archive/freeculture.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.76.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrense Lessig (http://www.lessig.org), professor i juss og en John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School, er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeek's e.biz 25, og omtalt som en av Scientific American's 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book" title="Fri kultur"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og loven til å låse ned kulturen
   2 og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice" title="Rettslig merknad"><a name="id3010495"></a><p>
   3      <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="37.5" alt="Creative Commons, noen rettigheter reservert"></span>
   4    </p><p>
   5 Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri Kultur</em> er lisensiert med en
   6 Creative Commons-lisens.  Denne lisensen tillater ikke-kommersiell
   7 utnyttelse av verket, hvis opphavsinnehaveren er navngitt.  For mer
   8 informasjon om lisensen, klikk på ikonet over eller besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>
   9    </p></div></div><div><p class="pubdate">2004-03-25</p></div><div><div class="abstract" title="Om forfatteren"><p class="title"><b>Om forfatteren</b></p><p>
  10 Lawrense Lessig (<a class="ulink" href="http://www.lessig.org" target="_top">http://www.lessig.org</a>), professor i juss
  11 og en John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School,
  12 er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i
  13 Creative Commons (<a class="ulink" href="http://creativecommons.org" target="_top">http://creativecommons.org</a>).
  14 Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code:
  15 And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i
  16 Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public
  17 Knowledge.  Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the
  18 Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeek's
  19 <span class="quote">«<span class="quote">e.biz 25,</span>»</span> og omtalt som en av Scientific American's <span class="quote">«<span class="quote">50
  20 visjonærer</span>»</span>.  Etter utdanning ved University of Pennsylvania,
  21 Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard
  22 Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals.
  23   </p></div></div></div><hr></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="salespoints"></a></h2></div></div></div><p>
  24 Du kan kjøpe et eksemplar av denne boken ved å klikke på en av lenkene
  25 nedenfor:
  26 </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" type="number" compact><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.amazon.com/" target="_top">Amazon</a></p></li><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.barnesandnoble.com/" target="_top">B&amp;N</a></p></li><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.penguin.com/" target="_top">Penguin</a></p></li></ul></div></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="alsobylessig"></a></h2></div></div></div><p>
  27 Andre bøker av Lawrence Lessig
  28 </p><p>
  29 The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World
  30 </p><p>
  31 Code: And Other Laws of Cyberspace
  32 </p></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="id2975291"></a></h2></div></div></div><p>
  33 Til Eric Eldred &#8212; hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
  34 hvem saken fortsetter.
  35 </p></div><div class="toc"><dl><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#id3074388">Register</a></span></dt></dl></div><div class="colophon" title="Kolofon"><h2 class="title"><a name="id2975836"></a>Kolofon</h2><p>
  36 THE PENGUIN PRESS, a member of Penguin Group (USA) Inc.  375 Hudson Street
  37 New York, New York
  38 </p><p>
  39 Opphavsrettbeskyttet © Lawrence Lessig.  Alle rettigheter reservert.
  40 </p><p>
  41 Excerpt from an editorial titled <span class="quote">«<span class="quote">The Coming of Copyright
  42 Perpetuity,</span>»</span> <em class="citetitle">The New York Times</em>, January 16,
  43 2003. Copyright © 2003 by The New York Times Co.  Reprinted with
  44 permission.
  45 </p><p>
  46 Humortegningen i <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. VCR/handgun cartoon.">Figur 10.18, &#8220;VCR/handgun cartoon.&#8221;</a> er laget
  47 av Paul Conrad, og opphavsrettsbeskyttet for Tribune Media Services, Inc.
  48 Alle rettigheter reservert, trykket her med tillatelse.
  49 </p><p>
  50 Diagrammet i <a class="xref" href="#fig-1761-pattern-modern-media-ownership" title="Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.">Figur 10.19, &#8220;Mønster for moderne mediaeierskap.&#8221;</a>
  51 kommer fra kontoret til FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.
  52 </p><p>
  53 Library of Congress Cataloging-in-Publication Data
  54 </p><p>
  55 Lessig, Lawrence.  Free culture : how big media uses technology and the law
  56 to lock down culture and control creativity / Lawrence Lessig.
  57 </p><p>
  58 p. cm.
  59 </p><p>
  60 Inkluderer register.
  61 </p><p>
  62 ISBN 1-59420-006-8 (Innbundet bok)
  63 </p><p>
  64 1. Intellectual property&#8212;United States. 2. Mass media&#8212;United
  65 States.
  66 </p><p>
  67 3. Technological innovations&#8212;United States. 4. Art&#8212;United
  68 States. I. Title.
  69 </p><p>
  70 KF2979.L47
  71 </p><p>
  72 343.7309'9&#8212;dc22
  73 </p><p>
  74 Denne boken er trykket på syre-fritt papir.
  75 </p><p>
  76 Trykt i USA
  77 </p><p>
  78 1 3 5 7 9 10 8 6 4
  79 </p><p>
  80 Utformet av Marysarah Quinn
  81 </p><p>
  82 Oversatt til bokmål av Petter Reinholdtsen og Anders Hagen Jarmund. Takk til
  83 Ralph Amissah for hjelp med registeroppføringene.Kildefilene til
  84 oversetterprosjektet er <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">tilgjengelig
  85 fra github</a>.  Rapporter feil med oversettelsen via github.
  86 </p><p>
  87 Without limiting the rights under copyright reserved above, no part of this
  88 publication may be reproduced, stored in or introduced into a retrieval
  89 system, or transmitted, in any form or by any means (electronic, mechanical,
  90 photocopying, recording or otherwise), without the prior written permission
  91 of both the copyright owner and the above publisher of this book.
  92 </p><p>
  93 The scanning, uploading, and distribution of this book via the Internet or
  94 via any other means without the permission of the publisher is illegal and
  95 punishable by law.  Please purchase only authorized electronic editions and
  96 do not participate in or encourage electronic piracy of copyrighted
  97 materials. Your support of the author's rights is appreciated.
  98 </p></div><div class="preface" title="Forord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
  99 <span class="bold"><strong>På slutten av</strong></span> hans gjennomgang av min
 100 første bok <em class="citetitle">Code: And Other Laws of Cyberspace</em>, skrev
 101 David Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske
 102 datarelaterte tekster, dette:
 103 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 104 I motsetning til faktiske lover, så har ikke internett-programvare
 105 kapasiteten til å straffe.  Den påvirker ikke folk som ikke er online (og
 106 kun en veldig liten minoritet av verdens befolkning er online).  Og hvis du
 107 ikke liker systemet på internett, så kan du alltid slå av
 108 modemet.<sup>[<a name="preface01" href="#ftn.preface01" class="footnote">1</a>]</sup>
 109 </p></blockquote></div><p>
 110 Pogue var skeptisk til argumentet som er kjernen av boken &#8212; at
 111 programvaren, eller <span class="quote">«<span class="quote">koden</span>»</span>, fungerte som en slags lov &#8212;
 112 og foreslo i sin anmeldelse den lykkelig tanken at hvis livet i cyberspace
 113 gikk dårlig, så kan vi alltid som med en trylleformel slå over en bryter og
 114 komme hjem igjen. Slå av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle
 115 problemer som finnes <span class="emphasis"><em>den</em></span> virkeligheten ville ikke
 116 <span class="quote">«<span class="quote">påvirke</span>»</span> oss mer.
 117 </p><p>
 118
 119 Pogue kan ha hatt rett i 1999 &#8212; jeg er skeptisk, men det kan
 120 hende. Men selv om han hadde rett da, så er ikke argumentet gyldig
 121 nå. <em class="citetitle">Fri Kultur</em> er om problemene internett forårsaker
 122 selv etter at modemet er slått av.  Den er et argument om hvordan slagene
 123 som nå brer om seg i livet on-line har fundamentalt påvirket <span class="quote">«<span class="quote">folk som
 124 er ikke pålogget.</span>»</span>  Det finnes ingen bryter som kan isolere oss fra
 125 internettets effekt.
 126 </p><a class="indexterm" name="id2976078"></a><p>
 127 Men i motsetning til i boken <em class="citetitle">Code</em>, er argumentet her
 128 ikke så mye om internett i seg selv. Istedet er det om konsekvensen av
 129 internett for en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og
 130 uansett hvor hardt dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
 131 </p><p>
 132 Den tradisjonen er måten vår kultur blir laget på.  Som jeg vil forklare i
 133 sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri
 134 kultur</span>»</span>&#8212;ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>
 135 (for å låne et uttrykk fra stifteren av fri
 136 programvarebevegelsen<sup>[<a name="id2976123" href="#ftn.id2976123" class="footnote">2</a>]</sup>), men
 137 <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">talefrihet</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fritt
 138 marked</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">frihandel</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse</span>»</span>,
 139 <span class="quote">«<span class="quote">fri vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg</span>»</span>.  En fri kultur støtter
 140 og beskytter skapere og oppfinnere.  Dette gjør den direkte ved å tildele
 141 immaterielle rettigheter.  Men det gjør den indirekte ved å begrense
 142 rekkevidden for disse rettighetene, for å garantere at neste generasjon
 143 skapere og oppfinnere forblir <span class="emphasis"><em>så fri som mulig</em></span> fra
 144 kontroll fra fortiden.  En fri kultur er ikke en kultur uten eierskap, like
 145 lite som et fritt marked er et marked der alt er gratis.  Det motsatte av
 146 fri kultur er <span class="quote">«<span class="quote">tillatelseskultur</span>»</span>&#8212;en kultur der skapere
 147 kun kan skape med tillatelse fra de mektige, eller fra skaperne fra
 148 fortiden.
 149 </p><p>
 150 Hvis vi forsto denne endringen, så tror jeg vi ville stå imot den.  Ikke
 151 <span class="quote">«<span class="quote">vi</span>»</span> på venstresiden eller <span class="quote">«<span class="quote">dere</span>»</span> på høyresiden,
 152 men vi som ikke har investert i den spesifikke kulturindustrien som har
 153 definert det tjuende århundre. Enten du er på venstre eller høyresiden, hvis
 154 du i denne forstand ikke har interesser, vil historien jeg forteller her gi
 155 deg problemer. For endringene jeg beskriver påvirker verdier som begge sider
 156 av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
 157 </p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="id2976215"></a><a class="indexterm" name="id2976222"></a><a class="indexterm" name="id2976229"></a><p>
 158 Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da FCC
 159 vurderte endringer i reglene for medieeierskap som ville slakke på
 160 begrensningene rundt mediekonsentrasjon, sendte en ekstraordinær koalisjon
 161 mer enn 700 000 brev til FCC for å motsette seg endringen.  Mens William
 162 Safire beskrev å marsjere <span class="quote">«<span class="quote">ubehagelig sammen med CodePink Women for
 163 Peace and the National Rifle Association, mellom liberale Olympia Snowe og
 164 konservative Ted Stevens</span>»</span>, formulerte han  kanskje det enkleste
 165 uttrykket for hva som var på spill: konsentrasjonen av makt.  Så spurte han:
 166 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 167 Høres dette ikke-konservativt ut?  Ikke for meg.  Denne konsentrasjonen av
 168 makt&#8212;politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt&#8212;bør være
 169 bannlyst av konservative.  Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
 170 derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen
 171 og det største uttrykk for demokrati.<sup>[<a name="id2976275" href="#ftn.id2976275" class="footnote">3</a>]</sup>
 172 </p></blockquote></div><p>
 173 Denne idéen er et element i argumentet til <em class="citetitle">Fri
 174 Kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
 175 makt som følger av konsentrasjonen i eierskap, men mer viktig, og fordi det
 176 er mindre synlig, på konsentrasjonen av makt som er resultat av en radikal
 177 endring i det effektive virkeområdet til loven.  Loven er i endring, og
 178 endringen forandrer på hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen bør
 179 bekymre deg&#8212;Uansett om du bryr deg om internett eller ikke, og uansett
 180 om du er til venstre for Safires eller til høyre.
 181 </p><a class="indexterm" name="id2976303"></a><p>
 182 <span class="strong"><strong>Inspirasjonen</strong></span> til tittelen og mye av
 183 argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
 184 Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
 185 spesielt essyene i <em class="citetitle">Free Software, Free Society</em>,
 186 innser jeg at alle de teoretiske innsiktene jeg utvikler her er innsikter
 187 som Stallman beskrev for tiår siden.  Man kan dermed godt argumentere for at
 188 dette verket <span class="quote">«<span class="quote">kun</span>»</span> er et avledet verk.
 189 </p><p>
 190
 191 Jeg godtar kritikken, hvis det faktisk er kritikk.  Arbeidet til en advokat
 192 er alltid avledede verker, og jeg mener ikke å gjøre noe mer i denne boken
 193 enn å minne en kultur om en tradisjon som alltid har vært deres egen. Som
 194 Stallman forsvarer jeg denne tradisjonen på grunnlag av verdier. Som
 195 Stallman tror jeg dette er verdiene til frihet.  Og som Stallman, tror jeg
 196 dette er verdier fra vår fortid som må forsvares i vår fremtid.  En fri
 197 kultur har vært vår fortid, men vil bare være vår fremtid hvis vi endrer
 198 retningen vi følger akkurat nå.  På samme måte som Stallmans argumenter for
 199 fri programvare, treffer argumenter for en fri kultur på forvirring som er
 200 vanskelig å unngå, og enda vanskeligere å forstå.  En fri kultur er ikke en
 201 kultur uten eierskap. Det er ikke en kultur der kunstnere ikke får
 202 betalt. En kultur uten eierskap eller en der skaperne ikke kan få betalt, er
 203 anarki, ikke frihet.  Anarki er ikke hva jeg fremmer her.
 204 </p><p>
 205 I stedet er den frie kulturen som jeg forsvarer i denne boken en balanse
 206 mellom anarki og kontroll.  En fri kultur, i likhet med et fritt marked, er
 207 fylt med eierskap.  Den er fylt med regler for eierskap og kontrakter som
 208 blir håndhevet av staten.  Men på samme måte som det frie markedet blir
 209 pervertert hvis dets eierskap blir føydalt, så kan en fri kultur bli ødelagt
 210 av ekstremisme i eierskapsrettighetene som definerer den.  Det er dette jeg
 211 frykter om vår kultur i dag.  Det er som motpol til denne ekstremismen at
 212 denne boken er skrevet.
 213 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.preface01" href="#preface01" class="para">1</a>] </sup>
 214 David Pogue, <span class="quote">«<span class="quote">Don't Just Chat, Do Something,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 215 York Times</em>, 30. januar 2000
 216 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2976123" href="#id2976123" class="para">2</a>] </sup>
 217 Richard M. Stallman, <em class="citetitle">Free Software, Free Societies</em> 57
 218 (Joshua Gay, red. 2002).
 219 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2976275" href="#id2976275" class="para">3</a>] </sup> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
 220 Times</em>, 22. mai 2003.  <a class="indexterm" name="id2976285"></a>
 221 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Introduksjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-introduction"></a>Introduksjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
 222 <span class="strong"><strong>Den 17. desember</strong></span> 1903, på en vindfylt
 223 strand i Nord-Carolina i såvidt under hundre sekunder, demonstrerte
 224 Wright-brødrene at et selvdrevet fartøy tyngre enn luft kunne fly.
 225 Øyeblikket var elektrisk, og dets betydning ble alment forstått. Interessen
 226 for denne nye teknologien som muliggjorde bemannet luftfart eksploderte
 227 nesten umiddelbart, og en hærskare av oppfinnere begynte å bygge videre på
 228 den.
 229 </p><a class="indexterm" name="idxairtrafficlandownershipvs"></a><a class="indexterm" name="idxlandownershipairtrafficand"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsairtrafficvs"></a><p>
 230 Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet loven i USA at en grunneier
 231 ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også alt landet
 232 under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet over
 233 bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover</span>»</span>.<sup>[<a name="id2974795" href="#ftn.id2974795" class="footnote">4</a>]</sup> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle tolke idéen om
 234 at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du eide stjernene?
 235 Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok seg inn på annen
 236 manns eiendom?
 237 </p><a class="indexterm" name="id3031803"></a><p>
 238 Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
 239 USA&#8212;dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de
 240 viktigste juridiske tenkerne i vår fortid&#8212;en betydning. Hvis min
 241 eiendom rekker til himmelen, hva skjer når United flyr over mitt område?
 242 Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom?  Har jeg mulighet til å
 243 inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines?  Kan vi gjennomføre en auksjon
 244 for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
 245 </p><a class="indexterm" name="id3031813"></a><a class="indexterm" name="id3031838"></a><p>
 246 I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
 247 Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
 248 militære fly (vettskremte kyllinger fløy tilsynelatende i låveveggene og
 249 døde), saksøkte Causbyene regjeringen for å trenge seg inn på deres
 250 eiendom. Flyene rørte selvfølgelig aldri overflaten på Causbys' eiendom. Men
 251 hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Cola hadde sagt, at deres eiendom
 252 strakk seg <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover,</span>»</span> så hadde regjeringen
 253 trengt seg inn på deres eiendom, og Causbys ønsket å sette en stopper for
 254 dette.
 255 </p><a class="indexterm" name="id3031865"></a><a class="indexterm" name="id3031871"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
 256 Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
 257 luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
 258 rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
 259 grunnlovens forbud mot å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> eiendom uten kompensasjon.
 260 Retten erkjente at <span class="quote">«<span class="quote">det er gammel doktrine etter sedvane at en eiendom
 261 rakk til utkanten av universet.</span>»</span>, men dommer Douglas hadde ikke
 262 tålmodighet for forhistoriske doktriner.  I et enkelt avsnitt, ble hundrevis
 263 av år med eiendomslovgivningen strøket. Som han skrev på vegne av retten,
 264 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 265 [Denne] doktrinen har ingen plass i den moderne verden.  Luften er en
 266 offentlig motorvei, slik kongressen har erklært.  Hvis det ikke var
 267 tilfelle, ville hver eneste transkontinentale flyrute utsette operatørene
 268 for utallige søksmål om inntrenging på annen manns eiendom.  Idéen er i
 269 strid med sunn fornuft.  Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
 270 ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
 271 og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat
 272 eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<sup>[<a name="id3031948" href="#ftn.id3031948" class="footnote">5</a>]</sup>
 273 </p></blockquote></div><p>
 274 <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>
 275 </p><a class="indexterm" name="id3032002"></a><p>
 276
 277 Det er hvordan loven vanligvis fungerer.  Ikke ofte like brått eller
 278 utålmodig, men til slutt er dette hvordan loven fungerer.  Det var ikke
 279 stilen til Douglas å utbrodere.  Andre dommere ville ha skrevet mange flere
 280 sider før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel
 281 linje: <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>.  Men uansett om
 282 det tar flere sider eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med
 283 et rettspraksis-system, slik som vårt er, at loven tilpasser seg til
 284 aktuelle teknologiene.  Og mens den tilpasser seg, så endres den.  Idéer som
 285 var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
 286 </p><a class="indexterm" name="id3032046"></a><a class="indexterm" name="id3032052"></a><a class="indexterm" name="id3032059"></a><p>
 287 Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på andre siden
 288 av endringen.  Causbyene var bare bønder.  Og selv om det uten tvil var
 289 mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
 290 for mange kyllinger flakset seg inn i vegger), ville Causbyene i verden
 291 finne det svært hardt å samles for å stoppe idéen, og teknologien, som
 292 Wright-brødrene hadde ført til verden.  Wright-brødrene spyttet flymaskiner
 293 inn i den teknologiske meme-dammen. Idéen spredte seg deretter som et virus
 294 i en kyllingfarm. Causbyene i verden fant seg selv omringet av <span class="quote">«<span class="quote">det
 295 synes rimelig</span>»</span> gitt teknologien som Wright-brødrene hadde produsert.
 296 De kunne stå på sine gårder, med døde kyllinger i hendene, og heve
 297 knyttneven mot disse nye teknologiene så mye de ville.  De kunne ringe sine
 298 representanter eller til og med saksøke.  Men når alt kom til alt, ville
 299 kraften i det som virket <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart</span>»</span> for alle andre&#8212;makten
 300 til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span>&#8212;ville vinne frem.  Deres
 301 <span class="quote">«<span class="quote">personlige interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en
 302 åpenbar fordel for fellesskapet.
 303 </p><a class="indexterm" name="id3032107"></a><a class="indexterm" name="id3032119"></a><a class="indexterm" name="id3032130"></a><a class="indexterm" name="id3032141"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="id3032164"></a><a class="indexterm" name="id3032172"></a><a class="indexterm" name="id3032178"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
 304
 305 <span class="strong"><strong>Edwin Howard Armstrong</strong></span> er en av USAs
 306 glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
 307 Thomas Edison og Alexander Graham Bell.  Alle hans bidrag på området
 308 radioteknologi gjør han til kanskje den viktigste av alle enkeltoppfinnere i
 309 de første femti årene av radio.  Han var bedre utdannet enn Michael Faraday,
 310 som var bokbinderlærling da han oppdaget elektrisk induksjon i 1831.  Men
 311 han hadde like god intuisjon om hvordan radioverden virket, og ved minst tre
 312 anledninger, fant Armstrong opp svært viktig teknologier som brakte vår
 313 forståelse av radio et hopp videre.
 314
 315 </p><p>
 316 Dagen etter julaften i 1933, ble fire patenter utstedt til Armstrong for
 317 hans mest signifikante oppfinnelse&#8212;FM-radio.  Inntil da hadde
 318 forbrukerradioer vært amplitude-modulert (AM) radio.  Tidens teoretikere
 319 hadde sagt at frekvens-modulert (FM) radio.  De hadde rett når det gjelder
 320 et smalt bånd av spektrumet.  Men Armstrong oppdaget at frekvens-modulert
 321 radio i et vidt bånd i spektrumet leverte en forbløffende gjengivelse av
 322 lyd, med mye mindre senderstyrke og støy.
 323 </p><p>
 324 Den 5. november 1935 demonstrerte han teknologien på et møte hos institutt
 325 for radioingeniører ved Empire State-bygningen i New York City.  Han vred
 326 radiosøkeren over en rekke AM-stasjoner, inntil radioen låste seg mot en
 327 kringkasting som han hadde satt opp 27 kilometer unna.  Radioen ble helt
 328 stille, som om den var død, og så, med en klarhet ingen andre i rommet noen
 329 gang hadde hørt fra et elektrisk apparat, produserte det lyden av en
 330 opplesers stemme: <span class="quote">«<span class="quote">Dette er amatørstasjon W2AG ved Yonkers, New York,
 331 som opererer på frekvensmodulering ved to og en halv meter.</span>»</span>
 332 </p><p>
 333 Publikum hørte noe ingen hadde trodd var mulig:
 334 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 335 Et glass vann ble fylt opp foran mikrofonen i Yonkers, og det hørtes ut som
 336 et glass som ble fylt opp. &#8230; Et papir ble krøllet og revet opp, og
 337 det hørtes ut som papir og ikke som en sprakende skogbrann. &#8230;
 338 Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble
 339 utført. &#8230; Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om
 340 noen gang før hadde vært hørt fra en
 341 radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks</span>»</span>.<sup>[<a name="id3032287" href="#ftn.id3032287" class="footnote">6</a>]</sup>
 342 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxrca"></a><a class="indexterm" name="idxmediaownershipconcentrationin"></a><p>
 343
 344 Som vår egen sunn fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
 345 bedre radioteknologi.  Men på tidspunktet for hans oppfinnelse, jobbet
 346 Armstrong for RCA. RCA var den dominerende aktøren i det da dominerende
 347 AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
 348 stasjonene i de store byene var alle eid av en liten håndfull selskaper.
 349
 350 </p><a class="indexterm" name="id3032341"></a><p>
 351 Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
 352 Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
 353 ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
 354 støy fra <span class="quote">«<span class="quote">radio.</span>»</span>.   Men da Armstrong demonstrerte sin
 355 oppfinnelse, var ikke Sarnoff fornøyd.
 356 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 357 Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
 358 fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon &#8212;
 359 starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<sup>[<a name="id3032223" href="#ftn.id3032223" class="footnote">7</a>]</sup>
 360 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="id3032405"></a><p>
 361 Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
 362 kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
 363 var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik,
 364 </p><a class="indexterm" name="idxlessinglawrence"></a><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 365 Kreftene til fordel for FM, i hovedsak ingeniørfaglige, kunne ikke overvinne
 366 tyngden til strategien utviklet av avdelingene for salg, patenter og juss
 367 for å undertrykke denne trusselen til selskapets posisjon.  For FM utgjorde,
 368 hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger &#8230; en komplett endring i
 369 maktforholdene rundt radio &#8230; og muligens fjerningen av det nøye
 370 begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA stigning til
 371 makt.<sup>[<a name="id3032454" href="#ftn.id3032454" class="footnote">8</a>]</sup>
 372 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfcconfmradio"></a><p>
 373 RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig
 374 med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
 375 utålmodig, begynte RCA å bruke sin makt hos myndighetene til holde tilbake
 376 den generelle spredningen av FM-radio. I 1936, ansatte RCA den tidligere
 377 lederen av FCC og ga ham oppgaven med å sikre at FCC tilordnet
 378 radiospekteret på en måte som ville kastrere FM&#8212;hovedsakelig ved å
 379 flytte FM-radio til et annet band i spekteret. I første omgang lyktes ikke
 380 disse forsøkene.  Men mens Armstrong og nasjonen var distrahert av andre
 381 verdenskrig, begynte RCAs arbeid å bære frukter.  Like etter at krigen var
 382 over, annonserte FCC et sett med avgjørelser som ville ha en klar effekt:
 383 FM-radio ville bli forkrøplet.Lawrence lessing beskrevet det slik,
 384 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 385 Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
 386 serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
 387 var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<sup>[<a name="id3032484" href="#ftn.id3032484" class="footnote">9</a>]</sup>
 388 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3032524"></a><a class="indexterm" name="id3032532"></a><p>
 389 For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
 390 skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
 391 Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
 392 kunne brukes for å sende programmer fra en del av landet til en annen.
 393 (Denne endringen ble sterkt støttet av AT&amp;T, på grunn av at fjerningen
 394 av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
 395 til å kjøpe kablede linker fra AT&amp;T.)  Spredningen av FM-radio var
 396 dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
 397 </p><a class="indexterm" name="id3032551"></a><a class="indexterm" name="id3032560"></a><p>
 398 Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
 399 Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
 400 patentene ugyldige&#8212;uten grunn og nesten femten år etter at de ble
 401 utstedet.  De nektet dermed å betale ham for bruken av patentene.  I seks år
 402 kjempet Armstrong en dyr søksmålskrig for å forsvare patentene sine.  Til
 403 slutt, samtidig som patentene utløp, tilbød RCA et forlik så lavt at det
 404 ikke engang dekket Armstrongs advokatregning.  Beseiret, knust og nå blakk,
 405 skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
 406 vindu i trettende etasje og falt i døden.
 407 </p><a class="indexterm" name="id3032570"></a><a class="indexterm" name="id3032598"></a><a class="indexterm" name="id3032606"></a><a class="indexterm" name="id3032612"></a><p>
 408
 409 Dette er slik loven virker noen ganger.  Ikke ofte like tragisk, og sjelden
 410 med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra starten
 411 har myndigheter og myndighetsorganer blitt tatt til fange. Det er mer
 412 sannsynlig at de blir fanget når en mektig interesse er truet av enten en
 413 juridisk eller teknologisk endring.  Denne mektige interessen utøver for
 414 ofte sin innflytelse hos myndighetene til å få myndighetene til å beskytte
 415 den.  Retorikken for denne beskyttelsen er naturligvis alltid med fokus på
 416 fellesskapets beste.  Realiteten er noe annet.  Idéer som kan være solide
 417 som fjell i en tidsalder, men som overlatt til seg selv, vil falle sammen i
 418 en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen i vår politiske
 419 prosess.  RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke
 420 effekten av en teknologisk endring.
 421 </p><a class="indexterm" name="id3032642"></a><a class="indexterm" name="id3032650"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
 422 <span class="strong"><strong>Det er ingen</strong></span> enkeltoppfinner av
 423 Internet.  Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det
 424 ble født.  Likevel har internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
 425 vanlige amerikaneres liv.  I følge the Pew Internet and American
 426 Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til internettet
 427 i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<sup>[<a name="id3032691" href="#ftn.id3032691" class="footnote">10</a>]</sup> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
 428 ved utgangen av 2004.
 429 </p><p>
 430 Etter hvert som internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting
 431 blitt endret.  Noen av disse endringene er teknisk&#8212;internettet har
 432 gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
 433 data, og så videre.  Disse tekniske endringene er ikke fokus for denne
 434 boken.  De er viktige.  De er ikke godt forstått.  Men de er den type ting
 435 som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av internettet.  De
 436 påvirker ikke folk som ikke bruker internettet, eller i det miste påvirker
 437 det ikke dem direkte.  De er et godt tema for en bok om internettet.  Men
 438 dette er ikke en bok om internettet.
 439 </p><p>
 440 I stedet er denne boken om effekten av internettet ut over internettet i seg
 441 selv.  En effekt på hvordan kultur blir skapt.  Min påstand er at
 442 internettet har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen.
 443 Denne endringen vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken
 444 selv.  De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.
 445 Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som internettet
 446 har introdusert.
 447 </p><a class="indexterm" name="id3032747"></a><a class="indexterm" name="id3032756"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="id3032776"></a><p>
 448
 449 Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
 450 ikke-kommersiell kultur, ved å knytte lovens reguleringer til hver av dem.
 451 Med <span class="quote">«<span class="quote">kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg den delen av vår kultur som
 452 er produsert og solgt eller produsert for å bli solgt.  Med
 453 <span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg alt det andre. Da gamle
 454 menn satt rundt i parker eller på gatehjørner og fortalte historier som
 455 unger og andre lyttet til, så var det ikke-kommersiell kultur.  Da Noah
 456 Webster publiserte sin <span class="quote">«<span class="quote">Reader</span>»</span>, eller Joel Barlow sin poesi,
 457 så var det kommersiell kultur.
 458 </p><p>
 459 Fra historisk tid, og for omtrent hele vår tradisjon, har ikke-kommersiell
 460 kultur i hovedsak ikke vært regulert.  Selvfølgelig, hvis din historie var
 461 utuktig, eller hvis dine sanger forstyrret freden, kunne loven gripe inn.
 462 Men loven var aldri direkte interessert i skapingen eller spredningen av
 463 denne form for kultur, og lot denne kulturen være <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span>.  Den
 464 vanlige måten som vanlige individer delte og formet deres
 465 kultur&#8212;historiefortelling, formidling av scener fra teater eller TV,
 466 delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av kassetter&#8212;ble ikke
 467 styrt av lovverket.
 468 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitscommercialcreativityasprimarypurposeof"></a><p>
 469 Fokuset på loven var kommersiell kreativitet.  I starten forsiktig, etter
 470 hvert betraktelig, beskytter loven insentivet til skaperne ved å tildele dem
 471 en eksklusiv rett til deres kreative verker, slik at de kan selge disse
 472 eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<sup>[<a name="id3032868" href="#ftn.id3032868" class="footnote">11</a>]</sup> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
 473 kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
 474 USA.  Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon.  Det var i
 475 stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
 476 </p><a class="indexterm" name="id3032905"></a><a class="indexterm" name="id3032913"></a><p>
 477 Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
 478 fjernet.<sup>[<a name="id3032927" href="#ftn.id3032927" class="footnote">12</a>]</sup> Internettet har satt scenen
 479 for denne fjerningen, og pressen frem av store medieaktører har loven nå
 480 påvirket det.  For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
 481 individer skaper og deler kultur havnet innen rekekvidde for reguleringene
 482 til loven, som har blitt utvidet til å dra inn i sitt kontrollområde den
 483 enorme mengden kultur og kreativitet som den aldri tidligere har nådd over.
 484 Teknologien som tok vare på den historiske balansen&#8212;mellom bruken av
 485 den delen av kulturen vår som var fri og bruken av vår kultur som krevde
 486 tillatelse&#8212;har blitt borte.  Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
 487 en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
 488 </p><a class="indexterm" name="id3032942"></a><a class="indexterm" name="id3032951"></a><a class="indexterm" name="id3032971"></a><p>
 489 Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
 490 kommersiell kreativitet.  Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
 491 som motiverer endringen.  Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
 492 som jeg skal beskrive lenger ned er ikke den begrensede og balanserte typen
 493 som har definert loven tidligere.  Dette er ikke en proteksjonisme for å
 494 beskytte artister.  Det er i stedet en proteksjonisme for å beskytte
 495 bestemte forretningsformer.  Selskaper som er truet av potensialet til
 496 internettet for å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur
 497 blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven for
 498 å beskytte selskapene.  Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
 499 drømmen til Causbyene.
 500 </p><a class="indexterm" name="id3033008"></a><p>
 501 For internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
 502 delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
 503 lokale grenselinjer.  Den makten har endret markedsplassen for å lage og
 504 kultivere kultur generelt, og den endringen truer i neste omgang etablerte
 505 innholdsindustrier. Internettet er dermed for industriene som bygget og
 506 distribuerte innhold i det tjuende århundret hva FM-radio var for AM-radio,
 507 eller hva traileren var for jernbaneindustrien i det nittende århundret:
 508 begynnelsen på slutten, eller i hvert fall en markant endring. Digitale
 509 teknologier, knyttet til internettet, kunne produsere et mye mer
 510 konkurransedyktig og levende marked for å bygge og kultivere kultur.  Dette
 511 markedet kunne inneholde en mye videre og mer variert utvalg av skapere.
 512 Disse skaperne kunne produsere og distribuere et mye mer levende utvalg av
 513 kreativitet. Og avhengig av noen få viktige faktorer, så kunne disse
 514 skaperne tjenere mer i snitt fra dette systemet enn skaperne gjør i
 515 dag&#8212;så lenge RCA-ene av i dag ikke bruker loven til å beskytte dem
 516 selv mot denne konkurransen.
 517 </p><p>
 518 Likevel, som jeg argumenterer for i sidene som følger, er dette nøyaktig det
 519 som skjer i vår kultur i dag.  Dette som er dagens ekvivalenter til tidlig
 520 tjuende århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt
 521 til å få loven til å beskytte dem mot dette nye, mer effektive, mer levende
 522 teknologi for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
 523 internettet før internettet gjør om på dem.
 524 </p><a class="indexterm" name="id3033037"></a><a class="indexterm" name="id3033048"></a><p>
 525 Det ser ikke slik ut for mange.  Kamphandlingene over opphavsrett og
 526 internettet er fjernt for de fleste.  For de få som følger dem, virker de i
 527 hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål&#8212;hvorvidt
 528 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> vil bli akseptert, og hvorvidt
 529 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> vil bli beskyttet.  <span class="quote">«<span class="quote">Krigen</span>»</span> som
 530 har blitt erklært mot teknologiene til internettet&#8212;det presidenten for
 531 Motion Picture Association of America (MPAA) Jack Valenti kaller sin
 532 <span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><sup>[<a name="id3033118" href="#ftn.id3033118" class="footnote">13</a>]</sup>&#8212;har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
 533 respektere eiendomsretten.  For å vite hvilken side vi bør ta i denne
 534 krigen, de fleste tenker at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
 535 eiendomsrett eller mot den.
 536 </p><p>
 537 Hvis dette virkelig var alternativene, så ville jeg være enig med Jack
 538 Valenti og innholdsindustrien.  Jeg tror også på eiendomsretten, og spesielt
 539 på viktigheten av hva Mr. Valenti så pent kaller <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
 540 eiendomsrett</span>»</span>.  Jeg tror at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt,
 541 og at loven, riktig innstilt, bør straffe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>,
 542 både på og utenfor internettet.
 543 </p><p>
 544 Men disse enkle trosoppfatninger maskerer et mye mer grunnleggende spørsmål
 545 og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at med mindre vi begynner å
 546 legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
 547 internettets <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som
 548 har vært integrert til vår tradisjon helt fra starten.
 549 </p><a class="indexterm" name="id3033183"></a><a class="indexterm" name="id3033191"></a><a class="indexterm" name="id3033199"></a><a class="indexterm" name="id3033207"></a><p>
 550 Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
 551 av vår republikk, garanterte skaperne rettigheten til å bygge fritt på deres
 552 fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
 553 kontroll.  Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
 554 kontroll.  Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,<sup>[<a name="id3033227" href="#ftn.id3033227" class="footnote">14</a>]</sup> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
 555 skaperne mot privat kontroll.  Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
 556 tradisjonen til velgjørere.  I stedet skar det ut en bred manøvreringsrom
 557 hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
 558 </p><p>
 559 Likevel har lovens respons til internettet, når det knyttes sammen til
 560 endringer i teknologien i internettet selv, ført til massiv økting av den
 561 effektive reguleringen av kreativitet i USA.  For å bygge på eller kritisere
 562 kulturen rundt oss må en spørre, som Oliver Twist, om tillatelse først.
 563 Tillatelse er, naturligvis, ofte innvilget&#8212;men det er ikke ofte
 564 innvilget til den kritiske eller den uavhengige.  Vi har bygget en slags
 565 kulturell adel.  De innen dette adelskapet har et enkelt liv, mens de på
 566 utsiden har det ikke.  Men det er adelskap i alle former som er fremmed for
 567 vår tradisjon.
 568 </p><p>
 569 Historien som følger er om denne krigen.  Er det ikke om <span class="quote">«<span class="quote">betydningen
 570 av teknologi</span>»</span> i vanlig liv.  Jeg tror ikke på guder, hverken digitale
 571 eller andre typer.  Det er heller ikke et forsøk på å demonisere noen
 572 individer eller gruppe, jeg tro heller ikke i en djevel, selskapsmessig
 573 eller på annen måte.  Det er ikke en moralsk historie.  Ei heller er det et
 574 rop om hellig krig mot en industri.
 575 </p><p>
 576 Det er i stedet et forsøk på å forstå en håpløst ødeleggende krig som er
 577 inspirert av teknologiene til internettet, men som rekker lang utenfor dens
 578 kode.  Og ved å forstå denne kampen er den en innsats for å finne veien til
 579 fred.  Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
 580 internett-teknologiene.  Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
 581 kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
 582 til denne krigen.  Vi må finne en løsning snart.
 583 </p><a class="indexterm" name="id3033317"></a><a class="indexterm" name="id3033322"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
 584 <span class="strong"><strong>Lik Causbyenes</strong></span> kamp er denne krigen,
 585 delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Eiendommen i denne krigen er ikke
 586 like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
 587 langt mistet livet.  Likevel er idéene rundt denne
 588 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> like åpenbare for de fleste som Causbyenes
 589 krav om ukrenkeligheten til deres bondegård var for dem. De fleste av oss
 590 tar for gitt de uvanlig mektige krav som eierne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 591 rettigheter</span>»</span> nå hevder.  De fleste av oss, som Causbyene, behandler
 592 disse kravene som åpenbare.  Og dermed protesterer vi, som Causbyene,, når
 593 ny teknologi griper inn i denne eiendomsretten.  Det er så klart for oss som
 594 det var fro dem at de nye teknologiene til internettet <span class="quote">«<span class="quote">tar seg til
 595 rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>.  Det er
 596 like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
 597 stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
 598 </p><a class="indexterm" name="id3033390"></a><a class="indexterm" name="id3033396"></a><a class="indexterm" name="id3033403"></a><p>
 599
 600 Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
 601 Wright-brødenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
 602 fornuft gjør ikke opprør.  I motsetning til saken til de uheldige Causbyene,
 603 er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen.  I
 604 motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har internettet ikke
 605 inspirert en revolusjon til fordel for seg.
 606 </p><a class="indexterm" name="id3033425"></a><p>
 607 Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre.  Jeg har blitt stadig mer
 608 overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
 609 viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
 610 Det har aldri før i vår historie vært så mye av vår <span class="quote">«<span class="quote">kultur</span>»</span>
 611 som har vært <span class="quote">«<span class="quote">eid</span>»</span> enn det er nå.  Og likevel har aldri før
 612 konsentrasjonen av makt til å kontrollere <span class="emphasis"><em>bruken</em></span> av
 613 kulturen vært mer akseptert uten spørsmål enn det er nå.
 614 </p><p>
 615 Gåten er, hvorfor det?  Er det fordi vi fått en innsikt i sannheten om
 616 verdien og betydningen av absolutt eierskap over idéer og kultur? Er det
 617 fordi vi har oppdaget at vår tradisjon med å avvise slike absolutte krav var
 618 feil?
 619 </p><p>
 620 Eller er det på grunn av at idéer om absolutt eierskap over idéer og kultur
 621 gir fordeler til RCA-ene i vår tid, og passer med vår ureflekterte
 622 intuisjon?
 623 </p><p>
 624 Er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon om fri kultur en
 625 forekomst av USA som korrigerer en feil fra sin fortid, slik vi gjorde det
 626 etter en blodig krig mot slaveri, og slik vi sakte gjør det mot
 627 forskjellsbehandling?  Eller er denne radikale endringen vekk fra vår
 628 tradisjon med fri kultur nok et eksempel på at vårt politiske system er
 629 fanget av noen få mektige særinteresser?
 630 </p><p>
 631 Fører sunn fornuft til det ekstreme i dette spørsmålet på grunn av at sunn
 632 fornuft faktisk tror på dette ekstreme?  Eller står sunn fornuft i stillhet
 633 i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
 634 mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig synspunkt?
 635 </p><a class="indexterm" name="id3033508"></a><a class="indexterm" name="id3033514"></a><p>
 636
 637 Jeg forsøker ikke å være mystisk.  Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
 638 det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
 639 Causbyene.  Jeg mener det ville være riktig for sunn fornuft å gjøre opprør
 640 mot de ekstreme krav som gjøres i dag på vegne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 641 rettigheter</span>»</span>.  Det som loven krever i dag er mer å mer like dumt som
 642 om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for å trenge inn på annen manns
 643 eiendom.  Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye mer
 644 dyptgripende.
 645
 646 </p><a class="indexterm" name="id3033546"></a><p>
 647 <span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå senterer
 648 seg rundt to idéer: <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og
 649 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
 650 utforske disse to idéene.
 651 </p><p>
 652 Metoden min er ikke den vanlige metoden for en akademiker.  Jeg ønsker ikke
 653 å pløye deg inn i et komplisert argument, steinsatt med referanser til
 654 obskure franske teoretikere&#8212;uansett hvor naturlig det har blitt for
 655 den rare sorten vi akademikere har blitt.  Jeg vil i stedet begynne hver del
 656 med en samling historier som etablerer en sammenheng der disse
 657 tilsynelatende enkle idéene kan bli fullt ut forstått.
 658 </p><p>
 659 De to delene setter opp kjernen i påstanden til denne boken: at mens
 660 internettet faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
 661 myndigheter, presset av store medieaktører for å møte dette <span class="quote">«<span class="quote">noe
 662 nytt</span>»</span> til å ødelegge noe som er svært gammelt.  I stedet for å forstå
 663 endringene som internettet kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den tiden
 664 som trengs for å la <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> finne ut hvordan best svare
 665 på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke sin makt
 666 til å endre loven&#8212;og viktigere, å bruke sin makt til å endre noe
 667 fundamentalt om hvordan vi alltid har fungert.
 668 </p><p>
 669 Jeg tror vi tillater dette, ikke fordi det er riktig, og heller ikke fordi
 670 de fleste av oss tror på disse endringene.  Vi tillater det på grunn av at
 671 de interessene som er mest truet er blant de mest mektige aktørene i vår
 672 deprimerende kompromitterte prosess for å utforme lover. Denne boken er
 673 historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon&#8212;en konsekvens
 674 for de fleste av oss forblir ukjent med.
 675 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2974795" href="#id2974795" class="para">4</a>] </sup>
 676 St. George Tucker, <em class="citetitle">Blackstone's Commentaries</em> 3 (South
 677 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
 678 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3031948" href="#id3031948" class="para">5</a>] </sup>
 679 USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
 680 å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
 681 ødelagt verdien av eiendomen til Causby.  Dette eksemplet ble foreslått for
 682 meg i Keith Aokis flotte stykke, <span class="quote">«<span class="quote">(intellectual) Property and
 683 Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship</span>»</span>,
 684 <em class="citetitle">Stanford Law Review</em> 48 (1996): 1293, 1333. Se også
 685 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Real Property</em> (Mineola, N.Y.:
 686 Foundation Press (1984)), 1112&#8211;13.  <a class="indexterm" name="id3031986"></a> <a class="indexterm" name="id3031982"></a>
 687 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3032287" href="#id3032287" class="para">6</a>] </sup>
 688 Lawrence Lessing, <em class="citetitle">Man of High Fidelity:: Edwin Howard
 689 Armstrong</em> (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
 690 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3032223" href="#id3032223" class="para">7</a>] </sup> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
 691 første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
 692 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #1</a>.
 693 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3032454" href="#id3032454" class="para">8</a>] </sup>Lessing, 226.
 694 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3032484" href="#id3032484" class="para">9</a>] </sup>
 695 Lessing, 256.
 696 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3032691" href="#id3032691" class="para">10</a>] </sup>
 697 Amanda Lenhart, <span class="quote">«<span class="quote">The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
 698 Internet Access and the Digital Divide,</span>»</span> Pew Internet and American
 699 Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #2</a>.
 700 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3032868" href="#id3032868" class="para">11</a>] </sup>
 701 Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
 702 hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
 703 Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
 704 interesse når det gjaldt publikasjoner, men også personverninteresser.  Ved
 705 å gi forfattere eneretten til å publisere først, ga delstatenes
 706 åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
 707 seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
 708 Privacy</span>»</span>, Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198&#8211;200.
 709 <a class="indexterm" name="id3032169"></a>
 710 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3032927" href="#id3032927" class="para">12</a>] </sup>
 711 Se Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (New York:
 712 Prometheus bøker, 2001), kap. 13.  <a class="indexterm" name="id3032935"></a>
 713 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3033118" href="#id3033118" class="para">13</a>] </sup>
 714 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
 715 Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 716 York Times</em>, 17. januar 2002.
 717 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3033227" href="#id3033227" class="para">14</a>] </sup>
 718 Neil W. Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and a Democratic Civil Society,</span>»</span>
 719 <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283.  <a class="indexterm" name="id3033239"></a>
 720 </p></div></div></div><div class="part" title="Del I. «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Piratvirksomhet»"><div></div><a class="indexterm" name="id3033648"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="id3033670"></a><a class="indexterm" name="id3033676"></a><p>
 721 <span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> loven begynte å regulere
 722 kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
 723 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>.  De presise konturene av dette konseptet,
 724 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, har vært vanskelig å tegne opp, men bildet
 725 av urettferdighet er enkelt å beskrive.  Som Lord Mansfield skrev i en sak
 726 som utvidet rekkevidden for engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark,
 727 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 728 En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
 729 robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
 730 etter eget forgodtbefinnende.<sup>[<a name="id3033718" href="#ftn.id3033718" class="footnote">15</a>]</sup>
 731 </p><a class="indexterm" name="id3033732"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3033743"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
 732
 733 I dag er vi midt inne i en annen <span class="quote">«<span class="quote">krig</span>»</span> mot
 734 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. Internettet har fremprovosert denne krigen.
 735 Internettet gjør det mulig å effektivt spre innhold.  Peer-to-peer (p2p)
 736 fildeling er blant det mest effektive av de effektive teknologier
 737 internettet muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer
 738 muliggjøre enkel spredning av innhold på en måte som ingen forestilte seg
 739 for en generasjon siden.
 740
 741 </p><p>
 742 Denne effektiviteten respekterer ikke de tradisjonelle skillene i
 743 opphavsretten. Nettverket skiller ikke mellom deling av
 744 opphavsrettsbeskyttet og ikke opphavsrettsbeskyttet innhold. Dermed har det
 745 vært deling av en enorm mengde opphavsrettsbeskyttet innhold.  Denne
 746 delingen har i sin tur ansporet til krigen, på grunn av at eiere av
 747 opphavsretter frykter delingen vil <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
 748 overskuddet.</span>»</span>
 749 </p><a class="indexterm" name="id3033811"></a><p>
 750 Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
 751 grad til teknologi for å forsvare sin <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> mot denne
 752 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span>.  En generasjon amerikanere, advarer
 753 krigerne, blir oppdratt til å tro at <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> skal være
 754 <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.  Glem tatoveringer, ikke tenk på
 755 kroppspiercing&#8212;våre barn blir <span class="emphasis"><em>tyver</em></span>!
 756 </p><p>
 757 Det er ingen tvil om at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt, og at
 758 pirater bør straffes.  Men før vi roper på bødlene, bør vi sette dette
 759 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhets</span>»</span>-begrepet i en sammenheng.  For mens begrepet
 760 blir mer og mer brukt, har det i sin kjerne en ekstraordinær idé som nesten
 761 helt sikkert er feil.
 762 </p><p>
 763 Idéen høres omtrent slik ut:
 764 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 765 Kreativt arbeid har verdi.  Når jeg bruker, eller tar, eller bygger på det
 766 kreative arbeidet til andre, så tar jeg noe fra dem som har verdi.  Når jeg
 767 tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem.  Å ta noe
 768 som har verdi fra andre uten tillatelse er galt.  Det er en form for
 769 piratvirksomhet.
 770 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3033890"></a><a class="indexterm" name="id3033896"></a><a class="indexterm" name="id3033902"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
 771 Dette synet går dypt i de pågående debattene.  Det er hva jussprofessor
 772 Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så
 773 rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <sup>[<a name="id3033948" href="#ftn.id3033948" class="footnote">16</a>]</sup>&#8212;hvis det finnes verdi, så må noen ha
 774 rettigheten til denne verdien.  Det er perspektivet som fikk komponistenes
 775 rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
 776 betale for sangene som jentene sagt rundt jentespeidernes
 777 leirbål.<sup>[<a name="id3033971" href="#ftn.id3033971" class="footnote">17</a>]</sup> Det fantes
 778 <span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det måtte ha vært en
 779 <span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span>&#8212;til og med mot jentespeiderne.
 780 </p><a class="indexterm" name="id3034016"></a><p>
 781
 782 Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
 783 eierrettigheter bør virke.  Det er helt klart et mulig design for et
 784 lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter.  Men teorien om
 785 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> for kreative eierrettigheter har
 786 aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter.  It har aldri stått rot
 787 i vårt lovverk.
 788 </p><a class="indexterm" name="id3034047"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
 789 I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
 790 Det bygger fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men er fortsatt servilt
 791 til verdien av kreativitet.  Dagens debatt har snudd dette helt rundt.  Vi
 792 har blitt så opptatt av å beskytte instrumentet at vi mister verdien av
 793 syne.
 794 </p><p>
 795 Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om
 796 å markere&#8212;skillet mellom å gjenpublisere noens verk på den ene siden,
 797 og bygge på og gjøre om verket på den andre.  Da opphavsretten kom var det
 798 kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
 799 </p><a class="indexterm" name="id3034102"></a><p>
 800 Før teknologiene til internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
 801 sammenblandingen mye.  Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
 802 at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
 803 håndtere byrden pålagt av loven&#8212;til og med byrden som den bysantiske
 804 kompleksiteten som åndsverksloven har blitt.  Det var bare nok en kostnad
 805 ved å drive forretning.
 806 </p><a class="indexterm" name="id3034126"></a><a class="indexterm" name="id3034150"></a><a class="indexterm" name="id3034156"></a><p>
 807 Men da internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
 808 lovens virkeområde.  Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
 809 kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
 810 utvidelsen ikke ville bety stort hvis åndsverksloven kun regulerte
 811 <span class="quote">«<span class="quote">kopiering</span>»</span>, så betyr utvidelsen mye når loven regulerer så
 812 bredt og obskurt som den gjør.  Byrden denne loven gir oppveier nå langt
 813 fordelene den ga da den ble vedtatt&#8212;helt klart slik den påvirker
 814 ikke-kommersiell kreativitet, og i stadig større grad slik den påvirker
 815 kommersiell kreativitet.  Dermed, slik vi ser klarere i kapitlene som
 816 følger, er lovens rolle mindre og mindre å støtte kreativitet, og mer og mer
 817 å beskytte enkelte industrier mot konkurranse.  Akkurat på tidspunktet da
 818 digital teknologi kunne sluppet løs en ekstraordinær mengde med kommersiell
 819 og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med
 820 sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde
 821 straffer.  Vi ser kanskje, som Richard Florida skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten
 822 av den kreative klasse</span>»</span><sup>[<a name="id3034178" href="#ftn.id3034178" class="footnote">18</a>]</sup>
 823 Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne
 824 kreative klassen.
 825 </p><a class="indexterm" name="id3034242"></a><p>
 826 Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon.  Vi bør begynne med å forstå
 827 den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
 828 merkelappen <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i sin rette sammenheng.
 829 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3033718" href="#id3033718" class="para">15</a>] </sup>
 830
 831
 832 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
 833 Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
 834 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3033948" href="#id3033948" class="para">16</a>] </sup>
 835
 836
 837 Se Rochelle Dreyfuss, <span class="quote">«<span class="quote">Expressive Genericity: Trademarks as Language
 838 in the Pepsi Generation,</span>»</span> <em class="citetitle">Notre Dame Law
 839 Review</em> 65 (1990): 397.
 840 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3033971" href="#id3033971" class="para">17</a>] </sup>
 841
 842 Lisa Bannon, <span class="quote">«<span class="quote">The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
 843 Up,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>, 21. august 1996,
 844 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #3</a>;
 845 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">Calling Off the Copyright War: In Battle of
 846 Property vs. Free Speech, No One Wins,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
 847 Globe</em>, 24. november 2002.  <a class="indexterm" name="id3033996"></a>
 848 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3034178" href="#id3034178" class="para">18</a>] </sup>
 849
 850 I <em class="citetitle">The Rise of the Creative Class</em> (New York: Basic
 851 Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
 852 kreativitetsarbeide.  Hans tekst omhandler derimot ikke direkte de juridiske
 853 vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under.  Jeg er helt
 854 klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
 855 tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
 856 vanskeligere.  <a class="indexterm" name="id3034221"></a> <a class="indexterm" name="id3034230"></a>
 857 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel en: Skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
 858 <span class="strong"><strong>I 1928</strong></span> ble en tegnefilmfigur født.  En
 859 tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
 860 <em class="citetitle">Plane Crazy</em>.  I november, i Colony teateret i New
 861 York City, ble den første vidt distribuerte tegnefilmen med synkronisert
 862 lyd, <em class="citetitle">Steamboat Willy</em>, vist frem med figuren som
 863 skulle bli til Mikke Mus.
 864 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt"></a><p>
 865 Film med synkronisert lyd hadde blitt introdusert et år tidligere i filmen
 866 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em>.  Suksessen fikk Walt Disney til å
 867 kopiere teknikken og mikse lyd med tegnefilm.  Ingen visste hvorvidt det
 868 ville virke eller ikke, og om det fungere, hvorvidt publikum villa ha sans
 869 for det.  Men da Disney gjorde en test sommeren 1928, var resultatet
 870 entydig.  Som Disney beskriver dette første eksperimentet,
 871 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 872
 873 Et par av guttene mine kunne lese noteark, og en av dem kunne spille
 874 munnspill.  Vi stappet dem inn i et rom hvor de ikke kunne se skjermen, og
 875 gjorde det slik at lyden de spilte ble sendt videre til et rom hvor våre
 876 koner og venner var plassert for å se på bildet.
 877
 878 </p><p>
 879 Guttene brukte et note- og lydeffekt-ark.  Etter noen dårlige oppstarter,
 880 kom endelig lyd og handling i gang med et smell. Munnspilleren spilte
 881 melodien, og resten av oss i lydavdelingen slamret på tinnkasseroller og
 882 blåste på slide-fløyte til rytmen. Synkroniseringen var nesten helt riktig.
 883 </p><p>
 884 Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk.  De reagerte
 885 nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse.  Jeg trodde de
 886 tullet med meg.  Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt.  Det
 887 var grufullt, men det var fantastisk.  Og det var noe nytt!<sup>[<a name="id3034426" href="#ftn.id3034426" class="footnote">19</a>]</sup>
 888 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3034440"></a><p>
 889 Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
 890 talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har aldri vært så
 891 begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like
 892 bra.</span>»</span>
 893 </p><p>
 894 Disney hadde laget noe helt nyt, basert på noe relativt nytt. Synkronisert
 895 lyd ga liv til en form for kreativitet som sjeldent hadde&#8212;unntatt fra
 896 Disneys hender&#8212;vært noe annet en fyllstoff for andre filmer.  Gjennom
 897 animasjonens tidligere historie var det Disneys oppfinnelse som satte
 898 standarden som andre måtte sloss for å oppfylle.  Og ganske ofte var Disneys
 899 store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
 900 </p><a class="indexterm" name="id3034478"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
 901 Dette er kjent stoff.  Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
 902 annen viktig overgang.  I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
 903 tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm.  Dette geniet var
 904 Buster Keaton.  Filmen var <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.
 905 </p><p>
 906 Keaton ble født inn i en vauderville-familie i 1895.  I stumfilm-æraen hadde
 907 han mestret bruken av bredpenslet fysisk komedie på en måte som tente
 908 ukontrollerbar latter fra hans publikum. <em class="citetitle">Steamboat Bill,
 909 Jr</em>. var en klassiker av denne typen, berømt blant film-elskere
 910 for sine utrolige stunts.  Filmen var en klassisk Keaton&#8212;fantastisk
 911 populær og blant de beste i sin sjanger.
 912 </p><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs"></a><p>
 913 <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. kom før Disneys tegnefilm
 914 Steamboat Willie.  Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
 915 like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
 916 Bill,<sup>[<a name="id3034577" href="#ftn.id3034577" class="footnote">20</a>]</sup> og begge bygger på en felles sang
 917 som kilde.  Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
 918 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em> at vi får <em class="citetitle">Steamboat
 919 Willie</em>.  Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
 920 Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill</span>»</span>,
 921 at vi får Steamboat Willie.  Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
 922 </p><a class="indexterm" name="id3034643"></a><a class="indexterm" name="id3034651"></a><a class="indexterm" name="id3034659"></a><a class="indexterm" name="id3034667"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
 923 Denne <span class="quote">«<span class="quote">låningen</span>»</span> var ikke unik, hverken for Disney eller for
 924 industrien.  Disney apet alltid etter full-lengde massemarkedsfilmene rundt
 925 ham.<sup>[<a name="id3034709" href="#ftn.id3034709" class="footnote">21</a>]</sup> Det samme gjorde mange andre.
 926 Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger&#8212;små variasjoner
 927 over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt.  Nøkkelen til
 928 suksess var brilliansen i forskjellene.  Med Disney var det lyden som ga
 929 gnisten til hans animasjoner.  Senere var det kvaliteten på hans arbeide
 930 relativt til de masseproduserte tegnefilmene som han konkurrerte med.
 931 Likevel var disse bidragene bygget på toppen av fundamentet som var lånt.
 932 Disney bygget på arbeidet til andre som kom før han, og skapte noe nytt ut
 933 av noe som bare var litt gammelt.
 934 </p><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales"></a><p>
 935 Noen ganger var låningen begrenset, og noen ganger var den betydelig. Tenkt
 936 på eventyrene til brødrene Grimm.  Hvis du er like ubevisst som jeg var, så
 937 tror du sannsynlighvis at disse fortellingene er glade, søte historier som
 938 passer for ethvert barn ved leggetid.  Realiteten er at Grimm-eventyrene er,
 939 for oss, ganske dystre.  Det er noen sjeldne og kanskje spesielt ambisiøse
 940 foreldre som ville våge å lese disse blodige moralistiske historiene til
 941 sine barn, ved leggetid eller hvilken som helst annet tidspunkt.
 942 </p><p>
 943
 944 Disney tok disse historiene og fortalte dem på nytt på en måte som førte dem
 945 inn i en ny tidsalder. Han ga historiene liv, med både karakterer og
 946 lys. Uten å fjerne bitene av frykt og fare helt, gjorde han morsomt det som
 947 var mørkt og satte inn en ekte følelse av medfølelse der det før var
 948 frykt. Og ikke bare med verkene av brødrene Grimm.  Faktisk er katalogen
 949 over Disney-arbeid som baserer seg på arbeidet til andre ganske forbløffende
 950 når den blir samlet: <em class="citetitle">Snøhvit</em> (1937),
 951 <em class="citetitle">Fantasia</em> (1940), <em class="citetitle">Pinocchio</em>
 952 (1940), <em class="citetitle">Dumbo</em> (1941), <em class="citetitle">Bambi</em>
 953 (1942), <em class="citetitle">Song of the South</em> (1946),
 954 <em class="citetitle">Askepott</em> (1950), <em class="citetitle">Alice in
 955 Wonderland</em> (1951), <em class="citetitle">Robin Hood</em> (1952),
 956 <em class="citetitle">Peter Pan</em> (1953), <em class="citetitle">Lady og
 957 landstrykeren</em> (1955), <em class="citetitle">Mulan</em> (1998),
 958 <em class="citetitle">Tornerose</em> (1959), <em class="citetitle">101
 959 dalmatinere</em> (1961), <em class="citetitle">Sverdet i steinen</em>
 960 (1963), og <em class="citetitle">Jungelboken</em> (1967)&#8212;for ikke å nevne
 961 et nylig eksempel som vi bør kanskje glemme raskt, <em class="citetitle">Treasure
 962 Planet</em> (2003). I alle disse tilfellene, har Disney (eller
 963 Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt ham, blandet med
 964 kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
 965 blandingen inn i sjelen til sin kultur. Hente, blande og brenne.
 966 </p><a class="indexterm" name="id3034848"></a><p>
 967 Dette er en type kreativitet.  Det er en kreativitet som vi bør huske på og
 968 feire.  Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
 969 denne typen.  Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
 970 Vi kan kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">Disney-kreativitet</span>»</span>, selv om det vil være
 971 litt misvisende.  Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt
 972 Disney-kreativitet</span>»</span>&#8212;en uttrykksform og genialitet som bygger på
 973 kulturen rundt oss og omformer den til noe annet.
 974 </p><a class="indexterm" name="id3034880"></a><a class="indexterm" name="id3034888"></a><a class="indexterm" name="id3034897"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
 975 fersk.  Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske
 976 levende.  Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve
 977 år&#8212;for den lille delen av kreative verk som faktisk var
 978 opphavsrettsbeskyttet.<sup>[<a name="id3034875" href="#ftn.id3034875" class="footnote">22</a>]</sup> Det betyr at i
 979 tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller kreative verks
 980 opphavsrettighetsinnehaver en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til a
 981 kontrollere bestemte typer bruk av verket.  For å bruke disse
 982 opphavsrettsbeskyttede verkene på de begrensede måtene krevde tillatelse fra
 983 opphavsrettsinnehaveren.
 984 </p><p>
 985 Når opphavsrettens vernetid er over, faller et verk i det fri og blir
 986 allemannseie.  Ingen tillatelse trengs da for å bygge på eller bruke dette
 987 verket.  Ingen tillatelse og dermed, ingen advokater. Allemannseie er en
 988 <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span>.  Det meste av innhold fra det nittende
 989 århundre var dermed fritt tilgjengelig for Disney å bruke eller bygge på i
 990 1928.  Det var tilgjengelig for enhver&#8212;uansett om de hadde
 991 forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
 992 ikke&#8212;til å bruke og bygge videre på.
 993 </p><a class="indexterm" name="id3035013"></a><a class="indexterm" name="id3035034"></a><p>
 994
 995 Dette er slik det alltid har vært&#8212;inntil ganske nylig.  For
 996 mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
 997 Fram til 1978 var den gjennomsnittlige opphavsrettslige vernetiden aldri mer
 998 enn trettito år, som gjorde at det meste av kultur fra en og en halv
 999 generasjon tidligere var tilgjengelig for enhver å bygge på uten tillatelse
1000 fra noen.  Tilsvarende for i dag ville være at kreative verker fra 1960- og
1001 1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å
1002 bygge på uten tillatelse.  Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
1003 innhold fra før mellomkrigstiden.
1004 </p><a class="indexterm" name="id3035062"></a><a class="indexterm" name="id3035070"></a><a class="indexterm" name="id3035078"></a><a class="indexterm" name="id3035086"></a><a class="indexterm" name="id3035094"></a><a class="indexterm" name="id3035104"></a><p>
1005 <span class="strong"><strong>Walt Disney</strong></span> hadde selvfølgelig ikke
1006 monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span>.  Det har heller ikke
1007 USA.  Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
1008 nasjoner, vært bredt utnyttet og svært universell.
1009 </p><a class="indexterm" name="idxcomicsjapanese"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics"></a><a class="indexterm" name="idxmanga"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs2"></a><p>
1010 Vurder for eksempel en form for kreativitet som synes underlig for mange
1011 amerikanere, men som er overalt i japansk kultur:
1012 <em class="citetitle">manga</em>, eller tegneserier.  Japanerne er fanatiske når
1013 det gjelder tegneserier.  Over 40 prosent av publikasjoner er tegneserier,
1014 og 30 prosent av publikasjonsomsetningen stammer fra tegneserier.  De er
1015 over alt i det japanske samfunnet, tilgjengelig fra ethvert
1016 tidsskriftsutsalg, og i hendene på en stor andel av pendlere på Japans
1017 ekstraordinære system for offentlig transport.
1018 </p><p>
1019 Amerikanere har en tendens til å se ned på denne formen for kultur. Det er
1020 et lite attraktivt kjennetegn hos oss.  Vi misforstår sannsynligvis mye
1021 rundt manga, på grunn av at få av oss noen gang har lest noe som ligner på
1022 historiene i disse <span class="quote">«<span class="quote">grafiske historiene</span>»</span> forteller.  For en
1023 japaner dekker manga ethvert aspekt ved det sosiale liv.  For oss er
1024 tegneserier <span class="quote">«<span class="quote">menn i strømpebukser</span>»</span>.  Og uansett er det ikke
1025 slik at T-banen i New York er full av folk som leser Joyse eller Hemingway
1026 for den saks skyld.  Folk i ulike kulturer skiller seg ut på forskjellig
1027 måter, og japanerne på dette interessante viset.
1028 </p><p>
1029 Men mitt formål her er ikke å forstå manga.  Det er å beskrive en variant av
1030 manga som fra en advokats perspektiv er ganske merkelig, men som fra en
1031 Disneys perspektiv er ganske godt kjent.
1032 </p><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks2"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics"></a><p>
1033
1034 Dette er fenomenet <em class="citetitle">doujinshi</em>.  Doujinshi er også
1035 tegneserier, men de er slags etterapings-tegneserier.  En rik etikk styrer
1036 de som skaper doujinshi.  Det er ikke doujinshi hvis det
1037 <span class="emphasis"><em>bare</em></span> er en kopi.  Kunstneren må gjøre et bidrag til
1038 kunsten han kopierer ved å omforme det enten subtilt eller betydelig.  En
1039 doujinshi-tegneserie kan dermed ta en massemarkeds-tegneserie og utvikle den
1040 i en annen retning&#8212;med en annen historie-linje.  Eller tegneserien kan
1041 beholde figuren som seg selv men endre litt på utseendet.  Det er ingen
1042 bestemt formel for hva som gjør en doujinshi tilstrekkelig
1043 <span class="quote">«<span class="quote">forskjellig</span>»</span>.  Men de må være forskjellige hvis de skal anses
1044 som ekte doujinshi.  Det er faktisk komiteer som går igjennom doujinshi for
1045 å bli med på messer, og avviser etterapninger som bare er en kopi.
1046 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt2"></a><p>
1047 Disse etterapings-tegneseriene er ikke en liten del av manga-markedet.  Det
1048 er enorme.  Mer en 33 000 <span class="quote">«<span class="quote">sirkler</span>»</span> av skapere over hele Japan
1049 som produserer disse bitene av Walt Disney-kreativitet.  Mer en 450 000
1050 japanere samles to ganger i året, i den største offentlige samlingen i
1051 langet, for å bytte og selge dem.  Dette markedet er parallelt med det
1052 kommersielle massemarkeds-manga-markedet.  På noen måter konkurrerer det
1053 åpenbart med det markedet, men det er ingen vedvarende innsats fra de som
1054 kontrollerer det kommersielle manga-markedet for å stenge
1055 doujinshi-markedet.  Det blomstrer, på tross av konkurransen og til tross
1056 for loven.
1057 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="id3035355"></a><p>
1058 Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har
1059 juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
1060 Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
1061 speiler USAs åndsverkslov, er doujinshi-markedet ulovlig.  Doujinshi er helt
1062 klart <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk</span>»</span>.  Det er ingen generell praksis hos
1063 doujinshi-kunstnere for å sikre seg tillatelse hos manga-skaperne.  I stedet
1064 er praksisen ganske enkelt å ta og endre det andre har laget, slik Walt
1065 Disney gjorde med <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.  For både
1066 japansk og USAs lov, er å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> uten tillatelse fra den
1067 opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig.  Det er et brudd på
1068 opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet
1069 verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
1070 </p><a class="indexterm" name="id3035401"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
1071 Likevel eksisterer dette illegale markedet og faktisk blomstrer i Japan, og
1072 etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga
1073 blomstrer.  Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, <span class="quote">«<span class="quote">I
1074 amerikansk tegneseriers første dager var det ganske likt det som foregår i
1075 Japan i dag. &#8230; Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
1076 hverandre. &#8230; Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne&#8212;ved å se i
1077 tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
1078 dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<sup>[<a name="id3035428" href="#ftn.id3035428" class="footnote">23</a>]</sup>
1079 </p><a class="indexterm" name="id3035454"></a><a class="indexterm" name="id3035462"></a><p>
1080 Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
1081 grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
1082 får lov til.  Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, <span class="quote">«<span class="quote">er det
1083 en rekke regler, og du må følge dem</span>»</span>.  Det er ting som Supermann
1084 <span class="quote">«<span class="quote">ikke kan</span>»</span> gjøre.  <span class="quote">«<span class="quote">For en som lager tegneserier er det
1085 frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
1086 gamle.</span>»</span>
1087 </p><a class="indexterm" name="id3035494"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="id3035515"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
1088 Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen.  Noen sier at det
1089 nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som
1090 forklarer denne reduksjonen.  Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
1091 University hypnotiserer for eksempel med at manga-markedet aksepterer disse
1092 teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer
1093 produktivt.  Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven
1094 bannlyser ikke doujinshi.<sup>[<a name="id3035549" href="#ftn.id3035549" class="footnote">24</a>]</sup>
1095 </p><a class="indexterm" name="id3035578"></a><a class="indexterm" name="id3035586"></a><a class="indexterm" name="id3035595"></a><p>
1096 Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
1097 er at mekanismen som produserer denne <span class="quote">«<span class="quote">hold hendene
1098 borte</span>»</span>-responsen ikke er forstått.  Det kan godt være at markedet som
1099 helhet gjør det bedre hvis doujinshi tillates i stedet for å bannlyse den,
1100 men det forklarer likevel ikke hvorfor individuelle opphavsrettsinnehavere
1101 ikke saksøker.  Hvis loven ikke har et generelt unntak for doujinshi, og det
1102 finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
1103 doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
1104 blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie takingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
1105 </p><a class="indexterm" name="id3035625"></a><a class="indexterm" name="id3035633"></a><p>
1106 Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
1107 som jeg kunne.  Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
1108 større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater</span>»</span>,
1109 fortalte han meg en ettermiddag.  Det er <span class="quote">«<span class="quote">bare ikke nok ressurser til
1110 å tiltale tilfeller som dette</span>»</span>.
1111 </p><p>
1112
1113 Dette er et tema vi kommer tilbake til: at lovens regulering både er en
1114 funksjon av ordene i bøkene, og kostnadene med å få disse ordene til å ha
1115 effekt.  Akkurat nå er det endel åpenbare spørsmål som presser seg frem:
1116 Ville Japan gjøre det bedre med flere advokater? Ville manga være rikere
1117 hvis doujinshi-kunstnere ble regelmessig rettsforfulgt?  Ville Japan vinne
1118 noe viktig hvis de kunne stoppe praksisen med deling uten kompensasjon?
1119 Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
1120 Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
1121 eller skade dem?
1122 </p><a class="indexterm" name="id3035677"></a><p>
1123 <span class="strong"><strong>La oss ta</strong></span> et øyeblikks pause.
1124 </p><p>
1125 Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
1126 begynner å tenke på disse temaene, da bør du omtrent nå være rådvill om noe
1127 du ikke hadde tenkt igjennom før.
1128 </p><p>
1129 Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Jeg er en av de som
1130 feierer.  Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
1131 verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
1132 <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span>.<sup>[<a name="id3035719" href="#ftn.id3035719" class="footnote">25</a>]</sup> Et
1133 stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
1134 samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
1135 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="id3035779"></a><p>
1136 Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
1137 verdi der ute som <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke dekker.  Jeg mener ikke
1138 <span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span> men heller, at en verdi
1139 som ganske enkelt er del av produksjonsprosessen, både for kommersiell og
1140 ikke-kommersiell produksjon.  Hvis Disneys animatører hadde stjålet et sett
1141 med blyanter for å tegne Steamboat Willie, vi ville ikke nølt med å dømme
1142 det som galt&#8212;selv om det er trivielt og selv om det ikke blir
1143 oppdaget.  Men det var intet galt, i hvert fall slik loven var da, med at
1144 Disney tok fra Buster Keaton eller fra Grimm-brødrene.  Det var intet galt
1145 med å ta fra Keaton, fordi Disneys bruk ville blitt ansett som
1146 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span>.  Det var intet galt med å ta fra brødrene Grimm
1147 fordi deres verker var allemannseie.
1148 </p><a class="indexterm" name="idxfreeculturederivativeworksbasedon"></a><p>
1149
1150 Dermed, selv om de tingene som Disney tok&#8212;eller mer generelt, tingene
1151 som blir tatt av enhver som utøver Walt Disney-kreativitet&#8212;er
1152 verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
1153 Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er
1154 bra.
1155 </p><a class="indexterm" name="id3035855"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="id3035876"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
1156 Det er det samme med doujinshi-kulturen.  Hvis en doujinshi-kunstner brøt
1157 seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
1158 siste verk&#8212;eller bare en kopi&#8212;uten å betale, så ville vi uten å
1159 nøle si at kunstneren har gjort noe galt.  I tillegg til å ha trengt seg inn
1160 på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling
1161 i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
1162 </p><a class="indexterm" name="id3035931"></a><p>
1163 Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
1164 at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>.  Denne formen for
1165 Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
1166 advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
1167 </p><a class="indexterm" name="id3035956"></a><a class="indexterm" name="id3035964"></a><a class="indexterm" name="id3035972"></a><a class="indexterm" name="id3035980"></a><a class="indexterm" name="id3035989"></a><a class="indexterm" name="id3035997"></a><a class="indexterm" name="id3036005"></a><p>
1168 Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
1169 begynner å se etter dem.  Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
1170 uten å spørre eller betale for privilegiet. (<span class="quote">«<span class="quote">Unnskyld meg, professor
1171 Einstein, men kan jeg få tillatelse til å bruke din relativitetsteori til å
1172 vise at du tok feil om kvantefysikk?</span>»</span>) Teatertropper viser frem
1173 bearbeidelser av verkene til Shakespeare uten å sikre seg noen tillatelser.
1174 (Er det <span class="emphasis"><em>noen</em></span> som tror at Shakespeare ville vært mer
1175 spredt i vår kultur om det var et sentralt rettighetsklareringskontor for
1176 Shakespeare som alle som laget Shakespeare-produksjoner måtte appellere til
1177 først?)  Og Hollywood går igjennom sykluser med en bestemt type filmer: fem
1178 astroidefilmer i slutten av 1990-tallet, to vulkankatastrofefilmer i 1997.
1179 </p><p>
1180
1181 Skapere her og overalt har alltid og til alle tider bygd på kreativiteten
1182 som eksisterte før og som omringer dem nå.  Denne byggingen er alltid og
1183 overalt i det minste delvis gjort uten tillatelse og uten å kompensere den
1184 opprinnelige skaperen.  Intet samfunn, fritt eller kontrollert, har noen
1185 gang krevd at enhver bruk skulle bli betalt for eller at tillatelse for Walt
1186 Disney-kreativitet alltid måtte skaffes.  Istedet har ethvert samfunn latt
1187 en bestemt bit av sin kultur være fritt tilgjengelig for alle å
1188 ta&#8212;frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en viss grad i
1189 alle samfunn.
1190
1191 </p><a class="indexterm" name="id3036052"></a><p>
1192 Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke <span class="emphasis"><em>om</em></span> en kultur
1193 er fri.  Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
1194 er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen
1195 er?</span>»</span> Hvor mye og hvor bredt, er kulturen fritt tilgjengelig for andre
1196 å ta, og bygge på?  Er den friheten begrenset til partimedlemmer?  Til
1197 medlemmer av kongefamilien?  Til de ti største selskapene på New
1198 York-børsen?  Eller er at frihet bredt tilgjengelig? Til kunstnere generelt,
1199 uansett om de er tilknyttet til nasjonalmuseet eller ikke?  Til musikere
1200 generelt, uansett om de er hvite eller ikke? Til filmskapere generelt,
1201 uansett om de er tilknyttet et studio eller ikke?
1202 </p><p>
1203 Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
1204 Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre.  Vår var en fri
1205 kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
1206 </p><a class="indexterm" name="id3036123"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3034426" href="#id3034426" class="para">19</a>] </sup>
1207
1208
1209 Leonard Maltin, <em class="citetitle">Of Mice and Magic: A History of American Animated
1210 Cartoons</em> (New York: Penguin Books, 1987), 34&#8211;35.
1211 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3034577" href="#id3034577" class="para">20</a>] </sup>
1212
1213
1214 Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
1215 beskrevet på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #4</a>.  I
1216 følge Dave Smith ved the Disney Archives, betalte Disney for å bruke
1217 musikken til fem sanger i <em class="citetitle">Steamboat Willie</em>:
1218 <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">The Simpleton</span>»</span> (Delille),
1219 <span class="quote">«<span class="quote">Mischief Makers</span>»</span> (Carbonara), <span class="quote">«<span class="quote">Joyful Hurry
1220 No. 1</span>»</span> (Baron), og <span class="quote">«<span class="quote">Gawky Rube</span>»</span> (Lakay). En sjette sang,
1221 <span class="quote">«<span class="quote">The Turkey in the Straw,</span>»</span> var allerede allemannseie.  Brev fra
1222 David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
1223 forfatteren.
1224 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3034709" href="#id3034709" class="para">21</a>] </sup>
1225
1226
1227 Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, <span class="quote">«<span class="quote">The Mouse
1228 that Ate the Public Domain,</span>»</span> Findlaw, 5. mars 2002, fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #5</a>.
1229 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3034875" href="#id3034875" class="para">22</a>] </sup>
1230
1231
1232 Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en
1233 initiell periode, og en fornyingsperiode.  Jeg har beregnet
1234 <span class="quote">«<span class="quote">gjennomsnittlig</span>»</span> vernetid ved å finne vektet gjennomsnitt av
1235 de totale registreringer for et gitt år, og andelen fornyinger.  Hvis 100
1236 opphavsretter ble registrert i år 1, bare 15 av dem ble fornyet, og
1237 fornyingsvernetiden er 28 år, så er gjennomsnittlig vernetid 32,2
1238 år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
1239 denne boka, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
1240 #6</a>.
1241 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3035428" href="#id3035428" class="para">23</a>] </sup>
1242
1243
1244 For en utmerket historie, se Scott McCloud, <em class="citetitle">Reinventing
1245 Comics</em> (New York: Perennial, 2000).
1246 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3035549" href="#id3035549" class="para">24</a>] </sup>
1247
1248
1249 Se Salil K. Mehra, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
1250 Why All the Comics My Kid Watches Are Japanese Imports?</span>»</span>
1251 <em class="citetitle">Rutgers Law Review</em> 55 (2002): 155, 182. <span class="quote">«<span class="quote">det
1252 kan være en kollektiv økonomisk rasjonalitet som får manga- og
1253 anime-kunstnere til ikke å saksøke for opphavsrettsbrudd. Én hypotese er at
1254 alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
1255 egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
1256 rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.</span>»</span>
1257 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3035719" href="#id3035719" class="para">25</a>] </sup>
1258
1259 <a class="indexterm" name="id3035722"></a> Begrepet <em class="citetitle">immateriell
1260 eiendom</em> er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
1261 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 11 (New York: New York
1262 University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of
1263 Ideas</em> (New York: Random House, 2001), 293 n. 26. Begrepet
1264 presist beskriver et sett med
1265 <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter&#8212;opphavsretter, patenter,
1266 varemerker og forretningshemmeligheter&#8212;men egenskapene til disse
1267 rettighetene er svært forskjellige.
1268 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel to: «Kun etter-apere»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id3036148"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
1269 <span class="strong"><strong>I 1839</strong></span> fant Louis Daguerre opp den første
1270 praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
1271 <span class="quote">«<span class="quote">fotografier</span>»</span>.  Rimelig nok ble de kalt
1272 <span class="quote">«<span class="quote">daguerreotyper</span>»</span>.  Prosessen var komplisert og kostbar, og
1273 feltet var dermed begrenset til profesjonelle og noen få ivrige og
1274 velstående amatører.  (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
1275 som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
1276 ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
1277 </p><a class="indexterm" name="id3036203"></a><p>
1278 Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
1279 sterk.  Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
1280 lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder</span>»</span>.  William Talbot oppdaget snart en
1281 prosess for å lage <span class="quote">«<span class="quote">negativer</span>»</span>.  Men da negativene var av
1282 glass, og måtte holdes fuktige, forble prosessen kostbar og tung.  På
1283 1870-tallet ble tørrplater utviklet, noe som gjorde det enklere å skille det
1284 å ta et bilde fra å fremkalle det.  Det var fortsatt plater av glass, og
1285 dermed var det fortsatt ikke en prosess som var innenfor rekkevidden til de
1286 fleste amatører.
1287 </p><a class="indexterm" name="idxeastmangeorge"></a><p>
1288
1289 Den teknologiske endringen som gjorde masse-fotografering mulig skjedde ikke
1290 før i 1888, og det var takket være en eneste mann. George Eastman, selv en
1291 amatørfotograf, var frustrert over den plate-baserte fotografi-teknologien.
1292 I et lysglimt av innsikt (for å si det slik), forsto Eastman at hvis filmen
1293 kunne gjøres bøyelig, så kunne den holdes på en enkel rull.  Denne rullen
1294 kunne så sendes til en fremkaller, og senke kostnadene til fotografering
1295 vesentlig.  Ved å redusere kostnadene, forventet Eastman at han dramatisk
1296 kunne utvide andelen fotografer.
1297 </p><a class="indexterm" name="idxkodakcameras"></a><a class="indexterm" name="idxkodakprimertheeastman"></a><p>
1298 Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med
1299 dette i små, enkle kameraer: Kodaken.  Enheten ble markedsfør med grunnlag
1300 dens enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
1301 resten.</span>»</span><sup>[<a name="id3036299" href="#ftn.id3036299" class="footnote">26</a>]</sup> Som han beskrev det i
1302 <em class="citetitle">The Kodak Primer</em>:
1303 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1304 Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
1305 utføre når en tar fotografier, fra arbeidet som kun en ekspert kan
1306 gjøre. &#8230; Vi utstyrte alle, menn, kvinner og barn, som hadde
1307 tilstrekkelig intelligens til å peke en boks i riktig retning og trykke på
1308 en knapp, med et instrument som helt fjernet fra praksisen med å fotografere
1309 nødvendigheten av uvanlig utstyr eller for den del, noe som helst spesiell
1310 kunnskap om kunstarten.  Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten
1311 et mørkerom og uten kjemikalier.<sup>[<a name="id3032464" href="#ftn.id3032464" class="footnote">27</a>]</sup>
1312 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3036356"></a><p>
1313 For $25 kunne alle ta bilder.  Det var allerede film i kameraet, og når det
1314 var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen ble
1315 fremkalt.  Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og hvor
1316 enkelt et var å bruke forbedret.  Film på rull ble dermed grunnlaget for en
1317 eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble lagt ut
1318 for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen negativer
1319 om dagen.  Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien vokste med 4,7
1320 prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med 11
1321 prosent.<sup>[<a name="id3036379" href="#ftn.id3036379" class="footnote">28</a>]</sup> Salget til Eastman Kodak i
1322 samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.<sup>[<a name="id3036388" href="#ftn.id3036388" class="footnote">29</a>]</sup>
1323 </p><a class="indexterm" name="id3036397"></a><p>
1324
1325
1326 Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke
1327 økonomisk.  Den var sosial.  Profesjonell fotografering ga individer et
1328 glimt av steder de ellers aldri ville se. Amatørfotografering ga dem
1329 muligheten til å arkivere deres liv på en måte som de aldri hadde vært i
1330 stand til tidligere.  Som forfatter Brian Coe skriver, <span class="quote">«<span class="quote">For første
1331 gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
1332 og dens aktiviteter. &#8230; For første gang i historien fantes det en
1333 autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
1334 laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><sup>[<a name="id3036323" href="#ftn.id3036323" class="footnote">30</a>]</sup>
1335 </p><a class="indexterm" name="id3036440"></a><a class="indexterm" name="id3036449"></a><p>
1336 På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
1337 malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
1338 med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører.  Med
1339 Kodaken var uttrykk mulig mye raskere og enklere.  Barrièren for å uttrykke
1340 seg var senket.  Snobber ville fnyse over <span class="quote">«<span class="quote">kvaliteten</span>»</span>,
1341 profesjonelle ville avvise den som irrelevant.  Men se et barn studere
1342 hvordan best velge bildemotiv og du får følelsen av hva slags
1343 kreativitetserfaring som Kodaken muliggjorde.  Demokratiske verktøy ga
1344 vanlige folk en måte å uttrykke dem selv på enklere enn noe annet verktøy
1345 kunne ha gjort før.
1346 </p><a class="indexterm" name="id3036486"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
1347 Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre.  Eastmans genialitet
1348 var åpenbart en viktig del.  Men den juridiske miljøet som Eastmans
1349 oppfinnelse vokste i var også viktig.  For tidlig i historien til
1350 fotografering, var det en rekke av rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
1351 kursen til fotograferingen betydelig.  Domstoler ble spurt om fotografen,
1352 amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
1353 hvilket som helst bilde han ønsket.  Svaret var nei.<sup>[<a name="id3036524" href="#ftn.id3036524" class="footnote">31</a>]</sup>
1354 </p><a class="indexterm" name="id3036552"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
1355
1356 Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
1357 ut.  Fotografen <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span> noe fra personen eller bygningen som ble
1358 fotografert&#8212;røvet til seg noe av verdi.  Noen trodde til og med at han
1359 tok målets sjel.  På samme måte som Disney ikke var fri til å ta blyantene
1360 som hans animatører brukte til å tegne Mikke, så skulle heller ikke disse
1361 fotografene være fri til å ta bilder som de fant verdi i.
1362 </p><a class="indexterm" name="id3036064"></a><a class="indexterm" name="id3036610"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
1363 På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det
1364 var kanskje noe av verdi som ble brukt.  Men borgerne burde ha rett til å
1365 fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område.  (Louis
1366 Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være
1367 annerledes for bilder tatt av private områder.<sup>[<a name="id3036639" href="#ftn.id3036639" class="footnote">32</a>]</sup>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
1368 På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat
1369 Bill, Jr</em>. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt
1370 til å fange et bilde uten å kompensere kilden.
1371 </p><a class="indexterm" name="id3036678"></a><p>
1372 Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
1373 tidligere avgjørelsene i favør av piratene.  Generelt ble det ikke nødvendig
1374 å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre.  I stedet
1375 var det antatt at tillatelse var gitt.  Frihet var utgangspunktet.  (Loven
1376 ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
1377 som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
1378 begrensninger enn resten av oss.  Men i det vanlige tilfellet, kan bildet
1379 fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.<sup>[<a name="id3036701" href="#ftn.id3036701" class="footnote">33</a>]</sup>)
1380 </p><a class="indexterm" name="id3036732"></a><a class="indexterm" name="id3036738"></a><p>
1381 Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
1382 hadde slått ut den andre veien.  Hvis den hadde vært mot fotografen, da
1383 ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass.  Kanskje
1384 Eastman Kodak også måtte ha dokumentert at tillatelse var gitt, før de
1385 utviklet filmen som bildene ble fanget på.  Tross alt, hvis tillatelse ikke
1386 var gitt, da ville Eastman Kodak ha nytt fordeler fra
1387 <span class="quote">«<span class="quote">tyveriet</span>»</span> begått av fotografer.  På samme måte som Napster nøt
1388 fordeler fra opphavsrettsbrudd utført av Napster-brukere, så ville Kodak
1389 nytt fordeler fra <span class="quote">«<span class="quote">bilde-rettighets</span>»</span>-brudd til deres
1390 fotografer.  Vi kan forestille oss at loven da krevede at en form for
1391 tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene.  Vi kan
1392 forestille oss et system bli utviklet for å legge frem slike tillatelser.
1393 </p><a class="indexterm" name="id3036780"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="id3036798"></a><a class="indexterm" name="id3036808"></a><p>
1394
1395
1396
1397 Men selv om vi kan tenke oss dette godkjenningssystemet, så vil det være
1398 svært vanskelig å se hvordan fotografering skulle ha blomstret slik det
1399 gjorde hvis det var bygd inn krav om godkjenning i reglene som styrte det.
1400 Fotografering ville eksistert.  Det ville ha økt sin betydning over tid.
1401 Profesjonelle ville ha fortsatt å bruke teknologien slik de
1402 gjorde&#8212;siden profesjonelle enklere kunne håndtert byrdene pålagt dem
1403 av godkjenningssystemet.  Men spredningen av fotografering til vanlige folk
1404 villa aldri ha skjedd.  Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd.  Og det
1405 ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
1406 uttrykksteknologi.
1407 </p><a class="indexterm" name="id3036822"></a><a class="indexterm" name="id3036832"></a><a class="indexterm" name="id3036864"></a><a class="indexterm" name="id3036875"></a><a class="indexterm" name="id3036883"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
1408 <span class="strong"><strong>Hvis du kjører</strong></span> gjennom området Presidio i
1409 San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
1410 fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen <span class="quote">«<span class="quote">Just Think!</span>»</span> i
1411 stedet for navnet på en skole. Men det er lite som er <span class="quote">«<span class="quote">bare</span>»</span>
1412 mentalt i prosjektene som disse bussene muliggjør.  Disse bussene er fylt
1413 med teknologi som lærer unger å fikle med film.  Ikke filmen til Eastman.
1414 Ikke en gang filmen i din videospiller.  I stedet er det snakk om
1415 <span class="quote">«<span class="quote">filmen</span>»</span> til digitale kamera.  Just Think! er et prosjekt som
1416 gjør det mulig for unger å lage filmer, som en måte å forstå og kritisere
1417 den filmede kulturen som de finner over alt rundt seg.  Hvert år besøker
1418 disse bussene mer enn tredve skoler og gir mellom tre hundre og fire hundre
1419 barn muligheten til å lære noe om media ved å gjøre noe med media.  Ved å
1420 gjøre, så tenker de.  Ved å fikle, så lærer de.
1421 </p><a class="indexterm" name="idxeducationinmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofmedialiteracyand"></a><p>
1422 Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere
1423 og billigere.  Kostnaden til et høykvalitets digitalt videosystem har falt
1424 dramatisk.  Som en analytiker omtalte det, <span class="quote">«<span class="quote">for fem år siden kostet et
1425 godt sanntids redigerinssystem for digital video $25 000.  I dag kan du
1426 få profesjonell kvalitet for $595.</span>»</span><sup>[<a name="id3037006" href="#ftn.id3037006" class="footnote">34</a>]</sup> Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
1427 hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden.  Og det er nå mulig å
1428 forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
1429 unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller
1430 <span class="quote">«<span class="quote">medie-skriveføre</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span>.
1431 </p><a class="indexterm" name="id3037033"></a><p>
1432
1433
1434 <span class="quote">«<span class="quote">Media-skriveføre,</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span> som
1435 administrerende direktør Dave Yanofsky i Just Think!, sier det, <span class="quote">«<span class="quote">er
1436 evnen til &#8230; å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål
1437 er å gjøre [unger] i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de
1438 er konstruert, hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem</span>»</span>.
1439 </p><a class="indexterm" name="id3037069"></a><p>
1440 Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på
1441 <span class="quote">«<span class="quote">skrivefør</span>»</span>. For de fleste handler skrivefør å kunne lese og
1442 skrive. <span class="quote">«<span class="quote">Skriveføre</span>»</span> folk kjenner ting som Faulkner, Hemingway
1443 og å kjenne igjen delte infinitiver.
