archive/freeculture.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.76.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrense Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskap og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book" title="Fri kultur"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og jussen til å begrense
   2 kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice" title="Rettslig merknad"><a name="idp1154512"></a><p>
   3      <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="37.5" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
   4    </p><p>
   5 Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er lisensiert under en
   6 Creative Commons-lisens.  Denne lisensen tillater ikke-kommersiell
   7 utnyttelse av verket dersom opphavsmannen er navngitt.  For mer informasjon
   8 om lisensen, klikk på ikonet over eller besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>
   9    </p></div></div><div><p class="pubdate">2004-03-25</p></div><div><div class="abstract" title="Om forfatteren"><p class="title"><b>Om forfatteren</b></p><p>
  10 Lawrense Lessig (<a class="ulink" href="http://www.lessig.org" target="_top">http://www.lessig.org</a>) er professor i
  11 rettsvitenskap og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved
  12 Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and
  13 Society og styreleder i Creative Commons (<a class="ulink" href="http://creativecommons.org" target="_top">http://creativecommons.org</a>).
  14 Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code:
  15 And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i
  16 Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public
  17 Knowledge.  Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the
  18 Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks
  19 <span class="quote">«<span class="quote">e.biz 25</span>»</span>, og omtalt som en av Scientific Americans <span class="quote">«<span class="quote">50
  20 visjonærer</span>»</span>.  Etter utdanning ved University of Pennsylvania,
  21 Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard
  22 Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals.
  23   </p></div></div></div><hr></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="salespoints"></a></h2></div></div></div><p>
  24 Du kan kjøpe et eksemplar av denne boken ved å klikke på en av lenkene
  25 nedenfor:
  26 </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" type="number" compact><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.amazon.com/" target="_top">Amazon</a></p></li><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.barnesandnoble.com/" target="_top">B&amp;N</a></p></li><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.penguin.com/" target="_top">Penguin</a></p></li></ul></div></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="alsobylessig"></a></h2></div></div></div><p>
  27 Andre bøker av Lawrence Lessig
  28 </p><p>
  29 The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World
  30 </p><p>
  31 Code: And Other Laws of Cyberspace
  32 </p></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp245152"></a></h2></div></div></div><p>
  33 Til Eric Eldred &#8212; hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
  34 hvem saken fortsetter.
  35 </p></div><div class="toc"><dl><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp11117280">Indeks</a></span></dt></dl></div><div class="preface" title="Forord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
  36 <span class="bold"><strong>I slutten av</strong></span> sin gjennomgang av min første
  37 bok <em class="citetitle">Code: And Other Laws of Cyberspace</em>, skrev David
  38 Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og
  39 datarelaterte tekster, dette:
  40 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
  41 I motsetning til rettslige lover, har ikke Internett-programvare evnen til å
  42 straffe.  Den påvirker ikke folk som ikke er online (og bare en svært liten
  43 minoritet av verdens befolkning er online).  Og hvis du ikke liker systemet
  44 med Internett, kan du alltid skru av modemet.<sup>[<a name="preface01" href="#ftn.preface01" class="footnote">1</a>]</sup>
  45 </p></blockquote></div><p>
  46 Pogue var skeptisk til bokens hovedpoeng &#8212; at programvare, eller
  47 <span class="quote">«<span class="quote">kode</span>»</span>, fungerte som en slags lov &#8212; og foreslo i sin
  48 anmeldelse den lykkelige tanken at hvis tilværelsen i cyberspace ble slett,
  49 kan vi alltid, liksom på magisk vis, slå over en bryter og være hjemme
  50 igjen. Skru av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle problemer som
  51 finnes <span class="emphasis"><em>den</em></span> virkeligheten ville ikke
  52 <span class="quote">«<span class="quote">påvirke</span>»</span> oss mer.
  53 </p><p>
  54
  55 Pogue kan ha hatt rett i 1999 &#8212; jeg er skeptisk, men det kan
  56 hende. Men selv om han hadde rett da, er ikke argumentet gyldig
  57 lenger. <em class="citetitle">Fri kultur</em> er om problemene Internett
  58 forårsaker selv etter at modemet er slått av.  Den er et argument om hvordan
  59 slagene som nå ukjempes om livet online fundamentalt påvirker <span class="quote">«<span class="quote">folk
  60 som ikke er pålogget.</span>»</span>  Det finnes ingen bryter som kan isolere oss
  61 fra Internettets påvirkning.
  62 </p><a class="indexterm" name="idp74544"></a><p>
  63 Men i motsetning til boken <em class="citetitle">Code</em>, er tema her ikke så
  64 mye Internett i seg selv. Istedet er boken om konsekvensen av Internett for
  65 en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt
  66 dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
  67 </p><p>
  68 Den tradisjonen er måten vår kultur blir laget på.  Som jeg vil forklare i
  69 sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri
  70 kultur</span>»</span>&#8212;ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>
  71 (for å låne et uttrykk fra stifteren av fri
  72 programvarebevegelsen<sup>[<a name="idp91216" href="#ftn.idp91216" class="footnote">2</a>]</sup>), men
  73 <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">talefrihet</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fritt
  74 marked</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">frihandel</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse</span>»</span>,
  75 <span class="quote">«<span class="quote">fri vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg</span>»</span>.  En fri kultur støtter
  76 og beskytter skapere og oppfinnere.  Dette gjør den direkte ved å tildele
  77 immaterielle rettigheter.  Men det gjør den indirekte ved å begrense
  78 rekkevidden for disse rettighetene, for å garantere at neste generasjon
  79 skapere og oppfinnere forblir <span class="emphasis"><em>så fri som mulig</em></span> fra
  80 kontroll fra fortiden.  En fri kultur er ikke en kultur uten eierskap, like
  81 lite som et fritt marked er et marked der alt er gratis.  Det motsatte av
  82 fri kultur er <span class="quote">«<span class="quote">tillatelseskultur</span>»</span>&#8212;en kultur der skapere
  83 kun kan skape med tillatelse fra de mektige, eller fra skaperne fra
  84 fortiden.
  85 </p><p>
  86 Hvis vi forsto denne endringen, så tror jeg vi ville stå imot den.  Ikke
  87 <span class="quote">«<span class="quote">vi</span>»</span> på venstresiden eller <span class="quote">«<span class="quote">dere</span>»</span> på høyresiden,
  88 men vi som ikke har investert i den spesifikke kulturindustrien som har
  89 definert det tjuende århundre. Enten du er på venstre eller høyresiden, hvis
  90 du i denne forstand ikke har interesser, vil historien jeg forteller her gi
  91 deg problemer. For endringene jeg beskriver påvirker verdier som begge sider
  92 av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
  93 </p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp6823472"></a><a class="indexterm" name="idp6824224"></a><a class="indexterm" name="idp6824976"></a><p>
  94 Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da FCC
  95 vurderte endringer i reglene for medieeierskap som ville slakke på
  96 begrensningene rundt mediekonsentrasjon, sendte en ekstraordinær koalisjon
  97 mer enn 700 000 brev til FCC for å motsette seg endringen.  Mens William
  98 Safire beskrev å marsjere <span class="quote">«<span class="quote">ubehagelig sammen med CodePink Women for
  99 Peace and the National Rifle Association, mellom liberale Olympia Snowe og
 100 konservative Ted Stevens</span>»</span>, formulerte han  kanskje det enkleste
 101 uttrykket for hva som var på spill: konsentrasjonen av makt.  Så spurte han:
 102 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 103 Høres dette ikke-konservativt ut?  Ikke for meg.  Denne konsentrasjonen av
 104 makt&#8212;politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt&#8212;bør være
 105 bannlyst av konservative.  Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
 106 derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen
 107 og det største uttrykk for demokrati.<sup>[<a name="idm89264" href="#ftn.idm89264" class="footnote">3</a>]</sup>
 108 </p></blockquote></div><p>
 109 Denne idéen er et element i argumentet til <em class="citetitle">Fri
 110 kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
 111 makt som følger av konsentrasjonen i eierskap, men mer viktig, og fordi det
 112 er mindre synlig, på konsentrasjonen av makt som er resultat av en radikal
 113 endring i det effektive virkeområdet til loven.  Loven er i endring, og
 114 endringen forandrer på hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen bør
 115 bekymre deg&#8212;Uansett om du bryr deg om Internett eller ikke, og uansett
 116 om du er til venstre for Safires eller til høyre.
 117 </p><a class="indexterm" name="idm85344"></a><p>
 118 <span class="strong"><strong>Inspirasjonen</strong></span> til tittelen og mye av
 119 argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
 120 Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
 121 spesielt essyene i <em class="citetitle">Free Software, Free Society</em>,
 122 innser jeg at alle de teoretiske innsiktene jeg utvikler her er innsikter
 123 som Stallman beskrev for tiår siden.  Man kan dermed godt argumentere for at
 124 dette verket <span class="quote">«<span class="quote">kun</span>»</span> er et avledet verk.
 125 </p><p>
 126
 127 Jeg godtar kritikken, hvis det faktisk er kritikk.  Arbeidet til en advokat
 128 er alltid avledede verker, og jeg mener ikke å gjøre noe mer i denne boken
 129 enn å minne en kultur om en tradisjon som alltid har vært deres egen. Som
 130 Stallman forsvarer jeg denne tradisjonen på grunnlag av verdier. Som
 131 Stallman tror jeg dette er verdiene til frihet.  Og som Stallman, tror jeg
 132 dette er verdier fra vår fortid som må forsvares i vår fremtid.  En fri
 133 kultur har vært vår fortid, men vil bare være vår fremtid hvis vi endrer
 134 retningen vi følger akkurat nå.  På samme måte som Stallmans argumenter for
 135 fri programvare, treffer argumenter for en fri kultur på forvirring som er
 136 vanskelig å unngå, og enda vanskeligere å forstå.  En fri kultur er ikke en
 137 kultur uten eierskap. Det er ikke en kultur der kunstnere ikke får
 138 betalt. En kultur uten eierskap eller en der skaperne ikke kan få betalt, er
 139 anarki, ikke frihet.  Anarki er ikke hva jeg fremmer her.
 140 </p><p>
 141 I stedet er den frie kulturen som jeg forsvarer i denne boken en balanse
 142 mellom anarki og kontroll.  En fri kultur, i likhet med et fritt marked, er
 143 fylt med eierskap.  Den er fylt med regler for eierskap og kontrakter som
 144 blir håndhevet av staten.  Men på samme måte som det frie markedet blir
 145 pervertert hvis dets eierskap blir føydalt, så kan en fri kultur bli ødelagt
 146 av ekstremisme i eierskapsrettighetene som definerer den.  Det er dette jeg
 147 frykter om vår kultur i dag.  Det er som motpol til denne ekstremismen at
 148 denne boken er skrevet.
 149 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.preface01" href="#preface01" class="para">1</a>] </sup>
 150 David Pogue, <span class="quote">«<span class="quote">Don't Just Chat, Do Something,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 151 York Times</em>, 30. januar 2000.
 152 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp91216" href="#idp91216" class="para">2</a>] </sup>
 153 Richard M. Stallman, <em class="citetitle">Free Software, Free Societies</em> 57
 154 (Joshua Gay, red. 2002).
 155 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idm89264" href="#idm89264" class="para">3</a>] </sup> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
 156 Times</em>, 22. mai 2003.  <a class="indexterm" name="idm87328"></a>
 157 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Introduksjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-introduction"></a>Introduksjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
 158 <span class="strong"><strong>Den 17. desember</strong></span> 1903, på en vindfylt
 159 strand i Nord-Carolina i såvidt under hundre sekunder, demonstrerte
 160 Wright-brødrene at et selvdrevet fartøy tyngre enn luft kunne fly.
 161 Øyeblikket var elektrisk, og dets betydning ble alment forstått. Interessen
 162 for denne nye teknologien som muliggjorde bemannet luftfart eksploderte
 163 nesten umiddelbart, og en hærskare av oppfinnere begynte å bygge videre på
 164 den.
 165 </p><a class="indexterm" name="idxairtrafficlandownershipvs"></a><a class="indexterm" name="idxlandownershipairtrafficand"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsairtrafficvs"></a><p>
 166 Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet loven i USA at en grunneier
 167 ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også alt landet
 168 under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet over
 169 bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6859280" href="#ftn.idp6859280" class="footnote">4</a>]</sup> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle tolke idéen om
 170 at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du eide stjernene?
 171 Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok seg inn på annen
 172 manns eiendom?
 173 </p><a class="indexterm" name="idp6860800"></a><p>
 174 Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
 175 USA&#8212;dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de
 176 viktigste juridiske tenkerne i vår fortid&#8212;en betydning. Hvis min
 177 eiendom rekker til himmelen, hva skjer når United flyr over mitt område?
 178 Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom?  Har jeg mulighet til å
 179 inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines?  Kan vi gjennomføre en auksjon
 180 for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
 181 </p><a class="indexterm" name="idp6862032"></a><a class="indexterm" name="idp6863968"></a><p>
 182 I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
 183 Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
 184 militære fly (vettskremte kyllinger fløy tilsynelatende i låveveggene og
 185 døde), saksøkte Causbyene regjeringen for å trenge seg inn på deres
 186 eiendom. Flyene rørte selvfølgelig aldri overflaten på Causbys' eiendom. Men
 187 hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Cola hadde sagt, at deres eiendom
 188 strakk seg <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover,</span>»</span> så hadde regjeringen
 189 trengt seg inn på deres eiendom, og Causbys ønsket å sette en stopper for
 190 dette.
 191 </p><a class="indexterm" name="idp6866368"></a><a class="indexterm" name="idp6867120"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
 192 Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
 193 luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
 194 rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
 195 grunnlovens forbud mot å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> eiendom uten kompensasjon.
 196 Retten erkjente at <span class="quote">«<span class="quote">det er gammel doktrine etter sedvane at en eiendom
 197 rakk til utkanten av universet.</span>»</span>, men dommer Douglas hadde ikke
 198 tålmodighet for forhistoriske doktriner.  I et enkelt avsnitt, ble hundrevis
 199 av år med eiendomslovgivningen strøket. Som han skrev på vegne av retten,
 200 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 201 [Denne] doktrinen har ingen plass i den moderne verden.  Luften er en
 202 offentlig motorvei, slik kongressen har erklært.  Hvis det ikke var
 203 tilfelle, ville hver eneste transkontinentale flyrute utsette operatørene
 204 for utallige søksmål om inntrenging på annen manns eiendom.  Idéen er i
 205 strid med sunn fornuft.  Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
 206 ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
 207 og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat
 208 eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<sup>[<a name="idp6874016" href="#ftn.idp6874016" class="footnote">5</a>]</sup>
 209 </p></blockquote></div><p>
 210 <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>
 211 </p><a class="indexterm" name="idp6879680"></a><p>
 212
 213 Det er hvordan loven vanligvis fungerer.  Ikke ofte like brått eller
 214 utålmodig, men til slutt er dette hvordan loven fungerer.  Det var ikke
 215 stilen til Douglas å utbrodere.  Andre dommere ville ha skrevet mange flere
 216 sider før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel
 217 linje: <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>.  Men uansett om
 218 det tar flere sider eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med
 219 et rettspraksis-system, slik som vårt er, at loven tilpasser seg til
 220 aktuelle teknologiene.  Og mens den tilpasser seg, så endres den.  Idéer som
 221 var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
 222 </p><a class="indexterm" name="idp6883296"></a><a class="indexterm" name="idp6884080"></a><a class="indexterm" name="idp6884896"></a><p>
 223 Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på andre siden
 224 av endringen.  Causbyene var bare bønder.  Og selv om det uten tvil var
 225 mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
 226 for mange kyllinger flakset seg inn i vegger), ville Causbyene i verden
 227 finne det svært hardt å samles for å stoppe idéen, og teknologien, som
 228 Wright-brødrene hadde ført til verden.  Wright-brødrene spyttet flymaskiner
 229 inn i den teknologiske meme-dammen. Idéen spredte seg deretter som et virus
 230 i en kyllingfarm. Causbyene i verden fant seg selv omringet av <span class="quote">«<span class="quote">det
 231 synes rimelig</span>»</span> gitt teknologien som Wright-brødrene hadde produsert.
 232 De kunne stå på sine gårder, med døde kyllinger i hendene, og heve
 233 knyttneven mot disse nye teknologiene så mye de ville.  De kunne ringe sine
 234 representanter eller til og med saksøke.  Men når alt kom til alt, ville
 235 kraften i det som virket <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart</span>»</span> for alle andre&#8212;makten
 236 til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span>&#8212;ville vinne frem.  Deres
 237 <span class="quote">«<span class="quote">personlige interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en
 238 åpenbar fordel for fellesskapet.
 239 </p><a class="indexterm" name="idp6889344"></a><a class="indexterm" name="idp6890784"></a><a class="indexterm" name="idp6891760"></a><a class="indexterm" name="idp6892736"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp6894944"></a><a class="indexterm" name="idp6895696"></a><a class="indexterm" name="idp6896448"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
 240
 241 <span class="strong"><strong>Edwin Howard Armstrong</strong></span> er en av USAs
 242 glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
 243 Thomas Edison og Alexander Graham Bell.  Alle hans bidrag på området
 244 radioteknologi gjør han til kanskje den viktigste av alle enkeltoppfinnere i
 245 de første femti årene av radio.  Han var bedre utdannet enn Michael Faraday,
 246 som var bokbinderlærling da han oppdaget elektrisk induksjon i 1831.  Men
 247 han hadde like god intuisjon om hvordan radioverden virket, og ved minst tre
 248 anledninger, fant Armstrong opp svært viktig teknologier som brakte vår
 249 forståelse av radio et hopp videre.
 250
 251 </p><p>
 252 Dagen etter julaften i 1933, ble fire patenter utstedt til Armstrong for
 253 hans mest signifikante oppfinnelse&#8212;FM-radio.  Inntil da hadde
 254 forbrukerradioer vært amplitude-modulert (AM) radio.  Tidens teoretikere
 255 hadde sagt at frekvens-modulert (FM) radio.  De hadde rett når det gjelder
 256 et smalt bånd av spektrumet.  Men Armstrong oppdaget at frekvens-modulert
 257 radio i et vidt bånd i spektrumet leverte en forbløffende gjengivelse av
 258 lyd, med mye mindre senderstyrke og støy.
 259 </p><p>
 260 Den 5. november 1935 demonstrerte han teknologien på et møte hos institutt
 261 for radioingeniører ved Empire State-bygningen i New York City.  Han vred
 262 radiosøkeren over en rekke AM-stasjoner, inntil radioen låste seg mot en
 263 kringkasting som han hadde satt opp 27 kilometer unna.  Radioen ble helt
 264 stille, som om den var død, og så, med en klarhet ingen andre i rommet noen
 265 gang hadde hørt fra et elektrisk apparat, produserte det lyden av en
 266 opplesers stemme: <span class="quote">«<span class="quote">Dette er amatørstasjon W2AG ved Yonkers, New York,
 267 som opererer på frekvensmodulering ved to og en halv meter.</span>»</span>
 268 </p><p>
 269 Publikum hørte noe ingen hadde trodd var mulig:
 270 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 271 Et glass vann ble fylt opp foran mikrofonen i Yonkers, og det hørtes ut som
 272 et glass som ble fylt opp. &#8230; Et papir ble krøllet og revet opp, og
 273 det hørtes ut som papir og ikke som en sprakende skogbrann. &#8230;
 274 Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble
 275 utført. &#8230; Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om
 276 noen gang før hadde vært hørt fra en
 277 radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6905072" href="#ftn.idp6905072" class="footnote">6</a>]</sup>
 278 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxrca"></a><a class="indexterm" name="idxmediaownershipconcentrationin"></a><p>
 279
 280 Som vår egen sunn fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
 281 bedre radioteknologi.  Men på tidspunktet for hans oppfinnelse, jobbet
 282 Armstrong for RCA. RCA var den dominerende aktøren i det da dominerende
 283 AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
 284 stasjonene i de store byene var alle eid av en liten håndfull selskaper.
 285
 286 </p><a class="indexterm" name="idp6911872"></a><p>
 287 Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
 288 Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
 289 ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
 290 støy fra <span class="quote">«<span class="quote">radio.</span>»</span>.   Men da Armstrong demonstrerte sin
 291 oppfinnelse, var ikke Sarnoff fornøyd.
 292 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 293 Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
 294 fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon &#8212;
 295 starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<sup>[<a name="idp6901056" href="#ftn.idp6901056" class="footnote">7</a>]</sup>
 296 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp6918672"></a><p>
 297 Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
 298 kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
 299 var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik,
 300 </p><a class="indexterm" name="idxlessinglawrence"></a><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 301 Kreftene til fordel for FM, i hovedsak ingeniørfaglige, kunne ikke overvinne
 302 tyngden til strategien utviklet av avdelingene for salg, patenter og juss
 303 for å undertrykke denne trusselen til selskapets posisjon.  For FM utgjorde,
 304 hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger &#8230; en komplett endring i
 305 maktforholdene rundt radio &#8230; og muligens fjerningen av det nøye
 306 begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA stigning til
 307 makt.<sup>[<a name="idp6922480" href="#ftn.idp6922480" class="footnote">8</a>]</sup>
 308 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfcconfmradio"></a><p>
 309 RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig
 310 med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
 311 utålmodig, begynte RCA å bruke sin makt hos myndighetene til holde tilbake
 312 den generelle spredningen av FM-radio. I 1936, ansatte RCA den tidligere
 313 lederen av FCC og ga ham oppgaven med å sikre at FCC tilordnet
 314 radiospekteret på en måte som ville kastrere FM&#8212;hovedsakelig ved å
 315 flytte FM-radio til et annet band i spekteret. I første omgang lyktes ikke
 316 disse forsøkene.  Men mens Armstrong og nasjonen var distrahert av andre
 317 verdenskrig, begynte RCAs arbeid å bære frukter.  Like etter at krigen var
 318 over, annonserte FCC et sett med avgjørelser som ville ha en klar effekt:
 319 FM-radio ville bli forkrøplet.Lawrence lessing beskrevet det slik,
 320 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 321 Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
 322 serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
 323 var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<sup>[<a name="idp6928288" href="#ftn.idp6928288" class="footnote">9</a>]</sup>
 324 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6929056"></a><a class="indexterm" name="idp6930032"></a><p>
 325 For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
 326 skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
 327 Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
 328 kunne brukes for å sende programmer fra en del av landet til en annen.
 329 (Denne endringen ble sterkt støttet av AT&amp;T, på grunn av at fjerningen
 330 av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
 331 til å kjøpe kablede linker fra AT&amp;T.)  Spredningen av FM-radio var
 332 dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
 333 </p><a class="indexterm" name="idp6931792"></a><a class="indexterm" name="idp6932768"></a><p>
 334 Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
 335 Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
 336 patentene ugyldige&#8212;uten grunn og nesten femten år etter at de ble
 337 utstedet.  De nektet dermed å betale ham for bruken av patentene.  I seks år
 338 kjempet Armstrong en dyr søksmålskrig for å forsvare patentene sine.  Til
 339 slutt, samtidig som patentene utløp, tilbød RCA et forlik så lavt at det
 340 ikke engang dekket Armstrongs advokatregning.  Beseiret, knust og nå blakk,
 341 skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
 342 vindu i trettende etasje og falt i døden.
 343 </p><a class="indexterm" name="idp6934000"></a><a class="indexterm" name="idp6936128"></a><a class="indexterm" name="idp6937104"></a><a class="indexterm" name="idp6937856"></a><p>
 344
 345 Dette er slik loven virker noen ganger.  Ikke ofte like tragisk, og sjelden
 346 med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra starten
 347 har myndigheter og myndighetsorganer blitt tatt til fange. Det er mer
 348 sannsynlig at de blir fanget når en mektig interesse er truet av enten en
 349 juridisk eller teknologisk endring.  Denne mektige interessen utøver for
 350 ofte sin innflytelse hos myndighetene til å få myndighetene til å beskytte
 351 den.  Retorikken for denne beskyttelsen er naturligvis alltid med fokus på
 352 fellesskapets beste.  Realiteten er noe annet.  Idéer som kan være solide
 353 som fjell i en tidsalder, men som overlatt til seg selv, vil falle sammen i
 354 en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen i vår politiske
 355 prosess.  RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke
 356 effekten av en teknologisk endring.
 357 </p><a class="indexterm" name="idp6940368"></a><a class="indexterm" name="idp6941344"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
 358 <span class="strong"><strong>Det er ingen</strong></span> enkeltoppfinner av
 359 Internet.  Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det
 360 ble født.  Likevel har Internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
 361 vanlige amerikaneres liv.  I følge the Pew Internet and American
 362 Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internettet
 363 i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<sup>[<a name="idp6945440" href="#ftn.idp6945440" class="footnote">10</a>]</sup> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
 364 ved utgangen av 2004.
 365 </p><p>
 366 Etter hvert som Internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting
 367 blitt endret.  Noen av disse endringene er teknisk&#8212;Internettet har
 368 gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
 369 data, og så videre.  Disse tekniske endringene er ikke fokus for denne
 370 boken.  De er viktige.  De er ikke godt forstått.  Men de er den type ting
 371 som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av Internettet.  De
 372 påvirker ikke folk som ikke bruker Internettet, eller i det miste påvirker
 373 det ikke dem direkte.  De er et godt tema for en bok om Internettet.  Men
 374 dette er ikke en bok om Internettet.
 375 </p><p>
 376 I stedet er denne boken om effekten av Internettet ut over internettet i seg
 377 selv.  En effekt på hvordan kultur blir skapt.  Min påstand er at
 378 Internettet har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen.
 379 Denne endringen vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken
 380 selv.  De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.
 381 Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internettet
 382 har introdusert.
 383 </p><a class="indexterm" name="idp6949936"></a><a class="indexterm" name="idp6950912"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp6953152"></a><p>
 384
 385 Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
 386 ikke-kommersiell kultur, ved å knytte lovens reguleringer til hver av dem.
 387 Med <span class="quote">«<span class="quote">kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg den delen av vår kultur som
 388 er produsert og solgt eller produsert for å bli solgt.  Med
 389 <span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg alt det andre. Da gamle
 390 menn satt rundt i parker eller på gatehjørner og fortalte historier som
 391 unger og andre lyttet til, så var det ikke-kommersiell kultur.  Da Noah
 392 Webster publiserte sin <span class="quote">«<span class="quote">Reader</span>»</span>, eller Joel Barlow sin poesi,
 393 så var det kommersiell kultur.
 394 </p><p>
 395 Fra historisk tid, og for omtrent hele vår tradisjon, har ikke-kommersiell
 396 kultur i hovedsak ikke vært regulert.  Selvfølgelig, hvis din historie var
 397 utuktig, eller hvis dine sanger forstyrret freden, kunne loven gripe inn.
 398 Men loven var aldri direkte interessert i skapingen eller spredningen av
 399 denne form for kultur, og lot denne kulturen være <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span>.  Den
 400 vanlige måten som vanlige individer delte og formet deres
 401 kultur&#8212;historiefortelling, formidling av scener fra teater eller TV,
 402 delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av kassetter&#8212;ble ikke
 403 styrt av lovverket.
 404 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitscommercialcreativityasprimarypurposeof"></a><p>
 405 Fokuset på loven var kommersiell kreativitet.  I starten forsiktig, etter
 406 hvert betraktelig, beskytter loven insentivet til skaperne ved å tildele dem
 407 en eksklusiv rett til deres kreative verker, slik at de kan selge disse
 408 eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<sup>[<a name="idp6961136" href="#ftn.idp6961136" class="footnote">11</a>]</sup> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
 409 kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
 410 USA.  Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon.  Det var i
 411 stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
 412 </p><a class="indexterm" name="idp6964240"></a><a class="indexterm" name="idp6965248"></a><p>
 413 Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
 414 fjernet.<sup>[<a name="idp6966688" href="#ftn.idp6966688" class="footnote">12</a>]</sup> Internettet har satt scenen
 415 for denne fjerningen, og pressen frem av store medieaktører har loven nå
 416 påvirket det.  For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
 417 individer skaper og deler kultur havnet innen rekekvidde for reguleringene
 418 til loven, som har blitt utvidet til å dra inn i sitt kontrollområde den
 419 enorme mengden kultur og kreativitet som den aldri tidligere har nådd over.
 420 Teknologien som tok vare på den historiske balansen&#8212;mellom bruken av
 421 den delen av kulturen vår som var fri og bruken av vår kultur som krevde
 422 tillatelse&#8212;har blitt borte.  Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
 423 en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
 424 </p><a class="indexterm" name="idp6968448"></a><a class="indexterm" name="idp6970448"></a><a class="indexterm" name="idp6971200"></a><p>
 425 Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
 426 kommersiell kreativitet.  Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
 427 som motiverer endringen.  Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
 428 som jeg skal beskrive lenger ned er ikke den begrensede og balanserte typen
 429 som har definert loven tidligere.  Dette er ikke en proteksjonisme for å
 430 beskytte artister.  Det er i stedet en proteksjonisme for å beskytte
 431 bestemte forretningsformer.  Selskaper som er truet av potensialet til
 432 Internettet for å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur
 433 blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven for
 434 å beskytte selskapene.  Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
 435 drømmen til Causbyene.
 436 </p><a class="indexterm" name="idp6973984"></a><p>
 437 For Internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
 438 delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
 439 lokale grenselinjer.  Den makten har endret markedsplassen for å lage og
 440 kultivere kultur generelt, og den endringen truer i neste omgang etablerte
 441 innholdsindustrier. Internettet er dermed for industriene som bygget og
 442 distribuerte innhold i det tjuende århundret hva FM-radio var for AM-radio,
 443 eller hva traileren var for jernbaneindustrien i det nittende århundret:
 444 begynnelsen på slutten, eller i hvert fall en markant endring. Digitale
 445 teknologier, knyttet til Internettet, kunne produsere et mye mer
 446 konkurransedyktig og levende marked for å bygge og kultivere kultur.  Dette
 447 markedet kunne inneholde en mye videre og mer variert utvalg av skapere.
 448 Disse skaperne kunne produsere og distribuere et mye mer levende utvalg av
 449 kreativitet. Og avhengig av noen få viktige faktorer, så kunne disse
 450 skaperne tjenere mer i snitt fra dette systemet enn skaperne gjør i
 451 dag&#8212;så lenge RCA-ene av i dag ikke bruker loven til å beskytte dem
 452 selv mot denne konkurransen.
 453 </p><p>
 454 Likevel, som jeg argumenterer for i sidene som følger, er dette nøyaktig det
 455 som skjer i vår kultur i dag.  Dette som er dagens ekvivalenter til tidlig
 456 tjuende århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt
 457 til å få loven til å beskytte dem mot dette nye, mer effektive, mer levende
 458 teknologi for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
 459 Internettet før internettet gjør om på dem.
 460 </p><a class="indexterm" name="idp6976320"></a><a class="indexterm" name="idp6979920"></a><p>
 461 Det ser ikke slik ut for mange.  Kamphandlingene over opphavsrett og
 462 Internettet er fjernt for de fleste.  For de få som følger dem, virker de i
 463 hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål&#8212;hvorvidt
 464 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> vil bli akseptert, og hvorvidt
 465 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> vil bli beskyttet.  <span class="quote">«<span class="quote">Krigen</span>»</span> som
 466 har blitt erklært mot teknologiene til Internettet&#8212;det presidenten for
 467 Motion Picture Association of America (MPAA) Jack Valenti kaller sin
 468 <span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><sup>[<a name="idp6983168" href="#ftn.idp6983168" class="footnote">13</a>]</sup>&#8212;har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
 469 respektere eiendomsretten.  For å vite hvilken side vi bør ta i denne
 470 krigen, de fleste tenker at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
 471 eiendomsrett eller mot den.
 472 </p><p>
 473 Hvis dette virkelig var alternativene, så ville jeg være enig med Jack
 474 Valenti og innholdsindustrien.  Jeg tror også på eiendomsretten, og spesielt
 475 på viktigheten av hva Mr. Valenti så pent kaller <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
 476 eiendomsrett</span>»</span>.  Jeg tror at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt,
 477 og at loven, riktig innstilt, bør straffe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>,
 478 både på og utenfor Internettet.
 479 </p><p>
 480 Men disse enkle trosoppfatninger maskerer et mye mer grunnleggende spørsmål
 481 og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at med mindre vi begynner å
 482 legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
 483 Internettets <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som
 484 har vært integrert til vår tradisjon helt fra starten.
 485 </p><a class="indexterm" name="idp6989008"></a><a class="indexterm" name="idp6990016"></a><a class="indexterm" name="idp6991024"></a><a class="indexterm" name="idp6991776"></a><p>
 486 Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
 487 av vår republikk, garanterte skaperne rettigheten til å bygge fritt på deres
 488 fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
 489 kontroll.  Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
 490 kontroll.  Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,<sup>[<a name="idp6993520" href="#ftn.idp6993520" class="footnote">14</a>]</sup> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
 491 skaperne mot privat kontroll.  Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
 492 tradisjonen til velgjørere.  I stedet skar det ut en bred manøvreringsrom
 493 hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
 494 </p><p>
 495 Likevel har lovens respons til Internettet, når det knyttes sammen til
 496 endringer i teknologien i Internettet selv, ført til massiv økting av den
 497 effektive reguleringen av kreativitet i USA.  For å bygge på eller kritisere
 498 kulturen rundt oss må en spørre, som Oliver Twist, om tillatelse først.
 499 Tillatelse er, naturligvis, ofte innvilget&#8212;men det er ikke ofte
 500 innvilget til den kritiske eller den uavhengige.  Vi har bygget en slags
 501 kulturell adel.  De innen dette adelskapet har et enkelt liv, mens de på
 502 utsiden har det ikke.  Men det er adelskap i alle former som er fremmed for
 503 vår tradisjon.
 504 </p><p>
 505 Historien som følger er om denne krigen.  Er det ikke om <span class="quote">«<span class="quote">betydningen
 506 av teknologi</span>»</span> i vanlig liv.  Jeg tror ikke på guder, hverken digitale
 507 eller andre typer.  Det er heller ikke et forsøk på å demonisere noen
 508 individer eller gruppe, jeg tro heller ikke i en djevel, selskapsmessig
 509 eller på annen måte.  Det er ikke en moralsk historie.  Ei heller er det et
 510 rop om hellig krig mot en industri.
 511 </p><p>
 512 Det er i stedet et forsøk på å forstå en håpløst ødeleggende krig som er
 513 inspirert av teknologiene til Internettet, men som rekker lang utenfor dens
 514 kode.  Og ved å forstå denne kampen er den en innsats for å finne veien til
 515 fred.  Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
 516 Internett-teknologiene.  Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
 517 kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
 518 til denne krigen.  Vi må finne en løsning snart.
 519 </p><a class="indexterm" name="idp7000880"></a><a class="indexterm" name="idp7001632"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
 520 <span class="strong"><strong>Lik Causbyenes</strong></span> kamp er denne krigen,
 521 delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Eiendommen i denne krigen er ikke
 522 like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
 523 langt mistet livet.  Likevel er idéene rundt denne
 524 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> like åpenbare for de fleste som Causbyenes
 525 krav om ukrenkeligheten til deres bondegård var for dem. De fleste av oss
 526 tar for gitt de uvanlig mektige krav som eierne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 527 rettigheter</span>»</span> nå hevder.  De fleste av oss, som Causbyene, behandler
 528 disse kravene som åpenbare.  Og dermed protesterer vi, som Causbyene,, når
 529 ny teknologi griper inn i denne eiendomsretten.  Det er så klart for oss som
 530 det var fro dem at de nye teknologiene til Internettet <span class="quote">«<span class="quote">tar seg til
 531 rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>.  Det er
 532 like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
 533 stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
 534 </p><a class="indexterm" name="idp7008064"></a><a class="indexterm" name="idp7008816"></a><a class="indexterm" name="idp7009568"></a><p>
 535
 536 Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
 537 Wright-brødenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
 538 fornuft gjør ikke opprør.  I motsetning til saken til de uheldige Causbyene,
 539 er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen.  I
 540 motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internettet ikke
 541 inspirert en revolusjon til fordel for seg.
 542 </p><a class="indexterm" name="idp7011600"></a><p>
 543 Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre.  Jeg har blitt stadig mer
 544 overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
 545 viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
 546 Det har aldri før i vår historie vært så mye av vår <span class="quote">«<span class="quote">kultur</span>»</span>
 547 som har vært <span class="quote">«<span class="quote">eid</span>»</span> enn det er nå.  Og likevel har aldri før
 548 konsentrasjonen av makt til å kontrollere <span class="emphasis"><em>bruken</em></span> av
 549 kulturen vært mer akseptert uten spørsmål enn det er nå.
 550 </p><p>
 551 Gåten er, hvorfor det?  Er det fordi vi fått en innsikt i sannheten om
 552 verdien og betydningen av absolutt eierskap over idéer og kultur? Er det
 553 fordi vi har oppdaget at vår tradisjon med å avvise slike absolutte krav var
 554 feil?
 555 </p><p>
 556 Eller er det på grunn av at idéer om absolutt eierskap over idéer og kultur
 557 gir fordeler til RCA-ene i vår tid, og passer med vår ureflekterte
 558 intuisjon?
 559 </p><p>
 560 Er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon om fri kultur en
 561 forekomst av USA som korrigerer en feil fra sin fortid, slik vi gjorde det
 562 etter en blodig krig mot slaveri, og slik vi sakte gjør det mot
 563 forskjellsbehandling?  Eller er denne radikale endringen vekk fra vår
 564 tradisjon med fri kultur nok et eksempel på at vårt politiske system er
 565 fanget av noen få mektige særinteresser?
 566 </p><p>
 567 Fører sunn fornuft til det ekstreme i dette spørsmålet på grunn av at sunn
 568 fornuft faktisk tror på dette ekstreme?  Eller står sunn fornuft i stillhet
 569 i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
 570 mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig synspunkt?
 571 </p><a class="indexterm" name="idp7018480"></a><a class="indexterm" name="idp7019232"></a><p>
 572
 573 Jeg forsøker ikke å være mystisk.  Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
 574 det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
 575 Causbyene.  Jeg mener det ville være riktig for sunn fornuft å gjøre opprør
 576 mot de ekstreme krav som gjøres i dag på vegne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 577 rettigheter</span>»</span>.  Det som loven krever i dag er mer å mer like dumt som
 578 om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for å trenge inn på annen manns
 579 eiendom.  Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye mer
 580 dyptgripende.
 581
 582 </p><a class="indexterm" name="idp7022048"></a><p>
 583 <span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå senterer
 584 seg rundt to idéer: <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og
 585 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
 586 utforske disse to idéene.
 587 </p><p>
 588 Metoden min er ikke den vanlige metoden for en akademiker.  Jeg ønsker ikke
 589 å pløye deg inn i et komplisert argument, steinsatt med referanser til
 590 obskure franske teoretikere&#8212;uansett hvor naturlig det har blitt for
 591 den rare sorten vi akademikere har blitt.  Jeg vil i stedet begynne hver del
 592 med en samling historier som etablerer en sammenheng der disse
 593 tilsynelatende enkle idéene kan bli fullt ut forstått.
 594 </p><p>
 595 De to delene setter opp kjernen i påstanden til denne boken: at mens
 596 Internettet faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
 597 myndigheter, presset av store medieaktører for å møte dette <span class="quote">«<span class="quote">noe
 598 nytt</span>»</span> til å ødelegge noe som er svært gammelt.  I stedet for å forstå
 599 endringene som Internettet kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den tiden
 600 som trengs for å la <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> finne ut hvordan best svare
 601 på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke sin makt
 602 til å endre loven&#8212;og viktigere, å bruke sin makt til å endre noe
 603 fundamentalt om hvordan vi alltid har fungert.
 604 </p><p>
 605 Jeg tror vi tillater dette, ikke fordi det er riktig, og heller ikke fordi
 606 de fleste av oss tror på disse endringene.  Vi tillater det på grunn av at
 607 de interessene som er mest truet er blant de mest mektige aktørene i vår
 608 deprimerende kompromitterte prosess for å utforme lover. Denne boken er
 609 historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon&#8212;en konsekvens
 610 for de fleste av oss forblir ukjent med.
 611 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6859280" href="#idp6859280" class="para">4</a>] </sup>
 612 St. George Tucker, <em class="citetitle">Blackstone's Commentaries</em> 3 (South
 613 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
 614 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6874016" href="#idp6874016" class="para">5</a>] </sup>
 615 USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
 616 å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
 617 ødelagt verdien av eiendomen til Causby.  Dette eksemplet ble foreslått for
 618 meg i Keith Aokis flotte stykke, <span class="quote">«<span class="quote">(intellectual) Property and
 619 Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship</span>»</span>,
 620 <em class="citetitle">Stanford Law Review</em> 48 (1996): 1293, 1333. Se også
 621 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Real Property</em> (Mineola, N.Y.:
 622 Foundation Press (1984)), 1112&#8211;13.  <a class="indexterm" name="idp6877712"></a> <a class="indexterm" name="idp6877328"></a>
 623 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6905072" href="#idp6905072" class="para">6</a>] </sup>
 624 Lawrence Lessing, <em class="citetitle">Man of High Fidelity:: Edwin Howard
 625 Armstrong</em> (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
 626 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6901056" href="#idp6901056" class="para">7</a>] </sup> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
 627 første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
 628 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #1</a>.
 629 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6922480" href="#idp6922480" class="para">8</a>] </sup>Lessing, 226.
 630 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6928288" href="#idp6928288" class="para">9</a>] </sup>
 631 Lessing, 256.
 632 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6945440" href="#idp6945440" class="para">10</a>] </sup>
 633 Amanda Lenhart, <span class="quote">«<span class="quote">The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
 634 Internet Access and the Digital Divide,</span>»</span> Pew Internet and American
 635 Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #2</a>.
 636 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6961136" href="#idp6961136" class="para">11</a>] </sup>
 637 Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
 638 hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
 639 Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
 640 interesse når det gjaldt publikasjoner, men også personverninteresser.  Ved
 641 å gi forfattere eneretten til å publisere først, ga delstatenes
 642 åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
 643 seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
 644 Privacy</span>»</span>, Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198&#8211;200.
 645 <a class="indexterm" name="idp6877584"></a>
 646 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6966688" href="#idp6966688" class="para">12</a>] </sup>
 647 Se Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (New York:
 648 Prometheus bøker, 2001), kap. 13.  <a class="indexterm" name="idp6967568"></a>
 649 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6983168" href="#idp6983168" class="para">13</a>] </sup>
 650 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
 651 Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 652 York Times</em>, 17. januar 2002.
 653 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6993520" href="#idp6993520" class="para">14</a>] </sup>
 654 Neil W. Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and a Democratic Civil Society,</span>»</span>
 655 <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283.  <a class="indexterm" name="idp6994800"></a>
 656 </p></div></div></div><div class="part" title="Del I. «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Piratvirksomhet»"><div></div><a class="indexterm" name="idp7031376"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp7033872"></a><a class="indexterm" name="idp7034624"></a><p>
 657 <span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> loven begynte å regulere
 658 kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
 659 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>.  De presise konturene av dette konseptet,
 660 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, har vært vanskelig å tegne opp, men bildet
 661 av urettferdighet er enkelt å beskrive.  Som Lord Mansfield skrev i en sak
 662 som utvidet rekkevidden for engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark,
 663 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 664 En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
 665 robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
 666 etter eget forgodtbefinnende.<sup>[<a name="idp7038624" href="#ftn.idp7038624" class="footnote">15</a>]</sup>
 667 </p><a class="indexterm" name="idp7040288"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7041392"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
 668
 669 I dag er vi midt inne i en annen <span class="quote">«<span class="quote">krig</span>»</span> mot
 670 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. Internettet har fremprovosert denne krigen.
 671 Internettet gjør det mulig å effektivt spre innhold.  Peer-to-peer (p2p)
 672 fildeling er blant det mest effektive av de effektive teknologier
 673 Internettet muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer
 674 muliggjøre enkel spredning av innhold på en måte som ingen forestilte seg
 675 for en generasjon siden.
 676
 677 </p><p>
 678 Denne effektiviteten respekterer ikke de tradisjonelle skillene i
 679 opphavsretten. Nettverket skiller ikke mellom deling av
 680 opphavsrettsbeskyttet og ikke opphavsrettsbeskyttet innhold. Dermed har det
 681 vært deling av en enorm mengde opphavsrettsbeskyttet innhold.  Denne
 682 delingen har i sin tur ansporet til krigen, på grunn av at eiere av
 683 opphavsretter frykter delingen vil <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
 684 overskuddet.</span>»</span>
 685 </p><a class="indexterm" name="idp7047568"></a><p>
 686 Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
 687 grad til teknologi for å forsvare sin <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> mot denne
 688 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span>.  En generasjon amerikanere, advarer
 689 krigerne, blir oppdratt til å tro at <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> skal være
 690 <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.  Glem tatoveringer, ikke tenk på
 691 kroppspiercing&#8212;våre barn blir <span class="emphasis"><em>tyver</em></span>!
 692 </p><p>
 693 Det er ingen tvil om at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt, og at
 694 pirater bør straffes.  Men før vi roper på bødlene, bør vi sette dette
 695 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhets</span>»</span>-begrepet i en sammenheng.  For mens begrepet
 696 blir mer og mer brukt, har det i sin kjerne en ekstraordinær idé som nesten
 697 helt sikkert er feil.
 698 </p><p>
 699 Idéen høres omtrent slik ut:
 700 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 701 Kreativt arbeid har verdi.  Når jeg bruker, eller tar, eller bygger på det
 702 kreative arbeidet til andre, så tar jeg noe fra dem som har verdi.  Når jeg
 703 tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem.  Å ta noe
 704 som har verdi fra andre uten tillatelse er galt.  Det er en form for
 705 piratvirksomhet.
 706 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7055008"></a><a class="indexterm" name="idp7055760"></a><a class="indexterm" name="idp7056512"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
 707 Dette synet går dypt i de pågående debattene.  Det er hva jussprofessor
 708 Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så
 709 rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <sup>[<a name="idp7061392" href="#ftn.idp7061392" class="footnote">16</a>]</sup>&#8212;hvis det finnes verdi, så må noen ha
 710 rettigheten til denne verdien.  Det er perspektivet som fikk komponistenes
 711 rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
 712 betale for sangene som jentene sagt rundt jentespeidernes
 713 leirbål.<sup>[<a name="idp7063456" href="#ftn.idp7063456" class="footnote">17</a>]</sup> Det fantes
 714 <span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det måtte ha vært en
 715 <span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span>&#8212;til og med mot jentespeiderne.
 716 </p><a class="indexterm" name="idp7068032"></a><p>
 717
 718 Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
 719 eierrettigheter bør virke.  Det er helt klart et mulig design for et
 720 lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter.  Men teorien om
 721 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> for kreative eierrettigheter har
 722 aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter.  It har aldri stått rot
 723 i vårt lovverk.
 724 </p><a class="indexterm" name="idp7070736"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
 725 I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
 726 Det bygger fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men er fortsatt servilt
 727 til verdien av kreativitet.  Dagens debatt har snudd dette helt rundt.  Vi
 728 har blitt så opptatt av å beskytte instrumentet at vi mister verdien av
 729 syne.
 730 </p><p>
 731 Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om
 732 å markere&#8212;skillet mellom å gjenpublisere noens verk på den ene siden,
 733 og bygge på og gjøre om verket på den andre.  Da opphavsretten kom var det
 734 kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
 735 </p><a class="indexterm" name="idp7077008"></a><p>
 736 Før teknologiene til Internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
 737 sammenblandingen mye.  Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
 738 at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
 739 håndtere byrden pålagt av loven&#8212;til og med byrden som den bysantiske
 740 kompleksiteten som åndsverksloven har blitt.  Det var bare nok en kostnad
 741 ved å drive forretning.
 742 </p><a class="indexterm" name="idp7078128"></a><a class="indexterm" name="idp7080144"></a><a class="indexterm" name="idp7080896"></a><p>
 743 Men da Internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
 744 lovens virkeområde.  Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
 745 kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
 746 utvidelsen ikke ville bety stort hvis åndsverksloven kun regulerte
 747 <span class="quote">«<span class="quote">kopiering</span>»</span>, så betyr utvidelsen mye når loven regulerer så
 748 bredt og obskurt som den gjør.  Byrden denne loven gir oppveier nå langt
 749 fordelene den ga da den ble vedtatt&#8212;helt klart slik den påvirker
 750 ikke-kommersiell kreativitet, og i stadig større grad slik den påvirker
 751 kommersiell kreativitet.  Dermed, slik vi ser klarere i kapitlene som
 752 følger, er lovens rolle mindre og mindre å støtte kreativitet, og mer og mer
 753 å beskytte enkelte industrier mot konkurranse.  Akkurat på tidspunktet da
 754 digital teknologi kunne sluppet løs en ekstraordinær mengde med kommersiell
 755 og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med
 756 sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde
 757 straffer.  Vi ser kanskje, som Richard Florida skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten
 758 av den kreative klasse</span>»</span><sup>[<a name="idp7082880" href="#ftn.idp7082880" class="footnote">18</a>]</sup>
 759 Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne
 760 kreative klassen.
 761 </p><a class="indexterm" name="idp7088416"></a><p>
 762 Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon.  Vi bør begynne med å forstå
 763 den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
 764 merkelappen <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i sin rette sammenheng.
 765 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7038624" href="#idp7038624" class="para">15</a>] </sup>
 766
 767
 768 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
 769 Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
 770 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7061392" href="#idp7061392" class="para">16</a>] </sup>
 771
 772
 773 Se Rochelle Dreyfuss, <span class="quote">«<span class="quote">Expressive Genericity: Trademarks as Language
 774 in the Pepsi Generation,</span>»</span> <em class="citetitle">Notre Dame Law
 775 Review</em> 65 (1990): 397.
 776 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7063456" href="#idp7063456" class="para">17</a>] </sup>
 777
 778 Lisa Bannon, <span class="quote">«<span class="quote">The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
 779 Up,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>, 21. august 1996,
 780 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #3</a>;
 781 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">Calling Off the Copyright War: In Battle of
 782 Property vs. Free Speech, No One Wins,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
 783 Globe</em>, 24. november 2002.  <a class="indexterm" name="idp7066000"></a>
 784 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7082880" href="#idp7082880" class="para">18</a>] </sup>
 785
 786 I <em class="citetitle">The Rise of the Creative Class</em> (New York: Basic
 787 Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
 788 kreativitetsarbeide.  Hans tekst omhandler derimot ikke direkte de juridiske
 789 vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under.  Jeg er helt
 790 klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
 791 tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
 792 vanskeligere.  <a class="indexterm" name="idp7086192"></a> <a class="indexterm" name="idp7087200"></a>
 793 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel en: Skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
 794 <span class="strong"><strong>I 1928</strong></span> ble en tegnefilmfigur født.  En
 795 tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
 796 <em class="citetitle">Plane Crazy</em>.  I november, i Colony teateret i New
 797 York City, ble den første vidt distribuerte tegnefilmen med synkronisert
 798 lyd, <em class="citetitle">Steamboat Willy</em>, vist frem med figuren som
 799 skulle bli til Mikke Mus.
 800 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt"></a><p>
 801 Film med synkronisert lyd hadde blitt introdusert et år tidligere i filmen
 802 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em>.  Suksessen fikk Walt Disney til å
 803 kopiere teknikken og mikse lyd med tegnefilm.  Ingen visste hvorvidt det
 804 ville virke eller ikke, og om det fungere, hvorvidt publikum villa ha sans
 805 for det.  Men da Disney gjorde en test sommeren 1928, var resultatet
 806 entydig.  Som Disney beskriver dette første eksperimentet,
 807 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 808
 809 Et par av guttene mine kunne lese noteark, og en av dem kunne spille
 810 munnspill.  Vi stappet dem inn i et rom hvor de ikke kunne se skjermen, og
 811 gjorde det slik at lyden de spilte ble sendt videre til et rom hvor våre
 812 koner og venner var plassert for å se på bildet.
 813
 814 </p><p>
 815 Guttene brukte et note- og lydeffekt-ark.  Etter noen dårlige oppstarter,
 816 kom endelig lyd og handling i gang med et smell. Munnspilleren spilte
 817 melodien, og resten av oss i lydavdelingen slamret på tinnkasseroller og
 818 blåste på slide-fløyte til rytmen. Synkroniseringen var nesten helt riktig.
 819 </p><p>
 820 Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk.  De reagerte
 821 nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse.  Jeg trodde de
 822 tullet med meg.  Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt.  Det
 823 var grufullt, men det var fantastisk.  Og det var noe nytt!<sup>[<a name="idp7106800" href="#ftn.idp7106800" class="footnote">19</a>]</sup>
 824 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7108208"></a><p>
 825 Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
 826 talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har aldri vært så
 827 begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like
 828 bra.</span>»</span>
 829 </p><p>
 830 Disney hadde laget noe helt nyt, basert på noe relativt nytt. Synkronisert
 831 lyd ga liv til en form for kreativitet som sjeldent hadde&#8212;unntatt fra
 832 Disneys hender&#8212;vært noe annet en fyllstoff for andre filmer.  Gjennom
 833 animasjonens tidligere historie var det Disneys oppfinnelse som satte
 834 standarden som andre måtte sloss for å oppfylle.  Og ganske ofte var Disneys
 835 store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
 836 </p><a class="indexterm" name="idp7110608"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
 837 Dette er kjent stoff.  Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
 838 annen viktig overgang.  I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
 839 tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm.  Dette geniet var
 840 Buster Keaton.  Filmen var <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.
 841 </p><p>
 842 Keaton ble født inn i en vauderville-familie i 1895.  I stumfilm-æraen hadde
 843 han mestret bruken av bredpenslet fysisk komedie på en måte som tente
 844 ukontrollerbar latter fra hans publikum. <em class="citetitle">Steamboat Bill,
 845 Jr</em>. var en klassiker av denne typen, berømt blant film-elskere
 846 for sine utrolige stunts.  Filmen var en klassisk Keaton&#8212;fantastisk
 847 populær og blant de beste i sin sjanger.
 848 </p><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs"></a><p>
 849 <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. kom før Disneys tegnefilm
 850 Steamboat Willie.  Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
 851 like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
 852 Bill,<sup>[<a name="idp7121776" href="#ftn.idp7121776" class="footnote">20</a>]</sup> og begge bygger på en felles sang
 853 som kilde.  Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
 854 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em> at vi får <em class="citetitle">Steamboat
 855 Willie</em>.  Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
 856 Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill</span>»</span>,
 857 at vi får Steamboat Willie.  Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
 858 </p><a class="indexterm" name="idp7128576"></a><a class="indexterm" name="idp7129552"></a><a class="indexterm" name="idp7130528"></a><a class="indexterm" name="idp7131504"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
 859 Denne <span class="quote">«<span class="quote">låningen</span>»</span> var ikke unik, hverken for Disney eller for
 860 industrien.  Disney apet alltid etter full-lengde massemarkedsfilmene rundt
 861 ham.<sup>[<a name="idp7135984" href="#ftn.idp7135984" class="footnote">21</a>]</sup> Det samme gjorde mange andre.
 862 Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger&#8212;små variasjoner
 863 over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt.  Nøkkelen til
 864 suksess var brilliansen i forskjellene.  Med Disney var det lyden som ga
 865 gnisten til hans animasjoner.  Senere var det kvaliteten på hans arbeide
 866 relativt til de masseproduserte tegnefilmene som han konkurrerte med.
 867 Likevel var disse bidragene bygget på toppen av fundamentet som var lånt.
 868 Disney bygget på arbeidet til andre som kom før han, og skapte noe nytt ut
 869 av noe som bare var litt gammelt.
 870 </p><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales"></a><p>
 871 Noen ganger var låningen begrenset, og noen ganger var den betydelig. Tenkt
 872 på eventyrene til brødrene Grimm.  Hvis du er like ubevisst som jeg var, så
 873 tror du sannsynlighvis at disse fortellingene er glade, søte historier som
 874 passer for ethvert barn ved leggetid.  Realiteten er at Grimm-eventyrene er,
 875 for oss, ganske dystre.  Det er noen sjeldne og kanskje spesielt ambisiøse
 876 foreldre som ville våge å lese disse blodige moralistiske historiene til
 877 sine barn, ved leggetid eller hvilken som helst annet tidspunkt.
 878 </p><p>
 879
 880 Disney tok disse historiene og fortalte dem på nytt på en måte som førte dem
 881 inn i en ny tidsalder. Han ga historiene liv, med både karakterer og
 882 lys. Uten å fjerne bitene av frykt og fare helt, gjorde han morsomt det som
 883 var mørkt og satte inn en ekte følelse av medfølelse der det før var
 884 frykt. Og ikke bare med verkene av brødrene Grimm.  Faktisk er katalogen
 885 over Disney-arbeid som baserer seg på arbeidet til andre ganske forbløffende
 886 når den blir samlet: <em class="citetitle">Snøhvit</em> (1937),
 887 <em class="citetitle">Fantasia</em> (1940), <em class="citetitle">Pinocchio</em>
 888 (1940), <em class="citetitle">Dumbo</em> (1941), <em class="citetitle">Bambi</em>
 889 (1942), <em class="citetitle">Song of the South</em> (1946),
 890 <em class="citetitle">Askepott</em> (1950), <em class="citetitle">Alice in
 891 Wonderland</em> (1951), <em class="citetitle">Robin Hood</em> (1952),
 892 <em class="citetitle">Peter Pan</em> (1953), <em class="citetitle">Lady og
 893 landstrykeren</em> (1955), <em class="citetitle">Mulan</em> (1998),
 894 <em class="citetitle">Tornerose</em> (1959), <em class="citetitle">101
 895 dalmatinere</em> (1961), <em class="citetitle">Sverdet i steinen</em>
 896 (1963), og <em class="citetitle">Jungelboken</em> (1967)&#8212;for ikke å nevne
 897 et nylig eksempel som vi bør kanskje glemme raskt, <em class="citetitle">Treasure
 898 Planet</em> (2003). I alle disse tilfellene, har Disney (eller
 899 Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt ham, blandet med
 900 kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
 901 blandingen inn i sjelen til sin kultur. Hente, blande og brenne.
 902 </p><a class="indexterm" name="idp7149680"></a><p>
 903 Dette er en type kreativitet.  Det er en kreativitet som vi bør huske på og
 904 feire.  Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
 905 denne typen.  Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
 906 Vi kan kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">Disney-kreativitet</span>»</span>, selv om det vil være
 907 litt misvisende.  Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt
 908 Disney-kreativitet</span>»</span>&#8212;en uttrykksform og genialitet som bygger på
 909 kulturen rundt oss og omformer den til noe annet.
 910 </p><a class="indexterm" name="idp7152688"></a><a class="indexterm" name="idp7153664"></a><a class="indexterm" name="idp7154640"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
 911 fersk.  Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske
 912 levende.  Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve
 913 år&#8212;for den lille delen av kreative verk som faktisk var
 914 opphavsrettsbeskyttet.<sup>[<a name="idp7152224" href="#ftn.idp7152224" class="footnote">22</a>]</sup> Det betyr at i
 915 tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller kreative verks
 916 opphavsrettighetsinnehaver en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til a
 917 kontrollere bestemte typer bruk av verket.  For å bruke disse
 918 opphavsrettsbeskyttede verkene på de begrensede måtene krevde tillatelse fra
 919 opphavsrettsinnehaveren.
 920 </p><p>
 921 Når opphavsrettens vernetid er over, faller et verk i det fri og blir
 922 allemannseie.  Ingen tillatelse trengs da for å bygge på eller bruke dette
 923 verket.  Ingen tillatelse og dermed, ingen advokater. Allemannseie er en
 924 <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span>.  Det meste av innhold fra det nittende
 925 århundre var dermed fritt tilgjengelig for Disney å bruke eller bygge på i
 926 1928.  Det var tilgjengelig for enhver&#8212;uansett om de hadde
 927 forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
 928 ikke&#8212;til å bruke og bygge videre på.
 929 </p><a class="indexterm" name="idp7165600"></a><a class="indexterm" name="idp7167408"></a><p>
 930
 931 Dette er slik det alltid har vært&#8212;inntil ganske nylig.  For
 932 mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
 933 Fram til 1978 var den gjennomsnittlige opphavsrettslige vernetiden aldri mer
 934 enn trettito år, som gjorde at det meste av kultur fra en og en halv
 935 generasjon tidligere var tilgjengelig for enhver å bygge på uten tillatelse
 936 fra noen.  Tilsvarende for i dag ville være at kreative verker fra 1960- og
 937 1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å
 938 bygge på uten tillatelse.  Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
 939 innhold fra før mellomkrigstiden.
 940 </p><a class="indexterm" name="idp7169808"></a><a class="indexterm" name="idp7170784"></a><a class="indexterm" name="idp7171760"></a><a class="indexterm" name="idp7172736"></a><a class="indexterm" name="idp7173712"></a><a class="indexterm" name="idp7174688"></a><p>
 941 <span class="strong"><strong>Walt Disney</strong></span> hadde selvfølgelig ikke
 942 monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span>.  Det har heller ikke
 943 USA.  Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
 944 nasjoner, vært bredt utnyttet og svært universell.
 945 </p><a class="indexterm" name="idxcomicsjapanese"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics"></a><a class="indexterm" name="idxmanga"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs2"></a><p>
 946 Vurder for eksempel en form for kreativitet som synes underlig for mange
 947 amerikanere, men som er overalt i japansk kultur:
 948 <em class="citetitle">manga</em>, eller tegneserier.  Japanerne er fanatiske når
 949 det gjelder tegneserier.  Over 40 prosent av publikasjoner er tegneserier,
 950 og 30 prosent av publikasjonsomsetningen stammer fra tegneserier.  De er
 951 over alt i det japanske samfunnet, tilgjengelig fra ethvert
 952 tidsskriftsutsalg, og i hendene på en stor andel av pendlere på Japans
 953 ekstraordinære system for offentlig transport.
 954 </p><p>
 955 Amerikanere har en tendens til å se ned på denne formen for kultur. Det er
 956 et lite attraktivt kjennetegn hos oss.  Vi misforstår sannsynligvis mye
 957 rundt manga, på grunn av at få av oss noen gang har lest noe som ligner på
 958 historiene i disse <span class="quote">«<span class="quote">grafiske historiene</span>»</span> forteller.  For en
 959 japaner dekker manga ethvert aspekt ved det sosiale liv.  For oss er
 960 tegneserier <span class="quote">«<span class="quote">menn i strømpebukser</span>»</span>.  Og uansett er det ikke
 961 slik at T-banen i New York er full av folk som leser Joyse eller Hemingway
 962 for den saks skyld.  Folk i ulike kulturer skiller seg ut på forskjellig
 963 måter, og japanerne på dette interessante viset.
 964 </p><p>
 965 Men mitt formål her er ikke å forstå manga.  Det er å beskrive en variant av
 966 manga som fra en advokats perspektiv er ganske merkelig, men som fra en
 967 Disneys perspektiv er ganske godt kjent.
 968 </p><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks2"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics"></a><p>
 969
 970 Dette er fenomenet <em class="citetitle">doujinshi</em>.  Doujinshi er også
 971 tegneserier, men de er slags etterapings-tegneserier.  En rik etikk styrer
 972 de som skaper doujinshi.  Det er ikke doujinshi hvis det
 973 <span class="emphasis"><em>bare</em></span> er en kopi.  Kunstneren må gjøre et bidrag til
 974 kunsten han kopierer ved å omforme det enten subtilt eller betydelig.  En
 975 doujinshi-tegneserie kan dermed ta en massemarkeds-tegneserie og utvikle den
 976 i en annen retning&#8212;med en annen historie-linje.  Eller tegneserien kan
 977 beholde figuren som seg selv men endre litt på utseendet.  Det er ingen
 978 bestemt formel for hva som gjør en doujinshi tilstrekkelig
 979 <span class="quote">«<span class="quote">forskjellig</span>»</span>.  Men de må være forskjellige hvis de skal anses
 980 som ekte doujinshi.  Det er faktisk komiteer som går igjennom doujinshi for
 981 å bli med på messer, og avviser etterapninger som bare er en kopi.
 982 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt2"></a><p>
 983 Disse etterapings-tegneseriene er ikke en liten del av manga-markedet.  Det
 984 er enorme.  Mer en 33 000 <span class="quote">«<span class="quote">sirkler</span>»</span> av skapere over hele Japan
 985 som produserer disse bitene av Walt Disney-kreativitet.  Mer en 450 000
 986 japanere samles to ganger i året, i den største offentlige samlingen i
 987 langet, for å bytte og selge dem.  Dette markedet er parallelt med det
 988 kommersielle massemarkeds-manga-markedet.  På noen måter konkurrerer det
 989 åpenbart med det markedet, men det er ingen vedvarende innsats fra de som
 990 kontrollerer det kommersielle manga-markedet for å stenge
 991 doujinshi-markedet.  Det blomstrer, på tross av konkurransen og til tross
 992 for loven.
 993 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp7199104"></a><p>
 994 Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har
 995 juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
 996 Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
 997 speiler USAs åndsverkslov, er doujinshi-markedet ulovlig.  Doujinshi er helt
 998 klart <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk</span>»</span>.  Det er ingen generell praksis hos
 999 doujinshi-kunstnere for å sikre seg tillatelse hos manga-skaperne.  I stedet
1000 er praksisen ganske enkelt å ta og endre det andre har laget, slik Walt
1001 Disney gjorde med <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.  For både
1002 japansk og USAs lov, er å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> uten tillatelse fra den
1003 opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig.  Det er et brudd på
1004 opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet
1005 verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
1006 </p><a class="indexterm" name="idp7202944"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
1007 Likevel eksisterer dette illegale markedet og faktisk blomstrer i Japan, og
1008 etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga
1009 blomstrer.  Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, <span class="quote">«<span class="quote">I
1010 amerikansk tegneseriers første dager var det ganske likt det som foregår i
1011 Japan i dag. &#8230; Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
1012 hverandre. &#8230; Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne&#8212;ved å se i
1013 tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
1014 dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<sup>[<a name="idp7205888" href="#ftn.idp7205888" class="footnote">23</a>]</sup>
1015 </p><a class="indexterm" name="idp7208240"></a><a class="indexterm" name="idp7209216"></a><p>
1016 Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
1017 grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
1018 får lov til.  Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, <span class="quote">«<span class="quote">er det
1019 en rekke regler, og du må følge dem</span>»</span>.  Det er ting som Supermann
1020 <span class="quote">«<span class="quote">ikke kan</span>»</span> gjøre.  <span class="quote">«<span class="quote">For en som lager tegneserier er det
1021 frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
1022 gamle.</span>»</span>
1023 </p><a class="indexterm" name="idp7212320"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp7214784"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
1024 Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen.  Noen sier at det
1025 nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som
1026 forklarer denne reduksjonen.  Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
1027 University hypnotiserer for eksempel med at manga-markedet aksepterer disse
1028 teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer
1029 produktivt.  Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven
1030 bannlyser ikke doujinshi.<sup>[<a name="idp7217968" href="#ftn.idp7217968" class="footnote">24</a>]</sup>
1031 </p><a class="indexterm" name="idp7220768"></a><a class="indexterm" name="idp7221744"></a><a class="indexterm" name="idp7222720"></a><p>
1032 Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
1033 er at mekanismen som produserer denne <span class="quote">«<span class="quote">hold hendene
1034 borte</span>»</span>-responsen ikke er forstått.  Det kan godt være at markedet som
1035 helhet gjør det bedre hvis doujinshi tillates i stedet for å bannlyse den,
1036 men det forklarer likevel ikke hvorfor individuelle opphavsrettsinnehavere
1037 ikke saksøker.  Hvis loven ikke har et generelt unntak for doujinshi, og det
1038 finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
1039 doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
1040 blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie takingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
1041 </p><a class="indexterm" name="idp7225648"></a><a class="indexterm" name="idp7226624"></a><p>
1042 Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
1043 som jeg kunne.  Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
1044 større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater</span>»</span>,
1045 fortalte han meg en ettermiddag.  Det er <span class="quote">«<span class="quote">bare ikke nok ressurser til
1046 å tiltale tilfeller som dette</span>»</span>.
1047 </p><p>
1048
1049 Dette er et tema vi kommer tilbake til: at lovens regulering både er en
1050 funksjon av ordene i bøkene, og kostnadene med å få disse ordene til å ha
1051 effekt.  Akkurat nå er det endel åpenbare spørsmål som presser seg frem:
1052 Ville Japan gjøre det bedre med flere advokater? Ville manga være rikere
1053 hvis doujinshi-kunstnere ble regelmessig rettsforfulgt?  Ville Japan vinne
1054 noe viktig hvis de kunne stoppe praksisen med deling uten kompensasjon?
1055 Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
1056 Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
1057 eller skade dem?
1058 </p><a class="indexterm" name="idp7230640"></a><p>
1059 <span class="strong"><strong>La oss ta</strong></span> et øyeblikks pause.
1060 </p><p>
1061 Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
1062 begynner å tenke på disse temaene, da bør du omtrent nå være rådvill om noe
1063 du ikke hadde tenkt igjennom før.
1064 </p><p>
1065 Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Jeg er en av de som
1066 feierer.  Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
1067 verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
1068 <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7234768" href="#ftn.idp7234768" class="footnote">25</a>]</sup> Et
1069 stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
1070 samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
1071 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp7241056"></a><p>
1072 Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
1073 verdi der ute som <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke dekker.  Jeg mener ikke
1074 <span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span> men heller, at en verdi
1075 som ganske enkelt er del av produksjonsprosessen, både for kommersiell og
1076 ikke-kommersiell produksjon.  Hvis Disneys animatører hadde stjålet et sett
1077 med blyanter for å tegne Steamboat Willie, vi ville ikke nølt med å dømme
1078 det som galt&#8212;selv om det er trivielt og selv om det ikke blir
1079 oppdaget.  Men det var intet galt, i hvert fall slik loven var da, med at
1080 Disney tok fra Buster Keaton eller fra Grimm-brødrene.  Det var intet galt
1081 med å ta fra Keaton, fordi Disneys bruk ville blitt ansett som
1082 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span>.  Det var intet galt med å ta fra brødrene Grimm
1083 fordi deres verker var allemannseie.
1084 </p><a class="indexterm" name="idxfreeculturederivativeworksbasedon"></a><p>
1085
1086 Dermed, selv om de tingene som Disney tok&#8212;eller mer generelt, tingene
1087 som blir tatt av enhver som utøver Walt Disney-kreativitet&#8212;er
1088 verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
1089 Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er
1090 bra.
1091 </p><a class="indexterm" name="idp7247568"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp7250032"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
1092 Det er det samme med doujinshi-kulturen.  Hvis en doujinshi-kunstner brøt
1093 seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
1094 siste verk&#8212;eller bare en kopi&#8212;uten å betale, så ville vi uten å
1095 nøle si at kunstneren har gjort noe galt.  I tillegg til å ha trengt seg inn
1096 på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling
1097 i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
1098 </p><a class="indexterm" name="idp7254944"></a><p>
1099 Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
1100 at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>.  Denne formen for
1101 Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
1102 advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
1103 </p><a class="indexterm" name="idp7258144"></a><a class="indexterm" name="idp7259120"></a><a class="indexterm" name="idp7260096"></a><a class="indexterm" name="idp7261072"></a><a class="indexterm" name="idp7262048"></a><a class="indexterm" name="idp7263024"></a><a class="indexterm" name="idp7264000"></a><p>
1104 Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
1105 begynner å se etter dem.  Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
1106 uten å spørre eller betale for privilegiet. (<span class="quote">«<span class="quote">Unnskyld meg, professor
1107 Einstein, men kan jeg få tillatelse til å bruke din relativitetsteori til å
1108 vise at du tok feil om kvantefysikk?</span>»</span>) Teatertropper viser frem
1109 bearbeidelser av verkene til Shakespeare uten å sikre seg noen tillatelser.
1110 (Er det <span class="emphasis"><em>noen</em></span> som tror at Shakespeare ville vært mer
1111 spredt i vår kultur om det var et sentralt rettighetsklareringskontor for
1112 Shakespeare som alle som laget Shakespeare-produksjoner måtte appellere til
1113 først?)  Og Hollywood går igjennom sykluser med en bestemt type filmer: fem
1114 astroidefilmer i slutten av 1990-tallet, to vulkankatastrofefilmer i 1997.
1115 </p><p>
1116
1117 Skapere her og overalt har alltid og til alle tider bygd på kreativiteten
1118 som eksisterte før og som omringer dem nå.  Denne byggingen er alltid og
1119 overalt i det minste delvis gjort uten tillatelse og uten å kompensere den
1120 opprinnelige skaperen.  Intet samfunn, fritt eller kontrollert, har noen
1121 gang krevd at enhver bruk skulle bli betalt for eller at tillatelse for Walt
1122 Disney-kreativitet alltid måtte skaffes.  Istedet har ethvert samfunn latt
1123 en bestemt bit av sin kultur være fritt tilgjengelig for alle å
1124 ta&#8212;frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en viss grad i
1125 alle samfunn.
1126
1127 </p><a class="indexterm" name="idp7268048"></a><p>
1128 Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke <span class="emphasis"><em>om</em></span> en kultur
1129 er fri.  Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
1130 er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen
1131 er?</span>»</span> Hvor mye og hvor bredt, er kulturen fritt tilgjengelig for andre
1132 å ta, og bygge på?  Er den friheten begrenset til partimedlemmer?  Til
1133 medlemmer av kongefamilien?  Til de ti største selskapene på New
1134 York-børsen?  Eller er at frihet bredt tilgjengelig? Til kunstnere generelt,
1135 uansett om de er tilknyttet til nasjonalmuseet eller ikke?  Til musikere
1136 generelt, uansett om de er hvite eller ikke? Til filmskapere generelt,
1137 uansett om de er tilknyttet et studio eller ikke?
1138 </p><p>
1139 Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
1140 Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre.  Vår var en fri
1141 kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
1142 </p><a class="indexterm" name="idp7273936"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7106800" href="#idp7106800" class="para">19</a>] </sup>
1143
1144
1145 Leonard Maltin, <em class="citetitle">Of Mice and Magic: A History of American Animated
1146 Cartoons</em> (New York: Penguin Books, 1987), 34&#8211;35.
1147 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7121776" href="#idp7121776" class="para">20</a>] </sup>
1148
1149
1150 Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
1151 beskrevet på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #4</a>.  I
1152 følge Dave Smith ved the Disney Archives, betalte Disney for å bruke
1153 musikken til fem sanger i <em class="citetitle">Steamboat Willie</em>:
1154 <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">The Simpleton</span>»</span> (Delille),
1155 <span class="quote">«<span class="quote">Mischief Makers</span>»</span> (Carbonara), <span class="quote">«<span class="quote">Joyful Hurry
1156 No. 1</span>»</span> (Baron), og <span class="quote">«<span class="quote">Gawky Rube</span>»</span> (Lakay). En sjette sang,
1157 <span class="quote">«<span class="quote">The Turkey in the Straw,</span>»</span> var allerede allemannseie.  Brev fra
1158 David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
1159 forfatteren.
1160 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7135984" href="#idp7135984" class="para">21</a>] </sup>
1161
1162
1163 Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, <span class="quote">«<span class="quote">The Mouse
1164 that Ate the Public Domain,</span>»</span> Findlaw, 5. mars 2002, fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #5</a>.
1165 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7152224" href="#idp7152224" class="para">22</a>] </sup>
1166
1167
1168 Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en
1169 initiell periode, og en fornyingsperiode.  Jeg har beregnet
1170 <span class="quote">«<span class="quote">gjennomsnittlig</span>»</span> vernetid ved å finne vektet gjennomsnitt av
1171 de totale registreringer for et gitt år, og andelen fornyinger.  Hvis 100
1172 opphavsretter ble registrert i år 1, bare 15 av dem ble fornyet, og
1173 fornyingsvernetiden er 28 år, så er gjennomsnittlig vernetid 32,2
1174 år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
1175 denne boka, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
1176 #6</a>.
1177 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7205888" href="#idp7205888" class="para">23</a>] </sup>
1178
1179
1180 For en utmerket historie, se Scott McCloud, <em class="citetitle">Reinventing
1181 Comics</em> (New York: Perennial, 2000).
1182 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7217968" href="#idp7217968" class="para">24</a>] </sup>
1183
1184
1185 Se Salil K. Mehra, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
1186 Why All the Comics My Kid Watches Are Japanese Imports?</span>»</span>
1187 <em class="citetitle">Rutgers Law Review</em> 55 (2002): 155, 182. <span class="quote">«<span class="quote">det
1188 kan være en kollektiv økonomisk rasjonalitet som får manga- og
1189 anime-kunstnere til ikke å saksøke for opphavsrettsbrudd. Én hypotese er at
1190 alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
1191 egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
1192 rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.</span>»</span>
1193 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7234768" href="#idp7234768" class="para">25</a>] </sup>
1194
1195 <a class="indexterm" name="idp7235152"></a> Begrepet <em class="citetitle">immateriell
1196 eiendom</em> er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
1197 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 11 (New York: New York
1198 University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of
1199 Ideas</em> (New York: Random House, 2001), 293 n. 26. Begrepet
1200 presist beskriver et sett med
1201 <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter&#8212;opphavsretter, patenter,
1202 varemerker og forretningshemmeligheter&#8212;men egenskapene til disse
1203 rettighetene er svært forskjellige.
1204 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel to: «Kun etter-apere»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7276672"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
1205 <span class="strong"><strong>I 1839</strong></span> fant Louis Daguerre opp den første
1206 praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
1207 <span class="quote">«<span class="quote">fotografier</span>»</span>.  Rimelig nok ble de kalt
1208 <span class="quote">«<span class="quote">daguerreotyper</span>»</span>.  Prosessen var komplisert og kostbar, og
1209 feltet var dermed begrenset til profesjonelle og noen få ivrige og
1210 velstående amatører.  (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
1211 som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
1212 ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
1213 </p><a class="indexterm" name="idp7282528"></a><p>
1214 Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
1215 sterk.  Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
1216 lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder</span>»</span>.  William Talbot oppdaget snart en
1217 prosess for å lage <span class="quote">«<span class="quote">negativer</span>»</span>.  Men da negativene var av
1218 glass, og måtte holdes fuktige, forble prosessen kostbar og tung.  På
1219 1870-tallet ble tørrplater utviklet, noe som gjorde det enklere å skille det
1220 å ta et bilde fra å fremkalle det.  Det var fortsatt plater av glass, og
1221 dermed var det fortsatt ikke en prosess som var innenfor rekkevidden til de
1222 fleste amatører.
1223 </p><a class="indexterm" name="idxeastmangeorge"></a><p>
1224
1225 Den teknologiske endringen som gjorde masse-fotografering mulig skjedde ikke
1226 før i 1888, og det var takket være en eneste mann. George Eastman, selv en
1227 amatørfotograf, var frustrert over den plate-baserte fotografi-teknologien.
1228 I et lysglimt av innsikt (for å si det slik), forsto Eastman at hvis filmen
1229 kunne gjøres bøyelig, så kunne den holdes på en enkel rull.  Denne rullen
1230 kunne så sendes til en fremkaller, og senke kostnadene til fotografering
1231 vesentlig.  Ved å redusere kostnadene, forventet Eastman at han dramatisk
1232 kunne utvide andelen fotografer.
1233 </p><a class="indexterm" name="idxkodakcameras"></a><a class="indexterm" name="idxkodakprimertheeastman"></a><p>
1234 Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med
1235 dette i små, enkle kameraer: Kodaken.  Enheten ble markedsfør med grunnlag
1236 dens enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
1237 resten.</span>»</span><sup>[<a name="idp7291552" href="#ftn.idp7291552" class="footnote">26</a>]</sup> Som han beskrev det i
1238 <em class="citetitle">The Kodak Primer</em>:
1239 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1240 Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
1241 utføre når en tar fotografier, fra arbeidet som kun en ekspert kan
1242 gjøre. &#8230; Vi utstyrte alle, menn, kvinner og barn, som hadde
1243 tilstrekkelig intelligens til å peke en boks i riktig retning og trykke på
1244 en knapp, med et instrument som helt fjernet fra praksisen med å fotografere
1245 nødvendigheten av uvanlig utstyr eller for den del, noe som helst spesiell
1246 kunnskap om kunstarten.  Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten
1247 et mørkerom og uten kjemikalier.<sup>[<a name="idp6905712" href="#ftn.idp6905712" class="footnote">27</a>]</sup>
1248 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7297168"></a><p>
1249 For $25 kunne alle ta bilder.  Det var allerede film i kameraet, og når det
1250 var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen ble
1251 fremkalt.  Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og hvor
1252 enkelt et var å bruke forbedret.  Film på rull ble dermed grunnlaget for en
1253 eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble lagt ut
1254 for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen negativer
1255 om dagen.  Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien vokste med 4,7
1256 prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med 11
1257 prosent.<sup>[<a name="idp7299152" href="#ftn.idp7299152" class="footnote">28</a>]</sup> Salget til Eastman Kodak i
1258 samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.<sup>[<a name="idp7300112" href="#ftn.idp7300112" class="footnote">29</a>]</sup>
1259 </p><a class="indexterm" name="idp7301104"></a><p>
1260
1261
1262 Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke
1263 økonomisk.  Den var sosial.  Profesjonell fotografering ga individer et
1264 glimt av steder de ellers aldri ville se. Amatørfotografering ga dem
1265 muligheten til å arkivere deres liv på en måte som de aldri hadde vært i
1266 stand til tidligere.  Som forfatter Brian Coe skriver, <span class="quote">«<span class="quote">For første
1267 gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
1268 og dens aktiviteter. &#8230; For første gang i historien fantes det en
1269 autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
1270 laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><sup>[<a name="idp7303088" href="#ftn.idp7303088" class="footnote">30</a>]</sup>
1271 </p><a class="indexterm" name="idp7304944"></a><a class="indexterm" name="idp7305840"></a><p>
1272 På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
1273 malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
1274 med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører.  Med
1275 Kodaken var uttrykk mulig mye raskere og enklere.  Barrièren for å uttrykke
1276 seg var senket.  Snobber ville fnyse over <span class="quote">«<span class="quote">kvaliteten</span>»</span>,
1277 profesjonelle ville avvise den som irrelevant.  Men se et barn studere
1278 hvordan best velge bildemotiv og du får følelsen av hva slags
1279 kreativitetserfaring som Kodaken muliggjorde.  Demokratiske verktøy ga
1280 vanlige folk en måte å uttrykke dem selv på enklere enn noe annet verktøy
1281 kunne ha gjort før.
1282 </p><a class="indexterm" name="idp7308960"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
1283 Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre.  Eastmans genialitet
1284 var åpenbart en viktig del.  Men den juridiske miljøet som Eastmans
1285 oppfinnelse vokste i var også viktig.  For tidlig i historien til
1286 fotografering, var det en rekke av rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
1287 kursen til fotograferingen betydelig.  Domstoler ble spurt om fotografen,
1288 amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
1289 hvilket som helst bilde han ønsket.  Svaret var nei.<sup>[<a name="idp7312464" href="#ftn.idp7312464" class="footnote">31</a>]</sup>
1290 </p><a class="indexterm" name="idp7315664"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
1291
1292 Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
1293 ut.  Fotografen <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span> noe fra personen eller bygningen som ble
1294 fotografert&#8212;røvet til seg noe av verdi.  Noen trodde til og med at han
1295 tok målets sjel.  På samme måte som Disney ikke var fri til å ta blyantene
1296 som hans animatører brukte til å tegne Mikke, så skulle heller ikke disse
1297 fotografene være fri til å ta bilder som de fant verdi i.
1298 </p><a class="indexterm" name="idp7321024"></a><a class="indexterm" name="idp7321776"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
1299 På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det
1300 var kanskje noe av verdi som ble brukt.  Men borgerne burde ha rett til å
1301 fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område.  (Louis
1302 Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være
1303 annerledes for bilder tatt av private områder.<sup>[<a name="idp7324640" href="#ftn.idp7324640" class="footnote">32</a>]</sup>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
1304 På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat
1305 Bill, Jr</em>. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt
1306 til å fange et bilde uten å kompensere kilden.
1307 </p><a class="indexterm" name="idp7328816"></a><p>
1308 Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
1309 tidligere avgjørelsene i favør av piratene.  Generelt ble det ikke nødvendig
1310 å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre.  I stedet
1311 var det antatt at tillatelse var gitt.  Frihet var utgangspunktet.  (Loven
1312 ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
1313 som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
1314 begrensninger enn resten av oss.  Men i det vanlige tilfellet, kan bildet
1315 fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.<sup>[<a name="idp7330832" href="#ftn.idp7330832" class="footnote">33</a>]</sup>)
1316 </p><a class="indexterm" name="idp7334112"></a><a class="indexterm" name="idp7334864"></a><p>
1317 Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
1318 hadde slått ut den andre veien.  Hvis den hadde vært mot fotografen, da
1319 ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass.  Kanskje
1320 Eastman Kodak også måtte ha dokumentert at tillatelse var gitt, før de
1321 utviklet filmen som bildene ble fanget på.  Tross alt, hvis tillatelse ikke
1322 var gitt, da ville Eastman Kodak ha nytt fordeler fra
1323 <span class="quote">«<span class="quote">tyveriet</span>»</span> begått av fotografer.  På samme måte som Napster nøt
1324 fordeler fra opphavsrettsbrudd utført av Napster-brukere, så ville Kodak
1325 nytt fordeler fra <span class="quote">«<span class="quote">bilde-rettighets</span>»</span>-brudd til deres
1326 fotografer.  Vi kan forestille oss at loven da krevede at en form for
1327 tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene.  Vi kan
1328 forestille oss et system bli utviklet for å legge frem slike tillatelser.
1329 </p><a class="indexterm" name="idp7338352"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp7340560"></a><a class="indexterm" name="idp7341648"></a><p>
1330
1331
1332
1333 Men selv om vi kan tenke oss dette godkjenningssystemet, så vil det være
1334 svært vanskelig å se hvordan fotografering skulle ha blomstret slik det
1335 gjorde hvis det var bygd inn krav om godkjenning i reglene som styrte det.
1336 Fotografering ville eksistert.  Det ville ha økt sin betydning over tid.
1337 Profesjonelle ville ha fortsatt å bruke teknologien slik de
1338 gjorde&#8212;siden profesjonelle enklere kunne håndtert byrdene pålagt dem
1339 av godkjenningssystemet.  Men spredningen av fotografering til vanlige folk
1340 villa aldri ha skjedd.  Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd.  Og det
1341 ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
1342 uttrykksteknologi.
1343 </p><a class="indexterm" name="idp7343248"></a><a class="indexterm" name="idp7345968"></a><a class="indexterm" name="idp7346944"></a><a class="indexterm" name="idp7347920"></a><a class="indexterm" name="idp7348896"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
1344 <span class="strong"><strong>Hvis du kjører</strong></span> gjennom området Presidio i
1345 San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
1346 fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen <span class="quote">«<span class="quote">Just Think!</span>»</span> i
1347 stedet for navnet på en skole. Men det er lite som er <span class="quote">«<span class="quote">bare</span>»</span>
1348 mentalt i prosjektene som disse bussene muliggjør.  Disse bussene er fylt
1349 med teknologi som lærer unger å fikle med film.  Ikke filmen til Eastman.
1350 Ikke en gang filmen i din videospiller.  I stedet er det snakk om
1351 <span class="quote">«<span class="quote">filmen</span>»</span> til digitale kamera.  Just Think! er et prosjekt som
1352 gjør det mulig for unger å lage filmer, som en måte å forstå og kritisere
1353 den filmede kulturen som de finner over alt rundt seg.  Hvert år besøker
1354 disse bussene mer enn tredve skoler og gir mellom tre hundre og fire hundre
1355 barn muligheten til å lære noe om media ved å gjøre noe med media.  Ved å
1356 gjøre, så tenker de.  Ved å fikle, så lærer de.
1357 </p><a class="indexterm" name="idxeducationinmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofmedialiteracyand"></a><p>
1358 Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere
1359 og billigere.  Kostnaden til et høykvalitets digitalt videosystem har falt
1360 dramatisk.  Som en analytiker omtalte det, <span class="quote">«<span class="quote">for fem år siden kostet et
1361 godt sanntids redigerinssystem for digital video $25 000.  I dag kan du
1362 få profesjonell kvalitet for $595.</span>»</span><sup>[<a name="idp7360992" href="#ftn.idp7360992" class="footnote">34</a>]</sup> Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
1363 hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden.  Og det er nå mulig å
1364 forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
1365 unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller
1366 <span class="quote">«<span class="quote">medie-skriveføre</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span>.
1367 </p><a class="indexterm" name="idp7363904"></a><p>
1368
1369
1370 <span class="quote">«<span class="quote">Media-skriveføre,</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span> som
1371 administrerende direktør Dave Yanofsky i Just Think!, sier det, <span class="quote">«<span class="quote">er
1372 evnen til &#8230; å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål
1373 er å gjøre [unger] i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de
1374 er konstruert, hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem</span>»</span>.
1375 </p><a class="indexterm" name="idp7367648"></a><p>
1376 Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på
1377 <span class="quote">«<span class="quote">skrivefør</span>»</span>. For de fleste handler skrivefør å kunne lese og
1378 skrive. <span class="quote">«<span class="quote">Skriveføre</span>»</span> folk kjenner ting som Faulkner, Hemingway
1379 og å kjenne igjen delte infinitiver.
1380 </p><a class="indexterm" name="idp7370496"></a><a class="indexterm" name="idp7371328"></a><a class="indexterm" name="idp7372144"></a><p>
1381 Mulig det.  Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
1382 TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
1383 reklameinnslag,<sup>[<a name="idp7373520" href="#ftn.idp7373520" class="footnote">35</a>]</sup> så er det mer og mer
1384 viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> til media.  For på samme måte
1385 som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for media.
1386 Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom prosa, så
1387 lærer unger å skrive media ved å konstruere masse (i hvert fall i
1388 begynnelsen) grusom media.
1389 </p><p>
1390 Et voksende felt av akademikere og aktivister ser denne formen for
1391 skriveføre som avgjørende for den neste generasjonen av kultur. For selv om
1392 de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive&#8212;hvor
1393 vanskelig det er å bestemme rekkefølge i historien, å holde på
1394 oppmerksomheten hos leseren, å forme språket slik at det er
1395 forståelig&#8212;så har få av oss en reell følelse av hvor vanskelig medier
1396 er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan
1397 media fungerer, hvordan det holder et publikum eller leder leseren gjennom
1398 historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
1399 </p><a class="indexterm" name="idp7365248"></a><p>
1400 Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra.  Men
1401 selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
1402 Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
1403 den.  En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
1404 skrevet.  En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
1405 reflektere over det en har laget.
1406 </p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp7382128"></a><p>
1407 Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg.  Da
1408 det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
1409 Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
1410 ved USC skole for Kino-Televisjon, forklarte for meg, var gramatikken om
1411 <span class="quote">«<span class="quote">plasseringen av objekter, farger, &#8230; rytme, skritt og
1412 tekstur</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7384128" href="#ftn.idp7384128" class="footnote">36</a>]</sup> Men etter hvert som
1413 datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
1414 <span class="quote">«<span class="quote">spillt</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg.  Den
1415 enkle kontrollen til forstellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
1416 teknikker nødvendig.  Forfatter Michael Crichton hadde mestret
1417 fortellerstemmen til science fiction.  Men da han forsøkte å lage et
1418 dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
1419 lære.  Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
1420 de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en enormt vellykket
1421 forfatter.<sup>[<a name="idp7388256" href="#ftn.idp7388256" class="footnote">37</a>]</sup>
1422 </p><a class="indexterm" name="idp7391168"></a><p>
1423 Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
1424 filmer. Som Daley skriver, <span class="quote">«<span class="quote">folk er svært overrasket over hvordan de
1425 blir ledet gjennom en film.  Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
1426 å se det, så du aner det ikke.  Hvis en som lager filmer lykkes så vet du
1427 ikke at du har vært ledet.</span>»</span> Hvis du vet at du ble ledet igjennom en
1428 film, så har filmen feilet.
1429 </p><p>
1430 Likevel er innsatsen for å utvide skriveføren&#8212;til en som går ut over
1431 tekst til å ta med lyd og visuelle elementer&#8212;handler ikke om å lage
1432 bedre filmregissører.  Målet er ikke å forbedre filmyrket i det hele tatt.
1433 I stedet, som Daley forklarer,
1434 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1435 Fra mitt perspektiv er antagelig det viktigste digitale skillet ikke om en
1436 har tilgang til en boks eller ikke.  Det er evnen til å ha kontroll over
1437 språket som boksen bruker.  I motsatt fall er det bare noen få som kan
1438 skrive i dette språket, og alle oss andre er redusert til å ikke kunne
1439 skrive.
1440 </p></blockquote></div><p>
1441 <span class="quote">«<span class="quote">ikke kunne skrive.</span>»</span> Passive mottakerne av kultur produsert
1442 andre steder. Sofapoteter. Forbrukere. Dette er medieverden fra det tjuende
1443 århundre.
1444 </p><p>
1445 Det tjueførste århundret kan bli annerledes.  Dette er et kritisk punkt: Det
1446 kan bli både lesing og skriving.  Eller i det minste lesing og bedre
1447 forståelse for håndverket å skrive.  Eller det beste, lesing og forstå
1448 verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede.  Målet med
1449 enhver skriveførhet, og denne skriveførheten spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket
1450 myndighet til å velge det språket som passer for det de trenger å lage eller
1451 uttrykke</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7398592" href="#ftn.idp7398592" class="footnote">38</a>]</sup> Det gir studenter
1452 mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til det tjueførste
1453 århundret</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7400912" href="#ftn.idp7400912" class="footnote">39</a>]</sup>
1454 </p><a class="indexterm" name="idxbarishstephanie"></a><p>
1455 Som det alle andre språk, læres dette språket lettere for noen enn for
1456 andre.  Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt
1457 skriftlig. Daley og Stephanie Barish, direktør for Institutt for
1458 Multimedia-skriveføre ved Annenberg-senteret, beskriver et spesielt sterkt
1459 eksempel fra et prosjekt de gjennomførte i en videregående skole.  Den
1460 videregående skolen var en veldig fattig skole i den indre byen i Los
1461 Angeles.  Etter alle tradisjonelle måleenheter for suksess var denne skolen
1462 en fiasko.  Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene en
1463 mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som studentene
1464 visste noe om&#8212;våpen-relatert vold.
1465 </p><a class="indexterm" name="idp7404848"></a><p>
1466 Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
1467 skolen.  Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
1468 opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. <span class="quote">«<span class="quote">Ungene
1469 dukket opp 06:00, og dro igjen 05:00 på natta</span>»</span>, sa Barish. De jobbet
1470 hardere enn i noen annen klasse for å gjøre det utdanning burde handle
1471 om&#8212;å lære hvordan de skulle uttrykke seg.
1472 </p><p>
1473 Ved å bruke hva som helst av <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig web-stoff de kunne
1474 finne</span>»</span>, og relativt enkle verktøy som gjorde det mulig for ungene å
1475 blande <span class="quote">«<span class="quote">bilde, lyd og tekst</span>»</span>, sa Barish at denne klassen
1476 produserte en serie av prosjekter som viste noe om våpen-basert vold som få
1477 ellers ville forstå. Dette var et tema veldig nært livene til disse
1478 studentene.  Prosjektet <span class="quote">«<span class="quote">ga dem et verktøy og bemyndiget dem slik at
1479 de både ble i stand til å forstå det og snakke om det</span>»</span>, forklarer
1480 Barish.  Dette verktøyet lyktes med å skape uttrykk&#8212;mye mer vellykket
1481 og kraffylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst.
1482 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du hadde sagt til disse studentene at 'du må gjøre dette i
1483 tekstform', så hadde de bare kastet hendene i været og gått og gjort noe
1484 annet</span>»</span>, forklarer Barish.  Delvis, uten tvil, fordi å uttrykke seg
1485 selv i tekstform ikke er noe disse studentene gjør godt. Heller ikke er
1486 tekstform en form som kan uttrykke <span class="emphasis"><em>disse</em></span> idéene godt.
1487 Kraften i denne meldingen avhenger av dens forbindelse med denne for for
1488 uttrykk.
1489 </p><a class="indexterm" name="idp7412048"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
1490
1491
1492
1493 <span class="quote">«<span class="quote">Men handler ikke utdanning om å lære unger å skrive?</span>»</span> spurte
1494 jeg. Jo delvis, naturligvis.  Men hvorfor lærer vi unger å skrive?
