archive/freeculture.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.78.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrence Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskap og John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), samt er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved USAs syvende ankekrets."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense
   2 kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idp2381792"></a><p>
   3      <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
   4    </p><p>
   5 Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens.  Denne lisensen
   6 tillater ikke-kommersiell utnyttelse av verket, hvis opphavsinnehaveren er
   7 navngitt.  For mer informasjon om lisensen, besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>.
   8    </p></div></div><div><p class="pubdate">2015-09-04</p></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Om forfatteren</b></p><p>
   9 Lawrence Lessig (<a class="ulink" href="http://www.lessig.org" target="_top">http://www.lessig.org</a>) er professor i
  10 rettsvitenskap og John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford
  11 Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og
  12 styreleder i Creative Commons (<a class="ulink" href="http://creativecommons.org" target="_top">http://creativecommons.org</a>).
  13 Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code:
  14 And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), samt er medlem av styrene
  15 i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public
  16 Knowledge.  Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the
  17 Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks
  18 <span class="quote">«<span class="quote">e.biz 25,</span>»</span> og omtalt som en av Scientific Americans <span class="quote">«<span class="quote">50
  19 visjonærer.</span>»</span>  Etter utdanning ved University of Pennsylvania,
  20 Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard
  21 Posner ved USAs syvende ankekrets.
  22   </p></div></div></div><hr></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="alsobylessig"></a>
  23 Andre bøker av Lawrence Lessig
  24 </h1></div></div></div><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
  25 The USA is lesterland: The nature of congressional corruption (2014)
  26 </p></li><li class="listitem"><p>
  27 Republic, lost: How money corrupts Congress - and a plan to stop it (2011)
  28 </p></li><li class="listitem"><p>
  29 Remix: Making art and commerce thrive in the hybrid economy (2008)
  30 </p></li><li class="listitem"><p>
  31 Code: Version 2.0 (2006)
  32 </p></li><li class="listitem"><p>
  33 The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World (2001)
  34 </p></li><li class="listitem"><p>
  35 Code: And Other Laws of Cyberspace (1999)
  36 </p></li></ul></div></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idp260992"></a></h1></div></div></div><p>
  37 Til Eric Eldred &#8211; hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
  38 hvem saken fortsetter.
  39 </p></div><div class="toc"><dl class="toc"><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etterapere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Omfang</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></span></dt><dt><span class="section">2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="index"><a href="#idp11219808">Register</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-about-this-edition">Om denne utgaven</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp11242128">Register</a></span></dt></dl></div><div class="preface"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
  40 <span class="bold"><strong>I slutten av</strong></span> sin gjennomgang av min første
  41 bok <em class="citetitle">Code: And Other Laws of Cyberspace</em>, skrev David
  42 Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og
  43 datarelaterte tekster, dette:
  44 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
  45 I motsetning til rettslige lover, har ikke Internett-programvare evnen til å
  46 straffe.  Den påvirker ikke folk som ikke er online (og bare en svært liten
  47 minoritet av verdens befolkning er online).  Og hvis du ikke liker systemet
  48 med Internett, kan du alltid skru av modemet.<a href="#ftn.preface01" class="footnote" name="preface01"><sup class="footnote">[1]</sup></a>
  49 </p></blockquote></div><p>
  50 Pogue var skeptisk til bokens hovedpoeng &#8211; at programvare, eller
  51 <span class="quote">«<span class="quote">kode,</span>»</span> fungerte som en slags lov &#8211; og foreslo i sin
  52 anmeldelse den lykkelige tanken at hvis tilværelsen i cyberspace ble slett,
  53 kan vi alltid, liksom på magisk vis, slå over en bryter og være hjemme
  54 igjen. Skru av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle problemer som
  55 finnes i <span class="emphasis"><em>den</em></span> virkeligheten ville ikke
  56 <span class="quote">«<span class="quote">påvirke</span>»</span> oss mer.
  57 </p><p>
  58
  59 Pogue kan ha hatt rett i 1999 &#8211; jeg er skeptisk, men det kan
  60 hende. Men selv om han hadde rett da, er ikke argumentet lenger
  61 gyldig. <em class="citetitle">Fri kultur</em> er om problemene Internett
  62 forårsaker selv etter at modemet er slått av.  Den er et argument om hvordan
  63 slagene som nå utkjempes om livet online fundamentalt påvirker <span class="quote">«<span class="quote">folk
  64 som ikke er pålogget.</span>»</span>  Det finnes ingen bryter som kan isolere oss
  65 fra Internetts påvirkning.
  66 </p><a class="indexterm" name="idp146992"></a><p>
  67 Men i motsetning til boken <em class="citetitle">Code</em>, er tema her ikke så
  68 mye Internett i seg selv. I stedet er boken om konsekvensen av Internett for
  69 en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt
  70 dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
  71 </p><p>
  72 Den tradisjonen er hvordan vår kultur blir skapt.  Som jeg vil forklare i
  73 sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>
  74 &#8211; ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span> (for å låne et
  75 uttrykk fra stifteren av fri programvarebevegelsen<a href="#ftn.idp168992" class="footnote" name="idp168992"><sup class="footnote">[2]</sup></a>), men <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i
  76 <span class="quote">«<span class="quote">talefrihet,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fritt marked,</span>»</span>
  77 <span class="quote">«<span class="quote">frihandel,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fri
  78 vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg.</span>»</span>  En fri kultur støtter og
  79 beskytter skapere og oppfinnere.  Dette gjør den direkte ved å tildele
  80 immaterielle rettigheter.  Men det gjør den indirekte ved å begrense
  81 rekkevidden for disse rettighetene, for å garantere at neste generasjon
  82 skapere og oppfinnere forblir <span class="emphasis"><em>så fri som mulig</em></span> fra
  83 kontroll fra fortiden.  En fri kultur er ikke en kultur uten eierskap, like
  84 lite som et fritt marked er et marked der alt er gratis.  Det motsatte av
  85 fri kultur er <span class="quote">«<span class="quote">tillatelseskultur</span>»</span> &#8211; en kultur der skapere
  86 kun kan skape med tillatelse fra de mektige, eller fra skaperne fra
  87 fortiden.
  88 </p><p>
  89 Hvis vi forsto denne endringen, så tror jeg vi ville stå imot den.  Ikke
  90 <span class="quote">«<span class="quote">vi</span>»</span> på venstresiden eller <span class="quote">«<span class="quote">dere</span>»</span> på høyresiden,
  91 men vi som ikke har investert i den spesifikke kulturindustrien som har
  92 definert det tjuende århundre. Uansett om du er på venstresiden eller
  93 høyresiden, eller er uinteressert i det skillet, så bør historien jeg
  94 forteller her forstyrre deg. For endringene jeg beskriver påvirker verdier
  95 som begge sider av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
  96 </p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp6840560"></a><a class="indexterm" name="idp6841312"></a><a class="indexterm" name="idp6842064"></a><p>
  97 Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseriet på forsommeren i 2003. Da
  98 Federal Communications Commission (FCC) vurderte endringer i reglene for
  99 medieeierskap som ville slakke på begrensningene rundt mediekonsentrering,
 100 sendte en ekstraordinær koalisjon mer enn 700 000 brev til FCC for å
 101 motsette seg endringen.  Mens William Safire beskrev å marsjere
 102 <span class="quote">«<span class="quote">ubehagelig sammen med CodePink Women for Peace og the National Rifle
 103 Association, mellom liberale Olympia Snowe og konservative Ted
 104 Stevens,</span>»</span> formulerte han  kanskje det enkleste uttrykket for hva som
 105 var på spill: konsentrering av makt.  Så spurte han:
 106 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 107 Høres dette ikke-konservativt ut?  Ikke for meg.  Denne konsentreringen av
 108 makt &#8211; politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt &#8211; bør
 109 være bannlyst av de konservative.  Spredningen av makt gjennom lokal
 110 kontroll, og derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i
 111 føderalismen, og det største uttrykk for demokrati.<a href="#ftn.idp6845296" class="footnote" name="idp6845296"><sup class="footnote">[3]</sup></a>
 112 </p></blockquote></div><p>
 113 Denne idéen er et element i argumentet til <em class="citetitle">Fri
 114 kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentreringen av
 115 makt som følger av konsentreringen i eierskap, men mer viktig, og fordi det
 116 er mindre synlig, på konsentreringen av makt som er resultat av en radikal
 117 endring i det effektive virkeområdet til rettsvesenet.  Rettsvesenet er i
 118 endring, og endringen forandrer hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen
 119 bør bekymre deg &#8211; uansett om du bryr deg om Internett eller ikke, og
 120 uansett om du er til venstre for Safires eller til høyre.
 121 </p><a class="indexterm" name="idp6849040"></a><p>
 122 <span class="strong"><strong>Inspirasjonen</strong></span> til tittelen og mye av
 123 argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
 124 Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
 125 spesielt essayene i <em class="citetitle">Free Software, Free Society</em>,
 126 innser jeg at alle de teoretiske innsiktene jeg utvikler her, er innsikter
 127 som Stallman beskrev for tiår siden.  Man kan dermed godt argumentere for at
 128 dette verket <span class="quote">«<span class="quote">kun</span>»</span> er et avledet verk.
 129 </p><p>
 130
 131 Jeg godtar kritikken, hvis det faktisk er kritikk.  Arbeidet til en advokat
 132 er alltid avledede verk, og jeg mener ikke å gjøre noe mer i denne boken enn
 133 å minne en kultur om en tradisjon som alltid har vært deres egen. Som
 134 Stallman forsvarer jeg denne tradisjonen på grunnlag av verdier. Som
 135 Stallman tror jeg dette er verdiene til frihet.  Og som Stallman, tror jeg
 136 dette er verdier fra vår fortid som må forsvares i vår fremtid.  En fri
 137 kultur har vært vår fortid, men vil bare være vår fremtid hvis vi endrer
 138 retningen vi følger akkurat nå.  På samme måte som Stallmans argumenter for
 139 fri programvare, treffer argumenter for en fri kultur på forvirring som er
 140 vanskelig å unngå, og enda vanskeligere å forstå.  En fri kultur er ikke en
 141 kultur uten eierskap. Det er ikke en kultur der kunstnere ikke får
 142 betalt. En kultur uten eierskap, eller en der skaperne ikke kan få betalt,
 143 er anarki, ikke frihet.  Anarki er ikke hva jeg fremmer her.
 144 </p><p>
 145 I stedet er den frie kulturen som jeg forsvarer i denne boken en balanse
 146 mellom anarki og kontroll.  En fri kultur, i likhet med et fritt marked, er
 147 fylt med eierskap.  Den er fylt med regler for eierskap og kontrakter som
 148 blir håndhevet av staten.  Men på samme måte som det frie markedet blir
 149 pervertert hvis dets eierskap blir føydalt, så kan en fri kultur bli ødelagt
 150 av ekstremisme i eierskapsrettighetene som definerer den.  Det er dette jeg
 151 frykter om vår kultur i dag.  Det er som motpol til slik ekstremisme at
 152 denne boken er skrevet.
 153 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.preface01" class="footnote"><p><a href="#preface01" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>
 154 David Pogue, <span class="quote">«<span class="quote">Don't Just Chat, Do Something,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 155 York Times</em>, 30. januar 2000.
 156 </p></div><div id="ftn.idp168992" class="footnote"><p><a href="#idp168992" class="para"><sup class="para">[2] </sup></a>
 157 Richard M. Stallman, <em class="citetitle">Free Software, Free Societies</em> 57
 158 (Joshua Gay, red. 2002).
 159 </p></div><div id="ftn.idp6845296" class="footnote"><p><a href="#idp6845296" class="para"><sup class="para">[3] </sup></a> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
 160 Times</em>, 22. mai 2003.  <a class="indexterm" name="idp6847152"></a>
 161 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-introduction"></a>Introduksjon</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
 162 <span class="strong"><strong>Den 17. desember</strong></span> 1903, på en vindfylt
 163 strand i Nord-Carolina i nesten hundre sekunder, demonstrerte
 164 Wright-brødrene at et selvdrevet fartøy tyngre enn luft kunne fly.
 165 Øyeblikket var elektrisk, og dets betydning ble allment forstått. Interessen
 166 for denne nye teknologien som gjorde bemannet luftfart mulig eksploderte
 167 nesten umiddelbart, og en hærskare av oppfinnere begynte å bygge videre på
 168 den.
 169 </p><a class="indexterm" name="idxairtrafficlandownershipvs"></a><a class="indexterm" name="idxlandownershipairtrafficand"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsairtrafficvs"></a><p>
 170 Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet rettsvesenet i USA at en
 171 grunneier ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også
 172 alt landet under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet
 173 over bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover.</span>»</span><a href="#ftn.idp6876816" class="footnote" name="idp6876816"><sup class="footnote">[4]</sup></a> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
 174 tolke idéen om at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du
 175 eide stjernene?  Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok
 176 seg inn på annen manns eiendom?
 177 </p><a class="indexterm" name="idp6878336"></a><p>
 178 Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
 179 USA &#8211; og som er helt grunnleggende for vår tradisjon, og akseptert av
 180 de viktigste juridiske tenkerne i vår fortid &#8211; en betydning. Hvis min
 181 eiendom rekker til himmelen, hva skjer når United flyr over mitt område?
 182 Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom?  Har jeg mulighet til å
 183 inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines?  Kan vi gjennomføre en auksjon
 184 for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
 185 </p><a class="indexterm" name="idp6879568"></a><a class="indexterm" name="idp6881536"></a><p>
 186 I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
 187 Causby i Nord-Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
 188 militære fly (vettskremte kyllinger ble hevdet å fly i låveveggene og dø),
 189 saksøkte Causbyene regjeringen for å ha trengt seg inn på deres
 190 eiendom. Flyene rørte selvfølgelig aldri overflaten på Causbys eiendom. Men
 191 hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Coke hadde sagt, at deres eiendom
 192 strakk seg <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover,</span>»</span> så hadde regjeringen
 193 trengt seg inn på deres eiendom, og Causbyene ønsket å sette en stopper for
 194 dette.
 195 </p><a class="indexterm" name="idp6883952"></a><a class="indexterm" name="idp6884704"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
 196 Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
 197 luftfartsveiene var tilgjengelige for alle, men hvis ens eiendom virkelig
 198 rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
 199 grunnlovens forbud mot å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> eiendom uten kompensasjon.
 200 Retten erkjente at <span class="quote">«<span class="quote">det er gammel doktrine etter rettspraksis at en
 201 eiendom rakk til utkanten av universet.</span>»</span>  Men dommer Douglas hadde
 202 ikke tålmodighet for forhistoriske doktriner.  I et enkelt avsnitt, ble
 203 hundrevis av år med eiendomslovgivningen strøket. Som han skrev på vegne av
 204 retten:
 205 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 206 [Denne] doktrinen har ingen plass i den moderne verden.  Luften er en
 207 offentlig motorvei, slik Kongressen har erklært.  Hvis det ikke var
 208 tilfelle, ville hver eneste transkontinentale flyrute utsette operatørene
 209 for utallige søksmål om inntrenging på annen manns eiendom.  Idéen er i
 210 strid med sunn fornuft.  Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
 211 ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
 212 og utvikling av dem i fellesskapets interesse, og overføre til privat
 213 eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<a href="#ftn.idp6891600" class="footnote" name="idp6891600"><sup class="footnote">[5]</sup></a>
 214 </p></blockquote></div><p>
 215 <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>
 216 </p><a class="indexterm" name="idp6897136"></a><p>
 217
 218 Det er slik rettsvesenet vanligvis fungerer.  Ikke ofte like brått eller
 219 utålmodig, men til slutt er dette slik loven fungerer.  Det var ikke stilen
 220 til Douglas å utbrodere.  Andre dommere ville ha skrevet mange flere sider
 221 før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel linje:
 222 <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>  Men uansett om det tar
 223 flere sider eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med et
 224 rettspraksissystem, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til de
 225 aktuelle teknologiene.  Og mens den tilpasser seg, så endres den.  Idéer som
 226 var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
 227 </p><a class="indexterm" name="idp6900480"></a><a class="indexterm" name="idp6901232"></a><a class="indexterm" name="idp6901984"></a><p>
 228 Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på motsatt
 229 side av endringen.  Causbyene var bare bønder.  Og selv om det uten tvil var
 230 mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
 231 for mange kyllinger flakset inn i vegger), ville Causbyene i verden finne
 232 det svært hardt å samles for å stoppe den idéen og teknologien som
 233 Wright-brødrene hadde ført til verden.  Wright-brødrene spyttet flymaskiner
 234 inn i den teknologiske meme-dammen. Idéen spredte seg deretter som et virus
 235 i en kyllingfarm. Causbyene i verden fant seg selv omringet av <span class="quote">«<span class="quote">det
 236 synes rimelig</span>»</span> gitt teknologien som Wright-brødrene hadde produsert.
 237 De kunne stå på sine gårder, med døde kyllinger i hendene, og hytte
 238 knyttneven mot disse nye teknologiene så mye de ville.  De kunne ringe sine
 239 representanter, eller til og med saksøke.  Men når alt kom til alt, ville
 240 kraften i det som virket <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart</span>»</span> for alle andre &#8211;
 241 makten til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> &#8211; vinne frem.  Deres
 242 <span class="quote">«<span class="quote">personlige interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en
 243 åpenbar fordel for fellesskapet.
 244 </p><a class="indexterm" name="idp6906128"></a><a class="indexterm" name="idp6907104"></a><a class="indexterm" name="idp6908080"></a><a class="indexterm" name="idp6909056"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp6911264"></a><a class="indexterm" name="idp6912016"></a><a class="indexterm" name="idp6912768"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
 245
 246 <span class="strong"><strong>Edwin Howard Armstrong</strong></span> er en av USAs
 247 glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
 248 Thomas Edison og Alexander Graham Bell.  Alle hans bidrag på området
 249 radioteknologi gjør han til kanskje den viktigste av alle enkeltoppfinnere i
 250 de første femti årene av radio.  Han var bedre utdannet enn Michael Faraday,
 251 som var bokbinderlærling da han oppdaget elektrisk induksjon i 1831.  Men
 252 han hadde like god intuisjon om hvordan radioverden virket, og ved minst tre
 253 anledninger fant Armstrong opp svært viktig teknologier som brakte vår
 254 forståelse av radio et hopp videre.
 255
 256 </p><p>
 257 Dagen etter julaften i 1933, ble fire patenter utstedt til Armstrong for
 258 hans mest signifikante oppfinnelse &#8211; FM-radio.  Inntil da hadde
 259 forbrukerradioer vært amplitude-modulert (AM) radio.  Tidens teoretikere
 260 hadde sagt at frekvens-modulert (FM) radio ikke kunne fungere.  De hadde
 261 rett når det gjelder et smalt bånd av spektrumet.  Men Armstrong oppdaget at
 262 frekvens-modulert radio i et vidt bånd i spektrumet leverte en forbløffende
 263 gjengivelse av lyd, med mye lavere senderstyrke og mindre støy.
 264 </p><p>
 265 Den 5. november 1935 demonstrerte han teknologien på et møte hos Institutt
 266 for Radioingeniører ved Empire State-bygningen i New York City.  Han vred
 267 radiosøkeren over en rekke AM-stasjoner, inntil radioen låste seg mot en
 268 kringkasting som han hadde satt opp 27 kilometer unna.  Radioen ble helt
 269 stille, som om den var død, og så, med en klarhet ingen andre i rommet noen
 270 gang hadde hørt fra et elektrisk apparat, produserte det lyden av en
 271 opplesers stemme: <span class="quote">«<span class="quote">Dette er amatørstasjon W2AG ved Yonkers, New York,
 272 som opererer på frekvensmodulering ved to og en halv meter.</span>»</span>
 273 </p><p>
 274 Publikum hørte noe ingen hadde trodd var mulig:
 275 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 276 Et glass vann ble fylt opp foran mikrofonen i Yonkers, og det hørtes ut som
 277 et glass som ble fylt opp. &#8230;  Et papir ble krøllet og revet opp, og
 278 det hørtes ut som papir og ikke som en sprakende skogbrann. &#8230;
 279 Sousa-marsjer ble spilt av fra plater, og en pianosolo og et gitarnummer ble
 280 utført. &#8230;  Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent,
 281 om noen gang før, hadde vært hørt fra en
 282 radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks.</span>»</span><a href="#ftn.idp6921264" class="footnote" name="idp6921264"><sup class="footnote">[6]</sup></a>
 283 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxrca"></a><a class="indexterm" name="idxmediaownershipconcentrationin"></a><p>
 284
 285 Som vår egen sunne fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
 286 bedre radioteknologi.  Men på tidspunktet for hans oppfinnelse, jobbet
 287 Armstrong for RCA. RCA var den dominerende aktøren i det da dominerende
 288 AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
 289 alle stasjonene i de store byene var eid av en liten håndfull selskaper.
 290
 291 </p><a class="indexterm" name="idp6928304"></a><p>
 292 Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
 293 Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
 294 ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
 295 støy fra <span class="quote">«<span class="quote">radio.</span>»</span>   Men da Armstrong demonstrerte sin
 296 oppfinnelse, var ikke Sarnoff fornøyd.
 297 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 298 Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
 299 fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon &#8211;
 300 starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<a href="#ftn.idp6917376" class="footnote" name="idp6917376"><sup class="footnote">[7]</sup></a>
 301 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp6935136"></a><p>
 302 Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
 303 kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
 304 var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik:
 305 </p><a class="indexterm" name="idxlessinglawrence"></a><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 306 Kreftene til fordel for FM, i hovedsak ingeniørfaglige, kunne ikke overvinne
 307 tyngden til strategien utviklet av avdelingene for salg, patenter og juss
 308 for å undertrykke denne trusselen til selskapets posisjon.  For FM utgjorde,
 309 hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger &#8230;  en komplett endring i
 310 maktforholdene rundt radio &#8230;  og muligens fjerningen av det nøye
 311 begrensede AM-systemet som var grunnlaget for fremveksten av RCAs
 312 makt.<a href="#ftn.idp6938944" class="footnote" name="idp6938944"><sup class="footnote">[8]</sup></a>
 313 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfcconfmradio"></a><p>
 314 RCA holdt først teknologien innomhus, og insisterte på at det var nødvendig
 315 med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
 316 utålmodig, begynte RCA å bruke sin makt hos myndighetene til holde tilbake
 317 den generelle spredningen av FM-radio. I 1936, ansatte RCA den tidligere
 318 lederen av FCC, og ga ham oppgaven med å sikre at FCC tilordnet
 319 radiospekteret på en måte som ville kastrere FM &#8211; hovedsakelig ved å
 320 flytte FM-radio til et annet band i spekteret. I første omgang lyktes ikke
 321 disse forsøkene.  Men mens Armstrong og nasjonen var distrahert av andre
 322 verdenskrig, begynte RCAs arbeid å bære frukter.  Like etter at krigen var
 323 over, annonserte FCC et sett med avgjørelser som ville ha en klar effekt:
 324 FM-radio ville bli forkrøplet. Lawrence Lessing beskrevet det slik:
 325 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 326 Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
 327 serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
 328 var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<a href="#ftn.idp6942352" class="footnote" name="idp6942352"><sup class="footnote">[9]</sup></a>
 329 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6945152"></a><a class="indexterm" name="idp6946128"></a><p>
 330 For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
 331 skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
 332 Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
 333 kunne brukes for å sende programmer fra en del av landet til en annen.
 334 (Denne endringen ble sterkt støttet av AT&amp;T, på grunn av at fjerningen
 335 av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
 336 til å kjøpe kablede linjer fra AT&amp;T.)  Spredningen av FM-radio var
 337 dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
 338 </p><a class="indexterm" name="idp6947888"></a><a class="indexterm" name="idp6948864"></a><p>
 339 Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
 340 Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
 341 patentene ugyldige &#8211; uten grunn, og nesten femten år etter at de ble
 342 utstedet.  De nektet dermed å betale ham for bruken av patentene.  I seks år
 343 kjempet Armstrong en dyr søksmålskrig for å forsvare patentene sine.  Til
 344 slutt, samtidig som patentene utløp, tilbød RCA et forlik så lavt at det
 345 ikke engang dekket Armstrongs advokatregning.  Beseiret, knust og nå blakk,
 346 skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
 347 vindu i trettende etasje og falt i døden.
 348 </p><a class="indexterm" name="idp6950096"></a><a class="indexterm" name="idp6952224"></a><a class="indexterm" name="idp6953200"></a><a class="indexterm" name="idp6953952"></a><p>
 349
 350 Dette er slik rettsvesenet virker noen ganger.  Ikke ofte like tragisk, og
 351 sjelden med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra
 352 starten har myndigheter og myndighetsorganer blitt tatt til fange. Det er
 353 mer sannsynlig at de blir fanget når en mektig interesse er truet av enten
 354 en juridisk eller teknologisk endring.  Denne mektige interessen utøver for
 355 ofte sin innflytelse hos myndighetene for å få myndighetene til å beskytte
 356 seg.  Retorikken for denne beskyttelsen er naturligvis alltid med fokus på
 357 fellesskapets beste.  Realiteten er noe annet.  Idéer som kan være solide
 358 som fjell i en tidsalder, men som overlatt til seg selv, vil falle sammen i
 359 en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen av vår politiske
 360 prosess.  RCA hadde hva Causbyene ikke hadde: Makten til å undertrykke
 361 effekten av en teknologisk endring.
 362 </p><a class="indexterm" name="idp6956480"></a><a class="indexterm" name="idp6957456"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
 363 <span class="strong"><strong>Det er ingen</strong></span> enkeltoppfinner av
 364 Internett.  Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når
 365 det ble født.  Likevel har Internett i løpet av svært kort tid blitt en del
 366 av vanlige amerikaneres liv.  Ifølge the Pew Internet and American
 367 Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internett i
 368 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<a href="#ftn.idp6961536" class="footnote" name="idp6961536"><sup class="footnote">[10]</sup></a> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
 369 ved utgangen av 2004.
 370 </p><p>
 371 Etter hvert som Internett er blitt en integrert del av det vanlige liv, har
 372 ting blitt endret.  Noen av disse endringene er tekniske &#8211; Internett
 373 har gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
 374 data, og så videre.  Disse tekniske endringene er ikke fokus for denne
 375 boken.  De er viktige.  De er ikke godt forstått.  Men de er den type ting
 376 som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av Internett.  De
 377 påvirker ikke folk som ikke bruker Internett, eller i det minste påvirker
 378 det ikke dem direkte.  De er et godt tema for en bok om Internett.  Men
 379 dette er ikke en bok om Internett.
 380 </p><p>
 381 I stedet er denne boken om effekten av Internett ut over Internettet i seg
 382 selv.  En effekt på hvordan kultur blir skapt.  Min påstand er at Internett
 383 har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen.  Denne endringen
 384 vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken selv.  De
 385 fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.  Men de
 386 fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internett har
 387 introdusert.
 388 </p><a class="indexterm" name="idp6966032"></a><a class="indexterm" name="idp6967008"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp6969248"></a><p>
 389
 390 Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
 391 ikke-kommersiell kultur, ved å knytte rettsvesenets reguleringer til hver av
 392 dem.  Med <span class="quote">«<span class="quote">kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg den delen av vår
 393 kultur som er produsert og solgt, eller produsert for å bli solgt.  Med
 394 <span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg alt det andre. Da gamle
 395 menn satt rundt i parker eller på gatehjørner og fortalte historier som
 396 unger og andre lyttet til, så var det ikke-kommersiell kultur.  Da Noah
 397 Webster publiserte sin <span class="quote">«<span class="quote">Reader,</span>»</span> eller Joel Barlow sin poesi,
 398 så var det kommersiell kultur.
 399 </p><p>
 400 Fra historisk tid, og i omtrent hele vår tradisjon, har ikke-kommersiell
 401 kultur i hovedsak ikke vært regulert.  Selvfølgelig, hvis din historie var
 402 utuktig, eller hvis dine sanger forstyrret freden, kunne rettsvesenet gripe
 403 inn.  Men rettsvesenet var aldri direkte interessert i skapingen eller
 404 spredningen av denne form for kultur, og lot denne kulturen være
 405 <span class="quote">«<span class="quote">fri.</span>»</span>  Den alminnelige måten som alminnelige individer delte
 406 og formet sin kultur &#8211; historiefortelling, formidling av scener fra
 407 teater eller TV, delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av kassetter
 408 &#8211; ble ikke styrt av rettsvesenet.
 409 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitscommercialcreativityasprimarypurposeof"></a><p>
 410 Fokuset på loven var kommersiell kreativitet.  I starten forsiktig, etter
 411 hvert betraktelig, beskytter loven incentivet til skaperne ved å tildele dem
 412 en eksklusiv rett til deres kreative verk, slik at de kan selge disse
 413 eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<a href="#ftn.idp6977424" class="footnote" name="idp6977424"><sup class="footnote">[11]</sup></a> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
 414 kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
 415 USA.  Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon.  Det var i
 416 stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
 417 </p><a class="indexterm" name="idp6980528"></a><a class="indexterm" name="idp6981536"></a><p>
 418 Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
 419 fjernet.<a href="#ftn.idp6982976" class="footnote" name="idp6982976"><sup class="footnote">[12]</sup></a> Internett har satt scenen for
 420 denne fjerningen, og presset frem av store medieaktører har loven nå
 421 påvirket den.  For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
 422 individer skaper og deler kultur havnet innen rekkevidde for reguleringene
 423 til loven, som har blitt utvidet til å dra inn i sitt dekningsområde den
 424 enorme mengden kultur og kreativitet som den aldri tidligere har nådd over.
 425 Teknologien som tok vare på den historiske balansen &#8211; mellom bruken av
 426 den delen av vår kultur som var fri, og bruken av vår kultur som krevde
 427 tillatelse &#8211; er blitt borte.  Konsekvensen er at vi er mindre og
 428 mindre en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
 429 </p><a class="indexterm" name="idp6984736"></a><a class="indexterm" name="idp6986736"></a><a class="indexterm" name="idp6987488"></a><p>
 430 Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
 431 kommersiell kreativitet.  Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
 432 som motiverer endringen.  Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
 433 som jeg skal beskrive lenger ned er ikke den begrensede og balanserte typen
 434 som har definert loven tidligere.  Dette er ikke en proteksjonisme for å
 435 beskytte artister.  Det er i stedet en proteksjonisme for å beskytte
 436 bestemte forretningsformer.  Selskaper som er truet av potensialet hos
 437 Internett til å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur blir
 438 skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven til å
 439 beskytte selskapene.  Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
 440 drømmen til Causbyene.
 441 </p><a class="indexterm" name="idp6990256"></a><p>
 442 For Internett har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
 443 delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
 444 lokale grenselinjer.  Den makten har endret markedsplassen for å lage og
 445 kultivere kultur generelt, og den endringen truer i neste omgang etablerte
 446 innholdsindustrier. Internett er dermed for industriene som bygget og
 447 distribuerte innhold i det tjuende århundret hva FM-radio var for AM-radio,
 448 eller hva traileren var for jernbaneindustrien i det nittende århundret:
 449 begynnelsen på slutten, eller i hvert fall en markant endring. Digitale
 450 teknologier, knyttet til Internett, kunne produsere et mye mer
 451 konkurransedyktig og levende marked for å bygge og kultivere kultur.  Dette
 452 markedet kunne inneholde et mye videre og mer variert utvalg av skapere.
 453 Disse skaperne kunne produsere og distribuere et mye mer levende utvalg av
 454 kreativitet. Og avhengig av noen få viktige faktorer, så kunne disse
 455 skaperne tjene mer i snitt fra dette systemet enn skaperne gjør i dag
 456 &#8211; så lenge RCA-ene av i dag ikke bruker loven til å beskytte dem selv
 457 mot denne konkurransen.
 458 </p><p>
 459 Likevel, som jeg argumenterer for i sidene som følger, er dette nøyaktig det
 460 som skjer i vår kultur i dag.  Disse dagens ekvivalenter til tidlig tjuende
 461 århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt til å få
 462 loven til å beskytte dem mot denne nye, mer effektive, mer levende
 463 teknologien for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
 464 Internett før Internett gjør om på dem.
 465 </p><a class="indexterm" name="idp6992672"></a><a class="indexterm" name="idp6996272"></a><p>
 466 Det ser ikke slik ut for mange.  Kamphandlingene over opphavsrett og
 467 Internett er fjernt for de fleste.  For de få som følger dem, virker de i
 468 hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål &#8211; hvorvidt
 469 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> vil bli akseptert, og hvorvidt
 470 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> vil bli beskyttet.  <span class="quote">«<span class="quote">Krigen</span>»</span> som
 471 har blitt erklært mot teknologiene til Internett &#8211; det presidenten for
 472 Motion Picture Association of America (MPAA), Jack Valenti, kaller sin
 473 <span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><a href="#ftn.idp6999520" class="footnote" name="idp6999520"><sup class="footnote">[13]</sup></a>
 474 &#8211; har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og respektere
 475 eiendomsretten.  For å vite hvilken side vi bør ta i denne krigen tenker de
 476 fleste at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for eiendomsrett eller
 477 mot den.
 478 </p><p>
 479 Hvis dette virkelig var alternativene, så ville jeg være enig med Jack
 480 Valenti og innholdsindustrien.  Jeg tror også på eiendomsretten, og spesielt
 481 på viktigheten av hva Herr Valenti så pent kaller <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
 482 eiendomsrett.</span>»</span>  Jeg tror at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt,
 483 og at loven, riktig innstilt, bør straffe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span>
 484 både på og utenfor Internett.
 485 </p><p>
 486 Men disse enkle trosoppfatninger maskerer et mye mer grunnleggende spørsmål,
 487 og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at, med mindre vi begynner å
 488 legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
 489 Internetts <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som har
 490 vært integrert i vår tradisjon helt fra starten.
 491 </p><a class="indexterm" name="idp7005376"></a><a class="indexterm" name="idp7006384"></a><a class="indexterm" name="idp7007392"></a><a class="indexterm" name="idp7008144"></a><p>
 492 Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
 493 av vår republikk, garanterte skaperne retten til å bygge fritt på sin
 494 fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
 495 kontroll.  Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
 496 kontroll.  Og som professor Neil Netanel med kraft argumenterer,<a href="#ftn.idp7009888" class="footnote" name="idp7009888"><sup class="footnote">[14]</sup></a> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
 497 skaperne mot privat kontroll.  Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
 498 tradisjonen til velgjørere.  I stedet skar det ut et bredt manøvreringsrom
 499 hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
 500 </p><p>
 501 Likevel har lovens respons til Internett, når det knyttes sammen til
 502 endringer i teknologien i Internett selv, ført til massiv økning av den
 503 effektive reguleringen av kreativitet i USA.  For å bygge på eller kritisere
 504 kulturen rundt oss må en spørre, som Oliver Twist, om tillatelse først.
 505 Tillatelse blir, naturligvis, ofte innvilget &#8211; men det blir ofte ikke
 506 innvilget til den kritiske eller den uavhengige.  Vi har bygget en slags
 507 kulturell adel.  De innenfor dette adelskapet har et enkelt liv, mens de på
 508 utsiden har det ikke.  Men det er adelskap i alle former som er fremmed for
 509 vår tradisjon.
 510 </p><p>
 511 Historien som følger er om denne krigen.  Det er ikke om <span class="quote">«<span class="quote">betydningen
 512 av teknologi</span>»</span> i vanlig liv.  Jeg tror ikke på guder, hverken digitale
 513 eller andre typer.  Det er heller ikke et forsøk på å demonisere noen
 514 individer eller gruppe, jeg tror heller ikke på en djevel, selskapsmessig
 515 eller på annen måte.  Dette er ikke en moralsk historie.  Ei heller er det
 516 et rop om hellig krig mot en industri.
 517 </p><p>
 518 Det er i stedet et forsøk på å forstå en håpløst ødeleggende krig som er
 519 inspirert av teknologiene til Internett, men som rekker langt utenfor dets
 520 kode.  Og ved å forstå denne kampen er dette en innsats for å finne veien
 521 til fred.  Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
 522 Internett-teknologiene.  Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
 523 kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
 524 til denne krigen.  Vi må finne en løsning snart.
 525 </p><a class="indexterm" name="idp7017264"></a><a class="indexterm" name="idp7018016"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
 526 <span class="strong"><strong>Lik Causbyenes</strong></span> kamp er denne krigen,
 527 delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett.</span>»</span> Eiendommen i denne krigen er ikke
 528 like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
 529 langt mistet livet.  Likevel er idéene rundt denne
 530 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> like åpenbare for de fleste som Causbyenes
 531 krav om ukrenkeligheten til deres bondegård var for dem. De fleste av oss
 532 tar for gitt de uvanlig mektige krav som eierne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 533 rettigheter</span>»</span> nå fremmer.  De fleste av oss, som Causbyene, behandler
 534 disse kravene som åpenbare.  Og dermed protesterer vi, som Causbyene, når ny
 535 teknologi griper inn i denne eiendomsretten.  Det er så klart for oss som
 536 det var for dem at de nye teknologiene til Internett <span class="quote">«<span class="quote">tar seg til
 537 rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett.</span>»</span>  Det er
 538 like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
 539 stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
 540 </p><a class="indexterm" name="idp7024448"></a><a class="indexterm" name="idp7025200"></a><a class="indexterm" name="idp7025952"></a><p>
 541
 542 Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
 543 Wright-brødrenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
 544 fornuft gjør ikke opprør.  I motsetning til saken til de uheldige Causbyene,
 545 er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen.  I
 546 motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internett ikke inspirert
 547 en revolusjon til fordel for seg.
 548 </p><a class="indexterm" name="idp7027984"></a><p>
 549 Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre.  Jeg har blitt stadig mer
 550 overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
 551 viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
 552 Det har aldri før i vår historie vært så mye av vår <span class="quote">«<span class="quote">kultur</span>»</span>
 553 som har vært <span class="quote">«<span class="quote">eid</span>»</span> enn det er nå.  Og likevel har aldri før
 554 konsentreringen av makt til å kontrollere <span class="emphasis"><em>bruken</em></span> av
 555 kulturen vært mer akseptert uten spørsmål enn det er nå.
 556 </p><p>
 557 Gåten er, hvorfor det?  Er det fordi vi fått en innsikt i sannheten om
 558 verdien og betydningen av absolutt eierskap over idéer og kultur? Er det
 559 fordi vi har oppdaget at vår tradisjon ved å avvise slike absolutte krav tok
 560 feil?
 561 </p><p>
 562 Eller er det på grunn av at idéer om absolutt eierskap over idéer og kultur
 563 gir fordeler til RCA-ene i vår tid, og passer med vår ureflekterte
 564 intuisjon?
 565 </p><p>
 566 Er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon om fri kultur en
 567 forekomst av USA som korrigerer en feil fra fortiden, slik vi gjorde det
 568 etter en blodig krig mot slaveri, og slik vi sakte gjør det med forskjeller?
 569 Eller er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon med fri kultur nok
 570 et eksempel på at vårt politiske system er fanget av noen få mektige
 571 særinteresser?
 572 </p><p>
 573 Fører sunn fornuft til det ekstreme i dette spørsmålet på grunn av at sunn
 574 fornuft faktisk tror på dette ekstreme?  Eller står sunn fornuft i stillhet
 575 i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
 576 mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig standpunkt?
 577 </p><a class="indexterm" name="idp7034864"></a><a class="indexterm" name="idp7035616"></a><p>
 578
 579 Jeg forsøker ikke å være mystisk.  Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
 580 det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
 581 Causbyene.  Jeg mener det ville være riktig for sunn fornuft å gjøre opprør
 582 mot de ekstreme krav som gjøres i dag på vegne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 583 rettigheter.</span>»</span>  Det som loven krever i dag er i større og større grad
 584 like dumt som om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for å trenge inn
 585 på annen manns eiendom.  Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye
 586 mer dyptgripende.
 587
 588 </p><a class="indexterm" name="idp7038464"></a><p>
 589 <span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå sentrerer
 590 seg rundt to idéer: <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og
 591 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span>  Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
 592 utforske disse to idéene.
 593 </p><p>
 594 Metoden min er ikke den vanlige metoden for en akademiker.  Jeg ønsker ikke
 595 å pløye deg inn i et komplisert argument, steinsatt med referanser til
 596 obskure franske teoretikere &#8211; uansett hvor naturlig det har blitt for
 597 den rare sorten vi akademikere har blitt.  Jeg vil i stedet begynne hver del
 598 med en samling historier som etablerer en sammenheng der disse
 599 tilsynelatende enkle idéene kan bli fullt ut forstått.
 600 </p><p>
 601 De to delene setter opp kjernen til påstanden i denne boken: at mens
 602 Internett faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
 603 myndigheter, presset av store medieaktører for å møte dette <span class="quote">«<span class="quote">noe
 604 nytt,</span>»</span> til å ødelegge noe som er svært gammelt.  I stedet for å
 605 forstå endringene som Internett kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den
 606 tiden som trengs for å la <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> finne ut hvordan best
 607 svare på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke
 608 sin makt til å endre loven &#8211; og viktigere, å bruke sin makt til å
 609 endre noe fundamentalt om hvordan vi alltid har fungert.
 610 </p><p>
 611 Jeg tror vi tillater dette, ikke fordi det er riktig, og heller ikke fordi
 612 de fleste av oss tror på disse endringene.  Vi tillater det på grunn av at
 613 de interessene som er mest truet er blant de mest mektige aktørene i vår
 614 deprimerende kompromittert prosess for å utforme lover. Denne boken er
 615 historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon &#8211; en
 616 konsekvens de fleste av oss forblir ukjent med.
 617 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6876816" class="footnote"><p><a href="#idp6876816" class="para"><sup class="para">[4] </sup></a>
 618 St. George Tucker, <em class="citetitle">Blackstone's Commentaries</em> 3 (South
 619 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
 620 </p></div><div id="ftn.idp6891600" class="footnote"><p><a href="#idp6891600" class="para"><sup class="para">[5] </sup></a>
 621 USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
 622 å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
 623 ødelagt verdien av eiendommen til Causby.  Dette eksemplet ble foreslått for
 624 meg i Keith Aokis flotte stykke, <span class="quote">«<span class="quote">(intellectual) Property and
 625 Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship,</span>»</span>
 626 <em class="citetitle">Stanford Law Review</em> 48 (1996): 1293, 1333. Se også
 627 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Real Property</em> (Mineola, N.Y.:
 628 Foundation Press (1984)), 1112&#8211;13.  <a class="indexterm" name="idp6849728"></a> <a class="indexterm" name="idp6895152"></a>
 629 </p></div><div id="ftn.idp6921264" class="footnote"><p><a href="#idp6921264" class="para"><sup class="para">[6] </sup></a>
 630 Lawrence Lessing, <em class="citetitle">Man of High Fidelity:: Edwin Howard
 631 Armstrong</em> (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
 632 </p></div><div id="ftn.idp6917376" class="footnote"><p><a href="#idp6917376" class="para"><sup class="para">[7] </sup></a> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
 633 første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
 634 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #1</a>.
 635 </p></div><div id="ftn.idp6938944" class="footnote"><p><a href="#idp6938944" class="para"><sup class="para">[8] </sup></a>Lessing, 226.
 636 </p></div><div id="ftn.idp6942352" class="footnote"><p><a href="#idp6942352" class="para"><sup class="para">[9] </sup></a>
 637 Lessing, 256.
 638 </p></div><div id="ftn.idp6961536" class="footnote"><p><a href="#idp6961536" class="para"><sup class="para">[10] </sup></a>
 639 Amanda Lenhart, <span class="quote">«<span class="quote">The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
 640 Internet Access and the Digital Divide,</span>»</span> Pew Internet and American
 641 Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #2</a>.
 642 </p></div><div id="ftn.idp6977424" class="footnote"><p><a href="#idp6977424" class="para"><sup class="para">[11] </sup></a>
 643 Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
 644 hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
 645 Åndsverklovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
 646 interesse når det gjaldt publikasjoner, men også personverninteresser.  Ved
 647 å gi forfattere eneretten til å publisere først, ga delstatenes
 648 åndsverklovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
 649 seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
 650 Privacy,</span>»</span> Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198&#8211;200.
 651 <a class="indexterm" name="idp6963808"></a>
 652 </p></div><div id="ftn.idp6982976" class="footnote"><p><a href="#idp6982976" class="para"><sup class="para">[12] </sup></a>
 653 Se Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (New York:
 654 Prometheus bøker, 2001), kap. 13.  <a class="indexterm" name="idp6983856"></a>
 655 </p></div><div id="ftn.idp6999520" class="footnote"><p><a href="#idp6999520" class="para"><sup class="para">[13] </sup></a>
 656 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
 657 Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 658 York Times</em>, 17. januar 2002.
 659 </p></div><div id="ftn.idp7009888" class="footnote"><p><a href="#idp7009888" class="para"><sup class="para">[14] </sup></a>
 660 Neil W. Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and a Democratic Civil Society,</span>»</span>
 661 <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283.  <a class="indexterm" name="idp7011168"></a>
 662 </p></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><a class="indexterm" name="idp7047792"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp7050288"></a><a class="indexterm" name="idp7051040"></a><p>
 663 <span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> rettsvesenet begynte å
 664 regulere kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
 665 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet.</span>»</span>  Det presise omrisset av dette konseptet,
 666 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span> har vært vanskelig å tegne opp, men bildet
 667 av urettferdighet er enkelt å beskrive.  Som Lord Mansfield skrev i en sak
 668 som utvidet omfanget av engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark:
 669 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 670 En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
 671 robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
 672 etter eget forgodtbefinnende.<a href="#ftn.idp7055040" class="footnote" name="idp7055040"><sup class="footnote">[15]</sup></a>
 673 </p><a class="indexterm" name="idp7056704"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7057808"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
 674
 675 I dag er vi midt inne i en annen <span class="quote">«<span class="quote">krig</span>»</span> mot
 676 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet.</span>»</span> Internett har fremprovosert denne krigen.
 677 Internett gjør det mulig å effektivt spre innhold.  Peer-to-peer (p2p)
 678 fildeling er blant den mest effektive av de effektive teknologier Internett
 679 muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer muliggjøre
 680 enkel spredning av innhold på en måte som ingen forestilte seg for en
 681 generasjon siden.
 682
 683 </p><p>
 684 Denne effektiviteten respekterer ikke de tradisjonelle skillene i
 685 opphavsretten. Nettet skiller ikke mellom deling av opphavsrettsbeskyttet og
 686 ikke opphavsrettsbeskyttet innhold. Dermed har det vært deling av en enorm
 687 mengde opphavsrettsbeskyttet innhold.  Denne delingen har i sin tur ansporet
 688 til krigen, på grunn av at eiere av opphavsretter frykter delingen vil
 689 <span class="quote">«<span class="quote">robbe forfatteren for profitten.</span>»</span>
 690 </p><a class="indexterm" name="idp7064032"></a><p>
 691 Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
 692 grad til teknologi for å forsvare sin <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> mot denne
 693 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten.</span>»</span>  En generasjon amerikanere, advarer
 694 krigerne, blir oppdratt til å tro at <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> skal være
 695 <span class="quote">«<span class="quote">gratis.</span>»</span>  Glem tatoveringer, ikke tenk på kroppspiercing
 696 &#8211; våre barn blir <span class="emphasis"><em>tyver</em></span>!
 697 </p><p>
 698 Det er ingen tvil om at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt, og at
 699 pirater bør straffes.  Men før vi roper på bødlene, bør vi sette dette
 700 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhets</span>»</span>-begrepet i en sammenheng.  For mens begrepet
 701 blir mer og mer brukt, har det i sin kjerne en ekstraordinær idé som nesten
 702 helt sikkert er feil.
 703 </p><p>
 704 Idéen høres omtrent slik ut:
 705 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 706 Kreativt arbeid har verdi.  Når jeg bruker, eller tar, eller bygger på det
 707 kreative arbeidet til andre, så tar jeg noe fra dem som har verdi.  Når jeg
 708 tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem.  Å ta noe
 709 som har verdi fra andre uten tillatelse er galt.  Det er en form for
 710 piratvirksomhet.
 711 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7071536"></a><a class="indexterm" name="idp7072288"></a><a class="indexterm" name="idp7073040"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
 712 Dette synet går dypt i de pågående debattene.  Det er hva jussprofessor
 713 Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så
 714 rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <a href="#ftn.idp7077920" class="footnote" name="idp7077920"><sup class="footnote">[16]</sup></a> &#8211; hvis det finnes verdi, så må noen ha
 715 rettigheten til denne verdien.  Det er perspektivet som fikk komponistenes
 716 rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
 717 betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.<a href="#ftn.idp7067312" class="footnote" name="idp7067312"><sup class="footnote">[17]</sup></a> Det fantes <span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det
 718 måtte ha vært en <span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span> &#8211; til og med i forhold til
 719 jentespeiderne.
 720 </p><a class="indexterm" name="idp7084800"></a><p>
 721
 722 Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
 723 eierrettigheter bør virke.  Det er helt klart et mulig design for et
 724 lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter.  Men teorien om
 725 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> for kreative eierrettigheter har
 726 aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter.  Det har aldri vært vår
 727 rettspraksis.
 728 </p><a class="indexterm" name="idp7087504"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
 729 I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
 730 Det bidrar til fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men forblir
 731 underordnet verdien til kreativitet.  Dagens debatt har snudd dette helt
 732 rundt. Vi har blitt så opptatt av å beskytte instrumentet at vi mister
 733 verdien av syne.
 734 </p><p>
 735 Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om
 736 å markere &#8211; skillet mellom å publisere på nytt noens verk på den ene
 737 siden, og bygge på og gjøre om verket på den andre.  Da opphavsretten kom
 738 var det kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
 739 </p><a class="indexterm" name="idp7094032"></a><p>
 740 Før teknologiene til Internett dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
 741 sammenblandingen mye.  Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
 742 at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
 743 håndtere byrden pålagt av loven &#8211; til og med byrden med den bysantiske
 744 kompleksiteten som åndsverksloven har blitt.  Det var bare nok en kostnad
 745 ved å drive forretning.
 746 </p><a class="indexterm" name="idp7095232"></a><a class="indexterm" name="idp7097248"></a><a class="indexterm" name="idp7098000"></a><p>
 747 Men da Internett dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
 748 lovens virkeområde.  Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
 749 kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
 750 utvidelsen ikke ville bety stort hvis åndsverksloven kun regulerte
 751 <span class="quote">«<span class="quote">kopiering,</span>»</span> så betyr utvidelsen mye når loven regulerer så
 752 bredt og obskurt som den gjør.  Byrden denne loven gir oppveier nå langt
 753 fordelene den ga da den ble vedtatt &#8211; helt klart slik den påvirker
 754 ikke-kommersiell kreativitet, og i stadig større grad slik den påvirker
 755 kommersiell kreativitet.  Dermed, slik vi ser klarere i de kommende
 756 kapitler, er rettsstatens rolle i stadig mindre grad  å støtte kreativitet,
 757 og i stadig større grad å beskytte enkelte industrier mot konkurranse.
 758 Akkurat på det tidspunktet da digital teknologi kunne sluppet løs en
 759 ekstraordinær mengde med kommersiell og ikke-kommersiell kreativitet, tynger
 760 loven denne kreativiteten med sinnsykt kompliserte og vage regler, og med
 761 trusselen om uanstendig harde straffer.  Vi ser kanskje, som Richard Florida
 762 skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten av den kreative klasse</span>»</span><a href="#ftn.idp7099968" class="footnote" name="idp7099968"><sup class="footnote">[18]</sup></a> Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av
 763 reguleringer av denne kreative klassen.
 764 </p><a class="indexterm" name="idp7105504"></a><p>
 765 Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon.  Vi bør begynne med å forstå
 766 den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
 767 merkelappen <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i sin rette sammenheng.
 768 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7055040" class="footnote"><p><a href="#idp7055040" class="para"><sup class="para">[15] </sup></a>
 769
 770
 771 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
 772 Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
 773 </p></div><div id="ftn.idp7077920" class="footnote"><p><a href="#idp7077920" class="para"><sup class="para">[16] </sup></a>
 774
 775
 776 Se Rochelle Dreyfuss, <span class="quote">«<span class="quote">Expressive Genericity: Trademarks as Language
 777 in the Pepsi Generation,</span>»</span> <em class="citetitle">Notre Dame Law
 778 Review</em> 65 (1990): 397.
 779 </p></div><div id="ftn.idp7067312" class="footnote"><p><a href="#idp7067312" class="para"><sup class="para">[17] </sup></a>
 780
 781 Lisa Bannon, <span class="quote">«<span class="quote">The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
 782 Up,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>, 21. august 1996,
 783 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #3</a>;
 784 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">Calling Off the Copyright War: In Battle of
 785 Property vs. Free Speech, No One Wins,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
 786 Globe</em>, 24. november 2002.  <a class="indexterm" name="idp7082672"></a>
 787 </p></div><div id="ftn.idp7099968" class="footnote"><p><a href="#idp7099968" class="para"><sup class="para">[18] </sup></a>
 788
 789 I <em class="citetitle">The Rise of the Creative Class</em> (New York: Basic
 790 Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
 791 kreativitetsarbeide.  Hans tekst omhandler derimot ikke direkte de juridiske
 792 vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under.  Jeg er helt
 793 klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
 794 tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
 795 vanskeligere.  <a class="indexterm" name="idp7103280"></a> <a class="indexterm" name="idp7104288"></a>
 796 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
 797 <span class="strong"><strong>I 1928</strong></span> ble en tegnefilmfigur født.  En
 798 tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
 799 <em class="citetitle">Plane Crazy</em>.  I november, i Colony-teateret i New
 800 York City, ble den første vidt distribuerte tegnefilmen med synkronisert
 801 lyd, <em class="citetitle">Steamboat Willy</em>, vist frem med figuren som
 802 skulle bli til Mikke Mus.
 803 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt"></a><p>
 804 Film med synkronisert lyd hadde blitt introdusert et år tidligere i filmen
 805 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em>.  Suksessen fikk Walt Disney til å
 806 kopiere teknikken og mikse lyd med tegnefilm.  Ingen visste hvorvidt det
 807 ville virke eller ikke, og om det ville fungere, hvorvidt publikum ville ha
 808 sans for det.  Men da Disney gjorde en test sommeren 1928, var resultatet
 809 entydig.  Som Disney beskriver dette første eksperimentet:
 810 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 811
 812 Et par av guttene mine kunne lese noteark, og en av dem kunne spille
 813 munnspill.  Vi stappet dem inn i et rom hvor de ikke kunne se skjermen, og
 814 gjorde det slik at lyden de spilte ble sendt videre til et rom hvor våre
 815 koner og venner var plassert for å se på bildet.
 816
 817 </p><p>
 818 Guttene brukte et note- og lydeffekt-ark.  Etter noen dårlige oppstarter,
 819 kom endelig lyd og handling i gang med et smell. Munnspilleren spilte
 820 melodien, og resten av oss i lydavdelingen slamret på tinnkasseroller og
 821 blåste på slidefløyte til rytmen. Synkroniseringen var nesten helt riktig.
 822 </p><p>
 823 Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk.  De reagerte
 824 nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse.  Jeg trodde de
 825 tullet med meg.  Så de puttet meg i publikum og satte i gang på nytt.  Det
 826 var grufullt, men det var fantastisk.  Og det var noe nytt!<a href="#ftn.idp7123904" class="footnote" name="idp7123904"><sup class="footnote">[19]</sup></a>
 827 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7125312"></a><p>
 828 Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
 829 talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har aldri vært så
 830 begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noensinne vært like
 831 bra.</span>»</span>
 832 </p><p>
 833 Disney hadde laget noe helt nytt, basert på noe relativt nytt. Synkronisert
 834 lyd ga liv til en form for kreativitet som sjeldent hadde &#8211; unntatt
 835 fra Disneys hender &#8211; vært noe annet en fyllstoff for andre filmer.
 836 Gjennom animasjonfilmens tidligere historie var det Disneys oppfinnelser som
 837 satte standarden som andre måtte sloss for å oppfylle.  Og ganske ofte var
 838 Disneys store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
 839 </p><a class="indexterm" name="idp7127712"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
 840 Dette er kjent stoff.  Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
 841 annen viktig overgang.  I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
 842 tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm.  Dette geniet var
 843 Buster Keaton.  Filmen var <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.
 844 </p><p>
 845 Keaton ble født inn i en vaudeville-familie i 1895.  I stumfilm-æraen hadde
 846 han mestret bruken av bredpenslet fysisk komedie på en måte som tente
 847 ukontrollerbar latter fra hans publikum. <em class="citetitle">Steamboat Bill,
 848 Jr</em>. var en klassiker av denne typen, berømt blant film-elskere
 849 for sine utrolige stunts.  Filmen var en klassisk Keaton &#8211; fantastisk
 850 populær og blant de beste i sin sjanger.
 851 </p><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs"></a><p>
 852 <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. kom før Disneys tegnefilm
 853 Steamboat Willie.  Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
 854 like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
 855 Bill,<a href="#ftn.idp7138896" class="footnote" name="idp7138896"><sup class="footnote">[20]</sup></a> og begge bygger på en felles sang
 856 som kilde.  Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
 857 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em> at vi får <em class="citetitle">Steamboat
 858 Willie</em>.  Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
 859 Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill,</span>»</span>
 860 at vi får Steamboat Willie.  Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
 861 </p><a class="indexterm" name="idp7145696"></a><a class="indexterm" name="idp7146672"></a><a class="indexterm" name="idp7147648"></a><a class="indexterm" name="idp7148624"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
 862 Denne <span class="quote">«<span class="quote">låningen</span>»</span> var ikke unik, hverken for Disney eller for
 863 industrien.  Disney apet alltid etter helaftensfilmene rettet mot
 864 massemarkedet rundt ham.<a href="#ftn.idp7153104" class="footnote" name="idp7153104"><sup class="footnote">[21]</sup></a> Det samme
 865 gjorde mange andre.  Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger
 866 &#8211; små variasjoner over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på
 867 nytt.  Nøkkelen til suksess var brilliansen i forskjellene.  Med Disney var
 868 det lyden som ga gnisten i hans animasjonsfilmer.  Senere var det kvaliteten
 869 på arbeidet hans i forhold  til de masseproduserte tegnefilmene som han
 870 konkurrerte med.  Likevel var disse bidragene bygget på toppen av et lånt
 871 fundament.  Disney bygget på arbeidet til andre som kom før han, og skapte
 872 noe nytt ut av noe som bare var litt gammelt.
 873 </p><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales"></a><p>
 874 Noen ganger var etterligningen begrenset, og noen ganger var den
 875 betydelig. Tenk på eventyrene til brødrene Grimm.  Hvis du er like ubevisst
 876 som jeg var, så tror du sannsynligvis at disse fortellingene er glade, søte
 877 historier som passer for ethvert barn ved leggetid.  Realiteten er at
 878 Grimm-eventyrene er, for oss, ganske dystre.  Det er noen sjeldne og kanskje
 879 spesielt ambisiøse foreldre som ville våge å lese disse blodige moralistiske
 880 historiene til sine barn, ved leggetid eller hvilket som helst annet
 881 tidspunkt.
 882 </p><p>
 883
 884 Disney tok disse historiene og fortalte dem på nytt på en måte som førte dem
 885 inn i en ny tidsalder. Han ga historiene liv, med både karakterer og
 886 lys. Uten å fjerne bitene av frykt og fare helt, gjorde han morsomt det som
 887 var mørkt og satte inn en ekte følelse av medfølelse der det før var
 888 frykt. Og ikke bare med verkene av brødrene Grimm.  Faktisk er katalogen
 889 over Disney-arbeid som baserer seg på arbeidet til andre ganske forbløffende
 890 når den blir samlet: <em class="citetitle">Snøhvit</em> (1937),
 891 <em class="citetitle">Fantasia</em> (1940), <em class="citetitle">Pinocchio</em>
 892 (1940), <em class="citetitle">Dumbo</em> (1941), <em class="citetitle">Bambi</em>
 893 (1942), <em class="citetitle">Song of the South</em> (1946),
 894 <em class="citetitle">Askepott</em> (1950), <em class="citetitle">Alice in
 895 Wonderland</em> (1951), <em class="citetitle">Robin Hood</em> (1952),
 896 <em class="citetitle">Peter Pan</em> (1953), <em class="citetitle">Lady og
 897 landstrykeren</em> (1955), <em class="citetitle">Mulan</em> (1998),
 898 <em class="citetitle">Tornerose</em> (1959), <em class="citetitle">101
 899 Dalmatinere</em> (1961), <em class="citetitle">Sverdet i steinen</em>
 900 (1963), og <em class="citetitle">Jungelboken</em> (1967) &#8211; for ikke å
 901 nevne et nylig eksempel som vi bør kanskje glemme raskt, <em class="citetitle">Treasure
 902 Planet</em> (2003). I alle disse tilfellene, har Disney (eller
 903 Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt seg, blandet med
 904 kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
 905 blandingen inn i sjelen til kulturen sin. Hente, blande og brenne.
 906 </p><a class="indexterm" name="idp7167040"></a><p>
 907 Dette er en type kreativitet.  Det er en kreativitet som vi bør huske på, og
 908 feire.  Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
 909 denne typen.  Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
 910 Vi kan kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">Disney-kreativitet,</span>»</span> selv om det vil være
 911 litt misvisende.  Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span>
 912 &#8211; en uttrykksform og genialitet som bygger på kulturen rundt oss,  og
 913 omformer den til noe annet.
 914 </p><a class="indexterm" name="idp7170064"></a><a class="indexterm" name="idp7171040"></a><a class="indexterm" name="idp7172016"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
 915 fersk.  Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt, og var dermed ganske
 916 levende.  Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve år
 917 &#8211; for den lille delen av kreative verk som faktisk var
 918 opphavsrettsbeskyttet.<a href="#ftn.idp7169712" class="footnote" name="idp7169712"><sup class="footnote">[22]</sup></a> Det betyr at i
 919 tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller opphavsrettighetsinnehaver
 920 av kreative verk en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til å kontrollere bestemte
 921 typer bruk av verket.  Å bruke disse opphavsrettsbeskyttede verkene på de
 922 begrensede måtene krevde tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren.
 923 </p><p>
 924 Når opphavsrettens vernetid er over, faller et verk i det fri og blir
 925 allemannseie.  Ingen tillatelse trengs da for å bygge på eller bruke dette
 926 verket.  Ingen tillatelse og dermed heller ingen advokater. Allemannseie er
 927 en <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone.</span>»</span>  Det meste av innhold fra det nittende
 928 århundre var dermed fritt tilgjengelig for Disney til å bruke eller bygge på
 929 i 1928.  Det var tilgjengelig for enhver &#8211; uansett om de hadde
 930 forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
 931 ikke &#8211; til å bruke og bygge videre på.
 932 </p><a class="indexterm" name="idp7182976"></a><a class="indexterm" name="idp7184800"></a><p>
 933
 934 Dette er slik det alltid har vært &#8211; inntil ganske nylig.  I
 935 mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
 936 Fram til 1978 var den gjennomsnittlige opphavsrettslige vernetiden aldri mer
 937 enn trettito år, noe som gjorde at det meste av kultur fra en og en halv
 938 generasjon tidligere var tilgjengelig for enhver å bygge på uten tillatelse
 939 fra noen.  Tilsvarende for i dag ville være at kreative verk fra 1960- og
 940 1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for den neste Walt Disney å
 941 bygge på uten tillatelse.  Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
 942 innhold fra før mellomkrigstiden.
 943 </p><a class="indexterm" name="idp7187200"></a><a class="indexterm" name="idp7188176"></a><a class="indexterm" name="idp7189152"></a><a class="indexterm" name="idp7190128"></a><a class="indexterm" name="idp7191104"></a><a class="indexterm" name="idp7192080"></a><p>
 944 <span class="strong"><strong>Walt Disney</strong></span> hadde selvfølgelig ikke
 945 monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet.</span>»</span>  Det har heller ikke
 946 USA.  Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
 947 nasjoner, vært bredt utnyttet og svært universell.
 948 </p><a class="indexterm" name="idxcomicsjapanese"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics"></a><a class="indexterm" name="idxmanga"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs2"></a><p>
 949 Vurder for eksempel en form for kreativitet som synes underlig for mange
 950 amerikanere, men som er overalt i japansk kultur:
 951 <em class="citetitle">manga</em>, eller tegneserier.  Japanerne er fanatiske når
 952 det gjelder tegneserier.  Over 40 prosent av publikasjoner er tegneserier,
 953 og 30 prosent av publikasjonsomsetningen stammer fra tegneserier.  De er
 954 overalt i det japanske samfunnet, tilgjengelig fra ethvert
 955 tidsskriftsutsalg, og i hendene på en stor andel av pendlere på Japans
 956 ekstraordinære system for offentlig transport.
 957 </p><p>
 958 Amerikanere har en tendens til å se ned på denne formen for kultur. Det er
 959 et lite attraktivt kjennetegn hos oss.  Vi misforstår sannsynligvis mye
 960 rundt manga, på grunn av at få av oss noen gang har lest noe som ligner på
 961 historiene som disse <span class="quote">«<span class="quote">grafiske historiene</span>»</span> forteller.  For en
 962 japaner dekker manga ethvert aspekt ved det sosiale liv.  For oss er
 963 tegneserier <span class="quote">«<span class="quote">menn i strømpebukser.</span>»</span>  Og uansett er det ikke
 964 slik at T-banen i New York er full av folk som leser Joyse eller Hemingway
 965 for den saks skyld.  Folk i ulike kulturer skiller seg ut på forskjellig
 966 måter, og japanerne gjør det på dette interessante viset.
 967 </p><p>
 968 Men mitt formål her er ikke å forstå manga.  Det er å beskrive en variant av
 969 manga som fra en advokats perspektiv er ganske merkelig, men som fra en
 970 Disneys perspektiv er ganske godt kjent.
 971 </p><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks2"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics"></a><p>
 972
 973 Dette er fenomenet <em class="citetitle">doujinshi</em>.  Doujinshi er også
 974 tegneserier, men de er en slags etterapingstegneserier.  En rik etikk styrer
 975 dem som skaper doujinshi.  Det er ikke doujinshi hvis det
 976 <span class="emphasis"><em>bare</em></span> er en kopi.  Kunstneren må gjøre et bidrag til
 977 kunsten han kopierer ved å omforme det enten subtilt eller betydelig.  En
 978 doujinshi-tegneserie kan dermed ta en massemarkedstegneserie og utvikle den
 979 i en annen retning &#8211; med en annen historielinje.  Eller tegneserien
 980 kan beholde figuren som den er, men endre litt på utseendet.  Det er ingen
 981 bestemt formel for hva som gjør en doujinshi tilstrekkelig
 982 <span class="quote">«<span class="quote">forskjellig.</span>»</span>  Men de må være forskjellige hvis de skal anses
 983 som ekte doujinshi.  Det er faktisk komiteer som går igjennom doujinshi for
 984 å la dem bli med på messer, og avviser etterapninger som bare er en kopi.
 985 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt2"></a><p>
 986 Disse etterapingstegneseriene er ikke en liten del av manga-markedet.  De er
 987 enorme.  Mer enn 33 000 <span class="quote">«<span class="quote">sirkler</span>»</span> av skapere over hele Japan
 988 som produserer disse bitene av Walt Disney-kreativitet. Mer enn 450 000
 989 japanere samles to ganger i året, i den største offentlige samlingen i
 990 landet, for å bytte og selge dem.  Dette markedet er parallelt med det
 991 kommersielle manga-massemarkedet.  På noen måter konkurrerer de åpenbart med
 992 hverandre, men det er ingen vedvarende innsats fra dem som kontrollerer det
 993 kommersielle manga-markedet for å stenge doujinshi-markedet.  Det blomstrer,
 994 på tross av konkurransen, og på tross for loven.
 995 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp7216704"></a><p>
 996 Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for dem som har
 997 juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
 998 Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
 999 speiler USAs åndsverkslov, er doujinshi-markedet ulovlig.  Doujinshi er helt
1000 klart <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk.</span>»</span>  Det er ingen generell praksis hos
1001 doujinshi-kunstnere for å sikre seg tillatelse hos manga-skaperne.  I stedet
1002 er praksisen ganske enkelt å ta, og endre det andre har laget, slik Walt
1003 Disney gjorde med <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.  For både
1004 japansk og USAs lov, er å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> uten tillatelse fra den
1005 opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig.  Det er et brudd på
1006 opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi, eller et avledet
1007 verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
1008 </p><a class="indexterm" name="idp7220640"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
1009 Likevel eksisterer og blomstrer faktisk dette illegale markedet i Japan, og
1010 etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer, at japansk manga
1011 blomstrer.  Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, <span class="quote">«<span class="quote">I
1012 amerikansk tegneseriers første dager var det ganske likt det som foregår i
1013 Japan i dag. &#8230;  Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
1014 hverandre. &#8230;  Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne &#8211; ved å se
1015 i tegneseriebøker,  og ikke følge streken, men ved å se på dem, og kopiere
1016 dem</span>»</span>, og bygge basert på dem.<a href="#ftn.idp7224544" class="footnote" name="idp7224544"><sup class="footnote">[23]</sup></a>
1017 </p><a class="indexterm" name="idp7226080"></a><a class="indexterm" name="idp7226944"></a><p>
1018 Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
1019 grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
1020 får lov til.  Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, <span class="quote">«<span class="quote">er det
1021 en rekke regler, og du må følge dem.</span>»</span>  Det er ting som Supermann
1022 <span class="quote">«<span class="quote">ikke kan</span>»</span> gjøre.  <span class="quote">«<span class="quote">For en som lager tegneserier er det
1023 frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
1024 gamle.</span>»</span>
1025 </p><a class="indexterm" name="idp7230048"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp7232512"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
1026 Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen.  Noen sier at det
1027 nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske manga-markedet som
1028 forklarer denne reduksjonen.  Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
1029 University har for eksempel en hypotese om at manga-markedet aksepterer
1030 disse teoretiske bruddene fordi de får manga-markedet til å bli rikere og
1031 mer produktivt.  Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så
1032 loven bannlyser ikke doujinshi.<a href="#ftn.idp7235696" class="footnote" name="idp7235696"><sup class="footnote">[24]</sup></a>
1033 </p><a class="indexterm" name="idp7238496"></a><a class="indexterm" name="idp7239472"></a><a class="indexterm" name="idp7240448"></a><p>
1034 Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
1035 er at mekanismen som produserer denne <span class="quote">«<span class="quote">hold hendene
1036 borte</span>»</span>-responsen ikke er forstått.  Det kan godt være at markedet som
1037 helhet gjør det bedre hvis doujinshi tillates i stedet for å bannlyse den,
1038 men det forklarer likevel ikke hvorfor individuelle opphavsrettsinnehavere
1039 ikke saksøker.  Hvis loven ikke har et generelt unntak for doujinshi, og det
1040 finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
1041 doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
1042 blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie ta-ingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
1043 </p><a class="indexterm" name="idp7243376"></a><a class="indexterm" name="idp7244352"></a><p>
1044 Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
1045 som jeg kunne.  Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
1046 større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater,</span>»</span>
1047 fortalte han meg en ettermiddag.  Det er <span class="quote">«<span class="quote">bare ikke nok ressurser til
1048 å tiltale tilfeller som dette.</span>»</span>
1049 </p><p>
1050
1051 Dette er et tema vi kommer tilbake til: at lovens regulering både er en
1052 funksjon av ordene i bøkene, og kostnadene med å få disse ordene til å ha
1053 effekt.  Akkurat nå er det endel åpenbare spørsmål som presser seg frem:
1054 Ville Japan gjøre det bedre med flere advokater? Ville manga være rikere
1055 hvis doujinshi-kunstnere ble regelmessig rettsforfulgt?  Ville Japan vinne
1056 noe viktig hvis de kunne stoppe praksisen med deling uten kompensasjon?
1057 Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
1058 Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
1059 eller skade dem?
1060 </p><a class="indexterm" name="idp7248368"></a><p>
1061 <span class="strong"><strong>La oss ta</strong></span> et øyeblikks pause.
1062 </p><p>
1063 Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
1064 begynner å tenke på disse temaene, da bør du omtrent nå være rådvill om noe
1065 du ikke hadde tenkt igjennom før.
1066 </p><p>
1067 Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span>  Jeg er en av de som
1068 feirer den.  Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
1069 verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
1070 <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom.</span>»</span><a href="#ftn.idp7252368" class="footnote" name="idp7252368"><sup class="footnote">[25]</sup></a> Et
1071 stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
1072 samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
1073 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp7258752"></a><p>
1074 Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
1075 verdi der ute som <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke dekker.  Jeg mener ikke
1076 <span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span>, men i stedet en verdi
1077 som ganske enkelt er del av produksjonsprosessen, både for kommersiell og
1078 ikke-kommersiell produksjon.  Hvis Disneys animatører hadde stjålet et sett
1079 med blyanter for å tegne Steamboat Willie, vi ville ikke nølt med å dømme
1080 det som galt &#8211; selv om det er trivielt, og selv om det ikke blir
1081 oppdaget.  Men det var intet galt, i hvert fall slik loven var da, med at
1082 Disney tok fra Buster Keaton, eller fra Grimm-brødrene.  Det var intet galt
1083 med å ta fra Keaton, fordi Disneys bruk ville blitt ansett som
1084 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig.</span>»</span>  Det var intet galt med å ta fra brødrene Grimm
1085 fordi deres verk var allemannseie.
1086 </p><a class="indexterm" name="idxfreeculturederivativeworksbasedon"></a><p>
1087
1088 Dermed, selv om de tingene som Disney tok &#8211; eller mer generelt,
1089 tingene som blir tatt av enhver som utøver Walt Disney-kreativitet &#8211;
1090 er verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
1091 Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur, og denne friheten er
1092 bra.
1093 </p><a class="indexterm" name="idp7264912"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp7267888"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
1094 Det er det samme med doujinshi-kulturen.  Hvis en doujinshi-kunstner brøt
1095 seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
1096 siste verk &#8211; eller bare en kopi &#8211; uten å betale, så ville vi
1097 uten å nøle si at kunstneren har gjort noe galt.  I tillegg til å ha trengt
1098 seg inn på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr
1099 stjeling i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
1100 </p><a class="indexterm" name="idp7261392"></a><p>
1101 Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
1102 at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler.</span>»</span>  Denne formen for
1103 Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
1104 advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
1105 </p><a class="indexterm" name="idp7276016"></a><a class="indexterm" name="idp7276992"></a><a class="indexterm" name="idp7277968"></a><a class="indexterm" name="idp7278944"></a><a class="indexterm" name="idp7279920"></a><a class="indexterm" name="idp7280896"></a><a class="indexterm" name="idp7281872"></a><p>
1106 Det er det samme med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
1107 begynner å se etter dem.  Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
1108 uten å spørre eller betale for privilegiet. (<span class="quote">«<span class="quote">Unnskyld meg, professor
1109 Einstein, men kan jeg få tillatelse til å bruke din relativitetsteori til å
1110 vise at du tok feil om kvantefysikk?</span>»</span>) Teatertropper viser frem
1111 bearbeidelser av verkene til Shakespeare uten å sikre seg noen tillatelser.
1112 (Er det <span class="emphasis"><em>noen</em></span> som tror at Shakespeare ville vært mer
1113 spredt i vår kultur om det var et sentralt rettighetsklareringskontor for
1114 Shakespeare som alle som laget Shakespeare-produksjoner måtte spørre først?)
1115 Og Hollywood går igjennom sykluser med en bestemt type filmer: fem
1116 astroidefilmer på slutten av 1990-tallet, to vulkankatastrofefilmer i 1997.
1117 </p><p>
1118
1119 Skapere her og overalt ellers har alltid og til alle tider bygd på
1120 kreativiteten som eksisterte før og som omringer dem nå.  Denne byggingen er
1121 alltid og overalt i det minste delvis gjort uten tillatelse og uten å
1122 kompensere den opprinnelige skaperen.  Intet samfunn, fritt eller
1123 kontrollert, har noen gang krevd at enhver bruk skulle bli betalt for, eller
1124 at tillatelse for Walt Disney-kreativitet alltid måtte skaffes.  I stedet
1125 har ethvert samfunn latt en bestemt bit av sin kultur være fritt
1126 tilgjengelig for alle å ta &#8211; frie samfunn muligens i større grad enn
1127 ufrie, men en viss grad i alle samfunn.
1128
1129 </p><a class="indexterm" name="idp7285920"></a><p>
1130 Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke <span class="emphasis"><em>om</em></span> en kultur
1131 er fri.  Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
1132 er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen?</span>»</span>
1133 Hvor mye og hvor bredt, er kulturen fritt tilgjengelig for andre å ta, og
1134 bygge på?  Er den friheten begrenset til partimedlemmer?  Til medlemmer av
1135 kongefamilien?  Til de ti største selskapene på New York-børsen?  Eller at
1136 denne friheten er bredt tilgjengelig? Til kunstnere generelt, uansett om de
1137 er tilknyttet til Nasjonalmuseet eller ikke?  Til musikere generelt, uansett
1138 om de er hvite eller ikke? Til filmskapere generelt, uansett om de er
1139 tilknyttet et studio eller ikke?
1140 </p><p>
1141 Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
1142 Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre.  Vår var en fri
1143 kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
1144 </p><a class="indexterm" name="idp7291840"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7123904" class="footnote"><p><a href="#idp7123904" class="para"><sup class="para">[19] </sup></a>
1145
1146
1147 Leonard Maltin, <em class="citetitle">Of Mice and Magic: A History of American Animated
1148 Cartoons</em> (New York: Penguin Books, 1987), 34&#8211;35.
1149 </p></div><div id="ftn.idp7138896" class="footnote"><p><a href="#idp7138896" class="para"><sup class="para">[20] </sup></a>
1150
1151
1152 Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
1153 beskrevet på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #4</a>.
1154 Ifølge Dave Smith ved the Disney Archives, betalte Disney for å bruke
1155 musikken til fem sanger i <em class="citetitle">Steamboat Willie</em>:
1156 <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">The Simpleton</span>»</span> (Delille),
1157 <span class="quote">«<span class="quote">Mischief Makers</span>»</span> (Carbonara), <span class="quote">«<span class="quote">Joyful Hurry
1158 No. 1</span>»</span> (Baron), og <span class="quote">«<span class="quote">Gawky Rube</span>»</span> (Lakay). En sjette sang,
1159 <span class="quote">«<span class="quote">The Turkey in the Straw,</span>»</span> var allerede allemannseie.  Brev fra
1160 David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
1161 forfatteren.
1162 </p></div><div id="ftn.idp7153104" class="footnote"><p><a href="#idp7153104" class="para"><sup class="para">[21] </sup></a>
1163
1164
1165 Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, <span class="quote">«<span class="quote">The Mouse
1166 that Ate the Public Domain,</span>»</span> Findlaw, 5. mars 2002, fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #5</a>.
1167 </p></div><div id="ftn.idp7169712" class="footnote"><p><a href="#idp7169712" class="para"><sup class="para">[22] </sup></a>
1168
1169
1170 Inntil 1976 ga åndsverkloven en forfatter to mulige verneperioder: en
1171 initiell periode, og en fornyingsperiode.  Jeg har beregnet
1172 <span class="quote">«<span class="quote">gjennomsnittlig</span>»</span> vernetid ved å finne vektet gjennomsnitt av
1173 de totale registreringer for et gitt år, og andelen fornyinger.  Hvis 100
1174 opphavsretter ble registrert i år 1, bare 15 av dem ble fornyet, og
1175 fornyingsvernetiden er 28 år, så er gjennomsnittlig vernetid 32,2
1176 år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
1177 denne boka, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
1178 #6</a>.
1179 </p></div><div id="ftn.idp7224544" class="footnote"><p><a href="#idp7224544" class="para"><sup class="para">[23] </sup></a>
1180
1181
1182 For en utmerket historie, se Scott McCloud, <em class="citetitle">Reinventing
1183 Comics</em> (New York: Perennial, 2000).
1184 </p></div><div id="ftn.idp7235696" class="footnote"><p><a href="#idp7235696" class="para"><sup class="para">[24] </sup></a>
1185
1186
1187 Se Salil K. Mehra, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
1188 Why All the Comics My Kid Watches Are Japanese Imports?</span>»</span>
1189 <em class="citetitle">Rutgers Law Review</em> 55 (2002): 155, 182. <span class="quote">«<span class="quote">det
1190 kan være en kollektiv økonomisk rasjonalitet som får manga- og
1191 anime-kunstnere til ikke å saksøke for opphavsrettsbrudd. Én hypotese er at
1192 alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
1193 egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
1194 rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.</span>»</span>
1195 </p></div><div id="ftn.idp7252368" class="footnote"><p><a href="#idp7252368" class="para"><sup class="para">[25] </sup></a>
1196
1197 <a class="indexterm" name="idp7252752"></a> Begrepet <em class="citetitle">intellektuell
1198 eiendom</em> er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
1199 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 11 (New York: New York
1200 University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of
1201 Ideas</em> (New York: Random House, 2001), 293 n. 26. Begrepet
1202 beskriver presist et sett med <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter &#8211;
1203 opphavsretter, patenter, varemerker og forretningshemmeligheter &#8211; men
1204 egenskapene til disse rettighetene er svært forskjellige.
1205 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etterapere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7294576"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
1206 <span class="strong"><strong>I 1839</strong></span> fant Louis Daguerre opp den første
1207 praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
1208 <span class="quote">«<span class="quote">fotografier.</span>»</span>  Rimelig nok ble de kalt
1209 <span class="quote">«<span class="quote">daguerreotyper.</span>»</span>  Prosessen var komplisert og kostbar, og
1210 feltet var dermed begrenset til profesjonelle og noen få ivrige og
1211 velstående amatører.  (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
1212 som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
1213 ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
1214 </p><a class="indexterm" name="idp7300432"></a><p>
1215 Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
1216 sterk.  Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
1217 lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder.</span>»</span>  William Talbot oppdaget snart en
1218 prosess for å lage <span class="quote">«<span class="quote">negativer.</span>»</span>  Men da negativene var av
1219 glass, og måtte holdes fuktige, forble prosessen kostbar og tung.  På
1220 1870-tallet ble tørrplater utviklet, noe som gjorde det enklere å skille det
1221 å ta et bilde fra å fremkalle det.  Det var fortsatt plater av glass, og
1222 dermed var det fortsatt ikke en prosess som var innenfor rekkevidden til de
1223 fleste amatører.
1224 </p><a class="indexterm" name="idxeastmangeorge"></a><p>
1225
1226 Den teknologiske endringen som gjorde masse-fotografering mulig skjedde ikke
1227 før i 1888, og det var takket være en eneste mann. George Eastman, selv en
1228 amatørfotograf, var frustrert over den plate-baserte fotografi-teknologien.
1229 I et lysglimt av innsikt (for å si det slik), forsto Eastman at hvis filmen
1230 kunne gjøres bøyelig, så kunne den holdes på en enkel rull.  Denne rullen
1231 kunne så sendes til en fremkaller, og senke kostnadene til fotografering
1232 vesentlig.  Ved å redusere kostnadene, forventet Eastman at han dramatisk
1233 kunne utvide mengden fotografer.
1234 </p><a class="indexterm" name="idxkodakcameras"></a><a class="indexterm" name="idxkodakprimertheeastman"></a><p>
1235 Eastman utviklet bøyelig, emulsjonsbelagt papirfilm og plasserte ruller med
1236 dette i små, enkle kameraer: Kodaken.  Enheten ble markedsført med fokus på
1237 dets enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
1238 resten.</span>»</span><a href="#ftn.idp7309472" class="footnote" name="idp7309472"><sup class="footnote">[26]</sup></a> Som han skrev i
1239 <em class="citetitle">The Kodak Primer</em>:
1240 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1241 Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
1242 utføre når de tar fotografier, fra arbeidet som kun en ekspert kan
1243 gjøre. &#8230;  Vi forsynte alle, menn, kvinner og barn med tilstrekkelig
1244 intelligens til å peke en boks i riktig retning og trykke på en knapp, med
1245 et apparat som helt fjernet kravet om spesielt utstyr og fra
1246 fotograferingspraksisen, og helt fjernet krav om spesiell kunnskap innen
1247 kunstarten.  Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten et mørkerom
1248 og uten kjemikalier.<a href="#ftn.idp6922032" class="footnote" name="idp6922032"><sup class="footnote">[27]</sup></a>
1249 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7315136"></a><p>
1250 For 25 dollar kunne alle ta bilder.  Det var allerede film i kameraet, og
1251 når det var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen
1252 ble fremkalt.  Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og
1253 hvor enkelt det var å bruke forbedret.  Film på rull ble dermed grunnlaget
1254 for en eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble
1255 lagt ut for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen
1256 negativer om dagen.  Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien
1257 vokste med 4,7 prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med
1258 11 prosent.<a href="#ftn.idp7317136" class="footnote" name="idp7317136"><sup class="footnote">[28]</sup></a> Salget til Eastman Kodak
1259 opplevde i samme periode en årlig vekst på over 17 prosent.<a href="#ftn.idp7318096" class="footnote" name="idp7318096"><sup class="footnote">[29]</sup></a>
1260 </p><a class="indexterm" name="idp7318992"></a><p>
1261
1262
1263 Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman var derimot ikke
1264 økonomisk.  Den var sosial.  Profesjonell fotografering ga individer et
1265 glimt av steder de ellers aldri ville se. Amatørfotografering ga dem
1266 muligheten til å arkivere deres liv på en måte som de aldri hadde vært i
1267 stand til tidligere.  Som forfatter Brian Coe skriver: <span class="quote">«<span class="quote"> For første
1268 gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
1269 og dens aktiviteter. &#8230; For første gang i historien fantes det en
1270 autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
1271 laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><a href="#ftn.idp7320976" class="footnote" name="idp7320976"><sup class="footnote">[30]</sup></a>
1272 </p><a class="indexterm" name="idp7322832"></a><a class="indexterm" name="idp7323808"></a><p>
1273 På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
1274 malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
1275 med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektivt av amatører.  Med
1276 Kodaken var uttrykk mulig mye raskere og enklere.  Barrièren for å uttrykke
1277 seg var senket.  Snobber ville fnyse over <span class="quote">«<span class="quote">kvaliteten,</span>»</span>
1278 profesjonelle ville avvise den som irrelevant.  Men se et barn studere
1279 hvordan best velge bildemotiv, og du får følelsen av hva slags
1280 kreativitetserfaring som Kodaken gjorde mulig.  Demokratiske verktøy ga
1281 vanlige folk en måte å uttrykke seg selv enklere enn noe annet verktøy kunne
1282 ha gjort før.
1283 </p><a class="indexterm" name="idp7326912"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
1284 Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre?  Eastmans genialitet
1285 var åpenbart en viktig del.  Men det juridiske miljøet som Eastmans
1286 oppfinnelse vokste i var også viktig.  For tidlig i historien til
1287 fotografering, var det en rekke rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
1288 kursen til fotograferingen betydelig.  Domstoler ble spurt om fotografen,
1289 amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
1290 hvilket som helst bilde han ønsket.  Svaret var nei.<a href="#ftn.idp7330416" class="footnote" name="idp7330416"><sup class="footnote">[31]</sup></a>
1291 </p><a class="indexterm" name="idp7333616"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
1292
1293 Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
1294 ut.  Fotografen <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span> noe fra personen eller bygningen som ble
1295 fotografert &#8211; røvet til seg noe av verdi.  Noen trodde til og med at
1296 han tok motivets sjel.  På samme måte som Disney ikke sto fritt til å ta
1297 blyantene som hans animatører brukte for å tegne Mikke, så skulle heller
1298 ikke disse fotografene stå fritt til å ta bilder som de fant verdi i.
1299 </p><a class="indexterm" name="idp7338976"></a><a class="indexterm" name="idp7339728"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
1300 På den andre siden var et argument som også bør være kjent. Joda, det var
1301 kanskje noe av verdi som ble brukt.  Men borgerne burde ha rett til å fange
1302 i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område.  (Louis Brandeis,
1303 som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være annerledes
1304 for bilder tatt av private områder.<a href="#ftn.idp7342592" class="footnote" name="idp7342592"><sup class="footnote">[32]</sup></a>)
1305 Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.  På samme
1306 måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat Bill,
1307 Jr.</em>, eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt til å
1308 fange et bilde uten å kompensere kilden.
1309 </p><a class="indexterm" name="idp7346768"></a><p>
1310 Heldigvis for Herr Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
1311 tidligere avgjørelsene i favør av piratene.  Generelt ble det ikke nødvendig
1312 å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre.  I stedet
1313 var det antatt at tillatelse var gitt.  Frihet var utgangspunktet.  (Loven
1314 ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
1315 som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
1316 begrensninger enn resten av oss.  Men i det vanlige tilfellet kan bildet tas
1317 uten å klarere rettighetene for å ta det.<a href="#ftn.idp7348784" class="footnote" name="idp7348784"><sup class="footnote">[33]</sup></a>)
1318 </p><a class="indexterm" name="idp7352064"></a><a class="indexterm" name="idp7352816"></a><p>
1319 Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
1320 hadde slått ut den andre veien.  Hvis den hadde vært mot fotografen, da
1321 ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass.  Kanskje
1322 Eastman Kodak også måtte ha dokumentert at tillatelse var gitt, før de
1323 utviklet filmen som bildene ble fanget på.  Tross alt, hvis tillatelse ikke
1324 var gitt, da ville Eastman Kodak ha nytt fordeler fra
1325 <span class="quote">«<span class="quote">tyveriet</span>»</span> begått av fotografer.  På samme måte som Napster nøt
1326 fordeler fra opphavsrettsbrudd utført av Napster-brukere, så ville Kodak
1327 nytt fordeler fra <span class="quote">«<span class="quote">bilde-rettighets</span>»</span>-brudd til deres
1328 fotografer.  Vi kan forestille oss at loven da ville krevd en form for
1329 tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene.  Vi kan
1330 forestille oss at et system blir utviklet for å legge frem slike
1331 tillatelser.
1332 </p><a class="indexterm" name="idp7356304"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp7358512"></a><a class="indexterm" name="idp7359600"></a><p>
1333
1334
1335
1336 Men, selv om vi kan tenke oss dette godkjenningssystemet, så vil det være
1337 svært vanskelig å se hvordan fotografering skulle ha blomstret slik det
1338 gjorde hvis det var bygd inn krav om godkjenning i reglene som styrte det.
1339 Fotografering ville eksistert.  Det ville ha økt sin betydning over tid.
1340 Profesjonelle ville ha fortsatt å bruke teknologien slik de gjorde &#8211;
1341 siden profesjonelle enklere kunne håndtert byrdene pålagt dem av
1342 godkjenningssystemet.  Men spredningen av fotografering til vanlige folk
1343 ville aldri ha skjedd.  Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd.  Og det
1344 ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
1345 uttrykksteknologi.
1346 </p><a class="indexterm" name="idp7361200"></a><a class="indexterm" name="idp7363920"></a><a class="indexterm" name="idp7364896"></a><a class="indexterm" name="idp7365872"></a><a class="indexterm" name="idp7366848"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
1347 <span class="strong"><strong>Hvis du kjører</strong></span> gjennom området Presidio i
1348 San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
1349 fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen <span class="quote">«<span class="quote">Just Think!</span>»</span> i
1350 stedet for navnet på en skole. Men det er lite som er <span class="quote">«<span class="quote">bare</span>»</span>
1351 tenkt i prosjektene som disse bussene muliggjør.  Disse bussene er fylt med
1352 teknologi som lærer unger å fikle med film.  Ikke filmen til Eastman.  Ikke
1353 en gang filmen i din videospiller.  I stedet er det snakk om
1354 <span class="quote">«<span class="quote">filmen</span>»</span> i digitale kamera.  Just Think! er et prosjekt som
1355 gjør det mulig for unger å lage filmer, som en måte å forstå og kritisere
1356 den filmede kulturen som de finner over alt rundt seg.  Hvert år besøker
1357 disse bussene mer enn tredve skoler, og gir mellom tre hundre og fem hundre
1358 barn muligheten til å lære noe om media ved å gjøre noe med media.  Ved å
1359 gjøre, så tenker de.  Ved å fikle, så lærer de.
1360 </p><a class="indexterm" name="idxeducationinmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofmedialiteracyand"></a><p>
1361 Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere
1362 og billigere.  Kostnaden til et digitalt høykvalitets videosystem har falt
1363 dramatisk.  Som en analytiker omtalte det, <span class="quote">«<span class="quote">for fem år siden kostet et
1364 godt sanntids redigeringssystem for digital video 25 000 dollar.  I dag
1365 kan du få profesjonell kvalitet for 595 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp7377920" class="footnote" name="idp7377920"><sup class="footnote">[34]</sup></a> Disse bussene er fylt med teknologi som ville
1366 kostet hundretusenvis av dollar for bare ti år siden.  Og det er nå mulig å
1367 forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
1368 unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
1369 skriveferdigheter innen media.</span>»</span>
1370 </p><a class="indexterm" name="idp7381456"></a><p>
1371
1372
1373 <span class="quote">«<span class="quote">Lese- og skriveferdigheter innen media,</span>»</span> som administrerende
1374 direktør Dave Yanofsky i Just Think!, sier det, <span class="quote">«<span class="quote">er evnen til &#8230;
1375 å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål er å gjøre [unger]
1376 i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de er konstruert,
1377 hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem.</span>»</span>
1378 </p><a class="indexterm" name="idp7384816"></a><p>
1379 Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
1380 -skriveferdigheter.</span>»</span> For de fleste handler lese- og skriveferdigheter
1381 om å kunne lese og skrive. Folk med <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
1382 -skriveferdigheter</span>»</span> kjenner begreper som Faulkner og Hemingway, og
1383 kan kjenne igjen delte infinitiver.
1384 </p><a class="indexterm" name="idp7387568"></a><a class="indexterm" name="idp7388400"></a><a class="indexterm" name="idp7389216"></a><p>
1385 Mulig det.  Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
1386 TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
1387 reklameinnslag,<a href="#ftn.idp7390896" class="footnote" name="idp7390896"><sup class="footnote">[35]</sup></a> så er det mer og mer
1388 viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> i medieinnslag.  For på samme
1389 måte som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for
1390 media.  Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom
1391 prosa, så lærer unger å skrive media ved å konstruere en masse (i hvert fall
1392 i begynnelsen) grusome medieinnslag.
1393 </p><p>
1394 Et voksende felt av akademikere og aktivister ser denne formen for lese- og
1395 skriveferdighet som avgjørende for den neste generasjonen av kultur. For
1396 selv om de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive &#8211;
1397 hvor vanskelig det er å bestemme rekkefølge i historien, å holde på
1398 oppmerksomheten hos leseren, å forme språket slik at det er forståelig
1399 &#8211; så har få av oss en reell følelse av hvor vanskelig medier er. Eller
1400 mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan media
1401 fungerer, hvordan det holder på publikum, eller leder leseren gjennom
1402 historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
1403 </p><a class="indexterm" name="idp7383168"></a><p>
1404 Det tok filmkunsten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra.
1405 Men selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
1406 Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
1407 den.  En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
1408 skrevet.  En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
1409 reflektere over det en har laget.
1410 </p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp7399280"></a><p>
1411 Denne grammatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg.  Da
1412 det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
1413 Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
1414 ved USC skole for kino og TV, forklarte for meg, var grammatikken om
1415 <span class="quote">«<span class="quote">plasseringen av objekter, farger, &#8230; rytme, skritt og
1416 tekstur.</span>»</span><a href="#ftn.idp7384064" class="footnote" name="idp7384064"><sup class="footnote">[36]</sup></a> Men etter hvert som
1417 datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
1418 <span class="quote">«<span class="quote">fremført</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg.  Den
1419 enkle kontrollen til fortellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
1420 teknikker nødvendig.  Forfatter Michael Crichton hadde mestret
1421 fortellerstemmen til science fiction, men da han forsøkte å lage et
1422 dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
1423 lære.  Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
1424 de får følelsen av å ha blitt ledet, selv for en svært vellykket
1425 forfatter.<a href="#ftn.idp7405264" class="footnote" name="idp7405264"><sup class="footnote">[37]</sup></a>
1426 </p><a class="indexterm" name="idp7408176"></a><p>
1427 Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
1428 filmer. Som Daley skriver, <span class="quote">«<span class="quote">folk er svært overrasket over hvordan de
1429 blir ledet gjennom en film.  Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
1430 å se det, så du aner det ikke.  Hvis en som lager filmer lykkes, så vet du
1431 ikke at du har vært ledet.</span>»</span> Hvis du vet at du ble ledet igjennom en
1432 film, så har filmen feilet.
1433 </p><p>
1434 Likevel handler innsatsen for å utvide lese- og skriveferdigheter &#8211;
1435 som går ut over tekst til å også ta med elementer som høres og ses &#8211;
1436 ikke om å skape bedre filmregissører.  Målet er ikke å forbedre
1437 filmprofesjonen i det hele tatt.  I stedet, som Daley forklarer:
1438 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1439 Fra mitt perspektiv er antagelig det viktigste digitale skillet ikke om en
1440 har tilgang til en boks eller ikke.  Det er evnen til å ha kontroll over
1441 språket som boksen bruker.  I motsatt fall er det bare noen få som kan
1442 skrive i dette språket, og alle oss andre er redusert til å ikke kunne
1443 skrive.
1444 </p></blockquote></div><p>
1445 <span class="quote">«<span class="quote">Skrive-beskyttet.</span>»</span> Passive mottakere av kultur produsert andre
1446 steder. Sofapoteter. Forbrukere. Dette er medieverden fra det tjuende
1447 århundre.
1448 </p><p>
1449 Det tjueførste århundret kan bli annerledes.  Dette er et kritisk punkt: Det
1450 kan bli både lesing og skriving.  Eller i det minste lesing og bedre
1451 forståelse for håndverket å skrive.  Eller det beste, lesing og forstå
1452 verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede.  Målet med
1453 enhver lese- og skriveferdighet, og denne lese- og skriveferdigheten
1454 spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket makt til å velge det språket som passer for
1455 det de trenger å lage eller uttrykke.</span>»</span><a href="#ftn.idp7415312" class="footnote" name="idp7415312"><sup class="footnote">[38]</sup></a> Det gir studenter mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til
1456 det tjueførste århundret.</span>»</span><a href="#ftn.idp7417616" class="footnote" name="idp7417616"><sup class="footnote">[39]</sup></a>
1457 </p><a class="indexterm" name="idxbarishstephanie"></a><p>
1458 Som med ethvert annet språk, læres dette språket lettere for noen enn for
1459 andre.  Det kommer ikke nødvendigvis lettere for dem som gjør det godt
1460 skriftlig. Daley og Stephanie Barish, direktør for Institutt for lese- og
1461 skriveferdigeter innen Multimedia ved Annenberg-senteret, beskriver et
1462 spesielt sterkt eksempel fra et prosjekt de gjennomførte i en videregående
1463 skole.  Den videregående skolen var en veldig fattig skole i den indre byen
1464 i Los Angeles.  Etter alle tradisjonelle måleenheter for suksess var denne
1465 skolen en fiasko, men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene
1466 en mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som
1467 studentene kjente godt til &#8211; våpen-relatert vold.
1468 </p><a class="indexterm" name="idp7421600"></a><p>
1469 Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
1470 skolen.  Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
1471 opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. <span class="quote">«<span class="quote">Ungene
1472 dukket opp 06:00, og dro igjen 05:00 på natta,</span>»</span> sa Barish. De jobbet
1473 hardere enn i noen andre fag for å gjøre det utdanning burde handle om
1474 &#8211; å lære hvordan de skulle uttrykke seg.
1475 </p><p>
1476 Ved å bruke hva som helst av <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig web-stoff de kunne
1477 finne,</span>»</span> og relativt enkle verktøy som gjorde det mulig for ungene å
1478 blande <span class="quote">«<span class="quote">bilde, lyd og tekst,</span>»</span> sa Barish at denne klassen
1479 produserte en serie av prosjekter som viste noe om våpen-basert vold som få
1480 ellers ville forstå. Dette var et tema veldig nært livene til disse
1481 studentene.  Prosjektet <span class="quote">«<span class="quote">ga dem et verktøy, og bemyndiget dem slik at
1482 de både ble i stand til å forstå det og snakke om det,</span>»</span> forklarer
1483 Barish.  Dette verktøyet lyktes med å skape uttrykk &#8211; mye mer
1484 vellykket og kraftfylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst.
1485 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du hadde sagt til disse studentene at <span class="quote">&#8216;<span class="quote">du må gjøre dette i
1486 tekstform</span>&#8217;</span>, så hadde de bare kastet hendene i været og gått og gjort
1487 noe annet,</span>»</span> forklarer Barish.  Delvis, helt klart, fordi å uttrykke
1488 seg selv i tekstform ikke er noe disse studentene behersker. Heller ikke er
1489 tekstform en form som kan uttrykke <span class="emphasis"><em>disse</em></span> idéene godt.
1490 Kraften i dette budskapet var avhenging av hvordan det hang sammen med
1491 uttrykksformen.
1492 </p><a class="indexterm" name="idp7429200"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
1493
1494
1495
1496 <span class="quote">«<span class="quote">Men handler ikke utdanning om å lære unger å skrive?</span>»</span> spurte
1497 jeg. Jo delvis, naturligvis.  Men hvorfor lærer vi unger å skrive?
1498 Utdanning, forklarer Daley, handler om å gi studentene en måte å
1499 <span class="quote">«<span class="quote">konstruere mening.</span>»</span>  Å si at det kun betyr skriving, er som å
1500 si at å lære bort skriving kun handler om å lære ungene å
1501 stave. Tekstforming er bare en del &#8211; og i større grad ikke den
1502 viktigste delen &#8211; for å konstruere mening.  Som Daley forklarte i den
1503 mest rørende delen av vårt intervju:
1504 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1505 Det du ønsker er å gi disse studentene er en måte å konstruere mening. Hvis
1506 alt du gir dem er tekst, så kommer de ikke til å gjøre det. Fordi de kan
1507 ikke.  Du vet, du har Johnny som kan se på en video, han kan spille på et
1508 TV-spill, han kan spre grafitti over alle dine vegger, han kan ta fra
1509 hverandre bilen din, og han kan gjøre alle mulige andre ting.  Men han kan
1510 ikke lese teksten din.  Så Johnny kommer på skolen, og du sier
1511 <span class="quote">«<span class="quote">Johnny, du er analfabet.  Ingenting du gjør betyr noe.</span>»</span>  Vel,
1512 da har Johnny to valg: Han kan avvise deg, eller han kan avvise seg selv.
1513 Hvis han har et sunt ego, så vil han avvise deg.  Men hvis du i stedet sier,
1514 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, med alle disse tingene som du kan gjøre, la oss snakke om dette
1515 temaet.  Spill musikk til meg som du mener reflekterer over temaet, eller
1516 vis meg bilder som du mener reflekterer over temaet, eller tegn noe til meg
1517 som reflektere temaet.</span>»</span>  Ikke ved å gi en unge et videokamera og
1518 &#8230; si <span class="quote">«<span class="quote">La oss dra for å ha det morsomt med videokameraet og lage
1519 en liten film.</span>»</span> Men i stedet, virkelig hjelpe ungen å ta disse
1520 elementene som ungen forstår, som er vedkommendes språk, og konstruer mening
1521 om temaet. &#8230;
1522 </p><a class="indexterm" name="idp7437360"></a><p>
1523 Dette gir enorm opplevelse av makt.  Og det som skjer til slutt,
1524 selvfølgelig, som det har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp
1525 når de treffer faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger
1526 jeg virkelig å skrive noe.</span>»</span>  Og som en av lærerne fortalte Stephanie,
1527 de vil skrive om avsnittet 5, 6, 7, 8 ganger, helt til det blir riktig.
1528 </p><p>
1529
1530 Fordi de trengte det.  De hadde en grunn til å gjøre det.  De trengte å si
1531 noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe.  De trengte faktisk å
1532 bruke det språket de ikke håndterte veldig bra.  Men de hadde begynt å
1533 forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
1534 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7441136"></a><a class="indexterm" name="idp7442112"></a><a class="indexterm" name="idp7443088"></a><a class="indexterm" name="idp7444064"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp7446272"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
1535 <span class="strong"><strong>Da to fly</strong></span> krasjet inn i World Trade
1536 Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
1537 Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg mot denne nyheten.  Hvert
1538 eneste øyeblikk i omtrent hver eneste dag den uka, og ukene som fulgte,
1539 gjenfortalte TV spesielt, og media generelt, historien om disse hendelsene
1540 som vi nettopp hadde vært vitne til.  Genialiteten i denne forferdelige
1541 terrorhandlingen var at det forsinkede andre-angrepet var perfekt tidsatt
1542 for å sikre at hele verden ville være der for å se på.
1543 </p><p>
1544 Disse gjenfortellingene ga en økende familiær følelse.  Det var musikk
1545 spesiallaget for mellom-innslagene, og avansert grafikk som blinket tvers
1546 over skjermen.  Det var en formel for intervjuer.  Det var
1547 <span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet.  Dette var nyheter koreografert slik
1548 vi i stadig større grad forventer det, <span class="quote">«<span class="quote">nyheter som
1549 underholdning,</span>»</span> selv om underholdningen er en tragedie.