1444 </p><a class="indexterm" name="id3037097"></a><a class="indexterm" name="id3037104"></a><a class="indexterm" name="id3037111"></a><p>
1445 Mulig det.  Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
1446 TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
1447 reklameinnslag,<sup>[<a name="id3037128" href="#ftn.id3037128" class="footnote">35</a>]</sup> så er det mer og mer
1448 viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> til media.  For på samme måte
1449 som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for media.
1450 Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom prosa, så
1451 lærer unger å skrive media ved å konstruere masse (i hvert fall i
1452 begynnelsen) grusom media.
1453 </p><p>
1454 Et voksende felt av akademikere og aktivister ser denne formen for
1455 skriveføre som avgjørende for den neste generasjonen av kultur. For selv om
1456 de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive&#8212;hvor
1457 vanskelig det er å bestemme rekkefølge i historien, å holde på
1458 oppmerksomheten hos leseren, å forme språket slik at det er
1459 forståelig&#8212;så har få av oss en reell følelse av hvor vanskelig medier
1460 er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan
1461 media fungerer, hvordan det holder et publikum eller leder leseren gjennom
1462 historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
1463 </p><a class="indexterm" name="id3037166"></a><p>
1464 Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra.  Men
1465 selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
1466 Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
1467 den.  En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
1468 skrevet.  En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
1469 reflektere over det en har laget.
1470 </p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="id3037226"></a><p>
1471 Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg.  Da
1472 det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
1473 Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
1474 ved USC skole for Kino-Televisjon, forklarte for meg, var gramatikken om
1475 <span class="quote">«<span class="quote">plasseringen av objekter, farger, &#8230; rytme, skritt og
1476 tekstur</span>»</span>.<sup>[<a name="id3037248" href="#ftn.id3037248" class="footnote">36</a>]</sup> Men etter hvert som
1477 datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
1478 <span class="quote">«<span class="quote">spillt</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg.  Den
1479 enkle kontrollen til forstellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
1480 teknikker nødvendig.  Forfatter Michael Crichton hadde mestret
1481 fortellerstemmen til science fiction.  Men da han forsøkte å lage et
1482 dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
1483 lære.  Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
1484 de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en enormt vellykket
1485 forfatter.<sup>[<a name="id3037293" href="#ftn.id3037293" class="footnote">37</a>]</sup>
1486 </p><a class="indexterm" name="id3037319"></a><p>
1487 Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
1488 filmer. Som Daley skriver, <span class="quote">«<span class="quote">folk er svært overrasket over hvordan de
1489 blir ledet gjennom en film.  Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
1490 å se det, så du aner det ikke.  Hvis en som lager filmer lykkes så vet du
1491 ikke at du har vært ledet.</span>»</span> Hvis du vet at du ble ledet igjennom en
1492 film, så har filmen feilet.
1493 </p><p>
1494 Likevel er innsatsen for å utvide skriveføren&#8212;til en som går ut over
1495 tekst til å ta med lyd og visuelle elementer&#8212;handler ikke om å lage
1496 bedre filmregissører.  Målet er ikke å forbedre filmyrket i det hele tatt.
1497 I stedet, som Daley forklarer,
1498 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1499 Fra mitt perspektiv er antagelig det viktigste digitale skillet ikke om en
1500 har tilgang til en boks eller ikke.  Det er evnen til å ha kontroll over
1501 språket som boksen bruker.  I motsatt fall er det bare noen få som kan
1502 skrive i dette språket, og alle oss andre er redusert til å ikke kunne
1503 skrive.
1504 </p></blockquote></div><p>
1505 <span class="quote">«<span class="quote">ikke kunne skrive.</span>»</span> Passive mottakerne av kultur produsert
1506 andre steder. Sofapoteter. Forbrukere. Dette er medieverden fra det tjuende
1507 århundre.
1508 </p><p>
1509 Det tjueførste århundret kan bli annerledes.  Dette er et kritisk punkt: Det
1510 kan bli både lesing og skriving.  Eller i det minste lesing og bedre
1511 forståelse for håndverket å skrive.  Eller det beste, lesing og forstå
1512 verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede.  Målet med
1513 enhver skriveførhet, og denne skriveførheten spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket
1514 myndighet til å velge det språket som passer for det de trenger å lage eller
1515 uttrykke</span>»</span>.<sup>[<a name="id3037405" href="#ftn.id3037405" class="footnote">38</a>]</sup> Det gir studenter
1516 mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til det tjueførste
1517 århundret</span>»</span>.<sup>[<a name="id3037426" href="#ftn.id3037426" class="footnote">39</a>]</sup>
1518 </p><a class="indexterm" name="idxbarishstephanie"></a><p>
1519 Som det alle andre språk, læres dette språket lettere for noen enn for
1520 andre.  Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt
1521 skriftlig. Daley og Stephanie Barish, direktør for Institutt for
1522 Multimedia-skriveføre ved Annenberg-senteret, beskriver et spesielt sterkt
1523 eksempel fra et prosjekt de gjennomførte i en videregående skole.  Den
1524 videregående skolen var en veldig fattig skole i den indre byen i Los
1525 Angeles.  Etter alle tradisjonelle måleenheter for suksess var denne skolen
1526 en fiasko.  Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene en
1527 mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som studentene
1528 visste noe om&#8212;våpen-relatert vold.
1529 </p><a class="indexterm" name="id3037471"></a><p>
1530 Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
1531 skolen.  Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
1532 opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. <span class="quote">«<span class="quote">Ungene
1533 dukket opp 06:00, og dro igjen 05:00 på natta</span>»</span>, sa Barish. De jobbet
1534 hardere enn i noen annen klasse for å gjøre det utdanning burde handle
1535 om&#8212;å lære hvordan de skulle uttrykke seg.
1536 </p><p>
1537 Ved å bruke hva som helst av <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig web-stoff de kunne
1538 finne</span>»</span>, og relativt enkle verktøy som gjorde det mulig for ungene å
1539 blande <span class="quote">«<span class="quote">bilde, lyd og tekst</span>»</span>, sa Barish at denne klassen
1540 produserte en serie av prosjekter som viste noe om våpen-basert vold som få
1541 ellers ville forstå. Dette var et tema veldig nært livene til disse
1542 studentene.  Prosjektet <span class="quote">«<span class="quote">ga dem et verktøy og bemyndiget dem slik at
1543 de både ble i stand til å forstå det og snakke om det</span>»</span>, forklarer
1544 Barish.  Dette verktøyet lyktes med å skape uttrykk&#8212;mye mer vellykket
1545 og kraffylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst.
1546 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du hadde sagt til disse studentene at 'du må gjøre dette i
1547 tekstform', så hadde de bare kastet hendene i været og gått og gjort noe
1548 annet</span>»</span>, forklarer Barish.  Delvis, uten tvil, fordi å uttrykke seg
1549 selv i tekstform ikke er noe disse studentene gjør godt. Heller ikke er
1550 tekstform en form som kan uttrykke <span class="emphasis"><em>disse</em></span> idéene godt.
1551 Kraften i denne meldingen avhenger av dens forbindelse med denne for for
1552 uttrykk.
1553 </p><a class="indexterm" name="id3037553"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
1554
1555
1556
1557 <span class="quote">«<span class="quote">Men handler ikke utdanning om å lære unger å skrive?</span>»</span> spurte
1558 jeg. Jo delvis, naturligvis.  Men hvorfor lærer vi unger å skrive?
1559 Utdanning, forklarer Daley, handler om å gi studentene en måte å
1560 <span class="quote">«<span class="quote">konstruere mening</span>»</span>.  Å si at det kun betyr skriving er som å
1561 si at å lære bort skriving kun handler om å lære ungene å
1562 stave. Tekstforming er bare en del&#8212;og i større grad ikke den
1563 kraftigste delen&#8212;for å konstruere mening.  Som Daley forklarte i den
1564 mest rørende delen av vårt intervju,
1565 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1566 Det du ønsker er å gi disse studentene en måte å konstruere mening. Hvis alt
1567 du gir dem er tekst, så kommer de ikke til å gjøre det. Fordi de kan ikke.
1568 Du vet, du har Johnny som kan se på en video, han kan spille på et TV-spill,
1569 han kan spre grafitti over alle dine vegger, han kan ta fra hverandre bilen
1570 din, og han kan gjøre alle mulige andre ting.  Men han kan ikke lese teksten
1571 din.  Så Jonny kommer på skolen og du sier <span class="quote">«<span class="quote">Johnny, du er analfabet.
1572 Ingenting du gjør betyr noe</span>»</span>.  Vel, da har Johnny to valg: Han kan
1573 avvise deg eller han kan avvise seg selv.  Hvis han har et sunt ego så vil
1574 han avvise deg.  Men hvis du i stedet sier, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, med alle disse
1575 tingene som du kan gjøre, la oss snakke om dette temaet.  Spill musikk til
1576 meg som du mener reflekterer over temaet, eller vis meg bilder som du mener
1577 reflekterer over temaet, eller tegn noe til meg som reflektere
1578 temaet</span>»</span>.  Ikke ved å gi en unge et videokamera og &#8230; si
1579 <span class="quote">«<span class="quote">La oss dra å ha det morsomt med videokameraet og lage en liten
1580 film</span>»</span>. Men istedet, virkelig hjelpe deg å ta disse elementene som du
1581 forstår, som er ditt språk, og konstruer mening om temaet.&#8230;
1582 </p><a class="indexterm" name="id3037644"></a><p>
1583 Dette bemyndiger enormt.  Og det som skjer til slutt, selvfølgelig, som det
1584 har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp når de treffer
1585 faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger jeg virkelig å
1586 skrive noe</span>»</span>.  Og som en av lærerne fortalte Stephanie, de vil skrive
1587 om avsnittet 5, 6, 7, 8 ganger, helt til det blir riktig.
1588 </p><p>
1589
1590 Fordi de trengte det.  Det var en grunn til å gjøre det.  De trengte å si
1591 noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe.  De trengte faktisk å
1592 bruke det språket de ikke håndterte veldig bra.  Men de hadde begynt å
1593 forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
1594 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3037691"></a><a class="indexterm" name="id3037699"></a><a class="indexterm" name="id3037707"></a><a class="indexterm" name="id3037717"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="id3037736"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
1595 <span class="strong"><strong>Da to fly</strong></span> krasjet inn i World Trade
1596 Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
1597 Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg til denne nyheten.
1598 Ethvert moment for omtreng hver eneste dag den uka, og ukene som fulgte
1599 gjenfortalte TV spesielt, men media generelt, historien om disse hendelsene
1600 som vi nettopp hadde vært vitne til.  Genialiteten i denne forferdelige
1601 terrorhandlingen var at det forsinkede andre-angrepet var perfekt tidsatt
1602 for å sikre at hele verden ville være der for å se på.
1603 </p><p>
1604 Disse gjenfortellingene ga en økende familiær følelse.  Det var musikk
1605 spesiallaget for mellom-innslagene, og avansert grafikk som blinket tvers
1606 over skjermen.  Det var en formel for intervjuer.  Det var
1607 <span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet.  Dette var nyheter koreaografert slik
1608 vi i stadig større grad forventer det, <span class="quote">«<span class="quote">nyheter som
1609 underholdning</span>»</span>, selv om underholdningen er en tragedie.
1610 </p><a class="indexterm" name="id3037799"></a><a class="indexterm" name="id3037805"></a><p>
1611 Men i tillegg til disse produserte nyhetene om <span class="quote">«<span class="quote">tragedien
1612 11. september</span>»</span>, kunne de av oss som er knyttet til internettet i
1613 tillegg se en svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av
1614 fortellinger om de samme hendelsene.  Men disse internet-fortellingene hadde
1615 en veldig annerledes smak.  Noen folk konstruerte foto-sider som fanget
1616 bilder fra hele verden og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med
1617 tekst.  Noen tilbød åpne brev.  Det var lydopptak.  Det var sinne og
1618 frustrasjon.  Det var forsøk på å tilby en sammenheng.  Det var, kort og
1619 godt, en ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin
1620 bruker begrepet i hans bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
1621 nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden.  Det var
1622 ABC og CBS, men det var også internettet.
1623 </p><a class="indexterm" name="id3037839"></a><p>
1624
1625 Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise internettet&#8212;selv om
1626 jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises.  Jeg
1627 ønsker i stedet å peke på viktigheten av denne formen for tale.  For på
1628 samme måte som en Kodak, gjør internettet folk i stand til å fange bilder.
1629 Og på samme måte som med en film laget av en av studentene på <span class="quote">«<span class="quote">Just
1630 Think!</span>»</span>-bussen, kan visuelle bilder bli blandet med lyd og tekst.
1631 </p><p>
1632 Men i motsetning til en hvilken som helst teknologi for å enkelt fange
1633 bilder, tillater internettet at en nesten umiddelbart deler disse
1634 kreasjonene med et ekstraordinært antall menesker.  Dette er noe nytt i vår
1635 tradisjon&#8212;ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller
1636 ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av
1637 bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
1638 </p><a class="indexterm" name="id3037873"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
1639 11. september var ikke et avvik.  Det var en start.  Omtrent på samme tid,
1640 begynte en form for kommunkasjon som hadde vokst dramatisk å komme inn i
1641 offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog.  Bloggen er en slags offentlig
1642 dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig lik en
1643 dagbok.  I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig
1644 måte&#8212;det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
1645 Springer</em>, tilgjengelig overalt i verden.
1646 </p><a class="indexterm" name="id3037942"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
1647 Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter.  Det er noen som
1648 bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv.  Men det er mange som
1649 bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker med
1650 offentlig interesse, kritiserer andre som har feil synspunkt, kritisere
1651 politigere for avgjørelser de tar, tilbyr løsninger på problemer vi alle
1652 ser.  Blogger skaper en følelse av et virtuelt offentlig møte, men et hvor
1653 vi ikke alle håper å være tilstede på samme tid og hvor konversasjonene ikke
1654 nødvendigvis er koblet sammen.  De beste av bloggoppføringene er relativt
1655 korte.  De peker direkte til ord bruk av andre, kritiserer dem eller bidrar
1656 til dem.  Det kan argumenteres for at de er den viktigste form for
1657 ukoreografert offentlig debatt som vi har.
1658 </p><a class="indexterm" name="idxdemocracyintechnologiesofexpression"></a><a class="indexterm" name="idxelections"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofdemocratic"></a><p>
1659
1660 Dette er en sterk uttalelse.  Likevel sier den like mye om vårt demokrati
1661 som den sier om blogger.  Dette er delen av USA som det er mest vanskelig
1662 for oss som elsker USA å akseptere: vårt demokrati har svunnet hen.  Vi har
1663 naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene at disse
1664 valgene teller.  Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse valgene.
1665 Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
1666 rutinepreget.  De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
1667 </p><a class="indexterm" name="id3038055"></a><a class="indexterm" name="id3038063"></a><a class="indexterm" name="id3038071"></a><a class="indexterm" name="id3038079"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="id3038099"></a><p>
1668 Men demokrati har aldri kun handlet om valg.  Demokrati betyr at folket
1669 styrer, og å styre betyr noe mer enn kun valg.  I vår tradisjon betyr det
1670 også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning.  Dette var idéen som
1671 fanget fantasien til Alexis de Tocqueville, den franske
1672 nittenhundretalls-advokaten som skrev den viktigste historien om det tidlige
1673 <span class="quote">«<span class="quote">demokratiet i Amerika</span>»</span>.  Det var ikke allmenn stemmerett som
1674 fascinerte han&#8212;det var juryen, en institusjon som ga vanlige folk
1675 retten til å velge liv eller død før andre borgere.  Og det som fascinerte
1676 han mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de ville legge
1677 frem.  De diskuterte.  Medlemmene argumenterte om hva som var
1678 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
1679 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span>resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
1680 enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
1681 avsluttes.<sup>[<a name="id3038146" href="#ftn.id3038146" class="footnote">40</a>]</sup>
1682 </p><a class="indexterm" name="id3038158"></a><p>
1683 Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag.  Og i dets sted er det
1684 ingen systematisk innsats for å muliggjøre borger-diskusjon. Noen gjør en
1685 innsats for å lage en slik institusjon.<sup>[<a name="id3038175" href="#ftn.id3038175" class="footnote">41</a>]</sup>
1686 Og i noen landsbyer i New England er det noe i nærheten av diskusjon igjen.
1687 Men for de fleste av oss mesteparten av tiden, er det ingen tid og sted for
1688 å gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon</span>»</span>.
1689 </p><a class="indexterm" name="idxpoliticaldiscourse"></a><p>
1690 Mer merkelig er at en generelt sett ikke engang har aksept for at det skal
1691 skje.  Vi, det mektigste demokratiet i verden, har utviklet en sterk norm
1692 mot å diskutere politikk.  Det er greit å diskutere politikk med folk du er
1693 enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
1694 Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
1695 ekstrem.<sup>[<a name="id3038223" href="#ftn.id3038223" class="footnote">42</a>]</sup> Vi sier det våre venner vil
1696 høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
1697 </p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="id3038249"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="id3038278"></a><a class="indexterm" name="id3038288"></a><a class="indexterm" name="id3038298"></a><p>
1698
1699 Så kommer bloggen.  Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
1700 problemet.  Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
1701 ønsker å lese.  Det vanskeligste tiden er synkron tid. Teknologier som
1702 muliggjør asynkron kommunasjons, slik som epost, øker muligheten for
1703 kommunikasjon.  Blogger gjør det mulig med offentlig debatt uten at folket
1704 noen gang trenger å samle seg på et enkelt offentlig sted.
1705 </p><p>
1706 Men i tillegg til arkitektur, har blogger også løst problemet med normer.
1707 Det er (ennå) ingen norm i blogg-sfæren om å ikke snakke om politikk.
1708 Sfæren er faktisk fylt med politiske innlegg, både på høyre- og
1709 venstresiden.  Noen av de mest populære stedene er konservative eller
1710 libertarianske, men det er mange av alle politiske farger.  Til og med
1711 blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
1712 det.
1713 </p><a class="indexterm" name="id3038339"></a><p>
1714 Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
1715 Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett
1716 fra hos noen få blogger.  Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å
1717 lese dem en effekt.
1718 </p><a class="indexterm" name="id3038357"></a><a class="indexterm" name="id3038363"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
1719 En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
1720 store mediene.  Trend Lott-affæren er et eksempel.  Da Logg <span class="quote">«<span class="quote">sa
1721 feil</span>»</span> på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
1722 segregeringspolitikken til Thurmond, regnet han ganske riktig med at
1723 historien ville forsvinne fra de store mediene i løpet av førtiåtte timer.
1724 Det skjedde.  Men han regnet ikke med dens livssyklus i bloggsfæren.
1725 Bloggerne fortsatte å undersøke historien.  Etter hvert dukket flere og
1726 flere tilfeller av tilsvarende <span class="quote">«<span class="quote">feiluttalelser</span>»</span> opp. Så dukket
1727 historien opp igjen hos de store mediene.  Lott ble til slutt tvunget til å
1728 trekke seg som leder for senatets flertall.<sup>[<a name="id3038423" href="#ftn.id3038423" class="footnote">43</a>]</sup>
1729 </p><a class="indexterm" name="idxmediacommercialimperativesof"></a><p>
1730 Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
1731 press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.
1732 Televisjon og aviser er kommersielle aktører.  De må arbeide for å holde på
1733 oppmerksomheten.  Hvis de mister lesere, så mister de inntekter.  Som haier,
1734 må de bevege seg videre.
1735 </p><a class="indexterm" name="id3038463"></a><a class="indexterm" name="id3038471"></a><p>
1736 Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger.  De kan bli opphengt, de
1737 kan fokusere, de kan bli seriøse.  Hvis en bestemt blogger skriver en
1738 spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
1739 historien.  Og etter hvert som antallet lenker til en bestemt historie øker,
1740 så stiger den i rangeringen for historier.  Folk leser det som er populært,
1741 og hva som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
1742 av likemanns-generert rangering.
1743 </p><a class="indexterm" name="id3038496"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
1744
1745 Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
1746 mediene.  Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
1747 programvareutvikler i mange tiår fortalte meg, er en annen forskjell
1748 fraværet av finansiell <span class="quote">«<span class="quote">interessekonflikt</span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror du
1749 må ta interessekonflikten</span>»</span> ut av journalismen, fortalte Winer
1750 meg. <span class="quote">«<span class="quote">En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
1751 eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du liksom vet du kan
1752 rydde den av veien.</span>»</span>
1753 </p><a class="indexterm" name="id3038558"></a><a class="indexterm" name="id3038564"></a><a class="indexterm" name="id3038572"></a><a class="indexterm" name="id3038579"></a><p>
1754 Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
1755 konsentrert (mer om dette under).  Konsentrerte medier kan skjule mer fra
1756 offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan&#8212;slik CNN innrømte at
1757 de gjorde etter Irak-krigen fordi de var rett for konsekvensene for sine
1758 egne ansatte.<sup>[<a name="id3038123" href="#ftn.id3038123" class="footnote">44</a>]</sup> De trenger også å
1759 opprettholde en mer konsistent rapportering.  (Midt under Irak-krigen, leste
1760 jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på
1761 satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak.  New York-hovedkvarteret ba
1762 reporteren gang på gang at hennes rapport om krigen var for trist: Hun måtte
1763 tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var
1764 grunnlag for det, fortalte de henne at det var <span class="emphasis"><em>dem</em></span> som
1765 skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien</span>»</span>.)
1766 </p><a class="indexterm" name="id3038625"></a><p>
1767 Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i
1768 debatten&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i
1769 betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å
1770 komme med deres rapport.  Det tillater en mye bredere rekke av innspill til
1771 en historie, slik rapporteringen Columbia-katastrofen avdekket, når
1772 hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til internettet for å gjenfortelle
1773 hva de hadde sett.<sup>[<a name="id3038653" href="#ftn.id3038653" class="footnote">45</a>]</sup> Og det får lesere
1774 til å lese på tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere</span>»</span>,
1775 som Winer formulerer det, sannheten.  Blogger, sier Winer,
1776 <span class="quote">«<span class="quote">kommunserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
1777 fjernet</span>»</span>&#8212; med alle de fordeler og ulemper det kan føre med seg.
1778 </p><p>
1779
1780 Winer er optimistisk når det gjelder en journalistfremtid infisert av
1781 blogger.  <span class="quote">«<span class="quote">Det kommer til å bli en nødvendig ferdighet</span>»</span>, spår
1782 Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
1783 Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for
1784 dette&#8212;noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin
1785 blogging.<sup>[<a name="id3038688" href="#ftn.id3038688" class="footnote">46</a>]</sup> Men det er klart at vi
1786 fortsatt er i en overgangsfase.  <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er
1787 oppvarmingsøvelser</span>»</span>, fortalte Winer meg.  Det er mye som må modne før
1788 dette området har sin modne effekt.  Og etter som inkludering av innhold i
1789 dette området er det området med minst opphavsrettsbrudd på internettet, sa
1790 Wiener at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den siste tingen som blir skutt ned</span>»</span>.
1791 </p><a class="indexterm" name="id3038795"></a><p>
1792 Slik tale påvirker demokratiet.  Winer mener dette skjer fordi <span class="quote">«<span class="quote">du
1793 trenger ikke jobber for noen som kontrollerer, [for] en
1794 portvokter</span>»</span>. Det er sant.  Men det påvirker demokratiet også på en
1795 annen måte. Etter hvert som flere og flere borgere uttrykker hva de mener,
1796 og forsvarer det skriftlig, så vil det endre hvordan folk forstår offentlige
1797 temaer.  Det er enkelt å ha feil og være på villspor i hodet ditt.  Det er
1798 vanskeligere når resultatet fra dine tanker kan bli kritisert av andre.  Det
1799 er selvfølgelig et sjeldent menneske som innrømmer at han ble overtalt til å
1800 innse at han tok feil.  Men det er mer sjeldent for et menneske å ignorere
1801 at noen har bevist at han tok feil.  Å skrive ned idéer, argumenter og
1802 kritikk forbedrer demokratiet.  I dag er det antagelig et par millioner
1803 blogger der det skrives på denne måten.  Når det er ti millioner, så vil det
1804 være noe ekstraordinært å rapportere.
1805 </p><a class="indexterm" name="id3038840"></a><a class="indexterm" name="id3038848"></a><a class="indexterm" name="id3038859"></a><a class="indexterm" name="id3038867"></a><a class="indexterm" name="id3038875"></a><a class="indexterm" name="id3038883"></a><a class="indexterm" name="id3038891"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
1806 <span class="strong"><strong>John Seely Brown</strong></span> er sjefsforsker ved
1807 Xerox Corporation.  Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er
1808 <span class="quote">«<span class="quote">menneskelig læring og &#8230; å skape kunnskapsøkologier for å skape
1809 &#8230; innovasjon</span>»</span>.
1810 </p><p>
1811 Brown ser dermed på disse teknologiene for digital kreativitet litt
1812 annerledes enn fra perspektivene jeg har skissert opp så langt.  Jeg er
1813 sikker på at han blir begeistret for enhver teknologi som kan forbedre
1814 demokratiet.  Men det han virkelig blir begeistret over er hvordan disse
1815 teknologiene påvirker læring.
1816 </p><p>
1817
1818 Brown tror vi lærer med å fikle.  Da <span class="quote">«<span class="quote">mange av oss vokste opp</span>»</span>,
1819 forklarer han, ble fiklingen gjort <span class="quote">«<span class="quote">pa motorsykkelmotorer,
1820 gressklippermotorer, biler, radioer og så videre</span>»</span>.  Men digitale
1821 teknologier muliggjør en annen type fikling&#8212;med abstrakte idéer i sin
1822 konkrete form.  Ungene i Just Think! tenker ikke bare på hvordan et
1823 reklameinnslag fremstiller en politiker.  Ved å bruke digital teknologi kan
1824 de ta reklameinnslaget fra hverandre og manipulerer det, fikle med det, og
1825 se hvordan det blir gjort.  Digitale teknologier setter igang en slags
1826 *bricolage* eller <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig sammenstilling</span>»</span>, som
1827 Brown kaller det.  Mange får mulighet til å legge til på eller endre på
1828 fiklingen til mange andre.
1829 </p><p>
1830 Det beste eksemplet i større skala så langt på denne typen fikling er fri
1831 programvare og åpen kildekode (FS/OSS).  FS/OSS er programvare der
1832 kildekoden deles ut.  Alle kan laste ned teknologien som får et
1833 FS/OSS-program til å fungere.  Og enhver som har lyst til å lære hvordan en
1834 bestemt bit av FS/OSS-teknologi fungerer kan fikle med koden.
1835 </p><p>
1836 Denne muligheten gir en <span class="quote">«<span class="quote">helt ny type læringsplattform</span>»</span>, i
1837 følge Brown.  <span class="quote">«<span class="quote">Så snart du begynner å gjøre dette, så &#8230; slipper
1838 du løs en fritt tilgjengelig sammenstilling til fellesskapet, slik at andre
1839 folk kan begynne å se på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan
1840 forbedre den</span>»</span>.  Og hver innsats er et slags læretid.  <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
1841 kildekode blir en stor lærlingsplatform.</span>»</span>.
1842 </p><p>
1843 I denne prosessen, <span class="quote">«<span class="quote">er de konkrete tingene du fikler med abstrakte. De
1844 er kildekode</span>»</span>.  Unger <span class="quote">«<span class="quote">endres til å få evnen til å fikle med
1845 det abstrakte, og denne fiklingen er ikke lenger en isolert aktivitet som du
1846 gjør i garasjen din.  Du fikler med en fellesskapsplatform. &#8230; Du
1847 fikler med andre folks greier.  Og jo mer du fikler, jo mer forbedrer
1848 du.</span>»</span> Jo mer du forbedrer, jo mer lærer du.
1849 </p><p>
1850 Denne sammen tingen skjer også med innhold.  Og det skjer på samme
1851 samarbeidende måte når dette innholdet er del av nettet.  Som Brown
1852 formulerer det, <span class="quote">«<span class="quote">nettet er det første medium som virkelig tar hensyn
1853 til flere former for intelligens</span>»</span>.  Tidligere teknologier, slik som
1854 skrivemaskin eller tekstbehandling, hjelper med å fremme tekst.  Men nettet
1855 fremmer mye mer enn tekst.  <span class="quote">«<span class="quote">Nettet &#8230; si hvis du er musikalsk,
1856 hvis du er kunstnerisk, hvis du er visuell, hvis du er interessert i film
1857 &#8230;da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet.  Det kan
1858 fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.</span>»</span>
1859 </p><a class="indexterm" name="id3039076"></a><a class="indexterm" name="id3039083"></a><p>
1860
1861 Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer
1862 bort: at denne fiklingen med kultur lærer såvel som den skaper. Den utvikler
1863 talenter litt anderledes, og den bygger en annen type gjenkjenning.
1864 </p><p>
1865 Likevel er friheten til å fikle med disse objektene ikke garantert. Faktisk,
1866 som vi vil se i løpet av denne boken, er den friheten i stadig større grad
1867 omstridt.  Mens det ikke er noe tvil om at din far hadde rett til å fikle
1868 med bilmotoren, så er det stor tvil om dine barn vil ha retten til å fikle
1869 med bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større
1870 grad, forstyrrer friheten som teknolog, nysgjerrigheten, ellers ville sikre.
1871 </p><p>
1872 Disse begresningene har blitt fokusen for forskere og akademikere. Professor
1873 Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har utviklet et
1874 kraftfylt argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å fikle</span>»</span> slik det
1875 gjøres i informatikk og til kunnskap generelt.<sup>[<a name="id3039134" href="#ftn.id3039134" class="footnote">47</a>]</sup> Men bekymringen til Brown er tidligere, og mer fundamentalt.  Det
1876 handler om hva slags læring unger kan få, eller ikke kan få, på grunn av
1877 loven.
1878 </p><p>
1879 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er dit utviklingen av utdanning i det tjueførste århundret er
1880 på vei</span>»</span>, forklarer Brown.  Vi må <span class="quote">«<span class="quote">forstå hvordan unger som
1881 vokser opp digitalt tenker og ønsker å lære</span>»</span>.
1882 </p><p>
1883 <span class="quote">«<span class="quote">Likevel</span>»</span>, fortsatte Brown, og som balansen i denne boken vil
1884 føre bevis for, <span class="quote">«<span class="quote">bygger vi et juridisk system som fullstendig
1885 undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. &#8230; We
1886 bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
1887 system som stenger ned den delen av hjernen</span>»</span>.
1888 </p><a class="indexterm" name="id3039194"></a><p>
1889 Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
1890 bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre
1891 denne kreativiteten over alt.  Men vi bygger loven for å stenge ned denne
1892 teknologien.
1893 </p><p>
1894 <span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å drive en kultur på</span>»</span>, sa Brewster Kahle, som vi
1895 møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
1896 nedstemthet.
1897 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3036299" href="#id3036299" class="para">26</a>] </sup>
1898
1899
1900 Reese V. Jenkins, <em class="citetitle">Images and Enterprise</em> (Baltimore:
1901 Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
1902 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3032464" href="#id3032464" class="para">27</a>] </sup>
1903
1904 <a class="indexterm" name="id3036321"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
1905 Photography</em> (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53.
1906 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3036379" href="#id3036379" class="para">28</a>] </sup>
1907
1908
1909 Jenkins, 177.
1910 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3036388" href="#id3036388" class="para">29</a>] </sup>
1911
1912
1913 Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
1914 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3036323" href="#id3036323" class="para">30</a>] </sup>
1915
1916
1917 Coe, 58.
1918 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3036524" href="#id3036524" class="para">31</a>] </sup>
1919
1920
1921 For illustrerende saker, se for eksempel, <em class="citetitle">Pavesich</em>
1922 mot <em class="citetitle">N.E. Life Ins. Co</em>., 50 S.E. 68 (Ga. 1905);
1923 <em class="citetitle">Foster-Milburn Co</em>. mot <em class="citetitle">Chinn</em>,
1924 123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); <em class="citetitle">Corliss</em> mot
1925 <em class="citetitle">Walker</em>, 64 F. 280 (Mass.  Dist. Ct. 1894).
1926 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3036639" href="#id3036639" class="para">32</a>] </sup>
1927
1928 Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy</span>»</span>,
1929 <em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193.  <a class="indexterm" name="id3036650"></a> <a class="indexterm" name="id3036659"></a>
1930 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3036701" href="#id3036701" class="para">33</a>] </sup>
1931
1932
1933 Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
1934 and Contemporary Problems</em> 19 (1954): 203; William L. Prosser,
1935 <span class="quote">«<span class="quote">Privacy</span>»</span>, <em class="citetitle">California Law Review</em> 48
1936 (1960) 398&#8211;407; <em class="citetitle">White</em> mot <em class="citetitle">Samsung
1937 Electronics America, Inc</em>., 971 F.  2d 1395 (9th Cir. 1992),
1938 sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
1939 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3037006" href="#id3037006" class="para">34</a>] </sup>
1940
1941
1942 H. Edward Goldberg, <span class="quote">«<span class="quote">Essential Presentation Tools: Hardware and
1943 Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,</span>»</span>
1944 cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #7</a>.
1945 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3037128" href="#id3037128" class="para">35</a>] </sup>
1946
1947
1948 Judith Van Evra, <em class="citetitle">Television and Child Development</em>
1949 (Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); <span class="quote">«<span class="quote">Findings on
1950 Family and TV Study</span>»</span>, <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
1951 1997, B6.
1952 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3037248" href="#id3037248" class="para">36</a>] </sup>
1953
1954 Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
1955 <a class="indexterm" name="id3037256"></a> <a class="indexterm" name="id3037264"></a>
1956 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3037293" href="#id3037293" class="para">37</a>] </sup>
1957
1958
1959 Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs</span>»</span>, E!online,
1960 4. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #8</a>;
1961 <span class="quote">«<span class="quote">Timeline</span>»</span>, 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
1962 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3037405" href="#id3037405" class="para">38</a>] </sup>
1963
1964 Intervju med Daley og Barish.  <a class="indexterm" name="id3037411"></a>
1965 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3037426" href="#id3037426" class="para">39</a>] </sup>
1966
1967
1968 ibid.
1969 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3038146" href="#id3038146" class="para">40</a>] </sup>
1970
1971
1972 Se for eksempel Alexis de Tocqueville, <em class="citetitle">Democracy in
1973 America</em>, bk. 1, overs.  Henry Reeve (New York: Bantam Books,
1974 2000), kap. 16.
1975 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3038175" href="#id3038175" class="para">41</a>] </sup>
1976
1977
1978 Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day</span>»</span>,
1979 <em class="citetitle">Journal of Political Philosophy</em> 10 (2) (2002): 129.
1980 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3038223" href="#id3038223" class="para">42</a>] </sup>
1981
1982
1983 Cass Sunstein, <em class="citetitle">Republic.com</em> (Princeton: Princeton
1984 University Press, 2001), 65&#8211;80, 175, 182, 183, 192.
1985 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3038423" href="#id3038423" class="para">43</a>] </sup>
1986
1987
1988 Noah Shachtman, <span class="quote">«<span class="quote">With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
1989 Pot</span>»</span>, New York Times, 16. januar 2003, G5.
1990 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3038123" href="#id3038123" class="para">44</a>] </sup>
1991
1992
1993 Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
1994 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3038653" href="#id3038653" class="para">45</a>] </sup>
1995
1996
1997 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
1998 Information Online</span>»</span>, <em class="citetitle">New York Times</em>, 2 februar
1999 2003, A28; Staci D. Kramer, <span class="quote">«<span class="quote">Shuttle Disaster Coverage Mixed, but
2000 Strong Overall</span>»</span>, Online Journalism Review, 2. februar 2003,
2001 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
2002 #10</a>.
2003 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3038688" href="#id3038688" class="para">46</a>] </sup>
2004
2005 <a class="indexterm" name="id3038719"></a> <a class="indexterm" name="id3038727"></a> <a class="indexterm" name="id3038734"></a> <a class="indexterm" name="id3038740"></a>  Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
2006 Pencil Ruin a Web Log?</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
2007 29. september 2003, C4. (<span class="quote">«<span class="quote">Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
2008 stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
2009 Irak som startet en blogg om sin rapportering av krigen 9. mars, stoppet å
2010 publisere 12 dager senere på forespørsel fra sine sjefer. I fjor fikk Steve
2011 Olafson, en <em class="citetitle">Houston Chronicle</em>-reporter, sparken for å
2012 ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
2013 noen av temaene og folkene som han dekket.</span>»</span>)
2014 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3039134" href="#id3039134" class="para">47</a>] </sup>
2015
2016
2017 Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, <span class="quote">«<span class="quote">Technological Access
2018 Control Interferes with Noninfringing Scholarship,</span>»</span>
2019 <em class="citetitle">Communications of the Association for Computer
2020 Machinery</em> 43 (2000): 9.
2021 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tre: Kataloger"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id3039243"></a><a class="indexterm" name="id3039249"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
2022 <span class="strong"><strong>Høsten 2001</strong></span>, ble Jesse Jordan fra
2023 Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
2024 Polytechnic Institute, i Troy, New York.  Hans studieprogram ved RPI var
2025 informasjonsteknologi.  Selv om han ikke var en programmerer, bestemte Jesse
2026 seg i oktober å begynne å fikle med en søkemotorteknologi som var
2027 tilgjengelig på RPI-nettverket.
2028 </p><p>
2029 RPI er en av Amerikas fremste teknologiske forskningsinstitusjoner. De
2030 tilbyr grader innen områder som går fra arkitektur og ingeniørfag til
2031 informasjonsvitenskap.  Mer enn 65 prosent av de fem tusen
2032 laveregradsstudentene fullførte blant de 10 prosent beste i deres klasse på
2033 videregående.  Skolen er dermed en perfekt blanding av talent og erfaring
2034 for å se for seg og deretter bygge, en generasjon tilpasset
2035 nettverksalderen.
2036 </p><p>
2037 RPIs data-nettverk kobler studenter, forelesere og administrasjon sammen.
2038 Det kobler også RPI til internettet.  Ikke alt som er tilgjengelig på
2039 RPI-nettet er tilgjengelig på internettet.  Men nettverket er utformet for å
2040 gi alle studentene mulighet til å bruke internettet, i tillegg til mer
2041 direkte tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet.
2042 </p><a class="indexterm" name="idxgoogle"></a><p>
2043
2044 Søkemotorer er et mål pa hvor nært et nettverk oppleves å være. Google
2045 brakte internettet mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring av
2046 kvaliteten på søk i nettverket.  Spesialiserte søkemotorer kan gjøre dette
2047 enda bedre.  Idéen med <span class="quote">«<span class="quote">intranett</span>»</span>-søkemotorer, søkemotorer som
2048 kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon, er å tilby
2049 brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra denne
2050 institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte mulighet
2051 til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan få tak
2052 i. Universitetet gjør også dette.
2053 </p><a class="indexterm" name="id3039414"></a><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
2054 Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv.  For eksempel
2055 har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
2056 søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
2057 det offentlig (innen nettverket) tilgjengelige innholdet.  Søkemotoren til
2058 Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien.  Den brukte
2059 Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
2060 tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
2061 </p><a class="indexterm" name="id3039465"></a><p>
2062 Jesse sin var ikke den første søkemotoren bygget for RPI-nettverket. Hans
2063 motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget.  Hans
2064 viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
2065 i Microsofts fildelings-system som fikk en brukers datamaskin til å krasje.
2066 Med motorene som hadde eksistert tidligere, hvis du forsøkte å koble deg ved
2067 hjelp av Windows-utforskeren til en fil som var på en datamaskin som ikke
2068 var på nett, så ville din datamaskin krasje.  Jesse endret systemet litt for
2069 å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
2070 på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
2071 </p><a class="indexterm" name="id3039500"></a><p>
2072 Motoren til Jesse kom pa nett i slutten av oktober.  I løpet av de følgende
2073 seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
2074 funksjonalitet.  I mars fungerte systemet ganske bra.  Jesse hadde mer enn
2075 en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
2076 fantes på brukernes datamaskiner.
2077 </p><a class="indexterm" name="id3039523"></a><p>
2078
2079 Dermed inneholdt indeksen som hans søkemotor produserte bilder, som
2080 studentene kunne bruke til å legge inn på sine egne nettsider, kopier av
2081 notater og forskning, kopier av informasjonshefter, filmklipp som studentene
2082 kanskje hadde laget, universitetsbrosjyrer&#8212;ganske enkelt alt som
2083 brukerne av RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en fellesmappe på sine
2084 datamaskiner.
2085 </p><a class="indexterm" name="id3039538"></a><a class="indexterm" name="id3039544"></a><p>
2086 Men indeksen inneholdt også musikkfiler.  Faktisk var en fjerdedel av filene
2087 som Jesses søkemotor inneholdt musikkfiler.  Men det betyr, naturligvis, at
2088 tre fjerdedeler ikke var det, og&#8212;slik at dette poenget er helt
2089 klart&#8212;Jesse gjorde ingenting for å få folk til å plassere musikkfiler
2090 i deres fellesmapper.  Han gjorde ingenting for å sikte søkemotoren mot
2091 disse filene.  Han var en ungdom som fiklet med Google-lignende teknologi
2092 ved et universitet der han studerte informasjonsvitenskap, og dermed var
2093 fiklingen målet.  I motsetning til Google, eller Microsoft for den saks
2094 skyld, tjente han ingen penger på denne fiklingen.  Han var ikke knyttet til
2095 noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet.  Han var en
2096 ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi
2097 var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
2098 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="id3039653"></a><p>
2099 Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
2100 RPI.  Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
2101 ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
2102 gang kjente, to av dem på andre universiteter.  Noen få timer senere ble
2103 Jesse forkynt søksmålet og fikk overlevert dokumentene.  Mens han leste
2104 disse dokumentene og så på nyhetsrapportene om den, ble han stadig mer
2105 forbauset.
2106 </p><p>
2107 <span class="quote">«<span class="quote">Det var absurd</span>»</span>, fortalte han meg. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg mener at jeg
2108 ikke gjorde noe galt. &#8230; Jeg mener det ikke er noe galt med
2109 søkemotoren som jeg kjørte eller &#8230; hva jeg hadde gjort med den.  Jeg
2110 mener, jeg hadde ikke endret den på noen måte som fremmet eller forbedret
2111 arbeidet til pirater.  Jeg endret kun søkemotoren slik at den ble enklere å
2112 bruke</span>»</span>&#8212;igjen, en <span class="emphasis"><em>søkemotor</em></span>, som Jesse ikke
2113 hadde bygd selv, som brukte fildelingssystemet til Windows, som Jesse ikke
2114 hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av RPI-fellesskapet å
2115 få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig,
2116 og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk.
2117 </p><a class="indexterm" name="id3039717"></a><a class="indexterm" name="id3039725"></a><a class="indexterm" name="id3039735"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="id3039761"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
2118
2119 Men RIAA kalte Jesse en pirat.  De hevdet at han opererte et nettverk og
2120 dermed <span class="quote">«<span class="quote">med vilje</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene.  De krevde at
2121 han betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt.  I saker med
2122 <span class="quote">«<span class="quote">krenkelser med vilje</span>»</span>, spesifiserer åndsverksloven noe som
2123 advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemte skader</span>»</span>.  Disse skadene tillater
2124 en opphavsrettighetseier å kreve $150 000 per krenkelse.  Etter som
2125 RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
2126 krevde de dermed at Jesse betalte dem minst $15 000 000.
2127 </p><a class="indexterm" name="id3039805"></a><a class="indexterm" name="id3039816"></a><p>
2128 Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
2129 RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres
2130 situasjoner var lik den til Jesse.  Selv om hver sak hadde forskjellige
2131 detaljer, var hovedpoenget nøyaktig det samme: store krav om
2132 <span class="quote">«<span class="quote">erstatning</span>»</span> som RIAA påsto de hadde rett på.  Hvis du summerte
2133 opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
2134 saksøkerne nesten $100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span>&#8212;seks ganger det
2135 <span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
2136 2001.<sup>[<a name="id3039850" href="#ftn.id3039850" class="footnote">48</a>]</sup>
2137 </p><a class="indexterm" name="id3039867"></a><p>
2138 Jesse kontaktet sine foreldre.  De støttet ham, men var litt skremt. En
2139 onkel var advokat.  Han startet forhandlinger med RIAA.  De krevde å få vite
2140 hvor mye penger Jesse hadde.  Jesse hadde spart opp $12 000 fra
2141 sommerjobber og annet arbeid.  De krevde 12 000 for å trekke saken.
2142 </p><a class="indexterm" name="id3039888"></a><p>
2143 RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt.  Han
2144 nektet.  De ville ha han til å godta en kjennelse som i praksis ville gjøre
2145 det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
2146 hans liv.  Han nektet.  De fikk han til å forstå at denne prosessen med å
2147 bli saksøkt ikke kom til å bli hyggelig.  (Som faren til Jesse refererte til
2148 meg, fortalte sjefsadvokaten på saken, Matt Oppenheimer, <span class="quote">«<span class="quote">Du ønsker
2149 ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>) Og gjennom det hele
2150 insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
2151 øre som Jesse hadde spart opp.
2152 </p><a class="indexterm" name="id3039918"></a><p>
2153
2154 Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene.  De ønsket å kjempe.
2155 Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
2156 amerikanske juridiske systemet fungerte.  Jesse kunne sloss mot RIAA.  Han
2157 kunne til og med vinne.  Men kostnaden med å loss mot et søksmål som dette,
2158 ble Jesse fortalt, ville være minst $250 000.  Hvis han vant ville han
2159 ikke få tilbake noen av de pengene.  Hvis han vant, så ville han ha en bit
2160 papir som sa at han vant, og en bit papir som sa at han og hans familie var
2161 konkurs.
2162 </p><p>
2163 Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: $250 000 og en sjanse til å
2164 vinne, eller $12 000 og et forlik.
2165 </p><a class="indexterm" name="id3039936"></a><a class="indexterm" name="id3039963"></a><a class="indexterm" name="id3039972"></a><p>
2166 Musikkindustrien insisterer at dette er et spørsmål om lov og moral.  La oss
2167 legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen.  Hvor er moralen i
2168 et søksmål som dette?  Hva er dyden i å skape offerlam.  RIAA er en spesielt
2169 mektig lobby.  Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn $1
2170 million i året.  Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt.  Den
2171 gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.<sup>[<a name="id3039941" href="#ftn.id3039941" class="footnote">49</a>]</sup> Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
2172 påvirke og styre politikken.  Så hva er det moralske i å ta penger fra en
2173 student for å drive en søkemotor?<sup>[<a name="id3040012" href="#ftn.id3040012" class="footnote">50</a>]</sup>
2174 </p><a class="indexterm" name="id3040027"></a><a class="indexterm" name="id3040038"></a><p>
2175 23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
2176 for RIAA.  Saken mot ham ble trukket.  Og med dette, ble unggutten som hadde
2177 fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar en
2178 aktivist:
2179 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2180 Jeg var definitivt ikke en aktivist [tidligere].  Jeg mente egentlig aldri å
2181 være en aktivist. &#8230; [men] jeg har blitt skjøvet inn i dette.  Jeg
2182 forutså over hodet ikke noe slik som dette, men jeg tror det er bare helt
2183 absurd det RIAA har gjort.
2184 </p></blockquote></div><p>
2185 Foreldrene til Jesse avslører en viss stolthet over deres motvillige
2186 aktivist.  Som hans far fortalte meg, Jesse <span class="quote">«<span class="quote">anser seg selv for å være
2187 konservativ, og det samme gjør jeg. &#8230; Han er ingen
2188 treklemmer. &#8230; Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
2189 Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap.  Og han ønsker å
2190 korrigere rullebladet.</span>»</span>
2191 </p><a class="indexterm" name="id3040095"></a><a class="indexterm" name="id3040105"></a><a class="indexterm" name="id3040113"></a><a class="indexterm" name="id3040123"></a><a class="indexterm" name="id3040133"></a><a class="indexterm" name="id3040143"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3039850" href="#id3039850" class="para">48</a>] </sup>
2192
2193
2194
2195 Tim Goral, <span class="quote">«<span class="quote">Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
2196 Alleges $97.8 Billion in Damages</span>»</span>, <em class="citetitle">Professional Media
2197 Group LCC</em> 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
2198 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3039941" href="#id3039941" class="para">49</a>] </sup>
2199
2200
2201 Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001)
2202 (27&#8211;2042&#8212;Musikere og Sangere). Se også National Endowment for
2203 the Arts, <em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
2204 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3040012" href="#id3040012" class="para">50</a>] </sup>
2205
2206
2207 Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i <span class="quote">«<span class="quote">KaZaA and
2208 Punishment,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>,
2209 10. september 2003, A24.
2210 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fire: «Pirater»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="id3040184"></a><p>
2211 <span class="strong"><strong>Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr</strong></span>
2212 å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse&#8212;hvis
2213 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er sant&#8212;da er historien om
2214 innholdsindustrien en historie om piratvirksomhet.  Hver eneste viktige
2215 sektor av <span class="quote">«<span class="quote">store medier</span>»</span> i dag&#8212;film, plater, radio og
2216 kabel-TV&#8212;kom fra en slags piratvirksomhet etter den definisjonen.  Den
2217 konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av denne
2218 generasjonens borgerskap&#8212;inntil nå.
2219 </p><div class="section" title="4.1. Film"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><p>
2220
2221 Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.<sup>[<a name="id3040236" href="#ftn.id3040236" class="footnote">51</a>]</sup> Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
2222 California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
2223 kontrollene som patenter ga oppfinneren av det å lage filmer, Thomas
2224 Edison.  Disse kontrollene be utøvet gjennom et
2225 monopol-<span class="quote">«<span class="quote">kartell</span>»</span>, The Motion Pictures Patents company, og var
2226 basert på Thomas Edisons kreative eierrettigheter&#8212;patenter. Edison
2227 stiftet MPPC for å utøve rettighetene som disse kreative eierrettighetene ga
2228 ham, og MPPC var seriøst med kontrollen de krevde.
2229 </p><p>
2230 Som en kommentator forteller en del av historien,
2231 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2232 En tidsfrist ble satt til januar 1909 for alle selskaper å komme i samsvar
2233 med lisensen.  Når februar kom, protesterte de ulisensierte fredløse, som
2234 refererte til seg selv som uavhengige, mot kartellet og fortsatte sin
2235 forretningsvirksomhet uten å bøye seg for Edisons monopol.  Sommeren 1909
2236 var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
2237 brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
2238 undergrunnsmarked.
2239 </p><a class="indexterm" name="id3040304"></a><a class="indexterm" name="id3040310"></a><a class="indexterm" name="id3040317"></a><p>
2240 Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
2241 nickelodeons, reagerte patentselskapet på bevegelsen av uavhengige med å
2242 stifte et hardhendt datterselskap ved navn General Film Company for å
2243 blokkere innføringen av ulisensierte uavhengige.  Med tvangstaktikker som
2244 har blitt legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet
2245 varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt
2246 monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
2247 unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
2248 kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<sup>[<a name="id3040347" href="#ftn.id3040347" class="footnote">52</a>]</sup>
2249 </p></blockquote></div><p>
2250 Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige</span>»</span>, var selskaper som Fox.
2251 Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
2252 <span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til
2253 tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde
2254 ofte.</span>»</span><sup>[<a name="id3040407" href="#ftn.id3040407" class="footnote">53</a>]</sup> Dette fikk de uavhengige
2255 til å flykte til østkysten.  California var fjernt nok fra Edisons
2256 innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å
2257 frykte loven.  Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
2258 fremtredende, gjorde akkurat dette.
2259 </p><p>
2260
2261 California vokste naturligvis raskt, og effektiv håndhevelse av føderale
2262 lover spredte seg til slutt vestover.  Men fordi patenter tildeler
2263 patentinnehaveren et i sannhet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> monopol (kun sytten
2264 år på den tiden), så patentene var utgått før nok føderale lovmenn dukket
2265 opp. En ny industri var født, delvis fra piratvirksomhet mot Edison's
2266 kreative rettigheter.
2267 </p></div><div class="section" title="4.2. Innspilt musikk"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="recordedmusic"></a>4.2. Innspilt musikk</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings"></a><p>
2268 Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
2269 hvordan krever at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven regulerer
2270 musikk.
2271 </p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="id3040499"></a><p>
2272 På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
2273 reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
2274 gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
2275 deres musikk og eksklusive rettigheter til å kontrollere fremføringer av
2276 deres musikk.  Med andre ord, i 1900, hvis jeg ønsket et kopi av Phil
2277 Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span>, sa loven at jeg måtte betale
2278 for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
2279 å ha rett til å fremføre det offentlig.
2280 </p><a class="indexterm" name="id3040528"></a><p>
2281 Men hva hvis jeg ønsket å spille inn <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span> ved hjelp av
2282 Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano?  Her snublet loven.  Det
2283 var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
2284 gjorde innspillingen.  Og det var klart nok at jeg måtte betale for enhver
2285 offentlig fremførelse av verket jeg spilte inn.  Men det var ikke helt klart
2286 at jeg måtte betale for en <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> hvis jeg
2287 spilte inn sangen i mitt eget hus (selv i dag skylder du ingenting til
2288 Beatles hvis du synger en av deres sanger i dusjen), eller hvis jeg spilte
2289 inn sangen fra hukommelsen (kopier i din hjerne er
2290 ikke&#8212;ennå&#8212;regulert av åndsverksloven).  Så hvis jeg ganske
2291 enkelt sang sangen inn i et innspillingsapparat i mitt eget hjem, så var det
2292 ikke klart at jeg skyldte komponisten noe.  Og enda viktigere, det var ikke
2293 klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse
2294 innspillingene.  På grunn av dette hullet i loven, sa kunne jeg i effekt
2295 røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe.
2296 </p><a class="indexterm" name="id3040556"></a><p>
2297 Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til
2298 å røve.  Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
2299 det,<a class="indexterm" name="id3040591"></a>
2300 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2301 Forestill dere denne urettferdigheten.  En komponist skriver en sang eller
2302 en opera.  En utgiver kjøper til et høy sum rettighetene til denne, og
2303 registrerer opphavsretten til den.  Så kommer de fonografiske selskapene og
2304 selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler
2305 arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
2306 om [deres] rettigheter.<sup>[<a name="id3040618" href="#ftn.id3040618" class="footnote">54</a>]</sup>
2307 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3040647"></a><p>
2308 Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide
2309 <span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
2310 komponister</span>»</span>,<sup>[<a name="id3040664" href="#ftn.id3040664" class="footnote">55</a>]</sup> og
2311 <span class="quote">«<span class="quote">musikkpubliseringsindistrien</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig i
2312 denne piratens vold</span>»</span>.<sup>[<a name="id3040680" href="#ftn.id3040680" class="footnote">56</a>]</sup> Som John
2313 Philip Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de
2314 tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel</span>»</span>.<sup>[<a name="id3040696" href="#ftn.id3040696" class="footnote">57</a>]</sup>
2315 </p><a class="indexterm" name="id3040706"></a><a class="indexterm" name="id3040713"></a><a class="indexterm" name="id3040719"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
2316 Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
2317 gjør argumentene fra den andre siden.  Oppfinnerne som utviklet det
2318 automatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
2319 introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
2320 noe han hadde før det ble introdusert.</span>»</span> I stedet økte maskinene
2321 salget av noteark.<sup>[<a name="id3040800" href="#ftn.id3040800" class="footnote">58</a>]</sup> Uansett,
2322 argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var <span class="quote">«<span class="quote">å først vurdere
2323 interessen til [folket], som de representerte, og som de skal
2324 tjene.</span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span></span>»</span>, skrev
2325 sjefsjuristen til American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for
2326 det finnes ingen eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk,
2327 unntatt det som er definert i loven.</span>»</span><sup>[<a name="id3040829" href="#ftn.id3040829" class="footnote">59</a>]</sup>
2328 </p><a class="indexterm" name="id3040842"></a><p>
2329
2330 Loven løste snart denne kampen i favør av <span class="emphasis"><em>både</em></span>
2331 komponisten og innspillingsartisten.  Kongressen endret loven slik at
2332 komponisten fikk betalt for den <span class="quote">«<span class="quote">mekaniske reproduksjonen</span>»</span> av
2333 deres musikk.  Men i stedet for å ganske enkelt gi komponisten full kontroll
2334 over rettigheten til å lage mekaniske reproduksjoner, ga kongressen
2335 innspillingsartister rett en til å spille inn musikk, til en pris satt av
2336 kongressen, så snart komponisten har tillatt at den ble spilt inn en gang.
2337 Det er denne delen av åndsverksloven som gjør cover-låter mulig.  Så snart
2338 en komponist tillater en innspilling av hans sang, har andre mulighet til å
2339 spille inn samme sang, så lenge de betaler den originale komponisten et
2340 gebyr fastsatt av loven.
2341 </p><a class="indexterm" name="idxcompulsorylicense"></a><a class="indexterm" name="idxstatutorylicenses"></a><p>
2342 Amerikansk lov kaller dette vanligvis en <span class="quote">«<span class="quote">tvangslisens</span>»</span>, men
2343 jeg vil referere til dette som en <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemt lisens</span>»</span>.  En
2344 lovbestemt lisens er en lisens hvis nøkkelvilkår er bestemt i lovverket.
2345 Etter kongressens endring av åndsverksloven i 1909, sto plateselskapene
2346 fritt til å distribuere kopier av innspillinger så lenge som de betalte
2347 komponisten (eller opphavsrettsinnehaveren) gebyret spesifisert i lovverket.
2348 </p><a class="indexterm" name="idxgrishamjohn"></a><p>
2349 Dette er et unntak i åndsverksloven.  Når John Grisham skriver en roman så
2350 kan en utgiver kun utgi denne romanen hvis Grisham gir utgiveren tillatelse
2351 til det.  Grisham står fritt til å kreve hvilken som helst betaling for den
2352 tillatelsen.  Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og
2353 åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verker
2354 med mindre du har tillatelse fra Grisham.
2355 </p><a class="indexterm" name="id3040941"></a><a class="indexterm" name="id3040951"></a><p>
2356 Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
2357 dermed er effekten at loven <span class="emphasis"><em>subsidierer</em></span>
2358 musikkindustrien med et slags piratvirksomhet&#8212;ved å gi
2359 innspillingsartister en svakere rettighet enn de gir kreative forfattere.
2360 The Beatles har mindre kontroll over deres kreative verker enn Grisham har.
2361 Og de som nyter godt av at de har mindre kontroll er musikkindustrien og
2362 folket.  Musikkindustrien får noe av verdi for mindre enn de ellers måtte
2363 betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
2364 Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
2365 rettigheten.  Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
2366 denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<sup>[<a name="id3040276" href="#ftn.id3040276" class="footnote">60</a>]</sup>
2367 </p><a class="indexterm" name="id3040997"></a><a class="indexterm" name="id3041007"></a><a class="indexterm" name="id3041016"></a><p>
2368 Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
2369 historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
2370 innspillinger.  Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
2371 on the Judiciary:
2372 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2373 plateprodusentene argumenterte energisk for at tvangslisens-systemet måtte
2374 bevares.  De tok utgangspunkt i at musikkindustrien er et forretningsområde
2375 på en halv milliard dollar som er veldig viktig for økonomien i USA og
2376 resten av verden. Plater er i dag den viktigste måten å spre musikk, og
2377 dette fører til spesielle problemer, siden utøvere trenger uhindret tilgang
2378 til musikalsk materiale på ikke-diskriminerende vilkår.  Plateprodusentene
2379 pekte på at historisk var det ingen innspillingsrettigheter før 1909 og
2380 1909-endringen i lovverket vedtok tvangslisensen som en gjennomtenkt
2381 mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene.  De
2382 argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
2383 musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
2384 valg.<sup>[<a name="id3041070" href="#ftn.id3041070" class="footnote">61</a>]</sup>
2385 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3041089"></a><a class="indexterm" name="id3041098"></a><a class="indexterm" name="id3041108"></a><a class="indexterm" name="id3041116"></a><p>
2386 Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
2387 verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
2388 </p></div><div class="section" title="4.3. Radio"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
2389 Radio kom også fra piratvirksomhet.
2390 </p><p>
2391 Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
2392 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<sup>[<a name="id3041182" href="#ftn.id3041182" class="footnote">62</a>]</sup> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
2393 opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
2394 hans verk.  Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
2395 fremføringen.
2396 </p><p>
2397
2398 Men når en radiostasjon spiller en plage, så fremfører det ikke bare et
2399 eksemplar av <span class="emphasis"><em>komponistens</em></span> verk. Radiostasjonen
2400 fremfører også et eksemplar av <span class="emphasis"><em>innspillingsartistens</em></span>
2401 verk.  Det er en ting å få <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> sunget på radio av
2402 det lokale barnekoret.  Det er noe ganske annet å få det sunget av Rolling
2403 Stones eller Lyle Lovett.  Innspillingsartisten legger til verdi på
2404 komposisjonen fremført på radiostasjonen.  Og hvis loven var fullstendig
2405 konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
2406 innspillingsartisten for hans verk, på samme måten som den betaler
2407 komponisten av musikken for hans verk.  <a class="indexterm" name="id3041274"></a>
2408
2409
2410 </p><p>
2411 Men det gjør den ikke.  I følge loven som styrer radiofremføringer, trenger
2412 ikke radiostasjonen å betale noe til innspillingsartisten. Radiostasjonen
2413 trenger kun å betale komponisten.  Radiostasjonen får dermed noe uten å
2414 betale.  Den får fremføre innspillingsartistens verk gratis, selv om den må
2415 betale komponisten noe for privilegiet det er å spille sangen.
2416 </p><a class="indexterm" name="idxmadonna"></a><p>
2417 Denne forskjellen kan bli stor.  Forestill deg at du komponerer et stykke
2418 musikk.  Se for deg at det er ditt første stykke.  Du eier de eksklusive
2419 rettighetene til å godkjenne offentlig fremføring av den musikken.  Så hvis
2420 Madonna ønsker å synge din sang offentlig, må hun få din tillatelse.
2421 </p><p>
2422 Tenkt deg videre at hun synger din sang, og at hun liker den veldig
2423 godt. Hun bestemmer seg deretter for å spille inn sangen din, og den blir en
2424 populær hitlåt.  Med vår lov vil du få litt penger hver gang en radiostasjon
2425 spiller din sang.  Men Madonna får ingenting, fortsett fra de indirekte
2426 effektene fra salg av hennes CD-er.  Den offentlige fremføringen av hennes
2427 innspilling er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">beskyttet</span>»</span> rettighet. Radiostasjonen
2428 får dermed <span class="emphasis"><em>røve</em></span> verdien av Madonnas arbeid uten å
2429 betale henne noen ting.
2430 </p><a class="indexterm" name="id3041345"></a><a class="indexterm" name="id3041356"></a><p>
2431 Uten tvil kan en argumentere at, totalt sett, tjener innspillingsartistene
2432 på dette.  I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
2433 de frasier seg.  Kanskje.  Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
2434 skaperen retten til å gjøre dette valget.  Ved å gjøre valget for ham eller
2435 henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
2436 </p><a class="indexterm" name="id3041380"></a></div><div class="section" title="4.4. Kabel-TV"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
2437 Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
2438 </p><p>
2439
2440 Da kabel-TV-gründere først begynte å koble opp fellesskap med kabel-TV i
2441 1948, nektet de fleste å betale kringkasterne for innholdet som de sendte
2442 videre til sine kunder.  Selv da kabelselskapene begynte å selge tilgang til
2443 TV-kringkastinger, nektet de å betale for det de solgte.  Kabelselskapene
2444 Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
2445 noen gang gjorde&#8212;Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
2446 mulig for andre å gi bort.
2447 </p><a class="indexterm" name="id3041417"></a><a class="indexterm" name="id3041424"></a><a class="indexterm" name="id3041448"></a><p>
2448 Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
2449 tyveriet.  Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
2450 <span class="quote">«<span class="quote">urettferdig og potensielt ødeleggende
2451 konkurranse</span>»</span>.<sup>[<a name="id3041466" href="#ftn.id3041466" class="footnote">63</a>]</sup> Det kan ha vært en
2452 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig interesse</span>»</span> i å øke spredningen til kabel-TV, men som
2453 Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
2454 senator Quentin Burdick under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
2455 interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><sup>[<a name="id3041500" href="#ftn.id3041500" class="footnote">64</a>]</sup> Som en annen kringkaster formulerte det,
2456 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2457 Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
2458 selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
2459 for.<sup>[<a name="id3041518" href="#ftn.id3041518" class="footnote">65</a>]</sup>
2460 </p></blockquote></div><p>
2461 Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
2462 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2463 Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
2464 betaler for den.  Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke
2465 på et svakere ord for å beskrive det.  Jeg tror det er sterkere ord som
2466 ville passe.<sup>[<a name="id3041547" href="#ftn.id3041547" class="footnote">66</a>]</sup>
2467 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3041560"></a><p>
2468 Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer</span>»</span>, sa presidenten Charlton Heston i
2469 Screen Actor's Guild, som <span class="quote">«<span class="quote">tok lønna fra
2470 skuespillerne</span>»</span><sup>[<a name="id3041576" href="#ftn.id3041576" class="footnote">67</a>]</sup>
2471 </p><p>
2472 Men igjen, det er en annen side i debatten.  Som assisterende justisminister
2473 Edwin Zimmerman sa det,
2474 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2475 Vårt poeng her er ikke problemet med om hvorvidt du over hode har
2476 opphavsrettsbeskyttelse.  Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
2477 som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
2478 utvide dette monopolet. &#8230; Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
2479 ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<sup>[<a name="id3040068" href="#ftn.id3040068" class="footnote">68</a>]</sup> <a class="indexterm" name="id3041632"></a>
2480 </p></blockquote></div><p>
2481 Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene til retten. Høyesterett fant to
2482 ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting.
2483 </p><p>
2484 Det tok kongressen nesten tredve år før den fikk løst spørsmålet om hvorvidt
2485 kabel-TV-selskapene måtte betale for innholdet de <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span>.  Til
2486 slutt løste kongressen dette spørsmålet på samme måte som den hadde løst
2487 spørsmålet om platespillere og automatiske pianoer.  Ja, kabel-TV-selskapene
2488 måtte betale for innholdet som de kringkastet, men prisen de måtte betale
2489 ble ikke satt av opphavsrettsinnehaveren.  Prisen ble fastsatt ved lov, slik
2490 at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye teknologien
2491 kabel-TV.  Kabel-TV-selskapene bygde dermed deres imperium delvis ved å
2492 <span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
2493 </p><a class="indexterm" name="id3041674"></a><a class="indexterm" name="id3041684"></a><p>
2494 <span class="strong"><strong>Disse separate historiene</strong></span> synger en
2495 felles melodi.  Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr å bruke verdien
2496 fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper&#8212;slik
2497 det stadig oftere beskrives i dag<sup>[<a name="id3041606" href="#ftn.id3041606" class="footnote">69</a>]</sup>
2498 &#8212;da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
2499 dag produktet og de som har nytt godt av ulike former for piratvirksomhet.
2500 Film, plater, radio, kabel-TV. &#8230; Listen er lang og kunne vært
2501 lengre.  Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige velkommen.  Hver
2502 generasjon&#8212;inntil nå.
2503 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3040236" href="#id3040236" class="para">51</a>] </sup>
2504
2505 <a class="indexterm" name="id3040239"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
2506 for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien.  Se også Siva
2507 Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>,
2508 87&#8211;93, som forteller detaljer om Edisons <span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med
2509 opphavsrett og patent.
2510 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3040347" href="#id3040347" class="para">52</a>] </sup>
2511
2512 J. A. Aberdeen, <em class="citetitle">Hollywood Renegades: The Society of Independent
2513 Motion Picture Producers</em> (Cobblestone Entertainment, 2000) og
2514 utvidede tekster lagt ut på <span class="quote">«<span class="quote">The Edison Movie Monopoly: The Motion
2515 Picture Patents Company vs. the Independent Outlaws</span>»</span>, tilgjengelig
2516 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #11</a>. For en
2517 diskusjon om det økonomiske motivet bak begge disse begresningene, og
2518 begresningene pålagt av Victor på fonografer, se Randal C. Picker,
2519 <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
2520 and the Propertization of Copyright</span>»</span> (september 2002), University of
2521 Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
2522 Paper No.  159.  <a class="indexterm" name="id3040380"></a>
2523 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3040407" href="#id3040407" class="para">53</a>] </sup>
2524
2525
2526 Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios</span>»</span>, <em class="citetitle">The Silents
2527 Majority</em>, arkivert på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #12</a>.
2528 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3040618" href="#id3040618" class="para">54</a>] </sup>
2529
2530 Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
2531 S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
2532 1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
2533 formann), gjengitt i <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright
2534 Act</em>, E.  Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
2535 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976).  <a class="indexterm" name="id3040635"></a>
2536 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3040664" href="#id3040664" class="para">55</a>] </sup>
2537
2538
2539 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
2540 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2541 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3040680" href="#id3040680" class="para">56</a>] </sup>
2542
2543
2544 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
2545 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2546 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3040696" href="#id3040696" class="para">57</a>] </sup>
2547
2548
2549 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
2550 John Philip Sousa, komponist).
2551 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3040800" href="#id3040800" class="para">58</a>] </sup>
2552
2553
2554
2555 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283&#8211;84
2556 (uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
2557 Company of New York).
2558 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3040829" href="#id3040829" class="para">59</a>] </sup>
2559
2560
2561 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
2562 innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
2563 Company Association).
2564 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3040276" href="#id3040276" class="para">60</a>] </sup>
2565
2566
2567
2568 Endring i åndsverksloven: Høring om S. 2499, S.2900, H.R. 243, og H.R. 11794
2569 foran (felles)-komiteen om patenter, 60. kongr., 1. sess., 217 (1908)
2570 (uttalelse fra senator Reed Smooth, formann), gjengitt i
2571 <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright Act</em>, E.
2572 Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
2573 Reprints, 1976).
2574 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3041070" href="#id3041070" class="para">61</a>] </sup>
2575
2576
2577 Endring av åndsverksloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
2578 the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
2579 Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
2580 rapporten.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3041182" href="#id3041182" class="para">62</a>] </sup>
2581
2582 Se 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, seksjon 106 og 110. I
2583 begynnelsen skrev noen plateselskaper <span class="quote">«<span class="quote">Ikke lisensiert for
2584 radiokringkasting</span>»</span> og andre meldinger som ga inntrykk av å begrense
2585 muligheten til å spille en plate på en radiostasjon.  Dommer Learned Hand
2586 avviste argumentet om at en advarsel klistret på en plate kunne begrense
2587 rettighetene til radiostasjonen. Se <em class="citetitle">RCA Manufacturing
2588 Co</em>. mot <em class="citetitle">Whiteman</em>, 114 F. 2d 86 (2nd
2589 Cir. 1940).  Se også Randal C.  Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast
2590 Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
2591 Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
2592 70 (2003): 281.  <a class="indexterm" name="id3041219"></a> <a class="indexterm" name="id3041228"></a>
2593 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3041466" href="#id3041466" class="para">63</a>] </sup>
2594
2595 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
2596 underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
2597 the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
2598 styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="id3041469"></a>
2599 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3041500" href="#id3041500" class="para">64</a>] </sup>
2600
2601
2602 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
2603 A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
2604 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3041518" href="#id3041518" class="para">65</a>] </sup>
2605
2606
2607 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
2608 W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
2609 Inc.).
2610 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3041547" href="#id3041547" class="para">66</a>] </sup>
2611
2612
2613 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
2614 B.  Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
2615 Artists Television Inc.).
2616 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3041576" href="#id3041576" class="para">67</a>] </sup>
2617
2618 Copyright Law Revision&#8212;CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
2619 president i Screen Actors Guild).  <a class="indexterm" name="id3041553"></a>
2620 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3040068" href="#id3040068" class="para">68</a>] </sup>
2621
2622 Copyright Law Revision&#8212;CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
2623 fungerende assisterende justisministeren).  <a class="indexterm" name="id3041579"></a>
2624 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3041606" href="#id3041606" class="para">69</a>] </sup>
2625
2626
2627 Se for eksempel National Music Publisher's Association, <em class="citetitle">The
2628 Engine of Free Expression: Copyright on the Internet&#8212;The Myth of Free
2629 Information</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #13</a>. <span class="quote">«<span class="quote">Trusselen fra
2630 piratvirksomhet&#8212;bruken av noen andres kreative verker uten tillatelse
2631 eller kompensasjons&#8212;har vokst med internettet.</span>»</span>
2632 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="piracy"></a>Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h2></div></div></div><p>
2633 Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale.  Massevis.  Og denne
2634 piratvirksomheten antar mange former.  Den mest betydningsfulle er
2635 kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten lov i en
2636 kommersiell setting.  På tross av de mange forklaringer om hvorfor dette er
2637 greit som fremføres i dets forsvar, så er dette galt.  Ingen bør gå god for
2638 det, og loven bør stoppe det.
2639 </p><p>
2640
2641 Men på samme måte som med piratvirksomheten til kopierings-firma, så
2642 <span class="quote">«<span class="quote">tas</span>»</span> det på en annen måte som er mer direkte relatert til
2643 internettet.  Denne måten å ta på virker galt for mante, og det er galt mye
2644 av tiden.  Før vi kaller det å ta på denne måten for
2645 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, bør vi dog forstå dets natur litt mer. For
2646 skaden som denne formen for å ta gjør er betydelig mer tvetydig enn direkte
2647 kopiering, og loven bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik den har
2648 gjort ofte tidligere.
2649
2650 </p><div class="section" title="5.1. Piratvirksomhet I"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id3041809"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
2651 Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
2652 ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
2653 kopierer det og selger det&#8212;alt dette uten tillatelse fra
2654 opphavsrettseieren.  Musikkindustrien estimerer at de taper rundt $4,6
2655 milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet <sup>[<a name="id3041610" href="#ftn.id3041610" class="footnote">70</a>]</sup> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis).  MPAA
2656 estimerer at de taper $3 milliarder på verdensbasis på piratvirksomhet.
2657 </p><p>
2658 Dette er enkelt og greit piratvirksomhet.  Ingenting i argumentet i denne
2659 boken, og heller ikke i argumentet til de fleste folkene som omtaler temaet
2660 i denne boken, bør trekke i tvil dette enkle poenget: Slik piratvirksomhet
2661 er galt.
2662 </p><p>
2663 Hvilket ikke er å si at unnskyldninger og begrunnelser ikke kan lages for
2664 det.  Vi kan, for eksempel, minne oss selv om at for de første hundre årene
2665 USA har vært republikk, respekterte ikke USA utenlandske
2666 opphavsrettigheter.  Vi ble på en måte skapt som en piratnasjon.  Det kan
2667 dermed synes hyklersk for oss å insistere så sterkt at andre utviklingsland
2668 skal behandle som galt det vi, for de første hundre årene vi eksisterte,
2669 behandlet som riktig.
2670 </p><p>
2671 Denne unnskyldningen er ikke veldig vektig.  Teknisk sett forbød ikke vårt
2672 lovverk å ta utenlandske verker.  Det begrenset seg eksplisitt til
2673 amerikanske verker.  Dermed brøt de amerikanske forleggerne som publiserte
2674 utenlandske verker uten tillatelse fra de utenlandske forfattere noen
2675 regler.  Kopierings-selskapene i Asia bryter derimot loven i Asia.  Loven i
2676 Asia beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til
2677 kopierings-selskapene bryter den loven.  Så det at piratvirksomheten er galt
2678 er ikke bare moralsk galt, men juridisk galt.  Og ikke bare galt i følge
2679 internasjonal lovgiving, men også juridisk galt etter lokal lovgiving.
2680 </p><p>
2681
2682 Joda, disse reglene har i praksis blitt påtvunget disse landene. Intet land
2683 kan være del av verdensøkonomien og velge å ikke beskytte opphavsrett
2684 internasjonalt.  Vi ble kanskje skapt som en piratnasjon, men vi tillater
2685 ingen annen nasjon å ha en tilsvarende barndom.
2686 </p><p>
2687 Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover
2688 landets lover, uavhengig av deres kilde.  De internasjonale lovene som disse
2689 landene lever under gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
2690 immaterielle rettighetslover.<sup>[<a name="id3041938" href="#ftn.id3041938" class="footnote">71</a>]</sup> Etter
2691 mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
2692 gjør det bør deres lover likevel respekteres.  Og i følge lovene i disse
2693 landene, er piratvirksomhet galt.
2694 </p><a class="indexterm" name="id3041986"></a><p>
2695 Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
2696 legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får
2697 tilgang til amerikanske CDer for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
2698 kjøpt disse CDene for #15 per utgave.  Så ingen har egentlig noe mindre
2699 penger enn de ellers ville hatt.<sup>[<a name="id3042006" href="#ftn.id3042006" class="footnote">72</a>]</sup>
2700 </p><p>
2701 Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
2702 piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for
2703 innholdet de har tatt), og det begrenser til en hvis grad skaden forårsaket
2704 av å ta på denne måten.  Ekstremister i denne debatten elsker å si,
2705 <span class="quote">«<span class="quote">Du ville ikke gå inn på Barnes &amp; Noble og ta en bok fra hyllen
2706 der uten å betale.  Hvorfor skulle det være noe annerledes med musikk på
2707 nettet?</span>»</span> Forskjellen er, naturligvis, at når du tar en bok fra Barnes
2708 &amp; Noble så er det en mindre bok som kan selges.  Dette er forskjellig
2709 fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
2710 som kan selges.  Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
2711 fra fysikken til røving av det håndgripelige.
2712 </p><a class="indexterm" name="id3042074"></a><p>
2713
2714 Dette er likevel et veldig dårlig argument.  For selv om opphavsretten er en
2715 eiendomsrett av en veldig spesiell type, så <span class="emphasis"><em>er</em></span> det en
2716 eiendomsrett.  På samme måte som med alle eiendomsretter gir opphavsretten
2717 eieren retten til å bestemme vilkårene for når innholdet blir delt.  Hvis
2718 opphavsrettseieren ikke ønsker å selge, så må hun ikke det.  Det finnes
2719 unntak: viktige lovbestemte lisenser som gjelder for opphavsrettsbeskyttet
2720 innhold uavhengig av ønsket til opphavsrettseieren.  Disse lisensene gir
2721 folk retten til å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> opphavsrettsbeskyttet innhold uavhengig
2722 av om opphavsrettseieren ønsker å selge eller ikke.  Men der loven ikke gir
2723 folk retten til å ta innhold, så er det galt å ta det innholdet selv om det
2724 ikke gjør noen skade å gjøre dette gale.  Hvis vi har et eiendomssystem og
2725 det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien i tiden, så er det
2726 galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren.  Det er nøyaktig hva
2727 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
2728 </p><a class="indexterm" name="id3042125"></a><a class="indexterm" name="id3042131"></a><a class="indexterm" name="id3042140"></a><a class="indexterm" name="id3042148"></a><a class="indexterm" name="id3042154"></a><a class="indexterm" name="id3042160"></a><a class="indexterm" name="id3042169"></a><a class="indexterm" name="id3042176"></a><a class="indexterm" name="id3042185"></a><p>
2729 Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
2730 om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
2731 <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kineserne avhengig av
2732 Microsoft.  Microsoft mister verdien til programvaren som ble tatt, men det
2733 vinner brukere som er vant til livet i Microsoft-verdenen.  Over tid, etter
2734 hvert som nasjonen blir mer velstående, vil flere og flere folk kjøpe
2735 programvare is stedet for å stjele den.  Og dermed vil det over tid, på
2736 grunn av at disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på
2737 piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for å piratkopiere Windows,
2738 brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
2739 kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft.  Uten piratvirksomheten
2740 ville dermed Microsoft tape.
2741 </p><a class="indexterm" name="id3042229"></a><p>
2742 Det er også noe sant i dette argumentet.  Å gjøre folk avhengig er en god
2743 strategi.  Mange selskaper praktiserer det.  Noen gjør det godt på grunn av
2744 det.  Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
2745 juridiske databasene.  Begge selskapenes markedsfører dette i håp om at
2746 studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
2747 tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
2748 abonnementsavgift).
2749 </p><a class="indexterm" name="id3042251"></a><a class="indexterm" name="id3042258"></a><a class="indexterm" name="id3042264"></a><a class="indexterm" name="id3042270"></a><p>
2750 Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende.  Vi gir ikke
2751 alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
2752 det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste.  I
2753 stedet lar vi vanligvis bedrifter bestemme selv når det er best for dem å gi
2754 bort deres produkter.  Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så
2755 kan Microsoft gi bort produktet sitt, slik de for eksempel gjorde med
2756 Internet Explorer for å bekjempe Netscape.  En eiendomsrett betyr å la
2757 eiendomseieren ha retten til å si hvem som får tilgang til hva&#8212;i hvert
2758 fall vanligvis.  Og hvis loven ordentlig balanserer rettighetene til
2759 opphavsrettighetseieren med rettighetene for tilgang, så er det å bryte
2760 loven fortsatt galt.
2761 </p><p>
2762
2763
2764 Dermed, selv om jeg forstår dragningen mot disse begrunnelsene for
2765 piratvirksomhet, og helt klart ser motivasjonen, så er konklusjonen etter
2766 mitt syn til slutt, at disse forsøkene på å begrunne kommersiell
2767 piratvirksomhet ganske enkelt ikke holder.  Denne typen piratvirksomhet er
2768 krampaktig og ganske enkelt galt.  Den endrer ikke innholdet den stjeler,
2769 den endrer ikke markedet den konkurrerer i. Den gir kun noen tilgang til noe
2770 som loven sier at han ikke skulle hatt.  Ingenting har endret for å skape
2771 tvil om loven.  Denne formen for piratvirksomhet er rett ut galt.
2772 </p><p>
2773 Men som eksemplene fra de fire kapitlene som introduserte denne delen
2774 foreslår, selv om noe piratvirksomhet helt klart er galt, er ikke all
2775 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt.  Eller i det minste er ikke all
2776 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt hvis uttrykket skal forstås slik det i
2777 stadig større grad blir brukt i dag.  Mange typer
2778 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er nyttig og produktivt, enten for å
2779 produsere nytt innhold eller nye måter å drive forretninger.  Hverken vår
2780 tradisjon eller noen annen tradisjon har noen sinne bannlyst all
2781 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i den betydningen av uttrykket.
2782 </p><p>
2783 Dette betyr ikke at det ikke er reist noen spørsmål på grunn av den nyeste
2784 piratvirksomhetsbekymringen, peer-to-peer-fildeling.  Men det betyr at vi
2785 trenger å forstå skaden i peer-to-peer-deling litt mer før vi dømmer den til
2786 galgen med anklager om piratvirksomhet.
2787 </p><p>
2788 For (1) på samme måte som det opprinnelige Hollywood, rømmer p2p-fildeling
2789 fra en altfor kontrollerende industri og (2) på samme måte som den
2790 opprinnelige innspillingsindustrien, ganske enkelt utnytter den nye måter å
2791 spre innhold på, men (3) til forskjell fra kabel-TV er det ingen som selger
2792 innholdet som blir delt med p2p-tjenester.
2793 </p><p>
2794 Disse forskjellene skiller p2p-deling fra virkelig
2795 piratvirksomhet. Forskjellen bør få oss til å finne en måte å beskytte
2796 kunstnerne mens vi gjør det mulig for denne delingen å overleve.
2797 </p></div><div class="section" title="5.2. Piratvirksomhet II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-ii"></a>5.2. Piratvirksomhet II</h2></div></div></div><p>
2798
2799 Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som loven tar sikte på å
2800 skvise er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
2801 overskuddet</span>»</span>.<sup>[<a name="id3042413" href="#ftn.id3042413" class="footnote">73</a>]</sup> Dette betyr vi må
2802 avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
2803 bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre
2804 forfatteren hans overskudd.
2805 </p><a class="indexterm" name="id3042434"></a><a class="indexterm" name="id3042440"></a><p>
2806 Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster.  Men oppfinnerne av
2807 Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store teknologiske nyskapninger.
2808 Som ethvert stort steg i nyskapningen på internettet (og, kan det
2809 argumenteres for, utenfor internettet<sup>[<a name="id3042457" href="#ftn.id3042457" class="footnote">74</a>]</sup>)
2810 hadde Shawn Fanning og hans bemanning ganske enkelt satt sammen deler som
2811 hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.
2812 </p><p>
2813 Resultatet var en eksplosjon.  Etter lansering i juli 1999, samlet Napster
2814 over 10 millioner brukere i løpet av ni måneder.  Etter atten måneder var
2815 det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.<sup>[<a name="id3042510" href="#ftn.id3042510" class="footnote">75</a>]</sup> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre
2816 tjenester dukket opp for å overta plassen.  (Kazaa er for tiden den mest
2817 populære p2p-tjenesten.  Den skryter av over 100 millioner medlemmer.)
2818 Disse tjenestene har en anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig
2819 forskjellige i funksjon: Hver av dem gjør det mulig for brukerne å gjøre
2820 innhold tilgjengelig til et ubegrenset antall andre brukere.  Med et
2821 p2p-system kan du dele dine favorittsanger med dine beste venner&#8212;
2822 eller dine 20 000 beste venner.
2823 </p><p>
2824 I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
2825 fildelings-teknologi.  En studie av Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
2826 at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk&#8212;28 prosent av
2827 amerikanerne over 12.<sup>[<a name="id3042563" href="#ftn.id3042563" class="footnote">76</a>]</sup> En
2828 spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i <em class="citetitle">The New York
2829 Times</em> estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
2830 fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<sup>[<a name="id3042594" href="#ftn.id3042594" class="footnote">77</a>]</sup> De aller fleste av dem er ikke unger.  Uansett hva
2831 de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>
2832 på disse nettverkene.  Enkelheten og den lave kostnaden til
2833 fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
2834 ikke før hadde gjort.
2835 </p><p>
2836 Noe av denne nytelsen involverer brudd på opphavsretten.  Noe av den gjør
2837 det ikke.  Og selv for den delen som teknisk sett er brudd på opphavsretten
2838 er det å beregne den faktiske skaden påført opphavsrettseierne mer
2839 komplisert enn en skulle tro. Vurder&#8212;litt mer nøye enn de polariserte
2840 stemmene i denne debatten vanligvis gjør&#8212;de ulike typer deling som
2841 fildeling muliggjør, og hva slags skader de innebærer.
2842 </p><p>
2843
2844
2845 Fildelerne deler ulike typer innhold.  Vi kan dele disse ulike typene inn i
2846 fire typer.
2847 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="id3042655"></a><p>
2848
2849
2850 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe
2851 innhold.  Dermed vil disse i stedet for å kjøpe den når en ny Madonna-CD
2852 blir gitt ut, ganske enkelt ta den.  Vi kan diskutere om alle som tar den
2853 ville ha kjøpt den hvis deling ikke gjorde den gratis tilgjengelig.  De
2854 fleste ville sannsynligvis ikke det, men det er åpenbart noen som ville
2855 det.  Den siste gruppen er målet for kategori A: Brukere som laster ned i
2856 stedet for å kjøpe.
2857 </p></li><li class="listitem"><p>
2858
2859
2860 Det er noen som bruker delingsnettverk til å teste musikk før de kjøper
2861 den.  For eksempel kan noen sende en en MP3 til en av sine venner med en
2862 artist han aldri har hørt om.  Denne vennen kjøper så CDer av denne
2863 artisten.  Dette er en slags målrettet reklame som har stor suksessrate.
2864 Hvis en venn som anbefaler albumet ikke har noen fordeler av å gi en dårlig
2865 anbefaling, så kan en forvente at anbefalingene faktisk vil være ganske
2866 gode.  Totaleffekten av denne delingen kan øke mengden musikk som blir
2867 kjøpt.
2868 </p></li><li class="listitem"><p>
2869
2870
2871 Det er mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2872 opphavsrettsbeskyttet innhold som ikke lenger er til salgs, eller som de
2873 ikke ville ha kjøpt på grunn av at transaksjonskostnadene på nettet er for
2874 høye.  Denne bruken av delingsnettverk er blant det mange finner mest
2875 givende.  Sanger som var del av din barndom men som har forsvunnet fra
2876 markedsplassen dukker magisk opp igjen på nettet.  (En venn fortalte meg at
2877 da hun oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med <span class="quote">«<span class="quote">å
2878 mimre</span>»</span> over gamle sanger.  Hun var overrasket over omfanget og
2879 variasjonen i innhold som var tilgjengelig.  For innhold som ikke blir
2880 solgt, så er dette fortsatt teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om på
2881 grunn av at opphavsrettseieren ikke selger innholdet lenger så er den
2882 økonomiske skaden null&#8212;den samme skaden som inntreffer når jeg selger
2883 min samling med 45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
2884 </p></li><li class="listitem"><p>
2885
2886
2887
2888
2889 Til slutt er det mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2890 innhold som ikke er opphavsrettsbeskyttet eller der opphavsrettseieren
2891 ønsker å gi det bort.
2892 </p></li></ol></div><p>
2893 Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?
2894 </p><p>
2895 La oss starte med noen enkle men viktige poeng.  Fra lovens perspektiv er
2896 det kun type-D-deling som helt klart er lovlig.  Fra et økonomisk perspektiv
2897 er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<sup>[<a name="id3042763" href="#ftn.id3042763" class="footnote">78</a>]</sup> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
2898 Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
2899 musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er
2900 tilgjengelig.  Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt
2901 sett&#8212;og helt klart mye vanskeligere enn den gjeldende retorikken rundt
2902 temaet foreslår.
2903 </p><p>
2904 Hvorvidt deling er skadelig totalt sett er mye avhengig av hvor skadelig
2905 type-A-deling er.  Slik Edison klaget over Hollywood, komponister klaget
2906 over pianoruller, plateartister klaget over radio og kringkastere klaget
2907 over kabel-TV, klager musikkindustrien over at type-A-deling er en slags
2908 <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span> som vil <span class="quote">«<span class="quote">ødelegge</span>»</span> industrien.
2909 </p><a class="indexterm" name="idxcassette"></a><p>
2910 Mens disse tallene jo foreslår at deling er skadelig, så er det vanskeligere
2911 å finne ut hvor skadelig det er.  Det har lenge vært praksis for
2912 platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg.  Historien til
2913 kassettopptak er et godt eksempel.  Som et studie av Cap Gemini Ernst &amp;
2914 Young formulerer det: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye populære
2915 teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><sup>[<a name="id3042837" href="#ftn.id3042837" class="footnote">79</a>]</sup> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
2916 album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981,
2917 påsto industrien at dets poeng var bevist.  Teknologien var problemet, og
2918 forbud eller regulering av teknologien var svaret.
2919 </p><a class="indexterm" name="id3042893"></a><p>
2920 Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
2921 reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
2922 rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt</span>»</span>, konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
2923 ikke <span class="quote">«<span class="quote">krisen</span>»</span> &#8230; forårsaket av de som tok opp på
2924 kassett&#8212;som ikke [sluttet etter at MTV dukket opp]&#8212;men hadde i
2925 stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
2926 selskapene.</span>»</span><sup>[<a name="id3042019" href="#ftn.id3042019" class="footnote">80</a>]</sup>
2927 </p><a class="indexterm" name="id3042936"></a><p>
2928 Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag.
2929 For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
2930 industrien spesielt, og samfunnet generelt&#8212;eller i hvert fall det
2931 samfunnet som arvet tradisjonen som ga oss filmindustrien, plateindustrien,
2932 radioindustrien, kabel-TV og videospilleren&#8212;så er ikke spørsmålet kun
2933 om type-A-deling er skadelig.  Spørsmålet er også <span class="emphasis"><em>hvor</em></span>
2934 skadelig type-A-deling er, og hvor nyttige de andre typene deling er.
2935 </p><p>
2936 Vi går igang med å svare på dette spørsmålet ved å fokusere på netto skade,
2937 sett fra industrien som helhet, som delingsnettverkene forårsaker.
2938 <span class="quote">«<span class="quote">Netto skade</span>»</span> for industrien som helhet er verdien av
2939 type-A-deling som overgår type B.  Hvis plateselskapene solgte flere plater
2940 som resultat av at folk testet musikken enn de taper gjennom at en lar være
2941 å kjøpe, så har delingsnettverkene totalt sett faktisk vært til fordel for
2942 musikkselskapene.  De ville dermed ha liten <span class="emphasis"><em>*static*</em></span>
2943 grunn til å motarbeide dem.
