a class="indexterm" name="idp6479200"></a><a class="indexterm" name="idp6479952"></a><p>
2080 Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
2081 RPI, en ved Michigan Technical University og en ved Princeton. Deres
2082 situasjoner var lik den til Jesse.  Selv om hver sak hadde forskjellige
2083 detaljer, var hovedpoenget nøyaktig det samme: store krav om
2084 <span class="quote">«<span class="quote">erstatning</span>»</span> som RIAA påsto de hadde rett på.  Hvis du summerte
2085 opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
2086 saksøkerne nesten 100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span> dollar &#8212; seks
2087 ganger det <span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
2088 2001.<a href="#ftn.idp6483008" class="footnote" name="idp6483008"><sup class="footnote">[48]</sup></a>
2089 </p><a class="indexterm" name="idp6484784"></a><p>
2090 Jesse kontaktet sine foreldre.  De støttet ham, men var litt skremt. En
2091 onkel var advokat.  Han startet forhandlinger med RIAA.  De krevde å få vite
2092 hvor mye penger Jesse hadde.  Jesse hadde spart opp 12 000 dollar fra
2093 sommerjobber og annet arbeid.  De krevde 12 000 dollar for å trekke
2094 saken.
2095 </p><a class="indexterm" name="idp6486448"></a><p>
2096 RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt.  Han
2097 nektet.  De ville ha ham til å godta en forføyning som i praksis ville gjøre
2098 det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
2099 hans liv.  Han nektet.  De fikk ham til å forstå at denne prosessen med å
2100 bli saksøkt ikke kom til å bli hyggelig.  (Som faren til Jesse refererte til
2101 meg, fortalte sjefsadvokaten på saken, Matt Oppenheimer, <span class="quote">«<span class="quote">Du ønsker
2102 ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>), og gjennom det hele
2103 insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
2104 øre som Jesse hadde spart opp.
2105 </p><a class="indexterm" name="idp6489456"></a><p>
2106
2107 Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene.  De ønsket å kjempe.
2108 Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
2109 amerikanske juridiske systemet fungerte.  Jesse kunne sloss mot RIAA.  Han
2110 kunne til og med vinne.  Men kostnaden med å sloss mot et søksmål som dette,
2111 ble Jesse fortalt, ville være minst 250 000 dollar.  Hvis han vant
2112 ville han ikke få tilbake noen av de pengene.  Hvis han vant, så ville han
2113 ha en bit papir som sa at han vant, og en bit papir som sa at han og hans
2114 familie var konkurs.
2115 </p><p>
2116 Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: 250 000 dollar og en sjanse til
2117 å vinne, eller 12 000 dollar og et forlik.
2118 </p><a class="indexterm" name="idp6492976"></a><a class="indexterm" name="idp6493872"></a><a class="indexterm" name="idp6494880"></a><p>
2119 Musikkindustrien insisterer på at dette er et spørsmål om lov og moral.  La
2120 oss legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen.  Hvor er
2121 moralen i et søksmål som dette?  Hva er dyden i å skape offerlam?  RIAA er
2122 en spesielt mektig lobby.  Presidenten i RIAA tjener ifølge rapporter mer
2123 enn 1 million dollar i året.  Artister, på den andre siden, får ikke godt
2124 betalt.  Den gjennomsnittlige innspillingsartist tjener 45 900
2125 dollar.<a href="#ftn.idp6491392" class="footnote" name="idp6491392"><sup class="footnote">[49]</sup></a> Det er utallige virkemidler som
2126 RIAA kan benytte for å påvirke og styre politikken.  Så hva er det moralske
2127 i å ta penger fra en student for å drive en søkemotor?<a href="#ftn.idp6498496" class="footnote" name="idp6498496"><sup class="footnote">[50]</sup></a>
2128 </p><a class="indexterm" name="idp6500160"></a><a class="indexterm" name="idp6501136"></a><p>
2129 23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
2130 for RIAA.  Saken mot ham ble trukket.  Og slik ble unggutten som hadde
2131 fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar, en
2132 aktivist:
2133 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2134 Jeg var definitivt ikke en aktivist [tidligere].  Jeg mente egentlig aldri å
2135 være en aktivist. &#8230;  [men] jeg har blitt skjøvet inn i dette.  Jeg
2136 forutså over hodet ikke noe slik som dette, men jeg tror det er bare helt
2137 absurd det RIAA har gjort.
2138 </p></blockquote></div><p>
2139 Foreldrene til Jesse avslører en viss stolthet over deres motvillige
2140 aktivist.  Som hans far fortalte meg, Jesse <span class="quote">«<span class="quote">anser seg selv for å være
2141 konservativ, og det samme gjør jeg. &#8230;  Han er ingen
2142 treklemmer. &#8230;  Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
2143 Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap.  Og han ønsker å
2144 korrigere rullebladet.</span>»</span>
2145 </p><a class="indexterm" name="idp6506240"></a><a class="indexterm" name="idp6507104"></a><a class="indexterm" name="idp6508080"></a><a class="indexterm" name="idp6509056"></a><a class="indexterm" name="idp6510112"></a><a class="indexterm" name="idp6511088"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6483008" class="footnote"><p><a href="#idp6483008" class="para"><sup class="para">[48] </sup></a>
2146
2147
2148
2149 Tim Goral, <span class="quote">«<span class="quote">Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
2150 Alleges $97.8 Billion in Damages,</span>»</span> <em class="citetitle">Professional Media
2151 Group LCC</em> 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
2152 </p></div><div id="ftn.idp6491392" class="footnote"><p><a href="#idp6491392" class="para"><sup class="para">[49] </sup></a>
2153
2154
2155 Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001)  (27&#8211;2042
2156 &#8212; Musikere og Sangere). Se også National Endowment for the Arts,
2157 <em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
2158 </p></div><div id="ftn.idp6498496" class="footnote"><p><a href="#idp6498496" class="para"><sup class="para">[50] </sup></a>
2159
2160
2161 Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i <span class="quote">«<span class="quote">KaZaA and
2162 Punishment,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>,
2163 10. september 2003, A24.
2164 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp6515312"></a><p>
2165 <span class="strong"><strong>Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr</strong></span>
2166 å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse &#8212; hvis
2167 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er tilfelle &#8212; da er historien
2168 til innholdsindustrien en historie om piratvirksomhet.  Hver eneste viktige
2169 sektor av <span class="quote">«<span class="quote">store medier</span>»</span> i dag &#8212; film, plater, radio og
2170 kabel-TV &#8212; kom fra en slags piratvirksomhet etter den definisjonen.
2171 Den konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av
2172 denne generasjonens borgerskap &#8212; inntil nå.
2173 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><p>
2174
2175 Filmindustrien i Hollywood var bygget opp av flyktende pirater.<a href="#ftn.idp6520608" class="footnote" name="idp6520608"><sup class="footnote">[51]</sup></a> Skapere og regissører flyttet fra østkysten til
2176 California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
2177 kontrollene som patenter ga den som fant opp å lage film, Thomas Edison.
2178 Disse kontrollene ble utøvet gjennom et monopol-<span class="quote">«<span class="quote">kartell,</span>»</span> The
2179 Motion Pictures Patents company, og var basert på Thomas Edisons kreative
2180 eierrettigheter &#8212; patenter. Edison stiftet MPPC for å utøve
2181 rettighetene som disse kreative eierrettighetene ga ham, og MPPC var seriøs
2182 med de krav om kontroll som de fremmet:
2183 </p><p>
2184 Som en kommentator forteller en del av historien,
2185 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2186 En tidsfrist ble satt til januar 1909 for alle selskaper å komme i samsvar
2187 med lisensen.  Da februar kom, protesterte de ulisensierte fredløse, som
2188 refererte til seg selv som uavhengige, mot kartellet, og fortsatte sin
2189 forretningsvirksomhet uten å bøye seg for Edisons monopol.  Sommeren 1909
2190 var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
2191 brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
2192 undergrunnsmarked.
2193 </p><a class="indexterm" name="idp6526704"></a><a class="indexterm" name="idp6527344"></a><a class="indexterm" name="idp6528096"></a><p>
2194 Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
2195 nickelodeons, reagerte patentselskapet på uavhengige-bevegelsen med å stifte
2196 General Film Company, et hardhendt datterselskap opprettet for å blokkere
2197 ankomsten av de ulisensierte uavhengige.  Med tvangstaktikker som har blitt
2198 legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet
2199 varelevering til kinoer som viste ulisensiert film, og effektivt
2200 monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
2201 unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
2202 kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<a href="#ftn.idp6530432" class="footnote" name="idp6530432"><sup class="footnote">[52]</sup></a>
2203 </p></blockquote></div><p>
2204 Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige,</span>»</span> var selskaper som Fox.
2205 Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
2206 <span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og <span class="quote">&#8216;<span class="quote">uhell</span>&#8217;</span> som
2207 førte til tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer
2208 skjedde ofte.</span>»</span><a href="#ftn.idp6536640" class="footnote" name="idp6536640"><sup class="footnote">[53]</sup></a> Dette fikk de
2209 uavhengige til å flykte til østkysten.  California var fjernt nok fra
2210 Edisons innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten
2211 å frykte loven.  Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
2212 fremtredende, gjorde akkurat dette.
2213 </p><p>
2214
2215 California vokste naturligvis raskt, og effektiv håndhevelse av føderale
2216 lover spredte seg til slutt vestover.  Men fordi patenter tildeler
2217 patentinnehaveren et i sannhet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> monopol (kun sytten
2218 år på den tiden), så var patentene utgått før nok føderale lovmenn dukket
2219 opp. En ny industri var født, delvis fra piratvirksomhet mot Edisons
2220 kreative rettigheter.
2221 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="recordedmusic"></a>4.2. Innspilt musikk</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings"></a><p>
2222 Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
2223 hvordan krever det at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven
2224 regulerer musikk.
2225 </p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp6545744"></a><p>
2226 På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
2227 reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
2228 gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
2229 musikken sin, og eksklusive rettigheter til å kontrollere fremføringer av
2230 musikken sin.  Med andre ord, i 1900, hvis jeg ønsket et kopi av Phil
2231 Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose,</span>»</span> sa loven at jeg måtte betale
2232 for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
2233 å ha rett til å fremføre det offentlig.
2234 </p><a class="indexterm" name="idp6548208"></a><p>
2235 Men hva hvis jeg ønsket å spille inn <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span> ved hjelp av
2236 Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano?  Her snublet loven.  Det
2237 var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
2238 gjorde innspillingen.  Og det var klart nok at jeg måtte betale for enhver
2239 offentlig fremførelse av verket jeg spilte inn.  Men det var ikke helt klart
2240 om jeg måtte betale for en <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> hvis jeg
2241 spilte inn sangen i mitt eget hus (selv i dag skylder du ingenting til
2242 Beatles hvis du synger en av deres sanger i dusjen), eller hvis jeg spilte
2243 inn sangen fra hukommelsen (kopier i din hjerne er ikke &#8212; ennå &#8212;
2244 regulert av åndsverksloven).  Så hvis jeg ganske enkelt sang sangen inn i et
2245 innspillingsapparat i mitt eget hjem, så var det ikke klart at jeg skyldte
2246 komponisten noe.  Og enda viktigere, det var ikke klart om jeg skyldte
2247 komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse innspillingene.  På grunn
2248 av dette hullet i loven, så kunne jeg i effekt røve noen andres sang uten å
2249 betale dets komponist noe.
2250 </p><a class="indexterm" name="idp6550800"></a><p>
2251 Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne anledningen til
2252 å røve.  Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
2253 det:<a class="indexterm" name="idp6553664"></a>
2254 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2255 Forestill dere denne urettferdigheten.  En komponist skriver en sang eller
2256 en opera.  En utgiver kjøper rettighetene til denne for en høy sum, og
2257 registrerer opphavsretten til den.  Så kommer de fonografiske selskapene og
2258 selskapene som skjærer musikkruller, og med vitende og vilje stjeler
2259 arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
2260 om [deres] rettigheter.<a href="#ftn.idp6556128" class="footnote" name="idp6556128"><sup class="footnote">[54]</sup></a>
2261 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6558912"></a><p>
2262 Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide,
2263 <span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
2264 komponister,</span>»</span><a href="#ftn.idp6560512" class="footnote" name="idp6560512"><sup class="footnote">[55]</sup></a> og
2265 <span class="quote">«<span class="quote">musikkforlagsbransjen</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig underlagt
2266 denne piraten.</span>»</span><a href="#ftn.idp6562080" class="footnote" name="idp6562080"><sup class="footnote">[56]</sup></a> Som John Philip
2267 Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de tjener
2268 penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel.</span>»</span><a href="#ftn.idp6563568" class="footnote" name="idp6563568"><sup class="footnote">[57]</sup></a>
2269 </p><a class="indexterm" name="idp6564592"></a><a class="indexterm" name="idp6565344"></a><a class="indexterm" name="idp6566096"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
2270 Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
2271 gjør argumentene fra den andre siden.  Oppfinnerne som utviklet det
2272 automatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
2273 introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
2274 noe han hadde før det ble introdusert.</span>»</span> I stedet økte maskinene
2275 salget av noteark.<a href="#ftn.idp6574256" class="footnote" name="idp6574256"><sup class="footnote">[58]</sup></a> Uansett,
2276 argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var <span class="quote">«<span class="quote">å først vurdere
2277 interessen til [folket], som de representerte, og som de skal tjene.</span>»</span>
2278 <span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">&#8216;<span class="quote">tyveri</span>&#8217;</span>,</span>»</span> skrev sjefsjuristen til
2279 American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for det finnes ingen
2280 eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk, unntatt det som er
2281 definert i loven.</span>»</span><a href="#ftn.idp6576880" class="footnote" name="idp6576880"><sup class="footnote">[59]</sup></a>
2282 </p><a class="indexterm" name="idp6578128"></a><p>
2283
2284 Loven løste snart denne kampen i favør av <span class="emphasis"><em>både</em></span>
2285 komponisten og innspillingsartisten.  Kongressen endret loven slik at
2286 komponisten fikk betalt for den <span class="quote">«<span class="quote">mekaniske reproduksjonen</span>»</span> av
2287 deres musikk.  Men i stedet for å ganske enkelt gi komponisten full kontroll
2288 over rettigheten til å lage mekaniske reproduksjoner, ga Kongressen
2289 innspillingsartister retten til å spille inn musikk, til en pris satt av
2290 Kongressen, så snart komponisten har tillatt at den ble spilt inn en gang.
2291 Det er denne delen av åndsverksloven som gjør cover-låter mulig.  Så snart
2292 en komponist tillater én innspilling av sin sang, har andre mulighet til å
2293 spille inn samme sang, så lenge de betaler den originale komponisten et
2294 gebyr fastsatt av loven.
2295 </p><a class="indexterm" name="idxcompulsorylicense"></a><a class="indexterm" name="idxstatutorylicenses"></a><p>
2296 Amerikansk lov kaller dette vanligvis en <span class="quote">«<span class="quote">tvangslisens,</span>»</span> men
2297 jeg vil referere til dette som en <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemt lisens.</span>»</span>  En
2298 lovbestemt lisens er en lisens hvis nøkkelvilkår er bestemt i lovverket.
2299 Etter kongressens endring av åndsverkloven i 1909, sto plateselskapene fritt
2300 til å distribuere kopier av innspillinger så lenge som de betalte
2301 komponisten (eller opphavsrettsinnehaveren) gebyret spesifisert i lovverket.
2302 </p><a class="indexterm" name="idxgrishamjohn"></a><p>
2303 Dette er et unntak i åndsverkloven.  Når John Grisham skriver en roman, så
2304 kan en utgiver kun utgi denne romanen hvis Grisham gir utgiveren tillatelse
2305 til det.  Grisham står fritt til å kreve hvilken som helst betaling for den
2306 tillatelsen.  Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham,
2307 og åndsverkloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verk
2308 med mindre du har tillatelse fra Grisham.
2309 </p><a class="indexterm" name="idp6587712"></a><a class="indexterm" name="idp6588688"></a><p>
2310 Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
2311 dermed er effekten at loven <span class="emphasis"><em>subsidierer</em></span>
2312 musikkindustrien med et slags piratvirksomhet &#8212; ved å gi
2313 innspillingsartister en svakere rettighet enn de gir kreative forfattere.
2314 The Beatles har mindre kontroll over deres kreative verk enn Grisham har.
2315 Og de som nyter godt av at de har mindre kontroll, er musikkindustrien og
2316 folket.  Musikkindustrien får noe av verdi for mindre enn de ellers måtte
2317 betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
2318 Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
2319 rettigheten.  Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
2320 denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<a href="#ftn.idp6524272" class="footnote" name="idp6524272"><sup class="footnote">[60]</sup></a>
2321 </p><a class="indexterm" name="idp6592736"></a><a class="indexterm" name="idp6593712"></a><a class="indexterm" name="idp6594688"></a><p>
2322 Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
2323 historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
2324 innspillinger.  Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
2325 on the Judiciary:
2326 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2327 Plateprodusentene argumenterte energisk for at tvangslisenssystemet måtte
2328 bevares.  De tok utgangspunkt i at musikkindustrien er et forretningsområde
2329 på en halv milliard dollar som er veldig viktig for økonomien i USA og
2330 resten av verden. Plater er i dag den viktigste måten å spre musikk, og
2331 dette fører til spesielle problemer, siden utøvere trenger uhindret tilgang
2332 til musikalsk materiale på ikke-diskriminerende vilkår.  Plateprodusentene
2333 pekte på at historisk var det ingen innspillingsrettigheter før 1909, og
2334 1909-endringen i lovverket vedtok tvangslisensen som en gjennomtenkt
2335 mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene.  De
2336 argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
2337 musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
2338 valg.<a href="#ftn.idp6598864" class="footnote" name="idp6598864"><sup class="footnote">[61]</sup></a>
2339 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6600640"></a><a class="indexterm" name="idp6601616"></a><a class="indexterm" name="idp6602592"></a><a class="indexterm" name="idp6603568"></a><p>
2340 Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
2341 verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
2342 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
2343 Radio kom også fra piratvirksomhet.
2344 </p><p>
2345 Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
2346 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<a href="#ftn.idp6610480" class="footnote" name="idp6610480"><sup class="footnote">[62]</sup></a> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
2347 opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
2348 hans verk.  Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
2349 fremføringen.
2350 </p><p>
2351
2352 Men når en radiostasjon spiller en plate, så fremfører det ikke bare et
2353 eksemplar av <span class="emphasis"><em>komponistens</em></span> verk. Radiostasjonen
2354 fremfører også et eksemplar av <span class="emphasis"><em>innspillingsartistens</em></span>
2355 verk.  Det er en ting å få <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> sunget på radio av
2356 det lokale barnekoret.  Det er noe ganske annet å få det sunget av Rolling
2357 Stones eller Lyle Lovett.  Innspillingsartisten legger til verdi på
2358 komposisjonen fremført av radiostasjonen.  Og hvis loven var fullstendig
2359 konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
2360 innspillingsartisten for sitt verk, på samme måten som den betaler
2361 komponisten av musikken for sitt verk.  <a class="indexterm" name="idp6619184"></a>
2362
2363
2364 </p><p>
2365 Men det gjør den ikke.  Ifølge loven som styrer radiofremføringer, trenger
2366 ikke radiostasjonen å betale noe til innspillingsartisten. Radiostasjonen
2367 trenger kun å betale komponisten.  Radiostasjonen får dermed noe uten å
2368 betale.  Den får fremføre innspillingsartistens verk gratis, selv om den må
2369 betale komponisten noe for privilegiet det er å spille sangen.
2370 </p><a class="indexterm" name="idxmadonna"></a><p>
2371 Denne forskjellen kan bli stor.  Forestill deg at du komponerer et stykke
2372 musikk.  Se for deg at det er ditt første stykke.  Du eier de eksklusive
2373 rettighetene til å godkjenne offentlig fremføring av den musikken.  Så hvis
2374 Madonna ønsker å synge din sang offentlig, må hun få din tillatelse.
2375 </p><p>
2376 Tenk deg videre at hun synger din sang, og at hun liker den veldig godt. Hun
2377 bestemmer seg deretter for å spille inn sangen din, og den blir en populær
2378 hitlåt.  Med loven vår vil du få litt penger hver gang en radiostasjon
2379 spiller din sang.  Men Madonna får ingenting, bortsett fra de indirekte
2380 effektene fra salg av hennes CD-er.  Den offentlige fremføringen av hennes
2381 innspilling er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">beskyttet</span>»</span> rettighet. Radiostasjonen
2382 får dermed <span class="emphasis"><em>røve</em></span> verdien av Madonnas arbeid uten å
2383 betale henne noen ting.
2384 </p><a class="indexterm" name="idp6625536"></a><a class="indexterm" name="idp6626512"></a><p>
2385 Uten tvil kan en argumentere for at innspillingsartistene totalt sett tjener
2386 på dette.  I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
2387 de sier fra seg.  Kanskje.  Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
2388 skaperen retten til å gjøre dette valget.  Ved å gjøre valget for ham eller
2389 henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
2390 </p><a class="indexterm" name="idp6628640"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
2391 Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
2392 </p><p>
2393
2394 Da kabel-TV-gründere først begynte å koble opp lokalmiljø med kabel-TV i
2395 1948, nektet de fleste å betale kringkasterne for innholdet som de sendte
2396 videre til sine kunder.  Selv da kabelselskapene begynte å selge tilgang til
2397 TV-kringkastinger, nektet de å betale for det de solgte.  Kabelselskapene
2398 Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
2399 noen gang gjorde &#8212; Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
2400 mulig for andre å gi bort.
2401 </p><a class="indexterm" name="idp6632880"></a><a class="indexterm" name="idp6634752"></a><a class="indexterm" name="idp6635504"></a><p>
2402 Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
2403 tyveriet.  Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
2404 <span class="quote">«<span class="quote">urettferdig og potensielt ødeleggende
2405 konkurranse.</span>»</span><a href="#ftn.idp6637168" class="footnote" name="idp6637168"><sup class="footnote">[63]</sup></a> Det kan ha vært en
2406 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig interesse</span>»</span> i å øke spredningen til kabel-TV, men som
2407 Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
2408 senator Quentin Burdick om under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
2409 interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><a href="#ftn.idp6640320" class="footnote" name="idp6640320"><sup class="footnote">[64]</sup></a> Som en annen kringkaster formulerte det:
2410 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2411 Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
2412 selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
2413 for.<a href="#ftn.idp6642032" class="footnote" name="idp6642032"><sup class="footnote">[65]</sup></a>
2414 </p></blockquote></div><p>
2415 Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
2416 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2417 Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
2418 betaler for den.  Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet, og jeg kan ikke
2419 tenke på et svakere ord for å beskrive det.  Jeg tror det er sterkere ord
2420 som ville passe.<a href="#ftn.idp6644688" class="footnote" name="idp6644688"><sup class="footnote">[66]</sup></a>
2421 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6645904"></a><p>
2422 Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer,</span>»</span> sa presidenten Charlton Heston i
2423 Screen Actor's Guild, som <span class="quote">«<span class="quote">tok lønna fra
2424 skuespillerne.</span>»</span><a href="#ftn.idp6647712" class="footnote" name="idp6647712"><sup class="footnote">[67]</sup></a>
2425 </p><p>
2426 Men igjen, det er en annen side i debatten.  Som assisterende justisminister
2427 Edwin Zimmerman sa det:
2428 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2429 Vårt poeng her er ikke problemet med om hvorvidt du overhodet har
2430 opphavsrettsbeskyttelse.  Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
2431 som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
2432 utvide dette monopolet. &#8230;  Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
2433 ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<a href="#ftn.idp6503776" class="footnote" name="idp6503776"><sup class="footnote">[68]</sup></a> <a class="indexterm" name="idp6653264"></a>
2434 </p></blockquote></div><p>
2435 Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene for retten. Høyesterett fant to
2436 ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettsinnehaverne noen ting.
2437 </p><p>
2438 Det tok Kongressen nesten tredve år før den fikk løst spørsmålet om hvorvidt
2439 kabel-TV-selskapene måtte betale for innholdet de <span class="quote">«<span class="quote">røvet.</span>»</span>  Til
2440 slutt løste Kongressen dette spørsmålet på samme måte som den hadde løst
2441 spørsmålet om platespillere og automatiske pianoer.  Ja, kabel-TV-selskapene
2442 måtte betale for innholdet som de kringkastet, men prisen de måtte betale
2443 ble ikke satt av opphavsrettsinnehaveren.  Prisen ble fastsatt ved lov, slik
2444 at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye
2445 kabel-TV-teknologien. Kabel-TV-selskapene bygde dermed sitt imperium delvis
2446 ved å <span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
2447 </p><a class="indexterm" name="idp6657056"></a><a class="indexterm" name="idp6658032"></a><p>
2448 <span class="strong"><strong>Disse separate historiene</strong></span> synger en
2449 felles melodi.  Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr å bruke verdien
2450 fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper &#8212;
2451 slik det stadig oftere beskrives i dag<a href="#ftn.idp6652000" class="footnote" name="idp6652000"><sup class="footnote">[69]</sup></a>
2452 &#8212; da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
2453 dag et produkt av dem som har nytt godt av ulike former for
2454 piratvirksomhet.  Film, plater, radio, kabel-TV. &#8230;  Listen er lang,
2455 og kunne vært lengre.  Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige
2456 velkommen.  Hver generasjon &#8212; inntil nå.
2457 </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6520608" class="footnote"><p><a href="#idp6520608" class="para"><sup class="para">[51] </sup></a>
2458
2459 <a class="indexterm" name="idp6520992"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
2460 for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien.  Se også Siva
2461 Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>,
2462 87&#8211;93, som forteller detaljer om Edisons <span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med
2463 opphavsrett og patent.
2464 </p></div><div id="ftn.idp6530432" class="footnote"><p><a href="#idp6530432" class="para"><sup class="para">[52] </sup></a>
2465
2466 J. A. Aberdeen, <em class="citetitle">Hollywood Renegades: The Society of Independent
2467 Motion Picture Producers</em> (Cobblestone Entertainment, 2000) og
2468 utvidede tekster lagt ut på <span class="quote">«<span class="quote">The Edison Movie Monopoly: The Motion
2469 Picture Patents Company vs. the Independent Outlaws,</span>»</span> tilgjengelig
2470 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #11</a>. For en
2471 diskusjon om det økonomiske motivet bak begge disse begrensningene, og
2472 begrensningene pålagt av Victor på fonografer, se Randal C. Picker,
2473 <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
2474 and the Propertization of Copyright</span>»</span> (september 2002), University of
2475 Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
2476 Paper No.  159.  <a class="indexterm" name="idp6533440"></a>
2477 </p></div><div id="ftn.idp6536640" class="footnote"><p><a href="#idp6536640" class="para"><sup class="para">[53] </sup></a>
2478
2479
2480 Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios,</span>»</span> <em class="citetitle">The Silents
2481 Majority</em>, arkivert på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #12</a>.
2482 </p></div><div id="ftn.idp6556128" class="footnote"><p><a href="#idp6556128" class="para"><sup class="para">[54] </sup></a>
2483
2484 Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
2485 S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
2486 1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
2487 formann), gjengitt i <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright
2488 Act</em>, E.  Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
2489 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976).  <a class="indexterm" name="idp6557520"></a>
2490 </p></div><div id="ftn.idp6560512" class="footnote"><p><a href="#idp6560512" class="para"><sup class="para">[55] </sup></a>
2491
2492
2493 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
2494 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2495 </p></div><div id="ftn.idp6562080" class="footnote"><p><a href="#idp6562080" class="para"><sup class="para">[56] </sup></a>
2496
2497
2498 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
2499 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2500 </p></div><div id="ftn.idp6563568" class="footnote"><p><a href="#idp6563568" class="para"><sup class="para">[57] </sup></a>
2501
2502
2503 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
2504 John Philip Sousa, komponist).
2505 </p></div><div id="ftn.idp6574256" class="footnote"><p><a href="#idp6574256" class="para"><sup class="para">[58] </sup></a>
2506
2507
2508
2509 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283&#8211;84
2510 (uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
2511 Company of New York).
2512 </p></div><div id="ftn.idp6576880" class="footnote"><p><a href="#idp6576880" class="para"><sup class="para">[59] </sup></a>
2513
2514
2515 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
2516 innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
2517 Company Association).
2518 </p></div><div id="ftn.idp6524272" class="footnote"><p><a href="#idp6524272" class="para"><sup class="para">[60] </sup></a>
2519
2520
2521
2522 Endring i åndsverkloven: Høring om S. 2499, S.2900, H.R. 243, og H.R. 11794
2523 foran (felles)-komiteen om patenter, 60. kongr., 1. sess., 217 (1908)
2524 (uttalelse fra senator Reed Smooth, formann), gjengitt i
2525 <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright Act</em>, E.
2526 Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
2527 Reprints, 1976).
2528 </p></div><div id="ftn.idp6598864" class="footnote"><p><a href="#idp6598864" class="para"><sup class="para">[61] </sup></a>
2529
2530
2531 Endring av åndsverkloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
2532 the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
2533 Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
2534 rapporten.</p></div><div id="ftn.idp6610480" class="footnote"><p><a href="#idp6610480" class="para"><sup class="para">[62] </sup></a>
2535
2536 Se 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, seksjon 106 og 110. I
2537 begynnelsen skrev noen plateselskaper <span class="quote">«<span class="quote">Ikke lisensiert for
2538 radiokringkasting</span>»</span> og andre meldinger som ga inntrykk av å begrense
2539 muligheten til å spille en plate på en radiostasjon.  Dommer Learned Hand
2540 avviste argumentet om at en advarsel klistret på en plate kunne begrense
2541 rettighetene til radiostasjonen. Se <em class="citetitle">RCA Manufacturing
2542 Co</em>. mot <em class="citetitle">Whiteman</em>, 114 F. 2d 86 (2nd
2543 Cir. 1940).  Se også Randal C.  Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast
2544 Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
2545 Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
2546 70 (2003): 281.  <a class="indexterm" name="idp6614016"></a> <a class="indexterm" name="idp6615024"></a>
2547 </p></div><div id="ftn.idp6637168" class="footnote"><p><a href="#idp6637168" class="para"><sup class="para">[63] </sup></a>
2548
2549 Endring i åndsverkloven &#8212; Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
2550 underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
2551 the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
2552 styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp6633520"></a>
2553 </p></div><div id="ftn.idp6640320" class="footnote"><p><a href="#idp6640320" class="para"><sup class="para">[64] </sup></a>
2554
2555
2556 Endring i åndsverkloven &#8212; Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
2557 A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
2558 </p></div><div id="ftn.idp6642032" class="footnote"><p><a href="#idp6642032" class="para"><sup class="para">[65] </sup></a>
2559
2560
2561 Endring i åndsverkloven &#8212; Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
2562 W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
2563 Inc.).
2564 </p></div><div id="ftn.idp6644688" class="footnote"><p><a href="#idp6644688" class="para"><sup class="para">[66] </sup></a>
2565
2566
2567 Endring i åndsverkloven &#8212; Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
2568 B.  Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
2569 Artists Television Inc.).
2570 </p></div><div id="ftn.idp6647712" class="footnote"><p><a href="#idp6647712" class="para"><sup class="para">[67] </sup></a>
2571
2572 Copyright Law Revision &#8212; CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
2573 president i Screen Actors Guild).  <a class="indexterm" name="idp6648224"></a>
2574 </p></div><div id="ftn.idp6503776" class="footnote"><p><a href="#idp6503776" class="para"><sup class="para">[68] </sup></a>
2575
2576 Copyright Law Revision &#8212; CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
2577 fungerende assisterende justisminister).  <a class="indexterm" name="idp6652128"></a>
2578 </p></div><div id="ftn.idp6652000" class="footnote"><p><a href="#idp6652000" class="para"><sup class="para">[69] </sup></a>
2579
2580
2581 Se for eksempel National Music Publisher's Association, <em class="citetitle">The
2582 Engine of Free Expression: Copyright on the Internet &#8212; The Myth of
2583 Free Information</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #13</a>. <span class="quote">«<span class="quote">Trusselen fra
2584 piratvirksomhet &#8212; bruken av noen andres kreative verk uten tillatelse
2585 eller kompensasjon &#8212; har vokst med Internett.</span>»</span>
2586 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="piracy"></a>Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h2></div></div></div><p>
2587 Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale.  Massevis.  Og denne
2588 piratvirksomheten antar mange former.  Den mest betydningsfulle er
2589 kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten tillatelse i en
2590 kommersiell setting.  På tross av de mange forklaringer om hvorfor dette er
2591 greit som fremføres i dets forsvar, så er dette galt.  Ingen bør gå god for
2592 det, og loven bør stoppe det.
2593 </p><p>
2594
2595 Men på samme måte som med piratkopiering, så finnes det annen måte <span class="quote">«<span class="quote">å
2596 ta</span>»</span> på som er mer direkte relatert til Internett. Denne måten å ta
2597 virker galt for mange, og det er galt mye av tiden.  Men før vi kaller det å
2598 ta på denne måten for <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span> bør vi dog forstå dets
2599 natur litt mer. For skaden som denne formen for å ta påfører er betydelig
2600 mer tvetydig enn direkte kopiering, og lovverket bør ta hensyn til denne
2601 tvetydigheten, slik det ofte har gjort tidligere.
2602
2603 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp6670320"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
2604 Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
2605 ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
2606 kopierer det og selger det &#8212; alt uten tillatelse fra
2607 opphavsrettseieren.  Musikkindustrien estimerer at de taper rundt 4,6
2608 milliarder dollar hvert år på fysisk piratvirksomhet <a href="#ftn.idp6651136" class="footnote" name="idp6651136"><sup class="footnote">[70]</sup></a> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på
2609 verdensbasis).  MPAA estimerer at de taper 3 milliarder dollar på
2610 verdensbasis på piratvirksomhet.
2611 </p><p>
2612 Dette er enkelt og greit piratvirksomhet.  Ingenting i argumentet i denne
2613 boken, og heller ikke i argumentet til de fleste folkene som omtaler temaet
2614 i denne boken, bør trekke i tvil dette enkle poenget: Slik piratvirksomhet
2615 er galt.
2616 </p><p>
2617 Hvilket ikke er å si at unnskyldninger og begrunnelser ikke kan lages
2618 likevel. Vi kan, for eksempel, minne oss selv på at for de første hundre
2619 årene der USA var republikk, respekterte ikke USA utenlandske
2620 opphavsrettigheter.  Vi ble på en måte skapt som en piratnasjon.  Det kan
2621 dermed synes hyklersk for oss å insistere så sterkt på at andre
2622 utviklingsland skal behandle som galt det vi, for de første hundre årene vi
2623 eksisterte, behandlet som riktig.
2624 </p><p>
2625 Denne unnskyldningen er ikke spesielt vektig.  Teknisk sett forbød ikke vårt
2626 lovverk å ta utenlandske verk.  Det begrenset seg eksplisitt til amerikanske
2627 verk.  Dermed brøt de amerikanske forleggerne, som publiserte utenlandske
2628 verk uten tillatelse fra de utenlandske forfattere, ikke noen regler.
2629 Kopieringsselskapene i Asia bryter derimot loven i Asia.  Lovene i Asia
2630 beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til kopierings-selskapene
2631 bryter den loven.  Så det at piratvirksomheten er galt er ikke bare moralsk
2632 galt, men juridisk galt.  Og ikke bare galt etter internasjonal lovgiving,
2633 men også juridisk galt etter lokal lovgiving.
2634 </p><p>
2635
2636 Joda, disse reglene har i praksis blitt påtvunget disse landene. Intet land
2637 kan være del av verdensøkonomien, og velge å ikke beskytte opphavsrett
2638 internasjonalt.  Vi ble kanskje skapt som en piratnasjon, men vi tillater
2639 ingen annen nasjon å ha en tilsvarende barndom.
2640 </p><p>
2641 Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig, da er landets
2642 lover landets lover, uavhengig av deres kilde.  De internasjonale lovene som
2643 disse landene lever etter gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden
2644 til immaterielle rettighetslover.<a href="#ftn.idp6681616" class="footnote" name="idp6681616"><sup class="footnote">[71]</sup></a> Etter
2645 mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
2646 gjør det, bør deres lover likevel respekteres.  Og i følge lovene i disse
2647 landene, er piratvirksomhet galt.
2648 </p><a class="indexterm" name="idp6685808"></a><p>
2649 Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
2650 legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne, som får
2651 tilgang til amerikanske CD-er for 50 cent pr. utgave, er ikke folk som ville
2652 kjøpt disse CD-ene for 15 dollar per utgave.  Så ingen har egentlig noe
2653 mindre penger enn de ellers ville hatt.<a href="#ftn.idp6687456" class="footnote" name="idp6687456"><sup class="footnote">[72]</sup></a>
2654 </p><p>
2655 Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
2656 piratkopierte DVD-er, og som helt klart har nok penger til å betale for
2657 innholdet de har tatt), og det begrenser til en viss grad skaden forårsaket
2658 av å ta på denne måten.  Ekstremister i denne debatten elsker å si,
2659 <span class="quote">«<span class="quote">Du ville ikke gå inn på Barnes &amp; Noble og ta en bok fra hyllen
2660 der uten å betale.  Hvorfor skulle det være noe annerledes med musikk på
2661 nettet?</span>»</span> Forskjellen er, naturligvis, at når du tar en bok fra Barnes
2662 &amp; Noble så er det en mindre bok som kan selges.  Dette er forskjellig
2663 fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
2664 som kan selges.  Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
2665 fra fysikken til røving av det håndgripelige.
2666 </p><a class="indexterm" name="idp6693088"></a><p>
2667
2668 Dette er likevel et veldig dårlig argument.  For selv om opphavsretten er en
2669 eiendomsrett av en veldig spesiell type, så <span class="emphasis"><em>er</em></span> det en
2670 eiendomsrett.  På samme måte som med alle eiendomsretter gir opphavsretten
2671 eieren retten til å bestemme vilkårene for når innholdet blir delt.  Hvis
2672 opphavsrettseieren ikke ønsker å selge, så må hun ikke det.  Det finnes
2673 unntak: viktige lovbestemte lisenser som gjelder for opphavsrettsbeskyttet
2674 innhold uavhengig av ønsket til opphavsrettseieren.  Disse lisensene gir
2675 folk retten til å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> opphavsrettsbeskyttet innhold uavhengig
2676 av om opphavsrettseieren ønsker å selge eller ikke.  Men der loven ikke gir
2677 folk retten til å ta innhold, så er det galt å ta det innholdet selv om det
2678 ikke gjør noen skade å gjøre dette gale.  Hvis vi har et eiendomssystem, og
2679 det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien på et gitt
2680 tidspunkt, så er det galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren.
2681 Det er nøyaktig hva <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
2682 </p><a class="indexterm" name="idp6697552"></a><a class="indexterm" name="idp6698304"></a><a class="indexterm" name="idp6699312"></a><a class="indexterm" name="idp6700192"></a><a class="indexterm" name="idp6700944"></a><a class="indexterm" name="idp6701696"></a><a class="indexterm" name="idp6702704"></a><a class="indexterm" name="idp6703456"></a><a class="indexterm" name="idp6704464"></a><p>
2683 Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
2684 om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
2685 <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kineserne avhengig av
2686 Microsoft.  Microsoft mister verdien til programvaren som ble tatt, men det
2687 vinner brukere som er vant til livet i Microsoft-verdenen.  Over tid, etter
2688 hvert som nasjonen blir mer velstående, vil flere og flere folk kjøpe
2689 programvare i stedet for å stjele den.  Og dermed over tid, på grunn av at
2690 disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på
2691 piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for å piratkopiere Windows,
2692 brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
2693 kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft.  Uten piratvirksomheten
2694 ville dermed Microsoft tape.
2695 </p><a class="indexterm" name="idp6707936"></a><p>
2696 Det er også noe sant i dette argumentet.  Å gjøre folk avhengig er en god
2697 strategi.  Mange selskaper praktiserer det.  Noen gjør det godt på grunn av
2698 det.  Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
2699 juridiske databasene.  Begge selskapene markedsfører dette i håp om at
2700 studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
2701 tjeneste, og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
2702 abonnementsavgift).
2703 </p><a class="indexterm" name="idp6709968"></a><a class="indexterm" name="idp6710720"></a><a class="indexterm" name="idp6711472"></a><a class="indexterm" name="idp6712224"></a><p>
2704 Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevisende.  Vi gir ikke
2705 alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
2706 det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste.  I
2707 stedet lar vi vanligvis bedrifter bestemme selv når det er best for dem å gi
2708 bort sine produkter.  Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så
2709 kan Microsoft gi bort produktet sitt, slik de for eksempel gjorde med
2710 Internet Explorer for å bekjempe Netscape.  En eiendomsrett betyr å la
2711 eiendomseieren ha retten til å si hvem som får tilgang til hva &#8212; i
2712 hvert fall vanligvis.  Og hvis loven balanserer skikkelig rettighetene til
2713 opphavsrettighetseieren med rettighetene for tilgang, så er det å bryte
2714 loven fortsatt galt.
2715 </p><p>
2716
2717
2718 Dermed, selv om jeg forstår dragningen mot disse begrunnelsene for
2719 piratvirksomhet, og helt klart ser motivasjonen, så er konklusjonen etter
2720 mitt syn til slutt, at disse forsøkene på å begrunne kommersiell
2721 piratvirksomhet ganske enkelt ikke holder.  Denne typen piratvirksomhet er
2722 krampaktig, og ganske enkelt galt.  Den endrer ikke innholdet den stjeler,
2723 den endrer ikke markedet den konkurrerer i. Den gir kun noen tilgang til noe
2724 som loven sier at han ikke skulle hatt.  Ingenting har endret seg som skaper
2725 tvil om denne loven.  Denne formen for piratvirksomhet er rett og slett
2726 galt.
2727 </p><p>
2728 Men som eksemplene fra de fire kapitlene som introduserte denne delen
2729 foreslår, selv om noe piratvirksomhet helt klart er galt, er ikke all
2730 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt.  Eller i det minste er ikke all
2731 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt hvis uttrykket skal forstås slik det i
2732 stadig større grad blir brukt i dag.  Mange typer
2733 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er nyttig og produktivt, enten for å
2734 produsere nytt innhold, eller nye måter å drive forretninger på.  Hverken
2735 vår tradisjon eller noen annen tradisjon har noensinne bannlyst all
2736 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i den betydningen av uttrykket.
2737 </p><p>
2738 Dette betyr ikke at det ikke er reist noen spørsmål på grunn av den nyeste
2739 piratvirksomhetsbekymringen, peer-to-peer-fildeling.  Men det betyr at vi
2740 trenger å forstå skaden i peer-to-peer-deling litt mer før vi dømmer den til
2741 galgen med anklager om piratvirksomhet.
2742 </p><p>
2743 For (1) på samme måte som det opprinnelige Hollywood, rømmer p2p-fildeling
2744 fra en altfor kontrollerende industri, og (2) på samme måte som den
2745 opprinnelige innspillingsindustrien, utnytter den ganske enkelt nye måter å
2746 spre innhold på, men (3) til forskjell fra kabel-TV er det ingen som selger
2747 innholdet som blir delt med p2p-tjenester.
2748 </p><p>
2749 Disse forskjellene skiller p2p-deling fra virkelig
2750 piratvirksomhet. Forskjellen bør få oss til å finne en måte å beskytte
2751 kunstnerne mens vi gjør det mulig for denne delingen å overleve.
2752 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-ii"></a>5.2. Piratvirksomhet II</h2></div></div></div><p>
2753
2754 Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span>, som loven tar sikte på å
2755 skvise, er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">robber forfatteren for
2756 profitten.</span>»</span><a href="#ftn.idp6724240" class="footnote" name="idp6724240"><sup class="footnote">[73]</sup></a> Dette betyr vi må
2757 avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
2758 bør søke å enten hindre det, eller finne et alternativ for å sikre
2759 forfatteren sin profitt.
2760 </p><p>
2761 <a class="indexterm" name="idp6726560"></a> <a class="indexterm" name="idp6727312"></a> <a class="indexterm" name="idxnapster"></a> Peer-to-peer-deling ble
2762 gjort berømt av Napster.  Men oppfinnerne av Napster-teknologien hadde ikke
2763 gjort noen store teknologiske nyskapninger.  Som ethvert stort steg i
2764 nyskapningen på Internett (og, kan det argumenteres for, utenfor
2765 Internett<a class="indexterm" name="idp6729808"></a>) hadde Shawn Fanning og hans
2766 ansatte ganske enkelt satt sammen deler som hadde blitt utviklet uavhengig
2767 av hverandre.
2768 </p><p>
2769 <a class="indexterm" name="idp6731072"></a> <a class="indexterm" name="idp6731824"></a> <a class="indexterm" name="idp6732832"></a> Resultatet var en
2770 eksplosjon.  Etter lansering i juli 1999, samlet Napster over 10 millioner
2771 brukere i løpet av ni måneder.  Etter atten måneder var det nesten 80
2772 millioner registrerte brukere av systemet.<a class="indexterm" name="idp6734272"></a> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre tjenester dukket opp
2773 for å overta plassen.  (Kazaa er for tiden den mest populære p2p-tjenesten.
2774 Den skryter av over 100 millioner medlemmer.)  Disse tjenestene har en
2775 anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig forskjellige i funksjon:
2776 Hver av dem gjør det mulig for brukerne å gjøre innhold tilgjengelig til et
2777 ubegrenset antall andre brukere.  Med et p2p-system kan du dele dine
2778 favorittsanger med dine beste venner &#8212; eller dine 20 000 beste
2779 venner.
2780 </p><a class="indexterm" name="idp6714048"></a><p>
2781 Ifølge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
2782 fildelingsteknologi.  En studie fra Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
2783 at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk &#8212; 28 prosent av
2784 amerikanerne over 12 år.<a href="#ftn.idp6735664" class="footnote" name="idp6735664"><sup class="footnote">[74]</sup></a> En
2785 spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i <em class="citetitle">The New York
2786 Times</em> estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
2787 fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<a href="#ftn.idp6739984" class="footnote" name="idp6739984"><sup class="footnote">[75]</sup></a> De aller fleste av dem er ikke unger.  Uansett hva
2788 de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>
2789 på disse nettverkene.  Enkelheten og den lave kostnaden til
2790 fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
2791 ikke før hadde gjort.
2792 </p><p>
2793 Noe av denne nytelsen involverer brudd på opphavsretten.  Noe av den gjør
2794 det ikke.  Og selv for den delen som teknisk sett er brudd på opphavsretten,
2795 er det å beregne den faktiske skaden som er påført opphavsrettseierne mer
2796 komplisert enn en skulle tro. Vurder &#8212; litt mer nøye enn de
2797 polariserte stemmene i denne debatten vanligvis gjør &#8212; de ulike typer
2798 deling som fildeling muliggjør, og hva slags skader de innebærer.
2799 </p><p>
2800
2801
2802 Fildelerne deler ulike typer innhold.  Vi kan dele disse ulike typene inn i
2803 fire typer.
2804 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp6745824"></a><p>
2805
2806
2807 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatning for å kjøpe innhold.
2808 Dermed vil disse i stedet for å kjøpe når en ny Madonna-CD blir gitt ut,
2809 ganske enkelt ta den.  Vi kan diskutere om alle som tar den ville ha kjøpt
2810 den hvis deling ikke gjorde den gratis tilgjengelig.  De fleste ville
2811 sannsynligvis ikke det, men det er åpenbart noen som ville det.  Den siste
2812 gruppen er målet for kategori A: Brukere som laster ned i stedet for å
2813 kjøpe.
2814 </p></li><li class="listitem"><p>
2815
2816
2817 Det er noen som bruker delingsnettverk til å teste musikk før de kjøper
2818 den.  For eksempel kan noen sende en MP3 til en av sine venner med en artist
2819 han aldri har hørt om.  Denne vennen kjøper så CD-er av denne artisten.
2820 Dette er en slags målrettet reklame som har stor suksessrate.  Hvis en venn
2821 som anbefaler albumet ikke har noen fordeler av å gi en dårlig anbefaling,
2822 så kan en forvente at anbefalingene faktisk vil være ganske gode.
2823 Totaleffekten av denne delingen kan øke mengden musikk som blir kjøpt.
2824 </p></li><li class="listitem"><p>
2825
2826
2827 Det er mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2828 opphavsrettsbeskyttet innhold som ikke lenger er til salgs, eller som de
2829 ikke ville ha kjøpt på grunn av at transaksjonskostnadene på nettet er for
2830 høye.  Denne bruken av delingsnettverk er blant den mange finner mest
2831 givende.  Sanger som var del av din barndom, men som har forsvunnet fra
2832 markedet, dukker magisk opp igjen på nettet.  (En venn fortalte meg at da
2833 hun oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med <span class="quote">«<span class="quote">å mimre</span>»</span>
2834 over gamle sanger.  Hun var overrasket over omfanget og variasjonen i
2835 innhold som var tilgjengelig.  For innhold som ikke blir solgt, så er dette
2836 fortsatt teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om det på grunn av at
2837 opphavsrettseieren ikke lenger selger innholdet, så er den økonomiske skaden
2838 null &#8212; den samme skaden som inntreffer når jeg selger min samling med
2839 45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
2840 </p></li><li class="listitem"><p>
2841
2842
2843
2844
2845 Til slutt er det mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2846 innhold som ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller der opphavsrettseieren
2847 ønsker å gi det bort.
2848 </p></li></ol></div><p>
2849 Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?
2850 </p><p>
2851 La oss starte med noen enkle, men viktige poeng.  Fra lovens perspektiv er
2852 det kun type-D-deling som helt klart er lovlig.  Fra et økonomisk perspektiv
2853 er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<a href="#ftn.idp6754864" class="footnote" name="idp6754864"><sup class="footnote">[76]</sup></a> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
2854 Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
2855 musikk er bra), og ufarlig for artistene (siden verket ellers ikke er
2856 tilgjengelig).  Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut
2857 totalt sett &#8212; og helt klart mye vanskeligere enn den gjeldende
2858 retorikken rundt temaet gir inntrykk av.
2859 </p><p>
2860 Hvorvidt deling er skadelig totalt sett, er veldig avhengig av hvor skadelig
2861 type-A-deling er.  Slik Edison klaget over Hollywood, komponister klaget
2862 over pianoruller, plateartister klaget over radio, og kringkastere klaget
2863 over kabel-TV, klager musikkindustrien over at type-A-deling er et slags
2864 <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span> som vil <span class="quote">«<span class="quote">ødelegge</span>»</span> industrien.
2865 </p><a class="indexterm" name="idxcassette"></a><p>
2866 Mens disse tallene jo indikerer at deling er skadelig, så er det
2867 vanskeligere å finne ut hvor skadelig den er.  Det har lenge vært praksis
2868 for platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg.  Historien
2869 til kassettopptak er et godt eksempel.  Som det ble formulert i en studie av
2870 Cap Gemini Ernst &amp; Young: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye
2871 populære teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><a href="#ftn.idp6761648" class="footnote" name="idp6761648"><sup class="footnote">[77]</sup></a> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på
2872 kassett, var et album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4
2873 prosent i 1981, påsto industrien at dets poeng var bevist.  Teknologien var
2874 problemet, og forbud eller regulering av teknologien var svaret.
2875 </p><a class="indexterm" name="idp6766352"></a><p>
2876 Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
2877 reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
2878 rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt,</span>»</span> konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
2879 ikke <span class="quote">&#8216;<span class="quote">krisen</span>&#8217;</span> &#8230;  forårsaket av de som tok opp på kassett
2880 &#8212; som ikke [tok slutt etter at MTV dukket opp] &#8212; men hadde i
2881 stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
2882 selskapene.</span>»</span><a href="#ftn.idp6688672" class="footnote" name="idp6688672"><sup class="footnote">[78]</sup></a>
2883 </p><a class="indexterm" name="idp6770752"></a><p>
2884 Men det at industrien har tatt feil før, betyr ikke at de tar feil i dag.
2885 For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
2886 industrien spesielt, og samfunnet generelt &#8212; eller i hvert fall det
2887 samfunnet som arvet tradisjonen som ga oss filmindustrien, plateindustrien,
2888 radioindustrien, kabel-TV og videospilleren &#8212; så er ikke spørsmålet
2889 kun om type-A-deling er skadelig.  Spørsmålet er også
2890 <span class="emphasis"><em>hvor</em></span> skadelig type-A-deling er, og hvor nyttige de
2891 andre typene deling er.
2892 </p><p>
2893 Vi går i gang med å svare på dette spørsmålet ved å fokusere på netto skade,
2894 sett fra industrien som helhet, som delingsnettverkene forårsaker.
2895 <span class="quote">«<span class="quote">Netto skade</span>»</span> for industrien som helhet er verdien av
2896 type-A-deling som overgår type B.  Hvis plateselskapene solgte flere plater
2897 som resultat av at folk testet musikken enn de taper gjennom at en lar være
2898 å kjøpe, så har delingsnettverkene totalt sett faktisk vært til fordel for
2899 musikkselskapene.  De ville dermed ha liten grunn til å
2900 <span class="emphasis"><em>endre</em></span> holdninger, og til å motarbeide dem.
2901
2902 </p><a class="indexterm" name="idxcdssales"></a><p>
2903 Kan det være riktig?  Kan industrien som helhet øke i omfang på grunn av
2904 fildeling?  Selv om det kan høres rart ut, så viser faktisk salgstall for
2905 CD-er at det ikke er langt unna sannheten.
2906 </p><p>
2907 I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
2908 millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
2909 prosent.<a href="#ftn.idp6778352" class="footnote" name="idp6778352"><sup class="footnote">[79]</sup></a> Dette bekrefter en trend fra
2910 de siste årene.  RIAA skylder på piratvirksomhet over Internett for denne
2911 trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
2912 reduksjonen.  SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
2913 prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er som er gitt ut. Dette er
2914 uten tvil årsaken til noe av nedgangen i salget.  Stigende priser kan også
2915 ha bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den
2916 gjennomsnittlige prisen for en CD med 7,2 prosent, fra 13,04 dollar til
2917 14,19 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp6783440" class="footnote" name="idp6783440"><sup class="footnote">[80]</sup></a> Konkurranse fra
2918 andre typer media kan også forklare noe av nedgangen.  Som Jane Black i
2919 <em class="citetitle">BusinessWeek</em> kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen
2920 <em class="citetitle">High Fidelity</em> har en listepris på 19,98 dollar.  Du
2921 kan få hele filmen [på DVD] for 19,99 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp6787712" class="footnote" name="idp6787712"><sup class="footnote">[81]</sup></a>
2922 </p><p>
2923
2924
2925
2926 Men la oss anta at RIAA har rett, at all nedgangen i CD-salg er forårsaket
2927 av deling på Internett.  Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
2928 estimerer at 803 milloner CD-er ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
2929 CD-er ble lastet ned gratis.  Dermed, selv om 2,6 ganger det totale antallet
2930 CD-er ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
2931 </p><p>
2932 Det er for mange ulike ting som skjer samtidig til å forklare disse tallene
2933 med sikkerhet, men en konklusjon er uunngåelig: Musikkindustrien spør
2934 stadig, <span class="quote">«<span class="quote">Hva er forskjellen mellom å laste ned en sang, og å stjele en
2935 CD?</span>»</span> &#8212; men deres egne tall avslører forskjellen.  Hvis jeg
2936 stjeler en CD, så er det en mindre CD å selge.  Hvert eneste som blir tatt
2937 er et tapt salg.  Men basert på tallene som RIAA gjør tilgjengelig, så er
2938 det helt klart at det samme ikke er sant for nedlastinger.  Hvis hver
2939 nedlasting var et tapt salg &#8212; hvis hver bruk av Kazaa <span class="quote">«<span class="quote">robbet
2940 forfatteren for profitten</span>»</span> &#8212; da skulle industrien vært påført
2941 100 prosent reduksjon i salg i fjor, ikke en 7 prosents nedgang.  Hvis 2,6
2942 ganger antallet solgte CD-er ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun
2943 ble redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å
2944 <span class="quote">«<span class="quote">laste ned en sang og å stjele en CD.</span>»</span>
2945 </p><a class="indexterm" name="idp6793088"></a><p>
2946 Dette er skadene &#8212; påståtte og muligens overdrevende, men la oss anta
2947 at de er reelle.  Hva er fordelene?  Fildeling påfører muligens kostnader
2948 for plateindustrien.  Hva slags verdi gir det i tillegg til disse
2949 kostnadene?
2950 </p><p>
2951 En fordel er type-C-deling &#8212; å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
2952 sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
2953 tilgjengelig.  Dette er ikke en liten kategori med innhold. Det er millioner
2954 av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<a href="#ftn.idp6794320" class="footnote" name="idp6794320"><sup class="footnote">[82]</sup></a> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
2955 ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
2956 blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
2957 forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
2958 mening <span class="emphasis"><em>for selskapet</em></span> å gjøre det tilgjengelig.
2959 </p><a class="indexterm" name="idp6799056"></a><p>
2960 I den virkelige verden &#8212; lenge før Internett &#8212; hadde markedet et
2961 enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplatebutikker.  Det er
2962 tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<a href="#ftn.idp6800320" class="footnote" name="idp6800320"><sup class="footnote">[83]</sup></a> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne, og
2963 selger så videre innholdet de kjøpte. Og ifølge amerikansk åndsverklov, når
2964 de kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
2965 vernet av åndsverkloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
2966 øre. Bruktbok- og bruktplatebutikkene er kommersielle aktører.  Deres eiere
2967 tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
2968 kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering, må de ikke betale
2969 opphavsrettseierene for innholdet de selger.
2970 </p><a class="indexterm" name="idp6807200"></a><a class="indexterm" name="idp6808208"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson"></a><p>
2971 Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
2972 bruktplatebutikker.  Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
2973 personen som gjør innhold tilgjengelig, ikke tjener penger på å gjøre
2974 innholdet tilgjengelig.  Det er naturligvis også forskjellig fra den fysiske
2975 verden ved at når jeg selger en plate, så har jeg den ikke lenger, mens på
2976 nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins <span class="quote">«<span class="quote">Two Love
2977 Songs</span>»</span> med noen, så har jeg den fortsatt. Denne forskjellen betyr noe
2978 økonomisk hvis eieren av opphavsretten selger platen i konkurranse med min
2979 deling.  Men vi snakker om den klassen av innhold som nå ikke er kommersielt
2980 tilgjengelig. Internett gjør det tilgjengelig, gjennom samarbeidende deling,
2981 uten å konkurrere med markedet.
2982 </p><p>
2983 Det kan godt være, når alle faktorer vurderes, at det ville vært bedre om
2984 opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen.  Men det at det kunne vært
2985 bedre, fører ikke til at det ville vært en god idé å forby
2986 bruktbokhandlere.  Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling
2987 burde vært stoppet, mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også
2988 burde vært stengt?
2989 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><a class="indexterm" name="idp6815200"></a><a class="indexterm" name="idp6815952"></a><p>
2990
2991 Til slutt, og kanskje mest viktig, gjør fildelingsnettverk type-D-deling
2992 mulig &#8212; delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få delt,
2993 eller der det ikke er verdt etter åndsverkloven.  Denne delingen er klart
2994 til fordel for forfattere og samfunnet.  Science fiction-forfatteren Cory
2995 Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, <em class="citetitle">Down and Out in
2996 the Magic Kingdom</em>, både fritt tilgjengelig på nettet og i
2997 bokhandler på samme dag.  Han (og forlaget hans) mente at distribusjon på
2998 nettet ville være flott markedsføring for den <span class="quote">«<span class="quote">ekte</span>»</span> boken.
2999 Folk ville lese deler på nettet, og så bestemme seg for om de likte boken
3000 eller ikke. Hvis de likte den, så var det mer sannsynlig at de kjøpte
3001 den. Doctorows innhold er type-D-innhold.  Hvis delingsnettverkene gjør det
3002 mulig å spre verket hans, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
3003 så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
3004 </p><a class="indexterm" name="idp6820016"></a><p>
3005 Det samme gjelder for allemannseide (public domain) verk: Denne delingen
3006 gagner samfunnet uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele
3007 tatt. Hvis innsatsen for å løse problemet med type-A-deling ødelegger
3008 muligheten for type-D-deling, så mister vi noe viktig for å beskytte
3009 type-A-innhold.
3010 </p><p>
3011 Poenget med alt dette er: Selv om plateindustrien forståelig nok sier,
3012 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er hvor mye vi har tapt,</span>»</span> så må vi også spørre oss
3013 <span class="quote">«<span class="quote">hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
3014 effektive?  Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?</span>»</span>
3015 </p><a class="indexterm" name="idp6823600"></a><p>
3016 For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette
3017 kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling gjør
3018 mulig klart lovlig og bra.  Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i
3019 kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, så er
3020 mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye måtene å spre innhold på
3021 som er forårsaket av endringer i distribusjonsteknologien.  Dermed, på samme
3022 måte som med tradisjonen som ga oss Hollywood, radio, plateindustrien og
3023 kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille oss om fildeling, hvordan vi best kan
3024 bevare dets fordeler mens vi minimerer (så langt som mulig) de uønskede
3025 skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet er et om balanse.  Rettsvesenet bør
3026 strebe etter den balansen, og den balansen blir funnet kun etter en tid.
3027 </p><p>
3028 <span class="quote">«<span class="quote">Men er ikke krigen bare en krig mot ulovlig deling?  Er ikke
3029 angrepsmålet bare det du kaller type-A-deling?</span>»</span>
3030 </p><p>
3031 En skulle tro det.  Og vi bør håpe på det.  Men så langt er det ikke
3032 tilfelle.  Effekten som krigen som påstås å kun være mot type-A-deling har
3033 blitt kjent langt utover den klassen med deling.  Det er åpenbart fra
3034 Napster-saken selv.  Da Napster fortalte regionsdomstolen at den hadde
3035 utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
3036 opphavsrettsbrytende materiale, fortalte regionsdomstolen advokatene til
3037 Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok.  Napster måtte få
3038 opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null.</span>»</span><a href="#ftn.idp6829328" class="footnote" name="idp6829328"><sup class="footnote">[84]</sup></a>
3039 </p><p>
3040 Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
3041 fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd.  Det er ikke
3042 mulig å sikre at et p2p-system brukes 100 prosent av tiden i henhold til
3043 lovverket, like lite som det er mulig å sikre at 100 prosent av
3044 videospillere, eller 100 prosent av kopimaskiner, eller 100 prosent av
3045 håndvåpen blir brukt i henhold til lovverket.  Ingen toleranse betyr ingen
3046 p2p.  Rettens avgjørelser betyr at vi som samfunn må miste fordelene med
3047 p2p, selv for de fullstendig lovlige og fordelaktige bruksområdene som de
3048 tjener, kun for å sikre at det ikke eksisterer brudd på opphavsretten
3049 forårsaket av p2p.
3050 </p><p>
3051 Nulltoleranse har ikke vært vår historie.  Det har ikke gitt oss
3052 innholdsindustrien som vi kjenner i dag.  Historien til amerikansk lovgiving
3053 har vært en prosess om balanse.  Etter hvert som nye teknologier endret
3054 måten innhold ble spredt, så har loven justert seg, etter litt tid, til å
3055 møte den nye teknologien.  I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
3056 legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning.  Noen
3057 ganger har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
3058 </p><a class="indexterm" name="idp6834048"></a><a class="indexterm" name="idp6835056"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp6841760"></a><a class="indexterm" name="idp6842848"></a><a class="indexterm" name="idp6843856"></a><a class="indexterm" name="idp6844864"></a><a class="indexterm" name="idp6845872"></a><a class="indexterm" name="idp6846624"></a><p>
3059 Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reproduksjon</span>»</span> truet
3060 interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
3061 komponistene mot interessene til plateindustrien.  Den ga rettigheter til
3062 komponistene, men også til plateartistene: Komponistene skulle få betalt,
3063 men til en pris satt av Kongressen. Men da radio begynte kringkasting av
3064 platene laget av disse plateartistene, og de klaget til Kongressen om at
3065 deres <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span> ikke ble respektert (siden en
3066 radiostasjon ikke måtte betale dem for kreativiteten den kringkastet), da
3067 avviste Kongressen kravet.  En indirekte fordel var nok.
3068 </p><a class="indexterm" name="idxcabletv2"></a><p>
3069 Kabel-TV fulgte samme mønster som plater.  Da retten avviste kravet om at
3070 kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videresendte, så svarte
3071 Kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå fastsatt
3072 av loven.  De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til innholdet, så
3073 lenge de betalte den lovbestemte prisen.
3074 </p><a class="indexterm" name="idp6852080"></a><p>
3075
3076
3077
3078 Dette kompromisset, på samme måte som kompromisset som påvirket plater og
3079 automatiske piano, oppnådde to mål &#8212; faktisk de to sentrale målene i
3080 enhver opphavsrettslovgiving.  For det første, sikret loven at nye
3081 oppfinnere ville ha friheten til å utvikle nye måter å levere innhold på.
3082 For det andre, sikret loven at opphavsrettsinnehaverne ville få betalt for
3083 innholdet som ble distribuert.  En frykt var at hvis Kongressen ganske
3084 enkelt krevde at kabel-TV-selskapene måtte betale opphavsrettsinnehaverne
3085 uansett hva de krevde for sitt innhold, så ville opphavsrettsinnehaverne
3086 tilknyttet kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye
3087 kabel-TV-teknologien. Men hvis kongressen hadde tillatt kabel-TV å bruke
3088 kringkasternes innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig
3089 subsidiering til kabel-TV.  Dermed valgte Kongressen en sti som ville sikre
3090 <span class="emphasis"><em>kompensasjon</em></span> uten å gi fortiden (kringkasterne)
3091 kontroll over fremtiden (kabel-TV).
3092 </p><a class="indexterm" name="idp6855248"></a><a class="indexterm" name="idp6856112"></a><a class="indexterm" name="idp6857088"></a><a class="indexterm" name="idxbetamax"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
3093 Samme år som Kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
3094 distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi, Det var
3095 Betamax, video-spilleren og -opptakeren som Sony hadde produsert. Disneys og
3096 Universals påstand mot Sony var relativt enkelt: Sony produserte en enhet,
3097 påsto Disney og Universal, som gjorde det mulig for forbrukere å gjennomføre
3098 opphavsrettsbrudd.  På grunn av at enheten Sony hadde laget hadde en
3099 <span class="quote">«<span class="quote">opptaksknapp,</span>»</span> kunne enheten bli brukt til å ta opp
3100 opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer.  Sony hadde derfor fordel av
3101 opphavsrettsbruddene til sine kunder, og skulle derfor, påsto Disney og
3102 Universal, være delvis ansvarlig for disse bruddene.
3103 </p><a class="indexterm" name="idp6862672"></a><p>
3104
3105 Det er noe i påstandene til Disney og Universal.  Sony valgte å utforme sin
3106 maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer.  De kunne ha
3107 bygget maskinen slik at den blokkerte, eller hindret enhver direkte
3108 kopiering fra en TV-kringkasting.  Eller så kunne de muligens ha bygget
3109 maskinen slik at det kun var mulig å kopiere hvis det var et spesielt
3110 <span class="quote">«<span class="quote">kopier meg</span>»</span>-signal på linjen.  Det var klart at det var mange
3111 TV-programmer som ikke ga noen tillatelse til å kopiere.  Faktisk ville en,
3112 hvis en spurte, uten tvil fått beskjed fra flertallet av programmer at de
3113 ikke tillot kopiering. Og i møtet med dette åpenbare ønsket, kunne Sony ha
3114 utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd.  Det
3115 gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
3116 ansvarlig for arkitekturen de valgte.
3117 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp6867440"></a><p>
3118 MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
3119 forkjemper. Valenti kalte videospillerne for <span class="quote">«<span class="quote">båndormer</span>»</span>
3120 (engelsk: tapeworm).  Han advarte om at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40
3121 millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
3122 av <span class="quote">&#8216;<span class="quote">båndormer</span>&#8217;</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
3123 mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
3124 opphavsrett.</span>»</span><a href="#ftn.idp6870208" class="footnote" name="idp6870208"><sup class="footnote">[85]</sup></a> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
3125 være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering,</span>»</span>
3126 fortalte han Kongressen, <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av
3127 etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
3128 seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet.  Det er
3129 ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
3130 fornuft.</span>»</span><a href="#ftn.idp6872848" class="footnote" name="idp6872848"><sup class="footnote">[86]</sup></a> Og ganske riktig,
3131 viser senere spørreundersøkelser, 45 prosent av videospillereierne hadde
3132 filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<a href="#ftn.idp6874000" class="footnote" name="idp6874000"><sup class="footnote">[87]</sup></a> &#8212; en bruk som retten senere ville avgjøre
3133 ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rimelig.</span>»</span>  Ved å <span class="quote">«<span class="quote">tillate videospillereierne å
3134 kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
3135 lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne,</span>»</span> forklarte
3136 Valenti, så ville Kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i sin
3137 eiendom: den eksklusive retten til å kontrollere hvem som kan bruke verkene
3138 deres, det vil si, hvem som kan kopiere dem, og dermed nyte godt at deres
3139 reproduksjon.</span>»</span><a href="#ftn.idp6877440" class="footnote" name="idp6877440"><sup class="footnote">[88]</sup></a>
3140 </p><a class="indexterm" name="idp6878448"></a><p>
3141 Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av Høyesterett.  I mellomtiden
3142 hadde den niende ankekrets, som har Hollywood i sin jurisdiksjon &#8212; det
3143 den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den domstolen, omtaler
3144 som <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood-kretsen</span>»</span> &#8212; funnet at Sony måtte holdes
3145 ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble gjort mulig med deres
3146 maskiner.  Ifølge regelen til niende ankekrets var denne kjente teknologien
3147 &#8212; som Jack Valenti hadde omtalt som <span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for
3148 amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette, det var en
3149 <span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk filmindustri)
3150 &#8212; en ulovlig teknologi.<a href="#ftn.idp6879984" class="footnote" name="idp6879984"><sup class="footnote">[89]</sup></a>
3151 <a class="indexterm" name="idp6882992"></a>
3152 </p><p>
3153
3154 Men Høyesterett gjorde om avgjørelsen til niende ankekrets.  Og i sin
3155 avgjørelse formulerte domstolen klart sin forståelse av når og om domstoler
3156 burde intervenere i slike konflikter.  Som retten skrev,
3157 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3158 Både forsvarlig politikk og vår historie, støtter vår konsistente henvisning
3159 til Kongressen når store teknologiske nyvinninger endrer markedet for
3160 opphavsrettsbeskyttet materiale.  Kongressen har den konstitusjonelle
3161 autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
3162 sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
3163 av slik ny teknologi.<a href="#ftn.idp6886080" class="footnote" name="idp6886080"><sup class="footnote">[90]</sup></a>
3164 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6887872"></a><p>
3165 Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett.  Men på samme
3166 måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
3167 Kongressen denne forespørselen.  Kongressen var overbevist om at amerikansk
3168 film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt.</span>»</span>  Hvis vi
3169 samler disse saken, trer et mønster frem:
3170 </p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Video-spiller / -opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp6902432"></a><p>
3171 I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
3172 innhold ble distribuert.<a href="#ftn.idp6903872" class="footnote" name="idp6903872"><sup class="footnote">[91]</sup></a> I hvert
3173 tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
3174 <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjer</span>»</span> på noen andres verk.
3175 </p><p>
3176
3177 I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse tilfellene eliminerte domstolene og
3178 Kongressen alle gratispassasjerer.  I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse
3179 tilfellene insisterte domstolene og Kongressen på at loven skulle sikre at
3180 opphavsrettsinnehaveren skulle få all verdi som hans opphavsrett hadde
3181 skapt.  I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren over
3182 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet.</span>»</span>  I hvert tilfelle valgte Kongressen å ta
3183 hensyn til noe av legitimiteten i oppførselen hos <span class="quote">«<span class="quote">piratene.</span>»</span>
3184 I hvert tilfelle tillot Kongressen noe ny teknologi å ha fordel av innhold
3185 laget tidligere.  Den balanserte interessene som sto på spill.
3186
3187 </p><a class="indexterm" name="idp6912624"></a><p>
3188 Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
3189 første fire kapitlene i denne delen, så gir denne balansen mening.  Var Walt
3190 Disney en pirat?  Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om
3191 tillatelse?  Bør verktøy som gir andre mulighet til å fange og spre bilder
3192 slik at de kan kultivere og kritisere kulturen vår bli bedre regulert? Er
3193 det virkelig riktig at å bygge en søkemotor skal utsette deg for krav på 15
3194 millioner dollar i erstatning?  Ville det ha vært bedre om Edison hadde
3195 kontrollert all film?  Burde ethvert coverband måtte hyre inn en advokat for
3196 å få tillatelse til å spille inn en sang?
3197 </p><a class="indexterm" name="idp6915104"></a><p>
3198 Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
3199 nei.  I vår tradisjon, slik Høyesterett uttalte, har opphavsretten
3200 <span class="quote">«<span class="quote">aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
3201 bruk av hans verk.</span>»</span><a href="#ftn.idp6917040" class="footnote" name="idp6917040"><sup class="footnote">[92]</sup></a> I stedet har
3202 de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
3203 de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
3204 slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
3205 gjort <span class="emphasis"><em>etter</em></span> at teknologien har modnet, eller landet på
3206 en blanding av teknologier som bidrar til distribusjonen av innhold.
3207 </p><p>
3208 Vi burde gjøre det samme i dag.  Teknologien på Internett endrer seg raskt.
3209 Måten folk kobler seg til Internett (trådbasert eller trådløst) endrer seg
3210 veldig raskt.  Uten tvil bør ikke nettverket bli et verktøy for
3211 <span class="quote">«<span class="quote">stjeling</span>»</span> fra kunstnere.  Men loven bør heller ikke bli et
3212 verktøy for å tvinge igjennom en bestemt måte som kunstnere (eller mer
3213 korrekt, distributører) får betalt.  Som jeg beskriver i litt detalj i det
3214 siste kapittelet i denne boken, bør vi sikre inntekter til kunstnere mens vi
3215 tillater markedet å få på plass den mest effektive måten å fremme og
3216 distribuere innhold.  Dette vil kreve endringer i loven, i hvert fall i en
3217 mellomperiode.  Disse endringene bør utformes slik at de balanserer lovgitt
3218 beskyttelse mot den sterke interessen folket har for at nyskapning
3219 fortsetter.
3220 </p><p>
3221
3222
3223 Dette er spesielt riktig når en ny teknologi muliggjør en svært overlegen
3224 måte å distribuere på, og det har p2p gjort. P2p-teknologier kan være ideelt
3225 effektivt for å flytte innhold på tvers av et stort og variert nettverk.
3226 Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektive.  Likevel kan
3227 disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket,</span>»</span> som John Schwartz
3228 skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli forsinket av
3229 p2p-kampen.</span>»</span><a href="#ftn.idp6923680" class="footnote" name="idp6923680"><sup class="footnote">[93]</sup></a>
3230 </p><p>
3231 <span class="strong"><strong>Men når noen</strong></span> begynner å snakke om
3232 <span class="quote">«<span class="quote">balanse,</span>»</span> kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
3233 <span class="quote">«<span class="quote">All denne varme luften om balanse og incentiver,</span>»</span> sier de,
3234 <span class="quote">«<span class="quote">går glipp av det fundamentale poenget.  Vårt innhold,</span>»</span>
3235 insisterer krigerne, <span class="quote">«<span class="quote">er vår <span class="emphasis"><em>eiendom</em></span>.  Hvorfor
3236 burde vi vente på at Kongressen skal finne en ny balanse for våre
3237 eiendomsretter?  Må vi vente før vi kontakter politiet når bilen vår har
3238 blitt stjålet?  Og hvorfor burde Kongressen i det hele tatt debattere nytten
3239 av dette tyveriet?  Spør vi dem om biltyven hadde god bruk for bilen før vi
3240 arresterer ham?</span>»</span>
3241 </p><p>
3242 <span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer krigerne,
3243 <span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen eiendom er
3244 beskyttet.</span>»</span>
3245 </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6651136" class="footnote"><p><a href="#idp6651136" class="para"><sup class="para">[70] </sup></a>
3246
3247
3248 Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
3249 <em class="citetitle">The Recording Industry Commercial Piracy Report 2003</em>,
3250 juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3251 #14</a>. Se også Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
3252 Risk,</span>»</span> <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
3253 </p></div><div id="ftn.idp6681616" class="footnote"><p><a href="#idp6681616" class="para"><sup class="para">[71] </sup></a>
3254
3255 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
3256 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
3257 10&#8211;13, 209.  Avtalen om handelsrelaterte aspektene av immaterielle
3258 rettigheter (TRIPS) forplikter medlemsnasjonene til å få på plass
3259 administrative og håndhevingsmekanismer for immaterielle rettigheter,
3260 hvilket er et kostbart forslag for utviklingsland.  I tillegg kan
3261 patentrettigheter føre til høyere priser for grunnleggende industrier som
3262 landbruk.  Kritikerne av TRIPS stiller spørsmål om avviket mellom
3263 belastningen den legger på utviklingland og fordelene den gir til
3264 industrialiserte land.  TRIPS tillater myndigheter å bruke patenter til
3265 ikke-kommersielle formål som kommer folket til gode uten å først få
3266 tillatelse fra patentinnehaveren.  Utviklingsland kan være i stand til å
3267 bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
3268 Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
3269 TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp6574896"></a> <a class="indexterm" name="idp6684400"></a>
3270 </p></div><div id="ftn.idp6687456" class="footnote"><p><a href="#idp6687456" class="para"><sup class="para">[72] </sup></a>
3271
3272 For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
3273 Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em> (New York:
3274 Amacom, 2002), 144&#8211;190. <span class="quote">«<span class="quote">I noen tilfeller &#8230; vil effekten
3275 av piratvirksomhet på opphavsrettsinnehaverens mulighet til å nyte godt av
3276 verdien av verket være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der individet
3277 som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt originalen selv
3278 om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid., 149.  <a class="indexterm" name="idp6689424"></a>
3279 </p></div><div id="ftn.idp6724240" class="footnote"><p><a href="#idp6724240" class="para"><sup class="para">[73] </sup></a>
3280
3281
3282 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
3283 Eng. Rep. 1274 (1777).
3284 </p></div><div id="ftn.idp6735664" class="footnote"><p><a href="#idp6735664" class="para"><sup class="para">[74] </sup></a>
3285
3286
3287
3288 Se Ipsos-Insight, <em class="citetitle">TEMPO: Keeping Pace with Online Music
3289 Distribution</em> (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
3290 amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internett og 30
3291 prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagret på sine datamaskiner.
3292 </p></div><div id="ftn.idp6739984" class="footnote"><p><a href="#idp6739984" class="para"><sup class="para">[75] </sup></a>
3293
3294
3295 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,</span>»</span>
3296 <em class="citetitle">New York Times</em>, 6. juni 2003, A1.
3297 </p></div><div id="ftn.idp6754864" class="footnote"><p><a href="#idp6754864" class="para"><sup class="para">[76] </sup></a>
3298
3299 Se Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em>,
3300 148&#8211;49.  <a class="indexterm" name="idp6688416"></a>
3301 </p></div><div id="ftn.idp6761648" class="footnote"><p><a href="#idp6761648" class="para"><sup class="para">[77] </sup></a>
3302
3303 <a class="indexterm" name="idp6762032"></a> Se Cap Gemini Ernst &amp; Young,
3304 <em class="citetitle">Technology Evolution and the Music Industry's Business Model
3305 Crisis</em> (2003), 3.  Denne rapporten beskriver musikkindustriens
3306 innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på
3307 1970-tallet, inkludert en reklamekampanje med en kasse-formet hodeskalle og
3308 uttrykket <span class="quote">«<span class="quote">Home taping is killing music.</span>»</span>  På det tidspunktet
3309 som digitale lydkassetter ble en trussel, utførte the Office of Technical
3310 Assessment en spørreundersøkelse om forbrukeroppførsel.  I 1988 hadde 40
3311 prosent av forbrukerne eldre enn ti tatt opp musikk på et kassettformat.
3312 U.S.  Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and
3313 Home Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422
3314 (Washington, D.C.: U.S.  Government Printing Office, oktober 1989),
3315 145&#8211;56.  </p></div><div id="ftn.idp6688672" class="footnote"><p><a href="#idp6688672" class="para"><sup class="para">[78] </sup></a>
3316
3317
3318 U.S. Congress, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying</em>, 4.
3319 </p></div><div id="ftn.idp6778352" class="footnote"><p><a href="#idp6778352" class="para"><sup class="para">[79] </sup></a>
3320
3321
3322 Se Foreningen for musikkindustri i USA, <em class="citetitle">2002 Yearend
3323 Statistics</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #15</a>.  En senere rapport
3324 indikerer enda større tap.  Se Foreningen for musikkindustri i USA,
3325 <em class="citetitle">Some Facts About Music Piracy</em>, 25. juni 2003,
3326 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3327 #16</a>: <span class="quote">«<span class="quote">I de siste fire årene har antall utsendinger av enheter
3328 innspilt musikk falt med 26 prosent fra 1,16 milliarder enheter til 860
3329 millioner enheter i 2002 i USA (basert på antall utsendt).  I salg er
3330 omsetning redusert med 14 prosent, fra 14,6 milliarder dollar til 12,6
3331 milliarder dollar siste år (basert på US dollar-verdi for
3332 utsendingene). Musikkindustrien på verdensbasis har gått ned fra å være en
3333 39 milliarder dollars industri i 2000 til å bli en 32 milliarder dollars
3334 industri i 2002 (basert på US dollarverdi for utsendinger.</span>»</span>
3335 </p></div><div id="ftn.idp6783440" class="footnote"><p><a href="#idp6783440" class="para"><sup class="para">[80] </sup></a>
3336 Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record,</span>»</span> BusinessWeek online,
3337 13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>.  <a class="indexterm" name="idp6785296"></a>
3338 </p></div><div id="ftn.idp6787712" class="footnote"><p><a href="#idp6787712" class="para"><sup class="para">[81] </sup></a>
3339
3340
3341 ibid.
3342 </p></div><div id="ftn.idp6794320" class="footnote"><p><a href="#idp6794320" class="para"><sup class="para">[82] </sup></a>
3343
3344
3345 Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
3346 plateselskapene ikke lenger trykkes opp.  Se Online Entertainment and
3347 Copyright Law &#8212; Coming Soon to a Digital Device Near You: Høring foran
3348 the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
3349 (forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
3350 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
3351 </p></div><div id="ftn.idp6800320" class="footnote"><p><a href="#idp6800320" class="para"><sup class="para">[83] </sup></a>
3352
3353 <a class="indexterm" name="idp6801504"></a> Mens det ikke finnes noen gode
3354 estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198
3355 bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter
3356 Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book
3357 Market</em> (2002), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #19</a>.  Brukte plater
3358 utgjorde 260 millioner dollar i salg i 2002.  Se National Association of
3359 Recording Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results,</span>»</span>
3360 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3361 #20</a>.
3362 </p></div><div id="ftn.idp6829328" class="footnote"><p><a href="#idp6829328" class="para"><sup class="para">[84] </sup></a>
3363
3364
3365 Se referat fra forhandlingene, I Re: Napster Copyright Litigation side 34-35
3366 (N.D. Cal., 11. juli 2001), nos. MDL-00-1369 MHP, C 99-5183 MHP,
3367 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3368 #21</a>. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se
3369 Joseph Menn, <em class="citetitle">All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's
3370 Napster</em> (New York: Crown Business, 2003), 269&#8211;82.
3371 </p></div><div id="ftn.idp6870208" class="footnote"><p><a href="#idp6870208" class="para"><sup class="para">[85] </sup></a>
3372
3373
3374 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran
3375 the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459
3376 (1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association
3377 of America, Inc.).
3378 </p></div><div id="ftn.idp6872848" class="footnote"><p><a href="#idp6872848" class="para"><sup class="para">[86] </sup></a>
3379
3380
3381 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
3382 </p></div><div id="ftn.idp6874000" class="footnote"><p><a href="#idp6874000" class="para"><sup class="para">[87] </sup></a>
3383
3384
3385 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3386 Corp. of America</em>, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
3387 </p></div><div id="ftn.idp6877440" class="footnote"><p><a href="#idp6877440" class="para"><sup class="para">[88] </sup></a>
3388
3389
3390 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra
3391 Jack Valenti).
3392 </p></div><div id="ftn.idp6879984" class="footnote"><p><a href="#idp6879984" class="para"><sup class="para">[89] </sup></a>
3393
3394
3395 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3396 Corp. of America</em>, 659 F. 2d 963 (9th Cir.  1981).
3397 </p></div><div id="ftn.idp6886080" class="footnote"><p><a href="#idp6886080" class="para"><sup class="para">[90] </sup></a>
3398
3399
3400 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3401 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, 431 (1984).
3402 </p></div><div id="ftn.idp6903872" class="footnote"><p><a href="#idp6903872" class="para"><sup class="para">[91] </sup></a>
3403
3404 Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre
3405 tilfeller.  For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT)
3406 regulert av Kongressen for å minimere risikoen for piratkopiering.
3407 Medisinen som Kongressen valgte, påførte en belastning for DAT-produsenter,
3408 ved å legge en skatt på kassettsalg og ved å kontrollere DAT-teknologien. Se
3409 Audio Home Recording Act fra 1992 (overskrift 17 i <em class="citetitle">United States
3410 Code</em>), Pub. L. No. 102-563, 106 Stat.  4237, codified at 17
3411 U.S.C. §1001. Igjen eliminerte heller ikke denne regulereringen muligheten
3412 for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet.  Se Lessig
3413 <em class="citetitle">Future</em>, 71. Se også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the
3414 Broadcast Flag,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law
3415 Review</em> 70 (2003): 293&#8211;96.  <a class="indexterm" name="idp6831664"></a> <a class="indexterm" name="idp6907904"></a>
3416 </p></div><div id="ftn.idp6917040" class="footnote"><p><a href="#idp6917040" class="para"><sup class="para">[92] </sup></a>
3417
3418
3419 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3420 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, (1984).
3421 </p></div><div id="ftn.idp6923680" class="footnote"><p><a href="#idp6923680" class="para"><sup class="para">[93] </sup></a>
3422
3423
3424 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
3425 Echoes Past Efforts,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
3426 22. september 2003, C3.
3427 </p></div></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-property"></a>Del II. <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><p>
3428
3429
3430
3431 <span class="strong"><strong>Opphavsrettskrigerne</strong></span> har rett:
3432 Opphavsretten er en type eiendom. Den kan eies og selges, og lovverket
3433 beskytter den mot å bli stjålet. Vanligvis, kan opphavsrettseieren be om
3434 hvilken som helst pris som han ønsker.  Markeder bestemmer tilbud og
3435 etterspørsel som i hvert tilfelle bestemmer prisen hun kan få.