1550 </p><a class="indexterm" name="idp7452032"></a><a class="indexterm" name="idp7452784"></a><p>
1551 Men i tillegg til disse produserte nyhetene om <span class="quote">«<span class="quote">tragedien
1552 11. september,</span>»</span> kunne de av oss som er knyttet til Internett se en
1553 svært annerledes produksjon. Internett er fullt av fortellinger om de samme
1554 hendelsene.  Men disse Internett-fortellingene hadde en svært annerledes
1555 fremstilling.  Noen folk konstruerte fotosider som fanget bilder fra hele
1556 verden, og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med tekst.  Noen
1557 tilbød åpne brev.  Det var lydopptak.  Det var sinne og frustrasjon.  Det
1558 var forsøk på å sette ting i sammenheng.  Det var, kort og godt, en
1559 ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin bruker
1560 begrepet i sin bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
1561 nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden.  Det var
1562 ABC og CBS, men det var også Internett.
1563 </p><a class="indexterm" name="idp7455680"></a><p>
1564
1565 Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internett &#8211; selv om
1566 jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises.  Jeg
1567 ønsker i stedet å peke på viktigheten av denne formen for tale.  For på
1568 samme måte som en Kodak, gjør Internett folk i stand til å fange bilder.  Og
1569 på samme måte som med en film laget av en av studentene på <span class="quote">«<span class="quote">Just
1570 Think!</span>»</span>-bussen, kan visuelle bilder bli blandet med lyd og tekst.
1571 </p><p>
1572 Men i motsetning til en hvilken som helst teknologi for å enkelt fange
1573 bilder, tillater Internett at en nesten umiddelbart deler disse kreasjonene
1574 med et ekstraordinært antall menesker.  Dette er noe nytt i vår tradisjon
1575 &#8211; ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller ikke at
1576 hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av  bilder, lyd
1577 og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
1578 </p><a class="indexterm" name="idp7458848"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
1579 11. september var ikke et avvik.  Det var en start.  Omtrent på samme tid
1580 begynte en form for kommunkasjon, som hadde vokst dramatisk, å komme inn i
1581 offentlig bevissthet: web-loggen, eller blogg.  Bloggen er en slags
1582 offentlig dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig
1583 lik en dagbok.  I disse kulturene registrerer den private fakta på en
1584 offentlig måte &#8211; det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
1585 Springer</em>, tilgjengelig overalt i verden.
1586 </p><a class="indexterm" name="idp7465904"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
1587 Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter.  Det er noen som
1588 bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv.  Men det er mange som
1589 bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker av
1590 offentlig interesse, kritiserer andre som har feil synspunkt, kritiser
1591 politikere for avgjørelser de tar, tilbyr løsninger på problemer vi alle
1592 ser.  Blogger skaper en følelse av et virtuelt offentlig møte, men et hvor
1593 vi alle ikke må å være til stede på samme tid, og hvor samtalene ikke
1594 nødvendigvis er koblet sammen.  De beste av bloggoppføringene er relativt
1595 korte.  De peker direkte til ord brukt av andre, kritiserer dem eller bidrar
1596 til dem.  Det kan argumenteres for at de er den viktigste form for
1597 ukoreografert offentlig debatt som vi har.
1598 </p><a class="indexterm" name="idxdemocracyintechnologiesofexpression"></a><a class="indexterm" name="idxelections"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofdemocratic"></a><p>
1599
1600 Det er en sterk uttalelse.  Likevel sier den like mye om vårt demokrati som
1601 den sier om blogger.  Dette er delen av USA som det er mest vanskelig å
1602 akseptere for oss som elsker USA: vårt demokrati har svunnet hen.  Vi
1603 gjennomfører naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene
1604 at disse valgene teller.  Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse
1605 valgene.  Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
1606 rutinepreget.  De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
1607 </p><a class="indexterm" name="idp7475952"></a><a class="indexterm" name="idp7476928"></a><a class="indexterm" name="idp7477904"></a><a class="indexterm" name="idp7478880"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp7481120"></a><p>
1608 Men demokrati har aldri kun handlet om å gjennomføre valg.  Demokrati betyr
1609 at folket styrer, og å styre betyr noe mer enn å kunne velge.  I vår
1610 tradisjon betyr det også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning.
1611 Dette var idéen som fanget fantasien til Alexis de Tocqueville, den franske
1612 nittenhundretalls-advokaten som skrev den viktigste historien om det tidlige
1613 <span class="quote">«<span class="quote">demokratiet i Amerika.</span>»</span>  Det var ikke allmenn stemmerett som
1614 fascinerte han &#8211; det var juryen, en institusjon som ga vanlige folk
1615 retten til å velge mellom liv og død over andre borgere.  Og det som
1616 fascinerte ham mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de
1617 ville legge frem.  De diskuterte.  Medlemmene argumenterte om hva som var
1618 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
1619 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
1620 enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
1621 avsluttes.<a href="#ftn.idp7485024" class="footnote" name="idp7485024"><sup class="footnote">[40]</sup></a>
1622 </p><a class="indexterm" name="idp7486384"></a><p>
1623 Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag.  Og i dets sted er det
1624 ingen systematisk innsats for å gjøre borger-diskusjon mulig. Noen gjør en
1625 innsats for å lage en slik institusjon.<a href="#ftn.idp7488032" class="footnote" name="idp7488032"><sup class="footnote">[41]</sup></a>
1626 Og i noen landsbyer i New England er det noe som ligner på diskusjon igjen.
1627 Men for de fleste av oss det meste av tiden, mangler det tid og sted for å
1628 gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon.</span>»</span>
1629 </p><a class="indexterm" name="idxpoliticaldiscourse"></a><p>
1630 Mer merkelig er at en generelt sett ikke engang har aksept for at det skal
1631 skje.  Vi, det mektigste demokratiet i verden, har utviklet en sterk norm
1632 mot å diskutere politikk.  Det er greit å diskutere politikk med folk du er
1633 enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
1634 Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
1635 ekstrem.<a href="#ftn.idp7492688" class="footnote" name="idp7492688"><sup class="footnote">[42]</sup></a> Vi sier det våre venner vil
1636 høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
1637 </p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp7495488"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp7498960"></a><a class="indexterm" name="idp7499936"></a><a class="indexterm" name="idp7500912"></a><p>
1638
1639 Så kommer bloggen.  Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
1640 problemet.  Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
1641 ønsker å lese.  Den vanskeligste tiden er synkron tid. Teknologier som
1642 muliggjør asynkron kommunasjon, slik som e-post, øker muligheten for
1643 kommunikasjon.  Blogger gjør det mulig med offentlig debatt uten at folket
1644 noen gang trenger å samle seg på et enkelt offentlig sted.
1645 </p><p>
1646 Men i tillegg til arkitektur, har blogger også løst problemet med normer.
1647 Det er (ennå) ingen norm i bloggsfæren om å ikke snakke om politikk.  Sfæren
1648 er faktisk fylt med politiske innlegg, både på høyre- og venstresiden.  Noen
1649 av de mest populære stedene er konservative eller frihetsforkjempere
1650 (libertarian), men det er mange av alle politiske farger.  Til og med
1651 blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
1652 det.
1653 </p><a class="indexterm" name="idp7504240"></a><p>
1654 Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
1655 Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen,
1656 bortsett fra hos noen få blogger.  Men selv om antallet lesere er lavt, så
1657 har det å lese dem en effekt.
1658 </p><a class="indexterm" name="idp7505888"></a><a class="indexterm" name="idp7506640"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
1659 En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
1660 store mediene.  Trend Lott-affæren er et eksempel.  Da Lott <span class="quote">«<span class="quote">sa
1661 feil</span>»</span> på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
1662 segregeringspolitikken til Thurmond, regnet han ganske riktig med at
1663 historien ville forsvinne fra de store mediene i løpet av førtiåtte timer.
1664 Det skjedde.  Men han regnet ikke med dens livssyklus i bloggsfæren.
1665 Bloggerne fortsatte å undersøke historien.  Etter hvert dukket flere og
1666 flere tilfeller av tilsvarende <span class="quote">«<span class="quote">feiluttalelser</span>»</span> opp. Så dukket
1667 historien opp igjen hos de store mediene.  Lott ble til slutt tvunget til å
1668 trekke seg som flertallsleder i senatet.<a href="#ftn.idp7512592" class="footnote" name="idp7512592"><sup class="footnote">[43]</sup></a>
1669 </p><a class="indexterm" name="idxmediacommercialimperativesof"></a><p>
1670 Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
1671 press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.  TV og
1672 aviser er kommersielle aktører.  De må arbeide for å holde på
1673 oppmerksomheten.  Hvis de mister lesere, så mister de inntekter.  Som haier,
1674 må de bevege seg videre.
1675 </p><a class="indexterm" name="idp7516416"></a><a class="indexterm" name="idp7517392"></a><p>
1676 Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger.  De kan bli opphengt, de
1677 kan fokusere, de kan bli seriøse.  Hvis en bestemt blogger skriver en
1678 spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
1679 historien.  Og etter hvert som antallet lenker til en bestemt historie øker,
1680 så stiger den i rangeringen for historier.  Folk leser det som er populært,
1681 og det som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
1682 av likemanns-generert rangering.
1683 </p><a class="indexterm" name="idp7519616"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
1684
1685 Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
1686 mediene.  Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
1687 programvareutvikler i mange tiår, fortalte meg, er en annen forskjell
1688 fraværet av finansiell <span class="quote">«<span class="quote">interessekonflikt.</span>»</span>  <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror du
1689 må ta interessekonflikten</span>»</span> ut av journalismen, fortalte Winer
1690 meg. <span class="quote">«<span class="quote">En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
1691 eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du på en måte vet du kan
1692 rydde den av veien.</span>»</span>
1693 </p><a class="indexterm" name="idp7525792"></a><a class="indexterm" name="idp7526544"></a><a class="indexterm" name="idp7527552"></a><a class="indexterm" name="idp7528304"></a><p>
1694 Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
1695 sentralstyrt (mer om dette under).  Konsentrerte medier kan skjule mer fra
1696 offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan &#8211; slik CNN innrømte at
1697 de gjorde etter Irak-krigen fordi de var redd for konsekvensene for sine
1698 egne ansatte.<a href="#ftn.idp7493712" class="footnote" name="idp7493712"><sup class="footnote">[44]</sup></a> De trenger også å
1699 opprettholde en mer konsistent rapportering.  (Midt under Irak-krigen, leste
1700 jeg en melding på Internett fra noen som på det tidspunktet lyttet på
1701 satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak.  New York-hovedkvarteret
1702 fortalte reporteren gang på gang at hennes rapport om krigen var for trist:
1703 Hun måtte tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at
1704 det ikke var grunnlag for det, fortalte de henne at det var
1705 <span class="emphasis"><em>de</em></span> som skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien.</span>»</span>)
1706 </p><a class="indexterm" name="idp7532576"></a><p>
1707 Bloggsfæren gir amatører en måte å bli med i debatten &#8211;
1708 <span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i betydningen av en
1709 olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å komme med deres
1710 rapport.  Det tillater en mye bredere rekke av innspill til en historie,
1711 slik rapporteringen av Columbia-katastrofen avdekket, når hundrevis fra hele
1712 sørvestlige USA vendte seg til Internett for å gjenfortelle hva de hadde
1713 sett.<a href="#ftn.idp7535040" class="footnote" name="idp7535040"><sup class="footnote">[45]</sup></a> Og det får lesere til å lese på
1714 tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere,</span>»</span> som Winer
1715 formulerer det, sannheten.  Blogger, sier Winer, <span class="quote">«<span class="quote">kommuniserer direkte
1716 med vår velgermasse, og mellommannen er fjernet</span>»</span> &#8211; med alle de
1717 fordeler og ulemper det kan føre med seg.
1718 </p><p>
1719
1720 Winer er optimistisk når det gjelder en journalistfremtid infisert av
1721 blogger.  <span class="quote">«<span class="quote">Det kommer til å bli en nødvendig ferdighet,</span>»</span> spår
1722 Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
1723 Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for dette &#8211;
1724 noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin blogging.<a href="#ftn.idp7538832" class="footnote" name="idp7538832"><sup class="footnote">[46]</sup></a> Men det er klart at vi fortsatt er i en
1725 overgangsfase.  <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er oppvarmingsøvelser,</span>»</span>
1726 fortalte Winer meg.  Det er mye som må modne før dette feltet har modnet
1727 ferdig.  Og etter som inkludering av innhold på dette feltet er det feltet
1728 med minst opphavsrettsbrudd på Internett, sa Winer at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den
1729 siste tingen som blir skutt ned.</span>»</span>
1730 </p><a class="indexterm" name="idp7549056"></a><p>
1731 Slik tale påvirker demokratiet.  Winer mener dette skjer fordi <span class="quote">«<span class="quote">du
1732 trenger ikke jobber til noen som kontrollerer, [til] en portvokter.</span>»</span>
1733 Det er sant.  Men det påvirker demokratiet også på en annen måte. Etter
1734 hvert som flere og flere borgere uttrykker hva de mener, og forsvarer det
1735 skriftlig, så vil det endre hvordan folk forstår offentlige temaer.  Det er
1736 enkelt å ta feil og være på villspor i hodet ditt.  Det er vanskeligere når
1737 resultatet fra dine tanker kan bli kritisert av andre.  Det er selvfølgelig
1738 et sjeldent menneske som innrømmer at han ble overtalt til å innse at han
1739 tok feil.  Men det er mer sjeldent for et menneske å ignorere at noen har
1740 bevist at han tok feil.  Å skrive ned idéer, argumenter og kritikk forbedrer
1741 demokratiet.  I dag er det antagelig et par millioner blogger der det
1742 skrives på denne måten.  Når det er ti millioner, så vil det være noe
1743 ekstraordinært å rapportere.
1744 </p><a class="indexterm" name="idp7552672"></a><a class="indexterm" name="idp7553648"></a><a class="indexterm" name="idp7554624"></a><a class="indexterm" name="idp7555600"></a><a class="indexterm" name="idp7556576"></a><a class="indexterm" name="idp7557552"></a><a class="indexterm" name="idp7558528"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
1745 <span class="strong"><strong>John Seely Brown</strong></span> er sjefsforsker ved
1746 Xerox Corporation.  Hans arbeid, ifølge hans eget nettsted, er
1747 <span class="quote">«<span class="quote">menneskelig læring og &#8230; å skape kunnskapsøkologier for å skape
1748 &#8230; innovasjon.</span>»</span>
1749 </p><p>
1750 Brown ser dermed på disse teknologiene for digital kreativitet litt
1751 annerledes enn fra perspektivene jeg har skissert opp så langt.  Jeg er
1752 sikker på at han blir begeistret for enhver teknologi som kan forbedre
1753 demokratiet.  Men det han virkelig blir begeistret over er hvordan disse
1754 teknologiene påvirker læring.
1755 </p><p>
1756
1757 Brown tror vi lærer med å fikle.  Da <span class="quote">«<span class="quote">mange av oss vokste opp,</span>»</span>
1758 forklarer han, ble fiklingen gjort <span class="quote">«<span class="quote">på motorsykkelmotorer,
1759 gressklippermotorer, biler, radioer og så videre.</span>»</span>  Men digitale
1760 teknologier muliggjør en annen type fikling &#8211; med abstrakte idéer i
1761 sin konkrete form.  Ungene i Just Think! tenker ikke bare på hvordan et
1762 reklameinnslag fremstiller en politiker.  Ved å bruke digital teknologi kan
1763 de ta reklameinnslaget fra hverandre og manipulerer det, fikle med det, og
1764 se hvordan det blir gjort.  Digitale teknologier setter i gang et slags
1765 hobbyarbeid eller <span class="quote">«<span class="quote">frifotomontasje,</span>»</span> som Brown kaller det.
1766 Mange får mulighet til å legge til eller endre på fiklingen til mange andre.
1767 </p><p>
1768 Det beste eksemplet i større skala så langt på denne typen fikling er fri
1769 programvare og åpen kildekode (FS/OSS).  FS/OSS er programvare der
1770 kildekoden deles ut.  Alle kan laste ned teknologien som får et
1771 FS/OSS-program til å fungere.  Og enhver som har lyst til å lære hvordan en
1772 bestemt bit av FS/OSS-teknologi fungerer kan fikle med koden.
1773 </p><p>
1774 Denne muligheten gir en <span class="quote">«<span class="quote">helt ny type læringsplattform,</span>»</span> ifølge
1775 Brown.  <span class="quote">«<span class="quote">Så snart du begynner å gjøre dette, så &#8230; slipper du
1776 løs en frifotomontasje til fellesskapet, slik at andre folk kan begynne å se
1777 på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan forbedre den.</span>»</span>
1778 Og hver innsats er en slags læretid.  <span class="quote">«<span class="quote">Åpen kildekode blir en stor
1779 lærlingsplatform.</span>»</span>
1780 </p><p>
1781 I denne prosessen, <span class="quote">«<span class="quote">er de konkrete tingene du fikler med abstrakte. De
1782 er kildekode.</span>»</span>  Unger <span class="quote">«<span class="quote">endres til å få evnen til å fikle med
1783 det abstrakte, og denne fiklingen er ikke lenger en isolert aktivitet som du
1784 gjør i garasjen din.  Du fikler med en fellesskapsplatform. &#8230;  Du
1785 fikler med andre folks greier.  Og jo mer du fikler, jo mer forbedrer
1786 du.</span>»</span> Jo mer du forbedrer, jo mer lærer du.
1787 </p><p>
1788 Denne samme tingen skjer også med innhold.  Og det skjer på samme
1789 samarbeidende måte når dette innholdet er del av verdensveven.  Som Brown
1790 formulerer det, <span class="quote">«<span class="quote">verdensveven er det første medium som virkelig tar
1791 hensyn til flere former for intelligens.</span>»</span>  Tidligere teknologier,
1792 slik som skrivemaskin eller tekstbehandling, hjelper med å fremme tekst.
1793 Men nettet fremmer mye mer enn tekst.  <span class="quote">«<span class="quote">Nettet &#8230; si  du er
1794 musikalsk, at du er kunstnerisk,  du er visuell, at du er interessert i film
1795 &#8230; da er det en masse du kan gå i gang med på dette mediet.  Det kan
1796 fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.</span>»</span>
1797 </p><a class="indexterm" name="idp7575232"></a><a class="indexterm" name="idp7576208"></a><p>
1798
1799 Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish og Just Think! lærer
1800 bort: at denne fiklingen med kultur lærer bort såvel som at den skaper. Den
1801 utvikler talenter litt anderledes, og den bygger en annen type gjenkjenning.
1802 </p><p>
1803 Likevel er friheten til å fikle med disse objektene ikke garantert. Faktisk,
1804 som vi vil se i løpet av denne boken, er den friheten i stadig større grad
1805 omstridt.  Mens det ikke er tvil om at din far hadde rett til å fikle med
1806 bilmotoren, så er det stor tvil om ditt barn vil ha retten til å fikle med
1807 bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større grad,
1808 forstyrrer friheten som teknologi og nysgjerrigheten ellers ville sikre.
1809 </p><p>
1810 Disse begrensningene har blitt fokusen for forskere og
1811 akademikere. Professor Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i
1812 kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har
1813 utviklet et kraftig argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å
1814 fikle</span>»</span> slik det gjøres i informatikk og til kunnskap
1815 generelt.<a href="#ftn.idp7580800" class="footnote" name="idp7580800"><sup class="footnote">[47]</sup></a> Men bekymringen til Brown er
1816 tidligere, og mer fundamentalt.  Det handler om hva slags læring unger kan
1817 få, eller ikke kan få, på grunn av loven.
1818 </p><p>
1819 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er dit utviklingen av utdanning i det tjueførste århundret er
1820 på vei,</span>»</span> forklarer Brown.  Vi må <span class="quote">«<span class="quote">forstå hvordan unger som
1821 vokser opp digitalt tenker og ønsker å lære.</span>»</span>
1822 </p><p>
1823 <span class="quote">«<span class="quote">Likevel,</span>»</span> fortsatte Brown, og som balansen i denne boken vil
1824 føre bevis for, <span class="quote">«<span class="quote">bygger vi et juridisk system som fullstendig
1825 undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. &#8230;  Vi
1826 bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
1827 system som stenger ned den delen av hjernen.</span>»</span>
1828 </p><a class="indexterm" name="idp7586224"></a><p>
1829 Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
1830 bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer, og en mulighet til å
1831 spre denne kreativiteten over alt.  Men vi bygger loven for å stenge ned
1832 denne teknologien.
1833 </p><p>
1834 <span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å styre en kultur på,</span>»</span> sa Brewster Kahle, som vi
1835 møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
1836 nedstemthet.
1837 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7309472" class="footnote"><p><a href="#idp7309472" class="para"><sup class="para">[26] </sup></a>
1838
1839
1840 Reese V. Jenkins, <em class="citetitle">Images and Enterprise</em> (Baltimore:
1841 Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
1842 </p></div><div id="ftn.idp6922032" class="footnote"><p><a href="#idp6922032" class="para"><sup class="para">[27] </sup></a>
1843
1844 <a class="indexterm" name="idp7313360"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
1845 Photography</em> (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53.
1846 </p></div><div id="ftn.idp7317136" class="footnote"><p><a href="#idp7317136" class="para"><sup class="para">[28] </sup></a>
1847
1848
1849 Jenkins, 177.
1850 </p></div><div id="ftn.idp7318096" class="footnote"><p><a href="#idp7318096" class="para"><sup class="para">[29] </sup></a>
1851
1852
1853 Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
1854 </p></div><div id="ftn.idp7320976" class="footnote"><p><a href="#idp7320976" class="para"><sup class="para">[30] </sup></a>
1855
1856
1857 Coe, 58.
1858 </p></div><div id="ftn.idp7330416" class="footnote"><p><a href="#idp7330416" class="para"><sup class="para">[31] </sup></a>
1859
1860
1861 For illustrerende saker, se for eksempel, <em class="citetitle">Pavesich</em>
1862 mot <em class="citetitle">N.E. Life Ins. Co</em>., 50 S.E. 68 (Ga. 1905);
1863 <em class="citetitle">Foster-Milburn Co</em>. mot <em class="citetitle">Chinn</em>,
1864 123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); <em class="citetitle">Corliss</em> mot
1865 <em class="citetitle">Walker</em>, 64 F. 280 (Mass.  Dist. Ct. 1894).
1866 </p></div><div id="ftn.idp7342592" class="footnote"><p><a href="#idp7342592" class="para"><sup class="para">[32] </sup></a>
1867
1868 Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy,</span>»</span>
1869 <em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193.  <a class="indexterm" name="idp7343872"></a> <a class="indexterm" name="idp7344880"></a>
1870 </p></div><div id="ftn.idp7348784" class="footnote"><p><a href="#idp7348784" class="para"><sup class="para">[33] </sup></a>
1871
1872
1873 Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity,</span>»</span> <em class="citetitle">Law
1874 and Contemporary Problems</em> 19 (1954): 203; William L. Prosser,
1875 <span class="quote">«<span class="quote">Privacy,</span>»</span> <em class="citetitle">California Law Review</em> 48
1876 (1960) 398&#8211;407; <em class="citetitle">White</em> mot <em class="citetitle">Samsung
1877 Electronics America, Inc</em>., 971 F.  2d 1395 (9th Cir. 1992),
1878 sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
1879 </p></div><div id="ftn.idp7377920" class="footnote"><p><a href="#idp7377920" class="para"><sup class="para">[34] </sup></a>
1880
1881
1882 H. Edward Goldberg, <span class="quote">«<span class="quote">Essential Presentation Tools: Hardware and
1883 Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,</span>»</span>
1884 cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #7</a>.
1885 </p></div><div id="ftn.idp7390896" class="footnote"><p><a href="#idp7390896" class="para"><sup class="para">[35] </sup></a>
1886
1887
1888 Judith Van Evra, <em class="citetitle">Television and Child Development</em>
1889 (Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); <span class="quote">«<span class="quote">Findings on
1890 Family and TV Study,</span>»</span> <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
1891 1997, B6.
1892 </p></div><div id="ftn.idp7384064" class="footnote"><p><a href="#idp7384064" class="para"><sup class="para">[36] </sup></a>
1893
1894 Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
1895 <a class="indexterm" name="idp7401904"></a> <a class="indexterm" name="idp7402912"></a>
1896 </p></div><div id="ftn.idp7405264" class="footnote"><p><a href="#idp7405264" class="para"><sup class="para">[37] </sup></a>
1897
1898
1899 Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs,</span>»</span> E!online,
1900 4. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #8</a>;
1901 <span class="quote">«<span class="quote">Timeline,</span>»</span> 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
1902 </p></div><div id="ftn.idp7415312" class="footnote"><p><a href="#idp7415312" class="para"><sup class="para">[38] </sup></a>
1903
1904 Intervju med Daley og Barish.  <a class="indexterm" name="idp7416080"></a>
1905 </p></div><div id="ftn.idp7417616" class="footnote"><p><a href="#idp7417616" class="para"><sup class="para">[39] </sup></a>
1906
1907
1908 ibid.
1909 </p></div><div id="ftn.idp7485024" class="footnote"><p><a href="#idp7485024" class="para"><sup class="para">[40] </sup></a>
1910
1911
1912 Se for eksempel Alexis de Tocqueville, <em class="citetitle">Democracy in
1913 America</em>, bk. 1, overs.  Henry Reeve (New York: Bantam Books,
1914 2000), kap. 16.
1915 </p></div><div id="ftn.idp7488032" class="footnote"><p><a href="#idp7488032" class="para"><sup class="para">[41] </sup></a>
1916
1917
1918 Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day,</span>»</span>
1919 <em class="citetitle">Journal of Political Philosophy</em> 10 (2) (2002): 129.
1920 </p></div><div id="ftn.idp7492688" class="footnote"><p><a href="#idp7492688" class="para"><sup class="para">[42] </sup></a>
1921
1922
1923 Cass Sunstein, <em class="citetitle">Republic.com</em> (Princeton: Princeton
1924 University Press, 2001), 65&#8211;80, 175, 182, 183, 192.
1925 </p></div><div id="ftn.idp7512592" class="footnote"><p><a href="#idp7512592" class="para"><sup class="para">[43] </sup></a>
1926
1927
1928 Noah Shachtman, <span class="quote">«<span class="quote">With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
1929 Pot,</span>»</span> New York Times, 16. januar 2003, G5.
1930 </p></div><div id="ftn.idp7493712" class="footnote"><p><a href="#idp7493712" class="para"><sup class="para">[44] </sup></a>
1931
1932
1933 Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
1934 </p></div><div id="ftn.idp7535040" class="footnote"><p><a href="#idp7535040" class="para"><sup class="para">[45] </sup></a>
1935
1936
1937 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
1938 Information Online,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 2 februar
1939 2003, A28; Staci D. Kramer, <span class="quote">«<span class="quote">Shuttle Disaster Coverage Mixed, but
1940 Strong Overall,</span>»</span> Online Journalism Review, 2. februar 2003,
1941 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
1942 #10</a>.
1943 </p></div><div id="ftn.idp7538832" class="footnote"><p><a href="#idp7538832" class="para"><sup class="para">[46] </sup></a>
1944
1945 <a class="indexterm" name="idp7541600"></a> <a class="indexterm" name="idp7542608"></a> <a class="indexterm" name="idp7543360"></a> <a class="indexterm" name="idp7544112"></a>  Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
1946 Pencil Ruin a Web Log?</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
1947 29. september 2003, C4. (<span class="quote">«<span class="quote">Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
1948 stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
1949 Irak som startet en blogg om sin rapportering av krigen 9. mars, stoppet å
1950 publisere 12 dager senere på forespørsel fra sine sjefer. I fjor fikk Steve
1951 Olafson, en <em class="citetitle">Houston Chronicle</em>-reporter, sparken for å
1952 ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
1953 noen av temaene og folkene som han dekket.</span>»</span>)
1954 </p></div><div id="ftn.idp7580800" class="footnote"><p><a href="#idp7580800" class="para"><sup class="para">[47] </sup></a>
1955
1956
1957 Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, <span class="quote">«<span class="quote">Technological Access
1958 Control Interferes with Noninfringing Scholarship,</span>»</span>
1959 <em class="citetitle">Communications of the Association for Computer
1960 Machinery</em> 43 (2000): 9.
1961 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7591424"></a><a class="indexterm" name="idp7592176"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
1962 <span class="strong"><strong>Høsten 2002</strong></span> ble Jesse Jordan fra
1963 Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
1964 Polytechnic Institute, i Troy, New York.  Hans studieretning ved RPI var
1965 informasjonsteknologi.  Selv om han ikke var en programmerer, bestemte Jesse
1966 seg i oktober å begynne å fikle med en søkemotorteknologi som var
1967 tilgjengelig på RPI-nettverket.
1968 </p><p>
1969 RPI er en av Amerikas fremste teknologiske forskningsinstitusjoner. De
1970 tilbyr grader innen områder som går fra arkitektur og ingeniørfag til
1971 informasjonsvitenskap.  Mer enn 65 prosent av de fem tusen
1972 laveregradsstudentene fullførte blant de 10 prosent beste i deres klasse på
1973 videregående.  Skolen er dermed en perfekt blanding av talent og erfaring
1974 for å se for seg og deretter bygge, en generasjon tilpasset
1975 nettverksalderen.
1976 </p><p>
1977 RPIs datanettverk knytter studenter, forelesere og administrasjon sammen.
1978 Det kobler også RPI til Internett.  Ikke alt som er tilgjengelig på
1979 RPI-nettet er tilgjengelig på Internett.  Men nettverket er utformet for å
1980 gi alle studentene mulighet til å bruke Internett, i tillegg til mer direkte
1981 tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet.
1982 </p><a class="indexterm" name="idxgoogle"></a><p>
1983
1984 Søkemotorer er en indikator på hvor intimt et datanettverk oppleves å
1985 være. Google brakte Internett mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring
1986 av kvaliteten på søk i nettverket.  Spesialiserte søkemotorer kan gjøre
1987 dette enda bedre.  Idéen med <span class="quote">«<span class="quote">intranett</span>»</span>-søkemotorer,
1988 søkemotorer som kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon,
1989 er å tilby brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra
1990 denne institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte
1991 mulighet til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan
1992 få tak i. Det gjøres også av universiteter.
1993 </p><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
1994 Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv.  For eksempel
1995 har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
1996 søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
1997 det offentlig (innen nettverket) tilgjengelige innholdet.  Søkemotoren til
1998 Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien.  Den brukte
1999 Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
2000 tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
2001 </p><a class="indexterm" name="idp7611552"></a><p>
2002 Søkemotoren Jesse laget  var ikke den første laget for RPI-nettverket. Hans
2003 motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget.  Hans
2004 viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
2005 i Microsofts fildelingssystem som fikk en brukers datamaskin til å krasje.
2006 Med motorene som hadde eksistert tidligere, hvis du forsøkte å koble deg ved
2007 hjelp av Windows-utforskeren til en fil som var på en datamaskin som ikke
2008 var på nett, så ville din datamaskin krasje.  Jesse endret systemet litt for
2009 å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
2010 på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
2011 </p><a class="indexterm" name="idp7614304"></a><p>
2012 Motoren til Jesse kom på nett i slutten av oktober.  I løpet av de følgende
2013 seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
2014 funksjonalitet.  I mars fungerte systemet ganske bra.  Jesse hadde mer enn
2015 en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
2016 fantes på brukernes datamaskiner.
2017 </p><a class="indexterm" name="idp7616336"></a><p>
2018
2019 Dermed listet søkemotorindeksen han produserte opp både bilder, som
2020 studentene kunne legge inn på sine egne nettsider, kopier av notater og
2021 forskning, kopier av informasjonshefter, filmklipp som studentene kanskje
2022 hadde laget, universitetsbrosjyrer &#8211; kort sagt alt som brukerne av
2023 RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en offentlig mappe på sine
2024 datamaskiner.
2025 </p><a class="indexterm" name="idp7617824"></a><a class="indexterm" name="idp7619488"></a><p>
2026 Men indeksen listet også opp musikkfiler.  Faktisk var en fjerdedel av
2027 filene omtalt i Jesses søkemotor musikkfiler.  Men det betyr, naturligvis,
2028 at tre fjerdedeler ikke var det, og &#8211; slik at dette poenget er helt
2029 klart &#8211; Jesse gjorde ingenting for å få folk til å plassere
2030 musikkfiler i deres offentlige mapper.  Han gjorde ingenting for å sikte
2031 søkemotoren mot disse filene.  Han var en ungdom som fiklet med
2032 Google-lignende teknologi ved et universitet der han studerte
2033 informasjonsvitenskap, og dermed var fiklingen målet.  I motsetning til
2034 Google, eller Microsoft for den saks skyld, tjente han ingen penger på denne
2035 fiklingen.  Han var ikke knyttet til noen bedrift som skulle tjene penger
2036 fra dette eksperimentet.  Han var en ungdom som fiklet med teknologi i en
2037 omgivelse hvor fikling med teknologi var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
2038 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp7628688"></a><p>
2039 Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
2040 RPI.  Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
2041 ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
2042 gang kjente, to av dem på andre universiteter.  Noen få timer senere ble
2043 Jesse forkynt søksmålet og fikk overlevert dokumentene.  Mens han leste
2044 disse dokumentene og så på nyhetsrapportene om den, ble han stadig mer
2045 forbauset.
2046 </p><p>
2047 <span class="quote">«<span class="quote">Det var absurd,</span>»</span> fortalte han meg. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg mener at jeg
2048 ikke gjorde noe galt. &#8230;  Jeg mener det ikke er noe galt med
2049 søkemotoren som jeg kjørte eller &#8230;  hva jeg hadde gjort med den.  Jeg
2050 mener, jeg hadde ikke endret den på noen måte som fremmet eller forbedret
2051 arbeidet til pirater.  Jeg endret kun søkemotoren slik at den ble enklere å
2052 bruke</span>»</span> &#8211; igjen, en <span class="emphasis"><em>søkemotor</em></span>, som Jesse
2053 ikke hadde bygd selv, som brukte fildelingssystemet til Windows, som Jesse
2054 ikke hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av
2055 RPI-fellesskapet å få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller
2056 gjort tilgjengelig, og der det store flertall av dette ikke hadde noe med
2057 musikk å gjøre.
2058 </p><a class="indexterm" name="idp7634160"></a><a class="indexterm" name="idp7635024"></a><a class="indexterm" name="idp7636032"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp7638880"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
2059
2060 Men RIAA kalte Jesse en pirat.  De hevdet at han opererte et nettverk, og
2061 dermed <span class="quote">«<span class="quote">bevisst</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene.  De krevde at han
2062 betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt.  I saker med
2063 <span class="quote">«<span class="quote">bevisste krenkelser,</span>»</span> spesifiserer åndsverksloven noe som
2064 advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemte skader.</span>»</span>  Disse skadene tillater
2065 en opphavsrettighetseier å kreve 150 000 dollar per krenkelse.  Etter
2066 som RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
2067 krevde de dermed at Jesse betalte dem minst 15 000 000 dollar.
2068 </p><a class="indexterm" name="idp7643504"></a><a class="indexterm" name="idp7644656"></a><p>
2069 Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
2070 RPI, en ved Michigan Technical University og en ved Princeton. Deres
2071 situasjoner var lik den til Jesse.  Selv om hver sak hadde forskjellige
2072 detaljer, var hovedpoenget nøyaktig det samme: store krav om
2073 <span class="quote">«<span class="quote">erstatning</span>»</span> som RIAA påsto de hadde rett på.  Hvis du summerte
2074 opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
2075 saksøkerne nesten 100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span> dollar &#8211; seks
2076 ganger det <span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
2077 2001.<a href="#ftn.idp7647712" class="footnote" name="idp7647712"><sup class="footnote">[48]</sup></a>
2078 </p><a class="indexterm" name="idp7649488"></a><p>
2079 Jesse kontaktet sine foreldre.  De støttet ham, men var litt skremt. En
2080 onkel var advokat.  Han startet forhandlinger med RIAA.  De krevde å få vite
2081 hvor mye penger Jesse hadde.  Jesse hadde spart opp 12 000 dollar fra
2082 sommerjobber og annet arbeid.  De krevde 12 000 dollar for å trekke
2083 saken.
2084 </p><a class="indexterm" name="idp7651152"></a><p>
2085 RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt.  Han
2086 nektet.  De ville ha ham til å godta en forføyning som i praksis ville gjøre
2087 det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
2088 hans liv.  Han nektet.  De fikk ham til å forstå at denne prosessen med å
2089 bli saksøkt ikke kom til å bli hyggelig.  (Som faren til Jesse refererte til
2090 meg, fortalte sjefsadvokaten på saken, Matt Oppenheimer, <span class="quote">«<span class="quote">Du ønsker
2091 ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>), og gjennom det hele
2092 insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
2093 øre som Jesse hadde spart opp.
2094 </p><a class="indexterm" name="idp7654160"></a><p>
2095
2096 Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene.  De ønsket å kjempe.
2097 Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
2098 amerikanske juridiske systemet fungerte.  Jesse kunne sloss mot RIAA.  Han
2099 kunne til og med vinne.  Men kostnaden med å sloss mot et søksmål som dette,
2100 ble Jesse fortalt, ville være minst 250 000 dollar.  Hvis han vant
2101 ville han ikke få tilbake noen av de pengene.  Hvis han vant, så ville han
2102 ha en bit papir som sa at han vant, og en bit papir som sa at han og hans
2103 familie var konkurs.
2104 </p><p>
2105 Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: 250 000 dollar og en sjanse til
2106 å vinne, eller 12 000 dollar og et forlik.
2107 </p><a class="indexterm" name="idp7657680"></a><a class="indexterm" name="idp7658576"></a><a class="indexterm" name="idp7659584"></a><p>
2108 Musikkindustrien insisterer på at dette er et spørsmål om lov og moral.  La
2109 oss legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen.  Hvor er
2110 moralen i et søksmål som dette?  Hva er dyden i å skape offerlam?  RIAA er
2111 en spesielt mektig lobby.  Presidenten i RIAA tjener ifølge rapporter mer
2112 enn 1 million dollar i året.  Artister, på den andre siden, får ikke godt
2113 betalt.  Den gjennomsnittlige innspillingsartist tjener 45 900
2114 dollar.<a href="#ftn.idp7656096" class="footnote" name="idp7656096"><sup class="footnote">[49]</sup></a> Det er utallige virkemidler som
2115 RIAA kan benytte for å påvirke og styre politikken.  Så hva er det moralske
2116 i å ta penger fra en student for å drive en søkemotor?<a href="#ftn.idp7663200" class="footnote" name="idp7663200"><sup class="footnote">[50]</sup></a>
2117 </p><a class="indexterm" name="idp7664864"></a><a class="indexterm" name="idp7665840"></a><p>
2118 23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
2119 for RIAA.  Saken mot ham ble trukket.  Og slik ble unggutten som hadde
2120 fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar, en
2121 aktivist:
2122 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2123 Jeg var definitivt ikke en aktivist [tidligere].  Jeg mente egentlig aldri å
2124 være en aktivist. &#8230;  [men] jeg har blitt skjøvet inn i dette.  Jeg
2125 forutså over hodet ikke noe slik som dette, men jeg tror det er bare helt
2126 absurd det RIAA har gjort.
2127 </p></blockquote></div><p>
2128 Foreldrene til Jesse avslører en viss stolthet over deres motvillige
2129 aktivist.  Som hans far fortalte meg, Jesse <span class="quote">«<span class="quote">anser seg selv for å være
2130 konservativ, og det samme gjør jeg. &#8230;  Han er ingen
2131 treklemmer. &#8230;  Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
2132 Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap.  Og han ønsker å
2133 korrigere rullebladet.</span>»</span>
2134 </p><a class="indexterm" name="idp7671024"></a><a class="indexterm" name="idp7671888"></a><a class="indexterm" name="idp7672864"></a><a class="indexterm" name="idp7673840"></a><a class="indexterm" name="idp7674896"></a><a class="indexterm" name="idp7675872"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7647712" class="footnote"><p><a href="#idp7647712" class="para"><sup class="para">[48] </sup></a>
2135
2136
2137
2138 Tim Goral, <span class="quote">«<span class="quote">Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
2139 Alleges $97.8 Billion in Damages,</span>»</span> <em class="citetitle">Professional Media
2140 Group LCC</em> 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
2141 </p></div><div id="ftn.idp7656096" class="footnote"><p><a href="#idp7656096" class="para"><sup class="para">[49] </sup></a>
2142
2143
2144 Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001)  (27&#8211;2042
2145 &#8211; Musikere og Sangere). Se også National Endowment for the Arts,
2146 <em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
2147 </p></div><div id="ftn.idp7663200" class="footnote"><p><a href="#idp7663200" class="para"><sup class="para">[50] </sup></a>
2148
2149
2150 Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i <span class="quote">«<span class="quote">KaZaA and
2151 Punishment,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>,
2152 10. september 2003, A24.
2153 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp7680096"></a><p>
2154 <span class="strong"><strong>Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr</strong></span>
2155 å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse &#8211; hvis
2156 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er tilfelle &#8211; da er historien
2157 til innholdsindustrien en historie om piratvirksomhet.  Hver eneste viktige
2158 sektor av <span class="quote">«<span class="quote">store medier</span>»</span> i dag &#8211; film, plater, radio og
2159 kabel-TV &#8211; kom fra en slags piratvirksomhet etter den definisjonen.
2160 Den konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av
2161 denne generasjonens borgerskap &#8211; inntil nå.
2162 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><p>
2163
2164 Filmindustrien i Hollywood var bygget opp av flyktende pirater.<a href="#ftn.idp7685392" class="footnote" name="idp7685392"><sup class="footnote">[51]</sup></a> Skapere og regissører flyttet fra østkysten til
2165 California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
2166 kontrollene som patenter ga den som fant opp å lage film, Thomas Edison.
2167 Disse kontrollene ble utøvet gjennom et monopol-<span class="quote">«<span class="quote">kartell,</span>»</span> The
2168 Motion Pictures Patents company, og var basert på Thomas Edisons kreative
2169 eierrettigheter &#8211; patenter. Edison stiftet MPPC for å utøve
2170 rettighetene som disse kreative eierrettighetene ga ham, og MPPC var seriøs
2171 med de krav om kontroll som de fremmet:
2172 </p><p>
2173 Som en kommentator forteller en del av historien,
2174 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2175 En tidsfrist ble satt til januar 1909 for alle selskaper å komme i samsvar
2176 med lisensen.  Da februar kom, protesterte de ulisensierte fredløse, som
2177 refererte til seg selv som uavhengige, mot kartellet, og fortsatte sin
2178 forretningsvirksomhet uten å bøye seg for Edisons monopol.  Sommeren 1909
2179 var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
2180 brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
2181 undergrunnsmarked.
2182 </p><a class="indexterm" name="idp7691488"></a><a class="indexterm" name="idp7692128"></a><a class="indexterm" name="idp7692880"></a><p>
2183 Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
2184 nickelodeons, reagerte patentselskapet på uavhengige-bevegelsen med å stifte
2185 General Film Company, et hardhendt datterselskap opprettet for å blokkere
2186 ankomsten av de ulisensierte uavhengige.  Med tvangstaktikker som har blitt
2187 legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet
2188 varelevering til kinoer som viste ulisensiert film, og effektivt
2189 monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
2190 unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
2191 kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<a href="#ftn.idp7695216" class="footnote" name="idp7695216"><sup class="footnote">[52]</sup></a>
2192 </p></blockquote></div><p>
2193 Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige,</span>»</span> var selskaper som Fox.
2194 Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
2195 <span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og <span class="quote">&#8216;<span class="quote">uhell</span>&#8217;</span> som
2196 førte til tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer
2197 skjedde ofte.</span>»</span><a href="#ftn.idp7701424" class="footnote" name="idp7701424"><sup class="footnote">[53]</sup></a> Dette fikk de
2198 uavhengige til å flykte til østkysten.  California var fjernt nok fra
2199 Edisons innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten
2200 å frykte loven.  Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
2201 fremtredende, gjorde akkurat dette.
2202 </p><p>
2203
2204 California vokste naturligvis raskt, og effektiv håndhevelse av føderale
2205 lover spredte seg til slutt vestover.  Men fordi patenter tildeler
2206 patentinnehaveren et i sannhet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> monopol (kun sytten
2207 år på den tiden), så var patentene utgått før nok føderale lovmenn dukket
2208 opp. En ny industri var født, delvis fra piratvirksomhet mot Edisons
2209 kreative rettigheter.
2210 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="recordedmusic"></a>4.2. Innspilt musikk</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings"></a><p>
2211 Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
2212 hvordan krever det at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven
2213 regulerer musikk.
2214 </p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp7710528"></a><p>
2215 På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
2216 reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
2217 gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
2218 musikken sin, og eksklusive rettigheter til å kontrollere fremføringer av
2219 musikken sin.  Med andre ord, i 1900, hvis jeg ønsket et kopi av Phil
2220 Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose,</span>»</span> sa loven at jeg måtte betale
2221 for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
2222 å ha rett til å fremføre det offentlig.
2223 </p><a class="indexterm" name="idp7712992"></a><p>
2224 Men hva hvis jeg ønsket å spille inn <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span> ved hjelp av
2225 Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano?  Her snublet loven.  Det
2226 var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
2227 gjorde innspillingen.  Og det var klart nok at jeg måtte betale for enhver
2228 offentlig fremførelse av verket jeg spilte inn.  Men det var ikke helt klart
2229 om jeg måtte betale for en <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> hvis jeg
2230 spilte inn sangen i mitt eget hus (selv i dag skylder du ingenting til
2231 Beatles hvis du synger en av deres sanger i dusjen), eller hvis jeg spilte
2232 inn sangen fra hukommelsen (kopier i din hjerne er ikke &#8211; ennå &#8211;
2233 regulert av åndsverksloven).  Så hvis jeg ganske enkelt sang sangen inn i et
2234 innspillingsapparat i mitt eget hjem, så var det ikke klart at jeg skyldte
2235 komponisten noe.  Og enda viktigere, det var ikke klart om jeg skyldte
2236 komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse innspillingene.  På grunn
2237 av dette hullet i loven, så kunne jeg i effekt røve noen andres sang uten å
2238 betale dets komponist noe.
2239 </p><a class="indexterm" name="idp7715584"></a><p>
2240 Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne anledningen til
2241 å røve.  Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
2242 det:<a class="indexterm" name="idp7718448"></a>
2243 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2244 Forestill dere denne urettferdigheten.  En komponist skriver en sang eller
2245 en opera.  En utgiver kjøper rettighetene til denne for en høy sum, og
2246 registrerer opphavsretten til den.  Så kommer de fonografiske selskapene og
2247 selskapene som skjærer musikkruller, og med vitende og vilje stjeler
2248 arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
2249 om [deres] rettigheter.<a href="#ftn.idp7720912" class="footnote" name="idp7720912"><sup class="footnote">[54]</sup></a>
2250 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7723696"></a><p>
2251 Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide,
2252 <span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
2253 komponister,</span>»</span><a href="#ftn.idp7725296" class="footnote" name="idp7725296"><sup class="footnote">[55]</sup></a> og
2254 <span class="quote">«<span class="quote">musikkforlagsbransjen</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig underlagt
2255 denne piraten.</span>»</span><a href="#ftn.idp7726864" class="footnote" name="idp7726864"><sup class="footnote">[56]</sup></a> Som John Philip
2256 Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de tjener
2257 penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel.</span>»</span><a href="#ftn.idp7728352" class="footnote" name="idp7728352"><sup class="footnote">[57]</sup></a>
2258 </p><a class="indexterm" name="idp7729376"></a><a class="indexterm" name="idp7730128"></a><a class="indexterm" name="idp7730880"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
2259 Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
2260 gjør argumentene fra den andre siden.  Oppfinnerne som utviklet det
2261 automatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
2262 introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
2263 noe han hadde før det ble introdusert.</span>»</span> I stedet økte maskinene
2264 salget av noteark.<a href="#ftn.idp7739040" class="footnote" name="idp7739040"><sup class="footnote">[58]</sup></a> Uansett,
2265 argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var <span class="quote">«<span class="quote">å først vurdere
2266 interessen til [folket], som de representerte, og som de skal tjene.</span>»</span>
2267 <span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">&#8216;<span class="quote">tyveri</span>&#8217;</span>,</span>»</span> skrev sjefsjuristen til
2268 American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for det finnes ingen
2269 eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk, unntatt det som er
2270 definert i loven.</span>»</span><a href="#ftn.idp7741664" class="footnote" name="idp7741664"><sup class="footnote">[59]</sup></a>
2271 </p><a class="indexterm" name="idp7742912"></a><p>
2272
2273 Loven løste snart denne kampen i favør av <span class="emphasis"><em>både</em></span>
2274 komponisten og innspillingsartisten.  Kongressen endret loven slik at
2275 komponisten fikk betalt for den <span class="quote">«<span class="quote">mekaniske reproduksjonen</span>»</span> av
2276 deres musikk.  Men i stedet for å ganske enkelt gi komponisten full kontroll
2277 over rettigheten til å lage mekaniske reproduksjoner, ga Kongressen
2278 innspillingsartister retten til å spille inn musikk, til en pris satt av
2279 Kongressen, så snart komponisten har tillatt at den ble spilt inn en gang.
2280 Det er denne delen av åndsverksloven som gjør cover-låter mulig.  Så snart
2281 en komponist tillater én innspilling av sin sang, har andre mulighet til å
2282 spille inn samme sang, så lenge de betaler den originale komponisten et
2283 gebyr fastsatt av loven.
2284 </p><a class="indexterm" name="idxcompulsorylicense"></a><a class="indexterm" name="idxstatutorylicenses"></a><p>
2285 Amerikansk lov kaller dette vanligvis en <span class="quote">«<span class="quote">tvangslisens,</span>»</span> men
2286 jeg vil referere til dette som en <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemt lisens.</span>»</span>  En
2287 lovbestemt lisens er en lisens hvis nøkkelvilkår er bestemt i lovverket.
2288 Etter kongressens endring av åndsverkloven i 1909, sto plateselskapene fritt
2289 til å distribuere kopier av innspillinger så lenge som de betalte
2290 komponisten (eller opphavsrettsinnehaveren) gebyret spesifisert i lovverket.
2291 </p><a class="indexterm" name="idxgrishamjohn"></a><p>
2292 Dette er et unntak i åndsverkloven.  Når John Grisham skriver en roman, så
2293 kan en utgiver kun utgi denne romanen hvis Grisham gir utgiveren tillatelse
2294 til det.  Grisham står fritt til å kreve hvilken som helst betaling for den
2295 tillatelsen.  Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham,
2296 og åndsverkloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verk
2297 med mindre du har tillatelse fra Grisham.
2298 </p><a class="indexterm" name="idp7752496"></a><a class="indexterm" name="idp7753472"></a><p>
2299 Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
2300 dermed er effekten at loven <span class="emphasis"><em>subsidierer</em></span>
2301 musikkindustrien med et slags piratvirksomhet &#8211; ved å gi
2302 innspillingsartister en svakere rettighet enn de gir kreative forfattere.
2303 The Beatles har mindre kontroll over deres kreative verk enn Grisham har.
2304 Og de som nyter godt av at de har mindre kontroll, er musikkindustrien og
2305 folket.  Musikkindustrien får noe av verdi for mindre enn de ellers måtte
2306 betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
2307 Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
2308 rettigheten.  Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
2309 denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<a href="#ftn.idp7739680" class="footnote" name="idp7739680"><sup class="footnote">[60]</sup></a>
2310 </p><a class="indexterm" name="idp7757520"></a><a class="indexterm" name="idp7758496"></a><a class="indexterm" name="idp7759472"></a><p>
2311 Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
2312 historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
2313 innspillinger.  Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
2314 on the Judiciary:
2315 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2316 Plateprodusentene argumenterte energisk for at tvangslisenssystemet måtte
2317 bevares.  De tok utgangspunkt i at musikkindustrien er et forretningsområde
2318 på en halv milliard dollar som er veldig viktig for økonomien i USA og
2319 resten av verden. Plater er i dag den viktigste måten å spre musikk, og
2320 dette fører til spesielle problemer, siden utøvere trenger uhindret tilgang
2321 til musikalsk materiale på ikke-diskriminerende vilkår.  Plateprodusentene
2322 pekte på at historisk var det ingen innspillingsrettigheter før 1909, og
2323 1909-endringen i lovverket vedtok tvangslisensen som en gjennomtenkt
2324 mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene.  De
2325 argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
2326 musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
2327 valg.<a href="#ftn.idp7763648" class="footnote" name="idp7763648"><sup class="footnote">[61]</sup></a>
2328 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7765424"></a><a class="indexterm" name="idp7766400"></a><a class="indexterm" name="idp7767376"></a><a class="indexterm" name="idp7768352"></a><p>
2329 Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
2330 verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
2331 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
2332 Radio kom også fra piratvirksomhet.
2333 </p><p>
2334 Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
2335 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<a href="#ftn.idp7775264" class="footnote" name="idp7775264"><sup class="footnote">[62]</sup></a> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
2336 opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
2337 hans verk.  Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
2338 fremføringen.
2339 </p><p>
2340
2341 Men når en radiostasjon spiller en plate, så fremfører det ikke bare et
2342 eksemplar av <span class="emphasis"><em>komponistens</em></span> verk. Radiostasjonen
2343 fremfører også et eksemplar av <span class="emphasis"><em>innspillingsartistens</em></span>
2344 verk.  Det er en ting å få <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> sunget på radio av
2345 det lokale barnekoret.  Det er noe ganske annet å få det sunget av Rolling
2346 Stones eller Lyle Lovett.  Innspillingsartisten legger til verdi på
2347 komposisjonen fremført av radiostasjonen.  Og hvis loven var fullstendig
2348 konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
2349 innspillingsartisten for sitt verk, på samme måten som den betaler
2350 komponisten av musikken for sitt verk.  <a class="indexterm" name="idp7783968"></a>
2351
2352
2353 </p><p>
2354 Men det gjør den ikke.  Ifølge loven som styrer radiofremføringer, trenger
2355 ikke radiostasjonen å betale noe til innspillingsartisten. Radiostasjonen
2356 trenger kun å betale komponisten.  Radiostasjonen får dermed noe uten å
2357 betale.  Den får fremføre innspillingsartistens verk gratis, selv om den må
2358 betale komponisten noe for privilegiet det er å spille sangen.
2359 </p><a class="indexterm" name="idxmadonna"></a><p>
2360 Denne forskjellen kan bli stor.  Forestill deg at du komponerer et stykke
2361 musikk.  Se for deg at det er ditt første stykke.  Du eier de eksklusive
2362 rettighetene til å godkjenne offentlig fremføring av den musikken.  Så hvis
2363 Madonna ønsker å synge din sang offentlig, må hun få din tillatelse.
2364 </p><p>
2365 Tenk deg videre at hun synger din sang, og at hun liker den veldig godt. Hun
2366 bestemmer seg deretter for å spille inn sangen din, og den blir en populær
2367 hitlåt.  Med loven vår vil du få litt penger hver gang en radiostasjon
2368 spiller din sang.  Men Madonna får ingenting, bortsett fra de indirekte
2369 effektene fra salg av hennes CD-er.  Den offentlige fremføringen av hennes
2370 innspilling er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">beskyttet</span>»</span> rettighet. Radiostasjonen
2371 får dermed <span class="emphasis"><em>røve</em></span> verdien av Madonnas arbeid uten å
2372 betale henne noen ting.
2373 </p><a class="indexterm" name="idp7790320"></a><a class="indexterm" name="idp7791296"></a><p>
2374 Uten tvil kan en argumentere for at innspillingsartistene totalt sett tjener
2375 på dette.  I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
2376 de sier fra seg.  Kanskje.  Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
2377 skaperen retten til å gjøre dette valget.  Ved å gjøre valget for ham eller
2378 henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
2379 </p><a class="indexterm" name="idp7793424"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
2380 Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
2381 </p><p>
2382
2383 Da kabel-TV-gründere først begynte å koble opp lokalmiljø med kabel-TV i
2384 1948, nektet de fleste å betale kringkasterne for innholdet som de sendte
2385 videre til sine kunder.  Selv da kabelselskapene begynte å selge tilgang til
2386 TV-kringkastinger, nektet de å betale for det de solgte.  Kabelselskapene
2387 Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
2388 noen gang gjorde &#8211; Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
2389 mulig for andre å gi bort.
2390 </p><a class="indexterm" name="idp7797664"></a><a class="indexterm" name="idp7799536"></a><a class="indexterm" name="idp7800288"></a><p>
2391 Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
2392 tyveriet.  Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
2393 <span class="quote">«<span class="quote">urettferdig og potensielt ødeleggende
2394 konkurranse.</span>»</span><a href="#ftn.idp7801952" class="footnote" name="idp7801952"><sup class="footnote">[63]</sup></a> Det kan ha vært en
2395 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig interesse</span>»</span> i å øke spredningen til kabel-TV, men som
2396 Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
2397 senator Quentin Burdick om under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
2398 interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><a href="#ftn.idp7805104" class="footnote" name="idp7805104"><sup class="footnote">[64]</sup></a> Som en annen kringkaster formulerte det:
2399 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2400 Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
2401 selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
2402 for.<a href="#ftn.idp7806816" class="footnote" name="idp7806816"><sup class="footnote">[65]</sup></a>
2403 </p></blockquote></div><p>
2404 Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
2405 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2406 Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
2407 betaler for den.  Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet, og jeg kan ikke
2408 tenke på et svakere ord for å beskrive det.  Jeg tror det er sterkere ord
2409 som ville passe.<a href="#ftn.idp7809472" class="footnote" name="idp7809472"><sup class="footnote">[66]</sup></a>
2410 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7810688"></a><p>
2411 Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer,</span>»</span> sa presidenten Charlton Heston i
2412 Screen Actor's Guild, som <span class="quote">«<span class="quote">tok lønna fra
2413 skuespillerne.</span>»</span><a href="#ftn.idp7812496" class="footnote" name="idp7812496"><sup class="footnote">[67]</sup></a>
2414 </p><p>
2415 Men igjen, det er en annen side i debatten.  Som assisterende justisminister
2416 Edwin Zimmerman sa det:
2417 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2418 Vårt poeng her er ikke problemet med om hvorvidt du overhodet har
2419 opphavsrettsbeskyttelse.  Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
2420 som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
2421 utvide dette monopolet. &#8230;  Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
2422 ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<a href="#ftn.idp7668560" class="footnote" name="idp7668560"><sup class="footnote">[68]</sup></a> <a class="indexterm" name="idp7818048"></a>
2423 </p></blockquote></div><p>
2424 Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene for retten. Høyesterett fant to
2425 ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettsinnehaverne noen ting.
2426 </p><p>
2427 Det tok Kongressen nesten tredve år før den fikk løst spørsmålet om hvorvidt
2428 kabel-TV-selskapene måtte betale for innholdet de <span class="quote">«<span class="quote">røvet.</span>»</span>  Til
2429 slutt løste Kongressen dette spørsmålet på samme måte som den hadde løst
2430 spørsmålet om platespillere og automatiske pianoer.  Ja, kabel-TV-selskapene
2431 måtte betale for innholdet som de kringkastet, men prisen de måtte betale
2432 ble ikke satt av opphavsrettsinnehaveren.  Prisen ble fastsatt ved lov, slik
2433 at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye
2434 kabel-TV-teknologien. Kabel-TV-selskapene bygde dermed sitt imperium delvis
2435 ved å <span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
2436 </p><a class="indexterm" name="idp7821840"></a><a class="indexterm" name="idp7822816"></a><p>
2437 <span class="strong"><strong>Disse separate historiene</strong></span> synger en
2438 felles melodi.  Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr å bruke verdien
2439 fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper &#8211;
2440 slik det stadig oftere beskrives i dag<a href="#ftn.idp7816784" class="footnote" name="idp7816784"><sup class="footnote">[69]</sup></a>
2441 &#8211; da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
2442 dag et produkt av dem som har nytt godt av ulike former for
2443 piratvirksomhet.  Film, plater, radio, kabel-TV. &#8230;  Listen er lang,
2444 og kunne vært lengre.  Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige
2445 velkommen.  Hver generasjon &#8211; inntil nå.
2446 </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7685392" class="footnote"><p><a href="#idp7685392" class="para"><sup class="para">[51] </sup></a>
2447
2448 <a class="indexterm" name="idp7685776"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
2449 for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien.  Se også Siva
2450 Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>,
2451 87&#8211;93, som forteller detaljer om Edisons <span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med
2452 opphavsrett og patent.
2453 </p></div><div id="ftn.idp7695216" class="footnote"><p><a href="#idp7695216" class="para"><sup class="para">[52] </sup></a>
2454
2455 J. A. Aberdeen, <em class="citetitle">Hollywood Renegades: The Society of Independent
2456 Motion Picture Producers</em> (Cobblestone Entertainment, 2000) og
2457 utvidede tekster lagt ut på <span class="quote">«<span class="quote">The Edison Movie Monopoly: The Motion
2458 Picture Patents Company vs. the Independent Outlaws,</span>»</span> tilgjengelig
2459 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #11</a>. For en
2460 diskusjon om det økonomiske motivet bak begge disse begrensningene, og
2461 begrensningene pålagt av Victor på fonografer, se Randal C. Picker,
2462 <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
2463 and the Propertization of Copyright</span>»</span> (september 2002), University of
2464 Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
2465 Paper No.  159.  <a class="indexterm" name="idp7698224"></a>
2466 </p></div><div id="ftn.idp7701424" class="footnote"><p><a href="#idp7701424" class="para"><sup class="para">[53] </sup></a>
2467
2468
2469 Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios,</span>»</span> <em class="citetitle">The Silents
2470 Majority</em>, arkivert på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #12</a>.
2471 </p></div><div id="ftn.idp7720912" class="footnote"><p><a href="#idp7720912" class="para"><sup class="para">[54] </sup></a>
2472
2473 Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
2474 S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
2475 1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
2476 formann), gjengitt i <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright
2477 Act</em>, E.  Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
2478 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976).  <a class="indexterm" name="idp7722304"></a>
2479 </p></div><div id="ftn.idp7725296" class="footnote"><p><a href="#idp7725296" class="para"><sup class="para">[55] </sup></a>
2480
2481
2482 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
2483 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2484 </p></div><div id="ftn.idp7726864" class="footnote"><p><a href="#idp7726864" class="para"><sup class="para">[56] </sup></a>
2485
2486
2487 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
2488 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2489 </p></div><div id="ftn.idp7728352" class="footnote"><p><a href="#idp7728352" class="para"><sup class="para">[57] </sup></a>
2490
2491
2492 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
2493 John Philip Sousa, komponist).
2494 </p></div><div id="ftn.idp7739040" class="footnote"><p><a href="#idp7739040" class="para"><sup class="para">[58] </sup></a>
2495
2496
2497
2498 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283&#8211;84
2499 (uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
2500 Company of New York).
2501 </p></div><div id="ftn.idp7741664" class="footnote"><p><a href="#idp7741664" class="para"><sup class="para">[59] </sup></a>
2502
2503
2504 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
2505 innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
2506 Company Association).
2507 </p></div><div id="ftn.idp7739680" class="footnote"><p><a href="#idp7739680" class="para"><sup class="para">[60] </sup></a>
2508
2509
2510
2511 Endring i åndsverkloven: Høring om S. 2499, S.2900, H.R. 243, og H.R. 11794
2512 foran (felles)-komiteen om patenter, 60. kongr., 1. sess., 217 (1908)
2513 (uttalelse fra senator Reed Smooth, formann), gjengitt i
2514 <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright Act</em>, E.
2515 Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
2516 Reprints, 1976).
2517 </p></div><div id="ftn.idp7763648" class="footnote"><p><a href="#idp7763648" class="para"><sup class="para">[61] </sup></a>
2518
2519
2520 Endring av åndsverkloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
2521 the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
2522 Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
2523 rapporten.</p></div><div id="ftn.idp7775264" class="footnote"><p><a href="#idp7775264" class="para"><sup class="para">[62] </sup></a>
2524
2525 Se 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, seksjon 106 og 110. I
2526 begynnelsen skrev noen plateselskaper <span class="quote">«<span class="quote">Ikke lisensiert for
2527 radiokringkasting</span>»</span> og andre meldinger som ga inntrykk av å begrense
2528 muligheten til å spille en plate på en radiostasjon.  Dommer Learned Hand
2529 avviste argumentet om at en advarsel klistret på en plate kunne begrense
2530 rettighetene til radiostasjonen. Se <em class="citetitle">RCA Manufacturing
2531 Co</em>. mot <em class="citetitle">Whiteman</em>, 114 F. 2d 86 (2nd
2532 Cir. 1940).  Se også Randal C.  Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast
2533 Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
2534 Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
2535 70 (2003): 281.  <a class="indexterm" name="idp7778800"></a> <a class="indexterm" name="idp7779808"></a>
2536 </p></div><div id="ftn.idp7801952" class="footnote"><p><a href="#idp7801952" class="para"><sup class="para">[63] </sup></a>
2537
2538 Endring i åndsverkloven &#8211; Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
2539 underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
2540 the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
2541 styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp7798304"></a>
2542 </p></div><div id="ftn.idp7805104" class="footnote"><p><a href="#idp7805104" class="para"><sup class="para">[64] </sup></a>
2543
2544
2545 Endring i åndsverkloven &#8211; Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
2546 A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
2547 </p></div><div id="ftn.idp7806816" class="footnote"><p><a href="#idp7806816" class="para"><sup class="para">[65] </sup></a>
2548
2549
2550 Endring i åndsverkloven &#8211; Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
2551 W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
2552 Inc.).
2553 </p></div><div id="ftn.idp7809472" class="footnote"><p><a href="#idp7809472" class="para"><sup class="para">[66] </sup></a>
2554
2555
2556 Endring i åndsverkloven &#8211; Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
2557 B.  Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
2558 Artists Television Inc.).
2559 </p></div><div id="ftn.idp7812496" class="footnote"><p><a href="#idp7812496" class="para"><sup class="para">[67] </sup></a>
2560
2561 Copyright Law Revision &#8211; CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
2562 president i Screen Actors Guild).  <a class="indexterm" name="idp7813008"></a>
2563 </p></div><div id="ftn.idp7668560" class="footnote"><p><a href="#idp7668560" class="para"><sup class="para">[68] </sup></a>
2564
2565 Copyright Law Revision &#8211; CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
2566 fungerende assisterende justisminister).  <a class="indexterm" name="idp7816912"></a>
2567 </p></div><div id="ftn.idp7816784" class="footnote"><p><a href="#idp7816784" class="para"><sup class="para">[69] </sup></a>
2568
2569
2570 Se for eksempel National Music Publisher's Association, <em class="citetitle">The
2571 Engine of Free Expression: Copyright on the Internet &#8211; The Myth of
2572 Free Information</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #13</a>. <span class="quote">«<span class="quote">Trusselen fra
2573 piratvirksomhet &#8211; bruken av noen andres kreative verk uten tillatelse
2574 eller kompensasjon &#8211; har vokst med Internett.</span>»</span>
2575 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="piracy"></a>Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h2></div></div></div><p>
2576 Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale.  Massevis.  Og denne
2577 piratvirksomheten antar mange former.  Den mest betydningsfulle er
2578 kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten tillatelse i en
2579 kommersiell setting.  På tross av de mange forklaringer om hvorfor dette er
2580 greit som fremføres i dets forsvar, så er dette galt.  Ingen bør gå god for
2581 det, og loven bør stoppe det.
2582 </p><p>
2583
2584 Men på samme måte som med piratkopiering, så finnes det annen måte <span class="quote">«<span class="quote">å
2585 ta</span>»</span> på som er mer direkte relatert til Internett. Denne måten å ta
2586 virker galt for mange, og det er galt mye av tiden.  Men før vi kaller det å
2587 ta på denne måten for <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span> bør vi dog forstå dets
2588 natur litt mer. For skaden som denne formen for å ta påfører er betydelig
2589 mer tvetydig enn direkte kopiering, og lovverket bør ta hensyn til denne
2590 tvetydigheten, slik det ofte har gjort tidligere.
2591
2592 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7835104"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
2593 Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
2594 ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
2595 kopierer det og selger det &#8211; alt uten tillatelse fra
2596 opphavsrettseieren.  Musikkindustrien estimerer at de taper rundt 4,6
2597 milliarder dollar hvert år på fysisk piratvirksomhet <a href="#ftn.idp7815920" class="footnote" name="idp7815920"><sup class="footnote">[70]</sup></a> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på
2598 verdensbasis).  MPAA estimerer at de taper 3 milliarder dollar på
2599 verdensbasis på piratvirksomhet.
2600 </p><p>
2601 Dette er enkelt og greit piratvirksomhet.  Ingenting i argumentet i denne
2602 boken, og heller ikke i argumentet til de fleste folkene som omtaler temaet
2603 i denne boken, bør trekke i tvil dette enkle poenget: Slik piratvirksomhet
2604 er galt.
2605 </p><p>
2606 Hvilket ikke er å si at unnskyldninger og begrunnelser ikke kan lages
2607 likevel. Vi kan, for eksempel, minne oss selv på at for de første hundre
2608 årene der USA var republikk, respekterte ikke USA utenlandske
2609 opphavsrettigheter.  Vi ble på en måte skapt som en piratnasjon.  Det kan
2610 dermed synes hyklersk for oss å insistere så sterkt på at andre
2611 utviklingsland skal behandle som galt det vi, for de første hundre årene vi
2612 eksisterte, behandlet som riktig.
2613 </p><p>
2614 Denne unnskyldningen er ikke spesielt vektig.  Teknisk sett forbød ikke vårt
2615 lovverk å ta utenlandske verk.  Det begrenset seg eksplisitt til amerikanske
2616 verk.  Dermed brøt de amerikanske forleggerne, som publiserte utenlandske
2617 verk uten tillatelse fra de utenlandske forfattere, ikke noen regler.
2618 Kopieringsselskapene i Asia bryter derimot loven i Asia.  Lovene i Asia
2619 beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til kopierings-selskapene
2620 bryter den loven.  Så det at piratvirksomheten er galt er ikke bare moralsk
2621 galt, men juridisk galt.  Og ikke bare galt etter internasjonal lovgiving,
2622 men også juridisk galt etter lokal lovgiving.
2623 </p><p>
2624
2625 Joda, disse reglene har i praksis blitt påtvunget disse landene. Intet land
2626 kan være del av verdensøkonomien, og velge å ikke beskytte opphavsrett
2627 internasjonalt.  Vi ble kanskje skapt som en piratnasjon, men vi tillater
2628 ingen annen nasjon å ha en tilsvarende barndom.
2629 </p><p>
2630 Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig, da er landets
2631 lover landets lover, uavhengig av deres kilde.  De internasjonale lovene som
2632 disse landene lever etter gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden
2633 til immaterielle rettighetslover.<a href="#ftn.idp7846400" class="footnote" name="idp7846400"><sup class="footnote">[71]</sup></a> Etter
2634 mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
2635 gjør det, bør deres lover likevel respekteres.  Og i følge lovene i disse
2636 landene, er piratvirksomhet galt.
2637 </p><a class="indexterm" name="idp7850592"></a><p>
2638 Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
2639 legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne, som får
2640 tilgang til amerikanske CD-er for 50 cent pr. utgave, er ikke folk som ville
2641 kjøpt disse CD-ene for 15 dollar per utgave.  Så ingen har egentlig noe
2642 mindre penger enn de ellers ville hatt.<a href="#ftn.idp7852240" class="footnote" name="idp7852240"><sup class="footnote">[72]</sup></a>
2643 </p><p>
2644 Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
2645 piratkopierte DVD-er, og som helt klart har nok penger til å betale for
2646 innholdet de har tatt), og det begrenser til en viss grad skaden forårsaket
2647 av å ta på denne måten.  Ekstremister i denne debatten elsker å si,
2648 <span class="quote">«<span class="quote">Du ville ikke gå inn på Barnes &amp; Noble og ta en bok fra hyllen
2649 der uten å betale.  Hvorfor skulle det være noe annerledes med musikk på
2650 nettet?</span>»</span> Forskjellen er, naturligvis, at når du tar en bok fra Barnes
2651 &amp; Noble så er det en mindre bok som kan selges.  Dette er forskjellig
2652 fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
2653 som kan selges.  Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
2654 fra fysikken til røving av det håndgripelige.
2655 </p><a class="indexterm" name="idp7857872"></a><p>
2656
2657 Dette er likevel et veldig dårlig argument.  For selv om opphavsretten er en
2658 eiendomsrett av en veldig spesiell type, så <span class="emphasis"><em>er</em></span> det en
2659 eiendomsrett.  På samme måte som med alle eiendomsretter gir opphavsretten
2660 eieren retten til å bestemme vilkårene for når innholdet blir delt.  Hvis
2661 opphavsrettseieren ikke ønsker å selge, så må hun ikke det.  Det finnes
2662 unntak: viktige lovbestemte lisenser som gjelder for opphavsrettsbeskyttet
2663 innhold uavhengig av ønsket til opphavsrettseieren.  Disse lisensene gir
2664 folk retten til å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> opphavsrettsbeskyttet innhold uavhengig
2665 av om opphavsrettseieren ønsker å selge eller ikke.  Men der loven ikke gir
2666 folk retten til å ta innhold, så er det galt å ta det innholdet selv om det
2667 ikke gjør noen skade å gjøre dette gale.  Hvis vi har et eiendomssystem, og
2668 det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien på et gitt
2669 tidspunkt, så er det galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren.
2670 Det er nøyaktig hva <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
2671 </p><a class="indexterm" name="idp7862336"></a><a class="indexterm" name="idp7863088"></a><a class="indexterm" name="idp7864096"></a><a class="indexterm" name="idp7864976"></a><a class="indexterm" name="idp7865728"></a><a class="indexterm" name="idp7866480"></a><a class="indexterm" name="idp7867488"></a><a class="indexterm" name="idp7868240"></a><a class="indexterm" name="idp7869248"></a><p>
2672 Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
2673 om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
2674 <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kineserne avhengig av
2675 Microsoft.  Microsoft mister verdien til programvaren som ble tatt, men det
2676 vinner brukere som er vant til livet i Microsoft-verdenen.  Over tid, etter
2677 hvert som nasjonen blir mer velstående, vil flere og flere folk kjøpe
2678 programvare i stedet for å stjele den.  Og dermed over tid, på grunn av at
2679 disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på
2680 piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for å piratkopiere Windows,
2681 brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
2682 kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft.  Uten piratvirksomheten
2683 ville dermed Microsoft tape.
2684 </p><a class="indexterm" name="idp7872720"></a><p>
2685 Det er også noe sant i dette argumentet.  Å gjøre folk avhengig er en god
2686 strategi.  Mange selskaper praktiserer det.  Noen gjør det godt på grunn av
2687 det.  Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
2688 juridiske databasene.  Begge selskapene markedsfører dette i håp om at
2689 studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
2690 tjeneste, og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
2691 abonnementsavgift).
2692 </p><a class="indexterm" name="idp7874752"></a><a class="indexterm" name="idp7875504"></a><a class="indexterm" name="idp7876256"></a><a class="indexterm" name="idp7877008"></a><p>
2693 Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevisende.  Vi gir ikke
2694 alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
2695 det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste.  I
2696 stedet lar vi vanligvis bedrifter bestemme selv når det er best for dem å gi
2697 bort sine produkter.  Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så
2698 kan Microsoft gi bort produktet sitt, slik de for eksempel gjorde med
2699 Internet Explorer for å bekjempe Netscape.  En eiendomsrett betyr å la
2700 eiendomseieren ha retten til å si hvem som får tilgang til hva &#8211; i
2701 hvert fall vanligvis.  Og hvis loven balanserer skikkelig rettighetene til
2702 opphavsrettighetseieren med rettighetene for tilgang, så er det å bryte
2703 loven fortsatt galt.
2704 </p><p>
2705
2706
2707 Dermed, selv om jeg forstår dragningen mot disse begrunnelsene for
2708 piratvirksomhet, og helt klart ser motivasjonen, så er konklusjonen etter
2709 mitt syn til slutt, at disse forsøkene på å begrunne kommersiell
2710 piratvirksomhet ganske enkelt ikke holder.  Denne typen piratvirksomhet er
2711 krampaktig, og ganske enkelt galt.  Den endrer ikke innholdet den stjeler,
2712 den endrer ikke markedet den konkurrerer i. Den gir kun noen tilgang til noe
2713 som loven sier at han ikke skulle hatt.  Ingenting har endret seg som skaper
2714 tvil om denne loven.  Denne formen for piratvirksomhet er rett og slett
2715 galt.
2716 </p><p>
2717 Men som eksemplene fra de fire kapitlene som introduserte denne delen
2718 foreslår, selv om noe piratvirksomhet helt klart er galt, er ikke all
2719 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt.  Eller i det minste er ikke all
2720 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt hvis uttrykket skal forstås slik det i
2721 stadig større grad blir brukt i dag.  Mange typer
2722 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er nyttig og produktivt, enten for å
2723 produsere nytt innhold, eller nye måter å drive forretninger på.  Hverken
2724 vår tradisjon eller noen annen tradisjon har noensinne bannlyst all
2725 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i den betydningen av uttrykket.
2726 </p><p>
2727 Dette betyr ikke at det ikke er reist noen spørsmål på grunn av den nyeste
2728 piratvirksomhetsbekymringen, peer-to-peer-fildeling.  Men det betyr at vi
2729 trenger å forstå skaden i peer-to-peer-deling litt mer før vi dømmer den til
2730 galgen med anklager om piratvirksomhet.
2731 </p><p>
2732 For (1) på samme måte som det opprinnelige Hollywood, rømmer p2p-fildeling
2733 fra en altfor kontrollerende industri, og (2) på samme måte som den
2734 opprinnelige innspillingsindustrien, utnytter den ganske enkelt nye måter å
2735 spre innhold på, men (3) til forskjell fra kabel-TV er det ingen som selger
2736 innholdet som blir delt med p2p-tjenester.
2737 </p><p>
2738 Disse forskjellene skiller p2p-deling fra virkelig
2739 piratvirksomhet. Forskjellen bør få oss til å finne en måte å beskytte
2740 kunstnerne mens vi gjør det mulig for denne delingen å overleve.
2741 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-ii"></a>5.2. Piratvirksomhet II</h2></div></div></div><p>
2742
2743 Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span>, som loven tar sikte på å
2744 skvise, er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">robber forfatteren for
2745 profitten.</span>»</span><a href="#ftn.idp7889024" class="footnote" name="idp7889024"><sup class="footnote">[73]</sup></a> Dette betyr vi må
2746 avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
2747 bør søke å enten hindre det, eller finne et alternativ for å sikre
2748 forfatteren sin profitt.
2749 </p><p>
2750 <a class="indexterm" name="idp7891344"></a> <a class="indexterm" name="idp7892096"></a> <a class="indexterm" name="idxnapster"></a> Peer-to-peer-deling ble
2751 gjort berømt av Napster.  Men oppfinnerne av Napster-teknologien hadde ikke
2752 gjort noen store teknologiske nyskapninger.  Som ethvert stort steg i
2753 nyskapningen på Internett (og, kan det argumenteres for, utenfor
2754 Internett<a class="indexterm" name="idp7894592"></a>) hadde Shawn Fanning og hans
2755 ansatte ganske enkelt satt sammen deler som hadde blitt utviklet uavhengig
2756 av hverandre.
2757 </p><p>
2758 <a class="indexterm" name="idp7895856"></a> <a class="indexterm" name="idp7896608"></a> <a class="indexterm" name="idp7897616"></a> Resultatet var en
2759 eksplosjon.  Etter lansering i juli 1999, samlet Napster over 10 millioner
2760 brukere i løpet av ni måneder.  Etter atten måneder var det nesten 80
2761 millioner registrerte brukere av systemet.<a class="indexterm" name="idp7899056"></a> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre tjenester dukket opp
2762 for å overta plassen.  (Kazaa er for tiden den mest populære p2p-tjenesten.
2763 Den skryter av over 100 millioner medlemmer.)  Disse tjenestene har en
2764 anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig forskjellige i funksjon:
2765 Hver av dem gjør det mulig for brukerne å gjøre innhold tilgjengelig til et
2766 ubegrenset antall andre brukere.  Med et p2p-system kan du dele dine
2767 favorittsanger med dine beste venner &#8211; eller dine 20 000 beste
2768 venner.
2769 </p><a class="indexterm" name="idp7878832"></a><p>
2770 Ifølge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
2771 fildelingsteknologi.  En studie fra Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
2772 at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk &#8211; 28 prosent av
2773 amerikanerne over 12 år.<a href="#ftn.idp7900448" class="footnote" name="idp7900448"><sup class="footnote">[74]</sup></a> En
2774 spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i <em class="citetitle">The New York
2775 Times</em> estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
2776 fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<a href="#ftn.idp7904768" class="footnote" name="idp7904768"><sup class="footnote">[75]</sup></a> De aller fleste av dem er ikke unger.  Uansett hva
2777 de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>
2778 på disse nettverkene.  Enkelheten og den lave kostnaden til
2779 fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
2780 ikke før hadde gjort.
2781 </p><p>
2782 Noe av denne nytelsen involverer brudd på opphavsretten.  Noe av den gjør
2783 det ikke.  Og selv for den delen som teknisk sett er brudd på opphavsretten,
2784 er det å beregne den faktiske skaden som er påført opphavsrettseierne mer
2785 komplisert enn en skulle tro. Vurder &#8211; litt mer nøye enn de
2786 polariserte stemmene i denne debatten vanligvis gjør &#8211; de ulike typer
2787 deling som fildeling muliggjør, og hva slags skader de innebærer.
2788 </p><p>
2789
2790
2791 Fildelerne deler ulike typer innhold.  Vi kan dele disse ulike typene inn i
2792 fire typer.
2793 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp7910608"></a><p>
2794
2795
2796 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatning for å kjøpe innhold.
2797 Dermed vil disse i stedet for å kjøpe når en ny Madonna-CD blir gitt ut,
2798 ganske enkelt ta den.  Vi kan diskutere om alle som tar den ville ha kjøpt
2799 den hvis deling ikke gjorde den gratis tilgjengelig.  De fleste ville
2800 sannsynligvis ikke det, men det er åpenbart noen som ville det.  Den siste
2801 gruppen er målet for kategori A: Brukere som laster ned i stedet for å
2802 kjøpe.
2803 </p></li><li class="listitem"><p>
2804
2805
2806 Det er noen som bruker delingsnettverk til å teste musikk før de kjøper
2807 den.  For eksempel kan noen sende en MP3 til en av sine venner med en artist
2808 han aldri har hørt om.  Denne vennen kjøper så CD-er av denne artisten.
2809 Dette er en slags målrettet reklame som har stor suksessrate.  Hvis en venn
2810 som anbefaler albumet ikke har noen fordeler av å gi en dårlig anbefaling,
2811 så kan en forvente at anbefalingene faktisk vil være ganske gode.
2812 Totaleffekten av denne delingen kan øke mengden musikk som blir kjøpt.
2813 </p></li><li class="listitem"><p>
2814
2815
2816 Det er mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2817 opphavsrettsbeskyttet innhold som ikke lenger er til salgs, eller som de
2818 ikke ville ha kjøpt på grunn av at transaksjonskostnadene på nettet er for
2819 høye.  Denne bruken av delingsnettverk er blant den mange finner mest
2820 givende.  Sanger som var del av din barndom, men som har forsvunnet fra
2821 markedet, dukker magisk opp igjen på nettet.  (En venn fortalte meg at da
2822 hun oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med <span class="quote">«<span class="quote">å mimre</span>»</span>
2823 over gamle sanger.  Hun var overrasket over omfanget og variasjonen i
2824 innhold som var tilgjengelig.  For innhold som ikke blir solgt, så er dette
2825 fortsatt teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om det på grunn av at
2826 opphavsrettseieren ikke lenger selger innholdet, så er den økonomiske skaden
2827 null &#8211; den samme skaden som inntreffer når jeg selger min samling med
2828 45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
2829 </p></li><li class="listitem"><p>
2830
2831
2832
2833
2834 Til slutt er det mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2835 innhold som ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller der opphavsrettseieren
2836 ønsker å gi det bort.
2837 </p></li></ol></div><p>
2838 Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?
2839 </p><p>
2840 La oss starte med noen enkle, men viktige poeng.  Fra lovens perspektiv er
2841 det kun type-D-deling som helt klart er lovlig.  Fra et økonomisk perspektiv
2842 er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<a href="#ftn.idp7919648" class="footnote" name="idp7919648"><sup class="footnote">[76]</sup></a> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
2843 Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
2844 musikk er bra), og ufarlig for artistene (siden verket ellers ikke er
2845 tilgjengelig).  Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut
2846 totalt sett &#8211; og helt klart mye vanskeligere enn den gjeldende
2847 retorikken rundt temaet gir inntrykk av.
2848 </p><p>
2849 Hvorvidt deling er skadelig totalt sett, er veldig avhengig av hvor skadelig
2850 type-A-deling er.  Slik Edison klaget over Hollywood, komponister klaget
2851 over pianoruller, plateartister klaget over radio, og kringkastere klaget
2852 over kabel-TV, klager musikkindustrien over at type-A-deling er et slags
2853 <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span> som vil <span class="quote">«<span class="quote">ødelegge</span>»</span> industrien.
2854 </p><a class="indexterm" name="idxcassette"></a><p>
2855 Mens disse tallene jo indikerer at deling er skadelig, så er det
2856 vanskeligere å finne ut hvor skadelig den er.  Det har lenge vært praksis
2857 for platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg.  Historien
2858 til kassettopptak er et godt eksempel.  Som det ble formulert i en studie av
2859 Cap Gemini Ernst &amp; Young: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye
2860 populære teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><a href="#ftn.idp7926432" class="footnote" name="idp7926432"><sup class="footnote">[77]</sup></a> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på
2861 kassett, var et album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4
2862 prosent i 1981, påsto industrien at dets poeng var bevist.  Teknologien var
2863 problemet, og forbud eller regulering av teknologien var svaret.
2864 </p><a class="indexterm" name="idp7931136"></a><p>
2865 Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
2866 reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
2867 rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt,</span>»</span> konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
2868 ikke <span class="quote">&#8216;<span class="quote">krisen</span>&#8217;</span> &#8230;  forårsaket av de som tok opp på kassett
2869 &#8211; som ikke [tok slutt etter at MTV dukket opp] &#8211; men hadde i
2870 stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
2871 selskapene.</span>»</span><a href="#ftn.idp7853456" class="footnote" name="idp7853456"><sup class="footnote">[78]</sup></a>
2872 </p><a class="indexterm" name="idp7935536"></a><p>
2873 Men det at industrien har tatt feil før, betyr ikke at de tar feil i dag.
2874 For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
2875 industrien spesielt, og samfunnet generelt &#8211; eller i hvert fall det
2876 samfunnet som arvet tradisjonen som ga oss filmindustrien, plateindustrien,
2877 radioindustrien, kabel-TV og videospilleren &#8211; så er ikke spørsmålet
2878 kun om type-A-deling er skadelig.  Spørsmålet er også
2879 <span class="emphasis"><em>hvor</em></span> skadelig type-A-deling er, og hvor nyttige de
2880 andre typene deling er.
2881 </p><p>
2882 Vi går i gang med å svare på dette spørsmålet ved å fokusere på netto skade,
2883 sett fra industrien som helhet, som delingsnettverkene forårsaker.
2884 <span class="quote">«<span class="quote">Netto skade</span>»</span> for industrien som helhet er verdien av
2885 type-A-deling som overgår type B.  Hvis plateselskapene solgte flere plater
2886 som resultat av at folk testet musikken enn de taper gjennom at en lar være
2887 å kjøpe, så har delingsnettverkene totalt sett faktisk vært til fordel for
2888 musikkselskapene.  De ville dermed ha liten grunn til å
2889 <span class="emphasis"><em>endre</em></span> holdninger, og til å motarbeide dem.
2890
2891 </p><a class="indexterm" name="idxcdssales"></a><p>
2892 Kan det være riktig?  Kan industrien som helhet øke i omfang på grunn av
2893 fildeling?  Selv om det kan høres rart ut, så viser faktisk salgstall for
2894 CD-er at det ikke er langt unna sannheten.
2895 </p><p>
2896 I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
2897 millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
2898 prosent.<a href="#ftn.idp7943136" class="footnote" name="idp7943136"><sup class="footnote">[79]</sup></a> Dette bekrefter en trend fra
2899 de siste årene.  RIAA skylder på piratvirksomhet over Internett for denne
2900 trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
2901 reduksjonen.  SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
2902 prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er som er gitt ut. Dette er
2903 uten tvil årsaken til noe av nedgangen i salget.  Stigende priser kan også
2904 ha bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den
2905 gjennomsnittlige prisen for en CD med 7,2 prosent, fra 13,04 dollar til
2906 14,19 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp7948224" class="footnote" name="idp7948224"><sup class="footnote">[80]</sup></a> Konkurranse fra
2907 andre typer media kan også forklare noe av nedgangen.  Som Jane Black i
2908 <em class="citetitle">BusinessWeek</em> kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen
2909 <em class="citetitle">High Fidelity</em> har en listepris på 19,98 dollar.  Du
2910 kan få hele filmen [på DVD] for 19,99 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp7952496" class="footnote" name="idp7952496"><sup class="footnote">[81]</sup></a>
2911 </p><p>
2912
2913
2914
2915 Men la oss anta at RIAA har rett, at all nedgangen i CD-salg er forårsaket
2916 av deling på Internett.  Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
2917 estimerer at 803 milloner CD-er ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
2918 CD-er ble lastet ned gratis.  Dermed, selv om 2,6 ganger det totale antallet
2919 CD-er ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
2920 </p><p>
2921 Det er for mange ulike ting som skjer samtidig til å forklare disse tallene
2922 med sikkerhet, men en konklusjon er uunngåelig: Musikkindustrien spør
2923 stadig, <span class="quote">«<span class="quote">Hva er forskjellen mellom å laste ned en sang, og å stjele en
2924 CD?</span>»</span> &#8211; men deres egne tall avslører forskjellen.  Hvis jeg
2925 stjeler en CD, så er det en mindre CD å selge.  Hvert eneste som blir tatt
2926 er et tapt salg.  Men basert på tallene som RIAA gjør tilgjengelig, så er
2927 det helt klart at det samme ikke er sant for nedlastinger.  Hvis hver
2928 nedlasting var et tapt salg &#8211; hvis hver bruk av Kazaa <span class="quote">«<span class="quote">robbet
2929 forfatteren for profitten</span>»</span> &#8211; da skulle industrien vært påført
2930 100 prosent reduksjon i salg i fjor, ikke en 7 prosents nedgang.  Hvis 2,6
2931 ganger antallet solgte CD-er ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun
2932 ble redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å
2933 <span class="quote">«<span class="quote">laste ned en sang og å stjele en CD.</span>»</span>
2934 </p><a class="indexterm" name="idp7957792"></a><p>
2935 Dette er skadene &#8211; påståtte og muligens overdrevende, men la oss anta
2936 at de er reelle.  Hva er fordelene?  Fildeling påfører muligens kostnader
2937 for plateindustrien.  Hva slags verdi gir det i tillegg til disse
2938 kostnadene?
2939 </p><p>
2940 En fordel er type-C-deling &#8211; å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
2941 sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
2942 tilgjengelig.  Dette er ikke en liten kategori med innhold. Det er millioner
2943 av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<a href="#ftn.idp7959024" class="footnote" name="idp7959024"><sup class="footnote">[82]</sup></a> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
2944 ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
2945 blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
2946 forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
2947 mening <span class="emphasis"><em>for selskapet</em></span> å gjøre det tilgjengelig.
2948 </p><a class="indexterm" name="idp7963840"></a><p>
2949 I den virkelige verden &#8211; lenge før Internett &#8211; hadde markedet et
2950 enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplatebutikker.  Det er
2951 tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<a href="#ftn.idp7965104" class="footnote" name="idp7965104"><sup class="footnote">[83]</sup></a> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne, og
2952 selger så videre innholdet de kjøpte. Og ifølge amerikansk åndsverklov, når
2953 de kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
2954 vernet av åndsverkloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
2955 øre. Bruktbok- og bruktplatebutikkene er kommersielle aktører.  Deres eiere
2956 tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
2957 kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering, må de ikke betale
2958 opphavsrettseierene for innholdet de selger.
2959 </p><a class="indexterm" name="idp7971984"></a><a class="indexterm" name="idp7972992"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson"></a><p>
2960 Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
2961 bruktplatebutikker.  Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
2962 personen som gjør innhold tilgjengelig, ikke tjener penger på å gjøre
2963 innholdet tilgjengelig.  Det er naturligvis også forskjellig fra den fysiske
2964 verden ved at når jeg selger en plate, så har jeg den ikke lenger, mens på
2965 nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins <span class="quote">«<span class="quote">Two Love
2966 Songs</span>»</span> med noen, så har jeg den fortsatt. Denne forskjellen betyr noe
2967 økonomisk hvis eieren av opphavsretten selger platen i konkurranse med min
2968 deling.  Men vi snakker om den klassen av innhold som nå ikke er kommersielt
2969 tilgjengelig. Internett gjør det tilgjengelig, gjennom samarbeidende deling,
2970 uten å konkurrere med markedet.
2971 </p><p>
2972 Det kan godt være, når alle faktorer vurderes, at det ville vært bedre om
2973 opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen.  Men det at det kunne vært
2974 bedre, fører ikke til at det ville vært en god idé å forby
2975 bruktbokhandlere.  Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling
2976 burde vært stoppet, mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også
2977 burde vært stengt?
2978 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><a class="indexterm" name="idp7979984"></a><a class="indexterm" name="idp7980736"></a><p>
2979
2980 Til slutt, og kanskje mest viktig, gjør fildelingsnettverk type-D-deling
2981 mulig &#8211; delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få delt,
2982 eller der det ikke er verdt etter åndsverkloven.  Denne delingen er klart
2983 til fordel for forfattere og samfunnet.  Science fiction-forfatteren Cory
2984 Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, <em class="citetitle">Down and Out in
2985 the Magic Kingdom</em>, både fritt tilgjengelig på nettet og i
2986 bokhandler på samme dag.  Han (og forlaget hans) mente at distribusjon på
2987 nettet ville være flott markedsføring for den <span class="quote">«<span class="quote">ekte</span>»</span> boken.
2988 Folk ville lese deler på nettet, og så bestemme seg for om de likte boken
2989 eller ikke. Hvis de likte den, så var det mer sannsynlig at de kjøpte
2990 den. Doctorows innhold er type-D-innhold.  Hvis delingsnettverkene gjør det
2991 mulig å spre verket hans, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
2992 så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
2993 </p><a class="indexterm" name="idp7984800"></a><p>
2994 Det samme gjelder for allemannseide (public domain) verk: Denne delingen
2995 gagner samfunnet uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele
2996 tatt. Hvis innsatsen for å løse problemet med type-A-deling ødelegger
2997 muligheten for type-D-deling, så mister vi noe viktig for å beskytte
2998 type-A-innhold.
2999 </p><p>
3000 Poenget med alt dette er: Selv om plateindustrien forståelig nok sier,
3001 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er hvor mye vi har tapt,</span>»</span> så må vi også spørre oss
3002 <span class="quote">«<span class="quote">hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
3003 effektive?  Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?</span>»</span>
3004 </p><a class="indexterm" name="idp7988384"></a><p>
3005 For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette
3006 kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling gjør
3007 mulig klart lovlig og bra.  Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i
3008 kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, så er
3009 mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye måtene å spre innhold på
3010 som er forårsaket av endringer i distribusjonsteknologien.  Dermed, på samme
3011 måte som med tradisjonen som ga oss Hollywood, radio, plateindustrien og
3012 kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille oss om fildeling, hvordan vi best kan
3013 bevare dets fordeler mens vi minimerer (så langt som mulig) de uønskede
3014 skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet er et om balanse.  Rettsvesenet bør
3015 strebe etter den balansen, og den balansen blir funnet kun etter en tid.
3016 </p><p>
3017 <span class="quote">«<span class="quote">Men er ikke krigen bare en krig mot ulovlig deling?  Er ikke
3018 angrepsmålet bare det du kaller type-A-deling?</span>»</span>
3019 </p><p>
3020 En skulle tro det.  Og vi bør håpe på det.  Men så langt er det ikke
3021 tilfelle.  Effekten som krigen som påstås å kun være mot type-A-deling har
3022 blitt kjent langt utover den klassen med deling.  Det er åpenbart fra
3023 Napster-saken selv.  Da Napster fortalte regionsdomstolen at den hadde
3024 utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
3025 opphavsrettsbrytende materiale, fortalte regionsdomstolen advokatene til
3026 Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok.  Napster måtte få
3027 opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null.</span>»</span><a href="#ftn.idp7994112" class="footnote" name="idp7994112"><sup class="footnote">[84]</sup></a>
3028 </p><p>
3029 Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
3030 fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd.  Det er ikke
3031 mulig å sikre at et p2p-system brukes 100 prosent av tiden i henhold til
3032 lovverket, like lite som det er mulig å sikre at 100 prosent av
3033 videospillere, eller 100 prosent av kopimaskiner, eller 100 prosent av
3034 håndvåpen blir brukt i henhold til lovverket.  Ingen toleranse betyr ingen
3035 p2p.  Rettens avgjørelser betyr at vi som samfunn må miste fordelene med
3036 p2p, selv for de fullstendig lovlige og fordelaktige bruksområdene som de
3037 tjener, kun for å sikre at det ikke eksisterer brudd på opphavsretten
3038 forårsaket av p2p.
3039 </p><p>
3040 Nulltoleranse har ikke vært vår historie.  Det har ikke gitt oss
3041 innholdsindustrien som vi kjenner i dag.  Historien til amerikansk lovgiving
3042 har vært en prosess om balanse.  Etter hvert som nye teknologier endret
3043 måten innhold ble spredt, så har loven justert seg, etter litt tid, til å
3044 møte den nye teknologien.  I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
3045 legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning.  Noen
3046 ganger har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
3047 </p><a class="indexterm" name="idp7998832"></a><a class="indexterm" name="idp7999840"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp8006544"></a><a class="indexterm" name="idp8007632"></a><a class="indexterm" name="idp8008640"></a><a class="indexterm" name="idp8009648"></a><a class="indexterm" name="idp8010656"></a><a class="indexterm" name="idp8011408"></a><p>
3048 Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reproduksjon</span>»</span> truet
3049 interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
3050 komponistene mot interessene til plateindustrien.  Den ga rettigheter til
3051 komponistene, men også til plateartistene: Komponistene skulle få betalt,
3052 men til en pris satt av Kongressen. Men da radio begynte kringkasting av
3053 platene laget av disse plateartistene, og de klaget til Kongressen om at
3054 deres <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span> ikke ble respektert (siden en
3055 radiostasjon ikke måtte betale dem for kreativiteten den kringkastet), da
3056 avviste Kongressen kravet.  En indirekte fordel var nok.
3057 </p><a class="indexterm" name="idxcabletv2"></a><p>
3058 Kabel-TV fulgte samme mønster som plater.  Da retten avviste kravet om at
3059 kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videresendte, så svarte
3060 Kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå fastsatt
3061 av loven.  De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til innholdet, så
3062 lenge de betalte den lovbestemte prisen.
3063 </p><a class="indexterm" name="idp8016864"></a><p>
3064
3065
3066
3067 Dette kompromisset, på samme måte som kompromisset som påvirket plater og
3068 automatiske piano, oppnådde to mål &#8211; faktisk de to sentrale målene i
3069 enhver opphavsrettslovgiving.  For det første, sikret loven at nye
3070 oppfinnere ville ha friheten til å utvikle nye måter å levere innhold på.
3071 For det andre, sikret loven at opphavsrettsinnehaverne ville få betalt for
3072 innholdet som ble distribuert.  En frykt var at hvis Kongressen ganske
3073 enkelt krevde at kabel-TV-selskapene måtte betale opphavsrettsinnehaverne
3074 uansett hva de krevde for sitt innhold, så ville opphavsrettsinnehaverne
3075 tilknyttet kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye
3076 kabel-TV-teknologien. Men hvis kongressen hadde tillatt kabel-TV å bruke
3077 kringkasternes innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig
3078 subsidiering til kabel-TV.  Dermed valgte Kongressen en sti som ville sikre
3079 <span class="emphasis"><em>kompensasjon</em></span> uten å gi fortiden (kringkasterne)
3080 kontroll over fremtiden (kabel-TV).
3081 </p><a class="indexterm" name="idp8020032"></a><a class="indexterm" name="idp8020896"></a><a class="indexterm" name="idp8021872"></a><a class="indexterm" name="idxbetamax"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
3082 Samme år som Kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
3083 distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi, Det var
3084 Betamax, video-spilleren og -opptakeren som Sony hadde produsert. Disneys og
3085 Universals påstand mot Sony var relativt enkelt: Sony produserte en enhet,
3086 påsto Disney og Universal, som gjorde det mulig for forbrukere å gjennomføre
3087 opphavsrettsbrudd.  På grunn av at enheten Sony hadde laget hadde en
3088 <span class="quote">«<span class="quote">opptaksknapp,</span>»</span> kunne enheten bli brukt til å ta opp
3089 opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer.  Sony hadde derfor fordel av
3090 opphavsrettsbruddene til sine kunder, og skulle derfor, påsto Disney og
3091 Universal, være delvis ansvarlig for disse bruddene.
3092 </p><a class="indexterm" name="idp8027456"></a><p>
3093
3094 Det er noe i påstandene til Disney og Universal.  Sony valgte å utforme sin
3095 maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer.  De kunne ha
3096 bygget maskinen slik at den blokkerte, eller hindret enhver direkte
3097 kopiering fra en TV-kringkasting.  Eller så kunne de muligens ha bygget
3098 maskinen slik at det kun var mulig å kopiere hvis det var et spesielt
3099 <span class="quote">«<span class="quote">kopier meg</span>»</span>-signal på linjen.  Det var klart at det var mange
3100 TV-programmer som ikke ga noen tillatelse til å kopiere.  Faktisk ville en,
3101 hvis en spurte, uten tvil fått beskjed fra flertallet av programmer at de
3102 ikke tillot kopiering. Og i møtet med dette åpenbare ønsket, kunne Sony ha
3103 utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd.  Det
3104 gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
3105 ansvarlig for arkitekturen de valgte.
3106 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp8032224"></a><p>
3107 MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
3108 forkjemper. Valenti kalte videospillerne for <span class="quote">«<span class="quote">båndormer</span>»</span>
3109 (engelsk: tapeworm).  Han advarte om at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40
3110 millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
3111 av <span class="quote">&#8216;<span class="quote">båndormer</span>&#8217;</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
3112 mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
3113 opphavsrett.</span>»</span><a href="#ftn.idp8034992" class="footnote" name="idp8034992"><sup class="footnote">[85]</sup></a> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
3114 være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering,</span>»</span>
3115 fortalte han Kongressen, <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av
3116 etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
3117 seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet.  Det er
3118 ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
3119 fornuft.</span>»</span><a href="#ftn.idp8037632" class="footnote" name="idp8037632"><sup class="footnote">[86]</sup></a> Og ganske riktig,
3120 viser senere spørreundersøkelser, 45 prosent av videospillereierne hadde
3121 filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<a href="#ftn.idp8038784" class="footnote" name="idp8038784"><sup class="footnote">[87]</sup></a> &#8211; en bruk som retten senere ville avgjøre
3122 ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rimelig.</span>»</span>  Ved å <span class="quote">«<span class="quote">tillate videospillereierne å
3123 kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
3124 lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne,</span>»</span> forklarte
3125 Valenti, så ville Kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i sin
3126 eiendom: den eksklusive retten til å kontrollere hvem som kan bruke verkene
3127 deres, det vil si, hvem som kan kopiere dem, og dermed nyte godt at deres
3128 reproduksjon.</span>»</span><a href="#ftn.idp8042224" class="footnote" name="idp8042224"><sup class="footnote">[88]</sup></a>
3129 </p><a class="indexterm" name="idp8043232"></a><p>
3130 Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av Høyesterett.  I mellomtiden
3131 hadde den niende ankekrets, som har Hollywood i sin jurisdiksjon &#8211; det
3132 den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den domstolen, omtaler
3133 som <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood-kretsen</span>»</span> &#8211; funnet at Sony måtte holdes
3134 ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble gjort mulig med deres
3135 maskiner.  Ifølge regelen til niende ankekrets var denne kjente teknologien
3136 &#8211; som Jack Valenti hadde omtalt som <span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for
3137 amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette, det var en
3138 <span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk filmindustri)
3139 &#8211; en ulovlig teknologi.<a href="#ftn.idp8044768" class="footnote" name="idp8044768"><sup class="footnote">[89]</sup></a>
3140 <a class="indexterm" name="idp8047696"></a>
3141 </p><p>
3142
3143 Men Høyesterett gjorde om avgjørelsen til niende ankekrets.  Og i sin
3144 avgjørelse formulerte domstolen klart sin forståelse av når og om domstoler
3145 burde intervenere i slike konflikter.  Som retten skrev,
3146 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3147 Både forsvarlig politikk og vår historie, støtter vår konsistente henvisning
3148 til Kongressen når store teknologiske nyvinninger endrer markedet for
3149 opphavsrettsbeskyttet materiale.  Kongressen har den konstitusjonelle
3150 autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
3151 sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
3152 av slik ny teknologi.<a href="#ftn.idp8050784" class="footnote" name="idp8050784"><sup class="footnote">[90]</sup></a>
3153 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8052576"></a><p>
3154 Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett.  Men på samme
3155 måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
3156 Kongressen denne forespørselen.  Kongressen var overbevist om at amerikansk
3157 film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt.</span>»</span>  Hvis vi
3158 samler disse saken, trer et mønster frem:
3159 </p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Video-spiller / -opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp8067136"></a><p>
3160 I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
3161 innhold ble distribuert.<a href="#ftn.idp8068576" class="footnote" name="idp8068576"><sup class="footnote">[91]</sup></a> I hvert
3162 tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
3163 <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjer</span>»</span> på noen andres verk.
