archive/freeculture.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.76.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrense Lessig (http://www.lessig.org), professor i juss og en John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School, er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeek's e.biz 25, og omtalt som en av Scientific American's 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book" title="Fri kultur"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og loven til å låse ned kulturen
   2 og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice" title="Rettslig merknad"><a name="id3092138"></a><p>
   3      <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="37.5" alt="Creative Commons, noen rettigheter reservert"></span>
   4    </p><p>
   5 Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri Kultur</em> er lisensiert med en
   6 Creative Commons-lisens.  Denne lisensen tillater ikke-kommersiell
   7 utnyttelse av verket, hvis opphavsinnehaveren er navngitt.  For mer
   8 informasjon om lisensen, klikk på ikonet over eller besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>
   9    </p></div></div><div><p class="pubdate">2004-03-25</p></div><div><div class="abstract" title="Om forfatteren"><p class="title"><b>Om forfatteren</b></p><p>
  10 Lawrense Lessig (<a class="ulink" href="http://www.lessig.org" target="_top">http://www.lessig.org</a>), professor i juss
  11 og en John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School,
  12 er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i
  13 Creative Commons (<a class="ulink" href="http://creativecommons.org" target="_top">http://creativecommons.org</a>).
  14 Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code:
  15 And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i
  16 Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public
  17 Knowledge.  Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the
  18 Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeek's
  19 <span class="quote">«<span class="quote">e.biz 25,</span>»</span> og omtalt som en av Scientific American's <span class="quote">«<span class="quote">50
  20 visjonærer</span>»</span>.  Etter utdanning ved University of Pennsylvania,
  21 Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard
  22 Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals.
  23   </p></div></div></div><hr></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="salespoints"></a></h2></div></div></div><p>
  24 Du kan kjøpe et eksemplar av denne boken ved å klikke på en av lenkene
  25 nedenfor:
  26 </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" type="number" compact><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.amazon.com/" target="_top">Amazon</a></p></li><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.barnesandnoble.com/" target="_top">B&amp;N</a></p></li><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.penguin.com/" target="_top">Penguin</a></p></li></ul></div></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="alsobylessig"></a></h2></div></div></div><p>
  27 Andre bøker av Lawrence Lessig
  28 </p><p>
  29 The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World
  30 </p><p>
  31 Code: And Other Laws of Cyberspace
  32 </p></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="id3059929"></a></h2></div></div></div><p>
  33 Til Eric Eldred &#8212; hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
  34 hvem saken fortsetter.
  35 </p></div><div class="toc"><dl><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Constraining Creators</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Constraining Innovators</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#id3140816">Indeks</a></span></dt></dl></div><div class="colophon" title="Kolofon"><h2 class="title"><a name="id3048441"></a>Kolofon</h2><p>
  36 THE PENGUIN PRESS, a member of Penguin Group (USA) Inc.  375 Hudson Street
  37 New York, New York
  38 </p><p>
  39 Opphavsrettbeskyttet © Lawrence Lessig.  Alle rettigheter reservert.
  40 </p><p>
  41 Excerpt from an editorial titled <span class="quote">«<span class="quote">The Coming of Copyright
  42 Perpetuity,</span>»</span> <em class="citetitle">The New York Times</em>, January 16,
  43 2003. Copyright © 2003 by The New York Times Co.  Reprinted with
  44 permission.
  45 </p><p>
  46 Humortegningen i <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. VCR/handgun cartoon.">Figur 10.18, &#8220;VCR/handgun cartoon.&#8221;</a> er laget
  47 av Paul Conrad, og opphavsrettsbeskyttet for Tribune Media Services, Inc.
  48 Alle rettigheter reservert, trykket her med tillatelse.
  49 </p><p>
  50 Diagrammet i <a class="xref" href="#fig-1761-pattern-modern-media-ownership" title="Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.">Figur 10.19, &#8220;Mønster for moderne mediaeierskap.&#8221;</a>
  51 kommer fra kontoret til FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.
  52 </p><p>
  53 Library of Congress Cataloging-in-Publication Data
  54 </p><p>
  55 Lessig, Lawrence.  Free culture : how big media uses technology and the law
  56 to lock down culture and control creativity / Lawrence Lessig.
  57 </p><p>
  58 p. cm.
  59 </p><p>
  60 Inkluderer register.
  61 </p><p>
  62 ISBN 1-59420-006-8 (Innbundet bok)
  63 </p><p>
  64 1. Intellectual property&#8212;United States. 2. Mass media&#8212;United
  65 States.
  66 </p><p>
  67 3. Technological innovations&#8212;United States. 4. Art&#8212;United
  68 States. I. Title.
  69 </p><p>
  70 KF2979.L47
  71 </p><p>
  72 343.7309'9&#8212;dc22
  73 </p><p>
  74 Denne boken er trykket på syre-fritt papir.
  75 </p><p>
  76 Trykt i USA
  77 </p><p>
  78 1 3 5 7 9 10 8 6 4
  79 </p><p>
  80 Utformet av Marysarah Quinn
  81 </p><p>
  82 Oversatt til bokmål av Petter Reinholdtsen og Anders Hagen
  83 Jarmund. Kildefilene til oversetterprosjektet er <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">tilgjengelig
  84 fra github</a>.  Rapporter feil med oversettelsen via github.
  85 </p><p>
  86 Without limiting the rights under copyright reserved above, no part of this
  87 publication may be reproduced, stored in or introduced into a retrieval
  88 system, or transmitted, in any form or by any means (electronic, mechanical,
  89 photocopying, recording or otherwise), without the prior written permission
  90 of both the copyright owner and the above publisher of this book.
  91 </p><p>
  92 The scanning, uploading, and distribution of this book via the Internet or
  93 via any other means without the permission of the publisher is illegal and
  94 punishable by law.  Please purchase only authorized electronic editions and
  95 do not participate in or encourage electronic piracy of copyrighted
  96 materials. Your support of the author's rights is appreciated.
  97 </p></div><div class="preface" title="Forord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
  98 <span class="bold"><strong>På slutten av</strong></span> hans gjennomgang av min
  99 første bok <em class="citetitle">Code: And Other Laws of Cyberspace</em>, skrev
 100 David Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske
 101 datarelaterte tekster, dette:
 102 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 103 I motsetning til faktiske lover, så har ikke internett-programvare
 104 kapasiteten til å straffe.  Den påvirker ikke folk som ikke er online (og
 105 kun en veldig liten minoritet av verdens befolkning er online).  Og hvis du
 106 ikke liker systemet på internett, så kan du alltid slå av
 107 modemet.<sup>[<a name="preface01" href="#ftn.preface01" class="footnote">1</a>]</sup>
 108 </p></blockquote></div><p>
 109 Pogue var skeptisk til argumentet som er kjernen av boken &#8212; at
 110 programvaren, eller <span class="quote">«<span class="quote">koden</span>»</span>, fungerte som en slags lov &#8212;
 111 og foreslo i sin anmeldelse den lykkelig tanken at hvis livet i cyberspace
 112 gikk dårlig, så kan vi alltid som med en trylleformel slå over en bryter og
 113 komme hjem igjen. Slå av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle
 114 problemer som finnes <span class="emphasis"><em>den</em></span> virkeligheten ville ikke
 115 <span class="quote">«<span class="quote">påvirke</span>»</span> oss mer.
 116 </p><p>
 117
 118 Pogue kan ha hatt rett i 1999 &#8212; jeg er skeptisk, men det kan
 119 hende. Men selv om han hadde rett da, så er ikke argumentet gyldig
 120 nå. <em class="citetitle">Fri Kultur</em> er om problemene internett forårsaker
 121 selv etter at modemet er slått av.  Den er et argument om hvordan slagene
 122 som nå brer om seg i livet on-line har fundamentalt påvirket <span class="quote">«<span class="quote">folk som
 123 er ikke pålogget.</span>»</span>  Det finnes ingen bryter som kan isolere oss fra
 124 internettets effekt.
 125 </p><a class="indexterm" name="id3060098"></a><p>
 126 Men i motsetning til i boken <em class="citetitle">Code</em>, er argumentet her
 127 ikke så mye om internett i seg selv. Istedet er det om konsekvensen av
 128 internett for en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og
 129 uansett hvor hardt dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
 130 </p><p>
 131 Den tradisjonen er måten vår kultur blir laget på.  Som jeg vil forklare i
 132 sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri
 133 kultur</span>»</span>&#8212;ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>
 134 (for å låne et uttrykk fra stifteren av fri
 135 programvarebevegelsen<sup>[<a name="id3048042" href="#ftn.id3048042" class="footnote">2</a>]</sup>), men
 136 <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">talefrihet</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fritt
 137 marked</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">frihandel</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse</span>»</span>,
 138 <span class="quote">«<span class="quote">fri vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg</span>»</span>.  En fri kultur støtter
 139 og beskytter skapere og oppfinnere.  Dette gjør den direkte ved å tildele
 140 immaterielle rettigheter.  Men det gjør den indirekte ved å begrense
 141 rekkevidden for disse rettighetene, for å garantere at neste generasjon
 142 skapere og oppfinnere forblir <span class="emphasis"><em>så fri som mulig</em></span> fra
 143 kontroll fra fortiden.  En fri kultur er ikke en kultur uten eierskap, like
 144 lite som et fritt marked er et marked der alt er gratis.  Det motsatte av
 145 fri kultur er <span class="quote">«<span class="quote">tillatelseskultur</span>»</span>&#8212;en kultur der skapere
 146 kun kan skape med tillatelse fra de mektige, eller fra skaperne fra
 147 fortiden.
 148 </p><p>
 149 Hvis vi forsto denne endringen, så tror jeg vi ville stå imot den.  Ikke
 150 <span class="quote">«<span class="quote">vi</span>»</span> på venstresiden eller <span class="quote">«<span class="quote">dere</span>»</span> på høyresiden,
 151 men vi som ikke har investert i den spesifikke kulturindustrien som har
 152 definert det tjuende århundre. Enten du er på venstre eller høyresiden, hvis
 153 du i denne forstand ikke har interesser, vil historien jeg forteller her gi
 154 deg problemer. For endringene jeg beskriver påvirker verdier som begge sider
 155 av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
 156 </p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="id3048134"></a><a class="indexterm" name="id3048140"></a><a class="indexterm" name="id3048147"></a><p>
 157 Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da FCC
 158 vurderte endringer i reglene for medieeierskap som ville slakke på
 159 begrensningene rundt mediekonsentrasjon, sendte en ekstraordinær koalisjon
 160 mer enn 700 000 brev til FCC for å motsette seg endringen.  Mens William
 161 Safire beskrev å marsjere <span class="quote">«<span class="quote">ubehagelig sammen med CodePink Women for
 162 Peace and the National Rifle Association, mellom liberale Olympia Snowe og
 163 konservative Ted Stevens</span>»</span>, formulerte han  kanskje det enkleste
 164 uttrykket for hva som var på spill: konsentrasjonen av makt.  Så spurte han:
 165 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 166 Høres dette ikke-konservativt ut?  Ikke for meg.  Denne konsentrasjonen av
 167 makt&#8212;politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt&#8212;bør være
 168 bannlyst av konservative.  Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
 169 derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen
 170 og det største uttrykk for demokrati.<sup>[<a name="id3048193" href="#ftn.id3048193" class="footnote">3</a>]</sup>
 171 </p></blockquote></div><p>
 172 Denne idéen er et element i argumentet til <em class="citetitle">Fri
 173 Kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
 174 makt som følger av konsentrasjonen i eierskap, men mer viktig, og fordi det
 175 er mindre synlig, på konsentrasjonen av makt som er resultat av en radikal
 176 endring i det effektive virkeområdet til loven.  Loven er i endring, og
 177 endringen forandrer på hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen bør
 178 bekymre deg&#8212;Uansett om du bryr deg om internett eller ikke, og uansett
 179 om du er til venstre for Safires eller til høyre.
 180 </p><a class="indexterm" name="id3048221"></a><p>
 181 <span class="strong"><strong>Inspirasjonen</strong></span> til tittelen og mye av
 182 argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
 183 Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
 184 spesielt essyene i <em class="citetitle">Free Software, Free Society</em>,
 185 innser jeg at alle de teoretiske innsiktene jeg utvikler her er innsikter
 186 som Stallman beskrev for tiår siden.  Man kan dermed godt argumentere for at
 187 dette verket <span class="quote">«<span class="quote">kun</span>»</span> er et avledet verk.
 188 </p><p>
 189
 190 Jeg godtar kritikken, hvis det faktisk er kritikk.  Arbeidet til en advokat
 191 er alltid avledede verker, og jeg mener ikke å gjøre noe mer i denne boken
 192 enn å minne en kultur om en tradisjon som alltid har vært deres egen. Som
 193 Stallman forsvarer jeg denne tradisjonen på grunnlag av verdier. Som
 194 Stallman tror jeg dette er verdiene til frihet.  Og som Stallman, tror jeg
 195 dette er verdier fra vår fortid som må forsvares i vår fremtid.  En fri
 196 kultur har vært vår fortid, men vil bare være vår fremtid hvis vi endrer
 197 retningen vi følger akkurat nå.  På samme måte som Stallmans argumenter for
 198 fri programvare, treffer argumenter for en fri kultur på forvirring som er
 199 vanskelig å unngå, og enda vanskeligere å forstå.  En fri kultur er ikke en
 200 kultur uten eierskap. Det er ikke en kultur der kunstnere ikke får
 201 betalt. En kultur uten eierskap eller en der skaperne ikke kan få betalt, er
 202 anarki, ikke frihet.  Anarki er ikke hva jeg fremmer her.
 203 </p><p>
 204 I stedet er den frie kulturen som jeg forsvarer i denne boken en balanse
 205 mellom anarki og kontroll.  En fri kultur, i likhet med et fritt marked, er
 206 fylt med eierskap.  Den er fylt med regler for eierskap og kontrakter som
 207 blir håndhevet av staten.  Men på samme måte som det frie markedet blir
 208 pervertert hvis dets eierskap blir føydalt, så kan en fri kultur bli ødelagt
 209 av ekstremisme i eierskapsrettighetene som definerer den.  Det er dette jeg
 210 frykter om vår kultur i dag.  Det er som motpol til denne ekstremismen at
 211 denne boken er skrevet.
 212 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.preface01" href="#preface01" class="para">1</a>] </sup>
 213 David Pogue, <span class="quote">«<span class="quote">Don't Just Chat, Do Something,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 214 York Times</em>, 30. januar 2000
 215 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3048042" href="#id3048042" class="para">2</a>] </sup>
 216 Richard M. Stallman, <em class="citetitle">Free Software, Free Societies</em> 57
 217 (Joshua Gay, red. 2002).
 218 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3048193" href="#id3048193" class="para">3</a>] </sup> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
 219 Times</em>, 22. mai 2003.  <a class="indexterm" name="id3048204"></a>
 220 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Introduksjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-introduction"></a>Introduksjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
 221 <span class="strong"><strong>Den 17. desember</strong></span> 1903, på en vindfylt
 222 strand i Nord-Carolina i såvidt under hundre sekunder, demonstrerte
 223 Wright-brødrene at et selvdrevet fartøy tyngre enn luft kunne fly.
 224 Øyeblikket var elektrisk, og dets betydning ble alment forstått. Interessen
 225 for denne nye teknologien som muliggjorde bemannet luftfart eksploderte
 226 nesten umiddelbart, og en hærskare av oppfinnere begynte å bygge videre på
 227 den.
 228 </p><a class="indexterm" name="idxairtrafficlandownershipvs"></a><a class="indexterm" name="idxlandownershipairtrafficand"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsairtrafficvs"></a><p>
 229 Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet loven i USA at en grunneier
 230 ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også alt landet
 231 under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet over
 232 bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover</span>»</span>.<sup>[<a name="id3047615" href="#ftn.id3047615" class="footnote">4</a>]</sup> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle tolke idéen om
 233 at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du eide stjernene?
 234 Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok seg inn på annen
 235 manns eiendom?
 236 </p><a class="indexterm" name="id3105200"></a><p>
 237 Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
 238 USA&#8212;dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de
 239 viktigste juridiske tenkerne i vår fortid&#8212;en betydning. Hvis min
 240 eiendom rekker til himmelen, hva skjer når United flyr over mitt område?
 241 Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom?  Har jeg mulighet til å
 242 inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines?  Kan vi gjennomføre en auksjon
 243 for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
 244 </p><a class="indexterm" name="id3105211"></a><a class="indexterm" name="id3105236"></a><p>
 245 I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
 246 Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
 247 militære fly (vettskremte kyllinger fløy tilsynelatende i låveveggene og
 248 døde), saksøkte Causbyene regjeringen for å trenge seg inn på deres
 249 eiendom. Flyene rørte selvfølgelig aldri overflaten på Causbys' eiendom. Men
 250 hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Cola hadde sagt, at deres eiendom
 251 strakk seg <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover,</span>»</span> så hadde regjeringen
 252 trengt seg inn på deres eiendom, og Causbys ønsket å sette en stopper for
 253 dette.
 254 </p><a class="indexterm" name="id3105262"></a><a class="indexterm" name="id3105268"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
 255 Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
 256 luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
 257 rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
 258 grunnlovens forbud mot å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> eiendom uten kompensasjon.
 259 Retten erkjente at <span class="quote">«<span class="quote">det er gammel doktrine etter sedvane at en eiendom
 260 rakk til utkanten av universet.</span>»</span>, men dommer Douglas hadde ikke
 261 tålmodighet for forhistoriske doktriner.  I et enkelt avsnitt, ble hundrevis
 262 av år med eiendomslovgivningen strøket. Som han skrev på vegne av retten,
 263 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 264 [Denne] doktrinen har ingen plass i den moderne verden.  Luften er en
 265 offentlig motorvei, slik kongressen har erklært.  Hvis det ikke var
 266 tilfelle, ville hver eneste transkontinentale flyrute utsette operatørene
 267 for utallige søksmål om inntrenging på annen manns eiendom.  Idéen er i
 268 strid med sunn fornuft.  Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
 269 ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
 270 og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat
 271 eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<sup>[<a name="id3105345" href="#ftn.id3105345" class="footnote">5</a>]</sup>
 272 </p></blockquote></div><p>
 273 <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>
 274 </p><a class="indexterm" name="id3105399"></a><p>
 275
 276 Det er hvordan loven vanligvis fungerer.  Ikke ofte like brått eller
 277 utålmodig, men til slutt er dette hvordan loven fungerer.  Det var ikke
 278 stilen til Douglas å utbrodere.  Andre dommere ville ha skrevet mange flere
 279 sider før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel
 280 linje: <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>.  Men uansett om
 281 det tar flere sider eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med
 282 et rettspraksis-system, slik som vårt er, at loven tilpasser seg til
 283 aktuelle teknologiene.  Og mens den tilpasser seg, så endres den.  Idéer som
 284 var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
 285 </p><a class="indexterm" name="id3105443"></a><a class="indexterm" name="id3105450"></a><a class="indexterm" name="id3105456"></a><p>
 286 Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på andre siden
 287 av endringen.  Causbyene var bare bønder.  Og selv om det uten tvil var
 288 mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
 289 for mange kyllinger flakset seg inn i vegger), ville Causbyene i verden
 290 finne det svært hardt å samles for å stoppe idéen, og teknologien, som
 291 Wright-brødrene hadde ført til verden.  Wright-brødrene spyttet flymaskiner
 292 inn i den teknologiske meme-dammen. Idéen spredte seg deretter som et virus
 293 i en kyllingfarm. Causbyene i verden fant seg selv omringet av <span class="quote">«<span class="quote">det
 294 synes rimelig</span>»</span> gitt teknologien som Wright-brødrene hadde produsert.
 295 De kunne stå på sine gårder, med døde kyllinger i hendene, og heve
 296 knyttneven mot disse nye teknologiene så mye de ville.  De kunne ringe sine
 297 representanter eller til og med saksøke.  Men når alt kom til alt, ville
 298 kraften i det som virket <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart</span>»</span> for alle andre&#8212;makten
 299 til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span>&#8212;ville vinne frem.  Deres
 300 <span class="quote">«<span class="quote">personlige interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en
 301 åpenbar fordel for fellesskapet.
 302 </p><a class="indexterm" name="id3105505"></a><a class="indexterm" name="id3105516"></a><a class="indexterm" name="id3105527"></a><a class="indexterm" name="id3105539"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="id3105561"></a><a class="indexterm" name="id3105570"></a><a class="indexterm" name="id3105576"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
 303
 304 <span class="strong"><strong>Edwin Howard Armstrong</strong></span> er en av USAs
 305 glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
 306 Thomas Edison og Alexander Graham Bell.  Alle hans bidrag på området
 307 radioteknologi gjør han til kanskje den viktigste av alle enkeltoppfinnere i
 308 de første femti årene av radio.  Han var bedre utdannet enn Michael Faraday,
 309 som var bokbinderlærling da han oppdaget elektrisk induksjon i 1831.  Men
 310 han hadde like god intuisjon om hvordan radioverden virket, og ved minst tre
 311 anledninger, fant Armstrong opp svært viktig teknologier som brakte vår
 312 forståelse av radio et hopp videre.
 313
 314 </p><p>
 315 Dagen etter julaften i 1933, ble fire patenter utstedt til Armstrong for
 316 hans mest signifikante oppfinnelse&#8212;FM-radio.  Inntil da hadde
 317 forbrukerradioer vært amplitude-modulert (AM) radio.  Tidens teoretikere
 318 hadde sagt at frekvens-modulert (FM) radio.  De hadde rett når det gjelder
 319 et smalt bånd av spektrumet.  Men Armstrong oppdaget at frekvens-modulert
 320 radio i et vidt bånd i spektrumet leverte en forbløffende gjengivelse av
 321 lyd, med mye mindre senderstyrke og støy.
 322 </p><p>
 323 Den 5. november 1935 demonstrerte han teknologien på et møte hos institutt
 324 for radioingeniører ved Empire State-bygningen i New York City.  Han vred
 325 radiosøkeren over en rekke AM-stasjoner, inntil radioen låste seg mot en
 326 kringkasting som han hadde satt opp 27 kilometer unna.  Radioen ble helt
 327 stille, som om den var død, og så, med en klarhet ingen andre i rommet noen
 328 gang hadde hørt fra et elektrisk apparat, produserte det lyden av en
 329 opplesers stemme: <span class="quote">«<span class="quote">Dette er amatørstasjon W2AG ved Yonkers, New York,
 330 som opererer på frekvensmodulering ved to og en halv meter.</span>»</span>
 331 </p><p>
 332 Publikum hørte noe ingen hadde trodd var mulig:
 333 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 334 Et glass vann ble fylt opp foran mikrofonen i Yonkers, og det hørtes ut som
 335 et glass som ble fylt opp. &#8230; Et papir ble krøllet og revet opp, og
 336 det hørtes ut som papir og ikke som en sprakende skogbrann. &#8230;
 337 Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble
 338 utført. &#8230; Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om
 339 noen gang før hadde vært hørt fra en
 340 radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks</span>»</span>.<sup>[<a name="id3105685" href="#ftn.id3105685" class="footnote">6</a>]</sup>
 341 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxrca"></a><a class="indexterm" name="idxmediaownershipconcentrationin"></a><p>
 342
 343 Som vår egen sunn fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
 344 bedre radioteknologi.  Men på tidspunktet for hans oppfinnelse, jobbet
 345 Armstrong for RCA. RCA var den dominerende aktøren i det da dominerende
 346 AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
 347 stasjonene i de store byene var alle eid av en liten håndfull selskaper.
 348
 349 </p><a class="indexterm" name="id3105740"></a><p>
 350 Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
 351 Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
 352 ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
 353 støy fra <span class="quote">«<span class="quote">radio.</span>»</span>.   Men da Armstrong demonstrerte sin
 354 oppfinnelse, var ikke Sarnoff fornøyd.
 355 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 356 Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
 357 fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon &#8212;
 358 starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<sup>[<a name="id3105621" href="#ftn.id3105621" class="footnote">7</a>]</sup>
 359 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="id3105804"></a><p>
 360 Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
 361 kampanje for å knuse FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
 362 var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik,
 363 </p><a class="indexterm" name="idxlessinglawrence"></a><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 364 Kreftene til fordel for FM, i hovedsak ingeniørfaglige, kunne ikke overvinne
 365 tyngden til strategien utviklet av avdelingene for salg, patenter og juss
 366 for å undertrykke denne trusselen til selskapets posisjon.  For FM utgjorde,
 367 hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger &#8230; en komplett endring i
 368 maktforholdene rundt radio &#8230; og muligens fjerningen av det nøye
 369 begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA stigning til
 370 makt.<sup>[<a name="id3105853" href="#ftn.id3105853" class="footnote">8</a>]</sup>
 371 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfcconfmradio"></a><p>
 372 RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig
 373 med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
 374 utålmodig, begynte RCA å bruke sin makt hos myndighetene til holde tilbake
 375 den generelle spredningen av FM-radio. I 1936, ansatte RCA den tidligere
 376 lederen av FCC og ga ham oppgaven med å sikre at FCC tilordnet
 377 radiospekteret på en måte som ville kastrere FM&#8212;hovedsakelig ved å
 378 flytte FM-radio til et annet band i spekteret. I første omgang lyktes ikke
 379 disse forsøkene.  Men mens Armstrong og nasjonen var distrahert av andre
 380 verdenskrig, begynte RCAs arbeid å bære frukter.  Like etter at krigen var
 381 over, annonserte FCC et sett med avgjørelser som ville ha en klar effekt:
 382 FM-radio ville bli forkrøplet.Lawrence lessing beskrevet det slik,
 383 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 384 Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
 385 serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
 386 var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<sup>[<a name="id3105882" href="#ftn.id3105882" class="footnote">9</a>]</sup>
 387 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3105922"></a><a class="indexterm" name="id3105930"></a><p>
 388 For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
 389 skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
 390 Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
 391 kunne brukes for å sende programmer fra en del av landet til en annen.
 392 (Denne endringen ble sterkt støttet av AT&amp;T, på grunn av at fjerningen
 393 av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
 394 til å kjøpe kablede linker fra AT&amp;T.)  Spredningen av FM-radio var
 395 dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
 396 </p><a class="indexterm" name="id3105950"></a><a class="indexterm" name="id3105958"></a><p>
 397 Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
 398 Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
 399 patentene ugyldige&#8212;uten grunn og nesten femten år etter at de ble
 400 utstedet.  De nektet dermed å betale ham for bruken av patentene.  I seks år
 401 kjempet Armstrong en dyr søksmålskrig for å forsvare patentene sine.  Til
 402 slutt, samtidig som patentene utløp, tilbød RCA et forlik så lavt at det
 403 ikke engang dekket Armstrongs advokatregning.  Beseiret, knust og nå blakk,
 404 skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
 405 vindu i trettende etasje og falt i døden.
 406 </p><a class="indexterm" name="id3105968"></a><a class="indexterm" name="id3105996"></a><p>
 407
 408 Dette er slik loven virker noen ganger.  Ikke ofte like tragisk, og sjelden
 409 med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra starten
 410 har myndigheter og myndighetsorganer blitt tatt til fange. Det er mer
 411 sannsynlig at de blir fanget når en mektig interesse er truet av enten en
 412 juridisk eller teknologisk endring.  Denne mektige interessen utøver for
 413 ofte sin innflytelse hos myndighetene til å få myndighetene til å beskytte
 414 den.  Retorikken for denne beskyttelsen er naturligvis alltid med fokus på
 415 fellesskapets beste.  Realiteten er noe annet.  Idéer som kan være solide
 416 som fjell i en tidsalder, men som overlatt til seg selv, vil falle sammen i
 417 en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen i vår politiske
 418 prosess.  RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke
 419 effekten av en teknologisk endring.
 420 </p><a class="indexterm" name="id3106028"></a><a class="indexterm" name="id3106036"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
 421 <span class="strong"><strong>Det er ingen</strong></span> enkeltoppfinner av
 422 Internet.  Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det
 423 ble født.  Likevel har internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
 424 vanlige amerikaneres liv.  I følge the Pew Internet and American
 425 Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til internettet
 426 i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<sup>[<a name="id3106078" href="#ftn.id3106078" class="footnote">10</a>]</sup> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
 427 ved utgangen av 2004.
 428 </p><p>
 429 Etter hvert som internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting
 430 blitt endret.  Noen av disse endringene er teknisk&#8212;internettet har
 431 gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
 432 data, og så videre.  Disse tekniske endringene er ikke fokus for denne
 433 boken.  De er viktige.  De er ikke godt forstått.  Men de er den type ting
 434 som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av internettet.  De
 435 påvirker ikke folk som ikke bruker internettet, eller i det miste påvirker
 436 det ikke dem direkte.  De er et godt tema for en bok om internettet.  Men
 437 dette er ikke en bok om internettet.
 438 </p><p>
 439 I stedet er denne boken om effekten av internettet ut over internettet i seg
 440 selv.  En effekt på hvordan kultur blir skapt.  Min påstand er at
 441 internettet har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen.
 442 Denne endringen vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken
 443 selv.  De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.
 444 Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som internettet
 445 har introdusert.
 446 </p><a class="indexterm" name="id3106133"></a><a class="indexterm" name="id3106141"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="id3106162"></a><p>
 447
 448 Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
 449 ikke-kommersiell kultur, ved å knytte lovens reguleringer til hver av dem.
 450 Med <span class="quote">«<span class="quote">kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg den delen av vår kultur som
 451 er produsert og solgt eller produsert for å bli solgt.  Med
 452 <span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg alt det andre. Da gamle
 453 menn satt rundt i parker eller på gatehjørner og fortalte historier som
 454 unger og andre lyttet til, så var det ikke-kommersiell kultur.  Da Noah
 455 Webster publiserte sin <span class="quote">«<span class="quote">Reader</span>»</span>, eller Joel Barlow sin poesi,
 456 så var det kommersiell kultur.
 457 </p><p>
 458 Fra historisk tid, og for omtrent hele vår tradisjon, har ikke-kommersiell
 459 kultur i hovedsak ikke vært regulert.  Selvfølgelig, hvis din historie var
 460 utuktig, eller hvis dine sanger forstyrret freden, kunne loven gripe inn.
 461 Men loven var aldri direkte interessert i skapingen eller spredningen av
 462 denne form for kultur, og lot denne kulturen være <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span>.  Den
 463 vanlige måten som vanlige individer delte og formet deres
 464 kultur&#8212;historiefortelling, formidling av scener fra teater eller TV,
 465 delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av kassetter&#8212;ble ikke
 466 styrt av lovverket.
 467 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitscommercialcreativityasprimarypurposeof"></a><p>
 468 Fokuset på loven var kommersiell kreativitet.  I starten forsiktig, etter
 469 hvert betraktelig, beskytter loven insentivet til skaperne ved å tildele dem
 470 en eksklusiv rett til deres kreative verker, slik at de kan selge disse
 471 eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<sup>[<a name="id3106253" href="#ftn.id3106253" class="footnote">11</a>]</sup> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
 472 kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
 473 USA.  Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon.  Det var i
 474 stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
 475 </p><a class="indexterm" name="id3106290"></a><a class="indexterm" name="id3106299"></a><p>
 476 Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
 477 fjernet.<sup>[<a name="id3106312" href="#ftn.id3106312" class="footnote">12</a>]</sup> Internettet har satt scenen
 478 for denne fjerningen, og pressen frem av store medieaktører har loven nå
 479 påvirket det.  For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
 480 individer skaper og deler kultur havnet innen rekekvidde for reguleringene
 481 til loven, som har blitt utvidet til å dra inn i sitt kontrollområde den
 482 enorme mengden kultur og kreativitet som den aldri tidligere har nådd over.
 483 Teknologien som tok vare på den historiske balansen&#8212;mellom bruken av
 484 den delen av kulturen vår som var fri og bruken av vår kultur som krevde
 485 tillatelse&#8212;har blitt borte.  Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
 486 en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
 487 </p><a class="indexterm" name="id3106328"></a><p>
 488 Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
 489 kommersiell kreativitet.  Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
 490 som motiverer endringen.  Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
 491 som jeg skal beskrive lenger ned er ikke den begrensede og balanserte typen
 492 som har definert loven tidligere.  Dette er ikke en proteksjonisme for å
 493 beskytte artister.  Det er i stedet en proteksjonisme for å beskytte
 494 bestemte forretningsformer.  Selskaper som er truet av potensialet til
 495 internettet for å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur
 496 blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven for
 497 å beskytte selskapene.  Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
 498 drømmen til Causbyene.
 499 </p><a class="indexterm" name="id3106382"></a><p>
 500 For internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
 501 delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
 502 lokale grenselinjer.  Den makten har endret markedsplassen for å lage og
 503 kultivere kultur generelt, og den endringen truer i neste omgang etablerte
 504 innholdsindustrier. Internettet er dermed for industriene som bygget og
 505 distribuerte innhold i det tjuende århundret hva FM-radio var for AM-radio,
 506 eller hva traileren var for jernbaneindustrien i det nittende århundret:
 507 begynnelsen på slutten, eller i hvert fall en markant endring. Digitale
 508 teknologier, knyttet til internettet, kunne produsere et mye mer
 509 konkurransedyktig og levende marked for å bygge og kultivere kultur.  Dette
 510 markedet kunne inneholde en mye videre og mer variert utvalg av skapere.
 511 Disse skaperne kunne produsere og distribuere et mye mer levende utvalg av
 512 kreativitet. Og avhengig av noen få viktige faktorer, så kunne disse
 513 skaperne tjenere mer i snitt fra dette systemet enn skaperne gjør i
 514 dag&#8212;så lenge RCA-ene av i dag ikke bruker loven til å beskytte dem
 515 selv mot denne konkurransen.
 516 </p><p>
 517 Likevel, som jeg argumenterer for i sidene som følger, er dette nøyaktig det
 518 som skjer i vår kultur i dag.  Dette som er dagens ekvivalenter til tidlig
 519 tjuende århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt
 520 til å få loven til å beskytte dem mot dette nye, mer effektive, mer levende
 521 teknologi for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
 522 internettet før internettet gjør om på dem.
 523 </p><a class="indexterm" name="id3106410"></a><a class="indexterm" name="id3106420"></a><p>
 524 Det ser ikke slik ut for mange.  Kamphandlingene over opphavsrett og
 525 internettet er fjernt for de fleste.  For de få som følger dem, virker de i
 526 hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål&#8212;hvorvidt
 527 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> vil bli akseptert, og hvorvidt
 528 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> vil bli beskyttet.  <span class="quote">«<span class="quote">Krigen</span>»</span> som
 529 har blitt erklært mot teknologiene til internettet&#8212;det presidenten for
 530 Motion Picture Association of America (MPAA) Jack Valenti kaller sin
 531 <span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><sup>[<a name="id3106491" href="#ftn.id3106491" class="footnote">13</a>]</sup>&#8212;har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
 532 respektere eiendomsretten.  For å vite hvilken side vi bør ta i denne
 533 krigen, de fleste tenker at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
 534 eiendomsrett eller mot den.
 535 </p><p>
 536 Hvis dette virkelig var alternativene, så ville jeg være enig med Jack
 537 Valenti og innholdsindustrien.  Jeg tror også på eiendomsretten, og spesielt
 538 på viktigheten av hva Mr. Valenti så pent kaller <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
 539 eiendomsrett</span>»</span>.  Jeg tror at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt,
 540 og at loven, riktig innstilt, bør straffe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>,
 541 både på og utenfor internettet.
 542 </p><p>
 543 Men disse enkle trosoppfatninger maskerer et mye mer grunnleggende spørsmål
 544 og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at med mindre vi begynner å
 545 legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
 546 internettets <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som
 547 har vært integrert til vår tradisjon helt fra starten.
 548 </p><a class="indexterm" name="id3106556"></a><a class="indexterm" name="id3106563"></a><a class="indexterm" name="id3106572"></a><a class="indexterm" name="id3106579"></a><p>
 549 Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
 550 av vår republikk, garanterte skaperne rettigheten til å bygge fritt på deres
 551 fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
 552 kontroll.  Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
 553 kontroll.  Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,<sup>[<a name="id3106600" href="#ftn.id3106600" class="footnote">14</a>]</sup> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
 554 skaperne mot privat kontroll.  Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
 555 tradisjonen til velgjørere.  I stedet skar det ut en bred manøvreringsrom
 556 hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
 557 </p><p>
 558 Likevel har lovens respons til internettet, når det knyttes sammen til
 559 endringer i teknologien i internettet selv, ført til massiv økting av den
 560 effektive reguleringen av kreativitet i USA.  For å bygge på eller kritisere
 561 kulturen rundt oss må en spørre, som Oliver Twist, om tillatelse først.
 562 Tillatelse er, naturligvis, ofte innvilget&#8212;men det er ikke ofte
 563 innvilget til den kritiske eller den uavhengige.  Vi har bygget en slags
 564 kulturell adel.  De innen dette adelskapet har et enkelt liv, mens de på
 565 utsiden har det ikke.  Men det er adelskap i alle former som er fremmed for
 566 vår tradisjon.
 567 </p><p>
 568 Historien som følger er om denne krigen.  Er det ikke om <span class="quote">«<span class="quote">betydningen
 569 av teknologi</span>»</span> i vanlig liv.  Jeg tror ikke på guder, hverken digitale
 570 eller andre typer.  Det er heller ikke et forsøk på å demonisere noen
 571 individer eller gruppe, jeg tro heller ikke i en djevel, selskapsmessig
 572 eller på annen måte.  Det er ikke en moralsk historie.  Ei heller er det et
 573 rop om hellig krig mot en industri.
 574 </p><p>
 575 Det er i stedet et forsøk på å forstå en håpløst ødeleggende krig som er
 576 inspirert av teknologiene til internettet, men som rekker lang utenfor dens
 577 kode.  Og ved å forstå denne kampen er den en innsats for å finne veien til
 578 fred.  Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
 579 internett-teknologiene.  Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
 580 kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
 581 til denne krigen.  Vi må finne en løsning snart.
 582 </p><a class="indexterm" name="id3106689"></a><a class="indexterm" name="id3106694"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
 583 <span class="strong"><strong>Lik Causbyenes</strong></span> kamp er denne krigen,
 584 delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Eiendommen i denne krigen er ikke
 585 like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
 586 langt mistet livet.  Likevel er idéene rundt denne
 587 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> like åpenbare for de fleste som Causbyenes
 588 krav om ukrenkeligheten til deres bondegård var for dem. De fleste av oss
 589 tar for gitt de uvanlig mektige krav som eierne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 590 rettigheter</span>»</span> nå hevder.  De fleste av oss, som Causbyene, behandler
 591 disse kravene som åpenbare.  Og dermed protesterer vi, som Causbyene,, når
 592 ny teknologi griper inn i denne eiendomsretten.  Det er så klart for oss som
 593 det var fro dem at de nye teknologiene til internettet <span class="quote">«<span class="quote">tar seg til
 594 rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>.  Det er
 595 like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
 596 stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
 597 </p><a class="indexterm" name="id3106762"></a><a class="indexterm" name="id3106769"></a><a class="indexterm" name="id3106775"></a><p>
 598
 599 Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
 600 Wright-brødenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
 601 fornuft gjør ikke opprør.  I motsetning til saken til de uheldige Causbyene,
 602 er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen.  I
 603 motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har internettet ikke
 604 inspirert en revolusjon til fordel for seg.
 605 </p><a class="indexterm" name="id3106798"></a><p>
 606 Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre.  Jeg har blitt stadig mer
 607 overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
 608 viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
 609 Det har aldri før i vår historie vært så mye av vår <span class="quote">«<span class="quote">kultur</span>»</span>
 610 som har vært <span class="quote">«<span class="quote">eid</span>»</span> enn det er nå.  Og likevel har aldri før
 611 konsentrasjonen av makt til å kontrollere <span class="emphasis"><em>bruken</em></span> av
 612 kulturen vært mer akseptert uten spørsmål enn det er nå.
 613 </p><p>
 614 Gåten er, hvorfor det?  Er det fordi vi fått en innsikt i sannheten om
 615 verdien og betydningen av absolutt eierskap over idéer og kultur? Er det
 616 fordi vi har oppdaget at vår tradisjon med å avvise slike absolutte krav var
 617 feil?
 618 </p><p>
 619 Eller er det på grunn av at idéer om absolutt eierskap over idéer og kultur
 620 gir fordeler til RCA-ene i vår tid, og passer med vår ureflekterte
 621 intuisjon?
 622 </p><p>
 623 Er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon om fri kultur en
 624 forekomst av USA som korrigerer en feil fra sin fortid, slik vi gjorde det
 625 etter en blodig krig mot slaveri, og slik vi sakte gjør det mot
 626 forskjellsbehandling?  Eller er denne radikale endringen vekk fra vår
 627 tradisjon med fri kultur nok et eksempel på at vårt politiske system er
 628 fanget av noen få mektige særinteresser?
 629 </p><p>
 630 Fører sunn fornuft til det ekstreme i dette spørsmålet på grunn av at sunn
 631 fornuft faktisk tror på dette ekstreme?  Eller står sunn fornuft i stillhet
 632 i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
 633 mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig synspunkt?
 634 </p><a class="indexterm" name="id3106880"></a><a class="indexterm" name="id3106887"></a><p>
 635
 636 Jeg forsøker ikke å være mystisk.  Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
 637 det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
 638 Causbyene.  Jeg mener det ville være riktig for sunn fornuft å gjøre opprør
 639 mot de ekstreme krav som gjøres i dag på vegne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 640 rettigheter</span>»</span>.  Det som loven krever i dag er mer å mer like dumt som
 641 om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for å trenge inn på annen manns
 642 eiendom.  Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye mer
 643 dyptgripende.
 644
 645 </p><a class="indexterm" name="id3106918"></a><p>
 646 <span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå senterer
 647 seg rundt to idéer: <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og
 648 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
 649 utforske disse to idéene.
 650 </p><p>
 651 Metoden min er ikke den vanlige metoden for en akademiker.  Jeg ønsker ikke
 652 å pløye deg inn i et komplisert argument, steinsatt med referanser til
 653 obskure franske teoretikere&#8212;uansett hvor naturlig det har blitt for
 654 den rare sorten vi akademikere har blitt.  Jeg vil i stedet begynne hver del
 655 med en samling historier som etablerer en sammenheng der disse
 656 tilsynelatende enkle idéene kan bli fullt ut forstått.
 657 </p><p>
 658 De to delene setter opp kjernen i påstanden til denne boken: at mens
 659 internettet faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
 660 myndigheter, presset av store medieaktører for å møte dette <span class="quote">«<span class="quote">noe
 661 nytt</span>»</span> til å ødelegge noe som er svært gammelt.  I stedet for å forstå
 662 endringene som internettet kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den tiden
 663 som trengs for å la <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> finne ut hvordan best svare
 664 på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke sin makt
 665 til å endre loven&#8212;og viktigere, å bruke sin makt til å endre noe
 666 fundamentalt om hvordan vi alltid har fungert.
 667 </p><p>
 668 Jeg tror vi tillater dette, ikke fordi det er riktig, og heller ikke fordi
 669 de fleste av oss tror på disse endringene.  Vi tillater det på grunn av at
 670 de interessene som er mest truet er blant de mest mektige aktørene i vår
 671 deprimerende kompromitterte prosess for å utforme lover. Denne boken er
 672 historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon&#8212;en konsekvens
 673 for de fleste av oss forblir ukjent med.
 674 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3047615" href="#id3047615" class="para">4</a>] </sup>
 675 St. George Tucker, <em class="citetitle">Blackstone's Commentaries</em> 3 (South
 676 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
 677 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3105345" href="#id3105345" class="para">5</a>] </sup>
 678 USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
 679 å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
 680 ødelagt verdien av eiendomen til Causby.  Dette eksemplet ble foreslått for
 681 meg i Keith Aokis flotte stykke, <span class="quote">«<span class="quote">(intellectual) Property and
 682 Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship</span>»</span>,
 683 <em class="citetitle">Stanford Law Review</em> 48 (1996): 1293, 1333. Se også
 684 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Real Property</em> (Mineola, N.Y.:
 685 Foundation Press (1984)), 1112&#8211;13.  <a class="indexterm" name="id3105383"></a> <a class="indexterm" name="id3105379"></a>
 686 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3105685" href="#id3105685" class="para">6</a>] </sup>
 687 Lawrence Lessing, <em class="citetitle">Man of High Fidelity:: Edwin Howard
 688 Armstrong</em> (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
 689 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3105621" href="#id3105621" class="para">7</a>] </sup> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
 690 første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
 691 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #1</a>.
 692 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3105853" href="#id3105853" class="para">8</a>] </sup>Lessing, 226.
 693 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3105882" href="#id3105882" class="para">9</a>] </sup>
 694 Lessing, 256.
 695 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3106078" href="#id3106078" class="para">10</a>] </sup>
 696 Amanda Lenhart, <span class="quote">«<span class="quote">The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
 697 Internet Access and the Digital Divide,</span>»</span> Pew Internet and American
 698 Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #2</a>.
 699 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3106253" href="#id3106253" class="para">11</a>] </sup>
 700 Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
 701 hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
 702 Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
 703 interesse når det gjaldt publikasjoner, men også personverninteresser.  Ved
 704 å gi forfattere eneretten til å publisere først, ga delstatenes
 705 åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
 706 seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
 707 Privacy</span>»</span>, Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198&#8211;200.
 708 <a class="indexterm" name="id3105566"></a>
 709 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3106312" href="#id3106312" class="para">12</a>] </sup>
 710 Se Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (New York:
 711 Prometheus bøker, 2001), kap. 13.  <a class="indexterm" name="id3106320"></a>
 712 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3106491" href="#id3106491" class="para">13</a>] </sup>
 713 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
 714 Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 715 York Times</em>, 17. januar 2002.
 716 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3106600" href="#id3106600" class="para">14</a>] </sup>
 717 Neil W. Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and a Democratic Civil Society,</span>»</span>
 718 <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283.  <a class="indexterm" name="id3106611"></a>
 719 </p></div></div></div><div class="part" title="Del I. «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Piratvirksomhet»"><div></div><a class="indexterm" name="id3107020"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="id3107042"></a><a class="indexterm" name="id3107049"></a><p>
 720 <span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> loven begynte å regulere
 721 kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
 722 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>.  De presise konturene av dette konseptet,
 723 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, har vært vanskelig å tegne opp, men bildet
 724 av urettferdighet er enkelt å beskrive.  Som Lord Mansfield skrev i en sak
 725 som utvidet rekkevidden for engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark,
 726 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 727 En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
 728 robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
 729 etter eget forgodtbefinnende.<sup>[<a name="id3107091" href="#ftn.id3107091" class="footnote">15</a>]</sup>
 730 </p><a class="indexterm" name="id3107105"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3107116"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
 731
 732 I dag er vi midt inne i en annen <span class="quote">«<span class="quote">krig</span>»</span> mot
 733 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. Internettet har fremprovosert denne krigen.
 734 Internettet gjør det mulig å effektivt spre innhold.  Peer-to-peer (p2p)
 735 fildeling er blant det mest effektive av de effektive teknologier
 736 internettet muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer
 737 muliggjøre enkel spredning av innhold på en måte som ingen forestilte seg
 738 for en generasjon siden.
 739
 740 </p><p>
 741 Denne effektiviteten respekterer ikke de tradisjonelle skillene i
 742 opphavsretten. Nettverket skiller ikke mellom deling av
 743 opphavsrettsbeskyttet og ikke opphavsrettsbeskyttet innhold. Dermed har det
 744 vært deling av en enorm mengde opphavsrettsbeskyttet innhold.  Denne
 745 delingen har i sin tur ansporet til krigen, på grunn av at eiere av
 746 opphavsretter frykter delingen vil <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
 747 overskuddet.</span>»</span>
 748 </p><a class="indexterm" name="id3107184"></a><p>
 749 Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
 750 grad til teknologi for å forsvare sin <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> mot denne
 751 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span>.  En generasjon amerikanere, advarer
 752 krigerne, blir oppdratt til å tro at <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> skal være
 753 <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.  Glem tatoveringer, ikke tenk på
 754 kroppspiercing&#8212;våre barn blir <span class="emphasis"><em>tyver</em></span>!
 755 </p><p>
 756 Det er ingen tvil om at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt, og at
 757 pirater bør straffes.  Men før vi roper på bødlene, bør vi sette dette
 758 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhets</span>»</span>-begrepet i en sammenheng.  For mens begrepet
 759 blir mer og mer brukt, har det i sin kjerne en ekstraordinær idé som nesten
 760 helt sikkert er feil.
 761 </p><p>
 762 Idéen høres omtrent slik ut:
 763 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 764 Kreativt arbeid har verdi.  Når jeg bruker, eller tar, eller bygger på det
 765 kreative arbeidet til andre, så tar jeg noe fra dem som har verdi.  Når jeg
 766 tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem.  Å ta noe
 767 som har verdi fra andre uten tillatelse er galt.  Det er en form for
 768 piratvirksomhet.
 769 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3107262"></a><a class="indexterm" name="id3107268"></a><a class="indexterm" name="id3107275"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
 770 Dette synet går dypt i de pågående debattene.  Det er hva jussprofessor
 771 Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så
 772 rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <sup>[<a name="id3107321" href="#ftn.id3107321" class="footnote">16</a>]</sup>&#8212;hvis det finnes verdi, så må noen ha
 773 rettigheten til denne verdien.  Det er perspektivet som fikk komponistenes
 774 rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
 775 betale for sangene som jentene sagt rundt jentespeidernes
 776 leirbål.<sup>[<a name="id3107344" href="#ftn.id3107344" class="footnote">17</a>]</sup> Det fantes
 777 <span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det måtte ha vært en
 778 <span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span>&#8212;til og med mot jentespeiderne.
 779 </p><a class="indexterm" name="id3107388"></a><p>
 780
 781 Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
 782 eierrettigheter bør virke.  Det er helt klart et mulig design for et
 783 lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter.  Men teorien om
 784 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> for kreative eierrettigheter har
 785 aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter.  It har aldri stått rot
 786 i vårt lovverk.
 787 </p><a class="indexterm" name="id3107419"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
 788 I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
 789 Det bygger fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men er fortsatt servilt
 790 til verdien av kreativitet.  Dagens debatt har snudd dette helt rundt.  Vi
 791 har blitt så opptatt av å beskytte instrumentet at vi mister verdien av
 792 syne.
 793 </p><p>
 794 Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om
 795 å markere&#8212;skillet mellom å gjenpublisere noens verk på den ene siden,
 796 og bygge på og gjøre om verket på den andre.  Da opphavsretten kom var det
 797 kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
 798 </p><a class="indexterm" name="id3107474"></a><p>
 799 Før teknologiene til internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
 800 sammenblandingen mye.  Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
 801 at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
 802 håndtere byrden pålagt av loven&#8212;til og med byrden som den bysantiske
 803 kompleksiteten som åndsverksloven har blitt.  Det var bare nok en kostnad
 804 ved å drive forretning.
 805 </p><a class="indexterm" name="id3107498"></a><a class="indexterm" name="id3107521"></a><a class="indexterm" name="id3107527"></a><p>
 806 Men da internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
 807 lovens virkeområde.  Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
 808 kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
 809 utvidelsen ikke ville bety stort hvis åndsverksloven kun regulerte
 810 <span class="quote">«<span class="quote">kopiering</span>»</span>, så betyr utvidelsen mye når loven regulerer så
 811 bredt og obskurt som den gjør.  Byrden denne loven gir oppveier nå langt
 812 fordelene den ga da den ble vedtatt&#8212;helt klart slik den påvirker
 813 ikke-kommersiell kreativitet, og i stadig større grad slik den påvirker
 814 kommersiell kreativitet.  Dermed, slik vi ser klarere i kapitlene som
 815 følger, er lovens rolle mindre og mindre å støtte kreativitet, og mer og mer
 816 å beskytte enkelte industrier mot konkurranse.  Akkurat på tidspunktet da
 817 digital teknologi kunne sluppet løs en ekstraordinær mengde med kommersiell
 818 og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med
 819 sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde
 820 straffer.  Vi ser kanskje, som Richard Florida skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten
 821 av den kreative klasse</span>»</span><sup>[<a name="id3107550" href="#ftn.id3107550" class="footnote">18</a>]</sup>
 822 Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne
 823 kreative klassen.
 824 </p><a class="indexterm" name="id3107614"></a><p>
 825 Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon.  Vi bør begynne med å forstå
 826 den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
 827 merkelappen <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i sin rette sammenheng.
 828 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3107091" href="#id3107091" class="para">15</a>] </sup>
 829
 830
 831 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
 832 Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
 833 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3107321" href="#id3107321" class="para">16</a>] </sup>
 834
 835
 836 Se Rochelle Dreyfuss, <span class="quote">«<span class="quote">Expressive Genericity: Trademarks as Language
 837 in the Pepsi Generation,</span>»</span> <em class="citetitle">Notre Dame Law
 838 Review</em> 65 (1990): 397.
 839 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3107344" href="#id3107344" class="para">17</a>] </sup>
 840
 841 Lisa Bannon, <span class="quote">«<span class="quote">The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
 842 Up,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>, 21. august 1996,
 843 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #3</a>;
 844 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">Calling Off the Copyright War: In Battle of
 845 Property vs. Free Speech, No One Wins,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
 846 Globe</em>, 24. november 2002.  <a class="indexterm" name="id3107369"></a>
 847 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3107550" href="#id3107550" class="para">18</a>] </sup>
 848
 849 I <em class="citetitle">The Rise of the Creative Class</em> (New York: Basic
 850 Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
 851 kreativitetsarbeide.  Hans tekst omhandler derimot ikke direkte de juridiske
 852 vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under.  Jeg er helt
 853 klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
 854 tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
 855 vanskeligere.  <a class="indexterm" name="id3107593"></a> <a class="indexterm" name="id3107601"></a>
 856 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel en: Skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
 857 <span class="strong"><strong>I 1928</strong></span> ble en tegnefilmfigur født.  En
 858 tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
 859 <em class="citetitle">Plane Crazy</em>.  I november, i Colony teateret i New
 860 York City, ble den første vidt distribuerte tegnefilmen med synkronisert
 861 lyd, <em class="citetitle">Steamboat Willy</em>, vist frem med figuren som
 862 skulle bli til Mikke Mus.
 863 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt"></a><p>
 864 Film med synkronisert lyd hadde blitt introdusert et år tidligere i filmen
 865 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em>.  Suksessen fikk Walt Disney til å
 866 kopiere teknikken og mikse lyd med tegnefilm.  Ingen visste hvorvidt det
 867 ville virke eller ikke, og om det fungere, hvorvidt publikum villa ha sans
 868 for det.  Men da Disney gjorde en test sommeren 1928, var resultatet
 869 entydig.  Som Disney beskriver dette første eksperimentet,
 870 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 871
 872 Et par av guttene mine kunne lese noteark, og en av dem kunne spille
 873 munnspill.  Vi stappet dem inn i et rom hvor de ikke kunne se skjermen, og
 874 gjorde det slik at lyden de spilte ble sendt videre til et rom hvor våre
 875 koner og venner var plassert for å se på bildet.
 876
 877 </p><p>
 878 Guttene brukte et note- og lydeffekt-ark.  Etter noen dårlige oppstarter,
 879 kom endelig lyd og handling i gang med et smell. Munnspilleren spilte
 880 melodien, og resten av oss i lydavdelingen slamret på tinnkasseroller og
 881 blåste på slide-fløyte til rytmen. Synkroniseringen var nesten helt riktig.
 882 </p><p>
 883 Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk.  De reagerte
 884 nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse.  Jeg trodde de
 885 tullet med meg.  Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt.  Det
 886 var grufullt, men det var fantastisk.  Og det var noe nytt!<sup>[<a name="id3107797" href="#ftn.id3107797" class="footnote">19</a>]</sup>
 887 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3107811"></a><p>
 888 Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
 889 talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har aldri vært så
 890 begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like
 891 bra.</span>»</span>
 892 </p><p>
 893 Disney hadde laget noe helt nyt, basert på noe relativt nytt. Synkronisert
 894 lyd ga liv til en form for kreativitet som sjeldent hadde&#8212;unntatt fra
 895 Disneys hender&#8212;vært noe annet en fyllstoff for andre filmer.  Gjennom
 896 animasjonens tidligere historie var det Disneys oppfinnelse som satte
 897 standarden som andre måtte sloss for å oppfylle.  Og ganske ofte var Disneys
 898 store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
 899 </p><a class="indexterm" name="id3107849"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
 900 Dette er kjent stoff.  Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
 901 annen viktig overgang.  I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
 902 tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm.  Dette geniet var
 903 Buster Keaton.  Filmen var <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.
 904 </p><p>
 905 Keaton ble født inn i en vauderville-familie i 1895.  I stumfilm-æraen hadde
 906 han mestret bruken av bredpenslet fysisk komedie på en måte som tente
 907 ukontrollerbar latter fra hans publikum. <em class="citetitle">Steamboat Bill,
 908 Jr</em>. var en klassiker av denne typen, berømt blant film-elskere
 909 for sine utrolige stunts.  Filmen var en klassisk Keaton&#8212;fantastisk
 910 populær og blant de beste i sin sjanger.
 911 </p><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs"></a><p>
 912 <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. kom før Disneys tegnefilm
 913 Steamboat Willie.  Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
 914 like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
 915 Bill,<sup>[<a name="id3107948" href="#ftn.id3107948" class="footnote">20</a>]</sup> og begge bygger på en felles sang
 916 som kilde.  Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
 917 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em> at vi får <em class="citetitle">Steamboat
 918 Willie</em>.  Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
 919 Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill</span>»</span>,
 920 at vi får Steamboat Willie.  Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
 921 </p><a class="indexterm" name="id3108013"></a><a class="indexterm" name="id3108021"></a><a class="indexterm" name="id3108030"></a><a class="indexterm" name="id3108038"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
 922 Denne <span class="quote">«<span class="quote">låningen</span>»</span> var ikke unik, hverken for Disney eller for
 923 industrien.  Disney apet alltid etter full-lengde massemarkedsfilmene rundt
 924 ham.<sup>[<a name="id3108080" href="#ftn.id3108080" class="footnote">21</a>]</sup> Det samme gjorde mange andre.
 925 Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger&#8212;små variasjoner
 926 over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt.  Nøkkelen til
 927 suksess var brilliansen i forskjellene.  Med Disney var det lyden som ga
 928 gnisten til hans animasjoner.  Senere var det kvaliteten på hans arbeide
 929 relativt til de masseproduserte tegnefilmene som han konkurrerte med.
 930 Likevel var disse bidragene bygget på toppen av fundamentet som var lånt.
 931 Disney bygget på arbeidet til andre som kom før han, og skapte noe nytt ut
 932 av noe som bare var litt gammelt.
 933 </p><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales"></a><p>
 934 Noen ganger var låningen begrenset, og noen ganger var den betydelig. Tenkt
 935 på eventyrene til brødrene Grimm.  Hvis du er like ubevisst som jeg var, så
 936 tror du sannsynlighvis at disse fortellingene er glade, søte historier som
 937 passer for ethvert barn ved leggetid.  Realiteten er at Grimm-eventyrene er,
 938 for oss, ganske dystre.  Det er noen sjeldne og kanskje spesielt ambisiøse
 939 foreldre som ville våge å lese disse blodige moralistiske historiene til
 940 sine barn, ved leggetid eller hvilken som helst annet tidspunkt.
 941 </p><p>
 942
 943 Disney tok disse historiene og fortalte dem på nytt på en måte som førte dem
 944 inn i en ny tidsalder. Han ga historiene liv, med både karakterer og
 945 lys. Uten å fjerne bitene av frykt og fare helt, gjorde han morsomt det som
 946 var mørkt og satte inn en ekte følelse av medfølelse der det før var
 947 frykt. Og ikke bare med verkene av brødrene Grimm.  Faktisk er katalogen
 948 over Disney-arbeid som baserer seg på arbeidet til andre ganske forbløffende
 949 når den blir samlet: <em class="citetitle">Snøhvit</em> (1937),
 950 <em class="citetitle">Fantasia</em> (1940), <em class="citetitle">Pinocchio</em>
 951 (1940), <em class="citetitle">Dumbo</em> (1941), <em class="citetitle">Bambi</em>
 952 (1942), <em class="citetitle">Song of the South</em> (1946),
 953 <em class="citetitle">Askepott</em> (1950), <em class="citetitle">Alice in
 954 Wonderland</em> (1951), <em class="citetitle">Robin Hood</em> (1952),
 955 <em class="citetitle">Peter Pan</em> (1953), <em class="citetitle">Lady og
 956 landstrykeren</em> (1955), <em class="citetitle">Mulan</em> (1998),
 957 <em class="citetitle">Tornerose</em> (1959), <em class="citetitle">101
 958 dalmatinere</em> (1961), <em class="citetitle">Sverdet i steinen</em>
 959 (1963), og <em class="citetitle">Jungelboken</em> (1967)&#8212;for ikke å nevne
 960 et nylig eksempel som vi bør kanskje glemme raskt, <em class="citetitle">Treasure
 961 Planet</em> (2003). I alle disse tilfellene, har Disney (eller
 962 Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt ham, blandet med
 963 kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
 964 blandingen inn i sjelen til sin kultur. Hente, blande og brenne.
 965 </p><a class="indexterm" name="id3108220"></a><p>
 966 Dette er en type kreativitet.  Det er en kreativitet som vi bør huske på og
 967 feire.  Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
 968 denne typen.  Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
 969 Vi kan kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">Disney-kreativitet</span>»</span>, selv om det vil være
 970 litt misvisende.  Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt
 971 Disney-kreativitet</span>»</span>&#8212;en uttrykksform og genialitet som bygger på
 972 kulturen rundt oss og omformer den til noe annet.
 973 </p><a class="indexterm" name="id3108252"></a><a class="indexterm" name="id3108260"></a><a class="indexterm" name="id3108268"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
 974 fersk.  Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske
 975 levende.  Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve
 976 år&#8212;for den lille delen av kreative verk som faktisk var
 977 opphavsrettsbeskyttet.<sup>[<a name="id3108246" href="#ftn.id3108246" class="footnote">22</a>]</sup> Det betyr at i
 978 tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller kreative verks
 979 opphavsrettighetsinnehaver en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til a
 980 kontrollere bestemte typer bruk av verket.  For å bruke disse
 981 opphavsrettsbeskyttede verkene på de begrensede måtene krevde tillatelse fra
 982 opphavsrettsinnehaveren.
 983 </p><p>
 984 Når opphavsrettens vernetid er over, faller et verk i det fri og blir
 985 allemannseie.  Ingen tillatelse trengs da for å bygge på eller bruke dette
 986 verket.  Ingen tillatelse og dermed, ingen advokater. Allemannseie er en
 987 <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span>.  Det meste av innhold fra det nittende
 988 århundre var dermed fritt tilgjengelig for Disney å bruke eller bygge på i
 989 1928.  Det var tilgjengelig for enhver&#8212;uansett om de hadde
 990 forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
 991 ikke&#8212;til å bruke og bygge videre på.
 992 </p><a class="indexterm" name="id3108384"></a><a class="indexterm" name="id3108406"></a><p>
 993
 994 Dette er slik det alltid har vært&#8212;inntil ganske nylig.  For
 995 mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
 996 Fram til 1978 var den gjennomsnittlige opphavsrettslige vernetiden aldri mer
 997 enn trettito år, som gjorde at det meste av kultur fra en og en halv
 998 generasjon tidligere var tilgjengelig for enhver å bygge på uten tillatelse
 999 fra noen.  Tilsvarende for i dag ville være at kreative verker fra 1960- og
1000 1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å
1001 bygge på uten tillatelse.  Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
1002 innhold fra før mellomkrigstiden.
1003 </p><a class="indexterm" name="id3108433"></a><a class="indexterm" name="id3108441"></a><a class="indexterm" name="id3108449"></a><a class="indexterm" name="id3108458"></a><a class="indexterm" name="id3108466"></a><a class="indexterm" name="id3108476"></a><p>
1004 <span class="strong"><strong>Walt Disney</strong></span> hadde selvfølgelig ikke
1005 monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span>.  Det har heller ikke
1006 USA.  Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
1007 nasjoner, vært bredt utnyttet og svært universell.
1008 </p><a class="indexterm" name="idxcomicsjapanese"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics"></a><a class="indexterm" name="idxmanga"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs2"></a><p>
1009 Vurder for eksempel en form for kreativitet som synes underlig for mange
1010 amerikanere, men som er overalt i japansk kultur:
1011 <em class="citetitle">manga</em>, eller tegneserier.  Japanerne er fanatiske når
1012 det gjelder tegneserier.  Over 40 prosent av publikasjoner er tegneserier,
1013 og 30 prosent av publikasjonsomsetningen stammer fra tegneserier.  De er
1014 over alt i det japanske samfunnet, tilgjengelig fra ethvert
1015 tidsskriftsutsalg, og i hendene på en stor andel av pendlere på Japans
1016 ekstraordinære system for offentlig transport.
1017 </p><p>
1018 Amerikanere har en tendens til å se ned på denne formen for kultur. Det er
1019 et lite attraktivt kjennetegn hos oss.  Vi misforstår sannsynligvis mye
1020 rundt manga, på grunn av at få av oss noen gang har lest noe som ligner på
1021 historiene i disse <span class="quote">«<span class="quote">grafiske historiene</span>»</span> forteller.  For en
1022 japaner dekker manga ethvert aspekt ved det sosiale liv.  For oss er
1023 tegneserier <span class="quote">«<span class="quote">menn i strømpebukser</span>»</span>.  Og uansett er det ikke
1024 slik at T-banen i New York er full av folk som leser Joyse eller Hemingway
1025 for den saks skyld.  Folk i ulike kulturer skiller seg ut på forskjellig
1026 måter, og japanerne på dette interessante viset.
1027 </p><p>
1028 Men mitt formål her er ikke å forstå manga.  Det er å beskrive en variant av
1029 manga som fra en advokats perspektiv er ganske merkelig, men som fra en
1030 Disneys perspektiv er ganske godt kjent.
1031 </p><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks2"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics"></a><p>
1032
1033 Dette er fenomenet <em class="citetitle">doujinshi</em>.  Doujinshi er også
1034 tegneserier, men de er slags etterapings-tegneserier.  En rik etikk styrer
1035 de som skaper doujinshi.  Det er ikke doujinshi hvis det
1036 <span class="emphasis"><em>bare</em></span> er en kopi.  Kunstneren må gjøre et bidrag til
1037 kunsten han kopierer ved å omforme det enten subtilt eller betydelig.  En
1038 doujinshi-tegneserie kan dermed ta en massemarkeds-tegneserie og utvikle den
1039 i en annen retning&#8212;med en annen historie-linje.  Eller tegneserien kan
1040 beholde figuren som seg selv men endre litt på utseendet.  Det er ingen
1041 bestemt formel for hva som gjør en doujinshi tilstrekkelig
1042 <span class="quote">«<span class="quote">forskjellig</span>»</span>.  Men de må være forskjellige hvis de skal anses
1043 som ekte doujinshi.  Det er faktisk komiteer som går igjennom doujinshi for
1044 å bli med på messer, og avviser etterapninger som bare er en kopi.
1045 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt2"></a><p>
1046 Disse etterapings-tegneseriene er ikke en liten del av manga-markedet.  Det
1047 er enorme.  Mer en 33 000 <span class="quote">«<span class="quote">sirkler</span>»</span> av skapere over hele Japan
1048 som produserer disse bitene av Walt Disney-kreativitet.  Mer en 450 000
1049 japanere samles to ganger i året, i den største offentlige samlingen i
1050 langet, for å bytte og selge dem.  Dette markedet er parallelt med det
1051 kommersielle massemarkeds-manga-markedet.  På noen måter konkurrerer det
1052 åpenbart med det markedet, men det er ingen vedvarende innsats fra de som
1053 kontrollerer det kommersielle manga-markedet for å stenge
1054 doujinshi-markedet.  Det blomstrer, på tross av konkurransen og til tross
1055 for loven.
1056 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="id3108726"></a><p>
1057 Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har
1058 juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
1059 Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
1060 speiler USAs åndsverkslov, er doujinshi-markedet ulovlig.  Doujinshi er helt
1061 klart <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk</span>»</span>.  Det er ingen generell praksis hos
1062 doujinshi-kunstnere for å sikre seg tillatelse hos manga-skaperne.  I stedet
1063 er praksisen ganske enkelt å ta og endre det andre har laget, slik Walt
1064 Disney gjorde med <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.  For både
1065 japansk og USAs lov, er å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> uten tillatelse fra den
1066 opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig.  Det er et brudd på
1067 opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet
1068 verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
1069 </p><a class="indexterm" name="id3108772"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
1070 Likevel eksisterer dette illegale markedet og faktisk blomstrer i Japan, og
1071 etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga
1072 blomstrer.  Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, <span class="quote">«<span class="quote">I
1073 amerikansk tegneseriers første dager var det ganske likt det som foregår i
1074 Japan i dag. &#8230; Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
1075 hverandre. &#8230; Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne&#8212;ved å se i
1076 tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
1077 dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<sup>[<a name="id3108799" href="#ftn.id3108799" class="footnote">23</a>]</sup>
1078 </p><a class="indexterm" name="id3108825"></a><a class="indexterm" name="id3108833"></a><p>
1079 Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
1080 grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
1081 får lov til.  Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, <span class="quote">«<span class="quote">er det
1082 en rekke regler, og du må følge dem</span>»</span>.  Det er ting som Supermann
1083 <span class="quote">«<span class="quote">ikke kan</span>»</span> gjøre.  <span class="quote">«<span class="quote">For en som lager tegneserier er det
1084 frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
1085 gamle.</span>»</span>
1086 </p><a class="indexterm" name="id3108866"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="id3108887"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
1087 Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen.  Noen sier at det
1088 nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som
1089 forklarer denne reduksjonen.  Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
1090 University hypnotiserer for eksempel med at manga-markedet aksepterer disse
1091 teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer
1092 produktivt.  Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven
1093 bannlyser ikke doujinshi.<sup>[<a name="id3108921" href="#ftn.id3108921" class="footnote">24</a>]</sup>
1094 </p><a class="indexterm" name="id3108950"></a><a class="indexterm" name="id3108958"></a><a class="indexterm" name="id3108966"></a><p>
1095 Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
1096 er at mekanismen som produserer denne <span class="quote">«<span class="quote">hold hendene
1097 borte</span>»</span>-responsen ikke er forstått.  Det kan godt være at markedet som
1098 helhet gjør det bedre hvis doujinshi tillates i stedet for å bannlyse den,
1099 men det forklarer likevel ikke hvorfor individuelle opphavsrettsinnehavere
1100 ikke saksøker.  Hvis loven ikke har et generelt unntak for doujinshi, og det
1101 finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
1102 doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
1103 blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie takingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
1104 </p><a class="indexterm" name="id3108997"></a><a class="indexterm" name="id3109005"></a><p>
1105 Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
1106 som jeg kunne.  Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
1107 større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater</span>»</span>,
1108 fortalte han meg en ettermiddag.  Det er <span class="quote">«<span class="quote">bare ikke nok ressurser til
1109 å tiltale tilfeller som dette</span>»</span>.
1110 </p><p>
1111
1112 Dette er et tema vi kommer tilbake til: at lovens regulering både er en
1113 funksjon av ordene i bøkene, og kostnadene med å få disse ordene til å ha
1114 effekt.  Akkurat nå er det endel åpenbare spørsmål som presser seg frem:
1115 Ville Japan gjøre det bedre med flere advokater? Ville manga være rikere
1116 hvis doujinshi-kunstnere ble regelmessig rettsforfulgt?  Ville Japan vinne
1117 noe viktig hvis de kunne stoppe praksisen med deling uten kompensasjon?
1118 Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
1119 Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
1120 eller skade dem?
1121 </p><a class="indexterm" name="id3109049"></a><p>
1122 <span class="strong"><strong>La oss ta</strong></span> et øyeblikks pause.
1123 </p><p>
1124 Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
1125 begynner å tenke på disse temaene, da bør du omtrent nå være rådvill om noe
1126 du ikke hadde tenkt igjennom før.
1127 </p><p>
1128 Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Jeg er en av de som
1129 feierer.  Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
1130 verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
1131 <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span>.<sup>[<a name="id3109091" href="#ftn.id3109091" class="footnote">25</a>]</sup> Et
1132 stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
1133 samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
1134 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="id3109150"></a><p>
1135 Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
1136 verdi der ute som <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke dekker.  Jeg mener ikke
1137 <span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span> men heller, at en verdi
1138 som ganske enkelt er del av produksjonsprosessen, både for kommersiell og
1139 ikke-kommersiell produksjon.  Hvis Disneys animatører hadde stjålet et sett
1140 med blyanter for å tegne Steamboat Willie, vi ville ikke nølt med å dømme
1141 det som galt&#8212;selv om det er trivielt og selv om det ikke blir
1142 oppdaget.  Men det var intet galt, i hvert fall slik loven var da, med at
1143 Disney tok fra Buster Keaton eller fra Grimm-brødrene.  Det var intet galt
1144 med å ta fra Keaton, fordi Disneys bruk ville blitt ansett som
1145 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span>.  Det var intet galt med å ta fra brødrene Grimm
1146 fordi deres verker var allemannseie.
1147 </p><a class="indexterm" name="idxfreeculturederivativeworksbasedon"></a><p>
1148
1149 Dermed, selv om de tingene som Disney tok&#8212;eller mer generelt, tingene
1150 som blir tatt av enhver som utøver Walt Disney-kreativitet&#8212;er
1151 verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
1152 Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er
1153 bra.
1154 </p><a class="indexterm" name="id3109226"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="id3109247"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
1155 Det er det samme med doujinshi-kulturen.  Hvis en doujinshi-kunstner brøt
1156 seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
1157 siste verk&#8212;eller bare en kopi&#8212;uten å betale, så ville vi uten å
1158 nøle si at kunstneren har gjort noe galt.  I tillegg til å ha trengt seg inn
1159 på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling
1160 i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
1161 </p><a class="indexterm" name="id3109302"></a><p>
1162 Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
1163 at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>.  Denne formen for
1164 Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
1165 advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
1166 </p><a class="indexterm" name="id3109327"></a><a class="indexterm" name="id3109335"></a><a class="indexterm" name="id3109343"></a><a class="indexterm" name="id3109352"></a><a class="indexterm" name="id3109360"></a><a class="indexterm" name="id3109368"></a><a class="indexterm" name="id3109376"></a><p>
1167 Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
1168 begynner å se etter dem.  Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
1169 uten å spørre eller betale for privilegiet. (<span class="quote">«<span class="quote">Unnskyld meg, professor
1170 Einstein, men kan jeg få tillatelse til å bruke din relativitetsteori til å
1171 vise at du tok feil om kvantefysikk?</span>»</span>) Teatertropper viser frem
1172 bearbeidelser av verkene til Shakespeare uten å sikre seg noen tillatelser.
1173 (Er det <span class="emphasis"><em>noen</em></span> som tror at Shakespeare ville vært mer
1174 spredt i vår kultur om det var et sentralt rettighetsklareringskontor for
1175 Shakespeare som alle som laget Shakespeare-produksjoner måtte appellere til
1176 først?)  Og Hollywood går igjennom sykluser med en bestemt type filmer: fem
1177 astroidefilmer i slutten av 1990-tallet, to vulkankatastrofefilmer i 1997.
1178 </p><p>
1179
1180 Skapere her og overalt har alltid og til alle tider bygd på kreativiteten
1181 som eksisterte før og som omringer dem nå.  Denne byggingen er alltid og
1182 overalt i det minste delvis gjort uten tillatelse og uten å kompensere den
1183 opprinnelige skaperen.  Intet samfunn, fritt eller kontrollert, har noen
1184 gang krevd at enhver bruk skulle bli betalt for eller at tillatelse for Walt
1185 Disney-kreativitet alltid måtte skaffes.  Istedet har ethvert samfunn latt
1186 en bestemt bit av sin kultur være fritt tilgjengelig for alle å
1187 ta&#8212;frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en viss grad i
1188 alle samfunn.
1189
1190 </p><a class="indexterm" name="id3109423"></a><p>
1191 Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke <span class="emphasis"><em>om</em></span> en kultur
1192 er fri.  Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
1193 er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen
1194 er?</span>»</span> Hvor mye og hvor bredt, er kulturen fritt tilgjengelig for andre
1195 å ta, og bygge på?  Er den friheten begrenset til partimedlemmer?  Til
1196 medlemmer av kongefamilien?  Til de ti største selskapene på New
1197 York-børsen?  Eller er at frihet bredt tilgjengelig? Til kunstnere generelt,
1198 uansett om de er tilknyttet til nasjonalmuseet eller ikke?  Til musikere
1199 generelt, uansett om de er hvite eller ikke? Til filmskapere generelt,
1200 uansett om de er tilknyttet et studio eller ikke?
1201 </p><p>
1202 Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
1203 Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre.  Vår var en fri
1204 kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
1205 </p><a class="indexterm" name="id3109494"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3107797" href="#id3107797" class="para">19</a>] </sup>
1206
1207
1208 Leonard Maltin, <em class="citetitle">Of Mice and Magic: A History of American Animated
1209 Cartoons</em> (New York: Penguin Books, 1987), 34&#8211;35.
1210 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3107948" href="#id3107948" class="para">20</a>] </sup>
1211
1212
1213 Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
1214 beskrevet på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #4</a>.  I
1215 følge Dave Smith ved the Disney Archives, betalte Disney for å bruke
1216 musikken til fem sanger i <em class="citetitle">Steamboat Willie</em>:
1217 <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">The Simpleton</span>»</span> (Delille),
1218 <span class="quote">«<span class="quote">Mischief Makers</span>»</span> (Carbonara), <span class="quote">«<span class="quote">Joyful Hurry
1219 No. 1</span>»</span> (Baron), og <span class="quote">«<span class="quote">Gawky Rube</span>»</span> (Lakay). En sjette sang,
1220 <span class="quote">«<span class="quote">The Turkey in the Straw,</span>»</span> var allerede allemannseie.  Brev fra
1221 David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
1222 forfatteren.
1223 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3108080" href="#id3108080" class="para">21</a>] </sup>
1224
1225
1226 Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, <span class="quote">«<span class="quote">The Mouse
1227 that Ate the Public Domain,</span>»</span> Findlaw, 5. mars 2002, fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #5</a>.
1228 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3108246" href="#id3108246" class="para">22</a>] </sup>
1229
1230
1231 Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en
1232 initiell periode, og en fornyingsperiode.  Jeg har beregnet
1233 <span class="quote">«<span class="quote">gjennomsnittlig</span>»</span> vernetid ved å finne vektet gjennomsnitt av
1234 de totale registreringer for et gitt år, og andelen fornyinger.  Hvis 100
1235 opphavsretter ble registrert i år 1, bare 15 av dem ble fornyet, og
1236 fornyingsvernetiden er 28 år, så er gjennomsnittlig vernetid 32,2
1237 år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
1238 denne boka, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
1239 #6</a>.
1240 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3108799" href="#id3108799" class="para">23</a>] </sup>
1241
1242
1243 For en utmerket historie, se Scott McCloud, <em class="citetitle">Reinventing
1244 Comics</em> (New York: Perennial, 2000).
1245 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3108921" href="#id3108921" class="para">24</a>] </sup>
1246
1247
1248 Se Salil K. Mehra, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
1249 Why All the Comics My Kid Watches Are Japanese Imports?</span>»</span>
1250 <em class="citetitle">Rutgers Law Review</em> 55 (2002): 155, 182. <span class="quote">«<span class="quote">det
1251 kan være en kollektiv økonomisk rasjonalitet som får manga- og
1252 anime-kunstnere til ikke å saksøke for opphavsrettsbrudd. Én hypotese er at
1253 alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
1254 egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
1255 rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.</span>»</span>
1256 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3109091" href="#id3109091" class="para">25</a>] </sup>
1257
1258 <a class="indexterm" name="id3109094"></a> Begrepet <em class="citetitle">immateriell
1259 eiendom</em> er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
1260 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 11 (New York: New York
1261 University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of
1262 Ideas</em> (New York: Random House, 2001), 293 n. 26. Begrepet
1263 presist beskriver et sett med
1264 <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter&#8212;opphavsretter, patenter,
1265 varemerker og forretningshemmeligheter&#8212;men egenskapene til disse
1266 rettighetene er svært forskjellige.
1267 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel to: «Kun etter-apere»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id3109519"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
1268 <span class="strong"><strong>I 1839</strong></span> fant Louis Daguerre opp den første
1269 praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
1270 <span class="quote">«<span class="quote">fotografier</span>»</span>.  Rimelig nok ble de kalt
1271 <span class="quote">«<span class="quote">daguerreotyper</span>»</span>.  Prosessen var komplisert og kostbar, og
1272 feltet var dermed begrenset til profesjonelle og noen få ivrige og
1273 velstående amatører.  (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
1274 som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
1275 ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
1276 </p><a class="indexterm" name="id3109574"></a><p>
1277 Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
1278 sterk.  Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
1279 lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder</span>»</span>.  William Talbot oppdaget snart en
1280 prosess for å lage <span class="quote">«<span class="quote">negativer</span>»</span>.  Men da negativene var av
1281 glass, og måtte holdes fuktige, forble prosessen kostbar og tung.  På
1282 1870-tallet ble tørrplater utviklet, noe som gjorde det enklere å skille det
1283 å ta et bilde fra å fremkalle det.  Det var fortsatt plater av glass, og
1284 dermed var det fortsatt ikke en prosess som var innenfor rekkevidden til de
1285 fleste amatører.
1286 </p><a class="indexterm" name="idxeastmangeorge"></a><p>
1287
1288 Den teknologiske endringen som gjorde masse-fotografering mulig skjedde ikke
1289 før i 1888, og det var takket være en eneste mann. George Eastman, selv en
1290 amatørfotograf, var frustrert over den plate-baserte fotografi-teknologien.
1291 I et lysglimt av innsikt (for å si det slik), forsto Eastman at hvis filmen
1292 kunne gjøres bøyelig, så kunne den holdes på en enkel rull.  Denne rullen
1293 kunne så sendes til en fremkaller, og senke kostnadene til fotografering
1294 vesentlig.  Ved å redusere kostnadene, forventet Eastman at han dramatisk
1295 kunne utvide andelen fotografer.
1296 </p><a class="indexterm" name="idxkodakcameras"></a><a class="indexterm" name="idxkodakprimertheeastman"></a><p>
1297 Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med
1298 dette i små, enkle kameraer: Kodaken.  Enheten ble markedsfør med grunnlag
1299 dens enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
1300 resten.</span>»</span><sup>[<a name="id3109670" href="#ftn.id3109670" class="footnote">26</a>]</sup> Som han beskrev det i
1301 <em class="citetitle">The Kodak Primer</em>:
1302 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1303 Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
1304 utføre når en tar fotografier, fra arbeidet som kun en ekspert kan
1305 gjøre. &#8230; Vi utstyrte alle, menn, kvinner og barn, som hadde
1306 tilstrekkelig intelligens til å peke en boks i riktig retning og trykke på
1307 en knapp, med et instrument som helt fjernet fra praksisen med å fotografere
1308 nødvendigheten av uvanlig utstyr eller for den del, noe som helst spesiell
1309 kunnskap om kunstarten.  Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten
1310 et mørkerom og uten kjemikalier.<sup>[<a name="id3105862" href="#ftn.id3105862" class="footnote">27</a>]</sup>
1311 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3109727"></a><p>
1312 For $25 kunne alle ta bilder.  Det var allerede film i kameraet, og når det
1313 var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen ble
1314 fremkalt.  Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og hvor
1315 enkelt et var å bruke forbedret.  Film på rull ble dermed grunnlaget for en
1316 eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble lagt ut
1317 for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen negativer
1318 om dagen.  Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien vokste med 4,7
1319 prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med 11
1320 prosent.<sup>[<a name="id3109750" href="#ftn.id3109750" class="footnote">28</a>]</sup> Salget til Eastman Kodak i
1321 samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.<sup>[<a name="id3109759" href="#ftn.id3109759" class="footnote">29</a>]</sup>
1322 </p><a class="indexterm" name="id3109768"></a><p>
1323
1324
1325 Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke
1326 økonomisk.  Den var sosial.  Profesjonell fotografering ga individer et
1327 glimt av steder de ellers aldri ville se. Amatørfotografering ga dem
1328 muligheten til å arkivere deres liv på en måte som de aldri hadde vært i
1329 stand til tidligere.  Som forfatter Brian Coe skriver, <span class="quote">«<span class="quote">For første
1330 gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
1331 og dens aktiviteter. &#8230; For første gang i historien fantes det en
1332 autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
1333 laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><sup>[<a name="id3109694" href="#ftn.id3109694" class="footnote">30</a>]</sup>
1334 </p><a class="indexterm" name="id3109811"></a><a class="indexterm" name="id3109820"></a><p>
1335 På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
1336 malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
1337 med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører.  Med
1338 Kodaken var uttrykk mulig mye raskere og enklere.  Barrièren for å uttrykke
1339 seg var senket.  Snobber ville fnyse over <span class="quote">«<span class="quote">kvaliteten</span>»</span>,
1340 profesjonelle ville avvise den som irrelevant.  Men se et barn studere
1341 hvordan best velge bildemotiv og du får følelsen av hva slags
1342 kreativitetserfaring som Kodaken muliggjorde.  Demokratiske verktøy ga
1343 vanlige folk en måte å uttrykke dem selv på enklere enn noe annet verktøy
1344 kunne ha gjort før.
1345 </p><a class="indexterm" name="id3109857"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
1346 Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre.  Eastmans genialitet
1347 var åpenbart en viktig del.  Men den juridiske miljøet som Eastmans
1348 oppfinnelse vokste i var også viktig.  For tidlig i historien til
1349 fotografering, var det en rekke av rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
1350 kursen til fotograferingen betydelig.  Domstoler ble spurt om fotografen,
1351 amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
1352 hvilket som helst bilde han ønsket.  Svaret var nei.<sup>[<a name="id3109895" href="#ftn.id3109895" class="footnote">31</a>]</sup>
1353 </p><a class="indexterm" name="id3109923"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
1354
1355 Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
1356 ut.  Fotografen <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span> noe fra personen eller bygningen som ble
1357 fotografert&#8212;røvet til seg noe av verdi.  Noen trodde til og med at han
1358 tok målets sjel.  På samme måte som Disney ikke var fri til å ta blyantene
1359 som hans animatører brukte til å tegne Mikke, så skulle heller ikke disse
1360 fotografene være fri til å ta bilder som de fant verdi i.
1361 </p><a class="indexterm" name="id3109435"></a><a class="indexterm" name="id3109981"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
1362 På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det
1363 var kanskje noe av verdi som ble brukt.  Men borgerne burde ha rett til å
1364 fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område.  (Louis
1365 Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være
1366 annerledes for bilder tatt av private områder.<sup>[<a name="id3110010" href="#ftn.id3110010" class="footnote">32</a>]</sup>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
1367 På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat
1368 Bill, Jr</em>. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt
1369 til å fange et bilde uten å kompensere kilden.
1370 </p><a class="indexterm" name="id3110049"></a><p>
1371 Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
1372 tidligere avgjørelsene i favør av piratene.  Generelt ble det ikke nødvendig
1373 å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre.  I stedet
1374 var det antatt at tillatelse var gitt.  Frihet var utgangspunktet.  (Loven
1375 ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
1376 som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
1377 begrensninger enn resten av oss.  Men i det vanlige tilfellet, kan bildet
1378 fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.<sup>[<a name="id3110072" href="#ftn.id3110072" class="footnote">33</a>]</sup>)
1379 </p><a class="indexterm" name="id3110103"></a><a class="indexterm" name="id3110109"></a><p>
1380 Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
1381 hadde slått ut den andre veien.  Hvis den hadde vært mot fotografen, da
1382 ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass.  Kanskje
1383 Eastman Kodak også måtte ha dokumentert at tillatelse var gitt, før de
1384 utviklet filmen som bildene ble fanget på.  Tross alt, hvis tillatelse ikke
1385 var gitt, da ville Eastman Kodak ha nytt fordeler fra
1386 <span class="quote">«<span class="quote">tyveriet</span>»</span> begått av fotografer.  På samme måte som Napster nøt
1387 fordeler fra opphavsrettsbrudd utført av Napster-brukere, så ville Kodak
1388 nytt fordeler fra <span class="quote">«<span class="quote">bilde-rettighets</span>»</span>-brudd til deres
1389 fotografer.  Vi kan forestille oss at loven da krevede at en form for
1390 tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene.  Vi kan
1391 forestille oss et system bli utviklet for å legge frem slike tillatelser.
