archive/freeculture.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.76.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrense Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskap og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book" title="Fri kultur"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense
   2 kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice" title="Rettslig merknad"><a name="idp2932176"></a><p>
   3      <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="37.5" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
   4    </p><p>
   5 Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er lisensiert under en
   6 Creative Commons-lisens.  Denne lisensen tillater ikke-kommersiell
   7 utnyttelse av verket dersom opphavsmannen er navngitt.  For mer informasjon
   8 om lisensen, klikk på ikonet over eller besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>
   9    </p></div></div><div><p class="pubdate">2004-03-25</p></div><div><div class="abstract" title="Om forfatteren"><p class="title"><b>Om forfatteren</b></p><p>
  10 Lawrense Lessig (<a class="ulink" href="http://www.lessig.org" target="_top">http://www.lessig.org</a>) er professor i
  11 rettsvitenskap og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved
  12 Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and
  13 Society og styreleder i Creative Commons (<a class="ulink" href="http://creativecommons.org" target="_top">http://creativecommons.org</a>).
  14 Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code:
  15 And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i
  16 Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public
  17 Knowledge.  Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the
  18 Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks
  19 <span class="quote">«<span class="quote">e.biz 25</span>»</span>, og omtalt som en av Scientific Americans <span class="quote">«<span class="quote">50
  20 visjonærer</span>»</span>.  Etter utdanning ved University of Pennsylvania,
  21 Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard
  22 Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals.
  23   </p></div></div></div><hr></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="salespoints"></a></h2></div></div></div><p>
  24 Du kan kjøpe et eksemplar av denne boken ved å klikke på en av lenkene
  25 nedenfor:
  26 </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" type="number" compact><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.amazon.com/" target="_top">Amazon</a></p></li><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.barnesandnoble.com/" target="_top">B&amp;N</a></p></li><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.penguin.com/" target="_top">Penguin</a></p></li></ul></div></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="alsobylessig"></a></h2></div></div></div><p>
  27 Andre bøker av Lawrence Lessig
  28 </p><p>
  29 The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World
  30 </p><p>
  31 Code: And Other Laws of Cyberspace
  32 </p></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp169952"></a></h2></div></div></div><p>
  33 Til Eric Eldred &#8212; hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
  34 hvem saken fortsetter.
  35 </p></div><div class="toc"><dl><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp11291392">Indeks</a></span></dt></dl></div><div class="preface" title="Forord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
  36 <span class="bold"><strong>I slutten av</strong></span> sin gjennomgang av min første
  37 bok <em class="citetitle">Code: And Other Laws of Cyberspace</em>, skrev David
  38 Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og
  39 datarelaterte tekster, dette:
  40 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
  41 I motsetning til rettslige lover, har ikke Internett-programvare evnen til å
  42 straffe.  Den påvirker ikke folk som ikke er online (og bare en svært liten
  43 minoritet av verdens befolkning er online).  Og hvis du ikke liker systemet
  44 med Internett, kan du alltid skru av modemet.<sup>[<a name="preface01" href="#ftn.preface01" class="footnote">1</a>]</sup>
  45 </p></blockquote></div><p>
  46 Pogue var skeptisk til bokens hovedpoeng &#8212; at programvare, eller
  47 <span class="quote">«<span class="quote">kode</span>»</span>, fungerte som en slags lov &#8212; og foreslo i sin
  48 anmeldelse den lykkelige tanken at hvis tilværelsen i cyberspace ble slett,
  49 kan vi alltid, liksom på magisk vis, slå over en bryter og være hjemme
  50 igjen. Skru av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle problemer som
  51 finnes <span class="emphasis"><em>den</em></span> virkeligheten ville ikke
  52 <span class="quote">«<span class="quote">påvirke</span>»</span> oss mer.
  53 </p><p>
  54
  55 Pogue kan ha hatt rett i 1999 &#8212; jeg er skeptisk, men det kan
  56 hende. Men selv om han hadde rett da, er ikke argumentet gyldig
  57 lenger. <em class="citetitle">Fri kultur</em> er om problemene Internett
  58 forårsaker selv etter at modemet er slått av.  Den er et argument om hvordan
  59 slagene som nå utkjempes om livet online fundamentalt påvirker <span class="quote">«<span class="quote">folk
  60 som ikke er pålogget.</span>»</span>  Det finnes ingen bryter som kan isolere oss
  61 fra Internettets påvirkning.
  62 </p><a class="indexterm" name="idp5309104"></a><p>
  63 Men i motsetning til boken <em class="citetitle">Code</em>, er tema her ikke så
  64 mye Internett i seg selv. Istedet er boken om konsekvensen av Internett for
  65 en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt
  66 dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
  67 </p><p>
  68 Den tradisjonen er måten vår kultur blir laget på.  Som jeg vil forklare i
  69 sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri
  70 kultur</span>»</span>&#8212;ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>
  71 (for å låne et uttrykk fra stifteren av fri
  72 programvarebevegelsen<sup>[<a name="idp192656" href="#ftn.idp192656" class="footnote">2</a>]</sup>), men
  73 <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">talefrihet</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fritt
  74 marked</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">frihandel</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse</span>»</span>,
  75 <span class="quote">«<span class="quote">fri vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg</span>»</span>.  En fri kultur støtter
  76 og beskytter skapere og oppfinnere.  Dette gjør den direkte ved å tildele
  77 immaterielle rettigheter.  Men det gjør den indirekte ved å begrense
  78 rekkevidden for disse rettighetene, for å garantere at neste generasjon
  79 skapere og oppfinnere forblir <span class="emphasis"><em>så fri som mulig</em></span> fra
  80 kontroll fra fortiden.  En fri kultur er ikke en kultur uten eierskap, like
  81 lite som et fritt marked er et marked der alt er gratis.  Det motsatte av
  82 fri kultur er <span class="quote">«<span class="quote">tillatelseskultur</span>»</span>&#8212;en kultur der skapere
  83 kun kan skape med tillatelse fra de mektige, eller fra skaperne fra
  84 fortiden.
  85 </p><p>
  86 Hvis vi forsto denne endringen, så tror jeg vi ville stå imot den.  Ikke
  87 <span class="quote">«<span class="quote">vi</span>»</span> på venstresiden eller <span class="quote">«<span class="quote">dere</span>»</span> på høyresiden,
  88 men vi som ikke har investert i den spesifikke kulturindustrien som har
  89 definert det tjuende århundre. Enten du er på venstre eller høyresiden, hvis
  90 du i denne forstand ikke har interesser, vil historien jeg forteller her gi
  91 deg problemer. For endringene jeg beskriver påvirker verdier som begge sider
  92 av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
  93 </p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp6130624"></a><a class="indexterm" name="idp6131376"></a><a class="indexterm" name="idp6132128"></a><p>
  94 Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da FCC
  95 vurderte endringer i reglene for medieeierskap som ville slakke på
  96 begrensningene rundt mediekonsentrasjon, sendte en ekstraordinær koalisjon
  97 mer enn 700 000 brev til FCC for å motsette seg endringen.  Mens William
  98 Safire beskrev å marsjere <span class="quote">«<span class="quote">ubehagelig sammen med CodePink Women for
  99 Peace and the National Rifle Association, mellom liberale Olympia Snowe og
 100 konservative Ted Stevens</span>»</span>, formulerte han  kanskje det enkleste
 101 uttrykket for hva som var på spill: konsentrasjonen av makt.  Så spurte han:
 102 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 103 Høres dette ikke-konservativt ut?  Ikke for meg.  Denne konsentrasjonen av
 104 makt&#8212;politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt&#8212;bør være
 105 bannlyst av konservative.  Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
 106 derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen
 107 og det største uttrykk for demokrati.<sup>[<a name="idp4192" href="#ftn.idp4192" class="footnote">3</a>]</sup>
 108 </p></blockquote></div><p>
 109 Denne idéen er et element i argumentet til <em class="citetitle">Fri
 110 kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
 111 makt som følger av konsentrasjonen i eierskap, men mer viktig, og fordi det
 112 er mindre synlig, på konsentrasjonen av makt som er resultat av en radikal
 113 endring i det effektive virkeområdet til rettsvesenet.  Rettsvesenet er i
 114 endring, og endringen forandrer på hvordan vår kultur blir skapt. Den
 115 endringen bør bekymre deg&#8212;Uansett om du bryr deg om Internett eller
 116 ikke, og uansett om du er til venstre for Safires eller til høyre.
 117 </p><a class="indexterm" name="idp8144"></a><p>
 118 <span class="strong"><strong>Inspirasjonen</strong></span> til tittelen og mye av
 119 argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
 120 Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
 121 spesielt essayene i <em class="citetitle">Free Software, Free Society</em>,
 122 innser jeg at alle de teoretiske innsiktene jeg utvikler her er innsikter
 123 som Stallman beskrev for tiår siden.  Man kan dermed godt argumentere for at
 124 dette verket <span class="quote">«<span class="quote">kun</span>»</span> er et avledet verk.
 125 </p><p>
 126
 127 Jeg godtar kritikken, hvis det faktisk er kritikk.  Arbeidet til en advokat
 128 er alltid avledede verker, og jeg mener ikke å gjøre noe mer i denne boken
 129 enn å minne en kultur om en tradisjon som alltid har vært deres egen. Som
 130 Stallman forsvarer jeg denne tradisjonen på grunnlag av verdier. Som
 131 Stallman tror jeg dette er verdiene til frihet.  Og som Stallman, tror jeg
 132 dette er verdier fra vår fortid som må forsvares i vår fremtid.  En fri
 133 kultur har vært vår fortid, men vil bare være vår fremtid hvis vi endrer
 134 retningen vi følger akkurat nå.  På samme måte som Stallmans argumenter for
 135 fri programvare, treffer argumenter for en fri kultur på forvirring som er
 136 vanskelig å unngå, og enda vanskeligere å forstå.  En fri kultur er ikke en
 137 kultur uten eierskap. Det er ikke en kultur der kunstnere ikke får
 138 betalt. En kultur uten eierskap eller en der skaperne ikke kan få betalt, er
 139 anarki, ikke frihet.  Anarki er ikke hva jeg fremmer her.
 140 </p><p>
 141 I stedet er den frie kulturen som jeg forsvarer i denne boken en balanse
 142 mellom anarki og kontroll.  En fri kultur, i likhet med et fritt marked, er
 143 fylt med eierskap.  Den er fylt med regler for eierskap og kontrakter som
 144 blir håndhevet av staten.  Men på samme måte som det frie markedet blir
 145 pervertert hvis dets eierskap blir føydalt, så kan en fri kultur bli ødelagt
 146 av ekstremisme i eierskapsrettighetene som definerer den.  Det er dette jeg
 147 frykter om vår kultur i dag.  Det er som motpol til denne ekstremismen at
 148 denne boken er skrevet.
 149 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.preface01" href="#preface01" class="para">1</a>] </sup>
 150 David Pogue, <span class="quote">«<span class="quote">Don't Just Chat, Do Something,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 151 York Times</em>, 30. januar 2000.
 152 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp192656" href="#idp192656" class="para">2</a>] </sup>
 153 Richard M. Stallman, <em class="citetitle">Free Software, Free Societies</em> 57
 154 (Joshua Gay, red. 2002).
 155 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4192" href="#idp4192" class="para">3</a>] </sup> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
 156 Times</em>, 22. mai 2003.  <a class="indexterm" name="idp6160"></a>
 157 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Introduksjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-introduction"></a>Introduksjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
 158 <span class="strong"><strong>Den 17. desember</strong></span> 1903, på en vindfylt
 159 strand i Nord-Carolina i såvidt under hundre sekunder, demonstrerte
 160 Wright-brødrene at et selvdrevet fartøy tyngre enn luft kunne fly.
 161 Øyeblikket var elektrisk, og dets betydning ble alment forstått. Interessen
 162 for denne nye teknologien som muliggjorde bemannet luftfart eksploderte
 163 nesten umiddelbart, og en hærskare av oppfinnere begynte å bygge videre på
 164 den.
 165 </p><a class="indexterm" name="idxairtrafficlandownershipvs"></a><a class="indexterm" name="idxlandownershipairtrafficand"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsairtrafficvs"></a><p>
 166 Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet rettsvesenet i USA at en
 167 grunneier ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også
 168 alt landet under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet
 169 over bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6166448" href="#ftn.idp6166448" class="footnote">4</a>]</sup> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
 170 tolke idéen om at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du
 171 eide stjernene?  Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok
 172 seg inn på annen manns eiendom?
 173 </p><a class="indexterm" name="idp6167968"></a><p>
 174 Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
 175 USA&#8212;dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de
 176 viktigste juridiske tenkerne i vår fortid&#8212;en betydning. Hvis min
 177 eiendom rekker til himmelen, hva skjer når United flyr over mitt område?
 178 Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom?  Har jeg mulighet til å
 179 inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines?  Kan vi gjennomføre en auksjon
 180 for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
 181 </p><a class="indexterm" name="idp6169200"></a><a class="indexterm" name="idp6171136"></a><p>
 182 I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
 183 Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
 184 militære fly (vettskremte kyllinger fløy tilsynelatende i låveveggene og
 185 døde), saksøkte Causbyene regjeringen for å trenge seg inn på deres
 186 eiendom. Flyene rørte selvfølgelig aldri overflaten på Causbys' eiendom. Men
 187 hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Cola hadde sagt, at deres eiendom
 188 strakk seg <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover,</span>»</span> så hadde regjeringen
 189 trengt seg inn på deres eiendom, og Causbys ønsket å sette en stopper for
 190 dette.
 191 </p><a class="indexterm" name="idp6173536"></a><a class="indexterm" name="idp6174288"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
 192 Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
 193 luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
 194 rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
 195 grunnlovens forbud mot å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> eiendom uten kompensasjon.
 196 Retten erkjente at <span class="quote">«<span class="quote">det er gammel doktrine etter sedvane at en eiendom
 197 rakk til utkanten av universet.</span>»</span>, men dommer Douglas hadde ikke
 198 tålmodighet for forhistoriske doktriner.  I et enkelt avsnitt, ble hundrevis
 199 av år med eiendomslovgivningen strøket. Som han skrev på vegne av retten,
 200 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 201 [Denne] doktrinen har ingen plass i den moderne verden.  Luften er en
 202 offentlig motorvei, slik kongressen har erklært.  Hvis det ikke var
 203 tilfelle, ville hver eneste transkontinentale flyrute utsette operatørene
 204 for utallige søksmål om inntrenging på annen manns eiendom.  Idéen er i
 205 strid med sunn fornuft.  Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
 206 ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
 207 og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat
 208 eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<sup>[<a name="idp6181184" href="#ftn.idp6181184" class="footnote">5</a>]</sup>
 209 </p></blockquote></div><p>
 210 <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>
 211 </p><a class="indexterm" name="idp6186848"></a><p>
 212
 213 Det er hvordan rettsvesenet vanligvis fungerer.  Ikke ofte like brått eller
 214 utålmodig, men til slutt er dette hvordan loven fungerer.  Det var ikke
 215 stilen til Douglas å utbrodere.  Andre dommere ville ha skrevet mange flere
 216 sider før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel
 217 linje: <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>.  Men uansett om
 218 det tar flere sider eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med
 219 et rettspraksis-system, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til
 220 aktuelle teknologiene.  Og mens den tilpasser seg, så endres den.  Idéer som
 221 var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
 222 </p><a class="indexterm" name="idp6190480"></a><a class="indexterm" name="idp6191264"></a><a class="indexterm" name="idp6192080"></a><p>
 223 Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på andre siden
 224 av endringen.  Causbyene var bare bønder.  Og selv om det uten tvil var
 225 mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
 226 for mange kyllinger flakset seg inn i vegger), ville Causbyene i verden
 227 finne det svært hardt å samles for å stoppe idéen, og teknologien, som
 228 Wright-brødrene hadde ført til verden.  Wright-brødrene spyttet flymaskiner
 229 inn i den teknologiske meme-dammen. Idéen spredte seg deretter som et virus
 230 i en kyllingfarm. Causbyene i verden fant seg selv omringet av <span class="quote">«<span class="quote">det
 231 synes rimelig</span>»</span> gitt teknologien som Wright-brødrene hadde produsert.
 232 De kunne stå på sine gårder, med døde kyllinger i hendene, og heve
 233 knyttneven mot disse nye teknologiene så mye de ville.  De kunne ringe sine
 234 representanter eller til og med saksøke.  Men når alt kom til alt, ville
 235 kraften i det som virket <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart</span>»</span> for alle andre&#8212;makten
 236 til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span>&#8212;ville vinne frem.  Deres
 237 <span class="quote">«<span class="quote">personlige interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en
 238 åpenbar fordel for fellesskapet.
 239 </p><a class="indexterm" name="idp6196528"></a><a class="indexterm" name="idp6197952"></a><a class="indexterm" name="idp6198928"></a><a class="indexterm" name="idp6199904"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp6202112"></a><a class="indexterm" name="idp6202864"></a><a class="indexterm" name="idp6203616"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
 240
 241 <span class="strong"><strong>Edwin Howard Armstrong</strong></span> er en av USAs
 242 glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
 243 Thomas Edison og Alexander Graham Bell.  Alle hans bidrag på området
 244 radioteknologi gjør han til kanskje den viktigste av alle enkeltoppfinnere i
 245 de første femti årene av radio.  Han var bedre utdannet enn Michael Faraday,
 246 som var bokbinderlærling da han oppdaget elektrisk induksjon i 1831.  Men
 247 han hadde like god intuisjon om hvordan radioverden virket, og ved minst tre
 248 anledninger, fant Armstrong opp svært viktig teknologier som brakte vår
 249 forståelse av radio et hopp videre.
 250
 251 </p><p>
 252 Dagen etter julaften i 1933, ble fire patenter utstedt til Armstrong for
 253 hans mest signifikante oppfinnelse&#8212;FM-radio.  Inntil da hadde
 254 forbrukerradioer vært amplitude-modulert (AM) radio.  Tidens teoretikere
 255 hadde sagt at frekvens-modulert (FM) radio.  De hadde rett når det gjelder
 256 et smalt bånd av spektrumet.  Men Armstrong oppdaget at frekvens-modulert
 257 radio i et vidt bånd i spektrumet leverte en forbløffende gjengivelse av
 258 lyd, med mye mindre senderstyrke og støy.
 259 </p><p>
 260 Den 5. november 1935 demonstrerte han teknologien på et møte hos institutt
 261 for radioingeniører ved Empire State-bygningen i New York City.  Han vred
 262 radiosøkeren over en rekke AM-stasjoner, inntil radioen låste seg mot en
 263 kringkasting som han hadde satt opp 27 kilometer unna.  Radioen ble helt
 264 stille, som om den var død, og så, med en klarhet ingen andre i rommet noen
 265 gang hadde hørt fra et elektrisk apparat, produserte det lyden av en
 266 opplesers stemme: <span class="quote">«<span class="quote">Dette er amatørstasjon W2AG ved Yonkers, New York,
 267 som opererer på frekvensmodulering ved to og en halv meter.</span>»</span>
 268 </p><p>
 269 Publikum hørte noe ingen hadde trodd var mulig:
 270 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 271 Et glass vann ble fylt opp foran mikrofonen i Yonkers, og det hørtes ut som
 272 et glass som ble fylt opp. &#8230; Et papir ble krøllet og revet opp, og
 273 det hørtes ut som papir og ikke som en sprakende skogbrann. &#8230;
 274 Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble
 275 utført. &#8230; Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om
 276 noen gang før hadde vært hørt fra en
 277 radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6212240" href="#ftn.idp6212240" class="footnote">6</a>]</sup>
 278 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxrca"></a><a class="indexterm" name="idxmediaownershipconcentrationin"></a><p>
 279
 280 Som vår egen sunn fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
 281 bedre radioteknologi.  Men på tidspunktet for hans oppfinnelse, jobbet
 282 Armstrong for RCA. RCA var den dominerende aktøren i det da dominerende
 283 AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
 284 stasjonene i de store byene var alle eid av en liten håndfull selskaper.
 285
 286 </p><a class="indexterm" name="idp6218960"></a><p>
 287 Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
 288 Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
 289 ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
 290 støy fra <span class="quote">«<span class="quote">radio.</span>»</span>.   Men da Armstrong demonstrerte sin
 291 oppfinnelse, var ikke Sarnoff fornøyd.
 292 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 293 Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
 294 fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon &#8212;
 295 starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<sup>[<a name="idp6208224" href="#ftn.idp6208224" class="footnote">7</a>]</sup>
 296 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp6225712"></a><p>
 297 Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
 298 kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
 299 var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik,
 300 </p><a class="indexterm" name="idxlessinglawrence"></a><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 301 Kreftene til fordel for FM, i hovedsak ingeniørfaglige, kunne ikke overvinne
 302 tyngden til strategien utviklet av avdelingene for salg, patenter og juss
 303 for å undertrykke denne trusselen til selskapets posisjon.  For FM utgjorde,
 304 hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger &#8230; en komplett endring i
 305 maktforholdene rundt radio &#8230; og muligens fjerningen av det nøye
 306 begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA stigning til
 307 makt.<sup>[<a name="idp6229632" href="#ftn.idp6229632" class="footnote">8</a>]</sup>
 308 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfcconfmradio"></a><p>
 309 RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig
 310 med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
 311 utålmodig, begynte RCA å bruke sin makt hos myndighetene til holde tilbake
 312 den generelle spredningen av FM-radio. I 1936, ansatte RCA den tidligere
 313 lederen av FCC og ga ham oppgaven med å sikre at FCC tilordnet
 314 radiospekteret på en måte som ville kastrere FM&#8212;hovedsakelig ved å
 315 flytte FM-radio til et annet band i spekteret. I første omgang lyktes ikke
 316 disse forsøkene.  Men mens Armstrong og nasjonen var distrahert av andre
 317 verdenskrig, begynte RCAs arbeid å bære frukter.  Like etter at krigen var
 318 over, annonserte FCC et sett med avgjørelser som ville ha en klar effekt:
 319 FM-radio ville bli forkrøplet.Lawrence lessing beskrevet det slik,
 320 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 321 Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
 322 serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
 323 var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<sup>[<a name="idp6235440" href="#ftn.idp6235440" class="footnote">9</a>]</sup>
 324 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6236208"></a><a class="indexterm" name="idp6237184"></a><p>
 325 For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
 326 skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
 327 Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
 328 kunne brukes for å sende programmer fra en del av landet til en annen.
 329 (Denne endringen ble sterkt støttet av AT&amp;T, på grunn av at fjerningen
 330 av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
 331 til å kjøpe kablede linker fra AT&amp;T.)  Spredningen av FM-radio var
 332 dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
 333 </p><a class="indexterm" name="idp6238944"></a><a class="indexterm" name="idp6239920"></a><p>
 334 Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
 335 Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
 336 patentene ugyldige&#8212;uten grunn og nesten femten år etter at de ble
 337 utstedet.  De nektet dermed å betale ham for bruken av patentene.  I seks år
 338 kjempet Armstrong en dyr søksmålskrig for å forsvare patentene sine.  Til
 339 slutt, samtidig som patentene utløp, tilbød RCA et forlik så lavt at det
 340 ikke engang dekket Armstrongs advokatregning.  Beseiret, knust og nå blakk,
 341 skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
 342 vindu i trettende etasje og falt i døden.
 343 </p><a class="indexterm" name="idp6241152"></a><a class="indexterm" name="idp6243280"></a><a class="indexterm" name="idp6244256"></a><a class="indexterm" name="idp6245008"></a><p>
 344
 345 Dette er slik rettsvesenet virker noen ganger.  Ikke ofte like tragisk, og
 346 sjelden med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra
 347 starten har myndigheter og myndighetsorganer blitt tatt til fange. Det er
 348 mer sannsynlig at de blir fanget når en mektig interesse er truet av enten
 349 en juridisk eller teknologisk endring.  Denne mektige interessen utøver for
 350 ofte sin innflytelse hos myndighetene til å få myndighetene til å beskytte
 351 den.  Retorikken for denne beskyttelsen er naturligvis alltid med fokus på
 352 fellesskapets beste.  Realiteten er noe annet.  Idéer som kan være solide
 353 som fjell i en tidsalder, men som overlatt til seg selv, vil falle sammen i
 354 en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen i vår politiske
 355 prosess.  RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke
 356 effekten av en teknologisk endring.
 357 </p><a class="indexterm" name="idp6247536"></a><a class="indexterm" name="idp6248512"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
 358 <span class="strong"><strong>Det er ingen</strong></span> enkeltoppfinner av
 359 Internet.  Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det
 360 ble født.  Likevel har Internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
 361 vanlige amerikaneres liv.  I følge the Pew Internet and American
 362 Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internettet
 363 i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<sup>[<a name="idp6252608" href="#ftn.idp6252608" class="footnote">10</a>]</sup> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
 364 ved utgangen av 2004.
 365 </p><p>
 366 Etter hvert som Internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting
 367 blitt endret.  Noen av disse endringene er teknisk&#8212;Internettet har
 368 gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
 369 data, og så videre.  Disse tekniske endringene er ikke fokus for denne
 370 boken.  De er viktige.  De er ikke godt forstått.  Men de er den type ting
 371 som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av Internettet.  De
 372 påvirker ikke folk som ikke bruker Internettet, eller i det miste påvirker
 373 det ikke dem direkte.  De er et godt tema for en bok om Internettet.  Men
 374 dette er ikke en bok om Internettet.
 375 </p><p>
 376 I stedet er denne boken om effekten av Internettet ut over internettet i seg
 377 selv.  En effekt på hvordan kultur blir skapt.  Min påstand er at
 378 Internettet har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen.
 379 Denne endringen vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken
 380 selv.  De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.
 381 Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internettet
 382 har introdusert.
 383 </p><a class="indexterm" name="idp6257104"></a><a class="indexterm" name="idp6258080"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp6260320"></a><p>
 384
 385 Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
 386 ikke-kommersiell kultur, ved å knytte rettsvesenets reguleringer til hver av
 387 dem.  Med <span class="quote">«<span class="quote">kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg den delen av vår
 388 kultur som er produsert og solgt eller produsert for å bli solgt.  Med
 389 <span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg alt det andre. Da gamle
 390 menn satt rundt i parker eller på gatehjørner og fortalte historier som
 391 unger og andre lyttet til, så var det ikke-kommersiell kultur.  Da Noah
 392 Webster publiserte sin <span class="quote">«<span class="quote">Reader</span>»</span>, eller Joel Barlow sin poesi,
 393 så var det kommersiell kultur.
 394 </p><p>
 395 Fra historisk tid, og for omtrent hele vår tradisjon, har ikke-kommersiell
 396 kultur i hovedsak ikke vært regulert.  Selvfølgelig, hvis din historie var
 397 utuktig, eller hvis dine sanger forstyrret freden, kunne rettsvesenet gripe
 398 inn.  Men rettsvesenet var aldri direkte interessert i skapingen eller
 399 spredningen av denne form for kultur, og lot denne kulturen være
 400 <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span>.  Den vanlige måten som vanlige individer delte og formet
 401 deres kultur&#8212;historiefortelling, formidling av scener fra teater eller
 402 TV, delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av kassetter&#8212;ble
 403 ikke styrt av rettsvesenet.
 404 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitscommercialcreativityasprimarypurposeof"></a><p>
 405 Fokuset på loven var kommersiell kreativitet.  I starten forsiktig, etter
 406 hvert betraktelig, beskytter loven incentivet til skaperne ved å tildele dem
 407 en eksklusiv rett til deres kreative verker, slik at de kan selge disse
 408 eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<sup>[<a name="idp6268320" href="#ftn.idp6268320" class="footnote">11</a>]</sup> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
 409 kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
 410 USA.  Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon.  Det var i
 411 stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
 412 </p><a class="indexterm" name="idp6271424"></a><a class="indexterm" name="idp6272432"></a><p>
 413 Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
 414 fjernet.<sup>[<a name="idp6273872" href="#ftn.idp6273872" class="footnote">12</a>]</sup> Internettet har satt scenen
 415 for denne fjerningen, og pressen frem av store medieaktører har loven nå
 416 påvirket det.  For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
 417 individer skaper og deler kultur havnet innen rekekvidde for reguleringene
 418 til loven, som har blitt utvidet til å dra inn i sitt kontrollområde den
 419 enorme mengden kultur og kreativitet som den aldri tidligere har nådd over.
 420 Teknologien som tok vare på den historiske balansen&#8212;mellom bruken av
 421 den delen av kulturen vår som var fri og bruken av vår kultur som krevde
 422 tillatelse&#8212;har blitt borte.  Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
 423 en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
 424 </p><a class="indexterm" name="idp6275632"></a><a class="indexterm" name="idp6277632"></a><a class="indexterm" name="idp6278384"></a><p>
 425 Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
 426 kommersiell kreativitet.  Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
 427 som motiverer endringen.  Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
 428 som jeg skal beskrive lenger ned er ikke den begrensede og balanserte typen
 429 som har definert loven tidligere.  Dette er ikke en proteksjonisme for å
 430 beskytte artister.  Det er i stedet en proteksjonisme for å beskytte
 431 bestemte forretningsformer.  Selskaper som er truet av potensialet til
 432 Internettet for å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur
 433 blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven for
 434 å beskytte selskapene.  Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
 435 drømmen til Causbyene.
 436 </p><a class="indexterm" name="idp6281168"></a><p>
 437 For Internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
 438 delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
 439 lokale grenselinjer.  Den makten har endret markedsplassen for å lage og
 440 kultivere kultur generelt, og den endringen truer i neste omgang etablerte
 441 innholdsindustrier. Internettet er dermed for industriene som bygget og
 442 distribuerte innhold i det tjuende århundret hva FM-radio var for AM-radio,
 443 eller hva traileren var for jernbaneindustrien i det nittende århundret:
 444 begynnelsen på slutten, eller i hvert fall en markant endring. Digitale
 445 teknologier, knyttet til Internettet, kunne produsere et mye mer
 446 konkurransedyktig og levende marked for å bygge og kultivere kultur.  Dette
 447 markedet kunne inneholde en mye videre og mer variert utvalg av skapere.
 448 Disse skaperne kunne produsere og distribuere et mye mer levende utvalg av
 449 kreativitet. Og avhengig av noen få viktige faktorer, så kunne disse
 450 skaperne tjenere mer i snitt fra dette systemet enn skaperne gjør i
 451 dag&#8212;så lenge RCA-ene av i dag ikke bruker loven til å beskytte dem
 452 selv mot denne konkurransen.
 453 </p><p>
 454 Likevel, som jeg argumenterer for i sidene som følger, er dette nøyaktig det
 455 som skjer i vår kultur i dag.  Dette som er dagens ekvivalenter til tidlig
 456 tjuende århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt
 457 til å få loven til å beskytte dem mot dette nye, mer effektive, mer levende
 458 teknologi for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
 459 Internettet før internettet gjør om på dem.
 460 </p><a class="indexterm" name="idp6283504"></a><a class="indexterm" name="idp6287104"></a><p>
 461 Det ser ikke slik ut for mange.  Kamphandlingene over opphavsrett og
 462 Internettet er fjernt for de fleste.  For de få som følger dem, virker de i
 463 hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål&#8212;hvorvidt
 464 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> vil bli akseptert, og hvorvidt
 465 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> vil bli beskyttet.  <span class="quote">«<span class="quote">Krigen</span>»</span> som
 466 har blitt erklært mot teknologiene til Internettet&#8212;det presidenten for
 467 Motion Picture Association of America (MPAA) Jack Valenti kaller sin
 468 <span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><sup>[<a name="idp6290352" href="#ftn.idp6290352" class="footnote">13</a>]</sup>&#8212;har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
 469 respektere eiendomsretten.  For å vite hvilken side vi bør ta i denne
 470 krigen, de fleste tenker at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
 471 eiendomsrett eller mot den.
 472 </p><p>
 473 Hvis dette virkelig var alternativene, så ville jeg være enig med Jack
 474 Valenti og innholdsindustrien.  Jeg tror også på eiendomsretten, og spesielt
 475 på viktigheten av hva Mr. Valenti så pent kaller <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
 476 eiendomsrett</span>»</span>.  Jeg tror at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt,
 477 og at loven, riktig innstilt, bør straffe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>,
 478 både på og utenfor Internettet.
 479 </p><p>
 480 Men disse enkle trosoppfatninger maskerer et mye mer grunnleggende spørsmål
 481 og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at med mindre vi begynner å
 482 legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
 483 Internettets <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som
 484 har vært integrert til vår tradisjon helt fra starten.
 485 </p><a class="indexterm" name="idp6296192"></a><a class="indexterm" name="idp6297200"></a><a class="indexterm" name="idp6298208"></a><a class="indexterm" name="idp6298960"></a><p>
 486 Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
 487 av vår republikk, garanterte skaperne rettigheten til å bygge fritt på deres
 488 fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
 489 kontroll.  Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
 490 kontroll.  Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,<sup>[<a name="idp6300704" href="#ftn.idp6300704" class="footnote">14</a>]</sup> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
 491 skaperne mot privat kontroll.  Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
 492 tradisjonen til velgjørere.  I stedet skar det ut en bred manøvreringsrom
 493 hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
 494 </p><p>
 495 Likevel har lovens respons til Internettet, når det knyttes sammen til
 496 endringer i teknologien i Internettet selv, ført til massiv økting av den
 497 effektive reguleringen av kreativitet i USA.  For å bygge på eller kritisere
 498 kulturen rundt oss må en spørre, som Oliver Twist, om tillatelse først.
 499 Tillatelse er, naturligvis, ofte innvilget&#8212;men det er ikke ofte
 500 innvilget til den kritiske eller den uavhengige.  Vi har bygget en slags
 501 kulturell adel.  De innen dette adelskapet har et enkelt liv, mens de på
 502 utsiden har det ikke.  Men det er adelskap i alle former som er fremmed for
 503 vår tradisjon.
 504 </p><p>
 505 Historien som følger er om denne krigen.  Er det ikke om <span class="quote">«<span class="quote">betydningen
 506 av teknologi</span>»</span> i vanlig liv.  Jeg tror ikke på guder, hverken digitale
 507 eller andre typer.  Det er heller ikke et forsøk på å demonisere noen
 508 individer eller gruppe, jeg tro heller ikke i en djevel, selskapsmessig
 509 eller på annen måte.  Det er ikke en moralsk historie.  Ei heller er det et
 510 rop om hellig krig mot en industri.
 511 </p><p>
 512 Det er i stedet et forsøk på å forstå en håpløst ødeleggende krig som er
 513 inspirert av teknologiene til Internettet, men som rekker lang utenfor dens
 514 kode.  Og ved å forstå denne kampen er den en innsats for å finne veien til
 515 fred.  Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
 516 Internett-teknologiene.  Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
 517 kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
 518 til denne krigen.  Vi må finne en løsning snart.
 519 </p><a class="indexterm" name="idp6308064"></a><a class="indexterm" name="idp6308816"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
 520 <span class="strong"><strong>Lik Causbyenes</strong></span> kamp er denne krigen,
 521 delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Eiendommen i denne krigen er ikke
 522 like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
 523 langt mistet livet.  Likevel er idéene rundt denne
 524 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> like åpenbare for de fleste som Causbyenes
 525 krav om ukrenkeligheten til deres bondegård var for dem. De fleste av oss
 526 tar for gitt de uvanlig mektige krav som eierne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 527 rettigheter</span>»</span> nå hevder.  De fleste av oss, som Causbyene, behandler
 528 disse kravene som åpenbare.  Og dermed protesterer vi, som Causbyene,, når
 529 ny teknologi griper inn i denne eiendomsretten.  Det er så klart for oss som
 530 det var fro dem at de nye teknologiene til Internettet <span class="quote">«<span class="quote">tar seg til
 531 rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>.  Det er
 532 like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
 533 stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
 534 </p><a class="indexterm" name="idp6315248"></a><a class="indexterm" name="idp6316000"></a><a class="indexterm" name="idp6316752"></a><p>
 535
 536 Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
 537 Wright-brødenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
 538 fornuft gjør ikke opprør.  I motsetning til saken til de uheldige Causbyene,
 539 er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen.  I
 540 motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internettet ikke
 541 inspirert en revolusjon til fordel for seg.
 542 </p><a class="indexterm" name="idp6318784"></a><p>
 543 Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre.  Jeg har blitt stadig mer
 544 overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
 545 viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
 546 Det har aldri før i vår historie vært så mye av vår <span class="quote">«<span class="quote">kultur</span>»</span>
 547 som har vært <span class="quote">«<span class="quote">eid</span>»</span> enn det er nå.  Og likevel har aldri før
 548 konsentrasjonen av makt til å kontrollere <span class="emphasis"><em>bruken</em></span> av
 549 kulturen vært mer akseptert uten spørsmål enn det er nå.
 550 </p><p>
 551 Gåten er, hvorfor det?  Er det fordi vi fått en innsikt i sannheten om
 552 verdien og betydningen av absolutt eierskap over idéer og kultur? Er det
 553 fordi vi har oppdaget at vår tradisjon med å avvise slike absolutte krav var
 554 feil?
 555 </p><p>
 556 Eller er det på grunn av at idéer om absolutt eierskap over idéer og kultur
 557 gir fordeler til RCA-ene i vår tid, og passer med vår ureflekterte
 558 intuisjon?
 559 </p><p>
 560 Er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon om fri kultur en
 561 forekomst av USA som korrigerer en feil fra sin fortid, slik vi gjorde det
 562 etter en blodig krig mot slaveri, og slik vi sakte gjør det mot
 563 forskjellsbehandling?  Eller er denne radikale endringen vekk fra vår
 564 tradisjon med fri kultur nok et eksempel på at vårt politiske system er
 565 fanget av noen få mektige særinteresser?
 566 </p><p>
 567 Fører sunn fornuft til det ekstreme i dette spørsmålet på grunn av at sunn
 568 fornuft faktisk tror på dette ekstreme?  Eller står sunn fornuft i stillhet
 569 i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
 570 mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig synspunkt?
 571 </p><a class="indexterm" name="idp6325664"></a><a class="indexterm" name="idp6326416"></a><p>
 572
 573 Jeg forsøker ikke å være mystisk.  Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
 574 det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
 575 Causbyene.  Jeg mener det ville være riktig for sunn fornuft å gjøre opprør
 576 mot de ekstreme krav som gjøres i dag på vegne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 577 rettigheter</span>»</span>.  Det som loven krever i dag er mer å mer like dumt som
 578 om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for å trenge inn på annen manns
 579 eiendom.  Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye mer
 580 dyptgripende.
 581
 582 </p><a class="indexterm" name="idp6329232"></a><p>
 583 <span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå senterer
 584 seg rundt to idéer: <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og
 585 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
 586 utforske disse to idéene.
 587 </p><p>
 588 Metoden min er ikke den vanlige metoden for en akademiker.  Jeg ønsker ikke
 589 å pløye deg inn i et komplisert argument, steinsatt med referanser til
 590 obskure franske teoretikere&#8212;uansett hvor naturlig det har blitt for
 591 den rare sorten vi akademikere har blitt.  Jeg vil i stedet begynne hver del
 592 med en samling historier som etablerer en sammenheng der disse
 593 tilsynelatende enkle idéene kan bli fullt ut forstått.
 594 </p><p>
 595 De to delene setter opp kjernen i påstanden til denne boken: at mens
 596 Internettet faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
 597 myndigheter, presset av store medieaktører for å møte dette <span class="quote">«<span class="quote">noe
 598 nytt</span>»</span> til å ødelegge noe som er svært gammelt.  I stedet for å forstå
 599 endringene som Internettet kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den tiden
 600 som trengs for å la <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> finne ut hvordan best svare
 601 på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke sin makt
 602 til å endre loven&#8212;og viktigere, å bruke sin makt til å endre noe
 603 fundamentalt om hvordan vi alltid har fungert.
 604 </p><p>
 605 Jeg tror vi tillater dette, ikke fordi det er riktig, og heller ikke fordi
 606 de fleste av oss tror på disse endringene.  Vi tillater det på grunn av at
 607 de interessene som er mest truet er blant de mest mektige aktørene i vår
 608 deprimerende kompromitterte prosess for å utforme lover. Denne boken er
 609 historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon&#8212;en konsekvens
 610 for de fleste av oss forblir ukjent med.
 611 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6166448" href="#idp6166448" class="para">4</a>] </sup>
 612 St. George Tucker, <em class="citetitle">Blackstone's Commentaries</em> 3 (South
 613 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
 614 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6181184" href="#idp6181184" class="para">5</a>] </sup>
 615 USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
 616 å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
 617 ødelagt verdien av eiendommen til Causby.  Dette eksemplet ble foreslått for
 618 meg i Keith Aokis flotte stykke, <span class="quote">«<span class="quote">(intellectual) Property and
 619 Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship</span>»</span>,
 620 <em class="citetitle">Stanford Law Review</em> 48 (1996): 1293, 1333. Se også
 621 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Real Property</em> (Mineola, N.Y.:
 622 Foundation Press (1984)), 1112&#8211;13.  <a class="indexterm" name="idp6184880"></a> <a class="indexterm" name="idp6184496"></a>
 623 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6212240" href="#idp6212240" class="para">6</a>] </sup>
 624 Lawrence Lessing, <em class="citetitle">Man of High Fidelity:: Edwin Howard
 625 Armstrong</em> (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
 626 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6208224" href="#idp6208224" class="para">7</a>] </sup> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
 627 første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
 628 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #1</a>.
 629 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6229632" href="#idp6229632" class="para">8</a>] </sup>Lessing, 226.
 630 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6235440" href="#idp6235440" class="para">9</a>] </sup>
 631 Lessing, 256.
 632 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6252608" href="#idp6252608" class="para">10</a>] </sup>
 633 Amanda Lenhart, <span class="quote">«<span class="quote">The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
 634 Internet Access and the Digital Divide,</span>»</span> Pew Internet and American
 635 Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #2</a>.
 636 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6268320" href="#idp6268320" class="para">11</a>] </sup>
 637 Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
 638 hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
 639 Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
 640 interesse når det gjaldt publikasjoner, men også personverninteresser.  Ved
 641 å gi forfattere eneretten til å publisere først, ga delstatenes
 642 åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
 643 seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
 644 Privacy</span>»</span>, Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198&#8211;200.
 645 <a class="indexterm" name="idp6184752"></a>
 646 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6273872" href="#idp6273872" class="para">12</a>] </sup>
 647 Se Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (New York:
 648 Prometheus bøker, 2001), kap. 13.  <a class="indexterm" name="idp6274752"></a>
 649 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6290352" href="#idp6290352" class="para">13</a>] </sup>
 650 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
 651 Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 652 York Times</em>, 17. januar 2002.
 653 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6300704" href="#idp6300704" class="para">14</a>] </sup>
 654 Neil W. Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and a Democratic Civil Society,</span>»</span>
 655 <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283.  <a class="indexterm" name="idp6301984"></a>
 656 </p></div></div></div><div class="part" title="Del I. «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Piratvirksomhet»"><div></div><a class="indexterm" name="idp6338560"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp6341056"></a><a class="indexterm" name="idp6341808"></a><p>
 657 <span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> loven begynte å regulere
 658 kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
 659 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>.  De presise konturene av dette konseptet,
 660 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, har vært vanskelig å tegne opp, men bildet
 661 av urettferdighet er enkelt å beskrive.  Som Lord Mansfield skrev i en sak
 662 som utvidet rekkevidden for engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark,
 663 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 664 En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
 665 robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
 666 etter eget forgodtbefinnende.<sup>[<a name="idp6345808" href="#ftn.idp6345808" class="footnote">15</a>]</sup>
 667 </p><a class="indexterm" name="idp6347472"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6348576"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
 668
 669 I dag er vi midt inne i en annen <span class="quote">«<span class="quote">krig</span>»</span> mot
 670 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. Internettet har fremprovosert denne krigen.
 671 Internettet gjør det mulig å effektivt spre innhold.  Peer-to-peer (p2p)
 672 fildeling er blant det mest effektive av de effektive teknologier
 673 Internettet muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer
 674 muliggjøre enkel spredning av innhold på en måte som ingen forestilte seg
 675 for en generasjon siden.
 676
 677 </p><p>
 678 Denne effektiviteten respekterer ikke de tradisjonelle skillene i
 679 opphavsretten. Nettverket skiller ikke mellom deling av
 680 opphavsrettsbeskyttet og ikke opphavsrettsbeskyttet innhold. Dermed har det
 681 vært deling av en enorm mengde opphavsrettsbeskyttet innhold.  Denne
 682 delingen har i sin tur ansporet til krigen, på grunn av at eiere av
 683 opphavsretter frykter delingen vil <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
 684 overskuddet.</span>»</span>
 685 </p><a class="indexterm" name="idp6354752"></a><p>
 686 Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
 687 grad til teknologi for å forsvare sin <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> mot denne
 688 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span>.  En generasjon amerikanere, advarer
 689 krigerne, blir oppdratt til å tro at <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> skal være
 690 <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.  Glem tatoveringer, ikke tenk på
 691 kroppspiercing&#8212;våre barn blir <span class="emphasis"><em>tyver</em></span>!
 692 </p><p>
 693 Det er ingen tvil om at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt, og at
 694 pirater bør straffes.  Men før vi roper på bødlene, bør vi sette dette
 695 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhets</span>»</span>-begrepet i en sammenheng.  For mens begrepet
 696 blir mer og mer brukt, har det i sin kjerne en ekstraordinær idé som nesten
 697 helt sikkert er feil.
 698 </p><p>
 699 Idéen høres omtrent slik ut:
 700 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 701 Kreativt arbeid har verdi.  Når jeg bruker, eller tar, eller bygger på det
 702 kreative arbeidet til andre, så tar jeg noe fra dem som har verdi.  Når jeg
 703 tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem.  Å ta noe
 704 som har verdi fra andre uten tillatelse er galt.  Det er en form for
 705 piratvirksomhet.
 706 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6362192"></a><a class="indexterm" name="idp6362944"></a><a class="indexterm" name="idp6363696"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
 707 Dette synet går dypt i de pågående debattene.  Det er hva jussprofessor
 708 Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så
 709 rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <sup>[<a name="idp6368576" href="#ftn.idp6368576" class="footnote">16</a>]</sup>&#8212;hvis det finnes verdi, så må noen ha
 710 rettigheten til denne verdien.  Det er perspektivet som fikk komponistenes
 711 rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
 712 betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.<sup>[<a name="idp6370624" href="#ftn.idp6370624" class="footnote">17</a>]</sup> Det fantes <span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det
 713 måtte ha vært en <span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span>&#8212;til og med mot
 714 jentespeiderne.
 715 </p><a class="indexterm" name="idp6375200"></a><p>
 716
 717 Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
 718 eierrettigheter bør virke.  Det er helt klart et mulig design for et
 719 lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter.  Men teorien om
 720 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> for kreative eierrettigheter har
 721 aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter.  Det har aldri stått rot
 722 i vårt rettsvesen.
 723 </p><a class="indexterm" name="idp6377920"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
 724 I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
 725 Det bygger fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men er fortsatt servilt
 726 til verdien av kreativitet.  Dagens debatt har snudd dette helt rundt.  Vi
 727 har blitt så opptatt av å beskytte instrumentet at vi mister verdien av
 728 syne.
 729 </p><p>
 730 Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om
 731 å markere&#8212;skillet mellom å gjenpublisere noens verk på den ene siden,
 732 og bygge på og gjøre om verket på den andre.  Da opphavsretten kom var det
 733 kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
 734 </p><a class="indexterm" name="idp6384192"></a><p>
 735 Før teknologiene til Internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
 736 sammenblandingen mye.  Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
 737 at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
 738 håndtere byrden pålagt av loven&#8212;til og med byrden som den bysantiske
 739 kompleksiteten som åndsverksloven har blitt.  Det var bare nok en kostnad
 740 ved å drive forretning.