1495 Utdanning, forklarer Daley, handler om å gi studentene en måte å
1496 <span class="quote">«<span class="quote">konstruere mening</span>»</span>.  Å si at det kun betyr skriving er som å
1497 si at å lære bort skriving kun handler om å lære ungene å
1498 stave. Tekstforming er bare en del&#8212;og i større grad ikke den
1499 kraftigste delen&#8212;for å konstruere mening.  Som Daley forklarte i den
1500 mest rørende delen av vårt intervju,
1501 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1502 Det du ønsker er å gi disse studentene en måte å konstruere mening. Hvis alt
1503 du gir dem er tekst, så kommer de ikke til å gjøre det. Fordi de kan ikke.
1504 Du vet, du har Johnny som kan se på en video, han kan spille på et TV-spill,
1505 han kan spre grafitti over alle dine vegger, han kan ta fra hverandre bilen
1506 din, og han kan gjøre alle mulige andre ting.  Men han kan ikke lese teksten
1507 din.  Så Jonny kommer på skolen og du sier <span class="quote">«<span class="quote">Johnny, du er analfabet.
1508 Ingenting du gjør betyr noe</span>»</span>.  Vel, da har Johnny to valg: Han kan
1509 avvise deg eller han kan avvise seg selv.  Hvis han har et sunt ego så vil
1510 han avvise deg.  Men hvis du i stedet sier, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, med alle disse
1511 tingene som du kan gjøre, la oss snakke om dette temaet.  Spill musikk til
1512 meg som du mener reflekterer over temaet, eller vis meg bilder som du mener
1513 reflekterer over temaet, eller tegn noe til meg som reflektere
1514 temaet</span>»</span>.  Ikke ved å gi en unge et videokamera og &#8230; si
1515 <span class="quote">«<span class="quote">La oss dra å ha det morsomt med videokameraet og lage en liten
1516 film</span>»</span>. Men istedet, virkelig hjelpe deg å ta disse elementene som du
1517 forstår, som er ditt språk, og konstruer mening om temaet.&#8230;
1518 </p><a class="indexterm" name="idp7420288"></a><p>
1519 Dette bemyndiger enormt.  Og det som skjer til slutt, selvfølgelig, som det
1520 har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp når de treffer
1521 faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger jeg virkelig å
1522 skrive noe</span>»</span>.  Og som en av lærerne fortalte Stephanie, de vil skrive
1523 om avsnittet 5, 6, 7, 8 ganger, helt til det blir riktig.
1524 </p><p>
1525
1526 Fordi de trengte det.  Det var en grunn til å gjøre det.  De trengte å si
1527 noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe.  De trengte faktisk å
1528 bruke det språket de ikke håndterte veldig bra.  Men de hadde begynt å
1529 forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
1530 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7424432"></a><a class="indexterm" name="idp7425408"></a><a class="indexterm" name="idp7426384"></a><a class="indexterm" name="idp7427360"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp7429568"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
1531 <span class="strong"><strong>Da to fly</strong></span> krasjet inn i World Trade
1532 Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
1533 Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg til denne nyheten.
1534 Ethvert moment for omtreng hver eneste dag den uka, og ukene som fulgte
1535 gjenfortalte TV spesielt, men media generelt, historien om disse hendelsene
1536 som vi nettopp hadde vært vitne til.  Genialiteten i denne forferdelige
1537 terrorhandlingen var at det forsinkede andre-angrepet var perfekt tidsatt
1538 for å sikre at hele verden ville være der for å se på.
1539 </p><p>
1540 Disse gjenfortellingene ga en økende familiær følelse.  Det var musikk
1541 spesiallaget for mellom-innslagene, og avansert grafikk som blinket tvers
1542 over skjermen.  Det var en formel for intervjuer.  Det var
1543 <span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet.  Dette var nyheter koreaografert slik
1544 vi i stadig større grad forventer det, <span class="quote">«<span class="quote">nyheter som
1545 underholdning</span>»</span>, selv om underholdningen er en tragedie.
1546 </p><a class="indexterm" name="idp7435408"></a><a class="indexterm" name="idp7436160"></a><p>
1547 Men i tillegg til disse produserte nyhetene om <span class="quote">«<span class="quote">tragedien
1548 11. september</span>»</span>, kunne de av oss som er knyttet til Internettet i
1549 tillegg se en svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av
1550 fortellinger om de samme hendelsene.  Men disse internet-fortellingene hadde
1551 en veldig annerledes smak.  Noen folk konstruerte foto-sider som fanget
1552 bilder fra hele verden og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med
1553 tekst.  Noen tilbød åpne brev.  Det var lydopptak.  Det var sinne og
1554 frustrasjon.  Det var forsøk på å tilby en sammenheng.  Det var, kort og
1555 godt, en ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin
1556 bruker begrepet i hans bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
1557 nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden.  Det var
1558 ABC og CBS, men det var også Internettet.
1559 </p><a class="indexterm" name="idp7439088"></a><p>
1560
1561 Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internettet&#8212;selv om
1562 jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises.  Jeg
1563 ønsker i stedet å peke på viktigheten av denne formen for tale.  For på
1564 samme måte som en Kodak, gjør Internettet folk i stand til å fange bilder.
1565 Og på samme måte som med en film laget av en av studentene på <span class="quote">«<span class="quote">Just
1566 Think!</span>»</span>-bussen, kan visuelle bilder bli blandet med lyd og tekst.
1567 </p><p>
1568 Men i motsetning til en hvilken som helst teknologi for å enkelt fange
1569 bilder, tillater Internettet at en nesten umiddelbart deler disse
1570 kreasjonene med et ekstraordinært antall menesker.  Dette er noe nytt i vår
1571 tradisjon&#8212;ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller
1572 ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av
1573 bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
1574 </p><a class="indexterm" name="idp7442256"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
1575 11. september var ikke et avvik.  Det var en start.  Omtrent på samme tid,
1576 begynte en form for kommunkasjon som hadde vokst dramatisk å komme inn i
1577 offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog.  Bloggen er en slags offentlig
1578 dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig lik en
1579 dagbok.  I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig
1580 måte&#8212;det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
1581 Springer</em>, tilgjengelig overalt i verden.
1582 </p><a class="indexterm" name="idp7449312"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
1583 Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter.  Det er noen som
1584 bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv.  Men det er mange som
1585 bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker med
1586 offentlig interesse, kritiserer andre som har feil synspunkt, kritisere
1587 politigere for avgjørelser de tar, tilbyr løsninger på problemer vi alle
1588 ser.  Blogger skaper en følelse av et virtuelt offentlig møte, men et hvor
1589 vi ikke alle håper å være tilstede på samme tid og hvor konversasjonene ikke
1590 nødvendigvis er koblet sammen.  De beste av bloggoppføringene er relativt
1591 korte.  De peker direkte til ord bruk av andre, kritiserer dem eller bidrar
1592 til dem.  Det kan argumenteres for at de er den viktigste form for
1593 ukoreografert offentlig debatt som vi har.
1594 </p><a class="indexterm" name="idxdemocracyintechnologiesofexpression"></a><a class="indexterm" name="idxelections"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofdemocratic"></a><p>
1595
1596 Dette er en sterk uttalelse.  Likevel sier den like mye om vårt demokrati
1597 som den sier om blogger.  Dette er delen av USA som det er mest vanskelig
1598 for oss som elsker USA å akseptere: vårt demokrati har svunnet hen.  Vi har
1599 naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene at disse
1600 valgene teller.  Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse valgene.
1601 Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
1602 rutinepreget.  De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
1603 </p><a class="indexterm" name="idp7459216"></a><a class="indexterm" name="idp7460192"></a><a class="indexterm" name="idp7461168"></a><a class="indexterm" name="idp7462144"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp7464384"></a><p>
1604 Men demokrati har aldri kun handlet om valg.  Demokrati betyr at folket
1605 styrer, og å styre betyr noe mer enn kun valg.  I vår tradisjon betyr det
1606 også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning.  Dette var idéen som
1607 fanget fantasien til Alexis de Tocqueville, den franske
1608 nittenhundretalls-advokaten som skrev den viktigste historien om det tidlige
1609 <span class="quote">«<span class="quote">demokratiet i Amerika</span>»</span>.  Det var ikke allmenn stemmerett som
1610 fascinerte han&#8212;det var juryen, en institusjon som ga vanlige folk
1611 retten til å velge liv eller død før andre borgere.  Og det som fascinerte
1612 han mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de ville legge
1613 frem.  De diskuterte.  Medlemmene argumenterte om hva som var
1614 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
1615 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span>resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
1616 enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
1617 avsluttes.<sup>[<a name="idp7468320" href="#ftn.idp7468320" class="footnote">40</a>]</sup>
1618 </p><a class="indexterm" name="idp7469680"></a><p>
1619 Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag.  Og i dets sted er det
1620 ingen systematisk innsats for å muliggjøre borger-diskusjon. Noen gjør en
1621 innsats for å lage en slik institusjon.<sup>[<a name="idp7471312" href="#ftn.idp7471312" class="footnote">41</a>]</sup>
1622 Og i noen landsbyer i New England er det noe i nærheten av diskusjon igjen.
1623 Men for de fleste av oss mesteparten av tiden, er det ingen tid og sted for
1624 å gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon</span>»</span>.
1625 </p><a class="indexterm" name="idxpoliticaldiscourse"></a><p>
1626 Mer merkelig er at en generelt sett ikke engang har aksept for at det skal
1627 skje.  Vi, det mektigste demokratiet i verden, har utviklet en sterk norm
1628 mot å diskutere politikk.  Det er greit å diskutere politikk med folk du er
1629 enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
1630 Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
1631 ekstrem.<sup>[<a name="idp7475968" href="#ftn.idp7475968" class="footnote">42</a>]</sup> Vi sier det våre venner vil
1632 høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
1633 </p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp7478672"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp7482144"></a><a class="indexterm" name="idp7483120"></a><a class="indexterm" name="idp7484096"></a><p>
1634
1635 Så kommer bloggen.  Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
1636 problemet.  Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
1637 ønsker å lese.  Det vanskeligste tiden er synkron tid. Teknologier som
1638 muliggjør asynkron kommunasjons, slik som epost, øker muligheten for
1639 kommunikasjon.  Blogger gjør det mulig med offentlig debatt uten at folket
1640 noen gang trenger å samle seg på et enkelt offentlig sted.
1641 </p><p>
1642 Men i tillegg til arkitektur, har blogger også løst problemet med normer.
1643 Det er (ennå) ingen norm i blogg-sfæren om å ikke snakke om politikk.
1644 Sfæren er faktisk fylt med politiske innlegg, både på høyre- og
1645 venstresiden.  Noen av de mest populære stedene er konservative eller
1646 libertarianske, men det er mange av alle politiske farger.  Til og med
1647 blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
1648 det.
1649 </p><a class="indexterm" name="idp7487424"></a><p>
1650 Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
1651 Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett
1652 fra hos noen få blogger.  Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å
1653 lese dem en effekt.
1654 </p><a class="indexterm" name="idp7489072"></a><a class="indexterm" name="idp7489824"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
1655 En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
1656 store mediene.  Trend Lott-affæren er et eksempel.  Da Logg <span class="quote">«<span class="quote">sa
1657 feil</span>»</span> på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
1658 segregeringspolitikken til Thurmond, regnet han ganske riktig med at
1659 historien ville forsvinne fra de store mediene i løpet av førtiåtte timer.
1660 Det skjedde.  Men han regnet ikke med dens livssyklus i bloggsfæren.
1661 Bloggerne fortsatte å undersøke historien.  Etter hvert dukket flere og
1662 flere tilfeller av tilsvarende <span class="quote">«<span class="quote">feiluttalelser</span>»</span> opp. Så dukket
1663 historien opp igjen hos de store mediene.  Lott ble til slutt tvunget til å
1664 trekke seg som leder for senatets flertall.<sup>[<a name="idp7495776" href="#ftn.idp7495776" class="footnote">43</a>]</sup>
1665 </p><a class="indexterm" name="idxmediacommercialimperativesof"></a><p>
1666 Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
1667 press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.
1668 Televisjon og aviser er kommersielle aktører.  De må arbeide for å holde på
1669 oppmerksomheten.  Hvis de mister lesere, så mister de inntekter.  Som haier,
1670 må de bevege seg videre.
1671 </p><a class="indexterm" name="idp7499600"></a><a class="indexterm" name="idp7500576"></a><p>
1672 Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger.  De kan bli opphengt, de
1673 kan fokusere, de kan bli seriøse.  Hvis en bestemt blogger skriver en
1674 spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
1675 historien.  Og etter hvert som antallet lenker til en bestemt historie øker,
1676 så stiger den i rangeringen for historier.  Folk leser det som er populært,
1677 og hva som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
1678 av likemanns-generert rangering.
1679 </p><a class="indexterm" name="idp7502800"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
1680
1681 Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
1682 mediene.  Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
1683 programvareutvikler i mange tiår fortalte meg, er en annen forskjell
1684 fraværet av finansiell <span class="quote">«<span class="quote">interessekonflikt</span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror du
1685 må ta interessekonflikten</span>»</span> ut av journalismen, fortalte Winer
1686 meg. <span class="quote">«<span class="quote">En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
1687 eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du liksom vet du kan
1688 rydde den av veien.</span>»</span>
1689 </p><a class="indexterm" name="idp7508960"></a><a class="indexterm" name="idp7509712"></a><a class="indexterm" name="idp7510720"></a><a class="indexterm" name="idp7511472"></a><p>
1690 Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
1691 konsentrert (mer om dette under).  Konsentrerte medier kan skjule mer fra
1692 offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan&#8212;slik CNN innrømte at
1693 de gjorde etter Irak-krigen fordi de var rett for konsekvensene for sine
1694 egne ansatte.<sup>[<a name="idp7466512" href="#ftn.idp7466512" class="footnote">44</a>]</sup> De trenger også å
1695 opprettholde en mer konsistent rapportering.  (Midt under Irak-krigen, leste
1696 jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på
1697 satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak.  New York-hovedkvarteret ba
1698 reporteren gang på gang at hennes rapport om krigen var for trist: Hun måtte
1699 tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var
1700 grunnlag for det, fortalte de henne at det var <span class="emphasis"><em>dem</em></span> som
1701 skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien</span>»</span>.)
1702 </p><a class="indexterm" name="idp7515744"></a><p>
1703 Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i
1704 debatten&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i
1705 betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å
1706 komme med deres rapport.  Det tillater en mye bredere rekke av innspill til
1707 en historie, slik rapporteringen Columbia-katastrofen avdekket, når
1708 hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til Internettet for å gjenfortelle
1709 hva de hadde sett.<sup>[<a name="idp7518208" href="#ftn.idp7518208" class="footnote">45</a>]</sup> Og det får lesere
1710 til å lese på tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere</span>»</span>,
1711 som Winer formulerer det, sannheten.  Blogger, sier Winer,
1712 <span class="quote">«<span class="quote">kommunserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
1713 fjernet</span>»</span>&#8212; med alle de fordeler og ulemper det kan føre med seg.
1714 </p><p>
1715
1716 Winer er optimistisk når det gjelder en journalistfremtid infisert av
1717 blogger.  <span class="quote">«<span class="quote">Det kommer til å bli en nødvendig ferdighet</span>»</span>, spår
1718 Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
1719 Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for
1720 dette&#8212;noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin
1721 blogging.<sup>[<a name="idp7521872" href="#ftn.idp7521872" class="footnote">46</a>]</sup> Men det er klart at vi
1722 fortsatt er i en overgangsfase.  <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er
1723 oppvarmingsøvelser</span>»</span>, fortalte Winer meg.  Det er mye som må modne før
1724 dette området har sin modne effekt.  Og etter som inkludering av innhold i
1725 dette området er det området med minst opphavsrettsbrudd på Internettet, sa
1726 Wiener at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den siste tingen som blir skutt ned</span>»</span>.
1727 </p><a class="indexterm" name="idp7532208"></a><p>
1728 Slik tale påvirker demokratiet.  Winer mener dette skjer fordi <span class="quote">«<span class="quote">du
1729 trenger ikke jobber for noen som kontrollerer, [for] en
1730 portvokter</span>»</span>. Det er sant.  Men det påvirker demokratiet også på en
1731 annen måte. Etter hvert som flere og flere borgere uttrykker hva de mener,
1732 og forsvarer det skriftlig, så vil det endre hvordan folk forstår offentlige
1733 temaer.  Det er enkelt å ha feil og være på villspor i hodet ditt.  Det er
1734 vanskeligere når resultatet fra dine tanker kan bli kritisert av andre.  Det
1735 er selvfølgelig et sjeldent menneske som innrømmer at han ble overtalt til å
1736 innse at han tok feil.  Men det er mer sjeldent for et menneske å ignorere
1737 at noen har bevist at han tok feil.  Å skrive ned idéer, argumenter og
1738 kritikk forbedrer demokratiet.  I dag er det antagelig et par millioner
1739 blogger der det skrives på denne måten.  Når det er ti millioner, så vil det
1740 være noe ekstraordinært å rapportere.
1741 </p><a class="indexterm" name="idp7535824"></a><a class="indexterm" name="idp7536800"></a><a class="indexterm" name="idp7537776"></a><a class="indexterm" name="idp7538752"></a><a class="indexterm" name="idp7539728"></a><a class="indexterm" name="idp7540704"></a><a class="indexterm" name="idp7541680"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
1742 <span class="strong"><strong>John Seely Brown</strong></span> er sjefsforsker ved
1743 Xerox Corporation.  Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er
1744 <span class="quote">«<span class="quote">menneskelig læring og &#8230; å skape kunnskapsøkologier for å skape
1745 &#8230; innovasjon</span>»</span>.
1746 </p><p>
1747 Brown ser dermed på disse teknologiene for digital kreativitet litt
1748 annerledes enn fra perspektivene jeg har skissert opp så langt.  Jeg er
1749 sikker på at han blir begeistret for enhver teknologi som kan forbedre
1750 demokratiet.  Men det han virkelig blir begeistret over er hvordan disse
1751 teknologiene påvirker læring.
1752 </p><p>
1753
1754 Brown tror vi lærer med å fikle.  Da <span class="quote">«<span class="quote">mange av oss vokste opp</span>»</span>,
1755 forklarer han, ble fiklingen gjort <span class="quote">«<span class="quote">pa motorsykkelmotorer,
1756 gressklippermotorer, biler, radioer og så videre</span>»</span>.  Men digitale
1757 teknologier muliggjør en annen type fikling&#8212;med abstrakte idéer i sin
1758 konkrete form.  Ungene i Just Think! tenker ikke bare på hvordan et
1759 reklameinnslag fremstiller en politiker.  Ved å bruke digital teknologi kan
1760 de ta reklameinnslaget fra hverandre og manipulerer det, fikle med det, og
1761 se hvordan det blir gjort.  Digitale teknologier setter igang en slags
1762 *bricolage* eller <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig sammenstilling</span>»</span>, som
1763 Brown kaller det.  Mange får mulighet til å legge til på eller endre på
1764 fiklingen til mange andre.
1765 </p><p>
1766 Det beste eksemplet i større skala så langt på denne typen fikling er fri
1767 programvare og åpen kildekode (FS/OSS).  FS/OSS er programvare der
1768 kildekoden deles ut.  Alle kan laste ned teknologien som får et
1769 FS/OSS-program til å fungere.  Og enhver som har lyst til å lære hvordan en
1770 bestemt bit av FS/OSS-teknologi fungerer kan fikle med koden.
1771 </p><p>
1772 Denne muligheten gir en <span class="quote">«<span class="quote">helt ny type læringsplattform</span>»</span>, i
1773 følge Brown.  <span class="quote">«<span class="quote">Så snart du begynner å gjøre dette, så &#8230; slipper
1774 du løs en fritt tilgjengelig sammenstilling til fellesskapet, slik at andre
1775 folk kan begynne å se på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan
1776 forbedre den</span>»</span>.  Og hver innsats er et slags læretid.  <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
1777 kildekode blir en stor lærlingsplatform.</span>»</span>.
1778 </p><p>
1779 I denne prosessen, <span class="quote">«<span class="quote">er de konkrete tingene du fikler med abstrakte. De
1780 er kildekode</span>»</span>.  Unger <span class="quote">«<span class="quote">endres til å få evnen til å fikle med
1781 det abstrakte, og denne fiklingen er ikke lenger en isolert aktivitet som du
1782 gjør i garasjen din.  Du fikler med en fellesskapsplatform. &#8230; Du
1783 fikler med andre folks greier.  Og jo mer du fikler, jo mer forbedrer
1784 du.</span>»</span> Jo mer du forbedrer, jo mer lærer du.
1785 </p><p>
1786 Denne sammen tingen skjer også med innhold.  Og det skjer på samme
1787 samarbeidende måte når dette innholdet er del av nettet.  Som Brown
1788 formulerer det, <span class="quote">«<span class="quote">nettet er det første medium som virkelig tar hensyn
1789 til flere former for intelligens</span>»</span>.  Tidligere teknologier, slik som
1790 skrivemaskin eller tekstbehandling, hjelper med å fremme tekst.  Men nettet
1791 fremmer mye mer enn tekst.  <span class="quote">«<span class="quote">Nettet &#8230; si hvis du er musikalsk,
1792 hvis du er kunstnerisk, hvis du er visuell, hvis du er interessert i film
1793 &#8230;da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet.  Det kan
1794 fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.</span>»</span>
1795 </p><a class="indexterm" name="idp7558432"></a><a class="indexterm" name="idp7559408"></a><p>
1796
1797 Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer
1798 bort: at denne fiklingen med kultur lærer såvel som den skaper. Den utvikler
1799 talenter litt anderledes, og den bygger en annen type gjenkjenning.
1800 </p><p>
1801 Likevel er friheten til å fikle med disse objektene ikke garantert. Faktisk,
1802 som vi vil se i løpet av denne boken, er den friheten i stadig større grad
1803 omstridt.  Mens det ikke er noe tvil om at din far hadde rett til å fikle
1804 med bilmotoren, så er det stor tvil om dine barn vil ha retten til å fikle
1805 med bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større
1806 grad, forstyrrer friheten som teknolog, nysgjerrigheten, ellers ville sikre.
1807 </p><p>
1808 Disse begrensningene har blitt fokusen for forskere og
1809 akademikere. Professor Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i
1810 kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har
1811 utviklet et kraftfylt argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å
1812 fikle</span>»</span> slik det gjøres i informatikk og til kunnskap
1813 generelt.<sup>[<a name="idp7563984" href="#ftn.idp7563984" class="footnote">47</a>]</sup> Men bekymringen til Brown er
1814 tidligere, og mer fundamentalt.  Det handler om hva slags læring unger kan
1815 få, eller ikke kan få, på grunn av loven.
1816 </p><p>
1817 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er dit utviklingen av utdanning i det tjueførste århundret er
1818 på vei</span>»</span>, forklarer Brown.  Vi må <span class="quote">«<span class="quote">forstå hvordan unger som
1819 vokser opp digitalt tenker og ønsker å lære</span>»</span>.
1820 </p><p>
1821 <span class="quote">«<span class="quote">Likevel</span>»</span>, fortsatte Brown, og som balansen i denne boken vil
1822 føre bevis for, <span class="quote">«<span class="quote">bygger vi et juridisk system som fullstendig
1823 undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. &#8230; We
1824 bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
1825 system som stenger ned den delen av hjernen</span>»</span>.
1826 </p><a class="indexterm" name="idp7569408"></a><p>
1827 Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
1828 bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre
1829 denne kreativiteten over alt.  Men vi bygger loven for å stenge ned denne
1830 teknologien.
1831 </p><p>
1832 <span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å drive en kultur på</span>»</span>, sa Brewster Kahle, som vi
1833 møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
1834 nedstemthet.
1835 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7291552" href="#idp7291552" class="para">26</a>] </sup>
1836
1837
1838 Reese V. Jenkins, <em class="citetitle">Images and Enterprise</em> (Baltimore:
1839 Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
1840 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6905712" href="#idp6905712" class="para">27</a>] </sup>
1841
1842 <a class="indexterm" name="idp7295392"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
1843 Photography</em> (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53.
1844 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7299152" href="#idp7299152" class="para">28</a>] </sup>
1845
1846
1847 Jenkins, 177.
1848 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7300112" href="#idp7300112" class="para">29</a>] </sup>
1849
1850
1851 Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
1852 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7303088" href="#idp7303088" class="para">30</a>] </sup>
1853
1854
1855 Coe, 58.
1856 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7312464" href="#idp7312464" class="para">31</a>] </sup>
1857
1858
1859 For illustrerende saker, se for eksempel, <em class="citetitle">Pavesich</em>
1860 mot <em class="citetitle">N.E. Life Ins. Co</em>., 50 S.E. 68 (Ga. 1905);
1861 <em class="citetitle">Foster-Milburn Co</em>. mot <em class="citetitle">Chinn</em>,
1862 123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); <em class="citetitle">Corliss</em> mot
1863 <em class="citetitle">Walker</em>, 64 F. 280 (Mass.  Dist. Ct. 1894).
1864 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7324640" href="#idp7324640" class="para">32</a>] </sup>
1865
1866 Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy</span>»</span>,
1867 <em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193.  <a class="indexterm" name="idp7325920"></a> <a class="indexterm" name="idp7326928"></a>
1868 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7330832" href="#idp7330832" class="para">33</a>] </sup>
1869
1870
1871 Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
1872 and Contemporary Problems</em> 19 (1954): 203; William L. Prosser,
1873 <span class="quote">«<span class="quote">Privacy</span>»</span>, <em class="citetitle">California Law Review</em> 48
1874 (1960) 398&#8211;407; <em class="citetitle">White</em> mot <em class="citetitle">Samsung
1875 Electronics America, Inc</em>., 971 F.  2d 1395 (9th Cir. 1992),
1876 sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
1877 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7360992" href="#idp7360992" class="para">34</a>] </sup>
1878
1879
1880 H. Edward Goldberg, <span class="quote">«<span class="quote">Essential Presentation Tools: Hardware and
1881 Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,</span>»</span>
1882 cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #7</a>.
1883 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7373520" href="#idp7373520" class="para">35</a>] </sup>
1884
1885
1886 Judith Van Evra, <em class="citetitle">Television and Child Development</em>
1887 (Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); <span class="quote">«<span class="quote">Findings on
1888 Family and TV Study</span>»</span>, <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
1889 1997, B6.
1890 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7384128" href="#idp7384128" class="para">36</a>] </sup>
1891
1892 Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
1893 <a class="indexterm" name="idp7384896"></a> <a class="indexterm" name="idp7385904"></a>
1894 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7388256" href="#idp7388256" class="para">37</a>] </sup>
1895
1896
1897 Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs</span>»</span>, E!online,
1898 4. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #8</a>;
1899 <span class="quote">«<span class="quote">Timeline</span>»</span>, 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
1900 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7398592" href="#idp7398592" class="para">38</a>] </sup>
1901
1902 Intervju med Daley og Barish.  <a class="indexterm" name="idp7399360"></a>
1903 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7400912" href="#idp7400912" class="para">39</a>] </sup>
1904
1905
1906 ibid.
1907 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7468320" href="#idp7468320" class="para">40</a>] </sup>
1908
1909
1910 Se for eksempel Alexis de Tocqueville, <em class="citetitle">Democracy in
1911 America</em>, bk. 1, overs.  Henry Reeve (New York: Bantam Books,
1912 2000), kap. 16.
1913 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7471312" href="#idp7471312" class="para">41</a>] </sup>
1914
1915
1916 Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day</span>»</span>,
1917 <em class="citetitle">Journal of Political Philosophy</em> 10 (2) (2002): 129.
1918 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7475968" href="#idp7475968" class="para">42</a>] </sup>
1919
1920
1921 Cass Sunstein, <em class="citetitle">Republic.com</em> (Princeton: Princeton
1922 University Press, 2001), 65&#8211;80, 175, 182, 183, 192.
1923 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7495776" href="#idp7495776" class="para">43</a>] </sup>
1924
1925
1926 Noah Shachtman, <span class="quote">«<span class="quote">With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
1927 Pot</span>»</span>, New York Times, 16. januar 2003, G5.
1928 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7466512" href="#idp7466512" class="para">44</a>] </sup>
1929
1930
1931 Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
1932 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7518208" href="#idp7518208" class="para">45</a>] </sup>
1933
1934
1935 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
1936 Information Online</span>»</span>, <em class="citetitle">New York Times</em>, 2 februar
1937 2003, A28; Staci D. Kramer, <span class="quote">«<span class="quote">Shuttle Disaster Coverage Mixed, but
1938 Strong Overall</span>»</span>, Online Journalism Review, 2. februar 2003,
1939 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
1940 #10</a>.
1941 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7521872" href="#idp7521872" class="para">46</a>] </sup>
1942
1943 <a class="indexterm" name="idp7524736"></a> <a class="indexterm" name="idp7525744"></a> <a class="indexterm" name="idp7526496"></a> <a class="indexterm" name="idp7527248"></a>  Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
1944 Pencil Ruin a Web Log?</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
1945 29. september 2003, C4. (<span class="quote">«<span class="quote">Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
1946 stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
1947 Irak som startet en blogg om sin rapportering av krigen 9. mars, stoppet å
1948 publisere 12 dager senere på forespørsel fra sine sjefer. I fjor fikk Steve
1949 Olafson, en <em class="citetitle">Houston Chronicle</em>-reporter, sparken for å
1950 ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
1951 noen av temaene og folkene som han dekket.</span>»</span>)
1952 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7563984" href="#idp7563984" class="para">47</a>] </sup>
1953
1954
1955 Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, <span class="quote">«<span class="quote">Technological Access
1956 Control Interferes with Noninfringing Scholarship,</span>»</span>
1957 <em class="citetitle">Communications of the Association for Computer
1958 Machinery</em> 43 (2000): 9.
1959 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tre: Kataloger"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7574608"></a><a class="indexterm" name="idp7575360"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
1960 <span class="strong"><strong>Høsten 2001</strong></span>, ble Jesse Jordan fra
1961 Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
1962 Polytechnic Institute, i Troy, New York.  Hans studieprogram ved RPI var
1963 informasjonsteknologi.  Selv om han ikke var en programmerer, bestemte Jesse
1964 seg i oktober å begynne å fikle med en søkemotorteknologi som var
1965 tilgjengelig på RPI-nettverket.
1966 </p><p>
1967 RPI er en av Amerikas fremste teknologiske forskningsinstitusjoner. De
1968 tilbyr grader innen områder som går fra arkitektur og ingeniørfag til
1969 informasjonsvitenskap.  Mer enn 65 prosent av de fem tusen
1970 laveregradsstudentene fullførte blant de 10 prosent beste i deres klasse på
1971 videregående.  Skolen er dermed en perfekt blanding av talent og erfaring
1972 for å se for seg og deretter bygge, en generasjon tilpasset
1973 nettverksalderen.
1974 </p><p>
1975 RPIs data-nettverk kobler studenter, forelesere og administrasjon sammen.
1976 Det kobler også RPI til Internettet.  Ikke alt som er tilgjengelig på
1977 RPI-nettet er tilgjengelig på Internettet.  Men nettverket er utformet for å
1978 gi alle studentene mulighet til å bruke Internettet, i tillegg til mer
1979 direkte tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet.
1980 </p><a class="indexterm" name="idxgoogle"></a><p>
1981
1982 Søkemotorer er et mål pa hvor nært et nettverk oppleves å være. Google
1983 brakte Internettet mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring av
1984 kvaliteten på søk i nettverket.  Spesialiserte søkemotorer kan gjøre dette
1985 enda bedre.  Idéen med <span class="quote">«<span class="quote">intranett</span>»</span>-søkemotorer, søkemotorer som
1986 kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon, er å tilby
1987 brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra denne
1988 institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte mulighet
1989 til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan få tak
1990 i. Universitetet gjør også dette.
1991 </p><a class="indexterm" name="idp7590768"></a><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
1992 Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv.  For eksempel
1993 har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
1994 søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
1995 det offentlig (innen nettverket) tilgjengelige innholdet.  Søkemotoren til
1996 Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien.  Den brukte
1997 Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
1998 tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
1999 </p><a class="indexterm" name="idp7595696"></a><p>
2000 Jesse sin var ikke den første søkemotoren bygget for RPI-nettverket. Hans
2001 motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget.  Hans
2002 viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
2003 i Microsofts fildelings-system som fikk en brukers datamaskin til å krasje.
2004 Med motorene som hadde eksistert tidligere, hvis du forsøkte å koble deg ved
2005 hjelp av Windows-utforskeren til en fil som var på en datamaskin som ikke
2006 var på nett, så ville din datamaskin krasje.  Jesse endret systemet litt for
2007 å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
2008 på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
2009 </p><a class="indexterm" name="idp7598496"></a><p>
2010 Motoren til Jesse kom pa nett i slutten av oktober.  I løpet av de følgende
2011 seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
2012 funksjonalitet.  I mars fungerte systemet ganske bra.  Jesse hadde mer enn
2013 en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
2014 fantes på brukernes datamaskiner.
2015 </p><a class="indexterm" name="idp7600528"></a><p>
2016
2017 Dermed inneholdt indeksen som hans søkemotor produserte bilder, som
2018 studentene kunne bruke til å legge inn på sine egne nettsider, kopier av
2019 notater og forskning, kopier av informasjonshefter, filmklipp som studentene
2020 kanskje hadde laget, universitetsbrosjyrer&#8212;ganske enkelt alt som
2021 brukerne av RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en fellesmappe på sine
2022 datamaskiner.
2023 </p><a class="indexterm" name="idp7602016"></a><a class="indexterm" name="idp7603728"></a><p>
2024 Men indeksen inneholdt også musikkfiler.  Faktisk var en fjerdedel av filene
2025 som Jesses søkemotor inneholdt musikkfiler.  Men det betyr, naturligvis, at
2026 tre fjerdedeler ikke var det, og&#8212;slik at dette poenget er helt
2027 klart&#8212;Jesse gjorde ingenting for å få folk til å plassere musikkfiler
2028 i deres fellesmapper.  Han gjorde ingenting for å sikte søkemotoren mot
2029 disse filene.  Han var en ungdom som fiklet med Google-lignende teknologi
2030 ved et universitet der han studerte informasjonsvitenskap, og dermed var
2031 fiklingen målet.  I motsetning til Google, eller Microsoft for den saks
2032 skyld, tjente han ingen penger på denne fiklingen.  Han var ikke knyttet til
2033 noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet.  Han var en
2034 ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi
2035 var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
2036 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp7612928"></a><p>
2037 Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
2038 RPI.  Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
2039 ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
2040 gang kjente, to av dem på andre universiteter.  Noen få timer senere ble
2041 Jesse forkynt søksmålet og fikk overlevert dokumentene.  Mens han leste
2042 disse dokumentene og så på nyhetsrapportene om den, ble han stadig mer
2043 forbauset.
2044 </p><p>
2045 <span class="quote">«<span class="quote">Det var absurd</span>»</span>, fortalte han meg. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg mener at jeg
2046 ikke gjorde noe galt. &#8230; Jeg mener det ikke er noe galt med
2047 søkemotoren som jeg kjørte eller &#8230; hva jeg hadde gjort med den.  Jeg
2048 mener, jeg hadde ikke endret den på noen måte som fremmet eller forbedret
2049 arbeidet til pirater.  Jeg endret kun søkemotoren slik at den ble enklere å
2050 bruke</span>»</span>&#8212;igjen, en <span class="emphasis"><em>søkemotor</em></span>, som Jesse ikke
2051 hadde bygd selv, som brukte fildelingssystemet til Windows, som Jesse ikke
2052 hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av RPI-fellesskapet å
2053 få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig,
2054 og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk.
2055 </p><a class="indexterm" name="idp7618400"></a><a class="indexterm" name="idp7619264"></a><a class="indexterm" name="idp7620272"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp7623120"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
2056
2057 Men RIAA kalte Jesse en pirat.  De hevdet at han opererte et nettverk og
2058 dermed <span class="quote">«<span class="quote">med vilje</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene.  De krevde at
2059 han betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt.  I saker med
2060 <span class="quote">«<span class="quote">krenkelser med vilje</span>»</span>, spesifiserer åndsverksloven noe som
2061 advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemte skader</span>»</span>.  Disse skadene tillater
2062 en opphavsrettighetseier å kreve $150 000 per krenkelse.  Etter som
2063 RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
2064 krevde de dermed at Jesse betalte dem minst $15 000 000.
2065 </p><a class="indexterm" name="idp7627744"></a><a class="indexterm" name="idp7628880"></a><p>
2066 Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
2067 RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres
2068 situasjoner var lik den til Jesse.  Selv om hver sak hadde forskjellige
2069 detaljer, var hovedpoenget nøyaktig det samme: store krav om
2070 <span class="quote">«<span class="quote">erstatning</span>»</span> som RIAA påsto de hadde rett på.  Hvis du summerte
2071 opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
2072 saksøkerne nesten $100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span>&#8212;seks ganger det
2073 <span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
2074 2001.<sup>[<a name="idp7631936" href="#ftn.idp7631936" class="footnote">48</a>]</sup>
2075 </p><a class="indexterm" name="idp7633712"></a><p>
2076 Jesse kontaktet sine foreldre.  De støttet ham, men var litt skremt. En
2077 onkel var advokat.  Han startet forhandlinger med RIAA.  De krevde å få vite
2078 hvor mye penger Jesse hadde.  Jesse hadde spart opp $12 000 fra
2079 sommerjobber og annet arbeid.  De krevde 12 000 for å trekke saken.
2080 </p><a class="indexterm" name="idp7634944"></a><p>
2081 RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt.  Han
2082 nektet.  De ville ha han til å godta en kjennelse som i praksis ville gjøre
2083 det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
2084 hans liv.  Han nektet.  De fikk han til å forstå at denne prosessen med å
2085 bli saksøkt ikke kom til å bli hyggelig.  (Som faren til Jesse refererte til
2086 meg, fortalte sjefsadvokaten på saken, Matt Oppenheimer, <span class="quote">«<span class="quote">Du ønsker
2087 ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>) Og gjennom det hele
2088 insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
2089 øre som Jesse hadde spart opp.
2090 </p><a class="indexterm" name="idp7638352"></a><p>
2091
2092 Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene.  De ønsket å kjempe.
2093 Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
2094 amerikanske juridiske systemet fungerte.  Jesse kunne sloss mot RIAA.  Han
2095 kunne til og med vinne.  Men kostnaden med å loss mot et søksmål som dette,
2096 ble Jesse fortalt, ville være minst $250 000.  Hvis han vant ville han
2097 ikke få tilbake noen av de pengene.  Hvis han vant, så ville han ha en bit
2098 papir som sa at han vant, og en bit papir som sa at han og hans familie var
2099 konkurs.
2100 </p><p>
2101 Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: $250 000 og en sjanse til å
2102 vinne, eller $12 000 og et forlik.
2103 </p><a class="indexterm" name="idp7641728"></a><a class="indexterm" name="idp7642624"></a><a class="indexterm" name="idp7643632"></a><p>
2104 Musikkindustrien insisterer at dette er et spørsmål om lov og moral.  La oss
2105 legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen.  Hvor er moralen i
2106 et søksmål som dette?  Hva er dyden i å skape offerlam.  RIAA er en spesielt
2107 mektig lobby.  Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn $1
2108 million i året.  Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt.  Den
2109 gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.<sup>[<a name="idp7640288" href="#ftn.idp7640288" class="footnote">49</a>]</sup> Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
2110 påvirke og styre politikken.  Så hva er det moralske i å ta penger fra en
2111 student for å drive en søkemotor?<sup>[<a name="idp7647120" href="#ftn.idp7647120" class="footnote">50</a>]</sup>
2112 </p><a class="indexterm" name="idp7648784"></a><a class="indexterm" name="idp7649840"></a><p>
2113 23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
2114 for RIAA.  Saken mot ham ble trukket.  Og med dette, ble unggutten som hadde
2115 fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar en
2116 aktivist:
2117 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2118 Jeg var definitivt ikke en aktivist [tidligere].  Jeg mente egentlig aldri å
2119 være en aktivist. &#8230; [men] jeg har blitt skjøvet inn i dette.  Jeg
2120 forutså over hodet ikke noe slik som dette, men jeg tror det er bare helt
2121 absurd det RIAA har gjort.
2122 </p></blockquote></div><p>
2123 Foreldrene til Jesse avslører en viss stolthet over deres motvillige
2124 aktivist.  Som hans far fortalte meg, Jesse <span class="quote">«<span class="quote">anser seg selv for å være
2125 konservativ, og det samme gjør jeg. &#8230; Han er ingen
2126 treklemmer. &#8230; Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
2127 Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap.  Og han ønsker å
2128 korrigere rullebladet.</span>»</span>
2129 </p><a class="indexterm" name="idp7655024"></a><a class="indexterm" name="idp7655888"></a><a class="indexterm" name="idp7656864"></a><a class="indexterm" name="idp7657840"></a><a class="indexterm" name="idp7658896"></a><a class="indexterm" name="idp7659872"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7631936" href="#idp7631936" class="para">48</a>] </sup>
2130
2131
2132
2133 Tim Goral, <span class="quote">«<span class="quote">Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
2134 Alleges $97.8 Billion in Damages</span>»</span>, <em class="citetitle">Professional Media
2135 Group LCC</em> 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
2136 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7640288" href="#idp7640288" class="para">49</a>] </sup>
2137
2138
2139 Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001)
2140 (27&#8211;2042&#8212;Musikere og Sangere). Se også National Endowment for
2141 the Arts, <em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
2142 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7647120" href="#idp7647120" class="para">50</a>] </sup>
2143
2144
2145 Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i <span class="quote">«<span class="quote">KaZaA and
2146 Punishment,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>,
2147 10. september 2003, A24.
2148 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fire: «Pirater»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp7664288"></a><p>
2149 <span class="strong"><strong>Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr</strong></span>
2150 å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse&#8212;hvis
2151 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er sant&#8212;da er historien om
2152 innholdsindustrien en historie om piratvirksomhet.  Hver eneste viktige
2153 sektor av <span class="quote">«<span class="quote">store medier</span>»</span> i dag&#8212;film, plater, radio og
2154 kabel-TV&#8212;kom fra en slags piratvirksomhet etter den definisjonen.  Den
2155 konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av denne
2156 generasjonens borgerskap&#8212;inntil nå.
2157 </p><div class="section" title="4.1. Film"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><p>
2158
2159 Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.<sup>[<a name="idp7669584" href="#ftn.idp7669584" class="footnote">51</a>]</sup> Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
2160 California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
2161 kontrollene som patenter ga oppfinneren av det å lage filmer, Thomas
2162 Edison.  Disse kontrollene be utøvet gjennom et
2163 monopol-<span class="quote">«<span class="quote">kartell</span>»</span>, The Motion Pictures Patents company, og var
2164 basert på Thomas Edisons kreative eierrettigheter&#8212;patenter. Edison
2165 stiftet MPPC for å utøve rettighetene som disse kreative eierrettighetene ga
2166 ham, og MPPC var seriøst med kontrollen de krevde.
2167 </p><p>
2168 Som en kommentator forteller en del av historien,
2169 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2170 En tidsfrist ble satt til januar 1909 for alle selskaper å komme i samsvar
2171 med lisensen.  Når februar kom, protesterte de ulisensierte fredløse, som
2172 refererte til seg selv som uavhengige, mot kartellet og fortsatte sin
2173 forretningsvirksomhet uten å bøye seg for Edisons monopol.  Sommeren 1909
2174 var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
2175 brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
2176 undergrunnsmarked.
2177 </p><a class="indexterm" name="idp7675664"></a><a class="indexterm" name="idp7676304"></a><a class="indexterm" name="idp7677056"></a><p>
2178 Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
2179 nickelodeons, reagerte patentselskapet på bevegelsen av uavhengige med å
2180 stifte et hardhendt datterselskap ved navn General Film Company for å
2181 blokkere innføringen av ulisensierte uavhengige.  Med tvangstaktikker som
2182 har blitt legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet
2183 varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt
2184 monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
2185 unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
2186 kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<sup>[<a name="idp7679392" href="#ftn.idp7679392" class="footnote">52</a>]</sup>
2187 </p></blockquote></div><p>
2188 Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige</span>»</span>, var selskaper som Fox.
2189 Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
2190 <span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til
2191 tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde
2192 ofte.</span>»</span><sup>[<a name="idp7685200" href="#ftn.idp7685200" class="footnote">53</a>]</sup> Dette fikk de uavhengige
2193 til å flykte til østkysten.  California var fjernt nok fra Edisons
2194 innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å
2195 frykte loven.  Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
2196 fremtredende, gjorde akkurat dette.
2197 </p><p>
2198
2199 California vokste naturligvis raskt, og effektiv håndhevelse av føderale
2200 lover spredte seg til slutt vestover.  Men fordi patenter tildeler
2201 patentinnehaveren et i sannhet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> monopol (kun sytten
2202 år på den tiden), så patentene var utgått før nok føderale lovmenn dukket
2203 opp. En ny industri var født, delvis fra piratvirksomhet mot Edison's
2204 kreative rettigheter.
2205 </p></div><div class="section" title="4.2. Innspilt musikk"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="recordedmusic"></a>4.2. Innspilt musikk</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings"></a><p>
2206 Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
2207 hvordan krever at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven regulerer
2208 musikk.
2209 </p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp7694288"></a><p>
2210 På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
2211 reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
2212 gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
2213 deres musikk og eksklusive rettigheter til å kontrollere fremføringer av
2214 deres musikk.  Med andre ord, i 1900, hvis jeg ønsket et kopi av Phil
2215 Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span>, sa loven at jeg måtte betale
2216 for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
2217 å ha rett til å fremføre det offentlig.
2218 </p><a class="indexterm" name="idp7696768"></a><p>
2219 Men hva hvis jeg ønsket å spille inn <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span> ved hjelp av
2220 Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano?  Her snublet loven.  Det
2221 var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
2222 gjorde innspillingen.  Og det var klart nok at jeg måtte betale for enhver
2223 offentlig fremførelse av verket jeg spilte inn.  Men det var ikke helt klart
2224 at jeg måtte betale for en <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> hvis jeg
2225 spilte inn sangen i mitt eget hus (selv i dag skylder du ingenting til
2226 Beatles hvis du synger en av deres sanger i dusjen), eller hvis jeg spilte
2227 inn sangen fra hukommelsen (kopier i din hjerne er
2228 ikke&#8212;ennå&#8212;regulert av åndsverksloven).  Så hvis jeg ganske
2229 enkelt sang sangen inn i et innspillingsapparat i mitt eget hjem, så var det
2230 ikke klart at jeg skyldte komponisten noe.  Og enda viktigere, det var ikke
2231 klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse
2232 innspillingene.  På grunn av dette hullet i loven, sa kunne jeg i effekt
2233 røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe.
2234 </p><a class="indexterm" name="idp7699360"></a><p>
2235 Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til
2236 å røve.  Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
2237 det,<a class="indexterm" name="idp7702224"></a>
2238 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2239 Forestill dere denne urettferdigheten.  En komponist skriver en sang eller
2240 en opera.  En utgiver kjøper til et høy sum rettighetene til denne, og
2241 registrerer opphavsretten til den.  Så kommer de fonografiske selskapene og
2242 selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler
2243 arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
2244 om [deres] rettigheter.<sup>[<a name="idp7704688" href="#ftn.idp7704688" class="footnote">54</a>]</sup>
2245 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7707472"></a><p>
2246 Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide
2247 <span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
2248 komponister</span>»</span>,<sup>[<a name="idp7709200" href="#ftn.idp7709200" class="footnote">55</a>]</sup> og
2249 <span class="quote">«<span class="quote">musikkpubliseringsindistrien</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig i
2250 denne piratens vold</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7710896" href="#ftn.idp7710896" class="footnote">56</a>]</sup> Som John
2251 Philip Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de
2252 tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7712512" href="#ftn.idp7712512" class="footnote">57</a>]</sup>
2253 </p><a class="indexterm" name="idp7713536"></a><a class="indexterm" name="idp7714288"></a><a class="indexterm" name="idp7715040"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
2254 Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
2255 gjør argumentene fra den andre siden.  Oppfinnerne som utviklet det
2256 automatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
2257 introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
2258 noe han hadde før det ble introdusert.</span>»</span> I stedet økte maskinene
2259 salget av noteark.<sup>[<a name="idp7723200" href="#ftn.idp7723200" class="footnote">58</a>]</sup> Uansett,
2260 argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var <span class="quote">«<span class="quote">å først vurdere
2261 interessen til [folket], som de representerte, og som de skal
2262 tjene.</span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">&#8216;<span class="quote">tyveri</span>&#8217;</span></span>»</span>, skrev
2263 sjefsjuristen til American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for
2264 det finnes ingen eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk,
2265 unntatt det som er definert i loven.</span>»</span><sup>[<a name="idp7725776" href="#ftn.idp7725776" class="footnote">59</a>]</sup>
2266 </p><a class="indexterm" name="idp7727024"></a><p>
2267
2268 Loven løste snart denne kampen i favør av <span class="emphasis"><em>både</em></span>
2269 komponisten og innspillingsartisten.  Kongressen endret loven slik at
2270 komponisten fikk betalt for den <span class="quote">«<span class="quote">mekaniske reproduksjonen</span>»</span> av
2271 deres musikk.  Men i stedet for å ganske enkelt gi komponisten full kontroll
2272 over rettigheten til å lage mekaniske reproduksjoner, ga kongressen
2273 innspillingsartister rett en til å spille inn musikk, til en pris satt av
2274 kongressen, så snart komponisten har tillatt at den ble spilt inn en gang.
2275 Det er denne delen av åndsverksloven som gjør cover-låter mulig.  Så snart
2276 en komponist tillater en innspilling av hans sang, har andre mulighet til å
2277 spille inn samme sang, så lenge de betaler den originale komponisten et
2278 gebyr fastsatt av loven.
2279 </p><a class="indexterm" name="idxcompulsorylicense"></a><a class="indexterm" name="idxstatutorylicenses"></a><p>
2280 Amerikansk lov kaller dette vanligvis en <span class="quote">«<span class="quote">tvangslisens</span>»</span>, men
2281 jeg vil referere til dette som en <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemt lisens</span>»</span>.  En
2282 lovbestemt lisens er en lisens hvis nøkkelvilkår er bestemt i lovverket.
2283 Etter kongressens endring av åndsverksloven i 1909, sto plateselskapene
2284 fritt til å distribuere kopier av innspillinger så lenge som de betalte
2285 komponisten (eller opphavsrettsinnehaveren) gebyret spesifisert i lovverket.
2286 </p><a class="indexterm" name="idxgrishamjohn"></a><p>
2287 Dette er et unntak i åndsverksloven.  Når John Grisham skriver en roman så
2288 kan en utgiver kun utgi denne romanen hvis Grisham gir utgiveren tillatelse
2289 til det.  Grisham står fritt til å kreve hvilken som helst betaling for den
2290 tillatelsen.  Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og
2291 åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verker
2292 med mindre du har tillatelse fra Grisham.
2293 </p><a class="indexterm" name="idp7736608"></a><a class="indexterm" name="idp7737584"></a><p>
2294 Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
2295 dermed er effekten at loven <span class="emphasis"><em>subsidierer</em></span>
2296 musikkindustrien med et slags piratvirksomhet&#8212;ved å gi
2297 innspillingsartister en svakere rettighet enn de gir kreative forfattere.
2298 The Beatles har mindre kontroll over deres kreative verker enn Grisham har.
2299 Og de som nyter godt av at de har mindre kontroll er musikkindustrien og
2300 folket.  Musikkindustrien får noe av verdi for mindre enn de ellers måtte
2301 betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
2302 Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
2303 rettigheten.  Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
2304 denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<sup>[<a name="idp7673264" href="#ftn.idp7673264" class="footnote">60</a>]</sup>
2305 </p><a class="indexterm" name="idp7741632"></a><a class="indexterm" name="idp7742608"></a><a class="indexterm" name="idp7743584"></a><p>
2306 Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
2307 historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
2308 innspillinger.  Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
2309 on the Judiciary:
2310 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2311 plateprodusentene argumenterte energisk for at tvangslisens-systemet måtte
2312 bevares.  De tok utgangspunkt i at musikkindustrien er et forretningsområde
2313 på en halv milliard dollar som er veldig viktig for økonomien i USA og
2314 resten av verden. Plater er i dag den viktigste måten å spre musikk, og
2315 dette fører til spesielle problemer, siden utøvere trenger uhindret tilgang
2316 til musikalsk materiale på ikke-diskriminerende vilkår.  Plateprodusentene
2317 pekte på at historisk var det ingen innspillingsrettigheter før 1909 og
2318 1909-endringen i lovverket vedtok tvangslisensen som en gjennomtenkt
2319 mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene.  De
2320 argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
2321 musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
2322 valg.<sup>[<a name="idp7747760" href="#ftn.idp7747760" class="footnote">61</a>]</sup>
2323 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7749536"></a><a class="indexterm" name="idp7750512"></a><a class="indexterm" name="idp7751488"></a><a class="indexterm" name="idp7752464"></a><p>
2324 Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
2325 verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
2326 </p></div><div class="section" title="4.3. Radio"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
2327 Radio kom også fra piratvirksomhet.
2328 </p><p>
2329 Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
2330 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<sup>[<a name="idp7759376" href="#ftn.idp7759376" class="footnote">62</a>]</sup> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
2331 opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
2332 hans verk.  Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
2333 fremføringen.
2334 </p><p>
2335
2336 Men når en radiostasjon spiller en plate, så fremfører det ikke bare et
2337 eksemplar av <span class="emphasis"><em>komponistens</em></span> verk. Radiostasjonen
2338 fremfører også et eksemplar av <span class="emphasis"><em>innspillingsartistens</em></span>
2339 verk.  Det er en ting å få <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> sunget på radio av
2340 det lokale barnekoret.  Det er noe ganske annet å få det sunget av Rolling
2341 Stones eller Lyle Lovett.  Innspillingsartisten legger til verdi på
2342 komposisjonen fremført på radiostasjonen.  Og hvis loven var fullstendig
2343 konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
2344 innspillingsartisten for hans verk, på samme måten som den betaler
2345 komponisten av musikken for hans verk.  <a class="indexterm" name="idp7768080"></a>
2346
2347
2348 </p><p>
2349 Men det gjør den ikke.  I følge loven som styrer radiofremføringer, trenger
2350 ikke radiostasjonen å betale noe til innspillingsartisten. Radiostasjonen
2351 trenger kun å betale komponisten.  Radiostasjonen får dermed noe uten å
2352 betale.  Den får fremføre innspillingsartistens verk gratis, selv om den må
2353 betale komponisten noe for privilegiet det er å spille sangen.
2354 </p><a class="indexterm" name="idxmadonna"></a><p>
2355 Denne forskjellen kan bli stor.  Forestill deg at du komponerer et stykke
2356 musikk.  Se for deg at det er ditt første stykke.  Du eier de eksklusive
2357 rettighetene til å godkjenne offentlig fremføring av den musikken.  Så hvis
2358 Madonna ønsker å synge din sang offentlig, må hun få din tillatelse.
2359 </p><p>
2360 Tenkt deg videre at hun synger din sang, og at hun liker den veldig
2361 godt. Hun bestemmer seg deretter for å spille inn sangen din, og den blir en
2362 populær hitlåt.  Med vår lov vil du få litt penger hver gang en radiostasjon
2363 spiller din sang.  Men Madonna får ingenting, bortsett fra de indirekte
2364 effektene fra salg av hennes CD-er.  Den offentlige fremføringen av hennes
2365 innspilling er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">beskyttet</span>»</span> rettighet. Radiostasjonen
2366 får dermed <span class="emphasis"><em>røve</em></span> verdien av Madonnas arbeid uten å
2367 betale henne noen ting.
2368 </p><a class="indexterm" name="idp7774432"></a><a class="indexterm" name="idp7775408"></a><p>
2369 Uten tvil kan en argumentere at, totalt sett, tjener innspillingsartistene
2370 på dette.  I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
2371 de frasier seg.  Kanskje.  Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
2372 skaperen retten til å gjøre dette valget.  Ved å gjøre valget for ham eller
2373 henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
2374 </p><a class="indexterm" name="idp7777536"></a></div><div class="section" title="4.4. Kabel-TV"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
2375 Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
2376 </p><p>
2377
2378 Da kabel-TV-gründere først begynte å koble opp fellesskap med kabel-TV i
2379 1948, nektet de fleste å betale kringkasterne for innholdet som de sendte
2380 videre til sine kunder.  Selv da kabelselskapene begynte å selge tilgang til
2381 TV-kringkastinger, nektet de å betale for det de solgte.  Kabelselskapene
2382 Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
2383 noen gang gjorde&#8212;Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
2384 mulig for andre å gi bort.
2385 </p><a class="indexterm" name="idp7781776"></a><a class="indexterm" name="idp7783648"></a><a class="indexterm" name="idp7784400"></a><p>
2386 Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
2387 tyveriet.  Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
2388 <span class="quote">«<span class="quote">urettferdig og potensielt ødeleggende
2389 konkurranse</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7786192" href="#ftn.idp7786192" class="footnote">63</a>]</sup> Det kan ha vært en
2390 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig interesse</span>»</span> i å øke spredningen til kabel-TV, men som
2391 Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
2392 senator Quentin Burdick under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
2393 interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><sup>[<a name="idp7789344" href="#ftn.idp7789344" class="footnote">64</a>]</sup> Som en annen kringkaster formulerte det,
2394 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2395 Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
2396 selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
2397 for.<sup>[<a name="idp7791056" href="#ftn.idp7791056" class="footnote">65</a>]</sup>
2398 </p></blockquote></div><p>
2399 Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
2400 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2401 Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
2402 betaler for den.  Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke
2403 på et svakere ord for å beskrive det.  Jeg tror det er sterkere ord som
2404 ville passe.<sup>[<a name="idp7793712" href="#ftn.idp7793712" class="footnote">66</a>]</sup>
2405 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7794928"></a><p>
2406 Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer</span>»</span>, sa presidenten Charlton Heston i
2407 Screen Actor's Guild, som <span class="quote">«<span class="quote">tok lønna fra
2408 skuespillerne</span>»</span><sup>[<a name="idp7796736" href="#ftn.idp7796736" class="footnote">67</a>]</sup>
2409 </p><p>
2410 Men igjen, det er en annen side i debatten.  Som assisterende justisminister
2411 Edwin Zimmerman sa det,
2412 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2413 Vårt poeng her er ikke problemet med om hvorvidt du over hode har
2414 opphavsrettsbeskyttelse.  Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
2415 som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
2416 utvide dette monopolet. &#8230; Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
2417 ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<sup>[<a name="idp7652576" href="#ftn.idp7652576" class="footnote">68</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp7802400"></a>
2418 </p></blockquote></div><p>
2419 Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene til retten. Høyesterett fant to
2420 ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting.
2421 </p><p>
2422 Det tok kongressen nesten tredve år før den fikk løst spørsmålet om hvorvidt
2423 kabel-TV-selskapene måtte betale for innholdet de <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span>.  Til
2424 slutt løste kongressen dette spørsmålet på samme måte som den hadde løst
2425 spørsmålet om platespillere og automatiske pianoer.  Ja, kabel-TV-selskapene
2426 måtte betale for innholdet som de kringkastet, men prisen de måtte betale
2427 ble ikke satt av opphavsrettsinnehaveren.  Prisen ble fastsatt ved lov, slik
2428 at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye teknologien
2429 kabel-TV.  Kabel-TV-selskapene bygde dermed deres imperium delvis ved å
2430 <span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
2431 </p><a class="indexterm" name="idp7806192"></a><a class="indexterm" name="idp7807168"></a><p>
2432 <span class="strong"><strong>Disse separate historiene</strong></span> synger en
2433 felles melodi.  Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr å bruke verdien
2434 fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper&#8212;slik
2435 det stadig oftere beskrives i dag<sup>[<a name="idp7801136" href="#ftn.idp7801136" class="footnote">69</a>]</sup>
2436 &#8212;da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
2437 dag produktet og de som har nytt godt av ulike former for piratvirksomhet.
2438 Film, plater, radio, kabel-TV. &#8230; Listen er lang og kunne vært
2439 lengre.  Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige velkommen.  Hver
2440 generasjon&#8212;inntil nå.
2441 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7669584" href="#idp7669584" class="para">51</a>] </sup>
2442
2443 <a class="indexterm" name="idp7669968"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
2444 for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien.  Se også Siva
2445 Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>,
2446 87&#8211;93, som forteller detaljer om Edisons <span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med
2447 opphavsrett og patent.
2448 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7679392" href="#idp7679392" class="para">52</a>] </sup>
2449
2450 J. A. Aberdeen, <em class="citetitle">Hollywood Renegades: The Society of Independent
2451 Motion Picture Producers</em> (Cobblestone Entertainment, 2000) og
2452 utvidede tekster lagt ut på <span class="quote">«<span class="quote">The Edison Movie Monopoly: The Motion
2453 Picture Patents Company vs. the Independent Outlaws</span>»</span>, tilgjengelig
2454 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #11</a>. For en
2455 diskusjon om det økonomiske motivet bak begge disse begrensningene, og
2456 begrensningene pålagt av Victor på fonografer, se Randal C. Picker,
2457 <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
2458 and the Propertization of Copyright</span>»</span> (september 2002), University of
2459 Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
2460 Paper No.  159.  <a class="indexterm" name="idp7682400"></a>
2461 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7685200" href="#idp7685200" class="para">53</a>] </sup>
2462
2463
2464 Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios</span>»</span>, <em class="citetitle">The Silents
2465 Majority</em>, arkivert på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #12</a>.
2466 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7704688" href="#idp7704688" class="para">54</a>] </sup>
2467
2468 Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
2469 S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
2470 1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
2471 formann), gjengitt i <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright
2472 Act</em>, E.  Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
2473 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976).  <a class="indexterm" name="idp7706080"></a>
2474 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7709200" href="#idp7709200" class="para">55</a>] </sup>
2475
2476
2477 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
2478 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2479 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7710896" href="#idp7710896" class="para">56</a>] </sup>
2480
2481
2482 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
2483 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2484 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7712512" href="#idp7712512" class="para">57</a>] </sup>
2485
2486
2487 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
2488 John Philip Sousa, komponist).
2489 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7723200" href="#idp7723200" class="para">58</a>] </sup>
2490
2491
2492
2493 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283&#8211;84
2494 (uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
2495 Company of New York).
2496 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7725776" href="#idp7725776" class="para">59</a>] </sup>
2497
2498
2499 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
2500 innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
2501 Company Association).
2502 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7673264" href="#idp7673264" class="para">60</a>] </sup>
2503
2504
2505
2506 Endring i åndsverksloven: Høring om S. 2499, S.2900, H.R. 243, og H.R. 11794
2507 foran (felles)-komiteen om patenter, 60. kongr., 1. sess., 217 (1908)
2508 (uttalelse fra senator Reed Smooth, formann), gjengitt i
2509 <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright Act</em>, E.
2510 Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
2511 Reprints, 1976).
2512 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7747760" href="#idp7747760" class="para">61</a>] </sup>
2513
2514
2515 Endring av åndsverksloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
2516 the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
2517 Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
2518 rapporten.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7759376" href="#idp7759376" class="para">62</a>] </sup>
2519
2520 Se 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, seksjon 106 og 110. I
2521 begynnelsen skrev noen plateselskaper <span class="quote">«<span class="quote">Ikke lisensiert for
2522 radiokringkasting</span>»</span> og andre meldinger som ga inntrykk av å begrense
2523 muligheten til å spille en plate på en radiostasjon.  Dommer Learned Hand
2524 avviste argumentet om at en advarsel klistret på en plate kunne begrense
2525 rettighetene til radiostasjonen. Se <em class="citetitle">RCA Manufacturing
2526 Co</em>. mot <em class="citetitle">Whiteman</em>, 114 F. 2d 86 (2nd
2527 Cir. 1940).  Se også Randal C.  Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast
2528 Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
2529 Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
2530 70 (2003): 281.  <a class="indexterm" name="idp7762912"></a> <a class="indexterm" name="idp7763920"></a>
2531 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7786192" href="#idp7786192" class="para">63</a>] </sup>
2532
2533 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
2534 underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
2535 the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
2536 styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp7782416"></a>
2537 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7789344" href="#idp7789344" class="para">64</a>] </sup>
2538
2539
2540 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
2541 A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
2542 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7791056" href="#idp7791056" class="para">65</a>] </sup>
2543
2544
2545 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
2546 W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
2547 Inc.).
2548 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7793712" href="#idp7793712" class="para">66</a>] </sup>
2549
2550
2551 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
2552 B.  Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
2553 Artists Television Inc.).
2554 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7796736" href="#idp7796736" class="para">67</a>] </sup>
2555
2556 Copyright Law Revision&#8212;CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
2557 president i Screen Actors Guild).  <a class="indexterm" name="idp7797248"></a>
2558 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7652576" href="#idp7652576" class="para">68</a>] </sup>
2559
2560 Copyright Law Revision&#8212;CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
2561 fungerende assisterende justisministeren).  <a class="indexterm" name="idp7801264"></a>
2562 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7801136" href="#idp7801136" class="para">69</a>] </sup>
2563
2564
2565 Se for eksempel National Music Publisher's Association, <em class="citetitle">The
2566 Engine of Free Expression: Copyright on the Internet&#8212;The Myth of Free
2567 Information</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #13</a>. <span class="quote">«<span class="quote">Trusselen fra
2568 piratvirksomhet&#8212;bruken av noen andres kreative verker uten tillatelse
2569 eller kompensasjons&#8212;har vokst med Internettet.</span>»</span>
2570 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="piracy"></a>Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h2></div></div></div><p>
2571 Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale.  Massevis.  Og denne
2572 piratvirksomheten antar mange former.  Den mest betydningsfulle er
2573 kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten lov i en
2574 kommersiell setting.  På tross av de mange forklaringer om hvorfor dette er
2575 greit som fremføres i dets forsvar, så er dette galt.  Ingen bør gå god for
2576 det, og loven bør stoppe det.
2577 </p><p>
2578
2579 Men på samme måte som med piratvirksomheten til kopierings-firma, så
2580 <span class="quote">«<span class="quote">tas</span>»</span> det på en annen måte som er mer direkte relatert til
2581 Internettet.  Denne måten å ta på virker galt for mante, og det er galt mye
2582 av tiden.  Før vi kaller det å ta på denne måten for
2583 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, bør vi dog forstå dets natur litt mer. For
2584 skaden som denne formen for å ta gjør er betydelig mer tvetydig enn direkte
2585 kopiering, og loven bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik den har
2586 gjort ofte tidligere.
2587
2588 </p><div class="section" title="5.1. Piratvirksomhet I"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7819360"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
2589 Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
2590 ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
2591 kopierer det og selger det&#8212;alt dette uten tillatelse fra
2592 opphavsrettseieren.  Musikkindustrien estimerer at de taper rundt $4,6
2593 milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet <sup>[<a name="idp7800160" href="#ftn.idp7800160" class="footnote">70</a>]</sup> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis).  MPAA
2594 estimerer at de taper $3 milliarder på verdensbasis på piratvirksomhet.
2595 </p><p>
2596 Dette er enkelt og greit piratvirksomhet.  Ingenting i argumentet i denne
2597 boken, og heller ikke i argumentet til de fleste folkene som omtaler temaet
2598 i denne boken, bør trekke i tvil dette enkle poenget: Slik piratvirksomhet
2599 er galt.
2600 </p><p>
2601 Hvilket ikke er å si at unnskyldninger og begrunnelser ikke kan lages for
2602 det.  Vi kan, for eksempel, minne oss selv om at for de første hundre årene
2603 USA har vært republikk, respekterte ikke USA utenlandske
2604 opphavsrettigheter.  Vi ble på en måte skapt som en piratnasjon.  Det kan
2605 dermed synes hyklersk for oss å insistere så sterkt at andre utviklingsland
2606 skal behandle som galt det vi, for de første hundre årene vi eksisterte,
2607 behandlet som riktig.
2608 </p><p>
2609 Denne unnskyldningen er ikke veldig vektig.  Teknisk sett forbød ikke vårt
2610 lovverk å ta utenlandske verker.  Det begrenset seg eksplisitt til
2611 amerikanske verker.  Dermed brøt de amerikanske forleggerne som publiserte
2612 utenlandske verker uten tillatelse fra de utenlandske forfattere noen
2613 regler.  Kopierings-selskapene i Asia bryter derimot loven i Asia.  Loven i
2614 Asia beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til
2615 kopierings-selskapene bryter den loven.  Så det at piratvirksomheten er galt
2616 er ikke bare moralsk galt, men juridisk galt.  Og ikke bare galt i følge
2617 internasjonal lovgiving, men også juridisk galt etter lokal lovgiving.
2618 </p><p>
2619
2620 Joda, disse reglene har i praksis blitt påtvunget disse landene. Intet land
2621 kan være del av verdensøkonomien og velge å ikke beskytte opphavsrett
2622 internasjonalt.  Vi ble kanskje skapt som en piratnasjon, men vi tillater
2623 ingen annen nasjon å ha en tilsvarende barndom.
2624 </p><p>
2625 Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover
2626 landets lover, uavhengig av deres kilde.  De internasjonale lovene som disse
2627 landene lever under gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
2628 immaterielle rettighetslover.<sup>[<a name="idp7830624" href="#ftn.idp7830624" class="footnote">71</a>]</sup> Etter
2629 mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
2630 gjør det bør deres lover likevel respekteres.  Og i følge lovene i disse
2631 landene, er piratvirksomhet galt.
2632 </p><a class="indexterm" name="idp7834816"></a><p>
2633 Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
2634 legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får
2635 tilgang til amerikanske CDer for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
2636 kjøpt disse CDene for #15 per utgave.  Så ingen har egentlig noe mindre
2637 penger enn de ellers ville hatt.<sup>[<a name="idp7836464" href="#ftn.idp7836464" class="footnote">72</a>]</sup>
2638 </p><p>
2639 Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
2640 piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for
2641 innholdet de har tatt), og det begrenser til en hvis grad skaden forårsaket
2642 av å ta på denne måten.  Ekstremister i denne debatten elsker å si,
2643 <span class="quote">«<span class="quote">Du ville ikke gå inn på Barnes &amp; Noble og ta en bok fra hyllen
2644 der uten å betale.  Hvorfor skulle det være noe annerledes med musikk på
2645 nettet?</span>»</span> Forskjellen er, naturligvis, at når du tar en bok fra Barnes
2646 &amp; Noble så er det en mindre bok som kan selges.  Dette er forskjellig
2647 fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
2648 som kan selges.  Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
2649 fra fysikken til røving av det håndgripelige.
2650 </p><a class="indexterm" name="idp7842112"></a><p>
2651
2652 Dette er likevel et veldig dårlig argument.  For selv om opphavsretten er en
2653 eiendomsrett av en veldig spesiell type, så <span class="emphasis"><em>er</em></span> det en
2654 eiendomsrett.  På samme måte som med alle eiendomsretter gir opphavsretten
2655 eieren retten til å bestemme vilkårene for når innholdet blir delt.  Hvis
2656 opphavsrettseieren ikke ønsker å selge, så må hun ikke det.  Det finnes
2657 unntak: viktige lovbestemte lisenser som gjelder for opphavsrettsbeskyttet
2658 innhold uavhengig av ønsket til opphavsrettseieren.  Disse lisensene gir
2659 folk retten til å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> opphavsrettsbeskyttet innhold uavhengig
2660 av om opphavsrettseieren ønsker å selge eller ikke.  Men der loven ikke gir
2661 folk retten til å ta innhold, så er det galt å ta det innholdet selv om det
2662 ikke gjør noen skade å gjøre dette gale.  Hvis vi har et eiendomssystem og
2663 det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien i tiden, så er det
2664 galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren.  Det er nøyaktig hva
2665 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
2666 </p><a class="indexterm" name="idp7846576"></a><a class="indexterm" name="idp7847328"></a><a class="indexterm" name="idp7848336"></a><a class="indexterm" name="idp7849216"></a><a class="indexterm" name="idp7849968"></a><a class="indexterm" name="idp7850720"></a><a class="indexterm" name="idp7851728"></a><a class="indexterm" name="idp7852480"></a><a class="indexterm" name="idp7853488"></a><p>
2667 Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
2668 om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
2669 <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kineserne avhengig av
2670 Microsoft.  Microsoft mister verdien til programvaren som ble tatt, men det
2671 vinner brukere som er vant til livet i Microsoft-verdenen.  Over tid, etter
2672 hvert som nasjonen blir mer velstående, vil flere og flere folk kjøpe
2673 programvare is stedet for å stjele den.  Og dermed vil det over tid, på
2674 grunn av at disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på
2675 piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for å piratkopiere Windows,
2676 brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
2677 kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft.  Uten piratvirksomheten
2678 ville dermed Microsoft tape.
2679 </p><a class="indexterm" name="idp7856976"></a><p>
2680 Det er også noe sant i dette argumentet.  Å gjøre folk avhengig er en god
2681 strategi.  Mange selskaper praktiserer det.  Noen gjør det godt på grunn av
2682 det.  Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
2683 juridiske databasene.  Begge selskapenes markedsfører dette i håp om at
2684 studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
2685 tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
2686 abonnementsavgift).
2687 </p><a class="indexterm" name="idp7859008"></a><a class="indexterm" name="idp7859760"></a><a class="indexterm" name="idp7860512"></a><a class="indexterm" name="idp7861264"></a><p>
2688 Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende.  Vi gir ikke
2689 alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
2690 det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste.  I
2691 stedet lar vi vanligvis bedrifter bestemme selv når det er best for dem å gi
2692 bort deres produkter.  Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så
2693 kan Microsoft gi bort produktet sitt, slik de for eksempel gjorde med
2694 Internet Explorer for å bekjempe Netscape.  En eiendomsrett betyr å la
2695 eiendomseieren ha retten til å si hvem som får tilgang til hva&#8212;i hvert
2696 fall vanligvis.  Og hvis loven ordentlig balanserer rettighetene til
2697 opphavsrettighetseieren med rettighetene for tilgang, så er det å bryte
2698 loven fortsatt galt.
2699 </p><p>
2700
2701
2702 Dermed, selv om jeg forstår dragningen mot disse begrunnelsene for
2703 piratvirksomhet, og helt klart ser motivasjonen, så er konklusjonen etter
2704 mitt syn til slutt, at disse forsøkene på å begrunne kommersiell
2705 piratvirksomhet ganske enkelt ikke holder.  Denne typen piratvirksomhet er
2706 krampaktig og ganske enkelt galt.  Den endrer ikke innholdet den stjeler,
2707 den endrer ikke markedet den konkurrerer i. Den gir kun noen tilgang til noe
2708 som loven sier at han ikke skulle hatt.  Ingenting har endret for å skape
2709 tvil om loven.  Denne formen for piratvirksomhet er rett ut galt.
2710 </p><p>
2711 Men som eksemplene fra de fire kapitlene som introduserte denne delen
2712 foreslår, selv om noe piratvirksomhet helt klart er galt, er ikke all
2713 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt.  Eller i det minste er ikke all
2714 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt hvis uttrykket skal forstås slik det i
2715 stadig større grad blir brukt i dag.  Mange typer
2716 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er nyttig og produktivt, enten for å
2717 produsere nytt innhold eller nye måter å drive forretninger.  Hverken vår
2718 tradisjon eller noen annen tradisjon har noen sinne bannlyst all
2719 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i den betydningen av uttrykket.
2720 </p><p>
2721 Dette betyr ikke at det ikke er reist noen spørsmål på grunn av den nyeste
2722 piratvirksomhetsbekymringen, peer-to-peer-fildeling.  Men det betyr at vi
2723 trenger å forstå skaden i peer-to-peer-deling litt mer før vi dømmer den til
2724 galgen med anklager om piratvirksomhet.
2725 </p><p>
2726 For (1) på samme måte som det opprinnelige Hollywood, rømmer p2p-fildeling
2727 fra en altfor kontrollerende industri og (2) på samme måte som den
2728 opprinnelige innspillingsindustrien, ganske enkelt utnytter den nye måter å
2729 spre innhold på, men (3) til forskjell fra kabel-TV er det ingen som selger
2730 innholdet som blir delt med p2p-tjenester.
2731 </p><p>
2732 Disse forskjellene skiller p2p-deling fra virkelig
2733 piratvirksomhet. Forskjellen bør få oss til å finne en måte å beskytte
2734 kunstnerne mens vi gjør det mulig for denne delingen å overleve.
2735 </p></div><div class="section" title="5.2. Piratvirksomhet II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-ii"></a>5.2. Piratvirksomhet II</h2></div></div></div><p>
2736
2737 Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som loven tar sikte på å
2738 skvise er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
2739 overskuddet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7873408" href="#ftn.idp7873408" class="footnote">73</a>]</sup> Dette betyr vi må
2740 avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
2741 bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre
2742 forfatteren hans overskudd.
2743 </p><a class="indexterm" name="idp7875488"></a><a class="indexterm" name="idp7876240"></a><p>
2744 Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster.  Men oppfinnerne av
2745 Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store teknologiske nyskapninger.
2746 Som ethvert stort steg i nyskapningen på Internettet (og, kan det
2747 argumenteres for, utenfor Internettet<sup>[<a name="idp7877760" href="#ftn.idp7877760" class="footnote">74</a>]</sup>)
2748 hadde Shawn Fanning og hans bemanning ganske enkelt satt sammen deler som
2749 hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.
2750 </p><p>
2751 Resultatet var en eksplosjon.  Etter lansering i juli 1999, samlet Napster
2752 over 10 millioner brukere i løpet av ni måneder.  Etter atten måneder var
2753 det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.<sup>[<a name="idp7882624" href="#ftn.idp7882624" class="footnote">75</a>]</sup> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre
2754 tjenester dukket opp for å overta plassen.  (Kazaa er for tiden den mest
2755 populære p2p-tjenesten.  Den skryter av over 100 millioner medlemmer.)
2756 Disse tjenestene har en anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig
2757 forskjellige i funksjon: Hver av dem gjør det mulig for brukerne å gjøre
2758 innhold tilgjengelig til et ubegrenset antall andre brukere.  Med et
2759 p2p-system kan du dele dine favorittsanger med dine beste venner&#8212;
2760 eller dine 20 000 beste venner.
2761 </p><p>
2762 I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
2763 fildelings-teknologi.  En studie av Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
2764 at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk&#8212;28 prosent av
2765 amerikanerne over 12.<sup>[<a name="idp7887872" href="#ftn.idp7887872" class="footnote">76</a>]</sup> En
2766 spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i <em class="citetitle">The New York
2767 Times</em> estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
2768 fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<sup>[<a name="idp7890688" href="#ftn.idp7890688" class="footnote">77</a>]</sup> De aller fleste av dem er ikke unger.  Uansett hva
2769 de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>
2770 på disse nettverkene.  Enkelheten og den lave kostnaden til
2771 fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
2772 ikke før hadde gjort.
2773 </p><p>
2774 Noe av denne nytelsen involverer brudd på opphavsretten.  Noe av den gjør
2775 det ikke.  Og selv for den delen som teknisk sett er brudd på opphavsretten
2776 er det å beregne den faktiske skaden påført opphavsrettseierne mer
2777 komplisert enn en skulle tro. Vurder&#8212;litt mer nøye enn de polariserte
2778 stemmene i denne debatten vanligvis gjør&#8212;de ulike typer deling som
2779 fildeling muliggjør, og hva slags skader de innebærer.
2780 </p><p>
2781
2782
2783 Fildelerne deler ulike typer innhold.  Vi kan dele disse ulike typene inn i
2784 fire typer.
2785 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp7896480"></a><p>
2786
2787
2788 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe
2789 innhold.  Dermed vil disse i stedet for å kjøpe den når en ny Madonna-CD
2790 blir gitt ut, ganske enkelt ta den.  Vi kan diskutere om alle som tar den
2791 ville ha kjøpt den hvis deling ikke gjorde den gratis tilgjengelig.  De
2792 fleste ville sannsynligvis ikke det, men det er åpenbart noen som ville
2793 det.  Den siste gruppen er målet for kategori A: Brukere som laster ned i
2794 stedet for å kjøpe.
2795 </p></li><li class="listitem"><p>
2796
2797
2798 Det er noen som bruker delingsnettverk til å teste musikk før de kjøper
2799 den.  For eksempel kan noen sende en en MP3 til en av sine venner med en
2800 artist han aldri har hørt om.  Denne vennen kjøper så CDer av denne
2801 artisten.  Dette er en slags målrettet reklame som har stor suksessrate.
2802 Hvis en venn som anbefaler albumet ikke har noen fordeler av å gi en dårlig
2803 anbefaling, så kan en forvente at anbefalingene faktisk vil være ganske
2804 gode.  Totaleffekten av denne delingen kan øke mengden musikk som blir
2805 kjøpt.
2806 </p></li><li class="listitem"><p>
2807
2808
2809 Det er mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2810 opphavsrettsbeskyttet innhold som ikke lenger er til salgs, eller som de
2811 ikke ville ha kjøpt på grunn av at transaksjonskostnadene på nettet er for
2812 høye.  Denne bruken av delingsnettverk er blant det mange finner mest
2813 givende.  Sanger som var del av din barndom men som har forsvunnet fra
2814 markedsplassen dukker magisk opp igjen på nettet.  (En venn fortalte meg at
2815 da hun oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med <span class="quote">«<span class="quote">å
2816 mimre</span>»</span> over gamle sanger.  Hun var overrasket over omfanget og
2817 variasjonen i innhold som var tilgjengelig.  For innhold som ikke blir
2818 solgt, så er dette fortsatt teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om på
2819 grunn av at opphavsrettseieren ikke selger innholdet lenger så er den
2820 økonomiske skaden null&#8212;den samme skaden som inntreffer når jeg selger
2821 min samling med 45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
2822 </p></li><li class="listitem"><p>
2823
2824
2825
2826
2827 Til slutt er det mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2828 innhold som ikke er opphavsrettsbeskyttet eller der opphavsrettseieren
2829 ønsker å gi det bort.
2830 </p></li></ol></div><p>
2831 Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?
2832 </p><p>
2833 La oss starte med noen enkle men viktige poeng.  Fra lovens perspektiv er
2834 det kun type-D-deling som helt klart er lovlig.  Fra et økonomisk perspektiv
2835 er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<sup>[<a name="idp7905504" href="#ftn.idp7905504" class="footnote">78</a>]</sup> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
2836 Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
2837 musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er
2838 tilgjengelig.  Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt
2839 sett&#8212;og helt klart mye vanskeligere enn den gjeldende retorikken rundt
2840 temaet foreslår.
2841 </p><p>
2842 Hvorvidt deling er skadelig totalt sett er mye avhengig av hvor skadelig
2843 type-A-deling er.  Slik Edison klaget over Hollywood, komponister klaget
2844 over pianoruller, plateartister klaget over radio og kringkastere klaget
2845 over kabel-TV, klager musikkindustrien over at type-A-deling er en slags
2846 <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span> som vil <span class="quote">«<span class="quote">ødelegge</span>»</span> industrien.
2847 </p><a class="indexterm" name="idxcassette"></a><p>
2848 Mens disse tallene jo foreslår at deling er skadelig, så er det vanskeligere
2849 å finne ut hvor skadelig det er.  Det har lenge vært praksis for
2850 platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg.  Historien til
2851 kassettopptak er et godt eksempel.  Som et studie av Cap Gemini Ernst &amp;
2852 Young formulerer det: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye populære
2853 teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><sup>[<a name="idp7912560" href="#ftn.idp7912560" class="footnote">79</a>]</sup> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
2854 album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981,
2855 påsto industrien at dets poeng var bevist.  Teknologien var problemet, og
2856 forbud eller regulering av teknologien var svaret.
2857 </p><a class="indexterm" name="idp7917264"></a><p>
2858 Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
2859 reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
2860 rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt</span>»</span>, konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
2861 ikke <span class="quote">&#8216;<span class="quote">krisen</span>&#8217;</span> &#8230; forårsaket av de som tok opp på
2862 kassett&#8212;som ikke [sluttet etter at MTV dukket opp]&#8212;men hadde i
2863 stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
2864 selskapene.</span>»</span><sup>[<a name="idp7837680" href="#ftn.idp7837680" class="footnote">80</a>]</sup>
2865 </p><a class="indexterm" name="idp7921648"></a><p>
2866 Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag.
2867 For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
2868 industrien spesielt, og samfunnet generelt&#8212;eller i hvert fall det
2869 samfunnet som arvet tradisjonen som ga oss filmindustrien, plateindustrien,
2870 radioindustrien, kabel-TV og videospilleren&#8212;så er ikke spørsmålet kun
2871 om type-A-deling er skadelig.  Spørsmålet er også <span class="emphasis"><em>hvor</em></span>
2872 skadelig type-A-deling er, og hvor nyttige de andre typene deling er.
2873 </p><p>
2874 Vi går igang med å svare på dette spørsmålet ved å fokusere på netto skade,
2875 sett fra industrien som helhet, som delingsnettverkene forårsaker.
2876 <span class="quote">«<span class="quote">Netto skade</span>»</span> for industrien som helhet er verdien av
2877 type-A-deling som overgår type B.  Hvis plateselskapene solgte flere plater
2878 som resultat av at folk testet musikken enn de taper gjennom at en lar være
2879 å kjøpe, så har delingsnettverkene totalt sett faktisk vært til fordel for
2880 musikkselskapene.  De ville dermed ha liten <span class="emphasis"><em>*static*</em></span>
2881 grunn til å motarbeide dem.
2882
2883 </p><a class="indexterm" name="idxcdssales"></a><p>
2884 Kan det være riktig?  Kan industrien som helhet øke i omfang på grunn av
2885 fildeling?  Selv om det kan høres rart ut, så foreslår faktisk salgstall for
2886 CD-er at det ikke er langt unna sannheten.
2887 </p><p>
2888 I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
2889 millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
2890 prosent.<sup>[<a name="idp7929312" href="#ftn.idp7929312" class="footnote">81</a>]</sup> Dette bekrefter en trend fra
2891 de siste årene.  RIAA skylder på piratvirksomhet på Internett for denne
2892 trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
2893 reduksjonen.  SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
2894 prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut Dette er uten
2895 tvil årsaken til noe av nedgangen i salget.  Stigende priser kan også ha
2896 bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige
2897 prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.</span>»</span><sup>[<a name="idp7934384" href="#ftn.idp7934384" class="footnote">82</a>]</sup> Konkurranse fra andre typer media kan også forklare
2898 noe av nedgangen.  Som Jane Black i <em class="citetitle">BusinessWeek</em>
2899 kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen <em class="citetitle">High
2900 Fidelity</em> har en listepris på $19,98.  Du kan få hele filmen [på
2901 DVD] for $19,99.</span>»</span><sup>[<a name="idp7938624" href="#ftn.idp7938624" class="footnote">83</a>]</sup>
2902 </p><p>
2903
2904
2905
2906 Men la oss anta at RIAA har rett, at all nedgangen i CD-salg er forårsaket
2907 av deling på Internett.  Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
2908 estimerer at 803 milloner CDer ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
2909 CD-er ble lastet ned gratis.  Dermed selv om 2,6 ganger det totale antallet
2910 CDer ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
2911 </p><p>
2912 Det er for mange ulike ting som skjer samtidig til å forklare disse tallene
2913 med sikkerhet, men en konklusjon er uunngåelig: Musikkindustrien spør
2914 stadig, <span class="quote">«<span class="quote">Hva er forskjellen mellom å laste ned en sang og å stjele en
2915 CD?</span>»</span>&#8212;men deres egne tall avslører forskjellen.  Hvis jeg
2916 stjeler en CD, så er det en mindre CD å selge.  Hvert eneste som blir tatt
2917 er et tapt salg.  Men basert på tallene som RIAA gjør tilgjengelig, så er
2918 det helt klart at det samme ikke er sant for nedlastinger.  Hvis hver
2919 nedlasting var et tapt salg&#8212;hvis hver bruk av Kazaa <span class="quote">«<span class="quote">fratok
2920 forfatteren overskuddet</span>»</span>&#8212;da skulle industrien vært påført 100
2921 prosent reduksjon i salg i fjor, ikke e 7 prosents nedgang.  Hvis 2,6 ganger
2922 antallet solgte CDer ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
2923 redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å <span class="quote">«<span class="quote">laste
2924 ned en sang og å stjele en CD</span>»</span>.
2925 </p><a class="indexterm" name="idp7943952"></a><p>
2926 Dette er skadene&#8212;påståtte og muligens overdrevende men, la oss anta at
2927 de er reelle.  Hva er fordelene?  Fildeling påfører muligens kostnader for
2928 plateindustrien.  Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene?
2929 </p><p>
2930 En fordel er type-C-deling&#8212;å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
2931 sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
2932 tilgjengelig.  Dette er ikke en liten kategori med innhold Det er millioner
2933 av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<sup>[<a name="idp7945184" href="#ftn.idp7945184" class="footnote">84</a>]</sup> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
2934 ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
2935 blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
2936 forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
2937 mening <span class="emphasis"><em>for selskapet</em></span> å gjøre det tilgjengelig.
2938 </p><a class="indexterm" name="idp7949600"></a><p>
2939 I den virkelige verden&#8212;lenge før Internettet&#8212;hadde markedet et
2940 enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker.  Det er
2941 tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<sup>[<a name="idp7950864" href="#ftn.idp7950864" class="footnote">85</a>]</sup> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
2942 så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de
2943 kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
2944 vernet av åndsverksloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
2945 øre. Bruktbok- og bruktplatebutikkene er kommersielle aktører.  Deres eiere
2946 tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
2947 kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale
2948 opphavsrettseierene for innholdet de selger.
2949 </p><a class="indexterm" name="idp7957744"></a><a class="indexterm" name="idp7958496"></a><p>
2950 Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
2951 bruktplatebutikker.  Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
2952 personen som gjør innhold tilgjengelig tjener ikke penger på å gjøre
2953 innholdet tilgjengelig.  Det er naturligvis også forskjellig fra i den
2954 virkelige verden ved at når jeg selger en plate så har jeg den ikke lenger,
2955 mens på nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins <span class="quote">«<span class="quote">Two Love
2956 Songs</span>»</span> med noen, sa har jeg den fortsatt. Denne forskjellen betyr noe
2957 økonomisk hvis eieren av opphavsretten selger platen i konkurranse med min
2958 deling.  Men vi snakker om den klassen av innhold som nå ikke er kommersielt
2959 tilgjengelig. Internettet gjør det tilgjengelig, gjennom samarbeidende
2960 deling, uten å konkurrere med markedet.
2961 </p><p>
2962 Det kan godt være, når alle faktorer vurderes, at det ville vært bedre om
2963 opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen.  Men det at det kunne vært
2964 bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokbutikker.
2965 Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling burde vært stoppet,
2966 mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også burde vært stengt?
2967 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><p>
2968
2969 Til slutt, og kanskje mest viktig, muliggjør fildelingsnettverk
2970 type-D-deling&#8212;delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få
2971 delt eller der det ikke er vert etter åndsverksloven.  Denne delingen er
2972 klart til fordel for forfattere og samfunnet.  Science fiction-forfatteren
2973 Cory Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, <em class="citetitle">Down and Out
2974 in the Magic Kingdom</em>, både fritt tilgjengelig på nettet og i
2975 bokhandler på samme dag.  Han (og hans forlag) mente at distribusjon på
2976 nettet ville være flott markedsføring for den <span class="quote">«<span class="quote">ekte</span>»</span> boken.
2977 Folk ville lese deler på nettet, og så bestemme seg for om de likte boken
2978 eller ikke. Hvis de likte den, så var det mer sannsynlig at de kjøpte
2979 den. Doctorows innhold er type-D-innhold.  Hvis delingsnettverkene gjør det
2980 mulig å spre hans verk, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
2981 så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
2982 </p><a class="indexterm" name="idp7967600"></a><p>
2983 Det samme gjelder for allemannseide verk: Denne delingen gagner samfunnet
2984 uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele tatt. Hvis innsats for å
2985 løse problemet med type-A-deling ødelegger muligheten for type-D-deling, så
2986 mister vi noe viktig for å beskytte type-A-innhold.
2987 </p><p>
2988 Poenget med alt dette er: Selv om plateindustrien forståelig nok sier,
2989 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er hvor mye vi har tapt</span>»</span>, så må vi også spørre oss
2990 <span class="quote">«<span class="quote">hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
2991 effektive?  Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?</span>»</span>
2992 </p><p>
2993 For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette
2994 kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling gjør
2995 mulig klart lovlig og bra.  Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i
2996 kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, så er
2997 mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye måtene å spre innhold på
2998 som er forårsaket av endringer i distribusjonsteknologien.  Dermed,
2999 konsistent med tradisjonen som ga oss Hollywood, radio, plateindustrien og
3000 kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille om fildeling om hvordan vi best kan
3001 bevare dets fordeler mens vi minimerer (så langt det er mulig) de uønskede
3002 skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet er et om balanse.  Loven bør strebe
3003 etter den balansen, og den balansen blir funnet kun etter en tid.
3004 </p><p>
3005 <span class="quote">«<span class="quote">Men er ikke krigen bare en krig mot ulovlig deling?  Er ikke
3006 angrepsmålet bare det du kaller type-A-deling?</span>»</span>
3007 </p><p>
3008 En skulle tro det.  Og vi bør håpe på det.  Men så langt er det ikke
3009 tilfelle.  Effekten som krigen som påstås å kun være mot type-A-deling har
3010 blitt kjent langt uten den klassen med deling.  Det er åpenbart fra
3011 Napster-saken selv.  Da Napster fortalte *district*-retten at den hadde
3012 utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
3013 opphavsrettsbrytende materiale, fortalte *district*-retten advokatene til
3014 Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok.  Napster måtte få
3015 opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7976032" href="#ftn.idp7976032" class="footnote">86</a>]</sup>
3016 </p><p>
3017 Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
3018 fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd.  Det er ikke
3019 mulig å sikre at et p2p-system brukes 100 prosent av tiden i henhold til
3020 lovverket, like lite som det er mulig å sikre at 100 prosent av
3021 videospillere eller 100 prosent av kopimaskiner eller 100 prosent av
3022 håndvåpen blir brukt i henhold til lovverket.  Ingen toleranse betyr ingen
3023 p2p.  Rettens avgjørelser betyr at vi som samfunn må miste fordelene med
3024 p2p, selv for de fullstendig lovlige og fordelaktige bruksområdene som de
3025 tjener, kun for å sikre at de ikke er brudd på opphavsretten forårsaket av
3026 p2p.
3027 </p><p>
3028 Nulltoleranse har ikke vært vår historie.  Det har ikke gitt oss
3029 innholdsindustrien som vi kjenner i dag.  Historien til amerikansk lovgiving
3030 har vært en prosess om balanse.  Etter hvert som nye teknologier endret
3031 måten innhold ble spredt så har loven justert seg, etter litt tid, til å
3032 møte den nye teknologien.  I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
3033 legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning.  Noen gang
3034 har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
3035 </p><a class="indexterm" name="idp7980752"></a><a class="indexterm" name="idp7981760"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp7988464"></a><a class="indexterm" name="idp7989552"></a><a class="indexterm" name="idp7990560"></a><a class="indexterm" name="idp7991568"></a><a class="indexterm" name="idp7992576"></a><a class="indexterm" name="idp7993328"></a><p>
3036 Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reproduksjon</span>»</span> truet
3037 interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
3038 komponistene mot interessene til plateindustrien.  Den ga rettigheter til
3039 komponistene, men også til plateartistene: Komponistene skulle få betalt,
3040 men til en pris satt av kongressen. Men da radio begynte kringkasting av
3041 platene laget av disse plateartistene, og de klaget til kongressen om at
3042 deres <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span> ikke ble respektert (siden en
3043 radiostasjon ikke måtte betale dem for kreativiteten den kringkastet), da
3044 avviste kongressen kravet.  En indirekte fordel var nok.
3045 </p><a class="indexterm" name="idxcabletv2"></a><p>
3046 Kabel-TV fulgte samme mønster som plater.  Da retten avviste kravet om at
3047 kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videre-kringkastet, så
3048 svarte kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå
3049 fastsatt av loven.  De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til
3050 innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen.
3051 </p><a class="indexterm" name="idp7998784"></a><p>
3052
3053
3054
3055 Dette kompromisset, på samme måte som kompromisset som påvirket plater og
3056 automatiske piano, oppnådde to mål&#8212;faktisk de to sentrale målene i
3057 enhver opphavsrettslovgiving.  For det første, sikret loven at nye
3058 oppfinnere ville ha friheten til å utvikle nye måter å levere innhold på.