1392 </p><a class="indexterm" name="id3110151"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="id3110169"></a><a class="indexterm" name="id3110179"></a><p>
1393
1394
1395
1396 Men selv om vi kan tenke oss dette godkjenningssystemet, så vil det være
1397 svært vanskelig å se hvordan fotografering skulle ha blomstret slik det
1398 gjorde hvis det var bygd inn krav om godkjenning i reglene som styrte det.
1399 Fotografering ville eksistert.  Det ville ha økt sin betydning over tid.
1400 Profesjonelle ville ha fortsatt å bruke teknologien slik de
1401 gjorde&#8212;siden profesjonelle enklere kunne håndtert byrdene pålagt dem
1402 av godkjenningssystemet.  Men spredningen av fotografering til vanlige folk
1403 villa aldri ha skjedd.  Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd.  Og det
1404 ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
1405 uttrykksteknologi.
1406 </p><a class="indexterm" name="id3110193"></a><a class="indexterm" name="id3110204"></a><a class="indexterm" name="id3110235"></a><a class="indexterm" name="id3110246"></a><p>
1407 <span class="strong"><strong>Hvis du kjører</strong></span> gjennom området Presidio i
1408 San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
1409 fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen <span class="quote">«<span class="quote">Just Think!</span>»</span> i
1410 stedet for navnet på en skole. Men det er lite som er <span class="quote">«<span class="quote">bare</span>»</span>
1411 mentalt i prosjektene som disse bussene muliggjør.  Disse bussene er fylt
1412 med teknologi som lærer unger å fikle med film.  Ikke filmen til Eastman.
1413 Ikke en gang filmen i din videospiller.  I stedet er det snakk om
1414 <span class="quote">«<span class="quote">filmen</span>»</span> til digitale kamera.  Just Think! er et prosjekt som
1415 gjør det mulig for unger å lage filmer, som en måte å forstå og kritisere
1416 den filmede kulturen som de finner over alt rundt seg.  Hvert år besøker
1417 disse bussene mer enn tredve skoler og gir mellom tre hundre og fire hundre
1418 barn muligheten til å lære noe om media ved å gjøre noe med media.  Ved å
1419 gjøre, så tenker de.  Ved å fikle, så lærer de.
1420 </p><p>
1421 Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere
1422 og billigere.  Kostnaden til et høykvalitets digitalt videosystem har falt
1423 dramatisk.  Som en analytiker omtalte det, <span class="quote">«<span class="quote">for fem år siden kostet et
1424 godt sanntids redigerinssystem for digital video $25 000.  I dag kan du
1425 få profesjonell kvalitet for $595.</span>»</span><sup>[<a name="id3110322" href="#ftn.id3110322" class="footnote">34</a>]</sup> Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
1426 hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden.  Og det er nå mulig å
1427 forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
1428 unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller
1429 <span class="quote">«<span class="quote">medie-skriveføre</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span>.
1430 </p><a class="indexterm" name="id3110350"></a><p>
1431
1432
1433 <span class="quote">«<span class="quote">Media-skriveføre,</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span> som
1434 administrerende direktør Dave Yanofsky i Just Think!, sier det, <span class="quote">«<span class="quote">er
1435 evnen til &#8230; å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål
1436 er å gjøre [unger] i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de
1437 er konstruert, hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem</span>»</span>.
1438 </p><p>
1439 Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på
1440 <span class="quote">«<span class="quote">skrivefør</span>»</span>. For de fleste handler skrivefør å kunne lese og
1441 skrive. <span class="quote">«<span class="quote">Skriveføre</span>»</span> folk kjenner ting som Faulkner, Hemingway
1442 og å kjenne igjen delte infinitiver.
1443 </p><a class="indexterm" name="id3110403"></a><a class="indexterm" name="id3110410"></a><a class="indexterm" name="id3110417"></a><p>
1444 Mulig det.  Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
1445 TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
1446 reklameinnslag,<sup>[<a name="id3110434" href="#ftn.id3110434" class="footnote">35</a>]</sup> så er det mer og mer
1447 viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> til media.  For på samme måte
1448 som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for media.
1449 Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom prosa, så
1450 lærer unger å skrive media ved å konstruere masse (i hvert fall i
1451 begynnelsen) grusom media.
1452 </p><p>
1453 Et voksende felt av akademikere og aktivister ser denne formen for
1454 skriveføre som avgjørende for den neste generasjonen av kultur. For selv om
1455 de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive&#8212;hvor
1456 vanskelig det er å bestemme rekkefølge i historien, å holde på
1457 oppmerksomheten hos leseren, å forme språket slik at det er
1458 forståelig&#8212;så har få av oss en reell følelse av hvor vanskelig medier
1459 er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan
1460 media fungerer, hvordan det holder et publikum eller leder leseren gjennom
1461 historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
1462 </p><a class="indexterm" name="id3110501"></a><p>
1463 Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra.  Men
1464 selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
1465 Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
1466 den.  En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
1467 skrevet.  En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
1468 reflektere over det en har laget.
1469 </p><a class="indexterm" name="id3110520"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><p>
1470 Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg.  Da
1471 det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
1472 Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
1473 ved USC skole for Kino-Televisjon, forklarte for meg, var gramatikken om
1474 <span class="quote">«<span class="quote">plasseringen av objekter, farger, &#8230; rytme, skritt og
1475 tekstur</span>»</span>.<sup>[<a name="id3110553" href="#ftn.id3110553" class="footnote">36</a>]</sup> Men etter hvert som
1476 datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
1477 <span class="quote">«<span class="quote">spillt</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg.  Den
1478 enkle kontrollen til forstellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
1479 teknikker nødvendig.  Forfatter Michael Crichton hadde mestret
1480 fortellerstemmen til science fiction.  Men da han forsøkte å lage et
1481 dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
1482 lære.  Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
1483 de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en enormt vellykket
1484 forfatter.<sup>[<a name="id3110597" href="#ftn.id3110597" class="footnote">37</a>]</sup>
1485 </p><a class="indexterm" name="id3110624"></a><p>
1486 Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
1487 filmer. Som Daley skriver, <span class="quote">«<span class="quote">folk er svært overrasket over hvordan de
1488 blir ledet gjennom en film.  Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
1489 å se det, så du aner det ikke.  Hvis en som lager filmer lykkes så vet du
1490 ikke at du har vært ledet.</span>»</span> Hvis du vet at du ble ledet igjennom en
1491 film, så har filmen feilet.
1492 </p><p>
1493 Likevel er innsatsen for å utvide skriveføren&#8212;til en som går ut over
1494 tekst til å ta med lyd og visuelle elementer&#8212;handler ikke om å lage
1495 bedre filmregissører.  Målet er ikke å forbedre filmyrket i det hele tatt.
1496 I stedet, som Daley forklarer,
1497 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1498 Fra mitt perspektiv er antagelig det viktigste digitale skillet ikke om en
1499 har tilgang til en boks eller ikke.  Det er evnen til å ha kontroll over
1500 språket som boksen bruker.  I motsatt fall er det bare noen få som kan
1501 skrive i dette språket, og alle oss andre er redusert til å ikke kunne
1502 skrive.
1503 </p></blockquote></div><p>
1504 <span class="quote">«<span class="quote">ikke kunne skrive.</span>»</span> Passive mottakerne av kultur produsert
1505 andre steder. Sofapoteter. Forbrukere. Dette er medieverden fra det tjuende
1506 århundre.
1507 </p><p>
1508 Det tjueførste århundret kan bli annerledes.  Dette er et kritisk punkt: Det
1509 kan bli både lesing og skriving.  Eller i det minste lesing og bedre
1510 forståelse for håndverket å skrive.  Eller det beste, lesing og forstå
1511 verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede.  Målet med
1512 enhver skriveførhet, og denne skriveførheten spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket
1513 myndighet til å velge det språket som passer for det de trenger å lage eller
1514 uttrykke</span>»</span>.<sup>[<a name="id3110710" href="#ftn.id3110710" class="footnote">38</a>]</sup> Det gir studenter
1515 mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til det tjueførste
1516 århundret</span>»</span>.<sup>[<a name="id3110731" href="#ftn.id3110731" class="footnote">39</a>]</sup>
1517 </p><a class="indexterm" name="idxbarishstephanie"></a><p>
1518 Som det alle andre språk, læres dette språket lettere for noen enn for
1519 andre.  Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt
1520 skriftlig. Daley og Stephanie Barish, direktør for Institutt for
1521 Multimedia-skriveføre ved Annenberg-senteret, beskriver et spesielt sterkt
1522 eksempel fra et prosjekt de gjennomførte i en videregående skole.  Den
1523 videregående skolen var en veldig fattig skole i den indre byen i Los
1524 Angeles.  Etter alle tradisjonelle måleenheter for suksess var denne skolen
1525 en fiasko.  Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene en
1526 mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som studentene
1527 visste noe om&#8212;våpen-relatert vold.
1528 </p><a class="indexterm" name="id3110775"></a><p>
1529 Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
1530 skolen.  Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
1531 opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. <span class="quote">«<span class="quote">Ungene
1532 dukket opp 06:00, og dro igjen 05:00 på natta</span>»</span>, sa Barish. De jobbet
1533 hardere enn i noen annen klasse for å gjøre det utdanning burde handle
1534 om&#8212;å lære hvordan de skulle uttrykke seg.
1535 </p><p>
1536 Ved å bruke hva som helst av <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig web-stoff de kunne
1537 finne</span>»</span>, og relativt enkle verktøy som gjorde det mulig for ungene å
1538 blande <span class="quote">«<span class="quote">bilde, lyd og tekst</span>»</span>, sa Barish at denne klassen
1539 produserte en serie av prosjekter som viste noe om våpen-basert vold som få
1540 ellers ville forstå. Dette var et tema veldig nært livene til disse
1541 studentene.  Prosjektet <span class="quote">«<span class="quote">ga dem et verktøy og bemyndiget dem slik at
1542 de både ble i stand til å forstå det og snakke om det</span>»</span>, forklarer
1543 Barish.  Dette verktøyet lyktes med å skape uttrykk&#8212;mye mer vellykket
1544 og kraffylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst.
1545 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du hadde sagt til disse studentene at 'du må gjøre dette i
1546 tekstform', så hadde de bare kastet hendene i været og gått og gjort noe
1547 annet</span>»</span>, forklarer Barish.  Delvis, uten tvil, fordi å uttrykke seg
1548 selv i tekstform ikke er noe disse studentene gjør godt. Heller ikke er
1549 tekstform en form som kan uttrykke <span class="emphasis"><em>disse</em></span> idéene godt.
1550 Kraften i denne meldingen avhenger av dens forbindelse med denne for for
1551 uttrykk.
1552 </p><a class="indexterm" name="id3110857"></a><p>
1553
1554
1555
1556 <span class="quote">«<span class="quote">Men handler ikke utdanning om å lære unger å skrive?</span>»</span> spurte
1557 jeg. Jo delvis, naturligvis.  Men hvorfor lærer vi unger å skrive?
1558 Utdanning, forklarer Daley, handler om å gi studentene en måte å
1559 <span class="quote">«<span class="quote">konstruere mening</span>»</span>.  Å si at det kun betyr skriving er som å
1560 si at å lære bort skriving kun handler om å lære ungene å
1561 stave. Tekstforming er bare en del&#8212;og i større grad ikke den
1562 kraftigste delen&#8212;for å konstruere mening.  Som Daley forklarte i den
1563 mest rørende delen av vårt intervju,
1564 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1565 Det du ønsker er å gi disse studentene en måte å konstruere mening. Hvis alt
1566 du gir dem er tekst, så kommer de ikke til å gjøre det. Fordi de kan ikke.
1567 Du vet, du har Johnny som kan se på en video, han kan spille på et TV-spill,
1568 han kan spre grafitti over alle dine vegger, han kan ta fra hverandre bilen
1569 din, og han kan gjøre alle mulige andre ting.  Men han kan ikke lese teksten
1570 din.  Så Jonny kommer på skolen og du sier <span class="quote">«<span class="quote">Johnny, du er analfabet.
1571 Ingenting du gjør betyr noe</span>»</span>.  Vel, da har Johnny to valg: Han kan
1572 avvise deg eller han kan avvise seg selv.  Hvis han har et sunt ego så vil
1573 han avvise deg.  Men hvis du i stedet sier, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, med alle disse
1574 tingene som du kan gjøre, la oss snakke om dette temaet.  Spill musikk til
1575 meg som du mener reflekterer over temaet, eller vis meg bilder som du mener
1576 reflekterer over temaet, eller tegn noe til meg som reflektere
1577 temaet</span>»</span>.  Ikke ved å gi en unge et videokamera og &#8230; si
1578 <span class="quote">«<span class="quote">La oss dra å ha det morsomt med videokameraet og lage en liten
1579 film</span>»</span>. Men istedet, virkelig hjelpe deg å ta disse elementene som du
1580 forstår, som er ditt språk, og konstruer mening om temaet.&#8230;
1581 </p><p>
1582 Dette bemyndiger enormt.  Og det som skjer til slutt, selvfølgelig, som det
1583 har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp når de treffer
1584 faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger jeg virkelig å
1585 skrive noe</span>»</span>.  Og som en av lærerne fortalte Stephanie, de vil skrive
1586 om avsnittet 5, 6, 7, 8 ganger, helt til det blir riktig.
1587 </p><p>
1588
1589 Fordi de trengte det.  Det var en grunn til å gjøre det.  De trengte å si
1590 noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe.  De trengte faktisk å
1591 bruke det språket de ikke håndterte veldig bra.  Men de hadde begynt å
1592 forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
1593 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="id3110990"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
1594 <span class="strong"><strong>Da to fly</strong></span> krasjet inn i World Trade
1595 Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
1596 Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg til denne nyheten.
1597 Ethvert moment for omtreng hver eneste dag den uka, og ukene som fulgte
1598 gjenfortalte TV spesielt, men media generelt, historien om disse hendelsene
1599 som vi nettopp hadde vært vitne til.  Genialiteten i denne forferdelige
1600 terrorhandlingen var at det forsinkede andre-angrepet var perfekt tidsatt
1601 for å sikre at hele verden ville være der for å se på.
1602 </p><p>
1603 Disse gjenfortellingene ga en økende familiær følelse.  Det var musikk
1604 spesiallaget for mellom-innslagene, og avansert grafikk som blinket tvers
1605 over skjermen.  Det var en formel for intervjuer.  Det var
1606 <span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet.  Dette var nyheter koreaografert slik
1607 vi i stadig større grad forventer det, <span class="quote">«<span class="quote">nyheter som
1608 underholdning</span>»</span>, selv om underholdningen er en tragedie.
1609 </p><a class="indexterm" name="id3111053"></a><a class="indexterm" name="id3111059"></a><p>
1610 Men i tillegg til disse produserte nyhetene om <span class="quote">«<span class="quote">tragedien
1611 11. september</span>»</span>, kunne de av oss som er knyttet til internettet i
1612 tillegg se en svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av
1613 fortellinger om de samme hendelsene.  Men disse internet-fortellingene hadde
1614 en veldig annerledes smak.  Noen folk konstruerte foto-sider som fanget
1615 bilder fra hele verden og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med
1616 tekst.  Noen tilbød åpne brev.  Det var lydopptak.  Det var sinne og
1617 frustrasjon.  Det var forsøk på å tilby en sammenheng.  Det var, kort og
1618 godt, en ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin
1619 bruker begrepet i hans bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
1620 nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden.  Det var
1621 ABC og CBS, men det var også internettet.
1622 </p><a class="indexterm" name="id3111093"></a><p>
1623
1624 Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise internettet&#8212;selv om
1625 jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises.  Jeg
1626 ønsker i stedet å peke på viktigheten av denne formen for tale.  For på
1627 samme måte som en Kodak, gjør internettet folk i stand til å fange bilder.
1628 Og på samme måte som med en film laget av en av studentene på <span class="quote">«<span class="quote">Just
1629 Think!</span>»</span>-bussen, kan visuelle bilder bli blandet med lyd og tekst.
1630 </p><p>
1631 Men i motsetning til en hvilken som helst teknologi for å enkelt fange
1632 bilder, tillater internettet at en nesten umiddelbart deler disse
1633 kreasjonene med et ekstraordinært antall menesker.  Dette er noe nytt i vår
1634 tradisjon&#8212;ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller
1635 ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av
1636 bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
1637 </p><a class="indexterm" name="id3111127"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
1638 11. september var ikke et avvik.  Det var en start.  Omtrent på samme tid,
1639 begynte en form for kommunkasjon som hadde vokst dramatisk å komme inn i
1640 offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog.  Bloggen er en slags offentlig
1641 dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig lik en
1642 dagbok.  I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig
1643 måte&#8212;det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
1644 Springer</em>, tilgjengelig overalt i verden.
1645 </p><a class="indexterm" name="id3111195"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
1646 Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter.  Det er noen som
1647 bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv.  Men det er mange som
1648 bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker med
1649 offentlig interesse, kritiserer andre som har feil synspunkt, kritisere
1650 politigere for avgjørelser de tar, tilbyr løsninger på problemer vi alle
1651 ser.  Blogger skaper en følelse av et virtuelt offentlig møte, men et hvor
1652 vi ikke alle håper å være tilstede på samme tid og hvor konversasjonene ikke
1653 nødvendigvis er koblet sammen.  De beste av bloggoppføringene er relativt
1654 korte.  De peker direkte til ord bruk av andre, kritiserer dem eller bidrar
1655 til dem.  Det kan argumenteres for at de er den viktigste form for
1656 ukoreografert offentlig debatt som vi har.
1657 </p><a class="indexterm" name="idxdemocracyintechnologiesofexpression"></a><a class="indexterm" name="idxelections"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofdemocratic"></a><p>
1658
1659 Dette er en sterk uttalelse.  Likevel sier den like mye om vårt demokrati
1660 som den sier om blogger.  Dette er delen av USA som det er mest vanskelig
1661 for oss som elsker USA å akseptere: vårt demokrati har svunnet hen.  Vi har
1662 naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene at disse
1663 valgene teller.  Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse valgene.
1664 Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
1665 rutinepreget.  De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
1666 </p><a class="indexterm" name="id3111309"></a><a class="indexterm" name="id3111317"></a><a class="indexterm" name="id3111325"></a><a class="indexterm" name="id3111333"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="id3111353"></a><p>
1667 Men demokrati har aldri kun handlet om valg.  Demokrati betyr at folket
1668 styrer, og å styre betyr noe mer enn kun valg.  I vår tradisjon betyr det
1669 også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning.  Dette var idéen som
1670 fanget fantasien til Alexis de Tocqueville, den franske
1671 nittenhundretalls-advokaten som skrev den viktigste historien om det tidlige
1672 <span class="quote">«<span class="quote">demokratiet i Amerika</span>»</span>.  Det var ikke allmenn stemmerett som
1673 fascinerte han&#8212;det var juryen, en institusjon som ga vanlige folk
1674 retten til å velge liv eller død før andre borgere.  Og det som fascinerte
1675 han mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de ville legge
1676 frem.  De diskuterte.  Medlemmene argumenterte om hva som var
1677 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
1678 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span>resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
1679 enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
1680 avsluttes.<sup>[<a name="id3111400" href="#ftn.id3111400" class="footnote">40</a>]</sup>
1681 </p><a class="indexterm" name="id3111412"></a><p>
1682 Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag.  Og i dets sted er det
1683 ingen systematisk innsats for å muliggjøre borger-diskusjon. Noen gjør en
1684 innsats for å lage en slik institusjon.<sup>[<a name="id3111428" href="#ftn.id3111428" class="footnote">41</a>]</sup>
1685 Og i noen landsbyer i New England er det noe i nærheten av diskusjon igjen.
1686 Men for de fleste av oss mesteparten av tiden, er det ingen tid og sted for
1687 å gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon</span>»</span>.
1688 </p><a class="indexterm" name="idxpoliticaldiscourse"></a><p>
1689 Mer merkelig er at en generelt sett ikke engang har aksept for at det skal
1690 skje.  Vi, det mektigste demokratiet i verden, har utviklet en sterk norm
1691 mot å diskutere politikk.  Det er greit å diskutere politikk med folk du er
1692 enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
1693 Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
1694 ekstrem.<sup>[<a name="id3111477" href="#ftn.id3111477" class="footnote">42</a>]</sup> Vi sier det våre venner vil
1695 høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
1696 </p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="id3111503"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="id3111532"></a><a class="indexterm" name="id3111542"></a><a class="indexterm" name="id3111552"></a><p>
1697
1698 Så kommer bloggen.  Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
1699 problemet.  Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
1700 ønsker å lese.  Det vanskeligste tiden er synkron tid. Teknologier som
1701 muliggjør asynkron kommunasjons, slik som epost, øker muligheten for
1702 kommunikasjon.  Blogger gjør det mulig med offentlig debatt uten at folket
1703 noen gang trenger å samle seg på et enkelt offentlig sted.
1704 </p><p>
1705 Men i tillegg til arkitektur, har blogger også løst problemet med normer.
1706 Det er (ennå) ingen norm i blogg-sfæren om å ikke snakke om politikk.
1707 Sfæren er faktisk fylt med politiske innlegg, både på høyre- og
1708 venstresiden.  Noen av de mest populære stedene er konservative eller
1709 libertarianske, men det er mange av alle politiske farger.  Til og med
1710 blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
1711 det.
1712 </p><a class="indexterm" name="id3111592"></a><p>
1713 Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
1714 Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett
1715 fra hos noen få blogger.  Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å
1716 lese dem en effekt.
1717 </p><a class="indexterm" name="id3111610"></a><a class="indexterm" name="id3111617"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
1718 En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
1719 store mediene.  Trend Lott-affæren er et eksempel.  Da Logg <span class="quote">«<span class="quote">sa
1720 feil</span>»</span> på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
1721 segregeringspolitikken til Thurmond, regnet han ganske riktig med at
1722 historien ville forsvinne fra de store mediene i løpet av førtiåtte timer.
1723 Det skjedde.  Men han regnet ikke med dens livssyklus i bloggsfæren.
1724 Bloggerne fortsatte å undersøke historien.  Etter hvert dukket flere og
1725 flere tilfeller av tilsvarende <span class="quote">«<span class="quote">feiluttalelser</span>»</span> opp. Så dukket
1726 historien opp igjen hos de store mediene.  Lott ble til slutt tvunget til å
1727 trekke seg som leder for senatets flertall.<sup>[<a name="id3111676" href="#ftn.id3111676" class="footnote">43</a>]</sup>
1728 </p><a class="indexterm" name="idxmediacommercialimperativesof"></a><p>
1729 Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
1730 press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.
1731 Televisjon og aviser er kommersielle aktører.  De må arbeide for å holde på
1732 oppmerksomheten.  Hvis de mister lesere, så mister de inntekter.  Som haier,
1733 må de bevege seg videre.
1734 </p><a class="indexterm" name="id3111716"></a><a class="indexterm" name="id3111724"></a><p>
1735 Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger.  De kan bli opphengt, de
1736 kan fokusere, de kan bli seriøse.  Hvis en bestemt blogger skriver en
1737 spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
1738 historien.  Og etter hvert som antallet lenker til en bestemt historie øker,
1739 så stiger den i rangeringen for historier.  Folk leser det som er populært,
1740 og hva som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
1741 av likemanns-generert rangering.
1742 </p><a class="indexterm" name="id3111749"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
1743
1744 Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
1745 mediene.  Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
1746 programvareutvikler i mange tiår fortalte meg, er en annen forskjell
1747 fraværet av finansiell <span class="quote">«<span class="quote">interessekonflikt</span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror du
1748 må ta interessekonflikten</span>»</span> ut av journalismen, fortalte Winer
1749 meg. <span class="quote">«<span class="quote">En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
1750 eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du liksom vet du kan
1751 rydde den av veien.</span>»</span>
1752 </p><a class="indexterm" name="id3111810"></a><a class="indexterm" name="id3111816"></a><a class="indexterm" name="id3111824"></a><a class="indexterm" name="id3111831"></a><p>
1753 Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
1754 konsentrert (mer om dette under).  Konsentrerte medier kan skjule mer fra
1755 offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan&#8212;slik CNN innrømte at
1756 de gjorde etter Irak-krigen fordi de var rett for konsekvensene for sine
1757 egne ansatte.<sup>[<a name="id3111377" href="#ftn.id3111377" class="footnote">44</a>]</sup> De trenger også å
1758 opprettholde en mer konsistent rapportering.  (Midt under Irak-krigen, leste
1759 jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på
1760 satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak.  New York-hovedkvarteret ba
1761 reporteren gang på gang at hennes rapport om krigen var for trist: Hun måtte
1762 tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var
1763 grunnlag for det, fortalte de henne at det var <span class="emphasis"><em>dem</em></span> som
1764 skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien</span>»</span>.)
1765 </p><a class="indexterm" name="id3111877"></a><p>
1766 Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i
1767 debatten&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i
1768 betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å
1769 komme med deres rapport.  Det tillater en mye bredere rekke av innspill til
1770 en historie, slik rapporteringen Columbia-katastrofen avdekket, når
1771 hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til internettet for å gjenfortelle
1772 hva de hadde sett.<sup>[<a name="id3111904" href="#ftn.id3111904" class="footnote">45</a>]</sup> Og det får lesere
1773 til å lese på tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere</span>»</span>,
1774 som Winer formulerer det, sannheten.  Blogger, sier Winer,
1775 <span class="quote">«<span class="quote">kommunserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
1776 fjernet</span>»</span>&#8212; med alle de fordeler og ulemper det kan føre med seg.
1777 </p><p>
1778
1779 Winer er optimistisk når det gjelder en journalistfremtid infisert av
1780 blogger.  <span class="quote">«<span class="quote">Det kommer til å bli en nødvendig ferdighet</span>»</span>, spår
1781 Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
1782 Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for
1783 dette&#8212;noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin
1784 blogging.<sup>[<a name="id3111940" href="#ftn.id3111940" class="footnote">46</a>]</sup> Men det er klart at vi
1785 fortsatt er i en overgangsfase.  <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er
1786 oppvarmingsøvelser</span>»</span>, fortalte Winer meg.  Det er mye som må modne før
1787 dette området har sin modne effekt.  Og etter som inkludering av innhold i
1788 dette området er det området med minst opphavsrettsbrudd på internettet, sa
1789 Wiener at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den siste tingen som blir skutt ned</span>»</span>.
1790 </p><a class="indexterm" name="id3112046"></a><p>
1791 Slik tale påvirker demokratiet.  Winer mener dette skjer fordi <span class="quote">«<span class="quote">du
1792 trenger ikke jobber for noen som kontrollerer, [for] en
1793 portvokter</span>»</span>. Det er sant.  Men det påvirker demokratiet også på en
1794 annen måte. Etter hvert som flere og flere borgere uttrykker hva de mener,
1795 og forsvarer det skriftlig, så vil det endre hvordan folk forstår offentlige
1796 temaer.  Det er enkelt å ha feil og være på villspor i hodet ditt.  Det er
1797 vanskeligere når resultatet fra dine tanker kan bli kritisert av andre.  Det
1798 er selvfølgelig et sjeldent menneske som innrømmer at han ble overtalt til å
1799 innse at han tok feil.  Men det er mer sjeldent for et menneske å ignorere
1800 at noen har bevist at han tok feil.  Å skrive ned idéer, argumenter og
1801 kritikk forbedrer demokratiet.  I dag er det antagelig et par millioner
1802 blogger der det skrives på denne måten.  Når det er ti millioner, så vil det
1803 være noe ekstraordinært å rapportere.
1804 </p><a class="indexterm" name="id3112092"></a><a class="indexterm" name="id3112100"></a><a class="indexterm" name="id3112111"></a><a class="indexterm" name="id3112119"></a><a class="indexterm" name="id3112127"></a><a class="indexterm" name="id3112135"></a><a class="indexterm" name="id3112143"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
1805 <span class="strong"><strong>John Seely Brown</strong></span> er sjefsforsker ved
1806 Xerox Corporation.  Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er
1807 <span class="quote">«<span class="quote">menneskelig læring og &#8230; å skape kunnskapsøkologier for å skape
1808 &#8230; innovasjon</span>»</span>.
1809 </p><p>
1810 Brown ser dermed på disse teknologiene for digital kreativitet litt
1811 annerledes enn fra perspektivene jeg har skissert opp så langt.  Jeg er
1812 sikker på at han blir begeistret for enhver teknologi som kan forbedre
1813 demokratiet.  Men det han virkelig blir begeistret over er hvordan disse
1814 teknologiene påvirker læring.
1815 </p><p>
1816
1817 Brown tror vi lærer med å fikle.  Da <span class="quote">«<span class="quote">mange av oss vokste opp</span>»</span>,
1818 forklarer han, ble fiklingen gjort <span class="quote">«<span class="quote">pa motorsykkelmotorer,
1819 gressklippermotorer, biler, radioer og så videre</span>»</span>.  Men digitale
1820 teknologier muliggjør en annen type fikling&#8212;med abstrakte idéer i sin
1821 konkrete form.  Ungene i Just Think! tenker ikke bare på hvordan et
1822 reklameinnslag fremstiller en politiker.  Ved å bruke digital teknologi kan
1823 de ta reklameinnslaget fra hverandre og manipulerer det, fikle med det, og
1824 se hvordan det blir gjort.  Digitale teknologier setter igang en slags
1825 *bricolage* eller <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig sammenstilling</span>»</span>, som
1826 Brown kaller det.  Mange får mulighet til å legge til på eller endre på
1827 fiklingen til mange andre.
1828 </p><p>
1829 Det beste eksemplet i større skala så langt på denne typen fikling er fri
1830 programvare og åpen kildekode (FS/OSS).  FS/OSS er programvare der
1831 kildekoden deles ut.  Alle kan laste ned teknologien som får et
1832 FS/OSS-program til å fungere.  Og enhver som har lyst til å lære hvordan en
1833 bestemt bit av FS/OSS-teknologi fungerer kan fikle med koden.
1834 </p><p>
1835 Denne muligheten gir en <span class="quote">«<span class="quote">helt ny type læringsplattform</span>»</span>, i
1836 følge Brown.  <span class="quote">«<span class="quote">Så snart du begynner å gjøre dette, så &#8230; slipper
1837 du løs en fritt tilgjengelig sammenstilling til fellesskapet, slik at andre
1838 folk kan begynne å se på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan
1839 forbedre den</span>»</span>.  Og hver innsats er et slags læretid.  <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
1840 kildekode blir en stor lærlingsplatform.</span>»</span>.
1841 </p><p>
1842 I denne prosessen, <span class="quote">«<span class="quote">er de konkrete tingene du fikler med abstrakte. De
1843 er kildekode</span>»</span>.  Unger <span class="quote">«<span class="quote">endres til å få evnen til å fikle med
1844 det abstrakte, og denne fiklingen er ikke lenger en isolert aktivitet som du
1845 gjør i garasjen din.  Du fikler med en fellesskapsplatform. &#8230; Du
1846 fikler med andre folks greier.  Og jo mer du fikler, jo mer forbedrer
1847 du.</span>»</span> Jo mer du forbedrer, jo mer lærer du.
1848 </p><p>
1849 Denne sammen tingen skjer også med innhold.  Og det skjer på samme
1850 samarbeidende måte når dette innholdet er del av nettet.  Som Brown
1851 formulerer det, <span class="quote">«<span class="quote">nettet er det første medium som virkelig tar hensyn
1852 til flere former for intelligens</span>»</span>.  Tidligere teknologier, slik som
1853 skrivemaskin eller tekstbehandling, hjelper med å fremme tekst.  Men nettet
1854 fremmer mye mer enn tekst.  <span class="quote">«<span class="quote">Nettet &#8230; si hvis du er musikalsk,
1855 hvis du er kunstnerisk, hvis du er visuell, hvis du er interessert i film
1856 &#8230;da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet.  Det kan
1857 fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.</span>»</span>
1858 </p><a class="indexterm" name="id3112328"></a><a class="indexterm" name="id3112335"></a><p>
1859
1860 Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer
1861 bort: at denne fiklingen med kultur lærer såvel som den skaper. Den utvikler
1862 talenter litt anderledes, og den bygger en annen type gjenkjenning.
1863 </p><p>
1864 Likevel er friheten til å fikle med disse objektene ikke garantert. Faktisk,
1865 som vi vil se i løpet av denne boken, er den friheten i stadig større grad
1866 omstridt.  Mens det ikke er noe tvil om at din far hadde rett til å fikle
1867 med bilmotoren, så er det stor tvil om dine barn vil ha retten til å fikle
1868 med bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større
1869 grad, forstyrrer friheten som teknolog, nysgjerrigheten, ellers ville sikre.
1870 </p><p>
1871 Disse begresningene har blitt fokusen for forskere og akademikere. Professor
1872 Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har utviklet et
1873 kraftfylt argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å fikle</span>»</span> slik det
1874 gjøres i informatikk og til kunnskap generelt.<sup>[<a name="id3112386" href="#ftn.id3112386" class="footnote">47</a>]</sup> Men bekymringen til Brown er tidligere, og mer fundamentalt.  Det
1875 handler om hva slags læring unger kan få, eller ikke kan få, på grunn av
1876 loven.
1877 </p><p>
1878 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er dit utviklingen av utdanning i det tjueførste århundret er
1879 på vei</span>»</span>, forklarer Brown.  Vi må <span class="quote">«<span class="quote">forstå hvordan unger som
1880 vokser opp digitalt tenker og ønsker å lære</span>»</span>.
1881 </p><p>
1882 <span class="quote">«<span class="quote">Likevel</span>»</span>, fortsatte Brown, og som balansen i denne boken vil
1883 føre bevis for, <span class="quote">«<span class="quote">bygger vi et juridisk system som fullstendig
1884 undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. &#8230; We
1885 bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
1886 system som stenger ned den delen av hjernen</span>»</span>.
1887 </p><a class="indexterm" name="id3112445"></a><p>
1888 Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
1889 bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre
1890 denne kreativiteten over alt.  Men vi bygger loven for å stenge ned denne
1891 teknologien.
1892 </p><p>
1893 <span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å drive en kultur på</span>»</span>, sa Brewster Kahle, som vi
1894 møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
1895 nedstemthet.
1896 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3109670" href="#id3109670" class="para">26</a>] </sup>
1897
1898
1899 Reese V. Jenkins, <em class="citetitle">Images and Enterprise</em> (Baltimore:
1900 Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
1901 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3105862" href="#id3105862" class="para">27</a>] </sup>
1902
1903 <a class="indexterm" name="id3109692"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
1904 Photography</em> (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53.
1905 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3109750" href="#id3109750" class="para">28</a>] </sup>
1906
1907
1908 Jenkins, 177.
1909 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3109759" href="#id3109759" class="para">29</a>] </sup>
1910
1911
1912 Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
1913 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3109694" href="#id3109694" class="para">30</a>] </sup>
1914
1915
1916 Coe, 58.
1917 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3109895" href="#id3109895" class="para">31</a>] </sup>
1918
1919
1920 For illustrerende saker, se for eksempel, <em class="citetitle">Pavesich</em>
1921 mot <em class="citetitle">N.E. Life Ins. Co</em>., 50 S.E. 68 (Ga. 1905);
1922 <em class="citetitle">Foster-Milburn Co</em>. mot <em class="citetitle">Chinn</em>,
1923 123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); <em class="citetitle">Corliss</em> mot
1924 <em class="citetitle">Walker</em>, 64 F. 280 (Mass.  Dist. Ct. 1894).
1925 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3110010" href="#id3110010" class="para">32</a>] </sup>
1926
1927 Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy</span>»</span>,
1928 <em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193.  <a class="indexterm" name="id3110021"></a> <a class="indexterm" name="id3110030"></a>
1929 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3110072" href="#id3110072" class="para">33</a>] </sup>
1930
1931
1932 Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
1933 and Contemporary Problems</em> 19 (1954): 203; William L. Prosser,
1934 <span class="quote">«<span class="quote">Privacy</span>»</span>, <em class="citetitle">California Law Review</em> 48
1935 (1960) 398&#8211;407; <em class="citetitle">White</em> mot <em class="citetitle">Samsung
1936 Electronics America, Inc</em>., 971 F.  2d 1395 (9th Cir. 1992),
1937 sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
1938 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3110322" href="#id3110322" class="para">34</a>] </sup>
1939
1940
1941 H. Edward Goldberg, <span class="quote">«<span class="quote">Essential Presentation Tools: Hardware and
1942 Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,</span>»</span>
1943 cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #7</a>.
1944 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3110434" href="#id3110434" class="para">35</a>] </sup>
1945
1946
1947 Judith Van Evra, <em class="citetitle">Television and Child Development</em>
1948 (Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); <span class="quote">«<span class="quote">Findings on
1949 Family and TV Study</span>»</span>, <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
1950 1997, B6.
1951 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3110553" href="#id3110553" class="para">36</a>] </sup>
1952
1953 Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
1954 <a class="indexterm" name="id3110560"></a> <a class="indexterm" name="id3110569"></a>
1955 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3110597" href="#id3110597" class="para">37</a>] </sup>
1956
1957
1958 Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs</span>»</span>, E!online,
1959 4. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #8</a>;
1960 <span class="quote">«<span class="quote">Timeline</span>»</span>, 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
1961 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3110710" href="#id3110710" class="para">38</a>] </sup>
1962
1963 Intervju med Daley og Barish.  <a class="indexterm" name="id3110716"></a>
1964 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3110731" href="#id3110731" class="para">39</a>] </sup>
1965
1966
1967 ibid.
1968 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3111400" href="#id3111400" class="para">40</a>] </sup>
1969
1970
1971 Se for eksempel Alexis de Tocqueville, <em class="citetitle">Democracy in
1972 America</em>, bk. 1, overs.  Henry Reeve (New York: Bantam Books,
1973 2000), kap. 16.
1974 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3111428" href="#id3111428" class="para">41</a>] </sup>
1975
1976
1977 Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day</span>»</span>,
1978 <em class="citetitle">Journal of Political Philosophy</em> 10 (2) (2002): 129.
1979 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3111477" href="#id3111477" class="para">42</a>] </sup>
1980
1981
1982 Cass Sunstein, <em class="citetitle">Republic.com</em> (Princeton: Princeton
1983 University Press, 2001), 65&#8211;80, 175, 182, 183, 192.
1984 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3111676" href="#id3111676" class="para">43</a>] </sup>
1985
1986
1987 Noah Shachtman, <span class="quote">«<span class="quote">With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
1988 Pot</span>»</span>, New York Times, 16. januar 2003, G5.
1989 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3111377" href="#id3111377" class="para">44</a>] </sup>
1990
1991
1992 Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
1993 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3111904" href="#id3111904" class="para">45</a>] </sup>
1994
1995
1996 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
1997 Information Online</span>»</span>, <em class="citetitle">New York Times</em>, 2 februar
1998 2003, A28; Staci D. Kramer, <span class="quote">«<span class="quote">Shuttle Disaster Coverage Mixed, but
1999 Strong Overall</span>»</span>, Online Journalism Review, 2. februar 2003,
2000 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
2001 #10</a>.
2002 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3111940" href="#id3111940" class="para">46</a>] </sup>
2003
2004 <a class="indexterm" name="id3111971"></a> <a class="indexterm" name="id3111979"></a> <a class="indexterm" name="id3111985"></a> <a class="indexterm" name="id3111992"></a>  Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
2005 Pencil Ruin a Web Log?</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
2006 29. september 2003, C4. (<span class="quote">«<span class="quote">Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
2007 stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
2008 Irak som startet en blogg om sin rapportering av krigen 9. mars, stoppet å
2009 publisere 12 dager senere på forespørsel fra sine sjefer. I fjor fikk Steve
2010 Olafson, en <em class="citetitle">Houston Chronicle</em>-reporter, sparken for å
2011 ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
2012 noen av temaene og folkene som han dekket.</span>»</span>)
2013 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3112386" href="#id3112386" class="para">47</a>] </sup>
2014
2015
2016 Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, <span class="quote">«<span class="quote">Technological Access
2017 Control Interferes with Noninfringing Scholarship,</span>»</span>
2018 <em class="citetitle">Communications of the Association for Computer
2019 Machinery</em> 43 (2000): 9.
2020 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tre: Kataloger"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id3112495"></a><a class="indexterm" name="id3112501"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
2021 <span class="strong"><strong>Høsten 2001</strong></span>, ble Jesse Jordan fra
2022 Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
2023 Polytechnic Institute, i Troy, New York.  Hans studieprogram ved RPI var
2024 informasjonsteknologi.  Selv om han ikke var en programmerer, bestemte Jesse
2025 seg i oktober å begynne å fikle med en søkemotorteknologi som var
2026 tilgjengelig på RPI-nettverket.
2027 </p><p>
2028 RPI er en av Amerikas fremste teknologiske forskningsinstitusjoner. De
2029 tilbyr grader innen områder som går fra arkitektur og ingeniørfag til
2030 informasjonsvitenskap.  Mer enn 65 prosent av de fem tusen
2031 laveregradsstudentene fullførte blant de 10 prosent beste i deres klasse på
2032 videregående.  Skolen er dermed en perfekt blanding av talent og erfaring
2033 for å se for seg og deretter bygge, en generasjon tilpasset
2034 nettverksalderen.
2035 </p><p>
2036 RPIs data-nettverk kobler studenter, forelesere og administrasjon sammen.
2037 Det kobler også RPI til internettet.  Ikke alt som er tilgjengelig på
2038 RPI-nettet er tilgjengelig på internettet.  Men nettverket er utformet for å
2039 gi alle studentene mulighet til å bruke internettet, i tillegg til mer
2040 direkte tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet.
2041 </p><a class="indexterm" name="idxgoogle"></a><p>
2042
2043 Søkemotorer er et mål pa hvor nært et nettverk oppleves å være. Google
2044 brakte internettet mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring av
2045 kvaliteten på søk i nettverket.  Spesialiserte søkemotorer kan gjøre dette
2046 enda bedre.  Idéen med <span class="quote">«<span class="quote">intranett</span>»</span>-søkemotorer, søkemotorer som
2047 kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon, er å tilby
2048 brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra denne
2049 institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte mulighet
2050 til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan få tak
2051 i. Universitetet gjør også dette.
2052 </p><a class="indexterm" name="id3112664"></a><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
2053 Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv.  For eksempel
2054 har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
2055 søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
2056 det offentlig (innen nettverket) tilgjengelige innholdet.  Søkemotoren til
2057 Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien.  Den brukte
2058 Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
2059 tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
2060 </p><a class="indexterm" name="id3112715"></a><p>
2061 Jesse sin var ikke den første søkemotoren bygget for RPI-nettverket. Hans
2062 motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget.  Hans
2063 viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
2064 i Microsofts fildelings-system som fikk en brukers datamaskin til å krasje.
2065 Med motorene som hadde eksistert tidligere, hvis du forsøkte å koble deg ved
2066 hjelp av Windows-utforskeren til en fil som var på en datamaskin som ikke
2067 var på nett, så ville din datamaskin krasje.  Jesse endret systemet litt for
2068 å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
2069 på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
2070 </p><a class="indexterm" name="id3112750"></a><p>
2071 Motoren til Jesse kom pa nett i slutten av oktober.  I løpet av de følgende
2072 seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
2073 funksjonalitet.  I mars fungerte systemet ganske bra.  Jesse hadde mer enn
2074 en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
2075 fantes på brukernes datamaskiner.
2076 </p><a class="indexterm" name="id3112773"></a><p>
2077
2078 Dermed inneholdt indeksen som hans søkemotor produserte bilder, som
2079 studentene kunne bruke til å legge inn på sine egne nettsider, kopier av
2080 notater og forskning, kopier av informasjonshefter, filmklipp som studentene
2081 kanskje hadde laget, universitetsbrosjyrer&#8212;ganske enkelt alt som
2082 brukerne av RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en fellesmappe på sine
2083 datamaskiner.
2084 </p><a class="indexterm" name="id3112788"></a><a class="indexterm" name="id3112794"></a><p>
2085 Men indeksen inneholdt også musikkfiler.  Faktisk var en fjerdedel av filene
2086 som Jesses søkemotor inneholdt musikkfiler.  Men det betyr, naturligvis, at
2087 tre fjerdedeler ikke var det, og&#8212;slik at dette poenget er helt
2088 klart&#8212;Jesse gjorde ingenting for å få folk til å plassere musikkfiler
2089 i deres fellesmapper.  Han gjorde ingenting for å sikte søkemotoren mot
2090 disse filene.  Han var en ungdom som fiklet med Google-lignende teknologi
2091 ved et universitet der han studerte informasjonsvitenskap, og dermed var
2092 fiklingen målet.  I motsetning til Google, eller Microsoft for den saks
2093 skyld, tjente han ingen penger på denne fiklingen.  Han var ikke knyttet til
2094 noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet.  Han var en
2095 ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi
2096 var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
2097 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="id3112901"></a><p>
2098 Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
2099 RPI.  Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
2100 ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
2101 gang kjente, to av dem på andre universiteter.  Noen få timer senere ble
2102 Jesse forkynt søksmålet og fikk overlevert dokumentene.  Mens han leste
2103 disse dokumentene og så på nyhetsrapportene om den, ble han stadig mer
2104 forbauset.
2105 </p><p>
2106 <span class="quote">«<span class="quote">Det var absurd</span>»</span>, fortalte han meg. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg mener at jeg
2107 ikke gjorde noe galt. &#8230; Jeg mener det ikke er noe galt med
2108 søkemotoren som jeg kjørte eller &#8230; hva jeg hadde gjort med den.  Jeg
2109 mener, jeg hadde ikke endret den på noen måte som fremmet eller forbedret
2110 arbeidet til pirater.  Jeg endret kun søkemotoren slik at den ble enklere å
2111 bruke</span>»</span>&#8212;igjen, en <span class="emphasis"><em>søkemotor</em></span>, som Jesse ikke
2112 hadde bygd selv, som brukte fildelingssystemet til Windows, som Jesse ikke
2113 hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av RPI-fellesskapet å
2114 få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig,
2115 og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk.
2116 </p><a class="indexterm" name="id3112965"></a><a class="indexterm" name="id3112973"></a><a class="indexterm" name="id3112982"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="id3113007"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
2117
2118 Men RIAA kalte Jesse en pirat.  De hevdet at han opererte et nettverk og
2119 dermed <span class="quote">«<span class="quote">med vilje</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene.  De krevde at
2120 han betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt.  I saker med
2121 <span class="quote">«<span class="quote">krenkelser med vilje</span>»</span>, spesifiserer åndsverksloven noe som
2122 advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemte skader</span>»</span>.  Disse skadene tillater
2123 en opphavsrettighetseier å kreve $150 000 per krenkelse.  Etter som
2124 RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
2125 krevde de dermed at Jesse betalte dem minst $15 000 000.
2126 </p><a class="indexterm" name="id3113051"></a><a class="indexterm" name="id3113063"></a><p>
2127 Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
2128 RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres
2129 situasjoner var lik den til Jesse.  Selv om hver sak hadde forskjellige
2130 detaljer, var hovedpoenget nøyaktig det samme: store krav om
2131 <span class="quote">«<span class="quote">erstatning</span>»</span> som RIAA påsto de hadde rett på.  Hvis du summerte
2132 opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
2133 saksøkerne nesten $100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span>&#8212;seks ganger det
2134 <span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
2135 2001.<sup>[<a name="id3113097" href="#ftn.id3113097" class="footnote">48</a>]</sup>
2136 </p><a class="indexterm" name="id3113114"></a><p>
2137 Jesse kontaktet sine foreldre.  De støttet ham, men var litt skremt. En
2138 onkel var advokat.  Han startet forhandlinger med RIAA.  De krevde å få vite
2139 hvor mye penger Jesse hadde.  Jesse hadde spart opp $12 000 fra
2140 sommerjobber og annet arbeid.  De krevde 12 000 for å trekke saken.
2141 </p><a class="indexterm" name="id3113135"></a><p>
2142 RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt.  Han
2143 nektet.  De ville ha han til å godta en kjennelse som i praksis ville gjøre
2144 det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
2145 hans liv.  Han nektet.  De fikk han til å forstå at denne prosessen med å
2146 bli saksøkt ikke kom til å bli hyggelig.  (Som faren til Jesse refererte til
2147 meg, fortalte sjefsadvokaten på saken, Matt Oppenheimer, <span class="quote">«<span class="quote">Du ønsker
2148 ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>) Og gjennom det hele
2149 insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
2150 øre som Jesse hadde spart opp.
2151 </p><a class="indexterm" name="id3113165"></a><p>
2152
2153 Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene.  De ønsket å kjempe.
2154 Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
2155 amerikanske juridiske systemet fungerte.  Jesse kunne sloss mot RIAA.  Han
2156 kunne til og med vinne.  Men kostnaden med å loss mot et søksmål som dette,
2157 ble Jesse fortalt, ville være minst $250 000.  Hvis han vant ville han
2158 ikke få tilbake noen av de pengene.  Hvis han vant, så ville han ha en bit
2159 papir som sa at han vant, og en bit papir som sa at han og hans familie var
2160 konkurs.
2161 </p><p>
2162 Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: $250 000 og en sjanse til å
2163 vinne, eller $12 000 og et forlik.
2164 </p><a class="indexterm" name="id3113183"></a><a class="indexterm" name="id3113210"></a><a class="indexterm" name="id3113219"></a><p>
2165 Musikkindustrien insisterer at dette er et spørsmål om lov og moral.  La oss
2166 legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen.  Hvor er moralen i
2167 et søksmål som dette?  Hva er dyden i å skape offerlam.  RIAA er en spesielt
2168 mektig lobby.  Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn $1
2169 million i året.  Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt.  Den
2170 gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.<sup>[<a name="id3113188" href="#ftn.id3113188" class="footnote">49</a>]</sup> Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
2171 påvirke og styre politikken.  Så hva er det moralske i å ta penger fra en
2172 student for å drive en søkemotor?<sup>[<a name="id3113259" href="#ftn.id3113259" class="footnote">50</a>]</sup>
2173 </p><a class="indexterm" name="id3113274"></a><a class="indexterm" name="id3113285"></a><p>
2174 23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
2175 for RIAA.  Saken mot ham ble trukket.  Og med dette, ble unggutten som hadde
2176 fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar en
2177 aktivist:
2178 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2179 Jeg var definitivt ikke en aktivist [tidligere].  Jeg mente egentlig aldri å
2180 være en aktivist. &#8230; [men] jeg har blitt skjøvet inn i dette.  Jeg
2181 forutså over hodet ikke noe slik som dette, men jeg tror det er bare helt
2182 absurd det RIAA har gjort.
2183 </p></blockquote></div><p>
2184 Foreldrene til Jesse avslører en viss stolthet over deres motvillige
2185 aktivist.  Som hans far fortalte meg, Jesse <span class="quote">«<span class="quote">anser seg selv for å være
2186 konservativ, og det samme gjør jeg. &#8230; Han er ingen
2187 treklemmer. &#8230; Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
2188 Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap.  Og han ønsker å
2189 korrigere rullebladet.</span>»</span>
2190 </p><a class="indexterm" name="id3113342"></a><a class="indexterm" name="id3113352"></a><a class="indexterm" name="id3113360"></a><a class="indexterm" name="id3113370"></a><a class="indexterm" name="id3113380"></a><a class="indexterm" name="id3113390"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3113097" href="#id3113097" class="para">48</a>] </sup>
2191
2192
2193
2194 Tim Goral, <span class="quote">«<span class="quote">Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
2195 Alleges $97.8 Billion in Damages</span>»</span>, <em class="citetitle">Professional Media
2196 Group LCC</em> 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
2197 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3113188" href="#id3113188" class="para">49</a>] </sup>
2198
2199
2200 Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001)
2201 (27&#8211;2042&#8212;Musikere og Sangere). Se også National Endowment for
2202 the Arts, <em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
2203 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3113259" href="#id3113259" class="para">50</a>] </sup>
2204
2205
2206 Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i <span class="quote">«<span class="quote">KaZaA and
2207 Punishment,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>,
2208 10. september 2003, A24.
2209 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fire: «Pirater»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="id3113431"></a><p>
2210 <span class="strong"><strong>Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr</strong></span>
2211 å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse&#8212;hvis
2212 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er sant&#8212;da er historien om
2213 innholdsindustrien en historie om piratvirksomhet.  Hver eneste viktige
2214 sektor av <span class="quote">«<span class="quote">store medier</span>»</span> i dag&#8212;film, plater, radio og
2215 kabel-TV&#8212;kom fra en slags piratvirksomhet etter den definisjonen.  Den
2216 konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av denne
2217 generasjonens borgerskap&#8212;inntil nå.
2218 </p><div class="section" title="4.1. Film"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><p>
2219
2220 Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.<sup>[<a name="id3113483" href="#ftn.id3113483" class="footnote">51</a>]</sup> Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
2221 California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
2222 kontrollene som patenter ga oppfinneren av det å lage filmer, Thomas
2223 Edison.  Disse kontrollene be utøvet gjennom et
2224 monopol-<span class="quote">«<span class="quote">kartell</span>»</span>, The Motion Pictures Patents company, og var
2225 basert på Thomas Edisons kreative eierrettigheter&#8212;patenter. Edison
2226 stiftet MPPC for å utøve rettighetene som disse kreative eierrettighetene ga
2227 ham, og MPPC var seriøst med kontrollen de krevde.
2228 </p><p>
2229 Som en kommentator forteller en del av historien,
2230 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2231 En tidsfrist ble satt til januar 1909 for alle selskaper å komme i samsvar
2232 med lisensen.  Når februar kom, protesterte de ulisensierte fredløse, som
2233 refererte til seg selv som uavhengige, mot kartellet og fortsatte sin
2234 forretningsvirksomhet uten å bøye seg for Edisons monopol.  Sommeren 1909
2235 var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
2236 brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
2237 undergrunnsmarked.
2238 </p><a class="indexterm" name="id3113551"></a><a class="indexterm" name="id3113557"></a><a class="indexterm" name="id3113564"></a><p>
2239 Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
2240 nickelodeons, reagerte patentselskapet på bevegelsen av uavhengige med å
2241 stifte et hardhendt datterselskap ved navn General Film Company for å
2242 blokkere innføringen av ulisensierte uavhengige.  Med tvangstaktikker som
2243 har blitt legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet
2244 varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt
2245 monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
2246 unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
2247 kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<sup>[<a name="id3113594" href="#ftn.id3113594" class="footnote">52</a>]</sup>
2248 </p></blockquote></div><p>
2249 Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige</span>»</span>, var selskaper som Fox.
2250 Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
2251 <span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til
2252 tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde
2253 ofte.</span>»</span><sup>[<a name="id3113654" href="#ftn.id3113654" class="footnote">53</a>]</sup> Dette fikk de uavhengige
2254 til å flykte til østkysten.  California var fjernt nok fra Edisons
2255 innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å
2256 frykte loven.  Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
2257 fremtredende, gjorde akkurat dette.
2258 </p><p>
2259
2260 California vokste naturligvis raskt, og effektiv håndhevelse av føderale
2261 lover spredte seg til slutt vestover.  Men fordi patenter tildeler
2262 patentinnehaveren et i sannhet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> monopol (kun sytten
2263 år på den tiden), så patentene var utgått før nok føderale lovmenn dukket
2264 opp. En ny industri var født, delvis fra piratvirksomhet mot Edison's
2265 kreative rettigheter.
2266 </p></div><div class="section" title="4.2. Innspilt musikk"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="recordedmusic"></a>4.2. Innspilt musikk</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings"></a><p>
2267 Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
2268 hvordan krever at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven regulerer
2269 musikk.
2270 </p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="id3113745"></a><p>
2271 På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
2272 reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
2273 gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
2274 deres musikk og eksklusive rettigheter til å kontrollere fremføringer av
2275 deres musikk.  Med andre ord, i 1900, hvis jeg ønsket et kopi av Phil
2276 Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span>, sa loven at jeg måtte betale
2277 for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
2278 å ha rett til å fremføre det offentlig.
2279 </p><a class="indexterm" name="id3113774"></a><p>
2280 Men hva hvis jeg ønsket å spille inn <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span> ved hjelp av
2281 Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano?  Her snublet loven.  Det
2282 var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
2283 gjorde innspillingen.  Og det var klart nok at jeg måtte betale for enhver
2284 offentlig fremførelse av verket jeg spilte inn.  Men det var ikke helt klart
2285 at jeg måtte betale for en <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> hvis jeg
2286 spilte inn sangen i mitt eget hus (selv i dag skylder du ingenting til
2287 Beatles hvis du synger en av deres sanger i dusjen), eller hvis jeg spilte
2288 inn sangen fra hukommelsen (kopier i din hjerne er
2289 ikke&#8212;ennå&#8212;regulert av åndsverksloven).  Så hvis jeg ganske
2290 enkelt sang sangen inn i et innspillingsapparat i mitt eget hjem, så var det
2291 ikke klart at jeg skyldte komponisten noe.  Og enda viktigere, det var ikke
2292 klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse
2293 innspillingene.  På grunn av dette hullet i loven, sa kunne jeg i effekt
2294 røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe.
2295 </p><a class="indexterm" name="id3113803"></a><p>
2296 Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til
2297 å røve.  Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
2298 det,<a class="indexterm" name="id3113838"></a>
2299 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2300 Forestill dere denne urettferdigheten.  En komponist skriver en sang eller
2301 en opera.  En utgiver kjøper til et høy sum rettighetene til denne, og
2302 registrerer opphavsretten til den.  Så kommer de fonografiske selskapene og
2303 selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler
2304 arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
2305 om [deres] rettigheter.<sup>[<a name="id3113865" href="#ftn.id3113865" class="footnote">54</a>]</sup>
2306 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3113894"></a><p>
2307 Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide
2308 <span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
2309 komponister</span>»</span>,<sup>[<a name="id3113911" href="#ftn.id3113911" class="footnote">55</a>]</sup> og
2310 <span class="quote">«<span class="quote">musikkpubliseringsindistrien</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig i
2311 denne piratens vold</span>»</span>.<sup>[<a name="id3113926" href="#ftn.id3113926" class="footnote">56</a>]</sup> Som John
2312 Philip Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de
2313 tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel</span>»</span>.<sup>[<a name="id3113943" href="#ftn.id3113943" class="footnote">57</a>]</sup>
2314 </p><a class="indexterm" name="id3113952"></a><a class="indexterm" name="id3113959"></a><a class="indexterm" name="id3113966"></a><p>
2315 Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
2316 gjør argumentene fra den andre siden.  Oppfinnerne som utviklet det
2317 automatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
2318 introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
2319 noe han hadde før det ble introdusert.</span>»</span> I stedet økte maskinene
2320 salget av noteark.<sup>[<a name="id3113990" href="#ftn.id3113990" class="footnote">58</a>]</sup> Uansett,
2321 argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var <span class="quote">«<span class="quote">å først vurdere
2322 interessen til [folket], som de representerte, og som de skal
2323 tjene.</span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span></span>»</span>, skrev
2324 sjefsjuristen til American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for
2325 det finnes ingen eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk,
2326 unntatt det som er definert i loven.</span>»</span><sup>[<a name="id3114019" href="#ftn.id3114019" class="footnote">59</a>]</sup>
2327 </p><p>
2328
2329 Loven løste snart denne kampen i favør av <span class="emphasis"><em>både</em></span>
2330 komponisten og innspillingsartisten.  Kongressen endret loven slik at
2331 komponisten fikk betalt for den <span class="quote">«<span class="quote">mekaniske reproduksjonen</span>»</span> av
2332 deres musikk.  Men i stedet for å ganske enkelt gi komponisten full kontroll
2333 over rettigheten til å lage mekaniske reproduksjoner, ga kongressen
2334 innspillingsartister rett en til å spille inn musikk, til en pris satt av
2335 kongressen, så snart komponisten har tillatt at den ble spilt inn en gang.
2336 Det er denne delen av åndsverksloven som gjør cover-låter mulig.  Så snart
2337 en komponist tillater en innspilling av hans sang, har andre mulighet til å
2338 spille inn samme sang, så lenge de betaler den originale komponisten et
2339 gebyr fastsatt av loven.
2340 </p><p>
2341 Amerikansk lov kaller dette vanligvis en <span class="quote">«<span class="quote">tvangslisens</span>»</span>, men
2342 jeg vil referere til dette som en <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemt lisens</span>»</span>.  En
2343 lovbestemt lisens er en lisens hvis nøkkelvilkår er bestemt i lovverket.
2344 Etter kongressens endring av åndsverksloven i 1909, sto plateselskapene
2345 fritt til å distribuere kopier av innspillinger så lenge som de betalte
2346 komponisten (eller opphavsrettsinnehaveren) gebyret spesifisert i lovverket.
2347 </p><a class="indexterm" name="id3114080"></a><p>
2348 Dette er et unntak i åndsverksloven.  Når John Grisham skriver en roman så
2349 kan en utgiver kun utgi denne romanen hvis Grisham gir utgiveren tillatelse
2350 til det.  Grisham står fritt til å kreve hvilken som helst betaling for den
2351 tillatelsen.  Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og
2352 åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verker
2353 med mindre du har tillatelse fra Grisham.
2354 </p><a class="indexterm" name="id3114100"></a><p>
2355 Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
2356 dermed er effekten at loven <span class="emphasis"><em>subsidierer</em></span>
2357 musikkindustrien med et slags piratvirksomhet&#8212;ved å gi
2358 innspillingsartister en svakere rettighet enn de gir kreative forfattere.
2359 The Beatles har mindre kontroll over deres kreative verker enn Grisham har.
2360 Og de som nyter godt av at de har mindre kontroll er musikkindustrien og
2361 folket.  Musikkindustrien får noe av verdi for mindre enn de ellers måtte
2362 betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
2363 Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
2364 rettigheten.  Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
2365 denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<sup>[<a name="id3113523" href="#ftn.id3113523" class="footnote">60</a>]</sup> <a class="indexterm" name="id3114149"></a>
2366 </p><p>
2367 Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
2368 historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
2369 innspillinger.  Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
2370 on the Judiciary:
2371 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2372 plateprodusentene argumenterte energisk for at tvangslisens-systemet måtte
2373 bevares.  De tok utgangspunkt i at musikkindustrien er et forretningsområde
2374 på en halv milliard dollar som er veldig viktig for økonomien i USA og
2375 resten av verden. Plater er i dag den viktigste måten å spre musikk, og
2376 dette fører til spesielle problemer, siden utøvere trenger uhindret tilgang
2377 til musikalsk materiale på ikke-diskriminerende vilkår.  Plateprodusentene
2378 pekte på at historisk var det ingen innspillingsrettigheter før 1909 og
2379 1909-endringen i lovverket vedtok tvangslisensen som en gjennomtenkt
2380 mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene.  De
2381 argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
2382 musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
2383 valg.<sup>[<a name="id3114202" href="#ftn.id3114202" class="footnote">61</a>]</sup>
2384 </p></blockquote></div><p>
2385 Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
2386 verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
2387 </p></div><div class="section" title="4.3. Radio"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxartistspayments1"></a><p>
2388 Radio kom også fra piratvirksomhet.
2389 </p><p>
2390 Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
2391 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<sup>[<a name="id3114263" href="#ftn.id3114263" class="footnote">62</a>]</sup> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
2392 opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
2393 hans verk.  Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
2394 fremføringen.
2395 </p><p>
2396
2397 Men når en radiostasjon spiller en plage, så fremfører det ikke bare et
2398 eksemplar av <span class="emphasis"><em>komponistens</em></span> verk. Radiostasjonen
2399 fremfører også et eksemplar av <span class="emphasis"><em>innspillingsartistens</em></span>
2400 verk.  Det er en ting å få <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> sunget på radio av
2401 det lokale barnekoret.  Det er noe ganske annet å få det sunget av Rolling
2402 Stones eller Lyle Lovett.  Innspillingsartisten legger til verdi på
2403 komposisjonen fremført på radiostasjonen.  Og hvis loven var fullstendig
2404 konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
2405 innspillingsartisten for hans verk, på samme måten som den betaler
2406 komponisten av musikken for hans verk.  <a class="indexterm" name="id3114354"></a>
2407
2408
2409 </p><p>
2410 Men det gjør den ikke.  I følge loven som styrer radiofremføringer, trenger
2411 ikke radiostasjonen å betale noe til innspillingsartisten. Radiostasjonen
2412 trenger kun å betale komponisten.  Radiostasjonen får dermed noe uten å
2413 betale.  Den får fremføre innspillingsartistens verk gratis, selv om den må
2414 betale komponisten noe for privilegiet det er å spille sangen.
2415 </p><a class="indexterm" name="idxmadonna"></a><p>
2416 Denne forskjellen kan bli stor.  Forestill deg at du komponerer et stykke
2417 musikk.  Se for deg at det er ditt første stykke.  Du eier de eksklusive
2418 rettighetene til å godkjenne offentlig fremføring av den musikken.  Så hvis
2419 Madonna ønsker å synge din sang offentlig, må hun få din tillatelse.
2420 </p><p>
2421 Tenkt deg videre at hun synger din sang, og at hun liker den veldig
2422 godt. Hun bestemmer seg deretter for å spille inn sangen din, og den blir en
2423 populær hitlåt.  Med vår lov vil du få litt penger hver gang en radiostasjon
2424 spiller din sang.  Men Madonna får ingenting, fortsett fra de indirekte
2425 effektene fra salg av hennes CD-er.  Den offentlige fremføringen av hennes
2426 innspilling er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">beskyttet</span>»</span> rettighet. Radiostasjonen
2427 får dermed <span class="emphasis"><em>røve</em></span> verdien av Madonnas arbeid uten å
2428 betale henne noen ting.
2429 </p><a class="indexterm" name="id3114426"></a><p>
2430 Uten tvil kan en argumentere at, totalt sett, tjener innspillingsartistene
2431 på dette.  I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
2432 de frasier seg.  Kanskje.  Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
2433 skaperen retten til å gjøre dette valget.  Ved å gjøre valget for ham eller
2434 henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
2435 </p><a class="indexterm" name="id3114450"></a></div><div class="section" title="4.4. Kabel-TV"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
2436 Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
2437 </p><p>
2438
2439 Da kabel-TV-gründere først begynte å koble opp fellesskap med kabel-TV i
2440 1948, nektet de fleste å betale kringkasterne for innholdet som de sendte
2441 videre til sine kunder.  Selv da kabelselskapene begynte å selge tilgang til
2442 TV-kringkastinger, nektet de å betale for det de solgte.  Kabelselskapene
2443 Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
2444 noen gang gjorde&#8212;Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
2445 mulig for andre å gi bort.
2446 </p><a class="indexterm" name="id3114486"></a><a class="indexterm" name="id3114492"></a><a class="indexterm" name="id3114517"></a><p>
2447 Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
2448 tyveriet.  Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
2449 <span class="quote">«<span class="quote">urettferdig og potensielt ødeleggende
2450 konkurranse</span>»</span>.<sup>[<a name="id3114535" href="#ftn.id3114535" class="footnote">63</a>]</sup> Det kan ha vært en
2451 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig interesse</span>»</span> i å øke spredningen til kabel-TV, men som
2452 Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
2453 senator Quentin Burdick under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
2454 interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><sup>[<a name="id3114571" href="#ftn.id3114571" class="footnote">64</a>]</sup> Som en annen kringkaster formulerte det,
2455 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2456 Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
2457 selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
2458 for.<sup>[<a name="id3114589" href="#ftn.id3114589" class="footnote">65</a>]</sup>
2459 </p></blockquote></div><p>
2460 Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
2461 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2462 Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
2463 betaler for den.  Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke
2464 på et svakere ord for å beskrive det.  Jeg tror det er sterkere ord som
2465 ville passe.<sup>[<a name="id3114618" href="#ftn.id3114618" class="footnote">66</a>]</sup>
2466 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3114631"></a><p>
2467 Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer</span>»</span>, sa presidenten Charlton Heston i
2468 Screen Actor's Guild, som <span class="quote">«<span class="quote">tok lønna fra
2469 skuespillerne</span>»</span><sup>[<a name="id3114647" href="#ftn.id3114647" class="footnote">67</a>]</sup>
2470 </p><p>
2471 Men igjen, det er en annen side i debatten.  Som assisterende justisminister
2472 Edwin Zimmerman sa det,
2473 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2474 Vårt poeng her er ikke problemet med om hvorvidt du over hode har
2475 opphavsrettsbeskyttelse.  Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
2476 som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
2477 utvide dette monopolet. &#8230; Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
2478 ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<sup>[<a name="id3113315" href="#ftn.id3113315" class="footnote">68</a>]</sup> <a class="indexterm" name="id3114703"></a>
2479 </p></blockquote></div><p>
2480 Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene til retten. Høyesterett fant to
2481 ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting.
2482 </p><p>
2483 Det tok kongressen nesten tredve år før den fikk løst spørsmålet om hvorvidt
2484 kabel-TV-selskapene måtte betale for innholdet de <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span>.  Til
2485 slutt løste kongressen dette spørsmålet på samme måte som den hadde løst
2486 spørsmålet om platespillere og automatiske pianoer.  Ja, kabel-TV-selskapene
2487 måtte betale for innholdet som de kringkastet, men prisen de måtte betale
2488 ble ikke satt av opphavsrettsinnehaveren.  Prisen ble fastsatt ved lov, slik
2489 at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye teknologien
2490 kabel-TV.  Kabel-TV-selskapene bygde dermed deres imperium delvis ved å
2491 <span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
2492 </p><a class="indexterm" name="id3114745"></a><a class="indexterm" name="id3114756"></a><p>
2493 <span class="strong"><strong>Disse separate historiene</strong></span> synger en
2494 felles melodi.  Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr å bruke verdien
2495 fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper&#8212;slik
2496 det stadig oftere beskrives i dag<sup>[<a name="id3114678" href="#ftn.id3114678" class="footnote">69</a>]</sup>
2497 &#8212;da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
2498 dag produktet og de som har nytt godt av ulike former for piratvirksomhet.
2499 Film, plater, radio, kabel-TV. &#8230; Listen er lang og kunne vært
2500 lengre.  Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige velkommen.  Hver
2501 generasjon&#8212;inntil nå.
2502 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3113483" href="#id3113483" class="para">51</a>] </sup>
2503
2504 <a class="indexterm" name="id3113486"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
2505 for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien.  Se også Siva
2506 Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>,
2507 87&#8211;93, som forteller detaljer om Edisons <span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med
2508 opphavsrett og patent.
2509 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3113594" href="#id3113594" class="para">52</a>] </sup>
2510
2511 J. A. Aberdeen, <em class="citetitle">Hollywood Renegades: The Society of Independent
2512 Motion Picture Producers</em> (Cobblestone Entertainment, 2000) og
2513 utvidede tekster lagt ut på <span class="quote">«<span class="quote">The Edison Movie Monopoly: The Motion
2514 Picture Patents Company vs. the Independent Outlaws</span>»</span>, tilgjengelig
2515 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #11</a>. For en
2516 diskusjon om det økonomiske motivet bak begge disse begresningene, og
2517 begresningene pålagt av Victor på fonografer, se Randal C. Picker,
2518 <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
2519 and the Propertization of Copyright</span>»</span> (september 2002), University of
2520 Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
2521 Paper No.  159.  <a class="indexterm" name="id3113626"></a>
2522 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3113654" href="#id3113654" class="para">53</a>] </sup>
2523
2524
2525 Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios</span>»</span>, <em class="citetitle">The Silents
2526 Majority</em>, arkivert på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #12</a>.
2527 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3113865" href="#id3113865" class="para">54</a>] </sup>
2528
2529 Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
2530 S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
2531 1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
2532 formann), gjengitt i <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright
2533 Act</em>, E.  Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
2534 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976).  <a class="indexterm" name="id3113882"></a>
2535 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3113911" href="#id3113911" class="para">55</a>] </sup>
2536
2537
2538 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
2539 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2540 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3113926" href="#id3113926" class="para">56</a>] </sup>
2541
2542
2543 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
2544 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2545 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3113943" href="#id3113943" class="para">57</a>] </sup>
2546
2547
2548 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
2549 John Philip Sousa, komponist).
2550 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3113990" href="#id3113990" class="para">58</a>] </sup>
2551
2552
2553
2554 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283&#8211;84
2555 (uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
2556 Company of New York).
2557 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3114019" href="#id3114019" class="para">59</a>] </sup>
2558
2559
2560 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
2561 innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
2562 Company Association).
2563 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3113523" href="#id3113523" class="para">60</a>] </sup>
2564
2565
2566
2567 Endring i åndsverksloven: Høring om S. 2499, S.2900, H.R. 243, og H.R. 11794
2568 foran (felles)-komiteen om patenter, 60. kongr., 1. sess., 217 (1908)
2569 (uttalelse fra senator Reed Smooth, formann), gjengitt i
2570 <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright Act</em>, E.
2571 Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
2572 Reprints, 1976).
2573 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3114202" href="#id3114202" class="para">61</a>] </sup>
2574
2575
2576 Endring av åndsverksloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
2577 the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
2578 Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
2579 rapporten.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3114263" href="#id3114263" class="para">62</a>] </sup>
2580
2581 Se 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, seksjon 106 og 110. I
2582 begynnelsen skrev noen plateselskaper <span class="quote">«<span class="quote">Ikke lisensiert for
2583 radiokringkasting</span>»</span> og andre meldinger som ga inntrykk av å begrense
2584 muligheten til å spille en plate på en radiostasjon.  Dommer Learned Hand
2585 avviste argumentet om at en advarsel klistret på en plate kunne begrense
2586 rettighetene til radiostasjonen. Se <em class="citetitle">RCA Manufacturing
2587 Co</em>. mot <em class="citetitle">Whiteman</em>, 114 F. 2d 86 (2nd
2588 Cir. 1940).  Se også Randal C.  Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast
2589 Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
2590 Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
2591 70 (2003): 281.  <a class="indexterm" name="id3114300"></a> <a class="indexterm" name="id3114308"></a>
2592 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3114535" href="#id3114535" class="para">63</a>] </sup>
2593
2594 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
2595 underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
2596 the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
2597 styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="id3114496"></a>
2598 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3114571" href="#id3114571" class="para">64</a>] </sup>
2599
2600
2601 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
2602 A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
2603 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3114589" href="#id3114589" class="para">65</a>] </sup>
2604
2605
2606 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
2607 W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
2608 Inc.).
2609 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3114618" href="#id3114618" class="para">66</a>] </sup>
2610
2611
2612 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
2613 B.  Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
2614 Artists Television Inc.).
2615 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3114647" href="#id3114647" class="para">67</a>] </sup>
2616
2617 Copyright Law Revision&#8212;CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
2618 president i Screen Actors Guild).  <a class="indexterm" name="id3114625"></a>
2619 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3113315" href="#id3113315" class="para">68</a>] </sup>
2620
2621 Copyright Law Revision&#8212;CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
2622 fungerende assisterende justisministeren).  <a class="indexterm" name="id3114650"></a>
2623 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3114678" href="#id3114678" class="para">69</a>] </sup>
2624
2625
2626 Se for eksempel National Music Publisher's Association, <em class="citetitle">The
2627 Engine of Free Expression: Copyright on the Internet&#8212;The Myth of Free
2628 Information</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #13</a>. <span class="quote">«<span class="quote">Trusselen fra
2629 piratvirksomhet&#8212;bruken av noen andres kreative verker uten tillatelse
2630 eller kompensasjons&#8212;har vokst med internettet.</span>»</span>
2631 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="piracy"></a>Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h2></div></div></div><p>
2632 Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale.  Massevis.  Og denne
2633 piratvirksomheten antar mange former.  Den mest betydningsfulle er
2634 kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten lov i en
2635 kommersiell setting.  På tross av de mange forklaringer om hvorfor dette er
2636 greit som fremføres i dets forsvar, så er dette galt.  Ingen bør gå god for
2637 det, og loven bør stoppe det.
2638 </p><p>
2639
2640 Men på samme måte som med piratvirksomheten til kopierings-firma, så
2641 <span class="quote">«<span class="quote">tas</span>»</span> det på en annen måte som er mer direkte relatert til
2642 internettet.  Denne måten å ta på virker galt for mante, og det er galt mye
2643 av tiden.  Før vi kaller det å ta på denne måten for
2644 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, bør vi dog forstå dets natur litt mer. For
2645 skaden som denne formen for å ta gjør er betydelig mer tvetydig enn direkte
2646 kopiering, og loven bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik den har
2647 gjort ofte tidligere.
2648
2649 </p><div class="section" title="5.1. Piratvirksomhet I"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id3114880"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
2650 Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
2651 ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
2652 kopierer det og selger det&#8212;alt dette uten tillatelse fra
2653 opphavsrettseieren.  Musikkindustrien estimerer at de taper rundt $4,6
2654 milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet <sup>[<a name="id3114681" href="#ftn.id3114681" class="footnote">70</a>]</sup> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis).  MPAA
2655 estimerer at de taper $3 milliarder på verdensbasis på piratvirksomhet.
2656 </p><p>
2657 Dette er enkelt og greit piratvirksomhet.  Ingenting i argumentet i denne
2658 boken, og heller ikke i argumentet til de fleste folkene som omtaler temaet
2659 i denne boken, bør trekke i tvil dette enkle poenget: Slik piratvirksomhet
2660 er galt.
2661 </p><p>
2662 Hvilket ikke er å si at unnskyldninger og begrunnelser ikke kan lages for
2663 det.  Vi kan, for eksempel, minne oss selv om at for de første hundre årene
2664 USA har vært republikk, respekterte ikke USA utenlandske
2665 opphavsrettigheter.  Vi ble på en måte skapt som en piratnasjon.  Det kan
2666 dermed synes hyklersk for oss å insistere så sterkt at andre utviklingsland
2667 skal behandle som galt det vi, for de første hundre årene vi eksisterte,
2668 behandlet som riktig.
2669 </p><p>
2670 Denne unnskyldningen er ikke veldig vektig.  Teknisk sett forbød ikke vårt
2671 lovverk å ta utenlandske verker.  Det begrenset seg eksplisitt til
2672 amerikanske verker.  Dermed brøt de amerikanske forleggerne som publiserte
2673 utenlandske verker uten tillatelse fra de utenlandske forfattere noen
2674 regler.  Kopierings-selskapene i Asia bryter derimot loven i Asia.  Loven i
2675 Asia beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til
2676 kopierings-selskapene bryter den loven.  Så det at piratvirksomheten er galt
2677 er ikke bare moralsk galt, men juridisk galt.  Og ikke bare galt i følge
2678 internasjonal lovgiving, men også juridisk galt etter lokal lovgiving.
2679 </p><p>
2680
2681 Joda, disse reglene har i praksis blitt påtvunget disse landene. Intet land
2682 kan være del av verdensøkonomien og velge å ikke beskytte opphavsrett
2683 internasjonalt.  Vi ble kanskje skapt som en piratnasjon, men vi tillater
2684 ingen annen nasjon å ha en tilsvarende barndom.
2685 </p><p>
2686 Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover
2687 landets lover, uavhengig av deres kilde.  De internasjonale lovene som disse
2688 landene lever under gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
2689 immaterielle rettighetslover.<sup>[<a name="id3115008" href="#ftn.id3115008" class="footnote">71</a>]</sup> Etter
2690 mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
2691 gjør det bør deres lover likevel respekteres.  Og i følge lovene i disse
2692 landene, er piratvirksomhet galt.
2693 </p><a class="indexterm" name="id3115056"></a><p>
2694 Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
2695 legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får
2696 tilgang til amerikanske CDer for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
2697 kjøpt disse CDene for #15 per utgave.  Så ingen har egentlig noe mindre
2698 penger enn de ellers ville hatt.<sup>[<a name="id3115076" href="#ftn.id3115076" class="footnote">72</a>]</sup>
2699 </p><p>
2700 Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
2701 piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for
2702 innholdet de har tatt), og det begrenser til en hvis grad skaden forårsaket
2703 av å ta på denne måten.  Ekstremister i denne debatten elsker å si,
2704 <span class="quote">«<span class="quote">Du ville ikke gå inn på Barnes &amp; Noble og ta en bok fra hyllen
2705 der uten å betale.  Hvorfor skulle det være noe annerledes med musikk på
2706 nettet?</span>»</span> Forskjellen er, naturligvis, at når du tar en bok fra Barnes
2707 &amp; Noble så er det en mindre bok som kan selges.  Dette er forskjellig
2708 fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
2709 som kan selges.  Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
2710 fra fysikken til røving av det håndgripelige.
2711 </p><a class="indexterm" name="id3115144"></a><p>
2712
2713 Dette er likevel et veldig dårlig argument.  For selv om opphavsretten er en
2714 eiendomsrett av en veldig spesiell type, så <span class="emphasis"><em>er</em></span> det en
2715 eiendomsrett.  På samme måte som med alle eiendomsretter gir opphavsretten
2716 eieren retten til å bestemme vilkårene for når innholdet blir delt.  Hvis
2717 opphavsrettseieren ikke ønsker å selge, så må hun ikke det.  Det finnes
2718 unntak: viktige lovbestemte lisenser som gjelder for opphavsrettsbeskyttet
2719 innhold uavhengig av ønsket til opphavsrettseieren.  Disse lisensene gir
2720 folk retten til å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> opphavsrettsbeskyttet innhold uavhengig
2721 av om opphavsrettseieren ønsker å selge eller ikke.  Men der loven ikke gir
2722 folk retten til å ta innhold, så er det galt å ta det innholdet selv om det
2723 ikke gjør noen skade å gjøre dette gale.  Hvis vi har et eiendomssystem og
2724 det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien i tiden, så er det
2725 galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren.  Det er nøyaktig hva
2726 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
2727 </p><a class="indexterm" name="id3115195"></a><a class="indexterm" name="id3115201"></a><a class="indexterm" name="id3115209"></a><a class="indexterm" name="id3115218"></a><a class="indexterm" name="id3115224"></a><a class="indexterm" name="id3115230"></a><a class="indexterm" name="id3115239"></a><a class="indexterm" name="id3115245"></a><a class="indexterm" name="id3115254"></a><p>
2728 Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
2729 om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
2730 <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kineserne avhengig av
2731 Microsoft.  Microsoft mister verdien til programvaren som ble tatt, men det
2732 vinner brukere som er vant til livet i Microsoft-verdenen.  Over tid, etter
2733 hvert som nasjonen blir mer velstående, vil flere og flere folk kjøpe
2734 programvare is stedet for å stjele den.  Og dermed vil det over tid, på
2735 grunn av at disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på
2736 piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for å piratkopiere Windows,
2737 brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
2738 kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft.  Uten piratvirksomheten
2739 ville dermed Microsoft tape.
2740 </p><a class="indexterm" name="id3115298"></a><p>
2741 Det er også noe sant i dette argumentet.  Å gjøre folk avhengig er en god
2742 strategi.  Mange selskaper praktiserer det.  Noen gjør det godt på grunn av
2743 det.  Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
2744 juridiske databasene.  Begge selskapenes markedsfører dette i håp om at
2745 studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
2746 tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
2747 abonnementsavgift).
2748 </p><a class="indexterm" name="id3115321"></a><a class="indexterm" name="id3115327"></a><a class="indexterm" name="id3115334"></a><a class="indexterm" name="id3115340"></a><p>
2749 Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende.  Vi gir ikke
2750 alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
2751 det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste.  I
2752 stedet lar vi vanligvis bedrifter bestemme selv når det er best for dem å gi
2753 bort deres produkter.  Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så
2754 kan Microsoft gi bort produktet sitt, slik de for eksempel gjorde med
2755 Internet Explorer for å bekjempe Netscape.  En eiendomsrett betyr å la
2756 eiendomseieren ha retten til å si hvem som får tilgang til hva&#8212;i hvert
2757 fall vanligvis.  Og hvis loven ordentlig balanserer rettighetene til
2758 opphavsrettighetseieren med rettighetene for tilgang, så er det å bryte
2759 loven fortsatt galt.
2760 </p><p>
2761
2762
2763 Dermed, selv om jeg forstår dragningen mot disse begrunnelsene for
2764 piratvirksomhet, og helt klart ser motivasjonen, så er konklusjonen etter
2765 mitt syn til slutt, at disse forsøkene på å begrunne kommersiell
2766 piratvirksomhet ganske enkelt ikke holder.  Denne typen piratvirksomhet er
2767 krampaktig og ganske enkelt galt.  Den endrer ikke innholdet den stjeler,
2768 den endrer ikke markedet den konkurrerer i. Den gir kun noen tilgang til noe
2769 som loven sier at han ikke skulle hatt.  Ingenting har endret for å skape
2770 tvil om loven.  Denne formen for piratvirksomhet er rett ut galt.
2771 </p><p>
2772 Men som eksemplene fra de fire kapitlene som introduserte denne delen
2773 foreslår, selv om noe piratvirksomhet helt klart er galt, er ikke all
2774 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt.  Eller i det minste er ikke all
2775 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt hvis uttrykket skal forstås slik det i
2776 stadig større grad blir brukt i dag.  Mange typer
2777 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er nyttig og produktivt, enten for å
2778 produsere nytt innhold eller nye måter å drive forretninger.  Hverken vår
2779 tradisjon eller noen annen tradisjon har noen sinne bannlyst all
2780 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i den betydningen av uttrykket.
2781 </p><p>
2782 Dette betyr ikke at det ikke er reist noen spørsmål på grunn av den nyeste
2783 piratvirksomhetsbekymringen, peer-to-peer-fildeling.  Men det betyr at vi
2784 trenger å forstå skaden i peer-to-peer-deling litt mer før vi dømmer den til
2785 galgen med anklager om piratvirksomhet.
2786 </p><p>
2787 For (1) på samme måte som det opprinnelige Hollywood, rømmer p2p-fildeling
2788 fra en altfor kontrollerende industri og (2) på samme måte som den
2789 opprinnelige innspillingsindustrien, ganske enkelt utnytter den nye måter å
2790 spre innhold på, men (3) til forskjell fra kabel-TV er det ingen som selger
2791 innholdet som blir delt med p2p-tjenester.
2792 </p><p>
2793 Disse forskjellene skiller p2p-deling fra virkelig
2794 piratvirksomhet. Forskjellen bør få oss til å finne en måte å beskytte
2795 kunstnerne mens vi gjør det mulig for denne delingen å overleve.
2796 </p></div><div class="section" title="5.2. Piratvirksomhet II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-ii"></a>5.2. Piratvirksomhet II</h2></div></div></div><p>
2797
2798 Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som loven tar sikte på å
2799 skvise er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
2800 overskuddet</span>»</span>.<sup>[<a name="id3115483" href="#ftn.id3115483" class="footnote">73</a>]</sup> Dette betyr vi må
2801 avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
2802 bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre
2803 forfatteren hans overskudd.
2804 </p><a class="indexterm" name="id3115504"></a><a class="indexterm" name="id3115510"></a><p>
2805 Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster.  Men oppfinnerne av
2806 Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store teknologiske nyskapninger.
2807 Som ethvert stort steg i nyskapningen på internettet (og, kan det
2808 argumenteres for, utenfor internettet<sup>[<a name="id3115527" href="#ftn.id3115527" class="footnote">74</a>]</sup>)
2809 hadde Shawn Fanning og hans bemanning ganske enkelt satt sammen deler som
2810 hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.
2811 </p><p>
2812 Resultatet var en eksplosjon.  Etter lansering i juli 1999, samlet Napster
2813 over 10 millioner brukere i løpet av ni måneder.  Etter atten måneder var
2814 det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.<sup>[<a name="id3115580" href="#ftn.id3115580" class="footnote">75</a>]</sup> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre
2815 tjenester dukket opp for å overta plassen.  (Kazaa er for tiden den mest
2816 populære p2p-tjenesten.  Den skryter av over 100 millioner medlemmer.)
2817 Disse tjenestene har en anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig
2818 forskjellige i funksjon: Hver av dem gjør det mulig for brukerne å gjøre
2819 innhold tilgjengelig til et ubegrenset antall andre brukere.  Med et
2820 p2p-system kan du dele dine favorittsanger med dine beste venner&#8212;
2821 eller dine 20 000 beste venner.
2822 </p><p>
2823 I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
2824 fildelings-teknologi.  En studie av Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
2825 at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk&#8212;28 prosent av
2826 amerikanerne over 12.<sup>[<a name="id3115632" href="#ftn.id3115632" class="footnote">76</a>]</sup> En
2827 spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i <em class="citetitle">The New York
2828 Times</em> estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
2829 fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<sup>[<a name="id3115664" href="#ftn.id3115664" class="footnote">77</a>]</sup> De aller fleste av dem er ikke unger.  Uansett hva
2830 de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>
2831 på disse nettverkene.  Enkelheten og den lave kostnaden til
2832 fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
2833 ikke før hadde gjort.
