archive/freeculture.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.76.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrense Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskap og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book" title="Fri kultur"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense
   2 kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice" title="Rettslig merknad"><a name="idp3337760"></a><p>
   3      <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="37.5" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
   4    </p><p>
   5 Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er lisensiert under en
   6 Creative Commons-lisens.  Denne lisensen tillater ikke-kommersiell
   7 utnyttelse av verket dersom opphavsmannen er navngitt.  For mer informasjon
   8 om lisensen, klikk på ikonet over eller besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>
   9    </p></div></div><div><p class="pubdate">2004-03-25</p></div><div><div class="abstract" title="Om forfatteren"><p class="title"><b>Om forfatteren</b></p><p>
  10 Lawrense Lessig (<a class="ulink" href="http://www.lessig.org" target="_top">http://www.lessig.org</a>) er professor i
  11 rettsvitenskap og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved
  12 Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and
  13 Society og styreleder i Creative Commons (<a class="ulink" href="http://creativecommons.org" target="_top">http://creativecommons.org</a>).
  14 Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code:
  15 And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i
  16 Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public
  17 Knowledge.  Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the
  18 Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks
  19 <span class="quote">«<span class="quote">e.biz 25</span>»</span>, og omtalt som en av Scientific Americans <span class="quote">«<span class="quote">50
  20 visjonærer</span>»</span>.  Etter utdanning ved University of Pennsylvania,
  21 Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard
  22 Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals.
  23   </p></div></div></div><hr></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="alsobylessig"></a></h2></div></div></div><p>
  24 Andre bøker av Lawrence Lessig
  25 </p><p>
  26 The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World
  27 </p><p>
  28 Code: And Other Laws of Cyberspace
  29 </p></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp4004432"></a></h2></div></div></div><p>
  30 Til Eric Eldred &#8212; hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
  31 hvem saken fortsetter.
  32 </p></div><div class="toc"><dl><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp11298000">Indeks</a></span></dt></dl></div><div class="preface" title="Forord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
  33 <span class="bold"><strong>I slutten av</strong></span> sin gjennomgang av min første
  34 bok <em class="citetitle">Code: And Other Laws of Cyberspace</em>, skrev David
  35 Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og
  36 datarelaterte tekster, dette:
  37 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
  38 I motsetning til rettslige lover, har ikke Internett-programvare evnen til å
  39 straffe.  Den påvirker ikke folk som ikke er online (og bare en svært liten
  40 minoritet av verdens befolkning er online).  Og hvis du ikke liker systemet
  41 med Internett, kan du alltid skru av modemet.<sup>[<a name="preface01" href="#ftn.preface01" class="footnote">1</a>]</sup>
  42 </p></blockquote></div><p>
  43 Pogue var skeptisk til bokens hovedpoeng &#8212; at programvare, eller
  44 <span class="quote">«<span class="quote">kode</span>»</span>, fungerte som en slags lov &#8212; og foreslo i sin
  45 anmeldelse den lykkelige tanken at hvis tilværelsen i cyberspace ble slett,
  46 kan vi alltid, liksom på magisk vis, slå over en bryter og være hjemme
  47 igjen. Skru av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle problemer som
  48 finnes <span class="emphasis"><em>den</em></span> virkeligheten ville ikke
  49 <span class="quote">«<span class="quote">påvirke</span>»</span> oss mer.
  50 </p><p>
  51
  52 Pogue kan ha hatt rett i 1999 &#8212; jeg er skeptisk, men det kan
  53 hende. Men selv om han hadde rett da, er ikke argumentet gyldig
  54 lenger. <em class="citetitle">Fri kultur</em> er om problemene Internett
  55 forårsaker selv etter at modemet er slått av.  Den er et argument om hvordan
  56 slagene som nå utkjempes om livet online fundamentalt påvirker <span class="quote">«<span class="quote">folk
  57 som ikke er pålogget.</span>»</span>  Det finnes ingen bryter som kan isolere oss
  58 fra Internettets påvirkning.
  59 </p><a class="indexterm" name="idp3954704"></a><p>
  60 Men i motsetning til boken <em class="citetitle">Code</em>, er tema her ikke så
  61 mye Internett i seg selv. Istedet er boken om konsekvensen av Internett for
  62 en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt
  63 dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
  64 </p><p>
  65 Den tradisjonen er måten vår kultur blir laget på.  Som jeg vil forklare i
  66 sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri
  67 kultur</span>»</span>&#8212;ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>
  68 (for å låne et uttrykk fra stifteren av fri
  69 programvarebevegelsen<sup>[<a name="idp3215664" href="#ftn.idp3215664" class="footnote">2</a>]</sup>), men
  70 <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">talefrihet</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fritt
  71 marked</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">frihandel</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse</span>»</span>,
  72 <span class="quote">«<span class="quote">fri vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg</span>»</span>.  En fri kultur støtter
  73 og beskytter skapere og oppfinnere.  Dette gjør den direkte ved å tildele
  74 immaterielle rettigheter.  Men det gjør den indirekte ved å begrense
  75 rekkevidden for disse rettighetene, for å garantere at neste generasjon
  76 skapere og oppfinnere forblir <span class="emphasis"><em>så fri som mulig</em></span> fra
  77 kontroll fra fortiden.  En fri kultur er ikke en kultur uten eierskap, like
  78 lite som et fritt marked er et marked der alt er gratis.  Det motsatte av
  79 fri kultur er <span class="quote">«<span class="quote">tillatelseskultur</span>»</span>&#8212;en kultur der skapere
  80 kun kan skape med tillatelse fra de mektige, eller fra skaperne fra
  81 fortiden.
  82 </p><p>
  83 Hvis vi forsto denne endringen, så tror jeg vi ville stå imot den.  Ikke
  84 <span class="quote">«<span class="quote">vi</span>»</span> på venstresiden eller <span class="quote">«<span class="quote">dere</span>»</span> på høyresiden,
  85 men vi som ikke har investert i den spesifikke kulturindustrien som har
  86 definert det tjuende århundre. Enten du er på venstre eller høyresiden, hvis
  87 du i denne forstand ikke har interesser, vil historien jeg forteller her gi
  88 deg problemer. For endringene jeg beskriver påvirker verdier som begge sider
  89 av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
  90 </p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp4856400"></a><a class="indexterm" name="idp5145376"></a><a class="indexterm" name="idp4972336"></a><p>
  91 Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da FCC
  92 vurderte endringer i reglene for medieeierskap som ville slakke på
  93 begrensningene rundt mediekonsentrasjon, sendte en ekstraordinær koalisjon
  94 mer enn 700 000 brev til FCC for å motsette seg endringen.  Mens William
  95 Safire beskrev å marsjere <span class="quote">«<span class="quote">ubehagelig sammen med CodePink Women for
  96 Peace and the National Rifle Association, mellom liberale Olympia Snowe og
  97 konservative Ted Stevens</span>»</span>, formulerte han  kanskje det enkleste
  98 uttrykket for hva som var på spill: konsentrasjonen av makt.  Så spurte han:
  99 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 100 Høres dette ikke-konservativt ut?  Ikke for meg.  Denne konsentrasjonen av
 101 makt&#8212;politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt&#8212;bør være
 102 bannlyst av konservative.  Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
 103 derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen
 104 og det største uttrykk for demokrati.<sup>[<a name="idp2409296" href="#ftn.idp2409296" class="footnote">3</a>]</sup>
 105 </p></blockquote></div><p>
 106 Denne idéen er et element i argumentet til <em class="citetitle">Fri
 107 kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
 108 makt som følger av konsentrasjonen i eierskap, men mer viktig, og fordi det
 109 er mindre synlig, på konsentrasjonen av makt som er resultat av en radikal
 110 endring i det effektive virkeområdet til rettsvesenet.  Rettsvesenet er i
 111 endring, og endringen forandrer på hvordan vår kultur blir skapt. Den
 112 endringen bør bekymre deg&#8212;Uansett om du bryr deg om Internett eller
 113 ikke, og uansett om du er til venstre for Safires eller til høyre.
 114 </p><a class="indexterm" name="idp5785184"></a><p>
 115 <span class="strong"><strong>Inspirasjonen</strong></span> til tittelen og mye av
 116 argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
 117 Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
 118 spesielt essayene i <em class="citetitle">Free Software, Free Society</em>,
 119 innser jeg at alle de teoretiske innsiktene jeg utvikler her er innsikter
 120 som Stallman beskrev for tiår siden.  Man kan dermed godt argumentere for at
 121 dette verket <span class="quote">«<span class="quote">kun</span>»</span> er et avledet verk.
 122 </p><p>
 123
 124 Jeg godtar kritikken, hvis det faktisk er kritikk.  Arbeidet til en advokat
 125 er alltid avledede verker, og jeg mener ikke å gjøre noe mer i denne boken
 126 enn å minne en kultur om en tradisjon som alltid har vært deres egen. Som
 127 Stallman forsvarer jeg denne tradisjonen på grunnlag av verdier. Som
 128 Stallman tror jeg dette er verdiene til frihet.  Og som Stallman, tror jeg
 129 dette er verdier fra vår fortid som må forsvares i vår fremtid.  En fri
 130 kultur har vært vår fortid, men vil bare være vår fremtid hvis vi endrer
 131 retningen vi følger akkurat nå.  På samme måte som Stallmans argumenter for
 132 fri programvare, treffer argumenter for en fri kultur på forvirring som er
 133 vanskelig å unngå, og enda vanskeligere å forstå.  En fri kultur er ikke en
 134 kultur uten eierskap. Det er ikke en kultur der kunstnere ikke får
 135 betalt. En kultur uten eierskap eller en der skaperne ikke kan få betalt, er
 136 anarki, ikke frihet.  Anarki er ikke hva jeg fremmer her.
 137 </p><p>
 138 I stedet er den frie kulturen som jeg forsvarer i denne boken en balanse
 139 mellom anarki og kontroll.  En fri kultur, i likhet med et fritt marked, er
 140 fylt med eierskap.  Den er fylt med regler for eierskap og kontrakter som
 141 blir håndhevet av staten.  Men på samme måte som det frie markedet blir
 142 pervertert hvis dets eierskap blir føydalt, så kan en fri kultur bli ødelagt
 143 av ekstremisme i eierskapsrettighetene som definerer den.  Det er dette jeg
 144 frykter om vår kultur i dag.  Det er som motpol til denne ekstremismen at
 145 denne boken er skrevet.
 146 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.preface01" href="#preface01" class="para">1</a>] </sup>
 147 David Pogue, <span class="quote">«<span class="quote">Don't Just Chat, Do Something,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 148 York Times</em>, 30. januar 2000.
 149 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3215664" href="#idp3215664" class="para">2</a>] </sup>
 150 Richard M. Stallman, <em class="citetitle">Free Software, Free Societies</em> 57
 151 (Joshua Gay, red. 2002).
 152 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp2409296" href="#idp2409296" class="para">3</a>] </sup> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
 153 Times</em>, 22. mai 2003.  <a class="indexterm" name="idp5394688"></a>
 154 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Introduksjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-introduction"></a>Introduksjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
 155 <span class="strong"><strong>Den 17. desember</strong></span> 1903, på en vindfylt
 156 strand i Nord-Carolina i såvidt under hundre sekunder, demonstrerte
 157 Wright-brødrene at et selvdrevet fartøy tyngre enn luft kunne fly.
 158 Øyeblikket var elektrisk, og dets betydning ble alment forstått. Interessen
 159 for denne nye teknologien som muliggjorde bemannet luftfart eksploderte
 160 nesten umiddelbart, og en hærskare av oppfinnere begynte å bygge videre på
 161 den.
 162 </p><a class="indexterm" name="idxairtrafficlandownershipvs"></a><a class="indexterm" name="idxlandownershipairtrafficand"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsairtrafficvs"></a><p>
 163 Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet rettsvesenet i USA at en
 164 grunneier ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også
 165 alt landet under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet
 166 over bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover</span>»</span>.<sup>[<a name="idp3941296" href="#ftn.idp3941296" class="footnote">4</a>]</sup> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
 167 tolke idéen om at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du
 168 eide stjernene?  Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok
 169 seg inn på annen manns eiendom?
 170 </p><a class="indexterm" name="idp3342944"></a><p>
 171 Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
 172 USA&#8212;dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de
 173 viktigste juridiske tenkerne i vår fortid&#8212;en betydning. Hvis min
 174 eiendom rekker til himmelen, hva skjer når United flyr over mitt område?
 175 Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom?  Har jeg mulighet til å
 176 inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines?  Kan vi gjennomføre en auksjon
 177 for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
 178 </p><a class="indexterm" name="idp5165216"></a><a class="indexterm" name="idp4848240"></a><p>
 179 I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
 180 Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
 181 militære fly (vettskremte kyllinger fløy tilsynelatende i låveveggene og
 182 døde), saksøkte Causbyene regjeringen for å trenge seg inn på deres
 183 eiendom. Flyene rørte selvfølgelig aldri overflaten på Causbys' eiendom. Men
 184 hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Cola hadde sagt, at deres eiendom
 185 strakk seg <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover,</span>»</span> så hadde regjeringen
 186 trengt seg inn på deres eiendom, og Causbys ønsket å sette en stopper for
 187 dette.
 188 </p><a class="indexterm" name="idp3278288"></a><a class="indexterm" name="idp5010432"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
 189 Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
 190 luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
 191 rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
 192 grunnlovens forbud mot å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> eiendom uten kompensasjon.
 193 Retten erkjente at <span class="quote">«<span class="quote">det er gammel doktrine etter sedvane at en eiendom
 194 rakk til utkanten av universet.</span>»</span>, men dommer Douglas hadde ikke
 195 tålmodighet for forhistoriske doktriner.  I et enkelt avsnitt, ble hundrevis
 196 av år med eiendomslovgivningen strøket. Som han skrev på vegne av retten,
 197 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 198 [Denne] doktrinen har ingen plass i den moderne verden.  Luften er en
 199 offentlig motorvei, slik kongressen har erklært.  Hvis det ikke var
 200 tilfelle, ville hver eneste transkontinentale flyrute utsette operatørene
 201 for utallige søksmål om inntrenging på annen manns eiendom.  Idéen er i
 202 strid med sunn fornuft.  Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
 203 ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
 204 og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat
 205 eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<sup>[<a name="idp3255568" href="#ftn.idp3255568" class="footnote">5</a>]</sup>
 206 </p></blockquote></div><p>
 207 <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>
 208 </p><a class="indexterm" name="idp5458496"></a><p>
 209
 210 Det er hvordan rettsvesenet vanligvis fungerer.  Ikke ofte like brått eller
 211 utålmodig, men til slutt er dette hvordan loven fungerer.  Det var ikke
 212 stilen til Douglas å utbrodere.  Andre dommere ville ha skrevet mange flere
 213 sider før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel
 214 linje: <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>.  Men uansett om
 215 det tar flere sider eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med
 216 et rettspraksis-system, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til
 217 aktuelle teknologiene.  Og mens den tilpasser seg, så endres den.  Idéer som
 218 var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
 219 </p><a class="indexterm" name="idp5297920"></a><a class="indexterm" name="idp5298672"></a><a class="indexterm" name="idp5299488"></a><p>
 220 Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på andre siden
 221 av endringen.  Causbyene var bare bønder.  Og selv om det uten tvil var
 222 mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
 223 for mange kyllinger flakset seg inn i vegger), ville Causbyene i verden
 224 finne det svært hardt å samles for å stoppe idéen, og teknologien, som
 225 Wright-brødrene hadde ført til verden.  Wright-brødrene spyttet flymaskiner
 226 inn i den teknologiske meme-dammen. Idéen spredte seg deretter som et virus
 227 i en kyllingfarm. Causbyene i verden fant seg selv omringet av <span class="quote">«<span class="quote">det
 228 synes rimelig</span>»</span> gitt teknologien som Wright-brødrene hadde produsert.
 229 De kunne stå på sine gårder, med døde kyllinger i hendene, og heve
 230 knyttneven mot disse nye teknologiene så mye de ville.  De kunne ringe sine
 231 representanter eller til og med saksøke.  Men når alt kom til alt, ville
 232 kraften i det som virket <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart</span>»</span> for alle andre&#8212;makten
 233 til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span>&#8212;ville vinne frem.  Deres
 234 <span class="quote">«<span class="quote">personlige interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en
 235 åpenbar fordel for fellesskapet.
 236 </p><a class="indexterm" name="idp5300704"></a><a class="indexterm" name="idp5305088"></a><a class="indexterm" name="idp5306368"></a><a class="indexterm" name="idp5307648"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp5310320"></a><a class="indexterm" name="idp177488"></a><a class="indexterm" name="idp178304"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
 237
 238 <span class="strong"><strong>Edwin Howard Armstrong</strong></span> er en av USAs
 239 glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
 240 Thomas Edison og Alexander Graham Bell.  Alle hans bidrag på området
 241 radioteknologi gjør han til kanskje den viktigste av alle enkeltoppfinnere i
 242 de første femti årene av radio.  Han var bedre utdannet enn Michael Faraday,
 243 som var bokbinderlærling da han oppdaget elektrisk induksjon i 1831.  Men
 244 han hadde like god intuisjon om hvordan radioverden virket, og ved minst tre
 245 anledninger, fant Armstrong opp svært viktig teknologier som brakte vår
 246 forståelse av radio et hopp videre.
 247
 248 </p><p>
 249 Dagen etter julaften i 1933, ble fire patenter utstedt til Armstrong for
 250 hans mest signifikante oppfinnelse&#8212;FM-radio.  Inntil da hadde
 251 forbrukerradioer vært amplitude-modulert (AM) radio.  Tidens teoretikere
 252 hadde sagt at frekvens-modulert (FM) radio.  De hadde rett når det gjelder
 253 et smalt bånd av spektrumet.  Men Armstrong oppdaget at frekvens-modulert
 254 radio i et vidt bånd i spektrumet leverte en forbløffende gjengivelse av
 255 lyd, med mye mindre senderstyrke og støy.
 256 </p><p>
 257 Den 5. november 1935 demonstrerte han teknologien på et møte hos institutt
 258 for radioingeniører ved Empire State-bygningen i New York City.  Han vred
 259 radiosøkeren over en rekke AM-stasjoner, inntil radioen låste seg mot en
 260 kringkasting som han hadde satt opp 27 kilometer unna.  Radioen ble helt
 261 stille, som om den var død, og så, med en klarhet ingen andre i rommet noen
 262 gang hadde hørt fra et elektrisk apparat, produserte det lyden av en
 263 opplesers stemme: <span class="quote">«<span class="quote">Dette er amatørstasjon W2AG ved Yonkers, New York,
 264 som opererer på frekvensmodulering ved to og en halv meter.</span>»</span>
 265 </p><p>
 266 Publikum hørte noe ingen hadde trodd var mulig:
 267 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 268 Et glass vann ble fylt opp foran mikrofonen i Yonkers, og det hørtes ut som
 269 et glass som ble fylt opp. &#8230; Et papir ble krøllet og revet opp, og
 270 det hørtes ut som papir og ikke som en sprakende skogbrann. &#8230;
 271 Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble
 272 utført. &#8230; Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om
 273 noen gang før hadde vært hørt fra en
 274 radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10576" href="#ftn.idp10576" class="footnote">6</a>]</sup>
 275 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxrca"></a><a class="indexterm" name="idxmediaownershipconcentrationin"></a><p>
 276
 277 Som vår egen sunn fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
 278 bedre radioteknologi.  Men på tidspunktet for hans oppfinnelse, jobbet
 279 Armstrong for RCA. RCA var den dominerende aktøren i det da dominerende
 280 AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
 281 stasjonene i de store byene var alle eid av en liten håndfull selskaper.
 282
 283 </p><a class="indexterm" name="idp6214496"></a><p>
 284 Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
 285 Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
 286 ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
 287 støy fra <span class="quote">«<span class="quote">radio.</span>»</span>.   Men da Armstrong demonstrerte sin
 288 oppfinnelse, var ikke Sarnoff fornøyd.
 289 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 290 Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
 291 fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon &#8212;
 292 starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<sup>[<a name="idp199696" href="#ftn.idp199696" class="footnote">7</a>]</sup>
 293 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp6220720"></a><p>
 294 Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
 295 kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
 296 var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik,
 297 </p><a class="indexterm" name="idxlessinglawrence"></a><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 298 Kreftene til fordel for FM, i hovedsak ingeniørfaglige, kunne ikke overvinne
 299 tyngden til strategien utviklet av avdelingene for salg, patenter og juss
 300 for å undertrykke denne trusselen til selskapets posisjon.  For FM utgjorde,
 301 hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger &#8230; en komplett endring i
 302 maktforholdene rundt radio &#8230; og muligens fjerningen av det nøye
 303 begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA stigning til
 304 makt.<sup>[<a name="idp6224640" href="#ftn.idp6224640" class="footnote">8</a>]</sup>
 305 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfcconfmradio"></a><p>
 306 RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig
 307 med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
 308 utålmodig, begynte RCA å bruke sin makt hos myndighetene til holde tilbake
 309 den generelle spredningen av FM-radio. I 1936, ansatte RCA den tidligere
 310 lederen av FCC og ga ham oppgaven med å sikre at FCC tilordnet
 311 radiospekteret på en måte som ville kastrere FM&#8212;hovedsakelig ved å
 312 flytte FM-radio til et annet band i spekteret. I første omgang lyktes ikke
 313 disse forsøkene.  Men mens Armstrong og nasjonen var distrahert av andre
 314 verdenskrig, begynte RCAs arbeid å bære frukter.  Like etter at krigen var
 315 over, annonserte FCC et sett med avgjørelser som ville ha en klar effekt:
 316 FM-radio ville bli forkrøplet.Lawrence lessing beskrevet det slik,
 317 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 318 Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
 319 serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
 320 var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<sup>[<a name="idp6230448" href="#ftn.idp6230448" class="footnote">9</a>]</sup>
 321 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6231216"></a><a class="indexterm" name="idp6232192"></a><p>
 322 For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
 323 skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
 324 Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
 325 kunne brukes for å sende programmer fra en del av landet til en annen.
 326 (Denne endringen ble sterkt støttet av AT&amp;T, på grunn av at fjerningen
 327 av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
 328 til å kjøpe kablede linker fra AT&amp;T.)  Spredningen av FM-radio var
 329 dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
 330 </p><a class="indexterm" name="idp6233952"></a><a class="indexterm" name="idp6234928"></a><p>
 331 Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
 332 Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
 333 patentene ugyldige&#8212;uten grunn og nesten femten år etter at de ble
 334 utstedet.  De nektet dermed å betale ham for bruken av patentene.  I seks år
 335 kjempet Armstrong en dyr søksmålskrig for å forsvare patentene sine.  Til
 336 slutt, samtidig som patentene utløp, tilbød RCA et forlik så lavt at det
 337 ikke engang dekket Armstrongs advokatregning.  Beseiret, knust og nå blakk,
 338 skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
 339 vindu i trettende etasje og falt i døden.
 340 </p><a class="indexterm" name="idp6236160"></a><a class="indexterm" name="idp6238288"></a><a class="indexterm" name="idp6239264"></a><a class="indexterm" name="idp6240016"></a><p>
 341
 342 Dette er slik rettsvesenet virker noen ganger.  Ikke ofte like tragisk, og
 343 sjelden med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra
 344 starten har myndigheter og myndighetsorganer blitt tatt til fange. Det er
 345 mer sannsynlig at de blir fanget når en mektig interesse er truet av enten
 346 en juridisk eller teknologisk endring.  Denne mektige interessen utøver for
 347 ofte sin innflytelse hos myndighetene til å få myndighetene til å beskytte
 348 den.  Retorikken for denne beskyttelsen er naturligvis alltid med fokus på
 349 fellesskapets beste.  Realiteten er noe annet.  Idéer som kan være solide
 350 som fjell i en tidsalder, men som overlatt til seg selv, vil falle sammen i
 351 en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen i vår politiske
 352 prosess.  RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke
 353 effekten av en teknologisk endring.
 354 </p><a class="indexterm" name="idp6242544"></a><a class="indexterm" name="idp6243520"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
 355 <span class="strong"><strong>Det er ingen</strong></span> enkeltoppfinner av
 356 Internet.  Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det
 357 ble født.  Likevel har Internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
 358 vanlige amerikaneres liv.  I følge the Pew Internet and American
 359 Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internettet
 360 i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<sup>[<a name="idp6247616" href="#ftn.idp6247616" class="footnote">10</a>]</sup> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
 361 ved utgangen av 2004.
 362 </p><p>
 363 Etter hvert som Internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting
 364 blitt endret.  Noen av disse endringene er teknisk&#8212;Internettet har
 365 gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
 366 data, og så videre.  Disse tekniske endringene er ikke fokus for denne
 367 boken.  De er viktige.  De er ikke godt forstått.  Men de er den type ting
 368 som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av Internettet.  De
 369 påvirker ikke folk som ikke bruker Internettet, eller i det miste påvirker
 370 det ikke dem direkte.  De er et godt tema for en bok om Internettet.  Men
 371 dette er ikke en bok om Internettet.
 372 </p><p>
 373 I stedet er denne boken om effekten av Internettet ut over internettet i seg
 374 selv.  En effekt på hvordan kultur blir skapt.  Min påstand er at
 375 Internettet har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen.
 376 Denne endringen vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken
 377 selv.  De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.
 378 Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internettet
 379 har introdusert.
 380 </p><a class="indexterm" name="idp6252112"></a><a class="indexterm" name="idp6253088"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp6255328"></a><p>
 381
 382 Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
 383 ikke-kommersiell kultur, ved å knytte rettsvesenets reguleringer til hver av
 384 dem.  Med <span class="quote">«<span class="quote">kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg den delen av vår
 385 kultur som er produsert og solgt eller produsert for å bli solgt.  Med
 386 <span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg alt det andre. Da gamle
 387 menn satt rundt i parker eller på gatehjørner og fortalte historier som
 388 unger og andre lyttet til, så var det ikke-kommersiell kultur.  Da Noah
 389 Webster publiserte sin <span class="quote">«<span class="quote">Reader</span>»</span>, eller Joel Barlow sin poesi,
 390 så var det kommersiell kultur.
 391 </p><p>
 392 Fra historisk tid, og for omtrent hele vår tradisjon, har ikke-kommersiell
 393 kultur i hovedsak ikke vært regulert.  Selvfølgelig, hvis din historie var
 394 utuktig, eller hvis dine sanger forstyrret freden, kunne rettsvesenet gripe
 395 inn.  Men rettsvesenet var aldri direkte interessert i skapingen eller
 396 spredningen av denne form for kultur, og lot denne kulturen være
 397 <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span>.  Den vanlige måten som vanlige individer delte og formet
 398 deres kultur&#8212;historiefortelling, formidling av scener fra teater eller
 399 TV, delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av kassetter&#8212;ble
 400 ikke styrt av rettsvesenet.
 401 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitscommercialcreativityasprimarypurposeof"></a><p>
 402 Fokuset på loven var kommersiell kreativitet.  I starten forsiktig, etter
 403 hvert betraktelig, beskytter loven incentivet til skaperne ved å tildele dem
 404 en eksklusiv rett til deres kreative verker, slik at de kan selge disse
 405 eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<sup>[<a name="idp7053952" href="#ftn.idp7053952" class="footnote">11</a>]</sup> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
 406 kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
 407 USA.  Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon.  Det var i
 408 stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
 409 </p><a class="indexterm" name="idp7057056"></a><a class="indexterm" name="idp7058064"></a><p>
 410 Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
 411 fjernet.<sup>[<a name="idp7059504" href="#ftn.idp7059504" class="footnote">12</a>]</sup> Internettet har satt scenen
 412 for denne fjerningen, og pressen frem av store medieaktører har loven nå
 413 påvirket det.  For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
 414 individer skaper og deler kultur havnet innen rekekvidde for reguleringene
 415 til loven, som har blitt utvidet til å dra inn i sitt kontrollområde den
 416 enorme mengden kultur og kreativitet som den aldri tidligere har nådd over.
 417 Teknologien som tok vare på den historiske balansen&#8212;mellom bruken av
 418 den delen av kulturen vår som var fri og bruken av vår kultur som krevde
 419 tillatelse&#8212;har blitt borte.  Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
 420 en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
 421 </p><a class="indexterm" name="idp7061264"></a><a class="indexterm" name="idp7063264"></a><a class="indexterm" name="idp7064016"></a><p>
 422 Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
 423 kommersiell kreativitet.  Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
 424 som motiverer endringen.  Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
 425 som jeg skal beskrive lenger ned er ikke den begrensede og balanserte typen
 426 som har definert loven tidligere.  Dette er ikke en proteksjonisme for å
 427 beskytte artister.  Det er i stedet en proteksjonisme for å beskytte
 428 bestemte forretningsformer.  Selskaper som er truet av potensialet til
 429 Internettet for å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur
 430 blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven for
 431 å beskytte selskapene.  Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
 432 drømmen til Causbyene.
 433 </p><a class="indexterm" name="idp7066800"></a><p>
 434 For Internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
 435 delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
 436 lokale grenselinjer.  Den makten har endret markedsplassen for å lage og
 437 kultivere kultur generelt, og den endringen truer i neste omgang etablerte
 438 innholdsindustrier. Internettet er dermed for industriene som bygget og
 439 distribuerte innhold i det tjuende århundret hva FM-radio var for AM-radio,
 440 eller hva traileren var for jernbaneindustrien i det nittende århundret:
 441 begynnelsen på slutten, eller i hvert fall en markant endring. Digitale
 442 teknologier, knyttet til Internettet, kunne produsere et mye mer
 443 konkurransedyktig og levende marked for å bygge og kultivere kultur.  Dette
 444 markedet kunne inneholde en mye videre og mer variert utvalg av skapere.
 445 Disse skaperne kunne produsere og distribuere et mye mer levende utvalg av
 446 kreativitet. Og avhengig av noen få viktige faktorer, så kunne disse
 447 skaperne tjenere mer i snitt fra dette systemet enn skaperne gjør i
 448 dag&#8212;så lenge RCA-ene av i dag ikke bruker loven til å beskytte dem
 449 selv mot denne konkurransen.
 450 </p><p>
 451 Likevel, som jeg argumenterer for i sidene som følger, er dette nøyaktig det
 452 som skjer i vår kultur i dag.  Dette som er dagens ekvivalenter til tidlig
 453 tjuende århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt
 454 til å få loven til å beskytte dem mot dette nye, mer effektive, mer levende
 455 teknologi for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
 456 Internettet før internettet gjør om på dem.
 457 </p><a class="indexterm" name="idp7069136"></a><a class="indexterm" name="idp7072736"></a><p>
 458 Det ser ikke slik ut for mange.  Kamphandlingene over opphavsrett og
 459 Internettet er fjernt for de fleste.  For de få som følger dem, virker de i
 460 hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål&#8212;hvorvidt
 461 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> vil bli akseptert, og hvorvidt
 462 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> vil bli beskyttet.  <span class="quote">«<span class="quote">Krigen</span>»</span> som
 463 har blitt erklært mot teknologiene til Internettet&#8212;det presidenten for
 464 Motion Picture Association of America (MPAA) Jack Valenti kaller sin
 465 <span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><sup>[<a name="idp7075984" href="#ftn.idp7075984" class="footnote">13</a>]</sup>&#8212;har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
 466 respektere eiendomsretten.  For å vite hvilken side vi bør ta i denne
 467 krigen, de fleste tenker at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
 468 eiendomsrett eller mot den.
 469 </p><p>
 470 Hvis dette virkelig var alternativene, så ville jeg være enig med Jack
 471 Valenti og innholdsindustrien.  Jeg tror også på eiendomsretten, og spesielt
 472 på viktigheten av hva Mr. Valenti så pent kaller <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
 473 eiendomsrett</span>»</span>.  Jeg tror at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt,
 474 og at loven, riktig innstilt, bør straffe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>,
 475 både på og utenfor Internettet.
 476 </p><p>
 477 Men disse enkle trosoppfatninger maskerer et mye mer grunnleggende spørsmål
 478 og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at med mindre vi begynner å
 479 legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
 480 Internettets <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som
 481 har vært integrert til vår tradisjon helt fra starten.
 482 </p><a class="indexterm" name="idp7081824"></a><a class="indexterm" name="idp7082832"></a><a class="indexterm" name="idp7083840"></a><a class="indexterm" name="idp7084592"></a><p>
 483 Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
 484 av vår republikk, garanterte skaperne rettigheten til å bygge fritt på deres
 485 fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
 486 kontroll.  Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
 487 kontroll.  Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,<sup>[<a name="idp7086336" href="#ftn.idp7086336" class="footnote">14</a>]</sup> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
 488 skaperne mot privat kontroll.  Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
 489 tradisjonen til velgjørere.  I stedet skar det ut en bred manøvreringsrom
 490 hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
 491 </p><p>
 492 Likevel har lovens respons til Internettet, når det knyttes sammen til
 493 endringer i teknologien i Internettet selv, ført til massiv økting av den
 494 effektive reguleringen av kreativitet i USA.  For å bygge på eller kritisere
 495 kulturen rundt oss må en spørre, som Oliver Twist, om tillatelse først.
 496 Tillatelse er, naturligvis, ofte innvilget&#8212;men det er ikke ofte
 497 innvilget til den kritiske eller den uavhengige.  Vi har bygget en slags
 498 kulturell adel.  De innen dette adelskapet har et enkelt liv, mens de på
 499 utsiden har det ikke.  Men det er adelskap i alle former som er fremmed for
 500 vår tradisjon.
 501 </p><p>
 502 Historien som følger er om denne krigen.  Er det ikke om <span class="quote">«<span class="quote">betydningen
 503 av teknologi</span>»</span> i vanlig liv.  Jeg tror ikke på guder, hverken digitale
 504 eller andre typer.  Det er heller ikke et forsøk på å demonisere noen
 505 individer eller gruppe, jeg tro heller ikke i en djevel, selskapsmessig
 506 eller på annen måte.  Det er ikke en moralsk historie.  Ei heller er det et
 507 rop om hellig krig mot en industri.
 508 </p><p>
 509 Det er i stedet et forsøk på å forstå en håpløst ødeleggende krig som er
 510 inspirert av teknologiene til Internettet, men som rekker lang utenfor dens
 511 kode.  Og ved å forstå denne kampen er den en innsats for å finne veien til
 512 fred.  Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
 513 Internett-teknologiene.  Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
 514 kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
 515 til denne krigen.  Vi må finne en løsning snart.
 516 </p><a class="indexterm" name="idp7093696"></a><a class="indexterm" name="idp7094448"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
 517 <span class="strong"><strong>Lik Causbyenes</strong></span> kamp er denne krigen,
 518 delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Eiendommen i denne krigen er ikke
 519 like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
 520 langt mistet livet.  Likevel er idéene rundt denne
 521 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> like åpenbare for de fleste som Causbyenes
 522 krav om ukrenkeligheten til deres bondegård var for dem. De fleste av oss
 523 tar for gitt de uvanlig mektige krav som eierne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 524 rettigheter</span>»</span> nå hevder.  De fleste av oss, som Causbyene, behandler
 525 disse kravene som åpenbare.  Og dermed protesterer vi, som Causbyene,, når
 526 ny teknologi griper inn i denne eiendomsretten.  Det er så klart for oss som
 527 det var fro dem at de nye teknologiene til Internettet <span class="quote">«<span class="quote">tar seg til
 528 rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>.  Det er
 529 like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
 530 stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
 531 </p><a class="indexterm" name="idp7100880"></a><a class="indexterm" name="idp7101632"></a><a class="indexterm" name="idp7102384"></a><p>
 532
 533 Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
 534 Wright-brødenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
 535 fornuft gjør ikke opprør.  I motsetning til saken til de uheldige Causbyene,
 536 er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen.  I
 537 motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internettet ikke
 538 inspirert en revolusjon til fordel for seg.
 539 </p><a class="indexterm" name="idp7104416"></a><p>
 540 Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre.  Jeg har blitt stadig mer
 541 overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
 542 viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
 543 Det har aldri før i vår historie vært så mye av vår <span class="quote">«<span class="quote">kultur</span>»</span>
 544 som har vært <span class="quote">«<span class="quote">eid</span>»</span> enn det er nå.  Og likevel har aldri før
 545 konsentrasjonen av makt til å kontrollere <span class="emphasis"><em>bruken</em></span> av
 546 kulturen vært mer akseptert uten spørsmål enn det er nå.
 547 </p><p>
 548 Gåten er, hvorfor det?  Er det fordi vi fått en innsikt i sannheten om
 549 verdien og betydningen av absolutt eierskap over idéer og kultur? Er det
 550 fordi vi har oppdaget at vår tradisjon med å avvise slike absolutte krav var
 551 feil?
 552 </p><p>
 553 Eller er det på grunn av at idéer om absolutt eierskap over idéer og kultur
 554 gir fordeler til RCA-ene i vår tid, og passer med vår ureflekterte
 555 intuisjon?
 556 </p><p>
 557 Er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon om fri kultur en
 558 forekomst av USA som korrigerer en feil fra sin fortid, slik vi gjorde det
 559 etter en blodig krig mot slaveri, og slik vi sakte gjør det mot
 560 forskjellsbehandling?  Eller er denne radikale endringen vekk fra vår
 561 tradisjon med fri kultur nok et eksempel på at vårt politiske system er
 562 fanget av noen få mektige særinteresser?
 563 </p><p>
 564 Fører sunn fornuft til det ekstreme i dette spørsmålet på grunn av at sunn
 565 fornuft faktisk tror på dette ekstreme?  Eller står sunn fornuft i stillhet
 566 i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
 567 mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig synspunkt?
 568 </p><a class="indexterm" name="idp7111296"></a><a class="indexterm" name="idp7112048"></a><p>
 569
 570 Jeg forsøker ikke å være mystisk.  Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
 571 det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
 572 Causbyene.  Jeg mener det ville være riktig for sunn fornuft å gjøre opprør
 573 mot de ekstreme krav som gjøres i dag på vegne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 574 rettigheter</span>»</span>.  Det som loven krever i dag er mer å mer like dumt som
 575 om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for å trenge inn på annen manns
 576 eiendom.  Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye mer
 577 dyptgripende.
 578
 579 </p><a class="indexterm" name="idp7114864"></a><p>
 580 <span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå senterer
 581 seg rundt to idéer: <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og
 582 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
 583 utforske disse to idéene.
 584 </p><p>
 585 Metoden min er ikke den vanlige metoden for en akademiker.  Jeg ønsker ikke
 586 å pløye deg inn i et komplisert argument, steinsatt med referanser til
 587 obskure franske teoretikere&#8212;uansett hvor naturlig det har blitt for
 588 den rare sorten vi akademikere har blitt.  Jeg vil i stedet begynne hver del
 589 med en samling historier som etablerer en sammenheng der disse
 590 tilsynelatende enkle idéene kan bli fullt ut forstått.
 591 </p><p>
 592 De to delene setter opp kjernen i påstanden til denne boken: at mens
 593 Internettet faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
 594 myndigheter, presset av store medieaktører for å møte dette <span class="quote">«<span class="quote">noe
 595 nytt</span>»</span> til å ødelegge noe som er svært gammelt.  I stedet for å forstå
 596 endringene som Internettet kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den tiden
 597 som trengs for å la <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> finne ut hvordan best svare
 598 på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke sin makt
 599 til å endre loven&#8212;og viktigere, å bruke sin makt til å endre noe
 600 fundamentalt om hvordan vi alltid har fungert.
 601 </p><p>
 602 Jeg tror vi tillater dette, ikke fordi det er riktig, og heller ikke fordi
 603 de fleste av oss tror på disse endringene.  Vi tillater det på grunn av at
 604 de interessene som er mest truet er blant de mest mektige aktørene i vår
 605 deprimerende kompromitterte prosess for å utforme lover. Denne boken er
 606 historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon&#8212;en konsekvens
 607 for de fleste av oss forblir ukjent med.
 608 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3941296" href="#idp3941296" class="para">4</a>] </sup>
 609 St. George Tucker, <em class="citetitle">Blackstone's Commentaries</em> 3 (South
 610 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
 611 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3255568" href="#idp3255568" class="para">5</a>] </sup>
 612 USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
 613 å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
 614 ødelagt verdien av eiendommen til Causby.  Dette eksemplet ble foreslått for
 615 meg i Keith Aokis flotte stykke, <span class="quote">«<span class="quote">(intellectual) Property and
 616 Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship</span>»</span>,
 617 <em class="citetitle">Stanford Law Review</em> 48 (1996): 1293, 1333. Se også
 618 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Real Property</em> (Mineola, N.Y.:
 619 Foundation Press (1984)), 1112&#8211;13.  <a class="indexterm" name="idp4926688"></a> <a class="indexterm" name="idp4428000"></a>
 620 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10576" href="#idp10576" class="para">6</a>] </sup>
 621 Lawrence Lessing, <em class="citetitle">Man of High Fidelity:: Edwin Howard
 622 Armstrong</em> (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
 623 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp199696" href="#idp199696" class="para">7</a>] </sup> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
 624 første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
 625 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #1</a>.
 626 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6224640" href="#idp6224640" class="para">8</a>] </sup>Lessing, 226.
 627 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6230448" href="#idp6230448" class="para">9</a>] </sup>
 628 Lessing, 256.
 629 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6247616" href="#idp6247616" class="para">10</a>] </sup>
 630 Amanda Lenhart, <span class="quote">«<span class="quote">The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
 631 Internet Access and the Digital Divide,</span>»</span> Pew Internet and American
 632 Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #2</a>.
 633 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7053952" href="#idp7053952" class="para">11</a>] </sup>
 634 Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
 635 hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
 636 Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
 637 interesse når det gjaldt publikasjoner, men også personverninteresser.  Ved
 638 å gi forfattere eneretten til å publisere først, ga delstatenes
 639 åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
 640 seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
 641 Privacy</span>»</span>, Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198&#8211;200.
 642 <a class="indexterm" name="idp2662080"></a>
 643 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7059504" href="#idp7059504" class="para">12</a>] </sup>
 644 Se Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (New York:
 645 Prometheus bøker, 2001), kap. 13.  <a class="indexterm" name="idp7060384"></a>
 646 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7075984" href="#idp7075984" class="para">13</a>] </sup>
 647 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
 648 Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 649 York Times</em>, 17. januar 2002.
 650 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7086336" href="#idp7086336" class="para">14</a>] </sup>
 651 Neil W. Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and a Democratic Civil Society,</span>»</span>
 652 <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283.  <a class="indexterm" name="idp7087616"></a>
 653 </p></div></div></div><div class="part" title="Del I. «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Piratvirksomhet»"><div></div><a class="indexterm" name="idp7124192"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp7126688"></a><a class="indexterm" name="idp7127440"></a><p>
 654 <span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> loven begynte å regulere
 655 kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
 656 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>.  De presise konturene av dette konseptet,
 657 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, har vært vanskelig å tegne opp, men bildet
 658 av urettferdighet er enkelt å beskrive.  Som Lord Mansfield skrev i en sak
 659 som utvidet rekkevidden for engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark,
 660 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 661 En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
 662 robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
 663 etter eget forgodtbefinnende.<sup>[<a name="idp7131440" href="#ftn.idp7131440" class="footnote">15</a>]</sup>
 664 </p><a class="indexterm" name="idp7133104"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7134208"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
 665
 666 I dag er vi midt inne i en annen <span class="quote">«<span class="quote">krig</span>»</span> mot
 667 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. Internettet har fremprovosert denne krigen.
 668 Internettet gjør det mulig å effektivt spre innhold.  Peer-to-peer (p2p)
 669 fildeling er blant det mest effektive av de effektive teknologier
 670 Internettet muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer
 671 muliggjøre enkel spredning av innhold på en måte som ingen forestilte seg
 672 for en generasjon siden.
 673
 674 </p><p>
 675 Denne effektiviteten respekterer ikke de tradisjonelle skillene i
 676 opphavsretten. Nettverket skiller ikke mellom deling av
 677 opphavsrettsbeskyttet og ikke opphavsrettsbeskyttet innhold. Dermed har det
 678 vært deling av en enorm mengde opphavsrettsbeskyttet innhold.  Denne
 679 delingen har i sin tur ansporet til krigen, på grunn av at eiere av
 680 opphavsretter frykter delingen vil <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
 681 overskuddet.</span>»</span>
 682 </p><a class="indexterm" name="idp7140384"></a><p>
 683 Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
 684 grad til teknologi for å forsvare sin <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> mot denne
 685 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span>.  En generasjon amerikanere, advarer
 686 krigerne, blir oppdratt til å tro at <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> skal være
 687 <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.  Glem tatoveringer, ikke tenk på
 688 kroppspiercing&#8212;våre barn blir <span class="emphasis"><em>tyver</em></span>!
 689 </p><p>
 690 Det er ingen tvil om at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt, og at
 691 pirater bør straffes.  Men før vi roper på bødlene, bør vi sette dette
 692 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhets</span>»</span>-begrepet i en sammenheng.  For mens begrepet
 693 blir mer og mer brukt, har det i sin kjerne en ekstraordinær idé som nesten
 694 helt sikkert er feil.
 695 </p><p>
 696 Idéen høres omtrent slik ut:
 697 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 698 Kreativt arbeid har verdi.  Når jeg bruker, eller tar, eller bygger på det
 699 kreative arbeidet til andre, så tar jeg noe fra dem som har verdi.  Når jeg
 700 tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem.  Å ta noe
 701 som har verdi fra andre uten tillatelse er galt.  Det er en form for
 702 piratvirksomhet.
 703 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7147824"></a><a class="indexterm" name="idp7148576"></a><a class="indexterm" name="idp7149328"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
 704 Dette synet går dypt i de pågående debattene.  Det er hva jussprofessor
 705 Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så
 706 rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <sup>[<a name="idp7154208" href="#ftn.idp7154208" class="footnote">16</a>]</sup>&#8212;hvis det finnes verdi, så må noen ha
 707 rettigheten til denne verdien.  Det er perspektivet som fikk komponistenes
 708 rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
 709 betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.<sup>[<a name="idp7156256" href="#ftn.idp7156256" class="footnote">17</a>]</sup> Det fantes <span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det
 710 måtte ha vært en <span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span>&#8212;til og med mot
 711 jentespeiderne.
 712 </p><a class="indexterm" name="idp7160832"></a><p>
 713
 714 Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
 715 eierrettigheter bør virke.  Det er helt klart et mulig design for et
 716 lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter.  Men teorien om
 717 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> for kreative eierrettigheter har
 718 aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter.  Det har aldri stått rot
 719 i vårt rettsvesen.
 720 </p><a class="indexterm" name="idp7163552"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
 721 I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
 722 Det bygger fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men er fortsatt servilt
 723 til verdien av kreativitet.  Dagens debatt har snudd dette helt rundt.  Vi
 724 har blitt så opptatt av å beskytte instrumentet at vi mister verdien av
 725 syne.
 726 </p><p>
 727 Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om
 728 å markere&#8212;skillet mellom å gjenpublisere noens verk på den ene siden,
 729 og bygge på og gjøre om verket på den andre.  Da opphavsretten kom var det
 730 kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
 731 </p><a class="indexterm" name="idp7169824"></a><p>
 732 Før teknologiene til Internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
 733 sammenblandingen mye.  Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
 734 at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
 735 håndtere byrden pålagt av loven&#8212;til og med byrden som den bysantiske
 736 kompleksiteten som åndsverksloven har blitt.  Det var bare nok en kostnad
 737 ved å drive forretning.
 738 </p><a class="indexterm" name="idp7170944"></a><a class="indexterm" name="idp7172960"></a><a class="indexterm" name="idp7173712"></a><p>
 739 Men da Internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
 740 lovens virkeområde.  Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
 741 kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
 742 utvidelsen ikke ville bety stort hvis åndsverksloven kun regulerte
 743 <span class="quote">«<span class="quote">kopiering</span>»</span>, så betyr utvidelsen mye når loven regulerer så
 744 bredt og obskurt som den gjør.  Byrden denne loven gir oppveier nå langt
 745 fordelene den ga da den ble vedtatt&#8212;helt klart slik den påvirker
 746 ikke-kommersiell kreativitet, og i stadig større grad slik den påvirker
 747 kommersiell kreativitet.  Dermed, slik vi ser klarere i kapitlene som
 748 følger, er lovens rolle mindre og mindre å støtte kreativitet, og mer og mer
 749 å beskytte enkelte industrier mot konkurranse.  Akkurat på tidspunktet da
 750 digital teknologi kunne sluppet løs en ekstraordinær mengde med kommersiell
 751 og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med
 752 sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde
 753 straffer.  Vi ser kanskje, som Richard Florida skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten
 754 av den kreative klasse</span>»</span><sup>[<a name="idp7175696" href="#ftn.idp7175696" class="footnote">18</a>]</sup>
 755 Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne
 756 kreative klassen.
 757 </p><a class="indexterm" name="idp7181232"></a><p>
 758 Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon.  Vi bør begynne med å forstå
 759 den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
 760 merkelappen <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i sin rette sammenheng.
 761 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7131440" href="#idp7131440" class="para">15</a>] </sup>
 762
 763
 764 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
 765 Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
 766 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7154208" href="#idp7154208" class="para">16</a>] </sup>
 767
 768
 769 Se Rochelle Dreyfuss, <span class="quote">«<span class="quote">Expressive Genericity: Trademarks as Language
 770 in the Pepsi Generation,</span>»</span> <em class="citetitle">Notre Dame Law
 771 Review</em> 65 (1990): 397.
 772 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7156256" href="#idp7156256" class="para">17</a>] </sup>
 773
 774 Lisa Bannon, <span class="quote">«<span class="quote">The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
 775 Up,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>, 21. august 1996,
 776 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #3</a>;
 777 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">Calling Off the Copyright War: In Battle of
 778 Property vs. Free Speech, No One Wins,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
 779 Globe</em>, 24. november 2002.  <a class="indexterm" name="idp7158800"></a>
 780 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7175696" href="#idp7175696" class="para">18</a>] </sup>
 781
 782 I <em class="citetitle">The Rise of the Creative Class</em> (New York: Basic
 783 Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
 784 kreativitetsarbeide.  Hans tekst omhandler derimot ikke direkte de juridiske
 785 vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under.  Jeg er helt
 786 klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
 787 tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
 788 vanskeligere.  <a class="indexterm" name="idp7179008"></a> <a class="indexterm" name="idp7180016"></a>
 789 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel en: Skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
 790 <span class="strong"><strong>I 1928</strong></span> ble en tegnefilmfigur født.  En
 791 tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
 792 <em class="citetitle">Plane Crazy</em>.  I november, i Colony-teateret i New
 793 York City, ble den første vidt distribuerte tegnefilmen med synkronisert
 794 lyd, <em class="citetitle">Steamboat Willy</em>, vist frem med figuren som
 795 skulle bli til Mikke Mus.
 796 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt"></a><p>
 797 Film med synkronisert lyd hadde blitt introdusert et år tidligere i filmen
 798 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em>.  Suksessen fikk Walt Disney til å
 799 kopiere teknikken og mikse lyd med tegnefilm.  Ingen visste hvorvidt det
 800 ville virke eller ikke, og om det fungere, hvorvidt publikum villa ha sans
 801 for det.  Men da Disney gjorde en test sommeren 1928, var resultatet
 802 entydig.  Som Disney beskriver dette første eksperimentet,
 803 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 804
 805 Et par av guttene mine kunne lese noteark, og en av dem kunne spille
 806 munnspill.  Vi stappet dem inn i et rom hvor de ikke kunne se skjermen, og
 807 gjorde det slik at lyden de spilte ble sendt videre til et rom hvor våre
 808 koner og venner var plassert for å se på bildet.
 809
 810 </p><p>
 811 Guttene brukte et note- og lydeffekt-ark.  Etter noen dårlige oppstarter,
 812 kom endelig lyd og handling i gang med et smell. Munnspilleren spilte
 813 melodien, og resten av oss i lydavdelingen slamret på tinnkasseroller og
 814 blåste på slide-fløyte til rytmen. Synkroniseringen var nesten helt riktig.
 815 </p><p>
 816 Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk.  De reagerte
 817 nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse.  Jeg trodde de
 818 tullet med meg.  Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt.  Det
 819 var grufullt, men det var fantastisk.  Og det var noe nytt!<sup>[<a name="idp7199616" href="#ftn.idp7199616" class="footnote">19</a>]</sup>
 820 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7201024"></a><p>
 821 Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
 822 talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har aldri vært så
 823 begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like
 824 bra.</span>»</span>
 825 </p><p>
 826 Disney hadde laget noe helt nyt, basert på noe relativt nytt. Synkronisert
 827 lyd ga liv til en form for kreativitet som sjeldent hadde&#8212;unntatt fra
 828 Disneys hender&#8212;vært noe annet en fyllstoff for andre filmer.  Gjennom
 829 animasjonens tidligere historie var det Disneys oppfinnelse som satte
 830 standarden som andre måtte sloss for å oppfylle.  Og ganske ofte var Disneys
 831 store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
 832 </p><a class="indexterm" name="idp7203424"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
 833 Dette er kjent stoff.  Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
 834 annen viktig overgang.  I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
 835 tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm.  Dette geniet var
 836 Buster Keaton.  Filmen var <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.
 837 </p><p>
 838 Keaton ble født inn i en vauderville-familie i 1895.  I stumfilm-æraen hadde
 839 han mestret bruken av bredpenslet fysisk komedie på en måte som tente
 840 ukontrollerbar latter fra hans publikum. <em class="citetitle">Steamboat Bill,
 841 Jr</em>. var en klassiker av denne typen, berømt blant film-elskere
 842 for sine utrolige stunts.  Filmen var en klassisk Keaton&#8212;fantastisk
 843 populær og blant de beste i sin sjanger.
 844 </p><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs"></a><p>
 845 <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. kom før Disneys tegnefilm
 846 Steamboat Willie.  Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
 847 like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
 848 Bill,<sup>[<a name="idp7214592" href="#ftn.idp7214592" class="footnote">20</a>]</sup> og begge bygger på en felles sang
 849 som kilde.  Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
 850 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em> at vi får <em class="citetitle">Steamboat
 851 Willie</em>.  Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
 852 Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill</span>»</span>,
 853 at vi får Steamboat Willie.  Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
 854 </p><a class="indexterm" name="idp7221392"></a><a class="indexterm" name="idp7222368"></a><a class="indexterm" name="idp7223344"></a><a class="indexterm" name="idp7224320"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
 855 Denne <span class="quote">«<span class="quote">låningen</span>»</span> var ikke unik, hverken for Disney eller for
 856 industrien.  Disney apet alltid etter full-lengde massemarkedsfilmene rundt
 857 ham.<sup>[<a name="idp7228800" href="#ftn.idp7228800" class="footnote">21</a>]</sup> Det samme gjorde mange andre.
 858 Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger&#8212;små variasjoner
 859 over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt.  Nøkkelen til
 860 suksess var brilliansen i forskjellene.  Med Disney var det lyden som ga
 861 gnisten til hans animasjoner.  Senere var det kvaliteten på hans arbeide
 862 relativt til de masseproduserte tegnefilmene som han konkurrerte med.
 863 Likevel var disse bidragene bygget på toppen av fundamentet som var lånt.
 864 Disney bygget på arbeidet til andre som kom før han, og skapte noe nytt ut
 865 av noe som bare var litt gammelt.
 866 </p><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales"></a><p>
 867 Noen ganger var låningen begrenset, og noen ganger var den betydelig. Tenkt
 868 på eventyrene til brødrene Grimm.  Hvis du er like ubevisst som jeg var, så
 869 tror du sannsynlighvis at disse fortellingene er glade, søte historier som
 870 passer for ethvert barn ved leggetid.  Realiteten er at Grimm-eventyrene er,
 871 for oss, ganske dystre.  Det er noen sjeldne og kanskje spesielt ambisiøse
 872 foreldre som ville våge å lese disse blodige moralistiske historiene til
 873 sine barn, ved leggetid eller hvilken som helst annet tidspunkt.
 874 </p><p>
 875
 876 Disney tok disse historiene og fortalte dem på nytt på en måte som førte dem
 877 inn i en ny tidsalder. Han ga historiene liv, med både karakterer og
 878 lys. Uten å fjerne bitene av frykt og fare helt, gjorde han morsomt det som
 879 var mørkt og satte inn en ekte følelse av medfølelse der det før var
 880 frykt. Og ikke bare med verkene av brødrene Grimm.  Faktisk er katalogen
 881 over Disney-arbeid som baserer seg på arbeidet til andre ganske forbløffende
 882 når den blir samlet: <em class="citetitle">Snøhvit</em> (1937),
 883 <em class="citetitle">Fantasia</em> (1940), <em class="citetitle">Pinocchio</em>
 884 (1940), <em class="citetitle">Dumbo</em> (1941), <em class="citetitle">Bambi</em>
 885 (1942), <em class="citetitle">Song of the South</em> (1946),
 886 <em class="citetitle">Askepott</em> (1950), <em class="citetitle">Alice in
 887 Wonderland</em> (1951), <em class="citetitle">Robin Hood</em> (1952),
 888 <em class="citetitle">Peter Pan</em> (1953), <em class="citetitle">Lady og
 889 landstrykeren</em> (1955), <em class="citetitle">Mulan</em> (1998),
 890 <em class="citetitle">Tornerose</em> (1959), <em class="citetitle">101
 891 dalmatinere</em> (1961), <em class="citetitle">Sverdet i steinen</em>
 892 (1963), og <em class="citetitle">Jungelboken</em> (1967)&#8212;for ikke å nevne
 893 et nylig eksempel som vi bør kanskje glemme raskt, <em class="citetitle">Treasure
 894 Planet</em> (2003). I alle disse tilfellene, har Disney (eller
 895 Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt ham, blandet med
 896 kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
 897 blandingen inn i sjelen til sin kultur. Hente, blande og brenne.
 898 </p><a class="indexterm" name="idp7242496"></a><p>
 899 Dette er en type kreativitet.  Det er en kreativitet som vi bør huske på og
 900 feire.  Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
 901 denne typen.  Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
 902 Vi kan kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">Disney-kreativitet</span>»</span>, selv om det vil være
 903 litt misvisende.  Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt
 904 Disney-kreativitet</span>»</span>&#8212;en uttrykksform og genialitet som bygger på
 905 kulturen rundt oss og omformer den til noe annet.
 906 </p><a class="indexterm" name="idp7245504"></a><a class="indexterm" name="idp7246480"></a><a class="indexterm" name="idp7247456"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
 907 fersk.  Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske
 908 levende.  Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve
 909 år&#8212;for den lille delen av kreative verk som faktisk var
 910 opphavsrettsbeskyttet.<sup>[<a name="idp7245040" href="#ftn.idp7245040" class="footnote">22</a>]</sup> Det betyr at i
 911 tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller kreative verks
 912 opphavsrettighetsinnehaver en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til a
 913 kontrollere bestemte typer bruk av verket.  For å bruke disse
 914 opphavsrettsbeskyttede verkene på de begrensede måtene krevde tillatelse fra
 915 opphavsrettsinnehaveren.
 916 </p><p>
 917 Når opphavsrettens vernetid er over, faller et verk i det fri og blir
 918 allemannseie.  Ingen tillatelse trengs da for å bygge på eller bruke dette
 919 verket.  Ingen tillatelse og dermed, ingen advokater. Allemannseie er en
 920 <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span>.  Det meste av innhold fra det nittende
 921 århundre var dermed fritt tilgjengelig for Disney å bruke eller bygge på i
 922 1928.  Det var tilgjengelig for enhver&#8212;uansett om de hadde
 923 forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
 924 ikke&#8212;til å bruke og bygge videre på.
 925 </p><a class="indexterm" name="idp7258416"></a><a class="indexterm" name="idp7260224"></a><p>
 926
 927 Dette er slik det alltid har vært&#8212;inntil ganske nylig.  For
 928 mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
 929 Fram til 1978 var den gjennomsnittlige opphavsrettslige vernetiden aldri mer
 930 enn trettito år, som gjorde at det meste av kultur fra en og en halv
 931 generasjon tidligere var tilgjengelig for enhver å bygge på uten tillatelse
 932 fra noen.  Tilsvarende for i dag ville være at kreative verker fra 1960- og
 933 1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å
 934 bygge på uten tillatelse.  Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
 935 innhold fra før mellomkrigstiden.
 936 </p><a class="indexterm" name="idp7262624"></a><a class="indexterm" name="idp7263600"></a><a class="indexterm" name="idp7264576"></a><a class="indexterm" name="idp7265552"></a><a class="indexterm" name="idp7266528"></a><a class="indexterm" name="idp7267504"></a><p>
 937 <span class="strong"><strong>Walt Disney</strong></span> hadde selvfølgelig ikke
 938 monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span>.  Det har heller ikke
 939 USA.  Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
 940 nasjoner, vært bredt utnyttet og svært universell.
 941 </p><a class="indexterm" name="idxcomicsjapanese"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics"></a><a class="indexterm" name="idxmanga"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs2"></a><p>
 942 Vurder for eksempel en form for kreativitet som synes underlig for mange
 943 amerikanere, men som er overalt i japansk kultur:
 944 <em class="citetitle">manga</em>, eller tegneserier.  Japanerne er fanatiske når
 945 det gjelder tegneserier.  Over 40 prosent av publikasjoner er tegneserier,
 946 og 30 prosent av publikasjonsomsetningen stammer fra tegneserier.  De er
 947 over alt i det japanske samfunnet, tilgjengelig fra ethvert
 948 tidsskriftsutsalg, og i hendene på en stor andel av pendlere på Japans
 949 ekstraordinære system for offentlig transport.
 950 </p><p>
 951 Amerikanere har en tendens til å se ned på denne formen for kultur. Det er
 952 et lite attraktivt kjennetegn hos oss.  Vi misforstår sannsynligvis mye
 953 rundt manga, på grunn av at få av oss noen gang har lest noe som ligner på
 954 historiene i disse <span class="quote">«<span class="quote">grafiske historiene</span>»</span> forteller.  For en
 955 japaner dekker manga ethvert aspekt ved det sosiale liv.  For oss er
 956 tegneserier <span class="quote">«<span class="quote">menn i strømpebukser</span>»</span>.  Og uansett er det ikke
 957 slik at T-banen i New York er full av folk som leser Joyse eller Hemingway
 958 for den saks skyld.  Folk i ulike kulturer skiller seg ut på forskjellig
 959 måter, og japanerne på dette interessante viset.
 960 </p><p>
 961 Men mitt formål her er ikke å forstå manga.  Det er å beskrive en variant av
 962 manga som fra en advokats perspektiv er ganske merkelig, men som fra en
 963 Disneys perspektiv er ganske godt kjent.
 964 </p><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks2"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics"></a><p>
 965
 966 Dette er fenomenet <em class="citetitle">doujinshi</em>.  Doujinshi er også
 967 tegneserier, men de er slags etterapings-tegneserier.  En rik etikk styrer
 968 de som skaper doujinshi.  Det er ikke doujinshi hvis det
 969 <span class="emphasis"><em>bare</em></span> er en kopi.  Kunstneren må gjøre et bidrag til
 970 kunsten han kopierer ved å omforme det enten subtilt eller betydelig.  En
 971 doujinshi-tegneserie kan dermed ta en massemarkeds-tegneserie og utvikle den
 972 i en annen retning&#8212;med en annen historie-linje.  Eller tegneserien kan
 973 beholde figuren som seg selv men endre litt på utseendet.  Det er ingen
 974 bestemt formel for hva som gjør en doujinshi tilstrekkelig
 975 <span class="quote">«<span class="quote">forskjellig</span>»</span>.  Men de må være forskjellige hvis de skal anses
 976 som ekte doujinshi.  Det er faktisk komiteer som går igjennom doujinshi for
 977 å bli med på messer, og avviser etterapninger som bare er en kopi.
 978 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt2"></a><p>
 979 Disse etterapings-tegneseriene er ikke en liten del av manga-markedet.  Det
 980 er enorme.  Mer en 33 000 <span class="quote">«<span class="quote">sirkler</span>»</span> av skapere over hele Japan
 981 som produserer disse bitene av Walt Disney-kreativitet.  Mer en 450 000
 982 japanere samles to ganger i året, i den største offentlige samlingen i
 983 langet, for å bytte og selge dem.  Dette markedet er parallelt med det
 984 kommersielle massemarkeds-manga-markedet.  På noen måter konkurrerer det
 985 åpenbart med det markedet, men det er ingen vedvarende innsats fra de som
 986 kontrollerer det kommersielle manga-markedet for å stenge
 987 doujinshi-markedet.  Det blomstrer, på tross av konkurransen og til tross
 988 for loven.
 989 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp7291920"></a><p>
 990 Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har
 991 juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
 992 Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
 993 speiler USAs åndsverkslov, er doujinshi-markedet ulovlig.  Doujinshi er helt
 994 klart <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk</span>»</span>.  Det er ingen generell praksis hos
 995 doujinshi-kunstnere for å sikre seg tillatelse hos manga-skaperne.  I stedet
 996 er praksisen ganske enkelt å ta og endre det andre har laget, slik Walt
 997 Disney gjorde med <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.  For både
 998 japansk og USAs lov, er å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> uten tillatelse fra den
 999 opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig.  Det er et brudd på
1000 opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet
1001 verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
1002 </p><a class="indexterm" name="idp7295760"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
1003 Likevel eksisterer dette illegale markedet og faktisk blomstrer i Japan, og
1004 etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga
1005 blomstrer.  Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, <span class="quote">«<span class="quote">I
1006 amerikansk tegneseriers første dager var det ganske likt det som foregår i
1007 Japan i dag. &#8230; Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
1008 hverandre. &#8230; Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne &#8212; ved å se
1009 i tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
1010 dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<sup>[<a name="idp7298704" href="#ftn.idp7298704" class="footnote">23</a>]</sup>
1011 </p><a class="indexterm" name="idp7301056"></a><a class="indexterm" name="idp7302032"></a><p>
1012 Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
1013 grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
1014 får lov til.  Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, <span class="quote">«<span class="quote">er det
1015 en rekke regler, og du må følge dem</span>»</span>.  Det er ting som Supermann
1016 <span class="quote">«<span class="quote">ikke kan</span>»</span> gjøre.  <span class="quote">«<span class="quote">For en som lager tegneserier er det
1017 frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
1018 gamle.</span>»</span>
1019 </p><a class="indexterm" name="idp7305136"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp7307600"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
1020 Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen.  Noen sier at det
1021 nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som
1022 forklarer denne reduksjonen.  Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
1023 University hypnotiserer for eksempel med at manga-markedet aksepterer disse
1024 teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer
1025 produktivt.  Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven
1026 bannlyser ikke doujinshi.<sup>[<a name="idp7310784" href="#ftn.idp7310784" class="footnote">24</a>]</sup>
1027 </p><a class="indexterm" name="idp7313584"></a><a class="indexterm" name="idp7314560"></a><a class="indexterm" name="idp7315536"></a><p>
1028 Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
1029 er at mekanismen som produserer denne <span class="quote">«<span class="quote">hold hendene
1030 borte</span>»</span>-responsen ikke er forstått.  Det kan godt være at markedet som
1031 helhet gjør det bedre hvis doujinshi tillates i stedet for å bannlyse den,
1032 men det forklarer likevel ikke hvorfor individuelle opphavsrettsinnehavere
1033 ikke saksøker.  Hvis loven ikke har et generelt unntak for doujinshi, og det
1034 finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
1035 doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
1036 blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie takingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
1037 </p><a class="indexterm" name="idp7318464"></a><a class="indexterm" name="idp7319440"></a><p>
1038 Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
1039 som jeg kunne.  Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
1040 større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater</span>»</span>,
1041 fortalte han meg en ettermiddag.  Det er <span class="quote">«<span class="quote">bare ikke nok ressurser til
1042 å tiltale tilfeller som dette</span>»</span>.
1043 </p><p>
1044
1045 Dette er et tema vi kommer tilbake til: at lovens regulering både er en
1046 funksjon av ordene i bøkene, og kostnadene med å få disse ordene til å ha
1047 effekt.  Akkurat nå er det endel åpenbare spørsmål som presser seg frem:
1048 Ville Japan gjøre det bedre med flere advokater? Ville manga være rikere
1049 hvis doujinshi-kunstnere ble regelmessig rettsforfulgt?  Ville Japan vinne
1050 noe viktig hvis de kunne stoppe praksisen med deling uten kompensasjon?
1051 Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
1052 Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
1053 eller skade dem?
1054 </p><a class="indexterm" name="idp7323456"></a><p>
1055 <span class="strong"><strong>La oss ta</strong></span> et øyeblikks pause.
1056 </p><p>
1057 Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
1058 begynner å tenke på disse temaene, da bør du omtrent nå være rådvill om noe
1059 du ikke hadde tenkt igjennom før.
1060 </p><p>
1061 Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Jeg er en av de som
1062 feierer.  Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
1063 verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
1064 <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7327584" href="#ftn.idp7327584" class="footnote">25</a>]</sup> Et
1065 stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
1066 samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
1067 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp7333888"></a><p>
1068 Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
1069 verdi der ute som <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke dekker.  Jeg mener ikke
1070 <span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span> men heller, at en verdi
1071 som ganske enkelt er del av produksjonsprosessen, både for kommersiell og
1072 ikke-kommersiell produksjon.  Hvis Disneys animatører hadde stjålet et sett
1073 med blyanter for å tegne Steamboat Willie, vi ville ikke nølt med å dømme
1074 det som galt&#8212;selv om det er trivielt og selv om det ikke blir
1075 oppdaget.  Men det var intet galt, i hvert fall slik loven var da, med at
1076 Disney tok fra Buster Keaton eller fra Grimm-brødrene.  Det var intet galt
1077 med å ta fra Keaton, fordi Disneys bruk ville blitt ansett som
1078 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span>.  Det var intet galt med å ta fra brødrene Grimm
1079 fordi deres verker var allemannseie.
1080 </p><a class="indexterm" name="idxfreeculturederivativeworksbasedon"></a><p>
1081
1082 Dermed, selv om de tingene som Disney tok&#8212;eller mer generelt, tingene
1083 som blir tatt av enhver som utøver Walt Disney-kreativitet&#8212;er
1084 verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
1085 Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er
1086 bra.
1087 </p><a class="indexterm" name="idp7340496"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp7342960"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
1088 Det er det samme med doujinshi-kulturen.  Hvis en doujinshi-kunstner brøt
1089 seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
1090 siste verk&#8212;eller bare en kopi&#8212;uten å betale, så ville vi uten å
1091 nøle si at kunstneren har gjort noe galt.  I tillegg til å ha trengt seg inn
1092 på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling
1093 i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
1094 </p><a class="indexterm" name="idp7347872"></a><p>
1095 Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
1096 at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>.  Denne formen for
1097 Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
1098 advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
1099 </p><a class="indexterm" name="idp7351072"></a><a class="indexterm" name="idp7352048"></a><a class="indexterm" name="idp7353024"></a><a class="indexterm" name="idp7354000"></a><a class="indexterm" name="idp7354976"></a><a class="indexterm" name="idp7355952"></a><a class="indexterm" name="idp7356928"></a><p>
1100 Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
1101 begynner å se etter dem.  Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
1102 uten å spørre eller betale for privilegiet. (<span class="quote">«<span class="quote">Unnskyld meg, professor
1103 Einstein, men kan jeg få tillatelse til å bruke din relativitetsteori til å
1104 vise at du tok feil om kvantefysikk?</span>»</span>) Teatertropper viser frem
1105 bearbeidelser av verkene til Shakespeare uten å sikre seg noen tillatelser.
1106 (Er det <span class="emphasis"><em>noen</em></span> som tror at Shakespeare ville vært mer
1107 spredt i vår kultur om det var et sentralt rettighetsklareringskontor for
1108 Shakespeare som alle som laget Shakespeare-produksjoner måtte appellere til
1109 først?)  Og Hollywood går igjennom sykluser med en bestemt type filmer: fem
1110 astroidefilmer i slutten av 1990-tallet, to vulkankatastrofefilmer i 1997.
1111 </p><p>
1112
1113 Skapere her og overalt har alltid og til alle tider bygd på kreativiteten
1114 som eksisterte før og som omringer dem nå.  Denne byggingen er alltid og
1115 overalt i det minste delvis gjort uten tillatelse og uten å kompensere den
1116 opprinnelige skaperen.  Intet samfunn, fritt eller kontrollert, har noen
1117 gang krevd at enhver bruk skulle bli betalt for eller at tillatelse for Walt
1118 Disney-kreativitet alltid måtte skaffes.  Istedet har ethvert samfunn latt
1119 en bestemt bit av sin kultur være fritt tilgjengelig for alle å
1120 ta&#8212;frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en viss grad i
1121 alle samfunn.
1122
1123 </p><a class="indexterm" name="idp7360976"></a><p>
1124 Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke <span class="emphasis"><em>om</em></span> en kultur
1125 er fri.  Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
1126 er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen
1127 er?</span>»</span> Hvor mye og hvor bredt, er kulturen fritt tilgjengelig for andre
1128 å ta, og bygge på?  Er den friheten begrenset til partimedlemmer?  Til
1129 medlemmer av kongefamilien?  Til de ti største selskapene på New
1130 York-børsen?  Eller er at frihet bredt tilgjengelig? Til kunstnere generelt,
1131 uansett om de er tilknyttet til nasjonalmuseet eller ikke?  Til musikere
1132 generelt, uansett om de er hvite eller ikke? Til filmskapere generelt,
1133 uansett om de er tilknyttet et studio eller ikke?
1134 </p><p>
1135 Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
1136 Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre.  Vår var en fri
1137 kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
1138 </p><a class="indexterm" name="idp7366864"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7199616" href="#idp7199616" class="para">19</a>] </sup>
1139
1140
1141 Leonard Maltin, <em class="citetitle">Of Mice and Magic: A History of American Animated
1142 Cartoons</em> (New York: Penguin Books, 1987), 34&#8211;35.
1143 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7214592" href="#idp7214592" class="para">20</a>] </sup>
1144
1145
1146 Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
1147 beskrevet på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #4</a>.  I
1148 følge Dave Smith ved the Disney Archives, betalte Disney for å bruke
1149 musikken til fem sanger i <em class="citetitle">Steamboat Willie</em>:
1150 <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">The Simpleton</span>»</span> (Delille),
1151 <span class="quote">«<span class="quote">Mischief Makers</span>»</span> (Carbonara), <span class="quote">«<span class="quote">Joyful Hurry
1152 No. 1</span>»</span> (Baron), og <span class="quote">«<span class="quote">Gawky Rube</span>»</span> (Lakay). En sjette sang,
1153 <span class="quote">«<span class="quote">The Turkey in the Straw,</span>»</span> var allerede allemannseie.  Brev fra
1154 David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
1155 forfatteren.
1156 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7228800" href="#idp7228800" class="para">21</a>] </sup>
1157
1158
1159 Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, <span class="quote">«<span class="quote">The Mouse
1160 that Ate the Public Domain,</span>»</span> Findlaw, 5. mars 2002, fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #5</a>.
1161 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7245040" href="#idp7245040" class="para">22</a>] </sup>
1162
1163
1164 Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en
1165 initiell periode, og en fornyingsperiode.  Jeg har beregnet
1166 <span class="quote">«<span class="quote">gjennomsnittlig</span>»</span> vernetid ved å finne vektet gjennomsnitt av
1167 de totale registreringer for et gitt år, og andelen fornyinger.  Hvis 100
1168 opphavsretter ble registrert i år 1, bare 15 av dem ble fornyet, og
1169 fornyingsvernetiden er 28 år, så er gjennomsnittlig vernetid 32,2
1170 år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
1171 denne boka, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
1172 #6</a>.
1173 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7298704" href="#idp7298704" class="para">23</a>] </sup>
1174
1175
1176 For en utmerket historie, se Scott McCloud, <em class="citetitle">Reinventing
1177 Comics</em> (New York: Perennial, 2000).
1178 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7310784" href="#idp7310784" class="para">24</a>] </sup>
1179
1180
1181 Se Salil K. Mehra, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
1182 Why All the Comics My Kid Watches Are Japanese Imports?</span>»</span>
1183 <em class="citetitle">Rutgers Law Review</em> 55 (2002): 155, 182. <span class="quote">«<span class="quote">det
1184 kan være en kollektiv økonomisk rasjonalitet som får manga- og
1185 anime-kunstnere til ikke å saksøke for opphavsrettsbrudd. Én hypotese er at
1186 alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
1187 egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
1188 rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.</span>»</span>
1189 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7327584" href="#idp7327584" class="para">25</a>] </sup>
1190
1191 <a class="indexterm" name="idp7327968"></a> Begrepet <em class="citetitle">intellektuell
1192 eiendom</em> er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
1193 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 11 (New York: New York
1194 University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of
1195 Ideas</em> (New York: Random House, 2001), 293 n. 26. Begrepet
1196 beskriver presist et sett med <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter &#8212;
1197 opphavsretter, patenter, varemerker og forretningshemmeligheter &#8212; men
1198 egenskapene til disse rettighetene er svært forskjellige.
1199 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel to: «Kun etter-apere»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7369600"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
1200 <span class="strong"><strong>I 1839</strong></span> fant Louis Daguerre opp den første
1201 praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
1202 <span class="quote">«<span class="quote">fotografier</span>»</span>.  Rimelig nok ble de kalt
1203 <span class="quote">«<span class="quote">daguerreotyper</span>»</span>.  Prosessen var komplisert og kostbar, og
1204 feltet var dermed begrenset til profesjonelle og noen få ivrige og
1205 velstående amatører.  (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
1206 som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
1207 ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
1208 </p><a class="indexterm" name="idp7375456"></a><p>
1209 Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
1210 sterk.  Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
1211 lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder</span>»</span>.  William Talbot oppdaget snart en
1212 prosess for å lage <span class="quote">«<span class="quote">negativer</span>»</span>.  Men da negativene var av
1213 glass, og måtte holdes fuktige, forble prosessen kostbar og tung.  På
1214 1870-tallet ble tørrplater utviklet, noe som gjorde det enklere å skille det
1215 å ta et bilde fra å fremkalle det.  Det var fortsatt plater av glass, og
1216 dermed var det fortsatt ikke en prosess som var innenfor rekkevidden til de
1217 fleste amatører.
1218 </p><a class="indexterm" name="idxeastmangeorge"></a><p>
1219
1220 Den teknologiske endringen som gjorde masse-fotografering mulig skjedde ikke
1221 før i 1888, og det var takket være en eneste mann. George Eastman, selv en
1222 amatørfotograf, var frustrert over den plate-baserte fotografi-teknologien.
1223 I et lysglimt av innsikt (for å si det slik), forsto Eastman at hvis filmen
1224 kunne gjøres bøyelig, så kunne den holdes på en enkel rull.  Denne rullen
1225 kunne så sendes til en fremkaller, og senke kostnadene til fotografering
1226 vesentlig.  Ved å redusere kostnadene, forventet Eastman at han dramatisk
1227 kunne utvide andelen fotografer.
1228 </p><a class="indexterm" name="idxkodakcameras"></a><a class="indexterm" name="idxkodakprimertheeastman"></a><p>
1229 Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med
1230 dette i små, enkle kameraer: Kodaken.  Enheten ble markedsfør med grunnlag
1231 dens enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
1232 resten.</span>»</span><sup>[<a name="idp7384480" href="#ftn.idp7384480" class="footnote">26</a>]</sup> Som han beskrev det i
1233 <em class="citetitle">The Kodak Primer</em>:
1234 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1235 Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
1236 utføre når en tar fotografier, fra arbeidet som kun en ekspert kan
1237 gjøre. &#8230; Vi utstyrte alle, menn, kvinner og barn, som hadde
1238 tilstrekkelig intelligens til å peke en boks i riktig retning og trykke på
1239 en knapp, med et instrument som helt fjernet fra praksisen med å fotografere
1240 nødvendigheten av uvanlig utstyr eller for den del, noe som helst spesiell
1241 kunnskap om kunstarten.  Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten
1242 et mørkerom og uten kjemikalier.<sup>[<a name="idp10192" href="#ftn.idp10192" class="footnote">27</a>]</sup>
1243 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7390096"></a><p>
1244 For 25 dollar kunne alle ta bilder.  Det var allerede film i kameraet, og
1245 når det var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen
1246 ble fremkalt.  Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og
1247 hvor enkelt et var å bruke forbedret.  Film på rull ble dermed grunnlaget
1248 for en eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble
1249 lagt ut for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen
1250 negativer om dagen.  Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien
1251 vokste med 4,7 prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med
1252 11 prosent.<sup>[<a name="idp7392096" href="#ftn.idp7392096" class="footnote">28</a>]</sup> Salget til Eastman Kodak i
1253 samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.<sup>[<a name="idp7393056" href="#ftn.idp7393056" class="footnote">29</a>]</sup>
1254 </p><a class="indexterm" name="idp7394048"></a><p>
1255
1256
1257 Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke
1258 økonomisk.  Den var sosial.  Profesjonell fotografering ga individer et
1259 glimt av steder de ellers aldri ville se. Amatørfotografering ga dem
1260 muligheten til å arkivere deres liv på en måte som de aldri hadde vært i
1261 stand til tidligere.  Som forfatter Brian Coe skriver, <span class="quote">«<span class="quote">For første
1262 gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
1263 og dens aktiviteter. &#8230; For første gang i historien fantes det en
1264 autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
1265 laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><sup>[<a name="idp7396032" href="#ftn.idp7396032" class="footnote">30</a>]</sup>
1266 </p><a class="indexterm" name="idp7397888"></a><a class="indexterm" name="idp7398784"></a><p>
1267 På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
1268 malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
1269 med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører.  Med
1270 Kodaken var uttrykk mulig mye raskere og enklere.  Barrièren for å uttrykke
1271 seg var senket.  Snobber ville fnyse over <span class="quote">«<span class="quote">kvaliteten</span>»</span>,
1272 profesjonelle ville avvise den som irrelevant.  Men se et barn studere
1273 hvordan best velge bildemotiv og du får følelsen av hva slags
1274 kreativitetserfaring som Kodaken muliggjorde.  Demokratiske verktøy ga
1275 vanlige folk en måte å uttrykke dem selv på enklere enn noe annet verktøy
1276 kunne ha gjort før.
1277 </p><a class="indexterm" name="idp7401824"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
1278 Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre.  Eastmans genialitet
1279 var åpenbart en viktig del.  Men den juridiske miljøet som Eastmans
1280 oppfinnelse vokste i var også viktig.  For tidlig i historien til
1281 fotografering, var det en rekke av rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
1282 kursen til fotograferingen betydelig.  Domstoler ble spurt om fotografen,
1283 amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
1284 hvilket som helst bilde han ønsket.  Svaret var nei.<sup>[<a name="idp7405328" href="#ftn.idp7405328" class="footnote">31</a>]</sup>
1285 </p><a class="indexterm" name="idp7408528"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
1286
1287 Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
1288 ut.  Fotografen <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span> noe fra personen eller bygningen som ble
1289 fotografert&#8212;røvet til seg noe av verdi.  Noen trodde til og med at han
1290 tok målets sjel.  På samme måte som Disney ikke var fri til å ta blyantene
1291 som hans animatører brukte til å tegne Mikke, så skulle heller ikke disse
1292 fotografene være fri til å ta bilder som de fant verdi i.
1293 </p><a class="indexterm" name="idp7413888"></a><a class="indexterm" name="idp7414640"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
1294 På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det
1295 var kanskje noe av verdi som ble brukt.  Men borgerne burde ha rett til å
1296 fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område.  (Louis
1297 Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være
1298 annerledes for bilder tatt av private områder.<sup>[<a name="idp7417504" href="#ftn.idp7417504" class="footnote">32</a>]</sup>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
1299 På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat
1300 Bill, Jr</em>. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt
1301 til å fange et bilde uten å kompensere kilden.
1302 </p><a class="indexterm" name="idp7421680"></a><p>
1303 Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
1304 tidligere avgjørelsene i favør av piratene.  Generelt ble det ikke nødvendig
1305 å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre.  I stedet
1306 var det antatt at tillatelse var gitt.  Frihet var utgangspunktet.  (Loven
1307 ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
1308 som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
1309 begrensninger enn resten av oss.  Men i det vanlige tilfellet, kan bildet
1310 fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.<sup>[<a name="idp7423696" href="#ftn.idp7423696" class="footnote">33</a>]</sup>)
1311 </p><a class="indexterm" name="idp7426896"></a><a class="indexterm" name="idp7427648"></a><p>
1312 Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
1313 hadde slått ut den andre veien.  Hvis den hadde vært mot fotografen, da
1314 ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass.  Kanskje
1315 Eastman Kodak også måtte ha dokumentert at tillatelse var gitt, før de
1316 utviklet filmen som bildene ble fanget på.  Tross alt, hvis tillatelse ikke
1317 var gitt, da ville Eastman Kodak ha nytt fordeler fra
1318 <span class="quote">«<span class="quote">tyveriet</span>»</span> begått av fotografer.  På samme måte som Napster nøt
1319 fordeler fra opphavsrettsbrudd utført av Napster-brukere, så ville Kodak
1320 nytt fordeler fra <span class="quote">«<span class="quote">bilde-rettighets</span>»</span>-brudd til deres
1321 fotografer.  Vi kan forestille oss at loven da krevede at en form for
1322 tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene.  Vi kan
1323 forestille oss et system bli utviklet for å legge frem slike tillatelser.
1324 </p><a class="indexterm" name="idp7431136"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp7433344"></a><a class="indexterm" name="idp7434352"></a><p>
1325
1326
1327
1328 Men selv om vi kan tenke oss dette godkjenningssystemet, så vil det være
1329 svært vanskelig å se hvordan fotografering skulle ha blomstret slik det
1330 gjorde hvis det var bygd inn krav om godkjenning i reglene som styrte det.
1331 Fotografering ville eksistert.  Det ville ha økt sin betydning over tid.
1332 Profesjonelle ville ha fortsatt å bruke teknologien slik de
1333 gjorde&#8212;siden profesjonelle enklere kunne håndtert byrdene pålagt dem
1334 av godkjenningssystemet.  Men spredningen av fotografering til vanlige folk
1335 villa aldri ha skjedd.  Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd.  Og det
1336 ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
1337 uttrykksteknologi.
1338 </p><a class="indexterm" name="idp7435872"></a><a class="indexterm" name="idp7438592"></a><a class="indexterm" name="idp7439568"></a><a class="indexterm" name="idp7440544"></a><a class="indexterm" name="idp7441520"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
1339 <span class="strong"><strong>Hvis du kjører</strong></span> gjennom området Presidio i
1340 San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
1341 fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen <span class="quote">«<span class="quote">Just Think!</span>»</span> i
1342 stedet for navnet på en skole. Men det er lite som er <span class="quote">«<span class="quote">bare</span>»</span>
1343 mentalt i prosjektene som disse bussene muliggjør.  Disse bussene er fylt
1344 med teknologi som lærer unger å fikle med film.  Ikke filmen til Eastman.
1345 Ikke en gang filmen i din videospiller.  I stedet er det snakk om
1346 <span class="quote">«<span class="quote">filmen</span>»</span> til digitale kamera.  Just Think! er et prosjekt som
1347 gjør det mulig for unger å lage filmer, som en måte å forstå og kritisere
1348 den filmede kulturen som de finner over alt rundt seg.  Hvert år besøker
1349 disse bussene mer enn tredve skoler og gir mellom tre hundre og fire hundre
1350 barn muligheten til å lære noe om media ved å gjøre noe med media.  Ved å
1351 gjøre, så tenker de.  Ved å fikle, så lærer de.
1352 </p><a class="indexterm" name="idxeducationinmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofmedialiteracyand"></a><p>
1353 Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere
1354 og billigere.  Kostnaden til et høykvalitets digitalt videosystem har falt
1355 dramatisk.  Som en analytiker omtalte det, <span class="quote">«<span class="quote">for fem år siden kostet et
1356 godt sanntids redigerinssystem for digital video 25 000 dollar.  I dag
1357 kan du få profesjonell kvalitet for 595 dollar.</span>»</span><sup>[<a name="idp7453584" href="#ftn.idp7453584" class="footnote">34</a>]</sup> Disse bussene er fylt med teknologi som ville
1358 kostet hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden.  Og det er nå mulig å
1359 forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
1360 unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller
1361 <span class="quote">«<span class="quote">medie-skriveføre</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span>.
1362 </p><a class="indexterm" name="idp7456608"></a><p>
1363
1364
1365 <span class="quote">«<span class="quote">Media-skriveføre,</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span> som
1366 administrerende direktør Dave Yanofsky i Just Think!, sier det, <span class="quote">«<span class="quote">er
1367 evnen til &#8230; å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål
1368 er å gjøre [unger] i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de
1369 er konstruert, hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem</span>»</span>.
1370 </p><a class="indexterm" name="idp7460432"></a><p>
1371 Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på
1372 <span class="quote">«<span class="quote">skrivefør</span>»</span>. For de fleste handler skrivefør å kunne lese og
1373 skrive. <span class="quote">«<span class="quote">Skriveføre</span>»</span> folk kjenner ting som Faulkner, Hemingway
1374 og å kjenne igjen delte infinitiver.
1375 </p><a class="indexterm" name="idp7463280"></a><a class="indexterm" name="idp7464112"></a><a class="indexterm" name="idp7464928"></a><p>
1376 Mulig det.  Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
1377 TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
1378 reklameinnslag,<sup>[<a name="idp7466736" href="#ftn.idp7466736" class="footnote">35</a>]</sup> så er det mer og mer
1379 viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> til media.  For på samme måte
1380 som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for media.
1381 Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom prosa, så
1382 lærer unger å skrive media ved å konstruere masse (i hvert fall i
1383 begynnelsen) grusom media.
1384 </p><p>
1385 Et voksende felt av akademikere og aktivister ser denne formen for
1386 skriveføre som avgjørende for den neste generasjonen av kultur. For selv om
1387 de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive&#8212;hvor
1388 vanskelig det er å bestemme rekkefølge i historien, å holde på
1389 oppmerksomheten hos leseren, å forme språket slik at det er
1390 forståelig&#8212;så har få av oss en reell følelse av hvor vanskelig medier
1391 er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan
1392 media fungerer, hvordan det holder et publikum eller leder leseren gjennom
1393 historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
1394 </p><a class="indexterm" name="idp7457760"></a><p>
1395 Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra.  Men
1396 selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
1397 Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
1398 den.  En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
1399 skrevet.  En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
1400 reflektere over det en har laget.
1401 </p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp7474544"></a><p>
1402 Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg.  Da
1403 det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
1404 Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
1405 ved USC skole for Kino-Televisjon, forklarte for meg, var gramatikken om
1406 <span class="quote">«<span class="quote">plasseringen av objekter, farger, &#8230; rytme, skritt og
1407 tekstur</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7476544" href="#ftn.idp7476544" class="footnote">36</a>]</sup> Men etter hvert som
1408 datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
1409 <span class="quote">«<span class="quote">spillt</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg.  Den
1410 enkle kontrollen til forstellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
1411 teknikker nødvendig.  Forfatter Michael Crichton hadde mestret
1412 fortellerstemmen til science fiction.  Men da han forsøkte å lage et
1413 dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
1414 lære.  Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
1415 de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en enormt vellykket
1416 forfatter.<sup>[<a name="idp7480752" href="#ftn.idp7480752" class="footnote">37</a>]</sup>
1417 </p><a class="indexterm" name="idp7483664"></a><p>
1418 Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
1419 filmer. Som Daley skriver, <span class="quote">«<span class="quote">folk er svært overrasket over hvordan de
1420 blir ledet gjennom en film.  Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
1421 å se det, så du aner det ikke.  Hvis en som lager filmer lykkes så vet du
1422 ikke at du har vært ledet.</span>»</span> Hvis du vet at du ble ledet igjennom en
1423 film, så har filmen feilet.
1424 </p><p>
1425 Likevel er innsatsen for å utvide skriveføren&#8212;til en som går ut over
1426 tekst til å ta med lyd og visuelle elementer&#8212;handler ikke om å lage
1427 bedre filmregissører.  Målet er ikke å forbedre filmyrket i det hele tatt.
1428 I stedet, som Daley forklarer,
1429 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1430 Fra mitt perspektiv er antagelig det viktigste digitale skillet ikke om en
1431 har tilgang til en boks eller ikke.  Det er evnen til å ha kontroll over
1432 språket som boksen bruker.  I motsatt fall er det bare noen få som kan
1433 skrive i dette språket, og alle oss andre er redusert til å ikke kunne
1434 skrive.
1435 </p></blockquote></div><p>
1436 <span class="quote">«<span class="quote">ikke kunne skrive.</span>»</span> Passive mottakerne av kultur produsert
1437 andre steder. Sofapoteter. Forbrukere. Dette er medieverden fra det tjuende
1438 århundre.
1439 </p><p>
1440 Det tjueførste århundret kan bli annerledes.  Dette er et kritisk punkt: Det
1441 kan bli både lesing og skriving.  Eller i det minste lesing og bedre
1442 forståelse for håndverket å skrive.  Eller det beste, lesing og forstå
1443 verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede.  Målet med
1444 enhver skriveførhet, og denne skriveførheten spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket
1445 myndighet til å velge det språket som passer for det de trenger å lage eller
1446 uttrykke</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7491088" href="#ftn.idp7491088" class="footnote">38</a>]</sup> Det gir studenter
1447 mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til det tjueførste
1448 århundret</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7493408" href="#ftn.idp7493408" class="footnote">39</a>]</sup>
1449 </p><a class="indexterm" name="idxbarishstephanie"></a><p>
1450 Som det alle andre språk, læres dette språket lettere for noen enn for
1451 andre.  Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt
1452 skriftlig. Daley og Stephanie Barish, direktør for Institutt for
1453 Multimedia-skriveføre ved Annenberg-senteret, beskriver et spesielt sterkt
1454 eksempel fra et prosjekt de gjennomførte i en videregående skole.  Den
1455 videregående skolen var en veldig fattig skole i den indre byen i Los
1456 Angeles.  Etter alle tradisjonelle måleenheter for suksess var denne skolen
1457 en fiasko.  Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene en
1458 mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som studentene
1459 visste noe om&#8212;våpen-relatert vold.
1460 </p><a class="indexterm" name="idp7497344"></a><p>
1461 Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
1462 skolen.  Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
1463 opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. <span class="quote">«<span class="quote">Ungene
1464 dukket opp 06:00, og dro igjen 05:00 på natta</span>»</span>, sa Barish. De jobbet
1465 hardere enn i noen annen klasse for å gjøre det utdanning burde handle
1466 om&#8212;å lære hvordan de skulle uttrykke seg.
1467 </p><p>
1468 Ved å bruke hva som helst av <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig web-stoff de kunne
1469 finne</span>»</span>, og relativt enkle verktøy som gjorde det mulig for ungene å
1470 blande <span class="quote">«<span class="quote">bilde, lyd og tekst</span>»</span>, sa Barish at denne klassen
1471 produserte en serie av prosjekter som viste noe om våpen-basert vold som få
1472 ellers ville forstå. Dette var et tema veldig nært livene til disse
1473 studentene.  Prosjektet <span class="quote">«<span class="quote">ga dem et verktøy og bemyndiget dem slik at
1474 de både ble i stand til å forstå det og snakke om det</span>»</span>, forklarer
1475 Barish.  Dette verktøyet lyktes med å skape uttrykk&#8212;mye mer vellykket
1476 og kraffylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst.
1477 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du hadde sagt til disse studentene at 'du må gjøre dette i
1478 tekstform', så hadde de bare kastet hendene i været og gått og gjort noe
1479 annet</span>»</span>, forklarer Barish.  Delvis, uten tvil, fordi å uttrykke seg
1480 selv i tekstform ikke er noe disse studentene gjør godt. Heller ikke er
1481 tekstform en form som kan uttrykke <span class="emphasis"><em>disse</em></span> idéene godt.
1482 Kraften i denne meldingen avhenger av dens forbindelse med denne for for
1483 uttrykk.
1484 </p><a class="indexterm" name="idp7504544"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
1485
1486
1487
1488 <span class="quote">«<span class="quote">Men handler ikke utdanning om å lære unger å skrive?</span>»</span> spurte
1489 jeg. Jo delvis, naturligvis.  Men hvorfor lærer vi unger å skrive?
1490 Utdanning, forklarer Daley, handler om å gi studentene en måte å
1491 <span class="quote">«<span class="quote">konstruere mening</span>»</span>.  Å si at det kun betyr skriving er som å
1492 si at å lære bort skriving kun handler om å lære ungene å
1493 stave. Tekstforming er bare en del&#8212;og i større grad ikke den
1494 kraftigste delen&#8212;for å konstruere mening.  Som Daley forklarte i den
1495 mest rørende delen av vårt intervju,
1496 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1497 Det du ønsker er å gi disse studentene en måte å konstruere mening. Hvis alt
1498 du gir dem er tekst, så kommer de ikke til å gjøre det. Fordi de kan ikke.
1499 Du vet, du har Johnny som kan se på en video, han kan spille på et TV-spill,
1500 han kan spre grafitti over alle dine vegger, han kan ta fra hverandre bilen
1501 din, og han kan gjøre alle mulige andre ting.  Men han kan ikke lese teksten
1502 din.  Så Jonny kommer på skolen og du sier <span class="quote">«<span class="quote">Johnny, du er analfabet.
1503 Ingenting du gjør betyr noe</span>»</span>.  Vel, da har Johnny to valg: Han kan
1504 avvise deg eller han kan avvise seg selv.  Hvis han har et sunt ego så vil
1505 han avvise deg.  Men hvis du i stedet sier, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, med alle disse
1506 tingene som du kan gjøre, la oss snakke om dette temaet.  Spill musikk til
1507 meg som du mener reflekterer over temaet, eller vis meg bilder som du mener
1508 reflekterer over temaet, eller tegn noe til meg som reflektere
1509 temaet</span>»</span>.  Ikke ved å gi en unge et videokamera og &#8230; si
1510 <span class="quote">«<span class="quote">La oss dra å ha det morsomt med videokameraet og lage en liten
1511 film</span>»</span>. Men istedet, virkelig hjelpe deg å ta disse elementene som du
1512 forstår, som er ditt språk, og konstruer mening om temaet.&#8230;
1513 </p><a class="indexterm" name="idp7512784"></a><p>
1514 Dette bemyndiger enormt.  Og det som skjer til slutt, selvfølgelig, som det
1515 har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp når de treffer
1516 faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger jeg virkelig å
1517 skrive noe</span>»</span>.  Og som en av lærerne fortalte Stephanie, de vil skrive
1518 om avsnittet 5, 6, 7, 8 ganger, helt til det blir riktig.
1519 </p><p>
1520
1521 Fordi de trengte det.  Det var en grunn til å gjøre det.  De trengte å si
1522 noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe.  De trengte faktisk å
1523 bruke det språket de ikke håndterte veldig bra.  Men de hadde begynt å
1524 forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
1525 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7516928"></a><a class="indexterm" name="idp7517904"></a><a class="indexterm" name="idp7518880"></a><a class="indexterm" name="idp7519856"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp7522064"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
1526 <span class="strong"><strong>Da to fly</strong></span> krasjet inn i World Trade
1527 Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
1528 Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg til denne nyheten.
1529 Ethvert moment for omtreng hver eneste dag den uka, og ukene som fulgte
1530 gjenfortalte TV spesielt, men media generelt, historien om disse hendelsene
1531 som vi nettopp hadde vært vitne til.  Genialiteten i denne forferdelige
1532 terrorhandlingen var at det forsinkede andre-angrepet var perfekt tidsatt
1533 for å sikre at hele verden ville være der for å se på.
1534 </p><p>
1535 Disse gjenfortellingene ga en økende familiær følelse.  Det var musikk
1536 spesiallaget for mellom-innslagene, og avansert grafikk som blinket tvers
1537 over skjermen.  Det var en formel for intervjuer.  Det var
1538 <span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet.  Dette var nyheter koreaografert slik
1539 vi i stadig større grad forventer det, <span class="quote">«<span class="quote">nyheter som
1540 underholdning</span>»</span>, selv om underholdningen er en tragedie.
1541 </p><a class="indexterm" name="idp7527904"></a><a class="indexterm" name="idp7528656"></a><p>
1542 Men i tillegg til disse produserte nyhetene om <span class="quote">«<span class="quote">tragedien
1543 11. september</span>»</span>, kunne de av oss som er knyttet til Internettet i
1544 tillegg se en svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av
1545 fortellinger om de samme hendelsene.  Men disse internet-fortellingene hadde
1546 en veldig annerledes smak.  Noen folk konstruerte foto-sider som fanget
1547 bilder fra hele verden og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med
1548 tekst.  Noen tilbød åpne brev.  Det var lydopptak.  Det var sinne og
1549 frustrasjon.  Det var forsøk på å tilby en sammenheng.  Det var, kort og
1550 godt, en ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin
1551 bruker begrepet i hans bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
1552 nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden.  Det var
1553 ABC og CBS, men det var også Internettet.
1554 </p><a class="indexterm" name="idp7531584"></a><p>
1555
1556 Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internettet&#8212;selv om
1557 jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises.  Jeg
1558 ønsker i stedet å peke på viktigheten av denne formen for tale.  For på
1559 samme måte som en Kodak, gjør Internettet folk i stand til å fange bilder.