3059 For det andre, sikret loven at opphavsrettsinnehaverne ville få betalt for
3060 innholdet som ble distribuert.  En frykt var at hvis kongressen ganske
3061 enkelt krevde at kabel-TV-selskapene måte betale opphavsrettsinnehaverne
3062 uansett hva de krevde for sitt innhold, så ville opphavsrettsinnehaverne
3063 knyttet til kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye teknologien
3064 kabel-TV.  Men hvis kongressen hadde tillat kabel-TV å bruke kringkasternes
3065 innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig subsidiering til
3066 kabel-TV.  Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
3067 <span class="emphasis"><em>kompensasjon</em></span> uten å gi fortiden (kringkasterne)
3068 kontroll over fremtiden (kabel-TV).
3069 </p><a class="indexterm" name="idp8001952"></a><a class="indexterm" name="idp8002816"></a><a class="indexterm" name="idp8003792"></a><a class="indexterm" name="idp8004768"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
3070 Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
3071 distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi,
3072 videospiller/opptakeren som Sony hadde produsert, Betamax. Disneys og
3073 Universals påstand mot Sony var relativt enkelt: Sony produserte en enhet,
3074 påsto Disney og Universal, som gjorde det mulig for forbrukere å gjennomføre
3075 opphavsrettsbrudd.  På grunn av at enheten Sony hadde laget hadde en
3076 <span class="quote">«<span class="quote">opptaks-knapp</span>»</span>, kunne enheten bli brukt til å ta opp
3077 opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer.  Sony hadde derfor fordel av
3078 opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og
3079 Universal, være delvis ansvarlig or disse bruddene.
3080 </p><a class="indexterm" name="idp8008896"></a><p>
3081
3082 Det er noe i påstandene til Disney og Universal.  Sony valgte å utforme sin
3083 maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer.  De kunne ha
3084 bygget maskinen slik at den blokkerte eller hindret enhver direkte kopiering
3085 fra en TV-kringkasting.  Eller så kunne de muligens ha bygget maskinen slik
3086 at det kun var mulig å kopiere hvis det var et spesielt <span class="quote">«<span class="quote">kopier
3087 meg</span>»</span>-signal på linjen.  Det var klart at det var mange TV-programmer
3088 som ikke ga noen tillatelse til å kopiere.  Faktisk ville en, hvis en
3089 spurte, uten tvil fått beskjed fra flertallet av programmer at de ikke
3090 tillot kopiering. Og i møtet med denne åpenbare ønsket, kunne Sony ha
3091 utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd.  Det
3092 gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
3093 ansvarlig for arkitekturen de valgte.
3094 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp8013664"></a><p>
3095 MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
3096 forkjemper. Valenti kalte videospillerne for <span class="quote">«<span class="quote">bendelormer</span>»</span>
3097 (engelsk: tapeworm).  Han advarte om at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40
3098 millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
3099 av <span class="quote">&#8216;<span class="quote">bendelormer</span>&#8217;</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
3100 mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
3101 opphavsrett</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8016560" href="#ftn.idp8016560" class="footnote">87</a>]</sup> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
3102 være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering</span>»</span>,
3103 fortalte han kongressen, <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av
3104 etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
3105 seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet.  Det er
3106 ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
3107 fornuft.</span>»</span><sup>[<a name="idp8019200" href="#ftn.idp8019200" class="footnote">88</a>]</sup> Og ganske riktig, slik
3108 spørreundersøkelser senere ville vise, 45 prosent av videospillereierne
3109 hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<sup>[<a name="idp8020368" href="#ftn.idp8020368" class="footnote">89</a>]</sup> &#8212; en bruk som retten senere ville avgjøre
3110 ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rettferdig</span>»</span>.  Ved å <span class="quote">«<span class="quote">tillate videospillereierne
3111 å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
3112 lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne</span>»</span>, forklarte
3113 Valenti, så ville kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i deres
3114 eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke deres
3115 verker, det vil si, hvem som kan kopiere det og dermed nyte godt at dets
3116 reproduksjon</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8023728" href="#ftn.idp8023728" class="footnote">90</a>]</sup>
3117 </p><p>
3118 Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett.  I mellomtiden
3119 hadde den niende appellsirkel, som har Hollywood i sin
3120 jurisdiksjon&#8212;den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den
3121 domstolen, referer til den som <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood-sirkelen</span>»</span>&#8212;fant
3122 at Sony måtte holdes ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble
3123 muliggjort med deres maskiner.  I følge niende sirkels regel var denne
3124 kjente teknologien&#8212;som Jack Valenti hadde omtalt som
3125 <span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette,
3126 det var en <span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk
3127 filmindustri)&#8212; var en ulovlig teknologi.<sup>[<a name="idp8026032" href="#ftn.idp8026032" class="footnote">91</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp8028208"></a>
3128 </p><p>
3129
3130 Men høyesterett omstøtte avgjørelsen til niende appellsirkel.  Og i sin
3131 avgjørelse formulerte domstolen klart sin forståelse av når og om domstoler
3132 burde intervenere i slike konflikter.  Som retten skrev,
3133 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3134 Fornuftig policy, og vår historie, støtter vår konsistente henvisning til
3135 kongressen når store teknologiske nyvinninger endrer markedet for
3136 opphavsrettsbeskyttet materiale.  Kongressen har den konstituelle
3137 autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
3138 sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
3139 av slik ny teknologi.<sup>[<a name="idp8031344" href="#ftn.idp8031344" class="footnote">92</a>]</sup>
3140 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8033136"></a><p>
3141 Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett.  Men på samme
3142 måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
3143 kongressen denne forespørselen.  Kongressen var overbevist om at Amerikansk
3144 film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>.  Hvis vi
3145 samler disse saken, trer et mønster frem:
3146 </p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Videospiller / opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp8047696"></a><p>
3147 I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
3148 innhold ble distribuert.<sup>[<a name="idp8049136" href="#ftn.idp8049136" class="footnote">93</a>]</sup> I hvert
3149 tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
3150 <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjer</span>»</span> på noen andres verk.
3151 </p><p>
3152
3153 I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse tilfellene eliminerte domstolene og
3154 kongressen alle gratispassasjerer.  I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse
3155 tilfellene insisterte domstolene og kongressen at loven skulle sikre at
3156 opphavsrettsinnehaveren skulle få all verdi som hans opphavsrett hadde
3157 skapt.  I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren om
3158 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>.  I hvert tilfelle valgte kongressen å ta
3159 hensyn til noe av legitimiteten til oppførselen hos
3160 <span class="quote">«<span class="quote">piratene</span>»</span>.  I hvert tilfelle tillot kongressen noe ny
3161 teknologi a ha fordel av innhold laget tidligere.  Den balanserte
3162 interessene på spill.
3163
3164 </p><a class="indexterm" name="idp8057952"></a><p>
3165 Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
3166 første fire kapittelene i denne delen, så gir denne balansen mening.  Var
3167 Walt Disney en pirat?  Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om
3168 tillatelse?  Bør verktøy som gjør det mulig for andre å fange og spre bilder
3169 som en måte å kultivere og kritisere vår kultur være bedre hvis den var
3170 regulert?  Er det virkelig riktig at a bygge en søkemotor bør eksponere deg
3171 for krav om $15 millioner i erstatning.  Ville det ha vært bedre om Edison
3172 hadde kontrollert all film?  Burde et hvert cover-band måtte hyre inn en
3173 advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang?
3174 </p><a class="indexterm" name="idp8060464"></a><p>
3175 Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
3176 nei.  I vår tradisjon, som høyesterett uttalte har opphavsretten
3177 <span class="quote">«<span class="quote">aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
3178 bruk av hans verk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8062528" href="#ftn.idp8062528" class="footnote">94</a>]</sup> I stedet har
3179 de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
3180 de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
3181 slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
3182 gjort <span class="emphasis"><em>etter</em></span> at teknologien har modnet, eller landet på
3183 en blanding av teknologier som bidrar til distribusjonen av innhold.
3184 </p><p>
3185 Vi burde gjøre det samme i dag.  Teknologien på Internettet endrer seg
3186 raskt.  Måten folk kobler seg til Internettet (trådbasert eller trådløst)
3187 endrer seg veldig raskt.  Uten tvil bør ikke nettverket bli et verktøy for
3188 <span class="quote">«<span class="quote">stjeling</span>»</span> fra kunstnere.  Men loven bør heller ikke bli et
3189 verktøy for å tvinge igjennom en bestemt måte som kunstnere (eller mer
3190 korrekt, distributører) får betalt.  Som jeg beskriver i litt detalj i det
3191 siste kapittelet i denne boken, bør vi sikre inntekter til kunstnere mens vi
3192 tillater markedet å få på plass den mest effektive måten å fremme og
3193 distribuere innhold.  Dette vil kreve endringer i loven, i hvert fall i en
3194 mellomperiode.  Disse endringene burde utformes slik at de balanserer
3195 beskyttelsen gitt i loven mot den sterke folkeinteressen for at nyskapning
3196 fortsetter.
3197 </p><p>
3198
3199
3200 Dette er spesielt riktig når en ny teknologi muliggjør en svært overlegen
3201 måte å distribuere på.  Og dette har p2p gjort. P2p-teknologier kan være
3202 ideelt effektivt for å flytte innhold på tvers av et stort og variert
3203 nettverk.  Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektivt.
3204 Likevel kan disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket</span>»</span>, som John
3205 Schwartz skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli
3206 forsinket av p2p-kampen</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8069312" href="#ftn.idp8069312" class="footnote">95</a>]</sup>
3207 </p><p>
3208 <span class="strong"><strong>Men når noen</strong></span> begynner å snakke om
3209 <span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span>, kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
3210 <span class="quote">«<span class="quote">All denne varme luften om balanse og insentiver</span>»</span>, sier de,
3211 <span class="quote">«<span class="quote">går glipp av det fundamentale poenget.  Vårt innhold</span>»</span>,
3212 insisterer krigerne, <span class="quote">«<span class="quote">er vår <span class="emphasis"><em>eiendom</em></span>.  Hvorfor
3213 burde vi vente på at kongressen skal finne en ny balanse for våre
3214 eiendomsretter?  Må vi vente før vi kontakter politiet når bilen vår har
3215 blitt stjålet?  Og hvorfor burde kongressen i det hele tatt debattere nytten
3216 av dette tyveriet?  Spør vi dem om biltyven hadde god bruk for bilen før vi
3217 arresterer han?</span>»</span>
3218 </p><p>
3219 <span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer
3220 krigerne. <span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen
3221 eiendom er beskyttet.</span>»</span>
3222 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7800160" href="#idp7800160" class="para">70</a>] </sup>
3223
3224
3225 Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
3226 <em class="citetitle">The Recording Industry Commercial Piracy Report 2003</em>,
3227 juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3228 #14</a>. Se også Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
3229 Risk</span>»</span>, <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
3230 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7830624" href="#idp7830624" class="para">71</a>] </sup>
3231
3232 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
3233 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
3234 10&#8211;13, 209.  Avtalen om handelsrelaterte aspektene av immaterielle
3235 rettigheter (TRIPS) forplikter medlemsnasjonene til å få på plass
3236 administrative og håndhevingsmekanismer for immaterielle rettigheter,
3237 hvilket er et kostbar forslag for utviklingsland.  I tillegg kan
3238 patentrettigheter føre til høyere priser for grunnleggende industrier som
3239 landbruk.  Kritikerne av TRIPS stiller spørsmål om avviket mellom
3240 belastningen den legger på utviklingland og fordelene den gir til
3241 industrialiserte land.  TRIPS tillater myndigheter å bruke patenter til
3242 ikke-kommersielle formål som kommer folket til gode uten å først få
3243 tillatelse fra patentinnehaveren.  Utviklingsland kan være i stand til å
3244 bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
3245 Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
3246 TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp7723840"></a> <a class="indexterm" name="idp7833408"></a>
3247 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7836464" href="#idp7836464" class="para">72</a>] </sup>
3248
3249 For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
3250 Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em> (New York:
3251 Amacom, 2002), 144&#8211;190. <span class="quote">«<span class="quote">I noen tilfeller &#8230; vil effekten
3252 av piratvirksomhet på opphavsrettsinnehaverens mulighet til å nyte godt av
3253 verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der
3254 individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt
3255 originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid.,
3256 149.  <a class="indexterm" name="idp7838448"></a>
3257 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7873408" href="#idp7873408" class="para">73</a>] </sup>
3258
3259
3260 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
3261 Eng. Rep. 1274 (1777).
3262 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7877760" href="#idp7877760" class="para">74</a>] </sup>
3263
3264 <a class="indexterm" name="idp7878144"></a> Se Clayton M. Christensen,
3265 <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller
3266 That Changed the Way We Do Business</em> (New York: HarperBusiness,
3267 2000).  Professor Christensen undersøker hvorfor selskaper som gir opphav
3268 til og dominerer et produktområde ofte ikke er i stand til å komme opp med
3269 de mest kreative, paradigmeskiftende måtene å bruke deres egne produkter
3270 på.  Denne jobben ender som oftest opp hos oppfinnere utenfra, som setter
3271 sammen eksisterende teknologi på nyskapende måter.  For en diskusjon om
3272 Christensens idéer, se Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Future</em>,
3273 89&#8211;92, 139. <a class="indexterm" name="idp7837424"></a>
3274 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7882624" href="#idp7882624" class="para">75</a>] </sup>
3275
3276
3277 Se Carolyn Lochhead, <span class="quote">«<span class="quote">Silicon Valley Dream, Hollywood
3278 Nightmare</span>»</span>, <em class="citetitle">San Francisco Chronicle</em>,
3279 24. september 2002, A1; <span class="quote">«<span class="quote">Rock 'n' Roll Suicide</span>»</span>, <em class="citetitle">New
3280 Scientist</em>, 6. juli 2002, 42; Benny Evangelista, <span class="quote">«<span class="quote">Napster
3281 Names CEO, Secures New Financing</span>»</span>, <em class="citetitle">San Francisco
3282 Chronicle</em>, 23. mai 2003, C1; <span class="quote">«<span class="quote">Napster's Wake-Up
3283 Call,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 24. juni 2000, 23; John
3284 Naughton, <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood at War with the Internet</span>»</span> (London)
3285 <em class="citetitle">Times</em>, 26. juli 2002, 18.
3286 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7887872" href="#idp7887872" class="para">76</a>] </sup>
3287
3288
3289
3290 Se Ipsos-Insight, <em class="citetitle">TEMPO: Keeping Pace with Online Music
3291 Distribution</em> (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
3292 amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internettet og 30
3293 prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner.
3294 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7890688" href="#idp7890688" class="para">77</a>] </sup>
3295
3296
3297 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,</span>»</span>
3298 <em class="citetitle">New York Times</em>, 6. juni 2003, A1.
3299 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7905504" href="#idp7905504" class="para">78</a>] </sup>
3300
3301 Se Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em>,
3302 148&#8211;49.  <a class="indexterm" name="idp7880784"></a>
3303 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7912560" href="#idp7912560" class="para">79</a>] </sup>
3304
3305 <a class="indexterm" name="idp7912944"></a> Se Cap Gemini Ernst &amp; Young,
3306 <em class="citetitle">Technology Evolution and the Music Industry's Business Model
3307 Crisis</em> (2003), 3.  Denne rapporten beskriver musikkindustriens
3308 innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på
3309 1970-tallet, inkludert en reklamekampanje med en kasse-formet hodeskalle og
3310 uttrykket <span class="quote">«<span class="quote">Home taping is killing music</span>»</span>.  På det tidspunktet
3311 som digitale lydkassetter ble en trussel, utførte the Office of Technical
3312 Assessment en spørreundersøkelse om forbrukeroppførsel.  I 1988 hadde 40
3313 prosent av forbrukerne eldre enn ti tatt opp musikk på et kassettformat.
3314 U.S.  Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and
3315 Home Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422
3316 (Washington, D.C.: U.S.  Government Printing Office, oktober 1989),
3317 145&#8211;56.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7837680" href="#idp7837680" class="para">80</a>] </sup>
3318
3319
3320 U.S. Congress, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying</em>, 4.
3321 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7929312" href="#idp7929312" class="para">81</a>] </sup>
3322
3323
3324 Se Foreningen for musikkindustri i USA, <em class="citetitle">2002 Yearend
3325 Statistics</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #15</a>.  En senere rapport
3326 indikerer enda større tap.  Se Foreningen for musikkindustri i USA,
3327 <em class="citetitle">Some Facts About Music Piracy</em>, 25. juni 2003,
3328 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3329 #16</a>: <span class="quote">«<span class="quote">I de siste fire årene har antall utsendinger av enheter
3330 innspilt musikk falt med 26 prosent fra 1,16 milliarder enheter til 860
3331 millioner enheter i 2002 i USA (basert på antall utsendt).  I salg er
3332 omsetning redusert med 14 prosent, fra $14,6 milliarder til $12,6 milliarder
3333 siste år (basert på US dollar-verdi for utsendingene). Musikkindustrien på
3334 verdensbasis har gått ned fra å være en $39 milliarders industri i 2000 til
3335 å bli en $32 milliarders industri i 2002 (basert på US dollarverdi for
3336 utsendinger.</span>»</span>
3337 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7934384" href="#idp7934384" class="para">82</a>] </sup>
3338 Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record</span>»</span>, BusinessWeek online,
3339 13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>.  <a class="indexterm" name="idp7936240"></a>
3340 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7938624" href="#idp7938624" class="para">83</a>] </sup>
3341
3342
3343 ibid.
3344 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7945184" href="#idp7945184" class="para">84</a>] </sup>
3345
3346
3347 Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
3348 plateselskapene ikke lenger trykkes opp.  Se Online Entertainment and
3349 Copyright Law&#8212;Coming Soon to a Digital Device Near You: Høring foran
3350 the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
3351 (forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
3352 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
3353 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7950864" href="#idp7950864" class="para">85</a>] </sup>
3354
3355 <a class="indexterm" name="idp7952048"></a> Mens det ikke finnes noen gode
3356 estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198
3357 bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter
3358 Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book
3359 Market</em> (2002), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #19</a>.  Brukte plater
3360 utgjorde $260 millioner i salg i 2002.  Se National Association of Recording
3361 Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results</span>»</span>, tilgjengelig fra
3362 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #20</a>.
3363 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7976032" href="#idp7976032" class="para">86</a>] </sup>
3364
3365
3366 Se referat fra forhandlingene, In Re: Napster Copyright Litigation ved 34-35
3367 (N.D. Cal., 11. juli 2001), nos. MDL-00-1369 MHP, C 99-5183 MHP,
3368 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3369 #21</a>. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se
3370 Joseph Menn, <em class="citetitle">All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's
3371 Napster</em> (New York: Crown Business, 2003), 269&#8211;82.
3372 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8016560" href="#idp8016560" class="para">87</a>] </sup>
3373
3374
3375 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran
3376 the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459
3377 (1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association
3378 of America, Inc.).
3379 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8019200" href="#idp8019200" class="para">88</a>] </sup>
3380
3381
3382 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
3383 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8020368" href="#idp8020368" class="para">89</a>] </sup>
3384
3385
3386 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3387 Corp. of America</em>, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
3388 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8023728" href="#idp8023728" class="para">90</a>] </sup>
3389
3390
3391 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra
3392 Jack Valenti).
3393 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8026032" href="#idp8026032" class="para">91</a>] </sup>
3394
3395
3396 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3397 Corp. of America</em>, 659 F. 2d 963 (9th Cir.  1981).
3398 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8031344" href="#idp8031344" class="para">92</a>] </sup>
3399
3400
3401 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3402 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, 431 (1984).
3403 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8049136" href="#idp8049136" class="para">93</a>] </sup>
3404
3405 Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre
3406 tilfeller.  For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT)
3407 regulert av kongressen for å minimere risikoen for piratkopiering.
3408 Medisinen som kongressen valgte påførte en belastning for DAT-produsenter,
3409 ved å legge en skatt på kassettsalg og ved å kontrollere DAT-teknologien. Se
3410 Audio Home Recording Act fra 1992 (overskrift 17 i <em class="citetitle">United States
3411 Code</em>), Pub. L. No. 102-563, 106 Stat.  4237, codified at 17
3412 U.S.C. §1001. Igjen eliminerte heller ikke denne regulereringen muligheten
3413 for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet.  Se Lessig
3414 <em class="citetitle">Future</em>, 71. Se også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the
3415 Broadcast Flag,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law
3416 Review</em> 70 (2003): 293&#8211;96.  <a class="indexterm" name="idp7978368"></a> <a class="indexterm" name="idp8053168"></a>
3417 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8062528" href="#idp8062528" class="para">94</a>] </sup>
3418
3419
3420 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3421 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, (1984).
3422 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8069312" href="#idp8069312" class="para">95</a>] </sup>
3423
3424
3425 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
3426 Echoes Past Efforts,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
3427 22. september 2003, C3.
3428 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del II. «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-property"></a>Del II. <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Eiendom»"><div></div><p>
3429
3430
3431
3432 <span class="strong"><strong>Opphavsretts-krigerne</strong></span> har rett:
3433 Opphavsretten er en type eiendom. Den kan eies og selges, og loven beskytter
3434 mot at den blir stjålet. Vanligvis, kan opphavsrettseieren be om hvilken som
3435 helst pris som han ønsker.  Markeder bestemmer tilbud og etterspørsel som i
3436 hvert tilfelle bestemmer prisen hun kan få.
3437 </p><p>
3438 Men i vanlig språk er det å kalle opphavsrett for en
3439 <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rett litt misvisende, for eiendommen i opphavsretten
3440 er en merkelig type eiendom.  Selve idéen om eierrettigheter til en idé
3441 eller et uttrykk er nemlig veldig merkelig.  Jeg forstår hva jeg tar når jeg
3442 tar en piknik-bord som du plasserte i din bakhage.  Jeg tar en ting,
3443 piknik-bordet, og etter at jeg tar det har ikke du det.  Men hva tar jeg når
3444 jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
3445 piknik-bordet i bakhagen&#8212;ved å for eksempel dra til butikken Sears,
3446 kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
3447 </p><a class="indexterm" name="idp8083040"></a><p>
3448 Poenget er ikke bare om hvorvidt piknik-bord og idéer er ting, selv om det
3449 er en viktig forskjell.  Poenget er istedet at i det vanlige
3450 tilfelle&#8212;faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset
3451 rekke med unntak&#8212;er idéer sluppet ut i verden frie. Jeg tar ingenting
3452 fra deg når jeg kopierer måten du kler deg&#8212;selv om det ville se sært
3453 ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt sært hvis du er en kvinne.
3454 Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer
3455 hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg, får selv
3456 informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys
3457 fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8084176" href="#ftn.idp8084176" class="footnote">96</a>]</sup>
3458 </p><a class="indexterm" name="idp8087520"></a><p>
3459 Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
3460 loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
3461 diskutere her.  Her sier loven at du ikke kan ta min idé eller uttrykk uten
3462 min tillatelse: Loven gjør det immaterielle til eiendom.
3463 </p><p>
3464 Men hvordan, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form&#8212;detaljene,
3465 med andre ord&#8212;betyr noe.  For å få en god forståelse om hvordan denne
3466 praksis om å gjøre det immaterielle om til eiendom vokste frem, trenger vi å
3467 plassere denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin rette sammenheng.<sup>[<a name="idp8090720" href="#ftn.idp8090720" class="footnote">97</a>]</sup>
3468 </p><p>
3469 Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
3470 foregående del.  Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere
3471 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span> i sammenheng.  Hvor kom
3472 idéen fra?  Hva er dens begrensninger?  Hvordan fungerer dette i praksis.
3473 Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne utsagnet &#8212;
3474 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span> &#8212; bli litt mer klart,
3475 og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig fra
3476 implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå.
3477 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8084176" href="#idp8084176" class="para">96</a>] </sup>
3478
3479
3480 Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
3481 <em class="citetitle">The Writings of Thomas Jefferson</em>, vol. 6 (Andrew
3482 A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333&#8211;34.
3483 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8090720" href="#idp8090720" class="para">97</a>] </sup>
3484
3485
3486 Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
3487 eiendomsretter immaterielle.  En eiendomsrett er ganske enkelt den retten
3488 som et individ har mot verden til å gjøre eller ikke gjøre visse ting som er
3489 eller ikke er knyttet til et fysisk objekt.  Retten i seg selv er
3490 immateriell, selv om objektet som det er (metafysisk) knyttet til er
3491 materielt.  Se Adam Mossoff, <span class="quote">«<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces
3492 Back Together,</span>»</span> <em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003):
3493 373, 429 n. 241.
3494 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel seks: Grunnleggerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp8103824"></a><a class="indexterm" name="idp8104576"></a><a class="indexterm" name="idp8105328"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
3495 <span class="strong"><strong>William Shakespeare</strong></span> skrev
3496 <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
3497 1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
3498 fortsatte å skrive skuespill helt til 1613, og stykkene han skrev har
3499 fortsatt å definere angloamerikansk kultur siden. Så dypt har verkene av en
3500 1500-talls forfatter sunket inn i vår kultur at vi ofte ikke engang kjenner
3501 kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
3502 Henry V: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
3503 klisjeer.</span>»</span>
3504 </p><a class="indexterm" name="idp8109888"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
3505
3506 I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
3507 skrevet, mente mange at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> kun tilhørte én eneste
3508 utgiver i London, John Tonson. <sup>[<a name="idp8113360" href="#ftn.idp8113360" class="footnote">98</a>]</sup> Tonson
3509 var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">the
3510 Conger</span>»</span><sup>[<a name="idp8118224" href="#ftn.idp8118224" class="footnote">99</a>]</sup>, som kontrollerte
3511 boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
3512 en evigvarende rett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
3513 forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
3514 kopier av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe; alle
3515 konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
3516 </p><a class="indexterm" name="idp8120640"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp8122880"></a><a class="indexterm" name="idp8123888"></a><p>
3517 Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
3518 opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da
3519 det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
3520 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> og sa at alle publiserte verk skulle være
3521 beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
3522 forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
3523 en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<sup>[<a name="idp8126224" href="#ftn.idp8126224" class="footnote">100</a>]</sup> På
3524 grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ha
3525 falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
3526 verket i 1774?
3527 </p><a class="indexterm" name="idp8129408"></a><a class="indexterm" name="idp8130384"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp8132848"></a><a class="indexterm" name="idp8133600"></a><p>
3528 Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
3529 opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da
3530 engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, var det ingen annen
3531 lovgivning om opphavsrett. Den siste loven som regulerte utgivere var
3532 lisensieringsloven av 1662, utløpt i 1695. At loven ga utgiverne monopol
3533 over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
3534 ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
3535 at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
3536 </p><a class="indexterm" name="idp8136256"></a><a class="indexterm" name="idp8137232"></a><p>
3537 There was no <span class="emphasis"><em>positive</em></span> law, but that didn't mean that
3538 there was no law. The Anglo-American legal tradition looks to both the words
3539 of legislatures and the words of judges to know the rules that are to govern
3540 how people are to behave. We call the words from legislatures
3541 <span class="quote">«<span class="quote">positive law.</span>»</span> We call the words from judges <span class="quote">«<span class="quote">common
3542 law.</span>»</span> The common law sets the background against which legislatures
3543 legislate; the legislature, ordinarily, can trump that background only if it
3544 passes a law to displace it. And so the real question after the licensing
3545 statutes had expired was whether the common law protected a copyright,
3546 independent of any positive law.
3547 </p><a class="indexterm" name="idp8140128"></a><a class="indexterm" name="idp8141104"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp8143088"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
3548
3549 Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere</span>»</span>,
3550 som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
3551 Særlig fra Skottland hvor publiseringen og eksporten av bøker til England
3552 hadde økt veldig. Denne konkurransen reduserte fortjenesten til <span class="quote">«<span class="quote">The
3553 Conger</span>»</span>, som derfor krevde at parlamentet igjen skulle vedta en lov
3554 for å gi dem eksklusiv kontroll over publisering. Dette kravet resulterte i
3555 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>.
3556 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightasnarrowmonopolyright"></a><p>
3557 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ga forfatteren eller <span class="quote">«<span class="quote">eieren</span>»</span> av
3558 en bok en eksklusiv rett til å publisere denne boken. Men det var, til
3559 bokhandlernes forferdelse en viktig begrensning, nemlig hvor lenge denne
3560 retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort og verket falt i det
3561 fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var ihvertfall det lovgiverne
3562 hadde tenkt.
3563 </p><a class="indexterm" name="idp8151008"></a><p>
3564 Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville parlamentet begrense
3565 trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
3566 men hvorfor ville de begrense retten <span class="emphasis"><em>i det hele tatt?</em></span>
3567 </p><a class="indexterm" name="idp8153152"></a><a class="indexterm" name="idp8154128"></a><a class="indexterm" name="idp8154880"></a><p>
3568 Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
3569 krav. Ta <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
3570 ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
3571 verden. Han krenket ikke noens rett da han skrev dette verket (det er en
3572 kontroversiell påstanden, men det er ikke relevant), og med sin egen rett
3573 skapte han verket, han gjorde det ikke noe vanskeligere for andre til å lage
3574 skuespill. Så hvorfor skulle loven tillate at noen annen kunne komme og ta
3575 Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
3576 grunner finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Shakespeares
3577 verk?
3578 </p><a class="indexterm" name="idp8157872"></a><p>
3579 Svaret er todel. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
3580 opphavsrett som fantes på tidspunktet da <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ble
3581 vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
3582 </p><a class="indexterm" name="idp8159792"></a><p>
3583
3584 Først om opphavsretten. I de siste tre hundre år har vi kommet til å bruke
3585 begrepet <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i 1710 var
3586 det ikke så mye et konsept som det var en bestemt rett. Opphavsretten ble
3587 født som et svært spesifikt sett med begrensninger: den forbød andre å
3588 reprodusere en bok. I 1710 var <span class="quote">«<span class="quote">kopi-rett</span>»</span> en rett til å bruke
3589 en bestemt maskin til å replikere en bestemt arbeid. Den gikk ikke utover
3590 dette svært smale formålet. Den kontrollerte ikke mer generelt hvordan et
3591 verk kunne <span class="emphasis"><em>brukes</em></span>. Idag inkluderer retten en stor
3592 samling av restriksjoner på andres frihet: den gir forfatteren eksklusiv
3593 rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere, eksklusiv rett til å
3594 fremføre, og så videre.
3595 </p><a class="indexterm" name="idp8164064"></a><a class="indexterm" name="idp8164816"></a><p>
3596 Så selv om f. eks. opphavsretten til Shakespeares verker var evigvarende,
3597 betydde det under den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
3598 trykke Shakespeares arbeid uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
3599 ville ikke ha kontrollert noe mer, for eksempel om hvordan verket kunne
3600 fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
3601 lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopi-retten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
3602 til å trykke--ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
3603 </p><a class="indexterm" name="idp8167168"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp8169152"></a><p>
3604 Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
3605 en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter</span>»</span>,
3606 spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kronen. Engelskmennene hadde
3607 utkjempet en borgerkrig delvis mot kronens praksis med å dele ut
3608 monopoler--spesielt monopoler for verk som allerede eksisterte. Kong Henrik
3609 VIII hadde gitt patent til å trykke Bibelen og monopol til Darcy for å lage
3610 spillkort. Det engelske parlamentet begynte å kjempe tilbake mot denne
3611 makten hos kronen. I 1656 ble <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Monopolis</span>»</span> vedtatt
3612 for å begrense monopolene på patenter for nye oppfinnelser. Og i 1710 var
3613 parlamentet ivrig etter å håndtere det voksende monopolet på publisering.
3614 </p><p>
3615 Dermed ble <span class="quote">«<span class="quote">kopi-retten</span>»</span>, når den sees på som en monopolrett,
3616 en rettighet som bør være begrenset. (Uansett hvor overbevisende påstanden
3617 om at <span class="quote">«<span class="quote">det er min eiendom, og jeg skal ha for alltid,</span>»</span> prøv
3618 hvor overbevisende det er når men sier <span class="quote">«<span class="quote">det er mitt monopol, og jeg
3619 skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville beskytte eneretten, men bare
3620 så lenge det gavnet samfunnet. Britene så skadene særinteressene kunne
3621 skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
3622 </p><a class="indexterm" name="idp8175008"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp8176992"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
3623 Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
3624 monopol. Det var også et monopol som bokhandlerne hadde. En bokhandler høres
3625 grei og ufarlig ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
3626 England. Medlemmene i <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span> ble av en voksende mengde
3627 sett på som monopolister av verste sort - et verktøy for kronens
3628 undertrykkelse, de solgte Englands frihet mot å være garantert en
3629 monopolinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
3630 som <span class="quote">«<span class="quote">gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>;
3631 de var <span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde  et ærlig arbeide hvor utdanning er
3632 nødvendig.</span>»</span><sup>[<a name="idp8181664" href="#ftn.idp8181664" class="footnote">101</a>]</sup>
3633 </p><a class="indexterm" name="idp8183200"></a><a class="indexterm" name="idp8183952"></a><p>
3634 Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
3635 var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
3636 Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. idéen om at
3637 kunnskap burde være gratis er et kjennetegn for tiden, og disse kraftige
3638 kommersielle interesser forstyrret denne idéen.
3639 </p><a class="indexterm" name="idxbritishparliament2"></a><p>
3640 For å balansere denne makten, besluttet Parlamentet å øke konkurransen blant
3641 bokhandlerne, og den enkleste måten å gjøre det på, var å spre mengden av
3642 verdifulle bøker. Parlamentet begrenset derfor begrepet om opphavsrett, og
3643 garantert slik at verdifulle bøker ville bli frie for alle utgiver å
3644 publisere etter en begrenset periode. Slik ble det å gi eksisterende verk en
3645 periode på tjueen år et kompromiss for å bekjempe bokhandlernes
3646 makt. Begrensninger med dato var en indirekte måte å skape konkurranse
3647 mellom utgivere, og slik en skapelse og spredning av kultur.
3648 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity"></a><p>
3649 Når 1731 (1710+21) kom, ble bokhandlerne engstelige. De så konsekvensene av
3650 mer konkurranse, og som alle konkurrenter, likte de det ikke. Først
3651 ignorerte bokhandlere ganske enkelt <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, og
3652 fortsatte å kreve en evigvarende rett til å kontrollere publiseringen. Men i
3653 1735 og 1737 de prøvde å tvinge Parlamentet til å utvide periodene. Tjueen
3654 år var ikke nok, sa de; de trengte mer tid.
3655 </p><p>
3656 Parlamentet avslo kravene, Som en pamflett sa, i en vending som levere ennå
3657 idag,
3658 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3659 Jeg ser ingen grunn til å gi en utvidet perioden nå som ikke ville kunne gi
3660 utvidelser om igjen og om igjen, så fort de gamle utgår; så dersom dette
3661 lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
3662 et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
3663 forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
3664 bokhandlernes personlige rikdom.<sup>[<a name="idp8194096" href="#ftn.idp8194096" class="footnote">102</a>]</sup>
3665 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8196992"></a><a class="indexterm" name="idp8197968"></a><a class="indexterm" name="idp8198944"></a><a class="indexterm" name="idp8199696"></a><a class="indexterm" name="idp8200704"></a><p>
3666 Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til rettssalen i en rekke
3667 saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
3668 ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men denne
3669 beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. Istedet var de
3670 ment å supplere felles lov. Ifølge sedvanerett var det galt å ta en annen
3671 persons kreative eiendom og bruke den uten hans tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Statute
3672 of Anne</span>»</span>, hevdet bokhandlere, endret ikke dette faktum. Derfor
3673 betydde ikke det at beskyttelsen gitt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
3674 utløp, at beskyttelsen fra sedvaneretten utløp: Ifølge sedvaneretten hadde
3675 de rett til å fordømme publiseringen av en bok, selv følgelig om
3676 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
3677 var den eneste måten å beskytte forfatterne.
3678 </p><a class="indexterm" name="idp8204832"></a><p>
3679 Dette var et snedig argument, og hadde støtte fra flere av datidens ledende
3680 jurister. Det viste også en utrolig frekkhet. Inntil da, som jusprofessor
3681 Raymond Pattetson formulerte det, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne &#8230; like
3682 bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><sup>[<a name="idp7919600" href="#ftn.idp7919600" class="footnote">103</a>]</sup> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
3683 forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
3684 forfatterens verk ga.
3685 </p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp8211440"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
3686 Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
3687 kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<sup>[<a name="idp8213824" href="#ftn.idp8213824" class="footnote">104</a>]</sup>
3688 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp8217568"></a><a class="indexterm" name="idp8218320"></a><p>
3689 Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>. Han startet
3690 in karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
3691 standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3692 Anne</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8220400" href="#ftn.idp8220400" class="footnote">105</a>]</sup> Donaldsons forlag vokste
3693 og ble <span class="quote">«<span class="quote">et sentrum for litterære skotter.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Blant
3694 dem,</span>»</span> skriver professor Mark Rose, var <span class="quote">«<span class="quote">den unge James Boswell
3695 som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
3696 skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><sup>[<a name="idp8223552" href="#ftn.idp8223552" class="footnote">106</a>]</sup>
3697 </p><a class="indexterm" name="idxcommonlaw"></a><p>
3698 Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
3699 flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av <span class="quote">«<span class="quote">de
3700 mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær
3701 eiendom.</span>»</span> <sup>[<a name="idp8227072" href="#ftn.idp8227072" class="footnote">107</a>]</sup> Bøkene hans var
3702 mellom 30% og 50% billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>s, og han baserte
3703 sin rett til denne konkurransen på at bøkene, takket være <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3704 Anne</span>»</span>, var falt i det fri.
3705 </p><a class="indexterm" name="idp8230160"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
3706 Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> som
3707 Donaldson. Flere tiltak var vellykkede, den viktigste var den tidlig seieren
3708 i kampen mellom <em class="citetitle">Millar</em> og
3709 <em class="citetitle">Taylor</em>.
3710 </p><a class="indexterm" name="idp8234128"></a><a class="indexterm" name="idp8235104"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp8238800"></a><a class="indexterm" name="idp8239552"></a><p>
3711 Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
3712 Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons</span>»</span>. Millar hadde da full beskyttelse
3713 gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, men etter at denne beskyttelsen var
3714 utløpt, begynte Robert Taylor å trykke et konkurrerende bind. Millar gikk
3715 til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva
3716 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<sup>[<a name="idp8242304" href="#ftn.idp8242304" class="footnote">108</a>]</sup>
3717 </p><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord2"></a><p>
3718 Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
3719 de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
3720 bokhandlerne. Uansett hvilken beskyttelse <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> gav
3721 bokhandlerne, så sa han at den ikke fortrengte noe fra
3722 sedvaneretten. Spørsmålet var hvorvidt sedvaneretten beskyttet forfatterne
3723 mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>. Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet
3724 Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav
3725 sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
3726 </p><a class="indexterm" name="idp8247552"></a><a class="indexterm" name="idp8248528"></a><a class="indexterm" name="idp8249504"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
3727
3728 Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus - dersom man resonnere som
3729 om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud - kunne
3730 Mansfields konklusjon gitt mening. Men den overså det Parlamentet hadde
3731 kjempet for i 1710: Hvordan man på best mulig vis kunne innskrenke
3732 utgivernes monopolmakt. Parlamentets strategi hadde vært å kjøpe fred
3733 gjennom å tilby en beskyttelsesperiode også for eksisterende verk, men
3734 perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
3735 rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
3736 kronen, inn i en fri og åpen kultur.
3737 </p><a class="indexterm" name="idp8253648"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
3738 Kampen for å forsvare <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>s begrensninger sluttet
3739 uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
3740 </p><a class="indexterm" name="idp8258016"></a><a class="indexterm" name="idp8258768"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
3741 Millar døde kort tid etter sin seier. Boet hans solgte rettighetene over
3742 Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
3743 Beckett.<sup>[<a name="idp8262800" href="#ftn.idp8262800" class="footnote">109</a>]</sup> Da ga Donaldson ut en
3744 uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
3745 <em class="citetitle">Millar</em>-saken, gikk Beckett til sak mot
3746 Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
3747 slags høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
3748 Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år før.
3749 </p><a class="indexterm" name="idp8264768"></a><a class="indexterm" name="idp8265744"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
3750 Rettssaken <em class="citetitle">Donaldson</em> mot
3751 <em class="citetitle">Beckett</em> fikk en enorm oppmerksomhet i hele
3752 Storbritannia. Donaldsons advokater mente at selv om det før fantes en del
3753 rettigheter i sedvaneretten, så var disse fortrengt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3754 Anne</span>»</span>. Etter at <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> var blitt vedtatt,
3755 skulle den eneste lovlige beskyttelse for trykkerett kom derfra. Og derfor,
3756 mente de, i tråd med vilkårene i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, falle i det
3757 fri så fort beskyttelsesperioden var over.
3758 </p><a class="indexterm" name="idp8272240"></a><p>
3759 Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
3760 huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">juslorder</span>»</span>, medlemmer av en
3761 spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår
3762 Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">juslordene</span>»</span> hadde stemt,
3763 stemte resten av Overhuset.
3764 </p><a class="indexterm" name="idp8274880"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
3765
3766 Rapportene om juslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
3767 som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
3768 hvordan resten av Overhuset stemte. Med en majoritet på to mot en (22 mot
3769 11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
3770 hadde tolket sedvaneretten, var nå kopiretten begrenset til en periode, og
3771 etter denne ville verket falle i det fri.
3772 </p><a class="indexterm" name="idp8280176"></a><a class="indexterm" name="idp8280928"></a><a class="indexterm" name="idp8281680"></a><a class="indexterm" name="idp8282432"></a><a class="indexterm" name="idp8283184"></a><p>
3773 <span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri</span>»</span>. Før rettssaken
3774 <em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> var det
3775 ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
3776 en allmenn oppfatning om at kopiretten var evigvarende. Men etter 1774 ble
3777 allemannseiet født. For første gang i angloamerikansk historie var den
3778 lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
3779 historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var
3780 frie.
3781 </p><a class="indexterm" name="idp8286160"></a><a class="indexterm" name="idp8287136"></a><a class="indexterm" name="idp8288112"></a><a class="indexterm" name="idp8289088"></a><a class="indexterm" name="idp8290064"></a><a class="indexterm" name="idp8291040"></a><p>
3782 Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
3783 opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
3784 piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
3785 <em class="citetitle">Edinburgh Advertiser</em> skrev <span class="quote">«<span class="quote">Ingen privatsak har
3786 noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
3787 prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.</span>»</span>
3788 <span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom: bål og
3789 *illuminations*.</span>»</span><sup>[<a name="idp8294064" href="#ftn.idp8294064" class="footnote">110</a>]</sup>
3790 </p><a class="indexterm" name="idp8294960"></a><p>
3791 I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
3792 motsatt retning. <em class="citetitle">Morning Chronicle</em> skrev:
3793 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3794 Gjennom denne avgjørelsen &#8230; er verdier til nesten 200 000 pund, som
3795 er blitt ærlig kjøpt gjennom allment salg, og som i går var eiendom, er nå
3796 redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
3797 har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
3798 og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
3799 familien, sitter nå uten en shilling til sine.<sup>[<a name="idp8206704" href="#ftn.idp8206704" class="footnote">111</a>]</sup>
3800 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8299216"></a><a class="indexterm" name="idp8299968"></a><p>
3801
3802
3803 <span class="quote">«<span class="quote">Ruinert</span>»</span> er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
3804 si at endringen var stor. Vedtaket fra Overhuset betydde at bokhandlerne
3805 ikke lenger kunnen kontrollere hvordan kulturen i England ville vokse og
3806 utvikle seg. Kulturen i England var etter dette
3807 <span class="emphasis"><em>fri</em></span>. Ikke i den betydning at kopiretten ble ignorert,
3808 for utgiverne hadde i en begrenset periode rett over trykkingen. Og heller
3809 ikke i den betydningen at bøker kunne stjeles, for selv etter at boken var
3810 falt i det fri, så måtte den kjøpes. Men <span class="emphasis"><em>fri</em></span> i
3811 betydningen at kulturen og dens vekst ikke lenger var kontrollert av en
3812 liten gruppe utgivere. Som alle frie markeder, ville dette markedet vokse og
3813 utvikle seg etter tilbud og etterspørsel. Den engelske kulturen ble nå
3814 formet slik flertallet Englands lesere ville at det skulle formes - gjennom
3815 valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer de gjentok og
3816 beundret. Valg i en <span class="emphasis"><em>konkurrerende sammenheng</em></span>, ikke der
3817 hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for folket
3818 og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tros av flertallets
3819 ønsker.
3820 </p><a class="indexterm" name="idp8305344"></a><a class="indexterm" name="idp8306320"></a><p>
3821 Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
3822 holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor parlamentet er lett å
3823 påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
3824 </p><a class="indexterm" name="idp8307872"></a><a class="indexterm" name="idp8308848"></a><a class="indexterm" name="idp8309824"></a><a class="indexterm" name="idp8310800"></a><a class="indexterm" name="idp8311776"></a><a class="indexterm" name="idp8312752"></a><a class="indexterm" name="idp8313728"></a><a class="indexterm" name="idp8314704"></a><a class="indexterm" name="idp8315680"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8113360" href="#idp8113360" class="para">98</a>] </sup>
3825
3826 <a class="indexterm" name="idp8113744"></a> <a class="indexterm" name="idp8114752"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
3827 litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke<span class="quote">«<span class="quote">ferdige
3828 versjoner</span>»</span> av klassiske verk. I tillegg til <em class="citetitle">Romeo og
3829 Julie</em>, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
3830 hjertet av den engelske kanon, inkludert de samlede verk av Shakespeare, Ben
3831 Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: <span class="quote">«<span class="quote">Jacob Tonson,
3832 Bookseller</span>»</span>, <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
3833 424-31.
3834 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8118224" href="#idp8118224" class="para">99</a>] </sup>
3835
3836
3837 Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
3838 Perspective</em> (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
3839 151&#8211;52.
3840 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8126224" href="#idp8126224" class="para">100</a>] </sup>
3841
3842 <a class="indexterm" name="idp8126608"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
3843 argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en
3844 <span class="quote">«<span class="quote">åndsverkslov</span>»</span>. Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and
3845 Copywrongs</em>, 40.
3846 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8181664" href="#idp8181664" class="para">101</a>] </sup>
3847
3848
3849
3850 Philip Wittenberg, <em class="citetitle">The Protection and Marketing of Literary
3851 Property</em> (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
3852 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8194096" href="#idp8194096" class="para">102</a>] </sup>
3853
3854
3855 A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
3856 House of Commons, for making more effectual an Act in the Eighth Year of the
3857 Reign of Queen Anne, entitled, An Act for the Encouragement of Learning, by
3858 Vesting the Copies of Printed Books in the Authors or Purchasers of such
3859 Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
3860 Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, <em class="citetitle">Eldred</em>
3861 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
3862 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7919600" href="#idp7919600" class="para">103</a>] </sup>
3863
3864 <a class="indexterm" name="idp8207184"></a> <a class="indexterm" name="idp8208192"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
3865 Use</span>»</span>, <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
3866 en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37&#8211;48.
3867 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8213824" href="#idp8213824" class="para">104</a>] </sup>
3868
3869
3870 For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, <em class="citetitle">Authorship
3871 and Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62&#8211;69.
3872 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8220400" href="#idp8220400" class="para">105</a>] </sup>
3873
3874 Mark Rose, <em class="citetitle">Authors and Owners</em> (Cambridge: Harvard
3875 University Press, 1993), 92.  <a class="indexterm" name="idp8221168"></a>
3876 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8223552" href="#idp8223552" class="para">106</a>] </sup>
3877
3878
3879 Ibid., 93.
3880 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8227072" href="#idp8227072" class="para">107</a>] </sup>
3881
3882 <a class="indexterm" name="idp8227456"></a> Lyman Ray Patterson,
3883 <em class="citetitle">Copyright in Historical Perspective</em>, 167 (der Borwell
3884 blir sitert).
3885 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8242304" href="#idp8242304" class="para">108</a>] </sup>
3886
3887
3888 Howard B. Abrams, <span class="quote">«<span class="quote">The Historic Foundation of American Copyright Law:
3889 Exploding the Myth of Common Law Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">Wayne Law
3890 Review</em> 29 (1983): 1152.
3891 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8262800" href="#idp8262800" class="para">109</a>] </sup>
3892
3893
3894 Ibid., 1156.
3895 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8294064" href="#idp8294064" class="para">110</a>] </sup>
3896
3897
3898 Rose, 97.
3899 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8206704" href="#idp8206704" class="para">111</a>] </sup>
3900
3901
3902 ibid.
3903 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel sju: Innspillerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="recorders"></a>Kapittel sju: Innspillerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand"></a><a class="indexterm" name="idxdocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxelsejon"></a><a class="indexterm" name="idxfairuseindocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsfairuseofcopyrightedmaterialin"></a><p>
3904 <span class="strong"><strong>Jon Else</strong></span> er en filmskaper. Han er mest
3905 kjent for sine dokumentarer og har på ypperlig vis klart å spre sin
3906 kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner den lojaliteten
3907 og beundringen hans studenter har for ham. (Ved et uhell møtte jeg to av
3908 hans studenter i et middagsselskap og han var deres Gud.)
3909 </p><p>
3910 Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor også jeg var involvert. I en pause
3911 så fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
3912 </p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp8328688"></a><p>
3913 I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
3914 scenearbeidere på San Francisco Opera. Scenearbeiderne er spesielt morsomme
3915 og fargerike innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder de seg
3916 blant publikum og på lysloftet. De er en perfekt kontrast til kunsten på
3917 scenen.
3918 </p><a class="indexterm" name="idxsimpsonsthe"></a><p>
3919
3920 Under en forestilling, filmet Else noen scenearbeidere som spilte dam. I et
3921 hjørne av rommet stod det et fjernsynsapparat. På fjernsynet, mens
3922 forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte dam og operakompaniet
3923 spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Slik Else så det,
3924 så hjalp dette tegnefilm-innslaget med å fange det spesielle med scenen.
3925 </p><a class="indexterm" name="idp8333440"></a><a class="indexterm" name="idp8334416"></a><p>
3926 Så noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
3927 finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
3928 med <em class="citetitle">The Simpson</em>. For disse få sekundene var selvsagt
3929 beskyttet av opphavsretten, og for å bruke beskyttet materiale må man ha
3930 tillatelse fra eieren, dersom det ikke er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> eller
3931 det foreligger spesielle avtaler.
3932 </p><a class="indexterm" name="idxgraciefilms"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt"></a><p>
3933 Else kontaktet <em class="citetitle">Simpson</em>-skaper Matt Groenings kontor
3934 for å få tillatelse. Og Groening gav ham det. Det var tross alt kun snakk om
3935 fire og et halvt sekund på et lite fjernsyn, bakerst i et hjørne av
3936 rommet. Hvordan kunne det skade? Groening var glad for å få ha det med i
3937 filmen, men han ba Else om å kontakte Gracie Films, firmaet som produserer
3938 programmet.
3939 </p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany"></a><p>
3940 Gracie Films sa også at det var greit, men de, slik som Groening, ønsket å
3941 være forsiktige, og ba Else om å kontakte Fox, konsernet som eide Gracie. Og
3942 Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i
3943 hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde allerede gitt
3944 sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med Fox.
3945 </p><a class="indexterm" name="idp8343424"></a><p>
3946 Deretter, fortalte Else: <span class="quote">«<span class="quote">skjedde to ting. Først oppdaget vi &#8230;
3947 at Matt Groening ikke eide sitt eget verk &#8212; ihvertfall at noen [hos
3948 Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.</span>»</span> Som det andre krevde
3949 Fox <span class="quote">«<span class="quote">ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
3950 sekundene med &#8230; fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
3951 som var i et hjørne i ett opptak.</span>»</span>
3952 </p><a class="indexterm" name="idp8346496"></a><a class="indexterm" name="idp8347472"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
3953 Else var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
3954 var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
3955 <span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her &#8230; Vi ber deg om en utdanningssats på
3956 dette.</span>»</span> Og du hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
3957 etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
3958 </p><a class="indexterm" name="idp8351168"></a><p>
3959
3960 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
3961 meg</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger</span>»</span>, sa
3962 hun. Det ville koste $10 000 å bruke dette lille klippet av <em class="citetitle">The
3963 Simpson</em>, plassert bakerst i et hjørne i en scene i en dokumentar
3964 om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbløffet Herrera Else med
3965 å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre advokater.</span>»</span> En
3966 av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De bryr seg ikke i det hele
3967 tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
3968 </p><a class="indexterm" name="idp8355296"></a><a class="indexterm" name="idp8356272"></a><a class="indexterm" name="idp8357024"></a><p>
3969 Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
3970 denne delen av virkeligheten, lå langt utenfor hans budsjett. Like før
3971 dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
3972 fjernsynet, et klipp fra en av hans andre filmer <em class="citetitle">The Day After
3973 Trinity</em> fra ti år tidligere.
3974 </p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany2"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt2"></a><p>
3975 Det er ingen tvil om at noen, enten det er er Matt Groening eller Fox, eier
3976 rettighetene til <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Rettighetene er deres
3977 eiendom. For å bruke beskyttet materiale, kreves det ofte at men får
3978 tillatelse fra eieren eller eierne. Dersom Else ønsket å bruke
3979 <em class="citetitle">The Simpsons</em> til noe hvor loven gir verket
3980 beskyttelse, så må han innhente tillatelse fra eieren før han kan bruke
3981 det. Og i et fritt marked er det eieren som bestemmer hvor mye han/hun vil
3982 ta for hvilken som helst bruk (hvor loven krever tillatelse fra eier).
3983 </p><p>
3984 For eksempel <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremvisning</span>»</span> av <em class="citetitle">The
3985 Simpson</em> er en form for bruk hvor loven gir eieren
3986 kontroll. Dersom du velger ut dine favorittepisoder, leier en kinosal og
3987 selger billetter til <span class="quote">«<span class="quote">Mine
3988 <em class="citetitle">Simpson</em>-favoritter</span>»</span>, så må du ha tillatelse
3989 fra rettighetsinnehaveren (eieren). Og eieren kan (med rette, slik jeg ser
3990 det) kreve hvor mye han vil; $10 eller $1 000 000. Det er hans
3991 rett ifølge loven.
3992 </p><p>
3993 Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
3994 første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8367168" href="#ftn.idp8367168" class="footnote">112</a>]</sup> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
3995 <em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på rimelig bruk
3996 av <em class="citetitle">The Simpsons</em>&#8212; og rimelig bruk krever ingen
3997 tillatelse fra noen.
3998 </p><a class="indexterm" name="idp8370416"></a><a class="indexterm" name="idp8371392"></a><p>
3999
4000
4001 Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">timelig
4002 bruk</span>»</span>. Og han svarte:
4003 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst"></a><p>
4004 <em class="citetitle">Simpsons</em>-fiaskoen lærte meg om hvor stor avstand det
4005 var mellom det jurister ikke finner relevant på en abstrakt måte, og hva som
4006 er knusende relevant på en konkret måte for oss som prøver å lage og
4007 kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
4008 <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart rimelig bruk</span>»</span>, men jeg kunne ikke stole på konseptet
4009 på noen konkret måte. Og dette er grunnen:
4010 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp8378400"></a><p>
4011
4012
4013 Før våre filmer kan kringkastes, krever nettverket at vi kjøper en
4014 <span class="quote">«<span class="quote">Forsikring mot feil og utelatelser</span>»</span>. Den krever en detaljert
4015 <span class="quote">«<span class="quote">visual cue sheet</span>»</span> med alle kilder og lisens-status på alle
4016 scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, og å
4017 påstå at noe er nettopp det kan forsinke, og i verste fall stoppe,
4018 prosessen.
4019 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp8382976"></a><a class="indexterm" name="idp8383728"></a><a class="indexterm" name="idp8384480"></a><p>
4020
4021
4022 Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste
4023 (ihvertfall fra rykter) at Fox tidligere hadde brukt å jakte på og stoppe
4024 ulisensiert bruk av <em class="citetitle">The Simpsons</em>, på samme måte som
4025 George Lucas var veldig ivrig på å forfølge bruken av <em class="citetitle">Star
4026 Wars</em>. Så jeg bestemte meg for å følge boka, og trodde at vi
4027 skulle få til en gratis, i alle fall rimelig, avtale for fire sekunders bruk
4028 av <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Som en dokumentarskaper, arbeidende
4029 på randen av utryddelse, var det siste jeg ønsket en juridisk strid, selv
4030 for å forsvare et prinsipp.
4031 </p></li><li class="listitem"><p>
4032
4033
4034
4035 Jeg snakket faktisk med en av dine kolleger på Stanford Law School &#8230;
4036 som bekreftet at dette var rimelig bruk. Han bekreftet også at Fox ville
4037 <span class="quote">«<span class="quote">*depose and litigate you to within an inch of your life*</span>»</span>,
4038 uavhengig av sannheten i mine krav. Han gjorde det klart at alt ville koke
4039 ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg eller dem.
4040
4041 </p><a class="indexterm" name="idp8390400"></a></li><li class="listitem"><p>
4042
4043
4044 Spørsmålet om rimelig bruk dukker om regel opp helt mot slutten av
4045 prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger.
4046 </p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8392816"></a><p>
4047 I teorien betyr rimelig bruk at du ikke trenger tillatelse. Teorien støtter
4048 derfor den frie kultur og jobber mot tillatelseskulturen. Men i praksis
4049 fungerer <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> helt annerledes. Men de uklare linjene
4050 i lovverket, samt de fryktelige konsekvensene dersom man tar feil, gjør at
4051 mange kunstnere ikke stoler på rimelig bruk. Loven har en svært god hensikt,
4052 men praksisen har ikke fulgt opp.
4053 </p><p>
4054 Dette eksempelet viser hvor langt denne loven har kommet fra sine
4055 syttenhundretalls røtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot
4056 urettferdig piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på
4057 enhver bruk, omformende eller ikke.
4058 </p><a class="indexterm" name="idp8396272"></a><a class="indexterm" name="idp8397248"></a><a class="indexterm" name="idp8398224"></a><a class="indexterm" name="idp8399200"></a><a class="indexterm" name="idp8400176"></a><a class="indexterm" name="idp8401152"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8367168" href="#idp8367168" class="para">112</a>] </sup>
4059
4060
4061 Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">fair
4062 use</span>»</span>, og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard
4063 A. Posner og William F. Patry, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use and Statutory Reform in the
4064 Wake of <em class="citetitle">Eldred</em> </span>»</span> (utkast arkivert hos
4065 forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003.
4066 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel åtte: Omformerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8403664"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp8405648"></a><p>
4067 <span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> var Alex Alben en jurist som
4068 arbeidet hos Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av
4069 Paul Allen, som også hadde vært med på å grunnlegge Microsoft.Starwaves mål
4070 var å utvikle digital underholdning. Lenge før Internett ble superpopulært,
4071 forsket Starwave på ny teknologi for å levere underholdning uten nettverk.
4072 </p><a class="indexterm" name="idxartistsretrospective"></a><a class="indexterm" name="idxcdroms"></a><p>
4073 Alben var veldig interessert i ny teknologi. Han var fascinert av det
4074 voksende markedet for CD-ROM-teknologi&#8212;ikke for å distribuere film,
4075 men for å gjøre ting med filmen som før ville vært svært vanskelig. I 1993
4076 lanserte han idéen om å utvikle et produkt for å vise retrospectives* rundt
4077 verkene av en bestemt kunstner. Den første skuespilleren som ble valgt, var
4078 Clint Eastwood. Idéen var å vise alle Eastwoods verker, sammen med klipp fra
4079 filmene hans og intervjuer av personer som hadde vært viktige i hans
4080 karriere.
4081 </p><p>
4082 På den tiden hadde Eastwood lagd over femti filmer, både som skuespiller og
4083 som regissør. Alben begynte med en serie intervjuer med Eastwood, hvor tema
4084 var hans karriere. Siden Starwave produserte disse intervjuene, kunne de
4085 fritt ha dem med på CD-en.
4086 </p><p>
4087
4088
4089 Men det alene hadde ikke blitt noe interessant produkt, så Starwave ønsket å
4090 legge til litt innhold fra noen av Eastwoods filmer, noen plakater, manus og
4091 andre ting som kunne knyttes til filmene hans. Mesteparten av Eastwoods
4092 karriere hadde foregått hos Warner Brothers og det var relativt enkelt å få
4093 tillatelse for det materialet.
4094 </p><p>
4095 Deretter ønsket Alben og hans team å bruke noen faktiske klipp fra aktuelle
4096 filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Vårt mål var å ha et klipp fra alle Eastwoods filmer</span>»</span>
4097 fortalte Alben meg. Det var her problemene startet. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde
4098 noensinne gjort dette før</span>»</span>, forklarte Alben. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde prøvd
4099 å presentere et slikt kunstnerisk overblikk over en skuespillers
4100 karriere.</span>»</span>
4101 </p><p>
4102 Alben tok idéen videre til Michael Slade, leder for Starwave. Slade spurte
4103 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, hvor mye vil det kreve?</span>»</span>
4104 </p><p>
4105 Alben svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
4106 disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
4107 filmklippene.</span>»</span> Slade svarte <span class="quote">«<span class="quote">Flott! Gjør
4108 det.</span>»</span><sup>[<a name="idp8418512" href="#ftn.idp8418512" class="footnote">113</a>]</sup>
4109 </p><p>
4110 Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
4111 disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
4112 royalties for bruk av sin film. Men CD-ROM hadde ikke vært spesifisert i
4113 skuespillernes kontrakter, så ingen visste helt hva Starwave skulle gjøre.
4114 </p><p>
4115 Jeg spurte Alben om hvordan han løste problemet. Med en tydelig stolthet som
4116 overskygget hvor bisarr historien var, så fortalte han hva de gjorde:
4117 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4118 Så vi dro og fant frem filmene og gjorde noen kunstneriske beslutninger om
4119 hvilke klipp som skulle være med. Selvsagt skulle vi bruke <span class="quote">«<span class="quote">Make my
4120 day</span>»</span>-scenen fra Dirty Harry. Men da måtte vi oppsøke den personen som
4121 ligger på bakken under geværet og få hans tillatelse. Og så måtte vi
4122 bestemme hva han skulle få betalt.
4123 </p><p>
4124
4125
4126 Vi bestemte at det ville være rettferdig hvis vi tilbydde dem en
4127 dagspiller-sats for retten til å bruke klippet. Vi snakker tross alt om et
4128 klipp på under et minutt, men satsen for å bruke klippet på CD-ROM lå på den
4129 tiden på $600. Så vi måtte identifisere personene - noen var vanskelig å
4130 identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren
4131 og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en
4132 gjeng og begynte å ringe rundt.
4133 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8427152"></a><p>
4134 Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe &#8212; Donald Sutherland
4135 fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
4136 greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre <span class="quote">«<span class="quote">Hei, kan
4137 jeg betale deg $600, eller hvis du var i to filmer $1200?</span>»</span> Og de
4138 kunne svare <span class="quote">«<span class="quote">Er det sant? Jeg vil svært gjerne ha $1200.</span>»</span> Og
4139 noen kunne være litt vanskelige av seg (særlig krevende eks-koner). Men til
4140 slutt greide Alben og hans team å gjøre rede for alle rettighetene til CD-en
4141 om Clint Eastwoods karriere.
4142 </p><p>
4143 Det gått ett <span class="emphasis"><em>år</em></span> <span class="quote">«<span class="quote">og selv da var vi ikke sikre på
4144 om alt var helt klart.</span>»</span>
4145 </p><p>
4146 Alben er stolt av arbeidet sitt. Prosjektet var det første av sitt slag, og
4147 første gang han hadde hørt om et team som hadde tatt på seg så mye arbeid
4148 for å gi ut en *retrospective*.
4149 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4150 Alle hadde trodd det skulle bli for vanskelig. De hadde kastet hendene i
4151 været og sagt <span class="quote">«<span class="quote">Oi, en film. Det er så mange rettigheter; det er
4152 musikk, det er scenekusten, det er skuespillere, det er regissører.</span>»</span>
4153 Men vi gjorde det! Vi tok delen fra hverandre og sa <span class="quote">«<span class="quote">okei, det er så
4154 mange skuespillere, så mange regissører ... så mange musikere</span>»</span>, så
4155 gikk vi systematisk igjennom det og fikk tak i rettighetene.
4156 </p></blockquote></div><p>
4157
4158
4159
4160 Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte
4161 veldig godt.
4162 </p><a class="indexterm" name="idp8435376"></a><p>
4163 Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
4164 bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
4165 men som Peter Drucker så berømmelig har sagt <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
4166 så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele
4167 tatt.</span>»</span><sup>[<a name="idp8437296" href="#ftn.idp8437296" class="footnote">114</a>]</sup> Var det noe fornuft i at
4168 det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
4169 </p><p>
4170 For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få ... har tid og ressurser, og ikke
4171 minst vilje til å gjøre dette</span>»</span>, og veldig få slike verk har blitt
4172 lagd, Gir det noen mening, spurte jeg ham, ********* at du må gjøre alt
4173 dette for å få rett til å bruke disse klippene?
4174 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4175 Jeg tror ikke det. Når en skuespiller gjengir en forestilling i en film, får
4176 han eller hun veldig godt betalt &#8230; Og derfor, når 30 sekunder av
4177 denne forestillingen blir brukt i et nytt produkt som er et tilbakeblikk på
4178 noens karriere, så tror jeg ikke at den personen &#8230; burde få
4179 kompensasjon for det.
4180 </p></blockquote></div><p>
4181 Eller er det kanskje <span class="emphasis"><em>slik</em></span> en kunstner burde få
4182 kompensasjon? Gir det noen mening, spurte jeg, om det var en form for
4183 lovbestemt lisens som noen kan betale og fritt videreutvikle og bearbeide
4184 klipp som disse?  Ga det virkelig mening at en videreutviklende skaper
4185 skulle måtte spore opp hver eneste artist, skuespiller, regissør, musiker og
4186 få eksplisitt tillatelse fra hver av dem.  Ville ikke mye mer bli laget hvis
4187 den juridiske delen av den kreative prosessen kunne gjøres enklere.
4188 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4189
4190 Absolutt. Jeg tror at hvis det fantes en form for
4191 lisensieringsmekanisme&#8212;hvor du ikke risikerte å bli offer for
4192 forglemmelser eller problematiske ekskoner&#8212;ville man kanskje ha sett
4193 mange flere av denne typen verk, rett og slett fordi det ikke ville sett så
4194 skrekkinngytende ut å sette sammen et tilbakeblikk på noens karriere og å
4195 bruke mange media-illustrasjoner fra dennes karriere. Du ville kunne lage en
4196 budsjettpost på dette. Sette opp en kostnad på X dollar til talentet som
4197 fremførte. Og det ville være en kjent kostnad. Det er kanskje
4198 kjerneproblemet med å produsere slike produkter. Hvis man visste at man
4199 hadde 100 minutter med film, kunne man si at dette vil koste meg så og så
4200 mange dollar, og lage et budsjett rundt det. Deretter kan du skaffe
4201 investorer og alt annet som trengs for å produsere det. Men dersom man kun
4202 kan si <span class="quote">«<span class="quote">Hm, jeg ønsker 100 minutter med noe, og jeg aner ikke hvor mye
4203 det vil koste meg, og et bestemt antall personer vil kreve penger</span>»</span>,
4204 vil det være ganske vanskelig å få til slike ting.
4205 </p></blockquote></div><p>
4206 Alben jobbet for et stort selskap. Hans selskap var støttet av noen av de
4207 rikeste investorene i verden. Derfor hadde han myndighet og ressurser som en
4208 gjennomsnittlig webdesigner ikke kunne drømme om. Så hvis det tok ham et år,
4209 hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri
4210 form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
4211 </p><a class="indexterm" name="idp8447552"></a><a class="indexterm" name="idp8448416"></a><p>
4212 Disse kostnadene er byrdene av en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
4213 oss en republikanerhatt og bli sinte for et øyeblikk. Staten styrer disse
4214 rettighetenes dekningsområde, og dekningsområdet bestemmer hvor mye det vil
4215 koste å krenke disse rettighetene. (Husker dere idéen om at en eiendom
4216 strakte seg til universets grense? Og se for dere piloten som må betale for
4217 å krysse eiendommen som han krenker ved å fly fra Los Angeles til San
4218 Francisco.) Disse rettighetene gav sikkert mening en gang, men nå som
4219 forholdene har endret seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en
4220 veltrenet, reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre
4221 <span class="quote">«<span class="quote">Gir dette mening nå?</span>»</span>
4222 </p><a class="indexterm" name="idp8450912"></a><p>
4223
4224 Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
4225 ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
4226 California. Dommerne var samlet for å diskutere det økende temaet
4227 cyber-lov. Jeg ble spurt om å sitte i panelet. Harvey Saferstein, en
4228 respektert advokat fra et firma i Los Angeles, introduserte en film han og
4229 hans venn Robert Fairbank hadde laget for panelet.
4230 </p><p>
4231 Videoen var en glimrende sammenstilling av filmer fra hver periode i det
4232 tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
4233 <em class="citetitle">60 Minutes</em>. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
4234 minutter stoppeklokken. Dommerne elsket enhver minutt av den.
4235 </p><a class="indexterm" name="idp8454512"></a><p>
4236 Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer,
4237 kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en
4238 forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over
4239 250 godt underholdte dommere. Med en en illevarslende tone, begynte han sin
4240 tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp
4241 brutt i dette rommet?</span>»</span>
4242 </p><a class="indexterm" name="idp8456848"></a><a class="indexterm" name="idp8457600"></a><p>
4243 Og selvsagt hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde
4244 gjort. De hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent
4245 teknisk hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to
4246 (selv om de viste den for 250 dommere og en gjeng føderale marshaller". Men
4247 Nimmer hadde et viktig poeng: Et år før noen hadde hørt ordet Napster, og to
4248 år før et annet medlem av panelet, David Boies, ville forsvare Napster for
4249 den niende Circuit Court of Appeals, prøvde Nimmer å få dommerne til å
4250 forstå at loven ikke var særlig åpen for de nye kapasitetene den nye
4251 teknologien ville gi. Teknologi betyr at du kan gjøre fantastiske ting,
4252 enkelt. Men du kan ikke nødvendigvis gjøre dem enkelt, lovlig.
4253 </p><p>
4254 Vi lever i en <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-kultur som er muliggjort av
4255 dagens teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken eksepsjonell
4256 frihet Internettets <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-arkitektur gir&#8212;på et
4257 sekund kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i
4258 presentasjonen din.
4259 </p><a class="indexterm" name="idp8461296"></a><p>
4260
4261 Men presentasjoner er bare en liten begynnelse. Ved hjelp av Internett og
4262 dets arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen
4263 hadde kunnet forestille seg; filmskapere er i stand til å lage filmer ut av
4264 klipp på datamaskiner rundt om i verden. Et spesielt nettsted i Sverige tar
4265 bilder av politikere og blander dem med musikk å skape bitende politiske
4266 kommentarer. En nettside kalt Camp Chaos har skapt noe av den skarpeste
4267 kritikken som finnes mot musikkindustrien, gjennom å mikse Flash! og musikk.
4268 </p><p>
4269 Men alt dette er rent teknisk ulovlig. Selv om skaperen ønsket å holde seg
4270 på rett side av loven, ville kostnadene ved å følge loven vært
4271 umenneskelige. Derfor vil de som ønsker å følge loven bli hindret i å bruke
4272 sin kreativitet, og mye blir aldri skapt. Og det som er skapt, vil ikke bli
4273 publisert fordi det ikke følger *clearence-rules*.
4274 </p><p>
4275 Noen ser synes at denne historien kommer med et forslag til forbedring: La
4276 oss fjerne miksen av rettigheter slik at folk fritt kan bygge på vår
4277 kultur. Fritt å legge til eller mikse som de synes det passer. Vi kunne
4278 innføre dette uten at det ble fritt som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>. I stedet
4279 kunne systemet gjøre det lettere for nye kunstnere å kompensere den
4280 originale artisten uten at det krever en hær av jurister. Hva med regler som
4281 f. eks. <span class="quote">«<span class="quote">kompensasjon til en opphavsrettholder for uregistrerte verk
4282 vil for avledede verk føre 1% av netto overskudd (*to be held in escrow for
4283 the copyright owner.*)</span>»</span> Med en slik regel ville opphavsrettholderen
4284 få en inntekt, men han vil ikke ha en full eiendomsrett over opphavsretten
4285 (som betyr retten til å sette sin egen pris) uten å ha registrert verket.
4286 </p><p>
4287 Hvem vil nekte å bli med på det? Og hvilke grunner finner for å nekte dette?
4288 Vi snakker om et verk som ikke blir lagd akkurat nå, men om det blir lagd
4289 under denne planen, vil det skape inntekter for artistene. Hvilke baktanker
4290 kan noen ha for motarbeide det?
4291 </p><p>
4292
4293 <span class="strong"><strong>I februar 2003</strong></span> kunne DreamWorks studios
4294 kunngjøre at de hadde fått en avtale med komikeren Mike Myers (mannen bak
4295 Saturday Night Liva og Austin Powers). Ifølge kunngjøringen skulle
4296 DreamWorks og Myers arbeide for å skape en <span class="quote">«<span class="quote">unik
4297 filmskaperavtale</span>»</span>. Og under denne avtalen ville DreamWorks <span class="quote">«<span class="quote">få
4298 rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye storylines* og - med
4299 hjelp av *stateof-the-art-teknologi - sette inn Myers og andre skuespillere
4300 i filmene, og slik skape et helt nytt stykke underholdning.</span>»</span>
4301 </p><p>
4302 Dette ble kalt <span class="quote">«<span class="quote">film sampling</span>»</span>, og som Myers forklarte var
4303 <span class="quote">«<span class="quote">film sampling en fantastisk måte å få ny vri på eksisterende filmer
4304 og lar publikum se gamle filmer i et nytt lys. Rap-artister har gjort slikt
4305 i en årrekke og nå kan vi ta det samme konseptet og bruke det på
4306 film.</span>»</span> Steven Spielberg er sitert med følgende utsagn <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
4307 noen kan klare å bringe gamle filmer til et nytt publikum, så er det
4308 Mike.</span>»</span>
4309 </p><p>
4310 Spielberg har rett. Film sampling med Myers ville vært briljant. Men hvis du
4311 ikke følger godt med, så vil du overse det forbløffende med denne
4312 kunngjøringen. Siden den aller største delen av vår filmarv fortsetter å
4313 være regulert av loven, så er den virkelige meningen i DreamWorks
4314 kunngjøring følgende: Det er Mike Myers og kun Mike Myers som har lov til å
4315 gjøre slikt. All generell frihet til å fortsette å bygge på verdens
4316 filmkultur, en frihet som i andre sammenhenger er en selvfølge, er et
4317 privilegium forbeholdt de morsomme og berømte - og antakelig rike.
4318 </p><p>
4319 Dette privilegiet er såpass reservert av to grunner: Første grunn er en
4320 fortsettelse av forrige kapittel, vagheten i <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4321 bruk</span>»</span>. Mye av denne <span class="quote">«<span class="quote">samplingen</span>»</span> vil nok betraktes som
4322 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, men ingen våger å stole på et så vagt
4323 prinsipp. Det leder oss til neste grunn for at privilegiet er forbeholdt få:
4324 Kostnadene ved å krenke opphavsretten ved kreativt gjenbruk er
4325 astronomiske. Disse kostnadene speiler kostnaden for <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4326 bruk</span>»</span>: Enten betaler du en jurist til å forsvare dine <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4327 bruk</span>»</span>-rettigheter, eller så betaler du en jurist for å oppspore og
4328 ordne med rettighetene du trenger, slik at du slipper å stole på rimelig
4329 bruk. I begge tilfeller er den kreative prosessen blitt en prosess med å
4330 betale jurister&#8212;igjen, et privilegium forbeholdt de få.
4331 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8418512" href="#idp8418512" class="para">113</a>] </sup>
4332
4333 Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
4334 publisitet&#8212;rettigheten en artist har til å kontrollere den
4335 kommersielle utnyttelsen av sitt bilde.  Men disse rettighetene belaster
4336 også <span class="quote">«<span class="quote">rip, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
4337 demonstrerer.  <a class="indexterm" name="idp8420048"></a> <a class="indexterm" name="idp8421312"></a>
4338 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8437296" href="#idp8437296" class="para">114</a>] </sup>
4339
4340
4341 U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management,
4342 <em class="citetitle">Seven Steps to Performance-Based Services
4343 Acquisition</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #22</a>.
4344 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ni: Samlere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp8481248"></a><p>
4345 <span class="strong"><strong>I april 1996</strong></span> hadde millioner av
4346 <span class="quote">«<span class="quote">bots</span>»</span> dataprogramkode utformet for å <span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>
4347 eller automatisk søking på Internettet og kopiering av innhold&#8212;gikk i
4348 gang over nettet.  Side for side kopierte disse botene Internett-basert
4349 informasjon til et lite sett maskiner plassert i en kjeller i San Franciscos
4350 Presidio.  Da botene var ferdig med hele Internettet startet de på nytt.
4351 Igjen og igjen, en gang hver to måneder, tok disse bitene med kode kopier av
4352 Internettet og lagret dem.
4353 </p><a class="indexterm" name="idp8484816"></a><p>
4354 I oktober 2001 hadde botene samlet mer enn fem år med kopier.  Og ved en
4355 liten kunngjøring i Berkeley, California, ble arkivene som disse kopiene
4356 utgjorde, Internettarkivet, åpnet for verden.  Ved å bruke en teknologi ved
4357 navn <span class="quote">«<span class="quote">Way Back machine</span>»</span> kan du skrive inn en nettside og se
4358 alle dets kopier helt tilbake til 1996, samt se når disse sidene endret seg.
4359 </p><a class="indexterm" name="idxorwellgeorge"></a><p>
4360 Dette er en egenskap med Internettet som Orwell visse satt pris på. I den
4361 dystre verden beskrevet i <em class="citetitle">1984</em> ble gamle aviser
4362 kontinuerlig oppdatert for å sikre at gjeldende oppfatning av verden,
4363 godkjent av myndighetene, ikke ble motsagt av gamle nyhetsmeldinger.
4364 </p><p>
4365
4366
4367 Tusenvis av arbeidere redigerte konstant fortiden, hvilket gjorde at det
4368 aldri var mulig å vite om historien du leste i dag var historien som ble
4369 trykket den datoen som sto ført opp på papiret.
4370 </p><p>
4371 Det er det samme med Internettet.  Hvis du besøker en nettside i dag så har
4372 du ingen måte å vite om innholdte du leser nå er det samme som innholdet du
4373 leste tidligere.  Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt
4374 vær helt annerledes.  Internettet er Orwells bibliotek&#8212;kontinuerlig
4375 oppdatert, uten en pålitelig hukommelse.
4376 </p><a class="indexterm" name="idp8490928"></a><a class="indexterm" name="idp8492960"></a><p>
4377 I hvert fall før Way Back Machine dukket opp.  Ved hjelp av Way Back
4378 Machine, og Internettarkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
4379 hvordan Internettet var.  Du har mulighet til å se det du husker.  Og
4380 kanskje viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker og det
4381 andre kanskje fortrekker at du glemmer.<sup>[<a name="idp8494608" href="#ftn.idp8494608" class="footnote">115</a>]</sup>
4382 </p><a class="indexterm" name="idp8498048"></a><p>
4383 <span class="strong"><strong>Vi tar det</strong></span> for gitt at vi kan gå tilbake
4384 å se det vi husker å ha lest.  Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å
4385 studenere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965,
4386 eller til vannkanonen til Bull Connor i 1963, så kan du gå til ditt lokale
4387 bibliotek og se i avisene.  Disse artiklene finnes sannsynligvis på
4388 microfiche.  Hvis du er heldig, så eksisterer de også på papir.  Uansett, så
4389 står du fritt til, ved å bruke et bibliotek, å gå tilbake for å
4390 huske&#8212;ikke bare det som er behagelig å huske, men å huske noe som er
4391 nær sannheten.
4392 </p><p>
4393 Det sies at de som ikke husker historien er dømt til å gjenta den. Det er
4394 ikke helt riktig. Vi <span class="emphasis"><em>alle</em></span> glemmer historien.  Nøkkelen
4395 er hvorvidt vi har en måte å gå tilbake for å gjenoppdage det vi har glemt.
4396 Helt konkret er nøkkelen hvorvidt en objektiv fortid kan holde oss ærlige.
4397 Biblioteker bidrar til dette, ved å samle innhold og ta vare på det, for
4398 skolebarn, for forskere, for bestemor.  Et fritt samfunn forutsetter denne
4399 kunnskapen.
4400 </p><p>
4401
4402 Internettet var en unntak fra denne forutsetningen.  Før Internettarkivet
4403 var det ikke mulig å gå tilbake.  Internettet var i essens et flyktig
4404 medium.  Og likevel, etter hvert som det ble viktigere og viktigere i å
4405 forme og reformere samfunnet, så blir det viktigere og viktigere å bevare
4406 det i en eller annen historisk form. Det er helt sært å tenke på at vi har
4407 masse arkiver med aviser fra små tettsteder rundt om i hele verden, men det
4408 finnes bare en kopi av Internettet&#8212;den som blir oppbevart av
4409 Internettarkivet.
4410 </p><p>
4411 Brewster Kahle er stifter av Internettarkivet.  Han var en svært vellykket
4412 Internett-entreprenør etter at han hadde vært en vellykket data-forsker.  På
4413 1990-tallet bestemte Kahle seg at han hadde hatt nok suksess som
4414 forretningsmann, og at det var på tide å lykkes på et annet område.  Derfor
4415 lanserte han en serie prosjekter som ble utformet for å arkivere menneskelig
4416 kunnskap.  Internettarkivet var bare det første av prosjektene til denne
4417 *Andrew Carnige* for Internettet.  I desember 2002 hadde arkivet over ti
4418 milliard sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
4419 </p><a class="indexterm" name="idp8505024"></a><a class="indexterm" name="idp8505776"></a><a class="indexterm" name="idp8506528"></a><a class="indexterm" name="idp8507280"></a><a class="indexterm" name="idp8508032"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
4420 Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i
4421 menneskehetens historie.  Ved slutten av 2002 inneholdt det <span class="quote">«<span class="quote">to hundre
4422 og tredve terrabyte med materiale</span>»</span>&#8212;og var <span class="quote">«<span class="quote">ti ganger
4423 større enn kongressbiblioteket</span>»</span>.  Og dette var bare det første av
4424 arkivene som Kahle gikk i gang med å bygge.  I tillegg til Internettarkivet
4425 er Kahle i gang med å konstruere TV-arkivet.  TV, viser det seg, er enda mer
4426 flyktig enn Internettet. Selv om mye av kulturen i det tjuende århundret ble
4427 til gjennom fjernsyn, så er bare en liten andel av den kulturen tilgjengelig
4428 for de som vil se det i dag.  Tre timer med nyheter blir tatt opp hver kveld
4429 av Vanderbilt University&#8212;takket være et spesifikt unntak i
4430 opphavsrettsloven.  Det innholdet blir gjort søkbart og er tilgjengelig for
4431 forskere for en svært lav avgift.  <span class="quote">«<span class="quote">Men bortsett fra det, så er [TV]
4432 nesten fullstendig utilgjengelig</span>»</span>, fortalte Kahle meg.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
4433 du er Barbara Walters så kan du få tilgang til [arkivene], men hva hvis du
4434 bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulete det,
4435 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp8514416"></a><a class="indexterm" name="idp8515168"></a><p>
4436
4437 Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown?  Husker du den uvirkelige
4438 opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en
4439 fiktig TV-karakter?  Hvis du var en student som ønsket å studere dette, og
4440 du ønsket å få tak i den originale samtalen som gikk frem og tilbake mellom
4441 de to og <em class="citetitle">60 Minutes</em>-episoden som kom ut etter dette
4442 &#8230; så ville det være nesten umulig &#8230; Dette materialet er nesten
4443 umulig å finne. &#8230;
4444 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8518144"></a><p>
4445 Hvorfor er det slik?  Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i
4446 aviser tilgjengelige til evig tid, mens ikke den delen som er lagret på
4447 videobånd er det?  Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker
4448 a forstå effekten av media på Amerika i det nittende århundre har en enklere
4449 jobb enn forskere som forsøker å forstå effekten av media på Amerika i det
4450 tjuende århundre?
4451 </p><p>
4452 Dette er delvis på grunn av loven.  Opphavsrettseiere var tidlig i
4453 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
4454 biblioteker.  Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og
4455 sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp,
4456 slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
4457 </p><a class="indexterm" name="idp8521184"></a><a class="indexterm" name="idp8521936"></a><p>
4458 Disse reglene gjalt også for filmer.  Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
4459 et unntak for film.  Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble
4460 gjort slik deponering.  Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
4461 deponerte filmene&#8212;så lenge de ville uten noe kostnad.  Bare i 1915 var
4462 det mer enn 5475 filmer deponert og <span class="quote">«<span class="quote">lånt tilbake</span>»</span>.  Dermed var
4463 det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp.
4464 Eksemplaret eksisterer&#8212;hvis den finnes i det hele tatt&#8212;i
4465 arkivbiblioteket til filmselskapet.<sup>[<a name="idp8523504" href="#ftn.idp8523504" class="footnote">116</a>]</sup>
4466 </p><p>
4467 Det samme er generelt sett sant også for TV.  Fjernsynssendinger var
4468 opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet&#8212;det fantes ingen måte å ta opp
4469 kringkastinger, så det var ikke noe frykt for <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span>.  Men
4470 etter hvert som teknologien gjorde det mulig å ta opp TV-sendinger, baserte
4471 kringkastere seg i større grad på loven.  Loven krevde at de laget et
4472 eksemplar av hver kringkastingssending for at verk skulle bli
4473 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet</span>»</span>.  Men disse eksemplarene ble kun lagret
4474 hos kringkastingsselskapene.  Intet bibliotek hadde noen rettigheter knyttet
4475 til dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen
4476 av amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
4477 den.
4478 </p><a class="indexterm" name="idp8529472"></a><p>
4479
4480 Kahle ivret etter å rette på dette.  Før 11. september 2001 hadde han og
4481 hans allierte begynt å ta opp TV.  De valgte tjue stasjoner rundt om i
4482 verden og trykket på opptaksknappen.  Etter 11. september jobbet Kahle med
4483 et dusin andre og valgte tjue stasjoner verden rundt og 11. oktober 2001 ut
4484 alt dekningen derfra for uken rundt 11. september fritt tilgjengelig på
4485 nett.  Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene verden rundt dekket
4486 hendelsene den dagen.
4487 </p><a class="indexterm" name="idp8531552"></a><a class="indexterm" name="idp8532224"></a><a class="indexterm" name="idp8533328"></a><a class="indexterm" name="idp8534576"></a><a class="indexterm" name="idp8535680"></a><a class="indexterm" name="idp8536496"></a><a class="indexterm" name="idp8537312"></a><a class="indexterm" name="idp8538128"></a><p>
4488 Kahle hadde samme idé for film.  I samarbeid med Rick Relinger, hvis
4489 filmarkiv inneholder nesten 45 000 <span class="quote">«<span class="quote">flyktige filmer</span>»</span> (i
4490 betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble
4491 opphavsrettsbeskyttet), etablerte Kahle Filmarkivet.  Prelinger lot Kahle
4492 digitalisere 1 300 filmer i dette arkivet og publisere disse filmene på
4493 Internettet for gratis nedlasting.  Prelingers selskap er et kommersielt
4494 selskap og selger eksemplarer av disse filmene som klipparkiv.  Det han
4495 oppdaget etter at han gjorde en anseelig andel gratis tilgjengelig, var at
4496 salget av klipparkivmaterialet steg dramatisk. Folk kunne nå enkelt finne
4497 materialet som de ønsket å bruke.  Noen lastet ned materialet og laget
4498 filmer på egen hånd.  Andre kjøpte kopier for å gjøre det mulig å lage andre
4499 filmer.  Uansett gjorde arkivet det mulig å få tilgang til denne viktige
4500 delen av vår kultur.  Vil du se et eksemplar av <span class="quote">«<span class="quote">Dukk og skjul
4501 deg</span>»</span>-filmen som gir barn instrukser om hvordan de skal redde seg selv
4502 under et atomangrep?  Besøk archive.org og du kan laste ned filmen på noen
4503 få minutter&#8212;gratis.
4504 </p><p>
4505 Nok en gang gir Kahle tilgang til en del av vår kultur som vi ellers ikke
4506 ville fått enkel tilgang til, hvis vi i det hele tatt fikk tilgang.  Det er
4507 nok en del av det som definerer det tjuende århundret som er tapt i
4508 historien.  Loven krever ikke at disse eksemplarene oppevares av noen, eller
4509 at de skal deponeres for å arkiveres av noen. Dermed er det ikke noen enkel
4510 måte å finne dem.
4511 </p><p>
4512 Og nøkkelen her er tilgang, ikke pris.  Kahle ønsker å gjøre det mulig å få
4513 ubegrenset tilgang til dette innholdet, men han ønsker også at andre skal ha
4514 mulighet til å selge tilgang til det.  Målet hans er å sikre konkurranse
4515 rundt tilgang til denne viktige delen av kuturen vår.  Ikke i den
4516 kommersielle delen av en kreativ eiendoms liv, men i løpet av det andre
4517 livet som all kreativ eiendom har&#8212;et ikke-kommersielt liv.
4518 </p><p>
4519
4520 For her er en idé som vi bør kjenne bedre.  Hver bit av kreativ eiendom går
4521 igjennom ulike <span class="quote">«<span class="quote">liv</span>»</span>.  I dens første liv, hvis skaperen er
4522 heldig, blir innholdet solgt.  I slike tilfeller er det kommersielle
4523 markedet en suksess for skaperen.  Det store flertallet av kreativ eiendom
4524 nyter ikke slik suksess, men noen gjør helt klart dette.  For det innholdet
4525 er kommersielt liv ekstremt viktig.  Uten dette kommersielle markedet hevder
4526 mange at det ville vært mindre kreativitet.
4527 </p><p>
4528 Etter at det kommersielle livet til kreativ eiendom har tatt slutt, har vår
4529 tradisjon alltid støttet opp om et andre liv.  En avis leverer nyheter hver
4530 dag på dørkarmen til Amerika.  Neste dag blir det brukt til å pakke inn fiks
4531 eller fylle bokser med skjøre gaver eller til å bygge et arkiv med kunnskap
4532 om vår historie.  Dette er det andre live, der innholdet kan fortsatt
4533 informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
4534 </p><a class="indexterm" name="idp8546864"></a><p>
4535 Det samme har alltid vært tilfelle for bøker.  En bok blir utsolgt fra
4536 forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<sup>[<a name="idp8548368" href="#ftn.idp8548368" class="footnote">117</a>]</sup>).  Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
4537 selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe.  Den kan
4538 også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken,
4539 helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed det andre livet til en
4540 bok. Dette andre livet er ekstremt viktig for spredningen og stabiliteten
4541 til kulturen.
4542 </p><p>
4543 Likevel gjelder i stadig mindre grad antagelsen om et stabilt annet liv for
4544 kreativ eiendom de viktigste komponentene som utgjør populærkulturen i det
4545 tjuende og tjueførste århundre.  For disse&#8212;TV, filmer, musikk, radio,
4546 Internettet&#8212;finnes det ingen garanti for et annet liv.  For denne
4547 typen kultur, er det som om vi har byttet ut biblioteker med Barnes &amp;
4548 Noble-supermarkeder. Med denne kulturen er det ingenting annet tilgjengelig
4549 enn det som et visst begrenset marked etterspør.  Ut over det forsvinner
4550 kulturen.
4551 </p><p>
4552
4553 <span class="strong"><strong>I det meste</strong></span> av det tjuende århundre var
4554 det økonomi som sørget for dette.  Det ville vært sinnsykt dyrt a samle og
4555 gjøre alt av TV, film og musikk tilgjengelig: Kostnaden for analoge
4556 eksemplarer er ekstremt høy.  Så selv om loven i prinsippet ville ha
4557 begrenset muligheten for en som Brewster Kahle til å kopiere kulturen
4558 generelt, så var den reelle begrensningen økonomi. Markedet gjorde det helt
4559 umulig å gjøre noe med denne flyktige kulturen.  Loven hadde liten praktisk
4560 effekt.
4561 </p><p>
4562 Kanskje den viktigste enkeltegenskapen i den digitale revolusjonen er at for
4563 første gang siden biblioteket i Aleksandria er det gjennomførbart å tenke
4564 seg å lage et arkiv som kan holde all kultur som er produsert eller
4565 distribuert offentlig.  Teknologien gjør det mulig å forestille seg et arkiv
4566 med alle bøker som er publisert, og gjør det stadig enklere å forestille seg
4567 et arkiv over alle bevegelige bilder og lyd.
4568 </p><p>
4569 Omfanget for dette potensielle arkivet er noe vi aldri har forstilt oss
4570 før.  Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men
4571 vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig.  Som Kahle
4572 beskriver det,
4573 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp8558432"></a><p>
4574 Det ser ut til at det er omtrent to til tre millioner opptak av musikk.  I
4575 gjennom hele historien.  Det er omtrent hundre tusen kinofilmer utgitt,
4576 &#8230; og omtrent en til to millioner filmer [distribuert] i løpet av det
4577 tjuende århundret.  Det finnes omtrent tjueseks millioner ulike boktitler.
4578 Alt dette vil få plass på datamaskiner som ville få plass i dette rommet og
4579 et lite firma villa ha råd til det.  Så vi er ved et vendepunkt i
4580 historien.  Universell tilgang er målet.  Og utsikten til å få et annet liv
4581 basert på dette er &#8230; spennende.  Det kan bli en av de tingene som
4582 menneskeheten ville være mest stolt av.  Helt der oppe blant biblioteket i
4583 Aleksandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av trykkpressen.
4584 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8561616"></a><p>
4585
4586 Kahle er ikke den eneste bibliotekaren.  Internetarkivet er ikke det eneste
4587 arkivet.  Men Kahle og Internetarkivet antyder hva fremtiden for biblioteker
4588 eller arkiver kunne være.  Jeg vet ikke <span class="emphasis"><em>når</em></span> det
4589 kommersielle livet til kreativ eiendom tar slutt.  Men det gjør det.  Og
4590 uansett når det skjer, hinter Kahle og hans arkiv om en verden hvor denne
4591 kunnskapen, og kulturen, forblir tilgjengelig til evig tid.  Noen vil bruke
4592 det for å forstå det. Andre for å kritisere det.  Noen vil bruke det, slik
4593 Walt Disney gjorde, for å gjenskape fortiden for fremtiden.  Disse
4594 teknologiene har lovnaden om noe som hadde blitt umulig å tenke seg i store
4595 deler av vår fortid&#8212;en fremtid <span class="emphasis"><em>for</em></span> vår
4596 fortid. Teknologien til digital kunst kunne gjøre drømmen om biblioteket i
4597 Aleksandria virkelig igjen.
4598 </p><p>
4599 Teknologer har dermed fjernet den økonomiske kostnaden med å bygge et slikt
4600 arkiv.  Men advokatkostnadene består.  For uansett hvor mye vi ønsker å
4601 kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">arkiver</span>»</span>, og uansett hvor koselig idéen om et
4602 <span class="quote">«<span class="quote">bibliotek</span>»</span> kan virke, så er <span class="quote">«<span class="quote">innholdet</span>»</span> som er
4603 samlet i disse digitale områdene også noens <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Og
4604 eiendoms-lover begrenser friheten til folk som Kahle.
4605 </p><a class="indexterm" name="idp8567728"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8494608" href="#idp8494608" class="para">115</a>] </sup>
4606
4607 <a class="indexterm" name="idp8494992"></a> <a class="indexterm" name="idp8496000"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
4608 hvite hus endrer sine egne pressemeldinger uten varsel.  En pressemelding
4609 fra 13. mai 2003 inneholdt <span class="quote">«<span class="quote">Kampoperasjoner i Irak er over</span>»</span>.
4610 Det ble senere endret, uten varsel, til <span class="quote">«<span class="quote">Større kampoperasjoner i Irak
4611 er over</span>»</span>.  Epost fra Brewster Kahle, 1. desember 2003.