 741 </p><a class="indexterm" name="idp6385312"></a><a class="indexterm" name="idp6387328"></a><a class="indexterm" name="idp6388080"></a><p>
 742 Men da Internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
 743 lovens virkeområde.  Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
 744 kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
 745 utvidelsen ikke ville bety stort hvis åndsverksloven kun regulerte
 746 <span class="quote">«<span class="quote">kopiering</span>»</span>, så betyr utvidelsen mye når loven regulerer så
 747 bredt og obskurt som den gjør.  Byrden denne loven gir oppveier nå langt
 748 fordelene den ga da den ble vedtatt&#8212;helt klart slik den påvirker
 749 ikke-kommersiell kreativitet, og i stadig større grad slik den påvirker
 750 kommersiell kreativitet.  Dermed, slik vi ser klarere i kapitlene som
 751 følger, er lovens rolle mindre og mindre å støtte kreativitet, og mer og mer
 752 å beskytte enkelte industrier mot konkurranse.  Akkurat på tidspunktet da
 753 digital teknologi kunne sluppet løs en ekstraordinær mengde med kommersiell
 754 og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med
 755 sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde
 756 straffer.  Vi ser kanskje, som Richard Florida skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten
 757 av den kreative klasse</span>»</span><sup>[<a name="idp6390064" href="#ftn.idp6390064" class="footnote">18</a>]</sup>
 758 Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne
 759 kreative klassen.
 760 </p><a class="indexterm" name="idp6395600"></a><p>
 761 Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon.  Vi bør begynne med å forstå
 762 den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
 763 merkelappen <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i sin rette sammenheng.
 764 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6345808" href="#idp6345808" class="para">15</a>] </sup>
 765
 766
 767 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
 768 Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
 769 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6368576" href="#idp6368576" class="para">16</a>] </sup>
 770
 771
 772 Se Rochelle Dreyfuss, <span class="quote">«<span class="quote">Expressive Genericity: Trademarks as Language
 773 in the Pepsi Generation,</span>»</span> <em class="citetitle">Notre Dame Law
 774 Review</em> 65 (1990): 397.
 775 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6370624" href="#idp6370624" class="para">17</a>] </sup>
 776
 777 Lisa Bannon, <span class="quote">«<span class="quote">The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
 778 Up,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>, 21. august 1996,
 779 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #3</a>;
 780 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">Calling Off the Copyright War: In Battle of
 781 Property vs. Free Speech, No One Wins,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
 782 Globe</em>, 24. november 2002.  <a class="indexterm" name="idp6373168"></a>
 783 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6390064" href="#idp6390064" class="para">18</a>] </sup>
 784
 785 I <em class="citetitle">The Rise of the Creative Class</em> (New York: Basic
 786 Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
 787 kreativitetsarbeide.  Hans tekst omhandler derimot ikke direkte de juridiske
 788 vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under.  Jeg er helt
 789 klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
 790 tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
 791 vanskeligere.  <a class="indexterm" name="idp6393376"></a> <a class="indexterm" name="idp6394384"></a>
 792 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel en: Skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
 793 <span class="strong"><strong>I 1928</strong></span> ble en tegnefilmfigur født.  En
 794 tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
 795 <em class="citetitle">Plane Crazy</em>.  I november, i Colony-teateret i New
 796 York City, ble den første vidt distribuerte tegnefilmen med synkronisert
 797 lyd, <em class="citetitle">Steamboat Willy</em>, vist frem med figuren som
 798 skulle bli til Mikke Mus.
 799 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt"></a><p>
 800 Film med synkronisert lyd hadde blitt introdusert et år tidligere i filmen
 801 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em>.  Suksessen fikk Walt Disney til å
 802 kopiere teknikken og mikse lyd med tegnefilm.  Ingen visste hvorvidt det
 803 ville virke eller ikke, og om det fungere, hvorvidt publikum villa ha sans
 804 for det.  Men da Disney gjorde en test sommeren 1928, var resultatet
 805 entydig.  Som Disney beskriver dette første eksperimentet,
 806 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 807
 808 Et par av guttene mine kunne lese noteark, og en av dem kunne spille
 809 munnspill.  Vi stappet dem inn i et rom hvor de ikke kunne se skjermen, og
 810 gjorde det slik at lyden de spilte ble sendt videre til et rom hvor våre
 811 koner og venner var plassert for å se på bildet.
 812
 813 </p><p>
 814 Guttene brukte et note- og lydeffekt-ark.  Etter noen dårlige oppstarter,
 815 kom endelig lyd og handling i gang med et smell. Munnspilleren spilte
 816 melodien, og resten av oss i lydavdelingen slamret på tinnkasseroller og
 817 blåste på slide-fløyte til rytmen. Synkroniseringen var nesten helt riktig.
 818 </p><p>
 819 Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk.  De reagerte
 820 nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse.  Jeg trodde de
 821 tullet med meg.  Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt.  Det
 822 var grufullt, men det var fantastisk.  Og det var noe nytt!<sup>[<a name="idp6413984" href="#ftn.idp6413984" class="footnote">19</a>]</sup>
 823 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6415392"></a><p>
 824 Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
 825 talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har aldri vært så
 826 begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like
 827 bra.</span>»</span>
 828 </p><p>
 829 Disney hadde laget noe helt nyt, basert på noe relativt nytt. Synkronisert
 830 lyd ga liv til en form for kreativitet som sjeldent hadde&#8212;unntatt fra
 831 Disneys hender&#8212;vært noe annet en fyllstoff for andre filmer.  Gjennom
 832 animasjonens tidligere historie var det Disneys oppfinnelse som satte
 833 standarden som andre måtte sloss for å oppfylle.  Og ganske ofte var Disneys
 834 store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
 835 </p><a class="indexterm" name="idp6417792"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
 836 Dette er kjent stoff.  Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
 837 annen viktig overgang.  I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
 838 tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm.  Dette geniet var
 839 Buster Keaton.  Filmen var <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.
 840 </p><p>
 841 Keaton ble født inn i en vauderville-familie i 1895.  I stumfilm-æraen hadde
 842 han mestret bruken av bredpenslet fysisk komedie på en måte som tente
 843 ukontrollerbar latter fra hans publikum. <em class="citetitle">Steamboat Bill,
 844 Jr</em>. var en klassiker av denne typen, berømt blant film-elskere
 845 for sine utrolige stunts.  Filmen var en klassisk Keaton&#8212;fantastisk
 846 populær og blant de beste i sin sjanger.
 847 </p><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs"></a><p>
 848 <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. kom før Disneys tegnefilm
 849 Steamboat Willie.  Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
 850 like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
 851 Bill,<sup>[<a name="idp6428960" href="#ftn.idp6428960" class="footnote">20</a>]</sup> og begge bygger på en felles sang
 852 som kilde.  Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
 853 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em> at vi får <em class="citetitle">Steamboat
 854 Willie</em>.  Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
 855 Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill</span>»</span>,
 856 at vi får Steamboat Willie.  Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
 857 </p><a class="indexterm" name="idp6435760"></a><a class="indexterm" name="idp6436736"></a><a class="indexterm" name="idp6437712"></a><a class="indexterm" name="idp6438688"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
 858 Denne <span class="quote">«<span class="quote">låningen</span>»</span> var ikke unik, hverken for Disney eller for
 859 industrien.  Disney apet alltid etter full-lengde massemarkedsfilmene rundt
 860 ham.<sup>[<a name="idp6443168" href="#ftn.idp6443168" class="footnote">21</a>]</sup> Det samme gjorde mange andre.
 861 Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger&#8212;små variasjoner
 862 over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt.  Nøkkelen til
 863 suksess var brilliansen i forskjellene.  Med Disney var det lyden som ga
 864 gnisten til hans animasjoner.  Senere var det kvaliteten på hans arbeide
 865 relativt til de masseproduserte tegnefilmene som han konkurrerte med.
 866 Likevel var disse bidragene bygget på toppen av fundamentet som var lånt.
 867 Disney bygget på arbeidet til andre som kom før han, og skapte noe nytt ut
 868 av noe som bare var litt gammelt.
 869 </p><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales"></a><p>
 870 Noen ganger var låningen begrenset, og noen ganger var den betydelig. Tenkt
 871 på eventyrene til brødrene Grimm.  Hvis du er like ubevisst som jeg var, så
 872 tror du sannsynlighvis at disse fortellingene er glade, søte historier som
 873 passer for ethvert barn ved leggetid.  Realiteten er at Grimm-eventyrene er,
 874 for oss, ganske dystre.  Det er noen sjeldne og kanskje spesielt ambisiøse
 875 foreldre som ville våge å lese disse blodige moralistiske historiene til
 876 sine barn, ved leggetid eller hvilken som helst annet tidspunkt.
 877 </p><p>
 878
 879 Disney tok disse historiene og fortalte dem på nytt på en måte som førte dem
 880 inn i en ny tidsalder. Han ga historiene liv, med både karakterer og
 881 lys. Uten å fjerne bitene av frykt og fare helt, gjorde han morsomt det som
 882 var mørkt og satte inn en ekte følelse av medfølelse der det før var
 883 frykt. Og ikke bare med verkene av brødrene Grimm.  Faktisk er katalogen
 884 over Disney-arbeid som baserer seg på arbeidet til andre ganske forbløffende
 885 når den blir samlet: <em class="citetitle">Snøhvit</em> (1937),
 886 <em class="citetitle">Fantasia</em> (1940), <em class="citetitle">Pinocchio</em>
 887 (1940), <em class="citetitle">Dumbo</em> (1941), <em class="citetitle">Bambi</em>
 888 (1942), <em class="citetitle">Song of the South</em> (1946),
 889 <em class="citetitle">Askepott</em> (1950), <em class="citetitle">Alice in
 890 Wonderland</em> (1951), <em class="citetitle">Robin Hood</em> (1952),
 891 <em class="citetitle">Peter Pan</em> (1953), <em class="citetitle">Lady og
 892 landstrykeren</em> (1955), <em class="citetitle">Mulan</em> (1998),
 893 <em class="citetitle">Tornerose</em> (1959), <em class="citetitle">101
 894 dalmatinere</em> (1961), <em class="citetitle">Sverdet i steinen</em>
 895 (1963), og <em class="citetitle">Jungelboken</em> (1967)&#8212;for ikke å nevne
 896 et nylig eksempel som vi bør kanskje glemme raskt, <em class="citetitle">Treasure
 897 Planet</em> (2003). I alle disse tilfellene, har Disney (eller
 898 Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt ham, blandet med
 899 kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
 900 blandingen inn i sjelen til sin kultur. Hente, blande og brenne.
 901 </p><a class="indexterm" name="idp6456864"></a><p>
 902 Dette er en type kreativitet.  Det er en kreativitet som vi bør huske på og
 903 feire.  Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
 904 denne typen.  Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
 905 Vi kan kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">Disney-kreativitet</span>»</span>, selv om det vil være
 906 litt misvisende.  Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt
 907 Disney-kreativitet</span>»</span>&#8212;en uttrykksform og genialitet som bygger på
 908 kulturen rundt oss og omformer den til noe annet.
 909 </p><a class="indexterm" name="idp6459872"></a><a class="indexterm" name="idp6460848"></a><a class="indexterm" name="idp6461824"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
 910 fersk.  Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske
 911 levende.  Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve
 912 år&#8212;for den lille delen av kreative verk som faktisk var
 913 opphavsrettsbeskyttet.<sup>[<a name="idp6459408" href="#ftn.idp6459408" class="footnote">22</a>]</sup> Det betyr at i
 914 tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller kreative verks
 915 opphavsrettighetsinnehaver en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til a
 916 kontrollere bestemte typer bruk av verket.  For å bruke disse
 917 opphavsrettsbeskyttede verkene på de begrensede måtene krevde tillatelse fra
 918 opphavsrettsinnehaveren.
 919 </p><p>
 920 Når opphavsrettens vernetid er over, faller et verk i det fri og blir
 921 allemannseie.  Ingen tillatelse trengs da for å bygge på eller bruke dette
 922 verket.  Ingen tillatelse og dermed, ingen advokater. Allemannseie er en
 923 <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span>.  Det meste av innhold fra det nittende
 924 århundre var dermed fritt tilgjengelig for Disney å bruke eller bygge på i
 925 1928.  Det var tilgjengelig for enhver&#8212;uansett om de hadde
 926 forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
 927 ikke&#8212;til å bruke og bygge videre på.
 928 </p><a class="indexterm" name="idp6472784"></a><a class="indexterm" name="idp6474592"></a><p>
 929
 930 Dette er slik det alltid har vært&#8212;inntil ganske nylig.  For
 931 mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
 932 Fram til 1978 var den gjennomsnittlige opphavsrettslige vernetiden aldri mer
 933 enn trettito år, som gjorde at det meste av kultur fra en og en halv
 934 generasjon tidligere var tilgjengelig for enhver å bygge på uten tillatelse
 935 fra noen.  Tilsvarende for i dag ville være at kreative verker fra 1960- og
 936 1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å
 937 bygge på uten tillatelse.  Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
 938 innhold fra før mellomkrigstiden.
 939 </p><a class="indexterm" name="idp6476992"></a><a class="indexterm" name="idp6477968"></a><a class="indexterm" name="idp6478944"></a><a class="indexterm" name="idp6479920"></a><a class="indexterm" name="idp6480896"></a><a class="indexterm" name="idp6481872"></a><p>
 940 <span class="strong"><strong>Walt Disney</strong></span> hadde selvfølgelig ikke
 941 monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span>.  Det har heller ikke
 942 USA.  Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
 943 nasjoner, vært bredt utnyttet og svært universell.
 944 </p><a class="indexterm" name="idxcomicsjapanese"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics"></a><a class="indexterm" name="idxmanga"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs2"></a><p>
 945 Vurder for eksempel en form for kreativitet som synes underlig for mange
 946 amerikanere, men som er overalt i japansk kultur:
 947 <em class="citetitle">manga</em>, eller tegneserier.  Japanerne er fanatiske når
 948 det gjelder tegneserier.  Over 40 prosent av publikasjoner er tegneserier,
 949 og 30 prosent av publikasjonsomsetningen stammer fra tegneserier.  De er
 950 over alt i det japanske samfunnet, tilgjengelig fra ethvert
 951 tidsskriftsutsalg, og i hendene på en stor andel av pendlere på Japans
 952 ekstraordinære system for offentlig transport.
 953 </p><p>
 954 Amerikanere har en tendens til å se ned på denne formen for kultur. Det er
 955 et lite attraktivt kjennetegn hos oss.  Vi misforstår sannsynligvis mye
 956 rundt manga, på grunn av at få av oss noen gang har lest noe som ligner på
 957 historiene i disse <span class="quote">«<span class="quote">grafiske historiene</span>»</span> forteller.  For en
 958 japaner dekker manga ethvert aspekt ved det sosiale liv.  For oss er
 959 tegneserier <span class="quote">«<span class="quote">menn i strømpebukser</span>»</span>.  Og uansett er det ikke
 960 slik at T-banen i New York er full av folk som leser Joyse eller Hemingway
 961 for den saks skyld.  Folk i ulike kulturer skiller seg ut på forskjellig
 962 måter, og japanerne på dette interessante viset.
 963 </p><p>
 964 Men mitt formål her er ikke å forstå manga.  Det er å beskrive en variant av
 965 manga som fra en advokats perspektiv er ganske merkelig, men som fra en
 966 Disneys perspektiv er ganske godt kjent.
 967 </p><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks2"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics"></a><p>
 968
 969 Dette er fenomenet <em class="citetitle">doujinshi</em>.  Doujinshi er også
 970 tegneserier, men de er slags etterapings-tegneserier.  En rik etikk styrer
 971 de som skaper doujinshi.  Det er ikke doujinshi hvis det
 972 <span class="emphasis"><em>bare</em></span> er en kopi.  Kunstneren må gjøre et bidrag til
 973 kunsten han kopierer ved å omforme det enten subtilt eller betydelig.  En
 974 doujinshi-tegneserie kan dermed ta en massemarkeds-tegneserie og utvikle den
 975 i en annen retning&#8212;med en annen historie-linje.  Eller tegneserien kan
 976 beholde figuren som seg selv men endre litt på utseendet.  Det er ingen
 977 bestemt formel for hva som gjør en doujinshi tilstrekkelig
 978 <span class="quote">«<span class="quote">forskjellig</span>»</span>.  Men de må være forskjellige hvis de skal anses
 979 som ekte doujinshi.  Det er faktisk komiteer som går igjennom doujinshi for
 980 å bli med på messer, og avviser etterapninger som bare er en kopi.
 981 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt2"></a><p>
 982 Disse etterapings-tegneseriene er ikke en liten del av manga-markedet.  Det
 983 er enorme.  Mer en 33 000 <span class="quote">«<span class="quote">sirkler</span>»</span> av skapere over hele Japan
 984 som produserer disse bitene av Walt Disney-kreativitet.  Mer en 450 000
 985 japanere samles to ganger i året, i den største offentlige samlingen i
 986 langet, for å bytte og selge dem.  Dette markedet er parallelt med det
 987 kommersielle massemarkeds-manga-markedet.  På noen måter konkurrerer det
 988 åpenbart med det markedet, men det er ingen vedvarende innsats fra de som
 989 kontrollerer det kommersielle manga-markedet for å stenge
 990 doujinshi-markedet.  Det blomstrer, på tross av konkurransen og til tross
 991 for loven.
 992 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp6506288"></a><p>
 993 Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har
 994 juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
 995 Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
 996 speiler USAs åndsverkslov, er doujinshi-markedet ulovlig.  Doujinshi er helt
 997 klart <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk</span>»</span>.  Det er ingen generell praksis hos
 998 doujinshi-kunstnere for å sikre seg tillatelse hos manga-skaperne.  I stedet
 999 er praksisen ganske enkelt å ta og endre det andre har laget, slik Walt
1000 Disney gjorde med <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.  For både
1001 japansk og USAs lov, er å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> uten tillatelse fra den
1002 opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig.  Det er et brudd på
1003 opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet
1004 verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
1005 </p><a class="indexterm" name="idp6510128"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
1006 Likevel eksisterer dette illegale markedet og faktisk blomstrer i Japan, og
1007 etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga
1008 blomstrer.  Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, <span class="quote">«<span class="quote">I
1009 amerikansk tegneseriers første dager var det ganske likt det som foregår i
1010 Japan i dag. &#8230; Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
1011 hverandre. &#8230; Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne&#8212;ved å se i
1012 tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
1013 dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<sup>[<a name="idp7303728" href="#ftn.idp7303728" class="footnote">23</a>]</sup>
1014 </p><a class="indexterm" name="idp7306080"></a><a class="indexterm" name="idp7307056"></a><p>
1015 Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
1016 grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
1017 får lov til.  Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, <span class="quote">«<span class="quote">er det
1018 en rekke regler, og du må følge dem</span>»</span>.  Det er ting som Supermann
1019 <span class="quote">«<span class="quote">ikke kan</span>»</span> gjøre.  <span class="quote">«<span class="quote">For en som lager tegneserier er det
1020 frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
1021 gamle.</span>»</span>
1022 </p><a class="indexterm" name="idp7310160"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp7312624"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
1023 Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen.  Noen sier at det
1024 nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som
1025 forklarer denne reduksjonen.  Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
1026 University hypnotiserer for eksempel med at manga-markedet aksepterer disse
1027 teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer
1028 produktivt.  Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven
1029 bannlyser ikke doujinshi.<sup>[<a name="idp7315808" href="#ftn.idp7315808" class="footnote">24</a>]</sup>
1030 </p><a class="indexterm" name="idp7318608"></a><a class="indexterm" name="idp7319584"></a><a class="indexterm" name="idp7320560"></a><p>
1031 Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
1032 er at mekanismen som produserer denne <span class="quote">«<span class="quote">hold hendene
1033 borte</span>»</span>-responsen ikke er forstått.  Det kan godt være at markedet som
1034 helhet gjør det bedre hvis doujinshi tillates i stedet for å bannlyse den,
1035 men det forklarer likevel ikke hvorfor individuelle opphavsrettsinnehavere
1036 ikke saksøker.  Hvis loven ikke har et generelt unntak for doujinshi, og det
1037 finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
1038 doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
1039 blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie takingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
1040 </p><a class="indexterm" name="idp7323488"></a><a class="indexterm" name="idp7324464"></a><p>
1041 Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
1042 som jeg kunne.  Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
1043 større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater</span>»</span>,
1044 fortalte han meg en ettermiddag.  Det er <span class="quote">«<span class="quote">bare ikke nok ressurser til
1045 å tiltale tilfeller som dette</span>»</span>.
1046 </p><p>
1047
1048 Dette er et tema vi kommer tilbake til: at lovens regulering både er en
1049 funksjon av ordene i bøkene, og kostnadene med å få disse ordene til å ha
1050 effekt.  Akkurat nå er det endel åpenbare spørsmål som presser seg frem:
1051 Ville Japan gjøre det bedre med flere advokater? Ville manga være rikere
1052 hvis doujinshi-kunstnere ble regelmessig rettsforfulgt?  Ville Japan vinne
1053 noe viktig hvis de kunne stoppe praksisen med deling uten kompensasjon?
1054 Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
1055 Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
1056 eller skade dem?
1057 </p><a class="indexterm" name="idp7328480"></a><p>
1058 <span class="strong"><strong>La oss ta</strong></span> et øyeblikks pause.
1059 </p><p>
1060 Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
1061 begynner å tenke på disse temaene, da bør du omtrent nå være rådvill om noe
1062 du ikke hadde tenkt igjennom før.
1063 </p><p>
1064 Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Jeg er en av de som
1065 feierer.  Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
1066 verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
1067 <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7332608" href="#ftn.idp7332608" class="footnote">25</a>]</sup> Et
1068 stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
1069 samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
1070 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp7338896"></a><p>
1071 Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
1072 verdi der ute som <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke dekker.  Jeg mener ikke
1073 <span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span> men heller, at en verdi
1074 som ganske enkelt er del av produksjonsprosessen, både for kommersiell og
1075 ikke-kommersiell produksjon.  Hvis Disneys animatører hadde stjålet et sett
1076 med blyanter for å tegne Steamboat Willie, vi ville ikke nølt med å dømme
1077 det som galt&#8212;selv om det er trivielt og selv om det ikke blir
1078 oppdaget.  Men det var intet galt, i hvert fall slik loven var da, med at
1079 Disney tok fra Buster Keaton eller fra Grimm-brødrene.  Det var intet galt
1080 med å ta fra Keaton, fordi Disneys bruk ville blitt ansett som
1081 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span>.  Det var intet galt med å ta fra brødrene Grimm
1082 fordi deres verker var allemannseie.
1083 </p><a class="indexterm" name="idxfreeculturederivativeworksbasedon"></a><p>
1084
1085 Dermed, selv om de tingene som Disney tok&#8212;eller mer generelt, tingene
1086 som blir tatt av enhver som utøver Walt Disney-kreativitet&#8212;er
1087 verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
1088 Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er
1089 bra.
1090 </p><a class="indexterm" name="idp7345408"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp7347872"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
1091 Det er det samme med doujinshi-kulturen.  Hvis en doujinshi-kunstner brøt
1092 seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
1093 siste verk&#8212;eller bare en kopi&#8212;uten å betale, så ville vi uten å
1094 nøle si at kunstneren har gjort noe galt.  I tillegg til å ha trengt seg inn
1095 på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling
1096 i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
1097 </p><a class="indexterm" name="idp7352784"></a><p>
1098 Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
1099 at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>.  Denne formen for
1100 Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
1101 advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
1102 </p><a class="indexterm" name="idp7355984"></a><a class="indexterm" name="idp7356960"></a><a class="indexterm" name="idp7357936"></a><a class="indexterm" name="idp7358912"></a><a class="indexterm" name="idp7359888"></a><a class="indexterm" name="idp7360864"></a><a class="indexterm" name="idp7361840"></a><p>
1103 Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
1104 begynner å se etter dem.  Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
1105 uten å spørre eller betale for privilegiet. (<span class="quote">«<span class="quote">Unnskyld meg, professor
1106 Einstein, men kan jeg få tillatelse til å bruke din relativitetsteori til å
1107 vise at du tok feil om kvantefysikk?</span>»</span>) Teatertropper viser frem
1108 bearbeidelser av verkene til Shakespeare uten å sikre seg noen tillatelser.
1109 (Er det <span class="emphasis"><em>noen</em></span> som tror at Shakespeare ville vært mer
1110 spredt i vår kultur om det var et sentralt rettighetsklareringskontor for
1111 Shakespeare som alle som laget Shakespeare-produksjoner måtte appellere til
1112 først?)  Og Hollywood går igjennom sykluser med en bestemt type filmer: fem
1113 astroidefilmer i slutten av 1990-tallet, to vulkankatastrofefilmer i 1997.
1114 </p><p>
1115
1116 Skapere her og overalt har alltid og til alle tider bygd på kreativiteten
1117 som eksisterte før og som omringer dem nå.  Denne byggingen er alltid og
1118 overalt i det minste delvis gjort uten tillatelse og uten å kompensere den
1119 opprinnelige skaperen.  Intet samfunn, fritt eller kontrollert, har noen
1120 gang krevd at enhver bruk skulle bli betalt for eller at tillatelse for Walt
1121 Disney-kreativitet alltid måtte skaffes.  Istedet har ethvert samfunn latt
1122 en bestemt bit av sin kultur være fritt tilgjengelig for alle å
1123 ta&#8212;frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en viss grad i
1124 alle samfunn.
1125
1126 </p><a class="indexterm" name="idp7365888"></a><p>
1127 Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke <span class="emphasis"><em>om</em></span> en kultur
1128 er fri.  Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
1129 er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen
1130 er?</span>»</span> Hvor mye og hvor bredt, er kulturen fritt tilgjengelig for andre
1131 å ta, og bygge på?  Er den friheten begrenset til partimedlemmer?  Til
1132 medlemmer av kongefamilien?  Til de ti største selskapene på New
1133 York-børsen?  Eller er at frihet bredt tilgjengelig? Til kunstnere generelt,
1134 uansett om de er tilknyttet til nasjonalmuseet eller ikke?  Til musikere
1135 generelt, uansett om de er hvite eller ikke? Til filmskapere generelt,
1136 uansett om de er tilknyttet et studio eller ikke?
1137 </p><p>
1138 Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
1139 Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre.  Vår var en fri
1140 kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
1141 </p><a class="indexterm" name="idp7371776"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6413984" href="#idp6413984" class="para">19</a>] </sup>
1142
1143
1144 Leonard Maltin, <em class="citetitle">Of Mice and Magic: A History of American Animated
1145 Cartoons</em> (New York: Penguin Books, 1987), 34&#8211;35.
1146 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6428960" href="#idp6428960" class="para">20</a>] </sup>
1147
1148
1149 Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
1150 beskrevet på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #4</a>.  I
1151 følge Dave Smith ved the Disney Archives, betalte Disney for å bruke
1152 musikken til fem sanger i <em class="citetitle">Steamboat Willie</em>:
1153 <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">The Simpleton</span>»</span> (Delille),
1154 <span class="quote">«<span class="quote">Mischief Makers</span>»</span> (Carbonara), <span class="quote">«<span class="quote">Joyful Hurry
1155 No. 1</span>»</span> (Baron), og <span class="quote">«<span class="quote">Gawky Rube</span>»</span> (Lakay). En sjette sang,
1156 <span class="quote">«<span class="quote">The Turkey in the Straw,</span>»</span> var allerede allemannseie.  Brev fra
1157 David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
1158 forfatteren.
1159 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6443168" href="#idp6443168" class="para">21</a>] </sup>
1160
1161
1162 Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, <span class="quote">«<span class="quote">The Mouse
1163 that Ate the Public Domain,</span>»</span> Findlaw, 5. mars 2002, fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #5</a>.
1164 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6459408" href="#idp6459408" class="para">22</a>] </sup>
1165
1166
1167 Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en
1168 initiell periode, og en fornyingsperiode.  Jeg har beregnet
1169 <span class="quote">«<span class="quote">gjennomsnittlig</span>»</span> vernetid ved å finne vektet gjennomsnitt av
1170 de totale registreringer for et gitt år, og andelen fornyinger.  Hvis 100
1171 opphavsretter ble registrert i år 1, bare 15 av dem ble fornyet, og
1172 fornyingsvernetiden er 28 år, så er gjennomsnittlig vernetid 32,2
1173 år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
1174 denne boka, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
1175 #6</a>.
1176 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7303728" href="#idp7303728" class="para">23</a>] </sup>
1177
1178
1179 For en utmerket historie, se Scott McCloud, <em class="citetitle">Reinventing
1180 Comics</em> (New York: Perennial, 2000).
1181 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7315808" href="#idp7315808" class="para">24</a>] </sup>
1182
1183
1184 Se Salil K. Mehra, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
1185 Why All the Comics My Kid Watches Are Japanese Imports?</span>»</span>
1186 <em class="citetitle">Rutgers Law Review</em> 55 (2002): 155, 182. <span class="quote">«<span class="quote">det
1187 kan være en kollektiv økonomisk rasjonalitet som får manga- og
1188 anime-kunstnere til ikke å saksøke for opphavsrettsbrudd. Én hypotese er at
1189 alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
1190 egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
1191 rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.</span>»</span>
1192 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7332608" href="#idp7332608" class="para">25</a>] </sup>
1193
1194 <a class="indexterm" name="idp7332992"></a> Begrepet <em class="citetitle">immateriell
1195 eiendom</em> er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
1196 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 11 (New York: New York
1197 University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of
1198 Ideas</em> (New York: Random House, 2001), 293 n. 26. Begrepet
1199 presist beskriver et sett med
1200 <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter&#8212;opphavsretter, patenter,
1201 varemerker og forretningshemmeligheter&#8212;men egenskapene til disse
1202 rettighetene er svært forskjellige.
1203 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel to: «Kun etter-apere»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7374512"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
1204 <span class="strong"><strong>I 1839</strong></span> fant Louis Daguerre opp den første
1205 praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
1206 <span class="quote">«<span class="quote">fotografier</span>»</span>.  Rimelig nok ble de kalt
1207 <span class="quote">«<span class="quote">daguerreotyper</span>»</span>.  Prosessen var komplisert og kostbar, og
1208 feltet var dermed begrenset til profesjonelle og noen få ivrige og
1209 velstående amatører.  (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
1210 som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
1211 ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
1212 </p><a class="indexterm" name="idp7380368"></a><p>
1213 Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
1214 sterk.  Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
1215 lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder</span>»</span>.  William Talbot oppdaget snart en
1216 prosess for å lage <span class="quote">«<span class="quote">negativer</span>»</span>.  Men da negativene var av
1217 glass, og måtte holdes fuktige, forble prosessen kostbar og tung.  På
1218 1870-tallet ble tørrplater utviklet, noe som gjorde det enklere å skille det
1219 å ta et bilde fra å fremkalle det.  Det var fortsatt plater av glass, og
1220 dermed var det fortsatt ikke en prosess som var innenfor rekkevidden til de
1221 fleste amatører.
1222 </p><a class="indexterm" name="idxeastmangeorge"></a><p>
1223
1224 Den teknologiske endringen som gjorde masse-fotografering mulig skjedde ikke
1225 før i 1888, og det var takket være en eneste mann. George Eastman, selv en
1226 amatørfotograf, var frustrert over den plate-baserte fotografi-teknologien.
1227 I et lysglimt av innsikt (for å si det slik), forsto Eastman at hvis filmen
1228 kunne gjøres bøyelig, så kunne den holdes på en enkel rull.  Denne rullen
1229 kunne så sendes til en fremkaller, og senke kostnadene til fotografering
1230 vesentlig.  Ved å redusere kostnadene, forventet Eastman at han dramatisk
1231 kunne utvide andelen fotografer.
1232 </p><a class="indexterm" name="idxkodakcameras"></a><a class="indexterm" name="idxkodakprimertheeastman"></a><p>
1233 Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med
1234 dette i små, enkle kameraer: Kodaken.  Enheten ble markedsfør med grunnlag
1235 dens enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
1236 resten.</span>»</span><sup>[<a name="idp7389392" href="#ftn.idp7389392" class="footnote">26</a>]</sup> Som han beskrev det i
1237 <em class="citetitle">The Kodak Primer</em>:
1238 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1239 Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
1240 utføre når en tar fotografier, fra arbeidet som kun en ekspert kan
1241 gjøre. &#8230; Vi utstyrte alle, menn, kvinner og barn, som hadde
1242 tilstrekkelig intelligens til å peke en boks i riktig retning og trykke på
1243 en knapp, med et instrument som helt fjernet fra praksisen med å fotografere
1244 nødvendigheten av uvanlig utstyr eller for den del, noe som helst spesiell
1245 kunnskap om kunstarten.  Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten
1246 et mørkerom og uten kjemikalier.<sup>[<a name="idp6212880" href="#ftn.idp6212880" class="footnote">27</a>]</sup>
1247 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7395008"></a><p>
1248 For $25 kunne alle ta bilder.  Det var allerede film i kameraet, og når det
1249 var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen ble
1250 fremkalt.  Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og hvor
1251 enkelt et var å bruke forbedret.  Film på rull ble dermed grunnlaget for en
1252 eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble lagt ut
1253 for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen negativer
1254 om dagen.  Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien vokste med 4,7
1255 prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med 11
1256 prosent.<sup>[<a name="idp7396992" href="#ftn.idp7396992" class="footnote">28</a>]</sup> Salget til Eastman Kodak i
1257 samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.<sup>[<a name="idp7397952" href="#ftn.idp7397952" class="footnote">29</a>]</sup>
1258 </p><a class="indexterm" name="idp7398848"></a><p>
1259
1260
1261 Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke
1262 økonomisk.  Den var sosial.  Profesjonell fotografering ga individer et
1263 glimt av steder de ellers aldri ville se. Amatørfotografering ga dem
1264 muligheten til å arkivere deres liv på en måte som de aldri hadde vært i
1265 stand til tidligere.  Som forfatter Brian Coe skriver, <span class="quote">«<span class="quote">For første
1266 gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
1267 og dens aktiviteter. &#8230; For første gang i historien fantes det en
1268 autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
1269 laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><sup>[<a name="idp7400832" href="#ftn.idp7400832" class="footnote">30</a>]</sup>
1270 </p><a class="indexterm" name="idp7402688"></a><a class="indexterm" name="idp7403584"></a><p>
1271 På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
1272 malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
1273 med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører.  Med
1274 Kodaken var uttrykk mulig mye raskere og enklere.  Barrièren for å uttrykke
1275 seg var senket.  Snobber ville fnyse over <span class="quote">«<span class="quote">kvaliteten</span>»</span>,
1276 profesjonelle ville avvise den som irrelevant.  Men se et barn studere
1277 hvordan best velge bildemotiv og du får følelsen av hva slags
1278 kreativitetserfaring som Kodaken muliggjorde.  Demokratiske verktøy ga
1279 vanlige folk en måte å uttrykke dem selv på enklere enn noe annet verktøy
1280 kunne ha gjort før.
1281 </p><a class="indexterm" name="idp7406624"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
1282 Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre.  Eastmans genialitet
1283 var åpenbart en viktig del.  Men den juridiske miljøet som Eastmans
1284 oppfinnelse vokste i var også viktig.  For tidlig i historien til
1285 fotografering, var det en rekke av rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
1286 kursen til fotograferingen betydelig.  Domstoler ble spurt om fotografen,
1287 amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
1288 hvilket som helst bilde han ønsket.  Svaret var nei.<sup>[<a name="idp7410128" href="#ftn.idp7410128" class="footnote">31</a>]</sup>
1289 </p><a class="indexterm" name="idp7413328"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
1290
1291 Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
1292 ut.  Fotografen <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span> noe fra personen eller bygningen som ble
1293 fotografert&#8212;røvet til seg noe av verdi.  Noen trodde til og med at han
1294 tok målets sjel.  På samme måte som Disney ikke var fri til å ta blyantene
1295 som hans animatører brukte til å tegne Mikke, så skulle heller ikke disse
1296 fotografene være fri til å ta bilder som de fant verdi i.
1297 </p><a class="indexterm" name="idp7418688"></a><a class="indexterm" name="idp7419440"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
1298 På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det
1299 var kanskje noe av verdi som ble brukt.  Men borgerne burde ha rett til å
1300 fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område.  (Louis
1301 Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være
1302 annerledes for bilder tatt av private områder.<sup>[<a name="idp7422304" href="#ftn.idp7422304" class="footnote">32</a>]</sup>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
1303 På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat
1304 Bill, Jr</em>. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt
1305 til å fange et bilde uten å kompensere kilden.
1306 </p><a class="indexterm" name="idp7426480"></a><p>
1307 Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
1308 tidligere avgjørelsene i favør av piratene.  Generelt ble det ikke nødvendig
1309 å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre.  I stedet
1310 var det antatt at tillatelse var gitt.  Frihet var utgangspunktet.  (Loven
1311 ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
1312 som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
1313 begrensninger enn resten av oss.  Men i det vanlige tilfellet, kan bildet
1314 fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.<sup>[<a name="idp7428496" href="#ftn.idp7428496" class="footnote">33</a>]</sup>)
1315 </p><a class="indexterm" name="idp7431696"></a><a class="indexterm" name="idp7432448"></a><p>
1316 Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
1317 hadde slått ut den andre veien.  Hvis den hadde vært mot fotografen, da
1318 ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass.  Kanskje
1319 Eastman Kodak også måtte ha dokumentert at tillatelse var gitt, før de
1320 utviklet filmen som bildene ble fanget på.  Tross alt, hvis tillatelse ikke
1321 var gitt, da ville Eastman Kodak ha nytt fordeler fra
1322 <span class="quote">«<span class="quote">tyveriet</span>»</span> begått av fotografer.  På samme måte som Napster nøt
1323 fordeler fra opphavsrettsbrudd utført av Napster-brukere, så ville Kodak
1324 nytt fordeler fra <span class="quote">«<span class="quote">bilde-rettighets</span>»</span>-brudd til deres
1325 fotografer.  Vi kan forestille oss at loven da krevede at en form for
1326 tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene.  Vi kan
1327 forestille oss et system bli utviklet for å legge frem slike tillatelser.
1328 </p><a class="indexterm" name="idp7435936"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp7438144"></a><a class="indexterm" name="idp7439152"></a><p>
1329
1330
1331
1332 Men selv om vi kan tenke oss dette godkjenningssystemet, så vil det være
1333 svært vanskelig å se hvordan fotografering skulle ha blomstret slik det
1334 gjorde hvis det var bygd inn krav om godkjenning i reglene som styrte det.
1335 Fotografering ville eksistert.  Det ville ha økt sin betydning over tid.
1336 Profesjonelle ville ha fortsatt å bruke teknologien slik de
1337 gjorde&#8212;siden profesjonelle enklere kunne håndtert byrdene pålagt dem
1338 av godkjenningssystemet.  Men spredningen av fotografering til vanlige folk
1339 villa aldri ha skjedd.  Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd.  Og det
1340 ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
1341 uttrykksteknologi.
1342 </p><a class="indexterm" name="idp7440672"></a><a class="indexterm" name="idp7443392"></a><a class="indexterm" name="idp7444368"></a><a class="indexterm" name="idp7445344"></a><a class="indexterm" name="idp7446320"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
1343 <span class="strong"><strong>Hvis du kjører</strong></span> gjennom området Presidio i
1344 San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
1345 fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen <span class="quote">«<span class="quote">Just Think!</span>»</span> i
1346 stedet for navnet på en skole. Men det er lite som er <span class="quote">«<span class="quote">bare</span>»</span>
1347 mentalt i prosjektene som disse bussene muliggjør.  Disse bussene er fylt
1348 med teknologi som lærer unger å fikle med film.  Ikke filmen til Eastman.
1349 Ikke en gang filmen i din videospiller.  I stedet er det snakk om
1350 <span class="quote">«<span class="quote">filmen</span>»</span> til digitale kamera.  Just Think! er et prosjekt som
1351 gjør det mulig for unger å lage filmer, som en måte å forstå og kritisere
1352 den filmede kulturen som de finner over alt rundt seg.  Hvert år besøker
1353 disse bussene mer enn tredve skoler og gir mellom tre hundre og fire hundre
1354 barn muligheten til å lære noe om media ved å gjøre noe med media.  Ved å
1355 gjøre, så tenker de.  Ved å fikle, så lærer de.
1356 </p><a class="indexterm" name="idxeducationinmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofmedialiteracyand"></a><p>
1357 Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere
1358 og billigere.  Kostnaden til et høykvalitets digitalt videosystem har falt
1359 dramatisk.  Som en analytiker omtalte det, <span class="quote">«<span class="quote">for fem år siden kostet et
1360 godt sanntids redigerinssystem for digital video $25 000.  I dag kan du
1361 få profesjonell kvalitet for $595.</span>»</span><sup>[<a name="idp7458304" href="#ftn.idp7458304" class="footnote">34</a>]</sup> Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
1362 hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden.  Og det er nå mulig å
1363 forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
1364 unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller
1365 <span class="quote">«<span class="quote">medie-skriveføre</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span>.
1366 </p><a class="indexterm" name="idp7461216"></a><p>
1367
1368
1369 <span class="quote">«<span class="quote">Media-skriveføre,</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span> som
1370 administrerende direktør Dave Yanofsky i Just Think!, sier det, <span class="quote">«<span class="quote">er
1371 evnen til &#8230; å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål
1372 er å gjøre [unger] i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de
1373 er konstruert, hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem</span>»</span>.
1374 </p><a class="indexterm" name="idp7464784"></a><p>
1375 Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på
1376 <span class="quote">«<span class="quote">skrivefør</span>»</span>. For de fleste handler skrivefør å kunne lese og
1377 skrive. <span class="quote">«<span class="quote">Skriveføre</span>»</span> folk kjenner ting som Faulkner, Hemingway
1378 og å kjenne igjen delte infinitiver.
1379 </p><a class="indexterm" name="idp7467632"></a><a class="indexterm" name="idp7468464"></a><a class="indexterm" name="idp7469280"></a><p>
1380 Mulig det.  Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
1381 TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
1382 reklameinnslag,<sup>[<a name="idp7470656" href="#ftn.idp7470656" class="footnote">35</a>]</sup> så er det mer og mer
1383 viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> til media.  For på samme måte
1384 som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for media.
1385 Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom prosa, så
1386 lærer unger å skrive media ved å konstruere masse (i hvert fall i
1387 begynnelsen) grusom media.
1388 </p><p>
1389 Et voksende felt av akademikere og aktivister ser denne formen for
1390 skriveføre som avgjørende for den neste generasjonen av kultur. For selv om
1391 de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive&#8212;hvor
1392 vanskelig det er å bestemme rekkefølge i historien, å holde på
1393 oppmerksomheten hos leseren, å forme språket slik at det er
1394 forståelig&#8212;så har få av oss en reell følelse av hvor vanskelig medier
1395 er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan
1396 media fungerer, hvordan det holder et publikum eller leder leseren gjennom
1397 historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
1398 </p><a class="indexterm" name="idp7474608"></a><p>
1399 Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra.  Men
1400 selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
1401 Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
1402 den.  En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
1403 skrevet.  En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
1404 reflektere over det en har laget.
1405 </p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp7479376"></a><p>
1406 Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg.  Da
1407 det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
1408 Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
1409 ved USC skole for Kino-Televisjon, forklarte for meg, var gramatikken om
1410 <span class="quote">«<span class="quote">plasseringen av objekter, farger, &#8230; rytme, skritt og
1411 tekstur</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7481376" href="#ftn.idp7481376" class="footnote">36</a>]</sup> Men etter hvert som
1412 datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
1413 <span class="quote">«<span class="quote">spillt</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg.  Den
1414 enkle kontrollen til forstellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
1415 teknikker nødvendig.  Forfatter Michael Crichton hadde mestret
1416 fortellerstemmen til science fiction.  Men da han forsøkte å lage et
1417 dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
1418 lære.  Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
1419 de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en enormt vellykket
1420 forfatter.<sup>[<a name="idp7485504" href="#ftn.idp7485504" class="footnote">37</a>]</sup>
1421 </p><a class="indexterm" name="idp7488416"></a><p>
1422 Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
1423 filmer. Som Daley skriver, <span class="quote">«<span class="quote">folk er svært overrasket over hvordan de
1424 blir ledet gjennom en film.  Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
1425 å se det, så du aner det ikke.  Hvis en som lager filmer lykkes så vet du
1426 ikke at du har vært ledet.</span>»</span> Hvis du vet at du ble ledet igjennom en
1427 film, så har filmen feilet.
1428 </p><p>
1429 Likevel er innsatsen for å utvide skriveføren&#8212;til en som går ut over
1430 tekst til å ta med lyd og visuelle elementer&#8212;handler ikke om å lage
1431 bedre filmregissører.  Målet er ikke å forbedre filmyrket i det hele tatt.
1432 I stedet, som Daley forklarer,
1433 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1434 Fra mitt perspektiv er antagelig det viktigste digitale skillet ikke om en
1435 har tilgang til en boks eller ikke.  Det er evnen til å ha kontroll over
1436 språket som boksen bruker.  I motsatt fall er det bare noen få som kan
1437 skrive i dette språket, og alle oss andre er redusert til å ikke kunne
1438 skrive.
1439 </p></blockquote></div><p>
1440 <span class="quote">«<span class="quote">ikke kunne skrive.</span>»</span> Passive mottakerne av kultur produsert
1441 andre steder. Sofapoteter. Forbrukere. Dette er medieverden fra det tjuende
1442 århundre.
1443 </p><p>
1444 Det tjueførste århundret kan bli annerledes.  Dette er et kritisk punkt: Det
1445 kan bli både lesing og skriving.  Eller i det minste lesing og bedre
1446 forståelse for håndverket å skrive.  Eller det beste, lesing og forstå
1447 verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede.  Målet med
1448 enhver skriveførhet, og denne skriveførheten spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket
1449 myndighet til å velge det språket som passer for det de trenger å lage eller
1450 uttrykke</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7495840" href="#ftn.idp7495840" class="footnote">38</a>]</sup> Det gir studenter
1451 mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til det tjueførste
1452 århundret</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7498160" href="#ftn.idp7498160" class="footnote">39</a>]</sup>
1453 </p><a class="indexterm" name="idxbarishstephanie"></a><p>
1454 Som det alle andre språk, læres dette språket lettere for noen enn for
1455 andre.  Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt
1456 skriftlig. Daley og Stephanie Barish, direktør for Institutt for
1457 Multimedia-skriveføre ved Annenberg-senteret, beskriver et spesielt sterkt
1458 eksempel fra et prosjekt de gjennomførte i en videregående skole.  Den
1459 videregående skolen var en veldig fattig skole i den indre byen i Los
1460 Angeles.  Etter alle tradisjonelle måleenheter for suksess var denne skolen
1461 en fiasko.  Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene en
1462 mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som studentene
1463 visste noe om&#8212;våpen-relatert vold.
1464 </p><a class="indexterm" name="idp7502096"></a><p>
1465 Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
1466 skolen.  Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
1467 opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. <span class="quote">«<span class="quote">Ungene
1468 dukket opp 06:00, og dro igjen 05:00 på natta</span>»</span>, sa Barish. De jobbet
1469 hardere enn i noen annen klasse for å gjøre det utdanning burde handle
1470 om&#8212;å lære hvordan de skulle uttrykke seg.