2944
2945 </p><a class="indexterm" name="idxcdssales"></a><p>
2946 Kan det være riktig?  Kan industrien som helhet øke i omfang på grunn av
2947 fildeling?  Selv om det kan høres rart ut, så foreslår faktisk salgstall for
2948 CD-er at det ikke er langt unna sannheten.
2949 </p><p>
2950 I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
2951 millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
2952 prosent.<sup>[<a name="id3043019" href="#ftn.id3043019" class="footnote">81</a>]</sup> Dette bekrefter en trend fra
2953 de siste årene.  RIAA skylder på piratvirksomhet på internett for denne
2954 trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
2955 reduksjonen.  SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
2956 prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut Dette er uten
2957 tvil årsaken til noe av nedgangen i salget.  Stigende priser kan også ha
2958 bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige
2959 prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.</span>»</span><sup>[<a name="id3043078" href="#ftn.id3043078" class="footnote">82</a>]</sup> Konkurranse fra andre typer media kan også forklare
2960 noe av nedgangen.  Som Jane Black i <em class="citetitle">BusinessWeek</em>
2961 kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen <em class="citetitle">High
2962 Fidelity</em> har en listepris på $19,98.  Du kan få hele filmen [på
2963 DVD] for $19,99.</span>»</span><sup>[<a name="id3043118" href="#ftn.id3043118" class="footnote">83</a>]</sup>
2964 </p><p>
2965
2966
2967
2968 Men la oss anta at RIAA har rett, at all nedgangen i CD-salg er forårsaket
2969 av deling på internett.  Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
2970 estimerer at 803 milloner CDer ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
2971 CD-er ble lastet ned gratis.  Dermed selv om 2,6 ganger det totale antallet
2972 CDer ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
2973 </p><p>
2974 Det er for mange ulike ting som skjer samtidig til å forklare disse tallene
2975 med sikkerhet, men en konklusjon er uunngåelig: Musikkindustrien spør
2976 stadig, <span class="quote">«<span class="quote">Hva er forskjellen mellom å laste ned en sang og å stjele en
2977 CD?</span>»</span>&#8212;men deres egne tall avslører forskjellen.  Hvis jeg
2978 stjeler en CD, så er det en mindre CD å selge.  Hvert eneste som blir tatt
2979 er et tapt salg.  Men basert på tallene som RIAA gjør tilgjengelig, så er
2980 det helt klart at det samme ikke er sant for nedlastinger.  Hvis hver
2981 nedlasting var et tapt salg&#8212;hvis hver bruk av Kazaa <span class="quote">«<span class="quote">fratok
2982 forfatteren overskuddet</span>»</span>&#8212;da skulle industrien vært påført 100
2983 prosent reduksjon i salg i fjor, ikke e 7 prosents nedgang.  Hvis 2,6 ganger
2984 antallet solgte CDer ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
2985 redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å <span class="quote">«<span class="quote">laste
2986 ned en sang og å stjele en CD</span>»</span>.
2987 </p><a class="indexterm" name="id3043181"></a><p>
2988 Dette er skadene&#8212;påståtte og muligens overdrevende men, la oss anta at
2989 de er reelle.  Hva er fordelene?  Fildeling påfører muligens kostnader for
2990 plateindustrien.  Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene?
2991 </p><p>
2992 En fordel er type-C-deling&#8212;å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
2993 sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
2994 tilgjengelig.  Dette er ikke en liten kategori med innhold Det er millioner
2995 av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<sup>[<a name="id3043191" href="#ftn.id3043191" class="footnote">84</a>]</sup> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
2996 ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
2997 blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
2998 forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
2999 mening <span class="emphasis"><em>for selskapet</em></span> å gjøre det tilgjengelig.
3000 </p><a class="indexterm" name="id3043246"></a><p>
3001 I den virkelige verden&#8212;lenge før internettet&#8212;hadde markedet et
3002 enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker.  Det er
3003 tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<sup>[<a name="id3043257" href="#ftn.id3043257" class="footnote">85</a>]</sup> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
3004 så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de
3005 kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
3006 vernet av åndsverksloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
3007 øre. Bruktbok- og bruktplatebutikkene er kommersielle aktører.  Deres eiere
3008 tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
3009 kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale
3010 opphavsrettseierene for innholdet de selger.
3011 </p><a class="indexterm" name="id3043331"></a><a class="indexterm" name="id3043337"></a><p>
3012 Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
3013 bruktplatebutikker.  Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
3014 personen som gjør innhold tilgjengelig tjener ikke penger på å gjøre
3015 innholdet tilgjengelig.  Det er naturligvis også forskjellig fra i den
3016 virkelige verden ved at når jeg selger en plate så har jeg den ikke lenger,
3017 mens på nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins <span class="quote">«<span class="quote">Two Love
3018 Songs</span>»</span> med noen, sa har jeg den fortsatt. Denne forskjellen betyr noe
3019 økonomisk hvis eieren av opphavsretten selger platen i konkurranse med min
3020 deling.  Men vi snakker om den klassen av innhold som nå ikke er kommersielt
3021 tilgjengelig. Internettet gjør det tilgjengelig, gjennom samarbeidende
3022 deling, uten å konkurrere med markedet.
3023 </p><p>
3024 Det kan godt være, når alle faktorer vurderes, at det ville vært bedre om
3025 opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen.  Men det at det kunne vært
3026 bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokbutikker.
3027 Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling burde vært stoppet,
3028 mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også burde vært stengt?
3029 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><p>
3030
3031 Til slutt, og kanskje mest viktig, muliggjør fildelingsnettverk
3032 type-D-deling&#8212;delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få
3033 delt eller der det ikke er vert etter åndsverksloven.  Denne delingen er
3034 klart til fordel for forfattere og samfunnet.  Science fiction-forfatteren
3035 Cory Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, <em class="citetitle">Down and Out
3036 in the Magic Kingdom</em>, både fritt tilgjengelig på nettet og i
3037 bokhandler på samme dag.  Han (og hans forlag) mente at distribusjon på
3038 nettet ville være flott markedsføring for den <span class="quote">«<span class="quote">ekte</span>»</span> boken.
3039 Folk ville lese deler på nettet, og så bestemme seg for om de likte boken
3040 eller ikke. Hvis de likte den, så var det mer sannsynlig at de kjøpte
3041 den. Doctorows innhold er type-D-innhold.  Hvis delingsnettverkene gjør det
3042 mulig å spre hans verk, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
3043 så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
3044 </p><a class="indexterm" name="id3043444"></a><p>
3045 Det samme gjelder for allemannseide verk: Denne delingen gagner samfunnet
3046 uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele tatt. Hvis innsats for å
3047 løse problemet med type-A-deling ødelegger muligheten for type-D-deling, så
3048 mister vi noe viktig for å beskytte type-A-innhold.
3049 </p><p>
3050 Poenget med alt dette er: Selv om plateindustrien forståelig nok sier,
3051 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er hvor mye vi har tapt</span>»</span>, så må vi også spørre oss
3052 <span class="quote">«<span class="quote">hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
3053 effektive?  Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?</span>»</span>
3054 </p><p>
3055 For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første seksjon av
3056 dette kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling
3057 gjør mulig klart lovlig og bra.  Og i likhet med piratvirksomheten jeg
3058 beskrev i kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, så er mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye
3059 måtene å spre innhold på som er forårsaket av endringer i
3060 distribusjonsteknologien.  Dermed, konsistent med tradisjonen som ga oss
3061 Hollywood, radio, plateindustrien og kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille
3062 om fildeling om hvordan vi best kan bevare dets fordeler mens vi minimerer
3063 (så langt det er mulig) de uønskede skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet
3064 er et om balanse.  Loven bør strebe etter den balansen, og den balansen blir
3065 funnet kun etter en tid.
3066 </p><p>
3067 <span class="quote">«<span class="quote">Men er ikke krigen bare en krig mot ulovlig deling?  Er ikke
3068 angrepsmålet bare det du kaller type-A-deling?</span>»</span>
3069 </p><p>
3070 En skulle tro det.  Og vi bør håpe på det.  Men så langt er det ikke
3071 tilfelle.  Effekten som krigen som påstås å kun være mot type-A-deling har
3072 blitt kjent langt uten den klassen med deling.  Det er åpenbart fra
3073 Napster-saken selv.  Da Napster fortalte *district*-retten at den hadde
3074 utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
3075 opphavsrettsbrytende materiale, fortalte *district*-retten advokatene til
3076 Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok.  Napster måtte få
3077 opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null</span>»</span>.<sup>[<a name="id3043540" href="#ftn.id3043540" class="footnote">86</a>]</sup>
3078 </p><p>
3079 Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
3080 fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd.  Det er ikke
3081 mulig å sikre at et p2p-system brukes 100 prosent av tiden i henhold til
3082 loven, like lite som det er mulig å sikre at 100 prosent av videospillere
3083 eller 100 prosent av kopimaskiner eller 100 prosent av håndvåpen blir brukt
3084 i henhold til loven.  Ingen toleranse betyr ingen p2p.  Rettens avgjørelser
3085 betyr at vi som samfunn må miste fordelene med p2p, selv for de fullstendig
3086 lovlige og fordelaktige bruksområdene som de tjener, kun for å sikre at de
3087 ikke er brudd på opphavsretten forårsaket av p2p.
3088 </p><p>
3089 Nulltoleranse har ikke vært vår historie.  Det har ikke gitt oss
3090 innholdsindustrien som vi kjenner i dag.  Historien til amerikansk lovgiving
3091 har vært en prosess om balanse.  Etter hvert som nye teknologier endret
3092 måten innhold ble spredt så har loven justert seg, etter litt tid, til å
3093 møte den nye teknologien.  I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
3094 legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning.  Noen gang
3095 har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
3096 </p><a class="indexterm" name="id3043595"></a><a class="indexterm" name="id3043603"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="id3043667"></a><a class="indexterm" name="id3043675"></a><a class="indexterm" name="id3043683"></a><a class="indexterm" name="id3043692"></a><a class="indexterm" name="id3043700"></a><a class="indexterm" name="id3043706"></a><p>
3097 Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reprodusjon</span>»</span> truet
3098 interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
3099 komponistene mot interessene til plateindustrien.  Den ga rettigheter til
3100 komponistene, men også til plateartistene: Komponistene skulle få betalt,
3101 men til en pris satt av kongressen. Men da radio begynte kringkasting av
3102 platene laget av disse plateartistene, og de klaget til kongressen om at
3103 deres <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span> ikke ble respektert (siden en
3104 radiostasjon ikke måtte betale dem for kreativiteten den kringkastet), da
3105 avviste kongressen kravet.  En indirekte fordel var nok.
3106 </p><a class="indexterm" name="idxcabletv2"></a><p>
3107 Kabel-TV fulgte samme mønster som plater.  Da retten avviste kravet om at
3108 kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videre-kringkastet, så
3109 svarte kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå
3110 fastsatt av loven.  De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til
3111 innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen.
3112 </p><a class="indexterm" name="id3043767"></a><p>
3113
3114
3115
3116 Dette kompromisset, på samme måte som kompromisset som påvirket plater og
3117 automatiske piano, oppnådde to mål&#8212;faktisk de to sentrale målene i
3118 enhver opphavsrettslovgiving.  For det første, sikret loven at nye
3119 oppfinnere ville ha friheten til å utvikle nye måter å levere innhold på.
3120 For det andre, sikret loven at opphavsrettsinnehaverne ville få betalt for
3121 innholdet som ble distribuert.  En frykt var at hvis kongressen ganske
3122 enkelt krevde at kabel-TV-selskapene måte betale opphavsrettsinnehaverne
3123 uansett hva de krevde for sitt innhold, så ville opphavsrettsinnehaverne
3124 knyttet til kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye teknologien
3125 kabel-TV.  Men hvis kongressen hadde tillat kabel-TV å bruke kringkasternes
3126 innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig subsidiering til
3127 kabel-TV.  Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
3128 <span class="emphasis"><em>kompensasjon</em></span> uten å gi fortiden (kringkasterne)
3129 kontroll over fremtiden (kabel-TV).
3130 </p><a class="indexterm" name="id3043803"></a><a class="indexterm" name="id3043813"></a><a class="indexterm" name="id3043822"></a><a class="indexterm" name="id3043830"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
3131 Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
3132 distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi,
3133 videospiller/opptakeren som Sony hadde produsert, Betamax. Disneys og
3134 Universals påstand mot Sony var relativt enkelt: Sony produserte en enhet,
3135 påsto Disney og Universal, som gjorde det mulig for forbrukere å gjennomføre
3136 opphavsrettsbrudd.  På grunn av at enheten Sony hadde laget hadde en
3137 <span class="quote">«<span class="quote">opptaks-knapp</span>»</span>, kunne enheten bli brukt til å ta opp
3138 opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer.  Sony hadde derfor fordel av
3139 opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og
3140 Universal, være delvis ansvarlig or disse bruddene.
3141 </p><a class="indexterm" name="id3043874"></a><p>
3142
3143 Det er noe i påstandene til Disney og Universal.  Sony valgte å utforme sin
3144 maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer.  De kunne ha
3145 bygget maskinen slik at den blokkerte eller hindret enhver direkte kopiering
3146 fra en TV-kringkasting.  Eller så kunne de muligens ha bygget maskinen slik
3147 at det kun var mulig å kopiere hvis det var et spesielt <span class="quote">«<span class="quote">kopier
3148 meg</span>»</span>-signal på linjen.  Det var klart at det var mange TV-programmer
3149 som ikke ga noen tillatelse til å kopiere.  Faktisk ville en, hvis en
3150 spurte, uten tvil fått beskjed fra flertallet av programmer at de ikke
3151 tillot kopiering. Og i møtet med denne åpenbare ønsket, kunne Sony ha
3152 utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd.  Det
3153 gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
3154 ansvarlig for arkitekturen de valgte.
3155 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="id3043927"></a><p>
3156 MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
3157 forkjemper. Valenti kalte videospillerne for <span class="quote">«<span class="quote">bendelormer</span>»</span>
3158 (engelsk: tapeworm).  Han advarte om at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40
3159 millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
3160 av <span class="quote">«<span class="quote">bendelormer</span>»</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
3161 mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
3162 opphavsrett</span>»</span>.<sup>[<a name="id3043956" href="#ftn.id3043956" class="footnote">87</a>]</sup> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
3163 være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering</span>»</span>,
3164 fortalte han kongressen, <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av
3165 etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
3166 seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet.  Det er
3167 ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
3168 fornuft.</span>»</span><sup>[<a name="id3043988" href="#ftn.id3043988" class="footnote">88</a>]</sup> Og ganske riktig, slik
3169 spørreundersøkelser senere ville vise, 45 prosent av videospillereierne
3170 hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<sup>[<a name="id3044000" href="#ftn.id3044000" class="footnote">89</a>]</sup> &#8212; en bruk som retten senere ville avgjøre
3171 ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rettferdig</span>»</span>.  Ved å <span class="quote">«<span class="quote">tillate videospillereierne
3172 å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
3173 lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne</span>»</span>, forklarte
3174 Valenti, så ville kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i deres
3175 eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke deres
3176 verker, det vil si, hvem som kan kopiere det og dermed nyte godt at dets
3177 reproduksjon</span>»</span>.<sup>[<a name="id3044036" href="#ftn.id3044036" class="footnote">90</a>]</sup>
3178 </p><p>
3179 Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett.  I mellomtiden
3180 hadde den niende appellsirkel, som har Hollywood i sin
3181 jurisdiksjon&#8212;den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den
3182 domstolen, referer til den som <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood-sirkelen</span>»</span>&#8212;fant
3183 at Sony måtte holdes ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble
3184 muliggjort med deres maskiner.  I følge niende sirkels regel var denne
3185 kjente teknologien&#8212;som Jack Valenti hadde omtalt som
3186 <span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette,
3187 det var en <span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk
3188 filmindustri)&#8212; var en ulovlig teknologi.<sup>[<a name="id3044061" href="#ftn.id3044061" class="footnote">91</a>]</sup> <a class="indexterm" name="id3044082"></a>
3189 </p><p>
3190
3191 Men høyesterett omstøtte avgjørelsen til niende appellsirkel.  Og i sin
3192 avgjørelse formulerte domstolen klart sin forståelse av når og om domstoler
3193 burde intervenere i slike konflikter.  Som retten skrev,
3194 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3195 Fornuftig policy, og vår historie, støtter vår konsistente henvisning til
3196 kongressen når store teknologiske nyvinninger endrer markedet for
3197 opphavsrettsbeskyttet materiale.  Kongressen har den konstituelle
3198 autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
3199 sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
3200 av slik ny teknologi.<sup>[<a name="id3044116" href="#ftn.id3044116" class="footnote">92</a>]</sup>
3201 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3044131"></a><p>
3202 Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett.  Men på samme
3203 måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
3204 kongressen denne forespørselen.  Kongressen var overbevist om at Amerikansk
3205 film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>.  Hvis vi
3206 samler disse saken, trer et mønster frem:
3207 </p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Videospiller / opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="id3044260"></a><p>
3208 I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
3209 innhold ble distribuert.<sup>[<a name="id3044274" href="#ftn.id3044274" class="footnote">93</a>]</sup> I hvert
3210 tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
3211 <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjer</span>»</span> på noen andres verk.
3212 </p><p>
3213
3214 I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse tilfellene eliminerte domstolene og
3215 kongressen alle gratispassasjerer.  I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse
3216 tilfellene insisterte domstolene og kongressen at loven skulle sikre at
3217 opphavsrettsinnehaveren skulle få all verdi som hans opphavsrett hadde
3218 skapt.  I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren om
3219 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>.  I hvert tilfelle valgte kongressen å ta
3220 hensyn til noe av legitimiteten til oppførselen hos
3221 <span class="quote">«<span class="quote">piratene</span>»</span>.  I hvert tilfelle tillot kongressen noe ny
3222 teknologi a ha fordel av innhold laget tidligere.  Den balanserte
3223 interessene på spill.
3224
3225 </p><a class="indexterm" name="id3044368"></a><p>
3226 Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
3227 første fire kapittelene i denne avdelingen, så gir denne balansen mening.
3228 Var Walt Disney en pirat?  Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be
3229 om tillatelse?  Bør verktøy som gjør det mulig for andre å fange og spre
3230 bilder som en måte å kultivere og kritisere vår kultur være bedre hvis den
3231 var regulert?  Er det virkelig riktig at a bygge en søkemotor bør eksponere
3232 deg for krav om $15 millioner i erstatning.  Ville det ha vært bedre om
3233 Edison hadde kontrollert all film?  Burde et hvert cover-band måtte hyre inn
3234 en advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang?
3235 </p><a class="indexterm" name="id3044400"></a><p>
3236 Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
3237 nei.  I vår tradisjon, som høyesterett uttalte har opphavsretten
3238 <span class="quote">«<span class="quote">aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
3239 bruk av hans verk</span>»</span>.<sup>[<a name="id3044422" href="#ftn.id3044422" class="footnote">94</a>]</sup> I stedet har
3240 de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
3241 de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
3242 slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
3243 gjort <span class="emphasis"><em>etter</em></span> at teknologien har modnet, eller landet på
3244 en blanding av teknologier som bidrar til distribusjonen av innhold.
3245 </p><p>
3246 Vi burde gjøre det samme i dag.  Teknologien på internettet endrer seg
3247 raskt.  Måten folk kobler seg til internettet (trådbasert eller trådløst)
3248 endrer seg veldig raskt.  Uten tvil bør ikke nettverket bli et verktøy for
3249 <span class="quote">«<span class="quote">stjeling</span>»</span> fra kunstnere.  Men loven bør heller ikke bli et
3250 verktøy for å tvinge igjennom en bestemt måte som kunstnere (eller mer
3251 korrekt, distributører) får betalt.  Som jeg beskriver i litt detalj i det
3252 siste kapittelet i denne boken, bør vi sikre inntekter til kunstnere mens vi
3253 tillater markedet å få på plass den mest effektive måten å fremme og
3254 distribuere innhold.  Dette vil kreve endringer i loven, i hvert fall i en
3255 mellomperiode.  Disse endringene burde utformes slik at de balanserer
3256 beskyttelsen gitt i loven mot den sterke folkeinteressen for at nyskapning
3257 fortsetter.
3258 </p><p>
3259
3260
3261 Dette er spesielt riktig når en ny teknologi muliggjør en svært overlegen
3262 måte å distribuere på.  Og dette har p2p gjort. P2p-teknologier kan være
3263 ideelt effektivt for å flytte innhold på tvers av et stort og variert
3264 nettverk.  Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektivt.
3265 Likevel kan disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket</span>»</span>, som John
3266 Schwartz skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli
3267 forsinket av p2p-kampen</span>»</span>.<sup>[<a name="id3044501" href="#ftn.id3044501" class="footnote">95</a>]</sup>
3268 </p><p>
3269 <span class="strong"><strong>Men når noen</strong></span> begynner å snakke om
3270 <span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span>, kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
3271 <span class="quote">«<span class="quote">All denne varme luften om balanse og insentiver</span>»</span>, sier de,
3272 <span class="quote">«<span class="quote">går glipp av det fundamentale poenget.  Vårt innhold</span>»</span>,
3273 insisterer krigerne, <span class="quote">«<span class="quote">er vår <span class="emphasis"><em>eiendom</em></span>.  Hvorfor
3274 burde vi vente på at kongressen skal finne en ny balanse for våre
3275 eiendomsretter?  Må vi vente før vi kontakter politiet når bilen vår har
3276 blitt stjålet?  Og hvorfor burde kongressen i det hele tatt debattere nytten
3277 av dette tyveriet?  Spør vi dem om biltyven hadde god bruk for bilen før vi
3278 arresterer han?</span>»</span>
3279 </p><p>
3280 <span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer
3281 krigerne. <span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen
3282 eiendom er beskyttet.</span>»</span>
3283 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3041610" href="#id3041610" class="para">70</a>] </sup>
3284
3285
3286 Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
3287 <em class="citetitle">The Recording Industry Commercial Piracy Report 2003</em>,
3288 juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3289 #14</a>. Se også Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
3290 Risk</span>»</span>, <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
3291 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3041938" href="#id3041938" class="para">71</a>] </sup>
3292
3293 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
3294 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
3295 10&#8211;13, 209.  Avtalen om handelsrelaterte aspektene av immaterielle
3296 rettigheter (TRIPS) forplikter medlemsnasjonene til å få på plass
3297 administrative og håndhevingsmekanismer for immaterielle rettigheter,
3298 hvilket er et kostbar forslag for utviklingsland.  I tillegg kan
3299 patentrettigheter føre til høyere priser for grunnleggende industrier som
3300 landbruk.  Kritikerne av TRIPS stiller spørsmål om avviket mellom
3301 belastningen den legger på utviklingland og fordelene den gir til
3302 industrialiserte land.  TRIPS tillater myndigheter å bruke patenter til
3303 ikke-kommersielle formål som kommer folket til gode uten å først få
3304 tillatelse fra patentinnehaveren.  Utviklingsland kan være i stand til å
3305 bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
3306 Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
3307 TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="id3040807"></a> <a class="indexterm" name="id3041971"></a>
3308 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3042006" href="#id3042006" class="para">72</a>] </sup>
3309
3310 For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
3311 Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em> (New York:
3312 Amacom, 2002), 144&#8211;190. <span class="quote">«<span class="quote">I noen tilfeller &#8230; vil effekten
3313 av piratvirksomhet på opphavsrettsinnehaverens mulighet til å nyte godt av
3314 verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der
3315 individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt
3316 originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid.,
3317 149.  <a class="indexterm" name="id3042031"></a>
3318 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3042413" href="#id3042413" class="para">73</a>] </sup>
3319
3320
3321 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
3322 Eng. Rep. 1274 (1777).
3323 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3042457" href="#id3042457" class="para">74</a>] </sup>
3324
3325 <a class="indexterm" name="id3042461"></a> Se Clayton M. Christensen,
3326 <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller
3327 That Changed the Way We Do Business</em> (New York: HarperBusiness,
3328 2000).  Professor Christensen undersøker hvorfor selskaper som gir opphav
3329 til og dominerer et produktområde ofte ikke er i stand til å komme opp med
3330 de mest kreative, paradigmeskiftende måtene å bruke deres egne produkter
3331 på.  Denne jobben ender som oftest opp hos oppfinnere utenfra, som setter
3332 sammen eksisterende teknologi på nyskapende måter.  For en diskusjon om
3333 Christensens idéer, se Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Future</em>,
3334 89&#8211;92, 139. <a class="indexterm" name="id3042016"></a>
3335 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3042510" href="#id3042510" class="para">75</a>] </sup>
3336
3337
3338 Se Carolyn Lochhead, <span class="quote">«<span class="quote">Silicon Valley Dream, Hollywood
3339 Nightmare</span>»</span>, <em class="citetitle">San Francisco Chronicle</em>,
3340 24. september 2002, A1; <span class="quote">«<span class="quote">Rock 'n' Roll Suicide</span>»</span>, <em class="citetitle">New
3341 Scientist</em>, 6. juli 2002, 42; Benny Evangelista, <span class="quote">«<span class="quote">Napster
3342 Names CEO, Secures New Financing</span>»</span>, <em class="citetitle">San Francisco
3343 Chronicle</em>, 23. mai 2003, C1; <span class="quote">«<span class="quote">Napster's Wake-Up
3344 Call,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 24. juni 2000, 23; John
3345 Naughton, <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood at War with the Internet</span>»</span> (London)
3346 <em class="citetitle">Times</em>, 26. juli 2002, 18.
3347 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3042563" href="#id3042563" class="para">76</a>] </sup>
3348
3349
3350
3351 Se Ipsos-Insight, <em class="citetitle">TEMPO: Keeping Pace with Online Music
3352 Distribution</em> (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
3353 amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra internettet og 30
3354 prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner.
3355 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3042594" href="#id3042594" class="para">77</a>] </sup>
3356
3357
3358 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,</span>»</span>
3359 <em class="citetitle">New York Times</em>, 6. juni 2003, A1.
3360 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3042763" href="#id3042763" class="para">78</a>] </sup>
3361
3362 Se Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em>,
3363 148&#8211;49.  <a class="indexterm" name="id3042490"></a>
3364 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3042837" href="#id3042837" class="para">79</a>] </sup>
3365
3366 <a class="indexterm" name="id3042840"></a> Se Cap Gemini Ernst &amp; Young,
3367 <em class="citetitle">Technology Evolution and the Music Industry's Business Model
3368 Crisis</em> (2003), 3.  Denne rapporten beskriver musikkindustriens
3369 innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på
3370 1970-tallet, inkludert en reklamekampanje med en kasse-formet hodeskalle og
3371 uttrykket <span class="quote">«<span class="quote">Home taping is killing music</span>»</span>.  På det tidspunktet
3372 som digitale lydkassetter ble en trussel, utførte the Office of Technical
3373 Assessment en spørreundersøkelse om forbrukeroppførsel.  I 1988 hadde 40
3374 prosent av forbrukerne eldre enn ti tatt opp musikk på et kassettformat.
3375 U.S.  Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and
3376 Home Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422
3377 (Washington, D.C.: U.S.  Government Printing Office, oktober 1989),
3378 145&#8211;56.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3042019" href="#id3042019" class="para">80</a>] </sup>
3379
3380
3381 U.S. Congress, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying</em>, 4.
3382 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3043019" href="#id3043019" class="para">81</a>] </sup>
3383
3384
3385 Se Recording Industry Association of America, <em class="citetitle">2002 Yearend
3386 Statistics</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #15</a>.  En senere rapport
3387 indikerer enda større tap.  Se Recording Industry Association of America,
3388 <em class="citetitle">Some Facts About Music Piracy</em>, 25. juni 2003,
3389 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3390 #16</a>: <span class="quote">«<span class="quote">I de siste fire årene har antall utsendinger av enheter
3391 innspilt musikk falt med 26 prosent fra 1,16 milliarder enheter til 860
3392 millioner enheter i 2002 i USA (basert på antall utsendt).  I salg er
3393 omsetning redusert med 14 prosent, fra $14,6 milliarder til $12,6 milliarder
3394 siste år (basert på US dollar-verdi for utsendingene). Musikkindustrien på
3395 verdensbasis har gått ned fra å være en $39 milliarders industri i 2000 til
3396 å bli en $32 milliarders industri i 2002 (basert på US dollarverdi for
3397 utsendinger.</span>»</span>
3398 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3043078" href="#id3043078" class="para">82</a>] </sup>
3399 Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record</span>»</span>, BusinessWeek online,
3400 13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>.  <a class="indexterm" name="id3043095"></a>
3401 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3043118" href="#id3043118" class="para">83</a>] </sup>
3402
3403
3404 ibid.
3405 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3043191" href="#id3043191" class="para">84</a>] </sup>
3406
3407
3408 Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
3409 plateselskapene ikke lenger trykkes opp.  Se Online Entertainment and
3410 Copyright Law&#8212;Coming Soon to a Digital Device Near You: Høring foran
3411 the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
3412 (forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
3413 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
3414 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3043257" href="#id3043257" class="para">85</a>] </sup>
3415
3416 <a class="indexterm" name="id3043271"></a> Mens det ikke finnes noen gode
3417 estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198
3418 bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter
3419 Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book
3420 Market</em> (2002), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #19</a>.  Brukte plater
3421 utgjorde $260 millioner i salg i 2002.  Se National Association of Recording
3422 Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results</span>»</span>, tilgjengelig fra
3423 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #20</a>.
3424 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3043540" href="#id3043540" class="para">86</a>] </sup>
3425
3426
3427 Se referat fra forhandlingene, In Re: Napster Copyright Litigation ved 34-35
3428 (N.D. Cal., 11. juli 2001), nos. MDL-00-1369 MHP, C 99-5183 MHP,
3429 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3430 #21</a>. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se
3431 Joseph Menn, <em class="citetitle">All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's
3432 Napster</em> (New York: Crown Business, 2003), 269&#8211;82.
3433 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3043956" href="#id3043956" class="para">87</a>] </sup>
3434
3435
3436 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran
3437 the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459
3438 (1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association
3439 of America, Inc.).
3440 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3043988" href="#id3043988" class="para">88</a>] </sup>
3441
3442
3443 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
3444 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3044000" href="#id3044000" class="para">89</a>] </sup>
3445
3446
3447 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3448 Corp. of America</em>, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
3449 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3044036" href="#id3044036" class="para">90</a>] </sup>
3450
3451
3452 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra
3453 Jack Valenti).
3454 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3044061" href="#id3044061" class="para">91</a>] </sup>
3455
3456
3457 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3458 Corp. of America</em>, 659 F. 2d 963 (9th Cir.  1981).
3459 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3044116" href="#id3044116" class="para">92</a>] </sup>
3460
3461
3462 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3463 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, 431 (1984).
3464 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3044274" href="#id3044274" class="para">93</a>] </sup>
3465
3466 Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre
3467 tilfeller.  For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT)
3468 regulert av kongressen for å minimere risikoen for piratkopiering.
3469 Medisinen som kongressen valgte påførte en belastning for DAT-produsenter,
3470 ved å legge en skatt på kassettsalg og ved å kontrollere DAT-teknologien. Se
3471 Audio Home Recording Act fra 1992 (overskrift 17 i <em class="citetitle">United States
3472 Code</em>), Pub. L. No. 102-563, 106 Stat.  4237, codified at 17
3473 U.S.C. §1001. Igjen eliminerte heller ikke denne regulereringen muligheten
3474 for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet.  Se Lessig
3475 <em class="citetitle">Future</em>, 71. Se også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the
3476 Broadcast Flag,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law
3477 Review</em> 70 (2003): 293&#8211;96.  <a class="indexterm" name="id3043563"></a> <a class="indexterm" name="id3044318"></a>
3478 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3044422" href="#id3044422" class="para">94</a>] </sup>
3479
3480
3481 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3482 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, (1984).
3483 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3044501" href="#id3044501" class="para">95</a>] </sup>
3484
3485
3486 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
3487 Echoes Past Efforts,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
3488 22. september 2003, C3.
3489 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del II. «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-property"></a>Del II. <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Eiendom»"><div></div><p>
3490
3491
3492
3493 <span class="strong"><strong>Opphavsretts-krigerne</strong></span> har rett:
3494 Opphavsretten er en type eiendom. Den kan eies og selges, og loven beskytter
3495 mot at den blir stjålet. Vanligvis, kan opphavsrettseieren be om hvilken som
3496 helst pris som han ønsker.  Markeder bestemmer tilbud og etterspørsel som i
3497 hvert tilfelle bestemmer prisen hun kan få.
3498 </p><p>
3499 Men i vanlig språk er det å kalle opphavsrett for en
3500 <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rett litt misvisende, for eiendommen i opphavsretten
3501 er en merkelig type eiendom.  Selve idéen om eierrettigheter til en idé
3502 eller et uttrykk er nemlig veldig merkelig.  Jeg forstår hva jeg tar når jeg
3503 tar en piknik-bord som du plasserte i din bakhage.  Jeg tar en ting,
3504 piknik-bordet, og etter at jeg tar det har ikke du det.  Men hva tar jeg når
3505 jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
3506 piknik-bordet i bakhagen&#8212;ved å for eksempel dra til butikken Sears,
3507 kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
3508 </p><a class="indexterm" name="id3044068"></a><p>
3509 Poenget er ikke bare om hvorvidt piknik-bord og idéer er ting, selv om det
3510 er en viktig forskjell.  Poenget er istedet at i det vanlige
3511 tilfelle&#8212;faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset
3512 rekke med unntak&#8212;er idéer sluppet ut i verden frie. Jeg tar ingenting
3513 fra deg når jeg kopierer måten du kler deg&#8212;selv om det ville se sært
3514 ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt sært hvis du er en kvinne.
3515 Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer
3516 hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg, får selv
3517 informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys
3518 fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket</span>»</span>.<sup>[<a name="id3044658" href="#ftn.id3044658" class="footnote">96</a>]</sup>
3519 </p><a class="indexterm" name="id3044694"></a><p>
3520 Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
3521 loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
3522 diskutere her.  Her sier loven at du ikke kan ta min idé eller uttrykk uten
3523 min tillatelse: Loven gjør det immaterielle til eiendom.
3524 </p><p>
3525 Men hvordan, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form&#8212;detaljene,
3526 med andre ord&#8212;betyr noe.  For å få en god forståelse om hvordan denne
3527 praksis om å gjøre det immaterielle om til eiendom vokste frem, trenger vi å
3528 plassere denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin rette sammenheng.<sup>[<a name="id3044728" href="#ftn.id3044728" class="footnote">97</a>]</sup>
3529 </p><p>
3530 Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
3531 foregående del.  Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere
3532 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span> i sammenheng.  Hvor kom
3533 idéen fra?  Hva er dens begrensninger?  Hvordan fungerer dette i praksis.
3534 Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne
3535 utsagnet&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span>&#8212; bli
3536 litt mer klart, og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig
3537 fra implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå.
3538 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3044658" href="#id3044658" class="para">96</a>] </sup>
3539
3540
3541 Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
3542 <em class="citetitle">The Writings of Thomas Jefferson</em>, vol. 6 (Andrew
3543 A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333&#8211;34.
3544 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3044728" href="#id3044728" class="para">97</a>] </sup>
3545
3546
3547 Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
3548 eiendomsretter immaterielle.  En eiendomsrett er ganske enkelt den retten
3549 som et individ har mot verden til å gjøre eller ikke gjøre visse ting som er
3550 eller ikke er knyttet til et fysisk objekt.  Retten i seg selv er
3551 immateriell, selv om objektet som det er (metafysisk) knyttet til er
3552 materielt.  Se Adam Mossoff, <span class="quote">«<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces
3553 Back Together,</span>»</span> <em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003):
3554 373, 429 n. 241.
3555 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel seks: Grunnleggerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="id3044862"></a><a class="indexterm" name="id3044868"></a><a class="indexterm" name="id3044875"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
3556 <span class="strong"><strong>William Shakespeare</strong></span> skrev
3557 <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
3558 1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
3559 fortsatte å skrive skuespill helt til 1613, og stykkene han skrev har
3560 fortsatt å definere angloamerikansk kultur siden. Så dypt har verkene av en
3561 1500-talls forfatter sunket inn i vår kultur at vi ofte ikke engang kjenner
3562 kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
3563 Henry V: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
3564 klisjeer.</span>»</span>
3565 </p><a class="indexterm" name="id3044920"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
3566
3567 I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
3568 skrevet, mente mange at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> kun tilhørte én eneste
3569 utgiver i London, John Tonson. <sup>[<a name="id3044951" href="#ftn.id3044951" class="footnote">98</a>]</sup> Tonson
3570 var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">the
3571 Conger</span>»</span><sup>[<a name="id3045000" href="#ftn.id3045000" class="footnote">99</a>]</sup>, som kontrollerte
3572 boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
3573 en evigvarende rett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
3574 forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
3575 kopier av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe; alle
3576 konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
3577 </p><a class="indexterm" name="id3045026"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="id3045045"></a><a class="indexterm" name="id3045053"></a><p>
3578 Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
3579 opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da
3580 det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
3581 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> og sa at alle publiserte verk skulle være
3582 beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
3583 forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
3584 en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<sup>[<a name="id3045080" href="#ftn.id3045080" class="footnote">100</a>]</sup> På
3585 grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ha
3586 falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
3587 verket i 1774?
3588 </p><a class="indexterm" name="id3045110"></a><a class="indexterm" name="id3045120"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="id3045140"></a><a class="indexterm" name="id3045147"></a><p>
3589 Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
3590 opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da
3591 engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, var det ingen annen
3592 lovgivning om opphavsrett. Den siste loven som regulerte utgivere var
3593 lisensieringsloven av 1662, utløpt i 1695. At loven ga utgiverne monopol
3594 over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
3595 ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
3596 at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
3597 </p><a class="indexterm" name="id3045178"></a><a class="indexterm" name="id3045186"></a><p>
3598 At det ikke fantes noen <span class="emphasis"><em>positiv</em></span> lov, betydde ikke at
3599 det ikke fantes noen lov. Den anglo-amerikanske juridiske tradisjon ser både
3600 til lover skapt av politikere (det lovgivende statsorgen)og til lover
3601 (prejudikater) skapt av domstolene for å bestemme hvordan folket skal
3602 leve. Vi kaller politikernes lover for positiv lov og vi kaller lovene fra
3603 dommerne sedvanerett.<span class="quote">«<span class="quote">Common law</span>»</span> angir bakgrunnen for de
3604 lovgivendes lovgivning; retten til lovgiving, vanligvis kan trumfe at
3605 bakgrunnen bare hvis det går gjennom en lov til å forskyve den. Og så var
3606 det virkelige spørsmålet etter lisensiering lover hadde utløpt om felles lov
3607 beskyttet opphavsretten, uavhengig av lovverket positiv.
3608 </p><a class="indexterm" name="id3045224"></a><a class="indexterm" name="id3045232"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="id3045248"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
3609
3610 Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere</span>»</span>,
3611 som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
3612 Særlig fra Skottland hvor publiseringen og eksporten av bøker til England
3613 hadde økt veldig. Denne konkurransen reduserte fortjenesten til <span class="quote">«<span class="quote">The
3614 Conger</span>»</span>, som derfor krevde at parlamentet igjen skulle vedta en lov
3615 for å gi dem eksklusiv kontroll over publisering. Dette kravet resulterte i
3616 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>.
3617 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightasnarrowmonopolyright"></a><p>
3618 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ga forfatteren eller <span class="quote">«<span class="quote">eieren</span>»</span> av
3619 en bok en eksklusiv rett til å publisere denne boken. Men det var, til
3620 bokhandlernes forferdelse en viktig begrensning, nemlig hvor lenge denne
3621 retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort og verket falt i det
3622 fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var ihvertfall det lovgiverne
3623 hadde tenkt.
3624 </p><a class="indexterm" name="id3045328"></a><p>
3625 Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville parlamentet begrense
3626 trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
3627 men hvorfor ville de begrense retten <span class="emphasis"><em>i det hele tatt?</em></span>
3628 </p><a class="indexterm" name="id3045349"></a><a class="indexterm" name="id3045357"></a><a class="indexterm" name="id3045363"></a><p>
3629 Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
3630 krav. Ta <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
3631 ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
3632 verden. Han krenket ikke noens rett da han skrev dette verket (det er en
3633 kontroversiell påstanden, men det er ikke relevant), og med sin egen rett
3634 skapte han verket, han gjorde det ikke noe vanskeligere for andre til å lage
3635 skuespill. Så hvorfor skulle loven tillate at noen annen kunne komme og ta
3636 Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
3637 grunner finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Shakespeares
3638 verk?
3639 </p><a class="indexterm" name="id3045397"></a><p>
3640 Svaret er todel. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
3641 opphavsrett som fantes på tidspunktet da <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ble
3642 vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
3643 </p><a class="indexterm" name="id3045416"></a><p>
3644
3645 Først om opphavsretten. I de siste tre hundre år har vi kommet til å bruke
3646 begrepet <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i 1710 var
3647 det ikke så mye et konsept som det var en bestemt rett. Opphavsretten ble
3648 født som et svært spesifikt sett med begrensninger: den forbød andre å
3649 reprodusere en bok. I 1710 var <span class="quote">«<span class="quote">kopi-rett</span>»</span> en rett til å bruke
3650 en bestemt maskin til å replikere en bestemt arbeid. Den gikk ikke utover
3651 dette svært smale formålet. Den kontrollerte ikke mer generelt hvordan et
3652 verk kunne <span class="emphasis"><em>brukes</em></span>. Idag inkluderer retten en stor
3653 samling av restriksjoner på andres frihet: den gir forfatteren eksklusiv
3654 rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere, eksklusiv rett til å
3655 fremføre, og så videre.
3656 </p><a class="indexterm" name="id3045464"></a><a class="indexterm" name="id3045470"></a><p>
3657 Så selv om f. eks. opphavsretten til Shakespeares verker var evigvarende,
3658 betydde det under den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
3659 trykke Shakespeares arbeid uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
3660 ville ikke ha kontrollert noe mer, for eksempel om hvordan verket kunne
3661 fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
3662 lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopi-retten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
3663 til å trykke--ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
3664 </p><a class="indexterm" name="id3045496"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="id3045514"></a><p>
3665 Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
3666 en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter</span>»</span>,
3667 spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kronen. Engelskmennene hadde
3668 utkjempet en borgerkrig delvis mot kronens praksis med å dele ut
3669 monopoler--spesielt monopoler for verk som allerede eksisterte. Kong Henrik
3670 VIII hadde gitt patent til å trykke Bibelen og monopol til Darcy for å lage
3671 spillkort. Det engelske parlamentet begynte å kjempe tilbake mot denne
3672 makten hos kronen. I 1656 ble <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Monopolis</span>»</span> vedtatt
3673 for å begrense monopolene på patenter for nye oppfinnelser. Og i 1710 var
3674 parlamentet ivrig etter å håndtere det voksende monopolet på publisering.
3675 </p><p>
3676 Dermed ble <span class="quote">«<span class="quote">kopi-retten</span>»</span>, når den sees på som en monopolrett,
3677 en rettighet som bør være begrenset. (Uansett hvor overbevisende påstanden
3678 om at <span class="quote">«<span class="quote">det er min eiendom, og jeg skal ha for alltid,</span>»</span> prøv
3679 hvor overbevisende det er når men sier <span class="quote">«<span class="quote">det er mitt monopol, og jeg
3680 skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville beskytte eneretten, men bare
3681 så lenge det gavnet samfunnet. Britene så skadene særinteressene kunne
3682 skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
3683 </p><a class="indexterm" name="id3045581"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="id3045598"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
3684 Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
3685 monopol. Det var også et monopol holdt av bokhandlerne. En bokhandler høres
3686 greie og ufarlige ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
3687 England. Medlemmene i <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span> ble av en voksende mengde
3688 sett på som monopolister av verste sort - et verktøy for kronens
3689 undertrykkelse, de solgte Englands frihet mot å være garantert en
3690 monopolskinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
3691 som <span class="quote">«<span class="quote">gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>;
3692 de var <span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde  et ærlig arbeide hvor utdanning er
3693 nødvendig.</span>»</span><sup>[<a name="id3045647" href="#ftn.id3045647" class="footnote">101</a>]</sup>
3694 </p><a class="indexterm" name="id3045662"></a><a class="indexterm" name="id3045668"></a><p>
3695 Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
3696 var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
3697 Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. idéen om at
3698 kunnskap burde være gratis er et kjennetegn for tiden, og disse kraftige
3699 kommersielle interesser forstyrret denne idéen.
3700 </p><a class="indexterm" name="idxbritishparliament2"></a><p>
3701 For å balansere denne makten, besluttet Parlamentet å øke konkurransen blant
3702 bokhandlerne, og den enkleste måten å gjøre det på, var å spre mengden av
3703 verdifulle bøker. Parlamentet begrenset derfor begrepet om opphavsrett, og
3704 garantert slik at verdifulle bøker ville bli frie for alle utgiver å
3705 publisere etter en begrenset periode. Slik ble det å gi eksisterende verk en
3706 periode på tjueen år et kompromiss for å bekjempe bokhandlernes
3707 makt. Begrensninger med dato var en indirekte måte å skape konkurranse
3708 mellom utgivere, og slik en skapelse og spredning av kultur.
3709 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity"></a><p>
3710 Når 1731 (1710+21) kom, ble bokhandlerne engstelige. De så konsekvensene av
3711 mer konkurranse, og som alle konkurrenter, likte de det ikke. Først
3712 ignorerte bokhandlere ganske enkelt <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, og
3713 fortsatte å kreve en evigvarende rett til å kontrollere publiseringen. Men i
3714 1735 og 1737 de prøvde å tvinge Parlamentet til å utvide periodene. Tjueen
3715 år var ikke nok, sa de; de trengte mer tid.
3716 </p><p>
3717 Parlamentet avslo kravene, Som en pamflett sa, i en vending som levere ennå
3718 idag,
3719 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3720 Jeg ser ingen grunn til å gi en utvidet perioden nå som ikke ville kunne gi
3721 utvidelser om igjen og om igjen, så fort de gamle utgår; så dersom dette
3722 lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
3723 et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
3724 forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
3725 bokhandlernes personlige rikdom.<sup>[<a name="id3045776" href="#ftn.id3045776" class="footnote">102</a>]</sup>
3726 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3045801"></a><a class="indexterm" name="id3045810"></a><a class="indexterm" name="id3045818"></a><a class="indexterm" name="id3045824"></a><a class="indexterm" name="id3045832"></a><p>
3727 Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til rettssalen i en rekke
3728 saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
3729 ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv loven, men denne
3730 beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. Istedet var de
3731 ment å supplere felles lov. Ifølge sedvanerett var det galt å ta en annen
3732 persons kreative eiendom og bruke den uten hans tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Statute
3733 of Anne</span>»</span>, hevdet bokhandlere, endret ikke dette faktum. Derfor
3734 betydde ikke det at beskyttelsen gitt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
3735 utløp, at beskyttelsen fra sedvaneretten utløp: Ifølge sedvaneretten hadde
3736 de rett til å fordømme publiseringen av en bok, selv følgelig om
3737 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
3738 var den eneste måten å beskytte forfatterne.
3739 </p><a class="indexterm" name="id3045879"></a><p>
3740 Dette var et godt argument, og hadde støtte fra flere av den tidens ledende
3741 jurister. Det viste også en ekstraordinær chutzpah. Inntil da, som
3742 jusprofessor Raymond Pattetson har sagt, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne &#8230; like
3743 bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><sup>[<a name="id3042915" href="#ftn.id3042915" class="footnote">103</a>]</sup> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
3744 forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
3745 forfatterens verk ga.
3746 </p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="id3045940"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
3747 Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
3748 kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<sup>[<a name="id3045961" href="#ftn.id3045961" class="footnote">104</a>]</sup>
3749 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="id3045995"></a><a class="indexterm" name="id3046001"></a><p>
3750 Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>. Han startet
3751 in karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
3752 standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3753 Anne</span>»</span>.<sup>[<a name="id3046022" href="#ftn.id3046022" class="footnote">105</a>]</sup> Donaldsons forlag vokste
3754 og ble <span class="quote">«<span class="quote">et sentrum for litterære skotter.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Blant
3755 dem,</span>»</span> skriver professor Mark Rose, var <span class="quote">«<span class="quote">den unge James Boswell
3756 som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
3757 skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><sup>[<a name="id3046052" href="#ftn.id3046052" class="footnote">106</a>]</sup>
3758 </p><a class="indexterm" name="idxcommonlaw"></a><p>
3759 Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
3760 flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av <span class="quote">«<span class="quote">de
3761 mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær
3762 eiendom.</span>»</span> <sup>[<a name="id3046085" href="#ftn.id3046085" class="footnote">107</a>]</sup> Bøkene hans var
3763 mellom 30% og 50% billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>s, og han baserte
3764 sin rett til denne konkurransen på at bøkene, takket være <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3765 Anne</span>»</span>, var falt i det fri.
3766 </p><a class="indexterm" name="id3046114"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
3767 Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> som
3768 Donaldson. Flere tiltak var vellykkede, den viktigste var den tidlig seieren
3769 i kampen mellom <em class="citetitle">Millar</em> og
3770 <em class="citetitle">Taylor</em>.
3771 </p><a class="indexterm" name="id3046149"></a><a class="indexterm" name="id3046157"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="id3046188"></a><a class="indexterm" name="id3046194"></a><p>
3772 Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
3773 Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons</span>»</span>. Millar hadde da full beskyttelse
3774 gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, men etter at denne beskyttelsen var
3775 utløpt, begynte Robert Taylor å trykke et konkurrerende bind. Millar gikk
3776 til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva
3777 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<sup>[<a name="id3046223" href="#ftn.id3046223" class="footnote">108</a>]</sup>
3778 </p><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord2"></a><p>
3779 Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
3780 de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
3781 bokhandlerne. Uansett hvilken beskyttelse <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> gav
3782 bokhandlerne, så sa han at den ikke fortrengte noe fra
3783 sedvaneretten. Spørsmålet var hvorvidt sedvaneretten beskyttet forfatterne
3784 mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>. Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet
3785 Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav
3786 sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
3787 </p><a class="indexterm" name="id3046278"></a><a class="indexterm" name="id3046286"></a><a class="indexterm" name="id3046294"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
3788
3789 Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus - dersom man resonnere som
3790 om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud - kunne
3791 Mansfields konklusjon gitt mening. Men den overså det Parlamentet hadde
3792 kjempet for i 1710: Hvordan man på best mulig vis kunne innskrenke
3793 utgivernes monopolmakt. Parlamentets strategi hadde vært å kjøpe fred
3794 gjennom å tilby en beskyttelsesperiode også for eksisterende verk, men
3795 perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
3796 rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
3797 kronen, inn i en fri og åpen kultur.
3798 </p><a class="indexterm" name="id3046340"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
3799 Kampen for å forsvare <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>s begrensninger sluttet
3800 uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
3801 </p><a class="indexterm" name="id3046380"></a><a class="indexterm" name="id3046386"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
3802 Millar døde kort tid etter sin seier. Boet hans solgte rettighetene over
3803 Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
3804 Beckett.<sup>[<a name="id3046424" href="#ftn.id3046424" class="footnote">109</a>]</sup> Da ga Donaldson ut en
3805 uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
3806 <em class="citetitle">Millar</em>-saken, gikk Beckett til sak mot
3807 Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
3808 slags høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
3809 Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år før.
3810 </p><a class="indexterm" name="id3046445"></a><a class="indexterm" name="id3046453"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
3811 Rettssaken <em class="citetitle">Donaldson</em> mot
3812 <em class="citetitle">Beckett</em> fikk en enorm oppmerksomhet i hele
3813 Storbritannia. Donaldsons advokater mente at selv om det før fantes en del
3814 rettigheter i sedvaneretten, så var disse fortrengt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3815 Anne</span>»</span>. Etter at <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> var blitt vedtatt,
3816 skulle den eneste lovlige beskyttelse for trykkerett kom derfra. Og derfor,
3817 mente de, i tråd med vilkårene i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, falle i det
3818 fri så fort beskyttelsesperioden var over.
3819 </p><a class="indexterm" name="id3046514"></a><p>
3820 Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
3821 huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">juslorder</span>»</span>, medlemmer av en
3822 spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår
3823 Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">juslordene</span>»</span> hadde stemt,
3824 stemte resten av Overhuset.
3825 </p><a class="indexterm" name="id3046541"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
3826
3827 Rapportene om juslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
3828 som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
3829 hvordan resten av Overhuset stemte. Med en majoritet på to mot en (22 mot
3830 11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
3831 hadde tolket sedvaneretten, var nå kopiretten begrenset til en periode, og
3832 etter denne ville verket falle i det fri.
3833 </p><a class="indexterm" name="id3046596"></a><a class="indexterm" name="id3046602"></a><a class="indexterm" name="id3046608"></a><a class="indexterm" name="id3046614"></a><a class="indexterm" name="id3046621"></a><p>
3834 <span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri</span>»</span>. Før rettssaken
3835 <em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> var det
3836 ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
3837 en allmenn oppfatning om at kopiretten var evigvarende. Men etter 1774 ble
3838 Public Domain født. For første gang i angloamerikansk historie var den
3839 lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
3840 historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var
3841 frie.
3842 </p><a class="indexterm" name="id3046651"></a><a class="indexterm" name="id3046659"></a><a class="indexterm" name="id3046668"></a><a class="indexterm" name="id3046676"></a><a class="indexterm" name="id3046684"></a><a class="indexterm" name="id3046694"></a><p>
3843 Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
3844 opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
3845 piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
3846 <em class="citetitle">Edinburgh Advertiser</em> skrev <span class="quote">«<span class="quote">Ingen privatsak har
3847 noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
3848 prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.</span>»</span>
3849 <span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom: bål og
3850 *illuminations*.</span>»</span><sup>[<a name="id3046727" href="#ftn.id3046727" class="footnote">110</a>]</sup>
3851 </p><a class="indexterm" name="id3046735"></a><p>
3852 I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
3853 motsatt retning. <em class="citetitle">Morning Chronicle</em> skrev:
3854 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3855 Gjennom denne avgjørelsen &#8230; er verdier til nesten 200 000 pund, som
3856 er blitt ærlig kjøpt gjennom allment salg, og som i går var eiendom, er nå
3857 redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
3858 har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
3859 og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
3860 familien, sitter nå uten en shilling til sine.<sup>[<a name="id3045897" href="#ftn.id3045897" class="footnote">111</a>]</sup>
3861 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3046778"></a><a class="indexterm" name="id3046784"></a><p>
3862
3863
3864 <span class="quote">«<span class="quote">Ruinert</span>»</span> er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
3865 si at endringen var stor. Vedtaket fra Overhuset betydde at bokhandlerne
3866 ikke lenger kunnen kontrollere hvordan kulturen i England ville vokse og
3867 utvikle seg. Kulturen i England var etter dette
3868 <span class="emphasis"><em>fri</em></span>. Ikke i den betydning at kopiretten ble ignorert,
3869 for utgiverne hadde i en begrenset periode rett over trykkingen. Og heller
3870 ikke i den betydningen at bøker kunne stjeles, for selv etter at boken var
3871 falt i det fri, så måtte den kjøpes. Men <span class="emphasis"><em>fri</em></span> i
3872 betydningen at kulturen og dens vekst ikke lenger var kontrollert av en
3873 liten gruppe utgivere. Som alle frie markeder, ville dette markedet vokse og
3874 utvikle seg etter tilbud og etterspørsel. Den engelske kulturen ble nå
3875 formet slik flertallet Englands lesere ville at det skulle formes - gjennom
3876 valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer de gjentok og
3877 beundret. Valg i en <span class="emphasis"><em>konkurrerende sammenheng</em></span>, ikke der
3878 hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for folket
3879 og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tros av flertallets
3880 ønsker.
3881 </p><a class="indexterm" name="id3046846"></a><a class="indexterm" name="id3046854"></a><p>
3882 Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
3883 holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor parlamentet er lett å
3884 påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
3885 </p><a class="indexterm" name="id3046871"></a><a class="indexterm" name="id3046880"></a><a class="indexterm" name="id3046891"></a><a class="indexterm" name="id3046899"></a><a class="indexterm" name="id3046908"></a><a class="indexterm" name="id3046918"></a><a class="indexterm" name="id3046927"></a><a class="indexterm" name="id3046936"></a><a class="indexterm" name="id3046944"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3044951" href="#id3044951" class="para">98</a>] </sup>
3886
3887 <a class="indexterm" name="id3044955"></a> <a class="indexterm" name="id3044963"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
3888 litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke<span class="quote">«<span class="quote">ferdige
3889 versjoner</span>»</span> av klassiske verk. I tillegg til <em class="citetitle">Romeo og
3890 Julie</em>, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
3891 hjertet av den engelske kanon, inkludert de samlede verk av Shakespeare, Ben
3892 Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: <span class="quote">«<span class="quote">Jacob Tonson,
3893 Bookseller</span>»</span>, <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
3894 424-31.
3895 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3045000" href="#id3045000" class="para">99</a>] </sup>
3896
3897
3898 Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
3899 Perspective</em> (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
3900 151&#8211;52.
3901 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3045080" href="#id3045080" class="para">100</a>] </sup>
3902
3903 <a class="indexterm" name="id3045084"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
3904 argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en
3905 <span class="quote">«<span class="quote">åndsverkslov</span>»</span>. Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and
3906 Copywrongs</em>, 40.
3907 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3045647" href="#id3045647" class="para">101</a>] </sup>
3908
3909
3910
3911 Philip Wittenberg, <em class="citetitle">The Protection and Marketing of Literary
3912 Property</em> (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
3913 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3045776" href="#id3045776" class="para">102</a>] </sup>
3914
3915
3916 A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
3917 House of Commons, for making more effectual an Act in the Eighth Year of the
3918 Reign of Queen Anne, entitled, An Act for the Encouragement of Learning, by
3919 Vesting the Copies of Printed Books in the Authors or Purchasers of such
3920 Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
3921 Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, <em class="citetitle">Eldred</em>
3922 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
3923 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3042915" href="#id3042915" class="para">103</a>] </sup>
3924
3925 <a class="indexterm" name="id3045902"></a> <a class="indexterm" name="id3045910"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
3926 Use</span>»</span>, <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
3927 en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37&#8211;48.
3928 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3045961" href="#id3045961" class="para">104</a>] </sup>
3929
3930
3931 For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, <em class="citetitle">Authorship
3932 and Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62&#8211;69.
3933 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3046022" href="#id3046022" class="para">105</a>] </sup>
3934
3935 Mark Rose, <em class="citetitle">Authors and Owners</em> (Cambridge: Harvard
3936 University Press, 1993), 92.  <a class="indexterm" name="id3046029"></a>
3937 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3046052" href="#id3046052" class="para">106</a>] </sup>
3938
3939
3940 Ibid., 93.
3941 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3046085" href="#id3046085" class="para">107</a>] </sup>
3942
3943 <a class="indexterm" name="id3046088"></a> Lyman Ray Patterson,
3944 <em class="citetitle">Copyright in Historical Perspective</em>, 167 (der Borwell
3945 blir sitert).
3946 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3046223" href="#id3046223" class="para">108</a>] </sup>
3947
3948
3949 Howard B. Abrams, <span class="quote">«<span class="quote">The Historic Foundation of American Copyright Law:
3950 Exploding the Myth of Common Law Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">Wayne Law
3951 Review</em> 29 (1983): 1152.
3952 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3046424" href="#id3046424" class="para">109</a>] </sup>
3953
3954
3955 Ibid., 1156.
3956 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3046727" href="#id3046727" class="para">110</a>] </sup>
3957
3958
3959 Rose, 97.
3960 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3045897" href="#id3045897" class="para">111</a>] </sup>
3961
3962
3963 ibid.
3964 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel sju: Innspillerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="recorders"></a>Kapittel sju: Innspillerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand"></a><a class="indexterm" name="idxdocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxelsejon"></a><a class="indexterm" name="idxfairuseindocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsfairuseofcopyrightedmaterialin"></a><p>
3965 <span class="strong"><strong>Jon Else</strong></span> er en filmskaper. Han er mest
3966 kjent for sine dokumentarer og har på ypperlig vis klart å spre sin
3967 kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner den lojaliteten
3968 og beundringen hans studenter har for ham. (Ved et uhell møtte jeg to av
3969 hans studenter i et middagsselskap og han var deres Gud.)
3970 </p><p>
3971 Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor også jeg var involvert. I en pause
3972 så fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
3973 </p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="id3047062"></a><p>
3974 I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
3975 scenearbeidere på San Francisco Opera. Scenearbeiderne er spesielt morsomme
3976 og fargerike innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder de seg
3977 blant publikum og på lysloftet. De er en perfekt kontrast til kunsten på
3978 scenen.
3979 </p><a class="indexterm" name="idxsimpsonsthe"></a><p>
3980
3981 Under en forestilling, filmet Else noen scenearbeidere som spilte dam. I et
3982 hjørne av rommet stod det et fjernsynsapparat. På fjernsynet, mens
3983 forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte dam og operakompaniet
3984 spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Slik Else så det,
3985 så hjalp dette tegnefilm-innslaget med å fange det spesielle med scenen.
3986 </p><a class="indexterm" name="id3047113"></a><a class="indexterm" name="id3047121"></a><p>
3987 Så noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
3988 finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
3989 med <em class="citetitle">The Simpson</em>. For disse få sekundene var selvsagt
3990 beskyttet av opphavsretten, og for å bruke beskyttet materiale må man ha
3991 tillatelse fra eieren, dersom det ikke er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> eller
3992 det foreligger spesielle avtaler.
3993 </p><a class="indexterm" name="idxgraciefilms"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt"></a><p>
3994 Else kontaktet <em class="citetitle">Simpson</em>-skaper Matt Groenings kontor
3995 for å få tillatelse. Og Groening gav ham det. Det var tross alt kun snakk om
3996 fire og et halvt sekund på et lite fjernsyn, bakerst i et hjørne av
3997 rommet. Hvordan kunne det skade? Groening var glad for å få ha det med i
3998 filmen, men han ba Else om å kontakte Gracie Films, firmaet som produserer
3999 programmet.
4000 </p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany"></a><p>
4001 Gracie Films sa også at det var greit, men de, slik som Groening, ønsket å
4002 være forsiktige, og ba Else om å kontakte Fox, konsernet som eide Gracie. Og
4003 Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i
4004 hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde allerede gitt
4005 sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med Fox.
4006 </p><a class="indexterm" name="id3047212"></a><p>
4007 Deretter, fortalte Else: <span class="quote">«<span class="quote">skjedde to ting. Først oppdaget vi &#8230;
4008 at Matt Groening ikke eide sitt eget verk &#8212; ihvertfall at noen [hos
4009 Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.</span>»</span> Som det andre krevde
4010 Fox <span class="quote">«<span class="quote">ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
4011 sekundene med &#8230; fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
4012 som var i et hjørne i ett opptak.</span>»</span>
4013 </p><a class="indexterm" name="id3047240"></a><a class="indexterm" name="id3047248"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
4014 Ellers var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
4015 var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
4016 <span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her &#8230; Vi ber deg om en utdanningssats på
4017 dette.</span>»</span> Og de hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
4018 etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
4019 </p><a class="indexterm" name="id3047286"></a><p>
4020
4021 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
4022 meg</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger</span>»</span>, sa
4023 hun. Det ville koste $10 000 å bruke dette lille klippet av <em class="citetitle">The
4024 Simpson</em>, plassert bakerst i et hjørne i en scene i en dokumentar
4025 om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbløffet Herrera Else med
4026 å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre advokater.</span>»</span> En
4027 av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De bryr seg ikke i det hele
4028 tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
4029 </p><a class="indexterm" name="id3047328"></a><a class="indexterm" name="id3047336"></a><a class="indexterm" name="id3047342"></a><p>
4030 Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
4031 denne delen av virkeligheten, lå langt utenfor hans budsjett. Like før
4032 dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
4033 fjernsynet, et klipp fra en av hans andre filmer <em class="citetitle">The Day After
4034 Trinity</em> fra ti år tidligere.
4035 </p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany2"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt2"></a><p>
4036 Det er ingen tvil om at noen, enten det er er Matt Groening eller Fox, eier
4037 rettighetene til <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Rettighetene er deres
4038 eiendom. For å bruke beskyttet materiale, kreves det ofte at men får
4039 tillatelse fra eieren eller eierne. Dersom Else ønsket å bruke
4040 <em class="citetitle">The Simpsons</em> til noe hvor loven gir verket
4041 beskyttelse, så må han innhente tillatelse fra eieren før han kan bruke
4042 det. Og i et fritt marked er det eieren som bestemmer hvor mye han/hun vil
4043 ta for hvilken som helst bruk (hvor loven krever tillatelse fra eier).
4044 </p><p>
4045 For eksempel <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremvisning</span>»</span> av <em class="citetitle">The
4046 Simpson</em> er en form for bruk hvor loven gir eieren
4047 kontroll. Dersom du velger ut dine favorittepisoder, leier en kinosal og
4048 selger billetter til <span class="quote">«<span class="quote">Mine
4049 <em class="citetitle">Simpson</em>-favoritter</span>»</span>, så må du ha tillatelse
4050 fra rettighetsinnehaveren (eieren). Og eieren kan (med rette, slik jeg ser
4051 det) kreve hvor mye han vil; $10 eller $1 000 000. Det er hans
4052 rett ifølge loven.
4053 </p><p>
4054 Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
4055 første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.<sup>[<a name="id3047444" href="#ftn.id3047444" class="footnote">112</a>]</sup> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
4056 <em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på
4057 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> av <em class="citetitle">The Simpsons</em>&#8212; og
4058 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> krever ingen tillatelse fra noen.
4059 </p><a class="indexterm" name="id3047485"></a><a class="indexterm" name="id3047493"></a><p>
4060
4061
4062 Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">fair
4063 use</span>»</span>. Og her er hans svar:
4064 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst"></a><p>
4065 <em class="citetitle">Simpsons</em>-fiaskoen lærte meg om hvor stor avstand det
4066 var mellom det jurister ikke finner relevant på en abstrakt måte, og hva som
4067 er knusende relevant på en konkret måte for oss som prøver å lage og
4068 kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
4069 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, men jeg kunne ikke stole på konseptet på noen
4070 konkret måte. Og dette er grunnen:
4071 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="id3047560"></a><p>
4072
4073
4074 Før våre filmer kan kringkastes, krever nettverket at vi kjøper en
4075 <span class="quote">«<span class="quote">Errors and Omissions</span>»</span>-forsikring. Den krever en detaljert
4076 <span class="quote">«<span class="quote">visual cue sheet</span>»</span> med alle kilder og lisens-status på alle
4077 scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span>, og å påstå
4078 at noe er nettopp det kan forsinke, og i verste fall stoppe, prosessen.
4079 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="id3047603"></a><a class="indexterm" name="id3047609"></a><a class="indexterm" name="id3047616"></a><p>
4080
4081
4082 Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste
4083 (ihvertfall fra rykter) at Fox tidligere hadde brukt å jakte på og stoppe
4084 ulisensiert bruk av <em class="citetitle">The Simpsons</em>, på samme måte som
4085 George Lucas var veldig ivrig på å forfølge bruken av <em class="citetitle">Star
4086 Wars</em>. Så jeg bestemte meg for å følge boka, og trodde at vi
4087 kulle få til en gratis, i alle fall rimelig, avtale for fire sekunders bruk
4088 av <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Som en dokumentarskaper, arbeidende
4089 på randen av utryddelse, var det siste jeg ønsket en juridisk strid, selv
4090 for å forsvare et prinsipp.
4091 </p></li><li class="listitem"><p>
4092
4093
4094
4095 Jeg snakket faktisk med en av dine kolleger på Stanford Law School &#8230;
4096 som bekreftet at dette var rimelig bruk. Han bekreftet også at Fox ville
4097 <span class="quote">«<span class="quote">depose and litigate you to within an inch of your life</span>»</span>,
4098 uavhengig av sannheten i mine krav. Han gjorde det klart at alt ville koke
4099 ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg eller dem.
4100
4101 </p><a class="indexterm" name="id3047677"></a></li><li class="listitem"><p>
4102
4103
4104 Spørsmålet om <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> dukker om regel opp helt mot slutten
4105 av prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger.
4106 </p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3047702"></a><p>
4107 I teorien betyr <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> at du ikke trenger
4108 tillatelse. Teorien støtter derfor den frie kultur og arbeider mot
4109 tillatelseskulturen. Men i praksis fungerer <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> helt
4110 annerledes. Men de uklare linjene i lovverket, samt de fryktelige
4111 konsekvensene dersom man tar feil, gjør at mange kunstnere ikke stoler på
4112 <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span>. Loven har en svært god hensikt, men praksisen har
4113 ikke fulgt opp.
4114 </p><p>
4115 Dette eksempelet viser hvor langt denne loven har kommet fra sine
4116 syttenhundretalls røtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot
4117 urettferdig piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på
4118 _all_ bruk, transformativ* eller ikke.
4119 </p><a class="indexterm" name="id3047748"></a><a class="indexterm" name="id3047759"></a><a class="indexterm" name="id3047770"></a><a class="indexterm" name="id3047780"></a><a class="indexterm" name="id3047791"></a><a class="indexterm" name="id3047803"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3047444" href="#id3047444" class="para">112</a>] </sup>
4120
4121
4122 Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">fair
4123 use</span>»</span>, og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard
4124 A. Posner og William F. Patry, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use and Statutory Reform in the
4125 Wake of <em class="citetitle">Eldred</em> </span>»</span> (utkast arkivert hos
4126 forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003.
4127 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel åtte: Omformerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id3047831"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="id3047850"></a><p>
4128 <span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> var Alex Alben en jurist som
4129 arbeidet hos Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av
4130 Paul Allen, som også hadde vært med på å grunnlegge Microsoft.Starwaves mål
4131 var å utvikle digital underholdning. Lenge før internett ble superpopulært,
4132 forsket Starwave på ny teknologi for å levere underholdning uten nettverk.
4133 </p><a class="indexterm" name="idxartistsretrospective"></a><a class="indexterm" name="idxcdroms"></a><p>
4134 Alben var veldig interessert i ny teknologi. Han var fascinert av det
4135 voksende markedet for CD-ROM-teknologi&#8212;ikke for å distribuere film,
4136 men for å gjøre ting med filmen som før ville vært svært vanskelig. I 1993
4137 lanserte han ideen om å utvikle et produkt for å vise retrospectives* rundt
4138 verkene av en bestemt kunstner. Den første skuespilleren som ble valgt, var
4139 Clint Eastwood. Ideen var å vise alle Eastwoods verker, sammen med klipp fra
4140 filmene hans og intervjuer av personer som hadde vært viktige i hans
4141 karriere.
4142 </p><p>
4143 På den tiden hadde Eastwood lagd over femti filmer, både som skuespiller og
4144 som regissør. Alben begynte med en serie intervjuer med Eastwood, hvor tema
4145 var hans karriere. Siden Starwave produserte disse intervjuene, kunne de
4146 fritt ha dem med på CD-en.
4147 </p><p>
4148
4149
4150 Men det alene hadde ikke blitt noe interessant produkt, så Starwave ønsket å
4151 legge til litt innhold fra noen av Eastwoods filmer, noen plakater, manus og
4152 andre ting som kunne knyttes til filmene hans. Mesteparten av Eastwoods
4153 karriere hadde foregått hos Warner Brothers og det var relativt enkelt å få
4154 tillatelse for det materialet.
4155 </p><p>
4156 Deretter ønsket Alben og hans team å bruke noen faktiske klipp fra aktuelle
4157 filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Vårt mål var å ha et klipp fra alle Eastwoods filmer</span>»</span>
4158 fortalte Alben meg. Det var her problemene startet. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde
4159 noensinne gjort dette før</span>»</span>, forklarte Alben. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde prøvd
4160 å presentere et slikt kunstnerisk overblikk over en skuespillers
4161 karriere.</span>»</span>
4162 </p><p>
4163 Alben tok ideen videre til Michael Slade, leder for Starwave. Slade spurte
4164 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, hvor mye vil det kreve?</span>»</span>
4165 </p><p>
4166 Alben svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
4167 disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
4168 filmklippene.</span>»</span> Slade svarte <span class="quote">«<span class="quote">Flott! Gjør
4169 det.</span>»</span><sup>[<a name="id3047999" href="#ftn.id3047999" class="footnote">113</a>]</sup>
4170 </p><p>
4171 Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
4172 disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
4173 royalties for bruk av sin film. Men CD-ROM hadde ikke vært spesifisert i
4174 skuespillernes kontrakter, så ingen visste helt hva Starwave skulle gjøre.
4175 </p><p>
4176 Jeg spurte Alben om hvordan han løste problemet. Med en tydelig stolthet som
4177 overskygget hvor bisarr historien var, så fortalte han hva de gjorde:
4178 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4179 Så vi dro og fant frem filmene og gjorde noen kunstneriske beslutninger om
4180 hvilke klipp som skulle være med. Selvsagt skulle vi bruke <span class="quote">«<span class="quote">Make my
4181 day</span>»</span>-scenen fra Dirty Harry. Men da måtte vi oppsøke den personen som
4182 ligger på bakken under geværet og få hans tillatelse. Og så måtte vi
4183 bestemme hva han skulle få betalt.
4184 </p><p>
4185
4186
4187 Vi bestemte at det ville være rettferdig hvis vi tilbydde dem en
4188 dagspiller-sats for retten til å bruke klippet. Vi snakker tross alt om et
4189 klipp på under et minutt, men satsen for å bruke klippet på CD-ROM lå på den
4190 tiden på $600. Så vi måtte identifisere personene - noen var vanskelig å
4191 identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren
4192 og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en
4193 gjeng og begynte å ringe rundt.
4194 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3048097"></a><p>
4195 Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe &#8212; Donald Sutherland
4196 fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
4197 greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre <span class="quote">«<span class="quote">Hei, kan
4198 jeg betale deg $600, eller hvis du var i to filmer $1200?</span>»</span> Og de
4199 kunne svare <span class="quote">«<span class="quote">Er det sant? Jeg vil svært gjerne ha $1200.</span>»</span> Og
4200 noen kunne være litt vanskelige av seg (særlig krevende eks-koner). Men til
4201 slutt greide Alben og hans team å gjøre rede for alle rettighetene til CD-en
4202 om Clint Eastwoods karriere.
4203 </p><p>
4204 Det gått ett <span class="emphasis"><em>år</em></span> <span class="quote">«<span class="quote">og selv da var vi ikke sikre på
4205 om alt var helt klart.</span>»</span>
4206 </p><p>
4207 Alben er stolt av arbeidet sitt. Prosjektet var det første av sitt slag, og
4208 første gang han hadde hørt om et team som hadde tatt på seg så mye arbeid
4209 for å gi ut en *retrospective*.
4210 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4211 Alle hadde trodd det skulle bli for vanskelig. De hadde kastet hendene i
4212 været og sagt <span class="quote">«<span class="quote">Oi, en film. Det er så mange rettigheter; det er
4213 musikk, det er scenekusten, det er skuespillere, det er regissører.</span>»</span>
4214 Men vi gjorde det! Vi tok delen fra hverandre og sa <span class="quote">«<span class="quote">okei, det er så
4215 mange skuespillere, så mange regissører ... så mange musikere</span>»</span>, så
4216 gikk vi systematisk igjennom det og fikk tak i rettighetene.
4217 </p></blockquote></div><p>
4218
4219
4220
4221 Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte
4222 veldig godt.
4223 </p><a class="indexterm" name="id3048187"></a><p>
4224 Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
4225 bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
4226 men som Peter Drucker så berømmelig har sagt <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
4227 så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele
4228 tatt.</span>»</span><sup>[<a name="id3048208" href="#ftn.id3048208" class="footnote">114</a>]</sup> Var det noe fornuft i at
4229 det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
4230 </p><p>
4231 For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få ... har tid og ressurser, og ikke
4232 minst vilje til å gjøre dette</span>»</span>, og veldig få slike verk har blitt
4233 lagd, Gir det noen mening, spurte jeg ham, ********* at du må gjøre alt
4234 dette for å få rett til å bruke disse klippene?
4235 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4236 Jeg tror ikke det. Når en skuespiller gjengir en forestilling i en film, får
4237 han eller hun veldig godt betalt &#8230; Og derfor, når 30 sekunder av
4238 denne forestillingen blir brukt i et nytt produkt som er et tilbakeblikk på
4239 noens karriere, så tror jeg ikke at den personen &#8230; burde få
4240 kompensasjon for det.
4241 </p></blockquote></div><p>
4242 Eller er det kanskje <span class="emphasis"><em>slik</em></span> en kunstner burde få
4243 kompensasjon? Gir det noen mening, spurte jeg, om det var en form for
4244 lovbestemt lisens som noen kan betale og fritt videreutvikle og bearbeide
4245 klipp som disse?  Ga det virkelig mening at en videreutviklende skaper
4246 skulle måtte spore opp hver eneste artist, skuespiller, regissør, musiker og
4247 få eksplisitt tillatelse fra hver av dem.  Ville ikke mye mer bli laget hvis
4248 den juridiske delen av den kreative prosessen kunne gjøres enklere.
4249 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4250
4251 Absolutt. Jeg tror at hvis det fantes en form for
4252 lisensieringsmekanisme&#8212;hvor du ikke risikerte å bli offer for
4253 forglemmelser eller problematiske ekskoner&#8212;ville man kanskje ha sett
4254 mange flere av denne typen verk, rett og slett fordi det ikke ville sett så
4255 skrekkinngytende ut å sette sammen et tilbakeblikk på noens karriere og å
4256 bruke mange media-illustrasjoner fra dennes karriere. Du ville kunne lage en
4257 budsjettpost på dette. Sette opp en kostnad på X dollar til talentet som
4258 fremførte. Og det ville være en kjent kostnad. Det er kanskje
4259 kjerneproblemet med å produsere slike produkter. Hvis man visste at man
4260 hadde 100 minutter med film, kunne man si at dette vil koste meg så og så
4261 mange dollar, og lage et budsjett rundt det. Deretter kan du skaffe
4262 investorer og alt annet som trengs for å produsere det. Men dersom man kun
4263 kan si <span class="quote">«<span class="quote">Hm, jeg ønsker 100 minutter med noe, og jeg aner ikke hvor mye
4264 det vil koste meg, og et bestemt antall personer vil kreve penger</span>»</span>,
4265 vil det være ganske vanskelig å få til slike ting.
4266 </p></blockquote></div><p>
4267 Alben jobbet for et stort selskap. Hans selskap var støttet av noen av de
4268 rikeste investorene i verden. Derfor hadde han myndighet og ressurser som en
4269 gjennomsnittlig webdesigner ikke kunne drømme om. Så hvis det tok ham et år,
4270 hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri
4271 form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
4272 </p><a class="indexterm" name="id3048335"></a><a class="indexterm" name="id3048345"></a><p>
4273 Disse kostnadene er byrdene av en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
4274 oss en republikanerhatt og bli sinte for et øyeblikk. Staten styrer disse
4275 rettighetenes dekningsområde, og dekningsområdet bestemmer hvor mye det vil
4276 koste å krenke disse rettighetene. (Husker dere ideen om at en eiendom
4277 strakte seg til universets grense? Og se for dere piloten som må betale for
4278 å krysse eiendommen som han krenker ved å fly fra Los Angeles til San
4279 Francisco.) Disse rettighetene gav sikkert mening en gang, men nå som
4280 forholdene har endret seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en
4281 veltrenet, reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre
4282 <span class="quote">«<span class="quote">Gir dette mening nå?</span>»</span>
4283 </p><a class="indexterm" name="id3048376"></a><p>
4284
4285 Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
4286 ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
4287 California. Dommerne var samlet for å diskutere det økende temaet
4288 cyber-lov. Jeg ble spurt om å sitte i panelet. Harvey Saferstein, en
4289 respektert advokat fra et firma i Los Angeles, introduserte en film han og
4290 hans venn Robert Fairbank hadde laget for panelet.
4291 </p><p>
4292 Videoen var en glimrende sammenstilling av filmer fra hver periode i det
4293 tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
4294 <em class="citetitle">60 Minutes</em>. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
4295 minutter stoppeklokken. Dommerne elsket enhver minutt av den.
4296 </p><a class="indexterm" name="id3048420"></a><p>
4297 Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer,
4298 kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en
4299 forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over
4300 250 godt underholdte dommere. Med en en illevarslende tone, begynte han sin
4301 tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp
4302 brutt i dette rommet?</span>»</span>
4303 </p><a class="indexterm" name="id3048446"></a><a class="indexterm" name="id3048453"></a><p>
4304 Og selvsagt hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde
4305 gjort. De hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent
4306 teknisk hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to
4307 (selv om de viste den for 250 dommere og en gjeng føderale marshaller". Men
4308 Nimmer hadde et viktig poeng: Et år før noen hadde hørt ordet Napster, og to
4309 år før et annet medlem av panelet, David Boies, ville forsvare Napster for
4310 den niende Circuit Court of Appeals, prøvde Nimmer å få dommerne til å
4311 forstå at loven ikke var særlig åpen for de nye kapasitetene den nye
4312 teknologien ville gi. Teknologi betyr at du kan gjøre fantastiske ting,
4313 enkelt. Men du kan ikke nødvendigvis gjøre dem enkelt, lovlig.
4314 </p><p>
4315 Vi lever i en <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-kultur som er muliggjort av
4316 dagens teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken eksepsjonell
4317 frihet internettets <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-arkitektur gir&#8212;på et
4318 sekund kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i
4319 presentasjonen din.
4320 </p><a class="indexterm" name="id3048497"></a><p>
4321
4322 Men presentasjoner er bare en liten begynnelse. Ved hjelp av internett og
4323 dets arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen
4324 hadde kunnet forestille seg; filmskapere er i stand til å lage filmer ut av
4325 klipp på datamaskiner rundt om i verden. Et spesielt nettsted i Sverige tar
4326 bilder av politikere og blander dem med musikk å skape bitende politiske
4327 kommentarer. En nettside kalt Camp Chaos har skapt noe av den skarpeste
4328 kritikken som finnes mot musikkindustrien, gjennom å mikse Flash! og musikk.
4329 </p><p>
4330 Men alt dette er rent teknisk ulovlig. Selv om skaperen ønsket å holde seg
4331 på rett side av loven, ville kostnadene ved å følge loven vært
4332 umenneskelige. Derfor vil de som ønsker å følge loven bli hindret i å bruke
4333 sin kreativitet, og mye blir aldri skapt. Og det som er skapt, vil ikke bli
4334 publisert fordi det ikke følger *clearence-rules*.
4335 </p><p>
4336 Noen ser synes at denne historien kommer med et forslag til forbedring: La
4337 oss fjerne miksen av rettigheter slik at folk fritt kan bygge på vår
4338 kultur. Fritt å legge til eller mikse som de synes det passer. Vi kunne
4339 innføre dette uten at det ble fritt som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>. I stedet
4340 kunne systemet gjøre det lettere for nye kunstnere å kompensere den
4341 originale artisten uten at det krever en hær av jurister. Hva med regler som
4342 f. eks. <span class="quote">«<span class="quote">kompensasjon til en opphavsrettholder for uregistrerte verk
4343 vil for avledede verk føre 1% av netto overskudd (*to be held in escrow for
4344 the copyright owner.*)</span>»</span> Med en slik regel ville opphavsrettholderen
4345 få en inntekt, men han vil ikke ha en full eiendomsrett over opphavsretten
4346 (som betyr retten til å sette sin egen pris) uten å ha registrert verket.
4347 </p><p>
4348 Hvem vil nekte å bli med på det? Og hvilke grunner finner for å nekte dette?
4349 Vi snakker om et verk som ikke blir lagd akkurat nå, men om det blir lagd
4350 under denne planen, vil det skape inntekter for artistene. Hvilke baktanker
4351 kan noen ha for motarbeide det?
4352 </p><p>
4353
4354 <span class="strong"><strong>I februar 2003</strong></span> kunne DreamWorks studios
4355 kunngjøre at de hadde fått en avtale med komikeren Mike Myers (mannen bak
4356 Saturday Night Liva og Austin Powers). Ifølge kunngjøringen skulle
4357 DreamWorks og Myers arbeide for å skape en <span class="quote">«<span class="quote">unik
4358 filmskaperavtale</span>»</span>. Og under denne avtalen ville DreamWorks <span class="quote">«<span class="quote">få
4359 rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye storylines* og - med
4360 hjelp av *stateof-the-art-teknologi - sette inn Myers og andre skuespillere
4361 i filmene, og slik skape et helt nytt stykke underholdning.</span>»</span>
4362 </p><p>
4363 Dette ble kalt <span class="quote">«<span class="quote">film sampling</span>»</span>, og som Myers forklarte var
4364 <span class="quote">«<span class="quote">film sampling en fantastisk måte å få ny vri på eksisterende filmer
4365 og lar publikum se gamle filmer i et nytt lys. Rap-artister har gjort slikt
4366 i en årrekke og nå kan vi ta det samme konseptet og bruke det på
4367 film.</span>»</span> Steven Spielberg er sitert med følgende utsagn <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
4368 noen kan klare å bringe gamle filmer til et nytt publikum, så er det
4369 Mike.</span>»</span>
4370 </p><p>
4371 Spielberg har rett. Film sampling med Myers ville vært briljant. Men hvis du
4372 ikke følger godt med, så vil du overse det forbløffende med denne
4373 kunngjøringen. Siden den aller største delen av vår filmarv fortsetter å
4374 være regulert av loven, så er den virkelige meningen i DreamWorks
4375 kunngjøring følgende: Det er Mike Myers og kun Mike Myers som har lov til å
4376 gjøre slikt. All generell frihet til å fortsette å bygge på verdens
4377 filmkultur, en frihet som i andre sammenhenger er en selvfølge, er et
4378 privilegium forbeholdt de morsomme og berømte - og antakelig rike.
4379 </p><p>
4380 Dette privilegiet er såpass reservert av to grunner: Første grunn er en
4381 fortsettelse av forrige kapittel, vagheten i <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4382 bruk</span>»</span>. Mye av denne <span class="quote">«<span class="quote">samplingen</span>»</span> vil nok betraktes som
4383 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, men ingen våger å stole på et så vagt
4384 prinsipp. Det leder oss til neste grunn for at privilegiet er forbeholdt få:
4385 Kostnadene ved å krenke opphavsretten ved kreativt gjenbruk er
4386 astronomiske. Disse kostnadene speiler kostnaden for <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4387 bruk</span>»</span>: Enten betaler du en jurist til å forsvare dine <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4388 bruk</span>»</span>-rettigheter, eller så betaler du en jurist for å oppspore og
4389 ordne med rettighetene du trenger, slik at du slipper å stole på rimelig
4390 bruk. I begge tilfeller er den kreative prosessen blitt en prosess med å
4391 betale jurister&#8212;igjen, et privilegium forbeholdt de få.
4392 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3047999" href="#id3047999" class="para">113</a>] </sup>
4393
4394 Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
4395 publisitet&#8212;rettigheten en artist har til å kontrollere den
4396 kommersielle utnyttelsen av sitt bilde.  Men disse rettighetene belaster
4397 også <span class="quote">«<span class="quote">rip, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
4398 demonstrerer.  <a class="indexterm" name="id3048017"></a> <a class="indexterm" name="id3048028"></a>
4399 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3048208" href="#id3048208" class="para">114</a>] </sup>
4400
4401
4402 U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management,
4403 <em class="citetitle">Seven Steps to Performance-Based Services
4404 Acquisition</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #22</a>.
4405 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ni: Samlere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="id3048736"></a><p>
4406 <span class="strong"><strong>In April 1996</strong></span>, millions of
4407 <span class="quote">«<span class="quote">bots</span>»</span>&#8212;computer codes designed to <span class="quote">«<span class="quote">spider,</span>»</span>
4408 or automatically search the Internet and copy content&#8212;began running
4409 across the Net. Page by page, these bots copied Internet-based information
4410 onto a small set of computers located in a basement in San Francisco's
4411 Presidio. Once the bots finished the whole of the Internet, they started
4412 again. Over and over again, once every two months, these bits of code took
4413 copies of the Internet and stored them.
4414 </p><a class="indexterm" name="id3048753"></a><p>
4415 By October 2001, the bots had collected more than five years of copies. And
4416 at a small announcement in Berkeley, California, the archive that these
4417 copies created, the Internet Archive, was opened to the world. Using a
4418 technology called <span class="quote">«<span class="quote">the Way Back Machine,</span>»</span> you could enter a Web
4419 page, and see all of its copies going back to 1996, as well as when those
4420 pages changed.
4421 </p><a class="indexterm" name="idxorwellgeorge"></a><p>
4422 This is the thing about the Internet that Orwell would have appreciated.  In
4423 the dystopia described in <em class="citetitle">1984</em>, old newspapers were
4424 constantly updated to assure that the current view of the world, approved of
4425 by the government, was not contradicted by previous news reports.
4426 </p><p>
4427
4428
4429 Thousands of workers constantly reedited the past, meaning there was no way
4430 ever to know whether the story you were reading today was the story that was
4431 printed on the date published on the paper.
4432 </p><p>
4433 It's the same with the Internet. If you go to a Web page today, there's no
4434 way for you to know whether the content you are reading is the same as the
4435 content you read before. The page may seem the same, but the content could
4436 easily be different. The Internet is Orwell's library&#8212;constantly
4437 updated, without any reliable memory.
4438 </p><a class="indexterm" name="id3048823"></a><a class="indexterm" name="id3048841"></a><p>
4439 Until the Way Back Machine, at least. With the Way Back Machine, and the
4440 Internet Archive underlying it, you can see what the Internet was. You have
4441 the power to see what you remember. More importantly, perhaps, you also have
4442 the power to find what you don't remember and what others might prefer you
4443 forget.<sup>[<a name="id3048855" href="#ftn.id3048855" class="footnote">115</a>]</sup>
4444 </p><a class="indexterm" name="id3048890"></a><p>
4445 <span class="strong"><strong>We take it</strong></span> for granted that we can go
4446 back to see what we remember reading. Think about newspapers. If you wanted
4447 to study the reaction of your hometown newspaper to the race riots in Watts
4448 in 1965, or to Bull Connor's water cannon in 1963, you could go to your
4449 public library and look at the newspapers. Those papers probably exist on
4450 microfiche. If you're lucky, they exist in paper, too. Either way, you are
4451 free, using a library, to go back and remember&#8212;not just what it is
4452 convenient to remember, but remember something close to the truth.
4453 </p><p>
4454 It is said that those who fail to remember history are doomed to repeat
4455 it. That's not quite correct. We <span class="emphasis"><em>all</em></span> forget
4456 history. The key is whether we have a way to go back to rediscover what we
4457 forget. More directly, the key is whether an objective past can keep us
4458 honest. Libraries help do that, by collecting content and keeping it, for
4459 schoolchildren, for researchers, for grandma. A free society presumes this
4460 knowedge.
4461 </p><p>
4462
4463 The Internet was an exception to this presumption. Until the Internet
4464 Archive, there was no way to go back. The Internet was the quintessentially
4465 transitory medium. And yet, as it becomes more important in forming and
4466 reforming society, it becomes more and more important to maintain in some
4467 historical form. It's just bizarre to think that we have scads of archives
4468 of newspapers from tiny towns around the world, yet there is but one copy of
4469 the Internet&#8212;the one kept by the Internet Archive.
4470 </p><p>
4471 Brewster Kahle is the founder of the Internet Archive. He was a very
4472 successful Internet entrepreneur after he was a successful computer
4473 researcher.  In the 1990s, Kahle decided he had had enough business
4474 success.  It was time to become a different kind of success. So he launched
4475 a series of projects designed to archive human knowledge. The Internet
4476 Archive was just the first of the projects of this Andrew Carnegie of the
4477 Internet. By December of 2002, the archive had over 10 billion pages, and it
4478 was growing at about a billion pages a month.