4612 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8523504" href="#idp8523504" class="para">116</a>] </sup>
4613
4614
4615 Doug Herrick, <span class="quote">«<span class="quote">Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
4616 the Library of Congress,</span>»</span> <em class="citetitle">Film Library
4617 Quarterly</em> 13 nos. 2&#8211;3 (1980): 5; Anthony Slide,
4618 <em class="citetitle">Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
4619 States</em> (Jefferson, N.C.: McFarland &amp; Co., 1992), 36.
4620 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8548368" href="#idp8548368" class="para">117</a>] </sup>
4621
4622 <a class="indexterm" name="idp8548752"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
4623 in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
4624 Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 5
4625 September 1997, at Metro Lake 1L. Of books published between 1927 and 1946,
4626 only 2.2 percent were in print in 2002. R. Anthony Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First
4627 Sale Doctrine in the Era of Digital Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
4628 College Law Review</em> 44 (2003): 593 n. 51.
4629 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ti: «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8571120"></a><a class="indexterm" name="idp8571936"></a><p>
4630 <span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> har vært president for
4631 Motion Picture Assication of America siden 1966.  Han ankom Washington
4632 D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen&#8212;bokstavlig talt.  På det
4633 berømte bildet av edsavleggingen til Johnson på Air Force One etter
4634 snikmordet på president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen.  I sine
4635 nesten ført år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den
4636 mest synlige og effektive lobbyisten i Washington.
4637 </p><a class="indexterm" name="idp8573856"></a><a class="indexterm" name="idp8575552"></a><a class="indexterm" name="idp8576384"></a><a class="indexterm" name="idp8577216"></a><a class="indexterm" name="idp8578032"></a><a class="indexterm" name="idp8578848"></a><a class="indexterm" name="idp8579664"></a><p>
4638 MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble
4639 stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske
4640 filmer mot økende kritikk innenlands.  Organisasjonen representerer nå ikke
4641 bare filmskapere, med også produsenter og distributører av underholdning for
4642 TV, video og kabel-TV.  Styret er satt sammen av styrelederne og
4643 presidentene i de syv største produsentene og distributørene for film og
4644 TV-programmer i USA: Walt Disney, Sony Pictures Entertainment, MGM,
4645 Paramount Pictures, Twentieth Centory Fox, Universal Studios og Warner
4646 Brothers.
4647 </p><p>
4648
4649
4650 Valenti er den tredje presidenten for MPAA.  Ingen president før han har
4651 hatt like mye innflytelse over organisasjonen, eller over Washington.
4652 Valenti, som kommer fra Texas, har mestret den viktigste politiske
4653 enkeltferdighet som trengs av en fra sørstatene&#8212;evnen til å fremstå
4654 enkel og treg mens en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller
4655 fortsatt en enkel og ydmyk man.  Men denne mannen, med MBA fra Harward har
4656 skrevet fire bøker, fullført videregående skole i en alder av femten år og
4657 fløyet mer enn femti kampoppdrag under andre verdenskrig, er ingen
4658 Mr. Smith.  Da Valenti dro til Washington mestret han byen like godt som en
4659 innfødt.
4660 </p><p>
4661 Ved å forsvare kunstnerisk frihet og ytringsfrihet som vår kultur er
4662 avhengig av, så har MPAA gjort viktig og positivt arbeide.  Ved å utarbeide
4663 MPAAs klassifiseringsystem har de antagelig unngått betydelig skade på
4664 talefriheten.  Men det er et aspekt ved organisasjonens mål som både er det
4665 mest radikale og det viktigste. Dette er organisasjonens innsats,
4666 personifisert i alt Valenti gjør, for å omdefinere betydningen av
4667 <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>.
4668 </p><p>
4669 Valentis vitnemål i 1982 til kongressen fanget denne strategien perfekt:
4670 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4671 No matter the lengthy arguments made, no matter the charges and the
4672 counter-charges, no matter the tumult and the shouting, reasonable men and
4673 women will keep returning to the fundamental issue, the central theme which
4674 animates this entire debate: <span class="emphasis"><em>Creative property owners must be
4675 accorded the same rights and protection resident in all other property
4676 owners in the nation</em></span>. That is the issue.  That is the
4677 question. And that is the rostrum on which this entire hearing and the
4678 debates to follow must rest.<sup>[<a name="idp8587056" href="#ftn.idp8587056" class="footnote">118</a>]</sup>
4679 </p></blockquote></div><p>
4680
4681 Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis
4682 retorikk, er strålende og enkel og strålede fordi den er enkel.  Det
4683 <span class="quote">«<span class="quote">sentrale temaet</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">fornuftige menn og kvinner</span>»</span>
4684 vil komme tilbake til er dette: <span class="quote">«<span class="quote">Kreative eiendomseiere må få de samme
4685 rettigheter og beskyttelse som gis til alle andre eiendomseiere i
4686 nasjonen</span>»</span>.  Det finnes ikke annenrangs borgere, kunne Valenti
4687 fortsatt.  Det bør ikke finnes noen annenrangs eiendomseiere.
4688 </p><p>
4689 Denne påstanden har en åpenbar og kraftig intuitiv appell.  Den er uttrykt
4690 med slik klarhet for å gjøre idéen like åpenbar som oppfatningen om at vi
4691 bruker avstemming for å velge presidenter.  Men faktum er at det ikke er mer
4692 ekstreme påstander fremmet av <span class="quote">«<span class="quote">noen</span>»</span> som er seriøs i denne
4693 debatten enn denne påstanden fra Valenti.  Jack Valenti, uansett hvor
4694 hyggelig og briljant han fremstår, er kanskje nasjonens fremste ekstremist
4695 når det gjelder egenskapene og rekkeviden for <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
4696 eiendom</span>»</span>.  Hans syn har <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> fornuftig
4697 forbindelse til vår faktiske juridiske tradisjon, selv om subtile påvirkning
4698 fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen på denne tradisjonen, i
4699 hvert fall i Washington.
4700 </p><p>
4701 Mens <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> helt klart er <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> på
4702 en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<sup>[<a name="idp8595648" href="#ftn.idp8595648" class="footnote">119</a>]</sup> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
4703 heller ikke være, at <span class="quote">«<span class="quote">eiere av kreativ eiendom</span>»</span> har fått
4704 <span class="quote">«<span class="quote">tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre
4705 eiendomseiere</span>»</span>.  Faktisk ville det være en radikal og radikalt
4706 uønsket endring i vår tradisjon hvis eiere av kreativ eiendom ble gitt de
4707 samme rettighetene som alle andre eiendomseiere.
4708 </p><p>
4709 Valenti vet dette.  Men han snakker på vegne av en industri som ikke bryr
4710 seg om vår tradisjon og verdiene den representerer.  Han snakker i stedet
4711 for en industri som sloss for å gjeninnføre tradisjonen som britene gjorde
4712 slutt på i 1710.  I verden skapt av endringene Valenti foreslår, vil noen få
4713 mektige aktører utøve kraftig kontroll over hvordan vår kreative kultur får
4714 utvikle seg.
4715 </p><p>
4716
4717 Jeg har to formål med dette kapittelet.  Det første er å overbevise deg om
4718 at historisk sett er Valentis påstander helt gale.  Det andre er å
4719 overbevise deg om at det ville være forferdelig galt av oss å avvise får
4720 historie.  Vi har alltid behandlet kreative eiendomsretter forskjellig fra
4721 rettighetene som hører til alle andre eiendomseiere. De har aldri vært
4722 like.  Og de bør aldri bli like, uansett hvor lite intititivt det kan virke,
4723 for å gjøre dem like ville være å fundamentalt svekke muligheten for nye
4724 skapere til å skape. Kreativitet er avhengig av at eierne av kreativitet
4725 ikke har perfekt kontroll.
4726 </p><p>
4727 Organisasjoner som MPAA, der styret inkluderer de mektigste av den gamle
4728 garde, har liten interesse, på tross av deres retorikk, i å sikre at det nye
4729 kan erstatte dem.  Ingen organisasjon har det.  Ingen person har det.  (Spør
4730 for eksempel meg om ansettelsestrygghet.)  Men det som er bra for MPA er
4731 ikke nødvendigvis bra for Amerika.  Et samfunn som forsvarer idealene til en
4732 fri kultur må ta vare på spesielt muligheten for ny kreativitet til å true
4733 den gamle.
4734 </p><p>
4735 <span class="strong"><strong>For å få</strong></span> et lite hint om at det er noe
4736 fundamentalt galt med Valentis argument trenger vi ikke se lenger en til
4737 grunnloven til USA.
4738 </p><p>
4739 Forfatterne av vår grunnlov elsket <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  De elsket de
4740 eiendom så sterkt at de bygde inn en viktig forutsetning i grunnloven.  Hvis
4741 myndigheten tar din eiendom&#8212;hvis den kondemnerer huset ditt eller
4742 eksproprierer et stykke land fra gården din&#8212;så er det et krav, i følge
4743 det femte grunnlovstilleggets <span class="quote">«<span class="quote">beslagleggings-avsnitt</span>»</span>, at du
4744 må få <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> hvis noe blir beslaglagt.
4745 Grunnloven garanterer dermed at eiendom på en måte er ukrenkelig.  Den kan
4746 <span class="emphasis"><em>aldri</em></span> tas fra eiendomseieren med mindre myndighetene
4747 betaler for det privilegiet.
4748 </p><p>
4749
4750 Likevel snakker den samme grunnloven svært annerledes om det Valenti kaller
4751 <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>.  I *clause* som gir kongressen myndighet til
4752 å skape <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>, <span class="emphasis"><em>krever</em></span>
4753 grunnloven at kongressen etter en <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tid</span>»</span> tar tilbake
4754 rettighetene den har delt ut og lar den <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendommen</span>»</span>
4755 falle i det fri og bli allemannseie.  Men når kongressen gjør dette, når
4756 utløpet av vernetiden <span class="quote">«<span class="quote">tar</span>»</span> din opphavsrett og overleverer den
4757 til allemannseiet, så har ikke kongressen noe pålegg om å betale
4758 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> for denne <span class="quote">«<span class="quote">beslaget</span>»</span>. I
4759 stedet krever den samme konstitusjonen som krever kompensasjon når det
4760 gjelder landområder at du skal miste din <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span>
4761 helt uten kompensasjon overhodet.
4762 </p><p>
4763 Grunnloven sier dermed rett frem at disse to formene for eiendom ikke skal
4764 tildeles de samme rettighetene.  De skal tydelig behandles forskjellig.
4765 Valenti ber dermed ikke bare om at vår tradisjon skal endres når an
4766 argumenterer med at eiere av kreativ eiendom skal få de samme rettighetene
4767 som enhver annen eiendomseier.  Han argumenterer i effekt for å endre
4768 grunnloven selv.
4769 </p><a class="indexterm" name="idxjeffersonthomas"></a><p>
4770 Å argumentere for en endring i grunnlvoen vår er ikke nødvendigvis galt.
4771 Det var mye i vår originale grunnlov som helt tydelig var galt. Grunnloven
4772 av 1789 *entrenched* slaveri.  Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet
4773 for å bli valgt.  Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like
4774 mange stemmer til presidenten og hans egen visepresident (som den gjorde i
4775 1800).  Grunnlovsforfatterne var uten tvil ekstraordinære, men jeg vil være
4776 den første til å innrømme at de gjorde store feil.  Vi har siden avvist noen
4777 av disse feilene, og det er uten tvil andre som vi også burde avvise.  Så
4778 argumentet mitt er ikke at bare på grunn av at Jefferson gjorde det, så bør
4779 vi også gjøre det.
4780 </p><p>
4781 I stedet er mitt argument at på grunn av at Jefferson gjorde det, bør vi i
4782 det minste forsøke å forstå <span class="emphasis"><em>hvorfor</em></span>. Hvorfor avviste
4783 grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, avvise
4784 påstanden om at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som
4785 all annen eiendom?  Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes
4786 et allemannseie?
4787 </p><a class="indexterm" name="idp8620560"></a><p>
4788 For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien
4789 til disse <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendomsrettene</span>»</span>, og kontrollen de har
4790 muliggjort.  Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært
4791 definert, så har vi bedre mulighet til å stille spørsmålene som bør være i
4792 kjernen av denne krigen: Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> kreativ eiendom
4793 bør beskyttes, men hvordan.  Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> vi vil
4794 håndheve rettighetene som lovverket gir til eiere av kreativ eiendom, men
4795 hvordan den spesifikk blandingen av rettigheter bør være.  Ikke
4796 <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> artister bør få betalt, men hvorvidt
4797 institusjoner utformet for å sikre at artister får betalt også må
4798 kontrollere hvordan kultur utvikler seg.
4799 </p><a class="indexterm" name="idxfreeculturefourmodalitiesofconstrainton"></a><a class="indexterm" name="idxregulationfourmodalitiesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasexpostregulationmodality"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality"></a><p>
4800
4801
4802
4803 For å svare på disse spørsmålene trenger vi en mer generell måte å snakke om
4804 hvordan eiendom er beskyttet.  For å være presis, så trenger vi en mer
4805 generell måte enn det begrensede språket til lovverket tillater.  I
4806 <em class="citetitle">Code and Other Laws of Cyberspace</em> brukte jeg en enkel
4807 modell for å representere dette mer generelle perspektivet.  For enhver
4808 spesifikk rettighet eller regulering, spør denne modellen hvordan fire ulike
4809 reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller
4810 reguleringen.  Jeg representerte det med dette diagrammet:
4811 </p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte
4812 eller svekke rettigheten eller reguleringen.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte eller svekke rettigheten eller reguleringen."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8637136"></a><p>
4813 I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som
4814 er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert
4815 tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en
4816 regulering eller som en rettighet.  For enkelhets skyld vil jeg kun omtale
4817 det som regulering.)  Ovalene representerer fire måter som individet eller
4818 gruppen kan bli regulert på&#8212;enten begrenset eller alternativ
4819 muliggjort.  Lovverket er den mest åpenbare begrensningen (i hvert fall for
4820 advokater).  Den begrenser ved å true med straff etter faktum hvis regler
4821 satt i forkant blir brutt.  Dermed hvis du for eksempel med vilje krenker
4822 Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste CD og legge den
4823 ut på web, så kan du bli straffet med en bot på $150 000.  Boten er en
4824 *ex post* straff for å bryte en *ex ante* regel.  Den pålegges av
4825 staten.<a class="indexterm" name="idp8540144"></a>
4826 </p><a class="indexterm" name="idp8641312"></a><p>
4827 Normer er en annen type begrensning.  De kan også straffe et individ for å
4828 bryte en regel.  Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke
4829 (eller ikke bare) fra staten.  Det er kanskje ingen lov mot spytting, men
4830 det betyr ikke at du ikke blir straffet hvis du spytter på bakken mens du
4831 står i en kinokø.  Straffen er kanskje ikke veldig streng, selv om det
4832 avhenger av fellesskapet, så kan den uten problemer være strengere enn mange
4833 straffer som påføres av staten. Det som er skillet er ikke hvor alvorlig
4834 regelen håndheves, men hva som er kilden til håndhevelsen.
4835 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints"></a><p>
4836 Markedet er en tredje type begrensning.  Dets begrensing tar effekt gjennom
4837 betingelser.  Du kan gjøre X hvis du betaler Y og du vil få betalt M hvis du
4838 gjør N.  Disse begrensningene er åpenbart ikke uavhengig av lover og
4839 normer&#8212;det er eiendomsretten som definerer hva som må kjøpes før det
4840 skal kunne tas på lovlig vis, og det er normer som sier hva det er greit å
4841 selge.  Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og
4842 kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger på hvordan et
4843 individ eller en gruppe kan oppføre seg.
4844 </p><a class="indexterm" name="idp8645008"></a><p>
4845 Finally, and for the moment, perhaps, most mysteriously,
4846 <span class="quote">«<span class="quote">architecture</span>»</span>&#8212;the physical world as one finds
4847 it&#8212;is a constraint on behavior.  A fallen bridge might constrain your
4848 ability to get across a river. Railroad tracks might constrain the ability
4849 of a community to integrate its social life. As with the market,
4850 architecture does not effect its constraint through ex post
4851 punishments. Instead, also as with the market, architecture effects its
4852 constraint through simultaneous conditions. These conditions are imposed not
4853 by courts enforcing contracts, or by police punishing theft, but by nature,
4854 by <span class="quote">«<span class="quote">architecture.</span>»</span> If a 500-pound boulder blocks your way, it
4855 is the law of gravity that enforces this constraint. If a $500 airplane
4856 ticket stands between you and a flight to New York, it is the market that
4857 enforces this constraint.
4858 </p><a class="indexterm" name="idp8649792"></a><a class="indexterm" name="idp8651184"></a><a class="indexterm" name="idp8652512"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
4859
4860
4861
4862 Så det første poenget om disse fire reguleringsmodalitetene er åpenbart: De
4863 påvirker hverandre.  Restriksjoner pålagt av en kan forsterke en annen.
4864 Eller restriksjoner pålagt av en kan bli undergravd av en annen.
4865 </p><p>
4866 The second point follows directly: If we want to understand the effective
4867 freedom that anyone has at a given moment to do any particular thing, we
4868 have to consider how these four modalities interact.  Whether or not there
4869 are other constraints (there may well be; my claim is not about
4870 comprehensiveness), these four are among the most significant, and any
4871 regulator (whether controlling or freeing)  must consider how these four in
4872 particular interact.
4873 </p><a class="indexterm" name="idp8657632"></a><a class="indexterm" name="idp8658384"></a><a class="indexterm" name="idp8659200"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
4874 So, for example, consider the <span class="quote">«<span class="quote">freedom</span>»</span> to drive a car at a
4875 high speed. That freedom is in part restricted by laws: speed limits that
4876 say how fast you can drive in particular places at particular times. It is
4877 in part restricted by architecture: speed bumps, for example, slow most
4878 rational drivers; governors in buses, as another example, set the maximum
4879 rate at which the driver can drive. The freedom is in part restricted by the
4880 market: Fuel efficiency drops as speed increases, thus the price of gasoline
4881 indirectly constrains speed. And finally, the norms of a community may or
4882 may not constrain the freedom to speed. Drive at 50 mph by a school in your
4883 own neighborhood and you're likely to be punished by the neighbors. The same
4884 norm wouldn't be as effective in a different town, or at night.
4885 </p><p>
4886
4887 Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens
4888 disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en
4889 spesiell rolle i å påvirke de andre tre.<sup>[<a name="idp8665856" href="#ftn.idp8665856" class="footnote">120</a>]</sup> Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
4890 redusere begrensningene til en bestemt modalitet.  Loven kan slik brukes til
4891 å øke skattene på bensin for slik å øke insentivene til å kjøre saktere.
4892 Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det
4893 vanskeligere å kjøre raskt.  Loven kan brukes til å finansiere
4894 reklamekampanjer som stigmatiserer stygg kjøring.  Eller loven kan brukes
4895 til å kreve at andre lover blir mer streng&#8212;et føderalt krav som sier
4896 at delstatene må redusere fartsgrensene&#8212;for slik å gjøre det mindre
4897 attraktivt å kjøre fort.
4898 </p><a class="indexterm" name="idp8668400"></a><a class="indexterm" name="idp8671152"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1361.png" alt="Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8674432"></a><p>
4899 Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret.  For å
4900 forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom
4901 på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid.  En
4902 begrensning påført av en modalitet kan bli slettet av en annen.  En frihet
4903 muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.<sup>[<a name="idp8676272" href="#ftn.idp8676272" class="footnote">121</a>]</sup>
4904 </p><a class="indexterm" name="idp8686640"></a><div class="section" title="10.1. Hvorfor Hollywood har rett"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
4905 Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor,
4906 eller akkurat hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har
4907 *rallied* Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten.  Denne
4908 modellen hjelper oss å forstå hvorfor denne *ralllying* gir mening
4909 </p><p>
4910 La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett:
4911 </p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp8696160"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
4912
4913
4914 Det er balanse mellom lov, norm, marked og arkitektur.  Lovverket begrenser
4915 muligheten til å kopiere og dele innhold, ved å pålegge straff for de som
4916 kopierer og deler innhold.  Denne straffen er forsterket av teknologier som
4917 gjør det vanskelig å kopiere og dele innhold (arkitektur) og dyrt å kopiere
4918 og dele innhold (marked).  Til slutt er disse straffene *mitigated* av
4919 normer som vi alle gjenkjenner&#8212;for eksempel barn som tar opp andre
4920 barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale kan det god
4921 hende er brudd på opphavsretten, men normene i vår samfunn (i hvert fall før
4922 Internett) hadde ikke noe problem med denne form for opphavsrettsbrudd.
4923 </p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp8702816"></a><a class="indexterm" name="idp8703952"></a><a class="indexterm" name="idp8704768"></a><p>
4924 Enter the Internet, or, more precisely, technologies such as MP3s and p2p
4925 sharing. Now the constraint of architecture changes dramatically, as does
4926 the constraint of the market. And as both the market and architecture relax
4927 the regulation of copyright, norms pile on. The happy balance (for the
4928 warriors, at least) of life before the Internet becomes an effective state
4929 of anarchy after the Internet.
4930 </p><a class="indexterm" name="idp8706384"></a><a class="indexterm" name="idp8707824"></a><a class="indexterm" name="idp8709152"></a><p>
4931
4932 Thus the sense of, and justification for, the warriors' response.
4933 Technology has changed, the warriors say, and the effect of this change,
4934 when ramified through the market and norms, is that a balance of protection
4935 for the copyright owners' rights has been lost. This is Iraq after the fall
4936 of Saddam, but this time no government is justifying the looting that
4937 results.
4938 </p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter Internettet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1381.png" alt="effektiv tilstand av anarki etter Internettet."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8713232"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
4939 Neither this analysis nor the conclusions that follow are new to the
4940 warriors. Indeed, in a <span class="quote">«<span class="quote">White Paper</span>»</span> prepared by the Commerce
4941 Department (one heavily influenced by the copyright warriors) in 1995, this
4942 mix of regulatory modalities had already been identified and the strategy to
4943 respond already mapped. In response to the changes the Internet had
4944 effected, the White Paper argued (1) Congress should strengthen intellectual
4945 property law, (2) businesses should adopt innovative marketing techniques,
4946 (3) technologists should push to develop code to protect copyrighted
4947 material, and (4) educators should educate kids to better protect copyright.
4948 </p><a class="indexterm" name="idp8717472"></a><a class="indexterm" name="idp8718784"></a><a class="indexterm" name="idp8720112"></a><a class="indexterm" name="idp8720928"></a><p>
4949
4950 This mixed strategy is just what copyright needed&#8212;if it was to
4951 preserve the particular balance that existed before the change induced by
4952 the Internet. And it's just what we should expect the content industry to
4953 push for. It is as American as apple pie to consider the happy life you have
4954 as an entitlement, and to look to the law to protect it if something comes
4955 along to change that happy life. Homeowners living in a flood plain have no
4956 hesitation appealing to the government to rebuild (and rebuild again) when a
4957 flood (architecture) wipes away their property (law). Farmers have no
4958 hesitation appealing to the government to bail them out when a virus
4959 (architecture) devastates their crop. Unions have no hesitation appealing to
4960 the government to bail them out when imports (market) wipe out the
4961 U.S. steel industry.
4962 </p><a class="indexterm" name="idp8723392"></a><a class="indexterm" name="idp8724640"></a><a class="indexterm" name="idp8725968"></a><p>
4963 Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens
4964 kampanje for å beskytte seg mot de skadelige konsekvensene av en teknologisk
4965 nyvinning.  Og jeg ville være den siste personen til å hevde at den endrede
4966 teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på
4967 innholdsindustriens måte å gjøre forretninger, eller som John Seely Brown
4968 beskriver det, dens <span class="quote">«<span class="quote">inntektsarkitektur</span>»</span>.
4969 </p><a class="indexterm" name="idp8728368"></a><a class="indexterm" name="idp8729200"></a><a class="indexterm" name="idp8730320"></a><a class="indexterm" name="idp8731136"></a><a class="indexterm" name="idp8731952"></a><a class="indexterm" name="idp8732768"></a><a class="indexterm" name="idp8733584"></a><a class="indexterm" name="idp8734400"></a><p>
4970 Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene,
4971 så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Og det at teknologi
4972 har svekket en bestemt måte å drive forretning, så er det ingen selvfølge at
4973 myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive
4974 forretninger.  Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent
4975 av sitt tradisjonelle film-marked til den fremvoksende teknologien
4976 digital-kamera.  <sup>[<a name="idp8736128" href="#ftn.idp8736128" class="footnote">122</a>]</sup> Tror noen at
4977 myndighetene bør bannlyse digital-kamera kun for å støtte Kodak?  Motorveier
4978 har svekket frakt via jernbanen.  Er det noen som mener vi bør bannlyse
4979 trailere fra veiene <span class="emphasis"><em>med det formål</em></span> å beskytte
4980 jernbanen? Eller nærmere temaet i denne boka, så har trådløse kanalskiftere
4981 svekket hvor <span class="quote">«<span class="quote">klistrete</span>»</span> TV-reklamen er (hvis en kjedelig
4982 reklame kommer på TV-en, så gjør fjernkontrollen det enkelt å bytte kanal),
4983 og det kan godt være at denne endringen har svekket markedet for
4984 TV-reklame.  Men er det noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å
4985 styrke kommersielt TV?  (Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en
4986 gang i sekundet, eller til å begrense set til ti kanalbytter i timen?)
4987 </p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp8743312"></a><a class="indexterm" name="idp8744128"></a><a class="indexterm" name="idp8744944"></a><a class="indexterm" name="idp8746048"></a><a class="indexterm" name="idp8746864"></a><a class="indexterm" name="idp8747680"></a><p>
4988 Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et
4989 fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri
4990 handel, er ikke myndighetenes rolle å støtte en bestemt måte å gjøre
4991 forretninger mot andre måter.  Deres rolle er ikke å velge vinnere og
4992 beskytte dem mot tap.  Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi
4993 aldri få noen fremgang.  Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i 1991
4994 i et notat som kritiserte programvarepatenter at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte selskaper
4995 har interesse av å ekskludere fremtidige konkurrenter</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8749888" href="#ftn.idp8749888" class="footnote">123</a>]</sup> Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte
4996 selskaper også andre virkemidler.  (Tenk RCA og FM-radio.) En verden hvor
4997 konkurrenter med nye idéer må sloss ikke bare mot markedet men også mot
4998 myndighetene er en verden hvor konkurrenter med nye idéer ikke vil lykkes.
4999 Det er en verden i stillstand og økende konsentrert stagnering.  Det er
5000 sovjetunionen under Brezhnev.
5001 </p><p>
5002 Thus, while it is understandable for industries threatened with new
5003 technologies that change the way they do business to look to the government
5004 for protection, it is the special duty of policy makers to guarantee that
5005 that protection not become a deterrent to progress. It is the duty of policy
5006 makers, in other words, to assure that the changes they create, in response
5007 to the request of those hurt by changing technology, are changes that
5008 preserve the incentives and opportunities for innovation and change.
5009 </p><a class="indexterm" name="idp8753328"></a><a class="indexterm" name="idp8754416"></a><a class="indexterm" name="idp8755264"></a><p>
5010 In the context of laws regulating speech&#8212;which include, obviously,
5011 copyright law&#8212;that duty is even stronger. When the industry
5012 complaining about changing technologies is asking Congress to respond in a
5013 way that burdens speech and creativity, policy makers should be especially
5014 wary of the request. It is always a bad deal for the government to get into
5015 the business of regulating speech markets. The risks and dangers of that
5016 game are precisely why our framers created the First Amendment to our
5017 Constitution: <span class="quote">«<span class="quote">Congress shall make no law &#8230; abridging the
5018 freedom of speech.</span>»</span> So when Congress is being asked to pass laws that
5019 would <span class="quote">«<span class="quote">abridge</span>»</span> the freedom of speech, it should ask&#8212;
5020 carefully&#8212;whether such regulation is justified.
5021 </p><a class="indexterm" name="idp8758512"></a><a class="indexterm" name="idp8759744"></a><p>
5022
5023 My argument just now, however, has nothing to do with whether the changes
5024 that are being pushed by the copyright warriors are
5025 <span class="quote">«<span class="quote">justified.</span>»</span> My argument is about their effect. For before we
5026 get to the question of justification, a hard question that depends a great
5027 deal upon your values, we should first ask whether we understand the effect
5028 of the changes the content industry wants.
5029 </p><p>
5030 Her kommer metaforen som vil forklare argumentet.
5031 </p><a class="indexterm" name="idxmllerpaulhermann"></a><a class="indexterm" name="idxddt"></a><a class="indexterm" name="idxinsecticideenvironmentalconsequencesof"></a><a class="indexterm" name="idxfarming"></a><p>
5032 I 1873 ble kjemikaliet DDT syntesert første gang.  I 1948 vant den
5033 sveitsiske kjemikeren Paul Hermann Müller nobelprisen for sitt arbeide med å
5034 demonstrere de insektsdrepende egenskapene til DDT.  I løpet av 1950-tallet
5035 ble insektsmiddelet mye brukt rundt om i verden for å drepe sykdomsbærende
5036 skadedyr.  Det ble også brukt til å øke landbruksproduksjon.
5037 </p><p>
5038 Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr eller
5039 å øke avlingene.  Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og
5040 verdifult, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
5041 </p><a class="indexterm" name="idp8771360"></a><a class="indexterm" name="idp8772176"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
5042 Men i 1962 publiserte Rachel Carson <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
5043 som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede
5044 miljømessige konsekvenser.  Fugler mistet evnen til å reprodusere seg.  Hele
5045 kjeder i økologien holdt på å bli ødelagt.
5046 </p><p>
5047 Ingen gikk inn for å ødelegge miljøet.  Paul Müller hadde ikke som mål å
5048 skade fugler.  Men arbeidet med å løse ett sett med problemer laget et nytt
5049 sett som, etter noens syn, var mye verre enn de problemene som opprinnelig
5050 ble angrepet.  Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket
5051 var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer
5052 miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse.
5053 </p><a class="indexterm" name="idp8776816"></a><a class="indexterm" name="idp8778064"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
5054
5055 Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke
5056 University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en
5057 <span class="quote">«<span class="quote">miljøbevegelse</span>»</span> for kulturen.<sup>[<a name="idp8782272" href="#ftn.idp8782272" class="footnote">124</a>]</sup>  Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg balanserer
5058 dette kapittelet, er at det ikke er feil mål med opphavsretten.  Eller at
5059 forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide.  Eller at musikk bør gis
5060 bort <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.  Poenget er at noen av måtene som vi kan bruke
5061 for å beskytte forfattere vil ha uventede konsekvenser for det kulturelle
5062 miljøet, ganske likt slik DDT hadde det for det naturlige miljøet.  Og på
5063 samme måte som kritikk mot DDT ikke er å støtte malaria eller et angrep på
5064 bønder, så er heller ikke kritikk av et bestemt sett med reguleringer som
5065 beskytter opphavsretten ikke støtte til anarki eller et angrep på
5066 forfattere.  Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme
5067 på hvordan våre handlinger påvirker dette miljøet.
5068 </p><a class="indexterm" name="idp8785664"></a><p>
5069 My argument, in the balance of this chapter, tries to map exactly this
5070 effect. No doubt the technology of the Internet has had a dramatic effect on
5071 the ability of copyright owners to protect their content. But there should
5072 also be little doubt that when you add together the changes in copyright law
5073 over time, plus the change in technology that the Internet is undergoing
5074 just now, the net effect of these changes will not be only that copyrighted
5075 work is effectively protected. Also, and generally missed, the net effect of
5076 this massive increase in protection will be devastating to the environment
5077 for creativity.
5078 </p><a class="indexterm" name="idp8787936"></a><p>
5079 For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for
5080 fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn at denne myggen vil bli
5081 borte.
5082 </p><a class="indexterm" name="idp8790080"></a><a class="indexterm" name="idp8791328"></a><a class="indexterm" name="idp8792768"></a></div><div class="section" title="10.2. Opphav"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8795296"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp8800256"></a><a class="indexterm" name="idp8801408"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp8805904"></a><p>
5083 Amerika kopierte engelsk opphavsrettslov.  Egentlig kopierte og forbedret vi
5084 engelsk opphavsrettslov.  Grunnloven vår gjør formålet med <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
5085 eiendom</span>»</span> helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det
5086 engelske mål om å unngå for mektige utgivere.
5087 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusinconstitutionalprogressclause"></a><p>
5088 Myndigheten til å etablere <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendoms</span>»</span>-rettigheter gis
5089 til Kongressen på en måte som, i hvert fall for vår grunnlov, er veldig
5090 rar.  Artikkel I, del 8, setningsdel 8 i grunnloven vår lyder:
5091 </p><p>
5092
5093 Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap og nyttig
5094 kunst ved å sikre forfattere og oppfinnere, i et begrenset tidsrom,
5095 eksklusive rettigheter til sine respektive skrifter og oppdagelser.  Vi
5096 kaller dette <span class="quote">«<span class="quote">fremgangsdelen</span>»</span>, på grunn av det denne
5097 setningsdelen ikke sier.  Den sier ikke at Kongressen har myndighet til å
5098 dele ut <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsretter</span>»</span>.  Den sier at Kongressen har
5099 myndighet til å <span class="emphasis"><em>fremme fremgang</em></span>.  Tildeling av
5100 myndighet er dets formål, og dets formål er for fellesskapet, ikke formålet
5101 med å gjøre berike utgivere, og formålet er heller ikke hovedsaklig å
5102 belønne forfattere.
5103 </p><a class="indexterm" name="idp8814688"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
5104 The Progress Clause expressly limits the term of copyrights. As we saw in
5105 chapter <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, the
5106 English limited the term of copyright so as to assure that a few would not
5107 exercise disproportionate control over culture by exercising
5108 disproportionate control over publishing. We can assume the framers followed
5109 the English for a similar purpose. Indeed, unlike the English, the framers
5110 reinforced that objective, by requiring that copyrights extend <span class="quote">«<span class="quote">to
5111 Authors</span>»</span> only.
5112 </p><a class="indexterm" name="idp8821936"></a><a class="indexterm" name="idp8822752"></a><a class="indexterm" name="idp8823872"></a><p>
5113 The design of the Progress Clause reflects something about the
5114 Constitution's design in general. To avoid a problem, the framers built
5115 structure. To prevent the concentrated power of publishers, they built a
5116 structure that kept copyrights away from publishers and kept them short. To
5117 prevent the concentrated power of a church, they banned the federal
5118 government from establishing a church. To prevent concentrating power in the
5119 federal government, they built structures to reinforce the power of the
5120 states&#8212;including the Senate, whose members were at the time selected
5121 by the states, and an electoral college, also selected by the states, to
5122 select the president. In each case, a <span class="emphasis"><em>structure</em></span> built
5123 checks and balances into the constitutional frame, structured to prevent
5124 otherwise inevitable concentrations of power.
5125 </p><a class="indexterm" name="idp8826336"></a><a class="indexterm" name="idp8827728"></a><p>
5126 I doubt the framers would recognize the regulation we call
5127 <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> today. The scope of that regulation is far beyond
5128 anything they ever considered. To begin to understand what they did, we need
5129 to put our <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> in context: We need to see how it has
5130 changed in the 210 years since they first struck its design.
5131 </p><a class="indexterm" name="idp8830480"></a><a class="indexterm" name="idp8831856"></a><a class="indexterm" name="idp8833168"></a><a class="indexterm" name="idp8834496"></a><p>
5132
5133 Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i
5134 teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt
5135 konsentrasjon av markedsmakt.  Etter begrepene i vår modell, startet vi her:
5136 </p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figur 10.5. Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5137 Vi kommer til å ende opp her:
5138 </p><div class="figure"><a name="fig-1442"></a><p class="title"><b>Figur 10.6. <span class="quote">«<span class="quote">Opphavsrett</span>»</span> i dag.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1442.png" alt="Opphavsrett i dag."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5139
5140 La meg forklare hvordan.
5141
5142 </p></div><div class="section" title="10.3. Loven: Varighet"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp8848464"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
5143 Da den første Kongressen vedtok loven for å beskytte kreativ eiendom, møtte
5144 den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom engelskmennene
5145 hadde blitt konfrontert med i 1774.  Flere delstater hadde vedtatt lover som
5146 beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene enkelt og greit var
5147 tillegg til *common law*-rettigheter som allerede beskyttet kreativt
5148 forfatterskap.<sup>[<a name="idp8852352" href="#ftn.idp8852352" class="footnote">125</a>]</sup> Dette betød at det ikke
5149 var noe garantert allemannseie i USA i 1790.  Hvis opphavsretten var
5150 beskyttet av *common law*, så var det ingen enkel måte å vite hvorvidt et
5151 verk publisert i USA var kontrollert eller fritt.  Akkurat som i England
5152 ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for utgivere å
5153 basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og distribuere
5154 verk.
5155 </p><a class="indexterm" name="idp8856320"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
5156 Denne usikkerheten tok slutt da Kongressen vedtok lovgiving som tildelte
5157 opphavsrettigheter.  Da føderal lov overstyrer enhver motstridende
5158 delstatslov, fortrengte den føderale beskyttelsen av opphavsrettsbeskyttede
5159 verker enhver beskyttelse fra delstatslover. På samme måte som Statute of
5160 Anne i England betød at opphavsrettsbeskyttelsen for alle Engelske verk
5161 utløp, betød føderale vedtekter at alle delstatsopphavsretter også utløp.
5162 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightrenewabilityof"></a><p>
5163 I 1790 vedtok Kongressen den første opphavsrettsloven.  Den opprettet en
5164 føderal opphavsrett og sikret opphavsretten for fjorten år.  Hvis en
5165 forfatter var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge
5166 å fornye opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år.  Hvis han ikke fornyet
5167 opphavsretten, så ble hans verk en del av allemannseien.
5168 </p><a class="indexterm" name="idp8863152"></a><p>
5169 Selv om det ble skapt mange verk i USA i de første 10 årene til republikken,
5170 så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
5171 opphavsrettsregimet.  Av alle verker skapt i USA både før 1790 og fra 1790
5172 fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
5173 domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
5174 14 år.<sup>[<a name="idp8865456" href="#ftn.idp8865456" class="footnote">126</a>]</sup>
5175 </p><a class="indexterm" name="idp8869760"></a><a class="indexterm" name="idp8871040"></a><p>
5176
5177 Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
5178 for opphavsrett.  Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
5179 gitt til verker der det var ønsket. Etter den første perioden på fjorten år,
5180 hvis forfatteren ikke så verdien av å fornye sin opphavsrett, var det heller
5181 ikke verdt det for samfunnet å håndheve opphavsretten.
5182 </p><p>
5183 Fjorten år virker kanskje ikke lenge for oss, men for det store flertall av
5184 opphavsrettsinnehavere på den tiden var den lenge nok. Kun en liten
5185 minoritet blant dem fornyet sin opphavsrett etter fjorten år.  Balansen
5186 tillot deres verk å falle i det fri.<sup>[<a name="idp8874560" href="#ftn.idp8874560" class="footnote">127</a>]</sup>
5187 </p><a class="indexterm" name="idp8877728"></a><a class="indexterm" name="idp8879056"></a><a class="indexterm" name="idp8880160"></a><p>
5188 Selv i dag gir denne strukturen gi mening.  De fleste av kreative verk har
5189 et kommersielt liv som kun varer noen få år.  De fleste bøker er utsolgt fra
5190 forlaget etter ett år.<sup>[<a name="idp8881888" href="#ftn.idp8881888" class="footnote">128</a>]</sup> Når det skjer
5191 kjøpes og selges de brukte bøkene helt uten opphavsrettslige reguleringer.
5192 Dermed er bøkene <span class="emphasis"><em>i effekt</em></span> ikke lenger kontrollert av
5193 opphavsretten.  Den eneste praktiske kommersielle bruken av bøkene på dette
5194 stadiet er å selge bøkene som brukte bøker.  Denne bruken &#8212; fordi den
5195 ikke involverer publisering &#8212; er effektivt uten begrensninger.
5196 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws6"></a><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin"></a><p>
5197 I de første hundre årene av republikken, ble vernetiden for opphavsretten
5198 endret en gang.  I 1831 ble vernetiden økt fra maksimalt 28 år til maksimalt
5199 42 år ved å øke den opprinnelige vernetiden fra 14 til 28 år.  I de neste
5200 femti årene av republikken, ble vernetiden igjen økt en gang.  I 1909
5201 utvidet Kongressen fornyingsvernetiden fra 14 til 28 år, og vedtok dermed
5202 maksimal vernetid på 56 år.
5203 </p><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
5204 Så, fra og med 1962, startet Kongressen med den praksisen som har definert
5205 opphavsrettsloven siden.  Elleve ganger de siste førti årene, har Kongressen
5206 utvidet vernetiden for eksisterende opphavsretter.  To ganger i løpet av
5207 disse førti årene utvidet Kongressen vernetiden for fremtidige
5208 opphavsretter.  I starten var utvidelsen av eksisterende opphavsretter kort,
5209 kun ett til to år.  I 1976 utvidet Kongressen alle eksisterende
5210 opphavsretter med nitten år.  Og i 1998 ble Sonny Bono utvidelse av
5211 opphavsrettsvernetid-loven vedtatt som utvidet vernetiden for eksisterende
5212 og fremtidige opphavsretter med tyve år.
5213 </p><a class="indexterm" name="idp8895648"></a><p>
5214
5215 Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å skattlegge, eller forsinke,
5216 når verk faller i det fri og blir allemannseie.  Denne siste utvidelsen
5217 betyr at allemannseie vil ha blitt skattlagt for trettini av femtifem år,
5218 eller 70 prosent av tiden siden 1962.  Dermed vil det i de tjue årene etter
5219 Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie,
5220 ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri takket
5221 være utløp av vernetiden i opphavsretten.
5222 </p><a class="indexterm" name="idp8898224"></a><p>
5223 Effekten av disse endringene har blitt forverret av en annen endring i
5224 opphavsrettsloven som få har lagt merke til.  Husk at jeg sa at
5225 grunnlovsforfatterne etablerte et to-delt opphavsrettsregime, som krevde at
5226 opphavsrettsinnehaver fornyet sin opphavsrett etter en initiell vernetid.
5227 Dette fornyingskravet betød at verk som ikke lenger trengte
5228 opphavsrettsbeskyttelse ville raskt bli allemannseie. De gjenværende
5229 beskyttede verk ville være de som hadde en viss vedvarende kommersiell
5230 verdi.
5231 </p><a class="indexterm" name="idp8900752"></a><a class="indexterm" name="idp8901616"></a><a class="indexterm" name="idp8902736"></a><p>
5232 USA forlot dette fornuftige systemet i 1976.  For alle verk skapt etter 1978
5233 var det kun en vernetid&#8212;maksimal vernetid.  For
5234 <span class="quote">«<span class="quote">naturlige</span>»</span> forfattere var vernetiden livstid pluss femti år.
5235 For selskaper var vernetiden syttifem år.  Så, i 1992, fjernet Kongressen
5236 kravet om fornying for alle verk skapt før 1978.  Alle verk beskyttet av
5237 opphavsretten ville få tildelt maksimal vernetid.  Etter Sonny Bonny-loven
5238 var vernetiden nittifem år.
5239 </p><p>
5240 Denne endringen betød at USAs lov ikke lenger hadde en automatisk måte å
5241 sikre ta verk som ikke lenger ble utnyttet ble allemannseie. Og ganske
5242 riktig, etter disse endringene, er det uklart hvorvidt det i det hele tatt
5243 er mulig å la et verk bli allemannseie.  Allemannseiet ble foreldreløst
5244 etter disse endringene i opphavsrettsloven.  På tross av kravet om av
5245 vernetiden skal være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> så har vi ingen indikasjoner
5246 på at noe vil begrense den.
5247 </p><a class="indexterm" name="idp8907120"></a><a class="indexterm" name="idp8908336"></a><p>
5248 Effekten av disse endringene på den gjennomsnittelige varigheten for
5249 opphavsretten er dramatisk.  I 1973 unnlot mer enn 85 prosent av
5250 opphavsrettsinnehaverne å fornye sin opphavsrett.  Det betyr at den
5251 gjennomsnittelige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år.  På grunn av fjerningen
5252 av kravet om fornying er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale
5253 vernetiden.  På tredve år har dermed den gjennomsnittlige vernetiden blitt
5254 tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.<sup>[<a name="idp8910528" href="#ftn.idp8910528" class="footnote">129</a>]</sup>
5255 </p><a class="indexterm" name="idp8912432"></a><a class="indexterm" name="idp8913680"></a><a class="indexterm" name="idp8915072"></a><a class="indexterm" name="idp8916352"></a><a class="indexterm" name="idp8917696"></a></div><div class="section" title="10.4. Loven: Virkeområde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Virkeområde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
5256 <span class="quote">«<span class="quote">Dekningsområdet</span>»</span> for opphavsretten er den rekken av
5257 rettigheter tildelt gjennom lovverket.  Dekningsområdet for USAs opphavsrett
5258 har endret seg dramatisk.  Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige,
5259 men vi bør forstå omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til
5260 sammenhengen i denne debatten.
5261 </p><a class="indexterm" name="idp8923648"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
5262 In 1790, that scope was very narrow. Copyright covered only <span class="quote">«<span class="quote">maps,
5263 charts, and books.</span>»</span> That means it didn't cover, for example, music or
5264 architecture. More significantly, the right granted by a copyright gave the
5265 author the exclusive right to <span class="quote">«<span class="quote">publish</span>»</span> copyrighted works. That
5266 means someone else violated the copyright only if he republished the work
5267 without the copyright owner's permission. Finally, the right granted by a
5268 copyright was an exclusive right to that particular book. The right did not
5269 extend to what lawyers call <span class="quote">«<span class="quote">derivative works.</span>»</span> It would not,
5270 therefore, interfere with the right of someone other than the author to
5271 translate a copyrighted book, or to adapt the story to a different form
5272 (such as a drama based on a published book).
5273 </p><p>
5274 This, too, has changed dramatically. While the contours of copyright today
5275 are extremely hard to describe simply, in general terms, the right covers
5276 practically any creative work that is reduced to a tangible form. It covers
5277 music as well as architecture, drama as well as computer programs. It gives
5278 the copyright owner of that creative work not only the exclusive right to
5279 <span class="quote">«<span class="quote">publish</span>»</span> the work, but also the exclusive right of control
5280 over any <span class="quote">«<span class="quote">copies</span>»</span> of that work. And most significant for our
5281 purposes here, the right gives the copyright owner control over not only his
5282 or her particular work, but also any <span class="quote">«<span class="quote">derivative work</span>»</span> that
5283 might grow out of the original work. In this way, the right covers more
5284 creative work, protects the creative work more broadly, and protects works
5285 that are based in a significant way on the initial creative work.
5286 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightmarkingof"></a><a class="indexterm" name="idxformalities"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawregistrationrequirementof"></a><p>
5287
5288 At the same time that the scope of copyright has expanded, procedural
5289 limitations on the right have been relaxed. I've already described the
5290 complete removal of the renewal requirement in 1992. In addition to the
5291 renewal requirement, for most of the history of American copyright law,
5292 there was a requirement that a work be registered before it could receive
5293 the protection of a copyright. There was also a requirement that any
5294 copyrighted work be marked either with that famous © or the word
5295 <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>. And for most of the history of American
5296 copyright law, there was a requirement that works be deposited with the
5297 government before a copyright could be secured.
5298 </p><a class="indexterm" name="idp8939152"></a><p>
5299 The reason for the registration requirement was the sensible understanding
5300 that for most works, no copyright was required. Again, in the first ten
5301 years of the Republic, 95 percent of works eligible for copyright were never
5302 copyrighted. Thus, the rule reflected the norm: Most works apparently didn't
5303 need copyright, so registration narrowed the regulation of the law to the
5304 few that did. The same reasoning justified the requirement that a work be
5305 marked as copyrighted&#8212;that way it was easy to know whether a copyright
5306 was being claimed. The requirement that works be deposited was to assure
5307 that after the copyright expired, there would be a copy of the work
5308 somewhere so that it could be copied by others without locating the original
5309 author.
5310 </p><a class="indexterm" name="idp8940496"></a><p>
5311 Alle disse <span class="quote">«<span class="quote">formalitetene</span>»</span> ble avskaffet i USAs system da vi
5312 bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov.  Det er intet krav om at
5313 du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse.
5314 Opphavsrettsbeskyttelsen er nå automatisk. Opphavsretten eksisterer uansett
5315 om du merker ditt verk med ©, og opphavsretten eksisterer uansett om du
5316 faktisk gjør verket tilgjengelig for andre å kopiere.
5317 </p><a class="indexterm" name="idp8943824"></a><a class="indexterm" name="idp8945856"></a><a class="indexterm" name="idp8947056"></a><p>
5318 La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse
5319 forskjellene.
5320 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightact2"></a><p>
5321 Hvis du i 1790 skrev en bok og du var en av de fem prosentene som faktisk
5322 registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte
5323 deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din
5324 tillatelse.  Målet med loven var å regulere utgivere for å hindre denne
5325 typen urimelig konkurranse.  I 1790 var det 174 utgivere i USA.<sup>[<a name="idp8951472" href="#ftn.idp8951472" class="footnote">130</a>]</sup> Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
5326 regulering av en liten andel av et liten del av det kreative markedet i
5327 USA&#8212;utgivere.
5328 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork2"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs3"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs3"></a><p>
5329
5330
5331 The act left other creators totally unregulated. If I copied your poem by
5332 hand, over and over again, as a way to learn it by heart, my act was totally
5333 unregulated by the 1790 act. If I took your novel and made a play based upon
5334 it, or if I translated it or abridged it, none of those activities were
5335 regulated by the original copyright act. These creative activities remained
5336 free, while the activities of publishers were restrained.
5337 </p><a class="indexterm" name="idp8960592"></a><p>
5338 Today the story is very different: If you write a book, your book is
5339 automatically protected. Indeed, not just your book. Every e-mail, every
5340 note to your spouse, every doodle, <span class="emphasis"><em>every</em></span> creative act
5341 that's reduced to a tangible form&#8212;all of this is automatically
5342 copyrighted.  There is no need to register or mark your work. The protection
5343 follows the creation, not the steps you take to protect it.
5344 </p><p>
5345 Den beskyttelsen gir deg retten til (begrenset av et smalt spekter av unntak
5346 for rimelig bruk) å kontrollere hovrdan andre kopierer verket, uansett om de
5347 kopierer for å videredistribuere det eller for å dele et utdrag.
5348 </p><p>
5349 That much is the obvious part. Any system of copyright would control
5350 competing publishing. But there's a second part to the copyright of today
5351 that is not at all obvious. This is the protection of <span class="quote">«<span class="quote">derivative
5352 rights.</span>»</span> If you write a book, no one can make a movie out of your
5353 book without permission. No one can translate it without permission.
5354 CliffsNotes can't make an abridgment unless permission is granted. All of
5355 these derivative uses of your original work are controlled by the copyright
5356 holder. The copyright, in other words, is now not just an exclusive right to
5357 your writings, but an exclusive right to your writings and a large
5358 proportion of the writings inspired by them.
5359 </p><a class="indexterm" name="idp8965456"></a><p>
5360 Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for de som
5361 laget grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss.  I
5362 utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere den åpenbare
5363 unnvikelsen av en smalere opphavsrett.  Hvis jeg skriver en bok, kan du
5364 endre ett ord og så hevde opphavsrett til en ny og annerledes bok?  Det
5365 ville åpenbart gjøre opphavsretten til en spøk, så loven ble utvidet på
5366 ordentlig vis til å inkludere slike små endringene på samme måte som
5367 ordrette originale verk.
5368 </p><p>
5369
5370 For å unngå denne spøken skapte loven en utrolig myndighet innen fri
5371 kultur&#8212;det er i hvert fall utrolig når du forstår at loven ikke bare
5372 gjelder for den kommersielle utgiver men for enhver med en datamaskin.  Jeg
5373 forstår at det er galt å duplisere og selge andres verk.  Men uansett hvor
5374 galt <span class="emphasis"><em>det</em></span> er, omforming av andres verk er en annen type
5375 galt.  Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele tatt&#8212;de mener
5376 at vår lov, slik grunnlovsmennene formulerte den, ikke skulle beskytte
5377 avleded verker i det hele tatt.<sup>[<a name="idp8969376" href="#ftn.idp8969376" class="footnote">131</a>]</sup> Uansett
5378 om du går så langt eller ikke, så virker det klart at det som er galt er
5379 fundamentalt forskjellig fra det som er galt med direkte piratvirksomhet.
5380 </p><p>
5381 Like vel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på
5382 samme måte.  Jeg kan gå til domstolen å få en *injunction* mot din
5383 piratkopiering av min bok.  Jeg kan gå til domstolen å få en *injunciton*
5384 mot din omformende bruk av min bok.<sup>[<a name="idp8974592" href="#ftn.idp8974592" class="footnote">132</a>]</sup>
5385 Disse to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt.
5386 </p><a class="indexterm" name="idp8978208"></a><a class="indexterm" name="idp8979600"></a><a class="indexterm" name="idp8980416"></a><p>
5387 Dette kan virke riktig for deg.  Hvis jeg skrev en bok, hvorfor skal du ha
5388 mulighet til å lage en film som tar min historie og tjene penger fra den
5389 uten å betale meg eller kreditere meg?  Eller hvis Disney lager en figur
5390 kalt <span class="quote">«<span class="quote">Mikke Mus</span>»</span>, hvorfor skal du ha mulighet til å lage Mikke
5391 Mus-leker og være den som tjener penger på verdien som Disney opprinnelig
5392 skapte.
5393 </p><p>
5394 Dette er gode argumenter, og generellt sett er ikke mitt poeng at slike
5395 deriverte rettigheter er grunnløse.  Mitt mål akkurat nå er mye smalere:
5396 ganske enkelt å gjøre det klart at denne utvidelsen er en betydelig endring
5397 fra de opprinnelig tildelte rettighetene.
5398 </p><a class="indexterm" name="idp8983744"></a><a class="indexterm" name="idp8985008"></a></div><div class="section" title="10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
5399 Mens loven opprinnelig kun regulerte forleggere, så betyr endringen i
5400 opphavsrettens dekningsområde at loven i dag regulerer forleggere, brukere
5401 og forfattere.  Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å
5402 lage kopier, og kjernen i reguleringen til opphavsrettsloven er
5403 kopier.<sup>[<a name="idp8992192" href="#ftn.idp8992192" class="footnote">133</a>]</sup>
5404 </p><a class="indexterm" name="idp8996416"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
5405
5406
5407 <span class="quote">«<span class="quote">Copies.</span>»</span> That certainly sounds like the obvious thing for
5408 <span class="emphasis"><em>copy</em></span>right law to regulate. But as with Jack Valenti's
5409 argument at the start of this chapter, that <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span>
5410 deserves the <span class="quote">«<span class="quote">same rights</span>»</span> as all other property, it is the
5411 <span class="emphasis"><em>obvious</em></span> that we need to be most careful about. For
5412 while it may be obvious that in the world before the Internet, copies were
5413 the obvious trigger for copyright law, upon reflection, it should be obvious
5414 that in the world with the Internet, copies should <span class="emphasis"><em>not</em></span>
5415 be the trigger for copyright law. More precisely, they should not
5416 <span class="emphasis"><em>always</em></span> be the trigger for copyright law.
5417 </p><a class="indexterm" name="idp9003696"></a><p>
5418 Dette er kanskje den sentrale påstanden i denne boken, så la meg ta dette
5419 veldig sakte slik at en ikke går enkelt glipp av poenget.  Min påstand er at
5420 Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke igjennom forholdene der
5421 opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,<sup>[<a name="idp9005920" href="#ftn.idp9005920" class="footnote">134</a>]</sup> da det er klart at dagens rekkevidde for
5422 opphavsretten aldri ble vurdert, og lang mindre valgt, av lovgiverne som
5423 vedtok opphavsrettsloven.
5424 </p><a class="indexterm" name="idp9007376"></a><a class="indexterm" name="idp9008608"></a><p>
5425 Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak
5426 tomme sirkel.
5427 </p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. Alle potensielle bruksområder for en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1521.png" alt="Alle potensielle bruksområder for en bok."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
5428
5429
5430 Think about a book in real space, and imagine this circle to represent all
5431 its potential <span class="emphasis"><em>uses</em></span>. Most of these uses are unregulated
5432 by copyright law, because the uses don't create a copy. If you read a book,
5433 that act is not regulated by copyright law. If you give someone the book,
5434 that act is not regulated by copyright law. If you resell a book, that act
5435 is not regulated (copyright law expressly states that after the first sale
5436 of a book, the copyright owner can impose no further conditions on the
5437 disposition of the book). If you sleep on the book or use it to hold up a
5438 lamp or let your puppy chew it up, those acts are not regulated by copyright
5439 law, because those acts do not make a copy.
5440 </p><div class="figure"><a name="fig-1531"></a><p class="title"><b>Figur 10.8. Eksempler på uregulert bruk av en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1531.png" alt="Eksempler på uregulert bruk av en bok."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5441 Obviously, however, some uses of a copyrighted book are regulated by
5442 copyright law. Republishing the book, for example, makes a copy. It is
5443 therefore regulated by copyright law. Indeed, this particular use stands at
5444 the core of this circle of possible uses of a copyrighted work. It is the
5445 paradigmatic use properly regulated by copyright regulation (see first
5446 diagram on next page).
5447 </p><a class="indexterm" name="idp9028384"></a><a class="indexterm" name="idp9029712"></a><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
5448 Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som
5449 forblir uregluert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
5450 bruk</span>»</span>.
5451 </p><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for
5452 et opphavsrettsbeskyttet verk.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1541.png" alt="Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for et opphavsrettsbeskyttet verk."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9037776"></a><a class="indexterm" name="idp9038896"></a><p>
5453 These are uses that themselves involve copying, but which the law treats as
5454 unregulated because public policy demands that they remain unregulated.  You
5455 are free to quote from this book, even in a review that is quite negative,
5456 without my permission, even though that quoting makes a copy. That copy
5457 would ordinarily give the copyright owner the exclusive right to say whether
5458 the copy is allowed or not, but the law denies the owner any exclusive right
5459 over such <span class="quote">«<span class="quote">fair uses</span>»</span> for public policy (and possibly First
5460 Amendment) reasons.
5461 </p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figur 10.10. Uregulert kopiering anses som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1542.png" alt="Uregulert kopiering anses som rimelig bruk."></div></div></div><br class="figure-break"><p> </p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figur 10.11. Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være
5462 regulert.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1551.png" alt="Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være regulert."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto"></a><p>
5463
5464
5465 I den virkelige verden er dermed mulig bruk av en bok delt i tre typer: (1)
5466 uregulert bruk, (2) regulert bruk og (3) regulert bruk som likevel anses
5467 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span> uavhengig av opphavsrettseierens syn.
5468 </p><a class="indexterm" name="idp9049152"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp9054048"></a><p>
5469 Så kom Internett&#8212;et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk av
5470 et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.<sup>[<a name="idp8993392" href="#ftn.idp8993392" class="footnote">135</a>]</sup> Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
5471 utformingen av digitale nettverk, endres dekningsområdet for kategori 1
5472 dramatisk.  Bruk osm tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt
5473 å være regulert.  Det finnes ikke lenger et sett med antatt uregulert
5474 bruksområder som definerer friheter knyttet til et opphavsrettsbeskyttet
5475 verk.  I stedet er enhver bruk nå omfavnet av opphavsretten, fordi enhver
5476 bruk også lager en kopi&#8212;kategori 1 blir sugt inn i kategori 2.  Og de
5477 som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verker må
5478 nå kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne
5479 endringen.
5480 </p><a class="indexterm" name="idp9055408"></a><a class="indexterm" name="idp9060096"></a><p>
5481
5482 Så la meg være svært spesifikk for å gjøre dette generelle poenget helt
5483 klart.  Før Internett, hvis du kjøpte en bok og leste den ti ganger, så
5484 ville det ikke være noe troverdig <span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-relatert
5485 argument som opphavsrettseieren kunne bruke for å kontrollere bruken av
5486 hennes bok. Opphavsrettsloven ville ikke ha noe å si om du leste boken en
5487 gang, ti ganger, eller hver natt før du gikk til sengs.  Ingen av disse
5488 forekomstene av bruk &#8212; lesing &#8212;, kunne bli regulert av
5489 opphavsrettsloven fordi ingen av disse brukene produserte et eksemplar.
5490 </p><a class="indexterm" name="idxebooks"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkstechnologicaldevelopmentsand"></a><p>
5491 Men samme bok som en e-bok styres effektivt av et annet sett med regler.
5492 Nå, hvis opphavsrettsinnehaveren sier at du kun kan lese boken en gang,
5493 eller kun en gang i måneden, så vil <span class="emphasis"><em>opphavsrettsloven</em></span>
5494 hjelpe opphavsrettsinnehaveren med å utøve en slik grad av kontroll, på
5495 grunn av den uheldige egenskapen til opphavsrettsloven som trer inn når det
5496 lages en kopi. Nå, når du leser en bok ti ganger, og bruksvilkårene sier at
5497 du kun kan lese den fem ganger, så vil du lage en kopi i strid med
5498 opphavsrettsinnehaverens ønske hver gang du leser bruken (eller deler av
5499 den) ut over den femte gangen.
5500 </p><p>
5501 Det er noen folk som mener at dette gir perfekt mening.  Mitt mål akkurat nå
5502 er ikke å argumentere om hvorvidt dette gir mening eller ikke.  Mitt måle er
5503 kun å gjøre det klart at dette er en endring.  Når du forstår dette poenget,
5504 blir noen andre poenger også forståelige:
5505 </p><p>
5506 For det første, var det å fjerne kategori 1 ikke noen lovgiver noensinne
5507 planla.  Kongressen tenkte ikke gjennom kollapsen i den antatt uregulerte
5508 bruken av opphavsrettsbeskyttede verker.  Det finnes ingen indikatorer i det
5509 hele tatt at lovgiverne hadde en slik ide i tankene da de tillot et slikt
5510 skifte i vår politikk her.  Uregulert bruk var en viktig del av fri kultur
5511 før Internett.
5512 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork3"></a><p>
5513 For det andre, dette skiftet er spesielt bekymringsverdig i sammenheng med
5514 omformende bruk av kreativt innhold.  Igjen kan vi alle forstå at det er
5515 galt med kommersiel piratvirksomhet.  Men loven gir nå inntrykk av å
5516 regulere <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> omforming som du kan gjøre med en
5517 maskin.  <span class="quote">«<span class="quote">Kopier og lim</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span> blir
5518 kriminelle handlinger. Fikling med en historie og å gi den ut til andre
5519 eksponerer fikleren som minimum et krav om begrunnelse.  Uansett hvor
5520 bekymringsverdig utvidelsen med hensyn til kopiering av et bestemt verk, så
5521 er de svært bekymringsverdig med hensyn til omformende bruk av kreative
5522 verk.
5523 </p><a class="indexterm" name="idxfairuseinternetburdenson"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand3"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworksfairusevs"></a><p>
5524
5525 For det tredje, gir dette skiftet fra kategori 1 til kategori 2 en
5526 ekstraordinær byrde på kategori 3 (<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>) som rimelig
5527 bruk aldri før har måttet bære.  Hvis en opphavsrettsinnehaver nå forsøker å
5528 kontrollere hvor mange ganger jeg kan lese en bok on-line, så ville den
5529 naturlige responsen være å argumentere med at dette er i strid med min rett
5530 til rimelig bruk.  Men det har aldri vært noen rettsaker om hvorvidt jeg har
5531 rimelig bruk-rett til å lese, da lesing før Internett ikke førte til at
5532 opphavsrettsloven kom til anvendelse og dermed heller intet behov for et
5533 rimelig bruk-forsvar. Retten til å lese effektivt beskyttet tidligere på
5534 grunn av at lesing ikke var regulert.
5535 </p><a class="indexterm" name="idp9083152"></a><a class="indexterm" name="idp9084496"></a><a class="indexterm" name="idp9085824"></a><a class="indexterm" name="idp9087152"></a><a class="indexterm" name="idp9088480"></a><p>
5536 Dette poenget om rimelig er fullstendig ignorert, selv av talsmenn for fri
5537 kultur.  Vi har havnet i et hjørne der vi må argumentere for at våre
5538 rettigheter er avhenging av rimelig bruk&#8212;og aldri adressert det
5539 tidligere nevnte spørsmålet om utvidelsen av effektiv regulering.  En svak
5540 beskyttelse med utgangspunkt i rimelig bruk gir mening når det store
5541 flertall av bruksområder <span class="emphasis"><em>ikke er regulert</em></span>.  Men når alt
5542 blir antatt å være regulert, så blir rimelig bruk-beskyttelsen ikke nok.
5543 </p><a class="indexterm" name="idp9091760"></a><a class="indexterm" name="idp9092944"></a><a class="indexterm" name="idp9094208"></a><a class="indexterm" name="idp9095456"></a><a class="indexterm" name="idp9096704"></a><a class="indexterm" name="idp9098096"></a><a class="indexterm" name="idp9099376"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
5544 The case of Video Pipeline is a good example. Video Pipeline was in the
5545 business of making <span class="quote">«<span class="quote">trailer</span>»</span> advertisements for movies
5546 available to video stores. The video stores displayed the trailers as a way
5547 to sell videos. Video Pipeline got the trailers from the film distributors,
5548 put the trailers on tape, and sold the tapes to the retail stores.
5549 </p><a class="indexterm" name="idp9106784"></a><p>
5550 The company did this for about fifteen years. Then, in 1997, it began to
5551 think about the Internet as another way to distribute these previews.  The
5552 idea was to expand their <span class="quote">«<span class="quote">selling by sampling</span>»</span> technique by
5553 giving on-line stores the same ability to enable <span class="quote">«<span class="quote">browsing.</span>»</span>
5554 Just as in a bookstore you can read a few pages of a book before you buy the
5555 book, so, too, you would be able to sample a bit from the movie on-line
5556 before you bought it.
5557 </p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp9110768"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
5558
5559 In 1998, Video Pipeline informed Disney and other film distributors that it
5560 intended to distribute the trailers through the Internet (rather than
5561 sending the tapes) to distributors of their videos. Two years later, Disney
5562 told Video Pipeline to stop. The owner of Video Pipeline asked Disney to
5563 talk about the matter&#8212;he had built a business on distributing this
5564 content as a way to help sell Disney films; he had customers who depended
5565 upon his delivering this content. Disney would agree to talk only if Video
5566 Pipeline stopped the distribution immediately.  Video Pipeline thought it
5567 was within their <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> rights to distribute the clips as
5568 they had. So they filed a lawsuit to ask the court to declare that these
5569 rights were in fact their rights.
5570 </p><a class="indexterm" name="idp9117696"></a><a class="indexterm" name="idp9118912"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp9124080"></a><p>
5571 Disney countersued&#8212;for $100 million in damages. Those damages were
5572 predicated upon a claim that Video Pipeline had <span class="quote">«<span class="quote">willfully
5573 infringed</span>»</span> on Disney's copyright. When a court makes a finding of
5574 willful infringement, it can award damages not on the basis of the actual
5575 harm to the copyright owner, but on the basis of an amount set in the
5576 statute. Because Video Pipeline had distributed seven hundred clips of
5577 Disney movies to enable video stores to sell copies of those movies, Disney
5578 was now suing Video Pipeline for $100 million.
5579 </p><p>
5580 Disney has the right to control its property, of course. But the video
5581 stores that were selling Disney's films also had some sort of right to be
5582 able to sell the films that they had bought from Disney. Disney's claim in
5583 court was that the stores were allowed to sell the films and they were
5584 permitted to list the titles of the films they were selling, but they were
5585 not allowed to show clips of the films as a way of selling them without
5586 Disney's permission.
5587 </p><a class="indexterm" name="idp9127136"></a><p>
5588 Now, you might think this is a close case, and I think the courts would
5589 consider it a close case. My point here is to map the change that gives
5590 Disney this power. Before the Internet, Disney couldn't really control how
5591 people got access to their content. Once a video was in the marketplace, the
5592 <span class="quote">«<span class="quote">first-sale doctrine</span>»</span> would free the seller to use the video as
5593 he wished, including showing portions of it in order to engender sales of
5594 the entire movie video. But with the Internet, it becomes possible for
5595 Disney to centralize control over access to this content. Because each use
5596 of the Internet produces a copy, use on the Internet becomes subject to the
5597 copyright owner's control. The technology expands the scope of effective
5598 control, because the technology builds a copy into every transaction.
5599 </p><a class="indexterm" name="idp9129568"></a><a class="indexterm" name="idp9130816"></a><a class="indexterm" name="idp9132128"></a><a class="indexterm" name="idp9133520"></a><a class="indexterm" name="idp9134848"></a><a class="indexterm" name="idp9136224"></a><a class="indexterm" name="idp9137568"></a><a class="indexterm" name="idp9138384"></a><a class="indexterm" name="idp9139200"></a><p>
5600
5601
5602 No doubt, a potential is not yet an abuse, and so the potential for control
5603 is not yet the abuse of control. Barnes &amp; Noble has the right to say you
5604 can't touch a book in their store; property law gives them that right.  But
5605 the market effectively protects against that abuse. If Barnes &amp; Noble
5606 banned browsing, then consumers would choose other bookstores.  Competition
5607 protects against the extremes. And it may well be (my argument so far does
5608 not even question this) that competition would prevent any similar danger
5609 when it comes to copyright. Sure, publishers exercising the rights that
5610 authors have assigned to them might try to regulate how many times you read
5611 a book, or try to stop you from sharing the book with anyone. But in a
5612 competitive market such as the book market, the dangers of this happening
5613 are quite slight.
5614 </p><p>
5615 Again, my aim so far is simply to map the changes that this changed
5616 architecture enables. Enabling technology to enforce the control of
5617 copyright means that the control of copyright is no longer defined by
5618 balanced policy. The control of copyright is simply what private owners
5619 choose. In some contexts, at least, that fact is harmless. But in some
5620 contexts it is a recipe for disaster.
5621 </p></div><div class="section" title="10.6. Arkitektur og lov: Makt"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawforce"></a>10.6. Arkitektur og lov: Makt</h2></div></div></div><p>
5622 The disappearance of unregulated uses would be change enough, but a second
5623 important change brought about by the Internet magnifies its
5624 significance. This second change does not affect the reach of copyright
5625 regulation; it affects how such regulation is enforced.
5626 </p><a class="indexterm" name="idp9146192"></a><a class="indexterm" name="idp9147360"></a><p>
5627 In the world before digital technology, it was generally the law that
5628 controlled whether and how someone was regulated by copyright law.  The law,
5629 meaning a court, meaning a judge: In the end, it was a human, trained in the
5630 tradition of the law and cognizant of the balances that tradition embraced,
5631 who said whether and how the law would restrict your freedom.
5632 </p><a class="indexterm" name="idp9149248"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
5633 Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
5634 Brothers) og Warner Brothers.  Marx-brødrene planla å lage en parodi av
5635 <em class="citetitle">Casablanca</em>. Warner Brothers protesterte.  De skrev et
5636 ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
5637 juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<sup>[<a name="idp9154448" href="#ftn.idp9154448" class="footnote">136</a>]</sup>
5638 </p><p>
5639 Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt.  De advarte
5640 Warner Brothers om at Marx-brødrene <span class="quote">«<span class="quote">var brødre lenge før dere var
5641 det</span>»</span>.<sup>[<a name="idp9157536" href="#ftn.idp9157536" class="footnote">137</a>]</sup> Marx-brødrene eide derfor
5642 ordet <em class="citetitle">Brothers</em>, og hvis Warner Brothers insisterte på
5643 å forsøke å kontrollere <em class="citetitle">Casablanca</em>, så ville
5644 Marx-brødrene insistere på kontroll over <em class="citetitle">Brothers</em>.
5645 </p><p>
5646 Det var en absurd og hul trussel, selvfølgelig, fordi Warner Brothers, på
5647 samme måte som Marx-brødrene, visste at ingen domstol noensinne ville
5648 håndheve et slikt dumt krav. Denne ekstremismen var irrelevant for de ekte
5649 friheter som alle (inkludert Warner Brothers) nøt godt av.
5650 </p><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet2"></a><p>
5651 På Internett er det derimot ingen sjekkmot tullete regler, fordi det på
5652 Internett, i stadig større grad, blir reglene håndhevet ikke av folk men av
5653 en maskin.  I stadig større grad blir reglene i opphavsrettsloven, slik de
5654 blir tolket av opphavsrettsinnehaveren, bygget inn i teknologien som leverer
5655 opphavsrettsbeskyttet innhold. Det er kildekoden, mer enn domstolene, som
5656 bestemmer.  Og problemet med kildekodebaserte reguleringer er at kildekode,
5657 i motsetning til domstolene, ikke eier skam.  Kildekode forstår ikke humoren
5658 til Marx-brødrene.  Konsekvensen av det er over hodet ikke morsomt.
5659 </p><a class="indexterm" name="idp9165264"></a><a class="indexterm" name="idp9166576"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
5660 La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
5661 </p><p>
5662 En ebok er en bok levert i elektronisk form.  En Adobe eBook er ikke en bok
5663 som Adobe har publisert.  Adobe produserer kun programvaren som utgivere
5664 bruker å levere e-bøker.  Den bidrar med teknologien, og utgiveren leverer
5665 innholdet ved hjelp av teknologien.
5666 </p><p>
5667 På neste side er et bilde av en eldre versjon av min Adobe eBook Reader.
5668 </p><p>
5669
5670 Som du kan se har jeg en liten samling med ebøker i dette ebok-biblioteket.
5671 Noen av disse bøkene er allemannseie.  For eksempel
5672 <em class="citetitle">Middlemarch</em> er falt i det fri.  Noen av dem
5673 reproduserer innhold som ikke er allemannseie.  Min egen bok <em class="citetitle">The
5674 Future of Ideas</em> er ennå ikke falt i det fri.  La oss se på
5675 <em class="citetitle">Middlemarch</em> først.  Hvis du klikker på min ebok-kopi
5676 av <em class="citetitle">Middlemarch</em>, så får du se et avansert omslag og en
5677 knapp nederst ved navn Tillatelser.
5678 </p><div class="figure"><a name="fig-1611"></a><p class="title"><b>Figur 10.12. Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1611.png" alt="Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5679 Hvis du klikker på Tillatelser-knappen, så får du se en liste med
5680 tillatelser som utgiveren ønsker å tildele med denne boken.
5681 </p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur 10.13. Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1612.png" alt="Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5682
5683
5684 I henholdt til min eBook Reader, så har jeg tillatelse til å kopiere til
5685 utklippstavlen på min datamaskin ti tekstutsnitt hver tiende dag. (Så langt
5686 har jeg ikke kopiert noe tekst til utklippstavlen.)  Jeg har også tillatelse
5687 til å skrive ut ti sider fra boken hver tiende dag. Til sist har jeg
5688 tillatelse til å bruke Les Høyt-knappen for å høre
5689 <em class="citetitle">Middlemarch</em> lest høyt ved hjelp av datamaskinen.
5690 </p><a class="indexterm" name="idp9181072"></a><a class="indexterm" name="idp9181888"></a><p>
5691 Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
5692 Aristoteles <em class="citetitle">Politikk</em>.
5693 </p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. E-bok av Aristoteles <span class="quote">«<span class="quote">Politikk</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1621.png" alt="E-bok av Aristoteles Politikk"></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5694 I henholdt til dens tillatelser, er det absolut ikke tillatt med utskrift
5695 eller kopiering.  Heldigvis kan en bruke Les Høyt-knappen for å høre boken.
5696 </p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1622.png" alt='Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".'></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9188672"></a><a class="indexterm" name="idp9189504"></a><p>
5697 Til slutt (og mest pinlig), her er tillatelsene for den originale
5698 ebok-versjonen av min siste bok, <em class="citetitle">The Future of Ideas</em>:
5699 </p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur 10.16. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Ideas</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1631.png" alt="Liste med tillatelser for The Future of Ideas."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5700 Ingen kopiering, ingen utskrift, og våg ikke å prøve å lytte til denne
5701 boken!
5702 </p><p>
5703 I Adobe eBook Reader kalles disse kontrollene
5704 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span>&#8212; som om utgiver har myndighet til å
5705 kontrollere hvordan du bruker disse verkene.  For verk vernet av
5706 opphavsretten har opphavsrettsinnehaveren helt klart denne
5707 myndigheten&#8212;innefor begrensningene i opphavsrettsloven.  Men for verk
5708 som ikke er vernet av opphavsretten er det ingen slik opphavsrettslig
5709 myndighet.<sup>[<a name="idp9195040" href="#ftn.idp9195040" class="footnote">138</a>]</sup> Når min ebok
5710 <em class="citetitle">Middlemarch</em> sier at jeg kun har tillatelse til å
5711 kopiere ti tekstutvalg inn i minnet hver tiende dag, så betyr dette egentlig
5712 at eBook Reader har gjort det mulig for utgiveren å kontrollere hvordan jeg
5713 bruker boken på min datamaskin, langt ut over kontrollen som lovgivingen
5714 ville gjort mulig.
5715 </p><p>
5716 Kontrollen kommer i stedet fra kildekoden&#8212;fra teknologien der eboken
5717 <span class="quote">«<span class="quote">lever</span>»</span>.  Selv om eboken sier at disse er tillatelser, så er de
5718 ikke den type <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span> som de fleste av oss forholder oss
5719 til.  Når en tenåring får <span class="quote">«<span class="quote">tillatelse</span>»</span> til å være ute til
5720 midnatt, så vet hun (med mindre hun er Askepott) at hun kan bli ute til
5721 02:00, men vil bli straffet hvis hun blir tatt.  Men når Adobe eBook Reader
5722 sier at jeg har tillatelse til å lage ti kopier av teksten i minnet til
5723 datamaskinen, så betyr det at etter at jeg har laget ti kopier, så vil ikke
5724 datamaskinen lage flere.  Det samme gjelder utskriftsbegrensningene: Etter
5725 ti sider vil ikke eBook Reader skrive ut flere sider.  Det er det samme med
5726 den tullete begrensningen som sier at du ikke kan bruke Les Høyt-knappen til
5727 å lese boken min høyt &#8212; det er ikke at selskapet vil saksøke deg hvis
5728 du gjør det.  I stedet er det at hvis du trykker på Les Høyt-knappen med min
5729 bok, så vil maskinen ganske enkelt ikke lese høyt.
5730 </p><a class="indexterm" name="idp9200160"></a><a class="indexterm" name="idp9202736"></a><p>
5731
5732
5733 Dette er kontroller, ikke tillatelser.  Forestill deg en verden der
5734 Marx-brødrene solgte tekstbehandlingsprogramvare der, hvis du forsøkte å
5735 skrive <span class="quote">«<span class="quote">Warner Brothers</span>»</span>, ble ordet <span class="quote">«<span class="quote">Brothers</span>»</span>
5736 fjernet fra setningen.
5737 </p><p>
5738 Dette er fremtiden for opphavsrettsloven.  Ikke så mye
5739 opphavsretts<span class="emphasis"><em>lov</em></span> som
5740 opphavsretts<span class="emphasis"><em>kildekode</em></span>.  Kontrollene for tilgang til
5741 innhold vil ikke være kontrollene som er bekreftet at
5742 domstolene. Kontrollene over innholdet vil være kontrollene som er skrevet
5743 av programmerere.  Og der kontrollene som er bygget inn i lovverket alltid
5744 blir sjekket av en dommer, vil kontrollene som er bygget inn i teknologien
5745 ikke ha en tilsvarende innebygget sjekk.
5746 </p><p>
5747 Hvor viktig er dette?  Er det ikke alltid mulig å komme rundt kontrollene
5748 som er bygget inn i teknologien?  Programvare ble tidligere solgt med
5749 teknologier som begrenset muligheten for brukere til å kopiere programvaren,
5750 men disse var trivielle beskyttelser å overvinne.  Hvorfor vil det ikke være
5751 trivielt å overvinne også disse beskyttelsene?
5752 </p><p>
5753 Vi har kun såvidt berørt overflaten til denne historien. La oss gå tilbake
5754 til Adobe eBook reader.
5755 </p><a class="indexterm" name="idxalicesadventuresinwonderlandcarroll"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainebookrestrictionson2"></a><p>
5756 Tidlig i livet til Adobe eBook Reader, opplevde Adobe et markedsmessig
5757 mareritt.  Blant bøkene du kunne laste ned gratis på Adobes nettsted var en
5758 kopi av <em class="citetitle">Alice i eventyrland</em>. Denne vidunderlige boken
5759 er allemannseie..  Likevel fikk du se følgende rapport når du trykket på
5760 Tillatelser for denen boken:
5761 </p><div class="figure"><a name="fig-1641"></a><p class="title"><b>Figur 10.17. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">Alice i Eventyrland</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1641.png" alt="Liste med tillatelser for Alice i Eventyrland."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5762 Her var en barnebok som var falt i det fri som du ikke fikk lov til å
5763 kopiere, ikke lov til å låne bort, ikke lov til å gi bort, og som
5764 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelsene</span>»</span> indikerte, ikke fikk lov til å <span class="quote">«<span class="quote">lese
5765 høyt</span>»</span>!
5766 </p><p>
5767 Det markedsmessige marerittet var knyttet til den siste tillatelsen. For
5768 teksten sa ikke at du ikke fikk lov til å bruke Les Høyt-knappen. Den sa at
5769 du ikke hadde tillatelse til å lese boken høyt.  Dette fikk noen til å tro
5770 at Adobe la begrensninger på retten for eksempel foreldre hadde til å lese
5771 boken høyt for sine barn.  Det var, for å si det mildt, absurd.
5772 </p><p>
5773 Adobe svarte raskt at det var absurd å tro at de forsøkte å begrense retten
5774 til å lese boken høyt.  Selvsagt begrenset de kun muligheten til a bruke Les
5775 Høyt-knappen for å få boken til å bli lest opp.  Men spørsmålet som Adobe
5776 aldri besvarte er dette: Ville Adobe dermed godta at en forbruker sto fritt
5777 til å bruke programvare til å jobbe seg rundt begrensingen som var bygget
5778 inn i eBook Reader?  Hvis et eller annet selskap (la oss kalle det
5779 Elcomsoft) utviklet et program som koblet ut denne tekniske begrensningen
5780 som var bygget inn i Adobe eBook, slik at en blind person kunne, la oss si,
5781 bruke en datamaskin til å lese boken høyt, ville Adobe akseptere at slik
5782 bruk av en eBook Reader var rimelig?  Adobe svarte ikke fordi svaret,
5783 uansett hvor absurd det virker, er nei.
5784 </p><a class="indexterm" name="idp9221616"></a><a class="indexterm" name="idp9222944"></a><p>
5785 Poenget er ikke å skylde på Adobe.  Faktisk er Adobe blant de mest
5786 nyskapende selskapene som utvikler strategier for å balansere åpen tilgang
5787 til innhold med insentiver for selskaper til å være nyskapende.  Men Adobes
5788 teknologi muliggjør kontroll, og Adobe har et insentiv til å forsvare denne
5789 kontrollen.  Dette insentivet er forståelig, selv om resultatet ofte er
5790 galskap.
5791 </p><a class="indexterm" name="idp9225264"></a><a class="indexterm" name="idp9226464"></a><p>
5792 For å se dette poenget i en spesielt absurd sammenheng, la oss se på en av
5793 mine favoritthistorier som får fram det samme poenget.
5794 </p><a class="indexterm" name="idxaibo1"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog1"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo1"></a><p>
5795 La oss se på robothunden fra Sony ved navn <span class="quote">«<span class="quote">Aibo</span>»</span>. Aibo-en
5796 lærer triks, koser og følger deg rudt.  Den spiser kun elektrisitet og
5797 etterlater ikke så mye gris (i hvert fall ikke i huset).
5798 </p><p>
5799
5800 Aibo-en er dyr og populær.  Tilhengere over hele verden har laget klubber
5801 for å utveksle historier.  En bestemt tilhenger har satt opp et nettsted som
5802 gjør det mulig å dele informasjon om Aibo-hunden.  Denne tilhengeren satte
5803 opp aibopet.com (og aibohack.com, men det ender opp på samme nettsted), og
5804 ga ut informasjon på dette nettesteten om hvordan en kan lære en Aibo å
5805 gjøre flere triks enn de triksene som Sony hadde lært den.
5806 </p><p>
5807 <span class="quote">«<span class="quote">Lære</span>»</span> har her en spesiell betydning.  Aibo-er er bare søte
5808 datamaskiner.  Du lærer en datamaskin hvordan den skal gjøre noe nytt ved å
5809 programmere annerledes.  Det å si at aibopet.com ga informasjon om hvordan
5810 en kunne lære hunden nye triks er bare en måte å si at aibopet.com ga
5811 brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin
5812 data-<span class="quote">«<span class="quote">hund</span>»</span> for å få den til å gjøre nye triks (derav
5813 aibohack.com).
5814 </p><a class="indexterm" name="idp9238080"></a><p>
5815 Hvis du ikke er en programmerer eller ikke kjenner mange programmerere, så
5816 har ordet <em class="citetitle">hack</em> en spesielt dårlig konnotasjon.
5817 Ikkeprogrammerere hakker busker og ugress. Ikkeprogrammerere i skrekkfiler
5818 gjør mye verre ting.  Men for programmerere, eller kodere som jeg kaller
5819 dem, er ordet <em class="citetitle">hack</em> et mye mer positivt
5820 begrep. <em class="citetitle">Hack</em> betyr ganske enkelt kode som gjør det
5821 mulig for et program a gjøre noe det opprinnelig ikke var tiltenkt for eller
5822 hadde mulighet til a gjøre.  Hvis du kjøper en ny skriver for en gammel
5823 datamaskin, så kan det hende du oppdager at den gamle datamaskinen ikke kan
5824 håndtere (drive) skriveren.  Hvis du oppdager dette, så vil du senere bli
5825 glad for å oppdage et hack på nettet av noen som noen har skrevet en driver
5826 som gjør det mulig for datamaskinen å håndtere skriveren du nettopp har
5827 kjøpt.
5828 </p><p>
5829 Noen hack er enkle.  Noen er utrolig vanskelige.  Hackere som felleskap
5830 liker å utfordre seg selv og andre med stadig vanskeligere oppgaver.  Det
5831 følger en viss respekt med talentet å kunne hacke godt. Det er en
5832 velfortjent respekt som følger talentet for etisk hacking.
5833 </p><p>
5834 Denne Aibo-tilhengeren demonstrerte litt av begge deler da han hacket
5835 programmet og la tilgjengelig for hele verden en bit kode som fikk Aibo-en
5836 til å danse jass.  Hunden var i utgangspunktet ikke programmert til å kunne
5837 danse jazz.  Det var utrolig smart fikling som gjorde hunden til en mer
5838 talentfull skapning enn det Sony hadde bygd.
5839 </p><a class="indexterm" name="idp9243920"></a><a class="indexterm" name="idp9245232"></a><a class="indexterm" name="idp9246544"></a><p>
5840
5841 Jeg har fortalt denne historien i mange sammenhenger, både i og utenfor
5842 USA.  En gang ble jeg spurt av et forbløffet medlem av publikum om det er
5843 tillatt for en hund å danse jazz i USA.  Vi glemmer at historier om landet
5844 der hjemme fortsatt flyter rundt omkring i store deler av verden.  Så la oss
5845 bare være helt klare før vi fortsetter: Det er ikke (lenger) kriminelt noe
5846 sted å danse jazz.  Det er ikke kriminelt å lære hunden din å danse jazz.
5847 Og det bør heller ikke være kriminelt (selv om vi ikke har så mye å gå på
5848 her) å lære din robothund å danse jazz.  Jazz-dansing er en fullstendig
5849 lovlig aktivitet.  En kan se for seg at eieren av aibopet.com tenkte at
5850 <span class="emphasis"><em>Hva i alle dager kan være galt med å lære en robothund å
5851 danse?</em></span>
5852 </p><a class="indexterm" name="idp9249792"></a><p>
5853 La oss la den hunden sove et øyeblikk, og snu oss mot et
5854 ponni-show&#8212;ikke bokstavlig, men heller en artikkel som akademikeren Ed
5855 Felten ved Princeton skrev til en konferanse.  Denne Princeton-akademikeren
5856 er velkjent og respektert.  Han ble hyret inn av myndighetene i
5857 Microsoft-saken for å teste påstanden fra Microsoft om hva som kunne og ikke
5858 kunne gjøres med deres egen kildekode.  I rettsaken demonstrerte han både
5859 sin brillianse og sin rolighet.  Under tunge slag fra Microsofts advokat
5860 holdt Ed Feldon stand.  Han lot seg ikke bølle til stillhet om noe som han
5861 kunne svært godt.
5862 </p><p>
5863 Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.<sup>[<a name="idp9252896" href="#ftn.idp9252896" class="footnote">139</a>]</sup> Han og en gruppe kollegaer arbeidet med en artikkel
5864 som skulle sendes inn til en konferanse.  Artikkelen skulle beskrive
5865 svakhetene i et krypteringssystem som ble utviklet av Secure Digital Music
5866 Initiative som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk.
5867 </p><p>
5868 SDMI-koalisjonen hadde som sitt mål en teknologi som gjorde det mulig for
5869 innholdseiere å utøve mye bedre kontroll ver deres innhold enn Internettet,
5870 slik det opprinnelig fungerer, ga dem.  Ved å bruke kryptering håpet de å
5871 utvikle en standard som ville tillate innholdseiere å si <span class="quote">«<span class="quote">denne
5872 musikke kan ikke kopieres</span>»</span>, og få en datamaskinen til å respektere
5873 denne kommentaren.  Teknologien skulle bli del av et <span class="quote">«<span class="quote">tiltrodd
5874 system</span>»</span> for kontroll som ville få innholdseiere til å stole mye mer
5875 på Internett-systemet.
5876 </p><p>
5877 Når SDMI trodde at de var nær ved å ha klar en standard, så sattee de opp en
5878 konkurranse.  I bytte for å gi deltagerne tilgang til en SDMI-kryptert bit
5879 innhold skulle deltagerne få forsøke å knekke koden og hvis de klarte det,
5880 rapportere problemet til konsortiet.
5881 </p><p>
5882
5883
5884 Felten og gruppen hans fant raskt ut av krypterings-systemet.  Han og
5885 gruppen så svakheten i dette system som en type feil som mange
5886 krypterings-systemer ville lide under, og Felten og gruppen hans mente det
5887 var verdt å påpeke dette til de som studerer kryptering.
5888 </p><p>
5889 La oss vurdere akkurat hva Felten gjorde.  Igjen, dette er USA.  Vi har et
5890 prinsipp om ytringsfrihet.  Vi har dette prinsippet ikke bare på grunn av at
5891 det er slik loven er, men også fordi det er en virkelig god idé.  En sterkt
5892 beskyttet tradisjon for ytringsfrihet vil sannsynligvis oppmuntre til et
5893 bredt sprekter av kritikk.  Denne kritikken vil sannsynligvis i sin tur
5894 forbedre systemet eller folkene eller idéene som blir kritisert.
5895 </p><p>
5896 Det Felten og hans kollegaer gjorde var å publisere en artikkel som beskrev
5897 svakheten i en teknologi.  De spredte ikke gratis musikk, eller bygte og
5898 rullet ut denne teknologien.  Artikkelen var et akademisk essay, uleselig
5899 for folk flest.  Men det viste klart svakheten i SDMI-systemet, og hvorfor
5900 SDMI ikke ville, slik det var konstruert i dag, lykkes.
5901 </p><a class="indexterm" name="idxaibo2"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog2"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo2"></a><p>
5902 Det som kobler disse to, aibopet.com og Felten, er brevet de deretter
5903 mottok.  Aibopet.com mottok et brev fra Sony om aibopet.com-hacket. Selv om
5904 en jazz-dansende hun er helt lovlig, skrev Sony:
5905 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5906 Ditt nettsted inneholder informasjon som tilbyr midlene til å omgå
5907 AIBO-wares kopibeskyttelsesprotokoll utgjør et brudd på
5908 anti-omgåelsesbestemmelsene i opphavsrettslov for et digitalt århundre
5909 (DMCA).
5910 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9274960"></a><a class="indexterm" name="idp9276272"></a><a class="indexterm" name="idp9277584"></a><p>
5911 Og selv om en akademisk artikkel som beskriver svakheten i et
5912 krypteringssystem også bør være helt lovlig, mottok Felten et brev fra
5913 advokaten til RIAA som lød:
5914 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5915
5916 Enver offentliggjøring av informasjon mottatt fra å delta i Offentlig
5917 Utfordring vil være utenfor rammen av aktiviteter tillatt av Avtalen og kan
5918 utsette deg og ditt forskergruppe for handlinger i henhold til
5919 opphavsrettslov for et digitalt århundre (<span class="quote">«<span class="quote">DMCA</span>»</span>).
5920 </p></blockquote></div><p>
5921 I begge tilfeller har denne sære Orwelliske loven blitt tatt i bruk for å
5922 kontrollere spredning av infomrasjon.  Opphavsrettsloven for et digitalt
5923 århundre (DMCA) gjorde spredning av slik informasjon til et brudd på
5924 åndsverkloven.
5925 </p><p>
5926 The DMCA was enacted as a response to copyright owners' first fear about
5927 cyberspace. The fear was that copyright control was effectively dead; the
5928 response was to find technologies that might compensate.  These new
5929 technologies would be copyright protection technologies&#8212; technologies
5930 to control the replication and distribution of copyrighted material. They
5931 were designed as <span class="emphasis"><em>code</em></span> to modify the original
5932 <span class="emphasis"><em>code</em></span> of the Internet, to reestablish some protection
5933 for copyright owners.
5934 </p><p>
5935 The DMCA was a bit of law intended to back up the protection of this code
5936 designed to protect copyrighted material. It was, we could say,
5937 <span class="emphasis"><em>legal code</em></span> intended to buttress <span class="emphasis"><em>software
5938 code</em></span> which itself was intended to support the <span class="emphasis"><em>legal
5939 code of copyright</em></span>.
5940 </p><p>
5941 But the DMCA was not designed merely to protect copyrighted works to the
5942 extent copyright law protected them. Its protection, that is, did not end at
5943 the line that copyright law drew. The DMCA regulated devices that were
5944 designed to circumvent copyright protection measures. It was designed to ban
5945 those devices, whether or not the use of the copyrighted material made
5946 possible by that circumvention would have been a copyright violation.
5947 </p><a class="indexterm" name="idp9287072"></a><a class="indexterm" name="idp9287888"></a><a class="indexterm" name="idp9288704"></a><p>
5948
5949 Aibopet.com and Felten make the point. The Aibo hack circumvented a
5950 copyright protection system for the purpose of enabling the dog to dance
5951 jazz. That enablement no doubt involved the use of copyrighted material. But
5952 as aibopet.com's site was noncommercial, and the use did not enable
5953 subsequent copyright infringements, there's no doubt that aibopet.com's hack
5954 was fair use of Sony's copyrighted material. Yet fair use is not a defense
5955 to the DMCA. The question is not whether the use of the copyrighted material
5956 was a copyright violation. The question is whether a copyright protection
5957 system was circumvented.
5958 </p><p>
5959 The threat against Felten was more attenuated, but it followed the same line
5960 of reasoning. By publishing a paper describing how a copyright protection
5961 system could be circumvented, the RIAA lawyer suggested, Felten himself was
5962 distributing a circumvention technology.  Thus, even though he was not
5963 himself infringing anyone's copyright, his academic paper was enabling
5964 others to infringe others' copyright.
5965 </p><a class="indexterm" name="idp9292000"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
5966 The bizarreness of these arguments is captured in a cartoon drawn in 1981 by
5967 Paul Conrad. At that time, a court in California had held that the VCR could
5968 be banned because it was a copyright-infringing technology: It enabled
5969 consumers to copy films without the permission of the copyright owner. No
5970 doubt there were uses of the technology that were legal: Fred Rogers, aka
5971 <span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Mr. Rogers</em>,</span>»</span> for example, had testified
5972 in that case that he wanted people to feel free to tape Mr. Rogers'
5973 Neighborhood.  <a class="indexterm" name="idp9296080"></a>
5974 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5975 Noen allmenkringkastere, i tillegg til kommersielle stasjoner, legger
5976 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> inn i sendeplanen på tidspunkter der noen barn
5977 ikke kan bruke det.  Jeg tror det er en virkelig tjeneste for familier at de
5978 er i stand til å ta opp slike programmer og vise dem på mer hensiktsmessige
5979 tidspunkt.  Jeg har alltid følt slik med fremveksten av all denne nye
5980 teknologien som gjør det mulig for folk å ta opp
5981 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span>, og jeg snakker om <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span>
5982 for dette er det jeg produserer, at de dermed blir mer aktivt involvert i å
5983 styre sin families TV-liv.  Helt erlig, så er jeg imot at folk blir styrt av
5984 andre.  Hele min tilnærming til kringkasting har alltid vært at <span class="quote">«<span class="quote">Du er
5985 en viktig person akkurat slik du er.  Du kan ta sunne
5986 avgjørelser</span>»</span>. Kanskje holder jeg på for lenge, men jeg føler bare at
5987 alt som tillater en person å være mer aktiv i å kontrollere hans eller
5988 hennes liv, på en sunn måte, er viktig.<sup>[<a name="idp9300928" href="#ftn.idp9300928" class="footnote">140</a>]</sup>
5989 </p></blockquote></div><p>
5990
5991
5992 Selv om det fantes bruksområder som var lovlige, fordi det var noen
5993 bruksområder som var ulovlige, så holdt domstolen selskapene som produserte
5994 videoopptakere ansvarlige.