1560 Og på samme måte som med en film laget av en av studentene på <span class="quote">«<span class="quote">Just
1561 Think!</span>»</span>-bussen, kan visuelle bilder bli blandet med lyd og tekst.
1562 </p><p>
1563 Men i motsetning til en hvilken som helst teknologi for å enkelt fange
1564 bilder, tillater Internettet at en nesten umiddelbart deler disse
1565 kreasjonene med et ekstraordinært antall menesker.  Dette er noe nytt i vår
1566 tradisjon&#8212;ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller
1567 ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av
1568 bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
1569 </p><a class="indexterm" name="idp7534752"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
1570 11. september var ikke et avvik.  Det var en start.  Omtrent på samme tid,
1571 begynte en form for kommunkasjon som hadde vokst dramatisk å komme inn i
1572 offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog.  Bloggen er en slags offentlig
1573 dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig lik en
1574 dagbok.  I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig
1575 måte&#8212;det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
1576 Springer</em>, tilgjengelig overalt i verden.
1577 </p><a class="indexterm" name="idp7541808"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
1578 Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter.  Det er noen som
1579 bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv.  Men det er mange som
1580 bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker med
1581 offentlig interesse, kritiserer andre som har feil synspunkt, kritisere
1582 politigere for avgjørelser de tar, tilbyr løsninger på problemer vi alle
1583 ser.  Blogger skaper en følelse av et virtuelt offentlig møte, men et hvor
1584 vi ikke alle håper å være tilstede på samme tid og hvor konversasjonene ikke
1585 nødvendigvis er koblet sammen.  De beste av bloggoppføringene er relativt
1586 korte.  De peker direkte til ord bruk av andre, kritiserer dem eller bidrar
1587 til dem.  Det kan argumenteres for at de er den viktigste form for
1588 ukoreografert offentlig debatt som vi har.
1589 </p><a class="indexterm" name="idxdemocracyintechnologiesofexpression"></a><a class="indexterm" name="idxelections"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofdemocratic"></a><p>
1590
1591 Dette er en sterk uttalelse.  Likevel sier den like mye om vårt demokrati
1592 som den sier om blogger.  Dette er delen av USA som det er mest vanskelig
1593 for oss som elsker USA å akseptere: vårt demokrati har svunnet hen.  Vi har
1594 naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene at disse
1595 valgene teller.  Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse valgene.
1596 Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
1597 rutinepreget.  De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
1598 </p><a class="indexterm" name="idp7551712"></a><a class="indexterm" name="idp7552688"></a><a class="indexterm" name="idp7553664"></a><a class="indexterm" name="idp7554640"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp7556880"></a><p>
1599 Men demokrati har aldri kun handlet om valg.  Demokrati betyr at folket
1600 styrer, og å styre betyr noe mer enn kun valg.  I vår tradisjon betyr det
1601 også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning.  Dette var idéen som
1602 fanget fantasien til Alexis de Tocqueville, den franske
1603 nittenhundretalls-advokaten som skrev den viktigste historien om det tidlige
1604 <span class="quote">«<span class="quote">demokratiet i Amerika</span>»</span>.  Det var ikke allmenn stemmerett som
1605 fascinerte han&#8212;det var juryen, en institusjon som ga vanlige folk
1606 retten til å velge liv eller død før andre borgere.  Og det som fascinerte
1607 han mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de ville legge
1608 frem.  De diskuterte.  Medlemmene argumenterte om hva som var
1609 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
1610 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span>resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
1611 enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
1612 avsluttes.<sup>[<a name="idp7560816" href="#ftn.idp7560816" class="footnote">40</a>]</sup>
1613 </p><a class="indexterm" name="idp7562176"></a><p>
1614 Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag.  Og i dets sted er det
1615 ingen systematisk innsats for å muliggjøre borger-diskusjon. Noen gjør en
1616 innsats for å lage en slik institusjon.<sup>[<a name="idp7563808" href="#ftn.idp7563808" class="footnote">41</a>]</sup>
1617 Og i noen landsbyer i New England er det noe i nærheten av diskusjon igjen.
1618 Men for de fleste av oss mesteparten av tiden, er det ingen tid og sted for
1619 å gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon</span>»</span>.
1620 </p><a class="indexterm" name="idxpoliticaldiscourse"></a><p>
1621 Mer merkelig er at en generelt sett ikke engang har aksept for at det skal
1622 skje.  Vi, det mektigste demokratiet i verden, har utviklet en sterk norm
1623 mot å diskutere politikk.  Det er greit å diskutere politikk med folk du er
1624 enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
1625 Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
1626 ekstrem.<sup>[<a name="idp7568464" href="#ftn.idp7568464" class="footnote">42</a>]</sup> Vi sier det våre venner vil
1627 høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
1628 </p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp7571264"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp7574736"></a><a class="indexterm" name="idp7575712"></a><a class="indexterm" name="idp7576688"></a><p>
1629
1630 Så kommer bloggen.  Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
1631 problemet.  Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
1632 ønsker å lese.  Det vanskeligste tiden er synkron tid. Teknologier som
1633 muliggjør asynkron kommunasjons, slik som epost, øker muligheten for
1634 kommunikasjon.  Blogger gjør det mulig med offentlig debatt uten at folket
1635 noen gang trenger å samle seg på et enkelt offentlig sted.
1636 </p><p>
1637 Men i tillegg til arkitektur, har blogger også løst problemet med normer.
1638 Det er (ennå) ingen norm i blogg-sfæren om å ikke snakke om politikk.
1639 Sfæren er faktisk fylt med politiske innlegg, både på høyre- og
1640 venstresiden.  Noen av de mest populære stedene er konservative eller
1641 libertarianske, men det er mange av alle politiske farger.  Til og med
1642 blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
1643 det.
1644 </p><a class="indexterm" name="idp7580016"></a><p>
1645 Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
1646 Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett
1647 fra hos noen få blogger.  Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å
1648 lese dem en effekt.
1649 </p><a class="indexterm" name="idp7581664"></a><a class="indexterm" name="idp7582416"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
1650 En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
1651 store mediene.  Trend Lott-affæren er et eksempel.  Da Logg <span class="quote">«<span class="quote">sa
1652 feil</span>»</span> på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
1653 segregeringspolitikken til Thurmond, regnet han ganske riktig med at
1654 historien ville forsvinne fra de store mediene i løpet av førtiåtte timer.
1655 Det skjedde.  Men han regnet ikke med dens livssyklus i bloggsfæren.
1656 Bloggerne fortsatte å undersøke historien.  Etter hvert dukket flere og
1657 flere tilfeller av tilsvarende <span class="quote">«<span class="quote">feiluttalelser</span>»</span> opp. Så dukket
1658 historien opp igjen hos de store mediene.  Lott ble til slutt tvunget til å
1659 trekke seg som leder for senatets flertall.<sup>[<a name="idp7588368" href="#ftn.idp7588368" class="footnote">43</a>]</sup>
1660 </p><a class="indexterm" name="idxmediacommercialimperativesof"></a><p>
1661 Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
1662 press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.
1663 Televisjon og aviser er kommersielle aktører.  De må arbeide for å holde på
1664 oppmerksomheten.  Hvis de mister lesere, så mister de inntekter.  Som haier,
1665 må de bevege seg videre.
1666 </p><a class="indexterm" name="idp7592192"></a><a class="indexterm" name="idp7593168"></a><p>
1667 Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger.  De kan bli opphengt, de
1668 kan fokusere, de kan bli seriøse.  Hvis en bestemt blogger skriver en
1669 spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
1670 historien.  Og etter hvert som antallet lenker til en bestemt historie øker,
1671 så stiger den i rangeringen for historier.  Folk leser det som er populært,
1672 og hva som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
1673 av likemanns-generert rangering.
1674 </p><a class="indexterm" name="idp7595392"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
1675
1676 Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
1677 mediene.  Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
1678 programvareutvikler i mange tiår fortalte meg, er en annen forskjell
1679 fraværet av finansiell <span class="quote">«<span class="quote">interessekonflikt</span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror du
1680 må ta interessekonflikten</span>»</span> ut av journalismen, fortalte Winer
1681 meg. <span class="quote">«<span class="quote">En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
1682 eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du liksom vet du kan
1683 rydde den av veien.</span>»</span>
1684 </p><a class="indexterm" name="idp7601552"></a><a class="indexterm" name="idp7602304"></a><a class="indexterm" name="idp7603312"></a><a class="indexterm" name="idp7604064"></a><p>
1685 Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
1686 konsentrert (mer om dette under).  Konsentrerte medier kan skjule mer fra
1687 offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan&#8212;slik CNN innrømte at
1688 de gjorde etter Irak-krigen fordi de var rett for konsekvensene for sine
1689 egne ansatte.<sup>[<a name="idp7559008" href="#ftn.idp7559008" class="footnote">44</a>]</sup> De trenger også å
1690 opprettholde en mer konsistent rapportering.  (Midt under Irak-krigen, leste
1691 jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på
1692 satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak.  New York-hovedkvarteret ba
1693 reporteren gang på gang at hennes rapport om krigen var for trist: Hun måtte
1694 tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var
1695 grunnlag for det, fortalte de henne at det var <span class="emphasis"><em>dem</em></span> som
1696 skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien</span>»</span>.)
1697 </p><a class="indexterm" name="idp7608336"></a><p>
1698 Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i
1699 debatten&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i
1700 betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å
1701 komme med deres rapport.  Det tillater en mye bredere rekke av innspill til
1702 en historie, slik rapporteringen Columbia-katastrofen avdekket, når
1703 hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til Internettet for å gjenfortelle
1704 hva de hadde sett.<sup>[<a name="idp7610800" href="#ftn.idp7610800" class="footnote">45</a>]</sup> Og det får lesere
1705 til å lese på tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere</span>»</span>,
1706 som Winer formulerer det, sannheten.  Blogger, sier Winer,
1707 <span class="quote">«<span class="quote">kommuniserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
1708 fjernet</span>»</span>&#8212; med alle de fordeler og ulemper det kan føre med seg.
1709 </p><p>
1710
1711 Winer er optimistisk når det gjelder en journalistfremtid infisert av
1712 blogger.  <span class="quote">«<span class="quote">Det kommer til å bli en nødvendig ferdighet</span>»</span>, spår
1713 Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
1714 Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for
1715 dette&#8212;noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin
1716 blogging.<sup>[<a name="idp7614464" href="#ftn.idp7614464" class="footnote">46</a>]</sup> Men det er klart at vi
1717 fortsatt er i en overgangsfase.  <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er
1718 oppvarmingsøvelser</span>»</span>, fortalte Winer meg.  Det er mye som må modne før
1719 dette området har sin modne effekt.  Og etter som inkludering av innhold i
1720 dette området er det området med minst opphavsrettsbrudd på Internettet, sa
1721 Wiener at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den siste tingen som blir skutt ned</span>»</span>.
1722 </p><a class="indexterm" name="idp7624800"></a><p>
1723 Slik tale påvirker demokratiet.  Winer mener dette skjer fordi <span class="quote">«<span class="quote">du
1724 trenger ikke jobber for noen som kontrollerer, [for] en
1725 portvokter</span>»</span>. Det er sant.  Men det påvirker demokratiet også på en
1726 annen måte. Etter hvert som flere og flere borgere uttrykker hva de mener,
1727 og forsvarer det skriftlig, så vil det endre hvordan folk forstår offentlige
1728 temaer.  Det er enkelt å ha feil og være på villspor i hodet ditt.  Det er
1729 vanskeligere når resultatet fra dine tanker kan bli kritisert av andre.  Det
1730 er selvfølgelig et sjeldent menneske som innrømmer at han ble overtalt til å
1731 innse at han tok feil.  Men det er mer sjeldent for et menneske å ignorere
1732 at noen har bevist at han tok feil.  Å skrive ned idéer, argumenter og
1733 kritikk forbedrer demokratiet.  I dag er det antagelig et par millioner
1734 blogger der det skrives på denne måten.  Når det er ti millioner, så vil det
1735 være noe ekstraordinært å rapportere.
1736 </p><a class="indexterm" name="idp7628416"></a><a class="indexterm" name="idp7629392"></a><a class="indexterm" name="idp7630368"></a><a class="indexterm" name="idp7631344"></a><a class="indexterm" name="idp7632320"></a><a class="indexterm" name="idp7633296"></a><a class="indexterm" name="idp7634272"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
1737 <span class="strong"><strong>John Seely Brown</strong></span> er sjefsforsker ved
1738 Xerox Corporation.  Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er
1739 <span class="quote">«<span class="quote">menneskelig læring og &#8230; å skape kunnskapsøkologier for å skape
1740 &#8230; innovasjon</span>»</span>.
1741 </p><p>
1742 Brown ser dermed på disse teknologiene for digital kreativitet litt
1743 annerledes enn fra perspektivene jeg har skissert opp så langt.  Jeg er
1744 sikker på at han blir begeistret for enhver teknologi som kan forbedre
1745 demokratiet.  Men det han virkelig blir begeistret over er hvordan disse
1746 teknologiene påvirker læring.
1747 </p><p>
1748
1749 Brown tror vi lærer med å fikle.  Da <span class="quote">«<span class="quote">mange av oss vokste opp</span>»</span>,
1750 forklarer han, ble fiklingen gjort <span class="quote">«<span class="quote">pa motorsykkelmotorer,
1751 gressklippermotorer, biler, radioer og så videre</span>»</span>.  Men digitale
1752 teknologier muliggjør en annen type fikling&#8212;med abstrakte idéer i sin
1753 konkrete form.  Ungene i Just Think! tenker ikke bare på hvordan et
1754 reklameinnslag fremstiller en politiker.  Ved å bruke digital teknologi kan
1755 de ta reklameinnslaget fra hverandre og manipulerer det, fikle med det, og
1756 se hvordan det blir gjort.  Digitale teknologier setter igang en slags
1757 *bricolage* eller <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig sammenstilling</span>»</span>, som
1758 Brown kaller det.  Mange får mulighet til å legge til på eller endre på
1759 fiklingen til mange andre.
1760 </p><p>
1761 Det beste eksemplet i større skala så langt på denne typen fikling er fri
1762 programvare og åpen kildekode (FS/OSS).  FS/OSS er programvare der
1763 kildekoden deles ut.  Alle kan laste ned teknologien som får et
1764 FS/OSS-program til å fungere.  Og enhver som har lyst til å lære hvordan en
1765 bestemt bit av FS/OSS-teknologi fungerer kan fikle med koden.
1766 </p><p>
1767 Denne muligheten gir en <span class="quote">«<span class="quote">helt ny type læringsplattform</span>»</span>, i
1768 følge Brown.  <span class="quote">«<span class="quote">Så snart du begynner å gjøre dette, så &#8230; slipper
1769 du løs en fritt tilgjengelig sammenstilling til fellesskapet, slik at andre
1770 folk kan begynne å se på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan
1771 forbedre den</span>»</span>.  Og hver innsats er et slags læretid.  <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
1772 kildekode blir en stor lærlingsplatform.</span>»</span>.
1773 </p><p>
1774 I denne prosessen, <span class="quote">«<span class="quote">er de konkrete tingene du fikler med abstrakte. De
1775 er kildekode</span>»</span>.  Unger <span class="quote">«<span class="quote">endres til å få evnen til å fikle med
1776 det abstrakte, og denne fiklingen er ikke lenger en isolert aktivitet som du
1777 gjør i garasjen din.  Du fikler med en fellesskapsplatform. &#8230; Du
1778 fikler med andre folks greier.  Og jo mer du fikler, jo mer forbedrer
1779 du.</span>»</span> Jo mer du forbedrer, jo mer lærer du.
1780 </p><p>
1781 Denne sammen tingen skjer også med innhold.  Og det skjer på samme
1782 samarbeidende måte når dette innholdet er del av nettet.  Som Brown
1783 formulerer det, <span class="quote">«<span class="quote">nettet er det første medium som virkelig tar hensyn
1784 til flere former for intelligens</span>»</span>.  Tidligere teknologier, slik som
1785 skrivemaskin eller tekstbehandling, hjelper med å fremme tekst.  Men nettet
1786 fremmer mye mer enn tekst.  <span class="quote">«<span class="quote">Nettet &#8230; si hvis du er musikalsk,
1787 hvis du er kunstnerisk, hvis du er visuell, hvis du er interessert i film
1788 &#8230;da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet.  Det kan
1789 fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.</span>»</span>
1790 </p><a class="indexterm" name="idp7651024"></a><a class="indexterm" name="idp7652000"></a><p>
1791
1792 Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer
1793 bort: at denne fiklingen med kultur lærer såvel som den skaper. Den utvikler
1794 talenter litt anderledes, og den bygger en annen type gjenkjenning.
1795 </p><p>
1796 Likevel er friheten til å fikle med disse objektene ikke garantert. Faktisk,
1797 som vi vil se i løpet av denne boken, er den friheten i stadig større grad
1798 omstridt.  Mens det ikke er noe tvil om at din far hadde rett til å fikle
1799 med bilmotoren, så er det stor tvil om dine barn vil ha retten til å fikle
1800 med bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større
1801 grad, forstyrrer friheten som teknolog, nysgjerrigheten, ellers ville sikre.
1802 </p><p>
1803 Disse begrensningene har blitt fokusen for forskere og
1804 akademikere. Professor Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i
1805 kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har
1806 utviklet et kraftfylt argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å
1807 fikle</span>»</span> slik det gjøres i informatikk og til kunnskap
1808 generelt.<sup>[<a name="idp7656576" href="#ftn.idp7656576" class="footnote">47</a>]</sup> Men bekymringen til Brown er
1809 tidligere, og mer fundamentalt.  Det handler om hva slags læring unger kan
1810 få, eller ikke kan få, på grunn av loven.
1811 </p><p>
1812 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er dit utviklingen av utdanning i det tjueførste århundret er
1813 på vei</span>»</span>, forklarer Brown.  Vi må <span class="quote">«<span class="quote">forstå hvordan unger som
1814 vokser opp digitalt tenker og ønsker å lære</span>»</span>.
1815 </p><p>
1816 <span class="quote">«<span class="quote">Likevel</span>»</span>, fortsatte Brown, og som balansen i denne boken vil
1817 føre bevis for, <span class="quote">«<span class="quote">bygger vi et juridisk system som fullstendig
1818 undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. &#8230; We
1819 bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
1820 system som stenger ned den delen av hjernen</span>»</span>.
1821 </p><a class="indexterm" name="idp7662000"></a><p>
1822 Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
1823 bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre
1824 denne kreativiteten over alt.  Men vi bygger loven for å stenge ned denne
1825 teknologien.
1826 </p><p>
1827 <span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å drive en kultur på</span>»</span>, sa Brewster Kahle, som vi
1828 møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
1829 nedstemthet.
1830 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7384480" href="#idp7384480" class="para">26</a>] </sup>
1831
1832
1833 Reese V. Jenkins, <em class="citetitle">Images and Enterprise</em> (Baltimore:
1834 Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
1835 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10192" href="#idp10192" class="para">27</a>] </sup>
1836
1837 <a class="indexterm" name="idp7388320"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
1838 Photography</em> (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53.
1839 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7392096" href="#idp7392096" class="para">28</a>] </sup>
1840
1841
1842 Jenkins, 177.
1843 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7393056" href="#idp7393056" class="para">29</a>] </sup>
1844
1845
1846 Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
1847 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7396032" href="#idp7396032" class="para">30</a>] </sup>
1848
1849
1850 Coe, 58.
1851 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7405328" href="#idp7405328" class="para">31</a>] </sup>
1852
1853
1854 For illustrerende saker, se for eksempel, <em class="citetitle">Pavesich</em>
1855 mot <em class="citetitle">N.E. Life Ins. Co</em>., 50 S.E. 68 (Ga. 1905);
1856 <em class="citetitle">Foster-Milburn Co</em>. mot <em class="citetitle">Chinn</em>,
1857 123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); <em class="citetitle">Corliss</em> mot
1858 <em class="citetitle">Walker</em>, 64 F. 280 (Mass.  Dist. Ct. 1894).
1859 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7417504" href="#idp7417504" class="para">32</a>] </sup>
1860
1861 Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy</span>»</span>,
1862 <em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193.  <a class="indexterm" name="idp7418784"></a> <a class="indexterm" name="idp7419792"></a>
1863 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7423696" href="#idp7423696" class="para">33</a>] </sup>
1864
1865
1866 Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
1867 and Contemporary Problems</em> 19 (1954): 203; William L. Prosser,
1868 <span class="quote">«<span class="quote">Privacy</span>»</span>, <em class="citetitle">California Law Review</em> 48
1869 (1960) 398&#8211;407; <em class="citetitle">White</em> mot <em class="citetitle">Samsung
1870 Electronics America, Inc</em>., 971 F.  2d 1395 (9th Cir. 1992),
1871 sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
1872 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7453584" href="#idp7453584" class="para">34</a>] </sup>
1873
1874
1875 H. Edward Goldberg, <span class="quote">«<span class="quote">Essential Presentation Tools: Hardware and
1876 Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,</span>»</span>
1877 cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #7</a>.
1878 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7466736" href="#idp7466736" class="para">35</a>] </sup>
1879
1880
1881 Judith Van Evra, <em class="citetitle">Television and Child Development</em>
1882 (Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); <span class="quote">«<span class="quote">Findings on
1883 Family and TV Study</span>»</span>, <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
1884 1997, B6.
1885 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7476544" href="#idp7476544" class="para">36</a>] </sup>
1886
1887 Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
1888 <a class="indexterm" name="idp7477392"></a> <a class="indexterm" name="idp7478400"></a>
1889 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7480752" href="#idp7480752" class="para">37</a>] </sup>
1890
1891
1892 Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs</span>»</span>, E!online,
1893 4. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #8</a>;
1894 <span class="quote">«<span class="quote">Timeline</span>»</span>, 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
1895 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7491088" href="#idp7491088" class="para">38</a>] </sup>
1896
1897 Intervju med Daley og Barish.  <a class="indexterm" name="idp7491856"></a>
1898 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7493408" href="#idp7493408" class="para">39</a>] </sup>
1899
1900
1901 ibid.
1902 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7560816" href="#idp7560816" class="para">40</a>] </sup>
1903
1904
1905 Se for eksempel Alexis de Tocqueville, <em class="citetitle">Democracy in
1906 America</em>, bk. 1, overs.  Henry Reeve (New York: Bantam Books,
1907 2000), kap. 16.
1908 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7563808" href="#idp7563808" class="para">41</a>] </sup>
1909
1910
1911 Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day</span>»</span>,
1912 <em class="citetitle">Journal of Political Philosophy</em> 10 (2) (2002): 129.
1913 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7568464" href="#idp7568464" class="para">42</a>] </sup>
1914
1915
1916 Cass Sunstein, <em class="citetitle">Republic.com</em> (Princeton: Princeton
1917 University Press, 2001), 65&#8211;80, 175, 182, 183, 192.
1918 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7588368" href="#idp7588368" class="para">43</a>] </sup>
1919
1920
1921 Noah Shachtman, <span class="quote">«<span class="quote">With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
1922 Pot</span>»</span>, New York Times, 16. januar 2003, G5.
1923 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7559008" href="#idp7559008" class="para">44</a>] </sup>
1924
1925
1926 Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
1927 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7610800" href="#idp7610800" class="para">45</a>] </sup>
1928
1929
1930 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
1931 Information Online</span>»</span>, <em class="citetitle">New York Times</em>, 2 februar
1932 2003, A28; Staci D. Kramer, <span class="quote">«<span class="quote">Shuttle Disaster Coverage Mixed, but
1933 Strong Overall</span>»</span>, Online Journalism Review, 2. februar 2003,
1934 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
1935 #10</a>.
1936 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7614464" href="#idp7614464" class="para">46</a>] </sup>
1937
1938 <a class="indexterm" name="idp7617328"></a> <a class="indexterm" name="idp7618336"></a> <a class="indexterm" name="idp7619088"></a> <a class="indexterm" name="idp7619840"></a>  Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
1939 Pencil Ruin a Web Log?</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
1940 29. september 2003, C4. (<span class="quote">«<span class="quote">Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
1941 stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
1942 Irak som startet en blogg om sin rapportering av krigen 9. mars, stoppet å
1943 publisere 12 dager senere på forespørsel fra sine sjefer. I fjor fikk Steve
1944 Olafson, en <em class="citetitle">Houston Chronicle</em>-reporter, sparken for å
1945 ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
1946 noen av temaene og folkene som han dekket.</span>»</span>)
1947 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7656576" href="#idp7656576" class="para">47</a>] </sup>
1948
1949
1950 Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, <span class="quote">«<span class="quote">Technological Access
1951 Control Interferes with Noninfringing Scholarship,</span>»</span>
1952 <em class="citetitle">Communications of the Association for Computer
1953 Machinery</em> 43 (2000): 9.
1954 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tre: Kataloger"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7667200"></a><a class="indexterm" name="idp7667952"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
1955 <span class="strong"><strong>Høsten 2001</strong></span>, ble Jesse Jordan fra
1956 Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
1957 Polytechnic Institute, i Troy, New York.  Hans studieprogram ved RPI var
1958 informasjonsteknologi.  Selv om han ikke var en programmerer, bestemte Jesse
1959 seg i oktober å begynne å fikle med en søkemotorteknologi som var
1960 tilgjengelig på RPI-nettverket.
1961 </p><p>
1962 RPI er en av Amerikas fremste teknologiske forskningsinstitusjoner. De
1963 tilbyr grader innen områder som går fra arkitektur og ingeniørfag til
1964 informasjonsvitenskap.  Mer enn 65 prosent av de fem tusen
1965 laveregradsstudentene fullførte blant de 10 prosent beste i deres klasse på
1966 videregående.  Skolen er dermed en perfekt blanding av talent og erfaring
1967 for å se for seg og deretter bygge, en generasjon tilpasset
1968 nettverksalderen.
1969 </p><p>
1970 RPIs data-nettverk kobler studenter, forelesere og administrasjon sammen.
1971 Det kobler også RPI til Internettet.  Ikke alt som er tilgjengelig på
1972 RPI-nettet er tilgjengelig på Internettet.  Men nettverket er utformet for å
1973 gi alle studentene mulighet til å bruke Internettet, i tillegg til mer
1974 direkte tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet.
1975 </p><a class="indexterm" name="idxgoogle"></a><p>
1976
1977 Søkemotorer er et mål pa hvor nært et nettverk oppleves å være. Google
1978 brakte Internettet mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring av
1979 kvaliteten på søk i nettverket.  Spesialiserte søkemotorer kan gjøre dette
1980 enda bedre.  Idéen med <span class="quote">«<span class="quote">intranett</span>»</span>-søkemotorer, søkemotorer som
1981 kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon, er å tilby
1982 brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra denne
1983 institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte mulighet
1984 til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan få tak
1985 i. Universitetet gjør også dette.
1986 </p><a class="indexterm" name="idp7683360"></a><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
1987 Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv.  For eksempel
1988 har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
1989 søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
1990 det offentlig (innen nettverket) tilgjengelige innholdet.  Søkemotoren til
1991 Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien.  Den brukte
1992 Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
1993 tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
1994 </p><a class="indexterm" name="idp7688288"></a><p>
1995 Jesse sin var ikke den første søkemotoren bygget for RPI-nettverket. Hans
1996 motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget.  Hans
1997 viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
1998 i Microsofts fildelings-system som fikk en brukers datamaskin til å krasje.
1999 Med motorene som hadde eksistert tidligere, hvis du forsøkte å koble deg ved
2000 hjelp av Windows-utforskeren til en fil som var på en datamaskin som ikke
2001 var på nett, så ville din datamaskin krasje.  Jesse endret systemet litt for
2002 å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
2003 på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
2004 </p><a class="indexterm" name="idp7691088"></a><p>
2005 Motoren til Jesse kom på nett i slutten av oktober.  I løpet av de følgende
2006 seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
2007 funksjonalitet.  I mars fungerte systemet ganske bra.  Jesse hadde mer enn
2008 en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
2009 fantes på brukernes datamaskiner.
2010 </p><a class="indexterm" name="idp7693120"></a><p>
2011
2012 Dermed inneholdt indeksen som hans søkemotor produserte bilder, som
2013 studentene kunne bruke til å legge inn på sine egne nettsider, kopier av
2014 notater og forskning, kopier av informasjonshefter, filmklipp som studentene
2015 kanskje hadde laget, universitetsbrosjyrer&#8212;ganske enkelt alt som
2016 brukerne av RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en fellesmappe på sine
2017 datamaskiner.
2018 </p><a class="indexterm" name="idp7694608"></a><a class="indexterm" name="idp7696320"></a><p>
2019 Men indeksen inneholdt også musikkfiler.  Faktisk var en fjerdedel av filene
2020 som Jesses søkemotor inneholdt musikkfiler.  Men det betyr, naturligvis, at
2021 tre fjerdedeler ikke var det, og&#8212;slik at dette poenget er helt
2022 klart&#8212;Jesse gjorde ingenting for å få folk til å plassere musikkfiler
2023 i deres fellesmapper.  Han gjorde ingenting for å sikte søkemotoren mot
2024 disse filene.  Han var en ungdom som fiklet med Google-lignende teknologi
2025 ved et universitet der han studerte informasjonsvitenskap, og dermed var
2026 fiklingen målet.  I motsetning til Google, eller Microsoft for den saks
2027 skyld, tjente han ingen penger på denne fiklingen.  Han var ikke knyttet til
2028 noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet.  Han var en
2029 ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi
2030 var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
2031 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp7705520"></a><p>
2032 Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
2033 RPI.  Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
2034 ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
2035 gang kjente, to av dem på andre universiteter.  Noen få timer senere ble
2036 Jesse forkynt søksmålet og fikk overlevert dokumentene.  Mens han leste
2037 disse dokumentene og så på nyhetsrapportene om den, ble han stadig mer
2038 forbauset.
2039 </p><p>
2040 <span class="quote">«<span class="quote">Det var absurd</span>»</span>, fortalte han meg. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg mener at jeg
2041 ikke gjorde noe galt. &#8230; Jeg mener det ikke er noe galt med
2042 søkemotoren som jeg kjørte eller &#8230; hva jeg hadde gjort med den.  Jeg
2043 mener, jeg hadde ikke endret den på noen måte som fremmet eller forbedret
2044 arbeidet til pirater.  Jeg endret kun søkemotoren slik at den ble enklere å
2045 bruke</span>»</span>&#8212;igjen, en <span class="emphasis"><em>søkemotor</em></span>, som Jesse ikke
2046 hadde bygd selv, som brukte fildelingssystemet til Windows, som Jesse ikke
2047 hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av RPI-fellesskapet å
2048 få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig,
2049 og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk.
2050 </p><a class="indexterm" name="idp7710992"></a><a class="indexterm" name="idp7711856"></a><a class="indexterm" name="idp7712864"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp7715712"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
2051
2052 Men RIAA kalte Jesse en pirat.  De hevdet at han opererte et nettverk og
2053 dermed <span class="quote">«<span class="quote">med vilje</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene.  De krevde at
2054 han betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt.  I saker med
2055 <span class="quote">«<span class="quote">krenkelser med vilje</span>»</span>, spesifiserer åndsverksloven noe som
2056 advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemte skader</span>»</span>.  Disse skadene tillater
2057 en opphavsrettighetseier å kreve 150 000 dollar per krenkelse.  Etter
2058 som RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
2059 krevde de dermed at Jesse betalte dem minst 15 000 000 dollar.
2060 </p><a class="indexterm" name="idp7720336"></a><a class="indexterm" name="idp7721488"></a><p>
2061 Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
2062 RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres
2063 situasjoner var lik den til Jesse.  Selv om hver sak hadde forskjellige
2064 detaljer, var hovedpoenget nøyaktig det samme: store krav om
2065 <span class="quote">«<span class="quote">erstatning</span>»</span> som RIAA påsto de hadde rett på.  Hvis du summerte
2066 opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
2067 saksøkerne nesten 100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span> dollar&#8212;seks
2068 ganger det <span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
2069 2001.<sup>[<a name="idp7724544" href="#ftn.idp7724544" class="footnote">48</a>]</sup>
2070 </p><a class="indexterm" name="idp7726320"></a><p>
2071 Jesse kontaktet sine foreldre.  De støttet ham, men var litt skremt. En
2072 onkel var advokat.  Han startet forhandlinger med RIAA.  De krevde å få vite
2073 hvor mye penger Jesse hadde.  Jesse hadde spart opp 12 000 dollar fra
2074 sommerjobber og annet arbeid.  De krevde 12 000 dollar for å trekke
2075 saken.
2076 </p><a class="indexterm" name="idp7727984"></a><p>
2077 RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt.  Han
2078 nektet.  De ville ha han til å godta en forføyning som i praksis ville gjøre
2079 det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
2080 hans liv.  Han nektet.  De fikk han til å forstå at denne prosessen med å
2081 bli saksøkt ikke kom til å bli hyggelig.  (Som faren til Jesse refererte til
2082 meg, fortalte sjefsadvokaten på saken, Matt Oppenheimer, <span class="quote">«<span class="quote">Du ønsker
2083 ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>) Og gjennom det hele
2084 insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
2085 øre som Jesse hadde spart opp.
2086 </p><a class="indexterm" name="idp7730992"></a><p>
2087
2088 Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene.  De ønsket å kjempe.
2089 Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
2090 amerikanske juridiske systemet fungerte.  Jesse kunne sloss mot RIAA.  Han
2091 kunne til og med vinne.  Men kostnaden med å loss mot et søksmål som dette,
2092 ble Jesse fortalt, ville være minst 250 000 dollar.  Hvis han vant
2093 ville han ikke få tilbake noen av de pengene.  Hvis han vant, så ville han
2094 ha en bit papir som sa at han vant, og en bit papir som sa at han og hans
2095 familie var konkurs.
2096 </p><p>
2097 Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: 250 000 dollar og en sjanse til
2098 å vinne, eller 12 000 dollar og et forlik.
2099 </p><a class="indexterm" name="idp7734512"></a><a class="indexterm" name="idp7735408"></a><a class="indexterm" name="idp7736416"></a><p>
2100 Musikkindustrien insisterer at dette er et spørsmål om lov og moral.  La oss
2101 legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen.  Hvor er moralen i
2102 et søksmål som dette?  Hva er dyden i å skape offerlam.  RIAA er en spesielt
2103 mektig lobby.  Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn 1 million
2104 dollar i året.  Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt.  Den
2105 gjennomsnittlige innspillingsartist tjener 45 900 dollar.<sup>[<a name="idp7732928" href="#ftn.idp7732928" class="footnote">49</a>]</sup> Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
2106 påvirke og styre politikken.  Så hva er det moralske i å ta penger fra en
2107 student for å drive en søkemotor?<sup>[<a name="idp7740032" href="#ftn.idp7740032" class="footnote">50</a>]</sup>
2108 </p><a class="indexterm" name="idp7741696"></a><a class="indexterm" name="idp7742640"></a><p>
2109 23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
2110 for RIAA.  Saken mot ham ble trukket.  Og med dette, ble unggutten som hadde
2111 fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar en
2112 aktivist:
2113 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2114 Jeg var definitivt ikke en aktivist [tidligere].  Jeg mente egentlig aldri å
2115 være en aktivist. &#8230; [men] jeg har blitt skjøvet inn i dette.  Jeg
2116 forutså over hodet ikke noe slik som dette, men jeg tror det er bare helt
2117 absurd det RIAA har gjort.
2118 </p></blockquote></div><p>
2119 Foreldrene til Jesse avslører en viss stolthet over deres motvillige
2120 aktivist.  Som hans far fortalte meg, Jesse <span class="quote">«<span class="quote">anser seg selv for å være
2121 konservativ, og det samme gjør jeg. &#8230; Han er ingen
2122 treklemmer. &#8230; Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
2123 Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap.  Og han ønsker å
2124 korrigere rullebladet.</span>»</span>
2125 </p><a class="indexterm" name="idp7747824"></a><a class="indexterm" name="idp7748688"></a><a class="indexterm" name="idp7749664"></a><a class="indexterm" name="idp7750640"></a><a class="indexterm" name="idp7751696"></a><a class="indexterm" name="idp7752672"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7724544" href="#idp7724544" class="para">48</a>] </sup>
2126
2127
2128
2129 Tim Goral, <span class="quote">«<span class="quote">Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
2130 Alleges $97.8 Billion in Damages</span>»</span>, <em class="citetitle">Professional Media
2131 Group LCC</em> 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
2132 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7732928" href="#idp7732928" class="para">49</a>] </sup>
2133
2134
2135 Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001)
2136 (27&#8211;2042&#8212;Musikere og Sangere). Se også National Endowment for
2137 the Arts, <em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
2138 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7740032" href="#idp7740032" class="para">50</a>] </sup>
2139
2140
2141 Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i <span class="quote">«<span class="quote">KaZaA and
2142 Punishment,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>,
2143 10. september 2003, A24.
2144 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fire: «Pirater»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp7756896"></a><p>
2145 <span class="strong"><strong>Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr</strong></span>
2146 å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse&#8212;hvis
2147 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er sant&#8212;da er historien om
2148 innholdsindustrien en historie om piratvirksomhet.  Hver eneste viktige
2149 sektor av <span class="quote">«<span class="quote">store medier</span>»</span> i dag&#8212;film, plater, radio og
2150 kabel-TV&#8212;kom fra en slags piratvirksomhet etter den definisjonen.  Den
2151 konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av denne
2152 generasjonens borgerskap&#8212;inntil nå.
2153 </p><div class="section" title="4.1. Film"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><p>
2154
2155 Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.<sup>[<a name="idp7762192" href="#ftn.idp7762192" class="footnote">51</a>]</sup> Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
2156 California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
2157 kontrollene som patenter ga oppfinneren av det å lage filmer, Thomas
2158 Edison.  Disse kontrollene be utøvet gjennom et
2159 monopol-<span class="quote">«<span class="quote">kartell</span>»</span>, The Motion Pictures Patents company, og var
2160 basert på Thomas Edisons kreative eierrettigheter&#8212;patenter. Edison
2161 stiftet MPPC for å utøve rettighetene som disse kreative eierrettighetene ga
2162 ham, og MPPC var seriøst med kontrollen de krevde.
2163 </p><p>
2164 Som en kommentator forteller en del av historien,
2165 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2166 En tidsfrist ble satt til januar 1909 for alle selskaper å komme i samsvar
2167 med lisensen.  Når februar kom, protesterte de ulisensierte fredløse, som
2168 refererte til seg selv som uavhengige, mot kartellet og fortsatte sin
2169 forretningsvirksomhet uten å bøye seg for Edisons monopol.  Sommeren 1909
2170 var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
2171 brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
2172 undergrunnsmarked.
2173 </p><a class="indexterm" name="idp7768272"></a><a class="indexterm" name="idp7768912"></a><a class="indexterm" name="idp7769664"></a><p>
2174 Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
2175 nickelodeons, reagerte patentselskapet på bevegelsen av uavhengige med å
2176 stifte et hardhendt datterselskap ved navn General Film Company for å
2177 blokkere innføringen av ulisensierte uavhengige.  Med tvangstaktikker som
2178 har blitt legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet
2179 varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt
2180 monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
2181 unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
2182 kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<sup>[<a name="idp7772000" href="#ftn.idp7772000" class="footnote">52</a>]</sup>
2183 </p></blockquote></div><p>
2184 Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige</span>»</span>, var selskaper som Fox.
2185 Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
2186 <span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til
2187 tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde
2188 ofte.</span>»</span><sup>[<a name="idp7777808" href="#ftn.idp7777808" class="footnote">53</a>]</sup> Dette fikk de uavhengige
2189 til å flykte til østkysten.  California var fjernt nok fra Edisons
2190 innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å
2191 frykte loven.  Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
2192 fremtredende, gjorde akkurat dette.
2193 </p><p>
2194
2195 California vokste naturligvis raskt, og effektiv håndhevelse av føderale
2196 lover spredte seg til slutt vestover.  Men fordi patenter tildeler
2197 patentinnehaveren et i sannhet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> monopol (kun sytten
2198 år på den tiden), så patentene var utgått før nok føderale lovmenn dukket
2199 opp. En ny industri var født, delvis fra piratvirksomhet mot Edison's
2200 kreative rettigheter.
2201 </p></div><div class="section" title="4.2. Innspilt musikk"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="recordedmusic"></a>4.2. Innspilt musikk</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings"></a><p>
2202 Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
2203 hvordan krever at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven regulerer
2204 musikk.
2205 </p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp7786896"></a><p>
2206 På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
2207 reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
2208 gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
2209 deres musikk og eksklusive rettigheter til å kontrollere fremføringer av
2210 deres musikk.  Med andre ord, i 1900, hvis jeg ønsket et kopi av Phil
2211 Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span>, sa loven at jeg måtte betale
2212 for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
2213 å ha rett til å fremføre det offentlig.
2214 </p><a class="indexterm" name="idp7789376"></a><p>
2215 Men hva hvis jeg ønsket å spille inn <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span> ved hjelp av
2216 Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano?  Her snublet loven.  Det
2217 var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
2218 gjorde innspillingen.  Og det var klart nok at jeg måtte betale for enhver
2219 offentlig fremførelse av verket jeg spilte inn.  Men det var ikke helt klart
2220 at jeg måtte betale for en <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> hvis jeg
2221 spilte inn sangen i mitt eget hus (selv i dag skylder du ingenting til
2222 Beatles hvis du synger en av deres sanger i dusjen), eller hvis jeg spilte
2223 inn sangen fra hukommelsen (kopier i din hjerne er
2224 ikke&#8212;ennå&#8212;regulert av åndsverksloven).  Så hvis jeg ganske
2225 enkelt sang sangen inn i et innspillingsapparat i mitt eget hjem, så var det
2226 ikke klart at jeg skyldte komponisten noe.  Og enda viktigere, det var ikke
2227 klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse
2228 innspillingene.  På grunn av dette hullet i loven, sa kunne jeg i effekt
2229 røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe.
2230 </p><a class="indexterm" name="idp7791968"></a><p>
2231 Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til
2232 å røve.  Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
2233 det,<a class="indexterm" name="idp7794832"></a>
2234 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2235 Forestill dere denne urettferdigheten.  En komponist skriver en sang eller
2236 en opera.  En utgiver kjøper til et høy sum rettighetene til denne, og
2237 registrerer opphavsretten til den.  Så kommer de fonografiske selskapene og
2238 selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler
2239 arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
2240 om [deres] rettigheter.<sup>[<a name="idp7797296" href="#ftn.idp7797296" class="footnote">54</a>]</sup>
2241 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7800080"></a><p>
2242 Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide
2243 <span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
2244 komponister</span>»</span>,<sup>[<a name="idp7801808" href="#ftn.idp7801808" class="footnote">55</a>]</sup> og
2245 <span class="quote">«<span class="quote">musikkpubliseringsindistrien</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig i
2246 denne piratens vold</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7803504" href="#ftn.idp7803504" class="footnote">56</a>]</sup> Som John
2247 Philip Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de
2248 tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7805120" href="#ftn.idp7805120" class="footnote">57</a>]</sup>
2249 </p><a class="indexterm" name="idp7806144"></a><a class="indexterm" name="idp7806896"></a><a class="indexterm" name="idp7807648"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
2250 Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
2251 gjør argumentene fra den andre siden.  Oppfinnerne som utviklet det
2252 automatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
2253 introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
2254 noe han hadde før det ble introdusert.</span>»</span> I stedet økte maskinene
2255 salget av noteark.<sup>[<a name="idp7815808" href="#ftn.idp7815808" class="footnote">58</a>]</sup> Uansett,
2256 argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var <span class="quote">«<span class="quote">å først vurdere
2257 interessen til [folket], som de representerte, og som de skal
2258 tjene.</span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">&#8216;<span class="quote">tyveri</span>&#8217;</span></span>»</span>, skrev
2259 sjefsjuristen til American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for
2260 det finnes ingen eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk,
2261 unntatt det som er definert i loven.</span>»</span><sup>[<a name="idp7818384" href="#ftn.idp7818384" class="footnote">59</a>]</sup>
2262 </p><a class="indexterm" name="idp7819632"></a><p>
2263
2264 Loven løste snart denne kampen i favør av <span class="emphasis"><em>både</em></span>
2265 komponisten og innspillingsartisten.  Kongressen endret loven slik at
2266 komponisten fikk betalt for den <span class="quote">«<span class="quote">mekaniske reproduksjonen</span>»</span> av
2267 deres musikk.  Men i stedet for å ganske enkelt gi komponisten full kontroll
2268 over rettigheten til å lage mekaniske reproduksjoner, ga kongressen
2269 innspillingsartister rett en til å spille inn musikk, til en pris satt av
2270 kongressen, så snart komponisten har tillatt at den ble spilt inn en gang.
2271 Det er denne delen av åndsverksloven som gjør cover-låter mulig.  Så snart
2272 en komponist tillater en innspilling av hans sang, har andre mulighet til å
2273 spille inn samme sang, så lenge de betaler den originale komponisten et
2274 gebyr fastsatt av loven.
2275 </p><a class="indexterm" name="idxcompulsorylicense"></a><a class="indexterm" name="idxstatutorylicenses"></a><p>
2276 Amerikansk lov kaller dette vanligvis en <span class="quote">«<span class="quote">tvangslisens</span>»</span>, men
2277 jeg vil referere til dette som en <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemt lisens</span>»</span>.  En
2278 lovbestemt lisens er en lisens hvis nøkkelvilkår er bestemt i lovverket.
2279 Etter kongressens endring av åndsverksloven i 1909, sto plateselskapene
2280 fritt til å distribuere kopier av innspillinger så lenge som de betalte
2281 komponisten (eller opphavsrettsinnehaveren) gebyret spesifisert i lovverket.
2282 </p><a class="indexterm" name="idxgrishamjohn"></a><p>
2283 Dette er et unntak i åndsverksloven.  Når John Grisham skriver en roman så
2284 kan en utgiver kun utgi denne romanen hvis Grisham gir utgiveren tillatelse
2285 til det.  Grisham står fritt til å kreve hvilken som helst betaling for den
2286 tillatelsen.  Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og
2287 åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verker
2288 med mindre du har tillatelse fra Grisham.
2289 </p><a class="indexterm" name="idp7829216"></a><a class="indexterm" name="idp7830192"></a><p>
2290 Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
2291 dermed er effekten at loven <span class="emphasis"><em>subsidierer</em></span>
2292 musikkindustrien med et slags piratvirksomhet&#8212;ved å gi
2293 innspillingsartister en svakere rettighet enn de gir kreative forfattere.
2294 The Beatles har mindre kontroll over deres kreative verker enn Grisham har.
2295 Og de som nyter godt av at de har mindre kontroll er musikkindustrien og
2296 folket.  Musikkindustrien får noe av verdi for mindre enn de ellers måtte
2297 betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
2298 Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
2299 rettigheten.  Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
2300 denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<sup>[<a name="idp7765872" href="#ftn.idp7765872" class="footnote">60</a>]</sup>
2301 </p><a class="indexterm" name="idp7834240"></a><a class="indexterm" name="idp7835216"></a><a class="indexterm" name="idp7836192"></a><p>
2302 Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
2303 historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
2304 innspillinger.  Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
2305 on the Judiciary:
2306 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2307 plateprodusentene argumenterte energisk for at tvangslisens-systemet måtte
2308 bevares.  De tok utgangspunkt i at musikkindustrien er et forretningsområde
2309 på en halv milliard dollar som er veldig viktig for økonomien i USA og
2310 resten av verden. Plater er i dag den viktigste måten å spre musikk, og
2311 dette fører til spesielle problemer, siden utøvere trenger uhindret tilgang
2312 til musikalsk materiale på ikke-diskriminerende vilkår.  Plateprodusentene
2313 pekte på at historisk var det ingen innspillingsrettigheter før 1909 og
2314 1909-endringen i lovverket vedtok tvangslisensen som en gjennomtenkt
2315 mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene.  De
2316 argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
2317 musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
2318 valg.<sup>[<a name="idp7840368" href="#ftn.idp7840368" class="footnote">61</a>]</sup>
2319 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7842144"></a><a class="indexterm" name="idp7843120"></a><a class="indexterm" name="idp7844096"></a><a class="indexterm" name="idp7845072"></a><p>
2320 Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
2321 verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
2322 </p></div><div class="section" title="4.3. Radio"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
2323 Radio kom også fra piratvirksomhet.
2324 </p><p>
2325 Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
2326 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<sup>[<a name="idp7851984" href="#ftn.idp7851984" class="footnote">62</a>]</sup> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
2327 opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
2328 hans verk.  Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
2329 fremføringen.
2330 </p><p>
2331
2332 Men når en radiostasjon spiller en plate, så fremfører det ikke bare et
2333 eksemplar av <span class="emphasis"><em>komponistens</em></span> verk. Radiostasjonen
2334 fremfører også et eksemplar av <span class="emphasis"><em>innspillingsartistens</em></span>
2335 verk.  Det er en ting å få <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> sunget på radio av
2336 det lokale barnekoret.  Det er noe ganske annet å få det sunget av Rolling
2337 Stones eller Lyle Lovett.  Innspillingsartisten legger til verdi på
2338 komposisjonen fremført på radiostasjonen.  Og hvis loven var fullstendig
2339 konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
2340 innspillingsartisten for hans verk, på samme måten som den betaler
2341 komponisten av musikken for hans verk.  <a class="indexterm" name="idp7860688"></a>
2342
2343
2344 </p><p>
2345 Men det gjør den ikke.  I følge loven som styrer radiofremføringer, trenger
2346 ikke radiostasjonen å betale noe til innspillingsartisten. Radiostasjonen
2347 trenger kun å betale komponisten.  Radiostasjonen får dermed noe uten å
2348 betale.  Den får fremføre innspillingsartistens verk gratis, selv om den må
2349 betale komponisten noe for privilegiet det er å spille sangen.
2350 </p><a class="indexterm" name="idxmadonna"></a><p>
2351 Denne forskjellen kan bli stor.  Forestill deg at du komponerer et stykke
2352 musikk.  Se for deg at det er ditt første stykke.  Du eier de eksklusive
2353 rettighetene til å godkjenne offentlig fremføring av den musikken.  Så hvis
2354 Madonna ønsker å synge din sang offentlig, må hun få din tillatelse.
2355 </p><p>
2356 Tenkt deg videre at hun synger din sang, og at hun liker den veldig
2357 godt. Hun bestemmer seg deretter for å spille inn sangen din, og den blir en
2358 populær hitlåt.  Med vår lov vil du få litt penger hver gang en radiostasjon
2359 spiller din sang.  Men Madonna får ingenting, bortsett fra de indirekte
2360 effektene fra salg av hennes CD-er.  Den offentlige fremføringen av hennes
2361 innspilling er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">beskyttet</span>»</span> rettighet. Radiostasjonen
2362 får dermed <span class="emphasis"><em>røve</em></span> verdien av Madonnas arbeid uten å
2363 betale henne noen ting.
2364 </p><a class="indexterm" name="idp7867040"></a><a class="indexterm" name="idp7868016"></a><p>
2365 Uten tvil kan en argumentere at, totalt sett, tjener innspillingsartistene
2366 på dette.  I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
2367 de frasier seg.  Kanskje.  Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
2368 skaperen retten til å gjøre dette valget.  Ved å gjøre valget for ham eller
2369 henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
2370 </p><a class="indexterm" name="idp7870144"></a></div><div class="section" title="4.4. Kabel-TV"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
2371 Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
2372 </p><p>
2373
2374 Da kabel-TV-gründere først begynte å koble opp fellesskap med kabel-TV i
2375 1948, nektet de fleste å betale kringkasterne for innholdet som de sendte
2376 videre til sine kunder.  Selv da kabelselskapene begynte å selge tilgang til
2377 TV-kringkastinger, nektet de å betale for det de solgte.  Kabelselskapene
2378 Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
2379 noen gang gjorde&#8212;Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
2380 mulig for andre å gi bort.
2381 </p><a class="indexterm" name="idp7874384"></a><a class="indexterm" name="idp7876256"></a><a class="indexterm" name="idp7877008"></a><p>
2382 Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
2383 tyveriet.  Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
2384 <span class="quote">«<span class="quote">urettferdig og potensielt ødeleggende
2385 konkurranse</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7878800" href="#ftn.idp7878800" class="footnote">63</a>]</sup> Det kan ha vært en
2386 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig interesse</span>»</span> i å øke spredningen til kabel-TV, men som
2387 Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
2388 senator Quentin Burdick under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
2389 interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><sup>[<a name="idp7881952" href="#ftn.idp7881952" class="footnote">64</a>]</sup> Som en annen kringkaster formulerte det,
2390 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2391 Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
2392 selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
2393 for.<sup>[<a name="idp7883664" href="#ftn.idp7883664" class="footnote">65</a>]</sup>
2394 </p></blockquote></div><p>
2395 Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
2396 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2397 Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
2398 betaler for den.  Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke
2399 på et svakere ord for å beskrive det.  Jeg tror det er sterkere ord som
2400 ville passe.<sup>[<a name="idp7886320" href="#ftn.idp7886320" class="footnote">66</a>]</sup>
2401 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7887536"></a><p>
2402 Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer</span>»</span>, sa presidenten Charlton Heston i
2403 Screen Actor's Guild, som <span class="quote">«<span class="quote">tok lønna fra
2404 skuespillerne</span>»</span><sup>[<a name="idp7889344" href="#ftn.idp7889344" class="footnote">67</a>]</sup>
2405 </p><p>
2406 Men igjen, det er en annen side i debatten.  Som assisterende justisminister
2407 Edwin Zimmerman sa det,
2408 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2409 Vårt poeng her er ikke problemet med om hvorvidt du over hode har
2410 opphavsrettsbeskyttelse.  Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
2411 som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
2412 utvide dette monopolet. &#8230; Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
2413 ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<sup>[<a name="idp7745376" href="#ftn.idp7745376" class="footnote">68</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp7895008"></a>
2414 </p></blockquote></div><p>
2415 Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene til retten. Høyesterett fant to
2416 ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting.
2417 </p><p>
2418 Det tok kongressen nesten tredve år før den fikk løst spørsmålet om hvorvidt
2419 kabel-TV-selskapene måtte betale for innholdet de <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span>.  Til
2420 slutt løste kongressen dette spørsmålet på samme måte som den hadde løst
2421 spørsmålet om platespillere og automatiske pianoer.  Ja, kabel-TV-selskapene
2422 måtte betale for innholdet som de kringkastet, men prisen de måtte betale
2423 ble ikke satt av opphavsrettsinnehaveren.  Prisen ble fastsatt ved lov, slik
2424 at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye teknologien
2425 kabel-TV.  Kabel-TV-selskapene bygde dermed deres imperium delvis ved å
2426 <span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
2427 </p><a class="indexterm" name="idp7898800"></a><a class="indexterm" name="idp7899776"></a><p>
2428 <span class="strong"><strong>Disse separate historiene</strong></span> synger en
2429 felles melodi.  Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr å bruke verdien
2430 fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper&#8212;slik
2431 det stadig oftere beskrives i dag<sup>[<a name="idp7893744" href="#ftn.idp7893744" class="footnote">69</a>]</sup>
2432 &#8212;da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
2433 dag produktet og de som har nytt godt av ulike former for piratvirksomhet.
2434 Film, plater, radio, kabel-TV. &#8230; Listen er lang og kunne vært
2435 lengre.  Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige velkommen.  Hver
2436 generasjon&#8212;inntil nå.
2437 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7762192" href="#idp7762192" class="para">51</a>] </sup>
2438
2439 <a class="indexterm" name="idp7762576"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
2440 for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien.  Se også Siva
2441 Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>,
2442 87&#8211;93, som forteller detaljer om Edisons <span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med
2443 opphavsrett og patent.
2444 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7772000" href="#idp7772000" class="para">52</a>] </sup>
2445
2446 J. A. Aberdeen, <em class="citetitle">Hollywood Renegades: The Society of Independent
2447 Motion Picture Producers</em> (Cobblestone Entertainment, 2000) og
2448 utvidede tekster lagt ut på <span class="quote">«<span class="quote">The Edison Movie Monopoly: The Motion
2449 Picture Patents Company vs. the Independent Outlaws</span>»</span>, tilgjengelig
2450 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #11</a>. For en
2451 diskusjon om det økonomiske motivet bak begge disse begrensningene, og
2452 begrensningene pålagt av Victor på fonografer, se Randal C. Picker,
2453 <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
2454 and the Propertization of Copyright</span>»</span> (september 2002), University of
2455 Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
2456 Paper No.  159.  <a class="indexterm" name="idp7775008"></a>
2457 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7777808" href="#idp7777808" class="para">53</a>] </sup>
2458
2459
2460 Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios</span>»</span>, <em class="citetitle">The Silents
2461 Majority</em>, arkivert på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #12</a>.
2462 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7797296" href="#idp7797296" class="para">54</a>] </sup>
2463
2464 Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
2465 S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
2466 1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
2467 formann), gjengitt i <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright
2468 Act</em>, E.  Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
2469 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976).  <a class="indexterm" name="idp7798688"></a>
2470 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7801808" href="#idp7801808" class="para">55</a>] </sup>
2471
2472
2473 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
2474 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2475 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7803504" href="#idp7803504" class="para">56</a>] </sup>
2476
2477
2478 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
2479 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2480 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7805120" href="#idp7805120" class="para">57</a>] </sup>
2481
2482
2483 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
2484 John Philip Sousa, komponist).
2485 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7815808" href="#idp7815808" class="para">58</a>] </sup>
2486
2487
2488
2489 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283&#8211;84
2490 (uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
2491 Company of New York).
2492 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7818384" href="#idp7818384" class="para">59</a>] </sup>
2493
2494
2495 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
2496 innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
2497 Company Association).
2498 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7765872" href="#idp7765872" class="para">60</a>] </sup>
2499
2500
2501
2502 Endring i åndsverksloven: Høring om S. 2499, S.2900, H.R. 243, og H.R. 11794
2503 foran (felles)-komiteen om patenter, 60. kongr., 1. sess., 217 (1908)
2504 (uttalelse fra senator Reed Smooth, formann), gjengitt i
2505 <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright Act</em>, E.
2506 Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
2507 Reprints, 1976).
2508 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7840368" href="#idp7840368" class="para">61</a>] </sup>
2509
2510
2511 Endring av åndsverksloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
2512 the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
2513 Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
2514 rapporten.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7851984" href="#idp7851984" class="para">62</a>] </sup>
2515
2516 Se 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, seksjon 106 og 110. I
2517 begynnelsen skrev noen plateselskaper <span class="quote">«<span class="quote">Ikke lisensiert for
2518 radiokringkasting</span>»</span> og andre meldinger som ga inntrykk av å begrense
2519 muligheten til å spille en plate på en radiostasjon.  Dommer Learned Hand
2520 avviste argumentet om at en advarsel klistret på en plate kunne begrense
2521 rettighetene til radiostasjonen. Se <em class="citetitle">RCA Manufacturing
2522 Co</em>. mot <em class="citetitle">Whiteman</em>, 114 F. 2d 86 (2nd
2523 Cir. 1940).  Se også Randal C.  Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast
2524 Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
2525 Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
2526 70 (2003): 281.  <a class="indexterm" name="idp7855520"></a> <a class="indexterm" name="idp7856528"></a>
2527 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7878800" href="#idp7878800" class="para">63</a>] </sup>
2528
2529 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
2530 underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
2531 the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
2532 styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp7875024"></a>
2533 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7881952" href="#idp7881952" class="para">64</a>] </sup>
2534
2535
2536 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
2537 A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
2538 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7883664" href="#idp7883664" class="para">65</a>] </sup>
2539
2540
2541 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
2542 W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
2543 Inc.).
2544 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7886320" href="#idp7886320" class="para">66</a>] </sup>
2545
2546
2547 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
2548 B.  Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
2549 Artists Television Inc.).
2550 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7889344" href="#idp7889344" class="para">67</a>] </sup>
2551
2552 Copyright Law Revision&#8212;CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
2553 president i Screen Actors Guild).  <a class="indexterm" name="idp7889856"></a>
2554 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7745376" href="#idp7745376" class="para">68</a>] </sup>
2555
2556 Copyright Law Revision&#8212;CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
2557 fungerende assisterende justisministeren).  <a class="indexterm" name="idp7893872"></a>
2558 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7893744" href="#idp7893744" class="para">69</a>] </sup>
2559
2560
2561 Se for eksempel National Music Publisher's Association, <em class="citetitle">The
2562 Engine of Free Expression: Copyright on the Internet&#8212;The Myth of Free
2563 Information</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #13</a>. <span class="quote">«<span class="quote">Trusselen fra
2564 piratvirksomhet&#8212;bruken av noen andres kreative verker uten tillatelse
2565 eller kompensasjon&#8212;har vokst med Internettet.</span>»</span>
2566 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="piracy"></a>Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h2></div></div></div><p>
2567 Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale.  Massevis.  Og denne
2568 piratvirksomheten antar mange former.  Den mest betydningsfulle er
2569 kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten lov i en
2570 kommersiell setting.  På tross av de mange forklaringer om hvorfor dette er
2571 greit som fremføres i dets forsvar, så er dette galt.  Ingen bør gå god for
2572 det, og loven bør stoppe det.
2573 </p><p>
2574
2575 Men på samme måte som med piratvirksomheten til kopierings-firma, så
2576 <span class="quote">«<span class="quote">tas</span>»</span> det på en annen måte som er mer direkte relatert til
2577 Internettet.  Denne måten å ta på virker galt for mante, og det er galt mye
2578 av tiden.  Før vi kaller det å ta på denne måten for
2579 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, bør vi dog forstå dets natur litt mer. For
2580 skaden som denne formen for å ta gjør er betydelig mer tvetydig enn direkte
2581 kopiering, og loven bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik den har
2582 gjort ofte tidligere.
2583
2584 </p><div class="section" title="5.1. Piratvirksomhet I"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7911968"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
2585 Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
2586 ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
2587 kopierer det og selger det&#8212;alt dette uten tillatelse fra
2588 opphavsrettseieren.  Musikkindustrien estimerer at de taper rundt 4,6
2589 milliarder dollar hvert år på fysisk piratvirksomhet <sup>[<a name="idp7892768" href="#ftn.idp7892768" class="footnote">70</a>]</sup> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på
2590 verdensbasis).  MPAA estimerer at de taper 3 milliarder dollar på
2591 verdensbasis på piratvirksomhet.
2592 </p><p>
2593 Dette er enkelt og greit piratvirksomhet.  Ingenting i argumentet i denne
2594 boken, og heller ikke i argumentet til de fleste folkene som omtaler temaet
2595 i denne boken, bør trekke i tvil dette enkle poenget: Slik piratvirksomhet
2596 er galt.
2597 </p><p>
2598 Hvilket ikke er å si at unnskyldninger og begrunnelser ikke kan lages for
2599 det.  Vi kan, for eksempel, minne oss selv om at for de første hundre årene
2600 USA har vært republikk, respekterte ikke USA utenlandske
2601 opphavsrettigheter.  Vi ble på en måte skapt som en piratnasjon.  Det kan
2602 dermed synes hyklersk for oss å insistere så sterkt at andre utviklingsland
2603 skal behandle som galt det vi, for de første hundre årene vi eksisterte,
2604 behandlet som riktig.
2605 </p><p>
2606 Denne unnskyldningen er ikke veldig vektig.  Teknisk sett forbød ikke vårt
2607 lovverk å ta utenlandske verker.  Det begrenset seg eksplisitt til
2608 amerikanske verker.  Dermed brøt de amerikanske forleggerne som publiserte
2609 utenlandske verker uten tillatelse fra de utenlandske forfattere noen
2610 regler.  Kopierings-selskapene i Asia bryter derimot loven i Asia.  Loven i
2611 Asia beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til
2612 kopierings-selskapene bryter den loven.  Så det at piratvirksomheten er galt
2613 er ikke bare moralsk galt, men juridisk galt.  Og ikke bare galt i følge
2614 internasjonal lovgiving, men også juridisk galt etter lokal lovgiving.
2615 </p><p>
2616
2617 Joda, disse reglene har i praksis blitt påtvunget disse landene. Intet land
2618 kan være del av verdensøkonomien og velge å ikke beskytte opphavsrett
2619 internasjonalt.  Vi ble kanskje skapt som en piratnasjon, men vi tillater
2620 ingen annen nasjon å ha en tilsvarende barndom.
2621 </p><p>
2622 Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover
2623 landets lover, uavhengig av deres kilde.  De internasjonale lovene som disse
2624 landene lever under gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
2625 immaterielle rettighetslover.<sup>[<a name="idp7923248" href="#ftn.idp7923248" class="footnote">71</a>]</sup> Etter
2626 mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
2627 gjør det bør deres lover likevel respekteres.  Og i følge lovene i disse
2628 landene, er piratvirksomhet galt.
2629 </p><a class="indexterm" name="idp7927440"></a><p>
2630 Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
2631 legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får
2632 tilgang til amerikanske CDer for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
2633 kjøpt disse CDene for #15 per utgave.  Så ingen har egentlig noe mindre
2634 penger enn de ellers ville hatt.<sup>[<a name="idp7929088" href="#ftn.idp7929088" class="footnote">72</a>]</sup>
2635 </p><p>
2636 Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
2637 piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for
2638 innholdet de har tatt), og det begrenser til en hvis grad skaden forårsaket
2639 av å ta på denne måten.  Ekstremister i denne debatten elsker å si,
2640 <span class="quote">«<span class="quote">Du ville ikke gå inn på Barnes &amp; Noble og ta en bok fra hyllen
2641 der uten å betale.  Hvorfor skulle det være noe annerledes med musikk på
2642 nettet?</span>»</span> Forskjellen er, naturligvis, at når du tar en bok fra Barnes
2643 &amp; Noble så er det en mindre bok som kan selges.  Dette er forskjellig
2644 fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
2645 som kan selges.  Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
2646 fra fysikken til røving av det håndgripelige.
2647 </p><a class="indexterm" name="idp7934736"></a><p>
2648
2649 Dette er likevel et veldig dårlig argument.  For selv om opphavsretten er en
2650 eiendomsrett av en veldig spesiell type, så <span class="emphasis"><em>er</em></span> det en
2651 eiendomsrett.  På samme måte som med alle eiendomsretter gir opphavsretten
2652 eieren retten til å bestemme vilkårene for når innholdet blir delt.  Hvis
2653 opphavsrettseieren ikke ønsker å selge, så må hun ikke det.  Det finnes
2654 unntak: viktige lovbestemte lisenser som gjelder for opphavsrettsbeskyttet
2655 innhold uavhengig av ønsket til opphavsrettseieren.  Disse lisensene gir
2656 folk retten til å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> opphavsrettsbeskyttet innhold uavhengig
2657 av om opphavsrettseieren ønsker å selge eller ikke.  Men der loven ikke gir
2658 folk retten til å ta innhold, så er det galt å ta det innholdet selv om det
2659 ikke gjør noen skade å gjøre dette gale.  Hvis vi har et eiendomssystem og
2660 det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien i tiden, så er det
2661 galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren.  Det er nøyaktig hva
2662 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
2663 </p><a class="indexterm" name="idp7939200"></a><a class="indexterm" name="idp7939952"></a><a class="indexterm" name="idp7940960"></a><a class="indexterm" name="idp7941840"></a><a class="indexterm" name="idp7942592"></a><a class="indexterm" name="idp7943344"></a><a class="indexterm" name="idp7944352"></a><a class="indexterm" name="idp7945104"></a><a class="indexterm" name="idp7946112"></a><p>
2664 Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
2665 om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
2666 <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kineserne avhengig av
2667 Microsoft.  Microsoft mister verdien til programvaren som ble tatt, men det
2668 vinner brukere som er vant til livet i Microsoft-verdenen.  Over tid, etter
2669 hvert som nasjonen blir mer velstående, vil flere og flere folk kjøpe
2670 programvare is stedet for å stjele den.  Og dermed vil det over tid, på
2671 grunn av at disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på
2672 piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for å piratkopiere Windows,
2673 brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
2674 kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft.  Uten piratvirksomheten
2675 ville dermed Microsoft tape.
2676 </p><a class="indexterm" name="idp7949600"></a><p>
2677 Det er også noe sant i dette argumentet.  Å gjøre folk avhengig er en god
2678 strategi.  Mange selskaper praktiserer det.  Noen gjør det godt på grunn av
2679 det.  Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
2680 juridiske databasene.  Begge selskapenes markedsfører dette i håp om at
2681 studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
2682 tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
2683 abonnementsavgift).
2684 </p><a class="indexterm" name="idp7951632"></a><a class="indexterm" name="idp7952384"></a><a class="indexterm" name="idp7953136"></a><a class="indexterm" name="idp7953888"></a><p>
2685 Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende.  Vi gir ikke
2686 alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
2687 det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste.  I
2688 stedet lar vi vanligvis bedrifter bestemme selv når det er best for dem å gi
2689 bort deres produkter.  Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så
2690 kan Microsoft gi bort produktet sitt, slik de for eksempel gjorde med
2691 Internet Explorer for å bekjempe Netscape.  En eiendomsrett betyr å la
2692 eiendomseieren ha retten til å si hvem som får tilgang til hva&#8212;i hvert
2693 fall vanligvis.  Og hvis loven ordentlig balanserer rettighetene til
2694 opphavsrettighetseieren med rettighetene for tilgang, så er det å bryte
2695 loven fortsatt galt.
2696 </p><p>
2697
2698
2699 Dermed, selv om jeg forstår dragningen mot disse begrunnelsene for
2700 piratvirksomhet, og helt klart ser motivasjonen, så er konklusjonen etter
2701 mitt syn til slutt, at disse forsøkene på å begrunne kommersiell
2702 piratvirksomhet ganske enkelt ikke holder.  Denne typen piratvirksomhet er
2703 krampaktig og ganske enkelt galt.  Den endrer ikke innholdet den stjeler,
2704 den endrer ikke markedet den konkurrerer i. Den gir kun noen tilgang til noe
2705 som loven sier at han ikke skulle hatt.  Ingenting har endret for å skape
2706 tvil om loven.  Denne formen for piratvirksomhet er rett ut galt.
2707 </p><p>
2708 Men som eksemplene fra de fire kapitlene som introduserte denne delen
2709 foreslår, selv om noe piratvirksomhet helt klart er galt, er ikke all
2710 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt.  Eller i det minste er ikke all
2711 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt hvis uttrykket skal forstås slik det i
2712 stadig større grad blir brukt i dag.  Mange typer
2713 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er nyttig og produktivt, enten for å
2714 produsere nytt innhold eller nye måter å drive forretninger.  Hverken vår
2715 tradisjon eller noen annen tradisjon har noen sinne bannlyst all
2716 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i den betydningen av uttrykket.
2717 </p><p>
2718 Dette betyr ikke at det ikke er reist noen spørsmål på grunn av den nyeste
2719 piratvirksomhetsbekymringen, peer-to-peer-fildeling.  Men det betyr at vi
2720 trenger å forstå skaden i peer-to-peer-deling litt mer før vi dømmer den til
2721 galgen med anklager om piratvirksomhet.
2722 </p><p>
2723 For (1) på samme måte som det opprinnelige Hollywood, rømmer p2p-fildeling
2724 fra en altfor kontrollerende industri og (2) på samme måte som den
2725 opprinnelige innspillingsindustrien, ganske enkelt utnytter den nye måter å
2726 spre innhold på, men (3) til forskjell fra kabel-TV er det ingen som selger
2727 innholdet som blir delt med p2p-tjenester.
2728 </p><p>
2729 Disse forskjellene skiller p2p-deling fra virkelig
2730 piratvirksomhet. Forskjellen bør få oss til å finne en måte å beskytte
2731 kunstnerne mens vi gjør det mulig for denne delingen å overleve.
2732 </p></div><div class="section" title="5.2. Piratvirksomhet II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-ii"></a>5.2. Piratvirksomhet II</h2></div></div></div><p>
2733
2734 Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som loven tar sikte på å
2735 skvise er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
2736 overskuddet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7966032" href="#ftn.idp7966032" class="footnote">73</a>]</sup> Dette betyr vi må
2737 avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
2738 bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre
2739 forfatteren hans overskudd.
2740 </p><a class="indexterm" name="idp7968112"></a><a class="indexterm" name="idp7968864"></a><p>
2741 Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster.  Men oppfinnerne av
2742 Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store teknologiske nyskapninger.
2743 Som ethvert stort steg i nyskapningen på Internettet (og, kan det
2744 argumenteres for, utenfor Internettet<sup>[<a name="idp7970384" href="#ftn.idp7970384" class="footnote">74</a>]</sup>)
2745 hadde Shawn Fanning og hans bemanning ganske enkelt satt sammen deler som
2746 hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.
2747 </p><p>
2748 Resultatet var en eksplosjon.  Etter lansering i juli 1999, samlet Napster
2749 over 10 millioner brukere i løpet av ni måneder.  Etter atten måneder var
2750 det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.<sup>[<a name="idp7975248" href="#ftn.idp7975248" class="footnote">75</a>]</sup> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre
2751 tjenester dukket opp for å overta plassen.  (Kazaa er for tiden den mest
2752 populære p2p-tjenesten.  Den skryter av over 100 millioner medlemmer.)
2753 Disse tjenestene har en anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig
2754 forskjellige i funksjon: Hver av dem gjør det mulig for brukerne å gjøre
2755 innhold tilgjengelig til et ubegrenset antall andre brukere.  Med et
2756 p2p-system kan du dele dine favorittsanger med dine beste venner&#8212;
2757 eller dine 20 000 beste venner.
2758 </p><p>
2759 I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
2760 fildelings-teknologi.  En studie av Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
2761 at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk&#8212;28 prosent av
2762 amerikanerne over 12.<sup>[<a name="idp7980496" href="#ftn.idp7980496" class="footnote">76</a>]</sup> En
2763 spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i <em class="citetitle">The New York
2764 Times</em> estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
2765 fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<sup>[<a name="idp7983312" href="#ftn.idp7983312" class="footnote">77</a>]</sup> De aller fleste av dem er ikke unger.  Uansett hva
2766 de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>
2767 på disse nettverkene.  Enkelheten og den lave kostnaden til
2768 fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
2769 ikke før hadde gjort.
2770 </p><p>
2771 Noe av denne nytelsen involverer brudd på opphavsretten.  Noe av den gjør
2772 det ikke.  Og selv for den delen som teknisk sett er brudd på opphavsretten
2773 er det å beregne den faktiske skaden påført opphavsrettseierne mer
2774 komplisert enn en skulle tro. Vurder&#8212;litt mer nøye enn de polariserte
2775 stemmene i denne debatten vanligvis gjør&#8212;de ulike typer deling som
2776 fildeling muliggjør, og hva slags skader de innebærer.
2777 </p><p>
2778
2779
2780 Fildelerne deler ulike typer innhold.  Vi kan dele disse ulike typene inn i
2781 fire typer.
2782 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp7989104"></a><p>
2783
2784
2785 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe
2786 innhold.  Dermed vil disse i stedet for å kjøpe den når en ny Madonna-CD
2787 blir gitt ut, ganske enkelt ta den.  Vi kan diskutere om alle som tar den
2788 ville ha kjøpt den hvis deling ikke gjorde den gratis tilgjengelig.  De
2789 fleste ville sannsynligvis ikke det, men det er åpenbart noen som ville
2790 det.  Den siste gruppen er målet for kategori A: Brukere som laster ned i
2791 stedet for å kjøpe.
2792 </p></li><li class="listitem"><p>
2793
2794
2795 Det er noen som bruker delingsnettverk til å teste musikk før de kjøper
2796 den.  For eksempel kan noen sende en en MP3 til en av sine venner med en
2797 artist han aldri har hørt om.  Denne vennen kjøper så CDer av denne
2798 artisten.  Dette er en slags målrettet reklame som har stor suksessrate.
2799 Hvis en venn som anbefaler albumet ikke har noen fordeler av å gi en dårlig
2800 anbefaling, så kan en forvente at anbefalingene faktisk vil være ganske
2801 gode.  Totaleffekten av denne delingen kan øke mengden musikk som blir
2802 kjøpt.
2803 </p></li><li class="listitem"><p>
2804
2805
2806 Det er mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2807 opphavsrettsbeskyttet innhold som ikke lenger er til salgs, eller som de
2808 ikke ville ha kjøpt på grunn av at transaksjonskostnadene på nettet er for
2809 høye.  Denne bruken av delingsnettverk er blant det mange finner mest
2810 givende.  Sanger som var del av din barndom men som har forsvunnet fra
2811 markedsplassen dukker magisk opp igjen på nettet.  (En venn fortalte meg at
2812 da hun oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med <span class="quote">«<span class="quote">å
2813 mimre</span>»</span> over gamle sanger.  Hun var overrasket over omfanget og
2814 variasjonen i innhold som var tilgjengelig.  For innhold som ikke blir
2815 solgt, så er dette fortsatt teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om på
2816 grunn av at opphavsrettseieren ikke selger innholdet lenger så er den
2817 økonomiske skaden null&#8212;den samme skaden som inntreffer når jeg selger
2818 min samling med 45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
2819 </p></li><li class="listitem"><p>
2820
2821
2822
2823
2824 Til slutt er det mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2825 innhold som ikke er opphavsrettsbeskyttet eller der opphavsrettseieren
2826 ønsker å gi det bort.
2827 </p></li></ol></div><p>
2828 Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?
2829 </p><p>
2830 La oss starte med noen enkle men viktige poeng.  Fra lovens perspektiv er
2831 det kun type-D-deling som helt klart er lovlig.  Fra et økonomisk perspektiv
2832 er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<sup>[<a name="idp7998128" href="#ftn.idp7998128" class="footnote">78</a>]</sup> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
2833 Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
2834 musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er
2835 tilgjengelig.  Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt
2836 sett&#8212;og helt klart mye vanskeligere enn den gjeldende retorikken rundt
2837 temaet foreslår.
2838 </p><p>
2839 Hvorvidt deling er skadelig totalt sett er mye avhengig av hvor skadelig
2840 type-A-deling er.  Slik Edison klaget over Hollywood, komponister klaget
2841 over pianoruller, plateartister klaget over radio og kringkastere klaget
2842 over kabel-TV, klager musikkindustrien over at type-A-deling er en slags
2843 <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span> som vil <span class="quote">«<span class="quote">ødelegge</span>»</span> industrien.
2844 </p><a class="indexterm" name="idxcassette"></a><p>
2845 Mens disse tallene jo foreslår at deling er skadelig, så er det vanskeligere
2846 å finne ut hvor skadelig det er.  Det har lenge vært praksis for
2847 platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg.  Historien til
2848 kassettopptak er et godt eksempel.  Som et studie av Cap Gemini Ernst &amp;
2849 Young formulerer det: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye populære
2850 teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><sup>[<a name="idp8005184" href="#ftn.idp8005184" class="footnote">79</a>]</sup> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
2851 album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981,
2852 påsto industrien at dets poeng var bevist.  Teknologien var problemet, og
2853 forbud eller regulering av teknologien var svaret.
2854 </p><a class="indexterm" name="idp8009888"></a><p>
2855 Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
2856 reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
2857 rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt</span>»</span>, konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
2858 ikke <span class="quote">&#8216;<span class="quote">krisen</span>&#8217;</span> &#8230; forårsaket av de som tok opp på
2859 kassett&#8212;som ikke [sluttet etter at MTV dukket opp]&#8212;men hadde i
2860 stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
2861 selskapene.</span>»</span><sup>[<a name="idp7930304" href="#ftn.idp7930304" class="footnote">80</a>]</sup>
2862 </p><a class="indexterm" name="idp8014272"></a><p>
2863 Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag.
2864 For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
2865 industrien spesielt, og samfunnet generelt&#8212;eller i hvert fall det
2866 samfunnet som arvet tradisjonen som ga oss filmindustrien, plateindustrien,
2867 radioindustrien, kabel-TV og videospilleren&#8212;så er ikke spørsmålet kun
2868 om type-A-deling er skadelig.  Spørsmålet er også <span class="emphasis"><em>hvor</em></span>
2869 skadelig type-A-deling er, og hvor nyttige de andre typene deling er.
2870 </p><p>
2871 Vi går igang med å svare på dette spørsmålet ved å fokusere på netto skade,
2872 sett fra industrien som helhet, som delingsnettverkene forårsaker.
2873 <span class="quote">«<span class="quote">Netto skade</span>»</span> for industrien som helhet er verdien av
2874 type-A-deling som overgår type B.  Hvis plateselskapene solgte flere plater
2875 som resultat av at folk testet musikken enn de taper gjennom at en lar være
2876 å kjøpe, så har delingsnettverkene totalt sett faktisk vært til fordel for
2877 musikkselskapene.  De ville dermed ha liten <span class="emphasis"><em>*static*</em></span>
2878 grunn til å motarbeide dem.
2879
2880 </p><a class="indexterm" name="idxcdssales"></a><p>
2881 Kan det være riktig?  Kan industrien som helhet øke i omfang på grunn av
2882 fildeling?  Selv om det kan høres rart ut, så foreslår faktisk salgstall for
2883 CD-er at det ikke er langt unna sannheten.
2884 </p><p>
2885 I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
2886 millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
2887 prosent.<sup>[<a name="idp8021936" href="#ftn.idp8021936" class="footnote">81</a>]</sup> Dette bekrefter en trend fra
2888 de siste årene.  RIAA skylder på piratvirksomhet på Internett for denne
2889 trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
2890 reduksjonen.  SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
2891 prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut Dette er uten
2892 tvil årsaken til noe av nedgangen i salget.  Stigende priser kan også ha
2893 bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige
2894 prisen for en CD med 7,2 prosent, fra 13,04 dollar til 14,19
2895 dollar.</span>»</span><sup>[<a name="idp8027024" href="#ftn.idp8027024" class="footnote">82</a>]</sup> Konkurranse fra andre
2896 typer media kan også forklare noe av nedgangen.  Som Jane Black i
2897 <em class="citetitle">BusinessWeek</em> kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen
2898 <em class="citetitle">High Fidelity</em> har en listepris på 19,98 dollar.  Du
2899 kan få hele filmen [på DVD] for 19,99 dollar.</span>»</span><sup>[<a name="idp8031296" href="#ftn.idp8031296" class="footnote">83</a>]</sup>
2900 </p><p>
2901
2902
2903
2904 Men la oss anta at RIAA har rett, at all nedgangen i CD-salg er forårsaket
2905 av deling på Internett.  Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
2906 estimerer at 803 milloner CDer ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
2907 CD-er ble lastet ned gratis.  Dermed selv om 2,6 ganger det totale antallet
2908 CDer ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
2909 </p><p>
2910 Det er for mange ulike ting som skjer samtidig til å forklare disse tallene
2911 med sikkerhet, men en konklusjon er uunngåelig: Musikkindustrien spør
2912 stadig, <span class="quote">«<span class="quote">Hva er forskjellen mellom å laste ned en sang og å stjele en
2913 CD?</span>»</span>&#8212;men deres egne tall avslører forskjellen.  Hvis jeg
2914 stjeler en CD, så er det en mindre CD å selge.  Hvert eneste som blir tatt
2915 er et tapt salg.  Men basert på tallene som RIAA gjør tilgjengelig, så er
2916 det helt klart at det samme ikke er sant for nedlastinger.  Hvis hver
2917 nedlasting var et tapt salg&#8212;hvis hver bruk av Kazaa <span class="quote">«<span class="quote">fratok
2918 forfatteren overskuddet</span>»</span>&#8212;da skulle industrien vært påført 100
2919 prosent reduksjon i salg i fjor, ikke e 7 prosents nedgang.  Hvis 2,6 ganger
2920 antallet solgte CDer ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
2921 redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å <span class="quote">«<span class="quote">laste
2922 ned en sang og å stjele en CD</span>»</span>.
2923 </p><a class="indexterm" name="idp8036624"></a><p>
2924 Dette er skadene&#8212;påståtte og muligens overdrevende men, la oss anta at
2925 de er reelle.  Hva er fordelene?  Fildeling påfører muligens kostnader for
2926 plateindustrien.  Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene?
2927 </p><p>
2928 En fordel er type-C-deling&#8212;å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
2929 sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
2930 tilgjengelig.  Dette er ikke en liten kategori med innhold Det er millioner
2931 av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<sup>[<a name="idp8037856" href="#ftn.idp8037856" class="footnote">84</a>]</sup> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
2932 ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
2933 blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
2934 forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
2935 mening <span class="emphasis"><em>for selskapet</em></span> å gjøre det tilgjengelig.
2936 </p><a class="indexterm" name="idp8042272"></a><p>
2937 I den virkelige verden&#8212;lenge før Internettet&#8212;hadde markedet et
2938 enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker.  Det er
2939 tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<sup>[<a name="idp8043536" href="#ftn.idp8043536" class="footnote">85</a>]</sup> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
2940 så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de
2941 kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
2942 vernet av åndsverksloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
2943 øre. Bruktbok- og bruktplatebutikkene er kommersielle aktører.  Deres eiere
2944 tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
2945 kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale
2946 opphavsrettseierene for innholdet de selger.
2947 </p><a class="indexterm" name="idp8050416"></a><a class="indexterm" name="idp8051424"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson"></a><p>
2948 Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
2949 bruktplatebutikker.  Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
2950 personen som gjør innhold tilgjengelig tjener ikke penger på å gjøre
2951 innholdet tilgjengelig.  Det er naturligvis også forskjellig fra i den
2952 virkelige verden ved at når jeg selger en plate så har jeg den ikke lenger,
2953 mens på nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins <span class="quote">«<span class="quote">Two Love
2954 Songs</span>»</span> med noen, sa har jeg den fortsatt. Denne forskjellen betyr noe
2955 økonomisk hvis eieren av opphavsretten selger platen i konkurranse med min
2956 deling.  Men vi snakker om den klassen av innhold som nå ikke er kommersielt
2957 tilgjengelig. Internettet gjør det tilgjengelig, gjennom samarbeidende
2958 deling, uten å konkurrere med markedet.
2959 </p><p>
2960 Det kan godt være, når alle faktorer vurderes, at det ville vært bedre om
2961 opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen.  Men det at det kunne vært
2962 bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokhandlere.
2963 Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling burde vært stoppet,
2964 mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også burde vært stengt?
2965 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><a class="indexterm" name="idp8058448"></a><a class="indexterm" name="idp8059200"></a><p>
2966
2967 Til slutt, og kanskje mest viktig, muliggjør fildelingsnettverk
2968 type-D-deling&#8212;delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få
2969 delt eller der det ikke er vert etter åndsverksloven.  Denne delingen er
2970 klart til fordel for forfattere og samfunnet.  Science fiction-forfatteren
2971 Cory Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, <em class="citetitle">Down and Out
2972 in the Magic Kingdom</em>, både fritt tilgjengelig på nettet og i
2973 bokhandler på samme dag.  Han (og hans forlag) mente at distribusjon på
2974 nettet ville være flott markedsføring for den <span class="quote">«<span class="quote">ekte</span>»</span> boken.
2975 Folk ville lese deler på nettet, og så bestemme seg for om de likte boken
2976 eller ikke. Hvis de likte den, så var det mer sannsynlig at de kjøpte
2977 den. Doctorows innhold er type-D-innhold.  Hvis delingsnettverkene gjør det
2978 mulig å spre hans verk, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
2979 så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
2980 </p><a class="indexterm" name="idp8063264"></a><p>
2981 Det samme gjelder for allemannseide (public domain) verk: Denne delingen
2982 gagner samfunnet uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele
2983 tatt. Hvis innsats for å løse problemet med type-A-deling ødelegger
2984 muligheten for type-D-deling, så mister vi noe viktig for å beskytte
2985 type-A-innhold.
2986 </p><p>
2987 Poenget med alt dette er: Selv om plateindustrien forståelig nok sier,
2988 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er hvor mye vi har tapt</span>»</span>, så må vi også spørre oss
2989 <span class="quote">«<span class="quote">hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
2990 effektive?  Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?</span>»</span>
2991 </p><a class="indexterm" name="idp8066848"></a><p>
2992 For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette
2993 kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling gjør
2994 mulig klart lovlig og bra.  Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i
2995 kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, så er
2996 mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye måtene å spre innhold på
2997 som er forårsaket av endringer i distribusjonsteknologien.  Dermed,
2998 konsistent med tradisjonen som ga oss Hollywood, radio, plateindustrien og
2999 kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille om fildeling om hvordan vi best kan
3000 bevare dets fordeler mens vi minimerer (så langt det er mulig) de uønskede
3001 skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet er et om balanse.  Loven bør strebe
3002 etter den balansen, og den balansen blir funnet kun etter en tid.
3003 </p><p>
3004 <span class="quote">«<span class="quote">Men er ikke krigen bare en krig mot ulovlig deling?  Er ikke
3005 angrepsmålet bare det du kaller type-A-deling?</span>»</span>
3006 </p><p>
3007 En skulle tro det.  Og vi bør håpe på det.  Men så langt er det ikke
3008 tilfelle.  Effekten som krigen som påstås å kun være mot type-A-deling har
3009 blitt kjent langt uten den klassen med deling.  Det er åpenbart fra
3010 Napster-saken selv.  Da Napster fortalte *district*-retten at den hadde
3011 utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
3012 opphavsrettsbrytende materiale, fortalte *district*-retten advokatene til
3013 Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok.  Napster måtte få
3014 opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8072704" href="#ftn.idp8072704" class="footnote">86</a>]</sup>
3015 </p><p>
3016 Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
3017 fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd.  Det er ikke
3018 mulig å sikre at et p2p-system brukes 100 prosent av tiden i henhold til
3019 lovverket, like lite som det er mulig å sikre at 100 prosent av
3020 videospillere eller 100 prosent av kopimaskiner eller 100 prosent av
3021 håndvåpen blir brukt i henhold til lovverket.  Ingen toleranse betyr ingen
3022 p2p.  Rettens avgjørelser betyr at vi som samfunn må miste fordelene med
3023 p2p, selv for de fullstendig lovlige og fordelaktige bruksområdene som de
3024 tjener, kun for å sikre at de ikke er brudd på opphavsretten forårsaket av
3025 p2p.
3026 </p><p>
3027 Nulltoleranse har ikke vært vår historie.  Det har ikke gitt oss
3028 innholdsindustrien som vi kjenner i dag.  Historien til amerikansk lovgiving
3029 har vært en prosess om balanse.  Etter hvert som nye teknologier endret
3030 måten innhold ble spredt så har loven justert seg, etter litt tid, til å
3031 møte den nye teknologien.  I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
3032 legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning.  Noen gang
3033 har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
3034 </p><a class="indexterm" name="idp8077424"></a><a class="indexterm" name="idp8078432"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp8085136"></a><a class="indexterm" name="idp8086224"></a><a class="indexterm" name="idp8087232"></a><a class="indexterm" name="idp8088240"></a><a class="indexterm" name="idp8089248"></a><a class="indexterm" name="idp8090000"></a><p>
3035 Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reproduksjon</span>»</span> truet
3036 interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
3037 komponistene mot interessene til plateindustrien.  Den ga rettigheter til
3038 komponistene, men også til plateartistene: Komponistene skulle få betalt,
3039 men til en pris satt av kongressen. Men da radio begynte kringkasting av
3040 platene laget av disse plateartistene, og de klaget til kongressen om at
3041 deres <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span> ikke ble respektert (siden en
3042 radiostasjon ikke måtte betale dem for kreativiteten den kringkastet), da
3043 avviste kongressen kravet.  En indirekte fordel var nok.
3044 </p><a class="indexterm" name="idxcabletv2"></a><p>
3045 Kabel-TV fulgte samme mønster som plater.  Da retten avviste kravet om at
3046 kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videre-kringkastet, så
3047 svarte kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå
3048 fastsatt av loven.  De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til
3049 innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen.
3050 </p><a class="indexterm" name="idp8095456"></a><p>
3051
3052
3053
3054 Dette kompromisset, på samme måte som kompromisset som påvirket plater og
3055 automatiske piano, oppnådde to mål&#8212;faktisk de to sentrale målene i
3056 enhver opphavsrettslovgiving.  For det første, sikret loven at nye
3057 oppfinnere ville ha friheten til å utvikle nye måter å levere innhold på.
3058 For det andre, sikret loven at opphavsrettsinnehaverne ville få betalt for
3059 innholdet som ble distribuert.  En frykt var at hvis kongressen ganske
3060 enkelt krevde at kabel-TV-selskapene måte betale opphavsrettsinnehaverne
3061 uansett hva de krevde for sitt innhold, så ville opphavsrettsinnehaverne
3062 knyttet til kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye teknologien
3063 kabel-TV.  Men hvis kongressen hadde tillat kabel-TV å bruke kringkasternes
3064 innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig subsidiering til
3065 kabel-TV.  Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
3066 <span class="emphasis"><em>kompensasjon</em></span> uten å gi fortiden (kringkasterne)
3067 kontroll over fremtiden (kabel-TV).
3068 </p><a class="indexterm" name="idp8098768"></a><a class="indexterm" name="idp8099520"></a><a class="indexterm" name="idp8100496"></a><a class="indexterm" name="idxbetamax"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
3069 Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
3070 distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi,
3071 videospiller/opptakeren som Sony hadde produsert, Betamax. Disneys og
3072 Universals påstand mot Sony var relativt enkelt: Sony produserte en enhet,
3073 påsto Disney og Universal, som gjorde det mulig for forbrukere å gjennomføre
3074 opphavsrettsbrudd.  På grunn av at enheten Sony hadde laget hadde en
3075 <span class="quote">«<span class="quote">opptaks-knapp</span>»</span>, kunne enheten bli brukt til å ta opp
3076 opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer.  Sony hadde derfor fordel av
3077 opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og
3078 Universal, være delvis ansvarlig or disse bruddene.
3079 </p><a class="indexterm" name="idp8106080"></a><p>
3080
3081 Det er noe i påstandene til Disney og Universal.  Sony valgte å utforme sin
3082 maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer.  De kunne ha
3083 bygget maskinen slik at den blokkerte eller hindret enhver direkte kopiering
3084 fra en TV-kringkasting.  Eller så kunne de muligens ha bygget maskinen slik
3085 at det kun var mulig å kopiere hvis det var et spesielt <span class="quote">«<span class="quote">kopier
3086 meg</span>»</span>-signal på linjen.  Det var klart at det var mange TV-programmer
3087 som ikke ga noen tillatelse til å kopiere.  Faktisk ville en, hvis en
3088 spurte, uten tvil fått beskjed fra flertallet av programmer at de ikke
3089 tillot kopiering. Og i møtet med denne åpenbare ønsket, kunne Sony ha
3090 utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd.  Det
3091 gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
3092 ansvarlig for arkitekturen de valgte.
3093 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp8110848"></a><p>
3094 MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
3095 forkjemper. Valenti kalte videospillerne for <span class="quote">«<span class="quote">bendelormer</span>»</span>
3096 (engelsk: tapeworm).  Han advarte om at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40
3097 millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
3098 av <span class="quote">&#8216;<span class="quote">bendelormer</span>&#8217;</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
3099 mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
3100 opphavsrett</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8113744" href="#ftn.idp8113744" class="footnote">87</a>]</sup> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
3101 være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering</span>»</span>,
3102 fortalte han kongressen, <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av
3103 etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
3104 seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet.  Det er
3105 ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
3106 fornuft.</span>»</span><sup>[<a name="idp8116384" href="#ftn.idp8116384" class="footnote">88</a>]</sup> Og ganske riktig, slik
3107 spørreundersøkelser senere ville vise, 45 prosent av videospillereierne
3108 hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<sup>[<a name="idp8117472" href="#ftn.idp8117472" class="footnote">89</a>]</sup> &#8212; en bruk som retten senere ville avgjøre
3109 ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rettferdig</span>»</span>.  Ved å <span class="quote">«<span class="quote">tillate videospillereierne
3110 å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
3111 lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne</span>»</span>, forklarte
3112 Valenti, så ville kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i deres
3113 eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke deres
3114 verker, det vil si, hvem som kan kopiere det og dermed nyte godt at dets
3115 reproduksjon</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8120832" href="#ftn.idp8120832" class="footnote">90</a>]</sup>
3116 </p><a class="indexterm" name="idp8121840"></a><p>
3117 Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett.  I mellomtiden
3118 hadde den niende appellsirkel, som har Hollywood i sin
3119 jurisdiksjon&#8212;den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den
3120 domstolen, referer til den som <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood-sirkelen</span>»</span>&#8212;fant
3121 at Sony måtte holdes ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble
3122 muliggjort med deres maskiner.  I følge niende sirkels regel var denne
3123 kjente teknologien&#8212;som Jack Valenti hadde omtalt som
3124 <span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette,
3125 det var en <span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk
3126 filmindustri)&#8212; var en ulovlig teknologi.<sup>[<a name="idp8124112" href="#ftn.idp8124112" class="footnote">91</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp8126384"></a>
3127 </p><p>
3128
3129 Men høyesterett omstøtte avgjørelsen til niende appellsirkel.  Og i sin
3130 avgjørelse formulerte domstolen klart sin forståelse av når og om domstoler
3131 burde intervenere i slike konflikter.  Som retten skrev,
3132 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3133 Fornuftig policy, og vår historie, støtter vår konsistente henvisning til
3134 kongressen når store teknologiske nyvinninger endrer markedet for
3135 opphavsrettsbeskyttet materiale.  Kongressen har den konstituelle
3136 autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
3137 sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
3138 av slik ny teknologi.<sup>[<a name="idp8129520" href="#ftn.idp8129520" class="footnote">92</a>]</sup>
3139 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8131312"></a><p>
3140 Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett.  Men på samme
3141 måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
3142 kongressen denne forespørselen.  Kongressen var overbevist om at Amerikansk
3143 film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>.  Hvis vi
3144 samler disse saken, trer et mønster frem:
3145 </p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Videospiller / opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp8145872"></a><p>
3146 I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
3147 innhold ble distribuert.<sup>[<a name="idp8147312" href="#ftn.idp8147312" class="footnote">93</a>]</sup> I hvert
3148 tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
3149 <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjer</span>»</span> på noen andres verk.
3150 </p><p>
3151
3152 I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse tilfellene eliminerte domstolene og
3153 kongressen alle gratispassasjerer.  I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse
3154 tilfellene insisterte domstolene og kongressen at loven skulle sikre at
3155 opphavsrettsinnehaveren skulle få all verdi som hans opphavsrett hadde
3156 skapt.  I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren om
3157 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>.  I hvert tilfelle valgte kongressen å ta
3158 hensyn til noe av legitimiteten til oppførselen hos
3159 <span class="quote">«<span class="quote">piratene</span>»</span>.  I hvert tilfelle tillot kongressen noe ny
3160 teknologi a ha fordel av innhold laget tidligere.  Den balanserte
3161 interessene på spill.
3162
3163 </p><a class="indexterm" name="idp8156128"></a><p>
3164 Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
3165 første fire kapittelene i denne delen, så gir denne balansen mening.  Var
3166 Walt Disney en pirat?  Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om
3167 tillatelse?  Bør verktøy som gjør det mulig for andre å fange og spre bilder
3168 som en måte å kultivere og kritisere vår kultur være bedre hvis den var
3169 regulert?  Er det virkelig riktig at a bygge en søkemotor bør eksponere deg
3170 for krav om 15 millioner dollar i erstatning.  Ville det ha vært bedre om
3171 Edison hadde kontrollert all film?  Burde et hvert cover-band måtte hyre inn
3172 en advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang?
3173 </p><a class="indexterm" name="idp8158640"></a><p>
3174 Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
3175 nei.  I vår tradisjon, som høyesterett uttalte har opphavsretten
3176 <span class="quote">«<span class="quote">aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
3177 bruk av hans verk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8160704" href="#ftn.idp8160704" class="footnote">94</a>]</sup> I stedet har
3178 de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
3179 de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
3180 slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
3181 gjort <span class="emphasis"><em>etter</em></span> at teknologien har modnet, eller landet på
3182 en blanding av teknologier som bidrar til distribusjonen av innhold.