1471 </p><p>
1472 Ved å bruke hva som helst av <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig web-stoff de kunne
1473 finne</span>»</span>, og relativt enkle verktøy som gjorde det mulig for ungene å
1474 blande <span class="quote">«<span class="quote">bilde, lyd og tekst</span>»</span>, sa Barish at denne klassen
1475 produserte en serie av prosjekter som viste noe om våpen-basert vold som få
1476 ellers ville forstå. Dette var et tema veldig nært livene til disse
1477 studentene.  Prosjektet <span class="quote">«<span class="quote">ga dem et verktøy og bemyndiget dem slik at
1478 de både ble i stand til å forstå det og snakke om det</span>»</span>, forklarer
1479 Barish.  Dette verktøyet lyktes med å skape uttrykk&#8212;mye mer vellykket
1480 og kraffylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst.
1481 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du hadde sagt til disse studentene at 'du må gjøre dette i
1482 tekstform', så hadde de bare kastet hendene i været og gått og gjort noe
1483 annet</span>»</span>, forklarer Barish.  Delvis, uten tvil, fordi å uttrykke seg
1484 selv i tekstform ikke er noe disse studentene gjør godt. Heller ikke er
1485 tekstform en form som kan uttrykke <span class="emphasis"><em>disse</em></span> idéene godt.
1486 Kraften i denne meldingen avhenger av dens forbindelse med denne for for
1487 uttrykk.
1488 </p><a class="indexterm" name="idp7509216"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
1489
1490
1491
1492 <span class="quote">«<span class="quote">Men handler ikke utdanning om å lære unger å skrive?</span>»</span> spurte
1493 jeg. Jo delvis, naturligvis.  Men hvorfor lærer vi unger å skrive?
1494 Utdanning, forklarer Daley, handler om å gi studentene en måte å
1495 <span class="quote">«<span class="quote">konstruere mening</span>»</span>.  Å si at det kun betyr skriving er som å
1496 si at å lære bort skriving kun handler om å lære ungene å
1497 stave. Tekstforming er bare en del&#8212;og i større grad ikke den
1498 kraftigste delen&#8212;for å konstruere mening.  Som Daley forklarte i den
1499 mest rørende delen av vårt intervju,
1500 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1501 Det du ønsker er å gi disse studentene en måte å konstruere mening. Hvis alt
1502 du gir dem er tekst, så kommer de ikke til å gjøre det. Fordi de kan ikke.
1503 Du vet, du har Johnny som kan se på en video, han kan spille på et TV-spill,
1504 han kan spre grafitti over alle dine vegger, han kan ta fra hverandre bilen
1505 din, og han kan gjøre alle mulige andre ting.  Men han kan ikke lese teksten
1506 din.  Så Jonny kommer på skolen og du sier <span class="quote">«<span class="quote">Johnny, du er analfabet.
1507 Ingenting du gjør betyr noe</span>»</span>.  Vel, da har Johnny to valg: Han kan
1508 avvise deg eller han kan avvise seg selv.  Hvis han har et sunt ego så vil
1509 han avvise deg.  Men hvis du i stedet sier, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, med alle disse
1510 tingene som du kan gjøre, la oss snakke om dette temaet.  Spill musikk til
1511 meg som du mener reflekterer over temaet, eller vis meg bilder som du mener
1512 reflekterer over temaet, eller tegn noe til meg som reflektere
1513 temaet</span>»</span>.  Ikke ved å gi en unge et videokamera og &#8230; si
1514 <span class="quote">«<span class="quote">La oss dra å ha det morsomt med videokameraet og lage en liten
1515 film</span>»</span>. Men istedet, virkelig hjelpe deg å ta disse elementene som du
1516 forstår, som er ditt språk, og konstruer mening om temaet.&#8230;
1517 </p><a class="indexterm" name="idp7517456"></a><p>
1518 Dette bemyndiger enormt.  Og det som skjer til slutt, selvfølgelig, som det
1519 har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp når de treffer
1520 faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger jeg virkelig å
1521 skrive noe</span>»</span>.  Og som en av lærerne fortalte Stephanie, de vil skrive
1522 om avsnittet 5, 6, 7, 8 ganger, helt til det blir riktig.
1523 </p><p>
1524
1525 Fordi de trengte det.  Det var en grunn til å gjøre det.  De trengte å si
1526 noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe.  De trengte faktisk å
1527 bruke det språket de ikke håndterte veldig bra.  Men de hadde begynt å
1528 forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
1529 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7521600"></a><a class="indexterm" name="idp7522576"></a><a class="indexterm" name="idp7523552"></a><a class="indexterm" name="idp7524528"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp7526736"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
1530 <span class="strong"><strong>Da to fly</strong></span> krasjet inn i World Trade
1531 Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
1532 Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg til denne nyheten.
1533 Ethvert moment for omtreng hver eneste dag den uka, og ukene som fulgte
1534 gjenfortalte TV spesielt, men media generelt, historien om disse hendelsene
1535 som vi nettopp hadde vært vitne til.  Genialiteten i denne forferdelige
1536 terrorhandlingen var at det forsinkede andre-angrepet var perfekt tidsatt
1537 for å sikre at hele verden ville være der for å se på.
1538 </p><p>
1539 Disse gjenfortellingene ga en økende familiær følelse.  Det var musikk
1540 spesiallaget for mellom-innslagene, og avansert grafikk som blinket tvers
1541 over skjermen.  Det var en formel for intervjuer.  Det var
1542 <span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet.  Dette var nyheter koreaografert slik
1543 vi i stadig større grad forventer det, <span class="quote">«<span class="quote">nyheter som
1544 underholdning</span>»</span>, selv om underholdningen er en tragedie.
1545 </p><a class="indexterm" name="idp7532576"></a><a class="indexterm" name="idp7533328"></a><p>
1546 Men i tillegg til disse produserte nyhetene om <span class="quote">«<span class="quote">tragedien
1547 11. september</span>»</span>, kunne de av oss som er knyttet til Internettet i
1548 tillegg se en svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av
1549 fortellinger om de samme hendelsene.  Men disse internet-fortellingene hadde
1550 en veldig annerledes smak.  Noen folk konstruerte foto-sider som fanget
1551 bilder fra hele verden og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med
1552 tekst.  Noen tilbød åpne brev.  Det var lydopptak.  Det var sinne og
1553 frustrasjon.  Det var forsøk på å tilby en sammenheng.  Det var, kort og
1554 godt, en ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin
1555 bruker begrepet i hans bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
1556 nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden.  Det var
1557 ABC og CBS, men det var også Internettet.
1558 </p><a class="indexterm" name="idp7536256"></a><p>
1559
1560 Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internettet&#8212;selv om
1561 jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises.  Jeg
1562 ønsker i stedet å peke på viktigheten av denne formen for tale.  For på
1563 samme måte som en Kodak, gjør Internettet folk i stand til å fange bilder.
1564 Og på samme måte som med en film laget av en av studentene på <span class="quote">«<span class="quote">Just
1565 Think!</span>»</span>-bussen, kan visuelle bilder bli blandet med lyd og tekst.
1566 </p><p>
1567 Men i motsetning til en hvilken som helst teknologi for å enkelt fange
1568 bilder, tillater Internettet at en nesten umiddelbart deler disse
1569 kreasjonene med et ekstraordinært antall menesker.  Dette er noe nytt i vår
1570 tradisjon&#8212;ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller
1571 ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av
1572 bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
1573 </p><a class="indexterm" name="idp7539424"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
1574 11. september var ikke et avvik.  Det var en start.  Omtrent på samme tid,
1575 begynte en form for kommunkasjon som hadde vokst dramatisk å komme inn i
1576 offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog.  Bloggen er en slags offentlig
1577 dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig lik en
1578 dagbok.  I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig
1579 måte&#8212;det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
1580 Springer</em>, tilgjengelig overalt i verden.
1581 </p><a class="indexterm" name="idp7546480"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
1582 Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter.  Det er noen som
1583 bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv.  Men det er mange som
1584 bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker med
1585 offentlig interesse, kritiserer andre som har feil synspunkt, kritisere
1586 politigere for avgjørelser de tar, tilbyr løsninger på problemer vi alle
1587 ser.  Blogger skaper en følelse av et virtuelt offentlig møte, men et hvor
1588 vi ikke alle håper å være tilstede på samme tid og hvor konversasjonene ikke
1589 nødvendigvis er koblet sammen.  De beste av bloggoppføringene er relativt
1590 korte.  De peker direkte til ord bruk av andre, kritiserer dem eller bidrar
1591 til dem.  Det kan argumenteres for at de er den viktigste form for
1592 ukoreografert offentlig debatt som vi har.
1593 </p><a class="indexterm" name="idxdemocracyintechnologiesofexpression"></a><a class="indexterm" name="idxelections"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofdemocratic"></a><p>
1594
1595 Dette er en sterk uttalelse.  Likevel sier den like mye om vårt demokrati
1596 som den sier om blogger.  Dette er delen av USA som det er mest vanskelig
1597 for oss som elsker USA å akseptere: vårt demokrati har svunnet hen.  Vi har
1598 naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene at disse
1599 valgene teller.  Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse valgene.
1600 Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
1601 rutinepreget.  De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
1602 </p><a class="indexterm" name="idp7556384"></a><a class="indexterm" name="idp7557360"></a><a class="indexterm" name="idp7558336"></a><a class="indexterm" name="idp7559312"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp7561552"></a><p>
1603 Men demokrati har aldri kun handlet om valg.  Demokrati betyr at folket
1604 styrer, og å styre betyr noe mer enn kun valg.  I vår tradisjon betyr det
1605 også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning.  Dette var idéen som
1606 fanget fantasien til Alexis de Tocqueville, den franske
1607 nittenhundretalls-advokaten som skrev den viktigste historien om det tidlige
1608 <span class="quote">«<span class="quote">demokratiet i Amerika</span>»</span>.  Det var ikke allmenn stemmerett som
1609 fascinerte han&#8212;det var juryen, en institusjon som ga vanlige folk
1610 retten til å velge liv eller død før andre borgere.  Og det som fascinerte
1611 han mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de ville legge
1612 frem.  De diskuterte.  Medlemmene argumenterte om hva som var
1613 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
1614 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span>resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
1615 enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
1616 avsluttes.<sup>[<a name="idp7565488" href="#ftn.idp7565488" class="footnote">40</a>]</sup>
1617 </p><a class="indexterm" name="idp7566768"></a><p>
1618 Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag.  Og i dets sted er det
1619 ingen systematisk innsats for å muliggjøre borger-diskusjon. Noen gjør en
1620 innsats for å lage en slik institusjon.<sup>[<a name="idp7568400" href="#ftn.idp7568400" class="footnote">41</a>]</sup>
1621 Og i noen landsbyer i New England er det noe i nærheten av diskusjon igjen.
1622 Men for de fleste av oss mesteparten av tiden, er det ingen tid og sted for
1623 å gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon</span>»</span>.
1624 </p><a class="indexterm" name="idxpoliticaldiscourse"></a><p>
1625 Mer merkelig er at en generelt sett ikke engang har aksept for at det skal
1626 skje.  Vi, det mektigste demokratiet i verden, har utviklet en sterk norm
1627 mot å diskutere politikk.  Det er greit å diskutere politikk med folk du er
1628 enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
1629 Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
1630 ekstrem.<sup>[<a name="idp7573056" href="#ftn.idp7573056" class="footnote">42</a>]</sup> Vi sier det våre venner vil
1631 høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
1632 </p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp7575760"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp7579232"></a><a class="indexterm" name="idp7580208"></a><a class="indexterm" name="idp7581184"></a><p>
1633
1634 Så kommer bloggen.  Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
1635 problemet.  Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
1636 ønsker å lese.  Det vanskeligste tiden er synkron tid. Teknologier som
1637 muliggjør asynkron kommunasjons, slik som epost, øker muligheten for
1638 kommunikasjon.  Blogger gjør det mulig med offentlig debatt uten at folket
1639 noen gang trenger å samle seg på et enkelt offentlig sted.
1640 </p><p>
1641 Men i tillegg til arkitektur, har blogger også løst problemet med normer.
1642 Det er (ennå) ingen norm i blogg-sfæren om å ikke snakke om politikk.
1643 Sfæren er faktisk fylt med politiske innlegg, både på høyre- og
1644 venstresiden.  Noen av de mest populære stedene er konservative eller
1645 libertarianske, men det er mange av alle politiske farger.  Til og med
1646 blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
1647 det.
1648 </p><a class="indexterm" name="idp7584512"></a><p>
1649 Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
1650 Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett
1651 fra hos noen få blogger.  Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å
1652 lese dem en effekt.
1653 </p><a class="indexterm" name="idp7586160"></a><a class="indexterm" name="idp7586912"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
1654 En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
1655 store mediene.  Trend Lott-affæren er et eksempel.  Da Logg <span class="quote">«<span class="quote">sa
1656 feil</span>»</span> på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
1657 segregeringspolitikken til Thurmond, regnet han ganske riktig med at
1658 historien ville forsvinne fra de store mediene i løpet av førtiåtte timer.
1659 Det skjedde.  Men han regnet ikke med dens livssyklus i bloggsfæren.
1660 Bloggerne fortsatte å undersøke historien.  Etter hvert dukket flere og
1661 flere tilfeller av tilsvarende <span class="quote">«<span class="quote">feiluttalelser</span>»</span> opp. Så dukket
1662 historien opp igjen hos de store mediene.  Lott ble til slutt tvunget til å
1663 trekke seg som leder for senatets flertall.<sup>[<a name="idp7592864" href="#ftn.idp7592864" class="footnote">43</a>]</sup>
1664 </p><a class="indexterm" name="idxmediacommercialimperativesof"></a><p>
1665 Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
1666 press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.
1667 Televisjon og aviser er kommersielle aktører.  De må arbeide for å holde på
1668 oppmerksomheten.  Hvis de mister lesere, så mister de inntekter.  Som haier,
1669 må de bevege seg videre.
1670 </p><a class="indexterm" name="idp7596688"></a><a class="indexterm" name="idp7597664"></a><p>
1671 Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger.  De kan bli opphengt, de
1672 kan fokusere, de kan bli seriøse.  Hvis en bestemt blogger skriver en
1673 spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
1674 historien.  Og etter hvert som antallet lenker til en bestemt historie øker,
1675 så stiger den i rangeringen for historier.  Folk leser det som er populært,
1676 og hva som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
1677 av likemanns-generert rangering.
1678 </p><a class="indexterm" name="idp7599888"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
1679
1680 Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
1681 mediene.  Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
1682 programvareutvikler i mange tiår fortalte meg, er en annen forskjell
1683 fraværet av finansiell <span class="quote">«<span class="quote">interessekonflikt</span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror du
1684 må ta interessekonflikten</span>»</span> ut av journalismen, fortalte Winer
1685 meg. <span class="quote">«<span class="quote">En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
1686 eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du liksom vet du kan
1687 rydde den av veien.</span>»</span>
1688 </p><a class="indexterm" name="idp7605952"></a><a class="indexterm" name="idp7606704"></a><a class="indexterm" name="idp7607712"></a><a class="indexterm" name="idp7608464"></a><p>
1689 Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
1690 konsentrert (mer om dette under).  Konsentrerte medier kan skjule mer fra
1691 offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan&#8212;slik CNN innrømte at
1692 de gjorde etter Irak-krigen fordi de var rett for konsekvensene for sine
1693 egne ansatte.<sup>[<a name="idp7563680" href="#ftn.idp7563680" class="footnote">44</a>]</sup> De trenger også å
1694 opprettholde en mer konsistent rapportering.  (Midt under Irak-krigen, leste
1695 jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på
1696 satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak.  New York-hovedkvarteret ba
1697 reporteren gang på gang at hennes rapport om krigen var for trist: Hun måtte
1698 tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var
1699 grunnlag for det, fortalte de henne at det var <span class="emphasis"><em>dem</em></span> som
1700 skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien</span>»</span>.)
1701 </p><a class="indexterm" name="idp7612736"></a><p>
1702 Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i
1703 debatten&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i
1704 betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å
1705 komme med deres rapport.  Det tillater en mye bredere rekke av innspill til
1706 en historie, slik rapporteringen Columbia-katastrofen avdekket, når
1707 hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til Internettet for å gjenfortelle
1708 hva de hadde sett.<sup>[<a name="idp7615200" href="#ftn.idp7615200" class="footnote">45</a>]</sup> Og det får lesere
1709 til å lese på tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere</span>»</span>,
1710 som Winer formulerer det, sannheten.  Blogger, sier Winer,
1711 <span class="quote">«<span class="quote">kommuniserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
1712 fjernet</span>»</span>&#8212; med alle de fordeler og ulemper det kan føre med seg.
1713 </p><p>
1714
1715 Winer er optimistisk når det gjelder en journalistfremtid infisert av
1716 blogger.  <span class="quote">«<span class="quote">Det kommer til å bli en nødvendig ferdighet</span>»</span>, spår
1717 Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
1718 Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for
1719 dette&#8212;noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin
1720 blogging.<sup>[<a name="idp7618704" href="#ftn.idp7618704" class="footnote">46</a>]</sup> Men det er klart at vi
1721 fortsatt er i en overgangsfase.  <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er
1722 oppvarmingsøvelser</span>»</span>, fortalte Winer meg.  Det er mye som må modne før
1723 dette området har sin modne effekt.  Og etter som inkludering av innhold i
1724 dette området er det området med minst opphavsrettsbrudd på Internettet, sa
1725 Wiener at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den siste tingen som blir skutt ned</span>»</span>.
1726 </p><a class="indexterm" name="idp7628960"></a><p>
1727 Slik tale påvirker demokratiet.  Winer mener dette skjer fordi <span class="quote">«<span class="quote">du
1728 trenger ikke jobber for noen som kontrollerer, [for] en
1729 portvokter</span>»</span>. Det er sant.  Men det påvirker demokratiet også på en
1730 annen måte. Etter hvert som flere og flere borgere uttrykker hva de mener,
1731 og forsvarer det skriftlig, så vil det endre hvordan folk forstår offentlige
1732 temaer.  Det er enkelt å ha feil og være på villspor i hodet ditt.  Det er
1733 vanskeligere når resultatet fra dine tanker kan bli kritisert av andre.  Det
1734 er selvfølgelig et sjeldent menneske som innrømmer at han ble overtalt til å
1735 innse at han tok feil.  Men det er mer sjeldent for et menneske å ignorere
1736 at noen har bevist at han tok feil.  Å skrive ned idéer, argumenter og
1737 kritikk forbedrer demokratiet.  I dag er det antagelig et par millioner
1738 blogger der det skrives på denne måten.  Når det er ti millioner, så vil det
1739 være noe ekstraordinært å rapportere.
1740 </p><a class="indexterm" name="idp7632496"></a><a class="indexterm" name="idp7633472"></a><a class="indexterm" name="idp7634448"></a><a class="indexterm" name="idp7635424"></a><a class="indexterm" name="idp7636400"></a><a class="indexterm" name="idp7637376"></a><a class="indexterm" name="idp7638352"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
1741 <span class="strong"><strong>John Seely Brown</strong></span> er sjefsforsker ved
1742 Xerox Corporation.  Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er
1743 <span class="quote">«<span class="quote">menneskelig læring og &#8230; å skape kunnskapsøkologier for å skape
1744 &#8230; innovasjon</span>»</span>.
1745 </p><p>
1746 Brown ser dermed på disse teknologiene for digital kreativitet litt
1747 annerledes enn fra perspektivene jeg har skissert opp så langt.  Jeg er
1748 sikker på at han blir begeistret for enhver teknologi som kan forbedre
1749 demokratiet.  Men det han virkelig blir begeistret over er hvordan disse
1750 teknologiene påvirker læring.
1751 </p><p>
1752
1753 Brown tror vi lærer med å fikle.  Da <span class="quote">«<span class="quote">mange av oss vokste opp</span>»</span>,
1754 forklarer han, ble fiklingen gjort <span class="quote">«<span class="quote">pa motorsykkelmotorer,
1755 gressklippermotorer, biler, radioer og så videre</span>»</span>.  Men digitale
1756 teknologier muliggjør en annen type fikling&#8212;med abstrakte idéer i sin
1757 konkrete form.  Ungene i Just Think! tenker ikke bare på hvordan et
1758 reklameinnslag fremstiller en politiker.  Ved å bruke digital teknologi kan
1759 de ta reklameinnslaget fra hverandre og manipulerer det, fikle med det, og
1760 se hvordan det blir gjort.  Digitale teknologier setter igang en slags
1761 *bricolage* eller <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig sammenstilling</span>»</span>, som
1762 Brown kaller det.  Mange får mulighet til å legge til på eller endre på
1763 fiklingen til mange andre.
1764 </p><p>
1765 Det beste eksemplet i større skala så langt på denne typen fikling er fri
1766 programvare og åpen kildekode (FS/OSS).  FS/OSS er programvare der
1767 kildekoden deles ut.  Alle kan laste ned teknologien som får et
1768 FS/OSS-program til å fungere.  Og enhver som har lyst til å lære hvordan en
1769 bestemt bit av FS/OSS-teknologi fungerer kan fikle med koden.
1770 </p><p>
1771 Denne muligheten gir en <span class="quote">«<span class="quote">helt ny type læringsplattform</span>»</span>, i
1772 følge Brown.  <span class="quote">«<span class="quote">Så snart du begynner å gjøre dette, så &#8230; slipper
1773 du løs en fritt tilgjengelig sammenstilling til fellesskapet, slik at andre
1774 folk kan begynne å se på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan
1775 forbedre den</span>»</span>.  Og hver innsats er et slags læretid.  <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
1776 kildekode blir en stor lærlingsplatform.</span>»</span>.
1777 </p><p>
1778 I denne prosessen, <span class="quote">«<span class="quote">er de konkrete tingene du fikler med abstrakte. De
1779 er kildekode</span>»</span>.  Unger <span class="quote">«<span class="quote">endres til å få evnen til å fikle med
1780 det abstrakte, og denne fiklingen er ikke lenger en isolert aktivitet som du
1781 gjør i garasjen din.  Du fikler med en fellesskapsplatform. &#8230; Du
1782 fikler med andre folks greier.  Og jo mer du fikler, jo mer forbedrer
1783 du.</span>»</span> Jo mer du forbedrer, jo mer lærer du.
1784 </p><p>
1785 Denne sammen tingen skjer også med innhold.  Og det skjer på samme
1786 samarbeidende måte når dette innholdet er del av nettet.  Som Brown
1787 formulerer det, <span class="quote">«<span class="quote">nettet er det første medium som virkelig tar hensyn
1788 til flere former for intelligens</span>»</span>.  Tidligere teknologier, slik som
1789 skrivemaskin eller tekstbehandling, hjelper med å fremme tekst.  Men nettet
1790 fremmer mye mer enn tekst.  <span class="quote">«<span class="quote">Nettet &#8230; si hvis du er musikalsk,
1791 hvis du er kunstnerisk, hvis du er visuell, hvis du er interessert i film
1792 &#8230;da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet.  Det kan
1793 fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.</span>»</span>
1794 </p><a class="indexterm" name="idp7654912"></a><a class="indexterm" name="idp7655888"></a><p>
1795
1796 Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer
1797 bort: at denne fiklingen med kultur lærer såvel som den skaper. Den utvikler
1798 talenter litt anderledes, og den bygger en annen type gjenkjenning.
1799 </p><p>
1800 Likevel er friheten til å fikle med disse objektene ikke garantert. Faktisk,
1801 som vi vil se i løpet av denne boken, er den friheten i stadig større grad
1802 omstridt.  Mens det ikke er noe tvil om at din far hadde rett til å fikle
1803 med bilmotoren, så er det stor tvil om dine barn vil ha retten til å fikle
1804 med bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større
1805 grad, forstyrrer friheten som teknolog, nysgjerrigheten, ellers ville sikre.
1806 </p><p>
1807 Disse begrensningene har blitt fokusen for forskere og
1808 akademikere. Professor Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i
1809 kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har
1810 utviklet et kraftfylt argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å
1811 fikle</span>»</span> slik det gjøres i informatikk og til kunnskap
1812 generelt.<sup>[<a name="idp7660464" href="#ftn.idp7660464" class="footnote">47</a>]</sup> Men bekymringen til Brown er
1813 tidligere, og mer fundamentalt.  Det handler om hva slags læring unger kan
1814 få, eller ikke kan få, på grunn av loven.
1815 </p><p>
1816 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er dit utviklingen av utdanning i det tjueførste århundret er
1817 på vei</span>»</span>, forklarer Brown.  Vi må <span class="quote">«<span class="quote">forstå hvordan unger som
1818 vokser opp digitalt tenker og ønsker å lære</span>»</span>.
1819 </p><p>
1820 <span class="quote">«<span class="quote">Likevel</span>»</span>, fortsatte Brown, og som balansen i denne boken vil
1821 føre bevis for, <span class="quote">«<span class="quote">bygger vi et juridisk system som fullstendig
1822 undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. &#8230; We
1823 bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
1824 system som stenger ned den delen av hjernen</span>»</span>.
1825 </p><a class="indexterm" name="idp7665888"></a><p>
1826 Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
1827 bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre
1828 denne kreativiteten over alt.  Men vi bygger loven for å stenge ned denne
1829 teknologien.
1830 </p><p>
1831 <span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å drive en kultur på</span>»</span>, sa Brewster Kahle, som vi
1832 møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
1833 nedstemthet.
1834 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7389392" href="#idp7389392" class="para">26</a>] </sup>
1835
1836
1837 Reese V. Jenkins, <em class="citetitle">Images and Enterprise</em> (Baltimore:
1838 Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
1839 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6212880" href="#idp6212880" class="para">27</a>] </sup>
1840
1841 <a class="indexterm" name="idp7393232"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
1842 Photography</em> (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53.
1843 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7396992" href="#idp7396992" class="para">28</a>] </sup>
1844
1845
1846 Jenkins, 177.
1847 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7397952" href="#idp7397952" class="para">29</a>] </sup>
1848
1849
1850 Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
1851 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7400832" href="#idp7400832" class="para">30</a>] </sup>
1852
1853
1854 Coe, 58.
1855 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7410128" href="#idp7410128" class="para">31</a>] </sup>
1856
1857
1858 For illustrerende saker, se for eksempel, <em class="citetitle">Pavesich</em>
1859 mot <em class="citetitle">N.E. Life Ins. Co</em>., 50 S.E. 68 (Ga. 1905);
1860 <em class="citetitle">Foster-Milburn Co</em>. mot <em class="citetitle">Chinn</em>,
1861 123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); <em class="citetitle">Corliss</em> mot
1862 <em class="citetitle">Walker</em>, 64 F. 280 (Mass.  Dist. Ct. 1894).
1863 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7422304" href="#idp7422304" class="para">32</a>] </sup>
1864
1865 Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy</span>»</span>,
1866 <em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193.  <a class="indexterm" name="idp7423584"></a> <a class="indexterm" name="idp7424592"></a>
1867 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7428496" href="#idp7428496" class="para">33</a>] </sup>
1868
1869
1870 Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
1871 and Contemporary Problems</em> 19 (1954): 203; William L. Prosser,
1872 <span class="quote">«<span class="quote">Privacy</span>»</span>, <em class="citetitle">California Law Review</em> 48
1873 (1960) 398&#8211;407; <em class="citetitle">White</em> mot <em class="citetitle">Samsung
1874 Electronics America, Inc</em>., 971 F.  2d 1395 (9th Cir. 1992),
1875 sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
1876 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7458304" href="#idp7458304" class="para">34</a>] </sup>
1877
1878
1879 H. Edward Goldberg, <span class="quote">«<span class="quote">Essential Presentation Tools: Hardware and
1880 Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,</span>»</span>
1881 cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #7</a>.
1882 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7470656" href="#idp7470656" class="para">35</a>] </sup>
1883
1884
1885 Judith Van Evra, <em class="citetitle">Television and Child Development</em>
1886 (Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); <span class="quote">«<span class="quote">Findings on
1887 Family and TV Study</span>»</span>, <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
1888 1997, B6.
1889 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7481376" href="#idp7481376" class="para">36</a>] </sup>
1890
1891 Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
1892 <a class="indexterm" name="idp7482144"></a> <a class="indexterm" name="idp7483152"></a>
1893 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7485504" href="#idp7485504" class="para">37</a>] </sup>
1894
1895
1896 Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs</span>»</span>, E!online,
1897 4. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #8</a>;
1898 <span class="quote">«<span class="quote">Timeline</span>»</span>, 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
1899 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7495840" href="#idp7495840" class="para">38</a>] </sup>
1900
1901 Intervju med Daley og Barish.  <a class="indexterm" name="idp7496608"></a>
1902 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7498160" href="#idp7498160" class="para">39</a>] </sup>
1903
1904
1905 ibid.
1906 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7565488" href="#idp7565488" class="para">40</a>] </sup>
1907
1908
1909 Se for eksempel Alexis de Tocqueville, <em class="citetitle">Democracy in
1910 America</em>, bk. 1, overs.  Henry Reeve (New York: Bantam Books,
1911 2000), kap. 16.
1912 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7568400" href="#idp7568400" class="para">41</a>] </sup>
1913
1914
1915 Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day</span>»</span>,
1916 <em class="citetitle">Journal of Political Philosophy</em> 10 (2) (2002): 129.
1917 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7573056" href="#idp7573056" class="para">42</a>] </sup>
1918
1919
1920 Cass Sunstein, <em class="citetitle">Republic.com</em> (Princeton: Princeton
1921 University Press, 2001), 65&#8211;80, 175, 182, 183, 192.
1922 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7592864" href="#idp7592864" class="para">43</a>] </sup>
1923
1924
1925 Noah Shachtman, <span class="quote">«<span class="quote">With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
1926 Pot</span>»</span>, New York Times, 16. januar 2003, G5.
1927 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7563680" href="#idp7563680" class="para">44</a>] </sup>
1928
1929
1930 Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
1931 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7615200" href="#idp7615200" class="para">45</a>] </sup>
1932
1933
1934 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
1935 Information Online</span>»</span>, <em class="citetitle">New York Times</em>, 2 februar
1936 2003, A28; Staci D. Kramer, <span class="quote">«<span class="quote">Shuttle Disaster Coverage Mixed, but
1937 Strong Overall</span>»</span>, Online Journalism Review, 2. februar 2003,
1938 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
1939 #10</a>.
1940 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7618704" href="#idp7618704" class="para">46</a>] </sup>
1941
1942 <a class="indexterm" name="idp7621568"></a> <a class="indexterm" name="idp7622576"></a> <a class="indexterm" name="idp7623328"></a> <a class="indexterm" name="idp7624080"></a>  Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
1943 Pencil Ruin a Web Log?</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
1944 29. september 2003, C4. (<span class="quote">«<span class="quote">Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
1945 stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
1946 Irak som startet en blogg om sin rapportering av krigen 9. mars, stoppet å
1947 publisere 12 dager senere på forespørsel fra sine sjefer. I fjor fikk Steve
1948 Olafson, en <em class="citetitle">Houston Chronicle</em>-reporter, sparken for å
1949 ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
1950 noen av temaene og folkene som han dekket.</span>»</span>)
1951 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7660464" href="#idp7660464" class="para">47</a>] </sup>
1952
1953
1954 Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, <span class="quote">«<span class="quote">Technological Access
1955 Control Interferes with Noninfringing Scholarship,</span>»</span>
1956 <em class="citetitle">Communications of the Association for Computer
1957 Machinery</em> 43 (2000): 9.
1958 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tre: Kataloger"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7671088"></a><a class="indexterm" name="idp7671840"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
1959 <span class="strong"><strong>Høsten 2001</strong></span>, ble Jesse Jordan fra
1960 Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
1961 Polytechnic Institute, i Troy, New York.  Hans studieprogram ved RPI var
1962 informasjonsteknologi.  Selv om han ikke var en programmerer, bestemte Jesse
1963 seg i oktober å begynne å fikle med en søkemotorteknologi som var
1964 tilgjengelig på RPI-nettverket.
1965 </p><p>
1966 RPI er en av Amerikas fremste teknologiske forskningsinstitusjoner. De
1967 tilbyr grader innen områder som går fra arkitektur og ingeniørfag til
1968 informasjonsvitenskap.  Mer enn 65 prosent av de fem tusen
1969 laveregradsstudentene fullførte blant de 10 prosent beste i deres klasse på
1970 videregående.  Skolen er dermed en perfekt blanding av talent og erfaring
1971 for å se for seg og deretter bygge, en generasjon tilpasset
1972 nettverksalderen.
1973 </p><p>
1974 RPIs data-nettverk kobler studenter, forelesere og administrasjon sammen.
1975 Det kobler også RPI til Internettet.  Ikke alt som er tilgjengelig på
1976 RPI-nettet er tilgjengelig på Internettet.  Men nettverket er utformet for å
1977 gi alle studentene mulighet til å bruke Internettet, i tillegg til mer
1978 direkte tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet.
1979 </p><a class="indexterm" name="idxgoogle"></a><p>
1980
1981 Søkemotorer er et mål pa hvor nært et nettverk oppleves å være. Google
1982 brakte Internettet mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring av
1983 kvaliteten på søk i nettverket.  Spesialiserte søkemotorer kan gjøre dette
1984 enda bedre.  Idéen med <span class="quote">«<span class="quote">intranett</span>»</span>-søkemotorer, søkemotorer som
1985 kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon, er å tilby
1986 brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra denne
1987 institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte mulighet
1988 til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan få tak
1989 i. Universitetet gjør også dette.
1990 </p><a class="indexterm" name="idp7687248"></a><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
1991 Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv.  For eksempel
1992 har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
1993 søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
1994 det offentlig (innen nettverket) tilgjengelige innholdet.  Søkemotoren til
1995 Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien.  Den brukte
1996 Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
1997 tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
1998 </p><a class="indexterm" name="idp7692176"></a><p>
1999 Jesse sin var ikke den første søkemotoren bygget for RPI-nettverket. Hans
2000 motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget.  Hans
2001 viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
2002 i Microsofts fildelings-system som fikk en brukers datamaskin til å krasje.
2003 Med motorene som hadde eksistert tidligere, hvis du forsøkte å koble deg ved
2004 hjelp av Windows-utforskeren til en fil som var på en datamaskin som ikke
2005 var på nett, så ville din datamaskin krasje.  Jesse endret systemet litt for
2006 å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
2007 på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
2008 </p><a class="indexterm" name="idp7694976"></a><p>
2009 Motoren til Jesse kom på nett i slutten av oktober.  I løpet av de følgende
2010 seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
2011 funksjonalitet.  I mars fungerte systemet ganske bra.  Jesse hadde mer enn
2012 en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
2013 fantes på brukernes datamaskiner.
2014 </p><a class="indexterm" name="idp7697008"></a><p>
2015
2016 Dermed inneholdt indeksen som hans søkemotor produserte bilder, som
2017 studentene kunne bruke til å legge inn på sine egne nettsider, kopier av
2018 notater og forskning, kopier av informasjonshefter, filmklipp som studentene
2019 kanskje hadde laget, universitetsbrosjyrer&#8212;ganske enkelt alt som
2020 brukerne av RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en fellesmappe på sine
2021 datamaskiner.
2022 </p><a class="indexterm" name="idp7698496"></a><a class="indexterm" name="idp7700208"></a><p>
2023 Men indeksen inneholdt også musikkfiler.  Faktisk var en fjerdedel av filene
2024 som Jesses søkemotor inneholdt musikkfiler.  Men det betyr, naturligvis, at
2025 tre fjerdedeler ikke var det, og&#8212;slik at dette poenget er helt
2026 klart&#8212;Jesse gjorde ingenting for å få folk til å plassere musikkfiler
2027 i deres fellesmapper.  Han gjorde ingenting for å sikte søkemotoren mot
2028 disse filene.  Han var en ungdom som fiklet med Google-lignende teknologi
2029 ved et universitet der han studerte informasjonsvitenskap, og dermed var
2030 fiklingen målet.  I motsetning til Google, eller Microsoft for den saks
2031 skyld, tjente han ingen penger på denne fiklingen.  Han var ikke knyttet til
2032 noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet.  Han var en
2033 ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi
2034 var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
2035 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp7709408"></a><p>
2036 Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
2037 RPI.  Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
2038 ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
2039 gang kjente, to av dem på andre universiteter.  Noen få timer senere ble
2040 Jesse forkynt søksmålet og fikk overlevert dokumentene.  Mens han leste
2041 disse dokumentene og så på nyhetsrapportene om den, ble han stadig mer
2042 forbauset.
2043 </p><p>
2044 <span class="quote">«<span class="quote">Det var absurd</span>»</span>, fortalte han meg. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg mener at jeg
2045 ikke gjorde noe galt. &#8230; Jeg mener det ikke er noe galt med
2046 søkemotoren som jeg kjørte eller &#8230; hva jeg hadde gjort med den.  Jeg
2047 mener, jeg hadde ikke endret den på noen måte som fremmet eller forbedret
2048 arbeidet til pirater.  Jeg endret kun søkemotoren slik at den ble enklere å
2049 bruke</span>»</span>&#8212;igjen, en <span class="emphasis"><em>søkemotor</em></span>, som Jesse ikke
2050 hadde bygd selv, som brukte fildelingssystemet til Windows, som Jesse ikke
2051 hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av RPI-fellesskapet å
2052 få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig,
2053 og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk.
2054 </p><a class="indexterm" name="idp7714880"></a><a class="indexterm" name="idp7715744"></a><a class="indexterm" name="idp7716752"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp7719600"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
2055
2056 Men RIAA kalte Jesse en pirat.  De hevdet at han opererte et nettverk og
2057 dermed <span class="quote">«<span class="quote">med vilje</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene.  De krevde at
2058 han betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt.  I saker med
2059 <span class="quote">«<span class="quote">krenkelser med vilje</span>»</span>, spesifiserer åndsverksloven noe som
2060 advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemte skader</span>»</span>.  Disse skadene tillater
2061 en opphavsrettighetseier å kreve $150 000 per krenkelse.  Etter som
2062 RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
2063 krevde de dermed at Jesse betalte dem minst $15 000 000.
2064 </p><a class="indexterm" name="idp7724224"></a><a class="indexterm" name="idp7725360"></a><p>
2065 Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
2066 RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres
2067 situasjoner var lik den til Jesse.  Selv om hver sak hadde forskjellige
2068 detaljer, var hovedpoenget nøyaktig det samme: store krav om
2069 <span class="quote">«<span class="quote">erstatning</span>»</span> som RIAA påsto de hadde rett på.  Hvis du summerte
2070 opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
2071 saksøkerne nesten $100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span>&#8212;seks ganger det
2072 <span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
2073 2001.<sup>[<a name="idp7728416" href="#ftn.idp7728416" class="footnote">48</a>]</sup>
2074 </p><a class="indexterm" name="idp7730192"></a><p>
2075 Jesse kontaktet sine foreldre.  De støttet ham, men var litt skremt. En
2076 onkel var advokat.  Han startet forhandlinger med RIAA.  De krevde å få vite
2077 hvor mye penger Jesse hadde.  Jesse hadde spart opp $12 000 fra
2078 sommerjobber og annet arbeid.  De krevde 12 000 for å trekke saken.
2079 </p><a class="indexterm" name="idp7731424"></a><p>
2080 RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt.  Han
2081 nektet.  De ville ha han til å godta en forføyning som i praksis ville gjøre
2082 det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
2083 hans liv.  Han nektet.  De fikk han til å forstå at denne prosessen med å
2084 bli saksøkt ikke kom til å bli hyggelig.  (Som faren til Jesse refererte til
2085 meg, fortalte sjefsadvokaten på saken, Matt Oppenheimer, <span class="quote">«<span class="quote">Du ønsker
2086 ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>) Og gjennom det hele
2087 insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
2088 øre som Jesse hadde spart opp.
2089 </p><a class="indexterm" name="idp7734832"></a><p>
2090
2091 Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene.  De ønsket å kjempe.
2092 Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
2093 amerikanske juridiske systemet fungerte.  Jesse kunne sloss mot RIAA.  Han
2094 kunne til og med vinne.  Men kostnaden med å loss mot et søksmål som dette,
2095 ble Jesse fortalt, ville være minst $250 000.  Hvis han vant ville han
2096 ikke få tilbake noen av de pengene.  Hvis han vant, så ville han ha en bit
2097 papir som sa at han vant, og en bit papir som sa at han og hans familie var
2098 konkurs.
2099 </p><p>
2100 Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: $250 000 og en sjanse til å
2101 vinne, eller $12 000 og et forlik.
2102 </p><a class="indexterm" name="idp7738208"></a><a class="indexterm" name="idp7739104"></a><a class="indexterm" name="idp7740112"></a><p>
2103 Musikkindustrien insisterer at dette er et spørsmål om lov og moral.  La oss
2104 legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen.  Hvor er moralen i
2105 et søksmål som dette?  Hva er dyden i å skape offerlam.  RIAA er en spesielt
2106 mektig lobby.  Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn $1
2107 million i året.  Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt.  Den
2108 gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.<sup>[<a name="idp7736768" href="#ftn.idp7736768" class="footnote">49</a>]</sup> Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
2109 påvirke og styre politikken.  Så hva er det moralske i å ta penger fra en
2110 student for å drive en søkemotor?<sup>[<a name="idp7743600" href="#ftn.idp7743600" class="footnote">50</a>]</sup>
2111 </p><a class="indexterm" name="idp7745264"></a><a class="indexterm" name="idp7746320"></a><p>
2112 23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
2113 for RIAA.  Saken mot ham ble trukket.  Og med dette, ble unggutten som hadde
2114 fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar en
2115 aktivist:
2116 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2117 Jeg var definitivt ikke en aktivist [tidligere].  Jeg mente egentlig aldri å
2118 være en aktivist. &#8230; [men] jeg har blitt skjøvet inn i dette.  Jeg
2119 forutså over hodet ikke noe slik som dette, men jeg tror det er bare helt
2120 absurd det RIAA har gjort.
2121 </p></blockquote></div><p>
2122 Foreldrene til Jesse avslører en viss stolthet over deres motvillige
2123 aktivist.  Som hans far fortalte meg, Jesse <span class="quote">«<span class="quote">anser seg selv for å være
2124 konservativ, og det samme gjør jeg. &#8230; Han er ingen
2125 treklemmer. &#8230; Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
2126 Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap.  Og han ønsker å
2127 korrigere rullebladet.</span>»</span>
2128 </p><a class="indexterm" name="idp7751504"></a><a class="indexterm" name="idp7752368"></a><a class="indexterm" name="idp7753344"></a><a class="indexterm" name="idp7754320"></a><a class="indexterm" name="idp7755376"></a><a class="indexterm" name="idp7756352"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7728416" href="#idp7728416" class="para">48</a>] </sup>
2129
2130
2131
2132 Tim Goral, <span class="quote">«<span class="quote">Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
2133 Alleges $97.8 Billion in Damages</span>»</span>, <em class="citetitle">Professional Media
2134 Group LCC</em> 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
2135 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7736768" href="#idp7736768" class="para">49</a>] </sup>
2136
2137
2138 Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001)
2139 (27&#8211;2042&#8212;Musikere og Sangere). Se også National Endowment for
2140 the Arts, <em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
2141 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7743600" href="#idp7743600" class="para">50</a>] </sup>
2142
2143
2144 Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i <span class="quote">«<span class="quote">KaZaA and
2145 Punishment,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>,
2146 10. september 2003, A24.
2147 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fire: «Pirater»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp7760768"></a><p>
2148 <span class="strong"><strong>Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr</strong></span>
2149 å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse&#8212;hvis
2150 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er sant&#8212;da er historien om
2151 innholdsindustrien en historie om piratvirksomhet.  Hver eneste viktige
2152 sektor av <span class="quote">«<span class="quote">store medier</span>»</span> i dag&#8212;film, plater, radio og
2153 kabel-TV&#8212;kom fra en slags piratvirksomhet etter den definisjonen.  Den
2154 konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av denne
2155 generasjonens borgerskap&#8212;inntil nå.
2156 </p><div class="section" title="4.1. Film"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><p>
2157
2158 Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.<sup>[<a name="idp7766064" href="#ftn.idp7766064" class="footnote">51</a>]</sup> Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
2159 California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
2160 kontrollene som patenter ga oppfinneren av det å lage filmer, Thomas
2161 Edison.  Disse kontrollene be utøvet gjennom et
2162 monopol-<span class="quote">«<span class="quote">kartell</span>»</span>, The Motion Pictures Patents company, og var
2163 basert på Thomas Edisons kreative eierrettigheter&#8212;patenter. Edison
2164 stiftet MPPC for å utøve rettighetene som disse kreative eierrettighetene ga
2165 ham, og MPPC var seriøst med kontrollen de krevde.
2166 </p><p>
2167 Som en kommentator forteller en del av historien,
2168 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2169 En tidsfrist ble satt til januar 1909 for alle selskaper å komme i samsvar
2170 med lisensen.  Når februar kom, protesterte de ulisensierte fredløse, som
2171 refererte til seg selv som uavhengige, mot kartellet og fortsatte sin
2172 forretningsvirksomhet uten å bøye seg for Edisons monopol.  Sommeren 1909
2173 var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
2174 brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
2175 undergrunnsmarked.
2176 </p><a class="indexterm" name="idp7772144"></a><a class="indexterm" name="idp7772784"></a><a class="indexterm" name="idp7773536"></a><p>
2177 Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
2178 nickelodeons, reagerte patentselskapet på bevegelsen av uavhengige med å
2179 stifte et hardhendt datterselskap ved navn General Film Company for å
2180 blokkere innføringen av ulisensierte uavhengige.  Med tvangstaktikker som
2181 har blitt legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet
2182 varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt
2183 monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
2184 unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
2185 kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<sup>[<a name="idp7775872" href="#ftn.idp7775872" class="footnote">52</a>]</sup>
2186 </p></blockquote></div><p>
2187 Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige</span>»</span>, var selskaper som Fox.
2188 Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
2189 <span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til
2190 tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde
2191 ofte.</span>»</span><sup>[<a name="idp7781680" href="#ftn.idp7781680" class="footnote">53</a>]</sup> Dette fikk de uavhengige
2192 til å flykte til østkysten.  California var fjernt nok fra Edisons
2193 innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å
2194 frykte loven.  Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
2195 fremtredende, gjorde akkurat dette.
2196 </p><p>
2197
2198 California vokste naturligvis raskt, og effektiv håndhevelse av føderale
2199 lover spredte seg til slutt vestover.  Men fordi patenter tildeler
2200 patentinnehaveren et i sannhet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> monopol (kun sytten
2201 år på den tiden), så patentene var utgått før nok føderale lovmenn dukket
2202 opp. En ny industri var født, delvis fra piratvirksomhet mot Edison's
2203 kreative rettigheter.
2204 </p></div><div class="section" title="4.2. Innspilt musikk"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="recordedmusic"></a>4.2. Innspilt musikk</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings"></a><p>
2205 Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
2206 hvordan krever at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven regulerer
2207 musikk.
2208 </p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp7790768"></a><p>
2209 På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
2210 reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
2211 gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
2212 deres musikk og eksklusive rettigheter til å kontrollere fremføringer av
2213 deres musikk.  Med andre ord, i 1900, hvis jeg ønsket et kopi av Phil
2214 Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span>, sa loven at jeg måtte betale
2215 for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
2216 å ha rett til å fremføre det offentlig.
2217 </p><a class="indexterm" name="idp7793248"></a><p>
2218 Men hva hvis jeg ønsket å spille inn <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span> ved hjelp av
2219 Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano?  Her snublet loven.  Det
2220 var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
2221 gjorde innspillingen.  Og det var klart nok at jeg måtte betale for enhver
2222 offentlig fremførelse av verket jeg spilte inn.  Men det var ikke helt klart
2223 at jeg måtte betale for en <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> hvis jeg
2224 spilte inn sangen i mitt eget hus (selv i dag skylder du ingenting til
2225 Beatles hvis du synger en av deres sanger i dusjen), eller hvis jeg spilte
2226 inn sangen fra hukommelsen (kopier i din hjerne er
2227 ikke&#8212;ennå&#8212;regulert av åndsverksloven).  Så hvis jeg ganske
2228 enkelt sang sangen inn i et innspillingsapparat i mitt eget hjem, så var det
2229 ikke klart at jeg skyldte komponisten noe.  Og enda viktigere, det var ikke
2230 klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse
2231 innspillingene.  På grunn av dette hullet i loven, sa kunne jeg i effekt
2232 røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe.