2834 </p><p>
2835 Noe av denne nytelsen involverer brudd på opphavsretten.  Noe av den gjør
2836 det ikke.  Og selv for den delen som teknisk sett er brudd på opphavsretten
2837 er det å beregne den faktiske skaden påført opphavsrettseierne mer
2838 komplisert enn en skulle tro. Vurder&#8212;litt mer nøye enn de polariserte
2839 stemmene i denne debatten vanligvis gjør&#8212;de ulike typer deling som
2840 fildeling muliggjør, og hva slags skader de innebærer.
2841 </p><p>
2842
2843
2844 Fildelerne deler ulike typer innhold.  Vi kan dele disse ulike typene inn i
2845 fire typer.
2846 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="id3115725"></a><p>
2847
2848
2849 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe
2850 innhold.  Dermed vil disse i stedet for å kjøpe den når en ny Madonna-CD
2851 blir gitt ut, ganske enkelt ta den.  Vi kan diskutere om alle som tar den
2852 ville ha kjøpt den hvis deling ikke gjorde den gratis tilgjengelig.  De
2853 fleste ville sannsynligvis ikke det, men det er åpenbart noen som ville
2854 det.  Den siste gruppen er målet for kategori A: Brukere som laster ned i
2855 stedet for å kjøpe.
2856 </p></li><li class="listitem"><p>
2857
2858
2859 Det er noen som bruker delingsnettverk til å teste musikk før de kjøper
2860 den.  For eksempel kan noen sende en en MP3 til en av sine venner med en
2861 artist han aldri har hørt om.  Denne vennen kjøper så CDer av denne
2862 artisten.  Dette er en slags målrettet reklame som har stor suksessrate.
2863 Hvis en venn som anbefaler albumet ikke har noen fordeler av å gi en dårlig
2864 anbefaling, så kan en forvente at anbefalingene faktisk vil være ganske
2865 gode.  Totaleffekten av denne delingen kan øke mengden musikk som blir
2866 kjøpt.
2867 </p></li><li class="listitem"><p>
2868
2869
2870 Det er mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2871 opphavsrettsbeskyttet innhold som ikke lenger er til salgs, eller som de
2872 ikke ville ha kjøpt på grunn av at transaksjonskostnadene på nettet er for
2873 høye.  Denne bruken av delingsnettverk er blant det mange finner mest
2874 givende.  Sanger som var del av din barndom men som har forsvunnet fra
2875 markedsplassen dukker magisk opp igjen på nettet.  (En venn fortalte meg at
2876 da hun oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med <span class="quote">«<span class="quote">å
2877 mimre</span>»</span> over gamle sanger.  Hun var overrasket over omfanget og
2878 variasjonen i innhold som var tilgjengelig.  For innhold som ikke blir
2879 solgt, så er dette fortsatt teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om på
2880 grunn av at opphavsrettseieren ikke selger innholdet lenger så er den
2881 økonomiske skaden null&#8212;den samme skaden som inntreffer når jeg selger
2882 min samling med 45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
2883 </p></li><li class="listitem"><p>
2884
2885
2886
2887
2888 Til slutt er det mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2889 innhold som ikke er opphavsrettsbeskyttet eller der opphavsrettseieren
2890 ønsker å gi det bort.
2891 </p></li></ol></div><p>
2892 Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?
2893 </p><p>
2894 La oss starte med noen enkle men viktige poeng.  Fra lovens perspektiv er
2895 det kun type-D-deling som helt klart er lovlig.  Fra et økonomisk perspektiv
2896 er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<sup>[<a name="id3115833" href="#ftn.id3115833" class="footnote">78</a>]</sup> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
2897 Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
2898 musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er
2899 tilgjengelig.  Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt
2900 sett&#8212;og helt klart mye vanskeligere enn den gjeldende retorikken rundt
2901 temaet foreslår.
2902 </p><p>
2903 Hvorvidt deling er skadelig totalt sett er mye avhengig av hvor skadelig
2904 type-A-deling er.  Slik Edison klaget over Hollywood, komponister klaget
2905 over pianoruller, plateartister klaget over radio og kringkastere klaget
2906 over kabel-TV, klager musikkindustrien over at type-A-deling er en slags
2907 <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span> som vil <span class="quote">«<span class="quote">ødelegge</span>»</span> industrien.
2908 </p><a class="indexterm" name="idxcassette"></a><p>
2909 Mens disse tallene jo foreslår at deling er skadelig, så er det vanskeligere
2910 å finne ut hvor skadelig det er.  Det har lenge vært praksis for
2911 platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg.  Historien til
2912 kassettopptak er et godt eksempel.  Som et studie av Cap Gemini Ernst &amp;
2913 Young formulerer det: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye populære
2914 teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><sup>[<a name="id3115907" href="#ftn.id3115907" class="footnote">79</a>]</sup> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
2915 album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981,
2916 påsto industrien at dets poeng var bevist.  Teknologien var problemet, og
2917 forbud eller regulering av teknologien var svaret.
2918 </p><a class="indexterm" name="id3115963"></a><p>
2919 Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
2920 reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
2921 rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt</span>»</span>, konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
2922 ikke <span class="quote">«<span class="quote">krisen</span>»</span> &#8230; forårsaket av de som tok opp på
2923 kassett&#8212;som ikke [sluttet etter at MTV dukket opp]&#8212;men hadde i
2924 stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
2925 selskapene.</span>»</span><sup>[<a name="id3115089" href="#ftn.id3115089" class="footnote">80</a>]</sup>
2926 </p><a class="indexterm" name="id3116006"></a><p>
2927 Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag.
2928 For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
2929 industrien spesielt, og samfunnet generelt&#8212;eller i hvert fall det
2930 samfunnet som arvet tradisjonen som ga oss filmindustrien, plateindustrien,
2931 radioindustrien, kabel-TV og videospilleren&#8212;så er ikke spørsmålet kun
2932 om type-A-deling er skadelig.  Spørsmålet er også <span class="emphasis"><em>hvor</em></span>
2933 skadelig type-A-deling er, og hvor nyttige de andre typene deling er.
2934 </p><p>
2935 Vi går igang med å svare på dette spørsmålet ved å fokusere på netto skade,
2936 sett fra industrien som helhet, som delingsnettverkene forårsaker.
2937 <span class="quote">«<span class="quote">Netto skade</span>»</span> for industrien som helhet er verdien av
2938 type-A-deling som overgår type B.  Hvis plateselskapene solgte flere plater
2939 som resultat av at folk testet musikken enn de taper gjennom at en lar være
2940 å kjøpe, så har delingsnettverkene totalt sett faktisk vært til fordel for
2941 musikkselskapene.  De ville dermed ha liten <span class="emphasis"><em>*static*</em></span>
2942 grunn til å motarbeide dem.
2943
2944 </p><a class="indexterm" name="idxcdssales"></a><p>
2945 Kan det være riktig?  Kan industrien som helhet øke i omfang på grunn av
2946 fildeling?  Selv om det kan høres rart ut, så foreslår faktisk salgstall for
2947 CD-er at det ikke er langt unna sannheten.
2948 </p><p>
2949 I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
2950 millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
2951 prosent.<sup>[<a name="id3116089" href="#ftn.id3116089" class="footnote">81</a>]</sup> Dette bekrefter en trend fra
2952 de siste årene.  RIAA skylder på piratvirksomhet på internett for denne
2953 trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
2954 reduksjonen.  SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
2955 prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut Dette er uten
2956 tvil årsaken til noe av nedgangen i salget.  Stigende priser kan også ha
2957 bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige
2958 prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.</span>»</span><sup>[<a name="id3116148" href="#ftn.id3116148" class="footnote">82</a>]</sup> Konkurranse fra andre typer media kan også forklare
2959 noe av nedgangen.  Som Jane Black i <em class="citetitle">BusinessWeek</em>
2960 kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen <em class="citetitle">High
2961 Fidelity</em> har en listepris på $19,98.  Du kan få hele filmen [på
2962 DVD] for $19,99.</span>»</span><sup>[<a name="id3116188" href="#ftn.id3116188" class="footnote">83</a>]</sup>
2963 </p><p>
2964
2965
2966
2967 Men la oss anta at RIAA har rett, at all nedgangen i CD-salg er forårsaket
2968 av deling på internett.  Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
2969 estimerer at 803 milloner CDer ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
2970 CD-er ble lastet ned gratis.  Dermed selv om 2,6 ganger det totale antallet
2971 CDer ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
2972 </p><p>
2973 Det er for mange ulike ting som skjer samtidig til å forklare disse tallene
2974 med sikkerhet, men en konklusjon er uunngåelig: Musikkindustrien spør
2975 stadig, <span class="quote">«<span class="quote">Hva er forskjellen mellom å laste ned en sang og å stjele en
2976 CD?</span>»</span>&#8212;men deres egne tall avslører forskjellen.  Hvis jeg
2977 stjeler en CD, så er det en mindre CD å selge.  Hvert eneste som blir tatt
2978 er et tapt salg.  Men basert på tallene som RIAA gjør tilgjengelig, så er
2979 det helt klart at det samme ikke er sant for nedlastinger.  Hvis hver
2980 nedlasting var et tapt salg&#8212;hvis hver bruk av Kazaa <span class="quote">«<span class="quote">fratok
2981 forfatteren overskuddet</span>»</span>&#8212;da skulle industrien vært påført 100
2982 prosent reduksjon i salg i fjor, ikke e 7 prosents nedgang.  Hvis 2,6 ganger
2983 antallet solgte CDer ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
2984 redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å <span class="quote">«<span class="quote">laste
2985 ned en sang og å stjele en CD</span>»</span>.
2986 </p><a class="indexterm" name="id3116251"></a><p>
2987 Dette er skadene&#8212;påståtte og muligens overdrevende men, la oss anta at
2988 de er reelle.  Hva er fordelene?  Fildeling påfører muligens kostnader for
2989 plateindustrien.  Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene?
2990 </p><p>
2991 En fordel er type-C-deling&#8212;å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
2992 sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
2993 tilgjengelig.  Dette er ikke en liten kategori med innhold Det er millioner
2994 av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<sup>[<a name="id3116261" href="#ftn.id3116261" class="footnote">84</a>]</sup> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
2995 ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
2996 blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
2997 forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
2998 mening <span class="emphasis"><em>for selskapet</em></span> å gjøre det tilgjengelig.
2999 </p><a class="indexterm" name="id3116316"></a><p>
3000 I den virkelige verden&#8212;lenge før internettet&#8212;hadde markedet et
3001 enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker.  Det er
3002 tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<sup>[<a name="id3116326" href="#ftn.id3116326" class="footnote">85</a>]</sup> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
3003 så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de
3004 kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
3005 vernet av åndsverksloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
3006 øre. Bruktbok- og bruktplatebutikkene er kommersielle aktører.  Deres eiere
3007 tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
3008 kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale
3009 opphavsrettseierene for innholdet de selger.
3010 </p><a class="indexterm" name="id3116401"></a><a class="indexterm" name="id3116407"></a><p>
3011 Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
3012 bruktplatebutikker.  Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
3013 personen som gjør innhold tilgjengelig tjener ikke penger på å gjøre
3014 innholdet tilgjengelig.  Det er naturligvis også forskjellig fra i den
3015 virkelige verden ved at når jeg selger en plate så har jeg den ikke lenger,
3016 mens på nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins <span class="quote">«<span class="quote">Two Love
3017 Songs</span>»</span> med noen, sa har jeg den fortsatt. Denne forskjellen betyr noe
3018 økonomisk hvis eieren av opphavsretten selger platen i konkurranse med min
3019 deling.  Men vi snakker om den klassen av innhold som nå ikke er kommersielt
3020 tilgjengelig. Internettet gjør det tilgjengelig, gjennom samarbeidende
3021 deling, uten å konkurrere med markedet.
3022 </p><p>
3023 Det kan godt være, når alle faktorer vurderes, at det ville vært bedre om
3024 opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen.  Men det at det kunne vært
3025 bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokbutikker.
3026 Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling burde vært stoppet,
3027 mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også burde vært stengt?
3028 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><p>
3029
3030 Til slutt, og kanskje mest viktig, muliggjør fildelingsnettverk
3031 type-D-deling&#8212;delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få
3032 delt eller der det ikke er vert etter åndsverksloven.  Denne delingen er
3033 klart til fordel for forfattere og samfunnet.  Science fiction-forfatteren
3034 Cory Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, <em class="citetitle">Down and Out
3035 in the Magic Kingdom</em>, både fritt tilgjengelig på nettet og i
3036 bokhandler på samme dag.  Han (og hans forlag) mente at distribusjon på
3037 nettet ville være flott markedsføring for den <span class="quote">«<span class="quote">ekte</span>»</span> boken.
3038 Folk ville lese deler på nettet, og så bestemme seg for om de likte boken
3039 eller ikke. Hvis de likte den, så var det mer sannsynlig at de kjøpte
3040 den. Doctorows innhold er type-D-innhold.  Hvis delingsnettverkene gjør det
3041 mulig å spre hans verk, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
3042 så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
3043 </p><a class="indexterm" name="id3116514"></a><p>
3044 Det samme gjelder for allemannseide verk: Denne delingen gagner samfunnet
3045 uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele tatt. Hvis innsats for å
3046 løse problemet med type-A-deling ødelegger muligheten for type-D-deling, så
3047 mister vi noe viktig for å beskytte type-A-innhold.
3048 </p><p>
3049 Poenget med alt dette er: Selv om plateindustrien forståelig nok sier,
3050 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er hvor mye vi har tapt</span>»</span>, så må vi også spørre oss
3051 <span class="quote">«<span class="quote">hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
3052 effektive?  Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?</span>»</span>
3053 </p><p>
3054 For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første seksjon av
3055 dette kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling
3056 gjør mulig klart lovlig og bra.  Og i likhet med piratvirksomheten jeg
3057 beskrev i kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, så er mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye
3058 måtene å spre innhold på som er forårsaket av endringer i
3059 distribusjonsteknologien.  Dermed, konsistent med tradisjonen som ga oss
3060 Hollywood, radio, plateindustrien og kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille
3061 om fildeling om hvordan vi best kan bevare dets fordeler mens vi minimerer
3062 (så langt det er mulig) de uønskede skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet
3063 er et om balanse.  Loven bør strebe etter den balansen, og den balansen blir
3064 funnet kun etter en tid.
3065 </p><p>
3066 <span class="quote">«<span class="quote">Men er ikke krigen bare en krig mot ulovlig deling?  Er ikke
3067 angrepsmålet bare det du kaller type-A-deling?</span>»</span>
3068 </p><p>
3069 En skulle tro det.  Og vi bør håpe på det.  Men så langt er det ikke
3070 tilfelle.  Effekten som krigen som påstås å kun være mot type-A-deling har
3071 blitt kjent langt uten den klassen med deling.  Det er åpenbart fra
3072 Napster-saken selv.  Da Napster fortalte *district*-retten at den hadde
3073 utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
3074 opphavsrettsbrytende materiale, fortalte *district*-retten advokatene til
3075 Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok.  Napster måtte få
3076 opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null</span>»</span>.<sup>[<a name="id3116610" href="#ftn.id3116610" class="footnote">86</a>]</sup>
3077 </p><p>
3078 Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
3079 fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd.  Det er ikke
3080 mulig å sikre at et p2p-system brukes 100 prosent av tiden i henhold til
3081 loven, like lite som det er mulig å sikre at 100 prosent av videospillere
3082 eller 100 prosent av kopimaskiner eller 100 prosent av håndvåpen blir brukt
3083 i henhold til loven.  Ingen toleranse betyr ingen p2p.  Rettens avgjørelser
3084 betyr at vi som samfunn må miste fordelene med p2p, selv for de fullstendig
3085 lovlige og fordelaktige bruksområdene som de tjener, kun for å sikre at de
3086 ikke er brudd på opphavsretten forårsaket av p2p.
3087 </p><p>
3088 Nulltoleranse har ikke vært vår historie.  Det har ikke gitt oss
3089 innholdsindustrien som vi kjenner i dag.  Historien til amerikansk lovgiving
3090 har vært en prosess om balanse.  Etter hvert som nye teknologier endret
3091 måten innhold ble spredt så har loven justert seg, etter litt tid, til å
3092 møte den nye teknologien.  I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
3093 legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning.  Noen gang
3094 har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
3095 </p><a class="indexterm" name="id3116665"></a><a class="indexterm" name="id3116673"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="id3116736"></a><a class="indexterm" name="id3116745"></a><a class="indexterm" name="id3116753"></a><a class="indexterm" name="id3116762"></a><a class="indexterm" name="id3116770"></a><a class="indexterm" name="id3116776"></a><p>
3096 Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reprodusjon</span>»</span> truet
3097 interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
3098 komponistene mot interessene til plateindustrien.  Den ga rettigheter til
3099 komponistene, men også til plateartistene: Komponistene skulle få betalt,
3100 men til en pris satt av kongressen. Men da radio begynte kringkasting av
3101 platene laget av disse plateartistene, og de klaget til kongressen om at
3102 deres <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span> ikke ble respektert (siden en
3103 radiostasjon ikke måtte betale dem for kreativiteten den kringkastet), da
3104 avviste kongressen kravet.  En indirekte fordel var nok.
3105 </p><a class="indexterm" name="idxcabletv2"></a><p>
3106 Kabel-TV fulgte samme mønster som plater.  Da retten avviste kravet om at
3107 kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videre-kringkastet, så
3108 svarte kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå
3109 fastsatt av loven.  De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til
3110 innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen.
3111 </p><a class="indexterm" name="id3116837"></a><p>
3112
3113
3114
3115 Dette kompromisset, på samme måte som kompromisset som påvirket plater og
3116 automatiske piano, oppnådde to mål&#8212;faktisk de to sentrale målene i
3117 enhver opphavsrettslovgiving.  For det første, sikret loven at nye
3118 oppfinnere ville ha friheten til å utvikle nye måter å levere innhold på.
3119 For det andre, sikret loven at opphavsrettsinnehaverne ville få betalt for
3120 innholdet som ble distribuert.  En frykt var at hvis kongressen ganske
3121 enkelt krevde at kabel-TV-selskapene måte betale opphavsrettsinnehaverne
3122 uansett hva de krevde for sitt innhold, så ville opphavsrettsinnehaverne
3123 knyttet til kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye teknologien
3124 kabel-TV.  Men hvis kongressen hadde tillat kabel-TV å bruke kringkasternes
3125 innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig subsidiering til
3126 kabel-TV.  Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
3127 <span class="emphasis"><em>kompensasjon</em></span> uten å gi fortiden (kringkasterne)
3128 kontroll over fremtiden (kabel-TV).
3129 </p><a class="indexterm" name="id3116873"></a><a class="indexterm" name="id3116882"></a><a class="indexterm" name="id3116892"></a><a class="indexterm" name="id3116900"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
3130 Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
3131 distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi,
3132 videospiller/opptakeren som Sony hadde produsert, Betamax. Disneys og
3133 Universals påstand mot Sony var relativt enkelt: Sony produserte en enhet,
3134 påsto Disney og Universal, som gjorde det mulig for forbrukere å gjennomføre
3135 opphavsrettsbrudd.  På grunn av at enheten Sony hadde laget hadde en
3136 <span class="quote">«<span class="quote">opptaks-knapp</span>»</span>, kunne enheten bli brukt til å ta opp
3137 opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer.  Sony hadde derfor fordel av
3138 opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og
3139 Universal, være delvis ansvarlig or disse bruddene.
3140 </p><a class="indexterm" name="id3116944"></a><p>
3141
3142 Det er noe i påstandene til Disney og Universal.  Sony valgte å utforme sin
3143 maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer.  De kunne ha
3144 bygget maskinen slik at den blokkerte eller hindret enhver direkte kopiering
3145 fra en TV-kringkasting.  Eller så kunne de muligens ha bygget maskinen slik
3146 at det kun var mulig å kopiere hvis det var et spesielt <span class="quote">«<span class="quote">kopier
3147 meg</span>»</span>-signal på linjen.  Det var klart at det var mange TV-programmer
3148 som ikke ga noen tillatelse til å kopiere.  Faktisk ville en, hvis en
3149 spurte, uten tvil fått beskjed fra flertallet av programmer at de ikke
3150 tillot kopiering. Og i møtet med denne åpenbare ønsket, kunne Sony ha
3151 utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd.  Det
3152 gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
3153 ansvarlig for arkitekturen de valgte.
3154 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="id3116997"></a><p>
3155 MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
3156 forkjemper. Valenti kalte videospillerne for <span class="quote">«<span class="quote">bendelormer</span>»</span>
3157 (engelsk: tapeworm).  Han advarte om at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40
3158 millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
3159 av <span class="quote">«<span class="quote">bendelormer</span>»</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
3160 mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
3161 opphavsrett</span>»</span>.<sup>[<a name="id3117026" href="#ftn.id3117026" class="footnote">87</a>]</sup> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
3162 være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering</span>»</span>,
3163 fortalte han kongressen, <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av
3164 etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
3165 seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet.  Det er
3166 ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
3167 fornuft.</span>»</span><sup>[<a name="id3117057" href="#ftn.id3117057" class="footnote">88</a>]</sup> Og ganske riktig, slik
3168 spørreundersøkelser senere ville vise, 45 prosent av videospillereierne
3169 hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<sup>[<a name="id3117070" href="#ftn.id3117070" class="footnote">89</a>]</sup> &#8212; en bruk som retten senere ville avgjøre
3170 ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rettferdig</span>»</span>.  Ved å <span class="quote">«<span class="quote">tillate videospillereierne
3171 å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
3172 lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne</span>»</span>, forklarte
3173 Valenti, så ville kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i deres
3174 eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke deres
3175 verker, det vil si, hvem som kan kopiere det og dermed nyte godt at dets
3176 reproduksjon</span>»</span>.<sup>[<a name="id3117106" href="#ftn.id3117106" class="footnote">90</a>]</sup>
3177 </p><p>
3178 Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett.  I mellomtiden
3179 hadde den niende appellsirkel, som har Hollywood i sin
3180 jurisdiksjon&#8212;den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den
3181 domstolen, referer til den som <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood-sirkelen</span>»</span>&#8212;fant
3182 at Sony måtte holdes ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble
3183 muliggjort med deres maskiner.  I følge niende sirkels regel var denne
3184 kjente teknologien&#8212;som Jack Valenti hadde omtalt som
3185 <span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette,
3186 det var en <span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk
3187 filmindustri)&#8212; var en ulovlig teknologi.<sup>[<a name="id3117131" href="#ftn.id3117131" class="footnote">91</a>]</sup> <a class="indexterm" name="id3117152"></a>
3188 </p><p>
3189
3190 Men høyesterett omstøtte avgjørelsen til niende appellsirkel.  Og i sin
3191 avgjørelse formulerte domstolen klart sin forståelse av når og om domstoler
3192 burde intervenere i slike konflikter.  Som retten skrev,
3193 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3194 Fornuftig policy, og vår historie, støtter vår konsistente henvisning til
3195 kongressen når store teknologiske nyvinninger endrer markedet for
3196 opphavsrettsbeskyttet materiale.  Kongressen har den konstituelle
3197 autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
3198 sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
3199 av slik ny teknologi.<sup>[<a name="id3117186" href="#ftn.id3117186" class="footnote">92</a>]</sup>
3200 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3117201"></a><p>
3201 Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett.  Men på samme
3202 måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
3203 kongressen denne forespørselen.  Kongressen var overbevist om at Amerikansk
3204 film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>.  Hvis vi
3205 samler disse saken, trer et mønster frem:
3206 </p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Videospiller / opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="id3117330"></a><p>
3207 I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
3208 innhold ble distribuert.<sup>[<a name="id3117344" href="#ftn.id3117344" class="footnote">93</a>]</sup> I hvert
3209 tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
3210 <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjer</span>»</span> på noen andres verk.
3211 </p><p>
3212
3213 I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse tilfellene eliminerte domstolene og
3214 kongressen alle gratispassasjerer.  I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse
3215 tilfellene insisterte domstolene og kongressen at loven skulle sikre at
3216 opphavsrettsinnehaveren skulle få all verdi som hans opphavsrett hadde
3217 skapt.  I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren om
3218 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>.  I hvert tilfelle valgte kongressen å ta
3219 hensyn til noe av legitimiteten til oppførselen hos
3220 <span class="quote">«<span class="quote">piratene</span>»</span>.  I hvert tilfelle tillot kongressen noe ny
3221 teknologi a ha fordel av innhold laget tidligere.  Den balanserte
3222 interessene på spill.
3223
3224 </p><a class="indexterm" name="id3117438"></a><p>
3225 Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
3226 første fire kapittelene i denne avdelingen, så gir denne balansen mening.
3227 Var Walt Disney en pirat?  Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be
3228 om tillatelse?  Bør verktøy som gjør det mulig for andre å fange og spre
3229 bilder som en måte å kultivere og kritisere vår kultur være bedre hvis den
3230 var regulert?  Er det virkelig riktig at a bygge en søkemotor bør eksponere
3231 deg for krav om $15 millioner i erstatning.  Ville det ha vært bedre om
3232 Edison hadde kontrollert all film?  Burde et hvert cover-band måtte hyre inn
3233 en advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang?
3234 </p><a class="indexterm" name="id3117470"></a><p>
3235 Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
3236 nei.  I vår tradisjon, som høyesterett uttalte har opphavsretten
3237 <span class="quote">«<span class="quote">aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
3238 bruk av hans verk</span>»</span>.<sup>[<a name="id3117492" href="#ftn.id3117492" class="footnote">94</a>]</sup> I stedet har
3239 de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
3240 de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
3241 slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
3242 gjort <span class="emphasis"><em>etter</em></span> at teknologien har modnet, eller landet på
3243 en blanding av teknologier som bidrar til distribusjonen av innhold.
3244 </p><p>
3245 Vi burde gjøre det samme i dag.  Teknologien på internettet endrer seg
3246 raskt.  Måten folk kobler seg til internettet (trådbasert eller trådløst)
3247 endrer seg veldig raskt.  Uten tvil bør ikke nettverket bli et verktøy for
3248 <span class="quote">«<span class="quote">stjeling</span>»</span> fra kunstnere.  Men loven bør heller ikke bli et
3249 verktøy for å tvinge igjennom en bestemt måte som kunstnere (eller mer
3250 korrekt, distributører) får betalt.  Som jeg beskriver i litt detalj i det
3251 siste kapittelet i denne boken, bør vi sikre inntekter til kunstnere mens vi
3252 tillater markedet å få på plass den mest effektive måten å fremme og
3253 distribuere innhold.  Dette vil kreve endringer i loven, i hvert fall i en
3254 mellomperiode.  Disse endringene burde utformes slik at de balanserer
3255 beskyttelsen gitt i loven mot den sterke folkeinteressen for at nyskapning
3256 fortsetter.
3257 </p><p>
3258
3259
3260 Dette er spesielt riktig når en ny teknologi muliggjør en svært overlegen
3261 måte å distribuere på.  Og dette har p2p gjort. P2p-teknologier kan være
3262 ideelt effektivt for å flytte innhold på tvers av et stort og variert
3263 nettverk.  Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektivt.
3264 Likevel kan disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket</span>»</span>, som John
3265 Schwartz skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli
3266 forsinket av p2p-kampen</span>»</span>.<sup>[<a name="id3117571" href="#ftn.id3117571" class="footnote">95</a>]</sup>
3267 </p><p>
3268 <span class="strong"><strong>Men når noen</strong></span> begynner å snakke om
3269 <span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span>, kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
3270 <span class="quote">«<span class="quote">All denne varme luften om balanse og insentiver</span>»</span>, sier de,
3271 <span class="quote">«<span class="quote">går glipp av det fundamentale poenget.  Vårt innhold</span>»</span>,
3272 insisterer krigerne, <span class="quote">«<span class="quote">er vår <span class="emphasis"><em>eiendom</em></span>.  Hvorfor
3273 burde vi vente på at kongressen skal finne en ny balanse for våre
3274 eiendomsretter?  Må vi vente før vi kontakter politiet når bilen vår har
3275 blitt stjålet?  Og hvorfor burde kongressen i det hele tatt debattere nytten
3276 av dette tyveriet?  Spør vi dem om biltyven hadde god bruk for bilen før vi
3277 arresterer han?</span>»</span>
3278 </p><p>
3279 <span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer
3280 krigerne. <span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen
3281 eiendom er beskyttet.</span>»</span>
3282 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3114681" href="#id3114681" class="para">70</a>] </sup>
3283
3284
3285 Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
3286 <em class="citetitle">The Recording Industry Commercial Piracy Report 2003</em>,
3287 juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3288 #14</a>. Se også Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
3289 Risk</span>»</span>, <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
3290 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3115008" href="#id3115008" class="para">71</a>] </sup>
3291
3292 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
3293 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
3294 10&#8211;13, 209.  Avtalen om handelsrelaterte aspektene av immaterielle
3295 rettigheter (TRIPS) forplikter medlemsnasjonene til å få på plass
3296 administrative og håndhevingsmekanismer for immaterielle rettigheter,
3297 hvilket er et kostbar forslag for utviklingsland.  I tillegg kan
3298 patentrettigheter føre til høyere priser for grunnleggende industrier som
3299 landbruk.  Kritikerne av TRIPS stiller spørsmål om avviket mellom
3300 belastningen den legger på utviklingland og fordelene den gir til
3301 industrialiserte land.  TRIPS tillater myndigheter å bruke patenter til
3302 ikke-kommersielle formål som kommer folket til gode uten å først få
3303 tillatelse fra patentinnehaveren.  Utviklingsland kan være i stand til å
3304 bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
3305 Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
3306 TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="id3113997"></a> <a class="indexterm" name="id3115041"></a>
3307 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3115076" href="#id3115076" class="para">72</a>] </sup>
3308
3309 For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
3310 Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em> (New York:
3311 Amacom, 2002), 144&#8211;190. <span class="quote">«<span class="quote">I noen tilfeller &#8230; vil effekten
3312 av piratvirksomhet på opphavsrettsinnehaverens mulighet til å nyte godt av
3313 verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der
3314 individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt
3315 originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid.,
3316 149.  <a class="indexterm" name="id3115100"></a>
3317 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3115483" href="#id3115483" class="para">73</a>] </sup>
3318
3319
3320 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
3321 Eng. Rep. 1274 (1777).
3322 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3115527" href="#id3115527" class="para">74</a>] </sup>
3323
3324 <a class="indexterm" name="id3115530"></a> Se Clayton M. Christensen,
3325 <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller
3326 That Changed the Way We Do Business</em> (New York: HarperBusiness,
3327 2000).  Professor Christensen undersøker hvorfor selskaper som gir opphav
3328 til og dominerer et produktområde ofte ikke er i stand til å komme opp med
3329 de mest kreative, paradigmeskiftende måtene å bruke deres egne produkter
3330 på.  Denne jobben ender som oftest opp hos oppfinnere utenfra, som setter
3331 sammen eksisterende teknologi på nyskapende måter.  For en diskusjon om
3332 Christensens idéer, se Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Future</em>,
3333 89&#8211;92, 139. <a class="indexterm" name="id3115086"></a>
3334 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3115580" href="#id3115580" class="para">75</a>] </sup>
3335
3336
3337 Se Carolyn Lochhead, <span class="quote">«<span class="quote">Silicon Valley Dream, Hollywood
3338 Nightmare</span>»</span>, <em class="citetitle">San Francisco Chronicle</em>,
3339 24. september 2002, A1; <span class="quote">«<span class="quote">Rock 'n' Roll Suicide</span>»</span>, <em class="citetitle">New
3340 Scientist</em>, 6. juli 2002, 42; Benny Evangelista, <span class="quote">«<span class="quote">Napster
3341 Names CEO, Secures New Financing</span>»</span>, <em class="citetitle">San Francisco
3342 Chronicle</em>, 23. mai 2003, C1; <span class="quote">«<span class="quote">Napster's Wake-Up
3343 Call,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 24. juni 2000, 23; John
3344 Naughton, <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood at War with the Internet</span>»</span> (London)
3345 <em class="citetitle">Times</em>, 26. juli 2002, 18.
3346 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3115632" href="#id3115632" class="para">76</a>] </sup>
3347
3348
3349
3350 Se Ipsos-Insight, <em class="citetitle">TEMPO: Keeping Pace with Online Music
3351 Distribution</em> (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
3352 amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra internettet og 30
3353 prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner.
3354 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3115664" href="#id3115664" class="para">77</a>] </sup>
3355
3356
3357 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,</span>»</span>
3358 <em class="citetitle">New York Times</em>, 6. juni 2003, A1.
3359 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3115833" href="#id3115833" class="para">78</a>] </sup>
3360
3361 Se Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em>,
3362 148&#8211;49.  <a class="indexterm" name="id3115560"></a>
3363 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3115907" href="#id3115907" class="para">79</a>] </sup>
3364
3365 <a class="indexterm" name="id3115910"></a> Se Cap Gemini Ernst &amp; Young,
3366 <em class="citetitle">Technology Evolution and the Music Industry's Business Model
3367 Crisis</em> (2003), 3.  Denne rapporten beskriver musikkindustriens
3368 innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på
3369 1970-tallet, inkludert en reklamekampanje med en kasse-formet hodeskalle og
3370 uttrykket <span class="quote">«<span class="quote">Home taping is killing music</span>»</span>.  På det tidspunktet
3371 som digitale lydkassetter ble en trussel, utførte the Office of Technical
3372 Assessment en spørreundersøkelse om forbrukeroppførsel.  I 1988 hadde 40
3373 prosent av forbrukerne eldre enn ti tatt opp musikk på et kassettformat.
3374 U.S.  Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and
3375 Home Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422
3376 (Washington, D.C.: U.S.  Government Printing Office, oktober 1989),
3377 145&#8211;56.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3115089" href="#id3115089" class="para">80</a>] </sup>
3378
3379
3380 U.S. Congress, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying</em>, 4.
3381 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3116089" href="#id3116089" class="para">81</a>] </sup>
3382
3383
3384 Se Recording Industry Association of America, <em class="citetitle">2002 Yearend
3385 Statistics</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #15</a>.  En senere rapport
3386 indikerer enda større tap.  Se Recording Industry Association of America,
3387 <em class="citetitle">Some Facts About Music Piracy</em>, 25. juni 2003,
3388 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3389 #16</a>: <span class="quote">«<span class="quote">I de siste fire årene har antall utsendinger av enheter
3390 innspilt musikk falt med 26 prosent fra 1,16 milliarder enheter til 860
3391 millioner enheter i 2002 i USA (basert på antall utsendt).  I salg er
3392 omsetning redusert med 14 prosent, fra $14,6 milliarder til $12,6 milliarder
3393 siste år (basert på US dollar-verdi for utsendingene). Musikkindustrien på
3394 verdensbasis har gått ned fra å være en $39 milliarders industri i 2000 til
3395 å bli en $32 milliarders industri i 2002 (basert på US dollarverdi for
3396 utsendinger.</span>»</span>
3397 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3116148" href="#id3116148" class="para">82</a>] </sup>
3398 Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record</span>»</span>, BusinessWeek online,
3399 13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>.  <a class="indexterm" name="id3116165"></a>
3400 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3116188" href="#id3116188" class="para">83</a>] </sup>
3401
3402
3403 ibid.
3404 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3116261" href="#id3116261" class="para">84</a>] </sup>
3405
3406
3407 Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
3408 plateselskapene ikke lenger trykkes opp.  Se Online Entertainment and
3409 Copyright Law&#8212;Coming Soon to a Digital Device Near You: Høring foran
3410 the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
3411 (forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
3412 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
3413 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3116326" href="#id3116326" class="para">85</a>] </sup>
3414
3415 <a class="indexterm" name="id3116340"></a> Mens det ikke finnes noen gode
3416 estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198
3417 bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter
3418 Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book
3419 Market</em> (2002), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #19</a>.  Brukte plater
3420 utgjorde $260 millioner i salg i 2002.  Se National Association of Recording
3421 Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results</span>»</span>, tilgjengelig fra
3422 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #20</a>.
3423 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3116610" href="#id3116610" class="para">86</a>] </sup>
3424
3425
3426 Se referat fra forhandlingene, In Re: Napster Copyright Litigation ved 34-35
3427 (N.D. Cal., 11. juli 2001), nos. MDL-00-1369 MHP, C 99-5183 MHP,
3428 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3429 #21</a>. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se
3430 Joseph Menn, <em class="citetitle">All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's
3431 Napster</em> (New York: Crown Business, 2003), 269&#8211;82.
3432 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3117026" href="#id3117026" class="para">87</a>] </sup>
3433
3434
3435 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran
3436 the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459
3437 (1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association
3438 of America, Inc.).
3439 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3117057" href="#id3117057" class="para">88</a>] </sup>
3440
3441
3442 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
3443 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3117070" href="#id3117070" class="para">89</a>] </sup>
3444
3445
3446 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3447 Corp. of America</em>, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
3448 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3117106" href="#id3117106" class="para">90</a>] </sup>
3449
3450
3451 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra
3452 Jack Valenti).
3453 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3117131" href="#id3117131" class="para">91</a>] </sup>
3454
3455
3456 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3457 Corp. of America</em>, 659 F. 2d 963 (9th Cir.  1981).
3458 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3117186" href="#id3117186" class="para">92</a>] </sup>
3459
3460
3461 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3462 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, 431 (1984).
3463 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3117344" href="#id3117344" class="para">93</a>] </sup>
3464
3465 Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre
3466 tilfeller.  For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT)
3467 regulert av kongressen for å minimere risikoen for piratkopiering.
3468 Medisinen som kongressen valgte påførte en belastning for DAT-produsenter,
3469 ved å legge en skatt på kassettsalg og ved å kontrollere DAT-teknologien. Se
3470 Audio Home Recording Act fra 1992 (overskrift 17 i <em class="citetitle">United States
3471 Code</em>), Pub. L. No. 102-563, 106 Stat.  4237, codified at 17
3472 U.S.C. §1001. Igjen eliminerte heller ikke denne regulereringen muligheten
3473 for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet.  Se Lessig
3474 <em class="citetitle">Future</em>, 71. Se også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the
3475 Broadcast Flag,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law
3476 Review</em> 70 (2003): 293&#8211;96.  <a class="indexterm" name="id3116633"></a> <a class="indexterm" name="id3117388"></a>
3477 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3117492" href="#id3117492" class="para">94</a>] </sup>
3478
3479
3480 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3481 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, (1984).
3482 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3117571" href="#id3117571" class="para">95</a>] </sup>
3483
3484
3485 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
3486 Echoes Past Efforts,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
3487 22. september 2003, C3.
3488 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del II. «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-property"></a>Del II. <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Eiendom»"><div></div><p>
3489
3490
3491
3492 <span class="strong"><strong>Opphavsretts-krigerne</strong></span> har rett:
3493 Opphavsretten er en type eiendom. Den kan eies og selges, og loven beskytter
3494 mot at den blir stjålet. Vanligvis, kan opphavsrettseieren be om hvilken som
3495 helst pris som han ønsker.  Markeder bestemmer tilbud og etterspørsel som i
3496 hvert tilfelle bestemmer prisen hun kan få.
3497 </p><p>
3498 Men i vanlig språk er det å kalle opphavsrett for en
3499 <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rett litt misvisende, for eiendommen i opphavsretten
3500 er en merkelig type eiendom.  Selve idéen om eierrettigheter til en idé
3501 eller et uttrykk er nemlig veldig merkelig.  Jeg forstår hva jeg tar når jeg
3502 tar en piknik-bord som du plasserte i din bakhage.  Jeg tar en ting,
3503 piknik-bordet, og etter at jeg tar det har ikke du det.  Men hva tar jeg når
3504 jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
3505 piknik-bordet i bakhagen&#8212;ved å for eksempel dra til butikken Sears,
3506 kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
3507 </p><a class="indexterm" name="id3117137"></a><p>
3508 Poenget er ikke bare om hvorvidt piknik-bord og idéer er ting, selv om det
3509 er en viktig forskjell.  Poenget er istedet at i det vanlige
3510 tilfelle&#8212;faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset
3511 rekke med unntak&#8212;er idéer sluppet ut i verden frie. Jeg tar ingenting
3512 fra deg når jeg kopierer måten du kler deg&#8212;selv om det ville se sært
3513 ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt sært hvis du er en kvinne.
3514 Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer
3515 hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg, får selv
3516 informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys
3517 fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket</span>»</span>.<sup>[<a name="id3117728" href="#ftn.id3117728" class="footnote">96</a>]</sup>
3518 </p><a class="indexterm" name="id3117763"></a><p>
3519 Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
3520 loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
3521 diskutere her.  Her sier loven at du ikke kan ta min idé eller uttrykk uten
3522 min tillatelse: Loven gjør det immaterielle til eiendom.
3523 </p><p>
3524 Men hvordan, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form&#8212;detaljene,
3525 med andre ord&#8212;betyr noe.  For å få en god forståelse om hvordan denne
3526 praksis om å gjøre det immaterielle om til eiendom vokste frem, trenger vi å
3527 plassere denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin rette sammenheng.<sup>[<a name="id3117798" href="#ftn.id3117798" class="footnote">97</a>]</sup>
3528 </p><p>
3529 Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
3530 foregående del.  Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere
3531 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span> i sammenheng.  Hvor kom
3532 idéen fra?  Hva er dens begrensninger?  Hvordan fungerer dette i praksis.
3533 Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne
3534 utsagnet&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span>&#8212; bli
3535 litt mer klart, og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig
3536 fra implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå.
3537 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3117728" href="#id3117728" class="para">96</a>] </sup>
3538
3539
3540 Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
3541 <em class="citetitle">The Writings of Thomas Jefferson</em>, vol. 6 (Andrew
3542 A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333&#8211;34.
3543 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3117798" href="#id3117798" class="para">97</a>] </sup>
3544
3545
3546 Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
3547 eiendomsretter immaterielle.  En eiendomsrett er ganske enkelt den retten
3548 som et individ har mot verden til å gjøre eller ikke gjøre visse ting som er
3549 eller ikke er knyttet til et fysisk objekt.  Retten i seg selv er
3550 immateriell, selv om objektet som det er (metafysisk) knyttet til er
3551 materielt.  Se Adam Mossoff, <span class="quote">«<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces
3552 Back Together,</span>»</span> <em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003):
3553 373, 429 n. 241.
3554 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel seks: Grunnleggerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="id3117878"></a><a class="indexterm" name="id3117884"></a><a class="indexterm" name="id3117891"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
3555 <span class="strong"><strong>William Shakespeare</strong></span> skrev
3556 <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
3557 1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
3558 fortsatte å skrive skuespill helt til 1613, og stykkene han skrev har
3559 fortsatt å definere angloamerikansk kultur siden. Så dypt har verkene av en
3560 1500-talls forfatter sunket inn i vår kultur at vi ofte ikke engang kjenner
3561 kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
3562 Henry V: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
3563 klisjeer.</span>»</span>
3564 </p><a class="indexterm" name="id3117937"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
3565
3566 I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
3567 skrevet, mente mange at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> kun tilhørte én eneste
3568 utgiver i London, John Tonson. <sup>[<a name="id3117968" href="#ftn.id3117968" class="footnote">98</a>]</sup> Tonson
3569 var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">the
3570 Conger</span>»</span><sup>[<a name="id3118017" href="#ftn.id3118017" class="footnote">99</a>]</sup>, som kontrollerte
3571 boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
3572 en evigvarende rett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
3573 forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
3574 kopier av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe; alle
3575 konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
3576 </p><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="id3118053"></a><p>
3577 Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
3578 opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da
3579 det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
3580 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> og sa at alle publiserte verk skulle være
3581 beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
3582 forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
3583 en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<sup>[<a name="id3118080" href="#ftn.id3118080" class="footnote">100</a>]</sup> På
3584 grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ha
3585 falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
3586 verket i 1774?
3587 </p><a class="indexterm" name="id3118110"></a><a class="indexterm" name="id3118120"></a><a class="indexterm" name="id3118128"></a><p>
3588 Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
3589 opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da
3590 engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, var det ingen annen
3591 lovgivning om opphavsrett. Den siste loven som regulerte utgivere var
3592 lisensieringsloven av 1662, utløpt i 1695. At loven ga utgiverne monopol
3593 over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
3594 ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
3595 at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
3596 </p><p>
3597 At det ikke fantes noen <span class="emphasis"><em>positiv</em></span> lov, betydde ikke at
3598 det ikke fantes noen lov. Den anglo-amerikanske juridiske tradisjon ser både
3599 til lover skapt av politikere (det lovgivende statsorgen)og til lover
3600 (prejudikater) skapt av domstolene for å bestemme hvordan folket skal
3601 leve. Vi kaller politikernes lover for positiv lov og vi kaller lovene fra
3602 dommerne sedvanerett.<span class="quote">«<span class="quote">Common law</span>»</span> angir bakgrunnen for de
3603 lovgivendes lovgivning; retten til lovgiving, vanligvis kan trumfe at
3604 bakgrunnen bare hvis det går gjennom en lov til å forskyve den. Og så var
3605 det virkelige spørsmålet etter lisensiering lover hadde utløpt om felles lov
3606 beskyttet opphavsretten, uavhengig av lovverket positiv.
3607 </p><p>
3608
3609 Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere</span>»</span>,
3610 som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
3611 Særlig fra Skottland hvor publiseringen og eksporten av bøker til England
3612 hadde økt veldig. Denne konkurransen reduserte fortjenesten til <span class="quote">«<span class="quote">The
3613 Conger</span>»</span>, som derfor krevde at parlamentet igjen skulle vedta en lov
3614 for å gi dem eksklusiv kontroll over publisering. Dette kravet resulterte i
3615 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>.
3616 </p><p>
3617 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ga forfatteren eller <span class="quote">«<span class="quote">eieren</span>»</span> av
3618 en bok en eksklusiv rett til å publisere denne boken. Men det var, til
3619 bokhandlernes forferdelse en viktig begrensning, nemlig hvor lenge denne
3620 retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort og verket falt i det
3621 fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var ihvertfall det lovgiverne
3622 hadde tenkt.
3623 </p><p>
3624 Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville parlamentet begrense
3625 trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
3626 men hvorfor ville de begrense retten <span class="emphasis"><em>i det hele tatt?</em></span>
3627 </p><p>
3628 Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
3629 krav. Ta <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
3630 ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
3631 verden. Han krenket ikke noens rett da han skrev dette verket (det er en
3632 kontroversiell påstanden, men det er ikke relevant), og med sin egen rett
3633 skapte han verket, han gjorde det ikke noe vanskeligere for andre til å lage
3634 skuespill. Så hvorfor skulle loven tillate at noen annen kunne komme og ta
3635 Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
3636 grunner finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Shakespeares
3637 verk?
3638 </p><a class="indexterm" name="id3118281"></a><p>
3639 Svaret er todel. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
3640 opphavsrett som fantes på tidspunktet da <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ble
3641 vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
3642 </p><p>
3643
3644 Først om opphavsretten. I de siste tre hundre år har vi kommet til å bruke
3645 begrepet <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i 1710 var
3646 det ikke så mye et konsept som det var en bestemt rett. Opphavsretten ble
3647 født som et svært spesifikt sett med begrensninger: den forbød andre å
3648 reprodusere en bok. I 1710 var <span class="quote">«<span class="quote">kopi-rett</span>»</span> en rett til å bruke
3649 en bestemt maskin til å replikere en bestemt arbeid. Den gikk ikke utover
3650 dette svært smale formålet. Den kontrollerte ikke mer generelt hvordan et
3651 verk kunne <span class="emphasis"><em>brukes</em></span>. Idag inkluderer retten en stor
3652 samling av restriksjoner på andres frihet: den gir forfatteren eksklusiv
3653 rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere, eksklusiv rett til å
3654 fremføre, og så videre.
3655 </p><a class="indexterm" name="id3118339"></a><p>
3656 Så selv om f. eks. opphavsretten til Shakespeares verker var evigvarende,
3657 betydde det under den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
3658 trykke Shakespeares arbeid uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
3659 ville ikke ha kontrollert noe mer, for eksempel om hvordan verket kunne
3660 fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
3661 lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopi-retten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
3662 til å trykke--ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
3663 </p><a class="indexterm" name="id3118365"></a><a class="indexterm" name="id3118371"></a><p>
3664 Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
3665 en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter</span>»</span>,
3666 spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kronen. Engelskmennene hadde
3667 utkjempet en borgerkrig delvis mot kronens praksis med å dele ut
3668 monopoler--spesielt monopoler for verk som allerede eksisterte. Kong Henrik
3669 VIII hadde gitt patent til å trykke Bibelen og monopol til Darcy for å lage
3670 spillkort. Det engelske parlamentet begynte å kjempe tilbake mot denne
3671 makten hos kronen. I 1656 ble <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Monopolis</span>»</span> vedtatt
3672 for å begrense monopolene på patenter for nye oppfinnelser. Og i 1710 var
3673 parlamentet ivrig etter å håndtere det voksende monopolet på publisering.
3674 </p><p>
3675 Dermed ble <span class="quote">«<span class="quote">kopi-retten</span>»</span>, når den sees på som en monopolrett,
3676 en rettighet som bør være begrenset. (Uansett hvor overbevisende påstanden
3677 om at <span class="quote">«<span class="quote">det er min eiendom, og jeg skal ha for alltid,</span>»</span> prøv
3678 hvor overbevisende det er når men sier <span class="quote">«<span class="quote">det er mitt monopol, og jeg
3679 skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville beskytte eneretten, men bare
3680 så lenge det gavnet samfunnet. Britene så skadene særinteressene kunne
3681 skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
3682 </p><a class="indexterm" name="idxbooksellers"></a><p>
3683 Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
3684 monopol. Det var også et monopol holdt av bokhandlerne. En bokhandler høres
3685 greie og ufarlige ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
3686 England. Medlemmene i <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span> ble av en voksende mengde
3687 sett på som monopolister av verste sort - et verktøy for kronens
3688 undertrykkelse, de solgte Englands frihet mot å være garantert en
3689 monopolskinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
3690 som <span class="quote">«<span class="quote">gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>;
3691 de var <span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde  et ærlig arbeide hvor utdanning er
3692 nødvendig.</span>»</span><sup>[<a name="id3118479" href="#ftn.id3118479" class="footnote">101</a>]</sup>
3693 </p><p>
3694 Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
3695 var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
3696 Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. idéen om at
3697 kunnskap burde være gratis er et kjennetegn for tiden, og disse kraftige
3698 kommersielle interesser forstyrret denne idéen.
3699 </p><p>
3700 For å balansere denne makten, besluttet Parlamentet å øke konkurransen blant
3701 bokhandlerne, og den enkleste måten å gjøre det på, var å spre mengden av
3702 verdifulle bøker. Parlamentet begrenset derfor begrepet om opphavsrett, og
3703 garantert slik at verdifulle bøker ville bli frie for alle utgiver å
3704 publisere etter en begrenset periode. Slik ble det å gi eksisterende verk en
3705 periode på tjueen år et kompromiss for å bekjempe bokhandlernes
3706 makt. Begrensninger med dato var en indirekte måte å skape konkurranse
3707 mellom utgivere, og slik en skapelse og spredning av kultur.
3708 </p><p>
3709 Når 1731 (1710+21) kom, ble bokhandlerne engstelige. De så konsekvensene av
3710 mer konkurranse, og som alle konkurrenter, likte de det ikke. Først
3711 ignorerte bokhandlere ganske enkelt <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, og
3712 fortsatte å kreve en evigvarende rett til å kontrollere publiseringen. Men i
3713 1735 og 1737 de prøvde å tvinge Parlamentet til å utvide periodene. Tjueen
3714 år var ikke nok, sa de; de trengte mer tid.
3715 </p><p>
3716 Parlamentet avslo kravene, Som en pamflett sa, i en vending som levere ennå
3717 idag,
3718 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3719 Jeg ser ingen grunn til å gi en utvidet perioden nå som ikke ville kunne gi
3720 utvidelser om igjen og om igjen, så fort de gamle utgår; så dersom dette
3721 lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
3722 et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
3723 forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
3724 bokhandlernes personlige rikdom.<sup>[<a name="id3118563" href="#ftn.id3118563" class="footnote">102</a>]</sup>
3725 </p></blockquote></div><p>
3726 Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til rettssalen i en rekke
3727 saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
3728 ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv loven, men denne
3729 beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. Istedet var de
3730 ment å supplere felles lov. Ifølge sedvanerett var det galt å ta en annen
3731 persons kreative eiendom og bruke den uten hans tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Statute
3732 of Anne</span>»</span>, hevdet bokhandlere, endret ikke dette faktum. Derfor
3733 betydde ikke det at beskyttelsen gitt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
3734 utløp, at beskyttelsen fra sedvaneretten utløp: Ifølge sedvaneretten hadde
3735 de rett til å fordømme publiseringen av en bok, selv følgelig om
3736 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
3737 var den eneste måten å beskytte forfatterne.
3738 </p><a class="indexterm" name="id3118628"></a><p>
3739 Dette var et godt argument, og hadde støtte fra flere av den tidens ledende
3740 jurister. Det viste også en ekstraordinær chutzpah. Inntil da, som
3741 jusprofessor Raymond Pattetson har sagt, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne &#8230; like
3742 bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><sup>[<a name="id3115985" href="#ftn.id3115985" class="footnote">103</a>]</sup> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
3743 forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
3744 forfatterens verk ga.
3745 </p><p>
3746 Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
3747 kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<sup>[<a name="id3118682" href="#ftn.id3118682" class="footnote">104</a>]</sup>
3748 </p><a class="indexterm" name="id3118695"></a><a class="indexterm" name="id3118702"></a><p>
3749 Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>. Han startet
3750 in karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
3751 standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3752 Anne</span>»</span>.<sup>[<a name="id3118722" href="#ftn.id3118722" class="footnote">105</a>]</sup> Donaldsons forlag vokste
3753 og ble <span class="quote">«<span class="quote">et sentrum for litterære skotter.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Blant
3754 dem,</span>»</span> skriver professor Mark Rose, var <span class="quote">«<span class="quote">den unge James Boswell
3755 som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
3756 skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><sup>[<a name="id3118752" href="#ftn.id3118752" class="footnote">106</a>]</sup>
3757 </p><p>
3758 Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
3759 flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av <span class="quote">«<span class="quote">de
3760 mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær
3761 eiendom.</span>»</span> <sup>[<a name="id3118775" href="#ftn.id3118775" class="footnote">107</a>]</sup> Bøkene hans var
3762 mellom 30% og 50% billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>s, og han baserte
3763 sin rett til denne konkurransen på at bøkene, takket være <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3764 Anne</span>»</span>, var falt i det fri.
3765 </p><p>
3766 Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> som
3767 Donaldson. Flere tiltak var vellykkede, den viktigste var den tidlig seieren
3768 i kampen mellom <em class="citetitle">Millar</em> og
3769 <em class="citetitle">Taylor</em>.
3770 </p><a class="indexterm" name="id3118820"></a><a class="indexterm" name="id3118827"></a><p>
3771 Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
3772 Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons</span>»</span>. Millar hadde da full beskyttelse
3773 gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, men etter at denne beskyttelsen var
3774 utløpt, begynte Robert Taylor å trykke et konkurrerende bind. Millar gikk
3775 til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva
3776 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<sup>[<a name="id3118855" href="#ftn.id3118855" class="footnote">108</a>]</sup>
3777 </p><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord2"></a><p>
3778 Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
3779 de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
3780 bokhandlerne. Uansett hvilken beskyttelse <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> gav
3781 bokhandlerne, så sa han at den ikke fortrengte noe fra
3782 sedvaneretten. Spørsmålet var hvorvidt sedvaneretten beskyttet forfatterne
3783 mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>. Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet
3784 Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav
3785 sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
3786 </p><p>
3787
3788 Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus - dersom man resonnere som
3789 om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud - kunne
3790 Mansfields konklusjon gitt mening. Men den overså det Parlamentet hadde
3791 kjempet for i 1710: Hvordan man på best mulig vis kunne innskrenke
3792 utgivernes monopolmakt. Parlamentets strategi hadde vært å kjøpe fred
3793 gjennom å tilby en beskyttelsesperiode også for eksisterende verk, men
3794 perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
3795 rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
3796 kronen, inn i en fri og åpen kultur.
3797 </p><a class="indexterm" name="id3118937"></a><p>
3798 Kampen for å forsvare <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>s begrensninger sluttet
3799 uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
3800 </p><a class="indexterm" name="id3118957"></a><p>
3801 Millar døde kort tid etter sin seier. Boet hans solgte rettighetene over
3802 Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
3803 Beckett.<sup>[<a name="id3118971" href="#ftn.id3118971" class="footnote">109</a>]</sup> Da ga Donaldson ut en
3804 uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
3805 <em class="citetitle">Millar</em>-saken, gikk Beckett til sak mot
3806 Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
3807 slags høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
3808 Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år før.
3809 </p><p>
3810 Rettssaken <em class="citetitle">Donaldson</em> mot
3811 <em class="citetitle">Beckett</em> fikk en enorm oppmerksomhet i hele
3812 Storbritannia. Donaldsons advokater mente at selv om det før fantes en del
3813 rettigheter i sedvaneretten, så var disse fortrengt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3814 Anne</span>»</span>. Etter at <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> var blitt vedtatt,
3815 skulle den eneste lovlige beskyttelse for trykkerett kom derfra. Og derfor,
3816 mente de, i tråd med vilkårene i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, falle i det
3817 fri så fort beskyttelsesperioden var over.
3818 </p><p>
3819 Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
3820 huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">juslorder</span>»</span>, medlemmer av en
3821 spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår
3822 Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">juslordene</span>»</span> hadde stemt,
3823 stemte resten av Overhuset.
3824 </p><p>
3825
3826 Rapportene om juslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
3827 som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
3828 hvordan resten av Overhuset stemte. Med en majoritet på to mot en (22 mot
3829 11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
3830 hadde tolket sedvaneretten, var nå kopiretten begrenset til en periode, og
3831 etter denne ville verket falle i det fri.
3832 </p><p>
3833 <span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri</span>»</span>. Før rettssaken
3834 <em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> var det
3835 ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
3836 en allmenn oppfatning om at kopiretten var evigvarende. Men etter 1774 ble
3837 Public Domain født. For første gang i angloamerikansk historie var den
3838 lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
3839 historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var
3840 frie.  <a class="indexterm" name="id3119084"></a> <a class="indexterm" name="id3119090"></a> <a class="indexterm" name="id3119096"></a> <a class="indexterm" name="id3119103"></a> <a class="indexterm" name="id3119109"></a>
3841 </p><p>
3842 Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
3843 opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
3844 piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
3845 <em class="citetitle">Edinburgh Advertiser</em> skrev <span class="quote">«<span class="quote">Ingen privatsak har
3846 noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
3847 prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.</span>»</span>
3848 <span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom: bål og
3849 *illuminations*.</span>»</span><sup>[<a name="id3119143" href="#ftn.id3119143" class="footnote">110</a>]</sup>
3850 </p><p>
3851 I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
3852 motsatt retning. <em class="citetitle">Morning Chronicle</em> skrev:
3853 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3854 Gjennom denne avgjørelsen &#8230; er verdier til nesten 200 000 pund, som
3855 er blitt ærlig kjøpt gjennom allment salg, og som i går var eiendom, er nå
3856 redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
3857 har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
3858 og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
3859 familien, sitter nå uten en shilling til sine.<sup>[<a name="id3118645" href="#ftn.id3118645" class="footnote">111</a>]</sup>
3860 </p></blockquote></div><p>
3861
3862
3863 <span class="quote">«<span class="quote">Ruinert</span>»</span> er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
3864 si at endringen var stor. Vedtaket fra Overhuset betydde at bokhandlerne
3865 ikke lenger kunnen kontrollere hvordan kulturen i England ville vokse og
3866 utvikle seg. Kulturen i England var etter dette
3867 <span class="emphasis"><em>fri</em></span>. Ikke i den betydning at kopiretten ble ignorert,
3868 for utgiverne hadde i en begrenset periode rett over trykkingen. Og heller
3869 ikke i den betydningen at bøker kunne stjeles, for selv etter at boken var
3870 falt i det fri, så måtte den kjøpes. Men <span class="emphasis"><em>fri</em></span> i
3871 betydningen at kulturen og dens vekst ikke lenger var kontrollert av en
3872 liten gruppe utgivere. Som alle frie markeder, ville dette markedet vokse og
3873 utvikle seg etter tilbud og etterspørsel. Den engelske kulturen ble nå
3874 formet slik flertallet Englands lesere ville at det skulle formes - gjennom
3875 valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer de gjentok og
3876 beundret. Valg i en <span class="emphasis"><em>konkurrerende sammenheng</em></span>, ikke der
3877 hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for folket
3878 og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tros av flertallets
3879 ønsker.
3880 </p><a class="indexterm" name="id3119239"></a><p>
3881 Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
3882 holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor parlamentet er lett å
3883 påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
3884 </p><a class="indexterm" name="id3119257"></a><a class="indexterm" name="id3119265"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3117968" href="#id3117968" class="para">98</a>] </sup>
3885
3886 <a class="indexterm" name="id3117971"></a> <a class="indexterm" name="id3117980"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
3887 litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke<span class="quote">«<span class="quote">ferdige
3888 versjoner</span>»</span> av klassiske verk. I tillegg til <em class="citetitle">Romeo og
3889 Julie</em>, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
3890 hjertet av den engelske kanon, inkludert de samlede verk av Shakespeare, Ben
3891 Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: <span class="quote">«<span class="quote">Jacob Tonson,
3892 Bookseller</span>»</span>, <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
3893 424-31.
3894 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3118017" href="#id3118017" class="para">99</a>] </sup>
3895
3896
3897 Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
3898 Perspective</em> (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
3899 151&#8211;52.
3900 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3118080" href="#id3118080" class="para">100</a>] </sup>
3901
3902 <a class="indexterm" name="id3118084"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
3903 argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en
3904 <span class="quote">«<span class="quote">åndsverkslov</span>»</span>. Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and
3905 Copywrongs</em>, 40.
3906 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3118479" href="#id3118479" class="para">101</a>] </sup>
3907
3908
3909
3910 Philip Wittenberg, <em class="citetitle">The Protection and Marketing of Literary
3911 Property</em> (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
3912 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3118563" href="#id3118563" class="para">102</a>] </sup>
3913
3914
3915 A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
3916 House of Commons, for making more effectual an Act in the Eighth Year of the
3917 Reign of Queen Anne, entitled, An Act for the Encouragement of Learning, by
3918 Vesting the Copies of Printed Books in the Authors or Purchasers of such
3919 Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
3920 Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, <em class="citetitle">Eldred</em>
3921 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
3922 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3115985" href="#id3115985" class="para">103</a>] </sup>
3923
3924 <a class="indexterm" name="id3118649"></a> <a class="indexterm" name="id3118658"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
3925 Use</span>»</span>, <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
3926 en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37&#8211;48.
3927 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3118682" href="#id3118682" class="para">104</a>] </sup>
3928
3929
3930 For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, <em class="citetitle">Authorship
3931 and Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62&#8211;69.
3932 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3118722" href="#id3118722" class="para">105</a>] </sup>
3933
3934 Mark Rose, <em class="citetitle">Authors and Owners</em> (Cambridge: Harvard
3935 University Press, 1993), 92.  <a class="indexterm" name="id3118729"></a>
3936 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3118752" href="#id3118752" class="para">106</a>] </sup>
3937
3938
3939 Ibid., 93.
3940 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3118775" href="#id3118775" class="para">107</a>] </sup>
3941
3942 <a class="indexterm" name="id3118778"></a> Lyman Ray Patterson,
3943 <em class="citetitle">Copyright in Historical Perspective</em>, 167 (der Borwell
3944 blir sitert).
3945 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3118855" href="#id3118855" class="para">108</a>] </sup>
3946
3947
3948 Howard B. Abrams, <span class="quote">«<span class="quote">The Historic Foundation of American Copyright Law:
3949 Exploding the Myth of Common Law Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">Wayne Law
3950 Review</em> 29 (1983): 1152.
3951 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3118971" href="#id3118971" class="para">109</a>] </sup>
3952
3953
3954 Ibid., 1156.
3955 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3119143" href="#id3119143" class="para">110</a>] </sup>
3956
3957
3958 Rose, 97.
3959 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3118645" href="#id3118645" class="para">111</a>] </sup>
3960
3961
3962 ibid.
3963 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel sju: Innspillerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="recorders"></a>Kapittel sju: Innspillerne</h2></div></div></div><p>
3964 <span class="strong"><strong>Jon Else</strong></span> er en filmskaper. Han er mest
3965 kjent for sine dokumentarer og har på ypperlig vis klart å spre sin
3966 kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner den lojaliteten
3967 og beundringen hans studenter har for ham. (Ved et uhell møtte jeg to av
3968 hans studenter i et middagsselskap og han var deres Gud.)
3969 </p><p>
3970 Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor også jeg var involvert. I en pause
3971 så fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
3972 </p><p>
3973 I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
3974 *stagehands* på San Francisco Opera. Stagehands er spesielt morsomt og
3975 fargerikt innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder de seg
3976 blant publikum og på lysloftet. De er en perfekt kontrast til kunsten på
3977 scenen.<a class="indexterm" name="id3119329"></a>
3978 </p><p>
3979
3980 Under en forestilling, filmet Else noen stagehands som spilte *checkers*. I
3981 et hjørne av rommet stod det et fjernsynsapparat. På fjernsynet, mens
3982 forestillingen pågikk og operakompaniet spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The
3983 Simpsons</em>. Slik Else så det, så hjalp dette tegnefilm-innslaget
3984 med å fange det spesielle med scenen.
3985 </p><p>
3986 Så noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
3987 finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
3988 med <em class="citetitle">The Simpson</em>. For disse få sekundene var selvsagt
3989 beskyttet av opphavsretten, og for å bruke beskyttet materiale må man ha
3990 tillatelse fra eieren, dersom det ikke er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> eller
3991 det foreligger spesielle avtaler.
3992 </p><a class="indexterm" name="id3119375"></a><p>
3993 Else kontaktet <em class="citetitle">Simpson</em>-skaper Matt Groenings kontor
3994 for å få tillatelse. Og Groening gav ham det. Det var tross alt kun snakk om
3995 fire og et halvt sekund på et lite fjernsyn, bakerst i et hjørne av
3996 rommet. Hvordan kunne det skade? Groening var glad for å få ha det med i
3997 filmen, men han ba Else om å kontakte Gracie Films, firmaet som produserer
3998 programmet.
3999 </p><a class="indexterm" name="id3119399"></a><p>
4000 Gracie Films sa også at det var greit, men de, slik som Groening, ønsket å
4001 være forsiktige, og ba Else om å kontakte Fox, konsernet som eide Gracie. Og
4002 Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i
4003 hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde allerede gitt
4004 sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med Fox.
4005 </p><p>
4006 Deretter, fortalte Else: <span class="quote">«<span class="quote">skjedde to ting. Først oppdaget vi &#8230;
4007 at Matt Groening ikke eide sitt eget verk &#8212; ihvertfall at noen [hos
4008 Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.</span>»</span> Som det andre krevde
4009 Fox <span class="quote">«<span class="quote">ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
4010 sekundene med &#8230; fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
4011 som var i et hjørne i ett opptak.</span>»</span>
4012 </p><a class="indexterm" name="id3119439"></a><p>
4013 Ellers var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
4014 var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
4015 <span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her &#8230; Vi ber deg om en utdanningssats på
4016 dette.</span>»</span> Og de hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
4017 etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
4018 </p><p>
4019
4020 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
4021 meg</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger</span>»</span>, sa
4022 hun. Det ville koste $10 000 å bruke dette lille klippet av <em class="citetitle">The
4023 Simpson</em>, plassert bakerst i et hjørne i en scene i en dokumentar
4024 om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbløffet Herrera Else med
4025 å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre advokater.</span>»</span> En
4026 av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De bryr seg ikke i det hele
4027 tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
4028 </p><a class="indexterm" name="id3119500"></a><a class="indexterm" name="id3119506"></a><p>
4029 Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
4030 denne delen av virkeligheten, lå langt utenfor hans budsjett. Like før
4031 dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
4032 fjernsynet, et klipp fra en av hans andre filmer <em class="citetitle">The Day After
4033 Trinity</em> fra ti år tidligere.
4034 </p><p>
4035 Det er ingen tvil om at noen, enten det er er Matt Groening eller Fox, eier
4036 rettighetene til <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Rettighetene er deres
4037 eiendom. For å bruke beskyttet materiale, kreves det ofte at men får
4038 tillatelse fra eieren eller eierne. Dersom Else ønsket å bruke
4039 <em class="citetitle">The Simpsons</em> til noe hvor loven gir verket
4040 beskyttelse, så må han innhente tillatelse fra eieren før han kan bruke
4041 det. Og i et fritt marked er det eieren som bestemmer hvor mye han/hun vil
4042 ta for hvilken som helst bruk (hvor loven krever tillatelse fra eier).
4043 </p><p>
4044 For eksempel <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremvisning</span>»</span>* av <em class="citetitle">The
4045 Simpson</em> er en form for bruk hvor loven gir eieren
4046 kontroll. Dersom du velger ut dine favorittepisoder, leier en kinosal og
4047 selger billetter til <span class="quote">«<span class="quote">Mine
4048 <em class="citetitle">Simpson</em>-favoritter</span>»</span>, så må du ha tillatelse
4049 fra rettighetsinnehaveren (eieren). Og eieren kan (med rette, slik jeg ser
4050 det) kreve hvor mye han vil; $10 eller $1 000 000. Det er hans
4051 rett ifølge loven.
4052 </p><p>
4053 Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
4054 første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.<sup>[<a name="id3119588" href="#ftn.id3119588" class="footnote">112</a>]</sup> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
4055 <em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på
4056 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> av <em class="citetitle">The Simpsons</em>&#8212; og
4057 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> krever ingen tillatelse fra noen.
4058 </p><p>
4059
4060
4061 Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">fair
4062 use</span>»</span>. Og her er hans svar:
4063 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4064 <em class="citetitle">Simpsons</em>-fiaskoen lærte meg om hvor stor avstand det
4065 var mellom det jurister ikke finner relevant på en abstrakt måte, og hva som
4066 er knusende relevant på en konkret måte for oss som prøver å lage og
4067 kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
4068 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, men jeg kunne ikke stole på konseptet på noen
4069 konkret måte. Og dette er grunnen:
4070 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
4071
4072
4073 Før våre filmer kan kringkastes, krever nettverket at vi kjøper en
4074 <span class="quote">«<span class="quote">Errors and Omissions</span>»</span>-forsikring. Den krever en detaljert
4075 <span class="quote">«<span class="quote">visual cue sheet</span>»</span> med alle kilder og lisens-status på alle
4076 scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span>, og å påstå
4077 at noe er nettopp det kan forsinke, og i verste fall stoppe, prosessen.
4078 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="id3119698"></a><a class="indexterm" name="id3119705"></a><p>
4079
4080
4081 Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste
4082 (ihvertfall fra rykter) at Fox tidligere hadde brukt å jakte på og stoppe
4083 ulisensiert bruk av <em class="citetitle">The Simpsons</em>, på samme måte som
4084 George Lucas var veldig ivrig på å forfølge bruken av <em class="citetitle">Star
4085 Wars</em>. Så jeg bestemte meg for å følge boka, og trodde at vi
4086 kulle få til en gratis, i alle fall rimelig, avtale for fire sekunders bruk
4087 av <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Som en dokumentarskaper, arbeidende
4088 på randen av utryddelse, var det siste jeg ønsket en juridisk strid, selv
4089 for å forsvare et prinsipp.
4090 </p></li><li class="listitem"><p>
4091
4092
4093
4094 Jeg snakket faktisk med en av dine kolleger på Stanford Law School &#8230;
4095 som bekreftet at dette var rimelig bruk. Han bekreftet også at Fox ville
4096 <span class="quote">«<span class="quote">depose and litigate you to within an inch of your life</span>»</span>,
4097 uavhengig av sannheten i mine krav. Han gjorde det klart at alt ville koke
4098 ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg eller dem.
4099
4100 </p></li><li class="listitem"><p>
4101
4102
4103 Spørsmålet om <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> dukker om regel opp helt mot slutten
4104 av prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger.
4105 </p></li></ol></div></blockquote></div><p>
4106 I teorien betyr <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> at du ikke trenger
4107 tillatelse. Teorien støtter derfor den frie kultur og arbeider mot
4108 tillatelseskulturen. Men i praksis fungerer <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> helt
4109 annerledes. Men de uklare linjene i lovverket, samt de fryktelige
4110 konsekvensene dersom man tar feil, gjør at mange kunstnere ikke stoler på
4111 <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span>. Loven har en svært god hensikt, men praksisen har
4112 ikke fulgt opp.
4113 </p><p>
4114 Dette eksempelet viser hvor langt denne loven har kommet fra sine
4115 syttenhundretalls røtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot
4116 urettferdig piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på
4117 _all_ bruk, transformativ* eller ikke.
4118 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3119588" href="#id3119588" class="para">112</a>] </sup>
4119
4120
4121 Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">fair
4122 use</span>»</span>, og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard
4123 A. Posner og William F. Patry, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use and Statutory Reform in the
4124 Wake of <em class="citetitle">Eldred</em> </span>»</span> (utkast arkivert hos
4125 forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003.
4126 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel åtte: Omformerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id3119831"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="id3119848"></a><p>
4127 <span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> var Alex Alben en jurist som
4128 arbeidet hos Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av
4129 Paul Allen, som også hadde vært med på å grunnlegge Microsoft.Starwaves mål
4130 var å utvikle digital underholdning. Lenge før internett ble superpopulært,
4131 forsket Starwave på ny teknologi for å levere underholdning uten nettverk.
4132 </p><a class="indexterm" name="idxartistsretrospective"></a><a class="indexterm" name="idxcdroms"></a><p>
4133 Alben var veldig interessert i ny teknologi. Han var fascinert av det
4134 voksende markedet for CD-ROM-teknologi&#8212;ikke for å distribuere film,
4135 men for å gjøre ting med filmen som før ville vært svært vanskelig. I 1993
4136 lanserte han ideen om å utvikle et produkt for å vise retrospectives* rundt
4137 verkene av en bestemt kunstner. Den første skuespilleren som ble valgt, var
4138 Clint Eastwood. Ideen var å vise alle Eastwoods verker, sammen med klipp fra
4139 filmene hans og intervjuer av personer som hadde vært viktige i hans
4140 karriere.
4141 </p><p>
4142 På den tiden hadde Eastwood lagd over femti filmer, både som skuespiller og
4143 som regissør. Alben begynte med en serie intervjuer med Eastwood, hvor tema
4144 var hans karriere. Siden Starwave produserte disse intervjuene, kunne de
4145 fritt ha dem med på CD-en.
4146 </p><p>
4147
4148
4149 Men det alene hadde ikke blitt noe interessant produkt, så Starwave ønsket å
4150 legge til litt innhold fra noen av Eastwoods filmer, noen plakater, manus og
4151 andre ting som kunne knyttes til filmene hans. Mesteparten av Eastwoods
4152 karriere hadde foregått hos Warner Brothers og det var relativt enkelt å få
4153 tillatelse for det materialet.
4154 </p><p>
4155 Deretter ønsket Alben og hans team å bruke noen faktiske klipp fra aktuelle
4156 filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Vårt mål var å ha et klipp fra alle Eastwoods filmer</span>»</span>
4157 fortalte Alben meg. Det var her problemene startet. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde
4158 noensinne gjort dette før</span>»</span>, forklarte Alben. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde prøvd
4159 å presentere et slikt kunstnerisk overblikk over en skuespillers
4160 karriere.</span>»</span>
4161 </p><p>
4162 Alben tok ideen videre til Michael Slade, leder for Starwave. Slade spurte
4163 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, hvor mye vil det kreve?</span>»</span>
4164 </p><p>
4165 Alben svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
4166 disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
4167 filmklippene.</span>»</span> Slade svarte <span class="quote">«<span class="quote">Flott! Gjør
4168 det.</span>»</span><sup>[<a name="id3119988" href="#ftn.id3119988" class="footnote">113</a>]</sup>
4169 </p><p>
4170 Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
4171 disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
4172 royalties for bruk av sin film. Men CD-ROM hadde ikke vært spesifisert i
4173 skuespillernes kontrakter, så ingen visste helt hva Starwave skulle gjøre.
4174 </p><p>
4175 Jeg spurte Alben om hvordan han løste problemet. Med en tydelig stolthet som
4176 overskygget hvor bisarr historien var, så fortalte han hva de gjorde:
4177 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4178 Så vi dro og fant frem filmene og gjorde noen kunstneriske beslutninger om
4179 hvilke klipp som skulle være med. Selvsagt skulle vi bruke <span class="quote">«<span class="quote">Make my
4180 day</span>»</span>-scenen fra Dirty Harry. Men da måtte vi oppsøke den personen som
4181 ligger på bakken under geværet og få hans tillatelse. Og så måtte vi
4182 bestemme hva han skulle få betalt.
4183 </p><p>
4184
4185
4186 Vi bestemte at det ville være rettferdig hvis vi tilbydde dem en
4187 dagspiller-sats for retten til å bruke klippet. Vi snakker tross alt om et
4188 klipp på under et minutt, men satsen for å bruke klippet på CD-ROM lå på den
4189 tiden på $600. Så vi måtte identifisere personene - noen var vanskelig å
4190 identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren
4191 og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en
4192 gjeng og begynte å ringe rundt.
4193 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3120083"></a><p>
4194 Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe &#8212; Donald Sutherland
4195 fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
4196 greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre <span class="quote">«<span class="quote">Hei, kan
4197 jeg betale deg $600, eller hvis du var i to filmer $1200?</span>»</span> Og de
4198 kunne svare <span class="quote">«<span class="quote">Er det sant? Jeg vil svært gjerne ha $1200.</span>»</span> Og
4199 noen kunne være litt vanskelige av seg (særlig krevende eks-koner). Men til
4200 slutt greide Alben og hans team å gjøre rede for alle rettighetene til CD-en
4201 om Clint Eastwoods karriere.
4202 </p><p>
4203 Det gått ett <span class="emphasis"><em>år</em></span> <span class="quote">«<span class="quote">og selv da var vi ikke sikre på
4204 om alt var helt klart.</span>»</span>
4205 </p><p>
4206 Alben er stolt av arbeidet sitt. Prosjektet var det første av sitt slag, og
4207 første gang han hadde hørt om et team som hadde tatt på seg så mye arbeid
4208 for å gi ut en *retrospective*.
4209 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4210 Alle hadde trodd det skulle bli for vanskelig. De hadde kastet hendene i
4211 været og sagt <span class="quote">«<span class="quote">Oi, en film. Det er så mange rettigheter; det er
4212 musikk, det er scenekusten, det er skuespillere, det er regissører.</span>»</span>
4213 Men vi gjorde det! Vi tok delen fra hverandre og sa <span class="quote">«<span class="quote">okei, det er så
4214 mange skuespillere, så mange regissører ... så mange musikere</span>»</span>, så
4215 gikk vi systematisk igjennom det og fikk tak i rettighetene.
4216 </p></blockquote></div><p>
4217
4218
4219
4220 Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte
4221 veldig godt.
4222 </p><a class="indexterm" name="id3120172"></a><p>
4223 Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
4224 bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
4225 men som Peter Drucker så berømmelig har sagt <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
4226 så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele
4227 tatt.</span>»</span><sup>[<a name="id3120193" href="#ftn.id3120193" class="footnote">114</a>]</sup> Var det noe fornuft i at
4228 det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
4229 </p><p>
4230 For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få ... har tid og ressurser, og ikke
4231 minst vilje til å gjøre dette</span>»</span>, og veldig få slike verk har blitt
4232 lagd, Gir det noen mening, spurte jeg ham, ********* at du må gjøre alt
4233 dette for å få rett til å bruke disse klippene?
4234 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4235 Jeg tror ikke det. Når en skuespiller gjengir en forestilling i en film, får
4236 han eller hun veldig godt betalt &#8230; Og derfor, når 30 sekunder av
4237 denne forestillingen blir brukt i et nytt produkt som er et tilbakeblikk på
4238 noens karriere, så tror jeg ikke at den personen &#8230; burde få
4239 kompensasjon for det.
4240 </p></blockquote></div><p>
4241 Eller er det kanskje <span class="emphasis"><em>slik</em></span> en kunstner burde få
4242 kompensasjon? Gir det noen mening, spurte jeg, om det var en form for
4243 lovbestemt lisens som noen kan betale og fritt videreutvikle og bearbeide
4244 klipp som disse?  Ga det virkelig mening at en videreutviklende skaper
4245 skulle måtte spore opp hver eneste artist, skuespiller, regissør, musiker og
4246 få eksplisitt tillatelse fra hver av dem.  Ville ikke mye mer bli laget hvis
4247 den juridiske delen av den kreative prosessen kunne gjøres enklere.
4248 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4249
4250 Absolutt. Jeg tror at hvis det fantes en form for
4251 lisensieringsmekanisme&#8212;hvor du ikke risikerte å bli offer for
4252 forglemmelser eller problematiske ekskoner&#8212;ville man kanskje ha sett
4253 mange flere av denne typen verk, rett og slett fordi det ikke ville sett så
4254 skrekkinngytende ut å sette sammen et tilbakeblikk på noens karriere og å
4255 bruke mange media-illustrasjoner fra dennes karriere. Du ville kunne lage en
4256 budsjettpost på dette. Sette opp en kostnad på X dollar til talentet som
4257 fremførte. Og det ville være en kjent kostnad. Det er kanskje
4258 kjerneproblemet med å produsere slike produkter. Hvis man visste at man
4259 hadde 100 minutter med film, kunne man si at dette vil koste meg så og så
4260 mange dollar, og lage et budsjett rundt det. Deretter kan du skaffe
4261 investorer og alt annet som trengs for å produsere det. Men dersom man kun
4262 kan si <span class="quote">«<span class="quote">Hm, jeg ønsker 100 minutter med noe, og jeg aner ikke hvor mye
4263 det vil koste meg, og et bestemt antall personer vil kreve penger</span>»</span>,
4264 vil det være ganske vanskelig å få til slike ting.
4265 </p></blockquote></div><p>
4266 Alben jobbet for et stort selskap. Hans selskap var støttet av noen av de
4267 rikeste investorene i verden. Derfor hadde han myndighet og ressurser som en
4268 gjennomsnittlig webdesigner ikke kunne drømme om. Så hvis det tok ham et år,
4269 hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri
4270 form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
4271 </p><a class="indexterm" name="id3120316"></a><a class="indexterm" name="id3120324"></a><p>
4272 Disse kostnadene er byrdene av en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
4273 oss en republikanerhatt og bli sinte for et øyeblikk. Staten styrer disse
4274 rettighetenes dekningsområde, og dekningsområdet bestemmer hvor mye det vil
4275 koste å krenke disse rettighetene. (Husker dere ideen om at en eiendom
4276 strakte seg til universets grense? Og se for dere piloten som må betale for
4277 å krysse eiendommen som han krenker ved å fly fra Los Angeles til San
4278 Fracisco.) Disse rettighetene gav sikkert mening en gang, men nå som
4279 forholdene har endret seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en
4280 veltrenet, reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre
4281 <span class="quote">«<span class="quote">Gir dette mening nå?</span>»</span>
4282 </p><a class="indexterm" name="id3120351"></a><p>
4283
4284 Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
4285 ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
4286 California. Dommerne var samlet for å diskutere det økende temaet
4287 cyber-lov. Jeg ble spurt om å sitte i panelet. Harvey Saferstein, en
4288 respektert lawyer fra et firma i Los Angeles, introduserte en film han og
4289 hans venn Robert Fairbank hadde laget for panelet.
4290 </p><p>
4291 Videoen var en glimrende sammenstilling av filmer fra hver periode i det
4292 tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
4293 <em class="citetitle">60 Minutes</em>. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
4294 minutter stoppeklokken. Dommerne elsket enhver minutt av den.
4295 </p><a class="indexterm" name="id3120391"></a><p>
4296 Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer,
4297 kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en
4298 forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over
4299 250 godt underholdte dommere. Med en en illevarslende tone, begynte han sin
4300 tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp
4301 brutt i dette rommet?</span>»</span>
4302 </p><a class="indexterm" name="id3120417"></a><a class="indexterm" name="id3120423"></a><p>
4303 Og selvsagt hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde
4304 gjort. De hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent
4305 teknisk hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to
4306 (selv om de viste den for 250 dommere og en gjeng føderale marshaller". Men
4307 Nimmer hadde et viktig poeng: Et år før noen hadde hørt ordet Napster, og to
4308 år før et annet medlem av panelet, David Boies, ville forsvare Napster for
4309 den niende Circuit Court of Appeals, prøvde Nimmer å få dommerne til å
4310 forstå at loven ikke var særlig åpen for de nye kapasitetene den nye
4311 teknologien ville gi. Teknologi betyr at du kan gjøre fantastiske ting,
4312 enkelt. Men du kan ikke nødvendigvis gjøre dem enkelt, lovlig.
4313 </p><p>
4314 Vi lever i en <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-kultur som er muliggjort av
4315 dagens teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken eksepsjonell
4316 frihet internettets <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-arkitektur gir&#8212;på et
4317 sekund kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i
4318 presentasjonen din.
4319 </p><a class="indexterm" name="id3120465"></a><p>
4320
4321 Men presentasjoner er bare en liten begynnelse. Ved hjelp av internett og
4322 dets arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen
4323 hadde kunnet forestille seg; filmskapere er i stand til å lage filmer ut av
4324 klipp på datamaskiner rundt om i verden. Et spesielt nettsted i Sverige tar
4325 bilder av politikere og blander dem med musikk å skape bitende politiske
4326 kommentarer. En nettside kalt Camp Chaos har skapt noe av den skarpeste
4327 kritikken som finnes mot musikkindustrien, gjennom å mikse Flash! og musikk.
4328 </p><p>
4329 Men alt dette er rent teknisk ulovlig. Selv om skaperen ønsket å holde seg
4330 på rett side av loven, ville kostnadene ved å følge loven vært
4331 umenneskelige. Derfor vil de som ønsker å følge loven bli hindret i å bruke
4332 sin kreativitet, og mye blir aldri skapt. Og det som er skapt, vil ikke bli
4333 publisert fordi det ikke følger *clearence-rules*.
4334 </p><p>
4335 Noen ser synes at denne historien kommer med et forslag til forbedring: La
4336 oss fjerne miksen av rettigheter slik at folk fritt kan bygge på vår
4337 kultur. Fritt å legge til eller mikse som de synes det passer. Vi kunne
4338 innføre dette uten at det ble fritt som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>. I stedet
4339 kunne systemet gjøre det lettere for nye kunstnere å kompensere den
4340 originale artisten uten at det krever en hær av jurister. Hva med regler som
4341 f. eks. <span class="quote">«<span class="quote">kompensasjon til en opphavsrettholder for uregistrerte verk
4342 vil for avledede verk føre 1% av netto overskudd (*to be held in escrow for
4343 the copyright owner.*)</span>»</span> Med en slik regel ville opphavsrettholderen
4344 få en inntekt, men han vil ikke ha en full eiendomsrett over opphavsretten
4345 (som betyr retten til å sette sin egen pris) uten å ha registrert verket.
4346 </p><p>
4347 Hvem vil nekte å bli med på det? Og hvilke grunner finner for å nekte dette?
4348 Vi snakker om et verk som ikke blir lagd akkurat nå, men om det blir lagd
4349 under denne planen, vil det skape inntekter for artistene. Hvilke baktanker
4350 kan noen ha for motarbeide det?
4351 </p><p>
4352
4353 <span class="strong"><strong>I februar 2003</strong></span> kunne DreamWorks studios
4354 kunngjøre at de hadde fått en avtale med komikeren Mike Myers (mannen bak
4355 Saturday Night Liva og Austin Powers). Ifølge kunngjøringen skulle
4356 DreamWorks og Myers arbeide for å skape en <span class="quote">«<span class="quote">unik
4357 filmskaperavtale</span>»</span>. Og under denne avtalen ville DreamWorks <span class="quote">«<span class="quote">få
4358 rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye storylines* og - med
4359 hjelp av *stateof-the-art-teknologi - sette inn Myers og andre skuespillere
4360 i filmene, og slik skape et helt nytt stykke underholdning.</span>»</span>
4361 </p><p>
4362 Dette ble kalt <span class="quote">«<span class="quote">film sampling</span>»</span>, og som Myers forklarte var
4363 <span class="quote">«<span class="quote">film sampling en fantastisk måte å få ny vri på eksisterende filmer
4364 og lar publikum se gamle filmer i et nytt lys. Rap-artister har gjort slikt
4365 i en årrekke og nå kan vi ta det samme konseptet og bruke det på
4366 film.</span>»</span> Steven Spielberg er sitert med følgende utsagn <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
4367 noen kan klare å bringe gamle filmer til et nytt publikum, så er det
4368 Mike.</span>»</span>
4369 </p><p>
4370 Spielberg har rett. Film sampling med Myers ville vært brilliant. Men hvis
4371 du ikke følger godt med, så vil du overse det forbløffende med denne
4372 kunngjøringen. Siden den aller største delen av vår filmarv fortsetter å
4373 være regulert av loven, så er den virkelige meningen i DreamWorks
4374 kunngjøring følgende: Det er Mike Myers og kun Mike Myers som har lov til å
4375 gjøre slikt. All generell frihet til å fortsette å bygge på verdens
4376 filmkultur, en frihet som i andre sammenhenger er en selvfølge, er et
4377 privilegium forbeholdt de morsomme og berømte - og antakelig rike.