3436 </p><p>
3437 I vanlig språk er imidlertid det å kalle opphavsrett for en
3438 <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>rett litt misvisende, for eiendommen i opphavsretten
3439 er en merkelig type eiendom.  Selve idéen om eierrettigheter til en idé
3440 eller et uttrykk er nemlig veldig merkelig.  Jeg forstår hva jeg tar når jeg
3441 tar et hagebord som du plasserte bak huset ditt.  Jeg tar en ting,
3442 hagebordet, og etter at jeg har tatt det, har ikke du det.  Men hva tar jeg
3443 når jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
3444 hagebordet i bakhagen &#8212; ved å for eksempel dra til butikken Sears,
3445 kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
3446 </p><a class="indexterm" name="idp6937424"></a><p>
3447 Poenget er ikke bare om hvorvidt hagebord og idéer er ting, selv om det er
3448 en viktig forskjell.  Poenget er i stedet at i det vanlige
3449 tilfelle&#8212;faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset
3450 rekke med unntak &#8212; er idéer som er sluppet ut i verden frie. Jeg tar
3451 ingenting fra deg når jeg kopierer måten du kler deg &#8212; selv om det
3452 ville se sært ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt sært hvis du er
3453 en kvinne.  I stedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når
3454 jeg kopierer hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra
3455 meg, får selv informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som
3456 tenner sitt lys fra min veike får lys uten å forlate meg i
3457 mørket.</span>»</span><a href="#ftn.idp6938560" class="footnote" name="idp6938560"><sup class="footnote">[94]</sup></a>
3458 </p><a class="indexterm" name="idp6941856"></a><p>
3459 Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
3460 loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
3461 diskutere her.  Her sier lovverket at du ikke kan ta min idé eller uttrykk
3462 uten min tillatelse: Lovverket gjør det immaterielle til eiendom.
3463 </p><p>
3464 Men hvordan lovverket gjør det, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form
3465 &#8212; detaljene, med andre ord &#8212; betyr noe.  For å få en god
3466 forståelse om hvordan denne praksis om å gjøre det immaterielle om til
3467 eiendom vokste frem, trenger vi å plassere slik <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin
3468 rette sammenheng.<a href="#ftn.idp6945216" class="footnote" name="idp6945216"><sup class="footnote">[95]</sup></a>
3469 </p><p>
3470 Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
3471 foregående del.  Jeg presenterer fire historier som bidrar til å plassere
3472 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet materiale er eiendom</span>»</span> i sammenheng.
3473 Hvor kom idéen fra?  Hva er dens begrensninger?  Hvordan fungerer dette i
3474 praksis?  Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne utsagnet
3475 &#8212; <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet materiale er eiendom</span>»</span>  &#8212;
3476 bli litt mer klart, og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske
3477 forskjellig fra implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal
3478 forstå.
3479 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6938560" class="footnote"><p><a href="#idp6938560" class="para"><sup class="para">[94] </sup></a>
3480
3481
3482 Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
3483 <em class="citetitle">The Writings of Thomas Jefferson</em>, vol. 6 (Andrew
3484 A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333&#8211;34.
3485 </p></div><div id="ftn.idp6945216" class="footnote"><p><a href="#idp6945216" class="para"><sup class="para">[95] </sup></a>
3486
3487
3488 Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
3489 eiendomsretter immaterielle.  En eiendomsrett er ganske enkelt den retten
3490 som et individ har mot verden til å gjøre eller ikke gjøre visse ting som er
3491 eller ikke er knyttet til et fysisk objekt.  Retten i seg selv er
3492 immateriell, selv om objektet som det er (metafysisk) knyttet til er
3493 materielt.  Se Adam Mossoff, <span class="quote">«<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces
3494 Back Together,</span>»</span> <em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003):
3495 373, 429 n. 241.
3496 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp6958336"></a><a class="indexterm" name="idp6959088"></a><a class="indexterm" name="idp6959840"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
3497 <span class="strong"><strong>William Shakespeare</strong></span> skrev
3498 <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
3499 1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
3500 fortsatte å skrive skuespill helt til 1613, og stykkene han skrev har
3501 fortsatt å definere angloamerikansk kultur siden. Så dypt har verkene av en
3502 1500-talls forfatter sunket inn i vår kultur at vi ofte ikke engang kjenner
3503 kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
3504 Henry V: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
3505 klisjeer.</span>»</span>
3506 </p><a class="indexterm" name="idp6964400"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
3507
3508 I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
3509 skrevet, mente mange at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> kun tilhørte én eneste
3510 utgiver i London, John Tonson. <a href="#ftn.idp6967872" class="footnote" name="idp6967872"><sup class="footnote">[96]</sup></a> Tonson
3511 var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">the
3512 Conger</span>»</span><a href="#ftn.idp6972736" class="footnote" name="idp6972736"><sup class="footnote">[97]</sup></a>, som kontrollerte
3513 boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
3514 en evigvarende enerett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
3515 forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
3516 eksemplarer av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe;
3517 alle konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
3518 </p><a class="indexterm" name="idp6975152"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp6977392"></a><a class="indexterm" name="idp6978400"></a><p>
3519 Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
3520 opphavsrettslovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da det
3521 britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
3522 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, og sa at alle publiserte verk skulle være
3523 beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
3524 forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
3525 en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<a href="#ftn.idp6980736" class="footnote" name="idp6980736"><sup class="footnote">[98]</sup></a> På
3526 grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ha
3527 falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
3528 verket i 1774?
3529 </p><a class="indexterm" name="idp6983824"></a><a class="indexterm" name="idp6984800"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp6987264"></a><a class="indexterm" name="idp6988016"></a><p>
3530 Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
3531 opphavsrett innebar &#8212; faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden
3532 da engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> var det ingen annen
3533 lovgivning om opphavsrett. Den siste loven som regulerte utgivere var
3534 lisensieringsloven av 1662, utløpt i 1695. At loven ga utgiverne monopol
3535 over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
3536 ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
3537 at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
3538 </p><a class="indexterm" name="idp6990880"></a><a class="indexterm" name="idp6991744"></a><p>
3539 At det ikke fantes noen <span class="emphasis"><em>positiv</em></span> lov, betydde ikke at
3540 det ikke fantes noen lov. Den angloamerikanske juridiske tradisjon ser både
3541 til lover skapt av det lovgivende statsorgan, og til lover (prejudikater)
3542 skapt av domstolene for å bestemme hvordan folket skal oppføre seg.  Vi
3543 kaller politikernes lover for positiv lov og vi kaller lovene fra dommerne
3544 sedvanerett.  Sedvaneretten angir bakgrunnen for de lovgivendes lovgivning;
3545 vedtatte lover vil vanligvis overstyre bakgrunnen kun hvis det vedtas en lov
3546 for å erstatte den.  Så det egentlige spørsmålet etter at
3547 lisensieringslovene hadde utløpt, var om sedvanerett beskyttet en
3548 opphavsrett uavhengig av eventuell positiv lov.
3549 </p><a class="indexterm" name="idp6994064"></a><a class="indexterm" name="idp6995040"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp6997024"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
3550
3551 Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere,</span>»</span>
3552 som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
3553 særlig fra Skottland hvor publiseringen og eksporten av bøker til England
3554 hadde økt veldig. Denne konkurransen reduserte fortjenesten til <span class="quote">«<span class="quote">The
3555 Conger,</span>»</span> som derfor krevde at Parlamentet igjen skulle vedta en lov
3556 for å gi dem eksklusiv kontroll over publisering. Dette kravet resulterte i
3557 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne.</span>»</span>
3558 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightasnarrowmonopolyright"></a><p>
3559 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ga forfatteren eller <span class="quote">«<span class="quote">eieren</span>»</span> av
3560 en bok en eksklusiv rett til å publisere denne boken. Men det var, til
3561 bokhandlernes forferdelse en viktig begrensning, nemlig hvor lenge denne
3562 retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort, og verket falt i det
3563 fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var i hvert fall det lovgiverne
3564 hadde tenkt.
3565 </p><a class="indexterm" name="idp7004928"></a><p>
3566 Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville Parlamentet begrense
3567 trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
3568 men hvorfor ville de begrense retten <span class="emphasis"><em>i det hele tatt?</em></span>
3569 </p><a class="indexterm" name="idp7007072"></a><a class="indexterm" name="idp7008048"></a><a class="indexterm" name="idp7008800"></a><p>
3570 Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
3571 krav. Ta <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
3572 ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
3573 verden. Han krenket ikke noens rett da han skrev dette verket (det er en
3574 kontroversiell påstand, men det er ikke relevant), og med sin egen rett
3575 skapte han verket. Han gjorde det ikke noe vanskeligere for andre å lage
3576 skuespill. Så hvorfor skulle loven tillate at noen annen kunne komme og ta
3577 Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
3578 begrunnelser finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>
3579 Shakespeares verk?
3580 </p><a class="indexterm" name="idp7011696"></a><p>
3581 Svaret er todelt. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
3582 opphavsrett som fantes på tidspunktet da <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ble
3583 vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
3584 </p><a class="indexterm" name="idp7013616"></a><p>
3585
3586 Først om opphavsretten / kopiretten. I de siste tre hundre år har vi kommet
3587 til å bruke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">kopirett</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i
3588 1710 var det ikke så mye et konsept som det var en bestemt
3589 rett. Opphavsretten ble født som et svært spesifikt sett med begrensninger:
3590 den forbød andre å reprodusere en bok. I 1710 var <span class="quote">«<span class="quote">kopirett</span>»</span> en
3591 rett til å bruke en bestemt maskin til å replikere et bestemt arbeid. Den
3592 gikk ikke utover dette svært smale formålet. Den kontrollerte ikke mer
3593 generelt hvordan et verk kunne <span class="emphasis"><em>brukes</em></span>. I dag inkluderer
3594 retten en stor samling av restriksjoner på andres frihet: den gir
3595 forfatteren eksklusiv rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere,
3596 eksklusiv rett til å fremføre, og så videre.
3597 </p><a class="indexterm" name="idp7017936"></a><a class="indexterm" name="idp7018688"></a><p>
3598 Så selv om f.eks. opphavsretten til Shakespeares verk var evigvarende,
3599 betydde det ifølge den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
3600 trykke Shakespeares verk uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
3601 ville ikke ha kontrollert noe mer, for eksempel om hvordan verket kunne
3602 fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
3603 lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopiretten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
3604 til å trykke &#8212; ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
3605 </p><a class="indexterm" name="idp7021136"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp7023120"></a><p>
3606 Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
3607 en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter,</span>»</span>
3608 spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kongen. Engelskmennene hadde
3609 utkjempet en borgerkrig delvis mot kongens praksis med å dele ut monopoler
3610 &#8212; spesielt monopoler for verk som allerede eksisterte. Kong Henrik
3611 VIII hadde gitt patent på å trykke Bibelen og monopol til Darcy for å lage
3612 spillkort. Det engelske parlament begynte å kjempe tilbake mot denne makten
3613 hos kongen. I 1656 ble <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Monopolis</span>»</span> vedtatt for å
3614 begrense monopolene på patenter for nye oppfinnelser. Og i 1710 var
3615 parlamentet ivrig etter å håndtere det voksende monopolet på publisering.
3616 </p><p>
3617 Dermed ble <span class="quote">«<span class="quote">kopiretten,</span>»</span> når den sees på som en
3618 monopolrettighet, en rettighet som bør være begrenset. (Uansett hvor
3619 overbevisende påstanden om at <span class="quote">«<span class="quote">det er min eiendom, og jeg skal ha den
3620 for alltid,</span>»</span> prøv hvor overbevisende det er når man sier <span class="quote">«<span class="quote">det
3621 er mitt monopol, og jeg skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville
3622 beskytte eneretten, men bare så lenge det gavnet samfunnet. Britene så
3623 skadene særinteressene kunne skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
3624 </p><a class="indexterm" name="idp7028976"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp7030960"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
3625 Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
3626 monopol. Det var også et monopol som bokhandlerne hadde. En bokhandler høres
3627 grei og ufarlig ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
3628 England. Medlemmene i <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span> ble av flere og flere sett
3629 på som monopolister av verste sort &#8212; et verktøy for kongens
3630 undertrykkelse, de solgte Englands frihet mot å være garantert en
3631 monopolinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
3632 som <span class="quote">«<span class="quote">gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>;
3633 de var <span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde  et ærlig arbeide hvor utdanning er
3634 nødvendig.</span>»</span><a href="#ftn.idp7035776" class="footnote" name="idp7035776"><sup class="footnote">[99]</sup></a>
3635 </p><a class="indexterm" name="idp7037312"></a><a class="indexterm" name="idp7038064"></a><p>
3636 Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
3637 var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
3638 Opplysningstiden viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle.  Idéen om
3639 at kunnskap burde være gratis var et kjennetegn i tiden, og disse kraftige
3640 kommersielle interesser forstyrret denne idéen.
3641 </p><a class="indexterm" name="idxbritishparliament2"></a><p>
3642 For å balansere denne makten, bestemte Parlamentet å øke konkurransen blant
3643 bokhandlerne, og den enkleste måten å gjøre dette på var å distribuere
3644 rikdommen som kom fra verdifulle bøker.  Parlamentet begrenset derfor
3645 vernetiden i opphavsretten, og garanterte dermed at verdifulle bøker ville
3646 være tilgjengelige for nyutgivelse for enhver utgiver etter en begrenset
3647 tidsperiode.  Dermed var det at vernetiden for eksisterende verk bare ble på
3648 tjueen år, et kompromiss for å bekjempe makten til bokhandlerne.
3649 Begrensningen i vernetiden var en indirekte måte å sikre konkurranse mellom
3650 utgivere, og dermed oppbyggingen og spredning av kultur.
3651 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity"></a><p>
3652 Da 1731 (1710 + 21) kom, ble bokhandlerne engstelige. De så konsekvensene av
3653 mer konkurranse, og som enhver konkurrent, likte de det ikke. Først
3654 ignorerte bokhandlere ganske enkelt <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> og
3655 fortsatte å kreve en evigvarende rett til å kontrollere publiseringen. Men i
3656 1735 og 1737 prøvde de å tvinge Parlamentet til å utvide periodene. Tjueen
3657 år var ikke nok, sa de; de trengte mer tid.
3658 </p><p>
3659 Parlamentet avslo kravene, Som det sto i en pamflett, i en formulering som
3660 er gyldig også i dag:
3661 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3662 Jeg ser ingen grunn til å gi en utvidet periode nå som ikke ville kunne gi
3663 utvidelser om igjen og om igjen, så fort de gamle utgår; så dersom dette
3664 lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
3665 et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
3666 forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
3667 bokhandlernes personlige rikdom.<a href="#ftn.idp7048944" class="footnote" name="idp7048944"><sup class="footnote">[100]</sup></a>
3668 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7051424"></a><a class="indexterm" name="idp7052400"></a><a class="indexterm" name="idp7053376"></a><a class="indexterm" name="idp7054128"></a><a class="indexterm" name="idp7055136"></a><p>
3669 Etter å ha mislyktes i Parlamentet, gikk utgiverne til domstolene i en serie
3670 med saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3671 Anne</span>»</span> ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men
3672 denne beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. I stedet
3673 var de ment å supplere felles lov. Ifølge sedvanerett var det galt å ta en
3674 annen persons kreative eiendom og bruke den uten hans
3675 tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> hevdet bokhandlere, endret ikke
3676 dette faktum. Derfor betydde ikke det at beskyttelsen gitt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute
3677 of Anne</span>»</span> utløp, at beskyttelsen fra sedvaneretten utløp: Ifølge
3678 sedvaneretten hadde de rett til å forby publiseringen av en bok, selv om
3679 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
3680 var den eneste måten å beskytte forfatterne.
3681 </p><a class="indexterm" name="idp7059264"></a><p>
3682 Dette var et snedig argument, og hadde støtte fra flere av datidens ledende
3683 jurister. Det viste også en utrolig frekkhet. Inntil da, som jussprofessor
3684 Raymond Pattetson formulerte det, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne &#8230;  like
3685 bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><a href="#ftn.idp6768688" class="footnote" name="idp6768688"><sup class="footnote">[101]</sup></a> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
3686 forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
3687 forfatterens verk ga.
3688 </p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp7065888"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
3689 Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
3690 kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<a href="#ftn.idp7068272" class="footnote" name="idp7068272"><sup class="footnote">[102]</sup></a>
3691 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp7072016"></a><a class="indexterm" name="idp7072768"></a><p>
3692 Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">the Conger.</span>»</span> Han startet
3693 sin karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
3694 standardverk falt i det fri, i hvert fall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3695 Anne.</span>»</span><a href="#ftn.idp7074720" class="footnote" name="idp7074720"><sup class="footnote">[103]</sup></a> Donaldsons forlag vokste
3696 og ble <span class="quote">«<span class="quote">et sentrum for litterære skotter.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Blant
3697 dem,</span>»</span> skriver professor Mark Rose, var <span class="quote">«<span class="quote">den unge James Boswell
3698 som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
3699 skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><a href="#ftn.idp7077792" class="footnote" name="idp7077792"><sup class="footnote">[104]</sup></a>
3700 </p><a class="indexterm" name="idxcommonlaw"></a><p>
3701 Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
3702 flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av <span class="quote">«<span class="quote">de
3703 mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær
3704 eiendom.</span>»</span> <a href="#ftn.idp7081312" class="footnote" name="idp7081312"><sup class="footnote">[105]</sup></a> Bøkene hans var
3705 mellom 30 prosent og 50 prosent billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>s, og
3706 han baserte sin rett til å konkurrere på at bøkene, takket være
3707 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> var falt i det fri.
3708 </p><a class="indexterm" name="idp7084416"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
3709 Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> som
3710 Donaldson. Flere tiltak var vellykket, den viktigste var den tidlig seieren
3711 i kampen mellom <em class="citetitle">Millar</em> og
3712 <em class="citetitle">Taylor</em>.
3713 </p><a class="indexterm" name="idp7088384"></a><a class="indexterm" name="idp7089360"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp7093056"></a><a class="indexterm" name="idp7093808"></a><p>
3714 Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
3715 Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons.</span>»</span> Millar hadde da full beskyttelse
3716 gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> men etter at denne beskyttelsen var
3717 utløpt, begynte Robert Taylor å trykke en konkurrerende utgave. Millar gikk
3718 til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva
3719 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<a href="#ftn.idp7096560" class="footnote" name="idp7096560"><sup class="footnote">[106]</sup></a>
3720 </p><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord2"></a><p>
3721 Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
3722 de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
3723 bokhandlerne. Uansett hvilken beskyttelse <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> gav
3724 bokhandlerne, så sa han at den ikke fortrengte noe fra
3725 sedvaneretten. Spørsmålet var hvorvidt sedvaneretten beskyttet forfatterne
3726 mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater.</span>»</span> Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet
3727 Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav
3728 sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
3729 </p><a class="indexterm" name="idp7101808"></a><a class="indexterm" name="idp7102784"></a><a class="indexterm" name="idp7103760"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
3730
3731 Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus &#8212; dersom man
3732 resonnerer som om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud
3733 &#8212; kunne Mansfields konklusjon gitt mening. Men den overså det
3734 Parlamentet hadde kjempet for i 1710: Hvordan man på best mulig vis kunne
3735 innskrenke utgivernes monopolmakt. Parlamentets strategi hadde vært å kjøpe
3736 fred gjennom å tilby en beskyttelsesperiode også for eksisterende verk, men
3737 perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
3738 rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
3739 kongen, inn i en fri og åpen kultur.
3740 </p><a class="indexterm" name="idp7106480"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
3741 Kampen for å forsvare <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>s begrensninger sluttet
3742 uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
3743 </p><a class="indexterm" name="idp7112000"></a><a class="indexterm" name="idp7112752"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
3744 Millar døde kort tid etter sin seier. Dødsboet hans solgte rettighetene over
3745 Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
3746 Beckett.<a href="#ftn.idp7116800" class="footnote" name="idp7116800"><sup class="footnote">[107]</sup></a> Da ga Donaldson ut en
3747 uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
3748 <em class="citetitle">Millar</em>-saken, fikk Beckett  en forføyning mot
3749 Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
3750 slags Høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
3751 Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år tidligere.
3752 </p><a class="indexterm" name="idp7118784"></a><a class="indexterm" name="idp7119760"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
3753 På en måte som de færreste rettsaker gjør, fikk rettsaken
3754 <em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> enorm
3755 oppmerksomhet over hele Storbritannia.  Donaldsons advokater mente at
3756 uavhengig av hvilke rettigheter som eksisterte i henhold til sedvaneretten,
3757 så var disse fortrengt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne.</span>»</span>  Etter at
3758 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> var blitt vedtatt, skulle den eneste lovlige
3759 beskyttelse for trykkerett komme derfra.  Og derfor, argumenterte de, ville
3760 verk som hadde vært beskyttet, ikke lenger være beskyttet når vernetiden
3761 spesifisert i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> utløp.
3762 </p><a class="indexterm" name="idp7126480"></a><p>
3763 Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
3764 huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">jusslorder,</span>»</span> medlemmer av en
3765 spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justitiariusene i vår
3766 Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">jusslordene</span>»</span> hadde stemt,
3767 stemte resten av Overhuset.
3768 </p><a class="indexterm" name="idp7129120"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
3769
3770 Rapportene om jusslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
3771 som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
3772 hvordan resten av Overhuset stemte. Med en majoritet på to mot en (22 mot
3773 11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
3774 hadde tolket sedvaneretten, var nå opphavsretten begrenset til en periode,
3775 og etter denne ville verket falle i det fri.
3776 </p><a class="indexterm" name="idp7134416"></a><a class="indexterm" name="idp7135168"></a><a class="indexterm" name="idp7135920"></a><a class="indexterm" name="idp7136672"></a><a class="indexterm" name="idp7137424"></a><p>
3777 <span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri.</span>»</span> Før rettssaken
3778 <em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> var det
3779 ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
3780 en allmenn oppfatning om at kopiretten var evigvarende. Men etter 1774 ble
3781 allemannseiet født. For første gang i angloamerikansk historie var den
3782 lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
3783 historie &#8212;  inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan
3784 &#8212; var frie.
3785 </p><a class="indexterm" name="idp7139984"></a><a class="indexterm" name="idp7141088"></a><a class="indexterm" name="idp7142064"></a><a class="indexterm" name="idp7143040"></a><a class="indexterm" name="idp7144016"></a><a class="indexterm" name="idp7144992"></a><p>
3786 Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
3787 opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
3788 piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
3789 <em class="citetitle">Edinburgh Advertiser</em> skrev <span class="quote">«<span class="quote">Ingen privatsak har
3790 noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
3791 prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.</span>»</span>
3792 <span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom:
3793 bålbrenning og pynting med lys.</span>»</span><a href="#ftn.idp7148032" class="footnote" name="idp7148032"><sup class="footnote">[108]</sup></a>
3794 </p><a class="indexterm" name="idp7148928"></a><p>
3795 I London, i hvert fall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
3796 motsatt retning. <em class="citetitle">Morning Chronicle</em> skrev:
3797 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3798 Gjennom denne avgjørelsen &#8230; er verdier til nesten 200 000 pund, som
3799 er blitt ærlig kjøpt gjennom allment salg, og som i går var eiendom, nå
3800 redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
3801 har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
3802 og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
3803 familien, sitter nå uten en shilling til sine.<a href="#ftn.idp7061152" class="footnote" name="idp7061152"><sup class="footnote">[109]</sup></a>
3804 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7153184"></a><a class="indexterm" name="idp7153936"></a><p>
3805
3806
3807 <span class="quote">«<span class="quote">Ruinert</span>»</span> er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
3808 si at endringen var stor. Vedtaket fra Overhuset betydde at bokhandlerne
3809 ikke lenger kunne kontrollere hvordan kulturen i England ville vokse og
3810 utvikle seg. Kulturen i England var etter dette
3811 <span class="emphasis"><em>fri</em></span>. Ikke i den betydning at kopiretten ble ignorert,
3812 for utgiverne hadde i en begrenset periode enerett over trykkingen. Og
3813 heller ikke i den betydningen at bøker kunne stjeles, for selv etter at
3814 boken var falt i det fri, så måtte den kjøpes. Men <span class="emphasis"><em>fri</em></span>
3815 i betydningen at kulturen og dens vekst ikke lenger var kontrollert av en
3816 liten gruppe utgivere. Som alle frie markeder, ville dette markedet vokse og
3817 utvikle seg etter tilbud og etterspørsel. Den engelske kulturen ble nå
3818 formet slik flertallet av Englands lesere ville at det skulle formes &#8212;
3819 gjennom valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer (idéer) de
3820 gjentok og beundret. Valg i en <span class="emphasis"><em>konkurrerende
3821 sammenheng</em></span>, ikke der hvor valgene var om hvilken kultur som
3822 skulle være tilgjengelig for folket, og hvor deres tilgang til den ble styrt
3823 av noen få, på tross av flertallets ønsker.
3824 </p><a class="indexterm" name="idp7159568"></a><a class="indexterm" name="idp7160544"></a><p>
3825 Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
3826 holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor Parlamentet er lett å
3827 påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
3828 </p><a class="indexterm" name="idp7162096"></a><a class="indexterm" name="idp7163072"></a><a class="indexterm" name="idp7164048"></a><a class="indexterm" name="idp7165024"></a><a class="indexterm" name="idp7166000"></a><a class="indexterm" name="idp7166976"></a><a class="indexterm" name="idp7167952"></a><a class="indexterm" name="idp7168928"></a><a class="indexterm" name="idp7169904"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6967872" class="footnote"><p><a href="#idp6967872" class="para"><sup class="para">[96] </sup></a>
3829
3830 <a class="indexterm" name="idp6968256"></a> <a class="indexterm" name="idp6969264"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
3831 litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke <span class="quote">«<span class="quote">ferdige
3832 versjoner</span>»</span> av klassiske verk. I tillegg til <em class="citetitle">Romeo og
3833 Julie</em>, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
3834 hjertet av den engelske kanon, inkludert de samlede verk av Shakespeare, Ben
3835 Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: <span class="quote">«<span class="quote">Jacob Tonson,
3836 Bookseller,</span>»</span> <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
3837 424-31.
3838 </p></div><div id="ftn.idp6972736" class="footnote"><p><a href="#idp6972736" class="para"><sup class="para">[97] </sup></a>
3839
3840
3841 Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
3842 Perspective</em> (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
3843 151&#8211;52.
3844 </p></div><div id="ftn.idp6980736" class="footnote"><p><a href="#idp6980736" class="para"><sup class="para">[98] </sup></a>
3845
3846 <a class="indexterm" name="idp6981120"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
3847 argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en <span class="quote">«<span class="quote">åndsverklov.</span>»</span>
3848 Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 40.
3849 </p></div><div id="ftn.idp7035776" class="footnote"><p><a href="#idp7035776" class="para"><sup class="para">[99] </sup></a>
3850
3851
3852
3853 Philip Wittenberg, <em class="citetitle">The Protection and Marketing of Literary
3854 Property</em> (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
3855 </p></div><div id="ftn.idp7048944" class="footnote"><p><a href="#idp7048944" class="para"><sup class="para">[100] </sup></a>
3856
3857
3858 A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
3859 House of Commons, for making more effectual an Act in the Eighth Year of the
3860 Reign of Queen Anne, entitled, An Act for the Encouragement of Learning, by
3861 Vesting the Copies of Printed Books in the Authors or Purchasers of such
3862 Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
3863 Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, <em class="citetitle">Eldred</em>
3864 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
3865 </p></div><div id="ftn.idp6768688" class="footnote"><p><a href="#idp6768688" class="para"><sup class="para">[101] </sup></a>
3866
3867 <a class="indexterm" name="idp7061632"></a> <a class="indexterm" name="idp7062640"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
3868 Use,</span>»</span> <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
3869 en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37&#8211;48.
3870 </p></div><div id="ftn.idp7068272" class="footnote"><p><a href="#idp7068272" class="para"><sup class="para">[102] </sup></a>
3871
3872
3873 For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, <em class="citetitle">Authorship
3874 and Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62&#8211;69.
3875 </p></div><div id="ftn.idp7074720" class="footnote"><p><a href="#idp7074720" class="para"><sup class="para">[103] </sup></a>
3876
3877 Mark Rose, <em class="citetitle">Authors and Owners</em> (Cambridge: Harvard
3878 University Press, 1993), 92.  <a class="indexterm" name="idp7075488"></a>
3879 </p></div><div id="ftn.idp7077792" class="footnote"><p><a href="#idp7077792" class="para"><sup class="para">[104] </sup></a>
3880
3881
3882 Ibid., 93.
3883 </p></div><div id="ftn.idp7081312" class="footnote"><p><a href="#idp7081312" class="para"><sup class="para">[105] </sup></a>
3884
3885 <a class="indexterm" name="idp7081696"></a> Lyman Ray Patterson,
3886 <em class="citetitle">Copyright in Historical Perspective</em>, 167 (der Borwell
3887 blir sitert).
3888 </p></div><div id="ftn.idp7096560" class="footnote"><p><a href="#idp7096560" class="para"><sup class="para">[106] </sup></a>
3889
3890
3891 Howard B. Abrams, <span class="quote">«<span class="quote">The Historic Foundation of American Copyright Law:
3892 Exploding the Myth of Common Law Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">Wayne Law
3893 Review</em> 29 (1983): 1152.
3894 </p></div><div id="ftn.idp7116800" class="footnote"><p><a href="#idp7116800" class="para"><sup class="para">[107] </sup></a>
3895
3896
3897 Ibid., 1156.
3898 </p></div><div id="ftn.idp7148032" class="footnote"><p><a href="#idp7148032" class="para"><sup class="para">[108] </sup></a>
3899
3900
3901 Rose, 97.
3902 </p></div><div id="ftn.idp7061152" class="footnote"><p><a href="#idp7061152" class="para"><sup class="para">[109] </sup></a>
3903
3904
3905 ibid.
3906 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="recorders"></a>Kapittel syv: Innspillerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand"></a><a class="indexterm" name="idxdocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxelsejon"></a><a class="indexterm" name="idxfairuseindocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsfairuseofcopyrightedmaterialin"></a><p>
3907 <span class="strong"><strong>Jon Else</strong></span> er en filmskaper. Han er mest
3908 kjent for sine dokumentarer, og har på ypperlig vis klart å spre sin
3909 kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner ham den
3910 lojaliteten og beundringen hans studenter har for ham. (Ved et tilfelle
3911 møtte jeg to av hans studenter i et middagsselskap, og han var deres Gud.)
3912 </p><p>
3913 Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor jeg også var involvert. I en pause
3914 fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
3915 </p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp7182912"></a><p>
3916 I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
3917 scenearbeidere ved San Francisco Opera. Scenearbeiderne er et spesielt
3918 morsomt og fargerikt innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder
3919 de seg blant publikum og på lysloftet. De er en perfekt kontrast til kunsten
3920 på scenen.
3921 </p><a class="indexterm" name="idxsimpsonsthe"></a><p>
3922
3923 Under en forestilling filmet Else noen scenearbeidere som spilte Dam. I et
3924 hjørne av rommet stod det et fjernsynsapparat. På fjernsynet, mens
3925 forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte Dam og operakompaniet
3926 spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Slik Else så det,
3927 så hjalp dette tegnefilminnslaget å få med seg det spesielle med scenen.
3928 </p><a class="indexterm" name="idp7187664"></a><a class="indexterm" name="idp7188640"></a><p>
3929 Så, noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
3930 finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
3931 med <em class="citetitle">The Simpson</em>. For disse få sekundene var selvsagt
3932 beskyttet av opphavsretten, og for å bruke beskyttet materiale må man ha
3933 tillatelse fra eieren, dersom det ikke er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, eller
3934 det foreligger spesielle avtaler.
3935 </p><a class="indexterm" name="idxgraciefilms"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt"></a><p>
3936 Else kontaktet <em class="citetitle">Simpson</em>-skaper Matt Groenings kontor
3937 for å få tillatelse. Og Groening gav ham det. Det var tross alt kun snakk om
3938 fire og et halvt sekund på et lite fjernsyn, bakerst i et hjørne av
3939 rommet. Hvordan kunne det skade? Groening var glad for å få ha det med i
3940 filmen, men han ba Else om å kontakte Gracie Films, firmaet som produserer
3941 programmet.
3942 </p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany"></a><p>
3943 Gracie Films sa også at det var greit, men de, slik som Groening, ønsket å
3944 være forsiktige, og ba Else om å kontakte Fox, konsernet som eide
3945 Gracie. Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et
3946 klipp i hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde
3947 allerede gitt sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med
3948 Fox.
3949 </p><a class="indexterm" name="idp7197648"></a><p>
3950 Deretter, fortalte Else: <span class="quote">«<span class="quote">skjedde to ting. Først oppdaget vi &#8230;
3951 at Matt Groening ikke eide sitt eget verk &#8212;  i hvert fall at noen [hos
3952 Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.</span>»</span> Som det andre krevde
3953 Fox <span class="quote">«<span class="quote">ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
3954 sekundene med &#8230;  fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
3955 som var i et hjørne i ett opptak.</span>»</span>
3956 </p><a class="indexterm" name="idp7200544"></a><a class="indexterm" name="idp7201520"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
3957 Else var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
3958 var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
3959 <span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her &#8230;  Vi ber deg om en utdanningssats på
3960 dette.</span>»</span> Og du hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
3961 etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
3962 </p><a class="indexterm" name="idp7205216"></a><p>
3963
3964 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
3965 meg,</span>»</span> sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger,</span>»</span> sa
3966 hun. Det ville koste 10 000 dollar å bruke dette lille klippet av
3967 <em class="citetitle">The Simpson</em>, plassert bakerst i et hjørne i en scene
3968 i en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbløffet
3969 Herrera Else med å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre
3970 advokater.</span>»</span> En av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De
3971 bryr seg ikke i det hele tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
3972 </p><a class="indexterm" name="idp7209360"></a><a class="indexterm" name="idp7210336"></a><a class="indexterm" name="idp7211088"></a><p>
3973 Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
3974 denne delen av virkeligheten lå langt utenfor hans budsjett.  Så like før
3975 dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
3976 fjernsynet, et klipp fra en av hans andre filmer <em class="citetitle">The Day After
3977 Trinity</em> fra ti år tidligere.
3978 </p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany2"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt2"></a><p>
3979 Det er ingen tvil om at noen, enten det er er Matt Groening eller Fox, eier
3980 rettighetene til <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Rettighetene er deres
3981 eiendom. For å bruke beskyttet materiale kreves det ofte at man får
3982 tillatelse fra eieren eller eierne. Dersom Else ønsket å bruke
3983 <em class="citetitle">The Simpsons</em> til noe hvor loven gir verket
3984 beskyttelse, så må han innhente tillatelse fra eieren før han kan bruke
3985 det. I et fritt marked er det eieren som bestemmer hvor mye han/hun vil ta
3986 for hvilken som helst bruk (der loven krever tillatelse fra eier).
3987 </p><p>
3988 <span class="quote">«<span class="quote">Offentlig fremvisning</span>»</span> av <em class="citetitle">The Simpson</em>
3989 er for eksempel en form for bruk der loven gir eieren kontroll. Dersom du
3990 velger ut dine favorittepisoder, leier en kinosal og selger billetter til
3991 <span class="quote">«<span class="quote">Mine <em class="citetitle">Simpson</em>-favoritter,</span>»</span> så må du ha
3992 tillatelse fra rettighetsinnehaveren (eieren). Eieren kan (med rette, slik
3993 jeg ser det) kreve så mye han vil; 10 dollar eller 1 000 000
3994 dollar. Det er hans rett ifølge loven.
3995 </p><p>
3996 Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
3997 første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span><a href="#ftn.idp7221104" class="footnote" name="idp7221104"><sup class="footnote">[110]</sup></a> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
3998 <em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på rimelig bruk
3999 av <em class="citetitle">The Simpsons</em> &#8212; og rimelig bruk krever ingen
4000 tillatelse fra noen.
4001 </p><a class="indexterm" name="idp7224352"></a><a class="indexterm" name="idp7225328"></a><p>
4002
4003
4004 Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4005 bruk.</span>»</span> Han svarte:
4006 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst"></a><p>
4007 <em class="citetitle">Simpsons</em>-fiaskoen lærte meg om hvor stor avstand det
4008 var mellom det jurister ikke finner relevant på en abstrakt måte, og hva som
4009 er knusende relevant på en konkret måte for oss som prøver å lage og
4010 kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
4011 <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart rimelig bruk,</span>»</span> men jeg kunne ikke stole på konseptet
4012 på noen konkret måte. Og dette er grunnen:
4013 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp7232336"></a><p>
4014
4015
4016 Før våre filmer kan kringkastes, krever TV-nettverket at vi kjøper en
4017 <span class="quote">«<span class="quote">Forsikring mot feil og utelatelser.</span>»</span> Den krever en detaljert
4018 <span class="quote">«<span class="quote">visuell kjøreplan</span>»</span> med alle kilder og lisensieringsstatus på
4019 alle scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk,</span>»</span> og
4020 å påstå at noe er nettopp dette kan forsinke, og i verste fall stoppe,
4021 prosessen.
4022 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp7236912"></a><a class="indexterm" name="idp7237664"></a><a class="indexterm" name="idp7238416"></a><p>
4023
4024
4025 Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste (i
4026 hvert fall fra rykter) at Fox tidligere hadde jaktet på og stoppet
4027 ulisensiert bruk av <em class="citetitle">The Simpsons</em>, på samme måte som
4028 George Lucas var veldig ivrig på å forfølge bruken av <em class="citetitle">Star
4029 Wars</em>. Så jeg bestemte meg for å følge boka, og trodde at vi
4030 skulle få til en gratis, i alle fall rimelig, avtale for fire sekunders bruk
4031 av <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Som en nesten utmattet
4032 dokumentarskaper med dårlig råd, var det siste jeg ønsket en juridisk strid,
4033 selv for å forsvare et prinsipp.
4034 </p></li><li class="listitem"><p>
4035
4036
4037
4038 Jeg snakket faktisk med en av dine kolleger på Stanford Law School &#8230;
4039 som bekreftet at dette var rimelig bruk. Han bekreftet også at Fox ville
4040 <span class="quote">«<span class="quote">saksøke og rettsforfølge deg til det nesten ikke er liv igjen i
4041 deg,</span>»</span> uavhengig av riktigheten i mine krav. Han gjorde det klart at
4042 alt ville koke ned til hvem som hadde flest jurister og dypeste lommer, jeg
4043 eller dem.
4044
4045 </p><a class="indexterm" name="idp7244400"></a></li><li class="listitem"><p>
4046
4047
4048 Spørsmålet om rimelig bruk dukker som regel opp helt mot slutten av
4049 prosjektet, når vi nærmer oss siste frist, og er tomme for penger.
4050 </p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7246832"></a><p>
4051 I teorien betyr rimelig bruk at du ikke trenger tillatelse. Teorien støtter
4052 derfor den frie kultur, og jobber mot tillatelseskulturen, men i praksis
4053 fungerer <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> helt annerledes. De uklare linjene i
4054 lovverket, samt de fryktelige konsekvensene dersom man tar feil, gjør at
4055 mange kunstnere ikke stoler på rimelig bruk. Loven har en svært god hensikt,
4056 men i praksis er den ikke fulgt opp.
4057 </p><p>
4058 Dette eksempelet viser hvor langt denne loven har kommet fra sine
4059 syttenhundretallsrøtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot urettferdig
4060 piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på enhver
4061 bruk, omformende eller ikke.
4062 </p><a class="indexterm" name="idp7250288"></a><a class="indexterm" name="idp7251264"></a><a class="indexterm" name="idp7252240"></a><a class="indexterm" name="idp7253216"></a><a class="indexterm" name="idp7254192"></a><a class="indexterm" name="idp7255168"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7221104" class="footnote"><p><a href="#idp7221104" class="para"><sup class="para">[110] </sup></a>
4063
4064
4065 Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4066 bruk,</span>»</span> og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard
4067 A. Posner og William F. Patry, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use and Statutory Reform in the
4068 Wake of <em class="citetitle">Eldred</em> </span>»</span> (utkast arkivert hos
4069 forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003.
4070 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7257648"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp7259632"></a><p>
4071 <span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> arbeidet Alex Alben som jurist hos
4072 Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av Paul Allen, som
4073 også hadde vært med som grunnlegger av Microsoft. Starwaves mål var å
4074 utvikle digital underholdning. Lenge før Internett ble superpopulært,
4075 forsket Starwave på ny teknologi for å levere underholdning uten nettverk.
4076 </p><a class="indexterm" name="idxartistsretrospective"></a><a class="indexterm" name="idxcdroms"></a><p>
4077 Alben var veldig interessert i ny teknologi. Han var fascinert av det
4078 voksende markedet for CD-ROM-teknologi &#8212; ikke for å distribuere film,
4079 men for å gjøre ting med filmen som før ville vært svært vanskelig. I 1993
4080 lanserte han idéen om å utvikle et produkt for å vise tilbakeblikk på
4081 verkene til bestemte skuespillere. Den første skuespilleren som ble valgt,
4082 var Clint Eastwood. Idéen var å vise alle Eastwoods verk, sammen med klipp
4083 fra filmene hans og intervjuer med personer som hadde vært viktige i hans
4084 karriere.
4085 </p><p>
4086 På den tiden hadde Eastwood laget over femti filmer, både som skuespiller og
4087 som regissør. Alben begynte med en serie intervjuer med Eastwood, hvor tema
4088 var hans karriere. Siden Starwave produserte disse intervjuene, kunne de
4089 fritt ha dem med på CD-en.
4090 </p><p>
4091
4092
4093 Men det alene hadde ikke blitt noe interessant produkt, så Starwave ønsket å
4094 legge ved litt innhold fra noen av Eastwoods filmer, noen plakater, manus og
4095 andre ting som kunne knyttes til filmene hans. Mesteparten av Eastwoods
4096 karriere hadde foregått hos Warner Brothers, og det var relativt enkelt å få
4097 tillatelse for det materialet.
4098 </p><p>
4099 Deretter ønsket Alben og hans team å bruke noen faktiske klipp fra aktuelle
4100 filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Vårt mål var å ha et klipp fra alle Eastwoods filmer</span>»</span>,
4101 fortalte Alben meg. Det var her problemene startet. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde
4102 noensinne gjort dette før,</span>»</span> forklarte Alben. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde prøvd
4103 å presentere et slikt kunstnerisk overblikk over en skuespillers
4104 karriere.</span>»</span>
4105 </p><p>
4106 Alben tok idéen videre til Michael Slade, leder for Starwave. Slade spurte
4107 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, hvor mye vil det kreve?</span>»</span>
4108 </p><p>
4109 Alben svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
4110 disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
4111 filmklippene.</span>»</span> Slade svarte <span class="quote">«<span class="quote">Flott! Gjør
4112 det.</span>»</span><a href="#ftn.idp7272480" class="footnote" name="idp7272480"><sup class="footnote">[111]</sup></a>
4113 </p><p>
4114 Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
4115 disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
4116 kompensasjon for bruk av sitt opptak. Men CD-ROM hadde ikke vært spesifisert
4117 i skuespillernes kontrakter, så ingen visste helt hva Starwave skulle gjøre.
4118 </p><p>
4119 Jeg spurte Alben om hvordan han løste problemet. Med en tydelig stolthet som
4120 overskygget hvor bisarr historien var, så fortalte han hva de gjorde:
4121 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4122 Så vi dro og fant frem filmene, og gjorde noen kunstneriske beslutninger om
4123 hvilke klipp som skulle være med. Selvsagt skulle vi bruke <span class="quote">«<span class="quote">Make my
4124 day</span>»</span>-scenen fra Dirty Harry. Men da måtte vi oppsøke den personen som
4125 ligger på bakken under geværet, og få hans tillatelse. Og så måtte vi
4126 bestemme hva han skulle få betalt.
4127 </p><p>
4128
4129
4130 Vi bestemte at det ville være rettferdig hvis vi tilbød dem en
4131 dagsspillersats for retten til å bruke klippet. Vi snakker tross alt om et
4132 klipp på under et minutt, men satsen for å bruke klippet på CD-ROM lå på den
4133 tiden på 600 dollar. Så vi måtte identifisere personene &#8212; noen var
4134 vanskelig å identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er
4135 skuespilleren og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter
4136 samlet vi oss en gjeng og begynte å ringe rundt.
4137 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7280320"></a><p>
4138 Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe &#8212; Donald Sutherland
4139 fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
4140 greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre <span class="quote">«<span class="quote">Hei, kan
4141 jeg betale deg 600 dollar, eller hvis du var i to filmer, 1200
4142 dollar?</span>»</span> Og de kunne svare <span class="quote">«<span class="quote">Er det sant? Jeg vil svært gjerne
4143 ha 1200 dollar.</span>»</span> Noen kunne være litt vanskelige av seg (særlig
4144 krevende eks-koner). Men til slutt greide Alben og hans team å gjøre rede
4145 for alle rettighetene til CD-en om Clint Eastwoods karriere.
4146 </p><p>
4147 Det var gått ett <span class="emphasis"><em>år</em></span> <span class="quote">«<span class="quote">og selv da var vi ikke sikre
4148 på om alt var helt klart.</span>»</span>
4149 </p><p>
4150 Alben er stolt av arbeidet sitt. Prosjektet var det første av sitt slag, og
4151 første gang han hadde hørt om et team som hadde tatt på seg så mye arbeid
4152 for å gi ut en samling av tidligere arbeider.
4153 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4154 Alle hadde trodd det skulle bli for vanskelig. De hadde kastet hendene i
4155 været og sagt <span class="quote">«<span class="quote">Oi, en film. Det er så mange rettigheter; det er
4156 musikk, det er scenekunsten, det er skuespillere, det er regissører.</span>»</span>
4157 Men vi gjorde det! Vi tok delene fra hverandre og sa <span class="quote">«<span class="quote">okei, det er så
4158 mange skuespillere, så mange regissører ... så mange musikere,</span>»</span> så
4159 gikk vi systematisk igjennom det, og fikk tak i rettighetene.
4160 </p></blockquote></div><p>
4161
4162
4163
4164 Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det, og det solgte
4165 veldig bra.
4166 </p><a class="indexterm" name="idp7289776"></a><p>
4167 Jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
4168 bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
4169 men som Peter Drucker så berømmelig har sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
4170 så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke burde gjøres i det
4171 hele tatt.</span>»</span><a href="#ftn.idp7291696" class="footnote" name="idp7291696"><sup class="footnote">[112]</sup></a> Var det noe fornuft
4172 i at det var slik et nytt verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
4173 </p><p>
4174 For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få &#8230;  har tid og ressurser, og
4175 viljen til å gjøre dette,</span>»</span> og dermed blir veldig få slike verk noen
4176 sinne laget.  Gir det mening, spurte jeg ham, ut fra synsvinkelen til hva
4177 enhver i realiteten trodde de opprinnelig ga tillatelse til, at du måtte gå
4178 i gang med å klarere rettigheter for denne typen opptak?
4179 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4180 Jeg tror ikke det. Når en skuespiller fremfører en scene i en film, får han
4181 eller hun veldig godt betalt &#8230;  Og derfor, når 30 sekunder av denne
4182 scenen blir brukt i et nytt produkt som er et tilbakeblikk på noens
4183 karriere, så tror jeg ikke at den personen &#8230;  burde få kompensasjon
4184 for det.
4185 </p></blockquote></div><p>
4186 Eller er det kanskje <span class="emphasis"><em>slik</em></span> en kunstner burde få
4187 kompensasjon? Gir det noen mening, spurte jeg, om det var en form for
4188 lovbestemt lisens som noen kan betale og fritt videreutvikle, og bearbeide
4189 klipp som disse?  Ga det virkelig mening at en videreutviklende skaper
4190 skulle måtte spore opp hver eneste artist, skuespiller, regissør, musiker og
4191 få eksplisitt tillatelse fra hver av dem.  Ville ikke mye mer bli laget hvis
4192 den juridiske delen av den kreative prosessen kunne gjøres enklere.
4193 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4194
4195 Absolutt. Jeg tror at hvis det fantes en form for lisensieringsmekanisme
4196 &#8212; hvor du ikke risikerte å bli offer for forglemmelser eller
4197 problematiske ekskoner &#8212; ville man kanskje ha sett mange flere av
4198 denne typen verk, rett og slett fordi det ikke ville sett så
4199 skrekkinngytende ut å sette sammen et tilbakeblikk på noens karriere, og å
4200 bruke mange media-illustrasjoner fra vedkommendes karriere.  Du ville kunne
4201 lage en budsjettpost på dette, sette opp en kostnad på X dollar til talentet
4202 som fremførte, og det ville være en kjent kostnad. Det er kanskje
4203 kjerneproblemet med å produsere slike produkter. Hvis man visste at man
4204 hadde 100 minutter med film, kunne man si at dette vil koste meg så og så
4205 mange dollar, og lage et budsjett rundt det. Deretter kan du skaffe
4206 investorer og alt annet som trengs for å produsere det. Men dersom man kun
4207 kan si <span class="quote">«<span class="quote">Hm, jeg ønsker 100 minutter med noe, og jeg aner ikke hvor mye
4208 det vil koste meg, og et bestemt antall personer vil kreve penger,</span>»</span>
4209 vil det være ganske vanskelig å få til slike ting.
4210 </p></blockquote></div><p>
4211 Alben jobbet for et stort selskap. Hans selskap var støttet av noen av de
4212 rikeste investorene i verden. Derfor hadde han myndighet og ressurser som en
4213 gjennomsnittlig webdesigner ikke kan drømme om. Så hvis det tok ham et år,
4214 hvor lang tid ville det ta noen andre? Hvor mye kreativitet får aldri form
4215 på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
4216 </p><a class="indexterm" name="idp7302240"></a><a class="indexterm" name="idp7303104"></a><p>
4217 Disse kostnadene er byrdene fra en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
4218 oss hatten til en republikaner, og bli sinte et øyeblikk. Staten styrer
4219 disse rettighetenes omfang, og omfanget bestemmer hvor mye det vil koste å
4220 krenke disse rettighetene. (Husker dere idéen om at en eiendom strakte seg
4221 til universets grense? Og se for dere piloten som må betale for å krysse
4222 eiendommene han krenker ved å fly fra Los Angeles til San Francisco.) Disse
4223 rettighetene gav sikkert mening en gang, men nå som forholdene har endret
4224 seg, er meningen borte. I hvert fall så burde en veltrenet,
4225 reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre <span class="quote">«<span class="quote">Gir
4226 det mening nå?</span>»</span>
4227 </p><a class="indexterm" name="idp7305600"></a><p>
4228
4229 Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
4230 ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
4231 California. Dommerne var samlet for å diskutere det økende temaet
4232 cyber-lov. Jeg ble spurt om å sitte i panelet. Harvey Saferstein, en
4233 respektert advokat fra et firma i Los Angeles, introduserte for panelet en
4234 film han og hans venn Robert Fairbank hadde laget.
4235 </p><p>
4236 Videoen var en glimrende sammenstilling av filmer fra hver periode i det
4237 tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
4238 <em class="citetitle">60 Minutes</em>. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
4239 minutter stoppeklokke. Dommerne elsket hvert minutt av den.
4240 </p><a class="indexterm" name="idp7309200"></a><p>
4241 Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer,
4242 kanskje den ledende opphavsrettsakademiker og -utøver i nasjonen. Han hadde
4243 et forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med
4244 over 250 godt underholdte dommere. Med en illevarslende tone, begynte han
4245 sin tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som
4246 nettopp ble brutt i dette rommet?</span>»</span>
4247 </p><p>
4248 <a class="indexterm" name="idp7311792"></a> <a class="indexterm" name="idp7312544"></a> <a class="indexterm" name="idp7313296"></a> <a class="indexterm" name="idp7314304"></a> <a class="indexterm" name="idp7315056"></a> Og selvsagt
4249 hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde gjort. De
4250 hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent teknisk
4251 hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to (selv om
4252 de viste den for 250 dommere og en gjeng føderale lovmenn). Men Nimmer hadde
4253 et viktig poeng: Et år før noen hadde hørt ordet Napster, og to år før et
4254 annet medlem av panelet, David Boies, ville forsvare Napster for den niende
4255 ankekrets, prøvde Nimmer å få dommerne til å forstå at loven ikke var særlig
4256 åpen for de nye kapasitetene den nye teknologien ville muliggjøre. Teknologi
4257 betyr at du nå kan gjøre fantastiske ting enkelt, men du kan ikke enkelt
4258 gjøre dem lovlig.
4259 </p><p>
4260 Vi lever i en <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span>-kultur som er muliggjort av dagens
4261 teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken særskilt frihet
4262 Internetts <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span>-arkitektur gir &#8212; på et sekund
4263 kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få det inn i
4264 presentasjonen din.
4265 </p><a class="indexterm" name="idp7318608"></a><p>
4266
4267 Men presentasjoner er bare en liten start. Ved hjelp av Internett og dets
4268 arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen hadde
4269 kunnet forestille seg; filmskapere er i stand til å lage filmer ut fra klipp
4270 på datamaskiner rundt om i verden. Et spesielt nettsted i Sverige tar bilder
4271 av politikere og blander dem med musikk for å skape bitende politiske
4272 kommentarer. En nettside kalt Camp Chaos har skapt noe av den skarpeste
4273 kritikken som finnes mot musikkindustrien, gjennom å mikse Flash! og musikk.
4274 </p><p>
4275 Alt dette er rent teknisk ulovlig. Selv om skaperen ønsket å holde seg på
4276 rett side av loven, ville kostnadene med å følge loven vært
4277 umenneskelige. Derfor vil de som ønsker å følge loven bli hindret i å bruke
4278 sin kreativitet, og mye blir aldri skapt. Og det som er skapt, vil ikke bli
4279 publisert fordi det ikke er i tråd med klareringsreglene.
4280 </p><p>
4281 For noen antyder disse historiene en løsning: La oss endre blandingen av
4282 rettigheter slik at folk står fritt til å bygge på kulturen vår, står fritt
4283 til å legge til eller blande slik de synes passer. Vi kunne innføre dette
4284 uten at det ble fritt som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar.</span>»</span> I stedet kunne systemet
4285 gjøre det lettere for nye kunstnere å kompensere den originale artisten uten
4286 at det krever en hær av jurister. Hva med regler som
4287 f.eks. <span class="quote">«<span class="quote">kompensasjon til en opphavsrettsinnehaver for uregistrerte
4288 verk vil for avledede verk føre 1 prosent av netto overskudd (som settes på
4289 sperret konto til fordel for rettighetseier)</span>»</span>? Med en slik regel
4290 ville opphavsrettsholderen få en inntekt, men han vil ikke ha en full
4291 eiendomsrett over opphavsretten (som betyr retten til å bestemme prisen
4292 selv) uten å ha registrert verket.
4293 </p><p>
4294 Hvem vil nekte å bli med på dette? Og hvilke grunner finnes for å nekte
4295 dette? Vi snakker om et verk som ikke blir laget akkurat nå, men om det ble
4296 laget under denne planen, vil det skape inntekter for artistene. Hvilke
4297 baktanker kan noen ha for å motarbeide det?
4298 </p><p>
4299
4300 <span class="strong"><strong>I februar 2003</strong></span> kunne DreamWorks studios
4301 kunngjøre at de hadde fått en avtale med komikeren Mike Myers (mannen bak
4302 Saturday Night Live og Austin Powers). I følge kunngjøringen skulle
4303 DreamWorks og Myers arbeide for å skape en <span class="quote">«<span class="quote">unik
4304 filmskaperavtale.</span>»</span> Under denne avtalen ville DreamWorks <span class="quote">«<span class="quote">få
4305 rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye manus og &#8212; med
4306 hjelp av moderne digitalteknologi &#8212; sette inn Myers og andre
4307 skuespillere i filmene, og slik skape et helt nytt stykke
4308 underholdning.</span>»</span>
4309 </p><p>
4310 Dette ble kalt <span class="quote">«<span class="quote">filmsampling,</span>»</span> og som Myers forklarte, var
4311 <span class="quote">«<span class="quote">filmsampling en fantastisk måte å få ny vri på eksisterende filmer,
4312 og lar publikum se gamle filmer i et nytt lys. Rap-artister har gjort slikt
4313 i en årrekke, og nå kan vi ta det samme konseptet og bruke det på
4314 film.</span>»</span> Steven Spielberg er sitert med følgende utsagn <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
4315 noen kan klare å bringe gamle filmer til et nytt publikum, så er det
4316 Mike.</span>»</span>
4317 </p><p>
4318 Spielberg har rett. Filmsampling med Myers ville vært briljant, men hvis du
4319 ikke følger godt med, så vil du overse det forbløffende med denne
4320 kunngjøringen. Siden den aller største delen av vår filmarv fortsetter å
4321 være regulert av loven, så er det virkelige innholdet i DreamWorks
4322 kunngjøring følgende: Det er Mike Myers, og kun Mike Myers, som har lov til
4323 å gjøre slikt. All generell frihet til å fortsette å bygge på verdens
4324 filmkultur, en frihet som i andre sammenhenger er en selvfølge, er et
4325 privilegium forbeholdt de morsomme og berømte &#8212; og antakelig rike.
4326 </p><p>
4327 Dette privilegiet er begrenset av to slags grunner: Første grunn er en
4328 fortsettelse av forrige kapittel, vagheten i <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span>
4329 Mye av denne <span class="quote">«<span class="quote">samplingen</span>»</span> vil nok betraktes som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4330 bruk,</span>»</span> men ingen våger å stole på et så vagt prinsipp. Det leder oss
4331 til neste grunn for at privilegiet er forbeholdt få: Kostnadene ved å krenke
4332 opphavsretten ved kreativt gjenbruk er astronomiske. Disse kostnadene
4333 speiler kostnaden for <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>: Enten betaler du en
4334 jurist til å forsvare dine <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>-rettigheter, eller så
4335 betaler du en jurist for å oppspore og ordne med rettighetene du trenger,
4336 slik at du slipper å stole på rimelig bruk. I begge tilfeller er den
4337 kreative prosessen blitt en prosess med å betale jurister &#8212; igjen, et
4338 privilegium forbeholdt de få.
4339 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7272480" class="footnote"><p><a href="#idp7272480" class="para"><sup class="para">[111] </sup></a>
4340
4341 Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
4342 publisitet &#8212; rettigheten en artist har til å kontrollere den
4343 kommersielle utnyttelsen av sitt bilde.  Men disse rettighetene belaster
4344 også <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
4345 demonstrerer.  <a class="indexterm" name="idp7274016"></a> <a class="indexterm" name="idp7275264"></a>
4346 </p></div><div id="ftn.idp7291696" class="footnote"><p><a href="#idp7291696" class="para"><sup class="para">[112] </sup></a>
4347
4348
4349 U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management,
4350 <em class="citetitle">Seven Steps to Performance-Based Services
4351 Acquisition</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #22</a>.
4352 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp7338320"></a><p>
4353 <span class="strong"><strong>I april 1996</strong></span> hadde millioner av
4354 <span class="quote">«<span class="quote">bot-er</span>»</span> &#8212; dataprogramkode utformet for å
4355 <span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>, eller automatisk søke på Internett og kopiere innhold
4356 &#8212; gått i gang på nettet. Side for side kopierte disse bot-ene
4357 Internett-basert informasjon til et lite sett maskiner plassert i en kjeller
4358 i San Franciscos Presidio.  Da bot-ene var ferdig med hele Internett,
4359 startet de på nytt.  Igjen og igjen, en gang hver andre måneder, tok disse
4360 snuttene med kode kopier av Internett og lagret dem.
4361 </p><a class="indexterm" name="idp7341840"></a><p>
4362 I oktober 2001 hadde bot-ene samlet mer enn fem år med kopier.  Ved en liten
4363 kunngjøring ved Berkeley, California, ble arkivet som disse kopiene
4364 utgjorde, Internett-arkivet, åpnet for verden.  Ved å bruke en teknologi ved
4365 navn <span class="quote">«<span class="quote">Way Back machine</span>»</span> kan du skrive inn en nettside og se
4366 alle dens kopier helt tilbake til 1996, samt se når disse sidene endret seg.
4367 </p><a class="indexterm" name="idxorwellgeorge"></a><p>
4368 Dette er en egenskap ved Internett som Orwell ville satt pris på. I den
4369 dystre verden beskrevet i <em class="citetitle">1984</em> ble gamle aviser
4370 kontinuerlig oppdatert for å sikre at gjeldende oppfatning av verden,
4371 godkjent av myndighetene, ikke ble motsagt av gamle nyhetsmeldinger.
4372 </p><p>
4373
4374
4375 Tusenvis av arbeidere redigerte konstant fortiden, hvilket gjorde at det
4376 aldri var mulig å vite om historien du leste i dag var historien som ble
4377 trykket den datoen som sto ført opp på papiret.
4378 </p><p>
4379 Det er det samme med Internett.  Hvis du besøker en nettside i dag, så har
4380 du ingen måte å vite om innholdet du leser nå er det samme som innholdet du
4381 leste tidligere.  Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt
4382 være helt annerledes.  Internett er Orwells bibliotek &#8212; kontinuerlig
4383 oppdatert, uten en pålitelig hukommelse.
4384 </p><a class="indexterm" name="idp7348368"></a><a class="indexterm" name="idp7350496"></a><p>
4385 I hvert fall før Way Back Machine dukket opp.  Ved hjelp av Way Back
4386 Machine, og Internett-arkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
4387 hvordan Internett var.  Du har mulighet til å se det du husker.  Og kanskje
4388 viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker, og det andre
4389 kanskje fortrekker at du glemmer.<a href="#ftn.idp7352208" class="footnote" name="idp7352208"><sup class="footnote">[113]</sup></a>
4390 </p><a class="indexterm" name="idp7356000"></a><p>
4391 <span class="strong"><strong>Vi tar det</strong></span> for gitt at vi kan gå tilbake
4392 å se det vi husker å ha lest.  Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å
4393 studere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965, eller
4394 om vannkanonen til Bull Connor i 1963, så kan du gå til ditt lokale
4395 bibliotek og se i avisene.  Disse artiklene finnes sannsynligvis på
4396 microfiche.  Hvis du er heldig, så eksisterer de også på papir.  Uansett, så
4397 står du fritt til, ved å bruke et bibliotek, å gå tilbake for å huske
4398 &#8212; ikke bare det som er behagelig å huske, men å huske slikt som er nær
4399 sannheten.
4400 </p><p>
4401 Det sies at de som ikke husker historien, er dømt til å gjenta den. Det er
4402 ikke helt riktig. Vi <span class="emphasis"><em>alle</em></span> glemmer historien.  Nøkkelen
4403 er hvorvidt vi har en måte å gå tilbake for å gjenoppdage det vi har glemt.
4404 Helt konkret er nøkkelen hvorvidt en objektiv fortid kan sikre at vi er
4405 ærlige.  Biblioteker bidrar til dette, ved å samle innhold og ta vare på
4406 det, for skolebarn, for forskere, for bestemor.  Et fritt samfunn
4407 forutsetter denne kunnskapen.
4408 </p><p>
4409
4410 Internett var et unntak fra denne forutsetningen.  Før Internett-arkivet var
4411 det ikke mulig å gå tilbake.  Internett var i essens et flyktig medium.  Og
4412 likevel, etter hvert som det ble viktigere og viktigere i å forme og
4413 reformere samfunnet, så blir det viktigere og viktigere å bevare det i en
4414 eller annen historisk form. Det er helt sært å tenke på at vi har masse
4415 arkiver med aviser fra små tettsteder rundt om i hele verden, men det finnes
4416 bare en kopi av Internett &#8212; den som blir oppbevart av
4417 Internett-arkivet.
4418 </p><p>
4419 Brewster Kahle er stifter av Internett-arkivet.  Han var en svært vellykket
4420 Internett-entreprenør etter at han hadde vært en vellykket dataforsker.  På
4421 1990-tallet bestemte Kahle seg for at han hadde hatt nok suksess som
4422 forretningsmann, og at det var på tide å lykkes på et annet område.  Derfor
4423 lanserte han en serie prosjekter som ble utformet for å arkivere menneskelig
4424 kunnskap.  Internett-arkivet var bare det første av prosjektene til denne
4425 Internett-filantropen.  I desember 2002 hadde arkivet over ti milliarder
4426 sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
4427 </p><a class="indexterm" name="idp7363136"></a><a class="indexterm" name="idp7363888"></a><a class="indexterm" name="idp7364672"></a><a class="indexterm" name="idp7365488"></a><a class="indexterm" name="idp7366304"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
4428 Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i
4429 menneskehetens historie.  Ved slutten av 2002 inneholdt det <span class="quote">«<span class="quote">to hundre
4430 og tredve terabyte med materiale</span>»</span> &#8212; og var <span class="quote">«<span class="quote">ti ganger
4431 større enn kongressbiblioteket.</span>»</span>  Og dette var bare det første av
4432 arkivene som Kahle gikk i gang med å bygge.  I tillegg til Internett-arkivet
4433 er Kahle i gang med å konstruere TV-arkivet.  TV, viser det seg, er enda mer
4434 flyktig enn Internett. Selv om mye av kulturen i det tjuende århundret ble
4435 til gjennom fjernsyn, så er bare en liten andel av den kulturen tilgjengelig
4436 for dem som vil se det i dag.  Tre timer med nyheter blir tatt opp hver
4437 kveld av Vanderbilt University &#8212; takket være et spesifikt unntak i
4438 opphavsrettsloven.  Dette innholdet blir gjort søkbart, og er tilgjengelig
4439 for forskere for en svært lav avgift.  <span class="quote">«<span class="quote">Men bortsett fra dette, så er
4440 [TV] nesten fullstendig utilgjengelig,</span>»</span> fortalte Kahle meg.
4441 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er Barbara Walters, så kan du få tilgang til [arkivene], men
4442 hva hvis du bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulerte det:
4443 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp7373248"></a><a class="indexterm" name="idp7374064"></a><p>
4444
4445 Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown?  Husker du den uvirkelige
4446 opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en
4447 fiktiv TV-karakter?  Hvis du var en student som ønsket å studere dette, og
4448 du ønsket å få tak i den originale samtalen som gikk frem og tilbake mellom
4449 disse to, og <em class="citetitle">60 Minutes</em>-episoden som kom ut etter
4450 dette &#8230;  så ville det være nesten umulig &#8230;  Dette materialet
4451 er nesten umulig å finne. &#8230;
4452 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7377280"></a><p>
4453 Hvorfor er det slik?  Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i
4454 aviser tilgjengelige til evig tid, mens den delen som er lagret på videobånd
4455 ikke er det?  Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker å
4456 forstå effekten  media har hatt på Amerika i det nittende århundre har en
4457 enklere jobb enn forskere som forsøker å forstå effekten  media har hatt på
4458 Amerika i det tjuende århundre?
4459 </p><p>
4460 Dette er delvis på grunn av lovverket.  Opphavsrettseiere var tidlig i
4461 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
4462 biblioteker.  Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og
4463 sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp,
4464 slik at andre kunne få tilgang til, og kopiere verket.
4465 </p><a class="indexterm" name="idp7380384"></a><a class="indexterm" name="idp7381200"></a><p>
4466 Disse reglene gjaldt også for filmer, men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
4467 et unntak for film.  Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble
4468 gjort slik deponering, men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
4469 deponerte filmene &#8212; så lenge de ville uten noe kostnad.  Bare i 1915
4470 var det mer enn 5475 filmer deponert og <span class="quote">«<span class="quote">lånt tilbake.</span>»</span>  Dermed
4471 var det ikke noe eksemplar i noe bibliotek da vernetiden til filmen utløp.
4472 Eksemplaret finnes &#8212; hvis det finnes i det hele tatt &#8212; i
4473 arkivbiblioteket til filmselskapet.<a href="#ftn.idp7383936" class="footnote" name="idp7383936"><sup class="footnote">[114]</sup></a>
4474 </p><p>
4475 Det samme er generelt sett sant også for TV.  Fjernsynssendinger var
4476 opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet &#8212; det fantes ingen måte å ta
4477 opp sendinger, så det var ikke noe frykt for <span class="quote">«<span class="quote">tyveri.</span>»</span>  Men
4478 etter hvert som teknologien gjorde det mulig å ta opp TV-sendinger, baserte
4479 kringkastere seg i større grad på loven.  Loven krevde at de laget et
4480 eksemplar av hver kringkastingssending for at verk skulle bli
4481 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet.</span>»</span>  Disse eksemplarene ble kun lagret hos
4482 kringkastingsselskapene.  Intet bibliotek hadde noen rettigheter knyttet til
4483 dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen av
4484 amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
4485 den.
4486 </p><a class="indexterm" name="idp7389008"></a><p>
4487
4488 Kahle ivret etter å rette på dette.  Før 11. september 2001 hadde han og
4489 hans allierte begynt å ta opp TV.  De valgte tjue stasjoner rundt om i
4490 verden, og trykket på opptaksknappen.  Etter 11. september jobbet Kahle
4491 sammen med et dusin andre, og valgte tjue stasjoner rundt om i verden der de
4492 fra og med 11. oktober 2011 gjorde opptakene fra uka rundt 11. september
4493 fritt tilgjengelig på nettet. Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene
4494 verden rundt dekket hendelsene disse dagene.
4495 </p><a class="indexterm" name="idp7391120"></a><a class="indexterm" name="idp7391904"></a><a class="indexterm" name="idp7393008"></a><a class="indexterm" name="idp7394320"></a><a class="indexterm" name="idp7395424"></a><a class="indexterm" name="idp7396240"></a><a class="indexterm" name="idp7397056"></a><a class="indexterm" name="idp7397872"></a><p>
4496 Kahle hadde samme idé for film.  I samarbeid med Rick Relinger, hvis
4497 filmarkiv inneholder nesten 45 000 <span class="quote">«<span class="quote">flyktige filmer</span>»</span> (i
4498 betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble
4499 opphavsrettsbeskyttet), etablerte Kahle Filmarkivet.  Prelinger lot Kahle
4500 digitalisere 1 300 filmer i dette arkivet og publisere disse filmene på
4501 Internett for gratis nedlasting.  Prelingers selskap er et kommersielt
4502 selskap, og selger eksemplarer av disse filmene som klipparkiv.  Det han
4503 oppdaget etter at han gjorde en anseelig andel gratis tilgjengelig, var at
4504 salget av klipparkivmaterialet steg dramatisk. Folk kunne nå enkelt finne
4505 materialet som de ønsket å bruke.  Noen lastet ned materialet, og laget
4506 filmer på egen hånd.  Andre kjøpte kopier for å gjøre det mulig å lage andre
4507 filmer.  Uansett gjorde arkivet det mulig å få tilgang til denne viktige
4508 delen av vår kultur.  Vil du se et eksemplar av <span class="quote">«<span class="quote">Dukk og skjul
4509 deg</span>»</span>-filmen som gir barn instrukser om hvordan de skal redde seg selv
4510 under et atomangrep?  Besøk archive.org, og du kan laste ned filmen på noen
4511 få minutter &#8212; gratis.
4512 </p><p>
4513 Nok en gang gir Kahle tilgang til en del av vår kultur som vi ellers ikke
4514 ville fått enkel tilgang til, hvis vi i det hele tatt fikk tilgang.  Det er
4515 nok en del av det som definerer det tjuende århundret som er tapt i
4516 historien.  Loven krever ikke at disse eksemplarene oppbevares av noen,
4517 eller at de skal deponeres for å arkiveres av noen. Dermed er det ikke noen
4518 enkel måte å finne dem.
4519 </p><p>
4520 Nøkkelen her er tilgang, ikke pris.  Kahle ønsker å gjøre det mulig å få
4521 ubegrenset tilgang til dette innholdet, men han ønsker også at andre skal ha
4522 mulighet til å selge tilgang til det.  Målet hans er å sikre konkurranse
4523 rundt tilgang til denne viktige delen av kulturen vår.  Ikke i den
4524 kommersielle delen av en kreativ eiendoms liv, men i løpet av den andre
4525 fasen som all kreativ eiendom har &#8212; en ikke-kommersiell fase.
4526 </p><p>
4527
4528 Her er en idé som vi bør kjenne bedre.  Hver bit av kreativ eiendom går
4529 igjennom ulike <span class="quote">«<span class="quote">faser.</span>»</span>  I dets første fase, hvis skaperen er
4530 heldig, blir innholdet solgt.  I slike tilfeller er det kommersielle
4531 markedet en suksess for skaperen.  Det store flertallet av kreativ eiendom
4532 nyter ikke slik suksess, men noen gjør helt klart dette.  For dette
4533 innholdet er en kommersiell fase ekstremt viktig.  Uten dette kommersielle
4534 markedet hevder mange at det ville vært mindre kreativitet.
4535 </p><p>
4536 Etter at den kommersielle fasen til kreativ eiendom har tatt slutt, har vår
4537 tradisjon alltid støttet opp om en andre fase.  En avis leverer nyheter hver
4538 dag på dørkarmen til Amerika.  Neste dag blir det brukt til å pakke inn
4539 fisk, eller fylle bokser med skjøre gaver, eller til å bygge et arkiv med
4540 kunnskap om vår historie.  Dette er den andre fasen, der innholdet fortsatt
4541 kan informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
4542 </p><a class="indexterm" name="idp7406608"></a><p>
4543 Det samme har alltid vært tilfelle for bøker.  En bok blir utsolgt fra
4544 forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<a href="#ftn.idp7408144" class="footnote" name="idp7408144"><sup class="footnote">[115]</sup></a>).  Etter at den er utsolgt fra forlaget, kan den
4545 selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe.  Den kan
4546 også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken,
4547 helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed den andre fasen til en
4548 bok. Denne andre fasen er ekstremt viktig for spredningen og stabiliteten
4549 til kulturen.
4550 </p><p>
4551 Likevel gjelder i stadig mindre grad antagelsen om en stabil annen fase for
4552 kreativ eiendom hos de viktigste komponentene som utgjør populærkulturen i
4553 det tjuende og tjueførste århundre.  For disse &#8212; TV, filmer, musikk,
4554 radio, Internett &#8212; finnes det ingen garanti for en annen fase.  For
4555 denne typen kultur, er det som om vi har byttet ut biblioteker med Barnes
4556 &amp; Noble-supermarkeder. Med denne kulturen er det ingenting annet
4557 tilgjengelig enn det som et visst begrenset marked etterspør.  Ut over det
4558 forsvinner kulturen.
4559 </p><p>
4560
4561 <span class="strong"><strong>I størsteparten</strong></span> av det tjuende århundre
4562 var det økonomi som sørget for dette.  Det ville vært utrolig dyrt å samle
4563 og gjøre alt av TV, film og musikk tilgjengelig: Kostnaden for analoge
4564 eksemplarer er ekstremt høy.  Så selv om loven i prinsippet ville ha
4565 begrenset muligheten for at en som Brewster Kahle kunne kopiere kulturen
4566 generelt, så var den reelle begrensningen økonomi. Markedet gjorde det helt
4567 umulig å gjøre noe med denne flyktige kulturen.  Loven hadde liten praktisk
4568 effekt.
4569 </p><p>
4570 Kanskje den viktigste enkeltegenskapen i den digitale revolusjonen er at for
4571 første gang siden biblioteket i Alexandria, er det gjennomførbart å tenke
4572 seg å lage et arkiv som kan holde all kultur som er produsert eller
4573 distribuert offentlig.  Teknologien gjør det mulig å forestille seg et arkiv
4574 med alle bøker som er publisert, og gjør det stadig enklere å forestille seg
4575 et arkiv over alle bevegelige bilder og lyd.
4576 </p><p>
4577 Omfanget for dette potensielle arkivet er noe vi aldri har forstilt oss
4578 før.  Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men
4579 vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig.  Som Kahle
4580 beskriver det:
4581 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp7418480"></a><p>
4582 Det ser ut til at det finnes omtrent to til tre millioner opptak av musikk,
4583 totalt gjennom hele historien.  Det er utgitt omtrent hundre tusen
4584 kinofilmer, &#8230;  og omtrent en til to millioner filmer [distribuert] i
4585 det tjuende århundret.  Det finnes omtrent tjueseks millioner ulike
4586 boktitler.  Alt dette vil få plass på datamaskiner som får plass i rommet
4587 jeg sitter i, og et lite firma ville ha råd til det.  Så vi er ved et
4588 vendepunkt i historien.  Universell tilgang er målet. Utsikten til å få et
4589 annet liv basert på dette er &#8230;  spennende.  Det kan bli en av de
4590 tingene som menneskeheten ville være mest stolt av.  Helt der oppe med
4591 biblioteket i Alexandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av
4592 trykkpressen.
4593 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7421664"></a><p>
4594
4595 Kahle er ikke den eneste bibliotekaren.  Internett-arkivet er ikke det
4596 eneste arkivet, men Kahle og Internett-arkivet antyder hva fremtiden for
4597 biblioteker eller arkiver kunne være.  Jeg vet ikke <span class="emphasis"><em>når</em></span>
4598 det kommersielle livet til kreativ eiendom tar slutt, men det tar slutt.
4599 Uansett når det skjer, hinter Kahle og hans arkiv om en verden hvor denne
4600 kunnskapen, og kulturen, forblir tilgjengelig til evig tid.  Noen vil bruke
4601 det for å forstå den. Andre for å kritisere den.  Noen vil bruke den, slik
4602 Walt Disney gjorde, for å gjenskape fortiden for fremtiden.  Disse
4603 teknologiene har lovnaden om noe som hadde blitt umulig å tenke seg i store
4604 deler av vår fortid &#8212; en fremtid <span class="emphasis"><em>for</em></span> vår
4605 fortid. Teknologien til digital kunst kan gjøre drømmen om biblioteket i
4606 Alexandria virkelig igjen.
4607 </p><p>
4608 Teknologer har dermed fjernet den økonomiske kostnaden med å bygge et slikt
4609 arkiv.  Men advokatkostnadene består.  For uansett hvor mye vi ønsker å
4610 kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">arkiver,</span>»</span> og uansett hvor koselig idéen om et
4611 <span class="quote">«<span class="quote">bibliotek</span>»</span> kan virke, så er <span class="quote">«<span class="quote">innholdet</span>»</span> som er
4612 samlet i disse digitale områdene også noens <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span>  Og
4613 eiendomslover begrenser friheten til folk som Kahle.
4614 </p><a class="indexterm" name="idp7427824"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7352208" class="footnote"><p><a href="#idp7352208" class="para"><sup class="para">[113] </sup></a>
4615
4616 <a class="indexterm" name="idp7352592"></a> <a class="indexterm" name="idp7353696"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
4617 hvite hus endrer sine egne pressemeldinger uten varsel.  En pressemelding
4618 fra 13. mai 2003 inneholdt <span class="quote">«<span class="quote">Kampoperasjoner i Irak er over.</span>»</span>
4619 Det ble senere endret, uten varsel, til <span class="quote">«<span class="quote">Større kampoperasjoner i Irak
4620 er over.</span>»</span>  E-post fra Brewster Kahle, 1. desember 2003.
4621 </p></div><div id="ftn.idp7383936" class="footnote"><p><a href="#idp7383936" class="para"><sup class="para">[114] </sup></a>
4622
4623
4624 Doug Herrick, <span class="quote">«<span class="quote">Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
4625 the Library of Congress,</span>»</span> <em class="citetitle">Film Library
4626 Quarterly</em> 13 nos. 2&#8211;3 (1980): 5; Anthony Slide,
4627 <em class="citetitle">Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
4628 States</em> (Jefferson, N.C.: McFarland &amp; Co., 1992), 36.
4629 </p></div><div id="ftn.idp7408144" class="footnote"><p><a href="#idp7408144" class="para"><sup class="para">[115] </sup></a>
4630
4631 <a class="indexterm" name="idp7408528"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
4632 in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
4633 Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 5
4634 september 1997, ved Metro Lake 1L. Av bøker publisert mellom 1927 og 1946
4635 var kun 2.2 prosent fortsatt tilgjengelig fra forlaget i 2002. R. Anthony
4636 Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First Sale Doctrine in the Era of Digital
4637 Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston College Law Review</em> 44
4638 (2003): 593 n. 51.
4639 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7431088"></a><a class="indexterm" name="idp7431904"></a><p>
4640 <span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> har vært president for
4641 Motion Picture Assication of America siden 1966.  Han ankom Washington
4642 D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen &#8212; bokstavelig talt.  På det
4643 berømte bildet av edsavleggelsen til Johnson på Air Force One etter
4644 snikmordet på president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen.  I sine
4645 nesten førti år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den
4646 mest synlige og effektive lobbyisten i Washington.
4647 </p><a class="indexterm" name="idp7433824"></a><a class="indexterm" name="idp7435520"></a><a class="indexterm" name="idp7436352"></a><a class="indexterm" name="idp7437136"></a><a class="indexterm" name="idp7437952"></a><a class="indexterm" name="idp7438768"></a><a class="indexterm" name="idp7439584"></a><p>
4648 MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble
4649 stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske
4650 filmer mot økende kritikk innenlands.  Organisasjonen representerer ikke
4651 bare filmskapere nå, men også produsenter og distributører av underholdning
4652 for TV, video og kabel-TV.  Styret er satt sammen av styrelederne og
4653 presidentene i de syv største produsentene og distributørene for film og
4654 TV-programmer i USA: Walt Disney, Sony Pictures Entertainment, MGM,
4655 Paramount Pictures, Twentieth Centory Fox, Universal Studios og Warner
4656 Brothers.
4657 </p><p>
4658
4659
4660 Valenti er den tredje presidenten i MPAA.  Ingen president før ham har hatt
4661 like mye innflytelse over organisasjonen, eller over Washington.  Valenti,
4662 som kommer fra Texas, har mestret den viktigste politiske enkeltferdighet
4663 som trengs av en fra sørstatene &#8212; evnen til å fremstå enkel og treg
4664 mens en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller fortsatt en enkel
4665 og ydmyk mann.  Men denne mannen, som har MBA fra Harvard, skrevet fire
4666 bøker, fullført videregående skole i en alder av femten år, og fløyet mer
4667 enn femti kampoppdrag under andre verdenskrig, er ingen vanlig mann.  Da
4668 Valenti kom til Washington, mestret han byen like godt som en innfødt.
4669 </p><p>
4670 Ved å forsvare kunstnerisk frihet og ytringsfrihet som vår kultur er
4671 avhengig av, har MPAA gjort viktig og positivt arbeid.  Ved å utarbeide
4672 MPAAs klassifiseringsystem har de antagelig unngått betydelig skade på
4673 talefriheten.  Men det er et aspekt ved organisasjonens mål som både er det
4674 mest radikale og det viktigste. Dette er organisasjonens innsats,
4675 personifisert i alt Valenti gjør, for å omdefinere hva <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
4676 eiendom</span>»</span> betyr.
4677 </p><p>
4678 Valentis vitnemål i 1982 til Kongressen setter perfekt ord på denne
4679 strategien:
4680 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4681 Uansett hvilke sterke argumenter som fremmes, uansett angrep og motangrep,
4682 uansett herjing og roping, så vil fornuftige menn og kvinner komme tilbake
4683 til det fundamentale i saken, det sentrale tema som holder liv i hele denne
4684 debatten: <span class="emphasis"><em>Eiere av kreative eiendomsretter må tildeles de samme
4685 rettigheter og beskyttelser som alle andre eiendomseiere i
4686 landet</em></span>.  Det er det som er saken.  Det er det som er spørsmålet.
4687 Og det er fundamentet som hele denne høringen og debatten som følger må
4688 legge til grunn for saken.<a href="#ftn.idp7447520" class="footnote" name="idp7447520"><sup class="footnote">[116]</sup></a>
4689 </p></blockquote></div><p>
4690
4691 Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis
4692 retorikk, er strålende og enkel, og strålede fordi den er enkel.  Det
4693 <span class="quote">«<span class="quote">sentrale temaet</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">fornuftige menn og kvinner</span>»</span>
4694 vil komme tilbake til er dette: <span class="quote">«<span class="quote">Kreative eiendomseiere må få de samme
4695 rettigheter og beskyttelse som gis til alle andre eiendomseiere i
4696 nasjonen.</span>»</span>  Det finnes ikke annenrangs borgere, kunne Valenti
4697 fortsatt.  Det bør ikke finnes annenrangs eiendomseiere.
4698 </p><p>
4699 Denne påstanden har en åpenbar og kraftig intuitiv appell.  Den er uttrykt
4700 med slik klarhet for å gjøre idéen like åpenbar som oppfatningen om at vi
4701 bruker avstemning til å velge presidenter.  Men faktum er at det ikke er mer
4702 ekstreme påstander fremmet av <span class="quote">«<span class="quote">noen</span>»</span> som er seriøs i denne
4703 debatten enn denne påstanden fra Valenti.  Jack Valenti, uansett hvor
4704 hyggelig og briljant han fremstår, er kanskje nasjonens fremste ekstremist
4705 når det gjelder egenskapene og rekkevidden for <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
4706 eiendom.</span>»</span>  Hans syn har <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> fornuftig
4707 forbindelse til vår faktiske juridiske tradisjon, selv om subtile påvirkning
4708 fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen på denne tradisjonen, i
4709 hvert fall i Washington.
4710 </p><p>
4711 Mens <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> helt klart er <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> på
4712 en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<a href="#ftn.idp7456096" class="footnote" name="idp7456096"><sup class="footnote">[117]</sup></a> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
4713 heller ikke være, at <span class="quote">«<span class="quote">eiere av kreativ eiendom</span>»</span> har fått
4714 <span class="quote">«<span class="quote">tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre
4715 eiendomseiere.</span>»</span>  Faktisk ville det være en radikal og radikalt
4716 uønsket endring i vår tradisjon hvis eiere av kreativ eiendom ble gitt de
4717 samme rettighetene som alle andre eiendomseiere.
4718 </p><p>
4719 Valenti vet dette.  Men han snakker på vegne av en industri som ikke bryr
4720 seg om vår tradisjon og verdiene den representerer.  Han snakker i stedet
4721 for en industri som sloss for å gjeninnføre tradisjonen som britene gjorde
4722 slutt på i 1710.  I en verden skapt av endringene Valenti foreslår, vil et
4723 fåtall mektige aktører utøve kraftig kontroll over hvordan vår kreative
4724 kultur får utvikle seg.
4725 </p><p>
4726
4727 Jeg har to formål med dette kapittelet.  Det første er å overbevise deg om
4728 at historisk sett er Valentis påstander helt feil.  Det andre er å
4729 overbevise deg om at det ville være fryktelig galt av oss å avvise historien
4730 vår.  Vi har alltid behandlet kreative eiendomsretter forskjellig fra
4731 rettighetene som hører til alle andre eiendomseiere. De har aldri vært
4732 like.  Og de bør aldri bli like, uansett hvor lite intuitivt det kan virke,
4733 for å gjøre dem like ville være å fundamentalt svekke muligheten for nye
4734 skapere til å skape. Kreativitet er avhengig av at eierne av kreativitet
4735 ikke har perfekt kontroll.
4736 </p><p>
4737 Organisasjoner som MPAA, der styret inkluderer de mektigste av den gamle
4738 garde, har liten interesse, på tross av deres retorikk, i å sikre at det nye
4739 kan erstatte dem.  Ingen organisasjon har det.  Ingen person har det.  (Spør
4740 for eksempel meg om jobbsikkerhet.)  Det som er bra for MPAA er ikke
4741 nødvendigvis bra for Amerika.  Et samfunn som forsvarer idealene til en fri
4742 kultur må spesielt ta vare på muligheten for ny kreativitet til å true den
4743 gamle.
4744 </p><p>
4745 <span class="strong"><strong>For å få</strong></span> et lite hint om at det er noe
4746 fundamentalt galt med Valentis argument trenger vi ikke se lenger en til
4747 Grunnloven til USA.
4748 </p><p>
4749 Forfatterne av vår Grunnlov elsket <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span>  Faktisk elsket
4750 de eiendom så sterkt at de bygde inn en viktig forutsetning i Grunnloven.