3164 </p><p>
3165
3166 I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse tilfellene eliminerte domstolene og
3167 Kongressen alle gratispassasjerer.  I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse
3168 tilfellene insisterte domstolene og Kongressen på at loven skulle sikre at
3169 opphavsrettsinnehaveren skulle få all verdi som hans opphavsrett hadde
3170 skapt.  I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren over
3171 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet.</span>»</span>  I hvert tilfelle valgte Kongressen å ta
3172 hensyn til noe av legitimiteten i oppførselen hos <span class="quote">«<span class="quote">piratene.</span>»</span>
3173 I hvert tilfelle tillot Kongressen noe ny teknologi å ha fordel av innhold
3174 laget tidligere.  Den balanserte interessene som sto på spill.
3175
3176 </p><a class="indexterm" name="idp8077424"></a><p>
3177 Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
3178 første fire kapitlene i denne delen, så gir denne balansen mening.  Var Walt
3179 Disney en pirat?  Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om
3180 tillatelse?  Bør verktøy som gir andre mulighet til å fange og spre bilder
3181 slik at de kan kultivere og kritisere kulturen vår bli bedre regulert? Er
3182 det virkelig riktig at å bygge en søkemotor skal utsette deg for krav på 15
3183 millioner dollar i erstatning?  Ville det ha vært bedre om Edison hadde
3184 kontrollert all film?  Burde ethvert coverband måtte hyre inn en advokat for
3185 å få tillatelse til å spille inn en sang?
3186 </p><a class="indexterm" name="idp8079904"></a><p>
3187 Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
3188 nei.  I vår tradisjon, slik Høyesterett uttalte, har opphavsretten
3189 <span class="quote">«<span class="quote">aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
3190 bruk av hans verk.</span>»</span><a href="#ftn.idp8081840" class="footnote" name="idp8081840"><sup class="footnote">[92]</sup></a> I stedet har
3191 de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
3192 de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
3193 slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
3194 gjort <span class="emphasis"><em>etter</em></span> at teknologien har modnet, eller landet på
3195 en blanding av teknologier som bidrar til distribusjonen av innhold.
3196 </p><p>
3197 Vi burde gjøre det samme i dag.  Teknologien på Internett endrer seg raskt.
3198 Måten folk kobler seg til Internett (trådbasert eller trådløst) endrer seg
3199 veldig raskt.  Uten tvil bør ikke nettverket bli et verktøy for
3200 <span class="quote">«<span class="quote">stjeling</span>»</span> fra kunstnere.  Men loven bør heller ikke bli et
3201 verktøy for å tvinge igjennom en bestemt måte som kunstnere (eller mer
3202 korrekt, distributører) får betalt.  Som jeg beskriver i litt detalj i det
3203 siste kapittelet i denne boken, bør vi sikre inntekter til kunstnere mens vi
3204 tillater markedet å få på plass den mest effektive måten å fremme og
3205 distribuere innhold.  Dette vil kreve endringer i loven, i hvert fall i en
3206 mellomperiode.  Disse endringene bør utformes slik at de balanserer lovgitt
3207 beskyttelse mot den sterke interessen folket har for at nyskapning
3208 fortsetter.
3209 </p><p>
3210
3211
3212 Dette er spesielt riktig når en ny teknologi muliggjør en svært overlegen
3213 måte å distribuere på, og det har p2p gjort. P2p-teknologier kan være ideelt
3214 effektivt for å flytte innhold på tvers av et stort og variert nettverk.
3215 Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektive.  Likevel kan
3216 disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket,</span>»</span> som John Schwartz
3217 skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli forsinket av
3218 p2p-kampen.</span>»</span><a href="#ftn.idp8088480" class="footnote" name="idp8088480"><sup class="footnote">[93]</sup></a>
3219 </p><p>
3220 <span class="strong"><strong>Men når noen</strong></span> begynner å snakke om
3221 <span class="quote">«<span class="quote">balanse,</span>»</span> kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
3222 <span class="quote">«<span class="quote">All denne varme luften om balanse og incentiver,</span>»</span> sier de,
3223 <span class="quote">«<span class="quote">går glipp av det fundamentale poenget.  Vårt innhold,</span>»</span>
3224 insisterer krigerne, <span class="quote">«<span class="quote">er vår <span class="emphasis"><em>eiendom</em></span>.  Hvorfor
3225 burde vi vente på at Kongressen skal finne en ny balanse for våre
3226 eiendomsretter?  Må vi vente før vi kontakter politiet når bilen vår har
3227 blitt stjålet?  Og hvorfor burde Kongressen i det hele tatt debattere nytten
3228 av dette tyveriet?  Spør vi dem om biltyven hadde god bruk for bilen før vi
3229 arresterer ham?</span>»</span>
3230 </p><p>
3231 <span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer krigerne,
3232 <span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen eiendom er
3233 beskyttet.</span>»</span>
3234 </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7815920" class="footnote"><p><a href="#idp7815920" class="para"><sup class="para">[70] </sup></a>
3235
3236
3237 Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
3238 <em class="citetitle">The Recording Industry Commercial Piracy Report 2003</em>,
3239 juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3240 #14</a>. Se også Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
3241 Risk,</span>»</span> <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
3242 </p></div><div id="ftn.idp7846400" class="footnote"><p><a href="#idp7846400" class="para"><sup class="para">[71] </sup></a>
3243
3244 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
3245 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
3246 10&#8211;13, 209.  Avtalen om handelsrelaterte aspektene av immaterielle
3247 rettigheter (TRIPS) forplikter medlemsnasjonene til å få på plass
3248 administrative og håndhevingsmekanismer for immaterielle rettigheter,
3249 hvilket er et kostbart forslag for utviklingsland.  I tillegg kan
3250 patentrettigheter føre til høyere priser for grunnleggende industrier som
3251 landbruk.  Kritikerne av TRIPS stiller spørsmål om avviket mellom
3252 belastningen den legger på utviklingland og fordelene den gir til
3253 industrialiserte land.  TRIPS tillater myndigheter å bruke patenter til
3254 ikke-kommersielle formål som kommer folket til gode uten å først få
3255 tillatelse fra patentinnehaveren.  Utviklingsland kan være i stand til å
3256 bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
3257 Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
3258 TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp7837968"></a> <a class="indexterm" name="idp7849184"></a>
3259 </p></div><div id="ftn.idp7852240" class="footnote"><p><a href="#idp7852240" class="para"><sup class="para">[72] </sup></a>
3260
3261 For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
3262 Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em> (New York:
3263 Amacom, 2002), 144&#8211;190. <span class="quote">«<span class="quote">I noen tilfeller &#8230; vil effekten
3264 av piratvirksomhet på opphavsrettsinnehaverens mulighet til å nyte godt av
3265 verdien av verket være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der individet
3266 som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt originalen selv
3267 om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid., 149.  <a class="indexterm" name="idp7854208"></a>
3268 </p></div><div id="ftn.idp7889024" class="footnote"><p><a href="#idp7889024" class="para"><sup class="para">[73] </sup></a>
3269
3270
3271 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
3272 Eng. Rep. 1274 (1777).
3273 </p></div><div id="ftn.idp7900448" class="footnote"><p><a href="#idp7900448" class="para"><sup class="para">[74] </sup></a>
3274
3275
3276
3277 Se Ipsos-Insight, <em class="citetitle">TEMPO: Keeping Pace with Online Music
3278 Distribution</em> (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
3279 amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internett og 30
3280 prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagret på sine datamaskiner.
3281 </p></div><div id="ftn.idp7904768" class="footnote"><p><a href="#idp7904768" class="para"><sup class="para">[75] </sup></a>
3282
3283
3284 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,</span>»</span>
3285 <em class="citetitle">New York Times</em>, 6. juni 2003, A1.
3286 </p></div><div id="ftn.idp7919648" class="footnote"><p><a href="#idp7919648" class="para"><sup class="para">[76] </sup></a>
3287
3288 Se Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em>,
3289 148&#8211;49.  <a class="indexterm" name="idp7916560"></a>
3290 </p></div><div id="ftn.idp7926432" class="footnote"><p><a href="#idp7926432" class="para"><sup class="para">[77] </sup></a>
3291
3292 <a class="indexterm" name="idp7926816"></a> Se Cap Gemini Ernst &amp; Young,
3293 <em class="citetitle">Technology Evolution and the Music Industry's Business Model
3294 Crisis</em> (2003), 3.  Denne rapporten beskriver musikkindustriens
3295 innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på
3296 1970-tallet, inkludert en reklamekampanje med en kasse-formet hodeskalle og
3297 uttrykket <span class="quote">«<span class="quote">Home taping is killing music.</span>»</span>  På det tidspunktet
3298 som digitale lydkassetter ble en trussel, utførte the Office of Technical
3299 Assessment en spørreundersøkelse om forbrukeroppførsel.  I 1988 hadde 40
3300 prosent av forbrukerne eldre enn ti tatt opp musikk på et kassettformat.
3301 U.S.  Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and
3302 Home Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422
3303 (Washington, D.C.: U.S.  Government Printing Office, oktober 1989),
3304 145&#8211;56.  </p></div><div id="ftn.idp7853456" class="footnote"><p><a href="#idp7853456" class="para"><sup class="para">[78] </sup></a>
3305
3306
3307 U.S. Congress, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying</em>, 4.
3308 </p></div><div id="ftn.idp7943136" class="footnote"><p><a href="#idp7943136" class="para"><sup class="para">[79] </sup></a>
3309
3310
3311 Se Foreningen for musikkindustri i USA, <em class="citetitle">2002 Yearend
3312 Statistics</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #15</a>.  En senere rapport
3313 indikerer enda større tap.  Se Foreningen for musikkindustri i USA,
3314 <em class="citetitle">Some Facts About Music Piracy</em>, 25. juni 2003,
3315 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3316 #16</a>: <span class="quote">«<span class="quote">I de siste fire årene har antall utsendinger av enheter
3317 innspilt musikk falt med 26 prosent fra 1,16 milliarder enheter til 860
3318 millioner enheter i 2002 i USA (basert på antall utsendt).  I salg er
3319 omsetning redusert med 14 prosent, fra 14,6 milliarder dollar til 12,6
3320 milliarder dollar siste år (basert på US dollar-verdi for
3321 utsendingene). Musikkindustrien på verdensbasis har gått ned fra å være en
3322 39 milliarder dollars industri i 2000 til å bli en 32 milliarder dollars
3323 industri i 2002 (basert på US dollarverdi for utsendinger.</span>»</span>
3324 </p></div><div id="ftn.idp7948224" class="footnote"><p><a href="#idp7948224" class="para"><sup class="para">[80] </sup></a>
3325 Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record,</span>»</span> BusinessWeek online,
3326 13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>.  <a class="indexterm" name="idp7950080"></a>
3327 </p></div><div id="ftn.idp7952496" class="footnote"><p><a href="#idp7952496" class="para"><sup class="para">[81] </sup></a>
3328
3329
3330 ibid.
3331 </p></div><div id="ftn.idp7959024" class="footnote"><p><a href="#idp7959024" class="para"><sup class="para">[82] </sup></a>
3332
3333
3334 Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
3335 plateselskapene ikke lenger trykkes opp.  Se Online Entertainment and
3336 Copyright Law &#8211; Coming Soon to a Digital Device Near You: Høring foran
3337 the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
3338 (forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
3339 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
3340 </p></div><div id="ftn.idp7965104" class="footnote"><p><a href="#idp7965104" class="para"><sup class="para">[83] </sup></a>
3341
3342 <a class="indexterm" name="idp7966288"></a> Mens det ikke finnes noen gode
3343 estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198
3344 bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter
3345 Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book
3346 Market</em> (2002), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #19</a>.  Brukte plater
3347 utgjorde 260 millioner dollar i salg i 2002.  Se National Association of
3348 Recording Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results,</span>»</span>
3349 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3350 #20</a>.
3351 </p></div><div id="ftn.idp7994112" class="footnote"><p><a href="#idp7994112" class="para"><sup class="para">[84] </sup></a>
3352
3353
3354 Se referat fra forhandlingene, I Re: Napster Copyright Litigation side 34-35
3355 (N.D. Cal., 11. juli 2001), nos. MDL-00-1369 MHP, C 99-5183 MHP,
3356 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3357 #21</a>. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se
3358 Joseph Menn, <em class="citetitle">All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's
3359 Napster</em> (New York: Crown Business, 2003), 269&#8211;82.
3360 </p></div><div id="ftn.idp8034992" class="footnote"><p><a href="#idp8034992" class="para"><sup class="para">[85] </sup></a>
3361
3362
3363 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran
3364 the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459
3365 (1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association
3366 of America, Inc.).
3367 </p></div><div id="ftn.idp8037632" class="footnote"><p><a href="#idp8037632" class="para"><sup class="para">[86] </sup></a>
3368
3369
3370 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
3371 </p></div><div id="ftn.idp8038784" class="footnote"><p><a href="#idp8038784" class="para"><sup class="para">[87] </sup></a>
3372
3373
3374 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3375 Corp. of America</em>, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
3376 </p></div><div id="ftn.idp8042224" class="footnote"><p><a href="#idp8042224" class="para"><sup class="para">[88] </sup></a>
3377
3378
3379 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra
3380 Jack Valenti).
3381 </p></div><div id="ftn.idp8044768" class="footnote"><p><a href="#idp8044768" class="para"><sup class="para">[89] </sup></a>
3382
3383
3384 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3385 Corp. of America</em>, 659 F. 2d 963 (9th Cir.  1981).
3386 </p></div><div id="ftn.idp8050784" class="footnote"><p><a href="#idp8050784" class="para"><sup class="para">[90] </sup></a>
3387
3388
3389 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3390 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, 431 (1984).
3391 </p></div><div id="ftn.idp8068576" class="footnote"><p><a href="#idp8068576" class="para"><sup class="para">[91] </sup></a>
3392
3393 Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre
3394 tilfeller.  For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT)
3395 regulert av Kongressen for å minimere risikoen for piratkopiering.
3396 Medisinen som Kongressen valgte, påførte en belastning for DAT-produsenter,
3397 ved å legge en skatt på kassettsalg og ved å kontrollere DAT-teknologien. Se
3398 Audio Home Recording Act fra 1992 (overskrift 17 i <em class="citetitle">United States
3399 Code</em>), Pub. L. No. 102-563, 106 Stat.  4237, codified at 17
3400 U.S.C. §1001. Igjen eliminerte heller ikke denne regulereringen muligheten
3401 for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet.  Se Lessig
3402 <em class="citetitle">Future</em>, 71. Se også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the
3403 Broadcast Flag,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law
3404 Review</em> 70 (2003): 293&#8211;96.  <a class="indexterm" name="idp8046160"></a> <a class="indexterm" name="idp8072608"></a>
3405 </p></div><div id="ftn.idp8081840" class="footnote"><p><a href="#idp8081840" class="para"><sup class="para">[92] </sup></a>
3406
3407
3408 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3409 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, (1984).
3410 </p></div><div id="ftn.idp8088480" class="footnote"><p><a href="#idp8088480" class="para"><sup class="para">[93] </sup></a>
3411
3412
3413 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
3414 Echoes Past Efforts,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
3415 22. september 2003, C3.
3416 </p></div></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-property"></a>Del II. <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><p>
3417
3418
3419
3420 <span class="strong"><strong>Opphavsrettskrigerne</strong></span> har rett:
3421 Opphavsretten er en type eiendom. Den kan eies og selges, og lovverket
3422 beskytter den mot å bli stjålet. Vanligvis, kan opphavsrettseieren be om
3423 hvilken som helst pris som han ønsker.  Markeder bestemmer tilbud og
3424 etterspørsel som i hvert tilfelle bestemmer prisen hun kan få.
3425 </p><p>
3426 I vanlig språk er imidlertid det å kalle opphavsrett for en
3427 <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>rett litt misvisende, for eiendommen i opphavsretten
3428 er en merkelig type eiendom.  Selve idéen om eierrettigheter til en idé
3429 eller et uttrykk er nemlig veldig merkelig.  Jeg forstår hva jeg tar når jeg
3430 tar et hagebord som du plasserte bak huset ditt.  Jeg tar en ting,
3431 hagebordet, og etter at jeg har tatt det, har ikke du det.  Men hva tar jeg
3432 når jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
3433 hagebordet i bakhagen &#8211; ved å for eksempel dra til butikken Sears,
3434 kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
3435 </p><a class="indexterm" name="idp8102224"></a><p>
3436 Poenget er ikke bare om hvorvidt hagebord og idéer er ting, selv om det er
3437 en viktig forskjell.  Poenget er i stedet at i det vanlige tilfelle &#8211;
3438 faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset rekke med
3439 unntak &#8211; er idéer som er sluppet ut i verden frie. Jeg tar ingenting
3440 fra deg når jeg kopierer måten du kler deg &#8211; selv om det ville se sært
3441 ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt sært hvis du er en kvinne.  I
3442 stedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer
3443 hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg, får selv
3444 informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys
3445 fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket.</span>»</span><a href="#ftn.idp8103360" class="footnote" name="idp8103360"><sup class="footnote">[94]</sup></a>
3446 </p><a class="indexterm" name="idp8106656"></a><p>
3447 Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
3448 loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
3449 diskutere her.  Her sier lovverket at du ikke kan ta min idé eller uttrykk
3450 uten min tillatelse: Lovverket gjør det immaterielle til eiendom.
3451 </p><p>
3452 Men hvordan lovverket gjør det, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form
3453 &#8211; detaljene, med andre ord &#8211; betyr noe.  For å få en god
3454 forståelse om hvordan denne praksis om å gjøre det immaterielle om til
3455 eiendom vokste frem, trenger vi å plassere slik <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin
3456 rette sammenheng.<a href="#ftn.idp8110016" class="footnote" name="idp8110016"><sup class="footnote">[95]</sup></a>
3457 </p><p>
3458 Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
3459 foregående del.  Jeg presenterer fire historier som bidrar til å plassere
3460 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet materiale er eiendom</span>»</span> i sammenheng.
3461 Hvor kom idéen fra?  Hva er dens begrensninger?  Hvordan fungerer dette i
3462 praksis?  Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne utsagnet
3463 &#8211; <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet materiale er eiendom</span>»</span> &#8211;
3464 bli litt mer klart, og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske
3465 forskjellig fra implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal
3466 forstå.
3467 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8103360" class="footnote"><p><a href="#idp8103360" class="para"><sup class="para">[94] </sup></a>
3468
3469
3470 Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
3471 <em class="citetitle">The Writings of Thomas Jefferson</em>, vol. 6 (Andrew
3472 A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333&#8211;34.
3473 </p></div><div id="ftn.idp8110016" class="footnote"><p><a href="#idp8110016" class="para"><sup class="para">[95] </sup></a>
3474
3475
3476 Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
3477 eiendomsretter immaterielle.  En eiendomsrett er ganske enkelt den retten
3478 som et individ har mot verden til å gjøre eller ikke gjøre visse ting som er
3479 eller ikke er knyttet til et fysisk objekt.  Retten i seg selv er
3480 immateriell, selv om objektet som det er (metafysisk) knyttet til er
3481 materielt.  Se Adam Mossoff, <span class="quote">«<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces
3482 Back Together,</span>»</span> <em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003):
3483 373, 429 n. 241.
3484 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp8123120"></a><a class="indexterm" name="idp8123872"></a><a class="indexterm" name="idp8124624"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
3485 <span class="strong"><strong>William Shakespeare</strong></span> skrev
3486 <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
3487 1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
3488 fortsatte å skrive skuespill helt til 1613, og stykkene han skrev har
3489 fortsatt å definere angloamerikansk kultur siden. Så dypt har verkene av en
3490 1500-talls forfatter sunket inn i vår kultur at vi ofte ikke engang kjenner
3491 kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
3492 Henry V: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
3493 klisjeer.</span>»</span>
3494 </p><a class="indexterm" name="idp8129184"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
3495
3496 I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
3497 skrevet, mente mange at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> kun tilhørte én eneste
3498 utgiver i London, John Tonson. <a href="#ftn.idp8132656" class="footnote" name="idp8132656"><sup class="footnote">[96]</sup></a> Tonson
3499 var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">the
3500 Conger</span>»</span><a href="#ftn.idp8137520" class="footnote" name="idp8137520"><sup class="footnote">[97]</sup></a>, som kontrollerte
3501 boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
3502 en evigvarende enerett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
3503 forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
3504 eksemplarer av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe;
3505 alle konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
3506 </p><a class="indexterm" name="idp8139936"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp8142176"></a><a class="indexterm" name="idp8143184"></a><p>
3507 Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
3508 opphavsrettslovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da det
3509 britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
3510 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, og sa at alle publiserte verk skulle være
3511 beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
3512 forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
3513 en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<a href="#ftn.idp8145520" class="footnote" name="idp8145520"><sup class="footnote">[98]</sup></a> På
3514 grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ha
3515 falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
3516 verket i 1774?
3517 </p><a class="indexterm" name="idp8148608"></a><a class="indexterm" name="idp8149584"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp8152048"></a><a class="indexterm" name="idp8152800"></a><p>
3518 Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
3519 opphavsrett innebar &#8211; faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden
3520 da engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> var det ingen annen
3521 lovgivning om opphavsrett. Den siste loven som regulerte utgivere var
3522 lisensieringsloven av 1662, utløpt i 1695. At loven ga utgiverne monopol
3523 over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
3524 ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
3525 at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
3526 </p><a class="indexterm" name="idp8155664"></a><a class="indexterm" name="idp8156528"></a><p>
3527 At det ikke fantes noen <span class="emphasis"><em>positiv</em></span> lov, betydde ikke at
3528 det ikke fantes noen lov. Den angloamerikanske juridiske tradisjon ser både
3529 til lover skapt av det lovgivende statsorgan, og til lover (prejudikater)
3530 skapt av domstolene for å bestemme hvordan folket skal oppføre seg.  Vi
3531 kaller politikernes lover for positiv lov og vi kaller lovene fra dommerne
3532 rettspraksis.  Rettspraksis angir bakgrunnen for de lovgivendes lovgivning;
3533 vedtatte lover vil vanligvis overstyre bakgrunnen kun hvis det vedtas en lov
3534 for å erstatte den.  Så det egentlige spørsmålet etter at
3535 lisensieringslovene hadde utløpt, var om rettspraksis beskyttet en
3536 opphavsrett uavhengig av eventuell positiv lov.
3537 </p><a class="indexterm" name="idp8158848"></a><a class="indexterm" name="idp8159824"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp8161808"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
3538
3539 Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere,</span>»</span>
3540 som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
3541 særlig fra Skottland hvor publiseringen og eksporten av bøker til England
3542 hadde økt veldig. Denne konkurransen reduserte fortjenesten til <span class="quote">«<span class="quote">The
3543 Conger,</span>»</span> som derfor krevde at Parlamentet igjen skulle vedta en lov
3544 for å gi dem eksklusiv kontroll over publisering. Dette kravet resulterte i
3545 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne.</span>»</span>
3546 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightasnarrowmonopolyright"></a><p>
3547 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ga forfatteren eller <span class="quote">«<span class="quote">eieren</span>»</span> av
3548 en bok en eksklusiv rett til å publisere denne boken. Men det var, til
3549 bokhandlernes forferdelse en viktig begrensning, nemlig hvor lenge denne
3550 retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort, og verket falt i det
3551 fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var i hvert fall det lovgiverne
3552 hadde tenkt.
3553 </p><a class="indexterm" name="idp8169712"></a><p>
3554 Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville Parlamentet begrense
3555 trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
3556 men hvorfor ville de begrense retten <span class="emphasis"><em>i det hele tatt?</em></span>
3557 </p><a class="indexterm" name="idp8171856"></a><a class="indexterm" name="idp8172832"></a><a class="indexterm" name="idp8173584"></a><p>
3558 Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
3559 krav. Ta <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
3560 ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
3561 verden. Han krenket ikke noens rett da han skrev dette verket (det er en
3562 kontroversiell påstand, men det er ikke relevant), og med sin egen rett
3563 skapte han verket. Han gjorde det ikke noe vanskeligere for andre å lage
3564 skuespill. Så hvorfor skulle loven tillate at noen annen kunne komme og ta
3565 Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
3566 begrunnelser finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>
3567 Shakespeares verk?
3568 </p><a class="indexterm" name="idp8176480"></a><p>
3569 Svaret er todelt. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
3570 opphavsrett som fantes på tidspunktet da <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ble
3571 vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
3572 </p><a class="indexterm" name="idp8178400"></a><p>
3573
3574 Først om opphavsretten/kopiretten. I de siste tre hundre år har vi kommet
3575 til å bruke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">kopirett</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i
3576 1710 var det ikke så mye et konsept som det var en bestemt
3577 rett. Opphavsretten ble født som et svært spesifikt sett med begrensninger:
3578 den forbød andre å reprodusere en bok. I 1710 var <span class="quote">«<span class="quote">kopirett</span>»</span> en
3579 rett til å bruke en bestemt maskin til å replikere et bestemt arbeid. Den
3580 gikk ikke utover dette svært smale formålet. Den kontrollerte ikke mer
3581 generelt hvordan et verk kunne <span class="emphasis"><em>brukes</em></span>. I dag inkluderer
3582 retten en stor samling av restriksjoner på andres frihet: den gir
3583 forfatteren eksklusiv rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere,
3584 eksklusiv rett til å fremføre, og så videre.
3585 </p><a class="indexterm" name="idp8182704"></a><a class="indexterm" name="idp8183456"></a><p>
3586 Så selv om f.eks. opphavsretten til Shakespeares verk var evigvarende,
3587 betydde det ifølge den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
3588 trykke Shakespeares verk uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
3589 ville ikke ha kontrollert noe mer, for eksempel om hvordan verket kunne
3590 fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
3591 lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopiretten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
3592 til å trykke &#8211; ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
3593 </p><a class="indexterm" name="idp8185904"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp8187888"></a><p>
3594 Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
3595 en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter,</span>»</span>
3596 spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kongen. Engelskmennene hadde
3597 utkjempet en borgerkrig delvis mot kongens praksis med å dele ut monopoler
3598 &#8211; spesielt monopoler for verk som allerede eksisterte. Kong Henrik
3599 VIII hadde gitt patent på å trykke Bibelen og monopol til Darcy for å lage
3600 spillkort. Det engelske parlament begynte å kjempe tilbake mot denne makten
3601 hos kongen. I 1656 ble <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Monopolis</span>»</span> vedtatt for å
3602 begrense monopolene på patenter for nye oppfinnelser. Og i 1710 var
3603 parlamentet ivrig etter å håndtere det voksende monopolet på publisering.
3604 </p><p>
3605 Dermed ble <span class="quote">«<span class="quote">kopiretten,</span>»</span> når den sees på som en
3606 monopolrettighet, en rettighet som bør være begrenset. (Uansett hvor
3607 overbevisende påstanden om at <span class="quote">«<span class="quote">det er min eiendom, og jeg skal ha den
3608 for alltid,</span>»</span> prøv hvor overbevisende det er når man sier <span class="quote">«<span class="quote">det
3609 er mitt monopol, og jeg skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville
3610 beskytte eneretten, men bare så lenge det gavnet samfunnet. Britene så
3611 skadene særinteressene kunne skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
3612 </p><a class="indexterm" name="idp8193744"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp8195728"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
3613 Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
3614 monopol. Det var også et monopol som bokhandlerne hadde. En bokhandler høres
3615 grei og ufarlig ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
3616 England. Medlemmene i <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span> ble av flere og flere sett
3617 på som monopolister av verste sort &#8211; et verktøy for kongens
3618 undertrykkelse, de solgte Englands frihet mot å være garantert en
3619 monopolinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
3620 som <span class="quote">«<span class="quote">gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>;
3621 de var <span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde  et ærlig arbeide hvor utdanning er
3622 nødvendig.</span>»</span><a href="#ftn.idp8200544" class="footnote" name="idp8200544"><sup class="footnote">[99]</sup></a>
3623 </p><a class="indexterm" name="idp8202080"></a><a class="indexterm" name="idp8202832"></a><p>
3624 Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
3625 var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
3626 Opplysningstiden viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle.  Idéen om
3627 at kunnskap burde være gratis var et kjennetegn i tiden, og disse kraftige
3628 kommersielle interesser forstyrret denne idéen.
3629 </p><a class="indexterm" name="idxbritishparliament2"></a><p>
3630 For å balansere denne makten, bestemte Parlamentet å øke konkurransen blant
3631 bokhandlerne, og den enkleste måten å gjøre dette på var å distribuere
3632 rikdommen som kom fra verdifulle bøker.  Parlamentet begrenset derfor
3633 vernetiden i opphavsretten, og garanterte dermed at verdifulle bøker ville
3634 være tilgjengelige for nyutgivelse for enhver utgiver etter en begrenset
3635 tidsperiode.  Dermed var det at vernetiden for eksisterende verk bare ble på
3636 tjueen år, et kompromiss for å bekjempe makten til bokhandlerne.
3637 Begrensningen i vernetiden var en indirekte måte å sikre konkurranse mellom
3638 utgivere, og dermed oppbyggingen og spredning av kultur.
3639 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity"></a><p>
3640 Da 1731 (1710 + 21) kom, ble bokhandlerne engstelige. De så konsekvensene av
3641 mer konkurranse, og som enhver konkurrent, likte de det ikke. Først
3642 ignorerte bokhandlere ganske enkelt <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> og
3643 fortsatte å kreve en evigvarende rett til å kontrollere publiseringen. Men i
3644 1735 og 1737 prøvde de å tvinge Parlamentet til å utvide periodene. Tjueen
3645 år var ikke nok, sa de; de trengte mer tid.
3646 </p><p>
3647 Parlamentet avslo kravene, Som det sto i en pamflett, i en formulering som
3648 er gyldig også i dag:
3649 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3650 Jeg ser ingen grunn til å gi en utvidet periode nå som ikke ville kunne gi
3651 utvidelser om igjen og om igjen, så fort de gamle utgår; så dersom dette
3652 lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
3653 et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
3654 forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
3655 bokhandlernes personlige rikdom.<a href="#ftn.idp8213712" class="footnote" name="idp8213712"><sup class="footnote">[100]</sup></a>
3656 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8216192"></a><a class="indexterm" name="idp8217168"></a><a class="indexterm" name="idp8218144"></a><a class="indexterm" name="idp8218896"></a><a class="indexterm" name="idp8219904"></a><p>
3657 Etter å ha mislyktes i Parlamentet, gikk utgiverne til domstolene i en serie
3658 med saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3659 Anne</span>»</span> ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men
3660 denne beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. I stedet
3661 var de ment å supplere felles lov. Ifølge rettspraksis var det galt å ta en
3662 annen persons kreative eiendom og bruke den uten hans
3663 tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> hevdet bokhandlere, endret ikke
3664 dette faktum. Derfor betydde ikke det at beskyttelsen gitt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute
3665 of Anne</span>»</span> utløp, at beskyttelsen fra rettspraksis utløp: Ifølge
3666 rettspraksis hadde de rett til å forby publiseringen av en bok, selv om
3667 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
3668 var den eneste måten å beskytte forfatterne.
3669 </p><a class="indexterm" name="idp8224016"></a><p>
3670 Dette var et snedig argument, og hadde støtte fra flere av datidens ledende
3671 jurister. Det viste også en utrolig frekkhet. Inntil da, som jussprofessor
3672 Raymond Pattetson formulerte det, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne &#8230;  like
3673 bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><a href="#ftn.idp7933472" class="footnote" name="idp7933472"><sup class="footnote">[101]</sup></a> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
3674 forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
3675 forfatterens verk ga.
3676 </p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp8230640"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
3677 Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
3678 kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<a href="#ftn.idp8233024" class="footnote" name="idp8233024"><sup class="footnote">[102]</sup></a>
3679 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp8236768"></a><a class="indexterm" name="idp8237520"></a><p>
3680 Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">the Conger.</span>»</span> Han startet
3681 sin karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
3682 standardverk falt i det fri, i hvert fall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3683 Anne.</span>»</span><a href="#ftn.idp8239472" class="footnote" name="idp8239472"><sup class="footnote">[103]</sup></a> Donaldsons forlag vokste
3684 og ble <span class="quote">«<span class="quote">et sentrum for litterære skotter.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Blant
3685 dem,</span>»</span> skriver professor Mark Rose, var <span class="quote">«<span class="quote">den unge James Boswell
3686 som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
3687 skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><a href="#ftn.idp8242544" class="footnote" name="idp8242544"><sup class="footnote">[104]</sup></a>
3688 </p><a class="indexterm" name="idxcommonlaw"></a><p>
3689 Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
3690 flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av <span class="quote">«<span class="quote">de
3691 mest populære, engelske bøker, i kamp mot rettspraksisens rett til litterær
3692 eiendom.</span>»</span> <a href="#ftn.idp8246064" class="footnote" name="idp8246064"><sup class="footnote">[105]</sup></a> Bøkene hans var
3693 mellom 30 prosent og 50 prosent billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>s, og
3694 han baserte sin rett til å konkurrere på at bøkene, takket være
3695 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> var falt i det fri.
3696 </p><a class="indexterm" name="idp8249168"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
3697 Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> som
3698 Donaldson. Flere tiltak var vellykket, den viktigste var den tidlig seieren
3699 i kampen mellom <em class="citetitle">Millar</em> og
3700 <em class="citetitle">Taylor</em>.
3701 </p><a class="indexterm" name="idp8253136"></a><a class="indexterm" name="idp8254112"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp8257808"></a><a class="indexterm" name="idp8258560"></a><p>
3702 Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
3703 Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons.</span>»</span> Millar hadde da full beskyttelse
3704 gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> men etter at denne beskyttelsen var
3705 utløpt, begynte Robert Taylor å trykke en konkurrerende utgave. Millar gikk
3706 til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom rettspraksis, uansett hva
3707 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<a href="#ftn.idp8261312" class="footnote" name="idp8261312"><sup class="footnote">[106]</sup></a>
3708 </p><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord2"></a><p>
3709 Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
3710 de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
3711 bokhandlerne. Uansett hvilken beskyttelse <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> gav
3712 bokhandlerne, så sa han at den ikke fortrengte noe fra
3713 rettspraksis. Spørsmålet var hvorvidt rettspraksis beskyttet forfatterne mot
3714 <span class="quote">«<span class="quote">pirater.</span>»</span> Mansfield svar var ja: Rettspraksis nektet Taylor å
3715 reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav rettspraksis
3716 bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
3717 </p><a class="indexterm" name="idp8266560"></a><a class="indexterm" name="idp8267536"></a><a class="indexterm" name="idp8268512"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
3718
3719 Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus &#8211; dersom man
3720 resonnerer som om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud
3721 &#8211; kunne Mansfields konklusjon gitt mening. Men den overså det
3722 Parlamentet hadde kjempet for i 1710: Hvordan man på best mulig vis kunne
3723 innskrenke utgivernes monopolmakt. Parlamentets strategi hadde vært å kjøpe
3724 fred gjennom å tilby en beskyttelsesperiode også for eksisterende verk, men
3725 perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
3726 rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
3727 kongen, inn i en fri og åpen kultur.
3728 </p><a class="indexterm" name="idp8272512"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
3729 Kampen for å forsvare <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>s begrensninger sluttet
3730 uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
3731 </p><a class="indexterm" name="idp8276880"></a><a class="indexterm" name="idp8277632"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
3732 Millar døde kort tid etter sin seier. Dødsboet hans solgte rettighetene over
3733 Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
3734 Beckett.<a href="#ftn.idp8281680" class="footnote" name="idp8281680"><sup class="footnote">[107]</sup></a> Da ga Donaldson ut en
3735 uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
3736 <em class="citetitle">Millar</em>-saken, fikk Beckett  en forføyning mot
3737 Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
3738 slags Høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
3739 Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år tidligere.
3740 </p><a class="indexterm" name="idp8283664"></a><a class="indexterm" name="idp8284640"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
3741 På en måte som de færreste rettsaker gjør, fikk rettsaken
3742 <em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> enorm
3743 oppmerksomhet over hele Storbritannia.  Donaldsons advokater mente at
3744 uavhengig av hvilke rettigheter som eksisterte i henhold til rettspraksis,
3745 så var disse fortrengt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne.</span>»</span>  Etter at
3746 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> var blitt vedtatt, skulle den eneste lovlige
3747 beskyttelse for trykkerett komme derfra.  Og derfor, argumenterte de, ville
3748 verk som hadde vært beskyttet, ikke lenger være beskyttet når vernetiden
3749 spesifisert i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> utløp.
3750 </p><a class="indexterm" name="idp8291344"></a><p>
3751 Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
3752 huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">jusslorder,</span>»</span> medlemmer av en
3753 spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justitiariusene i vår
3754 Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">jusslordene</span>»</span> hadde stemt,
3755 stemte resten av Overhuset.
3756 </p><a class="indexterm" name="idp8293984"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
3757
3758 Rapportene om jusslordenes stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
3759 som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
3760 hvordan resten av Overhuset stemte. Med en majoritet på to mot en (22 mot
3761 11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
3762 hadde tolket rettspraksis, var nå opphavsretten begrenset til en periode, og
3763 etter denne ville verket falle i det fri.
3764 </p><a class="indexterm" name="idp8299296"></a><a class="indexterm" name="idp8300048"></a><a class="indexterm" name="idp8300800"></a><a class="indexterm" name="idp8301552"></a><a class="indexterm" name="idp8302304"></a><p>
3765 <span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri.</span>»</span> Før rettssaken
3766 <em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> var det
3767 ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
3768 en allmenn oppfatning om at kopiretten var evigvarende. Men etter 1774 ble
3769 allemannseiet født. For første gang i angloamerikansk historie var den
3770 lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
3771 historie &#8211; inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan
3772 &#8211; var frie.
3773 </p><a class="indexterm" name="idp8304592"></a><a class="indexterm" name="idp8306000"></a><a class="indexterm" name="idp8306976"></a><a class="indexterm" name="idp8307952"></a><a class="indexterm" name="idp8308928"></a><a class="indexterm" name="idp8309904"></a><p>
3774 Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
3775 opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
3776 piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
3777 <em class="citetitle">Edinburgh Advertiser</em> skrev <span class="quote">«<span class="quote">Ingen privatsak har
3778 noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
3779 prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.</span>»</span>
3780 <span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom:
3781 bålbrenning og pynting med lys.</span>»</span><a href="#ftn.idp8312944" class="footnote" name="idp8312944"><sup class="footnote">[108]</sup></a>
3782 </p><a class="indexterm" name="idp8313840"></a><p>
3783 I London, i hvert fall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
3784 motsatt retning. <em class="citetitle">Morning Chronicle</em> skrev:
3785 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3786 Gjennom denne avgjørelsen &#8230; er verdier til nesten 200 000 pund, som
3787 er blitt ærlig kjøpt gjennom allment salg, og som i går var eiendom, nå
3788 redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
3789 har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
3790 og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
3791 familien, sitter nå uten en shilling til sine.<a href="#ftn.idp8225904" class="footnote" name="idp8225904"><sup class="footnote">[109]</sup></a>
3792 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8318016"></a><a class="indexterm" name="idp8318768"></a><p>
3793
3794
3795 <span class="quote">«<span class="quote">Ruinert</span>»</span> er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
3796 si at endringen var stor. Vedtaket fra Overhuset betydde at bokhandlerne
3797 ikke lenger kunne kontrollere hvordan kulturen i England ville vokse og
3798 utvikle seg. Kulturen i England var etter dette
3799 <span class="emphasis"><em>fri</em></span>. Ikke i den betydning at kopiretten ble ignorert,
3800 for utgiverne hadde i en begrenset periode enerett over trykkingen. Og
3801 heller ikke i den betydningen at bøker kunne stjeles, for selv etter at
3802 boken var falt i det fri, så måtte den kjøpes. Men <span class="emphasis"><em>fri</em></span>
3803 i betydningen at kulturen og dens vekst ikke lenger var kontrollert av en
3804 liten gruppe utgivere. Som alle frie markeder, ville dette markedet vokse og
3805 utvikle seg etter tilbud og etterspørsel. Den engelske kulturen ble nå
3806 formet slik flertallet av Englands lesere ville at det skulle formes &#8211;
3807 gjennom valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer (idéer) de
3808 gjentok og beundret. Valg i en <span class="emphasis"><em>konkurrerende
3809 sammenheng</em></span>, ikke der hvor valgene var om hvilken kultur som
3810 skulle være tilgjengelig for folket, og hvor deres tilgang til den ble styrt
3811 av noen få, på tross av flertallets ønsker.
3812 </p><a class="indexterm" name="idp8324400"></a><a class="indexterm" name="idp8325376"></a><p>
3813 Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
3814 holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor Parlamentet er lett å
3815 påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
3816 </p><a class="indexterm" name="idp8326928"></a><a class="indexterm" name="idp8327904"></a><a class="indexterm" name="idp8328880"></a><a class="indexterm" name="idp8329856"></a><a class="indexterm" name="idp8330832"></a><a class="indexterm" name="idp8331808"></a><a class="indexterm" name="idp8332784"></a><a class="indexterm" name="idp8333760"></a><a class="indexterm" name="idp8334736"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8132656" class="footnote"><p><a href="#idp8132656" class="para"><sup class="para">[96] </sup></a>
3817
3818 <a class="indexterm" name="idp8133040"></a> <a class="indexterm" name="idp8134048"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
3819 litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke <span class="quote">«<span class="quote">ferdige
3820 versjoner</span>»</span> av klassiske verk. I tillegg til <em class="citetitle">Romeo og
3821 Julie</em>, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
3822 hjertet av den engelske kanon, inkludert de samlede verk av Shakespeare, Ben
3823 Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: <span class="quote">«<span class="quote">Jacob Tonson,
3824 Bookseller,</span>»</span> <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
3825 424&#8211;31.
3826 </p></div><div id="ftn.idp8137520" class="footnote"><p><a href="#idp8137520" class="para"><sup class="para">[97] </sup></a>
3827
3828
3829 Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
3830 Perspective</em> (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
3831 151&#8211;52.
3832 </p></div><div id="ftn.idp8145520" class="footnote"><p><a href="#idp8145520" class="para"><sup class="para">[98] </sup></a>
3833
3834 <a class="indexterm" name="idp8145904"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
3835 argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en <span class="quote">«<span class="quote">åndsverklov.</span>»</span>
3836 Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 40.
3837 </p></div><div id="ftn.idp8200544" class="footnote"><p><a href="#idp8200544" class="para"><sup class="para">[99] </sup></a>
3838
3839
3840
3841 Philip Wittenberg, <em class="citetitle">The Protection and Marketing of Literary
3842 Property</em> (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
3843 </p></div><div id="ftn.idp8213712" class="footnote"><p><a href="#idp8213712" class="para"><sup class="para">[100] </sup></a>
3844
3845
3846 A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
3847 House of Commons, for making more effectual an Act in the Eighth Year of the
3848 Reign of Queen Anne, entitled, An Act for the Encouragement of Learning, by
3849 Vesting the Copies of Printed Books in the Authors or Purchasers of such
3850 Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
3851 Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, <em class="citetitle">Eldred</em>
3852 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
3853 </p></div><div id="ftn.idp7933472" class="footnote"><p><a href="#idp7933472" class="para"><sup class="para">[101] </sup></a>
3854
3855 <a class="indexterm" name="idp8226384"></a> <a class="indexterm" name="idp8227392"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
3856 Use,</span>»</span> <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
3857 en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37&#8211;48.
3858 </p></div><div id="ftn.idp8233024" class="footnote"><p><a href="#idp8233024" class="para"><sup class="para">[102] </sup></a>
3859
3860
3861 For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, <em class="citetitle">Authorship
3862 and Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62&#8211;69.
3863 </p></div><div id="ftn.idp8239472" class="footnote"><p><a href="#idp8239472" class="para"><sup class="para">[103] </sup></a>
3864
3865 Mark Rose, <em class="citetitle">Authors and Owners</em> (Cambridge: Harvard
3866 University Press, 1993), 92.  <a class="indexterm" name="idp8240240"></a>
3867 </p></div><div id="ftn.idp8242544" class="footnote"><p><a href="#idp8242544" class="para"><sup class="para">[104] </sup></a>
3868
3869
3870 Ibid., 93.
3871 </p></div><div id="ftn.idp8246064" class="footnote"><p><a href="#idp8246064" class="para"><sup class="para">[105] </sup></a>
3872
3873 <a class="indexterm" name="idp8246448"></a> Lyman Ray Patterson,
3874 <em class="citetitle">Copyright in Historical Perspective</em>, 167 (der Borwell
3875 blir sitert).
3876 </p></div><div id="ftn.idp8261312" class="footnote"><p><a href="#idp8261312" class="para"><sup class="para">[106] </sup></a>
3877
3878
3879 Howard B. Abrams, <span class="quote">«<span class="quote">The Historic Foundation of American Copyright Law:
3880 Exploding the Myth of Common Law Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">Wayne Law
3881 Review</em> 29 (1983): 1152.
3882 </p></div><div id="ftn.idp8281680" class="footnote"><p><a href="#idp8281680" class="para"><sup class="para">[107] </sup></a>
3883
3884
3885 Ibid., 1156.
3886 </p></div><div id="ftn.idp8312944" class="footnote"><p><a href="#idp8312944" class="para"><sup class="para">[108] </sup></a>
3887
3888
3889 Rose, 97.
3890 </p></div><div id="ftn.idp8225904" class="footnote"><p><a href="#idp8225904" class="para"><sup class="para">[109] </sup></a>
3891
3892
3893 ibid.
3894 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="recorders"></a>Kapittel syv: Innspillerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand"></a><a class="indexterm" name="idxdocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxelsejon"></a><a class="indexterm" name="idxfairuseindocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsfairuseofcopyrightedmaterialin"></a><p>
3895 <span class="strong"><strong>Jon Else</strong></span> er en filmskaper. Han er mest
3896 kjent for sine dokumentarer, og har på ypperlig vis klart å spre sin
3897 kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner ham den
3898 lojaliteten og beundringen hans studenter har for ham. (Ved et tilfelle
3899 møtte jeg to av hans studenter i et middagsselskap, og han var deres Gud.)
3900 </p><p>
3901 Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor jeg også var involvert. I en pause
3902 fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
3903 </p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp8347744"></a><p>
3904 I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
3905 scenearbeidere ved San Francisco Opera. Scenearbeiderne er et spesielt
3906 morsomt og fargerikt innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder
3907 de seg blant publikum og på lysloftet. De er en perfekt kontrast til kunsten
3908 på scenen.
3909 </p><a class="indexterm" name="idxsimpsonsthe"></a><p>
3910
3911 Under en forestilling filmet Else noen scenearbeidere som spilte Dam. I et
3912 hjørne av rommet stod det et fjernsynsapparat. På fjernsynet, mens
3913 forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte Dam og operakompaniet
3914 spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Slik Else så det,
3915 så hjalp dette tegnefilminnslaget å få med seg det spesielle med scenen.
3916 </p><a class="indexterm" name="idp8352496"></a><a class="indexterm" name="idp8353472"></a><p>
3917 Så, noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
3918 finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
3919 med <em class="citetitle">The Simpson</em>. For disse få sekundene var selvsagt
3920 beskyttet av opphavsretten, og for å bruke beskyttet materiale må man ha
3921 tillatelse fra eieren, dersom det ikke er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, eller
3922 det foreligger spesielle avtaler.
3923 </p><a class="indexterm" name="idxgraciefilms"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt"></a><p>
3924 Else kontaktet <em class="citetitle">Simpson</em>-skaper Matt Groenings kontor
3925 for å få tillatelse. Og Groening gav ham det. Det var tross alt kun snakk om
3926 fire og et halvt sekund på et lite fjernsyn, bakerst i et hjørne av
3927 rommet. Hvordan kunne det skade? Groening var glad for å få ha det med i
3928 filmen, men han ba Else om å kontakte Gracie Films, firmaet som produserer
3929 programmet.
3930 </p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany"></a><p>
3931 Gracie Films sa også at det var greit, men de, slik som Groening, ønsket å
3932 være forsiktige, og ba Else om å kontakte Fox, konsernet som eide
3933 Gracie. Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et
3934 klipp i hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde
3935 allerede gitt sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med
3936 Fox.
3937 </p><a class="indexterm" name="idp8362480"></a><p>
3938 Deretter, fortalte Else: <span class="quote">«<span class="quote">skjedde to ting. Først oppdaget vi &#8230;
3939 at Matt Groening ikke eide sitt eget verk &#8211; i hvert fall at noen [hos
3940 Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.</span>»</span> Som det andre krevde
3941 Fox <span class="quote">«<span class="quote">ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
3942 sekundene med &#8230;  fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
3943 som var i et hjørne i ett opptak.</span>»</span>
3944 </p><a class="indexterm" name="idp8365376"></a><a class="indexterm" name="idp8366352"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
3945 Else var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
3946 var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
3947 <span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her &#8230;  Vi ber deg om en utdanningssats på
3948 dette.</span>»</span> Og du hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
3949 etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
3950 </p><a class="indexterm" name="idp8370048"></a><p>
3951
3952 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
3953 meg,</span>»</span> sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger,</span>»</span> sa
3954 hun. Det ville koste 10 000 dollar å bruke dette lille klippet av
3955 <em class="citetitle">The Simpson</em>, plassert bakerst i et hjørne i en scene
3956 i en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbløffet
3957 Herrera Else med å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre
3958 advokater.</span>»</span> En av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De
3959 bryr seg ikke i det hele tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
3960 </p><a class="indexterm" name="idp8374192"></a><a class="indexterm" name="idp8375168"></a><a class="indexterm" name="idp8375920"></a><p>
3961 Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
3962 denne delen av virkeligheten lå langt utenfor hans budsjett.  Så like før
3963 dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
3964 fjernsynet, et klipp fra en av hans andre filmer <em class="citetitle">The Day After
3965 Trinity</em> fra ti år tidligere.
3966 </p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany2"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt2"></a><p>
3967 Det er ingen tvil om at noen, enten det er er Matt Groening eller Fox, eier
3968 rettighetene til <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Rettighetene er deres
3969 eiendom. For å bruke beskyttet materiale kreves det ofte at man får
3970 tillatelse fra eieren eller eierne. Dersom Else ønsket å bruke
3971 <em class="citetitle">The Simpsons</em> til noe hvor loven gir verket
3972 beskyttelse, så må han innhente tillatelse fra eieren før han kan bruke
3973 det. I et fritt marked er det eieren som bestemmer hvor mye han/hun vil ta
3974 for hvilken som helst bruk (der loven krever tillatelse fra eier).
3975 </p><p>
3976 <span class="quote">«<span class="quote">Offentlig fremvisning</span>»</span> av <em class="citetitle">The Simpson</em>
3977 er for eksempel en form for bruk der loven gir eieren kontroll. Dersom du
3978 velger ut dine favorittepisoder, leier en kinosal og selger billetter til
3979 <span class="quote">«<span class="quote">Mine <em class="citetitle">Simpson</em>-favoritter,</span>»</span> så må du ha
3980 tillatelse fra rettighetsinnehaveren (eieren). Eieren kan (med rette, slik
3981 jeg ser det) kreve så mye han vil; 10 dollar eller 1 000 000
3982 dollar. Det er hans rett ifølge loven.
3983 </p><p>
3984 Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
3985 første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span><a href="#ftn.idp8385936" class="footnote" name="idp8385936"><sup class="footnote">[110]</sup></a> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
3986 <em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på rimelig bruk
3987 av <em class="citetitle">The Simpsons</em> &#8211; og rimelig bruk krever ingen
3988 tillatelse fra noen.
3989 </p><a class="indexterm" name="idp8389184"></a><a class="indexterm" name="idp8390160"></a><p>
3990
3991
3992 Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
3993 bruk.</span>»</span> Han svarte:
3994 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst"></a><p>
3995 <em class="citetitle">Simpsons</em>-fiaskoen lærte meg om hvor stor avstand det
3996 var mellom det jurister ikke finner relevant på en abstrakt måte, og hva som
3997 er knusende relevant på en konkret måte for oss som prøver å lage og
3998 kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
3999 <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart rimelig bruk,</span>»</span> men jeg kunne ikke stole på konseptet
4000 på noen konkret måte. Og dette er grunnen:
4001 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp8397168"></a><p>
4002
4003
4004 Før våre filmer kan kringkastes, krever TV-nettverket at vi kjøper en
4005 <span class="quote">«<span class="quote">Forsikring mot feil og utelatelser.</span>»</span> Den krever en detaljert
4006 <span class="quote">«<span class="quote">visuell kjøreplan</span>»</span> med alle kilder og lisensieringsstatus på
4007 alle scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk,</span>»</span> og
4008 å påstå at noe er nettopp dette kan forsinke, og i verste fall stoppe,
4009 prosessen.
4010 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp8401744"></a><a class="indexterm" name="idp8402496"></a><a class="indexterm" name="idp8403248"></a><p>
4011
4012
4013 Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste (i
4014 hvert fall fra rykter) at Fox tidligere hadde jaktet på og stoppet
4015 ulisensiert bruk av <em class="citetitle">The Simpsons</em>, på samme måte som
4016 George Lucas var veldig ivrig på å forfølge bruken av <em class="citetitle">Star
4017 Wars</em>. Så jeg bestemte meg for å følge boka, og trodde at vi
4018 skulle få til en gratis, i alle fall rimelig, avtale for fire sekunders bruk
4019 av <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Som en nesten utmattet
4020 dokumentarskaper med dårlig råd, var det siste jeg ønsket en juridisk strid,
4021 selv for å forsvare et prinsipp.
4022 </p></li><li class="listitem"><p>
4023
4024
4025
4026 Jeg snakket faktisk med en av dine kolleger på Stanford Law School &#8230;
4027 som bekreftet at dette var rimelig bruk. Han bekreftet også at Fox ville
4028 <span class="quote">«<span class="quote">saksøke og rettsforfølge deg til det nesten ikke er liv igjen i
4029 deg,</span>»</span> uavhengig av riktigheten i mine krav. Han gjorde det klart at
4030 alt ville koke ned til hvem som hadde flest jurister og dypeste lommer, jeg
4031 eller dem.
4032
4033 </p><a class="indexterm" name="idp8409232"></a></li><li class="listitem"><p>
4034
4035
4036 Spørsmålet om rimelig bruk dukker som regel opp helt mot slutten av
4037 prosjektet, når vi nærmer oss siste frist, og er tomme for penger.
4038 </p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8411664"></a><p>
4039 I teorien betyr rimelig bruk at du ikke trenger tillatelse. Teorien støtter
4040 derfor den frie kultur, og jobber mot tillatelseskulturen, men i praksis
4041 fungerer <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> helt annerledes. De uklare linjene i
4042 lovverket, samt de fryktelige konsekvensene dersom man tar feil, gjør at
4043 mange kunstnere ikke stoler på rimelig bruk. Loven har en svært god hensikt,
4044 men i praksis er den ikke fulgt opp.
4045 </p><p>
4046 Dette eksempelet viser hvor langt denne loven har kommet fra sine
4047 syttenhundretallsrøtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot urettferdig
4048 piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på enhver
4049 bruk, omformende eller ikke.
4050 </p><a class="indexterm" name="idp8415120"></a><a class="indexterm" name="idp8416096"></a><a class="indexterm" name="idp8417072"></a><a class="indexterm" name="idp8418048"></a><a class="indexterm" name="idp8419024"></a><a class="indexterm" name="idp8420000"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8385936" class="footnote"><p><a href="#idp8385936" class="para"><sup class="para">[110] </sup></a>
4051
4052
4053 Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4054 bruk,</span>»</span> og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard
4055 A. Posner og William F. Patry, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use and Statutory Reform in the
4056 Wake of <em class="citetitle">Eldred</em> </span>»</span> (utkast arkivert hos
4057 forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003.
4058 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8422480"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp8424464"></a><p>
4059 <span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> arbeidet Alex Alben som jurist hos
4060 Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av Paul Allen, som
4061 også hadde vært med som grunnlegger av Microsoft. Starwaves mål var å
4062 utvikle digital underholdning. Lenge før Internett ble superpopulært,
4063 forsket Starwave på ny teknologi for å levere underholdning uten nettverk.
4064 </p><a class="indexterm" name="idxartistsretrospective"></a><a class="indexterm" name="idxcdroms"></a><p>
4065 Alben var veldig interessert i ny teknologi. Han var fascinert av det
4066 voksende markedet for CD-ROM-teknologi &#8211; ikke for å distribuere film,
4067 men for å gjøre ting med filmen som før ville vært svært vanskelig. I 1993
4068 lanserte han idéen om å utvikle et produkt for å vise tilbakeblikk på
4069 verkene til bestemte skuespillere. Den første skuespilleren som ble valgt,
4070 var Clint Eastwood. Idéen var å vise alle Eastwoods verk, sammen med klipp
4071 fra filmene hans og intervjuer med personer som hadde vært viktige i hans
4072 karriere.
4073 </p><p>
4074 På den tiden hadde Eastwood laget over femti filmer, både som skuespiller og
4075 som regissør. Alben begynte med en serie intervjuer med Eastwood, hvor tema
4076 var hans karriere. Siden Starwave produserte disse intervjuene, kunne de
4077 fritt ha dem med på CD-en.
4078 </p><p>
4079
4080
4081 Men det alene hadde ikke blitt noe interessant produkt, så Starwave ønsket å
4082 legge ved litt innhold fra noen av Eastwoods filmer, noen plakater, manus og
4083 andre ting som kunne knyttes til filmene hans. Mesteparten av Eastwoods
4084 karriere hadde foregått hos Warner Brothers, og det var relativt enkelt å få
4085 tillatelse for det materialet.
4086 </p><p>
4087 Deretter ønsket Alben og hans team å bruke noen faktiske klipp fra aktuelle
4088 filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Vårt mål var å ha et klipp fra alle Eastwoods filmer</span>»</span>,
4089 fortalte Alben meg. Det var her problemene startet. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde
4090 noensinne gjort dette før,</span>»</span> forklarte Alben. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde prøvd
4091 å presentere et slikt kunstnerisk overblikk over en skuespillers
4092 karriere.</span>»</span>
4093 </p><p>
4094 Alben tok idéen videre til Michael Slade, leder for Starwave. Slade spurte
4095 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, hvor mye vil det kreve?</span>»</span>
4096 </p><p>
4097 Alben svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
4098 disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
4099 filmklippene.</span>»</span> Slade svarte <span class="quote">«<span class="quote">Flott! Gjør
4100 det.</span>»</span><a href="#ftn.idp8437312" class="footnote" name="idp8437312"><sup class="footnote">[111]</sup></a>
4101 </p><p>
4102 Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
4103 disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
4104 kompensasjon for bruk av sitt opptak. Men CD-ROM hadde ikke vært spesifisert
4105 i skuespillernes kontrakter, så ingen visste helt hva Starwave skulle gjøre.
4106 </p><p>
4107 Jeg spurte Alben om hvordan han løste problemet. Med en tydelig stolthet som
4108 overskygget hvor bisarr historien var, så fortalte han hva de gjorde:
4109 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4110 Så vi dro og fant frem filmene, og gjorde noen kunstneriske beslutninger om
4111 hvilke klipp som skulle være med. Selvsagt skulle vi bruke <span class="quote">«<span class="quote">Make my
4112 day</span>»</span>-scenen fra Dirty Harry. Men da måtte vi oppsøke den personen som
4113 ligger på bakken under geværet, og få hans tillatelse. Og så måtte vi
4114 bestemme hva han skulle få betalt.
4115 </p><p>
4116
4117
4118 Vi bestemte at det ville være rettferdig hvis vi tilbød dem en
4119 dagsspillersats for retten til å bruke klippet. Vi snakker tross alt om et
4120 klipp på under et minutt, men satsen for å bruke klippet på CD-ROM lå på den
4121 tiden på 600 dollar. Så vi måtte identifisere personene &#8211; noen var
4122 vanskelig å identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er
4123 skuespilleren og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter
4124 samlet vi oss en gjeng og begynte å ringe rundt.
4125 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8445152"></a><p>
4126 Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe &#8211; Donald Sutherland
4127 fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
4128 greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre <span class="quote">«<span class="quote">Hei, kan
4129 jeg betale deg 600 dollar, eller hvis du var i to filmer, 1200
4130 dollar?</span>»</span> Og de kunne svare <span class="quote">«<span class="quote">Er det sant? Jeg vil svært gjerne
4131 ha 1200 dollar.</span>»</span> Noen kunne være litt vanskelige av seg (særlig
4132 krevende eks-koner). Men til slutt greide Alben og hans team å gjøre rede
4133 for alle rettighetene til CD-en om Clint Eastwoods karriere.
4134 </p><p>
4135 Det var gått ett <span class="emphasis"><em>år</em></span> <span class="quote">«<span class="quote">og selv da var vi ikke sikre
4136 på om alt var helt klart.</span>»</span>
4137 </p><p>
4138 Alben er stolt av verket sitt. Prosjektet var det første av sitt slag, og
4139 første gang han hadde hørt om et team som hadde tatt på seg så mye arbeid
4140 for å gi ut en samling av tidligere arbeider.
4141 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4142 Alle hadde trodd det skulle bli for vanskelig. De hadde kastet hendene i
4143 været og sagt <span class="quote">«<span class="quote">Oi, en film. Det er så mange rettigheter; det er
4144 musikk, det er scenekunsten, det er skuespillere, det er regissører.</span>»</span>
4145 Men vi gjorde det! Vi tok delene fra hverandre og sa <span class="quote">«<span class="quote">okei, det er så
4146 mange skuespillere, så mange regissører ... så mange musikere,</span>»</span> så
4147 gikk vi systematisk igjennom det, og fikk tak i rettighetene.
4148 </p></blockquote></div><p>
4149
4150
4151
4152 Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det, og det solgte
4153 veldig bra.
4154 </p><a class="indexterm" name="idp8454608"></a><p>
4155 Jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
4156 bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
4157 men som Peter Drucker så berømmelig har sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
4158 så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke burde gjøres i det
4159 hele tatt.</span>»</span><a href="#ftn.idp8456528" class="footnote" name="idp8456528"><sup class="footnote">[112]</sup></a> Var det noe fornuft
4160 i at det var slik et nytt verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
4161 </p><p>
4162 For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få &#8230;  har tid og ressurser, og
4163 viljen til å gjøre dette,</span>»</span> og dermed blir veldig få slike verk noen
4164 sinne laget.  Gir det mening, spurte jeg ham, ut fra synsvinkelen til hva
4165 enhver i realiteten trodde de opprinnelig ga tillatelse til, at du måtte gå
4166 i gang med å klarere rettigheter for denne typen opptak?
4167 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4168 Jeg tror ikke det. Når en skuespiller fremfører en scene i en film, får han
4169 eller hun veldig godt betalt &#8230;  Og derfor, når 30 sekunder av denne
4170 scenen blir brukt i et nytt produkt som er et tilbakeblikk på noens
4171 karriere, så tror jeg ikke at den personen &#8230;  burde få kompensasjon
4172 for det.
4173 </p></blockquote></div><p>
4174 Eller er det kanskje <span class="emphasis"><em>slik</em></span> en kunstner burde få
4175 kompensasjon? Gir det noen mening, spurte jeg, om det var en form for
4176 lovbestemt lisens som noen kan betale og fritt videreutvikle, og bearbeide
4177 klipp som disse?  Ga det virkelig mening at en videreutviklende skaper
4178 skulle måtte spore opp hver eneste artist, skuespiller, regissør, musiker og
4179 få eksplisitt tillatelse fra hver av dem.  Ville ikke mye mer bli laget hvis
4180 den juridiske delen av den kreative prosessen kunne gjøres enklere.
4181 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4182
4183 Absolutt. Jeg tror at hvis det fantes en form for lisensieringsmekanisme
4184 &#8211; hvor du ikke risikerte å bli offer for forglemmelser eller
4185 problematiske ekskoner &#8211; ville man kanskje ha sett mange flere av
4186 denne typen verk, rett og slett fordi det ikke ville sett så
4187 skrekkinngytende ut å sette sammen et tilbakeblikk på noens karriere, og å
4188 bruke mange media-illustrasjoner fra vedkommendes karriere.  Du ville kunne
4189 lage en budsjettpost på dette, sette opp en kostnad på X dollar til talentet
4190 som fremførte, og det ville være en kjent kostnad. Det er kanskje
4191 kjerneproblemet med å produsere slike produkter. Hvis man visste at man
4192 hadde 100 minutter med film, kunne man si at dette vil koste meg så og så
4193 mange dollar, og lage et budsjett rundt det. Deretter kan du skaffe
4194 investorer og alt annet som trengs for å produsere det. Men dersom man kun
4195 kan si <span class="quote">«<span class="quote">Hm, jeg ønsker 100 minutter med noe, og jeg aner ikke hvor mye
4196 det vil koste meg, og et bestemt antall personer vil kreve penger,</span>»</span>
4197 vil det være ganske vanskelig å få til slike ting.
4198 </p></blockquote></div><p>
4199 Alben jobbet for et stort selskap. Hans selskap var støttet av noen av de
4200 rikeste investorene i verden. Derfor hadde han myndighet og ressurser som en
4201 gjennomsnittlig webdesigner ikke kan drømme om. Så hvis det tok ham et år,
4202 hvor lang tid ville det ta noen andre? Hvor mye kreativitet får aldri form
4203 på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
4204 </p><a class="indexterm" name="idp8466976"></a><a class="indexterm" name="idp8467840"></a><p>
4205 Disse kostnadene er byrdene fra en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
4206 oss hatten til en republikaner, og bli sinte et øyeblikk. Staten styrer
4207 disse rettighetenes omfang, og omfanget bestemmer hvor mye det vil koste å
4208 krenke disse rettighetene. (Husker dere idéen om at en eiendom strakte seg
4209 til universets grense? Og se for dere piloten som må betale for å krysse
4210 eiendommene han krenker ved å fly fra Los Angeles til San Francisco.) Disse
4211 rettighetene gav sikkert mening en gang, men nå som forholdene har endret
4212 seg, er meningen borte. I hvert fall så burde en veltrenet,
4213 reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre <span class="quote">«<span class="quote">Gir
4214 det mening nå?</span>»</span>
4215 </p><a class="indexterm" name="idp8470336"></a><p>
4216
4217 Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
4218 ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
4219 California. Dommerne var samlet for å diskutere det økende temaet
4220 cyber-lov. Jeg ble spurt om å sitte i panelet. Harvey Saferstein, en
4221 respektert advokat fra et firma i Los Angeles, introduserte for panelet en
4222 film han og hans venn Robert Fairbank hadde laget.
4223 </p><p>
4224 Videoen var en glimrende sammenstilling av filmer fra hver periode i det
4225 tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
4226 <em class="citetitle">60 Minutes</em>. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
4227 minutter stoppeklokke. Dommerne elsket hvert minutt av den.
4228 </p><a class="indexterm" name="idp8473936"></a><p>
4229 Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer,
4230 kanskje den ledende opphavsrettsakademiker og -utøver i nasjonen. Han hadde
4231 et forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med
4232 over 250 godt underholdte dommere. Med en illevarslende tone, begynte han
4233 sin tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som
4234 nettopp ble brutt i dette rommet?</span>»</span>
4235 </p><p>
4236 <a class="indexterm" name="idp8476528"></a> <a class="indexterm" name="idp8477280"></a> <a class="indexterm" name="idp8478032"></a> <a class="indexterm" name="idp8479040"></a> <a class="indexterm" name="idp8479792"></a> Og selvsagt
4237 hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde gjort. De
4238 hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent teknisk
4239 hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to (selv om
4240 de viste den for 250 dommere og en gjeng føderale lovmenn). Men Nimmer hadde
4241 et viktig poeng: Et år før noen hadde hørt ordet Napster, og to år før et
4242 annet medlem av panelet, David Boies, ville forsvare Napster for den niende
4243 ankekrets, prøvde Nimmer å få dommerne til å forstå at loven ikke var særlig
4244 åpen for de nye kapasitetene den nye teknologien ville muliggjøre. Teknologi
4245 betyr at du nå kan gjøre fantastiske ting enkelt, men du kan ikke enkelt
4246 gjøre dem lovlig.
4247 </p><p>
4248 Vi lever i en <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span>-kultur som er muliggjort av dagens
4249 teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken særskilt frihet
4250 Internetts <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span>-arkitektur gir &#8211; på et sekund
4251 kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få det inn i
4252 presentasjonen din.
4253 </p><a class="indexterm" name="idp8483344"></a><p>
4254
4255 Men presentasjoner er bare en liten start. Ved hjelp av Internett og dets
4256 arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen hadde
4257 kunnet forestille seg; filmskapere er i stand til å lage filmer ut fra klipp
4258 på datamaskiner rundt om i verden. Et spesielt nettsted i Sverige tar bilder
4259 av politikere og blander dem med musikk for å skape bitende politiske
4260 kommentarer. En nettside kalt Camp Chaos har skapt noe av den skarpeste
4261 kritikken som finnes mot musikkindustrien, gjennom å mikse Flash! og musikk.
4262 </p><p>
4263 Alt dette er rent teknisk ulovlig. Selv om skaperen ønsket å holde seg på
4264 rett side av loven, ville kostnadene med å følge loven vært
4265 umenneskelige. Derfor vil de som ønsker å følge loven bli hindret i å bruke
4266 sin kreativitet, og mye blir aldri skapt. Og det som er skapt, vil ikke bli
4267 publisert fordi det ikke er i tråd med klareringsreglene.
4268 </p><p>
4269 For noen antyder disse historiene en løsning: La oss endre blandingen av
4270 rettigheter slik at folk står fritt til å bygge på kulturen vår, står fritt
4271 til å legge til eller blande slik de synes passer. Vi kunne innføre dette
4272 uten at det ble fritt som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar.</span>»</span> I stedet kunne systemet
4273 gjøre det lettere for nye kunstnere å kompensere den originale artisten uten
4274 at det krever en hær av jurister. Hva med regler som
4275 f.eks. <span class="quote">«<span class="quote">kompensasjon til en opphavsrettsinnehaver for uregistrerte
4276 verk vil for avledede verk føre 1 prosent av netto overskudd (som settes på
4277 sperret konto til fordel for rettighetseier)</span>»</span>? Med en slik regel
4278 ville opphavsrettsholderen få en inntekt, men han vil ikke ha en full
4279 eiendomsrett over opphavsretten (som betyr retten til å bestemme prisen
4280 selv) uten å ha registrert verket.
4281 </p><p>
4282 Hvem vil nekte å bli med på dette? Og hvilke grunner finnes for å nekte
4283 dette? Vi snakker om et verk som ikke blir laget akkurat nå, men om det ble
4284 laget under denne planen, vil det skape inntekter for artistene. Hvilke
4285 baktanker kan noen ha for å motarbeide det?
4286 </p><p>
4287
4288 <span class="strong"><strong>I februar 2003</strong></span> kunne DreamWorks studios
4289 kunngjøre at de hadde fått en avtale med komikeren Mike Myers (mannen bak
4290 Saturday Night Live og Austin Powers). I følge kunngjøringen skulle
4291 DreamWorks og Myers arbeide for å skape en <span class="quote">«<span class="quote">unik
4292 filmskaperavtale.</span>»</span> Under denne avtalen ville DreamWorks <span class="quote">«<span class="quote">få
4293 rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye manus og &#8211; med
4294 hjelp av moderne digitalteknologi &#8211; sette inn Myers og andre
4295 skuespillere i filmene, og slik skape et helt nytt stykke
4296 underholdning.</span>»</span>
4297 </p><p>
4298 Dette ble kalt <span class="quote">«<span class="quote">filmsampling,</span>»</span> og som Myers forklarte, var
4299 <span class="quote">«<span class="quote">filmsampling en fantastisk måte å få ny vri på eksisterende filmer,
4300 og lar publikum se gamle filmer i et nytt lys. Rap-artister har gjort slikt
4301 i en årrekke, og nå kan vi ta det samme konseptet og bruke det på
4302 film.</span>»</span> Steven Spielberg er sitert med følgende utsagn <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
4303 noen kan klare å bringe gamle filmer til et nytt publikum, så er det
4304 Mike.</span>»</span>
4305 </p><p>
4306 Spielberg har rett. Filmsampling med Myers ville vært briljant, men hvis du
4307 ikke følger godt med, så vil du overse det forbløffende med denne
4308 kunngjøringen. Siden den aller største delen av vår filmarv fortsetter å
4309 være regulert av loven, så er det virkelige innholdet i DreamWorks
4310 kunngjøring følgende: Det er Mike Myers, og kun Mike Myers, som har lov til
4311 å gjøre slikt. All generell frihet til å fortsette å bygge på verdens
4312 filmkultur, en frihet som i andre sammenhenger er en selvfølge, er et
4313 privilegium forbeholdt de morsomme og berømte &#8211; og antakelig rike.
4314 </p><p>
4315 Dette privilegiet er begrenset av to slags grunner: Første grunn er en
4316 fortsettelse av forrige kapittel, vagheten i <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span>
4317 Mye av denne <span class="quote">«<span class="quote">samplingen</span>»</span> vil nok betraktes som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4318 bruk,</span>»</span> men ingen våger å stole på et så vagt prinsipp. Det leder oss
4319 til neste grunn for at privilegiet er forbeholdt få: Kostnadene ved å krenke
4320 opphavsretten ved kreativt gjenbruk er astronomiske. Disse kostnadene
4321 speiler kostnaden for <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>: Enten betaler du en
4322 jurist til å forsvare dine <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>-rettigheter, eller så
4323 betaler du en jurist for å oppspore og ordne med rettighetene du trenger,
4324 slik at du slipper å stole på rimelig bruk. I begge tilfeller er den
4325 kreative prosessen blitt en prosess med å betale jurister &#8211; igjen, et
4326 privilegium forbeholdt de få.
4327 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8437312" class="footnote"><p><a href="#idp8437312" class="para"><sup class="para">[111] </sup></a>
4328
4329 Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
4330 publisitet &#8211; rettigheten en artist har til å kontrollere den
4331 kommersielle utnyttelsen av sitt bilde.  Men disse rettighetene belaster
4332 også <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
4333 demonstrerer.  <a class="indexterm" name="idp8438848"></a> <a class="indexterm" name="idp8440096"></a>
4334 </p></div><div id="ftn.idp8456528" class="footnote"><p><a href="#idp8456528" class="para"><sup class="para">[112] </sup></a>
4335
4336
4337 U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management,
4338 <em class="citetitle">Seven Steps to Performance-Based Services
4339 Acquisition</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #22</a>.
4340 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp8503168"></a><p>
4341 <span class="strong"><strong>I april 1996</strong></span> hadde millioner av
4342 <span class="quote">«<span class="quote">bot-er</span>»</span> &#8211; dataprogramkode utformet for å
4343 <span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>, eller automatisk søke på Internett og kopiere innhold
4344 &#8211; gått i gang på nettet. Side for side kopierte disse bot-ene
4345 Internett-basert informasjon til et lite sett maskiner plassert i en kjeller
4346 i San Franciscos Presidio.  Da bot-ene var ferdig med hele Internett,
4347 startet de på nytt.  Igjen og igjen, en gang hver andre måneder, tok disse
4348 snuttene med kode kopier av Internett og lagret dem.
4349 </p><a class="indexterm" name="idp8506656"></a><p>
4350 I oktober 2001 hadde bot-ene samlet mer enn fem år med kopier.  Ved en liten
4351 kunngjøring ved Berkeley, California, ble arkivet som disse kopiene
4352 utgjorde, Internett-arkivet, åpnet for verden.  Ved å bruke en teknologi ved
4353 navn <span class="quote">«<span class="quote">Way Back machine</span>»</span> kan du skrive inn en nettside og se
4354 alle dens kopier helt tilbake til 1996, samt se når disse sidene endret seg.
4355 </p><a class="indexterm" name="idxorwellgeorge"></a><p>
4356 Dette er en egenskap ved Internett som Orwell ville satt pris på. I den
4357 dystre verden beskrevet i <em class="citetitle">1984</em> ble gamle aviser
4358 kontinuerlig oppdatert for å sikre at gjeldende oppfatning av verden,
4359 godkjent av myndighetene, ikke ble motsagt av gamle nyhetsmeldinger.
4360 </p><p>
4361
4362
4363 Tusenvis av arbeidere redigerte konstant fortiden, hvilket gjorde at det
4364 aldri var mulig å vite om historien du leste i dag var historien som ble
4365 trykket den datoen som sto ført opp på papiret.
4366 </p><p>
4367 Det er det samme med Internett.  Hvis du besøker en nettside i dag, så har
4368 du ingen måte å vite om innholdet du leser nå er det samme som innholdet du
4369 leste tidligere.  Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt
4370 være helt annerledes.  Internett er Orwells bibliotek &#8211; kontinuerlig
4371 oppdatert, uten en pålitelig hukommelse.
4372 </p><a class="indexterm" name="idp8512768"></a><a class="indexterm" name="idp8514800"></a><p>
4373 I hvert fall før Way Back Machine dukket opp.  Ved hjelp av Way Back
4374 Machine, og Internett-arkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
4375 hvordan Internett var.  Du har mulighet til å se det du husker.  Og kanskje
4376 viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker, og det andre
4377 kanskje fortrekker at du glemmer.<a href="#ftn.idp8516448" class="footnote" name="idp8516448"><sup class="footnote">[113]</sup></a>
4378 </p><a class="indexterm" name="idp8519888"></a><p>
4379 <span class="strong"><strong>Vi tar det</strong></span> for gitt at vi kan gå tilbake
4380 å se det vi husker å ha lest.  Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å
4381 studere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965, eller
4382 om vannkanonen til Bull Connor i 1963, så kan du gå til ditt lokale
4383 bibliotek og se i avisene.  Disse artiklene finnes sannsynligvis på
4384 microfiche.  Hvis du er heldig, så eksisterer de også på papir.  Uansett, så
4385 står du fritt til, ved å bruke et bibliotek, å gå tilbake for å huske
4386 &#8211; ikke bare det som er behagelig å huske, men å huske slikt som er nær
4387 sannheten.
4388 </p><p>
4389 Det sies at de som ikke husker historien, er dømt til å gjenta den. Det er
4390 ikke helt riktig. Vi <span class="emphasis"><em>alle</em></span> glemmer historien.  Nøkkelen
4391 er hvorvidt vi har en måte å gå tilbake for å gjenoppdage det vi har glemt.
4392 Helt konkret er nøkkelen hvorvidt en objektiv fortid kan sikre at vi er
4393 ærlige.  Biblioteker bidrar til dette, ved å samle innhold og ta vare på
4394 det, for skolebarn, for forskere, for bestemor.  Et fritt samfunn
4395 forutsetter denne kunnskapen.
4396 </p><p>
4397
4398 Internett var et unntak fra denne forutsetningen.  Før Internett-arkivet var
4399 det ikke mulig å gå tilbake.  Internett var i essens et flyktig medium.  Og
4400 likevel, etter hvert som det ble viktigere og viktigere i å forme og
4401 reformere samfunnet, så blir det viktigere og viktigere å bevare det i en
4402 eller annen historisk form. Det er helt sært å tenke på at vi har masse
4403 arkiver med aviser fra små tettsteder rundt om i hele verden, men det finnes
4404 bare en kopi av Internett &#8211; den som blir oppbevart av
4405 Internett-arkivet.
4406 </p><p>
4407 Brewster Kahle er stifter av Internett-arkivet.  Han var en svært vellykket
4408 Internett-entreprenør etter at han hadde vært en vellykket dataforsker.  På
4409 1990-tallet bestemte Kahle seg for at han hadde hatt nok suksess som
4410 forretningsmann, og at det var på tide å lykkes på et annet område.  Derfor
4411 lanserte han en serie prosjekter som ble utformet for å arkivere menneskelig
4412 kunnskap.  Internett-arkivet var bare det første av prosjektene til denne
4413 Internett-filantropen.  I desember 2002 hadde arkivet over ti milliarder
4414 sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
4415 </p><a class="indexterm" name="idp8526736"></a><a class="indexterm" name="idp8527488"></a><a class="indexterm" name="idp8528240"></a><a class="indexterm" name="idp8528992"></a><a class="indexterm" name="idp8529744"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
4416 Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i
4417 menneskehetens historie.  Ved slutten av 2002 inneholdt det <span class="quote">«<span class="quote">to hundre
4418 og tredve terabyte med materiale</span>»</span> &#8211; og var <span class="quote">«<span class="quote">ti ganger
4419 større enn kongressbiblioteket.</span>»</span>  Og dette var bare det første av
4420 arkivene som Kahle gikk i gang med å bygge.  I tillegg til Internett-arkivet
4421 er Kahle i gang med å konstruere TV-arkivet.  TV, viser det seg, er enda mer
4422 flyktig enn Internett. Selv om mye av kulturen i det tjuende århundret ble
4423 til gjennom fjernsyn, så er bare en liten andel av den kulturen tilgjengelig
4424 for dem som vil se det i dag.  Tre timer med nyheter blir tatt opp hver
4425 kveld av Vanderbilt University &#8211; takket være et spesifikt unntak i
4426 opphavsrettsloven.  Dette innholdet blir gjort søkbart, og er tilgjengelig
4427 for forskere for en svært lav avgift.  <span class="quote">«<span class="quote">Men bortsett fra dette, så er
4428 [TV] nesten fullstendig utilgjengelig,</span>»</span> fortalte Kahle meg.
4429 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er Barbara Walters, så kan du få tilgang til [arkivene], men
4430 hva hvis du bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulerte det:
4431 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp8536256"></a><a class="indexterm" name="idp8537008"></a><p>
4432
4433 Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown?  Husker du den uvirkelige
4434 opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en
4435 fiktiv TV-karakter?  Hvis du var en student som ønsket å studere dette, og
4436 du ønsket å få tak i den originale samtalen som gikk frem og tilbake mellom
4437 disse to, og <em class="citetitle">60 Minutes</em>-episoden som kom ut etter
4438 dette &#8230;  så ville det være nesten umulig &#8230;  Dette materialet
4439 er nesten umulig å finne. &#8230;
4440 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8539984"></a><p>
4441 Hvorfor er det slik?  Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i
4442 aviser tilgjengelige til evig tid, mens den delen som er lagret på videobånd
4443 ikke er det?  Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker å
4444 forstå effekten  media har hatt på Amerika i det nittende århundre har en
4445 enklere jobb enn forskere som forsøker å forstå effekten  media har hatt på
4446 Amerika i det tjuende århundre?
4447 </p><p>
4448 Dette er delvis på grunn av lovverket.  Opphavsrettseiere var tidlig i
4449 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
4450 biblioteker.  Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og
4451 sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp,
4452 slik at andre kunne få tilgang til, og kopiere verket.
4453 </p><a class="indexterm" name="idp8543024"></a><a class="indexterm" name="idp8543776"></a><p>
4454 Disse reglene gjaldt også for filmer, men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
4455 et unntak for film.  Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble
4456 gjort slik deponering, men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
4457 deponerte filmene &#8211; så lenge de ville uten noe kostnad.  Bare i 1915
4458 var det mer enn 5475 filmer deponert og <span class="quote">«<span class="quote">lånt tilbake.</span>»</span>  Dermed
4459 var det ikke noe eksemplar i noe bibliotek da vernetiden til filmen utløp.
4460 Eksemplaret finnes &#8211; hvis det finnes i det hele tatt &#8211; i
4461 arkivbiblioteket til filmselskapet.<a href="#ftn.idp8545344" class="footnote" name="idp8545344"><sup class="footnote">[114]</sup></a>
4462 </p><p>
4463 Det samme er generelt sett sant også for TV.  Fjernsynssendinger var
4464 opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet &#8211; det fantes ingen måte å ta
4465 opp sendinger, så det var ikke noe frykt for <span class="quote">«<span class="quote">tyveri.</span>»</span>  Men
4466 etter hvert som teknologien gjorde det mulig å ta opp TV-sendinger, baserte
4467 kringkastere seg i større grad på loven.  Loven krevde at de laget et
4468 eksemplar av hver kringkastingssending for at verk skulle bli
4469 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet.</span>»</span>  Disse eksemplarene ble kun lagret hos
4470 kringkastingsselskapene.  Intet bibliotek hadde noen rettigheter knyttet til
4471 dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen av
4472 amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
4473 den.
4474 </p><a class="indexterm" name="idp8551264"></a><p>
4475
4476 Kahle ivret etter å rette på dette.  Før 11. september 2001 hadde han og
4477 hans allierte begynt å ta opp TV.  De valgte tjue stasjoner rundt om i
4478 verden, og trykket på opptaksknappen.  Etter 11. september jobbet Kahle
4479 sammen med et dusin andre, og valgte tjue stasjoner rundt om i verden der de
4480 fra og med 11. oktober 2011 gjorde opptakene fra uka rundt 11. september
4481 fritt tilgjengelig på nettet. Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene
4482 verden rundt dekket hendelsene disse dagene.
4483 </p><a class="indexterm" name="idp8553200"></a><a class="indexterm" name="idp8553952"></a><a class="indexterm" name="idp8554960"></a><a class="indexterm" name="idp8555936"></a><a class="indexterm" name="idp8556944"></a><a class="indexterm" name="idp8557696"></a><a class="indexterm" name="idp8558448"></a><a class="indexterm" name="idp8559200"></a><p>
4484 Kahle hadde samme idé for film.  I samarbeid med Rick Relinger, hvis
4485 filmarkiv inneholder nesten 45 000 <span class="quote">«<span class="quote">flyktige filmer</span>»</span> (i
4486 betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble
4487 opphavsrettsbeskyttet), etablerte Kahle Filmarkivet.  Prelinger lot Kahle
4488 digitalisere 1 300 filmer i dette arkivet og publisere disse filmene på
4489 Internett for gratis nedlasting.  Prelingers selskap er et kommersielt
4490 selskap, og selger eksemplarer av disse filmene som klipparkiv.  Det han
4491 oppdaget etter at han gjorde en anseelig andel gratis tilgjengelig, var at
4492 salget av klipparkivmaterialet steg dramatisk. Folk kunne nå enkelt finne
4493 materialet som de ønsket å bruke.  Noen lastet ned materialet, og laget
4494 filmer på egen hånd.  Andre kjøpte kopier for å gjøre det mulig å lage andre
4495 filmer.  Uansett gjorde arkivet det mulig å få tilgang til denne viktige
4496 delen av vår kultur.  Vil du se et eksemplar av <span class="quote">«<span class="quote">Dukk og skjul
4497 deg</span>»</span>-filmen som gir barn instrukser om hvordan de skal redde seg selv
4498 under et atomangrep?  Besøk archive.org, og du kan laste ned filmen på noen
4499 få minutter &#8211; gratis.
4500 </p><p>
4501 Nok en gang gir Kahle tilgang til en del av vår kultur som vi ellers ikke
4502 ville fått enkel tilgang til, hvis vi i det hele tatt fikk tilgang.  Det er
4503 nok en del av det som definerer det tjuende århundret som er tapt i
4504 historien.  Loven krever ikke at disse eksemplarene oppbevares av noen,
4505 eller at de skal deponeres for å arkiveres av noen. Dermed er det ikke noen
4506 enkel måte å finne dem.
4507 </p><p>
4508 Nøkkelen her er tilgang, ikke pris.  Kahle ønsker å gjøre det mulig å få
4509 ubegrenset tilgang til dette innholdet, men han ønsker også at andre skal ha
4510 mulighet til å selge tilgang til det.  Målet hans er å sikre konkurranse
4511 rundt tilgang til denne viktige delen av kulturen vår.  Ikke i den
4512 kommersielle delen av en kreativ eiendoms liv, men i løpet av den andre
4513 fasen som all kreativ eiendom har &#8211; en ikke-kommersiell fase.
4514 </p><p>
4515
4516 Her er en idé som vi bør kjenne bedre.  Hver bit av kreativ eiendom går
4517 igjennom ulike <span class="quote">«<span class="quote">faser.</span>»</span>  I dets første fase, hvis skaperen er
4518 heldig, blir innholdet solgt.  I slike tilfeller er det kommersielle
4519 markedet en suksess for skaperen.  Det store flertallet av kreativ eiendom
4520 nyter ikke slik suksess, men noen gjør helt klart dette.  For dette
4521 innholdet er en kommersiell fase ekstremt viktig.  Uten dette kommersielle
4522 markedet hevder mange at det ville vært mindre kreativitet.
4523 </p><p>
4524 Etter at den kommersielle fasen til kreativ eiendom har tatt slutt, har vår
4525 tradisjon alltid støttet opp om en andre fase.  En avis leverer nyheter hver
4526 dag på dørkarmen til Amerika.  Neste dag blir det brukt til å pakke inn
4527 fisk, eller fylle bokser med skjøre gaver, eller til å bygge et arkiv med
4528 kunnskap om vår historie.  Dette er den andre fasen, der innholdet fortsatt
4529 kan informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
4530 </p><a class="indexterm" name="idp8567744"></a><p>
4531 Det samme har alltid vært tilfelle for bøker.  En bok blir utsolgt fra
4532 forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<a href="#ftn.idp8569184" class="footnote" name="idp8569184"><sup class="footnote">[115]</sup></a>).  Etter at den er utsolgt fra forlaget, kan den
4533 selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe.  Den kan
4534 også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken,
4535 helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed den andre fasen til en
4536 bok. Denne andre fasen er ekstremt viktig for spredningen og stabiliteten
4537 til kulturen.
4538 </p><p>
4539 Likevel gjelder i stadig mindre grad antagelsen om en stabil annen fase for
4540 kreativ eiendom hos de viktigste komponentene som utgjør populærkulturen i
4541 det tjuende og tjueførste århundre.  For disse &#8211; TV, filmer, musikk,
4542 radio, Internett &#8211; finnes det ingen garanti for en annen fase.  For
4543 denne typen kultur, er det som om vi har byttet ut biblioteker med Barnes
4544 &amp; Noble-supermarkeder. Med denne kulturen er det ingenting annet
4545 tilgjengelig enn det som et visst begrenset marked etterspør.  Ut over det
4546 forsvinner kulturen.
4547 </p><p>
4548
4549 <span class="strong"><strong>I størsteparten</strong></span> av det tjuende århundre
4550 var det økonomi som sørget for dette.  Det ville vært utrolig dyrt å samle
4551 og gjøre alt av TV, film og musikk tilgjengelig: Kostnaden for analoge
4552 eksemplarer er ekstremt høy.  Så selv om loven i prinsippet ville ha
4553 begrenset muligheten for at en som Brewster Kahle kunne kopiere kulturen
4554 generelt, så var den reelle begrensningen økonomi. Markedet gjorde det helt
4555 umulig å gjøre noe med denne flyktige kulturen.  Loven hadde liten praktisk
4556 effekt.
4557 </p><p>
4558 Kanskje den viktigste enkeltegenskapen i den digitale revolusjonen er at for
4559 første gang siden biblioteket i Alexandria, er det gjennomførbart å tenke
4560 seg å lage et arkiv som kan holde all kultur som er produsert eller
4561 distribuert offentlig.  Teknologien gjør det mulig å forestille seg et arkiv
4562 med alle bøker som er publisert, og gjør det stadig enklere å forestille seg
4563 et arkiv over alle bevegelige bilder og lyd.
4564 </p><p>
4565 Omfanget for dette potensielle arkivet er noe vi aldri har forstilt oss
4566 før.  Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men
4567 vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig.  Som Kahle
4568 beskriver det:
4569 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp8579120"></a><p>
4570 Det ser ut til at det finnes omtrent to til tre millioner opptak av musikk,
4571 totalt gjennom hele historien.  Det er utgitt omtrent hundre tusen
4572 kinofilmer, &#8230;  og omtrent en til to millioner filmer [distribuert] i
4573 det tjuende århundret.  Det finnes omtrent tjueseks millioner ulike
4574 boktitler.  Alt dette vil få plass på datamaskiner som får plass i rommet
4575 jeg sitter i, og et lite firma ville ha råd til det.  Så vi er ved et
4576 vendepunkt i historien.  Universell tilgang er målet. Utsikten til å få et
4577 annet liv basert på dette er &#8230;  spennende.  Det kan bli en av de
4578 tingene som menneskeheten ville være mest stolt av.  Helt der oppe med
4579 biblioteket i Alexandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av
4580 trykkpressen.
4581 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8580480"></a><p>
4582
4583 Kahle er ikke den eneste bibliotekaren.  Internett-arkivet er ikke det
4584 eneste arkivet, men Kahle og Internett-arkivet antyder hva fremtiden for
4585 biblioteker eller arkiver kunne være.  Jeg vet ikke <span class="emphasis"><em>når</em></span>
4586 det kommersielle livet til kreativ eiendom tar slutt, men det tar slutt.
4587 Uansett når det skjer, hinter Kahle og hans arkiv om en verden hvor denne
4588 kunnskapen, og kulturen, forblir tilgjengelig til evig tid.  Noen vil bruke
4589 det for å forstå den. Andre for å kritisere den.  Noen vil bruke den, slik
4590 Walt Disney gjorde, for å gjenskape fortiden for fremtiden.  Disse
4591 teknologiene har lovnaden om noe som hadde blitt umulig å tenke seg i store
4592 deler av vår fortid &#8211; en fremtid <span class="emphasis"><em>for</em></span> vår
4593 fortid. Teknologien til digital kunst kan gjøre drømmen om biblioteket i
4594 Alexandria virkelig igjen.
4595 </p><p>
4596 Teknologer har dermed fjernet den økonomiske kostnaden med å bygge et slikt
4597 arkiv.  Men advokatkostnadene består.  For uansett hvor mye vi ønsker å
4598 kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">arkiver,</span>»</span> og uansett hvor koselig idéen om et
4599 <span class="quote">«<span class="quote">bibliotek</span>»</span> kan virke, så er <span class="quote">«<span class="quote">innholdet</span>»</span> som er
4600 samlet i disse digitale områdene også noens <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span>  Og
4601 eiendomslover begrenser friheten til folk som Kahle.
4602 </p><a class="indexterm" name="idp8588176"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8516448" class="footnote"><p><a href="#idp8516448" class="para"><sup class="para">[113] </sup></a>
4603
4604 <a class="indexterm" name="idp8516832"></a> <a class="indexterm" name="idp8517840"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
4605 hvite hus endrer sine egne pressemeldinger uten varsel.  En pressemelding
4606 fra 13. mai 2003 inneholdt <span class="quote">«<span class="quote">Kampoperasjoner i Irak er over.</span>»</span>
4607 Det ble senere endret, uten varsel, til <span class="quote">«<span class="quote">Større kampoperasjoner i Irak
4608 er over.</span>»</span>  E-post fra Brewster Kahle, 1. desember 2003.
4609 </p></div><div id="ftn.idp8545344" class="footnote"><p><a href="#idp8545344" class="para"><sup class="para">[114] </sup></a>
4610
4611
4612 Doug Herrick, <span class="quote">«<span class="quote">Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
4613 the Library of Congress,</span>»</span> <em class="citetitle">Film Library
4614 Quarterly</em> 13 nos. 2&#8211;3 (1980): 5; Anthony Slide,
4615 <em class="citetitle">Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
4616 States</em> (Jefferson, N.C.: McFarland &amp; Co., 1992), 36.
4617 </p></div><div id="ftn.idp8569184" class="footnote"><p><a href="#idp8569184" class="para"><sup class="para">[115] </sup></a>
4618
4619 <a class="indexterm" name="idp8569568"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
4620 in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
4621 Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 5
4622 september 1997, ved Metro Lake 1L. Av bøker publisert mellom 1927 og 1946
4623 var kun 2.2 prosent fortsatt tilgjengelig fra forlaget i 2002. R. Anthony
4624 Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First Sale Doctrine in the Era of Digital
4625 Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston College Law Review</em> 44
4626 (2003): 593 n. 51.
4627 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8591552"></a><a class="indexterm" name="idp8592368"></a><p>
4628 <span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> har vært president for
4629 Motion Picture Assication of America siden 1966.  Han ankom Washington
4630 D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen &#8211; bokstavelig talt.  På det
4631 berømte bildet av edsavleggelsen til Johnson på Air Force One etter
4632 snikmordet på president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen.  I sine
4633 nesten førti år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den
4634 mest synlige og effektive lobbyisten i Washington.
4635 </p><a class="indexterm" name="idp8594288"></a><a class="indexterm" name="idp8595984"></a><a class="indexterm" name="idp8596816"></a><a class="indexterm" name="idp8597648"></a><a class="indexterm" name="idp8598464"></a><a class="indexterm" name="idp8599280"></a><a class="indexterm" name="idp8600096"></a><p>
4636 MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble
4637 stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske
4638 filmer mot økende kritikk innenlands.  Organisasjonen representerer ikke
4639 bare filmskapere nå, men også produsenter og distributører av underholdning
4640 for TV, video og kabel-TV.  Styret er satt sammen av styrelederne og
4641 presidentene i de syv største produsentene og distributørene for film og
4642 TV-programmer i USA: Walt Disney, Sony Pictures Entertainment, MGM,
4643 Paramount Pictures, Twentieth Centory Fox, Universal Studios og Warner
4644 Brothers.
4645 </p><p>
4646
4647
4648 Valenti er den tredje presidenten i MPAA.  Ingen president før ham har hatt
4649 like mye innflytelse over organisasjonen, eller over Washington.  Valenti,
4650 som kommer fra Texas, har mestret den viktigste politiske enkeltferdighet
4651 som trengs av en fra sørstatene &#8211; evnen til å fremstå enkel og treg
4652 mens en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller fortsatt en enkel
4653 og ydmyk mann.  Men denne mannen, som har MBA fra Harvard, skrevet fire
4654 bøker, fullført videregående skole i en alder av femten år, og fløyet mer
4655 enn femti kampoppdrag under andre verdenskrig, er ingen vanlig mann.  Da
4656 Valenti kom til Washington, mestret han byen like godt som en innfødt.
4657 </p><p>
4658 Ved å forsvare kunstnerisk frihet og ytringsfrihet som vår kultur er
4659 avhengig av, har MPAA gjort viktig og positivt arbeid.  Ved å utarbeide
4660 MPAAs klassifiseringsystem har de antagelig unngått betydelig skade på
4661 talefriheten.  Men det er et aspekt ved organisasjonens mål som både er det
4662 mest radikale og det viktigste. Dette er organisasjonens innsats,
4663 personifisert i alt Valenti gjør, for å omdefinere hva <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
4664 eiendom</span>»</span> betyr.
4665 </p><p>
4666 Valentis vitnemål i 1982 til Kongressen setter perfekt ord på denne
4667 strategien:
4668 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4669 Uansett hvilke sterke argumenter som fremmes, uansett angrep og motangrep,
4670 uansett herjing og roping, så vil fornuftige menn og kvinner komme tilbake
4671 til det fundamentale i saken, det sentrale tema som holder liv i hele denne
4672 debatten: <span class="emphasis"><em>Eiere av kreative eiendomsretter må tildeles de samme
4673 rettigheter og beskyttelser som alle andre eiendomseiere i
4674 landet</em></span>.  Det er det som er saken.  Det er det som er spørsmålet.
4675 Og det er fundamentet som hele denne høringen og debatten som følger må
4676 legge til grunn for saken.<a href="#ftn.idp8608032" class="footnote" name="idp8608032"><sup class="footnote">[116]</sup></a>
4677 </p></blockquote></div><p>
4678
4679 Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis
4680 retorikk, er strålende og enkel, og strålede fordi den er enkel.  Det
4681 <span class="quote">«<span class="quote">sentrale temaet</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">fornuftige menn og kvinner</span>»</span>
4682 vil komme tilbake til er dette: <span class="quote">«<span class="quote">Kreative eiendomseiere må få de samme
4683 rettigheter og beskyttelse som gis til alle andre eiendomseiere i
4684 nasjonen.</span>»</span>  Det finnes ikke annenrangs borgere, kunne Valenti
4685 fortsatt.  Det bør ikke finnes annenrangs eiendomseiere.
4686 </p><p>
4687 Denne påstanden har en åpenbar og kraftig intuitiv appell.  Den er uttrykt
4688 med slik klarhet for å gjøre idéen like åpenbar som oppfatningen om at vi
4689 bruker avstemning til å velge presidenter.  Men faktum er at det ikke er mer
4690 ekstreme påstander fremmet av <span class="quote">«<span class="quote">noen</span>»</span> som er seriøs i denne
4691 debatten enn denne påstanden fra Valenti.  Jack Valenti, uansett hvor
4692 hyggelig og briljant han fremstår, er kanskje nasjonens fremste ekstremist
4693 når det gjelder egenskapene og rekkevidden for <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
4694 eiendom.</span>»</span>  Hans syn har <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> fornuftig
4695 forbindelse til vår faktiske juridiske tradisjon, selv om subtile påvirkning
4696 fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen på denne tradisjonen, i
4697 hvert fall i Washington.
4698 </p><p>
4699 Mens <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> helt klart er <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> på
4700 en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<a href="#ftn.idp8616976" class="footnote" name="idp8616976"><sup class="footnote">[117]</sup></a> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
4701 heller ikke være, at <span class="quote">«<span class="quote">eiere av kreativ eiendom</span>»</span> har fått
4702 <span class="quote">«<span class="quote">tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre
4703 eiendomseiere.</span>»</span>  Faktisk ville det være en radikal og radikalt
4704 uønsket endring i vår tradisjon hvis eiere av kreativ eiendom ble gitt de
4705 samme rettighetene som alle andre eiendomseiere.
4706 </p><p>
4707 Valenti vet dette.  Men han snakker på vegne av en industri som ikke bryr
4708 seg om vår tradisjon og verdiene den representerer.  Han snakker i stedet
4709 for en industri som sloss for å gjeninnføre tradisjonen som britene gjorde
4710 slutt på i 1710.  I en verden skapt av endringene Valenti foreslår, vil et
4711 fåtall mektige aktører utøve kraftig kontroll over hvordan vår kreative
4712 kultur får utvikle seg.
4713 </p><p>
4714
4715 Jeg har to formål med dette kapittelet.  Det første er å overbevise deg om
4716 at historisk sett er Valentis påstander helt feil.  Det andre er å
4717 overbevise deg om at det ville være fryktelig galt av oss å avvise historien
4718 vår.  Vi har alltid behandlet kreative eiendomsretter forskjellig fra
4719 rettighetene som hører til alle andre eiendomseiere. De har aldri vært
4720 like.  Og de bør aldri bli like, uansett hvor lite intuitivt det kan virke,
4721 for å gjøre dem like ville være å fundamentalt svekke muligheten for nye
4722 skapere til å skape. Kreativitet er avhengig av at eierne av kreativitet
4723 ikke har perfekt kontroll.
4724 </p><p>
4725 Organisasjoner som MPAA, der styret inkluderer de mektigste av den gamle
4726 garde, har liten interesse, på tross av deres retorikk, i å sikre at det nye
4727 kan erstatte dem.  Ingen organisasjon har det.  Ingen person har det.  (Spør
4728 for eksempel meg om jobbsikkerhet.)  Det som er bra for MPAA er ikke
4729 nødvendigvis bra for Amerika.  Et samfunn som forsvarer idealene til en fri
4730 kultur må spesielt ta vare på muligheten for ny kreativitet til å true den
4731 gamle.
4732 </p><p>
4733 <span class="strong"><strong>For å få</strong></span> et lite hint om at det er noe
4734 fundamentalt galt med Valentis argument trenger vi ikke se lenger en til
4735 Grunnloven til USA.
4736 </p><p>
4737 Forfatterne av vår Grunnlov elsket <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span>  Faktisk elsket
4738 de eiendom så sterkt at de bygde inn en viktig forutsetning i Grunnloven.
4739 Hvis myndigheten tar din eiendom &#8211; hvis den kondemnerer huset ditt
4740 eller eksproprierer et stykke land fra gården din &#8211; så er det et krav,
4741 ifølge det femte grunnlovstilleggets <span class="quote">«<span class="quote">beslagleggingsavsnitt,</span>»</span>
4742 at du må få <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> for det som blir
4743 beslaglagt.  Grunnloven garanterer dermed at eiendom på en måte er
4744 ukrenkelig.  Den kan <span class="emphasis"><em>aldri</em></span> tas fra eiendomseieren med
4745 mindre myndighetene betaler for det privilegiet.
4746 </p><p>
4747
4748 Likevel snakker den samme Grunnloven svært annerledes om det Valenti kaller
4749 <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom.</span>»</span>  I bestemmelsen som gir Kongressen myndighet
4750 til å skape <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom,</span>»</span> <span class="emphasis"><em>krever</em></span>
4751 Grunnloven at Kongressen etter en <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tid</span>»</span> tar tilbake
4752 rettighetene den har delt ut, og lar den <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendommen</span>»</span>
4753 falle i det fri og bli allemannseie.  Men når kongressen gjør dette, når
4754 utløpet av vernetiden <span class="quote">«<span class="quote">tar</span>»</span> din opphavsrett og overleverer den
4755 til allemannseiet, så har ikke Kongressen noe pålegg om å betale
4756 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> for dette <span class="quote">«<span class="quote">beslaget.</span>»</span> I
4757 stedet krever den samme Grunnloven som krever kompensasjon når det gjelder
4758 landområder, at du skal miste din <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span> helt uten
4759 kompensasjon overhodet.