4479 </p><a class="indexterm" name="id3048937"></a><a class="indexterm" name="id3048963"></a><a class="indexterm" name="id3048969"></a><a class="indexterm" name="id3048976"></a><a class="indexterm" name="id3048983"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
4480 The Way Back Machine is the largest archive of human knowledge in human
4481 history. At the end of 2002, it held <span class="quote">«<span class="quote">two hundred and thirty terabytes
4482 of material</span>»</span>&#8212;and was <span class="quote">«<span class="quote">ten times larger than the Library
4483 of Congress.</span>»</span> And this was just the first of the archives that Kahle
4484 set out to build. In addition to the Internet Archive, Kahle has been
4485 constructing the Television Archive. Television, it turns out, is even more
4486 ephemeral than the Internet. While much of twentieth-century culture was
4487 constructed through television, only a tiny proportion of that culture is
4488 available for anyone to see today. Three hours of news are recorded each
4489 evening by Vanderbilt University&#8212;thanks to a specific exemption in the
4490 copyright law. That content is indexed, and is available to scholars for a
4491 very low fee. <span class="quote">«<span class="quote">But other than that, [television] is almost
4492 unavailable,</span>»</span> Kahle told me. <span class="quote">«<span class="quote">If you were Barbara Walters you
4493 could get access to [the archives], but if you are just a graduate
4494 student?</span>»</span> As Kahle put it,
4495 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="id3049043"></a><a class="indexterm" name="id3049049"></a><p>
4496
4497 Do you remember when Dan Quayle was interacting with Murphy Brown? Remember
4498 that back and forth surreal experience of a politician interacting with a
4499 fictional television character? If you were a graduate student wanting to
4500 study that, and you wanted to get those original back and forth exchanges
4501 between the two, the <em class="citetitle">60 Minutes</em> episode that came out
4502 after it &#8230; it would be almost impossible. &#8230; Those materials
4503 are almost unfindable. &#8230;
4504 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3049075"></a><p>
4505 Why is that? Why is it that the part of our culture that is recorded in
4506 newspapers remains perpetually accessible, while the part that is recorded
4507 on videotape is not? How is it that we've created a world where researchers
4508 trying to understand the effect of media on nineteenthcentury America will
4509 have an easier time than researchers trying to understand the effect of
4510 media on twentieth-century America?
4511 </p><p>
4512 In part, this is because of the law. Early in American copyright law,
4513 copyright owners were required to deposit copies of their work in
4514 libraries.  These copies were intended both to facilitate the spread of
4515 knowledge and to assure that a copy of the work would be around once the
4516 copyright expired, so that others might access and copy the work.
4517 </p><a class="indexterm" name="id3049104"></a><a class="indexterm" name="id3049110"></a><p>
4518 These rules applied to film as well. But in 1915, the Library of Congress
4519 made an exception for film. Film could be copyrighted so long as such
4520 deposits were made. But the filmmaker was then allowed to borrow back the
4521 deposits&#8212;for an unlimited time at no cost. In 1915 alone, there were
4522 more than 5,475 films deposited and <span class="quote">«<span class="quote">borrowed back.</span>»</span> Thus, when
4523 the copyrights to films expire, there is no copy held by any library. The
4524 copy exists&#8212;if it exists at all&#8212;in the library archive of the
4525 film company.<sup>[<a name="id3049124" href="#ftn.id3049124" class="footnote">116</a>]</sup>
4526 </p><p>
4527 The same is generally true about television. Television broadcasts were
4528 originally not copyrighted&#8212;there was no way to capture the broadcasts,
4529 so there was no fear of <span class="quote">«<span class="quote">theft.</span>»</span> But as technology enabled
4530 capturing, broadcasters relied increasingly upon the law. The law required
4531 they make a copy of each broadcast for the work to be
4532 <span class="quote">«<span class="quote">copyrighted.</span>»</span> But those copies were simply kept by the
4533 broadcasters. No library had any right to them; the government didn't demand
4534 them.  The content of this part of American culture is practically invisible
4535 to anyone who would look.
4536 </p><a class="indexterm" name="id3049177"></a><p>
4537
4538 Kahle was eager to correct this. Before September 11, 2001, he and his
4539 allies had started capturing television. They selected twenty stations from
4540 around the world and hit the Record button. After September 11, Kahle,
4541 working with dozens of others, selected twenty stations from around the
4542 world and, beginning October 11, 2001, made their coverage during the week
4543 of September 11 available free on-line.  Anyone could see how news reports
4544 from around the world covered the events of that day.
4545 </p><a class="indexterm" name="id3049199"></a><a class="indexterm" name="id3049206"></a><a class="indexterm" name="id3049215"></a><a class="indexterm" name="id3049226"></a><a class="indexterm" name="id3049235"></a><a class="indexterm" name="id3049242"></a><a class="indexterm" name="id3049249"></a><a class="indexterm" name="id3049256"></a><p>
4546 Kahle had the same idea with film. Working with Rick Prelinger, whose
4547 archive of film includes close to 45,000 <span class="quote">«<span class="quote">ephemeral films</span>»</span>
4548 (meaning films other than Hollywood movies, films that were never
4549 copyrighted), Kahle established the Movie Archive. Prelinger let Kahle
4550 digitize 1,300 films in this archive and post those films on the Internet to
4551 be downloaded for free. Prelinger's is a for-profit company. It sells copies
4552 of these films as stock footage. What he has discovered is that after he
4553 made a significant chunk available for free, his stock footage sales went up
4554 dramatically. People could easily find the material they wanted to use. Some
4555 downloaded that material and made films on their own. Others purchased
4556 copies to enable other films to be made.  Either way, the archive enabled
4557 access to this important part of our culture.  Want to see a copy of the
4558 <span class="quote">«<span class="quote">Duck and Cover</span>»</span> film that instructed children how to save
4559 themselves in the middle of nuclear attack? Go to archive.org, and you can
4560 download the film in a few minutes&#8212;for free.
4561 </p><p>
4562 Here again, Kahle is providing access to a part of our culture that we
4563 otherwise could not get easily, if at all. It is yet another part of what
4564 defines the twentieth century that we have lost to history. The law doesn't
4565 require these copies to be kept by anyone, or to be deposited in an archive
4566 by anyone. Therefore, there is no simple way to find them.
4567 </p><p>
4568 The key here is access, not price. Kahle wants to enable free access to this
4569 content, but he also wants to enable others to sell access to it. His aim is
4570 to ensure competition in access to this important part of our culture.  Not
4571 during the commercial life of a bit of creative property, but during a
4572 second life that all creative property has&#8212;a noncommercial life.
4573 </p><p>
4574
4575 For here is an idea that we should more clearly recognize. Every bit of
4576 creative property goes through different <span class="quote">«<span class="quote">lives.</span>»</span> In its first
4577 life, if the creator is lucky, the content is sold. In such cases the
4578 commercial market is successful for the creator. The vast majority of
4579 creative property doesn't enjoy such success, but some clearly does. For
4580 that content, commercial life is extremely important. Without this
4581 commercial market, there would be, many argue, much less creativity.
4582 </p><p>
4583 After the commercial life of creative property has ended, our tradition has
4584 always supported a second life as well. A newspaper delivers the news every
4585 day to the doorsteps of America. The very next day, it is used to wrap fish
4586 or to fill boxes with fragile gifts or to build an archive of knowledge
4587 about our history. In this second life, the content can continue to inform
4588 even if that information is no longer sold.
4589 </p><a class="indexterm" name="id3049338"></a><p>
4590 The same has always been true about books. A book goes out of print very
4591 quickly (the average today is after about a year<sup>[<a name="id3049351" href="#ftn.id3049351" class="footnote">117</a>]</sup>). After it is out of print, it can be sold in used book stores
4592 without the copyright owner getting anything and stored in libraries, where
4593 many get to read the book, also for free. Used book stores and libraries are
4594 thus the second life of a book. That second life is extremely important to
4595 the spread and stability of culture.
4596 </p><p>
4597 Yet increasingly, any assumption about a stable second life for creative
4598 property does not hold true with the most important components of popular
4599 culture in the twentieth and twenty-first centuries. For
4600 these&#8212;television, movies, music, radio, the Internet&#8212;there is no
4601 guarantee of a second life. For these sorts of culture, it is as if we've
4602 replaced libraries with Barnes &amp; Noble superstores. With this culture,
4603 what's accessible is nothing but what a certain limited market demands.
4604 Beyond that, culture disappears.
4605 </p><p>
4606
4607 <span class="strong"><strong>For most of</strong></span> the twentieth century, it was
4608 economics that made this so. It would have been insanely expensive to
4609 collect and make accessible all television and film and music: The cost of
4610 analog copies is extraordinarily high. So even though the law in principle
4611 would have restricted the ability of a Brewster Kahle to copy culture
4612 generally, the real restriction was economics. The market made it impossibly
4613 difficult to do anything about this ephemeral culture; the law had little
4614 practical effect.
4615 </p><p>
4616 Perhaps the single most important feature of the digital revolution is that
4617 for the first time since the Library of Alexandria, it is feasible to
4618 imagine constructing archives that hold all culture produced or distributed
4619 publicly. Technology makes it possible to imagine an archive of all books
4620 published, and increasingly makes it possible to imagine an archive of all
4621 moving images and sound.
4622 </p><p>
4623 The scale of this potential archive is something we've never imagined
4624 before. The Brewster Kahles of our history have dreamed about it; but we are
4625 for the first time at a point where that dream is possible. As Kahle
4626 describes,
4627 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="id3049449"></a><p>
4628 It looks like there's about two to three million recordings of music.
4629 Ever. There are about a hundred thousand theatrical releases of movies,
4630 &#8230; and about one to two million movies [distributed] during the
4631 twentieth century. There are about twenty-six million different titles of
4632 books. All of these would fit on computers that would fit in this room and
4633 be able to be afforded by a small company.  So we're at a turning point in
4634 our history. Universal access is the goal. And the opportunity of leading a
4635 different life, based on this, is &#8230; thrilling. It could be one of the
4636 things humankind would be most proud of. Up there with the Library of
4637 Alexandria, putting a man on the moon, and the invention of the printing
4638 press.
4639 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3049461"></a><p>
4640
4641 Kahle is not the only librarian. The Internet Archive is not the only
4642 archive. But Kahle and the Internet Archive suggest what the future of
4643 libraries or archives could be. <span class="emphasis"><em>When</em></span> the commercial
4644 life of creative property ends, I don't know. But it does. And whenever it
4645 does, Kahle and his archive hint at a world where this knowledge, and
4646 culture, remains perpetually available. Some will draw upon it to understand
4647 it; some to criticize it. Some will use it, as Walt Disney did, to re-create
4648 the past for the future. These technologies promise something that had
4649 become unimaginable for much of our past&#8212;a future
4650 <span class="emphasis"><em>for</em></span> our past. The technology of digital arts could make
4651 the dream of the Library of Alexandria real again.
4652 </p><p>
4653 Technologists have thus removed the economic costs of building such an
4654 archive. But lawyers' costs remain. For as much as we might like to call
4655 these <span class="quote">«<span class="quote">archives,</span>»</span> as warm as the idea of a
4656 <span class="quote">«<span class="quote">library</span>»</span> might seem, the <span class="quote">«<span class="quote">content</span>»</span> that is
4657 collected in these digital spaces is also someone's <span class="quote">«<span class="quote">property.</span>»</span>
4658 And the law of property restricts the freedoms that Kahle and others would
4659 exercise.
4660 </p><a class="indexterm" name="id3049530"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3048855" href="#id3048855" class="para">115</a>] </sup>
4661
4662 <a class="indexterm" name="id3048858"></a> <a class="indexterm" name="id3048868"></a> The temptations remain, however. Brewster Kahle reports that the
4663 White House changes its own press releases without notice. A May 13, 2003,
4664 press release stated, <span class="quote">«<span class="quote">Combat Operations in Iraq Have Ended.</span>»</span>
4665 That was later changed, without notice, to <span class="quote">«<span class="quote">Major Combat Operations in
4666 Iraq Have Ended.</span>»</span> E-mail from Brewster Kahle, 1 December 2003.
4667 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3049124" href="#id3049124" class="para">116</a>] </sup>
4668
4669
4670 Doug Herrick, <span class="quote">«<span class="quote">Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
4671 the Library of Congress,</span>»</span> <em class="citetitle">Film Library
4672 Quarterly</em> 13 nos. 2&#8211;3 (1980): 5; Anthony Slide,
4673 <em class="citetitle">Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
4674 States</em> ( Jefferson, N.C.: McFarland &amp; Co., 1992), 36.
4675 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3049351" href="#id3049351" class="para">117</a>] </sup>
4676
4677 <a class="indexterm" name="id3049354"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
4678 in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
4679 Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 5
4680 September 1997, at Metro Lake 1L. Of books published between 1927 and 1946,
4681 only 2.2 percent were in print in 2002. R. Anthony Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First
4682 Sale Doctrine in the Era of Digital Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
4683 College Law Review</em> 44 (2003): 593 n. 51.
4684 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ti: «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id3049560"></a><a class="indexterm" name="id3049566"></a><p>
4685 <span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> has been the president of
4686 the Motion Picture Association of America since 1966. He first came to
4687 Washington, D.C., with Lyndon Johnson's administration&#8212;literally. The
4688 famous picture of Johnson's swearing-in on Air Force One after the
4689 assassination of President Kennedy has Valenti in the background. In his
4690 almost forty years of running the MPAA, Valenti has established himself as
4691 perhaps the most prominent and effective lobbyist in Washington.
4692 </p><a class="indexterm" name="id3049581"></a><a class="indexterm" name="id3049597"></a><a class="indexterm" name="id3049604"></a><a class="indexterm" name="id3049611"></a><a class="indexterm" name="id3049618"></a><a class="indexterm" name="id3049625"></a><a class="indexterm" name="id3049632"></a><p>
4693 The MPAA is the American branch of the international Motion Picture
4694 Association. It was formed in 1922 as a trade association whose goal was to
4695 defend American movies against increasing domestic criticism.  The
4696 organization now represents not only filmmakers but producers and
4697 distributors of entertainment for television, video, and cable. Its board is
4698 made up of the chairmen and presidents of the seven major producers and
4699 distributors of motion picture and television programs in the United States:
4700 Walt Disney, Sony Pictures Entertainment, MGM, Paramount Pictures, Twentieth
4701 Century Fox, Universal Studios, and Warner Brothers.
4702 </p><p>
4703
4704
4705 Valenti is only the third president of the MPAA. No president before him has
4706 had as much influence over that organization, or over Washington. As a
4707 Texan, Valenti has mastered the single most important political skill of a
4708 Southerner&#8212;the ability to appear simple and slow while hiding a
4709 lightning-fast intellect. To this day, Valenti plays the simple, humble
4710 man. But this Harvard MBA, and author of four books, who finished high
4711 school at the age of fifteen and flew more than fifty combat missions in
4712 World War II, is no Mr. Smith. When Valenti went to Washington, he mastered
4713 the city in a quintessentially Washingtonian way.
4714 </p><p>
4715 In defending artistic liberty and the freedom of speech that our culture
4716 depends upon, the MPAA has done important good. In crafting the MPAA rating
4717 system, it has probably avoided a great deal of speech-regulating harm. But
4718 there is an aspect to the organization's mission that is both the most
4719 radical and the most important. This is the organization's effort,
4720 epitomized in Valenti's every act, to redefine the meaning of
4721 <span class="quote">«<span class="quote">creative property.</span>»</span>
4722 </p><p>
4723 In 1982, Valenti's testimony to Congress captured the strategy perfectly:
4724 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4725 No matter the lengthy arguments made, no matter the charges and the
4726 counter-charges, no matter the tumult and the shouting, reasonable men and
4727 women will keep returning to the fundamental issue, the central theme which
4728 animates this entire debate: <span class="emphasis"><em>Creative property owners must be
4729 accorded the same rights and protection resident in all other property
4730 owners in the nation</em></span>. That is the issue.  That is the
4731 question. And that is the rostrum on which this entire hearing and the
4732 debates to follow must rest.<sup>[<a name="id3049712" href="#ftn.id3049712" class="footnote">118</a>]</sup>
4733 </p></blockquote></div><p>
4734
4735 The strategy of this rhetoric, like the strategy of most of Valenti's
4736 rhetoric, is brilliant and simple and brilliant because simple. The
4737 <span class="quote">«<span class="quote">central theme</span>»</span> to which <span class="quote">«<span class="quote">reasonable men and
4738 women</span>»</span> will return is this: <span class="quote">«<span class="quote">Creative property owners must be
4739 accorded the same rights and protections resident in all other property
4740 owners in the nation.</span>»</span> There are no second-class citizens, Valenti
4741 might have continued. There should be no second-class property owners.
4742 </p><p>
4743 This claim has an obvious and powerful intuitive pull. It is stated with
4744 such clarity as to make the idea as obvious as the notion that we use
4745 elections to pick presidents. But in fact, there is no more extreme a claim
4746 made by <span class="emphasis"><em>anyone</em></span> who is serious in this debate than this
4747 claim of Valenti's. Jack Valenti, however sweet and however brilliant, is
4748 perhaps the nation's foremost extremist when it comes to the nature and
4749 scope of <span class="quote">«<span class="quote">creative property.</span>»</span> His views have
4750 <span class="emphasis"><em>no</em></span> reasonable connection to our actual legal tradition,
4751 even if the subtle pull of his Texan charm has slowly redefined that
4752 tradition, at least in Washington.
4753 </p><p>
4754 While <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> is certainly <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span>
4755 in a nerdy and precise sense that lawyers are trained to
4756 understand,<sup>[<a name="id3049785" href="#ftn.id3049785" class="footnote">119</a>]</sup> it has never been the case,
4757 nor should it be, that <span class="quote">«<span class="quote">creative property owners</span>»</span> have been
4758 <span class="quote">«<span class="quote">accorded the same rights and protection resident in all other
4759 property owners.</span>»</span> Indeed, if creative property owners were given the
4760 same rights as all other property owners, that would effect a radical, and
4761 radically undesirable, change in our tradition.
4762 </p><p>
4763 Valenti knows this. But he speaks for an industry that cares squat for our
4764 tradition and the values it represents. He speaks for an industry that is
4765 instead fighting to restore the tradition that the British overturned in
4766 1710. In the world that Valenti's changes would create, a powerful few would
4767 exercise powerful control over how our creative culture would develop.
4768 </p><p>
4769
4770 I have two purposes in this chapter. The first is to convince you that,
4771 historically, Valenti's claim is absolutely wrong. The second is to convince
4772 you that it would be terribly wrong for us to reject our history.  We have
4773 always treated rights in creative property differently from the rights
4774 resident in all other property owners. They have never been the same. And
4775 they should never be the same, because, however counterintuitive this may
4776 seem, to make them the same would be to fundamentally weaken the opportunity
4777 for new creators to create.  Creativity depends upon the owners of
4778 creativity having less than perfect control.
4779 </p><p>
4780 Organizations such as the MPAA, whose board includes the most powerful of
4781 the old guard, have little interest, their rhetoric notwithstanding, in
4782 assuring that the new can displace them. No organization does. No person
4783 does. (Ask me about tenure, for example.)  But what's good for the MPAA is
4784 not necessarily good for America. A society that defends the ideals of free
4785 culture must preserve precisely the opportunity for new creativity to
4786 threaten the old.
4787 </p><p>
4788 <span class="strong"><strong>To get</strong></span> just a hint that there is
4789 something fundamentally wrong in Valenti's argument, we need look no further
4790 than the United States Constitution itself.
4791 </p><p>
4792 The framers of our Constitution loved <span class="quote">«<span class="quote">property.</span>»</span> Indeed, so
4793 strongly did they love property that they built into the Constitution an
4794 important requirement. If the government takes your property&#8212;if it
4795 condemns your house, or acquires a slice of land from your farm&#8212;it is
4796 required, under the Fifth Amendment's <span class="quote">«<span class="quote">Takings Clause,</span>»</span> to pay
4797 you <span class="quote">«<span class="quote">just compensation</span>»</span> for that taking. The Constitution thus
4798 guarantees that property is, in a certain sense, sacred. It cannot
4799 <span class="emphasis"><em>ever</em></span> be taken from the property owner unless the
4800 government pays for the privilege.
4801 </p><p>
4802
4803 Yet the very same Constitution speaks very differently about what Valenti
4804 calls <span class="quote">«<span class="quote">creative property.</span>»</span> In the clause granting Congress the
4805 power to create <span class="quote">«<span class="quote">creative property,</span>»</span> the Constitution
4806 <span class="emphasis"><em>requires</em></span> that after a <span class="quote">«<span class="quote">limited time,</span>»</span>
4807 Congress take back the rights that it has granted and set the
4808 <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> free to the public domain. Yet when
4809 Congress does this, when the expiration of a copyright term
4810 <span class="quote">«<span class="quote">takes</span>»</span> your copyright and turns it over to the public domain,
4811 Congress does not have any obligation to pay <span class="quote">«<span class="quote">just
4812 compensation</span>»</span> for this <span class="quote">«<span class="quote">taking.</span>»</span> Instead, the same
4813 Constitution that requires compensation for your land requires that you lose
4814 your <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> right without any compensation at all.
4815 </p><p>
4816 The Constitution thus on its face states that these two forms of property
4817 are not to be accorded the same rights. They are plainly to be treated
4818 differently. Valenti is therefore not just asking for a change in our
4819 tradition when he argues that creative-property owners should be accorded
4820 the same rights as every other property-right owner. He is effectively
4821 arguing for a change in our Constitution itself.
4822 </p><a class="indexterm" name="idxjeffersonthomas"></a><p>
4823 Arguing for a change in our Constitution is not necessarily wrong.  There
4824 was much in our original Constitution that was plainly wrong.  The
4825 Constitution of 1789 entrenched slavery; it left senators to be appointed
4826 rather than elected; it made it possible for the electoral college to
4827 produce a tie between the president and his own vice president (as it did in
4828 1800). The framers were no doubt extraordinary, but I would be the first to
4829 admit that they made big mistakes. We have since rejected some of those
4830 mistakes; no doubt there could be others that we should reject as well. So
4831 my argument is not simply that because Jefferson did it, we should, too.
4832 </p><p>
4833 Instead, my argument is that because Jefferson did it, we should at least
4834 try to understand <span class="emphasis"><em>why</em></span>. Why did the framers, fanatical
4835 property types that they were, reject the claim that creative property be
4836 given the same rights as all other property? Why did they require that for
4837 creative property there must be a public domain?
4838 </p><a class="indexterm" name="id3050006"></a><p>
4839 To answer this question, we need to get some perspective on the history of
4840 these <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> rights, and the control that they
4841 enabled.  Once we see clearly how differently these rights have been
4842 defined, we will be in a better position to ask the question that should be
4843 at the core of this war: Not <span class="emphasis"><em>whether</em></span> creative property
4844 should be protected, but how. Not <span class="emphasis"><em>whether</em></span> we will
4845 enforce the rights the law gives to creative-property owners, but what the
4846 particular mix of rights ought to be. Not <span class="emphasis"><em>whether</em></span>
4847 artists should be paid, but whether institutions designed to assure that
4848 artists get paid need also control how culture develops.
4849 </p><a class="indexterm" name="idxfreeculturefourmodalitiesofconstrainton"></a><a class="indexterm" name="idxregulationfourmodalitiesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasexpostregulationmodality"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality"></a><p>
4850
4851
4852
4853 To answer these questions, we need a more general way to talk about how
4854 property is protected. More precisely, we need a more general way than the
4855 narrow language of the law allows. In <em class="citetitle">Code and Other Laws of
4856 Cyberspace</em>, I used a simple model to capture this more general
4857 perspective. For any particular right or regulation, this model asks how
4858 four different modalities of regulation interact to support or weaken the
4859 right or regulation. I represented it with this diagram:
4860 </p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. How four different modalities of regulation interact to support or weaken
4861 the right or regulation.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="How four different modalities of regulation interact to support or weaken the right or regulation."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id3050147"></a><p>
4862 At the center of this picture is a regulated dot: the individual or group
4863 that is the target of regulation, or the holder of a right. (In each case
4864 throughout, we can describe this either as regulation or as a right.  For
4865 simplicity's sake, I will speak only of regulations.)  The ovals represent
4866 four ways in which the individual or group might be regulated&#8212; either
4867 constrained or, alternatively, enabled. Law is the most obvious constraint
4868 (to lawyers, at least). It constrains by threatening punishments after the
4869 fact if the rules set in advance are violated. So if, for example, you
4870 willfully infringe Madonna's copyright by copying a song from her latest CD
4871 and posting it on the Web, you can be punished with a $150,000 fine. The
4872 fine is an ex post punishment for violating an ex ante rule. It is imposed
4873 by the state.  <a class="indexterm" name="id3049662"></a>
4874 </p><a class="indexterm" name="id3050180"></a><p>
4875 Norms are a different kind of constraint. They, too, punish an individual
4876 for violating a rule. But the punishment of a norm is imposed by a
4877 community, not (or not only) by the state. There may be no law against
4878 spitting, but that doesn't mean you won't be punished if you spit on the
4879 ground while standing in line at a movie. The punishment might not be harsh,
4880 though depending upon the community, it could easily be more harsh than many
4881 of the punishments imposed by the state. The mark of the difference is not
4882 the severity of the rule, but the source of the enforcement.
4883 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints"></a><p>
4884 The market is a third type of constraint. Its constraint is effected through
4885 conditions: You can do X if you pay Y; you'll be paid M if you do N. These
4886 constraints are obviously not independent of law or norms&#8212;it is
4887 property law that defines what must be bought if it is to be taken legally;
4888 it is norms that say what is appropriately sold. But given a set of norms,
4889 and a background of property and contract law, the market imposes a
4890 simultaneous constraint upon how an individual or group might behave.
4891 </p><a class="indexterm" name="id3050226"></a><p>
4892 Finally, and for the moment, perhaps, most mysteriously,
4893 <span class="quote">«<span class="quote">architecture</span>»</span>&#8212;the physical world as one finds
4894 it&#8212;is a constraint on behavior.  A fallen bridge might constrain your
4895 ability to get across a river. Railroad tracks might constrain the ability
4896 of a community to integrate its social life. As with the market,
4897 architecture does not effect its constraint through ex post
4898 punishments. Instead, also as with the market, architecture effects its
4899 constraint through simultaneous conditions. These conditions are imposed not
4900 by courts enforcing contracts, or by police punishing theft, but by nature,
4901 by <span class="quote">«<span class="quote">architecture.</span>»</span> If a 500-pound boulder blocks your way, it
4902 is the law of gravity that enforces this constraint. If a $500 airplane
4903 ticket stands between you and a flight to New York, it is the market that
4904 enforces this constraint.
4905 </p><a class="indexterm" name="id3050268"></a><a class="indexterm" name="id3050280"></a><a class="indexterm" name="id3050292"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
4906
4907
4908
4909 So the first point about these four modalities of regulation is obvious:
4910 They interact. Restrictions imposed by one might be reinforced by
4911 another. Or restrictions imposed by one might be undermined by another.
4912 </p><p>
4913 The second point follows directly: If we want to understand the effective
4914 freedom that anyone has at a given moment to do any particular thing, we
4915 have to consider how these four modalities interact.  Whether or not there
4916 are other constraints (there may well be; my claim is not about
4917 comprehensiveness), these four are among the most significant, and any
4918 regulator (whether controlling or freeing)  must consider how these four in
4919 particular interact.
4920 </p><a class="indexterm" name="id3050340"></a><a class="indexterm" name="id3050346"></a><a class="indexterm" name="id3050354"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
4921 So, for example, consider the <span class="quote">«<span class="quote">freedom</span>»</span> to drive a car at a
4922 high speed. That freedom is in part restricted by laws: speed limits that
4923 say how fast you can drive in particular places at particular times. It is
4924 in part restricted by architecture: speed bumps, for example, slow most
4925 rational drivers; governors in buses, as another example, set the maximum
4926 rate at which the driver can drive. The freedom is in part restricted by the
4927 market: Fuel efficiency drops as speed increases, thus the price of gasoline
4928 indirectly constrains speed. And finally, the norms of a community may or
4929 may not constrain the freedom to speed. Drive at 50 mph by a school in your
4930 own neighborhood and you're likely to be punished by the neighbors. The same
4931 norm wouldn't be as effective in a different town, or at night.
4932 </p><p>
4933
4934 The final point about this simple model should also be fairly clear: While
4935 these four modalities are analytically independent, law has a special role
4936 in affecting the three.<sup>[<a name="id3050430" href="#ftn.id3050430" class="footnote">120</a>]</sup> The law, in
4937 other words, sometimes operates to increase or decrease the constraint of a
4938 particular modality.  Thus, the law might be used to increase taxes on
4939 gasoline, so as to increase the incentives to drive more slowly. The law
4940 might be used to mandate more speed bumps, so as to increase the difficulty
4941 of driving rapidly. The law might be used to fund ads that stigmatize
4942 reckless driving. Or the law might be used to require that other laws be
4943 more strict&#8212;a federal requirement that states decrease the speed
4944 limit, for example&#8212;so as to decrease the attractiveness of fast
4945 driving.
4946 </p><a class="indexterm" name="id3050456"></a><a class="indexterm" name="id3050478"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Law has a special role in affecting the three.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1361.png" alt="Law has a special role in affecting the three."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id3050506"></a><p>
4947 These constraints can thus change, and they can be changed. To understand
4948 the effective protection of liberty or protection of property at any
4949 particular moment, we must track these changes over time. A restriction
4950 imposed by one modality might be erased by another. A freedom enabled by one
4951 modality might be displaced by another.<sup>[<a name="id3050522" href="#ftn.id3050522" class="footnote">121</a>]</sup>
4952 </p><a class="indexterm" name="id3050610"></a><div class="section" title="10.1. Hvorfor Hollywood har rett"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
4953 The most obvious point that this model reveals is just why, or just how,
4954 Hollywood is right. The copyright warriors have rallied Congress and the
4955 courts to defend copyright. This model helps us see why that rallying makes
4956 sense.
4957 </p><p>
4958 Let's say this is the picture of copyright's regulation before the Internet:
4959 </p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. Copyright's regulation before the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Copyright's regulation before the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="id3050690"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
4960
4961
4962 There is balance between law, norms, market, and architecture. The law
4963 limits the ability to copy and share content, by imposing penalties on those
4964 who copy and share content. Those penalties are reinforced by technologies
4965 that make it hard to copy and share content (architecture) and expensive to
4966 copy and share content (market). Finally, those penalties are mitigated by
4967 norms we all recognize&#8212;kids, for example, taping other kids'
4968 records. These uses of copyrighted material may well be infringement, but
4969 the norms of our society (before the Internet, at least) had no problem with
4970 this form of infringement.
4971 </p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="id3050748"></a><a class="indexterm" name="id3050757"></a><a class="indexterm" name="id3050764"></a><p>
4972 Enter the Internet, or, more precisely, technologies such as MP3s and p2p
4973 sharing. Now the constraint of architecture changes dramatically, as does
4974 the constraint of the market. And as both the market and architecture relax
4975 the regulation of copyright, norms pile on. The happy balance (for the
4976 warriors, at least) of life before the Internet becomes an effective state
4977 of anarchy after the Internet.
4978 </p><a class="indexterm" name="id3050781"></a><a class="indexterm" name="id3050794"></a><a class="indexterm" name="id3050806"></a><p>
4979
4980 Thus the sense of, and justification for, the warriors' response.
4981 Technology has changed, the warriors say, and the effect of this change,
4982 when ramified through the market and norms, is that a balance of protection
4983 for the copyright owners' rights has been lost. This is Iraq after the fall
4984 of Saddam, but this time no government is justifying the looting that
4985 results.
4986 </p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. effective state of anarchy after the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1381.png" alt="effective state of anarchy after the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id3050846"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
4987 Neither this analysis nor the conclusions that follow are new to the
4988 warriors. Indeed, in a <span class="quote">«<span class="quote">White Paper</span>»</span> prepared by the Commerce
4989 Department (one heavily influenced by the copyright warriors) in 1995, this
4990 mix of regulatory modalities had already been identified and the strategy to
4991 respond already mapped. In response to the changes the Internet had
4992 effected, the White Paper argued (1) Congress should strengthen intellectual
4993 property law, (2) businesses should adopt innovative marketing techniques,
4994 (3) technologists should push to develop code to protect copyrighted
4995 material, and (4) educators should educate kids to better protect copyright.
4996 </p><a class="indexterm" name="id3050886"></a><a class="indexterm" name="id3050898"></a><a class="indexterm" name="id3050911"></a><a class="indexterm" name="id3050917"></a><p>
4997
4998 This mixed strategy is just what copyright needed&#8212;if it was to
4999 preserve the particular balance that existed before the change induced by
5000 the Internet. And it's just what we should expect the content industry to
5001 push for. It is as American as apple pie to consider the happy life you have
5002 as an entitlement, and to look to the law to protect it if something comes
5003 along to change that happy life. Homeowners living in a flood plain have no
5004 hesitation appealing to the government to rebuild (and rebuild again) when a
5005 flood (architecture) wipes away their property (law). Farmers have no
5006 hesitation appealing to the government to bail them out when a virus
5007 (architecture) devastates their crop. Unions have no hesitation appealing to
5008 the government to bail them out when imports (market) wipe out the
5009 U.S. steel industry.
5010 </p><a class="indexterm" name="id3050946"></a><a class="indexterm" name="id3050956"></a><a class="indexterm" name="id3050968"></a><p>
5011 Thus, there's nothing wrong or surprising in the content industry's campaign
5012 to protect itself from the harmful consequences of a technological
5013 innovation. And I would be the last person to argue that the changing
5014 technology of the Internet has not had a profound effect on the content
5015 industry's way of doing business, or as John Seely Brown describes it, its
5016 <span class="quote">«<span class="quote">architecture of revenue.</span>»</span>
5017 </p><a class="indexterm" name="id3050988"></a><a class="indexterm" name="id3050995"></a><a class="indexterm" name="id3051005"></a><a class="indexterm" name="id3051012"></a><a class="indexterm" name="id3051019"></a><a class="indexterm" name="id3051026"></a><a class="indexterm" name="id3051033"></a><a class="indexterm" name="id3051040"></a><p>
5018 But just because a particular interest asks for government support, it
5019 doesn't follow that support should be granted. And just because technology
5020 has weakened a particular way of doing business, it doesn't follow that the
5021 government should intervene to support that old way of doing
5022 business. Kodak, for example, has lost perhaps as much as 20 percent of
5023 their traditional film market to the emerging technologies of digital
5024 cameras.<sup>[<a name="id3051056" href="#ftn.id3051056" class="footnote">122</a>]</sup> Does anyone believe the
5025 government should ban digital cameras just to support Kodak? Highways have
5026 weakened the freight business for railroads. Does anyone think we should ban
5027 trucks from roads <span class="emphasis"><em>for the purpose of</em></span> protecting the
5028 railroads? Closer to the subject of this book, remote channel changers have
5029 weakened the <span class="quote">«<span class="quote">stickiness</span>»</span> of television advertising (if a
5030 boring commercial comes on the TV, the remote makes it easy to surf ), and
5031 it may well be that this change has weakened the television advertising
5032 market. But does anyone believe we should regulate remotes to reinforce
5033 commercial television? (Maybe by limiting them to function only once a
5034 second, or to switch to only ten channels within an hour?)
5035 </p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="id3051121"></a><a class="indexterm" name="id3051128"></a><a class="indexterm" name="id3051134"></a><a class="indexterm" name="id3051144"></a><a class="indexterm" name="id3051150"></a><a class="indexterm" name="id3051157"></a><p>
5036 The obvious answer to these obviously rhetorical questions is no.  In a free
5037 society, with a free market, supported by free enterprise and free trade,
5038 the government's role is not to support one way of doing business against
5039 others. Its role is not to pick winners and protect them against loss. If
5040 the government did this generally, then we would never have any progress. As
5041 Microsoft chairman Bill Gates wrote in 1991, in a memo criticizing software
5042 patents, <span class="quote">«<span class="quote">established companies have an interest in excluding future
5043 competitors.</span>»</span><sup>[<a name="id3051177" href="#ftn.id3051177" class="footnote">123</a>]</sup> And relative to a
5044 startup, established companies also have the means. (Think RCA and FM
5045 radio.) A world in which competitors with new ideas must fight not only the
5046 market but also the government is a world in which competitors with new
5047 ideas will not succeed. It is a world of stasis and increasingly
5048 concentrated stagnation. It is the Soviet Union under Brezhnev.
5049 </p><p>
5050 Thus, while it is understandable for industries threatened with new
5051 technologies that change the way they do business to look to the government
5052 for protection, it is the special duty of policy makers to guarantee that
5053 that protection not become a deterrent to progress. It is the duty of policy
5054 makers, in other words, to assure that the changes they create, in response
5055 to the request of those hurt by changing technology, are changes that
5056 preserve the incentives and opportunities for innovation and change.
5057 </p><a class="indexterm" name="id3051211"></a><a class="indexterm" name="id3051220"></a><a class="indexterm" name="id3051228"></a><p>
5058 In the context of laws regulating speech&#8212;which include, obviously,
5059 copyright law&#8212;that duty is even stronger. When the industry
5060 complaining about changing technologies is asking Congress to respond in a
5061 way that burdens speech and creativity, policy makers should be especially
5062 wary of the request. It is always a bad deal for the government to get into
5063 the business of regulating speech markets. The risks and dangers of that
5064 game are precisely why our framers created the First Amendment to our
5065 Constitution: <span class="quote">«<span class="quote">Congress shall make no law &#8230; abridging the
5066 freedom of speech.</span>»</span> So when Congress is being asked to pass laws that
5067 would <span class="quote">«<span class="quote">abridge</span>»</span> the freedom of speech, it should ask&#8212;
5068 carefully&#8212;whether such regulation is justified.
5069 </p><a class="indexterm" name="id3051261"></a><a class="indexterm" name="id3051272"></a><p>
5070
5071 My argument just now, however, has nothing to do with whether the changes
5072 that are being pushed by the copyright warriors are
5073 <span class="quote">«<span class="quote">justified.</span>»</span> My argument is about their effect. For before we
5074 get to the question of justification, a hard question that depends a great
5075 deal upon your values, we should first ask whether we understand the effect
5076 of the changes the content industry wants.
5077 </p><p>
5078 Her kommer metaforen som vil forklare argumentet.
5079 </p><a class="indexterm" name="idxmllerpaulhermann"></a><a class="indexterm" name="idxddt"></a><a class="indexterm" name="idxinsecticideenvironmentalconsequencesof"></a><a class="indexterm" name="idxfarming"></a><p>
5080 In 1873, the chemical DDT was first synthesized. In 1948, Swiss chemist Paul
5081 Hermann Müller won the Nobel Prize for his work demonstrating the
5082 insecticidal properties of DDT. By the 1950s, the insecticide was widely
5083 used around the world to kill disease-carrying pests. It was also used to
5084 increase farm production.
5085 </p><p>
5086 No one doubts that killing disease-carrying pests or increasing crop
5087 production is a good thing. No one doubts that the work of Müller was
5088 important and valuable and probably saved lives, possibly millions.
5089 </p><a class="indexterm" name="id3051382"></a><a class="indexterm" name="id3051389"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
5090 But in 1962, Rachel Carson published <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
5091 which argued that DDT, whatever its primary benefits, was also having
5092 unintended environmental consequences. Birds were losing the ability to
5093 reproduce.  Whole chains of the ecology were being destroyed.
5094 </p><p>
5095 No one set out to destroy the environment. Paul Müller certainly did not aim
5096 to harm any birds. But the effort to solve one set of problems produced
5097 another set which, in the view of some, was far worse than the problems that
5098 were originally attacked. Or more accurately, the problems DDT caused were
5099 worse than the problems it solved, at least when considering the other, more
5100 environmentally friendly ways to solve the problems that DDT was meant to
5101 solve.
5102 </p><a class="indexterm" name="id3051435"></a><a class="indexterm" name="id3051447"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
5103
5104 It is to this image precisely that Duke University law professor James Boyle
5105 appeals when he argues that we need an <span class="quote">«<span class="quote">environmentalism</span>»</span> for
5106 culture.<sup>[<a name="id3051483" href="#ftn.id3051483" class="footnote">124</a>]</sup> His point, and the point I
5107 want to develop in the balance of this chapter, is not that the aims of
5108 copyright are flawed. Or that authors should not be paid for their work. Or
5109 that music should be given away <span class="quote">«<span class="quote">for free.</span>»</span> The point is that
5110 some of the ways in which we might protect authors will have unintended
5111 consequences for the cultural environment, much like DDT had for the natural
5112 environment. And just as criticism of DDT is not an endorsement of malaria
5113 or an attack on farmers, so, too, is criticism of one particular set of
5114 regulations protecting copyright not an endorsement of anarchy or an attack
5115 on authors.  It is an environment of creativity that we seek, and we should
5116 be aware of our actions' effects on the environment.
5117 </p><a class="indexterm" name="id3051524"></a><p>
5118 My argument, in the balance of this chapter, tries to map exactly this
5119 effect. No doubt the technology of the Internet has had a dramatic effect on
5120 the ability of copyright owners to protect their content. But there should
5121 also be little doubt that when you add together the changes in copyright law
5122 over time, plus the change in technology that the Internet is undergoing
5123 just now, the net effect of these changes will not be only that copyrighted
5124 work is effectively protected. Also, and generally missed, the net effect of
5125 this massive increase in protection will be devastating to the environment
5126 for creativity.
5127 </p><a class="indexterm" name="id3051548"></a><p>
5128 In a line: To kill a gnat, we are spraying DDT with consequences for free
5129 culture that will be far more devastating than that this gnat will be lost.
5130 </p><a class="indexterm" name="id3051566"></a><a class="indexterm" name="id3051577"></a><a class="indexterm" name="id3051590"></a></div><div class="section" title="10.2. Opphav"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id3051612"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="id3051656"></a><a class="indexterm" name="id3051665"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="id3051705"></a><p>
5131 America copied English copyright law. Actually, we copied and improved
5132 English copyright law. Our Constitution makes the purpose of <span class="quote">«<span class="quote">creative
5133 property</span>»</span> rights clear; its express limitations reinforce the English
5134 aim to avoid overly powerful publishers.
5135 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusinconstitutionalprogressclause"></a><p>
5136 The power to establish <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> rights is granted to
5137 Congress in a way that, for our Constitution, at least, is very odd. Article
5138 I, section 8, clause 8 of our Constitution states that:
5139 </p><p>
5140
5141 Congress has the power to promote the Progress of Science and useful Arts,
5142 by securing for limited Times to Authors and Inventors the exclusive Right
5143 to their respective Writings and Discoveries.  We can call this the
5144 <span class="quote">«<span class="quote">Progress Clause,</span>»</span> for notice what this clause does not say. It
5145 does not say Congress has the power to grant <span class="quote">«<span class="quote">creative property
5146 rights.</span>»</span> It says that Congress has the power <span class="emphasis"><em>to promote
5147 progress</em></span>. The grant of power is its purpose, and its purpose is a
5148 public one, not the purpose of enriching publishers, nor even primarily the
5149 purpose of rewarding authors.
5150 </p><a class="indexterm" name="id3051776"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
5151 The Progress Clause expressly limits the term of copyrights. As we saw in
5152 chapter <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, the
5153 English limited the term of copyright so as to assure that a few would not
5154 exercise disproportionate control over culture by exercising
5155 disproportionate control over publishing. We can assume the framers followed
5156 the English for a similar purpose. Indeed, unlike the English, the framers
5157 reinforced that objective, by requiring that copyrights extend <span class="quote">«<span class="quote">to
5158 Authors</span>»</span> only.
5159 </p><a class="indexterm" name="id3051846"></a><a class="indexterm" name="id3051853"></a><a class="indexterm" name="id3051862"></a><p>
5160 The design of the Progress Clause reflects something about the
5161 Constitution's design in general. To avoid a problem, the framers built
5162 structure. To prevent the concentrated power of publishers, they built a
5163 structure that kept copyrights away from publishers and kept them short. To
5164 prevent the concentrated power of a church, they banned the federal
5165 government from establishing a church. To prevent concentrating power in the
5166 federal government, they built structures to reinforce the power of the
5167 states&#8212;including the Senate, whose members were at the time selected
5168 by the states, and an electoral college, also selected by the states, to
5169 select the president. In each case, a <span class="emphasis"><em>structure</em></span> built
5170 checks and balances into the constitutional frame, structured to prevent
5171 otherwise inevitable concentrations of power.
5172 </p><a class="indexterm" name="id3051877"></a><a class="indexterm" name="id3051902"></a><p>
5173 I doubt the framers would recognize the regulation we call
5174 <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> today. The scope of that regulation is far beyond
5175 anything they ever considered. To begin to understand what they did, we need
5176 to put our <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> in context: We need to see how it has
5177 changed in the 210 years since they first struck its design.
5178 </p><a class="indexterm" name="id3051929"></a><a class="indexterm" name="id3051940"></a><a class="indexterm" name="id3051953"></a><a class="indexterm" name="id3051965"></a><p>
5179
5180 Some of these changes come from the law: some in light of changes in
5181 technology, and some in light of changes in technology given a particular
5182 concentration of market power. In terms of our model, we started here:
5183 </p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figur 10.5. Copyright's regulation before the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Copyright's regulation before the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5184 Vi kommer til å ende opp her:
5185 </p><div class="figure"><a name="fig-1442"></a><p class="title"><b>Figur 10.6. <span class="quote">«<span class="quote">Opphavsrett</span>»</span> i dag.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1442.png" alt="Opphavsrett i dag."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5186
5187 La meg forklare hvordan.
5188
5189 </p></div><div class="section" title="10.3. Loven: Varighet"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="id3052087"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
5190 When the first Congress enacted laws to protect creative property, it faced
5191 the same uncertainty about the status of creative property that the English
5192 had confronted in 1774. Many states had passed laws protecting creative
5193 property, and some believed that these laws simply supplemented common law
5194 rights that already protected creative authorship.<sup>[<a name="id3052121" href="#ftn.id3052121" class="footnote">125</a>]</sup> This meant that there was no guaranteed public
5195 domain in the United States in 1790. If copyrights were protected by the
5196 common law, then there was no simple way to know whether a work published in
5197 the United States was controlled or free. Just as in England, this lingering
5198 uncertainty would make it hard for publishers to rely upon a public domain
5199 to reprint and distribute works.
5200 </p><a class="indexterm" name="id3052158"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
5201 That uncertainty ended after Congress passed legislation granting
5202 copyrights. Because federal law overrides any contrary state law, federal
5203 protections for copyrighted works displaced any state law protections.  Just
5204 as in England the Statute of Anne eventually meant that the copyrights for
5205 all English works expired, a federal statute meant that any state copyrights
5206 expired as well.
5207 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightrenewabilityof"></a><p>
5208 In 1790, Congress enacted the first copyright law. It created a federal
5209 copyright and secured that copyright for fourteen years. If the author was
5210 alive at the end of that fourteen years, then he could opt to renew the
5211 copyright for another fourteen years. If he did not renew the copyright, his
5212 work passed into the public domain.
5213 </p><a class="indexterm" name="id3052216"></a><p>
5214 Selv om det ble skapt mange verker i USA i de første 10 årene til
5215 republikken, så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
5216 opphavsrettsregimet.  Av alle verker skapt i USA både før 1790 og fra 1790
5217 fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
5218 domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
5219 14 år.<sup>[<a name="id3052242" href="#ftn.id3052242" class="footnote">126</a>]</sup>
5220 </p><a class="indexterm" name="id3052287"></a><a class="indexterm" name="id3052298"></a><p>
5221
5222 Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
5223 for opphavsrett.  Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
5224 gitt til verker der det var ønsket. Etter den første perioden på fjorten år,
5225 hvis forfatteren ikke så verdien av å fornye sin opphavsrett, var det heller
5226 ikke verdt det for samfunnet å håndheve opphavsretten.
5227 </p><p>
5228 Fourteen years may not seem long to us, but for the vast majority of
5229 copyright owners at that time, it was long enough: Only a small minority of
5230 them renewed their copyright after fourteen years; the balance allowed their
5231 work to pass into the public domain.<sup>[<a name="id3052334" href="#ftn.id3052334" class="footnote">127</a>]</sup>
5232 </p><a class="indexterm" name="id3052365"></a><a class="indexterm" name="id3052376"></a><a class="indexterm" name="id3052386"></a><p>
5233 Even today, this structure would make sense. Most creative work has an
5234 actual commercial life of just a couple of years. Most books fall out of
5235 print after one year.<sup>[<a name="id3052400" href="#ftn.id3052400" class="footnote">128</a>]</sup> When that
5236 happens, the used books are traded free of copyright regulation. Thus the
5237 books are no longer <span class="emphasis"><em>effectively</em></span> controlled by
5238 copyright. The only practical commercial use of the books at that time is to
5239 sell the books as used books; that use&#8212;because it does not involve
5240 publication&#8212;is effectively free.
5241 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws6"></a><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin"></a><p>
5242 In the first hundred years of the Republic, the term of copyright was
5243 changed once. In 1831, the term was increased from a maximum of 28 years to
5244 a maximum of 42 by increasing the initial term of copyright from 14 years to
5245 28 years. In the next fifty years of the Republic, the term increased once
5246 again. In 1909, Congress extended the renewal term of 14 years to 28 years,
5247 setting a maximum term of 56 years.
5248 </p><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
5249 Then, beginning in 1962, Congress started a practice that has defined
5250 copyright law since. Eleven times in the last forty years, Congress has
5251 extended the terms of existing copyrights; twice in those forty years,
5252 Congress extended the term of future copyrights. Initially, the extensions
5253 of existing copyrights were short, a mere one to two years.  In 1976,
5254 Congress extended all existing copyrights by nineteen years.  And in 1998,
5255 in the Sonny Bono Copyright Term Extension Act, Congress extended the term
5256 of existing and future copyrights by twenty years.
5257 </p><a class="indexterm" name="id3052531"></a><p>
5258
5259 The effect of these extensions is simply to toll, or delay, the passing of
5260 works into the public domain. This latest extension means that the public
5261 domain will have been tolled for thirty-nine out of fifty-five years, or 70
5262 percent of the time since 1962. Thus, in the twenty years after the Sonny
5263 Bono Act, while one million patents will pass into the public domain, zero
5264 copyrights will pass into the public domain by virtue of the expiration of a
5265 copyright term.
5266 </p><a class="indexterm" name="id3052555"></a><p>
5267 The effect of these extensions has been exacerbated by another,
5268 little-noticed change in the copyright law. Remember I said that the framers
5269 established a two-part copyright regime, requiring a copyright owner to
5270 renew his copyright after an initial term. The requirement of renewal meant
5271 that works that no longer needed copyright protection would pass more
5272 quickly into the public domain. The works remaining under protection would
5273 be those that had some continuing commercial value.
5274 </p><a class="indexterm" name="id3052578"></a><a class="indexterm" name="id3052586"></a><a class="indexterm" name="id3052595"></a><p>
5275 The United States abandoned this sensible system in 1976. For all works
5276 created after 1978, there was only one copyright term&#8212;the maximum
5277 term. For <span class="quote">«<span class="quote">natural</span>»</span> authors, that term was life plus fifty
5278 years. For corporations, the term was seventy-five years. Then, in 1992,
5279 Congress abandoned the renewal requirement for all works created before
5280 1978. All works still under copyright would be accorded the maximum term
5281 then available. After the Sonny Bono Act, that term was ninety-five years.
5282 </p><p>
5283 This change meant that American law no longer had an automatic way to assure
5284 that works that were no longer exploited passed into the public domain. And
5285 indeed, after these changes, it is unclear whether it is even possible to
5286 put works into the public domain. The public domain is orphaned by these
5287 changes in copyright law. Despite the requirement that terms be
5288 <span class="quote">«<span class="quote">limited,</span>»</span> we have no evidence that anything will limit them.
5289 </p><a class="indexterm" name="id3052634"></a><a class="indexterm" name="id3052646"></a><p>
5290 The effect of these changes on the average duration of copyright is
5291 dramatic. In 1973, more than 85 percent of copyright owners failed to renew
5292 their copyright. That meant that the average term of copyright in 1973 was
5293 just 32.2 years. Because of the elimination of the renewal requirement, the
5294 average term of copyright is now the maximum term.  In thirty years, then,
5295 the average term has tripled, from 32.2 years to 95 years.<sup>[<a name="id3052668" href="#ftn.id3052668" class="footnote">129</a>]</sup>
5296 </p><a class="indexterm" name="id3052684"></a><a class="indexterm" name="id3052694"></a><a class="indexterm" name="id3052706"></a><a class="indexterm" name="id3052718"></a><a class="indexterm" name="id3052730"></a></div><div class="section" title="10.4. Loven: Virkeområde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Virkeområde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
5297 The <span class="quote">«<span class="quote">scope</span>»</span> of a copyright is the range of rights granted by
5298 the law.  The scope of American copyright has changed dramatically. Those
5299 changes are not necessarily bad. But we should understand the extent of the
5300 changes if we're to keep this debate in context.
5301 </p><a class="indexterm" name="id3052782"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
5302 In 1790, that scope was very narrow. Copyright covered only <span class="quote">«<span class="quote">maps,
5303 charts, and books.</span>»</span> That means it didn't cover, for example, music or
5304 architecture. More significantly, the right granted by a copyright gave the
5305 author the exclusive right to <span class="quote">«<span class="quote">publish</span>»</span> copyrighted works. That
5306 means someone else violated the copyright only if he republished the work
5307 without the copyright owner's permission. Finally, the right granted by a
5308 copyright was an exclusive right to that particular book. The right did not
5309 extend to what lawyers call <span class="quote">«<span class="quote">derivative works.</span>»</span> It would not,
5310 therefore, interfere with the right of someone other than the author to
5311 translate a copyrighted book, or to adapt the story to a different form
5312 (such as a drama based on a published book).
5313 </p><p>
5314 This, too, has changed dramatically. While the contours of copyright today
5315 are extremely hard to describe simply, in general terms, the right covers
5316 practically any creative work that is reduced to a tangible form. It covers
5317 music as well as architecture, drama as well as computer programs. It gives
5318 the copyright owner of that creative work not only the exclusive right to
5319 <span class="quote">«<span class="quote">publish</span>»</span> the work, but also the exclusive right of control
5320 over any <span class="quote">«<span class="quote">copies</span>»</span> of that work. And most significant for our
5321 purposes here, the right gives the copyright owner control over not only his
5322 or her particular work, but also any <span class="quote">«<span class="quote">derivative work</span>»</span> that
5323 might grow out of the original work. In this way, the right covers more
5324 creative work, protects the creative work more broadly, and protects works
5325 that are based in a significant way on the initial creative work.
5326 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightmarkingof"></a><a class="indexterm" name="idxformalities"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawregistrationrequirementof"></a><p>
5327
5328 At the same time that the scope of copyright has expanded, procedural
5329 limitations on the right have been relaxed. I've already described the
5330 complete removal of the renewal requirement in 1992. In addition to the
5331 renewal requirement, for most of the history of American copyright law,
5332 there was a requirement that a work be registered before it could receive
5333 the protection of a copyright. There was also a requirement that any
5334 copyrighted work be marked either with that famous © or the word
5335 <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>. And for most of the history of American
5336 copyright law, there was a requirement that works be deposited with the
5337 government before a copyright could be secured.
5338 </p><a class="indexterm" name="id3052921"></a><p>
5339 The reason for the registration requirement was the sensible understanding
5340 that for most works, no copyright was required. Again, in the first ten
5341 years of the Republic, 95 percent of works eligible for copyright were never
5342 copyrighted. Thus, the rule reflected the norm: Most works apparently didn't
5343 need copyright, so registration narrowed the regulation of the law to the
5344 few that did. The same reasoning justified the requirement that a work be
5345 marked as copyrighted&#8212;that way it was easy to know whether a copyright
5346 was being claimed. The requirement that works be deposited was to assure
5347 that after the copyright expired, there would be a copy of the work
5348 somewhere so that it could be copied by others without locating the original
5349 author.
5350 </p><a class="indexterm" name="id3052958"></a><p>
5351 All of these <span class="quote">«<span class="quote">formalities</span>»</span> were abolished in the American
5352 system when we decided to follow European copyright law. There is no
5353 requirement that you register a work to get a copyright; the copyright now
5354 is automatic; the copyright exists whether or not you mark your work with a
5355 ©; and the copyright exists whether or not you actually make a copy
5356 available for others to copy.
5357 </p><a class="indexterm" name="id3052974"></a><a class="indexterm" name="id3052993"></a><a class="indexterm" name="id3053004"></a><p>
5358 Vurder et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse forskjellene.
5359 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightact2"></a><p>
5360 If, in 1790, you wrote a book and you were one of the 5 percent who actually
5361 copyrighted that book, then the copyright law protected you against another
5362 publisher's taking your book and republishing it without your
5363 permission. The aim of the act was to regulate publishers so as to prevent
5364 that kind of unfair competition. In 1790, there were 174 publishers in the
5365 United States.<sup>[<a name="id3053044" href="#ftn.id3053044" class="footnote">130</a>]</sup> The Copyright Act was
5366 thus a tiny regulation of a tiny proportion of a tiny part of the creative
5367 market in the United States&#8212;publishers.
5368 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork2"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs3"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs3"></a><p>
5369
5370
5371 The act left other creators totally unregulated. If I copied your poem by
5372 hand, over and over again, as a way to learn it by heart, my act was totally
5373 unregulated by the 1790 act. If I took your novel and made a play based upon
5374 it, or if I translated it or abridged it, none of those activities were
5375 regulated by the original copyright act. These creative activities remained
5376 free, while the activities of publishers were restrained.
5377 </p><a class="indexterm" name="id3053131"></a><p>
5378 Today the story is very different: If you write a book, your book is
5379 automatically protected. Indeed, not just your book. Every e-mail, every
5380 note to your spouse, every doodle, <span class="emphasis"><em>every</em></span> creative act
5381 that's reduced to a tangible form&#8212;all of this is automatically
5382 copyrighted.  There is no need to register or mark your work. The protection
5383 follows the creation, not the steps you take to protect it.
5384 </p><p>
5385 That protection gives you the right (subject to a narrow range of fair use
5386 exceptions) to control how others copy the work, whether they copy it to
5387 republish it or to share an excerpt.
5388 </p><p>
5389 That much is the obvious part. Any system of copyright would control
5390 competing publishing. But there's a second part to the copyright of today
5391 that is not at all obvious. This is the protection of <span class="quote">«<span class="quote">derivative
5392 rights.</span>»</span> If you write a book, no one can make a movie out of your
5393 book without permission. No one can translate it without permission.
5394 CliffsNotes can't make an abridgment unless permission is granted. All of
5395 these derivative uses of your original work are controlled by the copyright
5396 holder. The copyright, in other words, is now not just an exclusive right to
5397 your writings, but an exclusive right to your writings and a large
5398 proportion of the writings inspired by them.
5399 </p><a class="indexterm" name="id3053180"></a><p>
5400 It is this derivative right that would seem most bizarre to our framers,
5401 though it has become second nature to us. Initially, this expansion was
5402 created to deal with obvious evasions of a narrower copyright.  If I write a
5403 book, can you change one word and then claim a copyright in a new and
5404 different book? Obviously that would make a joke of the copyright, so the
5405 law was properly expanded to include those slight modifications as well as
5406 the verbatim original work.
5407 </p><p>
5408
5409 In preventing that joke, the law created an astonishing power within a free
5410 culture&#8212;at least, it's astonishing when you understand that the law
5411 applies not just to the commercial publisher but to anyone with a
5412 computer. I understand the wrong in duplicating and selling someone else's
5413 work. But whatever <span class="emphasis"><em>that</em></span> wrong is, transforming someone
5414 else's work is a different wrong. Some view transformation as no wrong at
5415 all&#8212;they believe that our law, as the framers penned it, should not
5416 protect derivative rights at all.<sup>[<a name="id3053205" href="#ftn.id3053205" class="footnote">131</a>]</sup>
5417 Whether or not you go that far, it seems plain that whatever wrong is
5418 involved is fundamentally different from the wrong of direct piracy.
5419 </p><p>
5420 Yet copyright law treats these two different wrongs in the same way. I can
5421 go to court and get an injunction against your pirating my book. I can go to
5422 court and get an injunction against your transformative use of my
5423 book.<sup>[<a name="id3053256" href="#ftn.id3053256" class="footnote">132</a>]</sup> These two different uses of my
5424 creative work are treated the same.
5425 </p><a class="indexterm" name="id3053288"></a><a class="indexterm" name="id3053300"></a><a class="indexterm" name="id3053307"></a><p>
5426 This again may seem right to you. If I wrote a book, then why should you be
5427 able to write a movie that takes my story and makes money from it without
5428 paying me or crediting me? Or if Disney creates a creature called
5429 <span class="quote">«<span class="quote">Mickey Mouse,</span>»</span> why should you be able to make Mickey Mouse
5430 toys and be the one to trade on the value that Disney originally created?
5431 </p><p>
5432 These are good arguments, and, in general, my point is not that the
5433 derivative right is unjustified. My aim just now is much narrower: simply to
5434 make clear that this expansion is a significant change from the rights
5435 originally granted.
5436 </p><a class="indexterm" name="id3053334"></a><a class="indexterm" name="id3053345"></a></div><div class="section" title="10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
5437 Whereas originally the law regulated only publishers, the change in
5438 copyright's scope means that the law today regulates publishers, users, and
5439 authors. It regulates them because all three are capable of making copies,
5440 and the core of the regulation of copyright law is copies.<sup>[<a name="id3053407" href="#ftn.id3053407" class="footnote">133</a>]</sup>
5441 </p><a class="indexterm" name="id3053445"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
5442
5443
5444 <span class="quote">«<span class="quote">Copies.</span>»</span> That certainly sounds like the obvious thing for
5445 <span class="emphasis"><em>copy</em></span>right law to regulate. But as with Jack Valenti's
5446 argument at the start of this chapter, that <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span>
5447 deserves the <span class="quote">«<span class="quote">same rights</span>»</span> as all other property, it is the
5448 <span class="emphasis"><em>obvious</em></span> that we need to be most careful about. For
5449 while it may be obvious that in the world before the Internet, copies were
5450 the obvious trigger for copyright law, upon reflection, it should be obvious
5451 that in the world with the Internet, copies should <span class="emphasis"><em>not</em></span>
5452 be the trigger for copyright law. More precisely, they should not
5453 <span class="emphasis"><em>always</em></span> be the trigger for copyright law.
5454 </p><a class="indexterm" name="id3053511"></a><p>
5455 This is perhaps the central claim of this book, so let me take this very
5456 slowly so that the point is not easily missed. My claim is that the Internet
5457 should at least force us to rethink the conditions under which the law of
5458 copyright automatically applies,<sup>[<a name="id3053530" href="#ftn.id3053530" class="footnote">134</a>]</sup>
5459 because it is clear that the current reach of copyright was never
5460 contemplated, much less chosen, by the legislators who enacted copyright
5461 law.
5462 </p><a class="indexterm" name="id3053545"></a><a class="indexterm" name="id3053557"></a><p>
5463 We can see this point abstractly by beginning with this largely empty
5464 circle.
5465 </p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. Alle potensielle bruksområder for en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1521.png" alt="Alle potensielle bruksområder for en bok."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
5466
5467
5468 Think about a book in real space, and imagine this circle to represent all
5469 its potential <span class="emphasis"><em>uses</em></span>. Most of these uses are unregulated
5470 by copyright law, because the uses don't create a copy. If you read a book,
5471 that act is not regulated by copyright law. If you give someone the book,
5472 that act is not regulated by copyright law. If you resell a book, that act
5473 is not regulated (copyright law expressly states that after the first sale
5474 of a book, the copyright owner can impose no further conditions on the
5475 disposition of the book). If you sleep on the book or use it to hold up a
5476 lamp or let your puppy chew it up, those acts are not regulated by copyright
5477 law, because those acts do not make a copy.
5478 </p><div class="figure"><a name="fig-1531"></a><p class="title"><b>Figur 10.8. Eksempler på uregulert bruk av en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1531.png" alt="Eksempler på uregulert bruk av en bok."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5479 Obviously, however, some uses of a copyrighted book are regulated by
5480 copyright law. Republishing the book, for example, makes a copy. It is
5481 therefore regulated by copyright law. Indeed, this particular use stands at
5482 the core of this circle of possible uses of a copyrighted work. It is the
5483 paradigmatic use properly regulated by copyright regulation (see first
5484 diagram on next page).
5485 </p><a class="indexterm" name="id3053738"></a><a class="indexterm" name="id3053750"></a><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
5486 Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som
5487 forblir uregluert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
5488 bruk</span>»</span>.
5489 </p><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. Republishing stands at the core of this circle of possible uses of a
5490 copyrighted work.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1541.png" alt="Republishing stands at the core of this circle of possible uses of a copyrighted work."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id3053821"></a><a class="indexterm" name="id3053831"></a><p>
5491 These are uses that themselves involve copying, but which the law treats as
5492 unregulated because public policy demands that they remain unregulated.  You
5493 are free to quote from this book, even in a review that is quite negative,
5494 without my permission, even though that quoting makes a copy. That copy
5495 would ordinarily give the copyright owner the exclusive right to say whether
5496 the copy is allowed or not, but the law denies the owner any exclusive right
5497 over such <span class="quote">«<span class="quote">fair uses</span>»</span> for public policy (and possibly First
5498 Amendment) reasons.
5499 </p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figur 10.10. Uregulert kopiering anses som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1542.png" alt="Uregulert kopiering anses som rimelig bruk."></div></div></div><br class="figure-break"><p> </p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figur 10.11. Uses that before were presumptively unregulated are now presumptively
5500 regulated.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1551.png" alt="Uses that before were presumptively unregulated are now presumptively regulated."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto"></a><p>
5501
5502
5503 In real space, then, the possible uses of a book are divided into three
5504 sorts: (1) unregulated uses, (2) regulated uses, and (3) regulated uses that
5505 are nonetheless deemed <span class="quote">«<span class="quote">fair</span>»</span> regardless of the copyright
5506 owner's views.
5507 </p><a class="indexterm" name="id3053926"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="id3053969"></a><p>
5508 Enter the Internet&#8212;a distributed, digital network where every use of a
5509 copyrighted work produces a copy.<sup>[<a name="id3053417" href="#ftn.id3053417" class="footnote">135</a>]</sup> And
5510 because of this single, arbitrary feature of the design of a digital
5511 network, the scope of category 1 changes dramatically. Uses that before were
5512 presumptively unregulated are now presumptively regulated. No longer is
5513 there a set of presumptively unregulated uses that define a freedom
5514 associated with a copyrighted work. Instead, each use is now subject to the
5515 copyright, because each use also makes a copy&#8212;category 1 gets sucked
5516 into category 2. And those who would defend the unregulated uses of
5517 copyrighted work must look exclusively to category 3, fair uses, to bear the
5518 burden of this shift.
5519 </p><a class="indexterm" name="id3053998"></a><a class="indexterm" name="id3054021"></a><p>
5520
5521 So let's be very specific to make this general point clear. Before the
5522 Internet, if you purchased a book and read it ten times, there would be no
5523 plausible <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>-related argument that the copyright
5524 owner could make to control that use of her book. Copyright law would have
5525 nothing to say about whether you read the book once, ten times, or every
5526 night before you went to bed. None of those instances of
5527 use&#8212;reading&#8212; could be regulated by copyright law because none of
5528 those uses produced a copy.
5529 </p><a class="indexterm" name="idxebooks"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkstechnologicaldevelopmentsand"></a><p>
5530 But the same book as an e-book is effectively governed by a different set of
5531 rules. Now if the copyright owner says you may read the book only once or
5532 only once a month, then <span class="emphasis"><em>copyright law</em></span> would aid the
5533 copyright owner in exercising this degree of control, because of the
5534 accidental feature of copyright law that triggers its application upon there
5535 being a copy. Now if you read the book ten times and the license says you
5536 may read it only five times, then whenever you read the book (or any portion
5537 of it) beyond the fifth time, you are making a copy of the book contrary to
5538 the copyright owner's wish.
5539 </p><p>
5540 There are some people who think this makes perfect sense. My aim just now is
5541 not to argue about whether it makes sense or not. My aim is only to make
5542 clear the change. Once you see this point, a few other points also become
5543 clear:
5544 </p><p>
5545 First, making category 1 disappear is not anything any policy maker ever
5546 intended. Congress did not think through the collapse of the presumptively
5547 unregulated uses of copyrighted works. There is no evidence at all that
5548 policy makers had this idea in mind when they allowed our policy here to
5549 shift. Unregulated uses were an important part of free culture before the
5550 Internet.
5551 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork3"></a><p>
5552 Second, this shift is especially troubling in the context of transformative
5553 uses of creative content. Again, we can all understand the wrong in
5554 commercial piracy. But the law now purports to regulate
5555 <span class="emphasis"><em>any</em></span> transformation you make of creative work using a
5556 machine. <span class="quote">«<span class="quote">Copy and paste</span>»</span> and <span class="quote">«<span class="quote">cut and paste</span>»</span>
5557 become crimes. Tinkering with a story and releasing it to others exposes the
5558 tinkerer to at least a requirement of justification.  However troubling the
5559 expansion with respect to copying a particular work, it is extraordinarily
5560 troubling with respect to transformative uses of creative work.
5561 </p><a class="indexterm" name="idxfairuseinternetburdenson"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand3"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworksfairusevs"></a><p>
5562
5563 Third, this shift from category 1 to category 2 puts an extraordinary burden
5564 on category 3 (<span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span>) that fair use never before had to
5565 bear.  If a copyright owner now tried to control how many times I could read
5566 a book on-line, the natural response would be to argue that this is a
5567 violation of my fair use rights. But there has never been any litigation
5568 about whether I have a fair use right to read, because before the Internet,
5569 reading did not trigger the application of copyright law and hence the need
5570 for a fair use defense. The right to read was effectively protected before
5571 because reading was not regulated.
5572 </p><a class="indexterm" name="id3054224"></a><a class="indexterm" name="id3054236"></a><a class="indexterm" name="id3054248"></a><a class="indexterm" name="id3054261"></a><a class="indexterm" name="id3054273"></a><p>
5573 This point about fair use is totally ignored, even by advocates for free
5574 culture. We have been cornered into arguing that our rights depend upon fair
5575 use&#8212;never even addressing the earlier question about the expansion in
5576 effective regulation. A thin protection grounded in fair use makes sense
5577 when the vast majority of uses are <span class="emphasis"><em>unregulated</em></span>. But
5578 when everything becomes presumptively regulated, then the protections of
5579 fair use are not enough.
5580 </p><a class="indexterm" name="id3054301"></a><a class="indexterm" name="id3054312"></a><a class="indexterm" name="id3054323"></a><a class="indexterm" name="id3054335"></a><a class="indexterm" name="id3054345"></a><a class="indexterm" name="id3054357"></a><a class="indexterm" name="id3054369"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
5581 The case of Video Pipeline is a good example. Video Pipeline was in the
5582 business of making <span class="quote">«<span class="quote">trailer</span>»</span> advertisements for movies
5583 available to video stores. The video stores displayed the trailers as a way
5584 to sell videos. Video Pipeline got the trailers from the film distributors,
5585 put the trailers on tape, and sold the tapes to the retail stores.
5586 </p><a class="indexterm" name="id3054436"></a><p>
5587 The company did this for about fifteen years. Then, in 1997, it began to
5588 think about the Internet as another way to distribute these previews.  The
5589 idea was to expand their <span class="quote">«<span class="quote">selling by sampling</span>»</span> technique by
5590 giving on-line stores the same ability to enable <span class="quote">«<span class="quote">browsing.</span>»</span>
5591 Just as in a bookstore you can read a few pages of a book before you buy the
5592 book, so, too, you would be able to sample a bit from the movie on-line
5593 before you bought it.
5594 </p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="id3054474"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
5595
5596 In 1998, Video Pipeline informed Disney and other film distributors that it
5597 intended to distribute the trailers through the Internet (rather than
5598 sending the tapes) to distributors of their videos. Two years later, Disney
5599 told Video Pipeline to stop. The owner of Video Pipeline asked Disney to
5600 talk about the matter&#8212;he had built a business on distributing this
5601 content as a way to help sell Disney films; he had customers who depended
5602 upon his delivering this content. Disney would agree to talk only if Video
5603 Pipeline stopped the distribution immediately.  Video Pipeline thought it
5604 was within their <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> rights to distribute the clips as
5605 they had. So they filed a lawsuit to ask the court to declare that these
5606 rights were in fact their rights.
5607 </p><a class="indexterm" name="id3054539"></a><a class="indexterm" name="id3054548"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="id3054597"></a><p>
5608 Disney countersued&#8212;for $100 million in damages. Those damages were
5609 predicated upon a claim that Video Pipeline had <span class="quote">«<span class="quote">willfully
5610 infringed</span>»</span> on Disney's copyright. When a court makes a finding of
5611 willful infringement, it can award damages not on the basis of the actual
5612 harm to the copyright owner, but on the basis of an amount set in the
5613 statute. Because Video Pipeline had distributed seven hundred clips of
5614 Disney movies to enable video stores to sell copies of those movies, Disney
5615 was now suing Video Pipeline for $100 million.
5616 </p><p>
5617 Disney has the right to control its property, of course. But the video
5618 stores that were selling Disney's films also had some sort of right to be
5619 able to sell the films that they had bought from Disney. Disney's claim in
5620 court was that the stores were allowed to sell the films and they were
5621 permitted to list the titles of the films they were selling, but they were
5622 not allowed to show clips of the films as a way of selling them without
5623 Disney's permission.
5624 </p><a class="indexterm" name="id3054631"></a><p>
5625 Now, you might think this is a close case, and I think the courts would
5626 consider it a close case. My point here is to map the change that gives
5627 Disney this power. Before the Internet, Disney couldn't really control how
5628 people got access to their content. Once a video was in the marketplace, the
5629 <span class="quote">«<span class="quote">first-sale doctrine</span>»</span> would free the seller to use the video as
5630 he wished, including showing portions of it in order to engender sales of
5631 the entire movie video. But with the Internet, it becomes possible for
5632 Disney to centralize control over access to this content. Because each use
5633 of the Internet produces a copy, use on the Internet becomes subject to the
5634 copyright owner's control. The technology expands the scope of effective
5635 control, because the technology builds a copy into every transaction.
5636 </p><a class="indexterm" name="id3054658"></a><a class="indexterm" name="id3054669"></a><a class="indexterm" name="id3054680"></a><a class="indexterm" name="id3054692"></a><a class="indexterm" name="id3054703"></a><a class="indexterm" name="id3054715"></a><a class="indexterm" name="id3054728"></a><a class="indexterm" name="id3054735"></a><a class="indexterm" name="id3054742"></a><p>
5637
5638
5639 No doubt, a potential is not yet an abuse, and so the potential for control
5640 is not yet the abuse of control. Barnes &amp; Noble has the right to say you
5641 can't touch a book in their store; property law gives them that right.  But
5642 the market effectively protects against that abuse. If Barnes &amp; Noble
5643 banned browsing, then consumers would choose other bookstores.  Competition
5644 protects against the extremes. And it may well be (my argument so far does
5645 not even question this) that competition would prevent any similar danger
5646 when it comes to copyright. Sure, publishers exercising the rights that
5647 authors have assigned to them might try to regulate how many times you read
5648 a book, or try to stop you from sharing the book with anyone. But in a
5649 competitive market such as the book market, the dangers of this happening
5650 are quite slight.
5651 </p><p>
5652 Again, my aim so far is simply to map the changes that this changed
5653 architecture enables. Enabling technology to enforce the control of
5654 copyright means that the control of copyright is no longer defined by
5655 balanced policy. The control of copyright is simply what private owners
5656 choose. In some contexts, at least, that fact is harmless. But in some
5657 contexts it is a recipe for disaster.
5658 </p></div><div class="section" title="10.6. Arkitektur og lov: Makt"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawforce"></a>10.6. Arkitektur og lov: Makt</h2></div></div></div><p>
5659 The disappearance of unregulated uses would be change enough, but a second
5660 important change brought about by the Internet magnifies its
5661 significance. This second change does not affect the reach of copyright
5662 regulation; it affects how such regulation is enforced.
5663 </p><a class="indexterm" name="id3054829"></a><a class="indexterm" name="id3054838"></a><p>
5664 In the world before digital technology, it was generally the law that
5665 controlled whether and how someone was regulated by copyright law.  The law,
5666 meaning a court, meaning a judge: In the end, it was a human, trained in the
5667 tradition of the law and cognizant of the balances that tradition embraced,
5668 who said whether and how the law would restrict your freedom.
5669 </p><a class="indexterm" name="id3054857"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
5670 Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
5671 Brothers) og Warner Brothers.  Marx-brødrene planla å lage en parodi av
5672 <em class="citetitle">Casablanca</em>. Warner Brothers protesterte.  De skrev et
5673 ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
5674 juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<sup>[<a name="id3054906" href="#ftn.id3054906" class="footnote">136</a>]</sup>
5675 </p><p>
5676 Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt.  De advarte
5677 Warner Brothers om at Marx-brødrene <span class="quote">«<span class="quote">var brødre lenge før dere var
5678 det</span>»</span>.<sup>[<a name="id3054937" href="#ftn.id3054937" class="footnote">137</a>]</sup> Marx-brødrene eide derfor
5679 ordet <em class="citetitle">Brothers</em>, og hvis Warner Brothers insisterte på
5680 å forsøke å kontrollere <em class="citetitle">Casablanca</em>, så ville
5681 Marx-brødrene insistere på kontroll over <em class="citetitle">Brothers</em>.
5682 </p><p>
5683 Det var en absurd og hul trussel, selvfølgelig, fordi Warner Brothers, på
5684 samme måte som Marx-brødrene, visste at ingen domstol noensinne ville
5685 håndheve et slikt dumt krav. Denne ekstremismen var irrelevant for de ekte
5686 friheter som alle (inkludert Warner Brothers) nøt godt av.
5687 </p><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet2"></a><p>
5688 On the Internet, however, there is no check on silly rules, because on the
5689 Internet, increasingly, rules are enforced not by a human but by a machine:
5690 Increasingly, the rules of copyright law, as interpreted by the copyright
5691 owner, get built into the technology that delivers copyrighted content. It
5692 is code, rather than law, that rules. And the problem with code regulations
5693 is that, unlike law, code has no shame. Code would not get the humor of the
5694 Marx Brothers. The consequence of that is not at all funny.
5695 </p><a class="indexterm" name="id3055012"></a><a class="indexterm" name="id3055023"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
5696 La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
5697 </p><p>
5698 En ebok er en bok levert i elektronisk form.  En Adobe eBook er ikke en bok
5699 som Adobe har publisert.  Adobe produserer kun programvaren som utgivere
5700 bruker å levere e-bøker.  Den bidrar med teknologien, og utgiveren leverer
5701 innholdet ved hjelp av teknologien.
5702 </p><p>
5703 On the next page is a picture of an old version of my Adobe eBook Reader.
5704 </p><p>
5705
5706 As you can see, I have a small collection of e-books within this e-book
5707 library. Some of these books reproduce content that is in the public domain:
5708 <em class="citetitle">Middlemarch</em>, for example, is in the public domain.
5709 Some of them reproduce content that is not in the public domain: My own book
5710 <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> is not yet within the public
5711 domain.  Consider <em class="citetitle">Middlemarch</em> first. If you click on
5712 my e-book copy of <em class="citetitle">Middlemarch</em>, you'll see a fancy
5713 cover, and then a button at the bottom called Permissions.
5714 </p><div class="figure"><a name="fig-1611"></a><p class="title"><b>Figur 10.12. Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1611.png" alt="Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5715 If you click on the Permissions button, you'll see a list of the permissions
5716 that the publisher purports to grant with this book.
5717 </p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur 10.13. List of the permissions that the publisher purports to grant.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1612.png" alt="List of the permissions that the publisher purports to grant."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5718
5719
5720 According to my eBook Reader, I have the permission to copy to the clipboard
5721 of the computer ten text selections every ten days. (So far, I've copied no
5722 text to the clipboard.)  I also have the permission to print ten pages from
5723 the book every ten days. Lastly, I have the permission to use the Read Aloud
5724 button to hear <em class="citetitle">Middlemarch</em> read aloud through the
5725 computer.
5726 </p><a class="indexterm" name="id3055153"></a><a class="indexterm" name="id3055160"></a><p>
5727 Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
5728 Aristoteles <em class="citetitle">Politikk</em>.
5729 </p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. E-bok av Aristoteles <span class="quote">«<span class="quote">Politikk</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1621.png" alt="E-bok av Aristoteles Politikk"></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5730 According to its permissions, no printing or copying is permitted at
5731 all. But fortunately, you can use the Read Aloud button to hear the book.
5732 </p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1622.png" alt='Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".'></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id3055219"></a><a class="indexterm" name="id3055226"></a><p>
5733 Finally (and most embarrassingly), here are the permissions for the original
5734 e-book version of my last book, <em class="citetitle">The Future of Ideas</em>:
5735 </p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur 10.16. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Ideas</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1631.png" alt="Liste med tillatelser for The Future of Ideas."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5736 Ingen kopiering, ingen utskrift, og våg ikke å prøve å lytte til denne
5737 boken!
5738 </p><p>
5739 Now, the Adobe eBook Reader calls these controls
5740 <span class="quote">«<span class="quote">permissions</span>»</span>&#8212; as if the publisher has the power to
5741 control how you use these works.  For works under copyright, the copyright
5742 owner certainly does have the power&#8212;up to the limits of the copyright
5743 law. But for work not under copyright, there is no such copyright
5744 power.<sup>[<a name="id3055276" href="#ftn.id3055276" class="footnote">138</a>]</sup> When my e-book of
5745 <em class="citetitle">Middlemarch</em> says I have the permission to copy only
5746 ten text selections into the memory every ten days, what that really means
5747 is that the eBook Reader has enabled the publisher to control how I use the
5748 book on my computer, far beyond the control that the law would enable.
5749 </p><p>
5750 The control comes instead from the code&#8212;from the technology within
5751 which the e-book <span class="quote">«<span class="quote">lives.</span>»</span> Though the e-book says that these are
5752 permissions, they are not the sort of <span class="quote">«<span class="quote">permissions</span>»</span> that most
5753 of us deal with. When a teenager gets <span class="quote">«<span class="quote">permission</span>»</span> to stay out
5754 till midnight, she knows (unless she's Cinderella) that she can stay out
5755 till 2 A.M., but will suffer a punishment if she's caught. But when the
5756 Adobe eBook Reader says I have the permission to make ten copies of the text
5757 into the computer's memory, that means that after I've made ten copies, the
5758 computer will not make any more. The same with the printing restrictions:
5759 After ten pages, the eBook Reader will not print any more pages.  It's the
5760 same with the silly restriction that says that you can't use the Read Aloud
5761 button to read my book aloud&#8212;it's not that the company will sue you if
5762 you do; instead, if you push the Read Aloud button with my book, the machine
5763 simply won't read aloud.
5764 </p><a class="indexterm" name="id3055323"></a><a class="indexterm" name="id3055330"></a><p>
5765
5766
5767 These are <span class="emphasis"><em>controls</em></span>, not permissions. Imagine a world
5768 where the Marx Brothers sold word processing software that, when you tried
5769 to type <span class="quote">«<span class="quote">Warner Brothers,</span>»</span> erased <span class="quote">«<span class="quote">Brothers</span>»</span> from
5770 the sentence.
5771 </p><p>
5772 This is the future of copyright law: not so much copyright
5773 <span class="emphasis"><em>law</em></span> as copyright <span class="emphasis"><em>code</em></span>. The
5774 controls over access to content will not be controls that are ratified by
5775 courts; the controls over access to content will be controls that are coded
5776 by programmers. And whereas the controls that are built into the law are
5777 always to be checked by a judge, the controls that are built into the
5778 technology have no similar built-in check.
5779 </p><p>
5780 How significant is this? Isn't it always possible to get around the controls
5781 built into the technology? Software used to be sold with technologies that
5782 limited the ability of users to copy the software, but those were trivial
5783 protections to defeat. Why won't it be trivial to defeat these protections
5784 as well?
5785 </p><p>
5786 Vi har kun såvidt berørt overflaten til denne historien. La oss gå tilbake
5787 til Adobe eBook reader.
5788 </p><a class="indexterm" name="idxalicesadventuresinwonderlandcarroll"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainebookrestrictionson2"></a><p>
5789 Early in the life of the Adobe eBook Reader, Adobe suffered a public
5790 relations nightmare. Among the books that you could download for free on the
5791 Adobe site was a copy of <em class="citetitle">Alice's Adventures in
5792 Wonderland</em>.  This wonderful book is in the public domain. Yet
5793 when you clicked on Permissions for that book, you got the following report:
5794 </p><div class="figure"><a name="fig-1641"></a><p class="title"><b>Figur 10.17. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">Alice i Eventyrland</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1641.png" alt="Liste med tillatelser for Alice i Eventyrland."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5795 Here was a public domain children's book that you were not allowed to copy,
5796 not allowed to lend, not allowed to give, and, as the
5797 <span class="quote">«<span class="quote">permissions</span>»</span> indicated, not allowed to <span class="quote">«<span class="quote">read
5798 aloud</span>»</span>!
5799 </p><p>
5800 The public relations nightmare attached to that final permission.  For the
5801 text did not say that you were not permitted to use the Read Aloud button;
5802 it said you did not have the permission to read the book aloud. That led
5803 some people to think that Adobe was restricting the right of parents, for
5804 example, to read the book to their children, which seemed, to say the least,
5805 absurd.
5806 </p><p>
5807 Adobe responded quickly that it was absurd to think that it was trying to
5808 restrict the right to read a book aloud. Obviously it was only restricting
5809 the ability to use the Read Aloud button to have the book read aloud. But
5810 the question Adobe never did answer is this: Would Adobe thus agree that a
5811 consumer was free to use software to hack around the restrictions built into
5812 the eBook Reader? If some company (call it Elcomsoft) developed a program to
5813 disable the technological protection built into an Adobe eBook so that a
5814 blind person, say, could use a computer to read the book aloud, would Adobe
5815 agree that such a use of an eBook Reader was fair? Adobe didn't answer
5816 because the answer, however absurd it might seem, is no.
5817 </p><a class="indexterm" name="id3055508"></a><a class="indexterm" name="id3055520"></a><p>
5818 The point is not to blame Adobe. Indeed, Adobe is among the most innovative
5819 companies developing strategies to balance open access to content with
5820 incentives for companies to innovate. But Adobe's technology enables
5821 control, and Adobe has an incentive to defend this control.  That incentive
5822 is understandable, yet what it creates is often crazy.
5823 </p><a class="indexterm" name="id3055542"></a><a class="indexterm" name="id3055553"></a><p>
5824 To see the point in a particularly absurd context, consider a favorite story
5825 of mine that makes the same point.
5826 </p><a class="indexterm" name="idxaibo1"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog1"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo1"></a><p>
5827 Consider the robotic dog made by Sony named <span class="quote">«<span class="quote">Aibo.</span>»</span> The Aibo
5828 learns tricks, cuddles, and follows you around. It eats only electricity and
5829 that doesn't leave that much of a mess (at least in your house).
5830 </p><p>
5831
5832 The Aibo is expensive and popular. Fans from around the world have set up
5833 clubs to trade stories. One fan in particular set up a Web site to enable
5834 information about the Aibo dog to be shared. This fan set up aibopet.com
5835 (and aibohack.com, but that resolves to the same site), and on that site he
5836 provided information about how to teach an Aibo to do tricks in addition to
5837 the ones Sony had taught it.
5838 </p><p>
5839 <span class="quote">«<span class="quote">Teach</span>»</span> here has a special meaning. Aibos are just cute
5840 computers.  You teach a computer how to do something by programming it
5841 differently.  So to say that aibopet.com was giving information about how to
5842 teach the dog to do new tricks is just to say that aibopet.com was giving
5843 information to users of the Aibo pet about how to hack their computer
5844 <span class="quote">«<span class="quote">dog</span>»</span> to make it do new tricks (thus, aibohack.com).
5845 </p><a class="indexterm" name="id3055652"></a><p>
5846 If you're not a programmer or don't know many programmers, the word
5847 <em class="citetitle">hack</em> has a particularly unfriendly
5848 connotation. Nonprogrammers hack bushes or weeds. Nonprogrammers in horror
5849 movies do even worse. But to programmers, or coders, as I call them,
5850 <em class="citetitle">hack</em> is a much more positive
5851 term. <em class="citetitle">Hack</em> just means code that enables the program
5852 to do something it wasn't originally intended or enabled to do. If you buy a
5853 new printer for an old computer, you might find the old computer doesn't
5854 run, or <span class="quote">«<span class="quote">drive,</span>»</span> the printer. If you discovered that, you'd
5855 later be happy to discover a hack on the Net by someone who has written a
5856 driver to enable the computer to drive the printer you just bought.
5857 </p><p>
5858 Some hacks are easy. Some are unbelievably hard. Hackers as a community like
5859 to challenge themselves and others with increasingly difficult
5860 tasks. There's a certain respect that goes with the talent to hack
5861 well. There's a well-deserved respect that goes with the talent to hack
5862 ethically.
5863 </p><p>
5864 The Aibo fan was displaying a bit of both when he hacked the program and
5865 offered to the world a bit of code that would enable the Aibo to dance
5866 jazz. The dog wasn't programmed to dance jazz. It was a clever bit of
5867 tinkering that turned the dog into a more talented creature than Sony had
5868 built.
5869 </p><a class="indexterm" name="id3055703"></a><a class="indexterm" name="id3055714"></a><a class="indexterm" name="id3055726"></a><p>
5870
5871 I've told this story in many contexts, both inside and outside the United
5872 States. Once I was asked by a puzzled member of the audience, is it
5873 permissible for a dog to dance jazz in the United States? We forget that
5874 stories about the backcountry still flow across much of the world. So let's
5875 just be clear before we continue: It's not a crime anywhere (anymore) to
5876 dance jazz. Nor is it a crime to teach your dog to dance jazz. Nor should it
5877 be a crime (though we don't have a lot to go on here) to teach your robot
5878 dog to dance jazz. Dancing jazz is a completely legal activity. One imagines
5879 that the owner of aibopet.com thought, <span class="emphasis"><em>What possible problem could
5880 there be with teaching a robot dog to dance?</em></span>
5881 </p><a class="indexterm" name="id3055758"></a><p>
5882 Let's put the dog to sleep for a minute, and turn to a pony show&#8212; not
5883 literally a pony show, but rather a paper that a Princeton academic named Ed
5884 Felten prepared for a conference. This Princeton academic is well known and
5885 respected. He was hired by the government in the Microsoft case to test
5886 Microsoft's claims about what could and could not be done with its own
5887 code. In that trial, he demonstrated both his brilliance and his
5888 coolness. Under heavy badgering by Microsoft lawyers, Ed Felten stood his
5889 ground. He was not about to be bullied into being silent about something he
5890 knew very well.
5891 </p><p>
5892 But Felten's bravery was really tested in April 2001.<sup>[<a name="id3055793" href="#ftn.id3055793" class="footnote">139</a>]</sup> He and a group of colleagues were working on a
5893 paper to be submitted at conference.  The paper was intended to describe the
5894 weakness in an encryption system being developed by the Secure Digital Music
5895 Initiative as a technique to control the distribution of music.
5896 </p><p>
5897 The SDMI coalition had as its goal a technology to enable content owners to
5898 exercise much better control over their content than the Internet, as it
5899 originally stood, granted them. Using encryption, SDMI hoped to develop a
5900 standard that would allow the content owner to say <span class="quote">«<span class="quote">this music cannot
5901 be copied,</span>»</span> and have a computer respect that command.  The technology
5902 was to be part of a <span class="quote">«<span class="quote">trusted system</span>»</span> of control that would get
5903 content owners to trust the system of the Internet much more.
5904 </p><p>
5905 When SDMI thought it was close to a standard, it set up a competition.  In
5906 exchange for providing contestants with the code to an SDMI-encrypted bit of
5907 content, contestants were to try to crack it and, if they did, report the
5908 problems to the consortium.
5909 </p><p>
5910
5911
5912 Felten and his team figured out the encryption system quickly. He and the
5913 team saw the weakness of this system as a type: Many encryption systems
5914 would suffer the same weakness, and Felten and his team thought it
5915 worthwhile to point this out to those who study encryption.