4378 </p><p>
4379 Dette privilegiet er såpass reservert av to grunner: Første grunn er en
4380 fortsettelse av forrige kapittel, vagheten i <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4381 bruk</span>»</span>. Mye av denne <span class="quote">«<span class="quote">samplingen</span>»</span> vil nok betraktes som
4382 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, men ingen våger å stole på et så vagt
4383 prinsipp. Det leder oss til neste grunn for at privilegiet er forbeholdt få:
4384 Kostnadene ved å krenke opphavsretten ved kreativt gjenbruk er
4385 astronomiske. Disse kostnadene speiler kostnaden for <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4386 bruk</span>»</span>: Enten betaler du en jurist til å forsvare dine <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4387 bruk</span>»</span>-rettigheter, eller så betaler du en jurist for å oppspore og
4388 ordne med rettighetene du trenger, slik at du slipper å stole på rimelig
4389 bruk. I begge tilfeller er den kreative prosessen blitt en prosess med å
4390 betale jurister&#8212;igjen, et privilegium forbeholdt de få.
4391 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3119988" href="#id3119988" class="para">113</a>] </sup>
4392
4393 Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
4394 publisitet&#8212;rettigheten en artist har til å kontrollere den
4395 kommersielle utnyttelsen av sitt bilde.  Men disse rettighetene belaster
4396 også <span class="quote">«<span class="quote">rip, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
4397 demonstrerer.  <a class="indexterm" name="id3120005"></a> <a class="indexterm" name="id3120016"></a>
4398 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3120193" href="#id3120193" class="para">114</a>] </sup>
4399
4400
4401 U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management,
4402 <em class="citetitle">Seven Steps to Performance-Based Services
4403 Acquisition</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #22</a>.
4404 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ni: Samlere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="id3120693"></a><p>
4405 <span class="strong"><strong>In April 1996</strong></span>, millions of
4406 <span class="quote">«<span class="quote">bots</span>»</span>&#8212;computer codes designed to <span class="quote">«<span class="quote">spider,</span>»</span>
4407 or automatically search the Internet and copy content&#8212;began running
4408 across the Net. Page by page, these bots copied Internet-based information
4409 onto a small set of computers located in a basement in San Francisco's
4410 Presidio. Once the bots finished the whole of the Internet, they started
4411 again. Over and over again, once every two months, these bits of code took
4412 copies of the Internet and stored them.
4413 </p><a class="indexterm" name="id3120709"></a><p>
4414 By October 2001, the bots had collected more than five years of copies. And
4415 at a small announcement in Berkeley, California, the archive that these
4416 copies created, the Internet Archive, was opened to the world. Using a
4417 technology called <span class="quote">«<span class="quote">the Way Back Machine,</span>»</span> you could enter a Web
4418 page, and see all of its copies going back to 1996, as well as when those
4419 pages changed.
4420 </p><a class="indexterm" name="idxorwellgeorge"></a><p>
4421 This is the thing about the Internet that Orwell would have appreciated.  In
4422 the dystopia described in <em class="citetitle">1984</em>, old newspapers were
4423 constantly updated to assure that the current view of the world, approved of
4424 by the government, was not contradicted by previous news reports.
4425 </p><p>
4426
4427
4428 Thousands of workers constantly reedited the past, meaning there was no way
4429 ever to know whether the story you were reading today was the story that was
4430 printed on the date published on the paper.
4431 </p><p>
4432 It's the same with the Internet. If you go to a Web page today, there's no
4433 way for you to know whether the content you are reading is the same as the
4434 content you read before. The page may seem the same, but the content could
4435 easily be different. The Internet is Orwell's library&#8212;constantly
4436 updated, without any reliable memory.
4437 </p><a class="indexterm" name="id3120772"></a><a class="indexterm" name="id3120789"></a><p>
4438 Until the Way Back Machine, at least. With the Way Back Machine, and the
4439 Internet Archive underlying it, you can see what the Internet was. You have
4440 the power to see what you remember. More importantly, perhaps, you also have
4441 the power to find what you don't remember and what others might prefer you
4442 forget.<sup>[<a name="id3120803" href="#ftn.id3120803" class="footnote">115</a>]</sup>
4443 </p><a class="indexterm" name="id3120835"></a><p>
4444 <span class="strong"><strong>We take it</strong></span> for granted that we can go
4445 back to see what we remember reading. Think about newspapers. If you wanted
4446 to study the reaction of your hometown newspaper to the race riots in Watts
4447 in 1965, or to Bull Connor's water cannon in 1963, you could go to your
4448 public library and look at the newspapers. Those papers probably exist on
4449 microfiche. If you're lucky, they exist in paper, too. Either way, you are
4450 free, using a library, to go back and remember&#8212;not just what it is
4451 convenient to remember, but remember something close to the truth.
4452 </p><p>
4453 It is said that those who fail to remember history are doomed to repeat
4454 it. That's not quite correct. We <span class="emphasis"><em>all</em></span> forget
4455 history. The key is whether we have a way to go back to rediscover what we
4456 forget. More directly, the key is whether an objective past can keep us
4457 honest. Libraries help do that, by collecting content and keeping it, for
4458 schoolchildren, for researchers, for grandma. A free society presumes this
4459 knowedge.
4460 </p><p>
4461
4462 The Internet was an exception to this presumption. Until the Internet
4463 Archive, there was no way to go back. The Internet was the quintessentially
4464 transitory medium. And yet, as it becomes more important in forming and
4465 reforming society, it becomes more and more important to maintain in some
4466 historical form. It's just bizarre to think that we have scads of archives
4467 of newspapers from tiny towns around the world, yet there is but one copy of
4468 the Internet&#8212;the one kept by the Internet Archive.
4469 </p><p>
4470 Brewster Kahle is the founder of the Internet Archive. He was a very
4471 successful Internet entrepreneur after he was a successful computer
4472 researcher.  In the 1990s, Kahle decided he had had enough business
4473 success.  It was time to become a different kind of success. So he launched
4474 a series of projects designed to archive human knowledge. The Internet
4475 Archive was just the first of the projects of this Andrew Carnegie of the
4476 Internet. By December of 2002, the archive had over 10 billion pages, and it
4477 was growing at about a billion pages a month.
4478 </p><a class="indexterm" name="id3120881"></a><a class="indexterm" name="id3120906"></a><a class="indexterm" name="id3120912"></a><a class="indexterm" name="id3120919"></a><a class="indexterm" name="id3120925"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
4479 The Way Back Machine is the largest archive of human knowledge in human
4480 history. At the end of 2002, it held <span class="quote">«<span class="quote">two hundred and thirty terabytes
4481 of material</span>»</span>&#8212;and was <span class="quote">«<span class="quote">ten times larger than the Library
4482 of Congress.</span>»</span> And this was just the first of the archives that Kahle
4483 set out to build. In addition to the Internet Archive, Kahle has been
4484 constructing the Television Archive. Television, it turns out, is even more
4485 ephemeral than the Internet. While much of twentieth-century culture was
4486 constructed through television, only a tiny proportion of that culture is
4487 available for anyone to see today. Three hours of news are recorded each
4488 evening by Vanderbilt University&#8212;thanks to a specific exemption in the
4489 copyright law. That content is indexed, and is available to scholars for a
4490 very low fee. <span class="quote">«<span class="quote">But other than that, [television] is almost
4491 unavailable,</span>»</span> Kahle told me. <span class="quote">«<span class="quote">If you were Barbara Walters you
4492 could get access to [the archives], but if you are just a graduate
4493 student?</span>»</span> As Kahle put it,
4494 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="id3120979"></a><a class="indexterm" name="id3120985"></a><p>
4495
4496 Do you remember when Dan Quayle was interacting with Murphy Brown? Remember
4497 that back and forth surreal experience of a politician interacting with a
4498 fictional television character? If you were a graduate student wanting to
4499 study that, and you wanted to get those original back and forth exchanges
4500 between the two, the <em class="citetitle">60 Minutes</em> episode that came out
4501 after it &#8230; it would be almost impossible. &#8230; Those materials
4502 are almost unfindable. &#8230;
4503 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3121014"></a><p>
4504 Why is that? Why is it that the part of our culture that is recorded in
4505 newspapers remains perpetually accessible, while the part that is recorded
4506 on videotape is not? How is it that we've created a world where researchers
4507 trying to understand the effect of media on nineteenthcentury America will
4508 have an easier time than researchers trying to understand the effect of
4509 media on twentieth-century America?
4510 </p><p>
4511 In part, this is because of the law. Early in American copyright law,
4512 copyright owners were required to deposit copies of their work in
4513 libraries.  These copies were intended both to facilitate the spread of
4514 knowledge and to assure that a copy of the work would be around once the
4515 copyright expired, so that others might access and copy the work.
4516 </p><a class="indexterm" name="id3121042"></a><a class="indexterm" name="id3121048"></a><p>
4517 These rules applied to film as well. But in 1915, the Library of Congress
4518 made an exception for film. Film could be copyrighted so long as such
4519 deposits were made. But the filmmaker was then allowed to borrow back the
4520 deposits&#8212;for an unlimited time at no cost. In 1915 alone, there were
4521 more than 5,475 films deposited and <span class="quote">«<span class="quote">borrowed back.</span>»</span> Thus, when
4522 the copyrights to films expire, there is no copy held by any library. The
4523 copy exists&#8212;if it exists at all&#8212;in the library archive of the
4524 film company.<sup>[<a name="id3121062" href="#ftn.id3121062" class="footnote">116</a>]</sup>
4525 </p><p>
4526 The same is generally true about television. Television broadcasts were
4527 originally not copyrighted&#8212;there was no way to capture the broadcasts,
4528 so there was no fear of <span class="quote">«<span class="quote">theft.</span>»</span> But as technology enabled
4529 capturing, broadcasters relied increasingly upon the law. The law required
4530 they make a copy of each broadcast for the work to be
4531 <span class="quote">«<span class="quote">copyrighted.</span>»</span> But those copies were simply kept by the
4532 broadcasters. No library had any right to them; the government didn't demand
4533 them.  The content of this part of American culture is practically invisible
4534 to anyone who would look.
4535 </p><a class="indexterm" name="id3121113"></a><p>
4536
4537 Kahle was eager to correct this. Before September 11, 2001, he and his
4538 allies had started capturing television. They selected twenty stations from
4539 around the world and hit the Record button. After September 11, Kahle,
4540 working with dozens of others, selected twenty stations from around the
4541 world and, beginning October 11, 2001, made their coverage during the week
4542 of September 11 available free on-line.  Anyone could see how news reports
4543 from around the world covered the events of that day.
4544 </p><a class="indexterm" name="id3121134"></a><a class="indexterm" name="id3121140"></a><a class="indexterm" name="id3121149"></a><a class="indexterm" name="id3121157"></a><a class="indexterm" name="id3121165"></a><a class="indexterm" name="id3121171"></a><a class="indexterm" name="id3121178"></a><a class="indexterm" name="id3121184"></a><p>
4545 Kahle had the same idea with film. Working with Rick Prelinger, whose
4546 archive of film includes close to 45,000 <span class="quote">«<span class="quote">ephemeral films</span>»</span>
4547 (meaning films other than Hollywood movies, films that were never
4548 copyrighted), Kahle established the Movie Archive. Prelinger let Kahle
4549 digitize 1,300 films in this archive and post those films on the Internet to
4550 be downloaded for free. Prelinger's is a for-profit company. It sells copies
4551 of these films as stock footage. What he has discovered is that after he
4552 made a significant chunk available for free, his stock footage sales went up
4553 dramatically. People could easily find the material they wanted to use. Some
4554 downloaded that material and made films on their own. Others purchased
4555 copies to enable other films to be made.  Either way, the archive enabled
4556 access to this important part of our culture.  Want to see a copy of the
4557 <span class="quote">«<span class="quote">Duck and Cover</span>»</span> film that instructed children how to save
4558 themselves in the middle of nuclear attack? Go to archive.org, and you can
4559 download the film in a few minutes&#8212;for free.
4560 </p><p>
4561 Here again, Kahle is providing access to a part of our culture that we
4562 otherwise could not get easily, if at all. It is yet another part of what
4563 defines the twentieth century that we have lost to history. The law doesn't
4564 require these copies to be kept by anyone, or to be deposited in an archive
4565 by anyone. Therefore, there is no simple way to find them.
4566 </p><p>
4567 The key here is access, not price. Kahle wants to enable free access to this
4568 content, but he also wants to enable others to sell access to it. His aim is
4569 to ensure competition in access to this important part of our culture.  Not
4570 during the commercial life of a bit of creative property, but during a
4571 second life that all creative property has&#8212;a noncommercial life.
4572 </p><p>
4573
4574 For here is an idea that we should more clearly recognize. Every bit of
4575 creative property goes through different <span class="quote">«<span class="quote">lives.</span>»</span> In its first
4576 life, if the creator is lucky, the content is sold. In such cases the
4577 commercial market is successful for the creator. The vast majority of
4578 creative property doesn't enjoy such success, but some clearly does. For
4579 that content, commercial life is extremely important. Without this
4580 commercial market, there would be, many argue, much less creativity.
4581 </p><p>
4582 After the commercial life of creative property has ended, our tradition has
4583 always supported a second life as well. A newspaper delivers the news every
4584 day to the doorsteps of America. The very next day, it is used to wrap fish
4585 or to fill boxes with fragile gifts or to build an archive of knowledge
4586 about our history. In this second life, the content can continue to inform
4587 even if that information is no longer sold.
4588 </p><a class="indexterm" name="id3121265"></a><p>
4589 The same has always been true about books. A book goes out of print very
4590 quickly (the average today is after about a year<sup>[<a name="id3121278" href="#ftn.id3121278" class="footnote">117</a>]</sup>). After it is out of print, it can be sold in used book stores
4591 without the copyright owner getting anything and stored in libraries, where
4592 many get to read the book, also for free. Used book stores and libraries are
4593 thus the second life of a book. That second life is extremely important to
4594 the spread and stability of culture.
4595 </p><p>
4596 Yet increasingly, any assumption about a stable second life for creative
4597 property does not hold true with the most important components of popular
4598 culture in the twentieth and twenty-first centuries. For
4599 these&#8212;television, movies, music, radio, the Internet&#8212;there is no
4600 guarantee of a second life. For these sorts of culture, it is as if we've
4601 replaced libraries with Barnes &amp; Noble superstores. With this culture,
4602 what's accessible is nothing but what a certain limited market demands.
4603 Beyond that, culture disappears.
4604 </p><p>
4605
4606 <span class="strong"><strong>For most of</strong></span> the twentieth century, it was
4607 economics that made this so. It would have been insanely expensive to
4608 collect and make accessible all television and film and music: The cost of
4609 analog copies is extraordinarily high. So even though the law in principle
4610 would have restricted the ability of a Brewster Kahle to copy culture
4611 generally, the real restriction was economics. The market made it impossibly
4612 difficult to do anything about this ephemeral culture; the law had little
4613 practical effect.
4614 </p><p>
4615 Perhaps the single most important feature of the digital revolution is that
4616 for the first time since the Library of Alexandria, it is feasible to
4617 imagine constructing archives that hold all culture produced or distributed
4618 publicly. Technology makes it possible to imagine an archive of all books
4619 published, and increasingly makes it possible to imagine an archive of all
4620 moving images and sound.
4621 </p><p>
4622 The scale of this potential archive is something we've never imagined
4623 before. The Brewster Kahles of our history have dreamed about it; but we are
4624 for the first time at a point where that dream is possible. As Kahle
4625 describes,
4626 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="id3121372"></a><p>
4627 It looks like there's about two to three million recordings of music.
4628 Ever. There are about a hundred thousand theatrical releases of movies,
4629 &#8230; and about one to two million movies [distributed] during the
4630 twentieth century. There are about twenty-six million different titles of
4631 books. All of these would fit on computers that would fit in this room and
4632 be able to be afforded by a small company.  So we're at a turning point in
4633 our history. Universal access is the goal. And the opportunity of leading a
4634 different life, based on this, is &#8230; thrilling. It could be one of the
4635 things humankind would be most proud of. Up there with the Library of
4636 Alexandria, putting a man on the moon, and the invention of the printing
4637 press.
4638 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3121384"></a><p>
4639
4640 Kahle is not the only librarian. The Internet Archive is not the only
4641 archive. But Kahle and the Internet Archive suggest what the future of
4642 libraries or archives could be. <span class="emphasis"><em>When</em></span> the commercial
4643 life of creative property ends, I don't know. But it does. And whenever it
4644 does, Kahle and his archive hint at a world where this knowledge, and
4645 culture, remains perpetually available. Some will draw upon it to understand
4646 it; some to criticize it. Some will use it, as Walt Disney did, to re-create
4647 the past for the future. These technologies promise something that had
4648 become unimaginable for much of our past&#8212;a future
4649 <span class="emphasis"><em>for</em></span> our past. The technology of digital arts could make
4650 the dream of the Library of Alexandria real again.
4651 </p><p>
4652 Technologists have thus removed the economic costs of building such an
4653 archive. But lawyers' costs remain. For as much as we might like to call
4654 these <span class="quote">«<span class="quote">archives,</span>»</span> as warm as the idea of a
4655 <span class="quote">«<span class="quote">library</span>»</span> might seem, the <span class="quote">«<span class="quote">content</span>»</span> that is
4656 collected in these digital spaces is also someone's <span class="quote">«<span class="quote">property.</span>»</span>
4657 And the law of property restricts the freedoms that Kahle and others would
4658 exercise.
4659 </p><a class="indexterm" name="id3121450"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3120803" href="#id3120803" class="para">115</a>] </sup>
4660
4661 <a class="indexterm" name="id3120806"></a> <a class="indexterm" name="id3120814"></a> The temptations remain, however. Brewster Kahle reports that the
4662 White House changes its own press releases without notice. A May 13, 2003,
4663 press release stated, <span class="quote">«<span class="quote">Combat Operations in Iraq Have Ended.</span>»</span>
4664 That was later changed, without notice, to <span class="quote">«<span class="quote">Major Combat Operations in
4665 Iraq Have Ended.</span>»</span> E-mail from Brewster Kahle, 1 December 2003.
4666 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3121062" href="#id3121062" class="para">116</a>] </sup>
4667
4668
4669 Doug Herrick, <span class="quote">«<span class="quote">Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
4670 the Library of Congress,</span>»</span> <em class="citetitle">Film Library
4671 Quarterly</em> 13 nos. 2&#8211;3 (1980): 5; Anthony Slide,
4672 <em class="citetitle">Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
4673 States</em> ( Jefferson, N.C.: McFarland &amp; Co., 1992), 36.
4674 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3121278" href="#id3121278" class="para">117</a>] </sup>
4675
4676 <a class="indexterm" name="id3121281"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
4677 in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
4678 Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 5
4679 September 1997, at Metro Lake 1L. Of books published between 1927 and 1946,
4680 only 2.2 percent were in print in 2002. R. Anthony Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First
4681 Sale Doctrine in the Era of Digital Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
4682 College Law Review</em> 44 (2003): 593 n. 51.
4683 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ti: «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id3121473"></a><a class="indexterm" name="id3121479"></a><p>
4684 <span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> has been the president of
4685 the Motion Picture Association of America since 1966. He first came to
4686 Washington, D.C., with Lyndon Johnson's administration&#8212;literally. The
4687 famous picture of Johnson's swearing-in on Air Force One after the
4688 assassination of President Kennedy has Valenti in the background. In his
4689 almost forty years of running the MPAA, Valenti has established himself as
4690 perhaps the most prominent and effective lobbyist in Washington.
4691 </p><a class="indexterm" name="id3121493"></a><a class="indexterm" name="id3121508"></a><a class="indexterm" name="id3121515"></a><a class="indexterm" name="id3121521"></a><a class="indexterm" name="id3121527"></a><a class="indexterm" name="id3121534"></a><a class="indexterm" name="id3121540"></a><p>
4692 The MPAA is the American branch of the international Motion Picture
4693 Association. It was formed in 1922 as a trade association whose goal was to
4694 defend American movies against increasing domestic criticism.  The
4695 organization now represents not only filmmakers but producers and
4696 distributors of entertainment for television, video, and cable. Its board is
4697 made up of the chairmen and presidents of the seven major producers and
4698 distributors of motion picture and television programs in the United States:
4699 Walt Disney, Sony Pictures Entertainment, MGM, Paramount Pictures, Twentieth
4700 Century Fox, Universal Studios, and Warner Brothers.
4701 </p><p>
4702
4703
4704 Valenti is only the third president of the MPAA. No president before him has
4705 had as much influence over that organization, or over Washington. As a
4706 Texan, Valenti has mastered the single most important political skill of a
4707 Southerner&#8212;the ability to appear simple and slow while hiding a
4708 lightning-fast intellect. To this day, Valenti plays the simple, humble
4709 man. But this Harvard MBA, and author of four books, who finished high
4710 school at the age of fifteen and flew more than fifty combat missions in
4711 World War II, is no Mr. Smith. When Valenti went to Washington, he mastered
4712 the city in a quintessentially Washingtonian way.
4713 </p><p>
4714 In defending artistic liberty and the freedom of speech that our culture
4715 depends upon, the MPAA has done important good. In crafting the MPAA rating
4716 system, it has probably avoided a great deal of speech-regulating harm. But
4717 there is an aspect to the organization's mission that is both the most
4718 radical and the most important. This is the organization's effort,
4719 epitomized in Valenti's every act, to redefine the meaning of
4720 <span class="quote">«<span class="quote">creative property.</span>»</span>
4721 </p><p>
4722 In 1982, Valenti's testimony to Congress captured the strategy perfectly:
4723 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4724 No matter the lengthy arguments made, no matter the charges and the
4725 counter-charges, no matter the tumult and the shouting, reasonable men and
4726 women will keep returning to the fundamental issue, the central theme which
4727 animates this entire debate: <span class="emphasis"><em>Creative property owners must be
4728 accorded the same rights and protection resident in all other property
4729 owners in the nation</em></span>. That is the issue.  That is the
4730 question. And that is the rostrum on which this entire hearing and the
4731 debates to follow must rest.<sup>[<a name="id3121611" href="#ftn.id3121611" class="footnote">118</a>]</sup>
4732 </p></blockquote></div><p>
4733
4734 The strategy of this rhetoric, like the strategy of most of Valenti's
4735 rhetoric, is brilliant and simple and brilliant because simple. The
4736 <span class="quote">«<span class="quote">central theme</span>»</span> to which <span class="quote">«<span class="quote">reasonable men and
4737 women</span>»</span> will return is this: <span class="quote">«<span class="quote">Creative property owners must be
4738 accorded the same rights and protections resident in all other property
4739 owners in the nation.</span>»</span> There are no second-class citizens, Valenti
4740 might have continued. There should be no second-class property owners.
4741 </p><p>
4742 This claim has an obvious and powerful intuitive pull. It is stated with
4743 such clarity as to make the idea as obvious as the notion that we use
4744 elections to pick presidents. But in fact, there is no more extreme a claim
4745 made by <span class="emphasis"><em>anyone</em></span> who is serious in this debate than this
4746 claim of Valenti's. Jack Valenti, however sweet and however brilliant, is
4747 perhaps the nation's foremost extremist when it comes to the nature and
4748 scope of <span class="quote">«<span class="quote">creative property.</span>»</span> His views have
4749 <span class="emphasis"><em>no</em></span> reasonable connection to our actual legal tradition,
4750 even if the subtle pull of his Texan charm has slowly redefined that
4751 tradition, at least in Washington.
4752 </p><p>
4753 While <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> is certainly <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span>
4754 in a nerdy and precise sense that lawyers are trained to
4755 understand,<sup>[<a name="id3121680" href="#ftn.id3121680" class="footnote">119</a>]</sup> it has never been the case,
4756 nor should it be, that <span class="quote">«<span class="quote">creative property owners</span>»</span> have been
4757 <span class="quote">«<span class="quote">accorded the same rights and protection resident in all other
4758 property owners.</span>»</span> Indeed, if creative property owners were given the
4759 same rights as all other property owners, that would effect a radical, and
4760 radically undesirable, change in our tradition.
4761 </p><p>
4762 Valenti knows this. But he speaks for an industry that cares squat for our
4763 tradition and the values it represents. He speaks for an industry that is
4764 instead fighting to restore the tradition that the British overturned in
4765 1710. In the world that Valenti's changes would create, a powerful few would
4766 exercise powerful control over how our creative culture would develop.
4767 </p><p>
4768
4769 I have two purposes in this chapter. The first is to convince you that,
4770 historically, Valenti's claim is absolutely wrong. The second is to convince
4771 you that it would be terribly wrong for us to reject our history.  We have
4772 always treated rights in creative property differently from the rights
4773 resident in all other property owners. They have never been the same. And
4774 they should never be the same, because, however counterintuitive this may
4775 seem, to make them the same would be to fundamentally weaken the opportunity
4776 for new creators to create.  Creativity depends upon the owners of
4777 creativity having less than perfect control.
4778 </p><p>
4779 Organizations such as the MPAA, whose board includes the most powerful of
4780 the old guard, have little interest, their rhetoric notwithstanding, in
4781 assuring that the new can displace them. No organization does. No person
4782 does. (Ask me about tenure, for example.)  But what's good for the MPAA is
4783 not necessarily good for America. A society that defends the ideals of free
4784 culture must preserve precisely the opportunity for new creativity to
4785 threaten the old.
4786 </p><p>
4787 <span class="strong"><strong>To get</strong></span> just a hint that there is
4788 something fundamentally wrong in Valenti's argument, we need look no further
4789 than the United States Constitution itself.
4790 </p><p>
4791 The framers of our Constitution loved <span class="quote">«<span class="quote">property.</span>»</span> Indeed, so
4792 strongly did they love property that they built into the Constitution an
4793 important requirement. If the government takes your property&#8212;if it
4794 condemns your house, or acquires a slice of land from your farm&#8212;it is
4795 required, under the Fifth Amendment's <span class="quote">«<span class="quote">Takings Clause,</span>»</span> to pay
4796 you <span class="quote">«<span class="quote">just compensation</span>»</span> for that taking. The Constitution thus
4797 guarantees that property is, in a certain sense, sacred. It cannot
4798 <span class="emphasis"><em>ever</em></span> be taken from the property owner unless the
4799 government pays for the privilege.
4800 </p><p>
4801
4802 Yet the very same Constitution speaks very differently about what Valenti
4803 calls <span class="quote">«<span class="quote">creative property.</span>»</span> In the clause granting Congress the
4804 power to create <span class="quote">«<span class="quote">creative property,</span>»</span> the Constitution
4805 <span class="emphasis"><em>requires</em></span> that after a <span class="quote">«<span class="quote">limited time,</span>»</span>
4806 Congress take back the rights that it has granted and set the
4807 <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> free to the public domain. Yet when
4808 Congress does this, when the expiration of a copyright term
4809 <span class="quote">«<span class="quote">takes</span>»</span> your copyright and turns it over to the public domain,
4810 Congress does not have any obligation to pay <span class="quote">«<span class="quote">just
4811 compensation</span>»</span> for this <span class="quote">«<span class="quote">taking.</span>»</span> Instead, the same
4812 Constitution that requires compensation for your land requires that you lose
4813 your <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> right without any compensation at all.
4814 </p><p>
4815 The Constitution thus on its face states that these two forms of property
4816 are not to be accorded the same rights. They are plainly to be treated
4817 differently. Valenti is therefore not just asking for a change in our
4818 tradition when he argues that creative-property owners should be accorded
4819 the same rights as every other property-right owner. He is effectively
4820 arguing for a change in our Constitution itself.
4821 </p><a class="indexterm" name="idxjeffersonthomas"></a><p>
4822 Arguing for a change in our Constitution is not necessarily wrong.  There
4823 was much in our original Constitution that was plainly wrong.  The
4824 Constitution of 1789 entrenched slavery; it left senators to be appointed
4825 rather than elected; it made it possible for the electoral college to
4826 produce a tie between the president and his own vice president (as it did in
4827 1800). The framers were no doubt extraordinary, but I would be the first to
4828 admit that they made big mistakes. We have since rejected some of those
4829 mistakes; no doubt there could be others that we should reject as well. So
4830 my argument is not simply that because Jefferson did it, we should, too.
4831 </p><p>
4832 Instead, my argument is that because Jefferson did it, we should at least
4833 try to understand <span class="emphasis"><em>why</em></span>. Why did the framers, fanatical
4834 property types that they were, reject the claim that creative property be
4835 given the same rights as all other property? Why did they require that for
4836 creative property there must be a public domain?
4837 </p><a class="indexterm" name="id3121884"></a><p>
4838 To answer this question, we need to get some perspective on the history of
4839 these <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> rights, and the control that they
4840 enabled.  Once we see clearly how differently these rights have been
4841 defined, we will be in a better position to ask the question that should be
4842 at the core of this war: Not <span class="emphasis"><em>whether</em></span> creative property
4843 should be protected, but how. Not <span class="emphasis"><em>whether</em></span> we will
4844 enforce the rights the law gives to creative-property owners, but what the
4845 particular mix of rights ought to be. Not <span class="emphasis"><em>whether</em></span>
4846 artists should be paid, but whether institutions designed to assure that
4847 artists get paid need also control how culture develops.
4848 </p><p>
4849
4850
4851
4852 To answer these questions, we need a more general way to talk about how
4853 property is protected. More precisely, we need a more general way than the
4854 narrow language of the law allows. In <em class="citetitle">Code and Other Laws of
4855 Cyberspace</em>, I used a simple model to capture this more general
4856 perspective. For any particular right or regulation, this model asks how
4857 four different modalities of regulation interact to support or weaken the
4858 right or regulation. I represented it with this diagram:
4859 </p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. How four different modalities of regulation interact to support or weaken
4860 the right or regulation.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="How four different modalities of regulation interact to support or weaken the right or regulation."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
4861 At the center of this picture is a regulated dot: the individual or group
4862 that is the target of regulation, or the holder of a right. (In each case
4863 throughout, we can describe this either as regulation or as a right.  For
4864 simplicity's sake, I will speak only of regulations.)  The ovals represent
4865 four ways in which the individual or group might be regulated&#8212; either
4866 constrained or, alternatively, enabled. Law is the most obvious constraint
4867 (to lawyers, at least). It constrains by threatening punishments after the
4868 fact if the rules set in advance are violated. So if, for example, you
4869 willfully infringe Madonna's copyright by copying a song from her latest CD
4870 and posting it on the Web, you can be punished with a $150,000 fine. The
4871 fine is an ex post punishment for violating an ex ante rule. It is imposed
4872 by the state.  <a class="indexterm" name="id3121568"></a>
4873 </p><a class="indexterm" name="id3121977"></a><p>
4874 Norms are a different kind of constraint. They, too, punish an individual
4875 for violating a rule. But the punishment of a norm is imposed by a
4876 community, not (or not only) by the state. There may be no law against
4877 spitting, but that doesn't mean you won't be punished if you spit on the
4878 ground while standing in line at a movie. The punishment might not be harsh,
4879 though depending upon the community, it could easily be more harsh than many
4880 of the punishments imposed by the state. The mark of the difference is not
4881 the severity of the rule, but the source of the enforcement.
4882 </p><a class="indexterm" name="id3121997"></a><p>
4883 The market is a third type of constraint. Its constraint is effected through
4884 conditions: You can do X if you pay Y; you'll be paid M if you do N. These
4885 constraints are obviously not independent of law or norms&#8212;it is
4886 property law that defines what must be bought if it is to be taken legally;
4887 it is norms that say what is appropriately sold. But given a set of norms,
4888 and a background of property and contract law, the market imposes a
4889 simultaneous constraint upon how an individual or group might behave.
4890 </p><a class="indexterm" name="id3122006"></a><p>
4891 Finally, and for the moment, perhaps, most mysteriously,
4892 <span class="quote">«<span class="quote">architecture</span>»</span>&#8212;the physical world as one finds
4893 it&#8212;is a constraint on behavior.  A fallen bridge might constrain your
4894 ability to get across a river. Railroad tracks might constrain the ability
4895 of a community to integrate its social life. As with the market,
4896 architecture does not effect its constraint through ex post
4897 punishments. Instead, also as with the market, architecture effects its
4898 constraint through simultaneous conditions. These conditions are imposed not
4899 by courts enforcing contracts, or by police punishing theft, but by nature,
4900 by <span class="quote">«<span class="quote">architecture.</span>»</span> If a 500-pound boulder blocks your way, it
4901 is the law of gravity that enforces this constraint. If a $500 airplane
4902 ticket stands between you and a flight to New York, it is the market that
4903 enforces this constraint.
4904 </p><p>
4905
4906
4907
4908 So the first point about these four modalities of regulation is obvious:
4909 They interact. Restrictions imposed by one might be reinforced by
4910 another. Or restrictions imposed by one might be undermined by another.
4911 </p><p>
4912 The second point follows directly: If we want to understand the effective
4913 freedom that anyone has at a given moment to do any particular thing, we
4914 have to consider how these four modalities interact.  Whether or not there
4915 are other constraints (there may well be; my claim is not about
4916 comprehensiveness), these four are among the most significant, and any
4917 regulator (whether controlling or freeing)  must consider how these four in
4918 particular interact.
4919 </p><a class="indexterm" name="idxdrivespeed"></a><a class="indexterm" name="id3122079"></a><a class="indexterm" name="id3122085"></a><a class="indexterm" name="id3122092"></a><p>
4920 So, for example, consider the <span class="quote">«<span class="quote">freedom</span>»</span> to drive a car at a
4921 high speed. That freedom is in part restricted by laws: speed limits that
4922 say how fast you can drive in particular places at particular times. It is
4923 in part restricted by architecture: speed bumps, for example, slow most
4924 rational drivers; governors in buses, as another example, set the maximum
4925 rate at which the driver can drive. The freedom is in part restricted by the
4926 market: Fuel efficiency drops as speed increases, thus the price of gasoline
4927 indirectly constrains speed. And finally, the norms of a community may or
4928 may not constrain the freedom to speed. Drive at 50 mph by a school in your
4929 own neighborhood and you're likely to be punished by the neighbors. The same
4930 norm wouldn't be as effective in a different town, or at night.
4931 </p><p>
4932
4933 The final point about this simple model should also be fairly clear: While
4934 these four modalities are analytically independent, law has a special role
4935 in affecting the three.<sup>[<a name="id3122126" href="#ftn.id3122126" class="footnote">120</a>]</sup> The law, in
4936 other words, sometimes operates to increase or decrease the constraint of a
4937 particular modality.  Thus, the law might be used to increase taxes on
4938 gasoline, so as to increase the incentives to drive more slowly. The law
4939 might be used to mandate more speed bumps, so as to increase the difficulty
4940 of driving rapidly. The law might be used to fund ads that stigmatize
4941 reckless driving. Or the law might be used to require that other laws be
4942 more strict&#8212;a federal requirement that states decrease the speed
4943 limit, for example&#8212;so as to decrease the attractiveness of fast
4944 driving.
4945 </p><a class="indexterm" name="id3122148"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Law has a special role in affecting the three.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1361.png" alt="Law has a special role in affecting the three."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id3122185"></a><p>
4946 These constraints can thus change, and they can be changed. To understand
4947 the effective protection of liberty or protection of property at any
4948 particular moment, we must track these changes over time. A restriction
4949 imposed by one modality might be erased by another. A freedom enabled by one
4950 modality might be displaced by another.<sup>[<a name="id3122200" href="#ftn.id3122200" class="footnote">121</a>]</sup>
4951 </p><div class="section" title="10.1. Hvorfor Hollywood har rett"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><p>
4952 The most obvious point that this model reveals is just why, or just how,
4953 Hollywood is right. The copyright warriors have rallied Congress and the
4954 courts to defend copyright. This model helps us see why that rallying makes
4955 sense.
4956 </p><p>
4957 Let's say this is the picture of copyright's regulation before the Internet:
4958 </p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. Copyright's regulation before the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Copyright's regulation before the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id3122330"></a><a class="indexterm" name="id3122336"></a><p>
4959
4960
4961 There is balance between law, norms, market, and architecture. The law
4962 limits the ability to copy and share content, by imposing penalties on those
4963 who copy and share content. Those penalties are reinforced by technologies
4964 that make it hard to copy and share content (architecture) and expensive to
4965 copy and share content (market). Finally, those penalties are mitigated by
4966 norms we all recognize&#8212;kids, for example, taping other kids'
4967 records. These uses of copyrighted material may well be infringement, but
4968 the norms of our society (before the Internet, at least) had no problem with
4969 this form of infringement.
4970 </p><p>
4971 Enter the Internet, or, more precisely, technologies such as MP3s and p2p
4972 sharing. Now the constraint of architecture changes dramatically, as does
4973 the constraint of the market. And as both the market and architecture relax
4974 the regulation of copyright, norms pile on. The happy balance (for the
4975 warriors, at least) of life before the Internet becomes an effective state
4976 of anarchy after the Internet.
4977 </p><p>
4978
4979 Thus the sense of, and justification for, the warriors' response.
4980 Technology has changed, the warriors say, and the effect of this change,
4981 when ramified through the market and norms, is that a balance of protection
4982 for the copyright owners' rights has been lost. This is Iraq after the fall
4983 of Saddam, but this time no government is justifying the looting that
4984 results.
4985 </p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. effective state of anarchy after the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1381.png" alt="effective state of anarchy after the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
4986 Neither this analysis nor the conclusions that follow are new to the
4987 warriors. Indeed, in a <span class="quote">«<span class="quote">White Paper</span>»</span> prepared by the Commerce
4988 Department (one heavily influenced by the copyright warriors) in 1995, this
4989 mix of regulatory modalities had already been identified and the strategy to
4990 respond already mapped. In response to the changes the Internet had
4991 effected, the White Paper argued (1) Congress should strengthen intellectual
4992 property law, (2) businesses should adopt innovative marketing techniques,
4993 (3) technologists should push to develop code to protect copyrighted
4994 material, and (4) educators should educate kids to better protect copyright.
4995 </p><a class="indexterm" name="id3122420"></a><p>
4996
4997 This mixed strategy is just what copyright needed&#8212;if it was to
4998 preserve the particular balance that existed before the change induced by
4999 the Internet. And it's just what we should expect the content industry to
5000 push for. It is as American as apple pie to consider the happy life you have
5001 as an entitlement, and to look to the law to protect it if something comes
5002 along to change that happy life. Homeowners living in a flood plain have no
5003 hesitation appealing to the government to rebuild (and rebuild again) when a
5004 flood (architecture) wipes away their property (law). Farmers have no
5005 hesitation appealing to the government to bail them out when a virus
5006 (architecture) devastates their crop. Unions have no hesitation appealing to
5007 the government to bail them out when imports (market) wipe out the
5008 U.S. steel industry.
5009 </p><p>
5010 Thus, there's nothing wrong or surprising in the content industry's campaign
5011 to protect itself from the harmful consequences of a technological
5012 innovation. And I would be the last person to argue that the changing
5013 technology of the Internet has not had a profound effect on the content
5014 industry's way of doing business, or as John Seely Brown describes it, its
5015 <span class="quote">«<span class="quote">architecture of revenue.</span>»</span>
5016 </p><a class="indexterm" name="id3122458"></a><a class="indexterm" name="id3122464"></a><a class="indexterm" name="id3122470"></a><p>
5017 But just because a particular interest asks for government support, it
5018 doesn't follow that support should be granted. And just because technology
5019 has weakened a particular way of doing business, it doesn't follow that the
5020 government should intervene to support that old way of doing
5021 business. Kodak, for example, has lost perhaps as much as 20 percent of
5022 their traditional film market to the emerging technologies of digital
5023 cameras.<sup>[<a name="id3122486" href="#ftn.id3122486" class="footnote">122</a>]</sup> Does anyone believe the
5024 government should ban digital cameras just to support Kodak? Highways have
5025 weakened the freight business for railroads. Does anyone think we should ban
5026 trucks from roads <span class="emphasis"><em>for the purpose of</em></span> protecting the
5027 railroads? Closer to the subject of this book, remote channel changers have
5028 weakened the <span class="quote">«<span class="quote">stickiness</span>»</span> of television advertising (if a
5029 boring commercial comes on the TV, the remote makes it easy to surf ), and
5030 it may well be that this change has weakened the television advertising
5031 market. But does anyone believe we should regulate remotes to reinforce
5032 commercial television? (Maybe by limiting them to function only once a
5033 second, or to switch to only ten channels within an hour?)
5034 </p><a class="indexterm" name="id3122541"></a><a class="indexterm" name="id3122547"></a><p>
5035 The obvious answer to these obviously rhetorical questions is no.  In a free
5036 society, with a free market, supported by free enterprise and free trade,
5037 the government's role is not to support one way of doing business against
5038 others. Its role is not to pick winners and protect them against loss. If
5039 the government did this generally, then we would never have any progress. As
5040 Microsoft chairman Bill Gates wrote in 1991, in a memo criticizing software
5041 patents, <span class="quote">«<span class="quote">established companies have an interest in excluding future
5042 competitors.</span>»</span><sup>[<a name="id3122567" href="#ftn.id3122567" class="footnote">123</a>]</sup> And relative to a
5043 startup, established companies also have the means. (Think RCA and FM
5044 radio.) A world in which competitors with new ideas must fight not only the
5045 market but also the government is a world in which competitors with new
5046 ideas will not succeed. It is a world of stasis and increasingly
5047 concentrated stagnation. It is the Soviet Union under Brezhnev.
5048 </p><p>
5049 Thus, while it is understandable for industries threatened with new
5050 technologies that change the way they do business to look to the government
5051 for protection, it is the special duty of policy makers to guarantee that
5052 that protection not become a deterrent to progress. It is the duty of policy
5053 makers, in other words, to assure that the changes they create, in response
5054 to the request of those hurt by changing technology, are changes that
5055 preserve the incentives and opportunities for innovation and change.
5056 </p><p>
5057 In the context of laws regulating speech&#8212;which include, obviously,
5058 copyright law&#8212;that duty is even stronger. When the industry
5059 complaining about changing technologies is asking Congress to respond in a
5060 way that burdens speech and creativity, policy makers should be especially
5061 wary of the request. It is always a bad deal for the government to get into
5062 the business of regulating speech markets. The risks and dangers of that
5063 game are precisely why our framers created the First Amendment to our
5064 Constitution: <span class="quote">«<span class="quote">Congress shall make no law &#8230; abridging the
5065 freedom of speech.</span>»</span> So when Congress is being asked to pass laws that
5066 would <span class="quote">«<span class="quote">abridge</span>»</span> the freedom of speech, it should ask&#8212;
5067 carefully&#8212;whether such regulation is justified.
5068 </p><p>
5069
5070 My argument just now, however, has nothing to do with whether the changes
5071 that are being pushed by the copyright warriors are
5072 <span class="quote">«<span class="quote">justified.</span>»</span> My argument is about their effect. For before we
5073 get to the question of justification, a hard question that depends a great
5074 deal upon your values, we should first ask whether we understand the effect
5075 of the changes the content industry wants.
5076 </p><p>
5077 Her kommer metaforen som vil forklare argumentet.
5078 </p><a class="indexterm" name="idxddt"></a><a class="indexterm" name="id3122652"></a><p>
5079 In 1873, the chemical DDT was first synthesized. In 1948, Swiss chemist Paul
5080 Hermann Müller won the Nobel Prize for his work demonstrating the
5081 insecticidal properties of DDT. By the 1950s, the insecticide was widely
5082 used around the world to kill disease-carrying pests. It was also used to
5083 increase farm production.
5084 </p><p>
5085 No one doubts that killing disease-carrying pests or increasing crop
5086 production is a good thing. No one doubts that the work of Müller was
5087 important and valuable and probably saved lives, possibly millions.
5088 </p><a class="indexterm" name="id3122682"></a><a class="indexterm" name="id3122688"></a><p>
5089 But in 1962, Rachel Carson published <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
5090 which argued that DDT, whatever its primary benefits, was also having
5091 unintended environmental consequences. Birds were losing the ability to
5092 reproduce.  Whole chains of the ecology were being destroyed.
5093 </p><p>
5094 No one set out to destroy the environment. Paul Müller certainly did not aim
5095 to harm any birds. But the effort to solve one set of problems produced
5096 another set which, in the view of some, was far worse than the problems that
5097 were originally attacked. Or more accurately, the problems DDT caused were
5098 worse than the problems it solved, at least when considering the other, more
5099 environmentally friendly ways to solve the problems that DDT was meant to
5100 solve.
5101 </p><a class="indexterm" name="id3122720"></a><p>
5102
5103 It is to this image precisely that Duke University law professor James Boyle
5104 appeals when he argues that we need an <span class="quote">«<span class="quote">environmentalism</span>»</span> for
5105 culture.<sup>[<a name="id3122736" href="#ftn.id3122736" class="footnote">124</a>]</sup> His point, and the point I
5106 want to develop in the balance of this chapter, is not that the aims of
5107 copyright are flawed. Or that authors should not be paid for their work. Or
5108 that music should be given away <span class="quote">«<span class="quote">for free.</span>»</span> The point is that
5109 some of the ways in which we might protect authors will have unintended
5110 consequences for the cultural environment, much like DDT had for the natural
5111 environment. And just as criticism of DDT is not an endorsement of malaria
5112 or an attack on farmers, so, too, is criticism of one particular set of
5113 regulations protecting copyright not an endorsement of anarchy or an attack
5114 on authors.  It is an environment of creativity that we seek, and we should
5115 be aware of our actions' effects on the environment.
5116 </p><p>
5117 My argument, in the balance of this chapter, tries to map exactly this
5118 effect. No doubt the technology of the Internet has had a dramatic effect on
5119 the ability of copyright owners to protect their content. But there should
5120 also be little doubt that when you add together the changes in copyright law
5121 over time, plus the change in technology that the Internet is undergoing
5122 just now, the net effect of these changes will not be only that copyrighted
5123 work is effectively protected. Also, and generally missed, the net effect of
5124 this massive increase in protection will be devastating to the environment
5125 for creativity.
5126 </p><p>
5127 In a line: To kill a gnat, we are spraying DDT with consequences for free
5128 culture that will be far more devastating than that this gnat will be lost.
5129 </p><a class="indexterm" name="id3122786"></a></div><div class="section" title="10.2. Opphav"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><p>
5130 America copied English copyright law. Actually, we copied and improved
5131 English copyright law. Our Constitution makes the purpose of <span class="quote">«<span class="quote">creative
5132 property</span>»</span> rights clear; its express limitations reinforce the English
5133 aim to avoid overly powerful publishers.
5134 </p><p>
5135 The power to establish <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> rights is granted to
5136 Congress in a way that, for our Constitution, at least, is very odd. Article
5137 I, section 8, clause 8 of our Constitution states that:
5138 </p><p>
5139
5140 Congress has the power to promote the Progress of Science and useful Arts,
5141 by securing for limited Times to Authors and Inventors the exclusive Right
5142 to their respective Writings and Discoveries.  We can call this the
5143 <span class="quote">«<span class="quote">Progress Clause,</span>»</span> for notice what this clause does not say. It
5144 does not say Congress has the power to grant <span class="quote">«<span class="quote">creative property
5145 rights.</span>»</span> It says that Congress has the power <span class="emphasis"><em>to promote
5146 progress</em></span>. The grant of power is its purpose, and its purpose is a
5147 public one, not the purpose of enriching publishers, nor even primarily the
5148 purpose of rewarding authors.
5149 </p><p>
5150 The Progress Clause expressly limits the term of copyrights. As we saw in
5151 chapter <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, the
5152 English limited the term of copyright so as to assure that a few would not
5153 exercise disproportionate control over culture by exercising
5154 disproportionate control over publishing. We can assume the framers followed
5155 the English for a similar purpose. Indeed, unlike the English, the framers
5156 reinforced that objective, by requiring that copyrights extend <span class="quote">«<span class="quote">to
5157 Authors</span>»</span> only.
5158 </p><p>
5159 The design of the Progress Clause reflects something about the
5160 Constitution's design in general. To avoid a problem, the framers built
5161 structure. To prevent the concentrated power of publishers, they built a
5162 structure that kept copyrights away from publishers and kept them short. To
5163 prevent the concentrated power of a church, they banned the federal
5164 government from establishing a church. To prevent concentrating power in the
5165 federal government, they built structures to reinforce the power of the
5166 states&#8212;including the Senate, whose members were at the time selected
5167 by the states, and an electoral college, also selected by the states, to
5168 select the president. In each case, a <span class="emphasis"><em>structure</em></span> built
5169 checks and balances into the constitutional frame, structured to prevent
5170 otherwise inevitable concentrations of power.
5171 </p><p>
5172 I doubt the framers would recognize the regulation we call
5173 <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> today. The scope of that regulation is far beyond
5174 anything they ever considered. To begin to understand what they did, we need
5175 to put our <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> in context: We need to see how it has
5176 changed in the 210 years since they first struck its design.
5177 </p><p>
5178
5179 Some of these changes come from the law: some in light of changes in
5180 technology, and some in light of changes in technology given a particular
5181 concentration of market power. In terms of our model, we started here:
5182 </p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figur 10.5. Copyright's regulation before the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Copyright's regulation before the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5183 Vi kommer til å ende opp her:
5184 </p><div class="figure"><a name="fig-1442"></a><p class="title"><b>Figur 10.6. <span class="quote">«<span class="quote">Opphavsrett</span>»</span> i dag.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1442.png" alt="Opphavsrett i dag."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5185
5186 La meg forklare hvordan.
5187
5188 </p></div><div class="section" title="10.3. Loven: Varighet"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><p>
5189 When the first Congress enacted laws to protect creative property, it faced
5190 the same uncertainty about the status of creative property that the English
5191 had confronted in 1774. Many states had passed laws protecting creative
5192 property, and some believed that these laws simply supplemented common law
5193 rights that already protected creative authorship.<sup>[<a name="id3122967" href="#ftn.id3122967" class="footnote">125</a>]</sup> This meant that there was no guaranteed public
5194 domain in the United States in 1790. If copyrights were protected by the
5195 common law, then there was no simple way to know whether a work published in
5196 the United States was controlled or free. Just as in England, this lingering
5197 uncertainty would make it hard for publishers to rely upon a public domain
5198 to reprint and distribute works.
5199 </p><a class="indexterm" name="id3123003"></a><p>
5200 That uncertainty ended after Congress passed legislation granting
5201 copyrights. Because federal law overrides any contrary state law, federal
5202 protections for copyrighted works displaced any state law protections.  Just
5203 as in England the Statute of Anne eventually meant that the copyrights for
5204 all English works expired, a federal statute meant that any state copyrights
5205 expired as well.
5206 </p><p>
5207 In 1790, Congress enacted the first copyright law. It created a federal
5208 copyright and secured that copyright for fourteen years. If the author was
5209 alive at the end of that fourteen years, then he could opt to renew the
5210 copyright for another fourteen years. If he did not renew the copyright, his
5211 work passed into the public domain.
5212 </p><p>
5213 Selv om det ble skapt mange verker i USA i de første 10 årene til
5214 republikken, så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
5215 opphavsrettsregimet.  Av alle verker skapt i USA både før 1790 og fra 1790
5216 fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
5217 domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
5218 14 år.<sup>[<a name="id3123042" href="#ftn.id3123042" class="footnote">126</a>]</sup>
5219 </p><p>
5220
5221 Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
5222 for opphavsrett.  Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
5223 gitt til verker der det var ønsket. Etter den første perioden på fjorten år,
5224 hvis forfatteren ikke så verdien av å fornye sin opphavsrett, var det heller
5225 ikke verdt det for samfunnet å håndheve opphavsretten.
5226 </p><p>
5227 Fourteen years may not seem long to us, but for the vast majority of
5228 copyright owners at that time, it was long enough: Only a small minority of
5229 them renewed their copyright after fourteen years; the balance allowed their
5230 work to pass into the public domain.<sup>[<a name="id3123109" href="#ftn.id3123109" class="footnote">127</a>]</sup>
5231 </p><a class="indexterm" name="id3123139"></a><a class="indexterm" name="id3123147"></a><p>
5232 Even today, this structure would make sense. Most creative work has an
5233 actual commercial life of just a couple of years. Most books fall out of
5234 print after one year.<sup>[<a name="id3123161" href="#ftn.id3123161" class="footnote">128</a>]</sup> When that
5235 happens, the used books are traded free of copyright regulation. Thus the
5236 books are no longer <span class="emphasis"><em>effectively</em></span> controlled by
5237 copyright. The only practical commercial use of the books at that time is to
5238 sell the books as used books; that use&#8212;because it does not involve
5239 publication&#8212;is effectively free.
5240 </p><p>
5241 In the first hundred years of the Republic, the term of copyright was
5242 changed once. In 1831, the term was increased from a maximum of 28 years to
5243 a maximum of 42 by increasing the initial term of copyright from 14 years to
5244 28 years. In the next fifty years of the Republic, the term increased once
5245 again. In 1909, Congress extended the renewal term of 14 years to 28 years,
5246 setting a maximum term of 56 years.
5247 </p><p>
5248 Then, beginning in 1962, Congress started a practice that has defined
5249 copyright law since. Eleven times in the last forty years, Congress has
5250 extended the terms of existing copyrights; twice in those forty years,
5251 Congress extended the term of future copyrights. Initially, the extensions
5252 of existing copyrights were short, a mere one to two years.  In 1976,
5253 Congress extended all existing copyrights by nineteen years.  And in 1998,
5254 in the Sonny Bono Copyright Term Extension Act, Congress extended the term
5255 of existing and future copyrights by twenty years.
5256 </p><p>
5257
5258 The effect of these extensions is simply to toll, or delay, the passing of
5259 works into the public domain. This latest extension means that the public
5260 domain will have been tolled for thirty-nine out of fifty-five years, or 70
5261 percent of the time since 1962. Thus, in the twenty years after the Sonny
5262 Bono Act, while one million patents will pass into the public domain, zero
5263 copyrights will pass into the public domain by virtue of the expiration of a
5264 copyright term.
5265 </p><p>
5266 The effect of these extensions has been exacerbated by another,
5267 little-noticed change in the copyright law. Remember I said that the framers
5268 established a two-part copyright regime, requiring a copyright owner to
5269 renew his copyright after an initial term. The requirement of renewal meant
5270 that works that no longer needed copyright protection would pass more
5271 quickly into the public domain. The works remaining under protection would
5272 be those that had some continuing commercial value.
5273 </p><p>
5274 The United States abandoned this sensible system in 1976. For all works
5275 created after 1978, there was only one copyright term&#8212;the maximum
5276 term. For <span class="quote">«<span class="quote">natural</span>»</span> authors, that term was life plus fifty
5277 years. For corporations, the term was seventy-five years. Then, in 1992,
5278 Congress abandoned the renewal requirement for all works created before
5279 1978. All works still under copyright would be accorded the maximum term
5280 then available. After the Sonny Bono Act, that term was ninety-five years.
5281 </p><p>
5282 This change meant that American law no longer had an automatic way to assure
5283 that works that were no longer exploited passed into the public domain. And
5284 indeed, after these changes, it is unclear whether it is even possible to
5285 put works into the public domain. The public domain is orphaned by these
5286 changes in copyright law. Despite the requirement that terms be
5287 <span class="quote">«<span class="quote">limited,</span>»</span> we have no evidence that anything will limit them.
5288 </p><p>
5289 The effect of these changes on the average duration of copyright is
5290 dramatic. In 1973, more than 85 percent of copyright owners failed to renew
5291 their copyright. That meant that the average term of copyright in 1973 was
5292 just 32.2 years. Because of the elimination of the renewal requirement, the
5293 average term of copyright is now the maximum term.  In thirty years, then,
5294 the average term has tripled, from 32.2 years to 95 years.<sup>[<a name="id3123263" href="#ftn.id3123263" class="footnote">129</a>]</sup>
5295 </p></div><div class="section" title="10.4. Loven: Virkeområde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Virkeområde</h2></div></div></div><p>
5296 The <span class="quote">«<span class="quote">scope</span>»</span> of a copyright is the range of rights granted by
5297 the law.  The scope of American copyright has changed dramatically. Those
5298 changes are not necessarily bad. But we should understand the extent of the
5299 changes if we're to keep this debate in context.
5300 </p><p>
5301 In 1790, that scope was very narrow. Copyright covered only <span class="quote">«<span class="quote">maps,
5302 charts, and books.</span>»</span> That means it didn't cover, for example, music or
5303 architecture. More significantly, the right granted by a copyright gave the
5304 author the exclusive right to <span class="quote">«<span class="quote">publish</span>»</span> copyrighted works. That
5305 means someone else violated the copyright only if he republished the work
5306 without the copyright owner's permission. Finally, the right granted by a
5307 copyright was an exclusive right to that particular book. The right did not
5308 extend to what lawyers call <span class="quote">«<span class="quote">derivative works.</span>»</span> It would not,
5309 therefore, interfere with the right of someone other than the author to
5310 translate a copyrighted book, or to adapt the story to a different form
5311 (such as a drama based on a published book).
5312 </p><p>
5313 This, too, has changed dramatically. While the contours of copyright today
5314 are extremely hard to describe simply, in general terms, the right covers
5315 practically any creative work that is reduced to a tangible form. It covers
5316 music as well as architecture, drama as well as computer programs. It gives
5317 the copyright owner of that creative work not only the exclusive right to
5318 <span class="quote">«<span class="quote">publish</span>»</span> the work, but also the exclusive right of control
5319 over any <span class="quote">«<span class="quote">copies</span>»</span> of that work. And most significant for our
5320 purposes here, the right gives the copyright owner control over not only his
5321 or her particular work, but also any <span class="quote">«<span class="quote">derivative work</span>»</span> that
5322 might grow out of the original work. In this way, the right covers more
5323 creative work, protects the creative work more broadly, and protects works
5324 that are based in a significant way on the initial creative work.
5325 </p><p>
5326
5327 At the same time that the scope of copyright has expanded, procedural
5328 limitations on the right have been relaxed. I've already described the
5329 complete removal of the renewal requirement in 1992. In addition to the
5330 renewal requirement, for most of the history of American copyright law,
5331 there was a requirement that a work be registered before it could receive
5332 the protection of a copyright. There was also a requirement that any
5333 copyrighted work be marked either with that famous © or the word
5334 <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>. And for most of the history of American
5335 copyright law, there was a requirement that works be deposited with the
5336 government before a copyright could be secured.
5337 </p><p>
5338 The reason for the registration requirement was the sensible understanding
5339 that for most works, no copyright was required. Again, in the first ten
5340 years of the Republic, 95 percent of works eligible for copyright were never
5341 copyrighted. Thus, the rule reflected the norm: Most works apparently didn't
5342 need copyright, so registration narrowed the regulation of the law to the
5343 few that did. The same reasoning justified the requirement that a work be
5344 marked as copyrighted&#8212;that way it was easy to know whether a copyright
5345 was being claimed. The requirement that works be deposited was to assure
5346 that after the copyright expired, there would be a copy of the work
5347 somewhere so that it could be copied by others without locating the original
5348 author.
5349 </p><p>
5350 All of these <span class="quote">«<span class="quote">formalities</span>»</span> were abolished in the American
5351 system when we decided to follow European copyright law. There is no
5352 requirement that you register a work to get a copyright; the copyright now
5353 is automatic; the copyright exists whether or not you mark your work with a
5354 ©; and the copyright exists whether or not you actually make a copy
5355 available for others to copy.
5356 </p><p>
5357 Vurder et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse forskjellene.
5358 </p><p>
5359 If, in 1790, you wrote a book and you were one of the 5 percent who actually
5360 copyrighted that book, then the copyright law protected you against another
5361 publisher's taking your book and republishing it without your
5362 permission. The aim of the act was to regulate publishers so as to prevent
5363 that kind of unfair competition. In 1790, there were 174 publishers in the
5364 United States.<sup>[<a name="id3123416" href="#ftn.id3123416" class="footnote">130</a>]</sup> The Copyright Act was
5365 thus a tiny regulation of a tiny proportion of a tiny part of the creative
5366 market in the United States&#8212;publishers.
5367 </p><p>
5368
5369
5370 The act left other creators totally unregulated. If I copied your poem by
5371 hand, over and over again, as a way to learn it by heart, my act was totally
5372 unregulated by the 1790 act. If I took your novel and made a play based upon
5373 it, or if I translated it or abridged it, none of those activities were
5374 regulated by the original copyright act. These creative activities remained
5375 free, while the activities of publishers were restrained.
5376 </p><p>
5377 Today the story is very different: If you write a book, your book is
5378 automatically protected. Indeed, not just your book. Every e-mail, every
5379 note to your spouse, every doodle, <span class="emphasis"><em>every</em></span> creative act
5380 that's reduced to a tangible form&#8212;all of this is automatically
5381 copyrighted.  There is no need to register or mark your work. The protection
5382 follows the creation, not the steps you take to protect it.
5383 </p><p>
5384 That protection gives you the right (subject to a narrow range of fair use
5385 exceptions) to control how others copy the work, whether they copy it to
5386 republish it or to share an excerpt.
5387 </p><p>
5388 That much is the obvious part. Any system of copyright would control
5389 competing publishing. But there's a second part to the copyright of today
5390 that is not at all obvious. This is the protection of <span class="quote">«<span class="quote">derivative
5391 rights.</span>»</span> If you write a book, no one can make a movie out of your
5392 book without permission. No one can translate it without permission.
5393 CliffsNotes can't make an abridgment unless permission is granted. All of
5394 these derivative uses of your original work are controlled by the copyright
5395 holder. The copyright, in other words, is now not just an exclusive right to
5396 your writings, but an exclusive right to your writings and a large
5397 proportion of the writings inspired by them.
5398 </p><p>
5399 It is this derivative right that would seem most bizarre to our framers,
5400 though it has become second nature to us. Initially, this expansion was
5401 created to deal with obvious evasions of a narrower copyright.  If I write a
5402 book, can you change one word and then claim a copyright in a new and
5403 different book? Obviously that would make a joke of the copyright, so the
5404 law was properly expanded to include those slight modifications as well as
5405 the verbatim original work.
5406 </p><p>
5407
5408 In preventing that joke, the law created an astonishing power within a free
5409 culture&#8212;at least, it's astonishing when you understand that the law
5410 applies not just to the commercial publisher but to anyone with a
5411 computer. I understand the wrong in duplicating and selling someone else's
5412 work. But whatever <span class="emphasis"><em>that</em></span> wrong is, transforming someone
5413 else's work is a different wrong. Some view transformation as no wrong at
5414 all&#8212;they believe that our law, as the framers penned it, should not
5415 protect derivative rights at all.<sup>[<a name="id3123503" href="#ftn.id3123503" class="footnote">131</a>]</sup>
5416 Whether or not you go that far, it seems plain that whatever wrong is
5417 involved is fundamentally different from the wrong of direct piracy.
5418 </p><p>
5419 Yet copyright law treats these two different wrongs in the same way. I can
5420 go to court and get an injunction against your pirating my book. I can go to
5421 court and get an injunction against your transformative use of my
5422 book.<sup>[<a name="id3123551" href="#ftn.id3123551" class="footnote">132</a>]</sup> These two different uses of my
5423 creative work are treated the same.
5424 </p><a class="indexterm" name="id3123582"></a><a class="indexterm" name="id3123588"></a><p>
5425 This again may seem right to you. If I wrote a book, then why should you be
5426 able to write a movie that takes my story and makes money from it without
5427 paying me or crediting me? Or if Disney creates a creature called
5428 <span class="quote">«<span class="quote">Mickey Mouse,</span>»</span> why should you be able to make Mickey Mouse
5429 toys and be the one to trade on the value that Disney originally created?
5430 </p><p>
5431 These are good arguments, and, in general, my point is not that the
5432 derivative right is unjustified. My aim just now is much narrower: simply to
5433 make clear that this expansion is a significant change from the rights
5434 originally granted.
5435 </p></div><div class="section" title="10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><p>
5436 Whereas originally the law regulated only publishers, the change in
5437 copyright's scope means that the law today regulates publishers, users, and
5438 authors. It regulates them because all three are capable of making copies,
5439 and the core of the regulation of copyright law is copies.<sup>[<a name="id3123630" href="#ftn.id3123630" class="footnote">133</a>]</sup>
5440 </p><p>
5441
5442
5443 <span class="quote">«<span class="quote">Copies.</span>»</span> That certainly sounds like the obvious thing for
5444 <span class="emphasis"><em>copy</em></span>right law to regulate. But as with Jack Valenti's
5445 argument at the start of this chapter, that <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span>
5446 deserves the <span class="quote">«<span class="quote">same rights</span>»</span> as all other property, it is the
5447 <span class="emphasis"><em>obvious</em></span> that we need to be most careful about. For
5448 while it may be obvious that in the world before the Internet, copies were
5449 the obvious trigger for copyright law, upon reflection, it should be obvious
5450 that in the world with the Internet, copies should <span class="emphasis"><em>not</em></span>
5451 be the trigger for copyright law. More precisely, they should not
5452 <span class="emphasis"><em>always</em></span> be the trigger for copyright law.
5453 </p><p>
5454 This is perhaps the central claim of this book, so let me take this very
5455 slowly so that the point is not easily missed. My claim is that the Internet
5456 should at least force us to rethink the conditions under which the law of
5457 copyright automatically applies,<sup>[<a name="id3123708" href="#ftn.id3123708" class="footnote">134</a>]</sup>
5458 because it is clear that the current reach of copyright was never
5459 contemplated, much less chosen, by the legislators who enacted copyright
5460 law.
5461 </p><p>
5462 We can see this point abstractly by beginning with this largely empty
5463 circle.
5464 </p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. Alle potensielle bruk av en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1521.png" alt="Alle potensielle bruk av en bok."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
5465
5466
5467 Think about a book in real space, and imagine this circle to represent all
5468 its potential <span class="emphasis"><em>uses</em></span>. Most of these uses are unregulated
5469 by copyright law, because the uses don't create a copy. If you read a book,
5470 that act is not regulated by copyright law. If you give someone the book,
5471 that act is not regulated by copyright law. If you resell a book, that act
5472 is not regulated (copyright law expressly states that after the first sale
5473 of a book, the copyright owner can impose no further conditions on the
5474 disposition of the book). If you sleep on the book or use it to hold up a
5475 lamp or let your puppy chew it up, those acts are not regulated by copyright
5476 law, because those acts do not make a copy.
5477 </p><div class="figure"><a name="fig-1531"></a><p class="title"><b>Figur 10.8. Eksempler på uregulert bruk av en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1531.png" alt="Eksempler på uregulert bruk av en bok."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5478 Obviously, however, some uses of a copyrighted book are regulated by
5479 copyright law. Republishing the book, for example, makes a copy. It is
5480 therefore regulated by copyright law. Indeed, this particular use stands at
5481 the core of this circle of possible uses of a copyrighted work. It is the
5482 paradigmatic use properly regulated by copyright regulation (see first
5483 diagram on next page).
5484 </p><a class="indexterm" name="id3123869"></a><a class="indexterm" name="id3123877"></a><p>
5485 Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som
5486 forblir uregluert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
5487 bruk</span>»</span>.
5488 </p><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. Republishing stands at the core of this circle of possible uses of a
5489 copyrighted work.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1541.png" alt="Republishing stands at the core of this circle of possible uses of a copyrighted work."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5490 These are uses that themselves involve copying, but which the law treats as
5491 unregulated because public policy demands that they remain unregulated.  You
5492 are free to quote from this book, even in a review that is quite negative,
5493 without my permission, even though that quoting makes a copy. That copy
5494 would ordinarily give the copyright owner the exclusive right to say whether
5495 the copy is allowed or not, but the law denies the owner any exclusive right
5496 over such <span class="quote">«<span class="quote">fair uses</span>»</span> for public policy (and possibly First
5497 Amendment) reasons.
5498 </p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figur 10.10. Uregulert kopiering anses som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1542.png" alt="Uregulert kopiering anses som rimelig bruk."></div></div></div><br class="figure-break"><p> </p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figur 10.11. Uses that before were presumptively unregulated are now presumptively
5499 regulated.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1551.png" alt="Uses that before were presumptively unregulated are now presumptively regulated."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5500
5501
5502 In real space, then, the possible uses of a book are divided into three
5503 sorts: (1) unregulated uses, (2) regulated uses, and (3) regulated uses that
5504 are nonetheless deemed <span class="quote">«<span class="quote">fair</span>»</span> regardless of the copyright
5505 owner's views.
5506 </p><a class="indexterm" name="id3123976"></a><a class="indexterm" name="id3123984"></a><p>
5507 Enter the Internet&#8212;a distributed, digital network where every use of a
5508 copyrighted work produces a copy.<sup>[<a name="id3123639" href="#ftn.id3123639" class="footnote">135</a>]</sup> And
5509 because of this single, arbitrary feature of the design of a digital
5510 network, the scope of category 1 changes dramatically. Uses that before were
5511 presumptively unregulated are now presumptively regulated. No longer is
5512 there a set of presumptively unregulated uses that define a freedom
5513 associated with a copyrighted work. Instead, each use is now subject to the
5514 copyright, because each use also makes a copy&#8212;category 1 gets sucked
5515 into category 2. And those who would defend the unregulated uses of
5516 copyrighted work must look exclusively to category 3, fair uses, to bear the
5517 burden of this shift.
5518 </p><p>
5519
5520 So let's be very specific to make this general point clear. Before the
5521 Internet, if you purchased a book and read it ten times, there would be no
5522 plausible <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>-related argument that the copyright
5523 owner could make to control that use of her book. Copyright law would have
5524 nothing to say about whether you read the book once, ten times, or every
5525 night before you went to bed. None of those instances of
5526 use&#8212;reading&#8212; could be regulated by copyright law because none of
5527 those uses produced a copy.
5528 </p><a class="indexterm" name="id3124034"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkstechnologicaldevelopmentsand"></a><p>
5529 But the same book as an e-book is effectively governed by a different set of
5530 rules. Now if the copyright owner says you may read the book only once or
5531 only once a month, then <span class="emphasis"><em>copyright law</em></span> would aid the
5532 copyright owner in exercising this degree of control, because of the
5533 accidental feature of copyright law that triggers its application upon there
5534 being a copy. Now if you read the book ten times and the license says you
5535 may read it only five times, then whenever you read the book (or any portion
5536 of it) beyond the fifth time, you are making a copy of the book contrary to
5537 the copyright owner's wish.
5538 </p><p>
5539 There are some people who think this makes perfect sense. My aim just now is
5540 not to argue about whether it makes sense or not. My aim is only to make
5541 clear the change. Once you see this point, a few other points also become
5542 clear:
5543 </p><p>
5544 First, making category 1 disappear is not anything any policy maker ever
5545 intended. Congress did not think through the collapse of the presumptively
5546 unregulated uses of copyrighted works. There is no evidence at all that
5547 policy makers had this idea in mind when they allowed our policy here to
5548 shift. Unregulated uses were an important part of free culture before the
5549 Internet.
5550 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork3"></a><p>
5551 Second, this shift is especially troubling in the context of transformative
5552 uses of creative content. Again, we can all understand the wrong in
5553 commercial piracy. But the law now purports to regulate
5554 <span class="emphasis"><em>any</em></span> transformation you make of creative work using a
5555 machine. <span class="quote">«<span class="quote">Copy and paste</span>»</span> and <span class="quote">«<span class="quote">cut and paste</span>»</span>
5556 become crimes. Tinkering with a story and releasing it to others exposes the
5557 tinkerer to at least a requirement of justification.  However troubling the
5558 expansion with respect to copying a particular work, it is extraordinarily
5559 troubling with respect to transformative uses of creative work.
5560 </p><p>
5561
5562 Third, this shift from category 1 to category 2 puts an extraordinary burden
5563 on category 3 (<span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span>) that fair use never before had to
5564 bear.  If a copyright owner now tried to control how many times I could read
5565 a book on-line, the natural response would be to argue that this is a
5566 violation of my fair use rights. But there has never been any litigation
5567 about whether I have a fair use right to read, because before the Internet,
5568 reading did not trigger the application of copyright law and hence the need
5569 for a fair use defense. The right to read was effectively protected before
5570 because reading was not regulated.
5571 </p><a class="indexterm" name="id3124153"></a><a class="indexterm" name="id3124163"></a><a class="indexterm" name="id3124174"></a><a class="indexterm" name="id3124184"></a><a class="indexterm" name="id3124194"></a><p>
5572 This point about fair use is totally ignored, even by advocates for free
5573 culture. We have been cornered into arguing that our rights depend upon fair
5574 use&#8212;never even addressing the earlier question about the expansion in
5575 effective regulation. A thin protection grounded in fair use makes sense
5576 when the vast majority of uses are <span class="emphasis"><em>unregulated</em></span>. But
5577 when everything becomes presumptively regulated, then the protections of
5578 fair use are not enough.
5579 </p><a class="indexterm" name="idxadvertising2"></a><p>
5580 The case of Video Pipeline is a good example. Video Pipeline was in the
5581 business of making <span class="quote">«<span class="quote">trailer</span>»</span> advertisements for movies
5582 available to video stores. The video stores displayed the trailers as a way
5583 to sell videos. Video Pipeline got the trailers from the film distributors,
5584 put the trailers on tape, and sold the tapes to the retail stores.
5585 </p><a class="indexterm" name="id3124242"></a><p>
5586 The company did this for about fifteen years. Then, in 1997, it began to
5587 think about the Internet as another way to distribute these previews.  The
5588 idea was to expand their <span class="quote">«<span class="quote">selling by sampling</span>»</span> technique by
5589 giving on-line stores the same ability to enable <span class="quote">«<span class="quote">browsing.</span>»</span>
5590 Just as in a bookstore you can read a few pages of a book before you buy the
5591 book, so, too, you would be able to sample a bit from the movie on-line
5592 before you bought it.
5593 </p><p>
5594
5595 In 1998, Video Pipeline informed Disney and other film distributors that it
5596 intended to distribute the trailers through the Internet (rather than
5597 sending the tapes) to distributors of their videos. Two years later, Disney
5598 told Video Pipeline to stop. The owner of Video Pipeline asked Disney to
5599 talk about the matter&#8212;he had built a business on distributing this
5600 content as a way to help sell Disney films; he had customers who depended
5601 upon his delivering this content. Disney would agree to talk only if Video
5602 Pipeline stopped the distribution immediately.  Video Pipeline thought it
5603 was within their <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> rights to distribute the clips as
5604 they had. So they filed a lawsuit to ask the court to declare that these
5605 rights were in fact their rights.
5606 </p><p>
5607 Disney countersued&#8212;for $100 million in damages. Those damages were
5608 predicated upon a claim that Video Pipeline had <span class="quote">«<span class="quote">willfully
5609 infringed</span>»</span> on Disney's copyright. When a court makes a finding of
5610 willful infringement, it can award damages not on the basis of the actual
5611 harm to the copyright owner, but on the basis of an amount set in the
5612 statute. Because Video Pipeline had distributed seven hundred clips of
5613 Disney movies to enable video stores to sell copies of those movies, Disney
5614 was now suing Video Pipeline for $100 million.
5615 </p><p>
5616 Disney has the right to control its property, of course. But the video
5617 stores that were selling Disney's films also had some sort of right to be
5618 able to sell the films that they had bought from Disney. Disney's claim in
5619 court was that the stores were allowed to sell the films and they were
5620 permitted to list the titles of the films they were selling, but they were
5621 not allowed to show clips of the films as a way of selling them without
5622 Disney's permission.
5623 </p><a class="indexterm" name="id3124314"></a><p>
5624 Now, you might think this is a close case, and I think the courts would
5625 consider it a close case. My point here is to map the change that gives
5626 Disney this power. Before the Internet, Disney couldn't really control how
5627 people got access to their content. Once a video was in the marketplace, the
5628 <span class="quote">«<span class="quote">first-sale doctrine</span>»</span> would free the seller to use the video as
5629 he wished, including showing portions of it in order to engender sales of
5630 the entire movie video. But with the Internet, it becomes possible for
5631 Disney to centralize control over access to this content. Because each use
5632 of the Internet produces a copy, use on the Internet becomes subject to the
5633 copyright owner's control. The technology expands the scope of effective
5634 control, because the technology builds a copy into every transaction.
5635 </p><a class="indexterm" name="id3124344"></a><a class="indexterm" name="id3124350"></a><p>
5636
5637
5638 No doubt, a potential is not yet an abuse, and so the potential for control
5639 is not yet the abuse of control. Barnes &amp; Noble has the right to say you
5640 can't touch a book in their store; property law gives them that right.  But
5641 the market effectively protects against that abuse. If Barnes &amp; Noble
5642 banned browsing, then consumers would choose other bookstores.  Competition
5643 protects against the extremes. And it may well be (my argument so far does
5644 not even question this) that competition would prevent any similar danger
5645 when it comes to copyright. Sure, publishers exercising the rights that
5646 authors have assigned to them might try to regulate how many times you read
5647 a book, or try to stop you from sharing the book with anyone. But in a
5648 competitive market such as the book market, the dangers of this happening
5649 are quite slight.
5650 </p><p>
5651 Again, my aim so far is simply to map the changes that this changed
5652 architecture enables. Enabling technology to enforce the control of
5653 copyright means that the control of copyright is no longer defined by
5654 balanced policy. The control of copyright is simply what private owners
5655 choose. In some contexts, at least, that fact is harmless. But in some
5656 contexts it is a recipe for disaster.
5657 </p></div><div class="section" title="10.6. Arkitektur og lov: Makt"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawforce"></a>10.6. Arkitektur og lov: Makt</h2></div></div></div><p>
5658 The disappearance of unregulated uses would be change enough, but a second
5659 important change brought about by the Internet magnifies its
5660 significance. This second change does not affect the reach of copyright
5661 regulation; it affects how such regulation is enforced.
5662 </p><p>
5663 In the world before digital technology, it was generally the law that
5664 controlled whether and how someone was regulated by copyright law.  The law,
5665 meaning a court, meaning a judge: In the end, it was a human, trained in the
5666 tradition of the law and cognizant of the balances that tradition embraced,
5667 who said whether and how the law would restrict your freedom.
5668 </p><a class="indexterm" name="id3124446"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
5669 Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
5670 Brothers) og Warner Brothers.  Marx-brødrene planla å lage en parodi av
5671 <em class="citetitle">Casablanca</em>. Warner Brothers protesterte.  De skrev et
5672 ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
5673 juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<sup>[<a name="id3124496" href="#ftn.id3124496" class="footnote">136</a>]</sup>
5674 </p><p>
5675 Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt.  De advarte
5676 Warner Brothers om at Marx-brødrene <span class="quote">«<span class="quote">var brødre lenge før dere var
5677 det</span>»</span>.<sup>[<a name="id3124527" href="#ftn.id3124527" class="footnote">137</a>]</sup> Marx-brødrene eide derfor
5678 ordet <em class="citetitle">Brothers</em>, og hvis Warner Brothers insisterte på
5679 å forsøke å kontrollere <em class="citetitle">Casablanca</em>, så ville
5680 Marx-brødrene insistere på kontroll over <em class="citetitle">Brothers</em>.
5681 </p><p>
5682 Det var en absurd og hul trussel, selvfølgelig, fordi Warner Brothers, på
5683 samme måte som Marx-brødrene, visste at ingen domstol noensinne ville
5684 håndheve et slikt dumt krav. Denne ekstremismen var irrelevant for de ekte
5685 friheter som alle (inkludert Warner Brothers) nøt godt av.
5686 </p><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><p>
5687 On the Internet, however, there is no check on silly rules, because on the
5688 Internet, increasingly, rules are enforced not by a human but by a machine:
5689 Increasingly, the rules of copyright law, as interpreted by the copyright
5690 owner, get built into the technology that delivers copyrighted content. It
5691 is code, rather than law, that rules. And the problem with code regulations
5692 is that, unlike law, code has no shame. Code would not get the humor of the
5693 Marx Brothers. The consequence of that is not at all funny.
5694 </p><a class="indexterm" name="id3124602"></a><a class="indexterm" name="id3124614"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
5695 La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
5696 </p><p>
5697 En ebok er en bok levert i elektronisk form.  En Adobe eBook er ikke en bok
5698 som Adobe har publisert.  Adobe produserer kun programvaren som utgivere
5699 bruker å levere e-bøker.  Den bidrar med teknologien, og utgiveren leverer
5700 innholdet ved hjelp av teknologien.
5701 </p><p>
5702 On the next page is a picture of an old version of my Adobe eBook Reader.
5703 </p><p>
5704
5705 As you can see, I have a small collection of e-books within this e-book
5706 library. Some of these books reproduce content that is in the public domain:
5707 <em class="citetitle">Middlemarch</em>, for example, is in the public domain.
5708 Some of them reproduce content that is not in the public domain: My own book
5709 <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> is not yet within the public
5710 domain.  Consider <em class="citetitle">Middlemarch</em> first. If you click on
5711 my e-book copy of <em class="citetitle">Middlemarch</em>, you'll see a fancy
5712 cover, and then a button at the bottom called Permissions.
5713 </p><div class="figure"><a name="fig-1611"></a><p class="title"><b>Figur 10.12. Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1611.png" alt="Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5714 If you click on the Permissions button, you'll see a list of the permissions
5715 that the publisher purports to grant with this book.
5716 </p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur 10.13. List of the permissions that the publisher purports to grant.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1612.png" alt="List of the permissions that the publisher purports to grant."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5717
5718
5719 According to my eBook Reader, I have the permission to copy to the clipboard
5720 of the computer ten text selections every ten days. (So far, I've copied no
5721 text to the clipboard.)  I also have the permission to print ten pages from
5722 the book every ten days. Lastly, I have the permission to use the Read Aloud
5723 button to hear <em class="citetitle">Middlemarch</em> read aloud through the
5724 computer.
5725 </p><a class="indexterm" name="id3124742"></a><a class="indexterm" name="id3124749"></a><p>
5726 Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
5727 Aristoteles <em class="citetitle">Politikk</em>.
5728 </p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. E-bok av Aristoteles <span class="quote">«<span class="quote">Politikk</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1621.png" alt="E-bok av Aristoteles Politikk"></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5729 According to its permissions, no printing or copying is permitted at
5730 all. But fortunately, you can use the Read Aloud button to hear the book.
5731 </p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1622.png" alt='Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".'></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id3124808"></a><a class="indexterm" name="id3124815"></a><p>
5732 Finally (and most embarrassingly), here are the permissions for the original
5733 e-book version of my last book, <em class="citetitle">The Future of Ideas</em>:
5734 </p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur 10.16. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Ideas</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1631.png" alt="Liste med tillatelser for The Future of Ideas."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5735 Ingen kopiering, ingen utskrift, og våg ikke å prøve å lytte til denne
5736 boken!
5737 </p><p>
5738 Now, the Adobe eBook Reader calls these controls
5739 <span class="quote">«<span class="quote">permissions</span>»</span>&#8212; as if the publisher has the power to
5740 control how you use these works.  For works under copyright, the copyright
5741 owner certainly does have the power&#8212;up to the limits of the copyright
5742 law. But for work not under copyright, there is no such copyright
5743 power.<sup>[<a name="id3124865" href="#ftn.id3124865" class="footnote">138</a>]</sup> When my e-book of
5744 <em class="citetitle">Middlemarch</em> says I have the permission to copy only
5745 ten text selections into the memory every ten days, what that really means
5746 is that the eBook Reader has enabled the publisher to control how I use the
5747 book on my computer, far beyond the control that the law would enable.
5748 </p><p>
5749 The control comes instead from the code&#8212;from the technology within
5750 which the e-book <span class="quote">«<span class="quote">lives.</span>»</span> Though the e-book says that these are
5751 permissions, they are not the sort of <span class="quote">«<span class="quote">permissions</span>»</span> that most
5752 of us deal with. When a teenager gets <span class="quote">«<span class="quote">permission</span>»</span> to stay out
5753 till midnight, she knows (unless she's Cinderella) that she can stay out
5754 till 2 A.M., but will suffer a punishment if she's caught. But when the
5755 Adobe eBook Reader says I have the permission to make ten copies of the text
5756 into the computer's memory, that means that after I've made ten copies, the
5757 computer will not make any more. The same with the printing restrictions:
5758 After ten pages, the eBook Reader will not print any more pages.  It's the
5759 same with the silly restriction that says that you can't use the Read Aloud
5760 button to read my book aloud&#8212;it's not that the company will sue you if
5761 you do; instead, if you push the Read Aloud button with my book, the machine
5762 simply won't read aloud.
5763 </p><a class="indexterm" name="id3124924"></a><a class="indexterm" name="id3124932"></a><p>
5764
5765
5766 These are <span class="emphasis"><em>controls</em></span>, not permissions. Imagine a world
5767 where the Marx Brothers sold word processing software that, when you tried
5768 to type <span class="quote">«<span class="quote">Warner Brothers,</span>»</span> erased <span class="quote">«<span class="quote">Brothers</span>»</span> from
5769 the sentence.
5770 </p><p>
5771 This is the future of copyright law: not so much copyright
5772 <span class="emphasis"><em>law</em></span> as copyright <span class="emphasis"><em>code</em></span>. The
5773 controls over access to content will not be controls that are ratified by
5774 courts; the controls over access to content will be controls that are coded
5775 by programmers. And whereas the controls that are built into the law are
5776 always to be checked by a judge, the controls that are built into the
5777 technology have no similar built-in check.
5778 </p><p>
5779 How significant is this? Isn't it always possible to get around the controls
5780 built into the technology? Software used to be sold with technologies that
5781 limited the ability of users to copy the software, but those were trivial
5782 protections to defeat. Why won't it be trivial to defeat these protections
5783 as well?
5784 </p><p>
5785 Vi har kun såvidt berørt overflaten til denne historien. La oss gå tilbake
5786 til Adobe eBook reader.
5787 </p><a class="indexterm" name="idxalicesadventuresinwonderlandcarroll"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainebookrestrictionson2"></a><p>
5788 Early in the life of the Adobe eBook Reader, Adobe suffered a public
5789 relations nightmare. Among the books that you could download for free on the
5790 Adobe site was a copy of <em class="citetitle">Alice's Adventures in
5791 Wonderland</em>.  This wonderful book is in the public domain. Yet
5792 when you clicked on Permissions for that book, you got the following report:
5793 </p><div class="figure"><a name="fig-1641"></a><p class="title"><b>Figur 10.17. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">Alice i Eventyrland</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1641.png" alt="Liste med tillatelser for Alice i Eventyrland."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5794 Here was a public domain children's book that you were not allowed to copy,
5795 not allowed to lend, not allowed to give, and, as the
5796 <span class="quote">«<span class="quote">permissions</span>»</span> indicated, not allowed to <span class="quote">«<span class="quote">read
5797 aloud</span>»</span>!
5798 </p><p>
5799 The public relations nightmare attached to that final permission.  For the
5800 text did not say that you were not permitted to use the Read Aloud button;
5801 it said you did not have the permission to read the book aloud. That led
5802 some people to think that Adobe was restricting the right of parents, for
5803 example, to read the book to their children, which seemed, to say the least,
5804 absurd.
5805 </p><p>
5806 Adobe responded quickly that it was absurd to think that it was trying to
5807 restrict the right to read a book aloud. Obviously it was only restricting
5808 the ability to use the Read Aloud button to have the book read aloud. But
5809 the question Adobe never did answer is this: Would Adobe thus agree that a
5810 consumer was free to use software to hack around the restrictions built into
5811 the eBook Reader? If some company (call it Elcomsoft) developed a program to
5812 disable the technological protection built into an Adobe eBook so that a
5813 blind person, say, could use a computer to read the book aloud, would Adobe
5814 agree that such a use of an eBook Reader was fair? Adobe didn't answer
5815 because the answer, however absurd it might seem, is no.
5816 </p><a class="indexterm" name="id3125098"></a><a class="indexterm" name="id3125110"></a><p>
5817 The point is not to blame Adobe. Indeed, Adobe is among the most innovative
5818 companies developing strategies to balance open access to content with
5819 incentives for companies to innovate. But Adobe's technology enables
5820 control, and Adobe has an incentive to defend this control.  That incentive
5821 is understandable, yet what it creates is often crazy.