4751 Hvis myndigheten tar din eiendom &#8212; hvis den kondemnerer huset ditt
4752 eller eksproprierer et stykke land fra gården din &#8212; så er det et krav,
4753 ifølge det femte grunnlovstilleggets <span class="quote">«<span class="quote">beslagleggingsavsnitt,</span>»</span>
4754 at du må få <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> for det som blir
4755 beslaglagt.  Grunnloven garanterer dermed at eiendom på en måte er
4756 ukrenkelig.  Den kan <span class="emphasis"><em>aldri</em></span> tas fra eiendomseieren med
4757 mindre myndighetene betaler for det privilegiet.
4758 </p><p>
4759
4760 Likevel snakker den samme Grunnloven svært annerledes om det Valenti kaller
4761 <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom.</span>»</span>  I bestemmelsen som gir Kongressen myndighet
4762 til å skape <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom,</span>»</span> <span class="emphasis"><em>krever</em></span>
4763 Grunnloven at Kongressen etter en <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tid</span>»</span> tar tilbake
4764 rettighetene den har delt ut, og lar den <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendommen</span>»</span>
4765 falle i det fri og bli allemannseie.  Men når kongressen gjør dette, når
4766 utløpet av vernetiden <span class="quote">«<span class="quote">tar</span>»</span> din opphavsrett og overleverer den
4767 til allemannseiet, så har ikke Kongressen noe pålegg om å betale
4768 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> for dette <span class="quote">«<span class="quote">beslaget.</span>»</span> I
4769 stedet krever den samme Grunnloven som krever kompensasjon når det gjelder
4770 landområder, at du skal miste din <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span> helt uten
4771 kompensasjon overhodet.
4772 </p><p>
4773 Grunnloven sier dermed rett frem at disse to formene for eiendom ikke skal
4774 tildeles de samme rettighetene.  De skal tydelig behandles forskjellig.
4775 Valenti ber dermed ikke bare om at vår tradisjon skal endres når han
4776 argumenterer med at eiere av kreativ eiendom skal få de samme rettighetene
4777 som enhver annen eiendomseier.  Han argumenterer effektivt  for å endre
4778 selve Grunnloven.
4779 </p><a class="indexterm" name="idxjeffersonthomas"></a><p>
4780 Å argumentere for en endring i Grunnloven vår er ikke nødvendigvis galt.
4781 Det var mye i vår originale Grunnlov som helt tydelig var galt. Grunnloven
4782 av 1789 forsvarte slaveri.  Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet for
4783 å bli valgt.  Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like mange
4784 stemmer til presidenten og hans egen visepresident (som den gjorde i 1800).
4785 Grunnlovsforfatterne var uten tvil ekstraordinære, men jeg vil være den
4786 første til å innrømme at de gjorde store feil.  Vi har siden avvist noen av
4787 disse feilene, og det er uten tvil andre som vi også burde avvise.  Så
4788 argumentet mitt er ikke at bare siden Jefferson gjorde det, så bør også vi
4789 gjøre det.
4790 </p><p>
4791 I stedet er mitt argument at siden Jefferson gjorde det, bør vi i det minste
4792 forsøke å forstå <span class="emphasis"><em>hvorfor</em></span>. Hvorfor avviste
4793 grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, påstanden om
4794 at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som all annen
4795 eiendom?  Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes et
4796 allemannseie?
4797 </p><a class="indexterm" name="idp7480880"></a><p>
4798 For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien
4799 til disse <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsrettene,</span>»</span> og kontrollen de har
4800 muliggjort.  Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært
4801 definert, så har vi bedre mulighet til å stille spørsmålene som bør være i
4802 kjernen av denne krigen: Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> kreativ eiendom
4803 bør beskyttes, men hvordan.  Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> vi vil
4804 håndheve rettighetene som lovverket gir til eiere av kreativ eiendom, men
4805 hvordan den spesifikke blandingen av rettigheter bør være.  Ikke
4806 <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> artister bør få betalt, men hvorvidt
4807 institusjoner utformet for å sikre at artister får betalt også må
4808 kontrollere hvordan kultur utvikler seg.
4809 </p><a class="indexterm" name="idxfreeculturefourmodalitiesofconstrainton"></a><a class="indexterm" name="idxregulationfourmodalitiesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasexpostregulationmodality"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality"></a><p>
4810
4811
4812
4813 For å svare på disse spørsmålene trenger vi en mer generell måte å snakke om
4814 hvordan eiendom er beskyttet.  For å være presis så trenger vi en mer
4815 generell måte enn det som det begrensede språket til lovverket tillater.  I
4816 <em class="citetitle">Code and Other Laws of Cyberspace</em> brukte jeg en enkel
4817 modell for å representere dette mer generelle perspektivet.  For enhver
4818 spesifikk rettighet eller regulering, spør denne modellen hvordan fire ulike
4819 reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller
4820 reguleringen.  Jeg representerte det med dette diagrammet:
4821 </p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp7498160"></a><p>
4822 I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som
4823 er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert
4824 tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en
4825 regulering eller som en rettighet.  For enkelhets skyld vil jeg kun omtale
4826 det som en regulering.)  Ovalene representerer fire måter for hvordan
4827 individet eller gruppen kan reguleres &#8212; enten begrenset eller
4828 alternativt muliggjort.  Lovverket er den mest åpenbare begrensningen (i
4829 hvert fall for advokater).  Den begrenser ved å true med straff i ettertid
4830 hvis forhåndsbestemte regler blir brutt.  Dermed, hvis du for eksempel
4831 bevisst krenker Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste
4832 CD og legge den ut på nettet, så kan du bli straffet med en bot på
4833 150 000 dollar.  Boten er en <span class="quote">«<span class="quote">ex post</span>»</span> (etter hendelsen)
4834 straff for å bryte en <span class="quote">«<span class="quote">ex ante</span>»</span> (før hendelsen) regel .  Den
4835 pålegges av staten.<a class="indexterm" name="idp7501136"></a>
4836 </p><a class="indexterm" name="idp7502368"></a><p>
4837 Normer er en annen type begrensning.  De kan også straffe et individ for å
4838 bryte en regel.  Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke
4839 (eller ikke bare) fra staten.  Det er kanskje ingen lov mot spytting, men
4840 det betyr ikke at du ikke blir straffet hvis du spytter på bakken mens du
4841 står i en kinokø.  Straffen er kanskje ikke veldig streng, men avhengig av
4842 fellesskapet, så kan den uten problemer være strengere enn mange straffer
4843 som påføres av staten. Det som er skillet er ikke hvor alvorlig regelen
4844 håndheves, men hva som er kilden til håndhevelsen.
4845 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints"></a><p>
4846 Markedet er en tredje type begrensning.  Dets begrensing skjer gjennom
4847 betingelser.  Du kan gjøre X hvis du betaler Y, og du vil få betalt M hvis
4848 du gjør N.  Disse begrensningene er åpenbart ikke uavhengig av lover og
4849 normer &#8212; det er eiendomsretten som definerer hva som må kjøpes før det
4850 skal kunne tas på lovlig vis, og det er normer som sier hva det er greit å
4851 selge.  Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og
4852 kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger for hvordan
4853 et individ eller en gruppe kan oppføre seg.
4854 </p><a class="indexterm" name="idp7506160"></a><p>
4855 Til slutt, og kanskje for øyeblikket det mest mystiske,
4856 <span class="quote">«<span class="quote">arkitektur</span>»</span> &#8212; den fysiske verden slik den oppleves
4857 &#8212; er en begrensning på adferd.  En nedrast bro kan begrense din
4858 mulighet til å komme over en elv.  Jernbanespor kan begrense et samfunns
4859 mulighet til å holde ved like sitt sosiale liv.  På samme måte som med
4860 markedet, påfører ikke arkitektur sine begrensninger via <span class="quote">«<span class="quote">ex
4861 post</span>»</span> straff.  I stedet, også på samme måte som med markedet, påfører
4862 arkitektur sine begrensninger gjennom samtidige betingelser.  Disse
4863 betingelsene blir ikke håndhevet av domstolene som håndhever kontrakter,
4864 eller av politiet som straffer tyveri, men av naturen, av
4865 <span class="quote">«<span class="quote">arkitektur.</span>»</span>Hvis en 200 kilos steinblokk sperrer veien din, så
4866 er det gravitasjonsloven som håndhever den begrensningen. Hvis en 500
4867 dollars flybillett står mellom deg og en flytur til New York, så er det
4868 markedet som håndhever den begrensningen.
4869 </p><a class="indexterm" name="idp7511808"></a><a class="indexterm" name="idp7513120"></a><a class="indexterm" name="idp7514448"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
4870
4871
4872
4873 Det første poenget om disse fire reguleringsmodalitetene er åpenbart: De
4874 påvirker hverandre.  Restriksjoner pålagt av en kan forsterke en annen,
4875 eller restriksjoner pålagt av en kan bli undergravd av en annen.
4876 </p><p>
4877 Det andre poenget følger direkte fra dette: Hvis vi ønsker å forstå den
4878 effektive friheten som enhver har på et bestemt tidspunkt til å gjøre en
4879 bestemt ting, må vi vurdere hvordan disse fire modalitetene virker sammen.
4880 Uansett om det er andre begrensninger eller ikke (det kan det godt være, jeg
4881 påstår ikke at listen er komplett), så er disse fire blant de
4882 viktigste. Eventuelle lovendringer (uansett om den øker kontroll eller øker
4883 frihet) må vurdere hvordan disse fire i særdeleshet virker sammen.
4884 </p><a class="indexterm" name="idp7519728"></a><a class="indexterm" name="idp7520528"></a><a class="indexterm" name="idp7521344"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
4885 Så la oss for eksempel vurdere <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> til å kjøre fort i
4886 bil.  Den friheten er delvis begrenset av lovverket: fartsgrenser som sier
4887 hvor fort du kan kjøre på bestemte steder til bestemte tidspunkt.  Det er
4888 delvis begrenset av arkitektur: for eksempel fartshumper får de fleste
4889 rasjonelle sjåfører til å senke farten.  Fartssperrer i busser er et annet
4890 eksempel, på den makshastigheten som en fører kan kjøre.  Friheten er delvis
4891 begrenset av markedet: Drivstoffeffektiviteten faller etter hvert som
4892 hastigheten øker, slik at prisen på bensin indirekte begrenser hastighet.
4893 Og til slutt, normene i et nærmiljø kan kanskje begrense friheten til å
4894 kjøre fort.  Kjør i 80 km/t forbi skolen i ditt nabolag, og du vil antagelig
4895 bli straffet av naboene.  Den samme normen vil ikke være like effektiv i en
4896 annen by, eller om natten.
4897 </p><p>
4898
4899 Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens
4900 disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en
4901 spesiell rolle i å påvirke de tre andre.<a href="#ftn.idp7529008" class="footnote" name="idp7529008"><sup class="footnote">[118]</sup></a> Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
4902 redusere begrensningene til en bestemt modalitet.  Loven kan brukes slik til
4903 å øke skattene på bensin for slik å øke incentivene til å kjøre saktere.
4904 Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det
4905 vanskeligere å kjøre raskt.  Loven kan brukes til å finansiere
4906 reklamekampanjer som stigmatiserer stygg kjøring, eller loven kan brukes til
4907 å kreve at andre lover blir mer strengere &#8212; et føderalt krav som sier
4908 at delstatene må redusere fartsgrensene &#8212; for slik å gjøre det mindre
4909 attraktivt å kjøre fort.
4910 </p><a class="indexterm" name="idp7531824"></a><a class="indexterm" name="idp7534592"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1361.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp7538192"></a><p>
4911 Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret.  For å
4912 forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom
4913 på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid.  En
4914 begrensning påført av en modalitet kan bli fjernet av en annen.  En frihet
4915 muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.<a href="#ftn.idp7539984" class="footnote" name="idp7539984"><sup class="footnote">[119]</sup></a>
4916 </p><a class="indexterm" name="idp7549648"></a><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
4917 Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor,
4918 eller hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har kjørt kampanje
4919 mot Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten.  Denne modellen
4920 hjelper oss å forstå hvorfor slik kampanje gir mening.
4921 </p><p>
4922 La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett:
4923 </p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp7559440"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
4924
4925
4926 Det er balanse mellom lovverk, normer, marked og arkitektur.  Lovverket
4927 begrenser muligheten til å kopiere og dele innhold, ved å pålegge straff for
4928 dem som kopierer og deler innhold.  Denne straffen er forsterket av
4929 teknologier som gjør det vanskelig å kopiere og dele innhold (arkitektur),
4930 og dyrt å kopiere og dele innhold (marked).  Til slutt er disse straffene
4931 mildnet av normer som vi alle gjenkjenner &#8212; et eksempel er barn som
4932 tar opp andre barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale
4933 kan det godt hende er brudd på opphavsretten, men normene i vårt samfunn (i
4934 hvert fall før Internett) hadde ikke noe problem med denne form for
4935 opphavsrettsbrudd.
4936 </p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp7566176"></a><a class="indexterm" name="idp7567312"></a><a class="indexterm" name="idp7568128"></a><p>
4937 Så kommer Internett, eller mer presist, teknologier som MP3-er og
4938 p2p-fildeling.  Nå endrer begrensningene fra arkitektur seg dramatisk, og
4939 det samme gjør begrensningene fra markedet.  Og etter hvert som både
4940 markedet og arkitekturen roer ned sin regulering av opphavsrett, hoper
4941 normene seg opp.  Den glade balansen (i hvert fall for krigerne) i livet før
4942 Internett blir en effektiv anarkistat etter Internett.
4943 </p><a class="indexterm" name="idp7569952"></a><a class="indexterm" name="idp7571328"></a><a class="indexterm" name="idp7572656"></a><p>
4944
4945 Dermed, som konsekvens, fornuften i, og begrunnelsen for, krigernes
4946 respons. Teknologien er endret, sier krigerne, og effekten av denne
4947 endringen når den kjøres igjennom markedet og normene, er at balansen i
4948 beskyttelsen av opphavsrettseierenes rettigheter har gått tapt. Dette er
4949 Irak etter Saddams fall, men denne gangen er det ingen regjering som
4950 rettferdiggjør ranet som fulgte.
4951 </p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1381.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp7577472"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
4952 Hverken denne analysen eller konklusjonene som følger av den er nye for
4953 krigerne.  Faktisk ble denne blandingen av regulatoriske modaliteter, i en
4954 <span class="quote">«<span class="quote">hvitebok</span>»</span> utarbeidet av handelsdepartementet (og sterkt
4955 påvirket av opphavsrettskrigerne) i 1995, allerede identifisert, og
4956 strategien for å respondere kartlagt den gang.  Som svar på endringene som
4957 Internett hadde ført til, argumenterte hviteboken (1) Kongressen burde
4958 styrke immateriallovene, (2) bedrifter burde ta i bruk nyskapende
4959 markedsføringsteknikker, (3) teknologer burde anstrenge seg for å utvikle
4960 kode som beskyttet opphavsrettsbeskyttet materiale og (4) lærere burde lære
4961 opp unger til å beskytte opphavsretten bedre.
4962 </p><a class="indexterm" name="idp7582144"></a><a class="indexterm" name="idp7583520"></a><a class="indexterm" name="idp7584848"></a><a class="indexterm" name="idp7585664"></a><p>
4963
4964 Denne blandede strategien var akkurat det opphavsretten trengte &#8212; hvis
4965 den skulle bevare den bestemte balansen som eksisterte før endringen som ble
4966 påført av Internett. Og det er akkurat det vi bør forvente at
4967 innholdsindustrien presser på for.  Det er så amerikansk som det kan bli å
4968 anse det lykkelige livet du allerede har som en rettighet, og se til
4969 rettsvesenet for å beskytte det hvis det kommer noe for å endre dette
4970 lykkelige livet.  Huseiere som bor i en flomslette nøler ikke med å be
4971 myndighetene om å gjenoppbygge (og gjenoppbygge på nytt) når en flom
4972 (arkitektur) raderer bort eiendommen deres (lov).  Bønder nøler ikke med å
4973 be  om erstatning fra myndighetene når et virus (arkitektur) utsletter
4974 avlingen deres.  Fagforeninger nøler ikke med å be myndighetene om
4975 erstatning når import (marked) tar knekken på USAs stålindustri.
4976 </p><a class="indexterm" name="idp7589328"></a><a class="indexterm" name="idp7590576"></a><a class="indexterm" name="idp7591968"></a><p>
4977 Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens
4978 kampanje for å beskytte seg selv mot de skadelige konsekvensene av en
4979 teknologisk nyvinning.  Jeg ville være den siste personen til å hevde at den
4980 endrede teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på
4981 innholdsindustriens måte å gjøre forretninger på, eller som John Seely Brown
4982 beskriver det, dens <span class="quote">«<span class="quote">inntektsarkitektur.</span>»</span>
4983 </p><a class="indexterm" name="idp7594368"></a><a class="indexterm" name="idp7595200"></a><a class="indexterm" name="idp7596320"></a><a class="indexterm" name="idp7597136"></a><a class="indexterm" name="idp7597952"></a><a class="indexterm" name="idp7598768"></a><a class="indexterm" name="idp7599584"></a><a class="indexterm" name="idp7600400"></a><p>
4984 Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene,
4985 så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Selv om teknologi har
4986 svekket en bestemt måte å drive forretninger, så er det ingen selvfølge at
4987 myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive
4988 forretninger.  Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent
4989 av sitt tradisjonelle filmmarked til den fremvoksende teknologien
4990 digitalkamera.  <a href="#ftn.idp7602048" class="footnote" name="idp7602048"><sup class="footnote">[120]</sup></a> Tror noen at
4991 myndighetene bør bannlyse digitalkamera kun for å støtte Kodak?  Motorveier
4992 har svekket frakt via jernbanen.  Er det noen som mener vi bør bannlyse
4993 vogntog fra veiene <span class="emphasis"><em>med det formål</em></span> å beskytte jernbanen?
4994 Eller nærmere temaet i denne boka, så har trådløse kanalskiftere svekket
4995 hvor <span class="quote">«<span class="quote">klebrig</span>»</span> TV-reklamen er (hvis en kjedelig reklame kommer
4996 på TV-en, så gjør fjernkontrollen det enkelt å bytte kanal), og det kan godt
4997 være at denne endringen har svekket markedet for TV-reklame.  Men er det
4998 noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å styrke kommersielt TV?
4999 (Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en gang i sekundet, eller til
5000 å begrense seg til ti kanalbytter i timen?)
5001 </p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp7609280"></a><a class="indexterm" name="idp7610096"></a><a class="indexterm" name="idp7610912"></a><a class="indexterm" name="idp7612016"></a><a class="indexterm" name="idp7612832"></a><a class="indexterm" name="idp7613648"></a><p>
5002 Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et
5003 fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri
5004 handel, er ikke myndighetenes rolle å understøtte én bestemt måte å gjøre
5005 forretninger mot andre måter.  Deres rolle er ikke å velge vinnere, og
5006 beskytte dem mot tap.  Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi
5007 aldri fått noen fremgang.  Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i
5008 1991, i et notat som kritiserte programvarepatenter, at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte
5009 selskaper har interesse av å ekskludere fremtidige
5010 konkurrenter.</span>»</span><a href="#ftn.idp7615728" class="footnote" name="idp7615728"><sup class="footnote">[121]</sup></a> Og i forhold til
5011 et nystartet selskap har etablerte selskaper også andre virkemidler.  (Tenk
5012 RCA og FM-radio.) En verden hvor konkurrenter med nye idéer må sloss ikke
5013 bare mot markedet, men også mot myndighetene, er en verden hvor konkurrenter
5014 med nye idéer ikke vil lykkes.  Det er en verden i stillstand og økende
5015 konsentrert stagnering.  Det er Sovjetunionen under Brezhnev.
5016 </p><p>
5017 Dermed, selv om det er forståelig at bransjer truet av ny teknologi som
5018 endrer måten de gjør forretninger på ser mot regjeringen for beskyttelse, så
5019 er det en spesiell plikt hos beslutningstakere å garantere at den
5020 beskyttelsen ikke blokkerer fremgang.  Det er med andre ord en plikt hos
5021 beslutningstagerne å sikre at endringene de skaper som svar til dem som blir
5022 skadet av teknologiske endringer, er endringer som bevarer incentiver og
5023 muligheter for nyskapning og endring.
5024 </p><a class="indexterm" name="idp7619312"></a><a class="indexterm" name="idp7620400"></a><a class="indexterm" name="idp7621248"></a><p>
5025 I sammenheng med lover som regulerer ytringer &#8212; hvilket åpenbart
5026 inkluderer opphavsrettsloven &#8212; er plikten enda sterkere.  Når
5027 industrien klager over teknologier som endrer seg, og ber Kongressen om å
5028 svare på en måte som belaster ytring og kreativitet, bør beslutningstakere
5029 være spesielt skeptiske til forespørselen.  Det er alltid en dårlig avtale
5030 for myndighetene å begynne å regulere ytringsmarkeder.  Risikoene og farene
5031 med det spillet er spesifikt årsaken til at vår grunnlovsforsamling laget
5032 første grunnlovstillegg: <span class="quote">«<span class="quote">Kongressen skal ikke vedta noen lov som
5033 &#8230;  begrenser ytringsfriheten.</span>»</span> Så når Kongressen blir spurt om
5034 å vedta lover som ville <span class="quote">«<span class="quote">begrense</span>»</span> ytringsfriheten, bør den
5035 vurdere &#8212; svært nøye &#8212; hvorvidt slik regulering er berettiget.
5036 </p><a class="indexterm" name="idp7625168"></a><a class="indexterm" name="idp7626304"></a><p>
5037
5038 Mitt argument akkurat nå har derimot ingenting med hvorvidt endringene som
5039 blir fremmet av opphavsrettskrigerne er <span class="quote">«<span class="quote">berettiget.</span>»</span>  Mitt
5040 argument er om endringenes effekt. Før vi starter på spørsmålet om
5041 berettigelse, et vanskelig spørsmål som i stor grad er avhengig av våre
5042 verdier, så bør vi først spørre hvorvidt vi forstår effekten av endringen
5043 som innholdsindustrien ønsker.
5044 </p><p>
5045 Her følger metaforen som forklarer argumentet.
5046 </p><a class="indexterm" name="idxmllerpaulhermann"></a><a class="indexterm" name="idxddt"></a><a class="indexterm" name="idxinsecticideenvironmentalconsequencesof"></a><a class="indexterm" name="idxfarming"></a><p>
5047 I 1873 ble kjemikaliet DDT fremstilt første gang.  I 1948 vant den
5048 sveitsiske kjemikeren Paul Hermann Müller nobelprisen for sitt arbeid med å
5049 demonstrere de insektsdrepende egenskapene til DDT.  I løpet av 1950-tallet
5050 ble insektsmiddelet mye brukt rundt om i verden for å drepe sykdomsbærende
5051 skadedyr.  Det ble også brukt til å øke landbruksproduksjonen.
5052 </p><p>
5053 Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr, eller
5054 å øke avlingene.  Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og
5055 verdifullt, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
5056 </p><a class="indexterm" name="idp7638192"></a><a class="indexterm" name="idp7639008"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
5057 Men i 1962 publiserte Rachel Carson <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
5058 som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede
5059 miljømessige konsekvenser.  Fugler mistet evnen til å reprodusere seg.  Hele
5060 kjeder i økologien holdt på å bli ødelagt.
5061 </p><p>
5062 Ingen gikk inn for å ødelegge miljøet.  Paul Müller hadde ikke som mål å
5063 skade fugler.  Men arbeidet med å løse ett sett med problemer laget et nytt
5064 sett som, etter noens syn, var mye verre enn de problemene som opprinnelig
5065 ble angrepet.  Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket
5066 var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer
5067 miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse.
5068 </p><a class="indexterm" name="idp7643712"></a><a class="indexterm" name="idp7645024"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
5069
5070 Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke
5071 University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en
5072 <span class="quote">«<span class="quote">miljøbevegelse</span>»</span> for kulturen.<a href="#ftn.idp7649104" class="footnote" name="idp7649104"><sup class="footnote">[122]</sup></a>  Hans poeng, og poenget når jeg argumenterer for et <span class="quote">«<span class="quote">
5073 balansert syn i dette kapittelet, </span>»</span> er for å vise til, ikke bare
5074 fordelene, men også ulempene, og at opphavsretten ikke har feil mål.  Eller
5075 at forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide, eller at musikk bør gis
5076 bort <span class="quote">«<span class="quote">gratis.</span>»</span>  Poenget er at noen av måtene som vi kan bruke
5077 for å beskytte forfattere, vil ha uventede konsekvenser for det kulturelle
5078 miljøet, ganske likt slik DDT hadde det for det naturlige miljøet.  Og på
5079 samme måte som kritikk mot DDT ikke er å støtte malaria eller et angrep på
5080 bønder, så er heller ikke kritikk av et bestemt sett med reguleringer som
5081 beskytter opphavsretten en støtte til anarki eller et angrep på forfattere.
5082 Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme på hvordan
5083 våre handlinger påvirker dette miljøet.
5084 </p><a class="indexterm" name="idp7653072"></a><p>
5085 Mitt argument for å vise til, og få frem et balansert bilde av fordeler og
5086 ulemper i dette kapittelet, er et forsøk på å kartlegge akkurat denne
5087 effekten.  Det er ingen tvil om at teknologien til Internett har hatt
5088 dramatisk effekt på muligheten for opphavsrettseierne til å beskytte
5089 innholdet sitt.  Men det bør heller ikke være noen tvil om at når du slår
5090 sammen alle endringene i opphavsrettsloven over tid, pluss den teknologiske
5091 endringen som Internett gjennomgår akkurat nå, vil netto effekt av disse
5092 endringene ikke bare være at opphavsrettsvernede verk blir effektivt
5093 beskyttet.  I tillegg, og stort sett oversett, er netto effekt av denne
5094 massive økningen i beskyttelse også vil være ødeleggende for
5095 kreativitetsmiljøet.
5096 </p><a class="indexterm" name="idp7656320"></a><p>
5097 For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for
5098 fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn om denne myggen ble borte.
5099 </p><a class="indexterm" name="idp7658464"></a><a class="indexterm" name="idp7659776"></a><a class="indexterm" name="idp7661216"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7663744"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp7668624"></a><a class="indexterm" name="idp7669760"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp7674320"></a><p>
5100 USA kopierte engelsk opphavsrettslov.  Egentlig kopierte og forbedret vi
5101 engelsk opphavsrettslov.  Grunnloven vår gjør formålet med <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
5102 eiendom</span>»</span> helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det
5103 engelske mål om å unngå for mektige utgivere.
5104 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusinconstitutionalprogressclause"></a><p>
5105 Myndigheten til å etablere <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendoms</span>»</span>-rettigheter gis
5106 til Kongressen på en måte som, i hvert fall for i forhold til vår Grunnlov,
5107 er veldig uvanlig.  Artikkel I, del 8, setningsdel 8 i grunnloven vår lyder:
5108 </p><p>
5109
5110 Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap og nyttig
5111 kunst ved å sikre forfattere og oppfinnere, i et begrenset tidsrom,
5112 eksklusive rettigheter til sine respektive skrifter og oppdagelser.  Vi
5113 kaller dette <span class="quote">«<span class="quote">Fremskrittsbestemmelsen,</span>»</span> og legg merke til hva
5114 denne bestemmelsen ikke sier. Den sier ikke at Kongressen har myndighet til
5115 å dele ut <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsretter.</span>»</span>  Den sier at Kongressen
5116 har myndighet til <span class="emphasis"><em>å fremme fremskritt</em></span>.  Tildeling av
5117 myndighet er dets formål, og dets formål er for fellesskapet. Formålet er
5118 ikke å berike utgivere, og formålet er heller ikke hovedsaklig å belønne
5119 forfattere.
5120 </p><a class="indexterm" name="idp7683088"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
5121 Fremskrittsbestemmelsen begrenser uttrykkelig varigheten for
5122 opphavsretten. Som vi så i kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, begrenset engelskmennene varigheten i opphavsretten
5123 for å sikre at noen få ikke kunne utøve uforholdsmessig stor kontroll over
5124 kulturen ved å utøve uforholdsmessig kontroll over publisering.  Vi kan anta
5125 at grunnlovsforfatterne tok etter England med et lignende formål.  Faktisk
5126 forsterket grunnlovsforfatterne, i motsetning til engelskmennene, dette
5127 formålet ved å kreve at opphavsretten kun gjaldt <span class="quote">«<span class="quote">forfattere.</span>»</span>
5128 </p><a class="indexterm" name="idp7690800"></a><a class="indexterm" name="idp7691616"></a><a class="indexterm" name="idp7692736"></a><p>
5129 Utformingen av Fremskrittsbestemmelsen reflekterer noe om Grunnlovens
5130 utforming generelt.  For å unngå et problem bygget grunnlovsforfatterne en
5131 struktur.  For å hindre at for mye makt samlet seg hos utgiverne, bygde de
5132 en struktur som holdt opphavsretten vekk fra utgiverne og gjorde vernetiden
5133 kort.  For å hindre at for mye makt samlet seg hos en kirke, forbød de
5134 føderale myndigheter å etablere en kirke.  For å hindre at for mye makt
5135 samlet seg hos de føderale myndigheter bygget de strukturer som forsterket
5136 makten til delstatene &#8212; inkludert i Senatet, hvis medlemmer på den
5137 tiden ble utpekt av delstatene, og en valgforsamling, også utpekt av
5138 delstatene, som valgte president.  I hvert tilfelle, bygget de en
5139 <span class="emphasis"><em>struktur</em></span> av kontrollmekanismer inn i den
5140 konstitusjonelle rammen, strukturert for å hindre ellers uunngåelig
5141 maktkonsentrering.
5142 </p><a class="indexterm" name="idp7694448"></a><a class="indexterm" name="idp7697392"></a><p>
5143 Jeg tviler på at deltagerne i grunnlovsforsamlingen vil kjenne igjen
5144 reguleringen vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i dag.  Omfanget av den
5145 regulering går langt ut over alt de noensinne vurderte.  For å begynne å
5146 forstå hva de gjorde trenger vi å sette vår <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i
5147 sammenheng: Vi trenger å se hvordan den har endret seg i løpet av de 210
5148 årene som har gått siden de først avgjorde dens utforming.
5149 </p><a class="indexterm" name="idp7700704"></a><a class="indexterm" name="idp7702080"></a><a class="indexterm" name="idp7703392"></a><a class="indexterm" name="idp7704720"></a><p>
5150
5151 Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i
5152 teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt
5153 konsentrering av markedsmakt.  Etter begrepene i vår modell, startet vi her:
5154 </p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figur 10.5. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5155 Vi kommer til å ende opp her:
5156 </p><div class="figure"><a name="fig-1442"></a><p class="title"><b>Figur 10.6. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1442.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5157
5158 La meg forklare hvordan.
5159
5160 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp7719072"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
5161 Da den første Kongressen vedtok loven for å beskytte kreativ eiendom, møtte
5162 den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom som
5163 engelskmennene hadde blitt konfrontert med i 1774.  Flere delstater hadde
5164 vedtatt lover som beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene
5165 enkelt og greit var tillegg til sedvanerettigheter som allerede beskyttet
5166 kreativt forfatterskap.<a href="#ftn.idp7722960" class="footnote" name="idp7722960"><sup class="footnote">[123]</sup></a> Dette betød at
5167 det ikke var noe garantert allemannseie i USA i 1790.  Hvis opphavsretten
5168 var beskyttet av sedvaneretten, så var det ingen enkel måte å vite hvorvidt
5169 et verk publisert i USA var kontrollert eller fritt.  Akkurat som i England
5170 ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for utgivere å
5171 basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og distribuere
5172 verk.
5173 </p><a class="indexterm" name="idp7727024"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
5174 Denne usikkerheten tok slutt da Kongressen vedtok lovgiving som tildelte
5175 opphavsrettigheter.  Da føderal lov overstyrer enhver motstridende
5176 delstatslov, fortrengte den føderale beskyttelsen av opphavsrettsbeskyttede
5177 verk enhver beskyttelse fra delstatslover. På samme måte som Statute of Anne
5178 i England betød at opphavsrettsbeskyttelsen for alle engelske verk utløp,
5179 betød føderale vedtekter at alle delstatsopphavsretter også utløp.
5180 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightrenewabilityof"></a><p>
5181 I 1790 vedtok Kongressen den første opphavsrettsloven.  Den opprettet en
5182 føderal opphavsrett og sikret opphavsretten i fjorten år.  Hvis en forfatter
5183 var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge å fornye
5184 opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år.  Hvis han ikke fornyet
5185 opphavsretten, så ble hans verk en del av allemannseien.
5186 </p><a class="indexterm" name="idp7733824"></a><p>
5187 Selv om det ble skapt mange verk i USA i de første 10 årene til republikken,
5188 så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
5189 opphavsrettsregimet.  Av alle verk skapt i USA både før 1790 og fra 1790
5190 fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
5191 domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
5192 14 år.<a href="#ftn.idp7736128" class="footnote" name="idp7736128"><sup class="footnote">[124]</sup></a>
5193 </p><a class="indexterm" name="idp7740288"></a><a class="indexterm" name="idp7741504"></a><p>
5194
5195 Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
5196 for opphavsrett.  Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
5197 gitt til verk der det var ønsket. Etter den første perioden på fjorten år,
5198 hvis forfatteren ikke så verdien av å fornye sin opphavsrett, var det heller
5199 ikke verdt det for samfunnet å håndheve opphavsretten.
5200 </p><p>
5201 Fjorten år virker kanskje ikke lenge for oss, men for det store flertall av
5202 opphavsrettsinnehavere på den tiden var den lenge nok. Kun en liten
5203 minoritet blant dem fornyet sin opphavsrett etter fjorten år.  Balansen
5204 tillot deres verk å falle i det fri.<a href="#ftn.idp7745024" class="footnote" name="idp7745024"><sup class="footnote">[125]</sup></a>
5205 </p><a class="indexterm" name="idp7748736"></a><a class="indexterm" name="idp7749952"></a><a class="indexterm" name="idp7751056"></a><p>
5206 Selv i dag gir denne strukturen mening.  De fleste kreative verk har et
5207 kommersielt liv som kun varer noen få år.  De fleste bøker er utsolgt fra
5208 forlaget etter ett år.<a href="#ftn.idp7752784" class="footnote" name="idp7752784"><sup class="footnote">[126]</sup></a> Når det skjer,
5209 kjøpes og selges de brukte bøkene helt uten opphavsrettslige reguleringer.
5210 Dermed er bøkene <span class="emphasis"><em>faktisk</em></span> ikke lenger kontrollert av
5211 opphavsretten.  Den eneste praktiske kommersielle bruken av bøkene på dette
5212 stadiet er å selge bøkene som brukte bøker.  Denne bruken &#8212; fordi den
5213 ikke involverer publisering &#8212; er effektivt uten begrensninger.
5214 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws6"></a><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin"></a><p>
5215 I de første hundre årene av republikken, ble vernetiden for opphavsretten
5216 endret en gang.  I 1831 ble vernetiden økt fra maksimalt 28 år til maksimalt
5217 42 år ved å øke den opprinnelige vernetiden fra 14 til 28 år.  I de neste
5218 femti årene av republikken, ble vernetiden igjen økt en gang.  I 1909
5219 utvidet Kongressen fornyingsvernetiden fra 14 til 28 år, og vedtok dermed en
5220 maksimal vernetid på 56 år.
5221 </p><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
5222 Så, fra og med 1962, startet Kongressen med den praksisen som har definert
5223 opphavsrettsloven siden.  Elleve ganger de siste førti årene har Kongressen
5224 utvidet vernetiden for eksisterende opphavsretter.  To ganger i løpet av
5225 disse førti årene utvidet Kongressen vernetiden for fremtidige
5226 opphavsretter.  I starten var utvidelsen av eksisterende opphavsretter kort,
5227 kun ett til to år.  I 1976 utvidet Kongressen alle eksisterende
5228 opphavsretter med nitten år.  Og i 1998 ble <span class="quote">«<span class="quote">Sonny Bonos utvidelse av
5229 opphavsrettsvernetidsloven</span>»</span> vedtatt som utvidet vernetiden for
5230 eksisterende og fremtidige opphavsretter med tyve år.
5231 </p><a class="indexterm" name="idp7766560"></a><p>
5232
5233 Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å skattelegge, eller
5234 forsinke, når verk faller i det fri og blir allemannseie.  Denne siste
5235 utvidelsen betyr at allemannseie vil ha blitt skattlagt for trettini av
5236 femtifem år, eller 70 prosent av tiden siden 1962.  Dermed vil det i de
5237 første tjue årene etter Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter
5238 har blitt allemannseie, ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som
5239 har falt i det fri på grunn av utløp av vernetiden i opphavsretten.
5240 </p><a class="indexterm" name="idp7769136"></a><p>
5241 Effekten av disse endringene har blitt forverret av en annen endring i
5242 opphavsrettsloven som få har lagt merke til.  Husk at jeg sa at
5243 grunnlovsforfatterne etablerte et todelt opphavsrettsregime, som krevde at
5244 opphavsrettsinnehaver fornyet sin opphavsrett etter en innledende vernetid.
5245 Dette fornyingskravet betød at verk som ikke lenger trengte
5246 opphavsrettsbeskyttelse raskt ville bli allemannseie. De gjenværende
5247 beskyttede verk ville være de som hadde en viss vedvarende kommersiell
5248 verdi.
5249 </p><a class="indexterm" name="idp7771728"></a><a class="indexterm" name="idp7772592"></a><a class="indexterm" name="idp7773712"></a><p>
5250 USA forlot dette fornuftige systemet i 1976.  For alle verk skapt etter 1978
5251 var det kun en vernetid &#8212; maksimal vernetid.  For
5252 <span class="quote">«<span class="quote">naturlige</span>»</span> forfattere var vernetiden livslang pluss femti år.
5253 For selskaper var vernetiden syttifem år.  Så, i 1992, fjernet Kongressen
5254 kravet om fornying for alle verk skapt før 1978.  Alle verk beskyttet av
5255 opphavsretten ville få tildelt maksimal vernetid.  Etter Sonny Bonny-loven
5256 var vernetiden nittifem år.
5257 </p><p>
5258 Denne endringen betød at USAs lov ikke lenger hadde en automatisk måte å
5259 sikre at verk som ikke lenger ble utnyttet ble allemannseie. Og ganske
5260 riktig, etter disse endringene, er det uklart hvorvidt det i det hele tatt
5261 er mulig å la et verk bli allemannseie.  Allemannseiet ble foreldreløst
5262 etter disse endringene i opphavsrettsloven.  På tross av kravet om av
5263 vernetiden skal være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>,  så har vi ingen indikasjoner
5264 på at noe vil begrense den.
5265 </p><a class="indexterm" name="idp7778128"></a><a class="indexterm" name="idp7779344"></a><p>
5266 Effekten av disse endringene på den gjennomsnittlige varigheten for
5267 opphavsretten er dramatisk.  I 1973 unnlot mer enn 85 prosent av
5268 opphavsrettsinnehaverne å fornye sin opphavsrett.  Det betyr at den
5269 gjennomsnittlige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år.  På grunn av fjerningen
5270 av kravet om fornying, er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale
5271 vernetiden.  På tredve år har dermed den gjennomsnittlige vernetiden blitt
5272 tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.<a href="#ftn.idp7781664" class="footnote" name="idp7781664"><sup class="footnote">[127]</sup></a>
5273 </p><a class="indexterm" name="idp7783568"></a><a class="indexterm" name="idp7784816"></a><a class="indexterm" name="idp7786144"></a><a class="indexterm" name="idp7787424"></a><a class="indexterm" name="idp7788768"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Omfang</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
5274 <span class="quote">«<span class="quote">Omfanget</span>»</span> for opphavsretten er den rekken av rettigheter
5275 tildelt gjennom lovverket.  Omfanget for USAs opphavsrett har endret seg
5276 dramatisk.  Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige, men vi bør forstå
5277 omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til sammenhengen i denne
5278 debatten.
5279 </p><a class="indexterm" name="idp7794912"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
5280 I 1790 var omfanget veldig smalt.  Opphavsretten dekket kun <span class="quote">«<span class="quote">kart,
5281 diagrammer og bøker.</span>»</span>  Det betyr at den ikke dekket for eksempel
5282 musikk og arkitektur.  Viktigere, opphavsretten tildelte forfatteren
5283 eksklusiv rett til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> opphavsrettsbeskyttede verk.
5284 Det betyr at andre kun brøt opphavsretten hvis han ga ut verket på nytt uten
5285 opphavsrettseierens tillatelse.  Til slutt var privilegiet tildelt av
5286 opphavretten en eksklusiv rett for en bestemt bok.  Privilegiet strakk seg
5287 ikke til det advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk.</span>»</span>  Det ville
5288 dermed ikke forstyrre retten til andre enn forfatteren til å oversette en
5289 opphavsrettsbeskyttet bok, eller til å tilpasse historien til en annen form
5290 (som et skuespill basert på en publisert bok).
5291 </p><p>
5292 Dette har også endret seg dramatisk.  Mens omrisset av opphavsretten i dag
5293 er ekstremt vanskelig å beskrive enkelt med generelle termer, så dekker
5294 retten praktisk talt ethvert kreativt verk som er redusert til en
5295 håndgripelig form.  Det dekker musikk så vel som arkitektur, drama så vel
5296 som datamaskinprogrammer.  Det gir opphavsrettseieren ikke bare den
5297 eksklusive retten til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> verket, men også eksklusiv
5298 rett til å kontrollere enhver <span class="quote">«<span class="quote">kopi</span>»</span> av dette verket.  Og
5299 viktigst for formålet vårt her, retten gir opphavsrettseieren kontroll ikke
5300 bare over hans eller hennes eget verk, men også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">avledet
5301 verk</span>»</span> som kan gro ut av det originale verket.  På denne måten dekker
5302 retten flere kreative verk, beskytter det kreative verket bredere og
5303 beskytter verk som i hovedsak er basert på det opprinnelige kreative verket.
5304 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightmarkingof"></a><a class="indexterm" name="idxformalities"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawregistrationrequirementof"></a><p>
5305
5306 Mens omfanget av opphavsretten har utvidet seg, har prosessuelle
5307 begrensninger i retten blitt slakket på.  Jeg har allerede beskrevet den
5308 fullstendige fjerningen av fornyelseskravet i 1992.  I tillegg til
5309 fornyelseskravet var det, i det meste av historien til USAs opphavsrettslov,
5310 et krav om at et verk måtte registreres før det kunne nyte godt av
5311 opphavsrettsbeskyttelsen.  Det var også et krav om at ethvert
5312 opphavsrettsbeskyttet verk enten måtte merkes med det berømte © eller
5313 ordet <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>.  For mesteparten av historien til USAs
5314 opphavsrettslov var det også et krav at verket ble innlevert til
5315 myndighetene før en opphavsrett kunne sikres.
5316 </p><a class="indexterm" name="idp7811472"></a><p>
5317 Årsaken til registreringskravet var den fornuftige forståelsen av at for de
5318 fleste verk var det ikke nødvendig med opphavsrettsbeskyttelse. Igjen, i de
5319 første ti årene av republikken ble 95 prosent av verk som kunne mottatt
5320 beskyttelse aldri opphavsrettsbeskyttet.  Dermed reflekterte regelen normen:
5321 De fleste verk trengte tydeligvis ikke opphavsrettsbeskyttelse, så
5322 registrering begrenset lovreguleringen til de få som trengte det.  Den samme
5323 begrunnelsen rettferdiggjorde kravet om at et verk måtte merkes som
5324 opphavsrettighetsbeskyttet &#8212; slik var det enkelt å vite hvorvidt noen
5325 påberopte seg opphavsrettsbeskyttelse.  Kravet om at verket ble deponert,
5326 var for å sikre at etter at vernetidens utløp, ville det eksistere et
5327 eksemplar av verket en eller annen plass slik at det kunne kopieres av andre
5328 uten å spore opp den opprinnelige forfatteren.
5329 </p><a class="indexterm" name="idp7815664"></a><p>
5330 Alle disse <span class="quote">«<span class="quote">formalitetene</span>»</span> ble avskaffet i USAs system da vi
5331 bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov.  Det er ikke lenger krav
5332 om at du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse.
5333 Opphavsrettsbeskyttelsen er nå automatisk. Opphavsretten eksisterer uansett
5334 om du merker ditt verk med ©, og opphavsretten eksisterer uansett om du
5335 faktisk gjør verket tilgjengelig for kopiering av andre.
5336 </p><a class="indexterm" name="idp7817296"></a><a class="indexterm" name="idp7819344"></a><a class="indexterm" name="idp7820544"></a><p>
5337 La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse
5338 forskjellene.
5339 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightact2"></a><p>
5340 Hvis du skrev en bok i 1790, og du var en av de fem prosentene som faktisk
5341 registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte
5342 deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din
5343 tillatelse.  Målet med loven var å regulere utgivere for derved å hindre
5344 denne typen urimelig konkurranse.  I 1790 var det 174 utgivere i
5345 USA.<a href="#ftn.idp7824144" class="footnote" name="idp7824144"><sup class="footnote">[128]</sup></a> Opphavsrettslovgivingen var dermed
5346 en liten regulering av en liten andel av en liten del av det kreative
5347 markedet i USA &#8212; utgivere.
5348 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork2"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs3"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs3"></a><p>
5349
5350
5351 Loven lot andre skapere være helt uregulert.  Hvis jeg kopierte ditt dikt
5352 for hand, om og om igjen, som en måte å lære det skikkelig, var min handling
5353 helt uregulert ifølge 1790-loven.  Hvis jeg tok romanen din og laget et
5354 skuespill basert på den, hvis jeg oversatte den eller laget en oppsummering
5355 av den, så var ingen av disse aktivitetene regulert av den opprinnelige
5356 opphavsrettsloven.  Disse kreative aktivitetene forble frie, mens
5357 aktivitetene til utgiverne ble begrenset.
5358 </p><a class="indexterm" name="idp7834416"></a><p>
5359 I dag er historien svært annerledes: Hvis du skriver en bok er boken din
5360 automatisk beskyttet.  Faktisk gjelder det ikke bare boken din.  Enhver
5361 e-post, hver notat til din kjære, hver krusedull, <span class="emphasis"><em>hver
5362 eneste</em></span> kreative handling som blir redusert til en håndgripelig
5363 form &#8212; alt dette er automatisk opphavsrettsbeskyttet.  Det er intet
5364 behov for å registrere eller merke ditt verk.  Beskyttelsen følger av det å
5365 skape, ikke de steg du tar for å beskytte det.
5366 </p><p>
5367 Den beskyttelsen gir deg retten til (begrenset av et smalt spekter av unntak
5368 for rimelig bruk) å kontrollere hvordan andre kopierer verket, uansett om de
5369 kopierer for å videredistribuere det, eller for å dele et utdrag.
5370 </p><p>
5371 Så langt er dette den åpenbare delen. Ethvert opphavsrettssystem ville
5372 kontrollere konkurrerende publisering.  Men det er en annen del av
5373 opphavsretten i dag som slett ikke er åpenbar.  Dette er beskyttelsen av
5374 <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk.</span>»</span>  Hvis du skriver en bok, så kan ingen lage en
5375 film basert på boken uten tillatelse.  Ingen kan oversette den uten
5376 tillatelse.  CliffsNotes kan ikke lage en oppsummering med mindre tillatelse
5377 er gitt.  Alle disse avledede bruksområdene av ditt originale verk er
5378 kontrollert av opphavsrettsinnehaveren. Opphavsretten er med andre ord ikke
5379 bare en eksklusiv rett til dine skrifter, men en eksklusiv rett til dine
5380 skrifter,  og en stor andel av skriftene inspirert av dem.
5381 </p><a class="indexterm" name="idp7840240"></a><p>
5382 Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for dem som
5383 laget Grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss.  I
5384 utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere de åpenbare
5385 unnvikelsene av en smalere opphavsrett.  Hvis jeg skriver en bok, kan du
5386 endre ett ord, og så hevde opphavsrett til en ny og annerledes bok?  Det
5387 ville åpenbart gjøre opphavsretten til en spøk, så loven ble utvidet på
5388 ordentlig vis til å inkludere slike små endringer på samme måte som
5389 identiske originale verk.
5390 </p><p>
5391
5392 For å unngå at rettigheten ble en spøk, skapte loven en forbløffende makt
5393 innen fri kultur &#8212; det er i hvert fall forbløffende når du forstår at
5394 loven ikke bare gjelder for den kommersielle utgiver, men for enhver med en
5395 datamaskin.  Jeg forstår at det er galt å duplisere og selge andres verk.
5396 Men uansett hvor galt <span class="emphasis"><em>det</em></span> er, omforming av andres verk
5397 er en annen type galt.  Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele
5398 tatt &#8212; de mener at vårt lovverk, slik grunnlovsforfatterne formulerte
5399 det, ikke skulle beskytte avledede verk i det hele tatt.<a href="#ftn.idp7844240" class="footnote" name="idp7844240"><sup class="footnote">[129]</sup></a> Uansett om du går så langt eller ikke, så virker
5400 det klart at det som er galt med omforming, er fundamentalt forskjellig fra
5401 det som er galt med direkte piratvirksomhet.
5402 </p><p>
5403 Likevel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på
5404 samme måte.  Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot din
5405 piratkopiering av min bok.  Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot
5406 din omformende bruk av min bok.<a href="#ftn.idp7849376" class="footnote" name="idp7849376"><sup class="footnote">[130]</sup></a> Disse
5407 to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt.
5408 </p><a class="indexterm" name="idp7852992"></a><a class="indexterm" name="idp7854384"></a><a class="indexterm" name="idp7855200"></a><p>
5409 Dette kan virke riktig for deg.  Hvis jeg skrev en bok, hvorfor skal du ha
5410 mulighet til å lage en film som tar historien min, og tjener penger fra den,
5411 uten å betale meg eller kreditere meg?  Eller hvis Disney lager en figur
5412 kalt <span class="quote">«<span class="quote">Mikke Mus,</span>»</span> hvorfor skal du ha mulighet til å lage Mikke
5413 Mus-leker, og være den som tjener penger på verdien som Disney opprinnelig
5414 skapte.
5415 </p><p>
5416 Dette er gode argumenter, og generelt sett er ikke mitt poeng at slike
5417 deriverte rettigheter er grunnløse.  Mitt mål akkurat nå er mye smalere:
5418 ganske enkelt å gjøre det klart at denne utvidelsen er en betydelig endring
5419 fra de opprinnelig tildelte rettighetene.
5420 </p><a class="indexterm" name="idp7858528"></a><a class="indexterm" name="idp7859728"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
5421 Mens loven opprinnelig kun regulerte forleggere, så betyr endringen i
5422 opphavsrettens omfang at loven i dag regulerer forleggere, brukere og
5423 forfattere.  Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å lage
5424 kopier, og kjernen til reguleringen i opphavsrettsloven er
5425 kopier.<a href="#ftn.idp7866864" class="footnote" name="idp7866864"><sup class="footnote">[131]</sup></a>
5426 </p><a class="indexterm" name="idp7870912"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
5427
5428
5429 <span class="quote">«<span class="quote">Kopier.</span>»</span> Det høres helt klart ut som noe opphavsrettsloven
5430 åpenbart regulerer.  Men som med argumentet til Jack Valenti i starten av
5431 dette kapittelet, om at <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> fortjener <span class="quote">«<span class="quote">de
5432 samme rettigheter</span>»</span> som all annen eiendom, så er det dette
5433 <span class="emphasis"><em>åpenbare</em></span> vi må være mest forsiktig med.  For selv om
5434 det kan ha vært åpenbart i verden før Internett, at eksemplarfremstilling
5435 var en åpenbar utløser for opphavsrettsloven, så bør det ved nærmere
5436 ettertanke være åpenbart i verden med Internett, så bør
5437 eksemplarfremstilling <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> aktivisere
5438 opphavsrettsloven.  For å være presis, bør de ikke
5439 <span class="emphasis"><em>alltid</em></span> aktivisere opphavsrettsloven.
5440 </p><a class="indexterm" name="idp7878448"></a><p>
5441 Dette er kanskje den sentrale påstanden i denne boken, så la meg ta dette
5442 veldig sakte slik at en ikke går lett glipp av poenget.  Min påstand er at
5443 Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke gjennom forholdene der
5444 opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,<a href="#ftn.idp7880608" class="footnote" name="idp7880608"><sup class="footnote">[132]</sup></a> da det er klart at dagens rekkevidde for
5445 opphavsretten aldri ble vurdert, og langt mindre valgt, av lovgiverne som
5446 vedtok opphavsrettsloven.
5447 </p><a class="indexterm" name="idp7882352"></a><a class="indexterm" name="idp7883584"></a><p>
5448 Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak
5449 tomme sirkel.
5450 </p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1521.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
5451
5452
5453 Tenk på en bok i den virkelige verden, og forestill deg at denne sirkelen
5454 representerer alle potensielle <span class="emphasis"><em>bruksmåter</em></span>.  De fleste
5455 av disse bruksmåtene er ikke regulert av åndsverksloven, fordi bruken ikke
5456 skaper et eksemplar.  Hvis du leser en bok, så er ikke den handlingen
5457 regulert av åndsverkloven.  Hvis du gir noen boken, så er ikke den
5458 handlingen regulert av åndsverkloven.  Hvis du selger boken brukt, så er
5459 ikke dette regulert (åndsverksloven sier uttrykkelig at etter det første
5460 salget av en bok kan opphavsrettseieren ikke stille ytteligere betingelser
5461 til hvordan boken håndteres).  Hvis du sover på boken eller bruker den til å
5462 holde oppe en lampe, eller lar valpen din tygge den opp, så er dette
5463 bruksmåter som ikke er regulert av åndsverksloven, da de ikke lager en kopi.
5464 </p><div class="figure"><a name="fig-1531"></a><p class="title"><b>Figur 10.8. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1531.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5465 Derimot er det åpenbart at noen bruksmåter av et opphavsrettsbeskyttet verk
5466 er regulert av åndsverksloven.  Å publisere boken på nytt, for eksempel,
5467 lager et eksemplar.  Det er dermed regulert av opphavsrettsloven. Faktisk
5468 står denne bestemte bruken i kjernen av sirkelen over mulig bruk av et
5469 opphavsrettsbeskyttet verk.  Det er den paradigmatiske bruken som er korrekt
5470 regulert av opphavsrettsreguleringen (se diagram i figur <a class="xref" href="#fig-1541" title="Figur 10.9.">10.9</a>).
5471 </p><a class="indexterm" name="idp7906128"></a><a class="indexterm" name="idp7907488"></a><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1541.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
5472 Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopieringsbruk som forblir
5473 uregulert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span>
5474 </p><a class="indexterm" name="idp7915424"></a><a class="indexterm" name="idp7916832"></a><p>
5475 Dette er bruksmåter som selv involverer kopiering, men som loven håndterer
5476 som uregulert da samfunnshensyn krever at de forblir uregulert. Du står
5477 fritt til å sitere fra denne boken, selv i en anmeldelse som er ganske
5478 negativ, uten min tillatelse, selv om sitering lager en kopi.  Den kopien
5479 ville normalt gi opphavsrettseieren eksklusiv rett til å si hvorvidt kopien
5480 er tillatt eller ikke, men loven nekter eieren enhver eksklusiv rett over
5481 slik <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> av samfunnshensyn (og muligens første
5482 grunnlovstilleggshensyn.)
5483 </p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figur 10.10. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1542.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto"></a><p>
5484
5485
5486 I den fysiske verden er dermed mulig bruk av en bok delt i tre typer: (1)
5487 uregulert bruk, (2) regulert bruk og (3) regulert bruk som likevel anses
5488 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span> uavhengig av opphavsrettseierens syn.
5489 </p><a class="indexterm" name="idp7924768"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp7929712"></a><p>
5490 Så kom Internett &#8212; et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk
5491 av et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.<a href="#ftn.idp7868224" class="footnote" name="idp7868224"><sup class="footnote">[133]</sup></a> På grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
5492 utformingen av digitale nettverk, endres dekningsområdet for kategori 1
5493 dramatisk.  Bruk som tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt
5494 å være regulert.  Det finnes ikke lenger et sett med antatt uregulerte
5495 bruksområder som definerer friheter knyttet til et opphavsrettsbeskyttet
5496 verk.  I stedet er enhver bruk nå omfavnet av opphavsretten, fordi enhver
5497 bruk også lager en kopi &#8212; kategori 1 blir suget inn i kategori 2.  Og
5498 de som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verk må
5499 nå kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne
5500 endringen.
5501 </p><a class="indexterm" name="idp7933184"></a><a class="indexterm" name="idp7935904"></a><p>
5502
5503 Så la meg være svært spesifikk for å gjøre dette generelle poenget helt
5504 klart.  Før Internett, hvis du kjøpte en bok og leste den ti ganger, så
5505 ville det ikke være noe troverdig <span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-relatert
5506 argument som opphavsrettseieren kunne bruke for å kontrollere bruken av sin
5507 bok. Opphavsrettsloven ville ikke ha noe å si om du leste boken en gang, ti
5508 ganger, eller hver natt før du gikk til sengs.  Ingen av disse forekomstene
5509 av bruk &#8212; lesing &#8212; kunne bli regulert av opphavsrettsloven fordi
5510 ingen av disse bruksmåtene produserte et eksemplar.
5511 </p><a class="indexterm" name="idxebooks"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkstechnologicaldevelopmentsand"></a><p>
5512 Men samme bok som en e-bok styres effektivt sett av et annet sett med
5513 regler.  Nå, hvis opphavsrettsinnehaveren sier at du kun kan lese boken én
5514 gang, eller kun en gang i måneden, så vil
5515 <span class="emphasis"><em>opphavsrettsloven</em></span> hjelpe opphavsrettsinnehaveren med å
5516 utøve en slik grad av kontroll, på grunn av den uheldige egenskapen til
5517 opphavsrettsloven som trer inn når det lages en kopi. Nå, når du leser en
5518 bok ti ganger, og bruksvilkårene sier at du kun kan lese den fem ganger, så
5519 vil du lage en kopi i strid med opphavsrettsinnehaverens ønske hver gang du
5520 leser boken (eller deler av den) ut over den femte gangen.
5521 </p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figur 10.11. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1551.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5522 Det er noen folk som mener at dette gir fullstendig mening.  Mitt mål
5523 akkurat nå er ikke å argumentere om hvorvidt dette gir mening eller ikke.
5524 Mitt mål er kun å gjøre det klart at dette er en endring.  Når du forstår
5525 dette poenget, blir noen andre poenger også forståelige:
5526 </p><p>
5527 For det første, det å fjerne kategori 1 var ikke noe lovgiver noensinne
5528 planla.  Kongressen tenkte ikke gjennom kollapsen i den antatt uregulerte
5529 bruken av opphavsrettsbeskyttede verk.  Det finnes ingen indikatorer i det
5530 hele tatt at lovgiverne hadde en slik idé i tankene da de tillot et slikt
5531 skifte i politikken vår her.  Uregulert bruk var en viktig del av fri kultur
5532 før Internett.
5533 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork3"></a><p>
5534 For det andre, dette skiftet er spesielt bekymringsfullt i sammenheng med
5535 omformende bruk av kreativt innhold.  Igjen kan vi alle forstå at det er
5536 galt med kommersiell piratvirksomhet.  Men loven gir nå inntrykk av å
5537 regulere <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> omforming som du kan gjøre med en
5538 maskin.  <span class="quote">«<span class="quote">Kopier og lim</span>»</span>, og <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span> blir
5539 kriminelle handlinger.  Å fikle med en historie og deretter gi den ut til
5540 andre, krever at den som fikler, som et minimum kan begrunne det som er
5541 gjort.  Uansett hvor bekymringsfull utvidelsen med hensyn til kopiering av
5542 et bestemt verk er, så er det svært bekymringsfullt med hensyn til
5543 omformende bruk av kreative verk.
5544 </p><a class="indexterm" name="idxfairuseinternetburdenson"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand3"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworksfairusevs"></a><p>
5545
5546 For det tredje, gir dette skiftet fra kategori 1 til kategori 2 en
5547 ekstraordinær byrde på kategori 3 (<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>) som rimelig
5548 bruk aldri før har måttet bære.  Hvis en opphavsrettsinnehaver nå forsøker å
5549 kontrollere hvor mange ganger jeg kan lese en bok på nettet, så ville den
5550 naturlige responsen være å argumentere med at dette er i strid med min rett
5551 til rimelig bruk.  Men det har aldri vært noen rettsaker om hvorvidt rimelig
5552 bruk gjelder for min rett til å lese, da lesing før Internett ikke førte til
5553 at opphavsrettsloven kom til anvendelse, og det dermed heller ikke var behov
5554 for å argumentere med rimelig bruk for å forsvare seg. Retten til å lese var
5555 effektivt beskyttet tidligere på grunn av at lesing ikke var regulert.
5556 </p><a class="indexterm" name="idp7961808"></a><a class="indexterm" name="idp7963152"></a><a class="indexterm" name="idp7964480"></a><a class="indexterm" name="idp7965808"></a><a class="indexterm" name="idp7967136"></a><p>
5557 Dette poenget om rimelig bruk er fullstendig ignorert, selv av talsmenn for
5558 fri kultur.  Vi har havnet i et hjørne der vi må argumentere for at våre
5559 rettigheter er avhenging av rimelig bruk &#8212; og har aldri adressert det
5560 tidligere nevnte spørsmålet om utvidelsen av effektiv regulering.  En svak
5561 beskyttelse med utgangspunkt i rimelig bruk gir mening når det store
5562 flertall av bruksområder <span class="emphasis"><em>ikke er regulert</em></span>.  Men når alt
5563 blir antatt å være regulert, så blir rimelig bruk-beskyttelsen ikke nok.
5564 </p><a class="indexterm" name="idp7970448"></a><a class="indexterm" name="idp7971632"></a><a class="indexterm" name="idp7972896"></a><a class="indexterm" name="idp7974144"></a><a class="indexterm" name="idp7975392"></a><a class="indexterm" name="idp7976784"></a><a class="indexterm" name="idp7978064"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
5565 Tilfellet Video Pipeline er et godt eksempel.  Video Pipeline sin forretning
5566 var å gjøre <span class="quote">«<span class="quote">filmtrailere</span>»</span> tilgjengelige i videobutikker.
5567 Videobutikkene viste frem trailerne for å få solgt filmer.  Video Pipeline
5568 fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet trailerne på kassett, og
5569 solgte kassettene til utsalgsstedene.
5570 </p><a class="indexterm" name="idp7985728"></a><p>
5571 Selskapet gjorde dette i omtrent femten år.  Så, i 1997, begynte det å tenke
5572 på Internett som en annen måte for å distribuere disse forhåndsvisningene.
5573 Idéen var å utvide deres <span class="quote">«<span class="quote">selge ved å vise prøver</span>»</span>-teknikk ved
5574 å gi online-butikker den samme muligheten til å muliggjøre
5575 <span class="quote">«<span class="quote">surfing.</span>»</span>  Akkurat slik som du i en bokhandel kan lese noen få
5576 sider av en bok før du kjøper boken, så ville du på samme måte også kunne ta
5577 en titt på en bit av filmen på nettet før du kjøpte den.
5578 </p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp7990256"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
5579
5580 I 1998 informerte Video Pipeline Disney og andre filmdistributører at de
5581 planla å distribuere trailere via Internett (i stedet for å sende kassetter)
5582 til distributører av deres filmer.  To år senere ba Disney Video Pipeline om
5583 å stoppe.  Eieren av Video Pipeline ba Disney om at de snakket om saken
5584 &#8212; han hadde bygd opp sin forretning for distribusjon av dette
5585 innholdet som en måte å hjelpe Disney å selge filmer, og hadde kunder som
5586 var avhengig av at han leverte dette innholdet.  Disney ville kun gå med på
5587 å snakke med ham hvis Video Pipeline stoppet distribusjonen øyeblikkelig.
5588 Video Pipeline mente det var innenfor deres rimelig bruk-rettigheter å
5589 distribuere klippene slik de hadde gjort.  Så de leverte inn et søksmål for
5590 å be domstolene om å erklære at disse rettighetene faktisk var deres
5591 rettigheter.
5592 </p><a class="indexterm" name="idp7995760"></a><a class="indexterm" name="idp7998512"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp8003776"></a><p>
5593 Disney sendte inn motsøksmål &#8212; om 100 millioner dollar i
5594 skadeerstatning. Disse skadene ble estimert ut fra et krav om at Video
5595 Pipeline hadde <span class="quote">«<span class="quote">bevisst krenket</span>»</span> Disneys opphavsrett.  Når en
5596 domstol konkluderer med bevisst krenkelse, så kan de tildele skader, ikke
5597 basert på faktisk skade som opphavsrettseieren har lidd, men basert på et
5598 beløp fastsatt i forskrift.  På grunn av at Video Pipeline hadde distribuert
5599 syv hundre klipp fra Disneys filmer for å gjøre det mulig for videobutikker
5600 å selge eksemplarer av disse filmene, saksøkte nå Disney Vide Pipeline for
5601 100 millioner dollar.
5602 </p><p>
5603 Disney har lov til å kontrollere sin eiendom, naturligvis.  Men
5604 videobutikkene som selger filmene til Disney har også en slags rett til å
5605 være i stand til å selge filmene de har kjøpt fra Disney. Disneys påstand i
5606 retten var at butikkene hadde lov til å selge filmene, og de hadde lov til å
5607 liste opp titlene til filmene de solgte, men de hadde ikke lov til å vise
5608 klipp fra filmene for å kunne selge dem, uten tillatelse fra Disney.
5609 </p><a class="indexterm" name="idp8007344"></a><p>
5610 Du tenker kanskje nå at dette er en avgjort sak, og jeg tror domstolene også
5611 anser dette som en avgjort sak.  Poenget mitt her er å kartlegge endringen
5612 som gir Disney denne makten.  Før Internett kunne ikke Disney egentlig
5613 kontrollere hvordan folk fikk tilgang til deres innhold.  Når en video var i
5614 markedet, ville <span class="quote">«<span class="quote">førstesalgsdoktrinen</span>»</span> gjøre selgeren fri til å
5615 bruke videoen som han ønsker, inkludert å vise deler av den for å skape salg
5616 av hele filmen.  Men med Internett ble det mulig for Disney å sentralisere
5617 kontrollen over tilgang til dette innholdet.  På grunn av at hver bruk over
5618 Internett lager en kopi, blir bruk på Internett underlagt
5619 opphavsrettseierens kontroll.  Teknologien utvider omfanget av effektiv
5620 kontroll, på grunn av at teknologien bygger en kopi inn i hver eneste
5621 transaksjon.
5622 </p><a class="indexterm" name="idp8010208"></a><a class="indexterm" name="idp8011408"></a><a class="indexterm" name="idp8012720"></a><a class="indexterm" name="idp8014112"></a><a class="indexterm" name="idp8015440"></a><a class="indexterm" name="idp8016752"></a><a class="indexterm" name="idp8018176"></a><a class="indexterm" name="idp8018992"></a><a class="indexterm" name="idp8019808"></a><p>
5623
5624
5625 Det er ingen tvil, et potensiale er ennå ikke et misbruk, og dermed er
5626 potensialet for kontroll ennå ikke misbruk av kontroll.  Barnes &amp; Noble
5627 har lov til å si at du ikke får ta på en bok i deres butikk.  Eiendomsretten
5628 gir dem denne rettigheten.  Men markedet beskytter effektivt mot slikt
5629 misbruk.  Hvis de forbød å bla i bøkene, så ville forbrukerne velge andre
5630 bokhandlere.  Konkurranse beskytter mot ytterpunktene.  Og det kan godt være
5631 (mitt argument så langt stiller ikke en gang spørsmål ved dette) at
5632 konkurranse ville hindre enhver lignende fare når det gjelder opphavsrett.
5633 Joda, utgivere som utøver de rettigheter som forfattere har tildelt dem, kan
5634 forsøke å regulere hvor mange ganger du kan lese en bok, eller forsøke å
5635 stoppe deg fra å dele en bok med andre.  Men i et konkurranseutsatt marked
5636 slik som bokmarkedet, er farene for at noe slikt skjer svært liten.
5637 </p><p>
5638 Igjen, målet mitt så langt er ganske enkelt å kartlegge endringene som denne
5639 endrede arkitekturen muliggjør.  Å gi teknologi mulighet til å håndheve
5640 kontrollen over opphavsretten betyr at kontrollen over opphavsretten ikke
5641 lenger er definert av en balansert politikk. Kontrollen over opphavsretten
5642 er ganske enkelt det private eiere velger.  I hvert fall i noen sammenhenger
5643 er dette faktum harmløst, men i andre sammenhenger er det oppskriften på
5644 katastrofe.
5645 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawforce"></a>10.6. Arkitektur og lov: Makt</h2></div></div></div><p>
5646 At uregulert bruk forsvinner, burde være endring nok, men en annen viktig
5647 endring forårsaket av Internett forsterker dens betydning. Denne andre
5648 endringen endrer ikke rekkevidden til opphavsrettreguleringen.  Den påvirker
5649 hvordan slik regulering blir håndhevet.
5650 </p><a class="indexterm" name="idp8025664"></a><a class="indexterm" name="idp8026832"></a><p>
5651 I verden før digital teknologi var det generelt rettsvesenet som
5652 kontrollerte hvorvidt og hvordan noe ble regulert av
5653 åndsverkloven. Rettsvesenet, i betydningen en domstol, i betydningen en
5654 dommer.  Til sist var det et menneske, trenet i tradisjonen til
5655 rettsvesenet, og følsom for balansene som denne tradisjonen omfavnet, som sa
5656 hvorvidt og hvordan loven skulle begrense din frihet.
5657 </p><a class="indexterm" name="idp8029024"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
5658 Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
5659 Brothers) og Warner Brothers.  Marx-brødrene planla å lage en parodi av
5660 <em class="citetitle">Casablanca</em>. Warner Brothers protesterte.  De skrev et
5661 ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
5662 juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<a href="#ftn.idp8034240" class="footnote" name="idp8034240"><sup class="footnote">[134]</sup></a>
5663 </p><p>
5664 Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt.  De advarte
5665 Warner Brothers om at Marx-brødrene <span class="quote">«<span class="quote">var brødre lenge før dere var
5666 det.</span>»</span><a href="#ftn.idp8037296" class="footnote" name="idp8037296"><sup class="footnote">[135]</sup></a> Marx-brødrene eide derfor
5667 ordet <em class="citetitle">Brothers</em>, og hvis Warner Brothers insisterte på
5668 å forsøke å kontrollere <em class="citetitle">Casablanca</em>, så ville
5669 Marx-brødrene insistere på kontroll over <em class="citetitle">Brothers</em>.
5670 </p><p>
5671 Det var en absurd og hul trussel, selvfølgelig, fordi Warner Brothers, på
5672 samme måte som Marx-brødrene, visste at ingen domstol noensinne ville
5673 håndheve et slikt dumt krav. Denne ekstremismen var irrelevant for de ekte
5674 friheter som alle (inkludert Warner Brothers) nøt godt av.
5675 </p><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet2"></a><p>
5676 På Internett er det derimot ingen sjekk mot tullete regler, fordi på
5677 Internett, i stadig større grad, blir ikke reglene håndhevet av folk, men av
5678 en maskin.  I stadig større grad blir reglene i opphavsrettsloven, slik de
5679 blir tolket av opphavsrettsinnehaveren, bygget inn i teknologien som leverer
5680 opphavsrettsbeskyttet innhold. Det er kildekoden, mer enn domstolene, som
5681 bestemmer.  Og problemet med kildekodebaserte reguleringer er at kildekode,
5682 i motsetning til domstolene, ikke eier skam.  Kildekode forstår ikke humoren
5683 til Marx-brødrene.  Konsekvensen av det er overhodet ikke morsomt.
5684 </p><a class="indexterm" name="idp8044944"></a><a class="indexterm" name="idp8046256"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
5685 La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
5686 </p><p>
5687 En e-bok er en bok levert i elektronisk form.  En Adobe eBook er ikke en bok
5688 som Adobe har publisert.  Adobe produserer kun programvaren som utgivere
5689 bruker til å levere e-bøker.  Den bidrar med teknologien, og utgiveren
5690 leverer innholdet ved hjelp av teknologien.
5691 </p><div class="figure-float" style="float: left;"><div class="figure"><a name="fig-example-adobe-ebook-reader"></a><p class="title"><b>Figur 10.12. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/example-adobe-ebook-reader.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"></div><p>
5692 I figur <a class="xref" href="#fig-example-adobe-ebook-reader" title="Figur 10.12.">10.12</a> er et bilde av en eldre versjon
5693 av min Adobe eBook Reader.
5694 </p><p>
5695
5696 Som du kan se, har jeg en liten samling med e-bøker i dette
5697 e-bok-biblioteket.  Innholdet i noen av disse bøkene er allemannseie.  For
5698 eksempel er <em class="citetitle">Middlemarch</em> har falt i det fri.
5699 Innholdet i noen av de andre bøkene er ikke allemannseie.  Min egen bok
5700 <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> er ennå ikke falt i det fri.  La
5701 oss se på <em class="citetitle">Middlemarch</em> først.  Hvis du klikker på min
5702 e-bok-kopi av <em class="citetitle">Middlemarch</em>, så får du se et avansert
5703 omslag og en knapp nederst ved navn Tillatelser.
5704 </p><p>
5705 Hvis du klikker på Tillatelser-knappen, så får du se en liste med
5706 tillatelser som utgiveren ønsker å tildele med denne boken.
5707 </p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur 10.13. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1612.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5708
5709
5710 I henhold til min eBook Reader, så har jeg tillatelse til å kopiere til
5711 utklippstavlen på min datamaskin ti tekstutsnitt hver tiende dag. (Så langt
5712 har jeg ikke kopiert noe tekst til utklippstavlen.)  Jeg har også tillatelse
5713 til å skrive ut ti sider fra boken hver tiende dag. Til sist har jeg
5714 tillatelse til å bruke Les Høyt-knappen for å høre
5715 <em class="citetitle">Middlemarch</em> lest høyt ved hjelp av datamaskinen.
5716 </p><a class="indexterm" name="idp8062512"></a><a class="indexterm" name="idp8063328"></a><p>
5717 Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
5718 Aristoteles <em class="citetitle">Politikk</em>.
5719 </p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/aristotele-ebook.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5720 I henhold til dens tillatelser, er det absolutt ikke tillatt med utskrift
5721 eller kopiering.  Heldigvis kan en bruke Les Høyt-knappen for å høre boken.
5722 </p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1622.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8070656"></a><a class="indexterm" name="idp8071488"></a><p>
5723 Til slutt (og mest pinlig), her er tillatelsene for den originale
5724 e-bok-versjonen av min siste bok, <em class="citetitle">The Future of
5725 Ideas</em>:
5726 </p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur 10.16. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1631.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5727 Ingen kopiering, ingen utskrift, og våg ikke å prøve å lytte til denne
5728 boken!
5729 </p><p>
5730 I Adobe eBook Reader kalles disse kontrollene <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span>
5731 &#8212; som om utgiver har myndighet til å kontrollere hvordan du bruker
5732 disse verkene.  For verk vernet av opphavsretten har opphavsrettsinnehaveren
5733 helt klart denne myndigheten   &#8212; innenfor begrensningene i
5734 opphavsrettsloven.  Men for verk som ikke er vernet av opphavsretten er det
5735 ingen slik opphavsrettslig myndighet.<a href="#ftn.idp8077104" class="footnote" name="idp8077104"><sup class="footnote">[136]</sup></a>
5736 Når min e-bok <em class="citetitle">Middlemarch</em> sier at jeg kun har
5737 tillatelse til å kopiere ti tekstutvalg inn i minnet hver tiende dag, så
5738 betyr dette egentlig at eBook Reader har gjort det mulig for utgiveren å
5739 kontrollere hvordan jeg bruker boken på min datamaskin, langt ut over
5740 kontrollen som lovgivingen ville gjort mulig.
5741 </p><p>
5742 Kontrollen kommer i stedet fra kildekoden &#8212; fra teknologien der
5743 e-boken <span class="quote">«<span class="quote">lever.</span>»</span>  Selv om e-boken sier at disse er tillatelser,
5744 så er de ikke den type <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span> som de fleste av oss
5745 forholder oss til.  Når en tenåring får <span class="quote">«<span class="quote">tillatelse</span>»</span> til å være
5746 ute til midnatt, så vet hun (med mindre hun er Askepott) at hun kan bli ute
5747 til 02:00, men vil bli straffet hvis hun blir tatt.  Men når Adobe eBook
5748 Reader sier at jeg har tillatelse til å lage ti kopier av teksten i minnet
5749 til datamaskinen, så betyr det at etter at jeg har laget ti kopier, så vil
5750 ikke datamaskinen lage flere.  Det samme gjelder utskriftsbegrensningene:
5751 Etter ti sider vil ikke eBook Reader skrive ut flere sider.  Det er det
5752 samme med den tullete begrensningen som sier at du ikke kan bruke Les
5753 Høyt-knappen til å lese boken min høyt &#8212; det er ikke at selskapet vil
5754 saksøke deg hvis du gjør det.  I stedet er det at hvis du trykker på Les
5755 Høyt-knappen med min bok, så vil maskinen ganske enkelt ikke lese høyt.
5756 </p><a class="indexterm" name="idp8082064"></a><a class="indexterm" name="idp8084640"></a><p>
5757
5758
5759 Dette er kontroller, ikke tillatelser.  Forestill deg en verden der
5760 Marx-brødrene solgte tekstbehandlingsprogramvare der, hvis du forsøkte å
5761 skrive <span class="quote">«<span class="quote">Warner Brothers,</span>»</span> ble ordet <span class="quote">«<span class="quote">Brothers</span>»</span>
5762 fjernet fra setningen.
5763 </p><p>
5764 Dette er fremtiden for opphavsrettsloven.  Ikke så mye
5765 opphavsretts<span class="emphasis"><em>lov</em></span> som
5766 opphavsretts<span class="emphasis"><em>kildekode</em></span>.  Kontrollene for tilgang til
5767 innhold vil ikke være kontrollene som er bekreftet av
5768 domstolene. Kontrollene over innholdet vil være kontrollene som er skrevet
5769 av programmerere.  Og der kontrollene som er bygget inn i lovverket alltid
5770 blir sjekket av en dommer, vil kontrollene som er bygget inn i teknologien
5771 ikke ha en tilsvarende innebygget sjekk.
5772 </p><p>
5773 Hvor viktig er dette?  Er det ikke alltid mulig å komme rundt kontrollene
5774 som er bygget inn i teknologien?  Programvare ble tidligere solgt med
5775 teknologier som begrenset muligheten for brukere til å kopiere programvaren,
5776 men disse var trivielle beskyttelser å overvinne.  Hvorfor vil det ikke være
5777 trivielt å overvinne også disse beskyttelsene?
5778 </p><p>
5779 Vi har kun såvidt berørt overflaten til denne historien. La oss gå tilbake
5780 til Adobe eBook reader.
5781 </p><a class="indexterm" name="idxalicesadventuresinwonderlandcarroll"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainebookrestrictionson2"></a><p>
5782 Tidlig i eksistensen til Adobe eBook Reader, opplevde Adobe et markedsmessig
5783 mareritt.  Blant bøkene du kunne laste ned gratis på Adobes nettsted var en
5784 kopi av <em class="citetitle">Alice i eventyrland</em>. Denne vidunderlige boken
5785 er allemannseie.  Likevel fikk du se følgende oversikt når du trykket på
5786 Tillatelser for denne boken:
5787 </p><div class="figure"><a name="fig-1641"></a><p class="title"><b>Figur 10.17. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1641.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5788 Her var en barnebok som var falt i det fri som du ikke fikk lov til å
5789 kopiere, ikke lov til å låne bort, ikke lov til å gi bort, og som
5790 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelsene</span>»</span> indikerte, ikke fikk lov til å <span class="quote">«<span class="quote">lese
5791 høyt</span>»</span>!
5792 </p><p>
5793 Det markedsmessige marerittet var knyttet til den siste tillatelsen. For
5794 teksten sa ikke at du ikke fikk lov til å bruke Les Høyt-knappen. Den sa at
5795 du ikke hadde tillatelse til å lese boken høyt.  Dette fikk noen til å tro
5796 at Adobe la begrensninger på retten som for eksempel foreldre hadde til å
5797 lese boken høyt for sine barn.  Det var, for å si det mildt, absurd.
5798 </p><p>
5799 Adobe svarte raskt at det var absurd å tro at de forsøkte å begrense retten
5800 til å lese boken høyt.  Selvsagt begrenset de kun muligheten til å bruke Les
5801 Høyt-knappen for å få boken til å bli lest opp.  Men spørsmålet som Adobe
5802 aldri besvarte er dette: Ville Adobe dermed godta at en forbruker sto fritt
5803 til å bruke programvare til å jobbe seg rundt begrensingen som var bygget
5804 inn i eBook Reader?  Hvis et eller annet selskap (la oss kalle det
5805 Elcomsoft) utviklet et program som koblet ut denne tekniske begrensningen
5806 som var bygget inn i Adobe eBook, slik at en blind person kunne, la oss si,
5807 bruke en datamaskin til å lese boken høyt, ville Adobe akseptere at slik
5808 bruk av en eBook Reader var rimelig?  Adobe svarte ikke fordi svaret,
5809 uansett hvor absurd det høres ut, er nei.
5810 </p><a class="indexterm" name="idp8103472"></a><a class="indexterm" name="idp8104864"></a><p>
5811 Poenget er ikke å skylde på Adobe.  Faktisk er Adobe blant de mest
5812 nyskapende selskapene som utvikler strategier for å balansere åpen tilgang
5813 til innhold med incentiver for selskaper til å være nyskapende.  Men Adobes
5814 teknologi muliggjør kontroll, og Adobe har et incentiv til å forsvare denne
5815 kontrollen.  Dette incentivet er forståelig, selv om resultatet ofte er
5816 galskap.
5817 </p><a class="indexterm" name="idp8107184"></a><a class="indexterm" name="idp8108448"></a><p>
5818 For å se dette poenget i en spesielt absurd sammenheng, la oss se på en av
5819 mine favoritthistorier som får fram det samme poenget.
5820 </p><a class="indexterm" name="idxaibo1"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog1"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo1"></a><p>
5821 La oss se på robothunden fra Sony ved navn <span class="quote">«<span class="quote">Aibo.</span>»</span> Aiboen lærer
5822 triks, koser og følger deg rundt.  Den spiser kun elektrisitet, og
5823 etterlater ikke så mye gris (i hvert fall ikke i huset).
5824 </p><p>
5825
5826 Aiboen er dyr og populær.  Tilhengere over hele verden har laget klubber for
5827 å utveksle historier.  En bestemt tilhenger har satt opp et nettsted som
5828 gjør det mulig å dele informasjon om Aibo-hunden.  Denne tilhengeren satte
5829 opp aibopet.com (og aibohack.com, men det ender opp på samme nettsted), og
5830 ga ut informasjon på dette nettestedet om hvordan en kan lære en Aibo å
5831 gjøre flere triks enn de triksene som Sony hadde lært den.
5832 </p><p>
5833 <span class="quote">«<span class="quote">Lære</span>»</span> her har en spesiell betydning.  Aiboer er bare søte
5834 datamaskiner.  Du lærer en datamaskin hvordan den skal gjøre noe nytt ved å
5835 programmere den annerledes.  Det å si at aibopet.com ga informasjon om
5836 hvordan en kunne lære hunden nye triks er bare en måte å si at aibopet.com
5837 ga brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin
5838 data-<span class="quote">«<span class="quote">hund</span>»</span> for å få den til å gjøre nye triks (derav
5839 aibohack.com).
5840 </p><a class="indexterm" name="idp8119984"></a><p>
5841 Hvis du ikke er en programmerer, eller ikke kjenner mange programmerere, så
5842 gir ordet <em class="citetitle">hack</em> spesielt uvennlige assosiasjoner.
5843 Ikke-programmerere hakker busker og ugress. Ikke-programmerere i
5844 skrekkfilmer gjør mye verre ting.  Men for programmerere, eller kodere som
5845 jeg kaller dem, er ordet <em class="citetitle">hack</em> et mye mer positivt
5846 begrep. <em class="citetitle">Hack</em> betyr ganske enkelt kode som gjør det
5847 mulig for et program å gjøre noe det opprinnelig ikke var tiltenkt for,
5848 eller hadde mulighet til å gjøre.  Hvis du kjøper en ny skriver til en
5849 gammel datamaskin, så kan det hende du oppdager at den gamle datamaskinen
5850 ikke kan håndtere skriveren.  Hvis du oppdager dette, så vil du senere bli
5851 glad for å oppdage et hack på nettet av noen som har skrevet en
5852 <span class="quote">«<span class="quote">driver</span>»</span> som gjør det mulig for datamaskinen å håndtere
5853 skriveren du nettopp har kjøpt.
5854 </p><p>
5855 Noen hack er enkle.  Noen er utrolig vanskelige.  Hackere har som felleskap
5856 at de liker å utfordre seg selv og andre med stadig vanskeligere oppgaver.
5857 Det følger en viss respekt med talentet å kunne hacke godt. Det er en
5858 velfortjent respekt som følger talent for etisk hacking.
5859 </p><p>
5860 Denne Aibo-tilhengeren demonstrerte litt av begge deler da han hacket
5861 programmet, og la tilgjengelig for hele verden en bit kode som fikk Aiboen
5862 til å danse jazz.  Hunden var i utgangspunktet ikke programmert til å kunne
5863 danse jazz.  Det var utrolig smart fikling som gjorde hunden til en mer
5864 talentfull skapning enn det Sony hadde bygd.
5865 </p><a class="indexterm" name="idp8126432"></a><a class="indexterm" name="idp8127744"></a><a class="indexterm" name="idp8129056"></a><p>
5866
5867 Jeg har fortalt denne historien i mange sammenhenger, både i og utenfor
5868 USA.  En gang ble jeg spurt av et forbløffet medlem av publikum om det er
5869 tillatt for en hund å danse jazz i USA.  Vi glemmer at historier om landet
5870 der hjemme fortsatt flyter rundt omkring i store deler av verden.  Så la oss
5871 bare være helt klare før vi fortsetter: Det er ikke (lenger) kriminelt noe
5872 sted å danse jazz.  Det er ikke kriminelt å lære hunden din å danse jazz.
5873 Og det bør heller ikke være kriminelt (selv om vi ikke har så mye å gå på
5874 her) å lære din robothund å danse jazz.  Jazz-dansing er en fullstendig
5875 lovlig aktivitet.  En kan se for seg at eieren av aibopet.com tenkte at
5876 <span class="emphasis"><em>Hva i alle dager kan være galt med å lære en robothund å
5877 danse?</em></span>
5878 </p><a class="indexterm" name="idp8132304"></a><p>
5879 La oss la den hunden sove et øyeblikk, og snu oss mot et ponnishow &#8212;
5880 ikke bokstavelig, men heller en artikkel som akademikeren Ed Felten ved
5881 Princeton skrev til en konferanse.  Denne Princeton-akademikeren er velkjent
5882 og respektert.  Han ble hyret inn av myndighetene i Microsoft-saken for å
5883 teste påstanden fra Microsoft om hva som kunne og ikke kunne gjøres med
5884 deres egen kildekode.  I rettsaken demonstrerte han både sin briljans og sin
5885 sinnsro.  Under tunge slag fra Microsofts advokat holdt Ed Felten stand.