3183 </p><p>
3184 Vi burde gjøre det samme i dag.  Teknologien på Internettet endrer seg
3185 raskt.  Måten folk kobler seg til Internettet (trådbasert eller trådløst)
3186 endrer seg veldig raskt.  Uten tvil bør ikke nettverket bli et verktøy for
3187 <span class="quote">«<span class="quote">stjeling</span>»</span> fra kunstnere.  Men loven bør heller ikke bli et
3188 verktøy for å tvinge igjennom en bestemt måte som kunstnere (eller mer
3189 korrekt, distributører) får betalt.  Som jeg beskriver i litt detalj i det
3190 siste kapittelet i denne boken, bør vi sikre inntekter til kunstnere mens vi
3191 tillater markedet å få på plass den mest effektive måten å fremme og
3192 distribuere innhold.  Dette vil kreve endringer i loven, i hvert fall i en
3193 mellomperiode.  Disse endringene burde utformes slik at de balanserer
3194 beskyttelsen gitt i loven mot den sterke folkeinteressen for at nyskapning
3195 fortsetter.
3196 </p><p>
3197
3198
3199 Dette er spesielt riktig når en ny teknologi muliggjør en svært overlegen
3200 måte å distribuere på.  Og dette har p2p gjort. P2p-teknologier kan være
3201 ideelt effektivt for å flytte innhold på tvers av et stort og variert
3202 nettverk.  Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektivt.
3203 Likevel kan disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket</span>»</span>, som John
3204 Schwartz skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli
3205 forsinket av p2p-kampen</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8167488" href="#ftn.idp8167488" class="footnote">95</a>]</sup>
3206 </p><p>
3207 <span class="strong"><strong>Men når noen</strong></span> begynner å snakke om
3208 <span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span>, kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
3209 <span class="quote">«<span class="quote">All denne varme luften om balanse og incentiver</span>»</span>, sier de,
3210 <span class="quote">«<span class="quote">går glipp av det fundamentale poenget.  Vårt innhold</span>»</span>,
3211 insisterer krigerne, <span class="quote">«<span class="quote">er vår <span class="emphasis"><em>eiendom</em></span>.  Hvorfor
3212 burde vi vente på at kongressen skal finne en ny balanse for våre
3213 eiendomsretter?  Må vi vente før vi kontakter politiet når bilen vår har
3214 blitt stjålet?  Og hvorfor burde kongressen i det hele tatt debattere nytten
3215 av dette tyveriet?  Spør vi dem om biltyven hadde god bruk for bilen før vi
3216 arresterer han?</span>»</span>
3217 </p><p>
3218 <span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer
3219 krigerne. <span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen
3220 eiendom er beskyttet.</span>»</span>
3221 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7892768" href="#idp7892768" class="para">70</a>] </sup>
3222
3223
3224 Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
3225 <em class="citetitle">The Recording Industry Commercial Piracy Report 2003</em>,
3226 juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3227 #14</a>. Se også Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
3228 Risk</span>»</span>, <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
3229 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7923248" href="#idp7923248" class="para">71</a>] </sup>
3230
3231 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
3232 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
3233 10&#8211;13, 209.  Avtalen om handelsrelaterte aspektene av immaterielle
3234 rettigheter (TRIPS) forplikter medlemsnasjonene til å få på plass
3235 administrative og håndhevingsmekanismer for immaterielle rettigheter,
3236 hvilket er et kostbar forslag for utviklingsland.  I tillegg kan
3237 patentrettigheter føre til høyere priser for grunnleggende industrier som
3238 landbruk.  Kritikerne av TRIPS stiller spørsmål om avviket mellom
3239 belastningen den legger på utviklingland og fordelene den gir til
3240 industrialiserte land.  TRIPS tillater myndigheter å bruke patenter til
3241 ikke-kommersielle formål som kommer folket til gode uten å først få
3242 tillatelse fra patentinnehaveren.  Utviklingsland kan være i stand til å
3243 bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
3244 Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
3245 TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp7816448"></a> <a class="indexterm" name="idp7926032"></a>
3246 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7929088" href="#idp7929088" class="para">72</a>] </sup>
3247
3248 For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
3249 Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em> (New York:
3250 Amacom, 2002), 144&#8211;190. <span class="quote">«<span class="quote">I noen tilfeller &#8230; vil effekten
3251 av piratvirksomhet på opphavsrettsinnehaverens mulighet til å nyte godt av
3252 verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der
3253 individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt
3254 originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid.,
3255 149.  <a class="indexterm" name="idp7931072"></a>
3256 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7966032" href="#idp7966032" class="para">73</a>] </sup>
3257
3258
3259 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
3260 Eng. Rep. 1274 (1777).
3261 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7970384" href="#idp7970384" class="para">74</a>] </sup>
3262
3263 <a class="indexterm" name="idp7970768"></a> Se Clayton M. Christensen,
3264 <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller
3265 That Changed the Way We Do Business</em> (New York: HarperBusiness,
3266 2000).  Professor Christensen undersøker hvorfor selskaper som gir opphav
3267 til og dominerer et produktområde ofte ikke er i stand til å komme opp med
3268 de mest kreative, paradigmeskiftende måtene å bruke deres egne produkter
3269 på.  Denne jobben ender som oftest opp hos oppfinnere utenfra, som setter
3270 sammen eksisterende teknologi på nyskapende måter.  For en diskusjon om
3271 Christensens idéer, se Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Future</em>,
3272 89&#8211;92, 139. <a class="indexterm" name="idp7930048"></a>
3273 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7975248" href="#idp7975248" class="para">75</a>] </sup>
3274
3275
3276 Se Carolyn Lochhead, <span class="quote">«<span class="quote">Silicon Valley Dream, Hollywood
3277 Nightmare</span>»</span>, <em class="citetitle">San Francisco Chronicle</em>,
3278 24. september 2002, A1; <span class="quote">«<span class="quote">Rock 'n' Roll Suicide</span>»</span>, <em class="citetitle">New
3279 Scientist</em>, 6. juli 2002, 42; Benny Evangelista, <span class="quote">«<span class="quote">Napster
3280 Names CEO, Secures New Financing</span>»</span>, <em class="citetitle">San Francisco
3281 Chronicle</em>, 23. mai 2003, C1; <span class="quote">«<span class="quote">Napster's Wake-Up
3282 Call,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 24. juni 2000, 23; John
3283 Naughton, <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood at War with the Internet</span>»</span> (London)
3284 <em class="citetitle">Times</em>, 26. juli 2002, 18.
3285 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7980496" href="#idp7980496" class="para">76</a>] </sup>
3286
3287
3288
3289 Se Ipsos-Insight, <em class="citetitle">TEMPO: Keeping Pace with Online Music
3290 Distribution</em> (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
3291 amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internettet og 30
3292 prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner.
3293 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7983312" href="#idp7983312" class="para">77</a>] </sup>
3294
3295
3296 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,</span>»</span>
3297 <em class="citetitle">New York Times</em>, 6. juni 2003, A1.
3298 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7998128" href="#idp7998128" class="para">78</a>] </sup>
3299
3300 Se Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em>,
3301 148&#8211;49.  <a class="indexterm" name="idp7973408"></a>
3302 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8005184" href="#idp8005184" class="para">79</a>] </sup>
3303
3304 <a class="indexterm" name="idp8005568"></a> Se Cap Gemini Ernst &amp; Young,
3305 <em class="citetitle">Technology Evolution and the Music Industry's Business Model
3306 Crisis</em> (2003), 3.  Denne rapporten beskriver musikkindustriens
3307 innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på
3308 1970-tallet, inkludert en reklamekampanje med en kasse-formet hodeskalle og
3309 uttrykket <span class="quote">«<span class="quote">Home taping is killing music</span>»</span>.  På det tidspunktet
3310 som digitale lydkassetter ble en trussel, utførte the Office of Technical
3311 Assessment en spørreundersøkelse om forbrukeroppførsel.  I 1988 hadde 40
3312 prosent av forbrukerne eldre enn ti tatt opp musikk på et kassettformat.
3313 U.S.  Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and
3314 Home Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422
3315 (Washington, D.C.: U.S.  Government Printing Office, oktober 1989),
3316 145&#8211;56.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7930304" href="#idp7930304" class="para">80</a>] </sup>
3317
3318
3319 U.S. Congress, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying</em>, 4.
3320 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8021936" href="#idp8021936" class="para">81</a>] </sup>
3321
3322
3323 Se Foreningen for musikkindustri i USA, <em class="citetitle">2002 Yearend
3324 Statistics</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #15</a>.  En senere rapport
3325 indikerer enda større tap.  Se Foreningen for musikkindustri i USA,
3326 <em class="citetitle">Some Facts About Music Piracy</em>, 25. juni 2003,
3327 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3328 #16</a>: <span class="quote">«<span class="quote">I de siste fire årene har antall utsendinger av enheter
3329 innspilt musikk falt med 26 prosent fra 1,16 milliarder enheter til 860
3330 millioner enheter i 2002 i USA (basert på antall utsendt).  I salg er
3331 omsetning redusert med 14 prosent, fra 14,6 milliarder dollar til 12,6
3332 milliarder dollar siste år (basert på US dollar-verdi for
3333 utsendingene). Musikkindustrien på verdensbasis har gått ned fra å være en
3334 39 milliarder dollars industri i 2000 til å bli en 32 milliarder dollars
3335 industri i 2002 (basert på US dollarverdi for utsendinger.</span>»</span>
3336 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8027024" href="#idp8027024" class="para">82</a>] </sup>
3337 Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record</span>»</span>, BusinessWeek online,
3338 13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>.  <a class="indexterm" name="idp8028880"></a>
3339 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8031296" href="#idp8031296" class="para">83</a>] </sup>
3340
3341
3342 ibid.
3343 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8037856" href="#idp8037856" class="para">84</a>] </sup>
3344
3345
3346 Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
3347 plateselskapene ikke lenger trykkes opp.  Se Online Entertainment and
3348 Copyright Law&#8212;Coming Soon to a Digital Device Near You: Høring foran
3349 the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
3350 (forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
3351 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
3352 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8043536" href="#idp8043536" class="para">85</a>] </sup>
3353
3354 <a class="indexterm" name="idp8044720"></a> Mens det ikke finnes noen gode
3355 estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198
3356 bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter
3357 Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book
3358 Market</em> (2002), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #19</a>.  Brukte plater
3359 utgjorde 260 millioner dollar i salg i 2002.  Se National Association of
3360 Recording Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results</span>»</span>,
3361 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3362 #20</a>.
3363 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8072704" href="#idp8072704" class="para">86</a>] </sup>
3364
3365
3366 Se referat fra forhandlingene, In Re: Napster Copyright Litigation ved 34-35
3367 (N.D. Cal., 11. juli 2001), nos. MDL-00-1369 MHP, C 99-5183 MHP,
3368 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3369 #21</a>. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se
3370 Joseph Menn, <em class="citetitle">All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's
3371 Napster</em> (New York: Crown Business, 2003), 269&#8211;82.
3372 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8113744" href="#idp8113744" class="para">87</a>] </sup>
3373
3374
3375 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran
3376 the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459
3377 (1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association
3378 of America, Inc.).
3379 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8116384" href="#idp8116384" class="para">88</a>] </sup>
3380
3381
3382 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
3383 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8117472" href="#idp8117472" class="para">89</a>] </sup>
3384
3385
3386 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3387 Corp. of America</em>, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
3388 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8120832" href="#idp8120832" class="para">90</a>] </sup>
3389
3390
3391 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra
3392 Jack Valenti).
3393 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8124112" href="#idp8124112" class="para">91</a>] </sup>
3394
3395
3396 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3397 Corp. of America</em>, 659 F. 2d 963 (9th Cir.  1981).
3398 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8129520" href="#idp8129520" class="para">92</a>] </sup>
3399
3400
3401 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3402 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, 431 (1984).
3403 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8147312" href="#idp8147312" class="para">93</a>] </sup>
3404
3405 Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre
3406 tilfeller.  For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT)
3407 regulert av kongressen for å minimere risikoen for piratkopiering.
3408 Medisinen som kongressen valgte påførte en belastning for DAT-produsenter,
3409 ved å legge en skatt på kassettsalg og ved å kontrollere DAT-teknologien. Se
3410 Audio Home Recording Act fra 1992 (overskrift 17 i <em class="citetitle">United States
3411 Code</em>), Pub. L. No. 102-563, 106 Stat.  4237, codified at 17
3412 U.S.C. §1001. Igjen eliminerte heller ikke denne regulereringen muligheten
3413 for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet.  Se Lessig
3414 <em class="citetitle">Future</em>, 71. Se også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the
3415 Broadcast Flag,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law
3416 Review</em> 70 (2003): 293&#8211;96.  <a class="indexterm" name="idp8075040"></a> <a class="indexterm" name="idp8151344"></a>
3417 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8160704" href="#idp8160704" class="para">94</a>] </sup>
3418
3419
3420 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3421 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, (1984).
3422 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8167488" href="#idp8167488" class="para">95</a>] </sup>
3423
3424
3425 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
3426 Echoes Past Efforts,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
3427 22. september 2003, C3.
3428 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del II. «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-property"></a>Del II. <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Eiendom»"><div></div><p>
3429
3430
3431
3432 <span class="strong"><strong>Opphavsretts-krigerne</strong></span> har rett:
3433 Opphavsretten er en type eiendom. Den kan eies og selges, og loven beskytter
3434 mot at den blir stjålet. Vanligvis, kan opphavsrettseieren be om hvilken som
3435 helst pris som han ønsker.  Markeder bestemmer tilbud og etterspørsel som i
3436 hvert tilfelle bestemmer prisen hun kan få.
3437 </p><p>
3438 Men i vanlig språk er det å kalle opphavsrett for en
3439 <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rett litt misvisende, for eiendommen i opphavsretten
3440 er en merkelig type eiendom.  Selve idéen om eierrettigheter til en idé
3441 eller et uttrykk er nemlig veldig merkelig.  Jeg forstår hva jeg tar når jeg
3442 tar en piknik-bord som du plasserte i din bakhage.  Jeg tar en ting,
3443 piknik-bordet, og etter at jeg tar det har ikke du det.  Men hva tar jeg når
3444 jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
3445 piknik-bordet i bakhagen&#8212;ved å for eksempel dra til butikken Sears,
3446 kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
3447 </p><a class="indexterm" name="idp8181216"></a><p>
3448 Poenget er ikke bare om hvorvidt piknik-bord og idéer er ting, selv om det
3449 er en viktig forskjell.  Poenget er istedet at i det vanlige
3450 tilfelle&#8212;faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset
3451 rekke med unntak&#8212;er idéer sluppet ut i verden frie. Jeg tar ingenting
3452 fra deg når jeg kopierer måten du kler deg&#8212;selv om det ville se sært
3453 ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt sært hvis du er en kvinne.
3454 Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer
3455 hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg, får selv
3456 informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys
3457 fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8182352" href="#ftn.idp8182352" class="footnote">96</a>]</sup>
3458 </p><a class="indexterm" name="idp8185696"></a><p>
3459 Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
3460 loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
3461 diskutere her.  Her sier loven at du ikke kan ta min idé eller uttrykk uten
3462 min tillatelse: Loven gjør det immaterielle til eiendom.
3463 </p><p>
3464 Men hvordan, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form&#8212;detaljene,
3465 med andre ord&#8212;betyr noe.  For å få en god forståelse om hvordan denne
3466 praksis om å gjøre det immaterielle om til eiendom vokste frem, trenger vi å
3467 plassere denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin rette sammenheng.<sup>[<a name="idp8188896" href="#ftn.idp8188896" class="footnote">97</a>]</sup>
3468 </p><p>
3469 Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
3470 foregående del.  Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere
3471 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span> i sammenheng.  Hvor kom
3472 idéen fra?  Hva er dens begrensninger?  Hvordan fungerer dette i praksis.
3473 Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne utsagnet &#8212;
3474 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span> &#8212; bli litt mer klart,
3475 og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig fra
3476 implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå.
3477 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8182352" href="#idp8182352" class="para">96</a>] </sup>
3478
3479
3480 Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
3481 <em class="citetitle">The Writings of Thomas Jefferson</em>, vol. 6 (Andrew
3482 A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333&#8211;34.
3483 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8188896" href="#idp8188896" class="para">97</a>] </sup>
3484
3485
3486 Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
3487 eiendomsretter immaterielle.  En eiendomsrett er ganske enkelt den retten
3488 som et individ har mot verden til å gjøre eller ikke gjøre visse ting som er
3489 eller ikke er knyttet til et fysisk objekt.  Retten i seg selv er
3490 immateriell, selv om objektet som det er (metafysisk) knyttet til er
3491 materielt.  Se Adam Mossoff, <span class="quote">«<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces
3492 Back Together,</span>»</span> <em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003):
3493 373, 429 n. 241.
3494 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel seks: Grunnleggerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp8202000"></a><a class="indexterm" name="idp8202752"></a><a class="indexterm" name="idp8203504"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
3495 <span class="strong"><strong>William Shakespeare</strong></span> skrev
3496 <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
3497 1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
3498 fortsatte å skrive skuespill helt til 1613, og stykkene han skrev har
3499 fortsatt å definere angloamerikansk kultur siden. Så dypt har verkene av en
3500 1500-talls forfatter sunket inn i vår kultur at vi ofte ikke engang kjenner
3501 kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
3502 Henry V: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
3503 klisjeer.</span>»</span>
3504 </p><a class="indexterm" name="idp8208064"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
3505
3506 I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
3507 skrevet, mente mange at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> kun tilhørte én eneste
3508 utgiver i London, John Tonson. <sup>[<a name="idp8211536" href="#ftn.idp8211536" class="footnote">98</a>]</sup> Tonson
3509 var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">the
3510 Conger</span>»</span><sup>[<a name="idp8216400" href="#ftn.idp8216400" class="footnote">99</a>]</sup>, som kontrollerte
3511 boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
3512 en evigvarende rett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
3513 forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
3514 kopier av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe; alle
3515 konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
3516 </p><a class="indexterm" name="idp8218816"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp8221056"></a><a class="indexterm" name="idp8222064"></a><p>
3517 Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
3518 opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da
3519 det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
3520 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> og sa at alle publiserte verk skulle være
3521 beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
3522 forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
3523 en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<sup>[<a name="idp8224400" href="#ftn.idp8224400" class="footnote">100</a>]</sup> På
3524 grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ha
3525 falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
3526 verket i 1774?
3527 </p><a class="indexterm" name="idp8227584"></a><a class="indexterm" name="idp8228560"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp8231024"></a><a class="indexterm" name="idp8231776"></a><p>
3528 Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
3529 opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da
3530 engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, var det ingen annen
3531 lovgivning om opphavsrett. Den siste loven som regulerte utgivere var
3532 lisensieringsloven av 1662, utløpt i 1695. At loven ga utgiverne monopol
3533 over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
3534 ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
3535 at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
3536 </p><a class="indexterm" name="idp8234432"></a><a class="indexterm" name="idp8235408"></a><p>
3537 At det ikke fantes noen <span class="emphasis"><em>positiv</em></span> lov, betydde ikke at
3538 det ikke fantes noen lov. Den anglo-amerikanske juridiske tradisjon ser både
3539 til lover skapt av det lovgivende statsorgen og til lover (prejudikater)
3540 skapt av domstolene for å bestemme hvordan folket skal oppføre seg.  Vi
3541 kaller politikernes lover for positiv lov og vi kaller lovene fra dommerne
3542 sedvanerett.  Sedvaneretten angir bakgrunnen for de lovgivendes lovgivning;
3543 vedtatte lover vil vanligvis overstyre bakgrunnen kun hvis det vedtas en lov
3544 for å erstatte den.  Så det egentlige spørsmålet etter at
3545 lisensieringslovene hadde utløpt var om sedvanerett beskyttet en opphavsrett
3546 uavhengig av eventuell positiv lov.
3547 </p><a class="indexterm" name="idp8237728"></a><a class="indexterm" name="idp8238704"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp8240688"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
3548
3549 Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere</span>»</span>,
3550 som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
3551 Særlig fra Skottland hvor publiseringen og eksporten av bøker til England
3552 hadde økt veldig. Denne konkurransen reduserte fortjenesten til <span class="quote">«<span class="quote">The
3553 Conger</span>»</span>, som derfor krevde at parlamentet igjen skulle vedta en lov
3554 for å gi dem eksklusiv kontroll over publisering. Dette kravet resulterte i
3555 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>.
3556 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightasnarrowmonopolyright"></a><p>
3557 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ga forfatteren eller <span class="quote">«<span class="quote">eieren</span>»</span> av
3558 en bok en eksklusiv rett til å publisere denne boken. Men det var, til
3559 bokhandlernes forferdelse en viktig begrensning, nemlig hvor lenge denne
3560 retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort og verket falt i det
3561 fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var ihvertfall det lovgiverne
3562 hadde tenkt.
3563 </p><a class="indexterm" name="idp8248608"></a><p>
3564 Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville parlamentet begrense
3565 trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
3566 men hvorfor ville de begrense retten <span class="emphasis"><em>i det hele tatt?</em></span>
3567 </p><a class="indexterm" name="idp8250752"></a><a class="indexterm" name="idp8251728"></a><a class="indexterm" name="idp8252480"></a><p>
3568 Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
3569 krav. Ta <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
3570 ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
3571 verden. Han krenket ikke noens rett da han skrev dette verket (det er en
3572 kontroversiell påstanden, men det er ikke relevant), og med sin egen rett
3573 skapte han verket, han gjorde det ikke noe vanskeligere for andre til å lage
3574 skuespill. Så hvorfor skulle loven tillate at noen annen kunne komme og ta
3575 Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
3576 grunner finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Shakespeares
3577 verk?
3578 </p><a class="indexterm" name="idp8255472"></a><p>
3579 Svaret er todel. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
3580 opphavsrett som fantes på tidspunktet da <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ble
3581 vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
3582 </p><a class="indexterm" name="idp8257392"></a><p>
3583
3584 Først om opphavsretten. I de siste tre hundre år har vi kommet til å bruke
3585 begrepet <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i 1710 var
3586 det ikke så mye et konsept som det var en bestemt rett. Opphavsretten ble
3587 født som et svært spesifikt sett med begrensninger: den forbød andre å
3588 reprodusere en bok. I 1710 var <span class="quote">«<span class="quote">kopi-rett</span>»</span> en rett til å bruke
3589 en bestemt maskin til å replikere en bestemt arbeid. Den gikk ikke utover
3590 dette svært smale formålet. Den kontrollerte ikke mer generelt hvordan et
3591 verk kunne <span class="emphasis"><em>brukes</em></span>. Idag inkluderer retten en stor
3592 samling av restriksjoner på andres frihet: den gir forfatteren eksklusiv
3593 rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere, eksklusiv rett til å
3594 fremføre, og så videre.
3595 </p><a class="indexterm" name="idp8261664"></a><a class="indexterm" name="idp8262416"></a><p>
3596 Så selv om f.eks. opphavsretten til Shakespeares verker var evigvarende,
3597 betydde det under den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
3598 trykke Shakespeares arbeid uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
3599 ville ikke ha kontrollert noe mer, for eksempel om hvordan verket kunne
3600 fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
3601 lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopi-retten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
3602 til å trykke--ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
3603 </p><a class="indexterm" name="idp8264768"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp8266752"></a><p>
3604 Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
3605 en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter</span>»</span>,
3606 spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kronen. Engelskmennene hadde
3607 utkjempet en borgerkrig delvis mot kronens praksis med å dele ut
3608 monopoler--spesielt monopoler for verk som allerede eksisterte. Kong Henrik
3609 VIII hadde gitt patent til å trykke Bibelen og monopol til Darcy for å lage
3610 spillkort. Det engelske parlamentet begynte å kjempe tilbake mot denne
3611 makten hos kronen. I 1656 ble <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Monopolis</span>»</span> vedtatt
3612 for å begrense monopolene på patenter for nye oppfinnelser. Og i 1710 var
3613 parlamentet ivrig etter å håndtere det voksende monopolet på publisering.
3614 </p><p>
3615 Dermed ble <span class="quote">«<span class="quote">kopi-retten</span>»</span>, når den sees på som en monopolrett,
3616 en rettighet som bør være begrenset. (Uansett hvor overbevisende påstanden
3617 om at <span class="quote">«<span class="quote">det er min eiendom, og jeg skal ha for alltid,</span>»</span> prøv
3618 hvor overbevisende det er når men sier <span class="quote">«<span class="quote">det er mitt monopol, og jeg
3619 skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville beskytte eneretten, men bare
3620 så lenge det gavnet samfunnet. Britene så skadene særinteressene kunne
3621 skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
3622 </p><a class="indexterm" name="idp8272608"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp8274592"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
3623 Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
3624 monopol. Det var også et monopol som bokhandlerne hadde. En bokhandler høres
3625 grei og ufarlig ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
3626 England. Medlemmene i <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span> ble av en voksende mengde
3627 sett på som monopolister av verste sort - et verktøy for kronens
3628 undertrykkelse, de solgte Englands frihet mot å være garantert en
3629 monopolinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
3630 som <span class="quote">«<span class="quote">gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>;
3631 de var <span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde  et ærlig arbeide hvor utdanning er
3632 nødvendig.</span>»</span><sup>[<a name="idp8279264" href="#ftn.idp8279264" class="footnote">101</a>]</sup>
3633 </p><a class="indexterm" name="idp8280800"></a><a class="indexterm" name="idp8281552"></a><p>
3634 Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
3635 var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
3636 Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. idéen om at
3637 kunnskap burde være gratis er et kjennetegn for tiden, og disse kraftige
3638 kommersielle interesser forstyrret denne idéen.
3639 </p><a class="indexterm" name="idxbritishparliament2"></a><p>
3640 For å balansere denne makten, besluttet Parlamentet å øke konkurransen blant
3641 bokhandlerne, og den enkleste måten å gjøre det på, var å spre mengden av
3642 verdifulle bøker. Parlamentet begrenset derfor begrepet om opphavsrett, og
3643 garantert slik at verdifulle bøker ville bli frie for alle utgiver å
3644 publisere etter en begrenset periode. Slik ble det å gi eksisterende verk en
3645 periode på tjueen år et kompromiss for å bekjempe bokhandlernes
3646 makt. Begrensninger med dato var en indirekte måte å skape konkurranse
3647 mellom utgivere, og slik en skapelse og spredning av kultur.
3648 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity"></a><p>
3649 Når 1731 (1710+21) kom, ble bokhandlerne engstelige. De så konsekvensene av
3650 mer konkurranse, og som alle konkurrenter, likte de det ikke. Først
3651 ignorerte bokhandlere ganske enkelt <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, og
3652 fortsatte å kreve en evigvarende rett til å kontrollere publiseringen. Men i
3653 1735 og 1737 de prøvde å tvinge Parlamentet til å utvide periodene. Tjueen
3654 år var ikke nok, sa de; de trengte mer tid.
3655 </p><p>
3656 Parlamentet avslo kravene, Som en pamflett sa, i en vending som levere ennå
3657 idag,
3658 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3659 Jeg ser ingen grunn til å gi en utvidet perioden nå som ikke ville kunne gi
3660 utvidelser om igjen og om igjen, så fort de gamle utgår; så dersom dette
3661 lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
3662 et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
3663 forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
3664 bokhandlernes personlige rikdom.<sup>[<a name="idp8291696" href="#ftn.idp8291696" class="footnote">102</a>]</sup>
3665 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8294176"></a><a class="indexterm" name="idp8295152"></a><a class="indexterm" name="idp8296128"></a><a class="indexterm" name="idp8296880"></a><a class="indexterm" name="idp8297888"></a><p>
3666 Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til rettssalen i en rekke
3667 saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
3668 ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men denne
3669 beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. Istedet var de
3670 ment å supplere felles lov. Ifølge sedvanerett var det galt å ta en annen
3671 persons kreative eiendom og bruke den uten hans tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Statute
3672 of Anne</span>»</span>, hevdet bokhandlere, endret ikke dette faktum. Derfor
3673 betydde ikke det at beskyttelsen gitt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
3674 utløp, at beskyttelsen fra sedvaneretten utløp: Ifølge sedvaneretten hadde
3675 de rett til å fordømme publiseringen av en bok, selv følgelig om
3676 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
3677 var den eneste måten å beskytte forfatterne.
3678 </p><a class="indexterm" name="idp8302016"></a><p>
3679 Dette var et snedig argument, og hadde støtte fra flere av datidens ledende
3680 jurister. Det viste også en utrolig frekkhet. Inntil da, som jussprofessor
3681 Raymond Pattetson formulerte det, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne &#8230; like
3682 bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><sup>[<a name="idp8012224" href="#ftn.idp8012224" class="footnote">103</a>]</sup> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
3683 forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
3684 forfatterens verk ga.
3685 </p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp8308640"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
3686 Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
3687 kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<sup>[<a name="idp8311024" href="#ftn.idp8311024" class="footnote">104</a>]</sup>
3688 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp8314768"></a><a class="indexterm" name="idp8315520"></a><p>
3689 Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>. Han startet
3690 in karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
3691 standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3692 Anne</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8317600" href="#ftn.idp8317600" class="footnote">105</a>]</sup> Donaldsons forlag vokste
3693 og ble <span class="quote">«<span class="quote">et sentrum for litterære skotter.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Blant
3694 dem,</span>»</span> skriver professor Mark Rose, var <span class="quote">«<span class="quote">den unge James Boswell
3695 som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
3696 skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><sup>[<a name="idp8320752" href="#ftn.idp8320752" class="footnote">106</a>]</sup>
3697 </p><a class="indexterm" name="idxcommonlaw"></a><p>
3698 Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
3699 flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av <span class="quote">«<span class="quote">de
3700 mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær
3701 eiendom.</span>»</span> <sup>[<a name="idp8324272" href="#ftn.idp8324272" class="footnote">107</a>]</sup> Bøkene hans var
3702 mellom 30% og 50% billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>s, og han baserte
3703 sin rett til denne konkurransen på at bøkene, takket være <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3704 Anne</span>»</span>, var falt i det fri.
3705 </p><a class="indexterm" name="idp8327360"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
3706 Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> som
3707 Donaldson. Flere tiltak var vellykkede, den viktigste var den tidlig seieren
3708 i kampen mellom <em class="citetitle">Millar</em> og
3709 <em class="citetitle">Taylor</em>.
3710 </p><a class="indexterm" name="idp8331328"></a><a class="indexterm" name="idp8332304"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp8336000"></a><a class="indexterm" name="idp8336752"></a><p>
3711 Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
3712 Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons</span>»</span>. Millar hadde da full beskyttelse
3713 gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, men etter at denne beskyttelsen var
3714 utløpt, begynte Robert Taylor å trykke et konkurrerende bind. Millar gikk
3715 til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva
3716 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<sup>[<a name="idp8339504" href="#ftn.idp8339504" class="footnote">108</a>]</sup>
3717 </p><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord2"></a><p>
3718 Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
3719 de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
3720 bokhandlerne. Uansett hvilken beskyttelse <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> gav
3721 bokhandlerne, så sa han at den ikke fortrengte noe fra
3722 sedvaneretten. Spørsmålet var hvorvidt sedvaneretten beskyttet forfatterne
3723 mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>. Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet
3724 Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav
3725 sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
3726 </p><a class="indexterm" name="idp8344752"></a><a class="indexterm" name="idp8345728"></a><a class="indexterm" name="idp8346704"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
3727
3728 Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus - dersom man resonnere som
3729 om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud - kunne
3730 Mansfields konklusjon gitt mening. Men den overså det Parlamentet hadde
3731 kjempet for i 1710: Hvordan man på best mulig vis kunne innskrenke
3732 utgivernes monopolmakt. Parlamentets strategi hadde vært å kjøpe fred
3733 gjennom å tilby en beskyttelsesperiode også for eksisterende verk, men
3734 perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
3735 rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
3736 kronen, inn i en fri og åpen kultur.
3737 </p><a class="indexterm" name="idp8350848"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
3738 Kampen for å forsvare <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>s begrensninger sluttet
3739 uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
3740 </p><a class="indexterm" name="idp8355216"></a><a class="indexterm" name="idp8355968"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
3741 Millar døde kort tid etter sin seier. Boet hans solgte rettighetene over
3742 Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
3743 Beckett.<sup>[<a name="idp8360000" href="#ftn.idp8360000" class="footnote">109</a>]</sup> Da ga Donaldson ut en
3744 uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
3745 <em class="citetitle">Millar</em>-saken, fikk Beckett  en forføyning mot
3746 Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
3747 slags høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
3748 Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år før.
3749 </p><a class="indexterm" name="idp8361984"></a><a class="indexterm" name="idp8362960"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
3750 Rettssaken <em class="citetitle">Donaldson</em> mot
3751 <em class="citetitle">Beckett</em> fikk en enorm oppmerksomhet i hele
3752 Storbritannia. Donaldsons advokater mente at selv om det før fantes en del
3753 rettigheter i sedvaneretten, så var disse fortrengt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3754 Anne</span>»</span>. Etter at <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> var blitt vedtatt,
3755 skulle den eneste lovlige beskyttelse for trykkerett kom derfra. Og derfor,
3756 mente de, i tråd med vilkårene i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, falle i det
3757 fri så fort beskyttelsesperioden var over.
3758 </p><a class="indexterm" name="idp8369456"></a><p>
3759 Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
3760 huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">juslorder</span>»</span>, medlemmer av en
3761 spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår
3762 Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">juslordene</span>»</span> hadde stemt,
3763 stemte resten av Overhuset.
3764 </p><a class="indexterm" name="idp8372096"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
3765
3766 Rapportene om juslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
3767 som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
3768 hvordan resten av Overhuset stemte. Med en majoritet på to mot en (22 mot
3769 11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
3770 hadde tolket sedvaneretten, var nå kopiretten begrenset til en periode, og
3771 etter denne ville verket falle i det fri.
3772 </p><a class="indexterm" name="idp8377392"></a><a class="indexterm" name="idp8378144"></a><a class="indexterm" name="idp8378896"></a><a class="indexterm" name="idp8379648"></a><a class="indexterm" name="idp8380400"></a><p>
3773 <span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri</span>»</span>. Før rettssaken
3774 <em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> var det
3775 ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
3776 en allmenn oppfatning om at kopiretten var evigvarende. Men etter 1774 ble
3777 allemannseiet født. For første gang i angloamerikansk historie var den
3778 lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
3779 historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var
3780 frie.
3781 </p><a class="indexterm" name="idp8383376"></a><a class="indexterm" name="idp8384352"></a><a class="indexterm" name="idp8385328"></a><a class="indexterm" name="idp8386304"></a><a class="indexterm" name="idp8387280"></a><a class="indexterm" name="idp8388256"></a><p>
3782 Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
3783 opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
3784 piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
3785 <em class="citetitle">Edinburgh Advertiser</em> skrev <span class="quote">«<span class="quote">Ingen privatsak har
3786 noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
3787 prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.</span>»</span>
3788 <span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom: bål og
3789 *illuminations*.</span>»</span><sup>[<a name="idp8391280" href="#ftn.idp8391280" class="footnote">110</a>]</sup>
3790 </p><a class="indexterm" name="idp8392176"></a><p>
3791 I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
3792 motsatt retning. <em class="citetitle">Morning Chronicle</em> skrev:
3793 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3794 Gjennom denne avgjørelsen &#8230; er verdier til nesten 200 000 pund, som
3795 er blitt ærlig kjøpt gjennom allment salg, og som i går var eiendom, er nå
3796 redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
3797 har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
3798 og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
3799 familien, sitter nå uten en shilling til sine.<sup>[<a name="idp8303904" href="#ftn.idp8303904" class="footnote">111</a>]</sup>
3800 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8396432"></a><a class="indexterm" name="idp8397184"></a><p>
3801
3802
3803 <span class="quote">«<span class="quote">Ruinert</span>»</span> er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
3804 si at endringen var stor. Vedtaket fra Overhuset betydde at bokhandlerne
3805 ikke lenger kunnen kontrollere hvordan kulturen i England ville vokse og
3806 utvikle seg. Kulturen i England var etter dette
3807 <span class="emphasis"><em>fri</em></span>. Ikke i den betydning at kopiretten ble ignorert,
3808 for utgiverne hadde i en begrenset periode rett over trykkingen. Og heller
3809 ikke i den betydningen at bøker kunne stjeles, for selv etter at boken var
3810 falt i det fri, så måtte den kjøpes. Men <span class="emphasis"><em>fri</em></span> i
3811 betydningen at kulturen og dens vekst ikke lenger var kontrollert av en
3812 liten gruppe utgivere. Som alle frie markeder, ville dette markedet vokse og
3813 utvikle seg etter tilbud og etterspørsel. Den engelske kulturen ble nå
3814 formet slik flertallet Englands lesere ville at det skulle formes - gjennom
3815 valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer de gjentok og
3816 beundret. Valg i en <span class="emphasis"><em>konkurrerende sammenheng</em></span>, ikke der
3817 hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for folket
3818 og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tros av flertallets
3819 ønsker.
3820 </p><a class="indexterm" name="idp8402560"></a><a class="indexterm" name="idp8403536"></a><p>
3821 Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
3822 holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor parlamentet er lett å
3823 påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
3824 </p><a class="indexterm" name="idp8405088"></a><a class="indexterm" name="idp8406064"></a><a class="indexterm" name="idp8407040"></a><a class="indexterm" name="idp8408016"></a><a class="indexterm" name="idp8408992"></a><a class="indexterm" name="idp8409968"></a><a class="indexterm" name="idp8410944"></a><a class="indexterm" name="idp8411920"></a><a class="indexterm" name="idp8412896"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8211536" href="#idp8211536" class="para">98</a>] </sup>
3825
3826 <a class="indexterm" name="idp8211920"></a> <a class="indexterm" name="idp8212928"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
3827 litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke<span class="quote">«<span class="quote">ferdige
3828 versjoner</span>»</span> av klassiske verk. I tillegg til <em class="citetitle">Romeo og
3829 Julie</em>, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
3830 hjertet av den engelske kanon, inkludert de samlede verk av Shakespeare, Ben
3831 Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: <span class="quote">«<span class="quote">Jacob Tonson,
3832 Bookseller</span>»</span>, <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
3833 424-31.
3834 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8216400" href="#idp8216400" class="para">99</a>] </sup>
3835
3836
3837 Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
3838 Perspective</em> (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
3839 151&#8211;52.
3840 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8224400" href="#idp8224400" class="para">100</a>] </sup>
3841
3842 <a class="indexterm" name="idp8224784"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
3843 argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en
3844 <span class="quote">«<span class="quote">åndsverkslov</span>»</span>. Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and
3845 Copywrongs</em>, 40.
3846 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8279264" href="#idp8279264" class="para">101</a>] </sup>
3847
3848
3849
3850 Philip Wittenberg, <em class="citetitle">The Protection and Marketing of Literary
3851 Property</em> (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
3852 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8291696" href="#idp8291696" class="para">102</a>] </sup>
3853
3854
3855 A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
3856 House of Commons, for making more effectual an Act in the Eighth Year of the
3857 Reign of Queen Anne, entitled, An Act for the Encouragement of Learning, by
3858 Vesting the Copies of Printed Books in the Authors or Purchasers of such
3859 Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
3860 Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, <em class="citetitle">Eldred</em>
3861 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
3862 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8012224" href="#idp8012224" class="para">103</a>] </sup>
3863
3864 <a class="indexterm" name="idp8304384"></a> <a class="indexterm" name="idp8305392"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
3865 Use</span>»</span>, <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
3866 en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37&#8211;48.
3867 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8311024" href="#idp8311024" class="para">104</a>] </sup>
3868
3869
3870 For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, <em class="citetitle">Authorship
3871 and Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62&#8211;69.
3872 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8317600" href="#idp8317600" class="para">105</a>] </sup>
3873
3874 Mark Rose, <em class="citetitle">Authors and Owners</em> (Cambridge: Harvard
3875 University Press, 1993), 92.  <a class="indexterm" name="idp8318368"></a>
3876 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8320752" href="#idp8320752" class="para">106</a>] </sup>
3877
3878
3879 Ibid., 93.
3880 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8324272" href="#idp8324272" class="para">107</a>] </sup>
3881
3882 <a class="indexterm" name="idp8324656"></a> Lyman Ray Patterson,
3883 <em class="citetitle">Copyright in Historical Perspective</em>, 167 (der Borwell
3884 blir sitert).
3885 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8339504" href="#idp8339504" class="para">108</a>] </sup>
3886
3887
3888 Howard B. Abrams, <span class="quote">«<span class="quote">The Historic Foundation of American Copyright Law:
3889 Exploding the Myth of Common Law Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">Wayne Law
3890 Review</em> 29 (1983): 1152.
3891 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8360000" href="#idp8360000" class="para">109</a>] </sup>
3892
3893
3894 Ibid., 1156.
3895 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8391280" href="#idp8391280" class="para">110</a>] </sup>
3896
3897
3898 Rose, 97.
3899 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8303904" href="#idp8303904" class="para">111</a>] </sup>
3900
3901
3902 ibid.
3903 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel sju: Innspillerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="recorders"></a>Kapittel sju: Innspillerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand"></a><a class="indexterm" name="idxdocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxelsejon"></a><a class="indexterm" name="idxfairuseindocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsfairuseofcopyrightedmaterialin"></a><p>
3904 <span class="strong"><strong>Jon Else</strong></span> er en filmskaper. Han er mest
3905 kjent for sine dokumentarer og har på ypperlig vis klart å spre sin
3906 kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner den lojaliteten
3907 og beundringen hans studenter har for ham. (Ved et tilfelle møtte jeg to av
3908 hans studenter i et middagsselskap og han var deres Gud.)
3909 </p><p>
3910 Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor også jeg var involvert. I en pause
3911 så fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
3912 </p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp8425904"></a><p>
3913 I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
3914 scenearbeidere på San Francisco Opera. Scenearbeiderne er spesielt morsomme
3915 og fargerike innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder de seg
3916 blant publikum og på lysloftet. De er en perfekt kontrast til kunsten på
3917 scenen.
3918 </p><a class="indexterm" name="idxsimpsonsthe"></a><p>
3919
3920 Under en forestilling, filmet Else noen scenearbeidere som spilte dam. I et
3921 hjørne av rommet stod det et fjernsynsapparat. På fjernsynet, mens
3922 forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte dam og operakompaniet
3923 spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Slik Else så det,
3924 så hjalp dette tegnefilm-innslaget med å fange det spesielle med scenen.
3925 </p><a class="indexterm" name="idp8430656"></a><a class="indexterm" name="idp8431632"></a><p>
3926 Så noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
3927 finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
3928 med <em class="citetitle">The Simpson</em>. For disse få sekundene var selvsagt
3929 beskyttet av opphavsretten, og for å bruke beskyttet materiale må man ha
3930 tillatelse fra eieren, dersom det ikke er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> eller
3931 det foreligger spesielle avtaler.
3932 </p><a class="indexterm" name="idxgraciefilms"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt"></a><p>
3933 Else kontaktet <em class="citetitle">Simpson</em>-skaper Matt Groenings kontor
3934 for å få tillatelse. Og Groening gav ham det. Det var tross alt kun snakk om
3935 fire og et halvt sekund på et lite fjernsyn, bakerst i et hjørne av
3936 rommet. Hvordan kunne det skade? Groening var glad for å få ha det med i
3937 filmen, men han ba Else om å kontakte Gracie Films, firmaet som produserer
3938 programmet.
3939 </p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany"></a><p>
3940 Gracie Films sa også at det var greit, men de, slik som Groening, ønsket å
3941 være forsiktige, og ba Else om å kontakte Fox, konsernet som eide Gracie. Og
3942 Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i
3943 hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde allerede gitt
3944 sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med Fox.
3945 </p><a class="indexterm" name="idp8440640"></a><p>
3946 Deretter, fortalte Else: <span class="quote">«<span class="quote">skjedde to ting. Først oppdaget vi &#8230;
3947 at Matt Groening ikke eide sitt eget verk &#8212; ihvertfall at noen [hos
3948 Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.</span>»</span> Som det andre krevde
3949 Fox <span class="quote">«<span class="quote">ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
3950 sekundene med &#8230; fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
3951 som var i et hjørne i ett opptak.</span>»</span>
3952 </p><a class="indexterm" name="idp8443712"></a><a class="indexterm" name="idp8444688"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
3953 Else var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
3954 var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
3955 <span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her &#8230; Vi ber deg om en utdanningssats på
3956 dette.</span>»</span> Og du hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
3957 etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
3958 </p><a class="indexterm" name="idp8448384"></a><p>
3959
3960 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
3961 meg</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger</span>»</span>, sa
3962 hun. Det ville koste 10 000 dollar å bruke dette lille klippet av
3963 <em class="citetitle">The Simpson</em>, plassert bakerst i et hjørne i en scene
3964 i en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbløffet
3965 Herrera Else med å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre
3966 advokater.</span>»</span> En av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De
3967 bryr seg ikke i det hele tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
3968 </p><a class="indexterm" name="idp8452528"></a><a class="indexterm" name="idp8453504"></a><a class="indexterm" name="idp8454256"></a><p>
3969 Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
3970 denne delen av virkeligheten, lå langt utenfor hans budsjett. Like før
3971 dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
3972 fjernsynet, et klipp fra en av hans andre filmer <em class="citetitle">The Day After
3973 Trinity</em> fra ti år tidligere.
3974 </p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany2"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt2"></a><p>
3975 Det er ingen tvil om at noen, enten det er er Matt Groening eller Fox, eier
3976 rettighetene til <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Rettighetene er deres
3977 eiendom. For å bruke beskyttet materiale, kreves det ofte at men får
3978 tillatelse fra eieren eller eierne. Dersom Else ønsket å bruke
3979 <em class="citetitle">The Simpsons</em> til noe hvor loven gir verket
3980 beskyttelse, så må han innhente tillatelse fra eieren før han kan bruke
3981 det. Og i et fritt marked er det eieren som bestemmer hvor mye han/hun vil
3982 ta for hvilken som helst bruk (hvor loven krever tillatelse fra eier).
3983 </p><p>
3984 For eksempel <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremvisning</span>»</span> av <em class="citetitle">The
3985 Simpson</em> er en form for bruk hvor loven gir eieren
3986 kontroll. Dersom du velger ut dine favorittepisoder, leier en kinosal og
3987 selger billetter til <span class="quote">«<span class="quote">Mine
3988 <em class="citetitle">Simpson</em>-favoritter</span>»</span>, så må du ha tillatelse
3989 fra rettighetsinnehaveren (eieren). Og eieren kan (med rette, slik jeg ser
3990 det) kreve hvor mye han vil; 10 dollar eller 1 000 000 dollar. Det
3991 er hans rett ifølge loven.
3992 </p><p>
3993 Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
3994 første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8464448" href="#ftn.idp8464448" class="footnote">112</a>]</sup> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
3995 <em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på rimelig bruk
3996 av <em class="citetitle">The Simpsons</em>&#8212; og rimelig bruk krever ingen
3997 tillatelse fra noen.
3998 </p><a class="indexterm" name="idp8467616"></a><a class="indexterm" name="idp8468592"></a><p>
3999
4000
4001 Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4002 bruk</span>»</span>. Og han svarte:
4003 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst"></a><p>
4004 <em class="citetitle">Simpsons</em>-fiaskoen lærte meg om hvor stor avstand det
4005 var mellom det jurister ikke finner relevant på en abstrakt måte, og hva som
4006 er knusende relevant på en konkret måte for oss som prøver å lage og
4007 kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
4008 <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart rimelig bruk</span>»</span>, men jeg kunne ikke stole på konseptet
4009 på noen konkret måte. Og dette er grunnen:
4010 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp8475600"></a><p>
4011
4012
4013 Før våre filmer kan kringkastes, krever nettverket at vi kjøper en
4014 <span class="quote">«<span class="quote">Forsikring mot feil og utelatelser</span>»</span>. Den krever en detaljert
4015 <span class="quote">«<span class="quote">visual cue sheet</span>»</span> med alle kilder og lisens-status på alle
4016 scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, og å
4017 påstå at noe er nettopp det kan forsinke, og i verste fall stoppe,
4018 prosessen.
4019 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp8480176"></a><a class="indexterm" name="idp8480928"></a><a class="indexterm" name="idp8481680"></a><p>
4020
4021
4022 Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste
4023 (ihvertfall fra rykter) at Fox tidligere hadde brukt å jakte på og stoppe
4024 ulisensiert bruk av <em class="citetitle">The Simpsons</em>, på samme måte som
4025 George Lucas var veldig ivrig på å forfølge bruken av <em class="citetitle">Star
4026 Wars</em>. Så jeg bestemte meg for å følge boka, og trodde at vi
4027 skulle få til en gratis, i alle fall rimelig, avtale for fire sekunders bruk
4028 av <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Som en dokumentarskaper, arbeidende
4029 på randen av utryddelse, var det siste jeg ønsket en juridisk strid, selv
4030 for å forsvare et prinsipp.
4031 </p></li><li class="listitem"><p>
4032
4033
4034
4035 Jeg snakket faktisk med en av dine kolleger på Stanford Law School &#8230;
4036 som bekreftet at dette var rimelig bruk. Han bekreftet også at Fox ville
4037 <span class="quote">«<span class="quote">*depose and litigate you to within an inch of your life*</span>»</span>,
4038 uavhengig av sannheten i mine krav. Han gjorde det klart at alt ville koke
4039 ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg eller dem.
4040
4041 </p><a class="indexterm" name="idp8487600"></a></li><li class="listitem"><p>
4042
4043
4044 Spørsmålet om rimelig bruk dukker om regel opp helt mot slutten av
4045 prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger.
4046 </p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8490016"></a><p>
4047 I teorien betyr rimelig bruk at du ikke trenger tillatelse. Teorien støtter
4048 derfor den frie kultur og jobber mot tillatelseskulturen. Men i praksis
4049 fungerer <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> helt annerledes. Men de uklare linjene
4050 i lovverket, samt de fryktelige konsekvensene dersom man tar feil, gjør at
4051 mange kunstnere ikke stoler på rimelig bruk. Loven har en svært god hensikt,
4052 men praksisen har ikke fulgt opp.
4053 </p><p>
4054 Dette eksempelet viser hvor langt denne loven har kommet fra sine
4055 syttenhundretalls røtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot
4056 urettferdig piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på
4057 enhver bruk, omformende eller ikke.
4058 </p><a class="indexterm" name="idp8493472"></a><a class="indexterm" name="idp8494448"></a><a class="indexterm" name="idp8495424"></a><a class="indexterm" name="idp8496400"></a><a class="indexterm" name="idp8497376"></a><a class="indexterm" name="idp8498352"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8464448" href="#idp8464448" class="para">112</a>] </sup>
4059
4060
4061 Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4062 bruk</span>»</span>, og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard
4063 A. Posner og William F. Patry, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use and Statutory Reform in the
4064 Wake of <em class="citetitle">Eldred</em> </span>»</span> (utkast arkivert hos
4065 forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003.
4066 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel åtte: Omformerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8500832"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp8502816"></a><p>
4067 <span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> var Alex Alben en jurist som
4068 arbeidet hos Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av
4069 Paul Allen, som også hadde vært med på å grunnlegge Microsoft. Starwaves mål
4070 var å utvikle digital underholdning. Lenge før Internett ble superpopulært,
4071 forsket Starwave på ny teknologi for å levere underholdning uten nettverk.
4072 </p><a class="indexterm" name="idxartistsretrospective"></a><a class="indexterm" name="idxcdroms"></a><p>
4073 Alben var veldig interessert i ny teknologi. Han var fascinert av det
4074 voksende markedet for CD-ROM-teknologi&#8212;ikke for å distribuere film,
4075 men for å gjøre ting med filmen som før ville vært svært vanskelig. I 1993
4076 lanserte han idéen om å utvikle et produkt for å vise retrospectives* rundt
4077 verkene av en bestemt kunstner. Den første skuespilleren som ble valgt, var
4078 Clint Eastwood. Idéen var å vise alle Eastwoods verker, sammen med klipp fra
4079 filmene hans og intervjuer av personer som hadde vært viktige i hans
4080 karriere.
4081 </p><p>
4082 På den tiden hadde Eastwood lagd over femti filmer, både som skuespiller og
4083 som regissør. Alben begynte med en serie intervjuer med Eastwood, hvor tema
4084 var hans karriere. Siden Starwave produserte disse intervjuene, kunne de
4085 fritt ha dem med på CD-en.
4086 </p><p>
4087
4088
4089 Men det alene hadde ikke blitt noe interessant produkt, så Starwave ønsket å
4090 legge til litt innhold fra noen av Eastwoods filmer, noen plakater, manus og
4091 andre ting som kunne knyttes til filmene hans. Mesteparten av Eastwoods
4092 karriere hadde foregått hos Warner Brothers og det var relativt enkelt å få
4093 tillatelse for det materialet.
4094 </p><p>
4095 Deretter ønsket Alben og hans team å bruke noen faktiske klipp fra aktuelle
4096 filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Vårt mål var å ha et klipp fra alle Eastwoods filmer</span>»</span>
4097 fortalte Alben meg. Det var her problemene startet. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde
4098 noensinne gjort dette før</span>»</span>, forklarte Alben. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde prøvd
4099 å presentere et slikt kunstnerisk overblikk over en skuespillers
4100 karriere.</span>»</span>
4101 </p><p>
4102 Alben tok idéen videre til Michael Slade, leder for Starwave. Slade spurte
4103 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, hvor mye vil det kreve?</span>»</span>
4104 </p><p>
4105 Alben svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
4106 disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
4107 filmklippene.</span>»</span> Slade svarte <span class="quote">«<span class="quote">Flott! Gjør
4108 det.</span>»</span><sup>[<a name="idp8515680" href="#ftn.idp8515680" class="footnote">113</a>]</sup>
4109 </p><p>
4110 Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
4111 disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
4112 royalties for bruk av sin film. Men CD-ROM hadde ikke vært spesifisert i
4113 skuespillernes kontrakter, så ingen visste helt hva Starwave skulle gjøre.
4114 </p><p>
4115 Jeg spurte Alben om hvordan han løste problemet. Med en tydelig stolthet som
4116 overskygget hvor bisarr historien var, så fortalte han hva de gjorde:
4117 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4118 Så vi dro og fant frem filmene og gjorde noen kunstneriske beslutninger om
4119 hvilke klipp som skulle være med. Selvsagt skulle vi bruke <span class="quote">«<span class="quote">Make my
4120 day</span>»</span>-scenen fra Dirty Harry. Men da måtte vi oppsøke den personen som
4121 ligger på bakken under geværet og få hans tillatelse. Og så måtte vi
4122 bestemme hva han skulle få betalt.
4123 </p><p>
4124
4125
4126 Vi bestemte at det ville være rettferdig hvis vi tilbydde dem en
4127 dagspiller-sats for retten til å bruke klippet. Vi snakker tross alt om et
4128 klipp på under et minutt, men satsen for å bruke klippet på CD-ROM lå på den
4129 tiden på 600 dollar. Så vi måtte identifisere personene - noen var vanskelig
4130 å identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren
4131 og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en
4132 gjeng og begynte å ringe rundt.
4133 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8524320"></a><p>
4134 Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe &#8212; Donald Sutherland
4135 fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
4136 greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre <span class="quote">«<span class="quote">Hei, kan
4137 jeg betale deg 600 dollar, eller hvis du var i to filmer 1200
4138 dollar?</span>»</span> Og de kunne svare <span class="quote">«<span class="quote">Er det sant? Jeg vil svært gjerne
4139 ha 1200 dollar.</span>»</span> Og noen kunne være litt vanskelige av seg (særlig
4140 krevende eks-koner). Men til slutt greide Alben og hans team å gjøre rede
4141 for alle rettighetene til CD-en om Clint Eastwoods karriere.
4142 </p><p>
4143 Det gått ett <span class="emphasis"><em>år</em></span> <span class="quote">«<span class="quote">og selv da var vi ikke sikre på
4144 om alt var helt klart.</span>»</span>
4145 </p><p>
4146 Alben er stolt av arbeidet sitt. Prosjektet var det første av sitt slag, og
4147 første gang han hadde hørt om et team som hadde tatt på seg så mye arbeid
4148 for å gi ut en samling av tidligere arbeider.
4149 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4150 Alle hadde trodd det skulle bli for vanskelig. De hadde kastet hendene i
4151 været og sagt <span class="quote">«<span class="quote">Oi, en film. Det er så mange rettigheter; det er
4152 musikk, det er scenekusten, det er skuespillere, det er regissører.</span>»</span>
4153 Men vi gjorde det! Vi tok delen fra hverandre og sa <span class="quote">«<span class="quote">okei, det er så
4154 mange skuespillere, så mange regissører ... så mange musikere</span>»</span>, så
4155 gikk vi systematisk igjennom det og fikk tak i rettighetene.
4156 </p></blockquote></div><p>
4157
4158
4159
4160 Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte
4161 veldig godt.
4162 </p><a class="indexterm" name="idp8532480"></a><p>
4163 Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
4164 bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
4165 men som Peter Drucker så berømmelig har sagt <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
4166 så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele
4167 tatt.</span>»</span><sup>[<a name="idp8534400" href="#ftn.idp8534400" class="footnote">114</a>]</sup> Var det noe fornuft i at
4168 det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
4169 </p><p>
4170 For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få &#8230; har tid og ressurser, og
4171 viljen til å gjøre dette,</span>»</span> og dermed blir veldig få slike verk noen
4172 sinne laget.  Gir det mening, spurte jeg ham, fra synsvinkelen til hva
4173 enhver virkelig trodde de ga tillatelse til opprinnelig, at du måtte gå
4174 igang med å klarere rettigheter for denne type klipp?
4175 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4176 Jeg tror ikke det. Når en skuespiller gjengir en forestilling i en film, får
4177 han eller hun veldig godt betalt &#8230; Og derfor, når 30 sekunder av
4178 denne forestillingen blir brukt i et nytt produkt som er et tilbakeblikk på
4179 noens karriere, så tror jeg ikke at den personen &#8230; burde få
4180 kompensasjon for det.
4181 </p></blockquote></div><p>
4182 Eller er det kanskje <span class="emphasis"><em>slik</em></span> en kunstner burde få
4183 kompensasjon? Gir det noen mening, spurte jeg, om det var en form for
4184 lovbestemt lisens som noen kan betale og fritt videreutvikle og bearbeide
4185 klipp som disse?  Ga det virkelig mening at en videreutviklende skaper
4186 skulle måtte spore opp hver eneste artist, skuespiller, regissør, musiker og
4187 få eksplisitt tillatelse fra hver av dem.  Ville ikke mye mer bli laget hvis
4188 den juridiske delen av den kreative prosessen kunne gjøres enklere.
4189 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4190
4191 Absolutt. Jeg tror at hvis det fantes en form for
4192 lisensieringsmekanisme&#8212;hvor du ikke risikerte å bli offer for
4193 forglemmelser eller problematiske ekskoner&#8212;ville man kanskje ha sett
4194 mange flere av denne typen verk, rett og slett fordi det ikke ville sett så
4195 skrekkinngytende ut å sette sammen et tilbakeblikk på noens karriere og å
4196 bruke mange media-illustrasjoner fra dennes karriere. Du ville kunne lage en
4197 budsjettpost på dette. Sette opp en kostnad på X dollar til talentet som
4198 fremførte. Og det ville være en kjent kostnad. Det er kanskje
4199 kjerneproblemet med å produsere slike produkter. Hvis man visste at man
4200 hadde 100 minutter med film, kunne man si at dette vil koste meg så og så
4201 mange dollar, og lage et budsjett rundt det. Deretter kan du skaffe
4202 investorer og alt annet som trengs for å produsere det. Men dersom man kun
4203 kan si <span class="quote">«<span class="quote">Hm, jeg ønsker 100 minutter med noe, og jeg aner ikke hvor mye
4204 det vil koste meg, og et bestemt antall personer vil kreve penger</span>»</span>,
4205 vil det være ganske vanskelig å få til slike ting.
4206 </p></blockquote></div><p>
4207 Alben jobbet for et stort selskap. Hans selskap var støttet av noen av de
4208 rikeste investorene i verden. Derfor hadde han myndighet og ressurser som en
4209 gjennomsnittlig webdesigner ikke kunne drømme om. Så hvis det tok ham et år,
4210 hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri
4211 form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
4212 </p><a class="indexterm" name="idp8544880"></a><a class="indexterm" name="idp8545744"></a><p>
4213 Disse kostnadene er byrdene av en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
4214 oss en republikanerhatt og bli sinte for et øyeblikk. Staten styrer disse
4215 rettighetenes dekningsområde, og dekningsområdet bestemmer hvor mye det vil
4216 koste å krenke disse rettighetene. (Husker dere idéen om at en eiendom
4217 strakte seg til universets grense? Og se for dere piloten som må betale for
4218 å krysse eiendommen som han krenker ved å fly fra Los Angeles til San
4219 Francisco.) Disse rettighetene gav sikkert mening en gang, men nå som
4220 forholdene har endret seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en
4221 veltrenet, reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre
4222 <span class="quote">«<span class="quote">Gir dette mening nå?</span>»</span>
4223 </p><a class="indexterm" name="idp8548240"></a><p>
4224
4225 Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
4226 ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
4227 California. Dommerne var samlet for å diskutere det økende temaet
4228 cyber-lov. Jeg ble spurt om å sitte i panelet. Harvey Saferstein, en
4229 respektert advokat fra et firma i Los Angeles, introduserte en film han og
4230 hans venn Robert Fairbank hadde laget for panelet.
4231 </p><p>
4232 Videoen var en glimrende sammenstilling av filmer fra hver periode i det
4233 tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
4234 <em class="citetitle">60 Minutes</em>. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
4235 minutter stoppeklokken. Dommerne elsket enhver minutt av den.
4236 </p><a class="indexterm" name="idp8551840"></a><p>
4237 Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer,
4238 kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en
4239 forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over
4240 250 godt underholdte dommere. Med en en illevarslende tone, begynte han sin
4241 tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp
4242 brutt i dette rommet?</span>»</span>
4243 </p><a class="indexterm" name="idp8554176"></a><a class="indexterm" name="idp8554928"></a><p>
4244 Og selvsagt hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde
4245 gjort. De hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent
4246 teknisk hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to
4247 (selv om de viste den for 250 dommere og en gjeng føderale marshaller". Men
4248 Nimmer hadde et viktig poeng: Et år før noen hadde hørt ordet Napster, og to
4249 år før et annet medlem av panelet, David Boies, ville forsvare Napster for
4250 den niende Circuit Court of Appeals, prøvde Nimmer å få dommerne til å
4251 forstå at loven ikke var særlig åpen for de nye kapasitetene den nye
4252 teknologien ville gi. Teknologi betyr at du kan gjøre fantastiske ting,
4253 enkelt. Men du kan ikke nødvendigvis gjøre dem enkelt, lovlig.
4254 </p><p>
4255 Vi lever i en <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-kultur som er muliggjort av
4256 dagens teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken eksepsjonell
4257 frihet Internettets <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-arkitektur gir&#8212;på et
4258 sekund kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i
4259 presentasjonen din.
4260 </p><a class="indexterm" name="idp8558624"></a><p>
4261
4262 Men presentasjoner er bare en liten begynnelse. Ved hjelp av Internett og
4263 dets arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen
4264 hadde kunnet forestille seg; filmskapere er i stand til å lage filmer ut av
4265 klipp på datamaskiner rundt om i verden. Et spesielt nettsted i Sverige tar
4266 bilder av politikere og blander dem med musikk å skape bitende politiske
4267 kommentarer. En nettside kalt Camp Chaos har skapt noe av den skarpeste
4268 kritikken som finnes mot musikkindustrien, gjennom å mikse Flash! og musikk.
4269 </p><p>
4270 Men alt dette er rent teknisk ulovlig. Selv om skaperen ønsket å holde seg
4271 på rett side av loven, ville kostnadene ved å følge loven vært
4272 umenneskelige. Derfor vil de som ønsker å følge loven bli hindret i å bruke
4273 sin kreativitet, og mye blir aldri skapt. Og det som er skapt, vil ikke bli
4274 publisert fordi det ikke følger klarerings-reglene.
4275 </p><p>
4276 Noen ser synes at denne historien kommer med et forslag til forbedring: La
4277 oss fjerne miksen av rettigheter slik at folk fritt kan bygge på vår
4278 kultur. Fritt å legge til eller mikse som de synes det passer. Vi kunne
4279 innføre dette uten at det ble fritt som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>. I stedet
4280 kunne systemet gjøre det lettere for nye kunstnere å kompensere den
4281 originale artisten uten at det krever en hær av jurister. Hva med regler som
4282 f.eks. <span class="quote">«<span class="quote">kompensasjon til en opphavsrettholder for uregistrerte verk
4283 vil for avledede verk føre 1% av netto overskudd (*to be held in escrow for
4284 the copyright owner.*)</span>»</span> Med en slik regel ville opphavsrettholderen
4285 få en inntekt, men han vil ikke ha en full eiendomsrett over opphavsretten
4286 (som betyr retten til å sette sin egen pris) uten å ha registrert verket.
4287 </p><p>
4288 Hvem vil nekte å bli med på det? Og hvilke grunner finner for å nekte dette?
4289 Vi snakker om et verk som ikke blir lagd akkurat nå, men om det blir lagd
4290 under denne planen, vil det skape inntekter for artistene. Hvilke baktanker
4291 kan noen ha for motarbeide det?
4292 </p><p>
4293
4294 <span class="strong"><strong>I februar 2003</strong></span> kunne DreamWorks studios
4295 kunngjøre at de hadde fått en avtale med komikeren Mike Myers (mannen bak
4296 Saturday Night Liva og Austin Powers). Ifølge kunngjøringen skulle
4297 DreamWorks og Myers arbeide for å skape en <span class="quote">«<span class="quote">unik
4298 filmskaperavtale</span>»</span>. Og under denne avtalen ville DreamWorks <span class="quote">«<span class="quote">få
4299 rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye storylines* og - med
4300 hjelp av *state-of-the-art-teknologi - sette inn Myers og andre skuespillere
4301 i filmene, og slik skape et helt nytt stykke underholdning.</span>»</span>
4302 </p><p>
4303 Dette ble kalt <span class="quote">«<span class="quote">film sampling</span>»</span>, og som Myers forklarte var
4304 <span class="quote">«<span class="quote">film sampling en fantastisk måte å få ny vri på eksisterende filmer
4305 og lar publikum se gamle filmer i et nytt lys. Rap-artister har gjort slikt
4306 i en årrekke og nå kan vi ta det samme konseptet og bruke det på
4307 film.</span>»</span> Steven Spielberg er sitert med følgende utsagn <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
4308 noen kan klare å bringe gamle filmer til et nytt publikum, så er det
4309 Mike.</span>»</span>
4310 </p><p>
4311 Spielberg har rett. Film sampling med Myers ville vært briljant. Men hvis du
4312 ikke følger godt med, så vil du overse det forbløffende med denne
4313 kunngjøringen. Siden den aller største delen av vår filmarv fortsetter å
4314 være regulert av loven, så er den virkelige meningen i DreamWorks
4315 kunngjøring følgende: Det er Mike Myers og kun Mike Myers som har lov til å
4316 gjøre slikt. All generell frihet til å fortsette å bygge på verdens
4317 filmkultur, en frihet som i andre sammenhenger er en selvfølge, er et
4318 privilegium forbeholdt de morsomme og berømte - og antakelig rike.
4319 </p><p>
4320 Dette privilegiet er såpass reservert av to grunner: Første grunn er en
4321 fortsettelse av forrige kapittel, vagheten i <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4322 bruk</span>»</span>. Mye av denne <span class="quote">«<span class="quote">samplingen</span>»</span> vil nok betraktes som
4323 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, men ingen våger å stole på et så vagt
4324 prinsipp. Det leder oss til neste grunn for at privilegiet er forbeholdt få:
4325 Kostnadene ved å krenke opphavsretten ved kreativt gjenbruk er
4326 astronomiske. Disse kostnadene speiler kostnaden for <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4327 bruk</span>»</span>: Enten betaler du en jurist til å forsvare dine <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4328 bruk</span>»</span>-rettigheter, eller så betaler du en jurist for å oppspore og
4329 ordne med rettighetene du trenger, slik at du slipper å stole på rimelig
4330 bruk. I begge tilfeller er den kreative prosessen blitt en prosess med å
4331 betale jurister&#8212;igjen, et privilegium forbeholdt de få.
4332 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8515680" href="#idp8515680" class="para">113</a>] </sup>
4333
4334 Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
4335 publisitet&#8212;rettigheten en artist har til å kontrollere den
4336 kommersielle utnyttelsen av sitt bilde.  Men disse rettighetene belaster
4337 også <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
4338 demonstrerer.  <a class="indexterm" name="idp8517216"></a> <a class="indexterm" name="idp8518480"></a>
4339 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8534400" href="#idp8534400" class="para">114</a>] </sup>
4340
4341
4342 U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management,
4343 <em class="citetitle">Seven Steps to Performance-Based Services
4344 Acquisition</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #22</a>.
4345 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ni: Samlere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp8578576"></a><p>
4346 <span class="strong"><strong>I april 1996</strong></span> hadde millioner av
4347 <span class="quote">«<span class="quote">bots</span>»</span> dataprogramkode utformet for å <span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>
4348 eller automatisk søking på Internettet og kopiering av innhold&#8212;gikk i
4349 gang over nettet.  Side for side kopierte disse botene Internett-basert
4350 informasjon til et lite sett maskiner plassert i en kjeller i San Franciscos
4351 Presidio.  Da botene var ferdig med hele Internettet startet de på nytt.
4352 Igjen og igjen, en gang hver to måneder, tok disse bitene med kode kopier av
4353 Internettet og lagret dem.
4354 </p><a class="indexterm" name="idp8582064"></a><p>
4355 I oktober 2001 hadde botene samlet mer enn fem år med kopier.  Og ved en
4356 liten kunngjøring i Berkeley, California, ble arkivene som disse kopiene
4357 utgjorde, Internettarkivet, åpnet for verden.  Ved å bruke en teknologi ved
4358 navn <span class="quote">«<span class="quote">Way Back machine</span>»</span> kan du skrive inn en nettside og se
4359 alle dets kopier helt tilbake til 1996, samt se når disse sidene endret seg.
4360 </p><a class="indexterm" name="idxorwellgeorge"></a><p>
4361 Dette er en egenskap med Internettet som Orwell visse satt pris på. I den
4362 dystre verden beskrevet i <em class="citetitle">1984</em> ble gamle aviser
4363 kontinuerlig oppdatert for å sikre at gjeldende oppfatning av verden,
4364 godkjent av myndighetene, ikke ble motsagt av gamle nyhetsmeldinger.
4365 </p><p>
4366
4367
4368 Tusenvis av arbeidere redigerte konstant fortiden, hvilket gjorde at det
4369 aldri var mulig å vite om historien du leste i dag var historien som ble
4370 trykket den datoen som sto ført opp på papiret.
4371 </p><p>
4372 Det er det samme med Internettet.  Hvis du besøker en nettside i dag så har
4373 du ingen måte å vite om innholdte du leser nå er det samme som innholdet du
4374 leste tidligere.  Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt
4375 vær helt annerledes.  Internettet er Orwells bibliotek&#8212;kontinuerlig
4376 oppdatert, uten en pålitelig hukommelse.
4377 </p><a class="indexterm" name="idp8588176"></a><a class="indexterm" name="idp8590208"></a><p>
4378 I hvert fall før Way Back Machine dukket opp.  Ved hjelp av Way Back
4379 Machine, og Internettarkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
4380 hvordan Internettet var.  Du har mulighet til å se det du husker.  Og
4381 kanskje viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker og det
4382 andre kanskje fortrekker at du glemmer.<sup>[<a name="idp8591856" href="#ftn.idp8591856" class="footnote">115</a>]</sup>
4383 </p><a class="indexterm" name="idp8595296"></a><p>
4384 <span class="strong"><strong>Vi tar det</strong></span> for gitt at vi kan gå tilbake
4385 å se det vi husker å ha lest.  Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å
4386 studenere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965,
4387 eller til vannkanonen til Bull Connor i 1963, så kan du gå til ditt lokale
4388 bibliotek og se i avisene.  Disse artiklene finnes sannsynligvis på
4389 microfiche.  Hvis du er heldig, så eksisterer de også på papir.  Uansett, så
4390 står du fritt til, ved å bruke et bibliotek, å gå tilbake for å
4391 huske&#8212;ikke bare det som er behagelig å huske, men å huske noe som er
4392 nær sannheten.
4393 </p><p>
4394 Det sies at de som ikke husker historien er dømt til å gjenta den. Det er
4395 ikke helt riktig. Vi <span class="emphasis"><em>alle</em></span> glemmer historien.  Nøkkelen
4396 er hvorvidt vi har en måte å gå tilbake for å gjenoppdage det vi har glemt.
4397 Helt konkret er nøkkelen hvorvidt en objektiv fortid kan holde oss ærlige.
4398 Biblioteker bidrar til dette, ved å samle innhold og ta vare på det, for
4399 skolebarn, for forskere, for bestemor.  Et fritt samfunn forutsetter denne
4400 kunnskapen.
4401 </p><p>
4402
4403 Internettet var en unntak fra denne forutsetningen.  Før Internettarkivet
4404 var det ikke mulig å gå tilbake.  Internettet var i essens et flyktig
4405 medium.  Og likevel, etter hvert som det ble viktigere og viktigere i å
4406 forme og reformere samfunnet, så blir det viktigere og viktigere å bevare
4407 det i en eller annen historisk form. Det er helt sært å tenke på at vi har
4408 masse arkiver med aviser fra små tettsteder rundt om i hele verden, men det
4409 finnes bare en kopi av Internettet&#8212;den som blir oppbevart av
4410 Internettarkivet.
4411 </p><p>
4412 Brewster Kahle er stifter av Internettarkivet.  Han var en svært vellykket
4413 Internett-entreprenør etter at han hadde vært en vellykket data-forsker.  På
4414 1990-tallet bestemte Kahle seg at han hadde hatt nok suksess som
4415 forretningsmann, og at det var på tide å lykkes på et annet område.  Derfor
4416 lanserte han en serie prosjekter som ble utformet for å arkivere menneskelig
4417 kunnskap.  Internettarkivet var bare det første av prosjektene til denne
4418 *Andrew Carnige* for Internettet.  I desember 2002 hadde arkivet over ti
4419 milliard sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
4420 </p><a class="indexterm" name="idp8602272"></a><a class="indexterm" name="idp8603024"></a><a class="indexterm" name="idp8603776"></a><a class="indexterm" name="idp8604528"></a><a class="indexterm" name="idp8605280"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
4421 Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i
4422 menneskehetens historie.  Ved slutten av 2002 inneholdt det <span class="quote">«<span class="quote">to hundre
4423 og tredve terrabyte med materiale</span>»</span>&#8212;og var <span class="quote">«<span class="quote">ti ganger
4424 større enn kongressbiblioteket</span>»</span>.  Og dette var bare det første av
4425 arkivene som Kahle gikk i gang med å bygge.  I tillegg til Internettarkivet
4426 er Kahle i gang med å konstruere TV-arkivet.  TV, viser det seg, er enda mer
4427 flyktig enn Internettet. Selv om mye av kulturen i det tjuende århundret ble
4428 til gjennom fjernsyn, så er bare en liten andel av den kulturen tilgjengelig
4429 for de som vil se det i dag.  Tre timer med nyheter blir tatt opp hver kveld
4430 av Vanderbilt University&#8212;takket være et spesifikt unntak i
4431 opphavsrettsloven.  Det innholdet blir gjort søkbart og er tilgjengelig for
4432 forskere for en svært lav avgift.  <span class="quote">«<span class="quote">Men bortsett fra det, så er [TV]
4433 nesten fullstendig utilgjengelig</span>»</span>, fortalte Kahle meg.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
4434 du er Barbara Walters så kan du få tilgang til [arkivene], men hva hvis du
4435 bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulerte det,
4436 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp8611664"></a><a class="indexterm" name="idp8612416"></a><p>
4437
4438 Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown?  Husker du den uvirkelige
4439 opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en
4440 fiktig TV-karakter?  Hvis du var en student som ønsket å studere dette, og
4441 du ønsket å få tak i den originale samtalen som gikk frem og tilbake mellom
4442 de to og <em class="citetitle">60 Minutes</em>-episoden som kom ut etter dette
4443 &#8230; så ville det være nesten umulig &#8230; Dette materialet er nesten
4444 umulig å finne. &#8230;
4445 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8615392"></a><p>
4446 Hvorfor er det slik?  Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i
4447 aviser tilgjengelige til evig tid, mens ikke den delen som er lagret på
4448 videobånd er det?  Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker
4449 a forstå effekten av media på Amerika i det nittende århundre har en enklere
4450 jobb enn forskere som forsøker å forstå effekten av media på Amerika i det
4451 tjuende århundre?
4452 </p><p>
4453 Dette er delvis på grunn av loven.  Opphavsrettseiere var tidlig i
4454 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
4455 biblioteker.  Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og
4456 sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp,
4457 slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
4458 </p><a class="indexterm" name="idp8618432"></a><a class="indexterm" name="idp8619184"></a><p>
4459 Disse reglene gjaldt også for filmer.  Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
4460 et unntak for film.  Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble
4461 gjort slik deponering.  Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
4462 deponerte filmene&#8212;så lenge de ville uten noe kostnad.  Bare i 1915 var
4463 det mer enn 5475 filmer deponert og <span class="quote">«<span class="quote">lånt tilbake</span>»</span>.  Dermed var
4464 det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp.
4465 Eksemplaret eksisterer&#8212;hvis den finnes i det hele tatt&#8212;i
4466 arkivbiblioteket til filmselskapet.<sup>[<a name="idp8620752" href="#ftn.idp8620752" class="footnote">116</a>]</sup>
4467 </p><p>
4468 Det samme er generelt sett sant også for TV.  Fjernsynssendinger var
4469 opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet&#8212;det fantes ingen måte å ta opp
4470 kringkastinger, så det var ikke noe frykt for <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span>.  Men
4471 etter hvert som teknologien gjorde det mulig å ta opp TV-sendinger, baserte
4472 kringkastere seg i større grad på loven.  Loven krevde at de laget et
4473 eksemplar av hver kringkastingssending for at verk skulle bli
4474 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet</span>»</span>.  Men disse eksemplarene ble kun lagret
4475 hos kringkastingsselskapene.  Intet bibliotek hadde noen rettigheter knyttet
4476 til dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen
4477 av amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
4478 den.
4479 </p><a class="indexterm" name="idp8626736"></a><p>
4480
4481 Kahle ivret etter å rette på dette.  Før 11. september 2001 hadde han og
4482 hans allierte begynt å ta opp TV.  De valgte tjue stasjoner rundt om i
4483 verden og trykket på opptaksknappen.  Etter 11. september jobbet Kahle med
4484 et dusin andre og valgte tjue stasjoner verden rundt og 11. oktober 2001 ut
4485 alt dekningen derfra for uken rundt 11. september fritt tilgjengelig på
4486 nett.  Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene verden rundt dekket
4487 hendelsene den dagen.
4488 </p><a class="indexterm" name="idp8628672"></a><a class="indexterm" name="idp8629312"></a><a class="indexterm" name="idp8630320"></a><a class="indexterm" name="idp8631296"></a><a class="indexterm" name="idp8632304"></a><a class="indexterm" name="idp8633056"></a><a class="indexterm" name="idp8633808"></a><a class="indexterm" name="idp8634560"></a><p>
4489 Kahle hadde samme idé for film.  I samarbeid med Rick Relinger, hvis
4490 filmarkiv inneholder nesten 45 000 <span class="quote">«<span class="quote">flyktige filmer</span>»</span> (i
4491 betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble
4492 opphavsrettsbeskyttet), etablerte Kahle Filmarkivet.  Prelinger lot Kahle
4493 digitalisere 1 300 filmer i dette arkivet og publisere disse filmene på
4494 Internettet for gratis nedlasting.  Prelingers selskap er et kommersielt
4495 selskap og selger eksemplarer av disse filmene som klipparkiv.  Det han
4496 oppdaget etter at han gjorde en anseelig andel gratis tilgjengelig, var at
4497 salget av klipparkivmaterialet steg dramatisk. Folk kunne nå enkelt finne
4498 materialet som de ønsket å bruke.  Noen lastet ned materialet og laget
4499 filmer på egen hånd.  Andre kjøpte kopier for å gjøre det mulig å lage andre
4500 filmer.  Uansett gjorde arkivet det mulig å få tilgang til denne viktige
4501 delen av vår kultur.  Vil du se et eksemplar av <span class="quote">«<span class="quote">Dukk og skjul
4502 deg</span>»</span>-filmen som gir barn instrukser om hvordan de skal redde seg selv
4503 under et atomangrep?  Besøk archive.org og du kan laste ned filmen på noen
4504 få minutter&#8212;gratis.
4505 </p><p>
4506 Nok en gang gir Kahle tilgang til en del av vår kultur som vi ellers ikke
4507 ville fått enkel tilgang til, hvis vi i det hele tatt fikk tilgang.  Det er
4508 nok en del av det som definerer det tjuende århundret som er tapt i
4509 historien.  Loven krever ikke at disse eksemplarene oppevares av noen, eller
4510 at de skal deponeres for å arkiveres av noen. Dermed er det ikke noen enkel
4511 måte å finne dem.
4512 </p><p>
4513 Og nøkkelen her er tilgang, ikke pris.  Kahle ønsker å gjøre det mulig å få
4514 ubegrenset tilgang til dette innholdet, men han ønsker også at andre skal ha
4515 mulighet til å selge tilgang til det.  Målet hans er å sikre konkurranse
4516 rundt tilgang til denne viktige delen av kuturen vår.  Ikke i den
4517 kommersielle delen av en kreativ eiendoms liv, men i løpet av det andre
4518 livet som all kreativ eiendom har&#8212;et ikke-kommersielt liv.
4519 </p><p>
4520
4521 For her er en idé som vi bør kjenne bedre.  Hver bit av kreativ eiendom går
4522 igjennom ulike <span class="quote">«<span class="quote">liv</span>»</span>.  I dens første liv, hvis skaperen er
4523 heldig, blir innholdet solgt.  I slike tilfeller er det kommersielle
4524 markedet en suksess for skaperen.  Det store flertallet av kreativ eiendom
4525 nyter ikke slik suksess, men noen gjør helt klart dette.  For det innholdet
4526 er kommersielt liv ekstremt viktig.  Uten dette kommersielle markedet hevder
4527 mange at det ville vært mindre kreativitet.
4528 </p><p>
4529 Etter at det kommersielle livet til kreativ eiendom har tatt slutt, har vår
4530 tradisjon alltid støttet opp om et andre liv.  En avis leverer nyheter hver
4531 dag på dørkarmen til Amerika.  Neste dag blir det brukt til å pakke inn fiks
4532 eller fylle bokser med skjøre gaver eller til å bygge et arkiv med kunnskap
4533 om vår historie.  Dette er det andre live, der innholdet kan fortsatt
4534 informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
4535 </p><a class="indexterm" name="idp8643104"></a><p>
4536 Det samme har alltid vært tilfelle for bøker.  En bok blir utsolgt fra
4537 forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<sup>[<a name="idp8644544" href="#ftn.idp8644544" class="footnote">117</a>]</sup>).  Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
4538 selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe.  Den kan
4539 også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken,
4540 helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed det andre livet til en
4541 bok. Dette andre livet er ekstremt viktig for spredningen og stabiliteten
4542 til kulturen.
4543 </p><p>
4544 Likevel gjelder i stadig mindre grad antagelsen om et stabilt annet liv for
4545 kreativ eiendom de viktigste komponentene som utgjør populærkulturen i det
4546 tjuende og tjueførste århundre.  For disse&#8212;TV, filmer, musikk, radio,
4547 Internettet&#8212;finnes det ingen garanti for et annet liv.  For denne
4548 typen kultur, er det som om vi har byttet ut biblioteker med Barnes &amp;
4549 Noble-supermarkeder. Med denne kulturen er det ingenting annet tilgjengelig
4550 enn det som et visst begrenset marked etterspør.  Ut over det forsvinner
4551 kulturen.
4552 </p><p>
4553
4554 <span class="strong"><strong>I det meste</strong></span> av det tjuende århundre var
4555 det økonomi som sørget for dette.  Det ville vært sinnsykt dyrt a samle og
4556 gjøre alt av TV, film og musikk tilgjengelig: Kostnaden for analoge
4557 eksemplarer er ekstremt høy.  Så selv om loven i prinsippet ville ha
4558 begrenset muligheten for en som Brewster Kahle til å kopiere kulturen
4559 generelt, så var den reelle begrensningen økonomi. Markedet gjorde det helt
4560 umulig å gjøre noe med denne flyktige kulturen.  Loven hadde liten praktisk
4561 effekt.
4562 </p><p>
4563 Kanskje den viktigste enkeltegenskapen i den digitale revolusjonen er at for
4564 første gang siden biblioteket i Alexandria er det gjennomførbart å tenke seg
4565 å lage et arkiv som kan holde all kultur som er produsert eller distribuert
4566 offentlig.  Teknologien gjør det mulig å forestille seg et arkiv med alle
4567 bøker som er publisert, og gjør det stadig enklere å forestille seg et arkiv
4568 over alle bevegelige bilder og lyd.
4569 </p><p>
4570 Omfanget for dette potensielle arkivet er noe vi aldri har forstilt oss
4571 før.  Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men
4572 vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig.  Som Kahle
4573 beskriver det,
4574 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp8654464"></a><p>
4575 Det ser ut til at det er omtrent to til tre millioner opptak av musikk.  I
4576 gjennom hele historien.  Det er omtrent hundre tusen kinofilmer utgitt,
4577 &#8230; og omtrent en til to millioner filmer [distribuert] i løpet av det
4578 tjuende århundret.  Det finnes omtrent tjueseks millioner ulike boktitler.
4579 Alt dette vil få plass på datamaskiner som ville få plass i dette rommet og
4580 et lite firma villa ha råd til det.  Så vi er ved et vendepunkt i
4581 historien.  Universell tilgang er målet.  Og utsikten til å få et annet liv
4582 basert på dette er &#8230; spennende.  Det kan bli en av de tingene som
4583 menneskeheten ville være mest stolt av.  Helt der oppe blant biblioteket i
4584 Alexandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av trykkpressen.
4585 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8657520"></a><p>
4586
4587 Kahle er ikke den eneste bibliotekaren.  Internetarkivet er ikke det eneste
4588 arkivet.  Men Kahle og Internetarkivet antyder hva fremtiden for biblioteker
4589 eller arkiver kunne være.  Jeg vet ikke <span class="emphasis"><em>når</em></span> det
4590 kommersielle livet til kreativ eiendom tar slutt.  Men det gjør det.  Og
4591 uansett når det skjer, hinter Kahle og hans arkiv om en verden hvor denne
4592 kunnskapen, og kulturen, forblir tilgjengelig til evig tid.  Noen vil bruke
4593 det for å forstå det. Andre for å kritisere det.  Noen vil bruke det, slik
4594 Walt Disney gjorde, for å gjenskape fortiden for fremtiden.  Disse
4595 teknologiene har lovnaden om noe som hadde blitt umulig å tenke seg i store
4596 deler av vår fortid&#8212;en fremtid <span class="emphasis"><em>for</em></span> vår
4597 fortid. Teknologien til digital kunst kunne gjøre drømmen om biblioteket i
4598 Alexandria virkelig igjen.
4599 </p><p>
4600 Teknologer har dermed fjernet den økonomiske kostnaden med å bygge et slikt
4601 arkiv.  Men advokatkostnadene består.  For uansett hvor mye vi ønsker å
4602 kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">arkiver</span>»</span>, og uansett hvor koselig idéen om et
4603 <span class="quote">«<span class="quote">bibliotek</span>»</span> kan virke, så er <span class="quote">«<span class="quote">innholdet</span>»</span> som er
4604 samlet i disse digitale områdene også noens <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Og
4605 eiendoms-lover begrenser friheten til folk som Kahle.
4606 </p><a class="indexterm" name="idp8663440"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8591856" href="#idp8591856" class="para">115</a>] </sup>
4607
4608 <a class="indexterm" name="idp8592240"></a> <a class="indexterm" name="idp8593248"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
4609 hvite hus endrer sine egne pressemeldinger uten varsel.  En pressemelding
4610 fra 13. mai 2003 inneholdt <span class="quote">«<span class="quote">Kampoperasjoner i Irak er over</span>»</span>.
4611 Det ble senere endret, uten varsel, til <span class="quote">«<span class="quote">Større kampoperasjoner i Irak
4612 er over</span>»</span>.  Epost fra Brewster Kahle, 1. desember 2003.
4613 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8620752" href="#idp8620752" class="para">116</a>] </sup>
4614
4615
4616 Doug Herrick, <span class="quote">«<span class="quote">Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
4617 the Library of Congress,</span>»</span> <em class="citetitle">Film Library
4618 Quarterly</em> 13 nos. 2&#8211;3 (1980): 5; Anthony Slide,
4619 <em class="citetitle">Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
4620 States</em> (Jefferson, N.C.: McFarland &amp; Co., 1992), 36.
4621 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8644544" href="#idp8644544" class="para">117</a>] </sup>
4622
4623 <a class="indexterm" name="idp8644928"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
4624 in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
4625 Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 5
4626 september 1997, ved Metro Lake 1L. Av bøker publisert mellom 1927 og 1946
4627 var kun 2.2 prosent fortsatt tilgjengelig fra forlaget i 2002. R. Anthony
4628 Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First Sale Doctrine in the Era of Digital
4629 Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston College Law Review</em> 44
4630 (2003): 593 n. 51.
4631 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ti: «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8666176"></a><a class="indexterm" name="idp8666928"></a><p>
4632 <span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> har vært president for
4633 Motion Picture Assication of America siden 1966.  Han ankom Washington
4634 D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen&#8212;bokstavelig talt.  På det
4635 berømte bildet av edsavleggelsen til Johnson på Air Force One etter
4636 snikmordet på president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen.  I sine
4637 nesten ført år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den
4638 mest synlige og effektive lobbyisten i Washington.
4639 </p><a class="indexterm" name="idp8668720"></a><a class="indexterm" name="idp8670384"></a><a class="indexterm" name="idp8671136"></a><a class="indexterm" name="idp8671888"></a><a class="indexterm" name="idp8672640"></a><a class="indexterm" name="idp8673392"></a><a class="indexterm" name="idp8674144"></a><p>
4640 MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble
4641 stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske
4642 filmer mot økende kritikk innenlands.  Organisasjonen representerer nå ikke
4643 bare filmskapere, med også produsenter og distributører av underholdning for
4644 TV, video og kabel-TV.  Styret er satt sammen av styrelederne og
4645 presidentene i de syv største produsentene og distributørene for film og
4646 TV-programmer i USA: Walt Disney, Sony Pictures Entertainment, MGM,
4647 Paramount Pictures, Twentieth Centory Fox, Universal Studios og Warner
4648 Brothers.
4649 </p><p>
4650
4651
4652 Valenti er den tredje presidenten for MPAA.  Ingen president før han har
4653 hatt like mye innflytelse over organisasjonen, eller over Washington.
4654 Valenti, som kommer fra Texas, har mestret den viktigste politiske
4655 enkeltferdighet som trengs av en fra sørstatene&#8212;evnen til å fremstå
4656 enkel og treg mens en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller
4657 fortsatt en enkel og ydmyk man.  Men denne mannen, med MBA fra Harvard har
4658 skrevet fire bøker, fullført videregående skole i en alder av femten år og
4659 fløyet mer enn femti kampoppdrag under andre verdenskrig, er ingen
4660 Mr. Smith.  Da Valenti dro til Washington mestret han byen like godt som en
4661 innfødt.
4662 </p><p>
4663 Ved å forsvare kunstnerisk frihet og ytringsfrihet som vår kultur er
4664 avhengig av, så har MPAA gjort viktig og positivt arbeide.  Ved å utarbeide
4665 MPAAs klassifiseringsystem har de antagelig unngått betydelig skade på
4666 talefriheten.  Men det er et aspekt ved organisasjonens mål som både er det
4667 mest radikale og det viktigste. Dette er organisasjonens innsats,
4668 personifisert i alt Valenti gjør, for å omdefinere betydningen av
4669 <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>.
4670 </p><p>
4671 Valentis vitnemål i 1982 til kongressen fanget denne strategien perfekt:
4672 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4673 Uansett hvilke lange argumenter som fremmes, uansett angrep og motangrep,
4674 uansett herjing og roping, så vil fornuftige menn og kvinner komme tilbake
4675 til det fundamentale i saken, det sentrale tema som holder liv i hele denne
4676 debatten: <span class="emphasis"><em>Eiere av kreative eiendomsretter må tildeles de samme
4677 rettigheter og beskyttelser som alle andre eiendomseiere i
4678 landet</em></span>.  Det er det som er saken.  Det er det som er spørsmålet.
4679 Og det er podiet som hele denne høringen og debatten som følger må legge
4680 saken til hvile på.<sup>[<a name="idp8681904" href="#ftn.idp8681904" class="footnote">118</a>]</sup>
4681 </p></blockquote></div><p>
4682
4683 Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis
4684 retorikk, er strålende og enkel og strålede fordi den er enkel.  Det
4685 <span class="quote">«<span class="quote">sentrale temaet</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">fornuftige menn og kvinner</span>»</span>
4686 vil komme tilbake til er dette: <span class="quote">«<span class="quote">Kreative eiendomseiere må få de samme
4687 rettigheter og beskyttelse som gis til alle andre eiendomseiere i
4688 nasjonen</span>»</span>.  Det finnes ikke annenrangs borgere, kunne Valenti
4689 fortsatt.  Det bør ikke finnes noen annenrangs eiendomseiere.
4690 </p><p>
4691 Denne påstanden har en åpenbar og kraftig intuitiv appell.  Den er uttrykt
4692 med slik klarhet for å gjøre idéen like åpenbar som oppfatningen om at vi
4693 bruker avstemming for å velge presidenter.  Men faktum er at det ikke er mer
4694 ekstreme påstander fremmet av <span class="quote">«<span class="quote">noen</span>»</span> som er seriøs i denne
4695 debatten enn denne påstanden fra Valenti.  Jack Valenti, uansett hvor
4696 hyggelig og briljant han fremstår, er kanskje nasjonens fremste ekstremist
4697 når det gjelder egenskapene og rekkeviden for <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
4698 eiendom</span>»</span>.  Hans syn har <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> fornuftig
4699 forbindelse til vår faktiske juridiske tradisjon, selv om subtile påvirkning
4700 fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen på denne tradisjonen, i
4701 hvert fall i Washington.
4702 </p><p>
4703 Mens <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> helt klart er <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> på
4704 en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<sup>[<a name="idp8690048" href="#ftn.idp8690048" class="footnote">119</a>]</sup> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
4705 heller ikke være, at <span class="quote">«<span class="quote">eiere av kreativ eiendom</span>»</span> har fått
4706 <span class="quote">«<span class="quote">tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre
4707 eiendomseiere</span>»</span>.  Faktisk ville det være en radikal og radikalt
4708 uønsket endring i vår tradisjon hvis eiere av kreativ eiendom ble gitt de
4709 samme rettighetene som alle andre eiendomseiere.
4710 </p><p>
4711 Valenti vet dette.  Men han snakker på vegne av en industri som ikke bryr
4712 seg om vår tradisjon og verdiene den representerer.  Han snakker i stedet
4713 for en industri som sloss for å gjeninnføre tradisjonen som britene gjorde
4714 slutt på i 1710.  I verden skapt av endringene Valenti foreslår, vil noen få
4715 mektige aktører utøve kraftig kontroll over hvordan vår kreative kultur får
4716 utvikle seg.
4717 </p><p>
4718
4719 Jeg har to formål med dette kapittelet.  Det første er å overbevise deg om
4720 at historisk sett er Valentis påstander helt gale.  Det andre er å
4721 overbevise deg om at det ville være forferdelig galt av oss å avvise vår
4722 historie.  Vi har alltid behandlet kreative eiendomsretter forskjellig fra
4723 rettighetene som hører til alle andre eiendomseiere. De har aldri vært
4724 like.  Og de bør aldri bli like, uansett hvor lite intuitivt det kan virke,
4725 for å gjøre dem like ville være å fundamentalt svekke muligheten for nye
4726 skapere til å skape. Kreativitet er avhengig av at eierne av kreativitet
4727 ikke har perfekt kontroll.
4728 </p><p>
4729 Organisasjoner som MPAA, der styret inkluderer de mektigste av den gamle
4730 garde, har liten interesse, på tross av deres retorikk, i å sikre at det nye
4731 kan erstatte dem.  Ingen organisasjon har det.  Ingen person har det.  (Spør
4732 for eksempel meg om ansettelsestrygghet.)  Men det som er bra for MPAA er
4733 ikke nødvendigvis bra for Amerika.  Et samfunn som forsvarer idealene til en
4734 fri kultur må ta vare på spesielt muligheten for ny kreativitet til å true
4735 den gamle.
4736 </p><p>
4737 <span class="strong"><strong>For å få</strong></span> et lite hint om at det er noe
4738 fundamentalt galt med Valentis argument trenger vi ikke se lenger en til
4739 grunnloven til USA.
4740 </p><p>
4741 Forfatterne av vår grunnlov elsket <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  De elsket de
4742 eiendom så sterkt at de bygde inn en viktig forutsetning i grunnloven.  Hvis
4743 myndigheten tar din eiendom&#8212;hvis den kondemnerer huset ditt eller
4744 eksproprierer et stykke land fra gården din&#8212;så er det et krav, i følge
4745 det femte grunnlovstilleggets <span class="quote">«<span class="quote">beslagleggings-avsnitt</span>»</span>, at du
4746 må få <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> hvis noe blir beslaglagt.
4747 Grunnloven garanterer dermed at eiendom på en måte er ukrenkelig.  Den kan
4748 <span class="emphasis"><em>aldri</em></span> tas fra eiendomseieren med mindre myndighetene
4749 betaler for det privilegiet.
4750 </p><p>
4751
4752 Likevel snakker den samme grunnloven svært annerledes om det Valenti kaller
4753 <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>.  I bestemmelsen som gir Kongressen myndighet
4754 til å skape <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>, <span class="emphasis"><em>krever</em></span>
4755 grunnloven at kongressen etter en <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tid</span>»</span> tar tilbake
4756 rettighetene den har delt ut og lar den <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendommen</span>»</span>
4757 falle i det fri og bli allemannseie.  Men når kongressen gjør dette, når
4758 utløpet av vernetiden <span class="quote">«<span class="quote">tar</span>»</span> din opphavsrett og overleverer den
4759 til allemannseiet, så har ikke kongressen noe pålegg om å betale
4760 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> for denne <span class="quote">«<span class="quote">beslaget</span>»</span>. I
4761 stedet krever den samme konstitusjonen som krever kompensasjon når det
4762 gjelder landområder at du skal miste din <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span>
4763 helt uten kompensasjon overhodet.
4764 </p><p>
4765 Grunnloven sier dermed rett frem at disse to formene for eiendom ikke skal
4766 tildeles de samme rettighetene.  De skal tydelig behandles forskjellig.
4767 Valenti ber dermed ikke bare om at vår tradisjon skal endres når an
4768 argumenterer med at eiere av kreativ eiendom skal få de samme rettighetene
4769 som enhver annen eiendomseier.  Han argumenterer i effekt for å endre
4770 grunnloven selv.
4771 </p><a class="indexterm" name="idxjeffersonthomas"></a><p>
4772 Å argumentere for en endring i grunnloven vår er ikke nødvendigvis galt.
4773 Det var mye i vår originale grunnlov som helt tydelig var galt. Grunnloven
4774 av 1789 forsvarte slaveri.  Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet for
4775 å bli valgt.  Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like mange
4776 stemmer til presidenten og hans egen visepresident (som den gjorde i 1800).
4777 Grunnlovsforfatterne var uten tvil ekstraordinære, men jeg vil være den
4778 første til å innrømme at de gjorde store feil.  Vi har siden avvist noen av
4779 disse feilene, og det er uten tvil andre som vi også burde avvise.  Så
4780 argumentet mitt er ikke at bare på grunn av at Jefferson gjorde det, så bør
4781 vi også gjøre det.
4782 </p><p>
4783 I stedet er mitt argument at på grunn av at Jefferson gjorde det, bør vi i
4784 det minste forsøke å forstå <span class="emphasis"><em>hvorfor</em></span>. Hvorfor avviste
4785 grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, avvise
4786 påstanden om at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som
4787 all annen eiendom?  Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes
4788 et allemannseie?