5822 </p><a class="indexterm" name="id3125131"></a><a class="indexterm" name="id3125143"></a><p>
5823 To see the point in a particularly absurd context, consider a favorite story
5824 of mine that makes the same point.
5825 </p><a class="indexterm" name="idxaibo1"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog1"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo1"></a><p>
5826 Consider the robotic dog made by Sony named <span class="quote">«<span class="quote">Aibo.</span>»</span> The Aibo
5827 learns tricks, cuddles, and follows you around. It eats only electricity and
5828 that doesn't leave that much of a mess (at least in your house).
5829 </p><p>
5830
5831 The Aibo is expensive and popular. Fans from around the world have set up
5832 clubs to trade stories. One fan in particular set up a Web site to enable
5833 information about the Aibo dog to be shared. This fan set up aibopet.com
5834 (and aibohack.com, but that resolves to the same site), and on that site he
5835 provided information about how to teach an Aibo to do tricks in addition to
5836 the ones Sony had taught it.
5837 </p><p>
5838 <span class="quote">«<span class="quote">Teach</span>»</span> here has a special meaning. Aibos are just cute
5839 computers.  You teach a computer how to do something by programming it
5840 differently.  So to say that aibopet.com was giving information about how to
5841 teach the dog to do new tricks is just to say that aibopet.com was giving
5842 information to users of the Aibo pet about how to hack their computer
5843 <span class="quote">«<span class="quote">dog</span>»</span> to make it do new tricks (thus, aibohack.com).
5844 </p><a class="indexterm" name="id3125240"></a><p>
5845 If you're not a programmer or don't know many programmers, the word
5846 <em class="citetitle">hack</em> has a particularly unfriendly
5847 connotation. Nonprogrammers hack bushes or weeds. Nonprogrammers in horror
5848 movies do even worse. But to programmers, or coders, as I call them,
5849 <em class="citetitle">hack</em> is a much more positive
5850 term. <em class="citetitle">Hack</em> just means code that enables the program
5851 to do something it wasn't originally intended or enabled to do. If you buy a
5852 new printer for an old computer, you might find the old computer doesn't
5853 run, or <span class="quote">«<span class="quote">drive,</span>»</span> the printer. If you discovered that, you'd
5854 later be happy to discover a hack on the Net by someone who has written a
5855 driver to enable the computer to drive the printer you just bought.
5856 </p><p>
5857 Some hacks are easy. Some are unbelievably hard. Hackers as a community like
5858 to challenge themselves and others with increasingly difficult
5859 tasks. There's a certain respect that goes with the talent to hack
5860 well. There's a well-deserved respect that goes with the talent to hack
5861 ethically.
5862 </p><p>
5863 The Aibo fan was displaying a bit of both when he hacked the program and
5864 offered to the world a bit of code that would enable the Aibo to dance
5865 jazz. The dog wasn't programmed to dance jazz. It was a clever bit of
5866 tinkering that turned the dog into a more talented creature than Sony had
5867 built.
5868 </p><a class="indexterm" name="id3125291"></a><a class="indexterm" name="id3125302"></a><a class="indexterm" name="id3125312"></a><p>
5869
5870 I've told this story in many contexts, both inside and outside the United
5871 States. Once I was asked by a puzzled member of the audience, is it
5872 permissible for a dog to dance jazz in the United States? We forget that
5873 stories about the backcountry still flow across much of the world. So let's
5874 just be clear before we continue: It's not a crime anywhere (anymore) to
5875 dance jazz. Nor is it a crime to teach your dog to dance jazz. Nor should it
5876 be a crime (though we don't have a lot to go on here) to teach your robot
5877 dog to dance jazz. Dancing jazz is a completely legal activity. One imagines
5878 that the owner of aibopet.com thought, <span class="emphasis"><em>What possible problem could
5879 there be with teaching a robot dog to dance?</em></span>
5880 </p><a class="indexterm" name="id3125354"></a><p>
5881 Let's put the dog to sleep for a minute, and turn to a pony show&#8212; not
5882 literally a pony show, but rather a paper that a Princeton academic named Ed
5883 Felten prepared for a conference. This Princeton academic is well known and
5884 respected. He was hired by the government in the Microsoft case to test
5885 Microsoft's claims about what could and could not be done with its own
5886 code. In that trial, he demonstrated both his brilliance and his
5887 coolness. Under heavy badgering by Microsoft lawyers, Ed Felten stood his
5888 ground. He was not about to be bullied into being silent about something he
5889 knew very well.
5890 </p><p>
5891 But Felten's bravery was really tested in April 2001.<sup>[<a name="id3125381" href="#ftn.id3125381" class="footnote">139</a>]</sup> He and a group of colleagues were working on a
5892 paper to be submitted at conference.  The paper was intended to describe the
5893 weakness in an encryption system being developed by the Secure Digital Music
5894 Initiative as a technique to control the distribution of music.
5895 </p><p>
5896 The SDMI coalition had as its goal a technology to enable content owners to
5897 exercise much better control over their content than the Internet, as it
5898 originally stood, granted them. Using encryption, SDMI hoped to develop a
5899 standard that would allow the content owner to say <span class="quote">«<span class="quote">this music cannot
5900 be copied,</span>»</span> and have a computer respect that command.  The technology
5901 was to be part of a <span class="quote">«<span class="quote">trusted system</span>»</span> of control that would get
5902 content owners to trust the system of the Internet much more.
5903 </p><p>
5904 When SDMI thought it was close to a standard, it set up a competition.  In
5905 exchange for providing contestants with the code to an SDMI-encrypted bit of
5906 content, contestants were to try to crack it and, if they did, report the
5907 problems to the consortium.
5908 </p><p>
5909
5910
5911 Felten and his team figured out the encryption system quickly. He and the
5912 team saw the weakness of this system as a type: Many encryption systems
5913 would suffer the same weakness, and Felten and his team thought it
5914 worthwhile to point this out to those who study encryption.
5915 </p><p>
5916 Let's review just what Felten was doing. Again, this is the United
5917 States. We have a principle of free speech. We have this principle not just
5918 because it is the law, but also because it is a really great idea. A
5919 strongly protected tradition of free speech is likely to encourage a wide
5920 range of criticism. That criticism is likely, in turn, to improve the
5921 systems or people or ideas criticized.
5922 </p><p>
5923 What Felten and his colleagues were doing was publishing a paper describing
5924 the weakness in a technology. They were not spreading free music, or
5925 building and deploying this technology. The paper was an academic essay,
5926 unintelligible to most people. But it clearly showed the weakness in the
5927 SDMI system, and why SDMI would not, as presently constituted, succeed.
5928 </p><a class="indexterm" name="idxaibo2"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog2"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo2"></a><p>
5929 What links these two, aibopet.com and Felten, is the letters they then
5930 received. Aibopet.com received a letter from Sony about the aibopet.com
5931 hack. Though a jazz-dancing dog is perfectly legal, Sony wrote:
5932 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5933 Your site contains information providing the means to circumvent AIBO-ware's
5934 copy protection protocol constituting a violation of the anti-circumvention
5935 provisions of the Digital Millennium Copyright Act.
5936 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3125571"></a><a class="indexterm" name="id3125582"></a><a class="indexterm" name="id3125593"></a><p>
5937 And though an academic paper describing the weakness in a system of
5938 encryption should also be perfectly legal, Felten received a letter from an
5939 RIAA lawyer that read:
5940 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5941
5942 Any disclosure of information gained from participating in the Public
5943 Challenge would be outside the scope of activities permitted by the
5944 Agreement and could subject you and your research team to actions under the
5945 Digital Millennium Copyright Act (<span class="quote">«<span class="quote">DMCA</span>»</span>).
5946 </p></blockquote></div><p>
5947 In both cases, this weirdly Orwellian law was invoked to control the spread
5948 of information. The Digital Millennium Copyright Act made spreading such
5949 information an offense.
5950 </p><p>
5951 The DMCA was enacted as a response to copyright owners' first fear about
5952 cyberspace. The fear was that copyright control was effectively dead; the
5953 response was to find technologies that might compensate.  These new
5954 technologies would be copyright protection technologies&#8212; technologies
5955 to control the replication and distribution of copyrighted material. They
5956 were designed as <span class="emphasis"><em>code</em></span> to modify the original
5957 <span class="emphasis"><em>code</em></span> of the Internet, to reestablish some protection
5958 for copyright owners.
5959 </p><p>
5960 The DMCA was a bit of law intended to back up the protection of this code
5961 designed to protect copyrighted material. It was, we could say,
5962 <span class="emphasis"><em>legal code</em></span> intended to buttress <span class="emphasis"><em>software
5963 code</em></span> which itself was intended to support the <span class="emphasis"><em>legal
5964 code of copyright</em></span>.
5965 </p><p>
5966 But the DMCA was not designed merely to protect copyrighted works to the
5967 extent copyright law protected them. Its protection, that is, did not end at
5968 the line that copyright law drew. The DMCA regulated devices that were
5969 designed to circumvent copyright protection measures. It was designed to ban
5970 those devices, whether or not the use of the copyrighted material made
5971 possible by that circumvention would have been a copyright violation.
5972 </p><a class="indexterm" name="id3125680"></a><a class="indexterm" name="id3125687"></a><a class="indexterm" name="id3125694"></a><p>
5973
5974 Aibopet.com and Felten make the point. The Aibo hack circumvented a
5975 copyright protection system for the purpose of enabling the dog to dance
5976 jazz. That enablement no doubt involved the use of copyrighted material. But
5977 as aibopet.com's site was noncommercial, and the use did not enable
5978 subsequent copyright infringements, there's no doubt that aibopet.com's hack
5979 was fair use of Sony's copyrighted material. Yet fair use is not a defense
5980 to the DMCA. The question is not whether the use of the copyrighted material
5981 was a copyright violation. The question is whether a copyright protection
5982 system was circumvented.
5983 </p><p>
5984 The threat against Felten was more attenuated, but it followed the same line
5985 of reasoning. By publishing a paper describing how a copyright protection
5986 system could be circumvented, the RIAA lawyer suggested, Felten himself was
5987 distributing a circumvention technology.  Thus, even though he was not
5988 himself infringing anyone's copyright, his academic paper was enabling
5989 others to infringe others' copyright.
5990 </p><a class="indexterm" name="id3125741"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
5991 The bizarreness of these arguments is captured in a cartoon drawn in 1981 by
5992 Paul Conrad. At that time, a court in California had held that the VCR could
5993 be banned because it was a copyright-infringing technology: It enabled
5994 consumers to copy films without the permission of the copyright owner. No
5995 doubt there were uses of the technology that were legal: Fred Rogers, aka
5996 <span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Mr. Rogers</em>,</span>»</span> for example, had testified
5997 in that case that he wanted people to feel free to tape Mr. Rogers'
5998 Neighborhood.  <a class="indexterm" name="id3125780"></a>
5999 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6000 Some public stations, as well as commercial stations, program the
6001 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> at hours when some children cannot use it. I
6002 think that it's a real service to families to be able to record such
6003 programs and show them at appropriate times. I have always felt that with
6004 the advent of all of this new technology that allows people to tape the
6005 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> off-the-air, and I'm speaking for the
6006 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> because that's what I produce, that they then
6007 become much more active in the programming of their family's television
6008 life. Very frankly, I am opposed to people being programmed by others. My
6009 whole approach in broadcasting has always been <span class="quote">«<span class="quote">You are an important
6010 person just the way you are. You can make healthy decisions.</span>»</span> Maybe
6011 I'm going on too long, but I just feel that anything that allows a person to
6012 be more active in the control of his or her life, in a healthy way, is
6013 important.<sup>[<a name="id3125821" href="#ftn.id3125821" class="footnote">140</a>]</sup>
6014 </p></blockquote></div><p>
6015
6016
6017 Even though there were uses that were legal, because there were some uses
6018 that were illegal, the court held the companies producing the VCR
6019 responsible.
6020 </p><p>
6021 This led Conrad to draw the cartoon below, which we can adopt to the DMCA.
6022 <a class="indexterm" name="id3125875"></a>
6023 </p><p>
6024 No argument I have can top this picture, but let me try to get close.
6025 </p><p>
6026 The anticircumvention provisions of the DMCA target copyright circumvention
6027 technologies. Circumvention technologies can be used for different
6028 ends. They can be used, for example, to enable massive pirating of
6029 copyrighted material&#8212;a bad end. Or they can be used to enable the use
6030 of particular copyrighted materials in ways that would be considered fair
6031 use&#8212;a good end.
6032 </p><a class="indexterm" name="idxhandguns"></a><p>
6033
6034 A handgun can be used to shoot a police officer or a child. Most would agree
6035 such a use is bad. Or a handgun can be used for target practice or to
6036 protect against an intruder. At least some would say that such a use would
6037 be good. It, too, is a technology that has both good and bad uses.
6038 </p><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. VCR/handgun cartoon.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1711.png" alt="VCR/handgun cartoon."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id3125937"></a><p>
6039 The obvious point of Conrad's cartoon is the weirdness of a world where guns
6040 are legal, despite the harm they can do, while VCRs (and circumvention
6041 technologies) are illegal. Flash: <span class="emphasis"><em>No one ever died from copyright
6042 circumvention</em></span>. Yet the law bans circumvention technologies
6043 absolutely, despite the potential that they might do some good, but permits
6044 guns, despite the obvious and tragic harm they do.
6045 </p><a class="indexterm" name="id3125958"></a><a class="indexterm" name="id3125968"></a><a class="indexterm" name="id3125980"></a><a class="indexterm" name="id3125986"></a><a class="indexterm" name="id3125993"></a><p>
6046 The Aibo and RIAA examples demonstrate how copyright owners are changing the
6047 balance that copyright law grants. Using code, copyright owners restrict
6048 fair use; using the DMCA, they punish those who would attempt to evade the
6049 restrictions on fair use that they impose through code. Technology becomes a
6050 means by which fair use can be erased; the law of the DMCA backs up that
6051 erasing.
6052 </p><p>
6053 This is how <span class="emphasis"><em>code</em></span> becomes <span class="emphasis"><em>law</em></span>. The
6054 controls built into the technology of copy and access protection become
6055 rules the violation of which is also a violation of the law. In this way,
6056 the code extends the law&#8212;increasing its regulation, even if the
6057 subject it regulates (activities that would otherwise plainly constitute
6058 fair use) is beyond the reach of the law. Code becomes law; code extends the
6059 law; code thus extends the control that copyright owners effect&#8212;at
6060 least for those copyright holders with the lawyers who can write the nasty
6061 letters that Felten and aibopet.com received.
6062 </p><p>
6063 There is one final aspect of the interaction between architecture and law
6064 that contributes to the force of copyright's regulation. This is the ease
6065 with which infringements of the law can be detected. For contrary to the
6066 rhetoric common at the birth of cyberspace that on the Internet, no one
6067 knows you're a dog, increasingly, given changing technologies deployed on
6068 the Internet, it is easy to find the dog who committed a legal wrong. The
6069 technologies of the Internet are open to snoops as well as sharers, and the
6070 snoops are increasingly good at tracking down the identity of those who
6071 violate the rules.
6072 </p><p>
6073
6074
6075 For example, imagine you were part of a <em class="citetitle">Star Trek</em> fan
6076 club. You gathered every month to share trivia, and maybe to enact a kind of
6077 fan fiction about the show. One person would play Spock, another, Captain
6078 Kirk. The characters would begin with a plot from a real story, then simply
6079 continue it.<sup>[<a name="id3126057" href="#ftn.id3126057" class="footnote">141</a>]</sup>
6080 </p><p>
6081 Before the Internet, this was, in effect, a totally unregulated activity.
6082 No matter what happened inside your club room, you would never be interfered
6083 with by the copyright police. You were free in that space to do as you
6084 wished with this part of our culture. You were allowed to build on it as you
6085 wished without fear of legal control.
6086 </p><a class="indexterm" name="id3126085"></a><p>
6087 But if you moved your club onto the Internet, and made it generally
6088 available for others to join, the story would be very different. Bots
6089 scouring the Net for trademark and copyright infringement would quickly find
6090 your site. Your posting of fan fiction, depending upon the ownership of the
6091 series that you're depicting, could well inspire a lawyer's threat. And
6092 ignoring the lawyer's threat would be extremely costly indeed.  The law of
6093 copyright is extremely efficient. The penalties are severe, and the process
6094 is quick.
6095 </p><p>
6096 This change in the effective force of the law is caused by a change in the
6097 ease with which the law can be enforced. That change too shifts the law's
6098 balance radically. It is as if your car transmitted the speed at which you
6099 traveled at every moment that you drove; that would be just one step before
6100 the state started issuing tickets based upon the data you transmitted. That
6101 is, in effect, what is happening here.
6102 </p></div><div class="section" title="10.7. Marked: Konsentrasjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="marketconcentration"></a>10.7. Marked: Konsentrasjon</h2></div></div></div><p>
6103
6104 So copyright's duration has increased dramatically&#8212;tripled in the past
6105 thirty years. And copyright's scope has increased as well&#8212;from
6106 regulating only publishers to now regulating just about everyone. And
6107 copyright's reach has changed, as every action becomes a copy and hence
6108 presumptively regulated. And as technologists find better ways to control
6109 the use of content, and as copyright is increasingly enforced through
6110 technology, copyright's force changes, too. Misuse is easier to find and
6111 easier to control. This regulation of the creative process, which began as a
6112 tiny regulation governing a tiny part of the market for creative work, has
6113 become the single most important regulator of creativity there is. It is a
6114 massive expansion in the scope of the government's control over innovation
6115 and creativity; it would be totally unrecognizable to those who gave birth
6116 to copyright's control.
6117 </p><p>
6118 Still, in my view, all of these changes would not matter much if it weren't
6119 for one more change that we must also consider. This is a change that is in
6120 some sense the most familiar, though its significance and scope are not well
6121 understood. It is the one that creates precisely the reason to be concerned
6122 about all the other changes I have described.
6123 </p><p>
6124 This is the change in the concentration and integration of the media.  In
6125 the past twenty years, the nature of media ownership has undergone a radical
6126 alteration, caused by changes in legal rules governing the media.  Before
6127 this change happened, the different forms of media were owned by separate
6128 media companies. Now, the media is increasingly owned by only a few
6129 companies. Indeed, after the changes that the FCC announced in June 2003,
6130 most expect that within a few years, we will live in a world where just
6131 three companies control more than percent of the media.
6132 </p><p>
6133 Det er her to sorter endringer: omfanget av konsentrasjon, og dens natur.
6134 </p><a class="indexterm" name="id3126174"></a><a class="indexterm" name="id3126179"></a><a class="indexterm" name="id3126186"></a><a class="indexterm" name="id3126193"></a><a class="indexterm" name="id3126200"></a><a class="indexterm" name="id3126207"></a><p>
6135 Changes in scope are the easier ones to describe. As Senator John McCain
6136 summarized the data produced in the FCC's review of media ownership,
6137 <span class="quote">«<span class="quote">five companies control 85 percent of our media
6138 sources.</span>»</span><sup>[<a name="id3126222" href="#ftn.id3126222" class="footnote">142</a>]</sup> The five recording
6139 labels of Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner Music
6140 Group, and EMI control 84.8 percent of the U.S. music market.<sup>[<a name="id3126235" href="#ftn.id3126235" class="footnote">143</a>]</sup> The <span class="quote">«<span class="quote">five largest cable companies pipe
6141 programming to 74 percent of the cable subscribers
6142 nationwide.</span>»</span><sup>[<a name="id3126254" href="#ftn.id3126254" class="footnote">144</a>]</sup>
6143 </p><p>
6144
6145 The story with radio is even more dramatic. Before deregulation, the
6146 nation's largest radio broadcasting conglomerate owned fewer than
6147 seventy-five stations. Today <span class="emphasis"><em>one</em></span> company owns more than
6148 1,200 stations.  During that period of consolidation, the total number of
6149 radio owners dropped by 34 percent. Today, in most markets, the two largest
6150 broadcasters control 74 percent of that market's revenues. Overall, just
6151 four companies control 90 percent of the nation's radio advertising
6152 revenues.
6153 </p><a class="indexterm" name="id3126289"></a><p>
6154 Newspaper ownership is becoming more concentrated as well.  Today, there are
6155 six hundred fewer daily newspapers in the United States than there were
6156 eighty years ago, and ten companies control half of the nation's
6157 circulation. There are twenty major newspaper publishers in the United
6158 States. The top ten film studios receive 99 percent of all film revenue. The
6159 ten largest cable companies account for 85 percent of all cable
6160 revenue. This is a market far from the free press the framers sought to
6161 protect. Indeed, it is a market that is quite well protected&#8212; by the
6162 market.
6163 </p><p>
6164 Concentration in size alone is one thing. The more invidious change is in
6165 the nature of that concentration. As author James Fallows put it in a recent
6166 article about Rupert Murdoch, <a class="indexterm" name="id3126303"></a>
6167 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6168 Murdoch's companies now constitute a production system unmatched in its
6169 integration. They supply content&#8212;Fox movies &#8230; Fox TV shows
6170 &#8230; Fox-controlled sports broadcasts, plus newspapers and books. They
6171 sell the content to the public and to advertisers&#8212;in newspapers, on
6172 the broadcast network, on the cable channels. And they operate the physical
6173 distribution system through which the content reaches the
6174 customers. Murdoch's satellite systems now distribute News Corp. content in
6175 Europe and Asia; if Murdoch becomes DirecTV's largest single owner, that
6176 system will serve the same function in the United States.<sup>[<a name="id3126328" href="#ftn.id3126328" class="footnote">145</a>]</sup>
6177 </p></blockquote></div><p>
6178 The pattern with Murdoch is the pattern of modern media. Not just large
6179 companies owning many radio stations, but a few companies owning as many
6180 outlets of media as possible. A picture describes this pattern better than a
6181 thousand words could do:
6182 </p><div class="figure"><a name="fig-1761-pattern-modern-media-ownership"></a><p class="title"><b>Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1761.png" alt="Mønster for moderne mediaeierskap."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
6183
6184
6185 Betyr denne konsentrasjonen noe?  Påvirker det hva som blir laget, eller hva
6186 som blir distribuert?  Eller er det bare en mer effektiv måte å produsere og
6187 distribuere innhold?
6188 </p><p>
6189 Mitt syn var at konsentrasjonen ikke betød noe.  Jeg tenkte det ikke var noe
6190 mer enn en mer effektiv finansiell struktur.  Men nå, etter å ha lest og
6191 hørt på en haug av skapere prøve å overbevise meg om det motsatte, har jeg
6192 begynt å endre mening.
6193 </p><p>
6194 Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
6195 er viktig.
6196 </p><a class="indexterm" name="id3126417"></a><a class="indexterm" name="id3126424"></a><a class="indexterm" name="id3126430"></a><p>
6197 I 1969 laget Norman Lear en polit for <em class="citetitle">All in the
6198 Family</em>.  Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
6199 Da sa til Lear at det var for på kanten.  Gjør det om igjen. Lear lagde
6200 piloten på nytt, mer på kanten enn den første.  ABC ble fra seg.  Du får
6201 ikke med deg poenget, fortalte de Lear.  Vi vil ha det mindre på kanten,
6202 ikke mer.
6203 </p><p>
6204 I stedet for å føye seg, to Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
6205 CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke stoppe Lear fra å gå til
6206 andre.  Opphavsretten som Lear hadde sikret uavhengighet fra
6207 nettverk-kontroll.<sup>[<a name="id3126464" href="#ftn.id3126464" class="footnote">146</a>]</sup>
6208 </p><p>
6209
6210
6211
6212 The network did not control those copyrights because the law forbade the
6213 networks from controlling the content they syndicated. The law required a
6214 separation between the networks and the content producers; that separation
6215 would guarantee Lear freedom. And as late as 1992, because of these rules,
6216 the vast majority of prime time television&#8212;75 percent of it&#8212;was
6217 <span class="quote">«<span class="quote">independent</span>»</span> of the networks.
6218 </p><p>
6219 In 1994, the FCC abandoned the rules that required this independence.  After
6220 that change, the networks quickly changed the balance.  In 1985, there were
6221 twenty-five independent television production studios; in 2002, only five
6222 independent television studios remained. <span class="quote">«<span class="quote">In 1992, only 15 percent of
6223 new series were produced for a network by a company it controlled. Last
6224 year, the percentage of shows produced by controlled companies more than
6225 quintupled to 77 percent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">In 1992, 16 new series were
6226 produced independently of conglomerate control, last year there was
6227 one.</span>»</span><sup>[<a name="id3126530" href="#ftn.id3126530" class="footnote">147</a>]</sup> In 2002, 75 percent of
6228 prime time television was owned by the networks that ran it. <span class="quote">«<span class="quote">In the
6229 ten-year period between 1992 and 2002, the number of prime time television
6230 hours per week produced by network studios increased over 200%, whereas the
6231 number of prime time television hours per week produced by independent
6232 studios decreased 63%.</span>»</span><sup>[<a name="id3126558" href="#ftn.id3126558" class="footnote">148</a>]</sup>
6233 </p><a class="indexterm" name="id3126566"></a><p>
6234 Today, another Norman Lear with another <em class="citetitle">All in the
6235 Family</em> would find that he had the choice either to make the show
6236 less edgy or to be fired: The content of any show developed for a network is
6237 increasingly owned by the network.
6238 </p><a class="indexterm" name="id3126583"></a><a class="indexterm" name="id3126590"></a><p>
6239 Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
6240 snevret inn fra få til stadig færre.  Som Barry Diller sa til Bill Moyers,
6241 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6242 Well, if you have companies that produce, that finance, that air on their
6243 channel and then distribute worldwide everything that goes through their
6244 controlled distribution system, then what you get is fewer and fewer actual
6245 voices participating in the process. [We u]sed to have dozens and dozens of
6246 thriving independent production companies producing television programs. Now
6247 you have less than a handful.<sup>[<a name="id3126617" href="#ftn.id3126617" class="footnote">149</a>]</sup>
6248 </p></blockquote></div><p>
6249 This narrowing has an effect on what is produced. The product of such large
6250 and concentrated networks is increasingly homogenous.  Increasingly
6251 safe. Increasingly sterile. The product of news shows from networks like
6252 this is increasingly tailored to the message the network wants to
6253 convey. This is not the communist party, though from the inside, it must
6254 feel a bit like the communist party. No one can question without risk of
6255 consequence&#8212;not necessarily banishment to Siberia, but punishment
6256 nonetheless. Independent, critical, different views are quashed. This is not
6257 the environment for a democracy.
6258 </p><a class="indexterm" name="id3126646"></a><p>
6259 Economics itself offers a parallel that explains why this integration
6260 affects creativity. Clay Christensen has written about the
6261 <span class="quote">«<span class="quote">Innovator's Dilemma</span>»</span>: the fact that large traditional firms
6262 find it rational to ignore new, breakthrough technologies that compete with
6263 their core business.  The same analysis could help explain why large,
6264 traditional media companies would find it rational to ignore new cultural
6265 trends.<sup>[<a name="id3126676" href="#ftn.id3126676" class="footnote">150</a>]</sup> Lumbering giants not only
6266 don't, but should not, sprint. Yet if the field is only open to the giants,
6267 there will be far too little sprinting.  <a class="indexterm" name="id3126711"></a>
6268 </p><p>
6269 I don't think we know enough about the economics of the media market to say
6270 with certainty what concentration and integration will do. The efficiencies
6271 are important, and the effect on culture is hard to measure.
6272 </p><p>
6273 But there is a quintessentially obvious example that does strongly suggest
6274 the concern.
6275 </p><p>
6276 In addition to the copyright wars, we're in the middle of the drug
6277 wars. Government policy is strongly directed against the drug cartels;
6278 criminal and civil courts are filled with the consequences of this battle.
6279 </p><p>
6280
6281 Let me hereby disqualify myself from any possible appointment to any
6282 position in government by saying I believe this war is a profound mistake. I
6283 am not pro drugs. Indeed, I come from a family once wrecked by
6284 drugs&#8212;though the drugs that wrecked my family were all quite legal. I
6285 believe this war is a profound mistake because the collateral damage from it
6286 is so great as to make waging the war insane.  When you add together the
6287 burdens on the criminal justice system, the desperation of generations of
6288 kids whose only real economic opportunities are as drug warriors, the
6289 queering of constitutional protections because of the constant surveillance
6290 this war requires, and, most profoundly, the total destruction of the legal
6291 systems of many South American nations because of the power of the local
6292 drug cartels, I find it impossible to believe that the marginal benefit in
6293 reduced drug consumption by Americans could possibly outweigh these costs.
6294 </p><p>
6295 You may not be convinced. That's fine. We live in a democracy, and it is
6296 through votes that we are to choose policy. But to do that, we depend
6297 fundamentally upon the press to help inform Americans about these issues.
6298 </p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><p>
6299 Beginning in 1998, the Office of National Drug Control Policy launched a
6300 media campaign as part of the <span class="quote">«<span class="quote">war on drugs.</span>»</span> The campaign
6301 produced scores of short film clips about issues related to illegal
6302 drugs. In one series (the Nick and Norm series) two men are in a bar,
6303 discussing the idea of legalizing drugs as a way to avoid some of the
6304 collateral damage from the war. One advances an argument in favor of drug
6305 legalization. The other responds in a powerful and effective way against the
6306 argument of the first. In the end, the first guy changes his mind (hey, it's
6307 television). The plug at the end is a damning attack on the pro-legalization
6308 campaign.
6309 </p><p>
6310 Fair enough. It's a good ad. Not terribly misleading. It delivers its
6311 message well. It's a fair and reasonable message.
6312 </p><p>
6313 But let's say you think it is a wrong message, and you'd like to run a
6314 countercommercial. Say you want to run a series of ads that try to
6315 demonstrate the extraordinary collateral harm that comes from the drug
6316 war. Can you do it?
6317 </p><p>
6318
6319 Well, obviously, these ads cost lots of money. Assume you raise the
6320 money. Assume a group of concerned citizens donates all the money in the
6321 world to help you get your message out. Can you be sure your message will be
6322 heard then?
6323 </p><p>
6324 No. You cannot. Television stations have a general policy of avoiding
6325 <span class="quote">«<span class="quote">controversial</span>»</span> ads. Ads sponsored by the government are deemed
6326 uncontroversial; ads disagreeing with the government are controversial.
6327 This selectivity might be thought inconsistent with the First Amendment, but
6328 the Supreme Court has held that stations have the right to choose what they
6329 run. Thus, the major channels of commercial media will refuse one side of a
6330 crucial debate the opportunity to present its case.  And the courts will
6331 defend the rights of the stations to be this biased.<sup>[<a name="id3126835" href="#ftn.id3126835" class="footnote">151</a>]</sup>
6332 </p><p>
6333 I'd be happy to defend the networks' rights, as well&#8212;if we lived in a
6334 media market that was truly diverse. But concentration in the media throws
6335 that condition into doubt. If a handful of companies control access to the
6336 media, and that handful of companies gets to decide which political
6337 positions it will allow to be promoted on its channels, then in an obvious
6338 and important way, concentration matters. You might like the positions the
6339 handful of companies selects. But you should not like a world in which a
6340 mere few get to decide which issues the rest of us get to know about.
6341 </p><a class="indexterm" name="id3126746"></a></div><div class="section" title="10.8. Sammen"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
6342 There is something innocent and obvious about the claim of the copyright
6343 warriors that the government should <span class="quote">«<span class="quote">protect my property.</span>»</span> In
6344 the abstract, it is obviously true and, ordinarily, totally harmless. No
6345 sane sort who is not an anarchist could disagree.
6346 </p><p>
6347
6348 But when we see how dramatically this <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> has
6349 changed&#8212; when we recognize how it might now interact with both
6350 technology and markets to mean that the effective constraint on the liberty
6351 to cultivate our culture is dramatically different&#8212;the claim begins to
6352 seem less innocent and obvious. Given (1) the power of technology to
6353 supplement the law's control, and (2) the power of concentrated markets to
6354 weaken the opportunity for dissent, if strictly enforcing the massively
6355 expanded <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> rights granted by copyright fundamentally
6356 changes the freedom within this culture to cultivate and build upon our
6357 past, then we have to ask whether this property should be redefined.
6358 </p><p>
6359 Not starkly. Or absolutely. My point is not that we should abolish copyright
6360 or go back to the eighteenth century. That would be a total mistake,
6361 disastrous for the most important creative enterprises within our culture
6362 today.
6363 </p><p>
6364 But there is a space between zero and one, Internet culture
6365 notwithstanding.  And these massive shifts in the effective power of
6366 copyright regulation, tied to increased concentration of the content
6367 industry and resting in the hands of technology that will increasingly
6368 enable control over the use of culture, should drive us to consider whether
6369 another adjustment is called for. Not an adjustment that increases
6370 copyright's power. Not an adjustment that increases its term. Rather, an
6371 adjustment to restore the balance that has traditionally defined copyright's
6372 regulation&#8212;a weakening of that regulation, to strengthen creativity.
6373 </p><p>
6374 Copyright law has not been a rock of Gibraltar. It's not a set of constant
6375 commitments that, for some mysterious reason, teenagers and geeks now
6376 flout. Instead, copyright power has grown dramatically in a short period of
6377 time, as the technologies of distribution and creation have changed and as
6378 lobbyists have pushed for more control by copyright holders. Changes in the
6379 past in response to changes in technology suggest that we may well need
6380 similar changes in the future. And these changes have to be
6381 <span class="emphasis"><em>reductions</em></span> in the scope of copyright, in response to
6382 the extraordinary increase in control that technology and the market enable.
6383 </p><p>
6384
6385 For the single point that is lost in this war on pirates is a point that we
6386 see only after surveying the range of these changes. When you add together
6387 the effect of changing law, concentrated markets, and changing technology,
6388 together they produce an astonishing conclusion: <span class="emphasis"><em>Never in our
6389 history have fewer had a legal right to control more of the development of
6390 our culture than now</em></span>.
6391 </p><p>
6392 Not when copyrights were perpetual, for when copyrights were perpetual, they
6393 affected only that precise creative work. Not when only publishers had the
6394 tools to publish, for the market then was much more diverse. Not when there
6395 were only three television networks, for even then, newspapers, film
6396 studios, radio stations, and publishers were independent of the
6397 networks. <span class="emphasis"><em>Never</em></span> has copyright protected such a wide
6398 range of rights, against as broad a range of actors, for a term that was
6399 remotely as long. This form of regulation&#8212;a tiny regulation of a tiny
6400 part of the creative energy of a nation at the founding&#8212;is now a
6401 massive regulation of the overall creative process. Law plus technology plus
6402 the market now interact to turn this historically benign regulation into the
6403 most significant regulation of culture that our free society has
6404 known.<sup>[<a name="id3127092" href="#ftn.id3127092" class="footnote">152</a>]</sup>
6405 </p><p>
6406 <span class="strong"><strong>This has been</strong></span> a long chapter. Its point
6407 can now be briefly stated.
6408 </p><p>
6409 At the start of this book, I distinguished between commercial and
6410 noncommercial culture. In the course of this chapter, I have distinguished
6411 between copying a work and transforming it. We can now combine these two
6412 distinctions and draw a clear map of the changes that copyright law has
6413 undergone.  In 1790, the law looked like this:
6414 </p><div class="informaltable"><a name="t2"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">Fri</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6415
6416 The act of publishing a map, chart, and book was regulated by copyright
6417 law. Nothing else was. Transformations were free. And as copyright attached
6418 only with registration, and only those who intended to benefit commercially
6419 would register, copying through publishing of noncommercial work was also
6420 free.
6421 </p><p>
6422 På slutten av det nittende århundre hadde loven blitt endret til dette:
6423 </p><div class="informaltable"><a name="t3"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6424 Derivative works were now regulated by copyright law&#8212;if published,
6425 which again, given the economics of publishing at the time, means if offered
6426 commercially. But noncommercial publishing and transformation were still
6427 essentially free.
6428 </p><p>
6429 In 1909 the law changed to regulate copies, not publishing, and after this
6430 change, the scope of the law was tied to technology. As the technology of
6431 copying became more prevalent, the reach of the law expanded.  Thus by 1975,
6432 as photocopying machines became more common, we could say the law began to
6433 look like this:
6434 </p><div class="informaltable"><a name="t4"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©/Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6435 The law was interpreted to reach noncommercial copying through, say, copy
6436 machines, but still much of copying outside of the commercial market
6437 remained free. But the consequence of the emergence of digital technologies,
6438 especially in the context of a digital network, means that the law now looks
6439 like this:
6440 </p><div class="informaltable"><a name="t5"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr></tbody></table></div><p>
6441
6442 Every realm is governed by copyright law, whereas before most creativity was
6443 not. The law now regulates the full range of creativity&#8212; commercial or
6444 not, transformative or not&#8212;with the same rules designed to regulate
6445 commercial publishers.
6446 </p><p>
6447 Obviously, copyright law is not the enemy. The enemy is regulation that does
6448 no good. So the question that we should be asking just now is whether
6449 extending the regulations of copyright law into each of these domains
6450 actually does any good.
6451 </p><p>
6452 I have no doubt that it does good in regulating commercial copying.  But I
6453 also have no doubt that it does more harm than good when regulating (as it
6454 regulates just now) noncommercial copying and, especially, noncommercial
6455 transformation. And increasingly, for the reasons sketched especially in
6456 chapters <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a> and
6457 <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>, one might
6458 well wonder whether it does more harm than good for commercial
6459 transformation.  More commercial transformative work would be created if
6460 derivative rights were more sharply restricted.
6461 </p><p>
6462 The issue is therefore not simply whether copyright is property. Of course
6463 copyright is a kind of <span class="quote">«<span class="quote">property,</span>»</span> and of course, as with any
6464 property, the state ought to protect it. But first impressions
6465 notwithstanding, historically, this property right (as with all property
6466 rights<sup>[<a name="id3127476" href="#ftn.id3127476" class="footnote">153</a>]</sup>)  has been crafted to balance
6467 the important need to give authors and artists incentives with the equally
6468 important need to assure access to creative work. This balance has always
6469 been struck in light of new technologies.  And for almost half of our
6470 tradition, the <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> did not control <span class="emphasis"><em>at
6471 all</em></span> the freedom of others to build upon or transform a creative
6472 work. American culture was born free, and for almost 180 years our country
6473 consistently protected a vibrant and rich free culture.
6474 </p><a class="indexterm" name="id3127518"></a><p>
6475
6476 We achieved that free culture because our law respected important limits on
6477 the scope of the interests protected by <span class="quote">«<span class="quote">property.</span>»</span> The very
6478 birth of <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> as a statutory right recognized those
6479 limits, by granting copyright owners protection for a limited time only (the
6480 story of chapter 6). The tradition of <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> is animated by
6481 a similar concern that is increasingly under strain as the costs of
6482 exercising any fair use right become unavoidably high (the story of chapter
6483 7). Adding statutory rights where markets might stifle innovation is another
6484 familiar limit on the property right that copyright is (chapter 8). And
6485 granting archives and libraries a broad freedom to collect, claims of
6486 property notwithstanding, is a crucial part of guaranteeing the soul of a
6487 culture (chapter 9). Free cultures, like free markets, are built with
6488 property. But the nature of the property that builds a free culture is very
6489 different from the extremist vision that dominates the debate today.
6490 </p><p>
6491 Free culture is increasingly the casualty in this war on piracy. In response
6492 to a real, if not yet quantified, threat that the technologies of the
6493 Internet present to twentieth-century business models for producing and
6494 distributing culture, the law and technology are being transformed in a way
6495 that will undermine our tradition of free culture. The property right that
6496 is copyright is no longer the balanced right that it was, or was intended to
6497 be. The property right that is copyright has become unbalanced, tilted
6498 toward an extreme. The opportunity to create and transform becomes weakened
6499 in a world in which creation requires permission and creativity must check
6500 with a lawyer.
6501 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3121611" href="#id3121611" class="para">118</a>] </sup>
6502
6503
6504 Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R.  4794,
6505 H.R. 4808, H.R. 5250, H.R. 5488, and H.R. 5705 Before the Subcommittee on
6506 Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
6507 on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
6508 sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti).
6509 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3121680" href="#id3121680" class="para">119</a>] </sup>
6510
6511
6512 Lawyers speak of <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> not as an absolute thing, but as a
6513 bundle of rights that are sometimes associated with a particular
6514 object. Thus, my <span class="quote">«<span class="quote">property right</span>»</span> to my car gives me the right
6515 to exclusive use, but not the right to drive at 150 miles an hour. For the
6516 best effort to connect the ordinary meaning of <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> to
6517 <span class="quote">«<span class="quote">lawyer talk,</span>»</span> see Bruce Ackerman, <em class="citetitle">Private Property
6518 and the Constitution</em> (New Haven: Yale University Press, 1977),
6519 26&#8211;27.
6520 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3122126" href="#id3122126" class="para">120</a>] </sup>
6521
6522
6523 By describing the way law affects the other three modalities, I don't mean
6524 to suggest that the other three don't affect law. Obviously, they do. Law's
6525 only distinction is that it alone speaks as if it has a right
6526 self-consciously to change the other three. The right of the other three is
6527 more timidly expressed.  See Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Code: And Other
6528 Laws of Cyberspace</em> (New York: Basic Books, 1999): 90&#8211;95;
6529 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">The New Chicago School,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal
6530 of Legal Studies</em>, June 1998.
6531 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3122200" href="#id3122200" class="para">121</a>] </sup>
6532
6533 Some people object to this way of talking about <span class="quote">«<span class="quote">liberty.</span>»</span> They
6534 object because their focus when considering the constraints that exist at
6535 any particular moment are constraints imposed exclusively by the
6536 government. For instance, if a storm destroys a bridge, these people think
6537 it is meaningless to say that one's liberty has been restrained. A bridge
6538 has washed out, and it's harder to get from one place to another. To talk
6539 about this as a loss of freedom, they say, is to confuse the stuff of
6540 politics with the vagaries of ordinary life.  I don't mean to deny the value
6541 in this narrower view, which depends upon the context of the inquiry. I do,
6542 however, mean to argue against any insistence that this narrower view is the
6543 only proper view of liberty. As I argued in <em class="citetitle">Code</em>, we
6544 come from a long tradition of political thought with a broader focus than
6545 the narrow question of what the government did when.  John Stuart Mill
6546 defended freedom of speech, for example, from the tyranny of narrow minds,
6547 not from the fear of government prosecution; John Stuart Mill, <em class="citetitle">On
6548 Liberty</em> (Indiana: Hackett Publishing Co., 1978), 19.  John
6549 R. Commons famously defended the economic freedom of labor from constraints
6550 imposed by the market; John R. Commons, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Work,</span>»</span> in
6551 Malcom Rutherford and Warren J. Samuels, eds., <em class="citetitle">John R. Commons:
6552 Selected Essays</em> (London: Routledge: 1997), 62. The Americans
6553 with Disabilities Act increases the liberty of people with physical
6554 disabilities by changing the architecture of certain public places, thereby
6555 making access to those places easier; 42 <em class="citetitle">United States
6556 Code</em>, section 12101 (2000).  Each of these interventions to
6557 change existing conditions changes the liberty of a particular group. The
6558 effect of those interventions should be accounted for in order to understand
6559 the effective liberty that each of these groups might face.  <a class="indexterm" name="id3122266"></a> <a class="indexterm" name="id3122275"></a>
6560 <a class="indexterm" name="id3122281"></a> <a class="indexterm" name="id3122288"></a>
6561 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3122486" href="#id3122486" class="para">122</a>] </sup>
6562
6563
6564 See Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
6565 Bridge?</span>»</span> BusinessWeek online, 2 August 1999, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #23</a>. For a more recent
6566 analysis of Kodak's place in the market, see Chana R. Schoenberger,
6567 <span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6 October
6568 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6569 #24</a>.
6570 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3122567" href="#id3122567" class="para">123</a>] </sup>
6571
6572
6573 Fred Warshofsky, <em class="citetitle">The Patent Wars</em> (New York: Wiley,
6574 1994), 170&#8211;71.
6575 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3122736" href="#id3122736" class="para">124</a>] </sup>
6576
6577
6578 Se for eksempel James Boyle, <span class="quote">«<span class="quote">A Politics of Intellectual Property:
6579 Environmentalism for the Net?</span>»</span> <em class="citetitle">Duke Law
6580 Journal</em> 47 (1997): 87.
6581 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3122967" href="#id3122967" class="para">125</a>] </sup>
6582
6583 William W. Crosskey, <em class="citetitle">Politics and the Constitution in the History
6584 of the United States</em> (London: Cambridge University Press, 1953),
6585 vol. 1, 485&#8211;86: <span class="quote">«<span class="quote">extinguish[ing], by plain implication of `the
6586 supreme Law of the Land,' <span class="emphasis"><em>the perpetual rights which authors had,
6587 or were supposed by some to have, under the Common Law</em></span></span>»</span>
6588 (emphasis added).  <a class="indexterm" name="id3122986"></a>
6589 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3123042" href="#id3123042" class="para">126</a>] </sup>
6590
6591
6592 Although 13,000 titles were published in the United States from 1790 to
6593 1799, only 556 copyright registrations were filed; John Tebbel, <em class="citetitle">A
6594 History of Book Publishing in the United States</em>, vol. 1,
6595 <em class="citetitle">The Creation of an Industry, 1630&#8211;1865</em> (New
6596 York: Bowker, 1972), 141. Of the 21,000 imprints recorded before 1790, only
6597 twelve were copyrighted under the 1790 act; William J. Maher,
6598 <em class="citetitle">Copyright Term, Retrospective Extension and the Copyright Law of
6599 1790 in Historical Context</em>, 7&#8211;10 (2002), available at
6600 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #25</a>.  Thus, the
6601 overwhelming majority of works fell immediately into the public domain. Even
6602 those works that were copyrighted fell into the public domain quickly,
6603 because the term of copyright was short. The initial term of copyright was
6604 fourteen years, with the option of renewal for an additional fourteen
6605 years. Copyright Act of May 31, 1790, §1, 1 stat. 124.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3123109" href="#id3123109" class="para">127</a>] </sup>
6606
6607
6608 Few copyright holders ever chose to renew their copyrights. For instance, of
6609 the 25,006 copyrights registered in 1883, only 894 were renewed in 1910. For
6610 a year-by-year analysis of copyright renewal rates, see Barbara A. Ringer,
6611 <span class="quote">«<span class="quote">Study No. 31: Renewal of Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">Studies on
6612 Copyright</em>, vol. 1 (New York: Practicing Law Institute, 1963),
6613 618. For a more recent and comprehensive analysis, see William M. Landes and
6614 Richard A.  Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span>
6615 <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em> 70 (2003): 471,
6616 498&#8211;501, and accompanying figures.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3123161" href="#id3123161" class="para">128</a>] </sup>
6617
6618
6619 Se Ringer, kap. 9, n. 2.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3123263" href="#id3123263" class="para">129</a>] </sup>
6620
6621
6622 These statistics are understated. Between the years 1910 and 1962 (the first
6623 year the renewal term was extended), the average term was never more than
6624 thirty-two years, and averaged thirty years. See Landes and Posner,
6625 <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span> loc. cit.
6626 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3123416" href="#id3123416" class="para">130</a>] </sup>
6627
6628
6629 See Thomas Bender and David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the
6630 Creation of American Literature,</span>»</span> 29 <em class="citetitle">New York University
6631 Journal of International Law and Politics</em> 255 (1997), and James
6632 Gilraeth, ed., Federal Copyright Records, 1790&#8211;1800 (U.S. G.P.O.,
6633 1987).
6634
6635 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3123503" href="#id3123503" class="para">131</a>] </sup>
6636
6637 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage</span>»</span>, <em class="citetitle">Legal
6638 Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>.  <a class="indexterm" name="id3123532"></a>
6639 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3123551" href="#id3123551" class="para">132</a>] </sup>
6640
6641 Professor Rubenfeld has presented a powerful constitutional argument about
6642 the difference that copyright law should draw (from the perspective of the
6643 First Amendment) between mere <span class="quote">«<span class="quote">copies</span>»</span> and derivative
6644 works. See Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
6645 Constitutionality,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 112
6646 (2002): 1&#8211;60 (see especially pp. 53&#8211;59).  <a class="indexterm" name="id3123569"></a>
6647 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3123630" href="#id3123630" class="para">133</a>] </sup>
6648
6649
6650 This is a simplification of the law, but not much of one. The law certainly
6651 regulates more than <span class="quote">«<span class="quote">copies</span>»</span>&#8212;a public performance of a
6652 copyrighted song, for example, is regulated even though performance per se
6653 doesn't make a copy; 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, section
6654 106(4). And it certainly sometimes doesn't regulate a <span class="quote">«<span class="quote">copy</span>»</span>;
6655 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, section 112(a). But the
6656 presumption under the existing law (which regulates <span class="quote">«<span class="quote">copies;</span>»</span>
6657 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, section 102) is that if there
6658 is a copy, there is a right.
6659 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3123708" href="#id3123708" class="para">134</a>] </sup>
6660
6661
6662 Thus, my argument is not that in each place that copyright law extends, we
6663 should repeal it. It is instead that we should have a good argument for its
6664 extending where it does, and should not determine its reach on the basis of
6665 arbitrary and automatic changes caused by technology.
6666 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3123639" href="#id3123639" class="para">135</a>] </sup>
6667
6668
6669 I don't mean <span class="quote">«<span class="quote">nature</span>»</span> in the sense that it couldn't be
6670 different, but rather that its present instantiation entails a copy. Optical
6671 networks need not make copies of content they transmit, and a digital
6672 network could be designed to delete anything it copies so that the same
6673 number of copies remain.
6674 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3124496" href="#id3124496" class="para">136</a>] </sup>
6675
6676
6677 Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
6678 and Contemporary Problems</em> 44 (1981): 172&#8211;73.
6679 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3124527" href="#id3124527" class="para">137</a>] </sup>
6680
6681 <a class="indexterm" name="id3124530"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
6682 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 1&#8211;3.
6683 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3124865" href="#id3124865" class="para">138</a>] </sup>
6684
6685
6686 In principle, a contract might impose a requirement on me. I might, for
6687 example, buy a book from you that includes a contract that says I will read
6688 it only three times, or that I promise to read it three times. But that
6689 obligation (and the limits for creating that obligation) would come from the
6690 contract, not from copyright law, and the obligations of contract would not
6691 necessarily pass to anyone who subsequently acquired the book.
6692 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3125381" href="#id3125381" class="para">139</a>] </sup>
6693
6694 See Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
6695 Science,</span>»</span> <em class="citetitle">Science</em> 293 (2001): 2028; Brendan
6696 I. Koerner, <span class="quote">«<span class="quote">Play Dead: Sony Muzzles the Techies Who Teach a Robot Dog
6697 New Tricks,</span>»</span> <em class="citetitle">American Prospect</em>, January 2002;
6698 <span class="quote">«<span class="quote">Court Dismisses Computer Scientists' Challenge to DMCA,</span>»</span>
6699 <em class="citetitle">Intellectual Property Litigation Reporter</em>, 11
6700 December 2001; Bill Holland, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright Act Raising Free-Speech
6701 Concerns,</span>»</span> <em class="citetitle">Billboard</em>, May 2001; Janelle Brown,
6702 <span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, April 2001; Electronic
6703 Frontier Foundation, <span class="quote">«<span class="quote">Frequently Asked Questions about
6704 <em class="citetitle">Felten and USENIX</em> v. <em class="citetitle">RIAA</em>
6705 Legal Case,</span>»</span> available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>.  <a class="indexterm" name="id3125440"></a>
6706 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3125821" href="#id3125821" class="para">140</a>] </sup>
6707
6708 <a class="indexterm" name="id3125824"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
6709 America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>.,
6710 464 U.S. 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers never changed his view about the
6711 VCR. See James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the Japanese,
6712 and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton, 1987),
6713 270&#8211;71.  <a class="indexterm" name="id3124544"></a>
6714 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3126057" href="#id3126057" class="para">141</a>] </sup>
6715
6716
6717 For an early and prescient analysis, see Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
6718 Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,</span>»</span>
6719 <em class="citetitle">Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal</em> 17
6720 (1997): 651.
6721 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3126222" href="#id3126222" class="para">142</a>] </sup>
6722
6723
6724 FCC Oversight: Hearing Before the Senate Commerce, Science and
6725 Transportation Committee, 108th Cong., 1st sess. (22 May 2003)  (statement
6726 of Senator John McCain).  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3126235" href="#id3126235" class="para">143</a>] </sup>
6727
6728
6729 Lynette Holloway, <span class="quote">«<span class="quote">Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
6730 Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23 December 2002.
6731 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3126254" href="#id3126254" class="para">144</a>] </sup>
6732
6733
6734 Molly Ivins, <span class="quote">«<span class="quote">Media Consolidation Must Be Stopped,</span>»</span>
6735 <em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31 May 2003.
6736 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3126328" href="#id3126328" class="para">145</a>] </sup>
6737
6738 James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch</span>»</span>, <em class="citetitle">Atlantic
6739 Monthly</em> (September 2003): 89.  <a class="indexterm" name="id3126348"></a>
6740 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3126464" href="#id3126464" class="para">146</a>] </sup>
6741
6742
6743 Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> remarks before Weidenbaum
6744 Center Forum, <span class="quote">«<span class="quote">Entertainment Economics: The Movie Industry,</span>»</span>
6745 St. Louis, Missouri, 3 April 2003 (transcript of prepared remarks available
6746 at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #28</a>; for the Lear
6747 story, not included in the prepared remarks, see <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
6748 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3126530" href="#id3126530" class="para">147</a>] </sup>
6749
6750
6751 NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
6752 Ownership Before the Senate Commerce Committee, 108th Cong., 1st
6753 sess. (2003) (testimony of Gene Kimmelman on behalf of Consumers Union and
6754 the Consumer Federation of America), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman quotes
6755 Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks
6756 at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003.
6757 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3126558" href="#id3126558" class="para">148</a>] </sup>
6758
6759
6760 ibid.
6761 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3126617" href="#id3126617" class="para">149</a>] </sup>
6762
6763
6764 <span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation</span>»</span>, <em class="citetitle">Now with
6765 Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift
6766 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6767 #31</a>.
6768 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3126676" href="#id3126676" class="para">150</a>] </sup>
6769
6770
6771 Clayton M. Christensen, <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The
6772 Revolutionary National Bestseller that Changed the Way We Do
6773 Business</em> (Cambridge: Harvard Business School Press,
6774 1997). Christensen acknowledges that the idea was first suggested by Dean
6775 Kim Clark. See Kim B. Clark, <span class="quote">«<span class="quote">The Interaction of Design Hierarchies
6776 and Market Concepts in Technological Evolution,</span>»</span> <em class="citetitle">Research
6777 Policy</em> 14 (1985): 235&#8211;51. For a more recent study, see
6778 Richard Foster and Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
6779 Companies That Are Built to Last Underperform the Market&#8212;and How to
6780 Successfully Transform Them</em> (New York: Currency/Doubleday,
6781 2001).  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3126835" href="#id3126835" class="para">151</a>] </sup>
6782
6783 The Marijuana Policy Project, in February 2003, sought to place ads that
6784 directly responded to the Nick and Norm series on stations within the
6785 Washington, D.C., area. Comcast rejected the ads as <span class="quote">«<span class="quote">against [their]
6786 policy.</span>»</span> The local NBC affiliate, WRC, rejected the ads without
6787 reviewing them. The local ABC affiliate, WJOA, originally agreed to run the
6788 ads and accepted payment to do so, but later decided not to run the ads and
6789 returned the collected fees. Interview with Neal Levine, 15 October 2003.
6790 These restrictions are, of course, not limited to drug policy. See, for
6791 example, Nat Ives, <span class="quote">«<span class="quote">On the Issue of an Iraq War, Advocacy Ads Meet
6792 with Rejection from TV Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
6793 Times</em>, 13 March 2003, C4.  Outside of election-related air time
6794 there is very little that the FCC or the courts are willing to do to even
6795 the playing field. For a general overview, see Rhonda Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Ad Hoc
6796 Access: The Regulation of Editorial Advertising on Television and
6797 Radio,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law and Policy Review</em> 6 (1988):
6798 449&#8211;79, and for a more recent summary of the stance of the FCC and the
6799 courts, see <em class="citetitle">Radio-Television News Directors
6800 Association</em> v. <em class="citetitle">FCC</em>, 184 F. 3d 872
6801 (D.C. Cir. 1999). Municipal authorities exercise the same authority as the
6802 networks. In a recent example from San Francisco, the San Francisco transit
6803 authority rejected an ad that criticized its Muni diesel buses. Phillip
6804 Matier and Andrew Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group Fuming After Muni Rejects
6805 Ad,</span>»</span> SFGate.com, 16 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. The ground was that
6806 the criticism was <span class="quote">«<span class="quote">too controversial.</span>»</span> <a class="indexterm" name="id3126901"></a> <a class="indexterm" name="id3126910"></a>
6807 <a class="indexterm" name="id3126917"></a> <a class="indexterm" name="id3126924"></a> <a class="indexterm" name="id3126930"></a> <a class="indexterm" name="id3126937"></a> <a class="indexterm" name="id3126944"></a>
6808 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3127092" href="#id3127092" class="para">152</a>] </sup>
6809
6810 <a class="indexterm" name="id3127102"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
6811 poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverksloven i den
6812 digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159&#8211;60.
6813 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3127476" href="#id3127476" class="para">153</a>] </sup>
6814
6815 It was the single most important contribution of the legal realist movement
6816 to demonstrate that all property rights are always crafted to balance public
6817 and private interests. See Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
6818 Property,</span>»</span> in <em class="citetitle">Nomos XXII: Property</em>, J. Roland
6819 Pennock and John W.  Chapman, eds. (New York: New York University Press,
6820 1980).  <a class="indexterm" name="id3127492"></a>
6821 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del III. Nøtter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel elleve: Fantasifoster"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel elleve: Fantasifoster</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
6822 <span class="strong"><strong>In a well-known</strong></span> short story by
6823 H. G. Wells, a mountain climber named Nunez trips (literally, down an ice
6824 slope) into an unknown and isolated valley in the Peruvian
6825 Andes.<sup>[<a name="id3127665" href="#ftn.id3127665" class="footnote">154</a>]</sup> The valley is extraordinarily
6826 beautiful, with <span class="quote">«<span class="quote">sweet water, pasture, an even climate, slopes of rich
6827 brown soil with tangles of a shrub that bore an excellent fruit.</span>»</span> But
6828 the villagers are all blind. Nunez takes this as an opportunity. <span class="quote">«<span class="quote">In
6829 the Country of the Blind,</span>»</span> he tells himself, <span class="quote">«<span class="quote">the One-Eyed Man
6830 is King.</span>»</span> So he resolves to live with the villagers to explore life
6831 as a king.
6832 </p><p>
6833 Things don't go quite as he planned. He tries to explain the idea of sight
6834 to the villagers. They don't understand. He tells them they are
6835 <span class="quote">«<span class="quote">blind.</span>»</span> They don't have the word
6836 <em class="citetitle">blind</em>. They think he's just thick.  Indeed, as they
6837 increasingly notice the things he can't do (hear the sound of grass being
6838 stepped on, for example), they increasingly try to control him. He, in turn,
6839 becomes increasingly frustrated. <span class="quote">«<span class="quote">`You don't understand,' he cried, in
6840 a voice that was meant to be great and resolute, and which broke. `You are
6841 blind and I can see. Leave me alone!'</span>»</span>
6842 </p><p>
6843
6844
6845 The villagers don't leave him alone. Nor do they see (so to speak) the
6846 virtue of his special power. Not even the ultimate target of his affection,
6847 a young woman who to him seems <span class="quote">«<span class="quote">the most beautiful thing in the whole
6848 of creation,</span>»</span> understands the beauty of sight. Nunez's description of
6849 what he sees <span class="quote">«<span class="quote">seemed to her the most poetical of fancies, and she
6850 listened to his description of the stars and the mountains and her own sweet
6851 white-lit beauty as though it was a guilty indulgence.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">She
6852 did not believe,</span>»</span> Wells tells us, and <span class="quote">«<span class="quote">she could only half
6853 understand, but she was mysteriously delighted.</span>»</span>
6854 </p><p>
6855 When Nunez announces his desire to marry his <span class="quote">«<span class="quote">mysteriously
6856 delighted</span>»</span> love, the father and the village object. <span class="quote">«<span class="quote">You see,
6857 my dear,</span>»</span> her father instructs, <span class="quote">«<span class="quote">he's an idiot. He has
6858 delusions. He can't do anything right.</span>»</span> They take Nunez to the
6859 village doctor.
6860 </p><p>
6861 After a careful examination, the doctor gives his opinion. <span class="quote">«<span class="quote">His brain
6862 is affected,</span>»</span> he reports.
6863 </p><p>
6864 <span class="quote">«<span class="quote">What affects it?</span>»</span> the father asks.  <span class="quote">«<span class="quote">Those queer things
6865 that are called the eyes &#8230; are diseased &#8230; in such a way as to
6866 affect his brain.</span>»</span>
6867 </p><p>
6868 The doctor continues: <span class="quote">«<span class="quote">I think I may say with reasonable certainty
6869 that in order to cure him completely, all that we need to do is a simple and
6870 easy surgical operation&#8212;namely, to remove these irritant bodies [the
6871 eyes].</span>»</span>
6872 </p><p>
6873 <span class="quote">«<span class="quote">Thank Heaven for science!</span>»</span> says the father to the doctor. They
6874 inform Nunez of this condition necessary for him to be allowed his bride.
6875 (You'll have to read the original to learn what happens in the end. I
6876 believe in free culture, but never in giving away the end of a story.)
6877 </p><p>
6878
6879 <span class="strong"><strong>It sometimes</strong></span> happens that the eggs of
6880 twins fuse in the mother's womb. That fusion produces a
6881 <span class="quote">«<span class="quote">chimera.</span>»</span> A chimera is a single creature with two sets of
6882 DNA. The DNA in the blood, for example, might be different from the DNA of
6883 the skin. This possibility is an underused plot for murder
6884 mysteries. <span class="quote">«<span class="quote">But the DNA shows with 100 percent certainty that she was
6885 not the person whose blood was at the scene. &#8230;</span>»</span>
6886 </p><a class="indexterm" name="id3127838"></a><a class="indexterm" name="id3127849"></a><p>
6887 Before I had read about chimeras, I would have said they were impossible.  A
6888 single person can't have two sets of DNA. The very idea of DNA is that it is
6889 the code of an individual. Yet in fact, not only can two individuals have
6890 the same set of DNA (identical twins), but one person can have two different
6891 sets of DNA (a chimera). Our understanding of a <span class="quote">«<span class="quote">person</span>»</span> should
6892 reflect this reality.
6893 </p><p>
6894 The more I work to understand the current struggle over copyright and
6895 culture, which I've sometimes called unfairly, and sometimes not unfairly
6896 enough, <span class="quote">«<span class="quote">the copyright wars,</span>»</span> the more I think we're dealing
6897 with a chimera. For example, in the battle over the question <span class="quote">«<span class="quote">What is
6898 p2p file sharing?</span>»</span> both sides have it right, and both sides have it
6899 wrong.  One side says, <span class="quote">«<span class="quote">File sharing is just like two kids taping each
6900 others' records&#8212;the sort of thing we've been doing for the last thirty
6901 years without any question at all.</span>»</span> That's true, at least in
6902 part. When I tell my best friend to try out a new CD that I've bought, but
6903 rather than just send the CD, I point him to my p2p server, that is, in all
6904 relevant respects, just like what every executive in every recording company
6905 no doubt did as a kid: sharing music.
6906 </p><p>
6907 But the description is also false in part. For when my p2p server is on a
6908 p2p network through which anyone can get access to my music, then sure, my
6909 friends can get access, but it stretches the meaning of
6910 <span class="quote">«<span class="quote">friends</span>»</span> beyond recognition to say <span class="quote">«<span class="quote">my ten thousand best
6911 friends</span>»</span> can get access. Whether or not sharing my music with my best
6912 friend is what <span class="quote">«<span class="quote">we have always been allowed to do,</span>»</span> we have not
6913 always been allowed to share music with <span class="quote">«<span class="quote">our ten thousand best
6914 friends.</span>»</span>
6915 </p><p>
6916 Likewise, when the other side says, <span class="quote">«<span class="quote">File sharing is just like walking
6917 into a Tower Records and taking a CD off the shelf and walking out with
6918 it,</span>»</span> that's true, at least in part. If, after Lyle Lovett (finally)
6919 releases a new album, rather than buying it, I go to Kazaa and find a free
6920 copy to take, that is very much like stealing a copy from Tower.
6921 <a class="indexterm" name="id3127937"></a>
6922 </p><p>
6923
6924
6925
6926 But it is not quite stealing from Tower. After all, when I take a CD from
6927 Tower Records, Tower has one less CD to sell. And when I take a CD from
6928 Tower Records, I get a bit of plastic and a cover, and something to show on
6929 my shelves. (And, while we're at it, we could also note that when I take a
6930 CD from Tower Records, the maximum fine that might be imposed on me, under
6931 California law, at least, is $1,000.  According to the RIAA, by contrast, if
6932 I download a ten-song CD, I'm liable for $1,500,000 in damages.)
6933 </p><p>
6934 The point is not that it is as neither side describes. The point is that it
6935 is both&#8212;both as the RIAA describes it and as Kazaa describes it. It is
6936 a chimera. And rather than simply denying what the other side asserts, we
6937 need to begin to think about how we should respond to this chimera. What
6938 rules should govern it?
6939 </p><p>
6940 We could respond by simply pretending that it is not a chimera. We could,
6941 with the RIAA, decide that every act of file sharing should be a felony. We
6942 could prosecute families for millions of dollars in damages just because
6943 file sharing occurred on a family computer. And we can get universities to
6944 monitor all computer traffic to make sure that no computer is used to commit
6945 this crime. These responses might be extreme, but each of them has either
6946 been proposed or actually implemented.<sup>[<a name="id3127980" href="#ftn.id3127980" class="footnote">155</a>]</sup>
6947
6948 </p><a class="indexterm" name="id3128089"></a><p>
6949 Alternatively, we could respond to file sharing the way many kids act as
6950 though we've responded. We could totally legalize it. Let there be no
6951 copyright liability, either civil or criminal, for making copyrighted
6952 content available on the Net. Make file sharing like gossip: regulated, if
6953 at all, by social norms but not by law.
6954 </p><p>
6955 Either response is possible. I think either would be a mistake.  Rather than
6956 embrace one of these two extremes, we should embrace something that
6957 recognizes the truth in both. And while I end this book with a sketch of a
6958 system that does just that, my aim in the next chapter is to show just how
6959 awful it would be for us to adopt the zero-tolerance extreme. I believe
6960 <span class="emphasis"><em>either</em></span> extreme would be worse than a reasonable
6961 alternative.  But I believe the zero-tolerance solution would be the worse
6962 of the two extremes.
6963 </p><p>
6964
6965
6966
6967 Yet zero tolerance is increasingly our government's policy. In the middle of
6968 the chaos that the Internet has created, an extraordinary land grab is
6969 occurring. The law and technology are being shifted to give content holders
6970 a kind of control over our culture that they have never had before. And in
6971 this extremism, many an opportunity for new innovation and new creativity
6972 will be lost.
6973 </p><p>
6974 I'm not talking about the opportunities for kids to <span class="quote">«<span class="quote">steal</span>»</span>
6975 music. My focus instead is the commercial and cultural innovation that this
6976 war will also kill. We have never seen the power to innovate spread so
6977 broadly among our citizens, and we have just begun to see the innovation
6978 that this power will unleash. Yet the Internet has already seen the passing
6979 of one cycle of innovation around technologies to distribute content. The
6980 law is responsible for this passing. As the vice president for global public
6981 policy at one of these new innovators, eMusic.com, put it when criticizing
6982 the DMCA's added protection for copyrighted material,
6983 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6984 eMusic opposes music piracy. We are a distributor of copyrighted material,
6985 and we want to protect those rights.
6986 </p><p>
6987 But building a technology fortress that locks in the clout of the major
6988 labels is by no means the only way to protect copyright interests, nor is it
6989 necessarily the best. It is simply too early to answer that question. Market
6990 forces operating naturally may very well produce a totally different
6991 industry model.
6992 </p><p>
6993 This is a critical point. The choices that industry sectors make with
6994 respect to these systems will in many ways directly shape the market for
6995 digital media and the manner in which digital media are distributed. This in
6996 turn will directly influence the options that are available to consumers,
6997 both in terms of the ease with which they will be able to access digital
6998 media and the equipment that they will require to do so. Poor choices made
6999 this early in the game will retard the growth of this market, hurting
7000 everyone's interests.<sup>[<a name="id3128182" href="#ftn.id3128182" class="footnote">156</a>]</sup>
7001 </p></blockquote></div><p>
7002 In April 2001, eMusic.com was purchased by Vivendi Universal, one of
7003 <span class="quote">«<span class="quote">the major labels.</span>»</span> Its position on these matters has now
7004 changed.  <a class="indexterm" name="id3128209"></a>
7005 </p><p>
7006 Reversing our tradition of tolerance now will not merely quash piracy. It
7007 will sacrifice values that are important to this culture, and will kill
7008 opportunities that could be extraordinarily valuable.
7009 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3127665" href="#id3127665" class="para">154</a>] </sup>
7010
7011
7012 H. G. Wells, <span class="quote">«<span class="quote">The Country of the Blind</span>»</span> (1904, 1911). Se
7013 H. G. Wells, <em class="citetitle">The Country of the Blind and Other
7014 Stories</em>, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
7015 Press, 1996).
7016 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3127980" href="#id3127980" class="para">155</a>] </sup>
7017
7018 <a class="indexterm" name="id3127983"></a> For an excellent summary, see the
7019 report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society
7020 at Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
7021 World,</span>»</span> 27 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Reps. John Conyers
7022 Jr. (D-Mich.) and Howard L. Berman (D-Calif.) have introduced a bill that
7023 would treat unauthorized on-line copying as a felony offense with
7024 punishments ranging as high as five years imprisonment; see Jon Healey,
7025 <span class="quote">«<span class="quote">House Bill Aims to Up Stakes on Piracy,</span>»</span> <em class="citetitle">Los
7026 Angeles Times</em>, 17 July 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #34</a>. Civil penalties are
7027 currently set at $150,000 per copied song. For a recent (and unsuccessful)
7028 legal challenge to the RIAA's demand that an ISP reveal the identity of a
7029 user accused of sharing more than 600 songs through a family computer, see
7030 <em class="citetitle">RIAA</em> v. <em class="citetitle">Verizon Internet Services (In
7031 re. Verizon Internet Services)</em>, 240 F.  Supp. 2d 24
7032 (D.D.C. 2003). Such a user could face liability ranging as high as $90
7033 million. Such astronomical figures furnish the RIAA with a powerful arsenal
7034 in its prosecution of file sharers. Settlements ranging from $12,000 to
7035 $17,500 for four students accused of heavy file sharing on university
7036 networks must have seemed a mere pittance next to the $98 billion the RIAA
7037 could seek should the matter proceed to court. See Elizabeth Young,
7038 <span class="quote">«<span class="quote">Downloading Could Lead to Fines,</span>»</span> redandblack.com, August
7039 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7040 #35</a>. For an example of the RIAA's targeting of student file sharing,
7041 and of the subpoenas issued to universities to reveal student file-sharer
7042 identities, see James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
7043 Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8 August 2003,
7044 D3, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7045 #36</a>.  <a class="indexterm" name="id3128073"></a> <a class="indexterm" name="id3128080"></a>
7046 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3128182" href="#id3128182" class="para">156</a>] </sup>
7047
7048
7049 WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
7050 Entertainment on the Internet and Other Media: Hearing Before the
7051 Subcommittee on Telecommunications, Trade, and Consumer Protection, House
7052 Committee on Commerce, 106th Cong. 29 (1999) (statement of Peter Harter,
7053 vice president, Global Public Policy and Standards, EMusic.com), available
7054 in LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File.  </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tolv: Skader"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="harms"></a>Kapittel tolv: Skader</h2></div></div></div><p>
7055 <span class="strong"><strong>To fight</strong></span> <span class="quote">«<span class="quote">piracy,</span>»</span> to
7056 protect <span class="quote">«<span class="quote">property,</span>»</span> the content industry has launched a
7057 war. Lobbying and lots of campaign contributions have now brought the
7058 government into this war. As with any war, this one will have both direct
7059 and collateral damage. As with any war of prohibition, these damages will be
7060 suffered most by our own people.
7061 </p><p>
7062 My aim so far has been to describe the consequences of this war, in
7063 particular, the consequences for <span class="quote">«<span class="quote">free culture.</span>»</span> But my aim now
7064 is to extend this description of consequences into an argument. Is this war
7065 justified?
7066 </p><p>
7067 In my view, it is not. There is no good reason why this time, for the first
7068 time, the law should defend the old against the new, just when the power of
7069 the property called <span class="quote">«<span class="quote">intellectual property</span>»</span> is at its greatest
7070 in our history.
7071 </p><a class="indexterm" name="id3128282"></a><a class="indexterm" name="id3128289"></a><p>
7072 Yet <span class="quote">«<span class="quote">common sense</span>»</span> does not see it this way. Common sense is
7073 still on the side of the Causbys and the content industry. The extreme
7074 claims of control in the name of property still resonate; the uncritical
7075 rejection of <span class="quote">«<span class="quote">piracy</span>»</span> still has play.
7076 </p><a class="indexterm" name="id3128311"></a><p>
7077
7078
7079 There will be many consequences of continuing this war. I want to describe
7080 just three. All three might be said to be unintended. I am quite confident
7081 the third is unintended. I'm less sure about the first two. The first two
7082 protect modern RCAs, but there is no Howard Armstrong in the wings to fight
7083 today's monopolists of culture.
7084 </p><div class="section" title="12.1. Constraining Creators"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="constrain"></a>12.1. Constraining Creators</h2></div></div></div><p>
7085 In the next ten years we will see an explosion of digital technologies.
7086 These technologies will enable almost anyone to capture and share
7087 content. Capturing and sharing content, of course, is what humans have done
7088 since the dawn of man. It is how we learn and communicate. But capturing and
7089 sharing through digital technology is different. The fidelity and power are
7090 different. You could send an e-mail telling someone about a joke you saw on
7091 Comedy Central, or you could send the clip. You could write an essay about
7092 the inconsistencies in the arguments of the politician you most love to
7093 hate, or you could make a short film that puts statement against
7094 statement. You could write a poem to express your love, or you could weave
7095 together a string&#8212;a mash-up&#8212; of songs from your favorite artists
7096 in a collage and make it available on the Net.
7097 </p><p>
7098 This digital <span class="quote">«<span class="quote">capturing and sharing</span>»</span> is in part an extension of
7099 the capturing and sharing that has always been integral to our culture, and
7100 in part it is something new. It is continuous with the Kodak, but it
7101 explodes the boundaries of Kodak-like technologies. The technology of
7102 digital <span class="quote">«<span class="quote">capturing and sharing</span>»</span> promises a world of
7103 extraordinarily diverse creativity that can be easily and broadly
7104 shared. And as that creativity is applied to democracy, it will enable a
7105 broad range of citizens to use technology to express and criticize and
7106 contribute to the culture all around.
7107 </p><p>
7108
7109 Teknologien har dermed gitt oss en mulighet til å gjøre noe med kultur som
7110 bare har vært mulig for enkeltpersoner i små grupper, isolert fra andre
7111 grupper. Forestill deg en gammel mann som forteller en historie til en
7112 samling med naboer i en liten landsby.  Forestill deg så den samme
7113 historiefortellingen utvidet til å nå over hele verden.
7114 </p><p>
7115 Yet all this is possible only if the activity is presumptively legal. In the
7116 current regime of legal regulation, it is not. Forget file sharing for a
7117 moment. Think about your favorite amazing sites on the Net. Web sites that
7118 offer plot summaries from forgotten television shows; sites that catalog
7119 cartoons from the 1960s; sites that mix images and sound to criticize
7120 politicians or businesses; sites that gather newspaper articles on remote
7121 topics of science or culture. There is a vast amount of creative work spread
7122 across the Internet. But as the law is currently crafted, this work is
7123 presumptively illegal.
7124 </p><a class="indexterm" name="id3128408"></a><a class="indexterm" name="id3128415"></a><a class="indexterm" name="id3128425"></a><a class="indexterm" name="id3128435"></a><a class="indexterm" name="id3128442"></a><p>
7125 That presumption will increasingly chill creativity, as the examples of
7126 extreme penalties for vague infringements continue to proliferate. It is
7127 impossible to get a clear sense of what's allowed and what's not, and at the
7128 same time, the penalties for crossing the line are astonishingly harsh.  The
7129 four students who were threatened by the RIAA ( Jesse Jordan of chapter 3
7130 was just one) were threatened with a $98 billion lawsuit for building search
7131 engines that permitted songs to be copied. Yet World-Com&#8212;which
7132 defrauded investors of $11 billion, resulting in a loss to investors in
7133 market capitalization of over $200 billion&#8212;received a fine of a mere
7134 $750 million.<sup>[<a name="id3128460" href="#ftn.id3128460" class="footnote">157</a>]</sup> And under legislation
7135 being pushed in Congress right now, a doctor who negligently removes the
7136 wrong leg in an operation would be liable for no more than $250,000 in
7137 damages for pain and suffering.<sup>[<a name="id3128500" href="#ftn.id3128500" class="footnote">158</a>]</sup> Can
7138 common sense recognize the absurdity in a world where the maximum fine for
7139 downloading two songs off the Internet is more than the fine for a doctor's
7140 negligently butchering a patient?
7141 </p><a class="indexterm" name="id3128546"></a><p>
7142 The consequence of this legal uncertainty, tied to these extremely high
7143 penalties, is that an extraordinary amount of creativity will either never
7144 be exercised, or never be exercised in the open. We drive this creative
7145 process underground by branding the modern-day Walt Disneys
7146 <span class="quote">«<span class="quote">pirates.</span>»</span> We make it impossible for businesses to rely upon a
7147 public domain, because the boundaries of the public domain are designed to
7148 be unclear. It never pays to do anything except pay for the right to create,
7149 and hence only those who can pay are allowed to create. As was the case in
7150 the Soviet Union, though for very different reasons, we will begin to see a
7151 world of underground art&#8212;not because the message is necessarily
7152 political, or because the subject is controversial, but because the very act
7153 of creating the art is legally fraught. Already, exhibits of <span class="quote">«<span class="quote">illegal
7154 art</span>»</span> tour the United States.<sup>[<a name="id3128566" href="#ftn.id3128566" class="footnote">159</a>]</sup> In
7155 what does their <span class="quote">«<span class="quote">illegality</span>»</span> consist? In the act of mixing the
7156 culture around us with an expression that is critical or reflective.
7157 </p><a class="indexterm" name="id3128614"></a><p>
7158 Part of the reason for this fear of illegality has to do with the changing
7159 law. I described that change in detail in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. But an even bigger part has to do with
7160 the increasing ease with which infractions can be tracked. As users of
7161 file-sharing systems discovered in 2002, it is a trivial matter for
7162 copyright owners to get courts to order Internet service providers to reveal
7163 who has what content. It is as if your cassette tape player transmitted a
7164 list of the songs that you played in the privacy of your own home that
7165 anyone could tune into for whatever reason they chose.
7166 </p><a class="indexterm" name="id3128645"></a><p>
7167 Never in our history has a painter had to worry about whether his painting
7168 infringed on someone else's work; but the modern-day painter, using the
7169 tools of Photoshop, sharing content on the Web, must worry all the
7170 time. Images are all around, but the only safe images to use in the act of
7171 creation are those purchased from Corbis or another image farm. And in
7172 purchasing, censoring happens. There is a free market in pencils; we needn't
7173 worry about its effect on creativity. But there is a highly regulated,
7174 monopolized market in cultural icons; the right to cultivate and transform
7175 them is not similarly free.
7176 </p><p>
7177 Lawyers rarely see this because lawyers are rarely empirical. As I described
7178 in chapter <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a>, in
7179 response to the story about documentary filmmaker Jon Else, I have been
7180 lectured again and again by lawyers who insist Else's use was fair use, and
7181 hence I am wrong to say that the law regulates such a use.
7182 </p><p>
7183
7184
7185
7186 But fair use in America simply means the right to hire a lawyer to defend
7187 your right to create. And as lawyers love to forget, our system for
7188 defending rights such as fair use is astonishingly bad&#8212;in practically
7189 every context, but especially here. It costs too much, it delivers too
7190 slowly, and what it delivers often has little connection to the justice
7191 underlying the claim. The legal system may be tolerable for the very rich.
7192 For everyone else, it is an embarrassment to a tradition that prides itself
7193 on the rule of law.
7194 </p><p>
7195 Judges and lawyers can tell themselves that fair use provides adequate
7196 <span class="quote">«<span class="quote">breathing room</span>»</span> between regulation by the law and the access
7197 the law should allow. But it is a measure of how out of touch our legal
7198 system has become that anyone actually believes this. The rules that
7199 publishers impose upon writers, the rules that film distributors impose upon
7200 filmmakers, the rules that newspapers impose upon journalists&#8212; these
7201 are the real laws governing creativity. And these rules have little
7202 relationship to the <span class="quote">«<span class="quote">law</span>»</span> with which judges comfort themselves.
7203 </p><p>
7204 For in a world that threatens $150,000 for a single willful infringement of
7205 a copyright, and which demands tens of thousands of dollars to even defend
7206 against a copyright infringement claim, and which would never return to the
7207 wrongfully accused defendant anything of the costs she suffered to defend
7208 her right to speak&#8212;in that world, the astonishingly broad regulations
7209 that pass under the name <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> silence speech and
7210 creativity. And in that world, it takes a studied blindness for people to
7211 continue to believe they live in a culture that is free.
7212 </p><p>
7213 As Jed Horovitz, the businessman behind Video Pipeline, said to me,
7214 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7215
7216 We're losing [creative] opportunities right and left. Creative people are
7217 being forced not to express themselves. Thoughts are not being
7218 expressed. And while a lot of stuff may [still] be created, it still won't
7219 get distributed. Even if the stuff gets made &#8230; you're not going to
7220 get it distributed in the mainstream media unless you've got a little note
7221 from a lawyer saying, <span class="quote">«<span class="quote">This has been cleared.</span>»</span> You're not even
7222 going to get it on PBS without that kind of permission. That's the point at
7223 which they control it.
7224 </p></blockquote></div></div><div class="section" title="12.2. Constraining Innovators"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Constraining Innovators</h2></div></div></div><p>
7225 The story of the last section was a crunchy-lefty story&#8212;creativity
7226 quashed, artists who can't speak, yada yada yada. Maybe that doesn't get you
7227 going. Maybe you think there's enough weird art out there, and enough
7228 expression that is critical of what seems to be just about everything.  And
7229 if you think that, you might think there's little in this story to worry
7230 you.
7231 </p><p>
7232 But there's an aspect of this story that is not lefty in any sense.  Indeed,
7233 it is an aspect that could be written by the most extreme promarket
7234 ideologue. And if you're one of these sorts (and a special one at that, 188
7235 pages into a book like this), then you can see this other aspect by
7236 substituting <span class="quote">«<span class="quote">free market</span>»</span> every place I've spoken of
7237 <span class="quote">«<span class="quote">free culture.</span>»</span> The point is the same, even if the interests
7238 affecting culture are more fundamental.
7239 </p><a class="indexterm" name="id3128796"></a><p>
7240 The charge I've been making about the regulation of culture is the same
7241 charge free marketers make about regulating markets. Everyone, of course,
7242 concedes that some regulation of markets is necessary&#8212;at a minimum, we
7243 need rules of property and contract, and courts to enforce both. Likewise,
7244 in this culture debate, everyone concedes that at least some framework of
7245 copyright is also required. But both perspectives vehemently insist that
7246 just because some regulation is good, it doesn't follow that more regulation
7247 is better. And both perspectives are constantly attuned to the ways in which
7248 regulation simply enables the powerful industries of today to protect
7249 themselves against the competitors of tomorrow.
7250 </p><a class="indexterm" name="id3128805"></a><p>
7251
7252 This is the single most dramatic effect of the shift in regulatory strategy
7253 that I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. The consequence of this massive threat of liability
7254 tied to the murky boundaries of copyright law is that innovators who want to
7255 innovate in this space can safely innovate only if they have the sign-off
7256 from last generation's dominant industries.  That lesson has been taught
7257 through a series of cases that were designed and executed to teach venture
7258 capitalists a lesson. That lesson&#8212;what former Napster CEO Hank Barry
7259 calls a <span class="quote">«<span class="quote">nuclear pall</span>»</span> that has fallen over the
7260 Valley&#8212;has been learned.
7261 </p><p>
7262 Consider one example to make the point, a story whose beginning I told in
7263 <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> and which has progressed in a way
7264 that even I (pessimist extraordinaire) would never have predicted.
7265 </p><a class="indexterm" name="id3128863"></a><p>
7266 In 1997, Michael Roberts launched a company called MP3.com.  MP3.com was
7267 keen to remake the music business. Their goal was not just to facilitate new
7268 ways to get access to content. Their goal was also to facilitate new ways to
7269 create content. Unlike the major labels, MP3.com offered creators a venue to
7270 distribute their creativity, without demanding an exclusive engagement from
7271 the creators.
7272 </p><a class="indexterm" name="id3128880"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
7273 To make this system work, however, MP3.com needed a reliable way to
7274 recommend music to its users. The idea behind this alternative was to
7275 leverage the revealed preferences of music listeners to recommend new
7276 artists. If you like Lyle Lovett, you're likely to enjoy Bonnie Raitt. And
7277 so on.
7278 </p><p>
7279 This idea required a simple way to gather data about user preferences.
7280 MP3.com came up with an extraordinarily clever way to gather this preference
7281 data. In January 2000, the company launched a service called
7282 my.mp3.com. Using software provided by MP3.com, a user would sign into an
7283 account and then insert into her computer a CD. The software would identify
7284 the CD, and then give the user access to that content.  So, for example, if
7285 you inserted a CD by Jill Sobule, then wherever you were&#8212;at work or at
7286 home&#8212;you could get access to that music once you signed into your
7287 account. The system was therefore a kind of music-lockbox.
7288 </p><p>
7289
7290 No doubt some could use this system to illegally copy content. But that
7291 opportunity existed with or without MP3.com. The aim of the my.mp3.com
7292 service was to give users access to their own content, and as a by-product,
7293 by seeing the content they already owned, to discover the kind of content
7294 the users liked.
7295 </p><a class="indexterm" name="id3128924"></a><p>
7296 To make this system function, however, MP3.com needed to copy 50,000 CDs to
7297 a server. (In principle, it could have been the user who uploaded the music,
7298 but that would have taken a great deal of time, and would have produced a
7299 product of questionable quality.) It therefore purchased 50,000 CDs from a
7300 store, and started the process of making copies of those CDs. Again, it
7301 would not serve the content from those copies to anyone except those who
7302 authenticated that they had a copy of the CD they wanted to access. So while
7303 this was 50,000 copies, it was 50,000 copies directed at giving customers
7304 something they had already bought.
7305 </p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><p>
7306 Nine days after MP3.com launched its service, the five major labels, headed
7307 by the RIAA, brought a lawsuit against MP3.com. MP3.com settled with four of
7308 the five. Nine months later, a federal judge found MP3.com to have been
7309 guilty of willful infringement with respect to the fifth. Applying the law
7310 as it is, the judge imposed a fine against MP3.com of $118 million. MP3.com
7311 then settled with the remaining plaintiff, Vivendi Universal, paying over
7312 $54 million. Vivendi purchased MP3.com just about a year later.
7313 </p><p>
7314 Den delen av historien har jeg fortalt før.  Nå kommer konklusjonen.
7315 </p><p>
7316 After Vivendi purchased MP3.com, Vivendi turned around and filed a
7317 malpractice lawsuit against the lawyers who had advised it that they had a
7318 good faith claim that the service they wanted to offer would be considered
7319 legal under copyright law. This lawsuit alleged that it should have been
7320 obvious that the courts would find this behavior illegal; therefore, this
7321 lawsuit sought to punish any lawyer who had dared to suggest that the law
7322 was less restrictive than the labels demanded.