4760 </p><p>
4761 Grunnloven sier dermed rett frem at disse to formene for eiendom ikke skal
4762 tildeles de samme rettighetene.  De skal tydelig behandles forskjellig.
4763 Valenti ber dermed ikke bare om at vår tradisjon skal endres når han
4764 argumenterer med at eiere av kreativ eiendom skal få de samme rettighetene
4765 som enhver annen eiendomseier.  Han argumenterer effektivt  for å endre
4766 selve Grunnloven.
4767 </p><a class="indexterm" name="idxjeffersonthomas"></a><p>
4768 Å argumentere for en endring i Grunnloven vår er ikke nødvendigvis galt.
4769 Det var mye i vår originale Grunnlov som helt tydelig var galt. Grunnloven
4770 av 1789 forsvarte slaveri.  Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet for
4771 å bli valgt.  Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like mange
4772 stemmer til presidenten og hans egen visepresident (som den gjorde i 1800).
4773 Grunnlovsforfatterne var uten tvil ekstraordinære, men jeg vil være den
4774 første til å innrømme at de gjorde store feil.  Vi har siden avvist noen av
4775 disse feilene, og det er uten tvil andre som vi også burde avvise.  Så
4776 argumentet mitt er ikke at bare siden Jefferson gjorde det, så bør også vi
4777 gjøre det.
4778 </p><p>
4779 I stedet er mitt argument at siden Jefferson gjorde det, bør vi i det minste
4780 forsøke å forstå <span class="emphasis"><em>hvorfor</em></span>. Hvorfor avviste
4781 grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, påstanden om
4782 at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som all annen
4783 eiendom?  Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes et
4784 allemannseie?
4785 </p><a class="indexterm" name="idp8641840"></a><p>
4786 For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien
4787 til disse <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsrettene,</span>»</span> og kontrollen de har
4788 muliggjort.  Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært
4789 definert, så har vi bedre mulighet til å stille spørsmålene som bør være i
4790 kjernen av denne krigen: Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> kreativ eiendom
4791 bør beskyttes, men hvordan.  Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> vi vil
4792 håndheve rettighetene som lovverket gir til eiere av kreativ eiendom, men
4793 hvordan den spesifikke blandingen av rettigheter bør være.  Ikke
4794 <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> artister bør få betalt, men hvorvidt
4795 institusjoner utformet for å sikre at artister får betalt også må
4796 kontrollere hvordan kultur utvikler seg.
4797 </p><a class="indexterm" name="idxfreeculturefourmodalitiesofconstrainton"></a><a class="indexterm" name="idxregulationfourmodalitiesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasexpostregulationmodality"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality"></a><p>
4798
4799
4800
4801 For å svare på disse spørsmålene trenger vi en mer generell måte å snakke om
4802 hvordan eiendom er beskyttet.  For å være presis så trenger vi en mer
4803 generell måte enn det som det begrensede språket til lovverket tillater.  I
4804 <em class="citetitle">Code and Other Laws of Cyberspace</em> brukte jeg en enkel
4805 modell for å representere dette mer generelle perspektivet.  For enhver
4806 spesifikk rettighet eller regulering, spør denne modellen hvordan fire ulike
4807 reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller
4808 reguleringen.  Jeg representerte det med dette diagrammet:
4809 </p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8659184"></a><p>
4810 I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som
4811 er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert
4812 tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en
4813 regulering eller som en rettighet.  For enkelhets skyld vil jeg kun omtale
4814 det som en regulering.)  Ovalene representerer fire måter for hvordan
4815 individet eller gruppen kan reguleres &#8211; enten begrenset eller
4816 alternativt muliggjort.  Lovverket er den mest åpenbare begrensningen (i
4817 hvert fall for advokater).  Den begrenser ved å true med straff i ettertid
4818 hvis forhåndsbestemte regler blir brutt.  Dermed, hvis du for eksempel
4819 bevisst krenker Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste
4820 CD og legge den ut på nettet, så kan du bli straffet med en bot på
4821 150 000 dollar.  Boten er en <span class="quote">«<span class="quote">ex post</span>»</span> (etter hendelsen)
4822 straff for å bryte en <span class="quote">«<span class="quote">ex ante</span>»</span> (før hendelsen) regel .  Den
4823 pålegges av staten.<a class="indexterm" name="idp8662160"></a>
4824 </p><a class="indexterm" name="idp8663392"></a><p>
4825 Normer er en annen type begrensning.  De kan også straffe et individ for å
4826 bryte en regel.  Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke
4827 (eller ikke bare) fra staten.  Det er kanskje ingen lov mot spytting, men
4828 det betyr ikke at du ikke blir straffet hvis du spytter på bakken mens du
4829 står i en kinokø.  Straffen er kanskje ikke veldig streng, men avhengig av
4830 fellesskapet, så kan den uten problemer være strengere enn mange straffer
4831 som påføres av staten. Det som er skillet er ikke hvor alvorlig regelen
4832 håndheves, men hva som er kilden til håndhevelsen.
4833 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints"></a><p>
4834 Markedet er en tredje type begrensning.  Dets begrensing skjer gjennom
4835 betingelser.  Du kan gjøre X hvis du betaler Y, og du vil få betalt M hvis
4836 du gjør N.  Disse begrensningene er åpenbart ikke uavhengig av lover og
4837 normer &#8211; det er eiendomsretten som definerer hva som må kjøpes før det
4838 skal kunne tas på lovlig vis, og det er normer som sier hva det er greit å
4839 selge.  Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og
4840 kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger for hvordan
4841 et individ eller en gruppe kan oppføre seg.
4842 </p><a class="indexterm" name="idp8667184"></a><p>
4843 Til slutt, og kanskje for øyeblikket det mest mystiske,
4844 <span class="quote">«<span class="quote">arkitektur</span>»</span> &#8211; den fysiske verden slik den oppleves
4845 &#8211; er en begrensning på adferd.  En nedrast bro kan begrense din
4846 mulighet til å komme over en elv.  Jernbanespor kan begrense et samfunns
4847 mulighet til å holde ved like sitt sosiale liv.  På samme måte som med
4848 markedet, påfører ikke arkitektur sine begrensninger via <span class="quote">«<span class="quote">ex
4849 post</span>»</span> straff.  I stedet, også på samme måte som med markedet, påfører
4850 arkitektur sine begrensninger gjennom samtidige betingelser.  Disse
4851 betingelsene blir ikke håndhevet av domstolene som håndhever kontrakter,
4852 eller av politiet som straffer tyveri, men av naturen, av
4853 <span class="quote">«<span class="quote">arkitektur.</span>»</span>Hvis en 200 kilos steinblokk sperrer veien din, så
4854 er det gravitasjonsloven som håndhever den begrensningen. Hvis en 500
4855 dollars flybillett står mellom deg og en flytur til New York, så er det
4856 markedet som håndhever den begrensningen.
4857 </p><a class="indexterm" name="idp8672832"></a><a class="indexterm" name="idp8674208"></a><a class="indexterm" name="idp8675536"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
4858
4859
4860
4861 Det første poenget om disse fire reguleringsmodalitetene er åpenbart: De
4862 påvirker hverandre.  Restriksjoner pålagt av en kan forsterke en annen,
4863 eller restriksjoner pålagt av en kan bli undergravd av en annen.
4864 </p><p>
4865 Det andre poenget følger direkte fra dette: Hvis vi ønsker å forstå den
4866 effektive friheten som enhver har på et bestemt tidspunkt til å gjøre en
4867 bestemt ting, må vi vurdere hvordan disse fire modalitetene virker sammen.
4868 Uansett om det er andre begrensninger eller ikke (det kan det godt være, jeg
4869 påstår ikke at listen er komplett), så er disse fire blant de
4870 viktigste. Eventuelle lovendringer (uansett om den øker kontroll eller øker
4871 frihet) må vurdere hvordan disse fire i særdeleshet virker sammen.
4872 </p><a class="indexterm" name="idp8680864"></a><a class="indexterm" name="idp8681664"></a><a class="indexterm" name="idp8682480"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
4873 Så la oss for eksempel vurdere <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> til å kjøre fort i
4874 bil.  Den friheten er delvis begrenset av lovverket: fartsgrenser som sier
4875 hvor fort du kan kjøre på bestemte steder til bestemte tidspunkt.  Det er
4876 delvis begrenset av arkitektur: for eksempel fartshumper får de fleste
4877 rasjonelle sjåfører til å senke farten.  Fartssperrer i busser er et annet
4878 eksempel, på den makshastigheten som en fører kan kjøre.  Friheten er delvis
4879 begrenset av markedet: Drivstoffeffektiviteten faller etter hvert som
4880 hastigheten øker, slik at prisen på bensin indirekte begrenser hastighet.
4881 Og til slutt, normene i et nærmiljø kan kanskje begrense friheten til å
4882 kjøre fort.  Kjør i 80 km/t forbi skolen i ditt nabolag, og du vil antagelig
4883 bli straffet av naboene.  Den samme normen vil ikke være like effektiv i en
4884 annen by, eller om natten.
4885 </p><p>
4886
4887 Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens
4888 disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en
4889 spesiell rolle i å påvirke de tre andre.<a href="#ftn.idp8690048" class="footnote" name="idp8690048"><sup class="footnote">[118]</sup></a> Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
4890 redusere begrensningene til en bestemt modalitet.  Loven kan brukes slik til
4891 å øke skattene på bensin for slik å øke incentivene til å kjøre saktere.
4892 Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det
4893 vanskeligere å kjøre raskt.  Loven kan brukes til å finansiere
4894 reklamekampanjer som stigmatiserer stygg kjøring, eller loven kan brukes til
4895 å kreve at andre lover blir mer strengere &#8211; et føderalt krav som sier
4896 at delstatene må redusere fartsgrensene &#8211; for slik å gjøre det mindre
4897 attraktivt å kjøre fort.
4898 </p><a class="indexterm" name="idp8692864"></a><a class="indexterm" name="idp8695632"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1361.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8699232"></a><p>
4899 Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret.  For å
4900 forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom
4901 på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid.  En
4902 begrensning påført av en modalitet kan bli fjernet av en annen.  En frihet
4903 muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.<a href="#ftn.idp8701024" class="footnote" name="idp8701024"><sup class="footnote">[119]</sup></a>
4904 </p><a class="indexterm" name="idp8710784"></a><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
4905 Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor,
4906 eller hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har kjørt kampanje
4907 mot Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten.  Denne modellen
4908 hjelper oss å forstå hvorfor slik kampanje gir mening.
4909 </p><p>
4910 La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett:
4911 </p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp8720576"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
4912
4913
4914 Det er balanse mellom lovverk, normer, marked og arkitektur.  Lovverket
4915 begrenser muligheten til å kopiere og dele innhold, ved å pålegge straff for
4916 dem som kopierer og deler innhold.  Denne straffen er forsterket av
4917 teknologier som gjør det vanskelig å kopiere og dele innhold (arkitektur),
4918 og dyrt å kopiere og dele innhold (marked).  Til slutt er disse straffene
4919 mildnet av normer som vi alle gjenkjenner &#8211; et eksempel er barn som
4920 tar opp andre barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale
4921 kan det godt hende er brudd på opphavsretten, men normene i vårt samfunn (i
4922 hvert fall før Internett) hadde ikke noe problem med denne form for
4923 opphavsrettsbrudd.
4924 </p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp8727280"></a><a class="indexterm" name="idp8728384"></a><a class="indexterm" name="idp8729200"></a><p>
4925 Så kommer Internett, eller mer presist, teknologier som MP3-er og
4926 p2p-fildeling.  Nå endrer begrensningene fra arkitektur seg dramatisk, og
4927 det samme gjør begrensningene fra markedet.  Og etter hvert som både
4928 markedet og arkitekturen roer ned sin regulering av opphavsrett, hoper
4929 normene seg opp.  Den glade balansen (i hvert fall for krigerne) i livet før
4930 Internett blir en effektiv anarkistat etter Internett.
4931 </p><a class="indexterm" name="idp8731024"></a><a class="indexterm" name="idp8732464"></a><a class="indexterm" name="idp8733792"></a><p>
4932
4933 Dermed, som konsekvens, fornuften i, og begrunnelsen for, krigernes
4934 respons. Teknologien er endret, sier krigerne, og effekten av denne
4935 endringen når den kjøres igjennom markedet og normene, er at balansen i
4936 beskyttelsen av opphavsrettseierenes rettigheter har gått tapt. Dette er
4937 Irak etter Saddams fall, men denne gangen er det ingen regjering som
4938 rettferdiggjør ranet som fulgte.
4939 </p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1381.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8738608"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
4940 Hverken denne analysen eller konklusjonene som følger av den er nye for
4941 krigerne.  Faktisk ble denne blandingen av regulatoriske modaliteter, i en
4942 <span class="quote">«<span class="quote">hvitebok</span>»</span> utarbeidet av handelsdepartementet (og sterkt
4943 påvirket av opphavsrettskrigerne) i 1995, allerede identifisert, og
4944 strategien for å respondere kartlagt den gang.  Som svar på endringene som
4945 Internett hadde ført til, argumenterte hviteboken (1) Kongressen burde
4946 styrke immateriallovene, (2) bedrifter burde ta i bruk nyskapende
4947 markedsføringsteknikker, (3) teknologer burde anstrenge seg for å utvikle
4948 kode som beskyttet opphavsrettsbeskyttet materiale og (4) lærere burde lære
4949 opp unger til å beskytte opphavsretten bedre.
4950 </p><a class="indexterm" name="idp8743280"></a><a class="indexterm" name="idp8744656"></a><a class="indexterm" name="idp8745984"></a><a class="indexterm" name="idp8746800"></a><p>
4951
4952 Denne blandede strategien var akkurat det opphavsretten trengte &#8211; hvis
4953 den skulle bevare den bestemte balansen som eksisterte før endringen som ble
4954 påført av Internett. Og det er akkurat det vi bør forvente at
4955 innholdsindustrien presser på for.  Det er så amerikansk som det kan bli å
4956 anse det lykkelige livet du allerede har som en rettighet, og se til
4957 rettsvesenet for å beskytte det hvis det kommer noe for å endre dette
4958 lykkelige livet.  Huseiere som bor i en flomslette nøler ikke med å be
4959 myndighetene om å gjenoppbygge (og gjenoppbygge på nytt) når en flom
4960 (arkitektur) raderer bort eiendommen deres (lov).  Bønder nøler ikke med å
4961 be  om erstatning fra myndighetene når et virus (arkitektur) utsletter
4962 avlingen deres.  Fagforeninger nøler ikke med å be myndighetene om
4963 erstatning når import (marked) tar knekken på USAs stålindustri.
4964 </p><a class="indexterm" name="idp8750464"></a><a class="indexterm" name="idp8751776"></a><a class="indexterm" name="idp8753104"></a><p>
4965 Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens
4966 kampanje for å beskytte seg selv mot de skadelige konsekvensene av en
4967 teknologisk nyvinning.  Jeg ville være den siste personen til å hevde at den
4968 endrede teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på
4969 innholdsindustriens måte å gjøre forretninger på, eller som John Seely Brown
4970 beskriver det, dens <span class="quote">«<span class="quote">inntektsarkitektur.</span>»</span>
4971 </p><a class="indexterm" name="idp8755504"></a><a class="indexterm" name="idp8756336"></a><a class="indexterm" name="idp8757456"></a><a class="indexterm" name="idp8758272"></a><a class="indexterm" name="idp8759088"></a><a class="indexterm" name="idp8759904"></a><a class="indexterm" name="idp8760720"></a><a class="indexterm" name="idp8761536"></a><p>
4972 Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene,
4973 så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Selv om teknologi har
4974 svekket en bestemt måte å drive forretninger, så er det ingen selvfølge at
4975 myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive
4976 forretninger.  Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent
4977 av sitt tradisjonelle filmmarked til den fremvoksende teknologien
4978 digitalkamera.  <a href="#ftn.idp8763264" class="footnote" name="idp8763264"><sup class="footnote">[120]</sup></a> Tror noen at
4979 myndighetene bør bannlyse digitalkamera kun for å støtte Kodak?  Motorveier
4980 har svekket frakt via jernbanen.  Er det noen som mener vi bør bannlyse
4981 vogntog fra veiene <span class="emphasis"><em>med det formål</em></span> å beskytte jernbanen?
4982 Eller nærmere temaet i denne boka, så har trådløse kanalskiftere svekket
4983 hvor <span class="quote">«<span class="quote">klebrig</span>»</span> TV-reklamen er (hvis en kjedelig reklame kommer
4984 på TV-en, så gjør fjernkontrollen det enkelt å bytte kanal), og det kan godt
4985 være at denne endringen har svekket markedet for TV-reklame.  Men er det
4986 noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å styrke kommersielt TV?
4987 (Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en gang i sekundet, eller til
4988 å begrense seg til ti kanalbytter i timen?)
4989 </p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp8770496"></a><a class="indexterm" name="idp8771312"></a><a class="indexterm" name="idp8772128"></a><a class="indexterm" name="idp8773232"></a><a class="indexterm" name="idp8774048"></a><a class="indexterm" name="idp8774864"></a><p>
4990 Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et
4991 fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri
4992 handel, er ikke myndighetenes rolle å understøtte én bestemt måte å gjøre
4993 forretninger mot andre måter.  Deres rolle er ikke å velge vinnere, og
4994 beskytte dem mot tap.  Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi
4995 aldri fått noen fremgang.  Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i
4996 1991, i et notat som kritiserte programvarepatenter, at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte
4997 selskaper har interesse av å ekskludere fremtidige
4998 konkurrenter.</span>»</span><a href="#ftn.idp8776944" class="footnote" name="idp8776944"><sup class="footnote">[121]</sup></a> Og i forhold til
4999 et nystartet selskap har etablerte selskaper også andre virkemidler.  (Tenk
5000 RCA og FM-radio.) En verden hvor konkurrenter med nye idéer må sloss ikke
5001 bare mot markedet, men også mot myndighetene, er en verden hvor konkurrenter
5002 med nye idéer ikke vil lykkes.  Det er en verden i stillstand og økende
5003 konsentrert stagnering.  Det er Sovjetunionen under Brezhnev.
5004 </p><p>
5005 Dermed, selv om det er forståelig at bransjer truet av ny teknologi som
5006 endrer måten de gjør forretninger på ser mot regjeringen for beskyttelse, så
5007 er det en spesiell plikt hos beslutningstakere å garantere at den
5008 beskyttelsen ikke blokkerer fremgang.  Det er med andre ord en plikt hos
5009 beslutningstagerne å sikre at endringene de skaper som svar til dem som blir
5010 skadet av teknologiske endringer, er endringer som bevarer incentiver og
5011 muligheter for nyskapning og endring.
5012 </p><a class="indexterm" name="idp8780528"></a><a class="indexterm" name="idp8781616"></a><a class="indexterm" name="idp8782464"></a><p>
5013 I sammenheng med lover som regulerer ytringer &#8211; hvilket åpenbart
5014 inkluderer opphavsrettsloven &#8211; er plikten enda sterkere.  Når
5015 industrien klager over teknologier som endrer seg, og ber Kongressen om å
5016 svare på en måte som belaster ytring og kreativitet, bør beslutningstakere
5017 være spesielt skeptiske til forespørselen.  Det er alltid en dårlig avtale
5018 for myndighetene å begynne å regulere ytringsmarkeder.  Risikoene og farene
5019 med det spillet er spesifikt årsaken til at vår grunnlovsforsamling laget
5020 første grunnlovstillegg: <span class="quote">«<span class="quote">Kongressen skal ikke vedta noen lov som
5021 &#8230;  begrenser ytringsfriheten.</span>»</span> Så når Kongressen blir spurt om
5022 å vedta lover som ville <span class="quote">«<span class="quote">begrense</span>»</span> ytringsfriheten, bør den
5023 vurdere &#8211; svært nøye &#8211; hvorvidt slik regulering er berettiget.
5024 </p><a class="indexterm" name="idp8786304"></a><a class="indexterm" name="idp8787440"></a><p>
5025
5026 Mitt argument akkurat nå har derimot ingenting med hvorvidt endringene som
5027 blir fremmet av opphavsrettskrigerne er <span class="quote">«<span class="quote">berettiget.</span>»</span>  Mitt
5028 argument er om endringenes effekt. Før vi starter på spørsmålet om
5029 berettigelse, et vanskelig spørsmål som i stor grad er avhengig av våre
5030 verdier, så bør vi først spørre hvorvidt vi forstår effekten av endringen
5031 som innholdsindustrien ønsker.
5032 </p><p>
5033 Her følger metaforen som forklarer argumentet.
5034 </p><a class="indexterm" name="idxmllerpaulhermann"></a><a class="indexterm" name="idxddt"></a><a class="indexterm" name="idxinsecticideenvironmentalconsequencesof"></a><a class="indexterm" name="idxfarming"></a><p>
5035 I 1873 ble kjemikaliet DDT fremstilt første gang.  I 1948 vant den
5036 sveitsiske kjemikeren Paul Hermann Müller nobelprisen for sitt arbeid med å
5037 demonstrere de insektsdrepende egenskapene til DDT.  I løpet av 1950-tallet
5038 ble insektsmiddelet mye brukt rundt om i verden for å drepe sykdomsbærende
5039 skadedyr.  Det ble også brukt til å øke landbruksproduksjonen.
5040 </p><p>
5041 Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr, eller
5042 å øke avlingene.  Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og
5043 verdifullt, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
5044 </p><a class="indexterm" name="idp8799200"></a><a class="indexterm" name="idp8800016"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
5045 Men i 1962 publiserte Rachel Carson <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
5046 som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede
5047 miljømessige konsekvenser.  Fugler mistet evnen til å reprodusere seg.  Hele
5048 kjeder i økologien holdt på å bli ødelagt.
5049 </p><p>
5050 Ingen gikk inn for å ødelegge miljøet.  Paul Müller hadde ikke som mål å
5051 skade fugler.  Men arbeidet med å løse ett sett med problemer laget et nytt
5052 sett som, etter noens syn, var mye verre enn de problemene som opprinnelig
5053 ble angrepet.  Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket
5054 var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer
5055 miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse.
5056 </p><a class="indexterm" name="idp8804656"></a><a class="indexterm" name="idp8805904"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
5057
5058 Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke
5059 University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en
5060 <span class="quote">«<span class="quote">miljøbevegelse</span>»</span> for kulturen.<a href="#ftn.idp8810048" class="footnote" name="idp8810048"><sup class="footnote">[122]</sup></a>  Hans poeng, og poenget når jeg argumenterer for et <span class="quote">«<span class="quote">
5061 balansert syn i dette kapittelet, </span>»</span> er for å vise til, ikke bare
5062 fordelene, men også ulempene, og at opphavsretten ikke har feil mål.  Eller
5063 at forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide, eller at musikk bør gis
5064 bort <span class="quote">«<span class="quote">gratis.</span>»</span>  Poenget er at noen av måtene som vi kan bruke
5065 for å beskytte forfattere, vil ha uventede konsekvenser for det kulturelle
5066 miljøet, ganske likt slik DDT hadde det for det naturlige miljøet.  Og på
5067 samme måte som kritikk mot DDT ikke er å støtte malaria eller et angrep på
5068 bønder, så er heller ikke kritikk av et bestemt sett med reguleringer som
5069 beskytter opphavsretten en støtte til anarki eller et angrep på forfattere.
5070 Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme på hvordan
5071 våre handlinger påvirker dette miljøet.
5072 </p><a class="indexterm" name="idp8814016"></a><p>
5073 Mitt argument for å vise til, og få frem et balansert bilde av fordeler og
5074 ulemper i dette kapittelet, er et forsøk på å kartlegge akkurat denne
5075 effekten.  Det er ingen tvil om at teknologien til Internett har hatt
5076 dramatisk effekt på muligheten for opphavsrettseierne til å beskytte
5077 innholdet sitt.  Men det bør heller ikke være noen tvil om at når du slår
5078 sammen alle endringene i opphavsrettsloven over tid, pluss den teknologiske
5079 endringen som Internett gjennomgår akkurat nå, vil netto effekt av disse
5080 endringene ikke bare være at opphavsrettsvernede verk blir effektivt
5081 beskyttet.  I tillegg, og stort sett oversett, er netto effekt av denne
5082 massive økningen i beskyttelse også vil være ødeleggende for
5083 kreativitetsmiljøet.
5084 </p><a class="indexterm" name="idp8817200"></a><p>
5085 For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for
5086 fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn om denne myggen ble borte.
5087 </p><a class="indexterm" name="idp8819344"></a><a class="indexterm" name="idp8820656"></a><a class="indexterm" name="idp8822096"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8824560"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp8829440"></a><a class="indexterm" name="idp8830576"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp8835056"></a><p>
5088 USA kopierte engelsk opphavsrettslov.  Egentlig kopierte og forbedret vi
5089 engelsk opphavsrettslov.  Grunnloven vår gjør formålet med <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
5090 eiendom</span>»</span> helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det
5091 engelske mål om å unngå for mektige utgivere.
5092 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusinconstitutionalprogressclause"></a><p>
5093 Myndigheten til å etablere <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendoms</span>»</span>-rettigheter gis
5094 til Kongressen på en måte som, i hvert fall for i forhold til vår Grunnlov,
5095 er veldig uvanlig.  Artikkel I, del 8, setningsdel 8 i grunnloven vår lyder:
5096 </p><p>
5097
5098 Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap og nyttig
5099 kunst ved å sikre forfattere og oppfinnere, i et begrenset tidsrom,
5100 eksklusive rettigheter til sine respektive skrifter og oppdagelser.  Vi
5101 kaller dette <span class="quote">«<span class="quote">Fremskrittsbestemmelsen,</span>»</span> og legg merke til hva
5102 denne bestemmelsen ikke sier. Den sier ikke at Kongressen har myndighet til
5103 å dele ut <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsretter.</span>»</span>  Den sier at Kongressen
5104 har myndighet til <span class="emphasis"><em>å fremme fremskritt</em></span>.  Tildeling av
5105 myndighet er dets formål, og dets formål er for fellesskapet. Formålet er
5106 ikke å berike utgivere, og formålet er heller ikke hovedsaklig å belønne
5107 forfattere.
5108 </p><a class="indexterm" name="idp8843824"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
5109 Fremskrittsbestemmelsen begrenser uttrykkelig varigheten for
5110 opphavsretten. Som vi så i kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, begrenset engelskmennene varigheten i opphavsretten
5111 for å sikre at noen få ikke kunne utøve uforholdsmessig stor kontroll over
5112 kulturen ved å utøve uforholdsmessig kontroll over publisering.  Vi kan anta
5113 at grunnlovsforfatterne tok etter England med et lignende formål.  Faktisk
5114 forsterket grunnlovsforfatterne, i motsetning til engelskmennene, dette
5115 formålet ved å kreve at opphavsretten kun gjaldt <span class="quote">«<span class="quote">forfattere.</span>»</span>
5116 </p><a class="indexterm" name="idp8851648"></a><a class="indexterm" name="idp8852464"></a><a class="indexterm" name="idp8853584"></a><p>
5117 Utformingen av Fremskrittsbestemmelsen reflekterer noe om Grunnlovens
5118 utforming generelt.  For å unngå et problem bygget grunnlovsforfatterne en
5119 struktur.  For å hindre at for mye makt samlet seg hos utgiverne, bygde de
5120 en struktur som holdt opphavsretten vekk fra utgiverne og gjorde vernetiden
5121 kort.  For å hindre at for mye makt samlet seg hos en kirke, forbød de
5122 føderale myndigheter å etablere en kirke.  For å hindre at for mye makt
5123 samlet seg hos de føderale myndigheter bygget de strukturer som forsterket
5124 makten til delstatene &#8211; inkludert i Senatet, hvis medlemmer på den
5125 tiden ble utpekt av delstatene, og en valgforsamling, også utpekt av
5126 delstatene, som valgte president.  I hvert tilfelle, bygget de en
5127 <span class="emphasis"><em>struktur</em></span> av kontrollmekanismer inn i den
5128 konstitusjonelle rammen, strukturert for å hindre ellers uunngåelig
5129 maktkonsentrering.
5130 </p><a class="indexterm" name="idp8855296"></a><a class="indexterm" name="idp8858176"></a><p>
5131 Jeg tviler på at deltagerne i grunnlovsforsamlingen vil kjenne igjen
5132 reguleringen vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i dag.  Omfanget av den
5133 regulering går langt ut over alt de noensinne vurderte.  For å begynne å
5134 forstå hva de gjorde trenger vi å sette vår <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i
5135 sammenheng: Vi trenger å se hvordan den har endret seg i løpet av de 210
5136 årene som har gått siden de først avgjorde dens utforming.
5137 </p><a class="indexterm" name="idp8861488"></a><a class="indexterm" name="idp8862864"></a><a class="indexterm" name="idp8864240"></a><a class="indexterm" name="idp8865568"></a><p>
5138
5139 Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i
5140 teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt
5141 konsentrering av markedsmakt.  Etter begrepene i vår modell, startet vi her:
5142 </p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figur 10.5. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5143 Vi kommer til å ende opp her:
5144 </p><div class="figure"><a name="fig-1442"></a><p class="title"><b>Figur 10.6. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1442.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5145
5146 La meg forklare hvordan.
5147
5148 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp8879856"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
5149 Da den første Kongressen vedtok loven for å beskytte kreativ eiendom, møtte
5150 den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom som
5151 engelskmennene hadde blitt konfrontert med i 1774.  Flere delstater hadde
5152 vedtatt lover som beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene
5153 enkelt og greit var tillegg til rettspraksisrettigheter som allerede
5154 beskyttet kreativt forfatterskap.<a href="#ftn.idp8883744" class="footnote" name="idp8883744"><sup class="footnote">[123]</sup></a> Dette
5155 betød at det ikke var noe garantert allemannseie i USA i 1790.  Hvis
5156 opphavsretten var beskyttet av rettspraksis, så var det ingen enkel måte å
5157 vite hvorvidt et verk publisert i USA var kontrollert eller fritt.  Akkurat
5158 som i England ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for
5159 utgivere å basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og
5160 distribuere verk.
5161 </p><a class="indexterm" name="idp8889232"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
5162 Denne usikkerheten tok slutt da Kongressen vedtok lovgiving som tildelte
5163 opphavsrettigheter.  Da føderal lov overstyrer enhver motstridende
5164 delstatslov, fortrengte den føderale beskyttelsen av opphavsrettsbeskyttede
5165 verk enhver beskyttelse fra delstatslover. På samme måte som Statute of Anne
5166 i England betød at opphavsrettsbeskyttelsen for alle engelske verk utløp,
5167 betød føderale vedtekter at alle delstatsopphavsretter også utløp.
5168 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightrenewabilityof"></a><p>
5169 I 1790 vedtok Kongressen den første opphavsrettsloven.  Den opprettet en
5170 føderal opphavsrett og sikret opphavsretten i fjorten år.  Hvis en forfatter
5171 var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge å fornye
5172 opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år.  Hvis han ikke fornyet
5173 opphavsretten, så ble hans verk en del av allemannseien.
5174 </p><a class="indexterm" name="idp8896080"></a><p>
5175 Selv om det ble skapt mange verk i USA i de første 10 årene til republikken,
5176 så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
5177 opphavsrettsregimet.  Av alle verk skapt i USA både før 1790 og fra 1790
5178 fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
5179 domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
5180 14 år.<a href="#ftn.idp8898384" class="footnote" name="idp8898384"><sup class="footnote">[124]</sup></a>
5181 </p><a class="indexterm" name="idp8902688"></a><a class="indexterm" name="idp8903904"></a><p>
5182
5183 Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
5184 for opphavsrett.  Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
5185 gitt til verk der det var ønsket. Etter den første perioden på fjorten år,
5186 hvis forfatteren ikke så verdien av å fornye sin opphavsrett, var det heller
5187 ikke verdt det for samfunnet å håndheve opphavsretten.
5188 </p><p>
5189 Fjorten år virker kanskje ikke lenge for oss, men for det store flertall av
5190 opphavsrettsinnehavere på den tiden var den lenge nok. Kun en liten
5191 minoritet blant dem fornyet sin opphavsrett etter fjorten år.  Balansen
5192 tillot deres verk å falle i det fri.<a href="#ftn.idp8907360" class="footnote" name="idp8907360"><sup class="footnote">[125]</sup></a>
5193 </p><a class="indexterm" name="idp8911072"></a><a class="indexterm" name="idp8912224"></a><a class="indexterm" name="idp8913328"></a><p>
5194 Selv i dag gir denne strukturen mening.  De fleste kreative verk har et
5195 kommersielt liv som kun varer noen få år.  De fleste bøker er utsolgt fra
5196 forlaget etter ett år.<a href="#ftn.idp8915056" class="footnote" name="idp8915056"><sup class="footnote">[126]</sup></a> Når det skjer,
5197 kjøpes og selges de brukte bøkene helt uten opphavsrettslige reguleringer.
5198 Dermed er bøkene <span class="emphasis"><em>faktisk</em></span> ikke lenger kontrollert av
5199 opphavsretten.  Den eneste praktiske kommersielle bruken av bøkene på dette
5200 stadiet er å selge bøkene som brukte bøker.  Denne bruken &#8211; fordi den
5201 ikke involverer publisering &#8211; er effektivt uten begrensninger.
5202 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws6"></a><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin"></a><p>
5203 I de første hundre årene av republikken, ble vernetiden for opphavsretten
5204 endret en gang.  I 1831 ble vernetiden økt fra maksimalt 28 år til maksimalt
5205 42 år ved å øke den opprinnelige vernetiden fra 14 til 28 år.  I de neste
5206 femti årene av republikken, ble vernetiden igjen økt en gang.  I 1909
5207 utvidet Kongressen fornyingsvernetiden fra 14 til 28 år, og vedtok dermed en
5208 maksimal vernetid på 56 år.
5209 </p><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
5210 Så, fra og med 1962, startet Kongressen med den praksisen som har definert
5211 opphavsrettsloven siden.  Elleve ganger de siste førti årene har Kongressen
5212 utvidet vernetiden for eksisterende opphavsretter.  To ganger i løpet av
5213 disse førti årene utvidet Kongressen vernetiden for fremtidige
5214 opphavsretter.  I starten var utvidelsen av eksisterende opphavsretter kort,
5215 kun ett til to år.  I 1976 utvidet Kongressen alle eksisterende
5216 opphavsretter med nitten år.  Og i 1998 ble <span class="quote">«<span class="quote">Sonny Bonos utvidelse av
5217 opphavsrettsvernetidsloven</span>»</span> vedtatt som utvidet vernetiden for
5218 eksisterende og fremtidige opphavsretter med tyve år.
5219 </p><a class="indexterm" name="idp8928736"></a><p>
5220
5221 Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å *fryse*, eller forsinke,
5222 når verk faller i det fri og blir allemannseie.  Denne siste utvidelsen
5223 betyr at allemannseie vil ha blitt *fryst* i trettini av femtifem år, eller
5224 70 prosent av tiden siden 1962.  Dermed vil det i de første tjue årene etter
5225 Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie,
5226 ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri på
5227 grunn av utløp av vernetiden i opphavsretten.
5228 </p><a class="indexterm" name="idp8931312"></a><p>
5229 Effekten av disse endringene har blitt forverret av en annen endring i
5230 opphavsrettsloven som få har lagt merke til.  Husk at jeg sa at
5231 grunnlovsforfatterne etablerte et todelt opphavsrettsregime, som krevde at
5232 opphavsrettsinnehaver fornyet sin opphavsrett etter en innledende vernetid.
5233 Dette fornyingskravet betød at verk som ikke lenger trengte
5234 opphavsrettsbeskyttelse raskt ville bli allemannseie. De gjenværende
5235 beskyttede verk ville være de som hadde en viss vedvarende kommersiell
5236 verdi.
5237 </p><a class="indexterm" name="idp8933904"></a><a class="indexterm" name="idp8934768"></a><a class="indexterm" name="idp8935888"></a><p>
5238 USA forlot dette fornuftige systemet i 1976.  For alle verk skapt etter 1978
5239 var det kun en vernetid &#8211; maksimal vernetid.  For
5240 <span class="quote">«<span class="quote">naturlige</span>»</span> forfattere var vernetiden livslang pluss femti år.
5241 For selskaper var vernetiden syttifem år.  Så, i 1992, fjernet Kongressen
5242 kravet om fornying for alle verk skapt før 1978.  Alle verk beskyttet av
5243 opphavsretten ville få tildelt maksimal vernetid.  Etter Sonny Bonny-loven
5244 var vernetiden nittifem år.
5245 </p><p>
5246 Denne endringen betød at USAs lov ikke lenger hadde en automatisk måte å
5247 sikre at verk som ikke lenger ble utnyttet ble allemannseie. Og ganske
5248 riktig, etter disse endringene, er det uklart hvorvidt det i det hele tatt
5249 er mulig å la et verk bli allemannseie.  Allemannseiet ble foreldreløst
5250 etter disse endringene i opphavsrettsloven.  På tross av kravet om av
5251 vernetiden skal være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>,  så har vi ingen indikasjoner
5252 på at noe vil begrense den.
5253 </p><a class="indexterm" name="idp8940304"></a><a class="indexterm" name="idp8941520"></a><p>
5254 Effekten av disse endringene på den gjennomsnittlige varigheten for
5255 opphavsretten er dramatisk.  I 1973 unnlot mer enn 85 prosent av
5256 opphavsrettsinnehaverne å fornye sin opphavsrett.  Det betyr at den
5257 gjennomsnittlige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år.  På grunn av fjerningen
5258 av kravet om fornying, er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale
5259 vernetiden.  På tredve år har dermed den gjennomsnittlige vernetiden blitt
5260 tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.<a href="#ftn.idp8943840" class="footnote" name="idp8943840"><sup class="footnote">[127]</sup></a>
5261 </p><a class="indexterm" name="idp8945744"></a><a class="indexterm" name="idp8946992"></a><a class="indexterm" name="idp8948384"></a><a class="indexterm" name="idp8949664"></a><a class="indexterm" name="idp8951008"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Omfang</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
5262 <span class="quote">«<span class="quote">Omfanget</span>»</span> for opphavsretten er den rekken av rettigheter
5263 tildelt gjennom lovverket.  Omfanget for USAs opphavsrett har endret seg
5264 dramatisk.  Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige, men vi bør forstå
5265 omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til sammenhengen i denne
5266 debatten.
5267 </p><a class="indexterm" name="idp8957040"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
5268 I 1790 var omfanget veldig smalt.  Opphavsretten dekket kun <span class="quote">«<span class="quote">kart,
5269 diagrammer og bøker.</span>»</span>  Det betyr at den ikke dekket for eksempel
5270 musikk og arkitektur.  Viktigere, opphavsretten tildelte forfatteren
5271 eksklusiv rett til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> opphavsrettsbeskyttede verk.
5272 Det betyr at andre kun brøt opphavsretten hvis han ga ut verket på nytt uten
5273 opphavsrettseierens tillatelse.  Til slutt var privilegiet tildelt av
5274 opphavretten en eksklusiv rett for en bestemt bok.  Privilegiet strakk seg
5275 ikke til det advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk.</span>»</span>  Det ville
5276 dermed ikke forstyrre retten til andre enn forfatteren til å oversette en
5277 opphavsrettsbeskyttet bok, eller til å tilpasse historien til en annen form
5278 (som et skuespill basert på en publisert bok).
5279 </p><p>
5280 Dette har også endret seg dramatisk.  Mens omrisset av opphavsretten i dag
5281 er ekstremt vanskelig å beskrive enkelt med generelle termer, så dekker
5282 retten praktisk talt ethvert kreativt verk som er redusert til en
5283 håndgripelig form.  Det dekker musikk så vel som arkitektur, drama så vel
5284 som datamaskinprogrammer.  Det gir opphavsrettseieren ikke bare den
5285 eksklusive retten til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> verket, men også eksklusiv
5286 rett til å kontrollere enhver <span class="quote">«<span class="quote">kopi</span>»</span> av dette verket.  Og
5287 viktigst for formålet vårt her, retten gir opphavsrettseieren kontroll ikke
5288 bare over hans eller hennes eget verk, men også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">avledet
5289 verk</span>»</span> som kan gro ut av det originale verket.  På denne måten dekker
5290 retten flere kreative verk, beskytter det kreative verket bredere og
5291 beskytter verk som i hovedsak er basert på det opprinnelige kreative verket.
5292 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightmarkingof"></a><a class="indexterm" name="idxformalities"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawregistrationrequirementof"></a><p>
5293
5294 Mens omfanget av opphavsretten har utvidet seg, har prosessuelle
5295 begrensninger i retten blitt slakket på.  Jeg har allerede beskrevet den
5296 fullstendige fjerningen av fornyelseskravet i 1992.  I tillegg til
5297 fornyelseskravet var det, i det meste av historien til USAs opphavsrettslov,
5298 et krav om at et verk måtte registreres før det kunne nyte godt av
5299 opphavsrettsbeskyttelsen.  Det var også et krav om at ethvert
5300 opphavsrettsbeskyttet verk enten måtte merkes med det berømte © eller
5301 ordet <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>.  For mesteparten av historien til USAs
5302 opphavsrettslov var det også et krav at verket ble innlevert til
5303 myndighetene før en opphavsrett kunne sikres.
5304 </p><a class="indexterm" name="idp8973424"></a><p>
5305 Årsaken til registreringskravet var den fornuftige forståelsen av at for de
5306 fleste verk var det ikke nødvendig med opphavsrettsbeskyttelse. Igjen, i de
5307 første ti årene av republikken ble 95 prosent av verk som kunne mottatt
5308 beskyttelse aldri opphavsrettsbeskyttet.  Dermed reflekterte regelen normen:
5309 De fleste verk trengte tydeligvis ikke opphavsrettsbeskyttelse, så
5310 registrering begrenset lovreguleringen til de få som trengte det.  Den samme
5311 begrunnelsen rettferdiggjorde kravet om at et verk måtte merkes som
5312 opphavsrettighetsbeskyttet &#8211; slik var det enkelt å vite hvorvidt noen
5313 påberopte seg opphavsrettsbeskyttelse.  Kravet om at verket ble deponert,
5314 var for å sikre at etter at vernetidens utløp, ville det eksistere et
5315 eksemplar av verket en eller annen plass slik at det kunne kopieres av andre
5316 uten å spore opp den opprinnelige forfatteren.
5317 </p><a class="indexterm" name="idp8977616"></a><p>
5318 Alle disse <span class="quote">«<span class="quote">formalitetene</span>»</span> ble avskaffet i USAs system da vi
5319 bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov.  Det er ikke lenger krav
5320 om at du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse.
5321 Opphavsrettsbeskyttelsen er nå automatisk. Opphavsretten eksisterer uansett
5322 om du merker ditt verk med ©, og opphavsretten eksisterer uansett om du
5323 faktisk gjør verket tilgjengelig for kopiering av andre.
5324 </p><a class="indexterm" name="idp8979152"></a><a class="indexterm" name="idp8981200"></a><a class="indexterm" name="idp8982400"></a><p>
5325 La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse
5326 forskjellene.
5327 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightact2"></a><p>
5328 Hvis du skrev en bok i 1790, og du var en av de fem prosentene som faktisk
5329 registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte
5330 deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din
5331 tillatelse.  Målet med loven var å regulere utgivere for derved å hindre
5332 denne typen urimelig konkurranse.  I 1790 var det 174 utgivere i
5333 USA.<a href="#ftn.idp8986064" class="footnote" name="idp8986064"><sup class="footnote">[128]</sup></a> Opphavsrettslovgivingen var dermed
5334 en liten regulering av en liten andel av en liten del av det kreative
5335 markedet i USA &#8211; utgivere.
5336 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork2"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs3"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs3"></a><p>
5337
5338
5339 Loven lot andre skapere være helt uregulert.  Hvis jeg kopierte ditt dikt
5340 for hand, om og om igjen, som en måte å lære det skikkelig, var min handling
5341 helt uregulert ifølge 1790-loven.  Hvis jeg tok romanen din og laget et
5342 skuespill basert på den, hvis jeg oversatte den eller laget en oppsummering
5343 av den, så var ingen av disse aktivitetene regulert av den opprinnelige
5344 opphavsrettsloven.  Disse kreative aktivitetene forble frie, mens
5345 aktivitetene til utgiverne ble begrenset.
5346 </p><a class="indexterm" name="idp8996304"></a><p>
5347 I dag er historien svært annerledes: Hvis du skriver en bok er boken din
5348 automatisk beskyttet.  Faktisk gjelder det ikke bare boken din.  Enhver
5349 e-post, hver notat til din kjære, hver krusedull, <span class="emphasis"><em>hver
5350 eneste</em></span> kreative handling som blir redusert til en håndgripelig
5351 form &#8211; alt dette er automatisk opphavsrettsbeskyttet.  Det er intet
5352 behov for å registrere eller merke ditt verk.  Beskyttelsen følger av det å
5353 skape, ikke de steg du tar for å beskytte det.
5354 </p><p>
5355 Den beskyttelsen gir deg retten til (begrenset av et smalt spekter av unntak
5356 for rimelig bruk) å kontrollere hvordan andre kopierer verket, uansett om de
5357 kopierer for å videredistribuere det, eller for å dele et utdrag.
5358 </p><p>
5359 Så langt er dette den åpenbare delen. Ethvert opphavsrettssystem ville
5360 kontrollere konkurrerende publisering.  Men det er en annen del av
5361 opphavsretten i dag som slett ikke er åpenbar.  Dette er beskyttelsen av
5362 <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk.</span>»</span>  Hvis du skriver en bok, så kan ingen lage en
5363 film basert på boken uten tillatelse.  Ingen kan oversette den uten
5364 tillatelse.  CliffsNotes kan ikke lage en oppsummering med mindre tillatelse
5365 er gitt.  Alle disse avledede bruksområdene av ditt originale verk er
5366 kontrollert av opphavsrettsinnehaveren. Opphavsretten er med andre ord ikke
5367 bare en eksklusiv rett til dine skrifter, men en eksklusiv rett til dine
5368 skrifter,  og en stor andel av skriftene inspirert av dem.
5369 </p><a class="indexterm" name="idp9002128"></a><p>
5370 Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for dem som
5371 laget Grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss.  I
5372 utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere de åpenbare
5373 unnvikelsene av en smalere opphavsrett.  Hvis jeg skriver en bok, kan du
5374 endre ett ord, og så hevde opphavsrett til en ny og annerledes bok?  Det
5375 ville åpenbart gjøre opphavsretten til en spøk, så loven ble utvidet på
5376 ordentlig vis til å inkludere slike små endringer på samme måte som
5377 identiske originale verk.
5378 </p><p>
5379
5380 For å unngå at rettigheten ble en spøk, skapte loven en forbløffende makt
5381 innen fri kultur &#8211; det er i hvert fall forbløffende når du forstår at
5382 loven ikke bare gjelder for den kommersielle utgiver, men for enhver med en
5383 datamaskin.  Jeg forstår at det er galt å duplisere og selge andres verk.
5384 Men uansett hvor galt <span class="emphasis"><em>det</em></span> er, omforming av andres verk
5385 er en annen type galt.  Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele
5386 tatt &#8211; de mener at vårt lovverk, slik grunnlovsforfatterne formulerte
5387 det, ikke skulle beskytte avledede verk i det hele tatt.<a href="#ftn.idp9006128" class="footnote" name="idp9006128"><sup class="footnote">[129]</sup></a> Uansett om du går så langt eller ikke, så virker
5388 det klart at det som er galt med omforming, er fundamentalt forskjellig fra
5389 det som er galt med direkte piratvirksomhet.
5390 </p><p>
5391 Likevel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på
5392 samme måte.  Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot din
5393 piratkopiering av min bok.  Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot
5394 din omformende bruk av min bok.<a href="#ftn.idp9011216" class="footnote" name="idp9011216"><sup class="footnote">[130]</sup></a> Disse
5395 to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt.
5396 </p><a class="indexterm" name="idp9014768"></a><a class="indexterm" name="idp9016160"></a><a class="indexterm" name="idp9016976"></a><p>
5397 Dette kan virke riktig for deg.  Hvis jeg skrev en bok, hvorfor skal du ha
5398 mulighet til å lage en film som tar historien min, og tjener penger fra den,
5399 uten å betale meg eller kreditere meg?  Eller hvis Disney lager en figur
5400 kalt <span class="quote">«<span class="quote">Mikke Mus,</span>»</span> hvorfor skal du ha mulighet til å lage Mikke
5401 Mus-leker, og være den som tjener penger på verdien som Disney opprinnelig
5402 skapte.
5403 </p><p>
5404 Dette er gode argumenter, og generelt sett er ikke mitt poeng at slike
5405 deriverte rettigheter er grunnløse.  Mitt mål akkurat nå er mye smalere:
5406 ganske enkelt å gjøre det klart at denne utvidelsen er en betydelig endring
5407 fra de opprinnelig tildelte rettighetene.
5408 </p><a class="indexterm" name="idp9020304"></a><a class="indexterm" name="idp9021568"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
5409 Mens loven opprinnelig kun regulerte forleggere, så betyr endringen i
5410 opphavsrettens omfang at loven i dag regulerer forleggere, brukere og
5411 forfattere.  Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å lage
5412 kopier, og kjernen til reguleringen i opphavsrettsloven er
5413 kopier.<a href="#ftn.idp9028704" class="footnote" name="idp9028704"><sup class="footnote">[131]</sup></a>
5414 </p><a class="indexterm" name="idp9032944"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
5415
5416
5417 <span class="quote">«<span class="quote">Kopier.</span>»</span> Det høres helt klart ut som noe opphavsrettsloven
5418 åpenbart regulerer.  Men som med argumentet til Jack Valenti i starten av
5419 dette kapittelet, om at <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> fortjener <span class="quote">«<span class="quote">de
5420 samme rettigheter</span>»</span> som all annen eiendom, så er det dette
5421 <span class="emphasis"><em>åpenbare</em></span> vi må være mest forsiktig med.  For selv om
5422 det kan ha vært åpenbart i verden før Internett, at eksemplarfremstilling
5423 var en åpenbar utløser for opphavsrettsloven, så bør det ved nærmere
5424 ettertanke være åpenbart i verden med Internett, så bør
5425 eksemplarfremstilling <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> aktivisere
5426 opphavsrettsloven.  For å være presis, bør de ikke
5427 <span class="emphasis"><em>alltid</em></span> aktivisere opphavsrettsloven.
5428 </p><a class="indexterm" name="idp9040480"></a><p>
5429 Dette er kanskje den sentrale påstanden i denne boken, så la meg ta dette
5430 veldig sakte slik at en ikke går lett glipp av poenget.  Min påstand er at
5431 Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke gjennom forholdene der
5432 opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,<a href="#ftn.idp9042640" class="footnote" name="idp9042640"><sup class="footnote">[132]</sup></a> da det er klart at dagens rekkevidde for
5433 opphavsretten aldri ble vurdert, og langt mindre valgt, av lovgiverne som
5434 vedtok opphavsrettsloven.
5435 </p><a class="indexterm" name="idp9044384"></a><a class="indexterm" name="idp9045552"></a><p>
5436 Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak
5437 tomme sirkel.
5438 </p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1521.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
5439
5440
5441 Tenk på en bok i den virkelige verden, og forestill deg at denne sirkelen
5442 representerer alle potensielle <span class="emphasis"><em>bruksmåter</em></span>.  De fleste
5443 av disse bruksmåtene er ikke regulert av åndsverksloven, fordi bruken ikke
5444 skaper et eksemplar.  Hvis du leser en bok, så er ikke den handlingen
5445 regulert av åndsverkloven.  Hvis du gir noen boken, så er ikke den
5446 handlingen regulert av åndsverkloven.  Hvis du selger boken brukt, så er
5447 ikke dette regulert (åndsverksloven sier uttrykkelig at etter det første
5448 salget av en bok kan opphavsrettseieren ikke stille ytteligere betingelser
5449 til hvordan boken håndteres).  Hvis du sover på boken eller bruker den til å
5450 holde oppe en lampe, eller lar valpen din tygge den opp, så er dette
5451 bruksmåter som ikke er regulert av åndsverksloven, da de ikke lager en kopi.
5452 </p><div class="figure"><a name="fig-1531"></a><p class="title"><b>Figur 10.8. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1531.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5453 Derimot er det åpenbart at noen bruksmåter av et opphavsrettsbeskyttet verk
5454 er regulert av åndsverksloven.  Å publisere boken på nytt, for eksempel,
5455 lager et eksemplar.  Det er dermed regulert av opphavsrettsloven. Faktisk
5456 står denne bestemte bruken i kjernen av sirkelen over mulig bruk av et
5457 opphavsrettsbeskyttet verk.  Det er den paradigmatiske bruken som er korrekt
5458 regulert av opphavsrettsreguleringen (se diagram i figur <a class="xref" href="#fig-1541" title="Figur 10.9.">10.9</a>).
5459 </p><a class="indexterm" name="idp9068240"></a><a class="indexterm" name="idp9069600"></a><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1541.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
5460 Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopieringsbruk som forblir
5461 uregulert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span>
5462 </p><a class="indexterm" name="idp9077616"></a><a class="indexterm" name="idp9079024"></a><p>
5463 Dette er bruksmåter som selv involverer kopiering, men som loven håndterer
5464 som uregulert da samfunnshensyn krever at de forblir uregulert. Du står
5465 fritt til å sitere fra denne boken, selv i en anmeldelse som er ganske
5466 negativ, uten min tillatelse, selv om sitering lager en kopi.  Den kopien
5467 ville normalt gi opphavsrettseieren eksklusiv rett til å si hvorvidt kopien
5468 er tillatt eller ikke, men loven nekter eieren enhver eksklusiv rett over
5469 slik <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> av samfunnshensyn (og muligens første
5470 grunnlovstilleggshensyn.)
5471 </p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figur 10.10. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1542.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto"></a><p>
5472
5473
5474 I den fysiske verden er dermed mulig bruk av en bok delt i tre typer: (1)
5475 uregulert bruk, (2) regulert bruk og (3) regulert bruk som likevel anses
5476 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span> uavhengig av opphavsrettseierens syn.
5477 </p><a class="indexterm" name="idp9086960"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp9091984"></a><p>
5478 Så kom Internett &#8211; et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk
5479 av et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.<a href="#ftn.idp9030064" class="footnote" name="idp9030064"><sup class="footnote">[133]</sup></a> På grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
5480 utformingen av digitale nettverk, endres dekningsområdet for kategori 1
5481 dramatisk.  Bruk som tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt
5482 å være regulert.  Det finnes ikke lenger et sett med antatt uregulerte
5483 bruksområder som definerer friheter knyttet til et opphavsrettsbeskyttet
5484 verk.  I stedet er enhver bruk nå omfavnet av opphavsretten, fordi enhver
5485 bruk også lager en kopi &#8211; kategori 1 blir suget inn i kategori 2.  Og
5486 de som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verk må
5487 nå kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne
5488 endringen.
5489 </p><a class="indexterm" name="idp9095456"></a><a class="indexterm" name="idp9098176"></a><p>
5490
5491 Så la meg være svært spesifikk for å gjøre dette generelle poenget helt
5492 klart.  Før Internett, hvis du kjøpte en bok og leste den ti ganger, så
5493 ville det ikke være noe troverdig <span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-relatert
5494 argument som opphavsrettseieren kunne bruke for å kontrollere bruken av sin
5495 bok. Opphavsrettsloven ville ikke ha noe å si om du leste boken en gang, ti
5496 ganger, eller hver natt før du gikk til sengs.  Ingen av disse forekomstene
5497 av bruk &#8211; lesing &#8211; kunne bli regulert av opphavsrettsloven fordi
5498 ingen av disse bruksmåtene produserte et eksemplar.
5499 </p><a class="indexterm" name="idxebooks"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkstechnologicaldevelopmentsand"></a><p>
5500 Men samme bok som en e-bok styres effektivt sett av et annet sett med
5501 regler.  Nå, hvis opphavsrettsinnehaveren sier at du kun kan lese boken én
5502 gang, eller kun en gang i måneden, så vil
5503 <span class="emphasis"><em>opphavsrettsloven</em></span> hjelpe opphavsrettsinnehaveren med å
5504 utøve en slik grad av kontroll, på grunn av den uheldige egenskapen til
5505 opphavsrettsloven som trer inn når det lages en kopi. Nå, når du leser en
5506 bok ti ganger, og bruksvilkårene sier at du kun kan lese den fem ganger, så
5507 vil du lage en kopi i strid med opphavsrettsinnehaverens ønske hver gang du
5508 leser boken (eller deler av den) ut over den femte gangen.
5509 </p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figur 10.11. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1551.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5510 Det er noen folk som mener at dette gir fullstendig mening.  Mitt mål
5511 akkurat nå er ikke å argumentere om hvorvidt dette gir mening eller ikke.
5512 Mitt mål er kun å gjøre det klart at dette er en endring.  Når du forstår
5513 dette poenget, blir noen andre poenger også forståelige:
5514 </p><p>
5515 For det første, det å fjerne kategori 1 var ikke noe lovgiver noensinne
5516 planla.  Kongressen tenkte ikke gjennom kollapsen i den antatt uregulerte
5517 bruken av opphavsrettsbeskyttede verk.  Det finnes ingen indikatorer i det
5518 hele tatt at lovgiverne hadde en slik idé i tankene da de tillot et slikt
5519 skifte i politikken vår her.  Uregulert bruk var en viktig del av fri kultur
5520 før Internett.
5521 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork3"></a><p>
5522 For det andre, dette skiftet er spesielt bekymringsfullt i sammenheng med
5523 omformende bruk av kreativt innhold.  Igjen kan vi alle forstå at det er
5524 galt med kommersiell piratvirksomhet.  Men loven gir nå inntrykk av å
5525 regulere <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> omforming som du kan gjøre med en
5526 maskin.  <span class="quote">«<span class="quote">Kopier og lim</span>»</span>, og <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span> blir
5527 kriminelle handlinger.  Å fikle med en historie og deretter gi den ut til
5528 andre, krever at den som fikler, som et minimum kan begrunne det som er
5529 gjort.  Uansett hvor bekymringsfull utvidelsen med hensyn til kopiering av
5530 et bestemt verk er, så er det svært bekymringsfullt med hensyn til
5531 omformende bruk av kreative verk.
5532 </p><a class="indexterm" name="idxfairuseinternetburdenson"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand3"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworksfairusevs"></a><p>
5533
5534 For det tredje, gir dette skiftet fra kategori 1 til kategori 2 en
5535 ekstraordinær byrde på kategori 3 (<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>) som rimelig
5536 bruk aldri før har måttet bære.  Hvis en opphavsrettsinnehaver nå forsøker å
5537 kontrollere hvor mange ganger jeg kan lese en bok på nettet, så ville den
5538 naturlige responsen være å argumentere med at dette er i strid med min rett
5539 til rimelig bruk.  Men det har aldri vært noen rettsaker om hvorvidt rimelig
5540 bruk gjelder for min rett til å lese, da lesing før Internett ikke førte til
5541 at opphavsrettsloven kom til anvendelse, og det dermed heller ikke var behov
5542 for å argumentere med rimelig bruk for å forsvare seg. Retten til å lese var
5543 effektivt beskyttet tidligere på grunn av at lesing ikke var regulert.
5544 </p><a class="indexterm" name="idp9123776"></a><a class="indexterm" name="idp9125120"></a><a class="indexterm" name="idp9126512"></a><a class="indexterm" name="idp9127840"></a><a class="indexterm" name="idp9129232"></a><p>
5545 Dette poenget om rimelig bruk er fullstendig ignorert, selv av talsmenn for
5546 fri kultur.  Vi har havnet i et hjørne der vi må argumentere for at våre
5547 rettigheter er avhenging av rimelig bruk &#8211; og har aldri adressert det
5548 tidligere nevnte spørsmålet om utvidelsen av effektiv regulering.  En svak
5549 beskyttelse med utgangspunkt i rimelig bruk gir mening når det store
5550 flertall av bruksområder <span class="emphasis"><em>ikke er regulert</em></span>.  Men når alt
5551 blir antatt å være regulert, så blir rimelig bruk-beskyttelsen ikke nok.
5552 </p><a class="indexterm" name="idp9132544"></a><a class="indexterm" name="idp9133792"></a><a class="indexterm" name="idp9134992"></a><a class="indexterm" name="idp9136240"></a><a class="indexterm" name="idp9137552"></a><a class="indexterm" name="idp9138880"></a><a class="indexterm" name="idp9140224"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
5553 Tilfellet Video Pipeline er et godt eksempel.  Video Pipeline sin forretning
5554 var å gjøre <span class="quote">«<span class="quote">filmtrailere</span>»</span> tilgjengelige i videobutikker.
5555 Videobutikkene viste frem trailerne for å få solgt filmer.  Video Pipeline
5556 fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet trailerne på kassett, og
5557 solgte kassettene til utsalgsstedene.
5558 </p><a class="indexterm" name="idp9147808"></a><p>
5559 Selskapet gjorde dette i omtrent femten år.  Så, i 1997, begynte det å tenke
5560 på Internett som en annen måte for å distribuere disse forhåndsvisningene.
5561 Idéen var å utvide deres <span class="quote">«<span class="quote">selge ved å vise prøver</span>»</span>-teknikk ved
5562 å gi online-butikker den samme muligheten til å muliggjøre
5563 <span class="quote">«<span class="quote">surfing.</span>»</span>  Akkurat slik som du i en bokhandel kan lese noen få
5564 sider av en bok før du kjøper boken, så ville du på samme måte også kunne ta
5565 en titt på en bit av filmen på nettet før du kjøpte den.
5566 </p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp9152400"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
5567
5568 I 1998 informerte Video Pipeline Disney og andre filmdistributører at de
5569 planla å distribuere trailere via Internett (i stedet for å sende kassetter)
5570 til distributører av deres filmer.  To år senere ba Disney Video Pipeline om
5571 å stoppe.  Eieren av Video Pipeline ba Disney om at de snakket om saken
5572 &#8211; han hadde bygd opp sin forretning for distribusjon av dette
5573 innholdet som en måte å hjelpe Disney å selge filmer, og hadde kunder som
5574 var avhengig av at han leverte dette innholdet.  Disney ville kun gå med på
5575 å snakke med ham hvis Video Pipeline stoppet distribusjonen øyeblikkelig.
5576 Video Pipeline mente det var innenfor deres rimelig bruk-rettigheter å
5577 distribuere klippene slik de hadde gjort.  Så de leverte inn et søksmål for
5578 å be domstolene om å erklære at disse rettighetene faktisk var deres
5579 rettigheter.
5580 </p><a class="indexterm" name="idp9157952"></a><a class="indexterm" name="idp9160704"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp9165952"></a><p>
5581 Disney sendte inn motsøksmål &#8211; om 100 millioner dollar i
5582 skadeerstatning. Disse skadene ble estimert ut fra et krav om at Video
5583 Pipeline hadde <span class="quote">«<span class="quote">bevisst krenket</span>»</span> Disneys opphavsrett.  Når en
5584 domstol konkluderer med bevisst krenkelse, så kan de tildele skader, ikke
5585 basert på faktisk skade som opphavsrettseieren har lidd, men basert på et
5586 beløp fastsatt i forskrift.  På grunn av at Video Pipeline hadde distribuert
5587 syv hundre klipp fra Disneys filmer for å gjøre det mulig for videobutikker
5588 å selge eksemplarer av disse filmene, saksøkte nå Disney Vide Pipeline for
5589 100 millioner dollar.
5590 </p><p>
5591 Disney har lov til å kontrollere sin eiendom, naturligvis.  Men
5592 videobutikkene som selger filmene til Disney har også en slags rett til å
5593 være i stand til å selge filmene de har kjøpt fra Disney. Disneys påstand i
5594 retten var at butikkene hadde lov til å selge filmene, og de hadde lov til å
5595 liste opp titlene til filmene de solgte, men de hadde ikke lov til å vise
5596 klipp fra filmene for å kunne selge dem, uten tillatelse fra Disney.
5597 </p><a class="indexterm" name="idp9169520"></a><p>
5598 Du tenker kanskje nå at dette er en avgjort sak, og jeg tror domstolene også
5599 anser dette som en avgjort sak.  Poenget mitt her er å kartlegge endringen
5600 som gir Disney denne makten.  Før Internett kunne ikke Disney egentlig
5601 kontrollere hvordan folk fikk tilgang til deres innhold.  Når en video var i
5602 markedet, ville <span class="quote">«<span class="quote">førstesalgsdoktrinen</span>»</span> gjøre selgeren fri til å
5603 bruke videoen som han ønsker, inkludert å vise deler av den for å skape salg
5604 av hele filmen.  Men med Internett ble det mulig for Disney å sentralisere
5605 kontrollen over tilgang til dette innholdet.  På grunn av at hver bruk over
5606 Internett lager en kopi, blir bruk på Internett underlagt
5607 opphavsrettseierens kontroll.  Teknologien utvider omfanget av effektiv
5608 kontroll, på grunn av at teknologien bygger en kopi inn i hver eneste
5609 transaksjon.
5610 </p><a class="indexterm" name="idp9172448"></a><a class="indexterm" name="idp9173648"></a><a class="indexterm" name="idp9174960"></a><a class="indexterm" name="idp9176288"></a><a class="indexterm" name="idp9177680"></a><a class="indexterm" name="idp9179056"></a><a class="indexterm" name="idp9180400"></a><a class="indexterm" name="idp9181216"></a><a class="indexterm" name="idp9182032"></a><p>
5611
5612
5613 Det er ingen tvil, et potensiale er ennå ikke et misbruk, og dermed er
5614 potensialet for kontroll ennå ikke misbruk av kontroll.  Barnes &amp; Noble
5615 har lov til å si at du ikke får ta på en bok i deres butikk.  Eiendomsretten
5616 gir dem denne rettigheten.  Men markedet beskytter effektivt mot slikt
5617 misbruk.  Hvis de forbød å bla i bøkene, så ville forbrukerne velge andre
5618 bokhandlere.  Konkurranse beskytter mot ytterpunktene.  Og det kan godt være
5619 (mitt argument så langt stiller ikke en gang spørsmål ved dette) at
5620 konkurranse ville hindre enhver lignende fare når det gjelder opphavsrett.
5621 Joda, utgivere som utøver de rettigheter som forfattere har tildelt dem, kan
5622 forsøke å regulere hvor mange ganger du kan lese en bok, eller forsøke å
5623 stoppe deg fra å dele en bok med andre.  Men i et konkurranseutsatt marked
5624 slik som bokmarkedet, er farene for at noe slikt skjer svært liten.
5625 </p><p>
5626 Igjen, målet mitt så langt er ganske enkelt å kartlegge endringene som denne
5627 endrede arkitekturen muliggjør.  Å gi teknologi mulighet til å håndheve
5628 kontrollen over opphavsretten betyr at kontrollen over opphavsretten ikke
5629 lenger er definert av en balansert politikk. Kontrollen over opphavsretten
5630 er ganske enkelt det private eiere velger.  I hvert fall i noen sammenhenger
5631 er dette faktum harmløst, men i andre sammenhenger er det oppskriften på
5632 katastrofe.
5633 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawforce"></a>10.6. Arkitektur og lov: Makt</h2></div></div></div><p>
5634 At uregulert bruk forsvinner, burde være endring nok, men en annen viktig
5635 endring forårsaket av Internett forsterker dens betydning. Denne andre
5636 endringen endrer ikke rekkevidden til opphavsrettreguleringen.  Den påvirker
5637 hvordan slik regulering blir håndhevet.
5638 </p><a class="indexterm" name="idp9187776"></a><a class="indexterm" name="idp9188944"></a><p>
5639 I verden før digital teknologi var det generelt rettsvesenet som
5640 kontrollerte hvorvidt og hvordan noe ble regulert av
5641 åndsverkloven. Rettsvesenet, i betydningen en domstol, i betydningen en
5642 dommer.  Til sist var det et menneske, trenet i tradisjonen til
5643 rettsvesenet, og følsom for balansene som denne tradisjonen omfavnet, som sa
5644 hvorvidt og hvordan loven skulle begrense din frihet.
5645 </p><a class="indexterm" name="idp9191136"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
5646 Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
5647 Brothers) og Warner Brothers.  Marx-brødrene planla å lage en parodi av
5648 <em class="citetitle">Casablanca</em>. Warner Brothers protesterte.  De skrev et
5649 ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
5650 juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<a href="#ftn.idp9196352" class="footnote" name="idp9196352"><sup class="footnote">[134]</sup></a>
5651 </p><p>
5652 Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt.  De advarte
5653 Warner Brothers om at Marx-brødrene <span class="quote">«<span class="quote">var brødre lenge før dere var
5654 det.</span>»</span><a href="#ftn.idp9199408" class="footnote" name="idp9199408"><sup class="footnote">[135]</sup></a> Marx-brødrene eide derfor
5655 ordet <em class="citetitle">Brothers</em>, og hvis Warner Brothers insisterte på
5656 å forsøke å kontrollere <em class="citetitle">Casablanca</em>, så ville
5657 Marx-brødrene insistere på kontroll over <em class="citetitle">Brothers</em>.
5658 </p><p>
5659 Det var en absurd og hul trussel, selvfølgelig, fordi Warner Brothers, på
5660 samme måte som Marx-brødrene, visste at ingen domstol noensinne ville
5661 håndheve et slikt dumt krav. Denne ekstremismen var irrelevant for de ekte
5662 friheter som alle (inkludert Warner Brothers) nøt godt av.
5663 </p><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet2"></a><p>
5664 På Internett er det derimot ingen sjekk mot tullete regler, fordi på
5665 Internett, i stadig større grad, blir ikke reglene håndhevet av folk, men av
5666 en maskin.  I stadig større grad blir reglene i opphavsrettsloven, slik de
5667 blir tolket av opphavsrettsinnehaveren, bygget inn i teknologien som leverer
5668 opphavsrettsbeskyttet innhold. Det er kildekoden, mer enn domstolene, som
5669 bestemmer.  Og problemet med kildekodebaserte reguleringer er at kildekode,
5670 i motsetning til domstolene, ikke eier skam.  Kildekode forstår ikke humoren
5671 til Marx-brødrene.  Konsekvensen av det er overhodet ikke morsomt.
5672 </p><a class="indexterm" name="idp9207056"></a><a class="indexterm" name="idp9208368"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
5673 La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
5674 </p><p>
5675 En e-bok er en bok levert i elektronisk form.  En Adobe eBook er ikke en bok
5676 som Adobe har publisert.  Adobe produserer kun programvaren som utgivere
5677 bruker til å levere e-bøker.  Den bidrar med teknologien, og utgiveren
5678 leverer innholdet ved hjelp av teknologien.
5679 </p><div class="figure-float" style="float: left;"><div class="figure"><a name="fig-example-adobe-ebook-reader"></a><p class="title"><b>Figur 10.12. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/example-adobe-ebook-reader.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"></div><p>
5680 I figur <a class="xref" href="#fig-example-adobe-ebook-reader" title="Figur 10.12.">10.12</a> er et bilde av en eldre versjon
5681 av min Adobe eBook Reader.
5682 </p><p>
5683
5684 Som du kan se, har jeg en liten samling med e-bøker i dette
5685 e-bok-biblioteket.  Innholdet i noen av disse bøkene er allemannseie.  For
5686 eksempel er <em class="citetitle">Middlemarch</em> har falt i det fri.
5687 Innholdet i noen av de andre bøkene er ikke allemannseie.  Min egen bok
5688 <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> er ennå ikke falt i det fri.  La
5689 oss se på <em class="citetitle">Middlemarch</em> først.  Hvis du klikker på min
5690 e-bok-kopi av <em class="citetitle">Middlemarch</em>, så får du se et avansert
5691 omslag og en knapp nederst ved navn Tillatelser.
5692 </p><p>
5693 Hvis du klikker på Tillatelser-knappen, så får du se en liste med
5694 tillatelser som utgiveren ønsker å tildele med denne boken.
5695 </p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur 10.13. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1612.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5696
5697
5698 I henhold til min eBook Reader, så har jeg tillatelse til å kopiere til
5699 utklippstavlen på min datamaskin ti tekstutsnitt hver tiende dag. (Så langt
5700 har jeg ikke kopiert noe tekst til utklippstavlen.)  Jeg har også tillatelse
5701 til å skrive ut ti sider fra boken hver tiende dag. Til sist har jeg
5702 tillatelse til å bruke Les Høyt-knappen for å høre
5703 <em class="citetitle">Middlemarch</em> lest høyt ved hjelp av datamaskinen.
5704 </p><a class="indexterm" name="idp9224576"></a><a class="indexterm" name="idp9225392"></a><p>
5705 Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
5706 Aristoteles <em class="citetitle">Politikk</em>.
5707 </p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/aristotele-ebook.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5708 I henhold til dens tillatelser, er det absolutt ikke tillatt med utskrift
5709 eller kopiering.  Heldigvis kan en bruke Les Høyt-knappen for å høre boken.
5710 </p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1622.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9232720"></a><a class="indexterm" name="idp9233552"></a><p>
5711 Til slutt (og mest pinlig), her er tillatelsene for den originale
5712 e-bok-versjonen av min siste bok, <em class="citetitle">The Future of
5713 Ideas</em>:
5714 </p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur 10.16. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1631.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5715 Ingen kopiering, ingen utskrift, og våg ikke å prøve å lytte til denne
5716 boken!
5717 </p><p>
5718 I Adobe eBook Reader kalles disse kontrollene <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span>
5719 &#8211; som om utgiver har myndighet til å kontrollere hvordan du bruker
5720 disse verkene.  For verk vernet av opphavsretten har opphavsrettsinnehaveren
5721 helt klart denne myndigheten &#8211; innenfor begrensningene i
5722 opphavsrettsloven.  Men for verk som ikke er vernet av opphavsretten er det
5723 ingen slik opphavsrettslig myndighet.<a href="#ftn.idp9239232" class="footnote" name="idp9239232"><sup class="footnote">[136]</sup></a>
5724 Når min e-bok <em class="citetitle">Middlemarch</em> sier at jeg kun har
5725 tillatelse til å kopiere ti tekstutvalg inn i minnet hver tiende dag, så
5726 betyr dette egentlig at eBook Reader har gjort det mulig for utgiveren å
5727 kontrollere hvordan jeg bruker boken på min datamaskin, langt ut over
5728 kontrollen som lovgivingen ville gjort mulig.
5729 </p><p>
5730 Kontrollen kommer i stedet fra kildekoden &#8211; fra teknologien der
5731 e-boken <span class="quote">«<span class="quote">lever.</span>»</span>  Selv om e-boken sier at disse er tillatelser,
5732 så er de ikke den type <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span> som de fleste av oss
5733 forholder oss til.  Når en tenåring får <span class="quote">«<span class="quote">tillatelse</span>»</span> til å være
5734 ute til midnatt, så vet hun (med mindre hun er Askepott) at hun kan bli ute
5735 til 02:00, men vil bli straffet hvis hun blir tatt.  Men når Adobe eBook
5736 Reader sier at jeg har tillatelse til å lage ti kopier av teksten i minnet
5737 til datamaskinen, så betyr det at etter at jeg har laget ti kopier, så vil
5738 ikke datamaskinen lage flere.  Det samme gjelder utskriftsbegrensningene:
5739 Etter ti sider vil ikke eBook Reader skrive ut flere sider.  Det er det
5740 samme med den tullete begrensningen som sier at du ikke kan bruke Les
5741 Høyt-knappen til å lese boken min høyt &#8211; det er ikke at selskapet vil
5742 saksøke deg hvis du gjør det.  I stedet er det at hvis du trykker på Les
5743 Høyt-knappen med min bok, så vil maskinen ganske enkelt ikke lese høyt.
5744 </p><a class="indexterm" name="idp9244192"></a><a class="indexterm" name="idp9246768"></a><p>
5745
5746
5747 Dette er kontroller, ikke tillatelser.  Forestill deg en verden der
5748 Marx-brødrene solgte tekstbehandlingsprogramvare der, hvis du forsøkte å
5749 skrive <span class="quote">«<span class="quote">Warner Brothers,</span>»</span> ble ordet <span class="quote">«<span class="quote">Brothers</span>»</span>
5750 fjernet fra setningen.
5751 </p><p>
5752 Dette er fremtiden for opphavsrettsloven.  Ikke så mye
5753 opphavsretts<span class="emphasis"><em>lov</em></span> som
5754 opphavsretts<span class="emphasis"><em>kildekode</em></span>.  Kontrollene for tilgang til
5755 innhold vil ikke være kontrollene som er bekreftet av
5756 domstolene. Kontrollene over innholdet vil være kontrollene som er skrevet
5757 av programmerere.  Og der kontrollene som er bygget inn i lovverket alltid
5758 blir sjekket av en dommer, vil kontrollene som er bygget inn i teknologien
5759 ikke ha en tilsvarende innebygget sjekk.
5760 </p><p>
5761 Hvor viktig er dette?  Er det ikke alltid mulig å komme rundt kontrollene
5762 som er bygget inn i teknologien?  Programvare ble tidligere solgt med
5763 teknologier som begrenset muligheten for brukere til å kopiere programvaren,
5764 men disse var trivielle beskyttelser å overvinne.  Hvorfor vil det ikke være
5765 trivielt å overvinne også disse beskyttelsene?
5766 </p><p>
5767 Vi har kun såvidt berørt overflaten til denne historien. La oss gå tilbake
5768 til Adobe eBook reader.
5769 </p><a class="indexterm" name="idxalicesadventuresinwonderlandcarroll"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainebookrestrictionson2"></a><p>
5770 Tidlig i eksistensen til Adobe eBook Reader, opplevde Adobe et markedsmessig
5771 mareritt.  Blant bøkene du kunne laste ned gratis på Adobes nettsted var en
5772 kopi av <em class="citetitle">Alice i eventyrland</em>. Denne vidunderlige boken
5773 er allemannseie.  Likevel fikk du se følgende oversikt når du trykket på
5774 Tillatelser for denne boken:
5775 </p><div class="figure"><a name="fig-1641"></a><p class="title"><b>Figur 10.17. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1641.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5776 Her var en barnebok som var falt i det fri som du ikke fikk lov til å
5777 kopiere, ikke lov til å låne bort, ikke lov til å gi bort, og som
5778 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelsene</span>»</span> indikerte, ikke fikk lov til å <span class="quote">«<span class="quote">lese
5779 høyt</span>»</span>!
5780 </p><p>
5781 Det markedsmessige marerittet var knyttet til den siste tillatelsen. For
5782 teksten sa ikke at du ikke fikk lov til å bruke Les Høyt-knappen. Den sa at
5783 du ikke hadde tillatelse til å lese boken høyt.  Dette fikk noen til å tro
5784 at Adobe la begrensninger på retten som for eksempel foreldre hadde til å
5785 lese boken høyt for sine barn.  Det var, for å si det mildt, absurd.
5786 </p><p>
5787 Adobe svarte raskt at det var absurd å tro at de forsøkte å begrense retten
5788 til å lese boken høyt.  Selvsagt begrenset de kun muligheten til å bruke Les
5789 Høyt-knappen for å få boken til å bli lest opp.  Men spørsmålet som Adobe
5790 aldri besvarte er dette: Ville Adobe dermed godta at en forbruker sto fritt
5791 til å bruke programvare til å jobbe seg rundt begrensingen som var bygget
5792 inn i eBook Reader?  Hvis et eller annet selskap (la oss kalle det
5793 Elcomsoft) utviklet et program som koblet ut denne tekniske begrensningen
5794 som var bygget inn i Adobe eBook, slik at en blind person kunne, la oss si,
5795 bruke en datamaskin til å lese boken høyt, ville Adobe akseptere at slik
5796 bruk av en eBook Reader var rimelig?  Adobe svarte ikke fordi svaret,
5797 uansett hvor absurd det høres ut, er nei.
5798 </p><a class="indexterm" name="idp9265472"></a><a class="indexterm" name="idp9266864"></a><p>
5799 Poenget er ikke å skylde på Adobe.  Faktisk er Adobe blant de mest
5800 nyskapende selskapene som utvikler strategier for å balansere åpen tilgang
5801 til innhold med incentiver for selskaper til å være nyskapende.  Men Adobes
5802 teknologi muliggjør kontroll, og Adobe har et incentiv til å forsvare denne
5803 kontrollen.  Dette incentivet er forståelig, selv om resultatet ofte er
5804 galskap.
5805 </p><a class="indexterm" name="idp9269248"></a><a class="indexterm" name="idp9270448"></a><p>
5806 For å se dette poenget i en spesielt absurd sammenheng, la oss se på en av
5807 mine favoritthistorier som får fram det samme poenget.
5808 </p><a class="indexterm" name="idxaibo1"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog1"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo1"></a><p>
5809 La oss se på robothunden fra Sony ved navn <span class="quote">«<span class="quote">Aibo.</span>»</span> Aiboen lærer
5810 triks, koser og følger deg rundt.  Den spiser kun elektrisitet, og
5811 etterlater ikke så mye gris (i hvert fall ikke i huset).
5812 </p><p>
5813
5814 Aiboen er dyr og populær.  Tilhengere over hele verden har laget klubber for
5815 å utveksle historier.  En bestemt tilhenger har satt opp et nettsted som
5816 gjør det mulig å dele informasjon om Aibo-hunden.  Denne tilhengeren satte
5817 opp aibopet.com (og aibohack.com, men det ender opp på samme nettsted), og
5818 ga ut informasjon på dette nettestedet om hvordan en kan lære en Aibo å
5819 gjøre flere triks enn de triksene som Sony hadde lært den.
5820 </p><p>
5821 <span class="quote">«<span class="quote">Lære</span>»</span> her har en spesiell betydning.  Aiboer er bare søte
5822 datamaskiner.  Du lærer en datamaskin hvordan den skal gjøre noe nytt ved å
5823 programmere den annerledes.  Det å si at aibopet.com ga informasjon om
5824 hvordan en kunne lære hunden nye triks er bare en måte å si at aibopet.com
5825 ga brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin
5826 data-<span class="quote">«<span class="quote">hund</span>»</span> for å få den til å gjøre nye triks (derav
5827 aibohack.com).
5828 </p><a class="indexterm" name="idp9282096"></a><p>
5829 Hvis du ikke er en programmerer, eller ikke kjenner mange programmerere, så
5830 gir ordet <em class="citetitle">hack</em> spesielt uvennlige assosiasjoner.
5831 Ikke-programmerere hakker busker og ugress. Ikke-programmerere i
5832 skrekkfilmer gjør mye verre ting.  Men for programmerere, eller kodere som
5833 jeg kaller dem, er ordet <em class="citetitle">hack</em> et mye mer positivt
5834 begrep. <em class="citetitle">Hack</em> betyr ganske enkelt kode som gjør det
5835 mulig for et program å gjøre noe det opprinnelig ikke var tiltenkt for,
5836 eller hadde mulighet til å gjøre.  Hvis du kjøper en ny skriver til en
5837 gammel datamaskin, så kan det hende du oppdager at den gamle datamaskinen
5838 ikke kan håndtere skriveren.  Hvis du oppdager dette, så vil du senere bli
5839 glad for å oppdage et hack på nettet av noen som har skrevet en
5840 <span class="quote">«<span class="quote">driver</span>»</span> som gjør det mulig for datamaskinen å håndtere
5841 skriveren du nettopp har kjøpt.
5842 </p><p>
5843 Noen hack er enkle.  Noen er utrolig vanskelige.  Hackere har som felleskap
5844 at de liker å utfordre seg selv og andre med stadig vanskeligere oppgaver.
5845 Det følger en viss respekt med talentet å kunne hacke godt. Det er en
5846 velfortjent respekt som følger talent for etisk hacking.
5847 </p><p>
5848 Denne Aibo-tilhengeren demonstrerte litt av begge deler da han hacket
5849 programmet, og la tilgjengelig for hele verden en bit kode som fikk Aiboen
5850 til å danse jazz.  Hunden var i utgangspunktet ikke programmert til å kunne
5851 danse jazz.  Det var utrolig smart fikling som gjorde hunden til en mer
5852 talentfull skapning enn det Sony hadde bygd.
5853 </p><a class="indexterm" name="idp9288544"></a><a class="indexterm" name="idp9289856"></a><a class="indexterm" name="idp9291104"></a><p>
5854
5855 Jeg har fortalt denne historien i mange sammenhenger, både i og utenfor
5856 USA.  En gang ble jeg spurt av et forbløffet medlem av publikum om det er
5857 tillatt for en hund å danse jazz i USA.  Vi glemmer at historier om landet
5858 der hjemme fortsatt flyter rundt omkring i store deler av verden.  Så la oss
5859 bare være helt klare før vi fortsetter: Det er ikke (lenger) kriminelt noe
5860 sted å danse jazz.  Det er ikke kriminelt å lære hunden din å danse jazz.
5861 Og det bør heller ikke være kriminelt (selv om vi ikke har så mye å gå på
5862 her) å lære din robothund å danse jazz.  Jazz-dansing er en fullstendig
5863 lovlig aktivitet.  En kan se for seg at eieren av aibopet.com tenkte at
5864 <span class="emphasis"><em>Hva i alle dager kan være galt med å lære en robothund å
5865 danse?</em></span>
5866 </p><a class="indexterm" name="idp9294416"></a><p>
5867 La oss la den hunden sove et øyeblikk, og snu oss mot et ponnishow &#8211;
5868 ikke bokstavelig, men heller en artikkel som akademikeren Ed Felten ved
5869 Princeton skrev til en konferanse.  Denne Princeton-akademikeren er velkjent
5870 og respektert.  Han ble hyret inn av myndighetene i Microsoft-saken for å
5871 teste påstanden fra Microsoft om hva som kunne og ikke kunne gjøres med
5872 deres egen kildekode.  I rettsaken demonstrerte han både sin briljans og sin
5873 sinnsro.  Under tunge slag fra Microsofts advokat holdt Ed Felten stand.
5874 Han lot seg ikke bølle til stillhet om noe som han kunne svært godt.
5875 </p><p>
5876 Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.<a href="#ftn.idp9297520" class="footnote" name="idp9297520"><sup class="footnote">[137]</sup></a> Han og en gruppe kolleger arbeidet med en artikkel
5877 som skulle sendes inn til en konferanse.  Artikkelen skulle beskrive
5878 svakhetene i et krypteringssystem som ble utviklet av Secure Digital Music
5879 Initiative (SDMI) som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk.
5880 </p><p>
5881 SDMI-koalisjonen hadde som sitt mål en teknologi som gjorde det mulig for
5882 innholdseiere å utøve mye bedre kontroll over sitt innhold enn Internett,
5883 slik det opprinnelig fungerer, ga dem.  Ved å bruke kryptering håpet de å
5884 utvikle en standard som ville tillate innholdseiere å si <span class="quote">«<span class="quote">denne
5885 musikken kan ikke kopieres,</span>»</span> og få en datamaskinen til å respektere
5886 denne ordren.  Teknologien skulle bli del av et <span class="quote">«<span class="quote">tiltrodd
5887 system</span>»</span> for kontroll som ville få innholdseiere til å stole mye mer
5888 på Internett-systemet.
5889 </p><p>
5890 Når SDMI trodde at de var nær ved å ha klar en standard, så arrangerte de en
5891 konkurranse.  I bytte for å gi deltagerne tilgang til en bit SDMI-kryptert
5892 innhold skulle deltagerne få forsøke å knekke koden, og hvis de klarte det,
5893 rapportere problemet til konsortiet.
5894 </p><p>
5895
5896
5897 Felten og gruppen hans fant raskt ut av krypteringssystemet.  Han og gruppen
5898 så svakheten i dette system som en type feil som mange krypteringssystemer
5899 ville lide under, og Felten og hans gruppe mente det var verdt å påpeke
5900 dette til dem som studerer kryptering.
5901 </p><p>
5902 La oss vurdere nøyaktig hva Felten gjorde.  Igjen, dette er USA.  Vi har et
5903 prinsipp om ytringsfrihet.  Vi har dette prinsippet ikke bare på grunn av at
5904 det er slik loven er, men også fordi det er en virkelig god idé.  En sterkt
5905 beskyttet tradisjon for ytringsfrihet vil sannsynligvis oppmuntre til et
5906 bredt spekter av kritikk.  Denne kritikken vil sannsynligvis i sin tur
5907 forbedre systemet eller folkene eller idéene som blir kritisert.
5908 </p><p>
5909 Det Felten og hans kolleger gjorde var å publisere en artikkel som beskrev
5910 svakheten i en teknologi.  De spredte ikke gratis musikk, eller bygde og
5911 implementerte denne teknologien.  Artikkelen var en akademisk artikkel,
5912 uleselig for folk flest.  Men det viste klart svakheten i SDMI-systemet, og
5913 hvorfor SDMI ikke ville lykkes, slik det var konstruert i dag.
5914 </p><a class="indexterm" name="idxaibo2"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog2"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo2"></a><p>
5915 Det som kobler disse to, aibopet.com og Felten, er brevet de deretter
5916 mottok.  Aibopet.com mottok et brev fra Sony om aibopet.com-hacket. Selv om
5917 en jazz-dansende hund er helt lovlig, skrev Sony:
5918 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5919 Ditt nettsted inneholder informasjon som tilbyr midler for å omgå
5920 AIBO-programvarens kopibeskyttelsesprotokoll, og utgjør et brudd på
5921 anti-omgåelsesbestemmelsene i Opphavsrettslov for et Digitalt Århundre
5922 (DMCA).
5923 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9319392"></a><a class="indexterm" name="idp9320704"></a><a class="indexterm" name="idp9322016"></a><p>
5924 Og selv om en akademisk artikkel som beskriver svakheten i et
5925 krypteringssystem også bør være helt lovlig, mottok Felten et brev fra
5926 advokaten til RIAA som lød:
5927 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5928
5929 Enhver offentliggjøring av informasjon mottatt ved å delta i den Offentlige
5930 Utfordringen (Public Challenge)  vil være utenfor rammen av aktiviteter
5931 tillatt av Avtalen, og kan utsette deg og din forskergruppe for reaksjoner i
5932 henhold til Opphavsrettslov for et Digitalt Århundre (<span class="quote">«<span class="quote">DMCA</span>»</span>).
5933 </p></blockquote></div><p>
5934 I begge tilfeller har denne sære Orwellske loven blitt tatt i bruk for å
5935 kontrollere spredning av informasjon.  Opphavsrettsloven for et digitalt
5936 århundre (DMCA) gjorde spredning av slik informasjon til et brudd på
5937 åndsverkloven.
5938 </p><p>
5939 DMCA-en ble vedtatt som et svar på opphavsrettseiernes første frykt om
5940 kyberrommet.  Frykten var at opphavsrettskontrollen effektivt sett var død,
5941 og svaret var å finne teknologier som kunne motvirke dette. Disse nye
5942 teknologiene ville være opphavsrettsbeskyttelesesteknologier &#8211;
5943 teknologier for å kontrollere kopiering og distribusjon av
5944 opphavsrettsbeskyttet materiale.  De ble utformet som
5945 <span class="emphasis"><em>kode</em></span> for å endre den opprinnelige
5946 <span class="emphasis"><em>koden</em></span> til Internett, for å gjenopprette i hvert fall
5947 noe beskyttelse for opphavsrettseierne.
5948 </p><p>
5949 DMCA-en var en bit av loven ment for å gi ryggdekning til beskyttelsen av
5950 denne koden som ble utformet for å verne opphavsrettsbeskyttet materiale.
5951 Vi kan si det var <span class="emphasis"><em>juridisk kode</em></span> ment for å støtte opp
5952 om <span class="emphasis"><em>programvarekode</em></span> som igjen var ment for å støtte opp
5953 om den <span class="emphasis"><em>juridisk koden til opphavsretten</em></span>.
5954 </p><p>
5955 Men DMCA-en ble ikke utformet til å kun beskytte opphavsrettsbeskyttete verk
5956 i den grad opphavsrettsloven beskyttet dem.  Det vil si, dens beskyttelse
5957 tok ikke slutt der opphavsrettslovens beskyttelse tok slutt.  DMCA-en
5958 regulerte enheter som ble utformet for å omgå
5959 opphavsrettsbeskyttelsesmekanismer.  Den ble utformet til å forby disse
5960 enhetene, uansett om bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale som ble gjort
5961 mulig ved denne omgåelsen ville vært brudd på opphavsretten eller ikke.
5962 </p><a class="indexterm" name="idp9332608"></a><a class="indexterm" name="idp9333424"></a><a class="indexterm" name="idp9334240"></a><p>
5963
5964 Aibopet.com og Felten demonstrerer dette poenget.  Aibo-hacket omgikk et
5965 opphavsrettsbeskyttelsessystem med det formål å gjøre det mulig for hunden å
5966 danse jazz.  Å gjøre dette mulig involverte uten tvil bruk av
5967 opphavsrettsbeskyttet materiale.  Men etter som nettstedet aibopet.com var
5968 ikke-kommersielt, og bruken ikke gjorde det mulig å gjøre påfølgende
5969 opphavsrettsbrudd, var det ingen tvil om at hacket til aibopet.com var
5970 rimelig bruk av Sonys opphavsrettsbeskyttede materiale.  Men rimelig bruk er
5971 ikke et forsvar mot DMCA-en. Spørsmålet var ikke hvorvidt bruken av det
5972 opphavsrettsbeskyttede materiale var brudd på opphavsretten.  Spørsmålet var
5973 hvorvidt et opphavsrettsbeskyttelsessystem var omgått.
5974 </p><p>
5975 Trusselen mot Felten var mer dempet, men fulgte det samme resonnementet.
5976 Ved å publisere en artikkel som beskrev hvordan en kunne komme seg rundt et
5977 opphavsrettsbeskyttelsesystem, distribuerte Felten selv, ifølge RIAAs
5978 advokat, en teknologi for å omgå opphavsretten.  Dermed, selv om han ikke
5979 selv brøt noens opphavsrett, gjorde hans akademiske artikkel det mulig for
5980 andre å bryte andres opphavsrett.
5981 </p><a class="indexterm" name="idp9338096"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
5982 Særheten i disse argumentene  ble tatt på kornet i en vitsetegning fra 1981
5983 av Paul Conrad.  På den tiden avgjorde en domstol i California at en
5984 videoopptaker kunne forbys på grunn av at det var opphavsrettsbrytende
5985 teknologi.  Det ga forbrukere mulighet til å kopiere filmer uten tillatelse
5986 fra opphavsrettseieren.  Det var ingen tvil om at det fantes lovlige
5987 bruksområder for denne teknologien: For eksempel hadde Fred Rogers, kjent
5988 som <span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Herr Rogers</em>,</span>»</span> vitnet i saken at han
5989 ønsket folk skulle stå fritt til å ta opp Mr. Rogers
5990 Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp9342448"></a>
5991 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5992 Noen allmennkringkastere, i tillegg til kommersielle stasjoner, legger
5993 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> inn i sendeplanen på tidspunkt der noen barn
5994 ikke kan se det.  Jeg tror det er en virkelig tjeneste for familier at de er
5995 i stand til å ta opp slike programmer, og vise dem på mer hensiktsmessige
5996 tidspunkt.  Jeg har alltid følt det slik med fremveksten av all denne nye
5997 teknologien som gjør det mulig for folk å ta opp
5998 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood,</span>»</span> og jeg snakker på vegne av
5999 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> for det er dette jeg produserer, at de dermed
6000 blir mer aktivt involvert i å styre TV-livet til sin familie. For å være
6001 ærlig så er jeg imot at folk blir styrt av andre.  Hele min tilnærming til
6002 kringkasting har alltid vært at <span class="quote">«<span class="quote">Du er en viktig person akkurat slik
6003 du er.  Du kan ta sunne avgjørelser.</span>»</span> Kanskje holder jeg på for
6004 lenge, men jeg føler bare at alt som tillater en person å være mer aktiv i å
6005 kontrollere hans eller hennes liv, på en sunn måte, er viktig.<a href="#ftn.idp9347280" class="footnote" name="idp9347280"><sup class="footnote">[138]</sup></a>
6006 </p></blockquote></div><p>
6007
6008
6009 Selv om det fantes bruksområder som var lovlige, på grunn av at det var noen
6010 bruksområder som var ulovlige, så holdt domstolen selskapene som produserte
6011 videoopptakere ansvarlige.
6012 </p><p>
6013 Dette fikk Conrad til å tegne vitsetegningen i figur <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. &#8211; For hvilken enhet har rettsvesenet bedømt at produsenter og forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?">10.18</a>, som vi
6014 også kan ta i bruk for DMCA. <a class="indexterm" name="idp9354672"></a>
6015 </p><p>
6016 Intet argument jeg har kan overgå dette bildet, men la meg forsøke å komme i
6017 nærheten.
6018 </p><div class="figure-float" style="float: left;"><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18.  &#8211; For hvilken enhet har rettsvesenet bedømt at produsenter og
6019 forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="65%"><tr><td align="center"><img src="images/vcr-comic.png" align="middle" width="100%" alt="&#8211; For hvilken enhet har rettsvesenet bedømt at produsenter og forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"></div><p>
6020 Målet for antiomgåelsesbestemmelsene i DMCA-en er
6021 opphavsrettsomgåelsesteknologier.  Omgåelsesteknologier kan brukes for andre
6022 formål.  De kan for eksempel brukes til å muliggjøre massiv piratvirksomhet
6023 mot opphavsrettsbeskyttet materiale &#8211; et dårlig formål.  Eller de kan
6024 brukes til å gjøre bruk av utvalgte opphavsrettsbeskyttede materiale mulig
6025 på måter som ville anses som rimelig bruk &#8211; et godt formål.
6026 </p><a class="indexterm" name="idxhandguns"></a><p>
6027
6028 Et håndvåpen kan brukes til å skyte en politimann eller ett barn.  De fleste
6029 vil være enig i at slik bruk er galt.  Eller et håndvåpen kan brukes til å
6030 skyte på blink, eller til å beskytte seg mot en inntrenger.  I hvert fall
6031 noen vil si at slik bruk er bra.  Dette er også en teknologi som har bra og
6032 dårlige bruksområder.
6033 </p><a class="indexterm" name="idp9362912"></a><p>
6034 Det åpenbare poenget med vitsetegningen til Conrad er det merkelige med en
6035 verden hvor håndvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens
6036 videospillere (og omgåelsesteknologier) er ulovlige.  Merk: <span class="emphasis"><em>Ingen
6037 har noensinne dødd av omgåelse av opphavsretten.</em></span> Likevel forbyr
6038 loven omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å
6039 bidra positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske
6040 skaden de gjør.
6041 </p><a class="indexterm" name="idp9365424"></a><a class="indexterm" name="idp9366736"></a><a class="indexterm" name="idp9368048"></a><a class="indexterm" name="idp9368864"></a><a class="indexterm" name="idp9369680"></a><p>
6042 Eksemplene med Aibo og RIAA demonstrerer hvordan opphavsrettseiere endrer
6043 balansen som opphavsretten gir.  Ved hjelp av programkode begrenser
6044 opphavsrettseierne rimelig bruk.  Ved hjelp av DMCA straffer de dem som vil
6045 forsøke å omgå begrensningene på rimelig bruk som de kan påføre ved hjelp av
6046 programkode.  Teknologi blir midlet som kan brukes til å fjerne rimelig
6047 bruk, og DMCA-loven gir ryggdekning for det som blir fjernet.
6048 </p><p>
6049 Det er slik <span class="emphasis"><em>programkode</em></span> blir
6050 <span class="emphasis"><em>lovverk</em></span>.  Kontrollene som er bygget inn i teknologien
6051 for beskyttelse mot kopiering og tilgang blir regler, som hvis de brytes,
6052 også blir et lovbrudd.  På denne måten utvider programkoden lovverket
6053 &#8211; utvider dets regulering, selv om subjektet den regulerer
6054 (aktiviteter som ellers helt klart ville vært rimelig bruk) er utenfor
6055 dekningsområdet til loven.  Programkode blir lovverk. Programkode utvider
6056 lovverket og programkode utvider dermed effekten av kontrollen til
6057 opphavsrettseierne &#8211; i hvert fall for de opphavsrettsinnehaverne som
6058 har advokater som kan skrive slike ubehagelige brev som Felten og
6059 aibopet.com mottok.
6060 </p><p>
6061 Der er et siste aspekt av samspillet mellom arkitektur og lovverk som bidrar
6062 til å styrke kraften til opphavsrettsreguleringen.  Dette er hvor enkelt
6063 slike brudd på opphavsrettsloven kan oppdages.  For i motsetning til
6064 retorikken som var vanlig da cyberspace ble skapt, om at på Internett vet
6065 ingen at du er en hund, så er det i stadig større grad på grunn av endrede
6066 teknologier som rulles ut på Internett, enkelt å finne hunden som har gjort
6067 noe juridisk galt.  Teknologiene på Internett er åpent for både snushaner og
6068 de som vil dele, og snushanene blir stadig bedre i å spore opp identiteten
6069 til dem som bryter reglene.
6070 </p><p>
6071
6072
6073 Se for eksempel for deg at du er del av en <em class="citetitle">Star
6074 Track</em>-fanklubb.  Dere samles hver måned for å dele trivia, og
6075 kanskje rollespille en slags tilhengerfantasi om showet.  En person spiller
6076 Spock, en annen Kaptein Kirk.  Karakterene ville starte med et plot fra en
6077 virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette
6078 historien.<a href="#ftn.idp9376608" class="footnote" name="idp9376608"><sup class="footnote">[139]</sup></a>
6079 </p><p>
6080 Før Internett var dette effektivt sett en helt uregulert aktivitet. Uansett
6081 hva som skjedde på innsiden i din egen klubb, så ville du aldri bli
6082 forstyrret av opphavsrettspolitiet.  Du var her fri til å gjøre som du ville
6083 med denne delen av kulturen vår.  Du hadde lov til å bygge på den som du
6084 ønsket uten å frykte juridisk kontroll.
6085 </p><a class="indexterm" name="idp9379888"></a><p>
6086 Men hvis du flyttet klubben din til Internett, og gjorde den generelt
6087 tilgjengelig for andre å delta, så ville historien bli svært forskjellig.
6088 Roboter som søker igjennom nettet etter brudd på varemerke og
6089 opphavsrettslovgivingen ville raskt finne nettstedet ditt.  Dine
6090 «fanklubb-verk» kunne gjerne resultere i en advokattrussel, avhengig av
6091 eierskapet til seriene som du publiserte. Og å ignorere en slik
6092 advokattrussel kunne bli ekstremt kostbart.  Opphavsrettsloven er ekstremt
6093 effektiv.  Straffene er alvorlige, og prosessen er rask.
6094 </p><p>
6095 Denne endringen i den effektive makten til rettsvesenet er forårsaket av en
6096 endring i hvor enkelt lovverket kan håndheves.  Denne endringen flytter også
6097 rettsvesenets balanse radikalt.  Det er som om bilen din sendte ut
6098 hastigheten du kjørte med på ethvert tidspunkt.  Det ville bare være et steg
6099 igjen før staten begynte å utstede fartsbøter basert på informasjonen du
6100 sender ut.  Det er effektivt sett det som skjer her.
6101 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="marketconcentration"></a>10.7. Marked: Konsentrering</h2></div></div></div><p>
6102
6103 Opphavsrettens varighet har økt dramatisk &#8211; tredoblet seg de siste
6104 tretti årene, og opphavsrettens omfang har også økt &#8211; fra å kun
6105 regulere utgivere til å nå regulere omtrent alle.  Og opphavsrettens
6106 rekkevidde har endret seg, etter hvert som hver handling lager en kopi og
6107 dermed blir antatt regulert.  Etter hvert som teknologer finner bedre måter
6108 å kontrollere bruken av innhold, og etter hvert som opphavsretten i stadig
6109 større grad blir kontrollert gjennom teknologi, endres opphavsrettens kraft
6110 også.  Misbruk er enklere å finne og enklere å kontrollere.  Denne
6111 reguleringen av den kreative prosessen, som startet som en liten
6112 myndighetsregulering av en liten del av markedet for kreative verk, har
6113 blitt den ene mest viktige regulatoren for kreativitet som finnes.  Det er
6114 en massiv økning i omfanget til myndighetens kontroll over nyskapning og
6115 kreativitet.  Den ville være fullstendig ugjenkjennelig for dem som skapte
6116 opphavsrettens kontroll.
6117 </p><p>
6118 Likevel ville, etter mitt syn, ikke disse endringene bety så mye hvis det
6119 ikke var for enda en endring som vi også må ta hensyn til.  Det er en
6120 endring som på en måte er den vi er mest kjent med, selv om dens betydning
6121 og omfang ikke er godt forstått.  Det er den som nettopp gir grunn til å
6122 være bekymret over alle de andre endringene jeg har beskrevet.
6123 </p><p>
6124 Det gjelder endringen i konsentreringen og integrasjonen i media.  I de
6125 siste tjue årene, har egenskapene til mediaeierskap gjennomgått en radikal
6126 endring, forårsaket av endringer i juridiske regler som styrer media. Før
6127 denne endringen skjedde, var ulike former for media eid av ulike
6128 medieselskaper.  Nå er mediene i stadig større grad eid av kun noen få
6129 selskaper.  Faktisk, etter endringene som FCC annonserte i juni 2003,
6130 forventer de fleste at innen noen få år vi vil leve i en verden der kun tre
6131 selskaper kontrollerer mer enn 85 prosent av mediene.