4789 </p><a class="indexterm" name="idp8714800"></a><p>
4790 For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien
4791 til disse <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendomsrettene</span>»</span>, og kontrollen de har
4792 muliggjort.  Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært
4793 definert, så har vi bedre mulighet til å stille spørsmålene som bør være i
4794 kjernen av denne krigen: Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> kreativ eiendom
4795 bør beskyttes, men hvordan.  Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> vi vil
4796 håndheve rettighetene som lovverket gir til eiere av kreativ eiendom, men
4797 hvordan den spesifikk blandingen av rettigheter bør være.  Ikke
4798 <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> artister bør få betalt, men hvorvidt
4799 institusjoner utformet for å sikre at artister får betalt også må
4800 kontrollere hvordan kultur utvikler seg.
4801 </p><a class="indexterm" name="idxfreeculturefourmodalitiesofconstrainton"></a><a class="indexterm" name="idxregulationfourmodalitiesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasexpostregulationmodality"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality"></a><p>
4802
4803
4804
4805 For å svare på disse spørsmålene trenger vi en mer generell måte å snakke om
4806 hvordan eiendom er beskyttet.  For å være presis, så trenger vi en mer
4807 generell måte enn det begrensede språket til lovverket tillater.  I
4808 <em class="citetitle">Code and Other Laws of Cyberspace</em> brukte jeg en enkel
4809 modell for å representere dette mer generelle perspektivet.  For enhver
4810 spesifikk rettighet eller regulering, spør denne modellen hvordan fire ulike
4811 reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller
4812 reguleringen.  Jeg representerte det med dette diagrammet:
4813 </p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte
4814 eller svekke rettigheten eller reguleringen.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte eller svekke rettigheten eller reguleringen."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8732416"></a><p>
4815 I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som
4816 er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert
4817 tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en
4818 regulering eller som en rettighet.  For enkelhets skyld vil jeg kun omtale
4819 det som regulering.)  Ovalene representerer fire måter som individet eller
4820 gruppen kan bli regulert på&#8212;enten begrenset eller alternativ
4821 muliggjort.  Lovverket er den mest åpenbare begrensningen (i hvert fall for
4822 advokater).  Den begrenser ved å true med straff etter faktum hvis regler
4823 satt i forkant blir brutt.  Dermed hvis du for eksempel med vilje krenker
4824 Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste CD og legge den
4825 ut på web, så kan du bli straffet med en bot på 150 000 dollar.  Boten
4826 er en *ex post* straff for å bryte en *ex ante* regel.  Den pålegges av
4827 staten.<a class="indexterm" name="idp8636480"></a>
4828 </p><a class="indexterm" name="idp8736608"></a><p>
4829 Normer er en annen type begrensning.  De kan også straffe et individ for å
4830 bryte en regel.  Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke
4831 (eller ikke bare) fra staten.  Det er kanskje ingen lov mot spytting, men
4832 det betyr ikke at du ikke blir straffet hvis du spytter på bakken mens du
4833 står i en kinokø.  Straffen er kanskje ikke veldig streng, selv om det
4834 avhenger av fellesskapet, så kan den uten problemer være strengere enn mange
4835 straffer som påføres av staten. Det som er skillet er ikke hvor alvorlig
4836 regelen håndheves, men hva som er kilden til håndhevelsen.
4837 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints"></a><p>
4838 Markedet er en tredje type begrensning.  Dets begrensing tar effekt gjennom
4839 betingelser.  Du kan gjøre X hvis du betaler Y og du vil få betalt M hvis du
4840 gjør N.  Disse begrensningene er åpenbart ikke uavhengig av lover og
4841 normer&#8212;det er eiendomsretten som definerer hva som må kjøpes før det
4842 skal kunne tas på lovlig vis, og det er normer som sier hva det er greit å
4843 selge.  Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og
4844 kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger på hvordan et
4845 individ eller en gruppe kan oppføre seg.
4846 </p><a class="indexterm" name="idp8740240"></a><p>
4847 Til slutt og kanskje for økeblikket det mest mystiske,
4848 <span class="quote">«<span class="quote">arkitektur</span>»</span>&#8212;den fysiske verden slik en oppleves&#8212;er
4849 en begrensning på adferd.  En nedrast bro kan begrense din mulighet til å
4850 komme over en elv.  Jernbanespor kan begrense et fellesskaps mulighet til å
4851 holde ved like sammen sitt sosiale liv.  På samme måte som med markedet,
4852 påfører ikke arkitekturen sine begrensninger via <span class="quote">«<span class="quote">ex post</span>»</span>
4853 straff.  I stedet, også på samme måte som med markedet, påfører arkitektur
4854 sine begrensninger gjennom samtidige betingelser.  Disse betingelsene blir
4855 ikke håndhevet av domstolene som håndhever kontrakter eller av politiet som
4856 straffer tyveri, men av naturen, av <span class="quote">«<span class="quote">arkitektur</span>»</span>.Hvis en 200
4857 kilos steinblokk som sperrer veien din, så er det gravitasjonsloven som
4858 håndhever den begrensningen. Hvis en 500 dollars flybillett står mellom deg
4859 og en flytur til New York, så er det markedet som håndhever den
4860 begrensningen.
4861 </p><a class="indexterm" name="idp8745952"></a><a class="indexterm" name="idp8747216"></a><a class="indexterm" name="idp8748544"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
4862
4863
4864
4865 Så det første poenget om disse fire reguleringsmodalitetene er åpenbart: De
4866 påvirker hverandre.  Restriksjoner pålagt av en kan forsterke en annen.
4867 Eller restriksjoner pålagt av en kan bli undergravd av en annen.
4868 </p><p>
4869 Det andre poenget følger direkte fra dette: Hvis vi ønsker å forstå den
4870 effektive friheten som enhver har ved et bestemt tidspunkt til å gjøre en
4871 bestemt ting, må vi vurdere hvordan disse fire modalitetene virker sammen.
4872 Uansett om det er andre begrensninger eller ikke (det kan det godt være, min
4873 påstand er ikke at listen er komplett), så er disse fire blant de viktigste
4874 og eventuelle lovendringer (uansett om den øker kontroll eller øker frihet)
4875 må vurdere hvordan disse fire i særdeleshet virker sammen.
4876 </p><a class="indexterm" name="idp8753952"></a><a class="indexterm" name="idp8754752"></a><a class="indexterm" name="idp8755568"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
4877 Så la oss for eksempel vurdere <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> til å kjøre fort i
4878 bil.  Den friheten er delvis begrenset av lovverket: fartsgrenser som sier
4879 hvor fort du kan kjøre på bestemte steder til bestemte tidspunkt.  Det er
4880 delvis begrenset av arkitektur: for eksempel fartshumper får de fleste
4881 rasjonelle sjåfører til å senke farten.  Fartssperrer i busser er et annet
4882 eksempel, som setter makshastigheten som en fører kan oppnå.  Friheten er
4883 delvis begrenset av markedet: Drivstoffeffektiviteten faller etter hvert som
4884 hastigheten øker, slik at prisen på bensin indirekte begrenser hastighet.
4885 Og til slutt, normene i et nærmiljø kan kanskje begrense friheten til å
4886 kjøre fort.  Kjør i 80 km/t forbi skolen i ditt nabolag og du vil antagelig
4887 bli straffet av naboene.  Den samme normen vil ikke være like effektiv i en
4888 annen by, eller om natten.
4889 </p><p>
4890
4891 Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens
4892 disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en
4893 spesiell rolle i å påvirke de andre tre.<sup>[<a name="idp8763120" href="#ftn.idp8763120" class="footnote">120</a>]</sup> Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
4894 redusere begrensningene til en bestemt modalitet.  Loven kan slik brukes til
4895 å øke skattene på bensin for slik å øke incentivene til å kjøre saktere.
4896 Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det
4897 vanskeligere å kjøre raskt.  Loven kan brukes til å finansiere
4898 reklamekampanjer som stigmatiserer stygg kjøring.  Eller loven kan brukes
4899 til å kreve at andre lover blir mer streng&#8212;et føderalt krav som sier
4900 at delstatene må redusere fartsgrensene&#8212;for slik å gjøre det mindre
4901 attraktivt å kjøre fort.
4902 </p><a class="indexterm" name="idp8765936"></a><a class="indexterm" name="idp8768656"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1361.svg" align="middle" width="100%" alt="Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8772480"></a><p>
4903 Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret.  For å
4904 forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom
4905 på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid.  En
4906 begrensning påført av en modalitet kan bli slettet av en annen.  En frihet
4907 muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.<sup>[<a name="idp8774320" href="#ftn.idp8774320" class="footnote">121</a>]</sup>
4908 </p><a class="indexterm" name="idp8784688"></a><div class="section" title="10.1. Hvorfor Hollywood har rett"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
4909 Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor,
4910 eller akkurat hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har
4911 *rallied* Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten.  Denne
4912 modellen hjelper oss å forstå hvorfor denne *rallying* gir mening
4913 </p><p>
4914 La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett:
4915 </p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp8794768"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
4916
4917
4918 Det er balanse mellom lov, norm, marked og arkitektur.  Lovverket begrenser
4919 muligheten til å kopiere og dele innhold, ved å pålegge straff for de som
4920 kopierer og deler innhold.  Denne straffen er forsterket av teknologier som
4921 gjør det vanskelig å kopiere og dele innhold (arkitektur) og dyrt å kopiere
4922 og dele innhold (marked).  Til slutt er disse straffene *mitigated* av
4923 normer som vi alle gjenkjenner&#8212;for eksempel barn som tar opp andre
4924 barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale kan det god
4925 hende er brudd på opphavsretten, men normene i vår samfunn (i hvert fall før
4926 Internett) hadde ikke noe problem med denne form for opphavsrettsbrudd.
4927 </p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp8801488"></a><a class="indexterm" name="idp8802624"></a><a class="indexterm" name="idp8803440"></a><p>
4928 Så kommer Internettet, eller mer presist, teknologier som MP3-er og
4929 p2p-fildeling.  Nå endrer begrensningene fra arkitektur seg dramatisk, og
4930 det samme gjør begrensningene fra markedet.  Og etter hvert som både
4931 markedet og arkitekturen roer ned sin regulering av opphavsrett, hoper
4932 normene seg opp.  Den glade balansen (i hvert fall for krigerne) i livet før
4933 Internettet blir en effektiv anarkistat etter Internettet.
4934 </p><a class="indexterm" name="idp8805264"></a><a class="indexterm" name="idp8806640"></a><a class="indexterm" name="idp8807968"></a><p>
4935
4936 Dermed fornuften i, og begrunnelsen for, krigernes svar. Teknologien er
4937 endret, sier krigerne, og effekten av denne endringen når den kjøres
4938 igjennom markedet og normene, er at balansen i beskyttelsen for
4939 opphavsrettseierenes rettigheter har gått tapt. Dette er Irak etter Saddams
4940 fall, men denne gangen er det ingen regjering som rettferdiggjør ranet som
4941 fulgte.
4942 </p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter Internettet.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1381.svg" align="middle" width="100%" alt="effektiv tilstand av anarki etter Internettet."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8812992"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
4943 Hverken denne analysen eller konklusjonene som følger av den er nye for
4944 krigerne.  Faktisk ble denne miksen av regulatoriske modaliteter, i en
4945 <span class="quote">«<span class="quote">hvitbok</span>»</span> utarbeidet av handelsdepartementet (et sterkt
4946 påvirket av opphavsrettskrigerne) i 1995, allerede identifisert og
4947 strategien for å respondere den gang kartlagt.  Som svar på endringene som
4948 Internettet hadde ført til, argumenterte hvitboken (1) Kongressen burde
4949 styrke immateriallovene, (2) bedrifter burde ta i bruk nyskapende
4950 markedsføringsteknikker, (3) teknologer burde anstrenge seg for å utvikle
4951 kode som beskyttet opphavsrettsbeskyttet materiale og (4) lærer burde lære
4952 opp unger til å beskytte opphavsretten bedre.
4953 </p><a class="indexterm" name="idp8817648"></a><a class="indexterm" name="idp8819024"></a><a class="indexterm" name="idp8820352"></a><a class="indexterm" name="idp8821168"></a><p>
4954
4955 Denne blandede strategien er akkurat hva opphavsretten trengte&#8212;hvis
4956 den skulle bevare den bestemte balansen som eksisterte før endringen som ble
4957 påført av Internettet.  Og det er akkurat det vi bør forvente at
4958 innholdsindustrien presser på for.  Det er så amerikansk som det kan bli å
4959 anse det lykkelige livet du har som en rettighet, og se til rettsvesenet for
4960 å beskytte det hvis det kommer noe for å endre dette lykkelige livet.
4961 Huseiere som bor i en flomslette nøler ikke med å be myndighetene om å
4962 gjenoppbygge (og gjenoppbygge på nytt) når en flom (arkitektur) raderer bort
4963 eiendommen deres (lov).  Bønder nøler ikke med å be myndighetene erstatte
4964 dem når et virus (arkitektur) utsletter avlingen deres.  Fagforeninger nøler
4965 ikke med å be myndighetene erstatte dem når import (marked) tar knekken på
4966 USAs stålindustri.
4967 </p><a class="indexterm" name="idp8823680"></a><a class="indexterm" name="idp8824992"></a><a class="indexterm" name="idp8826384"></a><p>
4968 Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens
4969 kampanje for å beskytte seg mot de skadelige konsekvensene av en teknologisk
4970 nyvinning.  Og jeg ville være den siste personen til å hevde at den endrede
4971 teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på
4972 innholdsindustriens måte å gjøre forretninger, eller som John Seely Brown
4973 beskriver det, dens <span class="quote">«<span class="quote">inntektsarkitektur</span>»</span>.
4974 </p><a class="indexterm" name="idp8828784"></a><a class="indexterm" name="idp8829616"></a><a class="indexterm" name="idp8830736"></a><a class="indexterm" name="idp8831552"></a><a class="indexterm" name="idp8832368"></a><a class="indexterm" name="idp8833184"></a><a class="indexterm" name="idp8834000"></a><a class="indexterm" name="idp8834816"></a><p>
4975 Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene,
4976 så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Og det at teknologi
4977 har svekket en bestemt måte å drive forretning, så er det ingen selvfølge at
4978 myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive
4979 forretninger.  Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent
4980 av sitt tradisjonelle film-marked til den fremvoksende teknologien
4981 digital-kamera.  <sup>[<a name="idp8836544" href="#ftn.idp8836544" class="footnote">122</a>]</sup> Tror noen at
4982 myndighetene bør bannlyse digital-kamera kun for å støtte Kodak?  Motorveier
4983 har svekket frakt via jernbanen.  Er det noen som mener vi bør bannlyse
4984 trailere fra veiene <span class="emphasis"><em>med det formål</em></span> å beskytte
4985 jernbanen? Eller nærmere temaet i denne boka, så har trådløse kanalskiftere
4986 svekket hvor <span class="quote">«<span class="quote">klistrete</span>»</span> TV-reklamen er (hvis en kjedelig
4987 reklame kommer på TV-en, så gjør fjernkontrollen det enkelt å bytte kanal),
4988 og det kan godt være at denne endringen har svekket markedet for
4989 TV-reklame.  Men er det noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å
4990 styrke kommersielt TV?  (Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en
4991 gang i sekundet, eller til å begrense seg til ti kanalbytter i timen?)
4992 </p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp8843728"></a><a class="indexterm" name="idp8844544"></a><a class="indexterm" name="idp8845360"></a><a class="indexterm" name="idp8846464"></a><a class="indexterm" name="idp8847280"></a><a class="indexterm" name="idp8848096"></a><p>
4993 Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et
4994 fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri
4995 handel, er ikke myndighetenes rolle å støtte en bestemt måte å gjøre
4996 forretninger mot andre måter.  Deres rolle er ikke å velge vinnere og
4997 beskytte dem mot tap.  Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi
4998 aldri få noen fremgang.  Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i 1991
4999 i et notat som kritiserte programvarepatenter at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte selskaper
5000 har interesse av å ekskludere fremtidige konkurrenter</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8850304" href="#ftn.idp8850304" class="footnote">123</a>]</sup> Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte
5001 selskaper også andre virkemidler.  (Tenk RCA og FM-radio.) En verden hvor
5002 konkurrenter med nye idéer må sloss ikke bare mot markedet men også mot
5003 myndighetene er en verden hvor konkurrenter med nye idéer ikke vil lykkes.
5004 Det er en verden i stillstand og økende konsentrert stagnering.  Det er
5005 sovjetunionen under Brezhnev.
5006 </p><p>
5007 Dermed, selv om det er forståelig at bransjer truet av ny teknologi som
5008 endrer måten de gjør forretninger på å se mot regjeringen for beskyttelse,
5009 så er det en spesiell plikt for beslutningstakere å garantere at den
5010 beskyttelsen ikke blokkerer fremgang.  Det er med andre ord plikten til
5011 beslutningstagerne å sikre at endringene de skaper som svar til de som blir
5012 skadet av teknologiske endringer, er endringer som bevarer incentiver og
5013 muligheter for innovasjon og endring.
5014 </p><a class="indexterm" name="idp8853888"></a><a class="indexterm" name="idp8854976"></a><a class="indexterm" name="idp8855824"></a><p>
5015 I sammenhengen lover som regulerer tale&#8212;hvilket åpenbart inkluderer
5016 opphavsrettsloven&#8212;er plikten enda sterkere.  Når industrien klager
5017 over teknologier som endrer seg og ber Kongressen om å svare på en måte som
5018 belaster tale og kreativitet, bør beslutningstakere være spesielt skeptiske
5019 til forespørselen.  Det er alltid en dårlig avtale for myndighetene å
5020 begynne å regulere tale-markeder.  Risikoene og farene med det spillet er
5021 nøyaktig årsaken til at vår grunnlovsforsamling laget første
5022 grunnlovstillegg: <span class="quote">«<span class="quote">Kongressen skal ikke vedta noen lov som &#8230;
5023 begrenser talefriheten.</span>»</span> Så når Kongressen blir spurt om å vedta
5024 lover som ville <span class="quote">«<span class="quote">begrense</span>»</span> talefriheten, bør den
5025 vurdere&#8212;svært nøye&#8212;hvorvidt slik regulering er berettiget.
5026 </p><a class="indexterm" name="idp8859616"></a><a class="indexterm" name="idp8860752"></a><p>
5027
5028 Mitt argument akkurat nå har derimot ingenting med hvorvidt endringene som
5029 blir fremmet av opphavsrettskrigerne er <span class="quote">«<span class="quote">berettiget</span>»</span>.  Mitt
5030 argument er om endringenes effekt. For før vi starter på spørsmålet om
5031 berettigelse, et vanskelig spørsmål som i stor grad er avhengig av våre
5032 verdier, så bør vi først spørre hvorvidt vi forstår effekten av endringen
5033 som innholdsindustrien ønsker.
5034 </p><p>
5035 Her kommer metaforen som vil forklare argumentet.
5036 </p><a class="indexterm" name="idxmllerpaulhermann"></a><a class="indexterm" name="idxddt"></a><a class="indexterm" name="idxinsecticideenvironmentalconsequencesof"></a><a class="indexterm" name="idxfarming"></a><p>
5037 I 1873 ble kjemikaliet DDT syntesert første gang.  I 1948 vant den
5038 sveitsiske kjemikeren Paul Hermann Müller nobelprisen for sitt arbeide med å
5039 demonstrere de insektsdrepende egenskapene til DDT.  I løpet av 1950-tallet
5040 ble insektsmiddelet mye brukt rundt om i verden for å drepe sykdomsbærende
5041 skadedyr.  Det ble også brukt til å øke landbruksproduksjon.
5042 </p><p>
5043 Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr eller
5044 å øke avlingene.  Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og
5045 verdifult, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
5046 </p><a class="indexterm" name="idp8872608"></a><a class="indexterm" name="idp8873424"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
5047 Men i 1962 publiserte Rachel Carson <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
5048 som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede
5049 miljømessige konsekvenser.  Fugler mistet evnen til å reprodusere seg.  Hele
5050 kjeder i økologien holdt på å bli ødelagt.
5051 </p><p>
5052 Ingen gikk inn for å ødelegge miljøet.  Paul Müller hadde ikke som mål å
5053 skade fugler.  Men arbeidet med å løse ett sett med problemer laget et nytt
5054 sett som, etter noens syn, var mye verre enn de problemene som opprinnelig
5055 ble angrepet.  Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket
5056 var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer
5057 miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse.
5058 </p><a class="indexterm" name="idp8878128"></a><a class="indexterm" name="idp8879440"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
5059
5060 Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke
5061 University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en
5062 <span class="quote">«<span class="quote">miljøbevegelse</span>»</span> for kulturen.<sup>[<a name="idp8883504" href="#ftn.idp8883504" class="footnote">124</a>]</sup>  Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg balanserer
5063 dette kapittelet, er at det ikke er feil mål med opphavsretten.  Eller at
5064 forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide.  Eller at musikk bør gis
5065 bort <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.  Poenget er at noen av måtene som vi kan bruke
5066 for å beskytte forfattere vil ha uventede konsekvenser for det kulturelle
5067 miljøet, ganske likt slik DDT hadde det for det naturlige miljøet.  Og på
5068 samme måte som kritikk mot DDT ikke er å støtte malaria eller et angrep på
5069 bønder, så er heller ikke kritikk av et bestemt sett med reguleringer som
5070 beskytter opphavsretten ikke støtte til anarki eller et angrep på
5071 forfattere.  Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme
5072 på hvordan våre handlinger påvirker dette miljøet.
5073 </p><a class="indexterm" name="idp8886976"></a><p>
5074 Mitt argument, i dette kapittelets balanse, forsøker å kartlegge akkurat
5075 denne effekten.  Det er ingen tvil om at teknologien til Internettet har
5076 hatt dramatisk effekt på muligheten til opphavsrettseierne til å beskytte
5077 innholdet sitt.  Men det bør heller ikke være noen tvil om at når du slår
5078 sammen alle endringene i opphavsrettsloven over tid, pluss den teknologiske
5079 endringen som Internett gjennomgår akkurat nå, vil netto effekt av disse
5080 endringene ikke bare være at opphavsrettsverk blir effektivt beskyttet.  I
5081 tillegg, og stort sett oversett, er netto effekt av denne massive økningen i
5082 beskyttelse også ødeleggende for kreativitetsmiljøet.
5083 </p><a class="indexterm" name="idp8889392"></a><p>
5084 For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for
5085 fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn at denne myggen vil bli
5086 borte.
5087 </p><a class="indexterm" name="idp8891536"></a><a class="indexterm" name="idp8892784"></a><a class="indexterm" name="idp8894224"></a></div><div class="section" title="10.2. Opphav"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8896688"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp8901584"></a><a class="indexterm" name="idp8902736"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp8907360"></a><p>
5088 Amerika kopierte engelsk opphavsrettslov.  Egentlig kopierte og forbedret vi
5089 engelsk opphavsrettslov.  Grunnloven vår gjør formålet med <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
5090 eiendom</span>»</span> helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det
5091 engelske mål om å unngå for mektige utgivere.
5092 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusinconstitutionalprogressclause"></a><p>
5093 Myndigheten til å etablere <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendoms</span>»</span>-rettigheter gis
5094 til Kongressen på en måte som, i hvert fall for vår grunnlov, er veldig
5095 rar.  Artikkel I, del 8, setningsdel 8 i grunnloven vår lyder:
5096 </p><p>
5097
5098 Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap og nyttig
5099 kunst ved å sikre forfattere og oppfinnere, i et begrenset tidsrom,
5100 eksklusive rettigheter til sine respektive skrifter og oppdagelser.  Vi
5101 kaller dette <span class="quote">«<span class="quote">Fremskritts-bestemmelsen</span>»</span>, på grunn av det denne
5102 bestemmelsen ikke sier.  Den sier ikke at Kongressen har myndighet til å
5103 dele ut <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsretter</span>»</span>.  Den sier at Kongressen har
5104 myndighet til å <span class="emphasis"><em>fremme fremskritt</em></span>.  Tildeling av
5105 myndighet er dets formål, og dets formål er for fellesskapet, ikke formålet
5106 med å gjøre berike utgivere, og formålet er heller ikke hovedsaklig å
5107 belønne forfattere.
5108 </p><a class="indexterm" name="idp8916144"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
5109 Fremskritts-bestemmelsen begrenser uttrykkelig varigheten for
5110 opphavsretten. Som vi så i kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, begrenset engelskmennene varigheten i opphavsretten
5111 for å sikre at noen få ikke kunne utøve uforholdsmessig stor kontroll over
5112 kulturen ved å utøve uforholdsmessig kontroll over publisering.  Vi kan anta
5113 at grunnlovsforfatterne tok etter England med et lignende formål.  Faktisk
5114 forsterket, i motsetning til engelskmennene, grunnlovsforfatterne dette
5115 målet ved å kreve at opphavsretten kun gjaldt <span class="quote">«<span class="quote">forfattere</span>»</span>.
5116 </p><a class="indexterm" name="idp8923856"></a><a class="indexterm" name="idp8924672"></a><a class="indexterm" name="idp8925792"></a><p>
5117 Utformingen av Fremskritts-bestemmelsen reflekterer noe om grunnlovens
5118 utforming generelt.  For å unngå et problem bygget grunnlovsforfatterne en
5119 struktur.  For å hindre at for mye makt samlet seg utgiverne, bygde de en
5120 struktur som holdt opphavsretten vekk fra utgiverne og gjorde vernetiden
5121 kort.  For å hindre at for mye makt samlet seg hos en kirke, forbød de
5122 føderale myndigheter å etablere en kirke.  For å hindre at for mye makt
5123 samlet seg hos de føderale myndigheter bygget de strukturer som forsterket
5124 makten til delstatene&#8212;inkludert i Senatet, hvis medlemmer på den tiden
5125 ble utpekt av delstatene, og en valgforsamling, også utpekt av delstatene,
5126 som valgte president.  I hvert tilfelle, bygget en
5127 <span class="emphasis"><em>struktur</em></span> inn kontrollmekanismer inn i den
5128 konstitusjonelle rammen, strukturert for å hindre ellers uunngåelig
5129 maktkonsentrasjon.
5130 </p><a class="indexterm" name="idp8927504"></a><a class="indexterm" name="idp8930368"></a><p>
5131 Jeg tviler på at deltagerne i grunnlovsforsamlingen vil kjenne igjen
5132 reguleringen vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i dag.  Omfanget av den
5133 regulering går langt ut over alt de noensinne vurderte.  For å begynne å
5134 forstå hva de gjorde, trenger vi å sette vår <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i
5135 sammenheng: Vi trenger å se hvordan den har endret seg i løpet av de 210
5136 årene som har gått siden de først avgjorde dens utforming.
5137 </p><a class="indexterm" name="idp8933680"></a><a class="indexterm" name="idp8935056"></a><a class="indexterm" name="idp8936368"></a><a class="indexterm" name="idp8937696"></a><p>
5138
5139 Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i
5140 teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt
5141 konsentrasjon av markedsmakt.  Etter begrepene i vår modell, startet vi her:
5142 </p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figur 10.5. Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5143 Vi kommer til å ende opp her:
5144 </p><div class="figure"><a name="fig-1442"></a><p class="title"><b>Figur 10.6. <span class="quote">«<span class="quote">Opphavsrett</span>»</span> i dag.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1442.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrett i dag."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5145
5146 La meg forklare hvordan.
5147
5148 </p></div><div class="section" title="10.3. Loven: Varighet"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp8952752"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
5149 Da den første Kongressen vedtok loven for å beskytte kreativ eiendom, møtte
5150 den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom engelskmennene
5151 hadde blitt konfrontert med i 1774.  Flere delstater hadde vedtatt lover som
5152 beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene enkelt og greit var
5153 tillegg til sedvanerettigheter som allerede beskyttet kreativt
5154 forfatterskap.<sup>[<a name="idp8956640" href="#ftn.idp8956640" class="footnote">125</a>]</sup> Dette betød at det ikke
5155 var noe garantert allemannseie i USA i 1790.  Hvis opphavsretten var
5156 beskyttet av sedvaneretten, så var det ingen enkel måte å vite hvorvidt et
5157 verk publisert i USA var kontrollert eller fritt.  Akkurat som i England
5158 ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for utgivere å
5159 basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og distribuere
5160 verk.
5161 </p><a class="indexterm" name="idp8960608"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
5162 Denne usikkerheten tok slutt da Kongressen vedtok lovgiving som tildelte
5163 opphavsrettigheter.  Da føderal lov overstyrer enhver motstridende
5164 delstatslov, fortrengte den føderale beskyttelsen av opphavsrettsbeskyttede
5165 verker enhver beskyttelse fra delstatslover. På samme måte som Statute of
5166 Anne i England betød at opphavsrettsbeskyttelsen for alle Engelske verk
5167 utløp, betød føderale vedtekter at alle delstatsopphavsretter også utløp.
5168 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightrenewabilityof"></a><p>
5169 I 1790 vedtok Kongressen den første opphavsrettsloven.  Den opprettet en
5170 føderal opphavsrett og sikret opphavsretten for fjorten år.  Hvis en
5171 forfatter var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge
5172 å fornye opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år.  Hvis han ikke fornyet
5173 opphavsretten, så ble hans verk en del av allemannseien.
5174 </p><a class="indexterm" name="idp8967392"></a><p>
5175 Selv om det ble skapt mange verk i USA i de første 10 årene til republikken,
5176 så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
5177 opphavsrettsregimet.  Av alle verker skapt i USA både før 1790 og fra 1790
5178 fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
5179 domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
5180 14 år.<sup>[<a name="idp8969696" href="#ftn.idp8969696" class="footnote">126</a>]</sup>
5181 </p><a class="indexterm" name="idp8974000"></a><a class="indexterm" name="idp8975280"></a><p>
5182
5183 Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
5184 for opphavsrett.  Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
5185 gitt til verker der det var ønsket. Etter den første perioden på fjorten år,
5186 hvis forfatteren ikke så verdien av å fornye sin opphavsrett, var det heller
5187 ikke verdt det for samfunnet å håndheve opphavsretten.
5188 </p><p>
5189 Fjorten år virker kanskje ikke lenge for oss, men for det store flertall av
5190 opphavsrettsinnehavere på den tiden var den lenge nok. Kun en liten
5191 minoritet blant dem fornyet sin opphavsrett etter fjorten år.  Balansen
5192 tillot deres verk å falle i det fri.<sup>[<a name="idp8978736" href="#ftn.idp8978736" class="footnote">127</a>]</sup>
5193 </p><a class="indexterm" name="idp8982448"></a><a class="indexterm" name="idp8983664"></a><a class="indexterm" name="idp8984768"></a><p>
5194 Selv i dag gir denne strukturen gi mening.  De fleste av kreative verk har
5195 et kommersielt liv som kun varer noen få år.  De fleste bøker er utsolgt fra
5196 forlaget etter ett år.<sup>[<a name="idp8986496" href="#ftn.idp8986496" class="footnote">128</a>]</sup> Når det skjer
5197 kjøpes og selges de brukte bøkene helt uten opphavsrettslige reguleringer.
5198 Dermed er bøkene <span class="emphasis"><em>i effekt</em></span> ikke lenger kontrollert av
5199 opphavsretten.  Den eneste praktiske kommersielle bruken av bøkene på dette
5200 stadiet er å selge bøkene som brukte bøker.  Denne bruken &#8212; fordi den
5201 ikke involverer publisering &#8212; er effektivt uten begrensninger.
5202 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws6"></a><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin"></a><p>
5203 I de første hundre årene av republikken, ble vernetiden for opphavsretten
5204 endret en gang.  I 1831 ble vernetiden økt fra maksimalt 28 år til maksimalt
5205 42 år ved å øke den opprinnelige vernetiden fra 14 til 28 år.  I de neste
5206 femti årene av republikken, ble vernetiden igjen økt en gang.  I 1909
5207 utvidet Kongressen fornyingsvernetiden fra 14 til 28 år, og vedtok dermed
5208 maksimal vernetid på 56 år.
5209 </p><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
5210 Så, fra og med 1962, startet Kongressen med den praksisen som har definert
5211 opphavsrettsloven siden.  Elleve ganger de siste førti årene, har Kongressen
5212 utvidet vernetiden for eksisterende opphavsretter.  To ganger i løpet av
5213 disse førti årene utvidet Kongressen vernetiden for fremtidige
5214 opphavsretter.  I starten var utvidelsen av eksisterende opphavsretter kort,
5215 kun ett til to år.  I 1976 utvidet Kongressen alle eksisterende
5216 opphavsretter med nitten år.  Og i 1998 ble Sonny Bono utvidelse av
5217 opphavsrettsvernetid-loven vedtatt som utvidet vernetiden for eksisterende
5218 og fremtidige opphavsretter med tyve år.
5219 </p><a class="indexterm" name="idp9000144"></a><p>
5220
5221 Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å skattlegge, eller forsinke,
5222 når verk faller i det fri og blir allemannseie.  Denne siste utvidelsen
5223 betyr at allemannseie vil ha blitt skattlagt for trettini av femtifem år,
5224 eller 70 prosent av tiden siden 1962.  Dermed vil det i de tjue årene etter
5225 Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie,
5226 ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri takket
5227 være utløp av vernetiden i opphavsretten.
5228 </p><a class="indexterm" name="idp9002720"></a><p>
5229 Effekten av disse endringene har blitt forverret av en annen endring i
5230 opphavsrettsloven som få har lagt merke til.  Husk at jeg sa at
5231 grunnlovsforfatterne etablerte et to-delt opphavsrettsregime, som krevde at
5232 opphavsrettsinnehaver fornyet sin opphavsrett etter en initiell vernetid.
5233 Dette fornyingskravet betød at verk som ikke lenger trengte
5234 opphavsrettsbeskyttelse ville raskt bli allemannseie. De gjenværende
5235 beskyttede verk ville være de som hadde en viss vedvarende kommersiell
5236 verdi.
5237 </p><a class="indexterm" name="idp9005312"></a><a class="indexterm" name="idp9006176"></a><a class="indexterm" name="idp9007296"></a><p>
5238 USA forlot dette fornuftige systemet i 1976.  For alle verk skapt etter 1978
5239 var det kun en vernetid&#8212;maksimal vernetid.  For
5240 <span class="quote">«<span class="quote">naturlige</span>»</span> forfattere var vernetiden livstid pluss femti år.
5241 For selskaper var vernetiden syttifem år.  Så, i 1992, fjernet Kongressen
5242 kravet om fornying for alle verk skapt før 1978.  Alle verk beskyttet av
5243 opphavsretten ville få tildelt maksimal vernetid.  Etter Sonny Bonny-loven
5244 var vernetiden nittifem år.
5245 </p><p>
5246 Denne endringen betød at USAs lov ikke lenger hadde en automatisk måte å
5247 sikre ta verk som ikke lenger ble utnyttet ble allemannseie. Og ganske
5248 riktig, etter disse endringene, er det uklart hvorvidt det i det hele tatt
5249 er mulig å la et verk bli allemannseie.  Allemannseiet ble foreldreløst
5250 etter disse endringene i opphavsrettsloven.  På tross av kravet om av
5251 vernetiden skal være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> så har vi ingen indikasjoner
5252 på at noe vil begrense den.
5253 </p><a class="indexterm" name="idp9011680"></a><a class="indexterm" name="idp9012896"></a><p>
5254 Effekten av disse endringene på den gjennomsnittlige varigheten for
5255 opphavsretten er dramatisk.  I 1973 unnlot mer enn 85 prosent av
5256 opphavsrettsinnehaverne å fornye sin opphavsrett.  Det betyr at den
5257 gjennomsnittlige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år.  På grunn av fjerningen
5258 av kravet om fornying er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale
5259 vernetiden.  På tredve år har dermed den gjennomsnittlige vernetiden blitt
5260 tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.<sup>[<a name="idp9015152" href="#ftn.idp9015152" class="footnote">129</a>]</sup>
5261 </p><a class="indexterm" name="idp9017056"></a><a class="indexterm" name="idp9018304"></a><a class="indexterm" name="idp9019696"></a><a class="indexterm" name="idp9021040"></a><a class="indexterm" name="idp9022384"></a></div><div class="section" title="10.4. Loven: Virkeområde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Virkeområde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
5262 <span class="quote">«<span class="quote">Dekningsområdet</span>»</span> for opphavsretten er den rekken av
5263 rettigheter tildelt gjennom lovverket.  Dekningsområdet for USAs opphavsrett
5264 har endret seg dramatisk.  Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige,
5265 men vi bør forstå omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til
5266 sammenhengen i denne debatten.
5267 </p><a class="indexterm" name="idp9028512"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
5268 I 1790 var omfanget veldig smalt.  Opphavsretten dekket kun <span class="quote">«<span class="quote">kart,
5269 diagrammer og bøker</span>»</span>.  Det betyr at den ikke dekket for eksempel
5270 musikk eller arkitektur.  Viktigere, opphavsretten tildelte forfatteren
5271 eksklusiv rett til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> opphavsrettsbeskyttede verk.
5272 Det betyr at andre kun brøt opphavsretten hvis han ga ut verket på nytt uten
5273 opphavsrettseierens tillatelse.  Til slutt var retten tildelt av
5274 opphavretten en eksklusiv rett for en bestemt bok.  Retten strakk seg ikke
5275 til det advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk</span>»</span>.  Det ville dermed
5276 ikke forstyrre retten til andre enn forfatteren til å oversette en
5277 opphavsrettsbeskyttet bok, eller til å tilpasse historien til en annen form
5278 (som et skuespill basert på en publisert bok).
5279 </p><p>
5280 Dette har også endret seg dramatisk.  Mens omrisset av opphavsretten i dag
5281 er ekstremt vanskelig å beskrive enkelt med generelle termer, sa dekker
5282 retten praktisk talt ethvert kreativt verk som er redusert til en
5283 håndgripelig form.  Det dekker musikk så vel som arkitektur, drama så vel
5284 som datamaskinprogrammer.  Det gir opphavsrettseieren ikke bare den
5285 eksklusive retten til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> verket, men også eksklusiv
5286 rett til å kontrollere enhver <span class="quote">«<span class="quote">kopi</span>»</span> av dette verket.  Og
5287 viktigst for vårt formål her, retten gir opphavsrettseieren kontroll ikke
5288 bare over hans eller hennes eget verk, men også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">avledet
5289 verk</span>»</span> som kan gro ut av det originale verket.  På denne måten dekker
5290 retten flere kreativt verk, beskytter det kreative verket bredere og
5291 beskytter verk som i hovedsak er basert på det opprinnelige kreative verket.
5292 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightmarkingof"></a><a class="indexterm" name="idxformalities"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawregistrationrequirementof"></a><p>
5293
5294 Mens omfanget av opphavsretten har utvidet seg, har *prosedyrale*
5295 begrensninger på retten blitt slakket på.  Jeg har allerede beskrevet den
5296 fullstendige fjerningen av fornyelseskravet i 1992.  I tillegg til
5297 fornyelseskravet var det, i det meste av historien til USAs opphavsrettslov,
5298 et krav om at et verk måtte registreres før det kunne nyte godt av
5299 opphavsrettsbeskyttelsen.  Det var også et krav om at ethvert
5300 opphavsrettsbeskyttet verk enten måtte merkes med det berømte © eller
5301 ordet <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>.  For mesteparten av historien til USAs
5302 opphavsrettslov var det også et krav at verket ble innlevert til
5303 myndighetene før en opphavsrett kunne sikres.
5304 </p><a class="indexterm" name="idp9044960"></a><p>
5305 Årsaken til registreringskravet var den fornuftige forståelsen at for de
5306 fleste verk var det ikke nødvendig med opphavsrettsbeskyttelse. Igjen, i de
5307 første ti årene av republikken ble 95 prosent av verk som kunne mottatt
5308 beskyttelse aldri opphavsrettsbeskyttet.  Dermed reflekterte regelen normen:
5309 De fleste verk trengte tydeligvis ikke opphavsrettsbeskyttelse, så
5310 registrering begrenset lovreguleringen til de få som trengte det.  Den samme
5311 begrunnelsen rettferdiggjorde kravet om at et verk måtte merkes som
5312 opphavsrettighetsbeskyttet&#8212;slik var det enkelt å vite hvorvidt noen
5313 påberopte seg opphavsrettsbeskyttelse.  Kravet om at verket ble deponert var
5314 for å sikre at etter at vernetiden utløp ville det eksistere et eksemplar av
5315 verket en eller annen plass slik at det kunne kopieres av andre uten å spore
5316 opp den opprinnelige forfatteren.
5317 </p><a class="indexterm" name="idp9049200"></a><p>
5318 Alle disse <span class="quote">«<span class="quote">formalitetene</span>»</span> ble avskaffet i USAs system da vi
5319 bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov.  Det er intet krav om at
5320 du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse.
5321 Opphavsrettsbeskyttelsen er nå automatisk. Opphavsretten eksisterer uansett
5322 om du merker ditt verk med ©, og opphavsretten eksisterer uansett om du
5323 faktisk gjør verket tilgjengelig for andre å kopiere.
5324 </p><a class="indexterm" name="idp9050752"></a><a class="indexterm" name="idp9052896"></a><a class="indexterm" name="idp9054096"></a><p>
5325 La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse
5326 forskjellene.
5327 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightact2"></a><p>
5328 Hvis du i 1790 skrev en bok og du var en av de fem prosentene som faktisk
5329 registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte
5330 deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din
5331 tillatelse.  Målet med loven var å regulere utgivere for å hindre denne
5332 typen urimelig konkurranse.  I 1790 var det 174 utgivere i USA.<sup>[<a name="idp9057744" href="#ftn.idp9057744" class="footnote">130</a>]</sup> Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
5333 regulering av en liten andel av et liten del av det kreative markedet i
5334 USA&#8212;utgivere.
5335 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork2"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs3"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs3"></a><p>
5336
5337
5338 Loven lot andre skapere være helt uregulert.  Hvis jeg kopierte ditt dikt
5339 for hand, på nytt og på nytt, som en måte å lære det skikkelig, var min
5340 gjerning helt uregulert i følge 1790-loven.  Hvis jeg tok din roman og laget
5341 et skuespill basert på den, hvis jeg oversatte den eller laget en
5342 oppsummering av den, så var ingen av disse aktivitetene regulert av den
5343 opprinnelige opphavsrettsloven.  Disse kreative aktivitetene forble frie,
5344 mens aktivitetene til utgiverne ble begrenset.
5345 </p><a class="indexterm" name="idp9067984"></a><p>
5346 I dag er historien svært annerledes: Hvis du skriver en bok er boken din
5347 automatisk beskyttet.  Faktisk er det ikke bare boken din.  Enhver epost,
5348 hver notat til din kjære, hver krusedull, <span class="emphasis"><em>hver eneste</em></span>
5349 kreative handling som blir redusert til sin håndgripelige form&#8212;alt
5350 dette er automatisk opphavsrettsbeskyttet.  Det er intet behov for å
5351 registrere eller merke ditt verk.  Beskyttelsen følger av det å skape, ikke
5352 de steg du tar for å beskytte det.
5353 </p><p>
5354 Den beskyttelsen gir deg retten til (begrenset av et smalt spekter av unntak
5355 for rimelig bruk) å kontrollere hvordan andre kopierer verket, uansett om de
5356 kopierer for å videredistribuere det eller for å dele et utdrag.
5357 </p><p>
5358 Så mye er den åpenbare delen. Ethvert opphavsrettssystem ville kontrollere
5359 konkurrerende publisering.  Men det er en annen del av opphavsretten i dag
5360 som slett ikke er åpenbar.  Dette er beskyttelsen av <span class="quote">«<span class="quote">avledede
5361 verk</span>»</span>.  Hvis du skriver en bok, så kan ingen lage en film basert på
5362 boken din uten tillatelse.  Ingen kan oversette den uten tillatelse.
5363 CliffsNotes kan ikke lage en oppsummering med mindre tillatelse er gitt.
5364 Alle disse avledede bruksområdene av ditt originale verk er kontrollert av
5365 opphavsrettsinnehaveren. Opphavsretten er med andre ord ikke bare en
5366 eksklusiv rett til dine skrifter, men en eksklusiv rett til dine skrifter og
5367 en stor andel av skriftene inspirert av dem.
5368 </p><a class="indexterm" name="idp9073840"></a><p>
5369 Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for de som
5370 laget grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss.  I
5371 utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere den åpenbare
5372 unnvikelsen av en smalere opphavsrett.  Hvis jeg skriver en bok, kan du
5373 endre ett ord og så hevde opphavsrett til en ny og annerledes bok?  Det
5374 ville åpenbart gjøre opphavsretten til en spøk, så loven ble utvidet på
5375 ordentlig vis til å inkludere slike små endringene på samme måte som
5376 ordrette originale verk.
5377 </p><p>
5378
5379 For å unngå denne spøken skapte loven en utrolig myndighet innen fri
5380 kultur&#8212;det er i hvert fall utrolig når du forstår at loven ikke bare
5381 gjelder for den kommersielle utgiver men for enhver med en datamaskin.  Jeg
5382 forstår at det er galt å duplisere og selge andres verk.  Men uansett hvor
5383 galt <span class="emphasis"><em>det</em></span> er, omforming av andres verk er en annen type
5384 galt.  Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele tatt&#8212;de mener
5385 at vår lov, slik grunnlovsmennene formulerte den, ikke skulle beskytte
5386 avledede verker i det hele tatt.<sup>[<a name="idp9077760" href="#ftn.idp9077760" class="footnote">131</a>]</sup>
5387 Uansett om du går så langt eller ikke, så virker det klart at det som er
5388 galt er fundamentalt forskjellig fra det som er galt med direkte
5389 piratvirksomhet.
5390 </p><p>
5391 Like vel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på
5392 samme måte.  Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot din
5393 piratkopiering av min bok.  Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot
5394 din omformende bruk av min bok.<sup>[<a name="idp9082960" href="#ftn.idp9082960" class="footnote">132</a>]</sup> Disse
5395 to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt.
5396 </p><a class="indexterm" name="idp9086512"></a><a class="indexterm" name="idp9087904"></a><a class="indexterm" name="idp9088720"></a><p>
5397 Dette kan virke riktig for deg.  Hvis jeg skrev en bok, hvorfor skal du ha
5398 mulighet til å lage en film som tar min historie og tjene penger fra den
5399 uten å betale meg eller kreditere meg?  Eller hvis Disney lager en figur
5400 kalt <span class="quote">«<span class="quote">Mikke Mus</span>»</span>, hvorfor skal du ha mulighet til å lage Mikke
5401 Mus-leker og være den som tjener penger på verdien som Disney opprinnelig
5402 skapte.
5403 </p><p>
5404 Dette er gode argumenter, og generelt sett er ikke mitt poeng at slike
5405 deriverte rettigheter er grunnløse.  Mitt mål akkurat nå er mye smalere:
5406 ganske enkelt å gjøre det klart at denne utvidelsen er en betydelig endring
5407 fra de opprinnelig tildelte rettighetene.
5408 </p><a class="indexterm" name="idp9092048"></a><a class="indexterm" name="idp9093312"></a></div><div class="section" title="10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
5409 Mens loven opprinnelig kun regulerte forleggere, så betyr endringen i
5410 opphavsrettens dekningsområde at loven i dag regulerer forleggere, brukere
5411 og forfattere.  Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å
5412 lage kopier, og kjernen i reguleringen til opphavsrettsloven er
5413 kopier.<sup>[<a name="idp9100512" href="#ftn.idp9100512" class="footnote">133</a>]</sup>
5414 </p><a class="indexterm" name="idp9104736"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
5415
5416
5417 <span class="quote">«<span class="quote">Kopier.</span>»</span> Det høres helt klart ut som noe opphavsrettsloven
5418 åpnebart regulerer.  Men som med argumentet til Jack Valenti i starten av
5419 dette kapittelet, om at <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> fortjener <span class="quote">«<span class="quote">de
5420 samme rettigheter</span>»</span> som all annen eiendom, så er det dette
5421 <span class="emphasis"><em>åpenbare</em></span> som vi må være mest forsiktig med.  For selv
5422 om det kan ha vært åpenbart i verden før Internet, at eksemplarer var en
5423 åpenbar utløser for opphavsrettsloven, så bør det ved nærmere ettertanke
5424 være åpenbart i verden med Internet, så bør kopier <span class="emphasis"><em>ikke</em></span>
5425 være utløseren for opphavsrettsloven.  For å være presis, bør de ikke
5426 <span class="emphasis"><em>alltid</em></span> være utløseren for opphavsrettsloven.
5427 </p><a class="indexterm" name="idp9112304"></a><p>
5428 Dette er kanskje den sentrale påstanden i denne boken, så la meg ta dette
5429 veldig sakte slik at en ikke går enkelt glipp av poenget.  Min påstand er at
5430 Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke igjennom forholdene der
5431 opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,<sup>[<a name="idp9114464" href="#ftn.idp9114464" class="footnote">134</a>]</sup> da det er klart at dagens rekkevidde for
5432 opphavsretten aldri ble vurdert, og lang mindre valgt, av lovgiverne som
5433 vedtok opphavsrettsloven.
5434 </p><a class="indexterm" name="idp9116208"></a><a class="indexterm" name="idp9117376"></a><p>
5435 Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak
5436 tomme sirkel.
5437 </p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. Alle potensielle bruksområder for en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1521.svg" align="middle" width="100%" alt="Alle potensielle bruksområder for en bok."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
5438
5439
5440 Tenk på en bok i den virkelige verden, og forestill deg at denne sirkelen
5441 representerer alle potensielle <span class="emphasis"><em>bruksmåter</em></span>.  De fleste
5442 av disse bruksmåtene er ikke regulert av åndsverksloven, fordi bruken ikke
5443 skaper et eksemplar.  Hvis du leser en bok så er den handlingen ikke
5444 regulert av åndsverkloven.  Hvis du gir noen boken så er den handlingen ikke
5445 regulert av åndsverkloven.  Hvis du selger boken brukt, så er ikke dette
5446 regulert (åndsverksloven sier uttrykkelig at etter det første salget av en
5447 bok kan opphavsrettseieren ikke stille ytteligere betingelser til hvordan
5448 boken håndteres).  Hvis du sover på boken eller bruker den til å holde oppe
5449 en lampe, eller lar valpen din tygge den opp, så er dette bruksmåter som
5450 ikke er regulert av åndsverksloven, da de ikke lager en kopi.
5451 </p><div class="figure"><a name="fig-1531"></a><p class="title"><b>Figur 10.8. Eksempler på uregulert bruk av en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1531.svg" align="middle" width="100%" alt="Eksempler på uregulert bruk av en bok."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5452 Derimot er det åpenbart noen bruk av en opphavsrettsbeskyttet som er
5453 regulert av åndsverksloven.  Å publisere boken på nytt, for eksempel, lager
5454 et eksemplar.  Det er dermed regulert av opphavsrettsloven. Faktisk står
5455 denne bestemte bruken i kjernen av sirkelen over mulig bruk av et
5456 opphavsrettsbeskyttet verk.  Det er den pragmatiske bruken ordentlig
5457 regulert av opphavsrettsreguleringen (se første diagram på neste side).
5458 </p><a class="indexterm" name="idp9139360"></a><a class="indexterm" name="idp9140688"></a><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
5459 Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som
5460 forblir uregulert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
5461 bruk</span>»</span>.
5462 </p><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for
5463 et opphavsrettsbeskyttet verk.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1541.png" align="middle" width="100%" alt="Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for et opphavsrettsbeskyttet verk."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9149200"></a><a class="indexterm" name="idp9150320"></a><p>
5464 Disse er bruksmåter som selv innebærer kopiering, men som loven behandler
5465 som ikke er regulert fordi *public policy* krever at de forblir uregulert.
5466 Du står fritt til å sitere fra denne boken, selv i en anmeldelse som er
5467 ganske negativ, uten min tillatelse, selv om sitering lager en kopi.  Den
5468 kopien ville normalt gi opphavsrettseieren eksklusiv rett til å si hvorvidt
5469 kopien er tillatt eller ikke, men loven nekter eieren enhver eksklusiv rett
5470 over slik <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> av *public policy* (og muligens første
5471 grunnlovstilleggs)-grunner.
5472 </p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figur 10.10. Uregulert kopiering anses som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1542.png" align="middle" width="100%" alt="Uregulert kopiering anses som rimelig bruk."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p> </p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figur 10.11. Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være
5473 regulert.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1551.png" align="middle" width="100%" alt="Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være regulert."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto"></a><p>
5474
5475
5476 I den virkelige verden er dermed mulig bruk av en bok delt i tre typer: (1)
5477 uregulert bruk, (2) regulert bruk og (3) regulert bruk som likevel anses
5478 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span> uavhengig av opphavsrettseierens syn.
5479 </p><a class="indexterm" name="idp9161808"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp9166768"></a><p>
5480 Så kom Internett&#8212;et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk av
5481 et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.<sup>[<a name="idp9101712" href="#ftn.idp9101712" class="footnote">135</a>]</sup> Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
5482 utformingen av digitale nettverk, endres dekningsområdet for kategori 1
5483 dramatisk.  Bruk som tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt
5484 å være regulert.  Det finnes ikke lenger et sett med antatt uregulert
5485 bruksområder som definerer friheter knyttet til et opphavsrettsbeskyttet
5486 verk.  I stedet er enhver bruk nå omfavnet av opphavsretten, fordi enhver
5487 bruk også lager en kopi&#8212;kategori 1 blir suget inn i kategori 2.  Og de
5488 som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verker må
5489 nå kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne
5490 endringen.
5491 </p><a class="indexterm" name="idp9170240"></a><a class="indexterm" name="idp9172960"></a><p>
5492
5493 Så la meg være svært spesifikk for å gjøre dette generelle poenget helt
5494 klart.  Før Internett, hvis du kjøpte en bok og leste den ti ganger, så
5495 ville det ikke være noe troverdig <span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-relatert
5496 argument som opphavsrettseieren kunne bruke for å kontrollere bruken av
5497 hennes bok. Opphavsrettsloven ville ikke ha noe å si om du leste boken en
5498 gang, ti ganger, eller hver natt før du gikk til sengs.  Ingen av disse
5499 forekomstene av bruk &#8212; lesing &#8212;, kunne bli regulert av
5500 opphavsrettsloven fordi ingen av disse brukene produserte et eksemplar.
5501 </p><a class="indexterm" name="idxebooks"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkstechnologicaldevelopmentsand"></a><p>
5502 Men samme bok som en e-bok styres effektivt av et annet sett med regler.
5503 Nå, hvis opphavsrettsinnehaveren sier at du kun kan lese boken en gang,
5504 eller kun en gang i måneden, så vil <span class="emphasis"><em>opphavsrettsloven</em></span>
5505 hjelpe opphavsrettsinnehaveren med å utøve en slik grad av kontroll, på
5506 grunn av den uheldige egenskapen til opphavsrettsloven som trer inn når det
5507 lages en kopi. Nå, når du leser en bok ti ganger, og bruksvilkårene sier at
5508 du kun kan lese den fem ganger, så vil du lage en kopi i strid med
5509 opphavsrettsinnehaverens ønske hver gang du leser bruken (eller deler av
5510 den) ut over den femte gangen.
5511 </p><p>
5512 Det er noen folk som mener at dette gir perfekt mening.  Mitt mål akkurat nå
5513 er ikke å argumentere om hvorvidt dette gir mening eller ikke.  Mitt måle er
5514 kun å gjøre det klart at dette er en endring.  Når du forstår dette poenget,
5515 blir noen andre poenger også forståelige:
5516 </p><p>
5517 For det første, var det å fjerne kategori 1 ikke noen lovgiver noensinne
5518 planla.  Kongressen tenkte ikke gjennom kollapsen i den antatt uregulerte
5519 bruken av opphavsrettsbeskyttede verker.  Det finnes ingen indikatorer i det
5520 hele tatt at lovgiverne hadde en slik ide i tankene da de tillot et slikt
5521 skifte i vår politikk her.  Uregulert bruk var en viktig del av fri kultur
5522 før Internett.
5523 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork3"></a><p>
5524 For det andre, dette skiftet er spesielt bekymringsverdig i sammenheng med
5525 omformende bruk av kreativt innhold.  Igjen kan vi alle forstå at det er
5526 galt med kommersiell piratvirksomhet.  Men loven gir nå inntrykk av å
5527 regulere <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> omforming som du kan gjøre med en
5528 maskin.  <span class="quote">«<span class="quote">Kopier og lim</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span> blir
5529 kriminelle handlinger. Fikling med en historie og å gi den ut til andre
5530 eksponerer fikleren som minimum et krav om begrunnelse.  Uansett hvor
5531 bekymringsverdig utvidelsen med hensyn til kopiering av et bestemt verk, så
5532 er de svært bekymringsverdig med hensyn til omformende bruk av kreative
5533 verk.
5534 </p><a class="indexterm" name="idxfairuseinternetburdenson"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand3"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworksfairusevs"></a><p>
5535
5536 For det tredje, gir dette skiftet fra kategori 1 til kategori 2 en
5537 ekstraordinær byrde på kategori 3 (<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>) som rimelig
5538 bruk aldri før har måttet bære.  Hvis en opphavsrettsinnehaver nå forsøker å
5539 kontrollere hvor mange ganger jeg kan lese en bok på nettet, så ville den
5540 naturlige responsen være å argumentere med at dette er i strid med min rett
5541 til rimelig bruk.  Men det har aldri vært noen rettsaker om hvorvidt jeg har
5542 rimelig bruk-rett til å lese, da lesing før Internett ikke førte til at
5543 opphavsrettsloven kom til anvendelse og dermed heller intet behov for et
5544 rimelig bruk-forsvar. Retten til å lese effektivt beskyttet tidligere på
5545 grunn av at lesing ikke var regulert.
5546 </p><a class="indexterm" name="idp9196160"></a><a class="indexterm" name="idp9197504"></a><a class="indexterm" name="idp9198832"></a><a class="indexterm" name="idp9200160"></a><a class="indexterm" name="idp9201488"></a><p>
5547 Dette poenget om rimelig er fullstendig ignorert, selv av talsmenn for fri
5548 kultur.  Vi har havnet i et hjørne der vi må argumentere for at våre
5549 rettigheter er avhenging av rimelig bruk&#8212;og aldri adressert det
5550 tidligere nevnte spørsmålet om utvidelsen av effektiv regulering.  En svak
5551 beskyttelse med utgangspunkt i rimelig bruk gir mening når det store
5552 flertall av bruksområder <span class="emphasis"><em>ikke er regulert</em></span>.  Men når alt
5553 blir antatt å være regulert, så blir rimelig bruk-beskyttelsen ikke nok.
5554 </p><a class="indexterm" name="idp9204768"></a><a class="indexterm" name="idp9206016"></a><a class="indexterm" name="idp9207280"></a><a class="indexterm" name="idp9208528"></a><a class="indexterm" name="idp9209776"></a><a class="indexterm" name="idp9211168"></a><a class="indexterm" name="idp9212448"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
5555 Tilfellet Video Pipeline er et godt eksempel.  Video Pipeline sin forretning
5556 var å gjøre <span class="quote">«<span class="quote">trailer</span>»</span>-reklamer for filmer tilgjengelige for
5557 videobutikker.  Videobutikkene viste frem trailerne som en måte å selge
5558 filmer.  Video Pipeline fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet
5559 trailerne på kassett og solgte kassettene til detaljutsalgene.
5560 </p><a class="indexterm" name="idp9220208"></a><p>
5561 Selskapet gjorde dette i omtrent femten år.  Så, i 1997, begynte det å tenke
5562 på Internettet som en annen måte å distribuere disse forhåndsvisningene.
5563 Idéen var å utvide deres <span class="quote">«<span class="quote">selge ved å vise prøver</span>»</span>-teknikk ved
5564 å gi online-butikker den samme muligheten til å muliggjøre
5565 <span class="quote">«<span class="quote">surfing</span>»</span>.  Akkurat slik som du i en bokhandel kan lese noen få
5566 sider av en bok før du kjøper boken, så ville du på samme måte også kunne ta
5567 en titt på en bit av filmen på nettet før du kjøpte den.
5568 </p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp9224800"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
5569
5570 I 1998 informerte Video Pipeline Disney og andre filmdistributører at de
5571 planla å distribuere trailere via Internet (i stedet for å sende kasetter)
5572 til distributører av deres filmer.  To år senere ba Disney Video Pipeline om
5573 å stoppe.  Eieren av Video Pipeline spurte Disney om at de snakket om
5574 saken&#8212;han hadde bygd opp sin forretning for distribusjon av dette
5575 innholdet som en måte å hjelpe Disney å selge filmer og hadde kunder som var
5576 avhengig av at han leverte dette innholdet.  Disney ville kun gå med på å
5577 snakke med ham hvis Video Pipeline stoppet distribusjonen øyeblikkelig.
5578 Video Pipeline mente det var innenfor deres rimelig bruk-rettigheter å
5579 distribuere klippene slik de hadde gjort.  Så de leverte inn et søksmål for
5580 å be domstolene om å erklære at disse rettighetene faktisk var deres
5581 rettigheter.
5582 </p><a class="indexterm" name="idp9230352"></a><a class="indexterm" name="idp9233104"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp9238320"></a><p>
5583 Disney sendte inn motsøksmål&#8212;om 100 millioner dollar i skader. Disse
5584 skadene ble estimert ut fra et krav om at Video Pipeline hadde
5585 <span class="quote">«<span class="quote">bevisst krenket</span>»</span> Disneys opphavsrett.  Når en domstol
5586 konkluderer med bevisst krenkelse, så kan de tildele skader ikke basert på
5587 faktisk skade som opphavsrettseieren har lidd, men basert på et beløp
5588 fastsatt i forskrift.  På grunn av at Video Pipeline hadde distribuert syv
5589 hundre klipp fra Disneys filmer for å gjøre det mulig for videobutikker å
5590 selge eksemplarer av disse filmene, saksøkte nå Disney Vide Pipeline for 100
5591 millioner dollar.
5592 </p><p>
5593 Disney har lov til å kontrollere sin eiendom, naturligvis.  Men
5594 videobutikkene som selger filmene til Disney har også en slags rett til å
5595 være i stand til å selge filmene de har kjøpt fra Disney. Disneys påstand i
5596 retten var at butikkene hadde lov til å selge filmene, og de hadde lov til å
5597 liste opp titlene til filmene de solgte, men de hadde ikke lov til å vise
5598 klipp fra filmene for å kunne selge dem, uten tillatelse fra Disney.
5599 </p><a class="indexterm" name="idp9241888"></a><p>
5600 Du tenker kanskje nå at dette er en avgjort sak, og jeg tror domstolene også
5601 anser dette som en avgjort sak.  Poenget mitt her er å kartlegge endringen
5602 som gir Disney denne makten.  Før Internettet kunne ikke Disney egentlig
5603 kontrollere hvordan folk fikk tilgang til deres innhold.  Når en video var i
5604 markedet, ville <span class="quote">«<span class="quote">førstesalgs-doktrinen</span>»</span> frigjøre selgeren til å
5605 bruke videoen som han ønsker, inkludert å vise deler av den for å skape salg
5606 av hele filmen.  Men med Internettet ble det mulig for Disney å sentralisere
5607 kontrollen over tilgang til dette innholdet.  På grunn av at hver bruk over
5608 Internettet lager en kopi, blir bruk på Internettet underlagt
5609 opphavsrettseierens kontroll.  Teknologien utvider omfanget av effektiv
5610 kontroll, på grunn av at teknologien bygger en kopi inn i hver eneste
5611 transaksjon.
5612 </p><a class="indexterm" name="idp9244816"></a><a class="indexterm" name="idp9246080"></a><a class="indexterm" name="idp9247392"></a><a class="indexterm" name="idp9248784"></a><a class="indexterm" name="idp9250176"></a><a class="indexterm" name="idp9251488"></a><a class="indexterm" name="idp9252832"></a><a class="indexterm" name="idp9253648"></a><a class="indexterm" name="idp9254464"></a><p>
5613
5614
5615 Det er ingen tvil, et potensiale er ennå ikke et misbruk, og dermed er
5616 potensialet for kontroll ennå ikke misbruk av kontroll.  Barnes &amp; Noble
5617 har lov til å si at du ikke får ta på en bok i deres butikk.  Eiendomsretten
5618 gir dem denne rettigheten.  Men markedet beskytter effektivt mot slikt
5619 misbruk.  Hvis forbød å bla i bøkene, så ville forbrukerne velge andre
5620 bokhandlere.  Konkurranse beskytter mot ytterpunktene.  Og det kan godt være
5621 (mitt argument så langt stiller ikke en gang spørsmål ved dette) at
5622 konkurranse ville hindre enhver lignende fare når det gjelder opphavsrett.
5623 Joda, utgivere som utøver de rettigheter som forfattere har tildelt dem kan
5624 forsøke å regulere hvor mange ganger du kan lese en bok, eller forsøke å
5625 stoppe deg fra å dele en bok med andre.  Men i et konkurranseutsatt marked
5626 slik som bokmarkedet, er farene for at noe slikt skjer svært liten.
5627 </p><p>
5628 Igjen, målet mitt så langt er ganske enkelt å kartlegge endringene som denne
5629 endrede arkitekturen muliggjør.  A gi teknologi mulighet til å håndheve
5630 kontrollen over opphavsretten betyr at kontrollen over opphavsretten ikke
5631 lenger er definert av en balansert politikk. Kontrollen over opphavsretten
5632 er ganske enkelt det private eiere velger.  I hvert fall i noen sammenhenger
5633 er dette faktum harmløst. Men i andre sammenhenger er det oppskriften på
5634 katastrofe.
5635 </p></div><div class="section" title="10.6. Arkitektur og lov: Makt"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawforce"></a>10.6. Arkitektur og lov: Makt</h2></div></div></div><p>
5636 At uregulert bruk forsvinner burde være nok endring, men en annen viktig
5637 endring forårsaket av Internettet forsterker dens betydning. Denne andre
5638 endringen endrer ikke rekkevidden til opphavsrettreguleringen.  Den påvirker
5639 hvordan slik regulering blir handhevet.
5640 </p><a class="indexterm" name="idp9260336"></a><a class="indexterm" name="idp9261504"></a><p>
5641 I verden før digital teknologi var det generelt rettsvesenet som
5642 kontrollerte hvorvidt og hvordan noen ble regulert av
5643 åndsverkloven. Rettsvesenet, i betydningen en domstol, i betydningen en
5644 dommer.  Til sist var det et menneske, trenet i tradisjonen til rettsvesenet
5645 og følsom for balansene som denne tradisjonen omfavnet, som sa hvorvidt og
5646 hvordan loven skulle begrense din frihet.
5647 </p><a class="indexterm" name="idp9263696"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
5648 Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
5649 Brothers) og Warner Brothers.  Marx-brødrene planla å lage en parodi av
5650 <em class="citetitle">Casablanca</em>. Warner Brothers protesterte.  De skrev et
5651 ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
5652 juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<sup>[<a name="idp9269008" href="#ftn.idp9269008" class="footnote">136</a>]</sup>
5653 </p><p>
5654 Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt.  De advarte
5655 Warner Brothers om at Marx-brødrene <span class="quote">«<span class="quote">var brødre lenge før dere var
5656 det</span>»</span>.<sup>[<a name="idp9272096" href="#ftn.idp9272096" class="footnote">137</a>]</sup> Marx-brødrene eide derfor
5657 ordet <em class="citetitle">Brothers</em>, og hvis Warner Brothers insisterte på
5658 å forsøke å kontrollere <em class="citetitle">Casablanca</em>, så ville
5659 Marx-brødrene insistere på kontroll over <em class="citetitle">Brothers</em>.
5660 </p><p>
5661 Det var en absurd og hul trussel, selvfølgelig, fordi Warner Brothers, på
5662 samme måte som Marx-brødrene, visste at ingen domstol noensinne ville
5663 håndheve et slikt dumt krav. Denne ekstremismen var irrelevant for de ekte
5664 friheter som alle (inkludert Warner Brothers) nøt godt av.
5665 </p><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet2"></a><p>
5666 På Internett er det derimot ingen sjekkmot tullete regler, fordi det på
5667 Internett, i stadig større grad, blir reglene håndhevet ikke av folk men av
5668 en maskin.  I stadig større grad blir reglene i opphavsrettsloven, slik de
5669 blir tolket av opphavsrettsinnehaveren, bygget inn i teknologien som leverer
5670 opphavsrettsbeskyttet innhold. Det er kildekoden, mer enn domstolene, som
5671 bestemmer.  Og problemet med kildekodebaserte reguleringer er at kildekode,
5672 i motsetning til domstolene, ikke eier skam.  Kildekode forstår ikke humoren
5673 til Marx-brødrene.  Konsekvensen av det er over hodet ikke morsomt.
5674 </p><a class="indexterm" name="idp9279824"></a><a class="indexterm" name="idp9281136"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
5675 La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
5676 </p><p>
5677 En e-bok er en bok levert i elektronisk form.  En Adobe eBook er ikke en bok
5678 som Adobe har publisert.  Adobe produserer kun programvaren som utgivere
5679 bruker å levere e-bøker.  Den bidrar med teknologien, og utgiveren leverer
5680 innholdet ved hjelp av teknologien.
5681 </p><p>
5682 På neste side er et bilde av en eldre versjon av min Adobe eBook Reader.
5683 </p><p>
5684
5685 Som du kan se har jeg en liten samling med e-bøker i dette
5686 e-bok-biblioteket.  Noen av disse bøkene er allemannseie.  For eksempel
5687 <em class="citetitle">Middlemarch</em> er falt i det fri.  Noen av dem
5688 reproduserer innhold som ikke er allemannseie.  Min egen bok <em class="citetitle">The
5689 Future of Ideas</em> er ennå ikke falt i det fri.  La oss se på
5690 <em class="citetitle">Middlemarch</em> først.  Hvis du klikker på min e-bok-kopi
5691 av <em class="citetitle">Middlemarch</em>, så får du se et avansert omslag og en
5692 knapp nederst ved navn Tillatelser.
5693 </p><div class="figure"><a name="fig-1611"></a><p class="title"><b>Figur 10.12. Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1611.png" align="middle" width="100%" alt="Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5694 Hvis du klikker på Tillatelser-knappen, så får du se en liste med
5695 tillatelser som utgiveren ønsker å tildele med denne boken.
5696 </p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur 10.13. Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1612.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5697
5698
5699 I henholdt til min eBook Reader, så har jeg tillatelse til å kopiere til
5700 utklippstavlen på min datamaskin ti tekstutsnitt hver tiende dag. (Så langt
5701 har jeg ikke kopiert noe tekst til utklippstavlen.)  Jeg har også tillatelse
5702 til å skrive ut ti sider fra boken hver tiende dag. Til sist har jeg
5703 tillatelse til å bruke Les Høyt-knappen for å høre
5704 <em class="citetitle">Middlemarch</em> lest høyt ved hjelp av datamaskinen.
5705 </p><a class="indexterm" name="idp9296656"></a><a class="indexterm" name="idp9297472"></a><p>
5706 Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
5707 Aristoteles <em class="citetitle">Politikk</em>.
5708 </p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. E-bok av Aristoteles <span class="quote">«<span class="quote">Politikk</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1621.png" align="middle" width="100%" alt="E-bok av Aristoteles Politikk"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5709 I henholdt til dens tillatelser, er det absolutt ikke tillatt med utskrift
5710 eller kopiering.  Heldigvis kan en bruke Les Høyt-knappen for å høre boken.
5711 </p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristoteles "Politikk".</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1622.png" align="middle" width="100%" alt='Liste med tillatelser for Aristoteles "Politikk".'></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9305392"></a><a class="indexterm" name="idp9306224"></a><p>
5712 Til slutt (og mest pinlig), her er tillatelsene for den originale
5713 e-bok-versjonen av min siste bok, <em class="citetitle">The Future of
5714 Ideas</em>:
5715 </p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur 10.16. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Ideas</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1631.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser for The Future of Ideas."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5716 Ingen kopiering, ingen utskrift, og våg ikke å prøve å lytte til denne
5717 boken!
5718 </p><p>
5719 I Adobe eBook Reader kalles disse kontrollene
5720 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span>&#8212; som om utgiver har myndighet til å
5721 kontrollere hvordan du bruker disse verkene.  For verk vernet av
5722 opphavsretten har opphavsrettsinnehaveren helt klart denne
5723 myndigheten&#8212;innefor begrensningene i opphavsrettsloven.  Men for verk
5724 som ikke er vernet av opphavsretten er det ingen slik opphavsrettslig
5725 myndighet.<sup>[<a name="idp9312336" href="#ftn.idp9312336" class="footnote">138</a>]</sup> Når min e-bok
5726 <em class="citetitle">Middlemarch</em> sier at jeg kun har tillatelse til å
5727 kopiere ti tekstutvalg inn i minnet hver tiende dag, så betyr dette egentlig
5728 at eBook Reader har gjort det mulig for utgiveren å kontrollere hvordan jeg
5729 bruker boken på min datamaskin, langt ut over kontrollen som lovgivingen
5730 ville gjort mulig.
5731 </p><p>
5732 Kontrollen kommer i stedet fra kildekoden&#8212;fra teknologien der e-boken
5733 <span class="quote">«<span class="quote">lever</span>»</span>.  Selv om e-boken sier at disse er tillatelser, så er
5734 de ikke den type <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span> som de fleste av oss forholder
5735 oss til.  Når en tenåring får <span class="quote">«<span class="quote">tillatelse</span>»</span> til å være ute til
5736 midnatt, så vet hun (med mindre hun er Askepott) at hun kan bli ute til
5737 02:00, men vil bli straffet hvis hun blir tatt.  Men når Adobe eBook Reader
5738 sier at jeg har tillatelse til å lage ti kopier av teksten i minnet til
5739 datamaskinen, så betyr det at etter at jeg har laget ti kopier, så vil ikke
5740 datamaskinen lage flere.  Det samme gjelder utskriftsbegrensningene: Etter
5741 ti sider vil ikke eBook Reader skrive ut flere sider.  Det er det samme med
5742 den tullete begrensningen som sier at du ikke kan bruke Les Høyt-knappen til
5743 å lese boken min høyt &#8212; det er ikke at selskapet vil saksøke deg hvis
5744 du gjør det.  I stedet er det at hvis du trykker på Les Høyt-knappen med min
5745 bok, så vil maskinen ganske enkelt ikke lese høyt.
5746 </p><a class="indexterm" name="idp9317456"></a><a class="indexterm" name="idp9320032"></a><p>
5747
5748
5749 Dette er kontroller, ikke tillatelser.  Forestill deg en verden der
5750 Marx-brødrene solgte tekstbehandlingsprogramvare der, hvis du forsøkte å
5751 skrive <span class="quote">«<span class="quote">Warner Brothers</span>»</span>, ble ordet <span class="quote">«<span class="quote">Brothers</span>»</span>
5752 fjernet fra setningen.
5753 </p><p>
5754 Dette er fremtiden for opphavsrettsloven.  Ikke så mye
5755 opphavsretts<span class="emphasis"><em>lov</em></span> som
5756 opphavsretts<span class="emphasis"><em>kildekode</em></span>.  Kontrollene for tilgang til
5757 innhold vil ikke være kontrollene som er bekreftet at
5758 domstolene. Kontrollene over innholdet vil være kontrollene som er skrevet
5759 av programmerere.  Og der kontrollene som er bygget inn i lovverket alltid
5760 blir sjekket av en dommer, vil kontrollene som er bygget inn i teknologien
5761 ikke ha en tilsvarende innebygget sjekk.
5762 </p><p>
5763 Hvor viktig er dette?  Er det ikke alltid mulig å komme rundt kontrollene
5764 som er bygget inn i teknologien?  Programvare ble tidligere solgt med
5765 teknologier som begrenset muligheten for brukere til å kopiere programvaren,
5766 men disse var trivielle beskyttelser å overvinne.  Hvorfor vil det ikke være
5767 trivielt å overvinne også disse beskyttelsene?
5768 </p><p>
5769 Vi har kun såvidt berørt overflaten til denne historien. La oss gå tilbake
5770 til Adobe eBook reader.
5771 </p><a class="indexterm" name="idxalicesadventuresinwonderlandcarroll"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainebookrestrictionson2"></a><p>
5772 Tidlig i eksistensen til Adobe eBook Reader, opplevde Adobe et markedsmessig
5773 mareritt.  Blant bøkene du kunne laste ned gratis på Adobes nettsted var en
5774 kopi av <em class="citetitle">Alice i eventyrland</em>. Denne vidunderlige boken
5775 er allemannseie..  Likevel fikk du se følgende oversikt når du trykket på
5776 Tillatelser for denne boken:
5777 </p><div class="figure"><a name="fig-1641"></a><p class="title"><b>Figur 10.17. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">Alice i Eventyrland</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1641.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser for Alice i Eventyrland."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5778 Her var en barnebok som var falt i det fri som du ikke fikk lov til å
5779 kopiere, ikke lov til å låne bort, ikke lov til å gi bort, og som
5780 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelsene</span>»</span> indikerte, ikke fikk lov til å <span class="quote">«<span class="quote">lese
5781 høyt</span>»</span>!
5782 </p><p>
5783 Det markedsmessige marerittet var knyttet til den siste tillatelsen. For
5784 teksten sa ikke at du ikke fikk lov til å bruke Les Høyt-knappen. Den sa at
5785 du ikke hadde tillatelse til å lese boken høyt.  Dette fikk noen til å tro
5786 at Adobe la begrensninger på retten for eksempel foreldre hadde til å lese
5787 boken høyt for sine barn.  Det var, for å si det mildt, absurd.
5788 </p><p>
5789 Adobe svarte raskt at det var absurd å tro at de forsøkte å begrense retten
5790 til å lese boken høyt.  Selvsagt begrenset de kun muligheten til a bruke Les
5791 Høyt-knappen for å få boken til å bli lest opp.  Men spørsmålet som Adobe
5792 aldri besvarte er dette: Ville Adobe dermed godta at en forbruker sto fritt
5793 til å bruke programvare til å jobbe seg rundt begrensingen som var bygget
5794 inn i eBook Reader?  Hvis et eller annet selskap (la oss kalle det
5795 Elcomsoft) utviklet et program som koblet ut denne tekniske begrensningen
5796 som var bygget inn i Adobe eBook, slik at en blind person kunne, la oss si,
5797 bruke en datamaskin til å lese boken høyt, ville Adobe akseptere at slik
5798 bruk av en eBook Reader var rimelig?  Adobe svarte ikke fordi svaret,
5799 uansett hvor absurd det virker, er nei.
5800 </p><a class="indexterm" name="idp9339312"></a><a class="indexterm" name="idp9340704"></a><p>
5801 Poenget er ikke å skylde på Adobe.  Faktisk er Adobe blant de mest
5802 nyskapende selskapene som utvikler strategier for å balansere åpen tilgang
5803 til innhold med incentiver for selskaper til å være nyskapende.  Men Adobes
5804 teknologi muliggjør kontroll, og Adobe har et incentiv til å forsvare denne
5805 kontrollen.  Dette incentivet er forståelig, selv om resultatet ofte er
5806 galskap.
5807 </p><a class="indexterm" name="idp9343088"></a><a class="indexterm" name="idp9344352"></a><p>
5808 For å se dette poenget i en spesielt absurd sammenheng, la oss se på en av
5809 mine favoritthistorier som får fram det samme poenget.
5810 </p><a class="indexterm" name="idxaibo1"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog1"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo1"></a><p>
5811 La oss se på robothunden fra Sony ved navn <span class="quote">«<span class="quote">Aibo</span>»</span>. Aibo-en
5812 lærer triks, koser og følger deg rundt.  Den spiser kun elektrisitet og
5813 etterlater ikke så mye gris (i hvert fall ikke i huset).
5814 </p><p>
5815
5816 Aibo-en er dyr og populær.  Tilhengere over hele verden har laget klubber
5817 for å utveksle historier.  En bestemt tilhenger har satt opp et nettsted som
5818 gjør det mulig å dele informasjon om Aibo-hunden.  Denne tilhengeren satte
5819 opp aibopet.com (og aibohack.com, men det ender opp på samme nettsted), og
5820 ga ut informasjon på dette nettesteten om hvordan en kan lære en Aibo å
5821 gjøre flere triks enn de triksene som Sony hadde lært den.
5822 </p><p>
5823 <span class="quote">«<span class="quote">Lære</span>»</span> har her en spesiell betydning.  Aibo-er er bare søte
5824 datamaskiner.  Du lærer en datamaskin hvordan den skal gjøre noe nytt ved å
5825 programmere annerledes.  Det å si at aibopet.com ga informasjon om hvordan
5826 en kunne lære hunden nye triks er bare en måte å si at aibopet.com ga
5827 brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin
5828 data-<span class="quote">«<span class="quote">hund</span>»</span> for å få den til å gjøre nye triks (derav
5829 aibohack.com).
5830 </p><a class="indexterm" name="idp9355664"></a><p>
5831 Hvis du ikke er en programmerer eller ikke kjenner mange programmerere, så
5832 har ordet <em class="citetitle">hack</em> en spesielt dårlig konnotasjon.
5833 Ikkeprogrammerere hakker busker og ugress. Ikkeprogrammerere i skrekkfiler
5834 gjør mye verre ting.  Men for programmerere, eller kodere som jeg kaller
5835 dem, er ordet <em class="citetitle">hack</em> et mye mer positivt
5836 begrep. <em class="citetitle">Hack</em> betyr ganske enkelt kode som gjør det
5837 mulig for et program a gjøre noe det opprinnelig ikke var tiltenkt for eller
5838 hadde mulighet til a gjøre.  Hvis du kjøper en ny skriver for en gammel
5839 datamaskin, så kan det hende du oppdager at den gamle datamaskinen ikke kan
5840 håndtere (drive) skriveren.  Hvis du oppdager dette, så vil du senere bli
5841 glad for å oppdage et hack på nettet av noen som noen har skrevet en driver
5842 som gjør det mulig for datamaskinen å håndtere skriveren du nettopp har
5843 kjøpt.
5844 </p><p>
5845 Noen hack er enkle.  Noen er utrolig vanskelige.  Hackere som felleskap
5846 liker å utfordre seg selv og andre med stadig vanskeligere oppgaver.  Det
5847 følger en viss respekt med talentet å kunne hacke godt. Det er en
5848 velfortjent respekt som følger talentet for etisk hacking.
5849 </p><p>
5850 Denne Aibo-tilhengeren demonstrerte litt av begge deler da han hacket
5851 programmet og la tilgjengelig for hele verden en bit kode som fikk Aibo-en
5852 til å danse jass.  Hunden var i utgangspunktet ikke programmert til å kunne
5853 danse jazz.  Det var utrolig smart fikling som gjorde hunden til en mer
5854 talentfull skapning enn det Sony hadde bygd.
5855 </p><a class="indexterm" name="idp9361504"></a><a class="indexterm" name="idp9362816"></a><a class="indexterm" name="idp9364128"></a><p>
5856
5857 Jeg har fortalt denne historien i mange sammenhenger, både i og utenfor
5858 USA.  En gang ble jeg spurt av et forbløffet medlem av publikum om det er
5859 tillatt for en hund å danse jazz i USA.  Vi glemmer at historier om landet
5860 der hjemme fortsatt flyter rundt omkring i store deler av verden.  Så la oss
5861 bare være helt klare før vi fortsetter: Det er ikke (lenger) kriminelt noe
5862 sted å danse jazz.  Det er ikke kriminelt å lære hunden din å danse jazz.
5863 Og det bør heller ikke være kriminelt (selv om vi ikke har så mye å gå på
5864 her) å lære din robothund å danse jazz.  Jazz-dansing er en fullstendig
5865 lovlig aktivitet.  En kan se for seg at eieren av aibopet.com tenkte at
5866 <span class="emphasis"><em>Hva i alle dager kan være galt med å lære en robothund å
5867 danse?</em></span>
5868 </p><a class="indexterm" name="idp9367440"></a><p>
5869 La oss la den hunden sove et øyeblikk, og snu oss mot et
5870 ponni-show&#8212;ikke bokstavelig, men heller en artikkel som akademikeren
5871 Ed Felten ved Princeton skrev til en konferanse.  Denne
5872 Princeton-akademikeren er velkjent og respektert.  Han ble hyret inn av
5873 myndighetene i Microsoft-saken for å teste påstanden fra Microsoft om hva
5874 som kunne og ikke kunne gjøres med deres egen kildekode.  I rettsaken
5875 demonstrerte han både sin briljans og sin rolighet.  Under tunge slag fra
5876 Microsofts advokat holdt Ed Felten stand.  Han lot seg ikke bølle til
5877 stillhet om noe som han kunne svært godt.
5878 </p><p>
5879 Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.<sup>[<a name="idp9370544" href="#ftn.idp9370544" class="footnote">139</a>]</sup> Han og en gruppe kolleger arbeidet med en artikkel
5880 som skulle sendes inn til en konferanse.  Artikkelen skulle beskrive
5881 svakhetene i et krypteringssystem som ble utviklet av Secure Digital Music
5882 Initiative som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk.
5883 </p><p>
5884 SDMI-koalisjonen hadde som sitt mål en teknologi som gjorde det mulig for
5885 innholdseiere å utøve mye bedre kontroll over deres innhold enn Internettet,
5886 slik det opprinnelig fungerer, ga dem.  Ved å bruke kryptering håpet de å
5887 utvikle en standard som ville tillate innholdseiere å si <span class="quote">«<span class="quote">denne
5888 musikke kan ikke kopieres</span>»</span>, og få en datamaskinen til å respektere
5889 denne kommentaren.  Teknologien skulle bli del av et <span class="quote">«<span class="quote">tiltrodd
5890 system</span>»</span> for kontroll som ville få innholdseiere til å stole mye mer
5891 på Internett-systemet.
5892 </p><p>
5893 Når SDMI trodde at de var nær ved å ha klar en standard, så arrangerte de en
5894 konkurranse.  I bytte for å gi deltagerne tilgang til en bit SDMI-kryptert
5895 innhold skulle deltagerne få forsøke å knekke koden og hvis de klarte det,
5896 rapportere problemet til konsortiet.
5897 </p><p>
5898
5899
5900 Felten og gruppen hans fant raskt ut av krypterings-systemet.  Han og
5901 gruppen så svakheten i dette system som en type feil som mange
5902 krypterings-systemer ville lide under, og Felten og gruppen hans mente det
5903 var verdt å påpeke dette til de som studerer kryptering.
5904 </p><p>
5905 La oss vurdere akkurat hva Felten gjorde.  Igjen, dette er USA.  Vi har et
5906 prinsipp om ytringsfrihet.  Vi har dette prinsippet ikke bare på grunn av at
5907 det er slik loven er, men også fordi det er en virkelig god idé.  En sterkt
5908 beskyttet tradisjon for ytringsfrihet vil sannsynligvis oppmuntre til et
5909 bredt sprekter av kritikk.  Denne kritikken vil sannsynligvis i sin tur
5910 forbedre systemet eller folkene eller idéene som blir kritisert.
5911 </p><p>
5912 Det Felten og hans kolleger gjorde var å publisere en artikkel som beskrev
5913 svakheten i en teknologi.  De spredte ikke gratis musikk, eller bygde og
5914 rullet ut denne teknologien.  Artikkelen var et akademisk essay, uleselig
5915 for folk flest.  Men det viste klart svakheten i SDMI-systemet, og hvorfor
5916 SDMI ikke ville, slik det var konstruert i dag, lykkes.
5917 </p><a class="indexterm" name="idxaibo2"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog2"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo2"></a><p>
5918 Det som kobler disse to, aibopet.com og Felten, er brevet de deretter
5919 mottok.  Aibopet.com mottok et brev fra Sony om aibopet.com-hacket. Selv om
5920 en jazz-dansende hun er helt lovlig, skrev Sony:
5921 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5922 Ditt nettsted inneholder informasjon som tilbyr midlene til å omgå
5923 AIBO-wares kopibeskyttelsesprotokoll utgjør et brudd på
5924 anti-omgåelsesbestemmelsene i opphavsrettslov for et digitalt århundre
5925 (DMCA).
5926 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9392640"></a><a class="indexterm" name="idp9393952"></a><a class="indexterm" name="idp9395264"></a><p>
5927 Og selv om en akademisk artikkel som beskriver svakheten i et
5928 krypteringssystem også bør være helt lovlig, mottok Felten et brev fra
5929 advokaten til RIAA som lød:
5930 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5931
5932 Enhver offentliggjøring av informasjon mottatt fra å delta i Offentlig
5933 Utfordring vil være utenfor rammen av aktiviteter tillatt av Avtalen og kan
5934 utsette deg og ditt forskergruppe for handlinger i henhold til
5935 opphavsrettslov for et digitalt århundre (<span class="quote">«<span class="quote">DMCA</span>»</span>).
5936 </p></blockquote></div><p>
5937 I begge tilfeller har denne sære Orwellske loven blitt tatt i bruk for å
5938 kontrollere spredning av informasjon.  Opphavsrettsloven for et digitalt
5939 århundre (DMCA) gjorde spredning av slik informasjon til et brudd på
5940 åndsverkloven.
5941 </p><p>
5942 DMCA-en ble vedtatt som et svar på opphavsrettseiernes første frykt om
5943 kyberrommet.  Frykten var at opphavsrettskontrollen effektivt sett var død,
5944 og svaret var å finne teknologier som kunne motvirke dette. Disse nye
5945 teknologiene ville være opphavsrettsbeskyttelesesteknologier &#8212;
5946 teknologier for å kontrollere kopiering og distribusjon av
5947 opphavsrettsbeskyttet materiale.  De ble utformet som
5948 <span class="emphasis"><em>kode</em></span> for å endre den opprinnelige
5949 <span class="emphasis"><em>koden</em></span> til Internettet, for å gjenopprette i hvert fall
5950 noe beskyttelse for opphavsrettseierne.
5951 </p><p>
5952 DMCA-en var en bit av loven ment for å gi ryggdekning til beskyttelsen av
5953 denne koden som ble utformet for å verne opphavsrettsbeskyttet materiale.
5954 Vi kan si det var <span class="emphasis"><em>juridisk kode</em></span> ment for å støtte opp
5955 om <span class="emphasis"><em>programvarekode</em></span> som igjen var ment for å støtte opp
5956 om den <span class="emphasis"><em>juridisk koden til opphavsretten</em></span>.
5957 </p><p>
5958 Men DMCA-en ble ikke utformet til å kun beskytte opphavsrettsbeskyttete verk
5959 i den grad opphavsrettsloven beskyttet dem.  Det vil si, dens beskyttelse
5960 tok ikke slutt der opphavsrettslovens beskyttelse tok slutt.  DMCA-en
5961 regulerte enheter som ble utformet for å omgå
5962 opphavsrettsbeskyttelsesmekanismer.  Den ble utformet til å forby disse
5963 enhetene, uansett om bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale som ble gjort
5964 mulig ved denne omgåelsen ville vært brudd på opphavsretten eller ikke.
5965 </p><a class="indexterm" name="idp9405792"></a><a class="indexterm" name="idp9406608"></a><a class="indexterm" name="idp9407424"></a><p>
5966
5967 Aibopet.com og Felten demonstrerer dette poenget.  Aibo-hacket omgikk et
5968 opphavsrettsbeskyttelses-system med det formål å gjøre det mulig for hunden
5969 å danse jazz.  A gjøre dette mulig involverte uten tvil bruk av
5970 opphavsrettsbeskyttet materiale.  Men etter som aibopet.coms nettsted var
5971 ikke-kommersielt, og bruken ikke gjorde det mulig å gjøre påfølgende
5972 opphavsrettsbrudd, var det ingen tvil om at hacket til aibopet.com var
5973 rimelig bruk av Sonys opphavsrettsbeskyttetde materiale.  Men rimelig bruk
5974 er ikke et forsvar mot DMCA-en. Spørsmålet var ikke hvorvidt bruken av det
5975 opphavsrettsbeskyttede materiale var brudd på opphavsretten.  Spørsmålet var
5976 hvorvidt en opphavsrettsbeskyttelses-system var omgått.
5977 </p><p>
5978 Trusselen mot Felten var mer dempet, men fulgte det samme resonnementet.
5979 Ved å publisere en artikkel som beskrev hvordan en kunne komme seg rundt et
5980 opphavsrettsbeskyttelses-system, distribuerte Felten selv, i følge RIAAs
5981 advokat, en teknologi for å omgå opphavsretten.  Dermed, selv om han ikke
5982 selv brøt noens opphavsrett, gjorde hans akademiske artikkel det mulig for
5983 andre å bryte andres opphavsrett.
5984 </p><a class="indexterm" name="idp9411280"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
5985 Særheten i disse argumentene er ble tatt på kornet i en vitsetegning fra
5986 1981 av Paul Conrad.  På den tiden avgjorde en domstol i California at en
5987 videoopptaker kunne forbys på grunn av at det var opphavsrettsbrytende
5988 teknologi.  Det gjorde det mulig for forbrukere å kopiere filmer uten
5989 tillatelse fra opphavsrettseieren.  Det var ingen tvil om at det fantes
5990 bruksområder for denne teknologien som var lovlig: For eksempel hadde Fred
5991 Rogers, kjent som <span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Mr. Rogers</em></span>»</span>, vitnet i
5992 saken at han ønsket folk skulle så fritt til å ta opp Mr. Rogers
5993 Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp9415552"></a>
5994 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5995 Noen allmennkringkastere, i tillegg til kommersielle stasjoner, legger
5996 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> inn i sendeplanen på tidspunkter der noen barn
5997 ikke kan bruke det.  Jeg tror det er en virkelig tjeneste for familier at de
5998 er i stand til å ta opp slike programmer og vise dem på mer hensiktsmessige
5999 tidspunkt.  Jeg har alltid følt slik med fremveksten av all denne nye
6000 teknologien som gjør det mulig for folk å ta opp
6001 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span>, og jeg snakker om <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span>
6002 for dette er det jeg produserer, at de dermed blir mer aktivt involvert i å
6003 styre sin families TV-liv.  For å være ærlig, så er jeg imot at folk blir
6004 styrt av andre.  Hele min tilnærming til kringkasting har alltid vært at
6005 <span class="quote">«<span class="quote">Du er en viktig person akkurat slik du er.  Du kan ta sunne
6006 avgjørelser</span>»</span>. Kanskje holder jeg på for lenge, men jeg føler bare at
6007 alt som tillater en person å være mer aktiv i å kontrollere hans eller
6008 hennes liv, på en sunn måte, er viktig.<sup>[<a name="idp9420336" href="#ftn.idp9420336" class="footnote">140</a>]</sup>
6009 </p></blockquote></div><p>
6010
6011
6012 Selv om det fantes bruksområder som var lovlige, fordi det var noen
6013 bruksområder som var ulovlige, så holdt domstolen selskapene som produserte
6014 videoopptakere ansvarlige.
6015 </p><p>
6016 Dette fikk Conrad til å tegne vitsetegningen under, som vi kan også kan ta i
6017 bruk til DMCA. <a class="indexterm" name="idp9426464"></a>
6018 </p><p>
6019 Intet argument jeg har kan overgå dette bildet, men la meg forsøke å komme i
6020 nærheten.
6021 </p><p>
6022 Målet for antiomgåelsesbestemmelsene i DMCAen er
6023 opphavsrettsomgåelsesteknologier.  Omgåelsesteknologier kan brukes for andre
6024 formål.  De kan for eksempel brukes til å muliggjøre massiv piratvirksomhet
6025 mot opphavsrettsbeskyttet materiale &#8212; et dårlig formål.  Eller de kan
6026 brukes til å muliggjøre bruk av utvalgte opphavsrettsbeskyttede materiale på
6027 måter som ville anses som rimelig bruk &#8212; et godt formål.
6028 </p><a class="indexterm" name="idxhandguns"></a><p>
6029
6030 Et håndvåpen kan brukes til å skyte en politimann eller ett barn.  De fleste
6031 vil være enig i at slik bruk er galt.  Eller et håndvåpen kan brukes til å
6032 skyte på blink eller for å beskytte seg mot en inntrenger.  I hvert fall
6033 noen vil si at slik bruk er bra.  Det er også en teknologi som har bra og
6034 dårlige bruksområder.
6035 </p><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-vitsetegning</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="70%"><tr><td align="center"><img src="images/1711.png" align="middle" width="100%" alt="Videospiller/håndvåpen-vitsetegning"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9434656"></a><p>
6036 Det åpenbare poenget med vitsetegningen til Conrad er det merkelige med en
6037 verden hvor handvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens
6038 videspillere (og omgåelsesteknologier) er ulovlige.  Merk: <span class="emphasis"><em>Ingen
6039 har noen sinne dødd av omgåelse av opphavsretten.</em></span> Likevel forbyr
6040 loven omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å
6041 bidra positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske
6042 skaden de gjør.
6043 </p><a class="indexterm" name="idp9437200"></a><a class="indexterm" name="idp9438512"></a><a class="indexterm" name="idp9439760"></a><a class="indexterm" name="idp9440576"></a><a class="indexterm" name="idp9441392"></a><p>
6044 Eksemplene med Aibo og RIAA demonstrerer hvordan opphavsrettseiere endrer
6045 balansen som opphavsretten oppretter.  Ved hjelp av programkode begrenser
6046 opphavsrettseierne rimelig bruk.  Ved hjelp av DMCA straffer de dem som vil
6047 forsøke å omgå begrensningene på rimelig bruk som de kan påføre ved hjelp av
6048 programkode.  Teknologi blir midlene som kan brukes til å fjerne rimelig
6049 bruk, og DMCA-loven gir ryggdekning for det som blir fjernet.
6050 </p><p>
6051 Det er slik <span class="emphasis"><em>programkode</em></span> blir
6052 <span class="emphasis"><em>lovverk</em></span>.  Kontrollene som er bygget inn i teknologien
6053 for beskyttelse mot kopiering og tilgang blir regler som hvis de brytes også
6054 blir et lovbrudd.  På denne måten utvider programkoden loven&#8212;utvider
6055 dens regulering, selv om emnet den regulerer (aktiviteter som ellers helt
6056 klart ville vært rimelig bruk) er utenfor dekningsområdet til loven.
6057 Programkode blir lovverk. Programkode utvider loven og programkode utvider
6058 dermed effekten av kontrollen til opphavsrettseierne&#8212;i hvert fall for
6059 de opphavsrettsinnehaverne som har advokater som kan skrive slike ekle brev
6060 som Felten og aibopet.com mottok.
6061 </p><p>
6062 Der er et siste aspekt av samspillet mellom arkitektur og lovverk som bidrar
6063 til å styrke kraften til opphavsrettsreguleringen.  Dette er hvor enkelt
6064 slike brudd på opphavsrettsloven kan oppdages.  For i motsetning til
6065 retorikken som er vanlig rundt fødelen til cyberspace, om at på Internett
6066 vet ingen at du er en hund, så er det i stadig større grad gitt endrede
6067 teknologier som rulles ut på Internett, enkelt å finne hunden som har gjort
6068 noe juridisk galt.  Teknologiene på Internett er åpent for både snushaner og
6069 de som vil dele, og snushanene blir stadig bedre i å spore opp identiteten
6070 til de som bryter reglene.
6071 </p><p>
6072
6073
6074 Se for eksempel for deg at du er del av en <em class="citetitle">Star
6075 Track</em>-fanklubb.  Dere samles hver måned for å dele trivia, og
6076 kanskje rollespille en slags tilhenger-fantasi om showet.  En person spiller
6077 Spock, en annen Kaptein Kirk.  Karakterene ville starte med et plot fra en
6078 virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette den.<sup>[<a name="idp9448304" href="#ftn.idp9448304" class="footnote">141</a>]</sup>
6079 </p><p>
6080 Før Internettet var dette effektivt sett en helt uregulert
6081 aktivitet. Uansett hva som skjedde på innsiden av din egen klubb, så ville
6082 du aldri bli forstyrret av opphavsrettspolitiet.  Du var her fri til å gjøre
6083 som du ville med denne delen av kulturen vår.  Du hadde lov til å bygge på
6084 den som du ønsket uten å frykte juridisk kontroll.
6085 </p><a class="indexterm" name="idp9451552"></a><p>
6086 Men hvis du flyttet klubben din til Internettet, og gjorde den generelt
6087 tilgjengelig for andre å delta, så ville historien bli svært forskjellig.
6088 Roboter som søker igjennom nettet etter brudd på varemerke og
6089 opphavsrettslovgivingen ville raskt finne nettstedet ditt.  Dine publiserte
6090 fan-verker, avhengig av eierskapet til seriene som du avbildet, kunne gjerne
6091 gi deg en advokattrussel.  Og å ignorere en slik advokattrussel kunne bli
6092 ekstremt kostbart.  Opphavsrettsloven er ekstremt effektiv.  Straffene er
6093 alvorlige, og prosessen er rask.