7323 </p><p>
7324
7325 Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
7326 for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
7327 pressedekning), var å sende en melding som ikke kan misforstås til advokater
7328 som gir råd til klienter på dette området: Det er ikke bare dine klienter
7329 som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem.  Det får
7330 også du.  Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør
7331 innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
7332 </p><a class="indexterm" name="id3129024"></a><a class="indexterm" name="id3129035"></a><a class="indexterm" name="id3129042"></a><a class="indexterm" name="id3129049"></a><a class="indexterm" name="id3129056"></a><a class="indexterm" name="id3129062"></a><p>
7333 This strategy is not just limited to the lawyers. In April 2003, Universal
7334 and EMI brought a lawsuit against Hummer Winblad, the venture capital firm
7335 (VC) that had funded Napster at a certain stage of its development, its
7336 cofounder ( John Hummer), and general partner (Hank Barry).<sup>[<a name="id3129076" href="#ftn.id3129076" class="footnote">160</a>]</sup> The claim here, as well, was that the VC should
7337 have recognized the right of the content industry to control how the
7338 industry should develop. They should be held personally liable for funding a
7339 company whose business turned out to be beyond the law. Here again, the aim
7340 of the lawsuit is transparent: Any VC now recognizes that if you fund a
7341 company whose business is not approved of by the dinosaurs, you are at risk
7342 not just in the marketplace, but in the courtroom as well.  Your investment
7343 buys you not only a company, it also buys you a lawsuit.  So extreme has the
7344 environment become that even car manufacturers are afraid of technologies
7345 that touch content. In an article in <em class="citetitle">Business 2.0</em>,
7346 Rafe Needleman describes a discussion with BMW:
7347 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="id3129132"></a><a class="indexterm" name="id3129139"></a><p>
7348 I asked why, with all the storage capacity and computer power in the car,
7349 there was no way to play MP3 files. I was told that BMW engineers in Germany
7350 had rigged a new vehicle to play MP3s via the car's built-in sound system,
7351 but that the company's marketing and legal departments weren't comfortable
7352 with pushing this forward for release stateside. Even today, no new cars are
7353 sold in the United States with bona fide MP3 players. &#8230; <sup>[<a name="id3128748" href="#ftn.id3128748" class="footnote">161</a>]</sup>
7354 </p></blockquote></div><p>
7355 Dette er verden til mafiaen&#8212;fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
7356 livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som
7357 loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som
7358 åpenbart og nødvendigvis vil kvele ny innovasjon. Det er vanskelig nok å
7359 starte et selskap. Det blir helt umulig hvis selskapet er stadig truet av
7360 søksmål.
7361 </p><p>
7362
7363
7364
7365 The point is not that businesses should have a right to start illegal
7366 enterprises. The point is the definition of <span class="quote">«<span class="quote">illegal.</span>»</span> The law
7367 is a mess of uncertainty. We have no good way to know how it should apply to
7368 new technologies. Yet by reversing our tradition of judicial deference, and
7369 by embracing the astonishingly high penalties that copyright law imposes,
7370 that uncertainty now yields a reality which is far more conservative than is
7371 right. If the law imposed the death penalty for parking tickets, we'd not
7372 only have fewer parking tickets, we'd also have much less driving. The same
7373 principle applies to innovation. If innovation is constantly checked by this
7374 uncertain and unlimited liability, we will have much less vibrant innovation
7375 and much less creativity.
7376 </p><a class="indexterm" name="id3129229"></a><p>
7377 The point is directly parallel to the crunchy-lefty point about fair
7378 use. Whatever the <span class="quote">«<span class="quote">real</span>»</span> law is, realism about the effect of
7379 law in both contexts is the same. This wildly punitive system of regulation
7380 will systematically stifle creativity and innovation. It will protect some
7381 industries and some creators, but it will harm industry and creativity
7382 generally. Free market and free culture depend upon vibrant competition.
7383 Yet the effect of the law today is to stifle just this kind of competition.
7384 The effect is to produce an overregulated culture, just as the effect of too
7385 much control in the market is to produce an overregulatedregulated market.
7386 </p><p>
7387
7388 The building of a permission culture, rather than a free culture, is the
7389 first important way in which the changes I have described will burden
7390 innovation. A permission culture means a lawyer's culture&#8212;a culture in
7391 which the ability to create requires a call to your lawyer. Again, I am not
7392 antilawyer, at least when they're kept in their proper place. I am certainly
7393 not antilaw. But our profession has lost the sense of its limits. And
7394 leaders in our profession have lost an appreciation of the high costs that
7395 our profession imposes upon others. The inefficiency of the law is an
7396 embarrassment to our tradition. And while I believe our profession should
7397 therefore do everything it can to make the law more efficient, it should at
7398 least do everything it can to limit the reach of the law where the law is
7399 not doing any good. The transaction costs buried within a permission culture
7400 are enough to bury a wide range of creativity.  Someone needs to do a lot of
7401 justifying to justify that result.
7402 </p><p>
7403 <span class="strong"><strong>The uncertainty</strong></span> of the law is one burden
7404 on innovation. There is a second burden that operates more directly. This is
7405 the effort by many in the content industry to use the law to directly
7406 regulate the technology of the Internet so that it better protects their
7407 content.
7408 </p><p>
7409 The motivation for this response is obvious. The Internet enables the
7410 efficient spread of content. That efficiency is a feature of the Internet's
7411 design. But from the perspective of the content industry, this feature is a
7412 <span class="quote">«<span class="quote">bug.</span>»</span> The efficient spread of content means that content
7413 distributors have a harder time controlling the distribution of content.
7414 One obvious response to this efficiency is thus to make the Internet less
7415 efficient. If the Internet enables <span class="quote">«<span class="quote">piracy,</span>»</span> then, this
7416 response says, we should break the kneecaps of the Internet.
7417 </p><a class="indexterm" name="id3129309"></a><p>
7418 The examples of this form of legislation are many. At the urging of the
7419 content industry, some in Congress have threatened legislation that would
7420 require computers to determine whether the content they access is protected
7421 or not, and to disable the spread of protected content.<sup>[<a name="id3129323" href="#ftn.id3129323" class="footnote">162</a>]</sup> Congress has already launched proceedings to
7422 explore a mandatory <span class="quote">«<span class="quote">broadcast flag</span>»</span> that would be required on
7423 any device capable of transmitting digital video (i.e., a computer), and
7424 that would disable the copying of any content that is marked with a
7425 broadcast flag. Other members of Congress have proposed immunizing content
7426 providers from liability for technology they might deploy that would hunt
7427 down copyright violators and disable their machines.<sup>[<a name="id3129353" href="#ftn.id3129353" class="footnote">163</a>]</sup>
7428 </p><p>
7429
7430 In one sense, these solutions seem sensible. If the problem is the code, why
7431 not regulate the code to remove the problem. But any regulation of technical
7432 infrastructure will always be tuned to the particular technology of the
7433 day. It will impose significant burdens and costs on the technology, but
7434 will likely be eclipsed by advances around exactly those requirements.
7435 </p><a class="indexterm" name="id3129374"></a><p>
7436 In March 2002, a broad coalition of technology companies, led by Intel,
7437 tried to get Congress to see the harm that such legislation would
7438 impose.<sup>[<a name="id3129386" href="#ftn.id3129386" class="footnote">164</a>]</sup> Their argument was obviously
7439 not that copyright should not be protected. Instead, they argued, any
7440 protection should not do more harm than good.
7441 </p><p>
7442 <span class="strong"><strong>There is one</strong></span> more obvious way in which
7443 this war has harmed innovation&#8212;again, a story that will be quite
7444 familiar to the free market crowd.
7445 </p><p>
7446 Copyright may be property, but like all property, it is also a form of
7447 regulation. It is a regulation that benefits some and harms others.  When
7448 done right, it benefits creators and harms leeches. When done wrong, it is
7449 regulation the powerful use to defeat competitors.
7450 </p><a class="indexterm" name="id3129420"></a><a class="indexterm" name="id3129430"></a><p>
7451 As I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, despite this feature of copyright as regulation, and
7452 subject to important qualifications outlined by Jessica Litman in her book
7453 <em class="citetitle">Digital Copyright</em>,<sup>[<a name="id3129453" href="#ftn.id3129453" class="footnote">165</a>]</sup> overall this history of copyright is not bad. As chapter 10
7454 details, when new technologies have come along, Congress has struck a
7455 balance to assure that the new is protected from the old. Compulsory, or
7456 statutory, licenses have been one part of that strategy. Free use (as in the
7457 case of the VCR) has been another.
7458 </p><p>
7459 But that pattern of deference to new technologies has now changed with the
7460 rise of the Internet. Rather than striking a balance between the claims of a
7461 new technology and the legitimate rights of content creators, both the
7462 courts and Congress have imposed legal restrictions that will have the
7463 effect of smothering the new to benefit the old.
7464 </p><p>
7465 The response by the courts has been fairly universal.<sup>[<a name="id3129491" href="#ftn.id3129491" class="footnote">166</a>]</sup> It has been mirrored in the responses threatened
7466 and actually implemented by Congress. I won't catalog all of those responses
7467 here.<sup>[<a name="id3129534" href="#ftn.id3129534" class="footnote">167</a>]</sup> But there is one example that
7468 captures the flavor of them all. This is the story of the demise of Internet
7469 radio.
7470 </p><a class="indexterm" name="id3129599"></a><a class="indexterm" name="id3129608"></a><p>
7471
7472
7473
7474 As I described in chapter <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, when a radio station plays a song, the recording artist
7475 doesn't get paid for that <span class="quote">«<span class="quote">radio performance</span>»</span> unless he or she
7476 is also the composer. So, for example if Marilyn Monroe had recorded a
7477 version of <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span>&#8212;to memorialize her famous
7478 performance before President Kennedy at Madison Square Garden&#8212; then
7479 whenever that recording was played on the radio, the current copyright
7480 owners of <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> would get some money, whereas
7481 Marilyn Monroe would not.
7482 </p><p>
7483 The reasoning behind this balance struck by Congress makes some sense. The
7484 justification was that radio was a kind of advertising. The recording artist
7485 thus benefited because by playing her music, the radio station was making it
7486 more likely that her records would be purchased.  Thus, the recording artist
7487 got something, even if only indirectly.  Probably this reasoning had less to
7488 do with the result than with the power of radio stations: Their lobbyists
7489 were quite good at stopping any efforts to get Congress to require
7490 compensation to the recording artists.
7491 </p><p>
7492 Enter Internet radio. Like regular radio, Internet radio is a technology to
7493 stream content from a broadcaster to a listener. The broadcast travels
7494 across the Internet, not across the ether of radio spectrum.  Thus, I can
7495 <span class="quote">«<span class="quote">tune in</span>»</span> to an Internet radio station in Berlin while sitting
7496 in San Francisco, even though there's no way for me to tune in to a regular
7497 radio station much beyond the San Francisco metropolitan area.
7498 </p><p>
7499 This feature of the architecture of Internet radio means that there are
7500 potentially an unlimited number of radio stations that a user could tune in
7501 to using her computer, whereas under the existing architecture for broadcast
7502 radio, there is an obvious limit to the number of broadcasters and clear
7503 broadcast frequencies. Internet radio could therefore be more competitive
7504 than regular radio; it could provide a wider range of selections. And
7505 because the potential audience for Internet radio is the whole world, niche
7506 stations could easily develop and market their content to a relatively large
7507 number of users worldwide. According to some estimates, more than eighty
7508 million users worldwide have tuned in to this new form of radio.
7509 </p><a class="indexterm" name="id3129691"></a><p>
7510
7511
7512
7513 Internet radio is thus to radio what FM was to AM. It is an improvement
7514 potentially vastly more significant than the FM improvement over AM, since
7515 not only is the technology better, so, too, is the competition. Indeed,
7516 there is a direct parallel between the fight to establish FM radio and the
7517 fight to protect Internet radio. As one author describes Howard Armstrong's
7518 struggle to enable FM radio,
7519 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7520 An almost unlimited number of FM stations was possible in the shortwaves,
7521 thus ending the unnatural restrictions imposed on radio in the crowded
7522 longwaves. If FM were freely developed, the number of stations would be
7523 limited only by economics and competition rather than by technical
7524 restrictions. &#8230; Armstrong likened the situation that had grown up in
7525 radio to that following the invention of the printing press, when
7526 governments and ruling interests attempted to control this new instrument of
7527 mass communications by imposing restrictive licenses on it. This tyranny was
7528 broken only when it became possible for men freely to acquire printing
7529 presses and freely to run them. FM in this sense was as great an invention
7530 as the printing presses, for it gave radio the opportunity to strike off its
7531 shackles.<sup>[<a name="id3129155" href="#ftn.id3129155" class="footnote">168</a>]</sup>
7532 </p></blockquote></div><p>
7533 This potential for FM radio was never realized&#8212;not because Armstrong
7534 was wrong about the technology, but because he underestimated the power of
7535 <span class="quote">«<span class="quote">vested interests, habits, customs and legislation</span>»</span><sup>[<a name="id3129746" href="#ftn.id3129746" class="footnote">169</a>]</sup> to retard the growth of this competing technology.
7536 </p><p>
7537 Now the very same claim could be made about Internet radio. For again, there
7538 is no technical limitation that could restrict the number of Internet radio
7539 stations. The only restrictions on Internet radio are those imposed by the
7540 law. Copyright law is one such law. So the first question we should ask is,
7541 what copyright rules would govern Internet radio?
7542 </p><a class="indexterm" name="idxartistspayments2"></a><p>
7543
7544 But here the power of the lobbyists is reversed. Internet radio is a new
7545 industry. The recording artists, on the other hand, have a very powerful
7546 lobby, the RIAA. Thus when Congress considered the phenomenon of Internet
7547 radio in 1995, the lobbyists had primed Congress to adopt a different rule
7548 for Internet radio than the rule that applies to terrestrial radio. While
7549 terrestrial radio does not have to pay our hypothetical Marilyn Monroe when
7550 it plays her hypothetical recording of <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> on the
7551 air, <span class="emphasis"><em>Internet radio does</em></span>. Not only is the law not
7552 neutral toward Internet radio&#8212;the law actually burdens Internet radio
7553 more than it burdens terrestrial radio.
7554 </p><p>
7555 This financial burden is not slight. As Harvard law professor William Fisher
7556 estimates, if an Internet radio station distributed adfree popular music to
7557 (on average) ten thousand listeners, twenty-four hours a day, the total
7558 artist fees that radio station would owe would be over $1 million a
7559 year.<sup>[<a name="id3129812" href="#ftn.id3129812" class="footnote">170</a>]</sup> A regular radio station
7560 broadcasting the same content would pay no equivalent fee.
7561 </p><a class="indexterm" name="id3129870"></a><p>
7562 The burden is not financial only. Under the original rules that were
7563 proposed, an Internet radio station (but not a terrestrial radio station)
7564 would have to collect the following data from <span class="emphasis"><em>every listening
7565 transaction</em></span>:
7566 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
7567 navn på tjenesten,
7568 </p></li><li class="listitem"><p>
7569 kanalen til programmet (AM/FM-stasjoner bruker stasjons-ID);
7570 </p></li><li class="listitem"><p>
7571 type program (fra arkivet/i løkke/direkte);
7572 </p></li><li class="listitem"><p>
7573 dato for sending;
7574 </p></li><li class="listitem"><p>
7575 tidspunkt for sending;
7576 </p></li><li class="listitem"><p>
7577 tidssone til opprinnelsen for sending;
7578 </p></li><li class="listitem"><p>
7579 numeric designation of the place of the sound recording within the program;
7580 </p></li><li class="listitem"><p>
7581 varigheten av sending (til nærmeste sekund):
7582 </p></li><li class="listitem"><p>
7583 lydinnspilling-tittel;
7584 </p></li><li class="listitem"><p>
7585 ISRC-kode for opptaket;
7586 </p></li><li class="listitem"><p>
7587 release year of the album per copyright notice and in the case of
7588 compilation albums, the release year of the album and copy- right date of
7589 the track;
7590 </p></li><li class="listitem"><p>
7591 spillende plateartist;
7592 </p></li><li class="listitem"><p>
7593 tittel på album i butikker;
7594 </p></li><li class="listitem"><p>
7595 plateselskap;
7596 </p></li><li class="listitem"><p>
7597 UPC-koden for albumet i butikker;
7598 </p></li><li class="listitem"><p>
7599 katalognummer;
7600 </p></li><li class="listitem"><p>
7601 informasjon om opphavsrettsinnehaver;
7602 </p></li><li class="listitem"><p>
7603 musikksjanger for kanal eller programmet (stasjonsformat);
7604 </p></li><li class="listitem"><p>
7605 navn på tjenesten eller selskap;
7606 </p></li><li class="listitem"><p>
7607 kanal eller program;
7608 </p></li><li class="listitem"><p>
7609 date and time that the user logged in (in the user's time zone);
7610 </p></li><li class="listitem"><p>
7611 date and time that the user logged out (in the user's time zone);
7612 </p></li><li class="listitem"><p>
7613 time zone where the signal was received (user);
7614 </p></li><li class="listitem"><p>
7615 unik bruker-identifikator;
7616 </p></li><li class="listitem"><p>
7617 landet til brukeren som mottok sendingene.
7618 </p></li></ol></div><p>
7619 The Librarian of Congress eventually suspended these reporting requirements,
7620 pending further study. And he also changed the original rates set by the
7621 arbitration panel charged with setting rates. But the basic difference
7622 between Internet radio and terrestrial radio remains: Internet radio has to
7623 pay a <span class="emphasis"><em>type of copyright fee</em></span> that terrestrial radio does
7624 not.
7625 </p><p>
7626 Why? What justifies this difference? Was there any study of the economic
7627 consequences from Internet radio that would justify these differences? Was
7628 the motive to protect artists against piracy?
7629 </p><a class="indexterm" name="id3130054"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><p>
7630 In a rare bit of candor, one RIAA expert admitted what seemed obvious to
7631 everyone at the time. As Alex Alben, vice president for Public Policy at
7632 Real Networks, told me,
7633 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7634
7635 The RIAA, which was representing the record labels, presented some testimony
7636 about what they thought a willing buyer would pay to a willing seller, and
7637 it was much higher. It was ten times higher than what radio stations pay to
7638 perform the same songs for the same period of time. And so the attorneys
7639 representing the webcasters asked the RIAA, &#8230; <span class="quote">«<span class="quote">How do you come
7640 up with a rate that's so much higher? Why is it worth more than radio?
7641 Because here we have hundreds of thousands of webcasters who want to pay,
7642 and that should establish the market rate, and if you set the rate so high,
7643 you're going to drive the small webcasters out of business. &#8230;</span>»</span>
7644 </p><a class="indexterm" name="id3130091"></a><p>
7645 And the RIAA experts said, <span class="quote">«<span class="quote">Well, we don't really model this as an
7646 industry with thousands of webcasters, <span class="emphasis"><em>we think it should be an
7647 industry with, you know, five or seven big players who can pay a high rate
7648 and it's a stable, predictable market</em></span>.</span>»</span> (Emphasis added.)
7649 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3130128"></a><p>
7650 Translation: The aim is to use the law to eliminate competition, so that
7651 this platform of potentially immense competition, which would cause the
7652 diversity and range of content available to explode, would not cause pain to
7653 the dinosaurs of old. There is no one, on either the right or the left, who
7654 should endorse this use of the law. And yet there is practically no one, on
7655 either the right or the left, who is doing anything effective to prevent it.
7656 </p></div><div class="section" title="12.3. Corrupting Citizens"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Corrupting Citizens</h2></div></div></div><p>
7657 Overregulation stifles creativity. It smothers innovation. It gives
7658 dinosaurs a veto over the future. It wastes the extraordinary opportunity
7659 for a democratic creativity that digital technology enables.
7660 </p><p>
7661 In addition to these important harms, there is one more that was important
7662 to our forebears, but seems forgotten today. Overregulation corrupts
7663 citizens and weakens the rule of law.
7664 </p><p>
7665
7666 The war that is being waged today is a war of prohibition. As with every war
7667 of prohibition, it is targeted against the behavior of a very large number
7668 of citizens. According to <em class="citetitle">The New York Times</em>, 43
7669 million Americans downloaded music in May 2002.<sup>[<a name="id3130186" href="#ftn.id3130186" class="footnote">171</a>]</sup> According to the RIAA, the behavior of those 43 million Americans
7670 is a felony. We thus have a set of rules that transform 20 percent of
7671 America into criminals. As the RIAA launches lawsuits against not only the
7672 Napsters and Kazaas of the world, but against students building search
7673 engines, and increasingly against ordinary users downloading content, the
7674 technologies for sharing will advance to further protect and hide illegal
7675 use. It is an arms race or a civil war, with the extremes of one side
7676 inviting a more extreme response by the other.
7677 </p><p>
7678 The content industry's tactics exploit the failings of the American legal
7679 system. When the RIAA brought suit against Jesse Jordan, it knew that in
7680 Jordan it had found a scapegoat, not a defendant. The threat of having to
7681 pay either all the money in the world in damages ($15,000,000) or almost all
7682 the money in the world to defend against paying all the money in the world
7683 in damages ($250,000 in legal fees)  led Jordan to choose to pay all the
7684 money he had in the world ($12,000) to make the suit go away. The same
7685 strategy animates the RIAA's suits against individual users. In September
7686 2003, the RIAA sued 261 individuals&#8212;including a twelve-year-old girl
7687 living in public housing and a seventy-year-old man who had no idea what
7688 file sharing was.<sup>[<a name="id3129802" href="#ftn.id3129802" class="footnote">172</a>]</sup> As these scapegoats
7689 discovered, it will always cost more to defend against these suits than it
7690 would cost to simply settle. (The twelve year old, for example, like Jesse
7691 Jordan, paid her life savings of $2,000 to settle the case.) Our law is an
7692 awful system for defending rights. It is an embarrassment to our
7693 tradition. And the consequence of our law as it is, is that those with the
7694 power can use the law to quash any rights they oppose.
7695 </p><a class="indexterm" name="id3130258"></a><p>
7696 Wars of prohibition are nothing new in America. This one is just something
7697 more extreme than anything we've seen before. We experimented with alcohol
7698 prohibition, at a time when the per capita consumption of alcohol was 1.5
7699 gallons per capita per year. The war against drinking initially reduced that
7700 consumption to just 30 percent of its preprohibition levels, but by the end
7701 of prohibition, consumption was up to 70 percent of the preprohibition
7702 level. Americans were drinking just about as much, but now, a vast number
7703 were criminals.<sup>[<a name="id3130276" href="#ftn.id3130276" class="footnote">173</a>]</sup> We have launched a war
7704 on drugs aimed at reducing the consumption of regulated narcotics that 7
7705 percent (or 16 million) Americans now use.<sup>[<a name="id3130294" href="#ftn.id3130294" class="footnote">174</a>]</sup> That is a drop from the high (so to speak) in 1979 of 14 percent of
7706 the population. We regulate automobiles to the point where the vast majority
7707 of Americans violate the law every day. We run such a complex tax system
7708 that a majority of cash businesses regularly cheat.<sup>[<a name="id3130312" href="#ftn.id3130312" class="footnote">175</a>]</sup> We pride ourselves on our <span class="quote">«<span class="quote">free
7709 society,</span>»</span> but an endless array of ordinary behavior is regulated
7710 within our society. And as a result, a huge proportion of Americans
7711 regularly violate at least some law.
7712 </p><a class="indexterm" name="id3130336"></a><p>
7713 This state of affairs is not without consequence. It is a particularly
7714 salient issue for teachers like me, whose job it is to teach law students
7715 about the importance of <span class="quote">«<span class="quote">ethics.</span>»</span> As my colleague Charlie
7716 Nesson told a class at Stanford, each year law schools admit thousands of
7717 students who have illegally downloaded music, illegally consumed alcohol and
7718 sometimes drugs, illegally worked without paying taxes, illegally driven
7719 cars. These are kids for whom behaving illegally is increasingly the
7720 norm. And then we, as law professors, are supposed to teach them how to
7721 behave ethically&#8212;how to say no to bribes, or keep client funds
7722 separate, or honor a demand to disclose a document that will mean that your
7723 case is over. Generations of Americans&#8212;more significantly in some
7724 parts of America than in others, but still, everywhere in America
7725 today&#8212;can't live their lives both normally and legally, since
7726 <span class="quote">«<span class="quote">normally</span>»</span> entails a certain degree of illegality.
7727 </p><p>
7728 The response to this general illegality is either to enforce the law more
7729 severely or to change the law. We, as a society, have to learn how to make
7730 that choice more rationally. Whether a law makes sense depends, in part, at
7731 least, upon whether the costs of the law, both intended and collateral,
7732 outweigh the benefits. If the costs, intended and collateral, do outweigh
7733 the benefits, then the law ought to be changed.  Alternatively, if the costs
7734 of the existing system are much greater than the costs of an alternative,
7735 then we have a good reason to consider the alternative.
7736 </p><p>
7737
7738
7739
7740 My point is not the idiotic one: Just because people violate a law, we
7741 should therefore repeal it. Obviously, we could reduce murder statistics
7742 dramatically by legalizing murder on Wednesdays and Fridays. But that
7743 wouldn't make any sense, since murder is wrong every day of the week. A
7744 society is right to ban murder always and everywhere.
7745 </p><p>
7746 My point is instead one that democracies understood for generations, but
7747 that we recently have learned to forget. The rule of law depends upon people
7748 obeying the law. The more often, and more repeatedly, we as citizens
7749 experience violating the law, the less we respect the law. Obviously, in
7750 most cases, the important issue is the law, not respect for the law. I don't
7751 care whether the rapist respects the law or not; I want to catch and
7752 incarcerate the rapist. But I do care whether my students respect the
7753 law. And I do care if the rules of law sow increasing disrespect because of
7754 the extreme of regulation they impose.  Twenty million Americans have come
7755 of age since the Internet introduced this different idea of
7756 <span class="quote">«<span class="quote">sharing.</span>»</span> We need to be able to call these twenty million
7757 Americans <span class="quote">«<span class="quote">citizens,</span>»</span> not <span class="quote">«<span class="quote">felons.</span>»</span>
7758 </p><p>
7759 When at least forty-three million citizens download content from the
7760 Internet, and when they use tools to combine that content in ways
7761 unauthorized by copyright holders, the first question we should be asking is
7762 not how best to involve the FBI. The first question should be whether this
7763 particular prohibition is really necessary in order to achieve the proper
7764 ends that copyright law serves. Is there another way to assure that artists
7765 get paid without transforming forty-three million Americans into felons?
7766 Does it make sense if there are other ways to assure that artists get paid
7767 without transforming America into a nation of felons?
7768 </p><p>
7769 This abstract point can be made more clear with a particular example.
7770 </p><p>
7771
7772 We all own CDs. Many of us still own phonograph records. These pieces of
7773 plastic encode music that in a certain sense we have bought.  The law
7774 protects our right to buy and sell that plastic: It is not a copyright
7775 infringement for me to sell all my classical records at a used record store
7776 and buy jazz records to replace them. That <span class="quote">«<span class="quote">use</span>»</span> of the
7777 recordings is free.
7778 </p><p>
7779 But as the MP3 craze has demonstrated, there is another use of phonograph
7780 records that is effectively free. Because these recordings were made without
7781 copy-protection technologies, I am <span class="quote">«<span class="quote">free</span>»</span> to copy, or
7782 <span class="quote">«<span class="quote">rip,</span>»</span> music from my records onto a computer hard disk. Indeed,
7783 Apple Corporation went so far as to suggest that <span class="quote">«<span class="quote">freedom</span>»</span> was
7784 a right: In a series of commercials, Apple endorsed the <span class="quote">«<span class="quote">Rip, Mix,
7785 Burn</span>»</span> capacities of digital technologies.
7786 </p><a class="indexterm" name="id3130480"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
7787 This <span class="quote">«<span class="quote">use</span>»</span> of my records is certainly valuable. I have begun a
7788 large process at home of ripping all of my and my wife's CDs, and storing
7789 them in one archive. Then, using Apple's iTunes, or a wonderful program
7790 called Andromeda, we can build different play lists of our music: Bach,
7791 Baroque, Love Songs, Love Songs of Significant Others&#8212;the potential is
7792 endless. And by reducing the costs of mixing play lists, these technologies
7793 help build a creativity with play lists that is itself independently
7794 valuable. Compilations of songs are creative and meaningful in their own
7795 right.
7796 </p><p>
7797 This use is enabled by unprotected media&#8212;either CDs or records.  But
7798 unprotected media also enable file sharing. File sharing threatens (or so
7799 the content industry believes) the ability of creators to earn a fair return
7800 from their creativity. And thus, many are beginning to experiment with
7801 technologies to eliminate unprotected media. These technologies, for
7802 example, would enable CDs that could not be ripped. Or they might enable spy
7803 programs to identify ripped content on people's machines.
7804 </p><p>
7805
7806 If these technologies took off, then the building of large archives of your
7807 own music would become quite difficult. You might hang in hacker circles,
7808 and get technology to disable the technologies that protect the
7809 content. Trading in those technologies is illegal, but maybe that doesn't
7810 bother you much. In any case, for the vast majority of people, these
7811 protection technologies would effectively destroy the archiving use of
7812 CDs. The technology, in other words, would force us all back to the world
7813 where we either listened to music by manipulating pieces of plastic or were
7814 part of a massively complex <span class="quote">«<span class="quote">digital rights management</span>»</span> system.
7815 </p><a class="indexterm" name="id3130558"></a><p>
7816 If the only way to assure that artists get paid were the elimination of the
7817 ability to freely move content, then these technologies to interfere with
7818 the freedom to move content would be justifiable. But what if there were
7819 another way to assure that artists are paid, without locking down any
7820 content? What if, in other words, a different system could assure
7821 compensation to artists while also preserving the freedom to move content
7822 easily?
7823 </p><p>
7824 My point just now is not to prove that there is such a system. I offer a
7825 version of such a system in the last chapter of this book. For now, the only
7826 point is the relatively uncontroversial one: If a different system achieved
7827 the same legitimate objectives that the existing copyright system achieved,
7828 but left consumers and creators much more free, then we'd have a very good
7829 reason to pursue this alternative&#8212;namely, freedom.  The choice, in
7830 other words, would not be between property and piracy; the choice would be
7831 between different property systems and the freedoms each allowed.
7832 </p><p>
7833 I believe there is a way to assure that artists are paid without turning
7834 forty-three million Americans into felons. But the salient feature of this
7835 alternative is that it would lead to a very different market for producing
7836 and distributing creativity. The dominant few, who today control the vast
7837 majority of the distribution of content in the world, would no longer
7838 exercise this extreme of control. Rather, they would go the way of the
7839 horse-drawn buggy.
7840 </p><p>
7841 Except that this generation's buggy manufacturers have already saddled
7842 Congress, and are riding the law to protect themselves against this new form
7843 of competition. For them the choice is between fortythree million Americans
7844 as criminals and their own survival.
7845 </p><p>
7846
7847 It is understandable why they choose as they do. It is not understandable
7848 why we as a democracy continue to choose as we do. Jack Valenti is charming;
7849 but not so charming as to justify giving up a tradition as deep and
7850 important as our tradition of free culture.
7851 </p><a class="indexterm" name="id3130622"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
7852 <span class="strong"><strong>There's one more</strong></span> aspect to this
7853 corruption that is particularly important to civil liberties, and follows
7854 directly from any war of prohibition.  As Electronic Frontier Foundation
7855 attorney Fred von Lohmann describes, this is the <span class="quote">«<span class="quote">collateral
7856 damage</span>»</span> that <span class="quote">«<span class="quote">arises whenever you turn a very large percentage
7857 of the population into criminals.</span>»</span> This is the collateral damage to
7858 civil liberties generally.
7859 </p><a class="indexterm" name="id3130666"></a><p>
7860 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter</span>»</span>, forklarer
7861 von Lohmann,
7862 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7863 then all of a sudden a lot of basic civil liberty protections evaporate to
7864 one degree or another. &#8230; If you're a copyright infringer, how can you
7865 hope to have any privacy rights? If you're a copyright infringer, how can
7866 you hope to be secure against seizures of your computer? How can you hope to
7867 continue to receive Internet access? &#8230; Our sensibilities change as
7868 soon as we think, <span class="quote">«<span class="quote">Oh, well, but that person's a criminal, a
7869 lawbreaker.</span>»</span> Well, what this campaign against file sharing has done
7870 is turn a remarkable percentage of the American Internet-using population
7871 into <span class="quote">«<span class="quote">lawbreakers.</span>»</span>
7872 </p></blockquote></div><p>
7873 And the consequence of this transformation of the American public into
7874 criminals is that it becomes trivial, as a matter of due process, to
7875 effectively erase much of the privacy most would presume.
7876 </p><p>
7877 Users of the Internet began to see this generally in 2003 as the RIAA
7878 launched its campaign to force Internet service providers to turn over the
7879 names of customers who the RIAA believed were violating copyright
7880 law. Verizon fought that demand and lost. With a simple request to a judge,
7881 and without any notice to the customer at all, the identity of an Internet
7882 user is revealed.
7883 </p><p>
7884
7885 The RIAA then expanded this campaign, by announcing a general strategy to
7886 sue individual users of the Internet who are alleged to have downloaded
7887 copyrighted music from file-sharing systems. But as we've seen, the
7888 potential damages from these suits are astronomical: If a family's computer
7889 is used to download a single CD's worth of music, the family could be liable
7890 for $2 million in damages. That didn't stop the RIAA from suing a number of
7891 these families, just as they had sued Jesse Jordan.<sup>[<a name="id3130731" href="#ftn.id3130731" class="footnote">176</a>]</sup>
7892
7893 </p><p>
7894 Even this understates the espionage that is being waged by the RIAA. A
7895 report from CNN late last summer described a strategy the RIAA had adopted
7896 to track Napster users.<sup>[<a name="id3130792" href="#ftn.id3130792" class="footnote">177</a>]</sup> Using a
7897 sophisticated hashing algorithm, the RIAA took what is in effect a
7898 fingerprint of every song in the Napster catalog. Any copy of one of those
7899 MP3s will have the same <span class="quote">«<span class="quote">fingerprint.</span>»</span>
7900 </p><p>
7901 So imagine the following not-implausible scenario: Imagine a friend gives a
7902 CD to your daughter&#8212;a collection of songs just like the cassettes you
7903 used to make as a kid. You don't know, and neither does your daughter, where
7904 these songs came from. But she copies these songs onto her computer. She
7905 then takes her computer to college and connects it to a college network, and
7906 if the college network is <span class="quote">«<span class="quote">cooperating</span>»</span> with the RIAA's
7907 espionage, and she hasn't properly protected her content from the network
7908 (do you know how to do that yourself ?), then the RIAA will be able to
7909 identify your daughter as a <span class="quote">«<span class="quote">criminal.</span>»</span> And under the rules
7910 that universities are beginning to deploy,<sup>[<a name="id3130838" href="#ftn.id3130838" class="footnote">178</a>]</sup> your daughter can lose the right to use the university's computer
7911 network.  She can, in some cases, be expelled.
7912 </p><a class="indexterm" name="id3130917"></a><a class="indexterm" name="id3130927"></a><p>
7913
7914 Now, of course, she'll have the right to defend herself. You can hire a
7915 lawyer for her (at $300 per hour, if you're lucky), and she can plead that
7916 she didn't know anything about the source of the songs or that they came
7917 from Napster. And it may well be that the university believes her. But the
7918 university might not believe her. It might treat this
7919 <span class="quote">«<span class="quote">contraband</span>»</span> as presumptive of guilt. And as any number of
7920 college students have already learned, our presumptions about innocence
7921 disappear in the middle of wars of prohibition. This war is no different.
7922 Says von Lohmann,
7923 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7924 So when we're talking about numbers like forty to sixty million Americans
7925 that are essentially copyright infringers, you create a situation where the
7926 civil liberties of those people are very much in peril in a general
7927 matter. [I don't] think [there is any] analog where you could randomly
7928 choose any person off the street and be confident that they were committing
7929 an unlawful act that could put them on the hook for potential felony
7930 liability or hundreds of millions of dollars of civil liability. Certainly
7931 we all speed, but speeding isn't the kind of an act for which we routinely
7932 forfeit civil liberties. Some people use drugs, and I think that's the
7933 closest analog, [but] many have noted that the war against drugs has eroded
7934 all of our civil liberties because it's treated so many Americans as
7935 criminals. Well, I think it's fair to say that file sharing is an order of
7936 magnitude larger number of Americans than drug use. &#8230; If forty to
7937 sixty million Americans have become lawbreakers, then we're really on a
7938 slippery slope to lose a lot of civil liberties for all forty to sixty
7939 million of them.
7940 </p></blockquote></div><p>
7941 When forty to sixty million Americans are considered
7942 <span class="quote">«<span class="quote">criminals</span>»</span> under the law, and when the law could achieve the
7943 same objective&#8212; securing rights to authors&#8212;without these
7944 millions being considered <span class="quote">«<span class="quote">criminals,</span>»</span> who is the villain?
7945 Americans or the law? Which is American, a constant war on our own people or
7946 a concerted effort through our democracy to change our law?
7947 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3128460" href="#id3128460" class="para">157</a>] </sup>
7948
7949 Se Lynne W. Jeter, <em class="citetitle">Disconnected: Deceit and Betrayal at
7950 WorldCom</em> (Hoboken, N.J.: John Wiley &amp; Sons, 2003), 176, 204;
7951 for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, <span class="quote">«<span class="quote">MCI Wins
7952 U.S. District Court Approval for SEC Settlement</span>»</span> (7. juli 2003),
7953 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7954 #37</a>.  <a class="indexterm" name="id3128487"></a>
7955 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3128500" href="#id3128500" class="para">158</a>] </sup>
7956  The bill, modeled after California's tort reform model, was passed in the
7957 House of Representatives but defeated in a Senate vote in July 2003. For an
7958 overview, see Tanya Albert, <span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: `We'll Be
7959 Back,' Say Tort Reformers,</span>»</span> amednews.com, 28 July 2003, available at
7960 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #38</a>, and
7961 <span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns Back Malpractice Caps,</span>»</span> CBSNews.com, 9 July 2003,
7962 available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7963 #39</a>. President Bush has continued to urge tort reform in recent
7964 months.  <a class="indexterm" name="id3128532"></a>
7965 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3128566" href="#id3128566" class="para">159</a>] </sup>
7966
7967
7968
7969 Se Danit Lidor, <span class="quote">«<span class="quote">Artists Just Wanna Be Free</span>»</span>,
7970 <em class="citetitle">Wired</em>, 7. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #40</a>. For en oversikt over
7971 utstillingen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7972 #41</a>.
7973 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3129076" href="#id3129076" class="para">160</a>] </sup>
7974
7975
7976 See Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
7977 <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 23 April 2003. For a parallel
7978 argument about the effects on innovation in the distribution of music, see
7979 Janelle Brown, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Revolution Will Not Be Digitized,</span>»</span>
7980 Salon.com, 1 June 2001, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>.  See also Jon Healey,
7981 <span class="quote">«<span class="quote">Online Music Services Besieged,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles
7982 Times</em>, 28 May 2001.
7983 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3128748" href="#id3128748" class="para">161</a>] </sup>
7984
7985 Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s</span>»</span>,
7986 <em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er Dr. Mohammad
7987 Al-Ubaydli takknemlig mot for dette eksemplet.  <a class="indexterm" name="id3129175"></a>
7988 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3129323" href="#id3129323" class="para">162</a>] </sup>
7989
7990 <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span>
7991 GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
7992 School (2003), 33&#8211;35, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
7993 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3129353" href="#id3129353" class="para">163</a>] </sup>
7994
7995
7996 GartnerG2, 26&#8211;27.
7997 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3129386" href="#id3129386" class="para">164</a>] </sup>
7998
7999
8000 See David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
8001 Newsbytes, February 2002 (Entertainment).
8002 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3129453" href="#id3129453" class="para">165</a>] </sup>
8003
8004 Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (Amherst, N.Y.:
8005 Prometheus Books, 2001).  <a class="indexterm" name="id3129461"></a>
8006 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3129491" href="#id3129491" class="para">166</a>] </sup>
8007
8008 <a class="indexterm" name="id3129494"></a> The only circuit court exception is
8009 found in <em class="citetitle">Recording Industry Association of America
8010 (RIAA)</em> v. <em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180
8011 F. 3d 1072 (9th Cir. 1999). There the court of appeals for the Ninth Circuit
8012 reasoned that makers of a portable MP3 player were not liable for
8013 contributory copyright infringement for a device that is unable to record or
8014 redistribute music (a device whose only copying function is to render
8015 portable a music file already stored on a user's hard drive).  At the
8016 district court level, the only exception is found in
8017 <em class="citetitle">Metro-Goldwyn-Mayer Studios,
8018 Inc</em>. v. <em class="citetitle">Grokster, Ltd</em>., 259 F. Supp. 2d
8019 1029 (C.D.  Cal., 2003), where the court found the link between the
8020 distributor and any given user's conduct too attenuated to make the
8021 distributor liable for contributory or vicarious infringement liability.
8022 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3129534" href="#id3129534" class="para">167</a>] </sup>
8023
8024 <a class="indexterm" name="id3129537"></a> For example, in July 2002,
8025 Representative Howard Berman introduced the Peer-to-Peer Piracy Prevention
8026 Act (H.R. 5211), which would immunize copyright holders from liability for
8027 damage done to computers when the copyright holders use technology to stop
8028 copyright infringement. In August 2002, Representative Billy Tauzin
8029 introduced a bill to mandate that technologies capable of rebroadcasting
8030 digital copies of films broadcast on TV (i.e., computers) respect a
8031 <span class="quote">«<span class="quote">broadcast flag</span>»</span> that would disable copying of that
8032 content. And in March of the same year, Senator Fritz Hollings introduced
8033 the Consumer Broadband and Digital Television Promotion Act, which mandated
8034 copyright protection technology in all digital media devices. See GartnerG2,
8035 <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span> 27 June
8036 2003, 33&#8211;34, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.  <a class="indexterm" name="id3129574"></a> <a class="indexterm" name="id3129581"></a>
8037 <a class="indexterm" name="id3129588"></a>
8038 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3129155" href="#id3129155" class="para">168</a>] </sup>
8039
8040
8041 Lessing, 239.
8042 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3129746" href="#id3129746" class="para">169</a>] </sup>
8043
8044
8045 Ibid., 229.
8046 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3129812" href="#id3129812" class="para">170</a>] </sup>
8047
8048 This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration
8049 Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an example offered by
8050 Professor William Fisher. Conference Proceedings, iLaw (Stanford), 3 July
8051 2003, on file with author. Professors Fisher and Zittrain submitted
8052 testimony in the CARP proceeding that was ultimately rejected.  See Jonathan
8053 Zittrain, Digital Performance Right in Sound Recordings and Ephemeral
8054 Recordings, Docket No. 2000-9, CARP DTRA 1 and 2, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #45</a>.  For an excellent
8055 analysis making a similar point, see Randal C. Picker, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright as
8056 Entry Policy: The Case of Digital Distribution,</span>»</span> <em class="citetitle">Antitrust
8057 Bulletin</em> (Summer/Fall 2002): 461: <span class="quote">«<span class="quote">This was not confusion,
8058 these are just old-fashioned entry barriers. Analog radio stations are
8059 protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes,
8060 this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but,
8061 absent the play of powerful interests, that could have been done in a
8062 media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="id3129850"></a>
8063 <a class="indexterm" name="id3129860"></a>
8064 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3130186" href="#id3130186" class="para">171</a>] </sup>
8065
8066 Mike Graziano and Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
8067 Pew Internet and American Life Project (24 April 2001), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>.  The Pew Internet and
8068 American Life Project reported that 37 million Americans had downloaded
8069 music files from the Internet by early 2001.
8070 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3129802" href="#id3129802" class="para">172</a>] </sup>
8071
8072
8073 Alex Pham, <span class="quote">«<span class="quote">The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
8074 Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10 September 2003,
8075 Business.
8076 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3130276" href="#id3130276" class="para">173</a>] </sup>
8077
8078
8079 Jeffrey A. Miron and Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
8080 Prohibition,</span>»</span> <em class="citetitle">American Economic Review</em> 81,
8081 no. 2 (1991): 242.
8082 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3130294" href="#id3130294" class="para">174</a>] </sup>
8083
8084
8085 National Drug Control Policy: Hearing Before the House Government Reform
8086 Committee, 108th Cong., 1st sess. (5 March 2003) (statement of John
8087 P. Walters, director of National Drug Control Policy).
8088 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3130312" href="#id3130312" class="para">175</a>] </sup>
8089
8090
8091 See James Andreoni, Brian Erard, and Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
8092 Compliance,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal of Economic Literature</em> 36
8093 (1998): 818 (survey of compliance literature).
8094 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3130731" href="#id3130731" class="para">176</a>] </sup>
8095
8096
8097 See Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
8098 Mother in Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants,</span>»</span>
8099 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10 September 2003, E1; Chris Cobbs,
8100 <span class="quote">«<span class="quote">Worried Parents Pull Plug on File `Stealing'; With the Music Industry
8101 Cracking Down on File Swapping, Parents are Yanking Software from Home PCs
8102 to Avoid Being Sued,</span>»</span> <em class="citetitle">Orlando Sentinel
8103 Tribune</em>, 30 August 2003, C1; Jefferson Graham, <span class="quote">«<span class="quote">Recording
8104 Industry Sues Parents,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 15
8105 September 2003, 4D; John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">She Says She's No Music Pirate. No
8106 Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 25
8107 September 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
8108 <em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18 September 2003, P7.
8109 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3130792" href="#id3130792" class="para">177</a>] </sup>
8110
8111
8112 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
8113 Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
8114 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3130838" href="#id3130838" class="para">178</a>] </sup>
8115
8116
8117 See Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
8118 Penitent,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 18 May 2003, City
8119 Weekly, 1; Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">Four Students Sued over Music Sites;
8120 Industry Group Targets File Sharing at Colleges,</span>»</span>
8121 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 4 April 2003, E1; Elizabeth
8122 Armstrong, <span class="quote">«<span class="quote">Students `Rip, Mix, Burn' at Their Own Risk,</span>»</span>
8123 <em class="citetitle">Christian Science Monitor</em>, 2 September 2003, 20;
8124 Robert Becker and Angela Rozas, <span class="quote">«<span class="quote">Music Pirate Hunt Turns to Loyola;
8125 Two Students Names Are Handed Over; Lawsuit Possible,</span>»</span>
8126 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 16 July 2003, 1C; Beth Cox,
8127 <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Trains Antipiracy Guns on Universities,</span>»</span>
8128 <em class="citetitle">Internet News</em>, 30 January 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #48</a>; Benny Evangelista,
8129 <span class="quote">«<span class="quote">Download Warning 101: Freshman Orientation This Fall to Include
8130 Record Industry Warnings Against File Sharing,</span>»</span> <em class="citetitle">San
8131 Francisco Chronicle</em>, 11 August 2003, E11; <span class="quote">«<span class="quote">Raid, Letters
8132 Are Weapons at Universities,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 26
8133 September 2000, 3D.
8134 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del IV. Maktfordeling"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-balances"></a>Del IV. Maktfordeling</h1></div></div></div><div class="partintro" title="Maktfordeling"><div></div><p>
8135 <span class="strong"><strong>Så her</strong></span> er bildet: Du står på siden av
8136 veien. Bilen din er på brann. Du er sint og opprørt fordi du delvis bidro
8137 til å starte brannen. Nå vet du ikke hvordan du slokker den.  Ved siden av
8138 deg er en bøtte, fylt med bensin. Bensin vil åpenbart ikke slukke brannen.
8139 </p><p>
8140 Mens du tenker over situasjonen, kommer noen andre forbi.  I panikk griper
8141 hun bøtta, og før du har hatt sjansen til å be henne stoppe&#8212;eller før
8142 hun forstår hvorfor hun bør stoppe&#8212;er bøtten i svevet.  Bensinen er på
8143 tur mot den brennende bilen.  Og brannen som bensinen kommer til å fyre opp
8144 vil straks sette fyr på alt i omgivelsene.
8145 </p><p>
8146 <span class="strong"><strong>En krig</strong></span> om opphavsrett pågår over
8147 alt&#8212; og vi fokuserer alle på feil ting.  Det er ingen tvil om at
8148 dagens teknologier truer eksisterende virksomheter.  Uten tvil kan de true
8149 artister.  Men teknologier endrer seg.  Industrien og teknologer har en
8150 rekke måter å bruke teknologi til å beskytte dem selv mot dagens trusler på
8151 Internet.  Dette er en brann som overlatt til seg selv vil brenne ut.
8152 </p><p>
8153
8154
8155 Likevel er ikke besluttningstagere villig til å la denne brannen i fred.
8156 Ladet med masse penger fra lobbyister er de lystne på å gå i mellom for å
8157 fjerne problemet slik de oppfatter det.  Men problemet slik de oppfatter det
8158 er ikke den reelle trusselen som denne kulturen står med ansiktet mot.  For
8159 mens vi ser på denne lille brannen i hjørnet er det en massiv endring i
8160 hvordan kultur blir skapt som pågår over alt.
8161 </p><p>
8162 På en eller annen måte må vi klare å snu oppmerksomheten mot dette mer
8163 viktige og fundametale problemet.  Vi må finne en måte å unngå å helle
8164 bensin på denne brannen.
8165 </p><p>
8166 Vi har ikke funne denne måten ennå.  Istedet synes vi å være fanget i en
8167 enklere og sort-hvit tenkning.  Uansett hvor mange folk som presser på for å
8168 gjøre rammen for debatten litt bredere, er det dette enkle sort-hvit-synet
8169 som består.  Vi kjører sakte forbi og stirrer på brannen når vi i stedet
8170 burde holde øynene på veien.
8171 </p><p>
8172 Denne utfordringen har vært livet mitt de siste årene.  Det har også vært
8173 min falitt.  I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, så
8174 langt uten suksess, på å finne en måte å endre fokus på denne debatten.  Vi
8175 må forstå disse mislyktede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for
8176 å lykkes.
8177 </p></div><div class="chapter" title="Kapittel tretten: Eldred"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred"></a>Kapittel tretten: Eldred</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxhawthornenathaniel"></a><p>
8178 <span class="strong"><strong>In 1995</strong></span>, a father was frustrated that his
8179 daughters didn't seem to like Hawthorne. No doubt there was more than one
8180 such father, but at least one did something about it. Eric Eldred, a retired
8181 computer programmer living in New Hampshire, decided to put Hawthorne on the
8182 Web. An electronic version, Eldred thought, with links to pictures and
8183 explanatory text, would make this nineteenth-century author's work come
8184 alive.
8185 </p><p>
8186 It didn't work&#8212;at least for his daughters. They didn't find Hawthorne
8187 any more interesting than before. But Eldred's experiment gave birth to a
8188 hobby, and his hobby begat a cause: Eldred would build a library of public
8189 domain works by scanning these works and making them available for free.
8190 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="id3131192"></a><p>
8191
8192 Eldred's library was not simply a copy of certain public domain works,
8193 though even a copy would have been of great value to people across the world
8194 who can't get access to printed versions of these works. Instead, Eldred was
8195 producing derivative works from these public domain works. Just as Disney
8196 turned Grimm into stories more accessible to the twentieth century, Eldred
8197 transformed Hawthorne, and many others, into a form more
8198 accessible&#8212;technically accessible&#8212;today.
8199 </p><p>
8200 Eldred's freedom to do this with Hawthorne's work grew from the same source
8201 as Disney's. Hawthorne's <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> had passed
8202 into the public domain in 1907. It was free for anyone to take without the
8203 permission of the Hawthorne estate or anyone else. Some, such as Dover Press
8204 and Penguin Classics, take works from the public domain and produce printed
8205 editions, which they sell in bookstores across the country. Others, such as
8206 Disney, take these stories and turn them into animated cartoons, sometimes
8207 successfully (<em class="citetitle">Cinderella</em>), sometimes not
8208 (<em class="citetitle">The Hunchback of Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure
8209 Planet</em>). These are all commercial publications of public domain
8210 works.
8211 </p><a class="indexterm" name="id3131241"></a><a class="indexterm" name="id3131253"></a><p>
8212 The Internet created the possibility of noncommercial publications of public
8213 domain works. Eldred's is just one example. There are literally thousands of
8214 others. Hundreds of thousands from across the world have discovered this
8215 platform of expression and now use it to share works that are, by law, free
8216 for the taking. This has produced what we might call the
8217 <span class="quote">«<span class="quote">noncommercial publishing industry,</span>»</span> which before the Internet
8218 was limited to people with large egos or with political or social
8219 causes. But with the Internet, it includes a wide range of individuals and
8220 groups dedicated to spreading culture generally.<sup>[<a name="id3131280" href="#ftn.id3131280" class="footnote">179</a>]</sup>
8221 </p><p>
8222 As I said, Eldred lives in New Hampshire. In 1998, Robert Frost's collection
8223 of poems <em class="citetitle">New Hampshire</em> was slated to pass into the
8224 public domain. Eldred wanted to post that collection in his free public
8225 library.  But Congress got in the way. As I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, in 1998, for the
8226 eleventh time in forty years, Congress extended the terms of existing
8227 copyrights&#8212;this time by twenty years. Eldred would not be free to add
8228 any works more recent than 1923 to his collection until 2019.  Indeed, no
8229 copyrighted work would pass into the public domain until that year (and not
8230 even then, if Congress extends the term again). By contrast, in the same
8231 period, more than 1 million patents will pass into the public domain.
8232 </p><a class="indexterm" name="id3131328"></a><a class="indexterm" name="id3131344"></a><p>
8233
8234
8235 This was the Sonny Bono Copyright Term Extension Act (CTEA), enacted in
8236 memory of the congressman and former musician Sonny Bono, who, his widow,
8237 Mary Bono, says, believed that <span class="quote">«<span class="quote">copyrights should be
8238 forever.</span>»</span><sup>[<a name="id3131358" href="#ftn.id3131358" class="footnote">180</a>]</sup>
8239
8240 </p><p>
8241 Eldred decided to fight this law. He first resolved to fight it through
8242 civil disobedience. In a series of interviews, Eldred announced that he
8243 would publish as planned, CTEA notwithstanding. But because of a second law
8244 passed in 1998, the NET (No Electronic Theft) Act, his act of publishing
8245 would make Eldred a felon&#8212;whether or not anyone complained. This was a
8246 dangerous strategy for a disabled programmer to undertake.
8247 </p><p>
8248 It was here that I became involved in Eldred's battle. I was a
8249 constitutional scholar whose first passion was constitutional
8250 interpretation.  And though constitutional law courses never focus upon the
8251 Progress Clause of the Constitution, it had always struck me as importantly
8252 different. As you know, the Constitution says,
8253 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
8254 Congress has the power to promote the Progress of Science &#8230; by
8255 securing for limited Times to Authors &#8230; exclusive Right to their
8256 &#8230; Writings. &#8230;
8257 </p></blockquote></div><p>
8258 As I've described, this clause is unique within the power-granting clause of
8259 Article I, section 8 of our Constitution. Every other clause granting power
8260 to Congress simply says Congress has the power to do something&#8212;for
8261 example, to regulate <span class="quote">«<span class="quote">commerce among the several states</span>»</span> or
8262 <span class="quote">«<span class="quote">declare War.</span>»</span> But here, the <span class="quote">«<span class="quote">something</span>»</span> is
8263 something quite specific&#8212;to <span class="quote">«<span class="quote">promote &#8230;
8264 Progress</span>»</span>&#8212;through means that are also specific&#8212; by
8265 <span class="quote">«<span class="quote">securing</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">exclusive Rights</span>»</span> (i.e., copyrights)
8266 <span class="quote">«<span class="quote">for limited Times.</span>»</span>
8267 </p><a class="indexterm" name="id3131465"></a><p>
8268
8269 In the past forty years, Congress has gotten into the practice of extending
8270 existing terms of copyright protection. What puzzled me about this was, if
8271 Congress has the power to extend existing terms, then the Constitution's
8272 requirement that terms be <span class="quote">«<span class="quote">limited</span>»</span> will have no practical
8273 effect. If every time a copyright is about to expire, Congress has the power
8274 to extend its term, then Congress can achieve what the Constitution plainly
8275 forbids&#8212;perpetual terms <span class="quote">«<span class="quote">on the installment plan,</span>»</span> as
8276 Professor Peter Jaszi so nicely put it.
8277 </p><p>
8278 As an academic, my first response was to hit the books. I remember sitting
8279 late at the office, scouring on-line databases for any serious consideration
8280 of the question. No one had ever challenged Congress's practice of extending
8281 existing terms. That failure may in part be why Congress seemed so
8282 untroubled in its habit. That, and the fact that the practice had become so
8283 lucrative for Congress. Congress knows that copyright owners will be willing
8284 to pay a great deal of money to see their copyright terms extended. And so
8285 Congress is quite happy to keep this gravy train going.
8286 </p><p>
8287 For this is the core of the corruption in our present system of
8288 government. <span class="quote">«<span class="quote">Corruption</span>»</span> not in the sense that representatives
8289 are bribed.  Rather, <span class="quote">«<span class="quote">corruption</span>»</span> in the sense that the system
8290 induces the beneficiaries of Congress's acts to raise and give money to
8291 Congress to induce it to act. There's only so much time; there's only so
8292 much Congress can do. Why not limit its actions to those things it must
8293 do&#8212;and those things that pay? Extending copyright terms pays.
8294 </p><p>
8295 If that's not obvious to you, consider the following: Say you're one of the
8296 very few lucky copyright owners whose copyright continues to make money one
8297 hundred years after it was created. The Estate of Robert Frost is a good
8298 example. Frost died in 1963. His poetry continues to be extraordinarily
8299 valuable. Thus the Robert Frost estate benefits greatly from any extension
8300 of copyright, since no publisher would pay the estate any money if the poems
8301 Frost wrote could be published by anyone for free.
8302 </p><p>
8303 So imagine the Robert Frost estate is earning $100,000 a year from three of
8304 Frost's poems. And imagine the copyright for those poems is about to
8305 expire. You sit on the board of the Robert Frost estate.  Your financial
8306 adviser comes to your board meeting with a very grim report:
8307 </p><p>
8308
8309 <span class="quote">«<span class="quote">Next year,</span>»</span> the adviser announces, <span class="quote">«<span class="quote">our copyrights in
8310 works A, B, and C will expire. That means that after next year, we will no
8311 longer be receiving the annual royalty check of $100,000 from the publishers
8312 of those works.</span>»</span>
8313 </p><p>
8314 <span class="quote">«<span class="quote">There's a proposal in Congress, however,</span>»</span> she continues,
8315 <span class="quote">«<span class="quote">that could change this. A few congressmen are floating a bill to
8316 extend the terms of copyright by twenty years. That bill would be
8317 extraordinarily valuable to us. So we should hope this bill passes.</span>»</span>
8318 </p><p>
8319 <span class="quote">«<span class="quote">Hope?</span>»</span> a fellow board member says. <span class="quote">«<span class="quote">Can't we be doing
8320 something about it?</span>»</span>
8321 </p><p>
8322 <span class="quote">«<span class="quote">Well, obviously, yes,</span>»</span> the adviser responds. <span class="quote">«<span class="quote">We could
8323 contribute to the campaigns of a number of representatives to try to assure
8324 that they support the bill.</span>»</span>
8325 </p><p>
8326 You hate politics. You hate contributing to campaigns. So you want to know
8327 whether this disgusting practice is worth it. <span class="quote">«<span class="quote">How much would we get
8328 if this extension were passed?</span>»</span> you ask the adviser. <span class="quote">«<span class="quote">How much
8329 is it worth?</span>»</span>
8330 </p><p>
8331 <span class="quote">«<span class="quote">Well,</span>»</span> the adviser says, <span class="quote">«<span class="quote">if you're confident that you
8332 will continue to get at least $100,000 a year from these copyrights, and you
8333 use the `discount rate' that we use to evaluate estate investments (6
8334 percent), then this law would be worth $1,146,000 to the estate.</span>»</span>
8335 </p><p>
8336 You're a bit shocked by the number, but you quickly come to the correct
8337 conclusion:
8338 </p><p>
8339 <span class="quote">«<span class="quote">So you're saying it would be worth it for us to pay more than
8340 $1,000,000 in campaign contributions if we were confident those
8341 contributions would assure that the bill was passed?</span>»</span>
8342 </p><p>
8343 <span class="quote">«<span class="quote">Absolutely,</span>»</span> the adviser responds. <span class="quote">«<span class="quote">It is worth it to
8344 you to contribute up to the `present value' of the income you expect from
8345 these copyrights. Which for us means over $1,000,000.</span>»</span>
8346 </p><p>
8347
8348 You quickly get the point&#8212;you as the member of the board and, I trust,
8349 you the reader. Each time copyrights are about to expire, every beneficiary
8350 in the position of the Robert Frost estate faces the same choice: If they
8351 can contribute to get a law passed to extend copyrights, they will benefit
8352 greatly from that extension. And so each time copyrights are about to
8353 expire, there is a massive amount of lobbying to get the copyright term
8354 extended.
8355 </p><p>
8356 Thus a congressional perpetual motion machine: So long as legislation can be
8357 bought (albeit indirectly), there will be all the incentive in the world to
8358 buy further extensions of copyright.
8359 </p><p>
8360 In the lobbying that led to the passage of the Sonny Bono Copyright Term
8361 Extension Act, this <span class="quote">«<span class="quote">theory</span>»</span> about incentives was proved
8362 real. Ten of the thirteen original sponsors of the act in the House received
8363 the maximum contribution from Disney's political action committee; in the
8364 Senate, eight of the twelve sponsors received contributions.<sup>[<a name="id3131695" href="#ftn.id3131695" class="footnote">181</a>]</sup> The RIAA and the MPAA are estimated to have spent
8365 over $1.5 million lobbying in the 1998 election cycle. They paid out more
8366 than $200,000 in campaign contributions.<sup>[<a name="id3131714" href="#ftn.id3131714" class="footnote">182</a>]</sup> Disney is estimated to have contributed more than $800,000 to
8367 reelection campaigns in the cycle.<sup>[<a name="id3131733" href="#ftn.id3131733" class="footnote">183</a>]</sup>
8368
8369 </p><p>
8370 <span class="strong"><strong>Constitutional law</strong></span> is not oblivious to
8371 the obvious. Or at least, it need not be. So when I was considering Eldred's
8372 complaint, this reality about the never-ending incentives to increase the
8373 copyright term was central to my thinking. In my view, a pragmatic court
8374 committed to interpreting and applying the Constitution of our framers would
8375 see that if Congress has the power to extend existing terms, then there
8376 would be no effective constitutional requirement that terms be
8377 <span class="quote">«<span class="quote">limited.</span>»</span> If they could extend it once, they would extend it
8378 again and again and again.
8379 </p><p>
8380
8381 It was also my judgment that <span class="emphasis"><em>this</em></span> Supreme Court would
8382 not allow Congress to extend existing terms. As anyone close to the Supreme
8383 Court's work knows, this Court has increasingly restricted the power of
8384 Congress when it has viewed Congress's actions as exceeding the power
8385 granted to it by the Constitution. Among constitutional scholars, the most
8386 famous example of this trend was the Supreme Court's decision in 1995 to
8387 strike down a law that banned the possession of guns near schools.
8388 </p><p>
8389 Since 1937, the Supreme Court had interpreted Congress's granted powers very
8390 broadly; so, while the Constitution grants Congress the power to regulate
8391 only <span class="quote">«<span class="quote">commerce among the several states</span>»</span> (aka <span class="quote">«<span class="quote">interstate
8392 commerce</span>»</span>), the Supreme Court had interpreted that power to include
8393 the power to regulate any activity that merely affected interstate commerce.
8394 </p><p>
8395 As the economy grew, this standard increasingly meant that there was no
8396 limit to Congress's power to regulate, since just about every activity, when
8397 considered on a national scale, affects interstate commerce.  A Constitution
8398 designed to limit Congress's power was instead interpreted to impose no
8399 limit.
8400 </p><a class="indexterm" name="id3131820"></a><p>
8401 The Supreme Court, under Chief Justice Rehnquist's command, changed that in
8402 <em class="citetitle">United States</em> v. <em class="citetitle">Lopez</em>. The
8403 government had argued that possessing guns near schools affected interstate
8404 commerce. Guns near schools increase crime, crime lowers property values,
8405 and so on. In the oral argument, the Chief Justice asked the government
8406 whether there was any activity that would not affect interstate commerce
8407 under the reasoning the government advanced. The government said there was
8408 not; if Congress says an activity affects interstate commerce, then that
8409 activity affects interstate commerce. The Supreme Court, the government
8410 said, was not in the position to second-guess Congress.
8411 </p><p>
8412 <span class="quote">«<span class="quote">We pause to consider the implications of the government's
8413 arguments,</span>»</span> the Chief Justice wrote.<sup>[<a name="id3131856" href="#ftn.id3131856" class="footnote">184</a>]</sup> If anything Congress says is interstate commerce must therefore be
8414 considered interstate commerce, then there would be no limit to Congress's
8415 power. The decision in <em class="citetitle">Lopez</em> was reaffirmed five
8416 years later in <em class="citetitle">United States</em>
8417 v. <em class="citetitle">Morrison</em>.<sup>[<a name="id3131886" href="#ftn.id3131886" class="footnote">185</a>]</sup>
8418 </p><p>
8419
8420 If a principle were at work here, then it should apply to the Progress
8421 Clause as much as the Commerce Clause.<sup>[<a name="id3131909" href="#ftn.id3131909" class="footnote">186</a>]</sup>
8422 And if it is applied to the Progress Clause, the principle should yield the
8423 conclusion that Congress can't extend an existing term. If Congress could
8424 extend an existing term, then there would be no <span class="quote">«<span class="quote">stopping
8425 point</span>»</span> to Congress's power over terms, though the Constitution
8426 expressly states that there is such a limit. Thus, the same principle
8427 applied to the power to grant copyrights should entail that Congress is not
8428 allowed to extend the term of existing copyrights.
8429 </p><p>
8430 <span class="emphasis"><em>If</em></span>, that is, the principle announced in
8431 <em class="citetitle">Lopez</em> stood for a principle.  Many believed the
8432 decision in <em class="citetitle">Lopez</em> stood for politics&#8212;a
8433 conservative Supreme Court, which believed in states' rights, using its
8434 power over Congress to advance its own personal political preferences. But I
8435 rejected that view of the Supreme Court's decision. Indeed, shortly after
8436 the decision, I wrote an article demonstrating the <span class="quote">«<span class="quote">fidelity</span>»</span>
8437 in such an interpretation of the Constitution. The idea that the Supreme
8438 Court decides cases based upon its politics struck me as extraordinarily
8439 boring.  I was not going to devote my life to teaching constitutional law if
8440 these nine Justices were going to be petty politicians.
8441 </p><a class="indexterm" name="id3131970"></a><a class="indexterm" name="id3131980"></a><a class="indexterm" name="id3131989"></a><a class="indexterm" name="id3131999"></a><p>
8442 <span class="strong"><strong>Now let's pause</strong></span> for a moment to make sure
8443 we understand what the argument in <em class="citetitle">Eldred</em> was not
8444 about. By insisting on the Constitution's limits to copyright, obviously
8445 Eldred was not endorsing piracy.  Indeed, in an obvious sense, he was
8446 fighting a kind of piracy&#8212;piracy of the public domain. When Robert
8447 Frost wrote his work and when Walt Disney created Mickey Mouse, the maximum
8448 copyright term was just fifty-six years. Because of interim changes, Frost
8449 and Disney had already enjoyed a seventy-five-year monopoly for their
8450 work. They had gotten the benefit of the bargain that the Constitution
8451 envisions: In exchange for a monopoly protected for fifty-six years, they
8452 created new work. But now these entities were using their
8453 power&#8212;expressed through the power of lobbyists' money&#8212;to get
8454 another twenty-year dollop of monopoly. That twenty-year dollop would be
8455 taken from the public domain. Eric Eldred was fighting a piracy that affects
8456 us all.
8457 </p><a class="indexterm" name="id3132018"></a><p>
8458 Some people view the public domain with contempt. In their brief before the
8459 Supreme Court, the Nashville Songwriters Association wrote that the public
8460 domain is nothing more than <span class="quote">«<span class="quote">legal piracy.</span>»</span><sup>[<a name="id3132049" href="#ftn.id3132049" class="footnote">187</a>]</sup> But it is not piracy when the law allows it; and in
8461 our constitutional system, our law requires it. Some may not like the
8462 Constitution's requirements, but that doesn't make the Constitution a
8463 pirate's charter.
8464 </p><p>
8465 As we've seen, our constitutional system requires limits on copyright as a
8466 way to assure that copyright holders do not too heavily influence the
8467 development and distribution of our culture. Yet, as Eric Eldred discovered,
8468 we have set up a system that assures that copyright terms will be repeatedly
8469 extended, and extended, and extended. We have created the perfect storm for
8470 the public domain. Copyrights have not expired, and will not expire, so long
8471 as Congress is free to be bought to extend them again.
8472 </p><p>
8473 <span class="strong"><strong>It is valuable</strong></span> copyrights that are
8474 responsible for terms being extended.  Mickey Mouse and <span class="quote">«<span class="quote">Rhapsody in
8475 Blue.</span>»</span> These works are too valuable for copyright owners to
8476 ignore. But the real harm to our society from copyright extensions is not
8477 that Mickey Mouse remains Disney's.  Forget Mickey Mouse. Forget Robert
8478 Frost. Forget all the works from the 1920s and 1930s that have continuing
8479 commercial value. The real harm of term extension comes not from these
8480 famous works. The real harm is to the works that are not famous, not
8481 commercially exploited, and no longer available as a result.
8482 </p><p>
8483 If you look at the work created in the first twenty years (1923 to 1942)
8484 affected by the Sonny Bono Copyright Term Extension Act, 2 percent of that
8485 work has any continuing commercial value. It was the copyright holders for
8486 that 2 percent who pushed the CTEA through.  But the law and its effect were
8487 not limited to that 2 percent. The law extended the terms of copyright
8488 generally.<sup>[<a name="id3132121" href="#ftn.id3132121" class="footnote">188</a>]</sup>
8489
8490 </p><p>
8491
8492 Think practically about the consequence of this extension&#8212;practically,
8493 as a businessperson, and not as a lawyer eager for more legal work. In 1930,
8494 10,047 books were published. In 2000, 174 of those books were still in
8495 print. Let's say you were Brewster Kahle, and you wanted to make available
8496 to the world in your iArchive project the remaining 9,873. What would you
8497 have to do?
8498 </p><a class="indexterm" name="id3132151"></a><p>
8499 Well, first, you'd have to determine which of the 9,873 books were still
8500 under copyright. That requires going to a library (these data are not
8501 on-line) and paging through tomes of books, cross-checking the titles and
8502 authors of the 9,873 books with the copyright registration and renewal
8503 records for works published in 1930. That will produce a list of books still
8504 under copyright.
8505 </p><p>
8506 Then for the books still under copyright, you would need to locate the
8507 current copyright owners. How would you do that?
8508 </p><p>
8509 Most people think that there must be a list of these copyright owners
8510 somewhere. Practical people think this way. How could there be thousands and
8511 thousands of government monopolies without there being at least a list?
8512 </p><p>
8513 But there is no list. There may be a name from 1930, and then in 1959, of
8514 the person who registered the copyright. But just think practically about
8515 how impossibly difficult it would be to track down thousands of such
8516 records&#8212;especially since the person who registered is not necessarily
8517 the current owner. And we're just talking about 1930!
8518 </p><p>
8519 <span class="quote">«<span class="quote">But there isn't a list of who owns property generally,</span>»</span> the
8520 apologists for the system respond. <span class="quote">«<span class="quote">Why should there be a list of
8521 copyright owners?</span>»</span>
8522 </p><p>
8523 Well, actually, if you think about it, there <span class="emphasis"><em>are</em></span> plenty
8524 of lists of who owns what property. Think about deeds on houses, or titles
8525 to cars.  And where there isn't a list, the code of real space is pretty
8526 good at suggesting who the owner of a bit of property is. (A swing set in
8527 your backyard is probably yours.) So formally or informally, we have a
8528 pretty good way to know who owns what tangible property.
8529 </p><p>
8530
8531 So: You walk down a street and see a house. You can know who owns the house
8532 by looking it up in the courthouse registry. If you see a car, there is
8533 ordinarily a license plate that will link the owner to the car. If you see a
8534 bunch of children's toys sitting on the front lawn of a house, it's fairly
8535 easy to determine who owns the toys. And if you happen to see a baseball
8536 lying in a gutter on the side of the road, look around for a second for some
8537 kids playing ball. If you don't see any kids, then okay: Here's a bit of
8538 property whose owner we can't easily determine. It is the exception that
8539 proves the rule: that we ordinarily know quite well who owns what property.
8540 </p><p>
8541 Compare this story to intangible property. You go into a library.  The
8542 library owns the books. But who owns the copyrights? As I've already
8543 described, there's no list of copyright owners. There are authors' names, of
8544 course, but their copyrights could have been assigned, or passed down in an
8545 estate like Grandma's old jewelry. To know who owns what, you would have to
8546 hire a private detective. The bottom line: The owner cannot easily be
8547 located. And in a regime like ours, in which it is a felony to use such
8548 property without the property owner's permission, the property isn't going
8549 to be used.
8550 </p><p>
8551 The consequence with respect to old books is that they won't be digitized,
8552 and hence will simply rot away on shelves. But the consequence for other
8553 creative works is much more dire.
8554 </p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="id3132273"></a><a class="indexterm" name="id3132280"></a><a class="indexterm" name="id3132287"></a><p>
8555 Consider the story of Michael Agee, chairman of Hal Roach Studios, which
8556 owns the copyrights for the Laurel and Hardy films. Agee is a direct
8557 beneficiary of the Bono Act. The Laurel and Hardy films were made between
8558 1921 and 1951. Only one of these films, <em class="citetitle">The Lucky
8559 Dog</em>, is currently out of copyright. But for the CTEA, films made
8560 after 1923 would have begun entering the public domain. Because Agee
8561 controls the exclusive rights for these popular films, he makes a great deal
8562 of money. According to one estimate, <span class="quote">«<span class="quote">Roach has sold about 60,000
8563 videocassettes and 50,000 DVDs of the duo's silent
8564 films.</span>»</span><sup>[<a name="id3132312" href="#ftn.id3132312" class="footnote">189</a>]</sup>
8565 </p><p>
8566 Yet Agee opposed the CTEA. His reasons demonstrate a rare virtue in this
8567 culture: selflessness. He argued in a brief before the Supreme Court that
8568 the Sonny Bono Copyright Term Extension Act will, if left standing, destroy
8569 a whole generation of American film.
8570 </p><p>
8571
8572 His argument is straightforward. A tiny fraction of this work has any
8573 continuing commercial value. The rest&#8212;to the extent it survives at
8574 all&#8212;sits in vaults gathering dust. It may be that some of this work
8575 not now commercially valuable will be deemed to be valuable by the owners of
8576 the vaults. For this to occur, however, the commercial benefit from the work
8577 must exceed the costs of making the work available for distribution.
8578 </p><p>
8579 We can't know the benefits, but we do know a lot about the costs.  For most
8580 of the history of film, the costs of restoring film were very high; digital
8581 technology has lowered these costs substantially. While it cost more than
8582 $10,000 to restore a ninety-minute black-and-white film in 1993, it can now
8583 cost as little as $100 to digitize one hour of mm film.<sup>[<a name="id3132369" href="#ftn.id3132369" class="footnote">190</a>]</sup>
8584
8585 </p><p>
8586 Restoration technology is not the only cost, nor the most important.
8587 Lawyers, too, are a cost, and increasingly, a very important one. In
8588 addition to preserving the film, a distributor needs to secure the rights.
8589 And to secure the rights for a film that is under copyright, you need to
8590 locate the copyright owner.
8591 </p><p>
8592 Or more accurately, <span class="emphasis"><em>owners</em></span>. As we've seen, there isn't
8593 only a single copyright associated with a film; there are many. There isn't
8594 a single person whom you can contact about those copyrights; there are as
8595 many as can hold the rights, which turns out to be an extremely large
8596 number. Thus the costs of clearing the rights to these films is
8597 exceptionally high.
8598 </p><p>
8599 <span class="quote">«<span class="quote">But can't you just restore the film, distribute it, and then pay the
8600 copyright owner when she shows up?</span>»</span> Sure, if you want to commit a
8601 felony. And even if you're not worried about committing a felony, when she
8602 does show up, she'll have the right to sue you for all the profits you have
8603 made. So, if you're successful, you can be fairly confident you'll be
8604 getting a call from someone's lawyer. And if you're not successful, you
8605 won't make enough to cover the costs of your own lawyer. Either way, you
8606 have to talk to a lawyer. And as is too often the case, saying you have to
8607 talk to a lawyer is the same as saying you won't make any money.
8608 </p><p>
8609
8610 For some films, the benefit of releasing the film may well exceed these
8611 costs. But for the vast majority of them, there is no way the benefit would
8612 outweigh the legal costs. Thus, for the vast majority of old films, Agee
8613 argued, the film will not be restored and distributed until the copyright
8614 expires.
8615 </p><a class="indexterm" name="id3132451"></a><p>
8616 But by the time the copyright for these films expires, the film will have
8617 expired. These films were produced on nitrate-based stock, and nitrate stock
8618 dissolves over time. They will be gone, and the metal canisters in which
8619 they are now stored will be filled with nothing more than dust.
8620 </p><p>
8621 <span class="strong"><strong>Of all the</strong></span> creative work produced by
8622 humans anywhere, a tiny fraction has continuing commercial value. For that
8623 tiny fraction, the copyright is a crucially important legal device. For that
8624 tiny fraction, the copyright creates incentives to produce and distribute
8625 the creative work. For that tiny fraction, the copyright acts as an
8626 <span class="quote">«<span class="quote">engine of free expression.</span>»</span>
8627 </p><p>
8628 But even for that tiny fraction, the actual time during which the creative
8629 work has a commercial life is extremely short. As I've indicated, most books
8630 go out of print within one year. The same is true of music and
8631 film. Commercial culture is sharklike. It must keep moving.  And when a
8632 creative work falls out of favor with the commercial distributors, the
8633 commercial life ends.
8634 </p><p>
8635 Yet that doesn't mean the life of the creative work ends. We don't keep
8636 libraries of books in order to compete with Barnes &amp; Noble, and we don't
8637 have archives of films because we expect people to choose between spending
8638 Friday night watching new movies and spending Friday night watching a 1930
8639 news documentary. The noncommercial life of culture is important and
8640 valuable&#8212;for entertainment but also, and more importantly, for
8641 knowledge. To understand who we are, and where we came from, and how we have
8642 made the mistakes that we have, we need to have access to this history.
8643 </p><p>
8644
8645 Copyrights in this context do not drive an engine of free expression.  In
8646 this context, there is no need for an exclusive right. Copyrights in this
8647 context do no good.
8648 </p><p>
8649 Yet, for most of our history, they also did little harm. For most of our
8650 history, when a work ended its commercial life, there was no
8651 <span class="emphasis"><em>copyright-related use</em></span> that would be inhibited by an
8652 exclusive right.  When a book went out of print, you could not buy it from a
8653 publisher.  But you could still buy it from a used book store, and when a
8654 used book store sells it, in America, at least, there is no need to pay the
8655 copyright owner anything. Thus, the ordinary use of a book after its
8656 commercial life ended was a use that was independent of copyright law.
8657 </p><p>
8658 The same was effectively true of film. Because the costs of restoring a
8659 film&#8212;the real economic costs, not the lawyer costs&#8212;were so high,
8660 it was never at all feasible to preserve or restore film. Like the remains
8661 of a great dinner, when it's over, it's over. Once a film passed out of its
8662 commercial life, it may have been archived for a bit, but that was the end
8663 of its life so long as the market didn't have more to offer.
8664 </p><p>
8665 In other words, though copyright has been relatively short for most of our
8666 history, long copyrights wouldn't have mattered for the works that lost
8667 their commercial value. Long copyrights for these works would not have
8668 interfered with anything.
8669 </p><p>
8670 But this situation has now changed.
8671 </p><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital2"></a><p>
8672 One crucially important consequence of the emergence of digital technologies
8673 is to enable the archive that Brewster Kahle dreams of.  Digital
8674 technologies now make it possible to preserve and give access to all sorts
8675 of knowledge. Once a book goes out of print, we can now imagine digitizing
8676 it and making it available to everyone, forever. Once a film goes out of
8677 distribution, we could digitize it and make it available to everyone,
8678 forever. Digital technologies give new life to copyrighted material after it
8679 passes out of its commercial life. It is now possible to preserve and assure
8680 universal access to this knowledge and culture, whereas before it was not.
8681 </p><p>
8682
8683
8684 And now copyright law does get in the way. Every step of producing this
8685 digital archive of our culture infringes on the exclusive right of
8686 copyright. To digitize a book is to copy it. To do that requires permission
8687 of the copyright owner. The same with music, film, or any other aspect of
8688 our culture protected by copyright. The effort to make these things
8689 available to history, or to researchers, or to those who just want to
8690 explore, is now inhibited by a set of rules that were written for a
8691 radically different context.
8692 </p><p>
8693 Here is the core of the harm that comes from extending terms: Now that
8694 technology enables us to rebuild the library of Alexandria, the law gets in
8695 the way. And it doesn't get in the way for any useful
8696 <span class="emphasis"><em>copyright</em></span> purpose, for the purpose of copyright is to
8697 enable the commercial market that spreads culture. No, we are talking about
8698 culture after it has lived its commercial life. In this context, copyright
8699 is serving no purpose <span class="emphasis"><em>at all</em></span> related to the spread of
8700 knowledge. In this context, copyright is not an engine of free
8701 expression. Copyright is a brake.
8702 </p><p>
8703 You may well ask, <span class="quote">«<span class="quote">But if digital technologies lower the costs for
8704 Brewster Kahle, then they will lower the costs for Random House, too.  So
8705 won't Random House do as well as Brewster Kahle in spreading culture
8706 widely?</span>»</span>
8707 </p><p>
8708 Maybe. Someday. But there is absolutely no evidence to suggest that
8709 publishers would be as complete as libraries. If Barnes &amp; Noble offered
8710 to lend books from its stores for a low price, would that eliminate the need
8711 for libraries? Only if you think that the only role of a library is to serve
8712 what <span class="quote">«<span class="quote">the market</span>»</span> would demand. But if you think the role of a
8713 library is bigger than this&#8212;if you think its role is to archive
8714 culture, whether there's a demand for any particular bit of that culture or
8715 not&#8212;then we can't count on the commercial market to do our library
8716 work for us.
8717 </p><a class="indexterm" name="id3132649"></a><p>
8718 I would be the first to agree that it should do as much as it can: We should
8719 rely upon the market as much as possible to spread and enable culture. My
8720 message is absolutely not antimarket. But where we see the market is not
8721 doing the job, then we should allow nonmarket forces the freedom to fill the
8722 gaps. As one researcher calculated for American culture, 94 percent of the
8723 films, books, and music produced between and 1946 is not commercially
8724 available. However much you love the commercial market, if access is a
8725 value, then 6 percent is a failure to provide that value.<sup>[<a name="id3132678" href="#ftn.id3132678" class="footnote">191</a>]</sup>
8726
8727 </p><p>
8728 <span class="strong"><strong>In January 1999</strong></span>, we filed a lawsuit on
8729 Eric Eldred's behalf in federal district court in Washington, D.C., asking
8730 the court to declare the Sonny Bono Copyright Term Extension Act
8731 unconstitutional. The two central claims that we made were (1)  that
8732 extending existing terms violated the Constitution's <span class="quote">«<span class="quote">limited
8733 Times</span>»</span> requirement, and (2) that extending terms by another twenty
8734 years violated the First Amendment.
8735 </p><p>
8736 The district court dismissed our claims without even hearing an argument.  A
8737 panel of the Court of Appeals for the D.C. Circuit also dismissed our
8738 claims, though after hearing an extensive argument. But that decision at
8739 least had a dissent, by one of the most conservative judges on that
8740 court. That dissent gave our claims life.
8741 </p><p>
8742 Judge David Sentelle said the CTEA violated the requirement that copyrights
8743 be for <span class="quote">«<span class="quote">limited Times</span>»</span> only. His argument was as elegant as it
8744 was simple: If Congress can extend existing terms, then there is no
8745 <span class="quote">«<span class="quote">stopping point</span>»</span> to Congress's power under the Copyright
8746 Clause. The power to extend existing terms means Congress is not required to
8747 grant terms that are <span class="quote">«<span class="quote">limited.</span>»</span> Thus, Judge Sentelle argued,
8748 the court had to interpret the term <span class="quote">«<span class="quote">limited Times</span>»</span> to give it
8749 meaning. And the best interpretation, Judge Sentelle argued, would be to
8750 deny Congress the power to extend existing terms.
8751 </p><p>
8752 We asked the Court of Appeals for the D.C. Circuit as a whole to hear the
8753 case. Cases are ordinarily heard in panels of three, except for important
8754 cases or cases that raise issues specific to the circuit as a whole, where
8755 the court will sit <span class="quote">«<span class="quote">en banc</span>»</span> to hear the case.
8756 </p><a class="indexterm" name="id3132766"></a><p>
8757
8758 The Court of Appeals rejected our request to hear the case en banc.  This
8759 time, Judge Sentelle was joined by the most liberal member of the
8760 D.C. Circuit, Judge David Tatel. Both the most conservative and the most
8761 liberal judges in the D.C. Circuit believed Congress had overstepped its
8762 bounds.
8763 </p><p>
8764 It was here that most expected Eldred v. Ashcroft would die, for the Supreme
8765 Court rarely reviews any decision by a court of appeals. (It hears about one
8766 hundred cases a year, out of more than five thousand appeals.) And it
8767 practically never reviews a decision that upholds a statute when no other
8768 court has yet reviewed the statute.
8769 </p><p>
8770 But in February 2002, the Supreme Court surprised the world by granting our
8771 petition to review the D.C. Circuit opinion. Argument was set for October of
8772 2002. The summer would be spent writing briefs and preparing for argument.
8773 </p><p>
8774 <span class="strong"><strong>It is over</strong></span> a year later as I write these
8775 words. It is still astonishingly hard. If you know anything at all about
8776 this story, you know that we lost the appeal. And if you know something more
8777 than just the minimum, you probably think there was no way this case could
8778 have been won. After our defeat, I received literally thousands of missives
8779 by well-wishers and supporters, thanking me for my work on behalf of this
8780 noble but doomed cause. And none from this pile was more significant to me
8781 than the e-mail from my client, Eric Eldred.
8782 </p><p>
8783 Men min klient og disse vennene tok feil. Denne saken kunne vært vunnet. Det
8784 burde ha vært vunnet.  Og uansett hvor hardt jeg prøver å fortelle den
8785 historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det er min feil
8786 at vi ikke vant.
8787 </p><a class="indexterm" name="id3132830"></a><p>
8788
8789 <span class="strong"><strong>Feil</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt den ble
8790 først åpenbart på slutten. Vår sak hadde støtte hos en ekstraordinær
8791 advokat, Geoffrey Stewart, helt fra starten, og hos advokatfirmaet hadde han
8792 flyttet til, Jones, Day, Reavis og Pogue. Jones Day mottok mye press fra
8793 sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss.  De
8794 ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville
8795 gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
8796 </p><a class="indexterm" name="id3132860"></a><a class="indexterm" name="id3132867"></a><a class="indexterm" name="id3132873"></a><p>
8797 Det var tre viktige advokater på saken fra Jones DaY. Geoff Stewart var den
8798 først, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
8799 Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
8800 vunnet: vi ville bare vinne, fortalte de gjentatte ganger til meg, hvis vi
8801 få problemet til å virke <span class="quote">«<span class="quote">viktig</span>»</span> for Høyesterett. Det måtte
8802 synes som om dramatisk skade ble gjort til ytringsfriheten og fri kultur,
8803 ellers ville de aldri stemt mot <span class="quote">«<span class="quote">de mektigste mediaselskapene i
8804 verden</span>»</span>.
8805 </p><p>
8806 I hate this view of the law. Of course I thought the Sonny Bono Act was a
8807 dramatic harm to free speech and free culture. Of course I still think it
8808 is. But the idea that the Supreme Court decides the law based on how
8809 important they believe the issues are is just wrong. It might be
8810 <span class="quote">«<span class="quote">right</span>»</span> as in <span class="quote">«<span class="quote">true,</span>»</span> I thought, but it is
8811 <span class="quote">«<span class="quote">wrong</span>»</span> as in <span class="quote">«<span class="quote">it just shouldn't be that way.</span>»</span> As
8812 I believed that any faithful interpretation of what the framers of our
8813 Constitution did would yield the conclusion that the CTEA was
8814 unconstitutional, and as I believed that any faithful interpretation of what
8815 the First Amendment means would yield the conclusion that the power to
8816 extend existing copyright terms is unconstitutional, I was not persuaded
8817 that we had to sell our case like soap.  Just as a law that bans the
8818 swastika is unconstitutional not because the Court likes Nazis but because
8819 such a law would violate the Constitution, so too, in my view, would the
8820 Court decide whether Congress's law was constitutional based on the
8821 Constitution, not based on whether they liked the values that the framers
8822 put in the Constitution.