6132 </p><p>
6133 Det er to typer endringer her: omfanget av konsentrering, og dets
6134 egenskaper.
6135 </p><a class="indexterm" name="idp9389952"></a><a class="indexterm" name="idp9390736"></a><a class="indexterm" name="idp9391520"></a><a class="indexterm" name="idp9392352"></a><a class="indexterm" name="idp9393168"></a><a class="indexterm" name="idp9393984"></a><p>
6136 Endringer i omfang er blant de enklere å beskrive.  Som senator John McCain
6137 oppsummerte i data produsert i FCCs gjennomgang av medie-eierskap,
6138 <span class="quote">«<span class="quote">fire selskaper kontrollerer 85 prosent av våre
6139 mediekilder.</span>»</span><a href="#ftn.idp9395760" class="footnote" name="idp9395760"><sup class="footnote">[140]</sup></a> De fem
6140 plateselskapene Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner
6141 Music Group, og EMI kontrollerer 84,8 prosent av musikkmarkedet i
6142 USA.<a href="#ftn.idp9397136" class="footnote" name="idp9397136"><sup class="footnote">[141]</sup></a> De <span class="quote">«<span class="quote">fem største
6143 kabelselskapene formidler sendinger til 74 prosent av kabel-TV-abonnenter
6144 over hele landet.</span>»</span><a href="#ftn.idp9399312" class="footnote" name="idp9399312"><sup class="footnote">[142]</sup></a>
6145 </p><p>
6146
6147 Radioens historie er enda mer dramatisk.  Før avreguleringen, eide landets
6148 største konglomerat innen radiokringkasting mindre enn syttifire stasjoner.
6149 I dag eier <span class="emphasis"><em>ett</em></span> selskap mer enn 1 200 stasjoner.  I
6150 perioden med konsolideringer har det totale antall radioeiere blitt redusert
6151 med 34 prosent.  I dag, i de fleste markeder, kontrollerer de to største
6152 kringkasterne 74 prosent av inntektene i dette markedet.  Totalt
6153 kontrollerer kun fire selskaper 90 prosent av nasjonens annonseinntekter på
6154 radio.
6155 </p><a class="indexterm" name="idp9403424"></a><p>
6156 Aviseierskap er også i ferd med å bli mer konsentrert.  I dag er det seks
6157 hundre færre dagsaviser i USA enn det var for åtti år siden, og ti selskaper
6158 kontrollerer halvparten av nasjonens avisdistribusjon. Det er tjue større
6159 avisutgivere i USA.  De ti største filmstudioene mottar 99 prosent av alle
6160 filminntekter.  De ti største kabel-TV-selskapene står for 85 prosent av all
6161 kabelinntekt.  Dette er et marked langt fra den frie pressen som
6162 grunnlovsforfatterne ønsket å beskytte.  Faktisk, så er dette et marked som
6163 er svært godt beskyttet &#8211; av markedet.
6164 </p><a class="indexterm" name="idp9404432"></a><p>
6165 Størrelseskonsentrering er en ting.  En mer betenkelig endring er i
6166 egenskapene til denne konsentreringen.  Som forfatter James Fallows
6167 formulerer det i en fersk artikkel om Rupert Murdoch:
6168 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6169 Murdochs selskaper utgjør nå et produksjonssystem uten like når det gjelder
6170 dets integrasjon.  De forsyner innhold &#8211; Fox-filmer &#8230; Fox
6171 TV-show &#8230; Fox-kontrollerte sportssendinger, pluss aviser og bøker.
6172 De selger innhold til offentligheten og til annonsører &#8211; i aviser, i
6173 kringkastingsnettet og på kabel-TV-kanaler.  Og de opererer et fysisk
6174 distribusjonssystem som lar innholdet nå forbrukerne.  Murdochs
6175 satellittsystem distribuerer nå News Corp.-innhold i Europa og Asia.  Hvis
6176 Murdoch blir største enkelteier i DirecTV, så vil dette systemet få samme
6177 funksjon i USA.<a href="#ftn.idp9407648" class="footnote" name="idp9407648"><sup class="footnote">[143]</sup></a>
6178 </p></blockquote></div><p>
6179 Mønsteret med Murdoch er mønsteret til moderne medier.  Ikke bare at store
6180 selskaper eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så mange
6181 mediekilder som mulig.  Et bilde beskriver bedre enn tusen ord dette
6182 mønsteret:
6183 </p><div class="figure"><a name="fig-1761-pattern-modern-media-ownership"></a><p class="title"><b>Figur 10.19. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="100%"><tr><td align="center"><img src="images/pattern-modern-media-ownership.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
6184
6185
6186 Betyr denne konsentreringen noe?  Påvirker det hva som blir laget, eller hva
6187 som blir distribuert?  Eller er det bare en mer effektiv måte å produsere og
6188 distribuere innhold?
6189 </p><p>
6190 Mitt syn var at konsentreringen ikke betød noe.  Jeg tenkte det ikke var noe
6191 mer enn en mer effektiv finansiell struktur.  Men nå, etter å ha lest og
6192 hørt på en haug av skapere som prøver å overbevise meg om det motsatte, har
6193 jeg begynt å endre mening.
6194 </p><p>
6195 Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
6196 er viktig.
6197 </p><a class="indexterm" name="idp9417184"></a><a class="indexterm" name="idp9417968"></a><a class="indexterm" name="idp9418752"></a><p>
6198 I 1969 laget Norman Lear en pilot for <em class="citetitle">All in the
6199 Family</em>.  Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
6200 De sa til Lear at den var for på kanten.  Gjør det på nytt. Lear lagde
6201 piloten på nytt, mer på kanten enn den første.  ABC ble fra seg.  Du får
6202 ikke med deg poenget, fortalte de Lear.  Vi vil ha det mindre på kanten,
6203 ikke mer.
6204 </p><p>
6205 I stedet for å føye seg, tok Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
6206 CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke hindre Lear fra å gå til
6207 andre.  Opphavsretten Lear hadde sikret at han var uavhengighet av
6208 nettverkskontroll.<a href="#ftn.idp9421728" class="footnote" name="idp9421728"><sup class="footnote">[144]</sup></a>
6209 </p><p>
6210
6211
6212
6213 Nettverket kontrollerte ikke disse opphavsrettene fordi loven forbød
6214 nettverkene å kontrollere innholdet de syndikerte.  Loven krevde et skille
6215 mellom nettverkene og innholdsprodusentene.  Den delingen garanterte Lear
6216 friheten. Og så sent som i 1992, på grunn av disse reglene, var majoriteten
6217 av kjernetids-TV &#8211; 75 prosent &#8211; <span class="quote">«<span class="quote">uavhengig</span>»</span> av
6218 nettverkene.
6219 </p><p>
6220 I 1994 forlot FCC reglene som krevde denne uavhengigheten.  Etter denne
6221 endringen forandret nettverkene raskt balansen.  I 1985 var det tjuefem
6222 uavhengige produksjonsstudioer for TV. I 2002 var det kun fem uavhengige
6223 TV-studioer igjen.  <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble kun 15 prosent av nye serier produsert
6224 for et nettverk laget av et selskap nettverket kontrollerte. I fjor var
6225 prosentandelen show produsert av kontrollerte selskaper mer enn firedoblet
6226 til 77 prosent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble 16 nye serier produsert uavhengig
6227 av konglomeratkontroll.  I fjor var det kun en.</span>»</span><a href="#ftn.idp9428256" class="footnote" name="idp9428256"><sup class="footnote">[145]</sup></a> I 2002 var 75 prosent av kjernetids-TV eid av
6228 nettverket som sendte det. <span class="quote">«<span class="quote">I tiårsperioden mellom 1992 og 2002 økte
6229 antall timer per uke produsert av nettverks-studioer med over 200 prosent,
6230 mens antall timer per uke med kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer
6231 ble redusert med 63 prosent.</span>»</span><a href="#ftn.idp9431328" class="footnote" name="idp9431328"><sup class="footnote">[146]</sup></a>
6232 </p><a class="indexterm" name="idp9432320"></a><p>
6233 I dag ville en annen Norman Lear med en annen <em class="citetitle">All in the
6234 Family</em> oppdage at han har valget mellom å enten gjøre serien
6235 mindre på kanten, eller få sparken.  Innholdet i ethvert show utviklet for
6236 et nettverk er i stadig større grad eid av nettverket.
6237 </p><a class="indexterm" name="idp9434400"></a><a class="indexterm" name="idp9435216"></a><p>
6238 Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
6239 snevret inn fra få til stadig færre.  Som Barry Diller sa til Bill Moyers:
6240 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6241 Vel, hvis du har selskaper som produserer, som finansierer, som kringkaster
6242 på sin egen kanal, og så distribuerer over hele verden alt som går gjennom
6243 deres kontrollerte distribusjonssystem, så får du færre og færre faktiske
6244 stemmer som deltar i prosessen.  Vi hadde tidligere dusinvis med levende
6245 uavhengige produksjonsselskaper som laget TV-programmer. Nå har vi mindre
6246 enn en håndfull.<a href="#ftn.idp9438016" class="footnote" name="idp9438016"><sup class="footnote">[147]</sup></a>
6247 </p></blockquote></div><p>
6248 Denne innsnevringen har en effekt på det som blir produsert. Produktet fra
6249 slike store og konsentrerte nettverk er stadig mer ensrettet.  Stadig mer
6250 trygt.  Stadig mer sterilt.  Produktet med nyhetssendinger fra slike
6251 nettverk er i stadig større grad skreddersydd med budskapet som nettverket
6252 ønsker å formidle.  Dette er ikke kommunistpartiet, selv om det nok fra
6253 innsiden må føles litt som kommunistpartiet.  Ingen kan stille spørsmål uten
6254 å risikere konsekvenser &#8211; ikke nødvendigvis forvisning til Sibir, men
6255 likefullt straff.  Uavhengige, kritiske, avvikende syn blir skviset
6256 ut. Dette er ikke et miljø for demokrati.
6257 </p><a class="indexterm" name="idp9441296"></a><p>
6258 Økonomifaget tilbyr selv en parallell som forklarer hvorfor denne
6259 integrasjonen påvirker kreativitet.  Clay Christensen har skrevet om
6260 <span class="quote">«<span class="quote">innovatørenes dilemma</span>»</span>: faktumet at store tradisjonelle
6261 selskaper finner det rasjonelt å ignorerer nye, gjennombrytende teknologier
6262 som konkurrerer med deres kjernevirksomhet.  Den samme analysen kan bidra
6263 til å forklare hvorfor tradisjonelle medieselskaper finner det rasjonelt å
6264 ignorere nye kulturelle trender.<a href="#ftn.idp9445168" class="footnote" name="idp9445168"><sup class="footnote">[148]</sup></a>
6265 Sovende giganter lar ikke bare være, men bør ikke løpe.  Og likevel, hvis
6266 banen kun er åpen for gigantene, så vil det bli alt for lite
6267 løping. <a class="indexterm" name="idp9448976"></a>
6268 </p><p>
6269 Jeg tror ikke vi vet nok om økonomien i mediemarkedet til å si med sikkerhet
6270 hva konsentreringen og integrasjonen vil gjøre. Effektivitetsendringene er
6271 viktige, og effekten på kulturen er vanskelig å måle.
6272 </p><p>
6273 Men det er et vesentlig og åpenbart eksempel som sterkt foreslår denne
6274 bekymringen.
6275 </p><p>
6276 I tillegg til opphavsrettskrigen, så er vi midt inne i narkotikakrigene.
6277 Myndighetenes politikk er sterkt rettet mot narkotikakartellene.  Straffe-
6278 og sivildomstolene er fylt opp med konsekvensene av denne kampen.
6279 </p><p>
6280
6281 La meg herved diskvalifisere meg fra enhver mulig oppnevning til en hvilken
6282 som helst stilling hos myndighetene ved å si at jeg tror denne krigen er en
6283 diger tabbe.  Jeg er ikke for narkotika.  Faktisk kommer jeg fra en familie
6284 som en gang havarerte på grunn av narkotika &#8211; selv om all narkotikaen
6285 som havarerte familien min var helt lovlig.  Jeg tror denne krigen er en
6286 diger tabbe fordi den utilsiktede skaden fra den er så stor at å føre denne
6287 krigen er galskap.  Når du summerer byrden på det kriminal-juridiske
6288 systemet, desperasjonen for generasjoner av barn hvis eneste økonomiske
6289 mulighet er som narkotikakriger, ødeleggelsen av de grunnlovsfestede
6290 beskyttelsene på grunn av den kontinuerlige overvåkningen denne krigen
6291 krever, og mest dyptgående, den totale ødeleggelsen av de juridiske
6292 systemene i mange søramerikanske land på grunn av makten de lokale
6293 narkotikakartellene har.  Jeg finner det umulig å tro at den marginale
6294 fordelen i redusert narkotikaforbruk hos amerikanerne på noe måte kan
6295 oppveie for disse kostnadene.
6296 </p><p>
6297 Du er kanskje ikke overbevist.  Det er helt greit.  Vi lever i et demokrati,
6298 og det er gjennom avstemning vi skal velge politikken.  Men for å gjøre det
6299 er vi fundamentalt avhengig av pressen for å hjelpe til med å informere
6300 amerikanerne om disse temaene.
6301 </p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><a class="indexterm" name="idxcommercials"></a><a class="indexterm" name="idxtelevisionadvertisingon"></a><a class="indexterm" name="idp9460096"></a><p>
6302 I 1998 lanserte kontoret for den nasjonale narkotikapolitikken en
6303 mediekampanje som del av <span class="quote">«<span class="quote">krigen mot narkotika.</span>»</span> Kampanjen
6304 produserte en rekke korte filmklipp om temaer relatert til ulovlige
6305 rusmidler.  I en av seriene (Nick og Norm-serien) er det to menn i en bar
6306 som diskuterer idéen om å legalisere narkotika som en måte å unngå noen av
6307 de utilsiktede skadene fra krigen.  En fremmer et argument til fordel for å
6308 legalisere narkotika.  Den andre responderer på en kraftig og effektiv måte
6309 mot argumentet til den første.  Til slutt endrer den første fyren mening
6310 (hei, det er TV).  Plakaten på slutten er et fordømmende angrep på
6311 pro-legaliseringskampanjen.
6312 </p><p>
6313 Rimelig nok.  Det er en god annonse.  Ikke veldig villedende.  Den leverer
6314 budskapet sitt godt.  Det er et rimelig og fornuftig budskap.
6315 </p><p>
6316 Men la oss si at du mener dette er et galt budskap, og du ønsker å kjøre en
6317 motkampanje.  La oss si at du ønsker å sende en serie med reklaminnslag som
6318 forsøker å vise den ekstraordinære utilsiktede skade som krigen mot
6319 narkotika fører til.  Kan du gjøre det?
6320 </p><p>
6321
6322 Naturligvis koster disse annonsene mye penger.  Anta at du klarer å skaffe
6323 pengene.  Anta at en gruppe med bekymrede borgere donerer alle pengene i
6324 verden for å hjelpe deg med å få budskapet ditt ut.  Kan du da være sikker
6325 på at budskapet ditt vil bli hørt?
6326 </p><a class="indexterm" name="idp9465520"></a><a class="indexterm" name="idp9466608"></a><a class="indexterm" name="idp9467456"></a><a class="indexterm" name="idp9468592"></a><p>
6327 Nei, det kan du ikke.  TV-stasjoner har en generell regel om å unngå
6328 <span class="quote">«<span class="quote">kontroversielle</span>»</span> reklameinnslag.  Innslag sponset av
6329 myndighetene anses som ukontroversielle.  Innslag som er uenig med
6330 myndighetene er kontroversielle.  Denne utvelgelsen kan kanskje tenkes å
6331 være i strid med det første grunnlovstillegget, men Høyesterett har avgjort
6332 at stasjonene har rett til å velge hva de sender.  Dermed vil de store
6333 kommersielle mediekanalene blokkere muligheten som den ene siden av en
6334 viktig debatt har til å legge frem sin sak.  Og domstolene vil forsvare
6335 stasjonenes rett til å være så ensidig.<a href="#ftn.idp9471520" class="footnote" name="idp9471520"><sup class="footnote">[149]</sup></a>
6336 </p><a class="indexterm" name="idp9485168"></a><a class="indexterm" name="idp9486480"></a><p>
6337 Jeg ville også med glede forsvart nettverkenes rettigheter &#8211; hvis vi
6338 levde i et mediemarked som virkelig var mangfoldig.  Men konsentreringen i
6339 media får en til å tvile på den forutsetningen. Hvis en håndfull selskaper
6340 kontrollerer tilgangen til media, og denne  lille gruppen selskaper får
6341 bestemme hvilke politiske holdninger den vil tillate at fremmes på sine
6342 kanaler, da er det på en åpenbar og viktig måte klart at konsentrering betyr
6343 noe.  Det kan hende du liker holdningene som denne håndfulle gruppen med
6344 selskaper velger, men du bør ikke like en verden der et lite mindretall får
6345 bestemme hvilke saker resten av oss får høre om.
6346 </p><a class="indexterm" name="idp9489296"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
6347 Det er noe uskyldig og åpenbart i kravet fra opphavsrettskrigerne om at
6348 myndighetene bør <span class="quote">«<span class="quote">beskytte eiendommen min.</span>»</span>  Som abstrakt idé
6349 er det åpenbart riktig, og vanligvis helt ufarlig.  Ingen fornuftig person
6350 som ikke er anarkist vil være uenig.
6351 </p><p>
6352
6353 Men når vi ser hvor dramatisk denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> har endret seg
6354 &#8211; når vi innser hvordan den, slik den nå er knyttet til både teknologi
6355 og marked, betyr at de effektive begrensningene i friheten til å kultivere
6356 kulturen vår er dramatisk forskjellig &#8211; begynner kravet å se mindre
6357 uskyldig og åpenbart ut. Gitt (1) kraften i teknologien til å supplere
6358 lovens kontroll, og (2) kraften i innsnevrede markeder til å svekke
6359 muligheten til å være uenig, når strikt håndheving av den massivt utvidete
6360 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> innvilget av opphavsretten fundamentalt endrer
6361 friheten i denne kulturen til å kultivere og bygge på vår fortid, så må vi
6362 spørre oss om denne eiendommen bør omdefineres.
6363 </p><p>
6364 Ikke fjernes, og ikke fullstendig.  Mitt poeng er ikke at vi bør avskaffe
6365 opphavsretten, eller gå tilbake til det attende århundre.  Det ville være et
6366 totalt feilgrep, katastrofalt for mesteparten av de viktigste kreative
6367 bedriftene i kulturen vår i dag.
6368 </p><p>
6369 Men det er et område mellom null og en, på tross av Internett-kultur. Og
6370 disse massive endringene i den effektive makten til opphavsrettsregulering,
6371 knyttet til den økende konsentreringen i innholdsindustrien og hvilende i
6372 teknologiens hender som i økende grad kan kontrollere bruken av kultur, bør
6373 få oss til å vurdere hvorvidt en annen justering er nødvendig.  Ikke en
6374 justering som øker opphavsrettens makt.  Ikke en justering som øker dens
6375 vernetid.  I stedet en justering som gjenoppretter balansen som tradisjonelt
6376 har definert opphavsrettens regulering &#8211; en svekkelse av denne
6377 reguleringen for å styrke kreativiteten.
6378 </p><p>
6379 Åndsverksloven har ikke vært noen uforanderlig naturlov, sikker og solid som
6380 Rock of Gibraltar. Den er ikke et sett med konstante forpliktelser som
6381 tenåringer og geeks (nerder) nå, av en eller annen mystisk grunn, gir
6382 blaffen i.  I stedet har opphavsrettens makt vokst dramatisk på kort tid,
6383 etter hvert som teknologi for distribusjon og skaping har endret seg, og
6384 etter hvert som lobbyister har presset på for mer kontroll hos
6385 opphavsrettsinnehaverne.  Tidligere endringer som respons på endringene i
6386 teknologi foreslår at vi godt kan trenge lignende endringer i fremtiden.  Og
6387 disse endringene må være <span class="emphasis"><em>reduksjon</em></span> i omfanget til
6388 opphavsretten, som svar på den ekstraordinære økningen i kontroll som
6389 teknologi og marked gjør mulig.
6390 </p><p>
6391
6392 For det enkeltpoenget som går tapt i denne krigen mot pirater er et poeng
6393 som vi kun ser etter å ha kartlagt alle disse endringene.  Når du slår
6394 sammen effekten av et endret lovverk, konsentrert markedet og endret
6395 teknologi, så kommer en til en forbløffende konklusjon: <span class="emphasis"><em>Aldri før
6396 i vår historie har så få hatt juridisk rett til å kontrollere mer av
6397 utviklingen av vår kultur enn nå</em></span>.
6398 </p><p>
6399 Ikke da opphavsretten var evigvarende, for da opphavsrett var evigvarende,
6400 påvirket de kun det spesifikke kreative verket.  Ikke da kun utgivere hadde
6401 publiseringsutstyr, for markedet var da mye mer variert.  Ikke når det kun
6402 fantes tre TV-nettverk, for selv da var aviser, filmstudio, radiostasjoner
6403 og utgivere uavhengige av nettverkene. <span class="emphasis"><em>Aldri</em></span> har
6404 opphavsretten beskyttet en så stor mengde av rettigheter, mot en så stor
6405 mengde av aktører, med en vernetid som var i nærheten av så lang.  Denne
6406 form for regulering &#8211; en liten regulering av en liten del av den
6407 kreative energien til en nasjon i emning &#8211; er nå en massiv regulering
6408 av hele den kreative prosessen.  Lovverk pluss teknologi pluss marked jobber
6409 nå sammen for å gjøre denne historisk ubetydelige regulering til den mest
6410 betydningsfulle reguleringen av kulturen som vårt frie samfunn har
6411 kjent.<a href="#ftn.idp9505280" class="footnote" name="idp9505280"><sup class="footnote">[150]</sup></a>
6412 </p><p>
6413 <span class="strong"><strong>Dette har vært</strong></span> et langt kapittel. Dets
6414 poeng kan nå formuleres ganske kort.
6415 </p><p>
6416 I starten av denne boken, poengterte jeg forskjellen mellom kommersiell og
6417 ikke-kommersiell kultur.  I løpet av dette kapittelet har jeg skilt mellom
6418 kopiering av et verk, og å omforme det.  Vi kan nå kombinere disse to
6419 skillene, og tegne et klart kart over endringene som opphavsrettsloven har
6420 gjennomgått.  I 1790, så loven slik ut:
6421 </p><div class="informaltable"><a name="t2"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">Fri</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6422
6423 Det å publisere et kart, diagram og bok var regulert av opphavsrettsloven.
6424 Ingenting annet.  Omforminger var fritt frem.  Og i og med at opphavsretten
6425 kun gjaldt ved registrering, og kun de som planla å ha kommersiell nytte
6426 ville registrere, var kopiering gjennom publisering av ikke-kommersielle
6427 verk også fritt frem.
6428 </p><p>
6429 På slutten av det nittende århundre hadde loven blitt endret til dette:
6430 </p><div class="informaltable"><a name="t3"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6431 Avledede verk var nå regulert av opphavsrettsloven &#8211; hvis de var
6432 publisert, som betød, gitt økonomien til publisering på den tiden, å tilby
6433 den kommersielt.  Men det var fortsatt i hovedsak fritt frem for
6434 ikke-kommersiell publisering og omforming.
6435 </p><p>
6436 I 1909 ble loven endret til å regulere eksemplarer og ikke publisering, og
6437 etter denne endringen var omfanget av loven knyttet til teknologi.  Etter
6438 hvert som teknologien for eksemplarfremstilling/kopiering ble mer utbredt,
6439 utvidet rekkevidden til loven seg. Dermed kan vi si at i 1975, etter hvert
6440 som fotokopimaskiner ble mer vanlig, begynte loven å se slik ut:
6441 </p><div class="informaltable"><a name="t4"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©/Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6442 Loven ble tolket til å nå ikke-kommersiell kopiering ved hjelp av,
6443 f.eks. kopimaskiner, men fortsatt forble mye av kopieringen utenom det
6444 kommersielle markedet fri.  Men konsekvensen fra fremveksten av digitale
6445 teknologier, spesielt i sammenheng med digitale nettverk, betyr at loven nå
6446 ser slik ut:
6447 </p><div class="informaltable"><a name="t5"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr></tbody></table></div><p>
6448
6449 Hvert område er styrt av åndsverksloven, mens mesteparten av kreativiteten
6450 ikke var styrt av den tidligere.  Loven regulerer nå hele omfanget av
6451 kreativiteten &#8211; kommersiell eller ikke, omformende eller ikke &#8211;
6452 med de samme reglene som ble utformet for å regulere kommersielle utgivere.
6453 </p><p>
6454 Åndsverkloven er åpenbart ikke fienden.  Fienden er regulering som ikke gjør
6455 noe bra.  Så spørsmålet vi bør stille oss akkurat nå er hvorvidt å utvide
6456 reguleringene i åndsverkloven inn i hver av disse områdene faktisk gjør noe
6457 bra.
6458 </p><p>
6459 Jeg er ikke i tvil om at det er en god idé å regulere kommersiell
6460 kopiering.  Men jeg har heller ingen tvil om at det gjør mer skade enn gavn
6461 når en regulerer (slik det reguleres akkurat nå) ikke-kommersiell kopiering,
6462 og spesielt ikke-kommersiell omforming.  Og i stadig større grad, av årsaker
6463 skissert spesielt i kapitlene <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel syv: Innspillerne">7</a> og <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>, kan en godt undre på hvorvidt den gjør mer skade
6464 enn gavn for kommersiell omforming.  Flere kommersielle omformede verk ville
6465 vært skapt hvis avledede rettigheter var skarpere begrenset.
6466 </p><p>
6467 Temaet her er dermed ikke så enkelt som hvorvidt opphavsrett er eiendom
6468 eller ikke.  Selvfølgelig er opphavsrett en type <span class="quote">«<span class="quote">eiendom,</span>»</span> og
6469 selvfølgelig, som med enhver eiendom, bør staten beskytte den.  Men uansett
6470 førsteinntrykk, så har denne eiendomretten, historisk sett (som med alle
6471 eiendomsretter<a href="#ftn.idp9550448" class="footnote" name="idp9550448"><sup class="footnote">[151]</sup></a>) vært utformet for å
6472 balansere det viktige behovet å gi forfattere og artister incentiver med det
6473 like viktige behovet å sikre tilgang til kreative verk.  Denne balansen har
6474 alltid blitt funnet i lys av nye teknologier.  Og i nesten halve vår
6475 tradisjon kontrollerte ikke <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> <span class="emphasis"><em>i det
6476 hele tatt</em></span> friheten andre hadde til å bygge på og omforme et
6477 kreativt verk.  USAs kultur ble født fri, og i nesten 180 år beskyttet vårt
6478 land konsistent en pulserende og rik fri kultur.
6479 </p><a class="indexterm" name="idp9555424"></a><p>
6480
6481 Vi oppnådde den frie kulturen på grunn av at vårt lovverk respekterte
6482 viktige begrensninger i rekkevidden av interessene beskyttet av
6483 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span>  Selve fødselen til <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> som
6484 en lovfestet rett gjenkjente disse begrensningene, ved å å gi
6485 opphavsrettseierne beskyttelse kun for en begrenset tidsperiode (historien i
6486 kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>).
6487 Tradisjonen til <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> er drevet av en lignende
6488 bekymring som i stadig større grad er under press etter hvert som kostnaden
6489 ved å utøve en hvilken som helst rimelig bruk blir uunngåelig høy (historien
6490 i kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel syv: Innspillerne">7</a>).  Å
6491 legge til lovbestemte rettigheter der markeder kan hemme nyskapning er en
6492 annen kjent begrensning på eiendomsrettigheten som opphavsretten utgjør
6493 (kapittel <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>).
6494 Og å tildele arkiver og biblioteker en bred frihet til å samle, uavhengig av
6495 krav om eiendom, er en avgjørende del av det å garantere sjelen til en
6496 kultur (kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>).  Fri kultur, på samme måte som frie markeder, er
6497 bygget på eiendom.  Men naturen til eiendommen som bygger en fri kultur er
6498 svært forskjellig fra den ekstremistvisjonen som dominerer debatten i dag.
6499 </p><p>
6500 Fri kultur er stadig større grad ofret i denne krigen mot piratvirksomhet.
6501 Som respons på en reell, men ennå ikke kvantifisert trussel som teknologiene
6502 på Internett gir til det tjuende århundrets forretningsmodeller for
6503 produksjon og distribusjon av kultur, har lovverk og teknologi blitt
6504 omformet på en slik måte at det undergraver vår tradisjon for fri kultur.
6505 Eiendomsretten som opphavsretten utgjør, er ikke lenger den balanserte
6506 rettigheten som det var, eller var ment å være.  Eiendomsretten som
6507 opphavsretten utgjør har blitt ubalansert, med utslag mot et ytterpunkt.
6508 Muligheten til å skape og omforme blir svekket i en verden der det å skape
6509 krever tillatelse, og kreativitet må sjekke med en advokat.
6510 </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8608032" class="footnote"><p><a href="#idp8608032" class="para"><sup class="para">[116] </sup></a>
6511
6512
6513 Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R. 4794,
6514 H.R. 4808, H.R. 5250, H.R. 5488, and H.R. 5705 Before the Subcommittee on
6515 Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
6516 on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
6517 sess. (1982): 65 (vitnemål fra Jack Valenti).
6518 </p></div><div id="ftn.idp8616976" class="footnote"><p><a href="#idp8616976" class="para"><sup class="para">[117] </sup></a>
6519
6520
6521 Advokater snakker ikke om <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> som en absolutt ting, men
6522 som en samling med rettigheter som noen ganger er knyttet til et bestemt
6523 objekt.  Dermed gir <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> min til bilen min meg en
6524 eksklusiv rett til å bruke den, men ikke retten til å kjøre i 200 kilometer
6525 i timen.  For det beste forsøket på å knytte den vanlige betydningen av
6526 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">advokatspråk,</span>»</span> se Bruce Ackerman,
6527 <em class="citetitle">Private Property and the Constitution</em> (New Haven:
6528 Yale University Press 1977), 26&#8211;27.
6529 </p></div><div id="ftn.idp8690048" class="footnote"><p><a href="#idp8690048" class="para"><sup class="para">[118] </sup></a>
6530
6531
6532 Ved å beskrive hvordan loven påvirker de andre tre modalitetene, mener jeg
6533 ikke å foreslå at de andre tre ikke påvirker loven.  Det gjør de
6534 selvfølgelig.  Lovens eneste forskjell er at kun den snakker som om den
6535 hadde en selvsagt rett til å endre de andre tre.  Retten til de andre tre
6536 uttrykkes mer beskjedent.  Se Lawrence Lessig <em class="citetitle">Code: And Other
6537 Laws of Cyberspace</em> (New York: Basic Books, 1999): 90&#8211;95;
6538 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">The New Chicago School,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal
6539 of Legal Studies</em>, juni 1998.
6540 </p></div><div id="ftn.idp8701024" class="footnote"><p><a href="#idp8701024" class="para"><sup class="para">[119] </sup></a>
6541
6542 Noen personer protesterer på denne måten å snakke om <span class="quote">«<span class="quote">frihet.</span>»</span>
6543 De protesterer fordi deres fokus når de vurderer begrensninger som
6544 eksisterer på et bestemt tidspunkt, kun er begrensninger påført av
6545 myndighetene.  For eksempel, hvis en storm ødelegger en bru, mener disse
6546 personene at det er meningsløst å snakke om at ens frihet har blitt
6547 begrenset.  Å snakke om dette som et tap av frihet, sier de, er å forveksle
6548 det som er politikk med det som helt naturlig skjer i livet.  Jeg mener ikke
6549 å fornekte verdien av dette smalere synet, som er avhengig av sammenhengen
6550 en undersøker.  Jeg ønsker derimot å argumentere mot det som mener at dette
6551 smale synet er det eneste riktige synet på frihet.  Som jeg argumenterte i
6552 <em class="citetitle">Code</em>, kommer vi fra en lang tradisjon av politiske
6553 tanker med en videre fokus enn det smale spørsmålet om hva myndighetene
6554 gjorde når.  For eksempel forsvarte John Stuart Mill talefriheten fra
6555 trangsynthetens tyranni, og ikke fra frykten for myndighetsforfølgelse. John
6556 Stuart Mill, <em class="citetitle">On Liberty</em> (Indiana: Hackett Publishing
6557 Co., 1978), 19. John R. Commons er berømt for å ha forsvart økonomisk
6558 arbeidsfrihet fra begrensninger pålagt av markedet; John R. Commons,
6559 <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Work,</span>»</span> i Malcom Rutherford og Warren J. Samuels,
6560 eds., <em class="citetitle">John R. Commons: Selected Essays</em> (London:
6561 Routledge: 1997), 62.  The Americans with Disabilities Act (tilsvarer norske
6562 bestemmelser om universell utforming) øker friheten til folk med
6563 funksjonshemninger ved å endre utformingen på utvalgte offentlige steder, og
6564 gir dermed enklere tilgang til disse stedene; 42 <em class="citetitle">United States
6565 Code</em>, del 12101 (2000).  Hver av disse inngrepene for å endre
6566 eksisterende vilkår endrer friheten til en bestemt gruppe.  Effekten av
6567 disse inngrepene bør tas hensyn til for å forstå den effektive friheten som
6568 hver av disse gruppene møter. <a class="indexterm" name="idp8706944"></a>
6569 <a class="indexterm" name="idp8708096"></a> <a class="indexterm" name="idp8708880"></a> <a class="indexterm" name="idp8709712"></a>
6570 </p></div><div id="ftn.idp8763264" class="footnote"><p><a href="#idp8763264" class="para"><sup class="para">[120] </sup></a>
6571
6572
6573 Se Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
6574 Bridge?</span>»</span> BusinessWeek online, 2. august 1999, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #23</a>.  For en nyere analyse
6575 av Kodaks plass i markedet, se Chana R. Schoenberger, <span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make
6576 Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6. oktober 2003, tilgjengelig fra
6577 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #24</a>.
6578 </p></div><div id="ftn.idp8776944" class="footnote"><p><a href="#idp8776944" class="para"><sup class="para">[121] </sup></a>
6579
6580
6581 Fred Warshofsky, <em class="citetitle">The Patent Wars</em> (New York: Wiley,
6582 1994), 170&#8211;71.
6583 </p></div><div id="ftn.idp8810048" class="footnote"><p><a href="#idp8810048" class="para"><sup class="para">[122] </sup></a>
6584
6585
6586 Se for eksempel James Boyle, <span class="quote">«<span class="quote">A Politics of Intellectual Property:
6587 Environmentalism for the Net?</span>»</span> <em class="citetitle">Duke Law
6588 Journal</em> 47 (1997): 87.
6589 </p></div><div id="ftn.idp8883744" class="footnote"><p><a href="#idp8883744" class="para"><sup class="para">[123] </sup></a>
6590
6591 William W. Crosskey, <em class="citetitle">Politics and the Constitution in the History
6592 of the United States</em> (London: Cambridge University Press, 1953),
6593 vol. 1, 485&#8211;86: <span class="quote">«<span class="quote">opphever, implisitt ved å være plassert i
6594 <span class="quote">&#8216;<span class="quote">landets fremste lov,</span>&#8217;</span> <span class="emphasis"><em>de evige rettigheter som
6595 forfattere hadde, eller var antatt å ha, som følge av
6596 rettspraksis</em></span></span>»</span> (min utheving). [I USA bygger
6597 rettskjennelser som hovedregel på tidligere dommer (prejudikat). Unntaket er
6598 når forholdet det er tvist om reguleres av Grunnloven (<span class="quote">«<span class="quote">landets
6599 fremste lov</span>»</span>).  Dersom Grunnloven og et prejudikat eller en lokal lov
6600 er i konflikt med hverandre, går Grunnloven alltid foran. o.a.] <a class="indexterm" name="idp8887232"></a>
6601 </p></div><div id="ftn.idp8898384" class="footnote"><p><a href="#idp8898384" class="para"><sup class="para">[124] </sup></a>
6602
6603
6604 Selv om 13 000 titler ble publisert i USA fra 1790 til 1799, ble kun
6605 det kun sendt inn 556 opphavsrettsmeldinger; John Tebbel, <em class="citetitle">A
6606 History of Book Publishing in the United States</em>, vol 1,
6607 <em class="citetitle">The Creation of an Industry, 1630&#8211;1865</em> (New
6608 York: Bowker, 1972), 141.  Av 21 000 trykksaker registrert før 1790 var
6609 kun tolv opphavsrettsbeskyttet i henhold til 1790-loven; William J. Maher,
6610 <em class="citetitle">Copyright Term, Retrospective Extension and the Copyright Law of
6611 1790 in Historical Context</em>, 7&#8211;10 (2002), tilgjengelig fra
6612 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #25</a>.  Det betyr at
6613 det overveldende flertall av verk øyeblikkelig falt i det fri.  Selv de
6614 verkene som ble opphavsrettsbeskyttet falt raskt i det fri, på grunn av at
6615 vernetiden i opphavsretten var kort.  Den opprinnelige vernetiden i
6616 opphavsretten var fjorten år, med mulighet for forlengelse i ytterligere
6617 fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124.  </p></div><div id="ftn.idp8907360" class="footnote"><p><a href="#idp8907360" class="para"><sup class="para">[125] </sup></a>
6618
6619
6620 Få opphavsrettsinnehavere valgte noensinne å fornye sine opphavsretter.  For
6621 eksempel av de 25 006 opphavsretter registert i 1883, ble kun 893
6622 fornyet i 1910.  For en år-for-år-analyse av opphavsrettsfornyingsrater, se
6623 Barbara A. Ringer, <span class="quote">«<span class="quote">Study No. 31: Renewal of Copyright,</span>»</span>
6624 <em class="citetitle">Studies on Copyright</em>, vol. 1 (New York: Practicing
6625 Law Institute, 1963), 618.  For en nyere og mer fullstendig analyse, se
6626 William M. Landes og Richard A.  Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable
6627 Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
6628 70 (2003): 471, 498&#8211;501, og tilhørende figurer.  </p></div><div id="ftn.idp8915056" class="footnote"><p><a href="#idp8915056" class="para"><sup class="para">[126] </sup></a>
6629
6630
6631 Se Ringer, kap. 9, n. 2.  </p></div><div id="ftn.idp8943840" class="footnote"><p><a href="#idp8943840" class="para"><sup class="para">[127] </sup></a>
6632
6633
6634 Disse statistikkene er undervurdert.  Mellom årene 1910 og 1962 (det første
6635 året fornyingsvernetiden ble utvidet), var gjennomsnittlig vernetid aldri
6636 mer enn trettito år, og gjennomsnittet tretti år.  Se Landes og Posner,
6637 <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span> loc. cit.
6638 </p></div><div id="ftn.idp8986064" class="footnote"><p><a href="#idp8986064" class="para"><sup class="para">[128] </sup></a>
6639
6640
6641 Se Thomas Bender og David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the Creation
6642 of American Literature,</span>»</span> 29 <em class="citetitle">New York University Journal of
6643 International Law and Politics</em> 255 (1997), og James Gilraeth,
6644 ed., Federal Copyright Records, 1790&#8211;1800 (U.S. G.P.O., 1987).
6645
6646 </p></div><div id="ftn.idp9006128" class="footnote"><p><a href="#idp9006128" class="para"><sup class="para">[129] </sup></a>
6647
6648 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage,</span>»</span> <em class="citetitle">Legal
6649 Affairs</em>, juli/august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>.  <a class="indexterm" name="idp9008816"></a>
6650 </p></div><div id="ftn.idp9011216" class="footnote"><p><a href="#idp9011216" class="para"><sup class="para">[130] </sup></a>
6651
6652 Professor Rubenfeld har presentert et kraftfullt konstitusjonelt argument om
6653 skillet som opphavsretten burde sette (fra perspektivet til det første
6654 grunnlovstillegget) mellom kun <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> og avledede verk.  Se
6655 Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
6656 Constitutionality,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 112
6657 (2002): 1&#8211;60 (se spesielt sidene 53&#8211;59).  <a class="indexterm" name="idp9013280"></a>
6658 </p></div><div id="ftn.idp9028704" class="footnote"><p><a href="#idp9028704" class="para"><sup class="para">[131] </sup></a>
6659
6660
6661 Dette er en forenkling av loven, men ikke en særlig stor en.  Loven
6662 regulerer helt klart mer enn <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span> &#8211; en offentlig
6663 fremføring av en opphavsrettsbeskyttet sang er for eksempel regulert selv om
6664 fremføringen i seg selv ikke lager et eksemplar; 17 <em class="citetitle">United States
6665 Code</em>, del 106(4).  Og det er helt klart at noen ganger regulerer
6666 det ikke et <span class="quote">«<span class="quote">eksemplar</span>»</span>; 17 <em class="citetitle">United States
6667 Code</em>, del 112(a).  Men antagelsen under gjeldende lov (som
6668 regulerer <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span> 17 <em class="citetitle">United States
6669 Code</em>, del 102) er at hvis det er et eksemplar, så er det også en
6670 rettighet knyttet til det.
6671 </p></div><div id="ftn.idp9042640" class="footnote"><p><a href="#idp9042640" class="para"><sup class="para">[132] </sup></a>
6672
6673
6674 Dermed er mitt argument at for hvert sted der opphavsrettsloven utvides, så
6675 bør vi avvise det.  Det er i stedet at vi bør ha gode argumenter for dens
6676 utvidelse når det gjøres, og bør ikke avgjøre rekkevidden basert på
6677 vilkårlige og automatiske endringer forårsaket av teknologi.
6678 </p></div><div id="ftn.idp9030064" class="footnote"><p><a href="#idp9030064" class="para"><sup class="para">[133] </sup></a>
6679
6680
6681 Jeg mener ikke <span class="quote">«<span class="quote">natur</span>»</span> i betydningen at det ikke kunne vært
6682 annerledes, men heller at dagens nåværende tilstand innebærer en kopi.
6683 Optiske nettverk trenger ikke lage kopier av innhold de distribuerer, og et
6684 digitalt nettverk kan lages slik at det sletter alt det kopierer slik at det
6685 forblir samme antall kopier.
6686 </p></div><div id="ftn.idp9196352" class="footnote"><p><a href="#idp9196352" class="para"><sup class="para">[134] </sup></a>
6687
6688
6689 Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain,</span>»</span> <em class="citetitle">Law
6690 and Contemporary Problems</em> 44 (1981): 172&#8211;73.
6691 </p></div><div id="ftn.idp9199408" class="footnote"><p><a href="#idp9199408" class="para"><sup class="para">[135] </sup></a>
6692
6693 <a class="indexterm" name="idp9199792"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
6694 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 1&#8211;3.
6695 </p></div><div id="ftn.idp9239232" class="footnote"><p><a href="#idp9239232" class="para"><sup class="para">[136] </sup></a>
6696
6697
6698 I prinsippet kan en kontrakt pålegge meg et krav.  Jeg kan for eksempel
6699 kjøpe en bok fra deg der det følger med en kontrakt som sier at jeg kun skal
6700 lese den tre ganger, eller at jeg lover å lese den tre ganger.  Men den
6701 forpliktelsen (og begrensningene for å skape den forpliktelsen) ville komme
6702 fra kontrakten og ikke fra opphavsrettslovgiving, og forpliktelsene i
6703 kontrakten ville ikke nødvendigvis videreføres til alle som senere kjøpte
6704 boken.
6705 </p></div><div id="ftn.idp9297520" class="footnote"><p><a href="#idp9297520" class="para"><sup class="para">[137] </sup></a>
6706
6707 Se Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
6708 Science,</span>»</span> <em class="citetitle">Science</em> 293 (2001): 2028; Brendan
6709 I. Koerner, <span class="quote">«<span class="quote">Play Dead: Sony Muzzles the Techies Who Teach a Robot Dog
6710 New Tricks,</span>»</span> <em class="citetitle">American Prospect</em>, januar 2002;
6711 <span class="quote">«<span class="quote">Court Dismisses Computer Scientists' Challenge to DMCA,</span>»</span>
6712 <em class="citetitle">Intellectual Property Litigation Reporter</em>,
6713 11. desember 2001; Bill Holland, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright Act Raising Free-Speech
6714 Concerns,</span>»</span> <em class="citetitle">Billboard</em>, mai 2001; Janelle Brown,
6715 <span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, april 2001; Electronic
6716 Frontier Foundation, <span class="quote">«<span class="quote">Frequently Asked Questions about
6717 <em class="citetitle">Felten and USENIX</em> v. <em class="citetitle">RIAA</em>
6718 Legal Case,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>.  <a class="indexterm" name="idp9304160"></a>
6719 </p></div><div id="ftn.idp9347280" class="footnote"><p><a href="#idp9347280" class="para"><sup class="para">[138] </sup></a>
6720
6721 <a class="indexterm" name="idp9347664"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
6722 America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc.</em>,
6723 464 U.S 417, 455 fn. 27 (1984).  Rogers endret aldri sitt syn om
6724 videoopptakeren.  Se James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the
6725 Japanese, and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton,
6726 1987), 27071.  <a class="indexterm" name="idp9350624"></a>
6727 </p></div><div id="ftn.idp9376608" class="footnote"><p><a href="#idp9376608" class="para"><sup class="para">[139] </sup></a>
6728
6729
6730 For en tidlig og forutseende analyse, se Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
6731 Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,</span>»</span>
6732 <em class="citetitle">Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal</em> 17
6733 (1997): 651.
6734 </p></div><div id="ftn.idp9395760" class="footnote"><p><a href="#idp9395760" class="para"><sup class="para">[140] </sup></a>
6735
6736
6737 FCC-kontroll: Høring foran senatets komite for handel, vitenskap og
6738 transport, 108. samling, 1 økt. (22. mai 2003) (uttalelse fra senator John
6739 McCain).  </p></div><div id="ftn.idp9397136" class="footnote"><p><a href="#idp9397136" class="para"><sup class="para">[141] </sup></a>
6740
6741
6742 Lynette Holloway, <span class="quote">«<span class="quote">Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
6743 Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23. desember 2002.
6744 </p></div><div id="ftn.idp9399312" class="footnote"><p><a href="#idp9399312" class="para"><sup class="para">[142] </sup></a>
6745
6746
6747 Molly Ivins, <span class="quote">«<span class="quote">Media Consolidation Must Be Stopped,</span>»</span>
6748 <em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31. mai 2003.
6749 </p></div><div id="ftn.idp9407648" class="footnote"><p><a href="#idp9407648" class="para"><sup class="para">[143] </sup></a>
6750
6751 James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch,</span>»</span> <em class="citetitle">Atlantic
6752 Monthly</em> (September 2003): 89.  <a class="indexterm" name="idp9409760"></a>
6753 </p></div><div id="ftn.idp9421728" class="footnote"><p><a href="#idp9421728" class="para"><sup class="para">[144] </sup></a>
6754
6755
6756 Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> uttalelser ved Weidenbaum
6757 Center Forum, <span class="quote">«<span class="quote">Entertainment Economics: The Movie Industry,</span>»</span>
6758 St. Louis, Missouri, 3. april 2003 (avskrift av forberedt uttalelse
6759 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6760 #28</a>; for Lear-historien som ikke er inkludert i den forberedte
6761 uttalelsen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
6762 </p></div><div id="ftn.idp9428256" class="footnote"><p><a href="#idp9428256" class="para"><sup class="para">[145] </sup></a>
6763
6764
6765 NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
6766 Ownership Before the Senate Commerce Committee, 108th Cong., 1st
6767 sess. (2003) (vitnemål fra Gene Kimmelman på vegne av Consumers Union og the
6768 Consumer Federation of America), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman siterer
6769 Victoria Riskin, president for Writers Guild of America, West, i sine
6770 kommentarer ved FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27. februar 2003.
6771 </p></div><div id="ftn.idp9431328" class="footnote"><p><a href="#idp9431328" class="para"><sup class="para">[146] </sup></a>
6772
6773
6774 ibid.
6775 </p></div><div id="ftn.idp9438016" class="footnote"><p><a href="#idp9438016" class="para"><sup class="para">[147] </sup></a>
6776
6777
6778 <span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation,</span>»</span> <em class="citetitle">Now with
6779 Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25. april 2003, redigert avskrift
6780 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6781 #31</a>.
6782 </p></div><div id="ftn.idp9445168" class="footnote"><p><a href="#idp9445168" class="para"><sup class="para">[148] </sup></a>
6783
6784
6785 Clayton M. Christensen, <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The
6786 Revolutionary National Bestseller that Changed the Way We Do
6787 Business</em> (Cambridge: Harvard Business School Press,
6788 1997). Christensen anerkjenner at idéen ble først foreslått av Dean Kim
6789 Clark. Se Kim B. Clark, <span class="quote">«<span class="quote">The Interaction of Design Hierarchies and
6790 Market Concepts in Technological Evolution,</span>»</span> <em class="citetitle">Research
6791 Policy</em> 14 (1985): 235&#8211;51. For en nyere undersøkelse, se
6792 Richard Foster og Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
6793 Companies That Are Built to Last Underperform the Market &#8211; and How to
6794 Successfully Transform Them</em> (New York: Currency/Doubleday,
6795 2001).  </p></div><div id="ftn.idp9471520" class="footnote"><p><a href="#idp9471520" class="para"><sup class="para">[149] </sup></a>
6796
6797 <a class="indexterm" name="idp9471904"></a> <a class="indexterm" name="idp9473008"></a> <a class="indexterm" name="idp9473792"></a> <a class="indexterm" name="idp9474624"></a> <a class="indexterm" name="idp9475408"></a>
6798 <a class="indexterm" name="idp9476224"></a> <a class="indexterm" name="idp9477056"></a> Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert
6799 reklameinnslag som direkte svarte på Nick og Norm-serien på stasjoner i
6800 Washington D.C.-området.  Comcast avviste innslagene som <span class="quote">«<span class="quote">mot [deres]
6801 regler.</span>»</span>  Den lokale NBC-fillialen, WRC, avviste innslagene uten å
6802 titte på dem.  Den lokale ABC-fillialen, WJOA, gikk opprinnelig med på å
6803 kjøre innslagene, og tok imot betaling for å gjøre det, men bestemte seg
6804 senere for å ikke kjøre innslagene, og returnerte pengene.  Intervju med
6805 Neal Levine, 15. oktober 2003. Disse begrensningene er naturligvis ikke
6806 begrenset til narkotikapolitikk.  Se for eksempel Nat Ives, <span class="quote">«<span class="quote">On the
6807 Issue of an Iraq War, Advocacy Ads Meet with Rejection from TV
6808 Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 13. mars 2003, C4.
6809 Ut over valgkamprelatert sendetid er det veldig lite som FCC eller
6810 domstolene er villig til å gjøre for å få gi like vilkår for alle.  For en
6811 generell oversikt, se Rhonda Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Ad Hoc Access: The Regulation of
6812 Editorial Advertising on Television and Radio,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law
6813 and Policy Review</em> 6 (1988): 449&#8211;79, og for en nylig
6814 oppdatering av posisjonen til FCC og domstolene, se
6815 <em class="citetitle">Radio-Television News Directors Association</em>
6816 v. <em class="citetitle">FCC</em>, 184 F. 3d 872 (D.C. Cir. 1999).  Kommunale
6817 administrasjoner utøver den samme autoriteten som nettverkene.  I et nylig
6818 eksempel fra San Francisco, avviste kollektivtransportmyndighetene en
6819 reklame som kritiserte deres Muni diesel-busser.  Phillip Matier og Andrew
6820 Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group Fuming After Muni Rejects Ad,</span>»</span>
6821 SFGate.com, 16. juni 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. Begrunnelsen var at
6822 kritikken var <span class="quote">«<span class="quote">for kontroversiell.</span>»</span>
6823 </p></div><div id="ftn.idp9505280" class="footnote"><p><a href="#idp9505280" class="para"><sup class="para">[150] </sup></a>
6824
6825 <a class="indexterm" name="idp9505664"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
6826 poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverkloven i den
6827 digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159&#8211;60.
6828 </p></div><div id="ftn.idp9550448" class="footnote"><p><a href="#idp9550448" class="para"><sup class="para">[151] </sup></a>
6829
6830 <a class="indexterm" name="idp9550832"></a> Det å demonstrere at alle
6831 eiendomsrettigheter alltid har vært utformet for å balansere interessene til
6832 fellesskapet og private, var det viktigste enkeltbidrag fra den juridiske
6833 realist-bevegelsen.  Se Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
6834 Property,</span>»</span> i <em class="citetitle">Nomos XXII: Property</em>, J. Roland
6835 Pennock og John W.  Chapman, eds. (New York: New York University Press,
6836 1980).
6837 </p></div></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
6838 <span class="strong"><strong>I en velkjent</strong></span> novelle av H. G. Wells,
6839 snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og
6840 isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<a href="#ftn.idp9575664" class="footnote" name="idp9575664"><sup class="footnote">[152]</sup></a> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, beiteland, et
6841 jevnt klima og bakker med rik brun jord med virvar av buskas som bar en
6842 velsmakende frukt.</span>»</span>  Men landsbyboerne er alle blinde.  Nunez ser
6843 dette som en mulighet.  <span class="quote">«<span class="quote">I de blindes rike,</span>»</span> forteller han seg
6844 selv, <span class="quote">«<span class="quote">er den enøyde konge.</span>»</span>  Så han bestemmer seg for å slå
6845 seg ned hos landsbyboerne for å utforske livet som konge.
6846 </p><p>
6847 Ting blir ikke helt som han har planlagt.  Han forsøker å forklare idéen om
6848 syn til landsbyboerne.  De forstår ikke.  Han forteller dem at de er
6849 <span class="quote">«<span class="quote">blind.</span>»</span>  De mangler et ord for <em class="citetitle">blind</em>.
6850 De tror han bare er treg.  Etter hvert som de oppdager tingene han ikke kan
6851 gjøre (for eksempel høre lyden av gress som blir tråkket på), forsøker de
6852 mer og mer å kontrollere ham. Han blir dermed mer og mer frustrert.
6853 <span class="quote">«<span class="quote"><span class="quote">&#8216;<span class="quote">Dere forstår ikke,</span>&#8217;</span> ropte han, i en stemme som var ment
6854 å være storslått og bestemt, og som skar ut.  <span class="quote">&#8216;<span class="quote">Dere er blinde og jeg
6855 kan se.  La meg være i fred!</span>&#8217;</span></span>»</span>
6856 </p><p>
6857
6858
6859 Landsbyboerne lot ham ikke være i fred.  Og de ser (for å si det slik) ikke
6860 det fine i hans spesielle krefter.  Ikke engang det ultimate målet for hans
6861 hengivenhet, en ung kvinne som for han synes <span class="quote">«<span class="quote">den vakreste tingen i
6862 hele skapelsen,</span>»</span> forstår skjønnheten i å kunne se.  Ninez sine
6863 beskrivelser av det han ser <span class="quote">«<span class="quote">virket for henne å være de mest poetiske
6864 av fantasier, og hun hørte på hans beskrivelser av stjernene og fjellene og
6865 hennes egen søte hvit-lysende skjønnhet som om det var en skyldig
6866 tilfredsstillelse .</span>»</span>  <span class="quote">«<span class="quote">Hun trodde ikke,</span>»</span> forteller Wells
6867 oss, og <span class="quote">«<span class="quote">hun kunne bare halvveis forstå, men hun var underlig
6868 gledet.</span>»</span>
6869 </p><p>
6870 Når Nuez kunngjør sitt ønske om å gifte seg med sin <span class="quote">«<span class="quote">underlig
6871 herlige</span>»</span> kjærlighet, protesterte faren og landsbyen.  <span class="quote">«<span class="quote">Du
6872 skjønner, kjære,</span>»</span> instruerer hennes far, <span class="quote">«<span class="quote">han er en idiot.  Han
6873 har vrangforestillinger.  Han kan ikke gjøre noe riktig.</span>»</span> De tar
6874 Nunez til landsbylegen.
6875 </p><p>
6876 Etter en nøye undersøkelse gir legen sin vurdering.  <span class="quote">«<span class="quote">Hjernen hans er
6877 påvirket,</span>»</span> rapporterer han.
6878 </p><p>
6879 <span class="quote">«<span class="quote">Hva påvirker den?</span>»</span> spør faren.  <span class="quote">«<span class="quote">De sære tingene som
6880 kalles øyene &#8230;  er sykelige &#8230; på en måte som påvirker hjernen
6881 hans.</span>»</span>
6882 </p><p>
6883 Legen fortsetter: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror jeg med rimelig sikkerhet kan si at for å
6884 kunne helbrede ham er alt vi trenger å gjøre en enkel og lett kirurgisk
6885 operasjon &#8211; nemlig å fjerne disse irriterte organene [øynene].</span>»</span>
6886 </p><p>
6887 <span class="quote">«<span class="quote">Takk Gud for vitenskapen!</span>»</span> sier faren til doktoren.  De
6888 forteller Nunez om dette kravet som han må oppfylle for å få sin brud.  (Du
6889 får lese originalen for å lære hvordan historien ender. Jeg tror på fri
6890 kultur, men ikke på å avsløre hvordan en historie ender.)
6891 </p><p>
6892
6893 <span class="strong"><strong>Det skjer</strong></span> noen ganger at eggene til
6894 tvillinger sveises sammen i morens livmor.  Den sammensveisingen skaper et
6895 <span class="quote">«<span class="quote">fantasifoster/chimera.</span>»</span>  Et fantasifoster er en enkelt
6896 skapning med to sett med DNA.  DNA-et i blodet kan for eksempel være
6897 forskjellig fra DNA-et i huden.  Denne muligheten er en for lite brukt
6898 handling i mordmysterier.  <span class="quote">«<span class="quote">Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet
6899 at hennes blod ikke er det som var på åstedet.  &#8230;</span>»</span>
6900 </p><a class="indexterm" name="idp9596176"></a><a class="indexterm" name="idp9597456"></a><p>
6901 Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at det var
6902 umulig.  En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA.  Selve idéen med DNA
6903 er at det er koden til et individ.  Likevel er det jo faktisk slik at ikke
6904 bare kan to individer ha samme sett med DNA (identiske tvillinger), men en
6905 person kan ha to ulike sett med DNA (et fantasifoster).  Vår forståelse av
6906 en <span class="quote">«<span class="quote">person</span>»</span> bør gjenspeile denne virkeligheten.
6907 </p><p>
6908 Jo mer jeg arbeider for å forstå den nåværende
6909 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettskrigen</span>»</span> rundt opphavsrett og kultur, som jeg både
6910 har kalt urettferdig og ikke urettferdig nok, jo mer tenker jeg at det er et
6911 fantasifoster vi snakker om.  For eksempel i kampen om spørsmålet <span class="quote">«<span class="quote">Hva
6912 er p2p-fildeling?</span>»</span> har begge sider rett, og begge sider tar feil.  En
6913 side sier, <span class="quote">«<span class="quote">fildeling er akkurat som om to unger tar opp hverandres
6914 plater på bånd &#8211; akkurat slik vi har gjort det de siste tredve årene
6915 uten at noen har stilt spørsmål ved det i det hele tatt.</span>»</span>  Det er
6916 riktig, i hvert fall delvis. Når jeg ber min beste venn om å høre på en ny
6917 CD jeg har kjøpt, og i stedet for å bare sende CD-en, så viser jeg han til
6918 min p2p-tjener, så er det på alle relevante måter akkurat det samme som
6919 enhver leder i ethvert plateselskap uten tvil gjorde som barn: deling av
6920 musikk.
6921 </p><p>
6922 Men beskrivelsen er også delvis uriktig.  For når min p2p-tjener er på et
6923 p2p-nettverk der enhver kan få tilgang til min musikk, så kan helt klart
6924 mine venner få tilgang, men det strekker betydningen av
6925 <span class="quote">«<span class="quote">venner</span>»</span> forbi bristepunktet når en sier <span class="quote">«<span class="quote">mine ti tusen
6926 beste venner</span>»</span> kan få tilgang.  Uansett om <span class="quote">«<span class="quote">vi alltid har hatt
6927 lov til</span>»</span> å dele min musikk med min beste venner, så har vi ikke
6928 alltid hatt lov til å dele musikk med <span class="quote">«<span class="quote">våre ti tusen beste
6929 venner.</span>»</span>
6930 </p><p>
6931 Tilsvarende, når den andre siden sier, <span class="quote">«<span class="quote">Fildeling er som å gå inn hos
6932 Tower Records å ta en CD fra hylla og gå ut av butikken med den,</span>»</span> så
6933 er det riktig, i hvert fall delvis.  Hvis jeg, etter at Lyle Lovett
6934 (endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og
6935 finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et
6936 eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp9608096"></a>
6937 </p><p>
6938
6939
6940
6941 Men det er ikke helt som å stjele fra Tower.  Tross alt har Tower Record en
6942 CD mindre de kan selge når jeg tar en CD fra Tower.  Når jeg tar en CD fra
6943 Tower Records, så får jeg en bit plastikk og et omslag, og noe å vise frem
6944 på hyllene mine.  (Og når vi først er i gang, bør vi også ta med at når jeg
6945 tar en CD fra Tower Records, så er den maksimale boten jeg kan pådra meg, i
6946 hvert fall ifølge loven i California, 1 000 dollar.  I følge RIAA kan
6947 jeg derimot, hvis jeg laster ned en CD med ti sanger, bli ansvarlig for
6948 1 500 000 dollar i erstatning.)
6949 </p><p>
6950 Poenget er ikke at beskrivelsen fra begge sider er feil.  Poenget er at
6951 begge sider har rett &#8211; både som RIAA beskriver det, og som Kazaa
6952 beskriver det.  Det er et fantasifoster.  Og i stedet for å ganske enkelt
6953 benekte det den andre siden hevder, så må vi begynne å tenke på hvordan vi
6954 kan svare på dette fantasifosteret.  Hvilke regler bør styre det?
6955 </p><p>
6956 Vi kunne svare ved å ganske enkelt late som om det ikke er et
6957 fantasifoster.  Vi kunne, sammen med RIAA, bestemme at hver eneste fildeling
6958 bør være en forbrytelse.  Vi kan straffeforfølge familier for millioner av
6959 dollar i skade kun på bakgrunn av at fildelingen skjedde på en av familiens
6960 datamaskiner.  Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for
6961 å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne
6962 forbrytelsen.  Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten
6963 blitt foreslått, eller er allerede gjennomført.<a href="#ftn.idp9612432" class="footnote" name="idp9612432"><sup class="footnote">[153]</sup></a>
6964
6965 </p><a class="indexterm" name="idp9624816"></a><p>
6966 Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om
6967 vi har svart.  Vi kan legalisere det fullstendig.  Fjern alt ansvar for
6968 brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør
6969 opphavsrettsbeskyttet materiale tilgjengelig på nettet. Gjør med fildeling
6970 som sladder: regulert av sosiale normer i stedet for med lov, hvis det er
6971 regulert i det hele tatt.
6972 </p><p>
6973 Begge svarene er mulige.  Jeg tror hver av dem ville være en tabbe. I stedet
6974 for å velge en av disse to ekstremene, så bør vi velge noe som gjenkjenner
6975 sannheten i begge.  Og selv om jeg avslutter denne boken med en skisse til
6976 et system som gjør akkurat det, så er målet mitt med neste kapittel å vise
6977 akkurat hvor grufullt det ville være for oss om vi adopterer
6978 nulltoleranse-ekstremet.  Jeg tror <span class="emphasis"><em>begge</em></span> ekstremene vil
6979 være verre enn et rimelig alternativ.  Men jeg tror nulltoleranse-løsningen
6980 vil være den verste av de to ekstremene.
6981 </p><p>
6982
6983
6984
6985 Likevel er nulltoleranse i stadig større grad våre myndigheters politikk.
6986 Midt i dette kaoset som Internett har skapt, finner et ekstraordinært
6987 eiendomstyveri fra fellesskapet sted.  Retten og teknologien endres til å gi
6988 innholdsinnehaverne en type kontroll over kulturen vår som de aldri har hatt
6989 før.  Og i denne ekstremiteten vil mange muligheter for nye oppfinnelser og
6990 ny kreativitet gå tapt.
6991 </p><p>
6992 Jeg snakker ikke om muligheten for unger til å <span class="quote">«<span class="quote">stjele</span>»</span>
6993 musikk.  Min fokus er i stedet på den kommersielle og kulturelle
6994 nyskapningen som denne krigen også vil ta knekken på.  Vi har aldri før sett
6995 muligheten til å skape spre seg så bredt blant våre borgere, og vi har bare
6996 så vidt begynt å se nyskapningen som denne muligheten vil frigjøre.  Likevel
6997 har Internett allerede sett slutten på en generasjon av nyskapning rundt
6998 teknologier for å distribuere innhold. Lovverket er ansvarlig for at den
6999 forsvant.  Som visepresidenten for global offentlig politikk hos en av disse
7000 nye oppfinnerne, eMusic.com, formulerte det da han kritiserte hvordan DMCA
7001 la til vern for opphavsrettsbeskyttet materiale.
7002 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7003 eMusic er imot piratkopiering av musikk.  Vi er en distributør av
7004 opphavsrettsbeskyttet materiale, og vi ønsker å beskytte disse rettighetene.
7005 </p><p>
7006 Men å bygge en teknologisk festning som låser inn interessene til de store
7007 plateselskapene er ikke nødvendigvis den eneste måten å beskytte
7008 opphavsrettsinteresser, og heller ikke nødvendige den beste.  Det er ganske
7009 enkelt for tidlig å svare på det spørsmålet.  Markedskrefter som opererer
7010 fritt kan godt gi en helt annen industrimodell.
7011 </p><p>
7012 Dette er et kritisk poeng.  Valgene som industrisektorer gjør relatert til
7013 disse systemene, vil på mange vis direkte forme markedet for digitale media,
7014 og hvordan digitale medier blir distribuert.  Dette påvirker så hvilke valg
7015 som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil
7016 være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil
7017 kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet, vil
7018 hemme veksten i dette markedet, og skade alles interesser.<a href="#ftn.idp9634864" class="footnote" name="idp9634864"><sup class="footnote">[154]</sup></a>
7019 </p></blockquote></div><p>
7020 I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av <span class="quote">«<span class="quote">de
7021 store plateselskapene.</span>»</span>  Selskapets holdning rundt disse temaene har
7022 nå endret seg. <a class="indexterm" name="idp9637744"></a>
7023 </p><p>
7024 Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet.
7025 Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe
7026 muligheter som kan være svært verdifulle.
7027 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp9575664" class="footnote"><p><a href="#idp9575664" class="para"><sup class="para">[152] </sup></a>
7028
7029
7030 H. G. Wells, <span class="quote">«<span class="quote">The Country of the Blind</span>»</span> (1904, 1911). Se
7031 H. G. Wells, <em class="citetitle">The Country of the Blind and Other
7032 Stories</em>, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
7033 Press, 1996).
7034 </p></div><div id="ftn.idp9612432" class="footnote"><p><a href="#idp9612432" class="para"><sup class="para">[153] </sup></a>
7035
7036 <a class="indexterm" name="idp9612816"></a> For en utmerket oppsummering, se
7037 rapporten lagd av GartnerG2 og Berkman Center for Internet and Society at
7038 Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
7039 World,</span>»</span> 27. juni 2003, tilgjengelig ved <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Representantene John
7040 Conyers Jr. (demokrat i Michigan) og Howard L. (demokrat i California) har
7041 introdusert et lovforslag som vil behandle uautorisert elektronisk kopiering
7042 som en strafferettslig forbrytelse med opp til fem års fengselstraff; se Jon
7043 Healey <span class="quote">«<span class="quote">House Bill Aims to Up Stakes on Piracy,</span>»</span> <em class="citetitle">Los
7044 Angeles Times</em>, 17. juli 2003, tilgjengelig ved <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #34</a>. Nå er
7045 erstatningskravet 150 000 dollar per kopierte sang. Det ble lagt frem i
7046 en nylig (and mislykket) utfordring av et RIAA krav til en
7047 internettleverandør om å avsløre identiteten til en bruker som var anklaget
7048 for å ha delt mer enn 600 sanger gjennom familiens datamaskin, se
7049 <em class="citetitle">RIAA</em> v. <em class="citetitle">Verizon Internet Services (In
7050 re. Verizon Internet Services)</em>, 240 F. Supp. 2d 24
7051 (D.D.C. 2003). En slik bruker kan være ansvarlig for erstatningskrav opp til
7052 90 millioner dollar. Slike astronomisk store verdier gir RIAA et kraftig
7053 arsenal til dens forfølgelse av fildelere. Fire studenter som er anklaget
7054 for massiv fildeling ved universitetsnettverk har forlikt for mellom
7055 12 000 og 17 500 dollar, og dette må virke som en luselønn i
7056 forhold til de 98 millioner dollar RIAA kunne ha krevd dersom saken ble
7057 avgjort ved rettsak. Se Elizabeth Young, <span class="quote">«<span class="quote">Downloading Could Lead to
7058 Fines,</span>»</span> redandblack.com, august 2003, tilgjengelig ved <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #35</a>. For et eksemplet på
7059 RIAAs målretter fildeling gjort av studenter, og stevningene de ga til
7060 universiteter for å få de til å avsløre identiteten til fildelende
7061 studenter, se James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
7062 Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8. august 2003,
7063 D3, tilgjengelig ved <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7064 #36</a>.<a class="indexterm" name="idp9622928"></a> <a class="indexterm" name="idp9623744"></a>
7065 </p></div><div id="ftn.idp9634864" class="footnote"><p><a href="#idp9634864" class="para"><sup class="para">[154] </sup></a>
7066
7067
7068 WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
7069 Entertainment on the Internet and Other Media: Hearing Before the
7070 Subcommittee on Telecommunications, Trade, and Consumer Protection, House
7071 Committee on Commerce, 106th Cong. 29 (1999) (uttalelse fra Peter Harter,
7072 visepresident, Global Public Policy and Standards, EMusic.com), tilgjengelig
7073 i LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File.  </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="harms"></a>Kapittel tolv: Skader</h2></div></div></div><p>
7074 <span class="strong"><strong>Ved å bekjempe</strong></span>
7075 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> for å beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> har
7076 innholdsindustrien erklært krig.  Lobbyvirksomhet og mange valgkampbidrag
7077 har nå dratt myndighetene inn i denne krigen.  Og som med enhver krig vil en
7078 både ha direkte og utilsiktet skadevirkning.  Og som med enhver forbudskrig,
7079 er det mest våre egne folk som lider under disse ødeleggelsene.
7080 </p><p>
7081 Så langt har målet mitt vært å beskrive konsekvensene av denne krigen, og
7082 spesielt konsekvensene for <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur.</span>»</span>  Men nå er målet mitt
7083 å utvide denne beskrivelsen av konsekvensene til et argument.  Er dette en
7084 godt begrunnet krig?
7085 </p><p>
7086 Etter mitt syn er den ikke det.  Det er ingen god grunn nå, for første gang,
7087 at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til
7088 eiendomsretten som kalles <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span> er større enn
7089 den noen gang har vært i vår historie.
7090 </p><a class="indexterm" name="idp9646448"></a><a class="indexterm" name="idp9647264"></a><p>
7091 Likevel ser ikke <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> det slik.  Sunn fornuft er
7092 fortsatt enig med Causbyene og innholdsindustrien.  Det ekstreme krav om
7093 kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett, aksepteres
7094 fortsatt. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span> avvises fortsatt ukritisk.
7095 </p><a class="indexterm" name="idp9649728"></a><p>
7096
7097
7098 Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen.  Jeg ønsker å
7099 beskrive kun tre.  Alle tre kan sies å være utilsiktet.  Jeg er ganske
7100 sikker på at den tredje er utilsiktet, men jeg er mindre sikker om de første
7101 to.  De første to beskytter de moderne RCA-ene, men det er ingen Howard
7102 Armstrong på flankene for å sloss mot dagens kulturmonopolister.
7103 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="constrain"></a>12.1. Legger bånd på skaperne</h2></div></div></div><p>
7104 I de neste ti årene vil vi se en eksplosjon av digitale teknologier. Disse
7105 teknologiene vil gjøre det mulig for nesten hvem som helst å lagre og dele
7106 innhold.  Å lagre og dele innhold er naturligvis det mennesker har gjort
7107 siden historiens begynnelse.  Det er slik vi lærer og kommuniserer.  Men
7108 lagring og deling ved hjelp av digital teknologi er annerledes.
7109 Gjengivelsen og styrken er forskjellig.  Du kunne sendt en e-post og fortalt
7110 noen om en vits du så på Comedy Central, eller du kan sende selve klippet.
7111 Du kan skrive et innlegg om inkonsekvenser i argumentene til en politiker
7112 som du elsker å hate, eller du kan lage en kort film som setter uttalelser
7113 mot hverandre. Du kan skrive et dikt som uttrykker din kjærlighet, eller du
7114 kan veve sammen en tråd &#8211; en nettfletting &#8211; av sanger fra dine
7115 favorittartister i en slags fotomontasje, og gjøre den tilgjengelig på
7116 nettet.
7117 </p><p>
7118 Denne digitale <span class="quote">«<span class="quote">erobring og deling</span>»</span> er delvis en utvidelse av
7119 den erobringen og delingen som alltid har vært en del av vår kultur, og
7120 delvis noe som er nytt.  Det er fortsettelsen av Kodaken, men det sprenger
7121 grensene for Kodak-lignende teknologier. Teknologien for digital
7122 <span class="quote">«<span class="quote">erobring og deling</span>»</span> lover oss en verden med ekstraordinær
7123 variert kreativitet som kan bli enkelt og bredt delt.  Og når denne
7124 kreativiteten anvendes på demokratiet, vil den gjøre mulig for et bredt
7125 spekter av borgere å bruke teknologien til å uttrykke og kritisere og bidra
7126 til kulturen over det hele.
7127 </p><p>
7128
7129 Teknologien har dermed gitt oss en mulighet til å gjøre noe med kultur som
7130 bare har vært mulig for enkeltpersoner i små grupper, isolert fra andre
7131 grupper. Forestill deg en gammel mann som forteller en historie til en
7132 samling med naboer i en liten landsby.  Forestill deg så den samme
7133 historiefortellingen utvidet til å nå over hele verden.
7134 </p><p>
7135 Likevel er alt dette kun mulig hvis aktiviteten antas å være lovlig. I
7136 dagens juridiske reguleringsregime er det ikke det.  La oss glemme fildeling
7137 et øyeblikk.  Tenk på dine fantastiske favorittsteder på nettet.  Nettsteder
7138 som tilbyr oppsummeringer av handlingen for glemte TV-serier, steder som
7139 samler tegneserier fra 1960-tallet, steder som mikser bilde og lyd for å
7140 kritisere politikere eller bedrifter, steder som samler avisartikler fra
7141 smale tema om vitenskap eller kultur.  Det er store mengder kreative verk
7142 spredt rundt om på Internett.  Men slik loven er satt sammen i dag er disse
7143 verkene antatt å være ulovlig.
7144 </p><a class="indexterm" name="idp9660160"></a><a class="indexterm" name="idp9660944"></a><a class="indexterm" name="idp9662144"></a><a class="indexterm" name="idp9663312"></a><a class="indexterm" name="idp9664144"></a><p>
7145 Denne antagelsen vil i stadig større grad kjøle ned kreativiteten, etter
7146 hvert som eksemplene på ekstreme straffer for vage opphavsrettsbrudd
7147 fortsetter å spre seg.  Det er umulig å få en klar forståelse for hva som er
7148 tillatt og hva som ikke er det, og samtidig er straffene for å krysse linjen
7149 forbløffende harde.  De fire studentene som ble truet av RIAA (Jesse Jordan
7150 i kapittel <a class="xref" href="#catalogs" title="Kapittel tre: Kataloger">3</a> er
7151 bare en av dem), ble truet med et 98-milliarder dollar-søksmål for å lage
7152 søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert.  Mens World-Com &#8211; som
7153 svindlet investorer for 11 milliarder dollar, og førte til et tap hos
7154 investorer i markedskapital på over 200 milliarder dollar &#8211; førte til
7155 en bot som kun var på 750 millioner dollar.<a href="#ftn.idp9667280" class="footnote" name="idp9667280"><sup class="footnote">[155]</sup></a> Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan
7156 en lege som skjødesløst fjerner feil fot i en operasjon ville risikere ikke
7157 mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.<a href="#ftn.idp9671696" class="footnote" name="idp9671696"><sup class="footnote">[156]</sup></a> Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en
7158 verden der den maksimale boten for å laste ned to sanger fra Internett er
7159 høyere enn boten til en lege som skjødesløst slakter en pasient?
7160 </p><a class="indexterm" name="idp9676848"></a><p>
7161 Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med disse ekstremt høye
7162 straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres,
7163 eller aldri vil gjennomføres åpnelyst.  Vi tvinger denne kreative prosessen
7164 under jorda ved å hevde at de moderne Walt Disney-ene er
7165 <span class="quote">«<span class="quote">pirater.</span>»</span>  Vi gjør det umulig for bedrifter å basere seg på et
7166 allemannseie på grunn av at grensene for allemannseiet er laget for å være
7167 uklare.  Det betaler seg aldri å gjøre noe annet enn å betale for retten til
7168 å skape, og dermed vil kun de som kan betale få lov til å skape.  Slik det
7169 var tilfelle i Sovjetunionen, dog av helt andre årsaker, så vil vi begynne å
7170 se en verden av undergrunnskunst &#8211; ikke fordi budskapet nødvendigvis
7171 er politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve
7172 det å skape denne kunsten er juridisk skummelt.  Utstillinger med
7173 <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> har allerede vært på turné i USA.<a href="#ftn.idp9679296" class="footnote" name="idp9679296"><sup class="footnote">[157]</sup></a> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i?  I
7174 det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller
7175 ettertenksomt.
7176 </p><a class="indexterm" name="idp9684976"></a><p>
7177 En del av årsaken til denne frykten for ulovligheter har å gjøre med
7178 endringer i lovverket. Jeg beskrev endringen i detalj i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>.  Men en enda større
7179 del har å gjøre med hvordan det blir stadig enklere å spore opp
7180 opphavsrettsbrudd.  Slik brukerne av fildelingssystemer oppdaget i 2002, er
7181 det en triviell sak for opphavsrettseiere å få domstolene til å beordre
7182 Internett-leverandører til å avsløre hvem som har hvilket innhold.  Det er
7183 som om din kassettspiller sender en liste med sanger du har spilt i
7184 privatsfæren i ditt eget hjem som enhver kan lytte på etter eget
7185 forgodtbefinnende.
7186 </p><a class="indexterm" name="idp9688160"></a><p>
7187 Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri
7188 krenker noen andres verk.  Men en moderne maler, som bruker verktøyene til
7189 Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele
7190 tiden.  Bilder er over alt, men de eneste trygge bildene å bruke i
7191 skapelsesprosessen er de som er kjøpt fra Corbis eller en annen av
7192 bildebutikkene.  Og i denne kjøpsprosessen skjer det sensurering.  Det er et
7193 fritt marked for blyanter.  Vi trenger ikke bekymre oss for dets effekt på
7194 kreativiteten.  Men det er et strengt regulert og monopolisert marked for
7195 kulturelle ikoner, retten til å kultivere og endre på dem er ikke
7196 tilsvarende fritt.
7197 </p><p>
7198 Advokater ser sjelden dette på grunn av at advokater sjeldent er empiriske.
7199 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel syv: Innspillerne">7</a>, som respons på historien om dokumentarfilmskaper Jon
7200 Else, har jeg blitt belært gang på gang av advokater som insisterer på at
7201 Elses bruk var rimelig bruk, og at jeg derfor tok feil når jeg sa at loven
7202 regulerer slik bruk.
7203 </p><p>
7204
7205
7206
7207 Men rimelig bruk i USA betyr bare at en har rett til å hyre inn en advokat
7208 til å forsvare din rett til å skape.  Og som advokater liker å glemme er
7209 vårt system for å forsvare ens rett utrolig dårlig &#8211; i nær sagt enhver
7210 sammenheng, men spesielt her.  Det koster for mye, det leverer for tregt, og
7211 det som blir levert har ofte liten tilknytning til rettferdigheten i det
7212 underliggende kravet.  Rettssystemet er kanskje tolererbart for de veldig
7213 rike.  Men for alle andre er det pinlig for en tradisjon som ellers liker å
7214 være stolt av rettssikkerheten.
7215 </p><p>
7216 Dommere og advokater kan fortelle hverandre at rimelig bruk gir
7217 tilstrekkelig <span class="quote">«<span class="quote">pusterom</span>»</span> mellom lovregulering og tilgangen som
7218 loven bør tillate.  Men det viser hvor fjernt vårt juridiske system har
7219 blitt at noen faktisk kan tro dette.  Reglene som utgivere pålegger
7220 forfattere, reglene som filmdistributører pålegger filmskapere, reglene som
7221 aviser pålegger journalister &#8211; dette er de virkelige lovene som styrer
7222 kreativitet.  Og disse reglene har lite til felles med <span class="quote">«<span class="quote">loven</span>»</span>
7223 som dommerne trøster hverandre med.
7224 </p><p>
7225 For i en verden som truer med 150 000 dollar i erstatningskrav for et
7226 enkelt bevisst opphavsrettsbrudd, og som krever titusener av dollar bare for
7227 å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt opphavsretten, og som aldri vil
7228 gi dem som er feilaktig anklaget tilbake noen av de kostnadene hun ble
7229 påført for å forsvare sin rett til å uttale seg &#8211; i den verden,
7230 knebler de utrolig vidtrekkende reguleringene som går under navnet
7231 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> både tale og kreativitet.  Og i den verden kreves
7232 det en utstudert blindhet for at noen fortsatt skal tro at de lever i en fri
7233 kultur.
7234 </p><p>
7235 Som Jed Horovitz, forretningsmannen som står bak Video Pipeline sa til meg:
7236 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7237
7238 Vi mister [kreative] muligheter over alt.  Kreative folk blir tvunget til å
7239 ikke uttrykke seg.  Mange tanker kommer aldri ned på papiret. Og mens en
7240 masse ting kanskje [fortsatt] blir skapt, så blir de ikke distribuert.  Selv
7241 om tingene blir laget &#8230;  så får du ikke distribuert det i de
7242 tradisjonelle mediene med mindre du har en liten lapp fra en advokat som
7243 sier <span class="quote">«<span class="quote">dette er blitt klarert.</span>»</span> Du klarer ikke en gang å få det
7244 på PBS uten slik tillatelse. Det er poenget med den type kontroll de har.
7245 </p></blockquote></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Legger bånd på oppfinnere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovationhamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxinnovationindustryestablishmentopposedto2"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism2"></a><p>
7246 Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert historie
7247 &#8211; knust kreativitet, kunstnere får ikke uttrykke seg, bla bla bla.
7248 Kanskje slikt ikke overbeviser deg.  Kanskje du mener det finnes nok sær
7249 kunst der ute, og nok uttrykk som er kritiske til omtrent hva som helst.  Og
7250 hvis du tenker slik, så mener du kanskje at det er lite i den historien du
7251 trenger å bekymre deg for.
7252 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints2"></a><p>
7253 Men det er et aspekt ved denne historien som overhodet ikke er venstrevridd
7254 i det hele tatt.  Faktisk er det et aspekt som kunne vært skrevet av den
7255 mest ekstreme ideologiske markedsforkjemper.  Hvis du er en av disse (og en
7256 svært spesiell en, <a class="xref" href="#innovators" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"></a> sider inn i en bok som denne), så kan du se dette
7257 aspektet ved å bytte inn <span class="quote">«<span class="quote">fritt marked</span>»</span> hver gang jeg har
7258 snakket om <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur.</span>»</span> Poenget er det samme, selv om
7259 interessene som påvirker kultur er mer fundamentale.
7260 </p><p>
7261 Argumentene jeg har fremmet om regulering av kulturen er de samme som
7262 forkjempere av frie markeder fremmer om markedsregulering.  Alle er enige om
7263 at en viss regulering av markedene er nødvendig &#8211; som et minimum
7264 trenger vi regler om eiendom og kontrakter, og domstoler til å håndheve
7265 begge deler.  På samme måten i denne kulturdebatten er alle enige om at det
7266 trengs i hvert fall et visst opphavsrettsrammeverk.  Men begge perspektivene
7267 insisterer heftig på at selv om noe regulering er bra, så gjør ikke det at
7268 mer regulering er bedre.  Og begge perspektivene er konstant oppmerksom på
7269 hvordan regulering ganske enkelt gjør det mulig for dagens mektige
7270 industrier å beskytte seg selv mot morgendagens konkurrenter.
7271 </p><a class="indexterm" name="idp9714448"></a><a class="indexterm" name="idp9717024"></a><a class="indexterm" name="idp9717840"></a><p>
7272
7273 Dette er den ene mest dramatiske effekten fra skiftet i regelverksstrategi
7274 som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>.  Konsekvensen av denne massive trusselen om
7275 erstatningsansvar knyttet til de skumle grensene til opphavsrettsloven er at
7276 oppfinnere som ønsker å skape noe nytt innen dette området, kun trygt kan
7277 lage noe nytt hvis de har aksept fra siste generasjons dominerende
7278 industrier.  Den leksjonen har blitt lært bort gjennom en serie med saker
7279 som ble utformet og utført for å lære venturekapitalister en lekse.  Leksen
7280 &#8211; som tidligere Napster-CEO Hank Barry kaller en <span class="quote">«<span class="quote">kjernefysisk
7281 skygge</span>»</span> som har spredt seg over Silicon Vally &#8211; har blitt lært.
7282 </p><a class="indexterm" name="idp9721504"></a><a class="indexterm" name="idp9722256"></a><p>
7283 Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte
7284 starten av i <em class="citetitle">The Future of Ideas</em>, og som har utviklet
7285 seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha
7286 spådd.
7287 </p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp9727360"></a><p>
7288 I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var
7289 ute etter å endre musikkbransjen.  Målet deres var ikke bare å bidra til nye
7290 måter å få tilgang til innhold.  Målet var også å bidra til nye måter å
7291 skape innhold.  Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com
7292 opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et
7293 eksklusivt engasjement fra opphavspersonene.
7294 </p><a class="indexterm" name="idp9729344"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
7295 Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å
7296 anbefale musikk til sine brukere.  Idéen bak dette alternativet var å
7297 utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister.
7298 Hvis du liker Lyle Lovett, så vil du antagelig nyte Bonnie Raitt.  Og så
7299 videre.
7300 </p><p>
7301 Denne idéen krevde en enkel måte å samle inn data om hva brukerne
7302 foretrekker.  MP3.com kom opp med en svært snedig måte å samle inn data om
7303 hva brukerne foretrakk.  Januar 2000 lanserte selskapet tjenesten
7304 my.mp3.com.  Ved å bruke programvare fra MP3.com logget brukeren inn på en
7305 konto, og satte så en CD inn i datamaskinen sin. Programvaren ville kjenne
7306 igjen CD-en, og så gi brukeren tilgang til det innholdet.  Dermed kunne du,
7307 hvis du f.eks.  satte inn en CD av Jill Sobule, få tilgang til den musikken
7308 uansett hvor du var &#8211; på jobb eller hjemme &#8211; så snart du hadde
7309 logget inn på konto.  Systemet var dermed et slags låsbart musikkskrin.
7310 </p><p>
7311
7312 Det er ingen tvil om at noen kunne bruke dette systemet til å kopiere
7313 ulovlig innhold.  Men den muligheten eksisterte både før og etter MP3.com.
7314 Målet med my.mp3.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til sitt eget
7315 innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold brukerne allerede
7316 eide, oppdage hva slags innhold brukerne likte.
7317 </p><a class="indexterm" name="idp9736288"></a><p>
7318 Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000
7319 CD-er til en tjener.  (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp
7320 musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet
7321 hadde tvilsom kvalitet.)  Det kjøpte derfor 50 000 CD-er fra en butikk,
7322 og gikk i gang med å kopiere disse CD-ene.  Og nok en gang, selskapet ville
7323 ikke gi ut innholdet fra disse kopiene til noen andre enn de som kunne
7324 bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av CD-en de ønsket tilgang til.
7325 Så selv om dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som
7326 ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt.
7327 </p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp9740720"></a><a class="indexterm" name="idp9741936"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp9745184"></a><a class="indexterm" name="idp9746336"></a><a class="indexterm" name="idp9747456"></a><p>
7328 Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste, anla de fem store
7329 plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com.  MP3.com inngikk
7330 forlik med fire av de fem.  Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at
7331 MP3.com hadde vært skyldig i, med hensikt, å ha brutt opphavsretten når det
7332 gjaldt det femte.  Ved å anvende loven slik den er utformet nå, ila dommeren
7333 MP3.com en bot på 118 millioner dollar.  MP3.com inngikk så et forlik med
7334 den gjenstående saksøker, Vivendi Universal, og betalte mer enn 54 millioner
7335 dollar.  Vivendi kjøpte MP3.com omtrent et år senere.
7336 </p><p>
7337 Den delen av historien har jeg fortalt før.  Nå kommer konklusjonen.
7338 </p><p>
7339 Etter at Vivendi kjøpte MP3.com, snudde Vivendi seg rundt og saksøkte, for
7340 pliktforsømmelse, de advokatene som hadde gitt råd om at selskapet i god tro
7341 kunne hevde at tjenesten selskapet ønsket å tilby, ville bli ansett som
7342 lovlig i henhold til opphavsretten.  I dette søksmålet ble det hevdet at det
7343 burde ha vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for
7344 ulovlig.  Dermed forsøkte man med dette søksmålet å straffe enhver advokat
7345 som våget å foreslå at loven var mindre restriktiv en plateselskapene
7346 krevde.
7347 </p><a class="indexterm" name="idp9751488"></a><p>
7348
7349 Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
7350 for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
7351 pressedekning), var å sende en melding, som ikke kan misforstås, til
7352 advokater som gir råd til klienter på dette området: Det er ikke bare dine
7353 klienter som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem.
7354 Det får også du.  Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv,
7355 bør innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
7356 </p><a class="indexterm" name="idp9754160"></a><a class="indexterm" name="idp9755440"></a><a class="indexterm" name="idp9756752"></a><a class="indexterm" name="idp9758192"></a><a class="indexterm" name="idp9759008"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp9763216"></a><a class="indexterm" name="idp9764000"></a><a class="indexterm" name="idp9764816"></a><a class="indexterm" name="idp9765632"></a><a class="indexterm" name="idp9766448"></a><a class="indexterm" name="idp9767264"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp9769888"></a><a class="indexterm" name="idp9770704"></a><p>
7357 Denne strategien er ikke begrenset kun til advokater.  I april 2003 leverte
7358 Universal og EMI inn et søksmål mot Hummer Winblad, venturekapitalfirmaet
7359 (VC) som hadde finansiert Napster på et bestemt steg i dets utvikling; dets
7360 medstifter (John Hummer) og dets generelle partner (Hank Berry).<a href="#ftn.idp9772384" class="footnote" name="idp9772384"><sup class="footnote">[158]</sup></a> Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
7361 innholdsindustrien hadde rett til å kontrollere hvordan industrien burde
7362 utvikle seg.  De burde holdes personlig ansvarlig for å ha finansiert et
7363 selskap hvis forretningsmodell viste seg å være utenfor loven.  Igjen er
7364 formålet med søksmålet gjennomsiktig.  Enhver VC forstår nå at hvis du
7365 finansierer et selskap med en forretningsplan som ikke blir godkjent av
7366 dinosaurene, så tar du ikke bare risikoen i markedet, men kjøper også et
7367 søksmål.  Så ekstremt har miljøet blitt at selv bilprodusenter er redd for
7368 teknologi som berører innhold.  I en artikkel i <em class="citetitle">Business
7369 2.0</em> beskriver Rafe Needleman en diskusjon med BMW:
7370 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7371 Jeg spurte hvorfor det ikke fantes, med all lagrings- og beregningskapasitet
7372 som finnes i bilen, en måte å spille av MP3-filer. Jeg ble fortalt at
7373 BMW-ingeniører i Tyskland hadde satt opp et nytt kjøretøy til å spille
7374 MP3-er via bilens innebygde musikkanlegg, men at selskapets avdelinger for
7375 markedføring og juss ikke var komfortable med å lansere dette over hele
7376 landet.  Selv i dag er det ingen nye biler solgt i USA med en fungerende
7377 MP3-spiller. &#8230; <a href="#ftn.idp9700304" class="footnote" name="idp9700304"><sup class="footnote">[159]</sup></a>
7378 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9783104"></a><a class="indexterm" name="idp9784352"></a><a class="indexterm" name="idp9785600"></a><p>
7379 Dette er verden til mafiaen &#8211; fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
7380 livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene, men av trusler
7381 som loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system
7382 som åpenbart og nødvendigvis vil kvele ny innovasjon. Det er vanskelig nok å
7383 starte et selskap. Det blir helt umulig hvis selskapet er stadig truet av
7384 søksmål.
7385 </p><p>
7386
7387
7388
7389 Poenget er ikke at virksomheter skal ha lov til å starte ulovlig aktivitet.
7390 Poenget er definisjonen av <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig.</span>»</span>  Loven er et kaos av
7391 usikkerheter.  Vi har ingen god måte å vite hvordan den bør anvendes på nye
7392 teknologier.  Og likevel, ved å reversere vår tradisjon for juridisk
7393 hensynsfullhet, og omfavne det forbløffende høye straffenivået som pålegges
7394 av opphavsretten, gir denne usikkerheten nå en virkelighet som er mye mer
7395 konservativ enn det som er rimelig.  Hvis loven påla dødsstraff for å
7396 parkere ulovlig, så ville vi ikke bare ha færre ulovlige parkeringer, vi
7397 ville også ha mye mindre kjøring.  Det samme prinsippet gjelder for
7398 nyskapning.  Hvis nyskapning stadig kontrolleres av dette usikre og
7399 ubegrensede erstatningsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning,
7400 og mye mindre kreativitet.
7401 </p><a class="indexterm" name="idp9791360"></a><p>
7402 Poenget er en direkte parallell til det knasende venstrevridde poenget om
7403 rimelig bruk.  Uansett hvor <span class="quote">«<span class="quote">reell</span>»</span> loven er, så er realisme om
7404 effekten av lovverket i begge sammenhenger tilsvarende.  Dette vilt
7405 straffende reguleringssystemet vil systematisk kvele kreativitet og
7406 nyskapning.  Det vil beskytte noen industrier og noen skapere, mens det vil
7407 skade industri og kreativitet generelt.  Fritt marked og fri kultur er
7408 avhengig av pulserende konkurranse.  Likevel er effekten av lovverket i dag
7409 å kvele akkurat denne type konkurranse.  Effekten er å lage en overregulert
7410 kultur, akkurat som effekten av for mye kontroll i markedet er å lage et
7411 overregulert regulert marked.
7412 </p><p>
7413
7414 Oppbyggingen av en tillatelseskultur, i stedet for en fri kultur, er den
7415 første viktige måten der endringene jeg har beskrevet vil belaste
7416 nyskapning.  En tillatelseskultur betyr en kultur med advokater &#8211; en
7417 kultur der evnen til å skape krever en samtale med din advokat.  Igjen, jeg
7418 er ikke mot advokater, i hvert fall når de holdes seg der de hører hjemme.
7419 Og jeg er absolutt ikke mot lovverket.  Men vår profesjon har tapt
7420 forståelse av dens begrensning. og lederne i vår profesjon har mistet
7421 forståelsen for den høye kostnaden vår profesjon påfører andre.
7422 Ineffektiviteten i vårt rettssystem stiller vår tradisjon i forlegenhet.  Og
7423 mens jeg tror at vår profesjon derfor burde gjøre alt de kan for å gjøre
7424 rettssystemet mer effektivt, bør den også i hvert fall gjøre alt den kan for
7425 å begrense rekkevidden til lovverket der lovverket ikke gjør noe
7426 godt. Transaksjonskostnadene begravd i en tillatelseskultur er nok til å
7427 begrave et bredt spekter av kreativitet.  Noen trenger mye rettferdiggjøring
7428 for å rettferdiggjøre det resultatet.
7429 </p><p>
7430 <span class="strong"><strong>Usikkerheten</strong></span> i rettstilstanden er en av
7431 byrdene som legges på nyskapningen.  Det er en annen byrde som virker mer
7432 direkte.  Dette er effekten fra mange i innholdsindustrien som bruker loven
7433 til å direkte regulere teknologien på Internett slik at den beskytter
7434 innholdet deres bedre.
7435 </p><p>
7436 Motivasjonen for denne responsen er åpenbar.  Internett gjør det mulig å
7437 effektivt spre innhold.  Den effektiviteten er en egenskap med Internetts
7438 utforming.  Men fra perspektivet til innholdsindustrien er denne egenskapen
7439 en <span class="quote">«<span class="quote">feil.</span>»</span>  Den effektive spredningen av innhold betyr at
7440 innholdsdistributører får det vanskelig med å kontrollere distribusjonen av
7441 innhold.  En åpenbar respons til denne effektiviteten er å gjøre Internett
7442 mindre effektivt.  Hvis Internett gjør det mulig å drive med
7443 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span> så sier denne responsen at vi bør knekke
7444 kneskålene på Internett.
7445 </p><a class="indexterm" name="idp9801120"></a><p>
7446 Det er mange eksempler på denne typen lovgiving.  På oppfordring fra
7447 innholdsindustrien har noen i Kongressen truet med lovgiving som ville kreve
7448 at datamaskiner skulle avgjøre om innhold de hadde tilgang til var beskyttet
7449 eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.<a href="#ftn.idp9802784" class="footnote" name="idp9802784"><sup class="footnote">[160]</sup></a> Kongressen har allerede lansert forslag om å
7450 utforske et påkrevd <span class="quote">«<span class="quote">kringkastingsflagg</span>»</span> som ville være påkrevd
7451 på enhver enhet som kan sende digital video (med andre ord, en datamaskin),
7452 og som ville hindre kopiering av ethvert innhold som er merket med
7453 kringkastingsflagget.  Andre medlemmer av Kongressen har foreslått immunitet
7454 til innholdsleverandører fra erstatning for teknologi som de kan ta i bruk
7455 for å spore opp de som bryter opphavsrettsen, og koble ut datamaskinene
7456 deres.<a href="#ftn.idp9806064" class="footnote" name="idp9806064"><sup class="footnote">[161]</sup></a>
7457 </p><p>
7458
7459 På en måte virker disse løsningene fornuftige.  Hvis problemet er koden,
7460 hvorfor ikke regulere koden for å fjerne problemet.  Men enhver regulering
7461 av teknisk infrastruktur vil alltid være stilt inn mot dagens aktuelle
7462 teknologi.  Den vil påføre teknologien betydelige byrder og kostnader, men
7463 vil mest sannsynlig bli overskygget av fremskritt når det gjelder akkurat
7464 disse kravene.
7465 </p><a class="indexterm" name="idp9808416"></a><p>
7466 I mars 2002 forsøkte en bred koalisjon av teknologibedrifter, ledet av
7467 Intel, å få Kongressen til å se skaden slik lovgiving ville føre
7468 til.<a href="#ftn.idp9809760" class="footnote" name="idp9809760"><sup class="footnote">[162]</sup></a> Argumentet deres var selvsagt ikke
7469 at opphavsrett ikke skulle bli beskyttet.  I stedet argumenterte de med at
7470 en beskyttelse ikke måtte gjøre mer skade enn gavn.
7471 </p><p>
7472 <span class="strong"><strong>Det er en</strong></span> mer åpenbar måte som denne
7473 krigen har skadet nyskapning &#8211; igjen, en historie som vil være ganske
7474 familiær for dem som støtter det frie markedet.
7475 </p><p>
7476 Opphavsrett er kanskje eiendom, men som all eiendom er det også en form for
7477 regulering.  Det er en regulering som gir fordeler for noen og skader for
7478 andre.  Når det gjøres riktig, gir det fordeler til skapere og skader til
7479 snyltere.  Når det er gjort galt, er det regulering som de mektige bruker
7480 til å beseire konkurrenter.
7481 </p><a class="indexterm" name="idp9814224"></a><a class="indexterm" name="idp9815296"></a><a class="indexterm" name="idp9816112"></a><a class="indexterm" name="idp9816928"></a><p>
7482 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, og på tross av denne egenskapen av opphavsrett som
7483 regulering, og når en tar hensyn til viktige kvalifiseringer skissert av
7484 Jessica Litman i hennes bok <em class="citetitle">Digital
7485 Copyright</em>,<a href="#ftn.idp9819952" class="footnote" name="idp9819952"><sup class="footnote">[163]</sup></a>, så er i det
7486 store og hele historien til opphavsretten ikke ille.  Når nye teknologier
7487 dukker opp, slik kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> forteller mer om, har Kongressen funnet en balanse
7488 for å sikre at det nye er beskyttet fra det gamle.  Tvangslisenser eller
7489 lovbestemte lisenser har vært del av denne strategien.  Gratis bruk (slik
7490 tilfellet er for videoopptakeren) har vært en annen.
7491 </p><p>
7492 Men dette mønsteret med å beskytte nye teknologier har nå endret seg med
7493 fremveksten av Internett.  I stedet for å finne en balanse mellom kravene
7494 til ny teknologi og de legitime rettighetene til skapere av innhold, har
7495 både domstolene og Kongressen innført juridiske restriksjoner som vil ha som
7496 effekt at de kveler det nye til fordel for det gamle.
7497 </p><a class="indexterm" name="idxinternetradioon"></a><a class="indexterm" name="idxradiooninternet"></a><p>
7498 Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent vært det samme.<a href="#ftn.idp9829792" class="footnote" name="idp9829792"><sup class="footnote">[164]</sup></a> Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
7499 truet med,  og faktisk implementert.  Jeg vil ikke liste opp alle
7500 tilbakemeldingene her.<a href="#ftn.idp9834864" class="footnote" name="idp9834864"><sup class="footnote">[165]</sup></a> Men det er et
7501 eksempel som inneholder essensen av dem alle.  Dette er historien om
7502 utryddelsen av Internett-radio.
7503 </p><a class="indexterm" name="idp9842880"></a><a class="indexterm" name="idp9843968"></a><p>
7504
7505
7506
7507 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, når en radiostasjon spiller en sang, får ikke
7508 plateartisten betaling for <span class="quote">«<span class="quote">radioavspillingen</span>»</span> med mindre han
7509 eller hun også er komponisten.  Dermed, hvis for eksempel Marilyn Monroe
7510 hadde spilt inn en versjon av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> &#8211;
7511 for å minne om hennes berømte forestilling foran president Kennedy ved
7512 Madison Square Garden &#8211; så ville, hver gang platen ble spilt på radio,
7513 den aktuelle opphavsrettseieren av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> få
7514 litt penger, mens Marilyn Monroe ikke ville få noen.
7515 </p><p>
7516 Tanken bak denne balansen som Kongressen fant, gir litt mening. Begrunnelsen
7517 var at radio var en type annonsering.  Plateartisten får dermed fordel fra
7518 avspillingen av musikken, radiostasjonen gjorde det mer sannsynlig at noen
7519 ville kjøpe hennes plater.  Dermed fikk plateartisten noe, selv om det kun
7520 er indirekte.  Sannsynligvis har denne argumentasjonen mindre å gjøre med
7521 resultatet enn makten til radiostasjonene.  Deres lobbyister var ganske gode
7522 til å stoppe enhver innsats som forsøkte å få Kongressen til å kreve
7523 kompensasjonen til plateartistene.
7524 </p><p>
7525 Så kom Internett-radio.  Som vanlig radio er Internett-radio en teknologi
7526 som sender innhold fra en kringkaster til en lytter. Kringkastingen farer
7527 over Internett, og ikke gjennom radiospekterets eter.  Dermed kan jeg
7528 <span class="quote">«<span class="quote">peile meg inn</span>»</span> til en Internett-radiostasjon i Berlin mens jeg
7529 sitter i San Francisco, selv om det ikke er mulig for meg å peile meg inn på
7530 en vanlig radiostasjon på særlig større avstand enn byområdet til San
7531 Francisco.
7532 </p><p>
7533 Denne egenskapen i arkitekturen til Internett-radio betyr at det potensielt
7534 er et ubegrenset antall radiostasjoner som en bruker kan peile seg inn på
7535 ved hjelp av sin datamaskin, mens med den eksisterende arkitekturen for
7536 kringkastingsradio er det en åpenbar begrensning når det gjelder antall
7537 kringkastere og klare kringkastingsfrekvenser.  Internett-radio kan dermed
7538 bli mer konkurranseutsatt enn vanlig radio, den kan tilby et bredere spekter
7539 med valg.  Og i og med at det potensielle publikum for Internett-radio er
7540 hele verden,  kan nisjestasjoner enkelt utvikle og markedsføre sitt innhold
7541 til et relativt stort antall brukere over hele verden.  Ifølge noen
7542 estimater har mer enn åtti millioner brukere over hele verden koblet seg opp
7543 til denne nye formen for radio.