5886 Han lot seg ikke bølle til stillhet om noe som han kunne svært godt.
5887 </p><p>
5888 Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.<a href="#ftn.idp8135408" class="footnote" name="idp8135408"><sup class="footnote">[137]</sup></a> Han og en gruppe kolleger arbeidet med en artikkel
5889 som skulle sendes inn til en konferanse.  Artikkelen skulle beskrive
5890 svakhetene i et krypteringssystem som ble utviklet av Secure Digital Music
5891 Initiative (SDMI) som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk.
5892 </p><p>
5893 SDMI-koalisjonen hadde som sitt mål en teknologi som gjorde det mulig for
5894 innholdseiere å utøve mye bedre kontroll over sitt innhold enn Internett,
5895 slik det opprinnelig fungerer, ga dem.  Ved å bruke kryptering håpet de å
5896 utvikle en standard som ville tillate innholdseiere å si <span class="quote">«<span class="quote">denne
5897 musikken kan ikke kopieres,</span>»</span> og få en datamaskinen til å respektere
5898 denne ordren.  Teknologien skulle bli del av et <span class="quote">«<span class="quote">tiltrodd
5899 system</span>»</span> for kontroll som ville få innholdseiere til å stole mye mer
5900 på Internett-systemet.
5901 </p><p>
5902 Når SDMI trodde at de var nær ved å ha klar en standard, så arrangerte de en
5903 konkurranse.  I bytte for å gi deltagerne tilgang til en bit SDMI-kryptert
5904 innhold skulle deltagerne få forsøke å knekke koden, og hvis de klarte det,
5905 rapportere problemet til konsortiet.
5906 </p><p>
5907
5908
5909 Felten og gruppen hans fant raskt ut av krypteringssystemet.  Han og gruppen
5910 så svakheten i dette system som en type feil som mange krypteringssystemer
5911 ville lide under, og Felten og hans gruppe mente det var verdt å påpeke
5912 dette til dem som studerer kryptering.
5913 </p><p>
5914 La oss vurdere nøyaktig hva Felten gjorde.  Igjen, dette er USA.  Vi har et
5915 prinsipp om ytringsfrihet.  Vi har dette prinsippet ikke bare på grunn av at
5916 det er slik loven er, men også fordi det er en virkelig god idé.  En sterkt
5917 beskyttet tradisjon for ytringsfrihet vil sannsynligvis oppmuntre til et
5918 bredt spekter av kritikk.  Denne kritikken vil sannsynligvis i sin tur
5919 forbedre systemet eller folkene eller idéene som blir kritisert.
5920 </p><p>
5921 Det Felten og hans kolleger gjorde var å publisere en artikkel som beskrev
5922 svakheten i en teknologi.  De spredte ikke gratis musikk, eller bygde og
5923 implementerte denne teknologien.  Artikkelen var en akademisk artikkel,
5924 uleselig for folk flest.  Men det viste klart svakheten i SDMI-systemet, og
5925 hvorfor SDMI ikke ville lykkes, slik det var konstruert i dag.
5926 </p><a class="indexterm" name="idxaibo2"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog2"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo2"></a><p>
5927 Det som kobler disse to, aibopet.com og Felten, er brevet de deretter
5928 mottok.  Aibopet.com mottok et brev fra Sony om aibopet.com-hacket. Selv om
5929 en jazz-dansende hund er helt lovlig, skrev Sony:
5930 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5931 Ditt nettsted inneholder informasjon som tilbyr midler for å omgå
5932 AIBO-programvarens kopibeskyttelsesprotokoll, og utgjør et brudd på
5933 anti-omgåelsesbestemmelsene i Opphavsrettslov for et Digitalt Århundre
5934 (DMCA).
5935 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8157152"></a><a class="indexterm" name="idp8158464"></a><a class="indexterm" name="idp8159712"></a><p>
5936 Og selv om en akademisk artikkel som beskriver svakheten i et
5937 krypteringssystem også bør være helt lovlig, mottok Felten et brev fra
5938 advokaten til RIAA som lød:
5939 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5940
5941 Enhver offentliggjøring av informasjon mottatt ved å delta i den Offentlig
5942 Utfordring (Public Challenge)  vil være utenfor rammen av aktiviteter
5943 tillatt av Avtalen, og kan utsette deg og din forskergruppe for reaksjoner i
5944 henhold til Opphavsrettslov for et Digitalt Århundre (<span class="quote">«<span class="quote">DMCA</span>»</span>).
5945 </p></blockquote></div><p>
5946 I begge tilfeller har denne sære Orwellske loven blitt tatt i bruk for å
5947 kontrollere spredning av informasjon.  Opphavsrettsloven for et digitalt
5948 århundre (DMCA) gjorde spredning av slik informasjon til et brudd på
5949 åndsverkloven.
5950 </p><p>
5951 DMCA-en ble vedtatt som et svar på opphavsrettseiernes første frykt om
5952 kyberrommet.  Frykten var at opphavsrettskontrollen effektivt sett var død,
5953 og svaret var å finne teknologier som kunne motvirke dette. Disse nye
5954 teknologiene ville være opphavsrettsbeskyttelesesteknologier &#8212;
5955 teknologier for å kontrollere kopiering og distribusjon av
5956 opphavsrettsbeskyttet materiale.  De ble utformet som
5957 <span class="emphasis"><em>kode</em></span> for å endre den opprinnelige
5958 <span class="emphasis"><em>koden</em></span> til Internett, for å gjenopprette i hvert fall
5959 noe beskyttelse for opphavsrettseierne.
5960 </p><p>
5961 DMCA-en var en bit av loven ment for å gi ryggdekning til beskyttelsen av
5962 denne koden som ble utformet for å verne opphavsrettsbeskyttet materiale.
5963 Vi kan si det var <span class="emphasis"><em>juridisk kode</em></span> ment for å støtte opp
5964 om <span class="emphasis"><em>programvarekode</em></span> som igjen var ment for å støtte opp
5965 om den <span class="emphasis"><em>juridisk koden til opphavsretten</em></span>.
5966 </p><p>
5967 Men DMCA-en ble ikke utformet til å kun beskytte opphavsrettsbeskyttete verk
5968 i den grad opphavsrettsloven beskyttet dem.  Det vil si, dens beskyttelse
5969 tok ikke slutt der opphavsrettslovens beskyttelse tok slutt.  DMCA-en
5970 regulerte enheter som ble utformet for å omgå
5971 opphavsrettsbeskyttelsesmekanismer.  Den ble utformet til å forby disse
5972 enhetene, uansett om bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale som ble gjort
5973 mulig ved denne omgåelsen ville vært brudd på opphavsretten eller ikke.
5974 </p><a class="indexterm" name="idp8170288"></a><a class="indexterm" name="idp8171104"></a><a class="indexterm" name="idp8171920"></a><p>
5975
5976 Aibopet.com og Felten demonstrerer dette poenget.  Aibo-hacket omgikk et
5977 opphavsrettsbeskyttelsessystem med det formål å gjøre det mulig for hunden å
5978 danse jazz.  Å gjøre dette mulig involverte uten tvil bruk av
5979 opphavsrettsbeskyttet materiale.  Men etter som nettstedet aibopet.com var
5980 ikke-kommersielt, og bruken ikke gjorde det mulig å gjøre påfølgende
5981 opphavsrettsbrudd, var det ingen tvil om at hacket til aibopet.com var
5982 rimelig bruk av Sonys opphavsrettsbeskyttede materiale.  Men rimelig bruk er
5983 ikke et forsvar mot DMCA-en. Spørsmålet var ikke hvorvidt bruken av det
5984 opphavsrettsbeskyttede materiale var brudd på opphavsretten.  Spørsmålet var
5985 hvorvidt et opphavsrettsbeskyttelsessystem var omgått.
5986 </p><p>
5987 Trusselen mot Felten var mer dempet, men fulgte det samme resonnementet.
5988 Ved å publisere en artikkel som beskrev hvordan en kunne komme seg rundt et
5989 opphavsrettsbeskyttelsesystem, distribuerte Felten selv, ifølge RIAAs
5990 advokat, en teknologi for å omgå opphavsretten.  Dermed, selv om han ikke
5991 selv brøt noens opphavsrett, gjorde hans akademiske artikkel det mulig for
5992 andre å bryte andres opphavsrett.
5993 </p><a class="indexterm" name="idp8175776"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
5994 Særheten i disse argumentene  ble tatt på kornet i en vitsetegning fra 1981
5995 av Paul Conrad.  På den tiden avgjorde en domstol i California at en
5996 videoopptaker kunne forbys på grunn av at det var opphavsrettsbrytende
5997 teknologi.  Det ga forbrukere mulighet til å kopiere filmer uten tillatelse
5998 fra opphavsrettseieren.  Det var ingen tvil om at det fantes lovlige
5999 bruksområder for denne teknologien: For eksempel hadde Fred Rogers, kjent
6000 som <span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Mr. Rogers</em>,</span>»</span> vitnet i saken at han
6001 ønsket folk skulle stå fritt til å ta opp Mr. Rogers
6002 Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp8180128"></a>
6003 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6004 Noen allmennkringkastere, i tillegg til kommersielle stasjoner, legger
6005 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> inn i sendeplanen på tidspunkt der noen barn
6006 ikke kan se det.  Jeg tror det er en virkelig tjeneste for familier at de er
6007 i stand til å ta opp slike programmer, og vise dem på mer hensiktsmessige
6008 tidspunkt.  Jeg har alltid følt det slik med fremveksten av all denne nye
6009 teknologien som gjør det mulig for folk å ta opp
6010 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood,</span>»</span> og jeg snakker på vegne av
6011 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> for det er dette jeg produserer, at de dermed
6012 blir mer aktivt involvert i å styre TV-livet til sin familie. For å være
6013 ærlig så er jeg imot at folk blir styrt av andre.  Hele min tilnærming til
6014 kringkasting har alltid vært at <span class="quote">«<span class="quote">Du er en viktig person akkurat slik
6015 du er.  Du kan ta sunne avgjørelser.</span>»</span> Kanskje holder jeg på for
6016 lenge, men jeg føler bare at alt som tillater en person å være mer aktiv i å
6017 kontrollere hans eller hennes liv, på en sunn måte, er viktig.<a href="#ftn.idp8185056" class="footnote" name="idp8185056"><sup class="footnote">[138]</sup></a>
6018 </p></blockquote></div><p>
6019
6020
6021 Selv om det fantes bruksområder som var lovlige, på grunn av at det var noen
6022 bruksområder som var ulovlige, så holdt domstolen selskapene som produserte
6023 videoopptakere ansvarlige.
6024 </p><p>
6025 Dette fikk Conrad til å tegne vitsetegningen i figur <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. &#8212; For hvilken enhet har rettsvesenet bedømt at produsenter og forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?">10.18</a>, som vi
6026 også kan ta i bruk for DMCA. <a class="indexterm" name="idp8192336"></a>
6027 </p><p>
6028 Intet argument jeg har kan overgå dette bildet, men la meg forsøke å komme i
6029 nærheten.
6030 </p><div class="figure-float" style="float: left;"><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. &#8212; For hvilken enhet har rettsvesenet bedømt at produsenter og
6031 forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="65%"><tr><td align="center"><img src="images/vcr-comic.png" align="middle" width="100%" alt="&#8212; For hvilken enhet har rettsvesenet bedømt at produsenter og forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"></div><p>
6032 Målet for antiomgåelsesbestemmelsene i DMCA-en er
6033 opphavsrettsomgåelsesteknologier.  Omgåelsesteknologier kan brukes for andre
6034 formål.  De kan for eksempel brukes til å muliggjøre massiv piratvirksomhet
6035 mot opphavsrettsbeskyttet materiale &#8212; et dårlig formål.  Eller de kan
6036 brukes til å gjøre bruk av utvalgte opphavsrettsbeskyttede materiale mulig
6037 på måter som ville anses som rimelig bruk &#8212; et godt formål.
6038 </p><a class="indexterm" name="idxhandguns"></a><p>
6039
6040 Et håndvåpen kan brukes til å skyte en politimann eller ett barn.  De fleste
6041 vil være enig i at slik bruk er galt.  Eller et håndvåpen kan brukes til å
6042 skyte på blink, eller til å beskytte seg mot en inntrenger.  I hvert fall
6043 noen vil si at slik bruk er bra.  Dette er også en teknologi som har bra og
6044 dårlige bruksområder.
6045 </p><a class="indexterm" name="idp8200720"></a><p>
6046 Det åpenbare poenget med vitsetegningen til Conrad er det merkelige med en
6047 verden hvor håndvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens
6048 videospillere (og omgåelsesteknologier) er ulovlige.  Merk: <span class="emphasis"><em>Ingen
6049 har noensinne dødd av omgåelse av opphavsretten.</em></span> Likevel forbyr
6050 loven omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å
6051 bidra positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske
6052 skaden de gjør.
6053 </p><a class="indexterm" name="idp8203232"></a><a class="indexterm" name="idp8204544"></a><a class="indexterm" name="idp8205856"></a><a class="indexterm" name="idp8206672"></a><a class="indexterm" name="idp8207488"></a><p>
6054 Eksemplene med Aibo og RIAA demonstrerer hvordan opphavsrettseiere endrer
6055 balansen som opphavsretten gir.  Ved hjelp av programkode begrenser
6056 opphavsrettseierne rimelig bruk.  Ved hjelp av DMCA straffer de dem som vil
6057 forsøke å omgå begrensningene på rimelig bruk som de kan påføre ved hjelp av
6058 programkode.  Teknologi blir midlet som kan brukes til å fjerne rimelig
6059 bruk, og DMCA-loven gir ryggdekning for det som blir fjernet.
6060 </p><p>
6061 Det er slik <span class="emphasis"><em>programkode</em></span> blir
6062 <span class="emphasis"><em>lovverk</em></span>.  Kontrollene som er bygget inn i teknologien
6063 for beskyttelse mot kopiering og tilgang blir regler, som hvis de brytes,
6064 også blir et lovbrudd.  På denne måten utvider programkoden lovverket
6065 &#8212; utvider dets regulering, selv om subjektet den regulerer
6066 (aktiviteter som ellers helt klart ville vært rimelig bruk) er utenfor
6067 dekningsområdet til loven.  Programkode blir lovverk. Programkode utvider
6068 lovverket og programkode utvider dermed effekten av kontrollen til
6069 opphavsrettseierne &#8212; i hvert fall for de opphavsrettsinnehaverne som
6070 har advokater som kan skrive slike ubehagelige brev som Felten og
6071 aibopet.com mottok.
6072 </p><p>
6073 Der er et siste aspekt av samspillet mellom arkitektur og lovverk som bidrar
6074 til å styrke kraften til opphavsrettsreguleringen.  Dette er hvor enkelt
6075 slike brudd på opphavsrettsloven kan oppdages.  For i motsetning til
6076 retorikken som var vanlig da cyberspace ble skapt, om at på Internett vet
6077 ingen at du er en hund, så er det i stadig større grad på grunn av endrede
6078 teknologier som rulles ut på Internett, enkelt å finne hunden som har gjort
6079 noe juridisk galt.  Teknologiene på Internett er åpent for både snushaner og
6080 de som vil dele, og snushanene blir stadig bedre i å spore opp identiteten
6081 til dem som bryter reglene.
6082 </p><p>
6083
6084
6085 Se for eksempel for deg at du er del av en <em class="citetitle">Star
6086 Track</em>-fanklubb.  Dere samles hver måned for å dele trivia, og
6087 kanskje rollespille en slags tilhengerfantasi om showet.  En person spiller
6088 Spock, en annen Kaptein Kirk.  Karakterene ville starte med et plot fra en
6089 virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette
6090 historien.<a href="#ftn.idp8214352" class="footnote" name="idp8214352"><sup class="footnote">[139]</sup></a>
6091 </p><p>
6092 Før Internett var dette effektivt sett en helt uregulert aktivitet. Uansett
6093 hva som skjedde på innsiden i din egen klubb, så ville du aldri bli
6094 forstyrret av opphavsrettspolitiet.  Du var her fri til å gjøre som du ville
6095 med denne delen av kulturen vår.  Du hadde lov til å bygge på den som du
6096 ønsket uten å frykte juridisk kontroll.
6097 </p><a class="indexterm" name="idp8217552"></a><p>
6098 Men hvis du flyttet klubben din til Internett, og gjorde den generelt
6099 tilgjengelig for andre å delta, så ville historien bli svært forskjellig.
6100 Roboter som søker igjennom nettet etter brudd på varemerke og
6101 opphavsrettslovgivingen ville raskt finne nettstedet ditt.  Dine
6102 «fanklubb-verk» kunne gjerne resultere i en advokattrussel, avhengig av
6103 eierskapet til seriene som du publiserte. Og å ignorere en slik
6104 advokattrussel kunne bli ekstremt kostbart.  Opphavsrettsloven er ekstremt
6105 effektiv.  Straffene er alvorlige, og prosessen er rask.
6106 </p><p>
6107 Denne endringen i den effektive makten til rettsvesenet er forårsaket av en
6108 endring i hvor enkelt lovverket kan håndheves.  Denne endringen flytter også
6109 rettsvesenets balanse radikalt.  Det er som om bilen din sendte ut
6110 hastigheten du kjørte med på ethvert tidspunkt.  Det ville bare være et steg
6111 igjen før staten begynte å utstede fartsbøter basert på informasjonen du
6112 sender ut.  Det er effektivt sett det som skjer her.
6113 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="marketconcentration"></a>10.7. Marked: Konsentrering</h2></div></div></div><p>
6114
6115 Opphavsrettens varighet har økt dramatisk &#8212; tredoblet seg de siste
6116 tretti årene, og opphavsrettens omfang har også økt &#8212; fra å kun
6117 regulere utgivere til å nå regulere omtrent alle.  Og opphavsrettens
6118 rekkevidde har endret seg, etter hvert som hver handling lager en kopi og
6119 dermed blir antatt regulert.  Etter hvert som teknologer finner bedre måter
6120 å kontrollere bruken av innhold, og etter hvert som opphavsretten i stadig
6121 større grad blir kontrollert gjennom teknologi, endres opphavsrettens kraft
6122 også.  Misbruk er enklere å finne og enklere å kontrollere.  Denne
6123 reguleringen av den kreative prosessen, som startet som en liten
6124 myndighetsregulering av en liten del av markedet for kreative verk, har
6125 blitt den ene mest viktige regulatoren for kreativitet som finnes.  Det er
6126 en massiv økning i omfanget til myndighetens kontroll over nyskapning og
6127 kreativitet.  Den ville være fullstendig ugjenkjennelig for dem som skapte
6128 opphavsrettens kontroll.
6129 </p><p>
6130 Likevel ville, etter mitt syn, ikke disse endringene bety så mye hvis det
6131 ikke var for enda en endring som vi også må ta hensyn til.  Det er en
6132 endring som på en måte er den vi er mest kjent med, selv om dens betydning
6133 og omfang ikke er godt forstått.  Det er den som nettopp gir grunn til å
6134 være bekymret over alle de andre endringene jeg har beskrevet.
6135 </p><p>
6136 Det gjelder endringen i konsentreringen og integrasjonen i media.  I de
6137 siste tjue årene, har egenskapene til mediaeierskap gjennomgått en radikal
6138 endring, forårsaket av endringer i juridiske regler som styrer media. Før
6139 denne endringen skjedde, var ulike former for media eid av ulike
6140 medieselskaper.  Nå er mediene i stadig større grad eid av kun noen få
6141 selskaper.  Faktisk, etter endringene som FCC annonserte i juni 2003,
6142 forventer de fleste at innen noen få år vi vil leve i en verden der kun tre
6143 selskaper kontrollerer mer enn 85 prosent av mediene.
6144 </p><p>
6145 Det er to typer endringer her: omfanget av konsentrering, og dets
6146 egenskaper.
6147 </p><a class="indexterm" name="idp8227824"></a><a class="indexterm" name="idp8228608"></a><a class="indexterm" name="idp8229392"></a><a class="indexterm" name="idp8230176"></a><a class="indexterm" name="idp8230992"></a><a class="indexterm" name="idp8231808"></a><p>
6148 Endringer i omfang er blant de enklere å beskrive.  Som senator John McCain
6149 oppsummerte i data produsert i FCCs gjennomgang av medie-eierskap,
6150 <span class="quote">«<span class="quote">fire selskaper kontrollerer 85 prosent av våre
6151 mediekilder.</span>»</span><a href="#ftn.idp8233584" class="footnote" name="idp8233584"><sup class="footnote">[140]</sup></a> De fem
6152 plateselskapene Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner
6153 Music Group, og EMI kontrollerer 84,8 prosent av musikkmarkedet i
6154 USA.<a href="#ftn.idp8234960" class="footnote" name="idp8234960"><sup class="footnote">[141]</sup></a> De <span class="quote">«<span class="quote">fem største
6155 kabelselskapene formidler sendinger til 74 prosent av kabel-TV-abonnenter
6156 over hele landet.</span>»</span><a href="#ftn.idp8237136" class="footnote" name="idp8237136"><sup class="footnote">[142]</sup></a>
6157 </p><p>
6158
6159 Radioens historie er enda mer dramatisk.  Før avreguleringen, eide landets
6160 største konglomerat innen radiokringkasting mindre enn syttifire stasjoner.
6161 I dag eier <span class="emphasis"><em>ett</em></span> selskap mer enn 1 200 stasjoner.  I
6162 perioden med konsolideringer har det totale antall radioeiere blitt redusert
6163 med 34 prosent.  I dag, i de fleste markeder, kontrollerer de to største
6164 kringkasterne 74 prosent av inntektene i dette markedet.  Totalt
6165 kontrollerer kun fire selskaper 90 prosent av nasjonens annonseinntekter på
6166 radio.
6167 </p><a class="indexterm" name="idp8241152"></a><p>
6168 Aviseierskap er også i ferd med å bli mer konsentrert.  I dag er det seks
6169 hundre færre dagsaviser i USA enn det var for åtti år siden, og ti selskaper
6170 kontrollerer halvparten av nasjonens avisdistribusjon. Det er tjue større
6171 avisutgivere i USA.  De ti største filmstudioene mottar 99 prosent av alle
6172 filminntekter.  De ti største kabel-TV-selskapene står for 85 prosent av all
6173 kabelinntekt.  Dette er et marked langt fra den frie pressen som
6174 grunnlovsforfatterne ønsket å beskytte.  Faktisk, så er dette et marked som
6175 er svært godt beskyttet &#8212; av markedet.
6176 </p><a class="indexterm" name="idp8242160"></a><p>
6177 Størrelseskonsentrering er en ting.  En mer betenkelig endring er i
6178 egenskapene til denne konsentreringen.  Som forfatter James Fallows
6179 formulerer det i en fersk artikkel om Rupert Murdoch:
6180 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6181 Murdochs selskaper utgjør nå et produksjonssystem uten like når det gjelder
6182 dets integrasjon.  De forsyner innhold &#8212; Fox-filmer &#8230; Fox
6183 TV-show &#8230; Fox-kontrollerte sportssendinger, pluss aviser og bøker.
6184 De selger innhold til offentligheten og til annonsører&#8212;i aviser, i
6185 kringkastingsnettet og på kabel-TV-kanaler.  Og de opererer et fysisk
6186 distribusjonssystem som lar innholdet nå forbrukerne.  Murdochs
6187 satellittsystem distribuerer nå News Corp.-innhold i Europa og Asia.  Hvis
6188 Murdoch blir største enkelteier i DirecTV, så vil dette systemet få samme
6189 funksjon i USA.<a href="#ftn.idp8245376" class="footnote" name="idp8245376"><sup class="footnote">[143]</sup></a>
6190 </p></blockquote></div><p>
6191 Mønsteret med Murdoch er mønsteret til moderne medier.  Ikke bare at store
6192 selskaper eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så mange
6193 mediekilder som mulig.  Et bilde beskriver bedre enn tusen ord dette
6194 mønsteret:
6195 </p><div class="figure"><a name="fig-1761-pattern-modern-media-ownership"></a><p class="title"><b>Figur 10.19. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="100%"><tr><td align="center"><img src="images/pattern-modern-media-ownership.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
6196
6197
6198 Betyr denne konsentreringen noe?  Påvirker det hva som blir laget, eller hva
6199 som blir distribuert?  Eller er det bare en mer effektiv måte å produsere og
6200 distribuere innhold?
6201 </p><p>
6202 Mitt syn var at konsentreringen ikke betød noe.  Jeg tenkte det ikke var noe
6203 mer enn en mer effektiv finansiell struktur.  Men nå, etter å ha lest og
6204 hørt på en haug av skapere som prøver å overbevise meg om det motsatte, har
6205 jeg begynt å endre mening.
6206 </p><p>
6207 Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
6208 er viktig.
6209 </p><a class="indexterm" name="idp8254880"></a><a class="indexterm" name="idp8255664"></a><a class="indexterm" name="idp8256448"></a><p>
6210 I 1969 laget Norman Lear en pilot for <em class="citetitle">All in the
6211 Family</em>.  Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
6212 De sa til Lear at den var for på kanten.  Gjør det på nytt. Lear lagde
6213 piloten på nytt, mer på kanten enn den første.  ABC ble fra seg.  Du får
6214 ikke med deg poenget, fortalte de Lear.  Vi vil ha det mindre på kanten,
6215 ikke mer.
6216 </p><p>
6217 I stedet for å føye seg, tok Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
6218 CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke hindre Lear fra å gå til
6219 andre.  Opphavsretten Lear hadde sikret at han var uavhengighet av
6220 nettverkskontroll.<a href="#ftn.idp8259424" class="footnote" name="idp8259424"><sup class="footnote">[144]</sup></a>
6221 </p><p>
6222
6223
6224
6225 Nettverket kontrollerte ikke disse opphavsrettene fordi loven forbød
6226 nettverkene å kontrollere innholdet de syndikerte.  Loven krevde et skille
6227 mellom nettverkene og innholdsprodusentene.  Den delingen garanterte Lear
6228 friheten. Og så sent som i 1992, på grunn av disse reglene, var majoriteten
6229 av kjernetids-TV &#8212; 75 prosent &#8212; <span class="quote">«<span class="quote">uavhengig</span>»</span> av
6230 nettverkene.
6231 </p><p>
6232 I 1994 forlot FCC reglene som krevde denne uavhengigheten.  Etter denne
6233 endringen forandret nettverkene raskt balansen.  I 1985 var det tjuefem
6234 uavhengige produksjonsstudioer for TV. I 2002 var det kun fem uavhengige
6235 TV-studioer igjen.  <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble kun 15 prosent av nye serier produsert
6236 for et nettverk laget av et selskap nettverket kontrollerte. I fjor var
6237 prosentandelen show produsert av kontrollerte selskaper mer enn firedoblet
6238 til 77 prosent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble 16 nye serier produsert uavhengig
6239 av konglomeratkontroll.  I fjor var det kun en.</span>»</span><a href="#ftn.idp8265952" class="footnote" name="idp8265952"><sup class="footnote">[145]</sup></a> I 2002 var 75 prosent av kjernetids-TV eid av
6240 nettverket som sendte det. <span class="quote">«<span class="quote">I tiårsperioden mellom 1992 og 2002 økte
6241 antall timer per uke produsert av nettverks-studioer med over 200 prosent,
6242 mens antall timer per uke med kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer
6243 ble redusert med 63 prosent.</span>»</span><a href="#ftn.idp8268752" class="footnote" name="idp8268752"><sup class="footnote">[146]</sup></a>
6244 </p><a class="indexterm" name="idp8269744"></a><p>
6245 I dag ville en annen Norman Lear med en annen <em class="citetitle">All in the
6246 Family</em> oppdage at han har valget mellom å enten gjøre serien
6247 mindre på kanten, eller få sparken.  Innholdet i ethvert show utviklet for
6248 et nettverk er i stadig større grad eid av nettverket.
6249 </p><a class="indexterm" name="idp8271824"></a><a class="indexterm" name="idp8272640"></a><p>
6250 Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
6251 snevret inn fra få til stadig færre.  Som Barry Diller sa til Bill Moyers:
6252 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6253 Vel, hvis du har selskaper som produserer, som finansierer, som kringkaster
6254 på sin egen kanal, og så distribuerer over hele verden alt som går gjennom
6255 deres kontrollerte distribusjonssystem, så får du færre og færre faktiske
6256 stemmer som deltar i prosessen.  Vi hadde tidligere dusinvis med levende
6257 uavhengige produksjonsselskaper som laget TV-programmer. Nå har vi mindre
6258 enn en håndfull.<a href="#ftn.idp8275440" class="footnote" name="idp8275440"><sup class="footnote">[147]</sup></a>
6259 </p></blockquote></div><p>
6260 Denne innsnevringen har en effekt på det som blir produsert. Produktet fra
6261 slike store og konsentrerte nettverk er stadig mer ensrettet.  Stadig mer
6262 trygt.  Stadig mer sterilt.  Produktet nyhetssendinger fra slike nettverk er
6263 i stadig større grad skreddersydd med meldingen som nettverket ønsker å
6264 formidle.  Dette er ikke kommunistpartiet, selv om det nok fra innsiden må
6265 føles litt som kommunistpartiet.  Ingen kan stille spørsmål uten å risikere
6266 konsekvenser &#8212; ikke nødvendigvis forvisning til Sibir, men likefullt
6267 straff.  Uavhengige, kritiske, avvikende syn blir skviset ut. Dette er ikke
6268 et miljø for demokrati.
6269 </p><a class="indexterm" name="idp8278640"></a><p>
6270 Økonomifaget tilbyr selv en parallell som forklarer hvorfor denne
6271 integrasjonen påvirker kreativitet.  Clay Christensen har skrevet om
6272 <span class="quote">«<span class="quote">innovatørenes dilemma</span>»</span>: faktumet at store tradisjonelle
6273 selskaper finner det rasjonelt å ignorerer nye, gjennombrytende teknologier
6274 som konkurrerer med deres kjernevirksomhet.  Den samme analysen kan bidra
6275 til å forklare hvorfor tradisjonelle medieselskaper finner det rasjonelt å
6276 ignorere nye kulturelle trender.<a href="#ftn.idp8282496" class="footnote" name="idp8282496"><sup class="footnote">[148]</sup></a>
6277 Sovende giganter lar ikke bare være, men bør ikke løpe.  Og likevel, hvis
6278 banen kun er åpen for gigantene, så vil det bli alt for lite
6279 løping. <a class="indexterm" name="idp8286304"></a>
6280 </p><p>
6281 Jeg tror ikke vi vet nok om økonomien i mediemarkedet til å si med sikkerhet
6282 hva konsentreringen og integrasjonen vil gjøre. Effektivitetsendringene er
6283 viktige, og effekten på kulturen er vanskelig å måle.
6284 </p><p>
6285 Men det er typiske og åpenbare eksempler som gir oss sterk grunn til
6286 bekymring.
6287 </p><p>
6288 I tillegg til opphavsrettskrigen, så er vi midt inne i narkotikakrigene.
6289 Myndighetenes politikk er sterkt rettet mot narkotikakartellene.  Straffe-
6290 og sivildomstolene er fylt opp med konsekvensene av denne kampen.
6291 </p><p>
6292
6293 La meg herved diskvalifisere meg fra enhver mulig oppnevning til en hvilken
6294 som helst stilling hos myndighetene ved å si at jeg tror denne krigen er en
6295 grunnleggende tabbe.  Jeg er ikke for narkotika.  Faktisk kommer jeg fra en
6296 familie som en gang havarerte på grunn av narkotika &#8212; selv om all
6297 narkotikaen som havarerte familien min var helt lovlig.  Jeg tror denne
6298 krigen er en grunnleggende tabbe fordi den utilsiktede skaden fra den er så
6299 stor at å føre denne krigen er galskap.  Når du summerer byrden på det
6300 kriminal-juridiske systemet, desperasjonen for generasjoner av barn hvis
6301 eneste økonomiske mulighet er som narkotikakriger, ødeleggelsen av de
6302 grunnlovsfestede beskyttelsene på grunn av den kontinuerlige overvåkningen
6303 denne krigen krever, og mest dyptgående, den totale ødeleggelsen av de
6304 juridiske systemene i mange søramerikanske land på grunn av makten de lokale
6305 narkotikakartellene har.  Jeg finner det umulig å tro at den marginale
6306 fordelen i redusert narkotikaforbruk hos amerikanerne på noe måte kan
6307 oppveie for disse kostnadene.
6308 </p><p>
6309 Du er kanskje ikke overbevist.  Det er helt greit.  Vi lever i et demokrati,
6310 og det er gjennom avstemning vi skal velge politikken.  Men for å gjøre det
6311 er vi fundamentalt avhengig av pressen for å hjelpe til med å informere
6312 amerikanerne om disse temaene.
6313 </p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><a class="indexterm" name="idxcommercials"></a><a class="indexterm" name="idxtelevisionadvertisingon"></a><a class="indexterm" name="idp8297456"></a><p>
6314 I 1998 lanserte kontoret for den nasjonale narkotikapolitikken en
6315 mediekampanje som del av <span class="quote">«<span class="quote">krigen mot narkotika.</span>»</span> Kampanjen
6316 produserte en rekke korte filmklipp om temaer relatert til ulovlige
6317 rusmidler.  I en av seriene (Nick og Norm-serien) er det to menn i en bar
6318 som diskuterer idéen om å legalisere narkotika som en måte å unngå noen av
6319 de utilsiktede skadene fra krigen.  En fremmer et argument til fordel for å
6320 legalisere narkotika.  Den andre responderer på en kraftig og effektiv måte
6321 mot argumentet til den første.  Til slutt endrer den første fyren mening
6322 (hei, det er TV).  Plakaten på slutten er et fordømmende angrep på
6323 pro-legaliseringskampanjen.
6324 </p><p>
6325 Rimelig nok.  Det er en god annonse.  Ikke veldig villedende.  Den leverer
6326 budskapet sitt godt.  Det er et rimelig og fornuftig budskap.
6327 </p><p>
6328 Men la oss si at du mener dette er et galt budskap, og du ønsker å kjøre en
6329 motreklame.  La oss si at du ønsker å sende en serie med annonser som
6330 forsøker å vise den ekstraordinære utilsiktede skade som krigen mot
6331 narkotika fører til.  Kan du gjøre det?
6332 </p><p>
6333
6334 Naturligvis koster disse annonsene mye penger.  Anta at du klarer å skaffe
6335 pengene.  Anta at en gruppe med bekymrede borgere donerer alle pengene i
6336 verden for å hjelpe deg med å få budskapet ditt ut.  Kan du da være sikker
6337 på at budskapet ditt vil bli hørt?
6338 </p><a class="indexterm" name="idp8302864"></a><a class="indexterm" name="idp8303952"></a><a class="indexterm" name="idp8304800"></a><a class="indexterm" name="idp8305936"></a><p>
6339 Nei, det kan du ikke.  TV-stasjoner har en generell regel om å unngå
6340 <span class="quote">«<span class="quote">kontroversielle</span>»</span> annonser.  Annonser sponset av myndighetene
6341 anses som ukontroversielle.  Annonser som er uenig med myndighetene er
6342 kontroversielle.  Denne utvelgelsen kan kanskje tenkes å være i strid med
6343 det første grunnlovstillegget, men Høyesterett har avgjort at stasjonene har
6344 rett til å velge hva de sender.  Dermed vil de store kommersielle
6345 mediekanalene blokkere muligheten som den en siden av en viktig debatt har
6346 til å legge frem sin sak.  Og domstolene vil forsvare stasjonenes rett til å
6347 være så ensidig.<a href="#ftn.idp8308864" class="footnote" name="idp8308864"><sup class="footnote">[149]</sup></a>
6348 </p><a class="indexterm" name="idp8322496"></a><a class="indexterm" name="idp8323808"></a><p>
6349 Jeg ville også med glede forsvart nettverkenes rettigheter &#8212; hvis vi
6350 levde i et mediemarked som virkelig var mangfoldig.  Men konsentreringen i
6351 media får en til å tvile på den forutsetningen. Hvis en håndfull selskaper
6352 kontrollerer tilgangen til media, og denne  lille gruppen selskaper får
6353 bestemme hvilke politiske holdninger den vil tillate at fremmes på sine
6354 kanaler, da er det på en åpenbar og viktig måte klart at konsentrering betyr
6355 noe.  Det kan hende du liker holdningene som denne håndfulle gruppen med
6356 selskaper velger, men du bør ikke like en verden der et lite mindretall får
6357 bestemme hvilke saker resten av oss får høre om.
6358 </p><a class="indexterm" name="idp8326688"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
6359 Det er noe uskyldig og åpenbart i kravet fra opphavsrettskrigerne om at
6360 myndighetene bør <span class="quote">«<span class="quote">beskytte eiendommen min.</span>»</span>  Som abstrakt idé
6361 er det åpenbart riktig, og vanligvis helt ufarlig.  Ingen fornuftig person
6362 som ikke er anarkist vil være uenig.
6363 </p><p>
6364
6365 Men når vi ser hvor dramatisk denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> har endret seg
6366 &#8212; når vi innser hvordan den, slik den nå er knyttet til både teknologi
6367 og marked, betyr at de effektive begrensningene i friheten til å kultivere
6368 kulturen vår er dramatisk forskjellig &#8212; begynner kravet å se mindre
6369 uskyldig og åpenbart ut. Gitt (1) kraften i teknologien til å supplere
6370 lovens kontroll, og (2) kraften i innsnevrede markeder til å svekke
6371 muligheten til å være uenig, når strikt håndheving av den massivt utvidete
6372 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> delt ut av opphavsretten fundamentalt endrer
6373 friheten i denne kulturen til å kultivere og bygge på vår fortid, så må vi
6374 spørre oss om denne eiendommen bør omdefineres.
6375 </p><p>
6376 Ikke fjernes, og ikke fullstendig.  Mitt poeng er ikke at vi bør avskaffe
6377 opphavsretten, eller gå tilbake til det attende århundre.  Det ville være et
6378 totalt feilgrep, katastrofalt for mesteparten av de viktigste kreative
6379 bedriftene i kulturen vår i dag.
6380 </p><p>
6381 Men det er et område mellom null og en, på tross av Internett-kultur. Og
6382 disse massive endringene i den effektive makten til opphavsrettsregulering,
6383 knyttet til den økende konsentreringen i innholdsindustrien og hvilende i
6384 teknologiens hender som i økende grad kan kontrollere bruken av kultur, bør
6385 få oss til å vurdere hvorvidt en annen justering er nødvendig.  Ikke en
6386 justering som øker opphavsrettens makt.  Ikke en justering som øker dens
6387 vernetid.  I stedet en justering som gjenoppretter balansen som tradisjonelt
6388 har definert opphavsrettens regulering &#8212; en svekkelse av denne
6389 reguleringen for å styrke kreativiteten.
6390 </p><p>
6391 Åndsverksloven har ikke vært noen uforanderlig naturlov, sikker og solid som
6392 Rock of Gibraltar. Den er ikke et sett med konstante forpliktelser som
6393 tenåringer og geeks (nerder) nå, av en eller annen mystisk grunn, gir
6394 blaffen i.  I stedet har opphavsrettens makt vokst dramatisk på kort tid,
6395 etter hvert som teknologi for distribusjon og skaping har endret seg, og
6396 etter hvert som lobbyister har presset på for mer kontroll hos
6397 opphavsrettsinnehaverne.  Tidligere endringer som respons på endringene i
6398 teknologi foreslår at vi godt kan trenge lignende endringer i fremtiden.  Og
6399 disse endringene må være <span class="emphasis"><em>reduksjon</em></span> i omfanget til
6400 opphavsretten, som svar på den ekstraordinære økningen i kontroll som
6401 teknologi og marked gjør mulig.
6402 </p><p>
6403
6404 For det enkeltpoenget som går tapt i denne krigen mot pirater er et poeng
6405 som vi kun ser etter å ha kartlagt alle disse endringene.  Når du slår
6406 sammen effekten av et endret lovverk, konsentrert markedet og endret
6407 teknologi, så kommer en til en forbløffende konklusjon: <span class="emphasis"><em>Aldri før
6408 i vår historie har så få hatt juridisk rett til å kontrollere mer av
6409 utviklingen av vår kultur enn nå</em></span>.
6410 </p><p>
6411 Ikke da opphavsretten var evig, for da opphavsrett var evig, påvirket de kun
6412 det spesifikke kreative verket.  Ikke da kun utgivere hadde
6413 publiseringsutstyr, for markedet var da mye mer variert.  Ikke når det kun
6414 fantes tre TV-nettverk, for selv da var aviser, filmstudio, radiostasjoner
6415 og utgivere uavhengige av nettverkene. <span class="emphasis"><em>Aldri</em></span> har
6416 opphavsretten beskyttet en så stor rekke av rettigheter, mot en så stor
6417 rekke av aktører, med en vernetid som var i nærheten av så lang.  Denne form
6418 for regulering &#8212; en liten regulering av en liten del av den kreative
6419 energien til en nasjon i emning &#8212; er nå en massiv regulering av hele
6420 den kreative prosessen.  Lovverk pluss teknologi pluss marked jobber nå
6421 sammen for å gjøre denne historisk ubetydelige regulering til den mest
6422 betydningsfulle reguleringen av kulturen som vårt frie samfunn har
6423 kjent.<a href="#ftn.idp8341984" class="footnote" name="idp8341984"><sup class="footnote">[150]</sup></a>
6424 </p><p>
6425 <span class="strong"><strong>Det har vært</strong></span> et langt kapittel. Dets
6426 poeng kan nå formuleres ganske kort.
6427 </p><p>
6428 I starten av denne boken, poengterte jeg forskjellen mellom kommersiell og
6429 ikke-kommersiell kultur.  I løpet av dette kapittelet har jeg skilt mellom
6430 kopiering av et verk, og å omforme det.  Vi kan nå kombinere disse to
6431 skillene, og tegne et klart kart over endringene som opphavsrettsloven har
6432 gjennomgått.  I 1790, så loven slik ut:
6433 </p><div class="informaltable"><a name="t2"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">Fri</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6434
6435 Selve det å publisere et kart, diagram og bok var regulert av
6436 opphavsrettsloven.  Ingenting annet.  Det var fritt frem for omforminger.
6437 Og i og med at opphavsretten kun gjaldt etter registrering, og kun de som
6438 planla å ha kommersiell nytte ville registrere, var kopiering gjennom
6439 publisering av ikke-kommersielle verk også fritt frem.
6440 </p><p>
6441 På slutten av det nittende århundre hadde loven blitt endret til dette:
6442 </p><div class="informaltable"><a name="t3"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6443 Avledede verk var nå regulert av opphavsrettsloven &#8212; hvis de var
6444 publisert, som betød, gitt økonomien til publisering på den tiden, betød å
6445 tilby den kommersielt.  Men det var fortsatt i hovedsak fritt frem for
6446 ikke-kommersiell publisering og omforming.
6447 </p><p>
6448 I 1909 ble loven endret til å regulere eksemplarer og ikke publisering, og
6449 etter denne endringen var omfanget av loven knyttet til teknologi.  Etter
6450 hvert som teknologien for eksemplarfremstilling / kopiering ble mer utbredt,
6451 utvidet rekkevidden til loven seg. Dermed kan vi si at i 1975, etter hvert
6452 som fotokopimaskiner ble mer vanlig, begynte loven å se slik ut:
6453 </p><div class="informaltable"><a name="t4"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">© / Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6454 Loven ble tolket til å nå ikke-kommersiell kopiering ved hjelp av,
6455 f.eks. kopimaskiner, men fortsatt forble mye av kopieringen utenom det
6456 kommersielle markedet fri.  Men konsekvensen fra fremveksten av digitale
6457 teknologier, spesielt i sammenheng med digitale nettverk, betyr at loven nå
6458 ser slik ut:
6459 </p><div class="informaltable"><a name="t5"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr></tbody></table></div><p>
6460
6461 Hvert område er styrt av åndsverksloven, mens mesteparten av kreativiteten
6462 ikke var styrt av den tidligere.  Loven regulerer nå hele omfanget av
6463 kreativiteten &#8212; kommersiell eller ikke, omformende eller ikke &#8212;
6464 med de samme reglene som ble utformet for å regulere kommersielle utgivere.
6465 </p><p>
6466 Åndsverkloven er åpenbart ikke fienden.  Fienden er regulering som ikke gjør
6467 noe bra.  Så spørsmålet vi bør stille oss akkurat nå er hvorvidt å utvide
6468 reguleringene i åndsverkloven inn i hver av disse områdene faktisk gjør noe
6469 bra.
6470 </p><p>
6471 Jeg er ikke i tvil om at det er en god idé å regulere kommersiell
6472 kopiering.  Men jeg har heller ingen tvil om at det gjør mer skade en gavn
6473 når en regulerer (slik det reguleres akkurat nå) ikke-kommersiell kopiering,
6474 og spesielt ikke-kommersiell omforming.  Og i stadig større grad, av årsaker
6475 skissert spesielt i kapitlene <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel syv: Innspillerne">7</a> og <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>, kan en godt undre på hvorvidt den gjør mer skade
6476 en gavn for kommersiell omforming.  Flere kommersielle omformede verk ville
6477 vært skapt hvis avledede rettigheter var skarpere begrenset.
6478 </p><p>
6479 Temaet her er dermed ikke så enkelt som hvorvidt opphavsrett er eiendom
6480 eller ikke.  Selvfølgelig er opphavsrett en type <span class="quote">«<span class="quote">eiendom,</span>»</span> og
6481 selvfølgelig, som med enhver eiendom, bør staten beskytte den.  Men uansett
6482 førsteinntrykk, så har denne eiendomretten, historisk sett (som med alle
6483 eiendomsretter<a href="#ftn.idp8388016" class="footnote" name="idp8388016"><sup class="footnote">[151]</sup></a>) vært utformet for å
6484 balansere det viktige behovet å gi forfattere og artister incentiver med det
6485 like viktige behovet å sikre tilgang til kreative verk.  Denne balansen har
6486 alltid blitt funnet i lys av nye teknologier.  Og i nesten halve vår
6487 tradisjon kontrollerte ikke <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> <span class="emphasis"><em>i det
6488 hele tatt</em></span> friheten andre hadde til å bygge på og omforme et
6489 kreativt verk.  USAs kultur ble født fri, og i nesten 180 år beskyttet vårt
6490 land konsistent en pulserende og rik fri kultur.
6491 </p><a class="indexterm" name="idp8392992"></a><p>
6492
6493 Vi oppnådde den frie kulturen på grunn av at vårt lovverk respekterte
6494 viktige begrensninger i rekkevidden av interessene beskyttet av
6495 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span>  Selve fødselen til <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> som
6496 en lovfestet rett gjenkjente disse begrensningene, ved å å gi
6497 opphavsrettseierne beskyttelse kun for en begrenset tidsperiode (historien i
6498 kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>).
6499 Tradisjonen til <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> er drevet av en lignende
6500 bekymring som i stadig større grad er under press etter hvert som kostnaden
6501 ved å utøve en hvilken som helst rimelig bruk blir uunngåelig høy (historien
6502 i kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel syv: Innspillerne">7</a>).  Å
6503 legge til lovbestemte rettigheter der markeder kan hemme nyskapning er en
6504 annen kjent begrensning på eiendomsrettigheten som opphavsretten utgjør
6505 (kapittel <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>).
6506 Og å tildele arkiver og biblioteker en bred frihet til å samle, uavhengig av
6507 krav om eiendom, er en avgjørende del av det å garantere sjelen til kulturen
6508 (kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>).
6509 Fri kultur, på samme måte som frie markeder, er bygget på eiendom.  Men
6510 naturen til eiendommen som bygger en fri kultur er svært forskjellig fra den
6511 ekstremistvisjonen som dominerer debatten i dag.
6512 </p><p>
6513 Fri kultur er stadig større grad ofret i denne krigen mot piratvirksomhet.
6514 Som respons på en reell, men ennå ikke kvantifisert trussel som teknologiene
6515 på Internett gir til det tjuende århundrets forretningsmodeller for
6516 produksjon og distribusjon av kultur, har lovverk og teknologi blitt
6517 omformet på en slik måte at det undergraver vår tradisjon for fri kultur.
6518 Eiendomsretten som opphavsretten utgjør, er ikke lenger den balanserte
6519 rettigheten som det var, eller var ment å være.  Eiendomsretten som
6520 opphavsretten utgjør har blitt ubalansert, med utslag mot et ytterpunkt.
6521 Muligheten til å skape og omforme blir svekket i en verden der det å skape
6522 krever tillatelse, og kreativitet må sjekke med en advokat.
6523 </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7447520" class="footnote"><p><a href="#idp7447520" class="para"><sup class="para">[116] </sup></a>
6524
6525
6526 Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R.  4794,
6527 H.R. 4808, H.R. 5250, H.R. 5488, and H.R. 5705 Before the Subcommittee on
6528 Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
6529 on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
6530 sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti).
6531 </p></div><div id="ftn.idp7456096" class="footnote"><p><a href="#idp7456096" class="para"><sup class="para">[117] </sup></a>
6532
6533
6534 Advokater snakker ikke om <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> som en absolutt ting, men
6535 som en samling med rettigheter som noen ganger er knyttet til et bestemt
6536 objekt.  Dermed gir <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> min til bilen min meg en
6537 eksklusiv rett til å bruke den, men ikke retten til å kjøre i 200 kilometer
6538 i timen.  For det beste forsøket på å knytte den vanlige betydningen av
6539 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">advokatspråk,</span>»</span> se Bruce Ackerman,
6540 <em class="citetitle">Private Property and the Constitution</em> (New Haven:
6541 Yale University Press 1977), 26&#8211;27.
6542 </p></div><div id="ftn.idp7529008" class="footnote"><p><a href="#idp7529008" class="para"><sup class="para">[118] </sup></a>
6543
6544
6545 Ved å beskrive hvordan loven påvirker de andre tre modalitetene, mener jeg
6546 ikke å foreslå at de andre tre ikke påvirker loven.  Det gjør de
6547 selvfølgelig.  Lovens eneste forskjell er at kun den snakker som om den
6548 hadde en selvsagt rett til å endre de andre tre.  Retten til de andre tre
6549 uttrykkes mer beskjedent.  Se Lawrence Lessig <em class="citetitle">Code: And Other
6550 Laws of Cyberspace</em> (New York: Basic Books, 1999): 90&#8211;95;
6551 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">The New Chicago School,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal
6552 of Legal Studies</em>, juni 1998.
6553 </p></div><div id="ftn.idp7539984" class="footnote"><p><a href="#idp7539984" class="para"><sup class="para">[119] </sup></a>
6554
6555 Noen personer protesterer på denne måten å snakke om <span class="quote">«<span class="quote">frihet.</span>»</span>
6556 De protesterer fordi deres fokus når de vurderer begrensninger som
6557 eksisterer på et bestemt tidspunkt, kun er begrensninger påført av
6558 myndighetene.  For eksempel, hvis en storm ødelegger en bru, mener disse
6559 personene at det er meningsløst å snakke om at ens frihet har blitt
6560 begrenset.  Å snakke om dette som et tap av frihet, sier de, er å forveksle
6561 det som er politikk med det som helt naturlig skjer i livet.  Jeg mener ikke
6562 å fornekte verdien av dette smalere synet, som er avhengig av sammenhengen
6563 en undersøker.  Jeg ønsker derimot å argumentere mot det som mener at dette
6564 smale synet er det eneste riktige synet på frihet.  Som jeg argumenterte i
6565 <em class="citetitle">Code</em>, kommer vi fra en lang tradisjon av politiske
6566 tanker med en videre fokus enn det smale spørsmålet om hva myndighetene
6567 gjorde når.  For eksempel forsvarte John Stuart Mill talefriheten fra
6568 trangsynthetens tyranni, og ikke fra frykten for myndighetsforfølgelse. John
6569 Stuart Mill, <em class="citetitle">On Liberty</em> (Indiana: Hackett Publishing
6570 Co., 1978), 19. John R. Commons er berømt for å ha forsvart økonomisk
6571 arbeidsfrihet fra begrensninger pålagt av markedet; John R. Commons,
6572 <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Work,</span>»</span> i Malcom Rutherford og Warren J. Samuels,
6573 eds., <em class="citetitle">John R. Commons: Selected Essays</em> (London:
6574 Routledge: 1997), 62.  *The Americans with Disabilities Act* øker friheten
6575 til folk med fysiske handikap ved å endre arkitekturen til bestemte
6576 offentlige steder, og gjør dermed tilgang til disse stedene enklere; 42
6577 <em class="citetitle">United States Code</em>, del 12101 (2000).  Hver av disse
6578 inngrepene for å endre eksisterende vilkår endrer friheten til en bestemt
6579 gruppe.  Effekten av disse inngrepene bør tas hensyn til for å forstå den
6580 effektive friheten som hver av disse gruppene møter. <a class="indexterm" name="idp7545808"></a> <a class="indexterm" name="idp7546960"></a>
6581 <a class="indexterm" name="idp7547744"></a> <a class="indexterm" name="idp7548576"></a>
6582 </p></div><div id="ftn.idp7602048" class="footnote"><p><a href="#idp7602048" class="para"><sup class="para">[120] </sup></a>
6583
6584
6585 Se Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
6586 Bridge?</span>»</span> BusinessWeek online, 2. august 1999, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #23</a>.  For en nyere analyse
6587 av Kodaks plass i markedet, se Chana R. Schoenberger, <span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make
6588 Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6. oktober 2003, tilgjengelig fra
6589 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #24</a>.
6590 </p></div><div id="ftn.idp7615728" class="footnote"><p><a href="#idp7615728" class="para"><sup class="para">[121] </sup></a>
6591
6592
6593 Fred Warshofsky, <em class="citetitle">The Patent Wars</em> (New York: Wiley,
6594 1994), 170&#8211;71.
6595 </p></div><div id="ftn.idp7649104" class="footnote"><p><a href="#idp7649104" class="para"><sup class="para">[122] </sup></a>
6596
6597
6598 Se for eksempel James Boyle, <span class="quote">«<span class="quote">A Politics of Intellectual Property:
6599 Environmentalism for the Net?</span>»</span> <em class="citetitle">Duke Law
6600 Journal</em> 47 (1997): 87.
6601 </p></div><div id="ftn.idp7722960" class="footnote"><p><a href="#idp7722960" class="para"><sup class="para">[123] </sup></a>
6602
6603 William W. Crosskey, <em class="citetitle">Politics and the Constitution in the History
6604 of the United States</em> (London: Cambridge University Press, 1953),
6605 vol. 1, 485&#8211;86: <span class="quote">«<span class="quote">utraderer, ved enkel implikasjon av `*the
6606 supreme Law of the Land*,' <span class="emphasis"><em>de evige rettigheter som forfattere
6607 hadde, eller som de var antatt av noen å ha, i henhold til
6608 sedvanerett</em></span></span>»</span> (min utheving).  <a class="indexterm" name="idp7725024"></a>
6609 </p></div><div id="ftn.idp7736128" class="footnote"><p><a href="#idp7736128" class="para"><sup class="para">[124] </sup></a>
6610
6611
6612 Selv om 13 000 titler ble publisert i USA fra 1790 til 1799, ble kun
6613 det kun sendt inn 556 opphavsrettsmeldinger; John Tebbel, <em class="citetitle">A
6614 History of Book Publishing in the United States</em>, vol 1,
6615 <em class="citetitle">The Creation of an Industry, 1630&#8211;1865</em> (New
6616 York: Bowker, 1972), 141.  Av 21 000 trykksaker registrert før 1790 var
6617 kun tolv opphavsrettsbeskyttet i henhold til 1790-loven; William J. Maher,
6618 <em class="citetitle">Copyright Term, Retrospective Extension and the Copyright Law of
6619 1790 in Historical Context</em>, 7&#8211;10 (2002), tilgjengelig fra
6620 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #25</a>.  Det betyr at
6621 det overveldende flertall av verk øyeblikkelig falt i det fri.  Selv de
6622 verkene som ble opphavsrettsbeskyttet falt raskt i det fri, på grunn av at
6623 vernetiden i opphavsretten var kort.  Den opprinnelige vernetiden i
6624 opphavsretten var fjorten år, med mulighet for forlengelse i ytterligere
6625 fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124.  </p></div><div id="ftn.idp7745024" class="footnote"><p><a href="#idp7745024" class="para"><sup class="para">[125] </sup></a>
6626
6627
6628 Få opphavsrettsinnehavere valgte noensinne å fornye sine opphavsretter.  For
6629 eksempel av de 25 006 opphavsretter registert i 1883, ble kun 893
6630 fornyet i 1910.  For en år-for-år-analyse av opphavsrettsfornyingsrater, se
6631 Barbara A. Ringer, <span class="quote">«<span class="quote">Study No. 31: Renewal of Copyright,</span>»</span>
6632 <em class="citetitle">Studies on Copyright</em>, vol. 1 (New York: Practicing
6633 Law Institute, 1963), 618.  For en nyere og mer fullstendig analyse, se
6634 William M. Landes og Richard A.  Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable
6635 Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
6636 70 (2003): 471, 498&#8211;501, og tilhørende figurer.  </p></div><div id="ftn.idp7752784" class="footnote"><p><a href="#idp7752784" class="para"><sup class="para">[126] </sup></a>
6637
6638
6639 Se Ringer, kap. 9, n. 2.  </p></div><div id="ftn.idp7781664" class="footnote"><p><a href="#idp7781664" class="para"><sup class="para">[127] </sup></a>
6640
6641
6642 Disse statistikkene er undervurdert.  Mellom årene 1910 og 1962 (det første
6643 året fornyingsvernetiden ble utvidet), var gjennomsnittlig vernetid aldri
6644 mer enn trettito år, og gjennomsnittet tretti år.  Se Landes og Posner,
6645 <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span> loc. cit.
6646 </p></div><div id="ftn.idp7824144" class="footnote"><p><a href="#idp7824144" class="para"><sup class="para">[128] </sup></a>
6647
6648
6649 Se Thomas Bender og David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the Creation
6650 of American Literature,</span>»</span> 29 <em class="citetitle">New York University Journal of
6651 International Law and Politics</em> 255 (1997), og James Gilraeth,
6652 ed., Federal Copyright Records, 1790&#8211;1800 (U.S. G.P.O., 1987).
6653
6654 </p></div><div id="ftn.idp7844240" class="footnote"><p><a href="#idp7844240" class="para"><sup class="para">[129] </sup></a>
6655
6656 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage,</span>»</span> <em class="citetitle">Legal
6657 Affairs</em>, juli/august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>.  <a class="indexterm" name="idp7846976"></a>
6658 </p></div><div id="ftn.idp7849376" class="footnote"><p><a href="#idp7849376" class="para"><sup class="para">[130] </sup></a>
6659
6660 Professor Rubenfeld har presentert et kraftfullt konstitusjonelt argument om
6661 skillet som opphavsretten burde sette (fra perspektivet til det første
6662 grunnlovstillegget) mellom kun <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> og avledede verk.  Se
6663 Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
6664 Constitutionality,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 112
6665 (2002): 1&#8211;60 (se spesielt sidene 53&#8211;59).  <a class="indexterm" name="idp7851440"></a>
6666 </p></div><div id="ftn.idp7866864" class="footnote"><p><a href="#idp7866864" class="para"><sup class="para">[131] </sup></a>
6667
6668
6669 Dette er en forenkling av loven, men ikke en særlig stor en.  Loven
6670 regulerer helt klart mer enn <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span> &#8212; en offentlig
6671 fremføring av en opphavsrettsbeskyttet sang er for eksempel regulert selv om
6672 fremføringen i seg selv ikke lager et eksemplar; 17 <em class="citetitle">United States
6673 Code</em>, del 106(4).  Og det er helt klart at noen ganger regulerer
6674 det ikke et <span class="quote">«<span class="quote">eksemplar</span>»</span>; 17 <em class="citetitle">United States
6675 Code</em>, del 112(a).  Men antagelsen under gjeldende lov (som
6676 regulerer <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span> 17 <em class="citetitle">United States
6677 Code</em>, del 102) er at hvis det er et eksemplar, så er det også en
6678 rettighet knyttet til det.
6679 </p></div><div id="ftn.idp7880608" class="footnote"><p><a href="#idp7880608" class="para"><sup class="para">[132] </sup></a>
6680
6681
6682 Dermed er mitt argument at for hvert sted der opphavsrettsloven utvides, så
6683 bør vi avvise det.  Det er i stedet at vi bør ha gode argumenter for dens
6684 utvidelse når det gjøres, og bør ikke avgjøre rekkevidden basert på
6685 vilkårlige og automatiske endringer forårsaket av teknologi.
6686 </p></div><div id="ftn.idp7868224" class="footnote"><p><a href="#idp7868224" class="para"><sup class="para">[133] </sup></a>
6687
6688
6689 Jeg mener ikke <span class="quote">«<span class="quote">natur</span>»</span> i betydningen at det ikke kunne vært
6690 annerledes, men heller at dagens nåværende tilstand innebærer en kopi.
6691 Optiske nettverk trenger ikke lage kopier av innhold de distribuerer, og et
6692 digitalt nettverk kan lages slik at det sletter alt det kopierer slik at det
6693 forblir samme antall kopier.
6694 </p></div><div id="ftn.idp8034240" class="footnote"><p><a href="#idp8034240" class="para"><sup class="para">[134] </sup></a>
6695
6696
6697 Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain,</span>»</span> <em class="citetitle">Law
6698 and Contemporary Problems</em> 44 (1981): 172&#8211;73.
6699 </p></div><div id="ftn.idp8037296" class="footnote"><p><a href="#idp8037296" class="para"><sup class="para">[135] </sup></a>
6700
6701 <a class="indexterm" name="idp8037680"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
6702 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 1&#8211;3.
6703 </p></div><div id="ftn.idp8077104" class="footnote"><p><a href="#idp8077104" class="para"><sup class="para">[136] </sup></a>
6704
6705
6706 I prinsippet kan en kontrakt pålegge meg et krav.  Jeg kan for eksempel
6707 kjøpe en bok fra deg der det følger med en kontrakt som sier at jeg kun skal
6708 lese den tre ganger, eller at jeg lover å lese den tre ganger.  Men den
6709 forpliktelsen (og begrensningene for å skape den forpliktelsen) ville komme
6710 fra kontrakten og ikke fra opphavsrettslovgiving, og forpliktelsene i
6711 kontrakten ville ikke nødvendigvis videreføres til alle som senere kjøpte
6712 boken.
6713 </p></div><div id="ftn.idp8135408" class="footnote"><p><a href="#idp8135408" class="para"><sup class="para">[137] </sup></a>
6714
6715 Se Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
6716 Science,</span>»</span> <em class="citetitle">Science</em> 293 (2001): 2028; Brendan
6717 I. Koerner, <span class="quote">«<span class="quote">Play Dead: Sony Muzzles the Techies Who Teach a Robot Dog
6718 New Tricks,</span>»</span> <em class="citetitle">American Prospect</em>, januar 2002;
6719 <span class="quote">«<span class="quote">Court Dismisses Computer Scientists' Challenge to DMCA,</span>»</span>
6720 <em class="citetitle">Intellectual Property Litigation Reporter</em>,
6721 11. desember 2001; Bill Holland, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright Act Raising Free-Speech
6722 Concerns,</span>»</span> <em class="citetitle">Billboard</em>, mai 2001; Janelle Brown,
6723 <span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, april 2001; Electronic
6724 Frontier Foundation, <span class="quote">«<span class="quote">Frequently Asked Questions about
6725 <em class="citetitle">Felten and USENIX</em> v. <em class="citetitle">RIAA</em>
6726 Legal Case,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>.  <a class="indexterm" name="idp8141952"></a>
6727 </p></div><div id="ftn.idp8185056" class="footnote"><p><a href="#idp8185056" class="para"><sup class="para">[138] </sup></a>
6728
6729 <a class="indexterm" name="idp8185440"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
6730 America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc.</em>,
6731 464 U.S 417, 455 fn. 27 (1984).  Rogers endret aldri sitt syn om
6732 videoopptakeren.  Se James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the
6733 Japanese, and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton,
6734 1987), 27071.  <a class="indexterm" name="idp8188400"></a>
6735 </p></div><div id="ftn.idp8214352" class="footnote"><p><a href="#idp8214352" class="para"><sup class="para">[139] </sup></a>
6736
6737
6738 For en tidlig og forutseende analyse, se Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
6739 Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,</span>»</span>
6740 <em class="citetitle">Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal</em> 17
6741 (1997): 651.
6742 </p></div><div id="ftn.idp8233584" class="footnote"><p><a href="#idp8233584" class="para"><sup class="para">[140] </sup></a>
6743
6744
6745 FCC-kontroll: Høring foran senatets komite for handel, vitenskap og
6746 transport, 108. samling, 1 økt. (22. mai 2003) (uttalelse fra senator John
6747 McCain).  </p></div><div id="ftn.idp8234960" class="footnote"><p><a href="#idp8234960" class="para"><sup class="para">[141] </sup></a>
6748
6749
6750 Lynette Holloway, <span class="quote">«<span class="quote">Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
6751 Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23. desember 2002.
6752 </p></div><div id="ftn.idp8237136" class="footnote"><p><a href="#idp8237136" class="para"><sup class="para">[142] </sup></a>
6753
6754
6755 Molly Ivins, <span class="quote">«<span class="quote">Media Consolidation Must Be Stopped,</span>»</span>
6756 <em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31. mai 2003.
6757 </p></div><div id="ftn.idp8245376" class="footnote"><p><a href="#idp8245376" class="para"><sup class="para">[143] </sup></a>
6758
6759 James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch,</span>»</span> <em class="citetitle">Atlantic
6760 Monthly</em> (September 2003): 89.  <a class="indexterm" name="idp8247680"></a>
6761 </p></div><div id="ftn.idp8259424" class="footnote"><p><a href="#idp8259424" class="para"><sup class="para">[144] </sup></a>
6762
6763
6764 Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> uttalelser ved Weidenbaum
6765 Center Forum, <span class="quote">«<span class="quote">Entertainment Economics: The Movie Industry,</span>»</span>
6766 St. Louis, Missouri, 3. april 2003 (avskrift av forberedt uttalelse
6767 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6768 #28</a>; for Lear-historien som ikke er inkludert i den forberedte
6769 uttalelsen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
6770 </p></div><div id="ftn.idp8265952" class="footnote"><p><a href="#idp8265952" class="para"><sup class="para">[145] </sup></a>
6771
6772
6773 NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
6774 Ownership Before the Senate Commerce Committee, 108th Cong., 1st
6775 sess. (2003) (testimony of Gene Kimmelman on behalf of Consumers Union and
6776 the Consumer Federation of America), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman quotes
6777 Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks
6778 at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003.
6779 </p></div><div id="ftn.idp8268752" class="footnote"><p><a href="#idp8268752" class="para"><sup class="para">[146] </sup></a>
6780
6781
6782 ibid.
6783 </p></div><div id="ftn.idp8275440" class="footnote"><p><a href="#idp8275440" class="para"><sup class="para">[147] </sup></a>
6784
6785
6786 <span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation,</span>»</span> <em class="citetitle">Now with
6787 Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift
6788 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6789 #31</a>.
6790 </p></div><div id="ftn.idp8282496" class="footnote"><p><a href="#idp8282496" class="para"><sup class="para">[148] </sup></a>
6791
6792
6793 Clayton M. Christensen, <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The
6794 Revolutionary National Bestseller that Changed the Way We Do
6795 Business</em> (Cambridge: Harvard Business School Press,
6796 1997). Christensen annerkjenner at ideen ble først foreslått av Dean Kim
6797 Clark. Se Kim B. Clark, <span class="quote">«<span class="quote">The Interaction of Design Hierarchies and
6798 Market Concepts in Technological Evolution,</span>»</span> <em class="citetitle">Research
6799 Policy</em> 14 (1985): 235&#8211;51. For en nyere undersøkelse, se
6800 Richard Foster og Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
6801 Companies That Are Built to Last Underperform the Market &#8212; and How to
6802 Successfully Transform Them</em> (New York: Currency/Doubleday,
6803 2001).  </p></div><div id="ftn.idp8308864" class="footnote"><p><a href="#idp8308864" class="para"><sup class="para">[149] </sup></a>
6804
6805 <a class="indexterm" name="idp8309248"></a> <a class="indexterm" name="idp8310352"></a> <a class="indexterm" name="idp8311136"></a> <a class="indexterm" name="idp8311968"></a> <a class="indexterm" name="idp8312800"></a>
6806 <a class="indexterm" name="idp8313616"></a> <a class="indexterm" name="idp8314400"></a> Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert
6807 reklamer som direkte svarte på Nick og Norm-serien på stasjoner i Washington
6808 D.C-området.  Comcast avviste reklamen som <span class="quote">«<span class="quote">mot [deres]
6809 regler.</span>»</span>  Den lokale NBC-fillialen, WRC, avviste reklamene uten å
6810 titte på dem.  Den lokale ABC-fillialen, WJOA, gikk opprinnelig med på å
6811 kjøre reklamen, og tok imot betaling for å gjøre det, men bestemte seg
6812 senere for å ikke kjøre reklamen, og returnerte pengene.  Intervju med Neal
6813 Levine, 15. oktober 2003. Disse begrensningene er naturligvis ikke begrenset
6814 til narkotikapolitikk.  Se for eksempel Nat Ives, <span class="quote">«<span class="quote">On the Issue of an
6815 Iraq War, Advocacy Ads Meet with Rejection from TV Networks,</span>»</span>
6816 <em class="citetitle">New York Times</em>, 13. mars 2003, C4.  Ut over
6817 valgkamprelatert sendetid er det veldig lite som FCC eller domstolene er
6818 villig til å gjøre for å få gi like vilkår for alle.  For en generell
6819 oversikt, se Rhonda Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Ad Hoc Access: The Regulation of Editorial
6820 Advertising on Television and Radio,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law and Policy
6821 Review</em> 6 (1988): 449&#8211;79, og for en nylig oppdatering av
6822 posisjonen til FCC og domstolene, se <em class="citetitle">Radio-Television News
6823 Directors Association</em> v. <em class="citetitle">FCC</em>, 184 F. 3d
6824 872 (D.C. Cir. 1999).  Kommunale administrasjoner utøver den samme
6825 autoriteten som nettverkene.  I et nylig eksempel fra San Francisco, avviste
6826 kollektivtransportmyndighetene en reklame som kritiserte deres Muni
6827 diesel-busser.  Phillip Matier og Andrew Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group
6828 Fuming After Muni Rejects Ad,</span>»</span> SFGate.com, 16. juni 2003,
6829 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6830 #32</a>. Begrunnelsen var at kritikken var <span class="quote">«<span class="quote">for
6831 kontroversiell.</span>»</span>
6832 </p></div><div id="ftn.idp8341984" class="footnote"><p><a href="#idp8341984" class="para"><sup class="para">[150] </sup></a>
6833
6834 <a class="indexterm" name="idp8343200"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
6835 poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverkloven i den
6836 digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159&#8211;60.
6837 </p></div><div id="ftn.idp8388016" class="footnote"><p><a href="#idp8388016" class="para"><sup class="para">[151] </sup></a>
6838
6839 <a class="indexterm" name="idp8388400"></a> Det å demonstrere at alle
6840 eiendomsrettigheter alltid har vært utformet for å balansere interessene til
6841 fellesskapet og private, var det viktigste enkeltbidrag fra den juridiske
6842 realist-bevegelsen.  Se Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
6843 Property,</span>»</span> i <em class="citetitle">Nomos XXII: Property</em>, J. Roland
6844 Pennock og John W.  Chapman, eds. (New York: New York University Press,
6845 1980).
6846 </p></div></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
6847 <span class="strong"><strong>I en velkjent</strong></span> novelle av H. G. Wells,
6848 snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og
6849 isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<a href="#ftn.idp8413088" class="footnote" name="idp8413088"><sup class="footnote">[152]</sup></a> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, beiteland, et
6850 jevnt klima og bakker med rik brun jord med virvar av buskas som bar en
6851 velsmakende frukt.</span>»</span>  Men landsbyboerne er alle blinde.  Nunez ser
6852 dette som en mulighet.  <span class="quote">«<span class="quote">I de blindes rike,</span>»</span> forteller han seg
6853 selv, <span class="quote">«<span class="quote">er den enøyde konge.</span>»</span>  Så han bestemmer seg for å slå
6854 seg ned hos landsbyboerne for å utforske livet som konge.
6855 </p><p>
6856 Ting blir ikke helt som han har planlagt.  Han forsøker å forklare idéen om
6857 syn til landsbyboerne.  De forstår ikke.  Han forteller dem at de er
6858 <span class="quote">«<span class="quote">blind.</span>»</span>  De mangler et ord for <em class="citetitle">blind</em>.
6859 De tror han bare er treg.  Etter hvert som de oppdager tingene han ikke kan
6860 gjøre (for eksempel høre lyden av gress som blir tråkket på), forsøker de
6861 mer og mer å kontrollere ham. Han blir dermed mer og mer frustrert.
6862 <span class="quote">«<span class="quote"><span class="quote">&#8216;<span class="quote">Dere forstår ikke,</span>&#8217;</span> ropte han, i en stemme som var ment
6863 å være storslått og bestemt, og som skar ut.  <span class="quote">&#8216;<span class="quote">Dere er blinde og jeg
6864 kan se.  La meg være i fred!</span>&#8217;</span></span>»</span>
6865 </p><p>
6866
6867
6868 Landsbyboerne lot ham ikke være i fred.  Og de ser (for å si det slik) ikke
6869 det fine i hans spesielle krefter.  Ikke engang det ultimate målet for hans
6870 hengivenhet, en ung kvinne som for han synes <span class="quote">«<span class="quote">den vakreste tingen i
6871 hele skapelsen,</span>»</span> forstår skjønnheten i å kunne se.  Ninez sine
6872 beskrivelser av det han ser <span class="quote">«<span class="quote">virket for henne å være de mest poetiske
6873 av fantasier, og hun hørte på hans beskrivelser av stjernene og fjellene og
6874 hennes egen søte hvit-lysende skjønnhet som om det var en skyldig
6875 tilfredsstillelse .</span>»</span>  <span class="quote">«<span class="quote">Hun trodde ikke,</span>»</span> forteller Wells
6876 oss, og <span class="quote">«<span class="quote">hun kunne bare halvveis forstå, men hun var underlig
6877 gledet.</span>»</span>
6878 </p><p>
6879 Når Nuez kunngjør sitt ønske om å gifte seg med sin <span class="quote">«<span class="quote">underlig
6880 herlige</span>»</span> kjærlighet, protesterte faren og landsbyen.  <span class="quote">«<span class="quote">Du
6881 skjønner, kjære,</span>»</span> instruerer hennes far, <span class="quote">«<span class="quote">han er en idiot.  Han
6882 har vrangforestillinger.  Han kan ikke gjøre noe riktig.</span>»</span> De tar
6883 Nunez til landsbylegen.
6884 </p><p>
6885 Etter en nøye undersøkelse gir legen sin vurdering.  <span class="quote">«<span class="quote">Hjernen hans er
6886 påvirket,</span>»</span> rapporterer han.
6887 </p><p>
6888 <span class="quote">«<span class="quote">Hva påvirker den?</span>»</span> spør faren.  <span class="quote">«<span class="quote">De sære tingene som
6889 kalles øyene &#8230;  er sykelige &#8230; på en måte som påvirker hjernen
6890 hans.</span>»</span>
6891 </p><p>
6892 Legen fortsetter: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror jeg med rimelig sikkerhet kan si at for å
6893 kunne helbrede ham er alt vi trenger å gjøre en enkel og lett kirurgisk
6894 operasjon &#8212; nemlig å fjerne disse irriterte organene [øynene].</span>»</span>
6895 </p><p>
6896 <span class="quote">«<span class="quote">Takk Gud for vitenskapen!</span>»</span> sier faren til doktoren.  De
6897 forteller Nunez om dette kravet som han må oppfylle for å få sin brud.  (Du
6898 får lese originalen for å lære hvordan historien ender. Jeg tror på fri
6899 kultur, men ikke på å avsløre hvordan en historie ender.)
6900 </p><p>
6901
6902 <span class="strong"><strong>Det skjer</strong></span> noen ganger at eggene til
6903 tvillinger sveises sammen i morens livmor.  Den sammensveisingen skaper et
6904 <span class="quote">«<span class="quote">fantasifoster / chimera.</span>»</span>  Et fantasifoster er en enkelt
6905 skapning med to sett med DNA.  DNA-et i blodet kan for eksempel være
6906 forskjellig fra DNA-et i huden.  Denne muligheten er en for lite brukt
6907 handling i mordmysterier.  <span class="quote">«<span class="quote">Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet
6908 at hennes blod ikke er det som var på åstedet.  &#8230;</span>»</span>
6909 </p><a class="indexterm" name="idp8433696"></a><a class="indexterm" name="idp8434976"></a><p>
6910 Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at det var
6911 umulig.  En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA.  Selve idéen med DNA
6912 er at det er koden til et individ.  Likevel er det jo faktisk slik at ikke
6913 bare kan to individer ha samme sett med DNA (identiske tvillinger), men en
6914 person kan ha to ulike sett med DNA (et fantasifoster).  Vår forståelse av
6915 en <span class="quote">«<span class="quote">person</span>»</span> bør gjenspeile denne virkeligheten.
6916 </p><p>
6917 Jo mer jeg arbeider for å forstå den nåværende
6918 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettskrigen</span>»</span> rundt opphavsrett og kultur, som jeg både
6919 har kalt urettferdig og ikke urettferdig nok, jo mer tenker jeg at det er et
6920 fantasifoster vi snakker om.  For eksempel i kampen om spørsmålet <span class="quote">«<span class="quote">Hva
6921 er p2p-fildeling?</span>»</span> har begge sider rett, og begge sider tar feil.  En
6922 side sier, <span class="quote">«<span class="quote">fildeling er akkurat som om to unger tar opp hverandres
6923 plater på bånd &#8212; akkurat slik vi har gjort det de siste tredve årene
6924 uten at noen har stilt spørsmål ved det i det hele tatt.</span>»</span>  Det er
6925 riktig, i hvert fall delvis. Når jeg ber min beste venn om å høre på en ny
6926 CD jeg har kjøpt, og i stedet for å bare sende CD-en, så viser jeg han til
6927 min p2p-tjener, så er det på alle relevante måter akkurat det samme som
6928 enhver leder i ethvert plateselskap uten tvil gjorde som barn: deling av
6929 musikk.
6930 </p><p>
6931 Men beskrivelsen er også delvis uriktig.  For når min p2p-tjener er på et
6932 p2p-nettverk der enhver kan få tilgang til min musikk, så kan helt klart
6933 mine venner få tilgang, men det strekker betydningen av
6934 <span class="quote">«<span class="quote">venner</span>»</span> forbi bristepunktet når en sier <span class="quote">«<span class="quote">mine ti tusen
6935 beste venner</span>»</span> kan få tilgang.  Uansett om <span class="quote">«<span class="quote">vi alltid har hatt
6936 lov til</span>»</span> å dele min musikk med min beste venner, så har vi ikke
6937 alltid hatt lov til å dele musikk med <span class="quote">«<span class="quote">våre ti tusen beste
6938 venner.</span>»</span>
6939 </p><p>
6940 Tilsvarende, når den andre siden sier, <span class="quote">«<span class="quote">Fildeling er som å gå inn hos
6941 Tower Records å ta en CD fra hylla og gå ut av butikken med den,</span>»</span> så
6942 er det riktig, i hvert fall delvis.  Hvis jeg, etter at Lyle Lovett
6943 (endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og
6944 finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et
6945 eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp8445616"></a>
6946 </p><p>
6947
6948
6949
6950 Men det er ikke helt som å stjele fra Tower.  Tross alt har Tower Record en
6951 CD mindre de kan selge når jeg tar en CD fra Tower.  Når jeg tar en CD fra
6952 Tower Records, så får jeg en bit plastikk og et omslag, og noe å vise frem
6953 på hyllene mine.  (Og når vi først er i gang, bør vi også ta med at når jeg
6954 tar en CD fra Tower Records, så er den maksimale boten jeg kan pådra meg, i
6955 hvert fall ifølge loven i California, 1 000 dollar.  I følge RIAA kan
6956 jeg derimot, hvis jeg laster ned en CD med ti sanger, bli ansvarlig for
6957 1 500 000 dollar i erstatning.)
6958 </p><p>
6959 Poenget er ikke at beskrivelsen fra begge sider er feil.  Poenget er at
6960 begge sider har rett &#8212; både som RIAA beskriver det, og som Kazaa
6961 beskriver det.  Det er et fantasifoster.  Og i stedet for å ganske enkelt
6962 benekte det den andre siden hevder, så må vi begynne å tenke på hvordan vi
6963 kan svare på dette fantasifosteret.  Hvilke regler bør styre det?
6964 </p><p>
6965 Vi kunne svare ved å ganske enkelt late som om det ikke er et
6966 fantasifoster.  Vi kunne, sammen med RIAA, bestemme at hver eneste fildeling
6967 bør være en forbrytelse.  Vi kan straffeforfølge familier for millioner av
6968 dollar i skade kun på bakgrunn av at fildelingen skjedde på en av familiens
6969 datamaskiner.  Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for
6970 å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne
6971 forbrytelsen.  Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten
6972 blitt foreslått, eller er allerede gjennomført.<a href="#ftn.idp8449952" class="footnote" name="idp8449952"><sup class="footnote">[153]</sup></a>
6973
6974 </p><a class="indexterm" name="idp8460960"></a><p>
6975 Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om
6976 vi har svart.  Vi kan legalisere det fullstendig.  Fjern alt ansvar for
6977 brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør
6978 opphavsrettsbeskyttet materiale tilgjengelig på nettet. Gjør med fildeling
6979 som sladder: regulert av sosiale normer i stedet for med lov, hvis det er
6980 regulert i det hele tatt.
6981 </p><p>
6982 Begge svarene er mulige.  Jeg tror hver av dem ville være en tabbe. I stedet
6983 for å velge en av disse to ekstremene, så bør vi velge noe som gjenkjenner
6984 sannheten i begge.  Og selv om jeg avslutter denne boken med en skisse til
6985 et system som gjør akkurat det, så er målet mitt med neste kapittel å vise
6986 akkurat hvor grufullt det ville være for oss om vi adopterer
6987 nulltoleranse-ekstremet.  Jeg tror <span class="emphasis"><em>begge</em></span> ekstremene vil
6988 være verre enn et rimelig alternativ.  Men jeg tror nulltoleranse-løsningen
6989 vil være den verste av de to ekstremene.
6990 </p><p>
6991
6992
6993
6994 Likevel er nulltoleranse i stadig større grad våre myndigheters politikk.
6995 Midt i dette kaoset som Internett har skapt, finner et ekstraordinært
6996 eiendomstyveri sted.  Retten og teknologien endres til å gi
6997 innholdsinnehaverne en type kontroll over kulturen vår som de aldri har hatt
6998 før.  Og i denne ekstremiteten vil mange muligheter for nye oppfinnelser og
6999 ny kreativitet gå tapt.
7000 </p><p>
7001 Jeg snakker ikke om muligheten for unger til å <span class="quote">«<span class="quote">stjele</span>»</span>
7002 musikk.  Min fokus er i stedet på den kommersielle og kulturelle
7003 nyskapningen som denne krigen også vil ta knekken på.  Vi har aldri før sett
7004 muligheten til å skape spre seg så bredt blant våre borgere, og vi har bare
7005 så vidt begynt å se nyskapningen som denne muligheten vil frigjøre.  Likevel
7006 har Internett allerede sett slutten på en generasjon av nyskapning rundt
7007 teknologier for å distribuere innhold. Lovverket er ansvarlig for at den
7008 forsvant.  Som visepresidenten for global offentlig politikk hos en av disse
7009 nye oppfinnerne, eMusic.com, formulerte det da han kritiserte hvordan DMCA
7010 la til vern for opphavsrettsbeskyttet materiale.
7011 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7012 eMusic er imot piratkopiering av musikk.  Vi er en distributør av
7013 opphavsrettsbeskyttet materiale, og vi ønsker å beskytte disse rettighetene.
7014 </p><p>
7015 Men å bygge en teknologisk festning som låser inn interessene til de store
7016 plateselskapene er ikke nødvendigvis den eneste måten å beskytte
7017 opphavsrettsinteresser, og heller ikke nødvendige den beste.  Det er ganske
7018 enkelt for tidlig å svare på det spørsmålet.  Markedskrefter som opererer
7019 fritt kan godt gi en helt annen industrimodell.
7020 </p><p>
7021 Dette er et kritisk poeng.  Valgene som industrisektorer gjør relatert til
7022 disse systemene, vil på mange vis direkte forme markedet for digitale media,
7023 og hvordan digitale medier blir distribuert.  Dette påvirker så hvilke valg
7024 som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil
7025 være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil
7026 kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet, vil
7027 hemme veksten i dette markedet, og skade alles interesser.<a href="#ftn.idp8471072" class="footnote" name="idp8471072"><sup class="footnote">[154]</sup></a>
7028 </p></blockquote></div><p>
7029 I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av <span class="quote">«<span class="quote">de
7030 store plateselskapene.</span>»</span>  Selskapets holdning rundt disse temaene har
7031 nå endret seg. <a class="indexterm" name="idp8473952"></a>
7032 </p><p>
7033 Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet.
7034 Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe
7035 muligheter som kan være svært verdifulle.
7036 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8413088" class="footnote"><p><a href="#idp8413088" class="para"><sup class="para">[152] </sup></a>
7037
7038
7039 H. G. Wells, <span class="quote">«<span class="quote">The Country of the Blind</span>»</span> (1904, 1911). Se
7040 H. G. Wells, <em class="citetitle">The Country of the Blind and Other
7041 Stories</em>, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
7042 Press, 1996).
7043 </p></div><div id="ftn.idp8449952" class="footnote"><p><a href="#idp8449952" class="para"><sup class="para">[153] </sup></a>
7044
7045 <a class="indexterm" name="idp8450336"></a> For an excellent summary, see the
7046 report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society
7047 at Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
7048 World,</span>»</span> 27 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Reps. John Conyers
7049 Jr. (D-Mich.) and Howard L. Berman (D-Calif.) have introduced a bill that
7050 would treat unauthorized on-line copying as a felony offense with
7051 punishments ranging as high as five years imprisonment; see Jon Healey,
7052 <span class="quote">«<span class="quote">House Bill Aims to Up Stakes on Piracy,</span>»</span> <em class="citetitle">Los
7053 Angeles Times</em>, 17 July 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #34</a>. Civil penalties are
7054 currently set at $150,000 per copied song. For a recent (and unsuccessful)
7055 legal challenge to the RIAA's demand that an ISP reveal the identity of a
7056 user accused of sharing more than 600 songs through a family computer, see
7057 <em class="citetitle">RIAA</em> v. <em class="citetitle">Verizon Internet Services (In
7058 re. Verizon Internet Services)</em>, 240 F.  Supp. 2d 24
7059 (D.D.C. 2003). Such a user could face liability ranging as high as $90
7060 million. Such astronomical figures furnish the RIAA with a powerful arsenal
7061 in its prosecution of file sharers. Settlements ranging from $12,000 to
7062 $17,500 for four students accused of heavy file sharing on university
7063 networks must have seemed a mere pittance next to the $98 billion the RIAA
7064 could seek should the matter proceed to court. See Elizabeth Young,
7065 <span class="quote">«<span class="quote">Downloading Could Lead to Fines,</span>»</span> redandblack.com, August
7066 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7067 #35</a>. For an example of the RIAA's targeting of student file sharing,
7068 and of the subpoenas issued to universities to reveal student file-sharer
7069 identities, see James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
7070 Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8 August 2003,
7071 D3, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7072 #36</a>.  <a class="indexterm" name="idp8459072"></a> <a class="indexterm" name="idp8459888"></a>
7073 </p></div><div id="ftn.idp8471072" class="footnote"><p><a href="#idp8471072" class="para"><sup class="para">[154] </sup></a>
7074
7075
7076 WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
7077 Entertainment on the Internet and Other Media: Hearing Before the
7078 Subcommittee on Telecommunications, Trade, and Consumer Protection, House
7079 Committee on Commerce, 106th Cong. 29 (1999) (statement of Peter Harter,
7080 vice president, Global Public Policy and Standards, EMusic.com), available
7081 in LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File.  </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="harms"></a>Kapittel tolv: Skader</h2></div></div></div><p>
7082 <span class="strong"><strong>Ved å bekjempe</strong></span>
7083 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> for å beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> har
7084 innholdsindustrien erklært krig.  Lobbyering og mange valgkampbidrag har nå
7085 dratt myndighetene inn i denne krigen.  Og som med enhver krig vil en både
7086 ha direkte og utilsiktet skadevirkning.  Og som med enhver forbudskrig, er
7087 det mest våre egne folk som lider under disse ødeleggelsene.