5916 </p><p>
5917 Let's review just what Felten was doing. Again, this is the United
5918 States. We have a principle of free speech. We have this principle not just
5919 because it is the law, but also because it is a really great idea. A
5920 strongly protected tradition of free speech is likely to encourage a wide
5921 range of criticism. That criticism is likely, in turn, to improve the
5922 systems or people or ideas criticized.
5923 </p><p>
5924 What Felten and his colleagues were doing was publishing a paper describing
5925 the weakness in a technology. They were not spreading free music, or
5926 building and deploying this technology. The paper was an academic essay,
5927 unintelligible to most people. But it clearly showed the weakness in the
5928 SDMI system, and why SDMI would not, as presently constituted, succeed.
5929 </p><a class="indexterm" name="idxaibo2"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog2"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo2"></a><p>
5930 What links these two, aibopet.com and Felten, is the letters they then
5931 received. Aibopet.com received a letter from Sony about the aibopet.com
5932 hack. Though a jazz-dancing dog is perfectly legal, Sony wrote:
5933 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5934 Your site contains information providing the means to circumvent AIBO-ware's
5935 copy protection protocol constituting a violation of the anti-circumvention
5936 provisions of the Digital Millennium Copyright Act.
5937 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3055985"></a><a class="indexterm" name="id3055996"></a><a class="indexterm" name="id3056007"></a><p>
5938 And though an academic paper describing the weakness in a system of
5939 encryption should also be perfectly legal, Felten received a letter from an
5940 RIAA lawyer that read:
5941 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5942
5943 Any disclosure of information gained from participating in the Public
5944 Challenge would be outside the scope of activities permitted by the
5945 Agreement and could subject you and your research team to actions under the
5946 Digital Millennium Copyright Act (<span class="quote">«<span class="quote">DMCA</span>»</span>).
5947 </p></blockquote></div><p>
5948 In both cases, this weirdly Orwellian law was invoked to control the spread
5949 of information. The Digital Millennium Copyright Act made spreading such
5950 information an offense.
5951 </p><p>
5952 The DMCA was enacted as a response to copyright owners' first fear about
5953 cyberspace. The fear was that copyright control was effectively dead; the
5954 response was to find technologies that might compensate.  These new
5955 technologies would be copyright protection technologies&#8212; technologies
5956 to control the replication and distribution of copyrighted material. They
5957 were designed as <span class="emphasis"><em>code</em></span> to modify the original
5958 <span class="emphasis"><em>code</em></span> of the Internet, to reestablish some protection
5959 for copyright owners.
5960 </p><p>
5961 The DMCA was a bit of law intended to back up the protection of this code
5962 designed to protect copyrighted material. It was, we could say,
5963 <span class="emphasis"><em>legal code</em></span> intended to buttress <span class="emphasis"><em>software
5964 code</em></span> which itself was intended to support the <span class="emphasis"><em>legal
5965 code of copyright</em></span>.
5966 </p><p>
5967 But the DMCA was not designed merely to protect copyrighted works to the
5968 extent copyright law protected them. Its protection, that is, did not end at
5969 the line that copyright law drew. The DMCA regulated devices that were
5970 designed to circumvent copyright protection measures. It was designed to ban
5971 those devices, whether or not the use of the copyrighted material made
5972 possible by that circumvention would have been a copyright violation.
5973 </p><a class="indexterm" name="id3056094"></a><a class="indexterm" name="id3056101"></a><a class="indexterm" name="id3056108"></a><p>
5974
5975 Aibopet.com and Felten make the point. The Aibo hack circumvented a
5976 copyright protection system for the purpose of enabling the dog to dance
5977 jazz. That enablement no doubt involved the use of copyrighted material. But
5978 as aibopet.com's site was noncommercial, and the use did not enable
5979 subsequent copyright infringements, there's no doubt that aibopet.com's hack
5980 was fair use of Sony's copyrighted material. Yet fair use is not a defense
5981 to the DMCA. The question is not whether the use of the copyrighted material
5982 was a copyright violation. The question is whether a copyright protection
5983 system was circumvented.
5984 </p><p>
5985 The threat against Felten was more attenuated, but it followed the same line
5986 of reasoning. By publishing a paper describing how a copyright protection
5987 system could be circumvented, the RIAA lawyer suggested, Felten himself was
5988 distributing a circumvention technology.  Thus, even though he was not
5989 himself infringing anyone's copyright, his academic paper was enabling
5990 others to infringe others' copyright.
5991 </p><a class="indexterm" name="id3056144"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
5992 The bizarreness of these arguments is captured in a cartoon drawn in 1981 by
5993 Paul Conrad. At that time, a court in California had held that the VCR could
5994 be banned because it was a copyright-infringing technology: It enabled
5995 consumers to copy films without the permission of the copyright owner. No
5996 doubt there were uses of the technology that were legal: Fred Rogers, aka
5997 <span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Mr. Rogers</em>,</span>»</span> for example, had testified
5998 in that case that he wanted people to feel free to tape Mr. Rogers'
5999 Neighborhood.  <a class="indexterm" name="id3056183"></a>
6000 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6001 Some public stations, as well as commercial stations, program the
6002 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> at hours when some children cannot use it. I
6003 think that it's a real service to families to be able to record such
6004 programs and show them at appropriate times. I have always felt that with
6005 the advent of all of this new technology that allows people to tape the
6006 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> off-the-air, and I'm speaking for the
6007 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> because that's what I produce, that they then
6008 become much more active in the programming of their family's television
6009 life. Very frankly, I am opposed to people being programmed by others. My
6010 whole approach in broadcasting has always been <span class="quote">«<span class="quote">You are an important
6011 person just the way you are. You can make healthy decisions.</span>»</span> Maybe
6012 I'm going on too long, but I just feel that anything that allows a person to
6013 be more active in the control of his or her life, in a healthy way, is
6014 important.<sup>[<a name="id3056224" href="#ftn.id3056224" class="footnote">140</a>]</sup>
6015 </p></blockquote></div><p>
6016
6017
6018 Even though there were uses that were legal, because there were some uses
6019 that were illegal, the court held the companies producing the VCR
6020 responsible.
6021 </p><p>
6022 This led Conrad to draw the cartoon below, which we can adopt to the DMCA.
6023 <a class="indexterm" name="id3056278"></a>
6024 </p><p>
6025 No argument I have can top this picture, but let me try to get close.
6026 </p><p>
6027 The anticircumvention provisions of the DMCA target copyright circumvention
6028 technologies. Circumvention technologies can be used for different
6029 ends. They can be used, for example, to enable massive pirating of
6030 copyrighted material&#8212;a bad end. Or they can be used to enable the use
6031 of particular copyrighted materials in ways that would be considered fair
6032 use&#8212;a good end.
6033 </p><a class="indexterm" name="idxhandguns"></a><p>
6034
6035 A handgun can be used to shoot a police officer or a child. Most would agree
6036 such a use is bad. Or a handgun can be used for target practice or to
6037 protect against an intruder. At least some would say that such a use would
6038 be good. It, too, is a technology that has both good and bad uses.
6039 </p><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. VCR/handgun cartoon.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1711.png" alt="VCR/handgun cartoon."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id3056342"></a><p>
6040 The obvious point of Conrad's cartoon is the weirdness of a world where guns
6041 are legal, despite the harm they can do, while VCRs (and circumvention
6042 technologies) are illegal. Flash: <span class="emphasis"><em>No one ever died from copyright
6043 circumvention</em></span>. Yet the law bans circumvention technologies
6044 absolutely, despite the potential that they might do some good, but permits
6045 guns, despite the obvious and tragic harm they do.
6046 </p><a class="indexterm" name="id3056362"></a><a class="indexterm" name="id3056373"></a><a class="indexterm" name="id3056385"></a><a class="indexterm" name="id3056391"></a><a class="indexterm" name="id3056398"></a><p>
6047 The Aibo and RIAA examples demonstrate how copyright owners are changing the
6048 balance that copyright law grants. Using code, copyright owners restrict
6049 fair use; using the DMCA, they punish those who would attempt to evade the
6050 restrictions on fair use that they impose through code. Technology becomes a
6051 means by which fair use can be erased; the law of the DMCA backs up that
6052 erasing.
6053 </p><p>
6054 This is how <span class="emphasis"><em>code</em></span> becomes <span class="emphasis"><em>law</em></span>. The
6055 controls built into the technology of copy and access protection become
6056 rules the violation of which is also a violation of the law. In this way,
6057 the code extends the law&#8212;increasing its regulation, even if the
6058 subject it regulates (activities that would otherwise plainly constitute
6059 fair use) is beyond the reach of the law. Code becomes law; code extends the
6060 law; code thus extends the control that copyright owners effect&#8212;at
6061 least for those copyright holders with the lawyers who can write the nasty
6062 letters that Felten and aibopet.com received.
6063 </p><p>
6064 There is one final aspect of the interaction between architecture and law
6065 that contributes to the force of copyright's regulation. This is the ease
6066 with which infringements of the law can be detected. For contrary to the
6067 rhetoric common at the birth of cyberspace that on the Internet, no one
6068 knows you're a dog, increasingly, given changing technologies deployed on
6069 the Internet, it is easy to find the dog who committed a legal wrong. The
6070 technologies of the Internet are open to snoops as well as sharers, and the
6071 snoops are increasingly good at tracking down the identity of those who
6072 violate the rules.
6073 </p><p>
6074
6075
6076 For example, imagine you were part of a <em class="citetitle">Star Trek</em> fan
6077 club. You gathered every month to share trivia, and maybe to enact a kind of
6078 fan fiction about the show. One person would play Spock, another, Captain
6079 Kirk. The characters would begin with a plot from a real story, then simply
6080 continue it.<sup>[<a name="id3056461" href="#ftn.id3056461" class="footnote">141</a>]</sup>
6081 </p><p>
6082 Before the Internet, this was, in effect, a totally unregulated activity.
6083 No matter what happened inside your club room, you would never be interfered
6084 with by the copyright police. You were free in that space to do as you
6085 wished with this part of our culture. You were allowed to build on it as you
6086 wished without fear of legal control.
6087 </p><a class="indexterm" name="id3056490"></a><p>
6088 But if you moved your club onto the Internet, and made it generally
6089 available for others to join, the story would be very different. Bots
6090 scouring the Net for trademark and copyright infringement would quickly find
6091 your site. Your posting of fan fiction, depending upon the ownership of the
6092 series that you're depicting, could well inspire a lawyer's threat. And
6093 ignoring the lawyer's threat would be extremely costly indeed.  The law of
6094 copyright is extremely efficient. The penalties are severe, and the process
6095 is quick.
6096 </p><p>
6097 This change in the effective force of the law is caused by a change in the
6098 ease with which the law can be enforced. That change too shifts the law's
6099 balance radically. It is as if your car transmitted the speed at which you
6100 traveled at every moment that you drove; that would be just one step before
6101 the state started issuing tickets based upon the data you transmitted. That
6102 is, in effect, what is happening here.
6103 </p></div><div class="section" title="10.7. Marked: Konsentrasjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="marketconcentration"></a>10.7. Marked: Konsentrasjon</h2></div></div></div><p>
6104
6105 So copyright's duration has increased dramatically&#8212;tripled in the past
6106 thirty years. And copyright's scope has increased as well&#8212;from
6107 regulating only publishers to now regulating just about everyone. And
6108 copyright's reach has changed, as every action becomes a copy and hence
6109 presumptively regulated. And as technologists find better ways to control
6110 the use of content, and as copyright is increasingly enforced through
6111 technology, copyright's force changes, too. Misuse is easier to find and
6112 easier to control. This regulation of the creative process, which began as a
6113 tiny regulation governing a tiny part of the market for creative work, has
6114 become the single most important regulator of creativity there is. It is a
6115 massive expansion in the scope of the government's control over innovation
6116 and creativity; it would be totally unrecognizable to those who gave birth
6117 to copyright's control.
6118 </p><p>
6119 Still, in my view, all of these changes would not matter much if it weren't
6120 for one more change that we must also consider. This is a change that is in
6121 some sense the most familiar, though its significance and scope are not well
6122 understood. It is the one that creates precisely the reason to be concerned
6123 about all the other changes I have described.
6124 </p><p>
6125 This is the change in the concentration and integration of the media.  In
6126 the past twenty years, the nature of media ownership has undergone a radical
6127 alteration, caused by changes in legal rules governing the media.  Before
6128 this change happened, the different forms of media were owned by separate
6129 media companies. Now, the media is increasingly owned by only a few
6130 companies. Indeed, after the changes that the FCC announced in June 2003,
6131 most expect that within a few years, we will live in a world where just
6132 three companies control more than percent of the media.
6133 </p><p>
6134 Det er her to sorter endringer: omfanget av konsentrasjon, og dens natur.
6135 </p><a class="indexterm" name="id3056579"></a><a class="indexterm" name="id3056584"></a><a class="indexterm" name="id3056591"></a><a class="indexterm" name="id3056598"></a><a class="indexterm" name="id3056605"></a><a class="indexterm" name="id3056612"></a><p>
6136 Changes in scope are the easier ones to describe. As Senator John McCain
6137 summarized the data produced in the FCC's review of media ownership,
6138 <span class="quote">«<span class="quote">five companies control 85 percent of our media
6139 sources.</span>»</span><sup>[<a name="id3056626" href="#ftn.id3056626" class="footnote">142</a>]</sup> The five recording
6140 labels of Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner Music
6141 Group, and EMI control 84.8 percent of the U.S. music market.<sup>[<a name="id3056639" href="#ftn.id3056639" class="footnote">143</a>]</sup> The <span class="quote">«<span class="quote">five largest cable companies pipe
6142 programming to 74 percent of the cable subscribers
6143 nationwide.</span>»</span><sup>[<a name="id3056659" href="#ftn.id3056659" class="footnote">144</a>]</sup>
6144 </p><p>
6145
6146 The story with radio is even more dramatic. Before deregulation, the
6147 nation's largest radio broadcasting conglomerate owned fewer than
6148 seventy-five stations. Today <span class="emphasis"><em>one</em></span> company owns more than
6149 1,200 stations.  During that period of consolidation, the total number of
6150 radio owners dropped by 34 percent. Today, in most markets, the two largest
6151 broadcasters control 74 percent of that market's revenues. Overall, just
6152 four companies control 90 percent of the nation's radio advertising
6153 revenues.
6154 </p><a class="indexterm" name="id3056694"></a><p>
6155 Newspaper ownership is becoming more concentrated as well.  Today, there are
6156 six hundred fewer daily newspapers in the United States than there were
6157 eighty years ago, and ten companies control half of the nation's
6158 circulation. There are twenty major newspaper publishers in the United
6159 States. The top ten film studios receive 99 percent of all film revenue. The
6160 ten largest cable companies account for 85 percent of all cable
6161 revenue. This is a market far from the free press the framers sought to
6162 protect. Indeed, it is a market that is quite well protected&#8212; by the
6163 market.
6164 </p><p>
6165 Concentration in size alone is one thing. The more invidious change is in
6166 the nature of that concentration. As author James Fallows put it in a recent
6167 article about Rupert Murdoch, <a class="indexterm" name="id3056708"></a>
6168 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6169 Murdoch's companies now constitute a production system unmatched in its
6170 integration. They supply content&#8212;Fox movies &#8230; Fox TV shows
6171 &#8230; Fox-controlled sports broadcasts, plus newspapers and books. They
6172 sell the content to the public and to advertisers&#8212;in newspapers, on
6173 the broadcast network, on the cable channels. And they operate the physical
6174 distribution system through which the content reaches the
6175 customers. Murdoch's satellite systems now distribute News Corp. content in
6176 Europe and Asia; if Murdoch becomes DirecTV's largest single owner, that
6177 system will serve the same function in the United States.<sup>[<a name="id3056733" href="#ftn.id3056733" class="footnote">145</a>]</sup>
6178 </p></blockquote></div><p>
6179 The pattern with Murdoch is the pattern of modern media. Not just large
6180 companies owning many radio stations, but a few companies owning as many
6181 outlets of media as possible. A picture describes this pattern better than a
6182 thousand words could do:
6183 </p><div class="figure"><a name="fig-1761-pattern-modern-media-ownership"></a><p class="title"><b>Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1761.png" alt="Mønster for moderne mediaeierskap."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
6184
6185
6186 Betyr denne konsentrasjonen noe?  Påvirker det hva som blir laget, eller hva
6187 som blir distribuert?  Eller er det bare en mer effektiv måte å produsere og
6188 distribuere innhold?
6189 </p><p>
6190 Mitt syn var at konsentrasjonen ikke betød noe.  Jeg tenkte det ikke var noe
6191 mer enn en mer effektiv finansiell struktur.  Men nå, etter å ha lest og
6192 hørt på en haug av skapere prøve å overbevise meg om det motsatte, har jeg
6193 begynt å endre mening.
6194 </p><p>
6195 Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
6196 er viktig.
6197 </p><a class="indexterm" name="id3056822"></a><a class="indexterm" name="id3056829"></a><a class="indexterm" name="id3056836"></a><p>
6198 I 1969 laget Norman Lear en polit for <em class="citetitle">All in the
6199 Family</em>.  Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
6200 Da sa til Lear at det var for på kanten.  Gjør det om igjen. Lear lagde
6201 piloten på nytt, mer på kanten enn den første.  ABC ble fra seg.  Du får
6202 ikke med deg poenget, fortalte de Lear.  Vi vil ha det mindre på kanten,
6203 ikke mer.
6204 </p><p>
6205 I stedet for å føye seg, to Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
6206 CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke stoppe Lear fra å gå til
6207 andre.  Opphavsretten som Lear hadde sikret uavhengighet fra
6208 nettverk-kontroll.<sup>[<a name="id3056869" href="#ftn.id3056869" class="footnote">146</a>]</sup>
6209 </p><p>
6210
6211
6212
6213 The network did not control those copyrights because the law forbade the
6214 networks from controlling the content they syndicated. The law required a
6215 separation between the networks and the content producers; that separation
6216 would guarantee Lear freedom. And as late as 1992, because of these rules,
6217 the vast majority of prime time television&#8212;75 percent of it&#8212;was
6218 <span class="quote">«<span class="quote">independent</span>»</span> of the networks.
6219 </p><p>
6220 In 1994, the FCC abandoned the rules that required this independence.  After
6221 that change, the networks quickly changed the balance.  In 1985, there were
6222 twenty-five independent television production studios; in 2002, only five
6223 independent television studios remained. <span class="quote">«<span class="quote">In 1992, only 15 percent of
6224 new series were produced for a network by a company it controlled. Last
6225 year, the percentage of shows produced by controlled companies more than
6226 quintupled to 77 percent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">In 1992, 16 new series were
6227 produced independently of conglomerate control, last year there was
6228 one.</span>»</span><sup>[<a name="id3056935" href="#ftn.id3056935" class="footnote">147</a>]</sup> In 2002, 75 percent of
6229 prime time television was owned by the networks that ran it. <span class="quote">«<span class="quote">In the
6230 ten-year period between 1992 and 2002, the number of prime time television
6231 hours per week produced by network studios increased over 200%, whereas the
6232 number of prime time television hours per week produced by independent
6233 studios decreased 63%.</span>»</span><sup>[<a name="id3056963" href="#ftn.id3056963" class="footnote">148</a>]</sup>
6234 </p><a class="indexterm" name="id3056971"></a><p>
6235 Today, another Norman Lear with another <em class="citetitle">All in the
6236 Family</em> would find that he had the choice either to make the show
6237 less edgy or to be fired: The content of any show developed for a network is
6238 increasingly owned by the network.
6239 </p><a class="indexterm" name="id3056989"></a><a class="indexterm" name="id3056996"></a><p>
6240 Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
6241 snevret inn fra få til stadig færre.  Som Barry Diller sa til Bill Moyers,
6242 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6243 Well, if you have companies that produce, that finance, that air on their
6244 channel and then distribute worldwide everything that goes through their
6245 controlled distribution system, then what you get is fewer and fewer actual
6246 voices participating in the process. [We u]sed to have dozens and dozens of
6247 thriving independent production companies producing television programs. Now
6248 you have less than a handful.<sup>[<a name="id3057022" href="#ftn.id3057022" class="footnote">149</a>]</sup>
6249 </p></blockquote></div><p>
6250 This narrowing has an effect on what is produced. The product of such large
6251 and concentrated networks is increasingly homogenous.  Increasingly
6252 safe. Increasingly sterile. The product of news shows from networks like
6253 this is increasingly tailored to the message the network wants to
6254 convey. This is not the communist party, though from the inside, it must
6255 feel a bit like the communist party. No one can question without risk of
6256 consequence&#8212;not necessarily banishment to Siberia, but punishment
6257 nonetheless. Independent, critical, different views are quashed. This is not
6258 the environment for a democracy.
6259 </p><a class="indexterm" name="id3057051"></a><p>
6260 Economics itself offers a parallel that explains why this integration
6261 affects creativity. Clay Christensen has written about the
6262 <span class="quote">«<span class="quote">Innovator's Dilemma</span>»</span>: the fact that large traditional firms
6263 find it rational to ignore new, breakthrough technologies that compete with
6264 their core business.  The same analysis could help explain why large,
6265 traditional media companies would find it rational to ignore new cultural
6266 trends.<sup>[<a name="id3057082" href="#ftn.id3057082" class="footnote">150</a>]</sup> Lumbering giants not only
6267 don't, but should not, sprint. Yet if the field is only open to the giants,
6268 there will be far too little sprinting.  <a class="indexterm" name="id3057117"></a>
6269 </p><p>
6270 I don't think we know enough about the economics of the media market to say
6271 with certainty what concentration and integration will do. The efficiencies
6272 are important, and the effect on culture is hard to measure.
6273 </p><p>
6274 But there is a quintessentially obvious example that does strongly suggest
6275 the concern.
6276 </p><p>
6277 In addition to the copyright wars, we're in the middle of the drug
6278 wars. Government policy is strongly directed against the drug cartels;
6279 criminal and civil courts are filled with the consequences of this battle.
6280 </p><p>
6281
6282 Let me hereby disqualify myself from any possible appointment to any
6283 position in government by saying I believe this war is a profound mistake. I
6284 am not pro drugs. Indeed, I come from a family once wrecked by
6285 drugs&#8212;though the drugs that wrecked my family were all quite legal. I
6286 believe this war is a profound mistake because the collateral damage from it
6287 is so great as to make waging the war insane.  When you add together the
6288 burdens on the criminal justice system, the desperation of generations of
6289 kids whose only real economic opportunities are as drug warriors, the
6290 queering of constitutional protections because of the constant surveillance
6291 this war requires, and, most profoundly, the total destruction of the legal
6292 systems of many South American nations because of the power of the local
6293 drug cartels, I find it impossible to believe that the marginal benefit in
6294 reduced drug consumption by Americans could possibly outweigh these costs.
6295 </p><p>
6296 You may not be convinced. That's fine. We live in a democracy, and it is
6297 through votes that we are to choose policy. But to do that, we depend
6298 fundamentally upon the press to help inform Americans about these issues.
6299 </p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><p>
6300 Beginning in 1998, the Office of National Drug Control Policy launched a
6301 media campaign as part of the <span class="quote">«<span class="quote">war on drugs.</span>»</span> The campaign
6302 produced scores of short film clips about issues related to illegal
6303 drugs. In one series (the Nick and Norm series) two men are in a bar,
6304 discussing the idea of legalizing drugs as a way to avoid some of the
6305 collateral damage from the war. One advances an argument in favor of drug
6306 legalization. The other responds in a powerful and effective way against the
6307 argument of the first. In the end, the first guy changes his mind (hey, it's
6308 television). The plug at the end is a damning attack on the pro-legalization
6309 campaign.
6310 </p><p>
6311 Fair enough. It's a good ad. Not terribly misleading. It delivers its
6312 message well. It's a fair and reasonable message.
6313 </p><p>
6314 But let's say you think it is a wrong message, and you'd like to run a
6315 countercommercial. Say you want to run a series of ads that try to
6316 demonstrate the extraordinary collateral harm that comes from the drug
6317 war. Can you do it?
6318 </p><p>
6319
6320 Well, obviously, these ads cost lots of money. Assume you raise the
6321 money. Assume a group of concerned citizens donates all the money in the
6322 world to help you get your message out. Can you be sure your message will be
6323 heard then?
6324 </p><p>
6325 No. You cannot. Television stations have a general policy of avoiding
6326 <span class="quote">«<span class="quote">controversial</span>»</span> ads. Ads sponsored by the government are deemed
6327 uncontroversial; ads disagreeing with the government are controversial.
6328 This selectivity might be thought inconsistent with the First Amendment, but
6329 the Supreme Court has held that stations have the right to choose what they
6330 run. Thus, the major channels of commercial media will refuse one side of a
6331 crucial debate the opportunity to present its case.  And the courts will
6332 defend the rights of the stations to be this biased.<sup>[<a name="id3057249" href="#ftn.id3057249" class="footnote">151</a>]</sup>
6333 </p><p>
6334 I'd be happy to defend the networks' rights, as well&#8212;if we lived in a
6335 media market that was truly diverse. But concentration in the media throws
6336 that condition into doubt. If a handful of companies control access to the
6337 media, and that handful of companies gets to decide which political
6338 positions it will allow to be promoted on its channels, then in an obvious
6339 and important way, concentration matters. You might like the positions the
6340 handful of companies selects. But you should not like a world in which a
6341 mere few get to decide which issues the rest of us get to know about.
6342 </p><a class="indexterm" name="id3057151"></a></div><div class="section" title="10.8. Sammen"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
6343 There is something innocent and obvious about the claim of the copyright
6344 warriors that the government should <span class="quote">«<span class="quote">protect my property.</span>»</span> In
6345 the abstract, it is obviously true and, ordinarily, totally harmless. No
6346 sane sort who is not an anarchist could disagree.
6347 </p><p>
6348
6349 But when we see how dramatically this <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> has
6350 changed&#8212; when we recognize how it might now interact with both
6351 technology and markets to mean that the effective constraint on the liberty
6352 to cultivate our culture is dramatically different&#8212;the claim begins to
6353 seem less innocent and obvious. Given (1) the power of technology to
6354 supplement the law's control, and (2) the power of concentrated markets to
6355 weaken the opportunity for dissent, if strictly enforcing the massively
6356 expanded <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> rights granted by copyright fundamentally
6357 changes the freedom within this culture to cultivate and build upon our
6358 past, then we have to ask whether this property should be redefined.
6359 </p><p>
6360 Not starkly. Or absolutely. My point is not that we should abolish copyright
6361 or go back to the eighteenth century. That would be a total mistake,
6362 disastrous for the most important creative enterprises within our culture
6363 today.
6364 </p><p>
6365 But there is a space between zero and one, Internet culture
6366 notwithstanding.  And these massive shifts in the effective power of
6367 copyright regulation, tied to increased concentration of the content
6368 industry and resting in the hands of technology that will increasingly
6369 enable control over the use of culture, should drive us to consider whether
6370 another adjustment is called for. Not an adjustment that increases
6371 copyright's power. Not an adjustment that increases its term. Rather, an
6372 adjustment to restore the balance that has traditionally defined copyright's
6373 regulation&#8212;a weakening of that regulation, to strengthen creativity.
6374 </p><p>
6375 Copyright law has not been a rock of Gibraltar. It's not a set of constant
6376 commitments that, for some mysterious reason, teenagers and geeks now
6377 flout. Instead, copyright power has grown dramatically in a short period of
6378 time, as the technologies of distribution and creation have changed and as
6379 lobbyists have pushed for more control by copyright holders. Changes in the
6380 past in response to changes in technology suggest that we may well need
6381 similar changes in the future. And these changes have to be
6382 <span class="emphasis"><em>reductions</em></span> in the scope of copyright, in response to
6383 the extraordinary increase in control that technology and the market enable.
6384 </p><p>
6385
6386 For the single point that is lost in this war on pirates is a point that we
6387 see only after surveying the range of these changes. When you add together
6388 the effect of changing law, concentrated markets, and changing technology,
6389 together they produce an astonishing conclusion: <span class="emphasis"><em>Never in our
6390 history have fewer had a legal right to control more of the development of
6391 our culture than now</em></span>.
6392 </p><p>
6393 Not when copyrights were perpetual, for when copyrights were perpetual, they
6394 affected only that precise creative work. Not when only publishers had the
6395 tools to publish, for the market then was much more diverse. Not when there
6396 were only three television networks, for even then, newspapers, film
6397 studios, radio stations, and publishers were independent of the
6398 networks. <span class="emphasis"><em>Never</em></span> has copyright protected such a wide
6399 range of rights, against as broad a range of actors, for a term that was
6400 remotely as long. This form of regulation&#8212;a tiny regulation of a tiny
6401 part of the creative energy of a nation at the founding&#8212;is now a
6402 massive regulation of the overall creative process. Law plus technology plus
6403 the market now interact to turn this historically benign regulation into the
6404 most significant regulation of culture that our free society has
6405 known.<sup>[<a name="id3057517" href="#ftn.id3057517" class="footnote">152</a>]</sup>
6406 </p><p>
6407 <span class="strong"><strong>This has been</strong></span> a long chapter. Its point
6408 can now be briefly stated.
6409 </p><p>
6410 At the start of this book, I distinguished between commercial and
6411 noncommercial culture. In the course of this chapter, I have distinguished
6412 between copying a work and transforming it. We can now combine these two
6413 distinctions and draw a clear map of the changes that copyright law has
6414 undergone.  In 1790, the law looked like this:
6415 </p><div class="informaltable"><a name="t2"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">Fri</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6416
6417 The act of publishing a map, chart, and book was regulated by copyright
6418 law. Nothing else was. Transformations were free. And as copyright attached
6419 only with registration, and only those who intended to benefit commercially
6420 would register, copying through publishing of noncommercial work was also
6421 free.
6422 </p><p>
6423 På slutten av det nittende århundre hadde loven blitt endret til dette:
6424 </p><div class="informaltable"><a name="t3"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6425 Derivative works were now regulated by copyright law&#8212;if published,
6426 which again, given the economics of publishing at the time, means if offered
6427 commercially. But noncommercial publishing and transformation were still
6428 essentially free.
6429 </p><p>
6430 In 1909 the law changed to regulate copies, not publishing, and after this
6431 change, the scope of the law was tied to technology. As the technology of
6432 copying became more prevalent, the reach of the law expanded.  Thus by 1975,
6433 as photocopying machines became more common, we could say the law began to
6434 look like this:
6435 </p><div class="informaltable"><a name="t4"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©/Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6436 The law was interpreted to reach noncommercial copying through, say, copy
6437 machines, but still much of copying outside of the commercial market
6438 remained free. But the consequence of the emergence of digital technologies,
6439 especially in the context of a digital network, means that the law now looks
6440 like this:
6441 </p><div class="informaltable"><a name="t5"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr></tbody></table></div><p>
6442
6443 Every realm is governed by copyright law, whereas before most creativity was
6444 not. The law now regulates the full range of creativity&#8212; commercial or
6445 not, transformative or not&#8212;with the same rules designed to regulate
6446 commercial publishers.
6447 </p><p>
6448 Obviously, copyright law is not the enemy. The enemy is regulation that does
6449 no good. So the question that we should be asking just now is whether
6450 extending the regulations of copyright law into each of these domains
6451 actually does any good.
6452 </p><p>
6453 I have no doubt that it does good in regulating commercial copying.  But I
6454 also have no doubt that it does more harm than good when regulating (as it
6455 regulates just now) noncommercial copying and, especially, noncommercial
6456 transformation. And increasingly, for the reasons sketched especially in
6457 chapters <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a> and
6458 <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>, one might
6459 well wonder whether it does more harm than good for commercial
6460 transformation.  More commercial transformative work would be created if
6461 derivative rights were more sharply restricted.
6462 </p><p>
6463 The issue is therefore not simply whether copyright is property. Of course
6464 copyright is a kind of <span class="quote">«<span class="quote">property,</span>»</span> and of course, as with any
6465 property, the state ought to protect it. But first impressions
6466 notwithstanding, historically, this property right (as with all property
6467 rights<sup>[<a name="id3057901" href="#ftn.id3057901" class="footnote">153</a>]</sup>)  has been crafted to balance
6468 the important need to give authors and artists incentives with the equally
6469 important need to assure access to creative work. This balance has always
6470 been struck in light of new technologies.  And for almost half of our
6471 tradition, the <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> did not control <span class="emphasis"><em>at
6472 all</em></span> the freedom of others to build upon or transform a creative
6473 work. American culture was born free, and for almost 180 years our country
6474 consistently protected a vibrant and rich free culture.
6475 </p><a class="indexterm" name="id3057943"></a><p>
6476
6477 We achieved that free culture because our law respected important limits on
6478 the scope of the interests protected by <span class="quote">«<span class="quote">property.</span>»</span> The very
6479 birth of <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> as a statutory right recognized those
6480 limits, by granting copyright owners protection for a limited time only (the
6481 story of chapter 6). The tradition of <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> is animated by
6482 a similar concern that is increasingly under strain as the costs of
6483 exercising any fair use right become unavoidably high (the story of chapter
6484 7). Adding statutory rights where markets might stifle innovation is another
6485 familiar limit on the property right that copyright is (chapter 8). And
6486 granting archives and libraries a broad freedom to collect, claims of
6487 property notwithstanding, is a crucial part of guaranteeing the soul of a
6488 culture (chapter 9). Free cultures, like free markets, are built with
6489 property. But the nature of the property that builds a free culture is very
6490 different from the extremist vision that dominates the debate today.
6491 </p><p>
6492 Free culture is increasingly the casualty in this war on piracy. In response
6493 to a real, if not yet quantified, threat that the technologies of the
6494 Internet present to twentieth-century business models for producing and
6495 distributing culture, the law and technology are being transformed in a way
6496 that will undermine our tradition of free culture. The property right that
6497 is copyright is no longer the balanced right that it was, or was intended to
6498 be. The property right that is copyright has become unbalanced, tilted
6499 toward an extreme. The opportunity to create and transform becomes weakened
6500 in a world in which creation requires permission and creativity must check
6501 with a lawyer.
6502 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3049712" href="#id3049712" class="para">118</a>] </sup>
6503
6504
6505 Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R.  4794,
6506 H.R. 4808, H.R. 5250, H.R. 5488, and H.R. 5705 Before the Subcommittee on
6507 Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
6508 on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
6509 sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti).
6510 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3049785" href="#id3049785" class="para">119</a>] </sup>
6511
6512
6513 Lawyers speak of <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> not as an absolute thing, but as a
6514 bundle of rights that are sometimes associated with a particular
6515 object. Thus, my <span class="quote">«<span class="quote">property right</span>»</span> to my car gives me the right
6516 to exclusive use, but not the right to drive at 150 miles an hour. For the
6517 best effort to connect the ordinary meaning of <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> to
6518 <span class="quote">«<span class="quote">lawyer talk,</span>»</span> see Bruce Ackerman, <em class="citetitle">Private Property
6519 and the Constitution</em> (New Haven: Yale University Press, 1977),
6520 26&#8211;27.
6521 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3050430" href="#id3050430" class="para">120</a>] </sup>
6522
6523
6524 By describing the way law affects the other three modalities, I don't mean
6525 to suggest that the other three don't affect law. Obviously, they do. Law's
6526 only distinction is that it alone speaks as if it has a right
6527 self-consciously to change the other three. The right of the other three is
6528 more timidly expressed.  See Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Code: And Other
6529 Laws of Cyberspace</em> (New York: Basic Books, 1999): 90&#8211;95;
6530 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">The New Chicago School,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal
6531 of Legal Studies</em>, June 1998.
6532 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3050522" href="#id3050522" class="para">121</a>] </sup>
6533
6534 Some people object to this way of talking about <span class="quote">«<span class="quote">liberty.</span>»</span> They
6535 object because their focus when considering the constraints that exist at
6536 any particular moment are constraints imposed exclusively by the
6537 government. For instance, if a storm destroys a bridge, these people think
6538 it is meaningless to say that one's liberty has been restrained. A bridge
6539 has washed out, and it's harder to get from one place to another. To talk
6540 about this as a loss of freedom, they say, is to confuse the stuff of
6541 politics with the vagaries of ordinary life.  I don't mean to deny the value
6542 in this narrower view, which depends upon the context of the inquiry. I do,
6543 however, mean to argue against any insistence that this narrower view is the
6544 only proper view of liberty. As I argued in <em class="citetitle">Code</em>, we
6545 come from a long tradition of political thought with a broader focus than
6546 the narrow question of what the government did when.  John Stuart Mill
6547 defended freedom of speech, for example, from the tyranny of narrow minds,
6548 not from the fear of government prosecution; John Stuart Mill, <em class="citetitle">On
6549 Liberty</em> (Indiana: Hackett Publishing Co., 1978), 19.  John
6550 R. Commons famously defended the economic freedom of labor from constraints
6551 imposed by the market; John R. Commons, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Work,</span>»</span> in
6552 Malcom Rutherford and Warren J. Samuels, eds., <em class="citetitle">John R. Commons:
6553 Selected Essays</em> (London: Routledge: 1997), 62. The Americans
6554 with Disabilities Act increases the liberty of people with physical
6555 disabilities by changing the architecture of certain public places, thereby
6556 making access to those places easier; 42 <em class="citetitle">United States
6557 Code</em>, section 12101 (2000).  Each of these interventions to
6558 change existing conditions changes the liberty of a particular group. The
6559 effect of those interventions should be accounted for in order to understand
6560 the effective liberty that each of these groups might face.  <a class="indexterm" name="id3050577"></a> <a class="indexterm" name="id3050587"></a>
6561 <a class="indexterm" name="id3050594"></a> <a class="indexterm" name="id3050601"></a>
6562 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3051056" href="#id3051056" class="para">122</a>] </sup>
6563
6564
6565 See Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
6566 Bridge?</span>»</span> BusinessWeek online, 2 August 1999, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #23</a>. For a more recent
6567 analysis of Kodak's place in the market, see Chana R. Schoenberger,
6568 <span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6 October
6569 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6570 #24</a>.
6571 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3051177" href="#id3051177" class="para">123</a>] </sup>
6572
6573
6574 Fred Warshofsky, <em class="citetitle">The Patent Wars</em> (New York: Wiley,
6575 1994), 170&#8211;71.
6576 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3051483" href="#id3051483" class="para">124</a>] </sup>
6577
6578
6579 Se for eksempel James Boyle, <span class="quote">«<span class="quote">A Politics of Intellectual Property:
6580 Environmentalism for the Net?</span>»</span> <em class="citetitle">Duke Law
6581 Journal</em> 47 (1997): 87.
6582 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3052121" href="#id3052121" class="para">125</a>] </sup>
6583
6584 William W. Crosskey, <em class="citetitle">Politics and the Constitution in the History
6585 of the United States</em> (London: Cambridge University Press, 1953),
6586 vol. 1, 485&#8211;86: <span class="quote">«<span class="quote">extinguish[ing], by plain implication of `the
6587 supreme Law of the Land,' <span class="emphasis"><em>the perpetual rights which authors had,
6588 or were supposed by some to have, under the Common Law</em></span></span>»</span>
6589 (emphasis added).  <a class="indexterm" name="id3052140"></a>
6590 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3052242" href="#id3052242" class="para">126</a>] </sup>
6591
6592
6593 Although 13,000 titles were published in the United States from 1790 to
6594 1799, only 556 copyright registrations were filed; John Tebbel, <em class="citetitle">A
6595 History of Book Publishing in the United States</em>, vol. 1,
6596 <em class="citetitle">The Creation of an Industry, 1630&#8211;1865</em> (New
6597 York: Bowker, 1972), 141. Of the 21,000 imprints recorded before 1790, only
6598 twelve were copyrighted under the 1790 act; William J. Maher,
6599 <em class="citetitle">Copyright Term, Retrospective Extension and the Copyright Law of
6600 1790 in Historical Context</em>, 7&#8211;10 (2002), available at
6601 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #25</a>.  Thus, the
6602 overwhelming majority of works fell immediately into the public domain. Even
6603 those works that were copyrighted fell into the public domain quickly,
6604 because the term of copyright was short. The initial term of copyright was
6605 fourteen years, with the option of renewal for an additional fourteen
6606 years. Copyright Act of May 31, 1790, §1, 1 stat. 124.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3052334" href="#id3052334" class="para">127</a>] </sup>
6607
6608
6609 Few copyright holders ever chose to renew their copyrights. For instance, of
6610 the 25,006 copyrights registered in 1883, only 894 were renewed in 1910. For
6611 a year-by-year analysis of copyright renewal rates, see Barbara A. Ringer,
6612 <span class="quote">«<span class="quote">Study No. 31: Renewal of Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">Studies on
6613 Copyright</em>, vol. 1 (New York: Practicing Law Institute, 1963),
6614 618. For a more recent and comprehensive analysis, see William M. Landes and
6615 Richard A.  Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span>
6616 <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em> 70 (2003): 471,
6617 498&#8211;501, and accompanying figures.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3052400" href="#id3052400" class="para">128</a>] </sup>
6618
6619
6620 Se Ringer, kap. 9, n. 2.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3052668" href="#id3052668" class="para">129</a>] </sup>
6621
6622
6623 These statistics are understated. Between the years 1910 and 1962 (the first
6624 year the renewal term was extended), the average term was never more than
6625 thirty-two years, and averaged thirty years. See Landes and Posner,
6626 <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span> loc. cit.
6627 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3053044" href="#id3053044" class="para">130</a>] </sup>
6628
6629
6630 See Thomas Bender and David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the
6631 Creation of American Literature,</span>»</span> 29 <em class="citetitle">New York University
6632 Journal of International Law and Politics</em> 255 (1997), and James
6633 Gilraeth, ed., Federal Copyright Records, 1790&#8211;1800 (U.S. G.P.O.,
6634 1987).
6635
6636 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3053205" href="#id3053205" class="para">131</a>] </sup>
6637
6638 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage</span>»</span>, <em class="citetitle">Legal
6639 Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>.  <a class="indexterm" name="id3053236"></a>
6640 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3053256" href="#id3053256" class="para">132</a>] </sup>
6641
6642 Professor Rubenfeld has presented a powerful constitutional argument about
6643 the difference that copyright law should draw (from the perspective of the
6644 First Amendment) between mere <span class="quote">«<span class="quote">copies</span>»</span> and derivative
6645 works. See Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
6646 Constitutionality,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 112
6647 (2002): 1&#8211;60 (see especially pp. 53&#8211;59).  <a class="indexterm" name="id3053274"></a>
6648 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3053407" href="#id3053407" class="para">133</a>] </sup>
6649
6650
6651 This is a simplification of the law, but not much of one. The law certainly
6652 regulates more than <span class="quote">«<span class="quote">copies</span>»</span>&#8212;a public performance of a
6653 copyrighted song, for example, is regulated even though performance per se
6654 doesn't make a copy; 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, section
6655 106(4). And it certainly sometimes doesn't regulate a <span class="quote">«<span class="quote">copy</span>»</span>;
6656 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, section 112(a). But the
6657 presumption under the existing law (which regulates <span class="quote">«<span class="quote">copies;</span>»</span>
6658 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, section 102) is that if there
6659 is a copy, there is a right.
6660 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3053530" href="#id3053530" class="para">134</a>] </sup>
6661
6662
6663 Thus, my argument is not that in each place that copyright law extends, we
6664 should repeal it. It is instead that we should have a good argument for its
6665 extending where it does, and should not determine its reach on the basis of
6666 arbitrary and automatic changes caused by technology.
6667 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3053417" href="#id3053417" class="para">135</a>] </sup>
6668
6669
6670 I don't mean <span class="quote">«<span class="quote">nature</span>»</span> in the sense that it couldn't be
6671 different, but rather that its present instantiation entails a copy. Optical
6672 networks need not make copies of content they transmit, and a digital
6673 network could be designed to delete anything it copies so that the same
6674 number of copies remain.
6675 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3054906" href="#id3054906" class="para">136</a>] </sup>
6676
6677
6678 Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
6679 and Contemporary Problems</em> 44 (1981): 172&#8211;73.
6680 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3054937" href="#id3054937" class="para">137</a>] </sup>
6681
6682 <a class="indexterm" name="id3054940"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
6683 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 1&#8211;3.
6684 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3055276" href="#id3055276" class="para">138</a>] </sup>
6685
6686
6687 In principle, a contract might impose a requirement on me. I might, for
6688 example, buy a book from you that includes a contract that says I will read
6689 it only three times, or that I promise to read it three times. But that
6690 obligation (and the limits for creating that obligation) would come from the
6691 contract, not from copyright law, and the obligations of contract would not
6692 necessarily pass to anyone who subsequently acquired the book.
6693 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3055793" href="#id3055793" class="para">139</a>] </sup>
6694
6695 See Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
6696 Science,</span>»</span> <em class="citetitle">Science</em> 293 (2001): 2028; Brendan
6697 I. Koerner, <span class="quote">«<span class="quote">Play Dead: Sony Muzzles the Techies Who Teach a Robot Dog
6698 New Tricks,</span>»</span> <em class="citetitle">American Prospect</em>, January 2002;
6699 <span class="quote">«<span class="quote">Court Dismisses Computer Scientists' Challenge to DMCA,</span>»</span>
6700 <em class="citetitle">Intellectual Property Litigation Reporter</em>, 11
6701 December 2001; Bill Holland, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright Act Raising Free-Speech
6702 Concerns,</span>»</span> <em class="citetitle">Billboard</em>, May 2001; Janelle Brown,
6703 <span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, April 2001; Electronic
6704 Frontier Foundation, <span class="quote">«<span class="quote">Frequently Asked Questions about
6705 <em class="citetitle">Felten and USENIX</em> v. <em class="citetitle">RIAA</em>
6706 Legal Case,</span>»</span> available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>.  <a class="indexterm" name="id3055853"></a>
6707 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3056224" href="#id3056224" class="para">140</a>] </sup>
6708
6709 <a class="indexterm" name="id3056228"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
6710 America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>.,
6711 464 U.S. 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers never changed his view about the
6712 VCR. See James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the Japanese,
6713 and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton, 1987),
6714 270&#8211;71.  <a class="indexterm" name="id3054953"></a>
6715 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3056461" href="#id3056461" class="para">141</a>] </sup>
6716
6717
6718 For an early and prescient analysis, see Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
6719 Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,</span>»</span>
6720 <em class="citetitle">Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal</em> 17
6721 (1997): 651.
6722 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3056626" href="#id3056626" class="para">142</a>] </sup>
6723
6724
6725 FCC Oversight: Hearing Before the Senate Commerce, Science and
6726 Transportation Committee, 108th Cong., 1st sess. (22 May 2003)  (statement
6727 of Senator John McCain).  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3056639" href="#id3056639" class="para">143</a>] </sup>
6728
6729
6730 Lynette Holloway, <span class="quote">«<span class="quote">Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
6731 Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23 December 2002.
6732 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3056659" href="#id3056659" class="para">144</a>] </sup>
6733
6734
6735 Molly Ivins, <span class="quote">«<span class="quote">Media Consolidation Must Be Stopped,</span>»</span>
6736 <em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31 May 2003.
6737 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3056733" href="#id3056733" class="para">145</a>] </sup>
6738
6739 James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch</span>»</span>, <em class="citetitle">Atlantic
6740 Monthly</em> (September 2003): 89.  <a class="indexterm" name="id3056753"></a>
6741 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3056869" href="#id3056869" class="para">146</a>] </sup>
6742
6743
6744 Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> remarks before Weidenbaum
6745 Center Forum, <span class="quote">«<span class="quote">Entertainment Economics: The Movie Industry,</span>»</span>
6746 St. Louis, Missouri, 3 April 2003 (transcript of prepared remarks available
6747 at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #28</a>; for the Lear
6748 story, not included in the prepared remarks, see <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
6749 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3056935" href="#id3056935" class="para">147</a>] </sup>
6750
6751
6752 NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
6753 Ownership Before the Senate Commerce Committee, 108th Cong., 1st
6754 sess. (2003) (testimony of Gene Kimmelman on behalf of Consumers Union and
6755 the Consumer Federation of America), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman quotes
6756 Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks
6757 at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003.
6758 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3056963" href="#id3056963" class="para">148</a>] </sup>
6759
6760
6761 ibid.
6762 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3057022" href="#id3057022" class="para">149</a>] </sup>
6763
6764
6765 <span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation</span>»</span>, <em class="citetitle">Now with
6766 Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift
6767 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6768 #31</a>.
6769 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3057082" href="#id3057082" class="para">150</a>] </sup>
6770
6771
6772 Clayton M. Christensen, <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The
6773 Revolutionary National Bestseller that Changed the Way We Do
6774 Business</em> (Cambridge: Harvard Business School Press,
6775 1997). Christensen acknowledges that the idea was first suggested by Dean
6776 Kim Clark. See Kim B. Clark, <span class="quote">«<span class="quote">The Interaction of Design Hierarchies
6777 and Market Concepts in Technological Evolution,</span>»</span> <em class="citetitle">Research
6778 Policy</em> 14 (1985): 235&#8211;51. For a more recent study, see
6779 Richard Foster and Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
6780 Companies That Are Built to Last Underperform the Market&#8212;and How to
6781 Successfully Transform Them</em> (New York: Currency/Doubleday,
6782 2001).  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3057249" href="#id3057249" class="para">151</a>] </sup>
6783
6784 The Marijuana Policy Project, in February 2003, sought to place ads that
6785 directly responded to the Nick and Norm series on stations within the
6786 Washington, D.C., area. Comcast rejected the ads as <span class="quote">«<span class="quote">against [their]
6787 policy.</span>»</span> The local NBC affiliate, WRC, rejected the ads without
6788 reviewing them. The local ABC affiliate, WJOA, originally agreed to run the
6789 ads and accepted payment to do so, but later decided not to run the ads and
6790 returned the collected fees. Interview with Neal Levine, 15 October 2003.
6791 These restrictions are, of course, not limited to drug policy. See, for
6792 example, Nat Ives, <span class="quote">«<span class="quote">On the Issue of an Iraq War, Advocacy Ads Meet
6793 with Rejection from TV Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
6794 Times</em>, 13 March 2003, C4.  Outside of election-related air time
6795 there is very little that the FCC or the courts are willing to do to even
6796 the playing field. For a general overview, see Rhonda Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Ad Hoc
6797 Access: The Regulation of Editorial Advertising on Television and
6798 Radio,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law and Policy Review</em> 6 (1988):
6799 449&#8211;79, and for a more recent summary of the stance of the FCC and the
6800 courts, see <em class="citetitle">Radio-Television News Directors
6801 Association</em> v. <em class="citetitle">FCC</em>, 184 F. 3d 872
6802 (D.C. Cir. 1999). Municipal authorities exercise the same authority as the
6803 networks. In a recent example from San Francisco, the San Francisco transit
6804 authority rejected an ad that criticized its Muni diesel buses. Phillip
6805 Matier and Andrew Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group Fuming After Muni Rejects
6806 Ad,</span>»</span> SFGate.com, 16 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. The ground was that
6807 the criticism was <span class="quote">«<span class="quote">too controversial.</span>»</span> <a class="indexterm" name="id3057315"></a> <a class="indexterm" name="id3057324"></a>
6808 <a class="indexterm" name="id3057331"></a> <a class="indexterm" name="id3057338"></a> <a class="indexterm" name="id3057345"></a> <a class="indexterm" name="id3057352"></a> <a class="indexterm" name="id3057358"></a>
6809 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3057517" href="#id3057517" class="para">152</a>] </sup>
6810
6811 <a class="indexterm" name="id3057526"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
6812 poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverksloven i den
6813 digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159&#8211;60.
6814 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3057901" href="#id3057901" class="para">153</a>] </sup>
6815
6816 It was the single most important contribution of the legal realist movement
6817 to demonstrate that all property rights are always crafted to balance public
6818 and private interests. See Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
6819 Property,</span>»</span> in <em class="citetitle">Nomos XXII: Property</em>, J. Roland
6820 Pennock and John W.  Chapman, eds. (New York: New York University Press,
6821 1980).  <a class="indexterm" name="id3057917"></a>
6822 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del III. Nøtter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel elleve: Fantasifoster"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel elleve: Fantasifoster</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
6823 <span class="strong"><strong>In a well-known</strong></span> short story by
6824 H. G. Wells, a mountain climber named Nunez trips (literally, down an ice
6825 slope) into an unknown and isolated valley in the Peruvian
6826 Andes.<sup>[<a name="id3058090" href="#ftn.id3058090" class="footnote">154</a>]</sup> The valley is extraordinarily
6827 beautiful, with <span class="quote">«<span class="quote">sweet water, pasture, an even climate, slopes of rich
6828 brown soil with tangles of a shrub that bore an excellent fruit.</span>»</span> But
6829 the villagers are all blind. Nunez takes this as an opportunity. <span class="quote">«<span class="quote">In
6830 the Country of the Blind,</span>»</span> he tells himself, <span class="quote">«<span class="quote">the One-Eyed Man
6831 is King.</span>»</span> So he resolves to live with the villagers to explore life
6832 as a king.
6833 </p><p>
6834 Things don't go quite as he planned. He tries to explain the idea of sight
6835 to the villagers. They don't understand. He tells them they are
6836 <span class="quote">«<span class="quote">blind.</span>»</span> They don't have the word
6837 <em class="citetitle">blind</em>. They think he's just thick.  Indeed, as they
6838 increasingly notice the things he can't do (hear the sound of grass being
6839 stepped on, for example), they increasingly try to control him. He, in turn,
6840 becomes increasingly frustrated. <span class="quote">«<span class="quote">`You don't understand,' he cried, in
6841 a voice that was meant to be great and resolute, and which broke. `You are
6842 blind and I can see. Leave me alone!'</span>»</span>
6843 </p><p>
6844
6845
6846 The villagers don't leave him alone. Nor do they see (so to speak) the
6847 virtue of his special power. Not even the ultimate target of his affection,
6848 a young woman who to him seems <span class="quote">«<span class="quote">the most beautiful thing in the whole
6849 of creation,</span>»</span> understands the beauty of sight. Nunez's description of
6850 what he sees <span class="quote">«<span class="quote">seemed to her the most poetical of fancies, and she
6851 listened to his description of the stars and the mountains and her own sweet
6852 white-lit beauty as though it was a guilty indulgence.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">She
6853 did not believe,</span>»</span> Wells tells us, and <span class="quote">«<span class="quote">she could only half
6854 understand, but she was mysteriously delighted.</span>»</span>
6855 </p><p>
6856 When Nunez announces his desire to marry his <span class="quote">«<span class="quote">mysteriously
6857 delighted</span>»</span> love, the father and the village object. <span class="quote">«<span class="quote">You see,
6858 my dear,</span>»</span> her father instructs, <span class="quote">«<span class="quote">he's an idiot. He has
6859 delusions. He can't do anything right.</span>»</span> They take Nunez to the
6860 village doctor.
6861 </p><p>
6862 After a careful examination, the doctor gives his opinion. <span class="quote">«<span class="quote">His brain
6863 is affected,</span>»</span> he reports.
6864 </p><p>
6865 <span class="quote">«<span class="quote">What affects it?</span>»</span> the father asks.  <span class="quote">«<span class="quote">Those queer things
6866 that are called the eyes &#8230; are diseased &#8230; in such a way as to
6867 affect his brain.</span>»</span>
6868 </p><p>
6869 The doctor continues: <span class="quote">«<span class="quote">I think I may say with reasonable certainty
6870 that in order to cure him completely, all that we need to do is a simple and
6871 easy surgical operation&#8212;namely, to remove these irritant bodies [the
6872 eyes].</span>»</span>
6873 </p><p>
6874 <span class="quote">«<span class="quote">Thank Heaven for science!</span>»</span> says the father to the doctor. They
6875 inform Nunez of this condition necessary for him to be allowed his bride.
6876 (You'll have to read the original to learn what happens in the end. I
6877 believe in free culture, but never in giving away the end of a story.)
6878 </p><p>
6879
6880 <span class="strong"><strong>It sometimes</strong></span> happens that the eggs of
6881 twins fuse in the mother's womb. That fusion produces a
6882 <span class="quote">«<span class="quote">chimera.</span>»</span> A chimera is a single creature with two sets of
6883 DNA. The DNA in the blood, for example, might be different from the DNA of
6884 the skin. This possibility is an underused plot for murder
6885 mysteries. <span class="quote">«<span class="quote">But the DNA shows with 100 percent certainty that she was
6886 not the person whose blood was at the scene. &#8230;</span>»</span>
6887 </p><a class="indexterm" name="id3058264"></a><a class="indexterm" name="id3058275"></a><p>
6888 Before I had read about chimeras, I would have said they were impossible.  A
6889 single person can't have two sets of DNA. The very idea of DNA is that it is
6890 the code of an individual. Yet in fact, not only can two individuals have
6891 the same set of DNA (identical twins), but one person can have two different
6892 sets of DNA (a chimera). Our understanding of a <span class="quote">«<span class="quote">person</span>»</span> should
6893 reflect this reality.
6894 </p><p>
6895 The more I work to understand the current struggle over copyright and
6896 culture, which I've sometimes called unfairly, and sometimes not unfairly
6897 enough, <span class="quote">«<span class="quote">the copyright wars,</span>»</span> the more I think we're dealing
6898 with a chimera. For example, in the battle over the question <span class="quote">«<span class="quote">What is
6899 p2p file sharing?</span>»</span> both sides have it right, and both sides have it
6900 wrong.  One side says, <span class="quote">«<span class="quote">File sharing is just like two kids taping each
6901 others' records&#8212;the sort of thing we've been doing for the last thirty
6902 years without any question at all.</span>»</span> That's true, at least in
6903 part. When I tell my best friend to try out a new CD that I've bought, but
6904 rather than just send the CD, I point him to my p2p server, that is, in all
6905 relevant respects, just like what every executive in every recording company
6906 no doubt did as a kid: sharing music.
6907 </p><p>
6908 But the description is also false in part. For when my p2p server is on a
6909 p2p network through which anyone can get access to my music, then sure, my
6910 friends can get access, but it stretches the meaning of
6911 <span class="quote">«<span class="quote">friends</span>»</span> beyond recognition to say <span class="quote">«<span class="quote">my ten thousand best
6912 friends</span>»</span> can get access. Whether or not sharing my music with my best
6913 friend is what <span class="quote">«<span class="quote">we have always been allowed to do,</span>»</span> we have not
6914 always been allowed to share music with <span class="quote">«<span class="quote">our ten thousand best
6915 friends.</span>»</span>
6916 </p><p>
6917 Likewise, when the other side says, <span class="quote">«<span class="quote">File sharing is just like walking
6918 into a Tower Records and taking a CD off the shelf and walking out with
6919 it,</span>»</span> that's true, at least in part. If, after Lyle Lovett (finally)
6920 releases a new album, rather than buying it, I go to Kazaa and find a free
6921 copy to take, that is very much like stealing a copy from Tower.
6922 <a class="indexterm" name="id3058363"></a>
6923 </p><p>
6924
6925
6926
6927 But it is not quite stealing from Tower. After all, when I take a CD from
6928 Tower Records, Tower has one less CD to sell. And when I take a CD from
6929 Tower Records, I get a bit of plastic and a cover, and something to show on
6930 my shelves. (And, while we're at it, we could also note that when I take a
6931 CD from Tower Records, the maximum fine that might be imposed on me, under
6932 California law, at least, is $1,000.  According to the RIAA, by contrast, if
6933 I download a ten-song CD, I'm liable for $1,500,000 in damages.)
6934 </p><p>
6935 The point is not that it is as neither side describes. The point is that it
6936 is both&#8212;both as the RIAA describes it and as Kazaa describes it. It is
6937 a chimera. And rather than simply denying what the other side asserts, we
6938 need to begin to think about how we should respond to this chimera. What
6939 rules should govern it?
6940 </p><p>
6941 We could respond by simply pretending that it is not a chimera. We could,
6942 with the RIAA, decide that every act of file sharing should be a felony. We
6943 could prosecute families for millions of dollars in damages just because
6944 file sharing occurred on a family computer. And we can get universities to
6945 monitor all computer traffic to make sure that no computer is used to commit
6946 this crime. These responses might be extreme, but each of them has either
6947 been proposed or actually implemented.<sup>[<a name="id3058405" href="#ftn.id3058405" class="footnote">155</a>]</sup>
6948
6949 </p><a class="indexterm" name="id3058515"></a><p>
6950 Alternatively, we could respond to file sharing the way many kids act as
6951 though we've responded. We could totally legalize it. Let there be no
6952 copyright liability, either civil or criminal, for making copyrighted
6953 content available on the Net. Make file sharing like gossip: regulated, if
6954 at all, by social norms but not by law.
6955 </p><p>
6956 Either response is possible. I think either would be a mistake.  Rather than
6957 embrace one of these two extremes, we should embrace something that
6958 recognizes the truth in both. And while I end this book with a sketch of a
6959 system that does just that, my aim in the next chapter is to show just how
6960 awful it would be for us to adopt the zero-tolerance extreme. I believe
6961 <span class="emphasis"><em>either</em></span> extreme would be worse than a reasonable
6962 alternative.  But I believe the zero-tolerance solution would be the worse
6963 of the two extremes.
6964 </p><p>
6965
6966
6967
6968 Yet zero tolerance is increasingly our government's policy. In the middle of
6969 the chaos that the Internet has created, an extraordinary land grab is
6970 occurring. The law and technology are being shifted to give content holders
6971 a kind of control over our culture that they have never had before. And in
6972 this extremism, many an opportunity for new innovation and new creativity
6973 will be lost.
6974 </p><p>
6975 I'm not talking about the opportunities for kids to <span class="quote">«<span class="quote">steal</span>»</span>
6976 music. My focus instead is the commercial and cultural innovation that this
6977 war will also kill. We have never seen the power to innovate spread so
6978 broadly among our citizens, and we have just begun to see the innovation
6979 that this power will unleash. Yet the Internet has already seen the passing
6980 of one cycle of innovation around technologies to distribute content. The
6981 law is responsible for this passing. As the vice president for global public
6982 policy at one of these new innovators, eMusic.com, put it when criticizing
6983 the DMCA's added protection for copyrighted material,
6984 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6985 eMusic opposes music piracy. We are a distributor of copyrighted material,
6986 and we want to protect those rights.
6987 </p><p>
6988 But building a technology fortress that locks in the clout of the major
6989 labels is by no means the only way to protect copyright interests, nor is it
6990 necessarily the best. It is simply too early to answer that question. Market
6991 forces operating naturally may very well produce a totally different
6992 industry model.
6993 </p><p>
6994 This is a critical point. The choices that industry sectors make with
6995 respect to these systems will in many ways directly shape the market for
6996 digital media and the manner in which digital media are distributed. This in
6997 turn will directly influence the options that are available to consumers,
6998 both in terms of the ease with which they will be able to access digital
6999 media and the equipment that they will require to do so. Poor choices made
7000 this early in the game will retard the growth of this market, hurting
7001 everyone's interests.<sup>[<a name="id3058608" href="#ftn.id3058608" class="footnote">156</a>]</sup>
7002 </p></blockquote></div><p>
7003 In April 2001, eMusic.com was purchased by Vivendi Universal, one of
7004 <span class="quote">«<span class="quote">the major labels.</span>»</span> Its position on these matters has now
7005 changed.  <a class="indexterm" name="id3058635"></a>
7006 </p><p>
7007 Reversing our tradition of tolerance now will not merely quash piracy. It
7008 will sacrifice values that are important to this culture, and will kill
7009 opportunities that could be extraordinarily valuable.
7010 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3058090" href="#id3058090" class="para">154</a>] </sup>
7011
7012
7013 H. G. Wells, <span class="quote">«<span class="quote">The Country of the Blind</span>»</span> (1904, 1911). Se
7014 H. G. Wells, <em class="citetitle">The Country of the Blind and Other
7015 Stories</em>, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
7016 Press, 1996).
7017 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3058405" href="#id3058405" class="para">155</a>] </sup>
7018
7019 <a class="indexterm" name="id3058408"></a> For an excellent summary, see the
7020 report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society
7021 at Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
7022 World,</span>»</span> 27 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Reps. John Conyers
7023 Jr. (D-Mich.) and Howard L. Berman (D-Calif.) have introduced a bill that
7024 would treat unauthorized on-line copying as a felony offense with
7025 punishments ranging as high as five years imprisonment; see Jon Healey,
7026 <span class="quote">«<span class="quote">House Bill Aims to Up Stakes on Piracy,</span>»</span> <em class="citetitle">Los
7027 Angeles Times</em>, 17 July 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #34</a>. Civil penalties are
7028 currently set at $150,000 per copied song. For a recent (and unsuccessful)
7029 legal challenge to the RIAA's demand that an ISP reveal the identity of a
7030 user accused of sharing more than 600 songs through a family computer, see
7031 <em class="citetitle">RIAA</em> v. <em class="citetitle">Verizon Internet Services (In
7032 re. Verizon Internet Services)</em>, 240 F.  Supp. 2d 24
7033 (D.D.C. 2003). Such a user could face liability ranging as high as $90
7034 million. Such astronomical figures furnish the RIAA with a powerful arsenal
7035 in its prosecution of file sharers. Settlements ranging from $12,000 to
7036 $17,500 for four students accused of heavy file sharing on university
7037 networks must have seemed a mere pittance next to the $98 billion the RIAA
7038 could seek should the matter proceed to court. See Elizabeth Young,
7039 <span class="quote">«<span class="quote">Downloading Could Lead to Fines,</span>»</span> redandblack.com, August
7040 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7041 #35</a>. For an example of the RIAA's targeting of student file sharing,
7042 and of the subpoenas issued to universities to reveal student file-sharer
7043 identities, see James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
7044 Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8 August 2003,
7045 D3, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7046 #36</a>.  <a class="indexterm" name="id3058499"></a> <a class="indexterm" name="id3058506"></a>
7047 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3058608" href="#id3058608" class="para">156</a>] </sup>
7048
7049
7050 WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
7051 Entertainment on the Internet and Other Media: Hearing Before the
7052 Subcommittee on Telecommunications, Trade, and Consumer Protection, House
7053 Committee on Commerce, 106th Cong. 29 (1999) (statement of Peter Harter,
7054 vice president, Global Public Policy and Standards, EMusic.com), available
7055 in LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File.  </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tolv: Skader"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="harms"></a>Kapittel tolv: Skader</h2></div></div></div><p>
7056 <span class="strong"><strong>To fight</strong></span> <span class="quote">«<span class="quote">piracy,</span>»</span> to
7057 protect <span class="quote">«<span class="quote">property,</span>»</span> the content industry has launched a
7058 war. Lobbying and lots of campaign contributions have now brought the
7059 government into this war. As with any war, this one will have both direct
7060 and collateral damage. As with any war of prohibition, these damages will be
7061 suffered most by our own people.
7062 </p><p>
7063 My aim so far has been to describe the consequences of this war, in
7064 particular, the consequences for <span class="quote">«<span class="quote">free culture.</span>»</span> But my aim now
7065 is to extend this description of consequences into an argument. Is this war
7066 justified?
7067 </p><p>
7068 In my view, it is not. There is no good reason why this time, for the first
7069 time, the law should defend the old against the new, just when the power of
7070 the property called <span class="quote">«<span class="quote">intellectual property</span>»</span> is at its greatest
7071 in our history.
7072 </p><a class="indexterm" name="id3058708"></a><a class="indexterm" name="id3058715"></a><p>
7073 Yet <span class="quote">«<span class="quote">common sense</span>»</span> does not see it this way. Common sense is
7074 still on the side of the Causbys and the content industry. The extreme
7075 claims of control in the name of property still resonate; the uncritical
7076 rejection of <span class="quote">«<span class="quote">piracy</span>»</span> still has play.
7077 </p><a class="indexterm" name="id3058736"></a><p>
7078
7079
7080 There will be many consequences of continuing this war. I want to describe
7081 just three. All three might be said to be unintended. I am quite confident
7082 the third is unintended. I'm less sure about the first two. The first two
7083 protect modern RCAs, but there is no Howard Armstrong in the wings to fight
7084 today's monopolists of culture.
7085 </p><div class="section" title="12.1. Legger bånd på skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="constrain"></a>12.1. Legger bånd på skaperne</h2></div></div></div><p>
7086 In the next ten years we will see an explosion of digital technologies.
7087 These technologies will enable almost anyone to capture and share
7088 content. Capturing and sharing content, of course, is what humans have done
7089 since the dawn of man. It is how we learn and communicate. But capturing and
7090 sharing through digital technology is different. The fidelity and power are
7091 different. You could send an e-mail telling someone about a joke you saw on
7092 Comedy Central, or you could send the clip. You could write an essay about
7093 the inconsistencies in the arguments of the politician you most love to
7094 hate, or you could make a short film that puts statement against
7095 statement. You could write a poem to express your love, or you could weave
7096 together a string&#8212;a mash-up&#8212; of songs from your favorite artists
7097 in a collage and make it available on the Net.
7098 </p><p>
7099 This digital <span class="quote">«<span class="quote">capturing and sharing</span>»</span> is in part an extension of
7100 the capturing and sharing that has always been integral to our culture, and
7101 in part it is something new. It is continuous with the Kodak, but it
7102 explodes the boundaries of Kodak-like technologies. The technology of
7103 digital <span class="quote">«<span class="quote">capturing and sharing</span>»</span> promises a world of
7104 extraordinarily diverse creativity that can be easily and broadly
7105 shared. And as that creativity is applied to democracy, it will enable a
7106 broad range of citizens to use technology to express and criticize and
7107 contribute to the culture all around.
7108 </p><p>
7109
7110 Teknologien har dermed gitt oss en mulighet til å gjøre noe med kultur som
7111 bare har vært mulig for enkeltpersoner i små grupper, isolert fra andre
7112 grupper. Forestill deg en gammel mann som forteller en historie til en
7113 samling med naboer i en liten landsby.  Forestill deg så den samme
7114 historiefortellingen utvidet til å nå over hele verden.
7115 </p><p>
7116 Yet all this is possible only if the activity is presumptively legal. In the
7117 current regime of legal regulation, it is not. Forget file sharing for a
7118 moment. Think about your favorite amazing sites on the Net. Web sites that
7119 offer plot summaries from forgotten television shows; sites that catalog
7120 cartoons from the 1960s; sites that mix images and sound to criticize
7121 politicians or businesses; sites that gather newspaper articles on remote
7122 topics of science or culture. There is a vast amount of creative work spread
7123 across the Internet. But as the law is currently crafted, this work is
7124 presumptively illegal.
7125 </p><a class="indexterm" name="id3058834"></a><a class="indexterm" name="id3058841"></a><a class="indexterm" name="id3058851"></a><a class="indexterm" name="id3058862"></a><a class="indexterm" name="id3058869"></a><p>
7126 That presumption will increasingly chill creativity, as the examples of
7127 extreme penalties for vague infringements continue to proliferate. It is
7128 impossible to get a clear sense of what's allowed and what's not, and at the
7129 same time, the penalties for crossing the line are astonishingly harsh.  The
7130 four students who were threatened by the RIAA ( Jesse Jordan of chapter 3
7131 was just one) were threatened with a $98 billion lawsuit for building search
7132 engines that permitted songs to be copied. Yet World-Com&#8212;which
7133 defrauded investors of $11 billion, resulting in a loss to investors in
7134 market capitalization of over $200 billion&#8212;received a fine of a mere
7135 $750 million.<sup>[<a name="id3058886" href="#ftn.id3058886" class="footnote">157</a>]</sup> And under legislation
7136 being pushed in Congress right now, a doctor who negligently removes the
7137 wrong leg in an operation would be liable for no more than $250,000 in
7138 damages for pain and suffering.<sup>[<a name="id3058927" href="#ftn.id3058927" class="footnote">158</a>]</sup> Can
7139 common sense recognize the absurdity in a world where the maximum fine for
7140 downloading two songs off the Internet is more than the fine for a doctor's
7141 negligently butchering a patient?
7142 </p><a class="indexterm" name="id3058973"></a><p>
7143 The consequence of this legal uncertainty, tied to these extremely high
7144 penalties, is that an extraordinary amount of creativity will either never
7145 be exercised, or never be exercised in the open. We drive this creative
7146 process underground by branding the modern-day Walt Disneys
7147 <span class="quote">«<span class="quote">pirates.</span>»</span> We make it impossible for businesses to rely upon a
7148 public domain, because the boundaries of the public domain are designed to
7149 be unclear. It never pays to do anything except pay for the right to create,
7150 and hence only those who can pay are allowed to create. As was the case in
7151 the Soviet Union, though for very different reasons, we will begin to see a
7152 world of underground art&#8212;not because the message is necessarily
7153 political, or because the subject is controversial, but because the very act
7154 of creating the art is legally fraught. Already, exhibits of <span class="quote">«<span class="quote">illegal
7155 art</span>»</span> tour the United States.<sup>[<a name="id3058992" href="#ftn.id3058992" class="footnote">159</a>]</sup> In
7156 what does their <span class="quote">«<span class="quote">illegality</span>»</span> consist? In the act of mixing the
7157 culture around us with an expression that is critical or reflective.
7158 </p><a class="indexterm" name="id3059041"></a><p>
7159 Part of the reason for this fear of illegality has to do with the changing
7160 law. I described that change in detail in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. But an even bigger part has to do with
7161 the increasing ease with which infractions can be tracked. As users of
7162 file-sharing systems discovered in 2002, it is a trivial matter for
7163 copyright owners to get courts to order Internet service providers to reveal
7164 who has what content. It is as if your cassette tape player transmitted a
7165 list of the songs that you played in the privacy of your own home that
7166 anyone could tune into for whatever reason they chose.
7167 </p><a class="indexterm" name="id3059072"></a><p>
7168 Never in our history has a painter had to worry about whether his painting
7169 infringed on someone else's work; but the modern-day painter, using the
7170 tools of Photoshop, sharing content on the Web, must worry all the
7171 time. Images are all around, but the only safe images to use in the act of
7172 creation are those purchased from Corbis or another image farm. And in
7173 purchasing, censoring happens. There is a free market in pencils; we needn't
7174 worry about its effect on creativity. But there is a highly regulated,
7175 monopolized market in cultural icons; the right to cultivate and transform
7176 them is not similarly free.
7177 </p><p>
7178 Lawyers rarely see this because lawyers are rarely empirical. As I described
7179 in chapter <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a>, in
7180 response to the story about documentary filmmaker Jon Else, I have been
7181 lectured again and again by lawyers who insist Else's use was fair use, and
7182 hence I am wrong to say that the law regulates such a use.
7183 </p><p>
7184
7185
7186
7187 But fair use in America simply means the right to hire a lawyer to defend
7188 your right to create. And as lawyers love to forget, our system for
7189 defending rights such as fair use is astonishingly bad&#8212;in practically
7190 every context, but especially here. It costs too much, it delivers too
7191 slowly, and what it delivers often has little connection to the justice
7192 underlying the claim. The legal system may be tolerable for the very rich.
7193 For everyone else, it is an embarrassment to a tradition that prides itself
7194 on the rule of law.
7195 </p><p>
7196 Judges and lawyers can tell themselves that fair use provides adequate
7197 <span class="quote">«<span class="quote">breathing room</span>»</span> between regulation by the law and the access
7198 the law should allow. But it is a measure of how out of touch our legal
7199 system has become that anyone actually believes this. The rules that
7200 publishers impose upon writers, the rules that film distributors impose upon
7201 filmmakers, the rules that newspapers impose upon journalists&#8212; these
7202 are the real laws governing creativity. And these rules have little
7203 relationship to the <span class="quote">«<span class="quote">law</span>»</span> with which judges comfort themselves.
7204 </p><p>
7205 For in a world that threatens $150,000 for a single willful infringement of
7206 a copyright, and which demands tens of thousands of dollars to even defend
7207 against a copyright infringement claim, and which would never return to the
7208 wrongfully accused defendant anything of the costs she suffered to defend
7209 her right to speak&#8212;in that world, the astonishingly broad regulations
7210 that pass under the name <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> silence speech and
7211 creativity. And in that world, it takes a studied blindness for people to
7212 continue to believe they live in a culture that is free.
7213 </p><p>
7214 As Jed Horovitz, the businessman behind Video Pipeline, said to me,
7215 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7216
7217 We're losing [creative] opportunities right and left. Creative people are
7218 being forced not to express themselves. Thoughts are not being
7219 expressed. And while a lot of stuff may [still] be created, it still won't
7220 get distributed. Even if the stuff gets made &#8230; you're not going to
7221 get it distributed in the mainstream media unless you've got a little note
7222 from a lawyer saying, <span class="quote">«<span class="quote">This has been cleared.</span>»</span> You're not even
7223 going to get it on PBS without that kind of permission. That's the point at
7224 which they control it.
7225 </p></blockquote></div></div><div class="section" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Legger bånd på oppfinnere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovationhamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxinnovationindustryestablishmentopposedto2"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism2"></a><p>
7226 The story of the last section was a crunchy-lefty story&#8212;creativity
7227 quashed, artists who can't speak, yada yada yada. Maybe that doesn't get you
7228 going. Maybe you think there's enough weird art out there, and enough
7229 expression that is critical of what seems to be just about everything.  And
7230 if you think that, you might think there's little in this story to worry
7231 you.
7232 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints2"></a><p>
7233 But there's an aspect of this story that is not lefty in any sense.  Indeed,
7234 it is an aspect that could be written by the most extreme promarket
7235 ideologue. And if you're one of these sorts (and a special one at that, 188
7236 pages into a book like this), then you can see this other aspect by
7237 substituting <span class="quote">«<span class="quote">free market</span>»</span> every place I've spoken of
7238 <span class="quote">«<span class="quote">free culture.</span>»</span> The point is the same, even if the interests
7239 affecting culture are more fundamental.
7240 </p><p>
7241 The charge I've been making about the regulation of culture is the same
7242 charge free marketers make about regulating markets. Everyone, of course,
7243 concedes that some regulation of markets is necessary&#8212;at a minimum, we
7244 need rules of property and contract, and courts to enforce both. Likewise,
7245 in this culture debate, everyone concedes that at least some framework of
7246 copyright is also required. But both perspectives vehemently insist that
7247 just because some regulation is good, it doesn't follow that more regulation
7248 is better. And both perspectives are constantly attuned to the ways in which
7249 regulation simply enables the powerful industries of today to protect
7250 themselves against the competitors of tomorrow.
7251 </p><a class="indexterm" name="id3059290"></a><a class="indexterm" name="id3059314"></a><a class="indexterm" name="id3059321"></a><p>
7252
7253 This is the single most dramatic effect of the shift in regulatory strategy
7254 that I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. The consequence of this massive threat of liability
7255 tied to the murky boundaries of copyright law is that innovators who want to
7256 innovate in this space can safely innovate only if they have the sign-off
7257 from last generation's dominant industries.  That lesson has been taught
7258 through a series of cases that were designed and executed to teach venture
7259 capitalists a lesson. That lesson&#8212;what former Napster CEO Hank Barry
7260 calls a <span class="quote">«<span class="quote">nuclear pall</span>»</span> that has fallen over the
7261 Valley&#8212;has been learned.
7262 </p><a class="indexterm" name="id3059348"></a><a class="indexterm" name="id3059363"></a><p>
7263 Consider one example to make the point, a story whose beginning I told in
7264 <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> and which has progressed in a way
7265 that even I (pessimist extraordinaire) would never have predicted.
7266 </p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="id3059405"></a><p>
7267 In 1997, Michael Roberts launched a company called MP3.com.  MP3.com was
7268 keen to remake the music business. Their goal was not just to facilitate new
7269 ways to get access to content. Their goal was also to facilitate new ways to
7270 create content. Unlike the major labels, MP3.com offered creators a venue to
7271 distribute their creativity, without demanding an exclusive engagement from
7272 the creators.
7273 </p><a class="indexterm" name="id3059422"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
7274 To make this system work, however, MP3.com needed a reliable way to
7275 recommend music to its users. The idea behind this alternative was to
7276 leverage the revealed preferences of music listeners to recommend new
7277 artists. If you like Lyle Lovett, you're likely to enjoy Bonnie Raitt. And
7278 so on.
7279 </p><p>
7280 This idea required a simple way to gather data about user preferences.
7281 MP3.com came up with an extraordinarily clever way to gather this preference
7282 data. In January 2000, the company launched a service called
7283 my.mp3.com. Using software provided by MP3.com, a user would sign into an
7284 account and then insert into her computer a CD. The software would identify
7285 the CD, and then give the user access to that content.  So, for example, if
7286 you inserted a CD by Jill Sobule, then wherever you were&#8212;at work or at
7287 home&#8212;you could get access to that music once you signed into your
7288 account. The system was therefore a kind of music-lockbox.
7289 </p><p>
7290
7291 No doubt some could use this system to illegally copy content. But that
7292 opportunity existed with or without MP3.com. The aim of the my.mp3.com
7293 service was to give users access to their own content, and as a by-product,
7294 by seeing the content they already owned, to discover the kind of content
7295 the users liked.
7296 </p><a class="indexterm" name="id3059461"></a><p>
7297 To make this system function, however, MP3.com needed to copy 50,000 CDs to
7298 a server. (In principle, it could have been the user who uploaded the music,
7299 but that would have taken a great deal of time, and would have produced a
7300 product of questionable quality.) It therefore purchased 50,000 CDs from a
7301 store, and started the process of making copies of those CDs. Again, it
7302 would not serve the content from those copies to anyone except those who
7303 authenticated that they had a copy of the CD they wanted to access. So while
7304 this was 50,000 copies, it was 50,000 copies directed at giving customers
7305 something they had already bought.
7306 </p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="id3059516"></a><a class="indexterm" name="id3059526"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="id3059555"></a><a class="indexterm" name="id3059566"></a><a class="indexterm" name="id3059576"></a><p>
7307 Nine days after MP3.com launched its service, the five major labels, headed
7308 by the RIAA, brought a lawsuit against MP3.com. MP3.com settled with four of
7309 the five. Nine months later, a federal judge found MP3.com to have been
7310 guilty of willful infringement with respect to the fifth. Applying the law
7311 as it is, the judge imposed a fine against MP3.com of $118 million. MP3.com
7312 then settled with the remaining plaintiff, Vivendi Universal, paying over
7313 $54 million. Vivendi purchased MP3.com just about a year later.
7314 </p><p>
7315 Den delen av historien har jeg fortalt før.  Nå kommer konklusjonen.
7316 </p><p>
7317 After Vivendi purchased MP3.com, Vivendi turned around and filed a
7318 malpractice lawsuit against the lawyers who had advised it that they had a
7319 good faith claim that the service they wanted to offer would be considered
7320 legal under copyright law. This lawsuit alleged that it should have been
7321 obvious that the courts would find this behavior illegal; therefore, this
7322 lawsuit sought to punish any lawyer who had dared to suggest that the law
7323 was less restrictive than the labels demanded.
7324 </p><a class="indexterm" name="id3059615"></a><p>
7325
7326 Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
7327 for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
7328 pressedekning), var å sende en melding som ikke kan misforstås til advokater
7329 som gir råd til klienter på dette området: Det er ikke bare dine klienter
7330 som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem.  Det får
7331 også du.  Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør
7332 innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
7333 </p><a class="indexterm" name="id3059642"></a><a class="indexterm" name="id3059652"></a><a class="indexterm" name="id3059663"></a><a class="indexterm" name="id3059676"></a><a class="indexterm" name="id3059683"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="id3059720"></a><a class="indexterm" name="id3059727"></a><a class="indexterm" name="id3059734"></a><a class="indexterm" name="id3059741"></a><a class="indexterm" name="id3059748"></a><a class="indexterm" name="id3059754"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="id3059777"></a><a class="indexterm" name="id3059784"></a><p>
7334 This strategy is not just limited to the lawyers. In April 2003, Universal
7335 and EMI brought a lawsuit against Hummer Winblad, the venture capital firm
7336 (VC) that had funded Napster at a certain stage of its development, its
7337 cofounder ( John Hummer), and general partner (Hank Barry).<sup>[<a name="id3059798" href="#ftn.id3059798" class="footnote">160</a>]</sup> The claim here, as well, was that the VC should
7338 have recognized the right of the content industry to control how the
7339 industry should develop. They should be held personally liable for funding a
7340 company whose business turned out to be beyond the law. Here again, the aim
7341 of the lawsuit is transparent: Any VC now recognizes that if you fund a
7342 company whose business is not approved of by the dinosaurs, you are at risk
7343 not just in the marketplace, but in the courtroom as well.  Your investment
7344 buys you not only a company, it also buys you a lawsuit.  So extreme has the
7345 environment become that even car manufacturers are afraid of technologies
7346 that touch content. In an article in <em class="citetitle">Business 2.0</em>,
7347 Rafe Needleman describes a discussion with BMW:
7348 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7349 I asked why, with all the storage capacity and computer power in the car,
7350 there was no way to play MP3 files. I was told that BMW engineers in Germany
7351 had rigged a new vehicle to play MP3s via the car's built-in sound system,
7352 but that the company's marketing and legal departments weren't comfortable
7353 with pushing this forward for release stateside. Even today, no new cars are
7354 sold in the United States with bona fide MP3 players. &#8230; <sup>[<a name="id3059175" href="#ftn.id3059175" class="footnote">161</a>]</sup>
7355 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3059896"></a><a class="indexterm" name="id3059907"></a><a class="indexterm" name="id3059919"></a><p>
7356 Dette er verden til mafiaen&#8212;fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
7357 livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som
7358 loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som
7359 åpenbart og nødvendigvis vil kvele ny innovasjon. Det er vanskelig nok å
7360 starte et selskap. Det blir helt umulig hvis selskapet er stadig truet av
7361 søksmål.
7362 </p><p>
7363
7364
7365
7366 The point is not that businesses should have a right to start illegal
7367 enterprises. The point is the definition of <span class="quote">«<span class="quote">illegal.</span>»</span> The law
7368 is a mess of uncertainty. We have no good way to know how it should apply to
7369 new technologies. Yet by reversing our tradition of judicial deference, and
7370 by embracing the astonishingly high penalties that copyright law imposes,
7371 that uncertainty now yields a reality which is far more conservative than is
7372 right. If the law imposed the death penalty for parking tickets, we'd not
7373 only have fewer parking tickets, we'd also have much less driving. The same
7374 principle applies to innovation. If innovation is constantly checked by this
7375 uncertain and unlimited liability, we will have much less vibrant innovation
7376 and much less creativity.
7377 </p><a class="indexterm" name="id3059971"></a><p>
7378 The point is directly parallel to the crunchy-lefty point about fair
7379 use. Whatever the <span class="quote">«<span class="quote">real</span>»</span> law is, realism about the effect of
7380 law in both contexts is the same. This wildly punitive system of regulation
7381 will systematically stifle creativity and innovation. It will protect some
7382 industries and some creators, but it will harm industry and creativity
7383 generally. Free market and free culture depend upon vibrant competition.
7384 Yet the effect of the law today is to stifle just this kind of competition.
7385 The effect is to produce an overregulated culture, just as the effect of too
7386 much control in the market is to produce an overregulatedregulated market.
7387 </p><p>
7388
7389 The building of a permission culture, rather than a free culture, is the
7390 first important way in which the changes I have described will burden
7391 innovation. A permission culture means a lawyer's culture&#8212;a culture in
7392 which the ability to create requires a call to your lawyer. Again, I am not
7393 antilawyer, at least when they're kept in their proper place. I am certainly
7394 not antilaw. But our profession has lost the sense of its limits. And
7395 leaders in our profession have lost an appreciation of the high costs that
7396 our profession imposes upon others. The inefficiency of the law is an
7397 embarrassment to our tradition. And while I believe our profession should
7398 therefore do everything it can to make the law more efficient, it should at
7399 least do everything it can to limit the reach of the law where the law is
7400 not doing any good. The transaction costs buried within a permission culture
7401 are enough to bury a wide range of creativity.  Someone needs to do a lot of
7402 justifying to justify that result.
7403 </p><p>
7404 <span class="strong"><strong>The uncertainty</strong></span> of the law is one burden
7405 on innovation. There is a second burden that operates more directly. This is
7406 the effort by many in the content industry to use the law to directly
7407 regulate the technology of the Internet so that it better protects their
7408 content.
7409 </p><p>
7410 The motivation for this response is obvious. The Internet enables the
7411 efficient spread of content. That efficiency is a feature of the Internet's
7412 design. But from the perspective of the content industry, this feature is a
7413 <span class="quote">«<span class="quote">bug.</span>»</span> The efficient spread of content means that content
7414 distributors have a harder time controlling the distribution of content.
7415 One obvious response to this efficiency is thus to make the Internet less
7416 efficient. If the Internet enables <span class="quote">«<span class="quote">piracy,</span>»</span> then, this
7417 response says, we should break the kneecaps of the Internet.
7418 </p><a class="indexterm" name="id3060050"></a><p>
7419 The examples of this form of legislation are many. At the urging of the
7420 content industry, some in Congress have threatened legislation that would
7421 require computers to determine whether the content they access is protected
7422 or not, and to disable the spread of protected content.<sup>[<a name="id3060064" href="#ftn.id3060064" class="footnote">162</a>]</sup> Congress has already launched proceedings to
7423 explore a mandatory <span class="quote">«<span class="quote">broadcast flag</span>»</span> that would be required on
7424 any device capable of transmitting digital video (i.e., a computer), and
7425 that would disable the copying of any content that is marked with a
7426 broadcast flag. Other members of Congress have proposed immunizing content
7427 providers from liability for technology they might deploy that would hunt
7428 down copyright violators and disable their machines.<sup>[<a name="id3060095" href="#ftn.id3060095" class="footnote">163</a>]</sup>
7429 </p><p>
7430
7431 In one sense, these solutions seem sensible. If the problem is the code, why
7432 not regulate the code to remove the problem. But any regulation of technical
7433 infrastructure will always be tuned to the particular technology of the
7434 day. It will impose significant burdens and costs on the technology, but
7435 will likely be eclipsed by advances around exactly those requirements.
7436 </p><a class="indexterm" name="id3060116"></a><p>
7437 In March 2002, a broad coalition of technology companies, led by Intel,
7438 tried to get Congress to see the harm that such legislation would
7439 impose.<sup>[<a name="id3060127" href="#ftn.id3060127" class="footnote">164</a>]</sup> Their argument was obviously
7440 not that copyright should not be protected. Instead, they argued, any
7441 protection should not do more harm than good.
7442 </p><p>
7443 <span class="strong"><strong>There is one</strong></span> more obvious way in which
7444 this war has harmed innovation&#8212;again, a story that will be quite
7445 familiar to the free market crowd.
7446 </p><p>
7447 Copyright may be property, but like all property, it is also a form of
7448 regulation. It is a regulation that benefits some and harms others.  When
7449 done right, it benefits creators and harms leeches. When done wrong, it is
7450 regulation the powerful use to defeat competitors.
7451 </p><a class="indexterm" name="id3060162"></a><a class="indexterm" name="id3060172"></a><a class="indexterm" name="id3060179"></a><a class="indexterm" name="id3060186"></a><p>
7452 As I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, despite this feature of copyright as regulation, and
7453 subject to important qualifications outlined by Jessica Litman in her book
7454 <em class="citetitle">Digital Copyright</em>,<sup>[<a name="id3060212" href="#ftn.id3060212" class="footnote">165</a>]</sup> overall this history of copyright is not bad. As chapter 10
7455 details, when new technologies have come along, Congress has struck a
7456 balance to assure that the new is protected from the old. Compulsory, or
7457 statutory, licenses have been one part of that strategy. Free use (as in the
7458 case of the VCR) has been another.
7459 </p><p>
7460 But that pattern of deference to new technologies has now changed with the
7461 rise of the Internet. Rather than striking a balance between the claims of a
7462 new technology and the legitimate rights of content creators, both the
7463 courts and Congress have imposed legal restrictions that will have the
7464 effect of smothering the new to benefit the old.
7465 </p><a class="indexterm" name="idxinternetradioon"></a><a class="indexterm" name="idxradiooninternet"></a><p>
7466 The response by the courts has been fairly universal.<sup>[<a name="id3060293" href="#ftn.id3060293" class="footnote">166</a>]</sup> It has been mirrored in the responses threatened
7467 and actually implemented by Congress. I won't catalog all of those responses
7468 here.<sup>[<a name="id3060337" href="#ftn.id3060337" class="footnote">167</a>]</sup> But there is one example that
7469 captures the flavor of them all. This is the story of the demise of Internet
7470 radio.