6094 </p><p>
6095 Denne endringen i den effektive makten til loven er forårsaket av en endring
6096 i hvor enkelt loven kan håndheves.  Denne endringen flytter også lovens
6097 balanse radikalt.  Det er som om bilen din sendte ut hastigheten du kjørte
6098 med på et hvert tidspunkt.  Det ville bare være et steg igjen før staten
6099 begynte å utstede fartsbøter basert på informasjonen du sender ut.  Det er
6100 effektivt sett det som skjer her.
6101 </p></div><div class="section" title="10.7. Marked: Konsentrasjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="marketconcentration"></a>10.7. Marked: Konsentrasjon</h2></div></div></div><p>
6102
6103 Så opphavsrettens varighet har økt dramatisk&#8212;tredoblet seg de siste
6104 tretti årene.  Og opphavsrettens omfang har også økt&#8212;fra å kun
6105 regulere utgivere til nå å regulere omtrent alle.  Og opphavsrettens
6106 rekkevidde har endret seg, etter hvert som hver handling blir en kopi og
6107 dermed antatt regulert.  Og etter hvert som teknologer finner bedre måter å
6108 kontrollere bruken av innhold, og etter hvert som opphavsretten i stadig
6109 større grad blir kontrollert gjennom teknologi, endres opphavsrettens kraft
6110 også.  Misbruk er enklere å finne og enklere å kontrollere.  Denne
6111 reguleringen av den kreative prosessen, som startet som en liten
6112 myndighetsregulering av en liten del av markedet for kreative verk, har
6113 blitt den ene mest viktige regulatoren for kreativitet som finnes.  Det er
6114 en massiv økning i omfanget til myndighetens kontroll over nyskapning og
6115 kreativitet.  Den ville være fullstendig ugjenkjennelig for de som skapte
6116 opphavsrettens kontroll.
6117 </p><p>
6118 Likevel ville, etter mitt syn, ikke disse endringene bety så mye hvis det
6119 ikke var for enda en endring som vi også må ta hensyn til.  Det er en
6120 endring som på en måte er den vi er mest kjent med, selv om dens betydning
6121 og omfang ikke er godt forstått.  Det er den som nettopp skaper årsaken til
6122 å være bekymret om alle de andre endringene jeg har beskrevet.
6123 </p><p>
6124 Dette er endringen i konsentrasjonen og integrasjonen i media.  I de siste
6125 tjue årene, har naturen til mediaeierskap gjennomgått en radikal endring,
6126 forårsaket av endringer i juridiske regler som styrer media. Før denne
6127 endringen skjedde, var ulike former for media eid av ulike medieselskaper.
6128 Nå er mediene i stadig større grad eid av kun noen få selskaper.  Faktisk,
6129 etter endringene som FCC annonserte i juni 2003, forventer de fleste at
6130 innen noen få år vi vil leve i en verden der kun tre selskaper kontrollerer
6131 mer enn 85 prosent av mediene.
6132 </p><p>
6133 Det er her to sorter endringer: omfanget av konsentrasjon, og dens natur.
6134 </p><a class="indexterm" name="idp9461728"></a><a class="indexterm" name="idp9462512"></a><a class="indexterm" name="idp9463296"></a><a class="indexterm" name="idp9464128"></a><a class="indexterm" name="idp9464944"></a><a class="indexterm" name="idp9465760"></a><p>
6135 Endringer i dekningsområde er blant de enklere å beskrive.  Som senator John
6136 McCain oppsummerte i data produsert i FCCs gjennomgang av medie-eierskap,
6137 <span class="quote">«<span class="quote">fire selskaper kontrollerer 85 prosent av våre
6138 mediekilder.</span>»</span><sup>[<a name="idp9467552" href="#ftn.idp9467552" class="footnote">142</a>]</sup> De fem
6139 plateselskapene Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner
6140 Music Group, og EMI kontrollerer 84,8 prosent av musikkmarkedet i
6141 USA.<sup>[<a name="idp9468768" href="#ftn.idp9468768" class="footnote">143</a>]</sup> De <span class="quote">«<span class="quote">fem største
6142 kabel-selskapene formidler sendinger til 74 prosent av kabel-TV-abonnenter
6143 over hele landet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp9471072" href="#ftn.idp9471072" class="footnote">144</a>]</sup>
6144 </p><p>
6145
6146 Radioens historie er enda mer dramatisk.  Før avreguleringen, eide landets
6147 største radiokringkastings-konglomerat mindre enn syttifire stasjoner.  I
6148 dag eier <span class="emphasis"><em>ett</em></span> selskap mer enn 1 200 stasjoner.  I
6149 perioden med konsolideringer har det totale antall radio-eiere blitt
6150 redusert med 34 prosent.  I dag, i de fleste markeder, kontrollerer de to
6151 største kringkasterne 74 prosent av dette markedets inntekter.  Totalt
6152 kontrollerer kun fire selskaper 90 prosent av nasjonens annonseinntekter på
6153 radio.
6154 </p><a class="indexterm" name="idp9475168"></a><p>
6155 Aviseierskap er også i ferd med å bli mer konsentrert.  I dag er det seks
6156 hundre færre dagsaviser i USA enn det var for åtti år siden, og ti selskaper
6157 kontrollerer halvparten av nasjonens avisdistribusjon. Det er tjue større
6158 avisutgivere i USA.  De ti største filmstudioene mottar 99 prosent av all
6159 filminntekter.  De ti største kabel-TV-selskapene står for 85 prosent av all
6160 kabel-inntekt.  Dette er et marked langt fra den frie pressen som
6161 grunnlovsforfatterne ønsket å beskytte.  Faktisk, så er dette et marked som
6162 er svært godt beskyttet &#8212; av markedet.
6163 </p><a class="indexterm" name="idp9476176"></a><p>
6164 Størrelseskonsentrasjon er en ting.  En mer betenkelig endring er i
6165 egenskapene til den konsentrasjonen.  Som forfatter James Fallows formulerer
6166 det i en fersk artikkel om Rupert Murdoch,
6167 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6168 Murdochs selskaper utgjør nå et produksjons-system uten like når det gjelder
6169 dets integrasjon.  De forsyner innhold&#8212;Fox-filmer &#8230; Fox TV-show
6170 &#8230; Fox-kontrollerte sportssendinger, pluss aviser og bøker.  De selger
6171 innhold til offentligheten og til annonsører&#8212;i aviser, i
6172 kringkastingsnettet og på kabel-TV-kanaler.  Og de opererer et fysisk
6173 distribusjonssystem som lar innholdet nå forbrukerne.  Murdochs
6174 satellittsystem distribuerer nå News Corp.-innhold i Europa og Asia.  Hvis
6175 Murdoch blir DirecTVs største enkelteier, så vil dette systemet få samme
6176 funksjon i USA.<sup>[<a name="idp9479392" href="#ftn.idp9479392" class="footnote">145</a>]</sup>
6177 </p></blockquote></div><p>
6178 Mønsteret med Murdoch er mønsteret til moderne medier.  Ikke bare store
6179 selskaper som eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så
6180 mange mediekilder som mulig.  Et bilde beskriver bedre enn tusen ord dette
6181 mønsteret:
6182 </p><div class="figure"><a name="fig-1761-pattern-modern-media-ownership"></a><p class="title"><b>Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="90%"><tr><td align="center"><img src="images/1761.png" align="middle" width="100%" alt="Mønster for moderne mediaeierskap."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
6183
6184
6185 Betyr denne konsentrasjonen noe?  Påvirker det hva som blir laget, eller hva
6186 som blir distribuert?  Eller er det bare en mer effektiv måte å produsere og
6187 distribuere innhold?
6188 </p><p>
6189 Mitt syn var at konsentrasjonen ikke betød noe.  Jeg tenkte det ikke var noe
6190 mer enn en mer effektiv finansiell struktur.  Men nå, etter å ha lest og
6191 hørt på en haug av skapere prøve å overbevise meg om det motsatte, har jeg
6192 begynt å endre mening.
6193 </p><p>
6194 Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
6195 er viktig.
6196 </p><a class="indexterm" name="idp9489040"></a><a class="indexterm" name="idp9489824"></a><a class="indexterm" name="idp9490608"></a><p>
6197 I 1969 laget Norman Lear en pilot for <em class="citetitle">All in the
6198 Family</em>.  Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
6199 De sa til Lear at det var for på kanten.  Gjør det om igjen. Lear lagde
6200 piloten på nytt, mer på kanten enn den første.  ABC ble fra seg.  Du får
6201 ikke med deg poenget, fortalte de Lear.  Vi vil ha det mindre på kanten,
6202 ikke mer.
6203 </p><p>
6204 I stedet for å føye seg, tok Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
6205 CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke stoppe Lear fra å gå til
6206 andre.  Opphavsretten Lear hadde sikret at han var uavhengighet av
6207 nettverk-kontroll.<sup>[<a name="idp9493584" href="#ftn.idp9493584" class="footnote">146</a>]</sup>
6208 </p><p>
6209
6210
6211
6212 Nettverket kontrollerte ikke disse opphavsrettene fordi loven forbød
6213 nettverkene å kontrollere innholdet de syndikerte.  Loven krevde et skille
6214 mellom nettverkene og innholdsprodusentene.  Den delingen ville garantere
6215 Lear friheten. Og så sent som i 1992, på grunn av disse reglene, var
6216 majoriteten av kjernetids-TV&#8212;75 prosent&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">uavhengig</span>»</span>
6217 av nettverkene.
6218 </p><p>
6219 I 1994 forlot FCC reglene som krevde denne uavhengigheten.  Etter denne
6220 endringen forandret nettverkene raskt balansen.  I 1985 var det tjuefem
6221 uavhengige produksjonsstudioer for TV. I 2002 var det kun fem uavhengige
6222 TV-studioer igjen.  <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble kun 15 prosent av nye serier produsert
6223 som var for et nettverk laget av et selskap nettverket kontrollerte. I fjor
6224 var prosentandelen innslag produsert av kontrollerte selskaper mer enn
6225 firedoblet til 77 prosent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble 16 nye serier produsert
6226 uavhengig av konglomerat-kontroll.  I fjor var det kun
6227 en.</span>»</span><sup>[<a name="idp9500128" href="#ftn.idp9500128" class="footnote">147</a>]</sup> I 2002 ble 75 prosent av
6228 kjernetids-TV eid av nettverket som sendte det. <span class="quote">«<span class="quote">I tiårsperioden
6229 mellom 1992 og 2002 økte antall timer per uke produsert av
6230 nettverks-studioer med over 200%, mens antall timer per uke med
6231 kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer ble redusert med
6232 63%.</span>»</span><sup>[<a name="idp9502896" href="#ftn.idp9502896" class="footnote">148</a>]</sup>
6233 </p><a class="indexterm" name="idp9503888"></a><p>
6234 I dag ville en annen Norman Lear med en annen <em class="citetitle">All in the
6235 Family</em> oppdage at han har valget mellom å enten gjøre serien
6236 mindre på kanten eller få sparken.  Innholdet for et show laget for et
6237 nettverk er i stadig større grad eid av nettverket.
6238 </p><a class="indexterm" name="idp9505952"></a><a class="indexterm" name="idp9506768"></a><p>
6239 Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
6240 snevret inn fra få til stadig færre.  Som Barry Diller sa til Bill Moyers,
6241 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6242 Vel, hvis du har selskaper som produserer, som finansierer, som kringkaster
6243 på sin egen kanal og så distribuerer over hele verden alt som går gjennom
6244 deres kontrollerte distribusjons-system, så får du færre og færre faktiske
6245 stemmer som deltar i prosessen.  Vi hadde tidligere dusinvis med levende
6246 uavhengige produksjonsselskaper som laget TV-programmer. Nå har vi mindre
6247 enn en håndfull.<sup>[<a name="idp9509568" href="#ftn.idp9509568" class="footnote">149</a>]</sup>
6248 </p></blockquote></div><p>
6249 Denne innsnevringen har en effekt på det som blir produsert. Produktet fra
6250 slike store og konsentrerte nettverk er stadig mer ensrettet.  Stadig mer
6251 trygt.  Stadig mer sterilt.  Produktet nyhetssendinger fra slike nettverk er
6252 i stadig større grad skreddersyddtil meldingen som nettverket ønsker å
6253 formidle.  Dette er ikke kommunistpartiet, selv om det nok fra innsiden må
6254 føles litt som kommunistpartiet.  Ingen kan stille spørsmål uten å risikere
6255 konsekvenser&#8212;ikke nødvendigvis forvisning til Sibir, men likefullt
6256 straff.  Uavhengige, kritiske, avvikende syn blir skvist ut. Dette er ikke
6257 et miljø for demokrati.
6258 </p><a class="indexterm" name="idp9512848"></a><p>
6259 Økonomi tilbyr selv en parallell som forklarer hvorfor denne integrasjonen
6260 påvirker kreativitet.  Clay Christensen har skrevet om <span class="quote">«<span class="quote">innovatørenes
6261 dilemma</span>»</span>: faktumet at store tradisjonelle selskaper finner det
6262 rasjonelt å ignorerer nye, gjennombrytende teknologier som konkurrerer med
6263 deres kjernevirksomhet.  Den samme analysen kan bidra til å forklare hvorfor
6264 tradisjonelle medieselskaper finner det rasjonelt å ignorere nye kulturelle
6265 trender.<sup>[<a name="idp9516704" href="#ftn.idp9516704" class="footnote">150</a>]</sup> Sovende giganter lar ikke bare
6266 være, men bør ikke springe.  Og likevel, hvis banen kun er åpen for
6267 gigantene, så vil det bli alt for lite springing. <a class="indexterm" name="idp9520272"></a>
6268 </p><p>
6269 Jeg tror ikke vi vet nok om økonomien i mediemarkedet til å si med sikkerhet
6270 hva konsentrasjonen og integrasjonen vil gjøre. Effektivitetsendringene er
6271 viktige, og effekten på kulturen er vanskelig å måle.
6272 </p><p>
6273 Men det er typiske og åpenbare eksempler som sterkt gir oss grunn til
6274 bekymring.
6275 </p><p>
6276 I tillegg til opphavsrettskrigen, så er vi midt inne i narkotikakrigene.
6277 Myndighetenes politikk er sterkt rettet mot narkotikakartellene.  Kriminell-
6278 og sivildomstolene er fylt opp med konsekvensene av denne kampen.
6279 </p><p>
6280
6281 La meg herved diskvalifisere meg fra enhver mulig oppnevning til en hvilken
6282 som helst stilling hos myndighetene ved å si at jeg tror denne krigen er en
6283 grunnleggende tabbe.  Jeg er ikke for narkotika.  Faktisk kommer jeg fra en
6284 familie en gang havarert av narkotika&#8212;selv om narkotikaen som
6285 havarerte min familie alle var helt lovlige.  Jeg tror denne krigen er en
6286 grunnleggende tabbe fordi den utilsiktede skaden fra den er så stor at å
6287 føre denne krigen er galskap.  Når du summerer sammen byrden på det
6288 kriminelle juridiske systemet, desperasjonen for generasjoner av barn hvis
6289 eneste økonomiske mulighet er som narkotikakriger, ødeleggelsen av de
6290 grunnlovsfestede beskyttelser på grunn av den kontinuerlige overvåkningen
6291 denne krigen krever, og mest dyptgående, den totale ødeleggelsen av de
6292 juridiske systemene i mange søramerikanske land på grunn av makten til de
6293 lokale narkotikakartellene.  Jeg finner det umulig å tro at den marginale
6294 fordelen i redusert narkotikaforbruk hos amerikanerne på noe måte kan
6295 oppveie for disse kostnadene.
6296 </p><p>
6297 Du er kanskje ikke overbevist.  Det er helt greit.  Vi lever i et demokrati,
6298 og det er gjennom avstemming vi skal velge politikken.  Men for å gjøre det
6299 er vi fundamentalt avhengig av pressen for å hjelpe til med å informere
6300 amerikanerne om disse temaene.
6301 </p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><a class="indexterm" name="idxcommercials"></a><a class="indexterm" name="idxtelevisionadvertisingon"></a><a class="indexterm" name="idp9531488"></a><p>
6302 I 1998 lanserte kontoret for den nasjonale narkotikapolitikken en
6303 mediekampanje som del av <span class="quote">«<span class="quote">krigen mot narkotika</span>»</span>. Kampanjen
6304 produserte en rekke korte filmklipp om temaer relatert til ulovlige
6305 rusmidler.  I en av seriene (Nick og Norm-serien) er det to menn i en bar
6306 som diskuterer ideen om å legalisere narkotika som en måte å unngå noen av
6307 de utilsiktede skadene fra krigen.  En fremmer et argument til fordel for å
6308 legalisere narkotika.  Den andre responderer på en kraftig og effektiv måte
6309 mot argumentet til den første.  Til slutt endrer den første fyren mening
6310 (heh, det er TV).  Plakaten på slutten er et fordømmende angrep på
6311 pro-legaliseringskampanjen.
6312 </p><p>
6313 Rimelig nok.  Det er en god annonse.  Ikke veldig villedede.  Den leverer
6314 budskapet sin godt.  Det er et rimelig og fornuftig budskap.
6315 </p><p>
6316 Men la oss si at du mener dette er et galt budskap, og du ønsker å kjøre en
6317 motreklame.  La oss si at du ønsker å sende en serie med annonser som
6318 forsøker å vise den ekstraordinære utilsiktede skade som krigen mot
6319 narkotika fører til.  Kan du gjøre det?
6320 </p><p>
6321
6322 Naturligvis koster disse annonsene mye penger.  Anta at du klarer å skaffe
6323 pengene.  Anta at en gruppe med bekymrede borgere donerer alle pengene i
6324 verden for å hjelpe deg med å få ditt budskap ut.  Kan du da være sikker på
6325 at ditt budskap vil bli hørt?
6326 </p><a class="indexterm" name="idp9536912"></a><a class="indexterm" name="idp9538000"></a><a class="indexterm" name="idp9538848"></a><a class="indexterm" name="idp9539984"></a><p>
6327 Nei, det kan du ikke.  TV-stasjoner har en generell regel om å unngå
6328 <span class="quote">«<span class="quote">kontroversielle</span>»</span> annonser.  Annonser sponset av myndighetene
6329 anses som ukontroversielle.  Annonser som er uenig med myndighetene er
6330 kontroversielle.  Denne utvelgelsen kan kanskje tenkes å være i strid med
6331 det første grunnlovstillegget, men høyestrett har avgjort at stasjonene har
6332 rett til å velge hva de sender.  Dermed vil de store kommersielle
6333 mediekanalene avvise den en siden av en viktig debatt muligheten til å legge
6334 frem sin sak.  Og domstolene vil forsvare stasjonenes rett til å være så
6335 ensidig.<sup>[<a name="idp9542912" href="#ftn.idp9542912" class="footnote">151</a>]</sup>
6336 </p><a class="indexterm" name="idp9556544"></a><a class="indexterm" name="idp9557856"></a><p>
6337 Jeg ville også med glede forsvart nettverkenes rettigheter&#8212;hvis vi
6338 levde i et mediemarked som virkelig var mangfoldig.  Men konsentrasjonen i
6339 media får en til å tvile på den forutsetningen. Hvis en håndfull selskaper
6340 kontrollerer tilgangen til media, og den håndfullen med selskaper får
6341 bestemme hvilke politiske holdninger den vil tillate at fremmes på sine
6342 kanaler, da er det på en åpenbar og viktig måte klart at konsentrasjon betyr
6343 noe.  Det kan hende du liker holdningene som denne håndfullen med selskaper
6344 velger. Men du børikke like en verden der et lite mindretall får bestemme
6345 hvilke saker resten av oss får høre om.
6346 </p><a class="indexterm" name="idp9560672"></a></div><div class="section" title="10.8. Sammen"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
6347 Det er noe uskyldig og åpenbart i kravet fra opphavsrettskrigerne om at
6348 myndighetene bør <span class="quote">«<span class="quote">beskytte min eiendom</span>»</span>.  Som abstrakt ide er
6349 det åpenbart riktig, og vanligvis helt ufarlig.  Ingen fornuftig type som
6350 ikke er anarkist vil være uenig.
6351 </p><p>
6352
6353 Men når vi ser hvor dramatisk denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> har endret
6354 seg&#8212;når vi innser hvordan den slik den nå er knyttet til både
6355 teknologi og markeder til å bety at de effektive begrensningene i friheten
6356 til å kultivere kulturen vår er dramatisk forskjellig&#8212;begynner kravet
6357 å se mindre uskyldig og åpenbart ut. Gitt (1) kraften i teknologien til å
6358 supplere lovens kontroll og (2) kraften i konsentrerte markeder til å svekke
6359 muligheten for å være uenig, hvis strikt håndheving av den massivt utvidete
6360 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> delt ut av opphavsretten fundamentalt endrer
6361 friheten i denne kulturen til å kultivere og bygge på vår fortid, så må vi
6362 spørre oss om denne eiendommen bør omdefineres.
6363 </p><p>
6364 Ikke fjernes, og ikke fullstendig.  Mitt poeng er ikke at vi bør avskaffe
6365 opphavsretten eller gå tilbake til det attende århundre.  Det ville være et
6366 totalt feilgrep, katastrofalt for mesteparten av de viktigste kreative
6367 bedriftene i vår kultur i dag.
6368 </p><p>
6369 Men det er et område mellom null og en, på tross av Internett-kultur. Og
6370 disse massive endringene i den effektive makten til opphavsrettsregulering,
6371 knyttet til den økende konsentrasjonen i innholdsindustrien og hvilende i
6372 teknologiens hender som i økende grad kan kontrollere bruken av kultur, bør
6373 få oss til å vurdere hvorvidt en annen justering er nødvendig.  Ikke en
6374 justering som øker opphavsrettens makt.  Ikke en justering som øker dens
6375 vernetid.  I stedet en justering som gjenoppretter balansen som tradisjonelt
6376 har definert opphavsrettens regulering&#8212;en svekkelse av den
6377 reguleringen for å styrke kreativiteten.
6378 </p><p>
6379 Åndsverksloven har ikke vært noen uforandrelig naturlov (*rock of
6380 Gibraltar*). Den er ikke et sett med konstante forpliktelser som tenåringer
6381 og geeks nå, av en eller annen mystisk grunn, gir blaffen i.  I stedet har
6382 opphavsrettens makt vokst dramatisk på kort tid, etter hvert som teknologier
6383 for distribusjon og skaping har endret seg og etter hvert som lobbyister har
6384 presset på for mer kontroll hos opphavsrettsinnehaverne.  Tidligere
6385 endringer som respons på endringene i teknologi foreslår at vi godt kan
6386 trenge lignende endringer i fremtiden.  Og disse endringene må være
6387 <span class="emphasis"><em>reduksjon</em></span> i omfanget til opphavsretten, som svar på den
6388 ekstraordinære økningen i kontroll som teknologi og marked gjør mulig.
6389 </p><p>
6390
6391 For det enkeltpoenget som går tapt i denne krigen mot pirater er et poeng
6392 som vi kun ser etter å ha kartlagt alle disse endringene.  Når du slår
6393 sammen effekten av et endret lovverk, konsentrert markedet og endret
6394 teknologi så kommer en til en forbløffende konklusjon: <span class="emphasis"><em>Aldri før i
6395 vår historie har færre hatt juridisk rett til å kontrollere mer av
6396 utviklingen av vår kultur enn nå</em></span>.
6397 </p><p>
6398 Ikke da opphavsretten var evig, for da opphavsretten var evig påvirket de
6399 kun det spesifikke kreative verket.  Ikke da kun utgivere hadde
6400 publiserings-utstyr, for markedet var da mye mer variert.  Ikke når det kun
6401 fantes tre TV-nettverk, for selv da var aviser, filmstudio, radiostasjoner
6402 og utgivere uavhengige av nettverkene. <span class="emphasis"><em>Aldri</em></span> har
6403 opphavsretten beskyttet en så stor rekke av rettigheter, mot en så stor
6404 rekke av aktører, for en vernetid som var i nærheten av så lang.  Denne form
6405 for regulering&#8212;en liten regulering av en liten del av den kreative
6406 energien til en nasjon i emning&#8212;er nå en massiv regulering av hele den
6407 kreative prosessen.  Lovverk pluss teknologi pluss marked jobber nå sammen
6408 for å gjøre denne historisk ubetydelige regulering til den mest
6409 betydningsfulle reguleringen av kulturen som vårt frie samfunn har
6410 kjent.<sup>[<a name="idp9575312" href="#ftn.idp9575312" class="footnote">152</a>]</sup>
6411 </p><p>
6412 <span class="strong"><strong>Det har vært</strong></span> et langt kapittel. Dets
6413 poeng kan nå formuleres ganske kort.
6414 </p><p>
6415 I starten av denne boken, skilte jeg mellom kommersielle og ikke-kommersiell
6416 kultur.  I løpet av dette kapitelet har jeg skilt mellom kopiering av et
6417 verk, og omforming av det.  Vi kan nå kombinere disse to skillene og tegne
6418 et klart kart over endringene som opphavsrettsloven har gjennomgått.  I
6419 1790, så loven slik ut:
6420 </p><div class="informaltable"><a name="t2"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">Fri</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6421
6422 Selve det å publisere et kart, diagram og bok var regulert av
6423 opphavsrettsloven.  Ingenting annet.  Det var fritt frem for omforminger.
6424 Og i og med at opphavsretten kun gjaldt etter registrering, og kun de som
6425 planla å ha kommersiell nytte ville registrere, var kopiering gjennom
6426 publisering av ikkekommersielle verk også fritt frem.
6427 </p><p>
6428 På slutten av det nittende århundre hadde loven blitt endret til dette:
6429 </p><div class="informaltable"><a name="t3"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6430 Avledede verk var nå regulert av opphavsrettsloven&#8212;hvis publisert, som
6431 betød, gitt økonomien til publisering på den tiden, betød å tilby den
6432 kommersielt.  Men ikkekommersiell publisering og omforming var fortsatt i
6433 hovedsak fritt frem.
6434 </p><p>
6435 I 1909 ble loven endret til å regulere eksemplarer og ikke publisering, og
6436 etter denne endringen var omfanget av loven knyttet til teknologi.  Etter
6437 hvert som teknologien for eksemplarfremstilling / kopiering ble mer utbredt,
6438 utvidet rekkevidden til loven seg. Dermed kan vi si at i 1975, etter hvert
6439 som fotokopimaskiner ble mer vanlig, begynte loven å se slik ut:
6440 </p><div class="informaltable"><a name="t4"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©/Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6441 Loven ble tolket til å nå ikke-kommersiell kopiering ved hjelp av,
6442 f.eks. kopimaskiner, men fortsatt forble mye av kopieringen utenom det
6443 kommersielle markedet fri.  Men konsekvensen fra fremveksten av digitale
6444 teknologier, spesielt i sammenheng med digitale nettverk, betyr at loven å
6445 ser slik ut:
6446 </p><div class="informaltable"><a name="t5"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr></tbody></table></div><p>
6447
6448 Hvert område er styrt av åndsverksloven, mens mesteparten av kreativiteten
6449 ikke var det tidligere.  Loven regulerer nå hele omfanget av
6450 kreativiteten&#8212;kommersiell eller ikke, omformende eller ikke&#8212;med
6451 de samme reglene som ble utformet for å regulere kommersielle utgivere.
6452 </p><p>
6453 Åndsverksloven er åpenbart ikke fienden.  Fienden er regulering som ikke
6454 gjør noe bra.  Så spørsmålet vi bør stille oss akkurat nå er hvorvidt å
6455 utvide reguleringene i åndsverksloven inn i hver av disse områdene faktisk
6456 gjør noe bra.
6457 </p><p>
6458 Jeg er ikke i tvil om at det er en god ide å regulere kommersiell
6459 kopiering.  Men jeg har heller ingen tvil om at det gjør mer skade en gavn
6460 når en regulerer (slik det regulerer akkurat nå) ikke-kommersiell kopiering
6461 og spesielt ikke-kommersiell omforming.  Og i stadig større grad, av årsaker
6462 skissert spesielt i kapitlene <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a> og <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>, kan en godt undre på hvorvidt den gjør mer skade
6463 en gavn for kommersiell omforming.  Flere kommersielle omformede verk ville
6464 vært skapt hvis avledede rettigheter ble skarpere begrenset.
6465 </p><p>
6466 Temaet her er dermed ikke så enkelt som hvorvidt opphavsrett er eiendom
6467 eller ikke.  Selvfølgelig er opphavsrett en type <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>, og
6468 selvfølgelig, som med enhver eiendom, bør staten beskytte den.  Men uansett
6469 førsteinntrykk, så har denne eiendomretten, historisk sett (som med alle
6470 eiendomsretter<sup>[<a name="idp9621392" href="#ftn.idp9621392" class="footnote">153</a>]</sup>) vært utformet for å
6471 balansere det viktige behovet å gi forfattere og artister incentiver med det
6472 like viktige behovet å sikre tilgang til kreative verk.  Denne balansen har
6473 alltid blitt funnet i lys av nye teknologier.  Og i nesten halve vår
6474 tradisjon kontrollerte ikke <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> <span class="emphasis"><em>i det
6475 hele tatt</em></span> friheten andre hadde til å bygge på å omforme et
6476 kreativt verk.  USAs kultur ble født fri, og for nesten 180 år beskyttet
6477 vårt land konsistent en pulserende og rik fri kultur.
6478 </p><a class="indexterm" name="idp9626400"></a><p>
6479
6480 Vi oppnådde den frie kulturen på grunn av at vårt lovverk respekterte
6481 viktige begrensninger i rekkevidden av interessene beskyttet av
6482 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Selve fødselen til <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> som
6483 en lovfestet rett gjenkjente disse begrensningene, ved å å gi
6484 opphavsrettseierne beskyttelse kun for en begrenset tidsperiode (historien i
6485 kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>).
6486 Tradisjonen til <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> er drevet av en lignende
6487 bekymring som i stadig større grad er under press etter hver som kostnaden
6488 med å utøve hvilken som helst rimelig bruk blir uunngåelig høy (historien i
6489 kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a>).  Å
6490 legge til lovbestemte rettigheter der markeder kan hemme nyskapning er en
6491 annen kjent begrensning på eiendomsrettigheten som opphavsretten utgjør
6492 (kapittel <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>).
6493 Og tildele arkiver og biblioteker en bred frihet til å samle, uavhengig av
6494 krav om eiendom, er en avgjørende del av det å garantere sjelen til kulturen
6495 (kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>).
6496 Fri kultur, på samme måte som frie markeder, er bygget på eiendom.  Men
6497 naturen til eiendommen som bygger en fri kultur er svært forskjellig fra den
6498 ekstremistvisjonen som dominerer debatten i dag.
6499 </p><p>
6500 Fri kultur er stadig større grad ofret i denne krigen mot piratvirksomhet.
6501 Som respons på en virkelig, men ennå ikke kvantifisert, trussel som
6502 teknologiene på Internett gir til det tjuende århundrets forretningsmodeller
6503 for produksjon og distribusjon av kultur, har lovverk og teknologi blitt
6504 omformet på en slik måte at det undergraver vår tradisjon for fri kultur.
6505 Eiendomsretten som opphavsretten utgjør er ikke lenger den balanserte
6506 rettigheten som det var, eller var ment å være.  Eiendomsretten som utgjør
6507 opphavsrett har blitt ubalansert, med utslag mot et ytterpunkt.  Muligheten
6508 til å skape og omforme blir svekket i en verden der det å skape krever
6509 tillatelse og kreativitet må sjekke med en advokat.
6510 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8681904" href="#idp8681904" class="para">118</a>] </sup>
6511
6512
6513 Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R.  4794,
6514 H.R. 4808, H.R. 5250, H.R. 5488, and H.R. 5705 Before the Subcommittee on
6515 Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
6516 on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
6517 sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti).
6518 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8690048" href="#idp8690048" class="para">119</a>] </sup>
6519
6520
6521 Advokater snakker ikke om <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> som en absolutt ting, men
6522 som en samling med rettigheter som noen ganger er knyttet til et bestemt
6523 objekt.  Dermed gir <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> min til bilen min meg en
6524 eksklusiv rett til å bruke den, men ikke retten til å kjøre i 200 kilometer
6525 i timen.  For det beste forsøket på å knytte den vanlige betydningen av
6526 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">advokatspråk</span>»</span>, se Bruce Ackerman,
6527 <em class="citetitle">Private Property and the Constitution</em> (New Haven:
6528 Yale University Press 1977), 26&#8211;27.
6529 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8763120" href="#idp8763120" class="para">120</a>] </sup>
6530
6531
6532 Ved å beskrive hvordan loven påvirker de andre tre modalitetene, mener jeg
6533 ikke å foreslå at de andre tre ikke påvirker loven.  Det gjør de
6534 selvfølgelig.  Lovens eneste forskjell er at kun den snakker som om den
6535 hadde en selvsagt rett til å endre de andre tre.  Retten til de andre tre
6536 uttrykkes mer beskjedent.  Se Lawrence Lessig <em class="citetitle">Code: And Other
6537 Laws of Cyberspace</em> (New York: Basic Books, 1999): 90&#8211;95;
6538 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">The New Chicago School,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal
6539 of Legal Studies</em>, juni 1998.
6540 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8774320" href="#idp8774320" class="para">121</a>] </sup>
6541
6542 Noen personer protesterer på denne måten å snakke om <span class="quote">«<span class="quote">frihet</span>»</span>
6543 på.  De protesterer fordi deres fokus når de vurderer begrensninger som
6544 eksisterer på et bestemt tidspunkt kun er begrensninger påført av
6545 myndighetene.  For eksempel, hvis en storm ødelegger en bru, mener disse
6546 personene at det er meningsløst å snakke om at ens frihet har blitt
6547 begrenset.  Å snakke om dette som et tap av frihet, sier de, er å forveksle
6548 det som er politikk med det som helt naturlig skjer i livet.  Jeg mener ikke
6549 å fornekte verdien av dette smalere synet, som er avhengig av sammenhengen
6550 en undersøker.  Jeg ønsker derimot å argumentere mot det som mener at dette
6551 smale synet er det eneste riktige synet på frihet.  Som jeg argumenterte i
6552 <em class="citetitle">Code</em>, kommer vi fra en lang tradisjon av politiske
6553 tanker med en videre fokus enn det smale spørsmålet om hva myndighetene
6554 gjorde når.  For eksempel forsvarte John Stuart Mill talefriheten fra
6555 tyranniet til trangsyntheten, og ikke fra frykten for
6556 myndighetsforfølgelse. John Stuart Mill, <em class="citetitle">On Liberty</em>
6557 (Indiana: Hackett Publishing Co., 1978), 19. John R. Commons er berømt for å
6558 ha forsvart økonomisk arbeidsfrihet fra begrensninger pålagt av markedet;
6559 John R. Commons, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Work,</span>»</span> i Malcom Rutherford og
6560 Warren J. Samuels, eds., <em class="citetitle">John R. Commons: Selected
6561 Essays</em> (London: Routledge: 1997), 62.  *The Americans with
6562 Disabilities Act* øker friheten til folk med fysiske handikap ved å endre
6563 arkitekturen til bestemte offentlige steder, og gjør dermed tilgang til
6564 disse stedene enklere; 42 <em class="citetitle">United States Code</em>, del
6565 12101 (2000).  Hver av disse inngrepene for å endre eksisterende vilkår
6566 endrer friheten til en bestemt gruppe.  Effekten av disse inngrepene bør tas
6567 hensyn til for å forstå den effektive friheten som hver av disse gruppene
6568 møter. <a class="indexterm" name="idp8780848"></a> <a class="indexterm" name="idp8782000"></a> <a class="indexterm" name="idp8782784"></a> <a class="indexterm" name="idp8783616"></a>
6569 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8836544" href="#idp8836544" class="para">122</a>] </sup>
6570
6571
6572 Se Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
6573 Bridge?</span>»</span> BusinessWeek online, 2. august 1999, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #23</a>.  For en nyere analyse
6574 av Kodaks plass i markedet, se Chana R. Schoenberger, <span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make
6575 Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6. oktober 2003, tilgjengelig fra
6576 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #24</a>.
6577 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8850304" href="#idp8850304" class="para">123</a>] </sup>
6578
6579
6580 Fred Warshofsky, <em class="citetitle">The Patent Wars</em> (New York: Wiley,
6581 1994), 170&#8211;71.
6582 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8883504" href="#idp8883504" class="para">124</a>] </sup>
6583
6584
6585 Se for eksempel James Boyle, <span class="quote">«<span class="quote">A Politics of Intellectual Property:
6586 Environmentalism for the Net?</span>»</span> <em class="citetitle">Duke Law
6587 Journal</em> 47 (1997): 87.
6588 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8956640" href="#idp8956640" class="para">125</a>] </sup>
6589
6590 William W. Crosskey, <em class="citetitle">Politics and the Constitution in the History
6591 of the United States</em> (London: Cambridge University Press, 1953),
6592 vol. 1, 485&#8211;86: <span class="quote">«<span class="quote">extinguish[ing], by plain implication of `the
6593 supreme Law of the Land,' <span class="emphasis"><em>the perpetual rights which authors had,
6594 or were supposed by some to have, under the Common Law</em></span></span>»</span>
6595 (emphasis added).  <a class="indexterm" name="idp8958608"></a>
6596 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8969696" href="#idp8969696" class="para">126</a>] </sup>
6597
6598
6599 Selv om 13 000 titler ble publisert i USA fra 1790 til 1799, ble kun
6600 det kun sendt inn 556 opphavsrettsmeldinger; John Tebbel, <em class="citetitle">A
6601 History of Book Publishing in the United States</em>, vol 1,
6602 <em class="citetitle">The Creation of an Industry, 1630&#8211;1865</em> (New
6603 York: Bowker, 1972), 141.  Av 21 000 trykksaker registrert før 1790 var
6604 kun tolv opphavsrettsbeskyttet i henhold til 1790-loven; William J. Maher,
6605 <em class="citetitle">Copyright Term, Retrospective Extension and the Copyright Law of
6606 1790 in Historical Context</em>, 7&#8211;10 (2002), tilgjengelig fra
6607 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #25</a>.  Det betyr at
6608 det overveldende flertall av verker øyeblikkelig falt i det fri.  Selv de
6609 verkene som ble opphavsrettsbeskyttet falt raskt i det fri, på grunn av at
6610 vernetiden i opphavsretten var kort.  Den opprinnelige vernetiden i
6611 opphavsretten var fjorten år, med mulighet for forlengelse i ytterligere
6612 fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8978736" href="#idp8978736" class="para">127</a>] </sup>
6613
6614
6615 Få opphavsrettsinnehavere valgte noensinne å fornye sine opphavsretter.  For
6616 eksempel av de 25 006 opphavsretter registert i 1883, kun 893 ble
6617 fornyet i 1910.  For en år-for-år-analyse av opphavsrettsfornyingsrater, se
6618 Barbara A. Ringer, <span class="quote">«<span class="quote">Study No. 31: Renewal of Copyright,</span>»</span>
6619 <em class="citetitle">Studies on Copyright</em>, vol. 1 (New York: Practicing
6620 Law Institute, 1963), 618.  For en nyere og mer fullstendig analyse, se
6621 William M. Landes og Richard A.  Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable
6622 Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
6623 70 (2003): 471, 498&#8211;501, og tilhørende figurer.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8986496" href="#idp8986496" class="para">128</a>] </sup>
6624
6625
6626 Se Ringer, kap. 9, n. 2.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9015152" href="#idp9015152" class="para">129</a>] </sup>
6627
6628
6629 Disse statistikkene er undervurdert.  Mellom årene 1910 og 1962 (det første
6630 året fornyings-vernetiden ble utvidet), var gjennomsnittelig vernetid aldri
6631 mer enn trettito år, og gjennomsnittet tretti år.  Se Landes og Posner,
6632 <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span> loc. cit.
6633 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9057744" href="#idp9057744" class="para">130</a>] </sup>
6634
6635
6636 Se Thomas Bender og David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the Creation
6637 of American Literature,</span>»</span> 29 <em class="citetitle">New York University Journal of
6638 International Law and Politics</em> 255 (1997), og James Gilraeth,
6639 ed., Federal Copyright Records, 1790&#8211;1800 (U.S. G.P.O., 1987).
6640
6641 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9077760" href="#idp9077760" class="para">131</a>] </sup>
6642
6643 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage</span>»</span>, <em class="citetitle">Legal
6644 Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>.  <a class="indexterm" name="idp9080480"></a>
6645 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9082960" href="#idp9082960" class="para">132</a>] </sup>
6646
6647 Professor Rubenfeld har presentert en kraftfullt konstitusjonelt argument om
6648 skillet som opphavsretten burde sette (fra perspektivet til det første
6649 grunnlovstillegget) mellom kun <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> og avledede verk.  Se
6650 Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
6651 Constitutionality,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 112
6652 (2002): 1&#8211;60 (se spesielt sidene 53&#8211;59).  <a class="indexterm" name="idp9085024"></a>
6653 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9100512" href="#idp9100512" class="para">133</a>] </sup>
6654
6655
6656 Dette er en forenkling av loven, men ikke en særlig stor en.  Loven
6657 regulerer helt klart mer enn <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span>&#8212;en offentlig
6658 fremføring av en opphavsrettsbeskyttet sang er for eksempel regulert selv om
6659 fremføringen i seg selv ikke lager et eksemplar; 17 <em class="citetitle">United States
6660 Code</em>, del 106(4).  Og det er helt klart at noen ganger regulerer
6661 det ikke et <span class="quote">«<span class="quote">eksemplar</span>»</span>; 17 <em class="citetitle">United States
6662 Code</em>, del 112(a).  Men antagelsen under gjeldende lov (som
6663 regulerer <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span> 17 <em class="citetitle">United States
6664 Code</em>, del 102) er at hvis det er et eksemplar, så er det også en
6665 rettighet knyttet til det.
6666 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9114464" href="#idp9114464" class="para">134</a>] </sup>
6667
6668
6669 Dermed er mitt argument at for hvert sted der opphavsrettsloven utvides så
6670 bør vi avvise det.  Det er i stedet at vi bør ha gode argumenter for dens
6671 utvidelse når det gjøres, og bør ikke avgjøre rekkevidden bassert på
6672 vilkårlige og automatiske endringer forårsaket av teknologi.
6673 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9101712" href="#idp9101712" class="para">135</a>] </sup>
6674
6675
6676 Jeg mener ikke <span class="quote">«<span class="quote">natur</span>»</span> i betydningen at det ikke kunne vært
6677 annerledes, men heller at dagens nåværende tilstand innebærer en kopi.
6678 Optiske nettverk trenger ikke lage kopier av innhold de distribuerer, og et
6679 digitalt nettverk kan lages slik at det sletter alt det kopierer slik at det
6680 forblir samme antall kopier.
6681 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9269008" href="#idp9269008" class="para">136</a>] </sup>
6682
6683
6684 Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
6685 and Contemporary Problems</em> 44 (1981): 172&#8211;73.
6686 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9272096" href="#idp9272096" class="para">137</a>] </sup>
6687
6688 <a class="indexterm" name="idp9272480"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
6689 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 1&#8211;3.
6690 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9312336" href="#idp9312336" class="para">138</a>] </sup>
6691
6692
6693 I prinsippet kan en kontrakt pålegge meg et krav.  Jeg kan for eksempel
6694 kjøpe en bok fra deg der det følger med en kontrakt som sier at jeg kun skal
6695 lese den tre ganger, eller at jeg lover å lese den tre ganger.  Men den
6696 forpliktelsen (og begrensningene for å skape den forpliktelsen) ville komme
6697 fra kontrakten og ikke fra opphavsrettslovgiving, og forpliktelsene i
6698 kontrakten ville ikke nødvendigvis videreføres til alle som senere kjøpte
6699 boken.
6700 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9370544" href="#idp9370544" class="para">139</a>] </sup>
6701
6702 Se Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
6703 Science,</span>»</span> <em class="citetitle">Science</em> 293 (2001): 2028; Brendan
6704 I. Koerner, <span class="quote">«<span class="quote">Play Dead: Sony Muzzles the Techies Who Teach a Robot Dog
6705 New Tricks,</span>»</span> <em class="citetitle">American Prospect</em>, januar 2002;
6706 <span class="quote">«<span class="quote">Court Dismisses Computer Scientists' Challenge to DMCA,</span>»</span>
6707 <em class="citetitle">Intellectual Property Litigation Reporter</em>,
6708 11. desember 2001; Bill Holland, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright Act Raising Free-Speech
6709 Concerns,</span>»</span> <em class="citetitle">Billboard</em>, mai 2001; Janelle Brown,
6710 <span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, april 2001; Electronic
6711 Frontier Foundation, <span class="quote">«<span class="quote">Frequently Asked Questions about
6712 <em class="citetitle">Felten and USENIX</em> v. <em class="citetitle">RIAA</em>
6713 Legal Case,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>.  <a class="indexterm" name="idp9377184"></a>
6714 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9420336" href="#idp9420336" class="para">140</a>] </sup>
6715
6716 <a class="indexterm" name="idp9420720"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
6717 America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>.,
6718 464 U.S. 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers never changed his view about the
6719 VCR. See James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the Japanese,
6720 and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton, 1987),
6721 270&#8211;71.  <a class="indexterm" name="idp9274096"></a>
6722 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9448304" href="#idp9448304" class="para">141</a>] </sup>
6723
6724
6725 For en tidlig og forutseende analyse, se Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
6726 Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,</span>»</span>
6727 <em class="citetitle">Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal</em> 17
6728 (1997): 651.
6729 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9467552" href="#idp9467552" class="para">142</a>] </sup>
6730
6731
6732 FCC Oversight: Hearing Before the Senate Commerce, Science and
6733 Transportation Committee, 108th Cong., 1st sess. (22 May 2003)  (statement
6734 of Senator John McCain).  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9468768" href="#idp9468768" class="para">143</a>] </sup>
6735
6736
6737 Lynette Holloway, <span class="quote">«<span class="quote">Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
6738 Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23. desember 2002.
6739 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9471072" href="#idp9471072" class="para">144</a>] </sup>
6740
6741
6742 Molly Ivins, <span class="quote">«<span class="quote">Media Consolidation Must Be Stopped,</span>»</span>
6743 <em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31. mai 2003.
6744 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9479392" href="#idp9479392" class="para">145</a>] </sup>
6745
6746 James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch</span>»</span>, <em class="citetitle">Atlantic
6747 Monthly</em> (September 2003): 89.  <a class="indexterm" name="idp9481488"></a>
6748 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9493584" href="#idp9493584" class="para">146</a>] </sup>
6749
6750
6751 Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> uttalelser ved Weidenbaum
6752 Center Forum, <span class="quote">«<span class="quote">Entertainment Economics: The Movie Industry,</span>»</span>
6753 St. Louis, Missouri, 3. april 2003 (avskrift av forberedt uttalelse
6754 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6755 #28</a>; for Lear-historien som ikke er inkludert i den forberedte
6756 uttalelsen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
6757 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9500128" href="#idp9500128" class="para">147</a>] </sup>
6758
6759
6760 NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
6761 Ownership Before the Senate Commerce Committee, 108th Cong., 1st
6762 sess. (2003) (testimony of Gene Kimmelman on behalf of Consumers Union and
6763 the Consumer Federation of America), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman quotes
6764 Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks
6765 at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003.
6766 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9502896" href="#idp9502896" class="para">148</a>] </sup>
6767
6768
6769 ibid.
6770 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9509568" href="#idp9509568" class="para">149</a>] </sup>
6771
6772
6773 <span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation</span>»</span>, <em class="citetitle">Now with
6774 Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift
6775 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6776 #31</a>.
6777 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9516704" href="#idp9516704" class="para">150</a>] </sup>
6778
6779
6780 Clayton M. Christensen, <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The
6781 Revolutionary National Bestseller that Changed the Way We Do
6782 Business</em> (Cambridge: Harvard Business School Press,
6783 1997). Christensen acknowledges that the idea was first suggested by Dean
6784 Kim Clark. See Kim B. Clark, <span class="quote">«<span class="quote">The Interaction of Design Hierarchies
6785 and Market Concepts in Technological Evolution,</span>»</span> <em class="citetitle">Research
6786 Policy</em> 14 (1985): 235&#8211;51. For a more recent study, see
6787 Richard Foster and Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
6788 Companies That Are Built to Last Underperform the Market&#8212;and How to
6789 Successfully Transform Them</em> (New York: Currency/Doubleday,
6790 2001).  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9542912" href="#idp9542912" class="para">151</a>] </sup>
6791
6792 <a class="indexterm" name="idp9543296"></a> <a class="indexterm" name="idp9544400"></a> <a class="indexterm" name="idp9545184"></a> <a class="indexterm" name="idp9546016"></a> <a class="indexterm" name="idp9546848"></a>
6793 <a class="indexterm" name="idp9547664"></a> <a class="indexterm" name="idp9548448"></a> Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert
6794 reklamer som direkte svarte på Nick og Norm-serien på stasjoner i Washington
6795 D.C-området.  Comcast avviste reklamen som <span class="quote">«<span class="quote">mot [deres]
6796 regler</span>»</span>.  Den lokale NBC-fillialen, WRC, avviste reklamene uten å
6797 titte på dem.  Den lokale ABC-fillialen, WJOA, gikk opprinnelig med på å
6798 kjøre reklamen og tok imot betaling for å gjøre det, men beste seg senere
6799 for å ikke kjøre reklamen og returnerte pengene.  Intervju med Neal Levine,
6800 15. oktober 2003. Disse begrensningene er naturligvis ikke begrenset til
6801 narkotikapolitikk.  Se for eksempel Nat Ives, <span class="quote">«<span class="quote">On the Issue of an Iraq
6802 War, Advocacy Ads Meet with Rejection from TV Networks</span>»</span>,
6803 <em class="citetitle">New York Times</em>, 13. mars 2003, C4.  Ut over
6804 valgkamrelatert sendetid er det veldig lite som FCC eller domstolene er
6805 villig til å gjøre for å få gi like vilkår for alle.  For en generell
6806 oversikt, se Rhonda Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Ad Hoc Access: The Regulation of Editorial
6807 Advertising on Television and Radio,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law and Policy
6808 Review</em> 6 (1988): 449&#8211;79, og for en nylig oppdatering av
6809 posisjonen til FCC og domstolene, se <em class="citetitle">Radio-Television News
6810 Directors Association</em> v. <em class="citetitle">FCC</em>, 184 F. 3d
6811 872 (D.C. Cir. 1999).  Kommunale administrasjoner utøver den samme
6812 autoriteten som nettverkene.  I et nylig eksempel fra San Francisco, avviste
6813 kollektivtransportmyndighetene en reklame som kritiserte deres Muni
6814 disel-busser.  Phillip Matier og Andrew Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group Fuming
6815 After Muni Rejects Ad,</span>»</span> SFGate.com, 16. juni 2003, tilgjengelig fra
6816 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. Begrunnelsen
6817 var at kritikken var <span class="quote">«<span class="quote">for kontroversiell</span>»</span>.
6818 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9575312" href="#idp9575312" class="para">152</a>] </sup>
6819
6820 <a class="indexterm" name="idp9576528"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
6821 poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverksloven i den
6822 digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159&#8211;60.
6823 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9621392" href="#idp9621392" class="para">153</a>] </sup>
6824
6825 <a class="indexterm" name="idp9621776"></a> Det å demonstrere at alle
6826 eiendomsrettigheter alltid har vært uformet for å balansere interessene til
6827 fellesskapet og private var det viktigste enkeltbidra fra den juridiske
6828 realist-bevegelsen.  Se Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
6829 Property,</span>»</span> i <em class="citetitle">Nomos XXII: Property</em>, J. Roland
6830 Pennock og John W.  Chapman, eds. (New York: New York University Press,
6831 1980).
6832 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del III. Nøtter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel elleve: Fantasifoster"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel elleve: Fantasifoster</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
6833 <span class="strong"><strong>I en velkjent</strong></span> novelle av H. G. Wells,
6834 snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og
6835 isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<sup>[<a name="idp9646592" href="#ftn.idp9646592" class="footnote">154</a>]</sup> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, beiteland, et
6836 jevnt klima og bakker med rik brun jord med virvar av buskas som bar en
6837 velsmakende frukt</span>»</span>.  Men landsbyboerne er alle blinde.  Nunez ser
6838 dette som en mulighet.  <span class="quote">«<span class="quote">I de blindes rike</span>»</span>, forteller han seg
6839 selv, <span class="quote">«<span class="quote">er den enøyde konge</span>»</span>.  Så han bestemmer seg for å slå
6840 seg ned hos landsbyboerne for å utforske livet som konge.
6841 </p><p>
6842 Ting blir ikke helt som han har planlagt.  Han forsøker å forklare idéen om
6843 syn til landsbyboerne.  De forstår ikke.  Han forteller dem at de er
6844 <span class="quote">«<span class="quote">blind</span>»</span>.  De mangler et ord for <em class="citetitle">blind</em>.
6845 De tror han bare er treg.  Etterhvert som de oppdager tingene ha ikke kan
6846 gjøre (for eksempel høre lyden av gress som blir tråkket på), forsøker de
6847 mer og mer å kontrollere ham. Han blir dermed mer og mer frustrert.
6848 <span class="quote">«<span class="quote"><span class="quote">&#8216;<span class="quote">Dere forstår ikke</span>&#8217;</span>, ropte han, i en stemme som var ment
6849 å være storslått og bestemt, og som skar ut.  <span class="quote">&#8216;<span class="quote">Dere er blinde og jeg
6850 kan se.  La meg være i fred!</span>&#8217;</span></span>»</span>
6851 </p><p>
6852
6853
6854 Landsbyboerne lot han ikke være i fred.  Og de ser (for å si det slik) ikke
6855 det fine i hans spesielle krefter.  Ikke en gang det ultimate målet for hans
6856 hengivenhet, en ung kvinne som for han synes <span class="quote">«<span class="quote">den vakreste tingen i
6857 hele skapelsen</span>»</span>, forstår skjønnheten i å kunne se.  Ninez sine
6858 beskrivelser av det han ser <span class="quote">«<span class="quote">virket for henne å være de mest poetiske
6859 av fantasier, og hun hørte på hans beskrivelser av stjernene og fjellene og
6860 hennes egen søte hvit-lysende skjønnhet som om det var en skylding
6861 tilfredsstillelse </span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Hun trodde ikke</span>»</span>, forteller Wells
6862 oss, og <span class="quote">«<span class="quote">hun kunne bare halvveis forstå, men hun var underlig
6863 gledet</span>»</span>.
6864 </p><p>
6865 Når Nuez kunngjør sitt ønske om å gifte seg med sin <span class="quote">«<span class="quote">underlig
6866 gledet</span>»</span> kjærlighet, protesterte faren og landsbyen.  <span class="quote">«<span class="quote">Du
6867 skjønner, kjære</span>»</span>, instruerer hennes far, <span class="quote">«<span class="quote">han er en idiot.  Han
6868 har vrangforestillinger.  Han kan ikke gjøre noe riktig.</span>»</span> De tar
6869 Nunez til landsbylegen.
6870 </p><p>
6871 Etter en nøye undersøkelse gir legen sin vurdering.  <span class="quote">«<span class="quote">Hjernen hans er
6872 påvirket</span>»</span>, rapporterer han.
6873 </p><p>
6874 <span class="quote">«<span class="quote">Hva påvirker den?</span>»</span> spør faren.  <span class="quote">«<span class="quote">De sære tingene som
6875 kalles øyene &#8230; er sykelige &#8230; på en måte som påvirker hjernen
6876 hans.</span>»</span>
6877 </p><p>
6878 Legen fortsetter: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror jeg med rimelig sikkerhet kan si at for å
6879 kunne helbrede han er alt vi trenger å gjøre en enkel og lett kirurgisk
6880 operasjon&#8212;nemlig å fjerne disse irriterte organene [øynene].</span>»</span>
6881 </p><p>
6882 <span class="quote">«<span class="quote">Takk gud for vitenskapen!</span>»</span> sier faren til doktoren.  De
6883 forteller Nunez om dette kravet som han må oppfylle for å få sin brud.  (Du
6884 får lese originalen for å lære hvordan historien ender. Jeg tror på fri
6885 kultur, men ikke på å avsløre hvordan en historie slutter.)
6886 </p><p>
6887
6888 <span class="strong"><strong>Det skjer</strong></span> noen ganger at eggene til
6889 tvillinger sveises sammen i morens livmor.  Den sammensveisingen skaper et
6890 <span class="quote">«<span class="quote">fantasifoster / chimera</span>»</span>.  Et fantasifoster er en enkelt
6891 skapning med to sett med DNA.  DNA-et i blodet kan for eksempel være
6892 forskjellig fra DNA-et i huden.  Denne muligheten er et for lite brukt
6893 handling i mordmysterier.  <span class="quote">«<span class="quote">Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet
6894 at hennes blod ikke var det som var på åstedet. &#8230;</span>»</span>
6895 </p><a class="indexterm" name="idp9667104"></a><a class="indexterm" name="idp9668320"></a><p>
6896 Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at de var umulig.
6897 En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA.  Selve idéen med DNA er at det
6898 er koden til et individ.  Likevel er det jo faktisk slik at ikke bare kan to
6899 individer ha samme sett med DNA (identiske tvillinger), men en person kan ha
6900 to ulike sett med DNA (et fantasifoster).  Var forståelse av en
6901 <span class="quote">«<span class="quote">person</span>»</span> bør gjenspeile denne virkeligheten.
6902 </p><p>
6903 Jo mer jeg arbeider for å forstå den nåværende
6904 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettskrigen</span>»</span> rundt opphavsrett og kultur, som jeg både
6905 har kalt urettferdig og ikke urettferdig nok, jo mer tenker jeg at det er et
6906 fantasifoster vi snakker om.  For eksempel i kampen om spørsmålet <span class="quote">«<span class="quote">Hva
6907 er p2p-fildeling?</span>»</span> har begge sider rett, og begge sider tar feil.  En
6908 side sier, <span class="quote">«<span class="quote">fildeling er akkurat som om to unger tar opp hverandres
6909 plater på bånd&#8212;akkurat slik vi har gjort det de siste tredve årene
6910 uten at noen har stilt spørsmål ved det i det hele tatt</span>»</span>.  Det er
6911 riktig, i hvert fall delvis. Når jeg ber min beste venn om å høre på en ny
6912 CD jeg har kjøpt og i stedet for å bare sende CDen så peker jeg han til min
6913 p2p-tjener, så er det på alle relevante måter akkurat slik enhver leder i
6914 ethvert plateselskap uten tvil gjorde som barn: deling av musikk.
6915 </p><p>
6916 Men beskrivelsen er også delvis uriktig.  For når min p2p-tjener er på et
6917 p2p-nettverk der enhver kan få tilgang til min musikk, så kan helt klart
6918 mine venner få tilgang, men det strekker betydningen av
6919 <span class="quote">«<span class="quote">venner</span>»</span> forbi bristepunktet når en sier <span class="quote">«<span class="quote">mine ti tusen
6920 beste venner</span>»</span> kan få tilgang.  Uansett om <span class="quote">«<span class="quote">vi alltid har hatt
6921 lov til</span>»</span> å dele min musikk med min beste venner, så har vi ikke
6922 alltid hatt lov til å dele musikk med <span class="quote">«<span class="quote">våre ti tusen beste
6923 venner</span>»</span>.
6924 </p><p>
6925 Tilsvarende, når den andre siden sier, <span class="quote">«<span class="quote">Fildeling er som å gå inn hos
6926 Tower Records å ta en CD fra hylla og gå ut av butikken med den</span>»</span>, så
6927 er det riktig, i hvert fall delvis.  Hvis jeg, etter at Lyle Lovett
6928 (endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og
6929 finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et
6930 eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp9678832"></a>
6931 </p><p>
6932
6933
6934
6935 Men det er ikke helt som å sjele fra Tower.  Tross alt har Tower Record en
6936 mindre CD de kan selge når jeg tar en CD fra Tower.  Og når jeg tar en CD
6937 fra Tower Records, så får jeg en bit plastikk og et omslag, og noe å vise
6938 frem på hyllene mine.  (Og når vi først er i gang, bør vi også ta med at når
6939 jeg tar en CD fra Tower Records, så er den maksimale boten jeg kan pådra
6940 meg, i hvert fall i følge loven i California, 1 000 dollar.  I følge
6941 RIAA kan jeg, derimot, hvis jeg laster ned en CD med ti sanger, bli
6942 ansvarlig for 1 500 000 dollar i erstatning.)
6943 </p><p>
6944 Poenget er ikke at beskrivelsen fra begge sider er feil.  Poenget er at
6945 begge sider har rett&#8212;både som RIAA beskriver det og som Kazaa
6946 beskriver det.  Det er et fantasifoster.  Og i stedet for å ganske enkelt
6947 benekte det den andre siden hevder, så må vi begynne å tenke på hvordan vi
6948 kan svare på dette fantasifosteret.  Hvilke regler bør styre det?
6949 </p><p>
6950 Vi kunne svare ved å ganske enkelt late som om det ikke er et
6951 fantasifoster.  Vi kunne, sammen med RIAA, bestemme at hver eneste fildeling
6952 bør være en forbrytelse.  Vi kan straffeforfølge familier for millioner av
6953 dollar i skader kun på bakgrunn av at fildelingen skjedde på en av familiens
6954 datamaskiner.  Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for
6955 å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne
6956 forbrytelsen.  Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten
6957 blitt foreslått eller er allerede gjennomført.<sup>[<a name="idp9683168" href="#ftn.idp9683168" class="footnote">155</a>]</sup>
6958
6959 </p><a class="indexterm" name="idp9694096"></a><p>
6960 Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om
6961 vi har svart.  Vi kan legalisere det fullstendig.  Fjern alt ansvar for
6962 brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør
6963 opphavsrettsbeskyttet materiale tilgjengelig på nettet. Gjør fildeling som
6964 sladder: regulert av sosiale normer i stedet for med lov, hvis det er
6965 regulert i det hele tatt.
6966 </p><p>
6967 Begge svarene er mulige.  Jeg tror hver av dem ville være en tabbe. I stedet
6968 for å velge en av disse to ekstremene, så bør vi velge noe som gjenkjenner
6969 sannheten i begge.  Og selv om jeg avslutter denne boken med en skisse til
6970 et system som gjør akkurat det, så er målet mitt med neste kapittel å vise
6971 akkurat hvor grufult det ville være for oss om vi adopterer
6972 nulltoleranse-ekstremet.  Jeg tror <span class="emphasis"><em>begge</em></span> ekstremene vil
6973 være verre enn et rimelig alternativ.  Men jeg tror nulltoleranse-løsningen
6974 vil være den verste av de to ekstremene.
6975 </p><p>
6976
6977
6978
6979 Likevel er nulltoleranse i stadig større grad våre myndigheters politikk.
6980 Midt i dette kaoset som Internettet har skapt, finner en ekstraordinær *land
6981 grab* sted.  Retten og teknologien endres til å gi innholdsinnehaverne en
6982 type kontroll over kulturen vår som de aldri har hatt før.  Og i denne
6983 ekstremiteten vil mange muligheter for nye oppfinnelser og ny kreativitet gå
6984 tapt.
6985 </p><p>
6986 Jeg snakker ikke om mulighetene for unger til å <span class="quote">«<span class="quote">stjele</span>»</span>
6987 musikk.  Min fokus er i stedet på den kommersielle og kulturelle
6988 nyskapningen som denne krigen også vil ta knekken på.  Vi har aldri før sett
6989 muligheten til å skape spre seg så bredt blant våre borgere, og vi har bare
6990 så vidt begynt å se nyskapingen som denne muligheten vil slippe fri.
6991 Likevel har Internettet allerede sett slutten på en generasjon av nyskaping
6992 rundt teknologier for å distribuere innhold. Loven er ansvarlig for at den
6993 forsvant.  Som visepresidenten for global offentlig politikk hos en av disse
6994 nye oppfinnerne, eMusic.com, formulerte det da han kritiserte hvordan DMCA
6995 la til vern for opphavsrettsbeskyttet materiale.
6996 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6997 eMusic er imot piratkopiering av musikk.  Vi er en distributør av
6998 opphavsrettsbeskyttet materiale, og vi ønsker å beskytte disse rettighetene.
6999 </p><p>
7000 Men å bygge en teknologisk festning som låser inn interessene til de store
7001 plateselskapene er ikke nødvendigvis den eneste måten å beskytte
7002 opphavsrettsinteresser, og heller ikke nødvendige den beste.  Det er ganske
7003 enkelt for tidlig å svare på det spørsmålet.  Markedskrefter som opererer
7004 fritt kan godt gi en helt annen industri-modell.
7005 </p><p>
7006 Dette er et kritisk poeng.  Valgene som industrisektorer gjør relatert til
7007 disse systemene vil på mange vis direkte forme markedet for digitale media
7008 og hvordan digitale medier blir distribuert.  Dette påvirker så hvilke valg
7009 som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil
7010 være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil
7011 kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet vil
7012 hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.<sup>[<a name="idp9704208" href="#ftn.idp9704208" class="footnote">156</a>]</sup>
7013 </p></blockquote></div><p>
7014 I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av <span class="quote">«<span class="quote">de
7015 store plateselskapene</span>»</span>.  Selskapets holdning i disse saken har nå
7016 endret seg. <a class="indexterm" name="idp9707072"></a>
7017 </p><p>
7018 Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet.
7019 Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe
7020 muligheter som kan være svært verdifulle.
7021 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9646592" href="#idp9646592" class="para">154</a>] </sup>
7022
7023
7024 H. G. Wells, <span class="quote">«<span class="quote">The Country of the Blind</span>»</span> (1904, 1911). Se
7025 H. G. Wells, <em class="citetitle">The Country of the Blind and Other
7026 Stories</em>, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
7027 Press, 1996).
7028 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9683168" href="#idp9683168" class="para">155</a>] </sup>
7029
7030 <a class="indexterm" name="idp9683552"></a> For an excellent summary, see the
7031 report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society
7032 at Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
7033 World,</span>»</span> 27 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Reps. John Conyers
7034 Jr. (D-Mich.) and Howard L. Berman (D-Calif.) have introduced a bill that
7035 would treat unauthorized on-line copying as a felony offense with
7036 punishments ranging as high as five years imprisonment; see Jon Healey,
7037 <span class="quote">«<span class="quote">House Bill Aims to Up Stakes on Piracy,</span>»</span> <em class="citetitle">Los
7038 Angeles Times</em>, 17 July 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #34</a>. Civil penalties are
7039 currently set at $150,000 per copied song. For a recent (and unsuccessful)
7040 legal challenge to the RIAA's demand that an ISP reveal the identity of a
7041 user accused of sharing more than 600 songs through a family computer, see
7042 <em class="citetitle">RIAA</em> v. <em class="citetitle">Verizon Internet Services (In
7043 re. Verizon Internet Services)</em>, 240 F.  Supp. 2d 24
7044 (D.D.C. 2003). Such a user could face liability ranging as high as $90
7045 million. Such astronomical figures furnish the RIAA with a powerful arsenal
7046 in its prosecution of file sharers. Settlements ranging from $12,000 to
7047 $17,500 for four students accused of heavy file sharing on university
7048 networks must have seemed a mere pittance next to the $98 billion the RIAA
7049 could seek should the matter proceed to court. See Elizabeth Young,
7050 <span class="quote">«<span class="quote">Downloading Could Lead to Fines,</span>»</span> redandblack.com, August
7051 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7052 #35</a>. For an example of the RIAA's targeting of student file sharing,
7053 and of the subpoenas issued to universities to reveal student file-sharer
7054 identities, see James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
7055 Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8 August 2003,
7056 D3, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7057 #36</a>.  <a class="indexterm" name="idp9692208"></a> <a class="indexterm" name="idp9693024"></a>
7058 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9704208" href="#idp9704208" class="para">156</a>] </sup>
7059
7060
7061 WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
7062 Entertainment on the Internet and Other Media: Hearing Before the
7063 Subcommittee on Telecommunications, Trade, and Consumer Protection, House
7064 Committee on Commerce, 106th Cong. 29 (1999) (statement of Peter Harter,
7065 vice president, Global Public Policy and Standards, EMusic.com), available
7066 in LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File.  </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tolv: Skader"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="harms"></a>Kapittel tolv: Skader</h2></div></div></div><p>
7067 <span class="strong"><strong>Ved å bekjempe</strong></span>
7068 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> for å beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> har
7069 innholdsindustrien erklært krig.  Lobbyering og mange valgkampbidrag har nå
7070 dratt myndighetene inn i denne krigen.  Og som med enhver krig vil en både
7071 ha direkte og utilsiktet ødeleggelse.  Og som med enhver forbudskrig, er det
7072 mest våre egne folk som lider under disse ødeleggelsene.
7073 </p><p>
7074 Så langt har målet mitt vært å beskrive konsekvensene av denne krigen, og
7075 spesielt konsekvensene for <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>.  Men nå er målet mitt
7076 å utvide denne beskrivelsen av konsekvensene til et argument.  Er dette en
7077 godt begrunnet krig?
7078 </p><p>
7079 Etter mitt syn er den ikke det.  Det er ingen god grunn nå, for første gang,
7080 at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til
7081 eiendomsretten som kalles <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span> er større en
7082 den noen gang har vært i vår historie.
7083 </p><a class="indexterm" name="idp9715776"></a><a class="indexterm" name="idp9716592"></a><p>
7084 Likevel ser ikke <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> det slik.  Sunn fornuft er
7085 fortsatt enig med Causby-ene og innholdsindustrien.  Det ekstreme krav om
7086 kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett aksepteres
7087 fortsatt. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span> avvises fortsatt ukritisk.
7088 </p><a class="indexterm" name="idp9719056"></a><p>
7089
7090
7091 Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen.  Jeg ønsker å
7092 beskrive kun tre.  Alle tre kan sies å være utilsiktet.  Jeg er ganske
7093 sikker på at den tredje er utilsiktet, men jeg er mindre sikker om de første
7094 to.  De første to beskytter de moderne RCA-ene, men det er ingen Howard
7095 Armstrong på flankene for å sloss mot dagens kulturmonopolister.
7096 </p><div class="section" title="12.1. Legger bånd på skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="constrain"></a>12.1. Legger bånd på skaperne</h2></div></div></div><p>
7097 I de neste ti årene vil vi se en eksplosjon av digitale teknologier. Disse
7098 teknologiene vil gjøre det mulig for nesten hvem som helst å lagre og dele
7099 innhold.  Å lagre og dele innhold er naturligvis det mennesker har gjort
7100 siden historiens begynnelse.  Det er slik vi lærer og kommuniserer.  Men
7101 lagring og deling ved hjelp av digital teknologi er annerledes.
7102 Gjengivelsen og kraften er forskjellig.  Du kunne sende en epost og fortalt
7103 noen om en vits du så på Comedy Central, eller du kan sende selve klippet.
7104 Du kan skrive et innlegg om inkonsekvenser i argumentene til en politiker
7105 som du elsker å hate, eller du kan lage en kort film som setter uttalelser
7106 mot hverandre. Du kan skrive et dikt som uttrykker din kjærlighet, eller du
7107 kan veve sammen en tråd&#8212;en nettfletting&#8212; av sanger fra dine
7108 favorittartister i en collage og gjøre den tilgjengelig på nettet.
7109 </p><p>
7110 Denne digitale <span class="quote">«<span class="quote">innfanging og deling</span>»</span> er delvis en utvidelse av
7111 den innfangingen og delingen som alltid har vært en del av vår kultur, og
7112 delvis noe som er nytt.  Det er fortsettelsen av Kodak-en, men det sprenger
7113 grensene for Kodak-lignende teknologier. Teknologien for digital
7114 <span class="quote">«<span class="quote">fanging og deling</span>»</span> lover oss en verden med ekstraordinært
7115 variert kreativitet som kan bli enkelt og bredt delt.  Og når denne
7116 kreativiteten anvendes på demokratiet, vil den muliggjøre et bredt spekter
7117 av borgere å bruke teknologien til å uttrykke og kritisere og bidra til
7118 kulturen over det hele.
7119 </p><p>
7120
7121 Teknologien har dermed gitt oss en mulighet til å gjøre noe med kultur som
7122 bare har vært mulig for enkeltpersoner i små grupper, isolert fra andre
7123 grupper. Forestill deg en gammel mann som forteller en historie til en
7124 samling med naboer i en liten landsby.  Forestill deg så den samme
7125 historiefortellingen utvidet til å nå over hele verden.
7126 </p><p>
7127 Likevel er alt dette kun mulig hvis aktiviteten antas å være lovlig. I
7128 dagens juridiske reguleringsregime er det ikke det.  La oss glemme fildeling
7129 et øyeblikk.  Tenk på dine fantastiske favorittsteder på nettet.  Nettsteder
7130 som tilbyr oppsummeringer av handlingen for glemte TV-serier, steder som
7131 samler tegneserier fra 1960-tallet, steder som mikser bilde og lyd for å
7132 kritisere politikere eller bedrifter, steder som samler avisartikler fra
7133 smale tema om vitenskap eller kultur.  Det er store mengder kreative verker
7134 spredt rundt om på Internettet.  Men slik loven er satt sammen i dag er
7135 disse verkene antatt å være ulovlig.
7136 </p><a class="indexterm" name="idp9729472"></a><a class="indexterm" name="idp9730256"></a><a class="indexterm" name="idp9731456"></a><a class="indexterm" name="idp9732624"></a><a class="indexterm" name="idp9733456"></a><p>
7137 Denne antagelsen vil i stadig større grad kjøle ned kreativiteten, etter
7138 hvert som eksemplene på ekstreme straffer for vage opphavsrettsbrudd
7139 fortsetter å spre seg.  Det er umulig å få en klar forståelse for hva som er
7140 tillatt og hva som ikke er det, og samtidig er straffene for å krysse linjen
7141 er forbløffende harde.  De fire studentene som ble truet av RIAA (Jesse
7142 Jordan i kapittel <a class="xref" href="#catalogs" title="Kapittel tre: Kataloger">3</a>
7143 er bare en av dem), ble truet med et 98-milliarder dollar-søksmål for å lage
7144 søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert.  Mens World-com&#8212;som
7145 svindlet investorer for 11 milliarder dollar, og førte til et tap hos
7146 investorer i markedskapital på over 200 milliarder dollar&#8212;førte til en
7147 bot som kun var på 750 millioner dollar.<sup>[<a name="idp9736528" href="#ftn.idp9736528" class="footnote">157</a>]</sup> Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan
7148 en lege som skjødesløst fjerner feil fot i en operasjon ville ikke risikere
7149 mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.<sup>[<a name="idp9740928" href="#ftn.idp9740928" class="footnote">158</a>]</sup> Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en
7150 verden der den maksimale boten for å laste ned to sanger fra Internett er
7151 høyere enn boten til en lege som skjødesløst slakter en pasient?
7152 </p><a class="indexterm" name="idp9746032"></a><p>
7153 Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med disse ekstreme høye
7154 straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres,
7155 eller aldri vil gjennomføres åpnelyst.  Vi tvinger denne kreative prosessen
7156 under jorda ved å hevde at de moderne Walt Disney-ene er
7157 <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>.  Vi gjør det umulig for bedrifter å basere seg på et
7158 allemannseie på grunn av at grensene for allemannseiet er laget for å være
7159 uklare.  Det betaler seg aldri å gjøre noe annet enn å betale for retten til
7160 å skape, og dermed vil kun de som kan betale få lov til å skape.  Slik det
7161 var tilfelle i Sovjetunionen, dog av helt andre årsaker, så vil vi begynne å
7162 se en verden av undergrunns-kust&#8212;ikke fordi budskapet nødvendigvis er
7163 politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve det
7164 å skape denne kunsten er juridisk skummelt.  Allerede har utstillinger med
7165 <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> vært på turné i USA.<sup>[<a name="idp9748448" href="#ftn.idp9748448" class="footnote">159</a>]</sup> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i?  I
7166 det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller
7167 ettertenksomt.
7168 </p><a class="indexterm" name="idp9754128"></a><p>
7169 En del av årsaken til denne frykten for ulovligheter har å gjøre med
7170 endringer i lovverket. Jeg beskrev endringen i detalj i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>.  Men en enda større
7171 del har å gjøre med hvordan det blir stadig enklere å spore opp
7172 opphavsrettsbrudd.  Slik brukerne av fildelings-systemer oppdaget i 2002, er
7173 det en triviell sak for opphavsrettseiere å få domstolene til å beordre
7174 Internett-leverandører til å avsløre hvem som har hvilket innhold.  Det er
7175 som om din kassettspiller sender en liste med sanger du har spilt i
7176 privatsfæren i ditt eget hjem som enhver kan lytte på etter eget
7177 forgodtbefinnende.
7178 </p><a class="indexterm" name="idp9757312"></a><p>
7179 Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri
7180 krenker noen andres verk.  Men en moderne maler, som bruker verktøyene til
7181 Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele
7182 tiden.  Bilder er over alt, men de eneste trygge bildene å bruke i
7183 skapelsesprosessen er de som er kjøpt fra Corbis eller en annen av
7184 bildebutikkene.  Og i denne kjøpsprosessen skjer det sensurering.  Det er et
7185 fritt marked for blyanter.  Vi trenger ikke bekymre oss for dets effekt på
7186 kreativiteten.  Men det er en strengt regulert og monopolisert marked for
7187 kulturelle ikoner, retten til å kultivere og endre på dem er ikke
7188 tilsvarende fritt.
7189 </p><p>
7190 Advokater ser sjelden dette på grunn av at advokater er sjelden empiriske.
7191 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a>, som respons på historien om dokumentarfilmskaper Jon
7192 Else, har jeg blitt belært gang på gang av advokater som insisterer på at
7193 Elses bruk var rimelig bruk.  Og at jeg derfor tok feil når jeg sa at loven
7194 regulerer slik bruk.
7195 </p><p>
7196
7197
7198
7199 Men rimelig bruk i USA betyr bare en har rett til å hyre inn en advokat til
7200 å forsvare din rett til å skape.  Og som advokater liker å glemme er vårt
7201 system for å forsvare ens rett utrolig dårlig&#8212;i nær sagt enhver
7202 sammenheng, men spesielt her.  Det koster for mye, det leverer for tregt, og
7203 det som blir levert har ofte liten tilknytning til rettferdigheten i det
7204 underliggende kravet.  Rettssystemet er kanskje tolererbart for de veldig
7205 rike.  Men for alle andre er det pinlig for en tradisjon som ellers liker å
7206 være stolt av rettssikkerheten.
7207 </p><p>
7208 Dommere og advokater kan fortelle hverandre at rimelig bruk gir
7209 tilstrekkelig <span class="quote">«<span class="quote">pusterom</span>»</span> mellom lovregulering og tilgangen som
7210 loven bør tillate.  Men det viser hvor fjernt vårt juridiske system har
7211 blitt at noen faktisk kan tro dette.  Reglene som utgivere pålegger
7212 forfattere, reglene som filmdistributører pålegger filmskapere, reglene som
7213 aviser pålegger journalister&#8212;dette er de virkelige lovene som styrer
7214 kreativitet.  Og disse reglene har lite til felles med <span class="quote">«<span class="quote">loven</span>»</span>
7215 som dommerne trøster hverandre med.
7216 </p><p>
7217 For i en verden som truer med 150 000 dollar i erstatningskrav for et
7218 enkelt opphavsrettsbrudd gjort med hensikt, og som krever titusener av
7219 dollar bare for å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt opphavsretten,
7220 og som aldri vil gi de som er feilaktig anklaget noen av de kostnadene hun
7221 ble påført for å forsvare sin rett til å uttale seg&#8212;i den verden,
7222 knebler de utrolig vidtrekkende reguleringene som går under navnet
7223 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> både tale og kreativitet.  Og i den verden kreves
7224 det en utstudert blindhet for at noen fortsatt skal tro at de lever i en fri
7225 kultur.
7226 </p><p>
7227 Som Jed Horovitz, forretningsmannen som står bak Video Pipelie sa til meg,
7228 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7229
7230 Vi mister [kreative] muligheter over alt.  Kreative folk blir tvunget til å
7231 ikke uttrykke seg.  Mange tanker kommer aldri ned på papiret. Og mens en
7232 masse ting kanskje [fortsatt] blir skapt, så blir det ikke distribuert.
7233 Selv om tingene blir laget &#8230; så får du ikke distribuert det i de
7234 tradisjonelle mediene med mindre du har en liten lapp fra en advokat som
7235 sier <span class="quote">«<span class="quote">dette er blitt klarert</span>»</span>. Du klarer ikke en gang å få det
7236 på PBS uten slik tillatelse. Det er poenget med den type kontroll de har.
7237 </p></blockquote></div></div><div class="section" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Legger bånd på oppfinnere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovationhamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxinnovationindustryestablishmentopposedto2"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism2"></a><p>
7238 Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert historie
7239 &#8212; kreativitet knust, artister får ikke uttrykke seg, bla bla bla.
7240 Kanskje slikt ikke overbeviser deg.  Kanskje du mener det er nok sær kunst
7241 der ute, og uttrykk som er kritiske til omtrent alt mulig.  Og hvis du
7242 tenker slik, så mener du kanskje at det er lite i den historien å bekymre
7243 deg over.
7244 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints2"></a><p>
7245 Men det er det en fasett med denne historien som over hodet ikke er
7246 venstrevridd.  Faktisk er det en fasett som kunne vært skrevet av den mest
7247 ekstreme ideologiske forkjemper for markedet.  hvis du er en av disse (og en
7248 svært spesiell en, <a class="xref" href="#innovators" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"></a> sider inn i en bok som denne), så kan du se denne
7249 andre fasetten ved å bytte inn <span class="quote">«<span class="quote">fritt marked</span>»</span> hver gang jeg har
7250 snakket om <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>. Poenget er det samme, selv om
7251 interessene som påvirker kultur er mer fundamentale.
7252 </p><p>
7253 Argumentene jeg har fremmet om regulering av kulturen er de samme som
7254 forkjempere av frie markeder fremmer om markedsregulering.  Alle er enige om
7255 at en viss regulering av markedene er nødvendige&#8212;som et minimum
7256 trenger vi regler om eiendom og kontrakter, og domstoler til å håndheve
7257 begge deler.  På samme måten i denne kulturdebatten, er alle enige om at det
7258 trengs i hvert fall noe opphavsrettrammeverk.  Men begge perspektivene
7259 insisterer heftig at selv om noe regulering er bra, så gjør ikke det at mer
7260 regulering er bedre.  Og begge perspektivene er konstant oppmerksom på
7261 hvordan regulering ganske enkelt gjør det mulig for dagens mektige
7262 industrier å beskytte seg selv mot konkurrentene av i morgen.
7263 </p><a class="indexterm" name="idp9783616"></a><a class="indexterm" name="idp9786096"></a><a class="indexterm" name="idp9786912"></a><p>
7264
7265 Dette er en ene mest dramatiske effekten fra skiftet i regulatorisk strategi
7266 som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>.  Konsekvensen av denne massive trusselen om
7267 erstatningsansvar knyttet til de skumle grensene til opphavsrettsloven er at
7268 oppfinnere som ønsker å skape noe nytt innen dette området kun trygt kan
7269 lage noe nytt hvis de har aksept fra siste generasjons dominerende
7270 industrier.  Den leksjonen har blitt lært bort gjennom en serie med saker
7271 som ble utformet og utført for å lære venturekapitalister en lekse.
7272 Leksen&#8212;som tidligere Napster-CEO Hank Barry kaller en
7273 <span class="quote">«<span class="quote">kjernefysisk skygge</span>»</span> som har spredt seg over Silicon
7274 Vally&#8212;har blitt lært.
7275 </p><a class="indexterm" name="idp9790608"></a><a class="indexterm" name="idp9791360"></a><p>
7276 Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte
7277 starten av i <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> og som har utviklet
7278 seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha
7279 spådd.
7280 </p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp9796464"></a><p>
7281 I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var
7282 ute etter å endre på musikkbransjen.  Målet deres var ikke bare å bidra til
7283 nye måter å få tilgang til innhold.  Målet var også å bidra til nye måter å
7284 skape innhold.  Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com
7285 opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et
7286 eksklusivt engasjement fra opphavspersonene.
7287 </p><a class="indexterm" name="idp9798448"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
7288 Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å
7289 anbefale musikk til sine brukere.  Idéen bak dette alternativet var å
7290 utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister.
7291 Hvis du liker Lyle Lovett, så vil du antagelig nyte Bonnie Raitt.  Og så
7292 videre.
7293 </p><p>
7294 Denne idéen krevde et enkel måte å samle inn data om hva brukerne
7295 foretrekker.  MP3.com kom opp med en svært snedig måte å samle inn data om
7296 hva brukerne foretrakk.  Januar 2000 lanserte selskapet tjenesten
7297 my.mp3.com.  Ved å bruke programvare fra MP3.com logget brukeren inn på en
7298 konto og satte så en CD inn i datamaskinen sin. Programvaren ville kjenne
7299 igjen CDen og så gi brukeren tilgang til det innholdet.  Dermed kunne du
7300 hvis du f.eks.  satte inn en CD av Jill Sobule, få tilgang til den musikken
7301 uansett hvor du var&#8212;på jobb eller hjemme&#8212;så snart du hadde
7302 logget inn på konto.  Systemet var dermed en slags låsbart musikk-skrin.
7303 </p><p>
7304
7305 Det er ingen tvil om at noen kunne bruke dette systemet til å kopiere
7306 ulovlig innhold.  Men den muligheten eksisterte både før og etter MP3.com.
7307 Målet med my.mpr.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til deres eget
7308 innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold de allerede eide,
7309 oppdage hva slags innhold brukerne likte.
7310 </p><a class="indexterm" name="idp9805312"></a><p>
7311 Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000
7312 CD-er til en tjener.  (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp
7313 musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet
7314 hadde tvilsom kvalitet.)  Det kjøpte derfor 50 000 CDer fra en butikk
7315 og gikk igang med å kopiere disse CD-ene.  Og nok en gang, selskapet ville
7316 ikke gi ut innholdet fra disse kopiene til noen andre enn de som kunne
7317 bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av CD-en de ønsket tilgang til.
7318 Så selv om dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som
7319 ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt.
7320 </p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp9809808"></a><a class="indexterm" name="idp9811024"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp9814224"></a><a class="indexterm" name="idp9815376"></a><a class="indexterm" name="idp9816496"></a><p>
7321 Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste anla de fem store
7322 plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com.  MP3.com inngikk
7323 forlik med fire av de fem.  Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at
7324 MP3.com hadde vært skyldig i å med hensikt ha brutt opphavsretten når det
7325 gjaldt den femte.  Ved å anvende loven slik den er utformet nå ila dommeren
7326 MP3.com en bot på 118 millioner dollar.  MP3.com inngikk så et forlik med
7327 den gjenstående saksøker, Vivendi Universal, og betalte mer enn 54 millioner
7328 dollar.  Vivendi kjøpte MP3.com omtrent et år senere.
7329 </p><p>
7330 Den delen av historien har jeg fortalt før.  Nå kommer konklusjonen.
7331 </p><p>
7332 Etter at Vivendi kjøpte MP3.com, snudde Vivendi seg rundt og saksøkte for
7333 pliktforsømmelse de advokatene som hadde gitt råd om at selskapet i god tro
7334 kunne hevde at tjenesten selskapet ønsket å tilby ville bli ansett som
7335 lovlig i henhold til opphavsretten.  Dette søksmålet hevdet at det burde ha
7336 vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for ulovlig.
7337 Dermed forsøkte dette søksmålet å straffe enhver advokat som våget å foreslå
7338 at loven var mindre restriktiv en plateselskapene krevde.
7339 </p><a class="indexterm" name="idp9820528"></a><p>
7340
7341 Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
7342 for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
7343 pressedekning), var å sende en melding som ikke kan misforstås til advokater
7344 som gir råd til klienter på dette området: Det er ikke bare dine klienter
7345 som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem.  Det får
7346 også du.  Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør
7347 innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
7348 </p><a class="indexterm" name="idp9823136"></a><a class="indexterm" name="idp9824416"></a><a class="indexterm" name="idp9825728"></a><a class="indexterm" name="idp9827104"></a><a class="indexterm" name="idp9827920"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp9832176"></a><a class="indexterm" name="idp9832960"></a><a class="indexterm" name="idp9833776"></a><a class="indexterm" name="idp9834592"></a><a class="indexterm" name="idp9835408"></a><a class="indexterm" name="idp9836224"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp9838896"></a><a class="indexterm" name="idp9839712"></a><p>
7349 Denne strategien er ikke begrenset kun til advokater.  I april 2003 leverte
7350 Universal og EMI inn et søksmål mot Hummer Winblad, venturekapitalfirmaet
7351 (VC) som hadde finansiert Napster på et bestemt steg i dets utvikling, dets
7352 medstifter (John Hummer) og generelle partner (Hank Berry).<sup>[<a name="idp9841376" href="#ftn.idp9841376" class="footnote">160</a>]</sup> Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
7353 innholdsindustrien hadde rett til å kontrollere hvordan industrien burde
7354 utvikle seg.  De burde holdes personlig ansvarlig for å ha finansiert et
7355 selskap hvis forretningsmodell viste seg å være utenfor loven.  Igjen er
7356 formålet med søksmålet gjennomsiktig.  Enhver VC forstår nå at hvis du
7357 finansierer et selskap med en forretningsplan som ikke blir godkjent av
7358 dinosaurene, så tar du ikke bare risikoen i markedet, men kjøper også et
7359 søksmål.  Så ekstremt har miljøet blitt at selv bilprodusenter er redd for
7360 teknologi som berører innhold.  I en artikkel i <em class="citetitle">Business
7361 2.0</em>, beskriver Rafe Needleman en diskusjon med BMW:
7362 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7363 Jeg spurte hvorfor det ikke fantes, med all lagrings- og beregningskapasitet
7364 som finnes i bilen, en måte å spille av MP3-filer. Jeg ble fortalt av
7365 BMW-ingeniører i Tyskland hadde satt opp et nytt kjøretøy til å spille
7366 MP3-er via bilens innebyggede musikkanlegg, men at selskapets avdelinger for
7367 markedføring og juss ikke var komfortable med å lansere dette over hele
7368 landet.  Selv i dag er det ingen nye biler solgt i USA med en fungerende
7369 MP3-spiller. &#8230; <sup>[<a name="idp9769440" href="#ftn.idp9769440" class="footnote">161</a>]</sup>
7370 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9852096"></a><a class="indexterm" name="idp9853408"></a><a class="indexterm" name="idp9854720"></a><p>
7371 Dette er verden til mafiaen&#8212;fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
7372 livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som
7373 loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som
7374 åpenbart og nødvendigvis vil kvele ny innovasjon. Det er vanskelig nok å
7375 starte et selskap. Det blir helt umulig hvis selskapet er stadig truet av
7376 søksmål.
7377 </p><p>
7378
7379
7380
7381 Poenget er ikke at virksomheter skal ha lov til å starte ulovlig aktivitet.
7382 Poenget er definisjonen av <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig</span>»</span>.  Loven er et kaos av
7383 usikkerheter.  Vi har ingen god måte å vite hvordan den bør anvendes på nye
7384 teknologier.  Og likevel, ved å reversere vår tradisjon for juridisk
7385 hensynsfullhet og omfavne det forbløffende høye straffenivået som pålegges
7386 av opphavsretten, gir denne usikkerheten nå en virkelighet som er mye mer
7387 konservativ enn det som er riktig.  Hvis loven påla dødsstraff for å parkere
7388 ulovlig, så ville vi ikke bare ha færre ulovlige parkeringer, vi ville også
7389 ha mye mindre kjøring.  Det samme prinsippet gjelder for nyskapning.  Hvis
7390 nyskapning stadig kontrolleres av dette usikre og ubegrensede
7391 erstatningsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning og mye
7392 mindre kreativitet.
7393 </p><a class="indexterm" name="idp9860480"></a><p>
7394 Poenget er en direkte parallell til det knasende venstrevridde poenget om
7395 rimelig bruk.  Uansett hvor <span class="quote">«<span class="quote">reell</span>»</span> loven er, så er realisme om
7396 effekten av lovverket i begge sammenhengen tilsvarende.  Dette vilt
7397 straffende reguleringssystemet vil systematisk kvele kreativitet og
7398 nyskapning.  Det vil beskytte noen industrier og noen skapere, mens det vil
7399 skade industri og kreativitet generelt.  Fritt marked og fri kultur er
7400 avhengig av pulserende konkurranse.  Likevel er effekten av lovverket i dag
7401 å kvele akkurat denne type konkurranse.  Effekten er å lage en overregulert
7402 kultur, akkurat som effekten av for mye kontroll i markedet er å lage et
7403 overregulert-regulert marked.
7404 </p><p>
7405
7406 Byggingen av en tillatelseskultur, i stedet for en fri kultur, er den første
7407 viktige måten der endringene jeg har beskrevet vil belaste nyskapning.  En
7408 tillatelseskultur betyr en kultur med advokater&#8212;en kultur der evnen
7409 til å skape krever en samtale med din advokat.  Igjen, jeg er ikke mot
7410 advokater, i hvert fall når de holdes seg der de hører hjemme.  Og jeg er
7411 absolutt ikke mot lovverket.  Men vår profesjon har tapt forståelse av dens
7412 begrensning. og lederne i vår profesjon har mistet forståelsen for den høye
7413 kostnaden vår profesjon påfører andre.  Ineffektiviteten i vårt rettssystem
7414 er en forlegenhet for vår tradisjon.  Og mens jeg tror at vår profesjon
7415 derfor burde gjøre alt de kan for å gjøre rettssystemet mer effektivt, bør
7416 den også i hvert fall gjøre alt den kan for å begrense rekkevidden til
7417 lovverket der lovverket ikke gjør noe godt. Transaksjonskostnadene begravd i
7418 en tillatelseskultur er nok til å begrave et bredt spekter av kreativitet.
7419 Noen trenger å gjøre rettferdiggjøring for å rettferdiggjøre det resultatet.
7420 </p><p>
7421 <span class="strong"><strong>Usikkerheten</strong></span> i loven er en av byrdene som
7422 legges på nyskapningen.  Det er en annen byrde som virker mer direkte.
7423 Dette er effekten fra mange i innholdsindustrien som bruker loven til å
7424 direkte regulere teknologien på Internettet slik at den beskytter deres
7425 innhold bedre.
7426 </p><p>
7427 Motivasjonen for denne responsen er åpenbar.  Internettet gjør det mulig å
7428 effektivt spre innhold.  Den effektiviteten er en egenskap med Internettets
7429 utforming.  Men fra perspektivet til innholdsindustrien er denne egenskapen
7430 en <span class="quote">«<span class="quote">feil</span>»</span>.  Den effektive spredningen av innhold betyr at
7431 innholdsdistributører får det vanskelig med å kontrollere distribusjonen av
7432 innhold.  En åpenbar respons til denne effektiviteten er å gjøre Internettet
7433 mindre effektivt.  Hvis Internettet gjør det mulig å drive med
7434 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, så sier denne responsen at vi bør knekke
7435 kneskålene på Internettet.
7436 </p><a class="indexterm" name="idp9870208"></a><p>
7437 Eksemplene på denne typen lovgiving er mange.  På oppfordring fra
7438 innholdsindustrien har noen i Kongressen truet med lovgiving som ville kreve
7439 at datamaskiner skulle avgjøre om innhold de hadde tilgang til var beskyttet
7440 eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.<sup>[<a name="idp9871872" href="#ftn.idp9871872" class="footnote">162</a>]</sup> Kongressen har allerede lansert forslag om å
7441 utforske et påkrevd <span class="quote">«<span class="quote">kringkastings-flagg</span>»</span> som ville være
7442 påkrevd på enhver enhet som kan sende digital video (med andre ord, en
7443 datamaskin), og som ville hindre kopiering av ethvert innhold som er merket
7444 med kringkastingsflagget.  Andre medlemmer av Kongressen har foreslått
7445 immunitet til innholdsleverandører fra erstatning for teknologi som de kan
7446 ta i bruk for å jakte opp de som bryter opphavsrettsen og koble ut deres
7447 datamaskiner.<sup>[<a name="idp9875152" href="#ftn.idp9875152" class="footnote">163</a>]</sup>
7448 </p><p>
7449
7450 På en måte virker disse løsningene fornuftige.  Hvis problemet er koden,
7451 hvorfor ikke regulere koden for å fjerne problemet.  Men enhver regulering
7452 av teknisk infrastruktur vil alltid være stilt inn mot dagens aktuelle
7453 teknologi.  Den vil påføre betydelig byrder og kostnader på teknologien, men
7454 vil mest sannsynlig omgått av fremskritt når det gjelder akkurat disse
7455 kravene.
7456 </p><a class="indexterm" name="idp9877504"></a><p>
7457 I mars 2002 forsøkte en bred koalisjon av teknologibedrifter, ledet av
7458 Intel, å få Kongressen til å se skaden som slik lovgiving ville føre
7459 til.<sup>[<a name="idp9878864" href="#ftn.idp9878864" class="footnote">164</a>]</sup> Argumentet deres var selvsagt ikke
7460 at opphavsrett ikke skulle bli beskyttet.  Istedet argumenterte de med at en
7461 beskyttelse ikke måtte gjøre mer skade enn gavn.
7462 </p><p>
7463 <span class="strong"><strong>Det er en</strong></span> mer åpenbar måte som denne
7464 krigen har skadet nyskapning&#8212;igjen, en historie som vil være ganske
7465 familiær for de som støtter det frie markedet.
7466 </p><p>
7467 Opphavsrett er kanskje eiendom, men som all eiendom er det også en form for
7468 regulering.  Det er en regulering som gir fordeler for noen og skader for
7469 andre.  Når det gjøres riktig, gir det fordeler til skapere og skader til
7470 snyltere.  Når det er gjort galt, er det regulering som de mektige bruker
7471 til å beseire konkurrenter.
7472 </p><a class="indexterm" name="idp9883328"></a><a class="indexterm" name="idp9884400"></a><a class="indexterm" name="idp9885216"></a><a class="indexterm" name="idp9886032"></a><p>
7473 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, og på tross av denne egenskapen av opphavsrett som
7474 regulering, og når en tar hensyn til viktige kvalifiseringer skissert av
7475 Jessica Litman i hennes bok <em class="citetitle">Digital
7476 Copyright</em>,<sup>[<a name="idp9889056" href="#ftn.idp9889056" class="footnote">165</a>]</sup>, så er i det
7477 store og hele historien til opphavsretten ikke ille.  Når nye teknologier
7478 dukker opp, slik kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> forteller mer om, har Kongressen funnet en balanse
7479 for å sikre at det nye er beskyttet fra det gamle.  Tvangslisenser eller
7480 lovbestemte lisenser har vært del av denne strategien.  Gratis bruk (slik
7481 tilfellet er for videoopptakeren) har vært en annen.
7482 </p><p>
7483 Men dette mønsteret med å beskytte nye teknologier har nå endret seg med
7484 fremveksten av Internett.  I stedet for å finne en balanse mellom kravene
7485 til ny teknologi og de legitime rettighetene til skapere av innhold, har
7486 både domstolene og Kongressen innført juridiske restriksjoner som vil ha
7487 effekten at de kveler det nye til fordel for det gamle.
7488 </p><a class="indexterm" name="idxinternetradioon"></a><a class="indexterm" name="idxradiooninternet"></a><p>
7489 Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.<sup>[<a name="idp9898800" href="#ftn.idp9898800" class="footnote">166</a>]</sup> Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
7490 truet med og implementert.  Jeg vil ikke liste opp alle tilbakemeldingene
7491 her.<sup>[<a name="idp9903888" href="#ftn.idp9903888" class="footnote">167</a>]</sup> Men det er et eksempel som
7492 inneholder essensen av dem alle.  Dette er historien om utryddingen av
7493 Internettradio.
7494 </p><a class="indexterm" name="idp9911424"></a><a class="indexterm" name="idp9912512"></a><p>
7495
7496
7497
7498 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, når en radiostasjon spiller en sang, får ikke
7499 plateartisten betaling for <span class="quote">«<span class="quote">radioavspillingen</span>»</span> med mindre han
7500 eller henne også er komponisten.  Dermed, hvis for eksempel Marilyn Monroe
7501 hadde spilt inn en versjon av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span>&#8212;for
7502 a minne om hennes berømte forestilling foran president Kennedy ved Madison
7503 Square Garden&#8212;så ville, hver gang platen ble spilt på radio, den
7504 aktuelle opphavsrettseieren av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> få litt
7505 penger, mens Marilyn Monroe ikke ville få noen.