2233 </p><a class="indexterm" name="idp7795840"></a><p>
2234 Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til
2235 å røve.  Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
2236 det,<a class="indexterm" name="idp7798704"></a>
2237 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2238 Forestill dere denne urettferdigheten.  En komponist skriver en sang eller
2239 en opera.  En utgiver kjøper til et høy sum rettighetene til denne, og
2240 registrerer opphavsretten til den.  Så kommer de fonografiske selskapene og
2241 selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler
2242 arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
2243 om [deres] rettigheter.<sup>[<a name="idp7801168" href="#ftn.idp7801168" class="footnote">54</a>]</sup>
2244 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7803952"></a><p>
2245 Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide
2246 <span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
2247 komponister</span>»</span>,<sup>[<a name="idp7805680" href="#ftn.idp7805680" class="footnote">55</a>]</sup> og
2248 <span class="quote">«<span class="quote">musikkpubliseringsindistrien</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig i
2249 denne piratens vold</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7807376" href="#ftn.idp7807376" class="footnote">56</a>]</sup> Som John
2250 Philip Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de
2251 tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7808992" href="#ftn.idp7808992" class="footnote">57</a>]</sup>
2252 </p><a class="indexterm" name="idp7810016"></a><a class="indexterm" name="idp7810768"></a><a class="indexterm" name="idp7811520"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
2253 Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
2254 gjør argumentene fra den andre siden.  Oppfinnerne som utviklet det
2255 automatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
2256 introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
2257 noe han hadde før det ble introdusert.</span>»</span> I stedet økte maskinene
2258 salget av noteark.<sup>[<a name="idp7819680" href="#ftn.idp7819680" class="footnote">58</a>]</sup> Uansett,
2259 argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var <span class="quote">«<span class="quote">å først vurdere
2260 interessen til [folket], som de representerte, og som de skal
2261 tjene.</span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">&#8216;<span class="quote">tyveri</span>&#8217;</span></span>»</span>, skrev
2262 sjefsjuristen til American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for
2263 det finnes ingen eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk,
2264 unntatt det som er definert i loven.</span>»</span><sup>[<a name="idp7822256" href="#ftn.idp7822256" class="footnote">59</a>]</sup>
2265 </p><a class="indexterm" name="idp7823504"></a><p>
2266
2267 Loven løste snart denne kampen i favør av <span class="emphasis"><em>både</em></span>
2268 komponisten og innspillingsartisten.  Kongressen endret loven slik at
2269 komponisten fikk betalt for den <span class="quote">«<span class="quote">mekaniske reproduksjonen</span>»</span> av
2270 deres musikk.  Men i stedet for å ganske enkelt gi komponisten full kontroll
2271 over rettigheten til å lage mekaniske reproduksjoner, ga kongressen
2272 innspillingsartister rett en til å spille inn musikk, til en pris satt av
2273 kongressen, så snart komponisten har tillatt at den ble spilt inn en gang.
2274 Det er denne delen av åndsverksloven som gjør cover-låter mulig.  Så snart
2275 en komponist tillater en innspilling av hans sang, har andre mulighet til å
2276 spille inn samme sang, så lenge de betaler den originale komponisten et
2277 gebyr fastsatt av loven.
2278 </p><a class="indexterm" name="idxcompulsorylicense"></a><a class="indexterm" name="idxstatutorylicenses"></a><p>
2279 Amerikansk lov kaller dette vanligvis en <span class="quote">«<span class="quote">tvangslisens</span>»</span>, men
2280 jeg vil referere til dette som en <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemt lisens</span>»</span>.  En
2281 lovbestemt lisens er en lisens hvis nøkkelvilkår er bestemt i lovverket.
2282 Etter kongressens endring av åndsverksloven i 1909, sto plateselskapene
2283 fritt til å distribuere kopier av innspillinger så lenge som de betalte
2284 komponisten (eller opphavsrettsinnehaveren) gebyret spesifisert i lovverket.
2285 </p><a class="indexterm" name="idxgrishamjohn"></a><p>
2286 Dette er et unntak i åndsverksloven.  Når John Grisham skriver en roman så
2287 kan en utgiver kun utgi denne romanen hvis Grisham gir utgiveren tillatelse
2288 til det.  Grisham står fritt til å kreve hvilken som helst betaling for den
2289 tillatelsen.  Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og
2290 åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verker
2291 med mindre du har tillatelse fra Grisham.
2292 </p><a class="indexterm" name="idp7833088"></a><a class="indexterm" name="idp7834064"></a><p>
2293 Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
2294 dermed er effekten at loven <span class="emphasis"><em>subsidierer</em></span>
2295 musikkindustrien med et slags piratvirksomhet&#8212;ved å gi
2296 innspillingsartister en svakere rettighet enn de gir kreative forfattere.
2297 The Beatles har mindre kontroll over deres kreative verker enn Grisham har.
2298 Og de som nyter godt av at de har mindre kontroll er musikkindustrien og
2299 folket.  Musikkindustrien får noe av verdi for mindre enn de ellers måtte
2300 betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
2301 Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
2302 rettigheten.  Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
2303 denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<sup>[<a name="idp7769744" href="#ftn.idp7769744" class="footnote">60</a>]</sup>
2304 </p><a class="indexterm" name="idp7838112"></a><a class="indexterm" name="idp7839088"></a><a class="indexterm" name="idp7840064"></a><p>
2305 Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
2306 historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
2307 innspillinger.  Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
2308 on the Judiciary:
2309 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2310 plateprodusentene argumenterte energisk for at tvangslisens-systemet måtte
2311 bevares.  De tok utgangspunkt i at musikkindustrien er et forretningsområde
2312 på en halv milliard dollar som er veldig viktig for økonomien i USA og
2313 resten av verden. Plater er i dag den viktigste måten å spre musikk, og
2314 dette fører til spesielle problemer, siden utøvere trenger uhindret tilgang
2315 til musikalsk materiale på ikke-diskriminerende vilkår.  Plateprodusentene
2316 pekte på at historisk var det ingen innspillingsrettigheter før 1909 og
2317 1909-endringen i lovverket vedtok tvangslisensen som en gjennomtenkt
2318 mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene.  De
2319 argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
2320 musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
2321 valg.<sup>[<a name="idp7844240" href="#ftn.idp7844240" class="footnote">61</a>]</sup>
2322 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7846016"></a><a class="indexterm" name="idp7846992"></a><a class="indexterm" name="idp7847968"></a><a class="indexterm" name="idp7848944"></a><p>
2323 Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
2324 verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
2325 </p></div><div class="section" title="4.3. Radio"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
2326 Radio kom også fra piratvirksomhet.
2327 </p><p>
2328 Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
2329 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<sup>[<a name="idp7855856" href="#ftn.idp7855856" class="footnote">62</a>]</sup> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
2330 opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
2331 hans verk.  Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
2332 fremføringen.
2333 </p><p>
2334
2335 Men når en radiostasjon spiller en plate, så fremfører det ikke bare et
2336 eksemplar av <span class="emphasis"><em>komponistens</em></span> verk. Radiostasjonen
2337 fremfører også et eksemplar av <span class="emphasis"><em>innspillingsartistens</em></span>
2338 verk.  Det er en ting å få <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> sunget på radio av
2339 det lokale barnekoret.  Det er noe ganske annet å få det sunget av Rolling
2340 Stones eller Lyle Lovett.  Innspillingsartisten legger til verdi på
2341 komposisjonen fremført på radiostasjonen.  Og hvis loven var fullstendig
2342 konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
2343 innspillingsartisten for hans verk, på samme måten som den betaler
2344 komponisten av musikken for hans verk.  <a class="indexterm" name="idp7864560"></a>
2345
2346
2347 </p><p>
2348 Men det gjør den ikke.  I følge loven som styrer radiofremføringer, trenger
2349 ikke radiostasjonen å betale noe til innspillingsartisten. Radiostasjonen
2350 trenger kun å betale komponisten.  Radiostasjonen får dermed noe uten å
2351 betale.  Den får fremføre innspillingsartistens verk gratis, selv om den må
2352 betale komponisten noe for privilegiet det er å spille sangen.
2353 </p><a class="indexterm" name="idxmadonna"></a><p>
2354 Denne forskjellen kan bli stor.  Forestill deg at du komponerer et stykke
2355 musikk.  Se for deg at det er ditt første stykke.  Du eier de eksklusive
2356 rettighetene til å godkjenne offentlig fremføring av den musikken.  Så hvis
2357 Madonna ønsker å synge din sang offentlig, må hun få din tillatelse.
2358 </p><p>
2359 Tenkt deg videre at hun synger din sang, og at hun liker den veldig
2360 godt. Hun bestemmer seg deretter for å spille inn sangen din, og den blir en
2361 populær hitlåt.  Med vår lov vil du få litt penger hver gang en radiostasjon
2362 spiller din sang.  Men Madonna får ingenting, bortsett fra de indirekte
2363 effektene fra salg av hennes CD-er.  Den offentlige fremføringen av hennes
2364 innspilling er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">beskyttet</span>»</span> rettighet. Radiostasjonen
2365 får dermed <span class="emphasis"><em>røve</em></span> verdien av Madonnas arbeid uten å
2366 betale henne noen ting.
2367 </p><a class="indexterm" name="idp7870912"></a><a class="indexterm" name="idp7871888"></a><p>
2368 Uten tvil kan en argumentere at, totalt sett, tjener innspillingsartistene
2369 på dette.  I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
2370 de frasier seg.  Kanskje.  Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
2371 skaperen retten til å gjøre dette valget.  Ved å gjøre valget for ham eller
2372 henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
2373 </p><a class="indexterm" name="idp7874016"></a></div><div class="section" title="4.4. Kabel-TV"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
2374 Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
2375 </p><p>
2376
2377 Da kabel-TV-gründere først begynte å koble opp fellesskap med kabel-TV i
2378 1948, nektet de fleste å betale kringkasterne for innholdet som de sendte
2379 videre til sine kunder.  Selv da kabelselskapene begynte å selge tilgang til
2380 TV-kringkastinger, nektet de å betale for det de solgte.  Kabelselskapene
2381 Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
2382 noen gang gjorde&#8212;Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
2383 mulig for andre å gi bort.
2384 </p><a class="indexterm" name="idp7878256"></a><a class="indexterm" name="idp7880128"></a><a class="indexterm" name="idp7880880"></a><p>
2385 Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
2386 tyveriet.  Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
2387 <span class="quote">«<span class="quote">urettferdig og potensielt ødeleggende
2388 konkurranse</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7882672" href="#ftn.idp7882672" class="footnote">63</a>]</sup> Det kan ha vært en
2389 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig interesse</span>»</span> i å øke spredningen til kabel-TV, men som
2390 Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
2391 senator Quentin Burdick under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
2392 interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><sup>[<a name="idp7885824" href="#ftn.idp7885824" class="footnote">64</a>]</sup> Som en annen kringkaster formulerte det,
2393 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2394 Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
2395 selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
2396 for.<sup>[<a name="idp7887536" href="#ftn.idp7887536" class="footnote">65</a>]</sup>
2397 </p></blockquote></div><p>
2398 Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
2399 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2400 Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
2401 betaler for den.  Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke
2402 på et svakere ord for å beskrive det.  Jeg tror det er sterkere ord som
2403 ville passe.<sup>[<a name="idp7890192" href="#ftn.idp7890192" class="footnote">66</a>]</sup>
2404 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7891408"></a><p>
2405 Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer</span>»</span>, sa presidenten Charlton Heston i
2406 Screen Actor's Guild, som <span class="quote">«<span class="quote">tok lønna fra
2407 skuespillerne</span>»</span><sup>[<a name="idp7893216" href="#ftn.idp7893216" class="footnote">67</a>]</sup>
2408 </p><p>
2409 Men igjen, det er en annen side i debatten.  Som assisterende justisminister
2410 Edwin Zimmerman sa det,
2411 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2412 Vårt poeng her er ikke problemet med om hvorvidt du over hode har
2413 opphavsrettsbeskyttelse.  Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
2414 som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
2415 utvide dette monopolet. &#8230; Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
2416 ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<sup>[<a name="idp7749056" href="#ftn.idp7749056" class="footnote">68</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp7898880"></a>
2417 </p></blockquote></div><p>
2418 Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene til retten. Høyesterett fant to
2419 ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting.
2420 </p><p>
2421 Det tok kongressen nesten tredve år før den fikk løst spørsmålet om hvorvidt
2422 kabel-TV-selskapene måtte betale for innholdet de <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span>.  Til
2423 slutt løste kongressen dette spørsmålet på samme måte som den hadde løst
2424 spørsmålet om platespillere og automatiske pianoer.  Ja, kabel-TV-selskapene
2425 måtte betale for innholdet som de kringkastet, men prisen de måtte betale
2426 ble ikke satt av opphavsrettsinnehaveren.  Prisen ble fastsatt ved lov, slik
2427 at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye teknologien
2428 kabel-TV.  Kabel-TV-selskapene bygde dermed deres imperium delvis ved å
2429 <span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
2430 </p><a class="indexterm" name="idp7902672"></a><a class="indexterm" name="idp7903648"></a><p>
2431 <span class="strong"><strong>Disse separate historiene</strong></span> synger en
2432 felles melodi.  Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr å bruke verdien
2433 fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper&#8212;slik
2434 det stadig oftere beskrives i dag<sup>[<a name="idp7897616" href="#ftn.idp7897616" class="footnote">69</a>]</sup>
2435 &#8212;da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
2436 dag produktet og de som har nytt godt av ulike former for piratvirksomhet.
2437 Film, plater, radio, kabel-TV. &#8230; Listen er lang og kunne vært
2438 lengre.  Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige velkommen.  Hver
2439 generasjon&#8212;inntil nå.
2440 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7766064" href="#idp7766064" class="para">51</a>] </sup>
2441
2442 <a class="indexterm" name="idp7766448"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
2443 for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien.  Se også Siva
2444 Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>,
2445 87&#8211;93, som forteller detaljer om Edisons <span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med
2446 opphavsrett og patent.
2447 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7775872" href="#idp7775872" class="para">52</a>] </sup>
2448
2449 J. A. Aberdeen, <em class="citetitle">Hollywood Renegades: The Society of Independent
2450 Motion Picture Producers</em> (Cobblestone Entertainment, 2000) og
2451 utvidede tekster lagt ut på <span class="quote">«<span class="quote">The Edison Movie Monopoly: The Motion
2452 Picture Patents Company vs. the Independent Outlaws</span>»</span>, tilgjengelig
2453 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #11</a>. For en
2454 diskusjon om det økonomiske motivet bak begge disse begrensningene, og
2455 begrensningene pålagt av Victor på fonografer, se Randal C. Picker,
2456 <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
2457 and the Propertization of Copyright</span>»</span> (september 2002), University of
2458 Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
2459 Paper No.  159.  <a class="indexterm" name="idp7778880"></a>
2460 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7781680" href="#idp7781680" class="para">53</a>] </sup>
2461
2462
2463 Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios</span>»</span>, <em class="citetitle">The Silents
2464 Majority</em>, arkivert på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #12</a>.
2465 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7801168" href="#idp7801168" class="para">54</a>] </sup>
2466
2467 Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
2468 S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
2469 1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
2470 formann), gjengitt i <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright
2471 Act</em>, E.  Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
2472 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976).  <a class="indexterm" name="idp7802560"></a>
2473 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7805680" href="#idp7805680" class="para">55</a>] </sup>
2474
2475
2476 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
2477 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2478 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7807376" href="#idp7807376" class="para">56</a>] </sup>
2479
2480
2481 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
2482 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2483 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7808992" href="#idp7808992" class="para">57</a>] </sup>
2484
2485
2486 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
2487 John Philip Sousa, komponist).
2488 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7819680" href="#idp7819680" class="para">58</a>] </sup>
2489
2490
2491
2492 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283&#8211;84
2493 (uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
2494 Company of New York).
2495 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7822256" href="#idp7822256" class="para">59</a>] </sup>
2496
2497
2498 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
2499 innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
2500 Company Association).
2501 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7769744" href="#idp7769744" class="para">60</a>] </sup>
2502
2503
2504
2505 Endring i åndsverksloven: Høring om S. 2499, S.2900, H.R. 243, og H.R. 11794
2506 foran (felles)-komiteen om patenter, 60. kongr., 1. sess., 217 (1908)
2507 (uttalelse fra senator Reed Smooth, formann), gjengitt i
2508 <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright Act</em>, E.
2509 Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
2510 Reprints, 1976).
2511 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7844240" href="#idp7844240" class="para">61</a>] </sup>
2512
2513
2514 Endring av åndsverksloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
2515 the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
2516 Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
2517 rapporten.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7855856" href="#idp7855856" class="para">62</a>] </sup>
2518
2519 Se 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, seksjon 106 og 110. I
2520 begynnelsen skrev noen plateselskaper <span class="quote">«<span class="quote">Ikke lisensiert for
2521 radiokringkasting</span>»</span> og andre meldinger som ga inntrykk av å begrense
2522 muligheten til å spille en plate på en radiostasjon.  Dommer Learned Hand
2523 avviste argumentet om at en advarsel klistret på en plate kunne begrense
2524 rettighetene til radiostasjonen. Se <em class="citetitle">RCA Manufacturing
2525 Co</em>. mot <em class="citetitle">Whiteman</em>, 114 F. 2d 86 (2nd
2526 Cir. 1940).  Se også Randal C.  Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast
2527 Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
2528 Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
2529 70 (2003): 281.  <a class="indexterm" name="idp7859392"></a> <a class="indexterm" name="idp7860400"></a>
2530 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7882672" href="#idp7882672" class="para">63</a>] </sup>
2531
2532 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
2533 underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
2534 the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
2535 styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp7878896"></a>
2536 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7885824" href="#idp7885824" class="para">64</a>] </sup>
2537
2538
2539 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
2540 A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
2541 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7887536" href="#idp7887536" class="para">65</a>] </sup>
2542
2543
2544 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
2545 W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
2546 Inc.).
2547 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7890192" href="#idp7890192" class="para">66</a>] </sup>
2548
2549
2550 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
2551 B.  Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
2552 Artists Television Inc.).
2553 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7893216" href="#idp7893216" class="para">67</a>] </sup>
2554
2555 Copyright Law Revision&#8212;CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
2556 president i Screen Actors Guild).  <a class="indexterm" name="idp7893728"></a>
2557 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7749056" href="#idp7749056" class="para">68</a>] </sup>
2558
2559 Copyright Law Revision&#8212;CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
2560 fungerende assisterende justisministeren).  <a class="indexterm" name="idp7897744"></a>
2561 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7897616" href="#idp7897616" class="para">69</a>] </sup>
2562
2563
2564 Se for eksempel National Music Publisher's Association, <em class="citetitle">The
2565 Engine of Free Expression: Copyright on the Internet&#8212;The Myth of Free
2566 Information</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #13</a>. <span class="quote">«<span class="quote">Trusselen fra
2567 piratvirksomhet&#8212;bruken av noen andres kreative verker uten tillatelse
2568 eller kompensasjon&#8212;har vokst med Internettet.</span>»</span>
2569 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="piracy"></a>Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h2></div></div></div><p>
2570 Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale.  Massevis.  Og denne
2571 piratvirksomheten antar mange former.  Den mest betydningsfulle er
2572 kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten lov i en
2573 kommersiell setting.  På tross av de mange forklaringer om hvorfor dette er
2574 greit som fremføres i dets forsvar, så er dette galt.  Ingen bør gå god for
2575 det, og loven bør stoppe det.
2576 </p><p>
2577
2578 Men på samme måte som med piratvirksomheten til kopierings-firma, så
2579 <span class="quote">«<span class="quote">tas</span>»</span> det på en annen måte som er mer direkte relatert til
2580 Internettet.  Denne måten å ta på virker galt for mante, og det er galt mye
2581 av tiden.  Før vi kaller det å ta på denne måten for
2582 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, bør vi dog forstå dets natur litt mer. For
2583 skaden som denne formen for å ta gjør er betydelig mer tvetydig enn direkte
2584 kopiering, og loven bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik den har
2585 gjort ofte tidligere.
2586
2587 </p><div class="section" title="5.1. Piratvirksomhet I"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7915840"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
2588 Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
2589 ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
2590 kopierer det og selger det&#8212;alt dette uten tillatelse fra
2591 opphavsrettseieren.  Musikkindustrien estimerer at de taper rundt $4,6
2592 milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet <sup>[<a name="idp7896640" href="#ftn.idp7896640" class="footnote">70</a>]</sup> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis).  MPAA
2593 estimerer at de taper $3 milliarder på verdensbasis på piratvirksomhet.
2594 </p><p>
2595 Dette er enkelt og greit piratvirksomhet.  Ingenting i argumentet i denne
2596 boken, og heller ikke i argumentet til de fleste folkene som omtaler temaet
2597 i denne boken, bør trekke i tvil dette enkle poenget: Slik piratvirksomhet
2598 er galt.
2599 </p><p>
2600 Hvilket ikke er å si at unnskyldninger og begrunnelser ikke kan lages for
2601 det.  Vi kan, for eksempel, minne oss selv om at for de første hundre årene
2602 USA har vært republikk, respekterte ikke USA utenlandske
2603 opphavsrettigheter.  Vi ble på en måte skapt som en piratnasjon.  Det kan
2604 dermed synes hyklersk for oss å insistere så sterkt at andre utviklingsland
2605 skal behandle som galt det vi, for de første hundre årene vi eksisterte,
2606 behandlet som riktig.
2607 </p><p>
2608 Denne unnskyldningen er ikke veldig vektig.  Teknisk sett forbød ikke vårt
2609 lovverk å ta utenlandske verker.  Det begrenset seg eksplisitt til
2610 amerikanske verker.  Dermed brøt de amerikanske forleggerne som publiserte
2611 utenlandske verker uten tillatelse fra de utenlandske forfattere noen
2612 regler.  Kopierings-selskapene i Asia bryter derimot loven i Asia.  Loven i
2613 Asia beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til
2614 kopierings-selskapene bryter den loven.  Så det at piratvirksomheten er galt
2615 er ikke bare moralsk galt, men juridisk galt.  Og ikke bare galt i følge
2616 internasjonal lovgiving, men også juridisk galt etter lokal lovgiving.
2617 </p><p>
2618
2619 Joda, disse reglene har i praksis blitt påtvunget disse landene. Intet land
2620 kan være del av verdensøkonomien og velge å ikke beskytte opphavsrett
2621 internasjonalt.  Vi ble kanskje skapt som en piratnasjon, men vi tillater
2622 ingen annen nasjon å ha en tilsvarende barndom.
2623 </p><p>
2624 Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover
2625 landets lover, uavhengig av deres kilde.  De internasjonale lovene som disse
2626 landene lever under gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
2627 immaterielle rettighetslover.<sup>[<a name="idp7927104" href="#ftn.idp7927104" class="footnote">71</a>]</sup> Etter
2628 mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
2629 gjør det bør deres lover likevel respekteres.  Og i følge lovene i disse
2630 landene, er piratvirksomhet galt.
2631 </p><a class="indexterm" name="idp7931296"></a><p>
2632 Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
2633 legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får
2634 tilgang til amerikanske CDer for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
2635 kjøpt disse CDene for #15 per utgave.  Så ingen har egentlig noe mindre
2636 penger enn de ellers ville hatt.<sup>[<a name="idp7932944" href="#ftn.idp7932944" class="footnote">72</a>]</sup>
2637 </p><p>
2638 Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
2639 piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for
2640 innholdet de har tatt), og det begrenser til en hvis grad skaden forårsaket
2641 av å ta på denne måten.  Ekstremister i denne debatten elsker å si,
2642 <span class="quote">«<span class="quote">Du ville ikke gå inn på Barnes &amp; Noble og ta en bok fra hyllen
2643 der uten å betale.  Hvorfor skulle det være noe annerledes med musikk på
2644 nettet?</span>»</span> Forskjellen er, naturligvis, at når du tar en bok fra Barnes
2645 &amp; Noble så er det en mindre bok som kan selges.  Dette er forskjellig
2646 fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
2647 som kan selges.  Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
2648 fra fysikken til røving av det håndgripelige.
2649 </p><a class="indexterm" name="idp7938592"></a><p>
2650
2651 Dette er likevel et veldig dårlig argument.  For selv om opphavsretten er en
2652 eiendomsrett av en veldig spesiell type, så <span class="emphasis"><em>er</em></span> det en
2653 eiendomsrett.  På samme måte som med alle eiendomsretter gir opphavsretten
2654 eieren retten til å bestemme vilkårene for når innholdet blir delt.  Hvis
2655 opphavsrettseieren ikke ønsker å selge, så må hun ikke det.  Det finnes
2656 unntak: viktige lovbestemte lisenser som gjelder for opphavsrettsbeskyttet
2657 innhold uavhengig av ønsket til opphavsrettseieren.  Disse lisensene gir
2658 folk retten til å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> opphavsrettsbeskyttet innhold uavhengig
2659 av om opphavsrettseieren ønsker å selge eller ikke.  Men der loven ikke gir
2660 folk retten til å ta innhold, så er det galt å ta det innholdet selv om det
2661 ikke gjør noen skade å gjøre dette gale.  Hvis vi har et eiendomssystem og
2662 det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien i tiden, så er det
2663 galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren.  Det er nøyaktig hva
2664 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
2665 </p><a class="indexterm" name="idp7943056"></a><a class="indexterm" name="idp7943808"></a><a class="indexterm" name="idp7944816"></a><a class="indexterm" name="idp7945696"></a><a class="indexterm" name="idp7946448"></a><a class="indexterm" name="idp7947200"></a><a class="indexterm" name="idp7948208"></a><a class="indexterm" name="idp7948960"></a><a class="indexterm" name="idp7949968"></a><p>
2666 Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
2667 om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
2668 <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kineserne avhengig av
2669 Microsoft.  Microsoft mister verdien til programvaren som ble tatt, men det
2670 vinner brukere som er vant til livet i Microsoft-verdenen.  Over tid, etter
2671 hvert som nasjonen blir mer velstående, vil flere og flere folk kjøpe
2672 programvare is stedet for å stjele den.  Og dermed vil det over tid, på
2673 grunn av at disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på
2674 piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for å piratkopiere Windows,
2675 brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
2676 kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft.  Uten piratvirksomheten
2677 ville dermed Microsoft tape.
2678 </p><a class="indexterm" name="idp7953456"></a><p>
2679 Det er også noe sant i dette argumentet.  Å gjøre folk avhengig er en god
2680 strategi.  Mange selskaper praktiserer det.  Noen gjør det godt på grunn av
2681 det.  Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
2682 juridiske databasene.  Begge selskapenes markedsfører dette i håp om at
2683 studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
2684 tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
2685 abonnementsavgift).
2686 </p><a class="indexterm" name="idp7955488"></a><a class="indexterm" name="idp7956240"></a><a class="indexterm" name="idp7956992"></a><a class="indexterm" name="idp7957744"></a><p>
2687 Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende.  Vi gir ikke
2688 alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
2689 det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste.  I
2690 stedet lar vi vanligvis bedrifter bestemme selv når det er best for dem å gi
2691 bort deres produkter.  Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så
2692 kan Microsoft gi bort produktet sitt, slik de for eksempel gjorde med
2693 Internet Explorer for å bekjempe Netscape.  En eiendomsrett betyr å la
2694 eiendomseieren ha retten til å si hvem som får tilgang til hva&#8212;i hvert
2695 fall vanligvis.  Og hvis loven ordentlig balanserer rettighetene til
2696 opphavsrettighetseieren med rettighetene for tilgang, så er det å bryte
2697 loven fortsatt galt.
2698 </p><p>
2699
2700
2701 Dermed, selv om jeg forstår dragningen mot disse begrunnelsene for
2702 piratvirksomhet, og helt klart ser motivasjonen, så er konklusjonen etter
2703 mitt syn til slutt, at disse forsøkene på å begrunne kommersiell
2704 piratvirksomhet ganske enkelt ikke holder.  Denne typen piratvirksomhet er
2705 krampaktig og ganske enkelt galt.  Den endrer ikke innholdet den stjeler,
2706 den endrer ikke markedet den konkurrerer i. Den gir kun noen tilgang til noe
2707 som loven sier at han ikke skulle hatt.  Ingenting har endret for å skape
2708 tvil om loven.  Denne formen for piratvirksomhet er rett ut galt.
2709 </p><p>
2710 Men som eksemplene fra de fire kapitlene som introduserte denne delen
2711 foreslår, selv om noe piratvirksomhet helt klart er galt, er ikke all
2712 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt.  Eller i det minste er ikke all
2713 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt hvis uttrykket skal forstås slik det i
2714 stadig større grad blir brukt i dag.  Mange typer
2715 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er nyttig og produktivt, enten for å
2716 produsere nytt innhold eller nye måter å drive forretninger.  Hverken vår
2717 tradisjon eller noen annen tradisjon har noen sinne bannlyst all
2718 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i den betydningen av uttrykket.
2719 </p><p>
2720 Dette betyr ikke at det ikke er reist noen spørsmål på grunn av den nyeste
2721 piratvirksomhetsbekymringen, peer-to-peer-fildeling.  Men det betyr at vi
2722 trenger å forstå skaden i peer-to-peer-deling litt mer før vi dømmer den til
2723 galgen med anklager om piratvirksomhet.
2724 </p><p>
2725 For (1) på samme måte som det opprinnelige Hollywood, rømmer p2p-fildeling
2726 fra en altfor kontrollerende industri og (2) på samme måte som den
2727 opprinnelige innspillingsindustrien, ganske enkelt utnytter den nye måter å
2728 spre innhold på, men (3) til forskjell fra kabel-TV er det ingen som selger
2729 innholdet som blir delt med p2p-tjenester.
2730 </p><p>
2731 Disse forskjellene skiller p2p-deling fra virkelig
2732 piratvirksomhet. Forskjellen bør få oss til å finne en måte å beskytte
2733 kunstnerne mens vi gjør det mulig for denne delingen å overleve.
2734 </p></div><div class="section" title="5.2. Piratvirksomhet II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-ii"></a>5.2. Piratvirksomhet II</h2></div></div></div><p>
2735
2736 Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som loven tar sikte på å
2737 skvise er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
2738 overskuddet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7969888" href="#ftn.idp7969888" class="footnote">73</a>]</sup> Dette betyr vi må
2739 avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
2740 bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre
2741 forfatteren hans overskudd.
2742 </p><a class="indexterm" name="idp7971968"></a><a class="indexterm" name="idp7972720"></a><p>
2743 Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster.  Men oppfinnerne av
2744 Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store teknologiske nyskapninger.
2745 Som ethvert stort steg i nyskapningen på Internettet (og, kan det
2746 argumenteres for, utenfor Internettet<sup>[<a name="idp7974240" href="#ftn.idp7974240" class="footnote">74</a>]</sup>)
2747 hadde Shawn Fanning og hans bemanning ganske enkelt satt sammen deler som
2748 hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.
2749 </p><p>
2750 Resultatet var en eksplosjon.  Etter lansering i juli 1999, samlet Napster
2751 over 10 millioner brukere i løpet av ni måneder.  Etter atten måneder var
2752 det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.<sup>[<a name="idp7979104" href="#ftn.idp7979104" class="footnote">75</a>]</sup> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre
2753 tjenester dukket opp for å overta plassen.  (Kazaa er for tiden den mest
2754 populære p2p-tjenesten.  Den skryter av over 100 millioner medlemmer.)
2755 Disse tjenestene har en anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig
2756 forskjellige i funksjon: Hver av dem gjør det mulig for brukerne å gjøre
2757 innhold tilgjengelig til et ubegrenset antall andre brukere.  Med et
2758 p2p-system kan du dele dine favorittsanger med dine beste venner&#8212;
2759 eller dine 20 000 beste venner.
2760 </p><p>
2761 I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
2762 fildelings-teknologi.  En studie av Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
2763 at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk&#8212;28 prosent av
2764 amerikanerne over 12.<sup>[<a name="idp7984352" href="#ftn.idp7984352" class="footnote">76</a>]</sup> En
2765 spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i <em class="citetitle">The New York
2766 Times</em> estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
2767 fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<sup>[<a name="idp7987168" href="#ftn.idp7987168" class="footnote">77</a>]</sup> De aller fleste av dem er ikke unger.  Uansett hva
2768 de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>
2769 på disse nettverkene.  Enkelheten og den lave kostnaden til
2770 fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
2771 ikke før hadde gjort.
2772 </p><p>
2773 Noe av denne nytelsen involverer brudd på opphavsretten.  Noe av den gjør
2774 det ikke.  Og selv for den delen som teknisk sett er brudd på opphavsretten
2775 er det å beregne den faktiske skaden påført opphavsrettseierne mer
2776 komplisert enn en skulle tro. Vurder&#8212;litt mer nøye enn de polariserte
2777 stemmene i denne debatten vanligvis gjør&#8212;de ulike typer deling som
2778 fildeling muliggjør, og hva slags skader de innebærer.
2779 </p><p>
2780
2781
2782 Fildelerne deler ulike typer innhold.  Vi kan dele disse ulike typene inn i
2783 fire typer.
2784 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp7992960"></a><p>
2785
2786
2787 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe
2788 innhold.  Dermed vil disse i stedet for å kjøpe den når en ny Madonna-CD
2789 blir gitt ut, ganske enkelt ta den.  Vi kan diskutere om alle som tar den
2790 ville ha kjøpt den hvis deling ikke gjorde den gratis tilgjengelig.  De
2791 fleste ville sannsynligvis ikke det, men det er åpenbart noen som ville
2792 det.  Den siste gruppen er målet for kategori A: Brukere som laster ned i
2793 stedet for å kjøpe.
2794 </p></li><li class="listitem"><p>
2795
2796
2797 Det er noen som bruker delingsnettverk til å teste musikk før de kjøper
2798 den.  For eksempel kan noen sende en en MP3 til en av sine venner med en
2799 artist han aldri har hørt om.  Denne vennen kjøper så CDer av denne
2800 artisten.  Dette er en slags målrettet reklame som har stor suksessrate.
2801 Hvis en venn som anbefaler albumet ikke har noen fordeler av å gi en dårlig
2802 anbefaling, så kan en forvente at anbefalingene faktisk vil være ganske
2803 gode.  Totaleffekten av denne delingen kan øke mengden musikk som blir
2804 kjøpt.
2805 </p></li><li class="listitem"><p>
2806
2807
2808 Det er mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2809 opphavsrettsbeskyttet innhold som ikke lenger er til salgs, eller som de
2810 ikke ville ha kjøpt på grunn av at transaksjonskostnadene på nettet er for
2811 høye.  Denne bruken av delingsnettverk er blant det mange finner mest
2812 givende.  Sanger som var del av din barndom men som har forsvunnet fra
2813 markedsplassen dukker magisk opp igjen på nettet.  (En venn fortalte meg at
2814 da hun oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med <span class="quote">«<span class="quote">å
2815 mimre</span>»</span> over gamle sanger.  Hun var overrasket over omfanget og
2816 variasjonen i innhold som var tilgjengelig.  For innhold som ikke blir
2817 solgt, så er dette fortsatt teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om på
2818 grunn av at opphavsrettseieren ikke selger innholdet lenger så er den
2819 økonomiske skaden null&#8212;den samme skaden som inntreffer når jeg selger
2820 min samling med 45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
2821 </p></li><li class="listitem"><p>
2822
2823
2824
2825
2826 Til slutt er det mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2827 innhold som ikke er opphavsrettsbeskyttet eller der opphavsrettseieren
2828 ønsker å gi det bort.
2829 </p></li></ol></div><p>
2830 Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?
2831 </p><p>
2832 La oss starte med noen enkle men viktige poeng.  Fra lovens perspektiv er
2833 det kun type-D-deling som helt klart er lovlig.  Fra et økonomisk perspektiv
2834 er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<sup>[<a name="idp8001984" href="#ftn.idp8001984" class="footnote">78</a>]</sup> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
2835 Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
2836 musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er
2837 tilgjengelig.  Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt
2838 sett&#8212;og helt klart mye vanskeligere enn den gjeldende retorikken rundt
2839 temaet foreslår.
2840 </p><p>
2841 Hvorvidt deling er skadelig totalt sett er mye avhengig av hvor skadelig
2842 type-A-deling er.  Slik Edison klaget over Hollywood, komponister klaget
2843 over pianoruller, plateartister klaget over radio og kringkastere klaget
2844 over kabel-TV, klager musikkindustrien over at type-A-deling er en slags
2845 <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span> som vil <span class="quote">«<span class="quote">ødelegge</span>»</span> industrien.
2846 </p><a class="indexterm" name="idxcassette"></a><p>
2847 Mens disse tallene jo foreslår at deling er skadelig, så er det vanskeligere
2848 å finne ut hvor skadelig det er.  Det har lenge vært praksis for
2849 platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg.  Historien til
2850 kassettopptak er et godt eksempel.  Som et studie av Cap Gemini Ernst &amp;
2851 Young formulerer det: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye populære
2852 teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><sup>[<a name="idp8009040" href="#ftn.idp8009040" class="footnote">79</a>]</sup> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
2853 album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981,
2854 påsto industrien at dets poeng var bevist.  Teknologien var problemet, og
2855 forbud eller regulering av teknologien var svaret.
2856 </p><a class="indexterm" name="idp8013744"></a><p>
2857 Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
2858 reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
2859 rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt</span>»</span>, konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
2860 ikke <span class="quote">&#8216;<span class="quote">krisen</span>&#8217;</span> &#8230; forårsaket av de som tok opp på
2861 kassett&#8212;som ikke [sluttet etter at MTV dukket opp]&#8212;men hadde i
2862 stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
2863 selskapene.</span>»</span><sup>[<a name="idp7934160" href="#ftn.idp7934160" class="footnote">80</a>]</sup>
2864 </p><a class="indexterm" name="idp8018128"></a><p>
2865 Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag.
2866 For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
2867 industrien spesielt, og samfunnet generelt&#8212;eller i hvert fall det
2868 samfunnet som arvet tradisjonen som ga oss filmindustrien, plateindustrien,
2869 radioindustrien, kabel-TV og videospilleren&#8212;så er ikke spørsmålet kun
2870 om type-A-deling er skadelig.  Spørsmålet er også <span class="emphasis"><em>hvor</em></span>
2871 skadelig type-A-deling er, og hvor nyttige de andre typene deling er.
2872 </p><p>
2873 Vi går igang med å svare på dette spørsmålet ved å fokusere på netto skade,
2874 sett fra industrien som helhet, som delingsnettverkene forårsaker.
2875 <span class="quote">«<span class="quote">Netto skade</span>»</span> for industrien som helhet er verdien av
2876 type-A-deling som overgår type B.  Hvis plateselskapene solgte flere plater
2877 som resultat av at folk testet musikken enn de taper gjennom at en lar være
2878 å kjøpe, så har delingsnettverkene totalt sett faktisk vært til fordel for
2879 musikkselskapene.  De ville dermed ha liten <span class="emphasis"><em>*static*</em></span>
2880 grunn til å motarbeide dem.
2881
2882 </p><a class="indexterm" name="idxcdssales"></a><p>
2883 Kan det være riktig?  Kan industrien som helhet øke i omfang på grunn av
2884 fildeling?  Selv om det kan høres rart ut, så foreslår faktisk salgstall for
2885 CD-er at det ikke er langt unna sannheten.
2886 </p><p>
2887 I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
2888 millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
2889 prosent.<sup>[<a name="idp8025792" href="#ftn.idp8025792" class="footnote">81</a>]</sup> Dette bekrefter en trend fra
2890 de siste årene.  RIAA skylder på piratvirksomhet på Internett for denne
2891 trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
2892 reduksjonen.  SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
2893 prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut Dette er uten
2894 tvil årsaken til noe av nedgangen i salget.  Stigende priser kan også ha
2895 bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige
2896 prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.</span>»</span><sup>[<a name="idp8030864" href="#ftn.idp8030864" class="footnote">82</a>]</sup> Konkurranse fra andre typer media kan også forklare
2897 noe av nedgangen.  Som Jane Black i <em class="citetitle">BusinessWeek</em>
2898 kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen <em class="citetitle">High
2899 Fidelity</em> har en listepris på $19,98.  Du kan få hele filmen [på
2900 DVD] for $19,99.</span>»</span><sup>[<a name="idp8035104" href="#ftn.idp8035104" class="footnote">83</a>]</sup>
2901 </p><p>
2902
2903
2904
2905 Men la oss anta at RIAA har rett, at all nedgangen i CD-salg er forårsaket
2906 av deling på Internett.  Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
2907 estimerer at 803 milloner CDer ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
2908 CD-er ble lastet ned gratis.  Dermed selv om 2,6 ganger det totale antallet
2909 CDer ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
2910 </p><p>
2911 Det er for mange ulike ting som skjer samtidig til å forklare disse tallene
2912 med sikkerhet, men en konklusjon er uunngåelig: Musikkindustrien spør
2913 stadig, <span class="quote">«<span class="quote">Hva er forskjellen mellom å laste ned en sang og å stjele en
2914 CD?</span>»</span>&#8212;men deres egne tall avslører forskjellen.  Hvis jeg
2915 stjeler en CD, så er det en mindre CD å selge.  Hvert eneste som blir tatt
2916 er et tapt salg.  Men basert på tallene som RIAA gjør tilgjengelig, så er
2917 det helt klart at det samme ikke er sant for nedlastinger.  Hvis hver
2918 nedlasting var et tapt salg&#8212;hvis hver bruk av Kazaa <span class="quote">«<span class="quote">fratok
2919 forfatteren overskuddet</span>»</span>&#8212;da skulle industrien vært påført 100
2920 prosent reduksjon i salg i fjor, ikke e 7 prosents nedgang.  Hvis 2,6 ganger
2921 antallet solgte CDer ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
2922 redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å <span class="quote">«<span class="quote">laste
2923 ned en sang og å stjele en CD</span>»</span>.
2924 </p><a class="indexterm" name="idp8040432"></a><p>
2925 Dette er skadene&#8212;påståtte og muligens overdrevende men, la oss anta at
2926 de er reelle.  Hva er fordelene?  Fildeling påfører muligens kostnader for
2927 plateindustrien.  Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene?
2928 </p><p>
2929 En fordel er type-C-deling&#8212;å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
2930 sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
2931 tilgjengelig.  Dette er ikke en liten kategori med innhold Det er millioner
2932 av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<sup>[<a name="idp8041664" href="#ftn.idp8041664" class="footnote">84</a>]</sup> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
2933 ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
2934 blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
2935 forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
2936 mening <span class="emphasis"><em>for selskapet</em></span> å gjøre det tilgjengelig.
2937 </p><a class="indexterm" name="idp8046080"></a><p>
2938 I den virkelige verden&#8212;lenge før Internettet&#8212;hadde markedet et
2939 enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker.  Det er
2940 tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<sup>[<a name="idp8047344" href="#ftn.idp8047344" class="footnote">85</a>]</sup> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
2941 så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de
2942 kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
2943 vernet av åndsverksloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
2944 øre. Bruktbok- og bruktplatebutikkene er kommersielle aktører.  Deres eiere
2945 tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
2946 kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale
2947 opphavsrettseierene for innholdet de selger.
2948 </p><a class="indexterm" name="idp8054224"></a><a class="indexterm" name="idp8055232"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson"></a><p>
2949 Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
2950 bruktplatebutikker.  Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
2951 personen som gjør innhold tilgjengelig tjener ikke penger på å gjøre
2952 innholdet tilgjengelig.  Det er naturligvis også forskjellig fra i den
2953 virkelige verden ved at når jeg selger en plate så har jeg den ikke lenger,
2954 mens på nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins <span class="quote">«<span class="quote">Two Love
2955 Songs</span>»</span> med noen, sa har jeg den fortsatt. Denne forskjellen betyr noe
2956 økonomisk hvis eieren av opphavsretten selger platen i konkurranse med min
2957 deling.  Men vi snakker om den klassen av innhold som nå ikke er kommersielt
2958 tilgjengelig. Internettet gjør det tilgjengelig, gjennom samarbeidende
2959 deling, uten å konkurrere med markedet.
2960 </p><p>
2961 Det kan godt være, når alle faktorer vurderes, at det ville vært bedre om
2962 opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen.  Men det at det kunne vært
2963 bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokhandlere.
2964 Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling burde vært stoppet,
2965 mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også burde vært stengt?
2966 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><a class="indexterm" name="idp8062256"></a><a class="indexterm" name="idp8063008"></a><p>
2967
2968 Til slutt, og kanskje mest viktig, muliggjør fildelingsnettverk
2969 type-D-deling&#8212;delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få
2970 delt eller der det ikke er vert etter åndsverksloven.  Denne delingen er
2971 klart til fordel for forfattere og samfunnet.  Science fiction-forfatteren
2972 Cory Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, <em class="citetitle">Down and Out
2973 in the Magic Kingdom</em>, både fritt tilgjengelig på nettet og i
2974 bokhandler på samme dag.  Han (og hans forlag) mente at distribusjon på
2975 nettet ville være flott markedsføring for den <span class="quote">«<span class="quote">ekte</span>»</span> boken.
2976 Folk ville lese deler på nettet, og så bestemme seg for om de likte boken
2977 eller ikke. Hvis de likte den, så var det mer sannsynlig at de kjøpte
2978 den. Doctorows innhold er type-D-innhold.  Hvis delingsnettverkene gjør det
2979 mulig å spre hans verk, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
2980 så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
2981 </p><a class="indexterm" name="idp8067072"></a><p>
2982 Det samme gjelder for allemannseide verk: Denne delingen gagner samfunnet
2983 uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele tatt. Hvis innsats for å
2984 løse problemet med type-A-deling ødelegger muligheten for type-D-deling, så
2985 mister vi noe viktig for å beskytte type-A-innhold.
2986 </p><p>
2987 Poenget med alt dette er: Selv om plateindustrien forståelig nok sier,
2988 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er hvor mye vi har tapt</span>»</span>, så må vi også spørre oss
2989 <span class="quote">«<span class="quote">hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
2990 effektive?  Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?</span>»</span>
2991 </p><a class="indexterm" name="idp8070624"></a><p>
2992 For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette
2993 kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling gjør
2994 mulig klart lovlig og bra.  Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i
2995 kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, så er
2996 mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye måtene å spre innhold på
2997 som er forårsaket av endringer i distribusjonsteknologien.  Dermed,
2998 konsistent med tradisjonen som ga oss Hollywood, radio, plateindustrien og
2999 kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille om fildeling om hvordan vi best kan
3000 bevare dets fordeler mens vi minimerer (så langt det er mulig) de uønskede
3001 skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet er et om balanse.  Loven bør strebe
3002 etter den balansen, og den balansen blir funnet kun etter en tid.