7544 </p><a class="indexterm" name="idp9853152"></a><p>
7545
7546
7547
7548 Internett-radio er dermed for radio det FM var for AM.  Det er en forbedring
7549 som med potensielt større betydning enn FM-forbedringen hadde for AM, siden
7550 ikke bare er teknologien bedre, men konkurransen er også det.  Faktisk er
7551 det en direkte parallell mellom kampen for å etablere FM-radio, og kampen
7552 for å beskytte Internett-radio.  Som en forfatter beskrev Howard Armstrongs
7553 kamp for å muliggjøre FM-radio:
7554 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7555 Det var mulig med nesten et ubegrenset antall FM-stasjoner på kortbølgene,
7556 som dermed avsluttet de unaturlige begrensningene påført radio i de
7557 overbefolkede langbølgene.  Hvis FM ble utviklet fritt, ville antall
7558 stasjoner kun være begrenset av økonomi og konkurranse i stedet for tekniske
7559 begrensninger. &#8230;  Armstrong sammenlignet situasjonen som hadde vokst
7560 frem med radio, med den som oppsto etter oppfinnelsen av trykkepressen, da
7561 myndighetene og de styrende interessene forsøkte å kontrollere dette nye
7562 instrumentet for massekommunikasjon ved å påføre den begrensende lisenser.
7563 Dette tyranniet ble knust først etter at det ble mulig for folk å fritt
7564 skaffe seg trykkepresser, og fritt bruke dem.  FM var på denne måten en like
7565 fantastisk oppfinnelse som trykkepressene, da det ga radio muligheten til å
7566 kvitte seg med lenkene.<a href="#ftn.idp9779728" class="footnote" name="idp9779728"><sup class="footnote">[166]</sup></a>
7567 </p></blockquote></div><p>
7568 Dette potensialet for FM-radio ble aldri realisert &#8211; ikke på grunn av
7569 at Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte kraften i
7570 <span class="quote">«<span class="quote">økonomiske interesser, vaner, skikker og
7571 lovgiving</span>»</span><a href="#ftn.idp9859488" class="footnote" name="idp9859488"><sup class="footnote">[167]</sup></a> i å hemme veksten av
7572 denne konkurrerende teknologien.
7573 </p><p>
7574 Akkurat den samme påstanden kan nå fremmes om Internett-radio.  Også denne
7575 gangen er det ingen tekniske begrensninger som kan begrense antallet
7576 Internett-radioer.  Den eneste begrensningen for Internett-radio er de som
7577 blir pålagt av lovverket.  Opphavsrettsloven er en slik lov.  Så det første
7578 spørsmålet vi bør stille er, hvilke opphavsrettsregler bestemmer over
7579 Internett-radio?
7580 </p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp9863456"></a><a class="indexterm" name="idp9864576"></a><a class="indexterm" name="idp9865680"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
7581
7582 Men her er makten til lobbyistene motsatt. Internett-radio er en ny
7583 industri. Plateartistene derimot har en svært mektig lobby, RIAA. Dermed
7584 hadde lobbyistene forberedt Kongressen til å vedta en annen regel for
7585 Internett-radio enn reglene som gjelder for landbasert radio, da de vurderte
7586 fenomenet Internett-radio i 1995. Mens landbasert radio ikke må, hypotetisk,
7587 betale Marilyn Monroe når den, hypotetisk, spiller hennes opptak av
7588 <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> på luften, <span class="emphasis"><em>så må
7589 Internett-radio betale</em></span>. Ikke bare er lovverket ikke nøytralt når
7590 det gjelder Internettradio &#8211; lovverket belaster Internett-radio mye
7591 mer enn det belaster landbasert radio.
7592 </p><p>
7593 Den finansielle belastningen er ikke ubetydelig.  Slik jussprofessor William
7594 Fisher ved Harvard estimerte, hvis en Internett-radiostasjon distribuerte
7595 reklamefri populærmusikk til (i gjennomsnitt) ti tusen lyttere, tjuefire
7596 timer i døgnet, så ville de totale utbetalingene til artister som denne
7597 radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.<a href="#ftn.idp9880288" class="footnote" name="idp9880288"><sup class="footnote">[168]</sup></a> En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
7598 ville ikke måtte betale et tilsvarende beløp.
7599 </p><a class="indexterm" name="idp9886544"></a><a class="indexterm" name="idp9887936"></a><a class="indexterm" name="idp9889328"></a><a class="indexterm" name="idp9890656"></a><a class="indexterm" name="idp9892096"></a><p>
7600 Byrden er ikke kun økonomisk.  Ifølge det opprinnelige forslag til regler,
7601 måtte en Internett-radiostasjon (men ikke en landbasert radiostasjon) samle
7602 inn følgende informasjon for <span class="emphasis"><em>hver eneste
7603 lytter-transaksjon</em></span>:
7604 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
7605 navn på tjenesten
7606 </p></li><li class="listitem"><p>
7607 kanalen til programmet (AM/FM-stasjoner bruker stasjons-ID)
7608 </p></li><li class="listitem"><p>
7609 type program (fra arkivet / i løkke / direkte)
7610 </p></li><li class="listitem"><p>
7611 dato for sending
7612 </p></li><li class="listitem"><p>
7613 tidspunkt for sending
7614 </p></li><li class="listitem"><p>
7615 tidssone til opprinnelsen for sending
7616 </p></li><li class="listitem"><p>
7617 numerisk angivelse av plassering for lydopptaket i programmet
7618 </p></li><li class="listitem"><p>
7619 varigheten av sending (til nærmeste sekund)
7620 </p></li><li class="listitem"><p>
7621 lydinnspillingstittel
7622 </p></li><li class="listitem"><p>
7623 ISRC-kode for opptaket
7624 </p></li><li class="listitem"><p>
7625 utgivelsesår for albumet i henhold til opphavsrettsmerking, og i tilfelle
7626 samlealbum, utgivelsesår for albumet og opphavsrettsdato for sporet
7627 </p></li><li class="listitem"><p>
7628 spillende plateartist
7629 </p></li><li class="listitem"><p>
7630 tittel på album i butikker
7631 </p></li><li class="listitem"><p>
7632 plateselskap
7633 </p></li><li class="listitem"><p>
7634 UPC-koden for albumet i butikker
7635 </p></li><li class="listitem"><p>
7636 katalognummer
7637 </p></li><li class="listitem"><p>
7638 informasjon om opphavsrettsinnehaver
7639 </p></li><li class="listitem"><p>
7640 musikksjanger for kanal eller programmet (stasjonsformat)
7641 </p></li><li class="listitem"><p>
7642 navn på tjenesten eller selskap
7643 </p></li><li class="listitem"><p>
7644 kanal eller program
7645 </p></li><li class="listitem"><p>
7646 dato og klokkeslett da brukeren logget på (i brukerens tidssone)
7647 </p></li><li class="listitem"><p>
7648 dato og klokkeslett da brukeren logget ut (i brukerens tidssone)
7649 </p></li><li class="listitem"><p>
7650 tidssone der signalet ble mottatt (bruker)
7651 </p></li><li class="listitem"><p>
7652 unik bruker-identifikator
7653 </p></li><li class="listitem"><p>
7654 landet til brukeren som mottok sendingene
7655 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp9910752"></a><p>
7656 Kongressbibliotekaren stoppet til slutt disse rapporteringskravene, i
7657 påvente av flere undersøkelser.  Han endret også de opprinnelige prisene
7658 satt av voldgiftspanelet som fikk oppgaven med å fastsette prisene.  Men den
7659 grunnleggende forskjellen mellom Internett-radio og landbasert radio består:
7660 Internett-radio må betale <span class="emphasis"><em>en slags opphavsrettsavgift</em></span>
7661 som landbasert radio slipper.
7662 </p><p>
7663 Hvorfor er det slik?  Hva rettferdiggjør denne forskjellen?  Ble det gjort
7664 noen studier av de økonomiske konsekvensene for Internett-radio som kan
7665 forsvare disse forskjellene?  Var motivet å beskytte kunstnere mot
7666 piratvirksomhet?
7667 </p><a class="indexterm" name="idp9913968"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
7668 I et sjeldent oppriktig øyeblikk, innrømmet en RIAA-ekspert det som virket
7669 åpenbart for alle på den tiden.  Dette fortalte Alex Alben, visepresident
7670 med ansvar for offentlig politikk ved Real Networks, meg:
7671 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7672
7673 RIAA, som representerte plateselskapene, presenterte noen vitnesbyrder om
7674 hva de trodde en villig kjøper ville betale til en villig selger, og det var
7675 mye høyere.  Det var ti ganger høyere enn det radiostasjoner betaler for å
7676 fremføre de samme sangene i den samme tidsperioden.  Så advokatene som
7677 representerte webcasterne spurte RIAA, &#8230;  <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan kommer du
7678 opp med en sats som er så mye høyere?  Hvorfor er det verdt mer enn radio?
7679 Fordi her har vi hundretusenvis av webcastere som ønsker å betale, og det
7680 ville etablere markedsraten, og hvis du setter den satsen så høyt, vil du
7681 tvinge de små webcasterne til å måtte gi opp. &#8230;</span>»</span>
7682 </p><a class="indexterm" name="idp9925232"></a><p>
7683 Og RIAA-eksperten svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, vår modell er ikke for en industri med
7684 tusenvis av webcastere.  <span class="emphasis"><em>Vi tror det bør bli en industri med, du
7685 vet, fem eller syv store aktører som kan betale en høy avgift, og slik få et
7686 stabilt og forutsigbart marked.</em></span></span>»</span> (min utheving.)
7687 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9927872"></a><a class="indexterm" name="idp9929056"></a><a class="indexterm" name="idp9930544"></a><a class="indexterm" name="idp9931872"></a><p>
7688 Oversettelse: Målet er å bruke loven til å fjerne konkurranse, slik at denne
7689 platformen som potensielt muliggjør massiv konkurranse, og dermed fører til
7690 en eksplosjon i mangfold og omfang av tilgjengelig innhold, ikke forårsaker
7691 smerte for eldre tiders dinosaurer.  Ingen, hverken på høyre- eller
7692 venstresiden, burde bifalle denne bruken av loven.  Og likevel er det
7693 praktisk talt ingen, hverken på høyre- eller venstresiden, som har gjort noe
7694 effektivt for å hindre det.
7695 </p><a class="indexterm" name="idp9934304"></a><a class="indexterm" name="idp9935632"></a><a class="indexterm" name="idp9936960"></a><a class="indexterm" name="idp9938336"></a><a class="indexterm" name="idp9939584"></a><a class="indexterm" name="idp9940832"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Skader borgere</h2></div></div></div><p>
7696 For mye regulering knebler kreativiteten.  Den kveler nyskapning.  Den gir
7697 dinosaurer vetorett over fremtiden.  Den kaster bort den ekstraordinære
7698 muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig.
7699 </p><p>
7700 I tillegg til disse viktige skadene, så er det en til som var viktig for
7701 våre forfedre, men som synes glemt i dag.  For mye regulering skader
7702 borgerne, og svekker respekten for loven.
7703 </p><p>
7704
7705 Krigen som føres i dag er en forbudskrig.  Og som enhver forbudskrig, er den
7706 rettet mot oppførselen til et veldig stort antall borgere.  Ifølge
7707 <em class="citetitle">The New York Times</em>, lastet 43 millioner amerikanere
7708 ned musikk i mai 2002.<a href="#ftn.idp9946416" class="footnote" name="idp9946416"><sup class="footnote">[169]</sup></a> Ifølge RIAA gjør
7709 oppførselen til disse 43 millionene amerikanere dem til forbrytere.  Vi har
7710 dermed et sett med regler som gjør 20 prosent av USA til kriminelle.  Mens
7711 RIAA saksøker ikke bare Napsterne og Kazaaene i verden, men studenter som
7712 bygger søkemotorer, og i økende grad vanlige brukere som laster ned innhold,
7713 vil teknologiene for deling bli utviklet til å beskytte og skjule ulovlig
7714 bruk. Det er et våpenkappløp eller en borgerkrig, med ekstremer på den ene
7715 siden som inviterer til en mer ekstrem respons fra den andre.
7716 </p><p>
7717 Innholdsindustriens taktikk utnytter feilene i USAs juridiske system. Da
7718 RIAA saksøkte Jesse Jordan, visste de at Jordan var et offerlam, og ikke en
7719 som kunne forsvare seg.  Trusselen om å enten måtte betale alle pengene i
7720 verden i erstatning (15 000 000 dollar), eller nesten alle pengene
7721 i verden for å forsvare seg mot å betale alle pengene i verden i erstatning
7722 (250 000 dollar i advokatutgifter) fikk Jordan til å velge å betale
7723 alle pengene han hadde i verden (12 000 dollar) for å bli kvitt
7724 søksmålet.  Den samme strategien driver RIAAs søksmål mot individuelle
7725 brukere.  I september 2003 saksøkte RIAA 261 individer &#8211; inkludert en
7726 tolv år gammel jente som bodde i en kommunal leilighet, og en sytti år
7727 gammel dame som ikke hadde noe idé om hva fildeling var.<a href="#ftn.idp9878944" class="footnote" name="idp9878944"><sup class="footnote">[170]</sup></a> Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid
7728 koste mer å forsvare seg mot disse søksmålene enn det vil koste å ganske
7729 enkelt inngå forlik.  (Tolvåringen, for eksempel, betalte på samme måte som
7730 Jesse Jordan, sine 2 000 dollar i sparepenger for å inngå forlik.)
7731 Vårt rettssystem er et grusomt system for dem som skal forsvare sine
7732 rettigheter.  Det setter vår tradisjon i forlegenhet.  Og konsekvensen er at
7733 vårt rettssystem gjør det mulig for dem med makt å utnytte domstolene til å
7734 knuse enhver rettighet de er imot.
7735 </p><a class="indexterm" name="idp9953232"></a><p>
7736 Forbudskriger er ikke noe nytt i USA.  Denne er bare noe mer ekstrem enn
7737 noen annet vi har sett tidligere.  Vi eksperimenterte med alkoholforbud, i
7738 en periode da alkoholkonsum pr. person var 5.7 liter pr. person pr. år.
7739 Krigen mot drikking reduserte i starten det forbruket til bare 30 prosent av
7740 nivået før forbudet ble innført, men på slutten av forbudstiden var
7741 forbruket kommet opp til 70 prosent av opprinnelig nivå.  Amerikanere drakk
7742 akkurat like mye som før, men nå var en stor andel av dem
7743 kriminelle.<a href="#ftn.idp9956640" class="footnote" name="idp9956640"><sup class="footnote">[171]</sup></a> Vi har satt i gang en krig
7744 mot narkotika med mål om å redusere forbruket av kontrollerte rusmidler som
7745 7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker.<a href="#ftn.idp9958736" class="footnote" name="idp9958736"><sup class="footnote">[172]</sup></a> Dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14
7746 prosent av befolkningen.  Vi regulerer biler til et nivå der det store
7747 flertall av amerikanere bryter loven hver dag.  Vi har et så komplekst
7748 skattesystem at flertallet av kontantbaserte bedrifter jukser
7749 regelmessig.<a href="#ftn.idp9960848" class="footnote" name="idp9960848"><sup class="footnote">[173]</sup></a> Vi er stolte over å leve i
7750 et <span class="quote">«<span class="quote">fritt samfunn,</span>»</span> men en endeløs rekke av vanlige oppførsler
7751 er regulert i vårt samfunn.  Som et resultat bryter en stor andel av
7752 amerikanere regelmessig en eller annen lov.
7753 </p><a class="indexterm" name="idp9963632"></a><p>
7754 Denne situasjonen er ikke helt uten konsekvenser.  Det er et spesielt
7755 fremtredende tema for lærere som meg, som har som jobb å lære juss-studenter
7756 om viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">etikk.</span>»</span>  Som min kollega Charlie Nesson
7757 fortalte en klasse på Stanford, tar jussstudiene inn tusenvis av studenter
7758 hvert år som har lastet ned musikk ulovlig, ulovlig brukt alkohol og noen
7759 ganger narkotika, jobbet ulovlig uten å betale skatt, og kjørt ulovlig.
7760 Dette er unger der det å oppføre seg i strid med loven i stadig større grad
7761 er normen. Og så skal vi, som jussprofessorer, lære dem å oppføre seg etisk
7762 &#8211; hvordan si nei til bestikkelser, til å holde strengt skille mellom
7763 egne og klienters penger, eller støtte et krav om å utlevere et dokument som
7764 betyr at saken deres er over.  Generasjoner av amerikanere &#8211; mer
7765 betydelig i noen deler av USA enn andre, men likefullt over hele USA i dag
7766 &#8211; kan ikke leve sitt liv både normalt og lovlydig, siden
7767 <span class="quote">«<span class="quote">normalt</span>»</span> innebærer en viss grad av lovbrudd.
7768 </p><p>
7769 Svaret på denne generelle lovløsheten er enten å håndheve lovverket
7770 strengere, eller å endre loven.  Vi som samfunn må lære hvordan vi gjør det
7771 valget mer rasjonelt.  Hvorvidt en lov gir mening er avhengig av, delvis i
7772 hvert fall, hvorvidt kostnaden til loven, både tiltenkt og utilsiktet, veier
7773 mer enn fordelene.  Hvis kostnaden, tiltenkt og utilsiktet, veier mer enn
7774 fordelene, da bør loven endres. Alternativt, hvis kostnaden til det
7775 eksisterende systemer er mye større enn kostnaden til et alternativ, da har
7776 vi en god grunn til å vurdere alternativet.
7777 </p><p>
7778
7779
7780
7781 Poenget mitt er ikke det idiotiske: Bare fordi folk bryter en lov bør vi
7782 oppheve den.  Vi kunne naturligvis redusere mordstatistikken dramatisk ved å
7783 gjøre mord lovlig på onsdager og fredager.  Men det gir overhodet ikke
7784 mening, da mord er galt hver eneste dag i uka.  Et samfunn gjør rett i å
7785 alltid bannlyse mord overalt.
7786 </p><p>
7787 Poenget mitt er i stedet ett som demokratier har forstått i generasjoner,
7788 men som vi nylig har lært å glemme.  Respekt for loven er avhengig av at
7789 folk følger loven.  Jo oftere og dess flere ganger vi som borgere erfarer å
7790 bryte loven, jo mindre respekterer vi loven. I de fleste tilfeller er
7791 åpenbart det viktige temaet loven, og ikke respekt for loven.  Jeg bryr meg
7792 ikke om en voldtektsmann respekterer loven eller ikke.  Jeg ønsker at han
7793 fanges og bures inne.  Men jeg bryr meg om hvorvidt mine studenter
7794 respekterer loven.  Og jeg bryr meg hvis lovverket sår økende respektmangel
7795 på grunn av de ekstreme reguleringene de påfører.  Tjue millioner
7796 amerikanere har vokst til siden Internett introduserte denne nye idéen om
7797 <span class="quote">«<span class="quote">deling.</span>»</span>  Vi må være i stand til å kalle disse tjue millionene
7798 amerikanere <span class="quote">«<span class="quote">borgere,</span>»</span> ikke <span class="quote">«<span class="quote">forbrytere.</span>»</span>
7799 </p><p>
7800 Når minst førtitre millioner innbyggere laster ned innhold fra Internett, og
7801 når de bruker verktøy for å kombinere det innholdet på måter som ikke er
7802 autorisert av opphavsrettsinnehaverne, så er ikke det første spørsmålet vi
7803 bør stille hvordan vi best involverer FBI. Det første spørsmålet bør være
7804 hvorvidt dette spesifikke forbudet virkelig er nødvendig for å oppnå det
7805 fornuftige målet som opphavsretten sikter mot.  Er det en annen måte å sikre
7806 at kunstnere får betalt uten å gjøre førtitre millioner amerikanere til
7807 forbrytere? Gir det mening hvis det finnes andre måter å sikre at kunstnere
7808 får betalt uten å gjøre USA til en nasjon av forbrytere?
7809 </p><p>
7810 Dette abstrakte poenget kan gjøres klarere med et bestemt eksempel.
7811 </p><p>
7812
7813 Vi eier alle CD-er.  Mange av oss eier fortsatt musikkplater.  Disse
7814 plastikkbitene koder musikk som vi i en viss forstand har
7815 kjøpt. Rettsvesenet beskytter vår rett til å kjøpe og selge denne
7816 plastikken. Det er ikke å krenke opphavsretten hvis jeg selger alle mine
7817 klassiske plater hos en bruktplatehandel, og kjøper jazzplater for å
7818 erstatte dem.  Det er fritt frem for denne <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av platene.
7819 </p><p>
7820 Men som MP3-manien har demonstrert, er det en annen bruk av musikkplater som
7821 også effektivt sett er fritt frem.  Da disse platene ble laget uten
7822 kopieringsbeskyttelsesteknologier, står jeg <span class="quote">«<span class="quote">fritt</span>»</span> til å
7823 kopiere, eller <span class="quote">«<span class="quote">rippe</span>»</span> musikk fra mine plater inn til en
7824 datamaskinharddisk.  Faktisk gikk Apple Corporation så langt at de foreslo
7825 at denne <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> var en rettighet: I en serie reklamefilmer
7826 gikk Apple god for  <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-mulighetene til
7827 digitale teknologier.
7828 </p><a class="indexterm" name="idp9980672"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
7829 Denne <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av mine plater er helt klart verdifull. Jeg har
7830 begynt en stor prosess hjemme for å rippe (kopiere) alle mine og min kones
7831 CD-er, og lagrer dem i et arkiv.  Dermed kan vi, ved hjelp av iTunes fra
7832 Apple, eller et praktfullt program ved navn Andromeda, bygge ulike
7833 spillelister for musikken vår: Bach, Barokk, Kjærlighetssanger,
7834 Kjærlighetssanger til vår kjære &#8211; potensialet er uendelig.  Og ved å
7835 redusere kostnaden med å lage spillelister, har disse teknologiene hjulpet
7836 til med å bygge en kreativitet rundt spillelister som uavhengig av dette er
7837 verdifull i seg selv.  Samlinger av sanger er kreative og meningsfylte på
7838 egen hånd.
7839 </p><p>
7840 Denne bruken er muliggjort av ubeskyttede media &#8211; enten CD-er eller
7841 plater.  Men ubeskyttede medier muliggjør også fildeling. Fildeling truer
7842 (eller det tror i hvert fall innholdsindustrien) muligheten skaperne har til
7843 en rimelig inntekt fra sin kreativitet. Og dermed begynner mange å
7844 eksperimentere med teknologier som fjerner ubeskyttede medier.  Disse
7845 teknologiene ville, for eksempel, gjøre det mulig at CD-er ikke kan rippes.
7846 Eller de kan gjøre det mulig for spionprogrammer å identifisere rippet
7847 innhold på folks maskiner.
7848 </p><p>
7849
7850 Hvis disse teknologiene tok av, så ville bygging av store arkiver med egen
7851 musikk bli ganske vanskelig.  Du kan henge i hacker-miljøer og få tak i
7852 teknologi som kobler ut teknologiene som beskytter innholdet.  Å selge og
7853 kjøpe slike teknologier er forbudt, men kanskje det ikke bryr deg så mye.
7854 Uansett vil disse beskyttelsesteknologiene for de fleste folk effektivt sett
7855 ødelegge mulighet for å arkivere CD-er.  Teknologien ville med andre ord
7856 tvinge oss alle tilbake til en verden der vi enten hører på musikk ved å
7857 fikle med plastbiter, eller er del av et svært komplekst <span class="quote">«<span class="quote">digitalt
7858 rettighetsstyringssystem.</span>»</span>
7859 </p><a class="indexterm" name="idp9988544"></a><p>
7860 Hvis den eneste måten å sikre at kunstnere fikk betalt var å fjerne all
7861 mulighet til å fritt flytte innhold, så ville disse teknologier som griper
7862 inn i friheten til å flytte innhold kunne forsvares.  Men hva hvis det
7863 finnes en annen måte å sikre at kunstnere fikk betalt, uten å låse ned
7864 ethvert innhold?  Med andre ord, hva om et annet system kunne sikre
7865 kompensasjon til kunstnere som også beholdt friheten til å enkelt flytte
7866 innhold?
7867 </p><p>
7868 Mitt poeng nå er ikke å bevise at det eksisterer et slikt system. Jeg legger
7869 frem en versjon av et slikt system i det siste kapittelet i denne boken.  Nå
7870 er det eneste poenget et relativt ukontroversielt et: Hvis et annet system
7871 oppnådde samme legitime mål som det eksisterende opphavsrettssystemet
7872 oppnår, men ga forbrukere og skapere mye mer frihet, så ville vi ha en svært
7873 god grunn til å forfølge dette alternativet &#8211; nemlig frihet.  Valget,
7874 med andre ord, ville ikke være mellom proprietær eller piratvirksomhet.
7875 Valget ville være mellom ulike proprietære systemer og frihetene hver av dem
7876 tillater.
7877 </p><p>
7878 Jeg tror det finnes en måte å sikre at kunstnere får betalt uten å gjøre
7879 forbrytere av førtitre millioner amerikanere.  Men den fremtredende
7880 egenskapen til dette alternativet er at det vil føre til et svært annerledes
7881 marked for å produsere og distribuere kreativitet. De få dominerende
7882 aktørene, som i dag kontrollerer det aller meste av distribusjonen av
7883 innhold i verden, ville ikke lenger utøve denne ekstreme kontrollen.  I
7884 stedet ville det gå med dem som med hestekjerrene.
7885 </p><p>
7886 Det er bare det at denne generasjonens kjerreprodusenter allerede har salet
7887 opp Kongressen og rir rettsvesenet for å beskytte seg selv mot denne nye
7888 formen for konkurranse.  For dem er valget mellom førtitre millioner
7889 amerikanere som kriminelle og deres egen overlevelse.
7890 </p><p>
7891
7892 Det er forståelig hvorfor de velger som de gjør.  Det er ikke forståelig
7893 hvorfor vi som demokrati fortsetter å velge som vi gjør. Jack Valenti er
7894 sjarmerende, men ikke så sjarmerende at det rettferdiggjør å gi slipp på en
7895 tradisjon så dyp og viktig som vår tradisjon for fri kultur.
7896 </p><a class="indexterm" name="idp9995888"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
7897 <span class="strong"><strong>Det er et annet</strong></span> aspekt ved denne skaden
7898 som er spesielt viktig for borgerrettigheter, og som følger direkte fra
7899 enhver forbudskrig.  Som advokat Fred von Lohmann i Elektronisk
7900 Forpost-stiftelsen beskriver det, dette er den <span class="quote">«<span class="quote">utilsiktede
7901 skaden</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">oppstår hver gang en gjør en stor andel av
7902 befolkningen til kriminelle.</span>»</span>  Dette er den utilsiktede skaden til
7903 borgerrettighetene generelt.
7904 </p><a class="indexterm" name="idp10000880"></a><p>
7905 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter,</span>»</span> forklarer
7906 von Lohmann:
7907 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7908 Så fordamper plutselig en rekke grunnleggende rettigheter for
7909 borgerbeskyttelse helt eller delvis.  &#8230;  Hvis du bryter
7910 opphavsretten, hvordan kan du håpe på rett til vern av privatsfæren? Hvis du
7911 bryter opphavsretten, hvordan kan du håpe å være trygg mot beslag av din
7912 datamaskin?  Hvordan kan du håpe på å fortsatt ha Internett-tilgang?
7913 &#8230;  Vår følsomhet endres så snart vi tenker, <span class="quote">«<span class="quote">åh, vel, den
7914 personen er en kriminell, en lovbryter.</span>»</span> Vel, det denne kampanjen mot
7915 fildeling har gjort er å gjøre en bemerkelsesverdig prosentandel av USAs
7916 Internett-brukende befolkning til <span class="quote">«<span class="quote">lovbrytere.</span>»</span>
7917 </p></blockquote></div><p>
7918 Konsekvensen av denne transformeringen av det amerikanske folket til
7919 kriminelle er at det blir trivielt, i tråd med god rettspraksis, og
7920 effektivt sett ta bort mye av personvernet som de fleste tar for gitt.
7921 </p><p>
7922 Brukere på Internett begynte å se dette generelt i 2003 da RIAA lanserte sin
7923 kampanje for å tvinge Internett-leverandører til å overlevere navnene på
7924 kundene som RIAA trodde brøt opphavsrettsloven. Verizon kjempet mot dette
7925 kravet og tapte.  Men en enkel forespørsel til en dommer, og uten å gi
7926 beskjed til kunden i det hele tatt, blir identiteten til en Internett-bruker
7927 avslørt.
7928 </p><p>
7929
7930 RIAA utvidet så denne kampanjen ved å annonsere en generell strategi om å
7931 saksøke individuelle brukere av Internett som blir anklaget for å ha lastet
7932 ned opphavsrettsbeskyttet musikk fra fildelingssystemer. Men som vi har sett
7933 er de potensielle skadene fra slike søksmål astronomiske: Hvis en families
7934 datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt CD, så
7935 kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i erstatning.  Dette
7936 stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse familiene, på samme måte
7937 som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<a href="#ftn.idp10008096" class="footnote" name="idp10008096"><sup class="footnote">[174]</sup></a>
7938
7939 </p><p>
7940 Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en
7941 rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert
7942 for å spore Napster-brukere.<a href="#ftn.idp10014736" class="footnote" name="idp10014736"><sup class="footnote">[175]</sup></a> Ved å
7943 bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er
7944 et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen.  Enhver kopi av
7945 disse MP3-ene vil ha samme <span class="quote">«<span class="quote">fingeravtrykk.</span>»</span>
7946 </p><p>
7947 Så se for deg det følgende ikke usannsynlige scenariet: Tenk at en venn gir
7948 en CD til din datter &#8211; en samling med sanger lik de kassettene du
7949 laget som barn.  Hverken du eller din datter vet hvor disse sangene kom
7950 fra.  Men hun kopierer disse sangene inn på datamaskinen sin, og tar så
7951 maskinen med seg til universitetet og kobler den på universitetsnettverket.
7952 Hvis universitetsnettet <span class="quote">«<span class="quote">samarbeider</span>»</span> med RIAAs spionering, og
7953 hun ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du
7954 gjør dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
7955 <span class="quote">«<span class="quote">kriminell.</span>»</span>  Og i henhold til de reglene som universiteter er
7956 i gang med å rulle ut,<a href="#ftn.idp10020336" class="footnote" name="idp10020336"><sup class="footnote">[176]</sup></a> så kan din
7957 datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk.  Hun kan i noen
7958 tilfeller bli utvist.
7959 </p><a class="indexterm" name="idp10028688"></a><a class="indexterm" name="idp10030000"></a><p>
7960
7961 Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv.  Du kan leie inn en
7962 advokat til henne (til 300 dollar per time, hvis du er heldig), og hun kan
7963 hevde at hun ikke visste noen ting om hvor sangene kom fra, eller at de kom
7964 fra Napster.  Og det kan godt hende at universitetet tror henne.  Men det
7965 kan også godt hende at universitetet ikke tror henne.  Og som et antall
7966 universitetsstudenter allerede har lært, forsvinner vår antagelse om å være
7967 uskyldig inntil det motsatte er bevist når en er midt i en forbudskrig.
7968 Denne krigen er ikke annerledes.  Som von Lohmann sier det:
7969 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7970 Når vi snakker om tall som førti til seksti millioner amerikanere som i
7971 essensen bryter opphavsretten, så skaper du en situasjon der
7972 borgerrettighetene til disse folkene i praksis står i fare for å forsvinne.
7973 [Jeg] tror [ikke det finnes noen] tilsvarende tilfeller hvor du kan velge en
7974 tilfeldig person på gata og være trygg på at de har brutt loven på en måte
7975 som gjør at de risikerer straffedom, eller å måtte betale millioner av
7976 dollar i sivil erstatning.  Vi kjører alle for fort, men å kjøre for fort er
7977 ikke den type handlinger hvor vi på rutine fratar folk borgerrettigheter.
7978 Noen folk bruker narkotika, og jeg tror det er den nærmeste analogien, [men]
7979 mange har kommentert at krigen mot narkotika har radert bort alle våre
7980 borgerrettigheter på grunn av at det behandler så mange amerikanere som
7981 kriminelle.  Jeg tror det er rimelig å si at fildeling gjelder en
7982 størrelsesorden flere amerikanere enn bruk av narkotika. &#8230;  Hvis
7983 førti til seksti millioner amerikanere har blitt lovbrytere, da er vi på
7984 glattisen der borgerrettighetene for alle disse førti til seksti personene
7985 kan skli vekk.
7986 </p></blockquote></div><p>
7987 Når førti til seksti millioner amerikanere ifølge rettsvesenet anses som
7988 <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle,</span>»</span> og når loven kunne oppnå det samme målet &#8211;
7989 sikre rettigheter til forfattere &#8211; uten at disse millionene anses å
7990 være <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle,</span>»</span> hvem er det da som er skurken?  Amerikanerne
7991 eller loven?  Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget folk, eller
7992 en felles innsats i demokratiet vårt for å endre loven vår?
7993 </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp9667280" class="footnote"><p><a href="#idp9667280" class="para"><sup class="para">[155] </sup></a>
7994
7995 Se Lynne W. Jeter, <em class="citetitle">Disconnected: Deceit and Betrayal at
7996 WorldCom</em> (Hoboken, N.J.: John Wiley &amp; Sons, 2003), 176, 204;
7997 for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, <span class="quote">«<span class="quote">MCI Wins
7998 U.S. District Court Approval for SEC Settlement</span>»</span> (7. juli 2003),
7999 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
8000 #37</a>.  <a class="indexterm" name="idp9670032"></a>
8001 </p></div><div id="ftn.idp9671696" class="footnote"><p><a href="#idp9671696" class="para"><sup class="para">[156] </sup></a>
8002  Lovforslaget, som var modellert etter Californias
8003 erstatningsrettsreform-modell, ble vedtatt i Representantenes hus, men
8004 stoppet i Senatet i juli 2003.  For en oversikt, se Tanya Albert,
8005 <span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: `We'll Be Back,' Say Tort
8006 Reformers,</span>»</span> amednews.com, 28. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #38</a>, og <span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns
8007 Back Malpractice Caps,</span>»</span> CBSNews.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra
8008 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #39</a>. President Bush
8009 har fortsatt å argumentere for erstatningsrettsreform de siste
8010 månedene. <a class="indexterm" name="idp9675088"></a>
8011 </p></div><div id="ftn.idp9679296" class="footnote"><p><a href="#idp9679296" class="para"><sup class="para">[157] </sup></a>
8012
8013
8014
8015 Se Danit Lidor, <span class="quote">«<span class="quote">Artists Just Wanna Be Free,</span>»</span>
8016 <em class="citetitle">Wired</em>, 7. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #40</a>. For en oversikt over
8017 utstillingen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
8018 #41</a>.
8019 </p></div><div id="ftn.idp9772384" class="footnote"><p><a href="#idp9772384" class="para"><sup class="para">[158] </sup></a>
8020
8021
8022 Se Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
8023 <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 23. april 2003.  For et parallelt
8024 argument om effekten på nyskapning i distribusjonen av musikk, se Janelle
8025 Brown, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Revolution Will Not Be Digitized,</span>»</span> Salon.com,
8026 1. juni 2001, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>.  Se også Jon Healey,
8027 <span class="quote">«<span class="quote">Online Music Services Besieged,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles
8028 Times</em>, 28. mai 2001.
8029 </p></div><div id="ftn.idp9700304" class="footnote"><p><a href="#idp9700304" class="para"><sup class="para">[159] </sup></a>
8030
8031 Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s,</span>»</span>
8032 <em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er takknemlig til
8033 Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet.  <a class="indexterm" name="idp9781616"></a>
8034 </p></div><div id="ftn.idp9802784" class="footnote"><p><a href="#idp9802784" class="para"><sup class="para">[160] </sup></a>
8035
8036 <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span>
8037 GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
8038 School (2003), 33&#8211;35, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
8039 </p></div><div id="ftn.idp9806064" class="footnote"><p><a href="#idp9806064" class="para"><sup class="para">[161] </sup></a>
8040
8041
8042 GartnerG2, 26&#8211;27.
8043 </p></div><div id="ftn.idp9809760" class="footnote"><p><a href="#idp9809760" class="para"><sup class="para">[162] </sup></a>
8044
8045
8046 Se David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
8047 Newsbytes, februar 2002 (Entertainment).
8048 </p></div><div id="ftn.idp9819952" class="footnote"><p><a href="#idp9819952" class="para"><sup class="para">[163] </sup></a>
8049
8050 Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (Amherst, N.Y.:
8051 Prometheus Books, 2001).  <a class="indexterm" name="idp9820848"></a>
8052 <a class="indexterm" name="idp9822000"></a>
8053 </p></div><div id="ftn.idp9829792" class="footnote"><p><a href="#idp9829792" class="para"><sup class="para">[164] </sup></a>
8054
8055 <a class="indexterm" name="idp9830176"></a> Det eneste ankekretsunntaket finnes i
8056 <em class="citetitle">Foreningen for musikkindustri i USA (RIAA)</em> mot
8057 <em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180 F. 3d 1072 (9th
8058 Cir. 1999).  Der konkluderte den niende ankekrets med at de som lagde
8059 bærbare MP3-spillere, ikke var ansvarlig for å bidra til opphavsrettsbrudd
8060 for en enhet som var ute av stand til å ta opp eller videredistribuere
8061 musikk (en enhet hvis eneste kopieringsfunksjon er å gjøre en musikkfil som
8062 allerede befinner seg på brukerens harddisk, flyttbar).  På
8063 regionsdomstolsnivå finnes det eneste unntaket i
8064 <em class="citetitle">Metro-Goldwyn-Mayer Studios, Inc</em>. mot
8065 <em class="citetitle">Grokster, Ltd</em>., 259 F. Supp. 2d 1029 (C.D.  Cal.,
8066 2003), der domstolen fant at koblingen mellom distributør og en hvilken som
8067 helst gitt bruker for svakt til å gjøre distributør ansvarlig for
8068 medvirkende eller vikarierende erstatning for opphavsrettsbrudd.
8069 </p></div><div id="ftn.idp9834864" class="footnote"><p><a href="#idp9834864" class="para"><sup class="para">[165] </sup></a>
8070
8071 <a class="indexterm" name="idp9835248"></a> <a class="indexterm" name="idp9836352"></a> <a class="indexterm" name="idp9837168"></a> <a class="indexterm" name="idp9837984"></a> I juli 2002 introduserte for eksempel representant
8072 Howard Berman <span class="quote">«<span class="quote">Peer-to-Peer Piracy Prevention Act</span>»</span> (H.R. 5211)
8073 som ville frita opphavsrettsinnehavere fra erstatningsansvar for skade gjort
8074 på datamaskiner når opphavsrettsinnehaverne brukte teknologi til å stoppe
8075 opphavsrettsbrudd.  I august 2002 introduserte representant Billy Tauzin et
8076 lovforslag som krevde at teknologier som var i stand til å videre-kringkaste
8077 digitale kopier av filmer kringkastet på TV (datamaskiner, med andre ord)
8078 måtte respektere et <span class="quote">«<span class="quote">kringkastingsflagg</span>»</span> som ville slå av
8079 muligheten til å kopiere innholdet.  Og i mars samme år introduserte senator
8080 Fritz Hollings <span class="quote">«<span class="quote">Consumer Broadband and Digital Television Promotion
8081 Act</span>»</span> som krevde opphavsrettsbeskyttelsesteknologi i alle digitale
8082 medie-enheter.  Se GartnerG2, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a
8083 Post-Napster World,</span>»</span> 27. juni 2003, 33&#8211;34, tilgjengelig fra
8084 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
8085 </p></div><div id="ftn.idp9779728" class="footnote"><p><a href="#idp9779728" class="para"><sup class="para">[166] </sup></a>
8086
8087
8088 Lessing, 239.
8089 </p></div><div id="ftn.idp9859488" class="footnote"><p><a href="#idp9859488" class="para"><sup class="para">[167] </sup></a>
8090
8091
8092 Ibid., 229.
8093 </p></div><div id="ftn.idp9880288" class="footnote"><p><a href="#idp9880288" class="para"><sup class="para">[168] </sup></a>
8094
8095 Dette eksemplet ble avledet fra avgifter fastsatt i det opprinnelige
8096 høringen i panelet for opphavsrettsroyaltyvoldgift (Copyright Arbitration
8097 Royalty Panel, CARP), og utledet fra et eksempel fremmet av professor
8098 William Fisher. Konferanseforedragssamling, iLaw (Stanford), 3. juli 2003,
8099 arkivert hos forfatteren.  Professorene Fisher og Zittrain vitnet i
8100 CARP-høringen som ble avvist til slutt.  Se Johnathan Zittrain, Digital
8101 Performance right in Sound Recordings and Ephemerial Recordings, Docket
8102 No. 2000-9, CARP DTRA 1 og 2, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #45</a>.  For en utmerket
8103 analyse som fremmer et lignende argument, se Randal C. Picker,
8104 <span class="quote">«<span class="quote">Copyright as Entry Policy: The Case of Digital Distribution,</span>»</span>
8105 <em class="citetitle">Antitrust Bulletin</em> (Sommer/høst 2002): 461:
8106 <span class="quote">«<span class="quote">Dette var ikke forvirret, dette var gode gamle sperrer for
8107 nykommere.  Analoge radiostasjoner beskyttes fra digitale nykommere, og
8108 nykommere og variasjon reduseres.  Ja, dette gjøres for å skaffe
8109 royalty-betaling til opphavsrettsinnehavere, men, uten inngripen fra mektige
8110 interesse kunne dette vært gjort på en media-nøytral måte.</span>»</span>
8111 <a class="indexterm" name="idp9884176"></a> <a class="indexterm" name="idp9885280"></a>
8112 </p></div><div id="ftn.idp9946416" class="footnote"><p><a href="#idp9946416" class="para"><sup class="para">[169] </sup></a>
8113
8114 Mike Graziano og Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
8115 Pew Internet and American Life Project (24. april 2001), tilgjengelig fra
8116 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>.  The Pew
8117 Internet and American Life Project rapporterte at 37 millioner Amerikanere
8118 hadde lastet ned musikkfiler fra Internet før starten av 2001.
8119 </p></div><div id="ftn.idp9878944" class="footnote"><p><a href="#idp9878944" class="para"><sup class="para">[170] </sup></a>
8120
8121
8122 Alex Pham, <span class="quote">«<span class="quote">The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
8123 Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10. september 2003,
8124 Business.
8125 </p></div><div id="ftn.idp9956640" class="footnote"><p><a href="#idp9956640" class="para"><sup class="para">[171] </sup></a>
8126
8127
8128 Jeffrey A. Miron og Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
8129 Prohibition,</span>»</span> <em class="citetitle">American Economic Review</em> 81,
8130 no. 2 (1991): 242.
8131 </p></div><div id="ftn.idp9958736" class="footnote"><p><a href="#idp9958736" class="para"><sup class="para">[172] </sup></a>
8132
8133
8134 Nasjonal narkotikakontrollpolitikk: Høring foran Kongressens komite for
8135 myndighetsreform, 108. Kongress, 1. sesjon. (5. mars 2003) (uttalelse fra
8136 John P. Walters, direktør for Nasjonal narkotikakontrollpolitikk).
8137 </p></div><div id="ftn.idp9960848" class="footnote"><p><a href="#idp9960848" class="para"><sup class="para">[173] </sup></a>
8138
8139
8140 Se James Andreoni, Brian Erard, og Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
8141 Compliance,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal of Economic Literature</em> 36
8142 (1998): 818 (oversikt over litteratur om bruk i henhold til lovverket).
8143 </p></div><div id="ftn.idp10008096" class="footnote"><p><a href="#idp10008096" class="para"><sup class="para">[174] </sup></a>
8144
8145
8146 Se Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
8147 Mother in Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants,</span>»</span>
8148 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Chris Cobbs,
8149 <span class="quote">«<span class="quote">Worried Parents Pull Plug on File `Stealing'; With the Music Industry
8150 Cracking Down on File Swapping, Parents are Yanking Software from Home PCs
8151 to Avoid Being Sued,</span>»</span> <em class="citetitle">Orlando Sentinel
8152 Tribune</em>, 30. august 2003, C1; Jefferson Graham, <span class="quote">«<span class="quote">Recording
8153 Industry Sues Parents,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>,
8154 15. september 2003, 4D; John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">She Says She's No Music
8155 Pirate. No Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
8156 25. september 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
8157 <em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18. september 2003, P7.
8158 </p></div><div id="ftn.idp10014736" class="footnote"><p><a href="#idp10014736" class="para"><sup class="para">[175] </sup></a>
8159
8160
8161 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
8162 Age,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
8163 </p></div><div id="ftn.idp10020336" class="footnote"><p><a href="#idp10020336" class="para"><sup class="para">[176] </sup></a>
8164
8165
8166 Se Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
8167 Penitent,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 18. mai 2003, City
8168 Weekly, 1; Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">Four Students Sued over Music Sites;
8169 Industry Group Targets File Sharing at Colleges,</span>»</span>
8170 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 4. april 2003, E1; Elizabeth
8171 Armstrong, <span class="quote">«<span class="quote">Students `Rip, Mix, Burn' at Their Own Risk,</span>»</span>
8172 <em class="citetitle">Christian Science Monitor</em>, 2. september 2003, 20;
8173 Robert Becker and Angela Rozas, <span class="quote">«<span class="quote">Music Pirate Hunt Turns to Loyola;
8174 Two Students Names Are Handed Over; Lawsuit Possible,</span>»</span>
8175 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 16. juli 2003, 1C; Beth Cox,
8176 <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Trains Antipiracy Guns on Universities,</span>»</span>
8177 <em class="citetitle">Internet News</em>, 30. januar 2003, tilgjengelig fra
8178 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #48</a>; Benny
8179 Evangelista, <span class="quote">«<span class="quote">Download Warning 101: Freshman Orientation This Fall to
8180 Include Record Industry Warnings Against File Sharing,</span>»</span>
8181 <em class="citetitle">San Francisco Chronicle</em>, 11. august 2003, E11;
8182 <span class="quote">«<span class="quote">Raid, Letters Are Weapons at Universities,</span>»</span> <em class="citetitle">USA
8183 Today</em>, 26. september 2000, 3D.
8184 </p></div></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-balances"></a>Del IV. Maktfordeling</h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><p>
8185 <span class="strong"><strong>Så her</strong></span> er bildet: Du står på siden av
8186 veien. Bilen din står i brann. Du er sint og opprørt fordi du delvis bidro
8187 til å starte brannen. Nå vet du ikke hvordan du slukker den.  Ved siden av
8188 deg er en bøtte, fylt med bensin. Bensin vil åpenbart ikke slukke brannen.
8189 </p><p>
8190 Mens du tenker over situasjonen, kommer noen andre forbi.  I panikk griper
8191 hun bøtta, og før du har hatt sjansen til å be henne stoppe &#8211; eller
8192 før hun forstår hvorfor hun bør stoppe &#8211; er bøtten i svevet.  Bensinen
8193 er på tur mot den brennende bilen, og brannen, som bensinen kommer til å
8194 fyre opp, vil straks sette fyr på alt i omgivelsene.
8195 </p><p>
8196 <span class="strong"><strong>En krig</strong></span> om opphavsrett pågår over alt
8197 &#8211; og vi fokuserer alle på feil ting.  Det er ingen tvil om at dagens
8198 teknologier truer eksisterende virksomheter.  Uten tvil kan de true
8199 artister.  Men teknologier endrer seg.  Industrien og teknologer har en
8200 rekke måter å bruke teknologi til å beskytte dem selv mot dagens trusler på
8201 Internett.  Dette er en brann som overlatt til seg selv vil brenne ut.
8202 </p><p>
8203
8204
8205 Likevel er ikke beslutningstagere villig til å la denne brannen i fred.
8206 Ladet med masse penger fra lobbyister er de lystne på å gå imellom for å
8207 fjerne problemet slik de oppfatter det.  Men problemet slik de oppfatter det
8208 er ikke den reelle trusselen som vår kultur står med ansiktet mot.  For mens
8209 vi ser på denne lille brannen i hjørnet, er det en massiv endring i hvordan
8210 kultur blir skapt som foregår over alt.
8211 </p><p>
8212 På en eller annen måte må vi klare å snu oppmerksomheten mot dette mer
8213 viktige og fundamentale problemet.  Vi må finne en måte å unngå å helle
8214 bensin på denne brannen.
8215 </p><p>
8216 Vi har ikke funnet denne måten ennå.  I stedet synes vi å være fanget i en
8217 enklere sort-hvitt-tenkning.  Uansett hvor mange folk som presser på for å
8218 gjøre rammen for debatten litt bredere, er det dette enkle sort-hvitt-synet
8219 som består.  Vi kjører sakte forbi, og stirrer på brannen når vi i stedet
8220 burde holde øynene på veien.
8221 </p><p>
8222 Denne utfordringen har vært livet mitt de siste årene.  Det har også vært
8223 min fiasko.  I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, så
8224 langt uten suksess, på å finne en måte å endre fokus på denne debatten.  Vi
8225 må forstå disse mislykkede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for
8226 å lykkes.
8227 </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred"></a>Kapittel tretten: Eldred</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxeldrederic"></a><a class="indexterm" name="idxhawthornenathaniel"></a><p>
8228 <span class="strong"><strong>I 1995</strong></span> var en far frustrert over at hans
8229 døtre ikke syntes å like Hawthorne.  Det eksisterte uten tvil mer enn en
8230 slik far, men i hvert fall én gjorde noe med det.  Eric Eldred, en
8231 pensjonert dataprogrammerer som bodde i New Hampshire, bestemte seg for å
8232 putte Hawthorne på nettet.  En elektronisk versjon, tenkte Eldred, med
8233 lenker til bilder og forklarende tekst, ville gjøre denne
8234 nittenhundretallets forfatters verk mer levende.
8235 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesofpublicdomainliterature"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlibraryofworksderivedfrom"></a><p>
8236 Det virket ikke &#8211; i hvert fall ikke på hans døtre.  De fant ikke
8237 Hawthorne noe mer interessant enn tidligere.  Men Eldreds eksperiment ga
8238 opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville
8239 lage et bibliotek over verk i det fri ved å skanne disse og gjøre dem gratis
8240 tilgjengelig.
8241 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp10061424"></a><p>
8242
8243 Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv
8244 om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan
8245 få tilgang til papirutgaver av disse verkene.  I stedet laget Eldred
8246 avledede verk fra disse allemannseide verkene.  På samme måte som Disney
8247 gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende
8248 århundret, gjorde Eldred om på Hawthorne og mange andre, til noe mer
8249 tilgjengelig &#8211; teknisk tilgjengelig &#8211; i dag.
8250 </p><a class="indexterm" name="idp10063360"></a><p>
8251 Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som
8252 Disneys.  Hawthornes <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> hadde falt i det
8253 fri i 1907.  Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter
8254 Hawthorne eller noen andre.  Noen, slik som Dover Press og Penguin Classics,
8255 tar verk som er falt i det fri, og lager papirutgaver som de selger i
8256 bokhandler rundt om i landet. Andre, slik som Disney, tar disse historiene
8257 og gjør dem om til tegnefilmer.  Noen ganger med suksess
8258 (<em class="citetitle">Askepott</em>), og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren
8259 i Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>).  Alle
8260 disse er kommersielle publiseringer av verk i det fri.
8261 </p><a class="indexterm" name="idp10067408"></a><a class="indexterm" name="idp10068656"></a><p>
8262 Internett skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
8263 fri.  Eldreds publisering er bare ett eksempel.  Det finnes bokstavelig talt
8264 tusenvis andre.  Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne
8265 platformen for å uttrykke seg, og bruker den til å dele verk som, i henhold
8266 til loven, kan tas fritt.  Dette har skapt det vi kan kalle den
8267 <span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersielle forlagsindustrien,</span>»</span> hvilket før Internett
8268 var begrenset til folk med store ego, eller med politiske eller sosiale
8269 kall.  Men med Internett inkluderer det en lang rekke med individer og
8270 grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<a href="#ftn.idp10071792" class="footnote" name="idp10071792"><sup class="footnote">[177]</sup></a>
8271 </p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp10080432"></a><a class="indexterm" name="idp10081248"></a><a class="indexterm" name="idp10082064"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
8272 Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire.  I 1998 skulle diktsamlingen
8273 <em class="citetitle">New Hampshire</em> av Robert Frost falle i det fri. Eldred
8274 ønsket å publisere denne samlingen i sitt fritt og offentlig tilgjengelige
8275 bibliotek.  Men Kongressen kom i veien.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, utvidet Kongressen
8276 for ellevte gang på førti år, vernetiden for eksisterende opphavsretter
8277 &#8211; denne gang med tjue år.  Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn
8278 verk nyere enn 1923 til sin samling før 2019.  Faktisk vil ikke et eneste
8279 opphavsrettsbeskyttet verk falle i det fri før det året (og ikke en gang da,
8280 hvis Kongressen utvider vernetiden igjen).  Som kontrast ville mer enn en
8281 million patenter falle i det fri i samme periode.
8282 </p><a class="indexterm" name="idp10088304"></a><a class="indexterm" name="idp10089552"></a><a class="indexterm" name="idp10090944"></a><a class="indexterm" name="idp10091760"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
8283
8284
8285 Dette var Sonny Bono utvidelse av Loven om  vernetiden for opphavsrett
8286 (CTEA), lagt frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker
8287 Sonny Bony, som ifølge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten bør
8288 vare evig.</span>»</span><a href="#ftn.idp10097040" class="footnote" name="idp10097040"><sup class="footnote">[178]</sup></a>
8289 </p><a class="indexterm" name="idp10100944"></a><a class="indexterm" name="idp10102384"></a><a class="indexterm" name="idp10103504"></a><a class="indexterm" name="idp10104288"></a><a class="indexterm" name="idp10105136"></a><p>
8290 Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven.  Han valgte først å
8291 bekjempe den gjennom sivil ulydighet.  I en serie intervjuer annonserte
8292 Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA.  Men på
8293 grunn av en annen lov som ble vedtatt i 1998, NET-loven (Nei til Elektronisk
8294 Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en kriminell &#8211;
8295 uansett om noen protesterer eller ikke.  Dette var en farlig strategi å
8296 gjennomføre for en handikappet programmerer.
8297 </p><a class="indexterm" name="idp10106512"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
8298 Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp.  Jeg var en grunnlovsforsker
8299 hvis første lidenskap var grunnlovstolkning.  Og selv om grunnlovskursene
8300 aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">Fremskrittsbestemmelsen</span>»</span> av Grunnloven, så
8301 har det alltid slått meg at forskjellen er viktig.  Som du vet sier
8302 Grunnloven følgende,
8303 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
8304 Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap&#8230; ved å
8305 sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, &#8230; eksklusive rettigheter
8306 til sine &#8230; skrifter. &#8230;
8307 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10118928"></a><p>
8308 Som jeg har beskrevet, er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
8309 deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av Grunnloven vår.  Alle de
8310 andre bestemmelsene deler ut myndighet til Kongressen ved å ganske enkelt si
8311 at Kongressen har myndighet til å gjøre noe &#8211; for eksempel til å
8312 regulere <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom flere stater</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">erklære
8313 krig.</span>»</span>  Men her er dette <span class="quote">«<span class="quote">noe</span>»</span> ganske spesifikt &#8211;
8314 å <span class="quote">«<span class="quote">fremme utviklingen</span>»</span> &#8211; gjennom virkemidler som også er
8315 ganske spesifikke &#8211; ved å <span class="quote">«<span class="quote">sikre</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive
8316 rettigheter</span>»</span> (det vil si opphavsretten) <span class="quote">«<span class="quote">i et begrenset
8317 tidsrom.</span>»</span>
8318 </p><a class="indexterm" name="idp10124352"></a><a class="indexterm" name="idp10125744"></a><a class="indexterm" name="idp10127008"></a><a class="indexterm" name="idp10128448"></a><p>
8319
8320 I de siste førti årene har Kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
8321 eksisterende vernetid i opphavsretten.  Det som ga meg hodebry var at hvis
8322 Kongressen hadde myndighet til å utvide eksisterende vernetid, da ville
8323 Grunnlovens krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>, ikke
8324 ha noen praktisk effekt.  Hvis Kongressen hadde myndighet til å utvide
8325 vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne Kongressen
8326 oppnå det Grunnloven tydelig forbyr &#8211; evigvarende vernetid <span class="quote">«<span class="quote">på
8327 avbetaling,</span>»</span> som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
8328 </p><a class="indexterm" name="idp10131808"></a><a class="indexterm" name="idp10133072"></a><a class="indexterm" name="idp10134416"></a><p>
8329 Som akademiker var min første reaksjon å rette meg mot bøkene.  Jeg husker
8330 at jeg satt på kontoret en kveld og søkte gjennom nettdatabaser etter enhver
8331 seriøs vurdering av spørsmålet.  Ingen hadde noen gang utfordret Kongressens
8332 praksis med å utvide eksisterende verneperioder.  Den feilen kan være deler
8333 av årsaken til at Kongressen virket så ubekymret i sin praksis, det, og det
8334 faktum at denne praksisen hadde blitt så lukrativ for Kongressen.
8335 Kongressen vet at opphavsrettseiere vil være villig til å betale mye penger
8336 for å se utvidelser i vernetiden for opphavsretten.  Og dermed er Kongressen
8337 ganske fornøyd med å fortsatt kunne få disse lettjente pengene.
8338 </p><p>
8339 For dette er kjernen i korrupsjonen av vårt nåværende styringssystem.
8340 <span class="quote">«<span class="quote">Korrupsjon</span>»</span> ikke i den forstand at representanter blir
8341 bestukket, men i stedet <span class="quote">«<span class="quote">korrupsjon</span>»</span> på den måten at systemet
8342 legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i Kongressen, skal
8343 skaffe og gi penger til Kongressen for å legge opp til at bestemte ting blir
8344 gjort.  Det er begrenset med tid, og det er så mye Kongressen kan gjøre.
8345 Hvorfor ikke begrense det den gjør til de tingene den må gjøre &#8211; og de
8346 tingene som betaler seg? Å utvide vernetiden i opphavsretten betaler seg.
8347 </p><p>
8348 Hvis det ikke er åpenbart for deg, vurder følgende: La oss si at du er en av
8349 de heldige få opphavsrettseierne hvis opphavsrett fortsetter å skaffe penger
8350 ett hundre år etter at den ble tildelt.  Boet etter Robert Frost er et godt
8351 eksempel.  Frost døde i 1963.  Hans poesi fortsetter å være svært
8352 verdifull.  Dermed har rettighetshaverne etter Robert Frost store fordeler
8353 av en utvidelse av opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale arvingene
8354 penger hvis diktene Frost har skrevet kunne gis gratis ut av enhver.
8355 </p><p>
8356 Tenk deg så at rettighetshaverne etter Robert Frost tjener 100 000
8357 dollar hvert år fra tre av diktene til Frost.  Og forestill deg så at disse
8358 diktene snart faller i det fri.  Du sitter i styret for boet etter Robert
8359 Frost.  Din økonomirådgiver kommer til styremøtet med en veldig dyster
8360 rapport:
8361 </p><p>
8362
8363 <span class="quote">«<span class="quote">Neste år,</span>»</span> kunngjør rådgiveren, <span class="quote">«<span class="quote">vil verkene A, B og C
8364 falle i det fri.  Det betyr at etter neste år vil vi ikke lenger motta den
8365 årlige vederlagssjekken på 100 000 dollar fra utgiverne av disse
8366 verkene.</span>»</span>
8367 </p><p>
8368 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er et forslag i Kongressen,</span>»</span> fortsetter hun,
8369 <span class="quote">«<span class="quote">som kan endre dette.  Noen kongressrepresentanter har lansert et
8370 lovforslag om å utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år.  Det
8371 forslaget vil være ekstremt verdifullt for oss.  Så vi bør håpe at den loven
8372 blir vedtatt.</span>»</span>
8373 </p><p>
8374 <span class="quote">«<span class="quote">Håpe?,</span>»</span> sier en kollega i styret.  <span class="quote">«<span class="quote">Kan vi ikke gjøre
8375 mer enn det?</span>»</span>
8376 </p><p>
8377 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, jo, selvfølgelig,</span>»</span> svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Vi kan
8378 bidra med valgkampstøtte til et antall representanter for å forsøke å sikre
8379 at de vil støtte lovforslaget.</span>»</span>
8380 </p><p>
8381 Du hater politikk.  Du hater å bidra til valgkampanjer.  Så du ønsker å vite
8382 hvorvidt denne motbydelige praksisen er verdt det.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye vil vi
8383 få hvis denne utvidelsen blir vedtatt?</span>»</span> spør du rådgiveren.
8384 <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye er det verdt?</span>»</span>
8385 </p><p>
8386 <span class="quote">«<span class="quote">Vel,</span>»</span> sier rådgiveren og fortsetter, <span class="quote">«<span class="quote">hvis du er sikker
8387 på at du vil fortsette å få minst 100 000 dollar i året for disse
8388 opphavsrettene, og du bruker samme <span class="quote">&#8216;<span class="quote">diskonteringssats</span>&#8217;</span> som vi
8389 bruker for å vurdere eiendomsinvesteringer (6 prosent), så vil denne loven
8390 være verdt 1 146 000 dollar for boet.</span>»</span>
8391 </p><p>
8392 Du blir litt sjokkert over tallet, men du kommer raskt frem til riktig
8393 konklusjon:
8394 </p><p>
8395 <span class="quote">«<span class="quote">Så du sier at det vil være verdt det for oss å betale mer enn
8396 1 000 000 dollar i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse
8397 bidragene ville sikre at loven ble vedtatt?</span>»</span>
8398 </p><p>
8399 <span class="quote">«<span class="quote">Absolutt,</span>»</span> svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Det er verdt det hvis du
8400 bidrar med opp til dagens verdi av inntektene du forventer fra disse
8401 opphavsrettene.  Hvilket for oss betyr over 1 000 000
8402 dollar.</span>»</span>
8403 </p><p>
8404
8405 Du tar raskt poenget &#8211; du som styremedlem samt, regner jeg med, du som
8406 leser.  Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste
8407 mottaker i samme posisjon som arvingene etter Robert Frost det samme valget:
8408 Hvis de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten, så vil de
8409 ha stor nytte av den utvidelsen.  Så hver eneste gang opphavsretten er i
8410 ferd med å løpe ut, så er det en massiv lobbyvirksomhet for å få
8411 opphavsrettsvernetiden utvidet.
8412 </p><p>
8413 Dermed har vi en kongressbasert evighetsmaskin: Så lenge lovgiving kan
8414 kjøpes (riktignok indirekte), så vil det være alle incentiver i verden for å
8415 kjøpe ytterligere utvidelser av opphavsretten.
8416 </p><p>
8417 I lobbyvirksomheten som førte til at Sonny Bono utvidelse av Loven om
8418 vernetiden for opphavsrett ble vedtatt, ble denne <span class="quote">«<span class="quote">teorien</span>»</span> om
8419 incentiver bevist å være riktig.  Ti av de tretten originale sponsorene til
8420 loven i Overhuset mottok maksimale bidrag fra Disneys politiske
8421 handlingskomite.  I Senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
8422 bidrag.<a href="#ftn.idp10158928" class="footnote" name="idp10158928"><sup class="footnote">[179]</sup></a> RIAA og MPAA er estimert å ha
8423 brukt mer enn 1,5 millioner dollar til lobbyvirksomhet i 1998-valgperioden.
8424 De betalte ut mer enn 200 000 dollar i kampanjebidrag.<a href="#ftn.idp10150784" class="footnote" name="idp10150784"><sup class="footnote">[180]</sup></a> Disney er estimert å ha bidratt med mer enn
8425 800 000 dollar i gjenvelgelseskampanjer den perioden.<a href="#ftn.idp10160976" class="footnote" name="idp10160976"><sup class="footnote">[181]</sup></a>
8426
8427 </p><p>
8428 <span class="strong"><strong>Forfatningsrett</strong></span> er ikke uvitende om det
8429 åpenbare.  Eller det trenger ikke være det.  Så da jeg vurderte klagen fra
8430 Eldred, så var denne virkeligheten om de ubegrensede incentivene for å øke
8431 opphavsrettsvernetiden sentral i min tenking. Etter min mening ville en
8432 pragmatisk domstol som var forpliktet til å tolke og anvende Grunnloven gitt
8433 av vår grunnlovsforsamling, se at hvis Kongressen hadde myndighet til å
8434 utvide eksisterende vernetid, så ville det ikke være noe grunnlovsmessig
8435 krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset.</span>»</span>  Hvis de kunne
8436 utvide den én gang, så kunne de utvide den igjen og igjen og igjen.
8437 </p><a class="indexterm" name="idp10167824"></a><a class="indexterm" name="idp10169152"></a><a class="indexterm" name="idp10170416"></a><p>
8438
8439 Det var også min vurdering at <span class="emphasis"><em>denne</em></span> Høyesteretten ikke
8440 ville tillate Kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
8441 kjenner Høyesteretts arbeid vet, har denne domstolen i stadig større grad
8442 begrenset makten til Kongressen når den har vurdert at Kongressens vedtak
8443 går ut over myndigheten tildelt dem i Grunnloven.  Blant grunnlovsforskere
8444 var det mest berømte eksemplet på denne trenden avgjørelsen fra Høyesterett
8445 i 1995 om å slå ned på en lov som forbød besittelse av våpen nær skoler.
8446 </p><p>
8447 Siden 1937 hadde Høyesterett tolket Kongressens tildelte myndighet svært
8448 bredt. Så mens Grunnloven gir Kongressen myndighet til å kun regulere
8449 <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom stater</span>»</span> (også kjent som <span class="quote">«<span class="quote">mellomstatlig
8450 handel</span>»</span>), så hadde Høyesterett tolket den myndigheten til å inneholde
8451 myndigheten til å regulere enhver aktivitet som kun berører mellomstatlig
8452 handel.
8453 </p><p>
8454 Etter hvert som økonomien vokste, betød denne standarden i stadig større
8455 grad at det ikke var noen grenser for Kongressens myndighet til å regulere,
8456 siden stort sett hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal
8457 skala, påvirker mellomstatlig handel.  En grunnlov utformet for å begrense
8458 Kongressens myndighet ble i stedet tolket til å ikke ha noen grense.
8459 </p><a class="indexterm" name="idp10176432"></a><p>
8460 Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det
8461 i <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>.
8462 Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket
8463 mellomstatlig handel.  Våpen nær skoler øker kriminalitet, kriminalitet
8464 reduserte eiendomsverdier, og så videre.  I den muntlige argumentasjonen
8465 spurte høyesterettsjustitiariusen staten om det fantes noen aktivitet som
8466 ikke ville påvirke mellomstatlig handel i henhold til begrunnelsen som
8467 staten fremførte.  Staten sa at det fantes ikke.  Hvis Kongressen sa at en
8468 aktivitet påvirket mellomstatlig handel, så påvirket den aktiviteten
8469 mellomstatlig handel.  Staten sa at Høyesterett ikke var i posisjon til å
8470 etterprøve Kongressen.
8471 </p><p>
8472 <span class="quote">«<span class="quote">Vi tar en pause for å vurdere implikasjonene fra regjeringens
8473 argumenter,</span>»</span> skrev høyesterettsjustitiariusen.<a href="#ftn.idp10180240" class="footnote" name="idp10180240"><sup class="footnote">[182]</sup></a> Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel
8474 dermed må anses å være mellomstatlig handel, så finnes det ingen
8475 begrensninger i Kongressens myndighet.  Avgjørelsen i
8476 <em class="citetitle">Lopez</em> ble bekreftet fire år senere i
8477 <em class="citetitle">United States</em> mot
8478 <em class="citetitle">Morrison</em>.<a href="#ftn.idp10183664" class="footnote" name="idp10183664"><sup class="footnote">[183]</sup></a>
8479 </p><p>
8480
8481 Hvis det er et prinsipp som anvendes her, så bør det være like gyldig for
8482 Fremskrittsbestemmelsen som for Handelsbestemmelsen.<a href="#ftn.idp10186400" class="footnote" name="idp10186400"><sup class="footnote">[184]</sup></a> Og hvis det anvendes på Fremskrittsbestemmelsen,
8483 bør prinsippet føre til konklusjonen at Kongressen ikke kan utvide en
8484 eksisterende vernetid.  Hvis Kongressen kan utvide en eksisterende vernetid,
8485 så finnes det intet <span class="quote">«<span class="quote">endepunkt</span>»</span> for Kongressens myndighet over
8486 vernetiden, selv om grunnloven klart sier at det finnes en slik grense.
8487 Dermed, hvis det samme prinsippet anvendes på myndigheten til å dele ut
8488 opphavsretter, burde det gjøre at Kongressen ikke får lov til å utvide
8489 vernetiden til eksisterende opphavsretter.
8490 </p><p>
8491 Dette stemmer <span class="emphasis"><em>hvis</em></span> prinsippet lagt frem i
8492 <em class="citetitle">Lopez</em> var et prinsipp.  Mange mente avgjørelsen i
8493 <em class="citetitle">Lopez</em> var politisk &#8211; en konservativ
8494 Høyesterett, som trodde på statenes rettigheter, brukte sin myndighet over
8495 Kongressen til å fremme sine egne personlige politiske preferanser.  Men jeg
8496 avviste det synet på avgjørelsen fra Høyesterett.  Jeg hadde til og med
8497 skrevet en artikkel like etter avgjørelsen som demonstrerte hvor <span class="quote">«<span class="quote">tro
8498 mot opphavet</span>»</span> en slik tolking var mot Grunnloven.  Idéen om at
8499 Høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning, slo meg
8500 som usedvanlig kjedelig.  Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære
8501 bort forfatningsrett hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige
8502 politikere.
8503 </p><a class="indexterm" name="idp10193600"></a><a class="indexterm" name="idp10194704"></a><a class="indexterm" name="idp10195840"></a><a class="indexterm" name="idp10196944"></a><p>
8504 <span class="strong"><strong>La oss nå ta et øyeblikks pause</strong></span> for å
8505 være sikker på at vi forstår hva argumentet i <em class="citetitle">Eldred</em>
8506 ikke handlet om.  Ved å insistere på Grunnlovens begrensning på
8507 opphavsretten, så gikk selvsagt ikke Eldred god for piratvirksomhet.
8508 Faktisk sloss han, på en åpenbar måte, mot en slags piratvirksomhet &#8211;
8509 røving av allemannseiet.  Da Robert Frost skrev sine verk, og når Walt
8510 Disney skapte Mikke Mus, så var den maksimale vernetiden bare femtiseks år.
8511 På grunn av endringer i mellomtiden har Forst og Disney allerede nytt godt
8512 av syttifem års monopol på sine verk.  De har fått fordelen i avtalen som
8513 Grunnloven ser for seg: I bytte for et monopol beskyttet i femtiseks år, så
8514 skapte de nye verk.  Men nå brukte disse aktørene sin makt &#8211; uttrykt
8515 gjennom strømmen av lobbyvirksomhetens penger &#8211; til å få tjue års
8516 forlengelse av monopolet.  Denne forlengelsen vil bli tatt fra
8517 allemannseiet.  Eric Eldred sloss mot piratvirksomhet som påvirker oss alle.
8518 </p><a class="indexterm" name="idp10199296"></a><p>
8519 Noen folk ser på allemannseiet med forakt.  I innlegget de sendt til
8520 Høyesteretten, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke
8521 var noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet.</span>»</span><a href="#ftn.idp10202912" class="footnote" name="idp10202912"><sup class="footnote">[185]</sup></a> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
8522 det.  Og i vårt konstituelle system krever loven dette.  Noen liker kanskje
8523 ikke paragrafene i Grunnloven vår, men det gjør ikke Grunnloven til en
8524 piratkodeks.
8525 </p><p>
8526 Som vi har sett, krever vårt konstitusjonelle system begrensninger på
8527 opphavsretten som en måte å sikre at opphavsrettsinnehavere ikke får for
8528 sterk påvirking på utviklingen og distribusjonen av kulturen vår. Likevel,
8529 som Eric Eldred oppdaget, har vi satt opp et system som sikrer at
8530 opphavsrettsvernetiden igjen vil bli utvidet, og utvidet, og utvidet.  Vi
8531 har skapt den perfekte storm for allemannseiet. Opphavsrettene har ikke gått
8532 ut på dato, og vil aldri gå ut på dato, så lenge Kongressen står fritt til å
8533 la seg kjøpe for å utvide dem igjen.
8534 </p><p>
8535 <span class="strong"><strong>Det er verdifull</strong></span> opphavsrett som er
8536 ansvarlig for at verneperiodene blir utvidet.  Mikke Mus og <span class="quote">«<span class="quote">Rhapsody
8537 in Blue.</span>»</span>  Disse verkene er for verdifulle til at opphavsrettseierene
8538 kan ignorere dem.  Men den reelle skaden fra opphavsrettsutvidelser for
8539 samfunnet vårt er ikke at Mikke Mus forblir Disneys.  Glem Mikke Mus.  Glem
8540 Robert Frost.  Glem alle verk fra 1920-tallet og 1930-tallet som fortsatt
8541 har kommersiell verdi.  Den reelle skaden fra utvidelse av vernetiden kommer
8542 ikke fra disse berømte verkene.  Den reelle skaden er fra de verkene som
8543 ikke er berømte, ikke kommersielt utnyttet, og dermed heller ikke lenger
8544 tilgjengelig.
8545 </p><p>
8546 Hvis du ser på arbeider laget i de første tjue årene (1923 til 1942)
8547 påvirket av Sonny Bono utvidelse av Loven om vernetiden for opphavsrett, så
8548 har 2 prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi.  Det var
8549 opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men
8550 loven og dens effekt var ikke begrenset til disse 2 prosentene. Loven
8551 utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<a href="#ftn.idp10210672" class="footnote" name="idp10210672"><sup class="footnote">[186]</sup></a>
8552
8553 </p><p>
8554
8555 Tenk praktisk over konsekvensen av denne utvidelsen &#8211; praktisk som en
8556 forretningsmann, ikke som en advokat ivrig etter mer juridisk arbeide.  I
8557 1930 ble 10047 bøker publisert.  I 2000 var 174 av disse bøkene fortsatt
8558 tilgjengelig fra forlaget.  La oss anta at du var Brewster Kahle, og du
8559 ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt
8560 iArkiv-prosjekt.  Hva ville du måtte gjøre?
8561 </p><a class="indexterm" name="idp10215232"></a><p>
8562 Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet
8563 av opphavsretten.  Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen
8564 er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du
8565 kryss-sjekker titler og forfatterne av disse 9873 bøkene med
8566 opphavsrettsregistreringene og fornyingsmeldingene for verk publisert i
8567 1930.  Dette vil gi en liste med bøker som fortsatt er vernet av
8568 opphavsretten.
8569 </p><p>
8570 Så, for bøkene som fortsatt er vernet av opphavsretten, må en finne de
8571 nåværende opphavsrettseiere.  Hvordan vil du gjøre det?
8572 </p><p>
8573 De fleste folk tenker at det må være en liste over disse opphavsrettseierne
8574 en eller annen plass.  Praktiske folk tenker slik. Hvordan kan det være
8575 tusener på tusener av monopoler delt ut av myndighetene uten at det i hvert
8576 fall finnes en liste?
8577 </p><p>
8578 Men det er ingen liste.  Det kan være et navn fra 1930, og deretter i 1959,
8579 for personen som registrerte opphavsretten.  Men bare tenkt rundt hvor
8580 utrolig vanskelig det vil være å  praktisk spore opp tusenvis av slike
8581 arkivoppføringer &#8211; spesielt siden personen som er registrert ikke
8582 nødvendigvis er den nåværende eier.  Og vi snakker kun om 1930!
8583 </p><p>
8584 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er ikke generelt en liste over hvem som eier eiendom</span>»</span>
8585 svarer forsvarerne av systemet.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor skulle det finnes en liste
8586 over opphavsrettseiere?</span>»</span>
8587 </p><p>
8588 Vel, egentlig, når du tenker på det, så <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> det
8589 mange lister over hvem som eier hvilken eiendom.  Tenk på skjøter for hus,
8590 eller hvem som eier biler.  Og der det ikke finnes en liste, så er reglene
8591 for den virkelige verden ganske flinke til å foreslå hvem som eier en bit
8592 eiendom (en huske plassert i bakhagen din er sannsynligvis din). Så både
8593 formelt og uformelt har vi en ganske god måte å vite hvem som eier hvilken
8594 konkrete eiendom.
8595 </p><p>
8596
8597 Dermed: Du vandrer ned en gate og ser et hus.  Du kan vite hvem som eier
8598 huset ved å slå opp i kommunehusets eiendomsregister.  Hvis du ser en bil,
8599 så er det normalt et bilskilt som vil knytte eieren til bilen. Hvis du ser
8600 en haug med barneleker som ligger på plenen forran et hus, så er det rimelig
8601 enkelt å finne ut hvem som eier lekene.  Og hvis du tilfeldigvis ser en
8602 baseball som ligger i grøfta ved siden av veien, så ser du deg rundt et
8603 øyeblikk etter unger som spiller ball.  Hvis du ikke ser noen barn, så ok:
8604 her er det en bit eiendom hvis eier vi ikke enkelt kan spore opp.  Dette er
8605 unntaket som bekrefter regelen: at vi normalt vet veldig godt hvem som eier
8606 hvilken eiendom.
8607 </p><p>
8608 Sammenlign denne historien med immateriell eiendom.  Du går inn i et
8609 bibliotek.  Biblioteket eier bøkene.  Men hvem eier opphavsretten? Som jeg
8610 allerede har nevnt, så finnes det ingen liste med opphavsrettseiere.  Det er
8611 navnene til forfattere, naturligvis, men deres opphavsrett kan ha blitt
8612 overført, eller blitt arvet til et bo lik bestemors gamle smykker.  For å
8613 vite hvem som eier hva så må du hyre en privatdetektiv.  Det en sitter igjen
8614 med er at eieren ikke enkelt kan finnes.  Og med et regime som vårt, der det
8615 er en forbrytelse å bruke slik eiendom uten tillatelse fra eieren av
8616 eiendommen, så vil eiendommen ikke bli brukt.
8617 </p><p>
8618 Konsekvensen for gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
8619 ganske enkelt vil råtne bort på hyller.  Men konsekvensen for andre kreative
8620 arbeider er mye mer alvorlig.
8621 </p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp10227600"></a><a class="indexterm" name="idp10228416"></a><a class="indexterm" name="idp10229232"></a><p>
8622 Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier
8623 opphavsrettene for Helan- og Halvan-filmene.  Agee har dermed direkte fordel
8624 av Bono-loven.  Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951.  Kun
8625 en av disse filmene, <em class="citetitle">The Lucky Dog</em>, har så langt falt
8626 i det fri.  Men hadde det ikke vært for CTEA, ville filmer laget etter 1923
8627 begynt å falle i det fri.  Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene
8628 for disse populære filmene, så tjener han en god del penger.  Ifølge et
8629 estimat, <span class="quote">«<span class="quote">har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og
8630 50 000 DVD-er av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><a href="#ftn.idp10232080" class="footnote" name="idp10232080"><sup class="footnote">[187]</sup></a>
8631 </p><p>
8632 Likevel gikk Agee mot CTEA.  Hans begrunnelse er en sjelden dyd i denne
8633 kulturen: uselviskhet.  Han argumenterte i sitt innlegg foran Høyesteretten
8634 at Sonny Bono utvidelse av Loven om vernetiden for opphavsrett vil, hvis den
8635 ble stående, ødelegge en hel generasjon med amerikansk film.
8636 </p><p>
8637
8638 Argumentet hans er enkelt.  En liten brøkdel av disse verkene har vedvarende
8639 kommersiell verdi.  Resten &#8211; i den grad de overlever i det hele tatt
8640 &#8211; ligger i et hvelv og samler støv.  Det kan være være at noen av
8641 disse verkene som nå ikke er kommersielt verdifulle, vil bli vurdert å være
8642 verdifulle av eierne av hvelvene.  For at det skal skje, må den kommersielle
8643 gevinsten fra verkene overstige kostnaden med å gjøre verket tilgjengelig
8644 for distribusjon.
8645 </p><p>
8646 Vi kan ikke vite gevinsten, men vi vet mye om kostnadene.  For det meste av
8647 filmhistorien har kostnaden med å restaurere film vært veldig høy.  Digital
8648 teknologi har redusert disse kostnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
8649 mer enn 10 000 dollar for å restaurere en nittiminutters
8650 sort-hvitt-film, så kan det nå koste så lite som 100 dollar å digitalisere
8651 én times 8-millimeterfilm.<a href="#ftn.idp10162960" class="footnote" name="idp10162960"><sup class="footnote">[188]</sup></a>
8652
8653 </p><p>
8654 Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den
8655 viktigste.  Advokater er også en kostnad, og i stadig større grad, en veldig
8656 viktig del.  I tillegg til å bevare filmen, så må en distributør sikre seg
8657 rettighetene.  Og for å sikre seg rettighetene til en film som er vernet av
8658 opphavsretten, så må du finne opphavsrettseieren.
8659 </p><p>
8660 Eller for å være mer presis, <span class="emphasis"><em>eiere</em></span>.  Som vi har sett er
8661 det ikke bare en enkelt opphavsrett tilknyttet en film. Det er mange.  Det
8662 er ikke en enkelt person som du kan kontakte om disse opphavsrettene.  Det
8663 er like mange som det er opphavsretter knyttet til den, hvilket viser seg å
8664 være et ekstremt høyt antall. Dermed blir kostnaden med å klarere
8665 rettighetene for disse filmene eksepsjonelt høy.
8666 </p><p>
8667 <span class="quote">«<span class="quote">Men kan du ikke bare restaurere filmen, distribuere den, og så betale
8668 opphavsrettseieren når hun dukker opp?</span>»</span> Jovisst, hvis du ønsker å
8669 gjøre deg selv til kriminell.  Og selv om du ikke er bekymret over å begå en
8670 forbrytelse, så vil hun når hun dukker opp, ha rett til å saksøke deg for
8671 all fortjeneste du har hatt.  Så hvis du lykkes, så kan du være rimelig
8672 sikker på at du får besøk fra noens advokat.  Og hvis du ikke lykkes, så vil
8673 du ikke ha tjent nok til å dekke kostnaden for din egen advokat.  Uansett
8674 vil du være nødt til å snakke med en advokat.  Og det å si at du må snakke
8675 med en advokat er ofte det samme som å si at du ikke vil tjene noen penger.
8676 </p><p>
8677
8678 For noen filmer kan det hende gevinsten fra å gi ut filmen vil overskride
8679 disse kostnadene.  Men for de aller fleste av dem er det ingen mulighet for
8680 at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste
8681 gamle filmer, argumenterte Agee, ikke bli restaurert og distribuert før
8682 opphavsretten løper ut.
8683 </p><a class="indexterm" name="idp10248464"></a><p>
8684 Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått
8685 tapt.  Disse filmene ble produsert på nitratbaserte filmruller, og
8686 nitratfilm går i oppløsning over tid.  De vil være borte, og metalleskene
8687 der de nå blir lagret vil kun inneholde støv.
8688 </p><p>
8689 <span class="strong"><strong>Av alle de</strong></span> kreative verk produsert av
8690 mennesker i verden, så er det kun en liten brøkdel som fortsetter å ha
8691 kommersiell verdi.  For denne lille brøkdel er opphavsretten et viktig og
8692 kritisk juridisk virkemiddel.  For denne lille brøkdelen skaper
8693 opphavsretten incentiver til å produsere og distribuere kreativt arbeid.
8694 For denne lille brøkdelen fungerer opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">drivkraft for
8695 uttrykksfrihet.</span>»</span>
8696 </p><p>
8697 Men selv for denne lille brøkdelen, så er den reelle tiden som det kreative
8698 verket har et kommersielt liv ekstremt kort.  Som jeg antydet tidligere blir
8699 de fleste bøker utsolgt fra forlaget innen et år.  Det samme er tilfellet
8700 for musikk og film.  Kommersiell kultur er som et rovdyr.  Den må fortsette
8701 å bevege seg.  Og når et kreativt verk ikke lenger får godviljen fra en
8702 kommersiell distributør, så tar dens kommersielle epoke slutt.
8703 </p><p>
8704 Likevel betyr ikke dette at livet til det kreative verket er over.  Vi har
8705 ikke biblioteker for å konkurrere med Barnes &amp; Noble, og vi har ikke
8706 filmarkiver fordi vi forventer at folk skal velge mellom å tilbringe
8707 fredagskvelden med å se nye filmer, eller tilbringe fredagskvelden med å se
8708 en nyhetsdokumentar fra 1930.  Det ikke-kommersielle epoken til kulturen er
8709 viktig og verdifullt &#8211; som underholdning men også, og viktigere, for
8710 kunnskap.  For å forstå hvem vi er, hvor vi kom fra og hvordan vi gjorde de
8711 feil vi har gjort, så må vi ha tilgang til denne historien.
8712 </p><p>
8713
8714 Opphavsretten i denne sammenhengen utgjør ikke en drivkraft for
8715 uttrykksfrihet.  I denne sammenhengen er det ikke behov for en eksklusiv
8716 rettighet.  Opphavsretten i denne sammenhengen bidrar ikke positivt.
8717 </p><p>
8718 Men for det meste av historien vår gjorde den liten skade.  For det meste av
8719 vår historie, når den kommersielle epoken til et verk tok slutt, så var det
8720 ikke noe <span class="emphasis"><em>opphavsrettsrelatert bruk</em></span> som ville bli
8721 blokkert av en eksklusiv rett.  Når en bok ble utsolgt fra forlaget, så
8722 kunne du ikke kjøpe det fra et forlag.  Men du kunne fortsatt kjøpe den fra
8723 en bruktbokhandel.  Og når en bruktbokhandel selger den, i hvert fall i USA,
8724 så er det ikke nødvendig å betale noe til opphavsrettseieren.  Dermed var
8725 den vanlige bruken av en bok etter at den kommersielle epoken tok slutt, en
8726 bruk som var uavhengig av opphavsrettslov.
8727 </p><p>
8728 Det samme var praktisk sett tilfelle også for film.  På grunn av at
8729 kostnadene med å restaurere en film &#8211; de egentlige økonomiske
8730 kostnadene, ikke advokatkostnadene &#8211; var så høye, så var det aldri
8731 praktisk mulig å ta vare på, eller restaurere film.  Omtrent som med restene
8732 etter en flott middag, når den er over, så er den over. Når den kommersielle
8733 epoken til en film var over, så kan den ha blitt arkivert en stund, men det
8734 var slutten på filmens liv så lenge markedet ikke hadde noe mer å tilby.
8735 </p><p>
8736 Med andre ord, selv om opphavsrettsbeskyttelsen har vært relativt kort for
8737 det meste av vår historie, så ville ikke lang opphavsrettsbeskyttelse gjort
8738 noe forskjell for arbeider som har mistet sin kommersielle verdi.  Lang
8739 opphavsrettsbeskyttelse for disse verkene ville ikke kommet i veien for noe.
8740 </p><p>
8741 Men denne situasjonen er nå endret.
8742 </p><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital2"></a><p>
8743 En veldig viktig konsekvens av fremveksten av digitale teknologier er å
8744 muliggjøre arkivet som Brewster Kahle drømmer om.  Digitale teknologier gjør
8745 det nå mulig å ta vare på og gi tilgang til alle typer kunnskap.  Når en bok
8746 er utsolgt fra forlaget, så kan vi forestille oss å digitalisere den og
8747 gjøre den tilgjengelig for alle, til evig tid.  Når en film ikke lenger er
8748 tilgjengelig fra distributør, kan vi digitalisere den og gjøre den
8749 tilgjengelig for alle, til evig tid.  Digitale teknologier gir nytt liv til
8750 opphavsrettsbeskyttet materiale etter at den kommersielle epoke er over.
8751 Det er nå mulig å ta vare på og sikre universell tilgang til denne
8752 kunnskapen og kulturen, mens det tidligere ikke var mulig.
8753 </p><p>
8754
8755
8756 Men nå kommer opphavsrettsloven i veien.  Hvert steg som trengs for å
8757 produsere dette digitale arkivet over vår kultur krenker den eksklusive
8758 retten i opphavsretten.  Å digitalisere en bok er å kopiere den.  For å
8759 gjøre det må en ha tillatelse fra opphavsrettseieren.  Det samme gjelder
8760 musikk, film og ethvert annet aspekt av vår kultur som er beskyttet av
8761 opphavsretten.  Innsatsen som trengs for å gjøre disse tingene tilgjengelig
8762 for fremtiden, eller til forskere, eller for dem som bare ønsker å utforske
8763 den, er nå hindret av det sett med regler som ble skrevet for en radikalt
8764 annen sammenheng.
8765 </p><p>
8766 Her er kjernen i den skaden som kommer fra å utvide verneperiodene: Nå som
8767 teknologi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria,
8768 kommer loven i veien.  Og den kommer ikke i veien på grunn av et nyttig
8769 <span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>formål, som jo er å gjøre det mulig for det
8770 kommersielle markedet å spre kultur.  Nei, vi snakker om kultur etter at den
8771 har levd sin kommersielle epoke.  I denne sammenhengen har ikke
8772 opphavsretten noe formål <span class="emphasis"><em>i det hele tatt</em></span>, relatert til
8773 spredning av kunnskap.  I denne sammenhengen er ikke opphavsrett en
8774 drivkraft for uttrykksfrihet. Opphavsrett er en bremsekloss.
8775 </p><p>
8776 Du kan godt spørre, <span class="quote">«<span class="quote">Men hvis digitale teknologier reduserer kostnaden
8777 for Brewster Kahle, så reduserer de også kostnadene for Random House (USAs
8778 største bokforlag).  Vil ikke Random House da spre kultur like vidt som
8779 Brewster Kahle?</span>»</span>
8780 </p><p>
8781 Mulig det.  En eller annen dag.  Men det finnes intet som tyder på at
8782 utgivere vil bli like komplette som biblioteker.  Hvis Barnes &amp; Noble
8783 tilbød utlån av bøker fra sine lager til en lavere pris, ville det eliminere
8784 behovet for biblioteker?  Kun hvis du mener at den eneste rollen et
8785 bibliotek skal tjene, er den <span class="quote">«<span class="quote">markedet</span>»</span> etterspør.  Men hvis du
8786 mener  bibliotekrollen er større en dette &#8211; hvis du mener dets rolle
8787 er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en
8788 bestemt bit av den kulturen eller ikke &#8211; da kan vi ikke basere oss på
8789 at det kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss.
8790 </p><a class="indexterm" name="idp10271072"></a><p>
8791 Jeg er blant de første til å være enig i at markedet skal gjøre så mye som
8792 det kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og gjøre
8793 kultur mulig.  Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet.  Men der vi ser
8794 at markedet ikke gjør jobben bør vi tillate krefter utenfor markedet
8795 friheten til å fylle hullene.  En forsker beregnet for amerikansk kultur at
8796 94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946, ikke er
8797 kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6
8798 prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<a href="#ftn.idp10274064" class="footnote" name="idp10274064"><sup class="footnote">[189]</sup></a>
8799
8800 </p><p>
8801 <span class="strong"><strong>I januar 1999</strong></span> anla vi sak på vegne av
8802 Eric Eldred ved den føderale regionsdomstolen i Washington, D.C., og ba
8803 retten om å erklære Sonny Bono utvidelse av Loven om vernetiden for
8804 opphavsrett i strid med Grunnloven.  De to sentrale påstandene vi kom med
8805 var (1) at å utvide eksisterende vernetid, var i strid med Grunnlovens krav
8806 om <span class="quote">«<span class="quote">et begrenset tidsrom,</span>»</span> og (2) at å utvide vernetiden med
8807 tjue nye år, var i strid med første grunnlovstillegg.
8808 </p><p>
8809 Regionsdomstolen avviste våre krav uten en gang å høre på noe
8810 argumentasjon.  Et kammer i ankedomstolen for D.C.-kretsen avviste også våre
8811 krav, denne gang etter å ha hørt en omfattende argumentasjon. Men den
8812 avgjørelsen hadde i det minste en dissens, fra en av de mest konservative
8813 dommerne i den domstolen.  Denne dissensen ga liv til våre krav.
8814 </p><p>
8815 Dommer David Sentelle sa at CTEA kun brøt med kravet om at opphavsrett skal
8816 gis for <span class="quote">«<span class="quote">et begrenset tidsrom.</span>»</span>  Hans argument var like elegant
8817 som det var enkelt.  Hvis Kongressen kan utvide eksisterende vernetid, så
8818 finnes det ikke noe <span class="quote">«<span class="quote">endepunkt</span>»</span> for Kongressens myndighet
8819 ifølge opphavsrettsbestemmelsen.  Myndigheten til å utvide vernetiden betyr
8820 at Kongressen ikke er nødt til å dele ut vernetider som er
8821 <span class="quote">«<span class="quote">begrenset.</span>»</span>  Dermed argumenterte dommer Sentelle at retten
8822 måtte tolke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tidsrom</span>»</span> for at det skulle ha
8823 mening.  Og dommer Sentelle argumenterte at den beste tolkningen ville være
8824 å nekte Kongressen myndighet til å utvide eksisterende vernetid.
8825 </p><p>
8826 Vi spurte ankedomstolen for D.C. ankekretsen i sin helhet om å ta opp
8827 saken. Saker tas normalt opp i et kammer med tre deltagere, med unntak av
8828 viktige saker, eller saker som tar opp tema som er spesifikt for kretsen som
8829 helhet, der domstolen vil samles <span class="quote">«<span class="quote">i plenum</span>»</span> for å ta opp saken.
8830 </p><a class="indexterm" name="idp10284704"></a><p>
8831
8832 Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken i plenum. Denne gangen
8833 fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i
8834 D.C., dommer David Tatel.  Både den mest konservative og den mest liberale
8835 dommerne i ankekretsen i D.C. mente kongressen hadde gått over sine grenser.
8836 </p><p>
8837 Det var her de fleste forventet at Eldred mot Ashcroft ville dø, for
8838 Høyesterett tar sjelden opp en avgjørelse gjort av en ankedomstol.  (Den tar
8839 opp omtrent hundre saker i året, ut av mer enn fem tusen anker.)  Og den
8840 revurderer praktisk talt aldri en avgjørelse som opprettholder en regel når
8841 ingen annen domstol så langt har revurdert regelen.
8842 </p><p>
8843 Men i februar 2002 overrasket Høyesterett verden ved å innvilge vår
8844 forespørsel om å ta opp igjen avgjørelsen fra D.C.-kretsen.  Argumentasjonen
8845 ble fastsatt til oktober 2002.  Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg
8846 og forberede oss på argumentasjonen.
8847 </p><p>
8848 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn et år senere når jeg
8849 skriver disse ordene.  Det er fortsatt utrolig vanskelig.  Hvis du vet noe
8850 om denne historien, så vet du at vi tapte anken.  Og hvis du vet noe mer enn
8851 bare litt, så tror du antagelig at det var ingen måte å vinne denne saken
8852 på. Etter vårt nederlag fikk jeg bokstavelig talt tusenvis av hilsninger fra
8853 støttespillere og folk som ville ønske meg lykke til, som takket meg for min
8854 innsats på vegne av denne noble, men fortapte sak.  Og ingen fra denne
8855 bunken var viktigere for meg enn e-posten fra min klient, Eric Eldred.
8856 </p><p>
8857 Men klienten min, og disse vennene tok feil. Denne saken kunne vært
8858 vunnet. Den burde ha vært vunnet.  Og uansett hvor hardt jeg prøver å
8859 fortelle den historien til meg selv, kan jeg aldri slippe unna troen på at
8860 det er min feil at vi ikke vant.
8861 </p><a class="indexterm" name="idp10291520"></a><p>
8862
8863 <span class="strong"><strong>Feilen</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt det ble
8864 først åpenbart på slutten. Saken vår hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
8865 advokat, Geoffrey Stewart, helt fra starten, og hos advokatfirmaet han hadde
8866 flyttet til, Jones, Day, Reavis og Pogue. Jones Day mottok mye press fra
8867 sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss.  De
8868 ignorerte dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noensinne ville
8869 gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
8870 </p><a class="indexterm" name="idp10294384"></a><a class="indexterm" name="idp10295200"></a><a class="indexterm" name="idp10296016"></a><p>
8871 Det var tre viktige advokater på saken fra Jones Day. Geoff Stewart var den
8872 første, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
8873 Ayer spesielt, hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
8874 vunnet: vi ville bare vinne, fortalte de gjentatte ganger til meg, hvis vi
8875 fikk problemet til å virke <span class="quote">«<span class="quote">viktig</span>»</span> for Høyesterett. Det måtte
8876 synes som om dramatisk skade ble gjort på ytringsfriheten og fri kultur,
8877 ellers ville de aldri stemme mot <span class="quote">«<span class="quote">de mektigste mediaselskapene i
8878 verden.</span>»</span>
8879 </p><p>
8880 Jeg hater dette synet på rettsvesenet.  Selvfølgelig mente jeg at Sonny
8881 Bono-loven utgjorde en dramatisk skade på ytringsfriheten og fri kultur.
8882 Det mener jeg fremdeles.  Men idéen om at Høyesterett avgjør
8883 rettstilstanden, basert på hvor viktig de mener problemene er, blir bare
8884 galt.  Det er kanskje <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> i betydningen
8885 <span class="quote">«<span class="quote">sant,</span>»</span> mente jeg, men det er <span class="quote">«<span class="quote">galt</span>»</span> som i
8886 <span class="quote">«<span class="quote">det burde ikke være slik.</span>»</span>  Ettersom jeg trodde at enhver
8887 trofast tolkning av det våre grunnlovsforfattere gjorde, ville føre til
8888 konklusjonen om at CTIA var i strid med Grunnloven, og ettersom jeg trodde
8889 at enhver trofast tolkning av hva første grunnlovstillegg mener, ville føre
8890 til konklusjonen om at myndigheten til å utvide opphavsrettslovens vernetid
8891 er i strid med Grunnloven, var jeg ikke overbevist om at vi måtte selge
8892 saken vår som såpe.  På samme måte som loven som forbød solkorset var i
8893 strid med Grunnloven, ikke fordi domstolene liker nazister men fordi en slik
8894 lov ville være i strid med Grunnloven, så ville også, etter mitt syn,
8895 domstolene bestemme hvorvidt Kongressens lov var i tråd med Grunnloven
8896 basert på Grunnloven, ikke basert på om de likte verdiene som
8897 grunnlovsforfatterne skrev inn i Grunnloven.
8898 </p><p>
8899 Jeg tenkte uansett at domstolen allerede må se farene og skadene forårsaket
8900 av denne type lov.  Hvorfor skulle de ellers gå med på å ta opp saken?  Det
8901 var ingen grunn til å ta opp saken i Høyesterett hvis de ikke var overbevist
8902 om at dette lovverket var skadelig.  Dermed var det etter mitt syn ikke
8903 nødvendig å overbevise den om at denne loven var ille.  Vi trengte å vise
8904 dem hvorfor den var forfatningsstridig.
8905 </p><p>
8906
8907 Det var derimot én måte der jeg følte at politikk ville bety noe, og hvor
8908 jeg tenkte en appell var hensiktsmessig. Jeg var overbevist om at domstolen
8909 ikke ville høre på våre argumenter hvis den mente at de bare var argumenter
8910 fra en gruppe med venstrevridde gærninger.  Denne Høysteretten kom ikke til
8911 å stupe inn i et nytt juridisk vurderingsfelt hvis det virket som om dette
8912 feltet kun var interessant for en liten politisk minoritet.  Selv om mitt
8913 fokus i saken ikke var å demonstrere hvor ille Sonny Bono-loven var, men å
8914 demonstrere at den var i strid med Grunnloven, så var det mitt håp å
8915 argumentere for dette mot en bakgrunn av innlegg som dekket hele spekteret
8916 av politiske ståsteder.  For å vise at denne påstanden mot CTEA var fundert
8917 i <span class="emphasis"><em>lovverket</em></span> og ikke i politikken, forsøkte vi derfor å
8918 samle den videste rekken av troverdige kritikere &#8211; ikke troverdige
8919 fordi de var rike og berømte, men fordi de, samlet sett, demonstrerte at
8920 denne loven var i strid med Grunnloven uavhengig av ens politiske syn.
8921 </p><a class="indexterm" name="idp10308192"></a><a class="indexterm" name="idp10308864"></a><p>
8922 Det første steget skjedde helt av seg selv.  Organisasjonen til Phyllis
8923 Schlafly, Ørneforumet, hadde vært motstander av CTEA helt fra begynnelsen.
8924 Fru Schlafly så på CTEA som at Kongressen hadde solgt seg. Hun skrev en
8925 skarp leder i november 1998 som angrep den republikanske Kongressen for å
8926 tillate at loven ble vedtatt.  Der skrev hun <span class="quote">«<span class="quote">Du lurer noen ganger på
8927 hvorfor lovforslag som skaper finansiell medvind til smale særinteresser,
8928 glir så enkelt gjennom den intrikate lovgivende prosessen, mens lovforslag
8929 som gir fordeler til allmennheten generelt ser ut til å stoppe opp?</span>»</span>
8930 Svaret, slik lederartikkelen dokumenterte, er pengenes makt.  Schlafly
8931 listet opp bidrag fra Disney til sentrale aktører i komiteene.  Det var
8932 penger, ikke rettferdighet, som ga Disney kontroll over Mikke Mus i tjue år
8933 ekstra, hevdet Schlafly.
8934 </p><p>
8935 I ankedomstolen var Ørneforumet ivrig etter å sende inn et innlegg som
8936 støttet vår posisjon.  Deres innlegg kom med argumentet som ble kjernekravet
8937 i Høyesterett: Hvis Kongressen kunne utvide vernetiden i opphavsretten, så
8938 fantes det ingen begrensninger i Kongressens myndighet til å fastsette
8939 vernetider.  Dette sterkt konservative argumentet overbeviste en sterk og
8940 konservativ dommer, Dommer Sentelle.
8941 </p><a class="indexterm" name="idp10313136"></a><a class="indexterm" name="idp10313968"></a><a class="indexterm" name="idp10314784"></a><a class="indexterm" name="idp10315600"></a><p>
8942
8943 I Høyesterett var innleggene som støttet vår side så ulike som de kunne
8944 bli.  De inkluderte et ekstraordinært historisk innlegg fra Free Software
8945 Foundation (opphavet til GNU-prosjektet som gjorde GNU/Linux mulig).  De
8946 inkluderte et sterkt innlegg fra Intel om omkostningene ved usikkerhet.  Det
8947 var innlegg fra to jussprofessorer, et fra en opphavsrettsakademiker, og et
8948 fra Første grunnlovstillegg-akademikere. Det var et uttømmende og uomtvistet
8949 innlegg fra verdens ekspert på historien til Fremskrittsbestemmelsen.  Og
8950 naturligvis var det et innlegg fra Ørneforumet, som gjentok og styrket sitt
8951 argument.
8952 </p><a class="indexterm" name="idp10318416"></a><a class="indexterm" name="idp10319232"></a><p>
8953 Disse innleggene fremmet et juridisk argument.  Og til støtte for det
8954 juridiske argumentet var det en rekke sterke innlegg fra biblioteker og
8955 arkiver, inkludert Internett-arkivet, den amerikanske forening for
8956 juss-biblioteker og den nasjonale skribentunionen.
8957 </p><a class="indexterm" name="idp10320976"></a><p>
8958 Men to innlegg formidlet argumentet om klok politikk best.  Ett støttet
8959 argumentet jeg allerede har beskrevet: Et innlegg fra Hal Roach Studios
8960 argumenterte med at med mindre loven ble droppet, ville en hel generasjon
8961 amerikansk film forsvinne.  Det andre gjorde det økonomiske argumentet helt
8962 klart.
8963 </p><a class="indexterm" name="idp10322800"></a><a class="indexterm" name="idp10323616"></a><a class="indexterm" name="idp10324432"></a><a class="indexterm" name="idp10325248"></a><a class="indexterm" name="idp10326064"></a><p>
8964 Innlegget fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, derav fem
8965 nobelprisvinnere, inkludert Ronald Coase, James Buchanan, Milton Friedman,
8966 Kenneth Arrow, og George Akerlof.  Økonomene, slik listen med
8967 nobelprisvinnere demonstrerer, spredte seg over hele det politiske
8968 spektrum.  Deres konklusjon var sterk: Det fantes ingen troverdig påstand om
8969 at å utvide vernetiden for eksisterende opphavsrett, ville øke incentivene
8970 for å skape.  Slik utvidelse var intet mer enn å
8971 <span class="quote">«<span class="quote">tilkarringsvirksomhet</span>»</span> (på engelsk
8972 <span class="quote">«<span class="quote">rent-seeking</span>»</span>) &#8211; det fancy begrepet økonomer bruker for
8973 å beskrive særinteresselovgivning på villspor.