7506 </p><p>
7507 Tanken bak denne balansen som Kongressen fant gir litt mening. Begrunnelsen
7508 var at radio var en type annonsering.  Plateartisten får dermed fordel fra
7509 avspillingen av musikken, radiostasjonen gjorde det mer sannsynlig at noen
7510 ville kjøpe hennes plater.  Dermed fikk plateartisten noe, selv om det kun
7511 er indirekte.  Sannsynligvis har denne argumentasjonen mindre å gjøre med
7512 resultatet enn makten til radiostasjonene.  Deres lobbyister var ganske gode
7513 til å stoppe enhver innsats som forsøkte å få Kongressen til å kreve
7514 kompensasjonen til plateartistene.
7515 </p><p>
7516 Så kom Internettradio.  Som vanlig radio er Internettradio en teknologi som
7517 sender innhold fra en kringkaster til en lytter. Kringkastingen farer over
7518 Internettet og ikke gjennom radiospekterets eter.  Dermed kan vi
7519 <span class="quote">«<span class="quote">stille oss inn</span>»</span> til en Internettradiostasjon i Berlin mens vi
7520 sitter i San Francisco, selv om det ikke er mulig for meg å stille meg inn
7521 på en reguler radiostasjon på særlig større avstand enn byområdet til San
7522 Francisco.
7523 </p><p>
7524 Denne egenskapen i arkitekturen til Internettradio betyr at potensielt er et
7525 ubegrenset antall radiostasjoner som en bruker kan stille seg inn på ved
7526 hjelp av sin datamaskin, mens med den eksisterende arkitekturen for
7527 kringkastingsradio er det en åpenbar begrensning når det gjelder antall
7528 kringkastere og klare kringkastingsfrekvenser.  Internettradio kan dermed
7529 bli mer konkurranseutsatt enn vanlig radio, den kan tilby et bredere spekter
7530 med valg.  Og i og med at det potensielle publikum for Internettradio er
7531 hele verden, nisje-stasjoner kan enkelt utvikle og markedsføre sitt innhold
7532 til et relativt stort antall brukere over hele verden.  I følge noen
7533 estimater har mer enn åtti millioner brukere over hele verden stilt seg inn
7534 på denne nye formen for radio.
7535 </p><a class="indexterm" name="idp9921648"></a><p>
7536
7537
7538
7539 Internettradio er dermed for radio det FM var for AM.  Det er en forbedring
7540 som med potensielt større betydning enn FM-forbedringen hadde for AM, siden
7541 ikke bare er teknologien bedre, men det er også konkurransen.  Faktisk er
7542 det en direkte parallell mellom kampen for å etablere FM-radio og kampen for
7543 å beskytte Internettradio.  Som en forfatter beskriver Howard Armstrongs
7544 kamp for å muliggjøre FM-radio,
7545 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7546 Det var mulig med nesten et ubegrenset antall FM-stasjoner på kortbølgene,
7547 som dermed avsluttet de unaturlige begrensningene påført radio i de
7548 overbefolkede langbølgene.  Hvis FM ble utviklet fritt ville antall
7549 stasjoner kun være begrenset av økonomi og konkurranse i stedet for tekniske
7550 begrensninger. &#8230; Armstrong sammenlignet situasjonen som hadde vokst
7551 frem med radio til den som oppsto etter oppfinnelsen av trykkepressen, da
7552 myndighetene og de styrende interessene forsøkte å kontrollere dette nye
7553 instrumentet for massekommunikasjon ved å påføre den begrensende lisenser.
7554 Dette tyranniet ble knust først etter det ble mulig for folk å fritt skaffe
7555 seg trykkepresser og fritt bruke dem.  FM var på denne måten en like
7556 fantastisk oppfinnelse som trykkepressene, da det ga radio muligheten til å
7557 kaste lenkene sine.<sup>[<a name="idp9848720" href="#ftn.idp9848720" class="footnote">168</a>]</sup>
7558 </p></blockquote></div><p>
7559 Dette potensialet for FM-radio ble aldri realisert&#8212;ikke på grunn av at
7560 Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte evnen til
7561 <span class="quote">«<span class="quote">*vested interests*, vaner, skikker og lovgiving</span>»</span><sup>[<a name="idp9927984" href="#ftn.idp9927984" class="footnote">169</a>]</sup> å hemme veksten av denne konkurrerende teknologien.
7562 </p><p>
7563 Akkurat den samme påstanden kan nå gjøres om Internettradio.  Og også denne
7564 gangen er det ingen tekniske begrensninger som kan begrense antallet
7565 Internettradioer.  Den eneste begrensningen for Internettradio er de som
7566 blir pålagt av lovverket.  Åndsverkloven er en slik lov.  Så det første
7567 spørsmålet vi bør stille er, hvilke opphavsrettsregler bør styre
7568 Internettradio?
7569 </p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp9931904"></a><a class="indexterm" name="idp9933024"></a><a class="indexterm" name="idp9934128"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
7570
7571 Men her er makten til lobbyistene motsatt.  Internettradio er en ny
7572 industri.  Plateartistene derimot har en svært mektig lobby, RIAA. Dermed
7573 hadde lobbyistene preparert Kongressen til å ta til seg en annen regel for
7574 Internettradio enn reglene som gjelder for landbasert radio da de vurderte
7575 fenomenet Internettradio i 1995.  Mens landbasert radio ikke må betale når
7576 hypotetiske Marilyn Monroe når den spiller hennes hypotetiske opptak av
7577 <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> på luften, <span class="emphasis"><em>så må
7578 Internettradio betale</em></span>.  Ikke bare er lovverket ikke nøytral når
7579 det gjelder Internettradio&#8212;lovverket belaster Internettradio mye mer
7580 enn det belaster landbasert radio.
7581 </p><p>
7582 Den finansielle belastningen er ikke liten.  Slik jussprofessor William
7583 Fisher ved Harvard estimer, hvis en Internet-radiostasjon distribuerte
7584 reklamefri populærmusikk til (i gjennomsnitt) ti tusen lyttere, tjuefire
7585 timer i døgnet, så ville de totale utbetalingene til artister som denne
7586 radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.<sup>[<a name="idp9948784" href="#ftn.idp9948784" class="footnote">170</a>]</sup> En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
7587 ville ikke måtte betale et tilsvarende beløp.
7588 </p><a class="indexterm" name="idp9954448"></a><a class="indexterm" name="idp9955840"></a><a class="indexterm" name="idp9957232"></a><a class="indexterm" name="idp9958560"></a><a class="indexterm" name="idp9960000"></a><p>
7589 Byrden er ikke kun økonomisk.  I følge det opprinnelige forslag til regler,
7590 måtte en Internettradiostasjon (men ikke en bakkebasert radiostasjon) samle
7591 inn følgende informasjon for <span class="emphasis"><em>hver eneste
7592 lytter-transaksjon</em></span>:
7593 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
7594 navn på tjenesten,
7595 </p></li><li class="listitem"><p>
7596 kanalen til programmet (AM/FM-stasjoner bruker stasjons-ID);
7597 </p></li><li class="listitem"><p>
7598 type program (fra arkivet/i løkke/direkte);
7599 </p></li><li class="listitem"><p>
7600 dato for sending;
7601 </p></li><li class="listitem"><p>
7602 tidspunkt for sending;
7603 </p></li><li class="listitem"><p>
7604 tidssone til opprinnelsen for sending;
7605 </p></li><li class="listitem"><p>
7606 numerisk angivelse av plassering for lydopptaket i programmet;
7607 </p></li><li class="listitem"><p>
7608 varigheten av sending (til nærmeste sekund):
7609 </p></li><li class="listitem"><p>
7610 lydinnspilling-tittel;
7611 </p></li><li class="listitem"><p>
7612 ISRC-kode for opptaket;
7613 </p></li><li class="listitem"><p>
7614 utgivelsesår for albumet i henhold til opphavsrettsmerking, og i tilfelle
7615 samlealbum, utgivelsesår for albumet og opphavsrettsdato forsporet;
7616 </p></li><li class="listitem"><p>
7617 spillende plateartist;
7618 </p></li><li class="listitem"><p>
7619 tittel på album i butikker;
7620 </p></li><li class="listitem"><p>
7621 plateselskap;
7622 </p></li><li class="listitem"><p>
7623 UPC-koden for albumet i butikker;
7624 </p></li><li class="listitem"><p>
7625 katalognummer;
7626 </p></li><li class="listitem"><p>
7627 informasjon om opphavsrettsinnehaver;
7628 </p></li><li class="listitem"><p>
7629 musikksjanger for kanal eller programmet (stasjonsformat);
7630 </p></li><li class="listitem"><p>
7631 navn på tjenesten eller selskap;
7632 </p></li><li class="listitem"><p>
7633 kanal eller program;
7634 </p></li><li class="listitem"><p>
7635 dato og klokkeslett da brukeren logget på (i brukerens tidssone);
7636 </p></li><li class="listitem"><p>
7637 dato og klokkeslett da brukeren logget ut (i brukerens tidssone);
7638 </p></li><li class="listitem"><p>
7639 tidssone der signalet ble mottatt (bruker);
7640 </p></li><li class="listitem"><p>
7641 unik bruker-identifikator;
7642 </p></li><li class="listitem"><p>
7643 landet til brukeren som mottok sendingene.
7644 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp9978672"></a><p>
7645 Kongressbibliotekaren stoppet til slutt disse rapporteringskravene, i
7646 påvente av flere undersøkelser.  Han endret også de opprinnelige prisene
7647 satt av voldgiftspanelet som fikk oppgaven med å fastsette prisene.  Men den
7648 grunnleggende forskjellen mellom Internettradio og bakkesendt radio består:
7649 Internettradio må betale <span class="emphasis"><em>en slags opphavsrettsavgift</em></span>
7650 som bakkesendt radio slipper.
7651 </p><p>
7652 Hvorfor er det slik?  Hva rettferdiggjør denne forskjellen?  Ble det gjort
7653 noen studier av de økonomiske konsekvensene for Internet-radio som kan
7654 forsvare disse forskjellene?  Var motivet å beskytte kunstnere mot
7655 piratvirksomhet?
7656 </p><a class="indexterm" name="idp9981888"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
7657 I et sjeldent oppriktig øyeblikk, innrømmet en RIAA-ekspert det som virket
7658 åpenbart for alle på den tiden.  Slik Alex Alben, visepresident for *Public
7659 Policy* ved Real Networks, fortalte meg,
7660 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7661
7662 RIAA, som representerte plateselskapene, presenterte noen vitnesbyrd om hva
7663 de trodde en villig kjøper ville betale til en villig selger, og det var mye
7664 høyere.  Det var ti ganger høyere enn det radiostasjoner betaler for å
7665 fremføre de samme sangene i den samme tidsperioden.  Så advokatene som
7666 representerte webcasterne spurte RIAA, &#8230; <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan kommer du opp
7667 med en rate som er så mye høyere?  Hvorfor er det verdt mer enn radio?
7668 Fordi her har vi hundretusenvis av webcastere som ønsker å betale, og det
7669 ville etablere markedsraten, og hvis du setter den raten så høyt vil du
7670 tvinge de små webcasterne til å måtte gi opp. &#8230;</span>»</span>
7671 </p><a class="indexterm" name="idp9993008"></a><p>
7672 Og RIAA-eksperten svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, vår modell er ikke for en industri med
7673 tusenvis av webcastere.  <span class="emphasis"><em>Vi tror det bør bli en industri med, du
7674 vet, fem eller syv store aktører som kan betale en høy avgift og slik få et
7675 stabilt og forutsigbart marked.</em></span></span>»</span> (min utheving.)
7676 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9995648"></a><a class="indexterm" name="idp9996896"></a><a class="indexterm" name="idp9998384"></a><a class="indexterm" name="idp9999776"></a><p>
7677 Oversettelse: Målet er å bruke loven til å fjerne konkurranse, slik at denne
7678 platformen som potensielt muliggjør massiv konkurranse og dermed fører til
7679 en eksplosjon i mangfold og omfang av tilgjengelig innhold, ikke forårsaker
7680 smerte for eldre tiders dinosaurer.  Ingen, hverken på høyre- eller
7681 venstresiden, burde bifalle denne bruken av loven.  Og likevel er det
7682 praktisk talt ingen, hverken på høyre- eller venstresiden, som har gjort noe
7683 effektivt for å hindre det.
7684 </p><a class="indexterm" name="idp10002144"></a><a class="indexterm" name="idp10003472"></a><a class="indexterm" name="idp10004736"></a><a class="indexterm" name="idp10006112"></a><a class="indexterm" name="idp10007360"></a><a class="indexterm" name="idp10008608"></a></div><div class="section" title="12.3. Skader borgere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Skader borgere</h2></div></div></div><p>
7685 For mye regulering knebler kreativiteten.  Den kveler nyskapning.  Den gir
7686 dinosaurer vetorett over fremtiden.  Den kaster bort den ekstraordinære
7687 muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig.
7688 </p><p>
7689 I tillegg til disse viktige skadene, så er det en til som var viktig for
7690 våre forfedre, men som synes glemt i dag.  For mye regulering skader
7691 borgerne og svekker respekten for loven.
7692 </p><p>
7693
7694 Krigen som føres i dag er en forbudskrig.  Og som enhver forbudskrig, er den
7695 rettet mot oppførselen til et veldig stort antall borgere.  I følge
7696 <em class="citetitle">The New York Times</em>, lastet 43 millioner amerikanere
7697 ned musikk i mai 2002.<sup>[<a name="idp10014192" href="#ftn.idp10014192" class="footnote">171</a>]</sup> I følge RIAA er
7698 oppførselen til disse 43 millionene amerikanere til forbrytere.  Vi har
7699 dermed et sett med regler som gjør 20 prosent av USA til kriminelle.  Mens
7700 RIAA saksøker ikke bare Napsterne og Kazaaene i verden, men studenter som
7701 bygger søkemotorer og i økende grad mot vanlige brukere som laster ned
7702 innhold, vil teknologiene for deling bli utviklet til å beskytte og skjule
7703 ulovlig bruk Det er et våpenkappløp eller en borgerkrig, med ekstre på den
7704 ene siden som inviterer til en mer ekstrem respons fra den andre.
7705 </p><p>
7706 Innholdsindustriens taktikk utnytter feilene i USAs juridiske system. Da
7707 RIAA saksøkte Jesse Jordan, visse de at Jordan var et offerlam og ikke en
7708 som kunne forsvare seg.  Trusselen om å enten måtte betale alle pengene i
7709 verden i erstatning (15 000 000 dollar) eller nesten alle pengene
7710 i verden for å forsvare seg mot å betale alle pengene i verden i erstatning
7711 (250 000 dollar i advokatutgifter) fikk Jordan til å velge å betale
7712 alle pengene han hadde i verden (12 000 dollar) for å bli kvitt
7713 søksmålet.  Den samme strategien driver RIAAs søksmål mot individuelle
7714 brukere.  I september 2003 saksøkte RIAA 261 individer&#8212;inkludert en
7715 tolv år gammel jente som bodde i en kommunal leilighet og en sytti år gammel
7716 dame som ikke hadde noe ide om hva fildeling var.<sup>[<a name="idp9947472" href="#ftn.idp9947472" class="footnote">172</a>]</sup> Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid
7717 koste mer å forsvare seg mot disse søksmålene enn det vil koste å ganske
7718 enkelt inngå forlik.  (Tolvåringen, for eksempel, betalte på samme måte som
7719 Jesse Jordan sine 2 000 dollar i sparepenger for å inngå forlik.)  Vårt
7720 rettssystem er et grusomt system for de som skal forsvare sine rettigheter.
7721 Det er en forlegenhet for vår tradisjon.  Og konsekvensen er at vårt
7722 rettssystem gjør det mulig for de med makt å utnytte domstolene til å knuse
7723 enhver rettighet som de er i mot.
7724 </p><a class="indexterm" name="idp10020992"></a><p>
7725 Forbudskriger er ikke noe nytt i USA.  Denne er bare noe mer ekstrem enn
7726 noen annet vi har sett tidligere.  Vi eksperimenterte med alkoholforbud, i
7727 en periode da alkoholkonsum pr. person var 5.7 literpr. person pr. år.
7728 Krigen mot drikking reduserte i starten det forbruket til bare 30 prosent av
7729 nivået før forbudet ble innført, men på slutten av forbudstiden var
7730 forbruket kommet opp til 70 prosent av opprinnelig nivå.  Amerikanere drakk
7731 akkurat like mye som før, men nå var en stor andel av dem
7732 kriminelle.<sup>[<a name="idp10024416" href="#ftn.idp10024416" class="footnote">173</a>]</sup> Vi har satt igang en krig
7733 mot narkotika med mål om å redusere forbruket av kontrollerte rusmidler som
7734 7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker.<sup>[<a name="idp10026512" href="#ftn.idp10026512" class="footnote">174</a>]</sup> dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14
7735 prosent av befolkningen.  Vi regulerer biler til et nivå der det store
7736 flertall av amerikanere bryter loven hver dag.  Vi har et så komplekst
7737 skattesystem at flertallet av kontantbaserte bedrifter jukser
7738 regelmessig.<sup>[<a name="idp10028624" href="#ftn.idp10028624" class="footnote">175</a>]</sup> Vi er stolte over å leve i
7739 et <span class="quote">«<span class="quote">fritt samfunn</span>»</span>, men en endeløs rekke av vanlig oppførsel er
7740 regulert i vårt samfunn.  Som et resultat bryter en stor andel av
7741 amerikanere regelmessig en eller annen lov.
7742 </p><a class="indexterm" name="idp10031408"></a><p>
7743 Denne situasjonen er ikke helt uten konsekvenser.  Det er et spesielt
7744 fremtredende tema for lærere som meg, som har som jobb å lære juss-studenter
7745 om viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">etikk</span>»</span>.  Som min kollega Charlie Nesson
7746 fortalte en klasse på Stanford, tar jussstudiene inn tusenvis av studenter
7747 hvert år som har lastet ned musikk ulovlig, ulovlig brukt alkohol og noen
7748 ganger narkotika, jobbet ulovlig uten å betale skatt, og kjørt ulovlig.
7749 Dette er unger der det å oppføre seg i strid med loven i stadig større grad
7750 er normen. Og så skal vi, som jussprofessorer, lære dem å oppføre seg
7751 etisk&#8212;hvordan si nei til bestikkelser, til å holde strengt skille
7752 mellom egne og klienters penger, eller hedre et krav om å utlevere et
7753 dokument som betyr at saken deres stopper fullstendig.  Generasjoner av
7754 amerikanere&#8212;mer betydelig i noen deler av USA enn andre, men likefullt
7755 over hele USA i dag&#8212;kan ikke leve sitt liv både normalt og lovlydig,
7756 siden <span class="quote">«<span class="quote">normalt</span>»</span> innebærer en viss grad av lovbrudd.
7757 </p><p>
7758 Svaret på denne generelle lovløsheten er enten å håndheve lovverket
7759 strengere eller å endre loven.  Vi som samfunn må lære hvordan vi gjør det
7760 valget mer rasjonelt.  Hvorvidt en lov gir mening er avhengig av, delvis i
7761 hvert fall, hvorvidt kostnaden til loven, både tiltenkt og utilsiktet, veier
7762 mer enn fordelene.  Hvis kostnaden, tiltenkt og utilsiktet, veier mer enn
7763 fordelene, da bør loven endres. Alternativt, hvis kostnaden til det
7764 eksisterende systemer er mye større enn kostnaden til et alternativ, da har
7765 vi en god grunn til å vurdere alternativet.
7766 </p><p>
7767
7768
7769
7770 Poenget mitt er ikke det idiotiske: Bare fordi folk bryter en lov bør vi
7771 oppheve den.  Vi kunne naturligvis redusere mordstatistikken dramatisk ved å
7772 gjøre mord lovlig på onsdager og fredager.  Men det gir overhodet ikke
7773 mening, da mord er galt hver eneste dag i uka.  Et samfunn gjør rett i å
7774 alltid bannlyse mord overalt.
7775 </p><p>
7776 Poenget mitt er i stedet et som demokratier har forstått i generasjoner, men
7777 som vi nylig har lært å glemme.  Rettsikkerheten er avhengig av at folk
7778 følger loven.  Jo oftere og dess flere ganger, vi som borgere opplever
7779 lovbrudd, jo mindre respekterer vi rettsvesenet. I de fleste tilfeller er
7780 åpenbart det viktige temaet rettsvesenet, og ikke respekt for rettsvesenet.
7781 I bryr meg ikke om en voldtektsmann respekterer lovverket eller ikke.  Jeg
7782 ønsker at han fanges og bures inne.  Men jeg bryr meg om hvorvidt mine
7783 studenter respekterer rettsvesenet.  Og jeg bryr meg hvis lovverket sår
7784 økende respektmangel på grunn av de ekstreme reguleringene de påfører.  Tjue
7785 millioner amerikanere har vokst til siden Internettet introduserte denne nye
7786 ideen om <span class="quote">«<span class="quote">deling</span>»</span>.  Vi må være i stand til å kalle disse tjue
7787 millionene amerikanere <span class="quote">«<span class="quote">borgere</span>»</span>, ikke
7788 <span class="quote">«<span class="quote">forbrytere</span>»</span>.
7789 </p><p>
7790 Når minst førtitre millioner innbyggere laster ned innhold fra Internettet,
7791 og når de bruker verktøy for å kombinere det innholdet på måter som ikke er
7792 autorisert av opphavsrettsinnehaverne, så er ikke det første spørsmålet vi
7793 bør stille hvordan vi best involverer FBI. Det første spørsmålet bør være
7794 hvorvidt dette spesifikke forbudet virkelig er nødvendig for å oppnå det
7795 fornuftige målet som opphavsretten sikter mot.  Er det en annen måte å sikre
7796 at kunstnere får betalt uten å gjøre førtitre millioner amerikanere til
7797 forbrytere? Gir det mening hvis det finnes andre måter å sikre at kunstnere
7798 får betalt uten å gjøre USA om til en nasjon av forbrytere?
7799 </p><p>
7800 Dette abstrakte poenget kan gjøres klarere med et bestemt eksempel.
7801 </p><p>
7802
7803 Vi eier alle CD-er.  Mange av oss eier fortsatt musikkplater.  Disse
7804 plastikkbitene koder musikk som vi i en viss forstand har
7805 kjøpt. Rettsvesenet beskytter får rett til å kjøpe og selge den
7806 plastikken. Det er ikke å krenke opphavsretten hvis jeg selger alle mine
7807 klassiske plater hos en bruktplatehandel, og kjøper jazz-plater for å
7808 erstatte dem.  Det er fritt frem for den <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av platene.
7809 </p><p>
7810 Men som MP3-manien har demonstrert, er det en annen bruk av musikkplater som
7811 også effektivt sett er fritt frem.  Da disse platene ble laget uten
7812 kopieringsbeskyttelsesteknologier, står jeg <span class="quote">«<span class="quote">fritt</span>»</span> til å
7813 kopiere, eller <span class="quote">«<span class="quote">rippe</span>»</span> musikk fra mine plater inn på en
7814 datamaskinharddisk.  Faktisk gikk Apple Corporation så langt at de foreslo
7815 at denne <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> var en rettighet: I en serie reklamefilmer
7816 gikk Apple god for  <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-mulighetene til
7817 digitale teknologier.
7818 </p><a class="indexterm" name="idp10048512"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
7819 Denne <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av mine plater er helt klart verdifull. Jeg har
7820 begynt en stor prosess hjemme for å rippe alle mine og min kones CD-er, og
7821 lagrer dem i et arkiv.  Dermed kan vi, vet hjelp av iTunes fra Apple eller
7822 et praktfullt program ved navn Andromeda, bygge ulike spillelister for
7823 musikken vår: Bach, Barokk, Kjærlighetssanger, Kjærlighetssanger til vår
7824 kjære&#8212;potensialet er uendelig.  Og ved å redusere kostnaden med å lage
7825 spillelister, har disse teknologiene hjulpet til med å bygge en kreativtet
7826 rundt spillelister som uavhengig av dette er verdifull i seg selv.
7827 Samlinger av sanger er kreative og meningsfylte på egen hånd.
7828 </p><p>
7829 Denne bruken er muliggjort av ubeskyttede media&#8212;enten CD-er eller
7830 plater.  Men ubeskyttede medier muliggjør også fildeling. Fildeling truer
7831 (eller så tror i hvert fall innholdsindustrien) muligheten skaperne har til
7832 en rimelig inntekt fra sin kreativitet. Og dermed begynner mange å
7833 eksperimentere med teknologer som fjerner ubeskyttede medier.  Disse
7834 teknologiene ville, for eksempel, gjøre det mulig at CD-er ikke kan rippes.
7835 Eller de kan gjøre det mulig for spionprogrammer å identifisere rippet
7836 innhold på folks maskiner.
7837 </p><p>
7838
7839 Hvis disse teknologiene tok av så ville bygging av store arkiver med din
7840 egen musikk bli ganske vanskelig.  Du kan henge i hacker-sirkler og få tak i
7841 teknologi som kobler ut teknologiene som beskytter innholdet.  Å selge og
7842 kjøpe slike teknologier er forbudt, men kanskje det ikke bryr deg så mye.
7843 Uansett vil disse beskyttelsesteknologiene for de fleste folk effektivt sett
7844 ødelegge mulighet for å arkivere CD-er.  Teknologien ville med andre ord
7845 tvinge oss alle tilbake til en verden der vi enten hører på musikk ved å
7846 fikle med plastbiter eller er del av et svært komplekst <span class="quote">«<span class="quote">digitalt
7847 rettighetsstyringssystem</span>»</span>.
7848 </p><a class="indexterm" name="idp10056448"></a><p>
7849 Hvis den eneste måten å sikre at kunstnere fikk betalt var å fjerne all
7850 mulighet til å fritt flytte innhold, så ville disse teknologier som griper
7851 inn i friheten til å flytte innhold kunne forsvares.  Men hva hvis det
7852 finnes en annen måte å sikre at kunstnere fikk betalt, uten å låse ned
7853 ethvert innhold?  Med andre ord, hva om et annet system kunne sikre
7854 kompensasjon til kunstnere som også beholdt friheten til å enkelt flytte
7855 innholdt?
7856 </p><p>
7857 Mitt poeng nå er ikke å bevise at det eksisterer et slikt system. Jeg legger
7858 frem en versjon av et slikt system i det siste kapittelet i denne boken.  Nå
7859 er det eneste poenget et relativt ukontroversielt et: Hvis et annet system
7860 oppnådde samme legitime mål som det eksisterende opphavsrettssystemet
7861 oppnår, men ga forbrukere og skapere mye mer frihet, så ville vi ha en svært
7862 god grunn til å forfølge dette alternativet&#8212;nemlig frihet.  Valget,
7863 med andre ord, ville ikke være mellom proprietær eller piratvirksomhet.
7864 Valget ville være mellom ulike proprietære systemer og frihetene hver av dem
7865 tillater.
7866 </p><p>
7867 Jeg tror det finnes en måte å sikre at kunstnere får betalt uten å gjøre
7868 forbrytere av førtitre millioner amerikanere.  Men den fremtredende
7869 egenskapen til dette alternativet er at det vil føre til et svært annerledes
7870 marked for å produsere og distribuere kreativitet. De få dominerende
7871 aktørene, som i dag kontrollerer det aller meste av distribusjonen av
7872 innhold i verden, ville ikke lenger utøve denne ekstreme kontrollen.  I
7873 stedet ville det gå med dem som med hestekjerrene.
7874 </p><p>
7875 Bortsett fra at denne generasjonens kjerreprodusenter allerede har salet opp
7876 Kongressen og rir rettsvesenet for å beskytte seg selv mot denne nye formen
7877 for konkurranse.  For dem er valget mellom førtitre millioner amerikanere
7878 som kriminelle og deres egen overlevelse.
7879 </p><p>
7880
7881 Det er forståelig hvorfor de velger som de gjør.  Det er ikke forståelig
7882 hvorfor vi som demokrati fortsetter å velge som vi gjør. Jack Valenti er
7883 sjarmerende, men ikke så sjarmerende at det rettferdiggjør å gi slipp på en
7884 tradisjon så dyp og viktig som vår tradisjon for fri kultur.
7885 </p><a class="indexterm" name="idp10063760"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
7886 <span class="strong"><strong>Det er et annet</strong></span> aspekt ved denne skaden
7887 som er spesielt viktig for borgerrettigheter, og som følger direkte fra
7888 enhver forbudskrig.  Som advokaten Fred von Lohmann i Elektronisk
7889 forpost-stiftelsen beskriver det, dette er den <span class="quote">«<span class="quote">utilsiktede
7890 sakden</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">oppstår hver gang en gjør en stor andel av
7891 befolkningen til kriminelle</span>»</span>.  Dette er den utilsiktede skaden til
7892 borgerrettighetene generelt.
7893 </p><a class="indexterm" name="idp10068688"></a><p>
7894 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter</span>»</span>, forklarer
7895 von Lohmann,
7896 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7897 Så fordamper plutselig en rekke grunnleggende rettigheter for
7898 borgerbeskyttelse helt eller delvis.  &#8230; Hvis du bryter opphavsretten,
7899 hvordan kan du håpe på rett til vern av privatsfæren? Hvis du bryter
7900 opphavsretten, hvordan kan du håpe å være trygg fra beslag av din
7901 datamaskin?  Hvordan kan du håpe på å fortatt ha Internett-tilgang?
7902 &#8230; Vår følsomhet endres så snart vi tenker, <span class="quote">«<span class="quote">åh, vel, den
7903 personen er en kriminell, en lovbryter.</span>»</span> Vel, det denne kampanjen mot
7904 fildeling har gjort er å gjøre en bemerkelsesverdig prosentandel av USAs
7905 Internett-brukende befolkning til <span class="quote">«<span class="quote">lovbrytere</span>»</span>.
7906 </p></blockquote></div><p>
7907 Og konsekvensen av denne transformeringen av det amerikanske folket til
7908 kriminelle er at det blir trivielt, i tråd med god rettspraksis, og
7909 effektivt sett radere ut mye av personvernet som de fleste tar for gitt.
7910 </p><p>
7911 Brukere på Internettet begynte å se dette generelt i 2003 da RIAA lanserte
7912 sin kampanje for å tvinge Internettleverandører til å overlevere navnene på
7913 kundene som RIAA trodde brøt opphavsrettloven. Verizon kjempet mot dette
7914 kravet og tapte.  Men en enkel forespørsel til en dommer, og uten å gi
7915 beskjed til kunden i det hele tatt, blir identiteten til en Internettbruker
7916 avslørt.
7917 </p><p>
7918
7919 RIAA utvidet så denne kampanjen ved å annonsere en generell strategi om å
7920 saksøke individuelle brukere av Internettet som blir anklaget for å ha
7921 lastet ned opphavsrettsbeskyttet musikk fra fildelingssystemer. Men som vi
7922 har sett er de potensielle skadene fra slike søksmål astronomiske: Hvis en
7923 families datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt
7924 CD, sa kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i
7925 erstatning.  Dette stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse
7926 familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<sup>[<a name="idp10075920" href="#ftn.idp10075920" class="footnote">176</a>]</sup>
7927
7928 </p><p>
7929 Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en
7930 rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert
7931 for å spore Napster-brukere.<sup>[<a name="idp10082544" href="#ftn.idp10082544" class="footnote">177</a>]</sup> Ved å
7932 bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er
7933 et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen.  Enhver kopi av
7934 disse MP3-ene vil ha samme <span class="quote">«<span class="quote">fingerprint</span>»</span>.
7935 </p><p>
7936 Så se for deg det følgende ikke usannsynlige scenariet: Tenk at en venn gir
7937 en CD til din datter&#8212;en samling med sanger lik de kassettene du laget
7938 som barn.  Hverken du eller din datter vet hvor disse sangene kom fra.  Men
7939 hun kopierer disse sangene inn på datamaskinen sin, og tar så maskinen med
7940 seg til universitetet og kobler den på universitetsnettverket.  Hvis
7941 universitetsnettet <span class="quote">«<span class="quote">samarbeider</span>»</span> med RIAAs spionering, og hun
7942 ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du gjør
7943 dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
7944 <span class="quote">«<span class="quote">kriminell</span>»</span>.  Og i henhold til de reglene som universiteter er
7945 i gang med å rulle ut,<sup>[<a name="idp10088128" href="#ftn.idp10088128" class="footnote">178</a>]</sup> så kan din
7946 datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk.  Hun kan i noen
7947 tilfeller bli utvist.
7948 </p><a class="indexterm" name="idp10096480"></a><a class="indexterm" name="idp10097728"></a><p>
7949
7950 Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv.  Du kan leie inn en
7951 advokat til henne (til 300 dollar per time, hvis du er heldig), og hun kan
7952 hevde at hun ikke visste noenting om hvor sangene kom fra eller at de kom
7953 fra Napster.  Og det kan godt hende at universitetet tror henne.  Men det
7954 kan også godt hende at universitetet ikke tror henne.  Og som et antall
7955 universitetsstudenter allerede har lært, forsvinner vår antagelse om å være
7956 uskyldig inntil det motsatte er bevist når en er midt i en forbudskrig.
7957 Denne krigen er ikke annerledes.  Som von Lohmann sier det,
7958 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7959 Når vi snakker om tall som førti til seksti millioner amerikanere som i
7960 essensen bryter opphavsretten, så skaper du en situasjon der
7961 borgerrettighetene til disse folkene i praksis står i fare for å forsvinne.
7962 [Jeg] tror [ikke det finnes noen] tilsvarende tilfeller hvor du kan velge en
7963 tilfeldig person på gata og være trygg på at de har brutt loven på en måte
7964 som gjør at de risikerer straffedom eller å måtte betale milloner av dollar
7965 i sivil erstatning.  Vi kjører alle for fort, men å kjøre for fort er ikke
7966 den type handlinger hvor vi på rutine fratar folk borgerrettigheter.  Noen
7967 folk bruker narkotika, og jeg tror det er den nærmeste analogien, [men]
7968 mange har kommentert at krigen mot narkotika har radert bort alle våre
7969 borgerrettigheter på grunn av at det behandler så mange amerikanere som
7970 kriminelle.  Jeg tror det er rimelig å si at fildeling gjelder en
7971 størrelsesorden flere amerikanere enn bruk av narkotika. &#8230; Hvis førti
7972 til seksti millioner amerikanere har blitt lovbrytere, da er vi på glattisen
7973 der borgerrettighetene for alle disse førti til seksti personene kan skli
7974 vekk.
7975 </p></blockquote></div><p>
7976 Når førti til seksti millioner amerikanere i følge rettsvesenet anses som
7977 <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, og når loven kunne oppnå det samme
7978 målet&#8212;sikre rettigheter til forfattere&#8212; uten at disse millionene
7979 anses å være <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, hvem er det da som er skurken?
7980 Amerikanerne eller loven?  Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget
7981 folk, eller en felles innsats i vårt demokrati for å endre loven vår?
7982 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9736528" href="#idp9736528" class="para">157</a>] </sup>
7983
7984 Se Lynne W. Jeter, <em class="citetitle">Disconnected: Deceit and Betrayal at
7985 WorldCom</em> (Hoboken, N.J.: John Wiley &amp; Sons, 2003), 176, 204;
7986 for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, <span class="quote">«<span class="quote">MCI Wins
7987 U.S. District Court Approval for SEC Settlement</span>»</span> (7. juli 2003),
7988 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7989 #37</a>.  <a class="indexterm" name="idp9739264"></a>
7990 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9740928" href="#idp9740928" class="para">158</a>] </sup>
7991  Lovforslaget, som var modellerert etter Califorias *tort reform*-modell, ble
7992 vedtatt i Representantenes hus men stoppet i Senatet i juli 2003.  For en
7993 oversikt, se Tanya Albert, <span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: `We'll Be Back,'
7994 Say Tort Reformers</span>»</span>, amednews.com, 28. juli 2003, tilgjengelig fra
7995 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #38</a>, og
7996 <span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns Back Malpractice Caps</span>»</span>, CBSNews.com, 9. juli
7997 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7998 #39</a>. President Bush har fortsatt å argumentere for *tort reform* de
7999 siste månedene. <a class="indexterm" name="idp9744272"></a>
8000 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9748448" href="#idp9748448" class="para">159</a>] </sup>
8001
8002
8003
8004 Se Danit Lidor, <span class="quote">«<span class="quote">Artists Just Wanna Be Free</span>»</span>,
8005 <em class="citetitle">Wired</em>, 7. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #40</a>. For en oversikt over
8006 utstillingen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
8007 #41</a>.
8008 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9841376" href="#idp9841376" class="para">160</a>] </sup>
8009
8010
8011 Se Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
8012 <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 23. april 2003.  For et parallelt
8013 argument om effekten på nyskapning i distribusjonen av musikk, se Janelle
8014 Brown, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Revolution Will Not Be Digitized,</span>»</span> Salon.com,
8015 1. juni 2001, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>.  Se også Jon Healey,
8016 <span class="quote">«<span class="quote">Online Music Services Besieged,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles
8017 Times</em>, 28. mai 2001.
8018 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9769440" href="#idp9769440" class="para">161</a>] </sup>
8019
8020 Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s</span>»</span>,
8021 <em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er takknemlig til
8022 Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet.  <a class="indexterm" name="idp9850608"></a>
8023 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9871872" href="#idp9871872" class="para">162</a>] </sup>
8024
8025 <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span>
8026 GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
8027 School (2003), 33&#8211;35, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
8028 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9875152" href="#idp9875152" class="para">163</a>] </sup>
8029
8030
8031 GartnerG2, 26&#8211;27.
8032 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9878864" href="#idp9878864" class="para">164</a>] </sup>
8033
8034
8035 Se David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
8036 Newsbytes, februar 2002 (Entertainment).
8037 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9889056" href="#idp9889056" class="para">165</a>] </sup>
8038
8039 Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (Amherst, N.Y.:
8040 Prometheus Books, 2001).  <a class="indexterm" name="idp9889952"></a>
8041 <a class="indexterm" name="idp9891104"></a>
8042 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9898800" href="#idp9898800" class="para">166</a>] </sup>
8043
8044 <a class="indexterm" name="idp9899184"></a> Det eneste ankesirkeldomstolsunntaket
8045 finnes i <em class="citetitle">Foreningen for musikkindustri i USA (RIAA)</em>
8046 mot <em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180 F. 3d 1072 (9th
8047 Cir. 1999).  Der konkluderte den niende appelldomstolen at de som lagde
8048 bærbare MP3-spillere ikke var ansvarlig for å bidra til opphavsrettsbrudd
8049 for en enhet som var ute av stand til å ta opp eller videredistribuere
8050 musikk (en enhet hvis eneste kopieringsfunksjon er å en musikkfil som
8051 allerede befinner seg på brukerens hard disk, flyttbar).  På
8052 områdedomstolsnivå finnes det eneste unntaket i
8053 <em class="citetitle">Metro-Goldwyn-Mayer Studios, Inc</em>. mot
8054 <em class="citetitle">Grokster, Ltd</em>., 259 F. Supp. 2d 1029 (C.D.  Cal.,
8055 2003), der domstolen fant at koblingen mellom distributør og en hvilken som
8056 helst gitt bruker for svakt til å gjøre distributør ansvarlig for
8057 medvirkende eller *vicarious* erstatning for opphavsrettsbrudd.
8058 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9903888" href="#idp9903888" class="para">167</a>] </sup>
8059
8060 <a class="indexterm" name="idp9904272"></a> <a class="indexterm" name="idp9905376"></a> <a class="indexterm" name="idp9906192"></a> <a class="indexterm" name="idp9907008"></a> I juli 2002 introduserte for eksempel representant
8061 Howard Berman *Peer-to-Peer Piracy Prevention Act* (H.R. 5211) som ville
8062 frita opphavsrettsinnehavere fra erstatningsansvar for skade gjort på
8063 datamaskiner når opphavsrettsinnehaverne brukte teknologi til å stoppe
8064 opphavsrettsbrudd.  I august 2002 introduserte representant Billy Tauzin et
8065 lovforslag som krevde at teknologier som var i stand til å videre-kringkaste
8066 digitale kopier av filmer kringkastet på TV (datamaskiner, med andre ord)
8067 måtte respektere et <span class="quote">«<span class="quote">kringkastingsflagg</span>»</span> som ville slå av
8068 muligheten til å kopiere innholdet.  Og i mars samme år introduserte senator
8069 Fritz Hollings *Consumer Broadband and Digital Television Promotion Act* som
8070 krevde opphavsrettsbeskyttelsesteknologi i alle digitale medie-enheter.  Se
8071 GartnerG2, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
8072 World,</span>»</span> 27. juni 2003, 33&#8211;34, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
8073 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9848720" href="#idp9848720" class="para">168</a>] </sup>
8074
8075
8076 Lessing, 239.
8077 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9927984" href="#idp9927984" class="para">169</a>] </sup>
8078
8079
8080 Ibid., 229.
8081 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9948784" href="#idp9948784" class="para">170</a>] </sup>
8082
8083 This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration
8084 Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an example offered by
8085 Professor William Fisher. Conference Proceedings, iLaw (Stanford), 3 July
8086 2003, on file with author. Professors Fisher and Zittrain submitted
8087 testimony in the CARP proceeding that was ultimately rejected.  See Jonathan
8088 Zittrain, Digital Performance Right in Sound Recordings and Ephemeral
8089 Recordings, Docket No. 2000-9, CARP DTRA 1 and 2, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #45</a>.  For an excellent
8090 analysis making a similar point, see Randal C. Picker, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright as
8091 Entry Policy: The Case of Digital Distribution,</span>»</span> <em class="citetitle">Antitrust
8092 Bulletin</em> (Summer/Fall 2002): 461: <span class="quote">«<span class="quote">This was not confusion,
8093 these are just old-fashioned entry barriers. Analog radio stations are
8094 protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes,
8095 this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but,
8096 absent the play of powerful interests, that could have been done in a
8097 media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp9952080"></a>
8098 <a class="indexterm" name="idp9953184"></a>
8099 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10014192" href="#idp10014192" class="para">171</a>] </sup>
8100
8101 Mike Graziano og Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
8102 Pew Internet and American Life Project (24. april 2001), tilgjengelig fra
8103 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>.  The Pew
8104 Internet and American Life Project rapporterte at 37 millioner Amerikanere
8105 hadde lastet ned musikkfiler fra Internet før starten av 2001.
8106 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9947472" href="#idp9947472" class="para">172</a>] </sup>
8107
8108
8109 Alex Pham, <span class="quote">«<span class="quote">The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
8110 Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10. september 2003,
8111 Business.
8112 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10024416" href="#idp10024416" class="para">173</a>] </sup>
8113
8114
8115 Jeffrey A. Miron og Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
8116 Prohibition,</span>»</span> <em class="citetitle">American Economic Review</em> 81,
8117 no. 2 (1991): 242.
8118 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10026512" href="#idp10026512" class="para">174</a>] </sup>
8119
8120
8121 Nasjonal narkotikakontrollpolitikk: Høring foran Kongressens komite for
8122 myndighetsreform, 108. Kongress, 1. sesjon. (5. mars 2003) (uttalelse fra
8123 John P. Walters, direktør for Nasjonal narkotikakontrollpolitikk).
8124 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10028624" href="#idp10028624" class="para">175</a>] </sup>
8125
8126
8127 Se James Andreoni, Brian Erard, og Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
8128 Compliance,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal of Economic Literature</em> 36
8129 (1998): 818 (oversikt over litteratur om bruk i henhold til lovverket).
8130 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10075920" href="#idp10075920" class="para">176</a>] </sup>
8131
8132
8133 See Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
8134 Mother in Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants,</span>»</span>
8135 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10 September 2003, E1; Chris Cobbs,
8136 <span class="quote">«<span class="quote">Worried Parents Pull Plug on File `Stealing'; With the Music Industry
8137 Cracking Down on File Swapping, Parents are Yanking Software from Home PCs
8138 to Avoid Being Sued,</span>»</span> <em class="citetitle">Orlando Sentinel
8139 Tribune</em>, 30 August 2003, C1; Jefferson Graham, <span class="quote">«<span class="quote">Recording
8140 Industry Sues Parents,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 15
8141 September 2003, 4D; John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">She Says She's No Music Pirate. No
8142 Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 25
8143 September 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
8144 <em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18 September 2003, P7.
8145 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10082544" href="#idp10082544" class="para">177</a>] </sup>
8146
8147
8148 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
8149 Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
8150 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10088128" href="#idp10088128" class="para">178</a>] </sup>
8151
8152
8153 See Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
8154 Penitent,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 18 May 2003, City
8155 Weekly, 1; Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">Four Students Sued over Music Sites;
8156 Industry Group Targets File Sharing at Colleges,</span>»</span>
8157 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 4 April 2003, E1; Elizabeth
8158 Armstrong, <span class="quote">«<span class="quote">Students `Rip, Mix, Burn' at Their Own Risk,</span>»</span>
8159 <em class="citetitle">Christian Science Monitor</em>, 2 September 2003, 20;
8160 Robert Becker and Angela Rozas, <span class="quote">«<span class="quote">Music Pirate Hunt Turns to Loyola;
8161 Two Students Names Are Handed Over; Lawsuit Possible,</span>»</span>
8162 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 16 July 2003, 1C; Beth Cox,
8163 <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Trains Antipiracy Guns on Universities,</span>»</span>
8164 <em class="citetitle">Internet News</em>, 30 January 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #48</a>; Benny Evangelista,
8165 <span class="quote">«<span class="quote">Download Warning 101: Freshman Orientation This Fall to Include
8166 Record Industry Warnings Against File Sharing,</span>»</span> <em class="citetitle">San
8167 Francisco Chronicle</em>, 11 August 2003, E11; <span class="quote">«<span class="quote">Raid, Letters
8168 Are Weapons at Universities,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 26
8169 September 2000, 3D.
8170 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del IV. Maktfordeling"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-balances"></a>Del IV. Maktfordeling</h1></div></div></div><div class="partintro" title="Maktfordeling"><div></div><p>
8171 <span class="strong"><strong>Så her</strong></span> er bildet: Du står på siden av
8172 veien. Bilen din er på brann. Du er sint og opprørt fordi du delvis bidro
8173 til å starte brannen. Nå vet du ikke hvordan du slokker den.  Ved siden av
8174 deg er en bøtte, fylt med bensin. Bensin vil åpenbart ikke slukke brannen.
8175 </p><p>
8176 Mens du tenker over situasjonen, kommer noen andre forbi.  I panikk griper
8177 hun bøtta, og før du har hatt sjansen til å be henne stoppe&#8212;eller før
8178 hun forstår hvorfor hun bør stoppe&#8212;er bøtten i svevet.  Bensinen er på
8179 tur mot den brennende bilen.  Og brannen som bensinen kommer til å fyre opp
8180 vil straks sette fyr på alt i omgivelsene.
8181 </p><p>
8182 <span class="strong"><strong>En krig</strong></span> om opphavsrett pågår over
8183 alt&#8212; og vi fokuserer alle på feil ting.  Det er ingen tvil om at
8184 dagens teknologier truer eksisterende virksomheter.  Uten tvil kan de true
8185 artister.  Men teknologier endrer seg.  Industrien og teknologer har en
8186 rekke måter å bruke teknologi til å beskytte dem selv mot dagens trusler på
8187 Internet.  Dette er en brann som overlatt til seg selv vil brenne ut.
8188 </p><p>
8189
8190
8191 Likevel er ikke beslutningstagere villig til å la denne brannen i fred.
8192 Ladet med masse penger fra lobbyister er de lystne på å gå i mellom for å
8193 fjerne problemet slik de oppfatter det.  Men problemet slik de oppfatter det
8194 er ikke den reelle trusselen som denne kulturen står med ansiktet mot.  For
8195 mens vi ser på denne lille brannen i hjørnet er det en massiv endring i
8196 hvordan kultur blir skapt som pågår over alt.
8197 </p><p>
8198 På en eller annen måte må vi klare å snu oppmerksomheten mot dette mer
8199 viktige og fundamentale problemet.  Vi må finne en måte å unngå å helle
8200 bensin på denne brannen.
8201 </p><p>
8202 Vi har ikke funnet denne måten ennå.  Istedet synes vi å være fanget i en
8203 enklere og sort-hvit tenkning.  Uansett hvor mange folk som presser på for å
8204 gjøre rammen for debatten litt bredere, er det dette enkle sort-hvit-synet
8205 som består.  Vi kjører sakte forbi og stirrer på brannen når vi i stedet
8206 burde holde øynene på veien.
8207 </p><p>
8208 Denne utfordringen har vært livet mitt de siste årene.  Det har også vært
8209 min fallitt.  I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, så
8210 langt uten suksess, på å finne en måte å endre fokus på denne debatten.  Vi
8211 må forstå disse mislyktede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for
8212 å lykkes.
8213 </p></div><div class="chapter" title="Kapittel tretten: Eldred"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred"></a>Kapittel tretten: Eldred</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxeldrederic"></a><a class="indexterm" name="idxhawthornenathaniel"></a><p>
8214 <span class="strong"><strong>I 1995</strong></span> var en far frustrert over at hans
8215 døtre ikke syntes å like Hawthorne.  Det var uten tvil mer enn en slik far,
8216 men i hvert fall en gjorde noe med det.  Eric Eldred, en pensjonert
8217 dataprogrammerer som bodde i New Hampshire, bestemte seg for å putte
8218 Hawthorne på nettet.  En elektronisk versjon, tenkte Eldred, med lenker til
8219 bilder og forklarende tekst, ville gjøre denne
8220 nittenhundretalls-forfatterens verk mer levende.
8221 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesofpublicdomainliterature"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlibraryofworksderivedfrom"></a><p>
8222 Det virket ikke&#8212;i hvert fall ikke for hans døtre.  De fant ikke
8223 Hawthorne noe mer interessant enn tidligere.  Men Eldreds eksperiment ga
8224 opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville
8225 lage et bibliotek over verk i det fri ved å scanne disse og gjøre dem gratis
8226 tilgjengelig.
8227 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp10129328"></a><p>
8228
8229 Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv
8230 om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan
8231 få tilgang til papirutgaver av disse verkene.  I stedet laget Eldred
8232 avledede verk fra disse allemannseide verkene.  På samme måte som Disney
8233 gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende
8234 århundret, formet Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer
8235 tilgjengelig&#8212;teknisk tilgjengelig&#8212;i dag.
8236 </p><a class="indexterm" name="idp10131248"></a><p>
8237 Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som
8238 Disneys.  Hawthornes <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> hadde falt i det
8239 fri i 1907.  Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter
8240 Hawthorne eller noen andre.  Noen, slik som Dover Press og Penguin Classics,
8241 tar verk som er falt i det fri og lager papirutgaver som de selger i
8242 bokhandler rundt om i landet. Andre, slik som Disney, tar disse historiene
8243 og gjør dem om til tegnefilmer.  Noen ganger med suksess
8244 ((<em class="citetitle">Askepott</em>) og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren
8245 i Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>).  Disse er
8246 alle kommersielle publiseringer av verk i det fri.
8247 </p><a class="indexterm" name="idp10135296"></a><a class="indexterm" name="idp10136544"></a><p>
8248 Internettet skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
8249 fri.  Eldreds publisering er bare ett eksempel.  Det finnes bokstavelig talt
8250 tusenvis andre.  Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne
8251 platformen for å uttrykke seg og bruker den til å dele verk som, i følge
8252 loven, kan tas fritt.  Dette har skapt det vi kan kalle den
8253 <span class="quote">«<span class="quote">ikkekommersielle utgiverindustrien</span>»</span>, hvilket før Internettet
8254 var begrenset til folk med store ego eller med politiske eller sosiale
8255 kall.  Men med Internettet inkluderer det en lang rekke med individer og
8256 grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<sup>[<a name="idp10139744" href="#ftn.idp10139744" class="footnote">179</a>]</sup>
8257 </p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp10148432"></a><a class="indexterm" name="idp10149248"></a><a class="indexterm" name="idp10150064"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
8258 Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire.  I 1998 skulle diktsamlingen
8259 <em class="citetitle">New Hampshire</em> av Robert Frost falle i det fri. Eldred
8260 ønsket å legge den samlingen til i hans fritt tilgjengelige bibliotek.  Men
8261 kongressen kom i veien.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, utvidet kongressen for ellevte gang på
8262 førti år, vernetiden for eksisterende opphavsrett&#8212;denne gang med tjue
8263 år.  Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn verker nyere enn 1923 til
8264 sin samling før 2019.  Faktisk vil ikke et eneste opphavsrettsbeskyttet verk
8265 falle i det fri før det året (og ikke en gang da, hvis kongressen utvidet
8266 vernetiden igjen).  Som kontrast ville mer enn en million patenter falle i
8267 det fri i samme periode.
8268 </p><a class="indexterm" name="idp10156368"></a><a class="indexterm" name="idp10157504"></a><a class="indexterm" name="idp10158896"></a><a class="indexterm" name="idp10159712"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
8269
8270
8271 Dette var Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA), lagt
8272 frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker Sonny Bony, som
8273 i følge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten bør vare
8274 evig</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10165216" href="#ftn.idp10165216" class="footnote">180</a>]</sup>
8275 </p><a class="indexterm" name="idp10169120"></a><a class="indexterm" name="idp10170512"></a><a class="indexterm" name="idp10171632"></a><a class="indexterm" name="idp10172416"></a><a class="indexterm" name="idp10173264"></a><p>
8276 Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven.  Han valgte først å
8277 bekjempe den gjennom sivil ulydighet.  I en serie intervjuer annonserte
8278 Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA.  Men på
8279 grunn av en annen lov som ble vedtatt i 1998, NET-loven (Nei til Elektronisk
8280 Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en
8281 kriminell&#8212;uansett om noen protesterer eller ikke.  Dette var en farlig
8282 strategi å gjennomføre for en handikappet programmerer.
8283 </p><a class="indexterm" name="idp10174640"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
8284 Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp.  Jeg var en grunnlovsforsker
8285 hvis første lidenskap var grunnlovstolkning.  Og selv om grunnlovskursene
8286 aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">Fremskritts-bestemmelsen</span>»</span> av grunnloven, så
8287 har det at den er forskjellig fra resten alltid slått meg som viktig.  Som
8288 du vet sier grunnloven følgende,
8289 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
8290 Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap&#8230;ved å
8291 sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, &#8230; eksklusive rettigheter
8292 til sine &#8230; skrifter. &#8230;
8293 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10186784"></a><p>
8294 Som jeg har beskrevet er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
8295 deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av vår grunnlov.  Alle de andre
8296 bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si at
8297 kongressen har myndighet til å gjøre noe&#8212;for eksempel til å regulere
8298 <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom flere stater</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">erklære
8299 krig</span>»</span>.  Men her er dette <span class="quote">«<span class="quote">noe</span>»</span> ganske spesifikt&#8212;å
8300 <span class="quote">«<span class="quote">fremme utviklingen</span>»</span>&#8212;gjennom virkemidler som også er
8301 ganske spesifikke&#8212;ved å <span class="quote">«<span class="quote">sikre</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive
8302 rettigheter</span>»</span> (det vil si opphavsretten) <span class="quote">«<span class="quote">i et begrenset
8303 tidsrom</span>»</span>.
8304 </p><a class="indexterm" name="idp10192528"></a><a class="indexterm" name="idp10193856"></a><a class="indexterm" name="idp10195056"></a><a class="indexterm" name="idp10196112"></a><p>
8305
8306 I de siste førti årene har kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
8307 eksisterende vernetid i opphavsretten.  Det som ga meg hodebry var at hvis
8308 kongressen hadde myndighet til å utvide eksisterende vernetid, da ville
8309 grunnlovens krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> ikke
8310 ha noen praktisk effekt.  Hvis kongressen hadde myndighet til å utvide
8311 vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne kongressen
8312 oppnå det grunnloven tydelig forbyr&#8212;evigvarende vernetid <span class="quote">«<span class="quote">på
8313 avbetaling</span>»</span> som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
8314 </p><a class="indexterm" name="idp10199360"></a><a class="indexterm" name="idp10200720"></a><a class="indexterm" name="idp10202064"></a><p>
8315 Som akademiker var min første reaksjon å vende meg til bøkene.  Jeg husker
8316 at jeg satt sent på kontoret og søkte gjennom nett-databaser etter enhver
8317 seriøs vurdering av spørsmålet.  Ingen hadde noen gang utfordret kongressens
8318 praksis med å utvide eksisterende verneperioder.  Den feilen kan være deler
8319 av årsaken til at kongressen virket så ubekymret i sin praksis.  Det, og det
8320 faktum at denne praksisen hadde blitt så lukrativ for Kongressen.
8321 Kongressen vet at opphavsrettseiere vil være villig til å betale mye penger
8322 for å se utvidelser i vernetiden for opphavsretten.  Og dermed er kongressen
8323 ganske fornøyd med å fortsatt kunne få disse lettjente pengene.
8324 </p><p>
8325 For dette er kjernen i korrupsjonen av vårt nåværende styringssystem.
8326 <span class="quote">«<span class="quote">Korrupsjon</span>»</span> ikke i den forstand at representanter blir
8327 bestukket.  I stedet, <span class="quote">«<span class="quote">korrupsjon</span>»</span> på den måten at systemet
8328 legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i kongressens skal
8329 skaffe og gi penger til kongressen for å legge opp til at bestemte ting blir
8330 gjort.  Det er begrenset med tid, og det er så mye kongressen kan gjøre.
8331 Hvorfor ikke begrense det den gjør til de tingene den må gjøre&#8212; og de
8332 tingene som betaler seg? Å utvide vernetiden i opphavsretten betaler seg.
8333 </p><p>
8334 Hvis det ikke er åpenbart for deg, vurder følgende: La oss si at du er en av
8335 de heldige få opphavsrettseierne hvis opphavsrett fortsetter å skaffe penger
8336 ett hundre år etter at den ble tildelt.  Boet etter Robert Frost er et godt
8337 eksempel.  Frost døde i 1963.  Hans poesi fortsetter å være svært
8338 verdifull.  Dermed har boet etter Robert Frost store fordeler av en
8339 utvidelse av opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale boet penger
8340 hvis diktene Frost skrev kunne gis gratis ut av enhver.
8341 </p><p>
8342 Forestill deg så at boet etter Robert Frost tjener 100 000 dollar hvert
8343 år fra tre av diktene til Frist.  Og forestill deg så at disse diktene snart
8344 faller i det fri.  Du sitter i styret for boet etter Robert Frost.  Din
8345 økonomirådgiver kommer til styremøtet med en veldig dyster rapport:
8346 </p><p>
8347
8348 <span class="quote">«<span class="quote">Neste år</span>»</span>, kunngjør rådgiveren, <span class="quote">«<span class="quote">vil verkene A, B og C
8349 falle i det fri.  Det betyr at etter neste år vil vi ikke lenger motta den
8350 årlige vederlags-sjekken på 100 000 dollar fra utgiverne av disse
8351 verkene.</span>»</span>
8352 </p><p>
8353 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er et forslag i kongressen</span>»</span>, fortsetter hun,
8354 <span class="quote">«<span class="quote">som kan endre dette.  Noen kongressrepresentanter har lansert et
8355 lovforslag om å utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år.  Det
8356 forslaget vil være ekstremt verdifullt for oss.  Så vi bør håpe at den loven
8357 blir vedtatt.</span>»</span>
8358 </p><p>
8359 <span class="quote">«<span class="quote">Håpe?</span>»</span>, sier en kollega i styret.  <span class="quote">«<span class="quote">Kan vi ikke gjøre
8360 mer enn det?</span>»</span>
8361 </p><p>
8362 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, jo, selvfølgelig</span>»</span>, svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Vi kan
8363 bidra til valgkampanjene til et antall representanter for å forsøke å sikre
8364 at de vil støtte lovforslaget.</span>»</span>
8365 </p><p>
8366 Du hater politikk.  Du hater å bidra til valgkampanjer.  Så du ønsker å vite
8367 hvorvidt denne motbydelige praksisen er verdt det.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye vil vi
8368 få hvis denne utvidelsen blir vedtatt?</span>»</span> spør du rådgiveren.
8369 <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye er det verdt?</span>»</span>
8370 </p><p>
8371 <span class="quote">«<span class="quote">Vel</span>»</span>, sier rådgiveren og fortsetter.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er sikker
8372 på at du vil fortsette å få minst 100 000 dollar i året for disse
8373 opphavsrettene, og du bruker samme <span class="quote">&#8216;<span class="quote">diskonteringssats</span>&#8217;</span> som vi
8374 bruker for å vurdere eiendomsinvesteringer (6 prosent), så vil denne loven
8375 være verdt 1 146 000 dollar til boet.</span>»</span>
8376 </p><p>
8377 Du blir litt sjokkert over tallet, men du kommer raskt frem til riktig
8378 konklusjon:
8379 </p><p>
8380 <span class="quote">«<span class="quote">Så du sier at det vil være verdt det for oss å betale mer enn
8381 1 000 000 dollar i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse
8382 bidragene ville sikre at loven ble vedtatt?</span>»</span>
8383 </p><p>
8384 <span class="quote">«<span class="quote">Absolutt</span>»</span>, svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Det er verdt det hvis du
8385 bidrar med opp til dagens verdi av inntektene du forventer fra disse
8386 opphavsrettene.  Hvilket for oss betyr over 1 000 000
8387 dollar.</span>»</span>
8388 </p><p>
8389
8390 Du tar raskt poenget&#8212;du som medlem av styret og, regner jeg med, du
8391 som leser.  Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste
8392 mottaker i samme posisjon som boet etter Robert Frost det samme valget: Hvis
8393 de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten så vil de ha
8394 stor nytte av den utvidelsen.  Så hver eneste gang opphavsretten er i ferd
8395 med å løpe ut, så er det en massiv lobbyering for å få
8396 opphavsrettsvernetiden utvidet.
8397 </p><p>
8398 Dermed har vi en kongressbasert evighetsmaskin: Så lenge lovgiving kan
8399 kjøpes (riktignok indirekte), så vil det være alle incentiver i verden for å
8400 kjøpe ytterligere utvidelser av opphavsretten.
8401 </p><p>
8402 I lobbyeringen som førte til at Sonny Bono utvidelse av
8403 opphavsrettsvernetid-loven ble vedtatt ble denne <span class="quote">«<span class="quote">teorien</span>»</span> om
8404 incentiver bevist å være riktig.  Ti av de tretten originale sponsorene til
8405 loven i overhuset mottok maksimalt bidrag fra Disneys politiske
8406 handlingskomite.  I senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
8407 bidrag.<sup>[<a name="idp10226736" href="#ftn.idp10226736" class="footnote">181</a>]</sup> RIAA og MPAA er estimert å ha
8408 brukt mer enn 1,5 lobby-dollarmillioner i 1998-valgperioden.  De betalte ut
8409 mer enn 200 000 dollar i kampanjebidrag.<sup>[<a name="idp10218624" href="#ftn.idp10218624" class="footnote">182</a>]</sup> Disney er estimert å ha bidratt med mer enn 800 000 dollar i
8410 gjenvelgelseskampaner den perioden.<sup>[<a name="idp10228752" href="#ftn.idp10228752" class="footnote">183</a>]</sup>
8411
8412 </p><p>
8413 <span class="strong"><strong>Forfatningsrett</strong></span> er ikke uvitende om det
8414 åpenbare.  Eller det tregner ikke være det.  Så da jeg vurderte klagen fra
8415 Eldred, så var denne virkeligheten om de ubegrensede incentivene for å øke
8416 opphavsrettsvernetiden sentral i min tenking. Etter min mening ville en
8417 pragmatisk domstol som var forpliktet til å tolke og anvende grunnloven gitt
8418 av vår grunnlovsforsamling, se at hvis Kongressen hadde myndighet til å
8419 utvide eksisterende vernetid, så ville det ikke være noen grunnlovsmessig
8420 rav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>.  Hvis de kunne
8421 utvide den en gang, så kunne de utvide den igjen og igjen og igjen.
8422 </p><a class="indexterm" name="idp10235520"></a><a class="indexterm" name="idp10236912"></a><a class="indexterm" name="idp10238176"></a><p>
8423
8424 Det var også min vurdering at <span class="emphasis"><em>denne</em></span> høyesteretten ikke
8425 ville tillate kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
8426 kjenner høyestretts arbeid vet, har denne retten i stadig større grad
8427 begrenset myndigheten til kongressen når den har vurdert at kongressens
8428 vedtak  går ut over myndigheten tildelt dem i grunnloven.  Blant
8429 grunnlovsforskere var det mest berømte eksemplet på denne trenden
8430 avgjørelsen fra høyesterett i 1995 om å slå ned på en lov som forbød
8431 besittelse av våpen nær skoler.
8432 </p><p>
8433 Siden 1937 hadde høyesterett tolket kongressens tildelte myndighet svært
8434 bredt. Så mens grunnloven gir kongressen myndighet til å kun regulere
8435 <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom stater</span>»</span> (aka <span class="quote">«<span class="quote">mellomstatlig
8436 handel</span>»</span>), så hadde høyesterett tolket den myndigheten til å inneholde
8437 myndigheten til å regulere enhver aktivitet som kun berører mellomstatlig
8438 handel.
8439 </p><p>
8440 Etter hvert som økonomien vokste, betød denne standarden i stadig større
8441 grad at det ikke var noen grenser for kongressens myndighet til å regulere,
8442 siden omtrent hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal skala,
8443 påvirker mellomstatlig handel.  En grunnlov utformet for å begrense
8444 kongressens myndighet ble istedet tolket til å ikke ha noen grense.
8445 </p><a class="indexterm" name="idp10244176"></a><p>
8446 Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det
8447 i <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>.
8448 Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket
8449 mellomstatlig handel.  Våpen nær skoler øker kriminalitet, kriminalitet
8450 reduserte eiendomsverdier, og så videre.  I den muntlige argumentasjonen
8451 spurte høyesterettsjustitiariusen staten om det fantes noen aktivitet som
8452 ikke ville påvirke mellomstatlig handel i henhold til resoneringen som
8453 staten fremførte.  Staten sa at det fantes ikke.  Hvis kongressen sa at en
8454 aktivitet påvirket mellomstatlig handel, så påvirket den aktiviteten
8455 mellomstatlig handel.  Staten sa at Høyesterett ikke var i posisjon til å
8456 etterprøve kongressen.
8457 </p><p>
8458 <span class="quote">«<span class="quote">Vi tar en pause for å vurdere implikasjonene fra regjeringens
8459 argumenter,</span>»</span> skrev høyesterettsjustitiariusen.<sup>[<a name="idp10247984" href="#ftn.idp10247984" class="footnote">184</a>]</sup> Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel
8460 dermed må anses å være mellomstatlig handel, så finnes det ingen
8461 begrensninger i Kongressens myndighet.  Avgjørelsen i
8462 <em class="citetitle">Lopez</em> ble bekreftet fire år senere i
8463 <em class="citetitle">United States</em> mot
8464 <em class="citetitle">Morrison</em>.<sup>[<a name="idp10251408" href="#ftn.idp10251408" class="footnote">185</a>]</sup>
8465 </p><p>
8466
8467 Hvis det er et prinsipp som anvendes her, så bør det være like gyldig for
8468 Fremskritts-bestemmelsen som for Handels-bestemmelsen.<sup>[<a name="idp10254160" href="#ftn.idp10254160" class="footnote">186</a>]</sup> Og hvis det anvendes på Fremskritts-bestemmelsen,
8469 bør prinsippet føre til konklusjonen at Kongressen ikke kan utvide en
8470 eksisternede vernetid.  Hvis Kongressen kan utvide en eksisterende vernetid,
8471 så finnes det intet <span class="quote">«<span class="quote">stopp-punkt</span>»</span> for Kongressens myndighet
8472 over vernetiden, selv om grunnloven klart sier at det er en slik grense.
8473 Dermed, hvis det samme prinsippet anvendes på myndigheten til å dele ut
8474 opphavsretter burde det gjøre at Kongressen ikke får lov til å utvide
8475 vernetiden til eksisterende opphavsretter.
8476 </p><p>
8477 Det vil si <span class="emphasis"><em>hvis</em></span> prinsippet annonsert i
8478 <em class="citetitle">Lopez</em> sto for et prinsipp.  Mange mente avgjørelsen i
8479 <em class="citetitle">Lopez</em> sto for politikk&#8212;en konservativ
8480 høyesterett, som trodde på statenes rettigheter, brukte sin myndighet over
8481 kongressen til å fremme sine egne personlige politiske preferanser.  Men jeg
8482 avviste det synet på avgjørelsen fra høyesterett.  Jeg hadde til og med
8483 skrevet en artikkel like etter avgjørelsen som demonstrerte hvor <span class="quote">«<span class="quote">tro
8484 mot opphavet</span>»</span> en slik tolking var mot Grunnloven.  Idéen om at
8485 høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning slo meg som
8486 å usedvanlig kjedelig.  Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære bort
8487 forfatningsrett hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige politikere.
8488 </p><a class="indexterm" name="idp10261168"></a><a class="indexterm" name="idp10262304"></a><a class="indexterm" name="idp10263456"></a><a class="indexterm" name="idp10264560"></a><p>
8489 <span class="strong"><strong>La oss nå ta et øyeblikks pause</strong></span> for å
8490 være sikker på at vi forstår hva argumentet i <em class="citetitle">Eldred</em>
8491 ikke handlet om.  Ved å insistere på Grunnlovens begrensning på
8492 opphavsretten, så gikk selvsagt ikke Eldred god for piratvirksomhet.
8493 Faktisk sloss han, på en åpenbar måte, mot en slags
8494 piratvirksomhet&#8212;røving av allemannseiet.  Da Robert Frost skrev sine
8495 verk og når Walt Disney skapte Mikke Mus, så var den maksimale vernetiden
8496 bare femtiseks år.  På grunn av endringer i mellomtiden har Forst og Disney
8497 allerede nytt gått av syttifem års monopol på sine verk.  De har fått
8498 fordelen i avtalen som Grunnloven ser for seg: I bytte for et monopol
8499 beskyttet i femtiseks år, så skapte de nye verk.  Men nå brukte disse
8500 aktørene sin makt&#8212;uttrykt gjennom strømmen av
8501 lobbyeringspenger&#8212;til å få tjue års forlengelse av monopolet.  Denne
8502 forlengelsen vil bli tatt fra allemannseiet.  Eric Eldred sloss mot
8503 piratvirksomhet som påvirker oss alle.
8504 </p><a class="indexterm" name="idp10266912"></a><p>
8505 Noen folk ser på allemannseiet med forakt.  I skrivet de sendt til
8506 Høyesteretten, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke
8507 var noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10270624" href="#ftn.idp10270624" class="footnote">187</a>]</sup> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
8508 det.  Og i vårt konstituelle system krever loven dette.  Noen liker kanskje
8509 ikke kravene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en
8510 piratkodeks.
8511 </p><p>
8512 Som vi har sett, krever vårt konstitusjonelle system begrensninger på
8513 opphavsretten som en måte å sikre at opphavsrettsinnehavere ikke får for
8514 sterk påvirking på utviklingen og distribusjonen av vår kultur. Likevel, som
8515 Eric Eldred oppdaget, har vi satt opp et system som sikrer at
8516 opphavsrettsvernetiden igjen vil bli utvidet, og utvidet, og utvidet.  Vi
8517 har skapt den perfekte storm for allemannseiet. Opphavsrettene har ikke gått
8518 ut på dato, og vil aldri gå ut på dato, så lenge Kongressen står fritt til å
8519 la seg kjøpe for å utvide dem igjen.
8520 </p><p>
8521 <span class="strong"><strong>Det er verdifull</strong></span> opphavsrett som er
8522 ansvarlig for at verneperioden blir utvidet.  Mikke Mus og <span class="quote">«<span class="quote">Rhapsody
8523 in Blue</span>»</span>.  Disse verkene er for verdifulle til at opphavsrettseierene
8524 kan ignorere dem.  Men den egentlige skaden fra opphavsrettsutvidelser for
8525 vårt samfunn er ikke at Mikke Mus forblir Disneys.  Glem Mikke Mus.  Glem
8526 Robert Frost.  Glem alle verk fra tjue-tallet og tredve-tallet som fortsatt
8527 har kommersiell verdi.  Den egentlige skaden fra utvidelse av vernetiden
8528 kommer ikke fra disse berømte verkene.  Den egentlige skaden er fra de
8529 verkene som ikke er berømte, ikke kommersielt utnytttet, og dermed heller
8530 ikke lenger tilgjengelig.
8531 </p><p>
8532 Hvis du ser på arbeider laget i de første tjue årene (1923 til 1942)
8533 påvirket av Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven, så har 2
8534 prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi.  Det var
8535 opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men
8536 loven og dens effekt var ikke begrenset til disse 2 prosentene. Loven
8537 utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<sup>[<a name="idp10278288" href="#ftn.idp10278288" class="footnote">188</a>]</sup>
8538
8539 </p><p>
8540
8541 Tenk praktisk om konsekvensen av denne utvidelsen&#8212;praktisk som en
8542 forretningsmann, ikke som en advokat ivrig etter mer juridisk arbeide.  I
8543 1930 ble 10047 bøker publisert.  I 2000 var 174 av disse bøkene fortsatt
8544 tilgjengelig fra forlaget.  La oss anta at du var Brewster Kahle, og du
8545 ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt
8546 iArkiv-prosjekt.  Hva ville du måtte gjøre?
8547 </p><a class="indexterm" name="idp10282848"></a><p>
8548 Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet
8549 av opphavsretten.  Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen
8550 er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du
8551 kryss-sjekker titler og forfatterne av disse 9873 bøkene med
8552 opphavsrettsregistreringene og fornyingsmeldingene for verker publisert i
8553 1930.  Dette vil gi en liste med bøker som fortsatt er vernet av
8554 opphavsretten.
8555 </p><p>
8556 Så for bøkene som fortsatt er vernet av opphavsretten må en finne de
8557 nåværende opphavsrettseiere.  Hvordan vil du gjøre det?
8558 </p><p>
8559 De fleste folk tenker at det må være en liste over disse opphavsrettseierne
8560 en eller annen plass.  Praktiske folk tenker slik. Hvordan kan det være
8561 tusener på tusener av monopoler delt ut av myndighetene uten at det i hvert
8562 fall finnes en liste?
8563 </p><p>
8564 Men det er ingen liste.  Det kan være et navn fra 1930, og deretter i 1959,
8565 for personen som registrerte opphavsretten.  Men bare tenkt praktisk rundt
8566 hvor utrolig vanskelig det vil være å spore opp tusenvis av slike
8567 arkivoppføringer&#8212;spesielt siden personen som er registrert ikke
8568 nødvendigvis er den nåværende eier.  Og vi snakker kun om 1930!
8569 </p><p>
8570 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er ikke generelt en liste over hvem som eier eiendom</span>»</span>
8571 svarer forsvarerne av systemet.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor skulle det finnes en liste
8572 over opphavsrettseiere?</span>»</span>
8573 </p><p>
8574 Vel, egentlig, når du tenker på det, så <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> det
8575 mange lister over hvem som eier hvilken eiendom.  Tenk på skjøter for hus,
8576 eller hvem som eier biler.  Og der det ikke finnes en liste, så er koden for
8577 den virkelige verden ganske god til å foreslå hvem som eier en bit eiendom
8578 (en huske plassert i bakhagen din er sannsynlig vis din) Så formelt eller
8579 uformelt har vi en ganske god måte å vite hvem som eier hvilken håndgripelig
8580 eiendom.
8581 </p><p>
8582
8583 Dermed: Du vandrer ned en gate og ser et hus.  Du kan vite hvem som eier
8584 huset ved å slå opp i kommunehusets register.  Hvis du ser en bil, så er det
8585 normal et bilskilt som vil knytte eieren til bilen. Hvis du ser en haug med
8586 barneleker som ligger på plenen forran et hus, så er det rimelig enkelt å
8587 finne ut hvem som eier lekene.  Og hvis du tilfeldigvis ser en baseball som
8588 ligger i grøfta på siden av veien, så se deg rundt et øyeblikk etter unger
8589 som spiller ball.  Hvis du ikke ser noen barn, så ok: her er det en bit
8590 eiedom hvis eier vi ikke enkelt kan lokalisere.  Dette er unntaket som
8591 bekrefter regelen: at vi normalt vet veldig godt hvem som eier hvilken
8592 eiendom.
8593 </p><p>
8594 Sammenlign denne historien med immateriell eiendom.  Du går inn i et
8595 bibliotek.  Biblioteket eier bøkene.  Men hvem eier opphavsretten? Som jeg
8596 allerede har beskrevet, så finnes det ingen liste med opphavsrettseiere.
8597 Det er navnene til forfattere, naturligvis, men deres opphavsrett kan ha
8598 blitt overført, eller blitt arvet til et bo lik bestemors gamle smykker.
8599 For å vite hvem som eier hva, så må du hyre en privatdetektiv.  Det en
8600 sitter igjen med er at eieren kan ikke enkelt finnes.  Og med et regime som
8601 vårt, der det er en forbrytelse å bruke slik eiendom uten tillatelse fra
8602 eiendomseieren, så vil eiendommen ikke bli brukt.
8603 </p><p>
8604 Konsekvensen men gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
8605 ganske enkelt vil råtne bort på hyller.  Men konsekvensen for andre kreative
8606 arbeider er mye mer alvorlig.
8607 </p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp10295136"></a><a class="indexterm" name="idp10295952"></a><a class="indexterm" name="idp10296768"></a><p>
8608 Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier
8609 opphavsrettene for Helan og Halvan-filmene.  Agee har dermed direkte fordel
8610 av Bono-loven.  Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951.  Kun
8611 en av disse filmene, <em class="citetitle">The Lucky Dog</em>, har så langt falt
8612 i det fri.  Men hadde det ikke vært for CTEA, ville filmer laget etter 1923
8613 begynt å falle i det fri.  Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene
8614 for disse populære filmene så tjener an en god del penger.  I følge et
8615 estimat, <span class="quote">«<span class="quote">har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og
8616 50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><sup>[<a name="idp10299616" href="#ftn.idp10299616" class="footnote">189</a>]</sup>
8617 </p><p>
8618 Likevel gikk Agee mot CTEA.  Hans begrunnelse en sjelden dyd i denne
8619 kulturen: uselviskhet.  Han argumenterte i sitt innlegg foran høyesteretten
8620 at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven vil, hvis den ble
8621 stående, ødelegge en hel generasjon med amerikansk film.
8622 </p><p>
8623
8624 Argumentet hans er enkelt.  En liten brøkdel av disse verkene har vedvarende
8625 kommersiell verdi.  Resten&#8212;i den grad de overlever i det hele
8626 tatt&#8212;ligger i et hvelv og samler støv.  Det kan være være at at noen
8627 av disse verkene som nå ikke er kommersielt verdifulle vil bli vurdert å
8628 være verdifulle av eierne av hvelvene.  For at det skal skje, må den
8629 kommersielle gevinsten fra verkene overstige kostnaden med å gjøre verket
8630 tilgjengelig for distribusjon.
8631 </p><p>
8632 Vi kan ikke vite gevinsten, men vi vet mye om kostnadene.  For det meste av
8633 filmhistorien har kostnaden med å restaurere film vært veldig høy.  Digital
8634 teknologi har redusert disse kostnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
8635 mer enn 10 000 dollar for å restaurere en nittiminutters
8636 sort-hvit-film, så kan det nå koste så lite som 100 dollar a digitalisere en
8637 times 8-millimeterfilm.<sup>[<a name="idp10230768" href="#ftn.idp10230768" class="footnote">190</a>]</sup>
8638
8639 </p><p>
8640 Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den
8641 viktigste.  Advokater er også en kostnad, og i stadig større grad, en veldig
8642 viktig del.  I tillegg til å preservere filmen, så må en distributør sikre
8643 seg rettighetene.  Og for å sikre seg rettighetene til en film som er vernet
8644 av opphavsretten, så må du finne opphavsrettseieren.
8645 </p><p>
8646 Eller for å være mer nøyaktig, <span class="emphasis"><em>eiere</em></span>.  Som vi har sett
8647 er det ikke bare en enkelt opphavsrett tilknyttet en film. Det er mange.
8648 Det er ikke en enkelt person som du kan kontakte om disse opphavsrettene.
8649 Det er like mange som det er opphavsretter knyttet til den, hvilket viser
8650 seg kan være et ekstremt høyt tall. Dermed blir kostnaden med å klarere
8651 rettighetene for disse filmene eksepsjonelt høy.
8652 </p><p>
8653 <span class="quote">«<span class="quote">Men kan du ikke bare restaurere filmen, distribuere den, og så betale
8654 opphavsrettseieren når hun dukker opp?</span>»</span> Jovisst, hvis du ønsker å
8655 gjøre deg selv til kriminell.  Og selv om du ikke er bekymret over å begå en
8656 forbrytelse, så vil hun når hun dukker opp ha rett til å saksøke deg for all
8657 fortjeneste du har hatt.  Så hvis du lykkes, så kan du være rimelig sikker
8658 på at du får besøk fra noens advokat.  Og hvis du ikke lykkes, så vil du
8659 ikke ha tjent nok til å dekke kostnaden for din egen advokat.  Uansett vil
8660 du være nødt til å snakke med en advokat.  Og det å si at du må snakke med
8661 en advokat er ofte det samme som å si at du ikke vil tjene noen penger.
8662 </p><p>
8663
8664 For noen filmer kan det hende gevinsten fra å gi ut filmen vil overskride
8665 disse kostnadene.  Men for de aller fleste av dem er det ingen mulighet for
8666 at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste
8667 gamle filmer, argumenterte Agee, ikke bli restaurert og distribuert før
8668 opphavsretten løper ut.
8669 </p><a class="indexterm" name="idp10315872"></a><p>
8670 Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått
8671 tapt.  Disse filmene ble produsert på nitrat-baserte filmruller, og
8672 nitratfilm går i oppløsning over tid.  De vil være borte, og metalleskene
8673 der de nå blir lagret vil kun inneholde støv.
8674 </p><p>
8675 <span class="strong"><strong>Av alle de</strong></span> kreative verk produsert av
8676 mennesker i verden, så er det kun en liten brøkdel som fortsetter å ha
8677 kommersiell verdi.  For en liten brøkdel er opphavsretten en kritisk viktig
8678 juridisk mekanisme.  For den lille brøkdelen skaper opphavsretten incentiver
8679 til å produsere og distribuere kreative verker.  For den lille brøkdelen
8680 fungerer opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">motor for uttrykksfrihet</span>»</span>.
8681 </p><p>
8682 Men selv for denne lille brøkdelen, så er den faktiske tiden som det
8683 kreative arbeidet har kommersielt liv ekstremt kort.  Som jeg indikerte
8684 tidligere blir de fleste bøker utsolgt fra forlaget innen et år.  Det samme
8685 er sant for musikk og film.  Kommersiell kultur er som et rovdyr.  Den må
8686 fortsette å bevege seg.  Og når et kreativt arbeid ikke lenger får godviljen
8687 fra en kommersell distributør, så tar det kommersielle livet slutt.
8688 </p><p>
8689 Likevel betyr ikke dette at livet til det kreative arbeidet tar slutt.  Vi
8690 har ikke biblioteker for å konkurrere med Barnes &amp; Noble og vi har ikke
8691 filmarkiver fordi vi forventer at folk skal velge mellom å tilbringe
8692 fredagskvelden med å se nye filme eller tilbringe fredagskvelden med å se en
8693 nyhetsdokumentar fra 1930.  Det ikke-kommersielle livet til kulturen er
8694 viktig og verdifullt&#8212;for underholdning men også, og viktigere, for
8695 kunnskap.  For å forstå hvem vi er, hvor vi kom fra og hvordan vi gjorde de
8696 feil vi har gjort, så må vi ha tilgang til denne historien.
8697 </p><p>
8698
8699 Opphavsretten i denne sammenhengen utgjør ikke en motor for uttrykksfrihet.
8700 I denne sammenhengen er det ikke behov for en eksklusiv rettighet.
8701 Opphavsretten i denne sammenhengen bidrar ikke positivt.
8702 </p><p>
8703 Men for det meste av vår historie gjorde den liten skade.  For det meste av
8704 vår historie, når det kommersielle livet til et verk tok slutt, så var det
8705 ikke noe <span class="emphasis"><em>opphavsrettsrelatert bruk</em></span> som ville bli
8706 blokkert av en eksklusiv rett.  Når en bok ble utsolgt fra forlaget, så
8707 kunne du ikke kjøpe det fra et forlag.  Men du kunne fortsatt kjøpe den fra
8708 en brukbokhandel.  Og når en bruktbokhandel selger den, i hvert fall i
8709 Amerika, så er det ikke nødvendig å betale noe til opphavsrettseieren.
8710 Dermed var den vanlige bruken av en bok etter at det kommersielle livet tok
8711 slutt en bruk som var uavhengig av opphavsrettslov.
8712 </p><p>
8713 Det samme var praktisk sett sant også for film.  På grunn av kostnadene med
8714 å restaurere en film&#8212;de egentlige økonomiske kostnadene, ikke
8715 advokatkostnadene&#8212;var så høye, så var det aldri praktisk mulig å ta
8716 vare på eller restaurere film.  Omtrent som med restene etter en flott
8717 middag, når den er over så er den over. Når det kommersielle livet til en
8718 film var over, så kan den ha blitt arkivert en stund, men det var slutten på
8719 filmens liv så lenge markedet ikke hadde noe mer å tilby.
8720 </p><p>
8721 Med andre ord, selv om opphavsrettsbeskyttelsen har vært relativt kort for
8722 det meste av vår historie, sa ville ikke lang opphavsrettsbeskyttelse gjort
8723 noe forskjell for arbeider som har mistet sin kommersielle verdi.  Lang
8724 opphavsrettsbeskyttelse for disse verkene ville ikke forstyrret noe.
8725 </p><p>
8726 Men denne situasjonen er nå endret.
8727 </p><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital2"></a><p>
8728 En veldig viktig konsekvens av fremveksten av digitale teknologier er å
8729 muliggjøre arkivet som Brewster Kahle drømmer om.  Digitale teknologier gjør
8730 det nå mulig å ta vare på og gi tilgnag til alle typer kunnskap.  Når en bok
8731 er utsolgt fra forlaget, så kan vi forestille oss å digitalisere den og
8732 gjøre den tilgjengelig for alle, til evig tid.  Når en film ikke lenger er
8733 tilgjengelig fra distributør kan vi digitalisere den og gjøre den
8734 tilgjengelig for alle, til evig tid.  Digitale teknologier gir nytt til vil
8735 opphavsrettsbeskyttet materiale etter at det trer ut av sitt kommersielle
8736 liv.  Det er nå mulig å ta vare på og sikre universell tilgang til denne
8737 kunnskapen og kulturen, mens det tidligere ikke var mulig.
8738 </p><p>
8739
8740
8741 Og nå kommer opphavsrettsloven i veien.  Hvert steg som trengs for å
8742 produsere dette digitale arkivet over vår kultur krenker den eksklusive
8743 retten i opphavsretten.  Å digitalisere en bok er å kopiere den.  For å
8744 gjøre det må en ha tillatelse fra opphavsrettseieren.  Det samme gjelder
8745 musikk, film og ethvert annet aspekt av vår kultur som er beskyttet av
8746 opphavsretten.  Innsatsen som trengs for å gjøre disse tingene tilgjengelig
8747 for fremtiden, eller til forskere, eler for de som bare ønsker å utforske
8748 den, er nå hindret av det sett med regler som ble skrevet for en radikalt
8749 forskjellig omgivelse.
8750 </p><p>
8751 Her er kjernen av skaden som kommer fra å utvide verneperiodene: Nå som
8752 teknologi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria,
8753 kommer loven i veien.  Og den kommer ikke i veien på grunn av et nyttig
8754 <span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-formål,, som jo er å gjøre det mulig for
8755 det kommersielle markedet å spre kultur.  Nei, vi snakker om kultur etter at
8756 den levd sitt kommersielle liv.  I denne sammenhengen tjener opphavsretten
8757 ikke noe formål <span class="emphasis"><em>i det hele tatt</em></span>, relatert til spredning
8758 av kunskap.  I denne sammenhengen er ikke opphavsrett en motor for
8759 uttrykksfrihet. Opphavsrett er en bremse.
8760 </p><p>
8761 Du kan godt spørre, <span class="quote">«<span class="quote">Men hvis digitale teknologier reduserer kostnaden
8762 for Brewster Kahle, så reduserer de også kostnadene for Random House.  Vil
8763 da ikke Random House spre kultur like vidt som Brewster Kahle?</span>»</span>
8764 </p><p>
8765 Mulig det.  En eller annen dag.  Men det finnes ingen indisier som tyder på
8766 at utgivere vil bli like komplette som biblioteker.  Hvis Barnes &amp; Noble
8767 tilbød utlån av bøker fra sine lager til en lavere pris, ville det eliminere
8768 behovet for biblioteker?  Kun hvis du mener at den eneste rollen et
8769 bibliotek skal tjene er den <span class="quote">«<span class="quote">markedet</span>»</span> etterspør.  Men hvis du
8770 mener rollen til et bibliotek er større en dette&#8212;hvis du mener dets
8771 rolle er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en
8772 bestemt bit av den kulturen eller ikke&#8212;da kan vi ikke basere oss på at
8773 det kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss.
8774 </p><a class="indexterm" name="idp10338384"></a><p>
8775 Jeg er blant de første til å være enig i at det skal gjøre så mye som det
8776 kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og muliggjøre
8777 kultur.  Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet.  Men der vi ser at
8778 markedet ikke gjør jobben, da bør vi tillate krefter utenfor markedet
8779 friheten til å fylle hullene.  En forsker beregnet for amerikansk kultur at
8780 94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 er ikke
8781 kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6
8782 prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<sup>[<a name="idp10341328" href="#ftn.idp10341328" class="footnote">191</a>]</sup>
8783
8784 </p><p>
8785 <span class="strong"><strong>I januar 1999</strong></span> anla vi sak på vegne av
8786 Eric Eldred ved den føderale distriktsretten i Washington, D.C., og ba
8787 retten om å erklære at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven
8788 var i strid med grunnloven.  De to sentrale påstandene vi kom med var (1) at
8789 å utvide eksisterende vernetid var i strid med grunnlovens krav om <span class="quote">«<span class="quote">et
8790 begrenset tidsrom</span>»</span>, og (2) at å utvide vernetiden med tjue nye år var
8791 i strid med første grunnlovstillegg.
8792 </p><p>
8793 Områdedomstolen avviste våre krav ute en gang å høre på noe argumentasjon.
8794 Et panel i appelldomstolen for D.C.-kretsen avviste også våre krav, denne
8795 gang etter å ha hørt en omfattende argumentasjon. Men den avgjørelsen hadde
8796 i det minste en dissens, fra en av de mest konservative dommerne i den
8797 domstolen.  Denne dissensen ga våre krav liv.
8798 </p><p>
8799 Dommer David Sentelle sa at CTEA kun brøt med krav om at opphavsrett skal
8800 gis for <span class="quote">«<span class="quote">et begrenset tidsrom</span>»</span>.  Hans argument var like elegant
8801 som det var enkelt.  Hvis kongressen kan utvide eksisterende vernetid, så
8802 finnes det ikke noe <span class="quote">«<span class="quote">endepunkt</span>»</span> til kongressens myndighet i
8803 følge opphavsrettsbestemmelsen. Myndigheten til å utvide vernetiden betyr at
8804 kongressen ikke er nødt til å dele ut vernetider som er
8805 <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>.  Dermed argumenterte dommer Sentelle at retten
8806 måtte tolke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tidsrom</span>»</span> for at det skulle ha
8807 mening.  Og dommer Sentelle argumenterte at den beste tolkningen ville være
8808 å nekte kongressen myndighet til å utvide eksisterende vernetid.
8809 </p><p>
8810 Vi spurte hele ankedomstolen for D.C. ankekretsen om å ta opp saken. Saker
8811 tas normalt opp i et panel med tre deltagere, med unntak av viktige saker
8812 eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som helhet, der
8813 domstolen vil samles <span class="quote">«<span class="quote">en banc</span>»</span> for å ta opp saken.
8814 </p><a class="indexterm" name="idp10351904"></a><p>
8815
8816 Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken en banc. Denne gangen
8817 fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i
8818 D.C., dommer David Tatel.  Både de mest konservative og den mest liberale
8819 dommerne i ankekretsen i D.C. mente kongressen hadde gått over side grenser.
8820 </p><p>
8821 Det var her de fleste forventet at Eldred mot Ashcroft ville dø, for
8822 høyesterett tar sjelden opp en avgjørelse gjort av en ankedomstol.  (Den tar
8823 opp omtrent hundre saker i året, ut av mer enn fem tusen anker.)  Og den
8824 revurderer praktisk talt aldri en avgjørelse som opprettholder en regel når
8825 ingen annen domstol så langt har revurdert regelen.
8826 </p><p>
8827 Men i februar 2002 overrasket høyesterett verden ved å innvilge vår
8828 forespørsel om å ta opp avgjørelsen fra D.C.-kretsen.  Argumentasjonen ble
8829 fastsatt til oktober 2002.  Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg og
8830 forberede oss for argumentasjonen.
8831 </p><p>
8832 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn et år senere når jeg
8833 skriver disse ordene.  Det er fortsatt utrolig vanskelig.  Hvis du vet noe
8834 om denne historien, så vet du at vi tapte anken.  Og hvis du vet noe mer enn
8835 bare litt, så tror du antagelig at det var ingen måte denne saken kunne
8836 blitt vunnet.  Etter vårt nederlag fikk jeg jeg bokstavelig talt tusenvis av
8837 meldinger fra støttespillere og folk som ville ønske meg lykke til, som
8838 takket meg for min innsats på vegne av denne noble men fortapte sak.  Og
8839 ingen fra denne haugen var viktigere for meg enn eposten fra min klient,
8840 Eric Eldred.
8841 </p><p>
8842 Men min klient og disse vennene tok feil. Denne saken kunne vært vunnet. Det
8843 burde ha vært vunnet.  Og uansett hvor hardt jeg prøver å fortelle den
8844 historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det er min feil
8845 at vi ikke vant.
8846 </p><a class="indexterm" name="idp10358704"></a><p>
8847
8848 <span class="strong"><strong>Feilen</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt det ble
8849 først åpenbart på slutten. Vår sak hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
8850 advokat, Geoffrey Stewart, helt fra starten, og hos advokatfirmaet hadde han
8851 flyttet til, Jones, Day, Reavis og Pogue. Jones Day mottok mye press fra
8852 sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss.  De
8853 ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville
8854 gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
8855 </p><a class="indexterm" name="idp10361568"></a><a class="indexterm" name="idp10362384"></a><a class="indexterm" name="idp10363200"></a><p>
8856 Det var tre viktige advokater på saken fra Jones Day. Geoff Stewart var den
8857 først, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
8858 Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
8859 vunnet: vi ville bare vinne, fortalte de gjentatte ganger til meg, hvis vi
8860 få problemet til å virke <span class="quote">«<span class="quote">viktig</span>»</span> for Høyesterett. Det måtte
8861 synes som om dramatisk skade ble gjort til ytringsfriheten og fri kultur,
8862 ellers ville de aldri stemt mot <span class="quote">«<span class="quote">de mektigste mediaselskapene i
8863 verden</span>»</span>.
8864 </p><p>
8865 Jeg hater dette synet på rettsvesenet.  Selvfølgelig mente jeg at Sonny
8866 Bono-loven utgjorde en dramatisk skade på ytringsfriheten og fri kultur.
8867 Det mener jeg fremdeles.  Men idéen om at Høyesterett avgjør rettstilstanden
8868 basert på hvor viktig de mener problemene er, blir bare gatl.  Det er
8869 kanskje <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> i betydningen <span class="quote">«<span class="quote">sant</span>»</span>, mente jeg,
8870 men det er <span class="quote">«<span class="quote">galt</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">det burde ikke være
8871 slik</span>»</span>.  Etter som jeg trodde at enhver trofast tolkning av det våre
8872 grunnlovsforfattere gjorde ville føre til konklusjonen om at CTIA var i
8873 strid med grunnloven, og etter som jeg trodde at enhver trofast tolkning av
8874 hva første grunnlovstillegg mener ville føræ til konklusjonen om at
8875 myndigheten til å utvide opphavsrettslovens vernetid er i strid med
8876 grunnloven, var jeg ikke overbevist om at vi måtte selve saken får som
8877 såpe.  På samme måte som loven som forbød solkorset er i strid med
8878 grunnloven, ikke fordi domstolene liker nazister men fordi en slik lov ville
8879 være i strid med grunnloven, så ville også, etter mitt syn, domstolene
8880 bestemme hvorvidt Kongressens lov var i tråd med Grunnloven basert på
8881 Grunnloven, ikke basert på om de likte verdiene som grunnlovsforfatterne
8882 skrev inn i Grunnloven.
8883 </p><p>
8884 Jeg tenkte uansett at domstolen allerede må se faren og skaden forårsaket av
8885 dette type lov.  Hvorfor skulle de ellers gå med på å ta opp saken?  Det var
8886 ingen grunn til å ta opp saken i høyesterett hvis de ikke var overbevist om
8887 at dette lovverket var skadelig.  Dermed var det etter mitt syn ikke
8888 nødvendig å overbevise den om at denne loven var ille.  Vi trengte å vise
8889 den hvorfor den var forfatningsstridig.
8890 </p><p>
8891
8892 Det var derimot én måte der jeg følte at politikk ville bety noe og hvor jeg
8893 tenkte et svar var riktig.  Jeg var overbevist om at domstolen ikke ville
8894 høre på våre argumenter hvis den mente at de bare var argumenter fra en
8895 gruppe ned venstrevridde gærninger.  Denne Høysteretten kom ikke til å stupe
8896 inn i et nytt juridisk vurderingsfelt hvis det virket som om dette feltet
8897 kun var interessant for en liten politisk minoritet.  Selv om min fokus i
8898 saken ikke var å demonstrere hvor ille Sonny Bono-loven var, men å
8899 demonstrere at den var i strid med grunnloven, så var det mitt håp å gjøre
8900 argumentere for dette mot en bakgrunn av støttebrev som dekket hele
8901 spekteret av politiske ståsteder.  For å vise at denne påstanden mot CTEA
8902 var fundert i <span class="emphasis"><em>lovverket</em></span> og ikke i politikken, forsøkte
8903 vi derfor å samle den videste rekken av troverdige kritikere &#8212; ikke
8904 troverdige fordi de var rike og berømte, men fordi dem, samlet sett,
8905 demonstrerte at denne loven var i strid med grunnloven uavhengig av ens
8906 politiske syn.
8907 </p><a class="indexterm" name="idp10375392"></a><a class="indexterm" name="idp10376064"></a><p>
8908 Det første steget skjedde helt av seg selv.  Organisasjonen til Phyllis
8909 Schlafly, Ørneforumet, hadde vært motstander av CTEA helt fra begynnelsen.
8910 Fru Schlafly så på CTEA som at kongressen hadde solgt seg. Hun skrev en
8911 skarp kommentarartikkel i november 1998 som angrep den republikanske
8912 kongressen for å tillate loven å bli vedtatt.  Der skrev hun <span class="quote">«<span class="quote">Du lurer
8913 noen ganger på hvorfor lovforslag som skaper finansiell medvind til smale
8914 særinteresser glir så enkelt gjennom den intrikate lovgivende prosessen,
8915 mens lovforslag som gir fordeler til allmennheten generelt ser ut til å
8916 stoppe opp?</span>»</span> Svaret, slik kommentarartikkelen dokumenterte, er
8917 pengenes makt.  Schlafly listet opp bidrag fra Disney til sentrale aktører i
8918 komiteene.  Det var penger, ikke rettferdighet, som ga Disney kontroll over
8919 Mikke Mus i tjue år ekstra, hevdet Schlafly.
8920 </p><p>
8921 I lagretten (*the Court of Appeals*) var Ørneforumet ivrig etter å sende inn
8922 et skriv som støtter vår posisjon.  Deres skriv kom med argumentet som ble
8923 kjernekravet i Høyesterett: Hvis Kongressen kunne utvide vernetiden i
8924 opphavsretten, så fantes det ingen begrensninger i Kongressens myndighet til
8925 å fastsette vernetiden.  Dette sterkt konservative argumentet overbeviste en
8926 sterk og konservativ dommer, Dommer Sentelle.