5995 </p><p>
5996 This led Conrad to draw the cartoon below, which we can adopt to the DMCA.
5997 <a class="indexterm" name="idp9306848"></a>
5998 </p><p>
5999 No argument I have can top this picture, but let me try to get close.
6000 </p><p>
6001 The anticircumvention provisions of the DMCA target copyright circumvention
6002 technologies. Circumvention technologies can be used for different
6003 ends. They can be used, for example, to enable massive pirating of
6004 copyrighted material&#8212;a bad end. Or they can be used to enable the use
6005 of particular copyrighted materials in ways that would be considered fair
6006 use&#8212;a good end.
6007 </p><a class="indexterm" name="idxhandguns"></a><p>
6008
6009 A handgun can be used to shoot a police officer or a child. Most would agree
6010 such a use is bad. Or a handgun can be used for target practice or to
6011 protect against an intruder. At least some would say that such a use would
6012 be good. It, too, is a technology that has both good and bad uses.
6013 </p><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1711.png" alt="Videospiller/håndvåpen-tegneserie"></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9313472"></a><p>
6014 Det åpenbare poenget med Conrad's tegneserie er det merkelige med en verden
6015 hvor handvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens videspillere (og
6016 omgåelsesteknologier) er ulovlige.  Merk: <span class="emphasis"><em>Ingen har noen sinne
6017 dødd av omgåelse av opphavsretten.</em></span> Likevel forbyr loven
6018 omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å bidra
6019 positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske skaden
6020 de gjør.
6021 </p><a class="indexterm" name="idp9316000"></a><a class="indexterm" name="idp9317264"></a><a class="indexterm" name="idp9318576"></a><a class="indexterm" name="idp9319392"></a><a class="indexterm" name="idp9320208"></a><p>
6022 Eksemplene med Aibo og RIAA demonstrerer hvordan opphavsrettseiere endrer
6023 balansen som opphavsretten oppretter.  Ved hjelp av programkode begrenser
6024 opphavsrettseierne rimelig bruk.  Ved hjelp av DMCA straffer de dem som vil
6025 forsøke å omgå begrensningene på rimelig bruk som de kan påføre ved hjelp av
6026 programkode.  Teknologi blir midlene som kan brukes til å fjerne rimelig
6027 bruk, og DMCA-loven gir ryggdekning for det som blir fjernet.
6028 </p><p>
6029 Det er slik <span class="emphasis"><em>programkode</em></span> blir
6030 <span class="emphasis"><em>lovverk</em></span>.  Kontrollene som er bygget inn i teknologien
6031 for beskyttelse mot kopiering og tilgang blir regler som hvis de brytes også
6032 blir et lovbrudd.  På denne måten utvider programkoden loven&#8212;utvider
6033 dens regulering, selv om emnet den regulerer (aktiviteter som ellers helt
6034 klart ville vært rimelig bruk) er utenfor dekningsområdet til loven.
6035 Programkode blir lovverk. Programkode utvider loven og programkode utvider
6036 dermed effekten av kontrollen til opphavsrettseierne&#8212;i hvert fall for
6037 de opphavsrettsinnehaverne som har advokater som kan skrive slike ekle brev
6038 som Felten og aibopet.com mottok.
6039 </p><p>
6040 There is one final aspect of the interaction between architecture and law
6041 that contributes to the force of copyright's regulation. This is the ease
6042 with which infringements of the law can be detected. For contrary to the
6043 rhetoric common at the birth of cyberspace that on the Internet, no one
6044 knows you're a dog, increasingly, given changing technologies deployed on
6045 the Internet, it is easy to find the dog who committed a legal wrong. The
6046 technologies of the Internet are open to snoops as well as sharers, and the
6047 snoops are increasingly good at tracking down the identity of those who
6048 violate the rules.
6049 </p><p>
6050
6051
6052 Se for eksempel for deg at du er del av en <em class="citetitle">Star
6053 Track</em>-fanklubb.  Dere samles hver måned for å dele trivia, og
6054 kanskje rollespille en slags tilhenger-fantasi om showet.  En person spiller
6055 Spock, en annen Kaptein Kirk.  Karakterene ville starte med et plot fra en
6056 virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette den.<sup>[<a name="idp9326832" href="#ftn.idp9326832" class="footnote">141</a>]</sup>
6057 </p><p>
6058 Før Internettet var dette effektivt sett en helt uregulert
6059 aktivitet. Uansett hva som skjedde på innsiden av din egen klubb, så ville
6060 du aldri bli forstyrret av opphavsrettspolitiet.  Du var her fri til å gjøre
6061 som du ville med denne delen av kulturen vår.  Du hadde lov til å bygge på
6062 den som du ønsket uten å frykte juridisk kontroll.
6063 </p><a class="indexterm" name="idp9330112"></a><p>
6064 Men hvis du flyttet klubben din til Internettet, og gjorde den generelt
6065 tilgjengelig for andre å delta, så ville historien bli svært forskjellig.
6066 Roboter som søker igjennom nettet etter brudd på varemerke og
6067 opphavsrettslovgivingen ville raskt finne nettstedet ditt.  Dine publiserte
6068 fan-verker, avhengig av eierskapet til seriene som du avbildet, kunne gjerne
6069 gi deg en advokattrussel.  Og å ignorere en slik advokattrussel kunne bli
6070 ekstremt kostbart.  Opphavsrettsloven er ekstremt effektiv.  Straffene er
6071 alvorlige, og prosessen er rask.
6072 </p><p>
6073 Denne endringen i den effektive makten til loven er forårsaket av en endring
6074 i hvor enkelt loven kan håndheves.  Denne endringen flytter også lovens
6075 balanse radikalt.  Det er som om bilen din sendte ut hastigheten du kjørte
6076 med på et hvert tidspunkt.  Det ville bare være et steg igjen før staten
6077 begynte å utstede fartsbøter basert på informasjonen du sender ut.  Det er
6078 effektivt sett det som skjer her.
6079 </p></div><div class="section" title="10.7. Marked: Konsentrasjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="marketconcentration"></a>10.7. Marked: Konsentrasjon</h2></div></div></div><p>
6080
6081 So copyright's duration has increased dramatically&#8212;tripled in the past
6082 thirty years. And copyright's scope has increased as well&#8212;from
6083 regulating only publishers to now regulating just about everyone. And
6084 copyright's reach has changed, as every action becomes a copy and hence
6085 presumptively regulated. And as technologists find better ways to control
6086 the use of content, and as copyright is increasingly enforced through
6087 technology, copyright's force changes, too. Misuse is easier to find and
6088 easier to control. This regulation of the creative process, which began as a
6089 tiny regulation governing a tiny part of the market for creative work, has
6090 become the single most important regulator of creativity there is. It is a
6091 massive expansion in the scope of the government's control over innovation
6092 and creativity; it would be totally unrecognizable to those who gave birth
6093 to copyright's control.
6094 </p><p>
6095 Still, in my view, all of these changes would not matter much if it weren't
6096 for one more change that we must also consider. This is a change that is in
6097 some sense the most familiar, though its significance and scope are not well
6098 understood. It is the one that creates precisely the reason to be concerned
6099 about all the other changes I have described.
6100 </p><p>
6101 This is the change in the concentration and integration of the media.  In
6102 the past twenty years, the nature of media ownership has undergone a radical
6103 alteration, caused by changes in legal rules governing the media.  Before
6104 this change happened, the different forms of media were owned by separate
6105 media companies. Now, the media is increasingly owned by only a few
6106 companies. Indeed, after the changes that the FCC announced in June 2003,
6107 most expect that within a few years, we will live in a world where just
6108 three companies control more than percent of the media.
6109 </p><p>
6110 Det er her to sorter endringer: omfanget av konsentrasjon, og dens natur.
6111 </p><a class="indexterm" name="idp9338448"></a><a class="indexterm" name="idp9339232"></a><a class="indexterm" name="idp9340064"></a><a class="indexterm" name="idp9340896"></a><a class="indexterm" name="idp9341712"></a><a class="indexterm" name="idp9342528"></a><p>
6112 Endringer i dekningsområde er blant de enklere å beskrive.  Som senator John
6113 McCain oppsummerte i data produsert i FCCs gjennomgang av medie-eierskap,
6114 <span class="quote">«<span class="quote">fire selskaper kontrollerer 85 prosent av våre
6115 mediekilder.</span>»</span><sup>[<a name="idp9344320" href="#ftn.idp9344320" class="footnote">142</a>]</sup> De fem
6116 plateselskapene Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner
6117 Music Group, og EMI kontrollerer 84,8 prosent av musikkmarkedet i
6118 USA.<sup>[<a name="idp9345536" href="#ftn.idp9345536" class="footnote">143</a>]</sup> De <span class="quote">«<span class="quote">fem største
6119 kabel-selskapene formidler sendinger til 74 prosent av kabel-TV-abonnenter
6120 over hele landet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp9347840" href="#ftn.idp9347840" class="footnote">144</a>]</sup>
6121 </p><p>
6122
6123 Radioens historie er enda mer dramatisk.  Før avreguleringen, eide landets
6124 største radiokringkastings-konglomerat mindre enn syttifire stasjoner.  I
6125 dag eier <span class="emphasis"><em>ett</em></span> selskap mer enn 1 200 stasjoner.  I
6126 perioden med konsolideringer har det totale antall radio-eiere blitt
6127 redusert med 34 prosent.  I dag, i de fleste markeder, kontrollerer de to
6128 største kringkasterne 74 prosent av dette markedets inntekter.  Totalt
6129 kontrollerer kun fire selskaper 90 prosent av nasjonens annonseinntekter på
6130 radio.
6131 </p><a class="indexterm" name="idp9351936"></a><p>
6132 Newspaper ownership is becoming more concentrated as well.  Today, there are
6133 six hundred fewer daily newspapers in the United States than there were
6134 eighty years ago, and ten companies control half of the nation's
6135 circulation. There are twenty major newspaper publishers in the United
6136 States. The top ten film studios receive 99 percent of all film revenue. The
6137 ten largest cable companies account for 85 percent of all cable
6138 revenue. This is a market far from the free press the framers sought to
6139 protect. Indeed, it is a market that is quite well protected&#8212; by the
6140 market.
6141 </p><p>
6142 Concentration in size alone is one thing. The more invidious change is in
6143 the nature of that concentration. As author James Fallows put it in a recent
6144 article about Rupert Murdoch, <a class="indexterm" name="idp9353392"></a>
6145 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6146 Murdochs selskaper utgjør nå et produksjons-system uten like når det gjelder
6147 dets integrasjon.  De forsyner innhold&#8212;Fox-filmer &#8230; Fox TV-show
6148 &#8230; Fox-kontrollerte sportssendinger, pluss aviser og bøker.  De selger
6149 innhold til offentligheten og til annonsører&#8212;i aviser, i
6150 kringkastingsnettet og på kabel-TV-kanaler.  Og de opererer et fysisk
6151 distribusjonssystem som lar innholdet nå forbrukerne.  Murdochs
6152 satellittsystem distribuerer nå News Corp.-innhold i Europa og Asia.  Hvis
6153 Murdoch blir DirecTVs største enkelteier, så vil dette systemet få samme
6154 funksjon i USA.<sup>[<a name="idp9355824" href="#ftn.idp9355824" class="footnote">145</a>]</sup>
6155 </p></blockquote></div><p>
6156 Mønsteret med Murdoch er møsteret for moderne medier.  Ikke bare store
6157 selskaper som eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så
6158 mange mediekilder som mulig.  Et bilde beskriver bedre enn tusen ord dette
6159 mønsteret:
6160 </p><div class="figure"><a name="fig-1761-pattern-modern-media-ownership"></a><p class="title"><b>Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1761.png" alt="Mønster for moderne mediaeierskap."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
6161
6162
6163 Betyr denne konsentrasjonen noe?  Påvirker det hva som blir laget, eller hva
6164 som blir distribuert?  Eller er det bare en mer effektiv måte å produsere og
6165 distribuere innhold?
6166 </p><p>
6167 Mitt syn var at konsentrasjonen ikke betød noe.  Jeg tenkte det ikke var noe
6168 mer enn en mer effektiv finansiell struktur.  Men nå, etter å ha lest og
6169 hørt på en haug av skapere prøve å overbevise meg om det motsatte, har jeg
6170 begynt å endre mening.
6171 </p><p>
6172 Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
6173 er viktig.
6174 </p><a class="indexterm" name="idp9365088"></a><a class="indexterm" name="idp9365872"></a><a class="indexterm" name="idp9366656"></a><p>
6175 I 1969 laget Norman Lear en pilot for <em class="citetitle">All in the
6176 Family</em>.  Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
6177 De sa til Lear at det var for på kanten.  Gjør det om igjen. Lear lagde
6178 piloten på nytt, mer på kanten enn den første.  ABC ble fra seg.  Du får
6179 ikke med deg poenget, fortalte de Lear.  Vi vil ha det mindre på kanten,
6180 ikke mer.
6181 </p><p>
6182 I stedet for å føye seg, tok Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
6183 CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke stoppe Lear fra å gå til
6184 andre.  Opphavsretten Lear hadde sikret at han var uavhengighet av
6185 nettverk-kontroll.<sup>[<a name="idp9369632" href="#ftn.idp9369632" class="footnote">146</a>]</sup>
6186 </p><p>
6187
6188
6189
6190 Nettverket kontrollerte ikke disse opphavsrettene fordi loven forbød
6191 nettverkene å kontrollere innholdet de syndikerte.  Loven krevde et skille
6192 mellom nettverkene og innholdsprodusentene.  Den delingen ville garantere
6193 Lear friheten. Og så sent som i 1992, på grunn av disse reglene, var
6194 majoriteten av kjernetids-TV&#8212;75 prosent&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">uavhengig</span>»</span>
6195 av nettverkene.
6196 </p><p>
6197 I 1994 forlot FCC reglene som krevde denne uavhengigheten.  Etter denne
6198 endringen forandret nettverkene raskt balansen.  I 1985 var det tjuefem
6199 uavhengige produksjonsstudioer for TV. I 2002 var det kun fem uavhengige
6200 TV-studioer igjen.  <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble kun 15 prosent av nye serier produsert
6201 som var for et nettverk laget av et selskap nettverket kontrollerte. I fjor
6202 var prosentandelen innslag produsert av kontrollerte selskaper mer enn
6203 firedoblet til 77 prosent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble 16 nye serier produsert
6204 uavhengig av konglomerat-kontroll.  I fjor var det kun
6205 en.</span>»</span><sup>[<a name="idp9376176" href="#ftn.idp9376176" class="footnote">147</a>]</sup> I 2002 ble 75 prosent av
6206 kjernetids-TV eid av nettverket som sendte det. <span class="quote">«<span class="quote">I tiårsperioden
6207 mellom 1992 og 2002 økte antall timer per uke produsert av
6208 nettverks-studioer med over 200%, mens antall timer per uke med
6209 kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer ble redusert med
6210 63%.</span>»</span><sup>[<a name="idp9378944" href="#ftn.idp9378944" class="footnote">148</a>]</sup>
6211 </p><a class="indexterm" name="idp9379936"></a><p>
6212 I dag ville en annen Norman Lear med en annen <em class="citetitle">All in the
6213 Family</em> oppdage at han har valget mellom å enten gjøre serien
6214 mindre på kanten eller få sparken.  Innholdet for et show laget for et
6215 netverk er i stadig større grad eid av nettverket.
6216 </p><a class="indexterm" name="idp9382000"></a><a class="indexterm" name="idp9382816"></a><p>
6217 Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
6218 snevret inn fra få til stadig færre.  Som Barry Diller sa til Bill Moyers,
6219 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6220 Vel, hvis du har selskaper som produserer, som finansierer, som kringkaster
6221 på sin egen kanal og så distribuerer over hele verden alt som går gjennom
6222 deres kontrollerte distribusjons-system, så får du færre og færre faktiske
6223 stemmer som deltar i prosessen.  Vi hadde tidligere dusinvis med levende
6224 uavhengige produksjonsselskaper som laget TV-programmer. Nå har vi mindre
6225 enn en håndfull.<sup>[<a name="idp9385616" href="#ftn.idp9385616" class="footnote">149</a>]</sup>
6226 </p></blockquote></div><p>
6227 Denne innsnevringen har en effekt på det som blir produsert. Produktet fra
6228 slike store og konsentrerte nettverk er stadig mer ensrettet.  Stadig mer
6229 trygt.  Stadig mer sterilt.  Produktet nyhetssendinger fra slike nettverk er
6230 i stadig større grad skreddersyddtil meldingen som nettverket ønsker å
6231 formidle.  Dette er ikke kommunistpartiet, selv om det nok fra innsiden må
6232 føles litt som kommunistpartiet.  Ingen kan stille spørsmål uten å risikere
6233 konsekvenser&#8212;ikke nødvendigvis forvisning til Sibir, men likefullt
6234 straff.  Uavhengige, kritiske, avvikende syn blir skvist ut. Dette er ikke
6235 et miljø for demokrati.
6236 </p><a class="indexterm" name="idp9388896"></a><p>
6237 Økonomi tilbyr selv en parallell som forklarer hvorfor denne integrasjonen
6238 påvirker kreativitet.  Clay Christensen har skrevet om <span class="quote">«<span class="quote">innovatørenes
6239 dilemma</span>»</span>: faktumet at store tradisjonelle firmaer finner det
6240 rasjonelt å ignoerer nye, gjennombrytende teknologier som konkurrerer med
6241 deres kjernevirksomhet.  Den samme analysen kan bidra til å forklare hvorfor
6242 tradisjonelle medieselskaper finner det rasjonelt å ignorere nye kulturelle
6243 trender.<sup>[<a name="idp9392736" href="#ftn.idp9392736" class="footnote">150</a>]</sup> Sovende giganter lar ikke bare
6244 være, men bør ikke springe.  Og likevel, hvis banen kun er åpen for
6245 gigantene, så vil det bli alt for lite springing. <a class="indexterm" name="idp9396304"></a>
6246 </p><p>
6247 Jeg tror ikke vi vet nok om økonomien i mediemarkedet til å si med sikkerhet
6248 hva konsentrasjonen og integrasjonen vil gjøre. Effektivitetsendringene er
6249 viktige, og effekten på kulturen er vanskelig å måle.
6250 </p><p>
6251 Men det er typiske og åpenbare eksempler som sterkt gir oss grunn til
6252 bekymring.
6253 </p><p>
6254 I tillegg til opphavsrettskrigen, så er vi midt inne i en narkotikakrig.
6255 Myndighetenes politikk er sterkt rettet mot narkotikakartellene.  Kriminell-
6256 og sivildomstolene er fyllt opp med konsekvensene av denne kampen.
6257 </p><p>
6258
6259 Let me hereby disqualify myself from any possible appointment to any
6260 position in government by saying I believe this war is a profound mistake. I
6261 am not pro drugs. Indeed, I come from a family once wrecked by
6262 drugs&#8212;though the drugs that wrecked my family were all quite legal. I
6263 believe this war is a profound mistake because the collateral damage from it
6264 is so great as to make waging the war insane.  When you add together the
6265 burdens on the criminal justice system, the desperation of generations of
6266 kids whose only real economic opportunities are as drug warriors, the
6267 queering of constitutional protections because of the constant surveillance
6268 this war requires, and, most profoundly, the total destruction of the legal
6269 systems of many South American nations because of the power of the local
6270 drug cartels, I find it impossible to believe that the marginal benefit in
6271 reduced drug consumption by Americans could possibly outweigh these costs.
6272 </p><p>
6273 You may not be convinced. That's fine. We live in a democracy, and it is
6274 through votes that we are to choose policy. But to do that, we depend
6275 fundamentally upon the press to help inform Americans about these issues.
6276 </p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><p>
6277 Beginning in 1998, the Office of National Drug Control Policy launched a
6278 media campaign as part of the <span class="quote">«<span class="quote">war on drugs.</span>»</span> The campaign
6279 produced scores of short film clips about issues related to illegal
6280 drugs. In one series (the Nick and Norm series) two men are in a bar,
6281 discussing the idea of legalizing drugs as a way to avoid some of the
6282 collateral damage from the war. One advances an argument in favor of drug
6283 legalization. The other responds in a powerful and effective way against the
6284 argument of the first. In the end, the first guy changes his mind (hey, it's
6285 television). The plug at the end is a damning attack on the pro-legalization
6286 campaign.
6287 </p><p>
6288 Rimelig nok.  Det er en god annonse.  Ikke veldig villedede.  Den leverer
6289 budskapet sin godt.  Det er et rimelig og fornuftig budskap.
6290 </p><p>
6291 Men la oss si at du mener dette er et galt budskap, og du ønsker å kjøre en
6292 motreklame.  La oss si at du ønsker å sende en serie med annonser som
6293 forsøker å vise den ekstraordinære utilssiktede skade som krigen mot
6294 narkotika fører til.  Kan du gjøre det?
6295 </p><p>
6296
6297 Naturligvis koster disse annonsene mye penger.  Anta at du klarer å skaffe
6298 pengene.  Anta at en gruppe med bekymrede borgere donerer alle pengene i
6299 verden for å hjelpe deg med å få ditt budskap ut.  Kan du da være sikker på
6300 at ditt budskap vil bli hørt?
6301 </p><p>
6302 Nei, det kan du ikke.  TV-stasjoner har en generell regel om å unngå
6303 <span class="quote">«<span class="quote">kontroversielle</span>»</span> annonser.  Annonser sponset av myndighetene
6304 anses som ukontroversielle.  Annonser som er uenig med myndighetene er
6305 kontroversielle.  Denne utvelgelsen kan kanskje tenkes å være i strid med
6306 det første grunnlovstillegget, men høyestrett har avgjort at stasjonene har
6307 rett til å velge hva de sender.  Dermed vil de store kommersielle
6308 mediekanalene avvise den en siden av en viktig debatt muligheten til å legge
6309 frem sin sak.  Og domstolene vil forsvare stasjonenes rett til å være så
6310 ensidig.<sup>[<a name="idp9410176" href="#ftn.idp9410176" class="footnote">151</a>]</sup>
6311 </p><p>
6312 Jeg ville også med glede forsvart nettverkenes rettigheter&#8212;hvis vi
6313 levde i et mediemarket som virkelig var mangfolding.  Men konsentrasjonen i
6314 media får en til å tvile på den forutsetningen. Hvis en håndfull selskaper
6315 kontrollerer tilgangen til media, og den håndfullen med selskaper får
6316 bestemme hvilke politiske holdninger den vil tillate at fremmes på sine
6317 kanaler, da er det på en åpenbar og viktig måte klart at konsentrasjon betyr
6318 noe.  Det kan hende du liker holdningene som denne håndfullen med selskaper
6319 velger. Men du børikke like en verden der et lite mindretall får bestemme
6320 hvilke saker resten av oss får høre om.
6321 </p><a class="indexterm" name="idp9424208"></a></div><div class="section" title="10.8. Sammen"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
6322 Det er noe uskyldig og åpenbart i kravet fra opphavsrettskrigerne om at
6323 myndighetene bør <span class="quote">«<span class="quote">beskytte min eiendom</span>»</span>.  Som abstrakt ide er
6324 det åpenbart riktig, og vanligvis helt ufarlig.  Ingen fornuftig type som
6325 ikke er anarkist vil være uenig.
6326 </p><p>
6327
6328 Men når vi ser hvor dramatisk denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> har endret
6329 seg&#8212;når vi innser hvordan den slik den nå er knyttet til både
6330 teknologi og markeder til å bety at de effektive begrensningene i friheten
6331 til å kultivere kulturen vår er dramatisk forskjellig&#8212;begynner kravet
6332 å se mindre uskyldig og åpenbart ut. Gitt (1) kraften i teknologien til å
6333 supplere lovens kontroll og (2) kraften i konsentrerte markeder til å svekke
6334 muligheten for å være uenig, hvis strikt håndheving av den massivt utvidete
6335 <span class="quote">«<span class="quote">eieondomsretten</span>»</span> delt ut av opphavsretten fundamentalt endrer
6336 friheten i denne kulturen til å kultivere og bygge på vår fortid, så må vi
6337 spørre oss om denne eiendomen bør omdefineres.
6338 </p><p>
6339 Ikke fjernes, og ikke fullstendig.  Mitt poeng er ikke at vi bør avskaffe
6340 opphavsretten eller gå tilbake til det attende århundre.  Det ville være et
6341 totalt feilgrep, katastrofalt for mesteparten av de viktigste kreative
6342 bedriftene i vår kultur i dag.
6343 </p><p>
6344 Men det er et område mellom null og en, på tross av Internett-kultur. Og
6345 disse massive endringene i den effektive makten til opphavsrettsregulering,
6346 knyttet til den økende konsentrasjonen i innholdsindustrien og hvilende i
6347 teknologiens hender som i økende grad kan kontrollere bruken av kultur, bør
6348 få oss til å vurdere hvorvidt en annen justering er nødvendig.  Ikke en
6349 justering som øker opphavsrettens makt.  Ikke en justering som øker dens
6350 vernetid.  I stedet en justering som gjenoppretter balansen som tradisjonelt
6351 har definert opphavsrettens regulering&#8212;en svekkelse av den
6352 reguleringen for å styrke kreativiteten.
6353 </p><p>
6354 Copyright law has not been a rock of Gibraltar. It's not a set of constant
6355 commitments that, for some mysterious reason, teenagers and geeks now
6356 flout. Instead, copyright power has grown dramatically in a short period of
6357 time, as the technologies of distribution and creation have changed and as
6358 lobbyists have pushed for more control by copyright holders. Changes in the
6359 past in response to changes in technology suggest that we may well need
6360 similar changes in the future. And these changes have to be
6361 <span class="emphasis"><em>reductions</em></span> in the scope of copyright, in response to
6362 the extraordinary increase in control that technology and the market enable.
6363 </p><p>
6364
6365 For det enkeltpoenget som går tapt i denne krigen mot pirater er et poeng
6366 som vi kun ser etter å ha kartlagt alle disse endringene.  Når du slår
6367 sammen effekten av å endret lovverk, konsentrert markedet og endret
6368 teknologi så får en en forbløffende konklusjon: <span class="emphasis"><em>Aldri før i vår
6369 historie har færre hatt juridisk rett til å kontrollere mer av utviklingen
6370 av vår kultur enn nå</em></span>.
6371 </p><p>
6372 Ikke da opphavsretten var evig, for da opphavsretten var evig påvirket de
6373 kun det spesifikke kreative verket.  Ikke da kun utgivere hadde
6374 publiserings-utstyr, for markedet var da mye mer variert.  Ikke når det kun
6375 fantes tre TV-nettverk, for selv da var aviser, filmstudio, radiostasjoner
6376 og utgivere uavhengige av nettverkene. <span class="emphasis"><em>Aldri</em></span> har
6377 opphavsretten beskyttet en så stor rekke av rettigheter, mot en så stor
6378 rekke av aktører, for en vernetid som var i nærheten av så lang.  Denne form
6379 for regulering&#8212;en liten regulering av en liten del av den kreative
6380 energien til en nasjon i emning&#8212;er nå en massiv regulering av hele den
6381 kreative prosessen.  Lovverk pluss teknologi pluss marked jobber nå sammen
6382 for å gjøre denne historisk ubetydelige regulering til den mest
6383 betydningsfulle reguleringen av kulturen som vårt frie samfunn har
6384 kjent.<sup>[<a name="idp9439040" href="#ftn.idp9439040" class="footnote">152</a>]</sup>
6385 </p><p>
6386 <span class="strong"><strong>Det har vært</strong></span> et langt kapittel. Dets
6387 poeng kan nå formuleres ganske kort.
6388 </p><p>
6389 I starten av denne boken, skilte jeg mellom kommersielle og ikke-kommersiell
6390 kultur.  I løpet av dette kapitelet har jeg skilt mellom kopiering av et
6391 verk, og omforming av det.  Vi kan nå kombinere disse to skillene og tegne
6392 et klart kart over endringene som opphavsrettsloven har gjennomgått.  I
6393 1790, så loven slik ut:
6394 </p><div class="informaltable"><a name="t2"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">Fri</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6395
6396 Selve det å publisere et kart, diagram og bok var regulert av
6397 opphavsrettsloven.  Ingenting annet.  Det var fritt frem for omforminger.
6398 Og i og med at opphavsretten kun gjalt etter registrering, og kun de som
6399 planla å ha kommersiell nytte ville registrere, var kopiering gjennom
6400 publisering av ikkekommersielle verk også fritt frem.
6401 </p><p>
6402 På slutten av det nittende århundre hadde loven blitt endret til dette:
6403 </p><div class="informaltable"><a name="t3"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6404 Derivative works were now regulated by copyright law&#8212;if published,
6405 which again, given the economics of publishing at the time, means if offered
6406 commercially. But noncommercial publishing and transformation were still
6407 essentially free.
6408 </p><p>
6409 In 1909 the law changed to regulate copies, not publishing, and after this
6410 change, the scope of the law was tied to technology. As the technology of
6411 copying became more prevalent, the reach of the law expanded.  Thus by 1975,
6412 as photocopying machines became more common, we could say the law began to
6413 look like this:
6414 </p><div class="informaltable"><a name="t4"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©/Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6415 Loven ble tolket til å nå ikke-kommersiell kopiering ved hjelp av,
6416 f.eks. kopimaskiner, men fortsatt forble mye av kopieringen utenom det
6417 kommersielle markedet fri.  Men konsekvensen fra fremveksten av digitale
6418 teknologier, spesielt i sammenehg med digitale nettverk, betyr at loven å
6419 ser slik ut:
6420 </p><div class="informaltable"><a name="t5"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr></tbody></table></div><p>
6421
6422 Hvert område er styrt av åndsverksloven, mens mesteparten av kreativiteten
6423 ikke var det tidligere.  Loven regulerer nå hele omfanget av
6424 kreativiteten&#8212;kommersiell eller ikke, omformende eller ikke&#8212;med
6425 de samme reglene som ble utformet for å regulere kommersielle utgivere.
6426 </p><p>
6427 Åndsverksloven er åpenbart ikke fienden.  Fienden er regulering som ikke
6428 gjør noe bra.  Så spørsmålet vi bør stille oss akkurat nå er hvorvidt å
6429 utvide reguleringene i åndsverksloven inn i hver av disse områdene faktisk
6430 gjør noe bra.
6431 </p><p>
6432 I have no doubt that it does good in regulating commercial copying.  But I
6433 also have no doubt that it does more harm than good when regulating (as it
6434 regulates just now) noncommercial copying and, especially, noncommercial
6435 transformation. And increasingly, for the reasons sketched especially in
6436 chapters <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a> and
6437 <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>, one might
6438 well wonder whether it does more harm than good for commercial
6439 transformation.  More commercial transformative work would be created if
6440 derivative rights were more sharply restricted.
6441 </p><p>
6442 Temaet her er dermed ikke så enkelt som hvorvidt opphavsrett er eiendom
6443 eller ikke.  Selvfølgelig er opphavsrett en type <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>, og
6444 selvfølgelig, som med enhver eiendom, bør staten beskytte den.  Men uansett
6445 førsteinntrykk, så har denne eiendomretten, historisk sett (som med alle
6446 eiendomsretter<sup>[<a name="idp9483936" href="#ftn.idp9483936" class="footnote">153</a>]</sup>) vært utformet for å
6447 balansere det viktige behovet å gi forfattere og artister insentiver med det
6448 like viktige behovet å sikre tilgang til kreative verk.  Denne balansen har
6449 alltid blitt funnet i lys av nye teknologier.  Og i nesten halve vår
6450 tradisjon kontrollerte ikke <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> <span class="emphasis"><em>i det
6451 hele tatt</em></span> friheten andre hadde til å bygge på å omforme et
6452 kreativt verk.  USAs kultur ble født fri, og for nesten 180 år beskyttet
6453 vårt land konsistent en pulserende og rik fri kultur.
6454 </p><a class="indexterm" name="idp9488944"></a><p>
6455
6456 Vi oppnådde den frie kulturen på grunn av at vårt lovverk respekterte
6457 viktige begrensninger i rekkevidden av interessene beskyttet av
6458 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Selve fødselen til <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> som
6459 en lovfestet rett gjenkjente disse begrensningene, ved å å gi
6460 opphavsrettseierne beskyttelse kun for en begrenset tidsperiode (historien i
6461 kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>).
6462 Tradisjonen til <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> er *animated* en lignende
6463 bekymring som i stadig større grad er under press etter hver som kostnaden
6464 med å utøve hvilken som helst rimelig bruk blir uungåelig høy (historien i
6465 kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a>).  Å
6466 legge til lovbestemte rettigheter der markeder kan hemme nyskapning er en
6467 annen kjent begrensning på eiendomsrettigheten som opphavsretten utgjør
6468 (kapittel <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>).
6469 Og tildele arkiver og biblioteker en bred frihet til å samle, uavhengig av
6470 krav om eiendom, er en avgjørende del av det å garantere sjelen til kulturen
6471 (kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>).
6472 Fri kultur, på samme måte som frie markeder, er bygget på eiendom.  Men
6473 naturen til eiendomen som bygger en fri kultur er svært forskjellig fra den
6474 ekstremistvisjonen som dominerer debatten i dag.
6475 </p><p>
6476 Free culture is increasingly the casualty in this war on piracy. In response
6477 to a real, if not yet quantified, threat that the technologies of the
6478 Internet present to twentieth-century business models for producing and
6479 distributing culture, the law and technology are being transformed in a way
6480 that will undermine our tradition of free culture. The property right that
6481 is copyright is no longer the balanced right that it was, or was intended to
6482 be. The property right that is copyright has become unbalanced, tilted
6483 toward an extreme. The opportunity to create and transform becomes weakened
6484 in a world in which creation requires permission and creativity must check
6485 with a lawyer.
6486 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8587056" href="#idp8587056" class="para">118</a>] </sup>
6487
6488
6489 Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R.  4794,
6490 H.R. 4808, H.R. 5250, H.R. 5488, and H.R. 5705 Before the Subcommittee on
6491 Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
6492 on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
6493 sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti).
6494 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8595648" href="#idp8595648" class="para">119</a>] </sup>
6495
6496
6497 Advokater snakker ikke om <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> som en absolutt ting, men
6498 som en samling med rettigheter som noen ganger er knyttet til et bestemt
6499 objekt.  Dermed gir <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> min til bilen min meg en
6500 ekslusiv rett til å bruke den, men ikke retten til å kjøre i 200 kilometer i
6501 timen.  For det beste forsøket på å knytte den vanlige betydningen av
6502 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">advokatspråk</span>»</span>, se Bruce Ackerman,
6503 <em class="citetitle">Private Property and the Constitution</em> (New Haven:
6504 Yale University Press 1977), 26&#8211;27.
6505 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8665856" href="#idp8665856" class="para">120</a>] </sup>
6506
6507
6508 By describing the way law affects the other three modalities, I don't mean
6509 to suggest that the other three don't affect law. Obviously, they do. Law's
6510 only distinction is that it alone speaks as if it has a right
6511 self-consciously to change the other three. The right of the other three is
6512 more timidly expressed.  See Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Code: And Other
6513 Laws of Cyberspace</em> (New York: Basic Books, 1999): 90&#8211;95;
6514 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">The New Chicago School,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal
6515 of Legal Studies</em>, June 1998.
6516 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8676272" href="#idp8676272" class="para">121</a>] </sup>
6517
6518 Noen personer protesterer på denne måten å snakke om <span class="quote">«<span class="quote">frihet</span>»</span>
6519 på.  De protesterer fordi deres fokus når de vurderer begrensninger som
6520 eksisterer på et bestemt tidspunkt kun er begrensninger påført av
6521 myndighetene.  For eksempel, hvis en storm ødelegger en bru, mener disse
6522 personene at det er meningsløst å snakke om at ens frihet har blitt
6523 begrenset.  Å snakke om dette som et tap av frihet, sier de, er å forveksle
6524 det som er politikk med det som helt naturlig skjer i livet.  Jeg mener ikke
6525 å fornekte verdien av dette smalere synet, som er avhengig av sammenhengen
6526 en undersøker.  Jeg ønsker derimot å argumentere mot det som mener at dette
6527 smale synet er det eneste riktige synet på frihet.  Som jeg argumenterte i
6528 <em class="citetitle">Code</em>, kommer vi fra en lang tradisjon av politiske
6529 tanker med en videre fokus enn det smale spørsmålet om hva myndighetene
6530 gjorde når.  For eksempel forsvarte John Stuart Mill talefriheten fra
6531 tyranniet til trangsyntheten, og ikke fra frykten for
6532 myndighetsforfølgelse. John Stuart Mill, <em class="citetitle">On Liberty</em>
6533 (Indiana: Hackett Publishing Co., 1978), 19. John R. Commons er berømt for å
6534 ha forsvart økonomisk arbeidsfrihet fra begrensninger pålagt av markedet;
6535 John R. Commons, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Work,</span>»</span> i Malcom Rutherford og
6536 Warren J. Samuels, eds., <em class="citetitle">John R. Commons: Selected
6537 Essays</em> (London: Routledge: 1997), 62.  *The Americans with
6538 Disabilities Act* øker friheten til folk med fysiske handikap ved å endre
6539 arkitekturen til bestemte offentlige steder, og gjør dermed tilgang til
6540 disse stedene enklere; 42 <em class="citetitle">United States Code</em>, del
6541 12101 (2000).  Hver av disse inngrepene for å endre eksisterende vilkår
6542 endrer friheten til en bestemt gruppe.  Effekten av disse inngrepene bør tas
6543 hensyn til for å forstå den effektive friheten som hver av disse gruppene
6544 møter. <a class="indexterm" name="idp8682800"></a> <a class="indexterm" name="idp8683952"></a> <a class="indexterm" name="idp8684736"></a> <a class="indexterm" name="idp8685568"></a>
6545 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8736128" href="#idp8736128" class="para">122</a>] </sup>
6546
6547
6548 Se Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
6549 Bridge?</span>»</span> BusinessWeek online, 2. august 1999, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #23</a>.  For en nyere analyse
6550 av Kodaks plass i markedet, se Chana R. Schoenberger, <span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make
6551 Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6. oktober 2003, tilgjengelig fra
6552 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #24</a>.
6553 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8749888" href="#idp8749888" class="para">123</a>] </sup>
6554
6555
6556 Fred Warshofsky, <em class="citetitle">The Patent Wars</em> (New York: Wiley,
6557 1994), 170&#8211;71.
6558 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8782272" href="#idp8782272" class="para">124</a>] </sup>
6559
6560
6561 Se for eksempel James Boyle, <span class="quote">«<span class="quote">A Politics of Intellectual Property:
6562 Environmentalism for the Net?</span>»</span> <em class="citetitle">Duke Law
6563 Journal</em> 47 (1997): 87.
6564 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8852352" href="#idp8852352" class="para">125</a>] </sup>
6565
6566 William W. Crosskey, <em class="citetitle">Politics and the Constitution in the History
6567 of the United States</em> (London: Cambridge University Press, 1953),
6568 vol. 1, 485&#8211;86: <span class="quote">«<span class="quote">extinguish[ing], by plain implication of `the
6569 supreme Law of the Land,' <span class="emphasis"><em>the perpetual rights which authors had,
6570 or were supposed by some to have, under the Common Law</em></span></span>»</span>
6571 (emphasis added).  <a class="indexterm" name="idp8854320"></a>
6572 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8865456" href="#idp8865456" class="para">126</a>] </sup>
6573
6574
6575 Selv om 13 000 titler ble publisert i USA fra 1790 til 1799, ble kun
6576 det kun sendt inn 556 opphavsrettsmeldinger; John Tebbel, <em class="citetitle">A
6577 History of Book Publishing in the United States</em>, vol 1,
6578 <em class="citetitle">The Creation of an Industry, 1630&#8211;1865</em> (New
6579 York: Bowker, 1972), 141.  Av 21 000 trykksaker registrert før 1790 var
6580 kun tolv opphavsrettsbeskyttet i henhold til 1790-loven; William J. Maher,
6581 <em class="citetitle">Copyright Term, Retrospective Extension and the Copyright Law of
6582 1790 in Historical Context</em>, 7&#8211;10 (2002), tilgjengelig fra
6583 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #25</a>.  Det betyr at
6584 det overveldende flertall av verker øyeblikkelig falt i det fri.  Selv de
6585 verkene som ble opphavsrettsbeskyttet falt raskt i det fri, på grunn av at
6586 vernetiden i opphavsretten var kort.  Den opprinnelige vernetiden i
6587 opphavsretten var fjorten år, med mulighet for forlengelse i ytterligere
6588 fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8874560" href="#idp8874560" class="para">127</a>] </sup>
6589
6590
6591 Few copyright holders ever chose to renew their copyrights. For instance, of
6592 the 25,006 copyrights registered in 1883, only 894 were renewed in 1910. For
6593 a year-by-year analysis of copyright renewal rates, see Barbara A. Ringer,
6594 <span class="quote">«<span class="quote">Study No. 31: Renewal of Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">Studies on
6595 Copyright</em>, vol. 1 (New York: Practicing Law Institute, 1963),
6596 618. For a more recent and comprehensive analysis, see William M. Landes and
6597 Richard A.  Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span>
6598 <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em> 70 (2003): 471,
6599 498&#8211;501, and accompanying figures.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8881888" href="#idp8881888" class="para">128</a>] </sup>
6600
6601
6602 Se Ringer, kap. 9, n. 2.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8910528" href="#idp8910528" class="para">129</a>] </sup>
6603
6604
6605 Disse statistikkene er undervurdert.  Mellom årene 1910 og 1962 (det første
6606 året fornyings-vernetiden ble utvidet), var gjennomsnittelig vernetid aldri
6607 mer enn trettito år, og gjennomsnittet tretti år.  Se Landes og Posner,
6608 <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span> loc. cit.
6609 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8951472" href="#idp8951472" class="para">130</a>] </sup>
6610
6611
6612 See Thomas Bender and David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the
6613 Creation of American Literature,</span>»</span> 29 <em class="citetitle">New York University
6614 Journal of International Law and Politics</em> 255 (1997), and James
6615 Gilraeth, ed., Federal Copyright Records, 1790&#8211;1800 (U.S. G.P.O.,
6616 1987).
6617
6618 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8969376" href="#idp8969376" class="para">131</a>] </sup>
6619
6620 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage</span>»</span>, <em class="citetitle">Legal
6621 Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>.  <a class="indexterm" name="idp8972096"></a>
6622 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8974592" href="#idp8974592" class="para">132</a>] </sup>
6623
6624 Professor Rubenfeld har presentert en kraftfullt konstitusjonelt argument om
6625 skillet som opphavsretten burde sette (fra perspektivet til det første
6626 grunnlovstillegget) mellom kun <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> og avleded verk.  Se
6627 Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
6628 Constitutionality,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 112
6629 (2002): 1&#8211;60 (se spesielt sidene 53&#8211;59).  <a class="indexterm" name="idp8976656"></a>
6630 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8992192" href="#idp8992192" class="para">133</a>] </sup>
6631
6632
6633 Dette er en forenkling av loven, men ikke en særlig stor en.  Loven
6634 regulerer helt klart mer enn <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span>&#8212;en offentlig
6635 fremføring av en opphavsrettsbeskyttet sang er for eksempel regulert selv om
6636 fremføringen i seg selv ikke lager et eksemplar; 17 <em class="citetitle">United States
6637 Code</em>, del 106(4).  Og det er helt klart at noen ganger regulerer
6638 det ikke et <span class="quote">«<span class="quote">eksemplar</span>»</span>; 17 <em class="citetitle">United States
6639 Code</em>, del 112(a).  Men antagelsen under gjeldende lov (som
6640 regulerer <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span> 17 <em class="citetitle">United States
6641 Code</em>, del 102) er at hvis det er et eksemplar, så er det også en
6642 rettighet knyttet til det.
6643 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9005920" href="#idp9005920" class="para">134</a>] </sup>
6644
6645
6646 Thus, my argument is not that in each place that copyright law extends, we
6647 should repeal it. It is instead that we should have a good argument for its
6648 extending where it does, and should not determine its reach on the basis of
6649 arbitrary and automatic changes caused by technology.
6650 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8993392" href="#idp8993392" class="para">135</a>] </sup>
6651
6652
6653 Jeg mener ikke <span class="quote">«<span class="quote">natur</span>»</span> i betydningen at det ikke kunne vært
6654 annerledes, men heller at dagens nåværende tilstand innebærer en kopi.
6655 Optiske nettverk trenger ikke lage kopier av innhold de distribuerer, og et
6656 digitalt nettverk kan lages slik at det sletter alt det kopierer slik at det
6657 forblir samme antall kopier.
6658 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9154448" href="#idp9154448" class="para">136</a>] </sup>
6659
6660
6661 Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
6662 and Contemporary Problems</em> 44 (1981): 172&#8211;73.
6663 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9157536" href="#idp9157536" class="para">137</a>] </sup>
6664
6665 <a class="indexterm" name="idp9157920"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
6666 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 1&#8211;3.
6667 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9195040" href="#idp9195040" class="para">138</a>] </sup>
6668
6669
6670 I prinsippet kan en kontrakt pålegge meg et krav.  Jeg kan for eksempel
6671 kjøpe en bok fra deg der det følger med en kontrakt som sier at jeg kun skal
6672 lese den tre ganger, eller at jeg lover å lese den tre ganger.  Men den
6673 forpliktelsen (og begrensningene for å skape den forpliktelsen) ville komme
6674 fra kontrakten og ikke fra opphavsrettslovgiving, og forpliktelsene i
6675 kontrakten ville ikke nødvendigvis videreføres til alle som senere kjøpte
6676 boken.
6677 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9252896" href="#idp9252896" class="para">139</a>] </sup>
6678
6679 Se Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
6680 Science,</span>»</span> <em class="citetitle">Science</em> 293 (2001): 2028; Brendan
6681 I. Koerner, <span class="quote">«<span class="quote">Play Dead: Sony Muzzles the Techies Who Teach a Robot Dog
6682 New Tricks,</span>»</span> <em class="citetitle">American Prospect</em>, januar 2002;
6683 <span class="quote">«<span class="quote">Court Dismisses Computer Scientists' Challenge to DMCA,</span>»</span>
6684 <em class="citetitle">Intellectual Property Litigation Reporter</em>,
6685 11. desember 2001; Bill Holland, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright Act Raising Free-Speech
6686 Concerns,</span>»</span> <em class="citetitle">Billboard</em>, mai 2001; Janelle Brown,
6687 <span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, april 2001; Electronic
6688 Frontier Foundation, <span class="quote">«<span class="quote">Frequently Asked Questions about
6689 <em class="citetitle">Felten and USENIX</em> v. <em class="citetitle">RIAA</em>
6690 Legal Case,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>.  <a class="indexterm" name="idp9259536"></a>
6691 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9300928" href="#idp9300928" class="para">140</a>] </sup>
6692
6693 <a class="indexterm" name="idp9301312"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
6694 America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>.,
6695 464 U.S. 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers never changed his view about the
6696 VCR. See James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the Japanese,
6697 and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton, 1987),
6698 270&#8211;71.  <a class="indexterm" name="idp9159536"></a>
6699 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9326832" href="#idp9326832" class="para">141</a>] </sup>
6700
6701
6702 For en tidlig og forutseende analyse, se Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
6703 Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,</span>»</span>
6704 <em class="citetitle">Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal</em> 17
6705 (1997): 651.
6706 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9344320" href="#idp9344320" class="para">142</a>] </sup>
6707
6708
6709 FCC Oversight: Hearing Before the Senate Commerce, Science and
6710 Transportation Committee, 108th Cong., 1st sess. (22 May 2003)  (statement
6711 of Senator John McCain).  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9345536" href="#idp9345536" class="para">143</a>] </sup>
6712
6713
6714 Lynette Holloway, <span class="quote">«<span class="quote">Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
6715 Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23 December 2002.
6716 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9347840" href="#idp9347840" class="para">144</a>] </sup>
6717
6718
6719 Molly Ivins, <span class="quote">«<span class="quote">Media Consolidation Must Be Stopped,</span>»</span>
6720 <em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31 May 2003.
6721 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9355824" href="#idp9355824" class="para">145</a>] </sup>
6722
6723 James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch</span>»</span>, <em class="citetitle">Atlantic
6724 Monthly</em> (September 2003): 89.  <a class="indexterm" name="idp9358048"></a>
6725 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9369632" href="#idp9369632" class="para">146</a>] </sup>
6726
6727
6728 Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> uttalelser ved Weidenbaum
6729 Center Forum, <span class="quote">«<span class="quote">Entertainment Economics: The Movie Industry,</span>»</span>
6730 St. Louis, Missouri, 3. april 2003 (avskrift av forberedt uttalelse
6731 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6732 #28</a>; for Lear-historien som ikke er inkludert i den forberedte
6733 uttalelsen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
6734 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9376176" href="#idp9376176" class="para">147</a>] </sup>
6735
6736
6737 NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
6738 Ownership Before the Senate Commerce Committee, 108th Cong., 1st
6739 sess. (2003) (testimony of Gene Kimmelman on behalf of Consumers Union and
6740 the Consumer Federation of America), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman quotes
6741 Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks
6742 at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003.
6743 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9378944" href="#idp9378944" class="para">148</a>] </sup>
6744
6745
6746 ibid.
6747 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9385616" href="#idp9385616" class="para">149</a>] </sup>
6748
6749
6750 <span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation</span>»</span>, <em class="citetitle">Now with
6751 Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift
6752 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6753 #31</a>.
6754 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9392736" href="#idp9392736" class="para">150</a>] </sup>
6755
6756
6757 Clayton M. Christensen, <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The
6758 Revolutionary National Bestseller that Changed the Way We Do
6759 Business</em> (Cambridge: Harvard Business School Press,
6760 1997). Christensen acknowledges that the idea was first suggested by Dean
6761 Kim Clark. See Kim B. Clark, <span class="quote">«<span class="quote">The Interaction of Design Hierarchies
6762 and Market Concepts in Technological Evolution,</span>»</span> <em class="citetitle">Research
6763 Policy</em> 14 (1985): 235&#8211;51. For a more recent study, see
6764 Richard Foster and Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
6765 Companies That Are Built to Last Underperform the Market&#8212;and How to
6766 Successfully Transform Them</em> (New York: Currency/Doubleday,
6767 2001).  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9410176" href="#idp9410176" class="para">151</a>] </sup>
6768
6769 <a class="indexterm" name="idp9410560"></a> <a class="indexterm" name="idp9411664"></a> <a class="indexterm" name="idp9412448"></a> <a class="indexterm" name="idp9413280"></a> <a class="indexterm" name="idp9414112"></a>
6770 <a class="indexterm" name="idp9414928"></a> <a class="indexterm" name="idp9415760"></a> The Marijuana Policy Project, in February 2003, sought to place ads
6771 that directly responded to the Nick and Norm series on stations within the
6772 Washington, D.C., area. Comcast rejected the ads as <span class="quote">«<span class="quote">against [their]
6773 policy.</span>»</span> The local NBC affiliate, WRC, rejected the ads without
6774 reviewing them. The local ABC affiliate, WJOA, originally agreed to run the
6775 ads and accepted payment to do so, but later decided not to run the ads and
6776 returned the collected fees. Interview with Neal Levine, 15 October 2003.
6777 These restrictions are, of course, not limited to drug policy. See, for
6778 example, Nat Ives, <span class="quote">«<span class="quote">On the Issue of an Iraq War, Advocacy Ads Meet
6779 with Rejection from TV Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
6780 Times</em>, 13 March 2003, C4.  Outside of election-related air time
6781 there is very little that the FCC or the courts are willing to do to even
6782 the playing field. For a general overview, see Rhonda Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Ad Hoc
6783 Access: The Regulation of Editorial Advertising on Television and
6784 Radio,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law and Policy Review</em> 6 (1988):
6785 449&#8211;79, and for a more recent summary of the stance of the FCC and the
6786 courts, see <em class="citetitle">Radio-Television News Directors
6787 Association</em> v. <em class="citetitle">FCC</em>, 184 F. 3d 872
6788 (D.C. Cir. 1999). Municipal authorities exercise the same authority as the
6789 networks. In a recent example from San Francisco, the San Francisco transit
6790 authority rejected an ad that criticized its Muni diesel buses. Phillip
6791 Matier and Andrew Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group Fuming After Muni Rejects
6792 Ad,</span>»</span> SFGate.com, 16 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. The ground was that
6793 the criticism was <span class="quote">«<span class="quote">too controversial.</span>»</span>
6794 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9439040" href="#idp9439040" class="para">152</a>] </sup>
6795
6796 <a class="indexterm" name="idp9440256"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
6797 poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverksloven i den
6798 digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159&#8211;60.
6799 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9483936" href="#idp9483936" class="para">153</a>] </sup>
6800
6801 <a class="indexterm" name="idp9484320"></a> Det å demonstrere at alle
6802 eiendomsrettigheter alltid har vært uformet for å balansere interessene til
6803 fellesskapet og private var det viktigste enkeltbidra fra den juridiske
6804 realist-bevegelsen.  Se Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
6805 Property,</span>»</span> i <em class="citetitle">Nomos XXII: Property</em>, J. Roland
6806 Pennock og John W.  Chapman, eds. (New York: New York University Press,
6807 1980).
6808 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del III. Nøtter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel elleve: Fantasifoster"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel elleve: Fantasifoster</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
6809 <span class="strong"><strong>I en velkjent</strong></span> novelle av H. G. Wells,
6810 snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og
6811 isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<sup>[<a name="idp9508464" href="#ftn.idp9508464" class="footnote">154</a>]</sup> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, *pasture*, et
6812 jevnt klima og sletter med rik brun jord med *tangles* av buskas som bar en
6813 utmerket frukt</span>»</span>.  Men landsbybeboerne er alle blinde.  Nunez ser
6814 dette som en mulighet.  <span class="quote">«<span class="quote">I de blindes rike</span>»</span>, forteller han seg
6815 selv, <span class="quote">«<span class="quote">er den enøyde konge</span>»</span>.  Så han bestemmer seg for å slå
6816 seg ned hos landsbybeboerne for å utforske livet som konge.
6817 </p><p>
6818 Ting blir ikke helt som han har planlagt.  Han forsøker å forklare idéen om
6819 syn til landsbybeboerne.  De forstår ikke.  Han forteller dem at de er
6820 <span class="quote">«<span class="quote">blind</span>»</span>.  De mangler et ord for <em class="citetitle">blind</em>.
6821 De tror han bare er treg.  Etterhvert som de oppdager tingene ha ikke kan
6822 gjøre (for eksempel høre lyden av gress som blir tråkket på), forsøker de
6823 mer og mer å kontrollere ham. Han blir dermed mer og mer frustrert.
6824 <span class="quote">«<span class="quote"><span class="quote">&#8216;<span class="quote">Dere forstår ikke</span>&#8217;</span>, ropte han, i en stemme som var ment
6825 å være storslått og bestemt, og som skar ut.  <span class="quote">&#8216;<span class="quote">Dere er blinde og jeg
6826 kan se.  La meg være i fred!</span>&#8217;</span></span>»</span>
6827 </p><p>
6828
6829
6830 Landsbybeboerne lot han ikke være i fred.  Og de ser (for å si det slik)
6831 ikke det fine i hans spesielle krefter.  Ikke en gang det ultimale målet for
6832 hans hengivenhet, en ung kvinde som for han synes <span class="quote">«<span class="quote">den vakreste tingen
6833 i hele skapelsen</span>»</span>, forstår skjønnheten i å kunne se.  Ninez sine
6834 beskrivelser av det han ser <span class="quote">«<span class="quote">virket for henne å være de mest poetiske
6835 av fantasier, og hun hørte på hans beskrivelser av stjernene og fjellene og
6836 hennes egen søte hvit-lysende skjønnhet som om det var en skylding
6837 tilfredsstillelse </span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Hun trodde ikke</span>»</span>, forteller Wells
6838 oss, og <span class="quote">«<span class="quote">hun kunne bare halvveis forstå, men hun var underlig
6839 gledet</span>»</span>.
6840 </p><p>
6841 Når Nuez kunngjør sitt ønske om å gifte seg med sin <span class="quote">«<span class="quote">underlig
6842 gledet</span>»</span> kjærlighet, protesterte faaren og landsbyen.  <span class="quote">«<span class="quote">Du
6843 skjønner, kjære</span>»</span>, instruerer hennes far, <span class="quote">«<span class="quote">han er en idiot.  Han
6844 har vrangforestillinger.  Han kan ikke gjøre noe riktig.</span>»</span> De tar
6845 Nunez til landsbylegen.
6846 </p><p>
6847 Etter en nøye undersøkelse gir legen sin vurdering.  <span class="quote">«<span class="quote">Hjernen hans er
6848 påvirket</span>»</span>, rapporterer han.
6849 </p><p>
6850 <span class="quote">«<span class="quote">Hva påvirker den?</span>»</span> spør faren.  <span class="quote">«<span class="quote">De sære tingene som
6851 kalles øyene &#8230; er sykelige &#8230; på en måte som påvirker hjernen
6852 hans.</span>»</span>
6853 </p><p>
6854 Legen fortsetter: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror jeg med rimelig sikkerhet kan si at for å
6855 kunne helbrede han er alt vi trenger å gjøre en enkel og lett kirurgisk
6856 operasjon&#8212;nemlig å fjerne disse irriterte organene [øynene].</span>»</span>
6857 </p><p>
6858 <span class="quote">«<span class="quote">Takk gud for vitenskapen!</span>»</span> sier faren til doktoren.  De
6859 forteller Nunez om dette kravet som han må oppfylle for å få sin brud.  (Du
6860 får lese originalen for å lære hvordan historien ender. Jeg tror på fri
6861 kultur, men ikke på å avsløre hvordan en historie slutter.)
6862 </p><p>
6863
6864 <span class="strong"><strong>Det skjer</strong></span> noen ganger at eggene til
6865 tvillinger sveises sammen i morens livmor.  Den sammensveisingen skaper et
6866 <span class="quote">«<span class="quote">fantasifoster/chimera</span>»</span>.  Et fantasifoster er en enkelt
6867 skapning med to sett med DNA.  DNA-et i bloet kan for eksempel være
6868 forskjellig fra DNA-et i huden.  Denne muligheten er et for lite brukt
6869 handling i mordmysterer.  <span class="quote">«<span class="quote">Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet
6870 at hennes blod ikke var det som var på åstedet. &#8230;</span>»</span>
6871 </p><a class="indexterm" name="idp9529072"></a><a class="indexterm" name="idp9530352"></a><p>
6872 Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at de var umulig.
6873 En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA.  Selve idéen med DNA er at det
6874 er koden til et individ.  Likevel er det jo faktisk slik at ikke bare kan to
6875 individer ha samme sett med DNA (identiske tvillinger), men en person kan ha
6876 to ulike sett med DNA (et fantasifoster).  Var forståelse av en
6877 <span class="quote">«<span class="quote">person</span>»</span> bør gjenspeile denne virkeligheten.
6878 </p><p>
6879 Jo mer jeg arbeider for å forstå den nåværende
6880 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettskrigen</span>»</span> rundt opphavsrett og kultur, som jeg både
6881 har kalt urettferdig og ikke urettferdig nok, jo mer tenker jeg at det er et
6882 fantasifoster vi snakker om.  For eksempel i kampen om spørsmålet <span class="quote">«<span class="quote">Hva
6883 er p2p-fildeling?</span>»</span> har begge sider rett, og begge sider tar feil.  En
6884 side sier, <span class="quote">«<span class="quote">fildeling er akkurat som om to unger tar opp hverandres
6885 plater på bånd&#8212;akkurat slik vi har gjort det de siste tredve årene
6886 uten at noen har stilt spørsmål ved det i det hele tatt</span>»</span>.  Det er
6887 riktig, i hvert fall delvis. Når jeg ber min beste venn om å høre på en ny
6888 CD jeg har kjøpt og i stedet for å bare sende CDen så peker jeg han til min
6889 p2p-tjener, så er det på alle relevante måter akkurat slik enhver leder i
6890 ethvert plateselskap uten tvil gjorde som barn: deling av musikk.
6891 </p><p>
6892 Men beskrivelsen er også delvis uriktig.  For når min p2p-tjener er på et
6893 p2p-nettverk der enhver kan få tilgang til min musikk, så kan helt klart
6894 mine venner få tilgang, men det strekker betydningen av
6895 <span class="quote">«<span class="quote">venner</span>»</span> forbi bristepunktet når en sier <span class="quote">«<span class="quote">mine ti tusen
6896 beste venner</span>»</span> kan få tilgang.  Uansett om <span class="quote">«<span class="quote">vi alltid har hatt
6897 lov til</span>»</span> å dele min musikk med min beste venner, så har vi ikke
6898 alltid hatt lov til å dele musikk med <span class="quote">«<span class="quote">våre ti tusen beste
6899 venner</span>»</span>.
6900 </p><p>
6901 Tilsvarende, når den andre siden sier, <span class="quote">«<span class="quote">Fildeling er som å gå inn hos
6902 Tower Records å ta en CD fra hylla og gå ut av butikken med den</span>»</span>, så
6903 er det riktig, i hvert fall delvis.  Hvis jeg, etter at Lyle Lovett
6904 (endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og
6905 finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et
6906 eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp9540880"></a>
6907 </p><p>
6908
6909
6910
6911 Men det er ikke helt som å sjele fra Tower.  Tross alt har Tower Record en
6912 mindre CD de kan selge når jeg tar en CD fra Tower.  Og når jeg tar en CD
6913 fra Tower Records, så får jeg en bit plastik og et omslag, og noe å vise
6914 frem på hyllene mine.  (Og når vi først er i gang, bør vi også ta med at når
6915 jeg tar en CD fra Tower Records, så er den masimale boten jeg kan pårda meg,
6916 i hvert fall i følge loven i California, $1 000.  I følge RIAA kan jeg,
6917 derimot, hvis jeg laster ned en ti-sangs CD, bli ansvarlig for
6918 $1 500 000 i erstatning.)
6919 </p><p>
6920 Poenget er ikke at beskrivelsen fra begge sider er feil.  Poenget er at
6921 begge sider har rett&#8212;både som RIAA beskriver det og som Kazaa
6922 beskriver det.  Det er et fantasifoster.  Og i stedet for å ganske enkelt
6923 benekte det den andre siden hevder, så må vi begynne å å tenke på hvordan vi
6924 kan svare på dette fantasifosteret.  Hvilke regler bør styre det?
6925 </p><p>
6926 Vi kunne svare ved å ganske enkelt late som om det ikke er et
6927 fantasifoster.  Vi kunne, sammen med RIAA, bestemme at hver eneste fildeling
6928 bør være en forbrytelse.  Vi kan straffeforfølge familier for millioner av
6929 dollar i skader kun på bakgrunn av at fildelingen skjedde på en av familiens
6930 datamaskiner.  Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for
6931 å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne
6932 forbrytelsen.  Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten
6933 blitt foreslått eller er allerede gjennomført.<sup>[<a name="idp9545200" href="#ftn.idp9545200" class="footnote">155</a>]</sup>
6934
6935 </p><a class="indexterm" name="idp9556208"></a><p>
6936 Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om
6937 vi har svart.  Vi kan legalisere det fullstendig.  Fjern alt ansvar for
6938 brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør
6939 opphavsrettsbeskyttet materiale tilgjengelig på nettet. Gjør fildeling som
6940 sladder: regulert av sosiale normer i stedet for med lov, hvis det er
6941 regulert i det hele tatt.
6942 </p><p>
6943 Begge svarene er mulige.  Jeg tror hver av dem ville være en tabbe. I stedet
6944 for å velge en av disse to ekstremene, så bør vi velge noe som gjenkjenner
6945 sannheten i begge.  Og selv om jeg avslutter denne boken med en sksse til et
6946 system som gjør akkurat det, så er målet mitt med neste kapittel å vise
6947 akkurat hvor grufult det ville være for oss om vi adopterer
6948 nulltoleranse-ekstremet.  Jeg tror <span class="emphasis"><em>begge</em></span> ekstremene vil
6949 være verre enn et rimelig alternativ.  Men jeg tror nulltoleranse-løsningen
6950 vil være den verste av de to ekstremene.
6951 </p><p>
6952
6953
6954
6955 Likevel er nulltoleranse i stadig større grad våre myndigheters politikk.
6956 Midt i dette kaoset som Internettet har skapt, finner en ekstraordinær *land
6957 grab* sted.  Retten og teknologien endres til å gi innholdsinnehaverne en
6958 type kontroll over kulturen vår som de aldri har hatt før.  Og i denne
6959 ekstremiteten vil mange muligheter for nye oppfinnelser og ny kreativitet gå
6960 tapt.
6961 </p><p>
6962 Jeg snakker ikke om mulighetene for unger til å <span class="quote">«<span class="quote">stjele</span>»</span>
6963 musikk.  Min fokus er i stedet på den kommersielle og kulturelle
6964 nyskapningen som denne krigen også vil ta knekken på.  Vi har aldri før sett
6965 muligheten til å skape spre seg så bredt blant våre borgere, og vi har bare
6966 så vidt begynt å se nyskapingen som denne muligheten vil slippe fri.
6967 Likevel har Internettet allerede sett slutten på en generasjon av nyskaping
6968 rundt teknologier for å distribuere innhold. Loven er ansvarlig for at den
6969 forsvant.  Som visepresidenten for global offentlig politikk hos en av disse
6970 nye oppfinnerne, eMusic.com, formulerte det da han kritiserte hvordan DMCA
6971 la til vern for opphavsrettsbeskyttet materiale.
6972 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6973 eMusic er imot piratkopiering av musikk.  Vi er en distributør av
6974 opphavsrettsbeskyttet materiale, og vi ønsker å beskytte disse rettighetene.
6975 </p><p>
6976 Men å bygge en teknologisk festning som inn interessene til de store
6977 plateselskapene er ikke nødvendigvis den eneste måten å beskytte
6978 opphavsrettsinteresser, og heller ikke nødvendige den beste.  Det er ganske
6979 enkelt for tidlig å svare på det spørsmålet.  Markedskrefter som opererer
6980 fritt kan godt gi en helt annen indistri-modell.
6981 </p><p>
6982 Dette er et kritisk poeng.  Valgene som industrisektorer gjør relatert til
6983 disse systemene vil på mange vis direkte forme markedet for digitale media
6984 og hvordan digitale medier blir distribuert.  Dette påvirker så hvilke valg
6985 som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil
6986 være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil
6987 kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet vil
6988 hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.<sup>[<a name="idp9566320" href="#ftn.idp9566320" class="footnote">156</a>]</sup>
6989 </p></blockquote></div><p>
6990 I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av <span class="quote">«<span class="quote">de
6991 store plateselskapene</span>»</span>.  Selskapets holdning i disse saken har nå
6992 endret seg. <a class="indexterm" name="idp9569184"></a>
6993 </p><p>
6994 Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet.
6995 Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe
6996 muligheter som kan være svært verdifulle.
6997 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9508464" href="#idp9508464" class="para">154</a>] </sup>
6998
6999
7000 H. G. Wells, <span class="quote">«<span class="quote">The Country of the Blind</span>»</span> (1904, 1911). Se
7001 H. G. Wells, <em class="citetitle">The Country of the Blind and Other
7002 Stories</em>, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
7003 Press, 1996).
7004 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9545200" href="#idp9545200" class="para">155</a>] </sup>
7005
7006 <a class="indexterm" name="idp9545584"></a> For an excellent summary, see the
7007 report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society
7008 at Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
7009 World,</span>»</span> 27 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Reps. John Conyers
7010 Jr. (D-Mich.) and Howard L. Berman (D-Calif.) have introduced a bill that
7011 would treat unauthorized on-line copying as a felony offense with
7012 punishments ranging as high as five years imprisonment; see Jon Healey,
7013 <span class="quote">«<span class="quote">House Bill Aims to Up Stakes on Piracy,</span>»</span> <em class="citetitle">Los
7014 Angeles Times</em>, 17 July 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #34</a>. Civil penalties are
7015 currently set at $150,000 per copied song. For a recent (and unsuccessful)
7016 legal challenge to the RIAA's demand that an ISP reveal the identity of a
7017 user accused of sharing more than 600 songs through a family computer, see
7018 <em class="citetitle">RIAA</em> v. <em class="citetitle">Verizon Internet Services (In
7019 re. Verizon Internet Services)</em>, 240 F.  Supp. 2d 24
7020 (D.D.C. 2003). Such a user could face liability ranging as high as $90
7021 million. Such astronomical figures furnish the RIAA with a powerful arsenal
7022 in its prosecution of file sharers. Settlements ranging from $12,000 to
7023 $17,500 for four students accused of heavy file sharing on university
7024 networks must have seemed a mere pittance next to the $98 billion the RIAA
7025 could seek should the matter proceed to court. See Elizabeth Young,
7026 <span class="quote">«<span class="quote">Downloading Could Lead to Fines,</span>»</span> redandblack.com, August
7027 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7028 #35</a>. For an example of the RIAA's targeting of student file sharing,
7029 and of the subpoenas issued to universities to reveal student file-sharer
7030 identities, see James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
7031 Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8 August 2003,
7032 D3, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7033 #36</a>.  <a class="indexterm" name="idp9554320"></a> <a class="indexterm" name="idp9555136"></a>
7034 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9566320" href="#idp9566320" class="para">156</a>] </sup>
7035
7036
7037 WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
7038 Entertainment on the Internet and Other Media: Hearing Before the
7039 Subcommittee on Telecommunications, Trade, and Consumer Protection, House
7040 Committee on Commerce, 106th Cong. 29 (1999) (statement of Peter Harter,
7041 vice president, Global Public Policy and Standards, EMusic.com), available
7042 in LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File.  </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tolv: Skader"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="harms"></a>Kapittel tolv: Skader</h2></div></div></div><p>
7043 <span class="strong"><strong>Ved å bekjempe</strong></span>
7044 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> for å beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> har
7045 innholdsindustrien erklært krig.  Lobbyering og mange valgkampbidrag har nå
7046 dratt myndighetene inn i denne krigen.  Og som med enhver krig vil en både
7047 ha direkte og utilsiktet ødeleggelse.  Og som med enhver forbudskrig, er det
7048 mest våre egne folk som lider under disse ødeleggelsene.
7049 </p><p>
7050 Så langt har målet mitt vært å beskrive konsekvensene av denne krigen, og
7051 spesielt konsekvensene for <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>.  Men nå er målet mitt
7052 å utvide denne beskrivelsen av konsekvensene til et argument.  Er dette en
7053 godt begrunnet krig?
7054 </p><p>
7055 Etter mitt syn er den ikke det.  Det er ingen god grunn nå, for første gang,
7056 at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til
7057 eiendomsretten som kalles <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span> er større en
7058 den noen gang har vært i vår historie.
7059 </p><a class="indexterm" name="idp9577824"></a><a class="indexterm" name="idp9578640"></a><p>
7060 Likevel ser ikke <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> det slik.  Sunn fornuft er
7061 fortsatt enig med Causby-ene og innholdsindustrien.  Det ekstreme krav om
7062 kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett aksepteres
7063 fortsatt. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span> avvises fortsatt ukritisk.
7064 </p><a class="indexterm" name="idp9581104"></a><p>
7065
7066
7067 Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen.  Jeg ønsker å
7068 beskrive kun tre.  Alle tre kan sies å være utilsiktet.  Jeg er ganske
7069 sikker på at den tredje er utilsiktet, men jeg er mindre sikker om de første
7070 to.  De første to beskytter de moderne RCA-ene, men det er ingen Howard
7071 Armstrong på flankene for å sloss mot dagens kulturmonopolister.
7072 </p><div class="section" title="12.1. Legger bånd på skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="constrain"></a>12.1. Legger bånd på skaperne</h2></div></div></div><p>
7073 I de neste ti årene vil vi se en eksplosjon av digitale teknologier. Disse
7074 teknologiene vil gjøre det mulig for nesten hvem som helst å lagre og dele
7075 innhold.  Å lagre og dele innhold er naturligvis det mennesker har gjort
7076 siden historiens begynnelse.  Det er slik vi lærer og kommuniserer.  Men
7077 lagring og deling ved hjelp av digital teknologi er annerledes.
7078 Gjengivelsen og kraften er forskjellig.  Du kunne sende en epost og fortalt
7079 noen om en vits du så på Comedy Central, eller du kan sende selve klippet.
7080 Du kan skrive et innlegg om inkonsekvenser i argumentene til en politiker
7081 som du elsker å hate, eller du kan lage en kort film som setter uttalelser
7082 mot hverandre. Du kan skrive et dikt som uttrykker din kjærlighet, eller du
7083 kan veve sammen en tråd&#8212;en nettfletting&#8212; av sanger fra dine
7084 favorittartister i en collage og gjøre den tilgjengelig på nettet.
7085 </p><p>
7086 This digital <span class="quote">«<span class="quote">capturing and sharing</span>»</span> is in part an extension of
7087 the capturing and sharing that has always been integral to our culture, and
7088 in part it is something new. It is continuous with the Kodak, but it
7089 explodes the boundaries of Kodak-like technologies. The technology of
7090 digital <span class="quote">«<span class="quote">capturing and sharing</span>»</span> promises a world of
7091 extraordinarily diverse creativity that can be easily and broadly
7092 shared. And as that creativity is applied to democracy, it will enable a
7093 broad range of citizens to use technology to express and criticize and
7094 contribute to the culture all around.
7095 </p><p>
7096
7097 Teknologien har dermed gitt oss en mulighet til å gjøre noe med kultur som
7098 bare har vært mulig for enkeltpersoner i små grupper, isolert fra andre
7099 grupper. Forestill deg en gammel mann som forteller en historie til en
7100 samling med naboer i en liten landsby.  Forestill deg så den samme
7101 historiefortellingen utvidet til å nå over hele verden.
7102 </p><p>
7103 Likevel er alt dette kun mulig hvis aktiviteten antas å være lovlig. I
7104 dagens juridiske reguleringsregime er det ikke det.  La oss glemme fildeling
7105 et øyeblikk.  Tenk på dine fantastiske favorittsteder på nettet.  Nettsteder
7106 som tilbyr oppsummeringer av handlingen for glemte TV-serier, steder som
7107 samler tegneserier fra 1960-tallet, steder som mikser bilde og lyd for å
7108 kritisere politikere eller bedrifter, steder som samler avisartikler fra
7109 smale tema om vitenskap eller kultur.  Det er store mengder kreativte verker
7110 spredt rundt om på Internettet.  Men slik loven er satt sammen i dag er
7111 disse verkene antatt å være ulovlig.
7112 </p><a class="indexterm" name="idp9590928"></a><a class="indexterm" name="idp9591712"></a><a class="indexterm" name="idp9592912"></a><a class="indexterm" name="idp9594080"></a><a class="indexterm" name="idp9594912"></a><p>
7113 That presumption will increasingly chill creativity, as the examples of
7114 extreme penalties for vague infringements continue to proliferate. It is
7115 impossible to get a clear sense of what's allowed and what's not, and at the
7116 same time, the penalties for crossing the line are astonishingly harsh.  The
7117 four students who were threatened by the RIAA (Jesse Jordan of chapter <a class="xref" href="#catalogs" title="Kapittel tre: Kataloger">3</a> was just one) were
7118 threatened with a $98 billion lawsuit for building search engines that
7119 permitted songs to be copied. Yet World-Com&#8212;which defrauded investors
7120 of $11 billion, resulting in a loss to investors in market capitalization of
7121 over $200 billion&#8212;received a fine of a mere $750 million.<sup>[<a name="idp9597584" href="#ftn.idp9597584" class="footnote">157</a>]</sup> And under legislation being pushed in Congress
7122 right now, a doctor who negligently removes the wrong leg in an operation
7123 would be liable for no more than $250,000 in damages for pain and
7124 suffering.<sup>[<a name="idp9601568" href="#ftn.idp9601568" class="footnote">158</a>]</sup> Can common sense recognize
7125 the absurdity in a world where the maximum fine for downloading two songs
7126 off the Internet is more than the fine for a doctor's negligently butchering
7127 a patient?
7128 </p><a class="indexterm" name="idp9606480"></a><p>
7129 Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med desse ekstreme høye
7130 straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres,
7131 eller aldri vil gjennomføres åpnelyst.  Vi tvinger denne kreative prosessen
7132 under jorda ved å hevde at de moderne Walt Disney-ene er
7133 <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>.  Vi gjør det umulig for bedrifter å basere seg på et
7134 allemannseie på grunn av at grensene for allemannsienet er laget for å være
7135 uklare.  Det betaler seg aldri å gjøre noe annet enn å betale for retten til
7136 å skape, og dermed vil kun de som kan betale få lov til å skape.  Slik det
7137 var tilfelle i Sovjetunionen, dog av helt andre årsaker, så vil vi begynne å
7138 se en verden av undergrunns-kust&#8212;ikke fordi budskapet nødvendigvis er
7139 politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve det
7140 å skape denne kunsten er juridisk skummelt.  Allerede har utstillinger med
7141 <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> vært på turné i USA.<sup>[<a name="idp9608896" href="#ftn.idp9608896" class="footnote">159</a>]</sup> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i?  I
7142 det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller
7143 ettertenksomt.
7144 </p><a class="indexterm" name="idp9614576"></a><p>
7145 Part of the reason for this fear of illegality has to do with the changing
7146 law. I described that change in detail in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. But an even bigger part has to do with
7147 the increasing ease with which infractions can be tracked. As users of
7148 file-sharing systems discovered in 2002, it is a trivial matter for
7149 copyright owners to get courts to order Internet service providers to reveal
7150 who has what content. It is as if your cassette tape player transmitted a
7151 list of the songs that you played in the privacy of your own home that
7152 anyone could tune into for whatever reason they chose.
7153 </p><a class="indexterm" name="idp9617552"></a><p>
7154 Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri
7155 krenker noen andres verk.  Men en moderne maler, som bruker verktøyene til
7156 Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele
7157 tiden.  Bilder er over alt, men de eneste trygge bildene å bruke i
7158 skapelsesprosessen er de som er kjøpt fra Corbis eller en annen av
7159 bildebutikkene.  Og i denne kjøpsprosessen skjer det sensurering.  Det er et
7160 fritt marked for blyanter.  Vi trenger ikke bekymre oss for dets effekt på
7161 kreativiteten.  Men det er en strengt regulert og monopolisert marked for
7162 kulturelle ikoner, retten til å kultivere og endre på dem er ikke
7163 tilsvarende fritt.
7164 </p><p>
7165 Advokater ser sjelden dette på grunn av at advokater er sjelden empiriske.
7166 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a>, som respons på historien om dokumentarfilmskaper Jon
7167 Else, har jeg blitt belært gang på gang av advokater som insisterer på at
7168 Elses bruk var rimelig bruk.  Og at jeg derfor tok feil når jeg sa at loven
7169 regulerer slik bruk.
7170 </p><p>
7171
7172
7173
7174 Men rimelig bruk i USA betyr bare en har rett til å hyre inn en advokat til
7175 å forsvare din rett til å skape.  Og som advokater liker å glemme er vårt
7176 system for å forsvare ens rett utrolig dårlig&#8212;i nær sagt enhver
7177 sammenheng, men spesielt her.  Det koster for mye, det leverer for tregt, og
7178 det som blir levert har ofte liten tilknytning til rettferdigheten i det
7179 underliggende kravet.  Rettssystemet er kanskje tolererbart for de veldig
7180 rike.  Men for alle andre er det pinlig for en tradisjon som ellers liker å
7181 være stolt av rettssikkerheten.
7182 </p><p>
7183 Dommere og advokater kan fortelle hverandre at rimelig bruk gir
7184 tilstrekkelig <span class="quote">«<span class="quote">pusterom</span>»</span> mellom lovregulering og tilgangen som
7185 loven bør tillate.  Men det viser hvor fjernt vårt juridiske system har
7186 blitt at noen faktisk kan tro dette.  Reglene som utgivere pålegger
7187 forfattere, reglene som filmdistributører pålegger filmskapere, reglene som
7188 aviser pålegger journalister&#8212;dette er de virkelige lovene som styrer
7189 kreativitet.  Og disse reglene har lite til felles med <span class="quote">«<span class="quote">loven</span>»</span>
7190 som dommerne trøster hverandre med.
7191 </p><p>
7192 For i en verden som truer med $150 000 i erstatningskrav for et enkelt
7193 opphavsrettsbrudd gjort med hensikt, og som krever titusener av dollar bare
7194 for å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt oppahvsretten, og som aldri
7195 vil gi de som er feilaktig anklaget noen av de kostnadene hun ble påført for
7196 å forsvare sin rett til å uttale seg&#8212;i den verden, knebler de utrolig
7197 vidtrekkende reguleringene som går under navnet <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>
7198 både tale og kreativitet.  Og i den verden kreves det en utstudert blindhet
7199 for at noen fortsatt skal tro at de lever i en fri kultur.
7200 </p><p>
7201 Som Jed Horovitz, forretningsmannen som står bak Video Pipelie sa til meg,
7202 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7203
7204 Vi mister [kreative] muligheter over alt.  Kreative folk blir tvunget til å
7205 ikke uttrykke seg.  Mange tanker kommer aldri ned på papiret. Og mens en
7206 masse ting kanskje [fortsatt] blir skapt, så blir det ikke distribuert.
7207 Selv om tingene blir laget &#8230; så får du ikke distribuert det i de
7208 tradisjonelle mediene med mindre du har en liten lapp fra en advokat som
7209 sier <span class="quote">«<span class="quote">dette er blitt klarert</span>»</span>. Du klarer ikke en gang å få det
7210 på PBS uten slik tillatelse. Det er poenget med den type kontroll de har.
7211 </p></blockquote></div></div><div class="section" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Legger bånd på oppfinnere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovationhamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxinnovationindustryestablishmentopposedto2"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism2"></a><p>
7212 Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert
7213 historie&#8212;kreativitet knust, artister får ikke uttrykke seg, bla bla
7214 bla.  Kanskje slikt ikke overbeviser deg.  Kanskje du mener det er nok sær
7215 kunst der ute, og uttrykk som er kritiske til omtrent alt mulig.  Og hvis du
7216 tenker slik, så mener du kanskje at det er lite i den historien å bekymre
7217 deg over.
7218 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints2"></a><p>
7219 Men det er det en fasett med denne historien som over hodet ikke er
7220 venstrevridd.  Faktisk er det en fasett som kunne vært skrevet av den mest
7221 ekstreme ideologiske forkjemper for markedet.  hvis du er en av disse (og en
7222 svært spesiell en, <a class="xref" href="#innovators" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"></a> sider inn i en bok som denne), så kan du se denne
7223 andre fasetten ved å bytte inn <span class="quote">«<span class="quote">fritt marked</span>»</span> hver gang jeg har
7224 snakket om <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>. Poenget er det samme, selv om
7225 interessene som påvirker kultur er mer fundamentale.
7226 </p><p>
7227 The charge I've been making about the regulation of culture is the same
7228 charge free marketers make about regulating markets. Everyone, of course,
7229 concedes that some regulation of markets is necessary&#8212;at a minimum, we
7230 need rules of property and contract, and courts to enforce both. Likewise,
7231 in this culture debate, everyone concedes that at least some framework of
7232 copyright is also required. But both perspectives vehemently insist that
7233 just because some regulation is good, it doesn't follow that more regulation
7234 is better. And both perspectives are constantly attuned to the ways in which
7235 regulation simply enables the powerful industries of today to protect
7236 themselves against the competitors of tomorrow.
7237 </p><a class="indexterm" name="idp9643680"></a><a class="indexterm" name="idp9645872"></a><a class="indexterm" name="idp9646688"></a><p>
7238
7239 This is the single most dramatic effect of the shift in regulatory strategy
7240 that I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. The consequence of this massive threat of liability
7241 tied to the murky boundaries of copyright law is that innovators who want to
7242 innovate in this space can safely innovate only if they have the sign-off
7243 from last generation's dominant industries.  That lesson has been taught
7244 through a series of cases that were designed and executed to teach venture
7245 capitalists a lesson. That lesson&#8212;what former Napster CEO Hank Barry
7246 calls a <span class="quote">«<span class="quote">nuclear pall</span>»</span> that has fallen over the
7247 Valley&#8212;has been learned.
7248 </p><a class="indexterm" name="idp9650256"></a><a class="indexterm" name="idp9651008"></a><p>
7249 Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte
7250 starten av i <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> og som har utviklet
7251 seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha
7252 spådd.
7253 </p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp9656128"></a><p>
7254 I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var
7255 ute etter å endre på musikkbransjen.  Målet deres var ikke bare å bidra til
7256 nye måter å få tilgang til innhold.  Målet var også å bidra til nye måter å
7257 skape innhold.  Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com
7258 opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et
7259 eksklusivt engasjement fra opphavspersonene.
7260 </p><a class="indexterm" name="idp9658112"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
7261 Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å
7262 anbefale musikk til sine brukere.  Idéen bak dette alternativet var å
7263 utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister.
7264 Hvis du liker Lyle Lovett, så vil du antagelig nyte Bonnie Raitt.  Og så
7265 videre.
7266 </p><p>
7267 Denne idéen krevde et enkel måte å samle inn data om hva brukerne
7268 foretrekker.  MP3.com kom opp med en svært snedig måte å samle inn data om
7269 hva brukerne foretrakk.  Januar 2000 lanserte selskapet tjenesten
7270 my.mp3.com.  Ved å bruke programvare fra MP3.com logget brukeren inn på en
7271 konto og satte så en CD inn i datamaskinen sin. Programvaren ville kjenne
7272 igjen CDen og så gi brukeren tilgang til det innholdet.  Dermed kunne du
7273 hvis du f.eks.  satte inn en CD av Jill Sobule, få tilgang til den musikken
7274 uansett hvor du var&#8212;på jobb eller hjemme&#8212;så snart du hadde
7275 logget inn på konto.  Systemet var dermed en slags låsbart musikk-skrin.
7276 </p><p>
7277
7278 Det er ingen tvil om at noen kunne bruke dette systemet til å kopiere
7279 ulovlig innhold.  Men den muligheten eksisterte både før og etter MP3.com.
7280 Målet med my.mpr.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til deres eget
7281 innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold de allerede eide,
7282 oppdage hva slags innhold brukerne likte.
7283 </p><a class="indexterm" name="idp9664960"></a><p>
7284 Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000
7285 CD-er til en tjener.  (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp
7286 musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet
7287 hadde tvilsom kvalitet.)  Det kjøpte derfor 50 000 CDer fra en butikk
7288 og gikk igang med å kopiere disse CD-ene.  Og nok en gang, selskapet ville
7289 ikke gi ut innholdet fra disse kopiene til noen andre enn de som kunne
7290 bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av Cd-en de ønsket tilgang til.
7291 Så selv pom dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som
7292 ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt.
7293 </p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp9669344"></a><a class="indexterm" name="idp9670560"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp9673744"></a><a class="indexterm" name="idp9674896"></a><a class="indexterm" name="idp9676016"></a><p>
7294 Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste anla de fem store
7295 plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com.  MP3.com inngikk
7296 forlik med fire av de fem.  Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at
7297 MP3.com hadde vært skyldig i å med hensikt ha brutt opphavsretten når det
7298 gjalt den femte.  Ved å anvende loven slik den er utformet nå ila dommeren
7299 MP3.com en bot på $118 millioner.  MP3.com inngikk så et forlik med den
7300 gjenstående saksøker, Vivendi Universal, og betalte mer enn $54 millioner.
7301 Vivendi kjøpte MP3.com omtrent et år senere.
7302 </p><p>
7303 Den delen av historien har jeg fortalt før.  Nå kommer konklusjonen.
7304 </p><p>
7305 Etter at Vivendi kjøpte MP3.com, snudde Vivendi seg rundt og saksøkte for
7306 pliktforsømmelse de advokatene som hadde gitt råd om at selskapet i god tro
7307 kunne hevde at tjenesten selskapet ønsket å tilby ville bli ansett som
7308 lovlig i henhold til opphavsretten.  Dette søksmålet hevdet at det burde ha
7309 vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for ulovlig.
7310 Dermed forsøkte dette søksmålet å straffe enhver advokat som våget å foreslå
7311 at loven var mindre restrektiv en plateselskapene krevde.
7312 </p><a class="indexterm" name="idp9680048"></a><p>
7313
7314 Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
7315 for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
7316 pressedekning), var å sende en melding som ikke kan misforstås til advokater
7317 som gir råd til klienter på dette området: Det er ikke bare dine klienter
7318 som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem.  Det får
7319 også du.  Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør
7320 innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
7321 </p><a class="indexterm" name="idp9682656"></a><a class="indexterm" name="idp9683936"></a><a class="indexterm" name="idp9685248"></a><a class="indexterm" name="idp9686688"></a><a class="indexterm" name="idp9687504"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp9691632"></a><a class="indexterm" name="idp9692416"></a><a class="indexterm" name="idp9693232"></a><a class="indexterm" name="idp9694048"></a><a class="indexterm" name="idp9694864"></a><a class="indexterm" name="idp9695680"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp9698352"></a><a class="indexterm" name="idp9699168"></a><p>
7322 Denne strategien er ikke begresnet kun til advokater.  I april 2003 leverte
7323 Universal og EMI inn et søksmål mot Hummer Winblad, venturekapitalfirmaet
7324 (VC) som hadde finansiert Napster på et bestemt steg i dets utvikling, dets
7325 medstifter (John Hummer) og generelle partner (Hank Berry).<sup>[<a name="idp9700832" href="#ftn.idp9700832" class="footnote">160</a>]</sup> Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
7326 innholdsindustrien hadde rett til å kontrollere hvordan industrien burde
7327 utvikle seg.  De burde holdes personlig ansvarlig for å ha finansiert et
7328 selskap hvis forretningsmodell viste seg å være utenfor loven.  Igjen er
7329 formålet med søksmålet gjennomsiktig.  Enhver VC forstår nå at hvis du
7330 finansierer et selskap med en foretningsplan som ikke blir godkjent av
7331 dinosaurene, så tar du ikke bare risikoen i markedet, men kjøper også et
7332 søksmål.  Så ekstremt har miljøet blitt at selv bilprodusenter er redd for
7333 teknologi som berører innhold.  I en artikkel i <em class="citetitle">Business
7334 2.0</em>, beskriver Rafe Needleman en diskusjon med BMW:
7335 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7336 Jeg spurte hvorfor det ikke fantes, med all lagrings- og beregningskapasitet
7337 som finnes i bilen, en måte å spille av MP3-filer. Jeg ble fortalt av
7338 BMW-ingeniører i Tyskland hadde satt opp et nytt kjøretøy til å spille
7339 MP3-er via bilens innebyggede musikkannlegg, men at selskapets avdelinger
7340 for markedføring og juss ikke var komfortable med å lansere dette over hele
7341 landet.  Selv i dag er det ingen nye biler solgt i USA med en fungerende
7342 MP3-spiller. &#8230; <sup>[<a name="idp9629552" href="#ftn.idp9629552" class="footnote">161</a>]</sup>
7343 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9711552"></a><a class="indexterm" name="idp9712864"></a><a class="indexterm" name="idp9714176"></a><p>
7344 Dette er verden til mafiaen&#8212;fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
7345 livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som
7346 loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som
7347 åpenbart og nødvendigvis vil kvele ny innovasjon. Det er vanskelig nok å
7348 starte et selskap. Det blir helt umulig hvis selskapet er stadig truet av
7349 søksmål.
7350 </p><p>
7351
7352
7353
7354 Poenget er ikke at virksomheter skal ha lov til å starte ulovlig aktivitet.
7355 Poenget er definisjonen av <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig</span>»</span>.  Loven er et rot av
7356 usikkerhet.  Vi har ingen god måte å vite hvordan den bør anvendes på nye
7357 teknologier.  Og likevel, ved å reverse vår tradisjon for juridisk
7358 hensynsfullhet og omfavne det forbløffende høye straffenivået som pålegges
7359 av opphavsretten, gir denne usikkerheten nå en virkelighet som er mye mer
7360 konservativ enn det som er rett.  Hvis loven påla dødsstraff for å parkere
7361 ulovlig, så ville vi ikke bare ha færre ulovlige parkeringer, vi ville også
7362 ha mye mindre kjøring.  Det samme prinsippet gjelder for nyskapning.  Hvis
7363 innovasjon stadig kontrolleres av denne usikre og ubegrensede
7364 strafferettsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning og mye
7365 mindre kreativitet.
7366 </p><a class="indexterm" name="idp9719920"></a><p>
7367 The point is directly parallel to the crunchy-lefty point about fair
7368 use. Whatever the <span class="quote">«<span class="quote">real</span>»</span> law is, realism about the effect of
7369 law in both contexts is the same. This wildly punitive system of regulation
7370 will systematically stifle creativity and innovation. It will protect some
7371 industries and some creators, but it will harm industry and creativity
7372 generally. Free market and free culture depend upon vibrant competition.
7373 Yet the effect of the law today is to stifle just this kind of competition.
7374 The effect is to produce an overregulated culture, just as the effect of too
7375 much control in the market is to produce an overregulatedregulated market.
7376 </p><p>
7377
7378 The building of a permission culture, rather than a free culture, is the
7379 first important way in which the changes I have described will burden
7380 innovation. A permission culture means a lawyer's culture&#8212;a culture in
7381 which the ability to create requires a call to your lawyer. Again, I am not
7382 antilawyer, at least when they're kept in their proper place. I am certainly
7383 not antilaw. But our profession has lost the sense of its limits. And
7384 leaders in our profession have lost an appreciation of the high costs that
7385 our profession imposes upon others. The inefficiency of the law is an
7386 embarrassment to our tradition. And while I believe our profession should
7387 therefore do everything it can to make the law more efficient, it should at
7388 least do everything it can to limit the reach of the law where the law is
7389 not doing any good. The transaction costs buried within a permission culture
7390 are enough to bury a wide range of creativity.  Someone needs to do a lot of
7391 justifying to justify that result.
7392 </p><p>
7393 <span class="strong"><strong>Usikkerheten</strong></span> i loven er en av byrdene som
7394 legges på nyskapningen.  Det er en annen byrde som virker mer direkte.
7395 Dette er effekten fra mange i innholdsindustrien som bruker loven til å
7396 direkte regulere teknologien på Internettet slik at den beskytter deres
7397 innhold bedre.
7398 </p><p>
7399 The motivation for this response is obvious. The Internet enables the
7400 efficient spread of content. That efficiency is a feature of the Internet's
7401 design. But from the perspective of the content industry, this feature is a
7402 <span class="quote">«<span class="quote">bug.</span>»</span> The efficient spread of content means that content
7403 distributors have a harder time controlling the distribution of content.
7404 One obvious response to this efficiency is thus to make the Internet less
7405 efficient. If the Internet enables <span class="quote">«<span class="quote">piracy,</span>»</span> then, this
7406 response says, we should break the kneecaps of the Internet.
7407 </p><a class="indexterm" name="idp9727360"></a><p>
7408 Eksemplene på denne typen lovgiving er mange.  På oppfordring fra
7409 innholdsindustrien har noen i Kongressen truet med lovgiving som ville kreve
7410 at datamaskiner skulle avgjøre om innhold de hadde tilgang til var beskyttet
7411 eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.<sup>[<a name="idp9729024" href="#ftn.idp9729024" class="footnote">162</a>]</sup> Kongressen har allerede lansert forslag om å
7412 utforske et påkrevd <span class="quote">«<span class="quote">kringkastings-flagg</span>»</span> som ville være
7413 påkrevd på enhver enhet som kan sende digital video (med andre ord, en
7414 datamaskin), og som ville hindre kopiering av ethvert innhold som er merket
7415 med kringkastingsflagget.  Andre medlemmer av Kongressen har foreslått
7416 immunitet til innholdsleverandører fra erstatning for teknologi som de kan
7417 ta i bruk for å jakte opp de som bryter opphavsrettsen og koble ut deres
7418 datamaskiner.<sup>[<a name="idp9732304" href="#ftn.idp9732304" class="footnote">163</a>]</sup>
7419 </p><p>
7420
7421 In one sense, these solutions seem sensible. If the problem is the code, why
7422 not regulate the code to remove the problem. But any regulation of technical
7423 infrastructure will always be tuned to the particular technology of the
7424 day. It will impose significant burdens and costs on the technology, but
7425 will likely be eclipsed by advances around exactly those requirements.