7088 </p><p>
7089 Så langt har målet mitt vært å beskrive konsekvensene av denne krigen, og
7090 spesielt konsekvensene for <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur.</span>»</span>  Men nå er målet mitt
7091 å utvide denne beskrivelsen av konsekvensene til et argument.  Er dette en
7092 godt begrunnet krig?
7093 </p><p>
7094 Etter mitt syn er den ikke det.  Det er ingen god grunn nå, for første gang,
7095 at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til
7096 eiendomsretten som kalles <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span> er større enn
7097 den noen gang har vært i vår historie.
7098 </p><a class="indexterm" name="idp8482656"></a><a class="indexterm" name="idp8483472"></a><p>
7099 Likevel ser ikke <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> det slik.  Sunn fornuft er
7100 fortsatt enig med Causbyene og innholdsindustrien.  Det ekstreme krav om
7101 kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett, aksepteres
7102 fortsatt. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span> avvises fortsatt ukritisk.
7103 </p><a class="indexterm" name="idp8485936"></a><p>
7104
7105
7106 Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen.  Jeg ønsker å
7107 beskrive kun tre.  Alle tre kan sies å være utilsiktet.  Jeg er ganske
7108 sikker på at den tredje er utilsiktet, men jeg er mindre sikker om de første
7109 to.  De første to beskytter de moderne RCA-ene, men det er ingen Howard
7110 Armstrong på flankene for å sloss mot dagens kulturmonopolister.
7111 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="constrain"></a>12.1. Legger bånd på skaperne</h2></div></div></div><p>
7112 I de neste ti årene vil vi se en eksplosjon av digitale teknologier. Disse
7113 teknologiene vil gjøre det mulig for nesten hvem som helst å lagre og dele
7114 innhold.  Å lagre og dele innhold er naturligvis det mennesker har gjort
7115 siden historiens begynnelse.  Det er slik vi lærer og kommuniserer.  Men
7116 lagring og deling ved hjelp av digital teknologi er annerledes.
7117 Gjengivelsen og styrken er forskjellig.  Du kunne sendt en e-post og fortalt
7118 noen om en vits du så på Comedy Central, eller du kan sende selve klippet.
7119 Du kan skrive et innlegg om inkonsekvenser i argumentene til en politiker
7120 som du elsker å hate, eller du kan lage en kort film som setter uttalelser
7121 mot hverandre. Du kan skrive et dikt som uttrykker din kjærlighet, eller du
7122 kan veve sammen en tråd &#8212; en nettfletting &#8212; av sanger fra dine
7123 favorittartister i en slags fotomontasje, og gjøre den tilgjengelig på
7124 nettet.
7125 </p><p>
7126 Denne digitale <span class="quote">«<span class="quote">erobring og deling</span>»</span> er delvis en utvidelse av
7127 den erobringen og delingen som alltid har vært en del av vår kultur, og
7128 delvis noe som er nytt.  Det er fortsettelsen av Kodaken, men det sprenger
7129 grensene for Kodak-lignende teknologier. Teknologien for digital
7130 <span class="quote">«<span class="quote">erobring og deling</span>»</span> lover oss en verden med ekstraordinær
7131 variert kreativitet som kan bli enkelt og bredt delt.  Og når denne
7132 kreativiteten anvendes på demokratiet, vil den gjøre mulig for et bredt
7133 spekter av borgere å bruke teknologien til å uttrykke og kritisere og bidra
7134 til kulturen over det hele.
7135 </p><p>
7136
7137 Teknologien har dermed gitt oss en mulighet til å gjøre noe med kultur som
7138 bare har vært mulig for enkeltpersoner i små grupper, isolert fra andre
7139 grupper. Forestill deg en gammel mann som forteller en historie til en
7140 samling med naboer i en liten landsby.  Forestill deg så den samme
7141 historiefortellingen utvidet til å nå over hele verden.
7142 </p><p>
7143 Likevel er alt dette kun mulig hvis aktiviteten antas å være lovlig. I
7144 dagens juridiske reguleringsregime er det ikke det.  La oss glemme fildeling
7145 et øyeblikk.  Tenk på dine fantastiske favorittsteder på nettet.  Nettsteder
7146 som tilbyr oppsummeringer av handlingen for glemte TV-serier, steder som
7147 samler tegneserier fra 1960-tallet, steder som mikser bilde og lyd for å
7148 kritisere politikere eller bedrifter, steder som samler avisartikler fra
7149 smale tema om vitenskap eller kultur.  Det er store mengder kreative verk
7150 spredt rundt om på Internett.  Men slik loven er satt sammen i dag er disse
7151 verkene antatt å være ulovlig.
7152 </p><a class="indexterm" name="idp8496368"></a><a class="indexterm" name="idp8497152"></a><a class="indexterm" name="idp8498352"></a><a class="indexterm" name="idp8499520"></a><a class="indexterm" name="idp8500352"></a><p>
7153 Denne antagelsen vil i stadig større grad kjøle ned kreativiteten, etter
7154 hvert som eksemplene på ekstreme straffer for vage opphavsrettsbrudd
7155 fortsetter å spre seg.  Det er umulig å få en klar forståelse for hva som er
7156 tillatt og hva som ikke er det, og samtidig er straffene for å krysse linjen
7157 forbløffende harde.  De fire studentene som ble truet av RIAA (Jesse Jordan
7158 i kapittel <a class="xref" href="#catalogs" title="Kapittel tre: Kataloger">3</a> er
7159 bare en av dem), ble truet med et 98-milliarder dollar-søksmål for å lage
7160 søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert.  Mens World-Com &#8212; som
7161 svindlet investorer for 11 milliarder dollar, og førte til et tap hos
7162 investorer i markedskapital på over 200 milliarder dollar &#8212; førte til
7163 en bot som kun var på 750 millioner dollar.<a href="#ftn.idp8503488" class="footnote" name="idp8503488"><sup class="footnote">[155]</sup></a> Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan
7164 en lege som skjødesløst fjerner feil fot i en operasjon ville risikere ikke
7165 mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.<a href="#ftn.idp8507904" class="footnote" name="idp8507904"><sup class="footnote">[156]</sup></a> Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en
7166 verden der den maksimale boten for å laste ned to sanger fra Internett er
7167 høyere enn boten til en lege som skjødesløst slakter en pasient?
7168 </p><a class="indexterm" name="idp8513056"></a><p>
7169 Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med disse ekstremt høye
7170 straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres,
7171 eller aldri vil gjennomføres åpnelyst.  Vi tvinger denne kreative prosessen
7172 under jorda ved å hevde at de moderne Walt Disney-ene er
7173 <span class="quote">«<span class="quote">pirater.</span>»</span>  Vi gjør det umulig for bedrifter å basere seg på et
7174 allemannseie på grunn av at grensene for allemannseiet er laget for å være
7175 uklare.  Det betaler seg aldri å gjøre noe annet enn å betale for retten til
7176 å skape, og dermed vil kun de som kan betale få lov til å skape.  Slik det
7177 var tilfelle i Sovjetunionen, dog av helt andre årsaker, så vil vi begynne å
7178 se en verden av undergrunnskunst &#8212;i kke fordi budskapet nødvendigvis
7179 er politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve
7180 det å skape denne kunsten er juridisk skummelt.  Utstillinger med
7181 <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> har allerede vært på turné i USA.<a href="#ftn.idp8515504" class="footnote" name="idp8515504"><sup class="footnote">[157]</sup></a> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i?  I
7182 det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller
7183 ettertenksomt.
7184 </p><a class="indexterm" name="idp8521184"></a><p>
7185 En del av årsaken til denne frykten for ulovligheter har å gjøre med
7186 endringer i lovverket. Jeg beskrev endringen i detalj i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>.  Men en enda større
7187 del har å gjøre med hvordan det blir stadig enklere å spore opp
7188 opphavsrettsbrudd.  Slik brukerne av fildelingssystemer oppdaget i 2002, er
7189 det en triviell sak for opphavsrettseiere å få domstolene til å beordre
7190 Internett-leverandører til å avsløre hvem som har hvilket innhold.  Det er
7191 som om din kassettspiller sender en liste med sanger du har spilt i
7192 privatsfæren i ditt eget hjem som enhver kan lytte på etter eget
7193 forgodtbefinnende.
7194 </p><a class="indexterm" name="idp8524368"></a><p>
7195 Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri
7196 krenker noen andres verk.  Men en moderne maler, som bruker verktøyene til
7197 Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele
7198 tiden.  Bilder er over alt, men de eneste trygge bildene å bruke i
7199 skapelsesprosessen er de som er kjøpt fra Corbis eller en annen av
7200 bildebutikkene.  Og i denne kjøpsprosessen skjer det sensurering.  Det er et
7201 fritt marked for blyanter.  Vi trenger ikke bekymre oss for dets effekt på
7202 kreativiteten.  Men det er et strengt regulert og monopolisert marked for
7203 kulturelle ikoner, retten til å kultivere og endre på dem er ikke
7204 tilsvarende fritt.
7205 </p><p>
7206 Advokater ser sjelden dette på grunn av at advokater sjeldent er empiriske.
7207 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel syv: Innspillerne">7</a>, som respons på historien om dokumentarfilmskaper Jon
7208 Else, har jeg blitt belært gang på gang av advokater som insisterer på at
7209 Elses bruk var rimelig bruk, og at jeg derfor tok feil når jeg sa at loven
7210 regulerer slik bruk.
7211 </p><p>
7212
7213
7214
7215 Men rimelig bruk i USA betyr bare at en har rett til å hyre inn en advokat
7216 til å forsvare din rett til å skape.  Og som advokater liker å glemme er
7217 vårt system for å forsvare ens rett utrolig dårlig &#8212; i nær sagt i
7218 enhver sammenheng, men spesielt her.  Det koster for mye, det leverer for
7219 tregt, og det som blir levert har ofte liten tilknytning til rettferdigheten
7220 i det underliggende kravet.  Rettssystemet er kanskje tolererbart for de
7221 veldig rike.  Men for alle andre er det pinlig for en tradisjon som ellers
7222 liker å være stolt av rettssikkerheten.
7223 </p><p>
7224 Dommere og advokater kan fortelle hverandre at rimelig bruk gir
7225 tilstrekkelig <span class="quote">«<span class="quote">pusterom</span>»</span> mellom lovregulering og tilgangen som
7226 loven bør tillate.  Men det viser hvor fjernt vårt juridiske system har
7227 blitt at noen faktisk kan tro dette.  Reglene som utgivere pålegger
7228 forfattere, reglene som filmdistributører pålegger filmskapere, reglene som
7229 aviser pålegger journalister &#8212; dette er de virkelige lovene som styrer
7230 kreativitet.  Og disse reglene har lite til felles med <span class="quote">«<span class="quote">loven</span>»</span>
7231 som dommerne trøster hverandre med.
7232 </p><p>
7233 For i en verden som truer med 150 000 dollar i erstatningskrav for et
7234 enkelt bevisst opphavsrettsbrudd, og som krever titusener av dollar bare for
7235 å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt opphavsretten, og som aldri vil
7236 gi dem som er feilaktig anklaget tilbake noen av de kostnadene hun ble
7237 påført for å forsvare sin rett til å uttale seg &#8212; i den verden,
7238 knebler de utrolig vidtrekkende reguleringene som går under navnet
7239 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> både tale og kreativitet.  Og i den verden kreves
7240 det en utstudert blindhet for at noen fortsatt skal tro at de lever i en fri
7241 kultur.
7242 </p><p>
7243 Som Jed Horovitz, forretningsmannen som står bak Video Pipeline sa til meg:
7244 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7245
7246 Vi mister [kreative] muligheter over alt.  Kreative folk blir tvunget til å
7247 ikke uttrykke seg.  Mange tanker kommer aldri ned på papiret. Og mens en
7248 masse ting kanskje [fortsatt] blir skapt, så blir de ikke distribuert.  Selv
7249 om tingene blir laget &#8230;  så får du ikke distribuert det i de
7250 tradisjonelle mediene med mindre du har en liten lapp fra en advokat som
7251 sier <span class="quote">«<span class="quote">dette er blitt klarert.</span>»</span> Du klarer ikke en gang å få det
7252 på PBS uten slik tillatelse. Det er poenget med den type kontroll de har.
7253 </p></blockquote></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Legger bånd på oppfinnere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovationhamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxinnovationindustryestablishmentopposedto2"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism2"></a><p>
7254 Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert historie
7255 &#8212; knust kreativitet, kunstnere får ikke uttrykke seg, bla bla bla.
7256 Kanskje slikt ikke overbeviser deg.  Kanskje du mener det er nok sær kunst
7257 der ute, og uttrykk som er kritiske til omtrent alt mulig.  Og hvis du
7258 tenker slik, så mener du kanskje at det er lite i den historien du trenger å
7259 bekymre deg for.
7260 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints2"></a><p>
7261 Men det er det en fasett ved denne historien som overhodet ikke er
7262 venstrevridd.  Faktisk er det en fasett som kunne vært skrevet av den mest
7263 ekstreme ideologiske markedets forkjemper.  Hvis du er en av disse (og en
7264 svært spesiell en, <a class="xref" href="#innovators" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"></a> sider inn i en bok som denne), så kan du se denne
7265 andre fasetten ved å bytte inn <span class="quote">«<span class="quote">fritt marked</span>»</span> hver gang jeg har
7266 snakket om <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur.</span>»</span> Poenget er det samme, selv om
7267 interessene som påvirker kultur er mer fundamentale.
7268 </p><p>
7269 Argumentene jeg har fremmet om regulering av kulturen er de samme som
7270 forkjempere av frie markeder fremmer om markedsregulering.  Alle er enige om
7271 at en viss regulering av markedene er nødvendig &#8212; som et minimum
7272 trenger vi regler om eiendom og kontrakter, og domstoler til å håndheve
7273 begge deler.  På samme måten i denne kulturdebatten er alle enige om at det
7274 trengs i hvert fall et visst opphavsrettsrammeverk.  Men begge perspektivene
7275 insisterer heftig på at selv om noe regulering er bra, så gjør ikke det at
7276 mer regulering er bedre.  Og begge perspektivene er konstant oppmerksom på
7277 hvordan regulering ganske enkelt gjør det mulig for dagens mektige
7278 industrier å beskytte seg selv mot morgendagens konkurrenter.
7279 </p><a class="indexterm" name="idp8550624"></a><a class="indexterm" name="idp8553280"></a><a class="indexterm" name="idp8554096"></a><p>
7280
7281 Dette er den ene mest dramatiske effekten fra skiftet i regelverksstrategi
7282 som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>.  Konsekvensen av denne massive trusselen om
7283 erstatningsansvar knyttet til de skumle grensene til opphavsrettsloven er at
7284 oppfinnere som ønsker å skape noe nytt innen dette området, kun trygt kan
7285 lage noe nytt hvis de har aksept fra siste generasjons dominerende
7286 industrier.  Den leksjonen har blitt lært bort gjennom en serie med saker
7287 som ble utformet og utført for å lære venturekapitalister en lekse.  Leksen
7288 &#8212; som tidligere Napster-CEO Hank Barry kaller en <span class="quote">«<span class="quote">kjernefysisk
7289 skygge</span>»</span> som har spredt seg over Silicon Vally &#8212; har blitt lært.
7290 </p><a class="indexterm" name="idp8557760"></a><a class="indexterm" name="idp8558512"></a><p>
7291 Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte
7292 starten av i <em class="citetitle">The Future of Ideas</em>, og som har utviklet
7293 seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha
7294 spådd.
7295 </p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp8563664"></a><p>
7296 I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var
7297 ute etter å endre musikkbransjen.  Målet deres var ikke bare å bidra til nye
7298 måter å få tilgang til innhold.  Målet var også å bidra til nye måter å
7299 skape innhold.  Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com
7300 opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et
7301 eksklusivt engasjement fra opphavspersonene.
7302 </p><a class="indexterm" name="idp8565648"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
7303 Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å
7304 anbefale musikk til sine brukere.  Idéen bak dette alternativet var å
7305 utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister.
7306 Hvis du liker Lyle Lovett, så vil du antagelig nyte Bonnie Raitt.  Og så
7307 videre.
7308 </p><p>
7309 Denne idéen krevde et enkel måte å samle inn data om hva brukerne
7310 foretrekker.  MP3.com kom opp med en svært snedig måte å samle inn data om
7311 hva brukerne foretrakk.  Januar 2000 lanserte selskapet tjenesten
7312 my.mp3.com.  Ved å bruke programvare fra MP3.com logget brukeren inn på en
7313 konto, og satte så en CD inn i datamaskinen sin. Programvaren ville kjenne
7314 igjen CD-en, og så gi brukeren tilgang til det innholdet.  Dermed kunne du,
7315 hvis du f.eks.  satte inn en CD av Jill Sobule, få tilgang til den musikken
7316 uansett hvor du var &#8212; på jobb eller hjemme &#8212; så snart du hadde
7317 logget inn på konto.  Systemet var dermed et slags låsbart musikkskrin.
7318 </p><p>
7319
7320 Det er ingen tvil om at noen kunne bruke dette systemet til å kopiere
7321 ulovlig innhold.  Men den muligheten eksisterte både før og etter MP3.com.
7322 Målet med my.mp3.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til sitt eget
7323 innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold brukerne allerede
7324 eide, oppdage hva slags innhold brukerne likte.
7325 </p><a class="indexterm" name="idp8572544"></a><p>
7326 Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000
7327 CD-er til en tjener.  (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp
7328 musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet
7329 hadde tvilsom kvalitet.)  Det kjøpte derfor 50 000 CD-er fra en butikk,
7330 og gikk i gang med å kopiere disse CD-ene.  Og nok en gang, selskapet ville
7331 ikke gi ut innholdet fra disse kopiene til noen andre enn de som kunne
7332 bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av CD-en de ønsket tilgang til.
7333 Så selv om dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som
7334 ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt.
7335 </p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp8576928"></a><a class="indexterm" name="idp8578144"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp8581392"></a><a class="indexterm" name="idp8582544"></a><a class="indexterm" name="idp8583664"></a><p>
7336 Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste, anla de fem store
7337 plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com.  MP3.com inngikk
7338 forlik med fire av de fem.  Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at
7339 MP3.com hadde vært skyldig i, med hensikt, å ha brutt opphavsretten når det
7340 gjaldt det femte.  Ved å anvende loven slik den er utformet nå, ila dommeren
7341 MP3.com en bot på 118 millioner dollar.  MP3.com inngikk så et forlik med
7342 den gjenstående saksøker, Vivendi Universal, og betalte mer enn 54 millioner
7343 dollar.  Vivendi kjøpte MP3.com omtrent et år senere.
7344 </p><p>
7345 Den delen av historien har jeg fortalt før.  Nå kommer konklusjonen.
7346 </p><p>
7347 Etter at Vivendi kjøpte MP3.com, snudde Vivendi seg rundt og saksøkte, for
7348 pliktforsømmelse, de advokatene som hadde gitt råd om at selskapet i god tro
7349 kunne hevde at tjenesten selskapet ønsket å tilby, ville bli ansett som
7350 lovlig i henhold til opphavsretten.  I dette søksmålet ble det hevdet at det
7351 burde ha vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for
7352 ulovlig.  Dermed forsøkte man med dette søksmålet å straffe enhver advokat
7353 som våget å foreslå at loven var mindre restriktiv en plateselskapene
7354 krevde.
7355 </p><a class="indexterm" name="idp8587696"></a><p>
7356
7357 Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
7358 for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
7359 pressedekning), var å sende en melding, som ikke kan misforstås, til
7360 advokater som gir råd til klienter på dette området: Det er ikke bare dine
7361 klienter som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem.
7362 Det får også du.  Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv,
7363 bør innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
7364 </p><a class="indexterm" name="idp8590368"></a><a class="indexterm" name="idp8591648"></a><a class="indexterm" name="idp8592960"></a><a class="indexterm" name="idp8594336"></a><a class="indexterm" name="idp8595152"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp8599232"></a><a class="indexterm" name="idp8600016"></a><a class="indexterm" name="idp8600832"></a><a class="indexterm" name="idp8601648"></a><a class="indexterm" name="idp8602464"></a><a class="indexterm" name="idp8603280"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp8605952"></a><a class="indexterm" name="idp8606768"></a><p>
7365 Denne strategien er ikke begrenset kun til advokater.  I april 2003 leverte
7366 Universal og EMI inn et søksmål mot Hummer Winblad, venturekapitalfirmaet
7367 (VC) som hadde finansiert Napster på et bestemt steg i dets utvikling, dets
7368 medstifter (John Hummer) og dets generelle partner (Hank Berry).<a href="#ftn.idp8608448" class="footnote" name="idp8608448"><sup class="footnote">[158]</sup></a> Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
7369 innholdsindustrien hadde rett til å kontrollere hvordan industrien burde
7370 utvikle seg.  De burde holdes personlig ansvarlig for å ha finansiert et
7371 selskap hvis forretningsmodell viste seg å være utenfor loven.  Igjen er
7372 formålet med søksmålet gjennomsiktig.  Enhver VC forstår nå at hvis du
7373 finansierer et selskap med en forretningsplan som ikke blir godkjent av
7374 dinosaurene, så tar du ikke bare risikoen i markedet, men kjøper også et
7375 søksmål.  Så ekstremt har miljøet blitt at selv bilprodusenter er redd for
7376 teknologi som berører innhold.  I en artikkel i <em class="citetitle">Business
7377 2.0</em> beskriver Rafe Needleman en diskusjon med BMW:
7378 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7379 Jeg spurte hvorfor det ikke fantes, med all lagrings- og beregningskapasitet
7380 som finnes i bilen, en måte å spille av MP3-filer. Jeg ble fortalt at
7381 BMW-ingeniører i Tyskland hadde satt opp et nytt kjøretøy til å spille
7382 MP3-er via bilens innebygde musikkanlegg, men at selskapets avdelinger for
7383 markedføring og juss ikke var komfortable med å lansere dette over hele
7384 landet.  Selv i dag er det ingen nye biler solgt i USA med en fungerende
7385 MP3-spiller. &#8230; <a href="#ftn.idp8536544" class="footnote" name="idp8536544"><sup class="footnote">[159]</sup></a>
7386 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8619168"></a><a class="indexterm" name="idp8620480"></a><a class="indexterm" name="idp8621728"></a><p>
7387 Dette er verden til mafiaen &#8212; fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
7388 livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene, men av trusler
7389 som loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system
7390 som åpenbart og nødvendigvis vil kvele ny innovasjon. Det er vanskelig nok å
7391 starte et selskap. Det blir helt umulig hvis selskapet er stadig truet av
7392 søksmål.
7393 </p><p>
7394
7395
7396
7397 Poenget er ikke at virksomheter skal ha lov til å starte ulovlig aktivitet.
7398 Poenget er definisjonen av <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig.</span>»</span>  Loven er et kaos av
7399 usikkerheter.  Vi har ingen god måte å vite hvordan den bør anvendes på nye
7400 teknologier.  Og likevel, ved å reversere vår tradisjon for juridisk
7401 hensynsfullhet, og omfavne det forbløffende høye straffenivået som pålegges
7402 av opphavsretten, gir denne usikkerheten nå en virkelighet som er mye mer
7403 konservativ enn det som er rimelig.  Hvis loven påla dødsstraff for å
7404 parkere ulovlig, så ville vi ikke bare ha færre ulovlige parkeringer, vi
7405 ville også ha mye mindre kjøring.  Det samme prinsippet gjelder for
7406 nyskapning.  Hvis nyskapning stadig kontrolleres av dette usikre og
7407 ubegrensede erstatningsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning,
7408 og mye mindre kreativitet.
7409 </p><a class="indexterm" name="idp8627488"></a><p>
7410 Poenget er en direkte parallell til det knasende venstrevridde poenget om
7411 rimelig bruk.  Uansett hvor <span class="quote">«<span class="quote">reell</span>»</span> loven er, så er realisme om
7412 effekten av lovverket i begge sammenhenger tilsvarende.  Dette vilt
7413 straffende reguleringssystemet vil systematisk kvele kreativitet og
7414 nyskapning.  Det vil beskytte noen industrier og noen skapere, mens det vil
7415 skade industri og kreativitet generelt.  Fritt marked og fri kultur er
7416 avhengig av pulserende konkurranse.  Likevel er effekten av lovverket i dag
7417 å kvele akkurat denne type konkurranse.  Effekten er å lage en overregulert
7418 kultur, akkurat som effekten av for mye kontroll i markedet er å lage et
7419 overregulert regulert marked.
7420 </p><p>
7421
7422 Oppbyggingen av en tillatelseskultur, i stedet for en fri kultur, er den
7423 første viktige måten der endringene jeg har beskrevet vil belaste
7424 nyskapning.  En tillatelseskultur betyr en kultur med advokater &#8212; en
7425 kultur der evnen til å skape krever en samtale med din advokat.  Igjen, jeg
7426 er ikke mot advokater, i hvert fall når de holdes seg der de hører hjemme.
7427 Og jeg er absolutt ikke mot lovverket.  Men vår profesjon har tapt
7428 forståelse av dens begrensning. og lederne i vår profesjon har mistet
7429 forståelsen for den høye kostnaden vår profesjon påfører andre.
7430 Ineffektiviteten i vårt rettssystem stiller vår tradisjon i forlegenhet.  Og
7431 mens jeg tror at vår profesjon derfor burde gjøre alt de kan for å gjøre
7432 rettssystemet mer effektivt, bør den også i hvert fall gjøre alt den kan for
7433 å begrense rekkevidden til lovverket der lovverket ikke gjør noe
7434 godt. Transaksjonskostnadene begravd i en tillatelseskultur er nok til å
7435 begrave et bredt spekter av kreativitet.  Noen trenger mye rettferdiggjøring
7436 for å rettferdiggjøre det resultatet.
7437 </p><p>
7438 <span class="strong"><strong>Usikkerheten</strong></span> i rettstilstanden er en av
7439 byrdene som legges på nyskapningen.  Det er en annen byrde som virker mer
7440 direkte.  Dette er effekten fra mange i innholdsindustrien som bruker loven
7441 til å direkte regulere teknologien på Internett slik at den beskytter
7442 innholdet deres bedre.
7443 </p><p>
7444 Motivasjonen for denne responsen er åpenbar.  Internett gjør det mulig å
7445 effektivt spre innhold.  Den effektiviteten er en egenskap med Internetts
7446 utforming.  Men fra perspektivet til innholdsindustrien er denne egenskapen
7447 en <span class="quote">«<span class="quote">feil.</span>»</span>  Den effektive spredningen av innhold betyr at
7448 innholdsdistributører får det vanskelig med å kontrollere distribusjonen av
7449 innhold.  En åpenbar respons til denne effektiviteten er å gjøre Internett
7450 mindre effektivt.  Hvis Internett gjør det mulig å drive med
7451 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span> så sier denne responsen at vi bør knekke
7452 kneskålene på Internett.
7453 </p><a class="indexterm" name="idp8637248"></a><p>
7454 Det er mange eksempler på denne typen lovgiving.  På oppfordring fra
7455 innholdsindustrien har noen i Kongressen truet med lovgiving som ville kreve
7456 at datamaskiner skulle avgjøre om innhold de hadde tilgang til var beskyttet
7457 eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.<a href="#ftn.idp8638912" class="footnote" name="idp8638912"><sup class="footnote">[160]</sup></a> Kongressen har allerede lansert forslag om å
7458 utforske et påkrevd <span class="quote">«<span class="quote">kringkastingsflagg</span>»</span> som ville være påkrevd
7459 på enhver enhet som kan sende digital video (med andre ord, en datamaskin),
7460 og som ville hindre kopiering av ethvert innhold som er merket med
7461 kringkastingsflagget.  Andre medlemmer av Kongressen har foreslått immunitet
7462 til innholdsleverandører fra erstatning for teknologi som de kan ta i bruk
7463 for å spore opp de som bryter opphavsrettsen, og koble ut datamaskinene
7464 deres.<a href="#ftn.idp8642192" class="footnote" name="idp8642192"><sup class="footnote">[161]</sup></a>
7465 </p><p>
7466
7467 På en måte virker disse løsningene fornuftige.  Hvis problemet er koden,
7468 hvorfor ikke regulere koden for å fjerne problemet.  Men enhver regulering
7469 av teknisk infrastruktur vil alltid være stilt inn mot dagens aktuelle
7470 teknologi.  Den vil påføre teknologien betydelige byrder og kostnader, men
7471 vil mest sannsynlig bli overskygget av fremskritt når det gjelder akkurat
7472 disse kravene.
7473 </p><a class="indexterm" name="idp8644544"></a><p>
7474 I mars 2002 forsøkte en bred koalisjon av teknologibedrifter, ledet av
7475 Intel, å få Kongressen til å se skaden slik lovgiving ville føre
7476 til.<a href="#ftn.idp8645888" class="footnote" name="idp8645888"><sup class="footnote">[162]</sup></a> Argumentet deres var selvsagt ikke
7477 at opphavsrett ikke skulle bli beskyttet.  I stedet argumenterte de med at
7478 en beskyttelse ikke måtte gjøre mer skade enn gavn.
7479 </p><p>
7480 <span class="strong"><strong>Det er en</strong></span> mer åpenbar måte som denne
7481 krigen har skadet nyskapning &#8212; igjen, en historie som vil være ganske
7482 familiær for dem som støtter det frie markedet.
7483 </p><p>
7484 Opphavsrett er kanskje eiendom, men som all eiendom er det også en form for
7485 regulering.  Det er en regulering som gir fordeler for noen og skader for
7486 andre.  Når det gjøres riktig, gir det fordeler til skapere og skader til
7487 snyltere.  Når det er gjort galt, er det regulering som de mektige bruker
7488 til å beseire konkurrenter.
7489 </p><a class="indexterm" name="idp8650352"></a><a class="indexterm" name="idp8651424"></a><a class="indexterm" name="idp8652240"></a><a class="indexterm" name="idp8653056"></a><p>
7490 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, og på tross av denne egenskapen av opphavsrett som
7491 regulering, og når en tar hensyn til viktige kvalifiseringer skissert av
7492 Jessica Litman i hennes bok <em class="citetitle">Digital
7493 Copyright</em>,<a href="#ftn.idp8656080" class="footnote" name="idp8656080"><sup class="footnote">[163]</sup></a>, så er i det
7494 store og hele historien til opphavsretten ikke ille.  Når nye teknologier
7495 dukker opp, slik kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> forteller mer om, har Kongressen funnet en balanse
7496 for å sikre at det nye er beskyttet fra det gamle.  Tvangslisenser eller
7497 lovbestemte lisenser har vært del av denne strategien.  Gratis bruk (slik
7498 tilfellet er for videoopptakeren) har vært en annen.
7499 </p><p>
7500 Men dette mønsteret med å beskytte nye teknologier har nå endret seg med
7501 fremveksten av Internett.  I stedet for å finne en balanse mellom kravene
7502 til ny teknologi og de legitime rettighetene til skapere av innhold, har
7503 både domstolene og Kongressen innført juridiske restriksjoner som vil ha som
7504 effekt at de kveler det nye til fordel for det gamle.
7505 </p><a class="indexterm" name="idxinternetradioon"></a><a class="indexterm" name="idxradiooninternet"></a><p>
7506 Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent vært det samme.<a href="#ftn.idp8665904" class="footnote" name="idp8665904"><sup class="footnote">[164]</sup></a> Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
7507 truet med,  og faktisk implementert.  Jeg vil ikke liste opp alle
7508 tilbakemeldingene her.<a href="#ftn.idp8670976" class="footnote" name="idp8670976"><sup class="footnote">[165]</sup></a> Men det er et
7509 eksempel som inneholder essensen av dem alle.  Dette er historien om
7510 utryddelsen av Internett-radio.
7511 </p><a class="indexterm" name="idp8678992"></a><a class="indexterm" name="idp8680080"></a><p>
7512
7513
7514
7515 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, når en radiostasjon spiller en sang, får ikke
7516 plateartisten betaling for <span class="quote">«<span class="quote">radioavspillingen</span>»</span> med mindre han
7517 eller hun også er komponisten.  Dermed, hvis for eksempel Marilyn Monroe
7518 hadde spilt inn en versjon av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> &#8212;
7519 for å minne om hennes berømte forestilling foran president Kennedy ved
7520 Madison Square Garden &#8212; så ville, hver gang platen ble spilt på radio,
7521 den aktuelle opphavsrettseieren av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> få
7522 litt penger, mens Marilyn Monroe ikke ville få noen.
7523 </p><p>
7524 Tanken bak denne balansen som Kongressen fant, gir litt mening. Begrunnelsen
7525 var at radio var en type annonsering.  Plateartisten får dermed fordel fra
7526 avspillingen av musikken, radiostasjonen gjorde det mer sannsynlig at noen
7527 ville kjøpe hennes plater.  Dermed fikk plateartisten noe, selv om det kun
7528 er indirekte.  Sannsynligvis har denne argumentasjonen mindre å gjøre med
7529 resultatet enn makten til radiostasjonene.  Deres lobbyister var ganske gode
7530 til å stoppe enhver innsats som forsøkte å få Kongressen til å kreve
7531 kompensasjonen til plateartistene.
7532 </p><p>
7533 Så kom Internett-radio.  Som vanlig radio er Internett-radio en teknologi
7534 som sender innhold fra en kringkaster til en lytter. Kringkastingen farer
7535 over Internett, og ikke gjennom radiospekterets eter.  Dermed kan vi
7536 <span class="quote">«<span class="quote">stille oss inn</span>»</span> til en Internett-radiostasjon i Berlin mens vi
7537 sitter i San Francisco, selv om det ikke er mulig for meg å stille meg inn
7538 på en regulær radiostasjon på særlig større avstand enn byområdet til San
7539 Francisco.
7540 </p><p>
7541 Denne egenskapen i arkitekturen til Internett-radio betyr at det potensielt
7542 er et ubegrenset antall radiostasjoner som en bruker kan stille seg inn på
7543 ved hjelp av sin datamaskin, mens med den eksisterende arkitekturen for
7544 kringkastingsradio er det en åpenbar begrensning når det gjelder antall
7545 kringkastere og klare kringkastingsfrekvenser.  Internett-radio kan dermed
7546 bli mer konkurranseutsatt enn vanlig radio, den kan tilby et bredere spekter
7547 med valg.  Og i og med at det potensielle publikum for Internett-radio er
7548 hele verden,  kan nisjestasjoner enkelt utvikle og markedsføre sitt innhold
7549 til et relativt stort antall brukere over hele verden.  Ifølge noen
7550 estimater har mer enn åtti millioner brukere over hele verden koblet seg opp
7551 til denne nye formen for radio.
7552 </p><a class="indexterm" name="idp8689248"></a><p>
7553
7554
7555
7556 Internett-radio er dermed for radio det FM var for AM.  Det er en forbedring
7557 som med potensielt større betydning enn FM-forbedringen hadde for AM, siden
7558 ikke bare er teknologien bedre, men konkurransen er også det.  Faktisk er
7559 det en direkte parallell mellom kampen for å etablere FM-radio, og kampen
7560 for å beskytte Internett-radio.  Som en forfatter beskrev Howard Armstrongs
7561 kamp for å muliggjøre FM-radio:
7562 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7563 Det var mulig med nesten et ubegrenset antall FM-stasjoner på kortbølgene,
7564 som dermed avsluttet de unaturlige begrensningene påført radio i de
7565 overbefolkede langbølgene.  Hvis FM ble utviklet fritt, ville antall
7566 stasjoner kun være begrenset av økonomi og konkurranse i stedet for tekniske
7567 begrensninger. &#8230;  Armstrong sammenlignet situasjonen som hadde vokst
7568 frem med radio, med den som oppsto etter oppfinnelsen av trykkepressen, da
7569 myndighetene og de styrende interessene forsøkte å kontrollere dette nye
7570 instrumentet for massekommunikasjon ved å påføre den begrensende lisenser.
7571 Dette tyranniet ble knust først etter at det ble mulig for folk å fritt
7572 skaffe seg trykkepresser, og fritt bruke dem.  FM var på denne måten en like
7573 fantastisk oppfinnelse som trykkepressene, da det ga radio muligheten til å
7574 kvitte seg med lenkene.<a href="#ftn.idp8615792" class="footnote" name="idp8615792"><sup class="footnote">[166]</sup></a>
7575 </p></blockquote></div><p>
7576 Dette potensialet for FM-radio ble aldri realisert &#8212; ikke på grunn av
7577 at Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte kraften i
7578 <span class="quote">«<span class="quote">økonomiske interesser, vaner, skikker og
7579 lovgiving</span>»</span><a href="#ftn.idp8695584" class="footnote" name="idp8695584"><sup class="footnote">[167]</sup></a> i å hemme veksten av
7580 denne konkurrerende teknologien.
7581 </p><p>
7582 Akkurat den samme påstanden kan nå fremmes om Internett-radio.  Også denne
7583 gangen er det ingen tekniske begrensninger som kan begrense antallet
7584 Internett-radioer.  Den eneste begrensningen for Internett-radio er de som
7585 blir pålagt av lovverket.  Opphavsrettsloven er en slik lov.  Så det første
7586 spørsmålet vi bør stille er, hvilke opphavsrettsregler bør styre
7587 Internett-radio?
7588 </p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp8699552"></a><a class="indexterm" name="idp8700672"></a><a class="indexterm" name="idp8701776"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
7589
7590 Men her er makten til lobbyistene motsatt.  Internett-radio er en ny
7591 industri.  Plateartistene derimot har en svært mektig lobby, RIAA. Dermed
7592 hadde lobbyistene forberedt Kongressen til å vedta en annen regel for
7593 Internett-radio enn reglene som gjelder for landbasert radio, da de vurderte
7594 fenomenet Internett-radio i 1995.  Mens landbasert radio ikke må,
7595 hypotetisk,  betale Marilyn Monroe når den, hypotetisk, spiller hennes
7596 opptak av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> på luften, <span class="emphasis"><em>så må
7597 Internett-radio betale</em></span>.  Ikke bare er lovverket ikke nøytralt når
7598 det gjelder Internettradio &#8212; lovverket belaster Internett-radio mye
7599 mer enn det belaster landbasert radio.
7600 </p><p>
7601 Den finansielle belastningen er ikke ubetydelig.  Slik jussprofessor William
7602 Fisher ved Harvard estimerte, hvis en Internett-radiostasjon distribuerte
7603 reklamefri populærmusikk til (i gjennomsnitt) ti tusen lyttere, tjuefire
7604 timer i døgnet, så ville de totale utbetalingene til artister som denne
7605 radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.<a href="#ftn.idp8716272" class="footnote" name="idp8716272"><sup class="footnote">[168]</sup></a> En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
7606 ville ikke måtte betale et tilsvarende beløp.
7607 </p><a class="indexterm" name="idp8722528"></a><a class="indexterm" name="idp8723856"></a><a class="indexterm" name="idp8725248"></a><a class="indexterm" name="idp8726576"></a><a class="indexterm" name="idp8727952"></a><p>
7608 Byrden er ikke kun økonomisk.  Ifølge det opprinnelige forslag til regler,
7609 måtte en Internett-radiostasjon (men ikke en bakkebasert radiostasjon) samle
7610 inn følgende informasjon for <span class="emphasis"><em>hver eneste
7611 lytter-transaksjon</em></span>:
7612 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
7613 navn på tjenesten
7614 </p></li><li class="listitem"><p>
7615 kanalen til programmet (AM/FM-stasjoner bruker stasjons-ID)
7616 </p></li><li class="listitem"><p>
7617 type program (fra arkivet/i løkke/direkte)
7618 </p></li><li class="listitem"><p>
7619 dato for sending
7620 </p></li><li class="listitem"><p>
7621 tidspunkt for sending
7622 </p></li><li class="listitem"><p>
7623 tidssone til opprinnelsen for sending
7624 </p></li><li class="listitem"><p>
7625 numerisk angivelse av plassering for lydopptaket i programmet
7626 </p></li><li class="listitem"><p>
7627 varigheten av sending (til nærmeste sekund)
7628 </p></li><li class="listitem"><p>
7629 lydinnspillingstittel
7630 </p></li><li class="listitem"><p>
7631 ISRC-kode for opptaket
7632 </p></li><li class="listitem"><p>
7633 utgivelsesår for albumet i henhold til opphavsrettsmerking, og i tilfelle
7634 samlealbum, utgivelsesår for albumet og opphavsrettsdato for sporet
7635 </p></li><li class="listitem"><p>
7636 spillende plateartist
7637 </p></li><li class="listitem"><p>
7638 tittel på album i butikker
7639 </p></li><li class="listitem"><p>
7640 plateselskap
7641 </p></li><li class="listitem"><p>
7642 UPC-koden for albumet i butikker
7643 </p></li><li class="listitem"><p>
7644 katalognummer
7645 </p></li><li class="listitem"><p>
7646 informasjon om opphavsrettsinnehaver
7647 </p></li><li class="listitem"><p>
7648 musikksjanger for kanal eller programmet (stasjonsformat)
7649 </p></li><li class="listitem"><p>
7650 navn på tjenesten eller selskap
7651 </p></li><li class="listitem"><p>
7652 kanal eller program
7653 </p></li><li class="listitem"><p>
7654 dato og klokkeslett da brukeren logget på (i brukerens tidssone)
7655 </p></li><li class="listitem"><p>
7656 dato og klokkeslett da brukeren logget ut (i brukerens tidssone)
7657 </p></li><li class="listitem"><p>
7658 tidssone der signalet ble mottatt (bruker)
7659 </p></li><li class="listitem"><p>
7660 unik bruker-identifikator
7661 </p></li><li class="listitem"><p>
7662 landet til brukeren som mottok sendingene
7663 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp8746544"></a><p>
7664 Kongressbibliotekaren stoppet til slutt disse rapporteringskravene, i
7665 påvente av flere undersøkelser.  Han endret også de opprinnelige prisene
7666 satt av voldgiftspanelet som fikk oppgaven med å fastsette prisene.  Men den
7667 grunnleggende forskjellen mellom Internett-radio og bakkesendt radio består:
7668 Internett-radio må betale <span class="emphasis"><em>en slags opphavsrettsavgift</em></span>
7669 som bakkesendt radio slipper.
7670 </p><p>
7671 Hvorfor er det slik?  Hva rettferdiggjør denne forskjellen?  Ble det gjort
7672 noen studier av de økonomiske konsekvensene for Internett-radio som kan
7673 forsvare disse forskjellene?  Var motivet å beskytte kunstnere mot
7674 piratvirksomhet?
7675 </p><a class="indexterm" name="idp8749760"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
7676 I et sjeldent oppriktig øyeblikk, innrømmet en RIAA-ekspert det som virket
7677 åpenbart for alle på den tiden.  Dette fortalte Alex Alben, visepresident
7678 med ansvar for offentlig politikk ved Real Networks, meg:
7679 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7680
7681 RIAA, som representerte plateselskapene, presenterte noen vitnesbyrder om
7682 hva de trodde en villig kjøper ville betale til en villig selger, og det var
7683 mye høyere.  Det var ti ganger høyere enn det radiostasjoner betaler for å
7684 fremføre de samme sangene i den samme tidsperioden.  Så advokatene som
7685 representerte webcasterne spurte RIAA, &#8230;  <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan kommer du
7686 opp med en sats som er så mye høyere?  Hvorfor er det verdt mer enn radio?
7687 Fordi her har vi hundretusenvis av webcastere som ønsker å betale, og det
7688 ville etablere markedsraten, og hvis du setter den satsen så høyt, vil du
7689 tvinge de små webcasterne til å måtte gi opp. &#8230;</span>»</span>
7690 </p><a class="indexterm" name="idp8760928"></a><p>
7691 Og RIAA-eksperten svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, vår modell er ikke for en industri med
7692 tusenvis av webcastere.  <span class="emphasis"><em>Vi tror det bør bli en industri med, du
7693 vet, fem eller syv store aktører som kan betale en høy avgift, og slik få et
7694 stabilt og forutsigbart marked.</em></span></span>»</span> (min utheving.)
7695 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8763648"></a><a class="indexterm" name="idp8764896"></a><a class="indexterm" name="idp8766240"></a><a class="indexterm" name="idp8767568"></a><p>
7696 Oversettelse: Målet er å bruke loven til å fjerne konkurranse, slik at denne
7697 platformen som potensielt muliggjør massiv konkurranse, og dermed fører til
7698 en eksplosjon i mangfold og omfang av tilgjengelig innhold, ikke forårsaker
7699 smerte for eldre tiders dinosaurer.  Ingen, hverken på høyre- eller
7700 venstresiden, burde bifalle denne bruken av loven.  Og likevel er det
7701 praktisk talt ingen, hverken på høyre- eller venstresiden, som har gjort noe
7702 effektivt for å hindre det.
7703 </p><a class="indexterm" name="idp8769936"></a><a class="indexterm" name="idp8771264"></a><a class="indexterm" name="idp8772592"></a><a class="indexterm" name="idp8773968"></a><a class="indexterm" name="idp8775216"></a><a class="indexterm" name="idp8776464"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Skader borgere</h2></div></div></div><p>
7704 For mye regulering knebler kreativiteten.  Den kveler nyskapning.  Den gir
7705 dinosaurer vetorett over fremtiden.  Den kaster bort den ekstraordinære
7706 muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig.
7707 </p><p>
7708 I tillegg til disse viktige skadene, så er det en til som var viktig for
7709 våre forfedre, men som synes glemt i dag.  For mye regulering skader
7710 borgerne, og svekker respekten for loven.
7711 </p><p>
7712
7713 Krigen som føres i dag er en forbudskrig.  Og som enhver forbudskrig, er den
7714 rettet mot oppførselen til et veldig stort antall borgere.  Ifølge
7715 <em class="citetitle">The New York Times</em>, lastet 43 millioner amerikanere
7716 ned musikk i mai 2002.<a href="#ftn.idp8781984" class="footnote" name="idp8781984"><sup class="footnote">[169]</sup></a> Ifølge RIAA gjør
7717 oppførselen til disse 43 millionene amerikanere dem til forbrytere.  Vi har
7718 dermed et sett med regler som gjør 20 prosent av USA til kriminelle.  Mens
7719 RIAA saksøker ikke bare Napsterne og Kazaaene i verden, men studenter som
7720 bygger søkemotorer, og i økende grad vanlige brukere som laster ned innhold,
7721 vil teknologiene for deling bli utviklet til å beskytte og skjule ulovlig
7722 bruk. Det er et våpenkappløp eller en borgerkrig, med ekstremer på den ene
7723 siden som inviterer til en mer ekstrem respons fra den andre.
7724 </p><p>
7725 Innholdsindustriens taktikk utnytter feilene i USAs juridiske system. Da
7726 RIAA saksøkte Jesse Jordan, visste de at Jordan var et offerlam, og ikke en
7727 som kunne forsvare seg.  Trusselen om å enten måtte betale alle pengene i
7728 verden i erstatning (15 000 000 dollar), eller nesten alle pengene
7729 i verden for å forsvare seg mot å betale alle pengene i verden i erstatning
7730 (250 000 dollar i advokatutgifter) fikk Jordan til å velge å betale
7731 alle pengene han hadde i verden (12 000 dollar) for å bli kvitt
7732 søksmålet.  Den samme strategien driver RIAAs søksmål mot individuelle
7733 brukere.  I september 2003 saksøkte RIAA 261 individer &#8212; inkludert en
7734 tolv år gammel jente som bodde i en kommunal leilighet, og en sytti år
7735 gammel dame som ikke hadde noe idé om hva fildeling var.<a href="#ftn.idp8714928" class="footnote" name="idp8714928"><sup class="footnote">[170]</sup></a> Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid
7736 koste mer å forsvare seg mot disse søksmålene enn det vil koste å ganske
7737 enkelt inngå forlik.  (Tolvåringen, for eksempel, betalte på samme måte som
7738 Jesse Jordan, sine 2 000 dollar i sparepenger for å inngå forlik.)
7739 Vårt rettssystem er et grusomt system for dem som skal forsvare sine
7740 rettigheter.  Det setter vår tradisjon i forlegenhet.  Og konsekvensen er at
7741 vårt rettssystem gjør det mulig for dem med makt å utnytte domstolene til å
7742 knuse enhver rettighet de er imot.
7743 </p><a class="indexterm" name="idp8788800"></a><p>
7744 Forbudskriger er ikke noe nytt i USA.  Denne er bare noe mer ekstrem enn
7745 noen annet vi har sett tidligere.  Vi eksperimenterte med alkoholforbud, i
7746 en periode da alkoholkonsum pr. person var 5.7 liter pr. person pr. år.
7747 Krigen mot drikking reduserte i starten det forbruket til bare 30 prosent av
7748 nivået før forbudet ble innført, men på slutten av forbudstiden var
7749 forbruket kommet opp til 70 prosent av opprinnelig nivå.  Amerikanere drakk
7750 akkurat like mye som før, men nå var en stor andel av dem
7751 kriminelle.<a href="#ftn.idp8792208" class="footnote" name="idp8792208"><sup class="footnote">[171]</sup></a> Vi har satt i gang en krig
7752 mot narkotika med mål om å redusere forbruket av kontrollerte rusmidler som
7753 7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker.<a href="#ftn.idp8794304" class="footnote" name="idp8794304"><sup class="footnote">[172]</sup></a> Dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14
7754 prosent av befolkningen.  Vi regulerer biler til et nivå der det store
7755 flertall av amerikanere bryter loven hver dag.  Vi har et så komplekst
7756 skattesystem at flertallet av kontantbaserte bedrifter jukser
7757 regelmessig.<a href="#ftn.idp8796416" class="footnote" name="idp8796416"><sup class="footnote">[173]</sup></a> Vi er stolte over å leve i
7758 et <span class="quote">«<span class="quote">fritt samfunn,</span>»</span> men en endeløs rekke av vanlige oppførsler
7759 er regulert i vårt samfunn.  Som et resultat bryter en stor andel av
7760 amerikanere regelmessig en eller annen lov.
7761 </p><a class="indexterm" name="idp8799200"></a><p>
7762 Denne situasjonen er ikke helt uten konsekvenser.  Det er et spesielt
7763 fremtredende tema for lærere som meg, som har som jobb å lære juss-studenter
7764 om viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">etikk.</span>»</span>  Som min kollega Charlie Nesson
7765 fortalte en klasse på Stanford, tar jussstudiene inn tusenvis av studenter
7766 hvert år som har lastet ned musikk ulovlig, ulovlig brukt alkohol og noen
7767 ganger narkotika, jobbet ulovlig uten å betale skatt, og kjørt ulovlig.
7768 Dette er unger der det å oppføre seg i strid med loven i stadig større grad
7769 er normen. Og så skal vi, som jussprofessorer, lære dem å oppføre seg etisk
7770 &#8212; hvordan si nei til bestikkelser, til å holde strengt skille mellom
7771 egne og klienters penger, eller støtte et krav om å utlevere et dokument som
7772 betyr at saken deres stopper fullstendig.  Generasjoner av amerikanere
7773 &#8212; mer betydelig i noen deler av USA enn andre, men likefullt over hele
7774 USA i dag &#8212; kan ikke leve sitt liv både normalt og lovlydig, siden
7775 <span class="quote">«<span class="quote">normalt</span>»</span> innebærer en viss grad av lovbrudd.
7776 </p><p>
7777 Svaret på denne generelle lovløsheten er enten å håndheve lovverket
7778 strengere, eller å endre loven.  Vi som samfunn må lære hvordan vi gjør det
7779 valget mer rasjonelt.  Hvorvidt en lov gir mening er avhengig av, delvis i
7780 hvert fall, hvorvidt kostnaden til loven, både tiltenkt og utilsiktet, veier
7781 mer enn fordelene.  Hvis kostnaden, tiltenkt og utilsiktet, veier mer enn
7782 fordelene, da bør loven endres. Alternativt, hvis kostnaden til det
7783 eksisterende systemer er mye større enn kostnaden til et alternativ, da har
7784 vi en god grunn til å vurdere alternativet.
7785 </p><p>
7786
7787
7788
7789 Poenget mitt er ikke det idiotiske: Bare fordi folk bryter en lov bør vi
7790 oppheve den.  Vi kunne naturligvis redusere mordstatistikken dramatisk ved å
7791 gjøre mord lovlig på onsdager og fredager.  Men det gir overhodet ikke
7792 mening, da mord er galt hver eneste dag i uka.  Et samfunn gjør rett i å
7793 alltid bannlyse mord overalt.
7794 </p><p>
7795 Poenget mitt er i stedet et som demokratier har forstått i generasjoner, men
7796 som vi nylig har lært å glemme.  Rettsikkerheten er avhengig av at folk
7797 følger loven.  Jo oftere og dess flere ganger vi som borgere opplever
7798 lovbrudd, jo mindre respekterer vi rettsvesenet. I de fleste tilfeller er
7799 åpenbart det viktige temaet rettsvesenet, og ikke respekt for rettsvesenet.
7800 Jeg bryr meg ikke om en voldtektsmann respekterer lovverket eller ikke.  Jeg
7801 ønsker at han fanges og bures inne.  Men jeg bryr meg om hvorvidt mine
7802 studenter respekterer rettsvesenet.  Og jeg bryr meg hvis lovverket sår
7803 økende respektmangel på grunn av de ekstreme reguleringene de påfører.  Tjue
7804 millioner amerikanere har vokst til siden Internett introduserte denne nye
7805 idéen om <span class="quote">«<span class="quote">deling.</span>»</span>  Vi må være i stand til å kalle disse tjue
7806 millionene amerikanere <span class="quote">«<span class="quote">borgere,</span>»</span> ikke
7807 <span class="quote">«<span class="quote">forbrytere.</span>»</span>
7808 </p><p>
7809 Når minst førtitre millioner innbyggere laster ned innhold fra Internett, og
7810 når de bruker verktøy for å kombinere det innholdet på måter som ikke er
7811 autorisert av opphavsrettsinnehaverne, så er ikke det første spørsmålet vi
7812 bør stille hvordan vi best involverer FBI. Det første spørsmålet bør være
7813 hvorvidt dette spesifikke forbudet virkelig er nødvendig for å oppnå det
7814 fornuftige målet som opphavsretten sikter mot.  Er det en annen måte å sikre
7815 at kunstnere får betalt uten å gjøre førtitre millioner amerikanere til
7816 forbrytere? Gir det mening hvis det finnes andre måter å sikre at kunstnere
7817 får betalt uten å gjøre USA til en nasjon av forbrytere?
7818 </p><p>
7819 Dette abstrakte poenget kan gjøres klarere med et bestemt eksempel.
7820 </p><p>
7821
7822 Vi eier alle CD-er.  Mange av oss eier fortsatt musikkplater.  Disse
7823 plastikkbitene koder musikk som vi i en viss forstand har
7824 kjøpt. Rettsvesenet beskytter vår rett til å kjøpe og selge denne
7825 plastikken. Det er ikke å krenke opphavsretten hvis jeg selger alle mine
7826 klassiske plater hos en bruktplatehandel, og kjøper jazzplater for å
7827 erstatte dem.  Det er fritt frem for den <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av platene.
7828 </p><p>
7829 Men som MP3-manien har demonstrert, er det en annen bruk av musikkplater som
7830 også effektivt sett er fritt frem.  Da disse platene ble laget uten
7831 kopieringsbeskyttelsesteknologier, står jeg <span class="quote">«<span class="quote">fritt</span>»</span> til å
7832 kopiere, eller <span class="quote">«<span class="quote">rippe</span>»</span> musikk fra mine plater inn til en
7833 datamaskinharddisk.  Faktisk gikk Apple Corporation så langt at de foreslo
7834 at denne <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> var en rettighet: I en serie reklamefilmer
7835 gikk Apple god for  <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-mulighetene til
7836 digitale teknologier.
7837 </p><a class="indexterm" name="idp8816304"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
7838 Denne <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av mine plater er helt klart verdifull. Jeg har
7839 begynt en stor prosess hjemme for å rippe (kopiere) alle mine og min kones
7840 CD-er, og lagrer dem i et arkiv.  Dermed kan vi, vet hjelp av iTunes fra
7841 Apple, eller et praktfullt program ved navn Andromeda, bygge ulike
7842 spillelister for musikken vår: Bach, Barokk, Kjærlighetssanger,
7843 Kjærlighetssanger til vår kjære &#8212; potensialet er uendelig.  Og ved å
7844 redusere kostnaden med å lage spillelister, har disse teknologiene hjulpet
7845 til med å bygge en kreativitet rundt spillelister som uavhengig av dette er
7846 verdifull i seg selv.  Samlinger av sanger er kreative og meningsfylte på
7847 egen hånd.
7848 </p><p>
7849 Denne bruken er muliggjort av ubeskyttede media &#8212; enten CD-er eller
7850 plater.  Men ubeskyttede medier muliggjør også fildeling. Fildeling truer
7851 (eller det tror i hvert fall innholdsindustrien) muligheten skaperne har til
7852 en rimelig inntekt fra sin kreativitet. Og dermed begynner mange å
7853 eksperimentere med teknologier som fjerner ubeskyttede medier.  Disse
7854 teknologiene ville, for eksempel, gjøre det mulig at CD-er ikke kan rippes.
7855 Eller de kan gjøre det mulig for spionprogrammer å identifisere rippet
7856 innhold på folks maskiner.
7857 </p><p>
7858
7859 Hvis disse teknologiene tok av, så ville bygging av store arkiver med egen
7860 egen musikk bli ganske vanskelig.  Du kan henge i hacker-miljøer og få tak i
7861 teknologi som kobler ut teknologiene som beskytter innholdet.  Å selge og
7862 kjøpe slike teknologier er forbudt, men kanskje det ikke bryr deg så mye.
7863 Uansett vil disse beskyttelsesteknologiene for de fleste folk effektivt sett
7864 ødelegge mulighet for å arkivere CD-er.  Teknologien ville med andre ord
7865 tvinge oss alle tilbake til en verden der vi enten hører på musikk ved å
7866 fikle med plastbiter, eller er del av et svært komplekst <span class="quote">«<span class="quote">digitalt
7867 rettighetsstyringssystem.</span>»</span>
7868 </p><a class="indexterm" name="idp8824224"></a><p>
7869 Hvis den eneste måten å sikre at kunstnere fikk betalt var å fjerne all
7870 mulighet til å fritt flytte innhold, så ville disse teknologier som griper
7871 inn i friheten til å flytte innhold kunne forsvares.  Men hva hvis det
7872 finnes en annen måte å sikre at kunstnere fikk betalt, uten å låse ned
7873 ethvert innhold?  Med andre ord, hva om et annet system kunne sikre
7874 kompensasjon til kunstnere som også beholdt friheten til å enkelt flytte
7875 innholdt?
7876 </p><p>
7877 Mitt poeng nå er ikke å bevise at det eksisterer et slikt system. Jeg legger
7878 frem en versjon av et slikt system i det siste kapittelet i denne boken.  Nå
7879 er det eneste poenget et relativt ukontroversielt et: Hvis et annet system
7880 oppnådde samme legitime mål som det eksisterende opphavsrettssystemet
7881 oppnår, men ga forbrukere og skapere mye mer frihet, så ville vi ha en svært
7882 god grunn til å forfølge dette alternativet &#8212; nemlig frihet.  Valget,
7883 med andre ord, ville ikke være mellom proprietær eller piratvirksomhet.
7884 Valget ville være mellom ulike proprietære systemer og frihetene hver av dem
7885 tillater.
7886 </p><p>
7887 Jeg tror det finnes en måte å sikre at kunstnere får betalt uten å gjøre
7888 forbrytere av førtitre millioner amerikanere.  Men den fremtredende
7889 egenskapen til dette alternativet er at det vil føre til et svært annerledes
7890 marked for å produsere og distribuere kreativitet. De få dominerende
7891 aktørene, som i dag kontrollerer det aller meste av distribusjonen av
7892 innhold i verden, ville ikke lenger utøve denne ekstreme kontrollen.  I
7893 stedet ville det gå med dem som med hestekjerrene.
7894 </p><p>
7895 Det er bare det at denne generasjonens kjerreprodusenter allerede har salet
7896 opp Kongressen og rir rettsvesenet for å beskytte seg selv mot denne nye
7897 formen for konkurranse.  For dem er valget mellom førtitre millioner
7898 amerikanere som kriminelle og deres egen overlevelse.
7899 </p><p>
7900
7901 Det er forståelig hvorfor de velger som de gjør.  Det er ikke forståelig
7902 hvorfor vi som demokrati fortsetter å velge som vi gjør. Jack Valenti er
7903 sjarmerende, men ikke så sjarmerende at det rettferdiggjør å gi slipp på en
7904 tradisjon så dyp og viktig som vår tradisjon for fri kultur.
7905 </p><a class="indexterm" name="idp8831568"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
7906 <span class="strong"><strong>Det er et annet</strong></span> aspekt ved denne skaden
7907 som er spesielt viktig for borgerrettigheter, og som følger direkte fra
7908 enhver forbudskrig.  Som advokat Fred von Lohmann i Elektronisk
7909 Forpost-stiftelsen beskriver det, dette er den <span class="quote">«<span class="quote">utilsiktede
7910 skaden</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">oppstår hver gang en gjør en stor andel av
7911 befolkningen til kriminelle.</span>»</span>  Dette er den utilsiktede skaden til
7912 borgerrettighetene generelt.
7913 </p><a class="indexterm" name="idp8836560"></a><p>
7914 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter,</span>»</span> forklarer
7915 von Lohmann:
7916 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7917 Så fordamper plutselig en rekke grunnleggende rettigheter for
7918 borgerbeskyttelse helt eller delvis.  &#8230;  Hvis du bryter
7919 opphavsretten, hvordan kan du håpe på rett til vern av privatsfæren? Hvis du
7920 bryter opphavsretten, hvordan kan du håpe å være trygg mot beslag av din
7921 datamaskin?  Hvordan kan du håpe på å fortsatt ha Internett-tilgang?
7922 &#8230;  Vår følsomhet endres så snart vi tenker, <span class="quote">«<span class="quote">åh, vel, den
7923 personen er en kriminell, en lovbryter.</span>»</span> Vel, det denne kampanjen mot
7924 fildeling har gjort er å gjøre en bemerkelsesverdig prosentandel av USAs
7925 Internett-brukende befolkning til <span class="quote">«<span class="quote">lovbrytere.</span>»</span>
7926 </p></blockquote></div><p>
7927 Konsekvensen av denne transformeringen av det amerikanske folket til
7928 kriminelle er at det blir trivielt, i tråd med god rettspraksis, og
7929 effektivt sett ta bort mye av personvernet som de fleste tar for gitt.
7930 </p><p>
7931 Brukere på Internett begynte å se dette generelt i 2003 da RIAA lanserte sin
7932 kampanje for å tvinge Internett-leverandører til å overlevere navnene på
7933 kundene som RIAA trodde brøt opphavsrettsloven. Verizon kjempet mot dette
7934 kravet og tapte.  Men en enkel forespørsel til en dommer, og uten å gi
7935 beskjed til kunden i det hele tatt, blir identiteten til en Internett-bruker
7936 avslørt.
7937 </p><p>
7938
7939 RIAA utvidet så denne kampanjen ved å annonsere en generell strategi om å
7940 saksøke individuelle brukere av Internett som blir anklaget for å ha lastet
7941 ned opphavsrettsbeskyttet musikk fra fildelingssystemer. Men som vi har sett
7942 er de potensielle skadene fra slike søksmål astronomiske: Hvis en families
7943 datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt CD, så
7944 kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i erstatning.  Dette
7945 stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse familiene, på samme måte
7946 som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<a href="#ftn.idp8843776" class="footnote" name="idp8843776"><sup class="footnote">[174]</sup></a>
7947
7948 </p><p>
7949 Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en
7950 rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert
7951 for å spore Napster-brukere.<a href="#ftn.idp8850416" class="footnote" name="idp8850416"><sup class="footnote">[175]</sup></a> Ved å
7952 bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er
7953 et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen.  Enhver kopi av
7954 disse MP3-ene vil ha samme <span class="quote">«<span class="quote">fingerprint.</span>»</span>
7955 </p><p>
7956 Så se for deg det følgende ikke usannsynlige scenariet: Tenk at en venn gir
7957 en CD til din datter &#8212; en samling med sanger lik de kassettene du
7958 laget som barn.  Hverken du eller din datter vet hvor disse sangene kom
7959 fra.  Men hun kopierer disse sangene inn på datamaskinen sin, og tar så
7960 maskinen med seg til universitetet og kobler den på universitetsnettverket.
7961 Hvis universitetsnettet <span class="quote">«<span class="quote">samarbeider</span>»</span> med RIAAs spionering, og
7962 hun ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du
7963 gjør dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
7964 <span class="quote">«<span class="quote">kriminell.</span>»</span>  Og i henhold til de reglene som universiteter er
7965 i gang med å rulle ut,<a href="#ftn.idp8856016" class="footnote" name="idp8856016"><sup class="footnote">[176]</sup></a> så kan din
7966 datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk.  Hun kan i noen
7967 tilfeller bli utvist.
7968 </p><a class="indexterm" name="idp8864368"></a><a class="indexterm" name="idp8865616"></a><p>
7969
7970 Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv.  Du kan leie inn en
7971 advokat til henne (til 300 dollar per time, hvis du er heldig), og hun kan
7972 hevde at hun ikke visste noen ting om hvor sangene kom fra, eller at de kom
7973 fra Napster.  Og det kan godt hende at universitetet tror henne.  Men det
7974 kan også godt hende at universitetet ikke tror henne.  Og som et antall
7975 universitetsstudenter allerede har lært, forsvinner vår antagelse om å være
7976 uskyldig inntil det motsatte er bevist når en er midt i en forbudskrig.
7977 Denne krigen er ikke annerledes.  Som von Lohmann sier det:
7978 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7979 Når vi snakker om tall som førti til seksti millioner amerikanere som i
7980 essensen bryter opphavsretten, så skaper du en situasjon der
7981 borgerrettighetene til disse folkene i praksis står i fare for å forsvinne.
7982 [Jeg] tror [ikke det finnes noen] tilsvarende tilfeller hvor du kan velge en
7983 tilfeldig person på gata og være trygg på at de har brutt loven på en måte
7984 som gjør at de risikerer straffedom, eller å måtte betale milloner av dollar
7985 i sivil erstatning.  Vi kjører alle for fort, men å kjøre for fort er ikke
7986 den type handlinger hvor vi på rutine fratar folk borgerrettigheter.  Noen
7987 folk bruker narkotika, og jeg tror det er den nærmeste analogien, [men]
7988 mange har kommentert at krigen mot narkotika har radert bort alle våre
7989 borgerrettigheter på grunn av at det behandler så mange amerikanere som
7990 kriminelle.  Jeg tror det er rimelig å si at fildeling gjelder en
7991 størrelsesorden flere amerikanere enn bruk av narkotika. &#8230;  Hvis
7992 førti til seksti millioner amerikanere har blitt lovbrytere, da er vi på
7993 glattisen der borgerrettighetene for alle disse førti til seksti personene
7994 kan skli vekk.
7995 </p></blockquote></div><p>
7996 Når førti til seksti millioner amerikanere ifølge rettsvesenet anses som
7997 <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle,</span>»</span> og når loven kunne oppnå det samme
7998 målet&#8212;sikre rettigheter til forfattere &#8212; uten at disse
7999 millionene anses å være <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle,</span>»</span> hvem er det da som er
8000 skurken?  Amerikanerne eller loven?  Hva er amerikansk, en konstant krig mot
8001 vårt eget folk, eller en felles innsats i demokratiet vårt for å endre loven
8002 vår?
8003 </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8503488" class="footnote"><p><a href="#idp8503488" class="para"><sup class="para">[155] </sup></a>
8004
8005 Se Lynne W. Jeter, <em class="citetitle">Disconnected: Deceit and Betrayal at
8006 WorldCom</em> (Hoboken, N.J.: John Wiley &amp; Sons, 2003), 176, 204;
8007 for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, <span class="quote">«<span class="quote">MCI Wins
8008 U.S. District Court Approval for SEC Settlement</span>»</span> (7. juli 2003),
8009 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
8010 #37</a>.  <a class="indexterm" name="idp8506240"></a>
8011 </p></div><div id="ftn.idp8507904" class="footnote"><p><a href="#idp8507904" class="para"><sup class="para">[156] </sup></a>
8012  Lovforslaget, som var modellert etter Californias
8013 erstatningsrettsreform-modell, ble vedtatt i Representantenes hus, men
8014 stoppet i Senatet i juli 2003.  For en oversikt, se Tanya Albert,
8015 <span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: `We'll Be Back,' Say Tort
8016 Reformers,</span>»</span> amednews.com, 28. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #38</a>, og <span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns
8017 Back Malpractice Caps,</span>»</span> CBSNews.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra
8018 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #39</a>. President Bush
8019 har fortsatt å argumentere for erstatningsrettsreform de siste
8020 månedene. <a class="indexterm" name="idp8511296"></a>
8021 </p></div><div id="ftn.idp8515504" class="footnote"><p><a href="#idp8515504" class="para"><sup class="para">[157] </sup></a>
8022
8023
8024
8025 Se Danit Lidor, <span class="quote">«<span class="quote">Artists Just Wanna Be Free,</span>»</span>
8026 <em class="citetitle">Wired</em>, 7. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #40</a>. For en oversikt over
8027 utstillingen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
8028 #41</a>.
8029 </p></div><div id="ftn.idp8608448" class="footnote"><p><a href="#idp8608448" class="para"><sup class="para">[158] </sup></a>
8030
8031
8032 Se Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
8033 <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 23. april 2003.  For et parallelt
8034 argument om effekten på nyskapning i distribusjonen av musikk, se Janelle
8035 Brown, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Revolution Will Not Be Digitized,</span>»</span> Salon.com,
8036 1. juni 2001, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>.  Se også Jon Healey,
8037 <span class="quote">«<span class="quote">Online Music Services Besieged,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles
8038 Times</em>, 28. mai 2001.
8039 </p></div><div id="ftn.idp8536544" class="footnote"><p><a href="#idp8536544" class="para"><sup class="para">[159] </sup></a>
8040
8041 Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s,</span>»</span>
8042 <em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er takknemlig til
8043 Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet.  <a class="indexterm" name="idp8617680"></a>
8044 </p></div><div id="ftn.idp8638912" class="footnote"><p><a href="#idp8638912" class="para"><sup class="para">[160] </sup></a>
8045
8046 <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span>
8047 GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
8048 School (2003), 33&#8211;35, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
8049 </p></div><div id="ftn.idp8642192" class="footnote"><p><a href="#idp8642192" class="para"><sup class="para">[161] </sup></a>
8050
8051
8052 GartnerG2, 26&#8211;27.
8053 </p></div><div id="ftn.idp8645888" class="footnote"><p><a href="#idp8645888" class="para"><sup class="para">[162] </sup></a>
8054
8055
8056 Se David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
8057 Newsbytes, februar 2002 (Entertainment).
8058 </p></div><div id="ftn.idp8656080" class="footnote"><p><a href="#idp8656080" class="para"><sup class="para">[163] </sup></a>
8059
8060 Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (Amherst, N.Y.:
8061 Prometheus Books, 2001).  <a class="indexterm" name="idp8656976"></a>
8062 <a class="indexterm" name="idp8658128"></a>
8063 </p></div><div id="ftn.idp8665904" class="footnote"><p><a href="#idp8665904" class="para"><sup class="para">[164] </sup></a>
8064
8065 <a class="indexterm" name="idp8666288"></a> Det eneste ankekretsunntaket finnes i
8066 <em class="citetitle">Foreningen for musikkindustri i USA (RIAA)</em> mot
8067 <em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180 F. 3d 1072 (9th
8068 Cir. 1999).  Der konkluderte den niende ankekrets med at de som lagde
8069 bærbare MP3-spillere, ikke var ansvarlig for å bidra til opphavsrettsbrudd
8070 for en enhet som var ute av stand til å ta opp eller videredistribuere
8071 musikk (en enhet hvis eneste kopieringsfunksjon er å gjøre en musikkfil som
8072 allerede befinner seg på brukerens harddisk, flyttbar).  På
8073 regionsdomstolsnivå finnes det eneste unntaket i
8074 <em class="citetitle">Metro-Goldwyn-Mayer Studios, Inc</em>. mot
8075 <em class="citetitle">Grokster, Ltd</em>., 259 F. Supp. 2d 1029 (C.D.  Cal.,
8076 2003), der domstolen fant at koblingen mellom distributør og en hvilken som
8077 helst gitt bruker for svakt til å gjøre distributør ansvarlig for
8078 medvirkende eller vikarierende erstatning for opphavsrettsbrudd.
8079 </p></div><div id="ftn.idp8670976" class="footnote"><p><a href="#idp8670976" class="para"><sup class="para">[165] </sup></a>
8080
8081 <a class="indexterm" name="idp8671360"></a> <a class="indexterm" name="idp8672464"></a> <a class="indexterm" name="idp8673280"></a> <a class="indexterm" name="idp8674096"></a> I juli 2002 introduserte for eksempel representant
8082 Howard Berman <span class="quote">«<span class="quote">Peer-to-Peer Piracy Prevention Act</span>»</span> (H.R. 5211)
8083 som ville frita opphavsrettsinnehavere fra erstatningsansvar for skade gjort
8084 på datamaskiner når opphavsrettsinnehaverne brukte teknologi til å stoppe
8085 opphavsrettsbrudd.  I august 2002 introduserte representant Billy Tauzin et
8086 lovforslag som krevde at teknologier som var i stand til å videre-kringkaste
8087 digitale kopier av filmer kringkastet på TV (datamaskiner, med andre ord)
8088 måtte respektere et <span class="quote">«<span class="quote">kringkastingsflagg</span>»</span> som ville slå av
8089 muligheten til å kopiere innholdet.  Og i mars samme år introduserte senator
8090 Fritz Hollings <span class="quote">«<span class="quote">Consumer Broadband and Digital Television Promotion
8091 Act</span>»</span> som krevde opphavsrettsbeskyttelsesteknologi i alle digitale
8092 medie-enheter.  Se GartnerG2, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a
8093 Post-Napster World,</span>»</span> 27. juni 2003, 33&#8211;34, tilgjengelig fra
8094 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
8095 </p></div><div id="ftn.idp8615792" class="footnote"><p><a href="#idp8615792" class="para"><sup class="para">[166] </sup></a>
8096
8097
8098 Lessing, 239.
8099 </p></div><div id="ftn.idp8695584" class="footnote"><p><a href="#idp8695584" class="para"><sup class="para">[167] </sup></a>
8100
8101
8102 Ibid., 229.
8103 </p></div><div id="ftn.idp8716272" class="footnote"><p><a href="#idp8716272" class="para"><sup class="para">[168] </sup></a>
8104
8105 Dette eksemplet ble avledet fra avgifter fastsatt i det opprinnelige
8106 høringen i panelet for opphavsrettsroyaltyvoldgift (CARP), og utledet fra et
8107 eksempel fremmet av professor William Fisher. Konferanseforedragssamling,
8108 iLaw (Stanford), 3. juli 2003, arkivert hos forfatteren.  Professorene
8109 Fisher og Zittrain vitnet i CARP-høringen som ble avvist til slutt.  Se
8110 Johnathan Zittrain, Digital Performance right in Sound Recordings and
8111 Ephemerial Recordings, Docket No. 2000-9, CARP DTRA 1 og 2, tilgjengelig fra
8112 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #45</a>.  For en
8113 utmerket analyse som fremmer et lignende argument, se Randal C. Picker,
8114 <span class="quote">«<span class="quote">Copyright as Entry Policy: The Case of Digital Distribution,</span>»</span>
8115 <em class="citetitle">Antitrust Bulletin</em> (Sommer/høst 2002): 461:
8116 <span class="quote">«<span class="quote">Dette var ikke forvirret, dette var gode gamle sperrer for
8117 nykommere.  Analoge radiostasjoner beskyttes fra digitale nykommere, og
8118 nykommere og variasjon reduseres.  Ja, dette gjøres for å skaffe
8119 royalty-betaling til opphavsrettsinnehavere, men, uten ingripen fra mektige
8120 interesse kunne dette vært gjort på en media-nøytral måte.</span>»</span>
8121 <a class="indexterm" name="idp8720160"></a> <a class="indexterm" name="idp8721264"></a>
8122 </p></div><div id="ftn.idp8781984" class="footnote"><p><a href="#idp8781984" class="para"><sup class="para">[169] </sup></a>
8123
8124 Mike Graziano og Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
8125 Pew Internet and American Life Project (24. april 2001), tilgjengelig fra
8126 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>.  The Pew
8127 Internet and American Life Project rapporterte at 37 millioner Amerikanere
8128 hadde lastet ned musikkfiler fra Internet før starten av 2001.
8129 </p></div><div id="ftn.idp8714928" class="footnote"><p><a href="#idp8714928" class="para"><sup class="para">[170] </sup></a>
8130
8131
8132 Alex Pham, <span class="quote">«<span class="quote">The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
8133 Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10. september 2003,
8134 Business.
8135 </p></div><div id="ftn.idp8792208" class="footnote"><p><a href="#idp8792208" class="para"><sup class="para">[171] </sup></a>
8136
8137
8138 Jeffrey A. Miron og Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
8139 Prohibition,</span>»</span> <em class="citetitle">American Economic Review</em> 81,
8140 no. 2 (1991): 242.
8141 </p></div><div id="ftn.idp8794304" class="footnote"><p><a href="#idp8794304" class="para"><sup class="para">[172] </sup></a>
8142
8143
8144 Nasjonal narkotikakontrollpolitikk: Høring foran Kongressens komite for
8145 myndighetsreform, 108. Kongress, 1. sesjon. (5. mars 2003) (uttalelse fra
8146 John P. Walters, direktør for Nasjonal narkotikakontrollpolitikk).
8147 </p></div><div id="ftn.idp8796416" class="footnote"><p><a href="#idp8796416" class="para"><sup class="para">[173] </sup></a>
8148
8149
8150 Se James Andreoni, Brian Erard, og Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
8151 Compliance,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal of Economic Literature</em> 36
8152 (1998): 818 (oversikt over litteratur om bruk i henhold til lovverket).
8153 </p></div><div id="ftn.idp8843776" class="footnote"><p><a href="#idp8843776" class="para"><sup class="para">[174] </sup></a>
8154
8155
8156 Se Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
8157 Mother in Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants,</span>»</span>
8158 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Chris Cobbs,
8159 <span class="quote">«<span class="quote">Worried Parents Pull Plug on File `Stealing'; With the Music Industry
8160 Cracking Down on File Swapping, Parents are Yanking Software from Home PCs
8161 to Avoid Being Sued,</span>»</span> <em class="citetitle">Orlando Sentinel
8162 Tribune</em>, 30. august 2003, C1; Jefferson Graham, <span class="quote">«<span class="quote">Recording
8163 Industry Sues Parents,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>,
8164 15. september 2003, 4D; John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">She Says She's No Music
8165 Pirate. No Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
8166 25. september 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
8167 <em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18. september 2003, P7.
8168 </p></div><div id="ftn.idp8850416" class="footnote"><p><a href="#idp8850416" class="para"><sup class="para">[175] </sup></a>
8169
8170
8171 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
8172 Age,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
8173 </p></div><div id="ftn.idp8856016" class="footnote"><p><a href="#idp8856016" class="para"><sup class="para">[176] </sup></a>
8174
8175
8176 Se Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
8177 Penitent,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 18. mai 2003, City
8178 Weekly, 1; Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">Four Students Sued over Music Sites;
8179 Industry Group Targets File Sharing at Colleges,</span>»</span>
8180 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 4. april 2003, E1; Elizabeth
8181 Armstrong, <span class="quote">«<span class="quote">Students `Rip, Mix, Burn' at Their Own Risk,</span>»</span>
8182 <em class="citetitle">Christian Science Monitor</em>, 2. september 2003, 20;
8183 Robert Becker and Angela Rozas, <span class="quote">«<span class="quote">Music Pirate Hunt Turns to Loyola;
8184 Two Students Names Are Handed Over; Lawsuit Possible,</span>»</span>
8185 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 16. juli 2003, 1C; Beth Cox,
8186 <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Trains Antipiracy Guns on Universities,</span>»</span>
8187 <em class="citetitle">Internet News</em>, 30. januar 2003, tilgjengelig fra
8188 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #48</a>; Benny
8189 Evangelista, <span class="quote">«<span class="quote">Download Warning 101: Freshman Orientation This Fall to
8190 Include Record Industry Warnings Against File Sharing,</span>»</span>
8191 <em class="citetitle">San Francisco Chronicle</em>, 11. august 2003, E11;
8192 <span class="quote">«<span class="quote">Raid, Letters Are Weapons at Universities,</span>»</span> <em class="citetitle">USA
8193 Today</em>, 26. september 2000, 3D.
8194 </p></div></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-balances"></a>Del IV. Maktfordeling</h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><p>
8195 <span class="strong"><strong>Så her</strong></span> er bildet: Du står på siden av
8196 veien. Bilen din er på brann. Du er sint og opprørt fordi du delvis bidro
8197 til å starte brannen. Nå vet du ikke hvordan du slukker den.  Ved siden av
8198 deg er en bøtte, fylt med bensin. Bensin vil åpenbart ikke slukke brannen.
8199 </p><p>
8200 Mens du tenker over situasjonen, kommer noen andre forbi.  I panikk griper
8201 hun bøtta, og før du har hatt sjansen til å be henne stoppe &#8212; eller
8202 før hun forstår hvorfor hun bør stoppe &#8212; er bøtten i svevet.  Bensinen
8203 er på tur mot den brennende bilen, og brannen, som bensinen kommer til å
8204 fyre opp, vil straks sette fyr på alt i omgivelsene.
8205 </p><p>
8206 <span class="strong"><strong>En krig</strong></span> om opphavsrett pågår over
8207 alt&#8212; og vi fokuserer alle på feil ting.  Det er ingen tvil om at
8208 dagens teknologier truer eksisterende virksomheter.  Uten tvil kan de true
8209 artister.  Men teknologier endrer seg.  Industrien og teknologer har en
8210 rekke måter å bruke teknologi til å beskytte dem selv mot dagens trusler på
8211 Internett.  Dette er en brann som overlatt til seg selv vil brenne ut.
8212 </p><p>
8213
8214
8215 Likevel er ikke beslutningstagere villig til å la denne brannen i fred.
8216 Ladet med masse penger fra lobbyister er de lystne på å gå imellom for å
8217 fjerne problemet slik de oppfatter det.  Men problemet slik de oppfatter det
8218 er ikke den reelle trusselen som vår kultur står med ansiktet mot.  For mens
8219 vi ser på denne lille brannen i hjørnet, er det en massiv endring i hvordan
8220 kultur blir skapt som foregår over alt.
8221 </p><p>
8222 På en eller annen måte må vi klare å snu oppmerksomheten mot dette mer
8223 viktige og fundamentale problemet.  Vi må finne en måte å unngå å helle
8224 bensin på denne brannen.
8225 </p><p>
8226 Vi har ikke funnet denne måten ennå.  I stedet synes vi å være fanget i en
8227 enklere sort-hvitt-tenkning.  Uansett hvor mange folk som presser på for å
8228 gjøre rammen for debatten litt bredere, er det dette enkle sort-hvitt-synet
8229 som består.  Vi kjører sakte forbi, og stirrer på brannen når vi i stedet
8230 burde holde øynene på veien.
8231 </p><p>
8232 Denne utfordringen har vært livet mitt de siste årene.  Det har også vært
8233 min fallitt.  I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, så
8234 langt uten suksess, på å finne en måte å endre fokus på denne debatten.  Vi
8235 må forstå disse mislyktede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for
8236 å lykkes.
8237 </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred"></a>Kapittel tretten: Eldred</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxeldrederic"></a><a class="indexterm" name="idxhawthornenathaniel"></a><p>
8238 <span class="strong"><strong>I 1995</strong></span> var en far frustrert over at hans
8239 døtre ikke syntes å like Hawthorne.  Det eksisterte uten tvil mer enn en
8240 slik far, men i hvert fall én gjorde noe med det.  Eric Eldred, en
8241 pensjonert dataprogrammerer som bodde i New Hampshire, bestemte seg for å
8242 putte Hawthorne på nettet.  En elektronisk versjon, tenkte Eldred, med
8243 lenker til bilder og forklarende tekst, ville gjøre denne
8244 nittenhundretallets forfatters verk mer levende.
8245 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesofpublicdomainliterature"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlibraryofworksderivedfrom"></a><p>
8246 Det virket ikke &#8212; i hvert fall ikke på hans døtre.  De fant ikke
8247 Hawthorne noe mer interessant enn tidligere.  Men Eldreds eksperiment ga
8248 opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville
8249 lage et bibliotek over verk i det fri ved å skanne disse og gjøre dem gratis
8250 tilgjengelig.
8251 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp8897216"></a><p>
8252
8253 Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv
8254 om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan
8255 få tilgang til papirutgaver av disse verkene.  I stedet laget Eldred
8256 avledede verk fra disse allemannseide verkene.  På samme måte som Disney
8257 gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende
8258 århundret, gjorde Eldred om på Hawthorne og mange andre, til noe mer
8259 tilgjengelig &#8212; teknisk tilgjengelig &#8212; i dag.
8260 </p><a class="indexterm" name="idp8899152"></a><p>
8261 Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som
8262 Disneys.  Hawthornes <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> hadde falt i det
8263 fri i 1907.  Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter
8264 Hawthorne eller noen andre.  Noen, slik som Dover Press og Penguin Classics,
8265 tar verk som er falt i det fri, og lager papirutgaver som de selger i
8266 bokhandler rundt om i landet. Andre, slik som Disney, tar disse historiene
8267 og gjør dem om til tegnefilmer.  Noen ganger med suksess
8268 (<em class="citetitle">Askepott</em>), og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren
8269 i Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>).  Alle
8270 disse er kommersielle publiseringer av verk i det fri.