8927 </p><a class="indexterm" name="idp10380368"></a><a class="indexterm" name="idp10381200"></a><a class="indexterm" name="idp10382016"></a><a class="indexterm" name="idp10382832"></a><p>
8928
8929 I høyesteretten var skrivene som støttet vår side så ulike som de kunne
8930 bli.  De inkluderte et ekstraordinært historisk skriv fra Free Software
8931 Foundation (hjemmet til GNU-prosjektet som gjorde GNU/Linux mulig).  De
8932 inkluderte et kraftfullt skriv om kostnaden ved usikkerhet fra Intel.  Det
8933 var skriv fra to jussprofessorer, et fra en opphavsrettsakademiker og et fra
8934 Første grunnlovstillegg-akademikere. Det var et uttømmende og uomtvistet
8935 skriv fra verdens ekspert på historien til Fremskritts-bestemmelsen.  Og
8936 naturligvis var det et skriv fra Ørneforumet, som gjentok og styrket deres
8937 argument.
8938 </p><a class="indexterm" name="idp10385008"></a><a class="indexterm" name="idp10385824"></a><p>
8939 Disse skrivene rammet inn et juridisk argument.  Og til støtte for det
8940 juridiske argumentet var det en rekke kraftige skriv fra biblioteker og
8941 arkiver, inkludert Internett-arkivet, den amerikanske forening for
8942 juss-biblioteker og og den nasjonale skribentunionen.
8943 </p><a class="indexterm" name="idp10387568"></a><p>
8944 Men to skriv fanget argumentet best.  Et fremmet argumentet jeg allerede har
8945 beskrevet: Et skriv fra Hal Roach Studios argumenterte med at med mindre
8946 loven ble droppet, ville en hel generasjon amerikansk film forsvinne.  Det
8947 andre gjorde det økonomiske argumentet helt klart.
8948 </p><a class="indexterm" name="idp10389344"></a><a class="indexterm" name="idp10390160"></a><a class="indexterm" name="idp10390976"></a><a class="indexterm" name="idp10391792"></a><a class="indexterm" name="idp10392608"></a><p>
8949 Skrivet fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, inkludert fem
8950 nobelprisvinnere, inkludert Ronald Coase, James Buchanan, Milton Friedman,
8951 Kenneth Arrow, og George Akerlof.  Økonomene, slik listen med Nobel-vinnere
8952 demonstrerer, spredte seg over hele det politiske spektrum.  Deres
8953 konklusjon var kraftig: Det fantes ingen troverdig påstand om at å utvide
8954 vernetiden for eksisterende opphavsrett ville øke incentivene for å skape.
8955 Slik utvidelse var intet mer enn å <span class="quote">«<span class="quote">ta inn renter</span>»</span>&#8212; det
8956 fancy begrepet økonomer bruker for å beskrive særinteresse-lovgiving på
8957 villspor.
8958 </p><a class="indexterm" name="idp10395104"></a><a class="indexterm" name="idp10395888"></a><a class="indexterm" name="idp10396704"></a><a class="indexterm" name="idp10397520"></a><p>
8959
8960 Den samme innsats for balanse ble reflektert i den juridiske gruppen vi
8961 samlet for å forfatte våre skriv i saken.  Advokatene fra Jones Day hadde
8962 vært med oss fra starten.  Men når saken kom til Høyesteretten la vi til tre
8963 advokater for å hjelpe oss å forme dette argumentet til domstolen.  Den ene
8964 var Alan Morrison, en advokat fra Washington-grupperingen Public Citizen som
8965 hadde laget konstitusjonell historie med en serie banebrytende seire i
8966 Høysterett i sitt forsvar av individuelle rettigheter.  Den andre var min
8967 kollega og fakultetsleder, Kathleen Sullivan, som hadde lagt fram mange
8968 saker for domstolen og som tidlig hadde gitt oss råd om en Første
8969 grunnlovstillegg-strategi.  Til sist, tidligere statsadvokat (*solicitor
8970 general*) Charles Fried.
8971 </p><a class="indexterm" name="idp10399856"></a><a class="indexterm" name="idp10400640"></a><a class="indexterm" name="idp10401760"></a><p>
8972 Fried var en spesiell seier for vår side.  Annen hver tidligere statsadvokat
8973 (*solicitor general*) var hyret inn av den andre siden for å forsvare
8974 Kongressens rett til å gi mediaselskaper den spesielle gunsten med utvidede
8975 opphavsrettsvernetid.  Fried var den eneste som hadde takket nei til den
8976 lukrative oppgaven for å stå for noe han trodde på.  Han hadde vært Ronald
8977 Reagens sjefsadvokat i Høyesterett.  Han hadde bidratt med å med å formulere
8978 den rekken av saker som hadde begrenset Kongressens myndighet i forbindelse
8979 med Handels-bestemmelsen.  Og selv om han hadde argumentert mange posisjoner
8980 i Høyesterett som jeg personlig var uenig i, var det at han ble med i saken
8981 et tillitsvotum for våre argumenter.
8982 </p><p>
8983 Regjerningen hadde, i sitt forsvar av lovendringen, også sin egen samling
8984 venner.  Det er verdt å merke seg at ingen av disse <span class="quote">«<span class="quote">vennene</span>»</span>
8985 inkluderte historikere eller økonomer. Skrivene på den andre siden av saken
8986 var skrevet ekslusivt av store medieselskaper, kongressmedlemmer og
8987 opphavsrettsinnehavere.
8988 </p><p>
8989 Medieselskapene var ikke overraskende.  De hadde mest å tjene på loven.
8990 Kongressmedlemmene var heller ikke overraskende &#8212; de forsvarte sin
8991 makt og, indirekte, de lettjente pengene som denne makten førte til.  Og det
8992 var naturligvis ikke overraskende at opphavsrettsinnehaverne ville forsvare
8993 ideen om at de skulle fortsette å retten til å kontrollere hvem som gjorde
8994 hva med innhold de ønsket å kontrollere.
8995 </p><a class="indexterm" name="idp10406464"></a><a class="indexterm" name="idp10408272"></a><a class="indexterm" name="idp10409088"></a><p>
8996
8997 Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre
8998 at boet etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til
8999 Dr. Seuss&#8212;bedre enn å la det falle i det fri&#8212;på grunn av at hvis
9000 denne kreativiteten var allemannseie så ville folk bruke dem til å
9001 <span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape pornografi</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10411536" href="#ftn.idp10411536" class="footnote">192</a>]</sup> Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som
9002 forsvarte sin <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelse</span>»</span> av verkene til George Gershwin.  De
9003 avviste for eksempel å lisensiere ut <em class="citetitle">Progy and Bess</em>
9004 til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.<sup>[<a name="idp10414544" href="#ftn.idp10414544" class="footnote">193</a>]</sup> Det er deres syn på hvordan denne delen av
9005 amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket hjelp fra denne lovel til å
9006 effektuere denne kontrollen.
9007 </p><p>
9008 Dette argumentet gjorde klart et tema som sjelden blir lagt merke til i
9009 denne debatten.  Når Kongressen beslutter å forlenge vernetiden til
9010 eksisterende opphavsretter, så gjør Kongressen et valg om hvilke talere dem
9011 gir fordeler.  Berømte og elskede opphavsrettseiere, slik som Gershwin-boet
9012 og Dr. Seuss, kommer til Kongressen og sier <span class="quote">«<span class="quote">Gi oss tjue år ekstra til
9013 å kontrollere talen om disse Amerikanske kultur-ikonene.  Vi kommer til å
9014 gjøre en bedre jobb enn noen andre.</span>»</span> Kongressen liker naturligvis å
9015 belønne de populære og berømte ved å gi dem det de ønsker.  Men når
9016 Kongressen gir folk en eksklusiv rett til å snakke på en bestemt måte, så er
9017 det akkurat det Første grunnlovstillegg tradisjonelt er ment å blokkere.
9018 </p><p>
9019 Vi hevdet det samme i et avsluttende skriv.  Ikke bare ville å opprettholde
9020 CTEA bety at det ikke fantes noen grense for Kongressens myndighet til å
9021 utvide vernetiden &#8212; utvidelser som ytterligere ville konsentrere
9022 markedet.  Det ville også bety at det ikke var noen begrensninger i
9023 Kongressens mulighet til å favorisere enkeltaktører, ved hjelp av
9024 opphavsretten, om hvem som hadde lov til å snakke.
9025 </p><p>
9026 <span class="strong"><strong>Mellom februar</strong></span> og oktober gjorde jeg lite
9027 ut over å forberede meg for denne saken.  Som jeg nevnte tidligere, satte
9028 jeg strategien tidlig.
9029 </p><a class="indexterm" name="idp10421728"></a><a class="indexterm" name="idp10422544"></a><p>
9030 Høyesteretten var delt i to viktige grupper.  En gruppe kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">de
9031 konservative</span>»</span>.  Den andre kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">resten</span>»</span>.  De
9032 konservative inkluderte høyesterettsjustitiarius Rehnquist, dommer O'Connor,
9033 dommer Scalia, dommer Kennedy og dommer Thomas.  Disse fem hadde vært mest
9034 konsistente i å begrense Kongressens makt.  Disse var de fem som hadde
9035 støttet <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em>-rekken av saker som sa at en
9036 nummerert myndighet måtte tolkes slik at den sikret at Kongressens myndighet
9037 hadde begrensninger.
9038 </p><a class="indexterm" name="idp10425936"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
9039
9040 Resten var de fire dommerne som sterkt hadde vært imot å begrense
9041 Kongressens myndighet.  Disse fire &#8212; dommer Stevens, dommer Souter,
9042 dommer Ginsburg og dommer Breyer &#8212; hadde gjentatte ganger argumentert
9043 med at Grunnloven gir Kongressen svært bredt skjønn til å bestemme hvordan
9044 den skal best bruke sin myndighet.  I sak etter sak hadde disse dommerne
9045 argumentert Domstolens rolle skulle være å overlate den vurderingen til
9046 andre.  Selv om voteringen til disse fire dommerne var voteringene jeg
9047 personlig hadde vært mest konsekvent enig i, så var de også stemmene det var
9048 minst sannsynlig at vi ville få.
9049 </p><p>
9050 Spesielt lite sannsynlig var stemmen til dommer Ginsburg.  I tillegg til
9051 hennes generelle syn om å overlate vurderingen til Kongressen (unntatt der
9052 tema om kjønn var involvert), så hadde hun vært spesielt klar på å overlate
9053 vurderingen til Kongressen i forbindelse med beskyttelse av intellektuell
9054 eiendom.  Hun og hennes datter (en glimrende og velkjent akademiker innen
9055 immateriell eiendom) var to alen av samme immaterielle eiendoms-stykke.  Vi
9056 forventet at hun ville være enig med skriftene til datteren: at Kongressen
9057 hadde myndighet i denne sammenhengen til å gjøre som den ønsket, selv om det
9058 Kongressen ønsket ikke ga mening.
9059 </p><a class="indexterm" name="idp10431408"></a><p>
9060 Tett bak dommer Gunsburg var to dommere som vi også så på som usannsynlige
9061 allierte, men vi kunne bli overrasket.  Dommer Souter favoriserte sterkt å
9062 la Kongressen bestemme, og det samme gjorde dommer Breyer.  Men begge var
9063 også svært følsomme for ytringsfrihetsbekymringer.  Og vi trodde sterkt at
9064 det var viktige ytringsfrihetsargumenter mot disse tilbakevirkende
9065 utvidelsene.
9066 </p><a class="indexterm" name="idp10433296"></a><p>
9067 Den eneste stemmen vi kunne være trygg på var den til dommer Stevens.
9068 Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne
9069 domstolen.  Han stemmer har vært konsistent selektiv, hvilket bare betyr at
9070 ikke noen enkel ideologi forklarer hvordan vil stille seg.  Men han hadde
9071 konsistent argumentert for begrensninger i sammenheng med immaterielle
9072 eiedom generelt.  Vi var rimelig sikre på at han ville kjenne igjen
9073 begrensningene her.
9074 </p><p>
9075 Denne analysen av <span class="quote">«<span class="quote">resten</span>»</span> viste tydeligst hvor vår fokus måtte
9076 være: på de konservative.  For å vinne denne saken måtte vi lage en sprekk i
9077 disse fem og få i hvert fall et flertall over på vår side.  Dermed ble det
9078 ene overstyrende argument som ga liv til vår påstand hvilte på de
9079 konservatives viktigste *jurisprudentiale* nyskapning&#8212;argumentet som
9080 dommer Sentelle hadde basert seg på i appelldomstolen, at Kongressens makt
9081 måte tolkes slik at de nummererte myndighetene hadde begrensninger.
9082 </p><p>
9083
9084 Dette var dermed kjernen i vår strategi&#8212;en strategi som jeg er
9085 ansvarlig for.  Vi fille få retten til å se at akkurat som i
9086 <em class="citetitle">Lopez</em>-saken, så ville Kongressen i følge regjeringens
9087 argumentasjon alltid ha ubegrenset makt til å utvide eksisterende vernetid.
9088 Hvis noe var klart om Kongressens makt i henhold til
9089 Fremskritts-bestemmelsen, så var det at makten var ment å være
9090 <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>.  Vår måtte mål ville være å få retten til å
9091 avstemme <em class="citetitle">Eldred</em> med <em class="citetitle">Lopez</em>:
9092 Hvis Kongressens makt til å regulere handel var begrenset, så måtte også
9093 Kongressens makt til å regulere opphavsretten være begrenset.
9094 </p><p>
9095 <span class="strong"><strong>Argumentet</strong></span> på regjeringens side kokte ned
9096 til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det
9097 igjen.  Regjeringen hevdet at helt fra starten har kongressen utvidet
9098 vernetiden til eksisterende opphavsrett.  Derfor, argumenterte regjeringen,
9099 burde ikke retten nå si at praksisen var forfatningsstridig.
9100 </p><p>
9101 Det var noe sant i regjeringens påstand, men ikke mye.  Vi var helt klart
9102 enig i at kongressen hadde utvidet verntiden i 1831 og i 1909. Og i 1962,
9103 selvfølgelig, begynte kongressen regelmessig å utvide eksisterende
9104 vernetid&#8212;elleve ganger på førti år.
9105 </p><p>
9106 Men denne <span class="quote">«<span class="quote">konsistensen</span>»</span> bør en se på i perspektiv. Kongressen
9107 utvidet gjeldende vernetid en gang de første hundre årene av Republikken.
9108 Deretter utviden de gjeldende vernetid en gang til de neste femti.  Disse
9109 sjeldne utvidelsene står i kontrast til den nå vanlige prasis for å utvide
9110 gjeldende vernetid.  Uansett hva slags selvbeherskelse Kongressen hadde
9111 tidligere, så er denne selvbeherskelsen nå borte.  Kongressen var nå i en
9112 syklus med utvidelser og det var ingen grunn til å forvente at syklusen
9113 skulle ta slutt.  Denne domstolen hadde ikke nølt med å gripe inn når
9114 Kongressen var i lignende utvidelses-sykluser.  Det var ingen grunn til at
9115 de ikke kunne gripe inn her.
9116 </p><p>
9117
9118 <span class="strong"><strong>Muntlig argumentasjon</strong></span> var fastsatt til
9119 første uke i oktober.  Jeg ankom D.C. to uker før dette.  I løpet av disse
9120 to ukene ble jeg gang på gang <span class="quote">«<span class="quote">opponert</span>»</span> av advokater som hadde
9121 meldt seg frivillig til å hjelpe til i saken. Slike
9122 <span class="quote">«<span class="quote">opponeringsøkter</span>»</span> er i essensen øvelsesrunder hvor de som vil
9123 være dommere fyrer av spørsmål mot de som vil vinne.
9124 </p><p>
9125 Jeg var overbevist om at for å vinne, måtte jeg holde domstolen fokusert på
9126 et enkelt poeng: hvis denne utvidelsen ble akseptert så ville det ikke være
9127 noen grenser for myndigheten til å vedta vernetid.  Å være enig med
9128 regjeringen ville bety at vernetiden effektivt sett ville være uten
9129 begrensing.  Å være enig med oss ville gi kongressen en klar linje å følge:
9130 Ikke utvid den eksisterende vernetiden.  Opponeringsrundene var effektiv
9131 trening.  Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den
9132 sentrale idéen.
9133 </p><a class="indexterm" name="idp10449904"></a><a class="indexterm" name="idp10450720"></a><a class="indexterm" name="idp10451536"></a><p>
9134 En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day.  Don Ayer var
9135 skeptikeren.  Han hadde tjenestegjort i justisdepartementet under Reagen med
9136 riksadvokat Charles Fried.  Han hadde presentert mange saker foran
9137 høyesterett.  Og i sin oppsummering av opponeringsrunden kom han med sin
9138 bekymring:
9139 </p><p>
9140 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg er bare redd for at med mindre de virkelig ser skaden, så vil de
9141 ikke være villige til å bryte denne praksisen som regjeringen sier har vært
9142 konsistent praksis for to hundre år.  Du må få dem til å se skaden&#8212;med
9143 ettertrykk få dem til å se skaden.  Hvis de ikke ser den, så har vi ingen
9144 sjanse til å vinne.</span>»</span>
9145 </p><a class="indexterm" name="idp10454000"></a><p>
9146 Han hadde kanskje lagt frem mange saker foran denne domstolen, tenkte jeg,
9147 men han hadde ikke forstått dens sjel.  Som en *clerk* hadde jeg sett
9148 dommerne gjøre det riktige &#8212; ikke på grunn av politikk, men fordi det
9149 var riktig.  Som en jussprofessor hadde jeg brukt livet på å lære mine
9150 studenter at denne domstolen gjør det som er riktig &#8212; ikke på grunn av
9151 politikk, men fordi det var riktig.  Mens jeg hørte på Ayers lidenskapelige
9152 bønn (*plea for passion*) om politisk press, forsto jeg poenget og forkastet
9153 det.  Vårt argument var riktig.  Det var nok.  La politikerne lære at det
9154 også var godt.
9155 </p><p>
9156
9157 <span class="strong"><strong>Natten før</strong></span> argumentasjonen begynte en kø
9158 av folk å dukke opp foran høyesterett.  Saken hadde fått oppmerksomhet fra
9159 pressen og fri kultur-bevegelsen.  Hundrevis sto på rekke for å få en sjanse
9160 til å se forhandlingen.  Flokkevis tilbrakte natten på trappen til
9161 høyesterett for å sikre seg et sete.
9162 </p><p>
9163 Alle måtte ikke vente i kø.  Folk som kjenner dommerne kan be om plasser de
9164 kontrollerer.  (Jeg ba dommer Scalias kontor om plass for mine foreldre, for
9165 eksempel.)  Medlemmer med møterett i høyesterett kan be om en plass i en
9166 spesiell del reservert for dem.  Og senatorer og kongressmedlemmer har en
9167 spesiell plass der de også kan sitte.  Og til slutt har naturligvis pressen
9168 et galleri på samme måte som kontorpersonell som jobber for dommerne i
9169 domstolen.  Da vi ankom den morgenen var det ingen plasser som ikke var
9170 opptatt.  Dette var et argument om immaterialrett, og likevel var hallene
9171 helt fulle.  Da jeg gikk inn for å ta min plass forran domstolen, så jeg
9172 mine foreldre sittende på venstre side.  Da jeg satte meg ned ved bordet, sa
9173 jeg Jack Valenti sittende i den spesielle delen normalt reservert for
9174 familien til dommerne.
9175 </p><p>
9176 Da høyesterettsjustitiariusen ba meg om å starte på min argumentasjon,
9177 begynte jeg der jeg planla å holde meg: ved spørsmålet om begrensningene i
9178 Kongressens makt.  Dette var en sak om de nummererte myndighetene, sa jeg,
9179 og hvorvidt disse nummererte myndighetene har en grense.
9180 </p><a class="indexterm" name="idp10462352"></a><p>
9181 Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet et minutt inn i
9182 åpningsforedraget mitt.  Historien plaget henne.
9183 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9184 Dommer O'Connor: Kongressen har utvidet vernetiden så mange ganger etter
9185 hvert.  Hvis du har rett, risikerer vi ikke å forstyrre tidligere utvidelser
9186 av vernetiden?  Jeg mener, dette virker å være en praksis som startet med
9187 den aller første lovendringen?
9188 </p></blockquote></div><p>
9189 Hun var ganske villig til å innrømme <span class="quote">«<span class="quote">at dette går rett i synet på det
9190 grunnlovsforfatterne hadde i tankene</span>»</span>.  Men min respons igjen og
9191 igjen var å understreke begrensningene i Kongressens myndighet.
9192 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9193
9194 Mr. Lessig: Vel, hvis det går rett i synet på det grunnlovsforfatterne hadde
9195 i tankene så er spørsmålet, er det en måte å tolke deres ord som gir
9196 effekten de hadde i tankene, og svaret er ja.
9197 </p></blockquote></div><p>
9198 Det var to poenger i dette argumentet der jeg burde ha sett hvor retten var
9199 på vei.  Det første var et spørsmål fra dommer Kennedy, som observerte,
9200 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9201 Dommer Kennedy: Vel, jeg antar at det er implisitt i argumentet at 76-loven
9202 også bør bli kjent ugyldig, og at vi kan la den være for å unngå
9203 forstyrrelsen, er at i alle disse årene som loven har hemmet fremgang i
9204 vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg intet empirisk bevis for dette.
9205 </p></blockquote></div><p>
9206 Her følger min åpenbare feil.  Som en professor som korrigerer en student,
9207 svarte jeg,
9208 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9209 Mr. Lessig: Dommer, det er ikke en empirisk påstand i det hele
9210 tatt. Ingenting i påstanden om vår opphavsrettsbestemmelse baserer seg på
9211 den empiriske antagelsen om å hindre fremgang.  Vårt eneste argument er at
9212 dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som
9213 ellers ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i
9214 opphavsrettsloven.
9215 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10471920"></a><p>
9216 Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret.  Det riktige
9217 svaret var i stedet at det var åpenbar og dyptgripende skade. En rekke
9218 orienteringer hadde blitt skrevet om den.  Han ønsket å høre det.  Og det
9219 var her rådet fra Don Ayer burde ha hatt betydning. Dette var en lett
9220 pasning, og mitt svar bommet fullstendig.
9221 </p><p>
9222 Det andre kom fra høyesterettsjustitiariusen, som hele saken hadde blitt
9223 utformet for.  For høyesterettsjustitiariusen hadde utformet
9224 <em class="citetitle">Lopez</em>-avgjørelsen og vi håpet at han ville se at
9225 denne saken var dens tremenning.
9226 </p><p>
9227
9228 Det var klart ett sekund inn i hans spørsmål at han overhode ikke hadde
9229 sympati med oss.  For ham var vi en gjeng med anarkister.  Han spurte så,
9230
9231
9232 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9233 Høyesterettsjustitiarius: Vel, men du ønsker mer enn det.  Du ønsker å ha
9234 lov til å ordrett kopiere andre folks bøker, gjør du ikke?
9235 </p><p>
9236 Hr. Lessig: Vi ønsker retten til å ordrett kopiere verk som bør være
9237 allemannseie, og ville vært allemannseie hadde det ikke vært for en
9238 lovpraksis som ikke kan rettferdiggjøres i med vanlig analyse av det første
9239 grunnlovstilleg eller med korrekt lesning av begrensningene som er bygd inn
9240 i opphavsrettsbestemmelsen.
9241 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10478208"></a><p>
9242 Ting gikk bedre for oss når regjeringen presenterte sitt åpniningsforedrag.
9243 For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer Scalia spurte
9244 regjeringsadvokat Olson,
9245 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9246 Dommer Scalia: Du sier at den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset
9247 vernetid ville være i strid [med grunnloven], men det er jo nøyaktig det
9248 argumentet som fremmes av *petitioners* her, at en begrenset vernetid som er
9249 utvidbar er den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset vernetid.
9250 </p></blockquote></div><p>
9251 Når Olson var ferdig var det min tur til å gi en avsluttende
9252 motargumentasjon.  Olsons *flailing* hadde vekket sinnet mitt.  Men sinnet
9253 mitt var fortsatt rettet mot det akademiske, ikke det praktiske.
9254 Regjeringen argumenterte som om denne var den første gang noen sinne
9255 domstolene vurderte å begrense Kongressens myndighet over opphavsrett og
9256 patenter.  Som alltid en professor og ikke en talsmann, avsluttet jeg med å
9257 peke på Domstolens lange historie med å innføre begrensninger i Kongressens
9258 myndighet i opphavsretts- og patentbestemmelsen i grunnloven &#8212; faktisk
9259 var det første tilfellet der en lov fra Kongressen ble funnet å gå ut over
9260 en bestemt og opplistet myndighet basert på opphavsretts- og
9261 patentbestemmelsen. Alt sant, men det kom ikke til å vinne domstolen over på
9262 min side.
9263 </p><p>
9264
9265 <span class="strong"><strong>Da jeg dro</strong></span> fra retten den dagen visste
9266 jeg det var hundrevis av ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort på nytt.  Det
9267 var hundrevis av spørsmål jeg skulle ønske jeg hadde svart annerledes.  Men
9268 en måte å tenke på denne saken gjorde jeg optimistisk.
9269 </p><p>
9270 Regjerningen hadde blitt spurt om og om igjen, hvor er grensen?  Og igjen og
9271 igjen hadde den svart at det var ingen grense.  Det var nettopp svaret jeg
9272 ønsket at retten skulle høre.  For jeg kunne ikke forestille meg hvordan
9273 retten kunne forstå at regjerningen mente kongressens myndighet var
9274 ubegrenset under betingelsene i opphavsrettbestemmelsen og opprettholde
9275 regjeringens argument. Regjeringsadvokaten hadde fremmet mitt argument for
9276 meg.  Uansett hvor mye jeg forsøkte, kunne jeg ikke forstå hvordan retten
9277 kunne komme til at kongressens myndighet i følge handelsbestemmelsen var
9278 begrenset mens den under opphavsrettsbestemmelsen var ubegrenset.  I de
9279 sjeldne øyeblikk der jeg lot meg selv tro at vi hadde nådd frem, var det på
9280 grunn av at jeg opplevde at denne domstolen &#8212; spesielt de konservative
9281 &#8212; ville se seg selv begrensen av den rettspraksis den allerede hadde
9282 etablert.
9283 </p><p>
9284 <span class="strong"><strong>På morgenen</strong></span> 15. januar 2003 var jeg fem
9285 minutter for sent til kontoret, og gikk glipp av 07:00-oppringingen fra
9286 kontoristen til Høyesterett.  Jeg forsto øyeblikkelig, bare ved å høre på
9287 meldingen på telefonsvareren, at hun kom med dårlige nyheter.  Høyesteretten
9288 hadde bekreftet avgjørelsen fra ankedomstolen.  Syv dommere hadde utgjort
9289 flertallet, og det var to dissenser.
9290 </p><p>
9291 Noen få sekunder senere ankom domsavsigelsen via epost.  Jeg tok
9292 telefonrøret av krogen, la ut en kunngjøring på bloggen vår, og satte meg så
9293 ned for å se hvor jeg hadde tatt feil i min argumentasjon.
9294 </p><p>
9295 Min <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>.  Her var et tilfelle der alle
9296 pengene i verden var satset mot <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>. Og her
9297 satt den siste naive juss-professor og trålet igjennom sidene på jakt etter
9298 argumentasjon.
9299 </p><p>
9300 Først trålet jeg domsavsigelsen for å finne hvordan domstolen ville skille
9301 prinsippet i denne saken fra prinsippet i <em class="citetitle">Lopez</em>.  Jeg
9302 fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert.  Argumentet
9303 som var kjerneargumentet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens
9304 domsavsigelse.
9305 </p><a class="indexterm" name="idp10491984"></a><p>
9306
9307
9308
9309 Dommer Gunsburg ignorerte ganske enkelt argumentet om nummererte
9310 myndigheter.  Konsistent med hennes syn om at Kongressens makt generelt ikke
9311 var begrenset, hadde hun konkludert med at Kongressens makt ikke var
9312 begrenset her.
9313 </p><p>
9314 Hennes mening var helt rimelig&#8212;for henne og for dommer Souter. Ingen
9315 av dem tror på <em class="citetitle">Lopez</em>. Det ville være for mye å
9316 forvente at de skulle skrive en domsavsigelse som anerkjente, langt mindre
9317 forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å bekjempe.
9318 </p><p>
9319 Men etter hvert som jeg innså hva som hadde skjedd, så kunne jeg ikke helt
9320 tro det jeg leste.  Jeg hadde sagt at det ikke var mulig for domstolen å
9321 avstemme begrenset myndighet for Handels-bestemmelsen og ubegrenset
9322 myndighet for Fremskritts-bestemmelsen.  Det hadde aldri slått meg at de
9323 kunne avstemme de to ved å ganske enkelt <span class="emphasis"><em>ikke bry seg om
9324 argumentet</em></span>.  Det var ingen manglende konsistens ganske enkelt
9325 fordi de lot være å omtale de to sammen.  Det var dermed ikke noe prinsipp
9326 som fulgte fra <em class="citetitle">Lopez</em>-saken: I den sammenhengen var
9327 kongressens myndighet begrenset, men i denne sammenhengen var den ikke
9328 begrenset.
9329 </p><p>
9330 Likevel, med hvilken rett får de velge hvilke av grunnlovsforfatternes
9331 verdier de skulle respektere?  Med hvilken rett fikk de &#8212; de tause fem
9332 &#8212; velge hvilken del av Konstitusjonen de ville håndheve basert på
9333 verdiene de mente var viktige?  Vi var helt tilbake til argumentet som jeg
9334 sa jeg hatet i starten: Jeg hadde feilet i å overbevise dem om at temaet her
9335 var viktig, og jeg hadde feilet i å innse at uansett hvor mye jeg hater et
9336 system der domstolen kan velge hvilke konstitusjonelle verdier den vil
9337 respektere, så er det systemet vi har.
9338 </p><a class="indexterm" name="idp10497792"></a><p>
9339 Dommerne Breyer og Stevens skrev en svært sterk dissens.  Stevens *opinion*
9340 var utformet basert på lovverket: Han argumenterte med at tradisjonen til
9341 immateriallretten ikke burde støtte denne uberettigede utvidelsen av
9342 vernetiden.  Han baserte sitt argument på en parallell analyse som hadde
9343 styrt i patentsammenheng (slik vi gjorde).  Men resten av domstolen avviste
9344 denne parallellen &#8212; uten å forklare hvordan nøyaktig de samme ordene i
9345 Fremskritts-bestemmelsen kunne bety noe helt annet avhengig av hvorvidt de
9346 handlet om patenter eller opphavsrett.  Domstolen lot dommer Stevens påstand
9347 stå ubesvart.
9348 </p><a class="indexterm" name="idp10499856"></a><p>
9349
9350
9351 Dommer Breyers *opinion*, kanskje den beste *opinion* han noensinne har
9352 skrevet, var uavhengig av Konstitusjonen.  Han argumenterte med at
9353 vernetiden i opphavsretten hadde blitt så lang at den effektivt sett var
9354 uten begrensning.  Vi hadde sagt at under de nåværende vilkårene ga
9355 opphavsretten en forfatter 99,8 prosent av verdien for en uendelig
9356 vernetid.  Breyer sa vi tok feil, at det faktiske tallet var 99,9997 prosent
9357 av en uendelig vernetid.  Uansett var poenget klart: Hvis Konstitusjonen sa
9358 at vernetiden måtte være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>, og den eksisterende
9359 vernetiden var så lang at den effektivt sett var ubegrenset, så var den i
9360 strid med grunnloven.
9361 </p><p>
9362 Disse to dommerne forsto alle argumentene vi hadde kommet med.  Men fordi
9363 ingen av dem trodde på <em class="citetitle">Lopez</em>-saken, var ingen av dem
9364 villig til å bruke den som en grunn til å avvise denne utvidelsen.  Saken
9365 var avgjort uten at noen tok tak i argumentet vi hadde tatt med fra dommer
9366 Sentelle.  Det var <em class="citetitle">Hamlet</em> uten prinsen.
9367 </p><p>
9368 <span class="strong"><strong>Tap gir depresjon</strong></span>.  De sier det er et
9369 sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne.  Mitt sinne kom raskt, men det
9370 kurerte ikke depresjonen.  Sinnet gikk i to retninger.
9371 </p><a class="indexterm" name="idp10507552"></a><p>
9372 Det var først sinne mot de fem <span class="quote">«<span class="quote">Konservative</span>»</span>.  Det ville vært
9373 en ting om de hadde forklart hvorfor prinsippet i
9374 <em class="citetitle">Lopez</em> ikke skulle anvendes i dette tilfellet. Jeg
9375 tror ikke det ville ikke vært et veldig overbevisende argument, etter å ha
9376 lest det fremmet av andre, og forsøkt å fremføre det selv. Men det ville i
9377 hvert fall vært en handling med integritet.  Disse dommerne i særdeleshet
9378 hadde gjentatte ganger sagt at den riktige måten å tolke Grunnloven på var
9379 <span class="quote">«<span class="quote">orginalisme</span>»</span> &#8212; å først forstå grunnlovsforfatternes
9380 tekst, tolket i deres sammenheng, i lys av strukturen i Grunnloven.  Den
9381 metoden hadde ført til <em class="citetitle">Lopez</em> og mange andre
9382 <span class="quote">«<span class="quote">orginalisme</span>»</span>-avgjørelser.  Hvor var deres
9383 <span class="quote">«<span class="quote">orginalisme</span>»</span> nå?
9384 </p><p>
9385
9386 Her hadde de samlet seg om en uttalelse som ikke en eneste gang forsøkte å
9387 forklare hva grunnlovsforfatterne hadde ment ved å utforme
9388 Fremskritts-bestemmelsen slik de gjorde.  De ble med på en uttalelse som
9389 aldri forsøkte å forklare hvordan strukturene til denne bestemmelsen ville
9390 påvirke tolkningen av Kongressens myndighet.  Og de ble med på en uttalelse
9391 som ikke engang forsøker å forklare hvorfor denne tildeling av myndighet
9392 kunne være ubegrenset, mens Handelsbestemmelsen ville være begrenset.  Kort
9393 sagt, de hadde blitt med på en uttalelse som i ikke ble anvendt på, og var
9394 inkonsistent med, deres egen metode for å tolke Grunnloven.  Denne
9395 uttalelsen ga muligens et resultat som de likte.  Men den ga ikke en
9396 begrunnelse som var konsisten med deres egne prinsipper.
9397 </p><p>
9398 Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv.  For
9399 jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til
9400 loven slik den er.
9401 </p><a class="indexterm" name="idp10515712"></a><p>
9402 De fleste advokater, og de fleste jussprofessesorer, har liten tålmodighet
9403 for idealisme om domstolene generelt, og denne høyesteretten spesielt.  De
9404 fleste har et mer pragmatisk syn.  Da Don Ayer sa at denne saken kunne
9405 vinnes basert på om vi kunne overbevise dommerne om at grunnlovsforfatternes
9406 verdier var viktige, kjempet jeg mot ideen, fordi jeg ikke ønsket å tro at
9407 dette var hvordan domstolen tok avgjørelser.  Jeg insisterte på å
9408 argumentere for denne saken som om det var en enkel anvendelse av et sett
9409 med prinsipper.  Jeg hadde et argument som fulgte den logikken, jeg trengte
9410 ikke å kaste bort tiden min ved å vise at det også fulgte folkemeningen.
9411 </p><p>
9412
9413 Når jeg igjen leser igjennom avskriften fra argumentasjonen i oktober, ser
9414 jeg hundrevis av plasser hvor svarene kunne ha tatt samtalen i andre
9415 retninger, hvor sannheten om skaden som denne ukontrollerte myndigheten
9416 ville forårsake kunne vært klargjort for domstolen.  Dommer Kennedy ønsket i
9417 god tro å bli vist dette.  Jeg, idiotisk nok, korrigerte spørsmålet hans.
9418 Dommer Souter ville i god tro bli vist skadene relatert til Første
9419 grunnlovstillegg.  Jeg, som en mattelærer, omrammet spørsmålet for å legge
9420 frem et logisk poeng. Jeg hadde vist dem hvordan de kunne slå den på denne
9421 loven hvis de ønsket det.  Det var hundrevis av steder hvor jeg kunne ha
9422 hjulpet dem til å ønske det, men min vrangvilje, at jeg aldri ga meg,
9423 hindret meg. Jeg hadde stått foran hundrevis av publikum og forsøkt å
9424 overtale dem. Jeg hadde brukt lidenskap i mitt forsøk på å overtale, men jeg
9425 nektet å stå foran dette publikumet og forsøke å overtale dem med den
9426 lidenskapen jeg hadde brukt andre steder.  Det var ikke på et slikt grunnlag
9427 en domstol skulle avgjøre saken.
9428 </p><a class="indexterm" name="idp10520192"></a><a class="indexterm" name="idp10520976"></a><p>
9429 Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig?
9430 Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert?  Eller Charles
9431 Fried?  Eller Kathleen Sullivan?
9432 </p><p>
9433 Mine venner samlet seg rundt meg for å insistere på at det ville det ikke.
9434 Domstolen var ikke klar, insisterte mine venner.  Det var et tap bestemt av
9435 skjebnen.  Det ville kreve mye mer for å vise samfunnet vårt hvorfor
9436 grunnlovsforsamlingen hadde rett.  Og når vi gjør det, så vil vi være i
9437 stand til å vise det til domstolen.
9438 </p><p>
9439 Mulig det, men jeg tviler.  Disse dommerne hadde ingen økonomiske interesser
9440 i å gjøre noe annet en det som var riktig.  De blir ikke lobbyert.  De har
9441 liten interesse i for å ikke gjøre det som er riktig.  Jeg klarer ikke la
9442 være å tenke at om jeg hadde gitt slipp på min pene bilde av justis uten
9443 følelser, så hadde jeg overbevist dem.
9444 </p><a class="indexterm" name="idp10524736"></a><p>
9445 Men selv om jeg ikke kunne det, så unnskylder det ikke det som skjedde i
9446 januar.  For i starten av denne saken hadde en av USAs ledende professorer
9447 innen immaterialretten uttalt offentlig at det var jeg gjorde en feil ved å
9448 fremme denne saken.  <span class="quote">«<span class="quote">Domstolen er ikke klar</span>»</span> hadde Peter Jaszi
9449 sagt og fulgte opp med <span class="quote">«<span class="quote">dette temaet bør ikke tas opp før den er
9450 det</span>»</span>.
9451 </p><p>
9452 Etter argumentasjonen og etter avgjørelsen sa Peter til meg, og offentlig,
9453 at han tok feil.  Men hvis domstolen faktisk ikke kunne bli overbevist, så
9454 er det igjen alt bevis som trengs for å vite at her hadde Peter nok en gang
9455 rett.  Enten var ikke jeg klar til å argumentere for denne saken på en måte
9456 som ville bidra positivt, eller så var de ikke klare for å ta opp denne
9457 saken på en måte som ville bidra positivt. Uansett var avgjørelsen om å
9458 fremme denne saken feil&#8212;en avgjørelse jeg hadde tatt fire år
9459 tidligere.
9460 </p><p>
9461
9462 <span class="strong"><strong>Mens reaksjonen</strong></span> på Sonny Bono-loven selv
9463 var nesten enstemming negativ, så var reaksjonen på domstolens avgjørelse
9464 blandet.  Ikke en eneste, i hvert fall i pressen, forsøkte å si at det var
9465 en god idé å utvide vernetiden i opphavsretten.  Vi hadde vunnet kampen om
9466 idéen.  Avgjørelsen fikk støtte fra aviser som hadde vært skeptisk til
9467 domstolens aktivisme i andre saker.  Å holde hendene unna var en god ting,
9468 selv om den lot en dum lov bli stående. Men der avgjørelsen ble angrepet så
9469 ble den angrepet på grunn av at den lot en dum og skadelig bli stående.
9470 <em class="citetitle">The New York Times</em> skrev i sin leder,
9471 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9472 Effekten er at beslutningen i Høyesterett gjør det sannsynlig at vi ser
9473 starten på slutten til allemannseie, og fødselen til evig opphavsrett.
9474 Allemannseie har vært et storslått eksperiment, som ikke bør få lov til å
9475 dø.  Evnen til å trekke uten begrensning på hele den kreative produksjonen
9476 til menneskeheten er en av grunnene til at vi lever i en tid med så
9477 fruktbart kreativt vekstmiljø.
9478 </p></blockquote></div><p>
9479 De beste responsene dukket opp i tegneseriene.  Det var en haug veldig
9480 morsomme tegninger&#8212;av Mikke i fengsel og dets like.  Det beste fra
9481 mitt ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, og er gjengitt på den neste
9482 siden (<a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie">Figur 13.1, &#8220;Tom the Dancing Bug-tegneserie&#8221;</a>).  Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og
9483 rik</span>»</span> er litt urettferdig.  Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik
9484 ut.<a class="indexterm" name="idp10534912"></a>
9485 </p><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="95%"><tr><td align="center"><img src="images/18.png" align="middle" width="100%" alt="Tom the Dancing Bug-tegneserie"></td></tr></table></div><a class="indexterm" name="idp10538336"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
9486 Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
9487 sitat fra <em class="citetitle">New York Times</em>.  At <span class="quote">«<span class="quote">det store
9488 eksperimentet</span>»</span> vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">allemannseie</span>»</span> er over?  Når
9489 jeg kan ta lett på det, så tenker jeg <span class="quote">«<span class="quote">Kjære, jeg krympet
9490 grunnloven</span>»</span>.  Men jeg klarer sjelden å ta lett på det.  Vi hadde i
9491 grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur.  I den saken som jeg
9492 hadde ansvar for, ga høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen.  En
9493 bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det.
9494 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10139744" href="#idp10139744" class="para">179</a>] </sup>
9495
9496 <a class="indexterm" name="idp10140128"></a> Det er en parallell her til
9497 pornografi som er litt vanskelig å beskrive men som er veldig sterk.  Et
9498 fenomen som Internettet skapte var en verden av ikke-kommersiell
9499 pornografi&#8212;folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger
9500 direkte eller indirekte fra denne distribusjonen. Noe slikt eksisterte ikke
9501 før Internettet dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno
9502 var så høy.  Likevel fikk denne nye klassen av distributører spesiell
9503 oppmerksomhet fra høyesterett, da retten slo ned på Anstendig
9504 Kommunikasjons-loven fra 1996.  Det var delvis på grunn av byrden på
9505 ikke-kommersielle talere at loven ble funnet å gå ut over kongressens
9506 myndighet.  Det samme poenget kan sies å gjelde for ikke-kommersielle
9507 utgivere etter at Internettet dukket opp.  Alle Eric Eldred-ene i verden før
9508 internettet var ekstremt få. Likevel skulle en tro at det er minst like
9509 viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det er å beskytte
9510 ikkekommersielle pornografer.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10165216" href="#idp10165216" class="para">180</a>] </sup>
9511
9512 <a class="indexterm" name="idp10165920"></a> <a class="indexterm" name="idp10166992"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
9513 opphavsretten skulle vare evig.  Jeg er informert av ansatte at en slik
9514 endring ville være i strid med grunnloven.  Jeg inviterer dere alle til å
9515 jobbe sammen med meg for å styrke våre opphavsrettslover på alle måter som
9516 er tilgjengelig for oss.  Som dere vet, er det også et forslag fra Jack
9517 Valenti om en vernetid som varer evig minus en dag.  Kanskje komiteen kan se
9518 på i neste periode.</span>»</span> 144 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998).
9519 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10226736" href="#idp10226736" class="para">181</a>] </sup>
9520
9521 Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
9522 Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years</span>»</span>,
9523 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 17. oktober 1998, 22.
9524 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10218624" href="#idp10218624" class="para">182</a>] </sup>
9525
9526 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
9527 Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
9528 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10228752" href="#idp10228752" class="para">183</a>] </sup>
9529
9530
9531 Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars</span>»</span>,
9532 <em class="citetitle">Congressional Quarterly This Week</em>, 8. august 1990,
9533 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
9534 #50</a>.
9535 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10247984" href="#idp10247984" class="para">184</a>] </sup>
9536
9537 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
9538 U.S. 549, 564 (1995).
9539 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10251408" href="#idp10251408" class="para">185</a>] </sup>
9540
9541
9542 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Morrison</em>,
9543 529 U.S. 598 (2000).
9544 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10254160" href="#idp10254160" class="para">186</a>] </sup>
9545
9546
9547 If it is a principle about enumerated powers, then the principle carries
9548 from one enumerated power to another. The animating point in the context of
9549 the Commerce Clause was that the interpretation offered by the government
9550 would allow the government unending power to regulate commerce&#8212;the
9551 limitation to interstate commerce notwithstanding. The same point is true in
9552 the context of the Copyright Clause. Here, too, the government's
9553 interpretation would allow the government unending power to regulate
9554 copyrights&#8212;the limitation to <span class="quote">«<span class="quote">limited times</span>»</span>
9555 notwithstanding.
9556 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10270624" href="#idp10270624" class="para">187</a>] </sup>
9557
9558
9559 Orientering fra Nashvillesangforfatterforening,
9560 <em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
9561 186 (2003) (No. 01-618), n.10, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #51</a>.
9562 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10278288" href="#idp10278288" class="para">188</a>] </sup>
9563
9564 Tallet 2 prosent er en ekstrapolering fra en undersøkelse gjort av
9565 kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte
9566 fornyelsespennene.  Se Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9567 mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
9568 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10299616" href="#idp10299616" class="para">189</a>] </sup>
9569
9570
9571 Se David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
9572 Law</span>»</span>, <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 6. oktober 2002,
9573 David Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme
9574 Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension</span>»</span>,
9575 <em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9. oktober 2002.
9576 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10230768" href="#idp10230768" class="para">190</a>] </sup>
9577
9578
9579 Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
9580 Petitoners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9581 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01- 618),
9582 12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
9583 Internet Archive, <em class="citetitle">Eldred</em>
9584 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
9585 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10341328" href="#idp10341328" class="para">191</a>] </sup>
9586
9587
9588 Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory</span>»</span>,
9589 20 December 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
9590 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10411536" href="#idp10411536" class="para">192</a>] </sup>
9591
9592
9593 Orientering fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al.,
9594 <em class="citetitle">Eldred</em> v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
9595 (2003) (No. 01-618), 19.
9596 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10414544" href="#idp10414544" class="para">193</a>] </sup>
9597
9598
9599 Dinitia Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
9600 Joins the Fray,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 28. mars
9601 1998, B7.
9602 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fjorten: Eldred II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred-ii"></a>Kapittel fjorten: Eldred II</h2></div></div></div><p>
9603 <span class="strong"><strong>Dagen</strong></span> <em class="citetitle">Eldred</em> ble
9604 avgjort, ville skjebnen det at jeg skulle reise til Washington, D.C. (Dagen
9605 da en forespørsel om ny høring for <em class="citetitle">Eldred</em> ble
9606 avslått&#8212;som betød at saken endelig var avsluttet&#8212;skjebnen gjorde
9607 at jeg holdt en tale til teknologer ved Disney World.)  Dette var en
9608 spesielt lang flytur til byen jeg setter minst pris på.  Kjøreturen inn til
9609 byen fra Dulles flyplass var forsinket på grunn av trafikken, sa jeg åpnet
9610 opp datamaskinen og skrev en kronikk.
9611 </p><a class="indexterm" name="idp10546992"></a><p>
9612 Det var en botsøvelse.  Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
9613 Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet
9614 fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor det er viktig. Og innimellom
9615 dette rådet var spørsmålet fra dommer Kennedy: <span class="quote">«<span class="quote">I alle disse årene som
9616 loven har hemmet fremgang i vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg
9617 intet empirisk bevis for dette.</span>»</span> Og dermed, etter å ha feilet i å
9618 argumentere med konstituelle prinsipper, forsøkte jeg til slutt meg med å
9619 argumentere politisk.
9620 </p><p>
9621
9622 <em class="citetitle">New York Times</em> publiserte stykket.  I det foreslo jeg
9623 en enkel fiks: Femti år etter at et verk har blitt publisert, bør
9624 opphavsrettseieren være nødt til å registrere verket og betale en liten
9625 avgift.  Hvis han betalte avgiften fikk han fordelene av hele vernetiden for
9626 opphavstiden.  Hvis han ikke gjorde det, falt verket i det fri.
9627 </p><p>
9628 Vi kalte dette Eldred-loven, men det var kun for å gi det et navn. Eric
9629 Eldred var snill nok til å la sitt navn brukes nok en gang, men han sa tidig
9630 at den ikke ville bli vedtatt med mindre den fikk et annet navn.
9631 </p><p>
9632 Eller to andre navn.  For avhengig av synsvinkel, så er dette enten
9633 <span class="quote">«<span class="quote">Forbedring av allemannseie-loven</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Avregulering av
9634 opphavsrettsvernetids-loven</span>»</span>.  Uansett er essensen i idéen klar og
9635 tydelig: Fjern opphavsretten der den ikke gjør noe annet enn å blokkere for
9636 tilgang og spredning av kunnskap.  La den eksistere så lenge som kongressen
9637 tillater det for de verk der verdien er minst en dollar.  For alt annet,
9638 slipp innholdet fri.
9639 </p><a class="indexterm" name="idp10554304"></a><p>
9640 Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk.  Steve Forbes gikk god for den
9641 i en leder, og jeg mottok et skred av epost og brev med støtte.  Når du
9642 fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet
9643 ikke gir mening.  En god republikaner kunne si at her kommer ganske enkelt
9644 myndighetsregulering i veien for nyskapning og kreativitet.  Og en god
9645 demokrat kunne si at her blokkerer myndighetene uten god grunn tilgang og
9646 spredning av kunnskap.  Det er faktisk ingen reell forskjell mellom
9647 demokrater og republikanere rundt dette temaet.  Enhver kan gjenkjenne de
9648 idiotiske skadene som dagens ordning gir.
9649 </p><p>
9650 Faktisk ser mange de åpenbare fordelene med registreringskravet.  For en av
9651 de vanskeligste tingene med dagens system for folk som ønsker å lisensiere
9652 innhold er at det ikke er noen åpenbar plass å se etter gjeldende
9653 opphavsrettseiere.  Siden registrering ikke er påkrevd, så er det ofte
9654 blokkerende vanskelig å spore opp opphavsrettseiere for å spørre om
9655 tillatelse til å bruke eller lisensiere deres verk.  Dette systemet ville
9656 redusere disse kostnadene ved å etablere i hvert fall et register hvor
9657 opphavsrettseierene kan identifiseres.
9658 </p><a class="indexterm" name="idp10557856"></a><a class="indexterm" name="idp10558672"></a><p>
9659
9660 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
9661 1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav
9662 før opphavsretten ble innvilget.<sup>[<a name="idp10561040" href="#ftn.idp10561040" class="footnote">194</a>]</sup>
9663 Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig
9664 rettighet</span>»</span>.  Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å
9665 eksistere.  Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at
9666 opphavsrettseiere må følge visse formaliteter hvis deres rettigheter skal
9667 bli beskyttet, mente europeerne at ikke respekterte forfatterens verdighet
9668 skikkelig.  Mine skaper-rettigheter stammer fra min kreativitet, ikke noe
9669 som deles ut av myndighetene.
9670 </p><p>
9671 Det er flott retorikk, og det høres vidunderlig romantisk ut.  Men det er
9672 absurd opphavsrettspolitikk.  Det er absurd spesielt for forfattere, fordi
9673 en verden uten formaliterer skader den som skaper. Muligheten til å spre
9674 <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativtet</span>»</span> er fjernet når det ikke er noen enkel
9675 måte å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er det.
9676 </p><a class="indexterm" name="idp10568144"></a><p>
9677 Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlin i
9678 1908.  Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i
9679 Bern-konvensjonen i 1909 som krevde opphavsrettslig verneperiode som rakk
9680 hele livet pluss femti år, i tillegg til å avskaffe
9681 opphavsrettsformaliteter.  Formalitetene var hatet på grunn av historiene om
9682 utilsiktet tap ble mer og mer vanlige.  Det var som om en karakter fra
9683 Charles Dickens drev alle opphavsrettskontorene, og å glemme å sette prikken
9684 over en <em class="citetitle">i</em> eller glemme å streke igjennom en
9685 <em class="citetitle">t</em> førte til at en enke mistet sin eneste inntekt.
9686 </p><p>
9687 Disse klagene var reelle og fornuftige.  Og hvor strengt formalitetene ble
9688 håndhevd, spesielt i USA, var absurd.  Loven bør alltid ha måter å tilgi
9689 uskyldige feil.  Det er ingen grunn til at ikke også åndsverksloven skulle
9690 kunne det.  I stedet for å droppe formaliteter helt, så burde responsen i
9691 Berlin vært å omfavne et mer rettverdig registreringssystem.
9692 </p><p>
9693 Selv det ville dog fått motstand, på grunn av at registrering fortsatt var
9694 kostbart i det nittende og tjuende århundret.  Det var også en plage.
9695 Avviklingen av formaliteter ga ikke bare lovnad om å redde sultende enker,
9696 men også å redusere en unødvendig regulatorisk belastning som var påtvunget
9697 skapere.
9698 </p><p>
9699
9700 I tillegg til de praktiske klagene fra forfatterne i 1908, så var det også
9701 moralske innsigelser.  Det var ingen grunn til at kreative
9702 eiendomsrettigheter skulle være en annenrangs type eiendom.  Hvis en snekker
9703 lager et bord, så er ikke hans rettigheter over dette bordet avhengig av at
9704 han sender inn et skjema til myndighetene.  Han har en
9705 <span class="quote">«<span class="quote">naturgitt</span>»</span> eiendomsrett til bordet og kan hevde denne retten
9706 mot enhver som forsøker å stjele bordet, uansett om han har informert
9707 myndighetene om sitt eierskap til bordet.
9708 </p><p>
9709 Dette argumentet er riktig, men dets implikasjoner er misvisende. For
9710 argumenter i favør av formaliteter er ikke avhengig av at kreative eiendom
9711 er annerangs eiendom.  Argumentet i favør av formaliteter kretser rundt de
9712 spesielle problemene som kreativ eiendom gir oss. Loven om formaliteter er
9713 et resultat av de spesielle fysiske egenskapene til kreativ eiendom, for a
9714 sikre at den kan spres effektivt og rettferdig.
9715 </p><p>
9716 For eksempel er det ingen som mener at landområder er annenklasses eiendom
9717 kun fordi du må tinglyse et skjøte hvis ditt salg av land skal ta effekt.
9718 Og få mener at en bil er annenklasses eiendom bare på grunn av at du må
9719 registrere bilen hos biltilsynet og merke den med et bilskilt.  I begge
9720 disse tilfellene ser alle at det er viktige grunner til å kreve
9721 registrering&#8212;både på grunn av at det gjør markedet mer effektivt, og
9722 på grunn av at det bedre sikrer rettighetene til eieren.  Uten et
9723 registreringssystem for landområder måtte landeiere hele tiden vokte sin
9724 eiendom.  Met registrering kan de ganske enkelt vise politiet et skjøte.
9725 Uten et registreringssystem for biler ville biltyveri være mye enklere.  Med
9726 et registreringssystem blir det mye vanskeligere for tyven å få solgt den
9727 stjålne bilen.  En liten byrde blir lagt på eiendomseieren, men disse
9728 byrdene gir et generelt sett mye bedre system for å beskytte eiendom.
9729 </p><p>
9730 Det er lignende spesielle fysiske egenskaper som gjør formaliteter viktig i
9731 opphavsrettslovgiving.  I motsetning til en snekkers bord, er det ingenting
9732 i naturen som gjør det relativt åpenbart hvem som kan eie en bestemt bit av
9733 kreativ eiendom.  Et opptak av Lyle Lovetts siste album kan eksistere en
9734 milliard steder uten at noe nødvendigvis peker tilbake til en bestemt eier.
9735 Og på samme måte som en bil, er det ingen måte å være trygg ved kjøp og salg
9736 av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte hvem som
9737 er forfatteren og hvilke rettigheter han har.  Enkle transaksjoner blir
9738 umulige i en verden uten formaliteter.  Kompliserte, dyre,
9739 <span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp10579824"></a>
9740 </p><p>
9741 Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å
9742 demonstrere for retten.  Dette var den delen som den ikke
9743 <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span>.  Fordi vi lever i et system uten formaliteter, så er det
9744 ikke noen enkel måte å bygge på eller bruke kulturen fra vår fortid.  Hvis
9745 vernetiden i opphavsretten var, slik dommer Story sa den ville være,
9746 <span class="quote">«<span class="quote">kort</span>»</span>, da ville ikke dette bety stort.  I fjorten år, i følge
9747 systemet til de som skrev grunnloven, ville et verk kunne antas å være
9748 kontrollert.  Etter fjorten år kunne en anta at det ikke var kontrollert.
9749 </p><p>
9750 Men nå når opphavsretten kan vare omtrent et århundre, så er den manglende
9751 evnen til å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er beskyttet blitt en
9752 stor og åpenbar byrde på den kreative prosessen. Hvis den eneste måten et
9753 bibliotek kan legge frem en Internett-utstilling om New Deal er ved å hyre
9754 inn en advokat til å klarere rettighetene til hvert eneste bilde og hver
9755 eneste lydinnspilling, så belaster opphavsrettssystemet kreativiteten på en
9756 måte som aldri før er observert, <span class="emphasis"><em>fordi det ikke er noen
9757 formaliteter</em></span>.
9758 </p><p>
9759 Eldred-loven var utformet for å svare på akkurat dette problemet. Hvis det
9760 er verdt en dollar for deg, så registrer verket ditt og du kan få lengre
9761 vernetid.  Andre vil vite hvordan de skal kontakte deg og dermed hvordan de
9762 kan få din tillatelse hvis de ønsker å bruke ditt verk.  Og du vil få
9763 fordelen av en utvidet opphavsrettslig vernetid.
9764 </p><p>
9765 Hvis det ikke er verdt det for deg å registrere verket for å få fordelene av
9766 en utvidet vernetid, så bør det heller ikke være verdt det for myndighetene
9767 å forsvare ditt monopol over det samme verket. Verket bør falle i det fri
9768 hvor enhver kan kopiere det, eller lage arkiver med det, eller lage en film
9769 basert på det.  Det bør bli fritt tilgjengelig hvis det ikke er verdt en
9770 dollar for deg.
9771 </p><p>
9772 Noen bekymrer seg over byrden på forfattere. Gjør ikke byrden med å
9773 registrere verket at beløpet 1 dollar egentlig er misvisende?  Er ikke
9774 ekstraarbeidet verdt mer enn 1 dollar? Er ikke dette det virkelige problemet
9775 med registrering?
9776 </p><p>
9777
9778 Det stemmer.  Ekstraarbeidet er forferdelig.  Systemet som finnes nå er
9779 grufult.  Jeg er helt enig i at opphavsrettskontoret har gjort en
9780 forferdelig jobb (uten tvil på grunn av at de har forferdelig dårlig
9781 finansiering) i å gjøre registrering enkelt og billig.  En skikkelig løsning
9782 på problemet med formaliteter må adressere det egentlige problemet med
9783 <span class="emphasis"><em>myndigheter</em></span> som befinner seg i kjernen av ethvert
9784 system med formaliteter.  I denne boken legger jeg frem en slik løsning.
9785 Løsningen gjør i essensen om på opphavsrettskontoret.  Forestill deg at
9786 registrering kun krever ett klikk.  Eldred-loven foreslo en enkel,
9787 ettklikks-registrering, femti år etter at et verk var publisert.  Basert på
9788 historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle
9789 verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å falle
9790 i det fri etter femti år.  Hva tror du?
9791 </p><a class="indexterm" name="idp10590544"></a><p>
9792 <span class="strong"><strong>Da Steve Forbes</strong></span> støttet idéen, begynte
9793 enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
9794 representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg
9795 hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
9796 skrittet.
9797 </p><a class="indexterm" name="idp10592976"></a><p>
9798 En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
9799 lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
9800 lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
9801 opphavsretter. I mai 2003 så det ut som om loven skulle være introdusert.
9802 16. mai, postet jeg på Eldred Act-bloggen, <span class="quote">«<span class="quote">vi er nære</span>»</span>.  Det
9803 oppstod en generell reaksjon i blogg-samfunnet om at noe godt kunne skje
9804 her.
9805 </p><p>
9806 Men på dette stadiet begynte lobbyister å bryte inn.  Jack Valenti og MPAAs
9807 sjefsjurist kom til kongressrepresentantens kontor for å gi MPAAs syn på
9808 saken.  Veiledet av sin advokat, fortalte Valenti meg, informerte Valenti
9809 kongressrepresentanten om at MPAA ville motsette seg Eldred-loven.
9810 Begrunnelsen var pinlig tynn.  Enda viktigere er det at deres spinkelhet
9811 viser noe klart om hva denne debatten egentlig handler om.
9812 </p><p>
9813
9814 MPAAs første argument var at kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt hadde avvist det
9815 sentrale konseptet i lovforslaget</span>»</span>&#8212;at opphavsretter skal
9816 fornyes.  Det er riktig, men irrelevant, etter som kongressen
9817 <span class="quote">«<span class="quote">bestemte hadde avvist</span>»</span> dette lenge før Internettet gjorde
9818 påfølgende bruk mye mer sannsynlig.  Det andre argumentet var at at
9819 forslaget ville skade fattige opphavsrettseiere&#8212;tilsynelatende de som
9820 ikke har råd til en avgift på en dollar.  Det tredje argumentet var at
9821 kongressen hadde konkludert med at å utvide vernetiden i opphavsretten ville
9822 oppmuntre til å restaurere verk.  Det kan stemme for den lille
9823 prosentandelen verk vernet av åndsverksloven og som fortsatt er kommersielt
9824 verdifulle.  Men dette er også irrelevant, etter som forslaget ikke ville
9825 fjerne den utvidede vernetiden med mindre avgiften på en dollar ikke ble
9826 betalt.  Det fjerde argumentet fra MPAA var at forslaget ville påføre
9827 <span class="quote">«<span class="quote">enorme</span>»</span> kostnader, etter som et registrerings-system ikke er
9828 gratis.  Sant nok, men disse kostnadene er helt klart lavere enn kostnadene
9829 med å klarere rettigheter for en opphavsrett der eieren er ukjent.  Det
9830 femte argumentet var at de var bekymret over risikoen hvis opphavsretten til
9831 en historie som lå til grunn for en film skulle falle i det fri.  Men hva
9832 slags risiko er dette?  Hvis den er falt i det fri, så er filmen gyldig
9833 avledet bruk.
9834 </p><p>
9835 Til slutt hevdet MPAA at eksisterende lovgiving gjorde det mulig for
9836 opphavsrettseierer å gjøre dette hvis de ønsket det.  Men hele poenget er at
9837 det er tusenvis av opphavsrettseiere som ikke engang vet at de har en
9838 opphavsrett å gi bort.  Hvorvidt de står fritt til å gi bort opphavsretten
9839 eller ikke&#8212;uansett en kontroversiell påstand&#8212;så med mindre de
9840 vet opp en opphavsrett så er det lite sannsynlig at de vil gjøre det.
9841 </p><p>
9842 <span class="strong"><strong>I begynnelsen</strong></span> av denne boken fortalte jeg
9843 to historier om hvordan loven reagerte må endringer i teknologien.  I den
9844 ene vant sunn fornuft frem.  I den andre ble sunn fornuft forsinket.
9845 Forskjellen mellom de to historiene var hvor mektig opposisjonen
9846 var&#8212;hvor mektig siden som sloss for å forsvare status quo.  I begge
9847 tilfellene truet ny teknologi gamle interesser.  Men i kun en av tilfellene
9848 hadde disse interessene nok makt til å beskytte seg mot denne nye
9849 konkurransemessige trusselen.
9850 </p><p>
9851 Jeg brukte disse to tilfellene som en måte å ramme inn krigen som denne
9852 boken har handlet om.  For her er det også en ny teknologi som tvinger loven
9853 til å reagere.  Og her bør vi også spørre, er loven i tråd med eller i strid
9854 med sunn fornuft.  Hvis sunn fornuft støtter loven, hva forklarer denne
9855 sunne fornuften?
9856 </p><p>
9857
9858
9859
9860 Når problemet er piratvirksomhet, så er det riktig at loven støtter
9861 opphavsrettseierne.  Den kommersielle piratvirksomheten som jeg har
9862 beskrevet er galt og skadelig, og loven bør jobbe for å eliminere den. Når
9863 problemet er p2p-deling, så er det enkelt å forstå hvorfor loven fortsatt
9864 støtter eierne. Mye av denne delingen er galt, selv om mye er harmløst.  Når
9865 problemet er opphavsrettsvernetiden for Mikke Mus-ene i verden, så er det
9866 forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer Hollywood: De fleste
9867 kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden for opphavsretten.  Det
9868 er dermed forsatt mulig å se god tro hos motstanden.
9869 </p><a class="indexterm" name="idp10606928"></a><p>
9870 Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er
9871 det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder
9872 denne krigen i gang.  Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær
9873 rekke av innhold som ellers ville forbli ubrukt.  Det ville ikke forstyrre
9874 noen opphavsrettseiers trang til å utøve fortsatt kontroll over sitt
9875 innhold.  Det ville ganske enkelt frigjøre det som Kevin Kelly kaller det
9876 <span class="quote">«<span class="quote">mørke innhold</span>»</span> som fyller arkivene rundt om i verden.  Så når
9877 krigerne motsetter seg en slik endring, så bør vi stille et enkelt spørsmål:
9878 </p><p>
9879 Hva ønsker denne industrien egentlig?
9880 </p><p>
9881 Med svært liten innsats kunne krigerne beskytte sitt innhold.  Så innsatsen
9882 for å blokkere noe ala Eldred-loven er ikke egentlig om å beskytte
9883 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> innhold.  Innsatsen for å blokkere Eldred-loven
9884 er en innsats for å sikre at ingenting mer faller i det fri.  Det er et nytt
9885 steg for å sikre at allemannseiet aldri vil konkurrere, at det ikke vil være
9886 noe bruk av innhold som ikke er kommersielt kontrollert, og at det ikke vil
9887 være noe kommersiell bruk av innhold som ikke først krever
9888 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> tillatelse.
9889 </p><p>
9890 Motstanden mot Eldred-loven avslører hvor ekstrem den andre siden er. Den
9891 mektigste, sexy og høyt elskede av lobbyorganisasjoner har som mål ikke å
9892 beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> men å bli kvitt en tradisjon. Deres mål er
9893 ikke bare å beskytte det som er deres.  <span class="emphasis"><em>Deres mål er å sikre at
9894 alt som finnes er det som er deres.</em></span>
9895 </p><p>
9896
9897 Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor krigerne har dette synet.  Det er
9898 ikke vanskelig å se hvordan det vil gi dem fordeler hvis konkurransen fra
9899 allemannseiet knyttet til Internettet på en eller mannen måte kunne knuses.
9900 På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen
9901 fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape
9902 med den og dele sine egne kreasjoner.
9903 </p><a class="indexterm" name="idp10615392"></a><a class="indexterm" name="idp10616176"></a><p>
9904 Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket innehar dette synet. Det er
9905 som om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom.  MPAA
9906 står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
9907 eierrettigheter blir respektert, slik at disse fjerne og glemte
9908 opphavsrettsinnehaverne kan blokkere fremgangen til andre.
9909 </p><p>
9910 Alt dette ser ut til å lett følge fra å ukritisk akseptere
9911 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>-biten av immateriell eiendom.  Sunn fornuft støtter
9912 det, og så lenge den gjør det vil overfallene regne ned over teknologiene på
9913 Internettet.  Konsekvensene vil være mer og mer et
9914 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelses-samfunn</span>»</span>.  Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
9915 finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli
9916 kontrollert av denne døde (og ofte forsvunnede) hånd fra fortiden.
9917 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10561040" href="#idp10561040" class="para">194</a>] </sup>
9918
9919 <a class="indexterm" name="idp10561712"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
9920 Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection
9921 depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and
9922 affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting
9923 with the 1908 act, every text of the Convention has provided that <span class="quote">«<span class="quote">the
9924 enjoyment and the exercise</span>»</span> of rights guaranteed by the Convention
9925 <span class="quote">«<span class="quote">shall not be subject to any formality.</span>»</span> The prohibition
9926 against formalities is presently embodied in Article 5(2) of the Paris Text
9927 of the Berne Convention. Many countries continue to impose some form of
9928 deposit or registration requirement, albeit not as a condition of
9929 copyright. French law, for example, requires the deposit of copies of works
9930 in national repositories, principally the National Museum.  Copies of books
9931 published in the United Kingdom must be deposited in the British
9932 Library. The German Copyright Act provides for a Registrar of Authors where
9933 the author's true name can be filed in the case of anonymous or pseudonymous
9934 works. Paul Goldstein, <em class="citetitle">International Intellectual Property Law,
9935 Cases and Materials</em> (New York: Foundation Press, 2001),
9936 153&#8211;54.  </p></div></div></div></div><div class="chapter" title="Konklusjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-conclusion"></a>Konklusjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxafricamedicationsforhivpatientsin"></a><a class="indexterm" name="idxaidsmedications"></a><a class="indexterm" name="idxantiretroviraldrugs"></a><a class="indexterm" name="idxdevelopingcountriesforeignpatentcostsin2"></a><a class="indexterm" name="idxdrugspharmaceutical"></a><a class="indexterm" name="idxhivaidstherapies"></a><p>
9937 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn trettifem millioner
9938 mennesker over hele verden med AIDS-viruset. Tjuefem millioner av dem bor i
9939 Afrika sør for Sahara.  Sytten millioner har allerede dødd.  Sytten
9940 millioner afrikanere er prosentvis proporsjonalt med syv millioner
9941 amerikanere.  Viktigere er det at dette er 17 millioner afrikanere.
9942 </p><p>
9943 Det finnes ingen kur for AIDS, men det finnes medisiner som kan hemme
9944 sykdommens utvikling.  Disse antiretrovirale terapiene er fortsatt
9945 eksperimentelle, men de har hatt en dramatisk effekt allerede.  I USA øker
9946 AIDS-pasienter som regelmessig tar en cocktail av disse medisinene sin
9947 levealder med ti til tjue år. For noen gjøre medisinene sykdommen nesten
9948 usynlig.
9949 </p><p>
9950 Disse medisinene er dyre.  Da de ble først introdusert i USA, kostet de
9951 mellom 10 000 dollar og 15 000 dollar pr. person hvert år.  I dag
9952 koster noen av dem 25 000 dollar pr. år.  Med disse prisene har,
9953 selvfølgelig, ingen afrikansk stat  råd til medisinen for det store flertall
9954 av sine innbyggere: 15 000 dollar er tredve ganger brutto
9955 nasjonalprodukt pr. innbygger i Zimbabwe.  Med slike priser er disse
9956 medisinene fullstendig utilgjengelig.<sup>[<a name="idp10634912" href="#ftn.idp10634912" class="footnote">195</a>]</sup>
9957 </p><a class="indexterm" name="idxpatentsonpharmaceuticals"></a><a class="indexterm" name="idxpharmaceuticalpatents"></a><p>
9958
9959
9960 Disse prisene er ikke høye fordi ingrediensene til medisinene er dyre.
9961 Disse prisene er høye fordi medisinene er beskyttet av patenter.
9962 Farmasiselskapene som produserer disse livreddende blandingene nyter minst
9963 tjue års monopol på sine oppfinnelser.  De bruker denne monopolmakten til å
9964 hente ut så mye de kan fra markedet.  Ved hjelp av denne makten holder de
9965 prisene høye.
9966 </p><p>
9967 Det er mange som er skeptiske til patenter, spesielt patenter på
9968 medisiner. Det er ikke jeg. Faktisk av alle forskningsområder som kan være
9969 støttet av patenter, er forskning på medisiner, etter min mening, det
9970 klareste tilfelle der patenter er nødvendig. Patenter gir et farmasøytiske
9971 firma en viss forsikring om at hvis det lykkes i å finne opp et nytt
9972 medikament som kan behandle en sykdom, vil det kunne tjene tilbake
9973 investeringen og mer til. Dette ber sosialt et ekstremt verdifullt
9974 incentiv. Jeg er den siste personen som vil argumentere for at loven skal
9975 avskaffe dette, i det minste uten andre endringer.
9976 </p><p>
9977 Men det er én ting å støtte patenter, selv patenter på medisiner. Det er en
9978 annen ting å avgjøre hvordan en best skal håndtere en krise. Og i det
9979 afrikanske ledere begynte å erkjenne ødeleggelsen AIDS brakte, begynte de å
9980 se etter måter å importere HIV-medisiner til kostnader betydelig under
9981 markedspris.
9982 </p><a class="indexterm" name="idxinternationallaw2"></a><a class="indexterm" name="idxparallelimportation"></a><a class="indexterm" name="idxsouthafricarepublicofpharmaceuticalimportsby"></a><p>
9983 I 1997 forsøkte Sør-Afrika seg på en tilnærming.  Landet vedtok en lov som
9984 tillot import av patenterte medisiner som hadde blitt produsert og solgt i
9985 en annen nasjons marked med godkjenning fra patenteieren.  For eksempel,
9986 hvis medisinen var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika
9987 fra India.  Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er generelt
9988 tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den
9989 europeiske union.<sup>[<a name="idp10650896" href="#ftn.idp10650896" class="footnote">196</a>]</sup>
9990 </p><a class="indexterm" name="idp10654144"></a><p>
9991 Men USA var imot lovendringen.  Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
9992 International Intellectual Property Association karakteriserte det,
9993 <span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika &#8230; til å ikke tillate
9994 tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><sup>[<a name="idp10102240" href="#ftn.idp10102240" class="footnote">197</a>]</sup> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
9995 (USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven&#8212;og for å legge
9996 press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
9997 som burde vurderes for handelsrestriksjoner.  Samme år gikk mer enn førti
9998 farmasiselskaper til retten for å utfordre myndighetenes handlinger. USA
9999 fikk selskap av andre myndigheter fra EU.  Deres påstand, og påstanden til
10000 farmasiselskapene, var at Sør-Afrika brøt sine internasjonale forpliktelser
10001 ved å diskriminere mot en bestemt type patenter&#8212;farmasøytiske
10002 patenter.  Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
10003 Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
10004 patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
10005 Sør-Afrika.<sup>[<a name="idp10658736" href="#ftn.idp10658736" class="footnote">198</a>]</sup>
10006 </p><a class="indexterm" name="idp10662016"></a><p>
10007 Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng.  Det er ingen tvil om at
10008 patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang
10009 til medisiner.  Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen betyr
10010 mer. Men uansett om patenter er en viktigste grunnen eller ikke, så har
10011 prisen på medisiner en effekt på etterspørselen, og patenter påvirker
10012 prisen. Så uansett, massiv eller marginal, så var det en effekt av våre
10013 myndigheters intervensjon for å stoppe flyten av medisiner inn til Afrika.
10014 </p><p>
10015 Ved å stoppe flyten av HIV-behandling til Afrika, sikret ikke myndighetene i
10016 USA medisiner til USA borgere. Dette er ikke som hvete (hvis de spise det så
10017 kan ikke vi spise det). Det som USA i effekt intervenerte for å stoppe, var
10018 flyten av kunnskap: Informasjon om hvordan en kan ta kjemikalier som finnes
10019 i Afrika og gjøre disse kjemikaliene om til medisiner som kan redde 15 til
10020 30 millioner liv.
10021 </p><p>
10022 Intervensjonen fra USA ville heller ikke beskytte fortjenesten til
10023 medisinselskapene i USA&#8212; i hvert fall ikke betydelig.  Det var jo ikke
10024 slik at disse landene hadde mulighet til å kjøpe medisinene til de prisene
10025 som medisinselskapene forlangte.  Igjen var afrikanerne for fattige til å ha
10026 råd til disse medisinene til de tilbudte prisene.  Å blokkere for
10027 parallellimport av disse medisinene ville ikke øke salget til de amerikanske
10028 selskapene betydelig.
10029 </p><p>
10030 I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
10031 informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
10032 eiendoms ukrenkelighet.<sup>[<a name="idp10667376" href="#ftn.idp10667376" class="footnote">199</a>]</sup>  Det var på
10033 grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket at disse
10034 medisinene ikke skulle flomme inn til Afrika.  Det var prinsippet om
10035 viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> som fikk disse
10036 myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
10037 </p><a class="indexterm" name="idp10674976"></a><p>
10038 La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk.  En gang om tredve år vil våre
10039 barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje?  Hvordan
10040 kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var få 15
10041 til 30 millioner afrikanere til å dø raskere, og hvis eneste virkelige
10042 fordel var å opprettholde <span class="quote">«<span class="quote">ukrenkeligheten</span>»</span> til en idé?  Hva
10043 slags berettigelse kan noen sinne eksistere for en politikk som resulterer i
10044 så mange døde?  Hva slags galskap er det egentlig som tillater at så mange
10045 dør for slik en abstraksjon?
10046 </p><a class="indexterm" name="idxcorporationsinpharmaceuticalindustry"></a><p>
10047 Noen skylder på farmasiselskapene.  Det gjør ikke jeg.  De er selskaper, og
10048 deres ledere er lovpålagt å tjene penger for selskapene.  De presser på for
10049 en bestemt patentpolitikk, ikke på grunn av idealer, men fordi det er dette
10050 som gjør at de tjener mest penger.  Og dette gjør kun at de tjener mest
10051 penger på grunn av en slags korrupsjon i vårt politiske system&#8212; en
10052 korrupsjon som farmasiselskapene helt klart ikke er ansvarlige for.
10053 </p><p>
10054 Denne korrupsjonen er våre egne politikeres manglende integritet.  For
10055 medisinprodusentene ville elske&#8212;sier de selv, og jeg tror dem &#8212;
10056 å selge sine medisiner så billig som de kan til land i Afrika og andre
10057 steder. Det er utfordringer de må løse å sikre at medisinene ikke kommer
10058 tilbake til USA, men dette er bare teknologiske utfordring. De kan bli
10059 overvunnet.
10060 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsofdrugpatents"></a><p>
10061
10062 Et annet problem kan derimot ikke løses. Det er frykten for at en politiker
10063 som skal vise seg og kaller inn lederne hos medisinprodusentene til høring i
10064 senatet eller representantenes hus og spør, <span class="quote">«<span class="quote">hvordan har det seg at du
10065 kan selge HIV-medisinen i Afrika for bare 1 dollar pr. pille, mens samme
10066 pille koster en amerikansker 1 500 dollar?</span>»</span> Da det ikke finnes
10067 et <span class="quote">«<span class="quote">kjapt svar</span>»</span> på det spørsmålet, ville effekten bli
10068 regulering av priser i Amerika.  Medisinprodusentene unngår dermed denne
10069 spiralen ved å sikre at det første steget ikke tas.  De forsterker idéen om
10070 at eierrettigheter skal være ukrenkelige.  De legger seg på en rasjonell
10071 strategi i en irrasjonell omgivelse, med den utilsiktede konsekvens at
10072 kanskje millioner dør.  Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
10073 hjel av dette ideal&#8212;ukrenkeligheten til en idé som kalles
10074 <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter</span>»</span>.
10075 </p><a class="indexterm" name="idp10686736"></a><a class="indexterm" name="idp10689184"></a><a class="indexterm" name="idp10690384"></a><a class="indexterm" name="idp10691632"></a><a class="indexterm" name="idp10693072"></a><a class="indexterm" name="idp10694320"></a><a class="indexterm" name="idp10695632"></a><p>
10076 Så når du konfronteres av ditt barns sunne fornuft, hva vil du si?  Når den
10077 sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har gjort,
10078 hvordan vil vi rettferdiggjøre det?  Hva er argumentet?
10079 </p><p>
10080 En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for og gi sterk støtte til
10081 patentsystemet uten å måtte nå alle overalt på nøyaktig samme måte. På samme
10082 måte som en fornuftig opphavsrettspolitikk kunne gå god for og gi sterk
10083 støtte til et opphavsretts-system uten å måtte regulere spredningen av
10084 kultur perfekt og for alltid.  En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for
10085 og gi sterk støtte til et patentsystem uten å måtte blokkere spredning av
10086 medisiner til et land som uansett ikke er rikt nok til å ha råd til
10087 markedsprisen.  En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
10088 balansert politikk.  For det meste av vår historie har både opphavsrett- og
10089 patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
10090 </p><a class="indexterm" name="idp10699776"></a><a class="indexterm" name="idp10701120"></a><a class="indexterm" name="idp10702464"></a><p>
10091 Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse.  Vi har mistet det
10092 kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
10093 ekstremisme.  En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
10094 tradisjon, hersker nå i vår kultur&#8212;sært, og med konsekvenser mer
10095 alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
10096 enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
10097 </p><a class="indexterm" name="idp10703920"></a><p>
10098
10099 <span class="strong"><strong>En enkel idé</strong></span> blender oss, og under dekke
10100 av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
10101 med.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eierskap til idéer at vi ikke
10102 engang legger merke til hvor uhyrlig det er å nekte tilgang til idéer for et
10103 folk som dør uten dem.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eiendom til
10104 kulturen at vi ikke engang stiller spørsmål ved når kontrollen over denne
10105 eiendommen fjerner vår evne, som folk, til å utvikle vår kultur
10106 demokratisk.  Blindhet blir vår sunne fornuft, og utfordringen for enhver
10107 som vil gjenvinne retten til å dyrke vår kultur er å finne en måte å få
10108 denne sunne fornuften til å åpne sine øyne.
10109 </p><p>
10110 Så langt sover sunn fornuft.  Det er intet opprør.  Sunn fornuft ser ennå
10111 ikke hva det er å gjøre opprør mot.  Ekstremismen som nå dominerer denne
10112 debatten resonerer med idéer som virker naturlige, og resonansen er
10113 forsterket av våre moderne RCA-ene.  De fører en frenetisk krig for å
10114 bekjempe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og knuser kreativitetskultur.  De
10115 forsvarer idéen om <span class="quote">«<span class="quote">kreativt eierskap</span>»</span>, mens de endrer ekte
10116 skapere til moderne leilendinger.  De blir fornærmet av idéen om at
10117 rettigheter skulle være balanserte, selv om hver av hovedaktørene i denne
10118 innholdskrigen selv hadde fordeler av et mer balansert ideal.  Hykleriet
10119 rår.  Men i en by som Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke
10120 til.  Mektige lobbyister, kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn
10121 gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt storm</span>»</span> for fri kultur.
10122 </p><a class="indexterm" name="idp10712352"></a><a class="indexterm" name="idp10713168"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp10715984"></a><a class="indexterm" name="idp10717088"></a><a class="indexterm" name="idp10717872"></a><a class="indexterm" name="idp10718720"></a><a class="indexterm" name="idp10719568"></a><a class="indexterm" name="idp10720688"></a><a class="indexterm" name="idp10721520"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp10724000"></a><a class="indexterm" name="idp10724816"></a><a class="indexterm" name="idp10725648"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
10123
10124 <span class="strong"><strong>I august 2003</strong></span> brøt en kamp ut i USA om en
10125 avgjørelse fra World Intellectual Property Organiation om å avlyse et
10126 møte.<sup>[<a name="idp10729536" href="#ftn.idp10729536" class="footnote">200</a>]</sup> På forespørsel fra en lang rekke
10127 med interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
10128 <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
10129 felleskapet</span>»</span>.  Disse prosjektene som hadde lyktes i å produsere goder
10130 for fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære
10131 immaterielle rettigheter.  Eksempler inkluderer Internettet og verdensveven,
10132 begge som ble utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie.  Det hadde
10133 med en begynnende trend for å støtte åpne akademiske tidsskrifter, og
10134 inkluderte Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i kapittel
10135 <a class="xref" href="#c-afterword" title="Etterord">16</a>.Det inkluderte
10136 et prosjekt for a utvikle enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som er antatt å
10137 få stor betydning i biomedisinsk forskning.  (Dette ideelle prosjektet besto
10138 av et konsortium av Wellcome Trust og farmasøytiske og teknologiske
10139 selskaper, inkludert Amersham Biosciences, AstraZeneca, Aventis, Bayer,
10140 Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola,
10141 Novartis, Pfizer, og Searle.)  Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS)
10142 som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet.  Og det inkluderte
10143 <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri programvare</span>»</span>.
10144 </p><a class="indexterm" name="idp10739152"></a><p>
10145 Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
10146 perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
10147 ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
10148 balansert med avtaler om å holde tilgang åpen, eller for å legge
10149 begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
10150 </p><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceininternationaldebateonintellectualproperty"></a><p>
10151 Dermed var, fra perspektivet i denne boken, denne konferansen
10152 ideell.<sup>[<a name="idp10743760" href="#ftn.idp10743760" class="footnote">201</a>]</sup> Prosjektene innenfor temaet var
10153 både kommersielle og ikkekommersielle verker.  De involverte i hovedsak
10154 vitenskapen, men fra mange perspektiver.  Og WIPO var et ideelt sted for
10155 denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
10156 drev med immaterielle rettighetsspørsmål.
10157 </p><a class="indexterm" name="idxworldsummitontheinformationsocietywsis"></a><p>
10158
10159 Faktisk fikk jeg en gang offentlig kjeft for å ikke anerkjenne dette faktum
10160 om WIPO.  I februar 2003 leverte jeg et nøkkelforedrag på en forberedende
10161 konferanse for World Summit on the Information Society (WSIS).  På en
10162 pressekonferanse før innlegget, ble jeg spurt hva jeg skulle snakke om.  Jeg
10163 svarte at jeg skulle snakke litt om viktigheten av balanse rundt
10164 immaterielle verdier for utviklingen av informasjonssamfunnet.  Ordstyreren
10165 på arrangementet avbrøt meg da brått for å informere meg og journalistene
10166 tilstede at ingen spørsmål rundt immaterielle verdier ville bli diskutert av
10167 WSIS, da slike spørsmål kun skulle diskuteres i WIPO.  I innlegget jeg hadde
10168 forberedt var temaet om immaterielle verdier en forholdvis liten del av det
10169 hele.  Men etter denne forbløffende uttalelsen, gjorde jeg immaterielle
10170 verdier til hovedfokus for mitt innlegg.  Det var ikke mulig å snakke om et
10171 <span class="quote">«<span class="quote">informasjonssamfunn</span>»</span> uten at en også snakket om andelen av
10172 informasjon og kultur som ikke er vernet av opphavsretten.  Mitt innlegg
10173 gjorde ikke min overivrige moderator veldig glad.  Og hun hadde uten tvil
10174 rett i at omfanget til vern av immaterielle rettigheter normalt hørte inn
10175 under WIPO.  Men etter mitt syn, kunne det ikke bli for mye diskusjon om
10176 hvor mye immaterielle rettigheter som trengs, siden etter mitt syn, hadde
10177 selve idéen om en balanse rundt immaterielle rettigheter hadde gått tapt.
10178 </p><p>
10179 Så uansett om WSIS kan diskutere balanse i intellektuell eiendom eller ikke,
10180 så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde.  Og dermed
10181 møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
10182 fellesgoder</span>»</span> virker å passe perfekt for WIPOs agenda.
10183 </p><a class="indexterm" name="idp10752080"></a><a class="indexterm" name="idp10753568"></a><a class="indexterm" name="idp10755008"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp10758000"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
10184 Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
10185 blant lobbyister. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10186 programvare</span>»</span>. Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
10187 emnet. Fra deres perspektiv, ville en konferanse for å diskutere åpen
10188 kildekode og fri programvare være som en konferanse for å diskutere Apples
10189 operativsystem.  Både åpen kildekode og fri programvare konkurrerer med
10190 Microsofts programvare.  Og internasjonalt har mange myndigheter begynt å
10191 utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
10192 stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare</span>»</span>, til sine egne interne
10193 behov.
10194 </p><a class="indexterm" name="idp10763024"></a><a class="indexterm" name="idp10764128"></a><a class="indexterm" name="idp10764960"></a><a class="indexterm" name="idp10765776"></a><p>
10195 Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her.  Det er viktig kun for å gjøre
10196 det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
10197 programvare.  Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
10198 fri programvare, der IBM er den mest fremtredende.  IBM har i stadig større
10199 grad skiftet sitt fokus til GNU/Linux-operativsystemet, det mest berømte
10200 biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>&#8212;og IBM er helt klart en
10201 kommersiell aktør. Dermed er det å støtte <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>
10202 ikke å motsette seg kommersielle aktører.  Det er i stedet å støtte en måte
10203 å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<sup>[<a name="idp10768768" href="#ftn.idp10768768" class="footnote">202</a>]</sup>
10204 </p><a class="indexterm" name="idp10774720"></a><a class="indexterm" name="idp10776208"></a><a class="indexterm" name="idp10777040"></a><p>
10205
10206 Mer viktig for våre formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10207 programvare</span>»</span> ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
10208 kildekode og fri programvare</span>»</span> er ikke programvare uten
10209 opphavsrettslig vern. Istedet, på samme måte som programvare fra Microsoft,
10210 insisterer opphavsrettsinnehaverne av fri programvare ganske sterkt at
10211 vilkårene i deres programvarelisens blir respektert av de som tar i bruk fri
10212 programvare.  Vilkårene i den lisensen er uten tvil forskjellig fra
10213 vilkårene i en proprietær programvarelisens.  For eksempel krever fri
10214 programvare lisensiert med General Public License (GPL), at kildekoden for
10215 programvare gjøres tilgjengelig for alle som endrer og videredistribuerer
10216 programvaren.  Men dette kravet er kun effektivt hvis opphavsrett råder over
10217 programvare.  Hvis opphavsretten ikke råder over programvare, så kunne ikke
10218 fri programvare pålegge slike krav på de som tar i bruk programvaren.  Den
10219 er dermed like avhengig av åndsverksloven som Microsoft.
10220 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp10786624"></a><p>
10221 Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
10222 programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
10223 bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet.  Og
10224 ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd.  I
10225 følge Jonathan Krim i <em class="citetitle">Washington Post</em>, lyktes
10226 Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
10227 slikt møte.<sup>[<a name="idp10789296" href="#ftn.idp10789296" class="footnote">203</a>]</sup> Og uten støtte fra USA ble
10228 møtet avlyst.
10229 </p><p>
10230 Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
10231 interesser i samsvar med loven. Og lobbyvirksomhet mot myndighetene er
10232 åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres
10233 lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste
10234 programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
10235 </p><a class="indexterm" name="idp10792640"></a><a class="indexterm" name="idp10793968"></a><p>
10236 Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
10237 møtet.  Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
10238 internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at
10239 <span class="quote">«<span class="quote">programvare med åpen kildekode går imot til formålet til WIPO, som er
10240 å fremme immaterielle rettigheter.</span>»</span>.  Hun skal i følge sitatet ha
10241 sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller
10242 frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
10243 WIPO.</span>»</span>
10244 </p><a class="indexterm" name="idp10796880"></a><p>
10245 Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
10246 </p><a class="indexterm" name="idp10798656"></a><p>
10247 For det første er de ganske enkelt ikke riktige.  Som jeg beskrev, er det
10248 meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
10249 immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>.  Uten den vil
10250 begrensningene definert av disse lisensene ikke fungere. Dermed er det å si
10251 at de <span class="quote">«<span class="quote">går imot</span>»</span> formålet om å fremme immaterielle rettigheter
10252 å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse&#8212;den type feil som er
10253 tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
10254 statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
10255 </p><a class="indexterm" name="idp10767760"></a><a class="indexterm" name="idp10803680"></a><a class="indexterm" name="idp10804800"></a><a class="indexterm" name="idp10805616"></a><p>
10256 For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
10257 <span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span> immaterielle rettigheter maksimalt?  Som jeg fikk
10258 kjeft om på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke
10259 bare hvordan best beskytte immaterielle rettigheter, men også hva som er den
10260 beste balansen rundt immaterielle rettigheter.  Som enhver økonom og advokat
10261 vet, er det vanskelige spørsmålet i immaterielle rettighetsjuss å finne den
10262 balansen.  Men at det skulle være en grense, trodde jeg, var ubestridt.  Man
10263 ønsker å spørre Ms. Boland om generelle medisiner (medisiner basert på
10264 medisiner med patenter som er utløpt) i strid med WIPOs oppdrag?  Svekker
10265 allemannseie immaterielle rettigheter?  Ville det vært bedre om Internettets
10266 protokoller hadde vært patentert?
10267 </p><a class="indexterm" name="idp10808416"></a><p>
10268 For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
10269 immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
10270 tradisjon, av individer og selskaper.  De får bestemme hva som skal gjøres
10271 med disse rettighetene, igjen fordi det er <span class="emphasis"><em>de</em></span> som eier
10272 rettighetene. Hvis de ønsker å <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> eller
10273 <span class="quote">«<span class="quote">frasi</span>»</span> seg sine rettigheter, så er det helt etter boka i vår
10274 tradisjon.  Når Bill Gates gir bort mer enn 20 milliarder dollar til gode
10275 formål, så er ikke det uforenelig med målene til eiendomssystemet.  Det er
10276 heller tvert i mot, akkurat hva eiendomssystemet er ment å oppnå, at
10277 individer har retten til å bestemme hva de vil gjøre med
10278 <span class="emphasis"><em>sin</em></span> eiendom.
10279 </p><a class="indexterm" name="idxboland"></a><p>
10280
10281 Når Ms. Boland sier at det er noe galt med et møte <span class="quote">«<span class="quote">som har som sitt
10282 formål å fraskrive eller frafalle slike rettigheter</span>»</span>, så sier hun at
10283 WIPO har en interesse i å påvirke valgene til enkeltpersoner som eier
10284 immaterielle rettigheter.  At på en eller annen WIPOs oppdrag bør være å
10285 stoppe individer fra å <span class="quote">«<span class="quote">fraskrive</span>»</span> eller
10286 <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> seg sine immaterielle rettigheter.  At interessen
10287 til WIPO ikke bare er  maksimale immaterielle rettigheter, men også at de
10288 skal utøves på den mest ekstreme og restriktive mulig måten.
10289 </p><a class="indexterm" name="idxfeudalsystem"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsfeudalsystemof"></a><p>
10290 Det er en historie om akkurat et slikt eierskapssystem som er velkjent i den
10291 anglo-amerikansk tradisjon.  Det kalles <span class="quote">«<span class="quote">føydalisme</span>»</span>. Under
10292 føydalismen var eiendommer ikke bare kontrollert av et relativt lite antall
10293 individer og aktører.  Men det føydale systemet hadde en sterk interesse i å
10294 sikre at landeier i systemet ikke svekke føydalismen ved å frigjøre folkene
10295 og eiendommene som de kontrollerte til det frie markedet.  Føydalismen var
10296 avhengig av maksimal kontroll og konsentrasjon.  Det sloss mot enhver frihet
10297 som kunne forstyrre denne kontrollen.
10298 </p><a class="indexterm" name="idp10822256"></a><a class="indexterm" name="idp10823072"></a><p>
10299 Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
10300 vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<sup>[<a name="idp10824400" href="#ftn.idp10824400" class="footnote">204</a>]</sup>
10301 Vi kommer til å få et informasjonssamfunn.  Så mye er sikkert.  Vårt eneste
10302 valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
10303 <span class="emphasis"><em>fritt</em></span> eller <span class="emphasis"><em>føydalt</em></span>.  Trenden er
10304 mot det føydale.
10305 </p><a class="indexterm" name="idp10827840"></a><a class="indexterm" name="idp10829152"></a><p>
10306 Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette.  En heftig debatt brøt ut i
10307 kommentarfeltet.  Ms. Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
10308 vise hvorfor hennes kommentarer ga mening.  Men det var spesielt en
10309 kommentar som gjorde meg trist.  En anonym kommentator skrev,
10310 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp10831776"></a><a class="indexterm" name="idp10833072"></a><p>
10311
10312 George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
10313 (<span class="quote">«<span class="quote">målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
10314 riktige balansen for immaterielle rettigheter, ikke bare å fremme
10315 immaterielle rettigheter</span>»</span>), ikke som den er.  Hvis vi snakket om
10316 verden slik den er, så har naturligvis Boland ikke sagt noe galt.  Men i
10317 verden slik Lessig vil at den skal være, er det åpenbart at hun har sagt noe
10318 galt.  En må alltid være oppmerksom på forskjellen mellom Lessigs og vår
10319 verden.
10320 </p></blockquote></div><p>
10321 Jeg gikk glipp av ironien først gangen jeg leste den. Jeg lese den raskt og
10322 trodde forfatteren støttet idéen om at det våre myndigheter burde gjøre var
10323 å søke balanse. (Min kritikk av Ms Boland, selvfølgelig, var ikke om
10324 hvorvidt hun søkte balanse eller ikke; min kritikk var at hennes kommentarer
10325 avslørte en feil kun en førsteårs jusstudent burde kunne gjøre. Jeg har noen
10326 illusjon om ekstremismen hos våre myndigheter, uansett om de er
10327 republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon er
10328 hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
10329 </p><a class="indexterm" name="idp10837920"></a><p>
10330 Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen.  I
10331 stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
10332 skulle <span class="quote">«<span class="quote">målet</span>»</span> til myndighetene være <span class="quote">«<span class="quote">å fremme den
10333 riktige balanse</span>»</span> for immaterielle rettigheter.  Det var åpenbart
10334 tåpelig for ham.  Og det avslørte åpenbart, trodde han, min egen tåpelige
10335 utopisme.  <span class="quote">«<span class="quote">Typisk for en akademiker</span>»</span>, kunne forfatteren like
10336 gjerne ha fortsatt.
10337 </p><p>
10338 Jeg forstår kritikken av akademisk utopisme.  Jeg mener også at utopisme er
10339 tåpelig, og jeg vil være blant de første til å gjøre narr av de absurde
10340 urealistiske idealer til akademikere gjennom historien (og ikke bare i vårt
10341 eget lands historie).
10342 </p><p>
10343 Men når det har blitt dumt å anta at rollen til våre myndigheter bør være å
10344 <span class="quote">«<span class="quote">oppnå balanse</span>»</span>, da kan du regne meg blant de dumme, for det
10345 betyr at dette faktisk har blitt ganske seriøst.  Hvis det bør være åpenbart
10346 for alle at myndighetene ikke søker å oppnå balanse, at myndighetene ganske
10347 enkelt et verktøy for de mektigste lobbyistene, at idéen om å forvente bedre
10348 av myndighetene er absurd, at idéen om å kreve at myndighetene snakker sant
10349 og ikke lyver bare er naiv, hva har da vi, det mektigste demokratiet i
10350 verden, blitt?
10351 </p><p>
10352
10353 Det kan være galskap å forvente at en mektig myndighetsperson skal si
10354 sannheten. Det kan være galskap å tro at myndighetenes politikk skal gjøre
10355 mer enn å tjene de mektigste interesser. Det kan være galskap å argumentere
10356 for å bevare en tradisjon som har vært en del av vår tradisjon for
10357 mesteparten av vår historie&#8212;fri kultur.
10358 </p><p>
10359 Hvis dette er galskap, så la det være mer gærninger.  Snart.
10360 </p><a class="indexterm" name="idp10845840"></a><a class="indexterm" name="idp10846592"></a><a class="indexterm" name="idp10847408"></a><p>
10361 <span class="strong"><strong>Det finnes øyeblikk</strong></span> av håp i denne
10362 kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
10363 eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
10364 seg en en ekstraordinær koalisjon på tvers av partiene for å bekjempe
10365 endringen. For kanskje første gang i historien organiserte interesser så
10366 forskjellige som NRA, ACLU, moveon.org, William Safire, Ted Turner og
10367 Codepink Women for Piece seg for å protestere på denne endringen i
10368 FCC-reglene.  Så mange som 700 000 brev ble sendt til FCC med krav om flere
10369 høringer og et annet resultat.
10370 </p><p>
10371 Disse protestene stoppet ikke FCC, men like etter stemte en bred koalisjon i
10372 senatet for å reversere avgjørelsen i FCC. De fiendtlige høringene som ledet
10373 til avstemmingen avslørte hvor mektig denne bevegelsen hadde blitt.  Det var
10374 ingen betydningsfull støtte for FCCs avgjørelse, mens det var bred og
10375 vedvarende støtte for å bekjempe ytterligere konsentrasjon i media.
10376 </p><p>
10377 Men selv denne bevegelsen går glipp av en viktig brikke i puslespillet.  Å
10378 være stor er ikke ille i seg selv. Frihet er ikke truet bare på grunn av at
10379 noen blir veldig rik, eller på grunn av at det bare er en håndfull store
10380 aktører.  Den dårlige kvaliteten til Big Macs eller Quartar Punders betyr
10381 ikke at du ikke kan få en god hamburger andre steder.