8974 </p><a class="indexterm" name="idp10329056"></a><a class="indexterm" name="idp10329808"></a><a class="indexterm" name="idp10330624"></a><a class="indexterm" name="idp10331440"></a><p>
8975
8976 Den samme balanserte fremstilling ble reflektert i den juridiske gruppen vi
8977 samlet for å forfatte våre innlegg i saken.  Advokatene fra Jones Day hadde
8978 vært med oss fra starten.  Men da saken kom til Høyesterett, la vi til tre
8979 advokater for å hjelpe oss å forme dette argumentet til domstolen.  Den ene
8980 var Alan Morrison, en advokat fra Washington-grupperingen Public Citizen, en
8981 gruppe som hadde laget konstitusjonell historie med en rekke banebrytende
8982 seire i Høyesterett som forsvarte individuelle rettigheter.  Den andre var
8983 min kollega og fakultetsleder, Kathleen Sullivan, som hadde lagt fram mange
8984 saker for domstolen, og som tidlig hadde gitt oss råd om en Første
8985 grunnlovstilleggsstrategi.  Til sist, tidligere regjeringssadvokat Charles
8986 Fried.
8987 </p><a class="indexterm" name="idp10333792"></a><a class="indexterm" name="idp10334576"></a><a class="indexterm" name="idp10335696"></a><p>
8988 Fried var en spesiell seier for vår side.  Alle de andre tidligere
8989 regjeringsadvokatene var hyret inn av den andre siden for å forsvare
8990 Kongressens rett til å gi mediaselskaper den spesielle gunsten med utvidede
8991 opphavsrettsvernetid.  Fried var den eneste som hadde takket nei til den
8992 lukrative oppgaven for å stå for noe han trodde på.  Han hadde vært Ronald
8993 Reagens sjefsadvokat i Høyesterett.  Han hadde bidratt med å formulere den
8994 rekken av saker som hadde begrenset Kongressens myndighet i forbindelse med
8995 Handels-bestemmelsen.  Og selv om han hadde argumentert mange posisjoner i
8996 Høyesterett som jeg personlig var uenig i, var det at han ble med i saken et
8997 tillitsvotum for våre argumenter.
8998 </p><p>
8999 Regjeringen hadde, i sitt forsvar av lovendringen, også sin egen samling
9000 venner.  Det er verdt å merke seg at ingen av disse <span class="quote">«<span class="quote">vennene</span>»</span>
9001 inkluderte historikere eller økonomer. Innleggene på den andre siden av
9002 saken var skrevet ekslusivt av store medieselskaper, kongressmedlemmer og
9003 opphavsrettsinnehavere.
9004 </p><p>
9005 Medieselskapene overrasket ikke.  De hadde mest å tjene på loven.
9006 Kongressmedlemmene var heller ikke overraskende &#8211; de forsvarte sin
9007 makt og, indirekte, de lettjente pengene som denne makten førte til.  Og det
9008 var naturligvis ikke overraskende at opphavsrettsinnehaverne ville forsvare
9009 idéen om at de skulle fortsette å ha retten til å kontrollere hvem som
9010 gjorde hva med innhold de ønsket å kontrollere.
9011 </p><a class="indexterm" name="idp10340384"></a><a class="indexterm" name="idp10342192"></a><a class="indexterm" name="idp10343008"></a><p>
9012
9013 Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre
9014 at rettighetshaverne etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med
9015 verkene til Dr. Seuss &#8211; bedre enn å la de falle i det fri &#8211; på
9016 grunn av at hvis dette kreative arbeidet var allemannseie, så ville folk
9017 bruke det til å <span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape
9018 pornografi.</span>»</span><a href="#ftn.idp10345376" class="footnote" name="idp10345376"><sup class="footnote">[190]</sup></a> Dette var også
9019 motivet til rettighetshaverne etter Gershwin, som forsvarte sin
9020 <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelse</span>»</span> av verkene til George Gershwin.  De avviste for
9021 eksempel å lisensiere ut <em class="citetitle">Porgy and Bess</em> til enhver
9022 som nektet å bruke afrikansk-amerikanere i rollelista.<a href="#ftn.idp10348464" class="footnote" name="idp10348464"><sup class="footnote">[191]</sup></a> Det var deres syn på hvordan denne delen av
9023 amerikansk kultur burde bli kontrollert, og de ønsket hjelp fra denne loven
9024 til å effektuere denne kontrollen.
9025 </p><p>
9026 Dette argumentet gjorde klart et tema som sjelden blir lagt merke til i
9027 denne debatten.  Når Kongressen beslutter å forlenge vernetiden til
9028 eksisterende opphavsretter, så gjør Kongressen et valg om hvilke stemmer de
9029 gir fordeler.  Berømte og elskede opphavsrettseiere, slik som Gershwin-boet
9030 og Dr. Seuss, kommer til Kongressen og sier <span class="quote">«<span class="quote">Gi oss tjue år ekstra til
9031 å kontrollere ytringene om disse Amerikanske kultur-ikonene.  Vi kommer til
9032 å gjøre en bedre jobb enn noen andre.</span>»</span> Kongressen liker naturligvis å
9033 belønne de populære og berømte ved å gi dem det de ønsker.  Men når
9034 Kongressen gir folk en eksklusiv rett til å snakke på en bestemt måte, så er
9035 det akkurat det Første grunnlovstillegg tradisjonelt er ment å blokkere.
9036 </p><p>
9037 Vi hevdet det samme i et avsluttende innlegg.  Ikke bare ville det å
9038 opprettholde CTEA bety at det ikke fantes noen grense for Kongressens
9039 myndighet til å utvide vernetiden &#8211; utvidelser som ytterligere ville
9040 snevre inn markedet.  Det ville også bety at det ikke var noen begrensninger
9041 i Kongressens mulighet til å favorisere enkeltaktører, ved hjelp av
9042 opphavsretten, og styre hvem som hadde lov til å ytre seg.
9043 </p><p>
9044 <span class="strong"><strong>Mellom februar</strong></span> og oktober gjorde jeg lite
9045 annet enn å forberede meg for denne saken.  Som jeg nevnte tidligere,
9046 bestemte jeg strategien tidlig.
9047 </p><a class="indexterm" name="idp10355728"></a><a class="indexterm" name="idp10356544"></a><p>
9048 Høyesteretten var delt i to viktige grupper.  En gruppe kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">de
9049 konservative.</span>»</span>  Den andre kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">resten.</span>»</span>  De
9050 konservative inkluderte høyesterettsjustitiarius Rehnquist, dommer O'Connor,
9051 dommer Scalia, dommer Kennedy og dommer Thomas.  Disse fem hadde vært mest
9052 konsistente i å begrense Kongressens makt.  Disse var de fem som hadde
9053 støttet <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em>-rekken av saker som sa at en
9054 opplistet kompetanse måtte tolkes slik at den sikret at Kongressens
9055 kompetanse hadde begrensninger.
9056 </p><a class="indexterm" name="idp10359936"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
9057
9058 Resten var de fire dommerne som sterkt motsatte seg å begrense Kongressens
9059 myndighet.  Disse fire &#8211; dommer Stevens, dommer Souter, dommer
9060 Ginsburg og dommer Breyer &#8211; hadde gjentatte ganger argumentert med at
9061 Grunnloven gir Kongressen svært bredt skjønn til å bestemme hvordan den skal
9062 best bruke sin myndighet.  I sak etter sak hadde disse dommerne argumentert
9063 at domstolens rolle skulle være å overlate denne vurderingen til andre.
9064 Selv om voteringen til disse fire dommerne var voteringene jeg personlig
9065 hadde vært mest konsekvent enig med, så var de også stemmene det var minst
9066 sannsynlig at vi ville få.
9067 </p><p>
9068 Spesielt lite sannsynlig var stemmen til dommer Ginsburg.  I tillegg til
9069 hennes generelle syn om å overlate vurderingen til Kongressen (unntatt der
9070 tema om kjønn var involvert), så hadde hun vært spesielt klar på å overlate
9071 vurderingen til Kongressen i forbindelse med beskyttelse av intellektuell
9072 eiendom.  Hun og hennes datter (en glimrende og velkjent akademiker innen
9073 immateriell eiendom) var to alen av samme immaterielle eiendomsstykke.  Vi
9074 forventet at hun ville være enig med skriftene til datteren: at Kongressen
9075 hadde myndighet i denne sammenhengen til å gjøre som den ønsket, selv om det
9076 Kongressen ønsket ikke ga mening.
9077 </p><a class="indexterm" name="idp10365520"></a><p>
9078 Tett bak dommer Ginsburg var to dommere som vi også så på som usannsynlige
9079 allierte, men vi kunne bli overrasket.  Dommer Souter favoriserte sterkt å
9080 la Kongressen bestemme, og det samme gjorde dommer Breyer.  Men begge var
9081 også svært følsomme for ytringsfrihetsbekymringer.  Og vi trodde sterkt at
9082 det var viktige ytringsfrihetsargumenter mot disse tilbakevirkende
9083 utvidelsene.
9084 </p><a class="indexterm" name="idp10367296"></a><p>
9085 Den eneste stemmen vi kunne være trygg på var den til dommer Stevens.
9086 Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne
9087 domstolen.  Hans stemmer har vært konsistent eklektisk, hvilket bare betyr
9088 at ikke noen enkel ideologi forklarer hvordan han vil stille seg.  Men han
9089 hadde konsistent argumentert for begrensninger i sammenheng med immateriell
9090 eiendom generelt.  Vi var rimelig sikre på at han ville kjenne igjen
9091 begrensningene her.
9092 </p><p>
9093 Denne analysen av <span class="quote">«<span class="quote">resten</span>»</span> viste tydeligst hvor vår fokus måtte
9094 være: på de konservative.  For å vinne denne saken måtte vi lage en sprekk
9095 mellom disse fem, og få i hvert fall et flertall over på vår side.  Dermed
9096 ble det ene overstyrende argument som ga liv til vår påstand hvilende på de
9097 konservatives viktigste rettsvitenskapelige nyskapning &#8211; argumentet
9098 som dommer Sentelle hadde basert seg på i ankedomstolen, at Kongressens
9099 kompetanse måtte tolkes slik at kompetansene som var listet opp hadde
9100 begrensninger.
9101 </p><p>
9102
9103 Dette var dermed kjernen i vår strategi &#8211; en strategi som jeg er
9104 ansvarlig for.  Vi ville få retten til å se at akkurat som i
9105 <em class="citetitle">Lopez</em>-saken, så ville Kongressen ifølge regjeringens
9106 argumentasjon alltid ha ubegrenset makt til å utvide eksisterende
9107 vernetider.  Hvis noe var klart om Kongressens makt i henhold til
9108 Fremskrittsbestemmelsen, så var det at makten var ment å være
9109 <span class="quote">«<span class="quote">begrenset.</span>»</span> Vår målsetting ville være å få retten til å forene
9110 <em class="citetitle">Eldred</em> med <em class="citetitle">Lopez</em>: Hvis
9111 Kongressens myndighet til å regulere handel var begrenset, så måtte også
9112 Kongressens myndighet til å regulere opphavsretten være begrenset.
9113 </p><p>
9114 <span class="strong"><strong>Argumentet</strong></span> på regjeringens side kokte ned
9115 til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det
9116 igjen.  Regjeringen hevdet at helt fra starten har Kongressen utvidet
9117 vernetiden til eksisterende opphavsrett.  Derfor, argumenterte regjeringen,
9118 burde ikke domstolen nå si at praksisen var forfatningsstridig.
9119 </p><p>
9120 Det var noe sant i regjeringens påstand, men ikke mye.  Vi var helt klart
9121 enig i at Kongressen hadde utvidet verntiden i 1831 og i 1909. Og
9122 selvfølgelig i 1962, da Kongressen begynte å regelmessig utvide eksisterende
9123 vernetid &#8211; elleve ganger på førti år.
9124 </p><p>
9125 Men denne <span class="quote">«<span class="quote">konsistensen</span>»</span> bør en se på i perspektiv. Kongressen
9126 utvidet gjeldende vernetid en gang de første hundre årene av republikken.
9127 Deretter utvidet de den gjeldende vernetid enda en gang i løpet av de neste
9128 femti.  Disse sjeldne utvidelsene står i kontrast til dagens praksis om å
9129 regelmessig utvide gjeldende vernetid.  Uansett hva slags selvbeherskelse
9130 Kongressen hadde tidligere, så er denne selvbeherskelsen nå borte.
9131 Kongressen var nå i en syklus med utvidelser, og det var ingen grunn til å
9132 forvente at denne syklusen kom til å ta slutt.  Denne domstolen hadde ikke
9133 nølt med å gripe inn når Kongressen var i lignende utvidelses-sykluser.  Det
9134 var ingen grunn til at de ikke kunne gripe inn her.
9135 </p><p>
9136
9137 <span class="strong"><strong>Muntlig argumentasjon</strong></span> var fastsatt til
9138 første uke i oktober.  Jeg ankom D.C. to uker før dette.  I løpet av disse
9139 to ukene ble jeg gang på gang <span class="quote">«<span class="quote">drillet</span>»</span> av advokater som hadde
9140 meldt seg frivillig til å hjelpe til i saken. Slike
9141 <span class="quote">«<span class="quote">opponeringsøkter</span>»</span> er i essensen øvelsesrunder hvor de som vil
9142 være dommere fyrer av spørsmål mot de som vil vinne.
9143 </p><p>
9144 Jeg var overbevist om at for å vinne, måtte jeg holde domstolen fokusert på
9145 et enkelt poeng: hvis denne utvidelsen ble akseptert, så ville det ikke være
9146 noen grenser for myndigheten til å vedta vernetider.  Å være enig med
9147 regjeringen ville bety at vernetider effektivt sett ville være ubegrenset. Å
9148 være enig med oss ville gi Kongressen en klar linje å følge: Ikke utvid
9149 eksisterende vernetider.  Opponeringsøktene var effektiv trening.  Jeg fant
9150 måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den sentrale idéen.
9151 </p><a class="indexterm" name="idp10383856"></a><a class="indexterm" name="idp10384672"></a><a class="indexterm" name="idp10385488"></a><p>
9152 Én opponeringsøkt var foran advokatene hos Jones Day.  Don Ayer var
9153 skeptikeren.  Han hadde tjenestegjort i Justisdepartementet under Reagen med
9154 regjeringsadvokat Charles Fried.  Han hadde presentert mange saker foran
9155 Høyesterett.  Og i sin oppsummering av opponeringsøkten kom han med sin
9156 bekymring:
9157 </p><p>
9158 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg er bare redd for at med mindre de virkelig ser skaden, så vil de
9159 ikke være villige til å bryte denne praksisen som regjeringen sier har vært
9160 konsistent praksis i to hundre år.  Du må få dem til å se skaden &#8211;
9161 ettertrykkelig få dem til å se skaden.  Hvis de ikke ser den, så har vi
9162 ingen sjanse til å vinne.</span>»</span>
9163 </p><a class="indexterm" name="idp10387952"></a><p>
9164 Han hadde kanskje lagt frem mange saker foran denne domstolen, tenkte jeg,
9165 men han hadde ikke forstått dens sjel.  Som en funksjonær hadde jeg sett
9166 dommerne gjøre det riktige &#8211; ikke på grunn av politikk, men fordi det
9167 var riktig.  Som en jussprofessor hadde jeg brukt livet på å lære mine
9168 studenter at denne domstolen gjør det som er riktig &#8211; ikke på grunn av
9169 politikk, men fordi det var riktig.  Mens jeg hørte på Ayers lidenskapelige
9170 bønn om politisk press, forsto jeg hans poeng, og jeg forkastet det.  Vårt
9171 argument var riktig.  Det var nok.  La politikerne lære at det også var
9172 godt.
9173 </p><p>
9174
9175 <span class="strong"><strong>Natten før</strong></span> argumentasjonen begynte en kø
9176 av folk å dukke opp foran Høyesterett.  Saken hadde fått oppmerksomhet fra
9177 pressen og Fri kultur-bevegelsen.  Hundrevis sto på rekke for å få en sjanse
9178 til å se forhandlingen.  Flokkevis tilbrakte natten på trappen til
9179 Høyesterett for å sikre seg et sete.
9180 </p><p>
9181 Alle måtte ikke vente i kø.  Folk som kjenner dommerne kan be om plasser de
9182 kontrollerer.  (Jeg ba dommer Scalias kontor om plass til mine foreldre, for
9183 eksempel.)  Medlemmer med møterett i Høyesterett kan be om en plass i en
9184 spesiell del forbeholdt dem.  Og senatorer og kongressmedlemmer har en
9185 spesiell plass der de også kan sitte.  Og til slutt har naturligvis pressen
9186 et galleri på samme måte som kontorpersonell som jobber for dommerne i
9187 domstolen.  Da vi ankom den morgenen, var det ingen plasser som var ledig.
9188 Dette var en diskusjon om immaterialrett, og likevel var hallene helt
9189 fulle.  Da jeg gikk inn for å ta min plass foran domstolen, så jeg mine
9190 foreldre sittende på venstre side.  Da jeg satte meg ned ved bordet, så jeg
9191 Jack Valenti sittende i den spesielle delen normalt forbeholdt familien til
9192 dommerne.
9193 </p><p>
9194 Da høyesterettsjustitiariusen ba meg om å starte på min argumentasjon,
9195 begynte jeg der jeg planla å holde meg: ved spørsmålet om begrensningene i
9196 Kongressens makt.  Dette var en sak om de opplistede kompetansene, sa jeg,
9197 og hvorvidt disse opplistede kompetansene har grenser.
9198 </p><a class="indexterm" name="idp10396272"></a><p>
9199 Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet ett minutt inn i
9200 åpningsforedraget mitt.  Historien plaget henne.
9201 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9202 Dommer O'Connor: Kongressen har gjennom tiden utvidet vernetiden så mange
9203 ganger.  Hvis du har rett, risikerer vi ikke å forstyrre tidligere
9204 utvidelser av vernetiden?  Jeg mener, dette virker å være en praksis som
9205 startet med den aller første lovendringen?
9206 </p></blockquote></div><p>
9207 Hun var ganske villig til å innrømme <span class="quote">«<span class="quote">at dette går rett i synet på det
9208 grunnlovsforfatterne hadde i tankene.</span>»</span>  Men min respons igjen og
9209 igjen var å understreke begrensningene i Kongressens myndighet.
9210 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9211
9212 Herr Lessig: Vel, hvis det går rett i synet på det grunnlovsforfatterne
9213 hadde i tankene så er spørsmålet, er det en måte å tolke deres ord som gir
9214 effekten de hadde i tankene, og svaret er ja.
9215 </p></blockquote></div><p>
9216 Det var to poenger i dette argumentet der jeg burde ha sett hvor retten var
9217 på vei.  Det første var et spørsmål fra dommer Kennedy, som observerte:
9218 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9219 Dommer Kennedy: Vel, jeg antar at det er implisitt i argumentet at endringen
9220 fra 1976 også bør bli kjent ugyldig, og at vi kan la den være for å unngå
9221 forstyrrelsen, er at i alle disse årene som loven har hemmet fremgang i
9222 vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg intet empirisk bevis for dette.
9223 </p></blockquote></div><p>
9224 Her følger min åpenbare feil.  Som en professor som korrigerer en student,
9225 svarte jeg:
9226 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9227 Herr Lessig: Dommer, det er ikke en empirisk påstand i det hele
9228 tatt. Ingenting i påstanden om vår opphavsrettsbestemmelse baserer seg på
9229 den empiriske antagelsen om å hindre fremgang.  Vårt eneste argument er at
9230 dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som
9231 i praksis ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i
9232 opphavsrettsloven.
9233 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10406032"></a><p>
9234 Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret.  Det riktige
9235 svaret var i stedet at skaden var åpenbar og dyptgripende. En rekke innlegg
9236 var blitt skrevet om den.  Han ønsket å høre det.  Og det var her rådet fra
9237 Don Ayer burde ha hatt betydning. Dette var en lett pasning, og mitt svar
9238 bommet fullstendig.
9239 </p><p>
9240 Det andre kom fra høyesterettsjustitiariusen, som hele saken hadde blitt
9241 utformet for.  For høyesterettsjustitiariusen hadde utformet
9242 <em class="citetitle">Lopez</em>-avgjørelsen og vi håpet at han ville se at
9243 denne saken var dens tremenning.
9244 </p><p>
9245
9246 Det var klart allerede ett sekund inn i hans spørsmål at han overhodet ikke
9247 hadde sympati med oss.  For ham var vi en gjeng med anarkister.  Han spurte
9248 deretter:
9249
9250
9251 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9252 Høyesterettsjustitiarius: Vel, men du ønsker mer enn det.  Du ønsker å ha
9253 lov til å ordrett kopiere andre folks bøker, gjør du ikke?
9254 </p><p>
9255 Herr Lessig: Vi ønsker retten til å ordrett kopiere verk som bør være
9256 allemannseie, og ville vært allemannseie hadde det ikke vært for en
9257 lovpraksis som ikke kan rettferdiggjøres med vanlig analyse av det første
9258 grunnlovstillegg, eller med korrekt lesning av begrensningene som er bygd
9259 inn i opphavsrettsbestemmelsen.
9260 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10412272"></a><p>
9261 Ting gikk bedre for oss da regjeringen presenterte sitt åpningsforedrag.
9262 For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer Scalia spurte
9263 regjeringsadvokat Olson:
9264 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9265 Dommer Scalia: Du sier at den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset
9266 vernetid ville være i strid [med Grunnloven], men det er jo nøyaktig det
9267 argumentet som fremmes av saksøkerne her, at en begrenset vernetid som er
9268 utvidbar er den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset vernetid.
9269 </p></blockquote></div><p>
9270 Da Olson var ferdig, var det min tur til å gi et avsluttende motinnlegg.
9271 Olsons overhøvling hadde vekket sinnet mitt.  Men sinnet mitt var fortsatt
9272 rettet mot det akademiske, ikke det praktiske.  Regjeringen argumenterte som
9273 om dette var den første gang noensinne domstolene vurderte å begrense
9274 Kongressens myndighet over opphavsrett og patenter.  Som alltid som en
9275 professor og ikke en talsmann, avsluttet jeg med å peke på domstolens lange
9276 historie med å innføre begrensninger i Kongressens myndighet over
9277 opphavsretts- og patentbestemmelsen i Grunnloven &#8211; faktisk var det
9278 første tilfellet der en lov fra Kongressen ble funnet å gå ut over en
9279 spesifikk opplistet kompetanse basert på opphavsretts- og
9280 patentbestemmelsen. Alt sant, men det kom ikke til å vinne domstolen over på
9281 min side.
9282 </p><p>
9283
9284 <span class="strong"><strong>Da jeg dro</strong></span> fra retten den dagen, visste
9285 jeg det var hundrevis av ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort på nytt.  Det
9286 var hundrevis av spørsmål jeg skulle ønske jeg hadde svart annerledes.  Men
9287 én måte å tenke på denne saken gjorde meg optimistisk.
9288 </p><p>
9289 Regjeringen hadde blitt spurt om og om igjen, hvor er grensen?  Og igjen og
9290 igjen hadde den svart at det var ingen grense.  Det var nettopp svaret jeg
9291 ønsket at retten skulle høre.  For jeg kunne ikke forestille meg hvordan
9292 retten kunne forstå at regjeringen mente Kongressens myndighet var
9293 ubegrenset under betingelsene i opphavsrettbestemmelsen, og opprettholde
9294 regjeringens argument. Regjeringsadvokaten hadde fremmet mitt argument for
9295 meg.  Uansett hvor mye jeg forsøkte, kunne jeg ikke forstå hvordan retten
9296 kunne komme til at Kongressens myndighet ifølge handelsbestemmelsen var
9297 begrenset mens den under opphavsrettsbestemmelsen var ubegrenset.  I de
9298 sjeldne øyeblikk der jeg lot meg selv tro at vi hadde nådd frem, var det på
9299 grunn av at jeg opplevde at denne domstolen &#8211; spesielt de konservative
9300 &#8211; ville se at de selv ble rammet av begrensningene av den rettspraksis
9301 den allerede hadde etablert.
9302 </p><p>
9303 <span class="strong"><strong>På morgenen</strong></span> 15. januar 2003 var jeg fem
9304 minutter for sent til kontoret, og gikk glipp av 07:00-oppringingen fra
9305 rettsskriveren i Høyesterett. Jeg forsto øyeblikkelig, bare ved å høre på
9306 meldingen på telefonsvareren, at hun kom med dårlige nyheter.  Høyesteretten
9307 hadde bekreftet avgjørelsen fra ankedomstolen.  Syv dommere hadde utgjort
9308 flertallet, og det var to dissenser.
9309 </p><p>
9310 Noen få sekunder senere ankom domsavsigelsen via e-post.  Jeg tok
9311 telefonrøret av kroken, la ut en kunngjøring på bloggen vår, og satte meg så
9312 ned for å se hvor jeg hadde tatt feil i min argumentasjon.
9313 </p><p>
9314 Min <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>.  Her var en sak som satset all
9315 verdens penger på at <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span> ville tape. Og her
9316 satt den siste naive jussprofessoren og trålet gjennom sidene på jakt etter
9317 argumentasjon.
9318 </p><p>
9319 Først trålet jeg domsavsigelsen for å finne hvordan domstolen ville skille
9320 prinsippet i denne saken fra prinsippet i <em class="citetitle">Lopez</em>.  Jeg
9321 fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert.  Argumentet
9322 som var kjerneargumentet i vår sak var ikke en gang til stede i domstolens
9323 domsavsigelsen.
9324 </p><a class="indexterm" name="idp10426144"></a><p>
9325
9326
9327
9328 Dommer Ginsburg ignorerte ganske enkelt argumentet om opplistede
9329 kompetanser.  Konsistent med hennes syn om at Kongressens makt ikke var
9330 begrenset generelt, hadde hun konkludert med at Kongressens myndighet ikke
9331 var begrenset her.
9332 </p><p>
9333 Hennes betenkning var helt rimelig &#8211; for henne og for dommer
9334 Souter. Ingen av dem tror på <em class="citetitle">Lopez</em>. Det ville være
9335 for mye å forvente at de skulle skrive en rettsbetenkning som anerkjente,
9336 langt mindre forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å
9337 bekjempe.
9338 </p><p>
9339 Men etter hvert som jeg innså hva som hadde skjedd, så kunne jeg ikke helt
9340 tro det jeg leste.  Jeg hadde sagt at det ikke var mulig for domstolen å
9341 forene begrenset myndighet for Handelsbestemmelsen og ubegrenset myndighet
9342 for Fremskrittsbestemmelsen.  Det hadde aldri slått meg at de kunne forene
9343 disse to ved å ganske enkelt å <span class="emphasis"><em>ikke ta hensyn til
9344 argumentet</em></span>.  Det skapte ikke inkonsistens ganske enkelt fordi de
9345 lot være å omtale de to sammen.  Det var dermed ikke noe prinsipp som fulgte
9346 fra <em class="citetitle">Lopez</em>-saken: I den sammenhengen var Kongressens
9347 myndighet begrenset, men i denne sammenhengen var den ikke begrenset.
9348 </p><p>
9349 Likevel, med hvilken rett får de velge hvilke av grunnlovsforfatternes
9350 verdier de skulle respektere?  Med hvilken rett fikk de &#8211; de tause fem
9351 &#8211; velge hvilken del av Grunnloven de ville håndheve basert på verdiene
9352 de mente var viktige?  Vi var helt tilbake til det argumentet som jeg sa jeg
9353 hatet i starten: Jeg hadde feilet i å overbevise dem om at problemet her var
9354 viktig, og jeg hadde feilet i å innse at uansett hvor mye jeg hater et
9355 system der domstolen kan velge hvilke konstitusjonelle verdier den vil
9356 respektere, så er det systemet vi har.
9357 </p><a class="indexterm" name="idp10431968"></a><p>
9358 Dommerne Breyer og Stevens skrev svært sterke dissenser. Stevens betenkning
9359 var utformet basert på lovverket: Han argumenterte med at tradisjonen til
9360 immateriallretten ikke burde støtte denne uberettigede utvidelsen av
9361 vernetiden.  Han baserte sitt argument på en parallell analyse som hadde
9362 styrt i patentsammenheng (slik vi gjorde).  Men resten av domstolen avviste
9363 denne parallellen &#8211; uten å forklare hvordan nøyaktig de samme ordene i
9364 Fremskrittsbestemmelsen kunne bety noe helt annet avhengig av hvorvidt de
9365 handlet om patenter eller opphavsrett.  Domstolen lot dommer Stevens anklage
9366 stå ubesvart.
9367 </p><a class="indexterm" name="idp10434032"></a><p>
9368
9369
9370 Dommer Breyers betenkning, kanskje den beste betenkningen han noensinne har
9371 skrevet, var uavhengig av Grunnloven.  Han argumenterte med at vernetiden i
9372 opphavsretten hadde blitt så lang at den effektivt sett var ubegrenset.  Vi
9373 hadde sagt at under de nåværende vilkårene ga opphavsretten en forfatter
9374 99,8 prosent av verdien til en uendelig vernetid.  Breyer sa vi tok feil, at
9375 det faktiske tallet var 99,9997 prosent av en uendelig vernetid.  Uansett
9376 var poenget klart: Hvis Grunnloven sa at vernetiden måtte være
9377 <span class="quote">«<span class="quote">begrenset,</span>»</span> og den eksisterende vernetiden var så lang at den
9378 i praksis var ubegrenset, så var den grunnlovstridig.
9379 </p><p>
9380 Disse to dommerne forsto alle argumentene vi hadde kommet med.  Men fordi
9381 ingen av dem trodde på <em class="citetitle">Lopez</em>-saken, var ingen av dem
9382 villig til å bruke den som en grunn til å avvise denne utvidelsen.  Saken
9383 var avgjort uten at noen tok tak i argumentet vi hadde tatt med fra dommer
9384 Sentelle.  Det var <em class="citetitle">Hamlet</em> uten prinsen.
9385 </p><p>
9386 <span class="strong"><strong>Tap gir depresjon</strong></span>.  De sier det er et
9387 sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne.  Mitt sinne kom raskt, men det
9388 kurerte ikke depresjonen.  Sinnet gikk i to retninger.
9389 </p><a class="indexterm" name="idp10441696"></a><p>
9390 Det var først sinne mot de fem <span class="quote">«<span class="quote">Konservative.</span>»</span>  Det ville vært
9391 en ting om de hadde forklart hvorfor prinsippet i
9392 <em class="citetitle">Lopez</em> ikke skulle anvendes i dette tilfellet. Jeg
9393 tror ikke det ville ikke vært et veldig overbevisende argument, etter å ha
9394 lest det fremmet av andre, og forsøkt å fremføre det selv. Men det ville i
9395 hvert fall vært en handling med integritet. Spesielt disse dommerne hadde
9396 gjentatte ganger sagt at den riktige måten å tolke Grunnloven på var
9397 <span class="quote">«<span class="quote">originalisme</span>»</span> &#8211; å først forstå grunnlovsforfatternes
9398 tekst, tolket i deres sammenheng, i lys av strukturen i Grunnloven.  Den
9399 metoden hadde ført til <em class="citetitle">Lopez</em> og mange andre
9400 <span class="quote">«<span class="quote">originalistiske</span>»</span> avgjørelser.  Hvor var deres
9401 <span class="quote">«<span class="quote">originalisme</span>»</span> nå?
9402 </p><p>
9403
9404 Her hadde de samlet seg om en betenkning som ikke en eneste gang forsøkte å
9405 forklare hva grunnlovsforfatterne hadde ment ved å utforme
9406 Fremskrittsbestemmelsen slik de gjorde.  De ble med på en betenkning som
9407 aldri forsøkte å forklare hvordan strukturene til denne bestemmelsen ville
9408 påvirke tolkningen av Kongressens myndighet.  Og de ble med på en betenkning
9409 som ikke engang forsøker å forklare hvorfor denne tildeling av myndighet
9410 kunne være ubegrenset, mens Handelsbestemmelsen ville være begrenset.  Kort
9411 sagt, de hadde blitt med på en betenkning som gjaldt for, og var
9412 inkonsistent med, deres egen metode for å tolke Grunnloven.  Denne
9413 betenkningen ga muligens et resultat som de likte.  Men den ga ikke en
9414 begrunnelse som var konsistent med deres egne prinsipper.
9415 </p><p>
9416 Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv.  For
9417 jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til
9418 loven slik den er.
9419 </p><a class="indexterm" name="idp10449824"></a><p>
9420 De fleste advokater, og de fleste jussprofessesorer, har liten tålmodighet
9421 for idealisme om domstolene generelt, og denne Høyesteretten spesielt.  De
9422 fleste har et mer pragmatisk syn.  Da Don Ayer sa at denne saken ville
9423 vinnes basert på om jeg kunne overbevise dommerne om at
9424 grunnlovsforfatternes verdier var viktige, kjempet jeg mot idéen, fordi jeg
9425 ikke ønsket å tro at dette var hvordan denne domstolen tok avgjørelser.  Jeg
9426 insisterte på å argumentere for denne saken som om det var en enkel
9427 anvendelse av et sett med prinsipper.  Jeg hadde et argument som fulgte av
9428 logikken. Jeg trengte ikke å kaste bort tiden min ved å vise at det også
9429 burde følge av folkemeningen.
9430 </p><p>
9431
9432 Når jeg igjen leser igjennom avskriften fra argumentasjonen i oktober, ser
9433 jeg hundrevis av plasser hvor svarene kunne ha tatt samtalen i andre
9434 retninger, hvor sannheten om skaden som denne ukontrollerte myndigheten vil
9435 forårsake kunne vært klargjort for domstolen.  Dommer Kennedy ønsket i god
9436 tro å bli vist dette.  Jeg, idiotisk nok, korrigerte spørsmålet hans.
9437 Dommer Souter ville i god tro bli vist skadene relatert til Første
9438 grunnlovstillegg.  Jeg, som en mattelærer, omrammet spørsmålet for å legge
9439 frem det logisk poenget. Jeg hadde vist dem hvordan de kunne slå ned på
9440 denne loven hvis de ønsket det.  Det var hundrevis av steder hvor jeg kunne
9441 ha hjulpet dem til å ønske det, men min vrangvilje, det at jeg aldri ga meg,
9442 hindret meg. Jeg hadde stått foran hundrevis av publikum og forsøkt å
9443 overtale dem. Jeg hadde brukt lidenskap i mitt forsøk på å overtale, men jeg
9444 nektet å stå foran dette publikumet og forsøke å overtale dem med den
9445 lidenskapen jeg hadde brukt andre steder.  Det var ikke på et slikt grunnlag
9446 en domstol burde avgjøre denne saken.
9447 </p><a class="indexterm" name="idp10454304"></a><a class="indexterm" name="idp10455088"></a><p>
9448 Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig?
9449 Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert?  Eller Charles
9450 Fried?  Eller Kathleen Sullivan?
9451 </p><p>
9452 Mine venner samlet seg rundt meg for å insistere på at det ville det ikke.
9453 Domstolen var ikke klar, insisterte vennene mine.  Det var et tap bestemt av
9454 skjebnen.  Det ville kreve mye mer for å vise samfunnet vårt hvorfor
9455 grunnlovsforsamlingen hadde rett.  Og når vi gjør dette, så vil vi være i
9456 stand til å vise det til denne domstolen.
9457 </p><p>
9458 Mulig det, men jeg tviler.  Disse dommerne hadde ingen økonomiske interesser
9459 i å gjøre noe annet enn det som var riktig.  De blir ikke utsatt for
9460 lobbyvirksomhet.  De har liten interesse i og unngå å gjøre det som er
9461 riktig.  Jeg klarer ikke la være å tenke at om jeg hadde gitt slipp på mitt
9462 pene bilde av jussen uten følelser, så hadde jeg overbevist dem.
9463 </p><a class="indexterm" name="idp10458864"></a><p>
9464 Men selv om jeg ikke kunne det, så unnskylder dette ikke det som skjedde i
9465 januar.  For i starten av denne saken hadde en av USAs ledende professorer
9466 innen immaterialretten uttalt offentlig at jeg gjorde en feil ved å fremme
9467 denne saken.  <span class="quote">«<span class="quote">Domstolen er ikke klar</span>»</span>, hadde Peter Jaszi sagt,
9468 og fulgte opp med <span class="quote">«<span class="quote">dette temaet bør ikke tas opp før den er
9469 det.</span>»</span>
9470 </p><p>
9471 Etter argumentasjonen og etter avgjørelsen sa Peter til meg, og offentlig,
9472 at han tok feil.  Men hvis domstolen faktisk ikke kunne bli overbevist, så
9473 er det alt bevis som trengs for å vite at her hadde Peter nok en gang rett.
9474 Enten var ikke jeg klar til å argumentere for denne saken på en måte som
9475 ville bidra positivt, eller så var de ikke klare for å ta opp denne saken på
9476 en måte som ville bidra positivt. Uansett var avgjørelsen om å fremme denne
9477 saken &#8211; en avgjørelse jeg hadde tatt fire år tidligere &#8211; feil.
9478 </p><p>
9479
9480 <span class="strong"><strong>Mens reaksjonen</strong></span> på Sonny Bono-loven selv
9481 var nesten enstemmig negativ, så var reaksjonen på domstolens avgjørelse
9482 blandet.  Ikke en eneste, i hvert fall i pressen, forsøkte å si at det var
9483 en god idé å utvide vernetiden i opphavsretten.  Vi hadde vunnet kampen om
9484 idéen.  Avgjørelsen fikk støtte fra aviser som hadde vært skeptisk til
9485 domstolens aktivisme i andre saker.  Å holde hendene unna var en god ting,
9486 selv om den lot en dum lov bli stående. Men der avgjørelsen ble angrepet, så
9487 ble den angrepet på grunn av at den lot en dum og skadelig lov bli stående.
9488 <em class="citetitle">The New York Times</em> skrev i sin leder:
9489 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9490 Effekten er at beslutningen i Høyesterett gjør det sannsynlig at vi ser
9491 starten på slutten for allemannseie, og fødselen til evig opphavsrett.
9492 Allemannseie har vært et storslått eksperiment, som ikke bør få lov til å
9493 dø.  Evnen til å fritt utnytte hele den kreative produksjonen til
9494 menneskeheten er en av grunnene til at vi lever i en tid med så fruktbart
9495 kreativt vekstmiljø.
9496 </p></blockquote></div><p>
9497 De beste responsene dukket opp i tegneseriene.  Det var en haug veldig
9498 morsomme tegninger &#8211; av Mikke i fengsel og dets like.  Det beste fra
9499 mitt ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, gjengitt i figur <a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1.">13.1</a>.  Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og
9500 rik</span>»</span> er litt urettferdig.  Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik
9501 ut.<a class="indexterm" name="idp10468720"></a>
9502 </p><div class="figure-float" style="float: left;"><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="100%"><tr><td align="center"><img src="images/tom-the-dancing-bug.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div><a class="indexterm" name="idp10471872"></a></div></div><br class="figure-break"></div><p>
9503 Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
9504 sitat fra <em class="citetitle">New York Times</em>.  At <span class="quote">«<span class="quote">det store
9505 eksperimentet</span>»</span> vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">allemannseie</span>»</span> er over?  Når
9506 jeg kan ta lett på det, så tenker jeg <span class="quote">«<span class="quote">Kjære, jeg krympet
9507 Grunnloven.</span>»</span>  Men jeg klarer sjelden å ta lett på det.  Vi hadde i
9508 Grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur.  I den saken som jeg
9509 hadde ansvar for, ga Høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen.  En
9510 bedre advokat ville fått dem til å se annerledes på det.
9511 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp10071792" class="footnote"><p><a href="#idp10071792" class="para"><sup class="para">[177] </sup></a>
9512
9513 <a class="indexterm" name="idp10072176"></a> Det er en parallell her til
9514 pornografi som er litt vanskelig å beskrive, men som er veldig sterk.  Et
9515 fenomen som Internett skapte var en verden av ikke-kommersiell pornografi
9516 &#8211; folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger direkte eller
9517 indirekte fra denne distribusjonen. Noe slikt eksisterte ikke før Internett
9518 dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno var så høy.
9519 Likevel fikk denne nye klassen av distributører spesiell oppmerksomhet fra
9520 Høyesterett, da retten slo ned på Anstendig Kommunikasjons-loven fra 1996.
9521 Det var delvis på grunn av byrden på ikke-kommersielle talere at loven ble
9522 funnet å gå ut over Kongressens myndighet.  Det samme poenget kan sies å
9523 gjelde for ikke-kommersielle utgivere etter at Internett dukket opp.  Alle
9524 Eric Eldred-ene i verden før Internettet var ekstremt få. Likevel skulle en
9525 tro at det er minst like viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det
9526 er å beskytte ikke-kommersielle pornografer.</p></div><div id="ftn.idp10097040" class="footnote"><p><a href="#idp10097040" class="para"><sup class="para">[178] </sup></a>
9527
9528 <a class="indexterm" name="idp10097744"></a> <a class="indexterm" name="idp10098816"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
9529 opphavsretten skulle vare evig.  Jeg er informert av ansatte at en slik
9530 endring ville være i strid med Grunnloven.  Jeg inviterer dere alle til å
9531 jobbe sammen med meg for å styrke våre opphavsrettslover på alle måter som
9532 er tilgjengelig for oss.  Som dere vet, er det også et forslag fra Jack
9533 Valenti om en vernetid som varer evig minus en dag.  Kanskje komiteen kan se
9534 på i neste periode.</span>»</span> 144 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998).
9535 </p></div><div id="ftn.idp10158928" class="footnote"><p><a href="#idp10158928" class="para"><sup class="para">[179] </sup></a>
9536
9537 Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
9538 Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years,</span>»</span>
9539 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 17. oktober 1998, 22.
9540 </p></div><div id="ftn.idp10150784" class="footnote"><p><a href="#idp10150784" class="para"><sup class="para">[180] </sup></a>
9541
9542 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
9543 Age,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
9544 </p></div><div id="ftn.idp10160976" class="footnote"><p><a href="#idp10160976" class="para"><sup class="para">[181] </sup></a>
9545
9546
9547 Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars,</span>»</span>
9548 <em class="citetitle">Congressional Quarterly This Week</em>, 8. august 1990,
9549 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
9550 #50</a>.
9551 </p></div><div id="ftn.idp10180240" class="footnote"><p><a href="#idp10180240" class="para"><sup class="para">[182] </sup></a>
9552
9553 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
9554 U.S. 549, 564 (1995).
9555 </p></div><div id="ftn.idp10183664" class="footnote"><p><a href="#idp10183664" class="para"><sup class="para">[183] </sup></a>
9556
9557
9558 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Morrison</em>,
9559 529 U.S. 598 (2000).
9560 </p></div><div id="ftn.idp10186400" class="footnote"><p><a href="#idp10186400" class="para"><sup class="para">[184] </sup></a>
9561
9562
9563 Hvis det er et prinsipp om opplistede kompetanser, så bør dette prinsippet
9564 kunne overføres fra en opplistet kompetanse til den neste. Det
9565 utslagsgivende poenget når det gjaldt handelsbestemmelsen, var at tolkningen
9566 staten kom med, ville gi staten ubegrenset kompetanse til å regulere handel
9567 &#8211; på tross av begrensningen om mellomstatlig handel.  Også i denne
9568 sammenehengen ville statens tolkning gi staten ubegrenset kompetanse til å
9569 regulere opphavsrett &#8211; på tross av begrensningen om <span class="quote">«<span class="quote">et
9570 begrenset tidsrom.</span>»</span>
9571 </p></div><div id="ftn.idp10202912" class="footnote"><p><a href="#idp10202912" class="para"><sup class="para">[185] </sup></a>
9572
9573
9574 Innlegg fra Nashvillesangforfatterforening, <em class="citetitle">Eldred</em>
9575 mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.  186 (2003) (No. 01-618),
9576 n.10, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
9577 #51</a>.
9578 </p></div><div id="ftn.idp10210672" class="footnote"><p><a href="#idp10210672" class="para"><sup class="para">[186] </sup></a>
9579
9580 Tallet 2 prosent er en ekstrapolering fra en undersøkelse gjort av
9581 Kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte
9582 fornyelsespennene.  Se Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9583 mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
9584 </p></div><div id="ftn.idp10232080" class="footnote"><p><a href="#idp10232080" class="para"><sup class="para">[187] </sup></a>
9585
9586
9587 Se David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
9588 Law,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 6. oktober 2002,
9589 David Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme
9590 Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension,</span>»</span>
9591 <em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9. oktober 2002.
9592 </p></div><div id="ftn.idp10162960" class="footnote"><p><a href="#idp10162960" class="para"><sup class="para">[188] </sup></a>
9593
9594
9595 Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
9596 Petitoners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9597 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01- 618),
9598 12. Se også Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
9599 Internet Archive, <em class="citetitle">Eldred</em>
9600 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
9601 </p></div><div id="ftn.idp10274064" class="footnote"><p><a href="#idp10274064" class="para"><sup class="para">[189] </sup></a>
9602
9603
9604 Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory,</span>»</span>
9605 20. desember 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
9606 </p></div><div id="ftn.idp10345376" class="footnote"><p><a href="#idp10345376" class="para"><sup class="para">[190] </sup></a>
9607
9608
9609 Innlegg fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al., <em class="citetitle">Eldred</em>
9610 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.  (2003) (No. 01-618), 19.
9611 </p></div><div id="ftn.idp10348464" class="footnote"><p><a href="#idp10348464" class="para"><sup class="para">[191] </sup></a>
9612
9613
9614 Dinitia Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
9615 Joins the Fray,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 28. mars
9616 1998, B7.
9617 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred-ii"></a>Kapittel fjorten: Eldred II</h2></div></div></div><p>
9618 <span class="strong"><strong>Dagen</strong></span> <em class="citetitle">Eldred</em> ble
9619 avgjort, ville skjebnen at jeg skulle reise til Washington, D.C. (Dagen da
9620 en forespørsel om ny høring for <em class="citetitle">Eldred</em> ble avslått
9621 &#8211; som betød at saken endelig var ferdig &#8211; skjebnen gjorde at jeg
9622 holdt en tale til teknologer ved Disney World.)  Dette var en spesielt lang
9623 flytur til den byen jeg setter minst pris på.  Trafikk forsinket kjøreturen
9624 fra Dulles flyplass til byen, så jeg åpnet min datamaskinen og skrev en
9625 kronikk.
9626 </p><a class="indexterm" name="idp10480592"></a><p>
9627 Jeg hadde dårlig samvittighet. Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
9628 Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet
9629 fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor dette er viktig. Og
9630 innimellom dette rådet var spørsmålet fra dommer Kennedy: <span class="quote">«<span class="quote">I alle
9631 disse årene som loven har hemmet fremgang i vitenskap og nyttige kunstarter,
9632 så ser jeg intet empirisk bevis for dette.</span>»</span> Og dermed, etter å ha
9633 feilet i å argumentere med konstitusjonelle prinsipper, forsøkte jeg å
9634 argumentere politisk.
9635 </p><p>
9636
9637 <em class="citetitle">New York Times</em> publiserte kronikken.  I den foreslo
9638 jeg en enkel fiks: Femti år etter at et verk har blitt publisert, bør
9639 opphavsrettseieren være nødt til å registrere verket og betale en liten
9640 avgift.  Hvis han betalte avgiften, fikk han fordelene av hele
9641 opphavsrettsvernetiden.  Hvis han ikke gjorde det, ble verket allemannseie.
9642 </p><p>
9643 Vi kalte dette Eldred-loven, men det var kun for å gi det et navn. Eric
9644 Eldred var snill nok til å la sitt navn brukes nok en gang, men han sa tidig
9645 at den ikke ville bli vedtatt med mindre den fikk et annet navn.
9646 </p><p>
9647 Eller to andre navn.  For avhengig av synsvinkel, så er dette enten
9648 <span class="quote">«<span class="quote">Forbedring av allemannseieloven</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Avregulering av
9649 opphavsrettsvernetidsloven.</span>»</span>  Uansett er essensen i idéen klar og
9650 tydelig: Fjern opphavsretten der den ikke gjør noe annet enn å blokkere for
9651 tilgang og spredning av kunnskap.  La den eksistere så lenge som Kongressen
9652 tillater det for de verk der verdien er minst en dollar.  For alt annet,
9653 slipp innholdet fri.
9654 </p><a class="indexterm" name="idp10487888"></a><p>
9655 Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk.  Steve Forbes gikk god for den
9656 i en leder, og jeg mottok et skred av støttende e-post og brev.  Når man
9657 fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet
9658 ikke gir mening.  En god republikaner kunne si at her kommer ganske enkelt
9659 myndighetsregulering i veien for nyskapning og kreativitet.  Og en god
9660 demokrat kunne si at her blokkerer myndighetene uten god grunn tilgang til
9661 og spredning av kunnskap.  Det er faktisk ingen reell forskjell mellom
9662 demokrater og republikanere rundt dette temaet.  Enhver kan gjenkjenne de
9663 idiotiske skadene som dagens ordning gir.
9664 </p><p>
9665 Faktisk ser mange de åpenbare fordelene med registreringskravet.  For en av
9666 de vanskeligste tingene med dagens system for folk som ønsker å lisensiere
9667 innhold er at det ikke er noen åpenbar plass å slå opp gjeldende
9668 opphavsrettseiere.  Siden registrering ikke er påkrevd, så blokkeres ofte
9669 fremgangen på å spore opp opphavsrettseiere for å be om tillatelse til å
9670 bruke eller lisensiere deres verk.  Dette systemet ville redusert slike
9671 kostnader ved å etablere et register hvor opphavsrettseierene i hvertfall
9672 kan identifiseres.
9673 </p><a class="indexterm" name="idp10491456"></a><a class="indexterm" name="idp10492272"></a><p>
9674
9675 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
9676 1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav
9677 før opphavsretten ble innvilget.<a href="#ftn.idp10494640" class="footnote" name="idp10494640"><sup class="footnote">[192]</sup></a>
9678 Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig rettighet.</span>»</span>
9679 Naturlige rettigheter trenger ingen formaliteter for å
9680 eksistere. Angloamerikanske, og liggende, tradisjoner har krevd at
9681 opphavsrettseiere må følge visse formaliteter for at deres rettigheter skal
9682 bli beskyttet, mens europeerne mente at slikt ikke tilstrekkelig respekterte
9683 forfatterens verdighet.  Mine rettigheter som skaper stammer fra min
9684 kreativitet, og er ikke noe som deles ut av myndighetene.
9685 </p><p>
9686 Det er flott retorikk, og det høres vidunderlig romantisk ut.  Men det er
9687 absurd opphavsrettspolitikk.  Det er absurd spesielt for forfattere, fordi
9688 en verden uten formaliteter skader den som skaper. Muligheten til å spre
9689 <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span> forsvinner når det ikke er noen enkel
9690 måte å vite hva som er beskyttet, og hva som ikke er det.
9691 </p><a class="indexterm" name="idp10502336"></a><p>
9692 Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlin i
9693 1908.  Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i
9694 Bernkonvensjonen i 1908 som krevde opphavsrettsvernetid ut forfatterens liv
9695 pluss femti år, i tillegg til å avskaffe opphavsrettsformaliteter.
9696 Formalitetene var hatet på grunn av historiene om utilsiktet tap som ble mer
9697 og mer vanlige.  Det var som om en karakter fra Charles Dickens drev alle
9698 opphavsrettskontorene, og det å glemme å sette prikken over en
9699 <em class="citetitle">i</em> eller glemme å streke gjennom en
9700 <em class="citetitle">t</em> førte til at en enke mistet sin eneste inntekt.
9701 </p><p>
9702 Disse klagene var reelle og fornuftige. Og det var absurd hvor strengt
9703 formalitetene ble håndhevd, spesielt i USA.  Loven bør alltid ha måter å
9704 tilgi uskyldige feil.  Det er ingen grunn til at ikke også åndsverksloven
9705 skulle kunne det.  I stedet for å droppe formaliteter helt, så burde
9706 responsen i Berlin vært å omfavne et mer rettverdig registreringssystem.
9707 </p><p>
9708 Selv det ville fått motstand, på grunn av at registrering fortsatt var
9709 kostbart og plagsomt i det nittende og tjuende århundret. Avviklingen av
9710 formaliteter lovde ikke bare å redde sultende enker, men også det å redusere
9711 en unødvendig regulatorirsk belastning som var påtvunget skapere.
9712 </p><p>
9713
9714 I tillegg til de praktiske klagene fra forfatterne i 1908, så fantes det
9715 også moralske innsigelser.  Det var ingen grunn til at kreative
9716 eiendomsrettigheter skulle være en annenrangs type eiendom.  Hvis en snekker
9717 lager et bord, så er ikke hans rettigheter over dette bordet avhengig av at
9718 han sender inn et skjema til myndighetene.  Han har en
9719 <span class="quote">«<span class="quote">naturgitt</span>»</span> eiendomsrett til bordet, og kan hevde denne retten
9720 mot enhver som forsøker å stjele bordet, uansett om han har informert
9721 myndighetene om sitt eierskap til bordet.
9722 </p><p>
9723 Dette argumentet er riktig, men dets implikasjoner er misvisende. For
9724 argumenter i favør av formaliteter er ikke avhengig av at kreativ eiendom er
9725 annenrangs eiendom.  Argumentet i favør av formaliteter kretser rundt de
9726 spesielle problemene som kreativ eiendom gir oss. Loven om formaliteter er
9727 et resultat av de spesielle fysiske egenskapene til kreativ eiendom, for å
9728 sikre at den kan spres effektivt og rettferdig.
9729 </p><p>
9730 For eksempel er det ingen som mener at landområder er annenrangs eiendom kun
9731 fordi du må tinglyse et skjøte hvis ditt salg av land skal få effekt.  Og få
9732 mener at en bil er annenklasses eiendom bare på grunn av at du må registrere
9733 bilen hos Biltilsynet, og merke den med et bilskilt.  I begge disse
9734 tilfellene ser alle at det er viktige grunner til å kreve registrering
9735 &#8211; både på grunn av at det gjør markedet mer effektivt, og på grunn av
9736 at det bedre sikrer rettighetene til eieren.  Uten et registreringssystem
9737 for landområder måtte landeiere hele tiden vokte sin eiendom.  Med
9738 registrering kan de ganske enkelt vise politiet et skjøte.  Uten et
9739 registreringssystem for biler ville biltyveri være mye enklere.  Med et
9740 registreringssystem blir det mye vanskeligere for tyven å få solgt den
9741 stjålne bilen.  En liten byrde blir lagt på eiendomseieren, men disse
9742 byrdene gir et generelt sett mye bedre system for å beskytte eiendom.
9743 </p><p>
9744 Det er lignende spesielle fysiske egenskaper som gjør formaliteter viktig i
9745 opphavsrettslovgiving.  I motsetning til en snekkers bord, er det ingenting
9746 i naturen som gjør det relativt åpenbart hvem som kan eie en bestemt bit av
9747 kreativ eiendom.  Et opptak av Lyle Lovetts siste album kan eksistere en
9748 milliard steder uten at noe nødvendigvis peker det tilbake til en bestemt
9749 eier.  Og på samme måte som en bil, er det ingen måte å være trygg ved kjøp
9750 og salg av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte
9751 hvem som er skaperen, og hvilke rettigheter han har.  Enkle transaksjoner
9752 blir umulige i en verden uten formaliteter.  Kompliserte, dyre,
9753 <span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp10514000"></a>
9754 </p><p>
9755 Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å
9756 demonstrere for retten.  Dette var den delen som den ikke
9757 <span class="quote">«<span class="quote">skjønte.</span>»</span>  Fordi vi lever i et system uten formaliteter, så er
9758 det ikke noen enkel måte å bygge på, eller bruke kulturen fra vår fortid.
9759 Hvis vernetiden i opphavsretten var, slik dommer Story sa den ville være,
9760 <span class="quote">«<span class="quote">kort,</span>»</span> da ville ikke dette bety stort.  I fjorten år, ifølge
9761 systemet til de som skrev grunnloven, ville et verk kunne antas å være
9762 kontrollert.  Etter fjorten år kunne en anta at det ikke var kontrollert.
9763 </p><p>
9764 Men nå når opphavsretten kan vare nesten et århundre, så er den manglende
9765 evnen til å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er beskyttet blitt en
9766 stor og åpenbar byrde på den kreative prosessen. Hvis den eneste måten et
9767 bibliotek kan legge frem en Internett-utstilling om New Deal, er ved å hyre
9768 inn en advokat til å klarere rettighetene til hvert eneste bilde og hver
9769 eneste lydinnspilling, så belaster opphavsrettssystemet kreativiteten på en
9770 måte som aldri før er observert, <span class="emphasis"><em>fordi det ikke finnes noen
9771 formaliteter</em></span>.
9772 </p><p>
9773 Eldred-loven var utformet for å svare på akkurat dette problemet. Hvis det
9774 er verdt en dollar for deg, så registrer verket ditt, og du kan få lengre
9775 vernetid.  Andre vil vite hvordan de skal kontakte deg, og dermed hvordan de
9776 kan få din tillatelse hvis de ønsker å bruke ditt verk.  Og du vil få
9777 fordelen av en utvidet opphavsrettslig vernetid.
9778 </p><p>
9779 Hvis det ikke er verdt det for deg å registrere verket for å få fordelene av
9780 en utvidet vernetid, så bør det heller ikke være verdt det for myndighetene
9781 å forsvare ditt monopol over det samme verket. Verket bør bli allemannseie
9782 slik at enhver kan kopiere det, eller lage arkiver med det, eller lage en
9783 film basert på det.  Det bør frigjøres hvis det ikke er verdt en dollar for
9784 deg.
9785 </p><p>
9786 Noen bekymrer seg over byrden på forfattere. Gjør ikke byrden med å
9787 registrere verket at beløpet 1 dollar egentlig er misvisende?  Er ikke
9788 ekstraarbeidet verdt mer enn 1 dollar? Er ikke dette det virkelige problemet
9789 med registrering?
9790 </p><p>
9791
9792 Det stemmer.  Ekstraarbeidet er forferdelig.  Systemet som finnes nå er
9793 grufullt.  Jeg er helt enig i at opphavsrettskontoret har gjort en
9794 forferdelig jobb (uten tvil på grunn av at de har forferdelig dårlig
9795 finansiering) i å gjøre registrering enkelt og billig.  En skikkelig løsning
9796 på problemet med formaliteter må adressere det egentlige problemet med
9797 <span class="emphasis"><em>myndigheter</em></span> som befinner seg i kjernen av ethvert
9798 system med formaliteter.  I denne boken legger jeg frem en slik løsning.
9799 Løsningen gjør i essensen om på opphavsrettskontoret.  Forestill deg at
9800 registrering kun krever ett klikk.  Eldred-loven foreslo en enkel,
9801 ettklikks-registrering, femti år etter at et verk var publisert.  Basert på
9802 historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle
9803 verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å bli
9804 allemannseie etter femti år.  Hva tror du?
9805 </p><a class="indexterm" name="idp10524720"></a><p>
9806 <span class="strong"><strong>Da Steve Forbes</strong></span> støttet idéen, begynte
9807 enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
9808 representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov, og jeg
9809 hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
9810 skrittet.
9811 </p><a class="indexterm" name="idp10527152"></a><p>
9812 En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
9813 lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
9814 lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
9815 opphavsretter. I mai 2003 så det ut som om loven kom til å bli introdusert.
9816 16. mai postet jeg på Eldred Act-bloggen, <span class="quote">«<span class="quote">vi er nære.</span>»</span>  Det
9817 oppstod en generell reaksjon i blogg-samfunnet om at noe godt kunne skje
9818 her.
9819 </p><p>
9820 Men på dette stadiet begynte lobbyister å bryte inn.  Jack Valenti og MPAAs
9821 sjefsjurist kom til kongressrepresentantens kontor for å gi MPAAs syn på
9822 saken.  Veiledet av sin advokat, slik Valenti har fortalte meg, informerte
9823 Valenti kongressrepresentanten om at MPAA ville motsette seg Eldred-loven.
9824 Begrunnelsen var pinlig knapp.  Enda viktigere er det at deres knapphet
9825 viser noe klart om hva denne debatten egentlig handler om.
9826 </p><p>
9827
9828 MPAAs første argument var at Kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt hadde avvist det
9829 sentrale konseptet i lovforslaget</span>»</span> &#8211; om at opphavsretter skal
9830 fornyes.  Det er riktig, men irrelevant, etter som Kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt
9831 hadde avvist</span>»</span> dette lenge før Internett gjorde påfølgende bruk mye
9832 mer sannsynlig.  Det andre argumentet var at forslaget ville skade fattige
9833 opphavsrettseiere &#8211; tilsynelatende de som ikke har råd til en avgift
9834 på en dollar.  Det tredje argumentet var at Kongressen hadde konkludert med
9835 at å utvide vernetiden i opphavsretten, ville oppmuntre til å restaurere
9836 verk.  Det kan stemme for den lille prosentandelen verk vernet av
9837 åndsverkloven, og som fortsatt er kommersielt verdifulle.  Men dette er også
9838 irrelevant, ettersom forslaget ikke ville fjerne den utvidede vernetiden med
9839 mindre avgiften på en dollar ikke ble betalt.  Det fjerde argumentet fra
9840 MPAA var at forslaget ville påføre <span class="quote">«<span class="quote">enorme</span>»</span> kostnader, ettersom
9841 et registreringssystem ikke er gratis.  Sant nok, men disse kostnadene er
9842 helt klart lavere enn kostnadene med å klarere rettigheter for en
9843 opphavsrett der eieren er ukjent.  Det femte argumentet var at de var
9844 bekymret over risikoen hvis opphavsretten til en historie som lå til grunn
9845 for en film skulle bli allemannseie.  Men hva slags risiko er dette?  Hvis
9846 den er allemannseie, så er filmen gyldig avledet bruk.
9847 </p><p>
9848 Til slutt hevdet MPAA at eksisterende lovverk gjorde det mulig for
9849 opphavsrettseiere å gjøre dette hvis de ønsket det.  Men hele poenget er at
9850 det er tusenvis av opphavsrettseiere som ikke engang vet at de har en
9851 opphavsrett å gi bort.  Hvorvidt de står fritt til å gi bort opphavsretten
9852 eller ikke &#8211; som i og for seg er en kontroversiell påstand &#8211; så
9853 med mindre de vet om en opphavsrett, så er det lite sannsynlig at de vil
9854 gjøre det.
9855 </p><p>
9856 <span class="strong"><strong>I begynnelsen</strong></span> av denne boken fortalte jeg
9857 to historier om hvordan loven reagerte på endringer i teknologien.  I den
9858 ene vant sunn fornuft frem.  I den andre ble sunn fornuft forsinket.
9859 Forskjellen mellom de to historiene er styrken til opposisjonen &#8211;
9860 styrken til den siden som sloss for å forsvare status quo.  I begge
9861 tilfellene truet ny teknologi gamle interesser.  Men i kun ett av tilfellene
9862 hadde disse interessene nok makt til å beskytte seg mot denne nye
9863 konkurransemessige trusselen.
9864 </p><p>
9865 Jeg brukte disse to tilfellene som en måte å ramme inn krigen som denne
9866 boken har handlet om.  For her er det også en ny teknologi som tvinger loven
9867 til å reagere.  Og her bør vi også spørre, er loven i tråd med, eller i
9868 strid med, sunn fornuft.  Hvis sunn fornuft støtter loven, hva forklarer
9869 denne sunne fornuften?
9870 </p><p>
9871
9872
9873
9874 Når problemet er piratvirksomhet, så er det riktig at loven støtter
9875 opphavsrettseierne.  Den kommersielle piratvirksomheten som jeg har
9876 beskrevet er uriktig og skadelig, og loven bør jobbe for å eliminere
9877 den. Når problemet er p2p-deling, så er det enkelt å forstå hvorfor loven
9878 fortsatt støtter eierne. Mye av denne delingen er uriktig, selv om mye er
9879 harmløst.  Når problemet er opphavsrettsvernetiden for Mikke Mus-ene i
9880 verden, så er det forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer
9881 Hollywood: De fleste kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden
9882 for opphavsretten.  Det er dermed forsatt mulig å se god tro i motstanden.
9883 </p><a class="indexterm" name="idp10541168"></a><p>
9884 Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er
9885 det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder
9886 denne krigen i gang.  Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær
9887 serie med innhold som ellers ville forbli ubrukt.  Det ville ikke forstyrre
9888 noen opphavsrettseiers trang til å utøve fortsatt kontroll over sitt
9889 innhold.  Det ville ganske enkelt frigjøre det som Kevin Kelly kaller det
9890 <span class="quote">«<span class="quote">mørke innhold</span>»</span> som fyller arkivene rundt om i verden.  Så når
9891 krigerne motsetter seg en slik endring, så bør vi stille et enkelt spørsmål:
9892 </p><p>
9893 Hva ønsker denne industrien egentlig?
9894 </p><p>
9895 Med svært liten innsats kunne krigerne beskytte sitt innhold.  Så innsatsen
9896 for å blokkere noe tilsvarende Eldred-loven er ikke egentlig om å beskytte
9897 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> innhold.  Innsatsen for å blokkere Eldred-loven
9898 er en innsats for å sikre at ingenting nytt blir allemannseie.  Det er et
9899 nytt steg for å sikre at allemannseiet aldri vil konkurrere, at det ikke vil
9900 være noe bruk av innhold som ikke er kommersielt kontrollert, og at det ikke
9901 vil være noe kommersiell bruk av innhold som ikke først krever
9902 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> tillatelse.
9903 </p><p>
9904 Motstanden mot Eldred-loven avslører hvor ekstrem den andre siden er. Den
9905 mektigste, sexy og høyt elskede av lobbyvirksomhetene har som mål ikke å
9906 beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>, men å bli kvitt en tradisjon. Deres mål er
9907 ikke bare å beskytte det som er deres.  <span class="emphasis"><em>Deres mål er å sikre at
9908 alt som finnes er det som er deres.</em></span>
9909 </p><p>
9910
9911 Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor krigerne har dette synet.  Det er
9912 ikke vanskelig å se hvordan det vil gi dem fordeler hvis konkurransen fra
9913 allemannseiet knyttet til Internett på en eller mannen måte kunne knuses.
9914 På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen
9915 fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape
9916 med den, og dele sine egne verk.
9917 </p><a class="indexterm" name="idp10549648"></a><a class="indexterm" name="idp10550432"></a><p>
9918 Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket har dette synet. Det er som
9919 om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom.  MPAA
9920 står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
9921 eierrettigheter blir respektert, slik at disse fjerne og glemte
9922 opphavsrettsinnehaverne kan blokkere fremgangen til andre.
9923 </p><p>
9924 Alt dette ser ut til å lett følge fra å ukritisk akseptere
9925 <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>biten av immateriell eiendom.  Sunn fornuft støtter
9926 det, og så lenge den gjør det vil teknologiene på Internett være under
9927 angrep.  Konsekvensene vil være mer og mer et
9928 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelsessamfunn.</span>»</span>  Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
9929 finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli
9930 kontrollert av denne døde (og ofte bortfalne) hånd fra fortiden.
9931 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp10494640" class="footnote"><p><a href="#idp10494640" class="para"><sup class="para">[192] </sup></a>
9932
9933 <a class="indexterm" name="idp10495312"></a>Før Berlin revideringen av
9934 Bernkonvensjonen i 1908, så hendte det at nasjonal opphavsrettslov gjorde
9935 beskyttelsen avhenging av formaliteter som registrering, deponering og
9936 merking av at forfatteren gjorde krav på kopibeskyttelse. Derimot har alle
9937 revisjoner etter 1908 forutsatt at <span class="quote">«<span class="quote">Nytelsen og utøvelsen</span>»</span> av
9938 rettigheter garantert av konvensjonen <span class="quote">«<span class="quote">er ikke betinget av at noen
9939 formalitet iakttas.</span>»</span> Forbudet mot formaliteter finnes i dag som
9940 paragraf 5(2) av Bernkonvensjonen &#8211; Paristeksten. Mange land
9941 fortsetter å kreve en eller annen form for deponering eller registrering,
9942 men ikke som et krav til opphavsrett. Fransk lov, for eksempel, krever et
9943 eksemplardepositum til nasjonale oppbevaringsteder, hovedsakelig
9944 nasjonalmuseet. Kopier av bøker publisert i Storbritannia må deponeres til
9945 det Britiske Biblioteket. Den tyske opphavsrettsloven sørger for et
9946 forfatterregister der forfatterens offisielle navn kan bli fylt inn for
9947 anonyme og pseudonyme verk. Paul Goldstein, <em class="citetitle">International
9948 Intellectual Property Law, Cases and Materials</em> (New York:
9949 Foundation Press, 2001), 153&#8211;54.  </p></div></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-conclusion"></a>Konklusjon</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxafricamedicationsforhivpatientsin"></a><a class="indexterm" name="idxaidsmedications"></a><a class="indexterm" name="idxantiretroviraldrugs"></a><a class="indexterm" name="idxdevelopingcountriesforeignpatentcostsin2"></a><a class="indexterm" name="idxdrugspharmaceutical"></a><a class="indexterm" name="idxhivaidstherapies"></a><p>
9950 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn trettifem millioner
9951 mennesker over hele verden med AIDS-viruset. Tjuefem millioner av dem bor i
9952 Afrika sør for Sahara.  Sytten millioner har allerede dødd.  Sytten
9953 millioner afrikanere er prosentvis proporsjonalt med syv millioner
9954 amerikanere.  Viktigere er det at dette er 17 millioner afrikanere.
9955 </p><p>
9956 Det finnes ingen kur for AIDS, men det finnes legemidler som kan hemme
9957 sykdommens utvikling.  Disse antiretrovirale terapiene er fortsatt
9958 eksperimentelle, men de har hatt en dramatisk effekt allerede.  I USA øker
9959 levealderen til AIDS-pasienter, som regelmessig tar en cocktail av disse
9960 legemidlene, med ti til tjue år. For noen gjør legemidlene sykdommen nesten
9961 usynlig.
9962 </p><p>
9963 Disse legemidlene er dyre.  Da de først ble introdusert i USA, kostet de
9964 mellom 10 000 og 15 000 dollar per person hvert år.  I dag koster
9965 noen av dem 25 000 dollar per år.  Med slike priser har, selvfølgelig,
9966 ingen afrikansk stat  råd til legemidlene for det store flertall av sine
9967 innbyggere: 15 000 dollar er tredve ganger brutto nasjonalprodukt per
9968 innbygger i Zimbabwe.  Med slike priser er disse legemidlene fullstendig
9969 utilgjengelig.<a href="#ftn.idp10569232" class="footnote" name="idp10569232"><sup class="footnote">[193]</sup></a>
9970 </p><a class="indexterm" name="idxpatentsonpharmaceuticals"></a><a class="indexterm" name="idxpharmaceuticalpatents"></a><p>
9971
9972
9973 Disse prisene er ikke høye fordi ingrediensene til legemidlene er dyre.
9974 Disse prisene er høye fordi legemidlene er beskyttet av patenter.
9975 Farmasiselskapene som produserer disse livreddende blandingene nyter minst
9976 tjue års monopol på sine oppfinnelser.  De bruker denne monopolmakten til å
9977 hente ut så mye de kan fra markedet.  Ved hjelp av denne makten holder de
9978 prisene høye.
9979 </p><p>
9980 Det er mange som er skeptiske til patenter, spesielt patenter på
9981 legemiddel. Det er ikke jeg. Faktisk av alle forskningsområder som kan være
9982 støttet av patenter, er forskning på legemidler, etter min mening, det
9983 klareste tilfelle der patenter er nødvendig. Patenter gir et farmasøytisk
9984 firma en viss forsikring om at hvis det lykkes i å finne opp et nytt
9985 medikament som kan behandle en sykdom, vil det kunne tjene tilbake
9986 investeringen, og vel så det. Dette er sosialt sett et ekstremt verdifullt
9987 incentiv. Jeg er den siste personen som vil argumentere for at loven skal
9988 avskaffe dette, i det minste uten andre endringer.
9989 </p><p>
9990 Men det er én ting å støtte patenter, selv patenter på legemidler. Det er en
9991 annen ting å avgjøre hvordan en best skal håndtere en krise. Og idet
9992 afrikanske ledere begynte å erkjenne ødeleggelsen AIDS brakte, begynte de å
9993 se etter måter å importere HIV-medisiner til kostnader betydelig lavere enn
9994 markedspris.
9995 </p><a class="indexterm" name="idxinternationallaw2"></a><a class="indexterm" name="idxparallelimportation"></a><a class="indexterm" name="idxsouthafricarepublicofpharmaceuticalimportsby"></a><p>
9996 I 1997 forsøkte Sør-Afrika seg på en tilnærming.  Landet vedtok en lov som
9997 tillot import av patenterte legemidler som hadde blitt produsert og solgt i
9998 en annen nasjons marked med godkjenning fra patenteieren.  For eksempel,
9999 hvis legemidler var solgt i India, så kunne de bli importert inn til Afrika
10000 fra India.  Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er stort sett
10001 tillatt i internasjonal handelsbestemmelser, og spesifikt tillatt innad den
10002 europeiske unionen.<a href="#ftn.idp10585168" class="footnote" name="idp10585168"><sup class="footnote">[194]</sup></a>
10003 </p><a class="indexterm" name="idp10588416"></a><p>
10004 Men USA var imot lovendringen.  Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
10005 International Intellectual Property Association karakteriserte det,
10006 <span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika &#8230;  til å ikke tillate
10007 tvungen lisensiering eller parallellimport.</span>»</span><a href="#ftn.idp10034512" class="footnote" name="idp10034512"><sup class="footnote">[195]</sup></a> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
10008 (USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven &#8211; og for å legge
10009 press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
10010 som burde vurderes for handelsrestriksjoner.  Samme år gikk mer enn førti
10011 farmasiselskaper til retten for å utfordre myndighetenes handlinger. USA
10012 fikk selskap av andre myndigheter fra EU.  Deres påstand, og påstanden til
10013 farmasiselskapene, var at Sør-Afrika brøt sine internasjonale forpliktelser
10014 ved å diskriminere mot en bestemt type patenter &#8211; farmasøytiske
10015 patenter.  Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
10016 Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
10017 patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
10018 Sør-Afrika.<a href="#ftn.idp10592992" class="footnote" name="idp10592992"><sup class="footnote">[196]</sup></a>
10019 </p><a class="indexterm" name="idp10596272"></a><p>
10020 Vi bør sette USAs innblanding i sammenheng.  Det er ingen tvil om at
10021 patenter ikke er den viktigste årsaken til at afrikanere ikke har tilgang
10022 til legemidler.  Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen
10023 betyr mer. Men uansett om patenter er den viktigste grunnen eller ikke, så
10024 har prisen på legemidler en effekt på etterspørselen, og patenter påvirker
10025 prisen.  Så uansett hvor stor eller liten effekten var, så hadde det effekt
10026 når våre myndigheter grep inn for å stoppe strømmen av legemidler til
10027 Afrika.
10028 </p><p>
10029 Ved å stoppe strømmen av HIV-behandlinger til Afrika, sikret ikke
10030 myndighetene i USA legemidler til USAs borgere. Dette er ikke som hvete
10031 (hvis de spiser det, så kan ikke vi spise det). Det som USA i praksis
10032 intervenerte for å stoppe, var strømmen av kunnskap: Informasjon om hvordan
10033 en kan ta kjemikalier som finnes i Afrika, og gjøre disse kjemikaliene om
10034 til legemidler som kan redde 15 til 30 millioner liv.
10035 </p><p>
10036 Innblandingen fra USA ville heller ikke beskytte fortjenesten til
10037 legemiddelselskapene i USA &#8211; i hvert fall ikke betydelig.  Det var jo
10038 ikke slik at disse landene hadde mulighet til å kjøpe legemidlene til de
10039 prisene som legemiddelselskapene forlangte.  Igjen var afrikanerne for
10040 fattige til å ha råd til disse legemidlene til de tilbudte prisene.  Å
10041 blokkere for parallellimport av disse legemidlene ville ikke øke salget til
10042 de amerikanske selskapene betydelig.
10043 </p><p>
10044 I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
10045 informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
10046 eiendoms ukrenkelighet.<a href="#ftn.idp10601616" class="footnote" name="idp10601616"><sup class="footnote">[197]</sup></a>  Det var på
10047 grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket, at disse
10048 legemidlene ikke skulle strømme inn til Afrika.  Det var prinsippet om
10049 viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> som fikk disse
10050 myndighetsaktørene til å innblande seg mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
10051 </p><a class="indexterm" name="idp10609520"></a><p>
10052 La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk.  En gang om tredve år vil våre
10053 barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje?  Hvordan
10054 kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var å få 15
10055 til 30 millioner afrikanere til å dø raskere, og hvis eneste virkelige
10056 fordel var å opprettholde <span class="quote">«<span class="quote">ukrenkeligheten</span>»</span> til en idé?  Hva
10057 slags berettigelse kan noensinne eksistere for en politikk som resulterer i
10058 så mange døde?  Hva slags galskap er det egentlig som tillater at så mange
10059 dør for en slik abstraksjon?
10060 </p><a class="indexterm" name="idxcorporationsinpharmaceuticalindustry"></a><p>
10061 Noen skylder på farmasiselskapene.  Det gjør ikke jeg.  De er selskaper, og
10062 deres ledere er lovpålagt å tjene penger for sitt selskapet.  De presser på
10063 for en bestemt patentpolitikk, ikke på grunn av idealer, men fordi det er
10064 dette som gjør at de tjener mest penger.  Og dette gjør kun at de tjener
10065 mest penger på grunn av en slags korrupsjon i vårt politiske system &#8211;
10066 en korrupsjon som farmasiselskapene helt klart ikke er ansvarlige for.
10067 </p><p>
10068 Denne korrupsjonen er våre egne politikeres manglende integritet.  For
10069 legemiddelprodusentene ville elske &#8211; sier de selv, og jeg tror dem
10070 &#8211; å selge sine legemidler så billig som de kan til land i Afrika og
10071 andre steder. Det er utfordringer de må løse for å sikre at legemidlene ikke
10072 kommer tilbake til USA.  Men disse er bare teknologiske utfordring, og slike
10073 kan bekjempes.
10074 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsofdrugpatents"></a><p>
10075
10076 Et annet problem kan derimot ikke løses. Det er frykten for at en politiker
10077 som skal vise seg, og kaller inn lederne hos legemiddelprodusentene til
10078 høring i Senatet eller representantenes hus og spør, <span class="quote">«<span class="quote">hvordan har det
10079 seg at du kan selge HIV-medisinen i Afrika for bare 1 dollar per pille, mens
10080 samme pille koster en amerikaner 1 500 dollar?</span>»</span> Da det ikke
10081 finnes et <span class="quote">«<span class="quote">kjapt svar</span>»</span> på det spørsmålet, ville effekten bli
10082 regulering av priser i Amerika.  Legemiddelprodusentene unngår dermed denne
10083 spiralen ved å sikre at det første steget ikke tas.  De forsterker idéen om
10084 at eierrettigheter skal være ukrenkelige.  De legger seg på en rasjonell
10085 strategi i en irrasjonell omgivelse, med den utilsiktede konsekvens at
10086 kanskje millioner dør.  Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
10087 hjelp av dette ideal &#8211; ukrenkeligheten til en idé som kalles
10088 <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter.</span>»</span>
10089 </p><a class="indexterm" name="idp10621088"></a><a class="indexterm" name="idp10623552"></a><a class="indexterm" name="idp10624752"></a><a class="indexterm" name="idp10626064"></a><a class="indexterm" name="idp10627440"></a><a class="indexterm" name="idp10628688"></a><a class="indexterm" name="idp10630000"></a><p>
10090 Så når du blir konfrontert med ditt barns sunne fornuft, hva vil du si?  Når
10091 den sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har
10092 gjort, hvordan vil vi rettferdiggjøre det?  Hva er argumentet?
10093 </p><p>
10094 En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for, og gi sterk støtte til
10095 patentsystemet uten å måtte nå alle overalt på nøyaktig samme måte. På samme
10096 måte som en fornuftig opphavsrettspolitikk kunne gå god for, og gi sterk
10097 støtte til et opphavsrettssystem uten å måtte regulere spredningen av kultur
10098 perfekt og for alltid.  En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for, og gi
10099 sterk støtte til et patentsystem uten å måtte blokkere spredning av
10100 legemidler til et land som uansett ikke er rikt nok til å ha råd til
10101 markedsprisen.  En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
10102 balansert politikk.  I det meste av vår historie har både opphavsretts- og
10103 patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
10104 </p><a class="indexterm" name="idp10634176"></a><a class="indexterm" name="idp10635520"></a><a class="indexterm" name="idp10636800"></a><p>
10105 Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse.  Vi har mistet det
10106 kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
10107 ekstremisme.  En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
10108 tradisjon, hersker nå i vår kultur &#8211; sært, og med konsekvenser mer
10109 alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
10110 enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
10111 </p><a class="indexterm" name="idp10638320"></a><p>
10112
10113 <span class="strong"><strong>En enkel idé</strong></span> blender oss, og under dekke
10114 av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
10115 med.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eierskap til ideer at vi ikke
10116 engang legger merke til hvor forferdelig det er å nekte tilgang til ideer
10117 for et folk som dør uten dem.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eiendom
10118 til kulturen at vi ikke engang stiller spørsmål ved når kontrollen over
10119 denne eiendommen fjerner vår evne, som folk, til å utvikle vår kultur
10120 demokratisk.  Blindhet blir vår sunne fornuft, og utfordringen for enhver
10121 som vil gjenvinne retten til å dyrke vår kultur er å finne en måte å få
10122 denne sunne fornuften til å åpne øynene sine.
10123 </p><p>
10124 Hittil sover sunn fornuft.  Det er intet opprør.  Sunn fornuft ser ennå ikke
10125 hva det er å gjøre opprør mot.  Ekstremismen som nå dominerer denne
10126 debatten, resonnerer med ideer som virker naturlige, og resonansen er
10127 forsterket av våre moderne RCA-er.  De fører en panisk krig for å bekjempe
10128 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, og knuser en kultur som tilrettelegger for
10129 kreativitet i kryssilden.  De forsvarer idéen om <span class="quote">«<span class="quote">kreativt
10130 eierskap,</span>»</span> mens de endrer ekte skapere til moderne leilendinger.  De
10131 blir fornærmet av idéen om at rettigheter bør være balanserte, selv om hver
10132 av hovedaktørene i denne innholdskrigen selv hadde fordeler av et mer
10133 balansert ideal.  Hykleriet rår.  Men i en by som Washington blir ikke
10134 hykleriet en gang lagt merke til.  Mektige lobbyvirksomheter, kompliserte
10135 problemer, og MTV-oppmerksomhetsspenn gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt storm</span>»</span>
10136 for fri kultur.
10137 </p><a class="indexterm" name="idp10646768"></a><a class="indexterm" name="idp10647584"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp10650400"></a><a class="indexterm" name="idp10651504"></a><a class="indexterm" name="idp10652336"></a><a class="indexterm" name="idp10653184"></a><a class="indexterm" name="idp10654032"></a><a class="indexterm" name="idp10655152"></a><a class="indexterm" name="idp10655984"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp10658512"></a><a class="indexterm" name="idp10659328"></a><a class="indexterm" name="idp10660160"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
10138
10139 <span class="strong"><strong>I august 2003</strong></span> brøt en kamp ut i USA om en
10140 avgjørelse fra Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO) om å avlyse et
10141 møte.<a href="#ftn.idp10663936" class="footnote" name="idp10663936"><sup class="footnote">[198]</sup></a> På forespørsel fra en lang rekke
10142 interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
10143 <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
10144 fellesskapet.</span>»</span>  Disse prosjektene hadde lyktes i å produsere goder
10145 for fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære
10146 immaterielle rettigheter.  Eksempler inkluderer Internett og verdensveven,
10147 begge  utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie.  Agendaen
10148 inkluderte den begynnende trend for å støtte åpne akademiske tidsskrifter
10149 blant annet Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i
10150 kapittel <a class="xref" href="#c-afterword" title="Etterord"></a>.Den
10151 inkluderte et prosjekt for å utvikle enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som
10152 er antatt å få stor betydning i biomedisinsk forskning.  (Dette
10153 ikke-kommersielle prosjektet besto av et konsortium av Wellcome Trust og
10154 farmasøytiske og teknologiske selskaper, inkludert Amersham Biosciences,
10155 AstraZeneca, Aventis, Bayer, Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche,
10156 Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola, Novartis, Pfizer, og Searle.)  Den
10157 inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS) som Ronald Reagen frigjorde tidlig
10158 på 1980-tallet.  Og den inkluderte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10159 programvare.</span>»</span>
10160 </p><a class="indexterm" name="idp10673296"></a><p>
10161 Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
10162 perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
10163 ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
10164 balansert med avtaler om å holde tilgang åpen, eller for å legge
10165 begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
10166 </p><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceininternationaldebateonintellectualproperty"></a><p>
10167 Dermed var, i forhold til perspektivet i denne boken, denne konferansen
10168 ideell.<a href="#ftn.idp10678000" class="footnote" name="idp10678000"><sup class="footnote">[199]</sup></a> Prosjektene innenfor temaet var
10169 både kommersielle og ikke-kommersielle verk.  De involverte i hovedsak
10170 vitenskapen, men fra mange perspektiver.  Og WIPO var et ideelt sted for
10171 denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
10172 drev med immaterielle rettighetsspørsmål.
10173 </p><a class="indexterm" name="idxworldsummitontheinformationsocietywsis"></a><p>
10174
10175 Faktisk fikk jeg en gang offentlig kjeft for å ikke anerkjenne dette faktum
10176 om WIPO.  I februar 2003 holdt jeg et innledende foredrag på en forberedende
10177 konferanse for Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS).  På en
10178 pressekonferanse før innlegget, ble jeg spurt hva jeg skulle snakke om.  Jeg
10179 svarte at jeg skulle snakke litt om viktigheten av balanse rundt
10180 immaterielle verdier for utviklingen av informasjonssamfunnet.  Ordstyreren
10181 på arrangementet avbrøt meg da brått for å informere meg og journalistene
10182 tilstede at ingen spørsmål rundt immaterielle verdier ville bli diskutert av
10183 WSIS, da slike spørsmål kun skulle diskuteres i WIPO.  I innlegget jeg hadde
10184 forberedt var temaet om immaterielle verdier en forholdvis liten del av det
10185 hele.  Men etter denne forbløffende uttalelsen, gjorde jeg immaterielle
10186 verdier til hovedfokus for mitt innlegg.  Det var ikke mulig å snakke om et
10187 <span class="quote">«<span class="quote">informasjonssamfunn</span>»</span> uten at en også snakket om andelen av
10188 informasjon og kultur som ikke er vernet av opphavsretten.  Mitt innlegg
10189 gjorde ikke min overivrige moderator veldig glad.  Og hun hadde uten tvil
10190 rett i at omfanget til vern av immaterielle rettigheter normalt hørte inn
10191 under WIPO.  Men etter mitt syn, kunne det ikke bli for mye diskusjon om
10192 hvor mye immaterielle rettigheter som trengs, siden etter mitt syn, hadde
10193 selve idéen om en balanse rundt immaterielle rettigheter gått tapt.
10194 </p><p>
10195 Så uansett om WSIS kan diskutere balanse i intellektuell eiendom eller ikke,
10196 så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde.  Og dermed
10197 virket møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
10198 fellesgoder</span>»</span> å passe perfekt for WIPOs agenda.
10199 </p><a class="indexterm" name="idp10686432"></a><a class="indexterm" name="idp10687856"></a><a class="indexterm" name="idp10689232"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp10692160"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
10200 Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
10201 blant lobbyistene. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10202 programvare.</span>»</span> Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
10203 emnet. Fra deres perspektiv, ville en konferanse for å diskutere åpen
10204 kildekode og fri programvare være som en konferanse for å diskutere Apples
10205 operativsystem.  Både åpen kildekode og fri programvare konkurrerer med
10206 Microsofts programvare.  Og internasjonalt har mange myndigheter begynt å
10207 utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
10208 stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare,</span>»</span> til sine egne interne
10209 behov.
10210 </p><a class="indexterm" name="idp10697200"></a><a class="indexterm" name="idp10698304"></a><a class="indexterm" name="idp10699136"></a><a class="indexterm" name="idp10699952"></a><p>
10211 Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her.  Det er viktig kun for å gjøre
10212 det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
10213 programvare.  Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
10214 fri programvare, der IBM er den mest fremtredende.  IBM har i stadig større
10215 grad skiftet sitt fokus til GNU/Linux-operativsystemet, den mest berømte
10216 biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span> &#8211; og IBM er helt klart en
10217 kommersiell aktør. Dermed er det å støtte <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>
10218 ikke å motsette seg kommersielle aktører.  Det er i stedet å støtte en måte
10219 å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<a href="#ftn.idp10702976" class="footnote" name="idp10702976"><sup class="footnote">[200]</sup></a>
10220 </p><a class="indexterm" name="idp10708992"></a><a class="indexterm" name="idp10710480"></a><a class="indexterm" name="idp10711312"></a><p>
10221
10222 Mer viktig for vårt formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10223 programvare</span>»</span>, ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
10224 kildekode og fri programvare</span>»</span> er ikke programvare uten
10225 opphavsrettslig vern. I stedet, på samme måte som programvare fra Microsoft,
10226 insisterer opphavsrettsinnehaverne av fri programvare ganske sterkt på at
10227 vilkårene i deres programvarelisens blir respektert av de som tar i bruk fri
10228 programvare.  Vilkårene i den lisensen er uten tvil forskjellig fra
10229 vilkårene i en proprietær programvarelisens.  For eksempel krever fri
10230 programvare lisensiert med General Public License (GPL), at kildekoden for
10231 programvare gjøres tilgjengelig av alle som endrer og videredistribuerer
10232 programvaren.  Men dette kravet er kun effektivt hvis opphavsrett råder over
10233 programvare.  Hvis opphavsretten ikke råder over programvare, så kunne ikke
10234 fri programvare pålegge slike krav på de som tar i bruk programvaren.  Den
10235 er dermed like avhengig av åndsverksloven som Microsoft.
10236 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp10720928"></a><p>
10237 Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
10238 programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
10239 bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet.  Og
10240 ganske riktig, det er akkurat dette som ifølge rapporter hadde skjedd.  I
10241 følge Jonathan Krim i <em class="citetitle">Washington Post</em>, lyktes
10242 Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
10243 slikt møte.<a href="#ftn.idp10723600" class="footnote" name="idp10723600"><sup class="footnote">[201]</sup></a> Og uten støtte fra USA ble
10244 møtet avlyst.
10245 </p><p>
10246 Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
10247 interesser i samsvar med loven. Og lobbyvirksomhet mot myndighetene er
10248 åpenbart i samsvar med loven. Deres lobbyvirksomhet er ikke overraskende i
10249 dette tilfellet, og der er ikke ikke veldig overraskende at den mektigste
10250 programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
10251 </p><a class="indexterm" name="idp10726944"></a><a class="indexterm" name="idp10728336"></a><p>
10252 Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
10253 møtet.  Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
10254 internasjonale forbindelser ved USAs patent- og varemerkekontor, at
10255 <span class="quote">«<span class="quote">programvare med åpen kildekode går imot  formålet til WIPO, som er å
10256 fremme immaterielle rettigheter.</span>»</span>  Hun skal ifølge sitatet ha sagt,
10257 <span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller frafalle
10258 slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
10259 WIPO.</span>»</span>
10260 </p><a class="indexterm" name="idp10731232"></a><p>
10261 Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
10262 </p><a class="indexterm" name="idp10733008"></a><p>
10263 For det første er de ganske enkelt ikke riktige.  Som jeg beskrev, er det
10264 meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
10265 immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett.</span>»</span>  Uten den vil
10266 begrensningene definert av disse lisensene ikke fungere. Dermed er det å si
10267 at de <span class="quote">«<span class="quote">går imot</span>»</span> formålet om å fremme immaterielle rettigheter
10268 å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse &#8211; den type feil som er
10269 tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
10270 statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
10271 </p><a class="indexterm" name="idp10702096"></a><a class="indexterm" name="idp10738080"></a><a class="indexterm" name="idp10739200"></a><a class="indexterm" name="idp10740016"></a><p>
10272 For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
10273 <span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span> immaterielle rettigheter maksimalt?  Som jeg fikk
10274 kjeft for på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere, ikke
10275 bare hvordan best beskytte immaterielle rettigheter, men også hva som er den
10276 beste balansen rundt immaterielle rettigheter.  Som enhver økonom og advokat
10277 vet, er det vanskelige spørsmålet i immateriell rettighetsjuss å finne den
10278 balansen.  Men at det skulle være en grense, trodde jeg, var ubestridt.  Man
10279 ønsker å spørre Fru Boland om hvorvidt generiske legemiddel (legemidler
10280 basert på legemidler med patenter som er utløpt) er i strid med WIPOs
10281 oppdrag?  Svekker allemannseie immaterielle rettigheter?  Ville det vært
10282 bedre om Internetts protokoller hadde vært patentert?
10283 </p><a class="indexterm" name="idp10742816"></a><p>
10284 For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
10285 immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
10286 tradisjon, av individer og selskaper.  De får bestemme hva som skal gjøres
10287 med disse rettighetene, igjen fordi det er <span class="emphasis"><em>de</em></span> som eier
10288 rettighetene. Hvis de ønsker å <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> eller
10289 <span class="quote">«<span class="quote">frasi</span>»</span> seg sine rettigheter, så er det helt etter boka i vår
10290 tradisjon.  Når Bill Gates gir bort mer enn 20 milliarder dollar til gode
10291 formål, så er ikke det uforenelig med målene til eiendomssystemet.  Det er
10292 heller tvert i mot, akkurat hva eiendomssystemet er ment å oppnå, at
10293 individer har retten til å bestemme hva de vil gjøre med
10294 <span class="emphasis"><em>sin</em></span> eiendom.
10295 </p><a class="indexterm" name="idxboland"></a><p>
10296
10297 Når Fru Boland sier at det er noe galt med et møte <span class="quote">«<span class="quote">som har som sitt
10298 formål å fraskrive eller frafalle slike rettigheter,</span>»</span> så sier hun at
10299 WIPO har en interesse i å påvirke valgene til enkeltpersoner som eier
10300 immaterielle rettigheter.  At på en eller annen måte bør WIPOs oppdrag være
10301 å stoppe individer fra å <span class="quote">«<span class="quote">fraskrive</span>»</span> eller
10302 <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> seg sine immaterielle rettigheter.  At interessen
10303 til WIPO ikke bare er maksimale immaterielle rettigheter, men også at de
10304 skal utøves på den mest ekstreme og restriktivt mulige måten.
10305 </p><a class="indexterm" name="idxfeudalsystem"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsfeudalsystemof"></a><p>
10306 Det er en historie om akkurat et slikt eierskapssystem som er velkjent i den
10307 anglo-amerikanske tradisjon.  Det kalles <span class="quote">«<span class="quote">føydalisme.</span>»</span> Under
10308 føydalismen var eiendommer ikke bare kontrollert av et relativt lite antall
10309 individer og aktører.  Men det føydale systemet hadde en sterk interesse i å
10310 sikre at landeiere i systemet ikke svekket føydalismen ved å frigjøre
10311 folkene og eiendommene som de kontrollerte til det frie markedet.
10312 Føydalismen var avhengig av maksimal kontroll og konsentrering.  Det sloss
10313 mot enhver frihet som kunne forstyrre denne kontrollen.
10314 </p><a class="indexterm" name="idp10756432"></a><a class="indexterm" name="idp10757248"></a><p>
10315 Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
10316 vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<a href="#ftn.idp10758576" class="footnote" name="idp10758576"><sup class="footnote">[202]</sup></a>
10317 Vi kommer til å få et informasjonssamfunn.  Så mye er sikkert.  Vårt eneste
10318 valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
10319 <span class="emphasis"><em>fritt</em></span> eller <span class="emphasis"><em>føydalt</em></span>.  Trenden er
10320 mot det føydale.
10321 </p><a class="indexterm" name="idp10762016"></a><a class="indexterm" name="idp10763264"></a><p>
10322 Da denne kampen brøt ut, blogget jeg om dette.  En heftig debatt brøt ut i
10323 kommentarfeltet.  Fru Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
10324 vise hvorfor hennes kommentarer ga mening.  Men det var spesielt en
10325 kommentar som gjorde meg trist.  En anonym kommentator skrev:
10326 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp10765888"></a><a class="indexterm" name="idp10767248"></a><p>
10327
10328 George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
10329 (<span class="quote">«<span class="quote">målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
10330 riktige balansen for immaterielle rettigheter, ikke bare å fremme
10331 immaterielle rettigheter</span>»</span>), ikke som den er.  Hvis vi snakket om
10332 verden slik den er, så har naturligvis Boland ikke sagt noe galt.  Men i
10333 verden slik Lessig vil at den skal være, er det åpenbart at hun har sagt noe
10334 galt.  En må alltid være oppmerksom på forskjellen mellom Lessigs og vår
10335 verden.
10336 </p></blockquote></div><p>
10337 Jeg gikk glipp av ironien først gangen jeg leste den. Jeg leste den raskt,
10338 og trodde forfatteren støttet idéen om at det våre myndigheter burde gjøre,
10339 var å søke balanse. (Min kritikk av Fru Boland, selvfølgelig, var ikke om
10340 hvorvidt hun søkte balanse eller ikke; min kritikk var at hennes kommentarer
10341 avslørte en feil kun en førsteårs jusstudent burde kunne gjøre. Jeg har
10342 ingen illusjoner når det gjelder ekstremismen hos våre myndigheter, uansett
10343 om de er republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon
10344 er hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
10345 </p><a class="indexterm" name="idp10772096"></a><p>
10346 Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen.  I
10347 stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
10348 skulle <span class="quote">«<span class="quote">målet</span>»</span> til myndighetene være <span class="quote">«<span class="quote">å fremme den
10349 riktige balanse</span>»</span> for immaterielle rettigheter.  Det var åpenbart
10350 tåpelig for ham.  Og det avslørte åpenbart, trodde han, min egen tåpelige
10351 utopisme.  <span class="quote">«<span class="quote">Typisk for en akademiker,</span>»</span> kunne forfatteren like
10352 gjerne ha fortsatt.
10353 </p><p>
10354 Jeg forstår kritikken av akademisk utopisme.  Jeg mener også at utopisme er
10355 tåpelig, og jeg vil være blant de første til å gjøre narr av de absurde
10356 urealistiske idealer til akademikere gjennom historien (og ikke bare i vårt
10357 eget lands historie).
10358 </p><p>
10359 Men når det har blitt dumt å anta at rollen til våre myndigheter bør være å
10360 <span class="quote">«<span class="quote">oppnå balanse,</span>»</span> da kan du regne meg blant de dumme, for det
10361 betyr at dette faktisk har blitt ganske seriøst.  Hvis det bør være åpenbart
10362 for alle at myndighetene ikke søker å oppnå balanse, at myndighetene ganske
10363 enkelt er et verktøy for de mektigste lobbyistene, at idéen om å forvente
10364 bedre av myndighetene er absurd, at idéen om å kreve at myndighetene snakker
10365 sant og ikke lyver bare er naiv, hva har da vi, det mektigste demokratiet i
10366 verden, blitt?
10367 </p><p>
10368
10369 Det kan være galskap å forvente at en mektig myndighetsperson skal si
10370 sannheten. Det kan være galskap å tro at myndighetenes politikk skal gjøre
10371 mer enn å tjene de mektigstes interesser. Det kan være galskap å argumentere
10372 for å bevare en tradisjon som har vært en del av vår tradisjon for
10373 mesteparten av vår historie &#8211; fri kultur.
10374 </p><p>
10375 Hvis dette er galskap, så la det bli flere gærninger.  Snart.
10376 </p><a class="indexterm" name="idp10780080"></a><a class="indexterm" name="idp10780864"></a><a class="indexterm" name="idp10781680"></a><p>
10377 <span class="strong"><strong>Det finnes øyeblikk</strong></span> av håp i denne
10378 kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
10379 eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
10380 seg en en ekstraordinær koalisjon på tvers av partiene for å bekjempe
10381 endringen. For kanskje første gang i historien organiserte interesser så
10382 forskjellige som NRA, ACLU, moveon.org, William Safire, Ted Turner og
10383 Codepink Women for Piece seg for å protestere på denne endringen i
10384 FCC-reglene.  Så mange som 700 000 brev ble sendt til FCC med krav om flere
10385 høringer og et annet resultat.
10386 </p><p>
10387 Disse protestene stoppet ikke FCC, men like etter stemte en bred koalisjon i
10388 Senatet for å reversere avgjørelsen i FCC. De fiendtlige høringene som ledet
10389 til avstemningen avslørte hvor mektig denne bevegelsen hadde blitt.  Det var
10390 ingen betydningsfull støtte for FCCs avgjørelse, mens det var bred og
10391 vedvarende støtte for å bekjempe ytterligere konsentrering i media.
10392 </p><p>
10393 Men selv denne bevegelsen går glipp av en viktig brikke i puslespillet.  Å
10394 være stor er ikke ille i seg selv. Frihet er ikke truet bare på grunn av at
10395 noen blir veldig rik, eller på grunn av at det bare er en håndfull store
10396 aktører.  Den dårlige kvaliteten til Big Macs eller Quartar Punders betyr
10397 ikke at du ikke kan få en god hamburger andre steder.
10398 </p><p>
10399 Faren med mediekonsentrering kommer ikke fra selve konsentreringen, men
10400 kommer fra føydalismen som denne konsentreringen fører til når den kobles
10401 til endringer i opphavsretten. Det er ikke kun det at noen mektige selskaper
10402 styrer en stadig voksende andel av mediene. Det er det at denne
10403 konsentreringen kan påkalle en like oppsvulmet rekke rettigheter &#8211;
10404 eiendomsrettigheter i en historisk ekstrem form &#8211; som gjør størrelsen
10405 ille.
10406 </p><p>
10407 Det er derfor betydningsfullt at så mange vil kjempe for å kreve konkurranse
10408 og økt mangfold. Likevel, hvis kampanjen oppfattes som om den kun omhandler
10409 størrelse, så er ikke det veldig overraskende. Vi amerikanere har en lang
10410 historie med å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">stort,</span>»</span> klokt eller ikke. At vi kan
10411 være motivert til å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">det store</span>»</span>,  er igjen ikke noe
10412 nytt.
10413 </p><p>
10414 Det ville vært noe nytt, og noe veldig viktig, hvis like mange kan være med
10415 på en kampanje for å bekjempe økende ekstremisme bygget inn i idéen om
10416 <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom.</span>»</span>  Ikke fordi balanse er fremmed for vår
10417 tradisjon. Jeg argumenterer for at balanse er vår tradisjon.  Men fordi
10418 evnen til å tenke kritisk på omfanget av alt som kalles
10419 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke er lenger er godt trent i denne tradisjonen.
10420 </p><p>
10421 Hvis vi var Akilles, så ville dette vært vår hæl. Dette ville være stedet
10422 for våre tragedie.
10423 </p><a class="indexterm" name="idp10792576"></a><p>
10424 <span class="strong"><strong>Mens jeg skriver</strong></span> disse avsluttende
10425 ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
10426 individer.<a href="#ftn.idp10794560" class="footnote" name="idp10794560"><sup class="footnote">[203]</sup></a>  Eminem har nettopp blitt
10427 saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<a href="#ftn.idp10801920" class="footnote" name="idp10801920"><sup class="footnote">[204]</sup></a>  Historien om hvordan Bob Dylan har
10428 <span class="quote">«<span class="quote">stjålet</span>»</span> fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
10429 over.<a href="#ftn.idp10804592" class="footnote" name="idp10804592"><sup class="footnote">[205]</sup></a>  En på innsiden i Hollywood
10430 &#8211; som insisterer på at han må forbli anonym &#8211; rapporterer
10431 <span class="quote">«<span class="quote">en utrolig samtale med disse studiofolkene.  De har fantastisk
10432 [gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
10433 av at de først må klarere rettighetene.  De har hauger med ungdommer som
10434 kunne gjøre fantastiske ting med innholdet, men det vil først kreve hauger
10435 med advokater for å klarere det først.</span>»</span>  Kongressrepresentanter
10436 snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
10437 antas å bryte loven.  Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
10438 en datamaskin for å dele innhold.
10439 </p><a class="indexterm" name="idp10809104"></a><a class="indexterm" name="idp10809856"></a><a class="indexterm" name="idp10810672"></a><a class="indexterm" name="idp10811456"></a><a class="indexterm" name="idp10812272"></a><a class="indexterm" name="idp10813088"></a><a class="indexterm" name="idp10813904"></a><p>
10440
10441 Imens, på andre siden av Atlanteren, har BBC nettopp annonsert at de vil
10442 bygge opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> der britiske borgere kan laste
10443 ned BBC-innhold, og rippe, mikse og brenne det.<a href="#ftn.idp10816160" class="footnote" name="idp10816160"><sup class="footnote">[206]</sup></a> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i seg selv en
10444 folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative Commons for å
10445 gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske landet.<a href="#ftn.idp10818576" class="footnote" name="idp10818576"><sup class="footnote">[207]</sup></a>  Jeg har fortalt en mørk historie.  Sannheten er
10446 mer blandet.  En teknologi har gitt oss mer frihet.  Sakte begynner noen å
10447 forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.  Vi kan få med oss fri
10448 kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister taper, og uten at
10449 potensialet for digital teknologi blir knust.  Det vil kreve omtanke, og
10450 viktigere, det vil kreve at noen omformer RCA-ene av i dag til Causbyere.
10451 </p><p>
10452
10453 Sunn fornuft må gjøre opprør. Den må reagere for å frigjøre kulturen. Og
10454 snart, hvis dette potensialet noen gang skal bli realisert.
10455
10456
10457
10458 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp10569232" class="footnote"><p><a href="#idp10569232" class="para"><sup class="para">[193] </sup></a>
10459
10460 Commission on Intellectual Property Rights, <span class="quote">«<span class="quote">Final Report: Integrating
10461 Intellectual Property Rights and Development Policy</span>»</span> (London, 2002),
10462 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10463 #55</a>. Ifølge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
10464 9. juli 2002, mottar kun 230 000 av de 6 millioner som trenger legemidler i
10465 utviklingsland pengene de trenger &#8211; og halvparten av dem er i Brasil.