7426 </p><a class="indexterm" name="idp9734416"></a><p>
7427 I mars 2002 forsøkte en bred koalisjon av teknologibedrifter, ledet av
7428 Intel, å få Kongressen til å se skaden som slik lovgiving ville føre
7429 til.<sup>[<a name="idp9735776" href="#ftn.idp9735776" class="footnote">164</a>]</sup> Argumentet deres var selvsagt ikke
7430 at opphavsrett ikke skulle bli beskyttet.  Istedet argumenterte de med at en
7431 beskyttelse ikke måtte gjøre mer skade enn gavn.
7432 </p><p>
7433 <span class="strong"><strong>Det er en</strong></span> mer åpenbar måte som denne
7434 krigen har skadet nyskapning&#8212;igjen, en historie som vil være ganske
7435 familiær for de som støtter det frie markedet.
7436 </p><p>
7437 Opphavsrett er kanskje eiendom, men som all eiendom er det også en form for
7438 regulering.  Det er en regulering som gir fordeler for noen og skader for
7439 andre.  Når det gjøres riktig, gir det fordeler til skapere og skader til
7440 snyltere.  Når det er gjort galt, er det regulering som de mektige bruker
7441 til å beseire konkurrenter.
7442 </p><a class="indexterm" name="idp9740240"></a><a class="indexterm" name="idp9741312"></a><a class="indexterm" name="idp9742128"></a><a class="indexterm" name="idp9742944"></a><p>
7443 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, og på tross av denne egenskapen av opphavsrett som
7444 regulering, og når en tar hensyn til viktige kvalifiseringer skissert av
7445 Jessica Litman i hennes bok <em class="citetitle">Digital
7446 Copyright</em>,<sup>[<a name="idp9745968" href="#ftn.idp9745968" class="footnote">165</a>]</sup>, så er i det
7447 store og hele historien til opphavsretten ikke ille.  Når nye teknologier
7448 dukker opp, slik kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> forteller mer om, har Kongressen funnet en balanse
7449 for å sikre at det nye er beskyttet fra det gamle.  Tvangslisenser eller
7450 lovbestemte lisenser har vært del av denne strategien.  Gratis bruk (slik
7451 tilfellet er for videoopptakeren) har vært en annen.
7452 </p><p>
7453 Men dette mønsteret med å beskytte nye teknologier har nå endret seg med
7454 fremveksten av Internett.  I stedet for å finne en balanse mellom kravene
7455 til ny teknologi og de legitime rettighetene til skapere av innhold, har
7456 både domstolene og Kongressen innført juridiske restriksjoner som vil ha
7457 effekten at de kveler det nye til fordel for det gamle.
7458 </p><a class="indexterm" name="idxinternetradioon"></a><a class="indexterm" name="idxradiooninternet"></a><p>
7459 Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.<sup>[<a name="idp9755696" href="#ftn.idp9755696" class="footnote">166</a>]</sup> Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
7460 truet med og implementert.  Jeg vil ikke liste opp alle tilbakemeldingene
7461 her.<sup>[<a name="idp9760784" href="#ftn.idp9760784" class="footnote">167</a>]</sup> Men det er et eksempel som
7462 inneholder essensen av dem alle.  Dette er historien om utryddingen av
7463 Internett-radio.
7464 </p><a class="indexterm" name="idp9768320"></a><a class="indexterm" name="idp9769408"></a><p>
7465
7466
7467
7468 As I described in chapter <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, when a radio station plays a song, the recording artist
7469 doesn't get paid for that <span class="quote">«<span class="quote">radio performance</span>»</span> unless he or she
7470 is also the composer. So, for example if Marilyn Monroe had recorded a
7471 version of <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span>&#8212;to memorialize her famous
7472 performance before President Kennedy at Madison Square Garden&#8212; then
7473 whenever that recording was played on the radio, the current copyright
7474 owners of <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> would get some money, whereas
7475 Marilyn Monroe would not.
7476 </p><p>
7477 The reasoning behind this balance struck by Congress makes some sense. The
7478 justification was that radio was a kind of advertising. The recording artist
7479 thus benefited because by playing her music, the radio station was making it
7480 more likely that her records would be purchased.  Thus, the recording artist
7481 got something, even if only indirectly.  Probably this reasoning had less to
7482 do with the result than with the power of radio stations: Their lobbyists
7483 were quite good at stopping any efforts to get Congress to require
7484 compensation to the recording artists.
7485 </p><p>
7486 Enter Internet radio. Like regular radio, Internet radio is a technology to
7487 stream content from a broadcaster to a listener. The broadcast travels
7488 across the Internet, not across the ether of radio spectrum.  Thus, I can
7489 <span class="quote">«<span class="quote">tune in</span>»</span> to an Internet radio station in Berlin while sitting
7490 in San Francisco, even though there's no way for me to tune in to a regular
7491 radio station much beyond the San Francisco metropolitan area.
7492 </p><p>
7493 This feature of the architecture of Internet radio means that there are
7494 potentially an unlimited number of radio stations that a user could tune in
7495 to using her computer, whereas under the existing architecture for broadcast
7496 radio, there is an obvious limit to the number of broadcasters and clear
7497 broadcast frequencies. Internet radio could therefore be more competitive
7498 than regular radio; it could provide a wider range of selections. And
7499 because the potential audience for Internet radio is the whole world, niche
7500 stations could easily develop and market their content to a relatively large
7501 number of users worldwide. According to some estimates, more than eighty
7502 million users worldwide have tuned in to this new form of radio.
7503 </p><a class="indexterm" name="idp9777072"></a><p>
7504
7505
7506
7507 Internet radio is thus to radio what FM was to AM. It is an improvement
7508 potentially vastly more significant than the FM improvement over AM, since
7509 not only is the technology better, so, too, is the competition. Indeed,
7510 there is a direct parallel between the fight to establish FM radio and the
7511 fight to protect Internet radio. As one author describes Howard Armstrong's
7512 struggle to enable FM radio,
7513 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7514 An almost unlimited number of FM stations was possible in the shortwaves,
7515 thus ending the unnatural restrictions imposed on radio in the crowded
7516 longwaves. If FM were freely developed, the number of stations would be
7517 limited only by economics and competition rather than by technical
7518 restrictions. &#8230; Armstrong likened the situation that had grown up in
7519 radio to that following the invention of the printing press, when
7520 governments and ruling interests attempted to control this new instrument of
7521 mass communications by imposing restrictive licenses on it. This tyranny was
7522 broken only when it became possible for men freely to acquire printing
7523 presses and freely to run them. FM in this sense was as great an invention
7524 as the printing presses, for it gave radio the opportunity to strike off its
7525 shackles.<sup>[<a name="idp9708176" href="#ftn.idp9708176" class="footnote">168</a>]</sup>
7526 </p></blockquote></div><p>
7527 Dette potensialet for FM-radio ble aldri realisert&#8212;ikke på grunn av at
7528 Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte evnen til
7529 <span class="quote">«<span class="quote">*vested interests*, vaner, skikker og lovgiving</span>»</span><sup>[<a name="idp9782288" href="#ftn.idp9782288" class="footnote">169</a>]</sup> å hemme veksten av denne konkurrerende teknologien.
7530 </p><p>
7531 Now the very same claim could be made about Internet radio. For again, there
7532 is no technical limitation that could restrict the number of Internet radio
7533 stations. The only restrictions on Internet radio are those imposed by the
7534 law. Copyright law is one such law. So the first question we should ask is,
7535 what copyright rules would govern Internet radio?
7536 </p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp9786032"></a><a class="indexterm" name="idp9787152"></a><a class="indexterm" name="idp9788256"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
7537
7538 But here the power of the lobbyists is reversed. Internet radio is a new
7539 industry. The recording artists, on the other hand, have a very powerful
7540 lobby, the RIAA. Thus when Congress considered the phenomenon of Internet
7541 radio in 1995, the lobbyists had primed Congress to adopt a different rule
7542 for Internet radio than the rule that applies to terrestrial radio. While
7543 terrestrial radio does not have to pay our hypothetical Marilyn Monroe when
7544 it plays her hypothetical recording of <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> on the
7545 air, <span class="emphasis"><em>Internet radio does</em></span>. Not only is the law not
7546 neutral toward Internet radio&#8212;the law actually burdens Internet radio
7547 more than it burdens terrestrial radio.
7548 </p><p>
7549 Den finansielle belastningen er ikke liten.  Slik jussprofessor William
7550 Fisher ved Harvard estimer, hvis en Internet-radiostasjon distribuerte
7551 reklamefri populærmusikk til (i gjennomsnitt) ti tusen lyttere, tjuefire
7552 timer i døgnet, så ville de totale utbetalingene til artister som denne
7553 radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.<sup>[<a name="idp9802208" href="#ftn.idp9802208" class="footnote">170</a>]</sup> En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
7554 ville ikke måtte betale et tilsvarende beløp.
7555 </p><a class="indexterm" name="idp9807968"></a><a class="indexterm" name="idp9809296"></a><a class="indexterm" name="idp9810624"></a><a class="indexterm" name="idp9811952"></a><a class="indexterm" name="idp9813328"></a><p>
7556 Byrden er ikke kun økonimisk.  I følge det opprinnelige forslag til regler,
7557 måtte en Internett-radiostasjon (men ikke en bakkebasert radiostasjon) samle
7558 inn følgende informasjon for <span class="emphasis"><em>hver eneste
7559 lytter-transaksjon</em></span>:
7560 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
7561 navn på tjenesten,
7562 </p></li><li class="listitem"><p>
7563 kanalen til programmet (AM/FM-stasjoner bruker stasjons-ID);
7564 </p></li><li class="listitem"><p>
7565 type program (fra arkivet/i løkke/direkte);
7566 </p></li><li class="listitem"><p>
7567 dato for sending;
7568 </p></li><li class="listitem"><p>
7569 tidspunkt for sending;
7570 </p></li><li class="listitem"><p>
7571 tidssone til opprinnelsen for sending;
7572 </p></li><li class="listitem"><p>
7573 numerisk angivelse av plassering for lydopptaket i programmet;
7574 </p></li><li class="listitem"><p>
7575 varigheten av sending (til nærmeste sekund):
7576 </p></li><li class="listitem"><p>
7577 lydinnspilling-tittel;
7578 </p></li><li class="listitem"><p>
7579 ISRC-kode for opptaket;
7580 </p></li><li class="listitem"><p>
7581 utgivelsesår for albumet i henhold til opphavsrettsmerking, og i tilfelle
7582 samlealbum, utgivelsesår for albumet og opphavsrettsdato forsporet;
7583 </p></li><li class="listitem"><p>
7584 spillende plateartist;
7585 </p></li><li class="listitem"><p>
7586 tittel på album i butikker;
7587 </p></li><li class="listitem"><p>
7588 plateselskap;
7589 </p></li><li class="listitem"><p>
7590 UPC-koden for albumet i butikker;
7591 </p></li><li class="listitem"><p>
7592 katalognummer;
7593 </p></li><li class="listitem"><p>
7594 informasjon om opphavsrettsinnehaver;
7595 </p></li><li class="listitem"><p>
7596 musikksjanger for kanal eller programmet (stasjonsformat);
7597 </p></li><li class="listitem"><p>
7598 navn på tjenesten eller selskap;
7599 </p></li><li class="listitem"><p>
7600 kanal eller program;
7601 </p></li><li class="listitem"><p>
7602 dato og klokkeslett da brukeren logget på (i brukerens tidssone);
7603 </p></li><li class="listitem"><p>
7604 dato og klokkeslett da brukeren logget ut (i brukerens tidssone);
7605 </p></li><li class="listitem"><p>
7606 tidssone der signalet ble mottatt (bruker);
7607 </p></li><li class="listitem"><p>
7608 unik bruker-identifikator;
7609 </p></li><li class="listitem"><p>
7610 landet til brukeren som mottok sendingene.
7611 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp9832064"></a><p>
7612 Kongressbibliotekaren stoppet til slutt disse rapporteringskravene, i
7613 påvente av flere undersøkelser.  Han endret også de opprinnelige prisene
7614 satt av voldgiftspanelet som fikk oppgaven med å fastsette prisene.  Men den
7615 grunnleggende forskjellen mellom Internett-radio og bakkesendt radio består:
7616 Internett-radio må betale <span class="emphasis"><em>en slags opphavsrettsavgift</em></span>
7617 som bakkesendt radio slipper.
7618 </p><p>
7619 Hvorfor er det slik?  Hva rettferdiggjør denne forskjellen?  Ble det gjort
7620 noen studier av de økonomiske konsekvensene for Internet-radio som kan
7621 forsvare disse forskjellene?  Var motivet å beskytte artister mot
7622 piratvirksomhet?
7623 </p><a class="indexterm" name="idp9835280"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
7624 In a rare bit of candor, one RIAA expert admitted what seemed obvious to
7625 everyone at the time. As Alex Alben, vice president for Public Policy at
7626 Real Networks, told me,
7627 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7628
7629 The RIAA, which was representing the record labels, presented some testimony
7630 about what they thought a willing buyer would pay to a willing seller, and
7631 it was much higher. It was ten times higher than what radio stations pay to
7632 perform the same songs for the same period of time. And so the attorneys
7633 representing the webcasters asked the RIAA, &#8230; <span class="quote">«<span class="quote">How do you come
7634 up with a rate that's so much higher? Why is it worth more than radio?
7635 Because here we have hundreds of thousands of webcasters who want to pay,
7636 and that should establish the market rate, and if you set the rate so high,
7637 you're going to drive the small webcasters out of business. &#8230;</span>»</span>
7638 </p><a class="indexterm" name="idp9846192"></a><p>
7639 Og RIAA-eksperten svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, vår modell er ikke for en industri med
7640 tusenvis av webcastere.  <span class="emphasis"><em>Vi tror det bør bli en industri med, du
7641 vet, fem eller syv store aktører som kan betale en høy avgift og slik få et
7642 stabilt og forutsigbart marked.</em></span></span>»</span> (min utheving.)
7643 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9848992"></a><a class="indexterm" name="idp9850240"></a><a class="indexterm" name="idp9851648"></a><a class="indexterm" name="idp9853040"></a><p>
7644 Oversettelse: Målet er å bruke loven til å fjerne konkurranse, slik at denne
7645 platformen som potensielt muliggjør massiv konkurranse og dermed fører til
7646 en eksplosjon i mangfold og omfang av tilgjengelig innhold, ikke forårsaker
7647 smerte for eldre tiders dinosaurer.  Ingen, hverken på høyre- eller
7648 venstresiden, burde bifalle denne bruken av loven.  Og likevel er det
7649 praktisk talt ingen, hverken på høyre- eller venstresiden, som har gjort noe
7650 effektivt for å hindre det.
7651 </p><a class="indexterm" name="idp9855472"></a><a class="indexterm" name="idp9856800"></a><a class="indexterm" name="idp9858128"></a><a class="indexterm" name="idp9859504"></a><a class="indexterm" name="idp9860752"></a><a class="indexterm" name="idp9862064"></a></div><div class="section" title="12.3. Corrupting Citizens"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Corrupting Citizens</h2></div></div></div><p>
7652 For mye regulering knebler kretiviteten.  Den kveler nyskapning.  Den gir
7653 dinosaurer vetorett over fremtiden.  Den kaster bort den ekstraordinære
7654 muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig.
7655 </p><p>
7656 In addition to these important harms, there is one more that was important
7657 to our forebears, but seems forgotten today. Overregulation corrupts
7658 citizens and weakens the rule of law.
7659 </p><p>
7660
7661 The war that is being waged today is a war of prohibition. As with every war
7662 of prohibition, it is targeted against the behavior of a very large number
7663 of citizens. According to <em class="citetitle">The New York Times</em>, 43
7664 million Americans downloaded music in May 2002.<sup>[<a name="idp9867280" href="#ftn.idp9867280" class="footnote">171</a>]</sup> According to the RIAA, the behavior of those 43 million Americans
7665 is a felony. We thus have a set of rules that transform 20 percent of
7666 America into criminals. As the RIAA launches lawsuits against not only the
7667 Napsters and Kazaas of the world, but against students building search
7668 engines, and increasingly against ordinary users downloading content, the
7669 technologies for sharing will advance to further protect and hide illegal
7670 use. It is an arms race or a civil war, with the extremes of one side
7671 inviting a more extreme response by the other.
7672 </p><p>
7673 The content industry's tactics exploit the failings of the American legal
7674 system. When the RIAA brought suit against Jesse Jordan, it knew that in
7675 Jordan it had found a scapegoat, not a defendant. The threat of having to
7676 pay either all the money in the world in damages ($15,000,000) or almost all
7677 the money in the world to defend against paying all the money in the world
7678 in damages ($250,000 in legal fees)  led Jordan to choose to pay all the
7679 money he had in the world ($12,000) to make the suit go away. The same
7680 strategy animates the RIAA's suits against individual users. In September
7681 2003, the RIAA sued 261 individuals&#8212;including a twelve-year-old girl
7682 living in public housing and a seventy-year-old man who had no idea what
7683 file sharing was.<sup>[<a name="idp9800896" href="#ftn.idp9800896" class="footnote">172</a>]</sup> As these scapegoats
7684 discovered, it will always cost more to defend against these suits than it
7685 would cost to simply settle. (The twelve year old, for example, like Jesse
7686 Jordan, paid her life savings of $2,000 to settle the case.) Our law is an
7687 awful system for defending rights. It is an embarrassment to our
7688 tradition. And the consequence of our law as it is, is that those with the
7689 power can use the law to quash any rights they oppose.
7690 </p><a class="indexterm" name="idp9873792"></a><p>
7691 Wars of prohibition are nothing new in America. This one is just something
7692 more extreme than anything we've seen before. We experimented with alcohol
7693 prohibition, at a time when the per capita consumption of alcohol was 1.5
7694 gallons per capita per year. The war against drinking initially reduced that
7695 consumption to just 30 percent of its preprohibition levels, but by the end
7696 of prohibition, consumption was up to 70 percent of the preprohibition
7697 level. Americans were drinking just about as much, but now, a vast number
7698 were criminals.<sup>[<a name="idp9875424" href="#ftn.idp9875424" class="footnote">173</a>]</sup> We have launched a war
7699 on drugs aimed at reducing the consumption of regulated narcotics that 7
7700 percent (or 16 million) Americans now use.<sup>[<a name="idp9877408" href="#ftn.idp9877408" class="footnote">174</a>]</sup> That is a drop from the high (so to speak) in 1979 of 14 percent of
7701 the population. We regulate automobiles to the point where the vast majority
7702 of Americans violate the law every day. We run such a complex tax system
7703 that a majority of cash businesses regularly cheat.<sup>[<a name="idp9879024" href="#ftn.idp9879024" class="footnote">175</a>]</sup> We pride ourselves on our <span class="quote">«<span class="quote">free
7704 society,</span>»</span> but an endless array of ordinary behavior is regulated
7705 within our society. And as a result, a huge proportion of Americans
7706 regularly violate at least some law.
7707 </p><a class="indexterm" name="idp9881536"></a><p>
7708 This state of affairs is not without consequence. It is a particularly
7709 salient issue for teachers like me, whose job it is to teach law students
7710 about the importance of <span class="quote">«<span class="quote">ethics.</span>»</span> As my colleague Charlie
7711 Nesson told a class at Stanford, each year law schools admit thousands of
7712 students who have illegally downloaded music, illegally consumed alcohol and
7713 sometimes drugs, illegally worked without paying taxes, illegally driven
7714 cars. These are kids for whom behaving illegally is increasingly the
7715 norm. And then we, as law professors, are supposed to teach them how to
7716 behave ethically&#8212;how to say no to bribes, or keep client funds
7717 separate, or honor a demand to disclose a document that will mean that your
7718 case is over. Generations of Americans&#8212;more significantly in some
7719 parts of America than in others, but still, everywhere in America
7720 today&#8212;can't live their lives both normally and legally, since
7721 <span class="quote">«<span class="quote">normally</span>»</span> entails a certain degree of illegality.
7722 </p><p>
7723 The response to this general illegality is either to enforce the law more
7724 severely or to change the law. We, as a society, have to learn how to make
7725 that choice more rationally. Whether a law makes sense depends, in part, at
7726 least, upon whether the costs of the law, both intended and collateral,
7727 outweigh the benefits. If the costs, intended and collateral, do outweigh
7728 the benefits, then the law ought to be changed.  Alternatively, if the costs
7729 of the existing system are much greater than the costs of an alternative,
7730 then we have a good reason to consider the alternative.
7731 </p><p>
7732
7733
7734
7735 My point is not the idiotic one: Just because people violate a law, we
7736 should therefore repeal it. Obviously, we could reduce murder statistics
7737 dramatically by legalizing murder on Wednesdays and Fridays. But that
7738 wouldn't make any sense, since murder is wrong every day of the week. A
7739 society is right to ban murder always and everywhere.
7740 </p><p>
7741 My point is instead one that democracies understood for generations, but
7742 that we recently have learned to forget. The rule of law depends upon people
7743 obeying the law. The more often, and more repeatedly, we as citizens
7744 experience violating the law, the less we respect the law. Obviously, in
7745 most cases, the important issue is the law, not respect for the law. I don't
7746 care whether the rapist respects the law or not; I want to catch and
7747 incarcerate the rapist. But I do care whether my students respect the
7748 law. And I do care if the rules of law sow increasing disrespect because of
7749 the extreme of regulation they impose.  Twenty million Americans have come
7750 of age since the Internet introduced this different idea of
7751 <span class="quote">«<span class="quote">sharing.</span>»</span> We need to be able to call these twenty million
7752 Americans <span class="quote">«<span class="quote">citizens,</span>»</span> not <span class="quote">«<span class="quote">felons.</span>»</span>
7753 </p><p>
7754 When at least forty-three million citizens download content from the
7755 Internet, and when they use tools to combine that content in ways
7756 unauthorized by copyright holders, the first question we should be asking is
7757 not how best to involve the FBI. The first question should be whether this
7758 particular prohibition is really necessary in order to achieve the proper
7759 ends that copyright law serves. Is there another way to assure that artists
7760 get paid without transforming forty-three million Americans into felons?
7761 Does it make sense if there are other ways to assure that artists get paid
7762 without transforming America into a nation of felons?
7763 </p><p>
7764 This abstract point can be made more clear with a particular example.
7765 </p><p>
7766
7767 We all own CDs. Many of us still own phonograph records. These pieces of
7768 plastic encode music that in a certain sense we have bought.  The law
7769 protects our right to buy and sell that plastic: It is not a copyright
7770 infringement for me to sell all my classical records at a used record store
7771 and buy jazz records to replace them. That <span class="quote">«<span class="quote">use</span>»</span> of the
7772 recordings is free.
7773 </p><p>
7774 But as the MP3 craze has demonstrated, there is another use of phonograph
7775 records that is effectively free. Because these recordings were made without
7776 copy-protection technologies, I am <span class="quote">«<span class="quote">free</span>»</span> to copy, or
7777 <span class="quote">«<span class="quote">rip,</span>»</span> music from my records onto a computer hard disk. Indeed,
7778 Apple Corporation went so far as to suggest that <span class="quote">«<span class="quote">freedom</span>»</span> was
7779 a right: In a series of commercials, Apple endorsed the <span class="quote">«<span class="quote">Rip, Mix,
7780 Burn</span>»</span> capacities of digital technologies.
7781 </p><a class="indexterm" name="idp9894672"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
7782 This <span class="quote">«<span class="quote">use</span>»</span> of my records is certainly valuable. I have begun a
7783 large process at home of ripping all of my and my wife's CDs, and storing
7784 them in one archive. Then, using Apple's iTunes, or a wonderful program
7785 called Andromeda, we can build different play lists of our music: Bach,
7786 Baroque, Love Songs, Love Songs of Significant Others&#8212;the potential is
7787 endless. And by reducing the costs of mixing play lists, these technologies
7788 help build a creativity with play lists that is itself independently
7789 valuable. Compilations of songs are creative and meaningful in their own
7790 right.
7791 </p><p>
7792 This use is enabled by unprotected media&#8212;either CDs or records.  But
7793 unprotected media also enable file sharing. File sharing threatens (or so
7794 the content industry believes) the ability of creators to earn a fair return
7795 from their creativity. And thus, many are beginning to experiment with
7796 technologies to eliminate unprotected media. These technologies, for
7797 example, would enable CDs that could not be ripped. Or they might enable spy
7798 programs to identify ripped content on people's machines.
7799 </p><p>
7800
7801 If these technologies took off, then the building of large archives of your
7802 own music would become quite difficult. You might hang in hacker circles,
7803 and get technology to disable the technologies that protect the
7804 content. Trading in those technologies is illegal, but maybe that doesn't
7805 bother you much. In any case, for the vast majority of people, these
7806 protection technologies would effectively destroy the archiving use of
7807 CDs. The technology, in other words, would force us all back to the world
7808 where we either listened to music by manipulating pieces of plastic or were
7809 part of a massively complex <span class="quote">«<span class="quote">digital rights management</span>»</span> system.
7810 </p><a class="indexterm" name="idp9901504"></a><p>
7811 If the only way to assure that artists get paid were the elimination of the
7812 ability to freely move content, then these technologies to interfere with
7813 the freedom to move content would be justifiable. But what if there were
7814 another way to assure that artists are paid, without locking down any
7815 content? What if, in other words, a different system could assure
7816 compensation to artists while also preserving the freedom to move content
7817 easily?
7818 </p><p>
7819 My point just now is not to prove that there is such a system. I offer a
7820 version of such a system in the last chapter of this book. For now, the only
7821 point is the relatively uncontroversial one: If a different system achieved
7822 the same legitimate objectives that the existing copyright system achieved,
7823 but left consumers and creators much more free, then we'd have a very good
7824 reason to pursue this alternative&#8212;namely, freedom.  The choice, in
7825 other words, would not be between property and piracy; the choice would be
7826 between different property systems and the freedoms each allowed.
7827 </p><p>
7828 I believe there is a way to assure that artists are paid without turning
7829 forty-three million Americans into felons. But the salient feature of this
7830 alternative is that it would lead to a very different market for producing
7831 and distributing creativity. The dominant few, who today control the vast
7832 majority of the distribution of content in the world, would no longer
7833 exercise this extreme of control. Rather, they would go the way of the
7834 horse-drawn buggy.
7835 </p><p>
7836 Except that this generation's buggy manufacturers have already saddled
7837 Congress, and are riding the law to protect themselves against this new form
7838 of competition. For them the choice is between fortythree million Americans
7839 as criminals and their own survival.
7840 </p><p>
7841
7842 It is understandable why they choose as they do. It is not understandable
7843 why we as a democracy continue to choose as we do. Jack Valenti is charming;
7844 but not so charming as to justify giving up a tradition as deep and
7845 important as our tradition of free culture.
7846 </p><a class="indexterm" name="idp9907216"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
7847 <span class="strong"><strong>There's one more</strong></span> aspect to this
7848 corruption that is particularly important to civil liberties, and follows
7849 directly from any war of prohibition.  As Electronic Frontier Foundation
7850 attorney Fred von Lohmann describes, this is the <span class="quote">«<span class="quote">collateral
7851 damage</span>»</span> that <span class="quote">«<span class="quote">arises whenever you turn a very large percentage
7852 of the population into criminals.</span>»</span> This is the collateral damage to
7853 civil liberties generally.
7854 </p><a class="indexterm" name="idp9911840"></a><p>
7855 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter</span>»</span>, forklarer
7856 von Lohmann,
7857 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7858 then all of a sudden a lot of basic civil liberty protections evaporate to
7859 one degree or another. &#8230; If you're a copyright infringer, how can you
7860 hope to have any privacy rights? If you're a copyright infringer, how can
7861 you hope to be secure against seizures of your computer? How can you hope to
7862 continue to receive Internet access? &#8230; Our sensibilities change as
7863 soon as we think, <span class="quote">«<span class="quote">Oh, well, but that person's a criminal, a
7864 lawbreaker.</span>»</span> Well, what this campaign against file sharing has done
7865 is turn a remarkable percentage of the American Internet-using population
7866 into <span class="quote">«<span class="quote">lawbreakers.</span>»</span>
7867 </p></blockquote></div><p>
7868 Og konsekvensen av denne transformeringen av det amerikanske folket til
7869 kriminelle er at det blir trivielt, i tråd med god rettspraksis, og
7870 effektivt sett radere ut mye av personvernet som de fleste tar for gitt.
7871 </p><p>
7872 Brukere på Internettet begynte å se dette generelt i 2003 da RIAA lanserte
7873 sin kampanje for å tvinge Internettleverandører til å overlevere navnene på
7874 kundene som RIAA trodde brøt opphavsrettloven. Verizon kjempet mot dette
7875 kravet og tapte.  Men en enkel forespørsel til en dommer, og uten å gi
7876 beskjed til kunden i det hele tatt, blir identiteten til en internetbruker
7877 avslørt.
7878 </p><p>
7879
7880 RIAA utvidet så denne kampanjen ved å annonsere en generell strategi om å
7881 saksøke individuelle brukere av Internettet som blir anklaget for å ha
7882 lastet ned opphavsrettsbeskyttet musikk fra fildelingssystemer. Men som vi
7883 har sett er de potensielle skadene fra slike søksmål astronomiske: Hvis en
7884 families datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt
7885 CD, sa kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i
7886 erstatning.  Dette stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse
7887 familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<sup>[<a name="idp9918592" href="#ftn.idp9918592" class="footnote">176</a>]</sup>
7888
7889 </p><p>
7890 Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en
7891 rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert
7892 for å spore Napster-brukere.<sup>[<a name="idp9925248" href="#ftn.idp9925248" class="footnote">177</a>]</sup> Ved å
7893 bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er
7894 et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen.  Enhver kopi av
7895 disse MP3-ene vil ha samme <span class="quote">«<span class="quote">fingerprint</span>»</span>.
7896 </p><p>
7897 Så se for deg det følgende ikke usannsynlige scenariet: Tenk at en venn gir
7898 en CD til din datter&#8212;en samling med sanger lik de kasettene du laget
7899 som barn.  Hverken du eller din datter vet hvor disse sangene kom fra.  Men
7900 hun kopierer disse sangene inn på datamaskinen sin, og tar så maskinen med
7901 seg til universitetet og kobler den på universitetsnettverket.  Hvis
7902 universitetsnettet <span class="quote">«<span class="quote">samarbeider</span>»</span> med RIAAs spionering, og hun
7903 ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du gjør
7904 dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
7905 <span class="quote">«<span class="quote">kriminell</span>»</span>.  Og i henhold til de reglene som universiteter er
7906 i gang med å rulle ut,<sup>[<a name="idp9930720" href="#ftn.idp9930720" class="footnote">178</a>]</sup> så kan din
7907 datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk.  Hun kan i noen
7908 tilfeller bli utvist.
7909 </p><a class="indexterm" name="idp9939072"></a><a class="indexterm" name="idp9940384"></a><p>
7910
7911 Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv.  Du kan leie inn en
7912 advokat til henne (til $300 per time, hvis du er heldig), og hun kan hevde
7913 at hun ikke visste noenting om hvor sangene kom fra eller at de kom fra
7914 Napster.  Og det kan godt hende at universitetet tror henne.  Men det kan
7915 også godt hende at universitetet ikke tror henne.  Og som et antall
7916 universitetsstudenter allerede har lært, forsvinner vår antagelse om å være
7917 uskylding inntil det motsatte er bevist når en er midt i en forbudskrig.
7918 Denne krigen er ikke annerledes.  Som von Lohmann sier det,
7919 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7920 So when we're talking about numbers like forty to sixty million Americans
7921 that are essentially copyright infringers, you create a situation where the
7922 civil liberties of those people are very much in peril in a general
7923 matter. [I don't] think [there is any] analog where you could randomly
7924 choose any person off the street and be confident that they were committing
7925 an unlawful act that could put them on the hook for potential felony
7926 liability or hundreds of millions of dollars of civil liability. Certainly
7927 we all speed, but speeding isn't the kind of an act for which we routinely
7928 forfeit civil liberties. Some people use drugs, and I think that's the
7929 closest analog, [but] many have noted that the war against drugs has eroded
7930 all of our civil liberties because it's treated so many Americans as
7931 criminals. Well, I think it's fair to say that file sharing is an order of
7932 magnitude larger number of Americans than drug use. &#8230; If forty to
7933 sixty million Americans have become lawbreakers, then we're really on a
7934 slippery slope to lose a lot of civil liberties for all forty to sixty
7935 million of them.
7936 </p></blockquote></div><p>
7937 Når førti til seksti millioner amerikanere i følge loven anses som
7938 <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, og når loven kunne oppnå det samme
7939 målet&#8212;sikre rettigheter til forfattere&#8212; uten at disse millionene
7940 anses å være <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, hvem er det da som er skurken?
7941 Amerikanerne eller loven?  Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget
7942 folk, eller en felles innsats i vårt demokrati for å endre loven vår?
7943 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9597584" href="#idp9597584" class="para">157</a>] </sup>
7944
7945 Se Lynne W. Jeter, <em class="citetitle">Disconnected: Deceit and Betrayal at
7946 WorldCom</em> (Hoboken, N.J.: John Wiley &amp; Sons, 2003), 176, 204;
7947 for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, <span class="quote">«<span class="quote">MCI Wins
7948 U.S. District Court Approval for SEC Settlement</span>»</span> (7. juli 2003),
7949 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7950 #37</a>.  <a class="indexterm" name="idp9600128"></a>
7951 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9601568" href="#idp9601568" class="para">158</a>] </sup>
7952  Lovforslaget, som var modellerert etter Califorias *tort reform*-modell, ble
7953 vedtatt i Representantenes hus men stoppet i Senatet i juli 2003.  For en
7954 oversikt, se Tanya Albert, <span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: `We'll Be Back,'
7955 Say Tort Reformers</span>»</span>, amednews.com, 28. juli 2003, tilgjengelig fra
7956 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #38</a>, og
7957 <span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns Back Malpractice Caps</span>»</span>, CBSNews.com, 9. juli
7958 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7959 #39</a>. President Bush har fortsatt å argumentere for *tort reform* de
7960 siste månedene. <a class="indexterm" name="idp9604912"></a>
7961 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9608896" href="#idp9608896" class="para">159</a>] </sup>
7962
7963
7964
7965 Se Danit Lidor, <span class="quote">«<span class="quote">Artists Just Wanna Be Free</span>»</span>,
7966 <em class="citetitle">Wired</em>, 7. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #40</a>. For en oversikt over
7967 utstillingen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7968 #41</a>.
7969 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9700832" href="#idp9700832" class="para">160</a>] </sup>
7970
7971
7972 Se Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
7973 <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 23. april 2003.  For et parallelt
7974 argument om effekten på nyskapning i distribusjonen av musikk, se Janelle
7975 Brown, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Revolution Will Not Be Digitized,</span>»</span> Salon.com,
7976 1. juni 2001, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>.  Se også Jon Healey,
7977 <span class="quote">«<span class="quote">Online Music Services Besieged,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles
7978 Times</em>, 28. mai 2001.
7979 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9629552" href="#idp9629552" class="para">161</a>] </sup>
7980
7981 Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s</span>»</span>,
7982 <em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er takknemlig til
7983 Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet.  <a class="indexterm" name="idp9710064"></a>
7984 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9729024" href="#idp9729024" class="para">162</a>] </sup>
7985
7986 <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span>
7987 GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
7988 School (2003), 33&#8211;35, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
7989 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9732304" href="#idp9732304" class="para">163</a>] </sup>
7990
7991
7992 GartnerG2, 26&#8211;27.
7993 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9735776" href="#idp9735776" class="para">164</a>] </sup>
7994
7995
7996 See David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
7997 Newsbytes, February 2002 (Entertainment).
7998 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9745968" href="#idp9745968" class="para">165</a>] </sup>
7999
8000 Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (Amherst, N.Y.:
8001 Prometheus Books, 2001).  <a class="indexterm" name="idp9746864"></a>
8002 <a class="indexterm" name="idp9748016"></a>
8003 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9755696" href="#idp9755696" class="para">166</a>] </sup>
8004
8005 <a class="indexterm" name="idp9756080"></a> Det eneste ankesirkeldomstolsunntaket
8006 finnes i <em class="citetitle">Foreningen for musikkindustri i USA (RIAA)</em>
8007 mot <em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180 F. 3d 1072 (9th
8008 Cir. 1999).  Der konkluderte den niende appelldomstolen at de som lagde
8009 bærbare MP3-spillere ikke var ansvarlig for å bidra til opphavsrettsbrudd
8010 for en enhet som var ute av stand til å ta opp eller videredistribuere
8011 musikk (en enhet hvis eneste kopieringsfunksjon er å en musikkfil som
8012 allerede befinner seg på brukerens hard disk, flyttbar).  På
8013 områdedomstolsnivå finnes det eneste unntaket i
8014 <em class="citetitle">Metro-Goldwyn-Mayer Studios, Inc</em>. mot
8015 <em class="citetitle">Grokster, Ltd</em>., 259 F. Supp. 2d 1029 (C.D.  Cal.,
8016 2003), der domstolen fant at koblingen mellom distributør og en hvilken som
8017 helst gitt bruker for svakt til å gjøre distributør ansvarlig for
8018 medvirkende eller *vicarious* erstatning for opphavsrettsbrudd.
8019 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9760784" href="#idp9760784" class="para">167</a>] </sup>
8020
8021 <a class="indexterm" name="idp9761168"></a> <a class="indexterm" name="idp9762272"></a> <a class="indexterm" name="idp9763088"></a> <a class="indexterm" name="idp9763904"></a> I juli 2002 introduserte for eksempel representant
8022 Howard Berman *Peer-to-Peer Piracy Prevention Act* (H.R. 5211) som ville
8023 frita opphavsrettsinnehavere fra erstatningsansvar for skade gjort på
8024 datamaskiner når opphavsrettsinnehaverne brukte teknologi til å stoppe
8025 opphavsrettsbrudd.  I august 2002 introduserte representant Billy Tauzin et
8026 lovforslag som krevde at teknologier som var i stand til å videre-kringkaste
8027 digitale kopier av filmer kringkastet på TV (datamaskiner, med andre ord)
8028 måtte respektere et <span class="quote">«<span class="quote">kringkastingsflagg</span>»</span> som ville slå av
8029 muligheten til å kopiere innholdet.  Og i mars samme år introduserte senator
8030 Fritz Hollings *Consumer Broadband and Digital Television Promotion Act* som
8031 krevde opphavsrettsbeskyttelsesteknologi i alle digitale medie-enheter.  Se
8032 GartnerG2, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
8033 World,</span>»</span> 27. juni 2003, 33&#8211;34, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
8034 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9708176" href="#idp9708176" class="para">168</a>] </sup>
8035
8036
8037 Lessing, 239.
8038 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9782288" href="#idp9782288" class="para">169</a>] </sup>
8039
8040
8041 Ibid., 229.
8042 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9802208" href="#idp9802208" class="para">170</a>] </sup>
8043
8044 This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration
8045 Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an example offered by
8046 Professor William Fisher. Conference Proceedings, iLaw (Stanford), 3 July
8047 2003, on file with author. Professors Fisher and Zittrain submitted
8048 testimony in the CARP proceeding that was ultimately rejected.  See Jonathan
8049 Zittrain, Digital Performance Right in Sound Recordings and Ephemeral
8050 Recordings, Docket No. 2000-9, CARP DTRA 1 and 2, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #45</a>.  For an excellent
8051 analysis making a similar point, see Randal C. Picker, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright as
8052 Entry Policy: The Case of Digital Distribution,</span>»</span> <em class="citetitle">Antitrust
8053 Bulletin</em> (Summer/Fall 2002): 461: <span class="quote">«<span class="quote">This was not confusion,
8054 these are just old-fashioned entry barriers. Analog radio stations are
8055 protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes,
8056 this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but,
8057 absent the play of powerful interests, that could have been done in a
8058 media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp9805600"></a>
8059 <a class="indexterm" name="idp9806704"></a>
8060 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9867280" href="#idp9867280" class="para">171</a>] </sup>
8061
8062 Mike Graziano og Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
8063 Pew Internet and American Life Project (24. april 2001), tilgjengelig fra
8064 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>.  The Pew
8065 Internet and American Life Project rapporterte at 37 millioner Amerikanere
8066 hadde lastet ned musikkfiler fra Internet før starten av 2001.
8067 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9800896" href="#idp9800896" class="para">172</a>] </sup>
8068
8069
8070 Alex Pham, <span class="quote">«<span class="quote">The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
8071 Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10. september 2003,
8072 Business.
8073 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9875424" href="#idp9875424" class="para">173</a>] </sup>
8074
8075
8076 Jeffrey A. Miron og Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
8077 Prohibition,</span>»</span> <em class="citetitle">American Economic Review</em> 81,
8078 no. 2 (1991): 242.
8079 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9877408" href="#idp9877408" class="para">174</a>] </sup>
8080
8081
8082 National Drug Control Policy: Hearing Before the House Government Reform
8083 Committee, 108th Cong., 1st sess. (5 March 2003) (statement of John
8084 P. Walters, director of National Drug Control Policy).
8085 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9879024" href="#idp9879024" class="para">175</a>] </sup>
8086
8087
8088 Se James Andreoni, Brian Erard, og Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
8089 Compliance,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal of Economic Literature</em> 36
8090 (1998): 818 (oversikt over litteratur om bruk i henhold til lovverket).
8091 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9918592" href="#idp9918592" class="para">176</a>] </sup>
8092
8093
8094 See Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
8095 Mother in Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants,</span>»</span>
8096 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10 September 2003, E1; Chris Cobbs,
8097 <span class="quote">«<span class="quote">Worried Parents Pull Plug on File `Stealing'; With the Music Industry
8098 Cracking Down on File Swapping, Parents are Yanking Software from Home PCs
8099 to Avoid Being Sued,</span>»</span> <em class="citetitle">Orlando Sentinel
8100 Tribune</em>, 30 August 2003, C1; Jefferson Graham, <span class="quote">«<span class="quote">Recording
8101 Industry Sues Parents,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 15
8102 September 2003, 4D; John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">She Says She's No Music Pirate. No
8103 Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 25
8104 September 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
8105 <em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18 September 2003, P7.
8106 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9925248" href="#idp9925248" class="para">177</a>] </sup>
8107
8108
8109 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
8110 Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
8111 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9930720" href="#idp9930720" class="para">178</a>] </sup>
8112
8113
8114 See Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
8115 Penitent,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 18 May 2003, City
8116 Weekly, 1; Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">Four Students Sued over Music Sites;
8117 Industry Group Targets File Sharing at Colleges,</span>»</span>
8118 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 4 April 2003, E1; Elizabeth
8119 Armstrong, <span class="quote">«<span class="quote">Students `Rip, Mix, Burn' at Their Own Risk,</span>»</span>
8120 <em class="citetitle">Christian Science Monitor</em>, 2 September 2003, 20;
8121 Robert Becker and Angela Rozas, <span class="quote">«<span class="quote">Music Pirate Hunt Turns to Loyola;
8122 Two Students Names Are Handed Over; Lawsuit Possible,</span>»</span>
8123 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 16 July 2003, 1C; Beth Cox,
8124 <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Trains Antipiracy Guns on Universities,</span>»</span>
8125 <em class="citetitle">Internet News</em>, 30 January 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #48</a>; Benny Evangelista,
8126 <span class="quote">«<span class="quote">Download Warning 101: Freshman Orientation This Fall to Include
8127 Record Industry Warnings Against File Sharing,</span>»</span> <em class="citetitle">San
8128 Francisco Chronicle</em>, 11 August 2003, E11; <span class="quote">«<span class="quote">Raid, Letters
8129 Are Weapons at Universities,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 26
8130 September 2000, 3D.
8131 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del IV. Maktfordeling"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-balances"></a>Del IV. Maktfordeling</h1></div></div></div><div class="partintro" title="Maktfordeling"><div></div><p>
8132 <span class="strong"><strong>Så her</strong></span> er bildet: Du står på siden av
8133 veien. Bilen din er på brann. Du er sint og opprørt fordi du delvis bidro
8134 til å starte brannen. Nå vet du ikke hvordan du slokker den.  Ved siden av
8135 deg er en bøtte, fylt med bensin. Bensin vil åpenbart ikke slukke brannen.
8136 </p><p>
8137 Mens du tenker over situasjonen, kommer noen andre forbi.  I panikk griper
8138 hun bøtta, og før du har hatt sjansen til å be henne stoppe&#8212;eller før
8139 hun forstår hvorfor hun bør stoppe&#8212;er bøtten i svevet.  Bensinen er på
8140 tur mot den brennende bilen.  Og brannen som bensinen kommer til å fyre opp
8141 vil straks sette fyr på alt i omgivelsene.
8142 </p><p>
8143 <span class="strong"><strong>En krig</strong></span> om opphavsrett pågår over
8144 alt&#8212; og vi fokuserer alle på feil ting.  Det er ingen tvil om at
8145 dagens teknologier truer eksisterende virksomheter.  Uten tvil kan de true
8146 artister.  Men teknologier endrer seg.  Industrien og teknologer har en
8147 rekke måter å bruke teknologi til å beskytte dem selv mot dagens trusler på
8148 Internet.  Dette er en brann som overlatt til seg selv vil brenne ut.
8149 </p><p>
8150
8151
8152 Likevel er ikke besluttningstagere villig til å la denne brannen i fred.
8153 Ladet med masse penger fra lobbyister er de lystne på å gå i mellom for å
8154 fjerne problemet slik de oppfatter det.  Men problemet slik de oppfatter det
8155 er ikke den reelle trusselen som denne kulturen står med ansiktet mot.  For
8156 mens vi ser på denne lille brannen i hjørnet er det en massiv endring i
8157 hvordan kultur blir skapt som pågår over alt.
8158 </p><p>
8159 På en eller annen måte må vi klare å snu oppmerksomheten mot dette mer
8160 viktige og fundametale problemet.  Vi må finne en måte å unngå å helle
8161 bensin på denne brannen.
8162 </p><p>
8163 Vi har ikke funnet denne måten ennå.  Istedet synes vi å være fanget i en
8164 enklere og sort-hvit tenkning.  Uansett hvor mange folk som presser på for å
8165 gjøre rammen for debatten litt bredere, er det dette enkle sort-hvit-synet
8166 som består.  Vi kjører sakte forbi og stirrer på brannen når vi i stedet
8167 burde holde øynene på veien.
8168 </p><p>
8169 Denne utfordringen har vært livet mitt de siste årene.  Det har også vært
8170 min falitt.  I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, så
8171 langt uten suksess, på å finne en måte å endre fokus på denne debatten.  Vi
8172 må forstå disse mislyktede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for
8173 å lykkes.
8174 </p></div><div class="chapter" title="Kapittel tretten: Eldred"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred"></a>Kapittel tretten: Eldred</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxeldrederic"></a><a class="indexterm" name="idxhawthornenathaniel"></a><p>
8175 <span class="strong"><strong>I 1995</strong></span> var en far frustrert over at hans
8176 døtre ikke syntes å like Hawthorne.  Det var uten tvil mer enn en slik far,
8177 men i hvert fall en gjorde noe med det.  Eric Eldred, en pensjonert
8178 dataprogrammerer som bodde i New Hampshire, bestemte seg for å putte
8179 Hawthorne på nettet.  En elektronisk versjon, tenkte Eldred, med lenker til
8180 bilder og forklarende tekst, ville gjøre denne
8181 nittenhundretalls-forfatterens verk mer levende.
8182 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesofpublicdomainliterature"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlibraryofworksderivedfrom"></a><p>
8183 Det virket ikke&#8212;i hvert fall ikke for hans døtre.  De fant ikke
8184 Hawthorne noe mer interessant enn tidligere.  Men Eldreds eksperiment ga
8185 opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville
8186 lage et bibliotek over verk i det fri ved å scanne disse og gjøre dem gratis
8187 tilgjengelig.
8188 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp9970800"></a><p>
8189
8190 Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv
8191 om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan
8192 få tilgang til papirutgaver av disse verkene.  I stedet laget Eldred
8193 avledede verk fra disse allemannseide verkene.  På samme måte som Disney
8194 gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende
8195 århundret, formet Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer
8196 tilgjengelig&#8212;teknisk tilgjengelig&#8212;i dag.
8197 </p><a class="indexterm" name="idp9972720"></a><p>
8198 Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som
8199 Disneys.  Hawthornes <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> hadde falt i det
8200 fri i 1907.  Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter
8201 Hawthorne eller noen andre.  Noen, slik som Dover Press og Penguin Classics,
8202 tar verk som er falt i det fri og lager papirutgaver som de selger i
8203 bokhandler rundt om i landet. Andre, slik som Disney, tar disse historiene
8204 og gjør dem om til tegnefilmer.  Noen ganger med suksess
8205 ((<em class="citetitle">Askepott</em>) og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren
8206 i Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>).  Disse er
8207 alle kommersielle publiseringer av verk i det fri.
8208 </p><a class="indexterm" name="idp9976768"></a><a class="indexterm" name="idp9978080"></a><p>
8209 Internettet skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
8210 fri.  Eldreds publisering er bare ett eksempel.  Det finnes bokstavlig talt
8211 tusenvis andre.  Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne
8212 platformen for å uttrykke seg og bruker den til å dele verk som, i følge
8213 loven, kan tas fritt.  Dette har skapt det vi kan kalle den
8214 <span class="quote">«<span class="quote">ikkekommersielle utgiverindustrien</span>»</span>, hvilket før Internettet
8215 var begrenset til folk med store ego eller med politiske eller sosiale
8216 kall.  Men med Internettet inkluderer det en lang rekke med individer og
8217 grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<sup>[<a name="idp9981280" href="#ftn.idp9981280" class="footnote">179</a>]</sup>
8218 </p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp9989808"></a><a class="indexterm" name="idp9990624"></a><a class="indexterm" name="idp9991440"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
8219 Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire.  I 1998 skulle diktsamlingen
8220 <em class="citetitle">New Hampshire</em> av Robert Frost falle i det fri. Eldred
8221 ønsket å legge den samlingen til i hans fritt tilgjengelige bibliotek.  Men
8222 kongressen kom i veien.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, utvidet kongressen for ellevte gang på
8223 førti år, vernetiden for eksisterende opphavsrett&#8212;denne gang med tjue
8224 år.  Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn verker nyere enn 1923 til
8225 sin samlig før 2019.  Faktisk vil ikke et eneste opphavsrettsbeskyttet verk
8226 falle i det fri før det året (og ikke en gang da, hvis kongressen utvidet
8227 vernetiden igjen).  Som kontrast ville mer enn en million patenter falle i
8228 det fri i samme periode.
8229 </p><a class="indexterm" name="idp9997808"></a><a class="indexterm" name="idp9998880"></a><a class="indexterm" name="idp10000208"></a><a class="indexterm" name="idp10001024"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
8230
8231
8232 Dette var Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA), lagt
8233 frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker Sonny Bony, som
8234 i følge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsreten bør vare
8235 evig</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10006448" href="#ftn.idp10006448" class="footnote">180</a>]</sup>
8236 </p><a class="indexterm" name="idp10010352"></a><a class="indexterm" name="idp10011792"></a><a class="indexterm" name="idp10012912"></a><a class="indexterm" name="idp10013696"></a><a class="indexterm" name="idp10014544"></a><p>
8237 Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven.  Han valgte først å
8238 bekjempe den gjennom sivil ulydighet.  I en serie intervjuer annonserte
8239 Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA.  Men på
8240 grunn av en annen lov som ble vedtatt i 1998, NET-loven (Nei til Elektronisk
8241 Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en kriminell&#8212;uanset
8242 om noen protesteret eller ikke.  Dette var en varlig strategi å gjennomføre
8243 for en handikappet programmerer.
8244 </p><a class="indexterm" name="idp10015920"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
8245 Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp.  Jeg var en grunnlovsforsker
8246 hvis første lidenskap var grunnlovstolkning.  Og selv om grunnlovskursene
8247 aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">fremgangs-delen</span>»</span> av grunnloven, så har det
8248 at den er forskjellig fra resten alltid slått meg som viktig.  Som du vet
8249 sier grunnloven følgende,
8250 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
8251 Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap&#8230;ved å
8252 sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, &#8230; eksklusive rettigheter
8253 til sine &#8230; skrifter. &#8230;
8254 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10028016"></a><p>
8255 Som jeg har beskrevet er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
8256 deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av vår grunnlov.  Alle de andre
8257 bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si at
8258 kongressen har myndighet til å gjøre noe&#8212;for eksempel til å regulere
8259 <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom flere stater</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">erklære
8260 krig</span>»</span>.  Men her er dette <span class="quote">«<span class="quote">noe</span>»</span> ganske spesifikt&#8212;å
8261 <span class="quote">«<span class="quote">fremme utviklingen</span>»</span>&#8212;gjennom virkemidler som også er
8262 ganske spesifikke&#8212;ved å <span class="quote">«<span class="quote">sikre</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive
8263 rettigheter</span>»</span> (det vil si opphavsretten) <span class="quote">«<span class="quote">i et begrenset
8264 tidsrom</span>»</span>.
8265 </p><a class="indexterm" name="idp10033760"></a><a class="indexterm" name="idp10035088"></a><a class="indexterm" name="idp10036352"></a><a class="indexterm" name="idp10037728"></a><p>
8266
8267 I de siste førti årene har kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
8268 eksisterende vernetid i opphavsretten.  Det som ga meg hodebry var at hvis
8269 kongressen hadde myndighet til å utvide eksisterende vernetid, da ville
8270 grunnlovens krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> ikke
8271 ha noen praktisk effekt.  Hvis kongressen hadde myndighet til å utvide
8272 vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne kongressen
8273 oppnå det grunnloven tydelig forbyr&#8212;evigvarende vernetid <span class="quote">«<span class="quote">på
8274 avbetaling</span>»</span> som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
8275 </p><a class="indexterm" name="idp10041040"></a><a class="indexterm" name="idp10042336"></a><a class="indexterm" name="idp10043616"></a><p>
8276 Som akademiker var min første reaksjon å vende meg til bøkene.  Jeg husker
8277 at jeg satt sent på kontoret og søkte gjennom nett-databaser etter enhver
8278 seriøs vurdering av spørsmålet.  Ingen hadde noen gang utfordret kongressens
8279 praksis med å utvide eksisterende verneperioder.  Den feilen kan være deler
8280 av årsaken til at kongressen virket så ubekymret i sin praksis.  Det, og det
8281 faktum at denne praksisen hadde blitt så lukrativ for konressen.  Kongressen
8282 vet at opphavsrettseiere vil være villig til å betale mye penger for å se
8283 utvidelser i vernetiden for opphavsretten.  Og dermed er kongressen ganske
8284 fornøyd med å fortsatt kunne få disse lettjente pengene.
8285 </p><p>
8286 For dette er kjernen i korrupsjonen av vårt nåværende styringssystem.
8287 <span class="quote">«<span class="quote">Korrupsjon</span>»</span> ikke i den forstand at representanter blir
8288 bestukket.  I stedet, <span class="quote">«<span class="quote">korrupsjon</span>»</span> på den måten at systemet
8289 legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i kongressens skal
8290 skaffe og gi penger til kongressen for å legge opp til at bestemte ting blir
8291 gjort.  Det er begresnset med tid, og det er så mye kongressen kan gjøre.
8292 Hvorfor ikke begrense det den gjør til de tingene den må gjøre&#8212; og de
8293 tingene som betaler seg? Å utvide vernetiden i opphavsretten betaler seg.
8294 </p><p>
8295 Hvis det ikke er åpenbart for deg, vurder følgende: La oss si at du er en av
8296 de heldige få opphavsrettseierne hvis opphavsrett fortsetter å skaffe penger
8297 ett hundre år etter at den ble tildelt.  Boet etter Robert Frost er et godt
8298 eksempel.  Frost døde i 1963.  Hans poesi forsetter å væræ svært verdifull.
8299 Dermed har boet etter Robert Frost store fordeler av en utvidelse av
8300 opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale boet penger hvis diktene
8301 Frost skrev kunne gis gratis ut av enhver.
8302 </p><p>
8303 Forestill deg så at boet etter Robert Frost tjener $100 000 hvert år
8304 fra tre av diktene til Frist.  Og forestill deg så at disse diktene snart
8305 faller i det fri.  Du sitter i styret for boet etter Robert Frost.  Din
8306 økonomirådgiver kommer til styremøtet med en veldig dyster rapport:
8307 </p><p>
8308
8309 <span class="quote">«<span class="quote">Neste år</span>»</span>, kunngjør rådgiveren, <span class="quote">«<span class="quote">vil verkene A, B og C
8310 falle i det fri.  Det betyr at etter neste år vil vi ikke lenger motta den
8311 årlige vederlags-sjekken på $100 000 fra utgiverne av disse
8312 verkene.</span>»</span>
8313 </p><p>
8314 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er et forslag i kongressen</span>»</span>, forsetter hun, <span class="quote">«<span class="quote">som
8315 kan endre dette.  Noen kongressrepresentanter har lansert et lovforslag om å
8316 utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år.  Det forslaget vil være
8317 ekstremt verdifullt for oss.  Så vi bør håpe at den loven blir
8318 vedtatt.</span>»</span>
8319 </p><p>
8320 <span class="quote">«<span class="quote">Håpe?</span>»</span>, sier en kollega i styret.  <span class="quote">«<span class="quote">Kan vi ikke gjøre
8321 mer enn det?</span>»</span>
8322 </p><p>
8323 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, jo, selvfølgelig</span>»</span>, svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Vi kan
8324 bidra til valgkampanjene til et antall representanter for å forsøke å sikre
8325 at de vil støtte lovforslaget.</span>»</span>
8326 </p><p>
8327 Du hater politikk.  Du hater å bidra til valgkampanjer.  Så du ønsker å vite
8328 hvorvidt denne motbydelige praksisen er verdt det.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye vil vi
8329 få hvis denne utvidelsen blir vedtatt?</span>»</span> spør du rådgiveren.
8330 <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye er det verdt?</span>»</span>
8331 </p><p>
8332 <span class="quote">«<span class="quote">Vel</span>»</span>, sier rådgiveren og fortsetter.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er sikker
8333 på at du vil fortsette å få minst $100 000 i året for disse
8334 opphavsrettene, og du bruker samme <span class="quote">&#8216;<span class="quote">diskonteringssats</span>&#8217;</span> som vi
8335 bruker for å vurdere eiendomsinvesteringer (6 prosent), så vil denne loven
8336 være verdt $1 146 000 til boet.</span>»</span>
8337 </p><p>
8338 Du blir litt sjokkert over tallet, men du kommer raskt frem til riktig
8339 konklusjon:
8340 </p><p>
8341 <span class="quote">«<span class="quote">Så du sier at det vil være verdt det for oss å betale mer enn
8342 $1 000 000 i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse
8343 bidragene ville sikre at loven ble vedtatt?</span>»</span>
8344 </p><p>
8345 <span class="quote">«<span class="quote">Aboslutt</span>»</span>, svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Det er verdt det hvis du
8346 bidrar med opp til dagens verdi av inntektene du forventer fra disse
8347 opphavsrettene.  Hvilket for oss betyr over $1 000 000.</span>»</span>
8348 </p><p>
8349
8350 Du tar raskt poenget&#8212;du som medlem av styret og, regner jeg med, du
8351 som leser.  Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste
8352 mottaker i samme posisjon som boet etter Robert Frost det samme valget: Hvis
8353 de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten så vil de ha
8354 stor nytte av den utvidelsen.  Så hver eneste gang opphavsretten er i ferd
8355 med å løpe ut, så er det en massiv lobbyering for å få
8356 opphavsrettsvernetiden utvidet.
8357 </p><p>
8358 Dermed har vi en kongressbasert evighetsmaskin: Så lenge lovgiving kan
8359 kjøpes (riktignok indirekte), så vil det være alle insentiver i verden for å
8360 kjøpe ytterligere utvidelser av opphavsretten.
8361 </p><p>
8362 I lobbyeringen som førte til at Sonny Bono utvidelse av
8363 opphavsrettsvernetid-loven ble vedtatt ble denne <span class="quote">«<span class="quote">teorien</span>»</span> om
8364 insentiver bevist å være riktig.  Ti av de tretten originale sponsorene til
8365 loven i overhuset mottok maksimalt bidrag fra Disneys politiske
8366 handlingskomite.  I senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
8367 bidrag.<sup>[<a name="idp10068096" href="#ftn.idp10068096" class="footnote">181</a>]</sup> RIAA og MPAA er estimert å ha
8368 brukt mer enn $1,5 lobby-millioner i 1998-valgperioden.  De betalte ut mer
8369 enn $200 000 i kampanjebidrag.<sup>[<a name="idp10069856" href="#ftn.idp10069856" class="footnote">182</a>]</sup>
8370 Disney er estimert å ha bidratt med mer enn $800 000 i
8371 gjenvelgelseskampaner den perioden.<sup>[<a name="idp10070096" href="#ftn.idp10070096" class="footnote">183</a>]</sup>
8372
8373 </p><p>
8374 <span class="strong"><strong>Forfatningsrett</strong></span> er ikke uvitende om det
8375 åpenbare.  Eller det tregner ikke være det.  Så da jeg vurderte klagen fra
8376 Eldred, så var denne virkeligheten om de ubegrensede insentivene for å øke
8377 opphavsrettsvernetiden sentral i min tenking. Etter min mening ville en
8378 pragmatisk domstol som var forpliktet til å tolke og anvende grunnloven gitt
8379 av vår grunnlovsforsamling, se at hvis Kongressen hadde myndighet til å
8380 utvide eksisterende vernetid, så ville det ikke være noen grunnlovsmessig
8381 rav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>.  Hvis de kunne
8382 utvide den en gang, så kunne de utvide den igjen og igjen og igjen.
8383 </p><a class="indexterm" name="idp10076976"></a><a class="indexterm" name="idp10078368"></a><a class="indexterm" name="idp10079632"></a><p>
8384
8385 Det var også min vurdering at <span class="emphasis"><em>denne</em></span> høyesteretten ikke
8386 ville tillate kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
8387 kjenner høyestretts arbeid vet, har denne retten i stadig større grad
8388 begrenset myndigheten til kongressen når den har vurdert at kongressens
8389 vedtak  går ut over myndigheten tildelt dem i grunnloven.  Blant
8390 grunnlovsforskere var det mest berømte eksemplet på denne trenden
8391 avgjørelsen fra høyesterett i 1995 om å slå ned på en lov som forbød
8392 besittelse av våpen nær skoler.
8393 </p><p>
8394 Siden 1937 hadde høyesterett tolket kongressens tildelte myndighet svært
8395 bredt. Så mens grunnloven gir kongressen myndighet til å kun regulere
8396 <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom stater</span>»</span> (aka <span class="quote">«<span class="quote">mellomstatlig
8397 handel</span>»</span>), så hadde høyesterett tolket den myndigheten til å inneholde
8398 myndigheten til å regulere enhver aktivitet som kun berører mellomstatlig
8399 handel.
8400 </p><p>
8401 Etter hvert som økonomien vokste, betød denne standarden i stadig større
8402 grad at det ikke var noen grenser for kongressens myndighet til å regulere,
8403 siden omtrent hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal skala,
8404 påvirker mellomstatlig handel.  En grunnlov utformet for å begrense
8405 kongressens myndighet ble istedet tolket til å ikke ha noen grense.
8406 </p><a class="indexterm" name="idp10085632"></a><p>
8407 Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det
8408 i <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>.
8409 Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket
8410 mellomstatlig handel.  Våpen nær skoler øker kriminalitet, kriminalitet
8411 reduserte eiendomsverdier, og så videre.  I den muntlige argumentasjonen
8412 spurte høyesterettsjustitiariusen staten om det fantes noen aktivitet som
8413 ikke ville påvirke mellomstatlig handel i henhold til resoneringen som
8414 staten fremførte.  Staten sa at det fantes ikke.  Hvis kongressen sa at en
8415 aktivitet påvirket mellomstatlig handel, så påvirket den aktiviteten
8416 mellomstatlig handel.  Staten sa at Høyesterett ikke var i posisjon til å
8417 etterprøve kongressen.
8418 </p><p>
8419 <span class="quote">«<span class="quote">Vi tar en pause for å vurdere implikasjonene fra regjeringens
8420 argumenter,</span>»</span> skrev *chief justice*.<sup>[<a name="idp10089392" href="#ftn.idp10089392" class="footnote">184</a>]</sup> Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel dermed må anses å
8421 være mellomstatlig handel, så finnes det ingen begrensninger i Kongressens
8422 myndighet.  Avgjørelsen i <em class="citetitle">Lopez</em> ble bekreftet fire år
8423 senere i <em class="citetitle">United States</em> mot
8424 <em class="citetitle">Morrison</em>.<sup>[<a name="idp10092816" href="#ftn.idp10092816" class="footnote">185</a>]</sup>
8425 </p><p>
8426
8427 If a principle were at work here, then it should apply to the Progress
8428 Clause as much as the Commerce Clause.<sup>[<a name="idp10095408" href="#ftn.idp10095408" class="footnote">186</a>]</sup>
8429 And if it is applied to the Progress Clause, the principle should yield the
8430 conclusion that Congress can't extend an existing term. If Congress could
8431 extend an existing term, then there would be no <span class="quote">«<span class="quote">stopping
8432 point</span>»</span> to Congress's power over terms, though the Constitution
8433 expressly states that there is such a limit. Thus, the same principle
8434 applied to the power to grant copyrights should entail that Congress is not
8435 allowed to extend the term of existing copyrights.
8436 </p><p>
8437 Det vil si <span class="emphasis"><em>hvis</em></span> prinsippet annonsert i
8438 <em class="citetitle">Lopez</em> sto for et prinsipp.  Mange mente avgjørelsen i
8439 <em class="citetitle">Lopez</em> sto for politikk&#8212;en konservativ
8440 høyesterett, som trodde på statenes rettigheter, brukte sin myndighet over
8441 kongressen til å fremme sine egne personlige politiske preferanser.  Men jeg
8442 avviste det synet på avgjørelsen fra høyesterett.  Jeg hadde til og med
8443 skrevet en artikkel like etter avgjørelsen som demonstrerte hvor <span class="quote">«<span class="quote">tro
8444 mot opphavet</span>»</span> en slik tolking var mot Grunnloven.  Idéen om at
8445 høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning slo meg som
8446 å usedvanlig kjedelig.  Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære bort
8447 forfatnigsrett hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige politikere.
8448 </p><a class="indexterm" name="idp10101776"></a><a class="indexterm" name="idp10102912"></a><a class="indexterm" name="idp10104064"></a><a class="indexterm" name="idp10105168"></a><p>
8449 <span class="strong"><strong>Now let's pause</strong></span> for a moment to make sure
8450 we understand what the argument in <em class="citetitle">Eldred</em> was not
8451 about. By insisting on the Constitution's limits to copyright, obviously
8452 Eldred was not endorsing piracy.  Indeed, in an obvious sense, he was
8453 fighting a kind of piracy&#8212;piracy of the public domain. When Robert
8454 Frost wrote his work and when Walt Disney created Mickey Mouse, the maximum
8455 copyright term was just fifty-six years. Because of interim changes, Frost
8456 and Disney had already enjoyed a seventy-five-year monopoly for their
8457 work. They had gotten the benefit of the bargain that the Constitution
8458 envisions: In exchange for a monopoly protected for fifty-six years, they
8459 created new work. But now these entities were using their
8460 power&#8212;expressed through the power of lobbyists' money&#8212;to get
8461 another twenty-year dollop of monopoly. That twenty-year dollop would be
8462 taken from the public domain. Eric Eldred was fighting a piracy that affects
8463 us all.
8464 </p><a class="indexterm" name="idp10107344"></a><p>
8465 Noen folk ser på allemannseiet med forakt.  I notatet de sendt til
8466 høyesterett, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke var
8467 noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10110208" href="#ftn.idp10110208" class="footnote">187</a>]</sup> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
8468 det.  Og i vårt konstituelle system krever loven dette.  Noen liker kanskje
8469 ikke kravene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en
8470 piratkodeks.
8471 </p><p>
8472 As we've seen, our constitutional system requires limits on copyright as a
8473 way to assure that copyright holders do not too heavily influence the
8474 development and distribution of our culture. Yet, as Eric Eldred discovered,
8475 we have set up a system that assures that copyright terms will be repeatedly
8476 extended, and extended, and extended. We have created the perfect storm for
8477 the public domain. Copyrights have not expired, and will not expire, so long
8478 as Congress is free to be bought to extend them again.
8479 </p><p>
8480 <span class="strong"><strong>Det er verdifull</strong></span> opphavsrett som er
8481 ansvarlig for at verneperioden blir utvidet.  Mikke Mus og <span class="quote">«<span class="quote">Rhapsody
8482 in Blue</span>»</span>.  Disse verkene er for verdifulle til at opphavsrettseierene
8483 kan ignorere dem.  Men den egentlige skaden fra opphavsrettsutvidelser for
8484 vårt samfunn er ikke at Mikke Mus forblir Disneys.  Glem Mikke Mus.  Glem
8485 Robert Frost.  Glem alle verk fra tjue-tallet og tredve-tallet som fortsatt
8486 har kommersiell verdi.  Den egentlige skaden fra utvidelse av vernetiden
8487 kommer ikke fra disse berømte verkene.  Den egenelige skaden er fra de
8488 verkene som ikke er berømte, ikke kommersielt utnytttet, og dermed heller
8489 ikke lenger tilgjengelig.
8490 </p><p>
8491 Hvis du ser på arbeider laget i de første tjue årene (1923 til 1942)
8492 påvirket av Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven, så har 2
8493 prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi.  Det var
8494 opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men
8495 loven og dens effekt var ikke begresnet til disse 2 prosentene. Loven
8496 utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<sup>[<a name="idp10117728" href="#ftn.idp10117728" class="footnote">188</a>]</sup>
8497
8498 </p><p>
8499
8500 Tenk praktisk om konsekvensen av denne utvidelsen&#8212;praktisk som en
8501 forretningsmann, ikke som en advokat ivrig etter mer juridisk arbeide.  I
8502 1930 ble 10047 bøker publisert.  I 2000 var 174 av disse bøkene fortsatt
8503 tilgjengelig fra forlaget.  La oss anta at du var Brewster Kahle, og du
8504 ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt
8505 iArkiv-prosjekt.  Hva ville du måtte gjøre?
8506 </p><a class="indexterm" name="idp10122288"></a><p>
8507 Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet
8508 av opphavsretten.  Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen
8509 er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du
8510 kryss-sjekker titler og forfatterne av disse 9873 bøkene med
8511 opphavsrettsregistreringene og fornyingsmeldingene for verker publisert i
8512 1930.  Dette vil gi en liste med bøker som fortsatt er vernet av
8513 opphavsretten.
8514 </p><p>
8515 Så for bøkerne som fortsatt er vernet av opphavsretten må en finne de
8516 nåværende opphavsrettseiere.  Hvordan vil du gjøre det?
8517 </p><p>
8518 De fleste folk tenker at det må være en liste over disse opphavsrettseierne
8519 en eller annen plass.  Praktiske folk tenker slik. Hvordan kan det være
8520 tusener på tusener av monopoler delt ut av myndighetene uten at det i hvert
8521 fall finnes en liste?
8522 </p><p>
8523 Men det er ingen liste.  Det kan være et navn fra 1930, og deretter i 1959,
8524 for personen som registrerte opphavsretten.  Men bare tenkt praktisk rundt
8525 hvor utrolig vanskelig det vil være å spore opp tusenvis av slike
8526 arkivoppføringer&#8212;spesielt siden personen som er registrert ikke
8527 nødvendigvis er den nåværende eier.  Og vi snakker kun om 1930!
8528 </p><p>
8529 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er ikke generelt en liste over hvem som eier eiendom</span>»</span>
8530 svarer forsvarerne av systemet.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor skulle det finnes en liste
8531 over opphavsrettseiere?</span>»</span>
8532 </p><p>
8533 Vel, egentlig, når du tenker på det, så <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> det
8534 mange lister over hvem som eier hvilken eiendom.  Tenk på skjøter for hus,
8535 eller hvem som eier biler.  Og der det ikke finnes en liste, så er koden for
8536 den virkelige verden ganske god til å foreslå hvem som eier en bit eiendom
8537 (en huske plassert i bakhagen din er sannsynlig vis din) Så formelt eller
8538 uformelt har vi en ganske god måte å vite hvem som eier hvilken håndgripelig
8539 eiendom.
8540 </p><p>
8541
8542 Dermed: Du vandrer ned en gate og ser et hus.  Du kan vite hvem som eier
8543 huset ved å slå opp i kommunehusets register.  Hvis du ser en bil, så er det
8544 normal et bilskilt som vil knytte eieren til bilen. Hvis du ser en haug med
8545 barneleker som ligger på plenen forran et hus, så er det rimelig enkelt å
8546 finne ut hvem som eier lekene.  Og hvis du tilfeldigvis ser en baseball som
8547 ligger i grøfta på siden av veien, så se deg rundt et øyeblikk etter unger
8548 som spiller ball.  Hvis du ikke ser noen barn, så ok: her er det en bit
8549 eiedom hvis eier vi ikke enkelt kan lokalisere.  Dette er unntaket som
8550 bekrefter regelen: at vi normalt vet veldig godt hvem som eier hvilken
8551 eiendom.
8552 </p><p>
8553 Sammenlig denne historien med immateriell eiendom.  Du går inn i et
8554 bibliotek.  Biblioteket eier bøkene.  Men hvem eier opphavsretten? Som jeg
8555 allerede har beskrevet, så finnes det ingen liste med opphavsrettseiere.
8556 Det er navnene til forfattere, naturligvis, men deres opphavsrett kan ha
8557 blitt overført, eller blitt arvet til et bo lik bestemors gamle smykker.
8558 For å vite hvem som eier hva, så må du hyre en privatdetektiv.  Det en
8559 sitter igjen med er at eieren kan ikke enkelt finnes.  Og med et regime som
8560 vårt, der det er en forbrytelse å bruke slik eiendom uten tillatelse fra
8561 eiendomseieren, så vil eiendommen ikke bli brukt.
8562 </p><p>
8563 Konsekvensen men gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
8564 ganske enkelt vil rotne bort på hyller.  Men konsekvensen for andre kreative
8565 arbeider er mye mer alvorlig.
8566 </p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp10134496"></a><a class="indexterm" name="idp10135312"></a><a class="indexterm" name="idp10136128"></a><p>
8567 Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier
8568 opphavsrettene for Helan og Halvan-filmene.  Agee har dermed direkte fordel
8569 av Bono-loven.  Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951.  Kun
8570 en av disse filmene, <em class="citetitle">The Lucky Dog</em>, har så langt falt
8571 i det fri.  Men hadde det ikke vært for CTEA, ville filmer laget etter 1923
8572 begynt å falle i det fri.  Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene
8573 for disse populære filmene så tjener an en god del penger.  I følge et
8574 estimat, <span class="quote">«<span class="quote">har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og
8575 50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><sup>[<a name="idp10138976" href="#ftn.idp10138976" class="footnote">189</a>]</sup>
8576 </p><p>
8577 Likevel gikk Agee mot CTEA.  Hans begrunnelse en sjelden dyd i denne
8578 kulturen: uselviskhet.  Han argumenterte i sitt innlegg foran høyesteretten
8579 at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven vil, hvis den ble
8580 stående, ødelegge en hel generasjon med amerikansk film.
8581 </p><p>
8582
8583 Argumentet hans er enkelt.  En liten brøkdel av disse verkene har vedvarende
8584 kommersiell verdi.  Resten&#8212;i den grad de overlever i det hele
8585 tatt&#8212;ligger i et hvelv og samler støv.  Det kan være være at at noen
8586 av disse verkene som nå ikke er kommersielt verdifulle vil bli vurdert å
8587 være verdifulle av eierne av hvelvene.  For at det skal skje, må den
8588 kommersielle gevinsten fra verkene overstige kostnaden med å gjøre verket
8589 tilgjengelig for distribusjon.
8590 </p><p>
8591 Vi kan ikke vite gevinsten, men vi vet mye om konstnadene.  For det meste av
8592 filmhistorien har kostnaden med å restaurere film vært veldig høy.  Digital
8593 teknologi har redusert disse konstnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
8594 mer enn $10 000 for å restaurere en nittiminutters sort-hvit-film, så
8595 kan det nå koste så lite som $100 a digitalisere en times
8596 8-millimeterfilm.<sup>[<a name="idp10072112" href="#ftn.idp10072112" class="footnote">190</a>]</sup>
8597
8598 </p><p>
8599 Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den
8600 viktigste.  Advokater er også en kostnad, og i stadig større grad, en veldig
8601 viktig del.  I tillegg til å preservere filmen, så må en distributør sikre
8602 seg rettighetene.  Og for å sikre seg rettighetene til en film som er vernet
8603 av opphavsretten, så må du finne opphavsrettseieren.
8604 </p><p>
8605 Eller for å være mer nøyaktig, <span class="emphasis"><em>eiere</em></span>.  Som vi har sett
8606 er det ikke bare en enkelt opphavsrett tilknyttet en film. Det er mange.
8607 Det er ikke en enkelt person som du kan kontakte om disse opphavsrettene.
8608 Det er like mange som det er opphavsretter knyttet til den, hvilket viser
8609 seg kan være et ekstremt høyt tall. Dermed blir kostnaden med å klarere
8610 rettighetene for disse filmene eksepsjonelt høy.
8611 </p><p>
8612 <span class="quote">«<span class="quote">Men kan du ikke bare restaurere filmen, distribuere den, og så betale
8613 opphavsrettseieren når hun dukker opp?</span>»</span> Jovisst, hvis du ønsker å
8614 gjøre deg selv til kriminiell.  Og selv om du ikke er bekymret over å begå
8615 en forbrytelse, så vil hun når hun dukker opp ha rett til å saksøke deg for
8616 all fortjeneste du har hatt.  Så hvis du lykkes, så kan du være rimelig
8617 sikker på at du får besøk fra noens advokat.  Og hvis du ikke lykkess, så
8618 vil du ikke ha tjent nok til å dekke konstnaden for din egen advokat.
8619 Uansett vil du være nødt til å snakke med en advokat.  Og det å si at du må
8620 snakke med en advokat er ofte det samme som å si at du ikke vil tjene noen
8621 penger.
8622 </p><p>
8623
8624 For noen filmer kan det hende gevinsten fra å gi ut filmen vil overskride
8625 disse kostnadene.  Men for de aller fleste av dem er det ingen mulighet for
8626 at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste
8627 gamle filmer, argumenterte AGee, ikke bli restaurert og distribuert før
8628 opphavsretten løper ut.
8629 </p><a class="indexterm" name="idp10155216"></a><p>
8630 Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått
8631 tapt.  Disse filmene ble produsert på nitrat-baserte filmruller, og
8632 nitratfilm går i oppløsning over tid.  De vil være borte, og metalleskene
8633 der de nå blir lagret vil kun inneholde støv.
8634 </p><p>
8635 <span class="strong"><strong>Av alle de</strong></span> kreative verk produsert av
8636 mennesker i verden, så er det kun en liten brøkdel som fortsetter å ha
8637 kommersiell verdi.  For en liten brøkdel er opphavsretten en kritisk viktig
8638 juridisk mekanisme.  For den lille brøkdelen skaper opphavsretten insentiver
8639 til å produsere og distribuere kreative verker.  For den lille brøkdelen
8640 fungerer opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">motor for uttrykksfrihet</span>»</span>.
8641 </p><p>
8642 Men selv for denne lille brøkdelen, så er den faktiske tiden som det
8643 kreative arbeidet har kommersiellt liv ekstremt kort.  Som jeg indikerte
8644 tidligere blir de fleste bøker utsolgt fra forlaget innen et år.  Det samme
8645 er sant for musikk og film.  Kommersiell kultur er som et rovdyr.  Den må
8646 fortsette å bevege seg.  Og når et kreativt arbeid ikke lenger får godviljen
8647 fra en kommersell distributør, så tar det kommersielle livet slutt.
8648 </p><p>
8649 Likevel betyr ikke dette at livet til det kreative arbeidet tar slutt.  Vi
8650 har ikke biblioteker for å konkurrere med Barnes &amp; Noble og vi har ikke
8651 filmarkiver fordi vi forventer at folk skal velge mellom å tilbringe
8652 fredagskvelden med å se nye filme eller tilbringe fredagskvelden med å se en
8653 nyhetsdokumentar fra 1930.  Det ikke-kommersielle livet til kulturen er
8654 viktig og verdifullt&#8212;for underholdning men også, og viktigere, for
8655 kunnskap.  For å forstå hvem vi er, hvor vi kom fra og hvordan vi gjorde de
8656 feil vi har gjort, så må vi ha tilgang til denne historien.
8657 </p><p>
8658
8659 Opphavsretten i denne sammenhengen utgjør ikke en motor for uttrykksfrihet.
8660 I denne sammenhengen er det ikke behov for en eksklusiv rettighet.
8661 Opphavsretten i denne sammenhengen bidrar ikke positivt.
8662 </p><p>
8663 Men for det meste av vår historie gjorde den liten skade.  For det meste av
8664 vår historie, når det kommersielle livet til et verk tok slutt, så var det
8665 ikke noe <span class="emphasis"><em>opphavsrettsrelatert bruk</em></span> som ville bli
8666 blokkert av en eksklusiv rett.  Når en bok ble utsolgt fra forlaget, så
8667 kunne du ikke kjøpe det fra et forlag.  Men du kunne fortsatt kjøpe den fra
8668 en brukbokhandel.  Og når en bruktbokhandel selger den, i hvert fall i
8669 Amerika, så er det ikke nødvendig å betale noe til opphavsrettseieren.
8670 Dermed var den vanlige bruken av en bok etter at det kommersielle livet tok
8671 slutt en bruk som var uavhengig av opphavsrettslov.
8672 </p><p>
8673 Det samme var praktisk sett sant også for film.  På grunn av kostnadene med
8674 å restaurere en film&#8212;de egentlige økonomiske kostnadene, ikke
8675 advokatkoastnadene&#8212;var så høye, så var det aldri praktisk mulig å ta
8676 vare på eller restaurere film.  Omtrent som med restene etter en flott
8677 middag, når den er over så er den over. Når det kommersielle livet til en
8678 film var over, så kan den ha blitt arkivert en stund, men det var slutten på
8679 filmens liv så lenge markedet ikke hadde noe mer å tilby.
8680 </p><p>
8681 Med andre ord, selv om opphavsrettsbeskyttelsen har vært relativt kort for
8682 det meste av vår historie, sa ville ikke lang opphavsrettsbeskyttelse gjort
8683 noe forskjell for arbeider som har mistet sin kommersielle verdi.  Lang
8684 opphavsrettsbeskyttelse for disse verkene ville ikke forstyrret noe.
8685 </p><p>
8686 Men denne situasjonen er nå endret.
8687 </p><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital2"></a><p>
8688 En veldig viktig konsekvens av fremveksten av digitale teknologier er å
8689 muliggjøre arkivet som Brewster Kahle drømmer om.  Digitale teknologier gjør
8690 det nå mulig å ta vare på og gi tilgnag til alle typer kunnskap.  Når en bok
8691 er utsolgt fra forlaget, så kan vi forestille oss å digitalisere den og
8692 gjøre den tilgjengelig for alle, til evig tid.  Når en film ikke lenger er
8693 tilgjengelig fra distributør kan vi digitalisere den og gjøre den
8694 tilgjengleig for alle, til evig tid.  Digitale teknologier gir nytt til vil
8695 opphavsrettsbeskyttet materiale etter at det trer ut av sitt kommersielle
8696 liv.  Det er nå mulig å ta vare på og sikre universell tilgang til denne
8697 kunskapen og kulturen, mens det tidligere ikke var mulig.
8698 </p><p>
8699
8700
8701 Og nå kommer opphavsrettsloven i veien.  Hvert steg som trengs for å
8702 produsere dette digitale arkivet over vår kultur krenker den eksklusive
8703 retten i opphavsretten.  Å digitalisere en bok er å kopiere den.  For å
8704 gjøre det må en ha tillatelse fra opphavsrettseieren.  Det samme gjelder
8705 musikk, film og ethvert annet aspekt av vår kultur som er beskyttet av
8706 opphavsretten.  Innsatsen som trengs for å gjøre disse tingene tilgjengelig
8707 for fremtiden, eller til forskere, eler for de som bare ønsker å utforske
8708 den, er nå hindret av det sett med regler som ble skrevet for en radikalt
8709 forskjellig omgivelse.
8710 </p><p>
8711 Her er kjernen av skaden som kommer fra å utvide verneperiodene: Nå som
8712 teknolgi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria,
8713 kommer loven i veien.  Og den kommer ikke i veien på grunn av et nyttig
8714 <span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-formål,, som jo er å gjøre det mulig for
8715 det kommersielle markedet å spre kultur.  Nei, vi snakker om kultur etter at
8716 den levd sitt kommersielle liv.  I denne sammenhengen tjener opphavsretten
8717 ikke noe formål <span class="emphasis"><em>i det hele tatt</em></span>, relatert til spredning
8718 av kunskap.  I denne sammenhengen er ikke opphavsrett en motor for
8719 uttrykksfrihet. Opphavsrett er en bremse.
8720 </p><p>
8721 Du kan godt spørre, <span class="quote">«<span class="quote">Men hvis digitale teknologier reduserer kostnaden
8722 for Brewster Kahle, så reduserer de også kostnadene for Random House.  Vil
8723 da ikke Random House spre kultur like vidt som Brewster Kahle?</span>»</span>
8724 </p><p>
8725 Mulig det.  En eller annen dag.  Men det finnes ingen indisier som tyder på
8726 at utgivere vil bli like komplette som biblioteker.  Hvis Barnes &amp; Noble
8727 tilbød utlån av bøker fra sine lager til en lavere pris, ville det eliminere
8728 behovet for biblioteker?  Kun hvis du mener at den eneste rollen et
8729 bibliotek skal tjene er den <span class="quote">«<span class="quote">markedet</span>»</span> etterspør.  Men hvis du
8730 mener rollen til et bibliotek er større en dette&#8212;hvis du mener dets
8731 rolle er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en
8732 bestemt bit av den kulturen eller ikke&#8212;da kan vi ikke basere oss på at
8733 det kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss.
8734 </p><a class="indexterm" name="idp10177696"></a><p>
8735 Jeg er blant de første til å være enig i at det skal gjøre så mye som det
8736 kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og muliggjøre
8737 kultur.  Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet.  Men der vi ser at
8738 markedet ikek gjør jobben, da bør vi tillate krefter utenfor markedet
8739 friheten til å fylle hullene.  En forsker beregnet for amerikansk kultur at
8740 94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 er ikke
8741 kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6
8742 prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<sup>[<a name="idp10180688" href="#ftn.idp10180688" class="footnote">191</a>]</sup>
8743
8744 </p><p>
8745 <span class="strong"><strong>I januar 1999</strong></span> anla vi sak på vegne av
8746 Eric Eldred ved den føderale distriktsretten i Washington, D.C., og ba
8747 retten om å erklære at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven
8748 var i strid med grunnloven.  De to sentrale påstandene vi kom med var (1) at
8749 å utvide eksisterende vernetid var i strid med grunnlovens krav om <span class="quote">«<span class="quote">et
8750 begrenset tidsrom</span>»</span>, og (2) at å utvide vernetiden med tjue nye år var
8751 i strid med første grunnlovstillegg.
8752 </p><p>
8753 The district court dismissed our claims without even hearing an argument.  A
8754 panel of the Court of Appeals for the D.C. Circuit also dismissed our
8755 claims, though after hearing an extensive argument. But that decision at
8756 least had a dissent, by one of the most conservative judges on that
8757 court. That dissent gave our claims life.
8758 </p><p>
8759 Dommer David Sentelle sa at CTEA kun brøt med krav om at opphavsrett skal
8760 gis for <span class="quote">«<span class="quote">et begrenset tidsrom</span>»</span>.  Hans argument var like elegant
8761 som det var enkelt.  Hvis kongressen kan utvide eksisterende vernetid, så
8762 finnes det ikke noe <span class="quote">«<span class="quote">endepunkt</span>»</span> til kongressens myndighet i
8763 følge opphavsrettsbestemmelsen. Myndigheten til å utvide vernetiden betyr at
8764 kongressen ikke er nødt til å dele ut vernetider som er
8765 <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>.  Dermed argumenterte dommer Sentelle at retten
8766 måtte tolke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tidsrom</span>»</span> for at det skulle ha
8767 mening.  Og dommer Sentelle argumenterte at den beste tolkningen ville være
8768 å nekte kongressen myndighet til å utvide eksisterende vernetid.
8769 </p><p>
8770 Vi spurte hele ankedomstolen for D.C. ankekretsen om å ta opp saken. Saker
8771 tas normalt opp i et panel med tre deltagere, med unntak av viktige saker
8772 eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som helhet, der
8773 domstolen vil samles <span class="quote">«<span class="quote">en banc</span>»</span> for å ta opp saken.
8774 </p><a class="indexterm" name="idp10190992"></a><p>
8775
8776 Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken en banc. Denne gangen
8777 fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i
8778 D.C., dommer David Tatel.  Både de mest konservative og den mest liberale
8779 dommerne i ankekretsen i D.C. mente kongressen hadde gått over side grenser.
8780 </p><p>
8781 Det var her de fleste forventet at Eldred mot Ashcroft ville dø, for
8782 høyesterett tar sjelden opp en avgjørelse gjort av en ankedomstol.  (Den tar
8783 opp omtrent hundre saker i året, ut av mer enn fem tusen anker.)  Og den
8784 revurderer praktiskt talt aldri en avgjørelse som opprettholder en regel når
8785 ingen annen domstol så langt har revurdert regelen.
8786 </p><p>
8787 Men i februar 2002 overrasket høyesterett verden ved å innvilge vår
8788 forespørsel om å ta opp avgjørelsen fra D.C.-kretsen.  Argumentasjonen ble
8789 fastsat til oktober 2002.  Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg og
8790 forberede oss for argumentasjonen.
8791 </p><p>
8792 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn et år senere når jeg
8793 skriver disse ordene.  Det er fortsatt utrolig vanskelig.  Hvis du vet noe
8794 om denne historien, så vet du at vi tapte anken.  Og hvis du vet noe mer enn
8795 bare litt, så tror du antagelig at det var ingen måte denne saken kunne
8796 blitt vunnet.  Etter vårt nederlag fikk jeg jeg bokstavlig talt tusenvis av
8797 meldinger fra støttespillere og folk som ville ønske meg lykke til, som
8798 takket meg for min innsats på vegne av denne noble men fortapte sak.  Og
8799 ingen fra denne haugen var viktigere for meg enn eposten fra min klient,
8800 Eric Eldred.
8801 </p><p>
8802 Men min klient og disse vennene tok feil. Denne saken kunne vært vunnet. Det
8803 burde ha vært vunnet.  Og uansett hvor hardt jeg prøver å fortelle den
8804 historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det er min feil
8805 at vi ikke vant.
8806 </p><a class="indexterm" name="idp10197792"></a><p>
8807
8808 <span class="strong"><strong>Feilen</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt det ble
8809 først åpenbart på slutten. Vår sak hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
8810 advokat, Geoffrey Stewart, helt fra starten, og hos advokatfirmaet hadde han
8811 flyttet til, Jones, Day, Reavis og Pogue. Jones Day mottok mye press fra
8812 sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss.  De
8813 ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville
8814 gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
8815 </p><a class="indexterm" name="idp10200656"></a><a class="indexterm" name="idp10201472"></a><a class="indexterm" name="idp10202288"></a><p>
8816 Det var tre viktige advokater på saken fra Jones DaY. Geoff Stewart var den
8817 først, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
8818 Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
8819 vunnet: vi ville bare vinne, fortalte de gjentatte ganger til meg, hvis vi
8820 få problemet til å virke <span class="quote">«<span class="quote">viktig</span>»</span> for Høyesterett. Det måtte
8821 synes som om dramatisk skade ble gjort til ytringsfriheten og fri kultur,
8822 ellers ville de aldri stemt mot <span class="quote">«<span class="quote">de mektigste mediaselskapene i
8823 verden</span>»</span>.
8824 </p><p>
8825 I hate this view of the law. Of course I thought the Sonny Bono Act was a
8826 dramatic harm to free speech and free culture. Of course I still think it
8827 is. But the idea that the Supreme Court decides the law based on how
8828 important they believe the issues are is just wrong. It might be
8829 <span class="quote">«<span class="quote">right</span>»</span> as in <span class="quote">«<span class="quote">true,</span>»</span> I thought, but it is
8830 <span class="quote">«<span class="quote">wrong</span>»</span> as in <span class="quote">«<span class="quote">it just shouldn't be that way.</span>»</span> As
8831 I believed that any faithful interpretation of what the framers of our
8832 Constitution did would yield the conclusion that the CTEA was
8833 unconstitutional, and as I believed that any faithful interpretation of what
8834 the First Amendment means would yield the conclusion that the power to
8835 extend existing copyright terms is unconstitutional, I was not persuaded
8836 that we had to sell our case like soap.  Just as a law that bans the
8837 swastika is unconstitutional not because the Court likes Nazis but because
8838 such a law would violate the Constitution, so too, in my view, would the
8839 Court decide whether Congress's law was constitutional based on the
8840 Constitution, not based on whether they liked the values that the framers
8841 put in the Constitution.
8842 </p><p>
8843 Jeg tenkte uansett at domstolen allerede må se faren og skaden forårsaket av
8844 dette type lov.  Hvorfor skulle de ellers gå med på å ta opp saken?  Det var
8845 ingen grunn til å ta opp saken i høyesterett hvis de ikke var overbevist om
8846 at dette lovverket var skadelig.  Dermed var det etter mitt syn ikke
8847 nødvendig å overbevise den om at denne loven var ille.  Vi trengte å vise
8848 den hvorfor den var forfatningsstridig.
8849 </p><p>
8850
8851 There was one way, however, in which I felt politics would matter and in
8852 which I thought a response was appropriate. I was convinced that the Court
8853 would not hear our arguments if it thought these were just the arguments of
8854 a group of lefty loons. This Supreme Court was not about to launch into a
8855 new field of judicial review if it seemed that this field of review was
8856 simply the preference of a small political minority.  Although my focus in
8857 the case was not to demonstrate how bad the Sonny Bono Act was but to
8858 demonstrate that it was unconstitutional, my hope was to make this argument
8859 against a background of briefs that covered the full range of political
8860 views. To show that this claim against the CTEA was grounded in
8861 <span class="emphasis"><em>law</em></span> and not politics, then, we tried to gather the
8862 widest range of credible critics&#8212;credible not because they were rich
8863 and famous, but because they, in the aggregate, demonstrated that this law
8864 was unconstitutional regardless of one's politics.
8865 </p><a class="indexterm" name="idp10211872"></a><a class="indexterm" name="idp10212656"></a><p>
8866 The first step happened all by itself. Phyllis Schlafly's organization,
8867 Eagle Forum, had been an opponent of the CTEA from the very beginning.
8868 Mrs. Schlafly viewed the CTEA as a sellout by Congress. In November 1998,
8869 she wrote a stinging editorial attacking the Republican Congress for
8870 allowing the law to pass. As she wrote, <span class="quote">«<span class="quote">Do you sometimes wonder why
8871 bills that create a financial windfall to narrow special interests slide
8872 easily through the intricate legislative process, while bills that benefit
8873 the general public seem to get bogged down?</span>»</span> The answer, as the
8874 editorial documented, was the power of money.  Schlafly enumerated Disney's
8875 contributions to the key players on the committees. It was money, not
8876 justice, that gave Mickey Mouse twenty more years in Disney's control,
8877 Schlafly argued.
8878 </p><p>
8879 In the Court of Appeals, Eagle Forum was eager to file a brief supporting
8880 our position. Their brief made the argument that became the core claim in
8881 the Supreme Court: If Congress can extend the term of existing copyrights,
8882 there is no limit to Congress's power to set terms.  That strong
8883 conservative argument persuaded a strong conservative judge, Judge Sentelle.
8884 </p><a class="indexterm" name="idp10215856"></a><a class="indexterm" name="idp10216688"></a><a class="indexterm" name="idp10217504"></a><a class="indexterm" name="idp10218320"></a><p>
8885
8886 In the Supreme Court, the briefs on our side were about as diverse as it
8887 gets. They included an extraordinary historical brief by the Free Software
8888 Foundation (home of the GNU project that made GNU/ Linux possible). They
8889 included a powerful brief about the costs of uncertainty by Intel. There
8890 were two law professors' briefs, one by copyright scholars and one by First
8891 Amendment scholars. There was an exhaustive and uncontroverted brief by the
8892 world's experts in the history of the Progress Clause. And of course, there
8893 was a new brief by Eagle Forum, repeating and strengthening its arguments.