10382 </p><p>
10383 Faren med mediekonsentrasjon kommer ikke fra selve konsentrasjonen, men
10384 kommer fra føydalismen som denne konsentrasjonen fører til når den kobles
10385 til endringer i opphavsretten. Det er ikke kun at det er noen mektige
10386 selskaper som styrer en stadig voksende andel av mediene. Det er at denne
10387 konsentrasjonen kan påkalle en like oppsvulmet rekke
10388 rettigheter&#8212;eiendomsrettigheter i en historisk ekstrem form&#8212;som
10389 gjør størrelsen ille.
10390 </p><p>
10391 Det er derfor betydningsfullt at så mange vil kjempe for å kreve konkurranse
10392 og økt mangfold. Likevel, hvis kampanjen blir forstått til å kun gjelde
10393 størrelse, så er ikke det veldig overraskende. Vi amerikanere har en lang
10394 historie med å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">stort</span>»</span>, klokt eller ikke. At vi kan
10395 være motivert til å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">store</span>»</span> igjen ikke noe nytt.
10396 </p><p>
10397 Det ville vært noe nytt, og noe veldig viktig, hvis like mange kan være med
10398 på en kampanje for å bekjempe økende ekstremisme bygget inn i idéen om
10399 <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span>.  Ikke fordi balanse er fremmed for vår
10400 tradisjon. Jeg argumenterer for at balanse er vår tradisjon.  Men fordi
10401 evnen til å tenke kritisk på omfanget av alt som kalles
10402 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke er lenger er godt trent i denne tradisjonen.
10403 </p><p>
10404 Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet
10405 for våre tragedie.
10406 </p><a class="indexterm" name="idp10858272"></a><p>
10407 <span class="strong"><strong>Mens jeg skriver</strong></span> disse avsluttende
10408 ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
10409 individer.<sup>[<a name="idp10860256" href="#ftn.idp10860256" class="footnote">205</a>]</sup>  Eminem har nettopp blitt
10410 saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<sup>[<a name="idp10867616" href="#ftn.idp10867616" class="footnote">206</a>]</sup>  Historien om hvordan Bob Dylan har
10411 <span class="quote">«<span class="quote">stjålet</span>»</span> fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
10412 over.<sup>[<a name="idp10870288" href="#ftn.idp10870288" class="footnote">207</a>]</sup>  En på innsiden i
10413 Hollywood&#8212;som insisterer på at han må forbli anonym&#8212;rapporterer
10414 <span class="quote">«<span class="quote">en utrolig samtale med disse studiofolkene.  De har fantastisk
10415 [gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
10416 av at de først må klarere rettighetene.  De har hauger med ungdommer som
10417 kunne gjøre fantastiske ting med innholdet, men det vil først kreve hauger
10418 med advokater for å klarere det først</span>»</span>.  Kongressrepresentanter
10419 snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
10420 antas å bryte loven.  Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
10421 en datamaskin for å dele innhold.
10422 </p><a class="indexterm" name="idp10874768"></a><a class="indexterm" name="idp10875520"></a><a class="indexterm" name="idp10876336"></a><a class="indexterm" name="idp10877120"></a><a class="indexterm" name="idp10877936"></a><a class="indexterm" name="idp10878752"></a><a class="indexterm" name="idp10879568"></a><p>
10423
10424 I mens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil
10425 bygge opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> som britiske borgere kan laste
10426 ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<sup>[<a name="idp10881824" href="#ftn.idp10881824" class="footnote">208</a>]</sup> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
10427 seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative
10428 Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske
10429 landet.<sup>[<a name="idp10884256" href="#ftn.idp10884256" class="footnote">209</a>]</sup>  Jeg har fortalt en mørk
10430 historie.  Sannheten er mer blandet.  En teknologi har gitt oss mer frihet.
10431 Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.
10432 Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister
10433 taper og uten at potensialet for digital teknologi blir knust.  Det vil
10434 kreve omtanke, og viktigere, det vil kreve at noen omformer RCA-ene av i dag
10435 til Causbyere.
10436 </p><p>
10437
10438 Sunn fornuft må gjøre opprør. Den må handle for å frigjøre kulturen. Og
10439 snart, hvis dette potensialet skal noen gang bli realisert.
10440
10441
10442
10443 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10634912" href="#idp10634912" class="para">195</a>] </sup>
10444
10445 Commission on Intellectual Property Rights, <span class="quote">«<span class="quote">Final Report: Integrating
10446 Intellectual Property Rights and Development Policy</span>»</span> (London, 2002),
10447 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10448 #55</a>. I følge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
10449 9. juli 2002, mottar kun 320 000 av de 6 millioner som trenger medisiner i
10450 utviklingsland dem de trenger&#8212;og halvparten av dem er i Brasil.
10451 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10650896" href="#idp10650896" class="para">196</a>] </sup>
10452
10453 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
10454 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
10455 37.  <a class="indexterm" name="idp10651968"></a> <a class="indexterm" name="idp10653072"></a>
10456 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10102240" href="#idp10102240" class="para">197</a>] </sup>
10457
10458
10459 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10460 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, a
10461 Report Prepared for the World Intellectual Property Organization</em>
10462 (Washington, D.C., 2000), 14, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #56</a>. For a firsthand
10463 account of the struggle over South Africa, see Hearing Before the
10464 Subcommittee on Criminal Justice, Drug Policy, and Human Resources, House
10465 Committee on Government Reform, H. Rep., 1st sess., Ser. No. 106-126 (22
10466 July 1999), 150&#8211;57 (statement of James Love).
10467 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10658736" href="#idp10658736" class="para">198</a>] </sup>
10468
10469
10470 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10471 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
10472 rapport forberedt for the World Intellectual Property
10473 Organization</em> (Washington, D.C., 2000), 15.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10667376" href="#idp10667376" class="para">199</a>] </sup>
10474
10475
10476
10477 See Sabin Russell, <span class="quote">«<span class="quote">New Crusade to Lower AIDS Drug Costs: Africa's
10478 Needs at Odds with Firms' Profit Motive,</span>»</span> <em class="citetitle">San Francisco
10479 Chronicle</em>, 24 May 1999, A1, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #57</a> (<span class="quote">«<span class="quote">compulsory
10480 licenses and gray markets pose a threat to the entire system of intellectual
10481 property protection</span>»</span>); Robert Weissman, <span class="quote">«<span class="quote">AIDS and Developing
10482 Countries: Democratizing Access to Essential Medicines,</span>»</span>
10483 <em class="citetitle">Foreign Policy in Focus</em> 4:23 (August 1999), available
10484 at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #58</a> (describing
10485 U.S. policy); John A. Harrelson, <span class="quote">«<span class="quote">TRIPS, Pharmaceutical Patents, and
10486 the HIV/AIDS Crisis: Finding the Proper Balance Between Intellectual
10487 Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span> <em class="citetitle">Widener Law
10488 Symposium Journal</em> (Spring 2001): 175.
10489
10490 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10729536" href="#idp10729536" class="para">200</a>] </sup>
10491
10492 Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>,
10493 <em class="citetitle">Washington Post</em>, august 2003, E1, tilgjengelig fra
10494 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #59</a>; William New,
10495 <span class="quote">«<span class="quote">Global Group's Shift on `Open Source' Meeting Spurs Stir</span>»</span>,
10496 <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>, 19. august 2003,
10497 tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10498 #60</a>; William New, <span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes `Open Source' Talks
10499 at WIPO</span>»</span>, <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
10500 19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #61</a>.
10501 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10743760" href="#idp10743760" class="para">201</a>] </sup>
10502
10503 Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
10504 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10768768" href="#idp10768768" class="para">202</a>] </sup>
10505
10506
10507 Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
10508 sofistikert.  De har flere ganger forklart at de har ikke noe problem med
10509 programvare som er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode</span>»</span> eller programvare som er
10510 allemannseie.  Microsofts prinsipielle motstand er mot <span class="quote">«<span class="quote">fri
10511 programvare</span>»</span> lisensiert med en <span class="quote">«<span class="quote">copyleft</span>»</span>-lisens, som
10512 betyr at lisensen krever at de som lisensierer skal adoptere same vilkår for
10513 ethvert avledet verk.  Se Bradford L. Smith, <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Software:
10514 Enabling the Marketplace to Decide</span>»</span>, <em class="citetitle">Government Policy
10515 Toward Open Source Software</em> (Washington, D.C.: AEI-Brookings
10516 Joint Center for Regulatory Studies, American Enterprise Institute for
10517 Public Policy Research, 2002), 69, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #62</a>. Se også Craig Mundie,
10518 Microsoft senior vice president, <em class="citetitle">The Commercial Software
10519 Model</em>, diskusjon ved New York University Stern School of
10520 Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #63</a>.
10521 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10789296" href="#idp10789296" class="para">203</a>] </sup>
10522
10523
10524 Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
10525 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10824400" href="#idp10824400" class="para">204</a>] </sup>
10526
10527 Se Drahos with Braithwaite, <em class="citetitle">Information Feudalism</em>,
10528 210&#8211;20.  <a class="indexterm" name="idp10658288"></a>
10529 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10860256" href="#idp10860256" class="para">205</a>] </sup>
10530
10531
10532 John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers</span>»</span>, CNET News.com,
10533 september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #65</a>; Paul R. La Monica,
10534 <span class="quote">«<span class="quote">Music Industry Sues Swappers</span>»</span>, CNN/Money, 8 september 2003,
10535 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10536 #66</a>; Soni Sangha og Phyllis Furman sammen med Robert Gearty,
10537 <span class="quote">«<span class="quote">Sued for a Song, N.Y.C. 12-Yr-Old Among 261 Cited as Sharers</span>»</span>,
10538 <em class="citetitle">New York Daily News</em>, 9. september 2003, 3; Frank
10539 Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single Mother in
10540 Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants</span>»</span>,
10541 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
10542 <span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA</span>»</span>, <em class="citetitle">Wired
10543 News</em>, 10. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #67</a>.
10544 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10867616" href="#idp10867616" class="para">206</a>] </sup>
10545
10546
10547 Jon Wiederhorn, <span class="quote">«<span class="quote">Eminem Gets Sued &#8230; by a Little Old
10548 Lady</span>»</span>, mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
10549 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10870288" href="#idp10870288" class="para">207</a>] </sup>
10550
10551
10552
10553 Kenji Hall, Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Japanese Book May Be Inspiration for
10554 Dylan Songs</span>»</span>, Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
10555
10556 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10881824" href="#idp10881824" class="para">208</a>] </sup>
10557
10558 <span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public</span>»</span>, pressemelding
10559 fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #70</a>.
10560 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10884256" href="#idp10884256" class="para">209</a>] </sup>
10561
10562
10563 <span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil</span>»</span>, Creative Commons Weblog,
10564 6. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #71</a>.
10565 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Etterord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-afterword"></a>Etterord</h2></div></div></div><p>
10566
10567
10568
10569 <span class="strong"><strong>I hvert fall</strong></span> noen av de som har lest helt
10570 hit vil være enig med meg om at noe må gjøres for å endre retningen vi
10571 holder.  Balansen i denne boken kartlegger hva som kan gjøres.
10572 </p><p>
10573 Jeg deler dette kartet i to deler: det som enhver kan gjøre nå, og det som
10574 krever hjelp fra lovgiverne.  Hvis det er en lærdom vi kan trekke fra
10575 historien om å endre på sunn fornuft, så er det at det krever å endre
10576 hvordan mange mennesker tenker på den aktuelle saken.
10577 </p><p>
10578 Det betyr at denne bevegelsen må starte i gatene.  Det må rekrutteres et
10579 signifikant antall foreldre, lærere, bibliotekarer, skapere, forfattere,
10580 musikere, filmskapere, forskere&#8212;som alle må fortelle denne historien
10581 med sine egne ord, og som kan fortelle sine naboer hvorfor denne kampen er
10582 så viktig.
10583 </p><p>
10584 Når denne bevegelsen har hatt sin effekt i gatene, så er det et visst håp om
10585 at det kan ha effekt i Washington.  Vi er fortsatt et demokrati. Hva folk
10586 mener betyr noe.  Ikke så mye som det burde, i hvert fall når en RCA står
10587 imot, men likevel, det betyr noe.  Og dermed vil jeg skissere, i den andre
10588 delen som følger, endringer som kongressen kunne gjøre for å bedre sikre en
10589 fri kultur.
10590 </p><div class="section" title="16.1. Oss, nå"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="usnow"></a>16.1. Oss, nå</h2></div></div></div><p>
10591 <span class="strong"><strong>Sunn fornuft</strong></span> er på same side som
10592 opphavsrettskrigerne på grunn av at debatten så langt har vært rammet inn
10593 rundt ytterpunktene&#8212;som en stor enten/eller: enten eiendom eller
10594 anarki, enten total kontroll eller så får ikke kunstnerne betalt.  Hvis
10595 dette virkelig var valget så burde krigerne vinne.
10596 </p><p>
10597 Tabben her er feilen med å utelukke den gyldne middelvei.  Det er
10598 ytterpunkter i denne debatten, men ytterpunktene er ikke det hele.  Det er
10599 de som tror på maksimal opphavsrett&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10600 reservert</span>»</span>&#8212;og de som avviser opphavsrett&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">Ingen
10601 rettigheter reservert</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10602 reservert</span>»</span>-typen mener du bør spørre om tillatelse før du
10603 <span class="quote">«<span class="quote">bruker</span>»</span> et opphavsrettsbeskyttet verk på noe vis.
10604 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen rettigheter reservert</span>»</span>-typen mener du bør kunne gjøre
10605 med innhold som du selv ønsker uavhengig av om du har tillatelse eller ikke.
10606 </p><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetinitialfreecharacterof"></a><p>
10607
10608 Da Internettet ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en helning mot
10609 <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter reservert</span>»</span>.  Innhold kunne kopieres billig
10610 og uten kvalitetstap og rettigheter kunne ikke enkelt kontrolleres.  Dermed
10611 var, uavhengig av hva noen ønsket, det effektive regimet for opphavsrett
10612 under den originale utformingen av Internettet <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10613 reservert</span>»</span>.  Innhold ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span> uavhengig av
10614 rettighetene.  Alle rettigheter var effektivt ubeskyttet.
10615 </p><p>
10616 Denne opprinnelige egenskapen ga en reaksjon (med motsatt fortegn, men ikke
10617 helt likt) fra opphavsrettseierne.  Den reaksjonen har vært tema for denne
10618 boken.  Gjennom lovgiving, søksmål og endringer i nettverkets utforming har
10619 opphavsrettsinnehaverne vært i stand ti lå endre den grunnlegende egenskapen
10620 til omgivelsen for det originale Internett.  Hvis den opprinnelige
10621 arkitekturen gir et effektivt utgangspunkt med <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10622 reserver</span>»</span>, så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive
10623 utgangspunktet til <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter reservert</span>»</span>.  Arkitekturen
10624 og loven som omgir Internettets utforming vil i stadig større grad gi en
10625 omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse.  <span class="quote">«<span class="quote">Klipp og
10626 lim</span>»</span>-verden som definerer Internettet i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
10627 tillatelse til å klippe og lime</span>»</span>-verden som er en skapers mareritt.
10628 </p><a class="indexterm" name="idp10910640"></a><a class="indexterm" name="idp10911968"></a><p>
10629 Det som trengs er en måte å si noe i midten&#8212;hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
10630 rettigheter reservert</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10631 reservert</span>»</span> men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>&#8212;og
10632 dermed en måte å respektere opphavsretter mens en gjør det mulig for
10633 skaperne å frigjøre innhold når de ønsker det.  Med andre ord, vi trenger en
10634 måte å gjeninnføre settet med friheter som vi kunne ta for gitt tidligere.
10635 </p><div class="section" title="16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxfreeculturerestorationeffortsonpreviousaspectsof"></a><a class="indexterm" name="idxbrowsing"></a><a class="indexterm" name="idxprivacyrights2"></a><p>
10636 Hvis du trer tilbake fra slaget jeg har beskrevet her, så vil du kjenne
10637 igjen dette problemet fra andre omgivelser.  Tenk på personvern.  Før
10638 Internettet trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data
10639 om våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandler
10640 og tittet på verkene til Karl Marx, så trengte du ikke bekymre deg for å
10641 måtte forklare hva du tittet på for dine naboer eller din sjef.
10642 <span class="quote">«<span class="quote">Personvernet</span>»</span> rundt hva du tittet på var sikret.
10643 </p><p>
10644 Hva gjorde at det var sikret?
10645 </p><p>
10646 Vel, hvis vi tenker på begrepene til modalitetene jeg beskrev i kapittel
10647 <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, så var ditt
10648 privatliv sikret på grunn av en ineffektiv arkitektur for innsamling av
10649 data, og dermed en markedbegrensning (kostnad) for enhver som ønsket å samle
10650 disse dataene.  Hvis du var en mistenkt spion for Nord-Korea som arbeidet
10651 for CIA, så ville uten tvil ditt privatliv ikke være sikret.  Men det er på
10652 grunn av at CIA ville (får vi håpe) finne det verdifullt nok å bruke de
10653 tusenvis av pengene som trengtes for å spore deg.  Men for de fleste av oss
10654 (igjen så kan vi håpe) betalte det seg ikke å spionere på oss.  Denne høyst
10655 ineffektive arkitekturen til den virkelige verden betyr at de fleste av oss
10656 kan nyte en rimelig robust andel privatliv. Dette privatlivet er garantert
10657 oss av friksjon.  Ikke fra lovverket (det er ingen lov som beskytter
10658 <span class="quote">«<span class="quote">privatlivet</span>»</span> i det offentlige rom) og mange plasser ikke av
10659 normer (kikking og sladder er bare moro), men i stedet fra kostnadene som
10660 friksjon påfører enhver som ønsker å spionere.
10661 </p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp10929472"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
10662 Inn kommer Internettet, hvor kostnaden med å spore spesielt det blir bladd i
10663 har blitt svært liten.  Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle
10664 informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der.  Du vet
10665 dette på grunn av at det i en spalte på siden vises en liste med
10666 <span class="quote">«<span class="quote">nylig sette</span>»</span> sider.  På grunn av arkitekturen til nettet og
10667 hvordan informasjonskapsler fungerer på nettet, så er det enklere å samle
10668 inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
10669 forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> som var beskyttet av denne
10670 friksjonen.
10671 </p><a class="indexterm" name="idp10934512"></a><p>
10672 Amazon er naturligvis ikke problemet.  Men vi kan begynne å bekymre oss for
10673 biblioteker.  Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
10674 bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å bla igjennom et bibliotek uten at
10675 myndighetene får vite hvilke bøker du ser på (jeg er også en av disse
10676 venstrevridde), da kan det hende denne endringen i teknologien for
10677 overvåkning angår deg.  Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som
10678 gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjons-induserte
10679 personvernet fra tidligere tider.
10680 </p><a class="indexterm" name="idp10937344"></a><a class="indexterm" name="idp10938656"></a><p>
10681
10682 Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å
10683 definere <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> på Internettet.  Det er erkjennelsen om
10684 at teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om
10685 lover som gjør det friksjonen gjorde.<sup>[<a name="idp10941424" href="#ftn.idp10941424" class="footnote">210</a>]</sup>
10686 Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er
10687 det viktige her.  Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var
10688 passivt sikret tidligere.  En endring i teknologi tvinger nå de som tror på
10689 personvern til å gjøre aktive handlinger der hvor personvern tidligere var
10690 gitt som utgangspunkt.
10691 </p><a class="indexterm" name="idp10945600"></a><a class="indexterm" name="idp10946880"></a><a class="indexterm" name="idp10948272"></a><a class="indexterm" name="idp10949088"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
10692 En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av fri
10693 programvare-bevegelsen.  Da datamaskiner med programvare først ble gjort
10694 kommersielt tilgjengelig var programvaren&#8212;både kildekoden og
10695 binærene&#8212;fritt tilgjengelig.  Du kunne ikke kjøre et program skrevet
10696 for en Data General-maskin på en IBM-maskin, så Data General og IBM brydde
10697 seg ikke mye om å kontrollere programvaren sin.
10698 </p><a class="indexterm" name="idxstallmanrichard"></a><p>
10699 Dette var verden Richard Stallman ble født inn i og som forsker ved MIT
10700 lærte han å elske samfunnet som utviklet seg når en var fri til å utforske
10701 og fikle med programvaren som kjørte på datamaskiner. Som en av de smarte
10702 typene, i tillegg til å være en flink programmerer, begynte Stallman å
10703 basere seg på friheten han hadde til bygge på eller endre på andre personers
10704 verker.
10705 </p><p>
10706 I hvert fall i akademia er ikke dette en veldig radikal idé.  Ved et
10707 matematisk institutt ville enhver ha friheten til å fikle med et bevis som
10708 noen andre la frem.  Hvis du trodde du hadde en bedre måte å bevise et
10709 teorem, så kunne du ta det noen andre hadde gjort og endre det. Ved et
10710 institutt for klassisk historie, hvis du mente en kollegas oversettelse av
10711 en nylig oppdaget tekst hadde feil, så hadde du friheten til å forbedre
10712 den.  Dermed, for Stallman, virket det åpenbart at du burde stå fritt til å
10713 fikle med og forbedre koden som kjørte på en maskin.  Dette var også
10714 kunnskap.  Hvorfor skulle det ikke være åpent for kritikk på samme måte som
10715 alt annet?
10716 </p><a class="indexterm" name="idxproprietarycode"></a><p>
10717 Ingen svarte på det spørsmålet.  Istedet endret arkitekturen for inntekter i
10718 dataverden seg.  Etter hvert som det ble mulig å importere programmer fra et
10719 system til et annet, det ble økonomisk attraktivt (i hvert fall etter noens
10720 syn) å skjule koden til programmet som man laget.  I tillegg begynte
10721 selskaper å selge ekstrautstyr til stormaskiner.  Hvis jeg bare kunne ta din
10722 printerdriver og kopiere den, så ville det gjøre det enklere for meg enn det
10723 var for deg å selge en printer i markedet.
10724 </p><p>
10725
10726 Dermed begynte praksisen med proprietær kode å spre seg, og tidlig på
10727 1980-tallet fant Stallman at han var omringet av proprietær kode. Verden av
10728 fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
10729 databehandling.  Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
10730 ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket.
10731 </p><a class="indexterm" name="idp10960448"></a><a class="indexterm" name="idp10961728"></a><p>
10732 Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
10733 operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
10734 overleve.  Dette var starten på GNU-prosjektet, som
10735 <span class="quote">«<span class="quote">Linux</span>»</span>-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
10736 produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp10963824"></a>
10737 <a class="indexterm" name="idp10964656"></a>
10738 </p><p>
10739 Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
10740 programvare som må forbli fri.  Programvare lisensiert med GPL fra Free
10741 Software Foundation kan ikke endres og distribueres uten at kildekoden for
10742 den programvaren også blir gjort tilgjengelig.  Dermed må enhver som bygger
10743 på GPL-et programvare også frigjøre sitt byggverk.  Dette trodde Stallman
10744 ville sikre, at en økologi av kode ville utvikle seg som forble fri for
10745 andre å bygge på.  Hans fundamentale mål var frihet.  Nyskapende kreativ
10746 kode var et biprodukt.
10747 </p><p>
10748 Stallman gjorde dermed for programvare det personvernforkjempere nå gjør for
10749 personvern.  Han søkte etter en måte å gjenoppbygge den type frihet som før
10750 var tatt for gitt.  Gjennom aktiv bruk av lisenser som gjelder for
10751 opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman aktivt en arena der
10752 fri programvare ville overleve.  Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
10753 passivt garantert.
10754 </p><a class="indexterm" name="idp10967776"></a><a class="indexterm" name="idp10969168"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
10755 Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte
10756 med historien i denne boken.  Dette er overgangen for hvordan akademiske og
10757 vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
10758 </p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp10977744"></a><a class="indexterm" name="idp10978848"></a><p>
10759
10760 Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å
10761 skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned og sende dem til
10762 biblioteker kanskje ikke er den mest effektive måten å spre kunnskap.  I
10763 stedet blir tidsskrifter mer og mer elektroniske, og biblioteker og deres
10764 brukere gis tilgang til disse elektroniske tidsskriftene gjennom
10765 passord-beskyttede nettsteder.  Noe lignende har skjedd innen justissektoren
10766 i nesten tredve år: Lexis og Westlaw har hatt elektroniske versjoner av
10767 domstolavgjørelser tilgjengelig for sine tjeneste-abonnenter.  Selv om en
10768 høyesterettsdom ikke er opphavsrettsbeskyttet, og enhver står fritt til å gå
10769 til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å
10770 kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme
10771 høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester.
10772 </p><a class="indexterm" name="idp10982576"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
10773 Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for
10774 tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt incentiv for
10775 folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap.  Loven har vært
10776 enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har fått lov til å
10777 blomstre.  Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er allemannseie,
10778 så bør det i prinspippet ikke være noe galt i å selge tilgang til materiale
10779 som ikke er allemannseie.
10780 </p><a class="indexterm" name="idp10986864"></a><a class="indexterm" name="idp10988112"></a><p>
10781 Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
10782 data var gjennom proprietære tjenester?  Hva hvis ingen hadde muligheten til
10783 å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
10784 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesjournalsin"></a><p>
10785 Som flere begynner å oppdage, er dette stadig oftere virkeligheten med
10786 vitenskapelige tidsskrifter.  Da disse tidsskriftene ble distribuert i
10787 papirutgaven, kunne bibliotekene gjøre tidsskriftene tilgjengelig for enhver
10788 som hadde tilgang til biblioteket.  Dermed kunne pasienter med kreft bli
10789 kreft-eksperter på grunn av at biblioteket ga dem tilgang.  Eller pasienter
10790 som forsøkte å forstå risikoen med en bestemt behandling kunne forske på
10791 disse risikoene ved å lese alle tilgjengelige artikler om den behandlingen.
10792 Denne friheten var dermed et resultat av hvordan biblioteker fungerte
10793 (normer) og teknologien til papirtidsskrifter (arkitektur)&#8212;nemlig at
10794 det var veldig vanskelig a kontrollere tilgang til et papirtidsskrift.
10795 </p><p>
10796 Etter hvert som tidsskrift blir elektroniske krever derimot utgiverne at
10797 bibliotekene ikke gir alle tilgang til tidsskriftene.  Dette betyr at
10798 frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker begynner å
10799 forsvinne.  Dermed, på samme måte som med personvern og programvare,
10800 endringer i teknologien og markedet krymper en frihet som vi tok for gitt
10801 tidligere.
10802 </p><a class="indexterm" name="idp10993552"></a><a class="indexterm" name="idp10995328"></a><p>
10803
10804 Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å
10805 gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige
10806 Vitenskapsbiblioteket (PLoS), som er et ikkekommersielt selskap dedikert til
10807 å gjøre vitenskapeling forskning tilgjengelig til alle som har en
10808 nettforbindelse.  Forfattere av vitenskapelige verk laster sitt verk opp til
10809 Det Offentlige Vitenskapsbiblioteket.  Dette verket går så igjennom
10810 fagfellevurdering.  Hvis det blir akseptert, så blir verket så lagret i et
10811 offentlig, elektronisk arkiv og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
10812 PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til
10813 papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket.
10814 </p><a class="indexterm" name="idp10998416"></a><p>
10815 Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som
10816 tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og
10817 marked.  Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de
10818 tradisjonelle forlagene og deres innsats for å  tjene penger fra den
10819 eksklusive distribusjonen av innhold.  Men konkurranse antas i vår tradisjon
10820 for å være bra&#8212;spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
10821 vitenskap.
10822 </p><a class="indexterm" name="idp10999952"></a><a class="indexterm" name="idp11002448"></a><a class="indexterm" name="idp11003696"></a></div><div class="section" title="16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
10823 Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
10824 kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
10825 </p><a class="indexterm" name="idp11008576"></a><p>
10826 Inn kommer Creative Commons.  Creative Commons er et ikke-kommersielt
10827 selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford
10828 University.  Selskapets mål er å bygge et lag av
10829 <span class="emphasis"><em>rimelig</em></span> opphavsrett på toppen av ekstremene som nå
10830 regjerer.  Det gjør dette ved å gjøre det enkelt for folk å bygge på andre
10831 folks verk, ved å gjøre det enkelt for skapere å uttrykke friheten for andre
10832 til å ta og bygge på deres verk.  Dette gjøres mulig med enkle merker,
10833 knyttet til menneskelesbare beskrivelser, som igjen er knyttet til vanntette
10834 lisenser.
10835 </p><p>
10836
10837 <span class="emphasis"><em>Enkelt</em></span>&#8212;som betyr uten en mellommann eller uten en
10838 advokat.  Ved å utvikle et fritt sett med lisenser som folk kan knytte til
10839 sitt innhold, sikter Creative Commons å merke en rekke innhold som enkelt og
10840 pålitelig kan bygges på.  Disse merkene er så lenket til maskinlesbare
10841 versjoner av lisensen som gjør det mulig for datamaskiner å automatisk
10842 identifisere innhold som enkelt kan deles. Denne samlingen av tre
10843 uttrykk&#8212;en juridisk lisens, en menneske-lesbar beskrivelse og et
10844 maskinlesbart merke&#8212;utgjør en Creative Commons-lisens.  En Creative
10845 Commons-lisens utgjør en tildeling av frihet til enhver som har tilgang til
10846 lisensen.  Og viktigere, et uttrykk for at personen som bruker lisensen tror
10847 på noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">Alle</span>»</span>- eller
10848 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen</span>»</span>-ytterkantene.  Innhold merket med CC-merket betyr ikke
10849 at en har sagt fra seg opphavsretten, men derimot at enkelte friheter er
10850 gitt bort.
10851 </p><p>
10852 Disse frihetene går ut over friheten som loves av rimelig bruk. Frihetenes
10853 presise omriss er avhenging av valgene som skaperen gjør. Skaperen kan velge
10854 en lisens som tillater enhver bruk, så lenge opphavspersonen navngis.  Hun
10855 kan velge en lisens som kun tillater ikke-kommersiell bruk.  Hun kan velge
10856 en lisens som tillater enhver bruk så lenge de samme friheter gis videre til
10857 andre brukere (<span class="quote">«<span class="quote">del på like vilkår</span>»</span>).  Eller enhver bruk så
10858 lenge ingen bearbeidelse blir gjort.  Eller enhver bruk i utviklingsland.
10859 Eller enhver bruk som <span class="quote">«<span class="quote">smakebit</span>»</span>, så lenge det ikke lages
10860 komplette kopier.  Og til slutt, enhver bruk til opplæring.
10861 </p><p>
10862 Disse valgene etablerer dermed en rekke friheter som går ut over
10863 utgangspunktet i åndsverksloven.  De muliggjør også friheter som går ut over
10864 tradisjonell rimelig bruk.  Og det viktigste er at de uttrykker disse
10865 frihetene på en måte som de påfølgende brukerne kan bruke og basere seg på
10866 uten å hyre inn en advokat.  Creative Commons sikter dermed mot å bygge et
10867 lag av innhold, styrt av et lag av fornuftig åndsverkslov, som andre kan
10868 bygge på.  Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet
10869 tilgjengelig.  Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å
10870 gjenopprette allemannseiet.
10871 </p><a class="indexterm" name="idp11018288"></a><p>
10872
10873 Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons.  Og Creative
10874 Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike
10875 friheter.  Men det som skiller Creative Commons fra mange andre er at vi er
10876 ikke bare interessert i å snakke om et allemannseie eller i å få lovgiverne
10877 til å bidra til å bygge et allemannseie.  Vårt mål er å bygge en bevegelse
10878 av konsumenter og produsenter av innhold
10879 (<span class="quote">«<span class="quote">innholds-kondusenter</span>»</span>, som advokat Mia Garlick kaller dem)
10880 som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med deres egne verker
10881 hvor viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
10882 </p><a class="indexterm" name="idp11021440"></a><p>
10883 Målet er ikke å sloss mot <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10884 reservert</span>»</span>-folkene.  Målet er å utfylle dem.  Problemene som loven
10885 skaper for oss som kultur er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser
10886 av lover skrevet for århundrer siden, anvendt på en teknologi som kun
10887 Jefferson kunne ha forestilt seg.  Reglene kan godt å gitt mening da
10888 bakgrunnen var teknologiene tilgjengelig for hundrevis av år siden, men de
10889 gir ikke mening når bakgrunnen er digitale teknologier.  Nye
10890 regler&#8212;med andre friheter, uttrykket slik at mennesker uten advokater
10891 kan bruke dem&#8212;trengs.  Creative Commons gir folk en effektiv måte å
10892 begynne å lage disse reglene.
10893 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline2"></a><p>
10894 Hvorfor ville skapere delta i å gi slipp på total kontroll?  Noen deltar for
10895 å øke spredningen av deres innhold.  Et eksempel er Cory Doctorow som er en
10896 science fiction-forfatter.  Hans første roman, <em class="citetitle">Down and Out in
10897 the Magic Kingdom</em>, ble sluppet gratis på nettet med en Creative
10898 Commons-lisens, samme dag som den ble lagt ut for salg i bokhandler.
10899 </p><p>
10900 Hvorfor ville en utgiver noen sinne gå med på dette?  Jeg mistenker hans
10901 utgiver tenkte som dette: Det er to grupper av mennesker der ute: (1) de som
10902 vil kjøpe Corys bok uansett om den er på Internettet eller ikke og (2)de som
10903 kanskje aldri hører om Corys bok hvis den ikke blir gjort tilgjengelig
10904 gratis på Internettet.  En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å
10905 kjøpe den.  Vi kan kalle dem slemme-(1).  En del av (2) vil laste ned Corys
10906 bok, like den, og deretter bestemme seg for å kjøpe den.  Vi kan kalle dem
10907 gode-(2).  Hvis det er flere gode-(2-) enn det er slemme-(1), så vil
10908 strategien med å gi ut Corys bok gratis på nettet antagelig
10909 <span class="emphasis"><em>øke</em></span> salget av Corys bok.
10910 </p><p>
10911 Faktisk støtter erfaringene fra hans utgiver helt klart denne konklusjonen.
10912 Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
10913 hadde forventet.  Denne første romanen til en science fiction-forfatter var
10914 en total suksess.
10915 </p><a class="indexterm" name="idp11030032"></a><a class="indexterm" name="idp11030848"></a><p>
10916
10917 Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold var
10918 bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner,
10919 som skrev en bok om fri programvarebevegelsen med tittelen <em class="citetitle">Free
10920 For All</em>, gjorde en elektronisk utgave av boken gratis til
10921 gjengelig på nettet med en Creative Commons-lisens etter at boken var
10922 utsolgt fra forlaget.  Han fulgte deretter med på prisen for boken i
10923 bruktbokhandler.  Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg,
10924 steg også bruktprisen på boken.
10925 </p><a class="indexterm" name="idp11033840"></a><a class="indexterm" name="idp11035152"></a><a class="indexterm" name="idp11035968"></a><a class="indexterm" name="idp11036784"></a><p>
10926 Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært
10927 innhold.  Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative
10928 Commons.  Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
10929 grunner.  Mange som bruker <span class="quote">«<span class="quote">sampling-lisensen</span>»</span> gjør det på
10930 grunn av at det ville være hyklerisk.  Samling-lisensen sier at andre står
10931 fritt til, for kommersielle eller ikke-kommersielle formål, å bruke biter av
10932 innhold fra det lisensierte verket.  De har bare ikke friheten til å gjøre
10933 hele innholdet tilgjengelig for andre.  På grunn av at den
10934 <span class="emphasis"><em>juridiske</em></span> kostnaden med samling er så høy (Walter
10935 Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample
10936 musikken til andre, har uttalt at han ikke <span class="quote">«<span class="quote">tillater</span>»</span> Public
10937 Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så
10938 høy<sup>[<a name="idp11040752" href="#ftn.idp11040752" class="footnote">211</a>]</sup>), slipper disse artistene innhold
10939 ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form
10940 for kreativitet kan vokse.
10941 </p><p>
10942 Til slutt er det mange som merker sitt innhold med en Creative
10943 Commons-lisens kun fordi de ønsker å uttrykke til andre hvor viktig de synes
10944 balanse er i denne debatten.  Hvis du bare aksepterer systemet slik det er,
10945 så sier du i effekt at du tror på <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10946 reservert</span>»</span>-modellen.  Fint for deg, men mange gjør ikke det. Mange
10947 tror at uansett hvor riktig den regelen er for Hollywood og gærninger, så er
10948 den ikke en riktig beskrivelse av hvordan de fleste skaperne ser på
10949 rettighetene knyttet til sitt innhold.  Creative Commons-lisensen uttrykker
10950 begrepet <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>, og gir mange muligheten
10951 til å si det til andre.
10952 </p><p>
10953
10954 I de første seks månedene av Creative Commons-eksperimentet, ble over en
10955 million objekter lisensiert med disse fri kultur-lisensene.  Neste steg er
10956 partnerskap med mellomvare-tilbyderne av innhold for å hjelpe dem å bygge
10957 enkle måter for brukerne å merke innholdet med friheten gitt med Creative
10958 Commons inn i teknologiene de lager.
10959 </p><p>
10960 Dette er de første stegene for å gjenoppbygge et allemannseie.  De er ikke
10961 kun argumentasjon, de er handlinger.  A bygge allemannseiet er første steg
10962 for å vise folk hvor viktig dette er for kreativitet og nyskapning.
10963 Creative Commons baserer seg på frivillige steg for å få til denne
10964 gjenoppbyggingen.  De vil føre til en verden hvor mer enn frivillige steg er
10965 mulig.
10966 </p><p>
10967 Creative Commons er bare ett eksempel på frivillig innsats fra
10968 enkeltpersoner og skapere for å endre blandingen av rettigheter som nå
10969 styrer det kreative området.  Prosjektet konkurrerer ikke med
10970 opphavsretten.  Den utfyller den.  Dets mål er ikke å bekjempe rettighetene
10971 til forfatterne, men a gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
10972 sine rettigheter mer fleksibelt og billigere.  Den forskjellen, tror vi, vil
10973 gjøre det mulig for kreativiteten a spre seg lettere.
10974 </p><a class="indexterm" name="idp11049280"></a><a class="indexterm" name="idp11050688"></a></div></div><div class="section" title="16.2. Dem, snart"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
10975 <span class="strong"><strong>Vi vil</strong></span> ikke vinne tilbake en fri kultur
10976 kun ved individuelle handlinger.  Det trengs også viktige lovreformer.  Vi
10977 har en lang vei a gå før politikerne vil lytte til disse idéene og
10978 implementere disse reformene.  Men det betyr også at vi har tid til å bygge
10979 opp bevisstheten rundt endringene som trengs.
10980 </p><p>
10981 I dette kapittelet skisserer jeg fem typer endringer: fire som er generelle
10982 og en som er spesifikk for den mest opphetede kampen for tiden, musikk.
10983 Hver av dem er et steg, ikke et mål.  Men hver av disse stegene vil føre oss
10984 et godt stykke mot vårt mål.
10985 </p><div class="section" title="16.2.1. 1. Flere formaliteter"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="formalities"></a>16.2.1. 1. Flere formaliteter</h3></div></div></div><p>
10986 Hvis du kjøper et hus, så må du registrere salget i et skjøte.  Hvis du
10987 kjøper eiendom for å bygge et hus, så må du registrere kjøpet i et skjøte.
10988 Hvis du kjøper en bil så får du en eierskiftemelding og registrerer bilen.
10989 Hvis du kjøper en flybillett så har den navnet ditt på den.
10990 </p><p>
10991
10992
10993 Disse er alle formaliteter knyttet til eiendom.  De er krav som vi alle må
10994 forholde oss til hvis vi ønsker at vår eiendom skal bli beskyttet.
10995 </p><p>
10996 Dette står i kontrast til gjeldende åndsverkslov, der du automatisk får
10997 opphavsrett uavhengig av om du overholder noen formaliteter eller ikke.  Du
10998 trenger ikke å registrere den.  Du trenger ikke en gang merke innholdet
10999 ditt.  Utgangspunktet er kontroll, og <span class="quote">«<span class="quote">formaliteter</span>»</span> er
11000 bannlyst.
11001 </p><p>
11002 Hvorfor?
11003 </p><p>
11004 Som jeg foreslo i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, var motivasjonen for å avskaffe formalitetene god.
11005 I verden før digitale teknologier, la formalitetene en byrde på
11006 opphavsrettsinnehaverne uten at det ga nevneverdige fordeler.  Dermed var
11007 det en fremgang da loven slakket opp på de formelle kravene som
11008 opphavsrettseieren måtte oppfylle for å beskytte og sikre sitt verk.  Disse
11009 formalitetene kom i veien.
11010 </p><p>
11011 Men Internettet endrer alt dette.  Formaliteter trenger i dag ikke være en
11012 byrde.  I stedet er det slik at en verden uten formaliteter er en verden som
11013 hemmer kreativiteten.  I dag er det ingen enkel måte å vite hvem som eier
11014 hva, og hvem en må gjøre avtale med for å kunne bruke eller bygge på det
11015 kreative verket til andre.  Det er intet register og det er intet system for
11016 å spore&#8212;det er ingen enkel måte å vite hvordan en får tillatelse.  Og
11017 likevel er det, gitt den massive økningen i omfanget for opphavsrettens
11018 regler, et nødvendig steg å få tillatelse for ethvert verk som baserer seg
11019 på vår fortid.  Og dermed tvinger <span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av
11020 formaliteter mange til å være stille der de ellers ville talt.
11021 </p><p>
11022 Loven burde derfor endre dette kravet<sup>[<a name="idp11065760" href="#ftn.idp11065760" class="footnote">212</a>]</sup>&#8212;men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
11023 ødelagte systemet.  Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system
11024 som vil skape incentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
11025 </p><p>
11026 Det er tre viktige formaliteter: merke opphavsrettsbeskyttede verk,
11027 registrere opphavsrett og fornøye krav om opphavsrett.  Tradisjonelt var den
11028 første av disse tre noe opphavsrettsinnehaveren gjorde og de andre to var
11029 noe myndighetene gjorde.  Men et revidert system med formaliteter bør fjerne
11030 myndighetene fra prosessen, med unntak fra det ene formålet med å godkjenne
11031 standarder utviklet av andre.
11032 </p><div class="section" title="16.2.1.1. Registrering og fornying"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="registration"></a>16.2.1.1. Registrering og fornying</h4></div></div></div><p>
11033 I det gamle systemet måtte en opphavsrettseier sende inn en registrering til
11034 opphavsrettskontoret for å registrere eller fornye opphavsretten.  Når en
11035 sendte inn registreringen måtte opphavsrettseieren betale en avgift.  Som
11036 med de fleste offentlige kontorer hadde opphavsrettskontoret lite incentiv
11037 til å minimere belastningen som registreringen ga.  Det hadde også lite
11038 incentiv til å minimere avgiften.  Og etter som opphavsrettskontoret ikke
11039 var et hovedmål for regjeringens politikk, har kontoret historisk vært
11040 veldig underfinansiert.  Dermed, når folks om kjenner til prosessen hører
11041 denne idéen om formaliteter så er deres første reaksjon
11042 panikk&#8212;ingenting kan være verre enn å tvinge folk å forholde seg til
11043 rotet som heter opphavsrettskontoret.
11044 </p><p>
11045 Likevel har det alltid overrasket meg at vi, som kommer fra en tradisjon med
11046 ekstraordinær nyskapning innen myndighetsutforming, ikke lenger kan være
11047 nyskapende om hvordan myndighetsfunksjoner kan utformes.  Det at det er et
11048 offentlig formål i en styringsrolle, betyr ikke at myndighetene er de eneste
11049 som kan administrere rollen.  I stedet burde vi skape incentiver for at
11050 private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, i følge standarder som
11051 myndighetene definerer.
11052 </p><p>
11053 I en registrerings-sammenheng er Internettet en opplagt modell.  Det finnes
11054 minst 32 millioner nettsteder registrert rundt om i verden. Eiere av
11055 domenenavnene til disse nettstedene må betale en avgift for å beholde sin
11056 registrering.  For de viktigste toppnivå-domenene (.com, .org, .net) er det
11057 et sentralt register.  enkelte registreringene er derimot gjennomført av
11058 mange konkurrerende registrarer.  Denne konkurransen presser ned
11059 registreringskostnadene, og enda viktigere så bidrar dette til å gjøre hver
11060 enkelt registrering enklere.
11061 </p><p>
11062
11063 Vi burde ta i bruk en lignende modell for registrering og fornying av
11064 opphavsretter.  Opphavsrettskontoret kan godt fungere som det sentrale
11065 registeret, men de burde ikke drive registrarvirksomhet.  I stedet burde det
11066 etablere en database, og et sett med stadarder for registrarer.  Det bør
11067 godkjenne registrarer som følger disse standardene.  Disse registrarene
11068 ville dermed konkurrere med hverandre om å levere den billigste og enkleste
11069 systemet for å registrere og fornye opphavsretter.  Denne konkurransen ville
11070 redusere betydelig belastningen som denne formaliteten gir&#8212;mens det
11071 gir en database over registreringer som kan forenkle lisensiering av
11072 innhold.
11073 </p></div><div class="section" title="16.2.1.2. Merking"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="marking"></a>16.2.1.2. Merking</h4></div></div></div><p>
11074 Det å ikke merke kreative verker med opphavsrettsinformasjon førte tidligere
11075 til at en mistet opphavsretten.  Det var en veldig streng straff for å ikke
11076 overholde en regulatorisk regel&#8212;omtrent som å dømme noen til
11077 dødsstraff for å få ha parkert ulovlig i kreativ rettighets-verden.  Her er
11078 det heller ikke noen grunn til at markeringskravene trenger å bli håndhevd
11079 på denne måten.  Og viktigere er at det ikke er noen grunn til at
11080 merkingskravene trenger å håndheves likt på tvers av alle medier.
11081 </p><p>
11082 Målet med merkingen er å signalisere til offentligheten at dette verket er
11083 opphavsrettsbeskyttet og at forfatteren ønsker a håndheve sine
11084 rettigheter. Merket gjør det også enkelt å spore opp en opphavsrettseier for
11085 å skaffe tillatelse til å bruke verket.
11086 </p><p>
11087 Et av problemene som opphavsrettssystemet konfronterte tidlig var at ulike
11088 opphavsrettsbeskyttede verker måtte markeres forskjellig.  Det var ikke
11089 klart hvordan og hvor en statue skulle merkes, eller en plate, eller en
11090 film.  Et nytt merkingskrav kan løse disse problemene ved å anerkjenne
11091 forskjellene i mediene, og ved å tillate merkings-systemet til å utvikle seg
11092 etter hvert som teknologien muliggjør det.  Systemet kan muliggjøre et
11093 spesielt signal når en ikke merker&#8212;ikke miste opphavsretten, men miste
11094 retten til å straffe noen for å ikke ha skaffet seg tillatelse først.
11095 </p><p>
11096
11097 La oss starte med det siste poenget.  Hvis en opphavsrettsinnehaver tillater
11098 at hans verk blir publisert uten opphavsrettsmerking, så trenger ikke
11099 konsekvensen være at opphavsretten er tapt.  Konsekvensen kan i stedet være
11100 at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil
11101 opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk og at han
11102 ikke gir tillatelse.<sup>[<a name="idp11080528" href="#ftn.idp11080528" class="footnote">213</a>]</sup> Meningen til et
11103 umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk med mindre noen klager</span>»</span>.
11104 Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å bruke verket i
11105 ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen straffereaksjon
11106 knyttet til eksisterende bruk.  Dette vil skape et sterkt incentiv for
11107 opphavsrettseiere til å merke sine verk.
11108 </p><p>
11109 Dette i sin tur reiser spørsmålet om hvordan et verk best bør merkes. Her må
11110 systemet igjen justere seg etter hvert som teknologiene utvikler seg.  Den
11111 beste måten å sikre at systemet utvikler seg er å begrense
11112 opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold
11113 som har vært utviklet av andre.
11114 </p><a class="indexterm" name="idp11086192"></a><p>
11115 For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å
11116 merke CDer, så ville den foreslå dette til
11117 opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor
11118 andre forslag kunne legges frem.  Opphavsrettskontoret ville så velge det
11119 forslaget som det vurderte som det beste, og det ville basere valget
11120 <span class="emphasis"><em>utelukkende</em></span> på vurderingen om hvilken metode som best
11121 kunne integreres inn i registrering- og fornyings-systemet.  Vi ville ikke
11122 basere oss på at myndighetene laget noe nytt, men vi ville basere oss på at
11123 myndighetene sikret at de nye produktene på linje med dets andre viktige
11124 funksjoner.
11125 </p><p>
11126 Til slutt vil klart markert innhold gjøre registreringskravene enklere.
11127 Hvis fotografier var merket med forfatter og år, så ville det være liten
11128 grunn til å ikke tillate en fotograf til å fornye for eksempel alle
11129 fotografier tatt i et bestemt år i et raskt steg.  Målet med formaliteten er
11130 ikke å belaste skaperne.  Systemet selv bør holdes så enkelt som mulig.
11131 </p><p>
11132 Formålet med formaliteter er å gjøre ting mer klart.  Det eksisterende
11133 systemet gjør ingenting for å gjøre ting mer klart.  Det virker heller som
11134 om det er utformet for å gjøre ting mindre klart.
11135 </p><p>
11136 Hvis formaliteter slik som registrering ble gjeninnført, så ville et av de
11137 mest vanskelige sidene med å stole på allemannseie bli fjernet. Det ville
11138 bli enkelt å identifisere hvilket innhold som kan antas å være fritt
11139 tilgjengelig.  Det ville være enkelt å identifisere hvem som kontrollerer
11140 rettighetene for et bestemt type innhold.  Det ville være enkelt å hevde
11141 disse rettighetene, og å fornye denne hevden på riktig tidspunkt.
11142 </p></div></div><div class="section" title="16.2.2. 2. Kortere vernetid"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="shortterms"></a>16.2.2. 2. Kortere vernetid</h3></div></div></div><p>
11143 Vernetiden i opphavsretten har gått fra fjorten år til nittifem år der
11144 selskap har forfatterskapet, og livstiden til forfatteren pluss sytti år for
11145 individuelle forfattere.
11146 </p><p>
11147 I <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> foreslo jeg syttifemårs
11148 vernetid, tildelt i femårsbolker med et krav om å fornye hvert femte år.
11149 Dette virket radikalt nok på den tiden.  Men etter at vi tapte
11150 <em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em> ble
11151 forslaget enda mer radikalt.  <em class="citetitle">The Economist</em> anbefalte
11152 et forslag om fjorten års vernetid.<sup>[<a name="idp11097232" href="#ftn.idp11097232" class="footnote">214</a>]</sup>
11153 Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
11154 </p><p>
11155 Jeg er enig med de som tror vi trenger en radikal endring i opphavsretten
11156 levetid.  Men hvorvidt den er fjorten år eller syttifem, så er det fire
11157 prinsipper som det er viktig å tenke på når det gjelder varigheten til
11158 opphavsretten.
11159 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11160
11161
11162 <span class="emphasis"><em>Hold den kort:</em></span> Lengden bør være så lang at den gir
11163 nødvendig incentiv til å skape, men ikke lenger.  Hvis den er knyttet opp
11164 til svært sterk beskyttelse for forfattere (slik at forfattere er i stand
11165 til å få tilbake rettigheter fra utgiverne), så kan rettigheter til samme
11166 verk (ikke avledede verk) bli ytterligere utvidet.  Nøkkelen er å ikke binde
11167 verk opp med juridiske reguleringer når det ikke lenger gir fordeler til en
11168 forfatter.
11169 </p></li><li class="listitem"><p>
11170
11171
11172
11173 <span class="emphasis"><em>Gjør det enkelt:</em></span> Skillelinjen mellom verker uten
11174 opphavsrettslig vern og innhold som er beskyttet må forbli klart.  Advokater
11175 liker uklarheten som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og forskjellen mellom
11176 <span class="quote">«<span class="quote">idéer</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">uttrykk</span>»</span> har.  Denne type lovverk gir
11177 dem en masse arbeid.  Men de som skrev grunnloven hadde en enklere idé:
11178 vernet versus ikke vernet. Verdien av korte vernetider er at det er lite
11179 behov for å bygge inn unntak i opphavsretten når vernetiden holdes kort.  En
11180 klar og aktiv <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span> gjør kompleksiteten av
11181 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span> mindre nødvendig å
11182 håndtere.
11183
11184 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp11109232"></a><p>
11185
11186 <span class="emphasis"><em>Hold det i live:</em></span> En bør være nødt til å fornye
11187 opphavsrettsbeskyttelsen.  Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang,
11188 så bør opphavsrettseieren være nødt til å signalisere regelmessig at han
11189 ønsker at beskyttelsen fortsetter.  Dette trenger ikke være en enorm
11190 belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles
11191 ut gratis.  I snitt tar det nitti minutter for en veteran å søke om
11192 pensjon.<sup>[<a name="idp11111344" href="#ftn.idp11111344" class="footnote">215</a>]</sup> Hvis vi belaster veteraner med
11193 så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti
11194 minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
11195 </p></li><li class="listitem"><p>
11196
11197
11198 <span class="emphasis"><em>Hold det potensielt:</em></span> Uansett hva lengden på vernetiden
11199 i opphavsretten bør være, så er den klareste lærdommen økonomiene kan lære
11200 oss er at en levetid når den er gitt aldri bør bli utvidet.  Det kan ha vært
11201 en tabbe i 1923 at loven kun tilbød forfattere en varighet på femtisyv år.
11202 Jeg tror ikke det, men det er mulig.  Hvis det var en tabbe, så var
11203 konsekvensen at vi fikk færre forfattere som skrev i 1923 enn vi ellers
11204 ville hatt.  Men vi kan ikke korrigere den feilen i dag ved å utvide
11205 vernetiden.  Uansett hva vi gjør i dag, så kan vi ikke øke antallet
11206 forfattere som skrev i 1923. Vi kan naturligvis øke belønningen for de som
11207 skriver nå (eller alternativt, øke opphavsrettsbyrden som kveler mange
11208 verker som i dag er usynlige.  Men å øke deres belønning vil ikke øke deres
11209 kreativitet i 1923.  Det som ikke ble gjort ble ikke gjort, og det er
11210 ingenting vi kan gjøre med det nå.  </p></li></ol></div><p>
11211 Disse endringene vil sammen gi en <span class="emphasis"><em>gjennomsnittlig</em></span>
11212 opphavsrettslig vernetid som er mye kortere enn den gjeldende vernetiden.
11213 Frem til 1976 var gjennomsnittlig vernetid kun 32.2 år.  Vårt mål bør være
11214 det samme.
11215 </p><p>
11216 Uten tvil vil ekstremistene kalle disse idéene
11217 <span class="quote">«<span class="quote">radikale</span>»</span>. (Tross alt, så kaller jeg dem
11218 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremister</span>»</span>.) Men igjen, vernetiden jeg anbefalte var lengre
11219 enn vernetiden under Richard Nixon. hvor <span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det
11220 være å be om en mer sjenerøs opphavsrettighet enn da Richard Nixon var
11221 president?
11222 </p></div><div class="section" title="16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp11122032"></a><a class="indexterm" name="idp11122832"></a><p>
11223 Som jeg observerte i starten av denne boken, ga originalt eiendomsretten
11224 landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra joda og helt opp til
11225 himmelen.  Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt
11226 endret.  Det var intet oppstyr, ingen konstituell utfordring.  Det ga ikke
11227 mening lenger å gi bort så mye kontroll, gitt fremveksten av denne nye
11228 teknologien.
11229 </p><p>
11230 Vår grunnlov gir kongressen myndighet til å tildele forfattere
11231 <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rett</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>. Kongressen
11232 har gitt forfattere en eksklusiv rett til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>
11233 pluss alle avledede skrifter (laget av andre) som er tilstrekkelig nær
11234 forfatterens opprinnelige verk.  Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du
11235 baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut
11236 den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift</span>»</span>.
11237 </p><a class="indexterm" name="idp11127936"></a><p>
11238 Kongressen innvilget opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
11239 eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere
11240 oversettelser og dramatiseringer av et verk.<sup>[<a name="idp11129424" href="#ftn.idp11129424" class="footnote">216</a>]</sup> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
11241 da.  Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste
11242 dommere, dommer Benjamin Kaplan.
11243 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
11244 Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med
11245 såkalte avledede verker at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere
11246 en slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt
11247 idéer og uttrykk.<sup>[<a name="idp11132288" href="#ftn.idp11132288" class="footnote">217</a>]</sup>
11248 </p></blockquote></div><p>
11249 Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området,
11250 og at utvidelser av rettigheter for avledede verker ikke lenger gir mening.
11251 Mer presist gir de ikke mening for hele verneperioden til opphavsretten.  Og
11252 de gir ikke mening som ubegrenset tildeling.  La oss vurdere hver
11253 begrensning for seg.
11254 </p><p>
11255 <span class="emphasis"><em>Vernetid:</em></span> Hvis kongressen ønsker å tildele avledede
11256 rettigheter, da bør den rettigheten ha mye kortere vernetid.. Det gir mening
11257 å beskytte John Grishams rett til å selge filmrettighetene til hans siste
11258 roman (eller i det minste er jeg villig til å anta at det gir mening), men
11259 det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden
11260 til den underliggende opphavsretten.  Den avledede rettigheten kan være
11261 viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at
11262 det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="idp11135776"></a>
11263 </p><p>
11264 <span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verker
11265 snevres inn.  Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er
11266 viktige.  Disse bør spesifiseres.  Men loven bør skille klart mellom
11267 regulert og uregulert bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale.  Da all
11268 <span class="quote">«<span class="quote">gjenbruk</span>»</span> av kreativt materiale var under kontroll av
11269 bedrifter, så gjorde det kanskje mening å kreve advokater for å forhandle om
11270 hvor grensen gikk.  Det gir ikke lenger mening å la advokater forhandle om
11271 hvor grensene går.  Tenk på alle de kreative mulighetene som digitale
11272 teknologier muliggjør.  Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene.  Det
11273 er hva dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative
11274 prosessen.  Den kveler den.
11275 </p><a class="indexterm" name="idp11139504"></a><p>
11276 Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint
11277 Eastwood-CDen.  Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
11278 avledede rettigheter&#8212;å lage en film av en bok, eller et noteark av et
11279 dikt&#8212;så gir det ikke mening å kreve forhandlinger for det
11280 uoverskuelige.  Her gir en lovfestet rett mer mening.
11281 </p><p>
11282 I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er
11283 beskyttet og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
11284 Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul
11285 Goldstein.<sup>[<a name="idp11142272" href="#ftn.idp11142272" class="footnote">218</a>]</sup> Hans syn er at loven bør
11286 skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
11287 </p><p>
11288 Analysen til GoldStein gir absolutt mening hvis kostnadene ved det
11289 rettssystemet var lave.  Men som vi nå ser i sammenheng med Internettet, gir
11290 usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og incentivet til å beskytte den
11291 eksisterende arkitektur for inntekter kombinert med en sterk opphavsrett, en
11292 svekket nyskapningsprosess.
11293 </p><p>
11294
11295 Loven kan motvirke dette problemet enten ved å fjerne beskyttelsen ut over
11296 de delene som er eksplisitt nevnt, eller ved å tillate gjenbruksretter på
11297 visse lovbestemte betingelser.  Fro hver av disse alternativene ville
11298 effekten være å frigjøre en stor del av kulturen slik at andre kan få den
11299 til å vokse.  Og under et lovbestemt rettighetsregime, så ville slik
11300 gjenbruk gi kunstnerne flere inntekter.
11301 </p></div><div class="section" title="16.2.4. 4. Frigjør musikken&#8212;igjen"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="liberatemusic"></a>16.2.4. 4. Frigjør musikken&#8212;igjen</h3></div></div></div><p>
11302 Slaget som startet hele denne krigen var om musikk, så det ville ikke være
11303 rimelig å avslutte denne boken uten å ta opp problemet som er mest
11304 presserende for de fleste&#8212;musikk.  Det er ingen andre policy-tema som
11305 bedre forklarer hva en kan lære i denne boken enn slagene om deling av
11306 musikk.
11307 </p><p>
11308 Appellen til fildeling var dopet for veksten til Internettet.  Det drev
11309 behovet for tilgang til Internettet kraftigere enn noe annet
11310 enkeltbruksområde.  Det var Internettets <span class="quote">«<span class="quote">*killer
11311 app*</span>»</span>&#8212;kanskje i to betydninger av ordet.  Det var uten tvil det
11312 bruksområdet som drev etterspørselen etter båndbredde.  Det kan godt endte
11313 opp med å være bruksområdet som driver igjennom krav om reguleringer som til
11314 slutt dreper nyskapning pa nettet.
11315 </p><p>
11316 Målet med opphavsrett, både generelt og for musikk spesielt, er å skape
11317 incentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk.  Loven
11318 gjør dette ved å gi en eksklusiv rett til en komponist til å kontrollere
11319 offentlige fremføringer av sitt verk, og til en utøvende artist til å
11320 kontrollere kopier av sine fremføringer.
11321 </p><p>
11322 Fildelingsnettverk kompliserer denne modellen ved å gjøre det mulig a spre
11323 innhold uten at utøveren har fått betalt.  Men dette er naturligvis ikke alt
11324 et fildelingsnettverk gjør.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, så muliggjør de fire
11325 ulike former for deling:
11326 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><p>
11327
11328
11329 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe CDer.
11330 </p></li><li class="listitem"><p>
11331
11332
11333 Det er også noen som bruker delingsnettverk for å prøvelytte, mens de
11334 vurderer hva slags CDer de vil kjøpe.
11335 </p></li><li class="listitem"><p>
11336
11337
11338
11339
11340 Det er mange som bruker fildelingsnettverk til å få tilgang til innhold som
11341 ikke lenger er i salg, men fortsatt er vernet av opphavsrett eller som ville
11342 ha vært altfor vanskelig å få kjøpt via nettet.
11343 </p></li><li class="listitem"><p>
11344
11345
11346 Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
11347 ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
11348 opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
11349 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp11160272"></a><a class="indexterm" name="idp11161344"></a><p>
11350 Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus.  Den må
11351 unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A.
11352 Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling bør videre være avhengig av
11353 størrelsen på type-B-deling.  Som med videospillere, hvis nettoeffekten av
11354 deling ikke er spesielt skadelig, så er behovet for regulering betydelig
11355 svekket.noen reform av loven behov for å holde disse ulike bruksområder i
11356 fokus. den må unngå bebyrde type d selv om formålet er å eliminere type
11357 a. den iver etter med som loven sikte på å eliminere type a, videre bør
11358 avhenger omfanget av typen b. som med videospillere, hvis netto effekt av en
11359 deling er faktisk ikke svært skadelige, behovet for regulering er betydelig
11360 svekket.
11361 </p><p>
11362 Som jeg sa i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, er det kontroversielt om delingen forårsaker skade.  Men
11363 i dette kapittelet vil jeg anta at skaden er reell.  Jeg antar, med andre
11364 ord, at type-A-deling er betydelig større enn type-B, og er den dominerende
11365 bruken av delingsnettverk.
11366 </p><p>
11367 Uansett, det er et avgjørende faktum om den gjeldende teknologiske
11368 omgivelsen som vi må huske på hvis vi skal forstå hvordan loven bør reagere.
11369 </p><p>
11370 I dag blir er fildeling avhengighetsskapende.  Om ti år vil det være det.
11371 Det er avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste måten å
11372 få tilgang til et bredt spekter av innhold.  Det vil ikke være den enkleste
11373 måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold om ti år.  I dag er
11374 tilgang til Internettet knotete og tregt&#8212;vi i USA er heldige hvis vi
11375 har en bredbåndstjeneste med 1,5 MB/s, og svært sjelden får vi tjenesten med
11376 den hastigheten både opp og ned.  Selv om trådløs tilgang vokser, må de
11377 fleste av oss få tilgang via kabler.  De fleste får kun tilgang via en
11378 maskin med et tastatur.  Idéen om å alltid være tilkoblet Internett er i
11379 hovedsak bare en idé.
11380 </p><p>
11381
11382 Men det vil bli en realitet, og det betyr at måten vi får tilgang til
11383 Internettet på i dag er en teknologi i endring.  Beslutningstakere bør ikke
11384 lage regler basert på teknologi i endring.  De bør lage regler basert på
11385 hvor teknologien er på vei.  Spørsmålet bør ikke være om hvordan loven skal
11386 regulere delingen slik verden er nå.  Spørsmålet bør være, hva slags lov vil
11387 vi trenge når nettverket blir det nettverket helt klart er på vei mot.  Det
11388 nettverket er et hvor enhver maskin som bruker strøm i essensen er på
11389 nettet.  Uansett hvor du er&#8212;muligens med unntak av i ørkenen og
11390 fjerntliggende fjellpartier&#8212;kan du umiddelbart bli koblet til
11391 Internettet. Forestill deg internettet så allstedsnærværende som den beste
11392 mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en
11393 bryter.
11394 </p><a class="indexterm" name="idp11167552"></a><p>
11395 I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som
11396 gir deg direkte tilgang til innhold&#8212;slik som Internettradio, innhold
11397 som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det.  Her er dermed det
11398 kritiske poenget: Når det er <span class="emphasis"><em>ekstremt</em></span> enkelt å koble
11399 seg til tjenester som gir tilgang til innhold, sa vil det være
11400 <span class="emphasis"><em>enklere</em></span> å koble seg til tjenester som gir deg tilgang
11401 til innhold enn det vil være å laste ned og lagre innhold <span class="emphasis"><em>på de
11402 mange enhetene som du vil ha for å vise frem innhold</em></span>.  Det vil
11403 med andre ord være enklere å abonnere enn det vil være å være
11404 databaseadministrator, hvilket enhver er i en <span class="quote">«<span class="quote">last ned og
11405 del</span>»</span>-verden som Napster-lignende teknologier i essensen er.
11406 Innholdstjenester vil konkurrere med innholdsdeling, selv om tjenestene
11407 krever penger for innholdet de gir tilgang til.  Allerede tilbyr
11408 mobiltelefontjenester i Japan musikk (mot et gebyr) strømmet via
11409 mobiltelefoner (forbedret med plugger for øretelefoner).  Japanerne betaler
11410 for dette innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i
11411 form av MP3er via nettet.<sup>[<a name="idp11176288" href="#ftn.idp11176288" class="footnote">219</a>]</sup>
11412
11413 </p><p>
11414
11415 Dette poenget om fremtiden er med å foreslå et perspektiv om nåtiden: Det er
11416 ettertrykkelig midlertidig.  <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med fildeling&#8212;i
11417 den grad det er et reelt problem&#8212;er et problem som mer og mer vil
11418 forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på Internettet.  Og
11419 dermed er det en stor feil for beslutningstakere i dag å <span class="quote">«<span class="quote">løse</span>»</span>
11420 dette problem basert på en teknologi som vil være borte i morgen.
11421 Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere Internettet for å fjerne fildeling
11422 (nettet vil utvikle seg slik at det problemet blir borte).  Spørsmålet bør i
11423 stedet være hvordan en sikrer at kunstnere får betalt, gjennom denne
11424 overgangen fra forretningsmodellene i det tjuende århundre og til
11425 teknologiene i det tjueførste århundre.
11426 </p><p>
11427 Svaret begynner med å erkjenne at det er ulike <span class="quote">«<span class="quote">problemer</span>»</span> å
11428 løse her.  La oss starte med type-D-innhold&#8212;ikke opphavsrettsbeskyttet
11429 innhold eller opphavsrettsbeskyttet innhold som kunstneren ønsker å få
11430 delt. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med dette innholdet er å sikre at teknologien
11431 som muliggjør denne type deling ikke blir gjort ulovlig.  Tenk på det slik:
11432 telefonbokser kan uten tvil brukes til å levere krav om løsepenger.  Men det
11433 er mange som trenger å bruke telefonbokser som ikke har noe med løsepenger å
11434 gjøre.  Det ville være galt å forby telefonbokser for å eliminere
11435 kidnapping.
11436 </p><p>
11437 Type-C-innhold reiser et annet <span class="quote">«<span class="quote">problem</span>»</span>.  Dette er innhold som
11438 var publisert, en gang i tiden, og ikke lenger er tilgjengelig.  Det kan
11439 være utilgjengelig fordi kunstneren ikke lenger er verdifull nok for
11440 plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verker.
11441 Eller det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt.  Uansett bør målet
11442 til loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en
11443 måte som gir noe tilbake til kunstneren.
11444 </p><a class="indexterm" name="idp11185328"></a><a class="indexterm" name="idp11186432"></a><p>
11445 Igjen, her er modellen bruktbokhandelen.  Etter at en bok er utsolgt fra
11446 forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og
11447 bruktbokhandler.  Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke
11448 opphavsrettseieren når noen leser eller kjøper en bok som er utsolgt fra
11449 forlaget.  Dette gir absolutt mening, selvfølgelig, siden ethvert annet
11450 system ville være så tungvindt at det ville gjøre det umulig for
11451 bruktbokhandler å eksistere.  Men fra forfatterens synsvinkel er denne
11452 <span class="quote">«<span class="quote">delingen</span>»</span> av hans innhold uten at han får kompensasjon ikke
11453 helt ideell.
11454 </p><p>
11455 Modellen for bruktbokhandler antyder at loven ganske enkelt kan anse
11456 utsolgt-fra-forlaget-musikk for fritt vilt.  Hvis utgiveren ikke gjør
11457 utgaver av musikken tilgjengelig for salg, så ville kommersielle og
11458 ikke-kommersielle tilbydere stå fritt, under denne regelen, til å
11459 <span class="quote">«<span class="quote">dele</span>»</span> det innholdet, selv om delingen involverte å lage en
11460 kopi.  Kopien her ville være teknisk detalj for å for gjennomføre handelen.
11461 I en sammenheng der kommersiell publisering er avsluttet, så burde friheten
11462 til å handle med musikk være lik den som gjelder for bøker.
11463 </p><p>
11464
11465
11466
11467 Alternativt kan loven opprette en lovbestemt lisens som ville sørge for at
11468 kunstnere får noe fra handelen med deres verk.  For eksempel, hvis loven
11469 satte en lav lovbestemt sats for kommersiell deling av innhold som ikke ble
11470 tilbudt for salg fra en kommersiell utgiver, og hvis denne raten automatisk
11471 ble overført til en tiltrodd tredjepart til fordel for kunstneren, så kunne
11472 selskaper utvikle seg rundt idéen om handel med dette innholdet mens
11473 kunstneren ville ha fordel av denne handelen.
11474 </p><p>
11475 Dette systemet ville også skape et incentiv for utgivere å la verk forbli
11476 kommersielt tilgjengelig.  Verk som er kommersielt tilgjengelig ville ikke
11477 bli underlagt denne lisensen.  Dermed kan utgiverne beskytte retten til å ta
11478 betalt hvilket som helst beløp for innhold hvis de holdt det kommersielt
11479 tilgjengelig.  Men hvis de ikke holdt det tilgjengelig, og i stedet var det
11480 harddiskene til tilhengere rundt om kring i verden som holdt det i live, da
11481 burde enhver lisensbetaling for slik kopiering være mye mindre enn det en
11482 vanligvis ville skylle en kommersiell utgiver.
11483 </p><p>
11484 De vanskelige tilfellene er innhold av type A og B.  Og igjen, disse
11485 tilfellene er kun vanskelig fordi utstrekningen av problemet vil endre seg
11486 over tid, etter hvert som teknologier for å få tilgang til innhold endrer
11487 seg.  Lovens løsning bør derfor være like fleksibelt som problemet er, og
11488 forstå at vi er midt i en radikal endring i teknologi for levering og
11489 tilgang til innhold.
11490 </p><p>
11491 Så her er en løsning som i første omgang kan virke veldig underlig for begge
11492 sider i denne krigen, men som jeg tror vil gi mer mening når en får tenkt
11493 seg om.
11494 </p><p>
11495 Når retorikken om ukrenkeligheten til eiendom er fjernet, er de
11496 grunnleggende påstanden til innholdsindustrien denne: En ny teknologi
11497 (Internettet) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten.
11498 Hvis disse rettighetene skal bli beskyttet, så bør innholdsindustrien
11499 kompenseres for denne skaden.  På samme måte som tobakksteknologien skadet
11500 helsen til millioner av amerikanere, eller asbestteknologien forårsaket
11501 alvorlig sykdom hos tusenvis av gruvearbeidere, så har den digitale
11502 nettverksteknologien skadet interessene til innholdsindustrien.
11503 </p><p>
11504
11505
11506 Jeg elsker Internett, så jeg liker ikke å sammenligne det med tobakk eller
11507 asbest.  Men analogien er rimelig når en ser det fra lovens perspektiv. Og
11508 det foreslår en rimelig respons: I stedet for å forsøke å ødelegge Internett
11509 eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverandører på Internett, så
11510 bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
11511 </p><a class="indexterm" name="idxpromisestokeepfisher"></a><p>
11512 Idéen er basert på et forslag lansert av jussprofessor William Fisher ved
11513 Harvard.<sup>[<a name="idp11199984" href="#ftn.idp11199984" class="footnote">220</a>]</sup> Fisher foreslår en veldig lur
11514 måte rundt den pågående stillingskrigen på Internettet.  I følge hans plan
11515 ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt
11516 vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse
11517 merkene, som du vil se er det ikke noe incentiv for å unngå dem).  Når
11518 innholdet er merket, så ville entreprenører utvikle (2) systemer for å
11519 registrere hvor mange enheter av hvert innhold som ble distribuert.  På
11520 grunnlag av disse tallene ville så (3) kunstnerne bli
11521 kompensert. Kompensasjonen kunne bli finansiert med (4) en passende skatt.
11522 </p><p>
11523 Forslaget til Fisher er grundig og omfattende.  Det reiser en million
11524 spørsmål, de fleste av dem godt besvart i hans kommende bok,
11525 <em class="citetitle">Promises to Keep</em>.  Endringene jeg vil gjøre er
11526 relativt enkle: Fisher ser for seg at hans forslag erstatter det
11527 eksisterende opphavsrettssystemet.  Jeg ser for meg at det vil utfylle det
11528 eksisterende systemet.  Målet med forslaget vil være å gjøre det enklere å
11529 gi kompensasjon i den grad skade kan påvises.  Denne kompensasjonen ville
11530 være midlertidig, med målsetning om å gjøre overgangen lettere mellom to
11531 regimer.  Og det ville kreve fornying etter en periode på noen år.  Hvis det
11532 fortsatt gir mening å forenkle gratis utveksling av innhold gjennom et
11533 skattesystem, så kan det videreføres.  Hvis denne form for beskyttelse ikke
11534 lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å
11535 kontrollere tilgang.
11536 </p><a class="indexterm" name="idp11222912"></a><a class="indexterm" name="idp11224224"></a><p>
11537
11538 Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å foldes vekk.
11539 Hans mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
11540 systemet støtter den videste rekken av <span class="quote">«<span class="quote">*semiotic democracy*</span>»</span>
11541 som mulig.  Men målet om *semiotic democracy* kan oppfylles hvis de andre
11542 endringer jeg beskriver kommer på plass&#8212;spesielt begrensninger på
11543 avledet bruk.  Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang vil
11544 ikke belaste *semiotic democracy* veldig hvis det var få begrensninger på
11545 hva en får lov til å gjøre med selve innholdet.
11546 </p><a class="indexterm" name="idp11182160"></a><a class="indexterm" name="idp11228416"></a><a class="indexterm" name="idp11229232"></a><a class="indexterm" name="idp11230048"></a><p>
11547 Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig <span class="quote">«<span class="quote">skaden</span>»</span> på en
11548 industri.  Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen
11549 ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere
11550 ville heller ikke trenge å forstyrre nyskapende forslag som Apples
11551 MusicStore.  Som eksperter forutså da Apple lanserte sin MusicStore, så kan
11552 den slå <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> ved å være enklere enn det gratis er.  Dette
11553 har vist seg å være riktig: Apple har solgt millioner av sanger til selv den
11554 veldig høye prisen 99 cent pr. sang (til 99 cent er kostnaden tilsvarende
11555 prisen pr. sang på CD, selv om plateselskapene ikke må betale noen av
11556 kostnadene knyttet til Cd-produksjon).  Apples lansering ble møtt av Real
11557 Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang.  Og uten tvil vil det
11558 bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
11559 </p><a class="indexterm" name="idp11233744"></a><a class="indexterm" name="idp11234560"></a><a class="indexterm" name="idp11235680"></a><a class="indexterm" name="idp11236512"></a><a class="indexterm" name="idp11237616"></a><p>
11560 Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med
11561 <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> musikk fra p2p-systemer.  Slik selgerne av kabel-TV
11562 har visst i tredve år, og de som selger vann på plaske enda lengre, så er
11563 det slett ikke umulig over det å <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med gratis</span>»</span>.
11564 Faktisk til konkurransen om ikke annet inspirere til å tilby nye og bedre
11565 produkter.  Det er nøyaktig det et konkurransedyktig marked skulle handle
11566 om.  Dermed har en i Singapore, hvor piratkopiering er utbredt, ofte
11567 luksuriøse kinosaler&#8212;med <span class="quote">«<span class="quote">førsteklasses</span>»</span> seter, og
11568 måltider servert mens du ser på en film&#8212;mens de kjemper og lykkes i å
11569 finne en måte a konkurrere med <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.
11570 </p><p>
11571 Dette konkurranseregimet, med en sikringsmekanisme for å sikre at kunstnere
11572 ikke taper, ville bidra mye til nyskapning innen levering av
11573 innhold. Konkurransen ville fortsette å redusere type-A-deling.  Det ville
11574 inspirere en ekstraordinær rekke av nye innovatører&#8212;som ville ha
11575 retten til a bruke innhold, og ikke lenger frykte usikre og barbarisk
11576 strenge straffer fra loven.
11577 </p><p>
11578 Oppsummert, så er dette mitt forslag:
11579 </p><p>
11580
11581
11582
11583 Internett er i endring. Vi bør ikke regulere en teknologi i endring. Vi bør
11584 i stedet regulere for å minimere skaden påført interesser som er berørt av
11585 denne teknologiske endringen, samtidig vi muliggjør, og oppmuntrer, den mest
11586 effektive teknologien vi kan lage.
11587 </p><p>
11588 Vi kan minimere skaden og samtidig maksimere fordelen med innovasjon ved å
11589 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11590
11591
11592 garantere retten til å engasjere seg i type-D-deling;
11593 </p></li><li class="listitem"><p>
11594
11595
11596 tillate ikke-kommersiell type-C-deling uten erstatningsansvar, og
11597 kommersiell type-C-deling med en lav og fast rate fastsatt ved lov.
11598 </p></li><li class="listitem"><p>
11599
11600
11601 mens denne overgangen pågår, skattlegge og kompensere for type-A-deling, i
11602 den grad faktiske skade kan påvises.
11603 </p></li></ol></div><p>
11604 Men hva om <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> ikke forsvinner?  Hva om det
11605 finnes et konkurranseutsatt marked som tilbyr innhold til en lav kostnad,
11606 men et signifikant antall av forbrukere fortsetter å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span>
11607 innhold uten å betale?  Burde loven gjøre noe da?
11608 </p><p>
11609 Ja, det bør den.  Men, nok en gang, hva den bør gjøre avhenger hvordan
11610 realitetene utvikler seg. Disse endringene fjerner kanskje ikke all
11611 type-A-deling. Men det virkelige spørmålet er ikke om de eliminerer deling i
11612 abstrakt betydning.  Det virkelige spørsmålet er hvilken effekt det har på
11613 markedet.  Er det bedre (a) å ha en teknologi som er 95 prosent sikker og
11614 gir et marked av størrelse <em class="citetitle">x</em>, eller (b) å ha en
11615 teknologi som er 50 prosent sikker, og som gir et marked som er fem ganger
11616 større enn <em class="citetitle">x</em>?  Mindre sikker kan gi mer uautorisert
11617 deling, men det vil sannsynligvis også gi et mye større marked for
11618 autorisert deling. Det viktigste er å sikre kunstneres kompensasjon uten å
11619 ødelegge Internettet.  Når det er på plass, kan det hende det er riktig å
11620 finne måter å spore opp de smålige piratene.
11621 </p><p>
11622
11623 Men vi er langt unna å spikke problemet ned til dette delsettet av
11624 type-A-delere.  Og vårt fokus inntil er der bør ikke være å finne måter å
11625 ødelegge Internettet.  Var fokus inntil vi er der bør være hvordan sikre at
11626 artister får betalt, mens vi beskytter rommet for nyskapning og kreativitet
11627 som Internettet er.
11628 </p></div><div class="section" title="16.2.5. 5. Spark en masse advokater"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="firelawyers"></a>16.2.5. 5. Spark en masse advokater</h3></div></div></div><p>
11629 Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på loven. Jeg
11630 tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å jobbe med loven,
11631 ikke fordi det er mye penger å tjene, men fordi det innebærer idealer som
11632 jeg elsker å leve opp til.
11633 </p><p>
11634 Likevel har mye av denne boken vært kritikk av advokater, eller rollen
11635 advokater har spilt i denne debatten.  Loven taler om idealer, mens det er
11636 min oppfatning av vår yrkesgruppe er blitt for knyttet til klienten.  Og i
11637 en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår
11638 yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke
11639 synet ødelegge loven.
11640 </p><a class="indexterm" name="idp11258256"></a><a class="indexterm" name="idp11259040"></a><p>
11641 Indisiene for slik bøyning er overbevisene.  Jeg er angrepet som en
11642 <span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg
11643 argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og
11644 betydningsfulle personene i historien til denne delen av loven. Mange trodde
11645 for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens
11646 vernetid var galskap.  Mens bare tredve år siden mente den dominerende
11647 foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var
11648 åpenbar.<sup>[<a name="idp11261824" href="#ftn.idp11261824" class="footnote">221</a>]</sup>
11649
11650 </p><p>
11651 Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
11652 imidlertid ikke bare om en profesjonell skjevhet. Det handler enda viktigere
11653 om vår manglende evne til å faktisk ta inn over oss hva loven koster.
11654 </p><p>
11655 Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter.  Men
11656 som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
11657 egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
11658 lav.<sup>[<a name="idp11265424" href="#ftn.idp11265424" class="footnote">222</a>]</sup>  De ser et system som har
11659 eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
11660 samfunnsfagundervisning lærte dem at det fungerer.
11661 </p><p>
11662
11663
11664 Men det juridiske systemet fungerer ikke. Eller for å være mer nøyaktig, det
11665 fungerer kun for de med mest ressurser.  Det er ikke fordi systemet er
11666 korrupt. Jeg tror overhodet ikke vårt juridisk system (på føderalt nivå, i
11667 hvert fall) er korrupt. Jeg mener ganske enkelt at på grunn av at kostnadene
11668 med vårt juridiske systemet er så hårreisende høyt vil en praktisk talt
11669 aldri oppnå rettferdighet.
11670 </p><p>
11671 Disse kostnadene forstyrrer fri kultur på mange vis.  En advokats tid
11672 faktureres hos de største firmaene for mer enn 400 dollar pr. time. Hvor mye
11673 tid bør en slik advokat bruke på å lese sakene nøye, eller undersøke obskure
11674 rettskilder.  Svaret er i økende grad: svært lite. Jussen er avhengig av
11675 nøye formulering og utvikling av doktrine, men nøye formulering og utvikling
11676 av doktrine er avhengig av nøyaktig arbeid.  Men nøyaktig arbeid koster for
11677 mye, bortsett fra i de mest høyprofilerte og kostbare sakene.
11678 </p><p>
11679 Kostbarheten, klomsetheten og tilfeldigheten til dette systemet håner vår
11680 tradisjon. Og advokater, såvel som akademikere, bør se det som sin plikt å
11681 endre hvordan loven praktiseres&#8212; eller bedre, endre loven slik at den
11682 fungerer. Det er galt at systemet fungerer godt bare for den øverste
11683 1-prosenten av klientene.  Det kan gjøres radikalt mer effektivt, og billig,
11684 og dermed radikalt mer rettferdig.
11685 </p><p>
11686 Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
11687 unna områder der vi vet den bare vil skade.  Og det er nettopp det loven
11688 altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
11689 </p><a class="indexterm" name="idp11275712"></a><p>
11690 Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
11691 teknologi&#8212;filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de
11692 fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital
11693 teknologi&#8212;en wiki, oppsetting av låve, kampanje til å endre noe. Tenk
11694 på alle de kreative tingene, og tenk deretter på kald sirup helt inn i
11695 maskinene. Dette er hva et hvert regime som krever tillatelser fører
11696 til. Dette er virkeligheten slik den var i Brezhnevs Russland.
11697 </p><p>
11698
11699 Loven bør regulere i visse områder av kulturen&#8212;men det bør regulere
11700 kultur bare der reguleringen bidrar positivt. Likevel tester advokater
11701 sjeldent sin kraft, eller kraften som de fremmer, mot dette enkle pragmatisk
11702 spørsmålet: <span class="quote">«<span class="quote">vil det bidra positivt?</span>»</span>.  Når de blir utfordret
11703 om det utvidede rekkevidden til loven, er advokat-svaret, <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor
11704 ikke?</span>»</span>
11705 </p><p>
11706 Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span>. Vis meg hvorfor din regulering av
11707 kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt.  Før du
11708 kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
11709 </p></div></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10941424" href="#idp10941424" class="para">210</a>] </sup>
11710
11711
11712
11713 Se for eksempel Marc Rotenberg, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Information Practices and the
11714 Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get)</span>»</span>,
11715 <em class="citetitle">Stanford Technology Law Review</em> 1 (2001):
11716 par. 6&#8211;18, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a> (beskriver eksempler
11717 der teknologi definerer personvernregler).  Se også Jeffrey Rosen,
11718 <em class="citetitle">The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
11719 Age</em> (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger
11720 mellom teknologi og personvern).</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11040752" href="#idp11040752" class="para">211</a>] </sup>
11721
11722
11723 <em class="citetitle">Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
11724 Culture Wars</em> (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av
11725 Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
11726 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11065760" href="#idp11065760" class="para">212</a>] </sup>
11727
11728
11729 Forslaget jeg fremmer her ville kun gjelde for amerikanske verk.  Jeg tror
11730 naturligvis at det ville være en fordel om samme ide ble adoptert også av
11731 andre land.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11080528" href="#idp11080528" class="para">213</a>] </sup>
11732
11733
11734 En kompliserende faktor er avledede verker, og den har jeg ikke løst her.
11735 Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verker et mer komplisert system
11736 enn det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale incentivene dette gir.
11737 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11097232" href="#idp11097232" class="para">214</a>] </sup>
11738
11739
11740
11741 <span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink</span>»</span>, <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
11742 (25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #74</a>.
11743 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11111344" href="#idp11111344" class="para">215</a>] </sup>
11744
11745
11746 Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
11747 and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
11748 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #75</a>.
11749 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11129424" href="#idp11129424" class="para">216</a>] </sup>
11750
11751
11752 Benjamin Kaplan, <em class="citetitle">An Unhurried View of Copyright</em> (New
11753 York: Columbia University Press, 1967), 32.
11754 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11132288" href="#idp11132288" class="para">217</a>] </sup>
11755
11756 Ibid., 56.
11757 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11142272" href="#idp11142272" class="para">218</a>] </sup>
11758
11759 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Copyright's Highway: From Gutenberg to the
11760 Celestial Jukebox</em> (Stanford: Stanford University Press, 2003),
11761 187&#8211;216.  <a class="indexterm" name="idp10943120"></a>
11762 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11176288" href="#idp11176288" class="para">219</a>] </sup>
11763
11764
11765 For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch</span>»</span>, The J@pan
11766 Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #76</a>.
11767 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11199984" href="#idp11199984" class="para">220</a>] </sup>
11768
11769 <a class="indexterm" name="idxartistspayments3"></a> William Fisher, <em class="citetitle">Digital
11770 Music: Problems and Possibilities</em> (sist revidert: 10. oktober
11771 2000), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11772 #77</a>; William Fisher, <em class="citetitle">Promises to Keep: Technology, Law,
11773 and the Future of Entertainment</em> (kommer) (Stanford: Stanford
11774 University Press, 2004), kap. 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #78</a>. Professor Netanel har
11775 foreslått en relatert idé som ville gjøre at opphavsretten ikke gjelder
11776 ikke-kommersiell deling fra og ville etablere kompensasjon til kunstnere for
11777 å balansere eventuelle tap. Se Neil Weinstock Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Impose a
11778 Noncommercial Use Levy to Allow Free P2P File Sharing</span>»</span>, tilgjengelig
11779 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #79</a>. For andre
11780 forslag, se Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Who's Holding Back Broadband?</span>»</span>
11781 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 8. january 2002, A17; Philip
11782 S. Corwin på vegne av Sharman Networks, Et brev til Senator Joseph R. Biden,
11783 Jr., leder i the Senate Foreign Relations Committee, 26. februar. 2002,
11784 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11785 #80</a>; Serguei Osokine, <em class="citetitle">A Quick Case for Intellectual
11786 Property Use Fee (IPUF)</em>, 3. mars 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #81</a>; Jefferson Graham,
11787 <span class="quote">«<span class="quote">Kazaa, Verizon Propose to Pay Artists Directly</span>»</span>,
11788 <em class="citetitle">USA Today</em>, 13. mai 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #82</a>; Steven M. Cherry,
11789 <span class="quote">«<span class="quote">Getting Copyright Right</span>»</span>, IEEE Spectrum Online, 1. juli 2002,
11790 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11791 #83</a>; Declan McCullagh, <span class="quote">«<span class="quote">Verizon's Copyright Campaign</span>»</span>,
11792 CNET News.com, 27. august 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #84</a>.  Forslaget fra Fisher
11793 er ganske likt forslaget til Richard Stallman når det gjelder DAT.  I
11794 motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
11795 kunstnere proporsjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
11796 enn mindre populære.  Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
11797 forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp11215680"></a> <a class="indexterm" name="idp11216496"></a>
11798 <a class="indexterm" name="idp11217312"></a>
11799 <a class="indexterm" name="idp11218144"></a>
11800 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11261824" href="#idp11261824" class="para">221</a>] </sup>
11801
11802
11803 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright's First Amendment</span>»</span> (Melville
11804 B. Nimmer Memorial Lecture), <em class="citetitle">UCLA law Review</em> 48
11805 (2001): 1057, 1069&#8211;70.
11806 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11265424" href="#idp11265424" class="para">222</a>] </sup>
11807
11808 Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
11809 ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
11810 å stille spørsmål med sin egen uttalte posisjon&#8212;to ganger.  I starten
11811 forutsa han at nedlasting ville påføre industrien vesentlig skade.  Han
11812 endret så sitt syn etter i lys av dataene, og han har siden endret sitt syn
11813 på nytt.  Sammenlign Stan J. Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network
11814 Economy: The True Forces That Drive the Digital Marketplace</em> (New
11815 York: Amacom, 2002), (gikk igjennom hans originale syn men uttrykte skepsis)
11816 med Stan J.  Liebowitz, <span class="quote">«<span class="quote">Will MP3s Annihilate the Record
11817 Industry?</span>»</span> artikkelutkast, juni 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #86</a>.  Den nøye analysen til
11818 Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
11819 fildelingsteknologi.  Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden
11820 til det juridiske system.  Se, for eksempel,
11821 <em class="citetitle">Rethinking</em>, 174&#8211;76.  <a class="indexterm" name="idp11263504"></a>
11822 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Notater"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-notes"></a>Notater</h2></div></div></div><p>
11823 I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven.  Og som alle
11824 som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
11825 ustabile.  Jeg har forsøkt å motvirke denne ustabiliteten ved å omdirigere
11826 lesere til den originale kilden gjennom en nettside som hører til denne
11827 boken.  For hver lenke under, så kan du gå til http://free-culture.cc/notes
11828 og finne den originale kilden ved å klikke på nummeret etter #-tegnet.  Hvis
11829 den originale lenken fortsatt er i live, så vil du bli omdirigert til den
11830 lenken.  Hvis den originale lenken har forsvunnet, så vil du bli omdirigert
11831 til en passende referanse til materialet.
11832 </p></div><div class="chapter" title="Takk til"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Takk til</h2></div></div></div><p>
11833 Denne boken er produktet av en lang og så langt mislykket kamp som begynte
11834 da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
11835 frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri
11836 kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
11837 </p><a class="indexterm" name="idp11287792"></a><p>
11838 Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
11839 Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
11840 Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
11841 fantastiske studenter ved Stanford Law School og Stanford University. Det
11842 inkluderer Andrew B. Coan, John Eden, James P. Fellers, Christopher
11843 Guzelian, Erica Goldberg, Robert Hallman, Andrew Harris, Matthew Kahn,
11844 Brian-Link, Ohad Mayblum, Alina Ng og Erica Platt. Jeg er særlig takknemlig
11845 overfor Catherine Crump og Harry Surden, som hjalp til med å styre deres
11846 forskning og til Laura Lynch, som briljant håndterte hæren de samlet, samt
11847 bidro med sitt egen kritisk blikk på mye av dette.
11848 </p><p>
11849
11850 Yuko Noguchi hjalp meg å forstå lovene i Japan, så vel som Japans
11851 kultur. Jeg er henne takknemlig, og til de mange i Japan som hjalp meg med
11852 forundersøkelsene til denne boken: Joi Ito, Takayuki Matsutani, Naoto
11853 Misaki, Michihiro Sasaki, Hiromichi Tanaka, Hiroo Yamagata og Yoshihiro
11854 Yonezawa.  Jeg er også takknemlig til professor Nobuhiro Nakayama og Tokyo
11855 University Business Law Center, som ga meg muligheten til å bruke tid i
11856 Japan, og Tadashi Shiraishi og Kiyokazu Yamagami for deres generøse hjelp
11857 mens jeg var der.
11858 </p><p>
11859 Dette er de tradisjonelle former for hjelp som akademikere regelmessig
11860 trekker på. Men i tillegg til dem, har Internett gjort det mulig å motta råd
11861 og korrigering fra mange som jeg har aldri møtt.  Blant de som har svart med
11862 svært nyttig råd etter forespørsler om boken på bloggen min er Dr. Muhammed
11863 Al-Ubaydli, David Gerstein og Peter Dimauro, I tillegg en lang liste med de
11864 som hadde spesifikke idéer om måter å utvikle mine argumenter på.  De
11865 inkluderte Richard Bondi, Steven Cherry, David Coe, Nik Cubrilovic, Bob
11866 Devine, Charles Eicher, Thomas Guida, Elihu M. Gerson, Jeremy Hunsinger,
11867 Vaughn Iverson, John Karabaic, Jeff Keltner, James Lindenschmidt,
11868 K. L. Mann, Mark Manning, Nora McCauley, Jeffrey McHugh, Evan McMullen, Fred
11869 Norton, John Pormann, Pedro A. D.  Rezende, Shabbir Safdar, Saul Schleimer,
11870 Clay Shirky, Adam Shostack, Kragen Sitaker, Chris Smith, Bruce Steinberg,
11871 Andrzej Jan Taramina, Sean Walsh, Matt Wasserman, Miljenko Williams,
11872 <span class="quote">«<span class="quote">Wink,</span>»</span> Roger Wood, <span class="quote">«<span class="quote">Ximmbo da Jazz,</span>»</span> og Richard
11873 Yanco. (jeg beklager hvis jeg gikk glipp av noen, med datamaskiner kommer
11874 feil og en krasj i epostsystemet mitt gjorde at jeg mistet en haug med
11875 flotte svar.)
11876 </p><p>
11877 Richard Stallman og Michael Carroll har begge lest hele boken i utkast, og
11878 hver av dem har bidratt med svært nyttige korreksjoner og råd. Michael hjalp
11879 meg å se mer tydelig betydningen av regulering for avledede verker . Og
11880 Richard korrigerte en pinlig stor mengde feil.  Selv om mitt arbeid er
11881 delvis inspirert av Stallmans, er han ikke enig med meg på vesentlige steder
11882 i denne boken.
11883 </p><p>
11884 Til slutt, og for evig, er jeg Bettina takknemlig, som alltid har insistert
11885 på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har
11886 hatt rett.  Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
11887 evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
11888 </p></div><div class="index" title="Indeks"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp11298000"></a>Indeks</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balance of U.S. content in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verker avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>Engelsk, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskaping balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie for Amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidesutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>antiretroviral medisin, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>AT&amp;T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verker</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes &amp; Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruk av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CDer</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp8176576">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>trailer advertisements of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>førstesalgs-doktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskritts-bestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verker basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restureringsinnsatser på tidligere fasetter av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fremskritts-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handels-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til vurderinger fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright applicability altered by technology of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp8176576">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt></dl></dd><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>i grunnlovens Fremskritts-bestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonelle makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>sedvanerettsbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verker, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>law schools, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrasjon av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>markedskonsentrasjon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrasjon i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>medisiner</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dd><dl><dt>venture capital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>konstitusjonellt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vas., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internettradio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internettradio-avgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>willful infringement findings in, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opphavsretthensikten endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>veteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>World Intellectual Property Organization (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Summit on the Information Society (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Worldcom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt></dl></div></div></div><div class="colophon" title="Kolofon"><h2 class="title"><a name="idp11298256"></a>Kolofon</h2><p>
11889 Denne digitale boken ble publisert av Petter Reinholdtsen i 2014.
11890 </p><p>
11891 Den opprinnelige innbundede boka ble publisert i 2004 av The Penguin Press,
11892 medlem av Penguin Group (USA) Inc.  375 Hudson Street New York, Yew Uork,
11893 USA
11894 </p><p>
11895 Opphavsrettbeskyttet © Lawrence Lessig.  Noen rettigheter forbeholdt.
11896 </p><p>
11897 Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er lisensiert under en
11898 Creative Commons-lisens.  Denne lisensen tillater ikke-kommersiell
11899 utnyttelse av verket dersom opphavsmannen er navngitt.  For mer informasjon
11900 om lisensen, klikk på ikonet over eller besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>
11901 </p><p>
11902 Utdrag fra redaktørartikkel <span class="quote">«<span class="quote">The Coming of Copyright
11903 Perpetuity,</span>»</span> <em class="citetitle">The New York Times</em>, 16. januar
11904 2003. Opphavsrettsbeskyttet © 2003 The New York Times Co.  Gjengitt med
11905 tillatelse.
11906 </p><p>
11907 Vitsetegningen i <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-vitsetegning">Figur 10.18, &#8220;Videospiller/håndvåpen-vitsetegning&#8221;</a> er laget
11908 av Paul Conrad. Opphavsretten tilhører Tribune Media Services, Inc.  Alle
11909 rettigheter forbeholdt.  Gjengitt med tillatelse.
11910 </p><p>
11911 Diagrammet i <a class="xref" href="#fig-1761-pattern-modern-media-ownership" title="Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.">Figur 10.19, &#8220;Mønster for moderne mediaeierskap.&#8221;</a>
11912 kommer fra kontoret til FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.
11913 </p><p>
11914 Cataloging-in-Publication-data til Library of Congress
11915 </p><p>
11916 Lessig, Lawrence.  Fri kultur : Hvordan store medieaktører bruker teknologi
11917 og rettsvesenet til å begrense kulturen og kontrollere kreativiteten
11918 </p><p>
11919 p. cm.
11920 </p><p>
11921 Inkluderer register.
11922 </p><p>
11923 </p><div class="informaltable"><a name="isbn"></a><table border="1"><colgroup><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">ISBN</th><th align="left">Format / MIME-type</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">text/plain</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">application/pdf</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">text/html</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">application/epub+zip</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">application/docbook+xml</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">application/x-mobipocket-ebook</td></tr></tbody></table></div><p>
11924 </p><p>
11925 1. Immaterielle rettigheter&#8212;USA.
11926 </p><p>
11927 2. Massemedia&#8212;USA.
11928 </p><p>
11929 3. Teknologiske nyvinninger&#8212;USA.
11930 </p><p>
11931 4. Kunst&#8212;USA. I. Tittel.
11932 </p><p>
11933 KF2979.l47 2004
11934 </p><p>
11935 343.7309'9&#8212;dc22 2003063276
11936 </p><p>
11937 Kildekoden til denne versjonen av teksten er skrevet i DokBook-notasjon og
11938 de andre formatene er avledet fra DocBook-kilden. DocBook-kolden er basert
11939 på en <a class="ulink" href="http://www.sslug.dk/~chlor/lessig/" target="_top">DocBook XML versjon
11940 laget av Hans Schou</a>, og utvidet med formattering og
11941 registerreferanser av Petter Reinholdtsen.  Kildefilene til denne boken er
11942 tilgjengelig som <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">et
11943 github-prosjekt</a>.
11944 </p><p>
11945 Oversatt til bokmål av Petter Reinholdtsen, Anders Hagen Jarmund og Kirill
11946 Miazine. Takk til Ralph Amissah for hjelp med
11947 registeroppføringene. Kildefilene til oversetterprosjektet er <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">tilgjengelig
11948 fra GitHub</a>. Rapporter feil med oversettelsen via GitHub.
11949 </p></div></div></body></html>