8823 </p><p>
8824 In any case, I thought, the Court must already see the danger and the harm
8825 caused by this sort of law. Why else would they grant review? There was no
8826 reason to hear the case in the Supreme Court if they weren't convinced that
8827 this regulation was harmful. So in my view, we didn't need to persuade them
8828 that this law was bad, we needed to show why it was unconstitutional.
8829 </p><p>
8830
8831 There was one way, however, in which I felt politics would matter and in
8832 which I thought a response was appropriate. I was convinced that the Court
8833 would not hear our arguments if it thought these were just the arguments of
8834 a group of lefty loons. This Supreme Court was not about to launch into a
8835 new field of judicial review if it seemed that this field of review was
8836 simply the preference of a small political minority.  Although my focus in
8837 the case was not to demonstrate how bad the Sonny Bono Act was but to
8838 demonstrate that it was unconstitutional, my hope was to make this argument
8839 against a background of briefs that covered the full range of political
8840 views. To show that this claim against the CTEA was grounded in
8841 <span class="emphasis"><em>law</em></span> and not politics, then, we tried to gather the
8842 widest range of credible critics&#8212;credible not because they were rich
8843 and famous, but because they, in the aggregate, demonstrated that this law
8844 was unconstitutional regardless of one's politics.
8845 </p><a class="indexterm" name="id3132979"></a><a class="indexterm" name="id3132991"></a><p>
8846 The first step happened all by itself. Phyllis Schlafly's organization,
8847 Eagle Forum, had been an opponent of the CTEA from the very beginning.
8848 Mrs. Schlafly viewed the CTEA as a sellout by Congress. In November 1998,
8849 she wrote a stinging editorial attacking the Republican Congress for
8850 allowing the law to pass. As she wrote, <span class="quote">«<span class="quote">Do you sometimes wonder why
8851 bills that create a financial windfall to narrow special interests slide
8852 easily through the intricate legislative process, while bills that benefit
8853 the general public seem to get bogged down?</span>»</span> The answer, as the
8854 editorial documented, was the power of money.  Schlafly enumerated Disney's
8855 contributions to the key players on the committees. It was money, not
8856 justice, that gave Mickey Mouse twenty more years in Disney's control,
8857 Schlafly argued.
8858 </p><p>
8859 In the Court of Appeals, Eagle Forum was eager to file a brief supporting
8860 our position. Their brief made the argument that became the core claim in
8861 the Supreme Court: If Congress can extend the term of existing copyrights,
8862 there is no limit to Congress's power to set terms.  That strong
8863 conservative argument persuaded a strong conservative judge, Judge Sentelle.
8864 </p><a class="indexterm" name="id3133028"></a><a class="indexterm" name="id3133035"></a><a class="indexterm" name="id3133041"></a><a class="indexterm" name="id3133048"></a><p>
8865
8866 In the Supreme Court, the briefs on our side were about as diverse as it
8867 gets. They included an extraordinary historical brief by the Free Software
8868 Foundation (home of the GNU project that made GNU/ Linux possible). They
8869 included a powerful brief about the costs of uncertainty by Intel. There
8870 were two law professors' briefs, one by copyright scholars and one by First
8871 Amendment scholars. There was an exhaustive and uncontroverted brief by the
8872 world's experts in the history of the Progress Clause. And of course, there
8873 was a new brief by Eagle Forum, repeating and strengthening its arguments.
8874 </p><a class="indexterm" name="id3133072"></a><a class="indexterm" name="id3133079"></a><p>
8875 Those briefs framed a legal argument. Then to support the legal argument,
8876 there were a number of powerful briefs by libraries and archives, including
8877 the Internet Archive, the American Association of Law Libraries, and the
8878 National Writers Union.
8879 </p><a class="indexterm" name="id3133093"></a><p>
8880 But two briefs captured the policy argument best. One made the argument I've
8881 already described: A brief by Hal Roach Studios argued that unless the law
8882 was struck, a whole generation of American film would disappear. The other
8883 made the economic argument absolutely clear.
8884 </p><a class="indexterm" name="id3133108"></a><a class="indexterm" name="id3133115"></a><a class="indexterm" name="id3133122"></a><a class="indexterm" name="id3133129"></a><a class="indexterm" name="id3133136"></a><p>
8885 This economists' brief was signed by seventeen economists, including five
8886 Nobel Prize winners, including Ronald Coase, James Buchanan, Milton
8887 Friedman, Kenneth Arrow, and George Akerlof. The economists, as the list of
8888 Nobel winners demonstrates, spanned the political spectrum. Their
8889 conclusions were powerful: There was no plausible claim that extending the
8890 terms of existing copyrights would do anything to increase incentives to
8891 create. Such extensions were nothing more than
8892 <span class="quote">«<span class="quote">rent-seeking</span>»</span>&#8212;the fancy term economists use to describe
8893 special-interest legislation gone wild.
8894 </p><a class="indexterm" name="id3133160"></a><a class="indexterm" name="id3133166"></a><a class="indexterm" name="id3133173"></a><a class="indexterm" name="id3133180"></a><p>
8895
8896 The same effort at balance was reflected in the legal team we gathered to
8897 write our briefs in the case. The Jones Day lawyers had been with us from
8898 the start. But when the case got to the Supreme Court, we added three
8899 lawyers to help us frame this argument to this Court: Alan Morrison, a
8900 lawyer from Public Citizen, a Washington group that had made constitutional
8901 history with a series of seminal victories in the Supreme Court defending
8902 individual rights; my colleague and dean, Kathleen Sullivan, who had argued
8903 many cases in the Court, and who had advised us early on about a First
8904 Amendment strategy; and finally, former solicitor general Charles Fried.
8905 </p><a class="indexterm" name="id3133205"></a><a class="indexterm" name="id3133211"></a><a class="indexterm" name="id3133221"></a><p>
8906 Fried was a special victory for our side. Every other former solicitor
8907 general was hired by the other side to defend Congress's power to give media
8908 companies the special favor of extended copyright terms. Fried was the only
8909 one who turned down that lucrative assignment to stand up for something he
8910 believed in. He had been Ronald Reagan's chief lawyer in the Supreme
8911 Court. He had helped craft the line of cases that limited Congress's power
8912 in the context of the Commerce Clause. And while he had argued many
8913 positions in the Supreme Court that I personally disagreed with, his joining
8914 the cause was a vote of confidence in our argument.
8915 </p><p>
8916 The government, in defending the statute, had its collection of friends, as
8917 well. Significantly, however, none of these <span class="quote">«<span class="quote">friends</span>»</span> included
8918 historians or economists. The briefs on the other side of the case were
8919 written exclusively by major media companies, congressmen, and copyright
8920 holders.
8921 </p><p>
8922 The media companies were not surprising. They had the most to gain from the
8923 law. The congressmen were not surprising either&#8212;they were defending
8924 their power and, indirectly, the gravy train of contributions such power
8925 induced. And of course it was not surprising that the copyright holders
8926 would defend the idea that they should continue to have the right to control
8927 who did what with content they wanted to control.
8928 </p><a class="indexterm" name="id3133258"></a><a class="indexterm" name="id3133274"></a><a class="indexterm" name="id3133280"></a><p>
8929
8930 Dr. Seuss's representatives, for example, argued that it was better for the
8931 Dr. Seuss estate to control what happened to Dr. Seuss's work&#8212; better
8932 than allowing it to fall into the public domain&#8212;because if this
8933 creativity were in the public domain, then people could use it to
8934 <span class="quote">«<span class="quote">glorify drugs or to create pornography.</span>»</span><sup>[<a name="id3133301" href="#ftn.id3133301" class="footnote">192</a>]</sup> That was also the motive of the Gershwin estate,
8935 which defended its <span class="quote">«<span class="quote">protection</span>»</span> of the work of George
8936 Gershwin. They refuse, for example, to license <em class="citetitle">Porgy and
8937 Bess</em> to anyone who refuses to use African Americans in the
8938 cast.<sup>[<a name="id3133326" href="#ftn.id3133326" class="footnote">193</a>]</sup> That's their view of how this
8939 part of American culture should be controlled, and they wanted this law to
8940 help them effect that control.
8941 </p><p>
8942 This argument made clear a theme that is rarely noticed in this debate.
8943 When Congress decides to extend the term of existing copyrights, Congress is
8944 making a choice about which speakers it will favor.  Famous and beloved
8945 copyright owners, such as the Gershwin estate and Dr. Seuss, come to
8946 Congress and say, <span class="quote">«<span class="quote">Give us twenty years to control the speech about
8947 these icons of American culture. We'll do better with them than anyone
8948 else.</span>»</span> Congress of course likes to reward the popular and famous by
8949 giving them what they want. But when Congress gives people an exclusive
8950 right to speak in a certain way, that's just what the First Amendment is
8951 traditionally meant to block.
8952 </p><p>
8953 We argued as much in a final brief. Not only would upholding the CTEA mean
8954 that there was no limit to the power of Congress to extend
8955 copyrights&#8212;extensions that would further concentrate the market; it
8956 would also mean that there was no limit to Congress's power to play
8957 favorites, through copyright, with who has the right to speak.
8958 </p><p>
8959 <span class="strong"><strong>Between February</strong></span> and October, there was
8960 little I did beyond preparing for this case. Early on, as I said, I set the
8961 strategy.
8962 </p><a class="indexterm" name="id3133384"></a><a class="indexterm" name="id3133391"></a><p>
8963 The Supreme Court was divided into two important camps. One camp we called
8964 <span class="quote">«<span class="quote">the Conservatives.</span>»</span> The other we called <span class="quote">«<span class="quote">the
8965 Rest.</span>»</span> The Conservatives included Chief Justice Rehnquist, Justice
8966 O'Connor, Justice Scalia, Justice Kennedy, and Justice Thomas. These five
8967 had been the most consistent in limiting Congress's power. They were the
8968 five who had supported the <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em> line of
8969 cases that said that an enumerated power had to be interpreted to assure
8970 that Congress's powers had limits.
8971 </p><a class="indexterm" name="id3133420"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
8972
8973 The Rest were the four Justices who had strongly opposed limits on
8974 Congress's power. These four&#8212;Justice Stevens, Justice Souter, Justice
8975 Ginsburg, and Justice Breyer&#8212;had repeatedly argued that the
8976 Constitution gives Congress broad discretion to decide how best to implement
8977 its powers. In case after case, these justices had argued that the Court's
8978 role should be one of deference. Though the votes of these four justices
8979 were the votes that I personally had most consistently agreed with, they
8980 were also the votes that we were least likely to get.
8981 </p><p>
8982 In particular, the least likely was Justice Ginsburg's. In addition to her
8983 general view about deference to Congress (except where issues of gender are
8984 involved), she had been particularly deferential in the context of
8985 intellectual property protections. She and her daughter (an excellent and
8986 well-known intellectual property scholar) were cut from the same
8987 intellectual property cloth. We expected she would agree with the writings
8988 of her daughter: that Congress had the power in this context to do as it
8989 wished, even if what Congress wished made little sense.
8990 </p><a class="indexterm" name="id3133479"></a><p>
8991 Close behind Justice Ginsburg were two justices whom we also viewed as
8992 unlikely allies, though possible surprises. Justice Souter strongly favored
8993 deference to Congress, as did Justice Breyer. But both were also very
8994 sensitive to free speech concerns. And as we strongly believed, there was a
8995 very important free speech argument against these retrospective extensions.
8996 </p><a class="indexterm" name="id3133495"></a><p>
8997 The only vote we could be confident about was that of Justice
8998 Stevens. History will record Justice Stevens as one of the greatest judges
8999 on this Court. His votes are consistently eclectic, which just means that no
9000 simple ideology explains where he will stand. But he had consistently argued
9001 for limits in the context of intellectual property generally. We were fairly
9002 confident he would recognize limits here.
9003 </p><p>
9004 This analysis of <span class="quote">«<span class="quote">the Rest</span>»</span> showed most clearly where our focus
9005 had to be: on the Conservatives. To win this case, we had to crack open
9006 these five and get at least a majority to go our way. Thus, the single
9007 overriding argument that animated our claim rested on the Conservatives'
9008 most important jurisprudential innovation&#8212;the argument that Judge
9009 Sentelle had relied upon in the Court of Appeals, that Congress's power must
9010 be interpreted so that its enumerated powers have limits.
9011 </p><p>
9012
9013 This then was the core of our strategy&#8212;a strategy for which I am
9014 responsible. We would get the Court to see that just as with the
9015 <em class="citetitle">Lopez</em> case, under the government's argument here,
9016 Congress would always have unlimited power to extend existing terms. If
9017 anything was plain about Congress's power under the Progress Clause, it was
9018 that this power was supposed to be <span class="quote">«<span class="quote">limited.</span>»</span> Our aim would be
9019 to get the Court to reconcile <em class="citetitle">Eldred</em> with
9020 <em class="citetitle">Lopez</em>: If Congress's power to regulate commerce was
9021 limited, then so, too, must Congress's power to regulate copyright be
9022 limited.
9023 </p><p>
9024 <span class="strong"><strong>The argument</strong></span> on the government's side
9025 came down to this: Congress has done it before. It should be allowed to do
9026 it again. The government claimed that from the very beginning, Congress has
9027 been extending the term of existing copyrights. So, the government argued,
9028 the Court should not now say that practice is unconstitutional.
9029 </p><p>
9030 There was some truth to the government's claim, but not much. We certainly
9031 agreed that Congress had extended existing terms in 1831 and in 1909. And of
9032 course, in 1962, Congress began extending existing terms
9033 regularly&#8212;eleven times in forty years.
9034 </p><p>
9035 But this <span class="quote">«<span class="quote">consistency</span>»</span> should be kept in perspective. Congress
9036 extended existing terms once in the first hundred years of the Republic.  It
9037 then extended existing terms once again in the next fifty. Those rare
9038 extensions are in contrast to the now regular practice of extending existing
9039 terms. Whatever restraint Congress had had in the past, that restraint was
9040 now gone. Congress was now in a cycle of extensions; there was no reason to
9041 expect that cycle would end. This Court had not hesitated to intervene where
9042 Congress was in a similar cycle of extension.  There was no reason it
9043 couldn't intervene here.
9044 </p><p>
9045
9046 <span class="strong"><strong>Oral argument</strong></span> was scheduled for the first
9047 week in October. I arrived in D.C. two weeks before the argument. During
9048 those two weeks, I was repeatedly <span class="quote">«<span class="quote">mooted</span>»</span> by lawyers who had
9049 volunteered to help in the case. Such <span class="quote">«<span class="quote">moots</span>»</span> are basically
9050 practice rounds, where wannabe justices fire questions at wannabe winners.
9051 </p><p>
9052 I was convinced that to win, I had to keep the Court focused on a single
9053 point: that if this extension is permitted, then there is no limit to the
9054 power to set terms. Going with the government would mean that terms would be
9055 effectively unlimited; going with us would give Congress a clear line to
9056 follow: Don't extend existing terms. The moots were an effective practice; I
9057 found ways to take every question back to this central idea.
9058 </p><a class="indexterm" name="id3133633"></a><a class="indexterm" name="id3133640"></a><a class="indexterm" name="id3133647"></a><p>
9059 One moot was before the lawyers at Jones Day. Don Ayer was the skeptic. He
9060 had served in the Reagan Justice Department with Solicitor General Charles
9061 Fried. He had argued many cases before the Supreme Court. And in his review
9062 of the moot, he let his concern speak:
9063 </p><p>
9064 <span class="quote">«<span class="quote">I'm just afraid that unless they really see the harm, they won't be
9065 willing to upset this practice that the government says has been a
9066 consistent practice for two hundred years. You have to make them see the
9067 harm&#8212;passionately get them to see the harm. For if they don't see
9068 that, then we haven't any chance of winning.</span>»</span>
9069 </p><a class="indexterm" name="id3133667"></a><p>
9070 He may have argued many cases before this Court, I thought, but he didn't
9071 understand its soul. As a clerk, I had seen the Justices do the right
9072 thing&#8212;not because of politics but because it was right. As a law
9073 professor, I had spent my life teaching my students that this Court does the
9074 right thing&#8212;not because of politics but because it is right. As I
9075 listened to Ayer's plea for passion in pressing politics, I understood his
9076 point, and I rejected it. Our argument was right. That was enough.  Let the
9077 politicians learn to see that it was also good.
9078 </p><p>
9079
9080 <span class="strong"><strong>The night before</strong></span> the argument, a line of
9081 people began to form in front of the Supreme Court. The case had become a
9082 focus of the press and of the movement to free culture. Hundreds stood in
9083 line for the chance to see the proceedings. Scores spent the night on the
9084 Supreme Court steps so that they would be assured a seat.
9085 </p><p>
9086 Not everyone has to wait in line. People who know the Justices can ask for
9087 seats they control. (I asked Justice Scalia's chambers for seats for my
9088 parents, for example.) Members of the Supreme Court bar can get a seat in a
9089 special section reserved for them. And senators and congressmen have a
9090 special place where they get to sit, too. And finally, of course, the press
9091 has a gallery, as do clerks working for the Justices on the Court. As we
9092 entered that morning, there was no place that was not taken. This was an
9093 argument about intellectual property law, yet the halls were filled. As I
9094 walked in to take my seat at the front of the Court, I saw my parents
9095 sitting on the left. As I sat down at the table, I saw Jack Valenti sitting
9096 in the special section ordinarily reserved for family of the Justices.
9097 </p><p>
9098 When the Chief Justice called me to begin my argument, I began where I
9099 intended to stay: on the question of the limits on Congress's power. This
9100 was a case about enumerated powers, I said, and whether those enumerated
9101 powers had any limit.
9102 </p><a class="indexterm" name="id3133734"></a><p>
9103 Justice O'Connor stopped me within one minute of my opening.  The history
9104 was bothering her.
9105 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9106 justice o'connor: Congress has extended the term so often through the years,
9107 and if you are right, don't we run the risk of upsetting previous extensions
9108 of time? I mean, this seems to be a practice that began with the very first
9109 act.
9110 </p></blockquote></div><p>
9111 She was quite willing to concede <span class="quote">«<span class="quote">that this flies directly in the face
9112 of what the framers had in mind.</span>»</span> But my response again and again was
9113 to emphasize limits on Congress's power.
9114 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9115
9116 mr. lessig: Well, if it flies in the face of what the framers had in mind,
9117 then the question is, is there a way of interpreting their words that gives
9118 effect to what they had in mind, and the answer is yes.
9119 </p></blockquote></div><p>
9120 There were two points in this argument when I should have seen where the
9121 Court was going. The first was a question by Justice Kennedy, who observed,
9122 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9123 justice kennedy: Well, I suppose implicit in the argument that the '76 act,
9124 too, should have been declared void, and that we might leave it alone
9125 because of the disruption, is that for all these years the act has impeded
9126 progress in science and the useful arts.  I just don't see any empirical
9127 evidence for that.
9128 </p></blockquote></div><p>
9129 Here follows my clear mistake. Like a professor correcting a student, I
9130 answered,
9131 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9132 mr. lessig: Justice, we are not making an empirical claim at all.  Nothing
9133 in our Copyright Clause claim hangs upon the empirical assertion about
9134 impeding progress. Our only argument is this is a structural limit necessary
9135 to assure that what would be an effectively perpetual term not be permitted
9136 under the copyright laws.
9137 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3133814"></a><p>
9138 That was a correct answer, but it wasn't the right answer. The right answer
9139 was instead that there was an obvious and profound harm. Any number of
9140 briefs had been written about it. He wanted to hear it. And here was the
9141 place Don Ayer's advice should have mattered. This was a softball; my answer
9142 was a swing and a miss.
9143 </p><p>
9144 The second came from the Chief, for whom the whole case had been
9145 crafted. For the Chief Justice had crafted the <em class="citetitle">Lopez</em>
9146 ruling, and we hoped that he would see this case as its second cousin.
9147 </p><p>
9148
9149 It was clear a second into his question that he wasn't at all sympathetic.
9150 To him, we were a bunch of anarchists. As he asked:
9151
9152
9153 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9154 chief justice: Well, but you want more than that. You want the right to copy
9155 verbatim other people's books, don't you?
9156 </p><p>
9157 mr. lessig: We want the right to copy verbatim works that should be in the
9158 public domain and would be in the public domain but for a statute that
9159 cannot be justified under ordinary First Amendment analysis or under a
9160 proper reading of the limits built into the Copyright Clause.
9161 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3133864"></a><p>
9162 Things went better for us when the government gave its argument; for now the
9163 Court picked up on the core of our claim. As Justice Scalia asked Solicitor
9164 General Olson,
9165 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9166 justice scalia: You say that the functional equivalent of an unlimited time
9167 would be a violation [of the Constitution], but that's precisely the
9168 argument that's being made by petitioners here, that a limited time which is
9169 extendable is the functional equivalent of an unlimited time.
9170 </p></blockquote></div><p>
9171 When Olson was finished, it was my turn to give a closing rebuttal.  Olson's
9172 flailing had revived my anger. But my anger still was directed to the
9173 academic, not the practical. The government was arguing as if this were the
9174 first case ever to consider limits on Congress's Copyright and Patent Clause
9175 power. Ever the professor and not the advocate, I closed by pointing out the
9176 long history of the Court imposing limits on Congress's power in the name of
9177 the Copyright and Patent Clause&#8212; indeed, the very first case striking
9178 a law of Congress as exceeding a specific enumerated power was based upon
9179 the Copyright and Patent Clause. All true. But it wasn't going to move the
9180 Court to my side.
9181 </p><p>
9182
9183 <span class="strong"><strong>As I left</strong></span> the court that day, I knew
9184 there were a hundred points I wished I could remake. There were a hundred
9185 questions I wished I had answered differently. But one way of thinking about
9186 this case left me optimistic.
9187 </p><p>
9188 The government had been asked over and over again, what is the limit? Over
9189 and over again, it had answered there is no limit. This was precisely the
9190 answer I wanted the Court to hear. For I could not imagine how the Court
9191 could understand that the government believed Congress's power was unlimited
9192 under the terms of the Copyright Clause, and sustain the government's
9193 argument. The solicitor general had made my argument for me. No matter how
9194 often I tried, I could not understand how the Court could find that
9195 Congress's power under the Commerce Clause was limited, but under the
9196 Copyright Clause, unlimited. In those rare moments when I let myself believe
9197 that we may have prevailed, it was because I felt this Court&#8212;in
9198 particular, the Conservatives&#8212;would feel itself constrained by the
9199 rule of law that it had established elsewhere.
9200 </p><p>
9201 <span class="strong"><strong>The morning</strong></span> of January 15, 2003, I was
9202 five minutes late to the office and missed the 7:00 A.M. call from the
9203 Supreme Court clerk. Listening to the message, I could tell in an instant
9204 that she had bad news to report.The Supreme Court had affirmed the decision
9205 of the Court of Appeals. Seven justices had voted in the majority. There
9206 were two dissents.
9207 </p><p>
9208 A few seconds later, the opinions arrived by e-mail. I took the phone off
9209 the hook, posted an announcement to our blog, and sat down to see where I
9210 had been wrong in my reasoning.
9211 </p><p>
9212 My <span class="emphasis"><em>reasoning</em></span>. Here was a case that pitted all the money
9213 in the world against <span class="emphasis"><em>reasoning</em></span>. And here was the last
9214 naïve law professor, scouring the pages, looking for reasoning.
9215 </p><p>
9216 I first scoured the opinion, looking for how the Court would distinguish the
9217 principle in this case from the principle in
9218 <em class="citetitle">Lopez</em>. The argument was nowhere to be found. The case
9219 was not even cited. The argument that was the core argument of our case did
9220 not even appear in the Court's opinion.
9221 </p><a class="indexterm" name="id3133984"></a><p>
9222
9223
9224
9225 Justice Ginsburg simply ignored the enumerated powers argument.  Consistent
9226 with her view that Congress's power was not limited generally, she had found
9227 Congress's power not limited here.
9228 </p><p>
9229 Her opinion was perfectly reasonable&#8212;for her, and for Justice
9230 Souter. Neither believes in <em class="citetitle">Lopez</em>. It would be too
9231 much to expect them to write an opinion that recognized, much less
9232 explained, the doctrine they had worked so hard to defeat.
9233 </p><p>
9234 But as I realized what had happened, I couldn't quite believe what I was
9235 reading. I had said there was no way this Court could reconcile limited
9236 powers with the Commerce Clause and unlimited powers with the Progress
9237 Clause. It had never even occurred to me that they could reconcile the two
9238 simply <span class="emphasis"><em>by not addressing the argument</em></span>. There was no
9239 inconsistency because they would not talk about the two together.  There was
9240 therefore no principle that followed from the <em class="citetitle">Lopez</em>
9241 case: In that context, Congress's power would be limited, but in this
9242 context it would not.
9243 </p><p>
9244 Yet by what right did they get to choose which of the framers' values they
9245 would respect? By what right did they&#8212;the silent five&#8212;get to
9246 select the part of the Constitution they would enforce based on the values
9247 they thought important? We were right back to the argument that I said I
9248 hated at the start: I had failed to convince them that the issue here was
9249 important, and I had failed to recognize that however much I might hate a
9250 system in which the Court gets to pick the constitutional values that it
9251 will respect, that is the system we have.
9252 </p><a class="indexterm" name="id3134034"></a><p>
9253 Justices Breyer and Stevens wrote very strong dissents. Stevens's opinion
9254 was crafted internal to the law: He argued that the tradition of
9255 intellectual property law should not support this unjustified extension of
9256 terms. He based his argument on a parallel analysis that had governed in the
9257 context of patents (so had we). But the rest of the Court discounted the
9258 parallel&#8212;without explaining how the very same words in the Progress
9259 Clause could come to mean totally different things depending upon whether
9260 the words were about patents or copyrights.  The Court let Justice Stevens's
9261 charge go unanswered.
9262 </p><a class="indexterm" name="id3134003"></a><p>
9263
9264
9265 Justice Breyer's opinion, perhaps the best opinion he has ever written, was
9266 external to the Constitution. He argued that the term of copyrights has
9267 become so long as to be effectively unlimited. We had said that under the
9268 current term, a copyright gave an author 99.8 percent of the value of a
9269 perpetual term. Breyer said we were wrong, that the actual number was
9270 99.9997 percent of a perpetual term. Either way, the point was clear: If the
9271 Constitution said a term had to be <span class="quote">«<span class="quote">limited,</span>»</span> and the existing
9272 term was so long as to be effectively unlimited, then it was
9273 unconstitutional.
9274 </p><p>
9275 These two justices understood all the arguments we had made. But because
9276 neither believed in the <em class="citetitle">Lopez</em> case, neither was
9277 willing to push it as a reason to reject this extension. The case was
9278 decided without anyone having addressed the argument that we had carried
9279 from Judge Sentelle. It was <em class="citetitle">Hamlet</em> without the
9280 Prince.
9281 </p><p>
9282 <span class="strong"><strong>Defeat brings depression</strong></span>. They say it is
9283 a sign of health when depression gives way to anger. My anger came quickly,
9284 but it didn't cure the depression. This anger was of two sorts.
9285 </p><a class="indexterm" name="id3134118"></a><p>
9286 It was first anger with the five <span class="quote">«<span class="quote">Conservatives.</span>»</span> It would have
9287 been one thing for them to have explained why the principle of
9288 <em class="citetitle">Lopez</em> didn't apply in this case. That wouldn't have
9289 been a very convincing argument, I don't believe, having read it made by
9290 others, and having tried to make it myself. But it at least would have been
9291 an act of integrity.  These justices in particular have repeatedly said that
9292 the proper mode of interpreting the Constitution is
9293 <span class="quote">«<span class="quote">originalism</span>»</span>&#8212;to first understand the framers' text,
9294 interpreted in their context, in light of the structure of the
9295 Constitution. That method had produced <em class="citetitle">Lopez</em> and many
9296 other <span class="quote">«<span class="quote">originalist</span>»</span> rulings. Where was their
9297 <span class="quote">«<span class="quote">originalism</span>»</span> now?
9298 </p><p>
9299
9300 Here, they had joined an opinion that never once tried to explain what the
9301 framers had meant by crafting the Progress Clause as they did; they joined
9302 an opinion that never once tried to explain how the structure of that clause
9303 would affect the interpretation of Congress's power. And they joined an
9304 opinion that didn't even try to explain why this grant of power could be
9305 unlimited, whereas the Commerce Clause would be limited. In short, they had
9306 joined an opinion that did not apply to, and was inconsistent with, their
9307 own method for interpreting the Constitution. This opinion may well have
9308 yielded a result that they liked. It did not produce a reason that was
9309 consistent with their own principles.
9310 </p><p>
9311 My anger with the Conservatives quickly yielded to anger with myself.  For I
9312 had let a view of the law that I liked interfere with a view of the law as
9313 it is.
9314 </p><a class="indexterm" name="id3134184"></a><p>
9315 Most lawyers, and most law professors, have little patience for idealism
9316 about courts in general and this Supreme Court in particular.  Most have a
9317 much more pragmatic view. When Don Ayer said that this case would be won
9318 based on whether I could convince the Justices that the framers' values were
9319 important, I fought the idea, because I didn't want to believe that that is
9320 how this Court decides. I insisted on arguing this case as if it were a
9321 simple application of a set of principles.  I had an argument that followed
9322 in logic. I didn't need to waste my time showing it should also follow in
9323 popularity.
9324 </p><p>
9325
9326 As I read back over the transcript from that argument in October, I can see
9327 a hundred places where the answers could have taken the conversation in
9328 different directions, where the truth about the harm that this unchecked
9329 power will cause could have been made clear to this Court. Justice Kennedy
9330 in good faith wanted to be shown. I, idiotically, corrected his
9331 question. Justice Souter in good faith wanted to be shown the First
9332 Amendment harms. I, like a math teacher, reframed the question to make the
9333 logical point. I had shown them how they could strike this law of Congress
9334 if they wanted to. There were a hundred places where I could have helped
9335 them want to, yet my stubbornness, my refusal to give in, stopped me. I have
9336 stood before hundreds of audiences trying to persuade; I have used passion
9337 in that effort to persuade; but I refused to stand before this audience and
9338 try to persuade with the passion I had used elsewhere. It was not the basis
9339 on which a court should decide the issue.
9340 </p><a class="indexterm" name="id3134237"></a><a class="indexterm" name="id3134244"></a><p>
9341 Would it have been different if I had argued it differently? Would it have
9342 been different if Don Ayer had argued it? Or Charles Fried? Or Kathleen
9343 Sullivan?
9344 </p><p>
9345 My friends huddled around me to insist it would not. The Court was not
9346 ready, my friends insisted. This was a loss that was destined. It would take
9347 a great deal more to show our society why our framers were right. And when
9348 we do that, we will be able to show that Court.
9349 </p><p>
9350 Maybe, but I doubt it. These Justices have no financial interest in doing
9351 anything except the right thing. They are not lobbied. They have little
9352 reason to resist doing right. I can't help but think that if I had stepped
9353 down from this pretty picture of dispassionate justice, I could have
9354 persuaded.
9355 </p><a class="indexterm" name="id3134273"></a><p>
9356 And even if I couldn't, then that doesn't excuse what happened in
9357 January. For at the start of this case, one of America's leading
9358 intellectual property professors stated publicly that my bringing this case
9359 was a mistake. <span class="quote">«<span class="quote">The Court is not ready,</span>»</span> Peter Jaszi said; this
9360 issue should not be raised until it is.
9361 </p><p>
9362 After the argument and after the decision, Peter said to me, and publicly,
9363 that he was wrong. But if indeed that Court could not have been persuaded,
9364 then that is all the evidence that's needed to know that here again Peter
9365 was right. Either I was not ready to argue this case in a way that would do
9366 some good or they were not ready to hear this case in a way that would do
9367 some good. Either way, the decision to bring this case&#8212;a decision I
9368 had made four years before&#8212;was wrong.
9369 </p><p>
9370
9371 <span class="strong"><strong>While the reaction</strong></span> to the Sonny Bono Act
9372 itself was almost unanimously negative, the reaction to the Court's decision
9373 was mixed.  No one, at least in the press, tried to say that extending the
9374 term of copyright was a good idea. We had won that battle over ideas. Where
9375 the decision was praised, it was praised by papers that had been skeptical
9376 of the Court's activism in other cases. Deference was a good thing, even if
9377 it left standing a silly law. But where the decision was attacked, it was
9378 attacked because it left standing a silly and harmful law. <em class="citetitle">The
9379 New York Times</em> wrote in its editorial,
9380 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9381 In effect, the Supreme Court's decision makes it likely that we are seeing
9382 the beginning of the end of public domain and the birth of copyright
9383 perpetuity. The public domain has been a grand experiment, one that should
9384 not be allowed to die. The ability to draw freely on the entire creative
9385 output of humanity is one of the reasons we live in a time of such fruitful
9386 creative ferment.
9387 </p></blockquote></div><p>
9388 The best responses were in the cartoons. There was a gaggle of hilarious
9389 images&#8212;of Mickey in jail and the like. The best, from my view of the
9390 case, was Ruben Bolling's, reproduced on the next page (<a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1. Tom the Dancing Bug cartoon">Figur 13.1, &#8220;Tom the Dancing Bug cartoon&#8221;</a>). The <span class="quote">«<span class="quote">powerful and wealthy</span>»</span> line is a bit
9391 unfair. But the punch in the face felt exactly like that.  <a class="indexterm" name="id3134358"></a>
9392 </p><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug cartoon</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/18.png" alt="Tom the Dancing Bug cartoon"></div><a class="indexterm" name="id3134383"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
9393 The image that will always stick in my head is that evoked by the quote from
9394 <em class="citetitle">The New York Times</em>. That <span class="quote">«<span class="quote">grand
9395 experiment</span>»</span> we call the <span class="quote">«<span class="quote">public domain</span>»</span> is over? When I
9396 can make light of it, I think, <span class="quote">«<span class="quote">Honey, I shrunk the
9397 Constitution.</span>»</span> But I can rarely make light of it. We had in our
9398 Constitution a commitment to free culture. In the case that I fathered, the
9399 Supreme Court effectively renounced that commitment. A better lawyer would
9400 have made them see differently.
9401 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3131280" href="#id3131280" class="para">179</a>] </sup>
9402
9403 <a class="indexterm" name="id3131283"></a> There's a parallel here with
9404 pornography that is a bit hard to describe, but it's a strong one. One
9405 phenomenon that the Internet created was a world of noncommercial
9406 pornographers&#8212;people who were distributing porn but were not making
9407 money directly or indirectly from that distribution.  Such a class didn't
9408 exist before the Internet came into being because the costs of distributing
9409 porn were so high. Yet this new class of distributors got special attention
9410 in the Supreme Court, when the Court struck down the Communications Decency
9411 Act of 1996. It was partly because of the burden on noncommercial speakers
9412 that the statute was found to exceed Congress's power. The same point could
9413 have been made about noncommercial publishers after the advent of the
9414 Internet. The Eric Eldreds of the world before the Internet were extremely
9415 few. Yet one would think it at least as important to protect the Eldreds of
9416 the world as to protect noncommercial pornographers.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3131358" href="#id3131358" class="para">180</a>] </sup>
9417
9418 <a class="indexterm" name="id3131364"></a> <a class="indexterm" name="id3131374"></a> The full text is: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] wanted the term of copyright
9419 protection to last forever. I am informed by staff that such a change would
9420 violate the Constitution. I invite all of you to work with me to strengthen
9421 our copyright laws in all of the ways available to us. As you know, there is
9422 also Jack Valenti's proposal for a term to last forever less one
9423 day. Perhaps the Committee may look at that next Congress,</span>»</span> 144
9424 Cong. Rec. H9946, 9951-2 (October 7, 1998).
9425 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3131695" href="#id3131695" class="para">181</a>] </sup>
9426
9427 Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
9428 Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years</span>»</span>,
9429 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 17. oktober 1998, 22.
9430 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3131714" href="#id3131714" class="para">182</a>] </sup>
9431
9432 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
9433 Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
9434 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3131733" href="#id3131733" class="para">183</a>] </sup>
9435
9436
9437 Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars</span>»</span>,
9438 <em class="citetitle">Congressional Quarterly This Week</em>, 8. august 1990,
9439 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
9440 #50</a>.
9441 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3131856" href="#id3131856" class="para">184</a>] </sup>
9442
9443 <em class="citetitle">United States</em> v. <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
9444 U.S. 549, 564 (1995).
9445 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3131886" href="#id3131886" class="para">185</a>] </sup>
9446
9447
9448 <em class="citetitle">United States</em> v. <em class="citetitle">Morrison</em>, 529
9449 U.S. 598 (2000).
9450 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3131909" href="#id3131909" class="para">186</a>] </sup>
9451
9452
9453 If it is a principle about enumerated powers, then the principle carries
9454 from one enumerated power to another. The animating point in the context of
9455 the Commerce Clause was that the interpretation offered by the government
9456 would allow the government unending power to regulate commerce&#8212;the
9457 limitation to interstate commerce notwithstanding. The same point is true in
9458 the context of the Copyright Clause. Here, too, the government's
9459 interpretation would allow the government unending power to regulate
9460 copyrights&#8212;the limitation to <span class="quote">«<span class="quote">limited times</span>»</span>
9461 notwithstanding.
9462 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3132049" href="#id3132049" class="para">187</a>] </sup>
9463
9464
9465 Brief of the Nashville Songwriters Association,
9466 <em class="citetitle">Eldred</em> v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
9467 186 (2003) (No. 01-618), n.10, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #51</a>.
9468 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3132121" href="#id3132121" class="para">188</a>] </sup>
9469
9470 The figure of 2 percent is an extrapolation from the study by the
9471 Congressional Research Service, in light of the estimated renewal
9472 ranges. See Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9473 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
9474 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3132312" href="#id3132312" class="para">189</a>] </sup>
9475
9476
9477 See David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
9478 Law,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 6 October 2002; David
9479 Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme Court
9480 Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension,</span>»</span>
9481 <em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9 October 2002.
9482 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3132369" href="#id3132369" class="para">190</a>] </sup>
9483
9484
9485 Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
9486 Petitoners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9487 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01- 618),
9488 12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
9489 Internet Archive, <em class="citetitle">Eldred</em>
9490 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
9491 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3132678" href="#id3132678" class="para">191</a>] </sup>
9492
9493
9494 Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory</span>»</span>,
9495 20 December 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
9496 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3133301" href="#id3133301" class="para">192</a>] </sup>
9497
9498
9499 Brief of Amici Dr. Seuss Enterprise et al., <em class="citetitle">Eldred</em>
9500 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.  (2003) (No. 01-618), 19.
9501 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3133326" href="#id3133326" class="para">193</a>] </sup>
9502
9503
9504 Dinitia Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
9505 Joins the Fray,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 28 March
9506 1998, B7.
9507 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fjorten: Eldred II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred-ii"></a>Kapittel fjorten: Eldred II</h2></div></div></div><p>
9508 <span class="strong"><strong>The day</strong></span> <em class="citetitle">Eldred</em> was
9509 decided, fate would have it that I was to travel to Washington, D.C. (The
9510 day the rehearing petition in <em class="citetitle">Eldred</em> was
9511 denied&#8212;meaning the case was really finally over&#8212;fate would have
9512 it that I was giving a speech to technologists at Disney World.)  This was a
9513 particularly long flight to my least favorite city. The drive into the city
9514 from Dulles was delayed because of traffic, so I opened up my computer and
9515 wrote an op-ed piece.
9516 </p><a class="indexterm" name="id3134454"></a><p>
9517 It was an act of contrition. During the whole of the flight from San
9518 Francisco to Washington, I had heard over and over again in my head the same
9519 advice from Don Ayer: You need to make them see why it is important. And
9520 alternating with that command was the question of Justice Kennedy:
9521 <span class="quote">«<span class="quote">For all these years the act has impeded progress in science and the
9522 useful arts. I just don't see any empirical evidence for that.</span>»</span> And
9523 so, having failed in the argument of constitutional principle, finally, I
9524 turned to an argument of politics.
9525 </p><p>
9526
9527 <em class="citetitle">The New York Times</em> published the piece. In it, I
9528 proposed a simple fix: Fifty years after a work has been published, the
9529 copyright owner would be required to register the work and pay a small
9530 fee. If he paid the fee, he got the benefit of the full term of
9531 copyright. If he did not, the work passed into the public domain.
9532 </p><p>
9533 We called this the Eldred Act, but that was just to give it a name.  Eric
9534 Eldred was kind enough to let his name be used once again, but as he said
9535 early on, it won't get passed unless it has another name.
9536 </p><p>
9537 Or another two names. For depending upon your perspective, this is either
9538 the <span class="quote">«<span class="quote">Public Domain Enhancement Act</span>»</span> or the <span class="quote">«<span class="quote">Copyright
9539 Term Deregulation Act.</span>»</span> Either way, the essence of the idea is clear
9540 and obvious: Remove copyright where it is doing nothing except blocking
9541 access and the spread of knowledge. Leave it for as long as Congress allows
9542 for those works where its worth is at least $1. But for everything else, let
9543 the content go.
9544 </p><a class="indexterm" name="id3134515"></a><p>
9545 The reaction to this idea was amazingly strong. Steve Forbes endorsed it in
9546 an editorial. I received an avalanche of e-mail and letters expressing
9547 support. When you focus the issue on lost creativity, people can see the
9548 copyright system makes no sense. As a good Republican might say, here
9549 government regulation is simply getting in the way of innovation and
9550 creativity. And as a good Democrat might say, here the government is
9551 blocking access and the spread of knowledge for no good reason. Indeed,
9552 there is no real difference between Democrats and Republicans on this
9553 issue. Anyone can recognize the stupid harm of the present system.
9554 </p><p>
9555 Indeed, many recognized the obvious benefit of the registration
9556 requirement.  For one of the hardest things about the current system for
9557 people who want to license content is that there is no obvious place to look
9558 for the current copyright owners. Since registration is not required, since
9559 marking content is not required, since no formality at all is required, it
9560 is often impossibly hard to locate copyright owners to ask permission to use
9561 or license their work. This system would lower these costs, by establishing
9562 at least one registry where copyright owners could be identified.
9563 </p><a class="indexterm" name="id3134549"></a><a class="indexterm" name="id3134556"></a><p>
9564
9565 As I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, formalities in copyright law were removed in 1976,
9566 when Congress followed the Europeans by abandoning any formal requirement
9567 before a copyright is granted.<sup>[<a name="id3134577" href="#ftn.id3134577" class="footnote">194</a>]</sup> The
9568 Europeans are said to view copyright as a <span class="quote">«<span class="quote">natural right.</span>»</span>
9569 Natural rights don't need forms to exist. Traditions, like the
9570 Anglo-American tradition that required copyright owners to follow form if
9571 their rights were to be protected, did not, the Europeans thought, properly
9572 respect the dignity of the author. My right as a creator turns on my
9573 creativity, not upon the special favor of the government.
9574 </p><p>
9575 That's great rhetoric. It sounds wonderfully romantic. But it is absurd
9576 copyright policy. It is absurd especially for authors, because a world
9577 without formalities harms the creator. The ability to spread <span class="quote">«<span class="quote">Walt
9578 Disney creativity</span>»</span> is destroyed when there is no simple way to know
9579 what's protected and what's not.
9580 </p><a class="indexterm" name="id3134648"></a><p>
9581 The fight against formalities achieved its first real victory in Berlin in
9582 1908. International copyright lawyers amended the Berne Convention in 1908,
9583 to require copyright terms of life plus fifty years, as well as the
9584 abolition of copyright formalities. The formalities were hated because the
9585 stories of inadvertent loss were increasingly common. It was as if a Charles
9586 Dickens character ran all copyright offices, and the failure to dot an
9587 <em class="citetitle">i</em> or cross a <em class="citetitle">t</em> resulted in the
9588 loss of widows' only income.
9589 </p><p>
9590 These complaints were real and sensible. And the strictness of the
9591 formalities, especially in the United States, was absurd. The law should
9592 always have ways of forgiving innocent mistakes. There is no reason
9593 copyright law couldn't, as well. Rather than abandoning formalities totally,
9594 the response in Berlin should have been to embrace a more equitable system
9595 of registration.
9596 </p><p>
9597 Even that would have been resisted, however, because registration in the
9598 nineteenth and twentieth centuries was still expensive. It was also a
9599 hassle. The abolishment of formalities promised not only to save the
9600 starving widows, but also to lighten an unnecessary regulatory burden
9601 imposed upon creators.
9602 </p><p>
9603
9604 In addition to the practical complaint of authors in 1908, there was a moral
9605 claim as well. There was no reason that creative property should be a
9606 second-class form of property. If a carpenter builds a table, his rights
9607 over the table don't depend upon filing a form with the government.  He has
9608 a property right over the table <span class="quote">«<span class="quote">naturally,</span>»</span> and he can assert
9609 that right against anyone who would steal the table, whether or not he has
9610 informed the government of his ownership of the table.
9611 </p><p>
9612 This argument is correct, but its implications are misleading. For the
9613 argument in favor of formalities does not depend upon creative property
9614 being second-class property. The argument in favor of formalities turns upon
9615 the special problems that creative property presents.  The law of
9616 formalities responds to the special physics of creative property, to assure
9617 that it can be efficiently and fairly spread.
9618 </p><p>
9619 No one thinks, for example, that land is second-class property just because
9620 you have to register a deed with a court if your sale of land is to be
9621 effective. And few would think a car is second-class property just because
9622 you must register the car with the state and tag it with a license.  In both
9623 of those cases, everyone sees that there is an important reason to secure
9624 registration&#8212;both because it makes the markets more efficient and
9625 because it better secures the rights of the owner. Without a registration
9626 system for land, landowners would perpetually have to guard their
9627 property. With registration, they can simply point the police to a
9628 deed. Without a registration system for cars, auto theft would be much
9629 easier. With a registration system, the thief has a high burden to sell a
9630 stolen car. A slight burden is placed on the property owner, but those
9631 burdens produce a much better system of protection for property generally.
9632 </p><p>
9633 It is similarly special physics that makes formalities important in
9634 copyright law. Unlike a carpenter's table, there's nothing in nature that
9635 makes it relatively obvious who might own a particular bit of creative
9636 property. A recording of Lyle Lovett's latest album can exist in a billion
9637 places without anything necessarily linking it back to a particular
9638 owner. And like a car, there's no way to buy and sell creative property with
9639 confidence unless there is some simple way to authenticate who is the author
9640 and what rights he has. Simple transactions are destroyed in a world without
9641 formalities. Complex, expensive, <span class="emphasis"><em>lawyer</em></span> transactions
9642 take their place.  <a class="indexterm" name="id3134764"></a>
9643 </p><p>
9644 This was the understanding of the problem with the Sonny Bono Act that we
9645 tried to demonstrate to the Court. This was the part it didn't
9646 <span class="quote">«<span class="quote">get.</span>»</span> Because we live in a system without formalities, there
9647 is no way easily to build upon or use culture from our past. If copyright
9648 terms were, as Justice Story said they would be, <span class="quote">«<span class="quote">short,</span>»</span> then
9649 this wouldn't matter much. For fourteen years, under the framers' system, a
9650 work would be presumptively controlled. After fourteen years, it would be
9651 presumptively uncontrolled.
9652 </p><p>
9653 But now that copyrights can be just about a century long, the inability to
9654 know what is protected and what is not protected becomes a huge and obvious
9655 burden on the creative process. If the only way a library can offer an
9656 Internet exhibit about the New Deal is to hire a lawyer to clear the rights
9657 to every image and sound, then the copyright system is burdening creativity
9658 in a way that has never been seen before <span class="emphasis"><em>because there are no
9659 formalities</em></span>.
9660 </p><p>
9661 The Eldred Act was designed to respond to exactly this problem. If it is
9662 worth $1 to you, then register your work and you can get the longer
9663 term. Others will know how to contact you and, therefore, how to get your
9664 permission if they want to use your work. And you will get the benefit of an
9665 extended copyright term.
9666 </p><p>
9667 If it isn't worth it to you to register to get the benefit of an extended
9668 term, then it shouldn't be worth it for the government to defend your
9669 monopoly over that work either. The work should pass into the public domain
9670 where anyone can copy it, or build archives with it, or create a movie based
9671 on it. It should become free if it is not worth $1 to you.
9672 </p><p>
9673 Noen bekymrer seg over byrden på forfattere. Gjør ikke byrden med å
9674 registrere verket at beløpet $1 egentlig er misvisende?  Er ikke
9675 ekstraarbeidet verdt mer enn $1? Er ikke dette det virkelige problemet med
9676 registrering?
9677 </p><p>
9678
9679 It is. The hassle is terrible. The system that exists now is awful. I
9680 completely agree that the Copyright Office has done a terrible job (no doubt
9681 because they are terribly funded) in enabling simple and cheap
9682 registrations. Any real solution to the problem of formalities must address
9683 the real problem of <span class="emphasis"><em>governments</em></span> standing at the core of
9684 any system of formalities. In this book, I offer such a solution. That
9685 solution essentially remakes the Copyright Office. For now, assume it was
9686 Amazon that ran the registration system. Assume it was one-click
9687 registration.  The Eldred Act would propose a simple, one-click registration
9688 fifty years after a work was published. Based upon historical data, that
9689 system would move up to 98 percent of commercial work, commercial work that
9690 no longer had a commercial life, into the public domain within fifty
9691 years. What do you think?
9692 </p><a class="indexterm" name="id3134860"></a><p>
9693 <span class="strong"><strong>Da Steve Forbes</strong></span> støttet idéen, begynte
9694 enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
9695 representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg
9696 hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
9697 skrittet.
9698 </p><a class="indexterm" name="id3134884"></a><p>
9699 En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
9700 lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
9701 lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
9702 opphavsretter. I mai 2003 så det ut som om loven skulle være introdusert.
9703 16. mai, postet jeg på Eldred Act-bloggen, <span class="quote">«<span class="quote">vi er nære</span>»</span>.  Det
9704 oppstod en generell reaksjon i blogg-samfunnet om at noe godt kunne skje
9705 her.
9706 </p><p>
9707 But at this stage, the lobbyists began to intervene. Jack Valenti and the
9708 MPAA general counsel came to the congresswoman's office to give the view of
9709 the MPAA. Aided by his lawyer, as Valenti told me, Valenti informed the
9710 congresswoman that the MPAA would oppose the Eldred Act. The reasons are
9711 embarrassingly thin. More importantly, their thinness shows something clear
9712 about what this debate is really about.
9713 </p><p>
9714
9715 The MPAA argued first that Congress had <span class="quote">«<span class="quote">firmly rejected the central
9716 concept in the proposed bill</span>»</span>&#8212;that copyrights be renewed. That
9717 was true, but irrelevant, as Congress's <span class="quote">«<span class="quote">firm rejection</span>»</span> had
9718 occurred long before the Internet made subsequent uses much more likely.
9719 Second, they argued that the proposal would harm poor copyright
9720 owners&#8212;apparently those who could not afford the $1 fee. Third, they
9721 argued that Congress had determined that extending a copyright term would
9722 encourage restoration work. Maybe in the case of the small percentage of
9723 work covered by copyright law that is still commercially valuable, but again
9724 this was irrelevant, as the proposal would not cut off the extended term
9725 unless the $1 fee was not paid. Fourth, the MPAA argued that the bill would
9726 impose <span class="quote">«<span class="quote">enormous</span>»</span> costs, since a registration system is not
9727 free. True enough, but those costs are certainly less than the costs of
9728 clearing the rights for a copyright whose owner is not known. Fifth, they
9729 worried about the risks if the copyright to a story underlying a film were
9730 to pass into the public domain. But what risk is that? If it is in the
9731 public domain, then the film is a valid derivative use.
9732 </p><p>
9733 Finally, the MPAA argued that existing law enabled copyright owners to do
9734 this if they wanted. But the whole point is that there are thousands of
9735 copyright owners who don't even know they have a copyright to give. Whether
9736 they are free to give away their copyright or not&#8212;a controversial
9737 claim in any case&#8212;unless they know about a copyright, they're not
9738 likely to.
9739 </p><p>
9740 <span class="strong"><strong>At the beginning</strong></span> of this book, I told two
9741 stories about the law reacting to changes in technology. In the one, common
9742 sense prevailed.  In the other, common sense was delayed. The difference
9743 between the two stories was the power of the opposition&#8212;the power of
9744 the side that fought to defend the status quo. In both cases, a new
9745 technology threatened old interests. But in only one case did those
9746 interest's have the power to protect themselves against this new competitive
9747 threat.
9748 </p><p>
9749 Jeg brukte disse to tilfellene som en måte å ramme inn krigen som denne
9750 boken har handlet om.  For her er det også en ny teknologi som tvinger loven
9751 til å reagere.  Og her bør vi også spørre, er loven i tråd med eller i strid
9752 med sunn fornuft.  Hvis sunn fornuft støtter loven, hva forklarer denne
9753 sunne fornuften?
9754 </p><p>
9755
9756
9757
9758 When the issue is piracy, it is right for the law to back the copyright
9759 owners. The commercial piracy that I described is wrong and harmful, and the
9760 law should work to eliminate it. When the issue is p2p sharing, it is easy
9761 to understand why the law backs the owners still: Much of this sharing is
9762 wrong, even if much is harmless. When the issue is copyright terms for the
9763 Mickey Mouses of the world, it is possible still to understand why the law
9764 favors Hollywood: Most people don't recognize the reasons for limiting
9765 copyright terms; it is thus still possible to see good faith within the
9766 resistance.
9767 </p><a class="indexterm" name="id3135015"></a><p>
9768 But when the copyright owners oppose a proposal such as the Eldred Act,
9769 then, finally, there is an example that lays bare the naked selfinterest
9770 driving this war. This act would free an extraordinary range of content that
9771 is otherwise unused. It wouldn't interfere with any copyright owner's desire
9772 to exercise continued control over his content. It would simply liberate
9773 what Kevin Kelly calls the <span class="quote">«<span class="quote">Dark Content</span>»</span> that fills archives
9774 around the world. So when the warriors oppose a change like this, we should
9775 ask one simple question:
9776 </p><p>
9777 Hva ønsker denne industrien egentlig?
9778 </p><p>
9779 With very little effort, the warriors could protect their content. So the
9780 effort to block something like the Eldred Act is not really about protecting
9781 <span class="emphasis"><em>their</em></span> content. The effort to block the Eldred Act is an
9782 effort to assure that nothing more passes into the public domain. It is
9783 another step to assure that the public domain will never compete, that there
9784 will be no use of content that is not commercially controlled, and that
9785 there will be no commercial use of content that doesn't require
9786 <span class="emphasis"><em>their</em></span> permission first.
9787 </p><p>
9788 The opposition to the Eldred Act reveals how extreme the other side is. The
9789 most powerful and sexy and well loved of lobbies really has as its aim not
9790 the protection of <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> but the rejection of a tradition.
9791 Their aim is not simply to protect what is theirs. <span class="emphasis"><em>Their aim is to
9792 assure that all there is is what is theirs</em></span>.
9793 </p><p>
9794
9795 It is not hard to understand why the warriors take this view. It is not hard
9796 to see why it would benefit them if the competition of the public domain
9797 tied to the Internet could somehow be quashed. Just as RCA feared the
9798 competition of FM, they fear the competition of a public domain connected to
9799 a public that now has the means to create with it and to share its own
9800 creation.
9801 </p><a class="indexterm" name="id3135089"></a><a class="indexterm" name="id3135095"></a><p>
9802 Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket innehar dette synet. Det er
9803 som om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom.  MPAA
9804 står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
9805 eierrettigheter blir respektert, slik at disse fjerne og glemte
9806 opphavsrettsinnehaverne kan blokkere fremgangen til andre.
9807 </p><p>
9808 All this seems to follow easily from this untroubled acceptance of the
9809 <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> in intellectual property. Common sense supports it,
9810 and so long as it does, the assaults will rain down upon the technologies of
9811 the Internet. The consequence will be an increasing <span class="quote">«<span class="quote">permission
9812 society.</span>»</span> The past can be cultivated only if you can identify the
9813 owner and gain permission to build upon his work. The future will be
9814 controlled by this dead (and often unfindable) hand of the past.
9815 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3134577" href="#id3134577" class="para">194</a>] </sup>
9816
9817 <a class="indexterm" name="id3134583"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
9818 Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection
9819 depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and
9820 affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting
9821 with the 1908 act, every text of the Convention has provided that <span class="quote">«<span class="quote">the
9822 enjoyment and the exercise</span>»</span> of rights guaranteed by the Convention
9823 <span class="quote">«<span class="quote">shall not be subject to any formality.</span>»</span> The prohibition
9824 against formalities is presently embodied in Article 5(2) of the Paris Text
9825 of the Berne Convention. Many countries continue to impose some form of
9826 deposit or registration requirement, albeit not as a condition of
9827 copyright. French law, for example, requires the deposit of copies of works
9828 in national repositories, principally the National Museum.  Copies of books
9829 published in the United Kingdom must be deposited in the British
9830 Library. The German Copyright Act provides for a Registrar of Authors where
9831 the author's true name can be filed in the case of anonymous or pseudonymous
9832 works. Paul Goldstein, <em class="citetitle">International Intellectual Property Law,
9833 Cases and Materials</em> (New York: Foundation Press, 2001),
9834 153&#8211;54.  </p></div></div></div></div><div class="chapter" title="Konklusjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-conclusion"></a>Konklusjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxantiretroviraldrugs"></a><a class="indexterm" name="idxhivaidstherapies"></a><a class="indexterm" name="idxafricahivmed"></a><p>
9835 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn trettifem millioner
9836 mennesker over hele verden med AIDS-viruset. Tjuefem millioner av dem bor i
9837 Afrika sør for Sahara.  Sytten millioner har allerede dødd.  Sytten
9838 millioner afrikanere er prosentvis proporsjonalt med syv millioner
9839 amerikanere.  Viktigere er det at dette er 17 millioner afrikanere.
9840 </p><p>
9841 Det finnes ingen kur for AIDS, men det finnes medisiner som kan hemme
9842 sykdommens utvikling.  Disse antiretrovirale terapiene er fortsatt
9843 eksperimentelle, men de har hatt en dramatisk effekt allerede.  I USA øker
9844 AIDS-pasienter som regelmessig tar en cocktail av disse medisinene sin
9845 levealder med ti til tjue år. For noen gjøre medisinene sykdommen nesten
9846 usynlig.
9847 </p><p>
9848 Disse medisinene er dyre.  Da de ble først introdusert i USA, kostet de
9849 mellom $10 000 og $15 000 pr. person hvert år.  I dag koster noen
9850 av dem $25 000 pr. år.  Med disse prisene har, selvfølgelig, ingen
9851 afrikansk stat  råd til medisinen for det store flertall av sine innbyggere:
9852 $15 000 er tredve ganger brutto nasjonalprodukt pr. innbygger i
9853 Zimbabwe.  Med slike priser er disse medisinene fullstendig
9854 utilgjengelig.<sup>[<a name="id3135232" href="#ftn.id3135232" class="footnote">195</a>]</sup>
9855 </p><p>
9856
9857
9858 Disse prisene er ikke høye fordi ingrediensene til medisinene er dyre.
9859 Disse prisene er høye fordi medisinene er beskyttet av patenter.
9860 Farmasiselskapene som produserer disse livreddende blandingene nyter minst
9861 tjue års monopol på sine oppfinnelser.  De bruker denne monopolmakten til å
9862 hente ut så mye de kan fra markedet.  Ved hjelp av denne makten holder de
9863 prisene høye.
9864 </p><p>
9865 Det er mange som er skeptiske til patenter, spesielt patenter på
9866 medisiner. Det er ikke jeg. Faktisk av alle forskningsområder som kan være
9867 støttet av patenter, er forskning på medisiner, etter min mening, det
9868 klareste tilfelle der patenter er nødvendig. Patenter gir et farmasøytiske
9869 firma en viss forsikring om at hvis det lykkes i å finne opp et nytt
9870 medikament som kan behandle en sykdom, vil det kunne tjene tilbake
9871 investeringen og mer til. Dette ber sosialt et ekstremt verdifullt
9872 insentiv. Jeg er den siste personen som vil argumentere for at loven skal
9873 avskaffe dette, i det minste uten andre endringer.
9874 </p><p>
9875 Men det er én ting å støtte patenter, selv patenter på medisiner. Det er en
9876 annen ting å avgjøre hvordan en best skal håndtere en krise. Og i det
9877 afrikanske ledere begynte å erkjenne ødeleggelsen AIDS brakte, begynte de å
9878 se etter måter å importere HIV-medisiner til kostnader betydelig under
9879 markedspris.
9880 </p><p>
9881 I 1997 forsøkte Sør-Afrika seg på en tilnærming.  Landet vedtok en lov som
9882 tillot import av patenterte medisiner som hadde blitt produsert og solgt i
9883 en annen nasjons marked med godkjenning fra patenteieren.  For eksempel,
9884 hvis medisinen var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika
9885 fra India.  Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er generelt
9886 tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den
9887 europeiske union.<sup>[<a name="id3135325" href="#ftn.id3135325" class="footnote">196</a>]</sup>
9888 </p><p>
9889 Men USA var imot lovendringen.  Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
9890 International Intellectual Property Association karakteriserte det,
9891 <span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika &#8230; til å ikke tillate
9892 tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><sup>[<a name="id3131449" href="#ftn.id3131449" class="footnote">197</a>]</sup> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
9893 (USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven&#8212;og for å legge
9894 press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
9895 som burde vurderes for handelsrestriksjoner.  Samme år gikk mer enn førti
9896 farmasiselskaper til retten for å utfordre myndighetenes handlinger. USA
9897 fikk selskap av andre myndigheter fra EU.  Deres påstand, og påstanden til
9898 farmasiselskapene, var at Sør-Afrika brøt sine internasjonale forpliktelser
9899 ved å diskriminere mot en bestemt type patenter&#8212;farmasøytiske
9900 patenter.  Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
9901 Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
9902 patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
9903 Sør-Afrika.<sup>[<a name="id3135397" href="#ftn.id3135397" class="footnote">198</a>]</sup>
9904 </p><p>
9905 Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng.  Det er ingen tvil om at
9906 patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang
9907 til medisiner.  Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen betyr
9908 mer. Men uansett om patenter er en viktigste grunnen eller ikke, så har
9909 prisen på medisiner en effekt på etterspørselen, og patenter påvirker
9910 prisen. Så uansett, massiv eller marginal, så var det en effekt av våre
9911 myndigheters intervensjon for å stoppe flyten av medisiner inn til Afrika.
9912 </p><p>
9913 Ved å stoppe flyten av HIV-behandling til Afrika, sikret ikke myndighetene i
9914 USA medisiner til USA borgere. Dette er ikke som hvete (hvis de spise det så
9915 kan ikke vi spise det). Det som USA i effekt intervenerte for å stoppe, var
9916 flyten av kunnskap: Informasjon om hvordan en kan ta kjemikalier som finnes
9917 i Afrika og gjøre disse kjemikaliene om til medisiner som kan redde 15 til
9918 30 millioner liv.
9919 </p><p>
9920 Intervensjonen fra USA ville heller ikke beskytte fortjenesten til
9921 medisinselskapene i USA&#8212; i hvert fall ikke betydelig.  Det var jo ikke
9922 slik at disse landene hadde mulighet til å kjøpe medisinene til de prisene
9923 som medisinselskapene forlangte.  Igjen var afrikanerne for fattige til å ha
9924 råd til disse medisinene til de tilbudte prisene.  Å blokkere for
9925 parallellimport av disse medisinene ville ikke øke salget til de amerikanske
9926 selskapene betydelig.
9927 </p><p>
9928 I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
9929 informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
9930 eiendoms ukrenkelighet.<sup>[<a name="id3135492" href="#ftn.id3135492" class="footnote">199</a>]</sup>  Det var på
9931 grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket at disse
9932 medisinene ikke skulle flomme inn til Afrika.  Det var prinsippet om
9933 viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> som fikk disse
9934 myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
9935 </p><p>
9936 La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk.  En gang om tredve år vil våre
9937 barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje?  Hvordan
9938 kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var få 15
9939 til 30 millioner afrikanere til å dø raskere, og hvis eneste virkelige
9940 fordel var å opprettholde <span class="quote">«<span class="quote">ukrenkeligheten</span>»</span> til en idé?  Hva
9941 slags berettigelse kan noen sinne eksistere for en politikk som resulterer i
9942 så mange døde?  Hva slags galskap er det egentlig som tillater at så mange
9943 dør for slik en abstraksjon?
9944 </p><p>
9945 Noen skylder på farmasiselskapene.  Det gjør ikke jeg.  De er selskaper, og
9946 deres ledere er lovpålagt å tjene penger for selskapene.  De presser på for
9947 en bestemt patentpolitikk, ikke på grunn av idealer, men fordi det er dette
9948 som gjør at de tjener mest penger.  Og dette gjør kun at de tjener mest
9949 penger på grunn av en slags korrupsjon i vårt politiske system&#8212; en
9950 korrupsjon som farmasiselskapene helt klart ikke er ansvarlige for.
9951 </p><p>
9952 Denne korrupsjonen er våre egne politikeres manglende integritet.  For
9953 medisinprodusentene ville elske&#8212;sier de selv, og jeg tror dem &#8212;
9954 å selge sine medisiner så billig som de kan til land i Afrika og andre
9955 steder. Det er utfordringer de må løse å sikre at medisinene ikke kommer
9956 tilbake til USA, men dette er bare teknologiske utfordring. De kan bli
9957 overvunnet.
9958 </p><p>
9959
9960 Et annet problem kan derimot ikke løses. Det er frykten for at en politiker
9961 som skal vise seg og kaller inn lederne hos medisinprodusentene til høring i
9962 senatet eller representantenes hus og spør, <span class="quote">«<span class="quote">hvordan har det seg at du
9963 kan selge HIV-medisinen i Afrika for bare $1 pr. pille, mens samme pille
9964 koster en amerikansker $1 500?</span>»</span> Da det ikke finnes et
9965 <span class="quote">«<span class="quote">kjapt svar</span>»</span> på det spørsmålet, ville effekten bli regulering
9966 av priser i Amerika.  Medisinprodusentene unngår dermed denne spiralen ved å
9967 sikre at det første steget ikke tas.  De forsterker idéen om at
9968 eierrettigheter skal være ukrenkelige.  De legger seg på en rasjonell
9969 strategi i en irrasjonell omgivelse, med den utilsiktede konsekvens at
9970 kanskje millioner dør.  Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
9971 hjel av dette ideal&#8212;helligheten til en idé som kalles
9972 <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter</span>»</span>.
9973 </p><p>
9974 Så når du konfronteres av ditt barns sunne fornuft, hva vil du si?  Når den
9975 sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har gjort,
9976 hvordan vil vi rettferdiggjøre det?  Hva er argumentet?
9977 </p><p>
9978 En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for og gi sterk støtte til
9979 patentsystemet uten å måtte nå alle overalt på nøyaktig samme måte. På samme
9980 måte som en fornuftig opphavsrettspolitikk kunne gå god for og gi sterk
9981 støtte til et opphavsretts-system uten å måtte regulere spredningen av
9982 kultur perfekt og for alltid.  En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for
9983 og gi sterk støtte til et patentsystem uten å måtte blokkere spredning av
9984 medisiner til et land som uansett ikke er rikt nok til å ha råd til
9985 markedsprisen.  En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
9986 balansert politikk.  For det meste av vår historie har både opphavsrett- og
9987 patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
9988 </p><p>
9989 Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse.  Vi har mistet det
9990 kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
9991 ekstremisme.  En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
9992 tradisjon, hersker nå i vår kultur&#8212;sært, og med konsekvenser mer
9993 alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
9994 enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
9995 </p><a class="indexterm" name="id3135649"></a><a class="indexterm" name="id3135727"></a><a class="indexterm" name="id3135738"></a><p>
9996
9997 <span class="strong"><strong>En enkel idé</strong></span> blender oss, og under dekke
9998 av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
9999 med.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eierskap til idéer at vi ikke
10000 engang legger merke til hvor uhyrlig det er å nekte tilgang til idéer for et
10001 folk som dør uten dem.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eiendom til
10002 kulturen at vi ikke engang stiller spørsmål ved når kontrollen over denne
10003 eiendommen fjerner vår evne, som folk, til å utvikle vår kultur
10004 demokratisk.  Blindhet blir vår sunne fornuft, og utfordringen for enhver
10005 som vil gjenvinne retten til å dyrke vår kultur er å finne en måte å få
10006 denne sunne fornuften til å åpne sine øyne.
10007 </p><p>
10008 Så langt sover sunn fornuft.  Det er intet opprør.  Sunn fornuft ser ennå
10009 ikke hva det er å gjøre opprør mot.  Ekstremismen som nå dominerer denne
10010 debatten resonerer med idéer som virker naturlige, og resonansen er
10011 forsterket av våre moderne RCA-ene.  De fører en frenetisk krig for å
10012 bekjempe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og knuser kreativitetskultur.  De
10013 forsvarer idéen om <span class="quote">«<span class="quote">kreativt eierskap</span>»</span>, mens de endrer ekte
10014 skapere til moderne leilendinger.  De blir fornærmet av idéen om at
10015 rettigheter skulle være balanserte, selv om hver av hovedaktørene i denne
10016 innholdskrigen selv hadde fordeler av et mer balansert ideal.  Hykleriet
10017 rår.  Men i en by som Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke
10018 til.  Mektige lobbyister, kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn
10019 gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt storm</span>»</span> for fri kultur.
10020 </p><a class="indexterm" name="id3135824"></a><a class="indexterm" name="id3135834"></a><a class="indexterm" name="id3135841"></a><a class="indexterm" name="id3135848"></a><a class="indexterm" name="id3135855"></a><a class="indexterm" name="id3135862"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
10021 <span class="strong"><strong>I august 2003</strong></span> brøt en kamp ut i USA om en
10022 avgjørelse fra World Intellectual Property Organiation om å avlyse et
10023 møte.<sup>[<a name="id3135895" href="#ftn.id3135895" class="footnote">200</a>]</sup> På forespørsel fra en lang rekke
10024 med interressenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
10025 <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
10026 felleskapet</span>»</span>.  Disse prosjektene som hadde lyktes i å produsere goder
10027 for fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære
10028 immaterielle rettigheter.  Eksempler inkluderer internettet og verdensveven,
10029 begge som ble utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie.  Det hadde
10030 med en begynnende trend for å støtte åpne akademiske tidsskrifter, og
10031 inkluderte Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i
10032 etterordet.  Det inkluderte et prosjekt for a utvikle
10033 enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som er antatt å få stor betydning i
10034 biomedisinsk forskning.  (Dette ideelle prosjektet besto av et konsortium av
10035 Wellcome Trust og farmasøytiske og teknologiske selskaper, inkludert
10036 Amersham Biosciences, AstraZeneca, Aventis, Bayer, Bristol-Myers Squibb,
10037 Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola, Novartis, Pfizer, og
10038 Searle.)  Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS) som Ronald Reagen
10039 frigjorde tidlig på 1980-tallet.  Og det inkluderte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og
10040 fri programvare</span>»</span>. <a class="indexterm" name="id3135992"></a> <a class="indexterm" name="id3136002"></a> <a class="indexterm" name="id3136009"></a>
10041 </p><a class="indexterm" name="id3136017"></a><p>
10042 Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
10043 perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
10044 ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
10045 balansert med avtaler om å holde tilgang åpen, eller for å legge
10046 begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
10047 </p><p>
10048 Dermed var, fra perspektivet i denne boken, denne konferansen
10049 ideell.<sup>[<a name="id3136046" href="#ftn.id3136046" class="footnote">201</a>]</sup> Prosjektene innenfor temaet var
10050 både kommersielle og ikkekommersielle verker.  De involverte i hovedsak
10051 vitenskapen, men fra mange perspektiver.  Og WIPO var et ideelt sted for
10052 denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
10053 drev med immaterielle rettighetsspørsmål.
10054 </p><a class="indexterm" name="idxworldsummitontheinformationsocietywsis"></a><p>
10055
10056 Faktisk fikk jeg en gang offentlig kjeft for å ikke anerkjenne dette faktum
10057 om WIPO.  I februar 2003 leverte jeg et nøkkelforedrag på en forberedende
10058 konferanse for World Summit on the Information Society (WSIS).  På en
10059 pressekonferanse før innlegget, ble jeg spurt hva jeg skulle snakke om.  Jeg
10060 svarte at jeg skulle snakke litt om viktigheten av balanse rundt
10061 immaterielle verdier for utviklingen av informasjonssamfunnet.  Ordstyreren
10062 på arrangementet avbrøt meg da brått for å informere meg og journalistene
10063 tilstede at ingen spørsmål rundt immaterielle verdier ville bli diskutert av
10064 WSIS, da slike spørsmål kun skulle diskuteres i WIPO.  I innlegget jeg hadde
10065 forberedt var temaet om immaterielle verdier en forholdvis liten del av det
10066 hele.  Men etter denne forbløffende uttalelsen, gjorde jeg immaterielle
10067 verdier til hovedfokus for mitt innlegg.  Det var ikke mulig å snakke om et
10068 <span class="quote">«<span class="quote">informasjonssamfunn</span>»</span> uten at en også snakket om andelen av
10069 informasjon og kultur som ikke er vernet av opphavsretten.  Mitt innlegg
10070 gjorde ikke min overivrige moderator veldig glad.  Og hun hadde uten tvil
10071 rett i at omfanget til vern av immaterielle rettigheter normalt hørte inn
10072 under WIPO.  Men etter mitt syn, kunne det ikke bli for mye diskusjon om
10073 hvor mye immaterielle rettigheter som trengs, siden etter mitt syn, hadde
10074 selve idéen om en balanse rundt immaterielle rettigheter hadde gått tapt.
10075 </p><p>
10076 Så uansett om WSIS kan diskutere balanse i intellektuell eiendom eller ikke,
10077 så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde.  Og dermed
10078 møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
10079 fellesgoder</span>»</span> virker å passe perfekt for WIPOs agenda.
10080 </p><a class="indexterm" name="id3136148"></a><a class="indexterm" name="id3136160"></a><p>
10081 Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
10082 blant lobbyister. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10083 programvare</span>»</span>. Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
10084 emnet. Fra deres perspektiv, ville en konferanse for å diskutere åpen
10085 kildekode og fri programvare være som en konferanse for å diskutere Apples
10086 operativsystem.  Både åpen kildekode og fri programvare konkurrerer med
10087 Microsofts programvare.  Og internasjonalt har mange myndigheter begynt å
10088 utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
10089 stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare</span>»</span>, til sine egne interne
10090 behov.
10091 </p><a class="indexterm" name="id3136196"></a><a class="indexterm" name="id3136205"></a><a class="indexterm" name="id3136212"></a><a class="indexterm" name="id3136220"></a><p>
10092 Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her.  Det er viktig kun for å gjøre
10093 det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
10094 programvare.  Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
10095 fri programvare, der IBM er den mest fremtredende.  IBM har i stadig større
10096 grad skiftet sitt fokus til GNU/Linux-operativsystemet, det mest berømte
10097 biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>&#8212;og IBM er helt klart en
10098 kommersiell aktør. Dermed er det å støtte <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>
10099 ikke å motsette seg kommersielle aktører.  Det er i stedet å støtte en måte
10100 å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<sup>[<a name="id3136254" href="#ftn.id3136254" class="footnote">202</a>]</sup>
10101 </p><a class="indexterm" name="id3136316"></a><a class="indexterm" name="id3136323"></a><p>
10102
10103 Mer viktig for våre formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10104 programvare</span>»</span> ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
10105 kildekode og fri programvare</span>»</span> er ikke programvare uten
10106 opphavsrettslig vern. Istedet, på samme måte som programvare fra Microsoft,
10107 insisterer opphavsrettsinnehaverne av fri programvare ganske sterkt at
10108 vilkårene i deres programvarelisens blir respektert av de som tar i bruk fri
10109 programvare.  Vilkårene i den lisensen er uten tvil forskjellig fra
10110 vilkårene i en proprietær programvarelisens.  For eksempel krever fri
10111 programvare lisensiert med den generelle offentlige lisensen (GPL), at
10112 kildekoden for programvare gjøres tilgjengelig for alle som endrer og
10113 videredistribuerer programvaren.  Men dette kravet er kun effektivt hvis
10114 opphavsrett råder over programvare.  Hvis opphavsretten ikke råder over
10115 programvare, så kunne ikke fri programvare pålegge slike krav på de som tar
10116 i bruk programvaren.  Den er dermed like avhengig av åndsverksloven som
10117 Microsoft.
10118 </p><a class="indexterm" name="id3136378"></a><a class="indexterm" name="id3136384"></a><p>
10119 Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
10120 programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
10121 bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet.  Og
10122 ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd.  I
10123 følge Jonathan Krim i <em class="citetitle">Washington Post</em>, lyktes
10124 Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
10125 slikt møte.<sup>[<a name="id3136414" href="#ftn.id3136414" class="footnote">203</a>]</sup> Og uten støtte fra USA ble
10126 møtet avlyst.
10127 </p><p>
10128 Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
10129 interesser i samsvar med loven. Og lobbyvirksomhet mot myndighetene er
10130 åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres
10131 lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste
10132 programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
10133 </p><a class="indexterm" name="id3136449"></a><p>
10134 Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
10135 møtet.  Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
10136 internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at
10137 <span class="quote">«<span class="quote">programvare med åpen kildekode går imot til formålet til WIPO, som er
10138 å fremme immaterielle rettigheter.</span>»</span>.  Hun skal i følge sitatet ha
10139 sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller
10140 frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
10141 WIPO.</span>»</span>
10142 </p><p>
10143 Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
10144 </p><p>
10145 For det første er de ganske enkelt ikke riktige.  Som jeg beskrev, er det
10146 meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
10147 immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>.  Uten den vil
10148 begrensningene definert av disse lisensene ikke fungere. Dermed er det å si
10149 at de <span class="quote">«<span class="quote">går imot</span>»</span> formålet om å fremme immaterielle rettigheter
10150 å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse&#8212;den type feil som er
10151 tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
10152 statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
10153 </p><a class="indexterm" name="id3136507"></a><a class="indexterm" name="id3136525"></a><a class="indexterm" name="id3136534"></a><a class="indexterm" name="id3136540"></a><p>
10154 For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
10155 <span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span> immaterielle rettigheter maksimalt?  Som jeg fikk
10156 kjeft om på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke
10157 bare hvordan best beskytte immaterielle rettigheter, men også hva som er den
10158 beste balansen rundt immaterielle rettigheter.  Som enhver økonom og advokat
10159 vet, er det vanskelige spørsmålet i immaterielle rettighetsjuss å finne den
10160 balansen.  Men at det skulle være en grense, trodde jeg, var ubestridt.  Man
10161 ønsker å spørre Ms. Boland om generelle medisiner (medisiner basert på
10162 medisiner med patenter som er utløpt) i strid med WIPOs oppdrag?  Svekker
10163 allemannseie immaterielle rettigheter?  Ville det vært bedre om internettets
10164 protokoller hadde vært patentert?
10165 </p><a class="indexterm" name="id3136571"></a><p>
10166 For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
10167 immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
10168 tradisjon, av individer og selskaper.  De får bestemme hva som skal gjøres
10169 med disse rettighetene, igjen fordi det er <span class="emphasis"><em>de</em></span> som eier
10170 rettighetene. Hvis de ønsker å <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> eller
10171 <span class="quote">«<span class="quote">frasi</span>»</span> seg sine rettigheter, så er det helt etter boka i vår
10172 tradisjon.  Når Bill Gates gir bort mer enn $20 milliarder til gode formål,
10173 så er ikke det uforenelig med målene til eiendomssystemet.  Det er heller
10174 tvert i mot, akkurat hva eiendomssysstemet er ment å oppnå, at individer har
10175 retten til å bestemme hva de vil gjøre med <span class="emphasis"><em>sin</em></span> eiendom.
10176 </p><a class="indexterm" name="idxboland"></a><p>
10177
10178 Når Ms. Boland sier at det er noe galt med et møte <span class="quote">«<span class="quote">som har som sitt
10179 formål å fraskrive eller frafalle slike rettigheter</span>»</span>, så sier hun at
10180 WIPO har en interesse i å påvirke valgene til enkeltpersoner som eier
10181 immaterielle rettigheter.  At på en eller annen WIPOs oppdrag bør være å
10182 stoppe individer fra å <span class="quote">«<span class="quote">fraskrive</span>»</span> eller
10183 <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> seg sine immaterielle rettigheter.  At interessen
10184 til WIPO ikke bare er  maksimale immaterielle rettigheter, men også at de
10185 skal utøves på den mest ekstreme og restriktive mulig måten.
10186 </p><p>
10187 Det er en historie om akkurat et slikt eierskapssystem som er velkjent i den
10188 anglo-amerikansk tradisjon.  Det kalles <span class="quote">«<span class="quote">føydalisme</span>»</span>. Under
10189 føydalismen var eiendommer ikke bare kontrollert av et relativt lite antall
10190 individer og aktører.  Men det føydale systemet hadde en sterk interesse i å
10191 sikre at landeier i systemet ikke svekke føydalismen ved å frigjøre folkene
10192 og eiendomene som de kontrollerte til det frie markedet.  Føydalismen var
10193 avhengig av maksimal kontroll og konsentrasjon.  Det sloss mot enhver frihet
10194 som kunne forstyrre denne kontrollen.
10195 </p><a class="indexterm" name="id3136684"></a><a class="indexterm" name="id3136690"></a><p>
10196 Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
10197 vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<sup>[<a name="id3136704" href="#ftn.id3136704" class="footnote">204</a>]</sup>
10198 Vi kommer til å få et informasjonssamfunn.  Så mye er sikkert.  Vårt eneste
10199 valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
10200 <span class="emphasis"><em>fritt</em></span> eller <span class="emphasis"><em>føydalt</em></span>.  Trenden er
10201 mot det føydale.
10202 </p><p>
10203 Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette.  En heftig debatt brøt ut i
10204 kommentarfeltet.  Ms. Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
10205 vise hvorfor hennes kommentarer ga mening.  Men det var spesielt en
10206 kommentar som gjorde meg trist.  En anonym kommentator skrev,
10207 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
10208
10209 George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
10210 (<span class="quote">«<span class="quote">målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
10211 riktige balansen for immaterielle rettigheter, ikke bare å fremme
10212 immaterielle rettigheter</span>»</span>), ikke som den er.  Hvis vi snakket om
10213 verden slik den er, så har naturligvis Boland ikke sagt noe galt.  Men i
10214 verden slik Lessig vil at den skal være, er det åpenbart at hun har sagt noe
10215 galt.  En må alltid være oppmerksom på forskjellen mellom Lessigs og vår
10216 verden.
10217 </p></blockquote></div><p>
10218 Jeg gikk glipp av ironien først gangen jeg leste den. Jeg lese den raskt og
10219 trodde forfatteren støttet idéen om at det våre myndigheter burde gjøre var
10220 å søke balanse. (Min kritikk av Ms Boland, selvfølgelig, var ikke om
10221 hvorvidt hun søkte balanse eller ikke; min kritikk var at hennes kommentarer
10222 avslørte en feil kun en førsteårs jusstudent burde kunne gjøre. Jeg har noen
10223 illusjon om ekstremismen hos våre myndigheter, uansett om de er
10224 republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon er
10225 hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
10226 </p><a class="indexterm" name="id3136794"></a><p>
10227 Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen.  I
10228 stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
10229 skulle <span class="quote">«<span class="quote">målet</span>»</span> til myndighetene være <span class="quote">«<span class="quote">å fremme den
10230 riktige balanse</span>»</span> for immaterielle rettigheter.  Det var åpenbart
10231 tåpelig for ham.  Og det avslørte åpenbart, trodde han, min egen tåpelige
10232 utopisme.  <span class="quote">«<span class="quote">Typisk for en akademiker</span>»</span>, kunne forfatteren like
10233 gjerne ha fortsatt.
10234 </p><p>
10235 Jeg forstår kritikken av akademisk utopisme.  Jeg mener også at utopisme er
10236 tåpelig, og jeg vil være blant de første til å gjøre narr av de absurde
10237 urealistiske idealer til akademikere gjennom historien (og ikke bare i vårt
10238 eget lands historie).
10239 </p><p>
10240 Men når det har blitt dumt å anta at rollen til våre myndigheter bør være å
10241 <span class="quote">«<span class="quote">oppnå balanse</span>»</span>, da kan du regne meg blant de dumme, for det
10242 betyr at dette faktisk har blitt ganske seriøst.  Hvis det bør være åpenbart
10243 for alle at myndighetene ikke søker å oppnå balanse, at myndighetene ganske
10244 enkelt et verktøy for de mektigste lobbyistene, at idéen om å forvente bedre
10245 av myndighetene er absurd, at idéen om å kreve at myndighetene snakker sant
10246 og ikke lyver bare er naiv, hva har da vi, det mektigste demokratiet i
10247 verden, blitt?
10248 </p><p>
10249
10250 Det kan være galskap å forvente at en mektig myndigshetsperson skal si
10251 sannheten. Det kan være galskap å tro at myndighetenes politikk skal gjøre
10252 mer enn å tjene de mektigste interesser. Det kan være galskap å argumentere
10253 for å bevare en tradisjon som har vært en del av vår tradisjon for
10254 mesteparten av vår historie&#8212;fri kultur.
10255 </p><p>
10256 Hvis dette er galskap, så la det være mer gærninger.  Snart.
10257 </p><a class="indexterm" name="id3136885"></a><a class="indexterm" name="id3136892"></a><a class="indexterm" name="id3136898"></a><p>
10258 <span class="strong"><strong>Det finnes øyeblikk</strong></span> av håp i denne
10259 kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
10260 eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
10261 seg en en ekstraordinær koalisjon på tvers av partiene for å bekjempe
10262 endringen. For kanskje første gang i historien organiserte interesser så
10263 forskjellige som NRA, ACLU, moveon.org, William Safire, Ted Turner og
10264 Codepink Women for Piece seg for å protestere på denne endringen i
10265 FCC-reglene.  Så mange som 700 000 brev ble sendt til FCC med krav om flere
10266 høringer og et annet resultat.
10267 </p><p>
10268 Disse protestene stoppet ikke FCC, men like etter stemte en bred koalisjon i
10269 senatet for å reversere avgjørelsen i FCC. De fiendtlige høringene som ledet
10270 til avstemmingen avslørte hvor mektig denne bevegelsen hadde blitt.  Det var
10271 ingen betydningsfull støtte for FCCs avgjørelse, mens det var bred og
10272 vedvarende støtte for å bekjempe ytterligere konsentrasjon i media.
10273 </p><p>
10274 Men selv denne bevegelsen går glipp av en viktig brikke i puslespillet.  Å
10275 være stor er ikke ille i seg selv. Frihet er ikke truet bare på grunn av at
10276 noen blir veldig rik, eller på grunn av at det bare er en håndfull store
10277 aktører.  Den dårlige kvaliteten til Big Macs eller Quartar Punders betyr
10278 ikke at du ikke kan få en god hamburger andre steder.
10279 </p><p>
10280 Faren med mediekonsentrasjon kommer ikke fra selve konsentrasjonen, men
10281 kommer fra føydalismen som denne konsentrasjonen fører til når den kobles
10282 til endringer i opphavsretten. Det er ikke kun at det er noen mektige
10283 selskaper som styrer en stadig voksende andel av mediene. Det er at denne
10284 konsentrasjonen kan påkalle en like oppsvulmet rekke
10285 rettigheter&#8212;eiendomsrettigheter i en historisk ekstrem form&#8212;som
10286 gjør størrelsen ille.
10287 </p><p>
10288 Det er derfor betydningsfullt at så mange vil kjempe for å kreve konkurranse
10289 og økt mangfold. Likevel, hvis kampanjen blir forstått til å kun gjelde
10290 størrelse, så er ikke det veldig overraskende. Vi amerikanere har en lang
10291 historie med å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">stort</span>»</span>, klokt eller ikke. At vi kan
10292 være motivert til å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">store</span>»</span> igjen ikke noe nytt.
10293 </p><p>
10294 Det ville vært noe nytt, og noe veldig viktig, hvis like mange kan være med
10295 på en kampanje for å bekjempe økende ekstremisme bygget inn i idéen om
10296 <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span>.  Ikke fordi balanse er fremmed for vår
10297 tradisjon. Jeg argumenterer for at balanse er vår tradisjon.  Men fordi
10298 evnen til å tenke kritisk på omfanget av alt som kalles
10299 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke er lenger er godt trent i denne tradisjonen.
10300 </p><p>
10301 Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet
10302 for våre tragedie.