8271 </p><a class="indexterm" name="idp8903200"></a><a class="indexterm" name="idp8904512"></a><p>
8272 Internett skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
8273 fri.  Eldreds publisering er bare ett eksempel.  Det finnes bokstavelig talt
8274 tusenvis andre.  Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne
8275 platformen for å uttrykke seg, og bruker den til å dele verk som, i henhold
8276 til loven, kan tas fritt.  Dette har skapt det vi kan kalle den
8277 <span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersielle forlagsindustrien,</span>»</span> hvilket før Internett
8278 var begrenset til folk med store ego, eller med politiske eller sosiale
8279 kall.  Men med Internett inkluderer det en lang rekke med individer og
8280 grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<a href="#ftn.idp8907648" class="footnote" name="idp8907648"><sup class="footnote">[177]</sup></a>
8281 </p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp8916336"></a><a class="indexterm" name="idp8917152"></a><a class="indexterm" name="idp8917968"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
8282 Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire.  I 1998 skulle diktsamlingen
8283 <em class="citetitle">New Hampshire</em> av Robert Frost falle i det fri. Eldred
8284 ønsket å publisere denne samlingen i sitt fritt og offentlig tilgjengelige
8285 bibliotek.  Men Kongressen kom i veien.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, utvidet Kongressen
8286 for ellevte gang på førti år, vernetiden for eksisterende opphavsretter
8287 &#8212; denne gang med tjue år.  Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn
8288 verk nyere enn 1923 til sin samling før 2019.  Faktisk vil ikke et eneste
8289 opphavsrettsbeskyttet verk falle i det fri før det året (og ikke en gang da,
8290 hvis Kongressen utvidet vernetiden igjen).  Som kontrast ville mer enn en
8291 million patenter falle i det fri i samme periode.
8292 </p><a class="indexterm" name="idp8924272"></a><a class="indexterm" name="idp8925520"></a><a class="indexterm" name="idp8926848"></a><a class="indexterm" name="idp8927664"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
8293
8294
8295 Dette var Sonny Bono utvidelse av Loven om  vernetiden for opphavsrett
8296 (CTEA), lagt frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker
8297 Sonny Bony, som ifølge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten bør
8298 vare evig.</span>»</span><a href="#ftn.idp8932992" class="footnote" name="idp8932992"><sup class="footnote">[178]</sup></a>
8299 </p><a class="indexterm" name="idp8936896"></a><a class="indexterm" name="idp8938336"></a><a class="indexterm" name="idp8939456"></a><a class="indexterm" name="idp8940240"></a><a class="indexterm" name="idp8941088"></a><p>
8300 Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven.  Han valgte først å
8301 bekjempe den gjennom sivil ulydighet.  I en serie intervjuer annonserte
8302 Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA.  Men på
8303 grunn av en annen lov som ble vedtatt i 1998, NET-loven (Nei til Elektronisk
8304 Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en kriminell &#8212;
8305 uansett om noen protesterer eller ikke.  Dette var en farlig strategi å
8306 gjennomføre for en handikappet programmerer.
8307 </p><a class="indexterm" name="idp8942464"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
8308 Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp.  Jeg var en grunnlovsforsker
8309 hvis første lidenskap var grunnlovstolkning.  Og selv om grunnlovskursene
8310 aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">Fremskrittsbestemmelsen</span>»</span> av Grunnloven, så
8311 har det alltid slått meg at forskjellen er viktig.  Som du vet sier
8312 Grunnloven følgende,
8313 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
8314 Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap&#8230; ved å
8315 sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, &#8230; eksklusive rettigheter
8316 til sine &#8230; skrifter. &#8230;
8317 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8954896"></a><p>
8318 Som jeg har beskrevet, er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
8319 deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av Grunnloven vår.  Alle de
8320 andre bestemmelsene deler ut myndighet til Kongressen ved å ganske enkelt si
8321 at Kongressen har myndighet til å gjøre noe &#8212; for eksempel til å
8322 regulere <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom flere stater</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">erklære
8323 krig.</span>»</span>  Men her er dette <span class="quote">«<span class="quote">noe</span>»</span> ganske spesifikt &#8212;
8324 å <span class="quote">«<span class="quote">fremme utviklingen</span>»</span> &#8212; gjennom virkemidler som også er
8325 ganske spesifikke &#8212; ved å <span class="quote">«<span class="quote">sikre</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive
8326 rettigheter</span>»</span> (det vil si opphavsretten) <span class="quote">«<span class="quote">i et begrenset
8327 tidsrom.</span>»</span>
8328 </p><a class="indexterm" name="idp8960384"></a><a class="indexterm" name="idp8961776"></a><a class="indexterm" name="idp8963040"></a><a class="indexterm" name="idp8964480"></a><p>
8329
8330 I de siste førti årene har Kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
8331 eksisterende vernetid i opphavsretten.  Det som ga meg hodebry var at hvis
8332 Kongressen hadde myndighet til å utvide eksisterende vernetid, da ville
8333 Grunnlovens krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>, ikke
8334 ha noen praktisk effekt.  Hvis Kongressen hadde myndighet til å utvide
8335 vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne Kongressen
8336 oppnå det Grunnloven tydelig forbyr &#8212; evigvarende vernetid <span class="quote">«<span class="quote">på
8337 avbetaling,</span>»</span> som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
8338 </p><a class="indexterm" name="idp8967840"></a><a class="indexterm" name="idp8969104"></a><a class="indexterm" name="idp8970384"></a><p>
8339 Som akademiker var min første reaksjon å rette meg mot bøkene.  Jeg husker
8340 at jeg satt på kontoret en kveld og søkte gjennom nettdatabaser etter enhver
8341 seriøs vurdering av spørsmålet.  Ingen hadde noen gang utfordret Kongressens
8342 praksis med å utvide eksisterende verneperioder.  Den feilen kan være deler
8343 av årsaken til at Kongressen virket så ubekymret i sin praksis, det, og det
8344 faktum at denne praksisen hadde blitt så lukrativ for Kongressen.
8345 Kongressen vet at opphavsrettseiere vil være villig til å betale mye penger
8346 for å se utvidelser i vernetiden for opphavsretten.  Og dermed er Kongressen
8347 ganske fornøyd med å fortsatt kunne få disse lettjente pengene.
8348 </p><p>
8349 For dette er kjernen i korrupsjonen av vårt nåværende styringssystem.
8350 <span class="quote">«<span class="quote">Korrupsjon</span>»</span> ikke i den forstand at representanter blir
8351 bestukket, men i stedet <span class="quote">«<span class="quote">korrupsjon</span>»</span> på den måten at systemet
8352 legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i Kongressen, skal
8353 skaffe og gi penger til Kongressen for å legge opp til at bestemte ting blir
8354 gjort.  Det er begrenset med tid, og det er så mye Kongressen kan gjøre.
8355 Hvorfor ikke begrense det den gjør til de tingene den må gjøre &#8212; og de
8356 tingene som betaler seg? Å utvide vernetiden i opphavsretten betaler seg.
8357 </p><p>
8358 Hvis det ikke er åpenbart for deg, vurder følgende: La oss si at du er en av
8359 de heldige få opphavsrettseierne hvis opphavsrett fortsetter å skaffe penger
8360 ett hundre år etter at den ble tildelt.  Boet etter Robert Frost er et godt
8361 eksempel.  Frost døde i 1963.  Hans poesi fortsetter å være svært
8362 verdifull.  Dermed har rettighetshaverne etter Robert Frost store fordeler
8363 av en utvidelse av opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale arvingene
8364 penger hvis diktene Frost har skrevet kunne gis gratis ut av enhver.
8365 </p><p>
8366 Tenk deg så at rettighetshaverne etter Robert Frost tjener 100 000
8367 dollar hvert år fra tre av diktene til Frost.  Og forestill deg så at disse
8368 diktene snart faller i det fri.  Du sitter i styret for boet etter Robert
8369 Frost.  Din økonomirådgiver kommer til styremøtet med en veldig dyster
8370 rapport:
8371 </p><p>
8372
8373 <span class="quote">«<span class="quote">Neste år,</span>»</span> kunngjør rådgiveren, <span class="quote">«<span class="quote">vil verkene A, B og C
8374 falle i det fri.  Det betyr at etter neste år vil vi ikke lenger motta den
8375 årlige vederlagssjekken på 100 000 dollar fra utgiverne av disse
8376 verkene.</span>»</span>
8377 </p><p>
8378 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er et forslag i Kongressen,</span>»</span> fortsetter hun,
8379 <span class="quote">«<span class="quote">som kan endre dette.  Noen kongressrepresentanter har lansert et
8380 lovforslag om å utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år.  Det
8381 forslaget vil være ekstremt verdifullt for oss.  Så vi bør håpe at den loven
8382 blir vedtatt.</span>»</span>
8383 </p><p>
8384 <span class="quote">«<span class="quote">Håpe?,</span>»</span> sier en kollega i styret.  <span class="quote">«<span class="quote">Kan vi ikke gjøre
8385 mer enn det?</span>»</span>
8386 </p><p>
8387 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, jo, selvfølgelig,</span>»</span> svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Vi kan
8388 bidra med valgkampstøtte til et antall representanter for å forsøke å sikre
8389 at de vil støtte lovforslaget.</span>»</span>
8390 </p><p>
8391 Du hater politikk.  Du hater å bidra til valgkampanjer.  Så du ønsker å vite
8392 hvorvidt denne motbydelige praksisen er verdt det.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye vil vi
8393 få hvis denne utvidelsen blir vedtatt?</span>»</span> spør du rådgiveren.
8394 <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye er det verdt?</span>»</span>
8395 </p><p>
8396 <span class="quote">«<span class="quote">Vel,</span>»</span> sier rådgiveren og fortsetter, <span class="quote">«<span class="quote">hvis du er sikker
8397 på at du vil fortsette å få minst 100 000 dollar i året for disse
8398 opphavsrettene, og du bruker samme <span class="quote">&#8216;<span class="quote">diskonteringssats</span>&#8217;</span> som vi
8399 bruker for å vurdere eiendomsinvesteringer (6 prosent), så vil denne loven
8400 være verdt 1 146 000 dollar for boet.</span>»</span>
8401 </p><p>
8402 Du blir litt sjokkert over tallet, men du kommer raskt frem til riktig
8403 konklusjon:
8404 </p><p>
8405 <span class="quote">«<span class="quote">Så du sier at det vil være verdt det for oss å betale mer enn
8406 1 000 000 dollar i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse
8407 bidragene ville sikre at loven ble vedtatt?</span>»</span>
8408 </p><p>
8409 <span class="quote">«<span class="quote">Absolutt,</span>»</span> svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Det er verdt det hvis du
8410 bidrar med opp til dagens verdi av inntektene du forventer fra disse
8411 opphavsrettene.  Hvilket for oss betyr over 1 000 000
8412 dollar.</span>»</span>
8413 </p><p>
8414
8415 Du tar raskt poenget &#8212; du som styremedlem samt, regner jeg med, du som
8416 leser.  Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste
8417 mottaker i samme posisjon som arvingene etter Robert Frost det samme valget:
8418 Hvis de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten, så vil de
8419 ha stor nytte av den utvidelsen.  Så hver eneste gang opphavsretten er i
8420 ferd med å løpe ut, så er det en massiv lobbying for å få
8421 opphavsrettsvernetiden utvidet.
8422 </p><p>
8423 Dermed har vi en kongressbasert evighetsmaskin: Så lenge lovgiving kan
8424 kjøpes (riktignok indirekte), så vil det være alle incentiver i verden for å
8425 kjøpe ytterligere utvidelser av opphavsretten.
8426 </p><p>
8427 I lobbyingen som førte til at Sonny Bono utvidelse av Loven om vernetiden
8428 for opphavsrett ble vedtatt, ble denne <span class="quote">«<span class="quote">teorien</span>»</span> om incentiver
8429 bevist å være riktig.  Ti av de tretten originale sponsorene til loven i
8430 Overhuset mottok maksimale bidrag fra Disneys politiske handlingskomite.  I
8431 Senatet mottok åtte av de tolv sponsorene bidrag.<a href="#ftn.idp8994880" class="footnote" name="idp8994880"><sup class="footnote">[179]</sup></a> RIAA og MPAA er estimert å ha brukt mer enn 1,5
8432 lobby-dollarmillioner i 1998-valgperioden.  De betalte ut mer enn
8433 200 000 dollar i kampanjebidrag.<a href="#ftn.idp8986752" class="footnote" name="idp8986752"><sup class="footnote">[180]</sup></a>
8434 Disney er estimert å ha bidratt med mer enn 800 000 dollar i
8435 gjenvelgelseskampanjer den perioden.<a href="#ftn.idp8996896" class="footnote" name="idp8996896"><sup class="footnote">[181]</sup></a>
8436
8437 </p><p>
8438 <span class="strong"><strong>Forfatningsrett</strong></span> er ikke uvitende om det
8439 åpenbare.  Eller det trenger ikke være det.  Så da jeg vurderte klagen fra
8440 Eldred, så var denne virkeligheten om de ubegrensede incentivene for å øke
8441 opphavsrettsvernetiden sentral i min tenking. Etter min mening ville en
8442 pragmatisk domstol som var forpliktet til å tolke og anvende Grunnloven gitt
8443 av vår grunnlovsforsamling, se at hvis Kongressen hadde myndighet til å
8444 utvide eksisterende vernetid, så ville det ikke være noe grunnlovsmessig
8445 krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset.</span>»</span>  Hvis de kunne
8446 utvide den én gang, så kunne de utvide den igjen og igjen og igjen.
8447 </p><a class="indexterm" name="idp9003776"></a><a class="indexterm" name="idp9005104"></a><a class="indexterm" name="idp9006368"></a><p>
8448
8449 Det var også min vurdering at <span class="emphasis"><em>denne</em></span> Høyesteretten ikke
8450 ville tillate Kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
8451 kjenner Høyesteretts arbeid vet, har denne domstolen i stadig større grad
8452 begrenset makten til Kongressen når den har vurdert at Kongressens vedtak
8453 går ut over myndigheten tildelt dem i Grunnloven.  Blant grunnlovsforskere
8454 var det mest berømte eksemplet på denne trenden avgjørelsen fra Høyesterett
8455 i 1995 om å slå ned på en lov som forbød besittelse av våpen nær skoler.
8456 </p><p>
8457 Siden 1937 hadde Høyesterett tolket Kongressens tildelte myndighet svært
8458 bredt. Så mens Grunnloven gir Kongressen myndighet til å kun regulere
8459 <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom stater</span>»</span> (aka <span class="quote">«<span class="quote">mellomstatlig
8460 handel</span>»</span>), så hadde Høyesterett tolket den myndigheten til å inneholde
8461 myndigheten til å regulere enhver aktivitet som kun berører mellomstatlig
8462 handel.
8463 </p><p>
8464 Etter hvert som økonomien vokste, betød denne standarden i stadig større
8465 grad at det ikke var noen grenser for Kongressens myndighet til å regulere,
8466 siden omtrent hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal skala,
8467 påvirker mellomstatlig handel.  En grunnlov utformet for å begrense
8468 Kongressens myndighet ble i stedet tolket til å ikke ha noen grense.
8469 </p><a class="indexterm" name="idp9012432"></a><p>
8470 Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det
8471 i <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>.
8472 Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket
8473 mellomstatlig handel.  Våpen nær skoler øker kriminalitet, kriminalitet
8474 reduserte eiendomsverdier, og så videre.  I den muntlige argumentasjonen
8475 spurte høyesterettsjustitiariusen staten om det fantes noen aktivitet som
8476 ikke ville påvirke mellomstatlig handel i henhold til begrunnelsen som
8477 staten fremførte.  Staten sa at det fantes ikke.  Hvis Kongressen sa at en
8478 aktivitet påvirket mellomstatlig handel, så påvirket den aktiviteten
8479 mellomstatlig handel.  Staten sa at Høyesterett ikke var i posisjon til å
8480 etterprøve Kongressen.
8481 </p><p>
8482 <span class="quote">«<span class="quote">Vi tar en pause for å vurdere implikasjonene fra regjeringens
8483 argumenter,</span>»</span> skrev høyesterettsjustitiariusen.<a href="#ftn.idp9016240" class="footnote" name="idp9016240"><sup class="footnote">[182]</sup></a> Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel
8484 dermed må anses å være mellomstatlig handel, så finnes det ingen
8485 begrensninger i Kongressens myndighet.  Avgjørelsen i
8486 <em class="citetitle">Lopez</em> ble bekreftet fire år senere i
8487 <em class="citetitle">United States</em> mot
8488 <em class="citetitle">Morrison</em>.<a href="#ftn.idp9019664" class="footnote" name="idp9019664"><sup class="footnote">[183]</sup></a>
8489 </p><p>
8490
8491 Hvis det er et prinsipp som anvendes her, så bør det være like gyldig for
8492 Fremskrittsbestemmelsen som for Handelsbestemmelsen.<a href="#ftn.idp9022400" class="footnote" name="idp9022400"><sup class="footnote">[184]</sup></a> Og hvis det anvendes på Fremskrittsbestemmelsen,
8493 bør prinsippet føre til konklusjonen at Kongressen ikke kan utvide en
8494 eksisternede vernetid.  Hvis Kongressen kan utvide en eksisterende vernetid,
8495 så finnes det intet <span class="quote">«<span class="quote">stopp-punkt</span>»</span> for Kongressens myndighet
8496 over vernetiden, selv om grunnloven klart sier at det er en slik grense.
8497 Dermed, hvis det samme prinsippet anvendes på myndigheten til å dele ut
8498 opphavsretter, burde det gjøre at Kongressen ikke får lov til å utvide
8499 vernetiden til eksisterende opphavsretter.
8500 </p><p>
8501 Det vil si <span class="emphasis"><em>hvis</em></span> prinsippet annonsert i
8502 <em class="citetitle">Lopez</em> sto for et prinsipp.  Mange mente avgjørelsen i
8503 <em class="citetitle">Lopez</em> sto for politikk &#8212; en konservativ
8504 Høyesterett, som trodde på statenes rettigheter, brukte sin myndighet over
8505 Kongressen til å fremme sine egne personlige politiske preferanser.  Men jeg
8506 avviste det synet på avgjørelsen fra Høyesterett.  Jeg hadde til og med
8507 skrevet en artikkel like etter avgjørelsen som demonstrerte hvor <span class="quote">«<span class="quote">tro
8508 mot opphavet</span>»</span> en slik tolking var mot Grunnloven.  Idéen om at
8509 Høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning, slo meg
8510 som usedvanlig kjedelig.  Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære
8511 bort forfatningsrett hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige
8512 politikere.
8513 </p><a class="indexterm" name="idp9029776"></a><a class="indexterm" name="idp9030912"></a><a class="indexterm" name="idp9032048"></a><a class="indexterm" name="idp9033152"></a><p>
8514 <span class="strong"><strong>La oss nå ta et øyeblikks pause</strong></span> for å
8515 være sikker på at vi forstår hva argumentet i <em class="citetitle">Eldred</em>
8516 ikke handlet om.  Ved å insistere på Grunnlovens begrensning på
8517 opphavsretten, så gikk selvsagt ikke Eldred god for piratvirksomhet.
8518 Faktisk sloss han, på en åpenbar måte, mot en slags piratvirksomhet &#8212;
8519 røving av allemannseiet.  Da Robert Frost skrev sine verk, og når Walt
8520 Disney skapte Mikke Mus, så var den maksimale vernetiden bare femtiseks år.
8521 På grunn av endringer i mellomtiden har Forst og Disney allerede nytt godt
8522 av syttifem års monopol på sine verk.  De har fått fordelen i avtalen som
8523 Grunnloven ser for seg: I bytte for et monopol beskyttet i femtiseks år, så
8524 skapte de nye verk.  Men nå brukte disse aktørene sin makt &#8212; uttrykt
8525 gjennom strømmen av lobbyeringspenger &#8212; til å få tjue års forlengelse
8526 av monopolet.  Denne forlengelsen vil bli tatt fra allemannseiet.  Eric
8527 Eldred sloss mot piratvirksomhet som påvirker oss alle.
8528 </p><a class="indexterm" name="idp9035504"></a><p>
8529 Noen folk ser på allemannseiet med forakt.  I innlegget de sendt til
8530 Høyesteretten, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke
8531 var noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet.</span>»</span><a href="#ftn.idp9039104" class="footnote" name="idp9039104"><sup class="footnote">[185]</sup></a> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
8532 det.  Og i vårt konstituelle system krever loven dette.  Noen liker kanskje
8533 ikke paragrafene i Grunnloven vår, men det gjør ikke Grunnloven til en
8534 piratkodeks.
8535 </p><p>
8536 Som vi har sett, krever vårt konstitusjonelle system begrensninger på
8537 opphavsretten som en måte å sikre at opphavsrettsinnehavere ikke får for
8538 sterk påvirking på utviklingen og distribusjonen av kulturen vår. Likevel,
8539 som Eric Eldred oppdaget, har vi satt opp et system som sikrer at
8540 opphavsrettsvernetiden igjen vil bli utvidet, og utvidet, og utvidet.  Vi
8541 har skapt den perfekte storm for allemannseiet. Opphavsrettene har ikke gått
8542 ut på dato, og vil aldri gå ut på dato, så lenge Kongressen står fritt til å
8543 la seg kjøpe for å utvide dem igjen.
8544 </p><p>
8545 <span class="strong"><strong>Det er verdifull</strong></span> opphavsrett som er
8546 ansvarlig for at verneperioden blir utvidet.  Mikke Mus og <span class="quote">«<span class="quote">Rhapsody
8547 in Blue.</span>»</span>  Disse verkene er for verdifulle til at opphavsrettseierene
8548 kan ignorere dem.  Men den reelle skaden fra opphavsrettsutvidelser for
8549 samfunnet vårt er ikke at Mikke Mus forblir Disneys.  Glem Mikke Mus.  Glem
8550 Robert Frost.  Glem alle verk fra 1920-tallet og 1930-tallet som fortsatt
8551 har kommersiell verdi.  Den reelle skaden fra utvidelse av vernetiden kommer
8552 ikke fra disse berømte verkene.  Den reelle skaden er fra de verkene som
8553 ikke er berømte, ikke kommersielt utnytttet, og dermed heller ikke lenger
8554 tilgjengelig.
8555 </p><p>
8556 Hvis du ser på arbeider laget i de første tjue årene (1923 til 1942)
8557 påvirket av Sonny Bono utvidelse av Loven om vernetiden for opphavsrett, så
8558 har 2 prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi.  Det var
8559 opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men
8560 loven og dens effekt var ikke begrenset til disse 2 prosentene. Loven
8561 utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<a href="#ftn.idp9046688" class="footnote" name="idp9046688"><sup class="footnote">[186]</sup></a>
8562
8563 </p><p>
8564
8565 Tenk praktisk over konsekvensen av denne utvidelsen &#8212;  praktisk som en
8566 forretningsmann, ikke som en advokat ivrig etter mer juridisk arbeide.  I
8567 1930 ble 10047 bøker publisert.  I 2000 var 174 av disse bøkene fortsatt
8568 tilgjengelig fra forlaget.  La oss anta at du var Brewster Kahle, og du
8569 ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt
8570 iArkiv-prosjekt.  Hva ville du måtte gjøre?
8571 </p><a class="indexterm" name="idp9051248"></a><p>
8572 Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet
8573 av opphavsretten.  Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen
8574 er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du
8575 kryss-sjekker titler og forfatterne av disse 9873 bøkene med
8576 opphavsrettsregistreringene og fornyingsmeldingene for verk publisert i
8577 1930.  Dette vil gi en liste med bøker som fortsatt er vernet av
8578 opphavsretten.
8579 </p><p>
8580 Så, for bøkene som fortsatt er vernet av opphavsretten, må en finne de
8581 nåværende opphavsrettseiere.  Hvordan vil du gjøre det?
8582 </p><p>
8583 De fleste folk tenker at det må være en liste over disse opphavsrettseierne
8584 en eller annen plass.  Praktiske folk tenker slik. Hvordan kan det være
8585 tusener på tusener av monopoler delt ut av myndighetene uten at det i hvert
8586 fall finnes en liste?
8587 </p><p>
8588 Men det er ingen liste.  Det kan være et navn fra 1930, og deretter i 1959,
8589 for personen som registrerte opphavsretten.  Men bare tenkt rundt hvor
8590 utrolig vanskelig det vil være å  praktisk spore opp tusenvis av slike
8591 arkivoppføringer &#8212; spesielt siden personen som er registrert ikke
8592 nødvendigvis er den nåværende eier.  Og vi snakker kun om 1930!
8593 </p><p>
8594 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er ikke generelt en liste over hvem som eier eiendom</span>»</span>
8595 svarer forsvarerne av systemet.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor skulle det finnes en liste
8596 over opphavsrettseiere?</span>»</span>
8597 </p><p>
8598 Vel, egentlig, når du tenker på det, så <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> det
8599 mange lister over hvem som eier hvilken eiendom.  Tenk på skjøter for hus,
8600 eller hvem som eier biler.  Og der det ikke finnes en liste, så er reglene
8601 for den virkelige verden ganske flinke til å foreslå hvem som eier en bit
8602 eiendom (en huske plassert i bakhagen din er sannsynligvis din). Så både
8603 formelt og uformelt har vi en ganske god måte å vite hvem som eier hvilken
8604 konkrete eiendom.
8605 </p><p>
8606
8607 Dermed: Du vandrer ned en gate og ser et hus.  Du kan vite hvem som eier
8608 huset ved å slå opp i kommunehusets eiendomsregister.  Hvis du ser en bil,
8609 så er det normalt et bilskilt som vil knytte eieren til bilen. Hvis du ser
8610 en haug med barneleker som ligger på plenen forran et hus, så er det rimelig
8611 enkelt å finne ut hvem som eier lekene.  Og hvis du tilfeldigvis ser en
8612 baseball som ligger i grøfta ved siden av veien, så se deg rundt et øyeblikk
8613 etter unger som spiller ball.  Hvis du ikke ser noen barn, så ok: her er det
8614 en bit eiendom hvis eier vi ikke enkelt kan spore opp.  Dette er unntaket
8615 som bekrefter regelen: at vi normalt vet veldig godt hvem som eier hvilken
8616 eiendom.
8617 </p><p>
8618 Sammenlign denne historien med immateriell eiendom.  Du går inn i et
8619 bibliotek.  Biblioteket eier bøkene.  Men hvem eier opphavsretten? Som jeg
8620 allerede har nevnt, så finnes det ingen liste med opphavsrettseiere.  Det er
8621 navnene til forfattere, naturligvis, men deres opphavsrett kan ha blitt
8622 overført, eller blitt arvet til et bo lik bestemors gamle smykker.  For å
8623 vite hvem som eier hva så må du hyre en privatdetektiv.  Det en sitter igjen
8624 med er at eieren ikke enkelt kan finnes.  Og med et regime som vårt, der det
8625 er en forbrytelse å bruke slik eiendom uten tillatelse fra eieren av
8626 eiendomen, så vil eiendommen ikke bli brukt.
8627 </p><p>
8628 Konsekvensen for gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
8629 ganske enkelt vil råtne bort på hyller.  Men konsekvensen for andre kreative
8630 arbeider er mye mer alvorlig.
8631 </p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp9063552"></a><a class="indexterm" name="idp9064368"></a><a class="indexterm" name="idp9065184"></a><p>
8632 Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier
8633 opphavsrettene for Helan- og Halvan-filmene.  Agee har dermed direkte fordel
8634 av Bono-loven.  Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951.  Kun
8635 en av disse filmene, <em class="citetitle">The Lucky Dog</em>, har så langt falt
8636 i det fri.  Men hadde det ikke vært for CTEA, ville filmer laget etter 1923
8637 begynt å falle i det fri.  Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene
8638 for disse populære filmene, så tjener han en god del penger.  Ifølge et
8639 estimat, <span class="quote">«<span class="quote">har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og
8640 50 000 DVD-er av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><a href="#ftn.idp9068032" class="footnote" name="idp9068032"><sup class="footnote">[187]</sup></a>
8641 </p><p>
8642 Likevel gikk Agee mot CTEA.  Hans begrunnelse er en sjelden dyd i denne
8643 kulturen: uselviskhet.  Han argumenterte i sitt innlegg foran Høyesteretten
8644 at Sonny Bono utvidelse av Loven om vernetiden for opphavsrett vil, hvis den
8645 ble stående, ødelegge en hel generasjon med amerikansk film.
8646 </p><p>
8647
8648 Argumentet hans er enkelt.  En liten brøkdel av disse verkene har vedvarende
8649 kommersiell verdi.  Resten &#8212; i den grad de overlever i det hele tatt
8650 &#8212; ligger i et hvelv og samler støv.  Det kan være være at noen av
8651 disse verkene som nå ikke er kommersielt verdifulle, vil bli vurdert å være
8652 verdifulle av eierne av hvelvene.  For at det skal skje, må den kommersielle
8653 gevinsten fra verkene overstige kostnaden med å gjøre verket tilgjengelig
8654 for distribusjon.
8655 </p><p>
8656 Vi kan ikke vite gevinsten, men vi vet mye om kostnadene.  For det meste av
8657 filmhistorien har kostnaden med å restaurere film vært veldig høy.  Digital
8658 teknologi har redusert disse kostnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
8659 mer enn 10 000 dollar for å restaurere en nittiminutters
8660 sort-hvitt-film, så kan det nå koste så lite som 100 dollar å digitalisere
8661 én times 8-millimeterfilm.<a href="#ftn.idp8998912" class="footnote" name="idp8998912"><sup class="footnote">[188]</sup></a>
8662
8663 </p><p>
8664 Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den
8665 viktigste.  Advokater er også en kostnad, og i stadig større grad, en veldig
8666 viktig del.  I tillegg til å bevare filmen, så må en distributør sikre seg
8667 rettighetene.  Og for å sikre seg rettighetene til en film som er vernet av
8668 opphavsretten, så må du finne opphavsrettseieren.
8669 </p><p>
8670 Eller for å være mer nøyaktig, <span class="emphasis"><em>eiere</em></span>.  Som vi har sett
8671 er det ikke bare en enkelt opphavsrett tilknyttet en film. Det er mange.
8672 Det er ikke en enkelt person som du kan kontakte om disse opphavsrettene.
8673 Det er like mange som det er opphavsretter knyttet til den, hvilket viser
8674 seg kan være et ekstremt høyt tall. Dermed blir kostnaden med å klarere
8675 rettighetene for disse filmene eksepsjonelt høy.
8676 </p><p>
8677 <span class="quote">«<span class="quote">Men kan du ikke bare restaurere filmen, distribuere den, og så betale
8678 opphavsrettseieren når hun dukker opp?</span>»</span> Jovisst, hvis du ønsker å
8679 gjøre deg selv til kriminell.  Og selv om du ikke er bekymret over å begå en
8680 forbrytelse, så vil hun når hun dukker opp, ha rett til å saksøke deg for
8681 all fortjeneste du har hatt.  Så hvis du lykkes, så kan du være rimelig
8682 sikker på at du får besøk fra noens advokat.  Og hvis du ikke lykkes, så vil
8683 du ikke ha tjent nok til å dekke kostnaden for din egen advokat.  Uansett
8684 vil du være nødt til å snakke med en advokat.  Og det å si at du må snakke
8685 med en advokat er ofte det samme som å si at du ikke vil tjene noen penger.
8686 </p><p>
8687
8688 For noen filmer kan det hende gevinsten fra å gi ut filmen vil overskride
8689 disse kostnadene.  Men for de aller fleste av dem er det ingen mulighet for
8690 at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste
8691 gamle filmer, argumenterte Agee, ikke bli restaurert og distribuert før
8692 opphavsretten løper ut.
8693 </p><a class="indexterm" name="idp9084416"></a><p>
8694 Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått
8695 tapt.  Disse filmene ble produsert på nitratbaserte filmruller, og
8696 nitratfilm går i oppløsning over tid.  De vil være borte, og metalleskene
8697 der de nå blir lagret vil kun inneholde støv.
8698 </p><p>
8699 <span class="strong"><strong>Av alle de</strong></span> kreative verk produsert av
8700 mennesker i verden, så er det kun en liten brøkdel som fortsetter å ha
8701 kommersiell verdi.  For en liten brøkdel er opphavsretten en viktig og
8702 kritisk juridisk mekanisme.  For den lille brøkdelen skaper opphavsretten
8703 incentiver til å produsere og distribuere kreative verk.  For den lille
8704 brøkdelen fungerer opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">drivkraft for
8705 uttrykksfrihet.</span>»</span>
8706 </p><p>
8707 Men selv for denne lille brøkdelen, så er den reelle tiden som det kreative
8708 arbeidet har, et kommersielt liv ekstremt kort.  Som jeg antydet tidligere
8709 blir de fleste bøker utsolgt fra forlaget innen et år.  Det samme er
8710 tilfellet for musikk og film.  Kommersiell kultur er som et rovdyr.  Den må
8711 fortsette å bevege seg.  Og når et kreativt arbeid ikke lenger får godviljen
8712 fra en kommersiell distributør, så tar den kommersielle epoken slutt.
8713 </p><p>
8714 Likevel betyr ikke dette at livet til det kreative arbeidet er over.  Vi har
8715 ikke biblioteker for å konkurrere med Barnes &amp; Noble, og vi har ikke
8716 filmarkiver fordi vi forventer at folk skal velge mellom å tilbringe
8717 fredagskvelden med å se nye filmer, eller tilbringe fredagskvelden med å se
8718 en nyhetsdokumentar fra 1930.  Det ikke-kommersielle epoken til kulturen er
8719 viktig og verdifullt &#8212; som underholdning men også, og viktigere, for
8720 kunnskap.  For å forstå hvem vi er, hvor vi kom fra og hvordan vi gjorde de
8721 feil vi har gjort, så må vi ha tilgang til denne historien.
8722 </p><p>
8723
8724 Opphavsretten i denne sammenhengen utgjør ikke en drivkraft for
8725 uttrykksfrihet.  I denne sammenhengen er det ikke behov for en eksklusiv
8726 rettighet.  Opphavsretten i denne sammenhengen bidrar ikke positivt.
8727 </p><p>
8728 Men for det meste av historien vår gjorde den liten skade.  For det meste av
8729 vår historie, når den kommersielle epoken til et verk tok slutt, så var det
8730 ikke noe <span class="emphasis"><em>opphavsrettsrelatert bruk</em></span> som ville bli
8731 blokkert av en eksklusiv rett.  Når en bok ble utsolgt fra forlaget, så
8732 kunne du ikke kjøpe det fra et forlag.  Men du kunne fortsatt kjøpe den fra
8733 en bruktbokhandel.  Og når en bruktbokhandel selger den, i hvert fall i USA,
8734 så er det ikke nødvendig å betale noe til opphavsrettseieren.  Dermed var
8735 den vanlige bruken av en bok etter at den kommersielle epoken tok slutt, en
8736 bruk som var uavhengig av opphavsrettslov.
8737 </p><p>
8738 Det samme var praktisk sett tilfelle også for film.  På grunn av at
8739 kostnadene med å restaurere en film &#8212; de egentlige økonomiske
8740 kostnadene, ikke advokatkostnadene &#8212; var så høye, så var det aldri
8741 praktisk mulig å ta vare på, eller restaurere film.  Omtrent som med restene
8742 etter en flott middag, når den er over, så er den over. Når den kommersielle
8743 epoken til en film var over, så kan den ha blitt arkivert en stund, men det
8744 var slutten på filmens liv så lenge markedet ikke hadde noe mer å tilby.
8745 </p><p>
8746 Med andre ord, selv om opphavsrettsbeskyttelsen har vært relativt kort for
8747 det meste av vår historie, så ville ikke lang opphavsrettsbeskyttelse gjort
8748 noe forskjell for arbeider som har mistet sin kommersielle verdi.  Lang
8749 opphavsrettsbeskyttelse for disse verkene ville ikke kommet i veien for noe.
8750 </p><p>
8751 Men denne situasjonen er nå endret.
8752 </p><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital2"></a><p>
8753 En veldig viktig konsekvens av fremveksten av digitale teknologier er å
8754 muliggjøre arkivet som Brewster Kahle drømmer om.  Digitale teknologier gjør
8755 det nå mulig å ta vare på og gi tilgang til alle typer kunnskap.  Når en bok
8756 er utsolgt fra forlaget, så kan vi forestille oss å digitalisere den og
8757 gjøre den tilgjengelig for alle, til evig tid.  Når en film ikke lenger er
8758 tilgjengelig fra distributør, kan vi digitalisere den og gjøre den
8759 tilgjengelig for alle, til evig tid.  Digitale teknologier gir nytt liv til
8760 opphavsrettsbeskyttet materiale etter at den kommersielle epoke er over.
8761 Det er nå mulig å ta vare på og sikre universell tilgang til denne
8762 kunnskapen og kulturen, mens det tidligere ikke var mulig.
8763 </p><p>
8764
8765
8766 Men nå kommer opphavsrettsloven i veien.  Hvert steg som trengs for å
8767 produsere dette digitale arkivet over vår kultur krenker den eksklusive
8768 retten i opphavsretten.  Å digitalisere en bok er å kopiere den.  For å
8769 gjøre det må en ha tillatelse fra opphavsrettseieren.  Det samme gjelder
8770 musikk, film og ethvert annet aspekt av vår kultur som er beskyttet av
8771 opphavsretten.  Innsatsen som trengs for å gjøre disse tingene tilgjengelig
8772 for fremtiden, eller til forskere, eller for dem som bare ønsker å utforske
8773 den, er nå hindret av det sett med regler som ble skrevet for en radikalt
8774 annen sammenheng.
8775 </p><p>
8776 Her er kjernen i den skaden som kommer fra å utvide verneperiodene: Nå som
8777 teknologi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria,
8778 kommer loven i veien.  Og den kommer ikke i veien på grunn av et nyttig
8779 <span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>formål, som jo er å gjøre det mulig for det
8780 kommersielle markedet å spre kultur.  Nei, vi snakker om kultur etter at den
8781 har levd sin kommersielle epoke.  I denne sammenhengen tjener opphavsretten
8782 ikke noe formål <span class="emphasis"><em>i det hele tatt</em></span>, relatert til spredning
8783 av kunnskap.  I denne sammenhengen er ikke opphavsrett en drivkraft for
8784 uttrykksfrihet. Opphavsrett er en bremsekloss.
8785 </p><p>
8786 Du kan godt spørre, <span class="quote">«<span class="quote">Men hvis digitale teknologier reduserer kostnaden
8787 for Brewster Kahle, så reduserer de også kostnadene for Random House.  Vil
8788 ikke Random House da spre kultur like vidt som Brewster Kahle?</span>»</span>
8789 </p><p>
8790 Mulig det.  En eller annen dag.  Men det finnes ingen indisier som tyder på
8791 at utgivere vil bli like komplette som biblioteker.  Hvis Barnes &amp; Noble
8792 tilbød utlån av bøker fra sine lager til en lavere pris, ville det eliminere
8793 behovet for biblioteker?  Kun hvis du mener at den eneste rollen et
8794 bibliotek skal tjene, er den <span class="quote">«<span class="quote">markedet</span>»</span> etterspør.  Men hvis du
8795 mener  bibliotekrollen er større en dette &#8212; hvis du mener dets rolle
8796 er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en
8797 bestemt bit av den kulturen eller ikke &#8212; da kan vi ikke basere oss på
8798 at det kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss.
8799 </p><a class="indexterm" name="idp9107040"></a><p>
8800 Jeg er blant de første til å være enig i at markedet skal gjøre så mye som
8801 det kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og gjøre
8802 kultur mulig.  Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet.  Men der vi ser
8803 at markedet ikke gjør jobben, da bør vi tillate krefter utenfor markedet
8804 friheten til å fylle hullene.  En forsker beregnet for amerikansk kultur at
8805 94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946, ikke er
8806 kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6
8807 prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<a href="#ftn.idp9110032" class="footnote" name="idp9110032"><sup class="footnote">[189]</sup></a>
8808
8809 </p><p>
8810 <span class="strong"><strong>I januar 1999</strong></span> anla vi sak på vegne av
8811 Eric Eldred ved den føderale regionsdomstolen i Washington, D.C., og ba
8812 retten om å erklære Sonny Bono utvidelse av Loven om vernetiden for
8813 opphavsrett i strid med Grunnloven.  De to sentrale påstandene vi kom med
8814 var (1) at å utvide eksisterende vernetid, var i strid med Grunnlovens krav
8815 om <span class="quote">«<span class="quote">et begrenset tidsrom,</span>»</span> og (2) at å utvide vernetiden med
8816 tjue nye år, var i strid med første grunnlovstillegg.
8817 </p><p>
8818 Regionsdomstolen avviste våre krav uten en gang å høre på noe
8819 argumentasjon.  Et kammer i ankedomstolen for D.C.-kretsen avviste også våre
8820 krav, denne gang etter å ha hørt en omfattende argumentasjon. Men den
8821 avgjørelsen hadde i det minste en dissens, fra en av de mest konservative
8822 dommerne i den domstolen.  Denne dissensen ga liv til våre krav.
8823 </p><p>
8824 Dommer David Sentelle sa at CTEA kun brøt med kravet om at opphavsrett skal
8825 gis for <span class="quote">«<span class="quote">et begrenset tidsrom.</span>»</span>  Hans argument var like elegant
8826 som det var enkelt.  Hvis Kongressen kan utvide eksisterende vernetid, så
8827 finnes det ikke noe <span class="quote">«<span class="quote">endepunkt</span>»</span> for Kongressens myndighet
8828 ifølge opphavsrettsbestemmelsen.  Myndigheten til å utvide vernetiden betyr
8829 at Kongressen ikke er nødt til å dele ut vernetider som er
8830 <span class="quote">«<span class="quote">begrenset.</span>»</span>  Dermed argumenterte dommer Sentelle at retten
8831 måtte tolke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tidsrom</span>»</span> for at det skulle ha
8832 mening.  Og dommer Sentelle argumenterte at den beste tolkningen ville være
8833 å nekte Kongressen myndighet til å utvide eksisterende vernetid.
8834 </p><p>
8835 Vi spurte ankedomstolen for D.C. ankekretsen i sin helhet om å ta opp
8836 saken. Saker tas normalt opp i et kammer med tre deltagere, med unntak av
8837 viktige saker, eller saker som tar opp tema som er spesifikt for kretsen som
8838 helhet, der domstolen vil samles <span class="quote">«<span class="quote">i plenum</span>»</span> for å ta opp saken.
8839 </p><a class="indexterm" name="idp9120672"></a><p>
8840
8841 Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken i plenum. Denne gangen
8842 fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i
8843 D.C., dommer David Tatel.  Både den mest konservative og den mest liberale
8844 dommerne i ankekretsen i D.C. mente kongressen hadde gått over sine grenser.
8845 </p><p>
8846 Det var her de fleste forventet at Eldred mot Ashcroft ville dø, for
8847 Høyesterett tar sjelden opp en avgjørelse gjort av en ankedomstol.  (Den tar
8848 opp omtrent hundre saker i året, ut av mer enn fem tusen anker.)  Og den
8849 revurderer praktisk talt aldri en avgjørelse som opprettholder en regel når
8850 ingen annen domstol så langt har revurdert regelen.
8851 </p><p>
8852 Men i februar 2002 overrasket Høyesterett verden ved å innvilge vår
8853 forespørsel om å ta opp igjen avgjørelsen fra D.C.-kretsen.  Argumentasjonen
8854 ble fastsatt til oktober 2002.  Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg
8855 og forberede oss på argumentasjonen.
8856 </p><p>
8857 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn et år senere når jeg
8858 skriver disse ordene.  Det er fortsatt utrolig vanskelig.  Hvis du vet noe
8859 om denne historien, så vet du at vi tapte anken.  Og hvis du vet noe mer enn
8860 bare litt, så tror du antagelig at det var ingen måte å vinne denne saken
8861 på. Etter vårt nederlag fikk jeg jeg bokstavelig talt tusenvis av hilsninger
8862 fra støttespillere og folk som ville ønske meg lykke til, som takket meg for
8863 min innsats på vegne av denne noble, men fortapte sak.  Og ingen fra denne
8864 bunken var viktigere for meg enn e-posten fra min klient, Eric Eldred.
8865 </p><p>
8866 Men klienten min, og disse vennene tok feil. Denne saken kunne vært
8867 vunnet. Den burde ha vært vunnet.  Og uansett hvor hardt jeg prøver å
8868 fortelle den historien til meg selv, kan jeg aldri slippe unna troen på at
8869 det er min feil at vi ikke vant.
8870 </p><a class="indexterm" name="idp9127488"></a><p>
8871
8872 <span class="strong"><strong>Feilen</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt det ble
8873 først åpenbart på slutten. Saken vår hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
8874 advokat, Geoffrey Stewart, helt fra starten, og hos advokatfirmaet han hadde
8875 flyttet til, Jones, Day, Reavis og Pogue. Jones Day mottok mye press fra
8876 sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss.  De
8877 ignorerte dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noensinne ville
8878 gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
8879 </p><a class="indexterm" name="idp9130352"></a><a class="indexterm" name="idp9131168"></a><a class="indexterm" name="idp9131984"></a><p>
8880 Det var tre viktige advokater på saken fra Jones Day. Geoff Stewart var den
8881 første, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
8882 Ayer spesielt, hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
8883 vunnet: vi ville bare vinne, fortalte de gjentatte ganger til meg, hvis vi
8884 fikk problemet til å virke <span class="quote">«<span class="quote">viktig</span>»</span> for Høyesterett. Det måtte
8885 synes som om dramatisk skade ble gjort på ytringsfriheten og fri kultur,
8886 ellers ville de aldri stemme mot <span class="quote">«<span class="quote">de mektigste mediaselskapene i
8887 verden.</span>»</span>
8888 </p><p>
8889 Jeg hater dette synet på rettsvesenet.  Selvfølgelig mente jeg at Sonny
8890 Bono-loven utgjorde en dramatisk skade på ytringsfriheten og fri kultur.
8891 Det mener jeg fremdeles.  Men idéen om at Høyesterett avgjør
8892 rettstilstanden, basert på hvor viktig de mener problemene er, blir bare
8893 galt.  Det er kanskje <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> i betydningen
8894 <span class="quote">«<span class="quote">sant,</span>»</span> mente jeg, men det er <span class="quote">«<span class="quote">galt</span>»</span> som i
8895 <span class="quote">«<span class="quote">det burde ikke være slik.</span>»</span>  Ettersom jeg trodde at enhver
8896 trofast tolkning av det våre grunnlovsforfattere gjorde, ville føre til
8897 konklusjonen om at CTIA var i strid med Grunnloven, og ettersom jeg trodde
8898 at enhver trofast tolkning av hva første grunnlovstillegg mener, ville føre
8899 til konklusjonen om at myndigheten til å utvide opphavsrettslovens vernetid
8900 er i strid med Grunnloven, var jeg ikke overbevist om at vi måtte selge
8901 saken vår som såpe.  På samme måte som loven som forbød solkorset var i
8902 strid med Grunnloven, ikke fordi domstolene liker nazister men fordi en slik
8903 lov ville være i strid med Grunnloven, så ville også, etter mitt syn,
8904 domstolene bestemme hvorvidt Kongressens lov var i tråd med Grunnloven
8905 basert på Grunnloven, ikke basert på om de likte verdiene som
8906 grunnlovsforfatterne skrev inn i Grunnloven.
8907 </p><p>
8908 Jeg tenkte uansett at domstolen allerede må se farene og skadene forårsaket
8909 av denne type lov.  Hvorfor skulle de ellers gå med på å ta opp saken?  Det
8910 var ingen grunn til å ta opp saken i Høyesterett hvis de ikke var overbevist
8911 om at dette lovverket var skadelig.  Dermed var det etter mitt syn ikke
8912 nødvendig å overbevise den om at denne loven var ille.  Vi trengte å vise
8913 dem hvorfor den var forfatningsstridig.
8914 </p><p>
8915
8916 Det var derimot én måte der jeg følte at politikk ville bety noe, og hvor
8917 jeg tenkte et svar var riktig.  Jeg var overbevist om at domstolen ikke
8918 ville høre på våre argumenter hvis den mente at de bare var argumenter fra
8919 en gruppe med venstrevridde gærninger.  Denne Høysteretten kom ikke til å
8920 stupe inn i et nytt juridisk vurderingsfelt hvis det virket som om dette
8921 feltet kun var interessant for en liten politisk minoritet.  Selv om mitt
8922 fokus i saken ikke var å demonstrere hvor ille Sonny Bono-loven var, men å
8923 demonstrere at den var i strid med Grunnloven, så var det mitt håp å
8924 argumentere for dette mot en bakgrunn av innlegg som dekket hele spekteret
8925 av politiske ståsteder.  For å vise at denne påstanden mot CTEA var fundert
8926 i <span class="emphasis"><em>lovverket</em></span> og ikke i politikken, forsøkte vi derfor å
8927 samle den videste rekken av troverdige kritikere &#8212; ikke troverdige
8928 fordi de var rike og berømte, men fordi de, samlet sett, demonstrerte at
8929 denne loven var i strid med Grunnloven uavhengig av ens politiske syn.
8930 </p><a class="indexterm" name="idp9144144"></a><a class="indexterm" name="idp9144816"></a><p>
8931 Det første steget skjedde helt av seg selv.  Organisasjonen til Phyllis
8932 Schlafly, Ørneforumet, hadde vært motstander av CTEA helt fra begynnelsen.
8933 Fru Schlafly så på CTEA som at Kongressen hadde solgt seg. Hun skrev en
8934 skarp kronikk i november 1998 som angrep den republikanske Kongressen for å
8935 tillate at loven ble vedtatt.  Der skrev hun <span class="quote">«<span class="quote">Du lurer noen ganger på
8936 hvorfor lovforslag som skaper finansiell medvind til smale særinteresser,
8937 glir så enkelt gjennom den intrikate lovgivende prosessen, mens lovforslag
8938 som gir fordeler til allmennheten generelt ser ut til å stoppe opp?</span>»</span>
8939 Svaret, slik kommentarartikkelen dokumenterte, er pengenes makt.  Schlafly
8940 listet opp bidrag fra Disney til sentrale aktører i komiteene.  Det var
8941 penger, ikke rettferdighet, som ga Disney kontroll over Mikke Mus i tjue år
8942 ekstra, hevdet Schlafly.
8943 </p><p>
8944 I ankedomstolen var Ørneforumet ivrig etter å sende inn et innlegg som
8945 støttet vår posisjon.  Deres innlegg kom med argumentet som ble kjernekravet
8946 i Høyesterett: Hvis Kongressen kunne utvide vernetiden i opphavsretten, så
8947 fantes det ingen begrensninger i Kongressens myndighet til å fastsette
8948 vernetiden.  Dette sterkt konservative argumentet overbeviste en sterk og
8949 konservativ dommer, Dommer Sentelle.
8950 </p><a class="indexterm" name="idp9149088"></a><a class="indexterm" name="idp9149920"></a><a class="indexterm" name="idp9150736"></a><a class="indexterm" name="idp9151552"></a><p>
8951
8952 I Høyesterett var innleggene som støttet vår side så ulike som de kunne
8953 bli.  De inkluderte et ekstraordinært historisk innlegg fra Free Software
8954 Foundation (opphavet til GNU-prosjektet som gjorde GNU/Linux mulig).  De
8955 inkluderte et sterkt innlegg fra Intel om omkostningene ved usikkerhet.  Det
8956 var innlegg fra to jussprofessorer, et fra en opphavsrettsakademiker, og et
8957 fra Første grunnlovstillegg-akademikere. Det var et uttømmende og uomtvistet
8958 innlegg fra verdens ekspert på historien til Fremskrittsbestemmelsen.  Og
8959 naturligvis var det et innlegg fra Ørneforumet, som gjentok og styrket sitt
8960 argument.
8961 </p><a class="indexterm" name="idp9154368"></a><a class="indexterm" name="idp9155184"></a><p>
8962 Disse innleggene fremmet et juridisk argument.  Og til støtte for det
8963 juridiske argumentet var det en rekke sterke innlegg fra biblioteker og
8964 arkiver, inkludert Internett-arkivet, den amerikanske forening for
8965 juss-biblioteker og den nasjonale skribentunionen.
8966 </p><a class="indexterm" name="idp9156928"></a><p>
8967 Men i to av innleggene ble det argumentet best.  Ett støttet argumentet jeg
8968 allerede har beskrevet: Et innlegg fra Hal Roach Studios argumenterte med at
8969 med mindre loven ble droppet, ville en hel generasjon amerikansk film
8970 forsvinne.  Det andre gjorde det økonomiske argumentet helt klart.
8971 </p><a class="indexterm" name="idp9158736"></a><a class="indexterm" name="idp9159552"></a><a class="indexterm" name="idp9160368"></a><a class="indexterm" name="idp9161184"></a><a class="indexterm" name="idp9162000"></a><p>
8972 Innlegget fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, derav fem
8973 nobelprisvinnere, inkludert Ronald Coase, James Buchanan, Milton Friedman,
8974 Kenneth Arrow, og George Akerlof.  Økonomene, slik listen med
8975 nobelprisvinnere demonstrerer, spredte seg over hele det politiske
8976 spektrum.  Deres konklusjon var sterk: Det fantes ingen troverdig påstand om
8977 at å utvide vernetiden for eksisterende opphavsrett, ville øke incentivene
8978 for å skape.  Slik utvidelse var intet mer enn å <span class="quote">«<span class="quote">ta inn
8979 renter</span>»</span> &#8212; det fancy begrepet økonomer bruker for å beskrive
8980 særinteresselovgivning på villspor.
8981 </p><a class="indexterm" name="idp9164528"></a><a class="indexterm" name="idp9165280"></a><a class="indexterm" name="idp9166096"></a><a class="indexterm" name="idp9166912"></a><p>
8982
8983 Den samme balanserte fremstilling ble reflektert i den juridiske gruppen vi
8984 samlet for å forfatte våre innlegg i saken.  Advokatene fra Jones Day hadde
8985 vært med oss fra starten.  Men da saken kom til Høyesterett, ble tre
8986 advokater til med for å hjelpe oss å forme dette argumentet til domstolen.
8987 Den ene var Alan Morrison, en advokat fra Washington-grupperingen Public
8988 Citizen som hadde laget konstitusjonell historie med en rekke banebrytende
8989 seire i Høysterett i sitt forsvar for individuelle rettigheter.  Den andre
8990 var min kollega og fakultetsleder, Kathleen Sullivan, som hadde lagt fram
8991 mange saker for domstolen, og som tidlig hadde gitt oss råd om en Første
8992 grunnlovstilleggsstrategi.  Til sist, tidligere regjeringssadvokat Charles
8993 Fried.
8994 </p><a class="indexterm" name="idp9169264"></a><a class="indexterm" name="idp9170048"></a><a class="indexterm" name="idp9171168"></a><p>
8995 Fried var en spesiell seier for vår side.  Alle de andre tidligere
8996 regjeringsadvokatene var hyret inn av den andre siden for å forsvare
8997 Kongressens rett til å gi mediaselskaper den spesielle gunsten med utvidede
8998 opphavsrettsvernetid.  Fried var den eneste som hadde takket nei til den
8999 lukrative oppgaven for å stå for noe han trodde på.  Han hadde vært Ronald
9000 Reagens sjefsadvokat i Høyesterett.  Han hadde bidratt med å formulere den
9001 rekken av saker som hadde begrenset Kongressens myndighet i forbindelse med
9002 Handels-bestemmelsen.  Og selv om han hadde argumentert mange posisjoner i
9003 Høyesterett som jeg personlig var uenig i, var det at han ble med i saken et
9004 tillitsvotum for våre argumenter.
9005 </p><p>
9006 Regjeringen hadde, i sitt forsvar av lovendringen, også sin egen samling
9007 venner.  Det er verdt å merke seg at ingen av disse <span class="quote">«<span class="quote">vennene</span>»</span>
9008 inkluderte historikere eller økonomer. Innleggene på den andre siden av
9009 saken var skrevet ekslusivt av store medieselskaper, kongressmedlemmer og
9010 opphavsrettsinnehavere.
9011 </p><p>
9012 Medieselskapene overrasket ikke.  De hadde mest å tjene på loven.
9013 Kongressmedlemmene var heller ikke overraskende &#8212; de forsvarte sin
9014 makt og, indirekte, de lettjente pengene som denne makten førte til.  Og det
9015 var naturligvis ikke overraskende at opphavsrettsinnehaverne ville forsvare
9016 idéen om at de skulle fortsette å ha retten til å kontrollere hvem som
9017 gjorde hva med innhold de ønsket å kontrollere.
9018 </p><a class="indexterm" name="idp9175856"></a><a class="indexterm" name="idp9177664"></a><a class="indexterm" name="idp9178480"></a><p>
9019
9020 Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre
9021 at rettighetshaverne etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med
9022 verkene til Dr. Seuss &#8212; bedre enn å la det falle i det fri &#8212; på
9023 grunn av at hvis denne kreativiteten var allemannseie, så ville folk bruke
9024 dem til å <span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape
9025 pornografi.</span>»</span><a href="#ftn.idp9180848" class="footnote" name="idp9180848"><sup class="footnote">[190]</sup></a> Dette var også
9026 motivet til rettighetshaverne etter Gershwin, som forsvarte sin
9027 <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelse</span>»</span> av verkene til George Gershwin.  De avviste for
9028 eksempel å lisensiere ut <em class="citetitle">Porgy and Bess</em> til enhver
9029 som nektet å bruke afrikansk-amerikanere i rollelista.<a href="#ftn.idp9183936" class="footnote" name="idp9183936"><sup class="footnote">[191]</sup></a> Det var deres syn på hvordan denne delen av
9030 amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket hjelp fra denne loven til å
9031 effektuere denne kontrollen.
9032 </p><p>
9033 Dette argumentet gjorde klart et tema som sjelden blir lagt merke til i
9034 denne debatten.  Når Kongressen beslutter å forlenge vernetiden til
9035 eksisterende opphavsretter, så gjør Kongressen et valg om hvilke stemmer de
9036 gir fordeler.  Berømte og elskede opphavsrettseiere, slik som Gershwin-boet
9037 og Dr. Seuss, kommer til Kongressen og sier <span class="quote">«<span class="quote">Gi oss tjue år ekstra til
9038 å kontrollere ytringene om disse Amerikanske kultur-ikonene.  Vi kommer til
9039 å gjøre en bedre jobb enn noen andre.</span>»</span> Kongressen liker naturligvis å
9040 belønne de populære og berømte ved å gi dem det de ønsker.  Men når
9041 Kongressen gir folk en eksklusiv rett til å snakke på en bestemt måte, så er
9042 det akkurat det Første grunnlovstillegg tradisjonelt er ment å blokkere.
9043 </p><p>
9044 Vi hevdet det samme i et avsluttende innlegg.  Ikke bare ville det å
9045 opprettholde CTEA bety at det ikke fantes noen grense for Kongressens
9046 myndighet til å utvide vernetiden &#8212; utvidelser som ytterligere ville
9047 snevre inn markedet.  Det ville også bety at det ikke var noen begrensninger
9048 i Kongressens mulighet til å favorisere enkeltaktører, ved hjelp av
9049 opphavsretten, og styre hvem som hadde lov til å ytre seg.
9050 </p><p>
9051 <span class="strong"><strong>Mellom februar</strong></span> og oktober gjorde jeg lite
9052 annet enn å forberede meg for denne saken.  Som jeg nevnte tidligere, satte
9053 jeg strategien tidlig.
9054 </p><a class="indexterm" name="idp9191184"></a><a class="indexterm" name="idp9192000"></a><p>
9055 Høyesteretten var delt i to viktige grupper.  En gruppe kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">de
9056 konservative.</span>»</span>  Den andre kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">resten.</span>»</span>  De
9057 konservative inkluderte høyesterettsjustitiarius Rehnquist, dommer O'Connor,
9058 dommer Scalia, dommer Kennedy og dommer Thomas.  Disse fem hadde vært mest
9059 konsistente i å begrense Kongressens makt.  Disse var de fem som hadde
9060 støttet <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em>-rekken av saker som sa at en
9061 opplistet kompetanse måtte tolkes slik at den sikret at Kongressens
9062 kompetanse hadde begrensninger.
9063 </p><a class="indexterm" name="idp9195392"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
9064
9065 Resten var de fire dommerne som sterkt hadde vært imot å begrense
9066 Kongressens myndighet.  Disse fire &#8212; dommer Stevens, dommer Souter,
9067 dommer Ginsburg og dommer Breyer &#8212; hadde gjentatte ganger argumentert
9068 med at Grunnloven gir Kongressen svært bredt skjønn til å bestemme hvordan
9069 den skal best bruke sin myndighet.  I sak etter sak hadde disse dommerne
9070 argumentert domstolens rolle skulle være å overlate den vurderingen til
9071 andre.  Selv om voteringen til disse fire dommerne var voteringene jeg
9072 personlig hadde vært mest konsekvent enig i, så var de også stemmene det var
9073 minst sannsynlig at vi ville få.
9074 </p><p>
9075 Spesielt lite sannsynlig var stemmen til dommer Ginsburg.  I tillegg til
9076 hennes generelle syn om å overlate vurderingen til Kongressen (unntatt der
9077 tema om kjønn var involvert), så hadde hun vært spesielt klar på å overlate
9078 vurderingen til Kongressen i forbindelse med beskyttelse av intellektuell
9079 eiendom.  Hun og hennes datter (en glimrende og velkjent akademiker innen
9080 immateriell eiendom) var to alen av samme immaterielle eiendomsstykke.  Vi
9081 forventet at hun ville være enig med skriftene til datteren: at Kongressen
9082 hadde myndighet i denne sammenhengen til å gjøre som den ønsket, selv om det
9083 Kongressen ønsket ikke ga mening.
9084 </p><a class="indexterm" name="idp9200912"></a><p>
9085 Tett bak dommer Gunsburg var to dommere som vi også så på som usannsynlige
9086 allierte, men vi kunne bli overrasket.  Dommer Souter favoriserte sterkt å
9087 la Kongressen bestemme, og det samme gjorde dommer Breyer.  Men begge var
9088 også svært følsomme for ytringsfrihetsbekymringer.  Og vi trodde sterkt at
9089 det var viktige ytringsfrihetsargumenter mot disse tilbakevirkende
9090 utvidelsene.
9091 </p><a class="indexterm" name="idp9202800"></a><p>
9092 Den eneste stemmen vi kunne være trygg på var den til dommer Stevens.
9093 Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne
9094 domstolen.  Hans stemmer har vært konsistent selektiv, hvilket bare betyr at
9095 ikke noen enkel ideologi forklarer hvordan han vil stille seg.  Men han
9096 hadde konsistent argumentert for begrensninger i sammenheng med immateriell
9097 eiendom generelt.  Vi var rimelig sikre på at han ville kjenne igjen
9098 begrensningene her.
9099 </p><p>
9100 Denne analysen av <span class="quote">«<span class="quote">resten</span>»</span> viste tydeligst hvor vår fokus måtte
9101 være: på de konservative.  For å vinne denne saken måtte vi lage en sprekk
9102 mellom disse fem, og få i hvert fall et flertall over på vår side.  Dermed
9103 ble det ene overstyrende argument som ga liv til vår påstand hvilende på de
9104 konservatives viktigste rettsvitenskapelige nyskapning &#8212; argumentet
9105 som dommer Sentelle hadde basert seg på i ankedomstolen, at Kongressens
9106 kompetanse måte tolkes slik at kompetansene som var listet opp hadde
9107 begrensninger.
9108 </p><p>
9109
9110 Dette var dermed kjernen i vår strategi &#8212; en strategi som jeg er
9111 ansvarlig for.  Vi ville få retten til å se at akkurat som i
9112 <em class="citetitle">Lopez</em>-saken, så ville Kongressen ifølge regjeringens
9113 argumentasjon alltid ha ubegrenset makt til å utvide eksisterende vernetid.
9114 Hvis noe var klart om Kongressens makt i henhold til
9115 Fremskrittsbestemmelsen, så var det at makten var ment å være
9116 <span class="quote">«<span class="quote">begrenset.</span>»</span>  Vår mål ville være å få retten til å avstemme
9117 <em class="citetitle">Eldred</em> med <em class="citetitle">Lopez</em>: Hvis
9118 Kongressens makt til å regulere handel var begrenset, så måtte også
9119 Kongressens makt til å regulere opphavsretten være begrenset.
9120 </p><p>
9121 <span class="strong"><strong>Argumentet</strong></span> på regjeringens side kokte ned
9122 til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det
9123 igjen.  Regjeringen hevdet at helt fra starten har Kongressen utvidet
9124 vernetiden til eksisterende opphavsrett.  Derfor, argumenterte regjeringen,
9125 burde ikke retten nå si at praksisen var forfatningsstridig.
9126 </p><p>
9127 Det var noe sant i regjeringens påstand, men ikke mye.  Vi var helt klart
9128 enig i at Kongressen hadde utvidet verntiden i 1831 og i 1909. Og i 1962,
9129 selvfølgelig, begynte Kongressen regelmessig å utvide eksisterende vernetid
9130 &#8212; elleve ganger på førti år.
9131 </p><p>
9132 Men denne <span class="quote">«<span class="quote">konsistensen</span>»</span> bør en se på i perspektiv. Kongressen
9133 utvidet gjeldende vernetid en gang de første hundre årene av republikken.
9134 Deretter utvidet de den gjeldende vernetid en gang til de neste femti.
9135 Disse sjeldne utvidelsene står i kontrast til den nå vanlige prasis for å
9136 utvide gjeldende vernetid.  Uansett hva slags selvbeherskelse Kongressen
9137 hadde tidligere, så er denne selvbeherskelsen nå borte.  Kongressen var nå i
9138 en syklus med utvidelser, og det var ingen grunn til å forvente at syklusen
9139 skulle ta slutt.  Denne domstolen hadde ikke nølt med å gripe inn når
9140 Kongressen var i lignende utvidelses-sykluser.  Det var ingen grunn til at
9141 de ikke kunne gripe inn her.
9142 </p><p>
9143
9144 <span class="strong"><strong>Muntlig argumentasjon</strong></span> var fastsatt til
9145 første uke i oktober.  Jeg ankom D.C. to uker før dette.  I løpet av disse
9146 to ukene ble jeg gang på gang <span class="quote">«<span class="quote">drillet</span>»</span> av advokater som hadde
9147 meldt seg frivillig til å hjelpe til i saken. Slike
9148 <span class="quote">«<span class="quote">opponeringsøkter</span>»</span> er i essensen øvelsesrunder hvor de som vil
9149 være dommere fyrer av spørsmål mot de som vil vinne.
9150 </p><p>
9151 Jeg var overbevist om at for å vinne, måtte jeg holde domstolen fokusert på
9152 et enkelt poeng: hvis denne utvidelsen ble akseptert, så ville det ikke være
9153 noen grenser for myndigheten til å vedta vernetid.  Å være enig med
9154 regjeringen ville bety at vernetiden effektivt sett ville være uten
9155 begrensing.  Å være enig med oss ville gi Kongressen en klar linje å følge:
9156 Ikke utvid den eksisterende vernetiden.  Opponeringsrundene var effektiv
9157 trening.  Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den
9158 sentrale idéen.
9159 </p><a class="indexterm" name="idp9219200"></a><a class="indexterm" name="idp9220016"></a><a class="indexterm" name="idp9220832"></a><p>
9160 En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day.  Don Ayer var
9161 skeptikeren.  Han hadde tjenestegjort i Justisdepartementet under Reagen med
9162 regjeringsadvokat Charles Fried.  Han hadde presentert mange saker foran
9163 Høyesterett.  Og i sin oppsummering av opponeringsrunden kom han med sin
9164 bekymring:
9165 </p><p>
9166 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg er bare redd for at med mindre de virkelig ser skaden, så vil de
9167 ikke være villige til å bryte denne praksisen som regjeringen sier har vært
9168 konsistent praksis for to hundre år.  Du må få dem til å se skaden &#8212;
9169 med ettertrykk få dem til å se skaden.  Hvis de ikke ser den, så har vi
9170 ingen sjanse til å vinne.</span>»</span>
9171 </p><a class="indexterm" name="idp9223296"></a><p>
9172 Han hadde kanskje lagt frem mange saker foran denne domstolen, tenkte jeg,
9173 men han hadde ikke forstått dens sjel.  Som en funksjonær hadde jeg sett
9174 dommerne gjøre det riktige &#8212; ikke på grunn av politikk, men fordi det
9175 var riktig.  Som en jussprofessor hadde jeg brukt livet på å lære mine
9176 studenter at denne domstolen gjør det som er riktig &#8212; ikke på grunn av
9177 politikk, men fordi det var riktig.  Mens jeg hørte på Ayers lidenskapelige
9178 bønn om politisk press, forsto jeg poenget, og forkastet det.  Vårt argument
9179 var riktig.  Det var nok.  La politikerne lære at det også var godt.
9180 </p><p>
9181
9182 <span class="strong"><strong>Natten før</strong></span> argumentasjonen begynte en kø
9183 av folk å dukke opp foran Høyesterett.  Saken hadde fått oppmerksomhet fra
9184 pressen og Fri kultur-bevegelsen.  Hundrevis sto på rekke for å få en sjanse
9185 til å se forhandlingen.  Flokkevis tilbrakte natten på trappen til
9186 Høyesterett for å sikre seg et sete.
9187 </p><p>
9188 Alle måtte ikke vente i kø.  Folk som kjenner dommerne kan be om plasser de
9189 kontrollerer.  (Jeg ba dommer Scalias kontor om plass for mine foreldre, for
9190 eksempel.)  Medlemmer med møterett i Høyesterett kan be om en plass i en
9191 spesiell del reservert for dem.  Og senatorer og kongressmedlemmer har en
9192 spesiell plass der de også kan sitte.  Og til slutt har naturligvis pressen
9193 et galleri på samme måte som kontorpersonell som jobber for dommerne i
9194 domstolen.  Da vi ankom den morgenen, var det ingen plasser som var ledig.
9195 Dette var en diskusjon om immaterialrett, og likevel var hallene helt
9196 fulle.  Da jeg gikk inn for å ta min plass foran domstolen, så jeg mine
9197 foreldre sittende på venstre side.  Da jeg satte meg ned ved bordet, så jeg
9198 Jack Valenti sittende i den spesielle delen normalt reservert for familien
9199 til dommerne.
9200 </p><p>
9201 Da høyesterettsjustitiariusen ba meg om å starte på min argumentasjon,
9202 begynte jeg der jeg planla å holde meg: ved spørsmålet om begrensningene i
9203 Kongressens makt.  Dette var en sak om de opplistede kompetansene, sa jeg,
9204 og hvorvidt disse opplistede kompetansene har grenser.
9205 </p><a class="indexterm" name="idp9231584"></a><p>
9206 Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet ett minutt inn i
9207 åpningsforedraget mitt.  Historien plaget henne.
9208 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9209 Dommer O'Connor: Kongressen har utvidet vernetiden så mange ganger etter
9210 hvert.  Hvis du har rett, risikerer vi ikke å forstyrre tidligere utvidelser
9211 av vernetiden?  Jeg mener, dette virker å være en praksis som startet med
9212 den aller første lovendringen?
9213 </p></blockquote></div><p>
9214 Hun var ganske villig til å innrømme <span class="quote">«<span class="quote">at dette går rett i synet på det
9215 grunnlovsforfatterne hadde i tankene.</span>»</span>  Men min respons igjen og
9216 igjen var å understreke begrensningene i Kongressens myndighet.
9217 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9218
9219 Mr. Lessig: Vel, hvis det går rett i synet på det grunnlovsforfatterne hadde
9220 i tankene så er spørsmålet, er det en måte å tolke deres ord som gir
9221 effekten de hadde i tankene, og svaret er ja.
9222 </p></blockquote></div><p>
9223 Det var to poenger i dette argumentet der jeg burde ha sett hvor retten var
9224 på vei.  Det første var et spørsmål fra dommer Kennedy, som observerte:
9225 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9226 Dommer Kennedy: Vel, jeg antar at det er implisitt i argumentet at 76-loven
9227 også bør bli kjent ugyldig, og at vi kan la den være for å unngå
9228 forstyrrelsen, er at i alle disse årene som loven har hemmet fremgang i
9229 vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg intet empirisk bevis for dette.
9230 </p></blockquote></div><p>
9231 Her følger min åpenbare feil.  Som en professor som korrigerer en student,
9232 svarte jeg:
9233 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9234 Mr. Lessig: Dommer, det er ikke en empirisk påstand i det hele
9235 tatt. Ingenting i påstanden om vår opphavsrettsbestemmelse baserer seg på
9236 den empiriske antagelsen om å hindre fremgang.  Vårt eneste argument er at
9237 dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som
9238 ellers ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i
9239 opphavsrettsloven.
9240 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9241184"></a><p>
9241 Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret.  Det riktige
9242 svaret var i stedet at skaden var åpenbar og dyptgripende. En rekke
9243 orienteringer var  blitt skrevet om den.  Han ønsket å høre det.  Og det var
9244 her rådet fra Don Ayer burde ha hatt betydning. Dette var en lett pasning,
9245 og mitt svar bommet fullstendig.
9246 </p><p>
9247 Det andre kom fra høyesterettsjustitiariusen, som hele saken hadde blitt
9248 utformet for.  For høyesterettsjustitiariusen hadde utformet
9249 <em class="citetitle">Lopez</em>-avgjørelsen og vi håpet at han ville se at
9250 denne saken var dens tremenning.
9251 </p><p>
9252
9253 Det var klart allerede ett sekund inn i hans spørsmål at han overhodet ikke
9254 hadde sympati med oss.  For ham var vi en gjeng med anarkister.  Han spurte
9255 deretter:
9256
9257
9258 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9259 Høyesterettsjustitiarius: Vel, men du ønsker mer enn det.  Du ønsker å ha
9260 lov til å ordrett kopiere andre folks bøker, gjør du ikke?
9261 </p><p>
9262 Hr. Lessig: Vi ønsker retten til å ordrett kopiere verk som bør være
9263 allemannseie, og ville vært allemannseie hadde det ikke vært for en
9264 lovpraksis som ikke kan rettferdiggjøres med vanlig analyse av det første
9265 grunnlovstillegg, eller med korrekt lesning av begrensningene som er bygd
9266 inn i opphavsrettsbestemmelsen.
9267 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9247504"></a><p>
9268 Ting gikk bedre for oss da regjeringen presenterte sitt åpningsforedrag.
9269 For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer Scalia spurte
9270 regjeringsadvokat Olson:
9271 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9272 Dommer Scalia: Du sier at den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset
9273 vernetid ville være i strid [med Grunnloven], men det er jo nøyaktig det
9274 argumentet som fremmes av saksøkerne her, at en begrenset vernetid som er
9275 utvidbar er den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset vernetid.
9276 </p></blockquote></div><p>
9277 Da Olson var ferdig, var det min tur til å gi et avsluttende motinnlegg.
9278 Olsons overhøvling hadde vekket sinnet mitt.  Men sinnet mitt var fortsatt
9279 rettet mot det akademiske, ikke det praktiske.  Regjeringen argumenterte som
9280 om dette var den første gang noensinne domstolene vurderte å begrense
9281 Kongressens myndighet over opphavsrett og patenter.  Som alltid som en
9282 professor og ikke en talsmann, avsluttet jeg med å peke på domstolens lange
9283 historie med å innføre begrensninger i Kongressens myndighet over
9284 opphavsretts- og patentbestemmelsen i Grunnloven &#8212; faktisk var det
9285 første tilfellet der en lov fra Kongressen ble funnet å gå ut over en
9286 spesifikk opplistet kompetanse basert på opphavsretts- og
9287 patentbestemmelsen. Alt sant, men det kom ikke til å vinne domstolen over på
9288 min side.
9289 </p><p>
9290
9291 <span class="strong"><strong>Da jeg dro</strong></span> fra retten den dagen, visste
9292 jeg det var hundrevis av ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort på nytt.  Det
9293 var hundrevis av spørsmål jeg skulle ønske jeg hadde svart annerledes.  Men
9294 en måte å tenke på denne saken gjorde jeg optimistisk.
9295 </p><p>
9296 Regjeringen hadde blitt spurt om og om igjen, hvor er grensen?  Og igjen og
9297 igjen hadde den svart at det var ingen grense.  Det var nettopp svaret jeg
9298 ønsket at retten skulle høre.  For jeg kunne ikke forestille meg hvordan
9299 retten kunne forstå at regjeringen mente Kongressens myndighet var
9300 ubegrenset under betingelsene i opphavsrettbestemmelsen, og opprettholde
9301 regjeringens argument. Regjeringsadvokaten hadde fremmet mitt argument for
9302 meg.  Uansett hvor mye jeg forsøkte, kunne jeg ikke forstå hvordan retten
9303 kunne komme til at Kongressens myndighet ifølge handelsbestemmelsen var
9304 begrenset mens den under opphavsrettsbestemmelsen var ubegrenset.  I de
9305 sjeldne øyeblikk der jeg lot meg selv tro at vi hadde nådd frem, var det på
9306 grunn av at jeg opplevde at denne domstolen &#8212; spesielt de konservative
9307 &#8212; ville se at de selv ble rammet av begrensningene av den rettspraksis
9308 den allerede hadde etablert.
9309 </p><p>
9310 <span class="strong"><strong>På morgenen</strong></span> 15. januar 2003 var jeg fem
9311 minutter for sent til kontoret, og gikk glipp av 07:00-oppringingen fra
9312 kontoristen til Høyesterett.  Jeg forsto øyeblikkelig, bare ved å høre på
9313 meldingen på telefonsvareren, at hun kom med dårlige nyheter.  Høyesteretten
9314 hadde bekreftet avgjørelsen fra ankedomstolen.  Syv dommere hadde utgjort
9315 flertallet, og det var to dissenser.
9316 </p><p>
9317 Noen få sekunder senere ankom domsavsigelsen via e-post.  Jeg tok
9318 telefonrøret av kroken, la ut en kunngjøring på bloggen vår, og satte meg så
9319 ned for å se hvor jeg hadde tatt feil i min argumentasjon.
9320 </p><p>
9321 Min <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>.  Her var et tilfelle der alle
9322 pengene i verden var satt opp mot<span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>. Og her
9323 satt den siste naive juss-professor og trålet gjennom sidene på jakt etter
9324 argumentasjon.
9325 </p><p>
9326 Først trålet jeg domsavsigelsen for å finne hvordan domstolen ville skille
9327 prinsippet i denne saken fra prinsippet i <em class="citetitle">Lopez</em>.  Jeg
9328 fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert.  Argumentet
9329 som var kjerneargumentet i vår sak var ikke en gang til stede i domstolens
9330 domsavsigelsen.
9331 </p><a class="indexterm" name="idp9261312"></a><p>
9332
9333
9334
9335 Dommer Gunsburg ignorerte ganske enkelt argumentet om opplistede
9336 kompetanser.  Konsistent med hennes syn om at Kongressens makt generelt ikke
9337 var begrenset, hadde hun konkludert med at Kongressens makt ikke var
9338 begrenset her.
9339 </p><p>
9340 Hennes betenkning var helt rimelig &#8212; for henne og for dommer
9341 Souter. Ingen av dem tror på <em class="citetitle">Lopez</em>. Det ville være
9342 for mye å forvente at de skulle skrive en rettsbetenkning som anerkjente,
9343 langt mindre forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å
9344 bekjempe.
9345 </p><p>
9346 Men etter hvert som jeg innså hva som hadde skjedd, så kunne jeg ikke helt
9347 tro det jeg leste.  Jeg hadde sagt at det ikke var mulig for domstolen å
9348 avstemme begrenset myndighet for Handelsbestemmelsen og ubegrenset myndighet
9349 for Fremskrittsbestemmelsen.  Det hadde aldri slått meg at de kunne avstemme
9350 de to ved å ganske enkelt å <span class="emphasis"><em>ikke bry seg om
9351 argumentet</em></span>.  Det var ingen manglende konsistens ganske enkelt
9352 fordi de lot være å omtale de to sammen.  Det var dermed ikke noe prinsipp
9353 som fulgte fra <em class="citetitle">Lopez</em>-saken: I den sammenhengen var
9354 Kongressens myndighet begrenset, men i denne sammenhengen var den ikke
9355 begrenset.
9356 </p><p>
9357 Likevel, med hvilken rett får de velge hvilke av grunnlovsforfatternes
9358 verdier de skulle respektere?  Med hvilken rett fikk de &#8212; de tause fem
9359 &#8212; velge hvilken del av Konstitusjonen de ville håndheve basert på
9360 verdiene de mente var viktige?  Vi var helt tilbake til argumentet som jeg
9361 sa jeg hatet i starten: Jeg hadde feilet i å overbevise dem om at temaet her
9362 var viktig, og jeg hadde feilet i å innse at uansett hvor mye jeg hater et
9363 system der domstolen kan velge hvilke konstitusjonelle verdier den vil
9364 respektere, så er det systemet vi har.
9365 </p><a class="indexterm" name="idp9267136"></a><p>
9366 Dommerne Breyer og Stevens skrev en svært sterk dissens.  Stevens betenkning
9367 var utformet basert på lovverket: Han argumenterte med at tradisjonen til
9368 immateriallretten ikke burde støtte denne uberettigede utvidelsen av
9369 vernetiden.  Han baserte sitt argument på en parallell analyse som hadde
9370 styrt i patentsammenheng (slik vi gjorde).  Men resten av domstolen avviste
9371 denne parallellen &#8212; uten å forklare hvordan nøyaktig de samme ordene i
9372 Fremskrittsbestemmelsen kunne bety noe helt annet avhengig av hvorvidt de
9373 handlet om patenter eller opphavsrett.  Domstolen lot dommer Stevens påstand
9374 stå ubesvart.
9375 </p><a class="indexterm" name="idp9269200"></a><p>
9376
9377
9378 Dommer Breyers betenkning, kanskje den beste betenkningen han noensinne har
9379 skrevet, var uavhengig av Konstitusjonen.  Han argumenterte med at
9380 vernetiden i opphavsretten hadde blitt så lang at den effektivt sett var
9381 uten begrensning.  Vi hadde sagt at under de nåværende vilkårene ga
9382 opphavsretten en forfatter 99,8 prosent av verdien for en uendelig
9383 vernetid.  Breyer sa vi tok feil, at det faktiske tallet var 99,9997 prosent
9384 av en uendelig vernetid.  Uansett var poenget klart: Hvis Konstitusjonen sa
9385 at vernetiden måtte være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset,</span>»</span> og den eksisterende
9386 vernetiden var så lang at den effektivt sett var ubegrenset, så var den i
9387 strid med Grunnloven.
9388 </p><p>
9389 Disse to dommerne forsto alle argumentene vi hadde kommet med.  Men fordi
9390 ingen av dem trodde på <em class="citetitle">Lopez</em>-saken, var ingen av dem
9391 villig til å bruke den som en grunn til å avvise denne utvidelsen.  Saken
9392 var avgjort uten at noen tok tak i argumentet vi hadde tatt med fra dommer
9393 Sentelle.  Det var <em class="citetitle">Hamlet</em> uten prinsen.
9394 </p><p>
9395 <span class="strong"><strong>Tap gir depresjon</strong></span>.  De sier det er et
9396 sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne.  Mitt sinne kom raskt, men det
9397 kurerte ikke depresjonen.  Sinnet gikk i to retninger.
9398 </p><a class="indexterm" name="idp9277008"></a><p>
9399 Det var først sinne mot de fem <span class="quote">«<span class="quote">Konservative.</span>»</span>  Det ville vært
9400 en ting om de hadde forklart hvorfor prinsippet i
9401 <em class="citetitle">Lopez</em> ikke skulle anvendes i dette tilfellet. Jeg
9402 tror ikke det ville ikke vært et veldig overbevisende argument, etter å ha
9403 lest det fremmet av andre, og forsøkt å fremføre det selv. Men det ville i
9404 hvert fall vært en handling med integritet.  Disse dommerne i særdeleshet
9405 hadde gjentatte ganger sagt at den riktige måten å tolke Grunnloven på var
9406 <span class="quote">«<span class="quote">orginalisme</span>»</span> &#8212; å først forstå grunnlovsforfatternes
9407 tekst, tolket i deres sammenheng, i lys av strukturen i Grunnloven.  Den
9408 metoden hadde ført til <em class="citetitle">Lopez</em> og mange andre
9409 <span class="quote">«<span class="quote">orginalisme</span>»</span>-avgjørelser.  Hvor var deres
9410 <span class="quote">«<span class="quote">orginalisme</span>»</span> nå?
9411 </p><p>
9412
9413 Her hadde de samlet seg om en betenkning som ikke en eneste gang forsøkte å
9414 forklare hva grunnlovsforfatterne hadde ment ved å utforme
9415 Fremskrittsbestemmelsen slik de gjorde.  De ble med på en betenkning som
9416 aldri forsøkte å forklare hvordan strukturene til denne bestemmelsen ville
9417 påvirke tolkningen av Kongressens myndighet.  Og de ble med på en betenkning
9418 som ikke engang forsøker å forklare hvorfor denne tildeling av myndighet
9419 kunne være ubegrenset, mens Handelsbestemmelsen ville være begrenset.  Kort
9420 sagt, de hadde blitt med på en betenkning som gjaldt for, og var
9421 inkonsistent med, deres egen metode for å tolke Grunnloven.  Denne
9422 betenkningen ga muligens et resultat som de likte.  Men den ga ikke en
9423 begrunnelse som var konsistent med deres egne prinsipper.
9424 </p><p>
9425 Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv.  For
9426 jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til
9427 loven slik den er.
9428 </p><a class="indexterm" name="idp9285152"></a><p>
9429 De fleste advokater, og de fleste jussprofessesorer, har liten tålmodighet
9430 for idealisme om domstolene generelt, og denne Høyesteretten spesielt.  De
9431 fleste har et mer pragmatisk syn.  Da Don Ayer sa at denne saken kunne
9432 vinnes basert på om vi kunne overbevise dommerne om at grunnlovsforfatternes
9433 verdier var viktige, kjempet jeg mot idéen, fordi jeg ikke ønsket å tro at
9434 dette var hvordan domstolen tok avgjørelser.  Jeg insisterte på å
9435 argumentere for denne saken som om det var en enkel anvendelse av et sett
9436 med prinsipper.  Jeg hadde et argument som fulgte den logikken. Jeg trengte
9437 ikke å kaste bort tiden min ved å vise at det også fulgte folkemeningen.
9438 </p><p>
9439
9440 Når jeg igjen leser igjennom avskriften fra argumentasjonen i oktober, ser
9441 jeg hundrevis av plasser hvor svarene kunne ha tatt samtalen i andre
9442 retninger, hvor sannheten om skaden som denne ukontrollerte myndigheten
9443 ville forårsake kunne vært klargjort for domstolen.  Dommer Kennedy ønsket i
9444 god tro å bli vist dette.  Jeg, idiotisk nok, korrigerte spørsmålet hans.
9445 Dommer Souter ville i god tro bli vist skadene relatert til Første
9446 grunnlovstillegg.  Jeg, som en mattelærer, omrammet spørsmålet for å legge
9447 frem et logisk poeng. Jeg hadde vist dem hvordan de kunne slå ned på denne
9448 loven hvis de ønsket det.  Det var hundrevis av steder hvor jeg kunne ha
9449 hjulpet dem til å ønske det, men min vrangvilje, det at jeg aldri ga meg,
9450 hindret meg. Jeg hadde stått foran hundrevis av publikum og forsøkt å
9451 overtale dem. Jeg hadde brukt lidenskap i mitt forsøk på å overtale, men jeg
9452 nektet å stå foran dette publikumet og forsøke å overtale dem med den
9453 lidenskapen jeg hadde brukt andre steder.  Det var ikke på et slikt grunnlag
9454 en domstol skulle avgjøre saken.