3003 </p><p>
3004 <span class="quote">«<span class="quote">Men er ikke krigen bare en krig mot ulovlig deling?  Er ikke
3005 angrepsmålet bare det du kaller type-A-deling?</span>»</span>
3006 </p><p>
3007 En skulle tro det.  Og vi bør håpe på det.  Men så langt er det ikke
3008 tilfelle.  Effekten som krigen som påstås å kun være mot type-A-deling har
3009 blitt kjent langt uten den klassen med deling.  Det er åpenbart fra
3010 Napster-saken selv.  Da Napster fortalte *district*-retten at den hadde
3011 utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
3012 opphavsrettsbrytende materiale, fortalte *district*-retten advokatene til
3013 Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok.  Napster måtte få
3014 opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8076480" href="#ftn.idp8076480" class="footnote">86</a>]</sup>
3015 </p><p>
3016 Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
3017 fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd.  Det er ikke
3018 mulig å sikre at et p2p-system brukes 100 prosent av tiden i henhold til
3019 lovverket, like lite som det er mulig å sikre at 100 prosent av
3020 videospillere eller 100 prosent av kopimaskiner eller 100 prosent av
3021 håndvåpen blir brukt i henhold til lovverket.  Ingen toleranse betyr ingen
3022 p2p.  Rettens avgjørelser betyr at vi som samfunn må miste fordelene med
3023 p2p, selv for de fullstendig lovlige og fordelaktige bruksområdene som de
3024 tjener, kun for å sikre at de ikke er brudd på opphavsretten forårsaket av
3025 p2p.
3026 </p><p>
3027 Nulltoleranse har ikke vært vår historie.  Det har ikke gitt oss
3028 innholdsindustrien som vi kjenner i dag.  Historien til amerikansk lovgiving
3029 har vært en prosess om balanse.  Etter hvert som nye teknologier endret
3030 måten innhold ble spredt så har loven justert seg, etter litt tid, til å
3031 møte den nye teknologien.  I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
3032 legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning.  Noen gang
3033 har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
3034 </p><a class="indexterm" name="idp8081200"></a><a class="indexterm" name="idp8082208"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp8088912"></a><a class="indexterm" name="idp8090000"></a><a class="indexterm" name="idp8091008"></a><a class="indexterm" name="idp8092016"></a><a class="indexterm" name="idp8093024"></a><a class="indexterm" name="idp8093776"></a><p>
3035 Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reproduksjon</span>»</span> truet
3036 interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
3037 komponistene mot interessene til plateindustrien.  Den ga rettigheter til
3038 komponistene, men også til plateartistene: Komponistene skulle få betalt,
3039 men til en pris satt av kongressen. Men da radio begynte kringkasting av
3040 platene laget av disse plateartistene, og de klaget til kongressen om at
3041 deres <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span> ikke ble respektert (siden en
3042 radiostasjon ikke måtte betale dem for kreativiteten den kringkastet), da
3043 avviste kongressen kravet.  En indirekte fordel var nok.
3044 </p><a class="indexterm" name="idxcabletv2"></a><p>
3045 Kabel-TV fulgte samme mønster som plater.  Da retten avviste kravet om at
3046 kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videre-kringkastet, så
3047 svarte kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå
3048 fastsatt av loven.  De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til
3049 innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen.
3050 </p><a class="indexterm" name="idp8099232"></a><p>
3051
3052
3053
3054 Dette kompromisset, på samme måte som kompromisset som påvirket plater og
3055 automatiske piano, oppnådde to mål&#8212;faktisk de to sentrale målene i
3056 enhver opphavsrettslovgiving.  For det første, sikret loven at nye
3057 oppfinnere ville ha friheten til å utvikle nye måter å levere innhold på.
3058 For det andre, sikret loven at opphavsrettsinnehaverne ville få betalt for
3059 innholdet som ble distribuert.  En frykt var at hvis kongressen ganske
3060 enkelt krevde at kabel-TV-selskapene måte betale opphavsrettsinnehaverne
3061 uansett hva de krevde for sitt innhold, så ville opphavsrettsinnehaverne
3062 knyttet til kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye teknologien
3063 kabel-TV.  Men hvis kongressen hadde tillat kabel-TV å bruke kringkasternes
3064 innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig subsidiering til
3065 kabel-TV.  Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
3066 <span class="emphasis"><em>kompensasjon</em></span> uten å gi fortiden (kringkasterne)
3067 kontroll over fremtiden (kabel-TV).
3068 </p><a class="indexterm" name="idp8102400"></a><a class="indexterm" name="idp8103264"></a><a class="indexterm" name="idp8104240"></a><a class="indexterm" name="idxbetamax"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
3069 Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
3070 distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi,
3071 videospiller/opptakeren som Sony hadde produsert, Betamax. Disneys og
3072 Universals påstand mot Sony var relativt enkelt: Sony produserte en enhet,
3073 påsto Disney og Universal, som gjorde det mulig for forbrukere å gjennomføre
3074 opphavsrettsbrudd.  På grunn av at enheten Sony hadde laget hadde en
3075 <span class="quote">«<span class="quote">opptaks-knapp</span>»</span>, kunne enheten bli brukt til å ta opp
3076 opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer.  Sony hadde derfor fordel av
3077 opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og
3078 Universal, være delvis ansvarlig or disse bruddene.
3079 </p><a class="indexterm" name="idp8109824"></a><p>
3080
3081 Det er noe i påstandene til Disney og Universal.  Sony valgte å utforme sin
3082 maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer.  De kunne ha
3083 bygget maskinen slik at den blokkerte eller hindret enhver direkte kopiering
3084 fra en TV-kringkasting.  Eller så kunne de muligens ha bygget maskinen slik
3085 at det kun var mulig å kopiere hvis det var et spesielt <span class="quote">«<span class="quote">kopier
3086 meg</span>»</span>-signal på linjen.  Det var klart at det var mange TV-programmer
3087 som ikke ga noen tillatelse til å kopiere.  Faktisk ville en, hvis en
3088 spurte, uten tvil fått beskjed fra flertallet av programmer at de ikke
3089 tillot kopiering. Og i møtet med denne åpenbare ønsket, kunne Sony ha
3090 utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd.  Det
3091 gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
3092 ansvarlig for arkitekturen de valgte.
3093 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp8114592"></a><p>
3094 MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
3095 forkjemper. Valenti kalte videospillerne for <span class="quote">«<span class="quote">bendelormer</span>»</span>
3096 (engelsk: tapeworm).  Han advarte om at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40
3097 millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
3098 av <span class="quote">&#8216;<span class="quote">bendelormer</span>&#8217;</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
3099 mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
3100 opphavsrett</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8117488" href="#ftn.idp8117488" class="footnote">87</a>]</sup> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
3101 være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering</span>»</span>,
3102 fortalte han kongressen, <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av
3103 etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
3104 seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet.  Det er
3105 ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
3106 fornuft.</span>»</span><sup>[<a name="idp8120128" href="#ftn.idp8120128" class="footnote">88</a>]</sup> Og ganske riktig, slik
3107 spørreundersøkelser senere ville vise, 45 prosent av videospillereierne
3108 hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<sup>[<a name="idp8121296" href="#ftn.idp8121296" class="footnote">89</a>]</sup> &#8212; en bruk som retten senere ville avgjøre
3109 ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rettferdig</span>»</span>.  Ved å <span class="quote">«<span class="quote">tillate videospillereierne
3110 å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
3111 lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne</span>»</span>, forklarte
3112 Valenti, så ville kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i deres
3113 eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke deres
3114 verker, det vil si, hvem som kan kopiere det og dermed nyte godt at dets
3115 reproduksjon</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8124656" href="#ftn.idp8124656" class="footnote">90</a>]</sup>
3116 </p><a class="indexterm" name="idp8125664"></a><p>
3117 Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett.  I mellomtiden
3118 hadde den niende appellsirkel, som har Hollywood i sin
3119 jurisdiksjon&#8212;den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den
3120 domstolen, referer til den som <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood-sirkelen</span>»</span>&#8212;fant
3121 at Sony måtte holdes ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble
3122 muliggjort med deres maskiner.  I følge niende sirkels regel var denne
3123 kjente teknologien&#8212;som Jack Valenti hadde omtalt som
3124 <span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette,
3125 det var en <span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk
3126 filmindustri)&#8212; var en ulovlig teknologi.<sup>[<a name="idp8127936" href="#ftn.idp8127936" class="footnote">91</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp8130112"></a>
3127 </p><p>
3128
3129 Men høyesterett omstøtte avgjørelsen til niende appellsirkel.  Og i sin
3130 avgjørelse formulerte domstolen klart sin forståelse av når og om domstoler
3131 burde intervenere i slike konflikter.  Som retten skrev,
3132 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3133 Fornuftig policy, og vår historie, støtter vår konsistente henvisning til
3134 kongressen når store teknologiske nyvinninger endrer markedet for
3135 opphavsrettsbeskyttet materiale.  Kongressen har den konstituelle
3136 autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
3137 sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
3138 av slik ny teknologi.<sup>[<a name="idp8133248" href="#ftn.idp8133248" class="footnote">92</a>]</sup>
3139 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8135040"></a><p>
3140 Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett.  Men på samme
3141 måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
3142 kongressen denne forespørselen.  Kongressen var overbevist om at Amerikansk
3143 film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>.  Hvis vi
3144 samler disse saken, trer et mønster frem:
3145 </p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Videospiller / opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp8149600"></a><p>
3146 I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
3147 innhold ble distribuert.<sup>[<a name="idp8151040" href="#ftn.idp8151040" class="footnote">93</a>]</sup> I hvert
3148 tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
3149 <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjer</span>»</span> på noen andres verk.
3150 </p><p>
3151
3152 I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse tilfellene eliminerte domstolene og
3153 kongressen alle gratispassasjerer.  I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse
3154 tilfellene insisterte domstolene og kongressen at loven skulle sikre at
3155 opphavsrettsinnehaveren skulle få all verdi som hans opphavsrett hadde
3156 skapt.  I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren om
3157 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>.  I hvert tilfelle valgte kongressen å ta
3158 hensyn til noe av legitimiteten til oppførselen hos
3159 <span class="quote">«<span class="quote">piratene</span>»</span>.  I hvert tilfelle tillot kongressen noe ny
3160 teknologi a ha fordel av innhold laget tidligere.  Den balanserte
3161 interessene på spill.
3162
3163 </p><a class="indexterm" name="idp8159856"></a><p>
3164 Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
3165 første fire kapittelene i denne delen, så gir denne balansen mening.  Var
3166 Walt Disney en pirat?  Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om
3167 tillatelse?  Bør verktøy som gjør det mulig for andre å fange og spre bilder
3168 som en måte å kultivere og kritisere vår kultur være bedre hvis den var
3169 regulert?  Er det virkelig riktig at a bygge en søkemotor bør eksponere deg
3170 for krav om $15 millioner i erstatning.  Ville det ha vært bedre om Edison
3171 hadde kontrollert all film?  Burde et hvert cover-band måtte hyre inn en
3172 advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang?
3173 </p><a class="indexterm" name="idp8162368"></a><p>
3174 Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
3175 nei.  I vår tradisjon, som høyesterett uttalte har opphavsretten
3176 <span class="quote">«<span class="quote">aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
3177 bruk av hans verk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8164432" href="#ftn.idp8164432" class="footnote">94</a>]</sup> I stedet har
3178 de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
3179 de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
3180 slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
3181 gjort <span class="emphasis"><em>etter</em></span> at teknologien har modnet, eller landet på
3182 en blanding av teknologier som bidrar til distribusjonen av innhold.
3183 </p><p>
3184 Vi burde gjøre det samme i dag.  Teknologien på Internettet endrer seg
3185 raskt.  Måten folk kobler seg til Internettet (trådbasert eller trådløst)
3186 endrer seg veldig raskt.  Uten tvil bør ikke nettverket bli et verktøy for
3187 <span class="quote">«<span class="quote">stjeling</span>»</span> fra kunstnere.  Men loven bør heller ikke bli et
3188 verktøy for å tvinge igjennom en bestemt måte som kunstnere (eller mer
3189 korrekt, distributører) får betalt.  Som jeg beskriver i litt detalj i det
3190 siste kapittelet i denne boken, bør vi sikre inntekter til kunstnere mens vi
3191 tillater markedet å få på plass den mest effektive måten å fremme og
3192 distribuere innhold.  Dette vil kreve endringer i loven, i hvert fall i en
3193 mellomperiode.  Disse endringene burde utformes slik at de balanserer
3194 beskyttelsen gitt i loven mot den sterke folkeinteressen for at nyskapning
3195 fortsetter.
3196 </p><p>
3197
3198
3199 Dette er spesielt riktig når en ny teknologi muliggjør en svært overlegen
3200 måte å distribuere på.  Og dette har p2p gjort. P2p-teknologier kan være
3201 ideelt effektivt for å flytte innhold på tvers av et stort og variert
3202 nettverk.  Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektivt.
3203 Likevel kan disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket</span>»</span>, som John
3204 Schwartz skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli
3205 forsinket av p2p-kampen</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8171216" href="#ftn.idp8171216" class="footnote">95</a>]</sup>
3206 </p><p>
3207 <span class="strong"><strong>Men når noen</strong></span> begynner å snakke om
3208 <span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span>, kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
3209 <span class="quote">«<span class="quote">All denne varme luften om balanse og incentiver</span>»</span>, sier de,
3210 <span class="quote">«<span class="quote">går glipp av det fundamentale poenget.  Vårt innhold</span>»</span>,
3211 insisterer krigerne, <span class="quote">«<span class="quote">er vår <span class="emphasis"><em>eiendom</em></span>.  Hvorfor
3212 burde vi vente på at kongressen skal finne en ny balanse for våre
3213 eiendomsretter?  Må vi vente før vi kontakter politiet når bilen vår har
3214 blitt stjålet?  Og hvorfor burde kongressen i det hele tatt debattere nytten
3215 av dette tyveriet?  Spør vi dem om biltyven hadde god bruk for bilen før vi
3216 arresterer han?</span>»</span>
3217 </p><p>
3218 <span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer
3219 krigerne. <span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen
3220 eiendom er beskyttet.</span>»</span>
3221 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7896640" href="#idp7896640" class="para">70</a>] </sup>
3222
3223
3224 Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
3225 <em class="citetitle">The Recording Industry Commercial Piracy Report 2003</em>,
3226 juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3227 #14</a>. Se også Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
3228 Risk</span>»</span>, <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
3229 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7927104" href="#idp7927104" class="para">71</a>] </sup>
3230
3231 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
3232 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
3233 10&#8211;13, 209.  Avtalen om handelsrelaterte aspektene av immaterielle
3234 rettigheter (TRIPS) forplikter medlemsnasjonene til å få på plass
3235 administrative og håndhevingsmekanismer for immaterielle rettigheter,
3236 hvilket er et kostbar forslag for utviklingsland.  I tillegg kan
3237 patentrettigheter føre til høyere priser for grunnleggende industrier som
3238 landbruk.  Kritikerne av TRIPS stiller spørsmål om avviket mellom
3239 belastningen den legger på utviklingland og fordelene den gir til
3240 industrialiserte land.  TRIPS tillater myndigheter å bruke patenter til
3241 ikke-kommersielle formål som kommer folket til gode uten å først få
3242 tillatelse fra patentinnehaveren.  Utviklingsland kan være i stand til å
3243 bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
3244 Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
3245 TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp7820320"></a> <a class="indexterm" name="idp7929888"></a>
3246 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7932944" href="#idp7932944" class="para">72</a>] </sup>
3247
3248 For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
3249 Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em> (New York:
3250 Amacom, 2002), 144&#8211;190. <span class="quote">«<span class="quote">I noen tilfeller &#8230; vil effekten
3251 av piratvirksomhet på opphavsrettsinnehaverens mulighet til å nyte godt av
3252 verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der
3253 individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt
3254 originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid.,
3255 149.  <a class="indexterm" name="idp7934928"></a>
3256 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7969888" href="#idp7969888" class="para">73</a>] </sup>
3257
3258
3259 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
3260 Eng. Rep. 1274 (1777).
3261 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7974240" href="#idp7974240" class="para">74</a>] </sup>
3262
3263 <a class="indexterm" name="idp7974624"></a> Se Clayton M. Christensen,
3264 <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller
3265 That Changed the Way We Do Business</em> (New York: HarperBusiness,
3266 2000).  Professor Christensen undersøker hvorfor selskaper som gir opphav
3267 til og dominerer et produktområde ofte ikke er i stand til å komme opp med
3268 de mest kreative, paradigmeskiftende måtene å bruke deres egne produkter
3269 på.  Denne jobben ender som oftest opp hos oppfinnere utenfra, som setter
3270 sammen eksisterende teknologi på nyskapende måter.  For en diskusjon om
3271 Christensens idéer, se Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Future</em>,
3272 89&#8211;92, 139. <a class="indexterm" name="idp7933904"></a>
3273 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7979104" href="#idp7979104" class="para">75</a>] </sup>
3274
3275
3276 Se Carolyn Lochhead, <span class="quote">«<span class="quote">Silicon Valley Dream, Hollywood
3277 Nightmare</span>»</span>, <em class="citetitle">San Francisco Chronicle</em>,
3278 24. september 2002, A1; <span class="quote">«<span class="quote">Rock 'n' Roll Suicide</span>»</span>, <em class="citetitle">New
3279 Scientist</em>, 6. juli 2002, 42; Benny Evangelista, <span class="quote">«<span class="quote">Napster
3280 Names CEO, Secures New Financing</span>»</span>, <em class="citetitle">San Francisco
3281 Chronicle</em>, 23. mai 2003, C1; <span class="quote">«<span class="quote">Napster's Wake-Up
3282 Call,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 24. juni 2000, 23; John
3283 Naughton, <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood at War with the Internet</span>»</span> (London)
3284 <em class="citetitle">Times</em>, 26. juli 2002, 18.
3285 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7984352" href="#idp7984352" class="para">76</a>] </sup>
3286
3287
3288
3289 Se Ipsos-Insight, <em class="citetitle">TEMPO: Keeping Pace with Online Music
3290 Distribution</em> (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
3291 amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internettet og 30
3292 prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner.
3293 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7987168" href="#idp7987168" class="para">77</a>] </sup>
3294
3295
3296 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,</span>»</span>
3297 <em class="citetitle">New York Times</em>, 6. juni 2003, A1.
3298 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8001984" href="#idp8001984" class="para">78</a>] </sup>
3299
3300 Se Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em>,
3301 148&#8211;49.  <a class="indexterm" name="idp7977264"></a>
3302 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8009040" href="#idp8009040" class="para">79</a>] </sup>
3303
3304 <a class="indexterm" name="idp8009424"></a> Se Cap Gemini Ernst &amp; Young,
3305 <em class="citetitle">Technology Evolution and the Music Industry's Business Model
3306 Crisis</em> (2003), 3.  Denne rapporten beskriver musikkindustriens
3307 innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på
3308 1970-tallet, inkludert en reklamekampanje med en kasse-formet hodeskalle og
3309 uttrykket <span class="quote">«<span class="quote">Home taping is killing music</span>»</span>.  På det tidspunktet
3310 som digitale lydkassetter ble en trussel, utførte the Office of Technical
3311 Assessment en spørreundersøkelse om forbrukeroppførsel.  I 1988 hadde 40
3312 prosent av forbrukerne eldre enn ti tatt opp musikk på et kassettformat.
3313 U.S.  Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and
3314 Home Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422
3315 (Washington, D.C.: U.S.  Government Printing Office, oktober 1989),
3316 145&#8211;56.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7934160" href="#idp7934160" class="para">80</a>] </sup>
3317
3318
3319 U.S. Congress, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying</em>, 4.
3320 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8025792" href="#idp8025792" class="para">81</a>] </sup>
3321
3322
3323 Se Foreningen for musikkindustri i USA, <em class="citetitle">2002 Yearend
3324 Statistics</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #15</a>.  En senere rapport
3325 indikerer enda større tap.  Se Foreningen for musikkindustri i USA,
3326 <em class="citetitle">Some Facts About Music Piracy</em>, 25. juni 2003,
3327 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3328 #16</a>: <span class="quote">«<span class="quote">I de siste fire årene har antall utsendinger av enheter
3329 innspilt musikk falt med 26 prosent fra 1,16 milliarder enheter til 860
3330 millioner enheter i 2002 i USA (basert på antall utsendt).  I salg er
3331 omsetning redusert med 14 prosent, fra $14,6 milliarder til $12,6 milliarder
3332 siste år (basert på US dollar-verdi for utsendingene). Musikkindustrien på
3333 verdensbasis har gått ned fra å være en $39 milliarders industri i 2000 til
3334 å bli en $32 milliarders industri i 2002 (basert på US dollarverdi for
3335 utsendinger.</span>»</span>
3336 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8030864" href="#idp8030864" class="para">82</a>] </sup>
3337 Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record</span>»</span>, BusinessWeek online,
3338 13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>.  <a class="indexterm" name="idp8032720"></a>
3339 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8035104" href="#idp8035104" class="para">83</a>] </sup>
3340
3341
3342 ibid.
3343 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8041664" href="#idp8041664" class="para">84</a>] </sup>
3344
3345
3346 Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
3347 plateselskapene ikke lenger trykkes opp.  Se Online Entertainment and
3348 Copyright Law&#8212;Coming Soon to a Digital Device Near You: Høring foran
3349 the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
3350 (forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
3351 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
3352 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8047344" href="#idp8047344" class="para">85</a>] </sup>
3353
3354 <a class="indexterm" name="idp8048528"></a> Mens det ikke finnes noen gode
3355 estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198
3356 bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter
3357 Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book
3358 Market</em> (2002), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #19</a>.  Brukte plater
3359 utgjorde $260 millioner i salg i 2002.  Se National Association of Recording
3360 Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results</span>»</span>, tilgjengelig fra
3361 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #20</a>.
3362 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8076480" href="#idp8076480" class="para">86</a>] </sup>
3363
3364
3365 Se referat fra forhandlingene, In Re: Napster Copyright Litigation ved 34-35
3366 (N.D. Cal., 11. juli 2001), nos. MDL-00-1369 MHP, C 99-5183 MHP,
3367 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3368 #21</a>. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se
3369 Joseph Menn, <em class="citetitle">All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's
3370 Napster</em> (New York: Crown Business, 2003), 269&#8211;82.
3371 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8117488" href="#idp8117488" class="para">87</a>] </sup>
3372
3373
3374 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran
3375 the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459
3376 (1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association
3377 of America, Inc.).
3378 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8120128" href="#idp8120128" class="para">88</a>] </sup>
3379
3380
3381 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
3382 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8121296" href="#idp8121296" class="para">89</a>] </sup>
3383
3384
3385 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3386 Corp. of America</em>, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
3387 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8124656" href="#idp8124656" class="para">90</a>] </sup>
3388
3389
3390 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra
3391 Jack Valenti).
3392 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8127936" href="#idp8127936" class="para">91</a>] </sup>
3393
3394
3395 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3396 Corp. of America</em>, 659 F. 2d 963 (9th Cir.  1981).
3397 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8133248" href="#idp8133248" class="para">92</a>] </sup>
3398
3399
3400 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3401 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, 431 (1984).
3402 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8151040" href="#idp8151040" class="para">93</a>] </sup>
3403
3404 Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre
3405 tilfeller.  For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT)
3406 regulert av kongressen for å minimere risikoen for piratkopiering.
3407 Medisinen som kongressen valgte påførte en belastning for DAT-produsenter,
3408 ved å legge en skatt på kassettsalg og ved å kontrollere DAT-teknologien. Se
3409 Audio Home Recording Act fra 1992 (overskrift 17 i <em class="citetitle">United States
3410 Code</em>), Pub. L. No. 102-563, 106 Stat.  4237, codified at 17
3411 U.S.C. §1001. Igjen eliminerte heller ikke denne regulereringen muligheten
3412 for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet.  Se Lessig
3413 <em class="citetitle">Future</em>, 71. Se også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the
3414 Broadcast Flag,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law
3415 Review</em> 70 (2003): 293&#8211;96.  <a class="indexterm" name="idp8078816"></a> <a class="indexterm" name="idp8155072"></a>
3416 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8164432" href="#idp8164432" class="para">94</a>] </sup>
3417
3418
3419 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3420 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, (1984).
3421 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8171216" href="#idp8171216" class="para">95</a>] </sup>
3422
3423
3424 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
3425 Echoes Past Efforts,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
3426 22. september 2003, C3.
3427 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del II. «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-property"></a>Del II. <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Eiendom»"><div></div><p>
3428
3429
3430
3431 <span class="strong"><strong>Opphavsretts-krigerne</strong></span> har rett:
3432 Opphavsretten er en type eiendom. Den kan eies og selges, og loven beskytter
3433 mot at den blir stjålet. Vanligvis, kan opphavsrettseieren be om hvilken som
3434 helst pris som han ønsker.  Markeder bestemmer tilbud og etterspørsel som i
3435 hvert tilfelle bestemmer prisen hun kan få.
3436 </p><p>
3437 Men i vanlig språk er det å kalle opphavsrett for en
3438 <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rett litt misvisende, for eiendommen i opphavsretten
3439 er en merkelig type eiendom.  Selve idéen om eierrettigheter til en idé
3440 eller et uttrykk er nemlig veldig merkelig.  Jeg forstår hva jeg tar når jeg
3441 tar en piknik-bord som du plasserte i din bakhage.  Jeg tar en ting,
3442 piknik-bordet, og etter at jeg tar det har ikke du det.  Men hva tar jeg når
3443 jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
3444 piknik-bordet i bakhagen&#8212;ved å for eksempel dra til butikken Sears,
3445 kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
3446 </p><a class="indexterm" name="idp8184944"></a><p>
3447 Poenget er ikke bare om hvorvidt piknik-bord og idéer er ting, selv om det
3448 er en viktig forskjell.  Poenget er istedet at i det vanlige
3449 tilfelle&#8212;faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset
3450 rekke med unntak&#8212;er idéer sluppet ut i verden frie. Jeg tar ingenting
3451 fra deg når jeg kopierer måten du kler deg&#8212;selv om det ville se sært
3452 ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt sært hvis du er en kvinne.
3453 Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer
3454 hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg, får selv
3455 informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys
3456 fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8186080" href="#ftn.idp8186080" class="footnote">96</a>]</sup>
3457 </p><a class="indexterm" name="idp8189424"></a><p>
3458 Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
3459 loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
3460 diskutere her.  Her sier loven at du ikke kan ta min idé eller uttrykk uten
3461 min tillatelse: Loven gjør det immaterielle til eiendom.
3462 </p><p>
3463 Men hvordan, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form&#8212;detaljene,
3464 med andre ord&#8212;betyr noe.  For å få en god forståelse om hvordan denne
3465 praksis om å gjøre det immaterielle om til eiendom vokste frem, trenger vi å
3466 plassere denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin rette sammenheng.<sup>[<a name="idp8192624" href="#ftn.idp8192624" class="footnote">97</a>]</sup>
3467 </p><p>
3468 Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
3469 foregående del.  Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere
3470 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span> i sammenheng.  Hvor kom
3471 idéen fra?  Hva er dens begrensninger?  Hvordan fungerer dette i praksis.
3472 Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne utsagnet &#8212;
3473 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span> &#8212; bli litt mer klart,
3474 og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig fra
3475 implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå.
3476 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8186080" href="#idp8186080" class="para">96</a>] </sup>
3477
3478
3479 Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
3480 <em class="citetitle">The Writings of Thomas Jefferson</em>, vol. 6 (Andrew
3481 A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333&#8211;34.
3482 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8192624" href="#idp8192624" class="para">97</a>] </sup>
3483
3484
3485 Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
3486 eiendomsretter immaterielle.  En eiendomsrett er ganske enkelt den retten
3487 som et individ har mot verden til å gjøre eller ikke gjøre visse ting som er
3488 eller ikke er knyttet til et fysisk objekt.  Retten i seg selv er
3489 immateriell, selv om objektet som det er (metafysisk) knyttet til er
3490 materielt.  Se Adam Mossoff, <span class="quote">«<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces
3491 Back Together,</span>»</span> <em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003):
3492 373, 429 n. 241.
3493 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel seks: Grunnleggerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp8205728"></a><a class="indexterm" name="idp8206480"></a><a class="indexterm" name="idp8207232"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
3494 <span class="strong"><strong>William Shakespeare</strong></span> skrev
3495 <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
3496 1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
3497 fortsatte å skrive skuespill helt til 1613, og stykkene han skrev har
3498 fortsatt å definere angloamerikansk kultur siden. Så dypt har verkene av en
3499 1500-talls forfatter sunket inn i vår kultur at vi ofte ikke engang kjenner
3500 kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
3501 Henry V: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
3502 klisjeer.</span>»</span>
3503 </p><a class="indexterm" name="idp8211792"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
3504
3505 I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
3506 skrevet, mente mange at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> kun tilhørte én eneste
3507 utgiver i London, John Tonson. <sup>[<a name="idp8215264" href="#ftn.idp8215264" class="footnote">98</a>]</sup> Tonson
3508 var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">the
3509 Conger</span>»</span><sup>[<a name="idp8220128" href="#ftn.idp8220128" class="footnote">99</a>]</sup>, som kontrollerte
3510 boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
3511 en evigvarende rett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
3512 forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
3513 kopier av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe; alle
3514 konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
3515 </p><a class="indexterm" name="idp8222544"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp8224784"></a><a class="indexterm" name="idp8225792"></a><p>
3516 Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
3517 opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da
3518 det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
3519 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> og sa at alle publiserte verk skulle være
3520 beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
3521 forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
3522 en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<sup>[<a name="idp8228128" href="#ftn.idp8228128" class="footnote">100</a>]</sup> På
3523 grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ha
3524 falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
3525 verket i 1774?
3526 </p><a class="indexterm" name="idp8231312"></a><a class="indexterm" name="idp8232288"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp8234752"></a><a class="indexterm" name="idp8235504"></a><p>
3527 Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
3528 opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da
3529 engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, var det ingen annen
3530 lovgivning om opphavsrett. Den siste loven som regulerte utgivere var
3531 lisensieringsloven av 1662, utløpt i 1695. At loven ga utgiverne monopol
3532 over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
3533 ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
3534 at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
3535 </p><a class="indexterm" name="idp8238160"></a><a class="indexterm" name="idp8239136"></a><p>
3536 At det ikke fantes noen <span class="emphasis"><em>positiv</em></span> lov, betydde ikke at
3537 det ikke fantes noen lov. Den anglo-amerikanske juridiske tradisjon ser både
3538 til lover skapt av det lovgivende statsorgen og til lover (prejudikater)
3539 skapt av domstolene for å bestemme hvordan folket skal oppføre seg.  Vi
3540 kaller politikernes lover for positiv lov og vi kaller lovene fra dommerne
3541 sedvanerett.  Sedvaneretten angir bakgrunnen for de lovgivendes lovgivning;
3542 vedtatte lover vil vanligvis overstyre bakgrunnen kun hvis det vedtas en lov
3543 for å erstatte den.  Så det egentlige spørsmålet etter at
3544 lisensieringslovene hadde utløpt var om sedvanerett beskyttet en opphavsrett
3545 uavhengig av eventuell positiv lov.
3546 </p><a class="indexterm" name="idp8241456"></a><a class="indexterm" name="idp8242432"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp8244416"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
3547
3548 Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere</span>»</span>,
3549 som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
3550 Særlig fra Skottland hvor publiseringen og eksporten av bøker til England
3551 hadde økt veldig. Denne konkurransen reduserte fortjenesten til <span class="quote">«<span class="quote">The
3552 Conger</span>»</span>, som derfor krevde at parlamentet igjen skulle vedta en lov
3553 for å gi dem eksklusiv kontroll over publisering. Dette kravet resulterte i
3554 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>.
3555 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightasnarrowmonopolyright"></a><p>
3556 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ga forfatteren eller <span class="quote">«<span class="quote">eieren</span>»</span> av
3557 en bok en eksklusiv rett til å publisere denne boken. Men det var, til
3558 bokhandlernes forferdelse en viktig begrensning, nemlig hvor lenge denne
3559 retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort og verket falt i det
3560 fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var ihvertfall det lovgiverne
3561 hadde tenkt.
3562 </p><a class="indexterm" name="idp8252336"></a><p>
3563 Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville parlamentet begrense
3564 trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
3565 men hvorfor ville de begrense retten <span class="emphasis"><em>i det hele tatt?</em></span>
3566 </p><a class="indexterm" name="idp8254480"></a><a class="indexterm" name="idp8255456"></a><a class="indexterm" name="idp8256208"></a><p>
3567 Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
3568 krav. Ta <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
3569 ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
3570 verden. Han krenket ikke noens rett da han skrev dette verket (det er en
3571 kontroversiell påstanden, men det er ikke relevant), og med sin egen rett
3572 skapte han verket, han gjorde det ikke noe vanskeligere for andre til å lage
3573 skuespill. Så hvorfor skulle loven tillate at noen annen kunne komme og ta
3574 Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
3575 grunner finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Shakespeares
3576 verk?
3577 </p><a class="indexterm" name="idp8259200"></a><p>
3578 Svaret er todel. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
3579 opphavsrett som fantes på tidspunktet da <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ble
3580 vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
3581 </p><a class="indexterm" name="idp8261120"></a><p>
3582
3583 Først om opphavsretten. I de siste tre hundre år har vi kommet til å bruke
3584 begrepet <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i 1710 var
3585 det ikke så mye et konsept som det var en bestemt rett. Opphavsretten ble
3586 født som et svært spesifikt sett med begrensninger: den forbød andre å
3587 reprodusere en bok. I 1710 var <span class="quote">«<span class="quote">kopi-rett</span>»</span> en rett til å bruke
3588 en bestemt maskin til å replikere en bestemt arbeid. Den gikk ikke utover
3589 dette svært smale formålet. Den kontrollerte ikke mer generelt hvordan et
3590 verk kunne <span class="emphasis"><em>brukes</em></span>. Idag inkluderer retten en stor
3591 samling av restriksjoner på andres frihet: den gir forfatteren eksklusiv
3592 rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere, eksklusiv rett til å
3593 fremføre, og så videre.
3594 </p><a class="indexterm" name="idp8265392"></a><a class="indexterm" name="idp8266144"></a><p>
3595 Så selv om f.eks. opphavsretten til Shakespeares verker var evigvarende,
3596 betydde det under den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
3597 trykke Shakespeares arbeid uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
3598 ville ikke ha kontrollert noe mer, for eksempel om hvordan verket kunne
3599 fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
3600 lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopi-retten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
3601 til å trykke--ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
3602 </p><a class="indexterm" name="idp8268496"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp8270480"></a><p>
3603 Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
3604 en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter</span>»</span>,
3605 spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kronen. Engelskmennene hadde
3606 utkjempet en borgerkrig delvis mot kronens praksis med å dele ut
3607 monopoler--spesielt monopoler for verk som allerede eksisterte. Kong Henrik
3608 VIII hadde gitt patent til å trykke Bibelen og monopol til Darcy for å lage
3609 spillkort. Det engelske parlamentet begynte å kjempe tilbake mot denne
3610 makten hos kronen. I 1656 ble <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Monopolis</span>»</span> vedtatt
3611 for å begrense monopolene på patenter for nye oppfinnelser. Og i 1710 var
3612 parlamentet ivrig etter å håndtere det voksende monopolet på publisering.
3613 </p><p>
3614 Dermed ble <span class="quote">«<span class="quote">kopi-retten</span>»</span>, når den sees på som en monopolrett,
3615 en rettighet som bør være begrenset. (Uansett hvor overbevisende påstanden
3616 om at <span class="quote">«<span class="quote">det er min eiendom, og jeg skal ha for alltid,</span>»</span> prøv
3617 hvor overbevisende det er når men sier <span class="quote">«<span class="quote">det er mitt monopol, og jeg
3618 skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville beskytte eneretten, men bare
3619 så lenge det gavnet samfunnet. Britene så skadene særinteressene kunne
3620 skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
3621 </p><a class="indexterm" name="idp8276336"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp8278320"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
3622 Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
3623 monopol. Det var også et monopol som bokhandlerne hadde. En bokhandler høres
3624 grei og ufarlig ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
3625 England. Medlemmene i <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span> ble av en voksende mengde
3626 sett på som monopolister av verste sort - et verktøy for kronens
3627 undertrykkelse, de solgte Englands frihet mot å være garantert en
3628 monopolinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
3629 som <span class="quote">«<span class="quote">gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>;
3630 de var <span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde  et ærlig arbeide hvor utdanning er
3631 nødvendig.</span>»</span><sup>[<a name="idp8282992" href="#ftn.idp8282992" class="footnote">101</a>]</sup>
3632 </p><a class="indexterm" name="idp8284528"></a><a class="indexterm" name="idp8285280"></a><p>
3633 Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
3634 var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
3635 Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. idéen om at
3636 kunnskap burde være gratis er et kjennetegn for tiden, og disse kraftige
3637 kommersielle interesser forstyrret denne idéen.
3638 </p><a class="indexterm" name="idxbritishparliament2"></a><p>
3639 For å balansere denne makten, besluttet Parlamentet å øke konkurransen blant
3640 bokhandlerne, og den enkleste måten å gjøre det på, var å spre mengden av
3641 verdifulle bøker. Parlamentet begrenset derfor begrepet om opphavsrett, og
3642 garantert slik at verdifulle bøker ville bli frie for alle utgiver å
3643 publisere etter en begrenset periode. Slik ble det å gi eksisterende verk en
3644 periode på tjueen år et kompromiss for å bekjempe bokhandlernes
3645 makt. Begrensninger med dato var en indirekte måte å skape konkurranse
3646 mellom utgivere, og slik en skapelse og spredning av kultur.
3647 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity"></a><p>
3648 Når 1731 (1710+21) kom, ble bokhandlerne engstelige. De så konsekvensene av
3649 mer konkurranse, og som alle konkurrenter, likte de det ikke. Først
3650 ignorerte bokhandlere ganske enkelt <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, og
3651 fortsatte å kreve en evigvarende rett til å kontrollere publiseringen. Men i
3652 1735 og 1737 de prøvde å tvinge Parlamentet til å utvide periodene. Tjueen
3653 år var ikke nok, sa de; de trengte mer tid.
3654 </p><p>
3655 Parlamentet avslo kravene, Som en pamflett sa, i en vending som levere ennå
3656 idag,
3657 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3658 Jeg ser ingen grunn til å gi en utvidet perioden nå som ikke ville kunne gi
3659 utvidelser om igjen og om igjen, så fort de gamle utgår; så dersom dette
3660 lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
3661 et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
3662 forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
3663 bokhandlernes personlige rikdom.<sup>[<a name="idp8295424" href="#ftn.idp8295424" class="footnote">102</a>]</sup>
3664 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8297904"></a><a class="indexterm" name="idp8298880"></a><a class="indexterm" name="idp8299856"></a><a class="indexterm" name="idp8300608"></a><a class="indexterm" name="idp8301616"></a><p>
3665 Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til rettssalen i en rekke
3666 saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
3667 ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men denne
3668 beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. Istedet var de
3669 ment å supplere felles lov. Ifølge sedvanerett var det galt å ta en annen
3670 persons kreative eiendom og bruke den uten hans tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Statute
3671 of Anne</span>»</span>, hevdet bokhandlere, endret ikke dette faktum. Derfor
3672 betydde ikke det at beskyttelsen gitt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
3673 utløp, at beskyttelsen fra sedvaneretten utløp: Ifølge sedvaneretten hadde
3674 de rett til å fordømme publiseringen av en bok, selv følgelig om
3675 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
3676 var den eneste måten å beskytte forfatterne.
3677 </p><a class="indexterm" name="idp8305744"></a><p>
3678 Dette var et snedig argument, og hadde støtte fra flere av datidens ledende
3679 jurister. Det viste også en utrolig frekkhet. Inntil da, som jussprofessor
3680 Raymond Pattetson formulerte det, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne &#8230; like
3681 bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><sup>[<a name="idp8016080" href="#ftn.idp8016080" class="footnote">103</a>]</sup> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
3682 forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
3683 forfatterens verk ga.
3684 </p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp8312368"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
3685 Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
3686 kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<sup>[<a name="idp8314752" href="#ftn.idp8314752" class="footnote">104</a>]</sup>
3687 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp8318496"></a><a class="indexterm" name="idp8319248"></a><p>
3688 Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>. Han startet
3689 in karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
3690 standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3691 Anne</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8321328" href="#ftn.idp8321328" class="footnote">105</a>]</sup> Donaldsons forlag vokste
3692 og ble <span class="quote">«<span class="quote">et sentrum for litterære skotter.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Blant
3693 dem,</span>»</span> skriver professor Mark Rose, var <span class="quote">«<span class="quote">den unge James Boswell
3694 som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
3695 skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><sup>[<a name="idp8324480" href="#ftn.idp8324480" class="footnote">106</a>]</sup>
3696 </p><a class="indexterm" name="idxcommonlaw"></a><p>
3697 Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
3698 flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av <span class="quote">«<span class="quote">de
3699 mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær
3700 eiendom.</span>»</span> <sup>[<a name="idp8328000" href="#ftn.idp8328000" class="footnote">107</a>]</sup> Bøkene hans var
3701 mellom 30% og 50% billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>s, og han baserte
3702 sin rett til denne konkurransen på at bøkene, takket være <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3703 Anne</span>»</span>, var falt i det fri.
3704 </p><a class="indexterm" name="idp8331088"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
3705 Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> som
3706 Donaldson. Flere tiltak var vellykkede, den viktigste var den tidlig seieren
3707 i kampen mellom <em class="citetitle">Millar</em> og
3708 <em class="citetitle">Taylor</em>.
3709 </p><a class="indexterm" name="idp8335056"></a><a class="indexterm" name="idp8336032"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp8339728"></a><a class="indexterm" name="idp8340480"></a><p>
3710 Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
3711 Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons</span>»</span>. Millar hadde da full beskyttelse
3712 gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, men etter at denne beskyttelsen var
3713 utløpt, begynte Robert Taylor å trykke et konkurrerende bind. Millar gikk
3714 til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva
3715 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<sup>[<a name="idp8343232" href="#ftn.idp8343232" class="footnote">108</a>]</sup>
3716 </p><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord2"></a><p>
3717 Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
3718 de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
3719 bokhandlerne. Uansett hvilken beskyttelse <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> gav
3720 bokhandlerne, så sa han at den ikke fortrengte noe fra
3721 sedvaneretten. Spørsmålet var hvorvidt sedvaneretten beskyttet forfatterne
3722 mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>. Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet
3723 Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav
3724 sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
3725 </p><a class="indexterm" name="idp8348480"></a><a class="indexterm" name="idp8349456"></a><a class="indexterm" name="idp8350464"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
3726
3727 Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus - dersom man resonnere som
3728 om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud - kunne
3729 Mansfields konklusjon gitt mening. Men den overså det Parlamentet hadde
3730 kjempet for i 1710: Hvordan man på best mulig vis kunne innskrenke
3731 utgivernes monopolmakt. Parlamentets strategi hadde vært å kjøpe fred
3732 gjennom å tilby en beskyttelsesperiode også for eksisterende verk, men
3733 perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
3734 rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
3735 kronen, inn i en fri og åpen kultur.
3736 </p><a class="indexterm" name="idp8354608"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
3737 Kampen for å forsvare <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>s begrensninger sluttet
3738 uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
3739 </p><a class="indexterm" name="idp8358976"></a><a class="indexterm" name="idp8359728"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
3740 Millar døde kort tid etter sin seier. Boet hans solgte rettighetene over
3741 Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
3742 Beckett.<sup>[<a name="idp8363760" href="#ftn.idp8363760" class="footnote">109</a>]</sup> Da ga Donaldson ut en
3743 uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
3744 <em class="citetitle">Millar</em>-saken, fikk Beckett  en forføyning mot
3745 Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
3746 slags høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
3747 Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år før.
3748 </p><a class="indexterm" name="idp8365744"></a><a class="indexterm" name="idp8366720"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
3749 Rettssaken <em class="citetitle">Donaldson</em> mot
3750 <em class="citetitle">Beckett</em> fikk en enorm oppmerksomhet i hele
3751 Storbritannia. Donaldsons advokater mente at selv om det før fantes en del
3752 rettigheter i sedvaneretten, så var disse fortrengt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3753 Anne</span>»</span>. Etter at <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> var blitt vedtatt,
3754 skulle den eneste lovlige beskyttelse for trykkerett kom derfra. Og derfor,
3755 mente de, i tråd med vilkårene i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, falle i det
3756 fri så fort beskyttelsesperioden var over.
3757 </p><a class="indexterm" name="idp8373216"></a><p>
3758 Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
3759 huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">juslorder</span>»</span>, medlemmer av en
3760 spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår
3761 Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">juslordene</span>»</span> hadde stemt,
3762 stemte resten av Overhuset.
3763 </p><a class="indexterm" name="idp8375856"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
3764
3765 Rapportene om juslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
3766 som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
3767 hvordan resten av Overhuset stemte. Med en majoritet på to mot en (22 mot
3768 11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
3769 hadde tolket sedvaneretten, var nå kopiretten begrenset til en periode, og
3770 etter denne ville verket falle i det fri.
3771 </p><a class="indexterm" name="idp8381152"></a><a class="indexterm" name="idp8381904"></a><a class="indexterm" name="idp8382656"></a><a class="indexterm" name="idp8383408"></a><a class="indexterm" name="idp8384160"></a><p>
3772 <span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri</span>»</span>. Før rettssaken
3773 <em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> var det
3774 ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
3775 en allmenn oppfatning om at kopiretten var evigvarende. Men etter 1774 ble
3776 allemannseiet født. For første gang i angloamerikansk historie var den
3777 lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
3778 historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var
3779 frie.
3780 </p><a class="indexterm" name="idp8387136"></a><a class="indexterm" name="idp8388112"></a><a class="indexterm" name="idp8389088"></a><a class="indexterm" name="idp8390064"></a><a class="indexterm" name="idp8391040"></a><a class="indexterm" name="idp8392016"></a><p>
3781 Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
3782 opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
3783 piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
3784 <em class="citetitle">Edinburgh Advertiser</em> skrev <span class="quote">«<span class="quote">Ingen privatsak har
3785 noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
3786 prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.</span>»</span>
3787 <span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom: bål og
3788 *illuminations*.</span>»</span><sup>[<a name="idp8395040" href="#ftn.idp8395040" class="footnote">110</a>]</sup>
3789 </p><a class="indexterm" name="idp8395936"></a><p>
3790 I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
3791 motsatt retning. <em class="citetitle">Morning Chronicle</em> skrev:
3792 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3793 Gjennom denne avgjørelsen &#8230; er verdier til nesten 200 000 pund, som
3794 er blitt ærlig kjøpt gjennom allment salg, og som i går var eiendom, er nå
3795 redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
3796 har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
3797 og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
3798 familien, sitter nå uten en shilling til sine.<sup>[<a name="idp8307632" href="#ftn.idp8307632" class="footnote">111</a>]</sup>
3799 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8400192"></a><a class="indexterm" name="idp8400944"></a><p>
3800
3801
3802 <span class="quote">«<span class="quote">Ruinert</span>»</span> er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
3803 si at endringen var stor. Vedtaket fra Overhuset betydde at bokhandlerne
3804 ikke lenger kunnen kontrollere hvordan kulturen i England ville vokse og
3805 utvikle seg. Kulturen i England var etter dette
3806 <span class="emphasis"><em>fri</em></span>. Ikke i den betydning at kopiretten ble ignorert,
3807 for utgiverne hadde i en begrenset periode rett over trykkingen. Og heller
3808 ikke i den betydningen at bøker kunne stjeles, for selv etter at boken var
3809 falt i det fri, så måtte den kjøpes. Men <span class="emphasis"><em>fri</em></span> i
3810 betydningen at kulturen og dens vekst ikke lenger var kontrollert av en
3811 liten gruppe utgivere. Som alle frie markeder, ville dette markedet vokse og
3812 utvikle seg etter tilbud og etterspørsel. Den engelske kulturen ble nå
3813 formet slik flertallet Englands lesere ville at det skulle formes - gjennom
3814 valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer de gjentok og
3815 beundret. Valg i en <span class="emphasis"><em>konkurrerende sammenheng</em></span>, ikke der
3816 hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for folket
3817 og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tros av flertallets
3818 ønsker.