10303 </p><a class="indexterm" name="id3137027"></a><p>
10304 <span class="strong"><strong>Mens jeg skriver</strong></span> disse avsluttende
10305 ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
10306 individer.<sup>[<a name="id3137045" href="#ftn.id3137045" class="footnote">205</a>]</sup>  Eminem har nettopp blitt
10307 saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<sup>[<a name="id3137114" href="#ftn.id3137114" class="footnote">206</a>]</sup>  Historien om hvordan Bob Dylan har
10308 <span class="quote">«<span class="quote">stjålet</span>»</span> fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
10309 over.<sup>[<a name="id3137139" href="#ftn.id3137139" class="footnote">207</a>]</sup>  En på innsiden i
10310 Hollywood&#8212;som insisterer på at han må forbli anonym&#8212;rapporterer
10311 <span class="quote">«<span class="quote">en utrolig samtale med disse studiofolkene.  De har fantastisk
10312 [gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
10313 av at de først må klarere rettighetene.  De har hauger med ungdommer som
10314 kunne gjøre fantastiske ting med innholdet, men det vil først kreve hauger
10315 med advokater for å klarere det først</span>»</span>.  Kongressrepresentanter
10316 snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
10317 antas å bryte loven.  Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
10318 en datamaskin for å dele innhold.
10319 </p><a class="indexterm" name="id3137185"></a><a class="indexterm" name="id3137192"></a><a class="indexterm" name="id3137199"></a><a class="indexterm" name="id3137205"></a><a class="indexterm" name="id3137212"></a><a class="indexterm" name="id3137219"></a><a class="indexterm" name="id3137226"></a><p>
10320
10321 I mens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil
10322 bygge opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> som britiske borgere kan laste
10323 ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<sup>[<a name="id3137249" href="#ftn.id3137249" class="footnote">208</a>]</sup> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
10324 seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative
10325 Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske
10326 landet.<sup>[<a name="id3137274" href="#ftn.id3137274" class="footnote">209</a>]</sup>  Jeg har fortalt en mørk
10327 historie.  Sannheten er mer blandet.  En teknologi har gitt oss mer frihet.
10328 Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.
10329 Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister
10330 taper og uten at potensialet for digital teknologi blir knust.  Det vil
10331 kreve omtanke, og viktigere, det vil kreve at noen omformer RCA-ene av i dag
10332 til Causbyere.
10333 </p><p>
10334
10335 Sunn fornuft må gjøre opprør. Den må handle for å frigjøre kulturen. Og
10336 snart, hvis dette potensialet skal noen gang bli realisert.
10337
10338
10339
10340 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3135232" href="#id3135232" class="para">195</a>] </sup>
10341
10342 Commission on Intellectual Property Rights, <span class="quote">«<span class="quote">Final Report: Integrating
10343 Intellectual Property Rights and Development Policy</span>»</span> (London, 2002),
10344 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10345 #55</a>. I følge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
10346 9. juli 2002, mottar kun 320 000 av de 6 millioner som trenger medisiner i
10347 utviklingsland dem de trenger&#8212;og halvparten av dem er i Brasil.
10348 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3135325" href="#id3135325" class="para">196</a>] </sup>
10349
10350 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
10351 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
10352 37.  <a class="indexterm" name="id3135335"></a> <a class="indexterm" name="id3135344"></a>
10353 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3131449" href="#id3131449" class="para">197</a>] </sup>
10354
10355
10356 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10357 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, a
10358 Report Prepared for the World Intellectual Property Organization</em>
10359 (Washington, D.C., 2000), 14, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #56</a>. For a firsthand
10360 account of the struggle over South Africa, see Hearing Before the
10361 Subcommittee on Criminal Justice, Drug Policy, and Human Resources, House
10362 Committee on Government Reform, H. Rep., 1st sess., Ser. No. 106-126 (22
10363 July 1999), 150&#8211;57 (statement of James Love).
10364 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3135397" href="#id3135397" class="para">198</a>] </sup>
10365
10366
10367 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10368 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
10369 rapport forberedt for the World Intellectual Property
10370 Organization</em> (Washington, D.C., 2000), 15.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3135492" href="#id3135492" class="para">199</a>] </sup>
10371
10372
10373
10374 See Sabin Russell, <span class="quote">«<span class="quote">New Crusade to Lower AIDS Drug Costs: Africa's
10375 Needs at Odds with Firms' Profit Motive,</span>»</span> <em class="citetitle">San Francisco
10376 Chronicle</em>, 24 May 1999, A1, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #57</a> (<span class="quote">«<span class="quote">compulsory
10377 licenses and gray markets pose a threat to the entire system of intellectual
10378 property protection</span>»</span>); Robert Weissman, <span class="quote">«<span class="quote">AIDS and Developing
10379 Countries: Democratizing Access to Essential Medicines,</span>»</span>
10380 <em class="citetitle">Foreign Policy in Focus</em> 4:23 (August 1999), available
10381 at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #58</a> (describing
10382 U.S. policy); John A. Harrelson, <span class="quote">«<span class="quote">TRIPS, Pharmaceutical Patents, and
10383 the HIV/AIDS Crisis: Finding the Proper Balance Between Intellectual
10384 Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span> <em class="citetitle">Widener Law
10385 Symposium Journal</em> (Spring 2001): 175.
10386
10387 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3135895" href="#id3135895" class="para">200</a>] </sup>
10388
10389 Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>,
10390 <em class="citetitle">Washington Post</em>, august 2003, E1, tilgjengelig fra
10391 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #59</a>; William New,
10392 <span class="quote">«<span class="quote">Global Group's Shift on `Open Source' Meeting Spurs Stir</span>»</span>,
10393 <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>, 19. august 2003,
10394 tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10395 #60</a>; William New, <span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes `Open Source' Talks
10396 at WIPO</span>»</span>, <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
10397 19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #61</a>.
10398 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3136046" href="#id3136046" class="para">201</a>] </sup>
10399
10400 Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
10401 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3136254" href="#id3136254" class="para">202</a>] </sup>
10402
10403
10404 Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
10405 sofistikert.  De har flere ganger forklart at de har ikke noe problem med
10406 programvare som er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode</span>»</span> eller programvare som er
10407 allemannseie.  Microsofts prinsipielle motstand er mot <span class="quote">«<span class="quote">fri
10408 programvare</span>»</span> lisensiert med en <span class="quote">«<span class="quote">copyleft</span>»</span>-lisens, som
10409 betyr at lisensen krever at de som lisensierer skal adoptere same vilkår for
10410 ethvert avledet verk.  Se Bradford L. Smith, <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Software:
10411 Enabling the Marketplace to Decide</span>»</span>, <em class="citetitle">Government Policy
10412 Toward Open Source Software</em> (Washington, D.C.: AEI-Brookings
10413 Joint Center for Regulatory Studies, American Enterprise Institute for
10414 Public Policy Research, 2002), 69, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #62</a>. Se også Craig Mundie,
10415 Microsoft senior vice president, <em class="citetitle">The Commercial Software
10416 Model</em>, diskusjon ved New York University Stern School of
10417 Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #63</a>.
10418 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3136414" href="#id3136414" class="para">203</a>] </sup>
10419
10420
10421 Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
10422 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3136704" href="#id3136704" class="para">204</a>] </sup>
10423
10424 Se Drahos with Braithwaite, <em class="citetitle">Information Feudalism</em>,
10425 210&#8211;20.  <a class="indexterm" name="id3135391"></a>
10426 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3137045" href="#id3137045" class="para">205</a>] </sup>
10427
10428
10429 John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers</span>»</span>, CNET News.com,
10430 september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #65</a>; Paul R. La Monica,
10431 <span class="quote">«<span class="quote">Music Industry Sues Swappers</span>»</span>, CNN/Money, 8 september 2003,
10432 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10433 #66</a>; Soni Sangha og Phyllis Furman sammen med Robert Gearty,
10434 <span class="quote">«<span class="quote">Sued for a Song, N.Y.C. 12-Yr-Old Among 261 Cited as Sharers</span>»</span>,
10435 <em class="citetitle">New York Daily News</em>, 9. september 2003, 3; Frank
10436 Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single Mother in
10437 Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants</span>»</span>,
10438 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
10439 <span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA</span>»</span>, <em class="citetitle">Wired
10440 News</em>, 10. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #67</a>.
10441 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3137114" href="#id3137114" class="para">206</a>] </sup>
10442
10443
10444 Jon Wiederhorn, <span class="quote">«<span class="quote">Eminem Gets Sued &#8230; by a Little Old
10445 Lady</span>»</span>, mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
10446 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3137139" href="#id3137139" class="para">207</a>] </sup>
10447
10448
10449
10450 Kenji Hall, Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Japanese Book May Be Inspiration for
10451 Dylan Songs</span>»</span>, Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
10452
10453 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3137249" href="#id3137249" class="para">208</a>] </sup>
10454
10455 <span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public</span>»</span>, pressemelding
10456 fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #70</a>.
10457 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3137274" href="#id3137274" class="para">209</a>] </sup>
10458
10459
10460 <span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil</span>»</span>, Creative Commons Weblog,
10461 6. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #71</a>.
10462 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Etterord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-afterword"></a>Etterord</h2></div></div></div><p>
10463
10464
10465
10466 <span class="strong"><strong>I hvert fall</strong></span> noen av de som har lest helt
10467 hit vil være enig med meg om at noe må gjøres for å endre retningen vi
10468 holder.  Balansen i denne boken kartlegger hva som kan gjøres.
10469 </p><p>
10470 Jeg deler dette kartet i to deler: det som enhver kan gjøre nå, og det som
10471 krever hjelp fra lovgiverne.  Hvis det er en lærdom vi kan trekke fra
10472 historien om å endre på sunn fornuft, så er det at det krever å endre
10473 hvordan mange mennesker tenker på den aktuelle saken.
10474 </p><p>
10475 Det betyr at denne bevegelsen må starte i gatene.  Det må rekrutteres et
10476 signifikant antall foreldre, lærere, bibliotekarer, skapere, forfattere,
10477 musikere, filmskapere, forskere&#8212;som alle må fortelle denne historien
10478 med sine egne ord, og som kan fortelle sine naboer hvorfor denne kampen er
10479 så viktig.
10480 </p><p>
10481 Når denne bevegelsen har hatt sin effekt i gatene, så er det et visst håp om
10482 at det kan ha effekt i Washington.  Vi er fortsatt et demokrati. Hva folk
10483 mener betyr noe.  Ikke så mye som det burde, i hvert fall når en RCA står
10484 imot, men likevel, det betyr noe.  Og dermed vil jeg skissere, i den andre
10485 delen som følger, endringer som kongressen kunne gjøre for å bedre sikre en
10486 fri kultur.
10487 </p><div class="section" title="16.1. Oss, nå"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="usnow"></a>16.1. Oss, nå</h2></div></div></div><p>
10488 <span class="strong"><strong>Sunn fornuft</strong></span> er på same side som
10489 opphavsrettskrigerne på grunn av at debatten så langt har vært rammet inn
10490 rundt ytterpunktene&#8212;som en stor entel/eller: enten eiendom eller
10491 anarki, enten total kontroll eller så får ikke kunstnerne betalt.  Hvis
10492 dette virkelig var valget så burde krigerne vinne.
10493 </p><p>
10494 Tabben her er feilen med å utelukke den gyldne middelvei.  Det er
10495 ytterpunkter i denne debatten, men ytterpunktene er ikke det hele.  Det er
10496 de som tror på maksimal opphavsrett&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10497 reservert</span>»</span>&#8212;og de som avviser opphavsrett&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">Ingen
10498 rettigheter reservert</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10499 reservert</span>»</span>-typen mener du bør spørre om tillatelse før du
10500 <span class="quote">«<span class="quote">bruker</span>»</span> et opphavsrettsbeskyttet verk på noe vis.
10501 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen rettigheter reservert</span>»</span>-typen mener du bør kunne gjøre
10502 med innhold som du selv ønsker uavhengig av om du har tillatelse eller ikke.
10503 </p><p>
10504
10505 Da internettet ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en helning mot
10506 <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter reservert</span>»</span>.  Innhold kunne kopieres billig
10507 og uten kvalitetstap og rettigheter kunne ikke enkelt kontrolleres.  Dermed
10508 var, uavhengig av hva noen ønsket, det effektive regimet for opphavsrett
10509 under den originale utformingen av internettet <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10510 reservert</span>»</span>.  Innhold ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span> uavhengig av
10511 rettighetene.  Alle rettigheter var effektivt ubeskyttet.
10512 </p><p>
10513 Denne opprinnelige egenskapen ga en reaksjon (med motsatt fortegn, men ikke
10514 helt likt) fra opphavsrettseierne.  Den reaksjonen har vært tema for denne
10515 boken.  Gjennom lovgiving, søksmål og endringer i nettverkets utforming har
10516 opphavsrettsinnehaverne vært i stand ti lå endre den grunnlegende egenskapen
10517 til omgivelsen for det originale internett.  Hvis den opprinnelige
10518 arkitekturen gir et effektivt utgangspunkt med <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10519 reserver</span>»</span>, så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive
10520 utgangspunktet til <span class="quote">«<span class="quote">alle rettgheter reservert</span>»</span>.  Arkitekturen
10521 og loven som omgir internettets utforming vil i stadig større grad gi en
10522 omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse.  <span class="quote">«<span class="quote">Klipp og
10523 lim</span>»</span>-verden som definerer internettet i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
10524 tillatelse til å klippe og lime</span>»</span>-verden som er en skapers mareritt.
10525 </p><p>
10526 Det som trengs er en måte å si noe i midten&#8212;hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
10527 rettigheter reservert</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10528 reservert</span>»</span> men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>&#8212;og
10529 dermed en måte å respektere opphavsretter mens en gjør det mulig for
10530 skaperne å frigjøre innhold når de ønsker det.  Med andre ord, vi trenger en
10531 måte å gjeninnføre settet med friheter som vi kunne ta for gitt tidligere.
10532 </p><div class="section" title="16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="browsing"></a><p>
10533 Hvis du trer tilbake fra slaget jeg har beskrevet her, så vil du kjenne
10534 igjen dette problemet fra andre omgivelser.  Tenk på personvern.  Før
10535 internettet trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data
10536 om våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandlet
10537 og tittet på verkene til Karl Marx, så trente du ikke bekymre deg for å
10538 måtte forklare hva du tittet på for dine naboer eller din sjef.
10539 <span class="quote">«<span class="quote">Personvernet</span>»</span> rundt hva du tittet på var sikret.
10540 </p><p>
10541 Hva gjorde at det var sikret?
10542 </p><p>
10543 Well, if we think in terms of the modalities I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, your privacy was
10544 assured because of an inefficient architecture for gathering data and hence
10545 a market constraint (cost) on anyone who wanted to gather that data. If you
10546 were a suspected spy for North Korea, working for the CIA, no doubt your
10547 privacy would not be assured.  But that's because the CIA would (we hope)
10548 find it valuable enough to spend the thousands required to track you. But
10549 for most of us (again, we can hope), spying doesn't pay. The highly
10550 inefficient architecture of real space means we all enjoy a fairly robust
10551 amount of privacy. That privacy is guaranteed to us by friction. Not by law
10552 (there is no law protecting <span class="quote">«<span class="quote">privacy</span>»</span> in public places), and in
10553 many places, not by norms (snooping and gossip are just fun), but instead,
10554 by the costs that friction imposes on anyone who would want to spy.
10555 </p><a class="indexterm" name="id3137623"></a><a class="indexterm" name="id3137629"></a><p>
10556 Så kommer internettet, hvor kostnaden med å spore spesielt det blir bladd i
10557 har blitt svært liten.  Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle
10558 informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der.  Du vet
10559 dette på grunn av at det i en spalte på siden vises en liste med
10560 <span class="quote">«<span class="quote">nylig sette</span>»</span> sider.  På grunn av arkitekturen til nettet og
10561 hvordan informasjonskapsler fungerer på nettet, så er det enklere å samle
10562 inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
10563 forsvinner ogsåå ethver <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> som var beskyttet av denne
10564 friksjonen.
10565 </p><p>
10566 Amazon er naturligvis ikke problemet.  Men vi kan begynne å bekymre oss for
10567 biblioteker.  Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
10568 bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> bla igjennom et bibliotek uten at myndighetene
10569 får vite hvilke bøker du ser på (jeg er også en av disse venstrevridde), da
10570 kan det hende denne endringen i teknologien for overvåkning angår deg.  Hvis
10571 det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som gjør hva i det elektroniske
10572 rom, så forsvinner det friksjons-induserte personvernet fra tidligere tider.
10573 </p><a class="indexterm" name="id3137689"></a><p>
10574
10575 It is this reality that explains the push of many to define
10576 <span class="quote">«<span class="quote">privacy</span>»</span> on the Internet. It is the recognition that
10577 technology can remove what friction before gave us that leads many to push
10578 for laws to do what friction did.<sup>[<a name="id3137712" href="#ftn.id3137712" class="footnote">210</a>]</sup> And
10579 whether you're in favor of those laws or not, it is the pattern that is
10580 important here. We must take affirmative steps to secure a kind of freedom
10581 that was passively provided before. A change in technology now forces those
10582 who believe in privacy to affirmatively act where, before, privacy was given
10583 by default.
10584 </p><p>
10585 A similar story could be told about the birth of the free software
10586 movement. When computers with software were first made available
10587 commercially, the software&#8212;both the source code and the
10588 binaries&#8212; was free. You couldn't run a program written for a Data
10589 General machine on an IBM machine, so Data General and IBM didn't care much
10590 about controlling their software.  <a class="indexterm" name="id3137754"></a>
10591 </p><a class="indexterm" name="id3137766"></a><p>
10592 Dette var verden Richard Stallman ble født inn i og som forsker ved MIT
10593 lærte han å elske samfunnet som utviklet seg når en var fri til å utforske
10594 og fikle med programvaren som kjørte på datamaskiner. Som en av de smarte
10595 typene, i tillegg til å være en flink programmerer, begynte Stallman å
10596 basere seg på friheten han hadde til bygge på eller endre på andre personers
10597 verker.
10598 </p><p>
10599 In an academic setting, at least, that's not a terribly radical idea. In a
10600 math department, anyone would be free to tinker with a proof that someone
10601 offered. If you thought you had a better way to prove a theorem, you could
10602 take what someone else did and change it. In a classics department, if you
10603 believed a colleague's translation of a recently discovered text was flawed,
10604 you were free to improve it. Thus, to Stallman, it seemed obvious that you
10605 should be free to tinker with and improve the code that ran a machine. This,
10606 too, was knowledge. Why shouldn't it be open for criticism like anything
10607 else?
10608 </p><p>
10609 No one answered that question. Instead, the architecture of revenue for
10610 computing changed. As it became possible to import programs from one system
10611 to another, it became economically attractive (at least in the view of some)
10612 to hide the code of your program. So, too, as companies started selling
10613 peripherals for mainframe systems. If I could just take your printer driver
10614 and copy it, then that would make it easier for me to sell a printer to the
10615 market than it was for you.
10616 </p><p>
10617
10618 Dermed begynte praksisen med proprietær kode å spre seg, og tidlig på
10619 1980-tallet fant Stallman at han var omringet av proprietær kode. Verden av
10620 fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
10621 databehandling.  Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
10622 ville friheten til å endre og dele programvare bli fundametalt svekket.
10623 </p><a class="indexterm" name="id3137830"></a><p>
10624 Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
10625 operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
10626 overleve.  Dette var starten på GNU-prosjektet, som
10627 <span class="quote">«<span class="quote">Linux</span>»</span>-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
10628 produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="id3137852"></a>
10629 <a class="indexterm" name="id3137859"></a>
10630 </p><p>
10631 Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
10632 programvare som må forbli fri.  Programvare lisensiert med GPL fra Free
10633 Software Foundation kan ikke endres og distribueres uten at kildekoden for
10634 den programvaren også blir gjort tilgjengelig.  Dermed må enhver som bygger
10635 på GPL-et programvare også frigjøre sitt byggverk.  Dette trodde Stallman
10636 ville sikre, at en økologi av kode ville utvikle seg som forble fri for
10637 andre å bygge på.  Hans fundamentale mål var frihet.  Nyskapende kreativ
10638 kode var et biprodukt.
10639 </p><p>
10640 Stallman was thus doing for software what privacy advocates now do for
10641 privacy. He was seeking a way to rebuild a kind of freedom that was taken
10642 for granted before. Through the affirmative use of licenses that bind
10643 copyrighted code, Stallman was affirmatively reclaiming a space where free
10644 software would survive. He was actively protecting what before had been
10645 passively guaranteed.
10646 </p><p>
10647 Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte
10648 med historien i denne boken.  Dette er overgangen for hvordan akademiske og
10649 vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
10650 </p><a class="indexterm" name="idxacademocjournals"></a><p>
10651
10652 As digital technologies develop, it is becoming obvious to many that
10653 printing thousands of copies of journals every month and sending them to
10654 libraries is perhaps not the most efficient way to distribute
10655 knowledge. Instead, journals are increasingly becoming electronic, and
10656 libraries and their users are given access to these electronic journals
10657 through password-protected sites. Something similar to this has been
10658 happening in law for almost thirty years: Lexis and Westlaw have had
10659 electronic versions of case reports available to subscribers to their
10660 service.  Although a Supreme Court opinion is not copyrighted, and anyone is
10661 free to go to a library and read it, Lexis and Westlaw are also free to
10662 charge users for the privilege of gaining access to that Supreme Court
10663 opinion through their respective services.
10664 </p><p>
10665 There's nothing wrong in general with this, and indeed, the ability to
10666 charge for access to even public domain materials is a good incentive for
10667 people to develop new and innovative ways to spread knowledge.  The law has
10668 agreed, which is why Lexis and Westlaw have been allowed to flourish. And if
10669 there's nothing wrong with selling the public domain, then there could be
10670 nothing wrong, in principle, with selling access to material that is not in
10671 the public domain.
10672 </p><p>
10673 Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
10674 data var gjennom proprietære tjenester?  Hva hvis ingen hadde muligheten til
10675 å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
10676 </p><p>
10677 As many are beginning to notice, this is increasingly the reality with
10678 scientific journals. When these journals were distributed in paper form,
10679 libraries could make the journals available to anyone who had access to the
10680 library. Thus, patients with cancer could become cancer experts because the
10681 library gave them access. Or patients trying to understand the risks of a
10682 certain treatment could research those risks by reading all available
10683 articles about that treatment. This freedom was therefore a function of the
10684 institution of libraries (norms) and the technology of paper journals
10685 (architecture)&#8212;namely, that it was very hard to control access to a
10686 paper journal.
10687 </p><p>
10688 Etter hvert som tidsskrift blir elektroniske krever derimot utgiverne at
10689 bibliotekene ikke gir alle tilgang til tidsskriftene.  Dette betyr at
10690 frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker begynner å
10691 forsvinne.  Dermed, på samme måte som med personvern og programvare,
10692 endringer i teknologien og markedet krymper en frihet som vi tok for gitt
10693 tidligere.
10694 </p><p>
10695 This shrinking freedom has led many to take affirmative steps to restore the
10696 freedom that has been lost. The Public Library of Science (PLoS), for
10697 example, is a nonprofit corporation dedicated to making scientific research
10698 available to anyone with a Web connection. Authors of scientific work submit
10699 that work to the Public Library of Science.  That work is then subject to
10700 peer review. If accepted, the work is then deposited in a public, electronic
10701 archive and made permanently available for free. PLoS also sells a print
10702 version of its work, but the copyright for the print journal does not
10703 inhibit the right of anyone to redistribute the work for free.  <a class="indexterm" name="id3137964"></a>
10704 </p><p>
10705 This is one of many such efforts to restore a freedom taken for granted
10706 before, but now threatened by changing technology and markets.  There's no
10707 doubt that this alternative competes with the traditional publishers and
10708 their efforts to make money from the exclusive distribution of content. But
10709 competition in our tradition is presumptively a good&#8212;especially when
10710 it helps spread knowledge and science.
10711 </p><a class="indexterm" name="id3138024"></a></div><div class="section" title="16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcc"></a><p>
10712 Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
10713 kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
10714 </p><a class="indexterm" name="id3138074"></a><p>
10715 Enter the Creative Commons. The Creative Commons is a nonprofit corporation
10716 established in Massachusetts, but with its home at Stanford University. Its
10717 aim is to build a layer of <span class="emphasis"><em>reasonable</em></span> copyright on top
10718 of the extremes that now reign. It does this by making it easy for people to
10719 build upon other people's work, by making it simple for creators to express
10720 the freedom for others to take and build upon their work. Simple tags, tied
10721 to human-readable descriptions, tied to bulletproof licenses, make this
10722 possible.
10723 </p><p>
10724
10725 <span class="emphasis"><em>Simple</em></span>&#8212;which means without a middleman, or
10726 without a lawyer.  By developing a free set of licenses that people can
10727 attach to their content, Creative Commons aims to mark a range of content
10728 that can easily, and reliably, be built upon. These tags are then linked to
10729 machine-readable versions of the license that enable computers automatically
10730 to identify content that can easily be shared. These three expressions
10731 together&#8212;a legal license, a human-readable description, and
10732 machine-readable tags&#8212;constitute a Creative Commons license. A
10733 Creative Commons license constitutes a grant of freedom to anyone who
10734 accesses the license, and more importantly, an expression of the ideal that
10735 the person associated with the license believes in something different than
10736 the <span class="quote">«<span class="quote">All</span>»</span> or <span class="quote">«<span class="quote">No</span>»</span> extremes. Content is marked with
10737 the CC mark, which does not mean that copyright is waived, but that certain
10738 freedoms are given.
10739 </p><p>
10740 These freedoms are beyond the freedoms promised by fair use. Their precise
10741 contours depend upon the choices the creator makes. The creator can choose a
10742 license that permits any use, so long as attribution is given. She can
10743 choose a license that permits only noncommercial use.  She can choose a
10744 license that permits any use so long as the same freedoms are given to other
10745 uses (<span class="quote">«<span class="quote">share and share alike</span>»</span>). Or any use so long as no
10746 derivative use is made. Or any use at all within developing nations. Or any
10747 sampling use, so long as full copies are not made. Or lastly, any
10748 educational use.
10749 </p><p>
10750 These choices thus establish a range of freedoms beyond the default of
10751 copyright law. They also enable freedoms that go beyond traditional fair
10752 use. And most importantly, they express these freedoms in a way that
10753 subsequent users can use and rely upon without the need to hire a
10754 lawyer. Creative Commons thus aims to build a layer of content, governed by
10755 a layer of reasonable copyright law, that others can build upon. Voluntary
10756 choice of individuals and creators will make this content available. And
10757 that content will in turn enable us to rebuild a public domain.
10758 </p><a class="indexterm" name="id3138168"></a><p>
10759
10760 This is just one project among many within the Creative Commons.  And of
10761 course, Creative Commons is not the only organization pursuing such
10762 freedoms. But the point that distinguishes the Creative Commons from many is
10763 that we are not interested only in talking about a public domain or in
10764 getting legislators to help build a public domain. Our aim is to build a
10765 movement of consumers and producers of content (<span class="quote">«<span class="quote">content
10766 conducers,</span>»</span> as attorney Mia Garlick calls them)  who help build the
10767 public domain and, by their work, demonstrate the importance of the public
10768 domain to other creativity.
10769 </p><a class="indexterm" name="id3138194"></a><p>
10770 The aim is not to fight the <span class="quote">«<span class="quote">All Rights Reserved</span>»</span> sorts. The
10771 aim is to complement them. The problems that the law creates for us as a
10772 culture are produced by insane and unintended consequences of laws written
10773 centuries ago, applied to a technology that only Jefferson could have
10774 imagined. The rules may well have made sense against a background of
10775 technologies from centuries ago, but they do not make sense against the
10776 background of digital technologies. New rules&#8212;with different freedoms,
10777 expressed in ways so that humans without lawyers can use them&#8212;are
10778 needed. Creative Commons gives people a way effectively to begin to build
10779 those rules.
10780 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline2"></a><p>
10781 Hvorfor ville skapere delta i å gi slipp på total kontroll?  Noen deltar for
10782 å øke spredningen av deres innhold.  Et eksempel er Cory Doctorow som er en
10783 science fiction-forfatter.  Hans første roman, <em class="citetitle">Down and Out in
10784 the Magic Kingdom</em>, ble sluppet gratis på nettet med en Creative
10785 Commons-lisens, samme dag som den ble lagt ut for salg i bokhandler.
10786 </p><p>
10787 Why would a publisher ever agree to this? I suspect his publisher reasoned
10788 like this: There are two groups of people out there: (1)  those who will buy
10789 Cory's book whether or not it's on the Internet, and (2) those who may never
10790 hear of Cory's book, if it isn't made available for free on the
10791 Internet. Some part of (1) will download Cory's book instead of buying
10792 it. Call them bad-(1)s. Some part of (2)  will download Cory's book, like
10793 it, and then decide to buy it. Call them (2)-goods.  If there are more
10794 (2)-goods than bad-(1)s, the strategy of releasing Cory's book free on-line
10795 will probably <span class="emphasis"><em>increase</em></span> sales of Cory's book.
10796 </p><p>
10797 Faktisk støtter erfaringene fra hans utgiver helt klart denne konklusjonen.
10798 Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
10799 hadde forventet.  Denne første romanen til en science fiction-formfatter var
10800 en total suksess.
10801 </p><a class="indexterm" name="id3138281"></a><a class="indexterm" name="id3138288"></a><p>
10802
10803 The idea that free content might increase the value of nonfree content was
10804 confirmed by the experience of another author. Peter Wayner, who wrote a
10805 book about the free software movement titled <em class="citetitle">Free for
10806 All</em>, made an electronic version of his book free on-line under a
10807 Creative Commons license after the book went out of print. He then monitored
10808 used book store prices for the book. As predicted, as the number of
10809 downloads increased, the used book price for his book increased, as well.
10810 </p><a class="indexterm" name="id3138312"></a><a class="indexterm" name="id3138324"></a><a class="indexterm" name="id3138331"></a><a class="indexterm" name="id3138337"></a><p>
10811 These are examples of using the Commons to better spread proprietary
10812 content. I believe that is a wonderful and common use of the Commons. There
10813 are others who use Creative Commons licenses for other reasons. Many who use
10814 the <span class="quote">«<span class="quote">sampling license</span>»</span> do so because anything else would be
10815 hypocritical. The sampling license says that others are free, for commercial
10816 or noncommercial purposes, to sample content from the licensed work; they
10817 are just not free to make full copies of the licensed work available to
10818 others. This is consistent with their own art&#8212;they, too, sample from
10819 others. Because the <span class="emphasis"><em>legal</em></span> costs of sampling are so high
10820 (Walter Leaphart, manager of the rap group Public Enemy, which was born
10821 sampling the music of others, has stated that he does not
10822 <span class="quote">«<span class="quote">allow</span>»</span> Public Enemy to sample anymore, because the legal costs
10823 are so high<sup>[<a name="id3138371" href="#ftn.id3138371" class="footnote">211</a>]</sup>), these artists release
10824 into the creative environment content that others can build upon, so that
10825 their form of creativity might grow.
10826 </p><p>
10827 Finally, there are many who mark their content with a Creative Commons
10828 license just because they want to express to others the importance of
10829 balance in this debate. If you just go along with the system as it is, you
10830 are effectively saying you believe in the <span class="quote">«<span class="quote">All Rights Reserved</span>»</span>
10831 model. Good for you, but many do not. Many believe that however appropriate
10832 that rule is for Hollywood and freaks, it is not an appropriate description
10833 of how most creators view the rights associated with their content. The
10834 Creative Commons license expresses this notion of <span class="quote">«<span class="quote">Some Rights
10835 Reserved,</span>»</span> and gives many the chance to say it to others.
10836 </p><p>
10837
10838 In the first six months of the Creative Commons experiment, over 1 million
10839 objects were licensed with these free-culture licenses. The next step is
10840 partnerships with middleware content providers to help them build into their
10841 technologies simple ways for users to mark their content with Creative
10842 Commons freedoms. Then the next step is to watch and celebrate creators who
10843 build content based upon content set free.
10844 </p><p>
10845 These are first steps to rebuilding a public domain. They are not mere
10846 arguments; they are action. Building a public domain is the first step to
10847 showing people how important that domain is to creativity and
10848 innovation. Creative Commons relies upon voluntary steps to achieve this
10849 rebuilding. They will lead to a world in which more than voluntary steps are
10850 possible.
10851 </p><p>
10852 Creative Commons is just one example of voluntary efforts by individuals and
10853 creators to change the mix of rights that now govern the creative field. The
10854 project does not compete with copyright; it complements it. Its aim is not
10855 to defeat the rights of authors, but to make it easier for authors and
10856 creators to exercise their rights more flexibly and cheaply. That
10857 difference, we believe, will enable creativity to spread more easily.
10858 </p><a class="indexterm" name="id3138448"></a></div></div><div class="section" title="16.2. Dem, snart"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
10859 <span class="strong"><strong>Vi vil</strong></span> ikke vinne tilbake en fri kultur
10860 kun ved individuelle handlinger.  Det trengs også viktige lovreformer.  Vi
10861 har en lang vei a gå før politikerne vil lytte til disse ideene og
10862 implementere disse reformene.  Men det betyr også at vi har tid til å bygge
10863 opp bevistheten rundt endringene som trengs.
10864 </p><p>
10865 I dette kapittelet skisserer jeg fem typer endringer: fire som er generelle
10866 og en som er spesifikk for den mest opphetede kampen for tiden, musikk.
10867 Hver av dem er et steg, ikke et mål.  Men hver av disse stegene vil føre oss
10868 et godt stykke mot vårt mål.
10869 </p><div class="section" title="16.2.1. 1. Flere formaliteter"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="formalities"></a>16.2.1. 1. Flere formaliteter</h3></div></div></div><p>
10870 Hvis du kjøper et hus, så må du registrere salget i et skjøte.  Hvis du
10871 kjøper eiendom for å bygge et hus, så må du registrere kjøpet i et skjøte.
10872 Hvis du kjøper en bil så får du en eierskiftemelding og registrerer bilen.
10873 Hvis du kjøper en flybillett så har den navnet ditt på den.
10874 </p><p>
10875
10876
10877 Disse er alle formaliteter knyttet til eiendom.  De er krav som vi alle må
10878 forholde oss til hvis vi ønsker at vår eiendom skal bli beskyttet.
10879 </p><p>
10880 In contrast, under current copyright law, you automatically get a copyright,
10881 regardless of whether you comply with any formality. You don't have to
10882 register. You don't even have to mark your content. The default is control,
10883 and <span class="quote">«<span class="quote">formalities</span>»</span> are banished.
10884 </p><p>
10885 hvorfor?
10886 </p><p>
10887 Som jeg foreslo i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, var motivasjonen for å avskaffe formalitetene god.
10888 I verden før digitale teknologier, belastet formalitetene en byrde på
10889 opphavsrettsinnehaverne uten nevneverdige fordeler.  Dermed var det en
10890 fremgang da loven slakket opp på de formelle kravene som opphavsrettseieren
10891 måtte fylle for å beskytte og sikre sitt verk.  Disse formalitetene kom i
10892 veien.
10893 </p><p>
10894 But the Internet changes all this. Formalities today need not be a
10895 burden. Rather, the world without formalities is the world that burdens
10896 creativity. Today, there is no simple way to know who owns what, or with
10897 whom one must deal in order to use or build upon the creative work of
10898 others. There are no records, there is no system to trace&#8212; there is no
10899 simple way to know how to get permission. Yet given the massive increase in
10900 the scope of copyright's rule, getting permission is a necessary step for
10901 any work that builds upon our past. And thus, the <span class="emphasis"><em>lack</em></span>
10902 of formalities forces many into silence where they otherwise could speak.
10903 </p><p>
10904 Loven burde derfor endre dette kravet<sup>[<a name="id3138595" href="#ftn.id3138595" class="footnote">212</a>]</sup>&#8212;men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
10905 ødelagte systemet.  Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system
10906 som vil skape insentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
10907 </p><p>
10908 Det er tre viktige formaliteter: merke opphavsrettsbeskyttede verk,
10909 registrere opphavsrett og fornøye krav om opphavsrett.  Tradisjonelt var den
10910 første av disse tre noe opphavsrettsinnehaveren gjorde og de andre to var
10911 noe myndighetene gjorde.  Men et revidert system med formaliterer bør fjerne
10912 myndighetene fra prosessen, med unntak fra det ene formålet med å godkjenne
10913 standarder utviklet av andre.
10914 </p><div class="section" title="16.2.1.1. Registrering og fornying"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="registration"></a>16.2.1.1. Registrering og fornying</h4></div></div></div><p>
10915 Under the old system, a copyright owner had to file a registration with the
10916 Copyright Office to register or renew a copyright. When filing that
10917 registration, the copyright owner paid a fee. As with most government
10918 agencies, the Copyright Office had little incentive to minimize the burden
10919 of registration; it also had little incentive to minimize the fee.  And as
10920 the Copyright Office is not a main target of government policymaking, the
10921 office has historically been terribly underfunded. Thus, when people who
10922 know something about the process hear this idea about formalities, their
10923 first reaction is panic&#8212;nothing could be worse than forcing people to
10924 deal with the mess that is the Copyright Office.
10925 </p><p>
10926 Yet it is always astonishing to me that we, who come from a tradition of
10927 extraordinary innovation in governmental design, can no longer think
10928 innovatively about how governmental functions can be designed.  Just because
10929 there is a public purpose to a government role, it doesn't follow that the
10930 government must actually administer the role. Instead, we should be creating
10931 incentives for private parties to serve the public, subject to standards
10932 that the government sets.
10933 </p><p>
10934 In the context of registration, one obvious model is the Internet.  There
10935 are at least 32 million Web sites registered around the world.  Domain name
10936 owners for these Web sites have to pay a fee to keep their registration
10937 alive. In the main top-level domains (.com, .org, .net), there is a central
10938 registry. The actual registrations are, however, performed by many competing
10939 registrars. That competition drives the cost of registering down, and more
10940 importantly, it drives the ease with which registration occurs up.
10941 </p><p>
10942
10943 We should adopt a similar model for the registration and renewal of
10944 copyrights. The Copyright Office may well serve as the central registry, but
10945 it should not be in the registrar business. Instead, it should establish a
10946 database, and a set of standards for registrars. It should approve
10947 registrars that meet its standards. Those registrars would then compete with
10948 one another to deliver the cheapest and simplest systems for registering and
10949 renewing copyrights. That competition would substantially lower the burden
10950 of this formality&#8212;while producing a database of registrations that
10951 would facilitate the licensing of content.
10952 </p></div><div class="section" title="16.2.1.2. Merking"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="marking"></a>16.2.1.2. Merking</h4></div></div></div><p>
10953 It used to be that the failure to include a copyright notice on a creative
10954 work meant that the copyright was forfeited. That was a harsh punishment for
10955 failing to comply with a regulatory rule&#8212;akin to imposing the death
10956 penalty for a parking ticket in the world of creative rights.  Here again,
10957 there is no reason that a marking requirement needs to be enforced in this
10958 way. And more importantly, there is no reason a marking requirement needs to
10959 be enforced uniformly across all media.
10960 </p><p>
10961 The aim of marking is to signal to the public that this work is copyrighted
10962 and that the author wants to enforce his rights. The mark also makes it easy
10963 to locate a copyright owner to secure permission to use the work.
10964 </p><p>
10965 One of the problems the copyright system confronted early on was that
10966 different copyrighted works had to be differently marked. It wasn't clear
10967 how or where a statue was to be marked, or a record, or a film. A new
10968 marking requirement could solve these problems by recognizing the
10969 differences in media, and by allowing the system of marking to evolve as
10970 technologies enable it to. The system could enable a special signal from the
10971 failure to mark&#8212;not the loss of the copyright, but the loss of the
10972 right to punish someone for failing to get permission first.
10973 </p><p>
10974
10975 Let's start with the last point. If a copyright owner allows his work to be
10976 published without a copyright notice, the consequence of that failure need
10977 not be that the copyright is lost. The consequence could instead be that
10978 anyone has the right to use this work, until the copyright owner complains
10979 and demonstrates that it is his work and he doesn't give
10980 permission.<sup>[<a name="id3138737" href="#ftn.id3138737" class="footnote">213</a>]</sup> The meaning of an unmarked
10981 work would therefore be <span class="quote">«<span class="quote">use unless someone complains.</span>»</span> If
10982 someone does complain, then the obligation would be to stop using the work
10983 in any new work from then on though no penalty would attach for existing
10984 uses.  This would create a strong incentive for copyright owners to mark
10985 their work.
10986 </p><p>
10987 That in turn raises the question about how work should best be marked. Here
10988 again, the system needs to adjust as the technologies evolve. The best way
10989 to ensure that the system evolves is to limit the Copyright Office's role to
10990 that of approving standards for marking content that have been crafted
10991 elsewhere.
10992 </p><a class="indexterm" name="id3138783"></a><p>
10993 For example, if a recording industry association devises a method for
10994 marking CDs, it would propose that to the Copyright Office. The Copyright
10995 Office would hold a hearing, at which other proposals could be made. The
10996 Copyright Office would then select the proposal that it judged preferable,
10997 and it would base that choice <span class="emphasis"><em>solely</em></span> upon the
10998 consideration of which method could best be integrated into the registration
10999 and renewal system. We would not count on the government to innovate; but we
11000 would count on the government to keep the product of innovation in line with
11001 its other important functions.
11002 </p><p>
11003 Finally, marking content clearly would simplify registration requirements.
11004 If photographs were marked by author and year, there would be little reason
11005 not to allow a photographer to reregister, for example, all photographs
11006 taken in a particular year in one quick step. The aim of the formality is
11007 not to burden the creator; the system itself should be kept as simple as
11008 possible.
11009 </p><p>
11010 The objective of formalities is to make things clear. The existing system
11011 does nothing to make things clear. Indeed, it seems designed to make things
11012 unclear.
11013 </p><p>
11014 If formalities such as registration were reinstated, one of the most
11015 difficult aspects of relying upon the public domain would be removed.  It
11016 would be simple to identify what content is presumptively free; it would be
11017 simple to identify who controls the rights for a particular kind of content;
11018 it would be simple to assert those rights, and to renew that assertion at
11019 the appropriate time.
11020 </p></div></div><div class="section" title="16.2.2. 2. Kortere vernetid"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="shortterms"></a>16.2.2. 2. Kortere vernetid</h3></div></div></div><p>
11021 Vernetiden i opphavsretten har gått fra fjorten år til nittifem år der
11022 selskap har forfatterskapet , og livstiden til forfatteren pluss sytti år
11023 for individuelle forfattere.
11024 </p><p>
11025 In <em class="citetitle">The Future of Ideas</em>, I proposed a
11026 seventy-five-year term, granted in five-year increments with a requirement
11027 of renewal every five years.  That seemed radical enough at the time. But
11028 after we lost <em class="citetitle">Eldred</em>
11029 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, the proposals became even more
11030 radical. <em class="citetitle">The Economist</em> endorsed a proposal for a
11031 fourteen-year copyright term.<sup>[<a name="id3138880" href="#ftn.id3138880" class="footnote">214</a>]</sup> Others
11032 have proposed tying the term to the term for patents.
11033 </p><p>
11034 I agree with those who believe that we need a radical change in copyright's
11035 term. But whether fourteen years or seventy-five, there are four principles
11036 that are important to keep in mind about copyright terms.
11037 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11038
11039
11040 <span class="emphasis"><em>Keep it short:</em></span> The term should be as long as necessary
11041 to give incentives to create, but no longer. If it were tied to very strong
11042 protections for authors (so authors were able to reclaim rights from
11043 publishers), rights to the same work (not derivative works) might be
11044 extended further. The key is not to tie the work up with legal regulations
11045 when it no longer benefits an author.
11046 </p></li><li class="listitem"><p>
11047
11048
11049
11050 <span class="emphasis"><em>Gjør det enkelt:</em></span> Skillelinjen mellom verker uten
11051 opphavsrettslig vern og innhold som er beskyttet må forbli klart.  Advokater
11052 liker uklarheten som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og forskjellen mellom
11053 <span class="quote">«<span class="quote">idéer</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">uttrykk</span>»</span> har.  Denne type lovverk gir
11054 dem en masse arbeid.  Men de som skrev grunnloven hadde en enklere idé:
11055 vernet versus ikke vernet. Verdien av korte vernetider er at det er lite
11056 behov for å bygge inn unntak i opphavsretten når vernetiden holdes kort.  En
11057 klar og aktiv <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span> gjør komplesiteten av
11058 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span> mindre nødvendig å
11059 håndtere.
11060
11061 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="id3138990"></a><p>
11062
11063 <span class="emphasis"><em>Keep it alive:</em></span> Copyright should have to be renewed.
11064 Especially if the maximum term is long, the copyright owner should be
11065 required to signal periodically that he wants the protection continued. This
11066 need not be an onerous burden, but there is no reason this monopoly
11067 protection has to be granted for free. On average, it takes ninety minutes
11068 for a veteran to apply for a pension.<sup>[<a name="id3139009" href="#ftn.id3139009" class="footnote">215</a>]</sup>
11069 If we make veterans suffer that burden, I don't see why we couldn't require
11070 authors to spend ten minutes every fifty years to file a single form.
11071 </p></li><li class="listitem"><p>
11072
11073
11074 <span class="emphasis"><em>Keep it prospective:</em></span> Whatever the term of copyright
11075 should be, the clearest lesson that economists teach is that a term once
11076 given should not be extended. It might have been a mistake in 1923 for the
11077 law to offer authors only a fifty-six-year term. I don't think so, but it's
11078 possible. If it was a mistake, then the consequence was that we got fewer
11079 authors to create in 1923 than we otherwise would have. But we can't correct
11080 that mistake today by increasing the term. No matter what we do today, we
11081 will not increase the number of authors who wrote in 1923. Of course, we can
11082 increase the reward that those who write now get (or alternatively, increase
11083 the copyright burden that smothers many works that are today invisible). But
11084 increasing their reward will not increase their creativity in 1923.  What's
11085 not done is not done, and there's nothing we can do about that now.  </p></li></ol></div><p>
11086 Disse endringene vil sammen gi en <span class="emphasis"><em>gjennomsnittlig</em></span>
11087 opphavsrettslig vernetid som er mye kortere enn den gjeldende vernetiden.
11088 Frem til 1976 var gjennomsnittlig vernetid kun 32.2 år.  Vårt mål bør være
11089 det samme.
11090 </p><p>
11091 Uten tvil vil ekstremistene kalle disse idéene
11092 <span class="quote">«<span class="quote">radikale</span>»</span>. (Tross alt, så kaller jeg dem
11093 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremister</span>»</span>.) Men igjen, vernetiden jeg anbefalte var lengre
11094 enn vernetiden under Richard Nixon. hvor <span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det
11095 være å be om en mer sjenerøs opphavsrettighet enn da Richard Nixon var
11096 president?
11097 </p></div><div class="section" title="16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="id3139106"></a><a class="indexterm" name="id3139112"></a><p>
11098 As I observed at the beginning of this book, property law originally granted
11099 property owners the right to control their property from the ground to the
11100 heavens. The airplane came along. The scope of property rights quickly
11101 changed. There was no fuss, no constitutional challenge.  It made no sense
11102 anymore to grant that much control, given the emergence of that new
11103 technology.
11104 </p><p>
11105 Our Constitution gives Congress the power to give authors <span class="quote">«<span class="quote">exclusive
11106 right</span>»</span> to <span class="quote">«<span class="quote">their writings.</span>»</span> Congress has given authors
11107 an exclusive right to <span class="quote">«<span class="quote">their writings</span>»</span> plus any derivative
11108 writings (made by others) that are sufficiently close to the author's
11109 original work. Thus, if I write a book, and you base a movie on that book, I
11110 have the power to deny you the right to release that movie, even though that
11111 movie is not <span class="quote">«<span class="quote">my writing.</span>»</span>
11112 </p><a class="indexterm" name="id3139156"></a><p>
11113 Congress granted the beginnings of this right in 1870, when it expanded the
11114 exclusive right of copyright to include a right to control translations and
11115 dramatizations of a work.<sup>[<a name="id3139168" href="#ftn.id3139168" class="footnote">216</a>]</sup> The courts
11116 have expanded it slowly through judicial interpretation ever since. This
11117 expansion has been commented upon by one of the law's greatest judges, Judge
11118 Benjamin Kaplan.
11119 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
11120 So inured have we become to the extension of the monopoly to a large range
11121 of so-called derivative works, that we no longer sense the oddity of
11122 accepting such an enlargement of copyright while yet intoning the
11123 abracadabra of idea and expression.<sup>[<a name="id3139193" href="#ftn.id3139193" class="footnote">217</a>]</sup>
11124 </p></blockquote></div><p>
11125 I think it's time to recognize that there are airplanes in this field and
11126 the expansiveness of these rights of derivative use no longer make
11127 sense. More precisely, they don't make sense for the period of time that a
11128 copyright runs. And they don't make sense as an amorphous grant.  Consider
11129 each limitation in turn.
11130 </p><p>
11131 <span class="emphasis"><em>Term:</em></span> If Congress wants to grant a derivative right,
11132 then that right should be for a much shorter term. It makes sense to protect
11133 John Grisham's right to sell the movie rights to his latest novel (or at
11134 least I'm willing to assume it does); but it does not make sense for that
11135 right to run for the same term as the underlying copyright. The derivative
11136 right could be important in inducing creativity; it is not important long
11137 after the creative work is done.  <a class="indexterm" name="id3139224"></a>
11138 </p><p>
11139 <span class="emphasis"><em>Scope:</em></span> Likewise should the scope of derivative rights
11140 be narrowed.  Again, there are some cases in which derivative rights are
11141 important.  Those should be specified. But the law should draw clear lines
11142 around regulated and unregulated uses of copyrighted material. When all
11143 <span class="quote">«<span class="quote">reuse</span>»</span> of creative material was within the control of
11144 businesses, perhaps it made sense to require lawyers to negotiate the
11145 lines. It no longer makes sense for lawyers to negotiate the lines. Think
11146 about all the creative possibilities that digital technologies enable; now
11147 imagine pouring molasses into the machines. That's what this general
11148 requirement of permission does to the creative process. Smothers it.
11149 </p><a class="indexterm" name="id3139256"></a><p>
11150 This was the point that Alben made when describing the making of the Clint
11151 Eastwood CD. While it makes sense to require negotiation for foreseeable
11152 derivative rights&#8212;turning a book into a movie, or a poem into a
11153 musical score&#8212;it doesn't make sense to require negotiation for the
11154 unforeseeable. Here, a statutory right would make much more sense.
11155 </p><p>
11156 In each of these cases, the law should mark the uses that are protected, and
11157 the presumption should be that other uses are not protected.  This is the
11158 reverse of the recommendation of my colleague Paul Goldstein.<sup>[<a name="id3139279" href="#ftn.id3139279" class="footnote">218</a>]</sup> His view is that the law should be written so that
11159 expanded protections follow expanded uses.
11160 </p><p>
11161 Goldstein's analysis would make perfect sense if the cost of the legal
11162 system were small. But as we are currently seeing in the context of the
11163 Internet, the uncertainty about the scope of protection, and the incentives
11164 to protect existing architectures of revenue, combined with a strong
11165 copyright, weaken the process of innovation.
11166 </p><p>
11167
11168 The law could remedy this problem either by removing protection beyond the
11169 part explicitly drawn or by granting reuse rights upon certain statutory
11170 conditions. Either way, the effect would be to free a great deal of culture
11171 to others to cultivate. And under a statutory rights regime, that reuse
11172 would earn artists more income.
11173 </p></div><div class="section" title="16.2.4. 4. Frigjør musikken&#8212;igjen"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="liberatemusic"></a>16.2.4. 4. Frigjør musikken&#8212;igjen</h3></div></div></div><p>
11174 Slaget som startet hele denne krigen var om musikk, så det ville ikke være
11175 rimelig å avslutte denne boken uten å ta opp problemet som er mest
11176 presserende for de fleste&#8212;musikk.  Det er ingen andre policy-tema som
11177 bedre forklarer hva en kan lære i denne boken enn slagene om deling av
11178 musikk.
11179 </p><p>
11180 The appeal of file-sharing music was the crack cocaine of the Internet's
11181 growth. It drove demand for access to the Internet more powerfully than any
11182 other single application. It was the Internet's killer app&#8212;possibly in
11183 two senses of that word. It no doubt was the application that drove demand
11184 for bandwidth. It may well be the application that drives demand for
11185 regulations that in the end kill innovation on the network.
11186 </p><p>
11187 The aim of copyright, with respect to content in general and music in
11188 particular, is to create the incentives for music to be composed, performed,
11189 and, most importantly, spread. The law does this by giving an exclusive
11190 right to a composer to control public performances of his work, and to a
11191 performing artist to control copies of her performance.
11192 </p><p>
11193 File-sharing networks complicate this model by enabling the spread of
11194 content for which the performer has not been paid. But of course, that's not
11195 all the file-sharing networks do. As I described in chapter <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, they enable four
11196 different kinds of sharing:
11197 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><p>
11198
11199
11200 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe CDer.
11201 </p></li><li class="listitem"><p>
11202
11203
11204 There are also some who are using sharing networks to sample, on the way to
11205 purchasing CDs.
11206 </p></li><li class="listitem"><p>
11207
11208
11209
11210
11211 Det er mange som bruker fildelingsnettverk til å få tilgang til innhold som
11212 ikke lenger er i salg, men fortsatt er vernet av opphavsrett eller som ville
11213 ha vært altfor vanskelig å få kjøpt via nettet.
11214 </p></li><li class="listitem"><p>
11215
11216
11217 Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
11218 ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
11219 opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
11220 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="id3139442"></a><a class="indexterm" name="id3139451"></a><p>
11221 Any reform of the law needs to keep these different uses in focus. It must
11222 avoid burdening type D even if it aims to eliminate type A. The eagerness
11223 with which the law aims to eliminate type A, moreover, should depend upon
11224 the magnitude of type B. As with VCRs, if the net effect of sharing is
11225 actually not very harmful, the need for regulation is significantly
11226 weakened.
11227 </p><p>
11228 As I said in chapter <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, the actual harm caused by sharing is controversial.  For
11229 the purposes of this chapter, however, I assume the harm is real. I assume,
11230 in other words, that type A sharing is significantly greater than type B,
11231 and is the dominant use of sharing networks.
11232 </p><p>
11233 Uansett, det er et avgjørende faktum om den gjeldende teknologiske
11234 omgivelsen som vi må huske på hvis vi skal forstå hvordan loven bør reagere.
11235 </p><p>
11236 Today, file sharing is addictive. In ten years, it won't be. It is addictive
11237 today because it is the easiest way to gain access to a broad range of
11238 content.  It won't be the easiest way to get access to a broad range of
11239 content in ten years. Today, access to the Internet is cumbersome and
11240 slow&#8212;we in the United States are lucky to have broadband service at
11241 1.5 MBs, and very rarely do we get service at that speed both up and
11242 down. Although wireless access is growing, most of us still get access
11243 across wires. Most only gain access through a machine with a keyboard. The
11244 idea of the always on, always connected Internet is mainly just an idea.
11245 </p><p>
11246
11247 But it will become a reality, and that means the way we get access to the
11248 Internet today is a technology in transition. Policy makers should not make
11249 policy on the basis of technology in transition. They should make policy on
11250 the basis of where the technology is going. The question should not be, how
11251 should the law regulate sharing in this world? The question should be, what
11252 law will we require when the network becomes the network it is clearly
11253 becoming? That network is one in which every machine with electricity is
11254 essentially on the Net; where everywhere you are&#8212;except maybe the
11255 desert or the Rockies&#8212;you can instantaneously be connected to the
11256 Internet. Imagine the Internet as ubiquitous as the best cell-phone service,
11257 where with the flip of a device, you are connected.
11258 </p><a class="indexterm" name="id3139511"></a><p>
11259 In that world, it will be extremely easy to connect to services that give
11260 you access to content on the fly&#8212;such as Internet radio, content that
11261 is streamed to the user when the user demands. Here, then, is the critical
11262 point: When it is <span class="emphasis"><em>extremely</em></span> easy to connect to services
11263 that give access to content, it will be <span class="emphasis"><em>easier</em></span> to
11264 connect to services that give you access to content than it will be to
11265 download and store content <span class="emphasis"><em>on the many devices you will have for
11266 playing content</em></span>. It will be easier, in other words, to subscribe
11267 than it will be to be a database manager, as everyone in the
11268 download-sharing world of Napster-like technologies essentially is. Content
11269 services will compete with content sharing, even if the services charge
11270 money for the content they give access to. Already cell-phone services in
11271 Japan offer music (for a fee) streamed over cell phones (enhanced with plugs
11272 for headphones). The Japanese are paying for this content even though
11273 <span class="quote">«<span class="quote">free</span>»</span> content is available in the form of MP3s across the
11274 Web.<sup>[<a name="id3139566" href="#ftn.id3139566" class="footnote">219</a>]</sup>
11275
11276 </p><p>
11277
11278 This point about the future is meant to suggest a perspective on the
11279 present: It is emphatically temporary. The <span class="quote">«<span class="quote">problem</span>»</span> with file
11280 sharing&#8212;to the extent there is a real problem&#8212;is a problem that
11281 will increasingly disappear as it becomes easier to connect to the
11282 Internet.  And thus it is an extraordinary mistake for policy makers today
11283 to be <span class="quote">«<span class="quote">solving</span>»</span> this problem in light of a technology that will
11284 be gone tomorrow.  The question should not be how to regulate the Internet
11285 to eliminate file sharing (the Net will evolve that problem away). The
11286 question instead should be how to assure that artists get paid, during this
11287 transition between twentieth-century models for doing business and
11288 twenty-first-century technologies.
11289 </p><p>
11290 The answer begins with recognizing that there are different
11291 <span class="quote">«<span class="quote">problems</span>»</span> here to solve. Let's start with type D
11292 content&#8212;uncopyrighted content or copyrighted content that the artist
11293 wants shared. The <span class="quote">«<span class="quote">problem</span>»</span> with this content is to make sure
11294 that the technology that would enable this kind of sharing is not rendered
11295 illegal. You can think of it this way: Pay phones are used to deliver ransom
11296 demands, no doubt.  But there are many who need to use pay phones who have
11297 nothing to do with ransoms. It would be wrong to ban pay phones in order to
11298 eliminate kidnapping.
11299 </p><p>
11300 Type C content raises a different <span class="quote">«<span class="quote">problem.</span>»</span> This is content
11301 that was, at one time, published and is no longer available. It may be
11302 unavailable because the artist is no longer valuable enough for the record
11303 label he signed with to carry his work. Or it may be unavailable because the
11304 work is forgotten. Either way, the aim of the law should be to facilitate
11305 the access to this content, ideally in a way that returns something to the
11306 artist.
11307 </p><a class="indexterm" name="id3139651"></a><a class="indexterm" name="id3139660"></a><p>
11308 Again, the model here is the used book store. Once a book goes out of print,
11309 it may still be available in libraries and used book stores. But libraries
11310 and used book stores don't pay the copyright owner when someone reads or
11311 buys an out-of-print book. That makes total sense, of course, since any
11312 other system would be so burdensome as to eliminate the possibility of used
11313 book stores' existing. But from the author's perspective, this
11314 <span class="quote">«<span class="quote">sharing</span>»</span> of his content without his being compensated is less
11315 than ideal.
11316 </p><p>
11317 The model of used book stores suggests that the law could simply deem
11318 out-of-print music fair game. If the publisher does not make copies of the
11319 music available for sale, then commercial and noncommercial providers would
11320 be free, under this rule, to <span class="quote">«<span class="quote">share</span>»</span> that content, even though
11321 the sharing involved making a copy. The copy here would be incidental to the
11322 trade; in a context where commercial publishing has ended, trading music
11323 should be as free as trading books.
11324 </p><p>
11325
11326
11327
11328 Alternatively, the law could create a statutory license that would ensure
11329 that artists get something from the trade of their work. For example, if the
11330 law set a low statutory rate for the commercial sharing of content that was
11331 not offered for sale by a commercial publisher, and if that rate were
11332 automatically transferred to a trust for the benefit of the artist, then
11333 businesses could develop around the idea of trading this content, and
11334 artists would benefit from this trade.
11335 </p><p>
11336 This system would also create an incentive for publishers to keep works
11337 available commercially. Works that are available commercially would not be
11338 subject to this license. Thus, publishers could protect the right to charge
11339 whatever they want for content if they kept the work commercially
11340 available. But if they don't keep it available, and instead, the computer
11341 hard disks of fans around the world keep it alive, then any royalty owed for
11342 such copying should be much less than the amount owed a commercial
11343 publisher.
11344 </p><p>
11345 The hard case is content of types A and B, and again, this case is hard only
11346 because the extent of the problem will change over time, as the technologies
11347 for gaining access to content change. The law's solution should be as
11348 flexible as the problem is, understanding that we are in the middle of a
11349 radical transformation in the technology for delivering and accessing
11350 content.
11351 </p><p>
11352 Så her er en løsning som i første omgang kan virke veldig undelig for begge
11353 sider i denne krigen, men som jeg tror vil gi mer mening når en får tenkt
11354 seg om.
11355 </p><p>
11356 Stripped of the rhetoric about the sanctity of property, the basic claim of
11357 the content industry is this: A new technology (the Internet)  has harmed a
11358 set of rights that secure copyright. If those rights are to be protected,
11359 then the content industry should be compensated for that harm. Just as the
11360 technology of tobacco harmed the health of millions of Americans, or the
11361 technology of asbestos caused grave illness to thousands of miners, so, too,
11362 has the technology of digital networks harmed the interests of the content
11363 industry.
11364 </p><p>
11365
11366
11367 Jeg elsker internett, så jeg liker ikke å sammenligne det med tobakk eller
11368 asbest.  Men analogien er rimelig når en ser det fra lovens perspektiv. Og
11369 det foreslår en rimelig respons: I stedet for å forsøke å ødelegge internett
11370 eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverandører på internett, så
11371 bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
11372 </p><a class="indexterm" name="idxpromisestokeepfisher"></a><p>
11373 The idea would be a modification of a proposal that has been floated by
11374 Harvard law professor William Fisher.<sup>[<a name="id3139791" href="#ftn.id3139791" class="footnote">220</a>]</sup>
11375 Fisher suggests a very clever way around the current impasse of the
11376 Internet. Under his plan, all content capable of digital transmission would
11377 (1) be marked with a digital watermark (don't worry about how easy it is to
11378 evade these marks; as you'll see, there's no incentive to evade them). Once
11379 the content is marked, then entrepreneurs would develop (2) systems to
11380 monitor how many items of each content were distributed. On the basis of
11381 those numbers, then (3) artists would be compensated. The compensation would
11382 be paid for by (4) an appropriate tax.
11383 </p><p>
11384 Fisher's proposal is careful and comprehensive. It raises a million
11385 questions, most of which he answers well in his upcoming book,
11386 <em class="citetitle">Promises to Keep</em>. The modification that I would make
11387 is relatively simple: Fisher imagines his proposal replacing the existing
11388 copyright system.  I imagine it complementing the existing system. The aim
11389 of the proposal would be to facilitate compensation to the extent that harm
11390 could be shown. This compensation would be temporary, aimed at facilitating
11391 a transition between regimes. And it would require renewal after a period of
11392 years. If it continues to make sense to facilitate free exchange of content,
11393 supported through a taxation system, then it can be continued. If this form
11394 of protection is no longer necessary, then the system could lapse into the
11395 old system of controlling access.
11396 </p><a class="indexterm" name="id3140009"></a><a class="indexterm" name="id3140020"></a><p>
11397
11398 Fisher would balk at the idea of allowing the system to lapse. His aim is
11399 not just to ensure that artists are paid, but also to ensure that the system
11400 supports the widest range of <span class="quote">«<span class="quote">semiotic democracy</span>»</span> possible. But
11401 the aims of semiotic democracy would be satisfied if the other changes I
11402 described were accomplished&#8212;in particular, the limits on derivative
11403 uses. A system that simply charges for access would not greatly burden
11404 semiotic democracy if there were few limitations on what one was allowed to
11405 do with the content itself.
11406 </p><a class="indexterm" name="id3140042"></a><a class="indexterm" name="id3140056"></a><a class="indexterm" name="id3140062"></a><a class="indexterm" name="id3140069"></a><p>
11407 No doubt it would be difficult to calculate the proper measure of
11408 <span class="quote">«<span class="quote">harm</span>»</span> to an industry. But the difficulty of making that
11409 calculation would be outweighed by the benefit of facilitating
11410 innovation. This background system to compensate would also not need to
11411 interfere with innovative proposals such as Apple's MusicStore. As experts
11412 predicted when Apple launched the MusicStore, it could beat
11413 <span class="quote">«<span class="quote">free</span>»</span> by being easier than free is. This has proven correct:
11414 Apple has sold millions of songs at even the very high price of 99 cents a
11415 song. (At 99 cents, the cost is the equivalent of a per-song CD price,
11416 though the labels have none of the costs of a CD to pay.) Apple's move was
11417 countered by Real Networks, offering music at just 79 cents a song. And no
11418 doubt there will be a great deal of competition to offer and sell music
11419 on-line.
11420 </p><a class="indexterm" name="id3140103"></a><a class="indexterm" name="id3140110"></a><a class="indexterm" name="id3140119"></a><a class="indexterm" name="id3140126"></a><a class="indexterm" name="id3140135"></a><p>
11421 This competition has already occurred against the background of
11422 <span class="quote">«<span class="quote">free</span>»</span> music from p2p systems. As the sellers of cable
11423 television have known for thirty years, and the sellers of bottled water for
11424 much more than that, there is nothing impossible at all about
11425 <span class="quote">«<span class="quote">competing with free.</span>»</span> Indeed, if anything, the competition
11426 spurs the competitors to offer new and better products. This is precisely
11427 what the competitive market was to be about. Thus in Singapore, though
11428 piracy is rampant, movie theaters are often luxurious&#8212;with
11429 <span class="quote">«<span class="quote">first class</span>»</span> seats, and meals served while you watch a
11430 movie&#8212;as they struggle and succeed in finding ways to compete with
11431 <span class="quote">«<span class="quote">free.</span>»</span>
11432 </p><p>
11433 Dette konkurranseregimet, med en sikringsmekanisme for å sikre at kunstnere
11434 ikke taper, ville bidra mye til nyskapning innen levering av
11435 innhold. Konkurransen ville fortsette å redusere type-A-deling.  Det ville
11436 inspirere en ekstraordinær rekke av nye innovatører&#8212;som ville ha
11437 retten til a bruke innhold, og ikke lenger frykte usikre og barbarisk
11438 strenge straffer fra loven.
11439 </p><p>
11440 Oppsummert, så er dette mitt forslag:
11441 </p><p>
11442
11443
11444
11445 Internett er i endring. Vi bør ikke regulere en teknologi i endring. Vi bør
11446 i stedet regulere for å minimere skaden påført interesser som er berørt av
11447 denne teknologiske endringen, samtidig vi muliggjør, og oppmuntrer, den mest
11448 effektive teknologien vi kan lage.
11449 </p><p>
11450 Vi kan minimere skaden og samtidig maksimere fordelen med innovasjon ved å
11451 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11452
11453
11454 garantere retten til å engasjere seg i type-D-deling;
11455 </p></li><li class="listitem"><p>
11456
11457
11458 tillate ikke-kommersiell type-C-deling uten erstatningsansvar, og
11459 kommersiell type-C-deling med en lav og fast rate fastsatt ved lov.
11460 </p></li><li class="listitem"><p>
11461
11462
11463 mens denne overgangen pågår, skattlegge og kompensere for type-A-deling, i
11464 den grad faktiske skade kan påvises.
11465 </p></li></ol></div><p>
11466 Men hva om <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> ikke forsvinner?  Hva om det
11467 finnes et konkurranseutsatt marked som tilbyr innhold til en lav kostnad,
11468 men et signifikant antall av forbrukere fortsetter å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span>
11469 innhold uten å betale?  Burde loven gjøre noe da?
11470 </p><p>
11471 Ja, det bør den.  Men, nok en gang, hva den bør gjøre avhenger hvordan
11472 realitetene utvikler seg. Disse endringene fjerner kanskje ikke all
11473 type-A-deling. Men det virkelige spørmålet er ikke om de eliminerer deling i
11474 abstrakt betydning.  Det virkelige spørsmålet er hvilken effekt det har på
11475 markedet.  Er det bedre (a) å ha en teknologi som er 95 prosent sikker og
11476 gir et marked av størrelse <em class="citetitle">x</em>, eller (b) å ha en
11477 teknologi som er 50 prosent sikker, og som gir et marked som er fem ganger
11478 større enn <em class="citetitle">x</em>?  Mindre sikker kan gi mer uautorisert
11479 deling, men det vil sannsynligvis også gi et mye større marked for
11480 autorisert deling. Det viktigste er å sikre kunstneres kompensasjon uten å
11481 ødelegge internettet.  Når det er på plass, kan det hende det er riktig å
11482 finne måter å spore opp de smålige piratene.
11483 </p><p>
11484
11485 Men vi er langt unna å spikke problemet ned til dette delsettet av
11486 type-A-delere.  Og vårt fokus inntil er der bør ikke være å finne måter å
11487 ødelegge internettet.  Var fokus inntil vi er der bør være hvordan sikre at
11488 artister får betalt, mens vi beskytter rommet for nyskapning og kreativitet
11489 som internettet er.
11490 </p></div><div class="section" title="16.2.5. 5. Spark en masse advokater"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="firelawyers"></a>16.2.5. 5. Spark en masse advokater</h3></div></div></div><p>
11491 Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på loven. Jeg
11492 tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å jobbe med loven,
11493 ikke fordi det er mye penger å tjene, men fordi det innebærer idealer som
11494 jeg elsker å leve opp til.
11495 </p><p>
11496 Likevel har mye av denne boken vært kritikk av advokater, eller rollen
11497 advokater har spilt i denne debatten.  Loven taler om idealer, mens det er
11498 min oppfatning av vår yrkesgruppe er blitt for knyttet til klienten.  Og i
11499 en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår
11500 yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke
11501 synet ødelegge loven.
11502 </p><a class="indexterm" name="id3140354"></a><a class="indexterm" name="id3140361"></a><p>
11503 Indisiene for slik bøyning er overbevisene.  Jeg er angrepet som en
11504 <span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg
11505 argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og
11506 betydningsfulle personene i historien til denne delen av loven. Mange trodde
11507 for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens
11508 vernetid var galskap.  Mens bare tredve år siden mente den dominerende
11509 foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var
11510 åpenbar.<sup>[<a name="id3140392" href="#ftn.id3140392" class="footnote">221</a>]</sup>
11511
11512 </p><p>
11513 Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
11514 imidlertid ikke bare om en profesjonell skjevhet. Det handler enda viktigere
11515 om vår manglende evne til å faktisk ta inn over oss hva loven koster.
11516 </p><p>
11517 Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter.  Men
11518 som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
11519 egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
11520 lav.<sup>[<a name="id3140430" href="#ftn.id3140430" class="footnote">222</a>]</sup>  De ser et system som har
11521 eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
11522 samfunnsfagsundervisning lærte dem at det fungerer.
11523 </p><p>
11524
11525
11526 Men det juridiske systemet fungerer ikke. Eller for å være mer nøyaktig, det
11527 fungerer kun for de med mest ressurser.  Det er ikke fordi systemet er
11528 korrupt. Jeg tror overhodet ikke vårt juridisk system (på føderalt nivå, i
11529 hvert fall) er korrupt. Jeg mener ganske enkelt at på grunn av at kostnadene
11530 med vårt juridiske systemet er så hårreisende høyt vil en praktisk talt
11531 aldri oppnå rettferdighet.
11532 </p><p>
11533 Disse kostnadene forstyrrer fri kultur på mange vis.  En advokats tid
11534 faktureres hos de største firmaene for mer enn $400 pr. time. Hvor mye tid
11535 bør en slik advokat bruke på å lese sakene nøye, eller undersøke obskure
11536 rettskilder.  Svaret er i økende grad: svært lite. Jussen er avhengig av
11537 nøye formulering og utvikling av doktrine, men nøye formulering og utvikling
11538 av doktrine er avhengig av nøyaktig arbeid.  Men nøyaktig arbeid koster for
11539 mye, bortsett fra i de mest høyprofilerte og kostbare sakene.
11540 </p><p>
11541 Kostbarheten, klomsetheten og tilfeldigheten til dette systemet håner vår
11542 tradisjon. Og advokater, såvel som akademikere, bør se det som sin plikt å
11543 endre hvordan loven praktiseres&#8212; eller bedre, endre loven slik at den
11544 fungerer. Det er galt at systemet fungerer godt bare for den øverste
11545 1-prosenten av klientene.  Det kan gjøres radikalt mer effektivt, og billig,
11546 og dermed radikalt mer rettferdig.
11547 </p><p>
11548 Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
11549 unna områder der vi vet den bare vil skade.  Og det er nettopp det loven
11550 altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
11551 </p><a class="indexterm" name="id3140532"></a><p>
11552 Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
11553 teknologi&#8212;filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de
11554 fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital
11555 teknologi&#8212;en wiki, oppsetting av låve, kampanje til å endre noe. Tenk
11556 på alle de kreative tingene, og tenk deretter på kald sirup helt inn i
11557 maskinene. Dette er hva et hvert regime som krever tillatelser fører
11558 til. Dette er virkeligheten slik den var i Brezhnevs Russland.
11559 </p><p>
11560
11561 Loven bør regulere i visse områder av kulturen&#8212;men det bør regulere
11562 kultur bare der reguleringen bidrar positivt. Likevel tester advokater
11563 sjeldent sin kraft, eller kraften som de fremmer, mot dette enkle pragmatisk
11564 spørsmålet: <span class="quote">«<span class="quote">vil det bidra positivt?</span>»</span>.  Når de blir utfordret
11565 om det utvidede rekkevidden til loven, er advokat-svaret, <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor
11566 ikke?</span>»</span>
11567 </p><p>
11568 Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span>. Vis meg hvorfor din regulering av
11569 kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt.  Før du
11570 kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
11571 </p></div></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3137712" href="#id3137712" class="para">210</a>] </sup>
11572
11573
11574
11575 See, for example, Marc Rotenberg, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Information Practices and the
11576 Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get),</span>»</span>
11577 <em class="citetitle">Stanford Technology Law Review</em> 1 (2001):
11578 par. 6&#8211;18, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a> (describing examples in
11579 which technology defines privacy policy). See also Jeffrey Rosen,
11580 <em class="citetitle">The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
11581 Age</em> (New York: Random House, 2004) (mapping tradeoffs between
11582 technology and privacy).</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3138371" href="#id3138371" class="para">211</a>] </sup>
11583
11584
11585 <em class="citetitle">Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
11586 Culture Wars</em> (2003), produced by Jed Horovitz, directed by Greg
11587 Hittelman, a Fiat Lucre production, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
11588 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3138595" href="#id3138595" class="para">212</a>] </sup>
11589
11590
11591 Forslaget jeg fremmmer her ville kun gjelde for amerikanske verk.  Jeg tror
11592 naturligvis at det ville være en fordel om samme ide ble adoptert også av
11593 andre land.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3138737" href="#id3138737" class="para">213</a>] </sup>
11594
11595
11596 There would be a complication with derivative works that I have not solved
11597 here. In my view, the law of derivatives creates a more complicated system
11598 than is justified by the marginal incentive it creates.
11599 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3138880" href="#id3138880" class="para">214</a>] </sup>
11600
11601
11602
11603 <span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink</span>»</span>, <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
11604 (25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #74</a>.
11605 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3139009" href="#id3139009" class="para">215</a>] </sup>
11606
11607
11608 Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
11609 and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
11610 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #75</a>.
11611 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3139168" href="#id3139168" class="para">216</a>] </sup>
11612
11613
11614 Benjamin Kaplan, <em class="citetitle">An Unhurried View of Copyright</em> (New
11615 York: Columbia University Press, 1967), 32.
11616 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3139193" href="#id3139193" class="para">217</a>] </sup>
11617
11618 Ibid., 56.
11619 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3139279" href="#id3139279" class="para">218</a>] </sup>
11620
11621 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Copyright's Highway: From Gutenberg to the
11622 Celestial Jukebox</em> (Stanford: Stanford University Press, 2003),
11623 187&#8211;216.  <a class="indexterm" name="id3137728"></a>
11624 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3139566" href="#id3139566" class="para">219</a>] </sup>
11625
11626
11627 For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch</span>»</span>, The J@pan
11628 Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #76</a>.
11629 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3139791" href="#id3139791" class="para">220</a>] </sup>
11630
11631 <a class="indexterm" name="idxartistspayments3"></a> William Fisher, <em class="citetitle">Digital
11632 Music: Problems and Possibilities</em> (sist revidert: 10. oktober
11633 2000), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11634 #77</a>; William Fisher, <em class="citetitle">Promises to Keep: Technology, Law,
11635 and the Future of Entertainment</em> (kommer) (Stanford: Stanford
11636 University Press, 2004), kap. 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #78</a>. Professor Netanel har
11637 foreslått en relatert idé som ville gjøre at opphavsretten ikke gjelder
11638 ikke-kommersiell deling fra og ville etablere kompensasjon til kunstnere for
11639 å balansere eventuelle tap. Se Neil Weinstock Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Impose a
11640 Noncommercial Use Levy to Allow Free P2P File Sharing</span>»</span>, tilgjengelig
11641 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #79</a>. For andre
11642 forslag, se Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Who's Holding Back Broadband?</span>»</span>
11643 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 8. january 2002, A17; Philip
11644 S. Corwin på vegne av Sharman Networks, Et brev til Senator Joseph R. Biden,
11645 Jr., leder i the Senate Foreign Relations Committee, 26. februar. 2002,
11646 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11647 #80</a>; Serguei Osokine, <em class="citetitle">A Quick Case for Intellectual
11648 Property Use Fee (IPUF)</em>, 3. mars 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #81</a>; Jefferson Graham,
11649 <span class="quote">«<span class="quote">Kazaa, Verizon Propose to Pay Artists Directly</span>»</span>,
11650 <em class="citetitle">USA Today</em>, 13. mai 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #82</a>; Steven M. Cherry,
11651 <span class="quote">«<span class="quote">Getting Copyright Right</span>»</span>, IEEE Spectrum Online, 1. juli 2002,
11652 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11653 #83</a>; Declan McCullagh, <span class="quote">«<span class="quote">Verizon's Copyright Campaign</span>»</span>,
11654 CNET News.com, 27. august 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #84</a>.  Forslaget fra Fisher
11655 er ganske likt forslaget til Richard Stallman når det gjelder DAT.  I
11656 motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
11657 kunstnere proposjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
11658 enn mindre populære.  Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
11659 forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="id3139945"></a> <a class="indexterm" name="id3139952"></a>
11660 <a class="indexterm" name="id3139959"></a>
11661 <a class="indexterm" name="id3139966"></a>
11662 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3140392" href="#id3140392" class="para">221</a>] </sup>
11663
11664
11665 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright's First Amendment</span>»</span> (Melville
11666 B. Nimmer Memorial Lecture), <em class="citetitle">UCLA law Review</em> 48
11667 (2001): 1057, 1069&#8211;70.
11668 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3140430" href="#id3140430" class="para">222</a>] </sup>
11669
11670 Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
11671 ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
11672 å stille spørsmål med sin egen uttalte posisjon&#8212;to ganger.  I starten
11673 forutsa han at nedlasting ville påføre industrien vesentlig skade.  Han
11674 endret så sitt syn etter i lys av dataene, og han har siden endret sitt syn
11675 på nytt.  Sammenlign Stan J. Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network
11676 Economy: The True Forces That Drive the Digital Marketplace</em> (New
11677 York: Amacom, 2002), (gikk igjennom hans originale syn men uttrykte skepsis)
11678 med Stan J.  Liebowitz, <span class="quote">«<span class="quote">Will MP3s Annihilate the Record
11679 Industry?</span>»</span> artikkelutkast, juni 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #86</a>.  Den nøye analysen til
11680 Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
11681 fildelingsteknologi.  Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden
11682 til det juridiske system.  Se, for eksempel,
11683 <em class="citetitle">Rethinking</em>, 174&#8211;76.  <a class="indexterm" name="id3140407"></a>
11684 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Notater"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-notes"></a>Notater</h2></div></div></div><p>
11685 I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven.  Og som alle
11686 som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
11687 ustabile.  Jeg har forsøkt å motvirke denne ustabiliteten ved å omdirigere
11688 lesere til den originale kilden gjennom en nettside som hører til denne
11689 boken.  For hver lenke under, så kan du gå til http://free-culture.cc/notes
11690 og finne den originale kilden ved å klikke på nummeret etter #-tegnet.  Hvis
11691 den originale lenken fortsatt er i live, så vil du bli omdirigert til den
11692 lenken.  Hvis den originale lenken har forsvunnet, så vil du bli omdirigert
11693 til en passende referanse til materialet.
11694 </p></div><div class="chapter" title="Takk til"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Takk til</h2></div></div></div><p>
11695 Denne boken er produktet av en lang og så langt mislykket kamp som begynte
11696 da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
11697 frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri
11698 kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
11699 </p><a class="indexterm" name="id3140684"></a><p>
11700 Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
11701 Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
11702 Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
11703 fantastiske studenter ved Stanford Law School og Stanford University. Det
11704 inkluderer Andrew B. Coan, John Eden, James P. Fellers, Christopher
11705 Guzelian, Erica Goldberg, Robert Hallman, Andrew Harris, Matthew Kahn,
11706 Brian-Link, Ohad Mayblum, Alina Ng og Erica Platt. Jeg er særlig takknemlig
11707 overfor Catherine Crump og Harry Surden, som hjalp til med å styre deres
11708 forskning og til Laura Lynch, som briljant håndterte hæren de samlet, samt
11709 bidro med sitt egen kritisk blikk på mye av dette.
11710 </p><p>
11711
11712 Yuko Noguchi hjalp meg å forstå lovene i Japan, så vel som Japans
11713 kultur. Jeg er henne takknemlig, og til de mange i Japan som hjalp meg med
11714 forundersøkelsene til denne boken: Joi Ito, Takayuki Matsutani, Naoto
11715 Misaki, Michihiro Sasaki, Hiromichi Tanaka, Hiroo Yamagata og Yoshihiro
11716 Yonezawa.  Jeg er også takknemlig til professor Nobuhiro Nakayama og Tokyo
11717 University Business Law Center, som ga meg muligheten til å bruke tid i
11718 Japan, og Tadashi Shiraishi og Kiyokazu Yamagami for deres generøse hjelp
11719 mens jeg var der.
11720 </p><p>
11721 Dette er de tradisjonelle former for hjelp som akademikere regelmessig
11722 trekker på. Men i tillegg til dem, har Internett gjort det mulig å motta råd
11723 og korrigering fra mange som jeg har aldri møtt.  Blant de som har svart med
11724 svært nyttig råd etter forespørsler om boken på bloggen min er Dr. Muhammed
11725 Al-Ubaydli, David Gerstein og Peter Dimauro, I tillegg en lang liste med de
11726 som hadde spesifikke idéer om måter å utvikle mine argumenter på.  De
11727 inkluderte Richard Bondi, Steven Cherry, David Coe, Nik Cubrilovic, Bob
11728 Devine, Charles Eicher, Thomas Guida, Elihu M. Gerson, Jeremy Hunsinger,
11729 Vaughn Iverson, John Karabaic, Jeff Keltner, James Lindenschmidt,
11730 K. L. Mann, Mark Manning, Nora McCauley, Jeffrey McHugh, Evan McMullen, Fred
11731 Norton, John Pormann, Pedro A. D.  Rezende, Shabbir Safdar, Saul Schleimer,
11732 Clay Shirky, Adam Shostack, Kragen Sitaker, Chris Smith, Bruce Steinberg,
11733 Andrzej Jan Taramina, Sean Walsh, Matt Wasserman, Miljenko Williams,
11734 <span class="quote">«<span class="quote">Wink,</span>»</span> Roger Wood, <span class="quote">«<span class="quote">Ximmbo da Jazz,</span>»</span> og Richard
11735 Yanco. (jeg beklager hvis jeg gikk glipp av noen, med datamaskiner kommer
11736 feil og en krasj i e-postsystemet mitt gjorde at jeg mistet en haug med
11737 flotte svar.)
11738 </p><p>
11739 Richard Stallman og Michael Carroll har begge lest hele boken i utkast, og
11740 hver av dem har bidratt med svært nyttige korreksjoner og råd. Michael hjalp
11741 meg å se mer tydelig betydningen av regulering for avledede verker . Og
11742 Richard korrigerte en pinlig stor mengde feil.  Selv om mitt arbeid er
11743 delvis inspirert av Stallmans, er han ikke enig med meg på vesentlige steder
11744 i denne boken.
11745 </p><p>
11746 Til slutt, og for evig, er jeg Bettina takknemlig, som alltid har insistert
11747 på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har
11748 hatt rett.  Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
11749 evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
11750 </p></div><div class="index" title="Indeks"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="id3140816"></a>Indeks</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>alcohol prohibition, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>ebok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>traditional term for conversion to, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Association of Law Libraries, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Americans with Disabilities Act (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>copies as core issue of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Engelsk, <a class="indexterm" href="#id3107018">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#id3107018">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>on republishing vs. transformation of original work, <a class="indexterm" href="#id3107018">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id3107018">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>antiretroviral medisin, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internett-arkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>publicity rights on images of, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospective compilations on, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#id3107018">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>AT&amp;T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>avledede verker</dt><dd><dl><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>technological developments and, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes &amp; Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlin Act (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Constraining Creators</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruk av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>bot-er, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>browsing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Constraining Creators</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CDer</dt><dd><dl><dt>mix technology and, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preference data on, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>CodePink Women in Peace, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>commercials, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>composer's rights vs. producers' rights in, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>composers, copyright protections of, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>copyleft licenses, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>copyright infringement lawsuits</dt><dd><dl><dt>against student file sharing, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>exaggerated claims of, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Constraining Creators</a></dt><dt>in recording industry, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Constraining Creators</a></dt><dt>individual defendants intimidated by, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>doctors malpractice claims against, <a class="indexterm" href="#constrain">Constraining Creators</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#id3107018">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Duck and Cover film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>Eagle Forum, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>intangibility of, <a class="indexterm" href="#id3117658">«Eiendom»</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt></dl></dd><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>ephemeral films, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv av, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#id3107018">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verker basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Commerce Clause of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>copyright purpose established in, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hacks, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>handguns, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>history, records of, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>on balance of interests in copyright law, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#id3107018">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id3107018">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>informasjonskapsler, internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>innspillingsindustrien</dt><dd><dl><dt>artist remuneration in, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>copyright infringement lawsuits of, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>copyright protections in, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radio broadcast and, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>copyright applicability altered by technology of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#id3107018">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>news events on, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>peer-generated rankings on, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>search engines used on, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internett-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Constraining Creators</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#id3117658">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#id3107018">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Constraining Creators</a></dt><dt>journalism, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt></dl></dd><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>constitutional powers of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>on VCR technology, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#id3107018">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id3107018">«Piratvirksomhet»</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#id3107018">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id3107018">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å endre tidligere verker, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Constraining Creators</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Laurel and Hardy Films, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>law schools, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>legal realist movement, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>legal system, attorney costs in, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>libraries</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjon for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>Library of Congress, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrasjon av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#id3107018">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id3107018">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marijuana Policy Project, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedskonsentrasjon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Marx Brothers, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blog pressure on, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>commercial imperatives of, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrasjon i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>medisiner</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>government case against, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#id3107018">«Piratvirksomhet»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Nashville Songwriters Association, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>National Writers Union, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>newspapers</dt><dd><dl><dt>arkiver av, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#id3107018">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>constitutional purpose of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>originalism, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>on pharmaceuticals, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#id3107018">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id3107018">«Piratvirksomhet»</a></dt></dl></dd><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vas., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>in development of content industry, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Public Library of Science), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristotles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>protection of artists vs. business interests, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>music recordings played on, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>rap music, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>copyright infringement lawsuits filed by, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>intimidation tactics of, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>lobbying power of, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>computer network search engine of, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#id3107018">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo and Juliet (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>search engines, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Sprint (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Sonny Bono Copyright Term Extension Act (CTEA) (1998)</dt><dd><dl><dt>Supreme Court challenge of, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolies (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>public creative archive in, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>copyright intent altered by, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Television Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>university computer networks, p2p sharing on, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> on creative property rights, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>veteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>White House press releases, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>World Summit on the Information Society (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Worldcom, <a class="indexterm" href="#constrain">Constraining Creators</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#id3107018">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt></dl></div></div></div></div></body></html>