9455 </p><a class="indexterm" name="idp9289632"></a><a class="indexterm" name="idp9290416"></a><p>
9456 Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig?
9457 Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert?  Eller Charles
9458 Fried?  Eller Kathleen Sullivan?
9459 </p><p>
9460 Mine venner samlet seg rundt meg for å insistere på at det ville det ikke.
9461 Domstolen var ikke klar, insisterte vennene mine.  Det var et tap bestemt av
9462 skjebnen.  Det ville kreve mye mer for å vise samfunnet vårt hvorfor
9463 grunnlovsforsamlingen hadde rett.  Og når vi gjør det, så vil vi være i
9464 stand til å vise det til domstolen.
9465 </p><p>
9466 Mulig det, men jeg tviler.  Disse dommerne hadde ingen økonomiske interesser
9467 i å gjøre noe annet en det som var riktig.  De blir ikke lobbyert.  De har
9468 liten interesse i å ikke gjøre det som er riktig.  Jeg klarer ikke la være å
9469 tenke at om jeg hadde gitt slipp på mitt pene bilde av jussen uten følelser,
9470 så hadde jeg overbevist dem.
9471 </p><a class="indexterm" name="idp9294160"></a><p>
9472 Men selv om jeg ikke kunne det, så unnskylder dette ikke det som skjedde i
9473 januar.  For i starten av denne saken hadde en av USAs ledende professorer
9474 innen immaterialretten uttalt offentlig at det var jeg gjorde en feil ved å
9475 fremme denne saken.  <span class="quote">«<span class="quote">Domstolen er ikke klar</span>»</span>, hadde Peter
9476 Jaszi sagt, og fulgte opp med <span class="quote">«<span class="quote">dette temaet bør ikke tas opp før den
9477 er det.</span>»</span>
9478 </p><p>
9479 Etter argumentasjonen og etter avgjørelsen sa Peter til meg, og offentlig,
9480 at han tok feil.  Men hvis domstolen faktisk ikke kunne bli overbevist, så
9481 er det igjen alt bevis som trengs for å vite at her hadde Peter nok en gang
9482 rett.  Enten var ikke jeg klar til å argumentere for denne saken på en måte
9483 som ville bidra positivt, eller så var de ikke klare for å ta opp denne
9484 saken på en måte som ville bidra positivt. Uansett var avgjørelsen om å
9485 fremme denne saken feil &#8212; en avgjørelse jeg hadde tatt fire år
9486 tidligere.
9487 </p><p>
9488
9489 <span class="strong"><strong>Mens reaksjonen</strong></span> på Sonny Bono-loven selv
9490 var nesten enstemming negativ, så var reaksjonen på domstolens avgjørelse
9491 blandet.  Ikke en eneste, i hvert fall i pressen, forsøkte å si at det var
9492 en god idé å utvide vernetiden i opphavsretten.  Vi hadde vunnet kampen om
9493 idéen.  Avgjørelsen fikk støtte fra aviser som hadde vært skeptisk til
9494 domstolens aktivisme i andre saker.  Å holde hendene unna var en god ting,
9495 selv om den lot en dum lov bli stående. Men der avgjørelsen ble angrepet, så
9496 ble den angrepet på grunn av at den lot en dum og skadelig lov bli stående.
9497 <em class="citetitle">The New York Times</em> skrev i sin leder:
9498 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9499 Effekten er at beslutningen i Høyesterett gjør det sannsynlig at vi ser
9500 starten på slutten for allemannseie, og fødselen til evig opphavsrett.
9501 Allemannseie har vært et storslått eksperiment, som ikke bør få lov til å
9502 dø.  Evnen til å trekke uten begrensning på hele den kreative produksjonen
9503 til menneskeheten er en av grunnene til at vi lever i en tid med så
9504 fruktbart kreativt vekstmiljø.
9505 </p></blockquote></div><p>
9506 De beste responsene dukket opp i tegneseriene.  Det var en haug veldig
9507 morsomme tegninger &#8212; av Mikke i fengsel og dets like.  Det beste fra
9508 mitt ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, gjengitt i figur <a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1.">13.1</a>.  Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og
9509 rik</span>»</span> er litt urettferdig.  Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik
9510 ut.<a class="indexterm" name="idp9304624"></a>
9511 </p><div class="figure-float" style="float: left;"><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="100%"><tr><td align="center"><img src="images/tom-the-dancing-bug.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div><a class="indexterm" name="idp9307840"></a></div></div><br class="figure-break"></div><p>
9512 Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
9513 sitat fra <em class="citetitle">New York Times</em>.  At <span class="quote">«<span class="quote">det store
9514 eksperimentet</span>»</span> vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">allemannseie</span>»</span> er over?  Når
9515 jeg kan ta lett på det, så tenker jeg <span class="quote">«<span class="quote">Kjære, jeg krympet
9516 Grunnloven.</span>»</span>  Men jeg klarer sjelden å ta lett på det.  Vi hadde i
9517 Grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur.  I den saken som jeg
9518 hadde ansvar for, ga Høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen.  En
9519 bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det.
9520 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8907648" class="footnote"><p><a href="#idp8907648" class="para"><sup class="para">[177] </sup></a>
9521
9522 <a class="indexterm" name="idp8908032"></a> Det er en parallell her til
9523 pornografi som er litt vanskelig å beskrive, men som er veldig sterk.  Et
9524 fenomen som Internett skapte var en verden av ikke-kommersiell pornografi
9525 &#8212; folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger direkte eller
9526 indirekte fra denne distribusjonen. Noe slikt eksisterte ikke før Internett
9527 dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno var så høy.
9528 Likevel fikk denne nye klassen av distributører spesiell oppmerksomhet fra
9529 Høyesterett, da retten slo ned på Anstendig Kommunikasjons-loven fra 1996.
9530 Det var delvis på grunn av byrden på ikke-kommersielle talere at loven ble
9531 funnet å gå ut over Kongressens myndighet.  Det samme poenget kan sies å
9532 gjelde for ikke-kommersielle utgivere etter at Internett dukket opp.  Alle
9533 Eric Eldred-ene i verden før Internettet var ekstremt få. Likevel skulle en
9534 tro at det er minst like viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det
9535 er å beskytte ikke-kommersielle pornografer.</p></div><div id="ftn.idp8932992" class="footnote"><p><a href="#idp8932992" class="para"><sup class="para">[178] </sup></a>
9536
9537 <a class="indexterm" name="idp8933696"></a> <a class="indexterm" name="idp8934768"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
9538 opphavsretten skulle vare evig.  Jeg er informert av ansatte at en slik
9539 endring ville være i strid med Grunnloven.  Jeg inviterer dere alle til å
9540 jobbe sammen med meg for å styrke våre opphavsrettslover på alle måter som
9541 er tilgjengelig for oss.  Som dere vet, er det også et forslag fra Jack
9542 Valenti om en vernetid som varer evig minus en dag.  Kanskje komiteen kan se
9543 på i neste periode.</span>»</span> 144 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998).
9544 </p></div><div id="ftn.idp8994880" class="footnote"><p><a href="#idp8994880" class="para"><sup class="para">[179] </sup></a>
9545
9546 Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
9547 Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years,</span>»</span>
9548 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 17. oktober 1998, 22.
9549 </p></div><div id="ftn.idp8986752" class="footnote"><p><a href="#idp8986752" class="para"><sup class="para">[180] </sup></a>
9550
9551 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
9552 Age,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
9553 </p></div><div id="ftn.idp8996896" class="footnote"><p><a href="#idp8996896" class="para"><sup class="para">[181] </sup></a>
9554
9555
9556 Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars,</span>»</span>
9557 <em class="citetitle">Congressional Quarterly This Week</em>, 8. august 1990,
9558 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
9559 #50</a>.
9560 </p></div><div id="ftn.idp9016240" class="footnote"><p><a href="#idp9016240" class="para"><sup class="para">[182] </sup></a>
9561
9562 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
9563 U.S. 549, 564 (1995).
9564 </p></div><div id="ftn.idp9019664" class="footnote"><p><a href="#idp9019664" class="para"><sup class="para">[183] </sup></a>
9565
9566
9567 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Morrison</em>,
9568 529 U.S. 598 (2000).
9569 </p></div><div id="ftn.idp9022400" class="footnote"><p><a href="#idp9022400" class="para"><sup class="para">[184] </sup></a>
9570
9571
9572 Hvis det er et prinsipp om opplistede kompetanser, så bør dette prinsippet
9573 kunne overføres fra en opplistet kompetanse til den neste. Det
9574 utslagsgivende poenget når det gjaldt handelsbestemmelsen, var at tolkningen
9575 staten kom med, ville gi staten ubegrenset kompetanse til å regulere handel
9576 &#8212; på tross av begrensningen om mellomstatlig handel.  Også i denne
9577 sammenehengen ville statens tolkning gi staten ubegrenset kompetanse til å
9578 regulere opphavsrett &#8212; på tross av begrensningen om <span class="quote">«<span class="quote">et
9579 begrenset tidsrom.</span>»</span>
9580 </p></div><div id="ftn.idp9039104" class="footnote"><p><a href="#idp9039104" class="para"><sup class="para">[185] </sup></a>
9581
9582
9583 Innlegg fra Nashvillesangforfatterforening, <em class="citetitle">Eldred</em>
9584 mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.  186 (2003) (No. 01-618),
9585 n.10, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
9586 #51</a>.
9587 </p></div><div id="ftn.idp9046688" class="footnote"><p><a href="#idp9046688" class="para"><sup class="para">[186] </sup></a>
9588
9589 Tallet 2 prosent er en ekstrapolering fra en undersøkelse gjort av
9590 Kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte
9591 fornyelsespennene.  Se Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9592 mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
9593 </p></div><div id="ftn.idp9068032" class="footnote"><p><a href="#idp9068032" class="para"><sup class="para">[187] </sup></a>
9594
9595
9596 Se David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
9597 Law,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 6. oktober 2002,
9598 David Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme
9599 Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension,</span>»</span>
9600 <em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9. oktober 2002.
9601 </p></div><div id="ftn.idp8998912" class="footnote"><p><a href="#idp8998912" class="para"><sup class="para">[188] </sup></a>
9602
9603
9604 Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
9605 Petitoners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9606 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01- 618),
9607 12. Se også Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
9608 Internet Archive, <em class="citetitle">Eldred</em>
9609 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
9610 </p></div><div id="ftn.idp9110032" class="footnote"><p><a href="#idp9110032" class="para"><sup class="para">[189] </sup></a>
9611
9612
9613 Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory,</span>»</span>
9614 20. desember 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
9615 </p></div><div id="ftn.idp9180848" class="footnote"><p><a href="#idp9180848" class="para"><sup class="para">[190] </sup></a>
9616
9617
9618 Innlegg fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al., <em class="citetitle">Eldred</em>
9619 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.  (2003) (No. 01-618), 19.
9620 </p></div><div id="ftn.idp9183936" class="footnote"><p><a href="#idp9183936" class="para"><sup class="para">[191] </sup></a>
9621
9622
9623 Dinitia Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
9624 Joins the Fray,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 28. mars
9625 1998, B7.
9626 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred-ii"></a>Kapittel fjorten: Eldred II</h2></div></div></div><p>
9627 <span class="strong"><strong>Dagen</strong></span> <em class="citetitle">Eldred</em> ble
9628 avgjort, ville skjebnen det at jeg skulle reise til Washington, D.C. (Dagen
9629 da en forespørsel om ny høring for <em class="citetitle">Eldred</em> ble avslått
9630 &#8212; som betød at saken endelig var avsluttet &#8212; skjebnen gjorde at
9631 jeg holdt en tale til teknologer ved Disney World.)  Dette var en spesielt
9632 lang flytur til byen jeg setter minst pris på.  Kjøreturen inn til byen fra
9633 Dulles flyplass var forsinket på grunn av trafikken, sa jeg åpnet opp
9634 datamaskinen og skrev en kronikk.
9635 </p><a class="indexterm" name="idp9316688"></a><p>
9636 Det var en botsøvelse.  Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
9637 Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet
9638 fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor det er viktig. Og innimellom
9639 dette rådet var spørsmålet fra dommer Kennedy: <span class="quote">«<span class="quote">I alle disse årene som
9640 loven har hemmet fremgang i vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg
9641 intet empirisk bevis for dette.</span>»</span> Og dermed, etter å ha feilet i å
9642 argumentere med konstituelle prinsipper, forsøkte jeg til slutt meg med å
9643 argumentere politisk.
9644 </p><p>
9645
9646 <em class="citetitle">New York Times</em> publiserte stykket.  I det foreslo jeg
9647 en enkel fiks: Femti år etter at et verk har blitt publisert, bør
9648 opphavsrettseieren være nødt til å registrere verket og betale en liten
9649 avgift.  Hvis han betalte avgiften, fikk han fordelene av hele vernetiden
9650 for opphavstiden.  Hvis han ikke gjorde det, falt verket i det fri.
9651 </p><p>
9652 Vi kalte dette Eldred-loven, men det var kun for å gi det et navn. Eric
9653 Eldred var snill nok til å la sitt navn brukes nok en gang, men han sa tidig
9654 at den ikke ville bli vedtatt med mindre den fikk et annet navn.
9655 </p><p>
9656 Eller to andre navn.  For avhengig av synsvinkel, så er dette enten
9657 <span class="quote">«<span class="quote">Forbedring av allemannseieloven</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Avregulering av
9658 opphavsrettsvernetidsloven.</span>»</span>  Uansett er essensen i idéen klar og
9659 tydelig: Fjern opphavsretten der den ikke gjør noe annet enn å blokkere for
9660 tilgang og spredning av kunnskap.  La den eksistere så lenge som Kongressen
9661 tillater det for de verk der verdien er minst en dollar.  For alt annet,
9662 slipp innholdet fri.
9663 </p><a class="indexterm" name="idp9323936"></a><p>
9664 Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk.  Steve Forbes gikk god for den
9665 i en leder, og jeg mottok et skred av e-post og brev med støtte.  Når du
9666 fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet
9667 ikke gir mening.  En god republikaner kunne si at her kommer ganske enkelt
9668 myndighetsregulering i veien for nyskapning og kreativitet.  Og en god
9669 demokrat kunne si at her blokkerer myndighetene uten god grunn tilgang og
9670 spredning av kunnskap.  Det er faktisk ingen reell forskjell mellom
9671 demokrater og republikanere rundt dette temaet.  Enhver kan gjenkjenne de
9672 idiotiske skadene som dagens ordning gir.
9673 </p><p>
9674 Faktisk ser mange de åpenbare fordelene med registreringskravet.  For en av
9675 de vanskeligste tingene med dagens system for folk som ønsker å lisensiere
9676 innhold er at det ikke er noen åpenbar plass å slå opp gjeldende
9677 opphavsrettseiere.  Siden registrering ikke er påkrevd, så er det ofte
9678 blokkerende vanskelig å spore opp opphavsrettseiere for å spørre om
9679 tillatelse til å bruke eller lisensiere deres verk.  Dette systemet ville
9680 redusere disse kostnadene ved å etablere i hvert fall et register hvor
9681 opphavsrettseierene kan identifiseres.
9682 </p><a class="indexterm" name="idp9327488"></a><a class="indexterm" name="idp9328304"></a><p>
9683
9684 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
9685 1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav
9686 før opphavsretten ble innvilget.<a href="#ftn.idp9330720" class="footnote" name="idp9330720"><sup class="footnote">[192]</sup></a>
9687 Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig rettighet.</span>»</span>
9688 Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å eksistere.
9689 Tradisjoner lik den angloamerikanske, som har krevd at opphavsrettseiere må
9690 følge visse formaliteter hvis deres rettigheter skal bli beskyttet, mente
9691 europeerne  ikke respekterte forfatterens verdighet skikkelig.  Mine
9692 rettigheter som skaper stammer fra min kreativitet, ikke noe som deles ut av
9693 myndighetene.
9694 </p><p>
9695 Det er flott retorikk, og det høres vidunderlig romantisk ut.  Men det er
9696 absurd opphavsrettspolitikk.  Det er absurd spesielt for forfattere, fordi
9697 en verden uten formaliterer skader den som skaper. Muligheten til å spre
9698 <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span> er fjernet når det ikke er noen enkel
9699 måte å vite hva som er beskyttet, og hva som ikke er det.
9700 </p><a class="indexterm" name="idp9338416"></a><p>
9701 Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlin i
9702 1908.  Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i
9703 Bern-konvensjonen i 1909 som krevde opphavsrettslig verneperiode som rakk
9704 hele livet pluss femti år, i tillegg til å avskaffe
9705 opphavsrettsformaliteter.  Formalitetene var hatet på grunn av historiene om
9706 utilsiktet tap som ble mer og mer vanlige.  Det var som om en karakter fra
9707 Charles Dickens drev alle opphavsrettskontorene, og å glemme å sette prikken
9708 over en <em class="citetitle">i</em> eller glemme å streke gjennom en
9709 <em class="citetitle">t</em> førte til at en enke mistet sin eneste inntekt.
9710 </p><p>
9711 Disse klagene var reelle og fornuftige.  Og hvor strengt formalitetene ble
9712 håndhevd, spesielt i USA, var absurd.  Loven bør alltid ha måter å tilgi
9713 uskyldige feil.  Det er ingen grunn til at ikke også åndsverksloven skulle
9714 kunne det.  I stedet for å droppe formaliteter helt, så burde responsen i
9715 Berlin vært å omfavne et mer rettverdig registreringssystem.
9716 </p><p>
9717 Selv det ville dog fått motstand, på grunn av at registrering fortsatt var
9718 kostbart i det nittende og tjuende århundret.  Det var også en plage.
9719 Avviklingen av formaliteter ga ikke bare lovnad om å redde sultende enker,
9720 men også å redusere en unødvendig regulatorisk belastning som var påtvunget
9721 skapere.
9722 </p><p>
9723
9724 I tillegg til de praktiske klagene fra forfatterne i 1908, så var det også
9725 moralske innsigelser.  Det var ingen grunn til at kreative
9726 eiendomsrettigheter skulle være en annenrangs type eiendom.  Hvis en snekker
9727 lager et bord, så er ikke hans rettigheter over dette bordet avhengig av at
9728 han sender inn et skjema til myndighetene.  Han har en
9729 <span class="quote">«<span class="quote">naturgitt</span>»</span> eiendomsrett til bordet, og kan hevde denne retten
9730 mot enhver som forsøker å stjele bordet, uansett om han har informert
9731 myndighetene om sitt eierskap til bordet.
9732 </p><p>
9733 Dette argumentet er riktig, men dets implikasjoner er misvisende. For
9734 argumenter i favør av formaliteter er ikke avhengig av at kreativ eiendom er
9735 annerangs eiendom.  Argumentet i favør av formaliteter kretser rundt de
9736 spesielle problemene som kreativ eiendom gir oss. Loven om formaliteter er
9737 et resultat av de spesielle fysiske egenskapene til kreativ eiendom, for a
9738 sikre at den kan spres effektivt og rettferdig.
9739 </p><p>
9740 For eksempel er det ingen som mener at landområder er annenklasses eiendom
9741 kun fordi du må tinglyse et skjøte hvis ditt salg av land skal få effekt.
9742 Og få mener at en bil er annenklasses eiendom bare på grunn av at du må
9743 registrere bilen hos Biltilsynet, og merke den med et bilskilt.  I begge
9744 disse tilfellene ser alle at det er viktige grunner til å kreve registrering
9745 &#8212; både på grunn av at det gjør markedet mer effektivt, og på grunn av
9746 at det bedre sikrer rettighetene til eieren.  Uten et registreringssystem
9747 for landområder måtte landeiere hele tiden vokte sin eiendom.  Med
9748 registrering kan de ganske enkelt vise politiet et skjøte.  Uten et
9749 registreringssystem for biler ville biltyveri være mye enklere.  Med et
9750 registreringssystem blir det mye vanskeligere for tyven å få solgt den
9751 stjålne bilen.  En liten byrde blir lagt på eiendomseieren, men disse
9752 byrdene gir et generelt sett mye bedre system for å beskytte eiendom.
9753 </p><p>
9754 Det er lignende spesielle fysiske egenskaper som gjør formaliteter viktig i
9755 opphavsrettslovgiving.  I motsetning til en snekkers bord, er det ingenting
9756 i naturen som gjør det relativt åpenbart hvem som kan eie en bestemt bit av
9757 kreativ eiendom.  Et opptak av Lyle Lovetts siste album kan eksistere en
9758 milliard steder uten at noe nødvendigvis peker tilbake til en bestemt eier.
9759 Og på samme måte som en bil, er det ingen måte å være trygg ved kjøp og salg
9760 av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte hvem som
9761 er forfatteren, og hvilke rettigheter han har.  Enkle transaksjoner blir
9762 umulige i en verden uten formaliteter.  Kompliserte, dyre,
9763 <span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp9350000"></a>
9764 </p><p>
9765 Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å
9766 demonstrere for retten.  Dette var den delen som den ikke
9767 <span class="quote">«<span class="quote">tok.</span>»</span>  Fordi vi lever i et system uten formaliteter, så er det
9768 ikke noen enkel måte å bygge på, eller bruke kulturen fra vår fortid.  Hvis
9769 vernetiden i opphavsretten var, slik dommer Story sa den ville være,
9770 <span class="quote">«<span class="quote">kort,</span>»</span> da ville ikke dette bety stort.  I fjorten år, ifølge
9771 systemet til de som skrev grunnloven, ville et verk kunne antas å være
9772 kontrollert.  Etter fjorten år kunne en anta at det ikke var kontrollert.
9773 </p><p>
9774 Men nå når opphavsretten kan vare omtrent et århundre, så er den manglende
9775 evnen til å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er beskyttet blitt en
9776 stor og åpenbar byrde på den kreative prosessen. Hvis den eneste måten et
9777 bibliotek kan legge frem en Internett-utstilling om New Deal, er ved å hyre
9778 inn en advokat til å klarere rettighetene til hvert eneste bilde og hver
9779 eneste lydinnspilling, så belaster opphavsrettssystemet kreativiteten på en
9780 måte som aldri før er observert, <span class="emphasis"><em>fordi det ikke er noen
9781 formaliteter</em></span>.
9782 </p><p>
9783 Eldred-loven var utformet for å svare på akkurat dette problemet. Hvis det
9784 er verdt en dollar for deg, så registrer verket ditt, og du kan få lengre
9785 vernetid.  Andre vil vite hvordan de skal kontakte deg, og dermed hvordan de
9786 kan få din tillatelse hvis de ønsker å bruke ditt verk.  Og du vil få
9787 fordelen av en utvidet opphavsrettslig vernetid.
9788 </p><p>
9789 Hvis det ikke er verdt det for deg å registrere verket for å få fordelene av
9790 en utvidet vernetid, så bør det heller ikke være verdt det for myndighetene
9791 å forsvare ditt monopol over det samme verket. Verket bør falle i det fri
9792 der enhver kan kopiere det, eller lage arkiver med det, eller lage en film
9793 basert på det.  Det bør frigjøres hvis det ikke er verdt en dollar for deg.
9794 </p><p>
9795 Noen bekymrer seg over byrden på forfattere. Gjør ikke byrden med å
9796 registrere verket at beløpet 1 dollar egentlig er misvisende?  Er ikke
9797 ekstraarbeidet verdt mer enn 1 dollar? Er ikke dette det virkelige problemet
9798 med registrering?
9799 </p><p>
9800
9801 Det stemmer.  Ekstraarbeidet er forferdelig.  Systemet som finnes nå er
9802 grufult.  Jeg er helt enig i at opphavsrettskontoret har gjort en
9803 forferdelig jobb (uten tvil på grunn av at de har forferdelig dårlig
9804 finansiering) i å gjøre registrering enkelt og billig.  En skikkelig løsning
9805 på problemet med formaliteter må adressere det egentlige problemet med
9806 <span class="emphasis"><em>myndigheter</em></span> som befinner seg i kjernen av ethvert
9807 system med formaliteter.  I denne boken legger jeg frem en slik løsning.
9808 Løsningen gjør i essensen om på opphavsrettskontoret.  Forestill deg at
9809 registrering kun krever ett klikk.  Eldred-loven foreslo en enkel,
9810 ettklikks-registrering, femti år etter at et verk var publisert.  Basert på
9811 historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle
9812 verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å falle
9813 i det fri etter femti år.  Hva tror du?
9814 </p><a class="indexterm" name="idp9360704"></a><p>
9815 <span class="strong"><strong>Da Steve Forbes</strong></span> støttet idéen, begynte
9816 enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
9817 representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov, og jeg
9818 hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
9819 skrittet.
9820 </p><a class="indexterm" name="idp9363136"></a><p>
9821 En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
9822 lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
9823 lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
9824 opphavsretter. I mai 2003 så det ut som om loven skulle være introdusert.
9825 16. mai postet jeg på Eldred Act-bloggen, <span class="quote">«<span class="quote">vi er nære.</span>»</span>  Det
9826 oppstod en generell reaksjon i blogg-samfunnet om at noe godt kunne skje
9827 her.
9828 </p><p>
9829 Men på dette stadiet begynte lobbyister å bryte inn.  Jack Valenti og MPAAs
9830 sjefsjurist kom til kongressrepresentantens kontor for å gi MPAAs syn på
9831 saken.  Veiledet av sin advokat, fortalte Valenti meg, informerte Valenti
9832 kongressrepresentanten om at MPAA ville motsette seg Eldred-loven.
9833 Begrunnelsen var pinlig tynn.  Enda viktigere er det at deres spinkelhet
9834 viser noe klart om hva denne debatten egentlig handler om.
9835 </p><p>
9836
9837 MPAAs første argument var at Kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt hadde avvist det
9838 sentrale konseptet i lovforslaget</span>»</span> &#8212; at opphavsretter skal
9839 fornyes.  Det er riktig, men irrelevant, etter som Kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt
9840 hadde avvist</span>»</span> dette lenge før Internett gjorde påfølgende bruk mye
9841 mer sannsynlig.  Det andre argumentet var at forslaget ville skade fattige
9842 opphavsrettseiere &#8212; tilsynelatende de som ikke har råd til en avgift
9843 på en dollar.  Det tredje argumentet var at Kongressen hadde konkludert med
9844 at å utvide vernetiden i opphavsretten, ville oppmuntre til å restaurere
9845 verk.  Det kan stemme for den lille prosentandelen verk vernet av
9846 åndsverkloven, og som fortsatt er kommersielt verdifulle.  Men dette er også
9847 irrelevant, ettersom forslaget ikke ville fjerne den utvidede vernetiden med
9848 mindre avgiften på en dollar ikke ble betalt.  Det fjerde argumentet fra
9849 MPAA var at forslaget ville påføre <span class="quote">«<span class="quote">enorme</span>»</span> kostnader, ettersom
9850 et registreringssystem ikke er gratis.  Sant nok, men disse kostnadene er
9851 helt klart lavere enn kostnadene med å klarere rettigheter for en
9852 opphavsrett der eieren er ukjent.  Det femte argumentet var at de var
9853 bekymret over risikoen hvis opphavsretten til en historie som lå til grunn
9854 for en film skulle falle i det fri.  Men hva slags risiko er dette?  Hvis
9855 den er falt i det fri, så er filmen gyldig avledet bruk.
9856 </p><p>
9857 Til slutt hevdet MPAA at eksisterende lovgiving gjorde det mulig for
9858 opphavsrettseiere å gjøre dette hvis de ønsket det.  Men hele poenget er at
9859 det er tusenvis av opphavsrettseiere som ikke engang vet at de har en
9860 opphavsrett å gi bort.  Hvorvidt de står fritt til å gi bort opphavsretten
9861 eller ikke &#8212; uansett en kontroversiell påstand &#8212; så med mindre
9862 de vet om en opphavsrett, så er det lite sannsynlig at de vil gjøre det.
9863 </p><p>
9864 <span class="strong"><strong>I begynnelsen</strong></span> av denne boken fortalte jeg
9865 to historier om hvordan loven reagerte på endringer i teknologien.  I den
9866 ene vant sunn fornuft frem.  I den andre ble sunn fornuft forsinket.
9867 Forskjellen mellom de to historiene var hvor mektig opposisjonen var &#8212;
9868 hvor mektig siden som sloss for å forsvare status quo var.  I begge
9869 tilfellene truet ny teknologi gamle interesser.  Men i kun ett av tilfellene
9870 hadde disse interessene nok makt til å beskytte seg mot denne nye
9871 konkurransemessige trusselen.
9872 </p><p>
9873 Jeg brukte disse to tilfellene som en måte å ramme inn krigen som denne
9874 boken har handlet om.  For her er det også en ny teknologi som tvinger loven
9875 til å reagere.  Og her bør vi også spørre, er loven i tråd med, eller i
9876 strid med, sunn fornuft.  Hvis sunn fornuft støtter loven, hva forklarer
9877 denne sunne fornuften?
9878 </p><p>
9879
9880
9881
9882 Når problemet er piratvirksomhet, så er det riktig at loven støtter
9883 opphavsrettseierne.  Den kommersielle piratvirksomheten som jeg har
9884 beskrevet er galt og skadelig, og loven bør jobbe for å eliminere den. Når
9885 problemet er p2p-deling, så er det enkelt å forstå hvorfor loven fortsatt
9886 støtter eierne. Mye av denne delingen er galt, selv om mye er harmløst.  Når
9887 problemet er opphavsrettsvernetiden for Mikke Mus-ene i verden, så er det
9888 forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer Hollywood: De fleste
9889 kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden for opphavsretten.  Det
9890 er dermed forsatt mulig å se god tro i motstanden.
9891 </p><a class="indexterm" name="idp9377168"></a><p>
9892 Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er
9893 det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder
9894 denne krigen i gang.  Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær
9895 serie med innhold som ellers ville forbli ubrukt.  Det ville ikke forstyrre
9896 noen opphavsrettseiers trang til å utøve fortsatt kontroll over sitt
9897 innhold.  Det ville ganske enkelt frigjøre det som Kevin Kelly kaller det
9898 <span class="quote">«<span class="quote">mørke innhold</span>»</span> som fyller arkivene rundt om i verden.  Så når
9899 krigerne motsetter seg en slik endring, så bør vi stille et enkelt spørsmål:
9900 </p><p>
9901 Hva ønsker denne industrien egentlig?
9902 </p><p>
9903 Med svært liten innsats kunne krigerne beskytte sitt innhold.  Så innsatsen
9904 for å blokkere noe à la Eldred-loven er ikke egentlig om å beskytte
9905 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> innhold.  Innsatsen for å blokkere Eldred-loven
9906 er en innsats for å sikre at ingenting faller i det fri mer.  Det er et nytt
9907 steg for å sikre at allemannseiet aldri vil konkurrere, at det ikke vil være
9908 noe bruk av innhold som ikke er kommersielt kontrollert, og at det ikke vil
9909 være noe kommersiell bruk av innhold som ikke først krever
9910 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> tillatelse.
9911 </p><p>
9912 Motstanden mot Eldred-loven avslører hvor ekstrem den andre siden er. Den
9913 mektigste, sexy og høyt elskede av lobbyorganisasjoner har som mål ikke å
9914 beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>, men å bli kvitt en tradisjon. Deres mål er
9915 ikke bare å beskytte det som er deres.  <span class="emphasis"><em>Deres mål er å sikre at
9916 alt som finnes er det som er deres.</em></span>
9917 </p><p>
9918
9919 Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor krigerne har dette synet.  Det er
9920 ikke vanskelig å se hvordan det vil gi dem fordeler hvis konkurransen fra
9921 allemannseiet knyttet til Internett på en eller mannen måte kunne knuses.
9922 På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen
9923 fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape
9924 med den, og dele sine egne kreasjoner.
9925 </p><a class="indexterm" name="idp9385664"></a><a class="indexterm" name="idp9386448"></a><p>
9926 Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket har dette synet. Det er som
9927 om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom.  MPAA
9928 står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
9929 eierrettigheter blir respektert, slik at disse fjerne og glemte
9930 opphavsrettsinnehaverne kan blokkere fremgangen til andre.
9931 </p><p>
9932 Alt dette ser ut til å lett følge fra å ukritisk akseptere
9933 <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>biten av immateriell eiendom.  Sunn fornuft støtter
9934 det, og så lenge den gjør det vil overfallene regne ned over teknologiene på
9935 Internett.  Konsekvensene vil være mer og mer et
9936 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelsessamfunn.</span>»</span>  Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
9937 finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli
9938 kontrollert av denne døde (og ofte forsvunnede) hånd fra fortiden.
9939 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp9330720" class="footnote"><p><a href="#idp9330720" class="para"><sup class="para">[192] </sup></a>
9940
9941 <a class="indexterm" name="idp9331392"></a>Før Berlin revideringen av
9942 Bernkonvensjonen i 1908, så hendte det at nasjonal opphavsrettslov gjorde
9943 beskyttelsen avhenging av formaliteter som registrering, deponering og
9944 merking av at forfatteren gjorde krav på kopibeskyttelse. Derimot har alle
9945 revisjoner etter 1908 forutsatt at <span class="quote">«<span class="quote">Nytelsen og utøvelsen</span>»</span> av
9946 rettigheter garantert av konvensjonen <span class="quote">«<span class="quote">er ikke betinget av at noen
9947 formalitet iakttas.</span>»</span> Forbudet mot formaliteter finnes i dag som
9948 paragraf 5(2) av Bernkonvensjonen &#8212; Paristeksten. Mange land
9949 fortsetter å kreve en eller annen form for deponering eller registrering,
9950 men ikke som et krav til opphavsrett. Fransk lov, for eksempel, krever et
9951 depositum av kopier av verket til nasjonale oppbevaringsteder, hovedsakelig
9952 nasjonalmuseet. Kopier av bøker publisert i Storbritannia må deponeres til
9953 det Britiske Biblioteket. Den tyske opphavsrettsloven sørger for et
9954 forfatterregister der forfatterens offisielle navn kan bli fylt inn for
9955 anonyme og pseudonyme verk. Paul Goldstein, <em class="citetitle">International
9956 Intellectual Property Law, Cases and Materials</em> (New York:
9957 Foundation Press, 2001), 153&#8211;54.  </p></div></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-conclusion"></a>Konklusjon</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxafricamedicationsforhivpatientsin"></a><a class="indexterm" name="idxaidsmedications"></a><a class="indexterm" name="idxantiretroviraldrugs"></a><a class="indexterm" name="idxdevelopingcountriesforeignpatentcostsin2"></a><a class="indexterm" name="idxdrugspharmaceutical"></a><a class="indexterm" name="idxhivaidstherapies"></a><p>
9958 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn trettifem millioner
9959 mennesker over hele verden med AIDS-viruset. Tjuefem millioner av dem bor i
9960 Afrika sør for Sahara.  Sytten millioner har allerede dødd.  Sytten
9961 millioner afrikanere er prosentvis proporsjonalt med syv millioner
9962 amerikanere.  Viktigere er det at dette er 17 millioner afrikanere.
9963 </p><p>
9964 Det finnes ingen kur for AIDS, men det finnes legemidler som kan hemme
9965 sykdommens utvikling.  Disse antiretrovirale terapiene er fortsatt
9966 eksperimentelle, men de har hatt en dramatisk effekt allerede.  I USA øker
9967 AIDS-pasienter, som regelmessig tar en cocktail av disse legemidlene, sin
9968 levealder med ti til tjue år. For noen gjør legemidlene sykdommen nesten
9969 usynlig.
9970 </p><p>
9971 Disse legemidlene er dyre.  Da de først ble introdusert i USA, kostet de
9972 mellom 10 000 og 15 000 dollar pr. person hvert år.  I dag koster
9973 noen av dem 25 000 dollar pr. år.  Med disse prisene har, selvfølgelig,
9974 ingen afrikansk stat  råd til legemidlene for det store flertall av sine
9975 innbyggere: 15 000 dollar er tredve ganger brutto nasjonalprodukt
9976 pr. innbygger i Zimbabwe.  Med slike priser er disse legemidlene fullstendig
9977 utilgjengelig.<a href="#ftn.idp9405312" class="footnote" name="idp9405312"><sup class="footnote">[193]</sup></a>
9978 </p><a class="indexterm" name="idxpatentsonpharmaceuticals"></a><a class="indexterm" name="idxpharmaceuticalpatents"></a><p>
9979
9980
9981 Disse prisene er ikke høye fordi ingrediensene til legemidlene er dyre.
9982 Disse prisene er høye fordi legemidlene er beskyttet av patenter.
9983 Farmasiselskapene som produserer disse livreddende blandingene nyter minst
9984 tjue års monopol på sine oppfinnelser.  De bruker denne monopolmakten til å
9985 hente ut så mye de kan fra markedet.  Ved hjelp av denne makten holder de
9986 prisene høye.
9987 </p><p>
9988 Det er mange som er skeptiske til patenter, spesielt patenter på
9989 legemiddel. Det er ikke jeg. Faktisk av alle forskningsområder som kan være
9990 støttet av patenter, er forskning på legemidler, etter min mening, det
9991 klareste tilfelle der patenter er nødvendig. Patenter gir et farmasøytisk
9992 firma en viss forsikring om at hvis det lykkes i å finne opp et nytt
9993 medikament som kan behandle en sykdom, vil det kunne tjene tilbake
9994 investeringen, og mer til. Dette er et ekstremt verdifullt sosialt
9995 incentiv. Jeg er den siste personen som vil argumentere for at loven skal
9996 avskaffe dette, i det minste uten andre endringer.
9997 </p><p>
9998 Men det er én ting å støtte patenter, selv patenter på legemidler. Det er en
9999 annen ting å avgjøre hvordan en best skal håndtere en krise. Og idet
10000 afrikanske ledere begynte å erkjenne ødeleggelsen AIDS brakte, begynte de å
10001 se etter måter å importere HIV-medisiner til kostnader betydelig under
10002 markedspris.
10003 </p><a class="indexterm" name="idxinternationallaw2"></a><a class="indexterm" name="idxparallelimportation"></a><a class="indexterm" name="idxsouthafricarepublicofpharmaceuticalimportsby"></a><p>
10004 I 1997 forsøkte Sør-Afrika seg på en tilnærming.  Landet vedtok en lov som
10005 tillot import av patenterte legemidler som hadde blitt produsert og solgt i
10006 en annen nasjons marked med godkjenning fra patenteieren.  For eksempel,
10007 hvis legemidler var solgt i India, så kunne de bli importert inn til Afrika
10008 fra India.  Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er generelt
10009 tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den
10010 europeiske union.<a href="#ftn.idp9421152" class="footnote" name="idp9421152"><sup class="footnote">[194]</sup></a>
10011 </p><a class="indexterm" name="idp9424400"></a><p>
10012 Men USA var imot lovendringen.  Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
10013 International Intellectual Property Association karakteriserte det,
10014 <span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika &#8230;  til å ikke tillate
10015 tvungen lisensiering eller parallellimport.</span>»</span><a href="#ftn.idp8870128" class="footnote" name="idp8870128"><sup class="footnote">[195]</sup></a> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
10016 (USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven &#8212; og for å legge
10017 press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
10018 som burde vurderes for handelsrestriksjoner.  Samme år gikk mer enn førti
10019 farmasiselskaper til retten for å utfordre myndighetenes handlinger. USA
10020 fikk selskap av andre myndigheter fra EU.  Deres påstand, og påstanden til
10021 farmasiselskapene, var at Sør-Afrika brøt sine internasjonale forpliktelser
10022 ved å diskriminere mot en bestemt type patenter &#8212; farmasøytiske
10023 patenter.  Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
10024 Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
10025 patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
10026 Sør-Afrika.<a href="#ftn.idp9428976" class="footnote" name="idp9428976"><sup class="footnote">[196]</sup></a>
10027 </p><a class="indexterm" name="idp9432352"></a><p>
10028 Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng.  Det er ingen tvil om at
10029 patenter ikke er den viktigste årsaken til at afrikanere ikke har tilgang
10030 til legemidler.  Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen
10031 betyr mer. Men uansett om patenter er den viktigste grunnen eller ikke, så
10032 har prisen på legemidler en effekt på etterspørselen, og patenter påvirker
10033 prisen.  Så uansett hvor stor eller liten effekten var, så hadde det effekt
10034 når våre myndigheter grep inn for å stoppe strømmen av legemidler til
10035 Afrika.
10036 </p><p>
10037 Ved å stoppe strømmen av HIV-behandlinger til Afrika, sikret ikke
10038 myndighetene i USA legemidler til USAs borgere. Dette er ikke som hvete
10039 (hvis de spiser det, så kan ikke vi spise det). Det som USA i praksis
10040 intervenerte for å stoppe, var strømmen av kunnskap: Informasjon om hvordan
10041 en kan ta kjemikalier som finnes i Afrika, og gjøre disse kjemikaliene om
10042 til legemidler som kan redde 15 til 30 millioner liv.
10043 </p><p>
10044 Intervensjonen fra USA ville heller ikke beskytte fortjenesten til
10045 legemiddelselskapene i USA &#8212; i hvert fall ikke betydelig.  Det var jo
10046 ikke slik at disse landene hadde mulighet til å kjøpe legemidlene til de
10047 prisene som legemiddelselskapene forlangte.  Igjen var afrikanerne for
10048 fattige til å ha råd til disse legemidlene til de tilbudte prisene.  Å
10049 blokkere for parallellimport av disse legemidlene ville ikke øke salget til
10050 de amerikanske selskapene betydelig.
10051 </p><p>
10052 I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
10053 informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
10054 eiendoms ukrenkelighet.<a href="#ftn.idp9437760" class="footnote" name="idp9437760"><sup class="footnote">[197]</sup></a>  Det var på
10055 grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket, at disse
10056 legemidlene ikke skulle strømme inn til Afrika.  Det var prinsippet om
10057 viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> som fikk disse
10058 myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
10059 </p><a class="indexterm" name="idp9445568"></a><p>
10060 La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk.  En gang om tredve år vil våre
10061 barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje?  Hvordan
10062 kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var å få 15
10063 til 30 millioner afrikanere til å dø raskere, og hvis eneste virkelige
10064 fordel var å opprettholde <span class="quote">«<span class="quote">ukrenkeligheten</span>»</span> til en idé?  Hva
10065 slags berettigelse kan noensinne eksistere for en politikk som resulterer i
10066 så mange døde?  Hva slags galskap er det egentlig som tillater at så mange
10067 dør for en slik abstraksjon?
10068 </p><a class="indexterm" name="idxcorporationsinpharmaceuticalindustry"></a><p>
10069 Noen skylder på farmasiselskapene.  Det gjør ikke jeg.  De er selskaper, og
10070 deres ledere er lovpålagt å tjene penger for selskapene.  De presser på for
10071 en bestemt patentpolitikk, ikke på grunn av idealer, men fordi det er dette
10072 som gjør at de tjener mest penger.  Og dette gjør kun at de tjener mest
10073 penger på grunn av en slags korrupsjon i vårt politiske system &#8212; en
10074 korrupsjon som farmasiselskapene helt klart ikke er ansvarlige for.
10075 </p><p>
10076 Denne korrupsjonen er våre egne politikeres manglende integritet.  For
10077 legemiddelprodusentene ville elske &#8212; sier de selv, og jeg tror dem
10078 &#8212; å selge sine legemidler så billig som de kan til land i Afrika og
10079 andre steder. Det er utfordringer de må løse, å sikre at legemidlene ikke
10080 kommer tilbake til USA.  Men dette er bare teknologiske utfordring. De kan
10081 bli overvunnet.
10082 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsofdrugpatents"></a><p>
10083
10084 Et annet problem kan derimot ikke løses. Det er frykten for at en politiker
10085 som skal vise seg, og kaller inn lederne hos legemiddelprodusentene til
10086 høring i Senatet eller representantenes hus og spør, <span class="quote">«<span class="quote">hvordan har det
10087 seg at du kan selge HIV-medisinen i Afrika for bare 1 dollar pr. pille, mens
10088 samme pille koster en amerikansker 1 500 dollar?</span>»</span> Da det ikke
10089 finnes et <span class="quote">«<span class="quote">kjapt svar</span>»</span> på det spørsmålet, ville effekten bli
10090 regulering av priser i Amerika.  Legemiddelprodusentene unngår dermed denne
10091 spiralen ved å sikre at det første steget ikke tas.  De forsterker idéen om
10092 at eierrettigheter skal være ukrenkelige.  De legger seg på en rasjonell
10093 strategi i en irrasjonell omgivelse, med den utilsiktede konsekvens at
10094 kanskje millioner dør.  Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
10095 hjelp av dette ideal &#8212; ukrenkeligheten til en idé som kalles
10096 <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter.</span>»</span>
10097 </p><a class="indexterm" name="idp9457184"></a><a class="indexterm" name="idp9459648"></a><a class="indexterm" name="idp9460912"></a><a class="indexterm" name="idp9462224"></a><a class="indexterm" name="idp9463664"></a><a class="indexterm" name="idp9464912"></a><a class="indexterm" name="idp9466224"></a><p>
10098 Så når du blir konfrontert med ditt barns sunne fornuft, hva vil du si?  Når
10099 den sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har
10100 gjort, hvordan vil vi rettferdiggjøre det?  Hva er argumentet?
10101 </p><p>
10102 En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for, og gi sterk støtte til
10103 patentsystemet uten å måtte nå alle overalt på nøyaktig samme måte. På samme
10104 måte som en fornuftig opphavsrettspolitikk kunne gå god for, og gi sterk
10105 støtte til et opphavsrettssystem uten å måtte regulere spredningen av kultur
10106 perfekt og for alltid.  En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for, og gi
10107 sterk støtte til et patentsystem uten å måtte blokkere spredning av
10108 legemidler til et land som uansett ikke er rikt nok til å ha råd til
10109 markedsprisen.  En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
10110 balansert politikk.  I det meste av vår historie har både opphavsretts- og
10111 patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
10112 </p><a class="indexterm" name="idp9470400"></a><a class="indexterm" name="idp9471744"></a><a class="indexterm" name="idp9473088"></a><p>
10113 Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse.  Vi har mistet det
10114 kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
10115 ekstremisme.  En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
10116 tradisjon, hersker nå i vår kultur &#8212; sært, og med konsekvenser mer
10117 alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
10118 enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
10119 </p><a class="indexterm" name="idp9474544"></a><p>
10120
10121 <span class="strong"><strong>En enkel idé</strong></span> blender oss, og under dekke
10122 av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
10123 med.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eierskap til idéer at vi ikke
10124 engang legger merke til hvor uhyrlig det er å nekte tilgang til idéer for et
10125 folk som dør uten dem.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eiendom til
10126 kulturen at vi ikke engang stiller spørsmål ved når kontrollen over denne
10127 eiendommen fjerner vår evne, som folk, til å utvikle vår kultur
10128 demokratisk.  Blindhet blir vår sunne fornuft, og utfordringen for enhver
10129 som vil gjenvinne retten til å dyrke vår kultur er å finne en måte å få
10130 denne sunne fornuften til å åpne øynene sine.
10131 </p><p>
10132 Hittil sover sunn fornuft.  Det er intet opprør.  Sunn fornuft ser ennå ikke
10133 hva det er å gjøre opprør mot.  Ekstremismen som nå dominerer denne
10134 debatten, resonnerer med idéer som virker naturlige, og resonansen er
10135 forsterket av våre moderne RCA-ene.  De fører en frenetisk krig for å
10136 bekjempe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, og knuser kreativitetskultur.  De
10137 forsvarer idéen om <span class="quote">«<span class="quote">kreativt eierskap,</span>»</span> mens de endrer ekte
10138 skapere til moderne leilendinger.  De blir fornærmet av idéen om at
10139 rettigheter skulle være balanserte, selv om hver av hovedaktørene i denne
10140 innholdskrigen selv hadde fordeler av et mer balansert ideal.  Hykleriet
10141 rår.  Men i en by som Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke
10142 til.  Mektige lobbyister, kompliserte problemer, og MTV-oppmerksomhetsspenn
10143 gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt storm</span>»</span> for fri kultur.
10144 </p><a class="indexterm" name="idp9482976"></a><a class="indexterm" name="idp9483792"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp9486560"></a><a class="indexterm" name="idp9487664"></a><a class="indexterm" name="idp9488496"></a><a class="indexterm" name="idp9489344"></a><a class="indexterm" name="idp9490192"></a><a class="indexterm" name="idp9491312"></a><a class="indexterm" name="idp9492144"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp9494528"></a><a class="indexterm" name="idp9495344"></a><a class="indexterm" name="idp9496176"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
10145
10146 <span class="strong"><strong>I august 2003</strong></span> brøt en kamp ut i USA om en
10147 avgjørelse fra Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO) om å avlyse et
10148 møte.<a href="#ftn.idp9500000" class="footnote" name="idp9500000"><sup class="footnote">[198]</sup></a> På forespørsel fra en lang rekke
10149 interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
10150 <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
10151 felleskapet.</span>»</span>  Disse prosjektene hadde lyktes i å produsere goder for
10152 fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære
10153 immaterielle rettigheter.  Eksempler inkluderer Internett og verdensveven,
10154 begge  utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie.  Det hadde med en
10155 begynnende trend for å støtte åpne akademiske tidsskrifter, og inkluderte
10156 Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i kapittel <a class="xref" href="#c-afterword" title="Etterord"></a>.Det inkluderte et
10157 prosjekt for å utvikle enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som er antatt å få
10158 stor betydning i biomedisinsk forskning.  (Dette ikke-kommersielle
10159 prosjektet besto av et konsortium av Wellcome Trust og farmasøytiske og
10160 teknologiske selskaper, inkludert Amersham Biosciences, AstraZeneca,
10161 Aventis, Bayer, Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline,
10162 IBM, Motorola, Novartis, Pfizer, og Searle.)  Det inkluderte Globalt
10163 posisjonssystem (GPS) som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet.  Og
10164 det inkluderte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri programvare.</span>»</span>
10165 </p><a class="indexterm" name="idp9509552"></a><p>
10166 Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
10167 perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
10168 ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
10169 balansert med avtaler om å holde tilgang åpen, eller for å legge
10170 begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
10171 </p><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceininternationaldebateonintellectualproperty"></a><p>
10172 Dermed var, i forhold til perspektivet i denne boken, denne konferansen
10173 ideell.<a href="#ftn.idp9514256" class="footnote" name="idp9514256"><sup class="footnote">[199]</sup></a> Prosjektene innenfor temaet var
10174 både kommersielle og ikke-kommersielle verk.  De involverte i hovedsak
10175 vitenskapen, men fra mange perspektiver.  Og WIPO var et ideelt sted for
10176 denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
10177 drev med immaterielle rettighetsspørsmål.
10178 </p><a class="indexterm" name="idxworldsummitontheinformationsocietywsis"></a><p>
10179
10180 Faktisk fikk jeg en gang offentlig kjeft for å ikke anerkjenne dette faktum
10181 om WIPO.  I februar 2003 holdt jeg et innledende foredrag på en forberedende
10182 konferanse for Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS).  På en
10183 pressekonferanse før innlegget, ble jeg spurt hva jeg skulle snakke om.  Jeg
10184 svarte at jeg skulle snakke litt om viktigheten av balanse rundt
10185 immaterielle verdier for utviklingen av informasjonssamfunnet.  Ordstyreren
10186 på arrangementet avbrøt meg da brått for å informere meg og journalistene
10187 tilstede at ingen spørsmål rundt immaterielle verdier ville bli diskutert av
10188 WSIS, da slike spørsmål kun skulle diskuteres i WIPO.  I innlegget jeg hadde
10189 forberedt var temaet om immaterielle verdier en forholdvis liten del av det
10190 hele.  Men etter denne forbløffende uttalelsen, gjorde jeg immaterielle
10191 verdier til hovedfokus for mitt innlegg.  Det var ikke mulig å snakke om et
10192 <span class="quote">«<span class="quote">informasjonssamfunn</span>»</span> uten at en også snakket om andelen av
10193 informasjon og kultur som ikke er vernet av opphavsretten.  Mitt innlegg
10194 gjorde ikke min overivrige moderator veldig glad.  Og hun hadde uten tvil
10195 rett i at omfanget til vern av immaterielle rettigheter normalt hørte inn
10196 under WIPO.  Men etter mitt syn, kunne det ikke bli for mye diskusjon om
10197 hvor mye immaterielle rettigheter som trengs, siden etter mitt syn, hadde
10198 selve idéen om en balanse rundt immaterielle rettigheter gått tapt.
10199 </p><p>
10200 Så uansett om WSIS kan diskutere balanse i intellektuell eiendom eller ikke,
10201 så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde.  Og dermed
10202 virket møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
10203 fellesgoder</span>»</span> å passe perfekt for WIPOs agenda.
10204 </p><a class="indexterm" name="idp9522688"></a><a class="indexterm" name="idp9524112"></a><a class="indexterm" name="idp9525488"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp9528432"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
10205 Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
10206 blant lobbyister. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10207 programvare.</span>»</span> Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
10208 emnet. Fra deres perspektiv, ville en konferanse for å diskutere åpen
10209 kildekode og fri programvare være som en konferanse for å diskutere Apples
10210 operativsystem.  Både åpen kildekode og fri programvare konkurrerer med
10211 Microsofts programvare.  Og internasjonalt har mange myndigheter begynt å
10212 utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
10213 stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare,</span>»</span> til sine egne interne
10214 behov.
10215 </p><a class="indexterm" name="idp9533408"></a><a class="indexterm" name="idp9534512"></a><a class="indexterm" name="idp9535344"></a><a class="indexterm" name="idp9536160"></a><p>
10216 Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her.  Det er viktig kun for å gjøre
10217 det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
10218 programvare.  Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
10219 fri programvare, der IBM er den mest fremtredende.  IBM har i stadig større
10220 grad skiftet sitt fokus til GNU/Linux-operativsystemet, den mest berømte
10221 biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span> &#8212; og IBM er helt klart en
10222 kommersiell aktør. Dermed er det å støtte <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>
10223 ikke å motsette seg kommersielle aktører.  Det er i stedet å støtte en måte
10224 å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<a href="#ftn.idp9539184" class="footnote" name="idp9539184"><sup class="footnote">[200]</sup></a>
10225 </p><a class="indexterm" name="idp9545200"></a><a class="indexterm" name="idp9546688"></a><a class="indexterm" name="idp9547520"></a><p>
10226
10227 Mer viktig for vårt formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10228 programvare</span>»</span>, ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
10229 kildekode og fri programvare</span>»</span> er ikke programvare uten
10230 opphavsrettslig vern. I stedet, på samme måte som programvare fra Microsoft,
10231 insisterer opphavsrettsinnehaverne av fri programvare ganske sterkt på at
10232 vilkårene i deres programvarelisens blir respektert av de som tar i bruk fri
10233 programvare.  Vilkårene i den lisensen er uten tvil forskjellig fra
10234 vilkårene i en proprietær programvarelisens.  For eksempel krever fri
10235 programvare lisensiert med General Public License (GPL), at kildekoden for
10236 programvare gjøres tilgjengelig av alle som endrer og videredistribuerer
10237 programvaren.  Men dette kravet er kun effektivt hvis opphavsrett råder over
10238 programvare.  Hvis opphavsretten ikke råder over programvare, så kunne ikke
10239 fri programvare pålegge slike krav på de som tar i bruk programvaren.  Den
10240 er dermed like avhengig av åndsverksloven som Microsoft.
10241 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp9557024"></a><p>
10242 Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
10243 programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
10244 bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet.  Og
10245 ganske riktig, det er akkurat dette som ifølge rapporter hadde skjedd.  I
10246 følge Jonathan Krim i <em class="citetitle">Washington Post</em>, lyktes
10247 Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
10248 slikt møte.<a href="#ftn.idp9559696" class="footnote" name="idp9559696"><sup class="footnote">[201]</sup></a> Og uten støtte fra USA ble
10249 møtet avlyst.
10250 </p><p>
10251 Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
10252 interesser i samsvar med loven. Og lobbyvirksomhet mot myndighetene er
10253 åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres
10254 lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste
10255 programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
10256 </p><a class="indexterm" name="idp9563040"></a><a class="indexterm" name="idp9564432"></a><p>
10257 Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
10258 møtet.  Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
10259 internasjonale forbindelser ved USAs patent- og varemerkekontor, at
10260 <span class="quote">«<span class="quote">programvare med åpen kildekode går imot  formålet til WIPO, som er å
10261 fremme immaterielle rettigheter.</span>»</span>  Hun skal ifølge sitatet ha sagt,
10262 <span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller frafalle
10263 slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
10264 WIPO.</span>»</span>
10265 </p><a class="indexterm" name="idp9567328"></a><p>
10266 Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
10267 </p><a class="indexterm" name="idp9569104"></a><p>
10268 For det første er de ganske enkelt ikke riktige.  Som jeg beskrev, er det
10269 meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
10270 immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett.</span>»</span>  Uten den vil
10271 begrensningene definert av disse lisensene ikke fungere. Dermed er det å si
10272 at de <span class="quote">«<span class="quote">går imot</span>»</span> formålet om å fremme immaterielle rettigheter
10273 å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse &#8212; den type feil som er
10274 tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
10275 statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
10276 </p><a class="indexterm" name="idp9538304"></a><a class="indexterm" name="idp9574112"></a><a class="indexterm" name="idp9575232"></a><a class="indexterm" name="idp9576048"></a><p>
10277 For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
10278 <span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span> immaterielle rettigheter maksimalt?  Som jeg fikk
10279 kjeft for på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere, ikke
10280 bare hvordan best beskytte immaterielle rettigheter, men også hva som er den
10281 beste balansen rundt immaterielle rettigheter.  Som enhver økonom og advokat
10282 vet, er det vanskelige spørsmålet i immateriell rettighetsjuss å finne den
10283 balansen.  Men at det skulle være en grense, trodde jeg, var ubestridt.  Man
10284 ønsker å spørre Fru Boland om hvorvidt generiske legemiddel (legemidler
10285 basert på legemidler med patenter som er utløpt) er i strid med WIPOs
10286 oppdrag?  Svekker allemannseie immaterielle rettigheter?  Ville det vært
10287 bedre om Internetts protokoller hadde vært patentert?
10288 </p><a class="indexterm" name="idp9578848"></a><p>
10289 For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
10290 immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
10291 tradisjon, av individer og selskaper.  De får bestemme hva som skal gjøres
10292 med disse rettighetene, igjen fordi det er <span class="emphasis"><em>de</em></span> som eier
10293 rettighetene. Hvis de ønsker å <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> eller
10294 <span class="quote">«<span class="quote">frasi</span>»</span> seg sine rettigheter, så er det helt etter boka i vår
10295 tradisjon.  Når Bill Gates gir bort mer enn 20 milliarder dollar til gode
10296 formål, så er ikke det uforenelig med målene til eiendomssystemet.  Det er
10297 heller tvert i mot, akkurat hva eiendomssystemet er ment å oppnå, at
10298 individer har retten til å bestemme hva de vil gjøre med
10299 <span class="emphasis"><em>sin</em></span> eiendom.
10300 </p><a class="indexterm" name="idxboland"></a><p>
10301
10302 Når Fru Boland sier at det er noe galt med et møte <span class="quote">«<span class="quote">som har som sitt
10303 formål å fraskrive eller frafalle slike rettigheter,</span>»</span> så sier hun at
10304 WIPO har en interesse i å påvirke valgene til enkeltpersoner som eier
10305 immaterielle rettigheter.  At på en eller annen måte bør WIPOs oppdrag være
10306 å stoppe individer fra å <span class="quote">«<span class="quote">fraskrive</span>»</span> eller
10307 <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> seg sine immaterielle rettigheter.  At interessen
10308 til WIPO ikke bare er maksimale immaterielle rettigheter, men også at de
10309 skal utøves på den mest ekstreme og restriktivt mulige måten.
10310 </p><a class="indexterm" name="idxfeudalsystem"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsfeudalsystemof"></a><p>
10311 Det er en historie om akkurat et slikt eierskapssystem som er velkjent i den
10312 anglo-amerikanske tradisjon.  Det kalles <span class="quote">«<span class="quote">føydalisme.</span>»</span> Under
10313 føydalismen var eiendommer ikke bare kontrollert av et relativt lite antall
10314 individer og aktører.  Men det føydale systemet hadde en sterk interesse i å
10315 sikre at landeiere i systemet ikke svekket føydalismen ved å frigjøre
10316 folkene og eiendommene som de kontrollerte til det frie markedet.
10317 Føydalismen var avhengig av maksimal kontroll og konsentrering.  Det sloss
10318 mot enhver frihet som kunne forstyrre denne kontrollen.
10319 </p><a class="indexterm" name="idp9592544"></a><a class="indexterm" name="idp9593360"></a><p>
10320 Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
10321 vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<a href="#ftn.idp9594688" class="footnote" name="idp9594688"><sup class="footnote">[202]</sup></a>
10322 Vi kommer til å få et informasjonssamfunn.  Så mye er sikkert.  Vårt eneste
10323 valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
10324 <span class="emphasis"><em>fritt</em></span> eller <span class="emphasis"><em>føydalt</em></span>.  Trenden er
10325 mot det føydale.
10326 </p><a class="indexterm" name="idp9598128"></a><a class="indexterm" name="idp9599440"></a><p>
10327 Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette.  En heftig debatt brøt ut i
10328 kommentarfeltet.  Fru Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
10329 vise hvorfor hennes kommentarer ga mening.  Men det var spesielt en
10330 kommentar som gjorde meg trist.  En anonym kommentator skrev:
10331 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp9602064"></a><a class="indexterm" name="idp9603424"></a><p>
10332
10333 George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
10334 (<span class="quote">«<span class="quote">målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
10335 riktige balansen for immaterielle rettigheter, ikke bare å fremme
10336 immaterielle rettigheter</span>»</span>), ikke som den er.  Hvis vi snakket om
10337 verden slik den er, så har naturligvis Boland ikke sagt noe galt.  Men i
10338 verden slik Lessig vil at den skal være, er det åpenbart at hun har sagt noe
10339 galt.  En må alltid være oppmerksom på forskjellen mellom Lessigs og vår
10340 verden.
10341 </p></blockquote></div><p>
10342 Jeg gikk glipp av ironien først gangen jeg leste den. Jeg leste den raskt,
10343 og trodde forfatteren støttet idéen om at det våre myndigheter burde gjøre,
10344 var å søke balanse. (Min kritikk av Fru Boland, selvfølgelig, var ikke om
10345 hvorvidt hun søkte balanse eller ikke; min kritikk var at hennes kommentarer
10346 avslørte en feil kun en førsteårs jusstudent burde kunne gjøre. Jeg har
10347 ingen illusjoner når det gjelder ekstremismen hos våre myndigheter, uansett
10348 om de er republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon
10349 er hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
10350 </p><a class="indexterm" name="idp9608208"></a><p>
10351 Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen.  I
10352 stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
10353 skulle <span class="quote">«<span class="quote">målet</span>»</span> til myndighetene være <span class="quote">«<span class="quote">å fremme den
10354 riktige balanse</span>»</span> for immaterielle rettigheter.  Det var åpenbart
10355 tåpelig for ham.  Og det avslørte åpenbart, trodde han, min egen tåpelige
10356 utopisme.  <span class="quote">«<span class="quote">Typisk for en akademiker,</span>»</span> kunne forfatteren like
10357 gjerne ha fortsatt.
10358 </p><p>
10359 Jeg forstår kritikken av akademisk utopisme.  Jeg mener også at utopisme er
10360 tåpelig, og jeg vil være blant de første til å gjøre narr av de absurde
10361 urealistiske idealer til akademikere gjennom historien (og ikke bare i vårt
10362 eget lands historie).
10363 </p><p>
10364 Men når det har blitt dumt å anta at rollen til våre myndigheter bør være å
10365 <span class="quote">«<span class="quote">oppnå balanse,</span>»</span> da kan du regne meg blant de dumme, for det
10366 betyr at dette faktisk har blitt ganske seriøst.  Hvis det bør være åpenbart
10367 for alle at myndighetene ikke søker å oppnå balanse, at myndighetene ganske
10368 enkelt er et verktøy for de mektigste lobbyistene, at idéen om å forvente
10369 bedre av myndighetene er absurd, at idéen om å kreve at myndighetene snakker
10370 sant og ikke lyver bare er naiv, hva har da vi, det mektigste demokratiet i
10371 verden, blitt?
10372 </p><p>
10373
10374 Det kan være galskap å forvente at en mektig myndighetsperson skal si
10375 sannheten. Det kan være galskap å tro at myndighetenes politikk skal gjøre
10376 mer enn å tjene de mektigstes interesser. Det kan være galskap å argumentere
10377 for å bevare en tradisjon som har vært en del av vår tradisjon for
10378 mesteparten av vår historie &#8212; fri kultur.
10379 </p><p>
10380 Hvis dette er galskap, så la det bli flere gærninger.  Snart.
10381 </p><a class="indexterm" name="idp9616128"></a><a class="indexterm" name="idp9616912"></a><a class="indexterm" name="idp9617728"></a><p>
10382 <span class="strong"><strong>Det finnes øyeblikk</strong></span> av håp i denne
10383 kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
10384 eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
10385 seg en en ekstraordinær koalisjon på tvers av partiene for å bekjempe
10386 endringen. For kanskje første gang i historien organiserte interesser så
10387 forskjellige som NRA, ACLU, moveon.org, William Safire, Ted Turner og
10388 Codepink Women for Piece seg for å protestere på denne endringen i
10389 FCC-reglene.  Så mange som 700 000 brev ble sendt til FCC med krav om flere
10390 høringer og et annet resultat.
10391 </p><p>
10392 Disse protestene stoppet ikke FCC, men like etter stemte en bred koalisjon i
10393 Senatet for å reversere avgjørelsen i FCC. De fiendtlige høringene som ledet
10394 til avstemningen avslørte hvor mektig denne bevegelsen hadde blitt.  Det var
10395 ingen betydningsfull støtte for FCCs avgjørelse, mens det var bred og
10396 vedvarende støtte for å bekjempe ytterligere konsentrering i media.
10397 </p><p>
10398 Men selv denne bevegelsen går glipp av en viktig brikke i puslespillet.  Å
10399 være stor er ikke ille i seg selv. Frihet er ikke truet bare på grunn av at
10400 noen blir veldig rik, eller på grunn av at det bare er en håndfull store
10401 aktører.  Den dårlige kvaliteten til Big Macs eller Quartar Punders betyr
10402 ikke at du ikke kan få en god hamburger andre steder.
10403 </p><p>
10404 Faren med mediekonsentrering kommer ikke fra selve konsentreringen, men
10405 kommer fra føydalismen som denne konsentreringen fører til når den kobles
10406 til endringer i opphavsretten. Det er ikke kun det at noen mektige selskaper
10407 styrer en stadig voksende andel av mediene. Det er at denne konsentreringen
10408 kan påkalle en like oppsvulmet rekke rettigheter &#8212; eiendomsrettigheter
10409 i en historisk ekstrem form&#8212; som gjør størrelsen ille.
10410 </p><p>
10411 Det er derfor betydningsfullt at så mange vil kjempe for å kreve konkurranse
10412 og økt mangfold. Likevel, hvis kampanjen blir forstått til å kun gjelde
10413 størrelse, så er ikke det veldig overraskende. Vi amerikanere har en lang
10414 historie med å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">stort,</span>»</span> klokt eller ikke. At vi kan
10415 være motivert til å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">store</span>»</span>,  er igjen ikke noe nytt.
10416 </p><p>
10417 Det ville vært noe nytt, og noe veldig viktig, hvis like mange kan være med
10418 på en kampanje for å bekjempe økende ekstremisme bygget inn i idéen om
10419 <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom.</span>»</span>  Ikke fordi balanse er fremmed for vår
10420 tradisjon. Jeg argumenterer for at balanse er vår tradisjon.  Men fordi
10421 evnen til å tenke kritisk på omfanget av alt som kalles
10422 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke er lenger er godt trent i denne tradisjonen.
10423 </p><p>
10424 Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet
10425 for våre tragedie.
10426 </p><a class="indexterm" name="idp9628592"></a><p>
10427 <span class="strong"><strong>Mens jeg skriver</strong></span> disse avsluttende
10428 ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
10429 individer.<a href="#ftn.idp9630512" class="footnote" name="idp9630512"><sup class="footnote">[203]</sup></a>  Eminem har nettopp blitt
10430 saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<a href="#ftn.idp9637952" class="footnote" name="idp9637952"><sup class="footnote">[204]</sup></a>  Historien om hvordan Bob Dylan har
10431 <span class="quote">«<span class="quote">stjålet</span>»</span> fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
10432 over.<a href="#ftn.idp9640624" class="footnote" name="idp9640624"><sup class="footnote">[205]</sup></a>  En på innsiden i Hollywood
10433 &#8212; som insisterer på at han må forbli anonym &#8212; rapporterer
10434 <span class="quote">«<span class="quote">en utrolig samtale med disse studiofolkene.  De har fantastisk
10435 [gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
10436 av at de først må klarere rettighetene.  De har hauger med ungdommer som
10437 kunne gjøre fantastiske ting med innholdet, men det vil først kreve hauger
10438 med advokater for å klarere det først.</span>»</span>  Kongressrepresentanter
10439 snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
10440 antas å bryte loven.  Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
10441 en datamaskin for å dele innhold.
10442 </p><a class="indexterm" name="idp9645088"></a><a class="indexterm" name="idp9645840"></a><a class="indexterm" name="idp9646656"></a><a class="indexterm" name="idp9647440"></a><a class="indexterm" name="idp9648256"></a><a class="indexterm" name="idp9649072"></a><a class="indexterm" name="idp9649888"></a><p>
10443
10444 Imens, på andre siden av Atlanteren, har BBC nettopp annonsert at de vil
10445 bygge opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> som britiske borgere kan laste
10446 ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<a href="#ftn.idp9652192" class="footnote" name="idp9652192"><sup class="footnote">[206]</sup></a> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
10447 seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative
10448 Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske
10449 landet.<a href="#ftn.idp9654608" class="footnote" name="idp9654608"><sup class="footnote">[207]</sup></a>  Jeg har fortalt en mørk
10450 historie.  Sannheten er mer blandet.  En teknologi har gitt oss mer frihet.
10451 Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.
10452 Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister
10453 taper, og uten at potensialet for digital teknologi blir knust.  Det vil
10454 kreve omtanke, og viktigere, det vil kreve at noen omformer RCA-ene av i dag
10455 til Causbyere.
10456 </p><p>
10457
10458 Sunn fornuft må gjøre opprør. Den må reagere for å frigjøre kulturen. Og
10459 snart, hvis dette potensialet noen gang skal bli realisert.
10460
10461
10462
10463 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp9405312" class="footnote"><p><a href="#idp9405312" class="para"><sup class="para">[193] </sup></a>
10464
10465 Commission on Intellectual Property Rights, <span class="quote">«<span class="quote">Final Report: Integrating
10466 Intellectual Property Rights and Development Policy</span>»</span> (London, 2002),
10467 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10468 #55</a>. Ifølge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
10469 9. juli 2002, mottar kun 320 000 av de 6 millioner som trenger legemidler i
10470 utviklingsland dem de trenger &#8212; og halvparten av dem er i Brasil.
10471 </p></div><div id="ftn.idp9421152" class="footnote"><p><a href="#idp9421152" class="para"><sup class="para">[194] </sup></a>
10472
10473 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
10474 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
10475 37.  <a class="indexterm" name="idp9422224"></a> <a class="indexterm" name="idp9423328"></a>
10476 </p></div><div id="ftn.idp8870128" class="footnote"><p><a href="#idp8870128" class="para"><sup class="para">[195] </sup></a>
10477
10478
10479 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10480 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
10481 rapport forberedt for Verdens opphavsrettsorganisasjon</em>
10482 (Washington, D.C., 2000), 14, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #56</a>.  For en førstehånds
10483 beskrivelse av kampen om Sør-Afrika, se Høring foran underkomite for
10484 kriminalomsorg, medikamentregelverk og menneskelige ressurser, House
10485 Committee on Government Reform, H. Rep., 1. økt., Ser. No. 106-126 (22. juli
10486 1999), 150&#8211;57 (uttalelse fra James Love).
10487 </p></div><div id="ftn.idp9428976" class="footnote"><p><a href="#idp9428976" class="para"><sup class="para">[196] </sup></a>
10488
10489
10490 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10491 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
10492 rapport forberedt for Verdens opphavsrettsorganisasjon</em>
10493 (Washington, D.C., 2000), 15.  </p></div><div id="ftn.idp9437760" class="footnote"><p><a href="#idp9437760" class="para"><sup class="para">[197] </sup></a>
10494
10495
10496
10497 Se Sabin Russel, <span class="quote">«<span class="quote">New Crusade to Lower AIDS Drug Costs: Africa's Needs
10498 at Odds with Firms' Profit Motive,</span>»</span> <em class="citetitle">San Francisco
10499 Chronicle</em>, 24. mai 1999, A1, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #57</a> (<span class="quote">«<span class="quote">tvangslisenser
10500 og gråmarkeder utgjør en trussel for hele systemet for beskyttelse av
10501 immateriell eiendom</span>»</span>); Robert Weissman, <span class="quote">«<span class="quote">AIDS and Developing
10502 Countries: Democratizing Access to Essential Medicines,</span>»</span>
10503 <em class="citetitle">Foreign Policy in Focus</em> 4:23 (august 1999),
10504 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #58</a>
10505 (beskriver USAs policy); John A. Harrelson, <span class="quote">«<span class="quote">TRIPS, Pharmaceutical
10506 Patents, and the HIV/AIDS Crisis: Finding the Proper Balance Between
10507 Intellectual Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span>
10508 <em class="citetitle">Widener Law Symposium Journal</em> (våren 2001): 175.
10509
10510 </p></div><div id="ftn.idp9500000" class="footnote"><p><a href="#idp9500000" class="para"><sup class="para">[198] </sup></a>
10511
10512 Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source,</span>»</span>
10513 <em class="citetitle">Washington Post</em>, august 2003, E1, tilgjengelig fra
10514 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #59</a>; William New,
10515 <span class="quote">«<span class="quote">Global Group's Shift on `Open Source' Meeting Spurs Stir,</span>»</span>
10516 <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>, 19. august 2003,
10517 tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10518 #60</a>; William New, <span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes `Open Source' Talks
10519 at WIPO,</span>»</span> <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
10520 19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #61</a>.
10521 </p></div><div id="ftn.idp9514256" class="footnote"><p><a href="#idp9514256" class="para"><sup class="para">[199] </sup></a>
10522
10523 Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
10524 </p></div><div id="ftn.idp9539184" class="footnote"><p><a href="#idp9539184" class="para"><sup class="para">[200] </sup></a>
10525
10526
10527 Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
10528 sofistikert.  De har flere ganger forklart at de har ikke noe problem med
10529 programvare som er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode</span>»</span>, eller programvare som er
10530 allemannseie.  Microsofts prinsipielle motstand er mot <span class="quote">«<span class="quote">fri
10531 programvare</span>»</span> lisensiert med en <span class="quote">«<span class="quote">copyleft</span>»</span>-lisens, som
10532 betyr at lisensen krever at de som lisensierer skal adoptere samme vilkår
10533 for ethvert avledet verk.  Se Bradford L. Smith, <span class="quote">«<span class="quote">The Future of
10534 Software: Enabling the Marketplace to Decide,</span>»</span> <em class="citetitle">Government
10535 Policy Toward Open Source Software</em> (Washington, D.C.:
10536 AEI-Brookings Joint Center for Regulatory Studies, American Enterprise
10537 Institute for Public Policy Research, 2002), 69, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #62</a>. Se også Craig Mundie,
10538 Microsoft senior vice president, <em class="citetitle">The Commercial Software
10539 Model</em>, diskusjon ved New York University Stern School of
10540 Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #63</a>.
10541 </p></div><div id="ftn.idp9559696" class="footnote"><p><a href="#idp9559696" class="para"><sup class="para">[201] </sup></a>
10542
10543
10544 Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
10545 </p></div><div id="ftn.idp9594688" class="footnote"><p><a href="#idp9594688" class="para"><sup class="para">[202] </sup></a>
10546
10547 Se Drahos with Braithwaite, <em class="citetitle">Information Feudalism</em>,
10548 210&#8211;20.  <a class="indexterm" name="idp9428816"></a>
10549 </p></div><div id="ftn.idp9630512" class="footnote"><p><a href="#idp9630512" class="para"><sup class="para">[203] </sup></a>
10550
10551
10552 John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers,</span>»</span> CNET News.com,
10553 september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #65</a>; Paul R. La Monica,
10554 <span class="quote">«<span class="quote">Music Industry Sues Swappers,</span>»</span> CNN/Money, 8. september 2003,
10555 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10556 #66</a>; Soni Sangha og Phyllis Furman sammen med Robert Gearty,
10557 <span class="quote">«<span class="quote">Sued for a Song, N.Y.C. 12-Yr-Old Among 261 Cited as Sharers,</span>»</span>
10558 <em class="citetitle">New York Daily News</em>, 9. september 2003, 3; Frank
10559 Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single Mother in
10560 Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants,</span>»</span>
10561 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
10562 <span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA,</span>»</span> <em class="citetitle">Wired
10563 News</em>, 10. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #67</a>.
10564 </p></div><div id="ftn.idp9637952" class="footnote"><p><a href="#idp9637952" class="para"><sup class="para">[204] </sup></a>
10565
10566
10567 Jon Wiederhorn, <span class="quote">«<span class="quote">Eminem Gets Sued &#8230; by a Little Old
10568 Lady,</span>»</span> mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
10569 </p></div><div id="ftn.idp9640624" class="footnote"><p><a href="#idp9640624" class="para"><sup class="para">[205] </sup></a>
10570
10571
10572
10573 Kenji Hall, Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Japanese Book May Be Inspiration for
10574 Dylan Songs,</span>»</span> Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
10575
10576 </p></div><div id="ftn.idp9652192" class="footnote"><p><a href="#idp9652192" class="para"><sup class="para">[206] </sup></a>
10577
10578 <span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public,</span>»</span> pressemelding
10579 fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #70</a>.
10580 </p></div><div id="ftn.idp9654608" class="footnote"><p><a href="#idp9654608" class="para"><sup class="para">[207] </sup></a>
10581
10582
10583 <span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil,</span>»</span> Creative Commons Weblog,
10584 6. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #71</a>.
10585 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-afterword"></a>Etterord</h1></div></div></div><p>
10586
10587
10588
10589 <span class="strong"><strong>I hvert fall</strong></span> noen av de som har lest helt
10590 hit vil være enig med meg om at noe må gjøres for å endre retningen vi
10591 holder.  Balansen i denne boken kartlegger hva som kan gjøres.
10592 </p><p>
10593 Jeg deler dette kartet i to deler: det som enhver kan gjøre nå, og det som
10594 krever hjelp fra lovgiverne.  Hvis det er en lærdom vi kan trekke fra
10595 historien om å endre på sunn fornuft, så er det at det krever å endre
10596 hvordan mange mennesker tenker på den aktuelle saken.
10597 </p><p>
10598 Det betyr at denne bevegelsen må starte i gatene.  Det må rekrutteres et
10599 signifikant antall foreldre, lærere, bibliotekarer, skapere, forfattere,
10600 musikere, filmskapere, forskere &#8212; som alle må fortelle denne historien
10601 med sine egne ord, og som kan fortelle sine naboer hvorfor denne kampen er
10602 så viktig.
10603 </p><p>
10604 Når denne bevegelsen har hatt sin effekt i gatene, så er det et visst håp om
10605 at det kan ha effekt i Washington.  Vi er fortsatt et demokrati. Hva folk
10606 mener betyr noe.  Ikke så mye som det burde, i hvert fall når en RCA står
10607 imot, men likevel, det betyr noe.  Og dermed vil jeg skissere, i den andre
10608 delen som her følger, endringer som Kongressen kunne gjøre for å bedre sikre
10609 en fri kultur.
10610 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="usnow"></a>1. Oss, nå</h2></div></div></div><p>
10611 <span class="strong"><strong>Sunn fornuft</strong></span> er på samme side som
10612 opphavsrettskrigerne på grunn av at debatten så langt har vært rammet inn
10613 rundt ytterpunktene &#8212; som en stor enten/eller: enten eiendom eller
10614 anarki, enten total kontroll, eller så får ikke kunstnerne betalt.  Hvis
10615 dette virkelig var valget så burde krigerne vinne.
10616 </p><p>
10617 Tabben her er feilen med å utelukke den gyldne middelvei.  Det er
10618 ytterpunkter i denne debatten, men ytterpunktene er ikke det hele.  Det er
10619 de som tror på maksimal opphavsrett &#8212; <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10620 reservert</span>»</span> &#8212; og de som avviser opphavsrett &#8212; <span class="quote">«<span class="quote">Ingen
10621 rettigheter reservert.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10622 reservert</span>»</span>-typen mener du bør søke om tillatelse før du
10623 <span class="quote">«<span class="quote">bruker</span>»</span> et opphavsrettsbeskyttet verk på noe vis.
10624 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen rettigheter reservert</span>»</span>-typen mener du bør kunne gjøre
10625 med innhold som du selv ønsker uavhengig av om du har tillatelse eller ikke.
10626 </p><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetinitialfreecharacterof"></a><p>
10627
10628 Da Internett ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en *helling* mot
10629 <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter reservert.</span>»</span>  Innhold kunne kopieres billig
10630 og uten kvalitetstap og rettigheter kunne ikke enkelt kontrolleres.  Dermed
10631 var, uavhengig av hva noen ønsket, det effektive regimet for opphavsrett
10632 under den originale utformingen av Internett <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10633 reservert.</span>»</span>  Innhold ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span> uavhengig av
10634 rettighetene.  Alle rettigheter var effektivt ubeskyttet.
10635 </p><p>
10636 Denne opprinnelige egenskapen ga en reaksjon (med motsatt fortegn, men ikke
10637 helt likt) fra opphavsrettseierne.  Den reaksjonen har vært tema for denne
10638 boken.  Gjennom lovgiving, søksmål og endringer i nettverkets utforming har
10639 opphavsrettsinnehaverne vært i stand til å endre den grunnlegende egenskapen
10640 til omgivelsen for det originale Internett.  Hvis den opprinnelige
10641 arkitekturen gir et effektivt utgangspunkt med <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10642 reservert,</span>»</span> så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive
10643 utgangspunktet til <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter reservert.</span>»</span>  Arkitekturen
10644 og loven som omgir Internetts utforming vil i stadig større grad gi en
10645 omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse.  <span class="quote">«<span class="quote">Klipp og
10646 lim</span>»</span>-verden som definerer Internett i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
10647 tillatelse til å klippe og lime</span>»</span>-verden som er en skapers mareritt.
10648 </p><a class="indexterm" name="idp9680816"></a><a class="indexterm" name="idp9682208"></a><p>
10649 Det som trengs er en måte å si noe midt imellom &#8212; hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
10650 rettigheter reservert</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10651 reservert</span>»</span>, men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span> &#8212; og
10652 dermed en måte å respektere opphavsretter mens en gjør det mulig for
10653 skaperne å frigjøre innhold når de ønsker det.  Med andre ord, vi trenger en
10654 måte å gjeninnføre settet med friheter som vi kunne ta for gitt tidligere.
10655 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>1.1. Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxfreeculturerestorationeffortsonpreviousaspectsof"></a><a class="indexterm" name="idxbrowsing"></a><a class="indexterm" name="idxprivacyrights2"></a><p>
10656 Hvis du trer tilbake fra slaget jeg har beskrevet her, så vil du kjenne
10657 igjen dette problemet fra andre omgivelser.  Tenk på personvern.  Før
10658 Internett trengte de fleste av oss ikke å bekymre oss over hvor mye data om
10659 våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandler og
10660 tittet på verkene til Karl Marx, så trengte du ikke bekymre deg for å måtte
10661 forklare hva du bladde i for dine naboer eller din sjef.
10662 <span class="quote">«<span class="quote">Privatsfæren</span>»</span> rundt hva du bladde i var sikret.
10663 </p><p>
10664 Hva gjorde at det var sikret?
10665 </p><p>
10666 Vel, hvis vi tenker på begrepene til modalitetene jeg beskrev i kapittel
10667 <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, så var ditt
10668 privatliv sikret på grunn av en ineffektiv arkitektur for innsamling av
10669 data, og dermed en markedbegrensning (kostnad) for enhver som ønsket å samle
10670 disse dataene.  Hvis du var en mistenkt spion for Nord-Korea som arbeidet
10671 for CIA, så ville uten tvil ditt privatliv ikke være sikret.  Men det er på
10672 grunn av at CIA ville (får vi håpe) finne det verdifullt nok å bruke de
10673 tusenvis av kronene som trengtes for å spore deg.  Men for de fleste av oss
10674 (igjen så kan vi håpe) betalte det seg ikke å spionere på oss.  Denne høyst
10675 ineffektive arkitekturen til den virkelige verden betyr at de fleste av oss
10676 kan nyte en rimelig robust andel privatliv. Dette privatlivet er garantert
10677 oss på grunn av friksjon.  Ikke fra lovverket (det er ingen lov som
10678 beskytter <span class="quote">«<span class="quote">privatlivet</span>»</span> i det offentlige rom), og mange plasser
10679 ikke av normer (kikking og sladder er bare moro), men i stedet fra
10680 kostnadene som friksjon påfører enhver som ønsker å spionere.
10681 </p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp9699616"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
10682 Så kommer Internett, hvor kostnaden med å spore, særlig det som blir bladd
10683 i, har blitt svært liten.  Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon
10684 samle informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der.  Du
10685 vet dette på grunn av at det i en spalte på siden vises en liste med
10686 <span class="quote">«<span class="quote">nylig sette</span>»</span> sider.  På grunn av arkitekturen til nettet, og
10687 hvordan informasjonskapsler fungerer på nettet, så er det enklere å samle
10688 inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
10689 forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">privatliv</span>»</span> som var beskyttet av denne
10690 friksjonen.
10691 </p><a class="indexterm" name="idp9704784"></a><p>
10692 Amazon er naturligvis ikke problemet.  Men vi kan begynne å bekymre oss for
10693 biblioteker.  Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
10694 bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å bla igjennom et bibliotek, uten at
10695 myndighetene får vite hvilke bøker du ser på (jeg er også en av disse
10696 venstrevridde), da kan det hende denne endringen i teknologien for
10697 overvåkning angår deg.  Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som
10698 gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjonsinduserte
10699 privatliv fra tidligere tider.
10700 </p><a class="indexterm" name="idp9707616"></a><a class="indexterm" name="idp9708928"></a><p>
10701
10702 Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å
10703 definere <span class="quote">«<span class="quote">privatliv</span>»</span> på Internett.  Det er erkjennelsen om at
10704 teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss, som får mange til å be om
10705 lover som gjør det friksjonen gjorde.<a href="#ftn.idp9711760" class="footnote" name="idp9711760"><sup class="footnote">[208]</sup></a>
10706 Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er
10707 det viktige her.  Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var
10708 passivt sikret tidligere.  En endring i teknologi tvinger nå de som tror på
10709 privatlivets fred til å gjøre aktive handlinger der hvor privatliv tidligere
10710 var gitt som utgangspunkt.