8894 </p><a class="indexterm" name="idp10220480"></a><a class="indexterm" name="idp10221280"></a><p>
8895 Those briefs framed a legal argument. Then to support the legal argument,
8896 there were a number of powerful briefs by libraries and archives, including
8897 the Internet Archive, the American Association of Law Libraries, and the
8898 National Writers Union.
8899 </p><a class="indexterm" name="idp10222752"></a><p>
8900 Men to notater fanget argumentet best.  Et fremmet argumentet jeg allerede
8901 har beskrevet: Et notat fra Hal Roach Studios argumenterte med at med mindre
8902 loven ble droppet, ville en hel generasjon amerikansk film forsvinne.  Det
8903 andre gjorde det økonomiske argumentet helt klart.
8904 </p><a class="indexterm" name="idp10224528"></a><a class="indexterm" name="idp10225344"></a><a class="indexterm" name="idp10226160"></a><a class="indexterm" name="idp10226976"></a><a class="indexterm" name="idp10227792"></a><p>
8905 Notatet fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, inkludert fem
8906 nobelprisvinnere, inkludert Ronald Coase, James Buchanan, Milton Friedman,
8907 Kenneth Arrow, og George Akerlof.  Økonomene, slik listen med Nobel-vinnere
8908 demonstrerer, spredte seg over hele det politiske spektrum.  Deres
8909 konklusjon var kraftig: Det fantes ingen troverdig påstand om at å utvide
8910 vernetiden for eksisterende opphavsrett ville øke insentivene for å skape.
8911 Slik utvidelse var intet mer enn å <span class="quote">«<span class="quote">ta inn renter</span>»</span>&#8212; det
8912 fancy begrepet økonomer bruker for å beskrive særinteresse-lovgiving på
8913 villspor.
8914 </p><a class="indexterm" name="idp10230288"></a><a class="indexterm" name="idp10231072"></a><a class="indexterm" name="idp10231888"></a><a class="indexterm" name="idp10232704"></a><p>
8915
8916 The same effort at balance was reflected in the legal team we gathered to
8917 write our briefs in the case. The Jones Day lawyers had been with us from
8918 the start. But when the case got to the Supreme Court, we added three
8919 lawyers to help us frame this argument to this Court: Alan Morrison, a
8920 lawyer from Public Citizen, a Washington group that had made constitutional
8921 history with a series of seminal victories in the Supreme Court defending
8922 individual rights; my colleague and dean, Kathleen Sullivan, who had argued
8923 many cases in the Court, and who had advised us early on about a First
8924 Amendment strategy; and finally, former solicitor general Charles Fried.
8925 </p><a class="indexterm" name="idp10234928"></a><a class="indexterm" name="idp10235712"></a><a class="indexterm" name="idp10236832"></a><p>
8926 Fried was a special victory for our side. Every other former solicitor
8927 general was hired by the other side to defend Congress's power to give media
8928 companies the special favor of extended copyright terms. Fried was the only
8929 one who turned down that lucrative assignment to stand up for something he
8930 believed in. He had been Ronald Reagan's chief lawyer in the Supreme
8931 Court. He had helped craft the line of cases that limited Congress's power
8932 in the context of the Commerce Clause. And while he had argued many
8933 positions in the Supreme Court that I personally disagreed with, his joining
8934 the cause was a vote of confidence in our argument.
8935 </p><p>
8936 The government, in defending the statute, had its collection of friends, as
8937 well. Significantly, however, none of these <span class="quote">«<span class="quote">friends</span>»</span> included
8938 historians or economists. The briefs on the other side of the case were
8939 written exclusively by major media companies, congressmen, and copyright
8940 holders.
8941 </p><p>
8942 The media companies were not surprising. They had the most to gain from the
8943 law. The congressmen were not surprising either&#8212;they were defending
8944 their power and, indirectly, the gravy train of contributions such power
8945 induced. And of course it was not surprising that the copyright holders
8946 would defend the idea that they should continue to have the right to control
8947 who did what with content they wanted to control.
8948 </p><a class="indexterm" name="idp10240352"></a><a class="indexterm" name="idp10241744"></a><a class="indexterm" name="idp10242560"></a><p>
8949
8950 Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre
8951 at boet etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til
8952 Dr. Seuss&#8212;bedre enn å la det falle i det fri&#8212;på grunn av at hvis
8953 denne kreativiteten var allemannseie så ville folk bruke dem til å
8954 <span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape pornografi</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10245008" href="#ftn.idp10245008" class="footnote">192</a>]</sup> Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som
8955 forsvarte sin <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelse</span>»</span> av verkene til George Gershwin.  De
8956 avviste for eksempel å lisensiere ut <em class="citetitle">Progy and Bess</em>
8957 til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.<sup>[<a name="idp10248016" href="#ftn.idp10248016" class="footnote">193</a>]</sup> Det er deres syn på hovrdan denne delen av
8958 amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket hjelp fra denne lovel til å
8959 effektuere denne kontrollen.
8960 </p><p>
8961 This argument made clear a theme that is rarely noticed in this debate.
8962 When Congress decides to extend the term of existing copyrights, Congress is
8963 making a choice about which speakers it will favor.  Famous and beloved
8964 copyright owners, such as the Gershwin estate and Dr. Seuss, come to
8965 Congress and say, <span class="quote">«<span class="quote">Give us twenty years to control the speech about
8966 these icons of American culture. We'll do better with them than anyone
8967 else.</span>»</span> Congress of course likes to reward the popular and famous by
8968 giving them what they want. But when Congress gives people an exclusive
8969 right to speak in a certain way, that's just what the First Amendment is
8970 traditionally meant to block.
8971 </p><p>
8972 We argued as much in a final brief. Not only would upholding the CTEA mean
8973 that there was no limit to the power of Congress to extend
8974 copyrights&#8212;extensions that would further concentrate the market; it
8975 would also mean that there was no limit to Congress's power to play
8976 favorites, through copyright, with who has the right to speak.
8977 </p><p>
8978 <span class="strong"><strong>Mellom februar</strong></span> og kotober gjorde jeg lite
8979 ut over å forberede meg for denne saken.  Som jeg nevnte tidligere, satte
8980 jeg strategien tidlig.
8981 </p><a class="indexterm" name="idp10253808"></a><a class="indexterm" name="idp10254624"></a><p>
8982 The Supreme Court was divided into two important camps. One camp we called
8983 <span class="quote">«<span class="quote">the Conservatives.</span>»</span> The other we called <span class="quote">«<span class="quote">the
8984 Rest.</span>»</span> The Conservatives included Chief Justice Rehnquist, Justice
8985 O'Connor, Justice Scalia, Justice Kennedy, and Justice Thomas. These five
8986 had been the most consistent in limiting Congress's power. They were the
8987 five who had supported the <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em> line of
8988 cases that said that an enumerated power had to be interpreted to assure
8989 that Congress's powers had limits.
8990 </p><a class="indexterm" name="idp10257584"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
8991
8992 The Rest were the four Justices who had strongly opposed limits on
8993 Congress's power. These four&#8212;Justice Stevens, Justice Souter, Justice
8994 Ginsburg, and Justice Breyer&#8212;had repeatedly argued that the
8995 Constitution gives Congress broad discretion to decide how best to implement
8996 its powers. In case after case, these justices had argued that the Court's
8997 role should be one of deference. Though the votes of these four justices
8998 were the votes that I personally had most consistently agreed with, they
8999 were also the votes that we were least likely to get.
9000 </p><p>
9001 In particular, the least likely was Justice Ginsburg's. In addition to her
9002 general view about deference to Congress (except where issues of gender are
9003 involved), she had been particularly deferential in the context of
9004 intellectual property protections. She and her daughter (an excellent and
9005 well-known intellectual property scholar) were cut from the same
9006 intellectual property cloth. We expected she would agree with the writings
9007 of her daughter: that Congress had the power in this context to do as it
9008 wished, even if what Congress wished made little sense.
9009 </p><a class="indexterm" name="idp10262864"></a><p>
9010 Close behind Justice Ginsburg were two justices whom we also viewed as
9011 unlikely allies, though possible surprises. Justice Souter strongly favored
9012 deference to Congress, as did Justice Breyer. But both were also very
9013 sensitive to free speech concerns. And as we strongly believed, there was a
9014 very important free speech argument against these retrospective extensions.
9015 </p><a class="indexterm" name="idp10264304"></a><p>
9016 Den eneste stemmen vi kunne være trygg på hvar den til dommer Stevens.
9017 Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne
9018 domstolen.  Han stemmer har vært konsistent selektiv, hvilket bare betyr at
9019 ikke noen enkel ideologi forklarer hvordan vil stille seg.  Men han hadde
9020 konsistent argumentert for begrensninger i sammenheng med immaterielle
9021 eiedom generelt.  Vi var rimelig sikre på at han ville kjenne igjen
9022 begrensningene her.
9023 </p><p>
9024 This analysis of <span class="quote">«<span class="quote">the Rest</span>»</span> showed most clearly where our focus
9025 had to be: on the Conservatives. To win this case, we had to crack open
9026 these five and get at least a majority to go our way. Thus, the single
9027 overriding argument that animated our claim rested on the Conservatives'
9028 most important jurisprudential innovation&#8212;the argument that Judge
9029 Sentelle had relied upon in the Court of Appeals, that Congress's power must
9030 be interpreted so that its enumerated powers have limits.
9031 </p><p>
9032
9033 This then was the core of our strategy&#8212;a strategy for which I am
9034 responsible. We would get the Court to see that just as with the
9035 <em class="citetitle">Lopez</em> case, under the government's argument here,
9036 Congress would always have unlimited power to extend existing terms. If
9037 anything was plain about Congress's power under the Progress Clause, it was
9038 that this power was supposed to be <span class="quote">«<span class="quote">limited.</span>»</span> Our aim would be
9039 to get the Court to reconcile <em class="citetitle">Eldred</em> with
9040 <em class="citetitle">Lopez</em>: If Congress's power to regulate commerce was
9041 limited, then so, too, must Congress's power to regulate copyright be
9042 limited.
9043 </p><p>
9044 <span class="strong"><strong>Argumentet</strong></span> på regjerningens side kokte
9045 ned til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det
9046 igjen.  Regjeringen hevdet at helt fra starten har kongressen utvidet
9047 vernetiden til eksisterende opphavsrett.  Derfor, argumenterte regjeringen,
9048 burde ikke retten nå si at praksisen var forfatningsstridig.
9049 </p><p>
9050 Det var noe sant i regjeringens påstand, men ikke mye.  Vi var helt klart
9051 enig i at kongressen hadde utvidet verntiden i 1831 og i 1909. Og i 1962,
9052 selvfølgelig, begynte kongressen regelmessig å utvide eksisterende
9053 vernetid&#8212;elleve ganger på førti år.
9054 </p><p>
9055 But this <span class="quote">«<span class="quote">consistency</span>»</span> should be kept in perspective. Congress
9056 extended existing terms once in the first hundred years of the Republic.  It
9057 then extended existing terms once again in the next fifty. Those rare
9058 extensions are in contrast to the now regular practice of extending existing
9059 terms. Whatever restraint Congress had had in the past, that restraint was
9060 now gone. Congress was now in a cycle of extensions; there was no reason to
9061 expect that cycle would end. This Court had not hesitated to intervene where
9062 Congress was in a similar cycle of extension.  There was no reason it
9063 couldn't intervene here.
9064 </p><p>
9065
9066 <span class="strong"><strong>Muntlig argumentasjon</strong></span> var fastsatt til
9067 første uke i oktober.  Jeg ankom D.C. to uker før dette.  I løpet av disse
9068 to ukene ble jeg gang på gang <span class="quote">«<span class="quote">opponert</span>»</span> av advokater som hadde
9069 meldt seg frivillig til å hjelpe til i saken. Slike
9070 <span class="quote">«<span class="quote">opponeringsøkter</span>»</span> er i grunnen øvelsesrunder hvor de som vil
9071 være dommere fyrer av spørsmål mot de som vil vinne.
9072 </p><p>
9073 Jeg var overbevist om at for å vinne, måtte jeg holde retten fokusert på et
9074 enkelt poeng: hvis denne utvidelsen ble akseptert så ville det ikke være
9075 noen grenser for myndigheten til å vedta vernetid.  Å være enig med
9076 regjeringen ville bety at vernetiden effektivt sett ville være uten
9077 begrensing.  Å være enig med oss ville gi kongressen en klar linje å følge:
9078 Ikke utvid den eksisterende vernetiden.  Opponeringsrundene var effektiv
9079 trening.  Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den
9080 sentrale idéen.
9081 </p><a class="indexterm" name="idp10279072"></a><a class="indexterm" name="idp10279888"></a><a class="indexterm" name="idp10280704"></a><p>
9082 En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day.  Don Ayer var
9083 skeptikeren.  Han hadde tjenestegjort i justisdepartementet under Reagen med
9084 riksadvokat Charles Fried.  Han hadde presentert mange saker foran
9085 høyesterett.  Og i sin oppsummering av opponeringsrunden kom han med sin
9086 bekymring:
9087 </p><p>
9088 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg er bare redd for at med mindre de virkelig ser skaden, så vil de
9089 ikke være villige til å bryte denne praksisen som regjeringen sier har vært
9090 konsistent praksis for to hundre år.  Du må få dem til å se skaden&#8212;med
9091 ettertrykk få dem til å se skaden.  Hvis de ikke ser den, så har vi ingen
9092 sjanse til å vinne.</span>»</span>
9093 </p><a class="indexterm" name="idp10283168"></a><p>
9094 He may have argued many cases before this Court, I thought, but he didn't
9095 understand its soul. As a clerk, I had seen the Justices do the right
9096 thing&#8212;not because of politics but because it was right. As a law
9097 professor, I had spent my life teaching my students that this Court does the
9098 right thing&#8212;not because of politics but because it is right. As I
9099 listened to Ayer's plea for passion in pressing politics, I understood his
9100 point, and I rejected it. Our argument was right. That was enough.  Let the
9101 politicians learn to see that it was also good.
9102 </p><p>
9103
9104 <span class="strong"><strong>Natten før</strong></span> argumentasjonen begynte en kø
9105 av folk å dukke opp foran høyesterett.  Saken hadde fått oppmerksomhet fra
9106 pressen og fri kultur-bevegelsen.  Hundrevis sto på rekke for å få en sjanse
9107 til å se forhandlingen.  Flokkevis tilbrakte natten på trappen til
9108 høyesterett for å sikre seg et sete.
9109 </p><p>
9110 Not everyone has to wait in line. People who know the Justices can ask for
9111 seats they control. (I asked Justice Scalia's chambers for seats for my
9112 parents, for example.) Members of the Supreme Court bar can get a seat in a
9113 special section reserved for them. And senators and congressmen have a
9114 special place where they get to sit, too. And finally, of course, the press
9115 has a gallery, as do clerks working for the Justices on the Court. As we
9116 entered that morning, there was no place that was not taken. This was an
9117 argument about intellectual property law, yet the halls were filled. As I
9118 walked in to take my seat at the front of the Court, I saw my parents
9119 sitting on the left. As I sat down at the table, I saw Jack Valenti sitting
9120 in the special section ordinarily reserved for family of the Justices.
9121 </p><p>
9122 When the Chief Justice called me to begin my argument, I began where I
9123 intended to stay: on the question of the limits on Congress's power. This
9124 was a case about enumerated powers, I said, and whether those enumerated
9125 powers had any limit.
9126 </p><a class="indexterm" name="idp10289632"></a><p>
9127 Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet et minutt inn i
9128 åpningsforedraget mitt.  Historien plaget henne.
9129 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9130 Dommer O'Connor: Kongressen har utvidet vernetiden så mange ganger etter
9131 hvert.  Hvis du har rett, risikerer vi ikke å forstyrre tidligere utvidelser
9132 av vernetiden?  Jeg mener, dette virker å være en praksis som startet med
9133 den aller første lovendringen?
9134 </p></blockquote></div><p>
9135 She was quite willing to concede <span class="quote">«<span class="quote">that this flies directly in the face
9136 of what the framers had in mind.</span>»</span> But my response again and again was
9137 to emphasize limits on Congress's power.
9138 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9139
9140 mr. lessig: Well, if it flies in the face of what the framers had in mind,
9141 then the question is, is there a way of interpreting their words that gives
9142 effect to what they had in mind, and the answer is yes.
9143 </p></blockquote></div><p>
9144 Det var to poenger i dette argumentet der jeg burde ha sett hvor retten var
9145 på vei.  Det første var et spørsmål fra dommer Kennedy, som observerte,
9146 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9147 justice kennedy: Well, I suppose implicit in the argument that the '76 act,
9148 too, should have been declared void, and that we might leave it alone
9149 because of the disruption, is that for all these years the act has impeded
9150 progress in science and the useful arts.  I just don't see any empirical
9151 evidence for that.
9152 </p></blockquote></div><p>
9153 Her følger min åpenbare feil.  Som en professor som korrigerer en student,
9154 svarte jeg,
9155 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9156 Mr. Lessig: Dommer, det er ikke en empirisk påstand i det hele
9157 tatt. Ingenting i påstanden om vår opphavsrettsbestemmelse baserer seg på
9158 den empiriske antagelsen om å hindre fremgang.  Vårt eneste argument er at
9159 dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som
9160 ellers ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i
9161 opphavsrettsloven.
9162 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10298544"></a><p>
9163 Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret.  Det riktige
9164 svaret var i stedet at det var åpenbar og dyptgripende skade. En rekke
9165 orienteringer hadde blitt skrevet om den.  Han ønsket å høre det.  Og det
9166 var her rådet fra Don Ayer burde ha hatt betydning. Dette var en lett
9167 pasning, og mitt svar bommet fullstendig.
9168 </p><p>
9169 The second came from the Chief, for whom the whole case had been
9170 crafted. For the Chief Justice had crafted the <em class="citetitle">Lopez</em>
9171 ruling, and we hoped that he would see this case as its second cousin.
9172 </p><p>
9173
9174 Det var klart ett sekund inn i hans spørsmål at han overhode ikke hadde
9175 sympati med oss.  For ham var vi en gjeng med anarkister.  Han spurte så,
9176
9177
9178 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9179 chief justice: Well, but you want more than that. You want the right to copy
9180 verbatim other people's books, don't you?
9181 </p><p>
9182 mr. lessig: We want the right to copy verbatim works that should be in the
9183 public domain and would be in the public domain but for a statute that
9184 cannot be justified under ordinary First Amendment analysis or under a
9185 proper reading of the limits built into the Copyright Clause.
9186 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10304080"></a><p>
9187 Ting gikk bedre for oss når regjerningen presenterte sitt
9188 åpniningsforedrag.  For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer
9189 Scalia spurte regjeringsadvokat Olson,
9190 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9191 Dommer Scalia: Du sier at den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset
9192 vernetid ville være i strid [med grunnloven], men det er jo nøyaktig det
9193 argumentet som fremmes av *petitioners* her, at en begrenset vernetid som er
9194 utvidbar er den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset vernetid.
9195 </p></blockquote></div><p>
9196 When Olson was finished, it was my turn to give a closing rebuttal.  Olson's
9197 flailing had revived my anger. But my anger still was directed to the
9198 academic, not the practical. The government was arguing as if this were the
9199 first case ever to consider limits on Congress's Copyright and Patent Clause
9200 power. Ever the professor and not the advocate, I closed by pointing out the
9201 long history of the Court imposing limits on Congress's power in the name of
9202 the Copyright and Patent Clause&#8212; indeed, the very first case striking
9203 a law of Congress as exceeding a specific enumerated power was based upon
9204 the Copyright and Patent Clause. All true. But it wasn't going to move the
9205 Court to my side.
9206 </p><p>
9207
9208 <span class="strong"><strong>Da jeg dro</strong></span>fra retten den dagen visste jeg
9209 det var hundrevis av ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort på nytt.  Det var
9210 hundrevis av spørsmål jeg skulle ønske jeg hadde svart annerledes.  Men en
9211 måte å tenke på denne saken gjorde jeg optimistisk.
9212 </p><p>
9213 The government had been asked over and over again, what is the limit? Over
9214 and over again, it had answered there is no limit. This was precisely the
9215 answer I wanted the Court to hear. For I could not imagine how the Court
9216 could understand that the government believed Congress's power was unlimited
9217 under the terms of the Copyright Clause, and sustain the government's
9218 argument. The solicitor general had made my argument for me. No matter how
9219 often I tried, I could not understand how the Court could find that
9220 Congress's power under the Commerce Clause was limited, but under the
9221 Copyright Clause, unlimited. In those rare moments when I let myself believe
9222 that we may have prevailed, it was because I felt this Court&#8212;in
9223 particular, the Conservatives&#8212;would feel itself constrained by the
9224 rule of law that it had established elsewhere.
9225 </p><p>
9226 <span class="strong"><strong>The morning</strong></span> of January 15, 2003, I was
9227 five minutes late to the office and missed the 7:00 A.M. call from the
9228 Supreme Court clerk. Listening to the message, I could tell in an instant
9229 that she had bad news to report.The Supreme Court had affirmed the decision
9230 of the Court of Appeals. Seven justices had voted in the majority. There
9231 were two dissents.
9232 </p><p>
9233 Noen få sekunder senere ankom domsavsigelsen via epost.  Jeg tok
9234 telefonrøret av krogen, la ut en kunngjøring på bloggen vår, og satte meg så
9235 ned for å se hvor jeg hadde tatt feil i min argumentasjon.
9236 </p><p>
9237 Min <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>.  Her var et tilfelle der alle alle
9238 pengene i verden var satset mot <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>. Og her
9239 satt den siste naive juss-professor og trålet igjennom sidene på jakt etter
9240 argumentasjon.
9241 </p><p>
9242 Først trålet jeg domsavsigelsen for å finne hvordan domstolen ville skille
9243 prinsippet i denne saken fra prinsippet i <em class="citetitle">Lopez</em>.  Jeg
9244 fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert.  Argumentet
9245 som var kjerneargumenet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens
9246 domsavsigelse.
9247 </p><a class="indexterm" name="idp10316480"></a><p>
9248
9249
9250
9251 Justice Ginsburg simply ignored the enumerated powers argument.  Consistent
9252 with her view that Congress's power was not limited generally, she had found
9253 Congress's power not limited here.
9254 </p><p>
9255 Hennes mening var helt rimelig&#8212;for henne og for dommer Souter. Ingen
9256 av dem tror på <em class="citetitle">Lopez</em>. Det ville være for mye å
9257 forvente at de skulle skrive en domsavsigelse som annerkjente, langt mindre
9258 forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å bekjempe.
9259 </p><p>
9260 Men etter hvert som jeg innså hva som hadde skjedd, så kunne jeg ikke helt
9261 tro det jeg leste.  Jeg hadde sagt at det ikke var mulig for domstolen å
9262 *reconcile* begrenset myndighet for handels-bestemmelsen og ubegrenset
9263 myndighet for fremgangs-bestemmelsen.  Det hadde aldri slått meg at de kunne
9264 *reconcile* de to ved å ganske enkelt <span class="emphasis"><em>ikke bry seg om
9265 argumentet</em></span>.  Det var ingen manglende konsistens ganske enkelt
9266 fordi de lot være å omtale de to sammen.  Det var dermed ikke noe prinsipp
9267 som fulgte fra <em class="citetitle">Lopez</em>-saken: I den sammenhengen var
9268 kongressens myndighet begrenset, men i denne sammenhengen var den ikke
9269 begrenset.
9270 </p><p>
9271 Yet by what right did they get to choose which of the framers' values they
9272 would respect? By what right did they&#8212;the silent five&#8212;get to
9273 select the part of the Constitution they would enforce based on the values
9274 they thought important? We were right back to the argument that I said I
9275 hated at the start: I had failed to convince them that the issue here was
9276 important, and I had failed to recognize that however much I might hate a
9277 system in which the Court gets to pick the constitutional values that it
9278 will respect, that is the system we have.
9279 </p><a class="indexterm" name="idp10318496"></a><p>
9280 Justices Breyer and Stevens wrote very strong dissents. Stevens's opinion
9281 was crafted internal to the law: He argued that the tradition of
9282 intellectual property law should not support this unjustified extension of
9283 terms. He based his argument on a parallel analysis that had governed in the
9284 context of patents (so had we). But the rest of the Court discounted the
9285 parallel&#8212;without explaining how the very same words in the Progress
9286 Clause could come to mean totally different things depending upon whether
9287 the words were about patents or copyrights.  The Court let Justice Stevens's
9288 charge go unanswered.
9289 </p><a class="indexterm" name="idp10323888"></a><p>
9290
9291
9292 Justice Breyer's opinion, perhaps the best opinion he has ever written, was
9293 external to the Constitution. He argued that the term of copyrights has
9294 become so long as to be effectively unlimited. We had said that under the
9295 current term, a copyright gave an author 99.8 percent of the value of a
9296 perpetual term. Breyer said we were wrong, that the actual number was
9297 99.9997 percent of a perpetual term. Either way, the point was clear: If the
9298 Constitution said a term had to be <span class="quote">«<span class="quote">limited,</span>»</span> and the existing
9299 term was so long as to be effectively unlimited, then it was
9300 unconstitutional.
9301 </p><p>
9302 These two justices understood all the arguments we had made. But because
9303 neither believed in the <em class="citetitle">Lopez</em> case, neither was
9304 willing to push it as a reason to reject this extension. The case was
9305 decided without anyone having addressed the argument that we had carried
9306 from Judge Sentelle. It was <em class="citetitle">Hamlet</em> without the
9307 Prince.
9308 </p><p>
9309 <span class="strong"><strong>Tap gir depresjon</strong></span>.  De sier det er et
9310 sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne.  Mitt sinne kom raskt, men det
9311 kurerte ikke depresjonen.  Sinnet gikk i to retninger.
9312 </p><a class="indexterm" name="idp10330160"></a><p>
9313 It was first anger with the five <span class="quote">«<span class="quote">Conservatives.</span>»</span> It would have
9314 been one thing for them to have explained why the principle of
9315 <em class="citetitle">Lopez</em> didn't apply in this case. That wouldn't have
9316 been a very convincing argument, I don't believe, having read it made by
9317 others, and having tried to make it myself. But it at least would have been
9318 an act of integrity.  These justices in particular have repeatedly said that
9319 the proper mode of interpreting the Constitution is
9320 <span class="quote">«<span class="quote">originalism</span>»</span>&#8212;to first understand the framers' text,
9321 interpreted in their context, in light of the structure of the
9322 Constitution. That method had produced <em class="citetitle">Lopez</em> and many
9323 other <span class="quote">«<span class="quote">originalist</span>»</span> rulings. Where was their
9324 <span class="quote">«<span class="quote">originalism</span>»</span> now?
9325 </p><p>
9326
9327 Here, they had joined an opinion that never once tried to explain what the
9328 framers had meant by crafting the Progress Clause as they did; they joined
9329 an opinion that never once tried to explain how the structure of that clause
9330 would affect the interpretation of Congress's power. And they joined an
9331 opinion that didn't even try to explain why this grant of power could be
9332 unlimited, whereas the Commerce Clause would be limited. In short, they had
9333 joined an opinion that did not apply to, and was inconsistent with, their
9334 own method for interpreting the Constitution. This opinion may well have
9335 yielded a result that they liked. It did not produce a reason that was
9336 consistent with their own principles.
9337 </p><p>
9338 Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv.  For
9339 jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til
9340 loven slik den er.
9341 </p><a class="indexterm" name="idp10337344"></a><p>
9342 Most lawyers, and most law professors, have little patience for idealism
9343 about courts in general and this Supreme Court in particular.  Most have a
9344 much more pragmatic view. When Don Ayer said that this case would be won
9345 based on whether I could convince the Justices that the framers' values were
9346 important, I fought the idea, because I didn't want to believe that that is
9347 how this Court decides. I insisted on arguing this case as if it were a
9348 simple application of a set of principles.  I had an argument that followed
9349 in logic. I didn't need to waste my time showing it should also follow in
9350 popularity.
9351 </p><p>
9352
9353 As I read back over the transcript from that argument in October, I can see
9354 a hundred places where the answers could have taken the conversation in
9355 different directions, where the truth about the harm that this unchecked
9356 power will cause could have been made clear to this Court. Justice Kennedy
9357 in good faith wanted to be shown. I, idiotically, corrected his
9358 question. Justice Souter in good faith wanted to be shown the First
9359 Amendment harms. I, like a math teacher, reframed the question to make the
9360 logical point. I had shown them how they could strike this law of Congress
9361 if they wanted to. There were a hundred places where I could have helped
9362 them want to, yet my stubbornness, my refusal to give in, stopped me. I have
9363 stood before hundreds of audiences trying to persuade; I have used passion
9364 in that effort to persuade; but I refused to stand before this audience and
9365 try to persuade with the passion I had used elsewhere. It was not the basis
9366 on which a court should decide the issue.
9367 </p><a class="indexterm" name="idp10340880"></a><a class="indexterm" name="idp10341664"></a><p>
9368 Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig?
9369 Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert?  Eller Charles
9370 Fried?  Eller Kathleen Sullivan?
9371 </p><p>
9372 Mine venner samlet seg rundt meg for å insistere på at det ville det ikke.
9373 Domstolen var ikke klar, insisterte mine venner.  Det var et tap bestemt av
9374 skjebnen.  Det ville kreve mye mer for å vise samfunnet vårt hvorfor
9375 grunnlovsforsamlingen hadde rett.  Og når vi gjør det, så vil vi væræ i
9376 stand til å vise det til domstolen.
9377 </p><p>
9378 Mulig det, men jeg tviler.  Disse dommerne hadde ingen økonomiske interesser
9379 i å gjøre noe annet en det som var riktig.  De blir ikke lobbiert.  De har
9380 liten interesse i for å ikke gjøre det som er riktig.  Jeg klarer ikke la
9381 være å tenke at om jeg hadde gitt slipp på min pene bilde av justis uten
9382 følelser, så hadde jeg overbevist dem.
9383 </p><a class="indexterm" name="idp10345424"></a><p>
9384 Men selv om jeg ikke kunne det, så unnskylder det ikke det som skjedde i
9385 januar.  For i starten av denne saken hadde en av USAs ledende professorer
9386 innen immaterialretten uttalt offentlig at det var jeg gjorde en feil ved å
9387 fremme denne saken.  <span class="quote">«<span class="quote">Domstolen er ikke klar</span>»</span> hadde Peter Jaszi
9388 sagt og fulgte opp med <span class="quote">«<span class="quote">dette temaet bør ikke tas opp før den er
9389 det</span>»</span>.
9390 </p><p>
9391 Etter argumentasjonen og etter avgjørelsen sa Peter til meg, og offentlig,
9392 at han tok feil.  Men hvis domstolen faktisk ikke kunne bli overbevist, så
9393 er det igjen alt bevis som trengs for å vite at her hadde Peter nok en gang
9394 rett.  Enten var ikke jeg klar til å argumentere for denne saken på en måte
9395 som ville bidra positivt, eller så var de ikke klare for å ta opp denne
9396 saken på en måte som ville bidra positivt. Uansett var avgjørelsen om å
9397 fremme denne saken feil&#8212;en avgjørelse jeg hadde tatt fire år
9398 tidligere.
9399 </p><p>
9400
9401 <span class="strong"><strong>Mens reaksjonen</strong></span>på Sonny Bono-loven selv
9402 var nesten enstemming negativ, så var reaksjonen på domstolens avgjørelse
9403 blandet.  Ikke en eneste, i hvert fall i pressen, forsøkte å si at det var
9404 en god idé å utvide vernetiden i opphavsretten.  Vi hadde vunnet kampen om
9405 idéen.  Avgjørelsen fikk støtte fra aviser som hadde vært skeptisk til
9406 domstolens aktivisme i andre saker.  Å holde hendene unna var en god ting,
9407 selv om den lot en dum lov bli stående. Men der avgjørelsen ble angrepet så
9408 ble den angrepet på grunn av at den lot en dum og skadelig bli stående.
9409 <em class="citetitle">The New York Times</em> skrev i sin leder,
9410 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9411 Effekten er at beslutningen i Høyesterett gjør det sannsynlig at vi ser
9412 starten på slutten til allemannseie, og fødselen til evig opphavsrett.
9413 Allemannseie har vært et storslått eksperiment, som ikke bør få lov til å
9414 dø.  Evnen til å trekke uten begrensning på hele den kreative produksjonen
9415 til menneskeheten er en av grunnene til at vi lever i en tid med så
9416 fruktbart kreativt vekstmiljø.
9417 </p></blockquote></div><p>
9418 De beste responsene dukket opp i tegneseriene.  Det var en haug veldig
9419 morsome tegninger&#8212;av Mikke i fengsel og dets like.  Det beste fra mitt
9420 ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, og er gjengitt på den neste siden
9421 (<a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie">Figur 13.1, &#8220;Tom the Dancing Bug-tegneserie&#8221;</a>).  Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og rik</span>»</span> er
9422 litt urettferdig.  Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik ut.<a class="indexterm" name="idp10355648"></a>
9423 </p><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/18.png" alt="Tom the Dancing Bug-tegneserie"></div><a class="indexterm" name="idp10358512"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
9424 Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
9425 sitat fra <em class="citetitle">New York Times</em>.  At <span class="quote">«<span class="quote">det store
9426 eksperimentet</span>»</span> vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">allemannseie</span>»</span> er over?  Når
9427 jeg kan ta lett på det, så tenker jeg <span class="quote">«<span class="quote">Kjære, jeg krympet
9428 grunnloven</span>»</span>.  Men jeg klarer sjelden å ta lett på det.  Vi hadde i
9429 grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur.  I den saken som jeg
9430 hadde ansvar for, ga høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen.  En
9431 bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det.
9432 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9981280" href="#idp9981280" class="para">179</a>] </sup>
9433
9434 <a class="indexterm" name="idp9981664"></a> Det er en parallell her til
9435 pornografi som er litt vanskelig å beskrive men som er veldig sterk.  Et
9436 fenomen som Internettet skapte var en verden av ikke-kommersiell
9437 pornografi&#8212;folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger
9438 direkte eller indirekte fra denne distribusjonen. Noe slikt eksisterte ikke
9439 før Internettet dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno
9440 var så høy.  Likevel fikk denne nye klassen av distributører spesiell
9441 oppmerksomhet fra høyesterett, da retten slo ned på Anstendig
9442 Kommunikasjons-loven fra 1996.  Det var delvis på grunn av byrden på
9443 ikke-kommersielle talere at loven ble funnet å gå ut over kongressens
9444 myndighet.  Det samme poenget kan sies å gjelde for ikke-kommersielle
9445 utgivere etter at Internettet dukket opp.  Alle Eric Eldred-ene i verden før
9446 internettet var ekstremt få. Likevel skulle en tro at det er minst like
9447 viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det er å beskytte
9448 ikkekommersielle pornografer.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10006448" href="#idp10006448" class="para">180</a>] </sup>
9449
9450 <a class="indexterm" name="idp10007152"></a> <a class="indexterm" name="idp10008224"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
9451 opphavsretten skulle vare evig.  Jeg er informert av ansatte at en slik
9452 endring ville være i strid med grunnloven.  Jeg inviterer dere alle til å
9453 jobbe sammen med meg for å styrke våre opphavsrettslover på alle måter som
9454 er tilgjengelig for oss.  Som dere vet, er det også et forslag fra Jack
9455 Valenti om en vernetid som varer evig minus en dag.  Kanskje komiteen kan se
9456 på i neste periode.</span>»</span> 144 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998).
9457 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10068096" href="#idp10068096" class="para">181</a>] </sup>
9458
9459 Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
9460 Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years</span>»</span>,
9461 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 17. oktober 1998, 22.
9462 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10069856" href="#idp10069856" class="para">182</a>] </sup>
9463
9464 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
9465 Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
9466 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10070096" href="#idp10070096" class="para">183</a>] </sup>
9467
9468
9469 Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars</span>»</span>,
9470 <em class="citetitle">Congressional Quarterly This Week</em>, 8. august 1990,
9471 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
9472 #50</a>.
9473 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10089392" href="#idp10089392" class="para">184</a>] </sup>
9474
9475 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
9476 U.S. 549, 564 (1995).
9477 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10092816" href="#idp10092816" class="para">185</a>] </sup>
9478
9479
9480 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Morrison</em>,
9481 529 U.S. 598 (2000).
9482 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10095408" href="#idp10095408" class="para">186</a>] </sup>
9483
9484
9485 If it is a principle about enumerated powers, then the principle carries
9486 from one enumerated power to another. The animating point in the context of
9487 the Commerce Clause was that the interpretation offered by the government
9488 would allow the government unending power to regulate commerce&#8212;the
9489 limitation to interstate commerce notwithstanding. The same point is true in
9490 the context of the Copyright Clause. Here, too, the government's
9491 interpretation would allow the government unending power to regulate
9492 copyrights&#8212;the limitation to <span class="quote">«<span class="quote">limited times</span>»</span>
9493 notwithstanding.
9494 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10110208" href="#idp10110208" class="para">187</a>] </sup>
9495
9496
9497 Orientering fra Nashvillesangforfatterforening,
9498 <em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
9499 186 (2003) (No. 01-618), n.10, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #51</a>.
9500 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10117728" href="#idp10117728" class="para">188</a>] </sup>
9501
9502 Tallet 2 prosent er en ektrapolering fra en undersøkelse gjort av
9503 kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte
9504 fornyelsespennene.  Se Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9505 mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
9506 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10138976" href="#idp10138976" class="para">189</a>] </sup>
9507
9508
9509 Se David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
9510 Law</span>»</span>, <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 6. oktober 2002,
9511 David Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme
9512 Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension</span>»</span>,
9513 <em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9. oktober 2002.
9514 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10072112" href="#idp10072112" class="para">190</a>] </sup>
9515
9516
9517 Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
9518 Petitoners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9519 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01- 618),
9520 12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
9521 Internet Archive, <em class="citetitle">Eldred</em>
9522 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
9523 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10180688" href="#idp10180688" class="para">191</a>] </sup>
9524
9525
9526 Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory</span>»</span>,
9527 20 December 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
9528 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10245008" href="#idp10245008" class="para">192</a>] </sup>
9529
9530
9531 Orientering fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al.,
9532 <em class="citetitle">Eldred</em> v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
9533 (2003) (No. 01-618), 19.
9534 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10248016" href="#idp10248016" class="para">193</a>] </sup>
9535
9536
9537 Dinitia Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
9538 Joins the Fray,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 28. mars
9539 1998, B7.
9540 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fjorten: Eldred II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred-ii"></a>Kapittel fjorten: Eldred II</h2></div></div></div><p>
9541 <span class="strong"><strong>Dagen</strong></span> <em class="citetitle">Eldred</em> ble
9542 avgjort, ville skjebnen det at jeg skulle reise til Washington, D.C. (Dagen
9543 da en forespørsel ny høring for <em class="citetitle">Eldred</em> ble
9544 avslått&#8212;som betød at saken endelig var avsluttet&#8212;skjebnen gjorde
9545 at jeg holdt en tale til teknologer ved Disney World.)  Dette var en
9546 spesielt lang flytur til byen jeg setter minst pris på.  Kjøreturen inn til
9547 byen fra Dulles flyplass var forsinket på grunn av trafikken, sa jeg åpnet
9548 opp datamaskinen og skrev en kronikk.
9549 </p><a class="indexterm" name="idp10367200"></a><p>
9550 Det var en botsøvelse.  Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
9551 Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet
9552 fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor det er viktig. Og innimellom
9553 dette rådet var spørsmålet fra dommer Kennedy: <span class="quote">«<span class="quote">I alle disse årene som
9554 loven har hemmet fremgang i vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg
9555 intet empirisk bevis for dette.</span>»</span> Og dermed, etter å ha feilet i å
9556 argumentere med konstituelle prinsipper, forsøkte jeg til slutt meg med å
9557 argumentere politisk.
9558 </p><p>
9559
9560 <em class="citetitle">New York Times</em> publiserte stykket.  I det foreslo jeg
9561 en enkel fiks: Femti år etter at et verk har blitt publisert, bør
9562 opphavsrettseieren være nødt til å registrere verket og betale en liten
9563 avgift.  Hvis han betalte avgiften fikk han fordelene av hele vernetiden for
9564 opphavstiden.  Hvis han ikke gjorde det, falt verket i det fri.
9565 </p><p>
9566 Vi kalte dette Eldred-loven, men det var kun for å gi det et navn. Eric
9567 Eldred var snill nok til å la sitt navn brukes nok en gang, men han sa tidig
9568 at den ikke ville bli vedtatt med mindre den fikk et annet navn.
9569 </p><p>
9570 Eller to andre navn.  For avhengig av synsvinkel, så er dette enten
9571 <span class="quote">«<span class="quote">Forbedring av allemannseie-loven</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Avregulering av
9572 opphavsrettsvernetids-loven</span>»</span>.  Uansett er essensen i idéen klar og
9573 tydelig: Fjern opphavsretten der den ikke gjør noe annet enn å blokkere for
9574 tilgang og spredning av kunnskap.  La den eksistere så lenge som kongressen
9575 tillater det for de verk der verdien er minst en dollar.  For alt annet,
9576 slipp innholdet fri.
9577 </p><a class="indexterm" name="idp10374512"></a><p>
9578 Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk.  Steve Forbes gikk god for den
9579 i en leder, og jeg mottok et skred av epost og brev med støtte.  Når du
9580 fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet
9581 ikke gir mening.  En god republikaner kunne si at her kommer ganske enkelt
9582 myndigentsregulering i veien for nyskapning og kreativitet.  Og en god
9583 demokrat kunne si at her blokkerer myndighetene uten god grunn tilgang og
9584 spredning av kunnskap.  Det er faktisk ingen reell forskjell mellom
9585 demokrater og republikanere rundt dette temaet.  Enhver kan gjenkjenne de
9586 idiotiske skadene som dagens ordning gir.
9587 </p><p>
9588 Faktisk ser mange de åpenbare fordelene med registreringskravet.  For en av
9589 de vanskeligste tingene med dagens system for folk som ønsker å lisensiere
9590 innhold er at det ikke er noen åpenbar plass å se etter gjeldende
9591 opphavsrettseiere.  Siden registrering ikke er påkrevd, så er det ofte
9592 blokkerende vanskelig å spore opp opphavsrettseiere for å spørre om
9593 tillatelse til å bruke eller lisensiere deres verk.  Dette systemet ville
9594 redusere disse kostnadene ved å etablere i hvert fall et register hvor
9595 opphavsrettseierene kan identifiseres.
9596 </p><a class="indexterm" name="idp10378064"></a><a class="indexterm" name="idp10378880"></a><p>
9597
9598 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
9599 1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav
9600 før opphavsretten ble innvilget.<sup>[<a name="idp10381248" href="#ftn.idp10381248" class="footnote">194</a>]</sup>
9601 Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig
9602 rettighet</span>»</span>.  Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å
9603 eksistere.  Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at
9604 opphavsrettseiere må følge visse formaliteter hvis deres rettigheter skal
9605 bli beskyttet, mente europeerne at ikke respekterte forfatterens verdighet
9606 skikkelig.  Mine skaper-rettigheter stammer fra min kreativitet, ikke noe
9607 som deles ut av myndighetene.
9608 </p><p>
9609 Det er flott retorikk, og det høres vidunderlig romatisk ut.  Men det er
9610 absurd opphavsrettspolitikk.  Det er absurd spesielt for forfattere, fordi
9611 en verden uten formaliterer skader den som skaper. Muligheten til å spre
9612 <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativtet</span>»</span> er fjernet når det ikke er noen enkel
9613 måte å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er det.
9614 </p><a class="indexterm" name="idp10388352"></a><p>
9615 Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlig i
9616 1908.  Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i
9617 Bern-konvensjonen i 1909 som krevde opphavsrettslig verneperiode som rakk
9618 hele livet pluss femti år, i tillegg til å avskaffe
9619 opphavsrettsformaliteter.  Formalitetene var hatet på grunn av historiene om
9620 utilsiktet tap ble mer og mer vanlige.  Det var som om en karakter fra
9621 Charles Dickets drev alle opphavsrettskontorene, og å glemme å sette prikken
9622 over en <em class="citetitle">i</em> eller glemme å streke igjennom en
9623 <em class="citetitle">t</em> førte til at en enke mistet sin eneste inntekt.
9624 </p><p>
9625 Disse klagene var reelle og fornuftige.  Og hvor strengt formalitetene ble
9626 håndhevd, spesielt i USA, var absurd.  Loven bør alltid ha måter å tilgi
9627 uskyldige feil.  Det er ingen grunn til at ikke også åndsverksloven skulle
9628 kunne det.  I stedet for å droppen formaliteter helt, så burde responsen i
9629 Berlin vært å omfavne et mer rettverdig registreringssystem.
9630 </p><p>
9631 Selv det ville dog fått motstand, på grunn av at registrering fortsatt var
9632 kostbart i det nittende og tjuende århundret.  Det var også en plage.
9633 Avviklingen av formaliteter ga ikke bare lovnad om å redde sultende enker,
9634 men også å redusere en unødvendig regulatorisk belastning som var påtvunget
9635 skapere.
9636 </p><p>
9637
9638 I tillegg til de praktiske klagene fra forfatterne i 1908, så var det også
9639 moralske innsigelser.  Det var ingen grunn til at kreative
9640 eiendomsrettigheter skulle være en annenrangs type eiendom.  Hvis en snekker
9641 lager et bord, så er ikke hans rettigheter over dette bordet avhengig av av
9642 han sender inn et skjema til myndighetene.  Han har en
9643 <span class="quote">«<span class="quote">naturgitt</span>»</span> eiendomsrett til bordet og kan hevde denne retten
9644 mot enhver som forsøker å stjele bordet, uansett om han har informert
9645 myndighetene om sitt eierskap til bordet.
9646 </p><p>
9647 Dette argumentet er riktig, men dets implikasjoner er misvisende. For
9648 argumenter i favør av formaliteter er ikke avhengig av at kreative eiendom
9649 er annerangs eiendom.  Argumentet i favør av formaliteter kretser rundt de
9650 spesielle problemene som kreativ eiendom gir oss. Loven om formaliteter er
9651 et resultat av de spesielle fysiske egenskapene til kreativ eiendom, for a
9652 sikre at den kan spres effektivt og rettferdig.
9653 </p><p>
9654 For eksempel er det ingen som mener at landområder er annenklasses eiendom
9655 kun fordi du må tinglyse et skjøte hvis ditt salg av land skal ta effekt.
9656 Og få mener at en bil er annenklasses eiendom bare på grunn av at du må
9657 registrere bilen hos biltilsynet og merke den med et bilskilt.  I begge
9658 disse tilfellene ser alle at det er viktige grunner til å kreve
9659 registrering&#8212;både på grunn av at det gjør markedet mer effektivt, og
9660 på grunn av at det bedre sikrer rettighetene til eieren.  Uten et
9661 registreringssystem for landområder måtte landeiere hele tiden vokte sin
9662 eiendom.  Met registrering kan de ganske enkelt vise politiet et skjøte.
9663 Uten et registreringssystem for biler ville biltyveri være mye enklere.  Med
9664 et registreringssystem blir det mye vanskeligere for tyven å få solgt den
9665 stjålne bilen.  En liten byrde blir lagt på eiendomseieren, men disse
9666 byrdene gir et generelt settq mye bedre system for å beskytte eiendom.
9667 </p><p>
9668 Det er lignende spesielle fysiske egenskaper som gjør formaliteter viktig i
9669 opphavsrettslovgiving.  I motsetning til en snekkers bord, er det ingenting
9670 i naturen som gjør det relativt åpenbart hvem som kan eie en bestemt bit av
9671 kreativ eiendom.  Et opptak av Lyle Lovetts siste album kan eksistere en
9672 milliard steder uten at noe nødvendigvis peker tilbake til en bestemt eier.
9673 Og på samme måte som en bil, er det ingen måte å være trygg ved kjøp og salg
9674 av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte hvem som
9675 er forfatteren og hvilke rettigheter han har.  Enkle transaksjoner blir
9676 umulige i en verden uten formaliteter.  Kompliserte, dyre,
9677 <span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp10400032"></a>
9678 </p><p>
9679 Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å
9680 demonstrere for retten.  Dette var den delen som den ikke
9681 <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span>.  Fordi vi lever i et system uten formaliteter, så er det
9682 ikke noen enkel måte å bygge på eller bruke kulturen fra vår fortid.  Hvis
9683 vernetiden i opphavsretten var, slik dommer Story sa den ville være,
9684 <span class="quote">«<span class="quote">kort</span>»</span>, da ville ikke dette bety stort.  I fjorten år, i følge
9685 systemet til de som skrev grunnloven, ville et verk kunne antas å være
9686 kontrollert.  Etter fjorten år kunne en anta at det ikke var kontrollert.
9687 </p><p>
9688 Men nå når opphavsretten kan vare omtrent et århundre, så er den manglende
9689 evnen til å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er beskyttet blitt en
9690 stor og åpenbar byrde på den kreative prosessen. Hvis den eneste måten et
9691 bibliotek kan legge frem en internet-utstilling om New Deal er ved å hyre
9692 inn en advokat til å klarere rettighetene til hvert eneste bilde og hver
9693 eneste lydinnspilling, så belaster opphavsrettssystemet kreativiteten på en
9694 måte som aldri før er observert, <span class="emphasis"><em>fordi det ikke er noen
9695 formaliteter</em></span>.
9696 </p><p>
9697 Eldred-loven var utformet for å svare på akkurat dette problemet. Hvis det
9698 er verdt en dollar for deg, så registrer verket ditt og du kan få lengre
9699 vernetid.  Andre vil vite hvordan de skal kontakte deg og dermed hvordan de
9700 kan få din tillatelse hvis de ønsker å bruke ditt verk.  Og du vil få
9701 fordelen av en utvidet opphavsrettslig vernetid.
9702 </p><p>
9703 Hvis det ikke er verdt det for deg å registrere verket for å få fordelene av
9704 en utvidet vernetid, så bør det heller ikke være verdt det for myndighetene
9705 å forsvare ditt monopol over det samme verket. Verket bør falle i det fri
9706 hvor enhver kan kopiere det, eller lage arkiver med det, eller lage en film
9707 basert på det.  Det bør bli fritt tilgjengelig hvis det ikke er verdt en
9708 dollar for deg.
9709 </p><p>
9710 Noen bekymrer seg over byrden på forfattere. Gjør ikke byrden med å
9711 registrere verket at beløpet $1 egentlig er misvisende?  Er ikke
9712 ekstraarbeidet verdt mer enn $1? Er ikke dette det virkelige problemet med
9713 registrering?
9714 </p><p>
9715
9716 Det stemmer.  Ekstraarbeidet er forferdelig.  Systemet som finnes nå er
9717 grufult.  Jeg er helt enig i at opphavsrettskontoret har gjort en
9718 forferdelig jobb (uten tvil på grunn av at de har forferdelig dårlig
9719 finansiering) i å gjøre registrering enkelt og billig.  En skikkelig løsning
9720 på problemet med formaliteter må adressere det egentlige problemet med
9721 <span class="emphasis"><em>myndigheter</em></span> som befinner seg i kjernen av ethvert
9722 system med formaliteter.  I denne boken legger jeg frem en slik løsning.
9723 Løsningen gjør i essensen om på opphavsrettskontoret.  Forestill deg at
9724 registrering kun krever ett klikk.  Eldred-loven foreslo en enkel,
9725 ett-klikks registrering, femti år etter at et verk var publisert.  Basert på
9726 historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle
9727 verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å falle
9728 i det fri etter femti år.  Hva tror du?
9729 </p><a class="indexterm" name="idp10410720"></a><p>
9730 <span class="strong"><strong>Da Steve Forbes</strong></span> støttet idéen, begynte
9731 enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
9732 representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg
9733 hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
9734 skrittet.
9735 </p><a class="indexterm" name="idp10413152"></a><p>
9736 En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
9737 lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
9738 lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
9739 opphavsretter. I mai 2003 så det ut som om loven skulle være introdusert.
9740 16. mai, postet jeg på Eldred Act-bloggen, <span class="quote">«<span class="quote">vi er nære</span>»</span>.  Det
9741 oppstod en generell reaksjon i blogg-samfunnet om at noe godt kunne skje
9742 her.
9743 </p><p>
9744 Men på dette stadiet begynte lobbyister å bryte inn.  Jack Valento og MPAAs
9745 sjefsjurist kom til kongressrepresentantens kontor for å gi MPAAS syn på
9746 saken.  Veiledet av sin advokat, fortalte Valenti meg, informerte Valenti
9747 kongressrepresentanten om at MPAA ville motsette seg Eldred-loven.  Arsakene
9748 var pinlig tynne.  Enda viktigere er det at deres spinkelhet viser noe klart
9749 om hva denne debatten egentlig handler om.
9750 </p><p>
9751
9752 MPAAs første argument var at kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt hadde avvist det
9753 sentrale konseptet i lovforslaget</span>»</span>&#8212;at opphavsretter skal
9754 fornyes.  Det er riktig, men irrelevant, etter som kongressen
9755 <span class="quote">«<span class="quote">bestemte hadde avvist</span>»</span> dette lenge før Internettet gjorde
9756 påfølgende bruk mye mer sannsynlig.  Det andre argumentet var at at
9757 forslaget ville skade fattige opphavsrettseiere&#8212;tilsynelatende de som
9758 ikke har råd til en avgift på en dollar.  Det tredje argumentet var at
9759 kongressen hadde konkludert med at å utvide vernetiden i opphavsretten ville
9760 oppmuntre til å restaurere verk.  Det kan stemme for den lille
9761 prosentandelen verk vernet av åndsverksloven og som fortsatt er kommersielt
9762 verdifulle.  Men dette er også irrelevant, etter som forslaget ikke ville
9763 fjerne den utvidede vernetiden med mindre avgiften på en dollar ikke ble
9764 betalt.  Det fjerde argumenet fra MPAA var at forslaget ville påføre
9765 <span class="quote">«<span class="quote">enorme</span>»</span> kostnader, etter som et registrerings-system ikke er
9766 gratis.  Sant nok, men disse konstnadene er helt klart lavere enn kostnadene
9767 med å klarere rettigheter for en opphavsrett der eieren er ukjent.  Det
9768 femte argumentet var at de var bekymret over risikoen hvis opphavsretten til
9769 en historie som lå til grunn for en film skulle falle i det fri.  Men hva
9770 slags risiko er dette?  Hvis den er falt i det fri, så er filmen gyldig
9771 avleded bruk.
9772 </p><p>
9773 Til slutt hevdet MPAA at eksisterende lovgiving gjorde det mulig for
9774 opphavsrettseierer å gjøræ dette hvis de ønsket det.  Men hele poenget er at
9775 det er tusenvis av opphavsrettseiere som ikke engang vet at de har en
9776 opphavsrett å gi bort.  Hvorvidt de står fritt til å gi bort opphavsretten
9777 eller ikke&#8212;uansett en kontroversiell påstand&#8212;så med mindre de
9778 vet opp en opphavsrett så er det lite sannsynlig at de vil gjøre det.
9779 </p><p>
9780 <span class="strong"><strong>I begynnelsen</strong></span> av denne boken fortalte jeg
9781 to historier om hvordan loven reagerte må endringer i teknologien.  I den
9782 ene vant sunn fornuft frem.  I den andre ble sunn fornuft forsinket.
9783 Forskjellen mellom de to historiene var hvor mektig opposisjonen
9784 var&#8212;hvor mektig siden som sloss for å forsvare status quo.  I begge
9785 tilfellene truet ny teknologi gamle interesser.  Men i kun en av tilfellene
9786 hadde disse interessene nok makt til å beskytte seg mot denne nye
9787 konkurransemessige trusselen.
9788 </p><p>
9789 Jeg brukte disse to tilfellene som en måte å ramme inn krigen som denne
9790 boken har handlet om.  For her er det også en ny teknologi som tvinger loven
9791 til å reagere.  Og her bør vi også spørre, er loven i tråd med eller i strid
9792 med sunn fornuft.  Hvis sunn fornuft støtter loven, hva forklarer denne
9793 sunne fornuften?
9794 </p><p>
9795
9796
9797
9798 Når problemet er piratvirksomhet, så er det riktig at loven støtter
9799 opphavsrettseierne.  Den kommersielle piratvirksomheten som jeg har
9800 beskrevet er galt og skadelig, og loven bør jobbe for å eliminere den. Når
9801 problemet er p2p-deling, så er det enkelt å forstå hvorfor loven fortsatt
9802 støtter eierne. Mye av denne delingen er galt, selv om mye er harmløst.  Når
9803 problemet er opphavsrettsvernetiden for Mikke Mus-ene i verden, så er det
9804 forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer Hollywood: De fleste
9805 kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden for opphavsretten.  Det
9806 er dermed forsatt mulig å se god tro hos motstanden.
9807 </p><a class="indexterm" name="idp10427104"></a><p>
9808 Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er
9809 det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder
9810 denne krigen i gang.  Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær
9811 rekke av innhold som ellers ville forbli ubrukt.  Det ville ikke forstyrre
9812 noen opphavsrettseiers trang til å utøve fortsatt kontroll over sitt
9813 innhold.  Det ville ganske enkelt frigjøre det som Kevin Kelly kaller det
9814 <span class="quote">«<span class="quote">mørke innhold</span>»</span> som fyller arkivene rundt om i verden.  Så når
9815 krigerne motsetter seg en slik endring, så bør vi stille et enkelt spørsmål:
9816 </p><p>
9817 Hva ønsker denne industrien egentlig?
9818 </p><p>
9819 Med svært liten innsats kunne krigerne beskytte sitt innhold.  Så innsatsen
9820 for å blokkere noe ala Eldred-loven er ikke egentlig om å beskytte
9821 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> innhold.  Innsatsen for å blokkere Eldred-loven
9822 er en innsats for å sikre at ingenting mer faller i det fri.  Det er et nytt
9823 steg for å sikre at allemannseiet aldri vil konkurrere, at det ikke vil være
9824 noe bruk av innhold som ikke er kommersielt kontrollert, og at det ikke vil
9825 være noe kommersiell bruk av innhold som ikke først krever
9826 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> tillatelse.
9827 </p><p>
9828 Motstanden mot Eldred-loven avslører hvor ekstrem den andre siden er. Den
9829 mektigste, sexy og høyt elskede av lobbyorganisasjoner har som mål ikke å
9830 beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> men å bli kvitt en tradisjon. Deres mål er
9831 ikke bare å beskytte det som er deres.  <span class="emphasis"><em>Deres mål er å sikre at
9832 alt som finnes er det som er deres.</em></span>
9833 </p><p>
9834
9835 Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor krigerne har dette synet.  Det er
9836 ikke vanskelig å se hvordan det vil gi dem fordeler hvis konkurransen fra
9837 allemannseiet knyttet til Internettet på en eller mannen måte kunne knuses.
9838 På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen
9839 fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape
9840 med den og dele sine egne kreasjoner.
9841 </p><a class="indexterm" name="idp10435568"></a><a class="indexterm" name="idp10436352"></a><p>
9842 Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket innehar dette synet. Det er
9843 som om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom.  MPAA
9844 står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
9845 eierrettigheter blir respektert, slik at disse fjerne og glemte
9846 opphavsrettsinnehaverne kan blokkere fremgangen til andre.
9847 </p><p>
9848 Alt dette ser ut til å lett følge fra å ukritisk akseptere
9849 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>-biten av immateriell eiendom.  Sunn fornuft støtter
9850 det, og så lenge den gjør det vil overfallene regne ned over teknologiene på
9851 Internettet.  Konsekvensene vil være mer og mer et
9852 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelses-samfunn</span>»</span>.  Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
9853 finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli
9854 kontrollert av denne døde (og ofte forsvunnede) hånd fra fortiden.
9855 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10381248" href="#idp10381248" class="para">194</a>] </sup>
9856
9857 <a class="indexterm" name="idp10381920"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
9858 Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection
9859 depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and
9860 affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting
9861 with the 1908 act, every text of the Convention has provided that <span class="quote">«<span class="quote">the
9862 enjoyment and the exercise</span>»</span> of rights guaranteed by the Convention
9863 <span class="quote">«<span class="quote">shall not be subject to any formality.</span>»</span> The prohibition
9864 against formalities is presently embodied in Article 5(2) of the Paris Text
9865 of the Berne Convention. Many countries continue to impose some form of
9866 deposit or registration requirement, albeit not as a condition of
9867 copyright. French law, for example, requires the deposit of copies of works
9868 in national repositories, principally the National Museum.  Copies of books
9869 published in the United Kingdom must be deposited in the British
9870 Library. The German Copyright Act provides for a Registrar of Authors where
9871 the author's true name can be filed in the case of anonymous or pseudonymous
9872 works. Paul Goldstein, <em class="citetitle">International Intellectual Property Law,
9873 Cases and Materials</em> (New York: Foundation Press, 2001),
9874 153&#8211;54.  </p></div></div></div></div><div class="chapter" title="Konklusjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-conclusion"></a>Konklusjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxafricamedicationsforhivpatientsin"></a><a class="indexterm" name="idxaidsmedications"></a><a class="indexterm" name="idxantiretroviraldrugs"></a><a class="indexterm" name="idxdevelopingcountriesforeignpatentcostsin2"></a><a class="indexterm" name="idxdrugspharmaceutical"></a><a class="indexterm" name="idxhivaidstherapies"></a><p>
9875 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn trettifem millioner
9876 mennesker over hele verden med AIDS-viruset. Tjuefem millioner av dem bor i
9877 Afrika sør for Sahara.  Sytten millioner har allerede dødd.  Sytten
9878 millioner afrikanere er prosentvis proporsjonalt med syv millioner
9879 amerikanere.  Viktigere er det at dette er 17 millioner afrikanere.
9880 </p><p>
9881 Det finnes ingen kur for AIDS, men det finnes medisiner som kan hemme
9882 sykdommens utvikling.  Disse antiretrovirale terapiene er fortsatt
9883 eksperimentelle, men de har hatt en dramatisk effekt allerede.  I USA øker
9884 AIDS-pasienter som regelmessig tar en cocktail av disse medisinene sin
9885 levealder med ti til tjue år. For noen gjøre medisinene sykdommen nesten
9886 usynlig.
9887 </p><p>
9888 Disse medisinene er dyre.  Da de ble først introdusert i USA, kostet de
9889 mellom $10 000 og $15 000 pr. person hvert år.  I dag koster noen
9890 av dem $25 000 pr. år.  Med disse prisene har, selvfølgelig, ingen
9891 afrikansk stat  råd til medisinen for det store flertall av sine innbyggere:
9892 $15 000 er tredve ganger brutto nasjonalprodukt pr. innbygger i
9893 Zimbabwe.  Med slike priser er disse medisinene fullstendig
9894 utilgjengelig.<sup>[<a name="idp10455360" href="#ftn.idp10455360" class="footnote">195</a>]</sup>
9895 </p><a class="indexterm" name="idxpatentsonpharmaceuticals"></a><a class="indexterm" name="idxpharmaceuticalpatents"></a><p>
9896
9897
9898 Disse prisene er ikke høye fordi ingrediensene til medisinene er dyre.
9899 Disse prisene er høye fordi medisinene er beskyttet av patenter.
9900 Farmasiselskapene som produserer disse livreddende blandingene nyter minst
9901 tjue års monopol på sine oppfinnelser.  De bruker denne monopolmakten til å
9902 hente ut så mye de kan fra markedet.  Ved hjelp av denne makten holder de
9903 prisene høye.
9904 </p><p>
9905 Det er mange som er skeptiske til patenter, spesielt patenter på
9906 medisiner. Det er ikke jeg. Faktisk av alle forskningsområder som kan være
9907 støttet av patenter, er forskning på medisiner, etter min mening, det
9908 klareste tilfelle der patenter er nødvendig. Patenter gir et farmasøytiske
9909 firma en viss forsikring om at hvis det lykkes i å finne opp et nytt
9910 medikament som kan behandle en sykdom, vil det kunne tjene tilbake
9911 investeringen og mer til. Dette ber sosialt et ekstremt verdifullt
9912 insentiv. Jeg er den siste personen som vil argumentere for at loven skal
9913 avskaffe dette, i det minste uten andre endringer.
9914 </p><p>
9915 Men det er én ting å støtte patenter, selv patenter på medisiner. Det er en
9916 annen ting å avgjøre hvordan en best skal håndtere en krise. Og i det
9917 afrikanske ledere begynte å erkjenne ødeleggelsen AIDS brakte, begynte de å
9918 se etter måter å importere HIV-medisiner til kostnader betydelig under
9919 markedspris.
9920 </p><a class="indexterm" name="idxinternationallaw2"></a><a class="indexterm" name="idxparallelimportation"></a><a class="indexterm" name="idxsouthafricarepublicofpharmaceuticalimportsby"></a><p>
9921 I 1997 forsøkte Sør-Afrika seg på en tilnærming.  Landet vedtok en lov som
9922 tillot import av patenterte medisiner som hadde blitt produsert og solgt i
9923 en annen nasjons marked med godkjenning fra patenteieren.  For eksempel,
9924 hvis medisinen var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika
9925 fra India.  Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er generelt
9926 tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den
9927 europeiske union.<sup>[<a name="idp10471520" href="#ftn.idp10471520" class="footnote">196</a>]</sup>
9928 </p><a class="indexterm" name="idp10474768"></a><p>
9929 Men USA var imot lovendringen.  Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
9930 International Intellectual Property Association karakteriserte det,
9931 <span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika &#8230; til å ikke tillate
9932 tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><sup>[<a name="idp9944944" href="#ftn.idp9944944" class="footnote">197</a>]</sup> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
9933 (USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven&#8212;og for å legge
9934 press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
9935 som burde vurderes for handelsrestriksjoner.  Samme år gikk mer enn førti
9936 farmasiselskaper til retten for å utfordre myndighetenes handlinger. USA
9937 fikk selskap av andre myndigheter fra EU.  Deres påstand, og påstanden til
9938 farmasiselskapene, var at Sør-Afrika brøt sine internasjonale forpliktelser
9939 ved å diskriminere mot en bestemt type patenter&#8212;farmasøytiske
9940 patenter.  Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
9941 Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
9942 patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
9943 Sør-Afrika.<sup>[<a name="idp10479360" href="#ftn.idp10479360" class="footnote">198</a>]</sup>
9944 </p><a class="indexterm" name="idp10482832"></a><p>
9945 Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng.  Det er ingen tvil om at
9946 patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang
9947 til medisiner.  Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen betyr
9948 mer. Men uansett om patenter er en viktigste grunnen eller ikke, så har
9949 prisen på medisiner en effekt på etterspørselen, og patenter påvirker
9950 prisen. Så uansett, massiv eller marginal, så var det en effekt av våre
9951 myndigheters intervensjon for å stoppe flyten av medisiner inn til Afrika.
9952 </p><p>
9953 Ved å stoppe flyten av HIV-behandling til Afrika, sikret ikke myndighetene i
9954 USA medisiner til USA borgere. Dette er ikke som hvete (hvis de spise det så
9955 kan ikke vi spise det). Det som USA i effekt intervenerte for å stoppe, var
9956 flyten av kunnskap: Informasjon om hvordan en kan ta kjemikalier som finnes
9957 i Afrika og gjøre disse kjemikaliene om til medisiner som kan redde 15 til
9958 30 millioner liv.
9959 </p><p>
9960 Intervensjonen fra USA ville heller ikke beskytte fortjenesten til
9961 medisinselskapene i USA&#8212; i hvert fall ikke betydelig.  Det var jo ikke
9962 slik at disse landene hadde mulighet til å kjøpe medisinene til de prisene
9963 som medisinselskapene forlangte.  Igjen var afrikanerne for fattige til å ha
9964 råd til disse medisinene til de tilbudte prisene.  Å blokkere for
9965 parallellimport av disse medisinene ville ikke øke salget til de amerikanske
9966 selskapene betydelig.
9967 </p><p>
9968 I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
9969 informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
9970 eiendoms ukrenkelighet.<sup>[<a name="idp10487936" href="#ftn.idp10487936" class="footnote">199</a>]</sup>  Det var på
9971 grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket at disse
9972 medisinene ikke skulle flomme inn til Afrika.  Det var prinsippet om
9973 viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> som fikk disse
9974 myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
9975 </p><a class="indexterm" name="idp10495440"></a><p>
9976 La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk.  En gang om tredve år vil våre
9977 barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje?  Hvordan
9978 kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var få 15
9979 til 30 millioner afrikanere til å dø raskere, og hvis eneste virkelige
9980 fordel var å opprettholde <span class="quote">«<span class="quote">ukrenkeligheten</span>»</span> til en idé?  Hva
9981 slags berettigelse kan noen sinne eksistere for en politikk som resulterer i
9982 så mange døde?  Hva slags galskap er det egentlig som tillater at så mange
9983 dør for slik en abstraksjon?
9984 </p><a class="indexterm" name="idxcorporationsinpharmaceuticalindustry"></a><p>
9985 Noen skylder på farmasiselskapene.  Det gjør ikke jeg.  De er selskaper, og
9986 deres ledere er lovpålagt å tjene penger for selskapene.  De presser på for
9987 en bestemt patentpolitikk, ikke på grunn av idealer, men fordi det er dette
9988 som gjør at de tjener mest penger.  Og dette gjør kun at de tjener mest
9989 penger på grunn av en slags korrupsjon i vårt politiske system&#8212; en
9990 korrupsjon som farmasiselskapene helt klart ikke er ansvarlige for.
9991 </p><p>
9992 Denne korrupsjonen er våre egne politikeres manglende integritet.  For
9993 medisinprodusentene ville elske&#8212;sier de selv, og jeg tror dem &#8212;
9994 å selge sine medisiner så billig som de kan til land i Afrika og andre
9995 steder. Det er utfordringer de må løse å sikre at medisinene ikke kommer
9996 tilbake til USA, men dette er bare teknologiske utfordring. De kan bli
9997 overvunnet.
9998 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsofdrugpatents"></a><p>
9999
10000 Et annet problem kan derimot ikke løses. Det er frykten for at en politiker
10001 som skal vise seg og kaller inn lederne hos medisinprodusentene til høring i
10002 senatet eller representantenes hus og spør, <span class="quote">«<span class="quote">hvordan har det seg at du
10003 kan selge HIV-medisinen i Afrika for bare $1 pr. pille, mens samme pille
10004 koster en amerikansker $1 500?</span>»</span> Da det ikke finnes et
10005 <span class="quote">«<span class="quote">kjapt svar</span>»</span> på det spørsmålet, ville effekten bli regulering
10006 av priser i Amerika.  Medisinprodusentene unngår dermed denne spiralen ved å
10007 sikre at det første steget ikke tas.  De forsterker idéen om at
10008 eierrettigheter skal være ukrenkelige.  De legger seg på en rasjonell
10009 strategi i en irrasjonell omgivelse, med den utilsiktede konsekvens at
10010 kanskje millioner dør.  Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
10011 hjel av dette ideal&#8212;ukrenkeligheten til en idé som kalles
10012 <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter</span>»</span>.
10013 </p><a class="indexterm" name="idp10507216"></a><a class="indexterm" name="idp10509664"></a><a class="indexterm" name="idp10510928"></a><a class="indexterm" name="idp10512240"></a><a class="indexterm" name="idp10513616"></a><a class="indexterm" name="idp10514864"></a><a class="indexterm" name="idp10516176"></a><p>
10014 Så når du konfronteres av ditt barns sunne fornuft, hva vil du si?  Når den
10015 sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har gjort,
10016 hvordan vil vi rettferdiggjøre det?  Hva er argumentet?
10017 </p><p>
10018 En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for og gi sterk støtte til
10019 patentsystemet uten å måtte nå alle overalt på nøyaktig samme måte. På samme
10020 måte som en fornuftig opphavsrettspolitikk kunne gå god for og gi sterk
10021 støtte til et opphavsretts-system uten å måtte regulere spredningen av
10022 kultur perfekt og for alltid.  En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for
10023 og gi sterk støtte til et patentsystem uten å måtte blokkere spredning av
10024 medisiner til et land som uansett ikke er rikt nok til å ha råd til
10025 markedsprisen.  En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
10026 balansert politikk.  For det meste av vår historie har både opphavsrett- og
10027 patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
10028 </p><a class="indexterm" name="idp10520320"></a><a class="indexterm" name="idp10521664"></a><a class="indexterm" name="idp10523008"></a><p>
10029 Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse.  Vi har mistet det
10030 kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
10031 ekstremisme.  En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
10032 tradisjon, hersker nå i vår kultur&#8212;sært, og med konsekvenser mer
10033 alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
10034 enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
10035 </p><a class="indexterm" name="idp10524528"></a><p>
10036
10037 <span class="strong"><strong>En enkel idé</strong></span> blender oss, og under dekke
10038 av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
10039 med.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eierskap til idéer at vi ikke
10040 engang legger merke til hvor uhyrlig det er å nekte tilgang til idéer for et
10041 folk som dør uten dem.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eiendom til
10042 kulturen at vi ikke engang stiller spørsmål ved når kontrollen over denne
10043 eiendommen fjerner vår evne, som folk, til å utvikle vår kultur
10044 demokratisk.  Blindhet blir vår sunne fornuft, og utfordringen for enhver
10045 som vil gjenvinne retten til å dyrke vår kultur er å finne en måte å få
10046 denne sunne fornuften til å åpne sine øyne.
10047 </p><p>
10048 Så langt sover sunn fornuft.  Det er intet opprør.  Sunn fornuft ser ennå
10049 ikke hva det er å gjøre opprør mot.  Ekstremismen som nå dominerer denne
10050 debatten resonerer med idéer som virker naturlige, og resonansen er
10051 forsterket av våre moderne RCA-ene.  De fører en frenetisk krig for å
10052 bekjempe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og knuser kreativitetskultur.  De
10053 forsvarer idéen om <span class="quote">«<span class="quote">kreativt eierskap</span>»</span>, mens de endrer ekte
10054 skapere til moderne leilendinger.  De blir fornærmet av idéen om at
10055 rettigheter skulle være balanserte, selv om hver av hovedaktørene i denne
10056 innholdskrigen selv hadde fordeler av et mer balansert ideal.  Hykleriet
10057 rår.  Men i en by som Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke
10058 til.  Mektige lobbyister, kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn
10059 gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt storm</span>»</span> for fri kultur.
10060 </p><a class="indexterm" name="idp10532960"></a><a class="indexterm" name="idp10533776"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp10536544"></a><a class="indexterm" name="idp10537648"></a><a class="indexterm" name="idp10538432"></a><a class="indexterm" name="idp10539280"></a><a class="indexterm" name="idp10540128"></a><a class="indexterm" name="idp10541248"></a><a class="indexterm" name="idp10542080"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp10544560"></a><a class="indexterm" name="idp10545376"></a><a class="indexterm" name="idp10546208"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
10061
10062 <span class="strong"><strong>I august 2003</strong></span> brøt en kamp ut i USA om en
10063 avgjørelse fra World Intellectual Property Organiation om å avlyse et
10064 møte.<sup>[<a name="idp10550096" href="#ftn.idp10550096" class="footnote">200</a>]</sup> På forespørsel fra en lang rekke
10065 med interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
10066 <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
10067 felleskapet</span>»</span>.  Disse prosjektene som hadde lyktes i å produsere goder
10068 for fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære
10069 immaterielle rettigheter.  Eksempler inkluderer Internettet og verdensveven,
10070 begge som ble utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie.  Det hadde
10071 med en begynnende trend for å støtte åpne akademiske tidsskrifter, og
10072 inkluderte Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i kapittel
10073 <a class="xref" href="#c-afterword" title="Etterord">16</a>.Det inkluderte
10074 et prosjekt for a utvikle enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som er antatt å
10075 få stor betydning i biomedisinsk forskning.  (Dette ideelle prosjektet besto
10076 av et konsortium av Wellcome Trust og farmasøytiske og teknologiske
10077 selskaper, inkludert Amersham Biosciences, AstraZeneca, Aventis, Bayer,
10078 Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola,
10079 Novartis, Pfizer, og Searle.)  Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS)
10080 som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet.  Og det inkluderte
10081 <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri programvare</span>»</span>.
10082 </p><a class="indexterm" name="idp10559648"></a><p>
10083 Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
10084 perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
10085 ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
10086 balansert med avtaler om å holde tilgang åpen, eller for å legge
10087 begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
10088 </p><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceininternationaldebateonintellectualproperty"></a><p>
10089 Dermed var, fra perspektivet i denne boken, denne konferansen
10090 ideell.<sup>[<a name="idp10564256" href="#ftn.idp10564256" class="footnote">201</a>]</sup> Prosjektene innenfor temaet var
10091 både kommersielle og ikkekommersielle verker.  De involverte i hovedsak
10092 vitenskapen, men fra mange perspektiver.  Og WIPO var et ideelt sted for
10093 denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
10094 drev med immaterielle rettighetsspørsmål.
10095 </p><a class="indexterm" name="idxworldsummitontheinformationsocietywsis"></a><p>
10096
10097 Faktisk fikk jeg en gang offentlig kjeft for å ikke anerkjenne dette faktum
10098 om WIPO.  I februar 2003 leverte jeg et nøkkelforedrag på en forberedende
10099 konferanse for World Summit on the Information Society (WSIS).  På en
10100 pressekonferanse før innlegget, ble jeg spurt hva jeg skulle snakke om.  Jeg
10101 svarte at jeg skulle snakke litt om viktigheten av balanse rundt
10102 immaterielle verdier for utviklingen av informasjonssamfunnet.  Ordstyreren
10103 på arrangementet avbrøt meg da brått for å informere meg og journalistene
10104 tilstede at ingen spørsmål rundt immaterielle verdier ville bli diskutert av
10105 WSIS, da slike spørsmål kun skulle diskuteres i WIPO.  I innlegget jeg hadde
10106 forberedt var temaet om immaterielle verdier en forholdvis liten del av det
10107 hele.  Men etter denne forbløffende uttalelsen, gjorde jeg immaterielle
10108 verdier til hovedfokus for mitt innlegg.  Det var ikke mulig å snakke om et
10109 <span class="quote">«<span class="quote">informasjonssamfunn</span>»</span> uten at en også snakket om andelen av
10110 informasjon og kultur som ikke er vernet av opphavsretten.  Mitt innlegg
10111 gjorde ikke min overivrige moderator veldig glad.  Og hun hadde uten tvil
10112 rett i at omfanget til vern av immaterielle rettigheter normalt hørte inn
10113 under WIPO.  Men etter mitt syn, kunne det ikke bli for mye diskusjon om
10114 hvor mye immaterielle rettigheter som trengs, siden etter mitt syn, hadde
10115 selve idéen om en balanse rundt immaterielle rettigheter hadde gått tapt.
10116 </p><p>
10117 Så uansett om WSIS kan diskutere balanse i intellektuell eiendom eller ikke,
10118 så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde.  Og dermed
10119 møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
10120 fellesgoder</span>»</span> virker å passe perfekt for WIPOs agenda.
10121 </p><a class="indexterm" name="idp10572640"></a><a class="indexterm" name="idp10574128"></a><a class="indexterm" name="idp10575504"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp10578560"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
10122 Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
10123 blant lobbyister. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10124 programvare</span>»</span>. Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
10125 emnet. Fra deres perspektiv, ville en konferanse for å diskutere åpen
10126 kildekode og fri programvare være som en konferanse for å diskutere Apples
10127 operativsystem.  Både åpen kildekode og fri programvare konkurrerer med
10128 Microsofts programvare.  Og internasjonalt har mange myndigheter begynt å
10129 utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
10130 stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare</span>»</span>, til sine egne interne
10131 behov.
10132 </p><a class="indexterm" name="idp10583584"></a><a class="indexterm" name="idp10584688"></a><a class="indexterm" name="idp10585520"></a><a class="indexterm" name="idp10586336"></a><p>
10133 Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her.  Det er viktig kun for å gjøre
10134 det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
10135 programvare.  Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
10136 fri programvare, der IBM er den mest fremtredende.  IBM har i stadig større
10137 grad skiftet sitt fokus til GNU/Linux-operativsystemet, det mest berømte
10138 biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>&#8212;og IBM er helt klart en
10139 kommersiell aktør. Dermed er det å støtte <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>
10140 ikke å motsette seg kommersielle aktører.  Det er i stedet å støtte en måte
10141 å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<sup>[<a name="idp10589328" href="#ftn.idp10589328" class="footnote">202</a>]</sup>
10142 </p><a class="indexterm" name="idp10595280"></a><a class="indexterm" name="idp10596768"></a><a class="indexterm" name="idp10597600"></a><p>
10143
10144 Mer viktig for våre formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10145 programvare</span>»</span> ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
10146 kildekode og fri programvare</span>»</span> er ikke programvare uten
10147 opphavsrettslig vern. Istedet, på samme måte som programvare fra Microsoft,
10148 insisterer opphavsrettsinnehaverne av fri programvare ganske sterkt at
10149 vilkårene i deres programvarelisens blir respektert av de som tar i bruk fri
10150 programvare.  Vilkårene i den lisensen er uten tvil forskjellig fra
10151 vilkårene i en proprietær programvarelisens.  For eksempel krever fri
10152 programvare lisensiert med den generelle offentlige lisensen (GPL), at
10153 kildekoden for programvare gjøres tilgjengelig for alle som endrer og
10154 videredistribuerer programvaren.  Men dette kravet er kun effektivt hvis
10155 opphavsrett råder over programvare.  Hvis opphavsretten ikke råder over
10156 programvare, så kunne ikke fri programvare pålegge slike krav på de som tar
10157 i bruk programvaren.  Den er dermed like avhengig av åndsverksloven som
10158 Microsoft.
10159 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp10607136"></a><p>
10160 Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
10161 programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
10162 bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet.  Og
10163 ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd.  I
10164 følge Jonathan Krim i <em class="citetitle">Washington Post</em>, lyktes
10165 Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
10166 slikt møte.<sup>[<a name="idp10609808" href="#ftn.idp10609808" class="footnote">203</a>]</sup> Og uten støtte fra USA ble
10167 møtet avlyst.
10168 </p><p>
10169 Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
10170 interesser i samsvar med loven. Og lobbyvirksomhet mot myndighetene er
10171 åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres
10172 lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste
10173 programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
10174 </p><a class="indexterm" name="idp10613152"></a><a class="indexterm" name="idp10614544"></a><p>
10175 Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
10176 møtet.  Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
10177 internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at
10178 <span class="quote">«<span class="quote">programvare med åpen kildekode går imot til formålet til WIPO, som er
10179 å fremme immaterielle rettigheter.</span>»</span>.  Hun skal i følge sitatet ha
10180 sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller
10181 frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
10182 WIPO.</span>»</span>
10183 </p><a class="indexterm" name="idp10617456"></a><p>
10184 Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
10185 </p><a class="indexterm" name="idp10619232"></a><p>
10186 For det første er de ganske enkelt ikke riktige.  Som jeg beskrev, er det
10187 meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
10188 immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>.  Uten den vil
10189 begrensningene definert av disse lisensene ikke fungere. Dermed er det å si
10190 at de <span class="quote">«<span class="quote">går imot</span>»</span> formålet om å fremme immaterielle rettigheter
10191 å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse&#8212;den type feil som er
10192 tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
10193 statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
10194 </p><a class="indexterm" name="idp10588320"></a><a class="indexterm" name="idp10624256"></a><a class="indexterm" name="idp10625376"></a><a class="indexterm" name="idp10626192"></a><p>
10195 For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
10196 <span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span> immaterielle rettigheter maksimalt?  Som jeg fikk
10197 kjeft om på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke
10198 bare hvordan best beskytte immaterielle rettigheter, men også hva som er den
10199 beste balansen rundt immaterielle rettigheter.  Som enhver økonom og advokat
10200 vet, er det vanskelige spørsmålet i immaterielle rettighetsjuss å finne den
10201 balansen.  Men at det skulle være en grense, trodde jeg, var ubestridt.  Man
10202 ønsker å spørre Ms. Boland om generelle medisiner (medisiner basert på
10203 medisiner med patenter som er utløpt) i strid med WIPOs oppdrag?  Svekker
10204 allemannseie immaterielle rettigheter?  Ville det vært bedre om Internettets
10205 protokoller hadde vært patentert?
10206 </p><a class="indexterm" name="idp10628992"></a><p>
10207 For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
10208 immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
10209 tradisjon, av individer og selskaper.  De får bestemme hva som skal gjøres
10210 med disse rettighetene, igjen fordi det er <span class="emphasis"><em>de</em></span> som eier
10211 rettighetene. Hvis de ønsker å <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> eller
10212 <span class="quote">«<span class="quote">frasi</span>»</span> seg sine rettigheter, så er det helt etter boka i vår
10213 tradisjon.  Når Bill Gates gir bort mer enn $20 milliarder til gode formål,
10214 så er ikke det uforenelig med målene til eiendomssystemet.  Det er heller
10215 tvert i mot, akkurat hva eiendomssysstemet er ment å oppnå, at individer har
10216 retten til å bestemme hva de vil gjøre med <span class="emphasis"><em>sin</em></span> eiendom.
10217 </p><a class="indexterm" name="idxboland"></a><p>
10218
10219 Når Ms. Boland sier at det er noe galt med et møte <span class="quote">«<span class="quote">som har som sitt
10220 formål å fraskrive eller frafalle slike rettigheter</span>»</span>, så sier hun at
10221 WIPO har en interesse i å påvirke valgene til enkeltpersoner som eier
10222 immaterielle rettigheter.  At på en eller annen WIPOs oppdrag bør være å
10223 stoppe individer fra å <span class="quote">«<span class="quote">fraskrive</span>»</span> eller
10224 <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> seg sine immaterielle rettigheter.  At interessen
10225 til WIPO ikke bare er  maksimale immaterielle rettigheter, men også at de
10226 skal utøves på den mest ekstreme og restriktive mulig måten.
10227 </p><a class="indexterm" name="idxfeudalsystem"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsfeudalsystemof"></a><p>
10228 Det er en historie om akkurat et slikt eierskapssystem som er velkjent i den
10229 anglo-amerikansk tradisjon.  Det kalles <span class="quote">«<span class="quote">føydalisme</span>»</span>. Under
10230 føydalismen var eiendommer ikke bare kontrollert av et relativt lite antall
10231 individer og aktører.  Men det føydale systemet hadde en sterk interesse i å
10232 sikre at landeier i systemet ikke svekke føydalismen ved å frigjøre folkene
10233 og eiendomene som de kontrollerte til det frie markedet.  Føydalismen var
10234 avhengig av maksimal kontroll og konsentrasjon.  Det sloss mot enhver frihet
10235 som kunne forstyrre denne kontrollen.
10236 </p><a class="indexterm" name="idp10642640"></a><a class="indexterm" name="idp10643456"></a><p>
10237 Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
10238 vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<sup>[<a name="idp10644784" href="#ftn.idp10644784" class="footnote">204</a>]</sup>
10239 Vi kommer til å få et informasjonssamfunn.  Så mye er sikkert.  Vårt eneste
10240 valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
10241 <span class="emphasis"><em>fritt</em></span> eller <span class="emphasis"><em>føydalt</em></span>.  Trenden er
10242 mot det føydale.
10243 </p><a class="indexterm" name="idp10648224"></a><a class="indexterm" name="idp10649472"></a><p>
10244 Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette.  En heftig debatt brøt ut i
10245 kommentarfeltet.  Ms. Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
10246 vise hvorfor hennes kommentarer ga mening.  Men det var spesielt en
10247 kommentar som gjorde meg trist.  En anonym kommentator skrev,
10248 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp10652096"></a><a class="indexterm" name="idp10653456"></a><p>
10249
10250 George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
10251 (<span class="quote">«<span class="quote">målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
10252 riktige balansen for immaterielle rettigheter, ikke bare å fremme
10253 immaterielle rettigheter</span>»</span>), ikke som den er.  Hvis vi snakket om
10254 verden slik den er, så har naturligvis Boland ikke sagt noe galt.  Men i
10255 verden slik Lessig vil at den skal være, er det åpenbart at hun har sagt noe
10256 galt.  En må alltid være oppmerksom på forskjellen mellom Lessigs og vår
10257 verden.
10258 </p></blockquote></div><p>
10259 Jeg gikk glipp av ironien først gangen jeg leste den. Jeg lese den raskt og
10260 trodde forfatteren støttet idéen om at det våre myndigheter burde gjøre var
10261 å søke balanse. (Min kritikk av Ms Boland, selvfølgelig, var ikke om
10262 hvorvidt hun søkte balanse eller ikke; min kritikk var at hennes kommentarer
10263 avslørte en feil kun en førsteårs jusstudent burde kunne gjøre. Jeg har noen
10264 illusjon om ekstremismen hos våre myndigheter, uansett om de er
10265 republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon er
10266 hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
10267 </p><a class="indexterm" name="idp10658304"></a><p>
10268 Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen.  I
10269 stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
10270 skulle <span class="quote">«<span class="quote">målet</span>»</span> til myndighetene være <span class="quote">«<span class="quote">å fremme den
10271 riktige balanse</span>»</span> for immaterielle rettigheter.  Det var åpenbart
10272 tåpelig for ham.  Og det avslørte åpenbart, trodde han, min egen tåpelige
10273 utopisme.  <span class="quote">«<span class="quote">Typisk for en akademiker</span>»</span>, kunne forfatteren like
10274 gjerne ha fortsatt.
10275 </p><p>
10276 Jeg forstår kritikken av akademisk utopisme.  Jeg mener også at utopisme er
10277 tåpelig, og jeg vil være blant de første til å gjøre narr av de absurde
10278 urealistiske idealer til akademikere gjennom historien (og ikke bare i vårt
10279 eget lands historie).
10280 </p><p>
10281 Men når det har blitt dumt å anta at rollen til våre myndigheter bør være å
10282 <span class="quote">«<span class="quote">oppnå balanse</span>»</span>, da kan du regne meg blant de dumme, for det
10283 betyr at dette faktisk har blitt ganske seriøst.  Hvis det bør være åpenbart
10284 for alle at myndighetene ikke søker å oppnå balanse, at myndighetene ganske
10285 enkelt et verktøy for de mektigste lobbyistene, at idéen om å forvente bedre
10286 av myndighetene er absurd, at idéen om å kreve at myndighetene snakker sant
10287 og ikke lyver bare er naiv, hva har da vi, det mektigste demokratiet i
10288 verden, blitt?
10289 </p><p>
10290
10291 Det kan være galskap å forvente at en mektig myndigshetsperson skal si
10292 sannheten. Det kan være galskap å tro at myndighetenes politikk skal gjøre
10293 mer enn å tjene de mektigste interesser. Det kan være galskap å argumentere
10294 for å bevare en tradisjon som har vært en del av vår tradisjon for
10295 mesteparten av vår historie&#8212;fri kultur.
10296 </p><p>
10297 Hvis dette er galskap, så la det være mer gærninger.  Snart.
10298 </p><a class="indexterm" name="idp10666288"></a><a class="indexterm" name="idp10667072"></a><a class="indexterm" name="idp10667888"></a><p>
10299 <span class="strong"><strong>Det finnes øyeblikk</strong></span> av håp i denne
10300 kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
10301 eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
10302 seg en en ekstraordinær koalisjon på tvers av partiene for å bekjempe
10303 endringen. For kanskje første gang i historien organiserte interesser så
10304 forskjellige som NRA, ACLU, moveon.org, William Safire, Ted Turner og
10305 Codepink Women for Piece seg for å protestere på denne endringen i
10306 FCC-reglene.  Så mange som 700 000 brev ble sendt til FCC med krav om flere
10307 høringer og et annet resultat.
10308 </p><p>
10309 Disse protestene stoppet ikke FCC, men like etter stemte en bred koalisjon i
10310 senatet for å reversere avgjørelsen i FCC. De fiendtlige høringene som ledet
10311 til avstemmingen avslørte hvor mektig denne bevegelsen hadde blitt.  Det var
10312 ingen betydningsfull støtte for FCCs avgjørelse, mens det var bred og
10313 vedvarende støtte for å bekjempe ytterligere konsentrasjon i media.
10314 </p><p>
10315 Men selv denne bevegelsen går glipp av en viktig brikke i puslespillet.  Å
10316 være stor er ikke ille i seg selv. Frihet er ikke truet bare på grunn av at
10317 noen blir veldig rik, eller på grunn av at det bare er en håndfull store
10318 aktører.  Den dårlige kvaliteten til Big Macs eller Quartar Punders betyr
10319 ikke at du ikke kan få en god hamburger andre steder.
10320 </p><p>
10321 Faren med mediekonsentrasjon kommer ikke fra selve konsentrasjonen, men
10322 kommer fra føydalismen som denne konsentrasjonen fører til når den kobles
10323 til endringer i opphavsretten. Det er ikke kun at det er noen mektige
10324 selskaper som styrer en stadig voksende andel av mediene. Det er at denne
10325 konsentrasjonen kan påkalle en like oppsvulmet rekke
10326 rettigheter&#8212;eiendomsrettigheter i en historisk ekstrem form&#8212;som
10327 gjør størrelsen ille.
10328 </p><p>
10329 Det er derfor betydningsfullt at så mange vil kjempe for å kreve konkurranse
10330 og økt mangfold. Likevel, hvis kampanjen blir forstått til å kun gjelde
10331 størrelse, så er ikke det veldig overraskende. Vi amerikanere har en lang
10332 historie med å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">stort</span>»</span>, klokt eller ikke. At vi kan
10333 være motivert til å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">store</span>»</span> igjen ikke noe nytt.
10334 </p><p>
10335 Det ville vært noe nytt, og noe veldig viktig, hvis like mange kan være med
10336 på en kampanje for å bekjempe økende ekstremisme bygget inn i idéen om
10337 <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span>.  Ikke fordi balanse er fremmed for vår
10338 tradisjon. Jeg argumenterer for at balanse er vår tradisjon.  Men fordi
10339 evnen til å tenke kritisk på omfanget av alt som kalles
10340 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke er lenger er godt trent i denne tradisjonen.
10341 </p><p>
10342 Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet
10343 for våre tragedie.
10344 </p><a class="indexterm" name="idp10678752"></a><p>
10345 <span class="strong"><strong>Mens jeg skriver</strong></span> disse avsluttende
10346 ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
10347 individer.<sup>[<a name="idp10680736" href="#ftn.idp10680736" class="footnote">205</a>]</sup>  Eminem har nettopp blitt
10348 saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<sup>[<a name="idp10688096" href="#ftn.idp10688096" class="footnote">206</a>]</sup>  Historien om hvordan Bob Dylan har
10349 <span class="quote">«<span class="quote">stjålet</span>»</span> fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
10350 over.<sup>[<a name="idp10690768" href="#ftn.idp10690768" class="footnote">207</a>]</sup>  En på innsiden i
10351 Hollywood&#8212;som insisterer på at han må forbli anonym&#8212;rapporterer
10352 <span class="quote">«<span class="quote">en utrolig samtale med disse studiofolkene.  De har fantastisk
10353 [gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
10354 av at de først må klarere rettighetene.  De har hauger med ungdommer som
10355 kunne gjøre fantastiske ting med innholdet, men det vil først kreve hauger
10356 med advokater for å klarere det først</span>»</span>.  Kongressrepresentanter
10357 snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
10358 antas å bryte loven.  Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
10359 en datamaskin for å dele innhold.
10360 </p><a class="indexterm" name="idp10695248"></a><a class="indexterm" name="idp10696000"></a><a class="indexterm" name="idp10696816"></a><a class="indexterm" name="idp10697600"></a><a class="indexterm" name="idp10698416"></a><a class="indexterm" name="idp10699232"></a><a class="indexterm" name="idp10700048"></a><p>
10361
10362 I mens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil
10363 bygge opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> som britiske borgere kan laste
10364 ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<sup>[<a name="idp10702352" href="#ftn.idp10702352" class="footnote">208</a>]</sup> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
10365 seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative
10366 Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske
10367 landet.<sup>[<a name="idp10704784" href="#ftn.idp10704784" class="footnote">209</a>]</sup>  Jeg har fortalt en mørk
10368 historie.  Sannheten er mer blandet.  En teknologi har gitt oss mer frihet.
10369 Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.
10370 Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister
10371 taper og uten at potensialet for digital teknologi blir knust.  Det vil
10372 kreve omtanke, og viktigere, det vil kreve at noen omformer RCA-ene av i dag
10373 til Causbyere.
10374 </p><p>
10375
10376 Sunn fornuft må gjøre opprør. Den må handle for å frigjøre kulturen. Og
10377 snart, hvis dette potensialet skal noen gang bli realisert.