3819 </p><a class="indexterm" name="idp8406320"></a><a class="indexterm" name="idp8407296"></a><p>
3820 Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
3821 holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor parlamentet er lett å
3822 påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
3823 </p><a class="indexterm" name="idp8408848"></a><a class="indexterm" name="idp8409824"></a><a class="indexterm" name="idp8410800"></a><a class="indexterm" name="idp8411776"></a><a class="indexterm" name="idp8412752"></a><a class="indexterm" name="idp8413728"></a><a class="indexterm" name="idp8414704"></a><a class="indexterm" name="idp8415680"></a><a class="indexterm" name="idp8416656"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8215264" href="#idp8215264" class="para">98</a>] </sup>
3824
3825 <a class="indexterm" name="idp8215648"></a> <a class="indexterm" name="idp8216656"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
3826 litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke<span class="quote">«<span class="quote">ferdige
3827 versjoner</span>»</span> av klassiske verk. I tillegg til <em class="citetitle">Romeo og
3828 Julie</em>, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
3829 hjertet av den engelske kanon, inkludert de samlede verk av Shakespeare, Ben
3830 Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: <span class="quote">«<span class="quote">Jacob Tonson,
3831 Bookseller</span>»</span>, <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
3832 424-31.
3833 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8220128" href="#idp8220128" class="para">99</a>] </sup>
3834
3835
3836 Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
3837 Perspective</em> (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
3838 151&#8211;52.
3839 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8228128" href="#idp8228128" class="para">100</a>] </sup>
3840
3841 <a class="indexterm" name="idp8228512"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
3842 argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en
3843 <span class="quote">«<span class="quote">åndsverkslov</span>»</span>. Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and
3844 Copywrongs</em>, 40.
3845 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8282992" href="#idp8282992" class="para">101</a>] </sup>
3846
3847
3848
3849 Philip Wittenberg, <em class="citetitle">The Protection and Marketing of Literary
3850 Property</em> (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
3851 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8295424" href="#idp8295424" class="para">102</a>] </sup>
3852
3853
3854 A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
3855 House of Commons, for making more effectual an Act in the Eighth Year of the
3856 Reign of Queen Anne, entitled, An Act for the Encouragement of Learning, by
3857 Vesting the Copies of Printed Books in the Authors or Purchasers of such
3858 Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
3859 Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, <em class="citetitle">Eldred</em>
3860 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
3861 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8016080" href="#idp8016080" class="para">103</a>] </sup>
3862
3863 <a class="indexterm" name="idp8308112"></a> <a class="indexterm" name="idp8309120"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
3864 Use</span>»</span>, <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
3865 en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37&#8211;48.
3866 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8314752" href="#idp8314752" class="para">104</a>] </sup>
3867
3868
3869 For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, <em class="citetitle">Authorship
3870 and Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62&#8211;69.
3871 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8321328" href="#idp8321328" class="para">105</a>] </sup>
3872
3873 Mark Rose, <em class="citetitle">Authors and Owners</em> (Cambridge: Harvard
3874 University Press, 1993), 92.  <a class="indexterm" name="idp8322096"></a>
3875 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8324480" href="#idp8324480" class="para">106</a>] </sup>
3876
3877
3878 Ibid., 93.
3879 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8328000" href="#idp8328000" class="para">107</a>] </sup>
3880
3881 <a class="indexterm" name="idp8328384"></a> Lyman Ray Patterson,
3882 <em class="citetitle">Copyright in Historical Perspective</em>, 167 (der Borwell
3883 blir sitert).
3884 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8343232" href="#idp8343232" class="para">108</a>] </sup>
3885
3886
3887 Howard B. Abrams, <span class="quote">«<span class="quote">The Historic Foundation of American Copyright Law:
3888 Exploding the Myth of Common Law Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">Wayne Law
3889 Review</em> 29 (1983): 1152.
3890 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8363760" href="#idp8363760" class="para">109</a>] </sup>
3891
3892
3893 Ibid., 1156.
3894 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8395040" href="#idp8395040" class="para">110</a>] </sup>
3895
3896
3897 Rose, 97.
3898 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8307632" href="#idp8307632" class="para">111</a>] </sup>
3899
3900
3901 ibid.
3902 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel sju: Innspillerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="recorders"></a>Kapittel sju: Innspillerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand"></a><a class="indexterm" name="idxdocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxelsejon"></a><a class="indexterm" name="idxfairuseindocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsfairuseofcopyrightedmaterialin"></a><p>
3903 <span class="strong"><strong>Jon Else</strong></span> er en filmskaper. Han er mest
3904 kjent for sine dokumentarer og har på ypperlig vis klart å spre sin
3905 kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner den lojaliteten
3906 og beundringen hans studenter har for ham. (Ved et uhell møtte jeg to av
3907 hans studenter i et middagsselskap og han var deres Gud.)
3908 </p><p>
3909 Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor også jeg var involvert. I en pause
3910 så fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
3911 </p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp8429664"></a><p>
3912 I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
3913 scenearbeidere på San Francisco Opera. Scenearbeiderne er spesielt morsomme
3914 og fargerike innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder de seg
3915 blant publikum og på lysloftet. De er en perfekt kontrast til kunsten på
3916 scenen.
3917 </p><a class="indexterm" name="idxsimpsonsthe"></a><p>
3918
3919 Under en forestilling, filmet Else noen scenearbeidere som spilte dam. I et
3920 hjørne av rommet stod det et fjernsynsapparat. På fjernsynet, mens
3921 forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte dam og operakompaniet
3922 spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Slik Else så det,
3923 så hjalp dette tegnefilm-innslaget med å fange det spesielle med scenen.
3924 </p><a class="indexterm" name="idp8434416"></a><a class="indexterm" name="idp8435392"></a><p>
3925 Så noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
3926 finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
3927 med <em class="citetitle">The Simpson</em>. For disse få sekundene var selvsagt
3928 beskyttet av opphavsretten, og for å bruke beskyttet materiale må man ha
3929 tillatelse fra eieren, dersom det ikke er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> eller
3930 det foreligger spesielle avtaler.
3931 </p><a class="indexterm" name="idxgraciefilms"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt"></a><p>
3932 Else kontaktet <em class="citetitle">Simpson</em>-skaper Matt Groenings kontor
3933 for å få tillatelse. Og Groening gav ham det. Det var tross alt kun snakk om
3934 fire og et halvt sekund på et lite fjernsyn, bakerst i et hjørne av
3935 rommet. Hvordan kunne det skade? Groening var glad for å få ha det med i
3936 filmen, men han ba Else om å kontakte Gracie Films, firmaet som produserer
3937 programmet.
3938 </p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany"></a><p>
3939 Gracie Films sa også at det var greit, men de, slik som Groening, ønsket å
3940 være forsiktige, og ba Else om å kontakte Fox, konsernet som eide Gracie. Og
3941 Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i
3942 hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde allerede gitt
3943 sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med Fox.
3944 </p><a class="indexterm" name="idp8444400"></a><p>
3945 Deretter, fortalte Else: <span class="quote">«<span class="quote">skjedde to ting. Først oppdaget vi &#8230;
3946 at Matt Groening ikke eide sitt eget verk &#8212; ihvertfall at noen [hos
3947 Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.</span>»</span> Som det andre krevde
3948 Fox <span class="quote">«<span class="quote">ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
3949 sekundene med &#8230; fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
3950 som var i et hjørne i ett opptak.</span>»</span>
3951 </p><a class="indexterm" name="idp8447472"></a><a class="indexterm" name="idp8448448"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
3952 Else var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
3953 var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
3954 <span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her &#8230; Vi ber deg om en utdanningssats på
3955 dette.</span>»</span> Og du hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
3956 etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
3957 </p><a class="indexterm" name="idp8452144"></a><p>
3958
3959 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
3960 meg</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger</span>»</span>, sa
3961 hun. Det ville koste $10 000 å bruke dette lille klippet av <em class="citetitle">The
3962 Simpson</em>, plassert bakerst i et hjørne i en scene i en dokumentar
3963 om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbløffet Herrera Else med
3964 å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre advokater.</span>»</span> En
3965 av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De bryr seg ikke i det hele
3966 tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
3967 </p><a class="indexterm" name="idp8456272"></a><a class="indexterm" name="idp8457248"></a><a class="indexterm" name="idp8458000"></a><p>
3968 Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
3969 denne delen av virkeligheten, lå langt utenfor hans budsjett. Like før
3970 dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
3971 fjernsynet, et klipp fra en av hans andre filmer <em class="citetitle">The Day After
3972 Trinity</em> fra ti år tidligere.
3973 </p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany2"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt2"></a><p>
3974 Det er ingen tvil om at noen, enten det er er Matt Groening eller Fox, eier
3975 rettighetene til <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Rettighetene er deres
3976 eiendom. For å bruke beskyttet materiale, kreves det ofte at men får
3977 tillatelse fra eieren eller eierne. Dersom Else ønsket å bruke
3978 <em class="citetitle">The Simpsons</em> til noe hvor loven gir verket
3979 beskyttelse, så må han innhente tillatelse fra eieren før han kan bruke
3980 det. Og i et fritt marked er det eieren som bestemmer hvor mye han/hun vil
3981 ta for hvilken som helst bruk (hvor loven krever tillatelse fra eier).
3982 </p><p>
3983 For eksempel <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremvisning</span>»</span> av <em class="citetitle">The
3984 Simpson</em> er en form for bruk hvor loven gir eieren
3985 kontroll. Dersom du velger ut dine favorittepisoder, leier en kinosal og
3986 selger billetter til <span class="quote">«<span class="quote">Mine
3987 <em class="citetitle">Simpson</em>-favoritter</span>»</span>, så må du ha tillatelse
3988 fra rettighetsinnehaveren (eieren). Og eieren kan (med rette, slik jeg ser
3989 det) kreve hvor mye han vil; $10 eller $1 000 000. Det er hans
3990 rett ifølge loven.
3991 </p><p>
3992 Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
3993 første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8468144" href="#ftn.idp8468144" class="footnote">112</a>]</sup> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
3994 <em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på rimelig bruk
3995 av <em class="citetitle">The Simpsons</em>&#8212; og rimelig bruk krever ingen
3996 tillatelse fra noen.
3997 </p><a class="indexterm" name="idp8471392"></a><a class="indexterm" name="idp8472368"></a><p>
3998
3999
4000 Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">timelig
4001 bruk</span>»</span>. Og han svarte:
4002 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst"></a><p>
4003 <em class="citetitle">Simpsons</em>-fiaskoen lærte meg om hvor stor avstand det
4004 var mellom det jurister ikke finner relevant på en abstrakt måte, og hva som
4005 er knusende relevant på en konkret måte for oss som prøver å lage og
4006 kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
4007 <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart rimelig bruk</span>»</span>, men jeg kunne ikke stole på konseptet
4008 på noen konkret måte. Og dette er grunnen:
4009 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp8479376"></a><p>
4010
4011
4012 Før våre filmer kan kringkastes, krever nettverket at vi kjøper en
4013 <span class="quote">«<span class="quote">Forsikring mot feil og utelatelser</span>»</span>. Den krever en detaljert
4014 <span class="quote">«<span class="quote">visual cue sheet</span>»</span> med alle kilder og lisens-status på alle
4015 scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, og å
4016 påstå at noe er nettopp det kan forsinke, og i verste fall stoppe,
4017 prosessen.
4018 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp8483952"></a><a class="indexterm" name="idp8484704"></a><a class="indexterm" name="idp8485456"></a><p>
4019
4020
4021 Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste
4022 (ihvertfall fra rykter) at Fox tidligere hadde brukt å jakte på og stoppe
4023 ulisensiert bruk av <em class="citetitle">The Simpsons</em>, på samme måte som
4024 George Lucas var veldig ivrig på å forfølge bruken av <em class="citetitle">Star
4025 Wars</em>. Så jeg bestemte meg for å følge boka, og trodde at vi
4026 skulle få til en gratis, i alle fall rimelig, avtale for fire sekunders bruk
4027 av <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Som en dokumentarskaper, arbeidende
4028 på randen av utryddelse, var det siste jeg ønsket en juridisk strid, selv
4029 for å forsvare et prinsipp.
4030 </p></li><li class="listitem"><p>
4031
4032
4033
4034 Jeg snakket faktisk med en av dine kolleger på Stanford Law School &#8230;
4035 som bekreftet at dette var rimelig bruk. Han bekreftet også at Fox ville
4036 <span class="quote">«<span class="quote">*depose and litigate you to within an inch of your life*</span>»</span>,
4037 uavhengig av sannheten i mine krav. Han gjorde det klart at alt ville koke
4038 ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg eller dem.
4039
4040 </p><a class="indexterm" name="idp8491376"></a></li><li class="listitem"><p>
4041
4042
4043 Spørsmålet om rimelig bruk dukker om regel opp helt mot slutten av
4044 prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger.
4045 </p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8493792"></a><p>
4046 I teorien betyr rimelig bruk at du ikke trenger tillatelse. Teorien støtter
4047 derfor den frie kultur og jobber mot tillatelseskulturen. Men i praksis
4048 fungerer <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> helt annerledes. Men de uklare linjene
4049 i lovverket, samt de fryktelige konsekvensene dersom man tar feil, gjør at
4050 mange kunstnere ikke stoler på rimelig bruk. Loven har en svært god hensikt,
4051 men praksisen har ikke fulgt opp.
4052 </p><p>
4053 Dette eksempelet viser hvor langt denne loven har kommet fra sine
4054 syttenhundretalls røtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot
4055 urettferdig piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på
4056 enhver bruk, omformende eller ikke.
4057 </p><a class="indexterm" name="idp8497248"></a><a class="indexterm" name="idp8498224"></a><a class="indexterm" name="idp8499200"></a><a class="indexterm" name="idp8500176"></a><a class="indexterm" name="idp8501152"></a><a class="indexterm" name="idp8502128"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8468144" href="#idp8468144" class="para">112</a>] </sup>
4058
4059
4060 Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4061 bruk</span>»</span>, og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard
4062 A. Posner og William F. Patry, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use and Statutory Reform in the
4063 Wake of <em class="citetitle">Eldred</em> </span>»</span> (utkast arkivert hos
4064 forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003.
4065 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel åtte: Omformerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8504608"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp8506592"></a><p>
4066 <span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> var Alex Alben en jurist som
4067 arbeidet hos Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av
4068 Paul Allen, som også hadde vært med på å grunnlegge Microsoft. Starwaves mål
4069 var å utvikle digital underholdning. Lenge før Internett ble superpopulært,
4070 forsket Starwave på ny teknologi for å levere underholdning uten nettverk.
4071 </p><a class="indexterm" name="idxartistsretrospective"></a><a class="indexterm" name="idxcdroms"></a><p>
4072 Alben var veldig interessert i ny teknologi. Han var fascinert av det
4073 voksende markedet for CD-ROM-teknologi&#8212;ikke for å distribuere film,
4074 men for å gjøre ting med filmen som før ville vært svært vanskelig. I 1993
4075 lanserte han idéen om å utvikle et produkt for å vise retrospectives* rundt
4076 verkene av en bestemt kunstner. Den første skuespilleren som ble valgt, var
4077 Clint Eastwood. Idéen var å vise alle Eastwoods verker, sammen med klipp fra
4078 filmene hans og intervjuer av personer som hadde vært viktige i hans
4079 karriere.
4080 </p><p>
4081 På den tiden hadde Eastwood lagd over femti filmer, både som skuespiller og
4082 som regissør. Alben begynte med en serie intervjuer med Eastwood, hvor tema
4083 var hans karriere. Siden Starwave produserte disse intervjuene, kunne de
4084 fritt ha dem med på CD-en.
4085 </p><p>
4086
4087
4088 Men det alene hadde ikke blitt noe interessant produkt, så Starwave ønsket å
4089 legge til litt innhold fra noen av Eastwoods filmer, noen plakater, manus og
4090 andre ting som kunne knyttes til filmene hans. Mesteparten av Eastwoods
4091 karriere hadde foregått hos Warner Brothers og det var relativt enkelt å få
4092 tillatelse for det materialet.
4093 </p><p>
4094 Deretter ønsket Alben og hans team å bruke noen faktiske klipp fra aktuelle
4095 filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Vårt mål var å ha et klipp fra alle Eastwoods filmer</span>»</span>
4096 fortalte Alben meg. Det var her problemene startet. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde
4097 noensinne gjort dette før</span>»</span>, forklarte Alben. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde prøvd
4098 å presentere et slikt kunstnerisk overblikk over en skuespillers
4099 karriere.</span>»</span>
4100 </p><p>
4101 Alben tok idéen videre til Michael Slade, leder for Starwave. Slade spurte
4102 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, hvor mye vil det kreve?</span>»</span>
4103 </p><p>
4104 Alben svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
4105 disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
4106 filmklippene.</span>»</span> Slade svarte <span class="quote">«<span class="quote">Flott! Gjør
4107 det.</span>»</span><sup>[<a name="idp8520480" href="#ftn.idp8520480" class="footnote">113</a>]</sup>
4108 </p><p>
4109 Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
4110 disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
4111 royalties for bruk av sin film. Men CD-ROM hadde ikke vært spesifisert i
4112 skuespillernes kontrakter, så ingen visste helt hva Starwave skulle gjøre.
4113 </p><p>
4114 Jeg spurte Alben om hvordan han løste problemet. Med en tydelig stolthet som
4115 overskygget hvor bisarr historien var, så fortalte han hva de gjorde:
4116 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4117 Så vi dro og fant frem filmene og gjorde noen kunstneriske beslutninger om
4118 hvilke klipp som skulle være med. Selvsagt skulle vi bruke <span class="quote">«<span class="quote">Make my
4119 day</span>»</span>-scenen fra Dirty Harry. Men da måtte vi oppsøke den personen som
4120 ligger på bakken under geværet og få hans tillatelse. Og så måtte vi
4121 bestemme hva han skulle få betalt.
4122 </p><p>
4123
4124
4125 Vi bestemte at det ville være rettferdig hvis vi tilbydde dem en
4126 dagspiller-sats for retten til å bruke klippet. Vi snakker tross alt om et
4127 klipp på under et minutt, men satsen for å bruke klippet på CD-ROM lå på den
4128 tiden på $600. Så vi måtte identifisere personene - noen var vanskelig å
4129 identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren
4130 og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en
4131 gjeng og begynte å ringe rundt.
4132 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8529600"></a><p>
4133 Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe &#8212; Donald Sutherland
4134 fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
4135 greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre <span class="quote">«<span class="quote">Hei, kan
4136 jeg betale deg $600, eller hvis du var i to filmer $1200?</span>»</span> Og de
4137 kunne svare <span class="quote">«<span class="quote">Er det sant? Jeg vil svært gjerne ha $1200.</span>»</span> Og
4138 noen kunne være litt vanskelige av seg (særlig krevende eks-koner). Men til
4139 slutt greide Alben og hans team å gjøre rede for alle rettighetene til CD-en
4140 om Clint Eastwoods karriere.
4141 </p><p>
4142 Det gått ett <span class="emphasis"><em>år</em></span> <span class="quote">«<span class="quote">og selv da var vi ikke sikre på
4143 om alt var helt klart.</span>»</span>
4144 </p><p>
4145 Alben er stolt av arbeidet sitt. Prosjektet var det første av sitt slag, og
4146 første gang han hadde hørt om et team som hadde tatt på seg så mye arbeid
4147 for å gi ut en *retrospective*.
4148 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4149 Alle hadde trodd det skulle bli for vanskelig. De hadde kastet hendene i
4150 været og sagt <span class="quote">«<span class="quote">Oi, en film. Det er så mange rettigheter; det er
4151 musikk, det er scenekusten, det er skuespillere, det er regissører.</span>»</span>
4152 Men vi gjorde det! Vi tok delen fra hverandre og sa <span class="quote">«<span class="quote">okei, det er så
4153 mange skuespillere, så mange regissører ... så mange musikere</span>»</span>, så
4154 gikk vi systematisk igjennom det og fikk tak i rettighetene.
4155 </p></blockquote></div><p>
4156
4157
4158
4159 Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte
4160 veldig godt.
4161 </p><a class="indexterm" name="idp8538064"></a><p>
4162 Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
4163 bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
4164 men som Peter Drucker så berømmelig har sagt <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
4165 så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele
4166 tatt.</span>»</span><sup>[<a name="idp8540016" href="#ftn.idp8540016" class="footnote">114</a>]</sup> Var det noe fornuft i at
4167 det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
4168 </p><p>
4169 For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få &#8230; har tid og ressurser, og
4170 viljen til å gjøre dette,</span>»</span> og dermed blir veldig få slike verk noen
4171 sinne laget.  Gir det mening, spurte jeg ham, fra synsvinkelen til hva
4172 enhver virkelig trodde de ga tillatelse til opprinnelig, at du måtte gå
4173 igang med å klarere rettigheter for denne type klipp?
4174 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4175 Jeg tror ikke det. Når en skuespiller gjengir en forestilling i en film, får
4176 han eller hun veldig godt betalt &#8230; Og derfor, når 30 sekunder av
4177 denne forestillingen blir brukt i et nytt produkt som er et tilbakeblikk på
4178 noens karriere, så tror jeg ikke at den personen &#8230; burde få
4179 kompensasjon for det.
4180 </p></blockquote></div><p>
4181 Eller er det kanskje <span class="emphasis"><em>slik</em></span> en kunstner burde få
4182 kompensasjon? Gir det noen mening, spurte jeg, om det var en form for
4183 lovbestemt lisens som noen kan betale og fritt videreutvikle og bearbeide
4184 klipp som disse?  Ga det virkelig mening at en videreutviklende skaper
4185 skulle måtte spore opp hver eneste artist, skuespiller, regissør, musiker og
4186 få eksplisitt tillatelse fra hver av dem.  Ville ikke mye mer bli laget hvis
4187 den juridiske delen av den kreative prosessen kunne gjøres enklere.
4188 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4189
4190 Absolutt. Jeg tror at hvis det fantes en form for
4191 lisensieringsmekanisme&#8212;hvor du ikke risikerte å bli offer for
4192 forglemmelser eller problematiske ekskoner&#8212;ville man kanskje ha sett
4193 mange flere av denne typen verk, rett og slett fordi det ikke ville sett så
4194 skrekkinngytende ut å sette sammen et tilbakeblikk på noens karriere og å
4195 bruke mange media-illustrasjoner fra dennes karriere. Du ville kunne lage en
4196 budsjettpost på dette. Sette opp en kostnad på X dollar til talentet som
4197 fremførte. Og det ville være en kjent kostnad. Det er kanskje
4198 kjerneproblemet med å produsere slike produkter. Hvis man visste at man
4199 hadde 100 minutter med film, kunne man si at dette vil koste meg så og så
4200 mange dollar, og lage et budsjett rundt det. Deretter kan du skaffe
4201 investorer og alt annet som trengs for å produsere det. Men dersom man kun
4202 kan si <span class="quote">«<span class="quote">Hm, jeg ønsker 100 minutter med noe, og jeg aner ikke hvor mye
4203 det vil koste meg, og et bestemt antall personer vil kreve penger</span>»</span>,
4204 vil det være ganske vanskelig å få til slike ting.
4205 </p></blockquote></div><p>
4206 Alben jobbet for et stort selskap. Hans selskap var støttet av noen av de
4207 rikeste investorene i verden. Derfor hadde han myndighet og ressurser som en
4208 gjennomsnittlig webdesigner ikke kunne drømme om. Så hvis det tok ham et år,
4209 hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri
4210 form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
4211 </p><a class="indexterm" name="idp8550720"></a><a class="indexterm" name="idp8551792"></a><p>
4212 Disse kostnadene er byrdene av en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
4213 oss en republikanerhatt og bli sinte for et øyeblikk. Staten styrer disse
4214 rettighetenes dekningsområde, og dekningsområdet bestemmer hvor mye det vil
4215 koste å krenke disse rettighetene. (Husker dere idéen om at en eiendom
4216 strakte seg til universets grense? Og se for dere piloten som må betale for
4217 å krysse eiendommen som han krenker ved å fly fra Los Angeles til San
4218 Francisco.) Disse rettighetene gav sikkert mening en gang, men nå som
4219 forholdene har endret seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en
4220 veltrenet, reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre
4221 <span class="quote">«<span class="quote">Gir dette mening nå?</span>»</span>
4222 </p><a class="indexterm" name="idp8554624"></a><p>
4223
4224 Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
4225 ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
4226 California. Dommerne var samlet for å diskutere det økende temaet
4227 cyber-lov. Jeg ble spurt om å sitte i panelet. Harvey Saferstein, en
4228 respektert advokat fra et firma i Los Angeles, introduserte en film han og
4229 hans venn Robert Fairbank hadde laget for panelet.
4230 </p><p>
4231 Videoen var en glimrende sammenstilling av filmer fra hver periode i det
4232 tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
4233 <em class="citetitle">60 Minutes</em>. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
4234 minutter stoppeklokken. Dommerne elsket enhver minutt av den.
4235 </p><a class="indexterm" name="idp8558656"></a><p>
4236 Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer,
4237 kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en
4238 forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over
4239 250 godt underholdte dommere. Med en en illevarslende tone, begynte han sin
4240 tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp
4241 brutt i dette rommet?</span>»</span>
4242 </p><a class="indexterm" name="idp8561056"></a><a class="indexterm" name="idp8561872"></a><p>
4243 Og selvsagt hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde
4244 gjort. De hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent
4245 teknisk hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to
4246 (selv om de viste den for 250 dommere og en gjeng føderale marshaller". Men
4247 Nimmer hadde et viktig poeng: Et år før noen hadde hørt ordet Napster, og to
4248 år før et annet medlem av panelet, David Boies, ville forsvare Napster for
4249 den niende Circuit Court of Appeals, prøvde Nimmer å få dommerne til å
4250 forstå at loven ikke var særlig åpen for de nye kapasitetene den nye
4251 teknologien ville gi. Teknologi betyr at du kan gjøre fantastiske ting,
4252 enkelt. Men du kan ikke nødvendigvis gjøre dem enkelt, lovlig.
4253 </p><p>
4254 Vi lever i en <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-kultur som er muliggjort av
4255 dagens teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken eksepsjonell
4256 frihet Internettets <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-arkitektur gir&#8212;på et
4257 sekund kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i
4258 presentasjonen din.
4259 </p><a class="indexterm" name="idp8565792"></a><p>
4260
4261 Men presentasjoner er bare en liten begynnelse. Ved hjelp av Internett og
4262 dets arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen
4263 hadde kunnet forestille seg; filmskapere er i stand til å lage filmer ut av
4264 klipp på datamaskiner rundt om i verden. Et spesielt nettsted i Sverige tar
4265 bilder av politikere og blander dem med musikk å skape bitende politiske
4266 kommentarer. En nettside kalt Camp Chaos har skapt noe av den skarpeste
4267 kritikken som finnes mot musikkindustrien, gjennom å mikse Flash! og musikk.
4268 </p><p>
4269 Men alt dette er rent teknisk ulovlig. Selv om skaperen ønsket å holde seg
4270 på rett side av loven, ville kostnadene ved å følge loven vært
4271 umenneskelige. Derfor vil de som ønsker å følge loven bli hindret i å bruke
4272 sin kreativitet, og mye blir aldri skapt. Og det som er skapt, vil ikke bli
4273 publisert fordi det ikke følger klarerings-reglene.
4274 </p><p>
4275 Noen ser synes at denne historien kommer med et forslag til forbedring: La
4276 oss fjerne miksen av rettigheter slik at folk fritt kan bygge på vår
4277 kultur. Fritt å legge til eller mikse som de synes det passer. Vi kunne
4278 innføre dette uten at det ble fritt som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>. I stedet
4279 kunne systemet gjøre det lettere for nye kunstnere å kompensere den
4280 originale artisten uten at det krever en hær av jurister. Hva med regler som
4281 f.eks. <span class="quote">«<span class="quote">kompensasjon til en opphavsrettholder for uregistrerte verk
4282 vil for avledede verk føre 1% av netto overskudd (*to be held in escrow for
4283 the copyright owner.*)</span>»</span> Med en slik regel ville opphavsrettholderen
4284 få en inntekt, men han vil ikke ha en full eiendomsrett over opphavsretten
4285 (som betyr retten til å sette sin egen pris) uten å ha registrert verket.
4286 </p><p>
4287 Hvem vil nekte å bli med på det? Og hvilke grunner finner for å nekte dette?
4288 Vi snakker om et verk som ikke blir lagd akkurat nå, men om det blir lagd
4289 under denne planen, vil det skape inntekter for artistene. Hvilke baktanker
4290 kan noen ha for motarbeide det?
4291 </p><p>
4292
4293 <span class="strong"><strong>I februar 2003</strong></span> kunne DreamWorks studios
4294 kunngjøre at de hadde fått en avtale med komikeren Mike Myers (mannen bak
4295 Saturday Night Liva og Austin Powers). Ifølge kunngjøringen skulle
4296 DreamWorks og Myers arbeide for å skape en <span class="quote">«<span class="quote">unik
4297 filmskaperavtale</span>»</span>. Og under denne avtalen ville DreamWorks <span class="quote">«<span class="quote">få
4298 rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye storylines* og - med
4299 hjelp av *state-of-the-art-teknologi - sette inn Myers og andre skuespillere
4300 i filmene, og slik skape et helt nytt stykke underholdning.</span>»</span>
4301 </p><p>
4302 Dette ble kalt <span class="quote">«<span class="quote">film sampling</span>»</span>, og som Myers forklarte var
4303 <span class="quote">«<span class="quote">film sampling en fantastisk måte å få ny vri på eksisterende filmer
4304 og lar publikum se gamle filmer i et nytt lys. Rap-artister har gjort slikt
4305 i en årrekke og nå kan vi ta det samme konseptet og bruke det på
4306 film.</span>»</span> Steven Spielberg er sitert med følgende utsagn <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
4307 noen kan klare å bringe gamle filmer til et nytt publikum, så er det
4308 Mike.</span>»</span>
4309 </p><p>
4310 Spielberg har rett. Film sampling med Myers ville vært briljant. Men hvis du
4311 ikke følger godt med, så vil du overse det forbløffende med denne
4312 kunngjøringen. Siden den aller største delen av vår filmarv fortsetter å
4313 være regulert av loven, så er den virkelige meningen i DreamWorks
4314 kunngjøring følgende: Det er Mike Myers og kun Mike Myers som har lov til å
4315 gjøre slikt. All generell frihet til å fortsette å bygge på verdens
4316 filmkultur, en frihet som i andre sammenhenger er en selvfølge, er et
4317 privilegium forbeholdt de morsomme og berømte - og antakelig rike.
4318 </p><p>
4319 Dette privilegiet er såpass reservert av to grunner: Første grunn er en
4320 fortsettelse av forrige kapittel, vagheten i <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4321 bruk</span>»</span>. Mye av denne <span class="quote">«<span class="quote">samplingen</span>»</span> vil nok betraktes som
4322 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, men ingen våger å stole på et så vagt
4323 prinsipp. Det leder oss til neste grunn for at privilegiet er forbeholdt få:
4324 Kostnadene ved å krenke opphavsretten ved kreativt gjenbruk er
4325 astronomiske. Disse kostnadene speiler kostnaden for <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4326 bruk</span>»</span>: Enten betaler du en jurist til å forsvare dine <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4327 bruk</span>»</span>-rettigheter, eller så betaler du en jurist for å oppspore og
4328 ordne med rettighetene du trenger, slik at du slipper å stole på rimelig
4329 bruk. I begge tilfeller er den kreative prosessen blitt en prosess med å
4330 betale jurister&#8212;igjen, et privilegium forbeholdt de få.
4331 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8520480" href="#idp8520480" class="para">113</a>] </sup>
4332
4333 Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
4334 publisitet&#8212;rettigheten en artist har til å kontrollere den
4335 kommersielle utnyttelsen av sitt bilde.  Men disse rettighetene belaster
4336 også <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
4337 demonstrerer.  <a class="indexterm" name="idp8522112"></a> <a class="indexterm" name="idp8523568"></a>
4338 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8540016" href="#idp8540016" class="para">114</a>] </sup>
4339
4340
4341 U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management,
4342 <em class="citetitle">Seven Steps to Performance-Based Services
4343 Acquisition</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #22</a>.
4344 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ni: Samlere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp8586912"></a><p>
4345 <span class="strong"><strong>I april 1996</strong></span> hadde millioner av
4346 <span class="quote">«<span class="quote">bots</span>»</span> dataprogramkode utformet for å <span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>
4347 eller automatisk søking på Internettet og kopiering av innhold&#8212;gikk i
4348 gang over nettet.  Side for side kopierte disse botene Internett-basert
4349 informasjon til et lite sett maskiner plassert i en kjeller i San Franciscos
4350 Presidio.  Da botene var ferdig med hele Internettet startet de på nytt.
4351 Igjen og igjen, en gang hver to måneder, tok disse bitene med kode kopier av
4352 Internettet og lagret dem.
4353 </p><a class="indexterm" name="idp8590736"></a><p>
4354 I oktober 2001 hadde botene samlet mer enn fem år med kopier.  Og ved en
4355 liten kunngjøring i Berkeley, California, ble arkivene som disse kopiene
4356 utgjorde, Internettarkivet, åpnet for verden.  Ved å bruke en teknologi ved
4357 navn <span class="quote">«<span class="quote">Way Back machine</span>»</span> kan du skrive inn en nettside og se
4358 alle dets kopier helt tilbake til 1996, samt se når disse sidene endret seg.
4359 </p><a class="indexterm" name="idxorwellgeorge"></a><p>
4360 Dette er en egenskap med Internettet som Orwell visse satt pris på. I den
4361 dystre verden beskrevet i <em class="citetitle">1984</em> ble gamle aviser
4362 kontinuerlig oppdatert for å sikre at gjeldende oppfatning av verden,
4363 godkjent av myndighetene, ikke ble motsagt av gamle nyhetsmeldinger.
4364 </p><p>
4365
4366
4367 Tusenvis av arbeidere redigerte konstant fortiden, hvilket gjorde at det
4368 aldri var mulig å vite om historien du leste i dag var historien som ble
4369 trykket den datoen som sto ført opp på papiret.
4370 </p><p>
4371 Det er det samme med Internettet.  Hvis du besøker en nettside i dag så har
4372 du ingen måte å vite om innholdte du leser nå er det samme som innholdet du
4373 leste tidligere.  Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt
4374 vær helt annerledes.  Internettet er Orwells bibliotek&#8212;kontinuerlig
4375 oppdatert, uten en pålitelig hukommelse.
4376 </p><a class="indexterm" name="idp8597248"></a><a class="indexterm" name="idp8599376"></a><p>
4377 I hvert fall før Way Back Machine dukket opp.  Ved hjelp av Way Back
4378 Machine, og Internettarkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
4379 hvordan Internettet var.  Du har mulighet til å se det du husker.  Og
4380 kanskje viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker og det
4381 andre kanskje fortrekker at du glemmer.<sup>[<a name="idp8601088" href="#ftn.idp8601088" class="footnote">115</a>]</sup>
4382 </p><a class="indexterm" name="idp8604880"></a><p>
4383 <span class="strong"><strong>Vi tar det</strong></span> for gitt at vi kan gå tilbake
4384 å se det vi husker å ha lest.  Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å
4385 studenere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965,
4386 eller til vannkanonen til Bull Connor i 1963, så kan du gå til ditt lokale
4387 bibliotek og se i avisene.  Disse artiklene finnes sannsynligvis på
4388 microfiche.  Hvis du er heldig, så eksisterer de også på papir.  Uansett, så
4389 står du fritt til, ved å bruke et bibliotek, å gå tilbake for å
4390 huske&#8212;ikke bare det som er behagelig å huske, men å huske noe som er
4391 nær sannheten.
4392 </p><p>
4393 Det sies at de som ikke husker historien er dømt til å gjenta den. Det er
4394 ikke helt riktig. Vi <span class="emphasis"><em>alle</em></span> glemmer historien.  Nøkkelen
4395 er hvorvidt vi har en måte å gå tilbake for å gjenoppdage det vi har glemt.
4396 Helt konkret er nøkkelen hvorvidt en objektiv fortid kan holde oss ærlige.
4397 Biblioteker bidrar til dette, ved å samle innhold og ta vare på det, for
4398 skolebarn, for forskere, for bestemor.  Et fritt samfunn forutsetter denne
4399 kunnskapen.
4400 </p><p>
4401
4402 Internettet var en unntak fra denne forutsetningen.  Før Internettarkivet
4403 var det ikke mulig å gå tilbake.  Internettet var i essens et flyktig
4404 medium.  Og likevel, etter hvert som det ble viktigere og viktigere i å
4405 forme og reformere samfunnet, så blir det viktigere og viktigere å bevare
4406 det i en eller annen historisk form. Det er helt sært å tenke på at vi har
4407 masse arkiver med aviser fra små tettsteder rundt om i hele verden, men det
4408 finnes bare en kopi av Internettet&#8212;den som blir oppbevart av
4409 Internettarkivet.
4410 </p><p>
4411 Brewster Kahle er stifter av Internettarkivet.  Han var en svært vellykket
4412 Internett-entreprenør etter at han hadde vært en vellykket data-forsker.  På
4413 1990-tallet bestemte Kahle seg at han hadde hatt nok suksess som
4414 forretningsmann, og at det var på tide å lykkes på et annet område.  Derfor
4415 lanserte han en serie prosjekter som ble utformet for å arkivere menneskelig
4416 kunnskap.  Internettarkivet var bare det første av prosjektene til denne
4417 *Andrew Carnige* for Internettet.  I desember 2002 hadde arkivet over ti
4418 milliard sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
4419 </p><a class="indexterm" name="idp8612016"></a><a class="indexterm" name="idp8612768"></a><a class="indexterm" name="idp8613552"></a><a class="indexterm" name="idp8614368"></a><a class="indexterm" name="idp8615184"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
4420 Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i
4421 menneskehetens historie.  Ved slutten av 2002 inneholdt det <span class="quote">«<span class="quote">to hundre
4422 og tredve terrabyte med materiale</span>»</span>&#8212;og var <span class="quote">«<span class="quote">ti ganger
4423 større enn kongressbiblioteket</span>»</span>.  Og dette var bare det første av
4424 arkivene som Kahle gikk i gang med å bygge.  I tillegg til Internettarkivet
4425 er Kahle i gang med å konstruere TV-arkivet.  TV, viser det seg, er enda mer
4426 flyktig enn Internettet. Selv om mye av kulturen i det tjuende århundret ble
4427 til gjennom fjernsyn, så er bare en liten andel av den kulturen tilgjengelig
4428 for de som vil se det i dag.  Tre timer med nyheter blir tatt opp hver kveld
4429 av Vanderbilt University&#8212;takket være et spesifikt unntak i
4430 opphavsrettsloven.  Det innholdet blir gjort søkbart og er tilgjengelig for
4431 forskere for en svært lav avgift.  <span class="quote">«<span class="quote">Men bortsett fra det, så er [TV]
4432 nesten fullstendig utilgjengelig</span>»</span>, fortalte Kahle meg.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
4433 du er Barbara Walters så kan du få tilgang til [arkivene], men hva hvis du
4434 bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulerte det,
4435 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp8622192"></a><a class="indexterm" name="idp8623008"></a><p>
4436
4437 Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown?  Husker du den uvirkelige
4438 opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en
4439 fiktig TV-karakter?  Hvis du var en student som ønsket å studere dette, og
4440 du ønsket å få tak i den originale samtalen som gikk frem og tilbake mellom
4441 de to og <em class="citetitle">60 Minutes</em>-episoden som kom ut etter dette
4442 &#8230; så ville det være nesten umulig &#8230; Dette materialet er nesten
4443 umulig å finne. &#8230;
4444 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8626224"></a><p>
4445 Hvorfor er det slik?  Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i
4446 aviser tilgjengelige til evig tid, mens ikke den delen som er lagret på
4447 videobånd er det?  Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker
4448 a forstå effekten av media på Amerika i det nittende århundre har en enklere
4449 jobb enn forskere som forsøker å forstå effekten av media på Amerika i det
4450 tjuende århundre?
4451 </p><p>
4452 Dette er delvis på grunn av loven.  Opphavsrettseiere var tidlig i
4453 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
4454 biblioteker.  Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og
4455 sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp,
4456 slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
4457 </p><a class="indexterm" name="idp8629328"></a><a class="indexterm" name="idp8630144"></a><p>
4458 Disse reglene gjalt også for filmer.  Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
4459 et unntak for film.  Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble
4460 gjort slik deponering.  Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
4461 deponerte filmene&#8212;så lenge de ville uten noe kostnad.  Bare i 1915 var
4462 det mer enn 5475 filmer deponert og <span class="quote">«<span class="quote">lånt tilbake</span>»</span>.  Dermed var
4463 det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp.
4464 Eksemplaret eksisterer&#8212;hvis den finnes i det hele tatt&#8212;i
4465 arkivbiblioteket til filmselskapet.<sup>[<a name="idp8632880" href="#ftn.idp8632880" class="footnote">116</a>]</sup>
4466 </p><p>
4467 Det samme er generelt sett sant også for TV.  Fjernsynssendinger var
4468 opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet&#8212;det fantes ingen måte å ta opp
4469 kringkastinger, så det var ikke noe frykt for <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span>.  Men
4470 etter hvert som teknologien gjorde det mulig å ta opp TV-sendinger, baserte
4471 kringkastere seg i større grad på loven.  Loven krevde at de laget et
4472 eksemplar av hver kringkastingssending for at verk skulle bli
4473 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet</span>»</span>.  Men disse eksemplarene ble kun lagret
4474 hos kringkastingsselskapene.  Intet bibliotek hadde noen rettigheter knyttet
4475 til dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen
4476 av amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
4477 den.
4478 </p><a class="indexterm" name="idp8637888"></a><p>
4479
4480 Kahle ivret etter å rette på dette.  Før 11. september 2001 hadde han og
4481 hans allierte begynt å ta opp TV.  De valgte tjue stasjoner rundt om i
4482 verden og trykket på opptaksknappen.  Etter 11. september jobbet Kahle med
4483 et dusin andre og valgte tjue stasjoner verden rundt og 11. oktober 2001 ut
4484 alt dekningen derfra for uken rundt 11. september fritt tilgjengelig på
4485 nett.  Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene verden rundt dekket
4486 hendelsene den dagen.
4487 </p><a class="indexterm" name="idp8640000"></a><a class="indexterm" name="idp8640784"></a><a class="indexterm" name="idp8641888"></a><a class="indexterm" name="idp8643200"></a><a class="indexterm" name="idp8644304"></a><a class="indexterm" name="idp8645120"></a><a class="indexterm" name="idp8645936"></a><a class="indexterm" name="idp8646752"></a><p>
4488 Kahle hadde samme idé for film.  I samarbeid med Rick Relinger, hvis
4489 filmarkiv inneholder nesten 45 000 <span class="quote">«<span class="quote">flyktige filmer</span>»</span> (i
4490 betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble
4491 opphavsrettsbeskyttet), etablerte Kahle Filmarkivet.  Prelinger lot Kahle
4492 digitalisere 1 300 filmer i dette arkivet og publisere disse filmene på
4493 Internettet for gratis nedlasting.  Prelingers selskap er et kommersielt
4494 selskap og selger eksemplarer av disse filmene som klipparkiv.  Det han
4495 oppdaget etter at han gjorde en anseelig andel gratis tilgjengelig, var at
4496 salget av klipparkivmaterialet steg dramatisk. Folk kunne nå enkelt finne
4497 materialet som de ønsket å bruke.  Noen lastet ned materialet og laget
4498 filmer på egen hånd.  Andre kjøpte kopier for å gjøre det mulig å lage andre
4499 filmer.  Uansett gjorde arkivet det mulig å få tilgang til denne viktige
4500 delen av vår kultur.  Vil du se et eksemplar av <span class="quote">«<span class="quote">Dukk og skjul
4501 deg</span>»</span>-filmen som gir barn instrukser om hvordan de skal redde seg selv
4502 under et atomangrep?  Besøk archive.org og du kan laste ned filmen på noen
4503 få minutter&#8212;gratis.
4504 </p><p>
4505 Nok en gang gir Kahle tilgang til en del av vår kultur som vi ellers ikke
4506 ville fått enkel tilgang til, hvis vi i det hele tatt fikk tilgang.  Det er
4507 nok en del av det som definerer det tjuende århundret som er tapt i
4508 historien.  Loven krever ikke at disse eksemplarene oppevares av noen, eller
4509 at de skal deponeres for å arkiveres av noen. Dermed er det ikke noen enkel
4510 måte å finne dem.
4511 </p><p>
4512 Og nøkkelen her er tilgang, ikke pris.  Kahle ønsker å gjøre det mulig å få
4513 ubegrenset tilgang til dette innholdet, men han ønsker også at andre skal ha
4514 mulighet til å selge tilgang til det.  Målet hans er å sikre konkurranse
4515 rundt tilgang til denne viktige delen av kuturen vår.  Ikke i den
4516 kommersielle delen av en kreativ eiendoms liv, men i løpet av det andre
4517 livet som all kreativ eiendom har&#8212;et ikke-kommersielt liv.
4518 </p><p>
4519
4520 For her er en idé som vi bør kjenne bedre.  Hver bit av kreativ eiendom går
4521 igjennom ulike <span class="quote">«<span class="quote">liv</span>»</span>.  I dens første liv, hvis skaperen er
4522 heldig, blir innholdet solgt.  I slike tilfeller er det kommersielle
4523 markedet en suksess for skaperen.  Det store flertallet av kreativ eiendom
4524 nyter ikke slik suksess, men noen gjør helt klart dette.  For det innholdet
4525 er kommersielt liv ekstremt viktig.  Uten dette kommersielle markedet hevder
4526 mange at det ville vært mindre kreativitet.
4527 </p><p>
4528 Etter at det kommersielle livet til kreativ eiendom har tatt slutt, har vår
4529 tradisjon alltid støttet opp om et andre liv.  En avis leverer nyheter hver
4530 dag på dørkarmen til Amerika.  Neste dag blir det brukt til å pakke inn fiks
4531 eller fylle bokser med skjøre gaver eller til å bygge et arkiv med kunnskap
4532 om vår historie.  Dette er det andre live, der innholdet kan fortsatt
4533 informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
4534 </p><a class="indexterm" name="idp8655488"></a><p>
4535 Det samme har alltid vært tilfelle for bøker.  En bok blir utsolgt fra
4536 forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<sup>[<a name="idp8656992" href="#ftn.idp8656992" class="footnote">117</a>]</sup>).  Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
4537 selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe.  Den kan
4538 også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken,
4539 helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed det andre livet til en
4540 bok. Dette andre livet er ekstremt viktig for spredningen og stabiliteten
4541 til kulturen.
4542 </p><p>
4543 Likevel gjelder i stadig mindre grad antagelsen om et stabilt annet liv for
4544 kreativ eiendom de viktigste komponentene som utgjør populærkulturen i det
4545 tjuende og tjueførste århundre.  For disse&#8212;TV, filmer, musikk, radio,
4546 Internettet&#8212;finnes det ingen garanti for et annet liv.  For denne
4547 typen kultur, er det som om vi har byttet ut biblioteker med Barnes &amp;
4548 Noble-supermarkeder. Med denne kulturen er det ingenting annet tilgjengelig
4549 enn det som et visst begrenset marked etterspør.  Ut over det forsvinner
4550 kulturen.