7471 </p><a class="indexterm" name="id3060402"></a><a class="indexterm" name="id3060411"></a><p>
7472
7473
7474
7475 As I described in chapter <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, when a radio station plays a song, the recording artist
7476 doesn't get paid for that <span class="quote">«<span class="quote">radio performance</span>»</span> unless he or she
7477 is also the composer. So, for example if Marilyn Monroe had recorded a
7478 version of <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span>&#8212;to memorialize her famous
7479 performance before President Kennedy at Madison Square Garden&#8212; then
7480 whenever that recording was played on the radio, the current copyright
7481 owners of <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> would get some money, whereas
7482 Marilyn Monroe would not.
7483 </p><p>
7484 The reasoning behind this balance struck by Congress makes some sense. The
7485 justification was that radio was a kind of advertising. The recording artist
7486 thus benefited because by playing her music, the radio station was making it
7487 more likely that her records would be purchased.  Thus, the recording artist
7488 got something, even if only indirectly.  Probably this reasoning had less to
7489 do with the result than with the power of radio stations: Their lobbyists
7490 were quite good at stopping any efforts to get Congress to require
7491 compensation to the recording artists.
7492 </p><p>
7493 Enter Internet radio. Like regular radio, Internet radio is a technology to
7494 stream content from a broadcaster to a listener. The broadcast travels
7495 across the Internet, not across the ether of radio spectrum.  Thus, I can
7496 <span class="quote">«<span class="quote">tune in</span>»</span> to an Internet radio station in Berlin while sitting
7497 in San Francisco, even though there's no way for me to tune in to a regular
7498 radio station much beyond the San Francisco metropolitan area.
7499 </p><p>
7500 This feature of the architecture of Internet radio means that there are
7501 potentially an unlimited number of radio stations that a user could tune in
7502 to using her computer, whereas under the existing architecture for broadcast
7503 radio, there is an obvious limit to the number of broadcasters and clear
7504 broadcast frequencies. Internet radio could therefore be more competitive
7505 than regular radio; it could provide a wider range of selections. And
7506 because the potential audience for Internet radio is the whole world, niche
7507 stations could easily develop and market their content to a relatively large
7508 number of users worldwide. According to some estimates, more than eighty
7509 million users worldwide have tuned in to this new form of radio.
7510 </p><a class="indexterm" name="id3060493"></a><p>
7511
7512
7513
7514 Internet radio is thus to radio what FM was to AM. It is an improvement
7515 potentially vastly more significant than the FM improvement over AM, since
7516 not only is the technology better, so, too, is the competition. Indeed,
7517 there is a direct parallel between the fight to establish FM radio and the
7518 fight to protect Internet radio. As one author describes Howard Armstrong's
7519 struggle to enable FM radio,
7520 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7521 An almost unlimited number of FM stations was possible in the shortwaves,
7522 thus ending the unnatural restrictions imposed on radio in the crowded
7523 longwaves. If FM were freely developed, the number of stations would be
7524 limited only by economics and competition rather than by technical
7525 restrictions. &#8230; Armstrong likened the situation that had grown up in
7526 radio to that following the invention of the printing press, when
7527 governments and ruling interests attempted to control this new instrument of
7528 mass communications by imposing restrictive licenses on it. This tyranny was
7529 broken only when it became possible for men freely to acquire printing
7530 presses and freely to run them. FM in this sense was as great an invention
7531 as the printing presses, for it gave radio the opportunity to strike off its
7532 shackles.<sup>[<a name="id3059863" href="#ftn.id3059863" class="footnote">168</a>]</sup>
7533 </p></blockquote></div><p>
7534 This potential for FM radio was never realized&#8212;not because Armstrong
7535 was wrong about the technology, but because he underestimated the power of
7536 <span class="quote">«<span class="quote">vested interests, habits, customs and legislation</span>»</span><sup>[<a name="id3060549" href="#ftn.id3060549" class="footnote">169</a>]</sup> to retard the growth of this competing technology.
7537 </p><p>
7538 Now the very same claim could be made about Internet radio. For again, there
7539 is no technical limitation that could restrict the number of Internet radio
7540 stations. The only restrictions on Internet radio are those imposed by the
7541 law. Copyright law is one such law. So the first question we should ask is,
7542 what copyright rules would govern Internet radio?
7543 </p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="id3060585"></a><a class="indexterm" name="id3060595"></a><a class="indexterm" name="id3060604"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
7544
7545 But here the power of the lobbyists is reversed. Internet radio is a new
7546 industry. The recording artists, on the other hand, have a very powerful
7547 lobby, the RIAA. Thus when Congress considered the phenomenon of Internet
7548 radio in 1995, the lobbyists had primed Congress to adopt a different rule
7549 for Internet radio than the rule that applies to terrestrial radio. While
7550 terrestrial radio does not have to pay our hypothetical Marilyn Monroe when
7551 it plays her hypothetical recording of <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> on the
7552 air, <span class="emphasis"><em>Internet radio does</em></span>. Not only is the law not
7553 neutral toward Internet radio&#8212;the law actually burdens Internet radio
7554 more than it burdens terrestrial radio.
7555 </p><p>
7556 This financial burden is not slight. As Harvard law professor William Fisher
7557 estimates, if an Internet radio station distributed adfree popular music to
7558 (on average) ten thousand listeners, twenty-four hours a day, the total
7559 artist fees that radio station would owe would be over $1 million a
7560 year.<sup>[<a name="id3060731" href="#ftn.id3060731" class="footnote">170</a>]</sup> A regular radio station
7561 broadcasting the same content would pay no equivalent fee.
7562 </p><a class="indexterm" name="id3060788"></a><a class="indexterm" name="id3060801"></a><a class="indexterm" name="id3060813"></a><a class="indexterm" name="id3060825"></a><a class="indexterm" name="id3060838"></a><p>
7563 The burden is not financial only. Under the original rules that were
7564 proposed, an Internet radio station (but not a terrestrial radio station)
7565 would have to collect the following data from <span class="emphasis"><em>every listening
7566 transaction</em></span>:
7567 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
7568 navn på tjenesten,
7569 </p></li><li class="listitem"><p>
7570 kanalen til programmet (AM/FM-stasjoner bruker stasjons-ID);
7571 </p></li><li class="listitem"><p>
7572 type program (fra arkivet/i løkke/direkte);
7573 </p></li><li class="listitem"><p>
7574 dato for sending;
7575 </p></li><li class="listitem"><p>
7576 tidspunkt for sending;
7577 </p></li><li class="listitem"><p>
7578 tidssone til opprinnelsen for sending;
7579 </p></li><li class="listitem"><p>
7580 numeric designation of the place of the sound recording within the program;
7581 </p></li><li class="listitem"><p>
7582 varigheten av sending (til nærmeste sekund):
7583 </p></li><li class="listitem"><p>
7584 lydinnspilling-tittel;
7585 </p></li><li class="listitem"><p>
7586 ISRC-kode for opptaket;
7587 </p></li><li class="listitem"><p>
7588 release year of the album per copyright notice and in the case of
7589 compilation albums, the release year of the album and copy- right date of
7590 the track;
7591 </p></li><li class="listitem"><p>
7592 spillende plateartist;
7593 </p></li><li class="listitem"><p>
7594 tittel på album i butikker;
7595 </p></li><li class="listitem"><p>
7596 plateselskap;
7597 </p></li><li class="listitem"><p>
7598 UPC-koden for albumet i butikker;
7599 </p></li><li class="listitem"><p>
7600 katalognummer;
7601 </p></li><li class="listitem"><p>
7602 informasjon om opphavsrettsinnehaver;
7603 </p></li><li class="listitem"><p>
7604 musikksjanger for kanal eller programmet (stasjonsformat);
7605 </p></li><li class="listitem"><p>
7606 navn på tjenesten eller selskap;
7607 </p></li><li class="listitem"><p>
7608 kanal eller program;
7609 </p></li><li class="listitem"><p>
7610 date and time that the user logged in (in the user's time zone);
7611 </p></li><li class="listitem"><p>
7612 date and time that the user logged out (in the user's time zone);
7613 </p></li><li class="listitem"><p>
7614 time zone where the signal was received (user);
7615 </p></li><li class="listitem"><p>
7616 unik bruker-identifikator;
7617 </p></li><li class="listitem"><p>
7618 landet til brukeren som mottok sendingene.
7619 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="id3061003"></a><p>
7620 The Librarian of Congress eventually suspended these reporting requirements,
7621 pending further study. And he also changed the original rates set by the
7622 arbitration panel charged with setting rates. But the basic difference
7623 between Internet radio and terrestrial radio remains: Internet radio has to
7624 pay a <span class="emphasis"><em>type of copyright fee</em></span> that terrestrial radio does
7625 not.
7626 </p><p>
7627 Why? What justifies this difference? Was there any study of the economic
7628 consequences from Internet radio that would justify these differences? Was
7629 the motive to protect artists against piracy?
7630 </p><a class="indexterm" name="id3061030"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
7631 In a rare bit of candor, one RIAA expert admitted what seemed obvious to
7632 everyone at the time. As Alex Alben, vice president for Public Policy at
7633 Real Networks, told me,
7634 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7635
7636 The RIAA, which was representing the record labels, presented some testimony
7637 about what they thought a willing buyer would pay to a willing seller, and
7638 it was much higher. It was ten times higher than what radio stations pay to
7639 perform the same songs for the same period of time. And so the attorneys
7640 representing the webcasters asked the RIAA, &#8230; <span class="quote">«<span class="quote">How do you come
7641 up with a rate that's so much higher? Why is it worth more than radio?
7642 Because here we have hundreds of thousands of webcasters who want to pay,
7643 and that should establish the market rate, and if you set the rate so high,
7644 you're going to drive the small webcasters out of business. &#8230;</span>»</span>
7645 </p><a class="indexterm" name="id3061120"></a><p>
7646 And the RIAA experts said, <span class="quote">«<span class="quote">Well, we don't really model this as an
7647 industry with thousands of webcasters, <span class="emphasis"><em>we think it should be an
7648 industry with, you know, five or seven big players who can pay a high rate
7649 and it's a stable, predictable market</em></span>.</span>»</span> (Emphasis added.)
7650 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3061157"></a><a class="indexterm" name="id3061168"></a><a class="indexterm" name="id3061180"></a><a class="indexterm" name="id3061191"></a><p>
7651 Translation: The aim is to use the law to eliminate competition, so that
7652 this platform of potentially immense competition, which would cause the
7653 diversity and range of content available to explode, would not cause pain to
7654 the dinosaurs of old. There is no one, on either the right or the left, who
7655 should endorse this use of the law. And yet there is practically no one, on
7656 either the right or the left, who is doing anything effective to prevent it.
7657 </p><a class="indexterm" name="id3061214"></a><a class="indexterm" name="id3061226"></a><a class="indexterm" name="id3061238"></a><a class="indexterm" name="id3061250"></a><a class="indexterm" name="id3061262"></a><a class="indexterm" name="id3061272"></a></div><div class="section" title="12.3. Corrupting Citizens"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Corrupting Citizens</h2></div></div></div><p>
7658 Overregulation stifles creativity. It smothers innovation. It gives
7659 dinosaurs a veto over the future. It wastes the extraordinary opportunity
7660 for a democratic creativity that digital technology enables.
7661 </p><p>
7662 In addition to these important harms, there is one more that was important
7663 to our forebears, but seems forgotten today. Overregulation corrupts
7664 citizens and weakens the rule of law.
7665 </p><p>
7666
7667 The war that is being waged today is a war of prohibition. As with every war
7668 of prohibition, it is targeted against the behavior of a very large number
7669 of citizens. According to <em class="citetitle">The New York Times</em>, 43
7670 million Americans downloaded music in May 2002.<sup>[<a name="id3061320" href="#ftn.id3061320" class="footnote">171</a>]</sup> According to the RIAA, the behavior of those 43 million Americans
7671 is a felony. We thus have a set of rules that transform 20 percent of
7672 America into criminals. As the RIAA launches lawsuits against not only the
7673 Napsters and Kazaas of the world, but against students building search
7674 engines, and increasingly against ordinary users downloading content, the
7675 technologies for sharing will advance to further protect and hide illegal
7676 use. It is an arms race or a civil war, with the extremes of one side
7677 inviting a more extreme response by the other.
7678 </p><p>
7679 The content industry's tactics exploit the failings of the American legal
7680 system. When the RIAA brought suit against Jesse Jordan, it knew that in
7681 Jordan it had found a scapegoat, not a defendant. The threat of having to
7682 pay either all the money in the world in damages ($15,000,000) or almost all
7683 the money in the world to defend against paying all the money in the world
7684 in damages ($250,000 in legal fees)  led Jordan to choose to pay all the
7685 money he had in the world ($12,000) to make the suit go away. The same
7686 strategy animates the RIAA's suits against individual users. In September
7687 2003, the RIAA sued 261 individuals&#8212;including a twelve-year-old girl
7688 living in public housing and a seventy-year-old man who had no idea what
7689 file sharing was.<sup>[<a name="id3060721" href="#ftn.id3060721" class="footnote">172</a>]</sup> As these scapegoats
7690 discovered, it will always cost more to defend against these suits than it
7691 would cost to simply settle. (The twelve year old, for example, like Jesse
7692 Jordan, paid her life savings of $2,000 to settle the case.) Our law is an
7693 awful system for defending rights. It is an embarrassment to our
7694 tradition. And the consequence of our law as it is, is that those with the
7695 power can use the law to quash any rights they oppose.
7696 </p><a class="indexterm" name="id3061399"></a><p>
7697 Wars of prohibition are nothing new in America. This one is just something
7698 more extreme than anything we've seen before. We experimented with alcohol
7699 prohibition, at a time when the per capita consumption of alcohol was 1.5
7700 gallons per capita per year. The war against drinking initially reduced that
7701 consumption to just 30 percent of its preprohibition levels, but by the end
7702 of prohibition, consumption was up to 70 percent of the preprohibition
7703 level. Americans were drinking just about as much, but now, a vast number
7704 were criminals.<sup>[<a name="id3061417" href="#ftn.id3061417" class="footnote">173</a>]</sup> We have launched a war
7705 on drugs aimed at reducing the consumption of regulated narcotics that 7
7706 percent (or 16 million) Americans now use.<sup>[<a name="id3061435" href="#ftn.id3061435" class="footnote">174</a>]</sup> That is a drop from the high (so to speak) in 1979 of 14 percent of
7707 the population. We regulate automobiles to the point where the vast majority
7708 of Americans violate the law every day. We run such a complex tax system
7709 that a majority of cash businesses regularly cheat.<sup>[<a name="id3061453" href="#ftn.id3061453" class="footnote">175</a>]</sup> We pride ourselves on our <span class="quote">«<span class="quote">free
7710 society,</span>»</span> but an endless array of ordinary behavior is regulated
7711 within our society. And as a result, a huge proportion of Americans
7712 regularly violate at least some law.
7713 </p><a class="indexterm" name="id3061477"></a><p>
7714 This state of affairs is not without consequence. It is a particularly
7715 salient issue for teachers like me, whose job it is to teach law students
7716 about the importance of <span class="quote">«<span class="quote">ethics.</span>»</span> As my colleague Charlie
7717 Nesson told a class at Stanford, each year law schools admit thousands of
7718 students who have illegally downloaded music, illegally consumed alcohol and
7719 sometimes drugs, illegally worked without paying taxes, illegally driven
7720 cars. These are kids for whom behaving illegally is increasingly the
7721 norm. And then we, as law professors, are supposed to teach them how to
7722 behave ethically&#8212;how to say no to bribes, or keep client funds
7723 separate, or honor a demand to disclose a document that will mean that your
7724 case is over. Generations of Americans&#8212;more significantly in some
7725 parts of America than in others, but still, everywhere in America
7726 today&#8212;can't live their lives both normally and legally, since
7727 <span class="quote">«<span class="quote">normally</span>»</span> entails a certain degree of illegality.
7728 </p><p>
7729 The response to this general illegality is either to enforce the law more
7730 severely or to change the law. We, as a society, have to learn how to make
7731 that choice more rationally. Whether a law makes sense depends, in part, at
7732 least, upon whether the costs of the law, both intended and collateral,
7733 outweigh the benefits. If the costs, intended and collateral, do outweigh
7734 the benefits, then the law ought to be changed.  Alternatively, if the costs
7735 of the existing system are much greater than the costs of an alternative,
7736 then we have a good reason to consider the alternative.
7737 </p><p>
7738
7739
7740
7741 My point is not the idiotic one: Just because people violate a law, we
7742 should therefore repeal it. Obviously, we could reduce murder statistics
7743 dramatically by legalizing murder on Wednesdays and Fridays. But that
7744 wouldn't make any sense, since murder is wrong every day of the week. A
7745 society is right to ban murder always and everywhere.
7746 </p><p>
7747 My point is instead one that democracies understood for generations, but
7748 that we recently have learned to forget. The rule of law depends upon people
7749 obeying the law. The more often, and more repeatedly, we as citizens
7750 experience violating the law, the less we respect the law. Obviously, in
7751 most cases, the important issue is the law, not respect for the law. I don't
7752 care whether the rapist respects the law or not; I want to catch and
7753 incarcerate the rapist. But I do care whether my students respect the
7754 law. And I do care if the rules of law sow increasing disrespect because of
7755 the extreme of regulation they impose.  Twenty million Americans have come
7756 of age since the Internet introduced this different idea of
7757 <span class="quote">«<span class="quote">sharing.</span>»</span> We need to be able to call these twenty million
7758 Americans <span class="quote">«<span class="quote">citizens,</span>»</span> not <span class="quote">«<span class="quote">felons.</span>»</span>
7759 </p><p>
7760 When at least forty-three million citizens download content from the
7761 Internet, and when they use tools to combine that content in ways
7762 unauthorized by copyright holders, the first question we should be asking is
7763 not how best to involve the FBI. The first question should be whether this
7764 particular prohibition is really necessary in order to achieve the proper
7765 ends that copyright law serves. Is there another way to assure that artists
7766 get paid without transforming forty-three million Americans into felons?
7767 Does it make sense if there are other ways to assure that artists get paid
7768 without transforming America into a nation of felons?
7769 </p><p>
7770 This abstract point can be made more clear with a particular example.
7771 </p><p>
7772
7773 We all own CDs. Many of us still own phonograph records. These pieces of
7774 plastic encode music that in a certain sense we have bought.  The law
7775 protects our right to buy and sell that plastic: It is not a copyright
7776 infringement for me to sell all my classical records at a used record store
7777 and buy jazz records to replace them. That <span class="quote">«<span class="quote">use</span>»</span> of the
7778 recordings is free.
7779 </p><p>
7780 But as the MP3 craze has demonstrated, there is another use of phonograph
7781 records that is effectively free. Because these recordings were made without
7782 copy-protection technologies, I am <span class="quote">«<span class="quote">free</span>»</span> to copy, or
7783 <span class="quote">«<span class="quote">rip,</span>»</span> music from my records onto a computer hard disk. Indeed,
7784 Apple Corporation went so far as to suggest that <span class="quote">«<span class="quote">freedom</span>»</span> was
7785 a right: In a series of commercials, Apple endorsed the <span class="quote">«<span class="quote">Rip, Mix,
7786 Burn</span>»</span> capacities of digital technologies.
7787 </p><a class="indexterm" name="id3061621"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
7788 This <span class="quote">«<span class="quote">use</span>»</span> of my records is certainly valuable. I have begun a
7789 large process at home of ripping all of my and my wife's CDs, and storing
7790 them in one archive. Then, using Apple's iTunes, or a wonderful program
7791 called Andromeda, we can build different play lists of our music: Bach,
7792 Baroque, Love Songs, Love Songs of Significant Others&#8212;the potential is
7793 endless. And by reducing the costs of mixing play lists, these technologies
7794 help build a creativity with play lists that is itself independently
7795 valuable. Compilations of songs are creative and meaningful in their own
7796 right.
7797 </p><p>
7798 This use is enabled by unprotected media&#8212;either CDs or records.  But
7799 unprotected media also enable file sharing. File sharing threatens (or so
7800 the content industry believes) the ability of creators to earn a fair return
7801 from their creativity. And thus, many are beginning to experiment with
7802 technologies to eliminate unprotected media. These technologies, for
7803 example, would enable CDs that could not be ripped. Or they might enable spy
7804 programs to identify ripped content on people's machines.
7805 </p><p>
7806
7807 If these technologies took off, then the building of large archives of your
7808 own music would become quite difficult. You might hang in hacker circles,
7809 and get technology to disable the technologies that protect the
7810 content. Trading in those technologies is illegal, but maybe that doesn't
7811 bother you much. In any case, for the vast majority of people, these
7812 protection technologies would effectively destroy the archiving use of
7813 CDs. The technology, in other words, would force us all back to the world
7814 where we either listened to music by manipulating pieces of plastic or were
7815 part of a massively complex <span class="quote">«<span class="quote">digital rights management</span>»</span> system.
7816 </p><a class="indexterm" name="id3061692"></a><p>
7817 If the only way to assure that artists get paid were the elimination of the
7818 ability to freely move content, then these technologies to interfere with
7819 the freedom to move content would be justifiable. But what if there were
7820 another way to assure that artists are paid, without locking down any
7821 content? What if, in other words, a different system could assure
7822 compensation to artists while also preserving the freedom to move content
7823 easily?
7824 </p><p>
7825 My point just now is not to prove that there is such a system. I offer a
7826 version of such a system in the last chapter of this book. For now, the only
7827 point is the relatively uncontroversial one: If a different system achieved
7828 the same legitimate objectives that the existing copyright system achieved,
7829 but left consumers and creators much more free, then we'd have a very good
7830 reason to pursue this alternative&#8212;namely, freedom.  The choice, in
7831 other words, would not be between property and piracy; the choice would be
7832 between different property systems and the freedoms each allowed.
7833 </p><p>
7834 I believe there is a way to assure that artists are paid without turning
7835 forty-three million Americans into felons. But the salient feature of this
7836 alternative is that it would lead to a very different market for producing
7837 and distributing creativity. The dominant few, who today control the vast
7838 majority of the distribution of content in the world, would no longer
7839 exercise this extreme of control. Rather, they would go the way of the
7840 horse-drawn buggy.
7841 </p><p>
7842 Except that this generation's buggy manufacturers have already saddled
7843 Congress, and are riding the law to protect themselves against this new form
7844 of competition. For them the choice is between fortythree million Americans
7845 as criminals and their own survival.
7846 </p><p>
7847
7848 It is understandable why they choose as they do. It is not understandable
7849 why we as a democracy continue to choose as we do. Jack Valenti is charming;
7850 but not so charming as to justify giving up a tradition as deep and
7851 important as our tradition of free culture.
7852 </p><a class="indexterm" name="id3061756"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
7853 <span class="strong"><strong>There's one more</strong></span> aspect to this
7854 corruption that is particularly important to civil liberties, and follows
7855 directly from any war of prohibition.  As Electronic Frontier Foundation
7856 attorney Fred von Lohmann describes, this is the <span class="quote">«<span class="quote">collateral
7857 damage</span>»</span> that <span class="quote">«<span class="quote">arises whenever you turn a very large percentage
7858 of the population into criminals.</span>»</span> This is the collateral damage to
7859 civil liberties generally.
7860 </p><a class="indexterm" name="id3061800"></a><p>
7861 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter</span>»</span>, forklarer
7862 von Lohmann,
7863 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7864 then all of a sudden a lot of basic civil liberty protections evaporate to
7865 one degree or another. &#8230; If you're a copyright infringer, how can you
7866 hope to have any privacy rights? If you're a copyright infringer, how can
7867 you hope to be secure against seizures of your computer? How can you hope to
7868 continue to receive Internet access? &#8230; Our sensibilities change as
7869 soon as we think, <span class="quote">«<span class="quote">Oh, well, but that person's a criminal, a
7870 lawbreaker.</span>»</span> Well, what this campaign against file sharing has done
7871 is turn a remarkable percentage of the American Internet-using population
7872 into <span class="quote">«<span class="quote">lawbreakers.</span>»</span>
7873 </p></blockquote></div><p>
7874 And the consequence of this transformation of the American public into
7875 criminals is that it becomes trivial, as a matter of due process, to
7876 effectively erase much of the privacy most would presume.
7877 </p><p>
7878 Users of the Internet began to see this generally in 2003 as the RIAA
7879 launched its campaign to force Internet service providers to turn over the
7880 names of customers who the RIAA believed were violating copyright
7881 law. Verizon fought that demand and lost. With a simple request to a judge,
7882 and without any notice to the customer at all, the identity of an Internet
7883 user is revealed.
7884 </p><p>
7885
7886 The RIAA then expanded this campaign, by announcing a general strategy to
7887 sue individual users of the Internet who are alleged to have downloaded
7888 copyrighted music from file-sharing systems. But as we've seen, the
7889 potential damages from these suits are astronomical: If a family's computer
7890 is used to download a single CD's worth of music, the family could be liable
7891 for $2 million in damages. That didn't stop the RIAA from suing a number of
7892 these families, just as they had sued Jesse Jordan.<sup>[<a name="id3061866" href="#ftn.id3061866" class="footnote">176</a>]</sup>
7893
7894 </p><p>
7895 Even this understates the espionage that is being waged by the RIAA. A
7896 report from CNN late last summer described a strategy the RIAA had adopted
7897 to track Napster users.<sup>[<a name="id3061926" href="#ftn.id3061926" class="footnote">177</a>]</sup> Using a
7898 sophisticated hashing algorithm, the RIAA took what is in effect a
7899 fingerprint of every song in the Napster catalog. Any copy of one of those
7900 MP3s will have the same <span class="quote">«<span class="quote">fingerprint.</span>»</span>
7901 </p><p>
7902 So imagine the following not-implausible scenario: Imagine a friend gives a
7903 CD to your daughter&#8212;a collection of songs just like the cassettes you
7904 used to make as a kid. You don't know, and neither does your daughter, where
7905 these songs came from. But she copies these songs onto her computer. She
7906 then takes her computer to college and connects it to a college network, and
7907 if the college network is <span class="quote">«<span class="quote">cooperating</span>»</span> with the RIAA's
7908 espionage, and she hasn't properly protected her content from the network
7909 (do you know how to do that yourself ?), then the RIAA will be able to
7910 identify your daughter as a <span class="quote">«<span class="quote">criminal.</span>»</span> And under the rules
7911 that universities are beginning to deploy,<sup>[<a name="id3061972" href="#ftn.id3061972" class="footnote">178</a>]</sup> your daughter can lose the right to use the university's computer
7912 network.  She can, in some cases, be expelled.
7913 </p><a class="indexterm" name="id3062051"></a><a class="indexterm" name="id3062061"></a><p>
7914
7915 Now, of course, she'll have the right to defend herself. You can hire a
7916 lawyer for her (at $300 per hour, if you're lucky), and she can plead that
7917 she didn't know anything about the source of the songs or that they came
7918 from Napster. And it may well be that the university believes her. But the
7919 university might not believe her. It might treat this
7920 <span class="quote">«<span class="quote">contraband</span>»</span> as presumptive of guilt. And as any number of
7921 college students have already learned, our presumptions about innocence
7922 disappear in the middle of wars of prohibition. This war is no different.
7923 Says von Lohmann,
7924 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7925 So when we're talking about numbers like forty to sixty million Americans
7926 that are essentially copyright infringers, you create a situation where the
7927 civil liberties of those people are very much in peril in a general
7928 matter. [I don't] think [there is any] analog where you could randomly
7929 choose any person off the street and be confident that they were committing
7930 an unlawful act that could put them on the hook for potential felony
7931 liability or hundreds of millions of dollars of civil liability. Certainly
7932 we all speed, but speeding isn't the kind of an act for which we routinely
7933 forfeit civil liberties. Some people use drugs, and I think that's the
7934 closest analog, [but] many have noted that the war against drugs has eroded
7935 all of our civil liberties because it's treated so many Americans as
7936 criminals. Well, I think it's fair to say that file sharing is an order of
7937 magnitude larger number of Americans than drug use. &#8230; If forty to
7938 sixty million Americans have become lawbreakers, then we're really on a
7939 slippery slope to lose a lot of civil liberties for all forty to sixty
7940 million of them.
7941 </p></blockquote></div><p>
7942 When forty to sixty million Americans are considered
7943 <span class="quote">«<span class="quote">criminals</span>»</span> under the law, and when the law could achieve the
7944 same objective&#8212; securing rights to authors&#8212;without these
7945 millions being considered <span class="quote">«<span class="quote">criminals,</span>»</span> who is the villain?
7946 Americans or the law? Which is American, a constant war on our own people or
7947 a concerted effort through our democracy to change our law?
7948 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3058886" href="#id3058886" class="para">157</a>] </sup>
7949
7950 Se Lynne W. Jeter, <em class="citetitle">Disconnected: Deceit and Betrayal at
7951 WorldCom</em> (Hoboken, N.J.: John Wiley &amp; Sons, 2003), 176, 204;
7952 for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, <span class="quote">«<span class="quote">MCI Wins
7953 U.S. District Court Approval for SEC Settlement</span>»</span> (7. juli 2003),
7954 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7955 #37</a>.  <a class="indexterm" name="id3058914"></a>
7956 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3058927" href="#id3058927" class="para">158</a>] </sup>
7957  The bill, modeled after California's tort reform model, was passed in the
7958 House of Representatives but defeated in a Senate vote in July 2003. For an
7959 overview, see Tanya Albert, <span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: `We'll Be
7960 Back,' Say Tort Reformers,</span>»</span> amednews.com, 28 July 2003, available at
7961 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #38</a>, and
7962 <span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns Back Malpractice Caps,</span>»</span> CBSNews.com, 9 July 2003,
7963 available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7964 #39</a>. President Bush has continued to urge tort reform in recent
7965 months.  <a class="indexterm" name="id3058958"></a>
7966 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3058992" href="#id3058992" class="para">159</a>] </sup>
7967
7968
7969
7970 Se Danit Lidor, <span class="quote">«<span class="quote">Artists Just Wanna Be Free</span>»</span>,
7971 <em class="citetitle">Wired</em>, 7. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #40</a>. For en oversikt over
7972 utstillingen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7973 #41</a>.
7974 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3059798" href="#id3059798" class="para">160</a>] </sup>
7975
7976
7977 See Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
7978 <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 23 April 2003. For a parallel
7979 argument about the effects on innovation in the distribution of music, see
7980 Janelle Brown, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Revolution Will Not Be Digitized,</span>»</span>
7981 Salon.com, 1 June 2001, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>.  See also Jon Healey,
7982 <span class="quote">«<span class="quote">Online Music Services Besieged,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles
7983 Times</em>, 28 May 2001.
7984 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3059175" href="#id3059175" class="para">161</a>] </sup>
7985
7986 Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s</span>»</span>,
7987 <em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er Dr. Mohammad
7988 Al-Ubaydli takknemlig mot for dette eksemplet.  <a class="indexterm" name="id3059884"></a>
7989 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3060064" href="#id3060064" class="para">162</a>] </sup>
7990
7991 <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span>
7992 GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
7993 School (2003), 33&#8211;35, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
7994 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3060095" href="#id3060095" class="para">163</a>] </sup>
7995
7996
7997 GartnerG2, 26&#8211;27.
7998 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3060127" href="#id3060127" class="para">164</a>] </sup>
7999
8000
8001 See David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
8002 Newsbytes, February 2002 (Entertainment).
8003 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3060212" href="#id3060212" class="para">165</a>] </sup>
8004
8005 Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (Amherst, N.Y.:
8006 Prometheus Books, 2001).  <a class="indexterm" name="id3060220"></a>
8007 <a class="indexterm" name="id3060229"></a>
8008 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3060293" href="#id3060293" class="para">166</a>] </sup>
8009
8010 <a class="indexterm" name="id3060296"></a> The only circuit court exception is
8011 found in <em class="citetitle">Recording Industry Association of America
8012 (RIAA)</em> v. <em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180
8013 F. 3d 1072 (9th Cir. 1999). There the court of appeals for the Ninth Circuit
8014 reasoned that makers of a portable MP3 player were not liable for
8015 contributory copyright infringement for a device that is unable to record or
8016 redistribute music (a device whose only copying function is to render
8017 portable a music file already stored on a user's hard drive).  At the
8018 district court level, the only exception is found in
8019 <em class="citetitle">Metro-Goldwyn-Mayer Studios,
8020 Inc</em>. v. <em class="citetitle">Grokster, Ltd</em>., 259 F. Supp. 2d
8021 1029 (C.D.  Cal., 2003), where the court found the link between the
8022 distributor and any given user's conduct too attenuated to make the
8023 distributor liable for contributory or vicarious infringement liability.
8024 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3060337" href="#id3060337" class="para">167</a>] </sup>
8025
8026 <a class="indexterm" name="id3060340"></a> For example, in July 2002,
8027 Representative Howard Berman introduced the Peer-to-Peer Piracy Prevention
8028 Act (H.R. 5211), which would immunize copyright holders from liability for
8029 damage done to computers when the copyright holders use technology to stop
8030 copyright infringement. In August 2002, Representative Billy Tauzin
8031 introduced a bill to mandate that technologies capable of rebroadcasting
8032 digital copies of films broadcast on TV (i.e., computers) respect a
8033 <span class="quote">«<span class="quote">broadcast flag</span>»</span> that would disable copying of that
8034 content. And in March of the same year, Senator Fritz Hollings introduced
8035 the Consumer Broadband and Digital Television Promotion Act, which mandated
8036 copyright protection technology in all digital media devices. See GartnerG2,
8037 <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span> 27 June
8038 2003, 33&#8211;34, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.  <a class="indexterm" name="id3060377"></a> <a class="indexterm" name="id3060384"></a>
8039 <a class="indexterm" name="id3060391"></a>
8040 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3059863" href="#id3059863" class="para">168</a>] </sup>
8041
8042
8043 Lessing, 239.
8044 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3060549" href="#id3060549" class="para">169</a>] </sup>
8045
8046
8047 Ibid., 229.
8048 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3060731" href="#id3060731" class="para">170</a>] </sup>
8049
8050 This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration
8051 Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an example offered by
8052 Professor William Fisher. Conference Proceedings, iLaw (Stanford), 3 July
8053 2003, on file with author. Professors Fisher and Zittrain submitted
8054 testimony in the CARP proceeding that was ultimately rejected.  See Jonathan
8055 Zittrain, Digital Performance Right in Sound Recordings and Ephemeral
8056 Recordings, Docket No. 2000-9, CARP DTRA 1 and 2, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #45</a>.  For an excellent
8057 analysis making a similar point, see Randal C. Picker, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright as
8058 Entry Policy: The Case of Digital Distribution,</span>»</span> <em class="citetitle">Antitrust
8059 Bulletin</em> (Summer/Fall 2002): 461: <span class="quote">«<span class="quote">This was not confusion,
8060 these are just old-fashioned entry barriers. Analog radio stations are
8061 protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes,
8062 this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but,
8063 absent the play of powerful interests, that could have been done in a
8064 media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="id3060768"></a>
8065 <a class="indexterm" name="id3060778"></a>
8066 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3061320" href="#id3061320" class="para">171</a>] </sup>
8067
8068 Mike Graziano and Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
8069 Pew Internet and American Life Project (24 April 2001), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>.  The Pew Internet and
8070 American Life Project reported that 37 million Americans had downloaded
8071 music files from the Internet by early 2001.
8072 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3060721" href="#id3060721" class="para">172</a>] </sup>
8073
8074
8075 Alex Pham, <span class="quote">«<span class="quote">The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
8076 Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10 September 2003,
8077 Business.
8078 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3061417" href="#id3061417" class="para">173</a>] </sup>
8079
8080
8081 Jeffrey A. Miron and Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
8082 Prohibition,</span>»</span> <em class="citetitle">American Economic Review</em> 81,
8083 no. 2 (1991): 242.
8084 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3061435" href="#id3061435" class="para">174</a>] </sup>
8085
8086
8087 National Drug Control Policy: Hearing Before the House Government Reform
8088 Committee, 108th Cong., 1st sess. (5 March 2003) (statement of John
8089 P. Walters, director of National Drug Control Policy).
8090 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3061453" href="#id3061453" class="para">175</a>] </sup>
8091
8092
8093 See James Andreoni, Brian Erard, and Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
8094 Compliance,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal of Economic Literature</em> 36
8095 (1998): 818 (survey of compliance literature).
8096 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3061866" href="#id3061866" class="para">176</a>] </sup>
8097
8098
8099 See Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
8100 Mother in Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants,</span>»</span>
8101 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10 September 2003, E1; Chris Cobbs,
8102 <span class="quote">«<span class="quote">Worried Parents Pull Plug on File `Stealing'; With the Music Industry
8103 Cracking Down on File Swapping, Parents are Yanking Software from Home PCs
8104 to Avoid Being Sued,</span>»</span> <em class="citetitle">Orlando Sentinel
8105 Tribune</em>, 30 August 2003, C1; Jefferson Graham, <span class="quote">«<span class="quote">Recording
8106 Industry Sues Parents,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 15
8107 September 2003, 4D; John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">She Says She's No Music Pirate. No
8108 Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 25
8109 September 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
8110 <em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18 September 2003, P7.
8111 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3061926" href="#id3061926" class="para">177</a>] </sup>
8112
8113
8114 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
8115 Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
8116 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3061972" href="#id3061972" class="para">178</a>] </sup>
8117
8118
8119 See Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
8120 Penitent,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 18 May 2003, City
8121 Weekly, 1; Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">Four Students Sued over Music Sites;
8122 Industry Group Targets File Sharing at Colleges,</span>»</span>
8123 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 4 April 2003, E1; Elizabeth
8124 Armstrong, <span class="quote">«<span class="quote">Students `Rip, Mix, Burn' at Their Own Risk,</span>»</span>
8125 <em class="citetitle">Christian Science Monitor</em>, 2 September 2003, 20;
8126 Robert Becker and Angela Rozas, <span class="quote">«<span class="quote">Music Pirate Hunt Turns to Loyola;
8127 Two Students Names Are Handed Over; Lawsuit Possible,</span>»</span>
8128 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 16 July 2003, 1C; Beth Cox,
8129 <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Trains Antipiracy Guns on Universities,</span>»</span>
8130 <em class="citetitle">Internet News</em>, 30 January 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #48</a>; Benny Evangelista,
8131 <span class="quote">«<span class="quote">Download Warning 101: Freshman Orientation This Fall to Include
8132 Record Industry Warnings Against File Sharing,</span>»</span> <em class="citetitle">San
8133 Francisco Chronicle</em>, 11 August 2003, E11; <span class="quote">«<span class="quote">Raid, Letters
8134 Are Weapons at Universities,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 26
8135 September 2000, 3D.
8136 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del IV. Maktfordeling"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-balances"></a>Del IV. Maktfordeling</h1></div></div></div><div class="partintro" title="Maktfordeling"><div></div><p>
8137 <span class="strong"><strong>Så her</strong></span> er bildet: Du står på siden av
8138 veien. Bilen din er på brann. Du er sint og opprørt fordi du delvis bidro
8139 til å starte brannen. Nå vet du ikke hvordan du slokker den.  Ved siden av
8140 deg er en bøtte, fylt med bensin. Bensin vil åpenbart ikke slukke brannen.
8141 </p><p>
8142 Mens du tenker over situasjonen, kommer noen andre forbi.  I panikk griper
8143 hun bøtta, og før du har hatt sjansen til å be henne stoppe&#8212;eller før
8144 hun forstår hvorfor hun bør stoppe&#8212;er bøtten i svevet.  Bensinen er på
8145 tur mot den brennende bilen.  Og brannen som bensinen kommer til å fyre opp
8146 vil straks sette fyr på alt i omgivelsene.
8147 </p><p>
8148 <span class="strong"><strong>En krig</strong></span> om opphavsrett pågår over
8149 alt&#8212; og vi fokuserer alle på feil ting.  Det er ingen tvil om at
8150 dagens teknologier truer eksisterende virksomheter.  Uten tvil kan de true
8151 artister.  Men teknologier endrer seg.  Industrien og teknologer har en
8152 rekke måter å bruke teknologi til å beskytte dem selv mot dagens trusler på
8153 Internet.  Dette er en brann som overlatt til seg selv vil brenne ut.
8154 </p><p>
8155
8156
8157 Likevel er ikke besluttningstagere villig til å la denne brannen i fred.
8158 Ladet med masse penger fra lobbyister er de lystne på å gå i mellom for å
8159 fjerne problemet slik de oppfatter det.  Men problemet slik de oppfatter det
8160 er ikke den reelle trusselen som denne kulturen står med ansiktet mot.  For
8161 mens vi ser på denne lille brannen i hjørnet er det en massiv endring i
8162 hvordan kultur blir skapt som pågår over alt.
8163 </p><p>
8164 På en eller annen måte må vi klare å snu oppmerksomheten mot dette mer
8165 viktige og fundametale problemet.  Vi må finne en måte å unngå å helle
8166 bensin på denne brannen.
8167 </p><p>
8168 Vi har ikke funne denne måten ennå.  Istedet synes vi å være fanget i en
8169 enklere og sort-hvit tenkning.  Uansett hvor mange folk som presser på for å
8170 gjøre rammen for debatten litt bredere, er det dette enkle sort-hvit-synet
8171 som består.  Vi kjører sakte forbi og stirrer på brannen når vi i stedet
8172 burde holde øynene på veien.
8173 </p><p>
8174 Denne utfordringen har vært livet mitt de siste årene.  Det har også vært
8175 min falitt.  I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, så
8176 langt uten suksess, på å finne en måte å endre fokus på denne debatten.  Vi
8177 må forstå disse mislyktede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for
8178 å lykkes.
8179 </p></div><div class="chapter" title="Kapittel tretten: Eldred"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred"></a>Kapittel tretten: Eldred</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxeldrederic"></a><a class="indexterm" name="idxhawthornenathaniel"></a><p>
8180 <span class="strong"><strong>I 1995</strong></span> var en far frustrert over at hans
8181 døtre ikke syntes å like Hawthorne.  Det var uten tvil mer enn en slik far,
8182 men i hvert fall en gjorde noe med det.  Eric Eldred, en pensjonert
8183 dataprogrammerer som bodde i New Hampshire, bestemte seg for å putte
8184 Hawthorne på nettet.  En elektronisk versjon, tenkte Eldred, med lenker til
8185 bilder og forklarende tekst, ville gjøre denne
8186 nittenhundretalls-forfatterens verk mer levende.
8187 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesofpublicdomainliterature"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlibraryofworksderivedfrom"></a><p>
8188 Det virket ikke&#8212;i hvert fall ikke for hans døtre.  De fant ikke
8189 Hawthorne noe mer interessant enn tidligere.  Men Eldreds eksperiment ga
8190 opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville
8191 lage et bibliotek over verk i det fri ved å scanne disse og gjøre dem gratis
8192 tilgjengelig.
8193 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="id3062384"></a><p>
8194
8195 Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv
8196 om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan
8197 få tilgang til papirutgaver av disse verkene.  I stedet laget Eldred
8198 avledede verk fra disse allemannseide verkene.  På samme måte som Disney
8199 gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende
8200 århundret, formet Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer
8201 tilgjengelig&#8212;teknisk tilgjengelig&#8212;i dag.
8202 </p><a class="indexterm" name="id3062404"></a><p>
8203 Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som
8204 Disneys.  Hawthornes <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> hadde falt i det
8205 fri i 1907.  Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter
8206 Hawthorne eller noen andre.  Noen, slik som Dover Press og Penguin Classics,
8207 tar verk som er falt i det fri og lager papirutgaver som de selger i
8208 bokhandler rundt om i landet. Andre, slik som Disney, tar disse historiene
8209 og gjør dem om til tegnefilmer.  Noen ganger med suksess
8210 ((<em class="citetitle">Askepott</em>) og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren
8211 i Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>).  Disse er
8212 alle kommersielle publiseringer av verk i det fri.
8213 </p><a class="indexterm" name="id3062446"></a><a class="indexterm" name="id3062458"></a><p>
8214 Internettet skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
8215 fri.  Eldreds publisering er bare ett eksempel.  Det finnes bokstavlig talt
8216 tusenvis andre.  Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne
8217 platformen for å uttrykke seg og bruker den til å dele verk som, i følge
8218 loven, kan tas fritt.  Dette har skapt det vi kan kalle den
8219 <span class="quote">«<span class="quote">ikkekommersielle utgiverindustrien</span>»</span>, hvilket før internettet
8220 var begrenset til folk med store ego eller med politiske eller sosiale
8221 kall.  Men med internettet inkluderer det en lang rekke med individer og
8222 grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<sup>[<a name="id3062495" href="#ftn.id3062495" class="footnote">179</a>]</sup>
8223 </p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="id3062581"></a><a class="indexterm" name="id3062588"></a><a class="indexterm" name="id3062595"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
8224 Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire.  I 1998 skulle diktsamlingen
8225 <em class="citetitle">New Hampshire</em> av Robert Frost falle i det fri. Eldred
8226 ønsket å legge den samlingen til i hans fritt tilgjengelige bibliotek.  Men
8227 kongressen kom i veien.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, utvidet kongressen for ellevte gang på
8228 førti år, vernetiden for eksisterende opphavsrett&#8212;denne gang med tjue
8229 år.  Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn verker nyere enn 1923 til
8230 sin samlig før 2019.  Faktisk vil ikke et eneste opphavsrettsbeskyttet verk
8231 falle i det fri før det året (og ikke en gang da, hvis kongressen utvidet
8232 vernetiden igjen).  Som kontrast ville mer enn en million patenter falle i
8233 det fri i samme periode.
8234 </p><a class="indexterm" name="id3062642"></a><a class="indexterm" name="id3062668"></a><a class="indexterm" name="id3062680"></a><a class="indexterm" name="id3062687"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
8235
8236
8237 Dette var Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA), lagt
8238 frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker Sonny Bony, som
8239 i følge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsreten bør vare
8240 evig</span>»</span>.<sup>[<a name="id3062737" href="#ftn.id3062737" class="footnote">180</a>]</sup>
8241 </p><a class="indexterm" name="id3062776"></a><a class="indexterm" name="id3062788"></a><a class="indexterm" name="id3062797"></a><a class="indexterm" name="id3062804"></a><a class="indexterm" name="id3062812"></a><p>
8242 Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven.  Han valgte først å
8243 bekjempe den gjennom sivil ulydighet.  I en serie intervjuer annonserte
8244 Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA.  Men på
8245 grunn av en annen lov som ble vedtatt i 1998, NET-loven (Nei til Elektronisk
8246 Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en kriminell&#8212;uanset
8247 om noen protesteret eller ikke.  Dette var en varlig strategi å gjennomføre
8248 for en handikappet programmerer.
8249 </p><a class="indexterm" name="id3062824"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
8250 Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp.  Jeg var en grunnlovsforsker
8251 hvis første lidenskap var grunnlovstolkning.  Og selv om grunnlovskursene
8252 aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span>-delen av grunnloven, så har det at
8253 den er forskjellig fra resten alltid slått meg som viktig.  Som du vet sier
8254 grunnloven følgende,
8255 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
8256 Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskapen&#8230;ved
8257 å sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, &#8230; eksklusive rettigheter
8258 til sine &#8230; skrifter. &#8230;
8259 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3062940"></a><p>
8260 Som jeg har beskrevet er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
8261 deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av vår grunnlov.  Alle de andre
8262 bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si at
8263 kongressen har myndighet til å gjøre noe&#8212;for eksempel til å regulere
8264 <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom flere stater</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">erklære
8265 krig</span>»</span>.  Men her er dette <span class="quote">«<span class="quote">noe</span>»</span> ganske spesifikt&#8212;å
8266 <span class="quote">«<span class="quote">fremme utviklingen</span>»</span>&#8212;gjennom virkemidler som også er
8267 ganske spesifikke&#8212;ved å <span class="quote">«<span class="quote">sikre</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive
8268 rettigheter</span>»</span> (det vil si opphavsretten) <span class="quote">«<span class="quote">i et begrenset
8269 tidsrom</span>»</span>.
8270 </p><a class="indexterm" name="id3062999"></a><a class="indexterm" name="id3063011"></a><a class="indexterm" name="id3063022"></a><a class="indexterm" name="id3063034"></a><p>
8271
8272 I de siste førti årene har kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
8273 eksisterende vernetid i opphavsretten.  Det som ga meg hodebry var at hvis
8274 kongressen hadde myndighet til å utvide eksisterende vernetid, da ville
8275 grunnlovens krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> ikke
8276 ha noen praktisk effekt.  Hvis kongressen hadde myndighet til å utvide
8277 vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne kongressen
8278 oppnå det grunnloven tydelig forbyr&#8212;evigvarende vernetid <span class="quote">«<span class="quote">på
8279 avbetaling</span>»</span> som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
8280 </p><a class="indexterm" name="id3063069"></a><a class="indexterm" name="id3063080"></a><a class="indexterm" name="id3063092"></a><p>
8281 Som akademiker var min første reaksjon å vende meg til bøkene.  Jeg husker
8282 at jeg satt sent på kontoret og søkte gjennom nett-databaser etter enhver
8283 seriøs vurdering av spørsmålet.  Ingen hadde noen gang utfordret kongressens
8284 praksis med å utvide eksisterende verneperioder.  Den feilen kan være deler
8285 av årsaken til at kongressen virket så ubekymret i sin praksis.  Det, og det
8286 faktum at denne praksisen hadde blitt så lukrativ for konressen.  Kongressen
8287 vet at opphavsrettseiere vil være villig til å betale mye penger for å se
8288 utvidelser i vernetiden for opphavsretten.  Og dermed er kongressen ganske
8289 fornøyd med å fortsatt kunne få disse lettjente pengene.
8290 </p><p>
8291 For dette er kjernen i korrupsjonen av vårt nåværende styringssystem.
8292 <span class="quote">«<span class="quote">Korrupsjon</span>»</span> ikke i den forstand at representanter blir
8293 bestukket.  I stedet, <span class="quote">«<span class="quote">korrupsjon</span>»</span> på den måten at systemet
8294 legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i kongressens skal
8295 skaffe og gi penger til kongressen for å legge opp til at bestemte ting blir
8296 gjort.  Det er begresnset med tid, og det er så mye kongressen kan gjøre.
8297 Hvorfor ikke begrense det den gjør til de tingene den må gjøre&#8212; og de
8298 tingene som betaler seg? Å utvide vernetiden i opphavsretten betaler seg.
8299 </p><p>
8300 Hvis det ikke er åpenbart for deg, vurder følgende: La oss si at du er en av
8301 de heldige få opphavsrettseierne hvis opphavsrett fortsetter å skaffe penger
8302 ett hundre år etter at den ble tildelt.  Boet etter Robert Frost er et godt
8303 eksempel.  Frost døde i 1963.  Hans poesi forsetter å væræ svært verdifull.
8304 Dermed har boet etter Robert Frost store fordeler av en utvidelse av
8305 opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale boet penger hvis diktene
8306 Frost skrev kunne gis gratis ut av enhver.
8307 </p><p>
8308 Forestill deg så at boet etter Robert Frost tjener $100 000 hvert år
8309 fra tre av diktene til Frist.  Og forestill deg så at disse diktene snart
8310 faller i det fri.  Du sitter i styret for boet etter Robert Frost.  Din
8311 økonomirådgiver kommer til styremøtet med en veldig dyster rapport:
8312 </p><p>
8313
8314 <span class="quote">«<span class="quote">Neste år</span>»</span>, kunngjør rådgiveren, <span class="quote">«<span class="quote">vil verkene A, B og C
8315 falle i det fri.  Det betyr at etter neste år vil vi ikke lenger motta den
8316 årlige vederlags-sjekken på $100 000 fra utgiverne av disse
8317 verkene.</span>»</span>
8318 </p><p>
8319 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er et forslag i kongressen</span>»</span>, forsetter hun, <span class="quote">«<span class="quote">som
8320 kan endre dette.  Noen kongressrepresentanter har lansert et lovforslag om å
8321 utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år.  Det forslaget vil være
8322 ekstremt verdifullt for oss.  Så vi bør håpe at den loven blir
8323 vedtatt.</span>»</span>
8324 </p><p>
8325 <span class="quote">«<span class="quote">Håpe?</span>»</span>, sier en kollega i styret.  <span class="quote">«<span class="quote">Kan vi ikke gjøre
8326 mer enn det?</span>»</span>
8327 </p><p>
8328 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, jo, selvfølgelig</span>»</span>, svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Vi kan
8329 bidra til valgkampanjene til et antall representanter for å forsøke å sikre
8330 at de vil støtte lovforslaget.</span>»</span>
8331 </p><p>
8332 Du hater politikk.  Du hater å bidra til valgkampanjer.  Så du ønsker å vite
8333 hvorvidt denne motbydelige praksisen er verdt det.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye vil vi
8334 få hvis denne utvidelsen blir vedtatt?</span>»</span> spør du rådgiveren.
8335 <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye er det verdt?</span>»</span>
8336 </p><p>
8337 <span class="quote">«<span class="quote">Vel</span>»</span>, sier rådgiveren og fortsetter.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er sikker
8338 på at du vil fortsette å få minst $100 000 i året for disse
8339 opphavsrettene, og du bruker samme <span class="quote">«<span class="quote">diskonteringssats</span>»</span> som vi
8340 bruker for å vurdere eiendomsinvesteringer (6 prosent), så vil denne loven
8341 være verdt $1 146 000 til boet.</span>»</span>
8342 </p><p>
8343 Du blir litt sjokkert over tallet, men du kommer raskt frem til riktig
8344 konklusjon:
8345 </p><p>
8346 <span class="quote">«<span class="quote">Så du sier at det vil være verdt det for oss å betale mer enn
8347 $1 000 000 i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse
8348 bidragene ville sikre at loven ble vedtatt?</span>»</span>
8349 </p><p>
8350 <span class="quote">«<span class="quote">Aboslutt</span>»</span>, svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Det er verdt det hvis du
8351 bidrar med opp til dagens verdi av inntektene du forventer fra disse
8352 opphavsrettene.  Hvilket for oss betyr over $1 000 000.</span>»</span>
8353 </p><p>
8354
8355 Du tar raskt poenget&#8212;du som medlem av styret og, regner jeg med, du
8356 som leser.  Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste
8357 mottaker i samme posisjon som boet etter Robert Frost det samme valget: Hvis
8358 de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten så vil de ha
8359 stor nytte av den utvidelsen.  Så hver eneste gang opphavsretten er i ferd
8360 med å løpe ut, så er det en massiv lobbyering for å få
8361 opphavsrettsvernetiden utvidet.
8362 </p><p>
8363 Dermed har vi en kongressbasert evighetsmaskin: Så lenge lovgiving kan
8364 kjøpes (riktignok indirekte), så vil det være alle insentiver i verden for å
8365 kjøpe ytterligere utvidelser av opphavsretten.
8366 </p><p>
8367 I lobbyeringen som førte til at Sonny Bono utvidelse av
8368 opphavsrettsvernetid-loven ble vedtatt ble denne <span class="quote">«<span class="quote">teorien</span>»</span> om
8369 insentiver bevist å være riktig.  Ti av de tretten originale sponsorene til
8370 loven i overhuset mottok maksimalt bidrag fra Disneys politiske
8371 handlingskomite.  I senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
8372 bidrag.<sup>[<a name="id3063361" href="#ftn.id3063361" class="footnote">181</a>]</sup> RIAA og MPAA er estimert å ha
8373 brukt mer enn $1,5 lobby-millioner i 1998-valgperioden.  De betalte ut mer
8374 enn $200 000 i kampanjebidrag.<sup>[<a name="id3063273" href="#ftn.id3063273" class="footnote">182</a>]</sup>
8375 Disney er estimert å ha bidratt med mer enn $800 000 i
8376 gjenvelgelseskampaner den perioden.<sup>[<a name="id3063397" href="#ftn.id3063397" class="footnote">183</a>]</sup>
8377
8378 </p><p>
8379 <span class="strong"><strong>Constitutional law</strong></span> is not oblivious to
8380 the obvious. Or at least, it need not be. So when I was considering Eldred's
8381 complaint, this reality about the never-ending incentives to increase the
8382 copyright term was central to my thinking. In my view, a pragmatic court
8383 committed to interpreting and applying the Constitution of our framers would
8384 see that if Congress has the power to extend existing terms, then there
8385 would be no effective constitutional requirement that terms be
8386 <span class="quote">«<span class="quote">limited.</span>»</span> If they could extend it once, they would extend it
8387 again and again and again.
8388 </p><a class="indexterm" name="id3063444"></a><a class="indexterm" name="id3063456"></a><a class="indexterm" name="id3063468"></a><p>
8389
8390 Det var også min vurdering at <span class="emphasis"><em>denne</em></span> høyesteretten ikke
8391 ville tillate kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
8392 kjenner høyestretts arbeid vet, har denne retten i stadig større grad
8393 begrenset myndigheten til kongressen når den har vurdert at kongressens
8394 vedtak  går ut over myndigheten tildelt dem i grunnloven.  Blant
8395 grunnlovsforskere var det mest berømte eksemplet på denne trenden
8396 avgjørelsen fra høyesterett i 1995 om å slå ned på en lov som forbød
8397 besittelse av våpen nær skoler.
8398 </p><p>
8399 Siden 1937 hadde høyesterett tolket kongressens tildelte myndighet svært
8400 bredt. Så mens grunnloven gir kongressen myndighet til å kun regulere
8401 <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom stater</span>»</span> (aka <span class="quote">«<span class="quote">mellomstatlig
8402 handel</span>»</span>), så hadde høyesterett tolket den myndigheten til å inneholde
8403 myndigheten til å regulere enhver aktivitet som kun berører mellomstatlig
8404 handel.
8405 </p><p>
8406 Etter hvert som økonomien vokste, betød denne standarden i stadig større
8407 grad at det ikke var noen grenser for kongressens myndighet til å regulere,
8408 siden omtrent hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal skala,
8409 påvirker mellomstatlig handel.  En grunnlov utformet for å begrense
8410 kongressens myndighet ble istedet tolket til å ikke ha noen grense.
8411 </p><a class="indexterm" name="id3063536"></a><p>
8412 The Supreme Court, under Chief Justice Rehnquist's command, changed that in
8413 <em class="citetitle">United States</em> v. <em class="citetitle">Lopez</em>. The
8414 government had argued that possessing guns near schools affected interstate
8415 commerce. Guns near schools increase crime, crime lowers property values,
8416 and so on. In the oral argument, the Chief Justice asked the government
8417 whether there was any activity that would not affect interstate commerce
8418 under the reasoning the government advanced. The government said there was
8419 not; if Congress says an activity affects interstate commerce, then that
8420 activity affects interstate commerce. The Supreme Court, the government
8421 said, was not in the position to second-guess Congress.
8422 </p><p>
8423 <span class="quote">«<span class="quote">We pause to consider the implications of the government's
8424 arguments,</span>»</span> the Chief Justice wrote.<sup>[<a name="id3063570" href="#ftn.id3063570" class="footnote">184</a>]</sup> If anything Congress says is interstate commerce must therefore be
8425 considered interstate commerce, then there would be no limit to Congress's
8426 power. The decision in <em class="citetitle">Lopez</em> was reaffirmed five
8427 years later in <em class="citetitle">United States</em>
8428 v. <em class="citetitle">Morrison</em>.<sup>[<a name="id3063600" href="#ftn.id3063600" class="footnote">185</a>]</sup>
8429 </p><p>
8430
8431 If a principle were at work here, then it should apply to the Progress
8432 Clause as much as the Commerce Clause.<sup>[<a name="id3063623" href="#ftn.id3063623" class="footnote">186</a>]</sup>
8433 And if it is applied to the Progress Clause, the principle should yield the
8434 conclusion that Congress can't extend an existing term. If Congress could
8435 extend an existing term, then there would be no <span class="quote">«<span class="quote">stopping
8436 point</span>»</span> to Congress's power over terms, though the Constitution
8437 expressly states that there is such a limit. Thus, the same principle
8438 applied to the power to grant copyrights should entail that Congress is not
8439 allowed to extend the term of existing copyrights.
8440 </p><p>
8441 <span class="emphasis"><em>If</em></span>, that is, the principle announced in
8442 <em class="citetitle">Lopez</em> stood for a principle.  Many believed the
8443 decision in <em class="citetitle">Lopez</em> stood for politics&#8212;a
8444 conservative Supreme Court, which believed in states' rights, using its
8445 power over Congress to advance its own personal political preferences. But I
8446 rejected that view of the Supreme Court's decision. Indeed, shortly after
8447 the decision, I wrote an article demonstrating the <span class="quote">«<span class="quote">fidelity</span>»</span>
8448 in such an interpretation of the Constitution. The idea that the Supreme
8449 Court decides cases based upon its politics struck me as extraordinarily
8450 boring.  I was not going to devote my life to teaching constitutional law if
8451 these nine Justices were going to be petty politicians.
8452 </p><a class="indexterm" name="id3063685"></a><a class="indexterm" name="id3063694"></a><a class="indexterm" name="id3063703"></a><a class="indexterm" name="id3063713"></a><p>
8453 <span class="strong"><strong>Now let's pause</strong></span> for a moment to make sure
8454 we understand what the argument in <em class="citetitle">Eldred</em> was not
8455 about. By insisting on the Constitution's limits to copyright, obviously
8456 Eldred was not endorsing piracy.  Indeed, in an obvious sense, he was
8457 fighting a kind of piracy&#8212;piracy of the public domain. When Robert
8458 Frost wrote his work and when Walt Disney created Mickey Mouse, the maximum
8459 copyright term was just fifty-six years. Because of interim changes, Frost
8460 and Disney had already enjoyed a seventy-five-year monopoly for their
8461 work. They had gotten the benefit of the bargain that the Constitution
8462 envisions: In exchange for a monopoly protected for fifty-six years, they
8463 created new work. But now these entities were using their
8464 power&#8212;expressed through the power of lobbyists' money&#8212;to get
8465 another twenty-year dollop of monopoly. That twenty-year dollop would be
8466 taken from the public domain. Eric Eldred was fighting a piracy that affects
8467 us all.
8468 </p><a class="indexterm" name="id3063732"></a><p>
8469 Noen folk ser på allemannseiet med forakt.  I notatet de sendt til
8470 høyesterett, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke var
8471 noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet</span>»</span>.<sup>[<a name="id3063767" href="#ftn.id3063767" class="footnote">187</a>]</sup> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
8472 det.  Og i vårt konstituelle system krever loven dette.  Noen liker kanskje
8473 ikke kravene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en
8474 piratkodeks.
8475 </p><p>
8476 As we've seen, our constitutional system requires limits on copyright as a
8477 way to assure that copyright holders do not too heavily influence the
8478 development and distribution of our culture. Yet, as Eric Eldred discovered,
8479 we have set up a system that assures that copyright terms will be repeatedly
8480 extended, and extended, and extended. We have created the perfect storm for
8481 the public domain. Copyrights have not expired, and will not expire, so long
8482 as Congress is free to be bought to extend them again.
8483 </p><p>
8484 <span class="strong"><strong>It is valuable</strong></span> copyrights that are
8485 responsible for terms being extended.  Mickey Mouse and <span class="quote">«<span class="quote">Rhapsody in
8486 Blue.</span>»</span> These works are too valuable for copyright owners to
8487 ignore. But the real harm to our society from copyright extensions is not
8488 that Mickey Mouse remains Disney's.  Forget Mickey Mouse. Forget Robert
8489 Frost. Forget all the works from the 1920s and 1930s that have continuing
8490 commercial value. The real harm of term extension comes not from these
8491 famous works. The real harm is to the works that are not famous, not
8492 commercially exploited, and no longer available as a result.
8493 </p><p>
8494 If you look at the work created in the first twenty years (1923 to 1942)
8495 affected by the Sonny Bono Copyright Term Extension Act, 2 percent of that
8496 work has any continuing commercial value. It was the copyright holders for
8497 that 2 percent who pushed the CTEA through.  But the law and its effect were
8498 not limited to that 2 percent. The law extended the terms of copyright
8499 generally.<sup>[<a name="id3063842" href="#ftn.id3063842" class="footnote">188</a>]</sup>
8500
8501 </p><p>
8502
8503 Tenk praktisk om konsekvensen av denne utvidelsen&#8212;praktisk som en
8504 forretningsmann, ikke som en advokat ivrig etter mer juridisk arbeide.  I
8505 1930 ble 10047 bøker publisert.  I 2000 var 174 av disse bøkene fortsatt
8506 tilgjengelig fra forlaget.  La oss anta at du var Brewster Kahle, og du
8507 ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt
8508 iArkiv-prosjekt.  Hva ville du måtte gjøre?
8509 </p><a class="indexterm" name="id3063891"></a><p>
8510 Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet
8511 av opphavsretten.  Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen
8512 er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du
8513 kryss-sjekker titler og forfatterne av disse 9873 bøkene med
8514 opphavsrettsregistreringene og fornyingsmeldingene for verker publisert i
8515 1930.  Dette vil gi en liste med bøker som fortsatt er vernet av
8516 opphavsretten.
8517 </p><p>
8518 Så for bøkerne som fortsatt er vernet av opphavsretten må en finne de
8519 nåværende opphavsrettseiere.  Hvordan vil du gjøre det?
8520 </p><p>
8521 De fleste folk tenker at det må være en liste over disse opphavsrettseierne
8522 en eller annen plass.  Praktiske folk tenker slik. Hvordan kan det være
8523 tusener på tusener av monopoler delt ut av myndighetene uten at det i hvert
8524 fall finnes en liste?
8525 </p><p>
8526 Men det er ingen liste.  Det kan være et navn fra 1930, og deretter i 1959,
8527 for personen som registrerte opphavsretten.  Men bare tenkt praktisk rundt
8528 hvor utrolig vanskelig det vil være å spore opp tusenvis av slike
8529 arkivoppføringer&#8212;spesielt siden personen som er registrert ikke
8530 nødvendigvis er den nåværende eier.  Og vi snakker kun om 1930!
8531 </p><p>
8532 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er ikke generelt en liste over hvem som eier eiendom</span>»</span>
8533 svarer forsvarerne av systemet.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor skulle det finnes en liste
8534 over opphavsrettseiere?</span>»</span>
8535 </p><p>
8536 Vel, egentlig, når du tenker på det, så <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> det
8537 mange lister over hvem som eier hvilken eiendom.  Tenk på skjøter for hus,
8538 eller hvem som eier biler.  Og der det ikke finnes en liste, så er koden for
8539 den virkelige verden ganske god til å foreslå hvem som eier en bit eiendom
8540 (en huske plassert i bakhagen din er sannsynlig vis din) Så formelt eller
8541 uformelt har vi en ganske god måte å vite hvem som eier hvilken håndgripelig
8542 eiendom.
8543 </p><p>
8544
8545 So: You walk down a street and see a house. You can know who owns the house
8546 by looking it up in the courthouse registry. If you see a car, there is
8547 ordinarily a license plate that will link the owner to the car. If you see a
8548 bunch of children's toys sitting on the front lawn of a house, it's fairly
8549 easy to determine who owns the toys. And if you happen to see a baseball
8550 lying in a gutter on the side of the road, look around for a second for some
8551 kids playing ball. If you don't see any kids, then okay: Here's a bit of
8552 property whose owner we can't easily determine. It is the exception that
8553 proves the rule: that we ordinarily know quite well who owns what property.
8554 </p><p>
8555 Compare this story to intangible property. You go into a library.  The
8556 library owns the books. But who owns the copyrights? As I've already
8557 described, there's no list of copyright owners. There are authors' names, of
8558 course, but their copyrights could have been assigned, or passed down in an
8559 estate like Grandma's old jewelry. To know who owns what, you would have to
8560 hire a private detective. The bottom line: The owner cannot easily be
8561 located. And in a regime like ours, in which it is a felony to use such
8562 property without the property owner's permission, the property isn't going
8563 to be used.
8564 </p><p>
8565 Konsekvensen men gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
8566 ganske enkelt vil rotne bort på hyller.  Men konsekvensen for andre kreative
8567 arbeider er mye mer alvorlig.
8568 </p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="id3064032"></a><a class="indexterm" name="id3064039"></a><a class="indexterm" name="id3064046"></a><p>
8569 Consider the story of Michael Agee, chairman of Hal Roach Studios, which
8570 owns the copyrights for the Laurel and Hardy films. Agee is a direct
8571 beneficiary of the Bono Act. The Laurel and Hardy films were made between
8572 1921 and 1951. Only one of these films, <em class="citetitle">The Lucky
8573 Dog</em>, is currently out of copyright. But for the CTEA, films made
8574 after 1923 would have begun entering the public domain. Because Agee
8575 controls the exclusive rights for these popular films, he makes a great deal
8576 of money. According to one estimate, <span class="quote">«<span class="quote">Roach has sold about 60,000
8577 videocassettes and 50,000 DVDs of the duo's silent
8578 films.</span>»</span><sup>[<a name="id3064071" href="#ftn.id3064071" class="footnote">189</a>]</sup>
8579 </p><p>
8580 Likevel gikk Agee mot CTEA.  Hans begrunnelse en sjelden dyd i denne
8581 kulturen: uselviskhet.  Han argumenterte i sitt innlegg foran høyesteretten
8582 at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven vil, hvis den ble
8583 stående, ødelegge en hel generasjon med amerikansk film.
8584 </p><p>
8585
8586 His argument is straightforward. A tiny fraction of this work has any
8587 continuing commercial value. The rest&#8212;to the extent it survives at
8588 all&#8212;sits in vaults gathering dust. It may be that some of this work
8589 not now commercially valuable will be deemed to be valuable by the owners of
8590 the vaults. For this to occur, however, the commercial benefit from the work
8591 must exceed the costs of making the work available for distribution.
8592 </p><p>
8593 We can't know the benefits, but we do know a lot about the costs.  For most
8594 of the history of film, the costs of restoring film were very high; digital
8595 technology has lowered these costs substantially. While it cost more than
8596 $10,000 to restore a ninety-minute black-and-white film in 1993, it can now
8597 cost as little as $100 to digitize one hour of mm film.<sup>[<a name="id3064133" href="#ftn.id3064133" class="footnote">190</a>]</sup>
8598
8599 </p><p>
8600 Restoration technology is not the only cost, nor the most important.
8601 Lawyers, too, are a cost, and increasingly, a very important one. In
8602 addition to preserving the film, a distributor needs to secure the rights.
8603 And to secure the rights for a film that is under copyright, you need to
8604 locate the copyright owner.
8605 </p><p>
8606 Or more accurately, <span class="emphasis"><em>owners</em></span>. As we've seen, there isn't
8607 only a single copyright associated with a film; there are many. There isn't
8608 a single person whom you can contact about those copyrights; there are as
8609 many as can hold the rights, which turns out to be an extremely large
8610 number. Thus the costs of clearing the rights to these films is
8611 exceptionally high.
8612 </p><p>
8613 <span class="quote">«<span class="quote">But can't you just restore the film, distribute it, and then pay the
8614 copyright owner when she shows up?</span>»</span> Sure, if you want to commit a
8615 felony. And even if you're not worried about committing a felony, when she
8616 does show up, she'll have the right to sue you for all the profits you have
8617 made. So, if you're successful, you can be fairly confident you'll be
8618 getting a call from someone's lawyer. And if you're not successful, you
8619 won't make enough to cover the costs of your own lawyer. Either way, you
8620 have to talk to a lawyer. And as is too often the case, saying you have to
8621 talk to a lawyer is the same as saying you won't make any money.
8622 </p><p>
8623
8624 For some films, the benefit of releasing the film may well exceed these
8625 costs. But for the vast majority of them, there is no way the benefit would
8626 outweigh the legal costs. Thus, for the vast majority of old films, Agee
8627 argued, the film will not be restored and distributed until the copyright
8628 expires.
8629 </p><a class="indexterm" name="id3064215"></a><p>
8630 But by the time the copyright for these films expires, the film will have
8631 expired. These films were produced on nitrate-based stock, and nitrate stock
8632 dissolves over time. They will be gone, and the metal canisters in which
8633 they are now stored will be filled with nothing more than dust.
8634 </p><p>
8635 <span class="strong"><strong>Of all the</strong></span> creative work produced by
8636 humans anywhere, a tiny fraction has continuing commercial value. For that
8637 tiny fraction, the copyright is a crucially important legal device. For that
8638 tiny fraction, the copyright creates incentives to produce and distribute
8639 the creative work. For that tiny fraction, the copyright acts as an
8640 <span class="quote">«<span class="quote">engine of free expression.</span>»</span>
8641 </p><p>
8642 But even for that tiny fraction, the actual time during which the creative
8643 work has a commercial life is extremely short. As I've indicated, most books
8644 go out of print within one year. The same is true of music and
8645 film. Commercial culture is sharklike. It must keep moving.  And when a
8646 creative work falls out of favor with the commercial distributors, the
8647 commercial life ends.
8648 </p><p>
8649 Yet that doesn't mean the life of the creative work ends. We don't keep
8650 libraries of books in order to compete with Barnes &amp; Noble, and we don't
8651 have archives of films because we expect people to choose between spending
8652 Friday night watching new movies and spending Friday night watching a 1930
8653 news documentary. The noncommercial life of culture is important and
8654 valuable&#8212;for entertainment but also, and more importantly, for
8655 knowledge. To understand who we are, and where we came from, and how we have
8656 made the mistakes that we have, we need to have access to this history.
8657 </p><p>
8658
8659 Copyrights in this context do not drive an engine of free expression.  In
8660 this context, there is no need for an exclusive right. Copyrights in this
8661 context do no good.
8662 </p><p>
8663 Yet, for most of our history, they also did little harm. For most of our
8664 history, when a work ended its commercial life, there was no
8665 <span class="emphasis"><em>copyright-related use</em></span> that would be inhibited by an
8666 exclusive right.  When a book went out of print, you could not buy it from a
8667 publisher.  But you could still buy it from a used book store, and when a
8668 used book store sells it, in America, at least, there is no need to pay the
8669 copyright owner anything. Thus, the ordinary use of a book after its
8670 commercial life ended was a use that was independent of copyright law.
8671 </p><p>
8672 The same was effectively true of film. Because the costs of restoring a
8673 film&#8212;the real economic costs, not the lawyer costs&#8212;were so high,
8674 it was never at all feasible to preserve or restore film. Like the remains
8675 of a great dinner, when it's over, it's over. Once a film passed out of its
8676 commercial life, it may have been archived for a bit, but that was the end
8677 of its life so long as the market didn't have more to offer.
8678 </p><p>
8679 In other words, though copyright has been relatively short for most of our
8680 history, long copyrights wouldn't have mattered for the works that lost
8681 their commercial value. Long copyrights for these works would not have
8682 interfered with anything.
8683 </p><p>
8684 Men denne situasjonen er nå endret.
8685 </p><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital2"></a><p>
8686 One crucially important consequence of the emergence of digital technologies
8687 is to enable the archive that Brewster Kahle dreams of.  Digital
8688 technologies now make it possible to preserve and give access to all sorts
8689 of knowledge. Once a book goes out of print, we can now imagine digitizing
8690 it and making it available to everyone, forever. Once a film goes out of
8691 distribution, we could digitize it and make it available to everyone,
8692 forever. Digital technologies give new life to copyrighted material after it
8693 passes out of its commercial life. It is now possible to preserve and assure
8694 universal access to this knowledge and culture, whereas before it was not.
8695 </p><p>
8696
8697
8698 And now copyright law does get in the way. Every step of producing this
8699 digital archive of our culture infringes on the exclusive right of
8700 copyright. To digitize a book is to copy it. To do that requires permission
8701 of the copyright owner. The same with music, film, or any other aspect of
8702 our culture protected by copyright. The effort to make these things
8703 available to history, or to researchers, or to those who just want to
8704 explore, is now inhibited by a set of rules that were written for a
8705 radically different context.
8706 </p><p>
8707 Here is the core of the harm that comes from extending terms: Now that
8708 technology enables us to rebuild the library of Alexandria, the law gets in
8709 the way. And it doesn't get in the way for any useful
8710 <span class="emphasis"><em>copyright</em></span> purpose, for the purpose of copyright is to
8711 enable the commercial market that spreads culture. No, we are talking about
8712 culture after it has lived its commercial life. In this context, copyright
8713 is serving no purpose <span class="emphasis"><em>at all</em></span> related to the spread of
8714 knowledge. In this context, copyright is not an engine of free
8715 expression. Copyright is a brake.
8716 </p><p>
8717 You may well ask, <span class="quote">«<span class="quote">But if digital technologies lower the costs for
8718 Brewster Kahle, then they will lower the costs for Random House, too.  So
8719 won't Random House do as well as Brewster Kahle in spreading culture
8720 widely?</span>»</span>
8721 </p><p>
8722 Maybe. Someday. But there is absolutely no evidence to suggest that
8723 publishers would be as complete as libraries. If Barnes &amp; Noble offered
8724 to lend books from its stores for a low price, would that eliminate the need
8725 for libraries? Only if you think that the only role of a library is to serve
8726 what <span class="quote">«<span class="quote">the market</span>»</span> would demand. But if you think the role of a
8727 library is bigger than this&#8212;if you think its role is to archive
8728 culture, whether there's a demand for any particular bit of that culture or
8729 not&#8212;then we can't count on the commercial market to do our library
8730 work for us.
8731 </p><a class="indexterm" name="id3064414"></a><p>
8732 Jeg er blant de første til å være enig i at det skal gjøre så mye som det
8733 kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og muliggjøre
8734 kultur.  Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet.  Men der vi ser at
8735 markedet ikek gjør jobben, da bør vi tillate krefter utenfor markedet
8736 friheten til å fylle hullene.  En forsker beregnet for amerikansk kultur at
8737 94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 er ikke
8738 kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6
8739 prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<sup>[<a name="id3064445" href="#ftn.id3064445" class="footnote">191</a>]</sup>
8740
8741 </p><p>
8742 <span class="strong"><strong>In January 1999</strong></span>, we filed a lawsuit on
8743 Eric Eldred's behalf in federal district court in Washington, D.C., asking
8744 the court to declare the Sonny Bono Copyright Term Extension Act
8745 unconstitutional. The two central claims that we made were (1)  that
8746 extending existing terms violated the Constitution's <span class="quote">«<span class="quote">limited
8747 Times</span>»</span> requirement, and (2) that extending terms by another twenty
8748 years violated the First Amendment.
8749 </p><p>
8750 The district court dismissed our claims without even hearing an argument.  A
8751 panel of the Court of Appeals for the D.C. Circuit also dismissed our
8752 claims, though after hearing an extensive argument. But that decision at
8753 least had a dissent, by one of the most conservative judges on that
8754 court. That dissent gave our claims life.
8755 </p><p>
8756 Judge David Sentelle said the CTEA violated the requirement that copyrights
8757 be for <span class="quote">«<span class="quote">limited Times</span>»</span> only. His argument was as elegant as it
8758 was simple: If Congress can extend existing terms, then there is no
8759 <span class="quote">«<span class="quote">stopping point</span>»</span> to Congress's power under the Copyright
8760 Clause. The power to extend existing terms means Congress is not required to
8761 grant terms that are <span class="quote">«<span class="quote">limited.</span>»</span> Thus, Judge Sentelle argued,
8762 the court had to interpret the term <span class="quote">«<span class="quote">limited Times</span>»</span> to give it
8763 meaning. And the best interpretation, Judge Sentelle argued, would be to
8764 deny Congress the power to extend existing terms.
8765 </p><p>
8766 Vi spurte hele ankedomstolen for D.C. ankekretsen om å ta opp saken. Saker
8767 tas normalt opp i et panel med tre deltagere, med unntak av viktige saker
8768 eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som helhet, der
8769 domstolen vil samles <span class="quote">«<span class="quote">en banc</span>»</span> for å ta opp saken.
8770 </p><a class="indexterm" name="id3064538"></a><p>
8771
8772 Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken en banc. Denne gangen
8773 fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i
8774 D.C., dommer David Tatel.  Både de mest konservative og den mest liberale
8775 dommerne i ankekretsen i D.C. mente kongressen hadde gått over side grenser.
8776 </p><p>
8777 Det var her de fleste forventet at Eldred mot Ashcroft ville dø, for
8778 høyesterett tar sjelden opp en avgjørelse gjort av en ankedomstol.  (Den tar
8779 opp omtrent hundre saker i året, ut av mer enn fem tusen anker.)  Og den
8780 revurderer praktiskt talt aldri en avgjørelse som opprettholder en regel når
8781 ingen annen domstol så langt har revurdert regelen.
8782 </p><p>
8783 Men i februar 2002 overrasket høyesterett verden ved å innvilge vår
8784 forespørsel om å ta opp avgjørelsen fra D.C.-kretsen.  Argumentasjonen ble
8785 fastsat til oktober 2002.  Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg og
8786 forberede oss for argumentasjonen.
8787 </p><p>
8788 <span class="strong"><strong>It is over</strong></span> a year later as I write these
8789 words. It is still astonishingly hard. If you know anything at all about
8790 this story, you know that we lost the appeal. And if you know something more
8791 than just the minimum, you probably think there was no way this case could
8792 have been won. After our defeat, I received literally thousands of missives
8793 by well-wishers and supporters, thanking me for my work on behalf of this
8794 noble but doomed cause. And none from this pile was more significant to me
8795 than the e-mail from my client, Eric Eldred.
8796 </p><p>
8797 Men min klient og disse vennene tok feil. Denne saken kunne vært vunnet. Det
8798 burde ha vært vunnet.  Og uansett hvor hardt jeg prøver å fortelle den
8799 historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det er min feil
8800 at vi ikke vant.
8801 </p><a class="indexterm" name="id3064618"></a><p>
8802
8803 <span class="strong"><strong>Feilen</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt det ble
8804 først åpenbart på slutten. Vår sak hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
8805 advokat, Geoffrey Stewart, helt fra starten, og hos advokatfirmaet hadde han
8806 flyttet til, Jones, Day, Reavis og Pogue. Jones Day mottok mye press fra
8807 sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss.  De
8808 ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville
8809 gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
8810 </p><a class="indexterm" name="id3064648"></a><a class="indexterm" name="id3064654"></a><a class="indexterm" name="id3064661"></a><p>
8811 Det var tre viktige advokater på saken fra Jones DaY. Geoff Stewart var den
8812 først, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
8813 Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
8814 vunnet: vi ville bare vinne, fortalte de gjentatte ganger til meg, hvis vi
8815 få problemet til å virke <span class="quote">«<span class="quote">viktig</span>»</span> for Høyesterett. Det måtte
8816 synes som om dramatisk skade ble gjort til ytringsfriheten og fri kultur,
8817 ellers ville de aldri stemt mot <span class="quote">«<span class="quote">de mektigste mediaselskapene i
8818 verden</span>»</span>.
8819 </p><p>
8820 I hate this view of the law. Of course I thought the Sonny Bono Act was a
8821 dramatic harm to free speech and free culture. Of course I still think it
8822 is. But the idea that the Supreme Court decides the law based on how
8823 important they believe the issues are is just wrong. It might be
8824 <span class="quote">«<span class="quote">right</span>»</span> as in <span class="quote">«<span class="quote">true,</span>»</span> I thought, but it is
8825 <span class="quote">«<span class="quote">wrong</span>»</span> as in <span class="quote">«<span class="quote">it just shouldn't be that way.</span>»</span> As
8826 I believed that any faithful interpretation of what the framers of our
8827 Constitution did would yield the conclusion that the CTEA was
8828 unconstitutional, and as I believed that any faithful interpretation of what
8829 the First Amendment means would yield the conclusion that the power to
8830 extend existing copyright terms is unconstitutional, I was not persuaded
8831 that we had to sell our case like soap.  Just as a law that bans the
8832 swastika is unconstitutional not because the Court likes Nazis but because
8833 such a law would violate the Constitution, so too, in my view, would the
8834 Court decide whether Congress's law was constitutional based on the
8835 Constitution, not based on whether they liked the values that the framers
8836 put in the Constitution.
8837 </p><p>
8838 In any case, I thought, the Court must already see the danger and the harm
8839 caused by this sort of law. Why else would they grant review? There was no
8840 reason to hear the case in the Supreme Court if they weren't convinced that
8841 this regulation was harmful. So in my view, we didn't need to persuade them
8842 that this law was bad, we needed to show why it was unconstitutional.
8843 </p><p>
8844
8845 There was one way, however, in which I felt politics would matter and in
8846 which I thought a response was appropriate. I was convinced that the Court
8847 would not hear our arguments if it thought these were just the arguments of
8848 a group of lefty loons. This Supreme Court was not about to launch into a
8849 new field of judicial review if it seemed that this field of review was
8850 simply the preference of a small political minority.  Although my focus in
8851 the case was not to demonstrate how bad the Sonny Bono Act was but to
8852 demonstrate that it was unconstitutional, my hope was to make this argument
8853 against a background of briefs that covered the full range of political
8854 views. To show that this claim against the CTEA was grounded in
8855 <span class="emphasis"><em>law</em></span> and not politics, then, we tried to gather the
8856 widest range of credible critics&#8212;credible not because they were rich
8857 and famous, but because they, in the aggregate, demonstrated that this law
8858 was unconstitutional regardless of one's politics.
8859 </p><a class="indexterm" name="id3064761"></a><a class="indexterm" name="id3064773"></a><p>
8860 The first step happened all by itself. Phyllis Schlafly's organization,
8861 Eagle Forum, had been an opponent of the CTEA from the very beginning.
8862 Mrs. Schlafly viewed the CTEA as a sellout by Congress. In November 1998,
8863 she wrote a stinging editorial attacking the Republican Congress for
8864 allowing the law to pass. As she wrote, <span class="quote">«<span class="quote">Do you sometimes wonder why
8865 bills that create a financial windfall to narrow special interests slide
8866 easily through the intricate legislative process, while bills that benefit
8867 the general public seem to get bogged down?</span>»</span> The answer, as the
8868 editorial documented, was the power of money.  Schlafly enumerated Disney's
8869 contributions to the key players on the committees. It was money, not
8870 justice, that gave Mickey Mouse twenty more years in Disney's control,
8871 Schlafly argued.
8872 </p><p>
8873 In the Court of Appeals, Eagle Forum was eager to file a brief supporting
8874 our position. Their brief made the argument that became the core claim in
8875 the Supreme Court: If Congress can extend the term of existing copyrights,
8876 there is no limit to Congress's power to set terms.  That strong
8877 conservative argument persuaded a strong conservative judge, Judge Sentelle.
8878 </p><a class="indexterm" name="id3064809"></a><a class="indexterm" name="id3064816"></a><a class="indexterm" name="id3064823"></a><a class="indexterm" name="id3064830"></a><p>
8879
8880 In the Supreme Court, the briefs on our side were about as diverse as it
8881 gets. They included an extraordinary historical brief by the Free Software
8882 Foundation (home of the GNU project that made GNU/ Linux possible). They
8883 included a powerful brief about the costs of uncertainty by Intel. There
8884 were two law professors' briefs, one by copyright scholars and one by First
8885 Amendment scholars. There was an exhaustive and uncontroverted brief by the
8886 world's experts in the history of the Progress Clause. And of course, there
8887 was a new brief by Eagle Forum, repeating and strengthening its arguments.
8888 </p><a class="indexterm" name="id3064854"></a><a class="indexterm" name="id3064861"></a><p>
8889 Those briefs framed a legal argument. Then to support the legal argument,
8890 there were a number of powerful briefs by libraries and archives, including
8891 the Internet Archive, the American Association of Law Libraries, and the
8892 National Writers Union.
8893 </p><a class="indexterm" name="id3064875"></a><p>
8894 But two briefs captured the policy argument best. One made the argument I've
8895 already described: A brief by Hal Roach Studios argued that unless the law
8896 was struck, a whole generation of American film would disappear. The other
8897 made the economic argument absolutely clear.
8898 </p><a class="indexterm" name="id3064890"></a><a class="indexterm" name="id3064897"></a><a class="indexterm" name="id3064904"></a><a class="indexterm" name="id3064911"></a><a class="indexterm" name="id3064918"></a><p>
8899 This economists' brief was signed by seventeen economists, including five
8900 Nobel Prize winners, including Ronald Coase, James Buchanan, Milton
8901 Friedman, Kenneth Arrow, and George Akerlof. The economists, as the list of
8902 Nobel winners demonstrates, spanned the political spectrum. Their
8903 conclusions were powerful: There was no plausible claim that extending the
8904 terms of existing copyrights would do anything to increase incentives to
8905 create. Such extensions were nothing more than
8906 <span class="quote">«<span class="quote">rent-seeking</span>»</span>&#8212;the fancy term economists use to describe
8907 special-interest legislation gone wild.
8908 </p><a class="indexterm" name="id3064941"></a><a class="indexterm" name="id3064948"></a><a class="indexterm" name="id3064955"></a><a class="indexterm" name="id3064962"></a><p>
8909
8910 The same effort at balance was reflected in the legal team we gathered to
8911 write our briefs in the case. The Jones Day lawyers had been with us from
8912 the start. But when the case got to the Supreme Court, we added three
8913 lawyers to help us frame this argument to this Court: Alan Morrison, a
8914 lawyer from Public Citizen, a Washington group that had made constitutional
8915 history with a series of seminal victories in the Supreme Court defending
8916 individual rights; my colleague and dean, Kathleen Sullivan, who had argued
8917 many cases in the Court, and who had advised us early on about a First
8918 Amendment strategy; and finally, former solicitor general Charles Fried.
8919 </p><a class="indexterm" name="id3064997"></a><a class="indexterm" name="id3065004"></a><a class="indexterm" name="id3065014"></a><p>
8920 Fried was a special victory for our side. Every other former solicitor
8921 general was hired by the other side to defend Congress's power to give media
8922 companies the special favor of extended copyright terms. Fried was the only
8923 one who turned down that lucrative assignment to stand up for something he
8924 believed in. He had been Ronald Reagan's chief lawyer in the Supreme
8925 Court. He had helped craft the line of cases that limited Congress's power
8926 in the context of the Commerce Clause. And while he had argued many
8927 positions in the Supreme Court that I personally disagreed with, his joining
8928 the cause was a vote of confidence in our argument.
8929 </p><p>
8930 The government, in defending the statute, had its collection of friends, as
8931 well. Significantly, however, none of these <span class="quote">«<span class="quote">friends</span>»</span> included
8932 historians or economists. The briefs on the other side of the case were
8933 written exclusively by major media companies, congressmen, and copyright
8934 holders.
8935 </p><p>
8936 The media companies were not surprising. They had the most to gain from the
8937 law. The congressmen were not surprising either&#8212;they were defending
8938 their power and, indirectly, the gravy train of contributions such power
8939 induced. And of course it was not surprising that the copyright holders
8940 would defend the idea that they should continue to have the right to control
8941 who did what with content they wanted to control.
8942 </p><a class="indexterm" name="id3065051"></a><a class="indexterm" name="id3065066"></a><a class="indexterm" name="id3065073"></a><p>
8943
8944 Dr. Seuss's representatives, for example, argued that it was better for the
8945 Dr. Seuss estate to control what happened to Dr. Seuss's work&#8212; better
8946 than allowing it to fall into the public domain&#8212;because if this
8947 creativity were in the public domain, then people could use it to
8948 <span class="quote">«<span class="quote">glorify drugs or to create pornography.</span>»</span><sup>[<a name="id3065094" href="#ftn.id3065094" class="footnote">192</a>]</sup> That was also the motive of the Gershwin estate,
8949 which defended its <span class="quote">«<span class="quote">protection</span>»</span> of the work of George
8950 Gershwin. They refuse, for example, to license <em class="citetitle">Porgy and
8951 Bess</em> to anyone who refuses to use African Americans in the
8952 cast.<sup>[<a name="id3065119" href="#ftn.id3065119" class="footnote">193</a>]</sup> That's their view of how this
8953 part of American culture should be controlled, and they wanted this law to
8954 help them effect that control.
8955 </p><p>
8956 This argument made clear a theme that is rarely noticed in this debate.
8957 When Congress decides to extend the term of existing copyrights, Congress is
8958 making a choice about which speakers it will favor.  Famous and beloved
8959 copyright owners, such as the Gershwin estate and Dr. Seuss, come to
8960 Congress and say, <span class="quote">«<span class="quote">Give us twenty years to control the speech about
8961 these icons of American culture. We'll do better with them than anyone
8962 else.</span>»</span> Congress of course likes to reward the popular and famous by
8963 giving them what they want. But when Congress gives people an exclusive
8964 right to speak in a certain way, that's just what the First Amendment is
8965 traditionally meant to block.