10378
10379
10380
10381 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10455360" href="#idp10455360" class="para">195</a>] </sup>
10382
10383 Commission on Intellectual Property Rights, <span class="quote">«<span class="quote">Final Report: Integrating
10384 Intellectual Property Rights and Development Policy</span>»</span> (London, 2002),
10385 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10386 #55</a>. I følge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
10387 9. juli 2002, mottar kun 320 000 av de 6 millioner som trenger medisiner i
10388 utviklingsland dem de trenger&#8212;og halvparten av dem er i Brasil.
10389 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10471520" href="#idp10471520" class="para">196</a>] </sup>
10390
10391 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
10392 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
10393 37.  <a class="indexterm" name="idp10472592"></a> <a class="indexterm" name="idp10473696"></a>
10394 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9944944" href="#idp9944944" class="para">197</a>] </sup>
10395
10396
10397 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10398 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, a
10399 Report Prepared for the World Intellectual Property Organization</em>
10400 (Washington, D.C., 2000), 14, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #56</a>. For a firsthand
10401 account of the struggle over South Africa, see Hearing Before the
10402 Subcommittee on Criminal Justice, Drug Policy, and Human Resources, House
10403 Committee on Government Reform, H. Rep., 1st sess., Ser. No. 106-126 (22
10404 July 1999), 150&#8211;57 (statement of James Love).
10405 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10479360" href="#idp10479360" class="para">198</a>] </sup>
10406
10407
10408 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10409 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
10410 rapport forberedt for the World Intellectual Property
10411 Organization</em> (Washington, D.C., 2000), 15.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10487936" href="#idp10487936" class="para">199</a>] </sup>
10412
10413
10414
10415 See Sabin Russell, <span class="quote">«<span class="quote">New Crusade to Lower AIDS Drug Costs: Africa's
10416 Needs at Odds with Firms' Profit Motive,</span>»</span> <em class="citetitle">San Francisco
10417 Chronicle</em>, 24 May 1999, A1, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #57</a> (<span class="quote">«<span class="quote">compulsory
10418 licenses and gray markets pose a threat to the entire system of intellectual
10419 property protection</span>»</span>); Robert Weissman, <span class="quote">«<span class="quote">AIDS and Developing
10420 Countries: Democratizing Access to Essential Medicines,</span>»</span>
10421 <em class="citetitle">Foreign Policy in Focus</em> 4:23 (August 1999), available
10422 at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #58</a> (describing
10423 U.S. policy); John A. Harrelson, <span class="quote">«<span class="quote">TRIPS, Pharmaceutical Patents, and
10424 the HIV/AIDS Crisis: Finding the Proper Balance Between Intellectual
10425 Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span> <em class="citetitle">Widener Law
10426 Symposium Journal</em> (Spring 2001): 175.
10427
10428 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10550096" href="#idp10550096" class="para">200</a>] </sup>
10429
10430 Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>,
10431 <em class="citetitle">Washington Post</em>, august 2003, E1, tilgjengelig fra
10432 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #59</a>; William New,
10433 <span class="quote">«<span class="quote">Global Group's Shift on `Open Source' Meeting Spurs Stir</span>»</span>,
10434 <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>, 19. august 2003,
10435 tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10436 #60</a>; William New, <span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes `Open Source' Talks
10437 at WIPO</span>»</span>, <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
10438 19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #61</a>.
10439 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10564256" href="#idp10564256" class="para">201</a>] </sup>
10440
10441 Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
10442 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10589328" href="#idp10589328" class="para">202</a>] </sup>
10443
10444
10445 Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
10446 sofistikert.  De har flere ganger forklart at de har ikke noe problem med
10447 programvare som er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode</span>»</span> eller programvare som er
10448 allemannseie.  Microsofts prinsipielle motstand er mot <span class="quote">«<span class="quote">fri
10449 programvare</span>»</span> lisensiert med en <span class="quote">«<span class="quote">copyleft</span>»</span>-lisens, som
10450 betyr at lisensen krever at de som lisensierer skal adoptere same vilkår for
10451 ethvert avledet verk.  Se Bradford L. Smith, <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Software:
10452 Enabling the Marketplace to Decide</span>»</span>, <em class="citetitle">Government Policy
10453 Toward Open Source Software</em> (Washington, D.C.: AEI-Brookings
10454 Joint Center for Regulatory Studies, American Enterprise Institute for
10455 Public Policy Research, 2002), 69, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #62</a>. Se også Craig Mundie,
10456 Microsoft senior vice president, <em class="citetitle">The Commercial Software
10457 Model</em>, diskusjon ved New York University Stern School of
10458 Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #63</a>.
10459 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10609808" href="#idp10609808" class="para">203</a>] </sup>
10460
10461
10462 Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
10463 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10644784" href="#idp10644784" class="para">204</a>] </sup>
10464
10465 Se Drahos with Braithwaite, <em class="citetitle">Information Feudalism</em>,
10466 210&#8211;20.  <a class="indexterm" name="idp10478912"></a>
10467 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10680736" href="#idp10680736" class="para">205</a>] </sup>
10468
10469
10470 John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers</span>»</span>, CNET News.com,
10471 september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #65</a>; Paul R. La Monica,
10472 <span class="quote">«<span class="quote">Music Industry Sues Swappers</span>»</span>, CNN/Money, 8 september 2003,
10473 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10474 #66</a>; Soni Sangha og Phyllis Furman sammen med Robert Gearty,
10475 <span class="quote">«<span class="quote">Sued for a Song, N.Y.C. 12-Yr-Old Among 261 Cited as Sharers</span>»</span>,
10476 <em class="citetitle">New York Daily News</em>, 9. september 2003, 3; Frank
10477 Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single Mother in
10478 Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants</span>»</span>,
10479 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
10480 <span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA</span>»</span>, <em class="citetitle">Wired
10481 News</em>, 10. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #67</a>.
10482 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10688096" href="#idp10688096" class="para">206</a>] </sup>
10483
10484
10485 Jon Wiederhorn, <span class="quote">«<span class="quote">Eminem Gets Sued &#8230; by a Little Old
10486 Lady</span>»</span>, mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
10487 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10690768" href="#idp10690768" class="para">207</a>] </sup>
10488
10489
10490
10491 Kenji Hall, Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Japanese Book May Be Inspiration for
10492 Dylan Songs</span>»</span>, Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
10493
10494 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10702352" href="#idp10702352" class="para">208</a>] </sup>
10495
10496 <span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public</span>»</span>, pressemelding
10497 fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #70</a>.
10498 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10704784" href="#idp10704784" class="para">209</a>] </sup>
10499
10500
10501 <span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil</span>»</span>, Creative Commons Weblog,
10502 6. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #71</a>.
10503 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Etterord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-afterword"></a>Etterord</h2></div></div></div><p>
10504
10505
10506
10507 <span class="strong"><strong>I hvert fall</strong></span> noen av de som har lest helt
10508 hit vil være enig med meg om at noe må gjøres for å endre retningen vi
10509 holder.  Balansen i denne boken kartlegger hva som kan gjøres.
10510 </p><p>
10511 Jeg deler dette kartet i to deler: det som enhver kan gjøre nå, og det som
10512 krever hjelp fra lovgiverne.  Hvis det er en lærdom vi kan trekke fra
10513 historien om å endre på sunn fornuft, så er det at det krever å endre
10514 hvordan mange mennesker tenker på den aktuelle saken.
10515 </p><p>
10516 Det betyr at denne bevegelsen må starte i gatene.  Det må rekrutteres et
10517 signifikant antall foreldre, lærere, bibliotekarer, skapere, forfattere,
10518 musikere, filmskapere, forskere&#8212;som alle må fortelle denne historien
10519 med sine egne ord, og som kan fortelle sine naboer hvorfor denne kampen er
10520 så viktig.
10521 </p><p>
10522 Når denne bevegelsen har hatt sin effekt i gatene, så er det et visst håp om
10523 at det kan ha effekt i Washington.  Vi er fortsatt et demokrati. Hva folk
10524 mener betyr noe.  Ikke så mye som det burde, i hvert fall når en RCA står
10525 imot, men likevel, det betyr noe.  Og dermed vil jeg skissere, i den andre
10526 delen som følger, endringer som kongressen kunne gjøre for å bedre sikre en
10527 fri kultur.
10528 </p><div class="section" title="16.1. Oss, nå"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="usnow"></a>16.1. Oss, nå</h2></div></div></div><p>
10529 <span class="strong"><strong>Sunn fornuft</strong></span> er på same side som
10530 opphavsrettskrigerne på grunn av at debatten så langt har vært rammet inn
10531 rundt ytterpunktene&#8212;som en stor entel/eller: enten eiendom eller
10532 anarki, enten total kontroll eller så får ikke kunstnerne betalt.  Hvis
10533 dette virkelig var valget så burde krigerne vinne.
10534 </p><p>
10535 Tabben her er feilen med å utelukke den gyldne middelvei.  Det er
10536 ytterpunkter i denne debatten, men ytterpunktene er ikke det hele.  Det er
10537 de som tror på maksimal opphavsrett&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10538 reservert</span>»</span>&#8212;og de som avviser opphavsrett&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">Ingen
10539 rettigheter reservert</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10540 reservert</span>»</span>-typen mener du bør spørre om tillatelse før du
10541 <span class="quote">«<span class="quote">bruker</span>»</span> et opphavsrettsbeskyttet verk på noe vis.
10542 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen rettigheter reservert</span>»</span>-typen mener du bør kunne gjøre
10543 med innhold som du selv ønsker uavhengig av om du har tillatelse eller ikke.
10544 </p><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetinitialfreecharacterof"></a><p>
10545
10546 Da Internettet ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en helning mot
10547 <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter reservert</span>»</span>.  Innhold kunne kopieres billig
10548 og uten kvalitetstap og rettigheter kunne ikke enkelt kontrolleres.  Dermed
10549 var, uavhengig av hva noen ønsket, det effektive regimet for opphavsrett
10550 under den originale utformingen av Internettet <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10551 reservert</span>»</span>.  Innhold ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span> uavhengig av
10552 rettighetene.  Alle rettigheter var effektivt ubeskyttet.
10553 </p><p>
10554 Denne opprinnelige egenskapen ga en reaksjon (med motsatt fortegn, men ikke
10555 helt likt) fra opphavsrettseierne.  Den reaksjonen har vært tema for denne
10556 boken.  Gjennom lovgiving, søksmål og endringer i nettverkets utforming har
10557 opphavsrettsinnehaverne vært i stand ti lå endre den grunnlegende egenskapen
10558 til omgivelsen for det originale Internett.  Hvis den opprinnelige
10559 arkitekturen gir et effektivt utgangspunkt med <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10560 reserver</span>»</span>, så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive
10561 utgangspunktet til <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter reservert</span>»</span>.  Arkitekturen
10562 og loven som omgir Internettets utforming vil i stadig større grad gi en
10563 omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse.  <span class="quote">«<span class="quote">Klipp og
10564 lim</span>»</span>-verden som definerer Internettet i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
10565 tillatelse til å klippe og lime</span>»</span>-verden som er en skapers mareritt.
10566 </p><a class="indexterm" name="idp10731232"></a><a class="indexterm" name="idp10732624"></a><p>
10567 Det som trengs er en måte å si noe i midten&#8212;hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
10568 rettigheter reservert</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10569 reservert</span>»</span> men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>&#8212;og
10570 dermed en måte å respektere opphavsretter mens en gjør det mulig for
10571 skaperne å frigjøre innhold når de ønsker det.  Med andre ord, vi trenger en
10572 måte å gjeninnføre settet med friheter som vi kunne ta for gitt tidligere.
10573 </p><div class="section" title="16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxfreeculturerestorationeffortsonpreviousaspectsof"></a><a class="indexterm" name="idxbrowsing"></a><a class="indexterm" name="idxprivacyrights2"></a><p>
10574 Hvis du trer tilbake fra slaget jeg har beskrevet her, så vil du kjenne
10575 igjen dette problemet fra andre omgivelser.  Tenk på personvern.  Før
10576 Internettet trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data
10577 om våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandler
10578 og tittet på verkene til Karl Marx, så trengte du ikke bekymre deg for å
10579 måtte forklare hva du tittet på for dine naboer eller din sjef.
10580 <span class="quote">«<span class="quote">Personvernet</span>»</span> rundt hva du tittet på var sikret.
10581 </p><p>
10582 Hva gjorde at det var sikret?
10583 </p><p>
10584 Well, if we think in terms of the modalities I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, your privacy was
10585 assured because of an inefficient architecture for gathering data and hence
10586 a market constraint (cost) on anyone who wanted to gather that data. If you
10587 were a suspected spy for North Korea, working for the CIA, no doubt your
10588 privacy would not be assured.  But that's because the CIA would (we hope)
10589 find it valuable enough to spend the thousands required to track you. But
10590 for most of us (again, we can hope), spying doesn't pay. The highly
10591 inefficient architecture of real space means we all enjoy a fairly robust
10592 amount of privacy. That privacy is guaranteed to us by friction. Not by law
10593 (there is no law protecting <span class="quote">«<span class="quote">privacy</span>»</span> in public places), and in
10594 many places, not by norms (snooping and gossip are just fun), but instead,
10595 by the costs that friction imposes on anyone who would want to spy.
10596 </p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp10748944"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
10597 Inn kommer Internettet, hvor kostnaden med å spore spesielt det blir bladd i
10598 har blitt svært liten.  Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle
10599 informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der.  Du vet
10600 dette på grunn av at det i en spalte på siden vises en liste med
10601 <span class="quote">«<span class="quote">nylig sette</span>»</span> sider.  På grunn av arkitekturen til nettet og
10602 hvordan informasjonskapsler fungerer på nettet, så er det enklere å samle
10603 inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
10604 forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> som var beskyttet av denne
10605 friksjonen.
10606 </p><a class="indexterm" name="idp10754048"></a><p>
10607 Amazon er naturligvis ikke problemet.  Men vi kan begynne å bekymre oss for
10608 biblioteker.  Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
10609 bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å bla igjennom et bibliotek uten at
10610 myndighetene får vite hvilke bøker du ser på (jeg er også en av disse
10611 venstrevridde), da kan det hende denne endringen i teknologien for
10612 overvåkning angår deg.  Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som
10613 gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjons-induserte
10614 personvernet fra tidligere tider.
10615 </p><a class="indexterm" name="idp10756880"></a><a class="indexterm" name="idp10758192"></a><p>
10616
10617 Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å
10618 definere <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> på Internettet.  Det er erkjennelsen om
10619 at teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om
10620 lover som gjør det friksjonen gjorde.<sup>[<a name="idp10760960" href="#ftn.idp10760960" class="footnote">210</a>]</sup>
10621 Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er
10622 det viktige her.  Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var
10623 passivt sikret tidligere.  En endring i teknologi tvinger nå de som tror på
10624 personvern til å gjøre aktive handlinger der hvor personvern tidligere var
10625 gitt som utgangspunkt.
10626 </p><a class="indexterm" name="idp10765136"></a><a class="indexterm" name="idp10766352"></a><a class="indexterm" name="idp10767744"></a><a class="indexterm" name="idp10768560"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
10627 En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av fri
10628 programvare-bevegelsen.  Da datamaskiner med programvare først ble gjort
10629 kommersielt tilgjengelig var programvaren&#8212;både kildekoden og
10630 binærene&#8212;fritt tilgjengelig.  Du kunne ikke kjøre et program skrevet
10631 for en Data General-maskin på en IBM-maskin, så Data General og IBM brydde
10632 seg ikke mye om å kontrollere programvaren sin.
10633 </p><a class="indexterm" name="idxstallmanrichard"></a><p>
10634 Dette var verden Richard Stallman ble født inn i og som forsker ved MIT
10635 lærte han å elske samfunnet som utviklet seg når en var fri til å utforske
10636 og fikle med programvaren som kjørte på datamaskiner. Som en av de smarte
10637 typene, i tillegg til å være en flink programmerer, begynte Stallman å
10638 basere seg på friheten han hadde til bygge på eller endre på andre personers
10639 verker.
10640 </p><p>
10641 I hvert fall i akademia er ikke dette en veldig radikal idé.  Ved et
10642 matematisk institutt ville enhver ha friheten til å fikle med et bevis som
10643 noen andre la frem.  Hvis du trodde du hadde en bedre måte å bevise et
10644 teorem, så kunne du ta det noen andre hadde gjort og endre det. Ved et
10645 institutt for klassisk historie, hvis du mente en kollegas oversettelse av
10646 en nylig oppdaget tekst hadde feil, så hadde du friheten til å forbedre
10647 den.  Dermed, for Stallman, virket det åpenbart at du burde stå fritt til å
10648 fikle med og forbedre koden som kjørte på en maskin.  Dette var også
10649 kunnskap.  Hvorfor skulle det ikke være åpent for kritikk på samme måte som
10650 alt annet?
10651 </p><a class="indexterm" name="idxproprietarycode"></a><p>
10652 Ingen svarte på det spørsmålet.  Istedet endret arkitekturen for inntekter i
10653 dataverden seg.  Etter hvert som det ble mulig å importere programmer fra et
10654 system til et annet, det ble økonomisk attraktivt (i hvert fall etter noens
10655 syn) å skjule koden til programmet som man laget.  I tillegg begynte
10656 selskaper å selge ekstrautstyr til stormaskiner.  Hvis jeg bare kunne ta din
10657 printerdriver og kopiere den, så ville det gjøre det enklere for meg enn det
10658 var for deg å selge en printer i markedet.
10659 </p><p>
10660
10661 Dermed begynte praksisen med proprietær kode å spre seg, og tidlig på
10662 1980-tallet fant Stallman at han var omringet av proprietær kode. Verden av
10663 fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
10664 databehandling.  Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
10665 ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket.
10666 </p><a class="indexterm" name="idp10779872"></a><a class="indexterm" name="idp10781152"></a><p>
10667 Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
10668 operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
10669 overleve.  Dette var starten på GNU-prosjektet, som
10670 <span class="quote">«<span class="quote">Linux</span>»</span>-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
10671 produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp10783248"></a>
10672 <a class="indexterm" name="idp10784080"></a>
10673 </p><p>
10674 Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
10675 programvare som må forbli fri.  Programvare lisensiert med GPL fra Free
10676 Software Foundation kan ikke endres og distribueres uten at kildekoden for
10677 den programvaren også blir gjort tilgjengelig.  Dermed må enhver som bygger
10678 på GPL-et programvare også frigjøre sitt byggverk.  Dette trodde Stallman
10679 ville sikre, at en økologi av kode ville utvikle seg som forble fri for
10680 andre å bygge på.  Hans fundamentale mål var frihet.  Nyskapende kreativ
10681 kode var et biprodukt.
10682 </p><p>
10683 Stallman gjorde dermed for programvare det personvernforkjempere nå gjør for
10684 personvern.  Han søkte etter en måte å gjenoppbygge den type frihet som før
10685 var tatt for gitt.  Gjennom aktiv bruk av lisenser som gjelder for
10686 opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman aktivt en arena der
10687 fri programvare ville overleve.  Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
10688 passivt garantert.
10689 </p><a class="indexterm" name="idp10787200"></a><a class="indexterm" name="idp10788592"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
10690 Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte
10691 med historien i denne boken.  Dette er overgangen for hvordan akademiske og
10692 vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
10693 </p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp10797184"></a><a class="indexterm" name="idp10798288"></a><p>
10694
10695 Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å
10696 skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned og sende dem til
10697 biblioteker kanskje ikke er den mest effektive måten å spre kunnskap.  I
10698 stedet blir tidsskrifter mer og mer elektroniske, og biblioteker og deres
10699 brukere gis tilgang til disse elektroniske tidsskriftene gjennom
10700 passord-beskyttede nettsteder.  Noe lignende har skjedd innen justissektoren
10701 i nesten tredve år: Lexis og Westlaw har hatt elektroniske versjoner av
10702 domstolavgjørelser tilgjengelig for sine tjeneste-abonnenter.  Selv om en
10703 høyesterettsdom ikke er opphavsrettsbeskyttet, og enhver står fritt til å gå
10704 til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å
10705 kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme
10706 høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester.
10707 </p><a class="indexterm" name="idp10802016"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
10708 Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for
10709 tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt insentiv for
10710 folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap.  Loven har vært
10711 enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har fått lov til å
10712 blomstre.  Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er allemannseie,
10713 så bør det i prinspippet ikke være noe galt i å selge tilgang til materiale
10714 som ikke er allemannseie.
10715 </p><a class="indexterm" name="idp10806256"></a><a class="indexterm" name="idp10807504"></a><p>
10716 Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
10717 data var gjennom proprietære tjenester?  Hva hvis ingen hadde muligheten til
10718 å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
10719 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesjournalsin"></a><p>
10720 Som flere begynner å oppdage, er dette stadig oftere virkeligheten med
10721 vitenskapelige tidsskrifter.  Da disse tidsskriftene ble distribuert i
10722 papirutgaven, kunne bibliotekene gjøre tidsskriftene tilgjengelig for enhver
10723 som hadde tilgang til biblioteket.  Dermed kunne pasienter med kreft bli
10724 kreft-eksperter på grunn av at biblioteket ga dem tilgang.  Eller pasienter
10725 som forsøkte å forstå risikoen med en bestemt behandling kunne forske på
10726 disse risikoene ved å lese alle tilgjengelige artikler om den behandlingen.
10727 Denne friheten var dermed et resultat av hvordan biblioteker fungerte
10728 (normer) og teknologien til papirtidsskrifter (arkitektur)&#8212;nemlig at
10729 det var veldig vanskelig a kontrollere tilgang til et papirtidsskrift.
10730 </p><p>
10731 Etter hvert som tidsskrift blir elektroniske krever derimot utgiverne at
10732 bibliotekene ikke gir alle tilgang til tidsskriftene.  Dette betyr at
10733 frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker begynner å
10734 forsvinne.  Dermed, på samme måte som med personvern og programvare,
10735 endringer i teknologien og markedet krymper en frihet som vi tok for gitt
10736 tidligere.
10737 </p><a class="indexterm" name="idp10812944"></a><a class="indexterm" name="idp10814720"></a><p>
10738
10739 Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å
10740 gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige
10741 Vitenskapsbiblioteket (PLoS), som er et ikkekommersielt selskap dedikert til
10742 å gjøre vitenskapeling forskning tilgjengelig til alle som har en
10743 nettforbindelse.  Forfattere av vitenskapelige verk laster sitt verk opp til
10744 Det Offentlige Vitenskapsbiblioteket.  Dette verket går så igjennom
10745 fagfellevurdering.  Hvis det blir akseptert, så blir verket så lagret i et
10746 offentlig, elektronisk arkiv og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
10747 PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til
10748 papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket.
10749 </p><a class="indexterm" name="idp10817808"></a><p>
10750 Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som
10751 tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og
10752 marked.  Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de
10753 tradisjonelle forlagene og deres innsats for å  tjene penger fra den
10754 eksklusive distribusjonen av innhold.  Men konkurranse antas i vår tradisjon
10755 for å være bra&#8212;spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
10756 vitenskap.
10757 </p><a class="indexterm" name="idp10819344"></a><a class="indexterm" name="idp10821776"></a><a class="indexterm" name="idp10823024"></a></div><div class="section" title="16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
10758 Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
10759 kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
10760 </p><a class="indexterm" name="idp10827840"></a><p>
10761 Inn kommer Creative Commons.  Creative Commons er et ikke-kommersielt
10762 selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford
10763 University.  Selskapets mål er å bygge et lag av
10764 <span class="emphasis"><em>rimelig</em></span> opphavsrett på toppen av ekstremene som nå
10765 regjerer.  Det gjør dette ved å gjøre det enkelt for folk å bygge på andre
10766 folks verk, ved å gjøre det enkelt for skapere å uttrykke friheten for andre
10767 til å ta og bygge på deres verk.  Dette gjøres mulig med enkle merker,
10768 knyttet til menneskelesbare beskrivelser, som igjen er knyttet til vanntette
10769 lisenser.
10770 </p><p>
10771
10772 <span class="emphasis"><em>Enkelt</em></span>&#8212;som betyr uten en mellommann eller uten en
10773 advokat.  Ved å utvikle et fritt sett med lisenser som folk kan knytte til
10774 sitt innhold, sikter Creative Commons å merke en rekke innhold som enkelt og
10775 pålitelig kan bygges på.  Disse merkene er så lenket til maskinlesbare
10776 versjoner av lisensen som gjør det mulig for datamaskiner å automatisk
10777 identifisere innhold som enkelt kan deles. Denne samlingen av tre
10778 uttrykk&#8212;en juridisk lisens, en menneske-lesbar beskrivelse og et
10779 maskinlesbart merke&#8212;utgjør en Creative Commons-lisens.  En Creative
10780 Commons-lisens utgjør en tildeling av frihet til enhver som har tilgang til
10781 lisensen.  Og viktigere, et uttrykk for at personen som bruker lisensen tror
10782 på noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">Alle</span>»</span>- eller
10783 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen</span>»</span>-ytterkantene.  Innhold merket med CC-merket betyr ikke
10784 at en har sagt fra seg opphavsretten, men derimot at enkelte friheter er
10785 gitt bort.
10786 </p><p>
10787 Disse frihetene går ut over friheten som loves av rimelig bruk. Frihetenes
10788 presise omriss er avhenging av valgene som skaperen gjør. Skaperen kan velge
10789 en lisens som tillater enhver bruk, så lenge opphavspersonen navngis.  Hun
10790 kan velge en lisens som kun tillater ikke-kommersiell bruk.  Hun kan velge
10791 en lisens som tillater enhver bruk så lenge de samme friheter gis videre til
10792 andre brukere (<span class="quote">«<span class="quote">del på like vilkår</span>»</span>).  Eller enhver bruk så
10793 lenge ingen bearbeidelse blir gjort.  Eller enhver bruk i utviklingsland.
10794 Eller enhver bruk som <span class="quote">«<span class="quote">smakebit</span>»</span>, så lenge det ikke lages
10795 komplette kopier.  Og til slutt, enhver bruk til opplæring.
10796 </p><p>
10797 Disse valgene etablerer dermed en rekke friheter som går ut over
10798 utgangspunktet i åndsverksloven.  De muliggjør også friheter som går ut over
10799 tradisjonell rimelig bruk.  Og det viktigste er at de uttrykker disse
10800 frihetene på en måte som de påfølgende brukerne kan bruke og basere seg på
10801 uten å hyre inn en advokat.  Creative Commons sikter dermed mot å bygge et
10802 lag av innhold, styrt av et lag av fornuftig åndsverkslov, som andre kan
10803 bygge på.  Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet
10804 tilgjengelig.  Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å
10805 gjenopprette allemannseiet.
10806 </p><a class="indexterm" name="idp10837552"></a><p>
10807
10808 Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons.  Og Creative
10809 Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike
10810 friheter.  Men det som skiller Creative Commons fra mange andre er at vi er
10811 ikke bare interessert i å snakke om et allemannseie eller i å få lovgiverne
10812 til å bidra til å bygge et allemannseie.  Vårt mål er å bygge en bevegelse
10813 av konsumenter og produsenter av innhold
10814 (<span class="quote">«<span class="quote">innholds-kondusenter</span>»</span>, som advokat Mia Garlick kaller dem)
10815 som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med deres egne verker
10816 hvor viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
10817 </p><a class="indexterm" name="idp10840704"></a><p>
10818 Målet er ikke å sloss mot <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10819 reservert</span>»</span>-folkene.  Målet er å utfylle dem.  Problemene som loven
10820 skaper for oss som kultur er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser
10821 av lover skrevet for århundrer siden, anvendt på en teknologi som kun
10822 Jefferson kunne ha forestilt seg.  Reglene kan godt å gitt mening da
10823 bakgrunnen var teknologiene tilgjengelig for hundrevis av år siden, men de
10824 gir ikke mening når bakgrunnen er digitale teknologier.  Nye
10825 regler&#8212;med andre friheter, uttrykket slik at mennesker uten advokater
10826 kan bruke dem&#8212;trengs.  Creative Commons gir folk en effektiv måte å
10827 begynne å lage disse reglene.
10828 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline2"></a><p>
10829 Hvorfor ville skapere delta i å gi slipp på total kontroll?  Noen deltar for
10830 å øke spredningen av deres innhold.  Et eksempel er Cory Doctorow som er en
10831 science fiction-forfatter.  Hans første roman, <em class="citetitle">Down and Out in
10832 the Magic Kingdom</em>, ble sluppet gratis på nettet med en Creative
10833 Commons-lisens, samme dag som den ble lagt ut for salg i bokhandler.
10834 </p><p>
10835 Hvorfor ville en utgiver noen sinne gå med på dette?  Jeg mistenker hans
10836 utgiver tenkte som dette: Det er to grupper av mennesker der ute: (1) de som
10837 vil kjøpe Corys bok uansett om den er på Internettet eller ikke og (2)de som
10838 kanskje aldri hører om Corys bok hvis den ikke blir gjort tilgjengelig
10839 gratis på Internettet.  En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å
10840 kjøpe den.  Vi kan kalle dem slemme-(1).  En del av (2) vil laste ned Corys
10841 bok, like den, og deretter bestemme seg for å kjøpe den.  Vi kan kalle dem
10842 gode-(2).  Hvis det er flere gode-(2-) enn det er slemme-(1), så vil
10843 strategien med å gi ut Corys bok gratis på nettet antagelig
10844 <span class="emphasis"><em>øke</em></span> salget av Corys bok.
10845 </p><p>
10846 Faktisk støtter erfaringene fra hans utgiver helt klart denne konklusjonen.
10847 Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
10848 hadde forventet.  Denne første romanen til en science fiction-formfatter var
10849 en total suksess.
10850 </p><a class="indexterm" name="idp10849376"></a><a class="indexterm" name="idp10850192"></a><p>
10851
10852 Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold var
10853 bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner,
10854 som skrev en bok om fri programvarebevegelsen med tittelen <em class="citetitle">Free
10855 For All</em>, gjorde en elektronisk utgave av boken gratis til
10856 gjengelig på nettet med en Creative Commons-lisens etter at boken var
10857 utsolgt fra forlaget.  Han fulgte deretter med på prisen for boken i
10858 bruktbokhandler.  Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg,
10859 steg også bruktprisen på boken.
10860 </p><a class="indexterm" name="idp10853184"></a><a class="indexterm" name="idp10854496"></a><a class="indexterm" name="idp10855312"></a><a class="indexterm" name="idp10856128"></a><p>
10861 Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært
10862 innhold.  Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative
10863 Commons.  Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
10864 grunner.  Mange som bruker <span class="quote">«<span class="quote">sampling-lisensen</span>»</span> gjør det på
10865 grunn av at det ville være hyklerisk.  Samling-lisensen sier at andre står
10866 fritt til, for kommersielle eller ikke-kommersielle formål, å bruke biter av
10867 innhold fra det lisensierte verket.  De har bare ikke friheten til å gjøre
10868 hele innholdet tilgjengelig for andre.  På grunn av at den
10869 <span class="emphasis"><em>juridiske</em></span> kostnaden med samling er så høy (Walter
10870 Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample
10871 musikken til andre, har uttalt at han ikke <span class="quote">«<span class="quote">tillater</span>»</span> Public
10872 Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så
10873 høy<sup>[<a name="idp10860096" href="#ftn.idp10860096" class="footnote">211</a>]</sup>), slipper disse artistene innhold
10874 ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form
10875 for kreativitet kan vokse.
10876 </p><p>
10877 Til slutt er det mange som merker sitt innhold med en Creative
10878 Commons-lisens kun fordi de ønsker å uttrykke til andre hvor viktig de synes
10879 balanse er i denne debatten.  Hvis du bare aksepterer systemet slik det er,
10880 så sier du i effekt at du tror på <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10881 reservert</span>»</span>-modellen.  Fint for deg, men mange gjør ikke det. Mange
10882 tror at uansett hvor riktig den regelen er for Hollywood og gærninger, så er
10883 den ikke en riktig beskrivelse av hvordan de fleste skaperne ser på
10884 rettighetene knyttet til sitt innhold.  Creative Commons-lisensen uttrykker
10885 begrepet <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>, og gir mange muligheten
10886 til å si det til andre.
10887 </p><p>
10888
10889 I de første seks månedene av Creative Commons-eksperimentet, ble over en
10890 million objekter lisensiert med disse fri kultur-lisensene.  Neste steg er
10891 partnerskap med mellomvare-tilbyderne av innhold for å hjelpe dem å bygge
10892 enkle måter for brukerne å merke innholdet med friheten gitt med Creative
10893 Commons inn i teknologiene de lager.
10894 </p><p>
10895 Dette er de første stegene for å gjenoppbygge et allemannseie.  De er ikke
10896 kun argumentasjon, de er handlinger.  A bygge allemannseiet er første steg
10897 for å vise folk hvor viktig dette er for kreativitet og nyskapning.
10898 Creative Commons baserer seg på frivillige steg for å få til denne
10899 gjenoppbyggingen.  De vil føre til en verden hvor mer enn frivillige steg er
10900 mulig.
10901 </p><p>
10902 Creative Commons er bare ett eksempel på frivillig innsats fra
10903 enkeltpersoner og skapere for å endre blandingen av rettigheter som nå
10904 styrer det kreative området.  Prosjektet konkurrerer ikke med
10905 opphavsretten.  Den utfyller den.  Dets mål er ikke å bekjempe rettighetene
10906 til forfatterne, men a gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
10907 sine rettigheter mer fleksibelt og billigere.  Den forskjellen, tror vi, vil
10908 gjøre det mulig for kreativiteten a spre seg lettere.
10909 </p><a class="indexterm" name="idp10868624"></a><a class="indexterm" name="idp10870032"></a></div></div><div class="section" title="16.2. Dem, snart"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
10910 <span class="strong"><strong>Vi vil</strong></span> ikke vinne tilbake en fri kultur
10911 kun ved individuelle handlinger.  Det trengs også viktige lovreformer.  Vi
10912 har en lang vei a gå før politikerne vil lytte til disse idéene og
10913 implementere disse reformene.  Men det betyr også at vi har tid til å bygge
10914 opp bevisstheten rundt endringene som trengs.
10915 </p><p>
10916 I dette kapittelet skisserer jeg fem typer endringer: fire som er generelle
10917 og en som er spesifikk for den mest opphetede kampen for tiden, musikk.
10918 Hver av dem er et steg, ikke et mål.  Men hver av disse stegene vil føre oss
10919 et godt stykke mot vårt mål.
10920 </p><div class="section" title="16.2.1. 1. Flere formaliteter"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="formalities"></a>16.2.1. 1. Flere formaliteter</h3></div></div></div><p>
10921 Hvis du kjøper et hus, så må du registrere salget i et skjøte.  Hvis du
10922 kjøper eiendom for å bygge et hus, så må du registrere kjøpet i et skjøte.
10923 Hvis du kjøper en bil så får du en eierskiftemelding og registrerer bilen.
10924 Hvis du kjøper en flybillett så har den navnet ditt på den.
10925 </p><p>
10926
10927
10928 Disse er alle formaliteter knyttet til eiendom.  De er krav som vi alle må
10929 forholde oss til hvis vi ønsker at vår eiendom skal bli beskyttet.
10930 </p><p>
10931 Dette står i kontrast til gjeldende åndsverkslov, der du automatisk får
10932 opphavsrett uavhengig av om du overholder noen formaliteter eller ikke.  Du
10933 trenger ikke å registrere den.  Du trenger ikke en gang merke innholdet
10934 ditt.  Utgangspunktet er kontroll, og <span class="quote">«<span class="quote">formaliteter</span>»</span> er
10935 bannlyst.
10936 </p><p>
10937 Hvorfor?
10938 </p><p>
10939 Som jeg foreslo i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, var motivasjonen for å avskaffe formalitetene god.
10940 I verden før digitale teknologier, la formalitetene en byrde på
10941 opphavsrettsinnehaverne uten at det ga nevneverdige fordeler.  Dermed var
10942 det en fremgang da loven slakket opp på de formelle kravene som
10943 opphavsrettseieren måtte oppfylle for å beskytte og sikre sitt verk.  Disse
10944 formalitetene kom i veien.
10945 </p><p>
10946 Men Internettet endrer alt dette.  Formaliteter trenger i dag ikke være en
10947 byrde.  I stedet er det slik at en verden uten formaliteter er en verden som
10948 hemmer kreativiteten.  I dag er det ingen enkel måte å vite hvem som eier
10949 hva, og hvem en må gjøre avtale med for å kunne bruke eller bygge på det
10950 kreative verket til andre.  Det er intet register og det er intet system for
10951 å spore&#8212;det er ingen enkel måte å vite hvordan en får tillatelse.  Og
10952 likevel er det, gitt den massive økningen i omfanget for opphavsrettens
10953 regler, et nødvendig steg å få tillatelse for ethvert verk som baserer seg
10954 på vår fortid.  Og dermed tvinger <span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av
10955 formaliteter mange til å være stille der de ellers ville talt.
10956 </p><p>
10957 Loven burde derfor endre dette kravet<sup>[<a name="idp10885104" href="#ftn.idp10885104" class="footnote">212</a>]</sup>&#8212;men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
10958 ødelagte systemet.  Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system
10959 som vil skape insentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
10960 </p><p>
10961 Det er tre viktige formaliteter: merke opphavsrettsbeskyttede verk,
10962 registrere opphavsrett og fornøye krav om opphavsrett.  Tradisjonelt var den
10963 første av disse tre noe opphavsrettsinnehaveren gjorde og de andre to var
10964 noe myndighetene gjorde.  Men et revidert system med formaliteter bør fjerne
10965 myndighetene fra prosessen, med unntak fra det ene formålet med å godkjenne
10966 standarder utviklet av andre.
10967 </p><div class="section" title="16.2.1.1. Registrering og fornying"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="registration"></a>16.2.1.1. Registrering og fornying</h4></div></div></div><p>
10968 I det gamle systemet måtte en opphavsrettseier sende inn en registrering til
10969 opphavsrettskontoret for å registrere eller fornye opphavsretten.  Når en
10970 sendte inn registreringen måtte opphavsrettseieren betale en avgift.  Som
10971 med de fleste offentlige kontorer hadde opphavsrettskontoret lite insentiv
10972 til å minimere belastningen som registreringen ga.  Det hadde også lite
10973 insentiv til å minimere avgiften.  Og etter som opphavsrettskontoret ikke
10974 var et hovedmål for regjeringens politikk, har kontoret historisk vært
10975 veldig underfinansiert.  Dermed, når folks om kjenner til prosessen hører
10976 denne idéen om formaliteter så er deres første reaksjon
10977 panikk&#8212;ingenting kan være verre enn å tvinge folk å forholde seg til
10978 rotet som heter opphavsrettskontoret.
10979 </p><p>
10980 Likevel har det alltid overrasket meg at vi, som kommer fra en tradisjon med
10981 ekstraordinær nyskapning innen myndighetsutforming, ikke lenger kan være
10982 nyskapende om hvordan myndighetsfunksjoner kan utformes.  Det at det er et
10983 offentlig formål i en styringsrolle, betyr ikke at myndighetene er de eneste
10984 som kan administrere rollen.  I stedet burde vi skape insentiver for at
10985 private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, i følge standarder som
10986 myndighetene definerer.
10987 </p><p>
10988 I en registrerings-sammenheng er Internettet en opplagt modell.  Det finnes
10989 minst 32 millioner nettsteder registrert rundt om i verden. Eiere av
10990 domenenavnene til disse nettstedene må betale en avgift for å beholde sin
10991 registrering.  For de viktigste toppnivå-domenene (.com, .org, .net) er det
10992 et sentralt register.  enkelte registreringene er derimot gjennomført av
10993 mange konkurrerende registrarer.  Denne konkurransen presser ned
10994 registreringskostnadene, og enda viktigere så bidrar dette til å gjøre hver
10995 enkelt registrering enklere.
10996 </p><p>
10997
10998 Vi burde ta i bruk en lignende modell for registrering og fornying av
10999 opphavsretter.  Opphavsrettskontoret kan godt fungere som det sentrale
11000 registeret, men de burde ikke drive registrarvirksomhet.  I stedet burde det
11001 etablere en database, og et sett med stadarder for registrarer.  Det bør
11002 godkjenne registrarer som følger disse standardene.  Disse registrarene
11003 ville dermed konkurrere med hverandre om å levere den billigste og enkleste
11004 systemet for å registrere og fornye opphavsretter.  Denne konkurransen ville
11005 redusere betydelig belastningen som denne formaliteten gir&#8212;mens det
11006 gir en database over registreringer som kan forenkle lisensiering av
11007 innhold.
11008 </p></div><div class="section" title="16.2.1.2. Merking"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="marking"></a>16.2.1.2. Merking</h4></div></div></div><p>
11009 Det å ikke merke kreative verker med opphavsrettsinformasjon førte tidligere
11010 til at en mistet opphavsretten.  Det var en veldig streng straff for å ikke
11011 overholde en regulatorisk regel&#8212;omtrent som å dømme noen til
11012 dødsstraff for å få ha parkert ulovlig i kreativ rettighets-verden.  Her er
11013 det heller ikke noen grunn til at markeringskravene trenger å bli håndhevd
11014 på denne måten.  Og viktigere er at det ikke er noen grunn til at
11015 merkingskravene trenger å håndheves likt på tvers av alle medier.
11016 </p><p>
11017 Målet med merkingen er å signalisere til offentligheten at dette verket er
11018 opphavsrettsbeskyttet og at forfatteren ønsker a håndheve sine
11019 rettigheter. Merket gjør det også enkelt å spore opp en opphavsrettseier for
11020 å skaffe tillatelse til å bruke verket.
11021 </p><p>
11022 Et av problemene som opphavsrettssystemet konfronterte tidlig var at ulike
11023 opphavsrettsbeskyttede verker måtte markeres forskjellig.  Det var ikke
11024 klart hvordan og hvor en statue skulle merkes, eller en plate, eller en
11025 film.  Et nytt merkingskrav kan løse disse problemene ved å anerkjenne
11026 forskjellene i mediene, og ved å tillate merkings-systemet til å utvikle seg
11027 etter hvert som teknologien muliggjør det.  Systemet kan muliggjøre et
11028 spesielt signal når en ikke merker&#8212;ikke miste opphavsretten, men miste
11029 retten til å straffe noen for å ikke ha skaffet seg tillatelse først.
11030 </p><p>
11031
11032 La oss starte med det siste poenget.  Hvis en opphavsrettsinnehaver tillater
11033 at hans verk blir publisert uten opphavsrettsmerking, så trenger ikke
11034 konsekvensen være at opphavsretten er tapt.  Konsekvensen kan i stedet være
11035 at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil
11036 opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk og at han
11037 ikke gir tillatelse.<sup>[<a name="idp10899904" href="#ftn.idp10899904" class="footnote">213</a>]</sup> Meningen til et
11038 umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk med mindre noen klager</span>»</span>.
11039 Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å bruke verket i
11040 ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen straffereaksjon
11041 knyttet til eksisterende bruk.  Dette vil skape et sterkt insentiv for
11042 opphavsrettseiere til å merke sine verk.
11043 </p><p>
11044 Dette i sin tur reiser spørsmålet om hvordan et verk best bør merkes. Her må
11045 systemet igjen justere seg etter hvert som teknologiene utvikler seg.  Den
11046 beste måten å sikre at systemet utvikler seg er å begrense
11047 opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold
11048 som har vært utviklet av andre.
11049 </p><a class="indexterm" name="idp10905568"></a><p>
11050 For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å
11051 merke CDer, så ville den foreslå dette til
11052 opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor
11053 andre forslag kunne legges frem.  Opphavsrettskontoret ville så velge det
11054 forslaget som det vurderte som det beste, og det ville basere valget
11055 <span class="emphasis"><em>utelukkende</em></span> på vurderingen om hvilken metode som best
11056 kunne integreres inn i registrering- og fornyings-systemet.  Vi ville ikke
11057 basere oss på at myndighetene laget noe nytt, men vi ville basere oss på at
11058 myndighetene sikret at de nye produktene på linje med dets andre viktige
11059 funksjoner.
11060 </p><p>
11061 Til slutt vil klart markert innhold gjøre registreringskravene enklere.
11062 Hvis fotografier var merket med forfatter og år, så ville det være liten
11063 grunn til å ikke tillate en fotograf til å fornye for eksempel alle
11064 fotografier tatt i et bestemt år i et raskt steg.  Målet med formaliteten er
11065 ikke å belaste skaperne.  Systemet selv bør holdes så enkelt som mulig.
11066 </p><p>
11067 Formålet med formaliteter er å gjøre ting mer klart.  Det eksisterende
11068 systemet gjør ingenting for å gjøre ting mer klart.  Det virker heller som
11069 om det er utformet for å gjøre ting mindre klart.
11070 </p><p>
11071 Hvis formaliteter slik som registrering ble gjeninnført, så ville et av de
11072 mest vanskelige sidene med å stole på allemannseie bli fjernet. Det ville
11073 bli enkelt å identifisere hvilket innhold som kan antas å være fritt
11074 tilgjengelig.  Det ville være enkelt å identifisere hvem som kontrollerer
11075 rettighetene for et bestemt type innhold.  Det ville være enkelt å hevde
11076 disse rettighetene, og å fornye denne hevden på riktig tidspunkt.
11077 </p></div></div><div class="section" title="16.2.2. 2. Kortere vernetid"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="shortterms"></a>16.2.2. 2. Kortere vernetid</h3></div></div></div><p>
11078 Vernetiden i opphavsretten har gått fra fjorten år til nittifem år der
11079 selskap har forfatterskapet, og livstiden til forfatteren pluss sytti år for
11080 individuelle forfattere.
11081 </p><p>
11082 I <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> foreslo jeg syttifemårs
11083 vernetid, tildelt i femårsbolker med et krav om å fornye hvert femte år.
11084 Dette virket radikalt nok på den tiden.  Men etter at vi tapte
11085 <em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em> ble
11086 forslaget enda mer radikalt.  <em class="citetitle">The Economist</em> anbefalte
11087 et forslag om fjorten års vernetid.<sup>[<a name="idp10916592" href="#ftn.idp10916592" class="footnote">214</a>]</sup>
11088 Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
11089 </p><p>
11090 Jeg er enig med de som tror vi trenger en radikal endring i opphavsretten
11091 levetid.  Men hvorvidt den er fjorten år eller syttifem, så er det fire
11092 prinsipper som det er viktig å tenke på når det gjelder varighetenen til
11093 opphavsretten.
11094 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11095
11096
11097 <span class="emphasis"><em>Hold den kort:</em></span> Lengden bør være så lang at den gir
11098 nødvendig insentiv til å skape, men ikke lenger.  Hvis den er knyttet opp
11099 til svært sterk beskyttelse for forfattere (slik at forfattere er i stand
11100 til å få tilbake rettigheter fra utgiverne), så kan rettigheter til samme
11101 verk (ikke avledede verk) bli ytterligere utvidet.  Nøkkelen er å ikke binde
11102 verk opp med juridiske reguleringer når det ikke lenger gir fordeler til en
11103 forfatter.
11104 </p></li><li class="listitem"><p>
11105
11106
11107
11108 <span class="emphasis"><em>Gjør det enkelt:</em></span> Skillelinjen mellom verker uten
11109 opphavsrettslig vern og innhold som er beskyttet må forbli klart.  Advokater
11110 liker uklarheten som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og forskjellen mellom
11111 <span class="quote">«<span class="quote">idéer</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">uttrykk</span>»</span> har.  Denne type lovverk gir
11112 dem en masse arbeid.  Men de som skrev grunnloven hadde en enklere idé:
11113 vernet versus ikke vernet. Verdien av korte vernetider er at det er lite
11114 behov for å bygge inn unntak i opphavsretten når vernetiden holdes kort.  En
11115 klar og aktiv <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span> gjør kompleksiteten av
11116 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span> mindre nødvendig å
11117 håndtere.
11118
11119 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp10928592"></a><p>
11120
11121 <span class="emphasis"><em>Hold det i live:</em></span> En bør være nødt til å fornye
11122 opphavsrettsbeskyttelsen.  Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang,
11123 så bør opphavsrettseieren være nødt til å signalisere regelmessig at han
11124 ønsker at beskyttelsen fortsetter.  Dette trenger ikke være en enorm
11125 belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles
11126 ut gratis.  I snitt tar det nitti minutter for en veteran å søke om
11127 pensjon.<sup>[<a name="idp10930704" href="#ftn.idp10930704" class="footnote">215</a>]</sup> Hvis vi belaster veteraner med
11128 så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti
11129 minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
11130 </p></li><li class="listitem"><p>
11131
11132
11133 <span class="emphasis"><em>Hold det potensielt:</em></span> Uansett hva lengden på vernetiden
11134 i opphavsretten bør være, så er den klareste lærdommen økonomiene kan lære
11135 oss er at en levetid når den er gitt aldri bør bli utvidet.  Det kan ha vært
11136 en tabbe i 1923 at loven kun tilbød forfattere en varighet på femtisyv år.
11137 Jeg tror ikke det, men det er mulig.  Hvis det var en tabbe, så var
11138 konsekvensen at vi fikk færre forfattere som skrev i 1923 enn vi ellers
11139 ville hatt.  Men vi kan ikke korrigere den feilen i dag ved å utvide
11140 vernetiden.  Uansett hva vi gjør i dag, så kan vi ikke øke antallet
11141 forfattere som skrev i 1923. Vi kan naturligvis øke belønningen for de som
11142 skriver nå (eller alternativt, øke opphavsrettsbyrden som kveler mange
11143 verker som i dag er usynlige.  Men å øke deres belønning vil ikke øke deres
11144 kreativitet i 1923.  Det som ikke ble gjort ble ikke gjort, og det er
11145 ingenting vi kan gjøre med det nå.  </p></li></ol></div><p>
11146 Disse endringene vil sammen gi en <span class="emphasis"><em>gjennomsnittlig</em></span>
11147 opphavsrettslig vernetid som er mye kortere enn den gjeldende vernetiden.
11148 Frem til 1976 var gjennomsnittlig vernetid kun 32.2 år.  Vårt mål bør være
11149 det samme.
11150 </p><p>
11151 Uten tvil vil ekstremistene kalle disse idéene
11152 <span class="quote">«<span class="quote">radikale</span>»</span>. (Tross alt, så kaller jeg dem
11153 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremister</span>»</span>.) Men igjen, vernetiden jeg anbefalte var lengre
11154 enn vernetiden under Richard Nixon. hvor <span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det
11155 være å be om en mer sjenerøs opphavsrettighet enn da Richard Nixon var
11156 president?
11157 </p></div><div class="section" title="16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp10941392"></a><a class="indexterm" name="idp10942192"></a><p>
11158 Som jeg observerte i starten av denne boken, ga originalt eiendomsretten
11159 landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra joda og helt opp til
11160 himmelen.  Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt
11161 endret.  Det var intet oppstyr, ingen konstituell utfordring.  Det ga ikke
11162 mening lenger å gi bort så mye kontroll, gitt fremveksten av denne nye
11163 teknologien.
11164 </p><p>
11165 Vår grunnlov gir kongressen myndighet til å tildele forfattere
11166 <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rett</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>. Kongressen
11167 har gitt forfattere en eksklusiv rett til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>
11168 pluss alle avledede skrifter (laget av andre) som er tilstrekkelig nær
11169 forfatterens opprinnelige verk.  Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du
11170 baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut
11171 den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift</span>»</span>.
11172 </p><a class="indexterm" name="idp10947296"></a><p>
11173 Kongressen innvilget opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
11174 eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere
11175 oversettelser og dramatiseringer av et verk.<sup>[<a name="idp10948784" href="#ftn.idp10948784" class="footnote">216</a>]</sup> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
11176 da.  Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste
11177 dommere, dommer Benjamin Kaplan.
11178 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
11179 Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med
11180 såkalte avledede verker at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere
11181 en slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt
11182 idéer og uttrykk.<sup>[<a name="idp10951648" href="#ftn.idp10951648" class="footnote">217</a>]</sup>
11183 </p></blockquote></div><p>
11184 Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området,
11185 og at utvidelser av rettigheter for avledede verker ikke lenger gir mening.
11186 Mer presist gir de ikke mening for hele verneperioden til opphavsretten.  Og
11187 de gir ikke mening som ubegrenset tildeling.  La oss vurdere hver
11188 begrensning for seg.
11189 </p><p>
11190 <span class="emphasis"><em>Vernetid:</em></span> Hvis kongressen ønsker å tildele avledede
11191 rettigheter, da bør den rettigheten ha mye kortere vernetid.. Det gir mening
11192 å beskytte John Grishams rett til å selge filmrettighetene til hans siste
11193 roman (eller i det minste er jeg villig til å anta at det gir mening), men
11194 det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden
11195 til den underliggende opphavsretten.  Den avledede rettigheten kan være
11196 viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at
11197 det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="idp10955136"></a>
11198 </p><p>
11199 <span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verker
11200 snevres inn.  Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er
11201 viktige.  Disse bør spesifiseres.  Men loven bør skille klart mellom
11202 regulert og uregulert bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale.  Da all
11203 <span class="quote">«<span class="quote">gjenbruk</span>»</span> av kreativt materiale var under kontroll av
11204 bedrifter, så gjorde det kanskje mening å kreve advokater for å forhandle om
11205 hvor grensen gikk.  Det gir ikke lenger mening å la advokater forhandle om
11206 hvor grensene går.  Tenk på alle de kreative mulighetene som digitale
11207 teknologier muliggjør.  Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene.  Det
11208 er hva dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative
11209 prosessen.  Den kveler den.
11210 </p><a class="indexterm" name="idp10958864"></a><p>
11211 Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint
11212 Eastwood-CDen.  Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
11213 avledede rettigheter&#8212;å lage en film av en bok, eller et noteark av et
11214 dikt&#8212;så gir det ikke mening å kreve forhandlinger for det
11215 uoverskuelige.  Her gir en lovfestet rett mer mening.
11216 </p><p>
11217 I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er
11218 beskyttet og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
11219 Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul
11220 Goldstein.<sup>[<a name="idp10961632" href="#ftn.idp10961632" class="footnote">218</a>]</sup> Hans syn er at loven bør
11221 skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
11222 </p><p>
11223 Analysen til GoldStein gir absolutt mening hvis kostnadene ved det
11224 rettssystemet var lave.  Men som vi nå ser i sammenheng med Internettet, gir
11225 usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og insentivet til å beskytte den
11226 eksisterende arkitektur for inntekter kombinert med en sterk opphavsrett, en
11227 svekket nyskapningsprosess.
11228 </p><p>
11229
11230 Loven kan motvirke dette problemet enten ved å fjerne beskyttelsen ut over
11231 de delene som er eksplisitt nevnt, eller ved å tillate gjenbruksretter på
11232 visse lovbestemte betingelser.  Fro hver av disse alternativene ville
11233 effekten være å frigjøre en stor del av kulturen slik at andre kan få den
11234 til å vokse.  Og under et lovbestemt rettighetsregime, så ville slik
11235 gjenbruk gi kunstnerne flere inntekter.
11236 </p></div><div class="section" title="16.2.4. 4. Frigjør musikken&#8212;igjen"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="liberatemusic"></a>16.2.4. 4. Frigjør musikken&#8212;igjen</h3></div></div></div><p>
11237 Slaget som startet hele denne krigen var om musikk, så det ville ikke være
11238 rimelig å avslutte denne boken uten å ta opp problemet som er mest
11239 presserende for de fleste&#8212;musikk.  Det er ingen andre policy-tema som
11240 bedre forklarer hva en kan lære i denne boken enn slagene om deling av
11241 musikk.
11242 </p><p>
11243 Appellen til fildeling var dopet for veksten til Internettet.  Det drev
11244 behovet for tilgang til Internettet kraftigere enn noe annet
11245 enkeltbruksområde.  Det var Internettets <span class="quote">«<span class="quote">*killer
11246 app*</span>»</span>&#8212;kanskje i to betydninger av ordet.  Det var uten tvil det
11247 bruksområdet som drev etterspørselen etter båndbredde.  Det kan godt endte
11248 opp med å være bruksområdet som driver igjennom krav om reguleringer som til
11249 slutt dreper nyskapning pa nettet.
11250 </p><p>
11251 Målet med opphavsrett, både generelt og for musikk spesielt, er å skape
11252 insentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk.  Loven
11253 gjør dette ved å gi en eksklusiv rett til en komponist til å kontrollere
11254 offentlige fremføringer av sitt verk, og til en utøvende artist til å
11255 kontrollere kopier av sine fremføringer.
11256 </p><p>
11257 Fildelingsnettverk kompliserer denne modellen ved å gjøre det mulig a spre
11258 innhold uten at utøveren har fått betalt.  Men dette er naturligvis ikke alt
11259 et fildelingsnettverk gjør.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, så muliggjør de fire
11260 ulike former for deling:
11261 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><p>
11262
11263
11264 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe CDer.
11265 </p></li><li class="listitem"><p>
11266
11267
11268 Det er også noen som bruker delingsnettverk for å prøvelytte, mens de
11269 vurderer hva slags CDer de vil kjøpe.
11270 </p></li><li class="listitem"><p>
11271
11272
11273
11274
11275 Det er mange som bruker fildelingsnettverk til å få tilgang til innhold som
11276 ikke lenger er i salg, men fortsatt er vernet av opphavsrett eller som ville
11277 ha vært altfor vanskelig å få kjøpt via nettet.
11278 </p></li><li class="listitem"><p>
11279
11280
11281 Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
11282 ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
11283 opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
11284 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp10979632"></a><a class="indexterm" name="idp10980704"></a><p>
11285 Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus.  Den må
11286 unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A.
11287 Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling bør videre være avhengig av
11288 størrelsen på type-B-deling.  Som med videospillere, hvis nettoeffekten av
11289 deling ikke er spesielt skadelig, så er behovet for regulering betydelig
11290 svekket.noen reform av loven behov for å holde disse ulike bruksområder i
11291 fokus. den må unngå bebyrde type d selv om formålet er å eliminere type
11292 a. den iver etter med som loven sikte på å eliminere type a, videre bør
11293 avhenger omfanget av typen b. som med videospillere, hvis netto effekt av en
11294 deling er faktisk ikke svært skadelige, behovet for regulering er betydelig
11295 svekket.
11296 </p><p>
11297 Som jeg sa i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, er det kontroversielt om delingen forårsaker skade.  Men
11298 i dette kapittelet vil jeg anta at skaden er reell.  Jeg antar, med andre
11299 ord, at type-A-deling er betydelig større enn type-B, og er den dominerende
11300 bruken av delingsnettverk.
11301 </p><p>
11302 Uansett, det er et avgjørende faktum om den gjeldende teknologiske
11303 omgivelsen som vi må huske på hvis vi skal forstå hvordan loven bør reagere.
11304 </p><p>
11305 I dag blir er fildeling avhengighetsskapende.  Om ti år vil det være det.
11306 Det er avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste måten å
11307 få tilgang til et bredt spekter av innhold.  Det vil ikke være den enkleste
11308 måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold om ti år.  I dag er
11309 tilgang til Internettet knotete og tregt&#8212;vi i USA er heldige hvis vi
11310 har en bredbåndstjeneste med 1,5 MB/s, og svært sjelden får vi tjenesten med
11311 den hastigheten både opp og ned.  Selv om trådløs tilgang vokser, må de
11312 fleste av oss få tilgang via kabler.  De fleste får kun tilgang via en
11313 maskin med et tastatur.  Idéen om å alltid være tilkoblet Internett er i
11314 hovedsak bare en idé.
11315 </p><p>
11316
11317 Men det vil bli en realitet, og det betyr at måten vi får tilgang til
11318 Internettet på i dag er en teknologi i endring.  Beslutningstakere bør ikke
11319 lage regler basert på teknologi i endring.  De bør lage regler basert på
11320 hvor teknologien er på vei.  Spørsmålet bør ikke være om hvordan loven skal
11321 regulere delingen slik verden er nå.  Spørsmålet bør være, hva slags lov vil
11322 vi trenge når nettverket blir det nettverket helt klart er på vei mot.  Det
11323 nettverket er et hvor enhver maskin som bruker strøm i essensen er på
11324 nettet.  Uansett hvor du er&#8212;muligens med unntak av i ørkenen og
11325 fjerntliggende fjellpartier&#8212;kan du umiddelbart bli koblet til
11326 Internettet. Forestill deg internettet så allstedsnærværende som den beste
11327 mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en
11328 bryter.
11329 </p><a class="indexterm" name="idp10986912"></a><p>
11330 I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som
11331 gir deg direkte tilgang til innhold&#8212;slik som Internett-radio, innhold
11332 som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det.  Her er dermed det
11333 kritiske poenget: Når det er <span class="emphasis"><em>ekstremt</em></span> enkelt å koble
11334 seg til tjenester som gir tilgang til innhold, sa vil det være
11335 <span class="emphasis"><em>enklere</em></span> å koble seg til tjenester som gir deg tilgang
11336 til innhold enn det vil være å laste ned og lagre innhold <span class="emphasis"><em>på de
11337 mange enhetene som du vil ha for å vise frem innhold</em></span>.  Det vil
11338 med andre ord være enklere å abonnere enn det vil være å være
11339 databaseadministrator, hvilket enhver er i en <span class="quote">«<span class="quote">last ned og
11340 del</span>»</span>-verden som Napster-lignende teknologier i essensen er.
11341 Innholdstjenester vil konkurrere med innholdsdeling, selv om tjenestene
11342 krever penger for innholdet de gir tilgang til.  Allerede tilbyr
11343 mobiltelefontjenester i Japan musikk (mot et gebyr) strømmet via
11344 mobiltelefoner (forbedret med plugger for øretelefoner).  Japanerne betaler
11345 for dette innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i
11346 form av MP3er via nettet.<sup>[<a name="idp10995664" href="#ftn.idp10995664" class="footnote">219</a>]</sup>
11347
11348 </p><p>
11349
11350 Dette poenget om fremtiden er med å foreslå et perspektiv om nåtiden: Det er
11351 ettertrykkelig midlertidig.  <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med fildeling&#8212;i
11352 den grad det er et reelt problem&#8212;er et problem som mer og mer vil
11353 forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på Internettet.  Og
11354 dermed er det en stor feil for beslutningstakere i dag å <span class="quote">«<span class="quote">løse</span>»</span>
11355 dette problem basert på en teknologi som vil være borte i morgen.
11356 Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere Internettet for å fjerne fildeling
11357 (nettet vil utvikle seg slik at det problemet blir borte).  Spørsmålet bør i
11358 stedet være hvordan en sikrer at kunstnere får betalt, gjennom denne
11359 overgangen fra forretningsmodellene i det tjuende århundre og til
11360 teknologiene i det tjueførste århundre.
11361 </p><p>
11362 Svaret begynner med å erkjenne at det er ulike <span class="quote">«<span class="quote">problemer</span>»</span> å
11363 løse her.  La oss starte med type-D-innhold&#8212;ikke opphavsrettsbeskyttet
11364 innhold eller opphavsrettsbeskyttet innhold som kunstneren ønsker å få
11365 delt. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med dette innholdet er å sikre at teknologien
11366 som muliggjør denne type deling ikke blir gjort ulovlig.  Tenk på det slik:
11367 telefonbokser kan uten tvil brukes til å levere krav om løsepenger.  Men det
11368 er mange som trenger å bruke telefonbokser som ikke har noe med løsepenger å
11369 gjøre.  Det ville være galt å forby telefonbokser for å eliminere
11370 kidnapping.
11371 </p><p>
11372 Type-C-innhold reiser et annet <span class="quote">«<span class="quote">problem</span>»</span>.  Dette er innhold som
11373 var publisert, en gang i tiden, og ikke lenger er tilgjengelig.  Det kan
11374 være utilgjengelig fordi kunstneren ikke lenger er verdifull nok for
11375 plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verker.
11376 Eller det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt.  Uansett bør målet
11377 til loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en
11378 måte som gir noe tilbake til kunstneren.
11379 </p><a class="indexterm" name="idp11004704"></a><a class="indexterm" name="idp11005808"></a><p>
11380 Igjen, her er modellen bruktbokhandelen.  Etter at en bok er utsolgt fra
11381 forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og
11382 bruktbokhandler.  Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke
11383 opphavsrettseieren når noen leser eller kjøper en bok som er utsolgt fra
11384 forlaget.  Dette gir absolutt mening, selvfølgelig, siden ethvert annet
11385 system ville være så tungvindt at det ville gjøre det umulig for
11386 bruktbokhandler å eksistere.  Men fra forfatterens synsvinkel er denne
11387 <span class="quote">«<span class="quote">delingen</span>»</span> av hans innhold uten at han får kompensasjon ikke
11388 helt ideell.
11389 </p><p>
11390 Modellen for bruktbokhandler antyder at loven ganske enkelt kan anse
11391 utsolgt-fra-forlaget-musikk for fritt vilt.  Hvis utgiveren ikke gjør
11392 utgaver av musikken tilgjengelig for salg, så ville kommersielle og
11393 ikke-kommersielle tilbydere stå fritt, under denne regelen, til å
11394 <span class="quote">«<span class="quote">dele</span>»</span> det innholdet, selv om delingen involverte å lage en
11395 kopi.  Kopien her ville være teknisk detalj for å for gjennomføre handelen.
11396 I en sammenheng der kommersiell publisering er avsluttet, så burde friheten
11397 til å handle med musikk være lik den som gjelder for bøker.
11398 </p><p>
11399
11400
11401
11402 Alternativt kan loven opprette en lovbestemt lisens som ville sørge for at
11403 kunstnere får noe fra handelen med deres verk.  For eksempel, hvis loven
11404 satte en lav lovbestemt sats for kommersiell deling av innhold som ikke ble
11405 tilbudt for salg fra en kommersiell utgiver, og hvis denne raten automatisk
11406 ble overført til en tiltrodd tredjepart til fordel for kunstneren, så kunne
11407 selskaper utvikle seg rundt idéen om handel med dette innholdet mens
11408 kunstneren ville ha fordel av denne handelen.
11409 </p><p>
11410 Dette systemet ville også skape et insentiv for utgivere å la verk forbli
11411 kommersielt tilgjengelig.  Verk som er kommersielt tilgjengelig ville ikke
11412 bli underlagt denne lisensen.  Dermed kan utgiverne beskytte retten til å ta
11413 betalt hvilket som helst beløp for innhold hvis de holdt det kommersielt
11414 tilgjengelig.  Men hvis de ikke holdt det tilgjengelig, og i stedet var det
11415 harddiskene til tilhengere rundt om kring i verden som holdt det i live, da
11416 burde enhver lisensbetaling for slik kopiering være mye mindre enn det en
11417 vanligvis ville skylle en kommersiell utgiver.
11418 </p><p>
11419 De vanskelige tilfellene er innhold av type A og B.  Og igjen, disse
11420 tilfellene er kun vanskelig fordi utstrekningen av problemet vil endre seg
11421 over tid, etter hvert som teknologier for å få tilgang til innhold endrer
11422 seg.  Lovens løsning bør derfor være like fleksibelt som problemet er, og
11423 forstå at vi er midt i en radikal endring i teknologi for levering og
11424 tilgang til innhold.
11425 </p><p>
11426 Så her er en løsning som i første omgang kan virke veldig underlig for begge
11427 sider i denne krigen, men som jeg tror vil gi mer mening når en får tenkt
11428 seg om.
11429 </p><p>
11430 Når retorikken om ukrenkeligheten til eiendom er fjernet, er de
11431 grunnleggende påstanden til innholdsindustrien denne: En ny teknologi
11432 (Internettet) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten.
11433 Hvis disse rettighetene skal bli beskyttet, så bør innholdsindustrien
11434 kompenseres for denne skaden.  På samme måte som tobakksteknologien skadet
11435 helsen til millioner av amerikanere, eller aspestteknologien forårsaket
11436 alvorlig sykdom hos tusenvis av gruvearbeidere, så har den digitale
11437 nettverksteknologien skadet interessene til innholdsindustrien.
11438 </p><p>
11439
11440
11441 Jeg elsker Internett, så jeg liker ikke å sammenligne det med tobakk eller
11442 asbest.  Men analogien er rimelig når en ser det fra lovens perspektiv. Og
11443 det foreslår en rimelig respons: I stedet for å forsøke å ødelegge Internett
11444 eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverandører på Internett, så
11445 bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
11446 </p><a class="indexterm" name="idxpromisestokeepfisher"></a><p>
11447 Idéen er basert på et forslag lansert av jusprofessor William Fisher ved
11448 Harvard.<sup>[<a name="idp11019360" href="#ftn.idp11019360" class="footnote">220</a>]</sup> Fisher foreslår en veldig lur
11449 måte rundt den pågående stillingskrigen på Internettet.  I følge hans plan
11450 ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt
11451 vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse
11452 merkene, som du vil se er det ikke noe insentiv for å unngå dem).  Når
11453 innholdet er merket, så ville entreprenører utvikle (2) systemer for å
11454 registrere hvor mange enheter av hvert innhold som ble distribuert.  På
11455 grunnlag av disse tallene ville så (3) kunstnerne bli
11456 kompensert. Kompensasjonen kunne bli finansiert med (4) en passende skatt.
11457 </p><p>
11458 Forslaget til Fisher er grundig og omfattende.  Det reiser en million
11459 spørsmål, de fleste av dem godt besvart i hans kommende bok,
11460 <em class="citetitle">Promises to Keep</em>.  Endringene jeg vil gjøre er
11461 relativt enkle: Fisher ser for seg at hans forslag erstatter det
11462 eksisterende opphavsrettssystemet.  Jeg ser for meg at det vil utfylle det
11463 eksisterende systemet.  Målet med forslaget vil være å gjøre det enklere å
11464 gi kompensasjon i den grad skade kan påvises.  Denne kompensasjonen ville
11465 være midlertidig, med målsetning om å gjøre overgangen lettere mellom to
11466 regimer.  Og det ville kreve fornying etter en periode pa noen år.  Hvis det
11467 fortsatt gir mening å forenkle gratis utveksling av innhold gjennom et
11468 skattesystem, så kan det videreføres.  Hvis denne form for beskyttelse ikke
11469 lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å
11470 kontrollere tilgang.
11471 </p><a class="indexterm" name="idp11042176"></a><a class="indexterm" name="idp11043488"></a><p>
11472
11473 Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å foldes vekk.
11474 Hans mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
11475 systemet støtter den videste rekken av <span class="quote">«<span class="quote">*semiotic democracy*</span>»</span>
11476 som mulig.  Men målet om *semiotic democracy* kan oppfylles hvis de andre
11477 endringer jeg beskriver kommer på plass&#8212;spesielt begrensninger på
11478 avledet bruk.  Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang vil
11479 ikke belaste *semiotic democracy* veldig hvis det var få begrensninger på
11480 hva en får lov til å gjøre med selve innholdet.
11481 </p><a class="indexterm" name="idp11001536"></a><a class="indexterm" name="idp11047680"></a><a class="indexterm" name="idp11048496"></a><a class="indexterm" name="idp11049312"></a><p>
11482 Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig <span class="quote">«<span class="quote">skaden</span>»</span> på en
11483 industri.  Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen
11484 ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere
11485 ville heller ikke trenge å forstyrre nyskapende forslag som Apples
11486 MusicStore.  Som eksperter forutså da Apple lanserte sin MusicStore, så kan
11487 den slå <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> ved å være enklere enn det gratis er.  Dette
11488 har vist seg å være riktig: Apple har solgt millioner av sanger til selv den
11489 veldig høye prisen 99 cent pr. sang (til 99 cent er kostnaden tilsvarende
11490 prisen pr. sang på CD, selv om plateselskapene ikke må betale noen av
11491 kostnadene knyttet til Cd-produksjon).  Apples lansering ble møtt av Real
11492 Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang.  Og uten tvil vil det
11493 bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
11494 </p><a class="indexterm" name="idp11053008"></a><a class="indexterm" name="idp11053824"></a><a class="indexterm" name="idp11054944"></a><a class="indexterm" name="idp11055776"></a><a class="indexterm" name="idp11056880"></a><p>
11495 Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med
11496 <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> musikk fra p2p-systemer.  Slik selgerne av kabel-TV
11497 har visst i tredve år, og de som selger vann på plaske enda lengre, så er
11498 det slett ikke umulig over det å <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med gratis</span>»</span>.
11499 Faktisk til konkurransen om ikke annet inspirere til å tilby nye og bedre
11500 produkter.  Det er nøyaktig det et konkurransedyktig marked skulle handle
11501 om.  Dermed har en i Singapore, hvor piratkopiering er utbredt, ofte
11502 luksuriøse kinosaler&#8212;med <span class="quote">«<span class="quote">førsteklasses</span>»</span> seter, og
11503 måltider servert mens du ser på en film&#8212;mens de kjemper og lykkes i å
11504 finne en måte a konkurrere med <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.
11505 </p><p>
11506 Dette konkurranseregimet, med en sikringsmekanisme for å sikre at kunstnere
11507 ikke taper, ville bidra mye til nyskapning innen levering av
11508 innhold. Konkurransen ville fortsette å redusere type-A-deling.  Det ville
11509 inspirere en ekstraordinær rekke av nye innovatører&#8212;som ville ha
11510 retten til a bruke innhold, og ikke lenger frykte usikre og barbarisk
11511 strenge straffer fra loven.
11512 </p><p>
11513 Oppsummert, så er dette mitt forslag:
11514 </p><p>
11515
11516
11517
11518 Internett er i endring. Vi bør ikke regulere en teknologi i endring. Vi bør
11519 i stedet regulere for å minimere skaden påført interesser som er berørt av
11520 denne teknologiske endringen, samtidig vi muliggjør, og oppmuntrer, den mest
11521 effektive teknologien vi kan lage.
11522 </p><p>
11523 Vi kan minimere skaden og samtidig maksimere fordelen med innovasjon ved å
11524 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11525
11526
11527 garantere retten til å engasjere seg i type-D-deling;
11528 </p></li><li class="listitem"><p>
11529
11530
11531 tillate ikke-kommersiell type-C-deling uten erstatningsansvar, og
11532 kommersiell type-C-deling med en lav og fast rate fastsatt ved lov.
11533 </p></li><li class="listitem"><p>
11534
11535
11536 mens denne overgangen pågår, skattlegge og kompensere for type-A-deling, i
11537 den grad faktiske skade kan påvises.
11538 </p></li></ol></div><p>
11539 Men hva om <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> ikke forsvinner?  Hva om det
11540 finnes et konkurranseutsatt marked som tilbyr innhold til en lav kostnad,
11541 men et signifikant antall av forbrukere fortsetter å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span>
11542 innhold uten å betale?  Burde loven gjøre noe da?
11543 </p><p>
11544 Ja, det bør den.  Men, nok en gang, hva den bør gjøre avhenger hvordan
11545 realitetene utvikler seg. Disse endringene fjerner kanskje ikke all
11546 type-A-deling. Men det virkelige spørmålet er ikke om de eliminerer deling i
11547 abstrakt betydning.  Det virkelige spørsmålet er hvilken effekt det har på
11548 markedet.  Er det bedre (a) å ha en teknologi som er 95 prosent sikker og
11549 gir et marked av størrelse <em class="citetitle">x</em>, eller (b) å ha en
11550 teknologi som er 50 prosent sikker, og som gir et marked som er fem ganger
11551 større enn <em class="citetitle">x</em>?  Mindre sikker kan gi mer uautorisert
11552 deling, men det vil sannsynligvis også gi et mye større marked for
11553 autorisert deling. Det viktigste er å sikre kunstneres kompensasjon uten å
11554 ødelegge Internettet.  Når det er på plass, kan det hende det er riktig å
11555 finne måter å spore opp de smålige piratene.
11556 </p><p>
11557
11558 Men vi er langt unna å spikke problemet ned til dette delsettet av
11559 type-A-delere.  Og vårt fokus inntil er der bør ikke være å finne måter å
11560 ødelegge Internettet.  Var fokus inntil vi er der bør være hvordan sikre at
11561 artister får betalt, mens vi beskytter rommet for nyskapning og kreativitet
11562 som Internettet er.
11563 </p></div><div class="section" title="16.2.5. 5. Spark en masse advokater"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="firelawyers"></a>16.2.5. 5. Spark en masse advokater</h3></div></div></div><p>
11564 Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på loven. Jeg
11565 tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å jobbe med loven,
11566 ikke fordi det er mye penger å tjene, men fordi det innebærer idealer som
11567 jeg elsker å leve opp til.
11568 </p><p>
11569 Likevel har mye av denne boken vært kritikk av advokater, eller rollen
11570 advokater har spilt i denne debatten.  Loven taler om idealer, mens det er
11571 min oppfatning av vår yrkesgruppe er blitt for knyttet til klienten.  Og i
11572 en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår
11573 yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke
11574 synet ødelegge loven.
11575 </p><a class="indexterm" name="idp11077520"></a><a class="indexterm" name="idp11078304"></a><p>
11576 Indisiene for slik bøyning er overbevisene.  Jeg er angrepet som en
11577 <span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg
11578 argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og
11579 betydningsfulle personene i historien til denne delen av loven. Mange trodde
11580 for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens
11581 vernetid var galskap.  Mens bare tredve år siden mente den dominerende
11582 foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var
11583 åpenbar.<sup>[<a name="idp11081088" href="#ftn.idp11081088" class="footnote">221</a>]</sup>
11584
11585 </p><p>
11586 Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
11587 imidlertid ikke bare om en profesjonell skjevhet. Det handler enda viktigere
11588 om vår manglende evne til å faktisk ta inn over oss hva loven koster.
11589 </p><p>
11590 Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter.  Men
11591 som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
11592 egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
11593 lav.<sup>[<a name="idp11084688" href="#ftn.idp11084688" class="footnote">222</a>]</sup>  De ser et system som har
11594 eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
11595 samfunnsfagsundervisning lærte dem at det fungerer.
11596 </p><p>
11597
11598
11599 Men det juridiske systemet fungerer ikke. Eller for å være mer nøyaktig, det
11600 fungerer kun for de med mest ressurser.  Det er ikke fordi systemet er
11601 korrupt. Jeg tror overhodet ikke vårt juridisk system (på føderalt nivå, i
11602 hvert fall) er korrupt. Jeg mener ganske enkelt at på grunn av at kostnadene
11603 med vårt juridiske systemet er så hårreisende høyt vil en praktisk talt
11604 aldri oppnå rettferdighet.
11605 </p><p>
11606 Disse kostnadene forstyrrer fri kultur på mange vis.  En advokats tid
11607 faktureres hos de største firmaene for mer enn $400 pr. time. Hvor mye tid
11608 bør en slik advokat bruke på å lese sakene nøye, eller undersøke obskure
11609 rettskilder.  Svaret er i økende grad: svært lite. Jussen er avhengig av
11610 nøye formulering og utvikling av doktrine, men nøye formulering og utvikling
11611 av doktrine er avhengig av nøyaktig arbeid.  Men nøyaktig arbeid koster for
11612 mye, bortsett fra i de mest høyprofilerte og kostbare sakene.
11613 </p><p>
11614 Kostbarheten, klomsetheten og tilfeldigheten til dette systemet håner vår
11615 tradisjon. Og advokater, såvel som akademikere, bør se det som sin plikt å
11616 endre hvordan loven praktiseres&#8212; eller bedre, endre loven slik at den
11617 fungerer. Det er galt at systemet fungerer godt bare for den øverste
11618 1-prosenten av klientene.  Det kan gjøres radikalt mer effektivt, og billig,
11619 og dermed radikalt mer rettferdig.
11620 </p><p>
11621 Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
11622 unna områder der vi vet den bare vil skade.  Og det er nettopp det loven
11623 altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
11624 </p><a class="indexterm" name="idp11094992"></a><p>
11625 Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
11626 teknologi&#8212;filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de
11627 fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital
11628 teknologi&#8212;en wiki, oppsetting av låve, kampanje til å endre noe. Tenk
11629 på alle de kreative tingene, og tenk deretter på kald sirup helt inn i
11630 maskinene. Dette er hva et hvert regime som krever tillatelser fører
11631 til. Dette er virkeligheten slik den var i Brezhnevs Russland.
11632 </p><p>
11633
11634 Loven bør regulere i visse områder av kulturen&#8212;men det bør regulere
11635 kultur bare der reguleringen bidrar positivt. Likevel tester advokater
11636 sjeldent sin kraft, eller kraften som de fremmer, mot dette enkle pragmatisk
11637 spørsmålet: <span class="quote">«<span class="quote">vil det bidra positivt?</span>»</span>.  Når de blir utfordret
11638 om det utvidede rekkevidden til loven, er advokat-svaret, <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor
11639 ikke?</span>»</span>
11640 </p><p>
11641 Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span>. Vis meg hvorfor din regulering av
11642 kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt.  Før du
11643 kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
11644 </p></div></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10760960" href="#idp10760960" class="para">210</a>] </sup>
11645
11646
11647
11648 Se for eksempel Marc Rotenberg, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Information Practices and the
11649 Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get)</span>»</span>,
11650 <em class="citetitle">Stanford Technology Law Review</em> 1 (2001):
11651 par. 6&#8211;18, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a> (beskriver eksempler
11652 der teknologi definerer personvernregler).  Se også Jeffrey Rosen,
11653 <em class="citetitle">The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
11654 Age</em> (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger
11655 mellom teknologi og personvern).</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10860096" href="#idp10860096" class="para">211</a>] </sup>
11656
11657
11658 <em class="citetitle">Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
11659 Culture Wars</em> (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av
11660 Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
11661 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10885104" href="#idp10885104" class="para">212</a>] </sup>
11662
11663
11664 Forslaget jeg fremmmer her ville kun gjelde for amerikanske verk.  Jeg tror
11665 naturligvis at det ville være en fordel om samme ide ble adoptert også av
11666 andre land.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10899904" href="#idp10899904" class="para">213</a>] </sup>
11667
11668
11669 En kompliserende faktor er avledede verker, og den har jeg ikke løst her.
11670 Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verker et mer komplisert system
11671 enn det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale insentivene dette gir.
11672 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10916592" href="#idp10916592" class="para">214</a>] </sup>
11673
11674
11675
11676 <span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink</span>»</span>, <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
11677 (25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #74</a>.
11678 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10930704" href="#idp10930704" class="para">215</a>] </sup>
11679
11680
11681 Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
11682 and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
11683 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #75</a>.
11684 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10948784" href="#idp10948784" class="para">216</a>] </sup>
11685
11686
11687 Benjamin Kaplan, <em class="citetitle">An Unhurried View of Copyright</em> (New
11688 York: Columbia University Press, 1967), 32.
11689 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10951648" href="#idp10951648" class="para">217</a>] </sup>
11690
11691 Ibid., 56.
11692 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10961632" href="#idp10961632" class="para">218</a>] </sup>
11693
11694 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Copyright's Highway: From Gutenberg to the
11695 Celestial Jukebox</em> (Stanford: Stanford University Press, 2003),
11696 187&#8211;216.  <a class="indexterm" name="idp10762656"></a>
11697 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10995664" href="#idp10995664" class="para">219</a>] </sup>
11698
11699
11700 For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch</span>»</span>, The J@pan
11701 Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #76</a>.
11702 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11019360" href="#idp11019360" class="para">220</a>] </sup>
11703
11704 <a class="indexterm" name="idxartistspayments3"></a> William Fisher, <em class="citetitle">Digital
11705 Music: Problems and Possibilities</em> (sist revidert: 10. oktober
11706 2000), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11707 #77</a>; William Fisher, <em class="citetitle">Promises to Keep: Technology, Law,
11708 and the Future of Entertainment</em> (kommer) (Stanford: Stanford
11709 University Press, 2004), kap. 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #78</a>. Professor Netanel har
11710 foreslått en relatert idé som ville gjøre at opphavsretten ikke gjelder
11711 ikke-kommersiell deling fra og ville etablere kompensasjon til kunstnere for
11712 å balansere eventuelle tap. Se Neil Weinstock Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Impose a
11713 Noncommercial Use Levy to Allow Free P2P File Sharing</span>»</span>, tilgjengelig
11714 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #79</a>. For andre
11715 forslag, se Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Who's Holding Back Broadband?</span>»</span>
11716 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 8. january 2002, A17; Philip
11717 S. Corwin på vegne av Sharman Networks, Et brev til Senator Joseph R. Biden,
11718 Jr., leder i the Senate Foreign Relations Committee, 26. februar. 2002,
11719 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11720 #80</a>; Serguei Osokine, <em class="citetitle">A Quick Case for Intellectual
11721 Property Use Fee (IPUF)</em>, 3. mars 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #81</a>; Jefferson Graham,
11722 <span class="quote">«<span class="quote">Kazaa, Verizon Propose to Pay Artists Directly</span>»</span>,
11723 <em class="citetitle">USA Today</em>, 13. mai 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #82</a>; Steven M. Cherry,
11724 <span class="quote">«<span class="quote">Getting Copyright Right</span>»</span>, IEEE Spectrum Online, 1. juli 2002,
11725 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11726 #83</a>; Declan McCullagh, <span class="quote">«<span class="quote">Verizon's Copyright Campaign</span>»</span>,
11727 CNET News.com, 27. august 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #84</a>.  Forslaget fra Fisher
11728 er ganske likt forslaget til Richard Stallman når det gjelder DAT.  I
11729 motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
11730 kunstnere proposjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
11731 enn mindre populære.  Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
11732 forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp11034944"></a> <a class="indexterm" name="idp11035760"></a>
11733 <a class="indexterm" name="idp11036576"></a>
11734 <a class="indexterm" name="idp11037408"></a>
11735 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11081088" href="#idp11081088" class="para">221</a>] </sup>
11736
11737
11738 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright's First Amendment</span>»</span> (Melville
11739 B. Nimmer Memorial Lecture), <em class="citetitle">UCLA law Review</em> 48
11740 (2001): 1057, 1069&#8211;70.
11741 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11084688" href="#idp11084688" class="para">222</a>] </sup>
11742
11743 Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
11744 ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
11745 å stille spørsmål med sin egen uttalte posisjon&#8212;to ganger.  I starten
11746 forutsa han at nedlasting ville påføre industrien vesentlig skade.  Han
11747 endret så sitt syn etter i lys av dataene, og han har siden endret sitt syn
11748 på nytt.  Sammenlign Stan J. Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network
11749 Economy: The True Forces That Drive the Digital Marketplace</em> (New
11750 York: Amacom, 2002), (gikk igjennom hans originale syn men uttrykte skepsis)
11751 med Stan J.  Liebowitz, <span class="quote">«<span class="quote">Will MP3s Annihilate the Record
11752 Industry?</span>»</span> artikkelutkast, juni 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #86</a>.  Den nøye analysen til
11753 Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
11754 fildelingsteknologi.  Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden
11755 til det juridiske system.  Se, for eksempel,
11756 <em class="citetitle">Rethinking</em>, 174&#8211;76.  <a class="indexterm" name="idp11082768"></a>
11757 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Notater"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-notes"></a>Notater</h2></div></div></div><p>
11758 I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven.  Og som alle
11759 som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
11760 ustabile.  Jeg har forsøkt å motvirke denne ustabiliteten ved å omdirigere
11761 lesere til den originale kilden gjennom en nettside som hører til denne
11762 boken.  For hver lenke under, så kan du gå til http://free-culture.cc/notes
11763 og finne den originale kilden ved å klikke på nummeret etter #-tegnet.  Hvis
11764 den originale lenken fortsatt er i live, så vil du bli omdirigert til den
11765 lenken.  Hvis den originale lenken har forsvunnet, så vil du bli omdirigert
11766 til en passende referanse til materialet.
11767 </p></div><div class="chapter" title="Takk til"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Takk til</h2></div></div></div><p>
11768 Denne boken er produktet av en lang og så langt mislykket kamp som begynte
11769 da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
11770 frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri
11771 kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
11772 </p><a class="indexterm" name="idp11107072"></a><p>
11773 Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
11774 Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
11775 Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
11776 fantastiske studenter ved Stanford Law School og Stanford University. Det
11777 inkluderer Andrew B. Coan, John Eden, James P. Fellers, Christopher
11778 Guzelian, Erica Goldberg, Robert Hallman, Andrew Harris, Matthew Kahn,
11779 Brian-Link, Ohad Mayblum, Alina Ng og Erica Platt. Jeg er særlig takknemlig
11780 overfor Catherine Crump og Harry Surden, som hjalp til med å styre deres
11781 forskning og til Laura Lynch, som briljant håndterte hæren de samlet, samt
11782 bidro med sitt egen kritisk blikk på mye av dette.
11783 </p><p>
11784
11785 Yuko Noguchi hjalp meg å forstå lovene i Japan, så vel som Japans
11786 kultur. Jeg er henne takknemlig, og til de mange i Japan som hjalp meg med
11787 forundersøkelsene til denne boken: Joi Ito, Takayuki Matsutani, Naoto
11788 Misaki, Michihiro Sasaki, Hiromichi Tanaka, Hiroo Yamagata og Yoshihiro
11789 Yonezawa.  Jeg er også takknemlig til professor Nobuhiro Nakayama og Tokyo
11790 University Business Law Center, som ga meg muligheten til å bruke tid i
11791 Japan, og Tadashi Shiraishi og Kiyokazu Yamagami for deres generøse hjelp
11792 mens jeg var der.
11793 </p><p>
11794 Dette er de tradisjonelle former for hjelp som akademikere regelmessig
11795 trekker på. Men i tillegg til dem, har Internett gjort det mulig å motta råd
11796 og korrigering fra mange som jeg har aldri møtt.  Blant de som har svart med
11797 svært nyttig råd etter forespørsler om boken på bloggen min er Dr. Muhammed
11798 Al-Ubaydli, David Gerstein og Peter Dimauro, I tillegg en lang liste med de
11799 som hadde spesifikke idéer om måter å utvikle mine argumenter på.  De
11800 inkluderte Richard Bondi, Steven Cherry, David Coe, Nik Cubrilovic, Bob
11801 Devine, Charles Eicher, Thomas Guida, Elihu M. Gerson, Jeremy Hunsinger,
11802 Vaughn Iverson, John Karabaic, Jeff Keltner, James Lindenschmidt,
11803 K. L. Mann, Mark Manning, Nora McCauley, Jeffrey McHugh, Evan McMullen, Fred
11804 Norton, John Pormann, Pedro A. D.  Rezende, Shabbir Safdar, Saul Schleimer,
11805 Clay Shirky, Adam Shostack, Kragen Sitaker, Chris Smith, Bruce Steinberg,
11806 Andrzej Jan Taramina, Sean Walsh, Matt Wasserman, Miljenko Williams,
11807 <span class="quote">«<span class="quote">Wink,</span>»</span> Roger Wood, <span class="quote">«<span class="quote">Ximmbo da Jazz,</span>»</span> og Richard
11808 Yanco. (jeg beklager hvis jeg gikk glipp av noen, med datamaskiner kommer
11809 feil og en krasj i e-postsystemet mitt gjorde at jeg mistet en haug med
11810 flotte svar.)
11811 </p><p>
11812 Richard Stallman og Michael Carroll har begge lest hele boken i utkast, og
11813 hver av dem har bidratt med svært nyttige korreksjoner og råd. Michael hjalp
11814 meg å se mer tydelig betydningen av regulering for avledede verker . Og
11815 Richard korrigerte en pinlig stor mengde feil.  Selv om mitt arbeid er
11816 delvis inspirert av Stallmans, er han ikke enig med meg på vesentlige steder
11817 i denne boken.
11818 </p><p>
11819 Til slutt, og for evig, er jeg Bettina takknemlig, som alltid har insistert
11820 på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har
11821 hatt rett.  Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
11822 evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
11823 </p></div><div class="index" title="Indeks"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp11117280"></a>Indeks</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balance of U.S. content in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verker avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>ebok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Association of Law Libraries, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Americans with Disabilities Act (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>as ex post regulation modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Engelsk, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>felony punishment for infringement of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>historie for Amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>innovative freedom balanced with fair compensation in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidesutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>antiretroviral medisin, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>AT&amp;T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verker</dt><dd><dl><dt>historical shift in copyright coverage of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes &amp; Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruk av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CDer</dt><dd><dl><dt>mix technology and, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eagle Forum, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp8078400">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>trailer advertisements of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>førstesalgs-doktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verker basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restoration efforts on previous aspects of, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Commerce Clause of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Progress Clause of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>structural checks and balances of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til vurderinger fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>international organization on issues of, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>industry establishment opposed to, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright applicability altered by technology of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp8078400">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt></dl></dd><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>in constitutional Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonelle makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>common law protections of, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verker, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>law schools, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>as constraint modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>common vs. positive, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrasjon av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marijuana Policy Project, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>markedskonsentrasjon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrasjon i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>medisiner</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dd><dl><dt>venture capital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>National Writers Union, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>four regulatory modalities on, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonellt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>originalism, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>felony punishments for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vas., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internet radio hampered by, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristotles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio-avgifter på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>as establishment protectionism, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Internet burdens on, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>willful infringement findings in, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>constitutional guarantee of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>copyright enforcement controlled by, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>copyright intent altered by, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>valgkollegiet, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venture capitalists, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>veteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>willful infringement, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>World Intellectual Property Organization (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Summit on the Information Society (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Worldcom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt></dl></div></div></div><div class="colophon" title="Kolofon"><h2 class="title"><a name="idp11117536"></a>Kolofon</h2><p>
11824 The Penguin Press, medlem av Penguin Group (USA) Inc.  375 Hudson Street New
11825 York, Yew Uork, USA
11826 </p><p>
11827 Opphavsrettbeskyttet © Lawrence Lessig.  Alle rettigheter forbeholdt.
11828 </p><p>
11829 Utdrag fra redaktørartikkel <span class="quote">«<span class="quote">The Coming of Copyright
11830 Perpetuity,</span>»</span> <em class="citetitle">The New York Times</em>, 16. januar
11831 2003. Opphavsrettsbeskyttet © 2003 The New York Times Co.  Gjengitt med
11832 tillatelse.
11833 </p><p>
11834 Humortegningen i <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-tegneserie">Figur 10.18, &#8220;Videospiller/håndvåpen-tegneserie&#8221;</a> er laget
11835 av Paul Conrad. Opphavsretten tilhører Tribune Media Services, Inc.  Alle
11836 rettigheter forbeholdt.  Gjengitt med tillatelse.
11837 </p><p>
11838 Diagrammet i <a class="xref" href="#fig-1761-pattern-modern-media-ownership" title="Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.">Figur 10.19, &#8220;Mønster for moderne mediaeierskap.&#8221;</a>
11839 kommer fra kontoret til FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.
11840 </p><p>
11841 Cataloging-in-Publication-data til Library of Congress
11842 </p><p>
11843 Lessig, Lawrence.  Fri kultur : Hvordan store medieaktører bruker teknologi
11844 og jussen til å begrense kulturen og kontrollere kreativiteten
11845 </p><p>
11846 p. cm.
11847 </p><p>
11848 Inkluderer register.
11849 </p><p>
11850 ISBN 1-59420-006-8 (Innbundet bok)
11851 </p><p>
11852 1. Immaterielle rettigheter&#8212;USA. 2. Massemedia&#8212;SA.
11853 </p><p>
11854 3. Teknologiske nyvinninger&#8212;USA. 4. Kunst&#8212;USA. I. Tittel.
11855 </p><p>
11856 KF2979.l47
11857 </p><p>
11858 343.7309'9&#8212;dc22
11859 </p><p>
11860 Denne boken er trykt på syrefritt papir.
11861 </p><p>
11862 Trykt i USA
11863 </p><p>
11864 1 3 5 7 9 10 8 6 4
11865 </p><p>
11866 Utformet av Marysarah Quinn
11867 </p><p>
11868 Oversatt til bokmål av Petter Reinholdtsen, Anders Hagen Jarmund og Kirill
11869 Miazine. Takk til Ralph Amissah for hjelp med
11870 registeroppføringene. Kildefilene til oversetterprosjektet er <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">tilgjengelig
11871 fra GitHub</a>. Rapporter feil med oversettelsen via GitHub.
11872 </p><p>
11873 Without limiting the rights under copyright reserved above, no part of this
11874 publication may be reproduced, stored in or introduced into a retrieval
11875 system, or transmitted, in any form or by any means (electronic, mechanical,
11876 photocopying, recording or otherwise), without the prior written permission
11877 of both the copyright owner and the above publisher of this book.
11878 </p><p>
11879 The scanning, uploading, and distribution of this book via the Internet or
11880 via any other means without the permission of the publisher is illegal and
11881 punishable by law.  Please purchase only authorized electronic editions and
11882 do not participate in or encourage electronic piracy of copyrighted
11883 materials. Your support of the author's rights is appreciated.
11884 </p></div></div></body></html>