10711 </p><a class="indexterm" name="idp9715968"></a><a class="indexterm" name="idp9717248"></a><a class="indexterm" name="idp9718640"></a><a class="indexterm" name="idp9719456"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
10712 En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av Fri
10713 programvare-bevegelsen.  Da datamaskiner med programvare først ble gjort
10714 kommersielt tilgjengelig, var programvaren &#8212; både kildekoden og
10715 binærene &#8212; fritt tilgjengelig.  Du kunne ikke kjøre et program skrevet
10716 for en Data General-maskin på en IBM-maskin, så Data General og IBM brydde
10717 seg ikke mye om å kontrollere programvaren sin.
10718 </p><a class="indexterm" name="idxstallmanrichard"></a><p>
10719 Dette var verden Richard Stallman ble født inn i, og som forsker ved MIT
10720 lærte han å elske samfunnet som utviklet seg når en var fri til å utforske
10721 og fikle med programvaren som kjørte på datamaskiner. Som en av de smarte
10722 typene, i tillegg til å være en flink programmerer, begynte Stallman å
10723 basere seg på friheten han hadde til bygge på, eller endre på andre
10724 personers verk.
10725 </p><p>
10726 I hvert fall i akademia er ikke dette en veldig radikal idé.  Ved et
10727 matematisk institutt ville enhver ha friheten til å fikle med et bevis som
10728 noen andre la frem.  Hvis du trodde du hadde en bedre måte å bevise et
10729 teorem, så kunne du ta det noen andre hadde gjort og endre det. Ved et
10730 institutt for klassisk historie, hvis du mente en kollegas oversettelse av
10731 en nylig oppdaget tekst hadde feil, så hadde du friheten til å forbedre
10732 den.  Dermed, for Stallman, virket det åpenbart at du burde stå fritt til å
10733 fikle med, og forbedre koden som kjørte på en maskin.  Dette var også
10734 kunnskap.  Hvorfor skulle det ikke være åpent for kritikk på samme måte som
10735 alt annet?
10736 </p><a class="indexterm" name="idxproprietarycode"></a><p>
10737 Ingen svarte på det spørsmålet.  I stedet endret arkitekturen for inntekter
10738 i dataverden seg.  Etter hvert som det ble mulig å importere programmer fra
10739 et system til et annet, det ble økonomisk attraktivt (i hvert fall etter
10740 noens syn) å skjule koden til programmet man laget.  I tillegg begynte
10741 selskaper å selge ekstrautstyr til stormaskiner.  Hvis jeg bare kunne ta din
10742 printerdriver og kopiere den, så ville det gjøre det enklere for meg enn det
10743 var for deg å selge en printer i markedet.
10744 </p><p>
10745
10746 Dermed begynte praksisen med proprietær kode å spre seg, og tidlig på
10747 1980-tallet fant Stallman at han var omringet av proprietær kode. Verden av
10748 fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
10749 databehandling.  Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
10750 ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket.
10751 </p><a class="indexterm" name="idp9730848"></a><a class="indexterm" name="idp9732128"></a><p>
10752 Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
10753 operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
10754 overleve.  Dette var starten på GNU-prosjektet, som
10755 <span class="quote">«<span class="quote">Linux</span>»</span>-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
10756 produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp9734224"></a>
10757 <a class="indexterm" name="idp9735056"></a>
10758 </p><p>
10759 Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
10760 programvare som må forbli fri.  Programvare lisensiert med GPL fra Free
10761 Software Foundation kan ikke endres og distribueres uten at kildekoden for
10762 den programvaren også blir gjort tilgjengelig.  Dermed må enhver som bygger
10763 på GPL-et programvare også frigjøre sitt byggverk.  Dette trodde Stallman
10764 ville sikre at et miljø av kode som forble fritt for andre å bygge på, ville
10765 utvikle seg.  Hans fundamentale mål var frihet.  Nyskapende kreativ kode var
10766 et biprodukt.
10767 </p><p>
10768 Stallman gjorde dermed for programvare det personvernforkjempere nå gjør for
10769 privatsfæren.  Han søkte etter en måte å gjenoppbygge den type frihet som
10770 før var tatt for gitt.  Gjennom aktiv bruk av lisenser som gjelder for
10771 opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman en arena der fri
10772 programvare ville overleve.  Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
10773 passivt garantert.
10774 </p><a class="indexterm" name="idp9738176"></a><a class="indexterm" name="idp9739568"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
10775 Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonnerer mer direkte
10776 med historien i denne boken.  Dette er overgangen for hvordan akademiske og
10777 vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
10778 </p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp9748208"></a><a class="indexterm" name="idp9749312"></a><p>
10779
10780 Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å
10781 skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned, og sende dem til
10782 biblioteker kanskje ikke er den mest effektive måten å spre kunnskap.  I
10783 stedet blir tidsskrifter mer og mer elektroniske, og biblioteker og deres
10784 brukere gis tilgang til disse elektroniske tidsskriftene gjennom
10785 passordbeskyttede nettsteder.  Noe lignende har skjedd innen justissektoren
10786 i nesten tredve år: Lexis og Westlaw har hatt elektroniske versjoner av
10787 domstolavgjørelser tilgjengelig for sine tjenesteabonnenter.  Selv om en
10788 høyesterettsdom ikke er opphavsrettsbeskyttet, og enhver står fritt til å gå
10789 til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å
10790 kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme
10791 høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester.
10792 </p><a class="indexterm" name="idp9753088"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
10793 Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for
10794 tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt incentiv for
10795 folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap.  Rettspraksis
10796 har vært enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har fått lov til
10797 å blomstre.  Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er
10798 allemannseie, så bør det i prinsippet ikke være noe galt i å selge tilgang
10799 til materiale som ikke er allemannseie.
10800 </p><a class="indexterm" name="idp9757376"></a><a class="indexterm" name="idp9758624"></a><p>
10801 Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
10802 data var gjennom proprietære tjenester?  Hva hvis ingen hadde muligheten til
10803 å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
10804 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesjournalsin"></a><p>
10805 Som flere begynner å oppdage, er dette stadig oftere virkeligheten med
10806 vitenskapelige tidsskrifter.  Da disse tidsskriftene ble distribuert i
10807 papirutgaven, kunne bibliotekene gjøre tidsskriftene tilgjengelig for enhver
10808 som hadde tilgang til biblioteket.  Dermed kunne pasienter med kreft bli
10809 krefteksperter på grunn av at biblioteket ga dem tilgang.  Eller pasienter
10810 som forsøkte å forstå risikoen med en bestemt behandling, kunne forske på
10811 disse risikoene ved å lese alle tilgjengelige artikler om den behandlingen.
10812 Denne friheten var dermed et resultat av hvordan biblioteker fungerte
10813 (normer) og teknologien til papirtidsskrifter (arkitektur) &#8212; nemlig at
10814 det var veldig vanskelig å kontrollere tilgang til et papirtidsskrift.
10815 </p><p>
10816 Etter hvert som tidsskrift blir elektroniske, krever derimot utgiverne at
10817 bibliotekene ikke gir alle tilgang til tidsskriftene.  Dette betyr at
10818 frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker, begynner å
10819 forsvinne.  Dermed, på samme måte som med personvern og programvare, krymper
10820 endringer i teknologien og markedet en frihet som vi tok for gitt tidligere.
10821 </p><a class="indexterm" name="idp9764080"></a><a class="indexterm" name="idp9766560"></a><p>
10822
10823 Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å
10824 gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige
10825 Vitenskapsbiblioteket (PLoS), som er et ikke-kommersielt selskap dedikert
10826 til å gjøre vitenskapelig forskning tilgjengelig til alle som har en
10827 nettforbindelse.  Forfattere av vitenskapelige verk laster sitt verk opp til
10828 Det Offentlige Vitenskapsbiblioteket.  Dette verket går så igjennom
10829 fagfellevurdering.  Hvis det blir akseptert, så blir verket lagret i et
10830 offentlig, elektronisk arkiv, og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
10831 PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til
10832 papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket.
10833 </p><a class="indexterm" name="idp9769648"></a><p>
10834 Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som
10835 tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og
10836 marked.  Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de
10837 tradisjonelle forlagene og deres innsats for å tjene penger på den
10838 eksklusive distribusjonen av innhold.  Men konkurranse antas i vår tradisjon
10839 for å være bra &#8212; spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
10840 vitenskap.
10841 </p><a class="indexterm" name="idp9771184"></a><a class="indexterm" name="idp9773680"></a><a class="indexterm" name="idp9774928"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
10842 Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
10843 kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
10844 </p><a class="indexterm" name="idp9779760"></a><p>
10845 Her kommer Creative Commons inn.  Creative Commons er et ikke-kommersielt
10846 selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford
10847 University.  Selskapets mål er å bygge et lag av
10848 <span class="emphasis"><em>rimelig</em></span> opphavsrett på toppen av det ekstreme som nå
10849 regjerer.  Det gjør dette ved å gjøre det enkelt for folk å bygge på andre
10850 folks verk, ved å gjøre det enkelt for skapere å uttrykke friheten for andre
10851 til å ta og bygge på deres verk.  Dette gjøres mulig med enkle merker,
10852 knyttet til menneskelesbare beskrivelser, som igjen er knyttet til vanntette
10853 lisenser.
10854 </p><p>
10855
10856 <span class="emphasis"><em>Enkelt</em></span> &#8212; som betyr uten en mellommann, eller uten
10857 en advokat.  Ved å utvikle et fritt sett med lisenser som folk kan knytte
10858 til sitt innhold, sikter Creative Commons å merke en rekke innhold som
10859 enkelt og pålitelig kan bygges på.  Disse merkene er så lenket til
10860 maskinlesbare versjoner av lisensen som gjør det mulig for datamaskiner å
10861 automatisk identifisere innhold som enkelt kan deles. Denne samlingen av tre
10862 uttrykk &#8212; en juridisk lisens, en menneskelesbar beskrivelse og et
10863 maskinlesbart merke &#8212; utgjør en Creative Commons-lisens.  En Creative
10864 Commons-lisens utgjør en tildeling av frihet til enhver som har tilgang til
10865 lisensen.  Og viktigere, et uttrykk for at personen som bruker lisensen tror
10866 på noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">Alle</span>»</span>- eller
10867 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen</span>»</span>-ytterkantene.  Innhold merket med CC-merket betyr ikke
10868 at en har sagt fra seg opphavsretten, men derimot at enkelte friheter er
10869 gitt bort.
10870 </p><p>
10871 Disse frihetene går ut over friheten som loves av rimelig bruk. Frihetenes
10872 presise omriss er avhenging av valgene som skaperen gjør. Skaperen kan velge
10873 en lisens som tillater enhver bruk, så lenge opphavspersonen navngis.  Hun
10874 kan velge en lisens som kun tillater ikke-kommersiell bruk.  Hun kan velge
10875 en lisens som tillater enhver bruk så lenge de samme friheter gis videre til
10876 andre brukere (<span class="quote">«<span class="quote">del på like vilkår</span>»</span>).  Eller enhver bruk så
10877 lenge ingen bearbeidelse blir gjort.  Eller enhver bruk i utviklingsland.
10878 Eller enhver bruk som <span class="quote">«<span class="quote">smakebit,</span>»</span> så lenge det ikke lages
10879 komplette kopier.  Og til slutt, enhver bruk til opplæring.
10880 </p><p>
10881 Disse valgene etablerer dermed en rekke friheter som går ut over
10882 utgangspunktet i åndsverksloven.  De muliggjør også friheter som går ut over
10883 tradisjonell rimelig bruk.  Og det viktigste er at de uttrykker disse
10884 frihetene på en måte som de påfølgende brukerne kan bruke og basere seg på
10885 uten å hyre inn en advokat.  Creative Commons sikter dermed mot å bygge et
10886 lag av innhold, styrt av et lag av fornuftig åndsverkslov, som andre kan
10887 bygge på.  Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet
10888 tilgjengelig.  Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å
10889 gjenopprette allemannseiet.
10890 </p><a class="indexterm" name="idp9789488"></a><p>
10891
10892 Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons.  Og Creative
10893 Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike
10894 friheter.  Men det som skiller Creative Commons fra mange andre er at vi er
10895 ikke bare interessert i å snakke om et allemannseie, eller i å få lovgiverne
10896 til å bidra til å bygge et allemannseie.  Vårt mål er å bygge en bevegelse
10897 av konsumenter og produsenter av innhold
10898 (<span class="quote">«<span class="quote">innholdskondusenter,</span>»</span> som advokat Mia Garlick kaller dem) som
10899 hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med sine egne verk hvor
10900 viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
10901 </p><a class="indexterm" name="idp9792640"></a><p>
10902 Målet er ikke å sloss mot <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10903 reservert</span>»</span>-folkene.  Målet er å utfylle dem.  Problemene som loven
10904 skaper for oss som kultur, er skapt av sprø og utilsiktede konsekvenser av
10905 lover skrevet for flere århundrer siden, anvendt på en teknologi som kun
10906 Jefferson kunne ha forestilt seg.  Reglene kan godt å gitt mening da
10907 bakgrunnen var teknologiene som var tilgjengelig for hundrevis av år siden,
10908 men de gir ikke mening når bakgrunnen er digitale teknologier.  Nye regler
10909 &#8212; med andre friheter, uttrykt slik at mennesker uten advokater kan
10910 bruke dem &#8212; trengs.  Creative Commons gir folk en effektiv måte å
10911 begynne å lage disse reglene.
10912 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline2"></a><p>
10913 Hvorfor ønsker skapere å delta i å gi slipp på total kontroll?  Noen deltar
10914 for å øke spredningen av innholdet sitt.  Et eksempel er Cory Doctorow som
10915 er en science fiction-forfatter.  Hans første roman, <em class="citetitle">Down and Out
10916 in the Magic Kingdom</em>, ble sluppet gratis på nettet med en
10917 Creative Commons-lisens, samme dag som den ble lagt ut for salg i
10918 bokhandler.
10919 </p><p>
10920 Hvorfor ville en utgiver noensinne gå med på dette?  Jeg mistenker at hans
10921 utgiver tenkte som dette: Det er to grupper av mennesker der ute: (1) de som
10922 vil kjøpe Corys bok uansett om den er på Internett eller ikke, og (2) de som
10923 kanskje aldri hører om Corys bok hvis den ikke blir gjort tilgjengelig
10924 gratis på Internett.  En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å
10925 kjøpe den.  Vi kan kalle dem slemme-(1).  En del av (2) vil laste ned Corys
10926 bok, like den, og deretter bestemme seg for å kjøpe den.  Vi kan kalle dem
10927 gode-(2).  Hvis det er flere gode-(2) enn det er slemme-(1), så vil
10928 strategien med å gi ut Corys bok gratis på nettet antagelig
10929 <span class="emphasis"><em>øke</em></span> salget av Corys bok.
10930 </p><p>
10931 Faktisk støtter erfaringene fra hans utgiver helt klart denne konklusjonen.
10932 Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
10933 hadde forventet.  Denne første romanen til en science fiction-forfatter var
10934 en total suksess.
10935 </p><a class="indexterm" name="idp9801344"></a><a class="indexterm" name="idp9802160"></a><p>
10936
10937 Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold, ble
10938 bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner,
10939 som skrev en bok om Fri programvare-bevegelsen med tittelen <em class="citetitle">Free
10940 For All</em>, gjorde en elektronisk utgave av boken gratis
10941 tilgjengelig på nettet med en Creative Commons-lisens etter at boken var
10942 utsolgt fra forlaget.  Han fulgte deretter med på prisen for boken i
10943 bruktbokhandler.  Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg,
10944 steg også bruktprisen på boken.
10945 </p><a class="indexterm" name="idp9805168"></a><a class="indexterm" name="idp9806480"></a><a class="indexterm" name="idp9807296"></a><a class="indexterm" name="idp9808112"></a><p>
10946 Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært
10947 innhold.  Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative
10948 Commons.  Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
10949 grunner.  Mange som bruker <span class="quote">«<span class="quote">sampling-lisensen</span>»</span> gjør det på
10950 grunn av at alt annet ville være hyklerisk.  Sampling-lisensen sier at andre
10951 står fritt til, for kommersielle eller ikke-kommersielle formål, å bruke
10952 biter av innhold fra det lisensierte verket.  De har bare ikke friheten til
10953 å gjøre hele innholdet tilgjengelig for andre.  På grunn av at den
10954 <span class="emphasis"><em>juridiske</em></span> kostnaden med sampling er så høy (Walter
10955 Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample
10956 musikken til andre, har uttalt at han ikke <span class="quote">«<span class="quote">tillater</span>»</span> Public
10957 Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så
10958 høy<a href="#ftn.idp9812080" class="footnote" name="idp9812080"><sup class="footnote">[209]</sup></a>), slipper disse artistene innhold
10959 ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form
10960 for kreativitet kan vokse.
10961 </p><p>
10962 Til slutt er det mange som merker sitt innhold med en Creative
10963 Commons-lisens kun fordi de ønsker å uttrykke til andre hvor viktig de synes
10964 balanse er i denne debatten.  Hvis du bare aksepterer systemet slik det er,
10965 så sier du faktisk at du tror på <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10966 reservert</span>»</span>-modellen.  Fint for deg, men mange gjør ikke det. Mange
10967 tror at uansett hvor riktig den regelen er for Hollywood og raringer, så er
10968 den ikke en riktig beskrivelse av hvordan de fleste skaperne ser på
10969 rettighetene knyttet til sitt innhold.  Creative Commons-lisensen uttrykker
10970 begrepet <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert,</span>»</span> og gir mange muligheten
10971 til å si det til andre.
10972 </p><p>
10973
10974 I de første seks månedene av Creative Commons-eksperimentet, ble over en
10975 million objekter lisensiert med disse fri kultur-lisensene.  Neste steg er
10976 partnerskap med mellomvaretilbyderne av innhold for å hjelpe dem å bygge
10977 enkle måter  inn i teknologiene de lager, slik at  brukerne kan merke
10978 innholdet med friheten gitt med Creative Commons.  Deretter er neste steg å
10979 holde øye med, og feire skaperne som lager nytt innhold basert på frigjort
10980 innhold.
10981 </p><p>
10982 Dette er de første stegene for å gjenoppbygge et allemannseie.  De er ikke
10983 kun argumentasjon, de er handlinger.  Å bygge allemannseiet er første steg
10984 for å vise folk hvor viktig dette er for kreativitet og nyskapning.
10985 Creative Commons baserer seg på frivillige steg for å få til denne
10986 gjenoppbyggingen.  De vil føre til en verden hvor mer enn frivillige steg er
10987 mulig.
10988 </p><p>
10989 Creative Commons er bare ett eksempel på frivillig innsats fra
10990 enkeltpersoner og skapere for å endre blandingen av rettigheter som nå
10991 styrer det kreative området.  Prosjektet konkurrerer ikke med
10992 opphavsretten.  Den utfyller den.  Dets mål er ikke å bekjempe rettighetene
10993 til forfatterne, men å gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
10994 sine rettigheter mer fleksibelt og billigere.  Den forskjellen, tror vi, vil
10995 gjøre det mulig for kreativiteten å spre seg lettere.
10996 </p><a class="indexterm" name="idp9820608"></a><a class="indexterm" name="idp9821952"></a></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
10997 <span class="strong"><strong>Vi vil</strong></span> ikke vinne tilbake en fri kultur
10998 kun ved individuelle handlinger.  Det trengs også viktige lovreformer.  Vi
10999 har en lang vei å gå før politikerne vil lytte til disse idéene, og
11000 implementere disse reformene.  Men det betyr også at vi har tid til å bygge
11001 opp bevisstheten rundt endringene som trengs.
11002 </p><p>
11003 I dette kapittelet skisserer jeg fem typer endringer: fire som er generelle
11004 og en som er spesifikk for den mest opphetede kampen for tiden, musikk.
11005 Hver av dem er et steg, ikke et mål.  Men hver av disse stegene vil føre oss
11006 et godt stykke mot målet vårt.
11007 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="formalities"></a>2.1. 1. Flere formaliteter</h3></div></div></div><p>
11008 Hvis du kjøper et hus, så må du registrere salget i et skjøte.  Hvis du
11009 kjøper eiendom for å bygge et hus, så må du registrere kjøpet i et skjøte.
11010 Hvis du kjøper en bil så får du en eierskiftemelding og registrerer bilen.
11011 Hvis du kjøper en flybillett, så har den navnet ditt på den.
11012 </p><p>
11013
11014
11015 Disse er alle formaliteter knyttet til eiendom.  De er krav som vi alle må
11016 forholde oss til hvis vi ønsker at eiendomen vår skal bli beskyttet.
11017 </p><p>
11018 Dette står i kontrast til gjeldende åndsverkslov, der du automatisk får
11019 opphavsrett uavhengig av om du overholder noen formaliteter eller ikke.  Du
11020 trenger ikke å registrere den.  Du trenger ikke en gang merke innholdet
11021 ditt.  Utgangspunktet er kontroll, og <span class="quote">«<span class="quote">formaliteter</span>»</span> er
11022 bannlyst.
11023 </p><p>
11024 Hvorfor?
11025 </p><p>
11026 Som jeg foreslo i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, var motivasjonen for å avskaffe formalitetene god.
11027 I verden før digitale teknologier, la formalitetene en byrde på
11028 opphavsrettsinnehaverne uten at det ga nevneverdige fordeler.  Dermed var
11029 det en fremgang da loven slakket opp på de formelle kravene som
11030 opphavsrettseieren måtte oppfylle for å beskytte og sikre sitt verk.  Disse
11031 formalitetene kom i veien.
11032 </p><p>
11033 Men Internett endrer alt dette.  Formaliteter trenger i dag ikke være en
11034 byrde.  I stedet er det slik at en verden uten formaliteter, er en verden
11035 som hemmer kreativiteten.  I dag er det ingen enkel måte å vite hvem som
11036 eier hva, og hvem en må gjøre avtale med for å kunne bruke eller bygge på
11037 det kreative verket til andre.  Det er intet register, og det er intet
11038 system for å spore &#8212; det er ingen enkel måte å vite hvordan en får
11039 tillatelse.  Og likevel er det, gitt den massive økningen i omfanget for
11040 opphavsrettens regler, et nødvendig steg å få tillatelse for ethvert verk
11041 som baserer seg på vår fortid.  Og dermed tvinger
11042 <span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av formaliteter mange til å være stille der de
11043 ellers ville talt.
11044 </p><p>
11045 Loven burde derfor endre dette kravet<a href="#ftn.idp9837072" class="footnote" name="idp9837072"><sup class="footnote">[210]</sup></a>
11046 &#8212; men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle ødelagte
11047 systemet.  Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system som vil
11048 skape incentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
11049 </p><p>
11050 Det er tre viktige formaliteter: merke opphavsrettsbeskyttede verk,
11051 registrere opphavsrett, og fornye krav om opphavsrett.  Tradisjonelt var den
11052 første av disse tre noe opphavsrettsinnehaveren gjorde, og de andre to var
11053 noe myndighetene gjorde.  Men et revidert system med formaliteter bør fjerne
11054 myndighetene fra prosessen, med unntak av det ene formålet med å godkjenne
11055 standarder utviklet av andre.
11056 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="registration"></a>2.1.1. Registrering og fornying</h4></div></div></div><p>
11057 I det gamle systemet måtte en opphavsrettseier sende inn en registrering til
11058 opphavsrettskontoret for å registrere eller fornye opphavsretten.  Når en
11059 sendte inn registreringen, måtte opphavsrettseieren betale en avgift.  Som
11060 med de fleste offentlige kontorer hadde opphavsrettskontoret lite incentiv
11061 til å minimere belastningen som registreringen ga.  Det hadde også lite
11062 incentiv til å minimere avgiften.  Og ettersom opphavsrettskontoret ikke var
11063 et hovedmål for regjeringens politikk, har kontoret historisk vært veldig
11064 underfinansiert.  Dermed, når folk som kjenner til prosessen hører denne
11065 idéen om formaliteter, så er deres første reaksjon panikk &#8212; ingenting
11066 kan være verre enn å tvinge folk å forholde seg til det virvaret som heter
11067 opphavsrettskontoret.
11068 </p><p>
11069 Likevel har det alltid overrasket meg at vi, som kommer fra en tradisjon med
11070 ekstraordinær nyskapning innen myndighetsutforming, ikke lenger kan være
11071 nyskapende om hvordan myndighetsfunksjoner kan utformes.  Det at det er et
11072 offentlig formål i en styringsrolle, betyr ikke at myndighetene er de eneste
11073 som kan administrere rollen.  I stedet burde vi skape incentiver for at
11074 private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, ifølge standarder som
11075 myndighetene definerer.
11076 </p><p>
11077 I en registreringssammenheng er Internett en opplagt modell.  Det finnes
11078 minst 32 millioner nettsteder registrert rundt om i verden. Eiere av
11079 domenenavnene til disse nettstedene må betale en avgift for å beholde sin
11080 registrering.  For de viktigste toppnivå-domenene (.com, .org, .net) er det
11081 et sentralt register.  Selve registreringene er derimot gjennomført av mange
11082 konkurrerende registrarer.  Denne konkurransen presser ned
11083 registreringskostnadene, og enda viktigere så bidrar dette til å gjøre hver
11084 enkelt registrering enklere.
11085 </p><p>
11086
11087 Vi burde ta i bruk en lignende modell for registrering og fornying av
11088 opphavsretter.  Opphavsrettskontoret kan godt fungere som det sentrale
11089 registeret, men de burde ikke drive registrarvirksomhet.  I stedet burde det
11090 etablere en database, og et sett med standarder for registrarer.  Det bør
11091 godkjenne registrarer som følger disse standardene.  Disse registrarene
11092 ville dermed konkurrere med hverandre om å levere det billigste og enkleste
11093 systemet for å registrere og fornye opphavsretter.  Denne konkurransen ville
11094 redusere betydelig belastningen som denne formaliteten gir &#8212; mens det
11095 gir en database over registreringer som kan forenkle lisensiering av
11096 innhold.
11097 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="marking"></a>2.1.2. Merking</h4></div></div></div><p>
11098 Det å ikke merke kreative verk med opphavsrettsinformasjon førte tidligere
11099 til at en mistet opphavsretten.  Det var en veldig streng straff for å ikke
11100 overholde en regulatorisk regel &#8212; omtrent som å dømme noen til
11101 dødsstraff for å få ha parkert ulovlig i kreative rettighetsverden.  Her er
11102 det heller ikke noen grunn til at markeringskravene trenger å bli håndhevd
11103 på denne måten.  Og viktigere er at det ikke er noen grunn til at
11104 merkingskravene trenger å håndheves likt på tvers av alle medier.
11105 </p><p>
11106 Målet med merkingen er å signalisere til offentligheten at dette verket er
11107 opphavsrettsbeskyttet, og at forfatteren ønsker a håndheve sine
11108 rettigheter. Merket gjør det også enkelt å spore opp en opphavsrettseier for
11109 å skaffe tillatelse til å bruke verket.
11110 </p><p>
11111 Ett av problemene som opphavsrettssystemet konfronterte tidlig var at ulike
11112 opphavsrettsbeskyttede verk måtte markeres forskjellig.  Det var ikke klart
11113 hvordan og hvor en statue skulle merkes, eller en plate, eller en film.  Et
11114 nytt merkingskrav kan løse disse problemene ved å anerkjenne forskjellene i
11115 mediene, og ved å tillate merkingssystemet til å utvikle seg etter hvert som
11116 teknologien muliggjør det.  Systemet kan muliggjøre/aktivere et spesielt
11117 signal når en ikke merker &#8212; ikke å miste opphavsretten, men å miste
11118 retten til å straffe noen for å ikke ha skaffet seg tillatelse først.
11119 </p><p>
11120
11121 La oss starte med det siste poenget.  Hvis en opphavsrettsinnehaver tillater
11122 at hans verk blir publisert uten opphavsrettsmerking, så trenger ikke
11123 konsekvensen være at opphavsretten er tapt.  Konsekvensen kan i stedet være
11124 at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil
11125 opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk, og at
11126 han ikke gir tillatelse.<a href="#ftn.idp9851904" class="footnote" name="idp9851904"><sup class="footnote">[211]</sup></a>  Forståelsen
11127 av et umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk såfremt ingen
11128 klager.</span>»</span> Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å
11129 bruke verket i ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen
11130 straffereaksjon knyttet til eksisterende bruk.  Dette vil skape et sterkt
11131 incentiv for opphavsrettseiere til å merke sine verk.
11132 </p><p>
11133 Dette i sin tur reiser spørsmålet om hvordan et verk best bør merkes. Her må
11134 systemet igjen justeres etter hvert som teknologiene utvikler seg.  Den
11135 beste måten å sikre at systemet utvikler seg, er å begrense
11136 opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold
11137 som har vært utviklet av andre.
11138 </p><a class="indexterm" name="idp9857632"></a><p>
11139 For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å
11140 merke CD-er, så ville den foreslå dette til
11141 opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor
11142 andre forslag kunne legges frem.  Opphavsrettskontoret ville så velge det
11143 forslaget som det vurderte som det beste, og det ville basere valget
11144 <span class="emphasis"><em>utelukkende</em></span> på vurderingen om hvilken metode som best
11145 kunne integreres inn i registrerings- og fornyingssystemet.  Vi ville ikke
11146 basere oss på at myndighetene laget noe nytt, men vi ville basere oss på at
11147 myndighetene sikret de nye produktene på linje med dets andre viktige
11148 funksjoner.
11149 </p><p>
11150 Til slutt vil klart markert innhold gjøre registreringskravene enklere.
11151 Hvis fotografier var merket med forfatter og år, så ville det være liten
11152 grunn til å ikke tillate en fotograf til å fornye for eksempel alle
11153 fotografier tatt i et bestemt år, samtidig.  Målet med formaliteten er ikke
11154 å belaste skaperne.  Systemet selv bør holdes så enkelt som mulig.
11155 </p><p>
11156 Formålet med formaliteter er å gjøre ting mer klart.  Det eksisterende
11157 systemet gjør ingenting for å gjøre ting mer klart.  Det virker heller som
11158 om det er utformet for å gjøre ting mindre klart.
11159 </p><p>
11160 Hvis formaliteter slik som registrering ble gjeninnført, så ville en av de
11161 mest vanskelige sidene med å stole på allemannseie bli fjernet. Det ville
11162 bli enkelt å identifisere hvilket innhold som kan antas å være fritt
11163 tilgjengelig.  Det ville være enkelt å identifisere hvem som kontrollerer
11164 rettighetene for et bestemt type innhold.  Det ville være enkelt å hevde
11165 disse rettighetene, og å fornye denne hevden på riktig tidspunkt.
11166 </p></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="shortterms"></a>2.2. 2. Kortere vernetid</h3></div></div></div><p>
11167 Vernetiden i opphavsretten har gått fra fjorten år til nittifem år der
11168 selskap har forfatterskapet, og livstiden til forfatteren pluss sytti år for
11169 individuelle forfattere.
11170 </p><p>
11171 I <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> foreslo jeg syttifemårs
11172 vernetid, tildelt i femårsbolker med et krav om å fornye hvert femte år.
11173 Dette virket radikalt nok på den tiden.  Men etter at vi tapte
11174 <em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, ble
11175 forslaget enda mer radikalt.  <em class="citetitle">The Economist</em> anbefalte
11176 et forslag om fjorten års vernetid.<a href="#ftn.idp9868672" class="footnote" name="idp9868672"><sup class="footnote">[212]</sup></a>
11177 Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
11178 </p><p>
11179 Jeg er enig med dem som tror vi trenger en radikal endring i opphavsrettens
11180 levetid.  Men hvorvidt den er fjorten år eller syttifem, så er det fire
11181 prinsipper som det er viktig å tenke på når det gjelder varigheten til
11182 opphavsretten.
11183 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11184
11185
11186 <span class="emphasis"><em>Hold den kort:</em></span> Lengden bør være så lang at den gir
11187 nødvendig incentiv til å skape, men ikke lenger.  Hvis den er knyttet opp
11188 til svært sterk beskyttelse for forfattere (slik at forfattere er i stand
11189 til å få tilbake rettigheter fra utgiverne), så kan rettigheter til samme
11190 verk (ikke avledede verk) bli ytterligere utvidet.  Nøkkelen er å ikke binde
11191 verk opp med juridiske reguleringer når det ikke lenger gir fordeler til en
11192 forfatter.
11193 </p></li><li class="listitem"><p>
11194
11195
11196
11197 <span class="emphasis"><em>Gjør det enkelt:</em></span> Skillelinjen mellom verk uten
11198 opphavsrettslig vern, og innhold som er beskyttet må forbli klart.
11199 Advokater liker uklarheten som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og forskjellen
11200 mellom <span class="quote">«<span class="quote">idéer</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">uttrykk</span>»</span> har.  Denne type
11201 lovverk gir dem en masse arbeid.  Men de som skrev Grunnloven hadde en
11202 enklere idé: vernet versus ikke vernet. Verdien av korte vernetider er at
11203 det er lite behov for å bygge inn unntak i opphavsretten når vernetiden
11204 holdes kort.  En klar og aktiv <span class="quote">«<span class="quote">advokatfri sone</span>»</span> gjør
11205 kompleksiteten av <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span>
11206 mindre nødvendig å håndtere.
11207
11208 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp9880656"></a><p>
11209
11210 <span class="emphasis"><em>Gjør det aktivt:</em></span> En bør være nødt til å fornye
11211 opphavsrettsbeskyttelsen.  Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang,
11212 så bør opphavsrettseieren være nødt til å signalisere regelmessig at han
11213 ønsker at beskyttelsen fortsetter.  Dette trenger ikke være en enorm
11214 belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles
11215 ut gratis.  I snitt tar det nitti minutter for en krigsveteran å søke om
11216 pensjon.<a href="#ftn.idp9882784" class="footnote" name="idp9882784"><sup class="footnote">[213]</sup></a> Hvis vi belaster veteraner med
11217 så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti
11218 minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
11219 </p></li><li class="listitem"><p>
11220
11221
11222 <span class="emphasis"><em>Gjør det for fremtiden:</em></span> Uansett hva lengden på
11223 vernetiden i opphavsretten bør være, så er den klareste lærdommen økonomiene
11224 kan lære oss er at en levetid når den er gitt, aldri bør bli utvidet.  Det
11225 kan ha vært en tabbe i 1923 at loven kun tilbød forfattere en varighet på
11226 femtisyv år.  Jeg tror ikke det, men det er mulig.  Hvis det var en tabbe,
11227 så var konsekvensen at vi fikk færre forfattere som skrev i 1923 enn vi
11228 ellers ville hatt.  Men vi kan ikke korrigere den feilen i dag ved å utvide
11229 vernetiden.  Uansett hva vi gjør i dag, så kan vi ikke øke antallet
11230 forfattere som skrev i 1923. Vi kan naturligvis øke belønningen for dem som
11231 skriver nå (eller alternativt, øke opphavsrettsbyrden som kveler mange verk
11232 som i dag er usynlige.  Men å øke deres belønning vil ikke øke deres
11233 kreativitet i 1923.  Det som ikke ble gjort ble ikke gjort, og det er
11234 ingenting vi kan gjøre med det nå.  </p></li></ol></div><p>
11235 Disse endringene vil sammen gi en <span class="emphasis"><em>gjennomsnittlig</em></span>
11236 opphavsrettslig vernetid som er mye kortere enn den gjeldende vernetiden.
11237 Frem til 1976 var gjennomsnittlig vernetid kun 32.2 år.  Vårt mål bør være
11238 det samme.
11239 </p><p>
11240 Uten tvil vil ekstremistene kalle disse idéene <span class="quote">«<span class="quote">radikale.</span>»</span>
11241 (Tross alt, så kaller jeg dem <span class="quote">«<span class="quote">ekstremister.</span>»</span>) Men igjen,
11242 vernetiden jeg anbefalte var lengre enn vernetiden under Richard Nixon. Hvor
11243 <span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det være å be om en mer sjenerøs
11244 opphavsrettighet enn da Richard Nixon var president?
11245 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>2.3. 3. Fri Bruk versus rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp9893504"></a><a class="indexterm" name="idp9894304"></a><p>
11246 Som jeg observerte i starten av denne boken, ga eiendomsretten opprinnelig
11247 landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra jorda og helt opp til
11248 himmelen.  Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt
11249 endret.  Det var intet oppstyr, ingen konstituell utfordring.  Det ga ikke
11250 mening lenger å gi bort så mye kontroll, gitt fremveksten av denne nye
11251 teknologien.
11252 </p><p>
11253 Vår Grunnlov gir Kongressen myndighet til å tildele forfattere
11254 <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rett</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter.</span>»</span> Kongressen
11255 har gitt forfattere en eksklusiv rett til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>
11256 pluss alle avledede skrifter (laget av andre) som er tilstrekkelig nær
11257 forfatterens opprinnelige verk.  Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du
11258 baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut
11259 den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift.</span>»</span>
11260 </p><a class="indexterm" name="idp9899408"></a><p>
11261 Kongressen støttet opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
11262 eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere
11263 oversettelser og dramatiseringer av et verk.<a href="#ftn.idp9900880" class="footnote" name="idp9900880"><sup class="footnote">[214]</sup></a> Domstolene har utvidet denne sakte gjennom lovfortolkninger siden
11264 da.  Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste
11265 dommere, dommer Benjamin Kaplan.
11266 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
11267 Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med
11268 såkalte avledede verk at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere en
11269 slik utvidelse av opphavsretten, mens vi nynner på abrakadabraen rundt idéer
11270 og uttrykk.<a href="#ftn.idp9903744" class="footnote" name="idp9903744"><sup class="footnote">[215]</sup></a>
11271 </p></blockquote></div><p>
11272 Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området,
11273 og at utvidelser av rettigheter for avledede verk ikke lenger gir mening.
11274 Mer presist gir de ikke mening for hele verneperioden til opphavsretten.  Og
11275 de gir ikke mening som tildeling uten begrensning.  La oss vurdere hver
11276 begrensning for seg.
11277 </p><p>
11278 <span class="emphasis"><em>Vernetid:</em></span> Hvis Kongressen ønsker å tildele avledede
11279 rettigheter, da bør den rettigheten ha mye kortere vernetid. Det gir mening
11280 å beskytte John Grishams rett til å selge filmrettighetene til hans siste
11281 roman (eller i det minste er jeg villig til å anta at det gir mening), men
11282 det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden
11283 til den underliggende opphavsretten.  Den avledede rettigheten kan være
11284 viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at
11285 det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="idp9907232"></a>
11286 </p><p>
11287 <span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verk
11288 snevres inn.  Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er
11289 viktige.  Disse bør spesifiseres.  Men loven bør skille klart mellom
11290 regulert og uregulert bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale.  Da all
11291 <span class="quote">«<span class="quote">gjenbruk</span>»</span> av kreativt materiale var kontrollert av bedrifter,
11292 så ga det kanskje mening å kreve advokater for å forhandle om hvor grensen
11293 gikk.  Det gir ikke lenger mening å la advokater forhandle om hvor grensene
11294 går.  Tenk på alle de kreative mulighetene som digitale teknologier
11295 muliggjør.  Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene.  Det er hva
11296 dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative prosessen.  Det
11297 kveler den.
11298 </p><a class="indexterm" name="idp9910944"></a><p>
11299 Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint
11300 Eastwood-CD-en.  Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
11301 avledede rettigheter &#8212; å lage en film av en bok, eller et noteark av
11302 et dikt &#8212; så gir det ikke mening å kreve forhandlinger for det
11303 uforutsigbare.  Her gir en lovfestet rett mer mening.
11304 </p><p>
11305 I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er
11306 beskyttet, og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
11307 Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul
11308 Goldstein.<a href="#ftn.idp9913712" class="footnote" name="idp9913712"><sup class="footnote">[216]</sup></a> Hans syn er at loven bør
11309 skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
11310 </p><p>
11311 Analysen til Goldstein gir absolutt mening hvis kostnadene ved dette
11312 rettssystemet var lave.  Men som vi nå ser i sammenheng med Internett, gir
11313 usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og incentivet til å beskytte den
11314 eksisterende arkitektur for inntekter kombinert med en sterk opphavsrett, en
11315 svekket nyskapningsprosess.
11316 </p><p>
11317
11318 Loven kan motvirke dette problemet enten ved å fjerne beskyttelsen ut over
11319 de delene som er eksplisitt nevnt, eller ved å tillate gjenbruksretter på
11320 visse lovbestemte betingelser.  For hver av disse alternativene ville
11321 effekten være å frigjøre en stor del av kulturen slik at andre kan få den
11322 til å vokse.  Og under et lovbestemt rettighetsregime, så ville slik
11323 gjenbruk gi kunstnerne flere inntekter.
11324 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="liberatemusic"></a>2.4. 4. Frigjør musikken &#8212; igjen</h3></div></div></div><p>
11325 Slaget som startet hele denne krigen var om musikk, så det ville ikke være
11326 rimelig å avslutte denne boken uten å ta opp problemet som er mest
11327 presserende for de fleste &#8212; musikk.  Det er ingen andre policy-tema
11328 som bedre forklarer hva en kan lære i denne boken enn slagene om deling av
11329 musikk.
11330 </p><p>
11331 Appellen til fildeling var det som satte fortgang i  Internetts vekst.  Det
11332 drev behovet for tilgang til Internett kraftigere enn noe annet
11333 enkeltbruksområde.  Det var Internetts <span class="quote">«<span class="quote">killer app</span>»</span> &#8212;
11334 kanskje i to betydninger av ordet.  Det var uten tvil det bruksområdet som
11335 drev etterspørselen etter båndbredde.  Det kan godt ende opp med å være
11336 bruksområdet som driver igjennom krav om reguleringer som til slutt dreper
11337 nyskapning på nettet.
11338 </p><p>
11339 Målet med opphavsrett, både generelt og for musikk spesielt, er å skape
11340 incentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk.  Loven
11341 gjør dette ved å gi en eksklusiv rett til en komponist til å kontrollere
11342 offentlige fremføringer av sitt verk, og til en utøvende artist til å
11343 kontrollere eksemplarer av sine fremføringer.
11344 </p><p>
11345 Fildelingsnettverk kompliserer denne modellen ved å gjøre det mulig å spre
11346 innhold uten at utøveren har fått betalt.  Men dette er naturligvis ikke alt
11347 et fildelingsnettverk gjør.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, så muliggjør de fire
11348 ulike former for deling:
11349 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><p>
11350
11351
11352 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatning for å kjøpe CD-er.
11353 </p></li><li class="listitem"><p>
11354
11355
11356 Det er også noen som bruker delingsnettverk for å prøvelytte, mens de
11357 vurderer hva slags CD-er de vil kjøpe.
11358 </p></li><li class="listitem"><p>
11359
11360
11361
11362
11363 Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
11364 ikke lenger er i salg, men fortsatt er vernet av opphavsrett, eller som
11365 ville ha vært altfor vanskelig å få kjøpt via nettet.
11366 </p></li><li class="listitem"><p>
11367
11368
11369 Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
11370 ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
11371 opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
11372 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp9931824"></a><a class="indexterm" name="idp9932896"></a><p>
11373 Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus.  Den må
11374 unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A.
11375 Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling, bør videre være avhengig av
11376 størrelsen på type-B-deling.  Som med videospillere, hvis nettoeffekten av
11377 deling ikke er spesielt skadelig, så er behovet for regulering betydelig
11378 svekket.
11379 </p><p>
11380 Som jeg sa i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, er det kontroversielt om delingen forårsaker skade.  Men
11381 i dette kapittelet vil jeg anta at skaden er reell.  Jeg antar, med andre
11382 ord, at type-A-deling er betydelig større enn type-B, og er den dominerende
11383 bruken av delingsnettverk.
11384 </p><p>
11385 Uansett, det er et avgjørende faktum om den gjeldende teknologiske
11386 sammenhengen som vi må huske på hvis vi skal forstå hvordan loven bør
11387 reagere.
11388 </p><p>
11389 I dag er fildeling vanedannende.  Om ti år vil det ikke være det.  Det er
11390 avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste måten å få
11391 tilgang til et bredt spekter av innhold.  Det vil ikke være den enkleste
11392 måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold om ti år.  I dag er
11393 tilgang til Internett knotete og tregt &#8212; vi i USA er heldige hvis vi
11394 har en bredbåndstjeneste med 1,5 MB/s, og svært sjelden får vi tjenesten med
11395 den hastigheten både opp og ned.  Selv om trådløs tilgang vokser, må de
11396 fleste av oss få tilgang via kabler.  De fleste får kun tilgang via en
11397 maskin med et tastatur.  Idéen om å alltid være tilkoblet Internett er i
11398 hovedsak bare en idé.
11399 </p><p>
11400
11401 Men det vil bli en realitet, og det betyr at måten vi får tilgang til
11402 Internett på i dag, er en teknologi i endring.  Beslutningstakere bør ikke
11403 lage regler basert på teknologi i endring.  De bør lage regler basert på
11404 hvor teknologien er på vei.  Spørsmålet bør ikke være om hvordan loven skal
11405 regulere delingen slik verden er nå.  Spørsmålet bør være, hva slags lov vil
11406 vi trenge når nettverket blir det nettverket helt klart er på vei mot.  Det
11407 nettverket er et hvor enhver maskin som bruker strøm i essensen er på
11408 nettet.  Uansett hvor du er &#8212; muligens med unntak av i ørkenen og
11409 fjerntliggende fjellpartier &#8212; kan du umiddelbart bli koblet til
11410 Internett. Forestill deg Internett så allstedsnærværende som den beste
11411 mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en
11412 bryter.
11413 </p><a class="indexterm" name="idp9938160"></a><p>
11414 I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som
11415 gir deg direkte tilgang til innhold &#8212; slik som Internett-radio,
11416 innhold som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det.  Her er dermed
11417 det kritiske poenget: Når det er <span class="emphasis"><em>ekstremt</em></span> enkelt å
11418 koble seg til tjenester som gir tilgang til innhold, så vil det være
11419 <span class="emphasis"><em>enklere</em></span> å koble seg til tjenester som gir deg tilgang
11420 til innhold enn det vil være å laste ned og lagre innhold <span class="emphasis"><em>på de
11421 mange enhetene som du vil ha for å vise frem innhold</em></span>.  Det vil
11422 med andre ord være enklere å abonnere enn det vil være å være
11423 databaseadministrator, hvilket enhver er i en <span class="quote">«<span class="quote">last ned og
11424 del</span>»</span>-verden som Napster-lignende teknologier i essensen er.
11425 Innholdstjenester vil konkurrere med innholdsdeling, selv om tjenestene
11426 krever penger for innholdet de gir tilgang til.  Mobiltelefontjenester i
11427 Japan tilbyr allerede musikk (mot et gebyr) strømmet via mobiltelefoner
11428 (forbedret med plugger for øretelefoner).  Japanerne betaler for dette
11429 innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i form av
11430 MP3er via nettet.<a href="#ftn.idp9946768" class="footnote" name="idp9946768"><sup class="footnote">[217]</sup></a>
11431
11432 </p><p>
11433
11434 Dette poenget om fremtiden er med å foreslå et perspektiv om nåtiden: Det er
11435 ettertrykkelig midlertidig.  <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med fildeling &#8212;
11436 i den grad det er et reelt problem &#8212; er et problem som mer og mer vil
11437 forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på Internett.  Og
11438 dermed er det en stor feil for beslutningstakere i dag å <span class="quote">«<span class="quote">løse</span>»</span>
11439 dette problem basert på en teknologi som vil være borte i morgen.
11440 Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere Internett for å fjerne fildeling
11441 (nettet vil utvikle seg slik at det problemet blir borte).  Spørsmålet bør i
11442 stedet være hvordan en sikrer at kunstnere får betalt, gjennom denne
11443 overgangen fra forretningsmodellene i det tjuende århundre og til
11444 teknologiene i det tjueførste århundre.
11445 </p><p>
11446 Svaret begynner med å erkjenne at det er ulike <span class="quote">«<span class="quote">problemer</span>»</span> å
11447 løse her.  La oss starte med type-D-innhold &#8212; ikke
11448 opphavsrettsbeskyttet innhold, eller opphavsrettsbeskyttet innhold som
11449 kunstneren ønsker å få delt. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med dette innholdet er
11450 å sikre at teknologien som muliggjør denne type deling ikke blir gjort
11451 ulovlig.  Tenk på det slik: telefonbokser kan uten tvil brukes til å levere
11452 krav om løsepenger.  Men det er mange som trenger å bruke telefonbokser som
11453 ikke har noe med løsepenger å gjøre.  Det ville være galt å forby
11454 telefonbokser for å eliminere kidnapping.
11455 </p><p>
11456 Type-C-innhold reiser et annet <span class="quote">«<span class="quote">problem.</span>»</span>  Dette er innhold som
11457 var publisert, en gang i tiden, og ikke lenger er tilgjengelig.  Det kan
11458 være utilgjengelig fordi kunstneren ikke lenger er verdifull nok for
11459 plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verk.  Eller
11460 det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt.  Uansett bør målet til
11461 loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en måte
11462 som gir noe tilbake til kunstneren.
11463 </p><a class="indexterm" name="idp9955808"></a><a class="indexterm" name="idp9956912"></a><p>
11464 Igjen, her er modellen bruktbokhandelen.  Etter at en bok er utsolgt fra
11465 forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og
11466 bruktbokhandler.  Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke
11467 opphavsrettseieren når noen leser eller kjøper en bok som er utsolgt fra
11468 forlaget.  Dette gir absolutt mening, selvfølgelig, siden ethvert annet
11469 system ville være så tungvint at det ville gjøre det umulig for
11470 bruktbokhandler å eksistere.  Men fra forfatterens synsvinkel er denne
11471 <span class="quote">«<span class="quote">delingen</span>»</span> av hans innhold uten at han får kompensasjon ikke
11472 helt ideell.
11473 </p><p>
11474 Modellen for bruktbokhandler antyder at loven ganske enkelt kan anse
11475 utsolgt-fra-forlaget-musikk for fritt vilt.  Hvis utgiveren ikke gjør
11476 utgaver av musikken tilgjengelig for salg, så ville kommersielle og
11477 ikke-kommersielle tilbydere stå fritt, under denne regelen, til å
11478 <span class="quote">«<span class="quote">dele</span>»</span> det innholdet, selv om delingen involverte å lage en
11479 kopi.  Kopien her ville være teknisk detalj for å gjennomføre handelen.  I
11480 en sammenheng der kommersiell publisering er avsluttet, så burde friheten
11481 til å handle med musikk være lik den som gjelder for bøker.
11482 </p><p>
11483
11484
11485
11486 Alternativt kan loven opprette en lovbestemt lisens som ville sørge for at
11487 kunstnere får noe fra handelen med deres verk.  For eksempel, hvis loven
11488 satte en lav lovbestemt sats for kommersiell deling av innhold som ikke ble
11489 tilbudt for salg fra en kommersiell utgiver, og hvis denne raten automatisk
11490 ble overført til en tiltrodd tredjepart til fordel for kunstneren, så kunne
11491 selskaper utvikle seg rundt idéen om handel med dette innholdet mens
11492 kunstneren ville ha fordel av denne handelen.
11493 </p><p>
11494 Dette systemet ville også skape et incentiv for utgivere å la verk forbli
11495 kommersielt tilgjengelig.  Verk som er kommersielt tilgjengelig ville ikke
11496 bli underlagt denne lisensen.  Dermed kan utgiverne beskytte retten til å ta
11497 betalt hvilket som helst beløp for innhold hvis de holdt det kommersielt
11498 tilgjengelig.  Men hvis de ikke holdt det tilgjengelig, og det i stedet var
11499 harddiskene til tilhengere rundt omkring i verden som holdt det i live, da
11500 burde enhver lisensbetaling for slik kopiering være mye mindre enn det en
11501 vanligvis ville skylde en kommersiell utgiver.
11502 </p><p>
11503 De vanskelige tilfellene er innhold av type A og B.  Og igjen, disse
11504 tilfellene er kun vanskelig fordi utstrekningen av problemet vil endre seg
11505 over tid, etter hvert som teknologier for å få tilgang til innhold endrer
11506 seg.  Lovens løsning bør derfor være like fleksibelt som problemet er, og
11507 forstå at vi er midt i en radikal endring i teknologi for levering og
11508 tilgang til innhold.
11509 </p><p>
11510 Så her er en løsning som i første omgang kan virke veldig underlig for begge
11511 sider i denne krigen, men som jeg tror vil gi mer mening når en får tenkt
11512 seg om.
11513 </p><p>
11514 Når retorikken om ukrenkeligheten til eiendom er fjernet, er de
11515 grunnleggende påstanden til innholdsindustrien denne: En ny teknologi
11516 (Internett) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten.
11517 Hvis disse rettighetene skal bli beskyttet, så bør innholdsindustrien
11518 kompenseres for denne skaden.  På samme måte som tobakksteknologien skadet
11519 helsen til millioner av amerikanere, eller asbestteknologien forårsaket
11520 alvorlig sykdom hos tusenvis av gruvearbeidere, så har den digitale
11521 nettverksteknologien skadet interessene til innholdsindustrien.
11522 </p><p>
11523
11524
11525 Jeg elsker Internett, så jeg liker ikke å sammenligne det med tobakk eller
11526 asbest.  Men analogien er rimelig når en ser det fra lovens perspektiv. Og
11527 det foreslår en rimelig respons: I stedet for å forsøke å ødelegge Internett
11528 eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverandører på Internett, så
11529 bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
11530 </p><a class="indexterm" name="idxpromisestokeepfisher"></a><p>
11531 Idéen er basert på et forslag lansert av jussprofessor William Fisher ved
11532 Harvard.<a href="#ftn.idp9970464" class="footnote" name="idp9970464"><sup class="footnote">[218]</sup></a> Fisher foreslår en veldig lur
11533 måte rundt den pågående stillingskrigen på Internett.  Ifølge hans plan
11534 ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt
11535 vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse
11536 merkene, som du vil se er det ikke noe incentiv for å unngå dem).  Når
11537 innholdet er merket, så ville entreprenører utvikle (2) systemer for å
11538 registrere hvor mange enheter av hvert innhold som ble distribuert.  På
11539 grunnlag av disse tallene ville så (3) kunstnerne bli
11540 kompensert. Kompensasjonen kunne bli finansiert med (4) en passende skatt.
11541 </p><p>
11542 Forslaget til Fisher er grundig og omfattende.  Det reiser en million
11543 spørsmål, de fleste av dem godt besvart i hans kommende bok,
11544 <em class="citetitle">Promises to Keep</em>.  Endringene jeg vil gjøre er
11545 relativt enkle: Fisher ser for seg at hans forslag erstatter det
11546 eksisterende opphavsrettssystemet.  Jeg ser for meg at det vil utfylle det
11547 eksisterende systemet.  Målet med forslaget vil være å gjøre det enklere å
11548 gi kompensasjon i den grad skade kan påvises.  Denne kompensasjonen ville
11549 være midlertidig, med målsetning om å gjøre overgangen lettere mellom to
11550 regimer.  Og det ville kreve fornying etter en periode på noen år.  Hvis det
11551 fortsatt gir mening å forenkle gratis utveksling av innhold gjennom et
11552 skattesystem, så kan det videreføres.  Hvis denne form for beskyttelse ikke
11553 lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å
11554 kontrollere tilgang.
11555 </p><a class="indexterm" name="idp9993408"></a><a class="indexterm" name="idp9994720"></a><p>
11556
11557 Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å falle vekk.  Hans
11558 mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
11559 systemet støtter størst mulig omfang av <span class="quote">«<span class="quote">semiotisk
11560 demokrati</span>»</span>. Men målet om semiotisk demokrati kan oppfylles hvis de
11561 andre endringer jeg beskriver kommer på plass &#8212; spesielt begrensninger
11562 på avledet bruk.  Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang
11563 vil ikke belaste semiotisk demokrati veldig hvis det var få begrensninger på
11564 hva en får lov til å gjøre med selve innholdet.
11565 </p><a class="indexterm" name="idp9952640"></a><a class="indexterm" name="idp9998976"></a><a class="indexterm" name="idp9999792"></a><a class="indexterm" name="idp10000608"></a><p>
11566 Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig <span class="quote">«<span class="quote">skaden</span>»</span> på en
11567 industri.  Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen
11568 ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere
11569 ville heller ikke trenge å forstyrre nyskapende forslag som Apples
11570 MusicStore.  Som eksperter forutså da Apple lanserte sin MusicStore, så kan
11571 den slå <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> ved å være enklere enn det som gratis er.
11572 Dette har vist seg å være riktig: Apple har solgt millioner av sanger til
11573 selv den veldig høye prisen 99 cent pr. sang (til 99 cent er kostnaden
11574 tilsvarende prisen pr. sang på CD, selv om plateselskapene ikke må betale
11575 noen av kostnadene knyttet til CD-produksjon).  Apples lansering ble møtt av
11576 Real Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang.  Og uten tvil vil
11577 det bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
11578 </p><a class="indexterm" name="idp10004304"></a><a class="indexterm" name="idp10005120"></a><a class="indexterm" name="idp10006240"></a><a class="indexterm" name="idp10007072"></a><a class="indexterm" name="idp10008176"></a><p>
11579 Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med
11580 <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> musikk fra p2p-systemer.  Slik selgerne av kabel-TV
11581 har visst i tredve år, og de som selger vann på flaske enda lengre, så er
11582 det slett ikke umulig å <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med gratis.</span>»</span>  Faktisk vil
11583 konkurransen om ikke annet inspirere til å tilby nye og bedre produkter.
11584 Det er nøyaktig det et konkurransedyktig marked skulle handle om.  Dermed
11585 har en i Singapore, hvor piratkopiering er utbredt, ofte luksuriøse
11586 kinosaler &#8212; med <span class="quote">«<span class="quote">førsteklasses</span>»</span> seter, og måltider
11587 servert mens du ser på en film &#8212; mens de kjemper og lykkes i å finne
11588 en måte å konkurrere med <span class="quote">«<span class="quote">gratis.</span>»</span>
11589 </p><p>
11590 Dette konkurranseregimet, med en sikringsmekanisme for å sikre at kunstnere
11591 ikke taper, ville bidra mye til nyskapning innen levering av
11592 innhold. Konkurransen ville fortsette å redusere type-A-deling.  Det ville
11593 inspirere en ekstraordinær rekke av nye innovatører &#8212; som ville ha
11594 retten til å bruke innhold, og ikke lenger frykte usikre og barbarisk
11595 strenge straffer fra loven.
11596 </p><p>
11597 Oppsummert, så er dette mitt forslag:
11598 </p><p>
11599
11600
11601
11602 Internett er i endring. Vi bør ikke regulere en teknologi i endring. Vi bør
11603 i stedet regulere for å minimere skaden påført interesser som er berørt av
11604 denne teknologiske endringen, samtidig som vi muliggjør, og oppmuntrer, den
11605 mest effektive teknologien vi kan lage.
11606 </p><p>
11607 Vi kan minimere skaden, og samtidig maksimere fordelen med innovasjon ved å
11608 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11609
11610
11611 garantere retten til å engasjere seg i type-D-deling
11612 </p></li><li class="listitem"><p>
11613
11614
11615 tillate ikke-kommersiell type-C-deling uten erstatningsansvar, og
11616 kommersiell type-C-deling med en lav og fast rate fastsatt ved lov
11617 </p></li><li class="listitem"><p>
11618
11619
11620 mens denne overgangen pågår, skattlegge og kompensere for type-A-deling, i
11621 den grad faktisk skade kan påvises.
11622 </p></li></ol></div><p>
11623 Men hva om <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> ikke forsvinner?  Hva om det
11624 finnes et konkurranseutsatt marked som tilbyr innhold til en lav kostnad,
11625 men et signifikant antall av forbrukere fortsetter å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span>
11626 innhold uten å betale?  Burde loven gjøre noe da?
11627 </p><p>
11628 Ja, det bør den.  Men, nok en gang, hva den bør gjøre avhenger hvordan
11629 realitetene utvikler seg. Disse endringene fjerner kanskje ikke all
11630 type-A-deling. Men det virkelige spørmålet er ikke om de eliminerer deling i
11631 abstrakt betydning.  Det virkelige spørsmålet er hvilken effekt det har på
11632 markedet.  Er det bedre (a) å ha en teknologi som er 95 prosent sikker, og
11633 gir et marked av størrelse <em class="citetitle">x</em>, eller (b) å ha en
11634 teknologi som er 50 prosent sikker, og som gir et marked som er fem ganger
11635 større enn <em class="citetitle">x</em>?  Mindre sikker kan gi mer uautorisert
11636 deling, men det vil sannsynligvis også gi et mye større marked for
11637 autorisert deling. Det viktigste er å sikre kunstneres kompensasjon uten å
11638 ødelegge Internett.  Når det er på plass, kan det hende det er riktig å
11639 finne måter å spore opp de smålige piratene.
11640 </p><p>
11641
11642 Men vi er langt unna å redusere problemet ned til dette delsettet av
11643 type-A-delere.  Og vårt fokus inntil vi er der, bør ikke være å finne måter
11644 å ødelegge Internett.  Vårt fokus inntil vi er der, bør være hvordan vi
11645 sikrer at artister får betalt, mens vi beskytter det stedet for nyskapning
11646 og kreativitet som Internett er.
11647 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="firelawyers"></a>2.5. 5. Spark en masse advokater</h3></div></div></div><p>
11648 Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på
11649 rettsvesenet. Jeg tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å
11650 jobbe med loven, ikke fordi det er mye penger å tjene, men fordi det
11651 innebærer idealer som jeg elsker å leve opp til.
11652 </p><p>
11653 Likevel har mye av denne boken vært kritikk av advokater, eller rollen
11654 advokater har spilt i denne debatten.  Loven taler om idealer, mens det er
11655 min oppfatning at yrkesgruppen vår er blitt for knyttet til klienten.  Og i
11656 en verden der rike klienter har sterke synspunkter, vil uviljen hos vår
11657 yrkesgruppe til å stille spørsmål med, eller protestere mot dette sterke
11658 synet, ødelegge loven.
11659 </p><a class="indexterm" name="idp10029136"></a><a class="indexterm" name="idp10029920"></a><p>
11660 Indisiene for å bøye av slik er overbevisene.  Jeg er angrepet som en
11661 <span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg
11662 argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og
11663 betydningsfulle personene i historien til denne delen av loven. Mange trodde
11664 for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens
11665 vernetid var galskap.  Mens for bare tredve år siden mente den dominerende
11666 foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var
11667 åpenbar.<a href="#ftn.idp10032624" class="footnote" name="idp10032624"><sup class="footnote">[219]</sup></a>
11668
11669 </p><p>
11670 Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
11671 imidlertid ikke bare om en profesjonell skjevhet. Det handler enda viktigere
11672 om vår manglende evne til å faktisk ta inn over oss hva loven koster.
11673 </p><p>
11674 Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter.  Men
11675 som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
11676 egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
11677 lav.<a href="#ftn.idp10036224" class="footnote" name="idp10036224"><sup class="footnote">[220]</sup></a>  De ser et system som har
11678 eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
11679 samfunnsfagundervisning lærte dem at det fungerer.
11680 </p><p>
11681
11682
11683 Men det juridiske systemet fungerer ikke. Eller for å være mer nøyaktig, det
11684 fungerer kun for de med mest ressurser.  Det er ikke fordi systemet er
11685 korrupt. Jeg tror overhodet ikke vårt juridisk system (på føderalt nivå, i
11686 hvert fall) er korrupt. Jeg mener ganske enkelt at på grunn av at kostnadene
11687 med vårt juridiske systemet er så hårreisende høyt, vil en praktisk talt
11688 aldri oppnå rettferdighet.
11689 </p><p>
11690 Disse kostnadene forstyrrer fri kultur på mange vis.  En advokats tid
11691 faktureres hos de største firmaene for mer enn 400 dollar pr. time. Hvor mye
11692 tid bør en slik advokat bruke på å lese sakene nøye, eller undersøke obskure
11693 rettskilder.  Svaret er i økende grad: svært lite. Jussen er avhengig av
11694 nøye formulering og utvikling av doktrine, men nøye formulering og utvikling
11695 av doktrine er avhengig av nøyaktig arbeid.  Men nøyaktig arbeid koster for
11696 mye, bortsett fra i de mest høyprofilerte og kostbare sakene.
11697 </p><p>
11698 Kostbarheten, klumsetheten og tilfeldigheten til dette systemet håner vår
11699 tradisjon. Og advokater, såvel som akademikere, bør se det som sin plikt å
11700 endre hvordan loven praktiseres &#8212; eller bedre, endre loven slik at den
11701 fungerer. Det er galt at systemet fungerer godt bare for den øverste
11702 1-prosenten av klientene.  Det kan gjøres radikalt mer effektivt, og billig,
11703 og dermed radikalt mer rettferdig.
11704 </p><p>
11705 Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
11706 unna områder der vi vet den bare vil skade.  Og det er nettopp det loven
11707 altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
11708 </p><a class="indexterm" name="idp10046512"></a><p>
11709 Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
11710 teknologi &#8212; filmen, musikken, websiden, bloggen. Eller tenk på de
11711 fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital teknologi
11712 &#8212; en wiki, oppsetting av låve, kampanje til å endre noe. Tenk på alle
11713 de kreative tingene, og tenk deretter på kald sirup helt inn i
11714 maskinene. Dette er hva ethvert regime som krever tillatelser fører
11715 til. Dette er virkeligheten slik den var i Brezhnevs Russland.
11716 </p><p>
11717
11718 Loven bør regulere i visse områder av kulturen &#8212; men det bør regulere
11719 kultur bare der reguleringen bidrar positivt. Likevel tester advokater
11720 sjeldent sin kraft, eller kraften som de fremmer, mot dette enkle pragmatisk
11721 spørsmålet: <span class="quote">«<span class="quote">vil det bidra positivt?</span>»</span>  Når de blir utfordret om
11722 den utvidede rekkevidden til loven, er advokat-svaret, <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor
11723 ikke?</span>»</span>
11724 </p><p>
11725 Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span> Vis meg hvorfor din regulering av
11726 kultur er nødvendig, og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt.  Før
11727 du kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
11728 </p></div></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp9711760" class="footnote"><p><a href="#idp9711760" class="para"><sup class="para">[208] </sup></a>
11729
11730
11731
11732 Se for eksempel Marc Rotenberg, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Information Practices and the
11733 Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get),</span>»</span>
11734 <em class="citetitle">Stanford Technology Law Review</em> 1 (2001):
11735 par. 6&#8211;18, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a> (beskriver eksempler
11736 der teknologi definerer regler rundt privatliv).  Se også Jeffrey Rosen,
11737 <em class="citetitle">The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
11738 Age</em> (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger
11739 mellom teknologi og personvern).</p></div><div id="ftn.idp9812080" class="footnote"><p><a href="#idp9812080" class="para"><sup class="para">[209] </sup></a>
11740
11741
11742 <em class="citetitle">Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
11743 Culture Wars</em> (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av
11744 Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
11745 </p></div><div id="ftn.idp9837072" class="footnote"><p><a href="#idp9837072" class="para"><sup class="para">[210] </sup></a>
11746
11747
11748 Forslaget jeg fremmer her ville kun gjelde for amerikanske verk.  Jeg tror
11749 naturligvis at det ville være en fordel om samme idé ble adoptert også av
11750 andre land.</p></div><div id="ftn.idp9851904" class="footnote"><p><a href="#idp9851904" class="para"><sup class="para">[211] </sup></a>
11751
11752
11753 En kompliserende faktor er avledede verk, og den har jeg ikke løst her.
11754 Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verk et mer komplisert system enn
11755 det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale incentivene dette gir.
11756 </p></div><div id="ftn.idp9868672" class="footnote"><p><a href="#idp9868672" class="para"><sup class="para">[212] </sup></a>
11757
11758
11759
11760 <span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
11761 (25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #74</a>.
11762 </p></div><div id="ftn.idp9882784" class="footnote"><p><a href="#idp9882784" class="para"><sup class="para">[213] </sup></a>
11763
11764
11765 Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
11766 and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
11767 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #75</a>.
11768 </p></div><div id="ftn.idp9900880" class="footnote"><p><a href="#idp9900880" class="para"><sup class="para">[214] </sup></a>
11769
11770
11771 Benjamin Kaplan, <em class="citetitle">An Unhurried View of Copyright</em> (New
11772 York: Columbia University Press, 1967), 32.
11773 </p></div><div id="ftn.idp9903744" class="footnote"><p><a href="#idp9903744" class="para"><sup class="para">[215] </sup></a>
11774
11775 Ibid., 56.
11776 </p></div><div id="ftn.idp9913712" class="footnote"><p><a href="#idp9913712" class="para"><sup class="para">[216] </sup></a>
11777
11778 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Copyright's Highway: From Gutenberg to the
11779 Celestial Jukebox</em> (Stanford: Stanford University Press, 2003),
11780 187&#8211;216.  <a class="indexterm" name="idp9713456"></a>
11781 </p></div><div id="ftn.idp9946768" class="footnote"><p><a href="#idp9946768" class="para"><sup class="para">[217] </sup></a>
11782
11783
11784 For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch,</span>»</span> The J@pan
11785 Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #76</a>.
11786 </p></div><div id="ftn.idp9970464" class="footnote"><p><a href="#idp9970464" class="para"><sup class="para">[218] </sup></a>
11787
11788 <a class="indexterm" name="idxartistspayments3"></a> William Fisher, <em class="citetitle">Digital
11789 Music: Problems and Possibilities</em> (sist revidert: 10. oktober
11790 2000), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11791 #77</a>; William Fisher, <em class="citetitle">Promises to Keep: Technology, Law,
11792 and the Future of Entertainment</em> (kommer) (Stanford: Stanford
11793 University Press, 2004), kap. 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #78</a>. Professor Netanel har
11794 foreslått en relatert idé som ville gjøre at opphavsretten ikke gjelder
11795 ikke-kommersiell deling fra og ville etablere kompensasjon til kunstnere for
11796 å balansere eventuelle tap. Se Neil Weinstock Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Impose a
11797 Noncommercial Use Levy to Allow Free P2P File Sharing,</span>»</span> tilgjengelig
11798 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #79</a>. For andre
11799 forslag, se Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Who's Holding Back Broadband?</span>»</span>
11800 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 8. january 2002, A17; Philip
11801 S. Corwin på vegne av Sharman Networks, Et brev til Senator Joseph R. Biden,
11802 Jr., leder i the Senate Foreign Relations Committee, 26. februar. 2002,
11803 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11804 #80</a>; Serguei Osokine, <em class="citetitle">A Quick Case for Intellectual
11805 Property Use Fee (IPUF)</em>, 3. mars 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #81</a>; Jefferson Graham,
11806 <span class="quote">«<span class="quote">Kazaa, Verizon Propose to Pay Artists Directly,</span>»</span>
11807 <em class="citetitle">USA Today</em>, 13. mai 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #82</a>; Steven M. Cherry,
11808 <span class="quote">«<span class="quote">Getting Copyright Right,</span>»</span> IEEE Spectrum Online, 1. juli 2002,
11809 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11810 #83</a>; Declan McCullagh, <span class="quote">«<span class="quote">Verizon's Copyright Campaign,</span>»</span>
11811 CNET News.com, 27. august 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #84</a>.  Forslaget fra Fisher
11812 er ganske likt forslaget til Richard Stallman når det gjelder DAT.  I
11813 motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
11814 kunstnere proporsjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
11815 enn mindre populære.  Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
11816 forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp9986176"></a> <a class="indexterm" name="idp9986992"></a>
11817 <a class="indexterm" name="idp9987808"></a>
11818 <a class="indexterm" name="idp9988640"></a>
11819 </p></div><div id="ftn.idp10032624" class="footnote"><p><a href="#idp10032624" class="para"><sup class="para">[219] </sup></a>
11820
11821
11822 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright's First Amendment</span>»</span> (Melville
11823 B. Nimmer Memorial Lecture), <em class="citetitle">UCLA law Review</em> 48
11824 (2001): 1057, 1069&#8211;70.
11825 </p></div><div id="ftn.idp10036224" class="footnote"><p><a href="#idp10036224" class="para"><sup class="para">[220] </sup></a>
11826
11827 Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
11828 ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
11829 å stille spørsmål med sin egen uttalte posisjon&#8212;to ganger.  I starten
11830 forutsa han at nedlasting ville påføre industrien vesentlig skade.  Han
11831 endret så sitt syn i lys av dataene, og han har siden endret sitt syn på
11832 nytt.  Sammenlign Stan J. Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network
11833 Economy: The True Forces That Drive the Digital Marketplace</em> (New
11834 York: Amacom, 2002), (gikk igjennom hans originale syn men uttrykte skepsis)
11835 med Stan J.  Liebowitz, <span class="quote">«<span class="quote">Will MP3s Annihilate the Record
11836 Industry?</span>»</span> artikkelutkast, juni 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #86</a>.  Den nøye analysen til
11837 Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
11838 fildelingsteknologi.  Etter mitt syn underestimerer han for øvrig kostnaden
11839 til det juridiske system.  Se, for eksempel,
11840 <em class="citetitle">Rethinking</em>, 174&#8211;76.  <a class="indexterm" name="idp10034304"></a>
11841 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-notes"></a>Notater</h1></div></div></div><p>
11842 I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven.  Og som alle
11843 som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
11844 ustabile.  Jeg har forsøkt å motvirke denne ustabiliteten ved å omdirigere
11845 lesere til den originale kilden gjennom en nettside som hører til denne
11846 boken.  For hver lenke under, så kan du gå til <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes" target="_top">http://free-culture.cc/notes</a> og finne den originale kilden ved å
11847 klikke på nummeret etter #-tegnet.  Hvis den originale lenken fortsatt er i
11848 live, så vil du bli omdirigert til den lenken.  Hvis den originale lenken
11849 har forsvunnet, så vil du bli omdirigert til en passende referanse til
11850 materialet.
11851 </p><div class="index"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp10056576"></a>Register</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balanse for innhold fra USA i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verk avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisenssystemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverklov</dt><dd><dl><dt>engelsk, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskapning balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie om amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidsutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Ankedomstol</dt><dd><dl><dt>Niende krets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>antiretrovirale legemiddel, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internett-arkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>AT&amp;T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verk</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes &amp; Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverklov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruksmåter for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Panel for opphavsrettsroyaltyvoldgift), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>CD-er</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlandsk piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>CD-ROM-er, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot Beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>e-post, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp6932768">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk Forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverklov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster / chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>filmtrailer-reklamene til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>førstesalgsdoktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verk basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restaureringsinnsatser på tidligere fasetter av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handelsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til domstolsavgjørelser fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internett</dt><dd><dl><dt>anvendelighet for opphavsrett endret av teknologien til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>likemanns-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internett-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISP-er (Internett-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp6932768">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Jusstudier, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt></dl></dd><dt>Kazaa, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>i Grunnlovens Fremskrittsbestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonell makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverklover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingsindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien om, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>sedvanerettsbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>krigsveteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>legemidler</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrering av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsbegrensninger, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrering i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>antall registreringer på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>erstatning for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>venturekapital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Niende ankekrets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>konstitusjonelt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer (p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internett-radio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettsbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettsbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra Det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spilt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internett-radioavgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverkssøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettsvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bevisst krenkelse-kjennelser i, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjonsteknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytisk import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opphavsrettens hensikt endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverklov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetsdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>WorldCom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt></dl></div></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Takk til</h1></div></div></div><p>
11852 Denne boken er produktet av en lang, og så langt, mislykket kamp som begynte
11853 da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
11854 frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, Fri
11855 kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
11856 </p><a class="indexterm" name="idp10059776"></a><p>
11857 Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
11858 Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
11859 Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
11860 fantastiske studenter ved Stanford Law School og Stanford University. Det
11861 inkluderer Andrew B. Coan, John Eden, James P. Fellers, Christopher
11862 Guzelian, Erica Goldberg, Robert Hallman, Andrew Harris, Matthew Kahn,
11863 Brian-Link, Ohad Mayblum, Alina Ng og Erica Platt. Jeg er særlig takknemlig
11864 overfor Catherine Crump og Harry Surden, som hjalp til med å styre
11865 forskningen deres og til Laura Lynch, som briljant håndterte hæren de
11866 samlet, samt bidro med sitt eget kritiske blikk på mye av dette.
11867 </p><p>
11868
11869 Yuko Noguchi hjalp meg å forstå lovene i Japan, så vel som Japans
11870 kultur. Jeg er henne takknemlig, og til de mange i Japan som hjalp meg med
11871 forundersøkelsene til denne boken: Joi Ito, Takayuki Matsutani, Naoto
11872 Misaki, Michihiro Sasaki, Hiromichi Tanaka, Hiroo Yamagata og Yoshihiro
11873 Yonezawa.  Jeg er også takknemlig overfor professor Nobuhiro Nakayama og
11874 Tokyo University Business Law Center, som ga meg muligheten til å bruke tid
11875 i Japan, og Tadashi Shiraishi og Kiyokazu Yamagami for deres generøse hjelp
11876 mens jeg var der.
11877 </p><p>
11878 Dette er de tradisjonelle former for hjelp som akademikere regelmessig
11879 trekker på. Men i tillegg til dem, har Internett gjort det mulig å motta råd
11880 og korrigering fra mange som jeg har aldri møtt.  Blant de som har svart med
11881 svært nyttige råd etter forespørsler om boken på bloggen min er Dr. Muhammed
11882 Al-Ubaydli, David Gerstein og Peter Dimauro, i tillegg en lang liste med dem
11883 som hadde spesifikke idéer om måter å utvikle mine argumenter på.  De
11884 inkluderte Richard Bondi, Steven Cherry, David Coe, Nik Cubrilovic, Bob
11885 Devine, Charles Eicher, Thomas Guida, Elihu M. Gerson, Jeremy Hunsinger,
11886 Vaughn Iverson, John Karabaic, Jeff Keltner, James Lindenschmidt,
11887 K. L. Mann, Mark Manning, Nora McCauley, Jeffrey McHugh, Evan McMullen, Fred
11888 Norton, John Pormann, Pedro A. D.  Rezende, Shabbir Safdar, Saul Schleimer,
11889 Clay Shirky, Adam Shostack, Kragen Sitaker, Chris Smith, Bruce Steinberg,
11890 Andrzej Jan Taramina, Sean Walsh, Matt Wasserman, Miljenko Williams,
11891 <span class="quote">«<span class="quote">Wink,</span>»</span> Roger Wood, <span class="quote">«<span class="quote">Ximmbo da Jazz,</span>»</span> og Richard
11892 Yanco. (jeg beklager hvis jeg gikk glipp av noen, med datamaskiner kommer
11893 feil, og en krasj i e-postsystemet mitt gjorde at jeg mistet en haug med
11894 flotte svar.)
11895 </p><p>
11896 Richard Stallman og Michael Carroll har begge lest hele boken i utkast, og
11897 hver av dem har bidratt med svært nyttige korreksjoner og råd. Michael hjalp
11898 meg å se mer tydelig betydningen av regulering for avledede verk.  Og
11899 Richard korrigerte en pinlig stor mengde feil.  Selv om mitt arbeid er
11900 delvis inspirert av Stallmans, er han ikke enig med meg på vesentlige steder
11901 i denne boken.
11902 </p><p>
11903 Til slutt, og for evig, er jeg Bettina takknemlig, som alltid har insistert
11904 på at det ville være endeløs lykke borte fra disse kampene, og som alltid
11905 har hatt rett.  Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
11906 evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
11907 </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-about-this-edition"></a>Om denne utgaven</h1></div></div></div><p>
11908 Denne utgaven av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er resultatet av tre års
11909 frivillig arbeide.  Idéen kom ut av en diskusjon jeg hadde med en venn for
11910 omtrent ti år siden om opphavsrettsdiskusjonen i Norge, og hvor sjelden
11911 utfordringene med lang opphavsrett kom opp i offentlig debatt. For litt mer
11912 enn tre år siden tok jeg endelig en ny titt på idéen og bestemte meg for å
11913 gi ut en bokmålsversjon av <em class="citetitle">Fri kultur</em>, oversatt og
11914 formatert av frivillige.  Den nye engelske utgaven er et biprodukt av
11915 oversetterprosessen.
11916   </p><p>
11917 Takket være Debian Edu- / Skolelinux-prosjektet hadde jeg allerede erfaring
11918 med å oversette Docbook-dokumenter, og det virket som et godt format også
11919 for denne boken.   Jeg fant en Docbook-formatert versjon av boken laget av
11920 Hans Schou.  Testing i starten ga meg mange feilmeldinger om
11921 Docbook-formatet i denne versjonen, men etter litt innsats var jeg i stand
11922 til å omforme den til PDF og EPUB.  Det var starten på
11923 oversetterprosjektet.  Docbook-filen ble bedre over tid, og byggeregler ble
11924 lagt til for å lage engelsk- og bokmålsversjon.  Til slutt ba jeg om
11925 frivillige til å hjelpe meg med oversettelsen.
11926   </p><p>
11927 Several people joined, and Anders Hagen Jarmund, Kirill Miazine and Odd
11928 Kleiva assisted with the initial translation.  Ralph Amissah and his SiSu
11929 version provided index entries.  Morten Sickel and Alexander Alemayhu helped
11930 with the figures, redrawing some of the bitmaps as vector images.  Wivi
11931 Reinholdtsen, Ingrid Yrvin and Johannes Larsen did very valuable
11932 proofreading.  Håkon Wium Lie helped me track down a good replacement font
11933 without usage restrictions instead of the one in the original PDF.  The PDF
11934 typesetting is done using dblatex, which we selected over the alternatives
11935 thanks to the invaluable and quick help from Benoît Guillon and Andreas
11936 Hoenen.  Thomas Gramstad donated ISBN numbers needed for distribution to
11937 book stores.  Marc Jeanmougin from the inkscape community helped me
11938 replicate the original front cover.  The support of Lawrence Lessig helped
11939 me to complete the project &#8211; I am very thankful he had the original
11940 screen shots still available after 11 years.
11941   </p><p>
11942 Jeg er svært takknemlig for at min familie har vært tålmodig med meg gjennom
11943 dette prosjektet.
11944   </p><p>
11945 &#8212; Petter Reinholdtsen, Oslo 2015-08-27
11946   </p></div><div class="index"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idp10077056"></a>Register</h1></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balanse for innhold fra USA i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verk avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisenssystemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverklov</dt><dd><dl><dt>engelsk, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskapning balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie om amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidsutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Ankedomstol</dt><dd><dl><dt>Niende krets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>antiretrovirale legemiddel, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internett-arkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>AT&amp;T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verk</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes &amp; Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverklov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruksmåter for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Panel for opphavsrettsroyaltyvoldgift), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>CD-er</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlandsk piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>CD-ROM-er, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot Beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>e-post, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp6932768">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk Forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverklov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster / chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>filmtrailer-reklamene til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>førstesalgsdoktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verk basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restaureringsinnsatser på tidligere fasetter av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handelsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til domstolsavgjørelser fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internett</dt><dd><dl><dt>anvendelighet for opphavsrett endret av teknologien til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>likemanns-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internett-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISP-er (Internett-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp6932768">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Jusstudier, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt></dl></dd><dt>Kazaa, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>i Grunnlovens Fremskrittsbestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonell makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverklover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingsindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien om, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>sedvanerettsbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>krigsveteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>legemidler</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrering av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsbegrensninger, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrering i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>antall registreringer på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>erstatning for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>venturekapital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Niende ankekrets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>konstitusjonelt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer (p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internett-radio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettsbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettsbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra Det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spilt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internett-radioavgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverkssøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettsvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bevisst krenkelse-kjennelser i, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjonsteknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytisk import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opphavsrettens hensikt endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverklov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetsdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8212; igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>WorldCom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp5882576">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt></dl></div></div></div><div class="colophon"><h1 class="title"><a name="idp10077312"></a></h1><p>
11947 Fri kultur: Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til
11948 å begrense kulturen og kontrollere kreativiteten / Lawrence Lessig.
11949 </p><p>
11950 Opphavsrettbeskyttet © 2004 Lawrence Lessig.  Noen rettigheter
11951 forbeholdt.
11952 </p><p>
11953 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/" target="_top">http://free-culture.cc/</a>
11954 </p><p>
11955 Publisert på engelsk og bokmål 2015 av Petter Reinholdtsen med hjelp fra
11956 mange frivillige.  Typesatt ved hjelp av dblatex med skriftsnittet Crimson
11957 Text.
11958 </p><p>
11959 Første gang publisert 2004 av The Penguin Press.
11960 </p><p>
11961 Utdrag fra redaktørartikkel <span class="quote">«<span class="quote">The Coming of Copyright
11962 Perpetuity,</span>»</span> <em class="citetitle">The New York Times</em>, 16. januar
11963 2003. Opphavsrettsbeskyttet © 2003 The New York Times Co.  Gjengitt med
11964 tillatelse.
11965 </p><p>
11966 Vitsetegningen i figur <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. &#8212; For hvilken enhet har rettsvesenet bedømt at produsenter og forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?">10.18</a> er laget av Paul
11967 Conrad. Opphavsretten tilhører Tribune Media Services, Inc.  Alle
11968 rettigheter forbeholdt.  Gjengitt med tillatelse.
11969 </p><p>
11970 Diagrammet i figur <a class="xref" href="#fig-1761-pattern-modern-media-ownership" title="Figur 10.19.">10.19</a> kommer fra kontoret til
11971 FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.
11972 </p><p>
11973 Cover created by Petter Reinholdtsen using inkscape.  Portrait on the back
11974 cover is copyright 2013 ActuaLitté and licensed under a Creative Commons
11975 Attribution-ShareAlike 2.0 license.  It was downloaded from <a class="ulink" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File%3ALawrence_Lessig_(11014343366)_(cropped).jpg" target="_top">https://commons.wikimedia.org/wiki/File%3ALawrence_Lessig_(11014343366)_(cropped).jpg</a>.
11976 </p><p>
11977 Inkluderer register.
11978 </p><p>
11979 Klassifiseringer:
11980 </p><p>
11981 (Dewey)  306.4, 306.40973, 306.46, 341.7582, 343.7309/9
11982 </p><p>
11983 (UDK) 347.78
11984 </p><p>
11985 (USAs kongressbibliotek) KF2979.L47 2004
11986 </p><p>
11987 (ACM CRCS) K.4.1
11988 </p><p>
11989 Thomas Gramstad Forlag har donert ISBN-numrene.
11990 </p><p>
11991 Docbook-kildekoden er tilgjengelig fra <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig</a>.
11992 Rapporter ethvert problem med boken dit.
11993 </p><p>
11994 Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens.  Denne lisensen
11995 tillater ikke-kommersiell utnyttelse av verket, hvis opphavsinnehaveren er
11996 navngitt.  For mer informasjon om lisensen, besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>.
11997 </p><p>
11998 Denne boken er et korrekturlesingsutkast.  Besøk github-URLen nevnt over for
11999 å få tak i siste utgave.
12000 </p><p>
12001 </p><div class="informaltable"><a name="isbn"></a><table border="1"><colgroup><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">ISBN</th><th align="left">Format / MIME-type</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">978-82-8067-014-4</td><td align="left">US Trade-utgave fra lulu.com</td></tr><tr><td align="left">978-82-8067-015-1</td><td align="left">application/pdf</td></tr><tr><td align="left">978-82-8067-016-8</td><td align="left">application/epub+zip</td></tr><tr><td align="left">978-82-8067-017-5</td><td align="left">application/x-mobipocket-ebook</td></tr></tbody></table></div><p>
12002 </p></div></div></body></html>