8966 </p><p>
8967 We argued as much in a final brief. Not only would upholding the CTEA mean
8968 that there was no limit to the power of Congress to extend
8969 copyrights&#8212;extensions that would further concentrate the market; it
8970 would also mean that there was no limit to Congress's power to play
8971 favorites, through copyright, with who has the right to speak.
8972 </p><p>
8973 <span class="strong"><strong>Between February</strong></span> and October, there was
8974 little I did beyond preparing for this case. Early on, as I said, I set the
8975 strategy.
8976 </p><a class="indexterm" name="id3065177"></a><a class="indexterm" name="id3065184"></a><p>
8977 The Supreme Court was divided into two important camps. One camp we called
8978 <span class="quote">«<span class="quote">the Conservatives.</span>»</span> The other we called <span class="quote">«<span class="quote">the
8979 Rest.</span>»</span> The Conservatives included Chief Justice Rehnquist, Justice
8980 O'Connor, Justice Scalia, Justice Kennedy, and Justice Thomas. These five
8981 had been the most consistent in limiting Congress's power. They were the
8982 five who had supported the <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em> line of
8983 cases that said that an enumerated power had to be interpreted to assure
8984 that Congress's powers had limits.
8985 </p><a class="indexterm" name="id3065213"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
8986
8987 The Rest were the four Justices who had strongly opposed limits on
8988 Congress's power. These four&#8212;Justice Stevens, Justice Souter, Justice
8989 Ginsburg, and Justice Breyer&#8212;had repeatedly argued that the
8990 Constitution gives Congress broad discretion to decide how best to implement
8991 its powers. In case after case, these justices had argued that the Court's
8992 role should be one of deference. Though the votes of these four justices
8993 were the votes that I personally had most consistently agreed with, they
8994 were also the votes that we were least likely to get.
8995 </p><p>
8996 In particular, the least likely was Justice Ginsburg's. In addition to her
8997 general view about deference to Congress (except where issues of gender are
8998 involved), she had been particularly deferential in the context of
8999 intellectual property protections. She and her daughter (an excellent and
9000 well-known intellectual property scholar) were cut from the same
9001 intellectual property cloth. We expected she would agree with the writings
9002 of her daughter: that Congress had the power in this context to do as it
9003 wished, even if what Congress wished made little sense.
9004 </p><a class="indexterm" name="id3065263"></a><p>
9005 Close behind Justice Ginsburg were two justices whom we also viewed as
9006 unlikely allies, though possible surprises. Justice Souter strongly favored
9007 deference to Congress, as did Justice Breyer. But both were also very
9008 sensitive to free speech concerns. And as we strongly believed, there was a
9009 very important free speech argument against these retrospective extensions.
9010 </p><a class="indexterm" name="id3065278"></a><p>
9011 The only vote we could be confident about was that of Justice
9012 Stevens. History will record Justice Stevens as one of the greatest judges
9013 on this Court. His votes are consistently eclectic, which just means that no
9014 simple ideology explains where he will stand. But he had consistently argued
9015 for limits in the context of intellectual property generally. We were fairly
9016 confident he would recognize limits here.
9017 </p><p>
9018 This analysis of <span class="quote">«<span class="quote">the Rest</span>»</span> showed most clearly where our focus
9019 had to be: on the Conservatives. To win this case, we had to crack open
9020 these five and get at least a majority to go our way. Thus, the single
9021 overriding argument that animated our claim rested on the Conservatives'
9022 most important jurisprudential innovation&#8212;the argument that Judge
9023 Sentelle had relied upon in the Court of Appeals, that Congress's power must
9024 be interpreted so that its enumerated powers have limits.
9025 </p><p>
9026
9027 This then was the core of our strategy&#8212;a strategy for which I am
9028 responsible. We would get the Court to see that just as with the
9029 <em class="citetitle">Lopez</em> case, under the government's argument here,
9030 Congress would always have unlimited power to extend existing terms. If
9031 anything was plain about Congress's power under the Progress Clause, it was
9032 that this power was supposed to be <span class="quote">«<span class="quote">limited.</span>»</span> Our aim would be
9033 to get the Court to reconcile <em class="citetitle">Eldred</em> with
9034 <em class="citetitle">Lopez</em>: If Congress's power to regulate commerce was
9035 limited, then so, too, must Congress's power to regulate copyright be
9036 limited.
9037 </p><p>
9038 <span class="strong"><strong>Argumentet</strong></span> på regjerningens side kokte
9039 ned til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det
9040 igjen.  Regjeringen hevdet at helt fra starten har kongressen utvidet
9041 vernetiden til eksisterende opphavsrett.  Derfor, argumenterte regjeringen,
9042 burde ikke retten nå si at praksisen var i strid med grunnloven.
9043 </p><p>
9044 Det var noe sant i regjeringens påstand, men ikke mye.  Vi var helt klart
9045 enig i at kongressen hadde utvidet verntiden i 1831 og i 1909. Og i 1962,
9046 selvfølgelig, begynte kongressen regelmessig å utvide eksisterende
9047 vernetid&#8212;elleve ganger på førti år.
9048 </p><p>
9049 But this <span class="quote">«<span class="quote">consistency</span>»</span> should be kept in perspective. Congress
9050 extended existing terms once in the first hundred years of the Republic.  It
9051 then extended existing terms once again in the next fifty. Those rare
9052 extensions are in contrast to the now regular practice of extending existing
9053 terms. Whatever restraint Congress had had in the past, that restraint was
9054 now gone. Congress was now in a cycle of extensions; there was no reason to
9055 expect that cycle would end. This Court had not hesitated to intervene where
9056 Congress was in a similar cycle of extension.  There was no reason it
9057 couldn't intervene here.
9058 </p><p>
9059
9060 <span class="strong"><strong>Muntlig argumentasjon</strong></span> var fastsatt til
9061 første uke i oktober.  Jeg ankom D.C. to uker før dette.  I løpet av disse
9062 to ukene ble jeg gang på gang <span class="quote">«<span class="quote">opponert</span>»</span> av advokater som hadde
9063 meldt seg frivillig til å hjelpe til i saken. Slike
9064 <span class="quote">«<span class="quote">opponeringsøkter</span>»</span> er i grunnen øvelsesrunder hvor de som vil
9065 være dommere fyrer av spørsmål mot de som vil vinne.
9066 </p><p>
9067 Jeg var overbevist om at for å vinne, måtte jeg holde retten fokusert på et
9068 enkelt poeng: hvis denne utvidelsen ble akseptert så ville det ikke være
9069 noen grenser for myndigheten til å vedta vernetid.  Å være enig med
9070 regjeringen ville bety at vernetiden effektivt sett ville være uten
9071 begrensing.  Å være enig med oss ville gi kongressen en klar linje å følge:
9072 Ikke utvid den eksisterende vernetiden.  Opponeringsrundene var effektiv
9073 trening.  Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den
9074 sentrale idéen.
9075 </p><a class="indexterm" name="id3065436"></a><a class="indexterm" name="id3065443"></a><a class="indexterm" name="id3065450"></a><p>
9076 En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day.  Don Ayer var
9077 skeptikeren.  Han hadde tjenestegjort i justisdepartementet under Reagen med
9078 riksadvokat Charles Fried.  Han hadde presentert mange saker foran
9079 høyesterett.  Og i sin oppsummering av opponeringsrunden kom han med sin
9080 bekymring:
9081 </p><p>
9082 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg er bare redd for at med mindre de virkelig ser skaden, så vil de
9083 ikke være villige til å bryte denne praksisen som regjeringen sier har vært
9084 konsistent praksis for to hundre år.  Du må få dem til å se skaden&#8212;med
9085 ettertrykk få dem til å se skaden.  Hvis de ikke ser den, så har vi ingen
9086 sjanse til å vinne.</span>»</span>
9087 </p><a class="indexterm" name="id3065475"></a><p>
9088 He may have argued many cases before this Court, I thought, but he didn't
9089 understand its soul. As a clerk, I had seen the Justices do the right
9090 thing&#8212;not because of politics but because it was right. As a law
9091 professor, I had spent my life teaching my students that this Court does the
9092 right thing&#8212;not because of politics but because it is right. As I
9093 listened to Ayer's plea for passion in pressing politics, I understood his
9094 point, and I rejected it. Our argument was right. That was enough.  Let the
9095 politicians learn to see that it was also good.
9096 </p><p>
9097
9098 <span class="strong"><strong>The night before</strong></span> the argument, a line of
9099 people began to form in front of the Supreme Court. The case had become a
9100 focus of the press and of the movement to free culture. Hundreds stood in
9101 line for the chance to see the proceedings. Scores spent the night on the
9102 Supreme Court steps so that they would be assured a seat.
9103 </p><p>
9104 Not everyone has to wait in line. People who know the Justices can ask for
9105 seats they control. (I asked Justice Scalia's chambers for seats for my
9106 parents, for example.) Members of the Supreme Court bar can get a seat in a
9107 special section reserved for them. And senators and congressmen have a
9108 special place where they get to sit, too. And finally, of course, the press
9109 has a gallery, as do clerks working for the Justices on the Court. As we
9110 entered that morning, there was no place that was not taken. This was an
9111 argument about intellectual property law, yet the halls were filled. As I
9112 walked in to take my seat at the front of the Court, I saw my parents
9113 sitting on the left. As I sat down at the table, I saw Jack Valenti sitting
9114 in the special section ordinarily reserved for family of the Justices.
9115 </p><p>
9116 When the Chief Justice called me to begin my argument, I began where I
9117 intended to stay: on the question of the limits on Congress's power. This
9118 was a case about enumerated powers, I said, and whether those enumerated
9119 powers had any limit.
9120 </p><a class="indexterm" name="id3065548"></a><p>
9121 Justice O'Connor stopped me within one minute of my opening.  The history
9122 was bothering her.
9123 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9124 justice o'connor: Congress has extended the term so often through the years,
9125 and if you are right, don't we run the risk of upsetting previous extensions
9126 of time? I mean, this seems to be a practice that began with the very first
9127 act.
9128 </p></blockquote></div><p>
9129 She was quite willing to concede <span class="quote">«<span class="quote">that this flies directly in the face
9130 of what the framers had in mind.</span>»</span> But my response again and again was
9131 to emphasize limits on Congress's power.
9132 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9133
9134 mr. lessig: Well, if it flies in the face of what the framers had in mind,
9135 then the question is, is there a way of interpreting their words that gives
9136 effect to what they had in mind, and the answer is yes.
9137 </p></blockquote></div><p>
9138 There were two points in this argument when I should have seen where the
9139 Court was going. The first was a question by Justice Kennedy, who observed,
9140 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9141 justice kennedy: Well, I suppose implicit in the argument that the '76 act,
9142 too, should have been declared void, and that we might leave it alone
9143 because of the disruption, is that for all these years the act has impeded
9144 progress in science and the useful arts.  I just don't see any empirical
9145 evidence for that.
9146 </p></blockquote></div><p>
9147 Here follows my clear mistake. Like a professor correcting a student, I
9148 answered,
9149 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9150 mr. lessig: Justice, we are not making an empirical claim at all.  Nothing
9151 in our Copyright Clause claim hangs upon the empirical assertion about
9152 impeding progress. Our only argument is this is a structural limit necessary
9153 to assure that what would be an effectively perpetual term not be permitted
9154 under the copyright laws.
9155 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3065628"></a><p>
9156 That was a correct answer, but it wasn't the right answer. The right answer
9157 was instead that there was an obvious and profound harm. Any number of
9158 briefs had been written about it. He wanted to hear it. And here was the
9159 place Don Ayer's advice should have mattered. This was a softball; my answer
9160 was a swing and a miss.
9161 </p><p>
9162 The second came from the Chief, for whom the whole case had been
9163 crafted. For the Chief Justice had crafted the <em class="citetitle">Lopez</em>
9164 ruling, and we hoped that he would see this case as its second cousin.
9165 </p><p>
9166
9167 It was clear a second into his question that he wasn't at all sympathetic.
9168 To him, we were a bunch of anarchists. As he asked:
9169
9170
9171 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9172 chief justice: Well, but you want more than that. You want the right to copy
9173 verbatim other people's books, don't you?
9174 </p><p>
9175 mr. lessig: We want the right to copy verbatim works that should be in the
9176 public domain and would be in the public domain but for a statute that
9177 cannot be justified under ordinary First Amendment analysis or under a
9178 proper reading of the limits built into the Copyright Clause.
9179 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3065678"></a><p>
9180 Things went better for us when the government gave its argument; for now the
9181 Court picked up on the core of our claim. As Justice Scalia asked Solicitor
9182 General Olson,
9183 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9184 justice scalia: You say that the functional equivalent of an unlimited time
9185 would be a violation [of the Constitution], but that's precisely the
9186 argument that's being made by petitioners here, that a limited time which is
9187 extendable is the functional equivalent of an unlimited time.
9188 </p></blockquote></div><p>
9189 When Olson was finished, it was my turn to give a closing rebuttal.  Olson's
9190 flailing had revived my anger. But my anger still was directed to the
9191 academic, not the practical. The government was arguing as if this were the
9192 first case ever to consider limits on Congress's Copyright and Patent Clause
9193 power. Ever the professor and not the advocate, I closed by pointing out the
9194 long history of the Court imposing limits on Congress's power in the name of
9195 the Copyright and Patent Clause&#8212; indeed, the very first case striking
9196 a law of Congress as exceeding a specific enumerated power was based upon
9197 the Copyright and Patent Clause. All true. But it wasn't going to move the
9198 Court to my side.
9199 </p><p>
9200
9201 <span class="strong"><strong>As I left</strong></span> the court that day, I knew
9202 there were a hundred points I wished I could remake. There were a hundred
9203 questions I wished I had answered differently. But one way of thinking about
9204 this case left me optimistic.
9205 </p><p>
9206 The government had been asked over and over again, what is the limit? Over
9207 and over again, it had answered there is no limit. This was precisely the
9208 answer I wanted the Court to hear. For I could not imagine how the Court
9209 could understand that the government believed Congress's power was unlimited
9210 under the terms of the Copyright Clause, and sustain the government's
9211 argument. The solicitor general had made my argument for me. No matter how
9212 often I tried, I could not understand how the Court could find that
9213 Congress's power under the Commerce Clause was limited, but under the
9214 Copyright Clause, unlimited. In those rare moments when I let myself believe
9215 that we may have prevailed, it was because I felt this Court&#8212;in
9216 particular, the Conservatives&#8212;would feel itself constrained by the
9217 rule of law that it had established elsewhere.
9218 </p><p>
9219 <span class="strong"><strong>The morning</strong></span> of January 15, 2003, I was
9220 five minutes late to the office and missed the 7:00 A.M. call from the
9221 Supreme Court clerk. Listening to the message, I could tell in an instant
9222 that she had bad news to report.The Supreme Court had affirmed the decision
9223 of the Court of Appeals. Seven justices had voted in the majority. There
9224 were two dissents.
9225 </p><p>
9226 A few seconds later, the opinions arrived by e-mail. I took the phone off
9227 the hook, posted an announcement to our blog, and sat down to see where I
9228 had been wrong in my reasoning.
9229 </p><p>
9230 My <span class="emphasis"><em>reasoning</em></span>. Here was a case that pitted all the money
9231 in the world against <span class="emphasis"><em>reasoning</em></span>. And here was the last
9232 naïve law professor, scouring the pages, looking for reasoning.
9233 </p><p>
9234 I first scoured the opinion, looking for how the Court would distinguish the
9235 principle in this case from the principle in
9236 <em class="citetitle">Lopez</em>. The argument was nowhere to be found. The case
9237 was not even cited. The argument that was the core argument of our case did
9238 not even appear in the Court's opinion.
9239 </p><a class="indexterm" name="id3065798"></a><p>
9240
9241
9242
9243 Justice Ginsburg simply ignored the enumerated powers argument.  Consistent
9244 with her view that Congress's power was not limited generally, she had found
9245 Congress's power not limited here.
9246 </p><p>
9247 Her opinion was perfectly reasonable&#8212;for her, and for Justice
9248 Souter. Neither believes in <em class="citetitle">Lopez</em>. It would be too
9249 much to expect them to write an opinion that recognized, much less
9250 explained, the doctrine they had worked so hard to defeat.
9251 </p><p>
9252 But as I realized what had happened, I couldn't quite believe what I was
9253 reading. I had said there was no way this Court could reconcile limited
9254 powers with the Commerce Clause and unlimited powers with the Progress
9255 Clause. It had never even occurred to me that they could reconcile the two
9256 simply <span class="emphasis"><em>by not addressing the argument</em></span>. There was no
9257 inconsistency because they would not talk about the two together.  There was
9258 therefore no principle that followed from the <em class="citetitle">Lopez</em>
9259 case: In that context, Congress's power would be limited, but in this
9260 context it would not.
9261 </p><p>
9262 Yet by what right did they get to choose which of the framers' values they
9263 would respect? By what right did they&#8212;the silent five&#8212;get to
9264 select the part of the Constitution they would enforce based on the values
9265 they thought important? We were right back to the argument that I said I
9266 hated at the start: I had failed to convince them that the issue here was
9267 important, and I had failed to recognize that however much I might hate a
9268 system in which the Court gets to pick the constitutional values that it
9269 will respect, that is the system we have.
9270 </p><a class="indexterm" name="id3065848"></a><p>
9271 Justices Breyer and Stevens wrote very strong dissents. Stevens's opinion
9272 was crafted internal to the law: He argued that the tradition of
9273 intellectual property law should not support this unjustified extension of
9274 terms. He based his argument on a parallel analysis that had governed in the
9275 context of patents (so had we). But the rest of the Court discounted the
9276 parallel&#8212;without explaining how the very same words in the Progress
9277 Clause could come to mean totally different things depending upon whether
9278 the words were about patents or copyrights.  The Court let Justice Stevens's
9279 charge go unanswered.
9280 </p><a class="indexterm" name="id3065817"></a><p>
9281
9282
9283 Justice Breyer's opinion, perhaps the best opinion he has ever written, was
9284 external to the Constitution. He argued that the term of copyrights has
9285 become so long as to be effectively unlimited. We had said that under the
9286 current term, a copyright gave an author 99.8 percent of the value of a
9287 perpetual term. Breyer said we were wrong, that the actual number was
9288 99.9997 percent of a perpetual term. Either way, the point was clear: If the
9289 Constitution said a term had to be <span class="quote">«<span class="quote">limited,</span>»</span> and the existing
9290 term was so long as to be effectively unlimited, then it was
9291 unconstitutional.
9292 </p><p>
9293 These two justices understood all the arguments we had made. But because
9294 neither believed in the <em class="citetitle">Lopez</em> case, neither was
9295 willing to push it as a reason to reject this extension. The case was
9296 decided without anyone having addressed the argument that we had carried
9297 from Judge Sentelle. It was <em class="citetitle">Hamlet</em> without the
9298 Prince.
9299 </p><p>
9300 <span class="strong"><strong>Defeat brings depression</strong></span>. They say it is
9301 a sign of health when depression gives way to anger. My anger came quickly,
9302 but it didn't cure the depression. This anger was of two sorts.
9303 </p><a class="indexterm" name="id3065932"></a><p>
9304 It was first anger with the five <span class="quote">«<span class="quote">Conservatives.</span>»</span> It would have
9305 been one thing for them to have explained why the principle of
9306 <em class="citetitle">Lopez</em> didn't apply in this case. That wouldn't have
9307 been a very convincing argument, I don't believe, having read it made by
9308 others, and having tried to make it myself. But it at least would have been
9309 an act of integrity.  These justices in particular have repeatedly said that
9310 the proper mode of interpreting the Constitution is
9311 <span class="quote">«<span class="quote">originalism</span>»</span>&#8212;to first understand the framers' text,
9312 interpreted in their context, in light of the structure of the
9313 Constitution. That method had produced <em class="citetitle">Lopez</em> and many
9314 other <span class="quote">«<span class="quote">originalist</span>»</span> rulings. Where was their
9315 <span class="quote">«<span class="quote">originalism</span>»</span> now?
9316 </p><p>
9317
9318 Here, they had joined an opinion that never once tried to explain what the
9319 framers had meant by crafting the Progress Clause as they did; they joined
9320 an opinion that never once tried to explain how the structure of that clause
9321 would affect the interpretation of Congress's power. And they joined an
9322 opinion that didn't even try to explain why this grant of power could be
9323 unlimited, whereas the Commerce Clause would be limited. In short, they had
9324 joined an opinion that did not apply to, and was inconsistent with, their
9325 own method for interpreting the Constitution. This opinion may well have
9326 yielded a result that they liked. It did not produce a reason that was
9327 consistent with their own principles.
9328 </p><p>
9329 My anger with the Conservatives quickly yielded to anger with myself.  For I
9330 had let a view of the law that I liked interfere with a view of the law as
9331 it is.
9332 </p><a class="indexterm" name="id3065998"></a><p>
9333 Most lawyers, and most law professors, have little patience for idealism
9334 about courts in general and this Supreme Court in particular.  Most have a
9335 much more pragmatic view. When Don Ayer said that this case would be won
9336 based on whether I could convince the Justices that the framers' values were
9337 important, I fought the idea, because I didn't want to believe that that is
9338 how this Court decides. I insisted on arguing this case as if it were a
9339 simple application of a set of principles.  I had an argument that followed
9340 in logic. I didn't need to waste my time showing it should also follow in
9341 popularity.
9342 </p><p>
9343
9344 As I read back over the transcript from that argument in October, I can see
9345 a hundred places where the answers could have taken the conversation in
9346 different directions, where the truth about the harm that this unchecked
9347 power will cause could have been made clear to this Court. Justice Kennedy
9348 in good faith wanted to be shown. I, idiotically, corrected his
9349 question. Justice Souter in good faith wanted to be shown the First
9350 Amendment harms. I, like a math teacher, reframed the question to make the
9351 logical point. I had shown them how they could strike this law of Congress
9352 if they wanted to. There were a hundred places where I could have helped
9353 them want to, yet my stubbornness, my refusal to give in, stopped me. I have
9354 stood before hundreds of audiences trying to persuade; I have used passion
9355 in that effort to persuade; but I refused to stand before this audience and
9356 try to persuade with the passion I had used elsewhere. It was not the basis
9357 on which a court should decide the issue.
9358 </p><a class="indexterm" name="id3066041"></a><a class="indexterm" name="id3066048"></a><p>
9359 Would it have been different if I had argued it differently? Would it have
9360 been different if Don Ayer had argued it? Or Charles Fried? Or Kathleen
9361 Sullivan?
9362 </p><p>
9363 My friends huddled around me to insist it would not. The Court was not
9364 ready, my friends insisted. This was a loss that was destined. It would take
9365 a great deal more to show our society why our framers were right. And when
9366 we do that, we will be able to show that Court.
9367 </p><p>
9368 Maybe, but I doubt it. These Justices have no financial interest in doing
9369 anything except the right thing. They are not lobbied. They have little
9370 reason to resist doing right. I can't help but think that if I had stepped
9371 down from this pretty picture of dispassionate justice, I could have
9372 persuaded.
9373 </p><a class="indexterm" name="id3066077"></a><p>
9374 And even if I couldn't, then that doesn't excuse what happened in
9375 January. For at the start of this case, one of America's leading
9376 intellectual property professors stated publicly that my bringing this case
9377 was a mistake. <span class="quote">«<span class="quote">The Court is not ready,</span>»</span> Peter Jaszi said; this
9378 issue should not be raised until it is.
9379 </p><p>
9380 After the argument and after the decision, Peter said to me, and publicly,
9381 that he was wrong. But if indeed that Court could not have been persuaded,
9382 then that is all the evidence that's needed to know that here again Peter
9383 was right. Either I was not ready to argue this case in a way that would do
9384 some good or they were not ready to hear this case in a way that would do
9385 some good. Either way, the decision to bring this case&#8212;a decision I
9386 had made four years before&#8212;was wrong.
9387 </p><p>
9388
9389 <span class="strong"><strong>While the reaction</strong></span> to the Sonny Bono Act
9390 itself was almost unanimously negative, the reaction to the Court's decision
9391 was mixed.  No one, at least in the press, tried to say that extending the
9392 term of copyright was a good idea. We had won that battle over ideas. Where
9393 the decision was praised, it was praised by papers that had been skeptical
9394 of the Court's activism in other cases. Deference was a good thing, even if
9395 it left standing a silly law. But where the decision was attacked, it was
9396 attacked because it left standing a silly and harmful law. <em class="citetitle">The
9397 New York Times</em> wrote in its editorial,
9398 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9399 In effect, the Supreme Court's decision makes it likely that we are seeing
9400 the beginning of the end of public domain and the birth of copyright
9401 perpetuity. The public domain has been a grand experiment, one that should
9402 not be allowed to die. The ability to draw freely on the entire creative
9403 output of humanity is one of the reasons we live in a time of such fruitful
9404 creative ferment.
9405 </p></blockquote></div><p>
9406 The best responses were in the cartoons. There was a gaggle of hilarious
9407 images&#8212;of Mickey in jail and the like. The best, from my view of the
9408 case, was Ruben Bolling's, reproduced on the next page (<a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1. Tom the Dancing Bug cartoon">Figur 13.1, &#8220;Tom the Dancing Bug cartoon&#8221;</a>). The <span class="quote">«<span class="quote">powerful and wealthy</span>»</span> line is a bit
9409 unfair. But the punch in the face felt exactly like that.  <a class="indexterm" name="id3066163"></a>
9410 </p><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug cartoon</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/18.png" alt="Tom the Dancing Bug cartoon"></div><a class="indexterm" name="id3066187"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
9411 Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
9412 sitat fra <em class="citetitle">New York Times</em>.  At <span class="quote">«<span class="quote">det store
9413 eksperimentet</span>»</span> vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">allemannseie</span>»</span> er over?  Når
9414 jeg kan ta lett på det, så tenker jeg <span class="quote">«<span class="quote">Kjære, jeg krympet
9415 grunnloven</span>»</span>.  Men jeg klarer sjelden å ta lett på det.  Vi hadde i
9416 grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur.  I den saken som jeg
9417 hadde ansvar for, ga høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen.  En
9418 bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det.
9419 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3062495" href="#id3062495" class="para">179</a>] </sup>
9420
9421 <a class="indexterm" name="id3062498"></a> Det er en parallell her til
9422 pornografi som er litt vanskelig å beskrive men som er veldig sterk.  Et
9423 fenomen som internettet skapte var en verden av ikke-kommersiell
9424 pornografi&#8212;folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger
9425 direkte eller indirekte fra denne distribusjonen. Noe slikt eksisterte ikke
9426 før internettet dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno
9427 var så høy.  Likevel fikk denne nye klassen av distributører spesiell
9428 oppmerksomhet fra høyesterett, da retten slo ned på Anstendig
9429 Kommunikasjons-loven fra 1996.  Det var delvis på grunn av byrden på
9430 ikke-kommersielle talere at loven ble funnet å gå ut over kongressens
9431 myndighet.  Det samme poenget kan sies å gjelde for ikke-kommersielle
9432 utgivere etter at internettet dukket opp.  Alle Eric Eldred-ene i verden før
9433 internettet var ekstremt få. Likevel skulle en tro at det er minst like
9434 viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det er å beskytte
9435 ikkekommersielle pornografer.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3062737" href="#id3062737" class="para">180</a>] </sup>
9436
9437 <a class="indexterm" name="id3062743"></a> <a class="indexterm" name="id3062752"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
9438 opphavsretten skulle vare evig.  Jeg er informert av ansatte at en slik
9439 endring ville være i strid med grunnloven.  Jeg inviterer dere alle til å
9440 jobbe sammen med meg for å styrke våre opphavsrettslover på alle måter som
9441 er tilgjengelig for oss.  Som dere vet, er det også et forslag fra Jack
9442 Valenti om en vernetid som varer evig minus en dag.  Kanskje komiteen kan se
9443 på i neste periode.</span>»</span> 144 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998).
9444 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3063361" href="#id3063361" class="para">181</a>] </sup>
9445
9446 Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
9447 Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years</span>»</span>,
9448 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 17. oktober 1998, 22.
9449 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3063273" href="#id3063273" class="para">182</a>] </sup>
9450
9451 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
9452 Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
9453 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3063397" href="#id3063397" class="para">183</a>] </sup>
9454
9455
9456 Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars</span>»</span>,
9457 <em class="citetitle">Congressional Quarterly This Week</em>, 8. august 1990,
9458 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
9459 #50</a>.
9460 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3063570" href="#id3063570" class="para">184</a>] </sup>
9461
9462 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
9463 U.S. 549, 564 (1995).
9464 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3063600" href="#id3063600" class="para">185</a>] </sup>
9465
9466
9467 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Morrison</em>,
9468 529 U.S. 598 (2000).
9469 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3063623" href="#id3063623" class="para">186</a>] </sup>
9470
9471
9472 If it is a principle about enumerated powers, then the principle carries
9473 from one enumerated power to another. The animating point in the context of
9474 the Commerce Clause was that the interpretation offered by the government
9475 would allow the government unending power to regulate commerce&#8212;the
9476 limitation to interstate commerce notwithstanding. The same point is true in
9477 the context of the Copyright Clause. Here, too, the government's
9478 interpretation would allow the government unending power to regulate
9479 copyrights&#8212;the limitation to <span class="quote">«<span class="quote">limited times</span>»</span>
9480 notwithstanding.
9481 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3063767" href="#id3063767" class="para">187</a>] </sup>
9482
9483
9484 Notat fra Nashvillesangforfatterforening, <em class="citetitle">Eldred</em> mot
9485 <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.  186 (2003) (No. 01-618), n.10,
9486 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
9487 #51</a>.
9488 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3063842" href="#id3063842" class="para">188</a>] </sup>
9489
9490 Tallet 2 prosent er en ektrapolering fra en undersøkelse gjort av
9491 kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte
9492 fornyelsespennene.  Se Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9493 mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
9494 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3064071" href="#id3064071" class="para">189</a>] </sup>
9495
9496
9497 See David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
9498 Law,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 6 October 2002; David
9499 Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme Court
9500 Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension,</span>»</span>
9501 <em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9 October 2002.
9502 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3064133" href="#id3064133" class="para">190</a>] </sup>
9503
9504
9505 Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
9506 Petitoners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9507 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01- 618),
9508 12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
9509 Internet Archive, <em class="citetitle">Eldred</em>
9510 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
9511 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3064445" href="#id3064445" class="para">191</a>] </sup>
9512
9513
9514 Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory</span>»</span>,
9515 20 December 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
9516 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3065094" href="#id3065094" class="para">192</a>] </sup>
9517
9518
9519 Brief of Amici Dr. Seuss Enterprise et al., <em class="citetitle">Eldred</em>
9520 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.  (2003) (No. 01-618), 19.
9521 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3065119" href="#id3065119" class="para">193</a>] </sup>
9522
9523
9524 Dinitia Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
9525 Joins the Fray,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 28 March
9526 1998, B7.
9527 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fjorten: Eldred II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred-ii"></a>Kapittel fjorten: Eldred II</h2></div></div></div><p>
9528 <span class="strong"><strong>Dagen</strong></span> <em class="citetitle">Eldred</em> ble
9529 avgjort, ville skjebnen det at jeg skulle reise til Washington, D.C. (Dagen
9530 da en forespørsel ny høring for <em class="citetitle">Eldred</em> ble
9531 avslått&#8212;som betød at saken endelig var avsluttet&#8212;skjebnen gjorde
9532 at jeg holdt en tale til teknologer ved Disney World.)  Dette var en
9533 spesielt lang flytur til byen jeg setter minst pris på.  Kjøreturen inn til
9534 byen fra Dulles flyplass var forsinket på grunn av trafikken, sa jeg åpnet
9535 opp datamaskinen og skrev en kronikk.
9536 </p><a class="indexterm" name="id3066264"></a><p>
9537 Det var en botsøvelse.  Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
9538 Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet
9539 fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor det er viktig. Og innimellom
9540 dette rådet var spørsmålet fra dommer Kennedy: <span class="quote">«<span class="quote">I alle disse årene som
9541 loven har hemmet fremgang i vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg
9542 intet empirisk bevis for dette.</span>»</span> Og dermed, etter å ha feilet i å
9543 argumentere med konstituelle prinsipper, forsøkte jeg til slutt meg med å
9544 argumentere politisk.
9545 </p><p>
9546
9547 <em class="citetitle">New York Times</em> publiserte stykket.  I det foreslo jeg
9548 en enkel fiks: Femti år etter at et verk har blitt publisert, bør
9549 opphavsrettseieren være nødt til å registrere verket og betale en liten
9550 avgift.  Hvis han betalte avgiften fikk han fordelene av hele vernetiden for
9551 opphavstiden.  Hvis han ikke gjorde det, falt verket i det fri.
9552 </p><p>
9553 Vi kalte dette Eldred-loven, men det var kun for å gi det et navn. Eric
9554 Eldred var snill nok til å la sitt navn brukes nok en gang, men han sa tidig
9555 at den ikke ville bli vedtatt med mindre den fikk et annet navn.
9556 </p><p>
9557 Eller to andre navn.  For avhengig av synsvinkel, så er dette enten
9558 <span class="quote">«<span class="quote">Forbedring av allemannseie-loven</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Avregulering av
9559 opphavsrettsvernetids-loven</span>»</span>.  Uansett er essensen i idéen klar og
9560 tydelig: Fjern opphavsretten der den ikke gjør noe annet enn å blokkere for
9561 tilgang og spredning av kunnskap.  La den eksistere så lenge som kongressen
9562 tillater det for de verk der verdien er minst en dollar.  For alt annet,
9563 slipp innholdet fri.
9564 </p><a class="indexterm" name="id3066362"></a><p>
9565 Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk.  Steve Forbes gikk god for den
9566 i en leder, og jeg mottok et skred av epost og brev med støtte.  Når du
9567 fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet
9568 ikke gir mening.  En god republikaner kunne si at her kommer ganske enkelt
9569 myndigentsregulering i veien for nyskapning og kreativitet.  Og en god
9570 demokrat kunne si at her blokkerer myndighetene uten god grunn tilgang og
9571 spredning av kunnskap.  Det er faktisk ingen reell forskjell mellom
9572 demokrater og republikanere rundt dette temaet.  Enhver kan gjenkjenne de
9573 idiotiske skadene som dagens ordning gir.
9574 </p><p>
9575 Faktisk ser mange de åpenbare fordelene med registreringskravet.  For en av
9576 de vanskeligste tingene med dagens system for folk som ønsker å lisensiere
9577 innhold er at det ikke er noen åpenbar plass å se etter gjeldende
9578 opphavsrettseiere.  Siden registrering ikke er påkrevd, så er det ofte
9579 blokkerende vanskelig å spore opp opphavsrettseiere for å spørre om
9580 tillatelse til å bruke eller lisensiere deres verk.  Dette systemet ville
9581 redusere disse kostnadene ved å etablere i hvert fall et register hvor
9582 opphavsrettseierene kan identifiseres.
9583 </p><a class="indexterm" name="id3066408"></a><a class="indexterm" name="id3066414"></a><p>
9584
9585 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
9586 1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav
9587 før opphavsretten ble innvilget.<sup>[<a name="id3066438" href="#ftn.id3066438" class="footnote">194</a>]</sup>
9588 Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig
9589 rettighet</span>»</span>.  Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å
9590 eksistere.  Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at
9591 opphavsrettseiere må følge visse formaliteter hvis deres rettigheter skal
9592 bli beskyttet, mente europeerne at ikke respekterte forfatterens verdighet
9593 skikkelig.  Mine skaper-rettigheter stammer fra min kreativitet, ikke noe
9594 som deles ut av myndighetene.
9595 </p><p>
9596 Det er flott retorikk, og det høres vidunderlig romatisk ut.  Men det er
9597 absurd opphavsrettspolitikk.  Det er absurd spesielt for forfattere, fordi
9598 en verden uten formaliterer skader den som skaper. Muligheten til å spre
9599 <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativtet</span>»</span> er fjernet når det ikke er noen enkel
9600 måte å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er det.
9601 </p><a class="indexterm" name="id3066521"></a><p>
9602 Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlig i
9603 1908.  Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i
9604 Bern-konvensjonen i 1909 som krevde opphavsrettslig verneperiode som rakk
9605 hele livet pluss femti år, i tillegg til å avskaffe
9606 opphavsrettsformaliteter.  Formalitetene var hatet på grunn av historiene om
9607 utilsiktet tap ble mer og mer vanlige.  Det var som om en karakter fra
9608 Charles Dickets drev alle opphavsrettskontorene, og å glemme å sette prikken
9609 over en <em class="citetitle">i</em> eller glemme å streke igjennom en
9610 <em class="citetitle">t</em> førte til at en enke mistet sin eneste inntekt.
9611 </p><p>
9612 Disse klagene var reelle og fornuftige.  Og hvor strengt formalitetene ble
9613 håndhevd, spesielt i USA, var absurd.  Loven bør alltid ha måter å tilgi
9614 uskyldige feil.  Det er ingen grunn til at ikke også åndsverksloven skulle
9615 kunne det.  I stedet for å droppen formaliteter helt, så burde responsen i
9616 Berlin vært å omfavne et mer rettverdig registreringssystem.
9617 </p><p>
9618 Selv det ville dog fått motstand, på grunn av at registrering fortsatt var
9619 kostbart i det nittende og tjuende århundret.  Det var også en plage.
9620 Avviklingen av formaliteter ga ikke bare lovnad om å redde sultende enker,
9621 men også å redusere en unødvendig regulatorisk belastning som var påtvunget
9622 skapere.
9623 </p><p>
9624
9625 I tillegg til de praktiske klagene fra forfatterne i 1908, så var det også
9626 moralske innsigelser.  Det var ingen grunn til at kreative
9627 eiendomsrettigheter skulle være en annenrangs type eiendom.  Hvis en snekker
9628 lager et bord, så er ikke hans rettigheter over dette bordet avhengig av av
9629 han sender inn et skjema til myndighetene.  Han har en
9630 <span class="quote">«<span class="quote">naturgitt</span>»</span> eiendomsrett til bordet og kan hevde denne retten
9631 mot enhver som forsøker å stjele bordet, uansett om han har informert
9632 myndighetene om sitt eierskap til bordet.
9633 </p><p>
9634 Dette argumentet er riktig, men dets implikasjoner er misvisende. For
9635 argumenter i favør av formaliteter er ikke avhengig av at kreative eiendom
9636 er annerangs eiendom.  Argumentet i favør av formaliteter kretser rundt de
9637 spesielle problemene som kreativ eiendom gir oss. Loven om formaliteter er
9638 et resultat av de spesielle fysiske egenskapene til kreativ eiendom, for a
9639 sikre at den kan spres effektivt og rettferdig.
9640 </p><p>
9641 For eksempel er det ingen som mener at landområder er annenklasses eiendom
9642 kun fordi du må tinglyse et skjøte hvis ditt salg av land skal ta effekt.
9643 Og få mener at en bil er annenklasses eiendom bare på grunn av at du må
9644 registrere bilen hos biltilsynet og merke den med et bilskilt.  I begge
9645 disse tilfellene ser alle at det er viktige grunner til å kreve
9646 registrering&#8212;både på grunn av at det gjør markedet mer effektivt, og
9647 på grunn av at det bedre sikrer rettighetene til eieren.  Uten et
9648 registreringssystem for landområder måtte landeiere hele tiden vokte sin
9649 eiendom.  Met registrering kan de ganske enkelt vise politiet et skjøte.
9650 Uten et registreringssystem for biler ville biltyveri være mye enklere.  Med
9651 et registreringssystem blir det mye vanskeligere for tyven å få solgt den
9652 stjålne bilen.  En liten byrde blir lagt på eiendomseieren, men disse
9653 byrdene gir et generelt settq mye bedre system for å beskytte eiendom.
9654 </p><p>
9655 Det er lignende spesielle fysiske egenskaper som gjør formaliteter viktig i
9656 opphavsrettslovgiving.  I motsetning til en snekkers bord, er det ingenting
9657 i naturen som gjør det relativt åpenbart hvem som kan eie en bestemt bit av
9658 kreativ eiendom.  Et opptak av Lyle Lovetts siste album kan eksistere en
9659 milliard steder uten at noe nødvendigvis peker tilbake til en bestemt eier.
9660 Og på samme måte som en bil, er det ingen måte å være trygg ved kjøp og salg
9661 av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte hvem som
9662 er forfatteren og hvilke rettigheter han har.  Enkle transaksjoner blir
9663 umulige i en verden uten formaliteter.  Kompliserte, dyre,
9664 <span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="id3066634"></a>
9665 </p><p>
9666 Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å
9667 demonstrere for retten.  Dette var den delen som den ikke
9668 <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span>.  Fordi vi lever i et system uten formaliteter, så er det
9669 ikke noen enkel måte å bygge på eller bruke kulturen fra vår fortid.  Hvis
9670 vernetiden i opphavsretten var, slik dommer Story sa den ville være,
9671 <span class="quote">«<span class="quote">kort</span>»</span>, da ville ikke dette bety stort.  I fjorten år, i følge
9672 systemet til de som skrev grunnloven, ville et verk kunne antas å være
9673 kontrollert.  Etter fjorten år kunne en anta at det ikke var kontrollert.
9674 </p><p>
9675 Men nå når opphavsretten kan vare omtrent et århundre, så er den manglende
9676 evnen til å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er beskyttet blitt en
9677 stor og åpenbar byrde på den kreative prosessen. Hvis den eneste måten et
9678 bibliotek kan legge frem en internet-utstilling om New Deal er ved å hyre
9679 inn en advokat til å klarere rettighetene til hvert eneste bilde og hver
9680 eneste lydinnspilling, så belaster opphavsrettssystemet kreativiteten på en
9681 måte som aldri før er observert, <span class="emphasis"><em>fordi det ikke er noen
9682 formaliteter</em></span>.
9683 </p><p>
9684 Eldred-loven var utformet for å svare på akkurat dette problemet. Hvis det
9685 er verdt en dollar for deg, så registrer verket ditt og du kan få lengre
9686 vernetid.  Andre vil vite hvordan de skal kontakte deg og dermed hvordan de
9687 kan få din tillatelse hvis de ønsker å bruke ditt verk.  Og du vil få
9688 fordelen av en utvidet opphavsrettslig vernetid.
9689 </p><p>
9690 Hvis det ikke er verdt det for deg å registrere verket for å få fordelene av
9691 en utvidet vernetid, så bør det heller ikke være verdt det for myndighetene
9692 å forsvare ditt monopol over det samme verket. Verket bør falle i det fri
9693 hvor enhver kan kopiere det, eller lage arkiver med det, eller lage en film
9694 basert på det.  Det bør bli fritt tilgjengelig hvis det ikke er verdt en
9695 dollar for deg.
9696 </p><p>
9697 Noen bekymrer seg over byrden på forfattere. Gjør ikke byrden med å
9698 registrere verket at beløpet $1 egentlig er misvisende?  Er ikke
9699 ekstraarbeidet verdt mer enn $1? Er ikke dette det virkelige problemet med
9700 registrering?
9701 </p><p>
9702
9703 Det stemmer.  Ekstraarbeidet er forferdelig.  Systemet som finnes nå er
9704 grufult.  Jeg er helt enig i at opphavsrettskontoret har gjort en
9705 forferdelig jobb (uten tvil på grunn av at de har forferdelig dårlig
9706 finansiering) i å gjøre registrering enkelt og billig.  En skikkelig løsning
9707 på problemet med formaliteter må adressere det egentlige problemet med
9708 <span class="emphasis"><em>myndigheter</em></span> som befinner seg i kjernen av ethvert
9709 system med formaliteter.  I denne boken legger jeg frem en slik løsning.
9710 Løsningen gjør i essensen om på opphavsrettskontoret.  Forestill deg at
9711 registrering kun krever ett klikk.  Eldred-loven foreslo en enkel,
9712 ett-klikks registrering, femti år etter at et verk var publisert.  Basert på
9713 historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle
9714 verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å falle
9715 i det fri etter femti år.  Hva tror du?
9716 </p><a class="indexterm" name="id3066802"></a><p>
9717 <span class="strong"><strong>Da Steve Forbes</strong></span> støttet idéen, begynte
9718 enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
9719 representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg
9720 hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
9721 skrittet.
9722 </p><a class="indexterm" name="id3066826"></a><p>
9723 En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
9724 lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
9725 lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
9726 opphavsretter. I mai 2003 så det ut som om loven skulle være introdusert.
9727 16. mai, postet jeg på Eldred Act-bloggen, <span class="quote">«<span class="quote">vi er nære</span>»</span>.  Det
9728 oppstod en generell reaksjon i blogg-samfunnet om at noe godt kunne skje
9729 her.
9730 </p><p>
9731 Men på dette stadiet begynte lobbyister å bryte inn.  Jack Valento og MPAAs
9732 sjefsjurist kom til kongressrepresentantens kontor for å gi MPAAS syn på
9733 saken.  Veiledet av sin advokat, fortalte Valenti meg, informerte Valenti
9734 kongressrepresentanten om at MPAA ville motsette seg Eldred-loven.  Arsakene
9735 var pinlig tynne.  Enda viktigere er det at deres spinkelhet viser noe klart
9736 om hva denne debatten egentlig handler om.
9737 </p><p>
9738
9739 MPAAs første argument var at kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt hadde avvist det
9740 sentrale konseptet i lovforslaget</span>»</span>&#8212;at opphavsretter skal
9741 fornyes.  Det er riktig, men irrelevant, etter som kongressen
9742 <span class="quote">«<span class="quote">bestemte hadde avvist</span>»</span> dette lenge før internettet gjorde
9743 påfølgende bruk mye mer sannsynlig.  Det andre argumentet var at at
9744 forslaget ville skade fattige opphavsrettseiere&#8212;tilsynelatende de som
9745 ikke har råd til en avgift på en dollar.  Det tredje argumentet var at
9746 kongressen hadde konkludert med at å utvide vernetiden i opphavsretten ville
9747 oppmuntre til å restaurere verk.  Det kan stemme for den lille
9748 prosentandelen verk vernet av åndsverksloven og som fortsatt er kommersielt
9749 verdifulle.  Men dette er også irrelevant, etter som forslaget ikke ville
9750 fjerne den utvidede vernetiden med mindre avgiften på en dollar ikke ble
9751 betalt.  Det fjerde argumenet fra MPAA var at forslaget ville påføre
9752 <span class="quote">«<span class="quote">enorme</span>»</span> kostnader, etter som et registrerings-system ikke er
9753 gratis.  Sant nok, men disse konstnadene er helt klart lavere enn kostnadene
9754 med å klarere rettigheter for en opphavsrett der eieren er ukjent.  Det
9755 femte argumentet var at de var bekymret over risikoen hvis opphavsretten til
9756 en historie som lå til grunn for en film skulle falle i det fri.  Men hva
9757 slags risiko er dette?  Hvis den er falt i det fri, så er filmen gyldig
9758 avleded bruk.
9759 </p><p>
9760 Til slutt hevdet MPAA at eksisterende lovgiving gjorde det mulig for
9761 opphavsrettseierer å gjøræ dette hvis de ønsket det.  Men hele poenget er at
9762 det er tusenvis av opphavsrettseiere som ikke engang vet at de har en
9763 opphavsrett å gi bort.  Hvorvidt de står fritt til å gi bort opphavsretten
9764 eller ikke&#8212;uansett en kontroversiell påstand&#8212;så med mindre de
9765 vet opp en opphavsrett så er det lite sannsynlig at de vil gjøre det.
9766 </p><p>
9767 <span class="strong"><strong>I begynnelsen</strong></span> av denne boken fortalte jeg
9768 to historier om hvordan loven reagerte må endringer i teknologien.  I den
9769 ene vant sunn fornuft frem.  I den andre ble sunn fornuft forsinket.
9770 Forskjellen mellom de to historiene var hvor mektig opposisjonen
9771 var&#8212;hvor mektig siden som sloss for å forsvare status quo.  I begge
9772 tilfellene truet ny teknologi gamle interesser.  Men i kun en av tilfellene
9773 hadde disse interessene nok makt til å beskytte seg mot denne nye
9774 konkurransemessige trusselen.
9775 </p><p>
9776 Jeg brukte disse to tilfellene som en måte å ramme inn krigen som denne
9777 boken har handlet om.  For her er det også en ny teknologi som tvinger loven
9778 til å reagere.  Og her bør vi også spørre, er loven i tråd med eller i strid
9779 med sunn fornuft.  Hvis sunn fornuft støtter loven, hva forklarer denne
9780 sunne fornuften?
9781 </p><p>
9782
9783
9784
9785 Når problemet er piratvirksomhet, så er det riktig at loven støtter
9786 opphavsrettseierne.  Den kommersielle piratvirksomheten som jeg har
9787 beskrevet er galt og skadelig, og loven bør jobbe for å eliminere den. Når
9788 problemet er p2p-deling, så er det enkelt å forstå hvorfor loven fortsatt
9789 støtter eierne. Mye av denne delingen er galt, selv om mye er harmløst.  Når
9790 problemet er opphavsrettsvernetiden for Mikke Mus-ene i verden, så er det
9791 forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer Hollywood: De fleste
9792 kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden for opphavsretten.  Det
9793 er dermed forsatt mulig å se god tro hos motstanden.
9794 </p><a class="indexterm" name="id3067004"></a><p>
9795 Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er
9796 det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder
9797 denne krigen i gang.  Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær
9798 rekke av innhold som ellers ville forbli ubrukt.  Det ville ikke forstyrre
9799 noen opphavsrettseiers trang til å utøve fortsatt kontroll over sitt
9800 innhold.  Det ville ganske enkelt frigjøre det som Kevin Kelly kaller det
9801 <span class="quote">«<span class="quote">mørke innhold</span>»</span> som fyller arkivene rundt om i verden.  Så når
9802 krigerne motsetter seg en slik endring, så bør vi stille et enkelt spørsmål:
9803 </p><p>
9804 Hva ønsker denne industrien egentlig?
9805 </p><p>
9806 Med svært liten innsats kunne krigerne beskytte sitt innhold.  Så innsatsen
9807 for å blokkere noe ala Eldred-loven er ikke egentlig om å beskytte
9808 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> innhold.  Innsatsen for å blokkere Eldred-loven
9809 er en innsats for å sikre at ingenting mer faller i det fri.  Det er et nytt
9810 steg for å sikre at allemannseiet aldri vil konkurrere, at det ikke vil være
9811 noe bruk av innhold som ikke er kommersielt kontrollert, og at det ikke vil
9812 være noe kommersiell bruk av innhold som ikke først krever
9813 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> tillatelse.
9814 </p><p>
9815 Motstanden mot Eldred-loven avslører hvor ekstrem den andre siden er. Den
9816 mektigste, sexy og høyt elskede av lobbyorganisasjoner har som mål ikke å
9817 beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> men å bli kvitt en tradisjon. Deres mål er
9818 ikke bare å beskytte det som er deres.  <span class="emphasis"><em>Deres mål er å sikre at
9819 alt som finnes er det som er deres.</em></span>
9820 </p><p>
9821
9822 Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor krigerne har dette synet.  Det er
9823 ikke vanskelig å se hvordan det vil gi dem fordeler hvis konkurransen fra
9824 allemannseiet knyttet til internettet på en eller mannen måte kunne knuses.
9825 På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen
9826 fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape
9827 med den og dele sine egne kreasjoner.
9828 </p><a class="indexterm" name="id3067101"></a><a class="indexterm" name="id3067108"></a><p>
9829 Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket innehar dette synet. Det er
9830 som om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom.  MPAA
9831 står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
9832 eierrettigheter blir respektert, slik at disse fjerne og glemte
9833 opphavsrettsinnehaverne kan blokkere fremgangen til andre.
9834 </p><p>
9835 Alt dette ser ut til å lett følge fra å ukritisk akseptere
9836 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>-biten av immateriell eiendom.  Sunn fornuft støtter
9837 det, og så lenge den gjør det vil overfallene regne ned over teknologiene på
9838 internettet.  Konsekvensene vil være mer og mer et
9839 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelses-samfunn</span>»</span>.  Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
9840 finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli
9841 kontrollert av denne døde (og ofte forsvunnede) hånd fra fortiden.
9842 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3066438" href="#id3066438" class="para">194</a>] </sup>
9843
9844 <a class="indexterm" name="id3066444"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
9845 Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection
9846 depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and
9847 affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting
9848 with the 1908 act, every text of the Convention has provided that <span class="quote">«<span class="quote">the
9849 enjoyment and the exercise</span>»</span> of rights guaranteed by the Convention
9850 <span class="quote">«<span class="quote">shall not be subject to any formality.</span>»</span> The prohibition
9851 against formalities is presently embodied in Article 5(2) of the Paris Text
9852 of the Berne Convention. Many countries continue to impose some form of
9853 deposit or registration requirement, albeit not as a condition of
9854 copyright. French law, for example, requires the deposit of copies of works
9855 in national repositories, principally the National Museum.  Copies of books
9856 published in the United Kingdom must be deposited in the British
9857 Library. The German Copyright Act provides for a Registrar of Authors where
9858 the author's true name can be filed in the case of anonymous or pseudonymous
9859 works. Paul Goldstein, <em class="citetitle">International Intellectual Property Law,
9860 Cases and Materials</em> (New York: Foundation Press, 2001),
9861 153&#8211;54.  </p></div></div></div></div><div class="chapter" title="Konklusjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-conclusion"></a>Konklusjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxafricamedicationsforhivpatientsin"></a><a class="indexterm" name="idxaidsmedications"></a><a class="indexterm" name="idxantiretroviraldrugs"></a><a class="indexterm" name="idxdevelopingcountriesforeignpatentcostsin2"></a><a class="indexterm" name="idxdrugspharmaceutical"></a><a class="indexterm" name="idxhivaidstherapies"></a><p>
9862 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn trettifem millioner
9863 mennesker over hele verden med AIDS-viruset. Tjuefem millioner av dem bor i
9864 Afrika sør for Sahara.  Sytten millioner har allerede dødd.  Sytten
9865 millioner afrikanere er prosentvis proporsjonalt med syv millioner
9866 amerikanere.  Viktigere er det at dette er 17 millioner afrikanere.
9867 </p><p>
9868 Det finnes ingen kur for AIDS, men det finnes medisiner som kan hemme
9869 sykdommens utvikling.  Disse antiretrovirale terapiene er fortsatt
9870 eksperimentelle, men de har hatt en dramatisk effekt allerede.  I USA øker
9871 AIDS-pasienter som regelmessig tar en cocktail av disse medisinene sin
9872 levealder med ti til tjue år. For noen gjøre medisinene sykdommen nesten
9873 usynlig.
9874 </p><p>
9875 Disse medisinene er dyre.  Da de ble først introdusert i USA, kostet de
9876 mellom $10 000 og $15 000 pr. person hvert år.  I dag koster noen
9877 av dem $25 000 pr. år.  Med disse prisene har, selvfølgelig, ingen
9878 afrikansk stat  råd til medisinen for det store flertall av sine innbyggere:
9879 $15 000 er tredve ganger brutto nasjonalprodukt pr. innbygger i
9880 Zimbabwe.  Med slike priser er disse medisinene fullstendig
9881 utilgjengelig.<sup>[<a name="id3067298" href="#ftn.id3067298" class="footnote">195</a>]</sup>
9882 </p><a class="indexterm" name="idxpatentsonpharmaceuticals"></a><a class="indexterm" name="idxpharmaceuticalpatents"></a><p>
9883
9884
9885 Disse prisene er ikke høye fordi ingrediensene til medisinene er dyre.
9886 Disse prisene er høye fordi medisinene er beskyttet av patenter.
9887 Farmasiselskapene som produserer disse livreddende blandingene nyter minst
9888 tjue års monopol på sine oppfinnelser.  De bruker denne monopolmakten til å
9889 hente ut så mye de kan fra markedet.  Ved hjelp av denne makten holder de
9890 prisene høye.
9891 </p><p>
9892 Det er mange som er skeptiske til patenter, spesielt patenter på
9893 medisiner. Det er ikke jeg. Faktisk av alle forskningsområder som kan være
9894 støttet av patenter, er forskning på medisiner, etter min mening, det
9895 klareste tilfelle der patenter er nødvendig. Patenter gir et farmasøytiske
9896 firma en viss forsikring om at hvis det lykkes i å finne opp et nytt
9897 medikament som kan behandle en sykdom, vil det kunne tjene tilbake
9898 investeringen og mer til. Dette ber sosialt et ekstremt verdifullt
9899 insentiv. Jeg er den siste personen som vil argumentere for at loven skal
9900 avskaffe dette, i det minste uten andre endringer.
9901 </p><p>
9902 Men det er én ting å støtte patenter, selv patenter på medisiner. Det er en
9903 annen ting å avgjøre hvordan en best skal håndtere en krise. Og i det
9904 afrikanske ledere begynte å erkjenne ødeleggelsen AIDS brakte, begynte de å
9905 se etter måter å importere HIV-medisiner til kostnader betydelig under
9906 markedspris.
9907 </p><a class="indexterm" name="idxinternationallaw2"></a><a class="indexterm" name="idxparallelimportation"></a><a class="indexterm" name="idxsouthafricarepublicofpharmaceuticalimportsby"></a><p>
9908 I 1997 forsøkte Sør-Afrika seg på en tilnærming.  Landet vedtok en lov som
9909 tillot import av patenterte medisiner som hadde blitt produsert og solgt i
9910 en annen nasjons marked med godkjenning fra patenteieren.  For eksempel,
9911 hvis medisinen var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika
9912 fra India.  Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er generelt
9913 tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den
9914 europeiske union.<sup>[<a name="id3067463" href="#ftn.id3067463" class="footnote">196</a>]</sup>
9915 </p><a class="indexterm" name="id3067492"></a><p>
9916 Men USA var imot lovendringen.  Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
9917 International Intellectual Property Association karakteriserte det,
9918 <span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika &#8230; til å ikke tillate
9919 tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><sup>[<a name="id3062123" href="#ftn.id3062123" class="footnote">197</a>]</sup> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
9920 (USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven&#8212;og for å legge
9921 press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
9922 som burde vurderes for handelsrestriksjoner.  Samme år gikk mer enn førti
9923 farmasiselskaper til retten for å utfordre myndighetenes handlinger. USA
9924 fikk selskap av andre myndigheter fra EU.  Deres påstand, og påstanden til
9925 farmasiselskapene, var at Sør-Afrika brøt sine internasjonale forpliktelser
9926 ved å diskriminere mot en bestemt type patenter&#8212;farmasøytiske
9927 patenter.  Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
9928 Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
9929 patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
9930 Sør-Afrika.<sup>[<a name="id3067543" href="#ftn.id3067543" class="footnote">198</a>]</sup>
9931 </p><a class="indexterm" name="id3067583"></a><p>
9932 Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng.  Det er ingen tvil om at
9933 patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang
9934 til medisiner.  Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen betyr
9935 mer. Men uansett om patenter er en viktigste grunnen eller ikke, så har
9936 prisen på medisiner en effekt på etterspørselen, og patenter påvirker
9937 prisen. Så uansett, massiv eller marginal, så var det en effekt av våre
9938 myndigheters intervensjon for å stoppe flyten av medisiner inn til Afrika.
9939 </p><p>
9940 Ved å stoppe flyten av HIV-behandling til Afrika, sikret ikke myndighetene i
9941 USA medisiner til USA borgere. Dette er ikke som hvete (hvis de spise det så
9942 kan ikke vi spise det). Det som USA i effekt intervenerte for å stoppe, var
9943 flyten av kunnskap: Informasjon om hvordan en kan ta kjemikalier som finnes
9944 i Afrika og gjøre disse kjemikaliene om til medisiner som kan redde 15 til
9945 30 millioner liv.
9946 </p><p>
9947 Intervensjonen fra USA ville heller ikke beskytte fortjenesten til
9948 medisinselskapene i USA&#8212; i hvert fall ikke betydelig.  Det var jo ikke
9949 slik at disse landene hadde mulighet til å kjøpe medisinene til de prisene
9950 som medisinselskapene forlangte.  Igjen var afrikanerne for fattige til å ha
9951 råd til disse medisinene til de tilbudte prisene.  Å blokkere for
9952 parallellimport av disse medisinene ville ikke øke salget til de amerikanske
9953 selskapene betydelig.
9954 </p><p>
9955 I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
9956 informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
9957 eiendoms ukrenkelighet.<sup>[<a name="id3067649" href="#ftn.id3067649" class="footnote">199</a>]</sup>  Det var på
9958 grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket at disse
9959 medisinene ikke skulle flomme inn til Afrika.  Det var prinsippet om
9960 viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> som fikk disse
9961 myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
9962 </p><a class="indexterm" name="id3067722"></a><p>
9963 La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk.  En gang om tredve år vil våre
9964 barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje?  Hvordan
9965 kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var få 15
9966 til 30 millioner afrikanere til å dø raskere, og hvis eneste virkelige
9967 fordel var å opprettholde <span class="quote">«<span class="quote">ukrenkeligheten</span>»</span> til en idé?  Hva
9968 slags berettigelse kan noen sinne eksistere for en politikk som resulterer i
9969 så mange døde?  Hva slags galskap er det egentlig som tillater at så mange
9970 dør for slik en abstraksjon?
9971 </p><a class="indexterm" name="idxcorporationsinpharmaceuticalindustry"></a><p>
9972 Noen skylder på farmasiselskapene.  Det gjør ikke jeg.  De er selskaper, og
9973 deres ledere er lovpålagt å tjene penger for selskapene.  De presser på for
9974 en bestemt patentpolitikk, ikke på grunn av idealer, men fordi det er dette
9975 som gjør at de tjener mest penger.  Og dette gjør kun at de tjener mest
9976 penger på grunn av en slags korrupsjon i vårt politiske system&#8212; en
9977 korrupsjon som farmasiselskapene helt klart ikke er ansvarlige for.
9978 </p><p>
9979 Denne korrupsjonen er våre egne politikeres manglende integritet.  For
9980 medisinprodusentene ville elske&#8212;sier de selv, og jeg tror dem &#8212;
9981 å selge sine medisiner så billig som de kan til land i Afrika og andre
9982 steder. Det er utfordringer de må løse å sikre at medisinene ikke kommer
9983 tilbake til USA, men dette er bare teknologiske utfordring. De kan bli
9984 overvunnet.
9985 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsofdrugpatents"></a><p>
9986
9987 Et annet problem kan derimot ikke løses. Det er frykten for at en politiker
9988 som skal vise seg og kaller inn lederne hos medisinprodusentene til høring i
9989 senatet eller representantenes hus og spør, <span class="quote">«<span class="quote">hvordan har det seg at du
9990 kan selge HIV-medisinen i Afrika for bare $1 pr. pille, mens samme pille
9991 koster en amerikansker $1 500?</span>»</span> Da det ikke finnes et
9992 <span class="quote">«<span class="quote">kjapt svar</span>»</span> på det spørsmålet, ville effekten bli regulering
9993 av priser i Amerika.  Medisinprodusentene unngår dermed denne spiralen ved å
9994 sikre at det første steget ikke tas.  De forsterker idéen om at
9995 eierrettigheter skal være ukrenkelige.  De legger seg på en rasjonell
9996 strategi i en irrasjonell omgivelse, med den utilsiktede konsekvens at
9997 kanskje millioner dør.  Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
9998 hjel av dette ideal&#8212;ukrenkeligheten til en idé som kalles
9999 <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter</span>»</span>.
10000 </p><a class="indexterm" name="id3067847"></a><a class="indexterm" name="id3067875"></a><a class="indexterm" name="id3067887"></a><a class="indexterm" name="id3067898"></a><a class="indexterm" name="id3067910"></a><a class="indexterm" name="id3067922"></a><a class="indexterm" name="id3067933"></a><p>
10001 Så når du konfronteres av ditt barns sunne fornuft, hva vil du si?  Når den
10002 sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har gjort,
10003 hvordan vil vi rettferdiggjøre det?  Hva er argumentet?
10004 </p><p>
10005 En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for og gi sterk støtte til
10006 patentsystemet uten å måtte nå alle overalt på nøyaktig samme måte. På samme
10007 måte som en fornuftig opphavsrettspolitikk kunne gå god for og gi sterk
10008 støtte til et opphavsretts-system uten å måtte regulere spredningen av
10009 kultur perfekt og for alltid.  En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for
10010 og gi sterk støtte til et patentsystem uten å måtte blokkere spredning av
10011 medisiner til et land som uansett ikke er rikt nok til å ha råd til
10012 markedsprisen.  En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
10013 balansert politikk.  For det meste av vår historie har både opphavsrett- og
10014 patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
10015 </p><a class="indexterm" name="id3067983"></a><a class="indexterm" name="id3067995"></a><a class="indexterm" name="id3068006"></a><p>
10016 Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse.  Vi har mistet det
10017 kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
10018 ekstremisme.  En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
10019 tradisjon, hersker nå i vår kultur&#8212;sært, og med konsekvenser mer
10020 alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
10021 enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
10022 </p><a class="indexterm" name="id3068020"></a><p>
10023
10024 <span class="strong"><strong>En enkel idé</strong></span> blender oss, og under dekke
10025 av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
10026 med.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eierskap til idéer at vi ikke
10027 engang legger merke til hvor uhyrlig det er å nekte tilgang til idéer for et
10028 folk som dør uten dem.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eiendom til
10029 kulturen at vi ikke engang stiller spørsmål ved når kontrollen over denne
10030 eiendommen fjerner vår evne, som folk, til å utvikle vår kultur
10031 demokratisk.  Blindhet blir vår sunne fornuft, og utfordringen for enhver
10032 som vil gjenvinne retten til å dyrke vår kultur er å finne en måte å få
10033 denne sunne fornuften til å åpne sine øyne.
10034 </p><p>
10035 Så langt sover sunn fornuft.  Det er intet opprør.  Sunn fornuft ser ennå
10036 ikke hva det er å gjøre opprør mot.  Ekstremismen som nå dominerer denne
10037 debatten resonerer med idéer som virker naturlige, og resonansen er
10038 forsterket av våre moderne RCA-ene.  De fører en frenetisk krig for å
10039 bekjempe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og knuser kreativitetskultur.  De
10040 forsvarer idéen om <span class="quote">«<span class="quote">kreativt eierskap</span>»</span>, mens de endrer ekte
10041 skapere til moderne leilendinger.  De blir fornærmet av idéen om at
10042 rettigheter skulle være balanserte, selv om hver av hovedaktørene i denne
10043 innholdskrigen selv hadde fordeler av et mer balansert ideal.  Hykleriet
10044 rår.  Men i en by som Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke
10045 til.  Mektige lobbyister, kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn
10046 gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt storm</span>»</span> for fri kultur.
10047 </p><a class="indexterm" name="id3068121"></a><a class="indexterm" name="id3068128"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="id3068152"></a><a class="indexterm" name="id3068162"></a><a class="indexterm" name="id3068169"></a><a class="indexterm" name="id3068176"></a><a class="indexterm" name="id3068184"></a><a class="indexterm" name="id3068193"></a><a class="indexterm" name="id3068201"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="id3068222"></a><a class="indexterm" name="id3068229"></a><a class="indexterm" name="id3068236"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
10048
10049 <span class="strong"><strong>I august 2003</strong></span> brøt en kamp ut i USA om en
10050 avgjørelse fra World Intellectual Property Organiation om å avlyse et
10051 møte.<sup>[<a name="id3068272" href="#ftn.id3068272" class="footnote">200</a>]</sup> På forespørsel fra en lang rekke
10052 med interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
10053 <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
10054 felleskapet</span>»</span>.  Disse prosjektene som hadde lyktes i å produsere goder
10055 for fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære
10056 immaterielle rettigheter.  Eksempler inkluderer internettet og verdensveven,
10057 begge som ble utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie.  Det hadde
10058 med en begynnende trend for å støtte åpne akademiske tidsskrifter, og
10059 inkluderte Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i kapittel
10060 <a class="xref" href="#c-afterword" title="Etterord">16</a>.Det inkluderte
10061 et prosjekt for a utvikle enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som er antatt å
10062 få stor betydning i biomedisinsk forskning.  (Dette ideelle prosjektet besto
10063 av et konsortium av Wellcome Trust og farmasøytiske og teknologiske
10064 selskaper, inkludert Amersham Biosciences, AstraZeneca, Aventis, Bayer,
10065 Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola,
10066 Novartis, Pfizer, og Searle.)  Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS)
10067 som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet.  Og det inkluderte
10068 <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri programvare</span>»</span>.
10069 </p><a class="indexterm" name="id3068372"></a><p>
10070 Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
10071 perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
10072 ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
10073 balansert med avtaler om å holde tilgang åpen, eller for å legge
10074 begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
10075 </p><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceininternationaldebateonintellectualproperty"></a><p>
10076 Dermed var, fra perspektivet i denne boken, denne konferansen
10077 ideell.<sup>[<a name="id3068417" href="#ftn.id3068417" class="footnote">201</a>]</sup> Prosjektene innenfor temaet var
10078 både kommersielle og ikkekommersielle verker.  De involverte i hovedsak
10079 vitenskapen, men fra mange perspektiver.  Og WIPO var et ideelt sted for
10080 denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
10081 drev med immaterielle rettighetsspørsmål.
10082 </p><a class="indexterm" name="idxworldsummitontheinformationsocietywsis"></a><p>
10083
10084 Faktisk fikk jeg en gang offentlig kjeft for å ikke anerkjenne dette faktum
10085 om WIPO.  I februar 2003 leverte jeg et nøkkelforedrag på en forberedende
10086 konferanse for World Summit on the Information Society (WSIS).  På en
10087 pressekonferanse før innlegget, ble jeg spurt hva jeg skulle snakke om.  Jeg
10088 svarte at jeg skulle snakke litt om viktigheten av balanse rundt
10089 immaterielle verdier for utviklingen av informasjonssamfunnet.  Ordstyreren
10090 på arrangementet avbrøt meg da brått for å informere meg og journalistene
10091 tilstede at ingen spørsmål rundt immaterielle verdier ville bli diskutert av
10092 WSIS, da slike spørsmål kun skulle diskuteres i WIPO.  I innlegget jeg hadde
10093 forberedt var temaet om immaterielle verdier en forholdvis liten del av det
10094 hele.  Men etter denne forbløffende uttalelsen, gjorde jeg immaterielle
10095 verdier til hovedfokus for mitt innlegg.  Det var ikke mulig å snakke om et
10096 <span class="quote">«<span class="quote">informasjonssamfunn</span>»</span> uten at en også snakket om andelen av
10097 informasjon og kultur som ikke er vernet av opphavsretten.  Mitt innlegg
10098 gjorde ikke min overivrige moderator veldig glad.  Og hun hadde uten tvil
10099 rett i at omfanget til vern av immaterielle rettigheter normalt hørte inn
10100 under WIPO.  Men etter mitt syn, kunne det ikke bli for mye diskusjon om
10101 hvor mye immaterielle rettigheter som trengs, siden etter mitt syn, hadde
10102 selve idéen om en balanse rundt immaterielle rettigheter hadde gått tapt.
10103 </p><p>
10104 Så uansett om WSIS kan diskutere balanse i intellektuell eiendom eller ikke,
10105 så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde.  Og dermed
10106 møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
10107 fellesgoder</span>»</span> virker å passe perfekt for WIPOs agenda.
10108 </p><a class="indexterm" name="id3068520"></a><a class="indexterm" name="id3068533"></a><a class="indexterm" name="id3068544"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="id3068573"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
10109 Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
10110 blant lobbyister. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10111 programvare</span>»</span>. Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
10112 emnet. Fra deres perspektiv, ville en konferanse for å diskutere åpen
10113 kildekode og fri programvare være som en konferanse for å diskutere Apples
10114 operativsystem.  Både åpen kildekode og fri programvare konkurrerer med
10115 Microsofts programvare.  Og internasjonalt har mange myndigheter begynt å
10116 utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
10117 stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare</span>»</span>, til sine egne interne
10118 behov.
10119 </p><a class="indexterm" name="id3068625"></a><a class="indexterm" name="id3068634"></a><a class="indexterm" name="id3068641"></a><a class="indexterm" name="id3068648"></a><p>
10120 Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her.  Det er viktig kun for å gjøre
10121 det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
10122 programvare.  Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
10123 fri programvare, der IBM er den mest fremtredende.  IBM har i stadig større
10124 grad skiftet sitt fokus til GNU/Linux-operativsystemet, det mest berømte
10125 biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>&#8212;og IBM er helt klart en
10126 kommersiell aktør. Dermed er det å støtte <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>
10127 ikke å motsette seg kommersielle aktører.  Det er i stedet å støtte en måte
10128 å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<sup>[<a name="id3068682" href="#ftn.id3068682" class="footnote">202</a>]</sup>
10129 </p><a class="indexterm" name="id3068744"></a><a class="indexterm" name="id3068757"></a><a class="indexterm" name="id3068764"></a><p>
10130
10131 Mer viktig for våre formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10132 programvare</span>»</span> ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
10133 kildekode og fri programvare</span>»</span> er ikke programvare uten
10134 opphavsrettslig vern. Istedet, på samme måte som programvare fra Microsoft,
10135 insisterer opphavsrettsinnehaverne av fri programvare ganske sterkt at
10136 vilkårene i deres programvarelisens blir respektert av de som tar i bruk fri
10137 programvare.  Vilkårene i den lisensen er uten tvil forskjellig fra
10138 vilkårene i en proprietær programvarelisens.  For eksempel krever fri
10139 programvare lisensiert med den generelle offentlige lisensen (GPL), at
10140 kildekoden for programvare gjøres tilgjengelig for alle som endrer og
10141 videredistribuerer programvaren.  Men dette kravet er kun effektivt hvis
10142 opphavsrett råder over programvare.  Hvis opphavsretten ikke råder over
10143 programvare, så kunne ikke fri programvare pålegge slike krav på de som tar
10144 i bruk programvaren.  Den er dermed like avhengig av åndsverksloven som
10145 Microsoft.
10146 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="id3068865"></a><p>
10147 Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
10148 programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
10149 bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet.  Og
10150 ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd.  I
10151 følge Jonathan Krim i <em class="citetitle">Washington Post</em>, lyktes
10152 Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
10153 slikt møte.<sup>[<a name="id3068895" href="#ftn.id3068895" class="footnote">203</a>]</sup> Og uten støtte fra USA ble
10154 møtet avlyst.
10155 </p><p>
10156 Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
10157 interesser i samsvar med loven. Og lobbyvirksomhet mot myndighetene er
10158 åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres
10159 lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste
10160 programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
10161 </p><a class="indexterm" name="id3068929"></a><a class="indexterm" name="id3068941"></a><p>
10162 Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
10163 møtet.  Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
10164 internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at
10165 <span class="quote">«<span class="quote">programvare med åpen kildekode går imot til formålet til WIPO, som er
10166 å fremme immaterielle rettigheter.</span>»</span>.  Hun skal i følge sitatet ha
10167 sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller
10168 frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
10169 WIPO.</span>»</span>
10170 </p><a class="indexterm" name="id3068972"></a><p>
10171 Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
10172 </p><a class="indexterm" name="id3068988"></a><p>
10173 For det første er de ganske enkelt ikke riktige.  Som jeg beskrev, er det
10174 meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
10175 immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>.  Uten den vil
10176 begrensningene definert av disse lisensene ikke fungere. Dermed er det å si
10177 at de <span class="quote">«<span class="quote">går imot</span>»</span> formålet om å fremme immaterielle rettigheter
10178 å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse&#8212;den type feil som er
10179 tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
10180 statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
10181 </p><a class="indexterm" name="id3069022"></a><a class="indexterm" name="id3069040"></a><a class="indexterm" name="id3069049"></a><a class="indexterm" name="id3069056"></a><p>
10182 For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
10183 <span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span> immaterielle rettigheter maksimalt?  Som jeg fikk
10184 kjeft om på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke
10185 bare hvordan best beskytte immaterielle rettigheter, men også hva som er den
10186 beste balansen rundt immaterielle rettigheter.  Som enhver økonom og advokat
10187 vet, er det vanskelige spørsmålet i immaterielle rettighetsjuss å finne den
10188 balansen.  Men at det skulle være en grense, trodde jeg, var ubestridt.  Man
10189 ønsker å spørre Ms. Boland om generelle medisiner (medisiner basert på
10190 medisiner med patenter som er utløpt) i strid med WIPOs oppdrag?  Svekker
10191 allemannseie immaterielle rettigheter?  Ville det vært bedre om internettets
10192 protokoller hadde vært patentert?
10193 </p><a class="indexterm" name="id3069086"></a><p>
10194 For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
10195 immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
10196 tradisjon, av individer og selskaper.  De får bestemme hva som skal gjøres
10197 med disse rettighetene, igjen fordi det er <span class="emphasis"><em>de</em></span> som eier
10198 rettighetene. Hvis de ønsker å <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> eller
10199 <span class="quote">«<span class="quote">frasi</span>»</span> seg sine rettigheter, så er det helt etter boka i vår
10200 tradisjon.  Når Bill Gates gir bort mer enn $20 milliarder til gode formål,
10201 så er ikke det uforenelig med målene til eiendomssystemet.  Det er heller
10202 tvert i mot, akkurat hva eiendomssysstemet er ment å oppnå, at individer har
10203 retten til å bestemme hva de vil gjøre med <span class="emphasis"><em>sin</em></span> eiendom.
10204 </p><a class="indexterm" name="idxboland"></a><p>
10205
10206 Når Ms. Boland sier at det er noe galt med et møte <span class="quote">«<span class="quote">som har som sitt
10207 formål å fraskrive eller frafalle slike rettigheter</span>»</span>, så sier hun at
10208 WIPO har en interesse i å påvirke valgene til enkeltpersoner som eier
10209 immaterielle rettigheter.  At på en eller annen WIPOs oppdrag bør være å
10210 stoppe individer fra å <span class="quote">«<span class="quote">fraskrive</span>»</span> eller
10211 <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> seg sine immaterielle rettigheter.  At interessen
10212 til WIPO ikke bare er  maksimale immaterielle rettigheter, men også at de
10213 skal utøves på den mest ekstreme og restriktive mulig måten.
10214 </p><a class="indexterm" name="idxfeudalsystem"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsfeudalsystemof"></a><p>
10215 Det er en historie om akkurat et slikt eierskapssystem som er velkjent i den
10216 anglo-amerikansk tradisjon.  Det kalles <span class="quote">«<span class="quote">føydalisme</span>»</span>. Under
10217 føydalismen var eiendommer ikke bare kontrollert av et relativt lite antall
10218 individer og aktører.  Men det føydale systemet hadde en sterk interesse i å
10219 sikre at landeier i systemet ikke svekke føydalismen ved å frigjøre folkene
10220 og eiendomene som de kontrollerte til det frie markedet.  Føydalismen var
10221 avhengig av maksimal kontroll og konsentrasjon.  Det sloss mot enhver frihet
10222 som kunne forstyrre denne kontrollen.
10223 </p><a class="indexterm" name="id3069230"></a><a class="indexterm" name="id3069237"></a><p>
10224 Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
10225 vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<sup>[<a name="id3069250" href="#ftn.id3069250" class="footnote">204</a>]</sup>
10226 Vi kommer til å få et informasjonssamfunn.  Så mye er sikkert.  Vårt eneste
10227 valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
10228 <span class="emphasis"><em>fritt</em></span> eller <span class="emphasis"><em>føydalt</em></span>.  Trenden er
10229 mot det føydale.
10230 </p><a class="indexterm" name="id3069282"></a><a class="indexterm" name="id3069294"></a><p>
10231 Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette.  En heftig debatt brøt ut i
10232 kommentarfeltet.  Ms. Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
10233 vise hvorfor hennes kommentarer ga mening.  Men det var spesielt en
10234 kommentar som gjorde meg trist.  En anonym kommentator skrev,
10235 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="id3069321"></a><a class="indexterm" name="id3069334"></a><p>
10236
10237 George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
10238 (<span class="quote">«<span class="quote">målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
10239 riktige balansen for immaterielle rettigheter, ikke bare å fremme
10240 immaterielle rettigheter</span>»</span>), ikke som den er.  Hvis vi snakket om
10241 verden slik den er, så har naturligvis Boland ikke sagt noe galt.  Men i
10242 verden slik Lessig vil at den skal være, er det åpenbart at hun har sagt noe
10243 galt.  En må alltid være oppmerksom på forskjellen mellom Lessigs og vår
10244 verden.
10245 </p></blockquote></div><p>
10246 Jeg gikk glipp av ironien først gangen jeg leste den. Jeg lese den raskt og
10247 trodde forfatteren støttet idéen om at det våre myndigheter burde gjøre var
10248 å søke balanse. (Min kritikk av Ms Boland, selvfølgelig, var ikke om
10249 hvorvidt hun søkte balanse eller ikke; min kritikk var at hennes kommentarer
10250 avslørte en feil kun en førsteårs jusstudent burde kunne gjøre. Jeg har noen
10251 illusjon om ekstremismen hos våre myndigheter, uansett om de er
10252 republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon er
10253 hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
10254 </p><a class="indexterm" name="id3069388"></a><p>
10255 Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen.  I
10256 stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
10257 skulle <span class="quote">«<span class="quote">målet</span>»</span> til myndighetene være <span class="quote">«<span class="quote">å fremme den
10258 riktige balanse</span>»</span> for immaterielle rettigheter.  Det var åpenbart
10259 tåpelig for ham.  Og det avslørte åpenbart, trodde han, min egen tåpelige
10260 utopisme.  <span class="quote">«<span class="quote">Typisk for en akademiker</span>»</span>, kunne forfatteren like
10261 gjerne ha fortsatt.
10262 </p><p>
10263 Jeg forstår kritikken av akademisk utopisme.  Jeg mener også at utopisme er
10264 tåpelig, og jeg vil være blant de første til å gjøre narr av de absurde
10265 urealistiske idealer til akademikere gjennom historien (og ikke bare i vårt
10266 eget lands historie).
10267 </p><p>
10268 Men når det har blitt dumt å anta at rollen til våre myndigheter bør være å
10269 <span class="quote">«<span class="quote">oppnå balanse</span>»</span>, da kan du regne meg blant de dumme, for det
10270 betyr at dette faktisk har blitt ganske seriøst.  Hvis det bør være åpenbart
10271 for alle at myndighetene ikke søker å oppnå balanse, at myndighetene ganske
10272 enkelt et verktøy for de mektigste lobbyistene, at idéen om å forvente bedre
10273 av myndighetene er absurd, at idéen om å kreve at myndighetene snakker sant
10274 og ikke lyver bare er naiv, hva har da vi, det mektigste demokratiet i
10275 verden, blitt?
10276 </p><p>
10277
10278 Det kan være galskap å forvente at en mektig myndigshetsperson skal si
10279 sannheten. Det kan være galskap å tro at myndighetenes politikk skal gjøre
10280 mer enn å tjene de mektigste interesser. Det kan være galskap å argumentere
10281 for å bevare en tradisjon som har vært en del av vår tradisjon for
10282 mesteparten av vår historie&#8212;fri kultur.
10283 </p><p>
10284 Hvis dette er galskap, så la det være mer gærninger.  Snart.
10285 </p><a class="indexterm" name="id3069478"></a><a class="indexterm" name="id3069485"></a><a class="indexterm" name="id3069491"></a><p>
10286 <span class="strong"><strong>Det finnes øyeblikk</strong></span> av håp i denne
10287 kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
10288 eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
10289 seg en en ekstraordinær koalisjon på tvers av partiene for å bekjempe
10290 endringen. For kanskje første gang i historien organiserte interesser så
10291 forskjellige som NRA, ACLU, moveon.org, William Safire, Ted Turner og
10292 Codepink Women for Piece seg for å protestere på denne endringen i
10293 FCC-reglene.  Så mange som 700 000 brev ble sendt til FCC med krav om flere
10294 høringer og et annet resultat.
10295 </p><p>
10296 Disse protestene stoppet ikke FCC, men like etter stemte en bred koalisjon i
10297 senatet for å reversere avgjørelsen i FCC. De fiendtlige høringene som ledet
10298 til avstemmingen avslørte hvor mektig denne bevegelsen hadde blitt.  Det var
10299 ingen betydningsfull støtte for FCCs avgjørelse, mens det var bred og
10300 vedvarende støtte for å bekjempe ytterligere konsentrasjon i media.
10301 </p><p>
10302 Men selv denne bevegelsen går glipp av en viktig brikke i puslespillet.  Å
10303 være stor er ikke ille i seg selv. Frihet er ikke truet bare på grunn av at
10304 noen blir veldig rik, eller på grunn av at det bare er en håndfull store
10305 aktører.  Den dårlige kvaliteten til Big Macs eller Quartar Punders betyr
10306 ikke at du ikke kan få en god hamburger andre steder.
10307 </p><p>
10308 Faren med mediekonsentrasjon kommer ikke fra selve konsentrasjonen, men
10309 kommer fra føydalismen som denne konsentrasjonen fører til når den kobles
10310 til endringer i opphavsretten. Det er ikke kun at det er noen mektige
10311 selskaper som styrer en stadig voksende andel av mediene. Det er at denne
10312 konsentrasjonen kan påkalle en like oppsvulmet rekke
10313 rettigheter&#8212;eiendomsrettigheter i en historisk ekstrem form&#8212;som
10314 gjør størrelsen ille.
10315 </p><p>
10316 Det er derfor betydningsfullt at så mange vil kjempe for å kreve konkurranse
10317 og økt mangfold. Likevel, hvis kampanjen blir forstått til å kun gjelde
10318 størrelse, så er ikke det veldig overraskende. Vi amerikanere har en lang
10319 historie med å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">stort</span>»</span>, klokt eller ikke. At vi kan
10320 være motivert til å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">store</span>»</span> igjen ikke noe nytt.
10321 </p><p>
10322 Det ville vært noe nytt, og noe veldig viktig, hvis like mange kan være med
10323 på en kampanje for å bekjempe økende ekstremisme bygget inn i idéen om
10324 <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span>.  Ikke fordi balanse er fremmed for vår
10325 tradisjon. Jeg argumenterer for at balanse er vår tradisjon.  Men fordi
10326 evnen til å tenke kritisk på omfanget av alt som kalles
10327 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke er lenger er godt trent i denne tradisjonen.
10328 </p><p>
10329 Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet
10330 for våre tragedie.
10331 </p><a class="indexterm" name="id3069620"></a><p>
10332 <span class="strong"><strong>Mens jeg skriver</strong></span> disse avsluttende
10333 ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
10334 individer.<sup>[<a name="id3069638" href="#ftn.id3069638" class="footnote">205</a>]</sup>  Eminem har nettopp blitt
10335 saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<sup>[<a name="id3069707" href="#ftn.id3069707" class="footnote">206</a>]</sup>  Historien om hvordan Bob Dylan har
10336 <span class="quote">«<span class="quote">stjålet</span>»</span> fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
10337 over.<sup>[<a name="id3069732" href="#ftn.id3069732" class="footnote">207</a>]</sup>  En på innsiden i
10338 Hollywood&#8212;som insisterer på at han må forbli anonym&#8212;rapporterer
10339 <span class="quote">«<span class="quote">en utrolig samtale med disse studiofolkene.  De har fantastisk
10340 [gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
10341 av at de først må klarere rettighetene.  De har hauger med ungdommer som
10342 kunne gjøre fantastiske ting med innholdet, men det vil først kreve hauger
10343 med advokater for å klarere det først</span>»</span>.  Kongressrepresentanter
10344 snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
10345 antas å bryte loven.  Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
10346 en datamaskin for å dele innhold.
10347 </p><a class="indexterm" name="id3069780"></a><a class="indexterm" name="id3069786"></a><a class="indexterm" name="id3069793"></a><a class="indexterm" name="id3069799"></a><a class="indexterm" name="id3069806"></a><a class="indexterm" name="id3069813"></a><a class="indexterm" name="id3069820"></a><p>
10348
10349 I mens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil
10350 bygge opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> som britiske borgere kan laste
10351 ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<sup>[<a name="id3069843" href="#ftn.id3069843" class="footnote">208</a>]</sup> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
10352 seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative
10353 Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske
10354 landet.<sup>[<a name="id3069868" href="#ftn.id3069868" class="footnote">209</a>]</sup>  Jeg har fortalt en mørk
10355 historie.  Sannheten er mer blandet.  En teknologi har gitt oss mer frihet.
10356 Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.
10357 Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister
10358 taper og uten at potensialet for digital teknologi blir knust.  Det vil
10359 kreve omtanke, og viktigere, det vil kreve at noen omformer RCA-ene av i dag
10360 til Causbyere.
10361 </p><p>
10362
10363 Sunn fornuft må gjøre opprør. Den må handle for å frigjøre kulturen. Og
10364 snart, hvis dette potensialet skal noen gang bli realisert.
10365
10366
10367
10368 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3067298" href="#id3067298" class="para">195</a>] </sup>
10369
10370 Commission on Intellectual Property Rights, <span class="quote">«<span class="quote">Final Report: Integrating
10371 Intellectual Property Rights and Development Policy</span>»</span> (London, 2002),
10372 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10373 #55</a>. I følge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
10374 9. juli 2002, mottar kun 320 000 av de 6 millioner som trenger medisiner i
10375 utviklingsland dem de trenger&#8212;og halvparten av dem er i Brasil.
10376 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3067463" href="#id3067463" class="para">196</a>] </sup>
10377
10378 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
10379 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
10380 37.  <a class="indexterm" name="id3067473"></a> <a class="indexterm" name="id3067483"></a>
10381 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3062123" href="#id3062123" class="para">197</a>] </sup>
10382
10383
10384 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10385 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, a
10386 Report Prepared for the World Intellectual Property Organization</em>
10387 (Washington, D.C., 2000), 14, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #56</a>. For a firsthand
10388 account of the struggle over South Africa, see Hearing Before the
10389 Subcommittee on Criminal Justice, Drug Policy, and Human Resources, House
10390 Committee on Government Reform, H. Rep., 1st sess., Ser. No. 106-126 (22
10391 July 1999), 150&#8211;57 (statement of James Love).
10392 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3067543" href="#id3067543" class="para">198</a>] </sup>
10393
10394
10395 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10396 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
10397 rapport forberedt for the World Intellectual Property
10398 Organization</em> (Washington, D.C., 2000), 15.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3067649" href="#id3067649" class="para">199</a>] </sup>
10399
10400
10401
10402 See Sabin Russell, <span class="quote">«<span class="quote">New Crusade to Lower AIDS Drug Costs: Africa's
10403 Needs at Odds with Firms' Profit Motive,</span>»</span> <em class="citetitle">San Francisco
10404 Chronicle</em>, 24 May 1999, A1, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #57</a> (<span class="quote">«<span class="quote">compulsory
10405 licenses and gray markets pose a threat to the entire system of intellectual
10406 property protection</span>»</span>); Robert Weissman, <span class="quote">«<span class="quote">AIDS and Developing
10407 Countries: Democratizing Access to Essential Medicines,</span>»</span>
10408 <em class="citetitle">Foreign Policy in Focus</em> 4:23 (August 1999), available
10409 at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #58</a> (describing
10410 U.S. policy); John A. Harrelson, <span class="quote">«<span class="quote">TRIPS, Pharmaceutical Patents, and
10411 the HIV/AIDS Crisis: Finding the Proper Balance Between Intellectual
10412 Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span> <em class="citetitle">Widener Law
10413 Symposium Journal</em> (Spring 2001): 175.
10414
10415 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3068272" href="#id3068272" class="para">200</a>] </sup>
10416
10417 Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>,
10418 <em class="citetitle">Washington Post</em>, august 2003, E1, tilgjengelig fra
10419 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #59</a>; William New,
10420 <span class="quote">«<span class="quote">Global Group's Shift on `Open Source' Meeting Spurs Stir</span>»</span>,
10421 <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>, 19. august 2003,
10422 tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10423 #60</a>; William New, <span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes `Open Source' Talks
10424 at WIPO</span>»</span>, <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
10425 19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #61</a>.