4551 </p><p>
4552
4553 <span class="strong"><strong>I det meste</strong></span> av det tjuende århundre var
4554 det økonomi som sørget for dette.  Det ville vært sinnsykt dyrt a samle og
4555 gjøre alt av TV, film og musikk tilgjengelig: Kostnaden for analoge
4556 eksemplarer er ekstremt høy.  Så selv om loven i prinsippet ville ha
4557 begrenset muligheten for en som Brewster Kahle til å kopiere kulturen
4558 generelt, så var den reelle begrensningen økonomi. Markedet gjorde det helt
4559 umulig å gjøre noe med denne flyktige kulturen.  Loven hadde liten praktisk
4560 effekt.
4561 </p><p>
4562 Kanskje den viktigste enkeltegenskapen i den digitale revolusjonen er at for
4563 første gang siden biblioteket i Alexandria er det gjennomførbart å tenke seg
4564 å lage et arkiv som kan holde all kultur som er produsert eller distribuert
4565 offentlig.  Teknologien gjør det mulig å forestille seg et arkiv med alle
4566 bøker som er publisert, og gjør det stadig enklere å forestille seg et arkiv
4567 over alle bevegelige bilder og lyd.
4568 </p><p>
4569 Omfanget for dette potensielle arkivet er noe vi aldri har forstilt oss
4570 før.  Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men
4571 vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig.  Som Kahle
4572 beskriver det,
4573 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp8667168"></a><p>
4574 Det ser ut til at det er omtrent to til tre millioner opptak av musikk.  I
4575 gjennom hele historien.  Det er omtrent hundre tusen kinofilmer utgitt,
4576 &#8230; og omtrent en til to millioner filmer [distribuert] i løpet av det
4577 tjuende århundret.  Det finnes omtrent tjueseks millioner ulike boktitler.
4578 Alt dette vil få plass på datamaskiner som ville få plass i dette rommet og
4579 et lite firma villa ha råd til det.  Så vi er ved et vendepunkt i
4580 historien.  Universell tilgang er målet.  Og utsikten til å få et annet liv
4581 basert på dette er &#8230; spennende.  Det kan bli en av de tingene som
4582 menneskeheten ville være mest stolt av.  Helt der oppe blant biblioteket i
4583 Alexandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av trykkpressen.
4584 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8670352"></a><p>
4585
4586 Kahle er ikke den eneste bibliotekaren.  Internetarkivet er ikke det eneste
4587 arkivet.  Men Kahle og Internetarkivet antyder hva fremtiden for biblioteker
4588 eller arkiver kunne være.  Jeg vet ikke <span class="emphasis"><em>når</em></span> det
4589 kommersielle livet til kreativ eiendom tar slutt.  Men det gjør det.  Og
4590 uansett når det skjer, hinter Kahle og hans arkiv om en verden hvor denne
4591 kunnskapen, og kulturen, forblir tilgjengelig til evig tid.  Noen vil bruke
4592 det for å forstå det. Andre for å kritisere det.  Noen vil bruke det, slik
4593 Walt Disney gjorde, for å gjenskape fortiden for fremtiden.  Disse
4594 teknologiene har lovnaden om noe som hadde blitt umulig å tenke seg i store
4595 deler av vår fortid&#8212;en fremtid <span class="emphasis"><em>for</em></span> vår
4596 fortid. Teknologien til digital kunst kunne gjøre drømmen om biblioteket i
4597 Alexandria virkelig igjen.
4598 </p><p>
4599 Teknologer har dermed fjernet den økonomiske kostnaden med å bygge et slikt
4600 arkiv.  Men advokatkostnadene består.  For uansett hvor mye vi ønsker å
4601 kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">arkiver</span>»</span>, og uansett hvor koselig idéen om et
4602 <span class="quote">«<span class="quote">bibliotek</span>»</span> kan virke, så er <span class="quote">«<span class="quote">innholdet</span>»</span> som er
4603 samlet i disse digitale områdene også noens <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Og
4604 eiendoms-lover begrenser friheten til folk som Kahle.
4605 </p><a class="indexterm" name="idp8676592"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8601088" href="#idp8601088" class="para">115</a>] </sup>
4606
4607 <a class="indexterm" name="idp8601472"></a> <a class="indexterm" name="idp8602576"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
4608 hvite hus endrer sine egne pressemeldinger uten varsel.  En pressemelding
4609 fra 13. mai 2003 inneholdt <span class="quote">«<span class="quote">Kampoperasjoner i Irak er over</span>»</span>.
4610 Det ble senere endret, uten varsel, til <span class="quote">«<span class="quote">Større kampoperasjoner i Irak
4611 er over</span>»</span>.  Epost fra Brewster Kahle, 1. desember 2003.
4612 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8632880" href="#idp8632880" class="para">116</a>] </sup>
4613
4614
4615 Doug Herrick, <span class="quote">«<span class="quote">Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
4616 the Library of Congress,</span>»</span> <em class="citetitle">Film Library
4617 Quarterly</em> 13 nos. 2&#8211;3 (1980): 5; Anthony Slide,
4618 <em class="citetitle">Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
4619 States</em> (Jefferson, N.C.: McFarland &amp; Co., 1992), 36.
4620 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8656992" href="#idp8656992" class="para">117</a>] </sup>
4621
4622 <a class="indexterm" name="idp8657376"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
4623 in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
4624 Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 5
4625 September 1997, at Metro Lake 1L. Of books published between 1927 and 1946,
4626 only 2.2 percent were in print in 2002. R. Anthony Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First
4627 Sale Doctrine in the Era of Digital Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
4628 College Law Review</em> 44 (2003): 593 n. 51.
4629 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ti: «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8679856"></a><a class="indexterm" name="idp8680672"></a><p>
4630 <span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> har vært president for
4631 Motion Picture Assication of America siden 1966.  Han ankom Washington
4632 D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen&#8212;bokstavelig talt.  På det
4633 berømte bildet av edsavleggelsen til Johnson på Air Force One etter
4634 snikmordet på president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen.  I sine
4635 nesten ført år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den
4636 mest synlige og effektive lobbyisten i Washington.
4637 </p><a class="indexterm" name="idp8682592"></a><a class="indexterm" name="idp8684288"></a><a class="indexterm" name="idp8685120"></a><a class="indexterm" name="idp8685904"></a><a class="indexterm" name="idp8686720"></a><a class="indexterm" name="idp8687536"></a><a class="indexterm" name="idp8688352"></a><p>
4638 MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble
4639 stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske
4640 filmer mot økende kritikk innenlands.  Organisasjonen representerer nå ikke
4641 bare filmskapere, med også produsenter og distributører av underholdning for
4642 TV, video og kabel-TV.  Styret er satt sammen av styrelederne og
4643 presidentene i de syv største produsentene og distributørene for film og
4644 TV-programmer i USA: Walt Disney, Sony Pictures Entertainment, MGM,
4645 Paramount Pictures, Twentieth Centory Fox, Universal Studios og Warner
4646 Brothers.
4647 </p><p>
4648
4649
4650 Valenti er den tredje presidenten for MPAA.  Ingen president før han har
4651 hatt like mye innflytelse over organisasjonen, eller over Washington.
4652 Valenti, som kommer fra Texas, har mestret den viktigste politiske
4653 enkeltferdighet som trengs av en fra sørstatene&#8212;evnen til å fremstå
4654 enkel og treg mens en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller
4655 fortsatt en enkel og ydmyk man.  Men denne mannen, med MBA fra Harvard har
4656 skrevet fire bøker, fullført videregående skole i en alder av femten år og
4657 fløyet mer enn femti kampoppdrag under andre verdenskrig, er ingen
4658 Mr. Smith.  Da Valenti dro til Washington mestret han byen like godt som en
4659 innfødt.
4660 </p><p>
4661 Ved å forsvare kunstnerisk frihet og ytringsfrihet som vår kultur er
4662 avhengig av, så har MPAA gjort viktig og positivt arbeide.  Ved å utarbeide
4663 MPAAs klassifiseringsystem har de antagelig unngått betydelig skade på
4664 talefriheten.  Men det er et aspekt ved organisasjonens mål som både er det
4665 mest radikale og det viktigste. Dette er organisasjonens innsats,
4666 personifisert i alt Valenti gjør, for å omdefinere betydningen av
4667 <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>.
4668 </p><p>
4669 Valentis vitnemål i 1982 til kongressen fanget denne strategien perfekt:
4670 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4671 Uansett hvilke lange argumenter som fremmes, uansett angrep og motangrep,
4672 uansett herjing og roping, så vil fornuftige menn og kvinner komme tilbake
4673 til det fundamentale i saken, det sentrale tema som holder liv i hele denne
4674 debatten: <span class="emphasis"><em>Eiere av kreative eiendomsretter må tildeles de samme
4675 rettigheter og beskyttelser som alle andre eiendomseiere i
4676 landet</em></span>.  Det er det som er saken.  Det er det som er spørsmålet.
4677 Og det er podiet som hele denne høringen og debatten som følger må legge
4678 saken til hvile på.<sup>[<a name="idp8696272" href="#ftn.idp8696272" class="footnote">118</a>]</sup>
4679 </p></blockquote></div><p>
4680
4681 Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis
4682 retorikk, er strålende og enkel og strålede fordi den er enkel.  Det
4683 <span class="quote">«<span class="quote">sentrale temaet</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">fornuftige menn og kvinner</span>»</span>
4684 vil komme tilbake til er dette: <span class="quote">«<span class="quote">Kreative eiendomseiere må få de samme
4685 rettigheter og beskyttelse som gis til alle andre eiendomseiere i
4686 nasjonen</span>»</span>.  Det finnes ikke annenrangs borgere, kunne Valenti
4687 fortsatt.  Det bør ikke finnes noen annenrangs eiendomseiere.
4688 </p><p>
4689 Denne påstanden har en åpenbar og kraftig intuitiv appell.  Den er uttrykt
4690 med slik klarhet for å gjøre idéen like åpenbar som oppfatningen om at vi
4691 bruker avstemming for å velge presidenter.  Men faktum er at det ikke er mer
4692 ekstreme påstander fremmet av <span class="quote">«<span class="quote">noen</span>»</span> som er seriøs i denne
4693 debatten enn denne påstanden fra Valenti.  Jack Valenti, uansett hvor
4694 hyggelig og briljant han fremstår, er kanskje nasjonens fremste ekstremist
4695 når det gjelder egenskapene og rekkeviden for <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
4696 eiendom</span>»</span>.  Hans syn har <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> fornuftig
4697 forbindelse til vår faktiske juridiske tradisjon, selv om subtile påvirkning
4698 fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen på denne tradisjonen, i
4699 hvert fall i Washington.
4700 </p><p>
4701 Mens <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> helt klart er <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> på
4702 en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<sup>[<a name="idp8704864" href="#ftn.idp8704864" class="footnote">119</a>]</sup> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
4703 heller ikke være, at <span class="quote">«<span class="quote">eiere av kreativ eiendom</span>»</span> har fått
4704 <span class="quote">«<span class="quote">tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre
4705 eiendomseiere</span>»</span>.  Faktisk ville det være en radikal og radikalt
4706 uønsket endring i vår tradisjon hvis eiere av kreativ eiendom ble gitt de
4707 samme rettighetene som alle andre eiendomseiere.
4708 </p><p>
4709 Valenti vet dette.  Men han snakker på vegne av en industri som ikke bryr
4710 seg om vår tradisjon og verdiene den representerer.  Han snakker i stedet
4711 for en industri som sloss for å gjeninnføre tradisjonen som britene gjorde
4712 slutt på i 1710.  I verden skapt av endringene Valenti foreslår, vil noen få
4713 mektige aktører utøve kraftig kontroll over hvordan vår kreative kultur får
4714 utvikle seg.
4715 </p><p>
4716
4717 Jeg har to formål med dette kapittelet.  Det første er å overbevise deg om
4718 at historisk sett er Valentis påstander helt gale.  Det andre er å
4719 overbevise deg om at det ville være forferdelig galt av oss å avvise vår
4720 historie.  Vi har alltid behandlet kreative eiendomsretter forskjellig fra
4721 rettighetene som hører til alle andre eiendomseiere. De har aldri vært
4722 like.  Og de bør aldri bli like, uansett hvor lite intuitivt det kan virke,
4723 for å gjøre dem like ville være å fundamentalt svekke muligheten for nye
4724 skapere til å skape. Kreativitet er avhengig av at eierne av kreativitet
4725 ikke har perfekt kontroll.
4726 </p><p>
4727 Organisasjoner som MPAA, der styret inkluderer de mektigste av den gamle
4728 garde, har liten interesse, på tross av deres retorikk, i å sikre at det nye
4729 kan erstatte dem.  Ingen organisasjon har det.  Ingen person har det.  (Spør
4730 for eksempel meg om ansettelsestrygghet.)  Men det som er bra for MPAA er
4731 ikke nødvendigvis bra for Amerika.  Et samfunn som forsvarer idealene til en
4732 fri kultur må ta vare på spesielt muligheten for ny kreativitet til å true
4733 den gamle.
4734 </p><p>
4735 <span class="strong"><strong>For å få</strong></span> et lite hint om at det er noe
4736 fundamentalt galt med Valentis argument trenger vi ikke se lenger en til
4737 grunnloven til USA.
4738 </p><p>
4739 Forfatterne av vår grunnlov elsket <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  De elsket de
4740 eiendom så sterkt at de bygde inn en viktig forutsetning i grunnloven.  Hvis
4741 myndigheten tar din eiendom&#8212;hvis den kondemnerer huset ditt eller
4742 eksproprierer et stykke land fra gården din&#8212;så er det et krav, i følge
4743 det femte grunnlovstilleggets <span class="quote">«<span class="quote">beslagleggings-avsnitt</span>»</span>, at du
4744 må få <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> hvis noe blir beslaglagt.
4745 Grunnloven garanterer dermed at eiendom på en måte er ukrenkelig.  Den kan
4746 <span class="emphasis"><em>aldri</em></span> tas fra eiendomseieren med mindre myndighetene
4747 betaler for det privilegiet.
4748 </p><p>
4749
4750 Likevel snakker den samme grunnloven svært annerledes om det Valenti kaller
4751 <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>.  I *clause* som gir kongressen myndighet til
4752 å skape <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>, <span class="emphasis"><em>krever</em></span>
4753 grunnloven at kongressen etter en <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tid</span>»</span> tar tilbake
4754 rettighetene den har delt ut og lar den <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendommen</span>»</span>
4755 falle i det fri og bli allemannseie.  Men når kongressen gjør dette, når
4756 utløpet av vernetiden <span class="quote">«<span class="quote">tar</span>»</span> din opphavsrett og overleverer den
4757 til allemannseiet, så har ikke kongressen noe pålegg om å betale
4758 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> for denne <span class="quote">«<span class="quote">beslaget</span>»</span>. I
4759 stedet krever den samme konstitusjonen som krever kompensasjon når det
4760 gjelder landområder at du skal miste din <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span>
4761 helt uten kompensasjon overhodet.
4762 </p><p>
4763 Grunnloven sier dermed rett frem at disse to formene for eiendom ikke skal
4764 tildeles de samme rettighetene.  De skal tydelig behandles forskjellig.
4765 Valenti ber dermed ikke bare om at vår tradisjon skal endres når an
4766 argumenterer med at eiere av kreativ eiendom skal få de samme rettighetene
4767 som enhver annen eiendomseier.  Han argumenterer i effekt for å endre
4768 grunnloven selv.
4769 </p><a class="indexterm" name="idxjeffersonthomas"></a><p>
4770 Å argumentere for en endring i grunnloven vår er ikke nødvendigvis galt.
4771 Det var mye i vår originale grunnlov som helt tydelig var galt. Grunnloven
4772 av 1789 forsvarte slaveri.  Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet for
4773 å bli valgt.  Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like mange
4774 stemmer til presidenten og hans egen visepresident (som den gjorde i 1800).
4775 Grunnlovsforfatterne var uten tvil ekstraordinære, men jeg vil være den
4776 første til å innrømme at de gjorde store feil.  Vi har siden avvist noen av
4777 disse feilene, og det er uten tvil andre som vi også burde avvise.  Så
4778 argumentet mitt er ikke at bare på grunn av at Jefferson gjorde det, så bør
4779 vi også gjøre det.
4780 </p><p>
4781 I stedet er mitt argument at på grunn av at Jefferson gjorde det, bør vi i
4782 det minste forsøke å forstå <span class="emphasis"><em>hvorfor</em></span>. Hvorfor avviste
4783 grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, avvise
4784 påstanden om at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som
4785 all annen eiendom?  Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes
4786 et allemannseie?
4787 </p><a class="indexterm" name="idp8729824"></a><p>
4788 For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien
4789 til disse <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendomsrettene</span>»</span>, og kontrollen de har
4790 muliggjort.  Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært
4791 definert, så har vi bedre mulighet til å stille spørsmålene som bør være i
4792 kjernen av denne krigen: Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> kreativ eiendom
4793 bør beskyttes, men hvordan.  Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> vi vil
4794 håndheve rettighetene som lovverket gir til eiere av kreativ eiendom, men
4795 hvordan den spesifikk blandingen av rettigheter bør være.  Ikke
4796 <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> artister bør få betalt, men hvorvidt
4797 institusjoner utformet for å sikre at artister får betalt også må
4798 kontrollere hvordan kultur utvikler seg.
4799 </p><a class="indexterm" name="idxfreeculturefourmodalitiesofconstrainton"></a><a class="indexterm" name="idxregulationfourmodalitiesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasexpostregulationmodality"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality"></a><p>
4800
4801
4802
4803 For å svare på disse spørsmålene trenger vi en mer generell måte å snakke om
4804 hvordan eiendom er beskyttet.  For å være presis, så trenger vi en mer
4805 generell måte enn det begrensede språket til lovverket tillater.  I
4806 <em class="citetitle">Code and Other Laws of Cyberspace</em> brukte jeg en enkel
4807 modell for å representere dette mer generelle perspektivet.  For enhver
4808 spesifikk rettighet eller regulering, spør denne modellen hvordan fire ulike
4809 reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller
4810 reguleringen.  Jeg representerte det med dette diagrammet:
4811 </p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte
4812 eller svekke rettigheten eller reguleringen.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte eller svekke rettigheten eller reguleringen."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8747568"></a><p>
4813 I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som
4814 er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert
4815 tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en
4816 regulering eller som en rettighet.  For enkelhets skyld vil jeg kun omtale
4817 det som regulering.)  Ovalene representerer fire måter som individet eller
4818 gruppen kan bli regulert på&#8212;enten begrenset eller alternativ
4819 muliggjort.  Lovverket er den mest åpenbare begrensningen (i hvert fall for
4820 advokater).  Den begrenser ved å true med straff etter faktum hvis regler
4821 satt i forkant blir brutt.  Dermed hvis du for eksempel med vilje krenker
4822 Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste CD og legge den
4823 ut på web, så kan du bli straffet med en bot på $150 000.  Boten er en
4824 *ex post* straff for å bryte en *ex ante* regel.  Den pålegges av
4825 staten.<a class="indexterm" name="idp8648768"></a>
4826 </p><a class="indexterm" name="idp8751744"></a><p>
4827 Normer er en annen type begrensning.  De kan også straffe et individ for å
4828 bryte en regel.  Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke
4829 (eller ikke bare) fra staten.  Det er kanskje ingen lov mot spytting, men
4830 det betyr ikke at du ikke blir straffet hvis du spytter på bakken mens du
4831 står i en kinokø.  Straffen er kanskje ikke veldig streng, selv om det
4832 avhenger av fellesskapet, så kan den uten problemer være strengere enn mange
4833 straffer som påføres av staten. Det som er skillet er ikke hvor alvorlig
4834 regelen håndheves, men hva som er kilden til håndhevelsen.
4835 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints"></a><p>
4836 Markedet er en tredje type begrensning.  Dets begrensing tar effekt gjennom
4837 betingelser.  Du kan gjøre X hvis du betaler Y og du vil få betalt M hvis du
4838 gjør N.  Disse begrensningene er åpenbart ikke uavhengig av lover og
4839 normer&#8212;det er eiendomsretten som definerer hva som må kjøpes før det
4840 skal kunne tas på lovlig vis, og det er normer som sier hva det er greit å
4841 selge.  Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og
4842 kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger på hvordan et
4843 individ eller en gruppe kan oppføre seg.
4844 </p><a class="indexterm" name="idp8755392"></a><p>
4845 Til slutt og kanskje for økeblikket det mest mystiske,
4846 <span class="quote">«<span class="quote">arkitektur</span>»</span>&#8212;den fysiske verden slik en oppleves&#8212;er
4847 en begrensning på adferd.  En nedrast bro kan begrense din mulighet til å
4848 komme over en elv.  Jernbanespor kan begrense et fellesskaps mulighet til å
4849 holde ved like sammen sitt sosiale liv.  På samme måte som med markedet,
4850 påfører ikke arkitekturen sine begrensninger via <span class="quote">«<span class="quote">ex post</span>»</span>
4851 straff.  I stedet, også på samme måte som med markedet, påfører arkitektur
4852 sine begrensninger gjennom samtidige betingelser.  Disse betingelsene blir
4853 ikke håndhevet av domstolene som håndhever kontrakter eller av politiet som
4854 straffer tyveri, men av naturen, av <span class="quote">«<span class="quote">arkitektur</span>»</span>.Hvis en 200
4855 kilos steinblokk som sperrer veien din, så er det gravitasjonsloven som
4856 håndhever den begrensningen. Hvis en 500 dollars flybillett står mellom deg
4857 og en flytur til New York, så er det markedet som håndhever den
4858 begrensningen.
4859 </p><a class="indexterm" name="idp8761104"></a><a class="indexterm" name="idp8762432"></a><a class="indexterm" name="idp8763760"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
4860
4861
4862
4863 Så det første poenget om disse fire reguleringsmodalitetene er åpenbart: De
4864 påvirker hverandre.  Restriksjoner pålagt av en kan forsterke en annen.
4865 Eller restriksjoner pålagt av en kan bli undergravd av en annen.
4866 </p><p>
4867 Det andre poenget følger direkte fra dette: Hvis vi ønsker å forstå den
4868 effektive friheten som enhver har ved et bestemt tidspunkt til å gjøre en
4869 bestemt ting, må vi vurdere hvordan disse fire modalitetene virker sammen.
4870 Uansett om det er andre begrensninger eller ikke (det kan det godt være, min
4871 påstand er ikke at listen er komplett), så er disse fire blant de viktigste
4872 og eventuelle lovendringer (uansett om den øker kontroll eller øker frihet)
4873 må vurdere hvordan disse fire i særdeleshet virker sammen.
4874 </p><a class="indexterm" name="idp8768992"></a><a class="indexterm" name="idp8769792"></a><a class="indexterm" name="idp8770608"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
4875 Så la oss for eksempel vurdere <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> til å kjøre fort i
4876 bil.  Den friheten er delvis begrenset av lovverket: fartsgrenser som sier
4877 hvor fort du kan kjøre på bestemte steder til bestemte tidspunkt.  Det er
4878 delvis begrenset av arkitektur: for eksempel fartshumper får de fleste
4879 rasjonelle sjåfører til å senke farten.  Fartssperrer i busser er et annet
4880 eksempel, som setter makshastigheten som en fører kan oppnå.  Friheten er
4881 delvis begrenset av markedet: Drivstoffeffektiviteten faller etter hvert som
4882 hastigheten øker, slik at prisen på bensin indirekte begrenser hastighet.
4883 Og til slutt, normene i et nærmiljø kan kanskje begrense friheten til å
4884 kjøre fort.  Kjør i 80 km/t forbi skolen i ditt nabolag og du vil antagelig
4885 bli straffet av naboene.  Den samme normen vil ikke være like effektiv i en
4886 annen by, eller om natten.
4887 </p><p>
4888
4889 Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens
4890 disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en
4891 spesiell rolle i å påvirke de andre tre.<sup>[<a name="idp8778272" href="#ftn.idp8778272" class="footnote">120</a>]</sup> Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
4892 redusere begrensningene til en bestemt modalitet.  Loven kan slik brukes til
4893 å øke skattene på bensin for slik å øke incentivene til å kjøre saktere.
4894 Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det
4895 vanskeligere å kjøre raskt.  Loven kan brukes til å finansiere
4896 reklamekampanjer som stigmatiserer stygg kjøring.  Eller loven kan brukes
4897 til å kreve at andre lover blir mer streng&#8212;et føderalt krav som sier
4898 at delstatene må redusere fartsgrensene&#8212;for slik å gjøre det mindre
4899 attraktivt å kjøre fort.
4900 </p><a class="indexterm" name="idp8781088"></a><a class="indexterm" name="idp8783840"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1361.svg" align="middle" width="100%" alt="Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8787632"></a><p>
4901 Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret.  For å
4902 forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom
4903 på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid.  En
4904 begrensning påført av en modalitet kan bli slettet av en annen.  En frihet
4905 muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.<sup>[<a name="idp8789424" href="#ftn.idp8789424" class="footnote">121</a>]</sup>
4906 </p><a class="indexterm" name="idp8799792"></a><div class="section" title="10.1. Hvorfor Hollywood har rett"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
4907 Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor,
4908 eller akkurat hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har
4909 *rallied* Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten.  Denne
4910 modellen hjelper oss å forstå hvorfor denne *rallying* gir mening
4911 </p><p>
4912 La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett:
4913 </p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp8809824"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
4914
4915
4916 Det er balanse mellom lov, norm, marked og arkitektur.  Lovverket begrenser
4917 muligheten til å kopiere og dele innhold, ved å pålegge straff for de som
4918 kopierer og deler innhold.  Denne straffen er forsterket av teknologier som
4919 gjør det vanskelig å kopiere og dele innhold (arkitektur) og dyrt å kopiere
4920 og dele innhold (marked).  Til slutt er disse straffene *mitigated* av
4921 normer som vi alle gjenkjenner&#8212;for eksempel barn som tar opp andre
4922 barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale kan det god
4923 hende er brudd på opphavsretten, men normene i vår samfunn (i hvert fall før
4924 Internett) hadde ikke noe problem med denne form for opphavsrettsbrudd.
4925 </p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp8816448"></a><a class="indexterm" name="idp8817584"></a><a class="indexterm" name="idp8818400"></a><p>
4926 Så kommer Internettet, eller mer presist, teknologier som MP3-er og
4927 p2p-fildeling.  Nå endrer begrensningene fra arkitektur seg dramatisk, og
4928 det samme gjør begrensningene fra markedet.  Og etter hvert som både
4929 markedet og arkitekturen roer ned sin regulering av opphavsrett, hoper
4930 normene seg opp.  Den glade balansen (i hvert fall for krigerne) i livet før
4931 Internettet blir en effektiv anarkistat etter Internettet.
4932 </p><a class="indexterm" name="idp8820224"></a><a class="indexterm" name="idp8821600"></a><a class="indexterm" name="idp8822928"></a><p>
4933
4934 Dermed fornuften i, og begrunnelsen for, krigernes svar. Teknologien er
4935 endret, sier krigerne, og effekten av denne endringen når den kjøres
4936 igjennom markedet og normene, er at balansen i beskyttelsen for
4937 opphavsrettseierenes rettigheter har gått tapt. Dette er Irak etter Saddams
4938 fall, men denne gangen er det ingen regjering som rettferdiggjør ranet som
4939 fulgte.
4940 </p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter Internettet.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1381.svg" align="middle" width="100%" alt="effektiv tilstand av anarki etter Internettet."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8827776"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
4941 Hverken denne analysen eller konklusjonene som følger av den er nye for
4942 krigerne.  Faktisk ble denne miksen av regulatoriske modaliteter, i en
4943 <span class="quote">«<span class="quote">hvitbok</span>»</span> utarbeidet av handelsdepartementet (et sterkt
4944 påvirket av opphavsrettskrigerne) i 1995, allerede identifisert og
4945 strategien for å respondere den gang kartlagt.  Som svar på endringene som
4946 Internettet hadde ført til, argumenterte hvitboken (1) Kongressen burde
4947 styrke immateriallovene, (2) bedrifter burde ta i bruk nyskapende
4948 markedsføringsteknikker, (3) teknologer burde anstrenge seg for å utvikle
4949 kode som beskyttet opphavsrettsbeskyttet materiale og (4) lærer burde lære
4950 opp unger til å beskytte opphavsretten bedre.
4951 </p><a class="indexterm" name="idp8832384"></a><a class="indexterm" name="idp8833760"></a><a class="indexterm" name="idp8835088"></a><a class="indexterm" name="idp8835904"></a><p>
4952
4953 Denne blandede strategien er akkurat hva opphavsretten trengte&#8212;hvis
4954 den skulle bevare den bestemte balansen som eksisterte før endringen som ble
4955 påført av Internettet.  Og det er akkurat det vi bør forvente at
4956 innholdsindustrien presser på for.  Det er så amerikansk som det kan bli å
4957 anse det lykkelige livet du har som en rettighet, og se til rettsvesenet for
4958 å beskytte det hvis det kommer noe for å endre dette lykkelige livet.
4959 Huseiere som bor i en flomslette nøler ikke med å be myndighetene om å
4960 gjenoppbygge (og gjenoppbygge på nytt) når en flom (arkitektur) raderer bort
4961 eiendommen deres (lov).  Bønder nøler ikke med å be myndighetene erstatte
4962 dem når et virus (arkitektur) utsletter avlingen deres.  Fagforeninger nøler
4963 ikke med å be myndighetene erstatte dem når import (marked) tar knekken på
4964 USAs stålindustri.
4965 </p><a class="indexterm" name="idp8838416"></a><a class="indexterm" name="idp8839728"></a><a class="indexterm" name="idp8841120"></a><p>
4966 Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens
4967 kampanje for å beskytte seg mot de skadelige konsekvensene av en teknologisk
4968 nyvinning.  Og jeg ville være den siste personen til å hevde at den endrede
4969 teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på
4970 innholdsindustriens måte å gjøre forretninger, eller som John Seely Brown
4971 beskriver det, dens <span class="quote">«<span class="quote">inntektsarkitektur</span>»</span>.
4972 </p><a class="indexterm" name="idp8843520"></a><a class="indexterm" name="idp8844352"></a><a class="indexterm" name="idp8845472"></a><a class="indexterm" name="idp8846288"></a><a class="indexterm" name="idp8847104"></a><a class="indexterm" name="idp8847920"></a><a class="indexterm" name="idp8848736"></a><a class="indexterm" name="idp8849552"></a><p>
4973 Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene,
4974 så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Og det at teknologi
4975 har svekket en bestemt måte å drive forretning, så er det ingen selvfølge at
4976 myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive
4977 forretninger.  Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent
4978 av sitt tradisjonelle film-marked til den fremvoksende teknologien
4979 digital-kamera.  <sup>[<a name="idp8851280" href="#ftn.idp8851280" class="footnote">122</a>]</sup> Tror noen at
4980 myndighetene bør bannlyse digital-kamera kun for å støtte Kodak?  Motorveier
4981 har svekket frakt via jernbanen.  Er det noen som mener vi bør bannlyse
4982 trailere fra veiene <span class="emphasis"><em>med det formål</em></span> å beskytte
4983 jernbanen? Eller nærmere temaet i denne boka, så har trådløse kanalskiftere
4984 svekket hvor <span class="quote">«<span class="quote">klistrete</span>»</span> TV-reklamen er (hvis en kjedelig
4985 reklame kommer på TV-en, så gjør fjernkontrollen det enkelt å bytte kanal),
4986 og det kan godt være at denne endringen har svekket markedet for
4987 TV-reklame.  Men er det noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å
4988 styrke kommersielt TV?  (Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en
4989 gang i sekundet, eller til å begrense seg til ti kanalbytter i timen?)
4990 </p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp8858448"></a><a class="indexterm" name="idp8859264"></a><a class="indexterm" name="idp8860080"></a><a class="indexterm" name="idp8861184"></a><a class="indexterm" name="idp8862000"></a><a class="indexterm" name="idp8862816"></a><p>
4991 Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et
4992 fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri
4993 handel, er ikke myndighetenes rolle å støtte en bestemt måte å gjøre
4994 forretninger mot andre måter.  Deres rolle er ikke å velge vinnere og
4995 beskytte dem mot tap.  Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi
4996 aldri få noen fremgang.  Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i 1991
4997 i et notat som kritiserte programvarepatenter at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte selskaper
4998 har interesse av å ekskludere fremtidige konkurrenter</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8865024" href="#ftn.idp8865024" class="footnote">123</a>]</sup> Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte
4999 selskaper også andre virkemidler.  (Tenk RCA og FM-radio.) En verden hvor
5000 konkurrenter med nye idéer må sloss ikke bare mot markedet men også mot
5001 myndighetene er en verden hvor konkurrenter med nye idéer ikke vil lykkes.
5002 Det er en verden i stillstand og økende konsentrert stagnering.  Det er
5003 sovjetunionen under Brezhnev.
5004 </p><p>
5005 Dermed, selv om det er forståelig at bransjer truet av ny teknologi som
5006 endrer måten de gjør forretninger på å se mot regjeringen for beskyttelse,
5007 så er det en spesiell plikt for beslutningstakere å garantere at den
5008 beskyttelsen ikke blokkerer fremgang.  Det er med andre ord plikten til
5009 beslutningstagerne å sikre at endringene de skaper som svar til de som blir
5010 skadet av teknologiske endringer, er endringer som bevarer incentiver og
5011 muligheter for innovasjon og endring.
5012 </p><a class="indexterm" name="idp8868608"></a><a class="indexterm" name="idp8869696"></a><a class="indexterm" name="idp8870544"></a><p>
5013 I sammenhengen lover som regulerer tale&#8212;hvilket åpenbart inkluderer
5014 opphavsrettsloven&#8212;er plikten enda sterkere.  Når industrien klager
5015 over teknologier som endrer seg og ber Kongressen om å svare på en måte som
5016 belaster tale og kreativitet, bør beslutningstakere være spesielt skeptiske
5017 til forespørselen.  Det er alltid en dårlig avtale for myndighetene å
5018 begynne å regulere tale-markeder.  Risikoene og farene med det spillet er
5019 nøyaktig årsaken til at vår grunnlovsforsamling laget første
5020 grunnlovstillegg: <span class="quote">«<span class="quote">Kongressen skal ikke vedta noen lov som &#8230;
5021 begrenser talefriheten.</span>»</span> Så når Kongressen blir spurt om å vedta
5022 lover som ville <span class="quote">«<span class="quote">begrense</span>»</span> talefriheten, bør den
5023 vurdere&#8212;svært nøye&#8212;hvorvidt slik regulering er berettiget.
5024 </p><a class="indexterm" name="idp8874336"></a><a class="indexterm" name="idp8875536"></a><p>
5025
5026 Mitt argument akkurat nå har derimot ingenting med hvorvidt endringene som
5027 blir fremmet av opphavsrettskrigerne er <span class="quote">«<span class="quote">berettiget</span>»</span>.  Mitt
5028 argument er om endringenes effekt. For før vi starter på spørsmålet om
5029 berettigelse, et vanskelig spørsmål som i stor grad er avhengig av våre
5030 verdier, så bør vi først spørre hvorvidt vi forstår effekten av endringen
5031 som innholdsindustrien ønsker.
5032 </p><p>
5033 Her kommer metaforen som vil forklare argumentet.
5034 </p><a class="indexterm" name="idxmllerpaulhermann"></a><a class="indexterm" name="idxddt"></a><a class="indexterm" name="idxinsecticideenvironmentalconsequencesof"></a><a class="indexterm" name="idxfarming"></a><p>
5035 I 1873 ble kjemikaliet DDT syntesert første gang.  I 1948 vant den
5036 sveitsiske kjemikeren Paul Hermann Müller nobelprisen for sitt arbeide med å
5037 demonstrere de insektsdrepende egenskapene til DDT.  I løpet av 1950-tallet
5038 ble insektsmiddelet mye brukt rundt om i verden for å drepe sykdomsbærende
5039 skadedyr.  Det ble også brukt til å øke landbruksproduksjon.
5040 </p><p>
5041 Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr eller
5042 å øke avlingene.  Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og
5043 verdifult, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
5044 </p><a class="indexterm" name="idp8887312"></a><a class="indexterm" name="idp8888128"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
5045 Men i 1962 publiserte Rachel Carson <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
5046 som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede
5047 miljømessige konsekvenser.  Fugler mistet evnen til å reprodusere seg.  Hele
5048 kjeder i økologien holdt på å bli ødelagt.
5049 </p><p>
5050 Ingen gikk inn for å ødelegge miljøet.  Paul Müller hadde ikke som mål å
5051 skade fugler.  Men arbeidet med å løse ett sett med problemer laget et nytt
5052 sett som, etter noens syn, var mye verre enn de problemene som opprinnelig
5053 ble angrepet.  Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket
5054 var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer
5055 miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse.
5056 </p><a class="indexterm" name="idp8892832"></a><a class="indexterm" name="idp8894144"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
5057
5058 Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke
5059 University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en
5060 <span class="quote">«<span class="quote">miljøbevegelse</span>»</span> for kulturen.<sup>[<a name="idp8898160" href="#ftn.idp8898160" class="footnote">124</a>]</sup>  Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg balanserer
5061 dette kapittelet, er at det ikke er feil mål med opphavsretten.  Eller at
5062 forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide.  Eller at musikk bør gis
5063 bort <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.  Poenget er at noen av måtene som vi kan bruke
5064 for å beskytte forfattere vil ha uventede konsekvenser for det kulturelle
5065 miljøet, ganske likt slik DDT hadde det for det naturlige miljøet.  Og på
5066 samme måte som kritikk mot DDT ikke er å støtte malaria eller et angrep på
5067 bønder, så er heller ikke kritikk av et bestemt sett med reguleringer som
5068 beskytter opphavsretten ikke støtte til anarki eller et angrep på
5069 forfattere.  Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme
5070 på hvordan våre handlinger påvirker dette miljøet.
5071 </p><a class="indexterm" name="idp8901552"></a><p>
5072 Mitt argument, i dette kapittelets balanse, forsøker å kartlegge akkurat
5073 denne effekten.  Det er ingen tvil om at teknologien til Internettet har
5074 hatt dramatisk effekt på muligheten til opphavsrettseierne til å beskytte
5075 innholdet sitt.  Men det bør heller ikke være noen tvil om at når du slår
5076 sammen alle endringene i opphavsrettsloven over tid, pluss den teknologiske
5077 endringen som Internett gjennomgår akkurat nå, vil netto effekt av disse
5078 endringene ikke bare være at opphavsrettsverk blir effektivt beskyttet.  I
5079 tillegg, og stort sett oversett, er netto effekt av denne massive økningen i
5080 beskyttelse også ødeleggende for kreativitetsmiljøet.
5081 </p><a class="indexterm" name="idp8903904"></a><p>
5082 For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for
5083 fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn at denne myggen vil bli
5084 borte.
5085 </p><a class="indexterm" name="idp8906112"></a><a class="indexterm" name="idp8907360"></a><a class="indexterm" name="idp8908736"></a></div><div class="section" title="10.2. Opphav"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8911264"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp8916224"></a><a class="indexterm" name="idp8917376"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp8921936"></a><p>
5086 Amerika kopierte engelsk opphavsrettslov.  Egentlig kopierte og forbedret vi
5087 engelsk opphavsrettslov.  Grunnloven vår gjør formålet med <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
5088 eiendom</span>»</span> helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det
5089 engelske mål om å unngå for mektige utgivere.
5090 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusinconstitutionalprogressclause"></a><p>
5091 Myndigheten til å etablere <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendoms</span>»</span>-rettigheter gis
5092 til Kongressen på en måte som, i hvert fall for vår grunnlov, er veldig
5093 rar.  Artikkel I, del 8, setningsdel 8 i grunnloven vår lyder:
5094 </p><p>
5095
5096 Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap og nyttig
5097 kunst ved å sikre forfattere og oppfinnere, i et begrenset tidsrom,
5098 eksklusive rettigheter til sine respektive skrifter og oppdagelser.  Vi
5099 kaller dette <span class="quote">«<span class="quote">fremgangsdelen</span>»</span>, på grunn av det denne
5100 setningsdelen ikke sier.  Den sier ikke at Kongressen har myndighet til å
5101 dele ut <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsretter</span>»</span>.  Den sier at Kongressen har
5102 myndighet til å <span class="emphasis"><em>fremme fremgang</em></span>.  Tildeling av
5103 myndighet er dets formål, og dets formål er for fellesskapet, ikke formålet
5104 med å gjøre berike utgivere, og formålet er heller ikke hovedsaklig å
5105 belønne forfattere.
5106 </p><a class="indexterm" name="idp8930672"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
5107 The Progress Clause expressly limits the term of copyrights. As we saw in
5108 chapter <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, the
5109 English limited the term of copyright so as to assure that a few would not
5110 exercise disproportionate control over culture by exercising
5111 disproportionate control over publishing. We can assume the framers followed
5112 the English for a similar purpose. Indeed, unlike the English, the framers
5113 reinforced that objective, by requiring that copyrights extend <span class="quote">«<span class="quote">to
5114 Authors</span>»</span> only.
5115 </p><a class="indexterm" name="idp8937920"></a><a class="indexterm" name="idp8938736"></a><a class="indexterm" name="idp8939856"></a><p>
5116 The design of the Progress Clause reflects something about the
5117 Constitution's design in general. To avoid a problem, the framers built
5118 structure. To prevent the concentrated power of publishers, they built a
5119 structure that kept copyrights away from publishers and kept them short. To
5120 prevent the concentrated power of a church, they banned the federal
5121 government from establishing a church. To prevent concentrating power in the
5122 federal government, they built structures to reinforce the power of the
5123 states&#8212;including the Senate, whose members were at the time selected
5124 by the states, and an electoral college, also selected by the states, to
5125 select the president. In each case, a <span class="emphasis"><em>structure</em></span> built
5126 checks and balances into the constitutional frame, structured to prevent
5127 otherwise inevitable concentrations of power.
5128 </p><a class="indexterm" name="idp8942320"></a><a class="indexterm" name="idp8943648"></a><p>
5129 Jeg tviler på at deltagerne i grunnlovsforsmlingen vil kjenne igjen
5130 reguleringen vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i dag.  Omfanget av den
5131 regulering går langt ut over alt de noensinne vurderte.  For å begynne å
5132 forstå hva de gjorde, trenger vi å sette vår <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i
5133 sammenheng: Vi trenger å se hvordan den har endret seg i løpet av de 210
5134 årene som har gått siden de først avgjorde dens utforming.
5135 </p><a class="indexterm" name="idp8946896"></a><a class="indexterm" name="idp8948336"></a><a class="indexterm" name="idp8949648"></a><a class="indexterm" name="idp8950976"></a><p>
5136
5137 Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i
5138 teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt
5139 konsentrasjon av markedsmakt.  Etter begrepene i vår modell, startet vi her:
5140 </p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figur 10.5. Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5141 Vi kommer til å ende opp her:
5142 </p><div class="figure"><a name="fig-1442"></a><p class="title"><b>Figur 10.6. <span class="quote">«<span class="quote">Opphavsrett</span>»</span> i dag.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1442.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrett i dag."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5143
5144 La meg forklare hvordan.
5145
5146 </p></div><div class="section" title="10.3. Loven: Varighet"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp8966000"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
5147 Da den første Kongressen vedtok loven for å beskytte kreativ eiendom, møtte
5148 den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom engelskmennene
5149 hadde blitt konfrontert med i 1774.  Flere delstater hadde vedtatt lover som
5150 beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene enkelt og greit var
5151 tillegg til sedvanerettigheter som allerede beskyttet kreativt
5152 forfatterskap.<sup>[<a name="idp8969936" href="#ftn.idp8969936" class="footnote">125</a>]</sup> Dette betød at det ikke
5153 var noe garantert allemannseie i USA i 1790.  Hvis opphavsretten var
5154 beskyttet av sedvaneretten, så var det ingen enkel måte å vite hvorvidt et
5155 verk publisert i USA var kontrollert eller fritt.  Akkurat som i England
5156 ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for utgivere å
5157 basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og distribuere
5158 verk.
5159 </p><a class="indexterm" name="idp8973824"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
5160 Denne usikkerheten tok slutt da Kongressen vedtok lovgiving som tildelte
5161 opphavsrettigheter.  Da føderal lov overstyrer enhver motstridende
5162 delstatslov, fortrengte den føderale beskyttelsen av opphavsrettsbeskyttede
5163 verker enhver beskyttelse fra delstatslover. På samme måte som Statute of
5164 Anne i England betød at opphavsrettsbeskyttelsen for alle Engelske verk
5165 utløp, betød føderale vedtekter at alle delstatsopphavsretter også utløp.
5166 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightrenewabilityof"></a><p>
5167 I 1790 vedtok Kongressen den første opphavsrettsloven.  Den opprettet en
5168 føderal opphavsrett og sikret opphavsretten for fjorten år.  Hvis en
5169 forfatter var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge
5170 å fornye opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år.  Hvis han ikke fornyet
5171 opphavsretten, så ble hans verk en del av allemannseien.
5172 </p><a class="indexterm" name="idp8980720"></a><p>
5173 Selv om det ble skapt mange verk i USA i de første 10 årene til republikken,
5174 så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
5175 opphavsrettsregimet.  Av alle verker skapt i USA både før 1790 og fra 1790
5176 fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
5177 domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
5178 14 år.<sup>[<a name="idp8982960" href="#ftn.idp8982960" class="footnote">126</a>]</sup>
5179 </p><a class="indexterm" name="idp8987264"></a><a class="indexterm" name="idp8988544"></a><p>
5180
5181 Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
5182 for opphavsrett.  Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
5183 gitt til verker der det var ønsket. Etter den første perioden på fjorten år,
5184 hvis forfatteren ikke så verdien av å fornye sin opphavsrett, var det heller
5185 ikke verdt det for samfunnet å håndheve opphavsretten.
5186 </p><p>
5187 Fjorten år virker kanskje ikke lenge for oss, men for det store flertall av
5188 opphavsrettsinnehavere på den tiden var den lenge nok. Kun en liten
5189 minoritet blant dem fornyet sin opphavsrett etter fjorten år.  Balansen
5190 tillot deres verk å falle i det fri.<sup>[<a name="idp8992064" href="#ftn.idp8992064" class="footnote">127</a>]</sup>
5191 </p><a class="indexterm" name="idp8995776"></a><a class="indexterm" name="idp8996992"></a><a class="indexterm" name="idp8998096"></a><p>
5192 Selv i dag gir denne strukturen gi mening.  De fleste av kreative verk har
5193 et kommersielt liv som kun varer noen få år.  De fleste bøker er utsolgt fra
5194 forlaget etter ett år.<sup>[<a name="idp8999824" href="#ftn.idp8999824" class="footnote">128</a>]</sup> Når det skjer
5195 kjøpes og selges de brukte bøkene helt uten opphavsrettslige reguleringer.
5196 Dermed er bøkene <span class="emphasis"><em>i effekt</em></span> ikke lenger kontrollert av
5197 opphavsretten.  Den eneste praktiske kommersielle bruken av bøkene på dette
5198 stadiet er å selge bøkene som brukte bøker.  Denne bruken &#8212; fordi den
5199 ikke involverer publisering &#8212; er effektivt uten begrensninger.
5200 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws6"></a><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin"></a><p>
5201 I de første hundre årene av republikken, ble vernetiden for opphavsretten
5202 endret en gang.  I 1831 ble vernetiden økt fra maksimalt 28 år til maksimalt
5203 42 år ved å øke den opprinnelige vernetiden fra 14 til 28 år.  I de neste
5204 femti årene av republikken, ble vernetiden igjen økt en gang.  I 1909
5205 utvidet Kongressen fornyingsvernetiden fra 14 til 28 år, og vedtok dermed
5206 maksimal vernetid på 56 år.