10466 </p></div><div id="ftn.idp10585168" class="footnote"><p><a href="#idp10585168" class="para"><sup class="para">[194] </sup></a>
10467
10468 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
10469 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
10470 37.  <a class="indexterm" name="idp10586240"></a> <a class="indexterm" name="idp10587344"></a>
10471 </p></div><div id="ftn.idp10034512" class="footnote"><p><a href="#idp10034512" class="para"><sup class="para">[195] </sup></a>
10472
10473
10474 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10475 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, a
10476 Report Prepared for the World Intellectual Property Organization</em>
10477 (Washington, D.C., 2000), 14, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #56</a>.  For en førstehånds
10478 beskrivelse av kampen om Sør-Afrika, se Høring foran underkomiteen for
10479 kriminalomsorg, medikamentregelverk og menneskelige ressurser, House
10480 Committee on Government Reform, H. Rep., 1. økt., Ser. No. 106-126 (22. juli
10481 1999), 150&#8211;57 (uttalelse fra James Love).
10482 </p></div><div id="ftn.idp10592992" class="footnote"><p><a href="#idp10592992" class="para"><sup class="para">[196] </sup></a>
10483
10484
10485 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10486 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, a
10487 Report Prepared for the World Intellectual Property Organization</em>
10488 (Washington, D.C., 2000), 15.  </p></div><div id="ftn.idp10601616" class="footnote"><p><a href="#idp10601616" class="para"><sup class="para">[197] </sup></a>
10489
10490
10491
10492 Se Sabin Russel, <span class="quote">«<span class="quote">New Crusade to Lower AIDS Drug Costs: Africa's Needs
10493 at Odds with Firms' Profit Motive,</span>»</span> <em class="citetitle">San Francisco
10494 Chronicle</em>, 24. mai 1999, A1, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #57</a> (<span class="quote">«<span class="quote">tvangslisenser
10495 og gråmarkeder utgjør en trussel for hele systemet for beskyttelse av
10496 immateriell eiendom</span>»</span>); Robert Weissman, <span class="quote">«<span class="quote">AIDS and Developing
10497 Countries: Democratizing Access to Essential Medicines,</span>»</span>
10498 <em class="citetitle">Foreign Policy in Focus</em> 4:23 (august 1999),
10499 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #58</a>
10500 (beskriver USAs policy); John A. Harrelson, <span class="quote">«<span class="quote">TRIPS, Pharmaceutical
10501 Patents, and the HIV/AIDS Crisis: Finding the Proper Balance Between
10502 Intellectual Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span>
10503 <em class="citetitle">Widener Law Symposium Journal</em> (våren 2001): 175.
10504
10505 </p></div><div id="ftn.idp10663936" class="footnote"><p><a href="#idp10663936" class="para"><sup class="para">[198] </sup></a>
10506
10507 Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source,</span>»</span>
10508 <em class="citetitle">Washington Post</em>, august 2003, E1, tilgjengelig fra
10509 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #59</a>; William New,
10510 <span class="quote">«<span class="quote">Global Group's Shift on `Open Source' Meeting Spurs Stir,</span>»</span>
10511 <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>, 19. august 2003,
10512 tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10513 #60</a>; William New, <span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes `Open Source' Talks
10514 at WIPO,</span>»</span> <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
10515 19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #61</a>.
10516 </p></div><div id="ftn.idp10678000" class="footnote"><p><a href="#idp10678000" class="para"><sup class="para">[199] </sup></a>
10517
10518 Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
10519 </p></div><div id="ftn.idp10702976" class="footnote"><p><a href="#idp10702976" class="para"><sup class="para">[200] </sup></a>
10520
10521
10522 Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
10523 sofistikert.  De har flere ganger forklart at de har ikke noe problem med
10524 programvare som er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode</span>»</span>, eller programvare som er
10525 allemannseie.  Microsofts prinsipielle motstand er mot <span class="quote">«<span class="quote">fri
10526 programvare</span>»</span> lisensiert med en <span class="quote">«<span class="quote">copyleft</span>»</span>-lisens, som
10527 betyr at lisensen krever at de som lisensierer skal adoptere samme vilkår
10528 for ethvert avledet verk.  Se Bradford L. Smith, <span class="quote">«<span class="quote">The Future of
10529 Software: Enabling the Marketplace to Decide,</span>»</span> <em class="citetitle">Government
10530 Policy Toward Open Source Software</em> (Washington, D.C.:
10531 AEI-Brookings Joint Center for Regulatory Studies, American Enterprise
10532 Institute for Public Policy Research, 2002), 69, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #62</a>. Se også Craig Mundie,
10533 Microsoft senior vice president, <em class="citetitle">The Commercial Software
10534 Model</em>, diskusjon ved New York University Stern School of
10535 Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #63</a>.
10536 </p></div><div id="ftn.idp10723600" class="footnote"><p><a href="#idp10723600" class="para"><sup class="para">[201] </sup></a>
10537
10538
10539 Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
10540 </p></div><div id="ftn.idp10758576" class="footnote"><p><a href="#idp10758576" class="para"><sup class="para">[202] </sup></a>
10541
10542 Se Drahos with Braithwaite, <em class="citetitle">Information Feudalism</em>,
10543 210&#8211;20.  <a class="indexterm" name="idp10736608"></a>
10544 </p></div><div id="ftn.idp10794560" class="footnote"><p><a href="#idp10794560" class="para"><sup class="para">[203] </sup></a>
10545
10546
10547 John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers,</span>»</span> CNET News.com,
10548 september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #65</a>; Paul R. La Monica,
10549 <span class="quote">«<span class="quote">Music Industry Sues Swappers,</span>»</span> CNN/Money, 8. september 2003,
10550 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10551 #66</a>; Soni Sangha og Phyllis Furman sammen med Robert Gearty,
10552 <span class="quote">«<span class="quote">Sued for a Song, N.Y.C. 12-Yr-Old Among 261 Cited as Sharers,</span>»</span>
10553 <em class="citetitle">New York Daily News</em>, 9. september 2003, 3; Frank
10554 Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single Mother in
10555 Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants,</span>»</span>
10556 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
10557 <span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA,</span>»</span> <em class="citetitle">Wired
10558 News</em>, 10. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #67</a>.
10559 </p></div><div id="ftn.idp10801920" class="footnote"><p><a href="#idp10801920" class="para"><sup class="para">[204] </sup></a>
10560
10561
10562 Jon Wiederhorn, <span class="quote">«<span class="quote">Eminem Gets Sued &#8230; by a Little Old
10563 Lady,</span>»</span> mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
10564 </p></div><div id="ftn.idp10804592" class="footnote"><p><a href="#idp10804592" class="para"><sup class="para">[205] </sup></a>
10565
10566
10567
10568 Kenji Hall, Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Japanese Book May Be Inspiration for
10569 Dylan Songs,</span>»</span> Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
10570
10571 </p></div><div id="ftn.idp10816160" class="footnote"><p><a href="#idp10816160" class="para"><sup class="para">[206] </sup></a>
10572
10573 <span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public,</span>»</span> pressemelding
10574 fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #70</a>.
10575 </p></div><div id="ftn.idp10818576" class="footnote"><p><a href="#idp10818576" class="para"><sup class="para">[207] </sup></a>
10576
10577
10578 <span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil,</span>»</span> Creative Commons Weblog,
10579 6. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #71</a>.
10580 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-afterword"></a>Etterord</h1></div></div></div><p>
10581
10582
10583
10584 <span class="strong"><strong>I hvert fall</strong></span> noen av de som har lest helt
10585 hit vil være enig med meg om at noe må gjøres for å endre retningen vi
10586 holder.  Balansen i denne boken kartlegger hva som kan gjøres.
10587 </p><p>
10588 Jeg deler dette kartet i to deler: det som enhver kan gjøre nå, og det som
10589 krever hjelp fra lovgiverne.  Hvis det er en lærdom vi kan trekke fra
10590 historien om å endre på sunn fornuft, så er det at det krever å endre
10591 hvordan mange mennesker tenker på den aktuelle saken.
10592 </p><p>
10593 Det betyr at denne bevegelsen må starte i gatene.  Det må rekrutteres et
10594 signifikant antall foreldre, lærere, bibliotekarer, skapere, forfattere,
10595 musikere, filmskapere, forskere &#8211; som alle må fortelle denne historien
10596 med sine egne ord, og som kan fortelle sine naboer hvorfor denne kampen er
10597 så viktig.
10598 </p><p>
10599 Når denne bevegelsen har hatt sin effekt i gatene, så er det et visst håp om
10600 at det kan ha effekt i Washington.  Vi er fortsatt et demokrati. Hva folk
10601 mener betyr noe.  Ikke så mye som det burde, i hvert fall når en RCA står
10602 imot, men likevel, det betyr noe.  Og dermed vil jeg skissere, i den andre
10603 delen som her følger, endringer som Kongressen kunne gjøre for å bedre sikre
10604 en fri kultur.
10605 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="usnow"></a>1. Oss, nå</h2></div></div></div><p>
10606 <span class="strong"><strong>Sunn fornuft</strong></span> er på samme side som
10607 opphavsrettskrigerne på grunn av at debatten så langt har vært rammet inn
10608 rundt ytterpunktene &#8211; som en stor enten/eller: enten eiendom eller
10609 anarki, enten total kontroll, eller så får ikke kunstnerne betalt.  Hvis
10610 dette virkelig var valget så burde krigerne vinne.
10611 </p><p>
10612 Tabben her er feilen med å utelukke den gyldne middelvei.  Det er
10613 ytterpunkter i denne debatten, men ytterpunktene er ikke det hele.  Det er
10614 de som tror på maksimal opphavsrett &#8211; <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10615 forbeholdt</span>»</span> &#8211; og de som avviser opphavsrett &#8211;
10616 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen rettigheter forbeholdt.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10617 forbeholdt</span>»</span>-typen mener du bør søke om tillatelse før du
10618 <span class="quote">«<span class="quote">bruker</span>»</span> et opphavsrettsbeskyttet verk på noe vis.
10619 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen rettigheter forbeholdt</span>»</span>-typen mener du bør kunne gjøre
10620 med innhold som du selv ønsker uavhengig av om du har tillatelse eller ikke.
10621 </p><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetinitialfreecharacterof"></a><p>
10622
10623 Da Internett først oppsto hadde det en arkitektur som i praksis ikke la opp
10624 til håndheving av opphavsrettigheter. Innhold kunne kopieres billig og uten
10625 kvalitetstap og rettigheter kunne ikke enkelt kontrolleres.  Dermed var,
10626 uavhengig av hva noen ønsket, det effektive regimet for opphavsrett under
10627 den originale utformingen av Internett <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10628 forbeholdt.</span>»</span>  Innhold ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span> uavhengig av
10629 rettighetene.  Alle rettigheter var effektivt ubeskyttet.
10630 </p><p>
10631 Denne opprinnelige egenskapen ga en reaksjon (i motsatt retning, men ikke
10632 helt lik) fra opphavsrettseierne.  Den reaksjonen har vært tema for denne
10633 boken.  Gjennom lovgiving, søksmål og endringer i nettverkets utforming har
10634 opphavsrettsinnehaverne vært i stand til å endre den grunnlegende egenskapen
10635 til omgivelsen for det originale Internett.  Hvis den opprinnelige
10636 arkitekturen gir et effektivt utgangspunkt med <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10637 forbeholdt,</span>»</span> så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive
10638 utgangspunktet til <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter forbeholdt.</span>»</span>  Arkitekturen
10639 og loven som omgir Internetts utforming vil i stadig større grad gi en
10640 omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse.  <span class="quote">«<span class="quote">Klipp og
10641 lim</span>»</span>-verden som definerer Internett i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
10642 tillatelse til å klippe og lime</span>»</span>-verden som er en skapers mareritt.
10643 </p><a class="indexterm" name="idp10844576"></a><a class="indexterm" name="idp10845968"></a><p>
10644 Det som trengs er en måte å si noe midt imellom &#8211; hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
10645 rettigheter forbeholdt</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10646 forbeholdt</span>»</span>, men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter forbeholdt</span>»</span> &#8211;
10647 og dermed en måte å respektere opphavsretter mens en gjør det mulig for
10648 skaperne å frigjøre innhold når de ønsker det.  Med andre ord, vi trenger en
10649 måte å gjeninnføre settet med friheter som vi kunne ta for gitt tidligere.
10650 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>1.1. Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxfreeculturerestorationeffortsonpreviousaspectsof"></a><a class="indexterm" name="idxbrowsing"></a><a class="indexterm" name="idxprivacyrights2"></a><p>
10651 Hvis du trer tilbake fra slaget jeg har beskrevet her, så vil du kjenne
10652 igjen dette problemet fra andre omgivelser.  Tenk på personvern.  Før
10653 Internett trengte de fleste av oss ikke å bekymre oss over hvor mye data om
10654 våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandler og
10655 tittet på verkene til Karl Marx, så trengte du ikke bekymre deg for å måtte
10656 forklare hva du bladde i for dine naboer eller din sjef.
10657 <span class="quote">«<span class="quote">Privatsfæren</span>»</span> rundt hva du bladde i var sikret.
10658 </p><p>
10659 Hva gjorde at det var sikret?
10660 </p><p>
10661 Vel, hvis vi tenker på begrepene til modalitetene jeg beskrev i kapittel
10662 <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, så var ditt
10663 privatliv sikret på grunn av en ineffektiv arkitektur for innsamling av
10664 data, og dermed en markedbegrensning (kostnad) for enhver som ønsket å samle
10665 disse dataene.  Hvis du var en mistenkt spion for Nord-Korea som arbeidet
10666 for CIA, så ville uten tvil ditt privatliv ikke være sikret.  Men det er på
10667 grunn av at CIA ville (får vi håpe) finne det verdifullt nok å bruke de
10668 titusenvis av kronene som trengtes for å spore deg.  Men for folk flest
10669 (igjen så kan vi håpe) lønte det seg ikke å spionere på oss.  Denne høyst
10670 ineffektive arkitekturen til den virkelige verden betyr at de fleste av oss
10671 kan nyte en rimelig robust mengde privatliv. Dette privatlivet er garantert
10672 oss på grunn av friksjon.  Ikke fra lovverket (det er ingen lov som
10673 beskytter <span class="quote">«<span class="quote">privatlivet</span>»</span> i det offentlige rom), og mange plasser
10674 ikke av normer (kikking og sladder er bare moro), men i stedet fra
10675 kostnadene som friksjon påfører enhver som ønsker å spionere.
10676 </p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp10863488"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
10677 Så kommer Internett, hvor kostnaden med å spore, særlig det som blir bladd
10678 i, har blitt svært liten.  Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon
10679 samle informasjon om hva du har sett på mens du blar på siden deres.  Du vet
10680 dette på grunn av at det i en spalte på siden vises en liste med
10681 <span class="quote">«<span class="quote">nylig viste</span>»</span> sider.  På grunn av arkitekturen til nettet, og
10682 hvordan informasjonskapsler fungerer på nettet, så er det enklere å samle
10683 inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
10684 forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">privatliv</span>»</span> som var beskyttet av denne
10685 friksjonen.
10686 </p><a class="indexterm" name="idp10868528"></a><p>
10687 Amazon er naturligvis ikke problemet.  Men vi kan begynne å bekymre oss for
10688 biblioteker.  Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
10689 bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å besøke et bibliotek, uten at myndighetene
10690 får vite hvilke bøker du ser på (jeg er også en av disse venstrevridde), da
10691 kan det hende denne endringen i teknologien for overvåkning angår deg.  Hvis
10692 det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som gjør hva i det elektroniske
10693 rom, så forsvinner det friksjonsinduserte privatliv fra tidligere tider.
10694 </p><a class="indexterm" name="idp10871360"></a><a class="indexterm" name="idp10872608"></a><p>
10695
10696 Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å
10697 definere <span class="quote">«<span class="quote">privatliv</span>»</span> på Internett.  Det er erkjennelsen om at
10698 teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss, som får mange til å be om
10699 lover som gjør det friksjonen gjorde.<a href="#ftn.idp10875440" class="footnote" name="idp10875440"><sup class="footnote">[208]</sup></a>
10700 Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er
10701 det viktige her.  Vi må ta eksplisitte steg for å sikre en slags frihet som
10702 var passivt sikret tidligere.  En endring i teknologi tvinger nå de som tror
10703 på privatlivets fred til å gjøre eksplisitte handlinger der hvor privatliv
10704 tidligere var gitt som utgangspunkt.
10705 </p><a class="indexterm" name="idp10879664"></a><a class="indexterm" name="idp10880944"></a><a class="indexterm" name="idp10882336"></a><a class="indexterm" name="idp10883152"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
10706 En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av Fri
10707 programvare-bevegelsen.  Da datamaskiner med programvare først ble gjort
10708 kommersielt tilgjengelig, var programvaren &#8211; både kildekoden og
10709 programmene &#8211; fritt tilgjengelig.  Du kunne ikke kjøre et program
10710 skrevet for en Data General-maskin på en IBM-maskin, så Data General og IBM
10711 brydde seg ikke mye om å kontrollere programvaren sin.
10712 </p><a class="indexterm" name="idxstallmanrichard"></a><p>
10713 Dette var verden Richard Stallman ble født inn i, og som forsker ved MIT
10714 lærte han å elske samfunnet som utviklet seg når en var fri til å utforske
10715 og fikle med programvaren som kjørte på datamaskiner. Som en av de smarte
10716 typene, i tillegg til å være en flink programmerer, begynte Stallman å
10717 basere seg på friheten han hadde til bygge på eller endre på andres verk.
10718 </p><p>
10719 I hvert fall i akademia er ikke dette en veldig radikal idé.  Ved et
10720 matematisk institutt ville enhver ha friheten til å fikle med et bevis som
10721 noen andre la frem.  Hvis du trodde du hadde en bedre måte å bevise et
10722 teorem, så kunne du ta det noen andre hadde gjort og endre det. Ved et
10723 institutt for klassisk historie, hvis du mente en kollegas oversettelse av
10724 en nylig oppdaget tekst hadde feil, så hadde du friheten til å forbedre
10725 den.  Dermed, for Stallman, virket det åpenbart at du burde stå fritt til å
10726 fikle med, og forbedre koden som kjørte på en maskin.  Også dette var
10727 kunnskap.  Hvorfor skulle det ikke være åpent for kritikk på samme måte som
10728 alt annet?
10729 </p><a class="indexterm" name="idxproprietarycode"></a><p>
10730 Ingen svarte på det spørsmålet.  I stedet endret arkitekturen for inntekter
10731 i dataverden seg.  Etter hvert som det ble mulig å importere programmer fra
10732 et system til et annet, så ble det økonomisk attraktivt (i hvert fall etter
10733 noens syn) å skjule koden til programmet man laget.  I tillegg begynte
10734 selskaper å selge ekstrautstyr til stormaskiner.  Hvis jeg bare kunne ta din
10735 printerdriver og kopiere den, så ville det gjøre det enklere for meg enn det
10736 var for deg å selge en printer i markedet.
10737 </p><p>
10738
10739 Dermed begynte praksisen med proprietær kode å spre seg, og tidlig på
10740 1980-tallet fant Stallman at han var omringet av proprietær kode. Verden av
10741 fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
10742 databehandling.  Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
10743 ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket.
10744 </p><a class="indexterm" name="idp10894496"></a><a class="indexterm" name="idp10895728"></a><p>
10745 Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
10746 operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
10747 overleve.  Dette var starten på GNU-prosjektet, som
10748 <span class="quote">«<span class="quote">Linux</span>»</span>-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
10749 produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp10897824"></a>
10750 <a class="indexterm" name="idp10898656"></a>
10751 </p><p>
10752 Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
10753 programvare som må forbli fri.  Programvare lisensiert med GPL fra Free
10754 Software Foundation kan ikke endres og distribueres uten at kildekoden for
10755 den endrede programvaren også blir gjort tilgjengelig.  Dermed må enhver som
10756 bygger på programvare lisensiert med GPL også frigjøre sitt byggverk.  Dette
10757 trodde Stallman ville sikre at et det utviklet seg et miljø av kode som
10758 forble fritt for andre å bygge på.  Hans fundamentale mål var frihet.
10759 Nyskapende kreativ kode var et biprodukt.
10760 </p><p>
10761 Stallman gjorde dermed for programvare det personvernforkjempere nå gjør for
10762 privatsfæren.  Han søkte etter en måte å gjenoppbygge den type frihet som
10763 før var tatt for gitt.  Gjennom aktiv bruk av lisenser som gjelder for
10764 opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman en arena der fri
10765 programvare ville overleve.  Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
10766 passivt garantert.
10767 </p><a class="indexterm" name="idp10901776"></a><a class="indexterm" name="idp10903168"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
10768 Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonnerer mer direkte
10769 med historien i denne boken.  Dette er overgangen for hvordan akademiske og
10770 vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
10771 </p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp10911664"></a><a class="indexterm" name="idp10912768"></a><p>
10772
10773 Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å
10774 skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned, og sende dem til
10775 biblioteker kanskje ikke er den mest effektive måten å spre kunnskap på.  I
10776 stedet blir tidsskrifter mer og mer elektroniske, og biblioteker og deres
10777 brukere gis tilgang til disse elektroniske tidsskriftene gjennom
10778 passordbeskyttede nettsteder.  Noe lignende har skjedd innen justissektoren
10779 i nesten tredve år: Lexis og Westlaw har hatt elektroniske versjoner av
10780 domstolavgjørelser tilgjengelig for sine tjenesteabonnenter.  Selv om en
10781 høyesterettsdom ikke er opphavsrettsbeskyttet, og enhver står fritt til å gå
10782 til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å
10783 kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme
10784 høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester.
10785 </p><a class="indexterm" name="idp10916560"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
10786 Det er stort sett ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt
10787 for tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt incentiv
10788 for folk til å utvikle nye og nyskapende måter for å spre kunnskap.
10789 Rettspraksis har vært enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har
10790 fått lov til å blomstre.  Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som
10791 er allemannseie, så bør det i prinsippet ikke være noe galt i å selge
10792 tilgang til materiale som ikke er allemannseie.
10793 </p><a class="indexterm" name="idp10920800"></a><a class="indexterm" name="idp10922048"></a><p>
10794 Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
10795 data var gjennom proprietære tjenester?  Hva hvis ingen hadde muligheten til
10796 å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
10797 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesjournalsin"></a><p>
10798 Som flere begynner å oppdage, er dette stadig oftere virkeligheten med
10799 vitenskapelige tidsskrifter.  Da disse tidsskriftene ble distribuert i
10800 papirutgaven, kunne bibliotekene gjøre tidsskriftene tilgjengelig for enhver
10801 som hadde tilgang til biblioteket.  Dermed kunne pasienter med kreft bli
10802 krefteksperter på grunn av at biblioteket ga dem tilgang.  Eller pasienter
10803 som forsøkte å forstå risikoen med en bestemt behandling, kunne forske på
10804 disse risikoene ved å lese alle tilgjengelige artikler om den behandlingen.
10805 Denne friheten var dermed et resultat av hvordan biblioteker fungerte
10806 (normer) og teknologien til papirtidsskrifter (arkitektur) &#8211; nemlig at
10807 det var veldig vanskelig å kontrollere tilgang til et papirtidsskrift.
10808 </p><p>
10809 Etter hvert som tidsskrift blir elektroniske, krever derimot utgiverne at
10810 bibliotekene ikke gir alle tilgang til tidsskriftene.  Dette betyr at
10811 frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker, begynner å
10812 forsvinne.  Dermed, på samme måte som med personvern og programvare, krymper
10813 endringer i teknologien og markedet en frihet som vi tok for gitt tidligere.
10814 </p><a class="indexterm" name="idp10927504"></a><a class="indexterm" name="idp10930016"></a><p>
10815
10816 Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å
10817 gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige
10818 Vitenskapsbiblioteket (PLoS), som er et ikke-kommersielt selskap dedikert
10819 til å gjøre vitenskapelig forskning tilgjengelig til alle som har en
10820 nettforbindelse.  Forfattere av vitenskapelige verk laster sitt verk opp til
10821 Det Offentlige Vitenskapsbiblioteket.  Dette verket går så igjennom
10822 fagfellevurdering.  Hvis det blir akseptert, så blir verket lagret i et
10823 offentlig, elektronisk arkiv, og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
10824 PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til
10825 papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket.
10826 </p><a class="indexterm" name="idp10933104"></a><p>
10827 Dette er en av mange slike innsatser for å gjenopprette en frihet som
10828 tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og
10829 marked.  Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de
10830 tradisjonelle forlagene og deres innsats for å tjene penger på den
10831 eksklusive distribusjonen av innhold.  Men konkurranse antas i vår tradisjon
10832 for å være bra &#8211; spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
10833 vitenskap.
10834 </p><a class="indexterm" name="idp10934640"></a><a class="indexterm" name="idp10937056"></a><a class="indexterm" name="idp10938304"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
10835 Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
10836 kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
10837 </p><a class="indexterm" name="idp10943024"></a><p>
10838 Her kommer Creative Commons inn.  Creative Commons er et ikke-kommersielt
10839 selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford
10840 University.  Selskapets mål er å bygge et lag av
10841 <span class="emphasis"><em>fornuftig</em></span> opphavsrett på toppen av det ekstreme som nå
10842 regjerer.  Det gjør dette ved å gjøre det enkelt for folk å bygge på andre
10843 folks verk, ved å gjøre det enkelt for skapere å uttrykke friheten for andre
10844 til å ta og bygge på deres verk.  Dette gjøres mulig med enkle merker,
10845 knyttet til menneskelesbare beskrivelser, som igjen er knyttet til vanntette
10846 lisenser.
10847 </p><p>
10848
10849 <span class="emphasis"><em>Enkelt</em></span> &#8211; som betyr uten en mellommann, eller uten
10850 en advokat.  Ved å utvikle et fritt sett med lisenser som folk kan knytte
10851 til sitt innhold, sikter Creative Commons å merke en mengde innhold som
10852 enkelt og pålitelig kan bygges på.  Disse merkene er så lenket til
10853 maskinlesbare versjoner av lisensen som gjør det mulig for datamaskiner å
10854 automatisk identifisere innhold som enkelt kan deles. Denne samlingen av tre
10855 uttrykk &#8211; en juridisk lisens, en menneskelesbar beskrivelse og et
10856 maskinlesbart merke &#8211; utgjør en Creative Commons-lisens.  En Creative
10857 Commons-lisens utgjør en tildeling av frihet til enhver som har tilgang til
10858 lisensen.  Og viktigere, et uttrykk for at personen som bruker lisensen tror
10859 på noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">Alle</span>»</span>- eller
10860 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen</span>»</span>-ytterkantene.  Innhold merket med CC-merket betyr ikke
10861 at en har sagt fra seg opphavsretten, men derimot at enkelte friheter er
10862 gitt bort.
10863 </p><p>
10864 Disse frihetene går ut over friheten som loves av rimelig bruk. Frihetenes
10865 presise omriss er avhenging av valgene som skaperen gjør. Skaperen kan velge
10866 en lisens som tillater enhver bruk, så lenge opphavspersonen navngis.  Hun
10867 kan velge en lisens som kun tillater ikke-kommersiell bruk.  Hun kan velge
10868 en lisens som tillater enhver bruk så lenge de samme friheter gis videre til
10869 andre brukere (<span class="quote">«<span class="quote">del, og del på like vilkår</span>»</span>).  Eller enhver
10870 bruk så lenge ingen bearbeidelse blir gjort.  Eller enhver bruk i
10871 utviklingsland.  Eller enhver bruk som <span class="quote">«<span class="quote">smakebit,</span>»</span> så lenge det
10872 ikke lages komplette kopier.  Og til slutt, enhver bruk til opplæring.
10873 </p><p>
10874 Disse valgene etablerer dermed en rekke friheter som går ut over
10875 åndsverkslovens utgangspunkt.  De muliggjør også friheter som går ut over
10876 tradisjonell rimelig bruk.  Og det viktigste er at de uttrykker disse
10877 frihetene på en måte som de påfølgende brukerne kan bruke og basere seg på
10878 uten å hyre inn en advokat.  Creative Commons sikter dermed mot å bygge et
10879 lag av innhold, styrt av et lag av fornuftig åndsverkslov, som andre kan
10880 bygge på.  Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet
10881 tilgjengelig.  Og dette innholdet vil så gjøre det mulig for oss å
10882 gjenopprette allemannseiet.
10883 </p><a class="indexterm" name="idp10952768"></a><p>
10884
10885 Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons.  Og Creative
10886 Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike
10887 friheter.  Men det som skiller Creative Commons fra mange andre er at vi er
10888 ikke bare interessert i å snakke om et allemannseie, eller i å få lovgiverne
10889 til å bidra til å bygge et allemannseie.  Vårt mål er å bygge en bevegelse
10890 av konsumenter og produsenter av innhold
10891 (<span class="quote">«<span class="quote">innholdskondusenter,</span>»</span> som advokat Mia Garlick kaller dem) som
10892 hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med sine egne verk hvor
10893 viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
10894 </p><a class="indexterm" name="idp10955920"></a><p>
10895 Målet er ikke å sloss mot <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10896 forbeholdt</span>»</span>-folkene.  Målet er å utfylle dem.  Problemene som loven
10897 skaper for oss som kultur, er skapt av sprø og utilsiktede konsekvenser av
10898 lover skrevet for flere århundrer siden, anvendt på en teknologi som kun
10899 Jefferson kunne ha forestilt seg.  Reglene kan godt å gitt mening da
10900 bakgrunnen var teknologiene som var tilgjengelig for hundrevis av år siden,
10901 men de gir ikke mening når bakgrunnen er digitale teknologier.  Nye regler
10902 &#8211; med andre friheter, uttrykt slik at mennesker uten advokater kan
10903 bruke dem &#8211; trengs.  Creative Commons gir folk en effektiv måte å
10904 begynne å lage disse reglene.
10905 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline2"></a><p>
10906 Hvorfor ønsker skapere å delta i å gi slipp på total kontroll?  Noen deltar
10907 for å øke spredningen av innholdet sitt.  Et eksempel er Cory Doctorow som
10908 er en science fiction-forfatter.  Hans første roman, <em class="citetitle">Down and Out
10909 in the Magic Kingdom</em>, ble sluppet gratis på nettet med en
10910 Creative Commons-lisens, samme dag som den ble lagt ut for salg i
10911 bokhandler.
10912 </p><p>
10913 Hvorfor ville en utgiver noensinne gå med på dette?  Jeg mistenker at hans
10914 utgiver tenkte som dette: Det er to grupper av mennesker der ute: (1) de som
10915 vil kjøpe Corys bok uansett om den er på Internett eller ikke, og (2) de som
10916 kanskje aldri hører om Corys bok hvis den ikke blir gjort tilgjengelig
10917 gratis på Internett.  En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å
10918 kjøpe den.  Vi kan kalle dem slemme-(1).  En del av (2) vil laste ned Corys
10919 bok, like den, og deretter bestemme seg for å kjøpe den.  Vi kan kalle dem
10920 gode-(2).  Hvis det er flere gode-(2) enn det er slemme-(1), så vil
10921 strategien med å gi ut Corys bok gratis på nettet antagelig
10922 <span class="emphasis"><em>øke</em></span> salget av Corys bok.
10923 </p><p>
10924 Faktisk støtter erfaringene fra hans utgiver helt klart denne konklusjonen.
10925 Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
10926 hadde forventet.  Denne første romanen til en science fiction-forfatter var
10927 en total suksess.
10928 </p><a class="indexterm" name="idp10964656"></a><a class="indexterm" name="idp10965472"></a><p>
10929
10930 Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold, ble
10931 bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner,
10932 som skrev en bok om Fri programvare-bevegelsen med tittelen <em class="citetitle">Free
10933 For All</em>, gjorde en elektronisk utgave av boken gratis
10934 tilgjengelig på nettet med en Creative Commons-lisens etter at boken var
10935 utsolgt fra forlaget.  Han fulgte deretter med på prisen for boken i
10936 bruktbokhandler.  Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg,
10937 steg også bruktprisen på boken.
10938 </p><a class="indexterm" name="idp10968480"></a><a class="indexterm" name="idp10969792"></a><a class="indexterm" name="idp10970608"></a><a class="indexterm" name="idp10971424"></a><p>
10939 Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært
10940 innhold.  Jeg mener at dette er en nydelig og alminnelig bruk av
10941 allemannseie.  Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
10942 grunner.  Mange som bruker <span class="quote">«<span class="quote">sampling-lisensen</span>»</span> gjør det på
10943 grunn av at alt annet ville være hyklerisk.  Sampling-lisensen sier at andre
10944 står fritt til, for kommersielle eller ikke-kommersielle formål, å bruke
10945 biter av innhold fra det lisensierte verket.  De har bare ikke friheten til
10946 å gjøre hele innholdet tilgjengelig for andre.  På grunn av at den
10947 <span class="emphasis"><em>juridiske</em></span> kostnaden med sampling er så høy (Walter
10948 Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample
10949 musikken til andre, har uttalt at han ikke <span class="quote">«<span class="quote">tillater</span>»</span> Public
10950 Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så
10951 høy<a href="#ftn.idp10975392" class="footnote" name="idp10975392"><sup class="footnote">[209]</sup></a>), slipper disse artistene innhold
10952 ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form
10953 for kreativitet kan vokse.
10954 </p><p>
10955 Til slutt er det mange som merker sitt innhold med en Creative
10956 Commons-lisens kun fordi de ønsker å uttrykke til andre hvor viktig de synes
10957 balanse er i denne debatten.  Hvis du bare aksepterer systemet slik det er,
10958 så sier du faktisk at du tror på <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10959 forbeholdt</span>»</span>-modellen.  Fint for deg, men mange gjør ikke det. Mange
10960 tror at uansett hvor riktig den regelen er for Hollywood og raringer, så er
10961 den ikke en riktig beskrivelse av hvordan de fleste skaperne ser på
10962 rettighetene knyttet til sitt innhold.  Creative Commons-lisensen uttrykker
10963 begrepet <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter forbeholdt,</span>»</span> og gir mange muligheten
10964 til å si det til andre.
10965 </p><p>
10966
10967 I de første seks månedene av Creative Commons-eksperimentet, ble over en
10968 million objekter lisensiert med disse fri kultur-lisensene.  Neste steg er
10969 partnerskap med mellomvaretilbyderne av innhold for å hjelpe dem å bygge
10970 enkle måter  inn i teknologiene de lager, slik at  brukerne kan merke
10971 innholdet med friheten gitt med Creative Commons.  Deretter er neste steg å
10972 holde øye med, og feire skaperne som lager nytt innhold basert på frigjort
10973 innhold.
10974 </p><p>
10975 Dette er de første stegene for å gjenoppbygge et allemannseie.  De er ikke
10976 kun argumenter, de er handlinger.  Å bygge allemannseiet er første steg for
10977 å vise folk hvor viktig dette er for kreativitet og nyskapning.  Creative
10978 Commons baserer seg på frivillige steg for å få til denne gjenoppbyggingen.
10979 De vil føre til en verden hvor mer enn frivillige steg er mulig.
10980 </p><p>
10981 Creative Commons er bare ett eksempel på frivillig innsats fra
10982 enkeltpersoner og skapere for å endre blandingen av rettigheter som nå
10983 styrer det kreative området.  Prosjektet konkurrerer ikke med
10984 opphavsretten.  Den utfyller den.  Dets mål er ikke å bekjempe rettighetene
10985 til forfatterne, men å gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
10986 sine rettigheter mer fleksibelt og billigere.  Den forskjellen, tror vi, vil
10987 gjøre det mulig for kreativiteten å spre seg lettere.
10988 </p><a class="indexterm" name="idp10983920"></a><a class="indexterm" name="idp10985264"></a></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
10989 <span class="strong"><strong>Vi vil</strong></span> ikke vinne tilbake en fri kultur
10990 kun ved individuelle handlinger.  Det trengs også viktige lovreformer.  Vi
10991 har en lang vei å gå før politikerne vil lytte til disse idéene, og
10992 implementere disse reformene.  Men det betyr også at vi har tid til å bygge
10993 opp bevisstheten rundt endringene som trengs.
10994 </p><p>
10995 I dette kapittelet skisserer jeg fem typer endringer: fire som er generelle
10996 og en som er spesifikk for den mest opphetede kampen for tiden, musikk.
10997 Hver av dem er et steg, ikke et mål.  Men hver av disse stegene vil føre oss
10998 et godt stykke mot målet vårt.
10999 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="formalities"></a>2.1. 1. Flere formaliteter</h3></div></div></div><p>
11000 Hvis du kjøper et hus, så må du registrere salget i et skjøte.  Hvis du
11001 kjøper eiendom for å bygge et hus, så må du registrere kjøpet i et skjøte.
11002 Hvis du kjøper en bil så får du en eierskiftemelding og registrerer bilen.
11003 Hvis du kjøper en flybillett, så har den navnet ditt på den.
11004 </p><p>
11005
11006
11007 Disse er alle formaliteter knyttet til eiendom.  De er krav som vi alle må
11008 forholde oss til hvis vi ønsker at eiendomen vår skal bli beskyttet.
11009 </p><p>
11010 Dette står i kontrast til gjeldende åndsverkslov, der du automatisk får
11011 opphavsrett uavhengig av om du overholder noen formaliteter eller ikke.  Du
11012 trenger ikke å registrere den.  Du trenger ikke en gang merke innholdet
11013 ditt.  Utgangspunktet er kontroll, og <span class="quote">«<span class="quote">formaliteter</span>»</span> er
11014 bannlyst.
11015 </p><p>
11016 Hvorfor?
11017 </p><p>
11018 Som jeg foreslo i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, var motivasjonen for å avskaffe formalitetene god.
11019 I verden før digitale teknologier, la formalitetene en byrde på
11020 opphavsrettsinnehaverne uten at det ga nevneverdige fordeler.  Dermed var
11021 det en fremgang da loven slakket opp på de formelle kravene som
11022 opphavsrettseieren måtte oppfylle for å beskytte og sikre sitt verk.  Disse
11023 formalitetene kom i veien.
11024 </p><p>
11025 Men Internett endrer alt dette.  Formaliteter trenger i dag ikke være en
11026 byrde.  I stedet er det slik at en verden uten formaliteter, er en verden
11027 som hemmer kreativiteten.  I dag er det ingen enkel måte å vite hvem som
11028 eier hva, og hvem en må gjøre avtale med for å kunne bruke eller bygge på
11029 det kreative verket til andre.  Det er intet register, og det er intet
11030 system for å spore &#8211; det er ingen enkel måte å vite hvordan en får
11031 tillatelse.  Og likevel er det, gitt den massive økningen i omfanget for
11032 opphavsrettens regler, et nødvendig steg å få tillatelse for ethvert verk
11033 som baserer seg på vår fortid.  Og dermed tvinger
11034 <span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av formaliteter mange til å være stille der de
11035 ellers ville talt.
11036 </p><p>
11037 Loven burde derfor endre dette kravet<a href="#ftn.idp11000400" class="footnote" name="idp11000400"><sup class="footnote">[210]</sup></a>
11038 &#8211; men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle ødelagte
11039 systemet.  Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system som vil
11040 skape incentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
11041 </p><p>
11042 Det er tre viktige formaliteter: merke opphavsrettsbeskyttede verk,
11043 registrere opphavsrett, og fornye krav om opphavsrett.  Tradisjonelt var den
11044 første av disse tre noe opphavsrettsinnehaveren gjorde, og de andre to var
11045 noe myndighetene gjorde.  Men et revidert system med formaliteter bør fjerne
11046 myndighetene fra prosessen, med unntak av det ene formålet med å godkjenne
11047 standarder utviklet av andre.
11048 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="registration"></a>2.1.1. Registrering og fornying</h4></div></div></div><p>
11049 I det gamle systemet måtte en opphavsrettseier sende inn en registrering til
11050 opphavsrettskontoret for å registrere eller fornye opphavsretten.  Når en
11051 sendte inn registreringen, måtte opphavsrettseieren betale en avgift.  Som
11052 med de fleste offentlige kontorer hadde opphavsrettskontoret lite incentiv
11053 til å minimere belastningen som registreringen ga.  Det hadde også lite
11054 incentiv til å minimere avgiften.  Og ettersom opphavsrettskontoret ikke var
11055 et hovedmål for regjeringens politikk, har kontoret historisk vært veldig
11056 underfinansiert.  Dermed, når folk som kjenner til prosessen hører denne
11057 idéen om formaliteter, så er deres første reaksjon panikk &#8211; ingenting
11058 kan være verre enn å tvinge folk å forholde seg til det virvaret som heter
11059 opphavsrettskontoret.
11060 </p><p>
11061 Likevel har det alltid overrasket meg at vi, som kommer fra en tradisjon med
11062 ekstraordinær nyskapning innen myndighetsutforming, ikke lenger kan være
11063 nyskapende om hvordan myndighetsfunksjoner kan utformes.  Det at det er et
11064 offentlig formål i en styringsrolle, betyr ikke at myndighetene er de eneste
11065 som kan administrere rollen.  I stedet burde vi skape incentiver for at
11066 private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, ifølge standarder som
11067 myndighetene definerer.
11068 </p><p>
11069 I en registreringssammenheng er Internett en opplagt modell.  Det finnes
11070 minst 32 millioner nettsteder registrert rundt om i verden. Eiere av
11071 domenenavnene til disse nettstedene må betale en avgift for å beholde sin
11072 registrering.  For de viktigste toppnivå-domenene (.com, .org, .net) er det
11073 et sentralt register.  Selve registreringene er derimot gjennomført av mange
11074 konkurrerende registrarer.  Denne konkurransen presser ned
11075 registreringskostnadene, og enda viktigere så bidrar dette til å gjøre hver
11076 enkelt registrering enklere.
11077 </p><p>
11078
11079 Vi burde ta i bruk en lignende modell for registrering og fornying av
11080 opphavsretter.  Opphavsrettskontoret kan godt fungere som det sentrale
11081 registeret, men de burde ikke drive registrarvirksomhet.  I stedet burde det
11082 etablere en database, og et sett med standarder for registrarer.  Det bør
11083 godkjenne registrarer som følger disse standardene.  Disse registrarene
11084 ville dermed konkurrere med hverandre om å levere det billigste og enkleste
11085 systemet for å registrere og fornye opphavsretter.  Denne konkurransen ville
11086 redusere betydelig belastningen som denne formaliteten gir &#8211; mens det
11087 gir en database over registreringer som kan forenkle lisensiering av
11088 innhold.
11089 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="marking"></a>2.1.2. Merking</h4></div></div></div><p>
11090 Det å ikke merke kreative verk med opphavsrettsinformasjon førte tidligere
11091 til at en mistet opphavsretten.  Det var en veldig streng straff for å ikke
11092 overholde en regulatorisk regel &#8211; omtrent som å dømme noen til
11093 dødsstraff for å ha parkert ulovlig i den kreative rettighetsverden.  Her er
11094 det heller ikke noen grunn til at markeringskravene trenger å bli håndhevd
11095 på denne måten.  Og viktigere er at det ikke er noen grunn til at
11096 merkingskravene trenger å håndheves likt på tvers av alle medier.
11097 </p><p>
11098 Målet med merkingen er å signalisere til offentligheten at dette verket er
11099 opphavsrettsbeskyttet, og at forfatteren ønsker å håndheve sine
11100 rettigheter. Merket gjør det også enkelt å spore opp en opphavsrettseier for
11101 å skaffe tillatelse til å bruke verket.
11102 </p><p>
11103 Ett av problemene som opphavsrettssystemet konfronterte tidlig var at ulike
11104 opphavsrettsbeskyttede verk måtte markeres forskjellig.  Det var ikke klart
11105 hvordan og hvor en statue skulle merkes, eller en plate, eller en film.  Et
11106 nytt merkingskrav kan løse disse problemene ved å anerkjenne forskjellene i
11107 mediene, og ved å tillate merkingssystemet til å utvikle seg etter hvert som
11108 teknologien muliggjør det.  Systemet kan muliggjøre/aktivere et spesielt
11109 signal når en ikke merker &#8211; ikke å miste opphavsretten, men å miste
11110 retten til å straffe noen for å ikke ha skaffet seg tillatelse først.
11111 </p><p>
11112
11113 La oss starte med det siste poenget.  Hvis en opphavsrettsinnehaver tillater
11114 at hans verk blir publisert uten opphavsrettsmerking, så trenger ikke
11115 konsekvensen være at opphavsretten er tapt.  Konsekvensen kan i stedet være
11116 at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil
11117 opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk, og at
11118 han ikke gir tillatelse.<a href="#ftn.idp11015232" class="footnote" name="idp11015232"><sup class="footnote">[211]</sup></a>  Forståelsen
11119 av et umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk såfremt ingen
11120 klager.</span>»</span> Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å
11121 bruke verket i ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen
11122 straffereaksjon knyttet til eksisterende bruk.  Dette vil skape et sterkt
11123 incentiv for opphavsrettseiere til å merke sine verk.
11124 </p><p>
11125 Dette i sin tur reiser spørsmålet om hvordan et verk best bør merkes. Her må
11126 systemet igjen justeres etter hvert som teknologiene utvikler seg.  Den
11127 beste måten å sikre at systemet utvikler seg, er å begrense
11128 opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold
11129 som har vært utviklet av andre.
11130 </p><a class="indexterm" name="idp11020960"></a><p>
11131 For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å
11132 merke CD-er, så ville den foreslå dette til
11133 opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor
11134 andre forslag kunne legges frem.  Opphavsrettskontoret ville så velge det
11135 forslaget som det vurderte som det beste, og det ville basere valget
11136 <span class="emphasis"><em>utelukkende</em></span> på vurderingen om hvilken metode som best
11137 kunne integreres inn i registrerings- og fornyingssystemet.  Vi ville ikke
11138 basere oss på at myndighetene laget noe nytt, men vi ville basere oss på at
11139 myndighetene sikret de nye produktene på linje med dets andre viktige
11140 funksjoner.
11141 </p><p>
11142 Til slutt vil klart markert innhold gjøre registreringskravene enklere.
11143 Hvis fotografier var merket med forfatter og år, så ville det være liten
11144 grunn til å ikke tillate en fotograf til å fornye for eksempel alle
11145 fotografier tatt i et bestemt år, samtidig.  Målet med formaliteten er ikke
11146 å belaste skaperne.  Systemet selv bør holdes så enkelt som mulig.
11147 </p><p>
11148 Formålet med formaliteter er å gjøre ting mer klart.  Det eksisterende
11149 systemet gjør ingenting for å gjøre ting mer klart.  Det virker heller som
11150 om det er utformet for å gjøre ting mindre klart.
11151 </p><p>
11152 Hvis formaliteter slik som registrering ble gjeninnført, så ville en av de
11153 mest vanskelige sidene med å stole på allemannseie bli fjernet. Det ville
11154 bli enkelt å identifisere hvilket innhold som kan antas å være fritt
11155 tilgjengelig.  Det ville være enkelt å identifisere hvem som kontrollerer
11156 rettighetene for et bestemt type innhold.  Det ville være enkelt å hevde
11157 disse rettighetene, og å fornye denne hevden på riktig tidspunkt.
11158 </p></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="shortterms"></a>2.2. 2. Kortere vernetid</h3></div></div></div><p>
11159 Vernetiden i opphavsretten har gått fra fjorten år til nittifem år der
11160 selskap har forfatterskapet, og livstiden til forfatteren pluss sytti år for
11161 individuelle forfattere.
11162 </p><p>
11163 I <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> foreslo jeg syttifemårs
11164 vernetid, tildelt i femårsbolker med et krav om å fornye hvert femte år.
11165 Dette virket radikalt nok på den tiden.  Men etter at vi tapte
11166 <em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, ble
11167 forslaget enda mer radikalt.  <em class="citetitle">The Economist</em> anbefalte
11168 et forslag om fjorten års vernetid.<a href="#ftn.idp11032048" class="footnote" name="idp11032048"><sup class="footnote">[212]</sup></a>
11169 Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
11170 </p><p>
11171 Jeg er enig med dem som tror vi trenger en radikal endring i opphavsrettens
11172 levetid.  Men hvorvidt den er fjorten år eller syttifem, så er det fire
11173 prinsipper som det er viktig å tenke på når det gjelder varigheten til
11174 opphavsretten.
11175 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11176
11177
11178 <span class="emphasis"><em>Hold den kort:</em></span> Lengden bør være så lang at den gir
11179 nødvendig incentiv til å skape, men ikke lenger.  Hvis den er knyttet opp
11180 til svært sterk beskyttelse for forfattere (slik at forfattere er i stand
11181 til å få tilbake rettigheter fra utgiverne), så kan rettigheter til samme
11182 verk (ikke avledede verk) bli ytterligere utvidet.  Nøkkelen er å ikke binde
11183 verk opp med juridiske reguleringer når det ikke lenger gir fordeler til en
11184 forfatter.
11185 </p></li><li class="listitem"><p>
11186
11187
11188
11189 <span class="emphasis"><em>Gjør det enkelt:</em></span> Skillelinjen mellom verk uten
11190 opphavsrettslig vern, og innhold som er beskyttet må forbli klart.
11191 Advokater liker uklarheten som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og forskjellen
11192 mellom <span class="quote">«<span class="quote">idéer</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">uttrykk</span>»</span> har.  Denne type
11193 lovverk gir dem en masse arbeid.  Men de som skrev Grunnloven hadde en
11194 enklere idé: vernet versus ikke vernet. Verdien av korte vernetider er at
11195 det er lite behov for å bygge inn unntak i opphavsretten når vernetiden
11196 holdes kort.  En klar og aktiv <span class="quote">«<span class="quote">advokatfri sone</span>»</span> gjør
11197 kompleksiteten av <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span>
11198 mindre nødvendig å håndtere.
11199
11200 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp11044032"></a><p>
11201
11202 <span class="emphasis"><em>Gjør det aktivt:</em></span> En bør være nødt til å fornye
11203 opphavsrettsbeskyttelsen.  Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang,
11204 så bør opphavsrettseieren være nødt til å signalisere regelmessig at han
11205 ønsker at beskyttelsen fortsetter.  Dette trenger ikke være en enorm
11206 belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles
11207 ut gratis.  I snitt tar det nitti minutter for en krigsveteran å søke om
11208 pensjon.<a href="#ftn.idp11046160" class="footnote" name="idp11046160"><sup class="footnote">[213]</sup></a> Hvis vi belaster veteraner med
11209 så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti
11210 minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
11211 </p></li><li class="listitem"><p>
11212
11213
11214 <span class="emphasis"><em>Gjør det for fremtiden:</em></span> Uansett hva lengden på
11215 vernetiden i opphavsretten bør være, så er den klareste lærdommen økonomiene
11216 kan lære oss er at en levetid når den er gitt, aldri bør bli utvidet.  Det
11217 kan ha vært en tabbe i 1923 at loven kun tilbød forfattere en varighet på
11218 femtisyv år.  Jeg tror ikke det, men det er mulig.  Hvis det var en tabbe,
11219 så var konsekvensen at vi fikk færre forfattere som skrev i 1923 enn vi
11220 ellers ville hatt.  Men vi kan ikke korrigere den feilen i dag ved å utvide
11221 vernetiden.  Uansett hva vi gjør i dag, så kan vi ikke øke antallet
11222 forfattere som skrev i 1923. Vi kan naturligvis øke belønningen for dem som
11223 skriver nå (eller alternativt, øke opphavsrettsbyrden som kveler mange verk
11224 som i dag er usynlige.  Men å øke deres belønning vil ikke øke deres
11225 kreativitet i 1923.  Det som ikke ble gjort ble ikke gjort, og det er
11226 ingenting vi kan gjøre med det nå.  </p></li></ol></div><p>
11227 Disse endringene vil sammen gi en <span class="emphasis"><em>gjennomsnittlig</em></span>
11228 opphavsrettslig vernetid som er mye kortere enn den gjeldende vernetiden.
11229 Frem til 1976 var gjennomsnittlig vernetid kun 32.2 år.  Vårt mål bør være
11230 det samme.
11231 </p><p>
11232 Uten tvil vil ekstremistene kalle disse idéene <span class="quote">«<span class="quote">radikale.</span>»</span>
11233 (Tross alt, så kaller jeg dem <span class="quote">«<span class="quote">ekstremister.</span>»</span>) Men igjen,
11234 vernetiden jeg anbefalte var lengre enn vernetiden under Richard Nixon. Hvor
11235 <span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det være å be om en mer sjenerøs
11236 opphavsrettighet enn da Richard Nixon var president?
11237 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>2.3. 3. Fri Bruk versus rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp11056880"></a><a class="indexterm" name="idp11057680"></a><p>
11238 Som jeg observerte i starten av denne boken, ga eiendomsretten opprinnelig
11239 landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra jorda og helt opp til
11240 himmelen.  Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt
11241 endret.  Det var intet oppstyr, ingen konstituell utfordring.  Det ga ikke
11242 mening lenger å gi bort så mye kontroll, gitt fremveksten av denne nye
11243 teknologien.
11244 </p><p>
11245 Vår Grunnlov gir Kongressen myndighet til å tildele forfattere
11246 <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rett</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter.</span>»</span> Kongressen
11247 har gitt forfattere en eksklusiv rett til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>
11248 pluss alle avledede skrifter (laget av andre) som er tilstrekkelig nær
11249 forfatterens opprinnelige verk.  Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du
11250 baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut
11251 den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift.</span>»</span>
11252 </p><a class="indexterm" name="idp11062784"></a><p>
11253 Kongressen støttet opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
11254 eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere
11255 oversettelser og dramatiseringer av et verk.<a href="#ftn.idp11064256" class="footnote" name="idp11064256"><sup class="footnote">[214]</sup></a> Domstolene har utvidet denne sakte gjennom lovfortolkninger siden
11256 da.  Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste
11257 dommere, dommer Benjamin Kaplan.
11258 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
11259 Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med
11260 såkalte avledede verk at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere en
11261 slik utvidelse av opphavsretten, mens vi nynner på abrakadabraen rundt idéer
11262 og uttrykk.<a href="#ftn.idp11067120" class="footnote" name="idp11067120"><sup class="footnote">[215]</sup></a>
11263 </p></blockquote></div><p>
11264 Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området,
11265 og at utvidelser av rettigheter for avledede verk ikke lenger gir mening.
11266 Mer presist gir de ikke mening for hele verneperioden til opphavsretten.  Og
11267 de gir ikke mening som tildeling uten begrensning.  La oss vurdere hver
11268 begrensning for seg.
11269 </p><p>
11270 <span class="emphasis"><em>Vernetid:</em></span> Hvis Kongressen ønsker å tildele avledede
11271 rettigheter, da bør den rettigheten ha mye kortere vernetid. Det gir mening
11272 å beskytte John Grishams rett til å selge filmrettighetene til hans siste
11273 roman (eller i det minste er jeg villig til å anta at det gir mening), men
11274 det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden
11275 til den underliggende opphavsretten.  Den avledede rettigheten kan være
11276 viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at
11277 det kreative verket er ferdig. <a class="indexterm" name="idp11070608"></a>
11278 </p><p>
11279 <span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verk
11280 snevres inn.  Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er
11281 viktige.  Disse bør spesifiseres.  Men loven bør skille klart mellom
11282 regulert og uregulert bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale.  Da all
11283 <span class="quote">«<span class="quote">gjenbruk</span>»</span> av kreativt materiale var kontrollert av bedrifter,
11284 så ga det kanskje mening å kreve advokater for å forhandle om hvor grensen
11285 gikk.  Det gir ikke lenger mening å la advokater forhandle om hvor grensene
11286 går.  Tenk på alle de kreative mulighetene som digitale teknologier
11287 muliggjør.  Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene.  Det er hva
11288 dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative prosessen.  Det
11289 kveler den.
11290 </p><a class="indexterm" name="idp11074320"></a><p>
11291 Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint
11292 Eastwood-CD-en.  Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
11293 avledede rettigheter &#8211; å lage en film av en bok, eller et noteark av
11294 et dikt &#8211; så gir det ikke mening å kreve forhandlinger for det
11295 uforutsigbare.  Her gir en lovfestet rett mer mening.
11296 </p><p>
11297 I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er
11298 beskyttet, og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
11299 Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul
11300 Goldstein.<a href="#ftn.idp11077088" class="footnote" name="idp11077088"><sup class="footnote">[216]</sup></a> Hans syn er at loven bør
11301 skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
11302 </p><p>
11303 Analysen til Goldstein gir absolutt mening hvis kostnadene ved dette
11304 rettssystemet var lave.  Men som vi nå ser i sammenheng med Internett, gir
11305 usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og incentivet til å beskytte den
11306 eksisterende arkitektur for inntekter kombinert med en sterk opphavsrett, en
11307 svekket nyskapningsprosess.
11308 </p><p>
11309
11310 Loven kan motvirke dette problemet enten ved å fjerne beskyttelsen ut over
11311 de delene som er eksplisitt nevnt, eller ved å tillate gjenbruksretter på
11312 visse lovbestemte betingelser.  For hver av disse alternativene ville
11313 effekten være å frigjøre en stor del av kulturen slik at andre kan få den
11314 til å vokse.  Og under et lovbestemt rettighetsregime, så ville slik
11315 gjenbruk gi kunstnerne flere inntekter.
11316 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="liberatemusic"></a>2.4. 4. Frigjør musikken &#8211; igjen</h3></div></div></div><p>
11317 Slaget som startet hele denne krigen var om musikk, så det ville ikke være
11318 rimelig å avslutte denne boken uten å ta opp problemet som er mest
11319 presserende for de fleste &#8211; musikk.  Det er ingen andre policy-tema
11320 som bedre forklarer hva en kan lære i denne boken enn slagene om deling av
11321 musikk.
11322 </p><p>
11323 Appellen til fildeling var det som satte fortgang i  Internetts vekst.  Det
11324 drev behovet for tilgang til Internett kraftigere enn noe annet
11325 enkeltbruksområde.  Det var Internetts <span class="quote">«<span class="quote">killer app</span>»</span> &#8211;
11326 kanskje i to betydninger av ordet.  Det var uten tvil det bruksområdet som
11327 drev etterspørselen etter båndbredde.  Det kan godt ende opp med å være
11328 bruksområdet som driver igjennom krav om reguleringer som til slutt dreper
11329 nyskapning på nettet.
11330 </p><p>
11331 Målet med opphavsrett, både generelt og for musikk spesielt, er å skape
11332 incentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk.  Loven
11333 gjør dette ved å gi en eksklusiv rett til en komponist til å kontrollere
11334 offentlige fremføringer av sitt verk, og til en utøvende artist til å
11335 kontrollere eksemplarer av sine fremføringer.
11336 </p><p>
11337 Fildelingsnettverk kompliserer denne modellen ved å gjøre det mulig å spre
11338 innhold uten at utøveren har fått betalt.  Men dette er naturligvis ikke alt
11339 et fildelingsnettverk gjør.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, så muliggjør de fire
11340 ulike former for deling:
11341 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><p>
11342
11343
11344 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatning for å kjøpe CD-er.
11345 </p></li><li class="listitem"><p>
11346
11347
11348 Det er også noen som bruker delingsnettverk for å prøvelytte, mens de
11349 vurderer hva slags CD-er de vil kjøpe.
11350 </p></li><li class="listitem"><p>
11351
11352
11353
11354
11355 Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
11356 ikke lenger er i salg, men fortsatt er vernet av opphavsrett, eller som
11357 ville ha vært altfor vanskelig å få kjøpt via nettet.
11358 </p></li><li class="listitem"><p>
11359
11360
11361 Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
11362 ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
11363 opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
11364 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp11095248"></a><a class="indexterm" name="idp11096320"></a><p>
11365 Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus.  Den må
11366 unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A.
11367 Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling, bør videre være avhengig av
11368 størrelsen på type-B-deling.  Som med videospillere, hvis nettoeffekten av
11369 deling ikke er spesielt skadelig, så er behovet for regulering betydelig
11370 svekket.
11371 </p><p>
11372 Som jeg sa i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, er det kontroversielt om delingen forårsaker skade.  Men
11373 i dette kapittelet vil jeg anta at skaden er reell.  Jeg antar, med andre
11374 ord, at type-A-deling er betydelig større enn type-B, og er den dominerende
11375 bruken av delingsnettverk.
11376 </p><p>
11377 Uansett, det er et avgjørende faktum om den gjeldende teknologiske
11378 sammenhengen som vi må huske på hvis vi skal forstå hvordan loven bør
11379 reagere.
11380 </p><p>
11381 I dag er fildeling vanedannende.  Om ti år vil det ikke være det.  Det er
11382 avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste måten å få
11383 tilgang til et bredt spekter av innhold.  Det vil ikke være den enkleste
11384 måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold om ti år.  I dag er
11385 tilgang til Internett knotete og tregt &#8211; vi i USA er heldige hvis vi
11386 har en bredbåndstjeneste med 1,5 MB/s, og svært sjelden får vi tjenesten med
11387 den hastigheten både opp og ned.  Selv om trådløs tilgang vokser, må de
11388 fleste av oss få tilgang via kabler.  De fleste får kun tilgang via en
11389 maskin med et tastatur.  Idéen om å alltid være tilkoblet Internett er i
11390 hovedsak bare en idé.
11391 </p><p>
11392
11393 Men det vil bli en realitet, og det betyr at måten vi får tilgang til
11394 Internett på i dag, er en teknologi i endring.  Beslutningstakere bør ikke
11395 lage regler basert på teknologi i endring.  De bør lage regler basert på
11396 hvor teknologien er på vei.  Spørsmålet bør ikke være om hvordan loven skal
11397 regulere delingen slik verden er nå.  Spørsmålet bør være, hva slags lov vil
11398 vi trenge når nettverket blir det nettverket helt klart er på vei mot.  Det
11399 nettverket er et hvor enhver maskin som bruker strøm i essensen er på
11400 nettet.  Uansett hvor du er &#8211; muligens med unntak av i ørkenen og
11401 fjerntliggende fjellpartier &#8211; kan du umiddelbart bli koblet til
11402 Internett. Forestill deg Internett så allstedsnærværende som den beste
11403 mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en
11404 bryter.
11405 </p><a class="indexterm" name="idp11101584"></a><p>
11406 I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som
11407 gir deg direkte tilgang til innhold &#8211; slik som Internett-radio,
11408 innhold som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det.  Her er dermed
11409 det kritiske poenget: Når det er <span class="emphasis"><em>ekstremt</em></span> enkelt å
11410 koble seg til tjenester som gir tilgang til innhold, så vil det være
11411 <span class="emphasis"><em>enklere</em></span> å koble seg til tjenester som gir deg tilgang
11412 til innhold enn det vil være å laste ned og lagre innhold <span class="emphasis"><em>på de
11413 mange enhetene som du vil ha for å vise frem innhold</em></span>.  Det vil
11414 med andre ord være enklere å abonnere enn det vil være å være en
11415 databaseadministrator, hvilket enhver er i en <span class="quote">«<span class="quote">last ned og
11416 del</span>»</span>-verden som Napster-lignende teknologier i essensen er.
11417 Innholdstjenester vil konkurrere med innholdsdeling, selv om tjenestene
11418 krever penger for innholdet de gir tilgang til.  Mobiltelefontjenester i
11419 Japan tilbyr allerede musikk (mot et gebyr) strømmet via mobiltelefoner
11420 (forbedret med plugger for øretelefoner).  Japanerne betaler for dette
11421 innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i form av
11422 MP3er via nettet.<a href="#ftn.idp11110192" class="footnote" name="idp11110192"><sup class="footnote">[217]</sup></a>
11423
11424 </p><p>
11425
11426 Dette poenget om fremtiden er med å foreslå et perspektiv om nåtiden: Det er
11427 ettertrykkelig midlertidig.  <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med fildeling &#8211;
11428 i den grad det er et reelt problem &#8211; er et problem som mer og mer vil
11429 forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på Internett.  Og
11430 dermed er det en stor feil for beslutningstakere i dag å <span class="quote">«<span class="quote">løse</span>»</span>
11431 dette problem basert på en teknologi som vil være borte i morgen.
11432 Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere Internett for å fjerne fildeling
11433 (nettet vil utvikle seg slik at det problemet blir borte).  Spørsmålet bør i
11434 stedet være hvordan en sikrer at kunstnere får betalt, gjennom denne
11435 overgangen fra forretningsmodellene i det tjuende århundre og til
11436 teknologiene i det tjueførste århundre.
11437 </p><p>
11438 Svaret begynner med å erkjenne at det er ulike <span class="quote">«<span class="quote">problemer</span>»</span> å
11439 løse her.  La oss starte med type-D-innhold &#8211; ikke
11440 opphavsrettsbeskyttet innhold, eller opphavsrettsbeskyttet innhold som
11441 kunstneren ønsker å få delt. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med dette innholdet er
11442 å sikre at teknologien som muliggjør denne type deling ikke blir gjort
11443 ulovlig.  Tenk på det slik: telefonbokser kan uten tvil brukes til å levere
11444 krav om løsepenger.  Men det er mange som trenger å bruke telefonbokser som
11445 ikke har noe med løsepenger å gjøre.  Det ville være galt å forby
11446 telefonbokser for å eliminere kidnapping.
11447 </p><p>
11448 Type-C-innhold reiser et annet <span class="quote">«<span class="quote">problem.</span>»</span>  Dette er innhold som
11449 var publisert, en gang i tiden, og ikke lenger er tilgjengelig.  Det kan
11450 være utilgjengelig fordi kunstneren ikke lenger er verdifull nok for
11451 plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verk.  Eller
11452 det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt.  Uansett bør målet til
11453 loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en måte
11454 som gir noe tilbake til kunstneren.
11455 </p><a class="indexterm" name="idp11119232"></a><a class="indexterm" name="idp11120336"></a><p>
11456 Igjen, her er modellen bruktbokhandelen.  Etter at en bok er utsolgt fra
11457 forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og
11458 bruktbokhandler.  Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke
11459 opphavsrettseieren når noen leser eller kjøper en bok som er utsolgt fra
11460 forlaget.  Dette gir absolutt mening, selvfølgelig, siden ethvert annet
11461 system ville være så tungvint at det ville gjøre det umulig for
11462 bruktbokhandler å eksistere.  Men fra forfatterens synsvinkel er denne
11463 <span class="quote">«<span class="quote">delingen</span>»</span> av hans innhold uten at han får kompensasjon ikke
11464 helt ideell.
11465 </p><p>
11466 Modellen for bruktbokhandler antyder at loven ganske enkelt kan anse
11467 utsolgt-fra-forlaget-musikk for fritt vilt.  Hvis utgiveren ikke gjør
11468 utgaver av musikken tilgjengelig for salg, så ville kommersielle og
11469 ikke-kommersielle tilbydere stå fritt, under denne regelen, til å
11470 <span class="quote">«<span class="quote">dele</span>»</span> det innholdet, selv om delingen involverte å lage en
11471 kopi.  Kopien her ville være teknisk detalj for å gjennomføre handelen.  I
11472 en sammenheng der kommersiell publisering er avsluttet, så burde friheten
11473 til å handle med musikk være lik den som gjelder for bøker.
11474 </p><p>
11475
11476
11477
11478 Alternativt kan loven opprette en lovbestemt lisens som ville sørge for at
11479 kunstnere får noe fra handelen med deres verk.  For eksempel, hvis loven
11480 satte en lav lovbestemt sats for kommersiell deling av innhold som ikke ble
11481 tilbudt for salg fra en kommersiell utgiver, og hvis denne raten automatisk
11482 ble overført til en tiltrodd tredjepart til fordel for kunstneren, så kunne
11483 selskaper utvikle seg rundt idéen om handel med dette innholdet mens
11484 kunstneren ville ha fordel av denne handelen.
11485 </p><p>
11486 Dette systemet ville også skape et incentiv for utgivere å la verk forbli
11487 kommersielt tilgjengelig.  Verk som er kommersielt tilgjengelig ville ikke
11488 bli underlagt denne lisensen.  Dermed kan utgiverne beskytte retten til å ta
11489 betalt hvilket som helst beløp for innhold hvis de holdt det kommersielt
11490 tilgjengelig.  Men hvis de ikke holdt det tilgjengelig, og det i stedet var
11491 harddiskene til tilhengere rundt omkring i verden som holdt det i live, da
11492 burde enhver lisensbetaling for slik kopiering være mye mindre enn det en
11493 vanligvis ville skylde en kommersiell utgiver.
11494 </p><p>
11495 De vanskelige tilfellene er innhold av type A og B.  Og igjen, disse
11496 tilfellene er kun vanskelig fordi utstrekningen av problemet vil endre seg
11497 over tid, etter hvert som teknologier for å få tilgang til innhold endrer
11498 seg.  Lovens løsning bør derfor være like fleksibelt som problemet er, og
11499 forstå at vi er midt i en radikal endring i teknologi for levering og
11500 tilgang til innhold.
11501 </p><p>
11502 Så her er en løsning som i første omgang kan virke veldig underlig for begge
11503 sider i denne krigen, men som jeg tror vil gi mer mening når en får tenkt
11504 seg om.
11505 </p><p>
11506 Når retorikken om ukrenkeligheten til eiendom er fjernet, er de
11507 grunnleggende påstanden til innholdsindustrien denne: En ny teknologi
11508 (Internett) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten.
11509 Hvis disse rettighetene skal bli beskyttet, så bør innholdsindustrien
11510 kompenseres for denne skaden.  På samme måte som tobakksteknologien skadet
11511 helsen til millioner av amerikanere, eller asbestteknologien forårsaket
11512 alvorlig sykdom hos tusenvis av gruvearbeidere, så har den digitale
11513 nettverksteknologien skadet interessene til innholdsindustrien.
11514 </p><p>
11515
11516
11517 Jeg elsker Internett, så jeg liker ikke å sammenligne det med tobakk eller
11518 asbest.  Men analogien er rimelig når en ser det fra lovens perspektiv. Og
11519 det foreslår en rimelig respons: I stedet for å forsøke å ødelegge Internett
11520 eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverandører på Internett, så
11521 bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
11522 </p><a class="indexterm" name="idxpromisestokeepfisher"></a><p>
11523 Idéen er basert på et forslag lansert av jussprofessor William Fisher ved
11524 Harvard.<a href="#ftn.idp11133888" class="footnote" name="idp11133888"><sup class="footnote">[218]</sup></a> Fisher foreslår en veldig lur
11525 måte rundt den pågående stillingskrigen på Internett.  Ifølge hans plan
11526 ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt
11527 vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse
11528 merkene, som du vil se er det ikke noe incentiv for å unngå dem).  Når
11529 innholdet er merket, så ville entreprenører utvikle (2) systemer for å
11530 registrere hvor mange enheter av hvert innhold som ble distribuert.  På
11531 grunnlag av disse tallene ville så (3) kunstnerne bli
11532 kompensert. Kompensasjonen kunne bli finansiert med (4) en passende skatt.
11533 </p><p>
11534 Forslaget til Fisher er grundig og omfattende.  Det reiser en million
11535 spørsmål, de fleste av dem godt besvart i hans kommende bok,
11536 <em class="citetitle">Promises to Keep</em>.  Endringene jeg vil gjøre er
11537 relativt enkle: Fisher ser for seg at hans forslag erstatter det
11538 eksisterende opphavsrettssystemet.  Jeg ser for meg at det vil utfylle det
11539 eksisterende systemet.  Målet med forslaget vil være å gjøre det enklere å
11540 gi kompensasjon i den grad skade kan påvises.  Denne kompensasjonen ville
11541 være midlertidig, med målsetning om å gjøre overgangen lettere mellom to
11542 regimer.  Og det ville kreve fornying etter en periode på noen år.  Hvis det
11543 fortsatt gir mening å forenkle gratis utveksling av innhold gjennom et
11544 skattesystem, så kan det videreføres.  Hvis denne form for beskyttelse ikke
11545 lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å
11546 kontrollere tilgang.
11547 </p><a class="indexterm" name="idp11156768"></a><a class="indexterm" name="idp11158080"></a><p>
11548
11549 Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å falle vekk.  Hans
11550 mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
11551 systemet støtter størst mulig omfang av <span class="quote">«<span class="quote">semiotisk
11552 demokrati</span>»</span>. Men målet om semiotisk demokrati kan oppfylles hvis de
11553 andre endringer jeg beskriver kommer på plass &#8211; spesielt begrensninger
11554 på avledet bruk.  Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang
11555 vil ikke belaste semiotisk demokrati veldig hvis det var få begrensninger på
11556 hva en får lov til å gjøre med selve innholdet.
11557 </p><a class="indexterm" name="idp11116064"></a><a class="indexterm" name="idp11162336"></a><a class="indexterm" name="idp11163152"></a><a class="indexterm" name="idp11163968"></a><p>
11558 Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig <span class="quote">«<span class="quote">skaden</span>»</span> på en
11559 industri.  Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen
11560 ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere
11561 ville heller ikke trenge å forstyrre nyskapende forslag som Apples
11562 MusicStore.  Som eksperter forutså da Apple lanserte sin MusicStore, så kan
11563 den slå <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> ved å være enklere enn det som gratis er.
11564 Dette har vist seg å være riktig: Apple har solgt millioner av sanger til
11565 selv den veldig høye prisen 99 cent per sang (til 99 cent er kostnaden
11566 tilsvarende prisen per sang på en CD, selv om plateselskapene ikke må betale
11567 noen av kostnadene knyttet til CD-produksjon).  Apples lansering ble møtt av
11568 Real Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent per sang.  Og uten tvil vil
11569 det bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
11570 </p><a class="indexterm" name="idp11167664"></a><a class="indexterm" name="idp11168480"></a><a class="indexterm" name="idp11169600"></a><a class="indexterm" name="idp11170432"></a><a class="indexterm" name="idp11171536"></a><p>
11571 Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med
11572 <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> musikk fra p2p-systemer.  Slik selgerne av kabel-TV
11573 har visst i tredve år, og de som selger vann på flaske enda lengre, så er
11574 det slett ikke umulig å <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med gratis.</span>»</span>  Faktisk vil
11575 konkurransen om ikke annet inspirere til å tilby nye og bedre produkter.
11576 Det er nøyaktig det et konkurransedyktig marked skulle handle om.  Dermed
11577 har en i Singapore, hvor piratkopiering er utbredt, ofte luksuriøse
11578 kinosaler &#8211; med <span class="quote">«<span class="quote">førsteklasses</span>»</span> seter, og måltider
11579 servert mens du ser på en film &#8211; mens de kjemper og lykkes i å finne
11580 en måte å konkurrere med <span class="quote">«<span class="quote">gratis.</span>»</span>
11581 </p><p>
11582 Dette konkurranseregimet, med en sikringsmekanisme for å sikre at kunstnere
11583 ikke taper, ville bidra mye til nyskapning innen levering av
11584 innhold. Konkurransen ville fortsette å redusere type-A-deling.  Det ville
11585 inspirere en ekstraordinær rekke av nye innovatører &#8211; som ville ha
11586 retten til å bruke innhold, og ikke lenger frykte usikre og barbarisk
11587 strenge straffer fra loven.
11588 </p><p>
11589 Oppsummert, så er dette mitt forslag:
11590 </p><p>
11591
11592
11593
11594 Internett er i endring. Vi bør ikke regulere en teknologi i endring. Vi bør
11595 i stedet regulere for å minimere skaden påført interesser som er berørt av
11596 denne teknologiske endringen, samtidig som vi muliggjør, og oppmuntrer, den
11597 mest effektive teknologien vi kan lage.
11598 </p><p>
11599 Vi kan minimere skaden, og samtidig maksimere fordelen med innovasjon ved å
11600 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11601
11602
11603 garantere retten til å engasjere seg i type-D-deling
11604 </p></li><li class="listitem"><p>
11605
11606
11607 tillate ikke-kommersiell type-C-deling uten erstatningsansvar, og
11608 kommersiell type-C-deling med en lav og lovfestet pris
11609 </p></li><li class="listitem"><p>
11610
11611
11612 mens denne overgangen pågår, skattlegge og kompensere for type-A-deling, i
11613 den grad faktisk skade kan påvises.
11614 </p></li></ol></div><p>
11615 Men hva om <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> ikke forsvinner?  Hva om det
11616 finnes et konkurranseutsatt marked som tilbyr innhold til en lav kostnad,
11617 men et signifikant antall av forbrukere fortsetter å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span>
11618 innhold uten å betale?  Burde loven gjøre noe da?
11619 </p><p>
11620 Ja, det bør den.  Men, nok en gang, hva den bør gjøre avhenger hvordan
11621 realitetene utvikler seg. Disse endringene fjerner kanskje ikke all
11622 type-A-deling. Men det virkelige spørmålet er ikke om de eliminerer deling i
11623 abstrakt betydning.  Det virkelige spørsmålet er hvilken effekt det har på
11624 markedet.  Er det bedre (a) å ha en teknologi som er 95 prosent sikker, og
11625 gir et marked av størrelse <em class="citetitle">x</em>, eller (b) å ha en
11626 teknologi som er 50 prosent sikker, og som gir et marked som er fem ganger
11627 større enn <em class="citetitle">x</em>?  Mindre sikker kan gi mer uautorisert
11628 deling, men det vil sannsynligvis også gi et mye større marked for
11629 autorisert deling. Det viktigste er å sikre kunstneres kompensasjon uten å
11630 ødelegge Internett.  Når det er på plass, kan det hende det er riktig å
11631 finne måter å spore opp de smålige piratene.
11632 </p><p>
11633
11634 Men vi er langt unna å redusere problemet ned til dette delsettet av
11635 type-A-delere.  Og vårt fokus inntil vi er der, bør ikke være å finne måter
11636 å ødelegge Internett.  Vårt fokus inntil vi er der, bør være hvordan vi
11637 sikrer at artister får betalt, mens vi beskytter det stedet for nyskapning
11638 og kreativitet som Internett er.
11639 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="firelawyers"></a>2.5. 5. Spark en masse advokater</h3></div></div></div><p>
11640 Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på
11641 rettsvesenet. Jeg tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å
11642 jobbe med loven, ikke fordi det er mye penger å tjene, men fordi det
11643 innebærer idealer som jeg elsker å leve opp til.
11644 </p><p>
11645 Likevel har mye av denne boken vært kritikk av advokater, eller rollen
11646 advokater har spilt i denne debatten.  Loven taler om idealer, mens det er
11647 min oppfatning at yrkesgruppen vår er blitt for knyttet til klienten.  Og i
11648 en verden der rike klienter har sterke synspunkter, vil uviljen hos vår
11649 yrkesgruppe til å stille spørsmål med, eller protestere mot dette sterke
11650 synet, ødelegge loven.
11651 </p><a class="indexterm" name="idp11192496"></a><a class="indexterm" name="idp11193280"></a><p>
11652 Bevisene for denne utviklingen er overbevisende. Jeg er angrepet som en
11653 <span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor dette yrket, og likevel er
11654 meningene jeg argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest
11655 moderate og betydningsfulle personene i historien til denne delen av
11656 lovverket. Mange trodde for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å
11657 utvide opphavsrettens vernetid var galskap.  Mens for bare tredve år siden
11658 mente den dominerende foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville
11659 Nimmer, at den var åpenbar.<a href="#ftn.idp11195920" class="footnote" name="idp11195920"><sup class="footnote">[219]</sup></a>
11660
11661 </p><p>
11662 Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
11663 imidlertid ikke bare om en profesjonell skjevhet. Det handler enda mer om
11664 vår manglende evne til å faktisk ta inn over oss hva loven koster.
11665 </p><p>
11666 Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter.  Men
11667 som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
11668 egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
11669 lav.<a href="#ftn.idp11199504" class="footnote" name="idp11199504"><sup class="footnote">[220]</sup></a>  De ser et system som har
11670 eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
11671 samfunnsfagundervisning lærte dem at det fungerer.
11672 </p><p>
11673
11674
11675 Men det juridiske systemet fungerer ikke. Eller for å være mer nøyaktig, det
11676 fungerer kun for de med mest ressurser.  Det er ikke fordi systemet er
11677 korrupt. Jeg tror overhodet ikke vårt juridisk system (på føderalt nivå, i
11678 hvert fall) er korrupt. Jeg mener ganske enkelt at på grunn av at kostnadene
11679 med vårt juridiske systemet er så hårreisende høyt, vil en praktisk talt
11680 aldri oppnå rettferdighet.
11681 </p><p>
11682 Disse kostnadene forstyrrer fri kultur på mange vis.  En advokats tid
11683 faktureres hos de største firmaene for mer enn 400 dollar pr. time. Hvor mye
11684 tid bør en slik advokat bruke på å lese sakene nøye, eller undersøke obskure
11685 rettskilder.  Svaret er i økende grad: svært lite. Jussen er avhengig av
11686 nøye formulering og utvikling av doktrine, men nøye formulering og utvikling
11687 av doktrine er avhengig av nøyaktig arbeid.  Men nøyaktig arbeid koster for
11688 mye, bortsett fra i de mest høyprofilerte og kostbare sakene.
11689 </p><p>
11690 Kostbarheten, klumsetheten og tilfeldigheten til dette systemet håner vår
11691 tradisjon. Og advokater, såvel som akademikere, bør se det som sin plikt å
11692 endre hvordan loven praktiseres &#8211; eller bedre, endre loven slik at den
11693 fungerer. Det er galt at systemet fungerer godt bare for den øverste
11694 1-prosenten av klientene.  Det kan gjøres radikalt mer effektivt, og billig,
11695 og dermed radikalt mer rettferdig.
11696 </p><p>
11697 Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
11698 unna områder der vi vet den bare vil skade.  Og det er nettopp det loven
11699 altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
11700 </p><a class="indexterm" name="idp11209792"></a><p>
11701 Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
11702 teknologi &#8211; filmen, musikken, websiden, bloggen. Eller tenk på de
11703 fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital teknologi
11704 &#8211; en wiki, oppsetting av låve, kampanje til å endre noe. Tenk på alle
11705 de kreative tingene, og tenk deretter på kald sirup helt inn i
11706 maskinene. Dette er hva ethvert regime som krever tillatelser fører
11707 til. Dette er virkeligheten slik den var i Brezhnevs Russland.
11708 </p><p>
11709
11710 Loven bør regulere i visse områder av kulturen &#8211; men det bør regulere
11711 kultur bare der reguleringen bidrar positivt. Likevel tester advokater
11712 sjeldent sin kraft, eller kraften som de fremmer, mot dette enkle pragmatisk
11713 spørsmålet: <span class="quote">«<span class="quote">vil det bidra positivt?</span>»</span>  Når de blir utfordret om
11714 den utvidede rekkevidden til loven, er advokat-svaret, <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor
11715 ikke?</span>»</span>
11716 </p><p>
11717 Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span> Vis meg hvorfor din regulering av
11718 kultur er nødvendig, og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt.  Før
11719 du kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
11720 </p></div></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp10875440" class="footnote"><p><a href="#idp10875440" class="para"><sup class="para">[208] </sup></a>
11721
11722
11723
11724 Se for eksempel Marc Rotenberg, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Information Practices and the
11725 Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get),</span>»</span>
11726 <em class="citetitle">Stanford Technology Law Review</em> 1 (2001):
11727 par. 6&#8211;18, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a> (beskriver eksempler
11728 der teknologi definerer regler rundt privatliv).  Se også Jeffrey Rosen,
11729 <em class="citetitle">The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
11730 Age</em> (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger
11731 mellom teknologi og personvern).</p></div><div id="ftn.idp10975392" class="footnote"><p><a href="#idp10975392" class="para"><sup class="para">[209] </sup></a>
11732
11733
11734 <em class="citetitle">Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
11735 Culture Wars</em> (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av
11736 Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
11737 </p></div><div id="ftn.idp11000400" class="footnote"><p><a href="#idp11000400" class="para"><sup class="para">[210] </sup></a>
11738
11739
11740 Forslaget jeg fremmer her ville kun gjelde for amerikanske verk.  Jeg tror
11741 naturligvis at det ville være en fordel om samme idé ble adoptert også av
11742 andre land.</p></div><div id="ftn.idp11015232" class="footnote"><p><a href="#idp11015232" class="para"><sup class="para">[211] </sup></a>
11743
11744
11745 En kompliserende faktor er avledede verk, og den har jeg ikke løst her.
11746 Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verk et mer komplisert system enn
11747 det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale incentivene dette gir.
11748 </p></div><div id="ftn.idp11032048" class="footnote"><p><a href="#idp11032048" class="para"><sup class="para">[212] </sup></a>
11749
11750
11751
11752 <span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
11753 (25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #74</a>.
11754 </p></div><div id="ftn.idp11046160" class="footnote"><p><a href="#idp11046160" class="para"><sup class="para">[213] </sup></a>
11755
11756
11757 Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
11758 and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
11759 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #75</a>.
11760 </p></div><div id="ftn.idp11064256" class="footnote"><p><a href="#idp11064256" class="para"><sup class="para">[214] </sup></a>
11761
11762
11763 Benjamin Kaplan, <em class="citetitle">An Unhurried View of Copyright</em> (New
11764 York: Columbia University Press, 1967), 32.
11765 </p></div><div id="ftn.idp11067120" class="footnote"><p><a href="#idp11067120" class="para"><sup class="para">[215] </sup></a>
11766
11767 Ibid., 56.
11768 </p></div><div id="ftn.idp11077088" class="footnote"><p><a href="#idp11077088" class="para"><sup class="para">[216] </sup></a>
11769
11770 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Copyright's Highway: From Gutenberg to the
11771 Celestial Jukebox</em> (Stanford: Stanford University Press, 2003),
11772 187&#8211;216.  <a class="indexterm" name="idp11015488"></a>
11773 </p></div><div id="ftn.idp11110192" class="footnote"><p><a href="#idp11110192" class="para"><sup class="para">[217] </sup></a>
11774
11775
11776 For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch,</span>»</span> The J@pan
11777 Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #76</a>.
11778 </p></div><div id="ftn.idp11133888" class="footnote"><p><a href="#idp11133888" class="para"><sup class="para">[218] </sup></a>
11779
11780 <a class="indexterm" name="idxartistspayments3"></a> William Fisher, <em class="citetitle">Digital
11781 Music: Problems and Possibilities</em> (sist revidert: 10. oktober
11782 2000), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11783 #77</a>; William Fisher, <em class="citetitle">Promises to Keep: Technology, Law,
11784 and the Future of Entertainment</em> (kommer) (Stanford: Stanford
11785 University Press, 2004), kap. 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #78</a>. Professor Netanel har
11786 foreslått en relatert idé som ville gjøre at opphavsretten ikke gjelder
11787 ikke-kommersiell deling fra og ville etablere kompensasjon til kunstnere for
11788 å balansere eventuelle tap. Se Neil Weinstock Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Impose a
11789 Noncommercial Use Levy to Allow Free P2P File Sharing,</span>»</span> tilgjengelig
11790 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #79</a>. For andre
11791 forslag, se Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Who's Holding Back Broadband?</span>»</span>
11792 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 8. januar 2002, A17; Philip
11793 S. Corwin på vegne av Sharman Networks, Et brev til Senator Joseph R. Biden,
11794 Jr., leder i the Senate Foreign Relations Committee, 26. februar. 2002,
11795 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11796 #80</a>; Serguei Osokine, <em class="citetitle">A Quick Case for Intellectual
11797 Property Use Fee (IPUF)</em>, 3. mars 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #81</a>; Jefferson Graham,
11798 <span class="quote">«<span class="quote">Kazaa, Verizon Propose to Pay Artists Directly,</span>»</span>
11799 <em class="citetitle">USA Today</em>, 13. mai 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #82</a>; Steven M. Cherry,
11800 <span class="quote">«<span class="quote">Getting Copyright Right,</span>»</span> IEEE Spectrum Online, 1. juli 2002,
11801 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11802 #83</a>; Declan McCullagh, <span class="quote">«<span class="quote">Verizon's Copyright Campaign,</span>»</span>
11803 CNET News.com, 27. august 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #84</a>.  Forslaget fra Fisher
11804 er ganske likt forslaget til Richard Stallman når det gjelder DAT.  I
11805 motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
11806 kunstnere proporsjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
11807 enn mindre populære.  Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
11808 forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp11149536"></a> <a class="indexterm" name="idp11150352"></a>
11809 <a class="indexterm" name="idp11151168"></a>
11810 <a class="indexterm" name="idp11152000"></a>
11811 </p></div><div id="ftn.idp11195920" class="footnote"><p><a href="#idp11195920" class="para"><sup class="para">[219] </sup></a>
11812
11813
11814 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright's First Amendment</span>»</span> (Melville
11815 B. Nimmer Memorial Lecture), <em class="citetitle">UCLA law Review</em> 48
11816 (2001): 1057, 1069&#8211;70.
11817 </p></div><div id="ftn.idp11199504" class="footnote"><p><a href="#idp11199504" class="para"><sup class="para">[220] </sup></a>
11818
11819 Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
11820 ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
11821 å stille spørsmål med sin egen uttalte posisjon &#8211; to ganger.  I
11822 starten forutsa han at nedlasting ville påføre industrien vesentlig skade.
11823 Han endret så sitt syn i lys av dataene, og han har siden endret sitt syn på
11824 nytt.  Sammenlign Stan J. Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network
11825 Economy: The True Forces That Drive the Digital Marketplace</em> (New
11826 York: Amacom, 2002), (gikk igjennom hans originale syn men uttrykte skepsis)
11827 med Stan J.  Liebowitz, <span class="quote">«<span class="quote">Will MP3s Annihilate the Record
11828 Industry?</span>»</span> artikkelutkast, juni 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #86</a>.  Den nøye analysen til
11829 Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
11830 fildelingsteknologi.  Etter mitt syn underestimerer han for øvrig kostnaden
11831 til det juridiske system.  Se, for eksempel,
11832 <em class="citetitle">Rethinking</em>, 174&#8211;76.  <a class="indexterm" name="idp11200320"></a>
11833 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-notes"></a>Notater</h1></div></div></div><p>
11834 I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven.  Og som alle
11835 som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
11836 ustabile.  Jeg har forsøkt å motvirke denne ustabiliteten ved å omdirigere
11837 lesere til den originale kilden gjennom en nettside som hører til denne
11838 boken.  For hver lenke under, så kan du gå til <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes" target="_top">http://free-culture.cc/notes</a> og finne den originale kilden ved å
11839 klikke på nummeret etter #-tegnet.  Hvis den originale lenken fortsatt er i
11840 live, så vil du bli omdirigert til den lenken.  Hvis den originale lenken
11841 har forsvunnet, så vil du bli omdirigert til en passende referanse til
11842 materialet.
11843 </p><div class="index"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp11219808"></a>Register</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balanse for innhold fra USA i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verk avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisenssystemet for gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverklov</dt><dd><dl><dt>engelsk, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskapning balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie om amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidsutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Ankedomstol</dt><dd><dl><dt>Niende krets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>antiretrovirale legemiddel, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internett-arkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>AT&amp;T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verk</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes &amp; Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverklov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruksmåter for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Panel for opphavsrettsroyaltyvoldgift), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>CD-er</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlandsk piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>CD-ROM-er, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot Beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>e-post, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp8097568">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk Forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverklov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>filmtrailer-reklamene til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>førstesalgsdoktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verk basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restaureringsinnsatser på tidligere fasetter av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handelsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til domstolsavgjørelser fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internett</dt><dd><dl><dt>anvendelighet for opphavsrett endret av teknologien til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>likemanns-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internett-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISP-er (Internett-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp8097568">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Jusstudier, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt></dl></dd><dt>Kazaa, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>i Grunnlovens Fremskrittsbestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonell makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverklover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingsindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien om, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>rettspraksisbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>krigsveteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>legemidler</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrering av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsbegrensninger, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrering i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>antall registreringer på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>erstatning for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>venturekapital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Niende ankekrets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>konstitusjonelt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer (p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internett-radio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettsbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettsbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra Det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spilt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internett-radioavgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverkssøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rettspraksis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettsvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bevisst krenkelse-kjennelser i, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjonsteknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytisk import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opphavsrettens hensikt endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverklov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetsdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>WorldCom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt></dl></div></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Takk til</h1></div></div></div><p>
11844 Denne boken er produktet av en lang, og så langt, mislykket kamp som begynte
11845 da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
11846 frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, Fri
11847 kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
11848 </p><a class="indexterm" name="idp11223072"></a><p>
11849 Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
11850 Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
11851 Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
11852 fantastiske studenter ved Stanford Law School og Stanford University. Det
11853 inkluderer Andrew B. Coan, John Eden, James P. Fellers, Christopher
11854 Guzelian, Erica Goldberg, Robert Hallman, Andrew Harris, Matthew Kahn,
11855 Brian-Link, Ohad Mayblum, Alina Ng og Erica Platt. Jeg er særlig takknemlig
11856 overfor Catherine Crump og Harry Surden, som hjalp til med å styre
11857 forskningen deres og til Laura Lynch, som briljant håndterte hæren de
11858 samlet, samt bidro med sitt eget kritiske blikk på mye av dette.
11859 </p><p>
11860
11861 Yuko Noguchi hjalp meg å forstå lovene i Japan, så vel som Japans
11862 kultur. Jeg er henne takknemlig, og til de mange andre i Japan som hjalp meg
11863 med forundersøkelsene til denne boken: Joi Ito, Takayuki Matsutani, Naoto
11864 Misaki, Michihiro Sasaki, Hiromichi Tanaka, Hiroo Yamagata og Yoshihiro
11865 Yonezawa.  Jeg er også takknemlig overfor professor Nobuhiro Nakayama og
11866 Tokyo University Business Law Center, som ga meg muligheten til å bruke tid
11867 i Japan, og Tadashi Shiraishi og Kiyokazu Yamagami for deres generøse hjelp
11868 mens jeg var der.
11869 </p><p>
11870 Dette er de tradisjonelle former for hjelp som akademikere regelmessig
11871 trekker på. Men i tillegg til dem, har Internett gjort det mulig å motta råd
11872 og korrigering fra mange som jeg har aldri møtt.  Blant de som har svart med
11873 svært nyttige råd etter forespørsler om boken på bloggen min er Dr. Muhammed
11874 Al-Ubaydli, David Gerstein og Peter Dimauro, i tillegg en lang liste med dem
11875 som hadde spesifikke idéer om måter å utvikle mine argumenter på.  De
11876 inkluderte Richard Bondi, Steven Cherry, David Coe, Nik Cubrilovic, Bob
11877 Devine, Charles Eicher, Thomas Guida, Elihu M. Gerson, Jeremy Hunsinger,
11878 Vaughn Iverson, John Karabaic, Jeff Keltner, James Lindenschmidt,
11879 K. L. Mann, Mark Manning, Nora McCauley, Jeffrey McHugh, Evan McMullen, Fred
11880 Norton, John Pormann, Pedro A. D.  Rezende, Shabbir Safdar, Saul Schleimer,
11881 Clay Shirky, Adam Shostack, Kragen Sitaker, Chris Smith, Bruce Steinberg,
11882 Andrzej Jan Taramina, Sean Walsh, Matt Wasserman, Miljenko Williams,
11883 <span class="quote">«<span class="quote">Wink,</span>»</span> Roger Wood, <span class="quote">«<span class="quote">Ximmbo da Jazz,</span>»</span> og Richard
11884 Yanco. (jeg beklager hvis jeg gikk glipp av noen, med datamaskiner kommer
11885 feil, og en krasj i e-postsystemet mitt gjorde at jeg mistet en haug med
11886 flotte svar.)
11887 </p><p>
11888 Richard Stallman og Michael Carroll har begge lest utkast til hele boken, og
11889 hver av dem har bidratt med svært nyttige korreksjoner og råd. Michael hjalp
11890 meg å se mer tydelig betydningen av regulering for avledede verk.  Og
11891 Richard korrigerte en pinlig stor mengde feil.  Selv om mitt arbeid er
11892 delvis inspirert av Stallmans, er han ikke enig med meg på vesentlige steder
11893 i denne boken.
11894 </p><p>
11895 Til slutt, og for evig, er jeg Bettina takknemlig, som alltid har insistert
11896 på at det ville være endeløs lykke borte fra disse kampene, og som alltid
11897 har hatt rett.  Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
11898 evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
11899 </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-about-this-edition"></a>Om denne utgaven</h1></div></div></div><p>
11900 Denne utgaven av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er resultatet av tre års
11901 frivillig arbeide.  Idéen kom ut av en diskusjon jeg hadde med en venn for
11902 omtrent ti år siden om opphavsrettsdebatten i Norge, og hvor sjelden
11903 utfordringene med lang opphavsrett kom opp i offentlig debatt. For litt mer
11904 enn tre år siden tok jeg endelig en ny titt på idéen og bestemte meg for å
11905 gi ut en bokmålsversjon av <em class="citetitle">Fri kultur</em>, oversatt og
11906 formatert av frivillige.  Den nye engelske utgaven er et biprodukt av
11907 oversetterprosessen.
11908   </p><p>
11909 Takket være Debian Edu- / Skolelinux-prosjektet hadde jeg allerede erfaring
11910 med å oversette Docbook-dokumenter, og det virket som et godt format også
11911 for denne boken.   Jeg fant en Docbook-formatert versjon av boken laget av
11912 Hans Schou.  Testing i starten ga meg mange feilmeldinger om
11913 Docbook-formatet i denne versjonen, men etter litt innsats var jeg i stand
11914 til å omforme den til PDF og EPUB.  Det var starten på
11915 oversetterprosjektet.  Docbook-filen ble bedre over tid, og byggeregler ble
11916 lagt til for å lage engelsk- og bokmålsversjon.  Til slutt ba jeg om
11917 frivillige til å hjelpe meg med oversettelsen.
11918   </p><p>
11919 Flere folk ble med, og Anders Hagen Jarmund, Kirill Miazine og Odd Kleiva
11920 bidro med den første oversettelsen. Ralph Amissah og hans SiSu-utgave bidro
11921 med registeroppføringer.  Morten Sickel og Alexander Alemayhu hjalp til med
11922 figurene, ved å tegne av noen av bitmap-ene som vektorbilder.  Wivi
11923 Reinholdtsen, Ingrid Yrvin Johannes Larsen og Gisle Hannemyr bidro med svært
11924 verdiful korrekturlesing.  Håkon Wium Lie hjalp meg med å spore ned gode
11925 erstatningsskrifttyper uten brukbegrensninger for dem som var i den
11926 originale PDF-en.  PDF-typesettingen ble gjort med dblatex, som vi valgte i
11927 stedet for alternativene takket være uvurderlig og kjapp hjelp fra Benoît
11928 Guillon og Andreas Hoenen.  Thomas Gramstad donerte ISBN-nummer som trengs
11929 for å få distribuert boken i bokhandler.  Støtten fra Lawrence Lessig gjorde
11930 at jeg kom i mål med prosjektet &#8211; jeg er svært takknemlig for at han
11931 fortsatt hadde de originale skjermbildene etter 11 år.
11932   </p><p>
11933 På slutten av bokprosjektet, når oversettelsen var ferdig og det var på tide
11934 å publisere boken, spurte jeg NUUG Foundation om de var villig til å sponse
11935 bøker til Stortingsrepresentantene og andre beslutningstakere i Norge.  Jeg
11936 ble veldig glad da de sa ja.
11937   </p><p>
11938 Jeg er svært takknemlig for at Mari og min familie har vært tålmodig med meg
11939 gjennom dette prosjektet.
11940   </p><p>
11941 &#8212; Petter Reinholdtsen, Oslo 2015-09-07
11942   </p></div><div class="index"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idp11242128"></a>Register</h1></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balanse for innhold fra USA i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verk avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisenssystemet for gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverklov</dt><dd><dl><dt>engelsk, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskapning balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie om amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidsutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Ankedomstol</dt><dd><dl><dt>Niende krets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>antiretrovirale legemiddel, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internett-arkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>AT&amp;T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verk</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes &amp; Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverklov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruksmåter for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Panel for opphavsrettsroyaltyvoldgift), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>CD-er</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlandsk piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>CD-ROM-er, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot Beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>e-post, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp8097568">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk Forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverklov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>filmtrailer-reklamene til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>førstesalgsdoktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verk basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restaureringsinnsatser på tidligere fasetter av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handelsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til domstolsavgjørelser fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internett</dt><dd><dl><dt>anvendelighet for opphavsrett endret av teknologien til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>likemanns-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internett-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISP-er (Internett-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp8097568">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Jusstudier, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt></dl></dd><dt>Kazaa, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>i Grunnlovens Fremskrittsbestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonell makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverklover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingsindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien om, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>rettspraksisbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>krigsveteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>legemidler</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrering av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsbegrensninger, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrering i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>antall registreringer på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>erstatning for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>venturekapital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Niende ankekrets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>konstitusjonelt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer (p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internett-radio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettsbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettsbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra Det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spilt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internett-radioavgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverkssøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rettspraksis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettsvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bevisst krenkelse-kjennelser i, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjonsteknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytisk import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opphavsrettens hensikt endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverklov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetsdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken &#8211; igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>WorldCom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp7047536">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt></dl></div></div></div><div class="colophon"><h1 class="title"><a name="idp11242384"></a></h1><p>
11943 Fri kultur: Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til
11944 å begrense kulturen og kontrollere kreativiteten / Lawrence Lessig.
11945 </p><p>
11946 Opphavsrettbeskyttet © 2004 Lawrence Lessig.  Noen rettigheter
11947 forbeholdt.
11948 </p><p>
11949 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/" target="_top">http://free-culture.cc/</a>
11950 </p><p>
11951 Publisert på engelsk og bokmål 2015 av Petter Reinholdtsen med hjelp fra
11952 mange frivillige.  Typesatt ved hjelp av dblatex med skriftsnittet Crimson
11953 Text.
11954 </p><p>
11955 Første gang publisert 2004 av The Penguin Press.
11956 </p><p>
11957 Utdrag fra lederartikkel <span class="quote">«<span class="quote">The Coming of Copyright Perpetuity,</span>»</span>
11958 <em class="citetitle">The New York Times</em>, 16. januar
11959 2003. Opphavsrettsbeskyttet © 2003 The New York Times Co.  Gjengitt med
11960 tillatelse.
11961 </p><p>
11962 Vitsetegningen i figur <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. &#8211; For hvilken enhet har rettsvesenet bedømt at produsenter og forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?">10.18</a> er laget av Paul
11963 Conrad. Opphavsretten tilhører Tribune Media Services, Inc.  Alle
11964 rettigheter forbeholdt.  Gjengitt med tillatelse.
11965 </p><p>
11966 Diagrammet i figur <a class="xref" href="#fig-1761-pattern-modern-media-ownership" title="Figur 10.19.">10.19</a> kommer fra kontoret til
11967 FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.
11968 </p><p>
11969 Omslag ble laget av Petter Reinholdtsen ved hjelp av inkscape.
11970 </p><p>
11971 Sitatene på omslaget kom fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/jacket/" target="_top">http://free-culture.cc/jacket/</a>.
11972 </p><p>
11973 Portrettet på omslaget ble laget i 2013 av ActuaLitté og lisensiert med en
11974 Creative Commons Attribution-ShareAlike 2.0-lisens.  Det ble lastet ned fra
11975 <a class="ulink" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File%3ALawrence_Lessig_(11014343366)_(cropped).jpg" target="_top">https://commons.wikimedia.org/wiki/File%3ALawrence_Lessig_(11014343366)_(cropped).jpg</a>.
11976 </p><p>
11977 Klassifiseringer:
11978 </p><p>
11979 (Dewey)  306.4, 306.40973, 306.46, 341.7582, 343.7309/9
11980 </p><p>
11981 (UDK) 347.78
11982 </p><p>
11983 (USAs kongressbibliotek) KF2979.L47 2004
11984 </p><p>
11985 (ACM CRCS) K.4.1
11986 </p><p>
11987 Thomas Gramstad Forlag har donert ISBN-numrene.
11988 </p><p>
11989 Trykking ble sponset av NUUG Foundation, <a class="ulink" href="http://www.nuugfoundation.no/" target="_top">http://www.nuugfoundation.no/</a>.
11990 </p><p>
11991 Inkluderer register.
11992 </p><p>
11993 Docbook-kildekoden er tilgjengelig fra <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig</a>.
11994 Rapporter ethvert problem med boken dit.
11995 </p><p>
11996   </p><div class="informalfigure"><a name="cc-logo"></a><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="11%"><tr><td align="center"><img src="images/cc.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div><p>
11997 </p><p>
11998 Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens.  Denne lisensen
11999 tillater ikke-kommersiell utnyttelse av verket, hvis opphavsinnehaveren er
12000 navngitt.  For mer informasjon om lisensen, besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>.
12001 </p><p>
12002 Denne boken er et korrekturlesingsutkast.  Besøk github-URLen nevnt over for
12003 å få tak i siste utgave.
12004 </p><p>
12005 </p><div class="informaltable"><a name="isbn"></a><table border="1"><colgroup><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Format / MIME-type</th><th align="left">ISBN</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">US Trade-utgave fra lulu.com</td><td align="left">978-82-8067-014-4</td></tr><tr><td align="left">application/pdf</td><td align="left">978-82-8067-015-1</td></tr><tr><td align="left">application/epub+zip</td><td align="left">978-82-8067-016-8</td></tr><tr><td align="left">application/x-mobipocket-ebook</td><td align="left">978-82-8067-017-5</td></tr></tbody></table></div><p>
12006 </p></div></div></body></html>