10426 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3068417" href="#id3068417" class="para">201</a>] </sup>
10427
10428 Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
10429 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3068682" href="#id3068682" class="para">202</a>] </sup>
10430
10431
10432 Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
10433 sofistikert.  De har flere ganger forklart at de har ikke noe problem med
10434 programvare som er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode</span>»</span> eller programvare som er
10435 allemannseie.  Microsofts prinsipielle motstand er mot <span class="quote">«<span class="quote">fri
10436 programvare</span>»</span> lisensiert med en <span class="quote">«<span class="quote">copyleft</span>»</span>-lisens, som
10437 betyr at lisensen krever at de som lisensierer skal adoptere same vilkår for
10438 ethvert avledet verk.  Se Bradford L. Smith, <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Software:
10439 Enabling the Marketplace to Decide</span>»</span>, <em class="citetitle">Government Policy
10440 Toward Open Source Software</em> (Washington, D.C.: AEI-Brookings
10441 Joint Center for Regulatory Studies, American Enterprise Institute for
10442 Public Policy Research, 2002), 69, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #62</a>. Se også Craig Mundie,
10443 Microsoft senior vice president, <em class="citetitle">The Commercial Software
10444 Model</em>, diskusjon ved New York University Stern School of
10445 Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #63</a>.
10446 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3068895" href="#id3068895" class="para">203</a>] </sup>
10447
10448
10449 Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
10450 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3069250" href="#id3069250" class="para">204</a>] </sup>
10451
10452 Se Drahos with Braithwaite, <em class="citetitle">Information Feudalism</em>,
10453 210&#8211;20.  <a class="indexterm" name="id3067537"></a>
10454 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3069638" href="#id3069638" class="para">205</a>] </sup>
10455
10456
10457 John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers</span>»</span>, CNET News.com,
10458 september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #65</a>; Paul R. La Monica,
10459 <span class="quote">«<span class="quote">Music Industry Sues Swappers</span>»</span>, CNN/Money, 8 september 2003,
10460 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10461 #66</a>; Soni Sangha og Phyllis Furman sammen med Robert Gearty,
10462 <span class="quote">«<span class="quote">Sued for a Song, N.Y.C. 12-Yr-Old Among 261 Cited as Sharers</span>»</span>,
10463 <em class="citetitle">New York Daily News</em>, 9. september 2003, 3; Frank
10464 Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single Mother in
10465 Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants</span>»</span>,
10466 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
10467 <span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA</span>»</span>, <em class="citetitle">Wired
10468 News</em>, 10. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #67</a>.
10469 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3069707" href="#id3069707" class="para">206</a>] </sup>
10470
10471
10472 Jon Wiederhorn, <span class="quote">«<span class="quote">Eminem Gets Sued &#8230; by a Little Old
10473 Lady</span>»</span>, mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
10474 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3069732" href="#id3069732" class="para">207</a>] </sup>
10475
10476
10477
10478 Kenji Hall, Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Japanese Book May Be Inspiration for
10479 Dylan Songs</span>»</span>, Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
10480
10481 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3069843" href="#id3069843" class="para">208</a>] </sup>
10482
10483 <span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public</span>»</span>, pressemelding
10484 fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #70</a>.
10485 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3069868" href="#id3069868" class="para">209</a>] </sup>
10486
10487
10488 <span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil</span>»</span>, Creative Commons Weblog,
10489 6. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #71</a>.
10490 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Etterord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-afterword"></a>Etterord</h2></div></div></div><p>
10491
10492
10493
10494 <span class="strong"><strong>I hvert fall</strong></span> noen av de som har lest helt
10495 hit vil være enig med meg om at noe må gjøres for å endre retningen vi
10496 holder.  Balansen i denne boken kartlegger hva som kan gjøres.
10497 </p><p>
10498 Jeg deler dette kartet i to deler: det som enhver kan gjøre nå, og det som
10499 krever hjelp fra lovgiverne.  Hvis det er en lærdom vi kan trekke fra
10500 historien om å endre på sunn fornuft, så er det at det krever å endre
10501 hvordan mange mennesker tenker på den aktuelle saken.
10502 </p><p>
10503 Det betyr at denne bevegelsen må starte i gatene.  Det må rekrutteres et
10504 signifikant antall foreldre, lærere, bibliotekarer, skapere, forfattere,
10505 musikere, filmskapere, forskere&#8212;som alle må fortelle denne historien
10506 med sine egne ord, og som kan fortelle sine naboer hvorfor denne kampen er
10507 så viktig.
10508 </p><p>
10509 Når denne bevegelsen har hatt sin effekt i gatene, så er det et visst håp om
10510 at det kan ha effekt i Washington.  Vi er fortsatt et demokrati. Hva folk
10511 mener betyr noe.  Ikke så mye som det burde, i hvert fall når en RCA står
10512 imot, men likevel, det betyr noe.  Og dermed vil jeg skissere, i den andre
10513 delen som følger, endringer som kongressen kunne gjøre for å bedre sikre en
10514 fri kultur.
10515 </p><div class="section" title="16.1. Oss, nå"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="usnow"></a>16.1. Oss, nå</h2></div></div></div><p>
10516 <span class="strong"><strong>Sunn fornuft</strong></span> er på same side som
10517 opphavsrettskrigerne på grunn av at debatten så langt har vært rammet inn
10518 rundt ytterpunktene&#8212;som en stor entel/eller: enten eiendom eller
10519 anarki, enten total kontroll eller så får ikke kunstnerne betalt.  Hvis
10520 dette virkelig var valget så burde krigerne vinne.
10521 </p><p>
10522 Tabben her er feilen med å utelukke den gyldne middelvei.  Det er
10523 ytterpunkter i denne debatten, men ytterpunktene er ikke det hele.  Det er
10524 de som tror på maksimal opphavsrett&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10525 reservert</span>»</span>&#8212;og de som avviser opphavsrett&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">Ingen
10526 rettigheter reservert</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10527 reservert</span>»</span>-typen mener du bør spørre om tillatelse før du
10528 <span class="quote">«<span class="quote">bruker</span>»</span> et opphavsrettsbeskyttet verk på noe vis.
10529 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen rettigheter reservert</span>»</span>-typen mener du bør kunne gjøre
10530 med innhold som du selv ønsker uavhengig av om du har tillatelse eller ikke.
10531 </p><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetinitialfreecharacterof"></a><p>
10532
10533 Da internettet ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en helning mot
10534 <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter reservert</span>»</span>.  Innhold kunne kopieres billig
10535 og uten kvalitetstap og rettigheter kunne ikke enkelt kontrolleres.  Dermed
10536 var, uavhengig av hva noen ønsket, det effektive regimet for opphavsrett
10537 under den originale utformingen av internettet <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10538 reservert</span>»</span>.  Innhold ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span> uavhengig av
10539 rettighetene.  Alle rettigheter var effektivt ubeskyttet.
10540 </p><p>
10541 Denne opprinnelige egenskapen ga en reaksjon (med motsatt fortegn, men ikke
10542 helt likt) fra opphavsrettseierne.  Den reaksjonen har vært tema for denne
10543 boken.  Gjennom lovgiving, søksmål og endringer i nettverkets utforming har
10544 opphavsrettsinnehaverne vært i stand ti lå endre den grunnlegende egenskapen
10545 til omgivelsen for det originale internett.  Hvis den opprinnelige
10546 arkitekturen gir et effektivt utgangspunkt med <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10547 reserver</span>»</span>, så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive
10548 utgangspunktet til <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter reservert</span>»</span>.  Arkitekturen
10549 og loven som omgir internettets utforming vil i stadig større grad gi en
10550 omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse.  <span class="quote">«<span class="quote">Klipp og
10551 lim</span>»</span>-verden som definerer internettet i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
10552 tillatelse til å klippe og lime</span>»</span>-verden som er en skapers mareritt.
10553 </p><a class="indexterm" name="id3070146"></a><a class="indexterm" name="id3070158"></a><p>
10554 Det som trengs er en måte å si noe i midten&#8212;hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
10555 rettigheter reservert</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10556 reservert</span>»</span> men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>&#8212;og
10557 dermed en måte å respektere opphavsretter mens en gjør det mulig for
10558 skaperne å frigjøre innhold når de ønsker det.  Med andre ord, vi trenger en
10559 måte å gjeninnføre settet med friheter som vi kunne ta for gitt tidligere.
10560 </p><div class="section" title="16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxfreeculturerestorationeffortsonpreviousaspectsof"></a><a class="indexterm" name="idxbrowsing"></a><a class="indexterm" name="idxprivacyrights2"></a><p>
10561 Hvis du trer tilbake fra slaget jeg har beskrevet her, så vil du kjenne
10562 igjen dette problemet fra andre omgivelser.  Tenk på personvern.  Før
10563 internettet trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data
10564 om våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandler
10565 og tittet på verkene til Karl Marx, så trengte du ikke bekymre deg for å
10566 måtte forklare hva du tittet på for dine naboer eller din sjef.
10567 <span class="quote">«<span class="quote">Personvernet</span>»</span> rundt hva du tittet på var sikret.
10568 </p><p>
10569 Hva gjorde at det var sikret?
10570 </p><p>
10571 Well, if we think in terms of the modalities I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, your privacy was
10572 assured because of an inefficient architecture for gathering data and hence
10573 a market constraint (cost) on anyone who wanted to gather that data. If you
10574 were a suspected spy for North Korea, working for the CIA, no doubt your
10575 privacy would not be assured.  But that's because the CIA would (we hope)
10576 find it valuable enough to spend the thousands required to track you. But
10577 for most of us (again, we can hope), spying doesn't pay. The highly
10578 inefficient architecture of real space means we all enjoy a fairly robust
10579 amount of privacy. That privacy is guaranteed to us by friction. Not by law
10580 (there is no law protecting <span class="quote">«<span class="quote">privacy</span>»</span> in public places), and in
10581 many places, not by norms (snooping and gossip are just fun), but instead,
10582 by the costs that friction imposes on anyone who would want to spy.
10583 </p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="id3070316"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
10584 Inn kommer internettet, hvor kostnaden med å spore spesielt det blir bladd i
10585 har blitt svært liten.  Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle
10586 informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der.  Du vet
10587 dette på grunn av at det i en spalte på siden vises en liste med
10588 <span class="quote">«<span class="quote">nylig sette</span>»</span> sider.  På grunn av arkitekturen til nettet og
10589 hvordan informasjonskapsler fungerer på nettet, så er det enklere å samle
10590 inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
10591 forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> som var beskyttet av denne
10592 friksjonen.
10593 </p><a class="indexterm" name="id3070369"></a><p>
10594 Amazon er naturligvis ikke problemet.  Men vi kan begynne å bekymre oss for
10595 biblioteker.  Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
10596 bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å bla igjennom et bibliotek uten at
10597 myndighetene får vite hvilke bøker du ser på (jeg er også en av disse
10598 venstrevridde), da kan det hende denne endringen i teknologien for
10599 overvåkning angår deg.  Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som
10600 gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjons-induserte
10601 personvernet fra tidligere tider.
10602 </p><a class="indexterm" name="id3070400"></a><a class="indexterm" name="id3070411"></a><p>
10603
10604 Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å
10605 definere <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> på internettet.  Det er erkjennelsen om
10606 at teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om
10607 lover som gjør det friksjonen gjorde.<sup>[<a name="id3070439" href="#ftn.id3070439" class="footnote">210</a>]</sup>
10608 Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er
10609 det viktige her.  Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var
10610 passivt sikret tidligere.  En endring i teknologi tvinger nå de som tror på
10611 personvern til å gjøre aktive handlinger der hvor personvern tidligere var
10612 gitt som utgangspunkt.
10613 </p><a class="indexterm" name="id3070484"></a><a class="indexterm" name="id3070495"></a><a class="indexterm" name="id3070507"></a><a class="indexterm" name="id3070514"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
10614 En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av fri
10615 programvare-bevegelsen.  Da datamaskiner med programvare først ble gjort
10616 kommersielt tilgjengelig var programvaren&#8212;både kildekoden og
10617 binærene&#8212;fritt tilgjengelig.  Du kunne ikke kjøre et program skrevet
10618 for en Data General-maskin på en IBM-maskin, så Data General og IBM brydde
10619 seg ikke mye om å kontrollere programvaren sin.
10620 </p><a class="indexterm" name="idxstallmanrichard"></a><p>
10621 Dette var verden Richard Stallman ble født inn i og som forsker ved MIT
10622 lærte han å elske samfunnet som utviklet seg når en var fri til å utforske
10623 og fikle med programvaren som kjørte på datamaskiner. Som en av de smarte
10624 typene, i tillegg til å være en flink programmerer, begynte Stallman å
10625 basere seg på friheten han hadde til bygge på eller endre på andre personers
10626 verker.
10627 </p><p>
10628 I hvert fall i akademia er ikke dette en veldig radikal idé.  Ved et
10629 matematisk institutt ville enhver ha friheten til å fikle med et bevis som
10630 noen andre la frem.  Hvis du trodde du hadde en bedre måte å bevise et
10631 teorem, så kunne du ta det noen andre hadde gjort og endre det. Ved et
10632 institutt for klassisk historie, hvis du mente en kollegas oversettelse av
10633 en nylig oppdaget tekst hadde feil, så hadde du friheten til å forbedre
10634 den.  Dermed, for Stallman, virket det åpenbart at du burde stå fritt til å
10635 fikle med og forbedre koden som kjørte på en maskin.  Dette var også
10636 kunnskap.  Hvorfor skulle det ikke være åpent for kritikk på samme måte som
10637 alt annet?
10638 </p><a class="indexterm" name="idxproprietarycode"></a><p>
10639 Ingen svarte på det spørsmålet.  Istedet endret arkitekturen for inntekter i
10640 dataverden seg.  Etter hvert som det ble mulig å importere programmer fra et
10641 system til et annet, det ble økonomisk attraktivt (i hvert fall etter noens
10642 syn) å skjule koden til programmet som man laget.  I tillegg begynte
10643 selskaper å selge ekstrautstyr til stormaskiner.  Hvis jeg bare kunne ta din
10644 printerdriver og kopiere den, så ville det gjøre det enklere for meg enn det
10645 var for deg å selge en printer i markedet.
10646 </p><p>
10647
10648 Dermed begynte praksisen med proprietær kode å spre seg, og tidlig på
10649 1980-tallet fant Stallman at han var omringet av proprietær kode. Verden av
10650 fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
10651 databehandling.  Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
10652 ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket.
10653 </p><a class="indexterm" name="id3070642"></a><a class="indexterm" name="id3070653"></a><p>
10654 Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
10655 operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
10656 overleve.  Dette var starten på GNU-prosjektet, som
10657 <span class="quote">«<span class="quote">Linux</span>»</span>-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
10658 produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="id3070675"></a>
10659 <a class="indexterm" name="id3070682"></a>
10660 </p><p>
10661 Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
10662 programvare som må forbli fri.  Programvare lisensiert med GPL fra Free
10663 Software Foundation kan ikke endres og distribueres uten at kildekoden for
10664 den programvaren også blir gjort tilgjengelig.  Dermed må enhver som bygger
10665 på GPL-et programvare også frigjøre sitt byggverk.  Dette trodde Stallman
10666 ville sikre, at en økologi av kode ville utvikle seg som forble fri for
10667 andre å bygge på.  Hans fundamentale mål var frihet.  Nyskapende kreativ
10668 kode var et biprodukt.
10669 </p><p>
10670 Stallman gjorde dermed for programvare det personvernforkjempere nå gjør for
10671 personvern.  Han søkte etter en måte å gjenoppbygge den type frihet som før
10672 var tatt for gitt.  Gjennom aktiv bruk av lisenser som gjelder for
10673 opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman aktivt en arena der
10674 fri programvare ville overleve.  Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
10675 passivt garantert.
10676 </p><a class="indexterm" name="id3070720"></a><a class="indexterm" name="id3070732"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
10677 Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte
10678 med historien i denne boken.  Dette er overgangen for hvordan akademiske og
10679 vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
10680 </p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="id3070811"></a><a class="indexterm" name="id3070820"></a><p>
10681
10682 Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å
10683 skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned og sende dem til
10684 biblioteker kanskje ikke er den mest effektive måten å spre kunnskap.  I
10685 stedet blir tidsskrifter mer og mer elektroniske, og biblioteker og deres
10686 brukere gis tilgang til disse elektroniske tidsskriftene gjennom
10687 passord-beskyttede nettsteder.  Noe lignende har skjedd innen justissektoren
10688 i nesten tredve år: Lexis og Westlaw har hatt elektroniske versjoner av
10689 domstolavgjørelser tilgjengelig for sine tjeneste-abonnenter.  Selv om en
10690 høyesterettsdom ikke er opphavsrettsbeskyttet, og enhver står fritt til å gå
10691 til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å
10692 kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme
10693 høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester.
10694 </p><a class="indexterm" name="id3070867"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
10695 Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for
10696 tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt insentiv for
10697 folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap.  Loven har vært
10698 enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har fått lov til å
10699 blomstre.  Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er allemannseie,
10700 så bør det i prinspippet ikke være noe galt i å selge tilgang til materiale
10701 som ikke er allemannseie.
10702 </p><a class="indexterm" name="id3070909"></a><a class="indexterm" name="id3070921"></a><p>
10703 Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
10704 data var gjennom proprietære tjenester?  Hva hvis ingen hadde muligheten til
10705 å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
10706 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesjournalsin"></a><p>
10707 Som flere begynner å oppdage, er dette stadig oftere virkeligheten med
10708 vitenskapelige tidsskrifter.  Da disse tidsskriftene ble distribuert i
10709 papirutgaven, kunne bibliotekene gjøre tidsskriftene tilgjengelig for enhver
10710 som hadde tilgang til biblioteket.  Dermed kunne pasienter med kreft bli
10711 kreft-eksperter på grunn av at biblioteket ga dem tilgang.  Eller pasienter
10712 som forsøkte å forstå risikoen med en bestemt behandling kunne forske på
10713 disse risikoene ved å lese alle tilgjengelige artikler om den behandlingen.
10714 Denne friheten var dermed et resultat av hvordan biblioteker fungerte
10715 (normer) og teknologien til papirtidsskrifter (arkitektur)&#8212;nemlig at
10716 det var veldig vanskelig a kontrollere tilgang til et papirtidsskrift.
10717 </p><p>
10718 Etter hvert som tidsskrift blir elektroniske krever derimot utgiverne at
10719 bibliotekene ikke gir alle tilgang til tidsskriftene.  Dette betyr at
10720 frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker begynner å
10721 forsvinne.  Dermed, på samme måte som med personvern og programvare,
10722 endringer i teknologien og markedet krymper en frihet som vi tok for gitt
10723 tidligere.
10724 </p><a class="indexterm" name="id3070978"></a><a class="indexterm" name="id3071000"></a><p>
10725
10726 Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å
10727 gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige
10728 Vitenskapsbiblioteket (PLoS), som er et ikkekommersielt selskap dedikert til
10729 å gjøre vitenskapeling forskning tilgjengelig til alle som har en
10730 nettforbindelse.  Forfattere av vitenskapelige verk laster sitt verk opp til
10731 Det Offentlige Vitenskapsbiblioteket.  Dette verket går så igjennom
10732 fagfellevurdering.  Hvis det blir akseptert, så blir verket så lagret i et
10733 offentlig, elektronisk arkiv og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
10734 PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til
10735 papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket.
10736 </p><a class="indexterm" name="id3071037"></a><p>
10737 Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som
10738 tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og
10739 marked.  Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de
10740 tradisjonelle forlagene og deres innsats for å  tjene penger fra den
10741 eksklusive distribusjonen av innhold.  Men konkurranse antas i vår tradisjon
10742 for å være bra&#8212;spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
10743 vitenskap.
10744 </p><a class="indexterm" name="id3071050"></a><a class="indexterm" name="id3071078"></a><a class="indexterm" name="id3071090"></a></div><div class="section" title="16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
10745 Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
10746 kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
10747 </p><a class="indexterm" name="id3071132"></a><p>
10748 Inn kommer Creative Commons.  Creative Commons er et ikke-kommersielt
10749 selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford
10750 University.  Selskapets mål er å bygge et lag av
10751 <span class="emphasis"><em>rimelig</em></span> opphavsrett på toppen av ekstremene som nå
10752 regjerer.  Det gjør dette ved å gjøre det enkelt for folk å bygge på andre
10753 folks verk, ved å gjøre det enkelt for skapere å uttrykke friheten for andre
10754 til å ta og bygge på deres verk.  Dette gjøres mulig med enkle merker,
10755 knyttet til menneskelesbare beskrivelser, som igjen er knyttet til vanntette
10756 lisenser.
10757 </p><p>
10758
10759 <span class="emphasis"><em>Enkelt</em></span>&#8212;som betyr uten en mellommann eller uten en
10760 advokat.  Ved å utvikle et fritt sett med lisenser som folk kan knytte til
10761 sitt innhold, sikter Creative Commons å merke en rekke innhold som enkelt og
10762 pålitelig kan bygges på.  Disse merkene er så lenket til maskinlesbare
10763 versjoner av lisensen som gjør det mulig for datamaskiner å automatisk
10764 identifisere innhold som enkelt kan deles. Denne samlingen av tre
10765 uttrykk&#8212;en juridisk lisens, en menneske-lesbar beskrivelse og et
10766 maskinlesbart merke&#8212;utgjør en Creative Commons-lisens.  En Creative
10767 Commons-lisens utgjør en tildeling av frihet til enhver som har tilgang til
10768 lisensen.  Og viktigere, et uttrykk for at personen som bruker lisensen tror
10769 på noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">Alle</span>»</span>- eller
10770 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen</span>»</span>-ytterkantene.  Innhold merket med CC-merket betyr ikke
10771 at en har sagt fra seg opphavsretten, men derimot at enkelte friheter er
10772 gitt bort.
10773 </p><p>
10774 Disse frihetene går ut over friheten som loves av rimelig bruk. Frihetenes
10775 presise omriss er avhenging av valgene som skaperen gjør. Skaperen kan velge
10776 en lisens som tillater enhver bruk, så lenge opphavspersonen navngis.  Hun
10777 kan velge en lisens som kun tillater ikke-kommersiell bruk.  Hun kan velge
10778 en lisens som tillater enhver bruk så lenge de samme friheter gis videre til
10779 andre brukere (<span class="quote">«<span class="quote">del på like vilkår</span>»</span>).  Eller enhver bruk så
10780 lenge ingen bearbeidelse blir gjort.  Eller enhver bruk i utviklingsland.
10781 Eller enhver bruk som <span class="quote">«<span class="quote">smakebit</span>»</span>, så lenge det ikke lages
10782 komplette kopier.  Og til slutt, enhver bruk til opplæring.
10783 </p><p>
10784 Disse valgene etablerer dermed en rekke friheter som går ut over
10785 utgangspunktet i åndsverksloven.  De muliggjør også friheter som går ut over
10786 tradisjonell rimelig bruk.  Og det viktigste er at de uttrykker disse
10787 frihetene på en måte som de påfølgende brukerne kan bruke og basere seg på
10788 uten å hyre inn en advokat.  Creative Commons sikter dermed mot å bygge et
10789 lag av innhold, styrt av et lag av fornuftig åndsverkslov, som andre kan
10790 bygge på.  Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet
10791 tilgjengelig.  Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å
10792 gjenopprette allemannseiet.
10793 </p><a class="indexterm" name="id3071251"></a><p>
10794
10795 Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons.  Og Creative
10796 Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike
10797 friheter.  Men det som skiller Creative Commons fra mange andre er at vi er
10798 ikke bare interessert i å snakke om et allemannseie eller i å få lovgiverne
10799 til å bidra til å bygge et allemannseie.  Vårt mål er å bygge en bevegelse
10800 av konsumenter og produsenter av innhold
10801 (<span class="quote">«<span class="quote">innholds-kondusenter</span>»</span>, som advokat Mia Garlick kaller dem)
10802 som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med deres egne verker
10803 hvor viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
10804 </p><a class="indexterm" name="id3071288"></a><p>
10805 Målet er ikke å sloss mot <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10806 reservert</span>»</span>-folkene.  Målet er å utfylle dem.  Problemene som loven
10807 skaper for oss som kultur er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser
10808 av lover skrevet for århundrer siden, anvendt på en teknologi som kun
10809 Jefferson kunne ha forestilt seg.  Reglene kan godt å gitt mening da
10810 bakgrunnen var teknologiene tilgjengelig for hundrevis av år siden, men de
10811 gir ikke mening når bakgrunnen er digitale teknologier.  Nye
10812 regler&#8212;med andre friheter, uttrykket slik at mennesker uten advokater
10813 kan bruke dem&#8212;trengs.  Creative Commons gir folk en effektiv måte å
10814 begynne å lage disse reglene.
10815 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline2"></a><p>
10816 Hvorfor ville skapere delta i å gi slipp på total kontroll?  Noen deltar for
10817 å øke spredningen av deres innhold.  Et eksempel er Cory Doctorow som er en
10818 science fiction-forfatter.  Hans første roman, <em class="citetitle">Down and Out in
10819 the Magic Kingdom</em>, ble sluppet gratis på nettet med en Creative
10820 Commons-lisens, samme dag som den ble lagt ut for salg i bokhandler.
10821 </p><p>
10822 Hvorfor ville en utgiver noen sinne gå med på dette?  Jeg mistenker hans
10823 utgiver tenkte som dette: Det er to grupper av mennesker der ute: (1) de som
10824 vil kjøpe Corys bok uansett om den er på internettet eller ikke og (2)de som
10825 kanskje aldri hører om Corys bok hvis den ikke blir gjort tilgjengelig
10826 gratis på internettet.  En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å
10827 kjøpe den.  Vi kan kalle dem slemme-(1).  En del av (2) vil laste ned Corys
10828 bok, like den, og deretter bestemme seg for å kjøpe den.  Vi kan kalle dem
10829 gode-(2).  Hvis det er flere gode-(2-) enn det er slemme-(1), så vil
10830 strategien med å gi ut Corys bok gratis på nettet antagelig
10831 <span class="emphasis"><em>øke</em></span> salget av Corys bok.
10832 </p><p>
10833 Faktisk støtter erfaringene fra hans utgiver helt klart denne konklusjonen.
10834 Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
10835 hadde forventet.  Denne første romanen til en science fiction-formfatter var
10836 en total suksess.
10837 </p><a class="indexterm" name="id3071387"></a><a class="indexterm" name="id3071394"></a><p>
10838
10839 Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold var
10840 bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner,
10841 som skrev en bok om fri programvarebevegelsen med tittelen <em class="citetitle">Free
10842 For All</em>, gjorde en elektronisk utgave av boken gratis til
10843 gjengelig på nettet med en Creative Commons-lisens etter at boken var
10844 utsolgt fra forlaget.  Han fulgte deretter med på prisen for boken i
10845 bruktbokhandler.  Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg,
10846 steg også bruktprisen på boken.
10847 </p><a class="indexterm" name="id3071428"></a><a class="indexterm" name="id3071439"></a><a class="indexterm" name="id3071446"></a><a class="indexterm" name="id3071453"></a><p>
10848 Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært
10849 innhold.  Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative
10850 Commons.  Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
10851 grunner.  Mange som bruker <span class="quote">«<span class="quote">sampling-lisensen</span>»</span> gjør det på
10852 grunn av at det ville være hyklerisk.  Samling-lisensen sier at andre står
10853 fritt til, for kommersielle eller ikke-kommersielle formål, å bruke biter av
10854 innhold fra det lisensierte verket.  De har bare ikke friheten til å gjøre
10855 hele innholdet tilgjengelig for andre.  På grunn av at den
10856 <span class="emphasis"><em>juridiske</em></span> kostnaden med samling er så høy (Walter
10857 Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample
10858 musikken til andre, har uttalt at han ikke <span class="quote">«<span class="quote">tillater</span>»</span> Public
10859 Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så
10860 høy<sup>[<a name="id3071499" href="#ftn.id3071499" class="footnote">211</a>]</sup>), slipper disse artistene innhold
10861 ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form
10862 for kreativitet kan vokse.
10863 </p><p>
10864 Til slutt er det mange som merker sitt innhold med en Creative
10865 Commons-lisens kun fordi de ønsker å uttrykke til andre hvor viktig de synes
10866 balanse er i denne debatten.  Hvis du bare aksepterer systemet slik det er,
10867 så sier du i effekt at du tror på <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10868 reservert</span>»</span>-modellen.  Fint for deg, men mange gjør ikke det. Mange
10869 tror at uansett hvor riktig den regelen er for Hollywood og gærninger, så er
10870 den ikke en riktig beskrivelse av hvordan de fleste skaperne ser på
10871 rettighetene knyttet til sitt innhold.  Creative Commons-lisensen uttrykker
10872 begrepet <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>, og gir mange muligheten
10873 til å si det til andre.
10874 </p><p>
10875
10876 I de første seks månedene av Creative Commons-eksperimentet, ble over en
10877 million objekter lisensiert med disse fri kultur-lisensene.  Neste steg er
10878 partnerskap med mellomvare-tilbyderne av innhold for å hjelpe dem å bygge
10879 enkle måter for brukerne å merke innholdet med friheten gitt med Creative
10880 Commons inn i teknologiene de lager.
10881 </p><p>
10882 Dette er de første stegene for å gjenoppbygge et allemannseie.  De er ikke
10883 kun argumentasjon, de er handlinger.  A bygge allemannseiet er første steg
10884 for å vise folk hvor viktig dette er for kreativitet og nyskapning.
10885 Creative Commons baserer seg på frivillige steg for å få til denne
10886 gjenoppbyggingen.  De vil føre til en verden hvor mer enn frivillige steg er
10887 mulig.
10888 </p><p>
10889 Creative Commons er bare ett eksempel på frivillig innsats fra
10890 enkeltpersoner og skapere for å endre blandingen av rettigheter som nå
10891 styrer det kreative området.  Prosjektet konkurrerer ikke med
10892 opphavsretten.  Den utfyller den.  Dets mål er ikke å bekjempe rettighetene
10893 til forfatterne, men a gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
10894 sine rettigheter mer fleksibelt og billigere.  Den forskjellen, tror vi, vil
10895 gjøre det mulig for kreativiteten a spre seg lettere.
10896 </p><a class="indexterm" name="id3071601"></a><a class="indexterm" name="id3071614"></a></div></div><div class="section" title="16.2. Dem, snart"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
10897 <span class="strong"><strong>Vi vil</strong></span> ikke vinne tilbake en fri kultur
10898 kun ved individuelle handlinger.  Det trengs også viktige lovreformer.  Vi
10899 har en lang vei a gå før politikerne vil lytte til disse ideene og
10900 implementere disse reformene.  Men det betyr også at vi har tid til å bygge
10901 opp bevisstheten rundt endringene som trengs.
10902 </p><p>
10903 I dette kapittelet skisserer jeg fem typer endringer: fire som er generelle
10904 og en som er spesifikk for den mest opphetede kampen for tiden, musikk.
10905 Hver av dem er et steg, ikke et mål.  Men hver av disse stegene vil føre oss
10906 et godt stykke mot vårt mål.
10907 </p><div class="section" title="16.2.1. 1. Flere formaliteter"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="formalities"></a>16.2.1. 1. Flere formaliteter</h3></div></div></div><p>
10908 Hvis du kjøper et hus, så må du registrere salget i et skjøte.  Hvis du
10909 kjøper eiendom for å bygge et hus, så må du registrere kjøpet i et skjøte.
10910 Hvis du kjøper en bil så får du en eierskiftemelding og registrerer bilen.
10911 Hvis du kjøper en flybillett så har den navnet ditt på den.
10912 </p><p>
10913
10914
10915 Disse er alle formaliteter knyttet til eiendom.  De er krav som vi alle må
10916 forholde oss til hvis vi ønsker at vår eiendom skal bli beskyttet.
10917 </p><p>
10918 Dette står i kontrast til gjeldende åndsverkslov, der du automatisk får
10919 opphavsrett uavhengig av om du overholder noen formaliteter eller ikke.  Du
10920 trenger ikke å registrere den.  Du trenger ikke en gang merke innholdet
10921 ditt.  Utgangspunktet er kontroll, og <span class="quote">«<span class="quote">formaliteter</span>»</span> er
10922 bannlyst.
10923 </p><p>
10924 Hvorfor?
10925 </p><p>
10926 Som jeg foreslo i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, var motivasjonen for å avskaffe formalitetene god.
10927 I verden før digitale teknologier, la formalitetene en byrde på
10928 opphavsrettsinnehaverne uten at det ga nevneverdige fordeler.  Dermed var
10929 det en fremgang da loven slakket opp på de formelle kravene som
10930 opphavsrettseieren måtte oppfylle for å beskytte og sikre sitt verk.  Disse
10931 formalitetene kom i veien.
10932 </p><p>
10933 Men internettet endrer alt dette.  Formaliteter trenger i dag ikke være en
10934 byrde.  I stedet er det slik at en verden uten formaliteter er en verden som
10935 hemmer kreativiteten.  I dag er det ingen enkel måte å vite hvem som eier
10936 hva, og hvem en må gjøre avtale med for å kunne bruke eller bygge på det
10937 kreative verket til andre.  Det er intet register og det er intet system for
10938 å spore&#8212;det er ingen enkel måte å vite hvordan en får tillatelse.  Og
10939 likevel er det, gitt den massive økningen i omfanget for opphavsrettens
10940 regler, et nødvendig steg å få tillatelse for ethvert verk som baserer seg
10941 på vår fortid.  Og dermed tvinger <span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av
10942 formaliteter mange til å være stille der de ellers ville talt.
10943 </p><p>
10944 Loven burde derfor endre dette kravet<sup>[<a name="id3071758" href="#ftn.id3071758" class="footnote">212</a>]</sup>&#8212;men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
10945 ødelagte systemet.  Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system
10946 som vil skape insentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
10947 </p><p>
10948 Det er tre viktige formaliteter: merke opphavsrettsbeskyttede verk,
10949 registrere opphavsrett og fornøye krav om opphavsrett.  Tradisjonelt var den
10950 første av disse tre noe opphavsrettsinnehaveren gjorde og de andre to var
10951 noe myndighetene gjorde.  Men et revidert system med formaliteter bør fjerne
10952 myndighetene fra prosessen, med unntak fra det ene formålet med å godkjenne
10953 standarder utviklet av andre.
10954 </p><div class="section" title="16.2.1.1. Registrering og fornying"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="registration"></a>16.2.1.1. Registrering og fornying</h4></div></div></div><p>
10955 I det gamle systemet måtte en opphavsrettseier sende inn en registrering til
10956 opphavsrettskontoret for å registrere eller fornye opphavsretten.  Når en
10957 sendte inn registreringen måtte opphavsrettseieren betale en avgift.  Som
10958 med de fleste offentlige kontorer hadde opphavsrettskontoret lite insentiv
10959 til å minimere belastningen som registreringen ga.  Det hadde også lite
10960 insentiv til å minimere avgiften.  Og etter som opphavsrettskontoret ikke
10961 var et hovedmål for regjeringens politikk, har kontoret historisk vært
10962 veldig underfinansiert.  Dermed, når folks om kjenner til prosessen hører
10963 denne ideen om formaliteter så er deres første reaksjon
10964 panikk&#8212;ingenting kan være verre enn å tvinge folk å forholde seg til
10965 rotet som heter opphavsrettskontoret.
10966 </p><p>
10967 Likevel har det alltid overrasket meg at vi, som kommer fra en tradisjon med
10968 ekstraordinær nyskapning innen myndighetsutforming, ikke lenger kan være
10969 nyskapende om hvordan myndighetsfunksjoner kan utformes.  Det at det er et
10970 offentlig formål i en styringsrolle, betyr ikke at myndighetene er de eneste
10971 som kan administrere rollen.  I stedet burde vi skape insentiver for at
10972 private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, i følge standarder som
10973 myndighetene definerer.
10974 </p><p>
10975 I en registrerings-sammenheng er internettet en opplagt modell.  Det finnes
10976 minst 32 millioner nettsteder registrert rundt om i verden. Eiere av
10977 domenenavnene til disse nettstedene må betale en avgift for å beholde sin
10978 registrering.  For de viktigste toppnivå-domenene (.com, .org, .net) er det
10979 et sentralt register.  enkelte registreringene er derimot gjennomført av
10980 mange konkurrerende registrarer.  Denne konkurransen presser ned
10981 registreringskostnadene, og enda viktigere så bidrar dette til å gjøre hver
10982 enkelt registrering enklere.
10983 </p><p>
10984
10985 Vi burde ta i bruk en lignende modell for registrering og fornying av
10986 opphavsretter.  Opphavsrettskontoret kan godt fungere som det sentrale
10987 registeret, men de burde ikke drive registrarvirksomhet.  I stedet burde det
10988 etablere en database, og et sett med stadarder for registrarer.  Det bør
10989 godkjenne registrarer som følger disse standardene.  Disse registrarene
10990 ville dermed konkurrere med hverandre om å levere den billigste og enkleste
10991 systemet for å registrere og fornye opphavsretter.  Denne konkurransen ville
10992 redusere betydelig belastningen som denne formaliteten gir&#8212;mens det
10993 gir en database over registreringer som kan forenkle lisensiering av
10994 innhold.
10995 </p></div><div class="section" title="16.2.1.2. Merking"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="marking"></a>16.2.1.2. Merking</h4></div></div></div><p>
10996 Det å ikke merke kreative verker med opphavsrettsinformasjon førte tidligere
10997 til at en mistet opphavsretten.  Det var en veldig streng straff for å ikke
10998 overholde en regulatorisk regel&#8212;omtrent som å dømme noen til
10999 dødsstraff for å få ha parkert ulovlig i kreativ rettighets-verden.  Her er
11000 det heller ikke noen grunn til at markeringskravene trenger å bli håndhevd
11001 på denne måten.  Og viktigere er at det ikke er noen grunn til at
11002 merkingskravene trenger å håndheves likt på tvers av alle medier.
11003 </p><p>
11004 Målet med merkingen er å signalisere til offentligheten at dette verket er
11005 opphavsrettsbeskyttet og at forfatteren ønsker a håndheve sine
11006 rettigheter. Merket gjør det også enkelt å spore opp en opphavsrettseier for
11007 å skaffe tillatelse til å bruke verket.
11008 </p><p>
11009 Et av problemene som opphavsrettssystemet konfronterte tidlig var at ulike
11010 opphavsrettsbeskyttede verker måtte markeres forskjellig.  Det var ikke
11011 klart hvordan og hvor en statue skulle merkes, eller en plate, eller en
11012 film.  Et nytt merkingskrav kan løse disse problemene ved å anerkjenne
11013 forskjellene i mediene, og ved å tillate merkings-systemet til å utvikle seg
11014 etter hvert som teknologien muliggjør det.  Systemet kan muliggjøre et
11015 spesielt signal når en ikke merker&#8212;ikke miste opphavsretten, men miste
11016 retten til å straffe noen for å ikke ha skaffet seg tillatelse først.
11017 </p><p>
11018
11019 La oss starte med det siste poenget.  Hvis en opphavsrettsinnehaver tillater
11020 at hans verk blir publisert uten opphavsrettsmerking, så trenger ikke
11021 konsekvensen være at opphavsretten er tapt.  Konsekvensen kan i stedet være
11022 at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil
11023 opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk og at han
11024 ikke gir tillatelse.<sup>[<a name="id3071997" href="#ftn.id3071997" class="footnote">213</a>]</sup> Meningen til et
11025 umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk med mindre noen klager</span>»</span>.
11026 Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å bruke verket i
11027 ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen straffereaksjon
11028 knyttet til eksisterende bruk.  Dette vil skape et sterkt insentiv for
11029 opphavsrettseiere til å merke sine verk.
11030 </p><p>
11031 Dette i sin tur reiser spørsmålet om hvordan et verk best bør merkes. Her må
11032 systemet igjen justere seg etter hvert som teknologiene utvikler seg.  Den
11033 beste måten å sikre at systemet utvikler seg er å begrense
11034 opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold
11035 som har vært utviklet av andre.
11036 </p><a class="indexterm" name="id3072042"></a><p>
11037 For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å
11038 merke CDer, så ville den foreslå dette til
11039 opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor
11040 andre forslag kunne legges frem.  Opphavsrettskontoret ville så velge det
11041 forslaget som det vurderte som det beste, og det ville basere valget
11042 <span class="emphasis"><em>utelukkende</em></span> på vurderingen om hvilken metode som best
11043 kunne integreres inn i registrering- og fornyings-systemet.  Vi ville ikke
11044 basere oss på at myndighetene laget noe nytt, men vi ville basere oss på at
11045 myndighetene sikret at de nye produktene på linje med dets andre viktige
11046 funksjoner.
11047 </p><p>
11048 Til slutt vil klart markert innhold gjøre registreringskravene enklere.
11049 Hvis fotografier var merket med forfatter og år, så ville det være liten
11050 grunn til å ikke tillate en fotograf til å fornye for eksempel alle
11051 fotografier tatt i et bestemt år i et raskt steg.  Målet med formaliteten er
11052 ikke å belaste skaperne.  Systemet selv bør holdes så enkelt som mulig.
11053 </p><p>
11054 Formålet med formaliteter er å gjøre ting mer klart.  Det eksisterende
11055 systemet gjør ingenting for å gjøre ting mer klart.  Det virker heller som
11056 om det er utformet for å gjøre ting mindre klart.
11057 </p><p>
11058 Hvis formaliteter slik som registrering ble gjeninnført, så ville et av de
11059 mest vanskelige sidene med å stole på allemannseie bli fjernet. Det ville
11060 bli enkelt å identifisere hvilket innhold som kan antas å være fritt
11061 tilgjengelig.  Det ville være enkelt å identifisere hvem som kontrollerer
11062 rettighetene for et bestemt type innhold.  Det ville være enkelt å hevde
11063 disse rettighetene, og å fornye denne hevden på riktig tidspunkt.
11064 </p></div></div><div class="section" title="16.2.2. 2. Kortere vernetid"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="shortterms"></a>16.2.2. 2. Kortere vernetid</h3></div></div></div><p>
11065 Vernetiden i opphavsretten har gått fra fjorten år til nittifem år der
11066 selskap har forfatterskapet, og livstiden til forfatteren pluss sytti år for
11067 individuelle forfattere.
11068 </p><p>
11069 I <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> foreslo jeg syttifemårs
11070 vernetid, tildelt i femårsbolker med et krav om å fornye hvert femte år.
11071 Dette virket radikalt nok på den tiden.  Men etter at vi tapte
11072 <em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em> ble
11073 forslaget enda mer radikalt.  <em class="citetitle">The Economist</em> anbefalte
11074 et forslag om fjorten års vernetid.<sup>[<a name="id3072167" href="#ftn.id3072167" class="footnote">214</a>]</sup>
11075 Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
11076 </p><p>
11077 Jeg er enig med de som tror vi trenger en radikal endring i opphavsretten
11078 levetid.  Men hvorvidt den er fjorten år eller syttifem, så er det fire
11079 prinsipper som det er viktig å tenke på når det gjelder varighetenen til
11080 opphavsretten.
11081 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11082
11083
11084 <span class="emphasis"><em>Hold den kort:</em></span> Lengden bør være så lang at den gir
11085 nødvendig insentiv til å skape, men ikke lenger.  Hvis den er knyttet opp
11086 til svært sterk beskyttelse for forfattere (slik at forfattere er i stand
11087 til å få tilbake rettigheter fra utgiverne), så kan rettigheter til samme
11088 verk (ikke avledede verk) bli ytterligere utvidet.  Nøkkelen er å ikke binde
11089 verk opp med juridiske reguleringer når det ikke lenger gir fordeler til en
11090 forfatter.
11091 </p></li><li class="listitem"><p>
11092
11093
11094
11095 <span class="emphasis"><em>Gjør det enkelt:</em></span> Skillelinjen mellom verker uten
11096 opphavsrettslig vern og innhold som er beskyttet må forbli klart.  Advokater
11097 liker uklarheten som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og forskjellen mellom
11098 <span class="quote">«<span class="quote">idéer</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">uttrykk</span>»</span> har.  Denne type lovverk gir
11099 dem en masse arbeid.  Men de som skrev grunnloven hadde en enklere idé:
11100 vernet versus ikke vernet. Verdien av korte vernetider er at det er lite
11101 behov for å bygge inn unntak i opphavsretten når vernetiden holdes kort.  En
11102 klar og aktiv <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span> gjør kompleksiteten av
11103 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span> mindre nødvendig å
11104 håndtere.
11105
11106 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="id3072287"></a><p>
11107
11108 <span class="emphasis"><em>Hold det i live:</em></span> En bør være nødt til å fornye
11109 opphavsrettsbeskyttelsen.  Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang,
11110 så bør opphavsrettseieren være nødt til å signalisere regelmessig at han
11111 ønsker at beskyttelsen fortsetter.  Dette trenger ikke være en enorm
11112 belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles
11113 ut gratis.  I snitt tar det nitti minutter for en veteran å søke om
11114 pensjon.<sup>[<a name="id3072310" href="#ftn.id3072310" class="footnote">215</a>]</sup> Hvis vi belaster veteraner med
11115 så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti
11116 minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
11117 </p></li><li class="listitem"><p>
11118
11119
11120 <span class="emphasis"><em>Hold det potensielt:</em></span> Uansett hva lengden på vernetiden
11121 i opphavsretten bør være, så er den klareste lærdommen økonomiene kan lære
11122 oss er at en levetid når den er gitt aldri bør bli utvidet.  Det kan ha vært
11123 en tabbe i 1923 at loven kun tilbød forfattere en varighet på femtisyv år.
11124 Jeg tror ikke det, men det er mulig.  Hvis det var en tabbe, så var
11125 konsekvensen at vi fikk færre forfattere som skrev i 1923 enn vi ellers
11126 ville hatt.  Men vi kan ikke korrigere den feilen i dag ved å utvide
11127 vernetiden.  Uansett hva vi gjør i dag, så kan vi ikke øke antallet
11128 forfattere som skrev i 1923. Vi kan naturligvis øke belønningen for de som
11129 skriver nå (eller alternativt, øke opphavsrettsbyrden som kveler mange
11130 verker som i dag er usynlige.  Men å øke deres belønning vil ikke øke deres
11131 kreativitet i 1923.  Det som ikke ble gjort ble ikke gjort, og det er
11132 ingenting vi kan gjøre med det nå.  </p></li></ol></div><p>
11133 Disse endringene vil sammen gi en <span class="emphasis"><em>gjennomsnittlig</em></span>
11134 opphavsrettslig vernetid som er mye kortere enn den gjeldende vernetiden.
11135 Frem til 1976 var gjennomsnittlig vernetid kun 32.2 år.  Vårt mål bør være
11136 det samme.
11137 </p><p>
11138 Uten tvil vil ekstremistene kalle disse idéene
11139 <span class="quote">«<span class="quote">radikale</span>»</span>. (Tross alt, så kaller jeg dem
11140 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremister</span>»</span>.) Men igjen, vernetiden jeg anbefalte var lengre
11141 enn vernetiden under Richard Nixon. hvor <span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det
11142 være å be om en mer sjenerøs opphavsrettighet enn da Richard Nixon var
11143 president?
11144 </p></div><div class="section" title="16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="id3072426"></a><a class="indexterm" name="id3072433"></a><p>
11145 Som jeg observerte i starten av denne boken, ga originalt eiendomsretten
11146 landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra joda og helt opp til
11147 himmelen.  Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt
11148 endret.  Det var intet oppstyr, ingen konstituell utfordring.  Det ga ikke
11149 mening lenger å gi bort så mye kontroll, gitt fremveksten av denne nye
11150 teknologien.
11151 </p><p>
11152 Vår grunnlov gir kongressen myndighet til å tildele forfattere
11153 <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rett</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>. Kongressen
11154 har gitt forfattere en eksklusiv rett til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>
11155 pluss alle avledede skrifter (laget av andre) som er tilstrekkelig nær
11156 forfatterens opprinnelige verk.  Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du
11157 baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut
11158 den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift</span>»</span>.
11159 </p><a class="indexterm" name="id3072488"></a><p>
11160 Kongressen innvilget opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
11161 eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere
11162 oversettelser og dramatiseringer av et verk.<sup>[<a name="id3072504" href="#ftn.id3072504" class="footnote">216</a>]</sup> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
11163 da.  Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste
11164 dommere, dommer Benjamin Kaplan.
11165 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
11166 Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med
11167 såkalte avledede verker at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere
11168 en slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt
11169 idéer og uttrykk.<sup>[<a name="id3072536" href="#ftn.id3072536" class="footnote">217</a>]</sup>
11170 </p></blockquote></div><p>
11171 Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området,
11172 og at utvidelser av rettigheter for avledede verker ikke lenger gir mening.
11173 Mer presist gir de ikke mening for hele verneperioden til opphavsretten.  Og
11174 de gir ikke mening som ubegrenset tildeling.  La oss vurdere hver
11175 begrensning for seg.
11176 </p><p>
11177 <span class="emphasis"><em>Vernetid:</em></span> Hvis kongressen ønsker å tildele avledede
11178 rettigheter, da bør den rettigheten ha mye kortere vernetid.. Det gir mening
11179 å beskytte John Grishams rett til å selge filmrettighetene til hans siste
11180 roman (eller i det minste er jeg villig til å anta at det gir mening), men
11181 det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden
11182 til den underliggende opphavsretten.  Den avledede rettigheten kan være
11183 viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at
11184 det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="id3072576"></a>
11185 </p><p>
11186 <span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verker
11187 snevres inn.  Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er
11188 viktige.  Disse bør spesifiseres.  Men loven bør skille klart mellom
11189 regulert og uregulert bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale.  Da all
11190 <span class="quote">«<span class="quote">gjenbruk</span>»</span> av kreativt materiale var under kontroll av
11191 bedrifter, så gjorde det kanskje mening å kreve advokater for å forhandle om
11192 hvor grensen gikk.  Det gir ikke lenger mening å la advokater forhandle om
11193 hvor grensene går.  Tenk på alle de kreative mulighetene som digitale
11194 teknologier muliggjør.  Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene.  Det
11195 er hva dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative
11196 prosessen.  Den kveler den.
11197 </p><a class="indexterm" name="id3072617"></a><p>
11198 Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint
11199 Eastwood-CDen.  Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
11200 avledede rettigheter&#8212;å lage en film av en bok, eller et noteark av et
11201 dikt&#8212;så gir det ikke mening å kreve forhandlinger for det
11202 uoverskuelige.  Her gir en lovfestet rett mer mening.
11203 </p><p>
11204 I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er
11205 beskyttet og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
11206 Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul
11207 Goldstein.<sup>[<a name="id3072648" href="#ftn.id3072648" class="footnote">218</a>]</sup> Hans syn er at loven bør
11208 skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
11209 </p><p>
11210 Analysen til GoldStein gir absolutt mening hvis kostnadene ved det
11211 rettssystemet var lave.  Men som vi nå ser i sammenheng med internettet, gir
11212 usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og insentivet til å beskytte den
11213 eksisterende arkitektur for inntekter kombinert med en sterk opphavsrett, en
11214 svekket nyskapningsprosess.
11215 </p><p>
11216
11217 Loven kan motvirke dette problemet enten ved å fjerne beskyttelsen ut over
11218 de delene som er eksplisitt nevnt, eller ved å tillate gjenbruksretter på
11219 visse lovbestemte betingelser.  Fro hver av disse alternativene ville
11220 effekten være å frigjøre en stor del av kulturen slik at andre kan få den
11221 til å vokse.  Og under et lovbestemt rettighetsregime, så ville slik
11222 gjenbruk gi kunstnerne flere inntekter.
11223 </p></div><div class="section" title="16.2.4. 4. Frigjør musikken&#8212;igjen"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="liberatemusic"></a>16.2.4. 4. Frigjør musikken&#8212;igjen</h3></div></div></div><p>
11224 Slaget som startet hele denne krigen var om musikk, så det ville ikke være
11225 rimelig å avslutte denne boken uten å ta opp problemet som er mest
11226 presserende for de fleste&#8212;musikk.  Det er ingen andre policy-tema som
11227 bedre forklarer hva en kan lære i denne boken enn slagene om deling av
11228 musikk.
11229 </p><p>
11230 Appellen til fildeling var dopet for veksten til internettet.  Det drev
11231 behovet for tilgang til internettet kraftigere enn noe annet
11232 enkeltbruksområde.  Det var internettets <span class="quote">«<span class="quote">*killer
11233 app*</span>»</span>&#8212;kanskje i to betydninger av ordet.  Det var uten tvil det
11234 bruksområdet som drev etterspørselen etter båndbredde.  Det kan godt endte
11235 opp med å være bruksområdet som driver igjennom krav om reguleringer som til
11236 slutt dreper nyskapning pa nettet.
11237 </p><p>
11238 Målet med opphavsrett, både generelt og for musikk spesielt, er å skape
11239 insentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk.  Loven
11240 gjør dette ved å gi en eksklusiv rett til en komponist til å kontrollere
11241 offentlige fremføringer av sitt verk, og til en utøvende artist til å
11242 kontrollere kopier av sine fremføringer.
11243 </p><p>
11244 Fildelingsnettverk kompliserer denne modellen ved å gjøre det mulig a spre
11245 innhold uten at utøveren har fått betalt.  Men dette er naturligvis ikke alt
11246 et fildelingsnettverk gjør.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, så muliggjør de fire
11247 ulike former for deling:
11248 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><p>
11249
11250
11251 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe CDer.
11252 </p></li><li class="listitem"><p>
11253
11254
11255 Det er også noen som bruker delingsnettverk for å prøvelytte, mens de
11256 vurderer hva slags CDer de vil kjøpe.
11257 </p></li><li class="listitem"><p>
11258
11259
11260
11261
11262 Det er mange som bruker fildelingsnettverk til å få tilgang til innhold som
11263 ikke lenger er i salg, men fortsatt er vernet av opphavsrett eller som ville
11264 ha vært altfor vanskelig å få kjøpt via nettet.
11265 </p></li><li class="listitem"><p>
11266
11267
11268 Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
11269 ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
11270 opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
11271 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="id3072847"></a><a class="indexterm" name="id3072856"></a><p>
11272 Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus.  Den må
11273 unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A.
11274 Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling bør videre være avhengig av
11275 størrelsen på type-B-deling.  Som med videospillere, hvis nettoeffekten av
11276 deling ikke er spesielt skadelig, så er behovet for regulering betydelig
11277 svekket.noen reform av loven behov for å holde disse ulike bruksområder i
11278 fokus. den må unngå bebyrde type d selv om formålet er å eliminere type
11279 a. den iver etter med som loven sikte på å eliminere type a, videre bør
11280 avhenger omfanget av typen b. som med videospillere, hvis netto effekt av en
11281 deling er faktisk ikke svært skadelige, behovet for regulering er betydelig
11282 svekket.
11283 </p><p>
11284 Som jeg sa i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, er det kontroversielt om delingen forårsaker skade.  Men
11285 i dette kapittelet vil jeg anta at skaden er reell.  Jeg antar, med andre
11286 ord, at type-A-deling er betydelig større enn type-B, og er den dominerende
11287 bruken av delingsnettverk.
11288 </p><p>
11289 Uansett, det er et avgjørende faktum om den gjeldende teknologiske
11290 omgivelsen som vi må huske på hvis vi skal forstå hvordan loven bør reagere.
11291 </p><p>
11292 I dag blir er fildeling avhengighetsskapende.  Om ti år vil det være det.
11293 Det er avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste måten å
11294 få tilgang til et bredt spekter av innhold.  Det vil ikke være den enkleste
11295 måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold om ti år.  I dag er
11296 tilgang til internettet knotete og tregt&#8212;vi i USA er heldige hvis vi
11297 har en bredbåndstjeneste med 1,5 MB/s, og svært sjelden får vi tjenesten med
11298 den hastigheten både opp og ned.  Selv om trådløs tilgang vokser, må de
11299 fleste av oss få tilgang via kabler.  De fleste får kun tilgang via en
11300 maskin med et tastatur.  Idéen om å alltid være tilkoblet internett er i
11301 hovedsak bare en idé.
11302 </p><p>
11303
11304 Men det vil bli en realitet, og det betyr at måten vi får tilgang til
11305 internettet på i dag er en teknologi i endring.  Beslutningstakere bør ikke
11306 lage regler basert på teknologi i endring.  De bør lage regler basert på
11307 hvor teknologien er på vei.  Spørsmålet bør ikke være om hvordan loven skal
11308 regulere delingen slik verden er nå.  Spørsmålet bør være, hva slags lov vil
11309 vi trenge når nettverket blir det nettverket helt klart er på vei mot.  Det
11310 nettverket er et hvor enhver maskin som bruker strøm i essensen er på
11311 nettet.  Uansett hvor du er&#8212;muligens med unntak av i ørkenen og
11312 fjerntliggende fjellpartier&#8212;kan du umiddelbart bli koblet til
11313 internettet. Forestill deg internettet så allstedsnærværende som den beste
11314 mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en
11315 bryter.
11316 </p><a class="indexterm" name="id3072930"></a><p>
11317 I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som
11318 gir deg direkte tilgang til innhold&#8212;slik som internett-radio, innhold
11319 som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det.  Her er dermed det
11320 kritiske poenget: Når det er <span class="emphasis"><em>ekstremt</em></span> enkelt å koble
11321 seg til tjenester som gir tilgang til innhold, sa vil det være
11322 <span class="emphasis"><em>enklere</em></span> å koble seg til tjenester som gir deg tilgang
11323 til innhold enn det vil være å laste ned og lagre innhold <span class="emphasis"><em>på de
11324 mange enhetene som du vil ha for å vise frem innhold</em></span>.  Det vil
11325 med andre ord være enklere å abonnere enn det vil være å være
11326 databaseadministrator, hvilket enhver er i en <span class="quote">«<span class="quote">last ned og
11327 del</span>»</span>-verden som Napster-lignende teknologier i essensen er.
11328 Innholdstjenester vil konkurrere med innholdsdeling, selv om tjenestene
11329 krever penger for innholdet de gir tilgang til.  Allerede tilbyr
11330 mobiltelefontjenester i Japan musikk (mot et gebyr) strømmet via
11331 mobiltelefoner (forbedret med plugger for øretelefoner).  Japanerne betaler
11332 for dette innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i
11333 form av MP3er via nettet.<sup>[<a name="id3073042" href="#ftn.id3073042" class="footnote">219</a>]</sup>
11334
11335 </p><p>
11336
11337 Dette poenget om fremtiden er med å foreslå et perspektiv om nåtiden: Det er
11338 ettertrykkelig midlertidig.  <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med fildeling&#8212;i
11339 den grad det er et reelt problem&#8212;er et problem som mer og mer vil
11340 forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på internettet.  Og
11341 dermed er det en stor feil for beslutningstakere i dag å <span class="quote">«<span class="quote">løse</span>»</span>
11342 dette problem basert på en teknologi som vil være borte i morgen.
11343 Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere internettet for å fjerne fildeling
11344 (nettet vil utvikle seg slik at det problemet blir borte).  Spørsmålet bør i
11345 stedet være hvordan en sikrer at kunstnere får betalt, gjennom denne
11346 overgangen fra forretningsmodellene i det tjuende århundre og til
11347 teknologiene i det tjueførste århundre.
11348 </p><p>
11349 Svaret begynner med å erkjenne at det er ulike <span class="quote">«<span class="quote">problemer</span>»</span> å
11350 løse her.  La oss starte med type-D-innhold&#8212;ikke opphavsrettsbeskyttet
11351 innhold eller opphavsrettsbeskyttet innhold som kunstneren ønsker å få
11352 delt. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med dette innholdet er å sikre at teknologien
11353 som muliggjør denne type deling ikke blir gjort ulovlig.  Tenk på det slik:
11354 telefonbokser kan uten tvil brukes til å levere krav om løsepenger.  Men det
11355 er mange som trenger å bruke telefonbokser som ikke har noe med løsepenger å
11356 gjøre.  Det ville være galt å forby telefonbokser for å eliminere
11357 kidnapping.
11358 </p><p>
11359 Type-C-innhold reiser et annet <span class="quote">«<span class="quote">problem</span>»</span>.  Dette er innhold som
11360 var publisert, en gang i tiden, og ikke lenger er tilgjengelig.  Det kan
11361 være utilgjengelig fordi kunstneren ikke lenger er verdifull nok for
11362 plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verker.
11363 Eller det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt.  Uansett bør målet
11364 til loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en
11365 måte som gir noe tilbake til kunstneren.
11366 </p><a class="indexterm" name="id3073148"></a><a class="indexterm" name="id3073157"></a><p>
11367 Igjen, her er modellen bruktbokhandelen.  Etter at en bok er utsolgt fra
11368 forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og
11369 bruktbokhandler.  Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke
11370 opphavsrettseieren når noen leser eller kjøper en bok som er utsolgt fra
11371 forlaget.  Dette gir absolutt mening, selvfølgelig, siden ethvert annet
11372 system ville være så tungvindt at det ville gjøre det umulig for
11373 bruktbokhandler å eksistere.  Men fra forfatterens synsvinkel er denne
11374 <span class="quote">«<span class="quote">delingen</span>»</span> av hans innhold uten at han får kompensasjon ikke
11375 helt ideell.
11376 </p><p>
11377 Modellen for bruktbokhandler antyder at loven ganske enkelt kan anse
11378 utsolgt-fra-forlaget-musikk for fritt vilt.  Hvis utgiveren ikke gjør
11379 utgaver av musikken tilgjengelig for salg, så ville kommersielle og
11380 ikke-kommersielle tilbydere stå fritt, under denne regelen, til å
11381 <span class="quote">«<span class="quote">dele</span>»</span> det innholdet, selv om delingen involverte å lage en
11382 kopi.  Kopien her ville være teknisk detalj for å for gjennomføre handelen.
11383 I en sammenheng der kommersiell publisering er avsluttet, så burde friheten
11384 til å handle med musikk være lik den som gjelder for bøker.
11385 </p><p>
11386
11387
11388
11389 Alternativt kan loven opprette en lovbestemt lisens som ville sørge for at
11390 kunstnere får noe fra handelen med deres verk.  For eksempel, hvis loven
11391 satte en lav lovbestemt sats for kommersiell deling av innhold som ikke ble
11392 tilbudt for salg fra en kommersiell utgiver, og hvis denne raten automatisk
11393 ble overført til en tiltrodd tredjepart til fordel for kunstneren, så kunne
11394 selskaper utvikle seg rundt idéen om handel med dette innholdet mens
11395 kunstneren ville ha fordel av denne handelen.
11396 </p><p>
11397 Dette systemet ville også skape et insentiv for utgivere å la verk forbli
11398 kommersielt tilgjengelig.  Verk som er kommersielt tilgjengelig ville ikke
11399 bli underlagt denne lisensen.  Dermed kan utgiverne beskytte retten til å ta
11400 betalt hvilket som helst beløp for innhold hvis de holdt det kommersielt
11401 tilgjengelig.  Men hvis de ikke holdt det tilgjengelig, og i stedet var det
11402 harddiskene til tilhengere rundt om kring i verden som holdt det i live, da
11403 burde enhver lisensbetaling for slik kopiering være mye mindre enn det en
11404 vanligvis ville skylle en kommersiell utgiver.
11405 </p><p>
11406 De vanskelige tilfellene er innhold av type A og B.  Og igjen, disse
11407 tilfellene er kun vanskelig fordi utstrekningen av problemet vil endre seg
11408 over tid, etter hvert som teknologier for å få tilgang til innhold endrer
11409 seg.  Lovens løsning bør derfor være like fleksibelt som problemet er, og
11410 forstå at vi er midt i en radikal endring i teknologi for levering og
11411 tilgang til innhold.
11412 </p><p>
11413 Så her er en løsning som i første omgang kan virke veldig underlig for begge
11414 sider i denne krigen, men som jeg tror vil gi mer mening når en får tenkt
11415 seg om.
11416 </p><p>
11417 Når retorikken om ukrenkeligheten til eiendom er fjernet, er de
11418 grunnleggende påstanden til innholdsindustrien denne: En ny teknologi
11419 (internettet) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten.
11420 Hvis disse rettighetene skal bli beskyttet, så bør innholdsindustrien
11421 kompenseres for denne skaden.  På samme måte som tobakksteknologien skadet
11422 helsen til millioner av amerikanere, eller aspestteknologien forårsaket
11423 alvorlig sykdom hos tusenvis av gruvearbeidere, så har den digitale
11424 nettverksteknologien skadet interessene til innholdsindustrien.
11425 </p><p>
11426
11427
11428 Jeg elsker internett, så jeg liker ikke å sammenligne det med tobakk eller
11429 asbest.  Men analogien er rimelig når en ser det fra lovens perspektiv. Og
11430 det foreslår en rimelig respons: I stedet for å forsøke å ødelegge internett
11431 eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverandører på internett, så
11432 bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
11433 </p><a class="indexterm" name="idxpromisestokeepfisher"></a><p>
11434 Idéen er basert på et forslag lansert av jusprofessor William Fisher ved
11435 Harvard.<sup>[<a name="id3073320" href="#ftn.id3073320" class="footnote">220</a>]</sup> Fisher foreslår en veldig lur
11436 måte rundt den pågående stillingskrigen på internettet.  I følge hans plan
11437 ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt
11438 vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse
11439 merkene, som du vil se er det ikke noe insentiv for å unngå dem).  Når
11440 innholdet er merket, så ville entreprenører utvikle (2) systemer for å
11441 registrere hvor mange enheter av hvert innhold som ble distribuert.  På
11442 grunnlag av disse tallene ville så (3) kunstnerne bli
11443 kompensert. Kompensasjonen kunne bli finansiert med (4) en passende skatt.
11444 </p><p>
11445 Forslaget til Fisher er grundig og omfattende.  Det reiser en million
11446 spørsmål, de fleste av dem godt besvart i hans kommende bok,
11447 <em class="citetitle">Promises to Keep</em>.  Endringene jeg vil gjøre er
11448 relativt enkle: Fisher ser for seg at hans forslag erstatter det
11449 eksisterende opphavsrettssystemet.  Jeg ser for meg at det vil utfylle det
11450 eksisterende systemet.  Målet med forslaget vil være å gjøre det enklere å
11451 gi kompensasjon i den grad skade kan påvises.  Denne kompensasjonen ville
11452 være midlertidig, med målsetning om å gjøre overgangen lettere mellom to
11453 regimer.  Og det ville kreve fornying etter en periode pa noen år.  Hvis det
11454 fortsatt gir mening å forenkle gratis utveksling av innhold gjennom et
11455 skattesystem, så kan det videreføres.  Hvis denne form for beskyttelse ikke
11456 lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å
11457 kontrollere tilgang.
11458 </p><a class="indexterm" name="id3073555"></a><a class="indexterm" name="id3073567"></a><p>
11459
11460 Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å foldes vekk.
11461 Hans mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
11462 systemet støtter den videste rekken av <span class="quote">«<span class="quote">*semiotic democracy*</span>»</span>
11463 som mulig.  Men målet om *semiotic democracy* kan oppfylles hvis de andre
11464 endringer jeg beskriver kommer på plass&#8212;spesielt begrensninger på
11465 avledet bruk.  Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang vil
11466 ikke belaste *semiotic democracy* veldig hvis det var få begrensninger på
11467 hva en får lov til å gjøre med selve innholdet.
11468 </p><a class="indexterm" name="id3073592"></a><a class="indexterm" name="id3073612"></a><a class="indexterm" name="id3073618"></a><a class="indexterm" name="id3073625"></a><p>
11469 Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig <span class="quote">«<span class="quote">skaden</span>»</span> på en
11470 industri.  Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen
11471 ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere
11472 ville heller ikke trenge å forstyrre nyskapende forslag som Apples
11473 MusicStore.  Som eksperter forutså da Apple lanserte sin MusicStore, så kan
11474 den slå <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> ved å være enklere enn det gratis er.  Dette
11475 har vist seg å være riktig: Apple har solgt millioner av sanger til selv den
11476 veldig høye prisen 99 cent pr. sang (til 99 cent er kostnaden tilsvarende
11477 prisen pr. sang på CD, selv om plateselskapene ikke må betale noen av
11478 kostnadene knyttet til Cd-produksjon).  Apples lansering ble møtt av Real
11479 Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang.  Og uten tvil vil det
11480 bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
11481 </p><a class="indexterm" name="id3073667"></a><a class="indexterm" name="id3073674"></a><a class="indexterm" name="id3073684"></a><a class="indexterm" name="id3073691"></a><a class="indexterm" name="id3073700"></a><p>
11482 Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med
11483 <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> musikk fra p2p-systemer.  Slik selgerne av kabel-TV
11484 har visst i tredve år, og de som selger vann på plaske enda lengre, så er
11485 det slett ikke umulig over det å <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med gratis</span>»</span>.
11486 Faktisk til konkurransen om ikke annet inspirere til å tilby nye og bedre
11487 produkter.  Det er nøyaktig det et konkurransedyktig marked skulle handle
11488 om.  Dermed har en i Singapore, hvor piratkopiering er utbredt, ofte
11489 luksuriøse kinosaler&#8212;med <span class="quote">«<span class="quote">førsteklasses</span>»</span> seter, og
11490 måltider servert mens du ser på en film&#8212;mens de kjemper og lykkes i å
11491 finne en måte a konkurrere med <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.
11492 </p><p>
11493 Dette konkurranseregimet, med en sikringsmekanisme for å sikre at kunstnere
11494 ikke taper, ville bidra mye til nyskapning innen levering av
11495 innhold. Konkurransen ville fortsette å redusere type-A-deling.  Det ville
11496 inspirere en ekstraordinær rekke av nye innovatører&#8212;som ville ha
11497 retten til a bruke innhold, og ikke lenger frykte usikre og barbarisk
11498 strenge straffer fra loven.
11499 </p><p>
11500 Oppsummert, så er dette mitt forslag:
11501 </p><p>
11502
11503
11504
11505 Internett er i endring. Vi bør ikke regulere en teknologi i endring. Vi bør
11506 i stedet regulere for å minimere skaden påført interesser som er berørt av
11507 denne teknologiske endringen, samtidig vi muliggjør, og oppmuntrer, den mest
11508 effektive teknologien vi kan lage.
11509 </p><p>
11510 Vi kan minimere skaden og samtidig maksimere fordelen med innovasjon ved å
11511 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11512
11513
11514 garantere retten til å engasjere seg i type-D-deling;
11515 </p></li><li class="listitem"><p>
11516
11517
11518 tillate ikke-kommersiell type-C-deling uten erstatningsansvar, og
11519 kommersiell type-C-deling med en lav og fast rate fastsatt ved lov.
11520 </p></li><li class="listitem"><p>
11521
11522
11523 mens denne overgangen pågår, skattlegge og kompensere for type-A-deling, i
11524 den grad faktiske skade kan påvises.
11525 </p></li></ol></div><p>
11526 Men hva om <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> ikke forsvinner?  Hva om det
11527 finnes et konkurranseutsatt marked som tilbyr innhold til en lav kostnad,
11528 men et signifikant antall av forbrukere fortsetter å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span>
11529 innhold uten å betale?  Burde loven gjøre noe da?
11530 </p><p>
11531 Ja, det bør den.  Men, nok en gang, hva den bør gjøre avhenger hvordan
11532 realitetene utvikler seg. Disse endringene fjerner kanskje ikke all
11533 type-A-deling. Men det virkelige spørmålet er ikke om de eliminerer deling i
11534 abstrakt betydning.  Det virkelige spørsmålet er hvilken effekt det har på
11535 markedet.  Er det bedre (a) å ha en teknologi som er 95 prosent sikker og
11536 gir et marked av størrelse <em class="citetitle">x</em>, eller (b) å ha en
11537 teknologi som er 50 prosent sikker, og som gir et marked som er fem ganger
11538 større enn <em class="citetitle">x</em>?  Mindre sikker kan gi mer uautorisert
11539 deling, men det vil sannsynligvis også gi et mye større marked for
11540 autorisert deling. Det viktigste er å sikre kunstneres kompensasjon uten å
11541 ødelegge internettet.  Når det er på plass, kan det hende det er riktig å
11542 finne måter å spore opp de smålige piratene.
11543 </p><p>
11544
11545 Men vi er langt unna å spikke problemet ned til dette delsettet av
11546 type-A-delere.  Og vårt fokus inntil er der bør ikke være å finne måter å
11547 ødelegge internettet.  Var fokus inntil vi er der bør være hvordan sikre at
11548 artister får betalt, mens vi beskytter rommet for nyskapning og kreativitet
11549 som internettet er.
11550 </p></div><div class="section" title="16.2.5. 5. Spark en masse advokater"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="firelawyers"></a>16.2.5. 5. Spark en masse advokater</h3></div></div></div><p>
11551 Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på loven. Jeg
11552 tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å jobbe med loven,
11553 ikke fordi det er mye penger å tjene, men fordi det innebærer idealer som
11554 jeg elsker å leve opp til.
11555 </p><p>
11556 Likevel har mye av denne boken vært kritikk av advokater, eller rollen
11557 advokater har spilt i denne debatten.  Loven taler om idealer, mens det er
11558 min oppfatning av vår yrkesgruppe er blitt for knyttet til klienten.  Og i
11559 en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår
11560 yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke
11561 synet ødelegge loven.
11562 </p><a class="indexterm" name="id3073926"></a><a class="indexterm" name="id3073932"></a><p>
11563 Indisiene for slik bøyning er overbevisene.  Jeg er angrepet som en
11564 <span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg
11565 argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og
11566 betydningsfulle personene i historien til denne delen av loven. Mange trodde
11567 for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens
11568 vernetid var galskap.  Mens bare tredve år siden mente den dominerende
11569 foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var
11570 åpenbar.<sup>[<a name="id3073963" href="#ftn.id3073963" class="footnote">221</a>]</sup>
11571
11572 </p><p>
11573 Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
11574 imidlertid ikke bare om en profesjonell skjevhet. Det handler enda viktigere
11575 om vår manglende evne til å faktisk ta inn over oss hva loven koster.
11576 </p><p>
11577 Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter.  Men
11578 som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
11579 egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
11580 lav.<sup>[<a name="id3074002" href="#ftn.id3074002" class="footnote">222</a>]</sup>  De ser et system som har
11581 eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
11582 samfunnsfagsundervisning lærte dem at det fungerer.
11583 </p><p>
11584
11585
11586 Men det juridiske systemet fungerer ikke. Eller for å være mer nøyaktig, det
11587 fungerer kun for de med mest ressurser.  Det er ikke fordi systemet er
11588 korrupt. Jeg tror overhodet ikke vårt juridisk system (på føderalt nivå, i
11589 hvert fall) er korrupt. Jeg mener ganske enkelt at på grunn av at kostnadene
11590 med vårt juridiske systemet er så hårreisende høyt vil en praktisk talt
11591 aldri oppnå rettferdighet.
11592 </p><p>
11593 Disse kostnadene forstyrrer fri kultur på mange vis.  En advokats tid
11594 faktureres hos de største firmaene for mer enn $400 pr. time. Hvor mye tid
11595 bør en slik advokat bruke på å lese sakene nøye, eller undersøke obskure
11596 rettskilder.  Svaret er i økende grad: svært lite. Jussen er avhengig av
11597 nøye formulering og utvikling av doktrine, men nøye formulering og utvikling
11598 av doktrine er avhengig av nøyaktig arbeid.  Men nøyaktig arbeid koster for
11599 mye, bortsett fra i de mest høyprofilerte og kostbare sakene.
11600 </p><p>
11601 Kostbarheten, klomsetheten og tilfeldigheten til dette systemet håner vår
11602 tradisjon. Og advokater, såvel som akademikere, bør se det som sin plikt å
11603 endre hvordan loven praktiseres&#8212; eller bedre, endre loven slik at den
11604 fungerer. Det er galt at systemet fungerer godt bare for den øverste
11605 1-prosenten av klientene.  Det kan gjøres radikalt mer effektivt, og billig,
11606 og dermed radikalt mer rettferdig.
11607 </p><p>
11608 Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
11609 unna områder der vi vet den bare vil skade.  Og det er nettopp det loven
11610 altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
11611 </p><a class="indexterm" name="id3074103"></a><p>
11612 Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
11613 teknologi&#8212;filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de
11614 fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital
11615 teknologi&#8212;en wiki, oppsetting av låve, kampanje til å endre noe. Tenk
11616 på alle de kreative tingene, og tenk deretter på kald sirup helt inn i
11617 maskinene. Dette er hva et hvert regime som krever tillatelser fører
11618 til. Dette er virkeligheten slik den var i Brezhnevs Russland.
11619 </p><p>
11620
11621 Loven bør regulere i visse områder av kulturen&#8212;men det bør regulere
11622 kultur bare der reguleringen bidrar positivt. Likevel tester advokater
11623 sjeldent sin kraft, eller kraften som de fremmer, mot dette enkle pragmatisk
11624 spørsmålet: <span class="quote">«<span class="quote">vil det bidra positivt?</span>»</span>.  Når de blir utfordret
11625 om det utvidede rekkevidden til loven, er advokat-svaret, <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor
11626 ikke?</span>»</span>
11627 </p><p>
11628 Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span>. Vis meg hvorfor din regulering av
11629 kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt.  Før du
11630 kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
11631 </p></div></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3070439" href="#id3070439" class="para">210</a>] </sup>
11632
11633
11634
11635 Se for eksempel Marc Rotenberg, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Information Practices and the
11636 Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get)</span>»</span>,
11637 <em class="citetitle">Stanford Technology Law Review</em> 1 (2001):
11638 par. 6&#8211;18, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a> (beskriver eksempler
11639 der teknologi definerer personvernregler).  Se også Jeffrey Rosen,
11640 <em class="citetitle">The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
11641 Age</em> (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger
11642 mellom teknologi og personvern).</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3071499" href="#id3071499" class="para">211</a>] </sup>
11643
11644
11645 <em class="citetitle">Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
11646 Culture Wars</em> (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av
11647 Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
11648 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3071758" href="#id3071758" class="para">212</a>] </sup>
11649
11650
11651 Forslaget jeg fremmmer her ville kun gjelde for amerikanske verk.  Jeg tror
11652 naturligvis at det ville være en fordel om samme ide ble adoptert også av
11653 andre land.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3071997" href="#id3071997" class="para">213</a>] </sup>
11654
11655
11656 En kompliserende faktor er avledede verker, og den har jeg ikke løst her.
11657 Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verker et mer komplisert system
11658 enn det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale insentivene dette gir.
11659 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3072167" href="#id3072167" class="para">214</a>] </sup>
11660
11661
11662
11663 <span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink</span>»</span>, <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
11664 (25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #74</a>.
11665 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3072310" href="#id3072310" class="para">215</a>] </sup>
11666
11667
11668 Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
11669 and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
11670 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #75</a>.
11671 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3072504" href="#id3072504" class="para">216</a>] </sup>
11672
11673
11674 Benjamin Kaplan, <em class="citetitle">An Unhurried View of Copyright</em> (New
11675 York: Columbia University Press, 1967), 32.
11676 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3072536" href="#id3072536" class="para">217</a>] </sup>
11677
11678 Ibid., 56.
11679 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3072648" href="#id3072648" class="para">218</a>] </sup>
11680
11681 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Copyright's Highway: From Gutenberg to the
11682 Celestial Jukebox</em> (Stanford: Stanford University Press, 2003),
11683 187&#8211;216.  <a class="indexterm" name="id3070454"></a>
11684 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3073042" href="#id3073042" class="para">219</a>] </sup>
11685
11686
11687 For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch</span>»</span>, The J@pan
11688 Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #76</a>.
11689 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3073320" href="#id3073320" class="para">220</a>] </sup>
11690
11691 <a class="indexterm" name="idxartistspayments3"></a> William Fisher, <em class="citetitle">Digital
11692 Music: Problems and Possibilities</em> (sist revidert: 10. oktober
11693 2000), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11694 #77</a>; William Fisher, <em class="citetitle">Promises to Keep: Technology, Law,
11695 and the Future of Entertainment</em> (kommer) (Stanford: Stanford
11696 University Press, 2004), kap. 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #78</a>. Professor Netanel har
11697 foreslått en relatert idé som ville gjøre at opphavsretten ikke gjelder
11698 ikke-kommersiell deling fra og ville etablere kompensasjon til kunstnere for
11699 å balansere eventuelle tap. Se Neil Weinstock Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Impose a
11700 Noncommercial Use Levy to Allow Free P2P File Sharing</span>»</span>, tilgjengelig
11701 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #79</a>. For andre
11702 forslag, se Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Who's Holding Back Broadband?</span>»</span>
11703 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 8. january 2002, A17; Philip
11704 S. Corwin på vegne av Sharman Networks, Et brev til Senator Joseph R. Biden,
11705 Jr., leder i the Senate Foreign Relations Committee, 26. februar. 2002,
11706 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11707 #80</a>; Serguei Osokine, <em class="citetitle">A Quick Case for Intellectual
11708 Property Use Fee (IPUF)</em>, 3. mars 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #81</a>; Jefferson Graham,
11709 <span class="quote">«<span class="quote">Kazaa, Verizon Propose to Pay Artists Directly</span>»</span>,
11710 <em class="citetitle">USA Today</em>, 13. mai 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #82</a>; Steven M. Cherry,
11711 <span class="quote">«<span class="quote">Getting Copyright Right</span>»</span>, IEEE Spectrum Online, 1. juli 2002,
11712 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11713 #83</a>; Declan McCullagh, <span class="quote">«<span class="quote">Verizon's Copyright Campaign</span>»</span>,
11714 CNET News.com, 27. august 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #84</a>.  Forslaget fra Fisher
11715 er ganske likt forslaget til Richard Stallman når det gjelder DAT.  I
11716 motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
11717 kunstnere proposjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
11718 enn mindre populære.  Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
11719 forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="id3073473"></a> <a class="indexterm" name="id3073480"></a>
11720 <a class="indexterm" name="id3073487"></a>
11721 <a class="indexterm" name="id3073494"></a>
11722 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3073963" href="#id3073963" class="para">221</a>] </sup>
11723
11724
11725 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright's First Amendment</span>»</span> (Melville
11726 B. Nimmer Memorial Lecture), <em class="citetitle">UCLA law Review</em> 48
11727 (2001): 1057, 1069&#8211;70.
11728 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3074002" href="#id3074002" class="para">222</a>] </sup>
11729
11730 Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
11731 ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
11732 å stille spørsmål med sin egen uttalte posisjon&#8212;to ganger.  I starten
11733 forutsa han at nedlasting ville påføre industrien vesentlig skade.  Han
11734 endret så sitt syn etter i lys av dataene, og han har siden endret sitt syn
11735 på nytt.  Sammenlign Stan J. Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network
11736 Economy: The True Forces That Drive the Digital Marketplace</em> (New
11737 York: Amacom, 2002), (gikk igjennom hans originale syn men uttrykte skepsis)
11738 med Stan J.  Liebowitz, <span class="quote">«<span class="quote">Will MP3s Annihilate the Record
11739 Industry?</span>»</span> artikkelutkast, juni 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #86</a>.  Den nøye analysen til
11740 Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
11741 fildelingsteknologi.  Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden
11742 til det juridiske system.  Se, for eksempel,
11743 <em class="citetitle">Rethinking</em>, 174&#8211;76.  <a class="indexterm" name="id3073978"></a>
11744 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Notater"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-notes"></a>Notater</h2></div></div></div><p>
11745 I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven.  Og som alle
11746 som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
11747 ustabile.  Jeg har forsøkt å motvirke denne ustabiliteten ved å omdirigere
11748 lesere til den originale kilden gjennom en nettside som hører til denne
11749 boken.  For hver lenke under, så kan du gå til http://free-culture.cc/notes
11750 og finne den originale kilden ved å klikke på nummeret etter #-tegnet.  Hvis
11751 den originale lenken fortsatt er i live, så vil du bli omdirigert til den
11752 lenken.  Hvis den originale lenken har forsvunnet, så vil du bli omdirigert
11753 til en passende referanse til materialet.
11754 </p></div><div class="chapter" title="Takk til"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Takk til</h2></div></div></div><p>
11755 Denne boken er produktet av en lang og så langt mislykket kamp som begynte
11756 da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
11757 frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri
11758 kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
11759 </p><a class="indexterm" name="id3074257"></a><p>
11760 Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
11761 Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
11762 Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
11763 fantastiske studenter ved Stanford Law School og Stanford University. Det
11764 inkluderer Andrew B. Coan, John Eden, James P. Fellers, Christopher
11765 Guzelian, Erica Goldberg, Robert Hallman, Andrew Harris, Matthew Kahn,
11766 Brian-Link, Ohad Mayblum, Alina Ng og Erica Platt. Jeg er særlig takknemlig
11767 overfor Catherine Crump og Harry Surden, som hjalp til med å styre deres
11768 forskning og til Laura Lynch, som briljant håndterte hæren de samlet, samt
11769 bidro med sitt egen kritisk blikk på mye av dette.
11770 </p><p>
11771
11772 Yuko Noguchi hjalp meg å forstå lovene i Japan, så vel som Japans
11773 kultur. Jeg er henne takknemlig, og til de mange i Japan som hjalp meg med
11774 forundersøkelsene til denne boken: Joi Ito, Takayuki Matsutani, Naoto
11775 Misaki, Michihiro Sasaki, Hiromichi Tanaka, Hiroo Yamagata og Yoshihiro
11776 Yonezawa.  Jeg er også takknemlig til professor Nobuhiro Nakayama og Tokyo
11777 University Business Law Center, som ga meg muligheten til å bruke tid i
11778 Japan, og Tadashi Shiraishi og Kiyokazu Yamagami for deres generøse hjelp
11779 mens jeg var der.
11780 </p><p>
11781 Dette er de tradisjonelle former for hjelp som akademikere regelmessig
11782 trekker på. Men i tillegg til dem, har Internett gjort det mulig å motta råd
11783 og korrigering fra mange som jeg har aldri møtt.  Blant de som har svart med
11784 svært nyttig råd etter forespørsler om boken på bloggen min er Dr. Muhammed
11785 Al-Ubaydli, David Gerstein og Peter Dimauro, I tillegg en lang liste med de
11786 som hadde spesifikke idéer om måter å utvikle mine argumenter på.  De
11787 inkluderte Richard Bondi, Steven Cherry, David Coe, Nik Cubrilovic, Bob
11788 Devine, Charles Eicher, Thomas Guida, Elihu M. Gerson, Jeremy Hunsinger,
11789 Vaughn Iverson, John Karabaic, Jeff Keltner, James Lindenschmidt,
11790 K. L. Mann, Mark Manning, Nora McCauley, Jeffrey McHugh, Evan McMullen, Fred
11791 Norton, John Pormann, Pedro A. D.  Rezende, Shabbir Safdar, Saul Schleimer,
11792 Clay Shirky, Adam Shostack, Kragen Sitaker, Chris Smith, Bruce Steinberg,
11793 Andrzej Jan Taramina, Sean Walsh, Matt Wasserman, Miljenko Williams,
11794 <span class="quote">«<span class="quote">Wink,</span>»</span> Roger Wood, <span class="quote">«<span class="quote">Ximmbo da Jazz,</span>»</span> og Richard
11795 Yanco. (jeg beklager hvis jeg gikk glipp av noen, med datamaskiner kommer
11796 feil og en krasj i e-postsystemet mitt gjorde at jeg mistet en haug med
11797 flotte svar.)
11798 </p><p>
11799 Richard Stallman og Michael Carroll har begge lest hele boken i utkast, og
11800 hver av dem har bidratt med svært nyttige korreksjoner og råd. Michael hjalp
11801 meg å se mer tydelig betydningen av regulering for avledede verker . Og
11802 Richard korrigerte en pinlig stor mengde feil.  Selv om mitt arbeid er
11803 delvis inspirert av Stallmans, er han ikke enig med meg på vesentlige steder
11804 i denne boken.
11805 </p><p>
11806 Til slutt, og for evig, er jeg Bettina takknemlig, som alltid har insistert
11807 på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har
11808 hatt rett.  Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
11809 evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
11810 </p></div><div class="index" title="Register"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="id3074388"></a>Register</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>alcohol prohibition, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balance of U.S. content in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>ebok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>English legal establishment of, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>future patents vs. future copyrights in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>library of works derived from, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Association of Law Libraries, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Americans with Disabilities Act (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>as ex post regulation modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>copies as core issue of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Engelsk, <a class="indexterm" href="#id3033646">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>European, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>felony punishment for infringement of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>history of American, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>innovative freedom balanced with fair compensation in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#id3033646">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#id3033646">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id3033646">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registration requirement of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>scope of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>technology as automatic enforcer of, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>term extensions in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>antiretroviral medisin, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internett-arkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>publicity rights on images of, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospective compilations on, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#id3033646">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>AT&amp;T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>avledede verker</dt><dd><dl><dt>fair use vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>historical shift in copyright coverage of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>technological developments and, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes &amp; Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruk av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>bot-er, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>browsing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CDer</dt><dd><dl><dt>mix technology and, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preference data on, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>CodePink Women in Peace, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Commerce, U.S. Department of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>commercials, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>composer's rights vs. producers' rights in, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>composers, copyright protections of, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Copyright Act (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>corporations</dt><dd><dl><dt>copyright terms for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>cover songs, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>doctors malpractice claims against, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson v. Beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#id3033646">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Duck and Cover film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-books, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eagle Forum, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>intangibility of, <a class="indexterm" href="#id3044588">«Eiendom»</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>electoral college, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Enlightenment, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>environmentalism, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>ephemeral films, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Errors and Omissions insurance, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv av, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>multiple copyrights associated with, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>trailer advertisements of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>first-sale doctrine, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#id3033646">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>free market, technological changes in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verker basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>English legal establishment of, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>four modalities of constraint on, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restoration efforts on previous aspects of, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Commerce Clause of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>copyright purpose established in, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>on creative property, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Progress Clause of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>structural checks and balances of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hacks, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>handguns, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>history, records of, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>on balance of interests in copyright law, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til vurderinger fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#id3033646">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id3033646">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>international organization on issues of, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>industry establishment opposed to, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insecticide, environmental consequences of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright applicability altered by technology of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright regulatory balance lost with, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#id3033646">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internett-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#id3044588">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#id3033646">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt></dl></dd><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>knowledge, freedom of, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>constitutional powers of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>copyright terms extended by, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>in constitutional Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>on VCR technology, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>common law protections of, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>constitutional tradition on, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#id3033646">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id3033646">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>other property rights vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#id3033646">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id3033646">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å endre tidligere verker, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>law schools, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>legal realist movement, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>legal system, attorney costs in, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred case involvement of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>libraries</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjon for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>of public-domain literature, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Library of Congress, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>as constraint modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>common vs. positive, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>federal vs. state, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrasjon av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#id3033646">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id3033646">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marijuana Policy Project, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedskonsentrasjon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>market competition, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Marx Brothers, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>commercial imperatives of, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrasjon i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>medisiner</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>government case against, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>MP3 players, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3s, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#id3033646">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dd><dl><dt>venture capital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>National Writers Union, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>newspapers</dt><dd><dl><dt>arkiver av, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#id3033646">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>constitutional purpose of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>four regulatory modalities on, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>of natural authors vs. corporations, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>renewability of, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>scope of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>originalism, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>future patents vs. future copyrights in, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#id3033646">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id3033646">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>felony punishments for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatory balance lost in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vas., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>in development of content industry, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artist remuneration in, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>copyright protections in, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Internet radio hampered by, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>radio broadcast and, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristotles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positive law, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>music recordings played on, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>copyright infringement lawsuits filed by, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lobbying power of, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio-avgifter på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>as establishment protectionism, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>four modalities of, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>outsize penalties of, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>remote channel changers, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Internet burdens on, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>legal intimidation tactics against, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#id3033646">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>distribution technology targeted in, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>exaggerated claims of, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>individual defendants intimidated by, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>willful infringement findings in, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono Copyright Term Extension Act (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>speech, freedom of</dt><dd><dl><dt>constitutional guarantee of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>speeding, constraints on, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolies (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>history of copyright law in, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>copyright enforcement controlled by, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>copyright intent altered by, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>established industries threatened by changes in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Television Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venture capitalists, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>veteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>White House press releases, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>willful infringement, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>World Intellectual Property Organization (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Summit on the Information Society (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Worldcom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#id3033646">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt></dl></div></div></div></div></body></html>