5207 </p><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
5208 Så, fra og med 1962, startet Kongressen med den praksisen som har definert
5209 opphavsrettsloven siden.  Elleve ganger de siste førti årene, har Kongressen
5210 utvidet vernetiden for eksisterende opphavsretter.  To ganger i løpet av
5211 disse førti årene utvidet Kongressen vernetiden for fremtidige
5212 opphavsretter.  I starten var utvidelsen av eksisterende opphavsretter kort,
5213 kun ett til to år.  I 1976 utvidet Kongressen alle eksisterende
5214 opphavsretter med nitten år.  Og i 1998 ble Sonny Bono utvidelse av
5215 opphavsrettsvernetid-loven vedtatt som utvidet vernetiden for eksisterende
5216 og fremtidige opphavsretter med tyve år.
5217 </p><a class="indexterm" name="idp9013472"></a><p>
5218
5219 Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å skattlegge, eller forsinke,
5220 når verk faller i det fri og blir allemannseie.  Denne siste utvidelsen
5221 betyr at allemannseie vil ha blitt skattlagt for trettini av femtifem år,
5222 eller 70 prosent av tiden siden 1962.  Dermed vil det i de tjue årene etter
5223 Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie,
5224 ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri takket
5225 være utløp av vernetiden i opphavsretten.
5226 </p><a class="indexterm" name="idp9016048"></a><p>
5227 Effekten av disse endringene har blitt forverret av en annen endring i
5228 opphavsrettsloven som få har lagt merke til.  Husk at jeg sa at
5229 grunnlovsforfatterne etablerte et to-delt opphavsrettsregime, som krevde at
5230 opphavsrettsinnehaver fornyet sin opphavsrett etter en initiell vernetid.
5231 Dette fornyingskravet betød at verk som ikke lenger trengte
5232 opphavsrettsbeskyttelse ville raskt bli allemannseie. De gjenværende
5233 beskyttede verk ville være de som hadde en viss vedvarende kommersiell
5234 verdi.
5235 </p><a class="indexterm" name="idp9018640"></a><a class="indexterm" name="idp9019504"></a><a class="indexterm" name="idp9020624"></a><p>
5236 USA forlot dette fornuftige systemet i 1976.  For alle verk skapt etter 1978
5237 var det kun en vernetid&#8212;maksimal vernetid.  For
5238 <span class="quote">«<span class="quote">naturlige</span>»</span> forfattere var vernetiden livstid pluss femti år.
5239 For selskaper var vernetiden syttifem år.  Så, i 1992, fjernet Kongressen
5240 kravet om fornying for alle verk skapt før 1978.  Alle verk beskyttet av
5241 opphavsretten ville få tildelt maksimal vernetid.  Etter Sonny Bonny-loven
5242 var vernetiden nittifem år.
5243 </p><p>
5244 Denne endringen betød at USAs lov ikke lenger hadde en automatisk måte å
5245 sikre ta verk som ikke lenger ble utnyttet ble allemannseie. Og ganske
5246 riktig, etter disse endringene, er det uklart hvorvidt det i det hele tatt
5247 er mulig å la et verk bli allemannseie.  Allemannseiet ble foreldreløst
5248 etter disse endringene i opphavsrettsloven.  På tross av kravet om av
5249 vernetiden skal være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> så har vi ingen indikasjoner
5250 på at noe vil begrense den.
5251 </p><a class="indexterm" name="idp9025008"></a><a class="indexterm" name="idp9026224"></a><p>
5252 Effekten av disse endringene på den gjennomsnittlige varigheten for
5253 opphavsretten er dramatisk.  I 1973 unnlot mer enn 85 prosent av
5254 opphavsrettsinnehaverne å fornye sin opphavsrett.  Det betyr at den
5255 gjennomsnittlige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år.  På grunn av fjerningen
5256 av kravet om fornying er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale
5257 vernetiden.  På tredve år har dermed den gjennomsnittlige vernetiden blitt
5258 tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.<sup>[<a name="idp9028480" href="#ftn.idp9028480" class="footnote">129</a>]</sup>
5259 </p><a class="indexterm" name="idp9030384"></a><a class="indexterm" name="idp9031632"></a><a class="indexterm" name="idp9032960"></a><a class="indexterm" name="idp9034240"></a><a class="indexterm" name="idp9035520"></a></div><div class="section" title="10.4. Loven: Virkeområde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Virkeområde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
5260 <span class="quote">«<span class="quote">Dekningsområdet</span>»</span> for opphavsretten er den rekken av
5261 rettigheter tildelt gjennom lovverket.  Dekningsområdet for USAs opphavsrett
5262 har endret seg dramatisk.  Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige,
5263 men vi bør forstå omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til
5264 sammenhengen i denne debatten.
5265 </p><a class="indexterm" name="idp9041600"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
5266 I 1790 var omfanget veldig smalt.  Opphavsretten dekket kun <span class="quote">«<span class="quote">kart,
5267 diagrammer og bøker</span>»</span>.  Det betyr at den ikke dekket for eksempel
5268 musikk eller arkitektur.  Viktigere, opphavsretten tildelte forfatteren
5269 eksklusiv rett til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> opphavsrettsbeskyttede verk.
5270 Det betyr at andre kun brøt opphavsretten hvis han ga ut verket på nytt uten
5271 opphavsrettseierens tillatelse.  Til slutt var retten tildelt av
5272 opphavretten en eksklusiv rett for en bestemt bok.  Retten strakk seg ikke
5273 til det advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk</span>»</span>.  Det ville dermed
5274 ikke forstyrre retten til andre enn forfatteren til å oversette en
5275 opphavsrettsbeskyttet bok, eller til å tilpasse historien til en annen form
5276 (som et skuespill basert på en publisert bok).
5277 </p><p>
5278 Dette har også endret seg dramatisk.  Mens omrisset av opphavsretten i dag
5279 er ekstremt vanskelig å beskrive enkelt med generelle termer, sa dekker
5280 retten praktisk talt ethvert kreativt verk som er redusert til en
5281 håndgripelig form.  Det dekker musikk så vel som arkitektur, drama så vel
5282 som datamaskinprogrammer.  Det gir opphavsrettseieren ikke bare den
5283 eksklusive retten til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> verket, men også eksklusiv
5284 rett til å kontrollere enhver <span class="quote">«<span class="quote">kopi</span>»</span> av dette verket.  Og
5285 viktigst for vårt formål her, retten gir opphavsrettseieren kontroll ikke
5286 bare over hans eller hennes eget verk, men også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">avledet
5287 verk</span>»</span> som kan gro ut av det originale verket.  På denne måten dekker
5288 retten flere kreativt verk, beskytter det kreative verket bredere og
5289 beskytter verk som i hovedsak er basert på det opprinnelige kreative verket.
5290 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightmarkingof"></a><a class="indexterm" name="idxformalities"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawregistrationrequirementof"></a><p>
5291
5292 Mens omfanget av opphavsretten har utvidet seg, har *prosedyrale*
5293 begrensninger på retten blitt slakket på.  Jeg har allerede beskrevet den
5294 fullstendige fjerningen av fornyelseskravet i 1992.  I tillegg til
5295 fornyelseskravet var det, i det meste av historien til USAs opphavsrettslov,
5296 et krav om at et verk måtte registreres før det kunne nyte godt av
5297 opphavsrettsbeskyttelsen.  Det var også et krav om at ethvert
5298 opphavsrettsbeskyttet verk enten måtte merkes med det berømte © eller
5299 ordet <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>.  For mesteparten av historien til USAs
5300 opphavsrettslov var det også et krav at verket ble innlevert til
5301 myndighetene før en opphavsrett kunne sikres.
5302 </p><a class="indexterm" name="idp9058080"></a><p>
5303 Årsaken til registreringskravet var den fornuftige forståelsen at for de
5304 fleste verk var det ikke nødvendig med opphavsrettsbeskyttelse. Igjen, i de
5305 første ti årene av republikken ble 95 prosent av verk som kunne mottatt
5306 beskyttelse aldri opphavsrettsbeskyttet.  Dermed reflekterte regelen normen:
5307 De fleste verk trengte tydeligvis ikke opphavsrettsbeskyttelse, så
5308 registrering begrenset lovreguleringen til de få som trengte det.  Den samme
5309 begrunnelsen rettferdiggjorde kravet om at et verk måtte merkes som
5310 opphavsrettighetsbeskyttet&#8212;slik var det enkelt å vite hvorvidt noen
5311 påberopte seg opphavsrettsbeskyttelse.  Kravet om at verket ble deponert var
5312 for å sikre at etter at vernetiden utløp ville det eksistere et eksemplar av
5313 verket en eller annen plass slik at det kunne kopieres av andre uten å spore
5314 opp den opprinnelige forfatteren.
5315 </p><a class="indexterm" name="idp9062320"></a><p>
5316 Alle disse <span class="quote">«<span class="quote">formalitetene</span>»</span> ble avskaffet i USAs system da vi
5317 bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov.  Det er intet krav om at
5318 du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse.
5319 Opphavsrettsbeskyttelsen er nå automatisk. Opphavsretten eksisterer uansett
5320 om du merker ditt verk med ©, og opphavsretten eksisterer uansett om du
5321 faktisk gjør verket tilgjengelig for andre å kopiere.
5322 </p><a class="indexterm" name="idp9063872"></a><a class="indexterm" name="idp9066016"></a><a class="indexterm" name="idp9067216"></a><p>
5323 La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse
5324 forskjellene.
5325 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightact2"></a><p>
5326 Hvis du i 1790 skrev en bok og du var en av de fem prosentene som faktisk
5327 registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte
5328 deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din
5329 tillatelse.  Målet med loven var å regulere utgivere for å hindre denne
5330 typen urimelig konkurranse.  I 1790 var det 174 utgivere i USA.<sup>[<a name="idp9070864" href="#ftn.idp9070864" class="footnote">130</a>]</sup> Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
5331 regulering av en liten andel av et liten del av det kreative markedet i
5332 USA&#8212;utgivere.
5333 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork2"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs3"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs3"></a><p>
5334
5335
5336 Loven lot andre skapere være helt uregulert.  Hvis jeg kopierte ditt dikt
5337 for hand, på nytt og på nytt, som en måte å lære det skikkelig, var min
5338 gjerning helt uregulert i følge 1790-loven.  Hvis jeg tok din roman og laget
5339 et skuespill basert på den, hvis jeg oversatte den eller laget en
5340 oppsummering av den, så var ingen av disse aktivitetene regulert av den
5341 opprinnelige opphavsrettsloven.  Disse kreative aktivitetene forble frie,
5342 mens aktivitetene til utgiverne ble begrenset.
5343 </p><a class="indexterm" name="idp9081216"></a><p>
5344 I dag er historien svært annerledes: Hvis du skriver en bok er boken din
5345 automatisk beskyttet.  Faktisk er det ikke bare boken din.  Enhver epost,
5346 hver notat til din kjære, hver krusedull, <span class="emphasis"><em>hver eneste</em></span>
5347 kreative handling som blir redusert til sin håndgripelige form&#8212;alt
5348 dette er automatisk opphavsrettsbeskyttet.  Det er intet behov for å
5349 registrere eller merke ditt verk.  Beskyttelsen følger av det å skape, ikke
5350 de steg du tar for å beskytte det.
5351 </p><p>
5352 Den beskyttelsen gir deg retten til (begrenset av et smalt spekter av unntak
5353 for rimelig bruk) å kontrollere hvordan andre kopierer verket, uansett om de
5354 kopierer for å videredistribuere det eller for å dele et utdrag.
5355 </p><p>
5356 Så mye er den åpenbare delen. Ethvert opphavsrettssystem ville kontrollere
5357 konkurrerende publisering.  Men det er en annen del av opphavsretten i dag
5358 som slett ikke er åpenbar.  Dette er beskyttelsen av <span class="quote">«<span class="quote">avledede
5359 verk</span>»</span>.  Hvis du skriver en bok, så kan ingen lage en film basert på
5360 boken din uten tillatelse.  Ingen kan oversette den uten tillatelse.
5361 CliffsNotes kan ikke lage en oppsummering med mindre tillatelse er gitt.
5362 Alle disse avledede bruksområdene av ditt originale verk er kontrollert av
5363 opphavsrettsinnehaveren. Opphavsretten er med andre ord ikke bare en
5364 eksklusiv rett til dine skrifter, men en eksklusiv rett til dine skrifter og
5365 en stor andel av skriftene inspirert av dem.
5366 </p><a class="indexterm" name="idp9087008"></a><p>
5367 Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for de som
5368 laget grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss.  I
5369 utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere den åpenbare
5370 unnvikelsen av en smalere opphavsrett.  Hvis jeg skriver en bok, kan du
5371 endre ett ord og så hevde opphavsrett til en ny og annerledes bok?  Det
5372 ville åpenbart gjøre opphavsretten til en spøk, så loven ble utvidet på
5373 ordentlig vis til å inkludere slike små endringene på samme måte som
5374 ordrette originale verk.
5375 </p><p>
5376
5377 For å unngå denne spøken skapte loven en utrolig myndighet innen fri
5378 kultur&#8212;det er i hvert fall utrolig når du forstår at loven ikke bare
5379 gjelder for den kommersielle utgiver men for enhver med en datamaskin.  Jeg
5380 forstår at det er galt å duplisere og selge andres verk.  Men uansett hvor
5381 galt <span class="emphasis"><em>det</em></span> er, omforming av andres verk er en annen type
5382 galt.  Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele tatt&#8212;de mener
5383 at vår lov, slik grunnlovsmennene formulerte den, ikke skulle beskytte
5384 avledede verker i det hele tatt.<sup>[<a name="idp9090928" href="#ftn.idp9090928" class="footnote">131</a>]</sup>
5385 Uansett om du går så langt eller ikke, så virker det klart at det som er
5386 galt er fundamentalt forskjellig fra det som er galt med direkte
5387 piratvirksomhet.
5388 </p><p>
5389 Like vel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på
5390 samme måte.  Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot din
5391 piratkopiering av min bok.  Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot
5392 din omformende bruk av min bok.<sup>[<a name="idp9096128" href="#ftn.idp9096128" class="footnote">132</a>]</sup> Disse
5393 to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt.
5394 </p><a class="indexterm" name="idp9099744"></a><a class="indexterm" name="idp9101136"></a><a class="indexterm" name="idp9101952"></a><p>
5395 Dette kan virke riktig for deg.  Hvis jeg skrev en bok, hvorfor skal du ha
5396 mulighet til å lage en film som tar min historie og tjene penger fra den
5397 uten å betale meg eller kreditere meg?  Eller hvis Disney lager en figur
5398 kalt <span class="quote">«<span class="quote">Mikke Mus</span>»</span>, hvorfor skal du ha mulighet til å lage Mikke
5399 Mus-leker og være den som tjener penger på verdien som Disney opprinnelig
5400 skapte.
5401 </p><p>
5402 Dette er gode argumenter, og generelt sett er ikke mitt poeng at slike
5403 deriverte rettigheter er grunnløse.  Mitt mål akkurat nå er mye smalere:
5404 ganske enkelt å gjøre det klart at denne utvidelsen er en betydelig endring
5405 fra de opprinnelig tildelte rettighetene.
5406 </p><a class="indexterm" name="idp9105280"></a><a class="indexterm" name="idp9106480"></a></div><div class="section" title="10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
5407 Mens loven opprinnelig kun regulerte forleggere, så betyr endringen i
5408 opphavsrettens dekningsområde at loven i dag regulerer forleggere, brukere
5409 og forfattere.  Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å
5410 lage kopier, og kjernen i reguleringen til opphavsrettsloven er
5411 kopier.<sup>[<a name="idp9113488" href="#ftn.idp9113488" class="footnote">133</a>]</sup>
5412 </p><a class="indexterm" name="idp9117712"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
5413
5414
5415 <span class="quote">«<span class="quote">Copies.</span>»</span> That certainly sounds like the obvious thing for
5416 <span class="emphasis"><em>copy</em></span>right law to regulate. But as with Jack Valenti's
5417 argument at the start of this chapter, that <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span>
5418 deserves the <span class="quote">«<span class="quote">same rights</span>»</span> as all other property, it is the
5419 <span class="emphasis"><em>obvious</em></span> that we need to be most careful about. For
5420 while it may be obvious that in the world before the Internet, copies were
5421 the obvious trigger for copyright law, upon reflection, it should be obvious
5422 that in the world with the Internet, copies should <span class="emphasis"><em>not</em></span>
5423 be the trigger for copyright law. More precisely, they should not
5424 <span class="emphasis"><em>always</em></span> be the trigger for copyright law.
5425 </p><a class="indexterm" name="idp9124928"></a><p>
5426 Dette er kanskje den sentrale påstanden i denne boken, så la meg ta dette
5427 veldig sakte slik at en ikke går enkelt glipp av poenget.  Min påstand er at
5428 Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke igjennom forholdene der
5429 opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,<sup>[<a name="idp9127152" href="#ftn.idp9127152" class="footnote">134</a>]</sup> da det er klart at dagens rekkevidde for
5430 opphavsretten aldri ble vurdert, og lang mindre valgt, av lovgiverne som
5431 vedtok opphavsrettsloven.
5432 </p><a class="indexterm" name="idp9128896"></a><a class="indexterm" name="idp9130064"></a><p>
5433 Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak
5434 tomme sirkel.
5435 </p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. Alle potensielle bruksområder for en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1521.svg" align="middle" width="100%" alt="Alle potensielle bruksområder for en bok."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
5436
5437
5438 Think about a book in real space, and imagine this circle to represent all
5439 its potential <span class="emphasis"><em>uses</em></span>. Most of these uses are unregulated
5440 by copyright law, because the uses don't create a copy. If you read a book,
5441 that act is not regulated by copyright law. If you give someone the book,
5442 that act is not regulated by copyright law. If you resell a book, that act
5443 is not regulated (copyright law expressly states that after the first sale
5444 of a book, the copyright owner can impose no further conditions on the
5445 disposition of the book). If you sleep on the book or use it to hold up a
5446 lamp or let your puppy chew it up, those acts are not regulated by copyright
5447 law, because those acts do not make a copy.
5448 </p><div class="figure"><a name="fig-1531"></a><p class="title"><b>Figur 10.8. Eksempler på uregulert bruk av en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1531.svg" align="middle" width="100%" alt="Eksempler på uregulert bruk av en bok."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5449 Derimot er det åpenbart noen bruk av en opphavsrettsbeskyttet som er
5450 regulert av åndsverksloven.  Å publisere boken på nytt, for eksempel, lager
5451 et eksemplar.  Det er dermed regulert av opphavsrettsloven. Faktisk står
5452 denne bestemte bruken i kjernen av sirkelen over mulig bruk av et
5453 opphavsrettsbeskyttet verk.  Det er den pragmatiske bruken ordentlig
5454 regulert av opphavsrettsreguleringen (se første diagram på neste side).
5455 </p><a class="indexterm" name="idp9151280"></a><a class="indexterm" name="idp9152608"></a><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
5456 Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som
5457 forblir uregulert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
5458 bruk</span>»</span>.
5459 </p><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for
5460 et opphavsrettsbeskyttet verk.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1541.png" align="middle" width="100%" alt="Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for et opphavsrettsbeskyttet verk."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9161200"></a><a class="indexterm" name="idp9162320"></a><p>
5461 These are uses that themselves involve copying, but which the law treats as
5462 unregulated because public policy demands that they remain unregulated.  You
5463 are free to quote from this book, even in a review that is quite negative,
5464 without my permission, even though that quoting makes a copy. That copy
5465 would ordinarily give the copyright owner the exclusive right to say whether
5466 the copy is allowed or not, but the law denies the owner any exclusive right
5467 over such <span class="quote">«<span class="quote">fair uses</span>»</span> for public policy (and possibly First
5468 Amendment) reasons.
5469 </p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figur 10.10. Uregulert kopiering anses som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1542.png" align="middle" width="100%" alt="Uregulert kopiering anses som rimelig bruk."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p> </p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figur 10.11. Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være
5470 regulert.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1551.png" align="middle" width="100%" alt="Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være regulert."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto"></a><p>
5471
5472
5473 I den virkelige verden er dermed mulig bruk av en bok delt i tre typer: (1)
5474 uregulert bruk, (2) regulert bruk og (3) regulert bruk som likevel anses
5475 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span> uavhengig av opphavsrettseierens syn.
5476 </p><a class="indexterm" name="idp9173664"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp9178608"></a><p>
5477 Så kom Internett&#8212;et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk av
5478 et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.<sup>[<a name="idp9114688" href="#ftn.idp9114688" class="footnote">135</a>]</sup> Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
5479 utformingen av digitale nettverk, endres dekningsområdet for kategori 1
5480 dramatisk.  Bruk som tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt
5481 å være regulert.  Det finnes ikke lenger et sett med antatt uregulert
5482 bruksområder som definerer friheter knyttet til et opphavsrettsbeskyttet
5483 verk.  I stedet er enhver bruk nå omfavnet av opphavsretten, fordi enhver
5484 bruk også lager en kopi&#8212;kategori 1 blir suget inn i kategori 2.  Og de
5485 som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verker må
5486 nå kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne
5487 endringen.
5488 </p><a class="indexterm" name="idp9179968"></a><a class="indexterm" name="idp9184656"></a><p>
5489
5490 Så la meg være svært spesifikk for å gjøre dette generelle poenget helt
5491 klart.  Før Internett, hvis du kjøpte en bok og leste den ti ganger, så
5492 ville det ikke være noe troverdig <span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-relatert
5493 argument som opphavsrettseieren kunne bruke for å kontrollere bruken av
5494 hennes bok. Opphavsrettsloven ville ikke ha noe å si om du leste boken en
5495 gang, ti ganger, eller hver natt før du gikk til sengs.  Ingen av disse
5496 forekomstene av bruk &#8212; lesing &#8212;, kunne bli regulert av
5497 opphavsrettsloven fordi ingen av disse brukene produserte et eksemplar.
5498 </p><a class="indexterm" name="idxebooks"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkstechnologicaldevelopmentsand"></a><p>
5499 Men samme bok som en e-bok styres effektivt av et annet sett med regler.
5500 Nå, hvis opphavsrettsinnehaveren sier at du kun kan lese boken en gang,
5501 eller kun en gang i måneden, så vil <span class="emphasis"><em>opphavsrettsloven</em></span>
5502 hjelpe opphavsrettsinnehaveren med å utøve en slik grad av kontroll, på
5503 grunn av den uheldige egenskapen til opphavsrettsloven som trer inn når det
5504 lages en kopi. Nå, når du leser en bok ti ganger, og bruksvilkårene sier at
5505 du kun kan lese den fem ganger, så vil du lage en kopi i strid med
5506 opphavsrettsinnehaverens ønske hver gang du leser bruken (eller deler av
5507 den) ut over den femte gangen.
5508 </p><p>
5509 Det er noen folk som mener at dette gir perfekt mening.  Mitt mål akkurat nå
5510 er ikke å argumentere om hvorvidt dette gir mening eller ikke.  Mitt måle er
5511 kun å gjøre det klart at dette er en endring.  Når du forstår dette poenget,
5512 blir noen andre poenger også forståelige:
5513 </p><p>
5514 For det første, var det å fjerne kategori 1 ikke noen lovgiver noensinne
5515 planla.  Kongressen tenkte ikke gjennom kollapsen i den antatt uregulerte
5516 bruken av opphavsrettsbeskyttede verker.  Det finnes ingen indikatorer i det
5517 hele tatt at lovgiverne hadde en slik ide i tankene da de tillot et slikt
5518 skifte i vår politikk her.  Uregulert bruk var en viktig del av fri kultur
5519 før Internett.
5520 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork3"></a><p>
5521 For det andre, dette skiftet er spesielt bekymringsverdig i sammenheng med
5522 omformende bruk av kreativt innhold.  Igjen kan vi alle forstå at det er
5523 galt med kommersiell piratvirksomhet.  Men loven gir nå inntrykk av å
5524 regulere <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> omforming som du kan gjøre med en
5525 maskin.  <span class="quote">«<span class="quote">Kopier og lim</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span> blir
5526 kriminelle handlinger. Fikling med en historie og å gi den ut til andre
5527 eksponerer fikleren som minimum et krav om begrunnelse.  Uansett hvor
5528 bekymringsverdig utvidelsen med hensyn til kopiering av et bestemt verk, så
5529 er de svært bekymringsverdig med hensyn til omformende bruk av kreative
5530 verk.
5531 </p><a class="indexterm" name="idxfairuseinternetburdenson"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand3"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworksfairusevs"></a><p>
5532
5533 For det tredje, gir dette skiftet fra kategori 1 til kategori 2 en
5534 ekstraordinær byrde på kategori 3 (<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>) som rimelig
5535 bruk aldri før har måttet bære.  Hvis en opphavsrettsinnehaver nå forsøker å
5536 kontrollere hvor mange ganger jeg kan lese en bok på nettet, så ville den
5537 naturlige responsen være å argumentere med at dette er i strid med min rett
5538 til rimelig bruk.  Men det har aldri vært noen rettsaker om hvorvidt jeg har
5539 rimelig bruk-rett til å lese, da lesing før Internett ikke førte til at
5540 opphavsrettsloven kom til anvendelse og dermed heller intet behov for et
5541 rimelig bruk-forsvar. Retten til å lese effektivt beskyttet tidligere på
5542 grunn av at lesing ikke var regulert.
5543 </p><a class="indexterm" name="idp9207600"></a><a class="indexterm" name="idp9208944"></a><a class="indexterm" name="idp9210336"></a><a class="indexterm" name="idp9211664"></a><a class="indexterm" name="idp9212928"></a><p>
5544 Dette poenget om rimelig er fullstendig ignorert, selv av talsmenn for fri
5545 kultur.  Vi har havnet i et hjørne der vi må argumentere for at våre
5546 rettigheter er avhenging av rimelig bruk&#8212;og aldri adressert det
5547 tidligere nevnte spørsmålet om utvidelsen av effektiv regulering.  En svak
5548 beskyttelse med utgangspunkt i rimelig bruk gir mening når det store
5549 flertall av bruksområder <span class="emphasis"><em>ikke er regulert</em></span>.  Men når alt
5550 blir antatt å være regulert, så blir rimelig bruk-beskyttelsen ikke nok.
5551 </p><a class="indexterm" name="idp9216208"></a><a class="indexterm" name="idp9217456"></a><a class="indexterm" name="idp9218656"></a><a class="indexterm" name="idp9219904"></a><a class="indexterm" name="idp9221216"></a><a class="indexterm" name="idp9222608"></a><a class="indexterm" name="idp9223888"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
5552 Tilfellet Video Pipeline er et godt eksempel.  Video Pipeline sin forretning
5553 var å gjøre <span class="quote">«<span class="quote">trailer</span>»</span>-reklamer for filmer tilgjengelige for
5554 videobutikker.  Videobutikkene viste frem trailerne som en måte å selge
5555 filmer.  Video Pipeline fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet
5556 trailerne på kassett og solgte kassettene til detaljutsalgene.
5557 </p><a class="indexterm" name="idp9231696"></a><p>
5558 Selskapet gjorde dette i omtrent femten år.  Så, i 1997, begynte det å tenke
5559 på Internettet som en annen måte å distribuere disse forhåndsvisningene.
5560 Idéen var å utvide deres <span class="quote">«<span class="quote">selge ved å vise prøver</span>»</span>-teknikk ved
5561 å gi online-butikker den samme muligheten til å muliggjøre
5562 <span class="quote">«<span class="quote">surfing</span>»</span>.  Akkurat slik som du i en bokhandel kan lese noen få
5563 sider av en bok før du kjøper boken, så ville du på samme måte også kunne ta
5564 en titt på en bit av filmen på nettet før du kjøpte den.
5565 </p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp9236288"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
5566
5567 I 1998 informerte Video Pipeline Disney og andre filmdistributører at de
5568 planla å distribuere trailere via Internet (i stedet for å sende kasetter)
5569 til distributører av deres filmer.  To år senere ba Disney Video Pipeline om
5570 å stoppe.  Eieren av Video Pipeline spurte Disney om at de snakket om
5571 saken&#8212;han hadde bygd opp sin forretning for distribusjon av dette
5572 innholdet som en måte å hjelpe Disney å selge filmer og hadde kunder som var
5573 avhengig av at han leverte dette innholdet.  Disney ville kun gå med på å
5574 snakke med ham hvis Video Pipeline stoppet distribusjonen øyeblikkelig.
5575 Video Pipeline mente det var innenfor deres rimelig bruk-rettigheter å
5576 distribuere klippene slik de hadde gjort.  Så de leverte inn et søksmål for
5577 å be domstolene om å erklære at disse rettighetene faktisk var deres
5578 rettigheter.
5579 </p><a class="indexterm" name="idp9241792"></a><a class="indexterm" name="idp9244544"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp9249648"></a><p>
5580 Disney sendte inn motsøksmål&#8212;om 100 millioner dollar i skader. Disse
5581 skadene ble estimert ut fra et krav om at Video Pipeline hadde
5582 <span class="quote">«<span class="quote">bevisst krenket</span>»</span> Disneys opphavsrett.  Når en domstol
5583 konkluderer med bevisst krenkelse, så kan de tildele skader ikke basert på
5584 faktisk skade som opphavsrettseieren har lidd, men basert på et beløp
5585 fastsatt i forskrift.  På grunn av at Video Pipeline hadde distribuert syv
5586 hundre klipp fra Disneys filmer for å gjøre det mulig for videobutikker å
5587 selge eksemplarer av disse filmene, saksøkte nå Disney Vide Pipeline for 100
5588 millioner dollar.
5589 </p><p>
5590 Disney har lov til å kontrollere sin eiendom, naturligvis.  Men
5591 videobutikkene som selger filmene til Disney har også en slags rett til å
5592 være i stand til å selge filmene de har kjøpt fra Disney. Disneys påstand i
5593 retten var at butikkene hadde lov til å selge filmene, og de hadde lov til å
5594 liste opp titlene til filmene de solgte, men de hadde ikke lov til å vise
5595 klipp fra filmene for å kunne selge dem, uten tillatelse fra Disney.
5596 </p><a class="indexterm" name="idp9253216"></a><p>
5597 Du tenker kanskje nå at dette er en avgjort sak, og jeg tror domstolene også
5598 anser dette som en avgjort sak.  Poenget mitt her er å kartlegge endringen
5599 som gir Disney denne makten.  Før Internettet kunne ikke Disney egentlig
5600 kontrollere hvordan folk fikk tilgang til deres innhold.  Når en video var i
5601 markedet, ville <span class="quote">«<span class="quote">førstesalgs-doktrinen</span>»</span> frigjøre selgeren til å
5602 bruke videoen som han ønsker, inkludert å vise deler av den for å skape salg
5603 av hele filmen.  Men med Internettet ble det mulig for Disney å sentralisere
5604 kontrollen over tilgang til dette innholdet.  På grunn av at hver bruk over
5605 Internettet lager en kopi, blir bruk på Internettet underlagt
5606 opphavsrettseierens kontroll.  Teknologien utvider omfanget av effektiv
5607 kontroll, på grunn av at teknologien bygger en kopi inn i hver eneste
5608 transaksjon.
5609 </p><a class="indexterm" name="idp9256144"></a><a class="indexterm" name="idp9257408"></a><a class="indexterm" name="idp9258720"></a><a class="indexterm" name="idp9260112"></a><a class="indexterm" name="idp9261504"></a><a class="indexterm" name="idp9262880"></a><a class="indexterm" name="idp9264224"></a><a class="indexterm" name="idp9265040"></a><a class="indexterm" name="idp9265856"></a><p>
5610
5611
5612 Det er ingen tvil, et potensiale er ennå ikke et misbruk, og dermed er
5613 potensialet for kontroll ennå ikke misbruk av kontroll.  Barnes &amp; Noble
5614 har lov til å si at du ikke får ta på en bok i deres butikk.  Eiendomsretten
5615 gir dem denne rettigheten.  Men markedet beskytter effektivt mot slikt
5616 misbruk.  Hvis forbød å bla i bøkene, så ville forbrukerne velge andre
5617 bokhandlere.  Konkurranse beskytter mot ytterpunktene.  Og det kan godt være
5618 (mitt argument så langt stiller ikke en gang spørsmål ved dette) at
5619 konkurranse ville hindre enhver lignende fare når det gjelder opphavsrett.
5620 Joda, utgivere som utøver de rettigheter som forfattere har tildelt dem kan
5621 forsøke å regulere hvor mange ganger du kan lese en bok, eller forsøke å
5622 stoppe deg fra å dele en bok med andre.  Men i et konkurranseutsatt marked
5623 slik som bokmarkedet, er farene for at noe slikt skjer svært liten.
5624 </p><p>
5625 Igjen, målet mitt så langt er ganske enkelt å kartlegge endringene som denne
5626 endrede arkitekturen muliggjør.  A gi teknologi mulighet til å håndheve
5627 kontrollen over opphavsretten betyr at kontrollen over opphavsretten ikke
5628 lenger er definert av en balansert politikk. Kontrollen over opphavsretten
5629 er ganske enkelt det private eiere velger.  I hvert fall i noen sammenhenger
5630 er dette faktum harmløst. Men i andre sammenhenger er det oppskriften på
5631 katastrofe.
5632 </p></div><div class="section" title="10.6. Arkitektur og lov: Makt"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawforce"></a>10.6. Arkitektur og lov: Makt</h2></div></div></div><p>
5633 At uregulert bruk forsvinner burde være nok endring, men en annen viktig
5634 endring forårsaket av Internettet forsterker dens betydning. Denne andre
5635 endringen endrer ikke rekkevidden til opphavsrettreguleringen.  Den påvirker
5636 hvordan slik regulering blir handhevet.
5637 </p><a class="indexterm" name="idp9271728"></a><a class="indexterm" name="idp9272896"></a><p>
5638 I verden før digital teknologi var det generelt rettsvesenet som
5639 kontrollerte hvorvidt og hvordan noen ble regulert av
5640 åndsverkloven. Rettsvesenet, i betydningen en domstol, i betydningen en
5641 dommer.  Til sist var det et menneske, trenet i tradisjonen til rettsvesenet
5642 og følsom for balansene som denne tradisjonen omfavnet, som sa hvorvidt og
5643 hvordan loven skulle begrense din frihet.
5644 </p><a class="indexterm" name="idp9275088"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
5645 Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
5646 Brothers) og Warner Brothers.  Marx-brødrene planla å lage en parodi av
5647 <em class="citetitle">Casablanca</em>. Warner Brothers protesterte.  De skrev et
5648 ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
5649 juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<sup>[<a name="idp9280336" href="#ftn.idp9280336" class="footnote">136</a>]</sup>
5650 </p><p>
5651 Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt.  De advarte
5652 Warner Brothers om at Marx-brødrene <span class="quote">«<span class="quote">var brødre lenge før dere var
5653 det</span>»</span>.<sup>[<a name="idp9283424" href="#ftn.idp9283424" class="footnote">137</a>]</sup> Marx-brødrene eide derfor
5654 ordet <em class="citetitle">Brothers</em>, og hvis Warner Brothers insisterte på
5655 å forsøke å kontrollere <em class="citetitle">Casablanca</em>, så ville
5656 Marx-brødrene insistere på kontroll over <em class="citetitle">Brothers</em>.
5657 </p><p>
5658 Det var en absurd og hul trussel, selvfølgelig, fordi Warner Brothers, på
5659 samme måte som Marx-brødrene, visste at ingen domstol noensinne ville
5660 håndheve et slikt dumt krav. Denne ekstremismen var irrelevant for de ekte
5661 friheter som alle (inkludert Warner Brothers) nøt godt av.
5662 </p><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet2"></a><p>
5663 På Internett er det derimot ingen sjekkmot tullete regler, fordi det på
5664 Internett, i stadig større grad, blir reglene håndhevet ikke av folk men av
5665 en maskin.  I stadig større grad blir reglene i opphavsrettsloven, slik de
5666 blir tolket av opphavsrettsinnehaveren, bygget inn i teknologien som leverer
5667 opphavsrettsbeskyttet innhold. Det er kildekoden, mer enn domstolene, som
5668 bestemmer.  Og problemet med kildekodebaserte reguleringer er at kildekode,
5669 i motsetning til domstolene, ikke eier skam.  Kildekode forstår ikke humoren
5670 til Marx-brødrene.  Konsekvensen av det er over hodet ikke morsomt.
5671 </p><a class="indexterm" name="idp9291104"></a><a class="indexterm" name="idp9292416"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
5672 La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
5673 </p><p>
5674 En e-bok er en bok levert i elektronisk form.  En Adobe eBook er ikke en bok
5675 som Adobe har publisert.  Adobe produserer kun programvaren som utgivere
5676 bruker å levere e-bøker.  Den bidrar med teknologien, og utgiveren leverer
5677 innholdet ved hjelp av teknologien.
5678 </p><p>
5679 På neste side er et bilde av en eldre versjon av min Adobe eBook Reader.
5680 </p><p>
5681
5682 Som du kan se har jeg en liten samling med e-bøker i dette
5683 e-bok-biblioteket.  Noen av disse bøkene er allemannseie.  For eksempel
5684 <em class="citetitle">Middlemarch</em> er falt i det fri.  Noen av dem
5685 reproduserer innhold som ikke er allemannseie.  Min egen bok <em class="citetitle">The
5686 Future of Ideas</em> er ennå ikke falt i det fri.  La oss se på
5687 <em class="citetitle">Middlemarch</em> først.  Hvis du klikker på min e-bok-kopi
5688 av <em class="citetitle">Middlemarch</em>, så får du se et avansert omslag og en
5689 knapp nederst ved navn Tillatelser.
5690 </p><div class="figure"><a name="fig-1611"></a><p class="title"><b>Figur 10.12. Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1611.png" align="middle" width="100%" alt="Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5691 Hvis du klikker på Tillatelser-knappen, så får du se en liste med
5692 tillatelser som utgiveren ønsker å tildele med denne boken.
5693 </p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur 10.13. Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1612.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5694
5695
5696 I henholdt til min eBook Reader, så har jeg tillatelse til å kopiere til
5697 utklippstavlen på min datamaskin ti tekstutsnitt hver tiende dag. (Så langt
5698 har jeg ikke kopiert noe tekst til utklippstavlen.)  Jeg har også tillatelse
5699 til å skrive ut ti sider fra boken hver tiende dag. Til sist har jeg
5700 tillatelse til å bruke Les Høyt-knappen for å høre
5701 <em class="citetitle">Middlemarch</em> lest høyt ved hjelp av datamaskinen.
5702 </p><a class="indexterm" name="idp9307888"></a><a class="indexterm" name="idp9308704"></a><p>
5703 Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
5704 Aristoteles <em class="citetitle">Politikk</em>.
5705 </p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. E-bok av Aristoteles <span class="quote">«<span class="quote">Politikk</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1621.png" align="middle" width="100%" alt="E-bok av Aristoteles Politikk"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5706 I henholdt til dens tillatelser, er det absolutt ikke tillatt med utskrift
5707 eller kopiering.  Heldigvis kan en bruke Les Høyt-knappen for å høre boken.
5708 </p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristoteles "Politikk".</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1622.png" align="middle" width="100%" alt='Liste med tillatelser for Aristoteles "Politikk".'></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9316688"></a><a class="indexterm" name="idp9317520"></a><p>
5709 Til slutt (og mest pinlig), her er tillatelsene for den originale
5710 e-bok-versjonen av min siste bok, <em class="citetitle">The Future of
5711 Ideas</em>:
5712 </p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur 10.16. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Ideas</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1631.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser for The Future of Ideas."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5713 Ingen kopiering, ingen utskrift, og våg ikke å prøve å lytte til denne
5714 boken!
5715 </p><p>
5716 I Adobe eBook Reader kalles disse kontrollene
5717 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span>&#8212; som om utgiver har myndighet til å
5718 kontrollere hvordan du bruker disse verkene.  For verk vernet av
5719 opphavsretten har opphavsrettsinnehaveren helt klart denne
5720 myndigheten&#8212;innefor begrensningene i opphavsrettsloven.  Men for verk
5721 som ikke er vernet av opphavsretten er det ingen slik opphavsrettslig
5722 myndighet.<sup>[<a name="idp9323632" href="#ftn.idp9323632" class="footnote">138</a>]</sup> Når min e-bok
5723 <em class="citetitle">Middlemarch</em> sier at jeg kun har tillatelse til å
5724 kopiere ti tekstutvalg inn i minnet hver tiende dag, så betyr dette egentlig
5725 at eBook Reader har gjort det mulig for utgiveren å kontrollere hvordan jeg
5726 bruker boken på min datamaskin, langt ut over kontrollen som lovgivingen
5727 ville gjort mulig.
5728 </p><p>
5729 Kontrollen kommer i stedet fra kildekoden&#8212;fra teknologien der e-boken
5730 <span class="quote">«<span class="quote">lever</span>»</span>.  Selv om e-boken sier at disse er tillatelser, så er
5731 de ikke den type <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span> som de fleste av oss forholder
5732 oss til.  Når en tenåring får <span class="quote">«<span class="quote">tillatelse</span>»</span> til å være ute til
5733 midnatt, så vet hun (med mindre hun er Askepott) at hun kan bli ute til
5734 02:00, men vil bli straffet hvis hun blir tatt.  Men når Adobe eBook Reader
5735 sier at jeg har tillatelse til å lage ti kopier av teksten i minnet til
5736 datamaskinen, så betyr det at etter at jeg har laget ti kopier, så vil ikke
5737 datamaskinen lage flere.  Det samme gjelder utskriftsbegrensningene: Etter
5738 ti sider vil ikke eBook Reader skrive ut flere sider.  Det er det samme med
5739 den tullete begrensningen som sier at du ikke kan bruke Les Høyt-knappen til
5740 å lese boken min høyt &#8212; det er ikke at selskapet vil saksøke deg hvis
5741 du gjør det.  I stedet er det at hvis du trykker på Les Høyt-knappen med min
5742 bok, så vil maskinen ganske enkelt ikke lese høyt.
5743 </p><a class="indexterm" name="idp9328752"></a><a class="indexterm" name="idp9331328"></a><p>
5744
5745
5746 Dette er kontroller, ikke tillatelser.  Forestill deg en verden der
5747 Marx-brødrene solgte tekstbehandlingsprogramvare der, hvis du forsøkte å
5748 skrive <span class="quote">«<span class="quote">Warner Brothers</span>»</span>, ble ordet <span class="quote">«<span class="quote">Brothers</span>»</span>
5749 fjernet fra setningen.
5750 </p><p>
5751 Dette er fremtiden for opphavsrettsloven.  Ikke så mye
5752 opphavsretts<span class="emphasis"><em>lov</em></span> som
5753 opphavsretts<span class="emphasis"><em>kildekode</em></span>.  Kontrollene for tilgang til
5754 innhold vil ikke være kontrollene som er bekreftet at
5755 domstolene. Kontrollene over innholdet vil være kontrollene som er skrevet
5756 av programmerere.  Og der kontrollene som er bygget inn i lovverket alltid
5757 blir sjekket av en dommer, vil kontrollene som er bygget inn i teknologien
5758 ikke ha en tilsvarende innebygget sjekk.
5759 </p><p>
5760 Hvor viktig er dette?  Er det ikke alltid mulig å komme rundt kontrollene
5761 som er bygget inn i teknologien?  Programvare ble tidligere solgt med
5762 teknologier som begrenset muligheten for brukere til å kopiere programvaren,
5763 men disse var trivielle beskyttelser å overvinne.  Hvorfor vil det ikke være
5764 trivielt å overvinne også disse beskyttelsene?
5765 </p><p>
5766 Vi har kun såvidt berørt overflaten til denne historien. La oss gå tilbake
5767 til Adobe eBook reader.
5768 </p><a class="indexterm" name="idxalicesadventuresinwonderlandcarroll"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainebookrestrictionson2"></a><p>
5769 Tidlig i livet til Adobe eBook Reader, opplevde Adobe et markedsmessig
5770 mareritt.  Blant bøkene du kunne laste ned gratis på Adobes nettsted var en
5771 kopi av <em class="citetitle">Alice i eventyrland</em>. Denne vidunderlige boken
5772 er allemannseie..  Likevel fikk du se følgende rapport når du trykket på
5773 Tillatelser for denne boken:
5774 </p><div class="figure"><a name="fig-1641"></a><p class="title"><b>Figur 10.17. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">Alice i Eventyrland</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1641.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser for Alice i Eventyrland."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5775 Her var en barnebok som var falt i det fri som du ikke fikk lov til å
5776 kopiere, ikke lov til å låne bort, ikke lov til å gi bort, og som
5777 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelsene</span>»</span> indikerte, ikke fikk lov til å <span class="quote">«<span class="quote">lese
5778 høyt</span>»</span>!
5779 </p><p>
5780 Det markedsmessige marerittet var knyttet til den siste tillatelsen. For
5781 teksten sa ikke at du ikke fikk lov til å bruke Les Høyt-knappen. Den sa at
5782 du ikke hadde tillatelse til å lese boken høyt.  Dette fikk noen til å tro
5783 at Adobe la begrensninger på retten for eksempel foreldre hadde til å lese
5784 boken høyt for sine barn.  Det var, for å si det mildt, absurd.
5785 </p><p>
5786 Adobe svarte raskt at det var absurd å tro at de forsøkte å begrense retten
5787 til å lese boken høyt.  Selvsagt begrenset de kun muligheten til a bruke Les
5788 Høyt-knappen for å få boken til å bli lest opp.  Men spørsmålet som Adobe
5789 aldri besvarte er dette: Ville Adobe dermed godta at en forbruker sto fritt
5790 til å bruke programvare til å jobbe seg rundt begrensingen som var bygget
5791 inn i eBook Reader?  Hvis et eller annet selskap (la oss kalle det
5792 Elcomsoft) utviklet et program som koblet ut denne tekniske begrensningen
5793 som var bygget inn i Adobe eBook, slik at en blind person kunne, la oss si,
5794 bruke en datamaskin til å lese boken høyt, ville Adobe akseptere at slik
5795 bruk av en eBook Reader var rimelig?  Adobe svarte ikke fordi svaret,
5796 uansett hvor absurd det virker, er nei.
5797 </p><a class="indexterm" name="idp9350592"></a><a class="indexterm" name="idp9351984"></a><p>
5798 Poenget er ikke å skylde på Adobe.  Faktisk er Adobe blant de mest
5799 nyskapende selskapene som utvikler strategier for å balansere åpen tilgang
5800 til innhold med incentiver for selskaper til å være nyskapende.  Men Adobes
5801 teknologi muliggjør kontroll, og Adobe har et incentiv til å forsvare denne
5802 kontrollen.  Dette incentivet er forståelig, selv om resultatet ofte er
5803 galskap.
5804 </p><a class="indexterm" name="idp9354368"></a><a class="indexterm" name="idp9355632"></a><p>
5805 For å se dette poenget i en spesielt absurd sammenheng, la oss se på en av
5806 mine favoritthistorier som får fram det samme poenget.
5807 </p><a class="indexterm" name="idxaibo1"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog1"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo1"></a><p>
5808 La oss se på robothunden fra Sony ved navn <span class="quote">«<span class="quote">Aibo</span>»</span>. Aibo-en
5809 lærer triks, koser og følger deg rundt.  Den spiser kun elektrisitet og
5810 etterlater ikke så mye gris (i hvert fall ikke i huset).
5811 </p><p>
5812
5813 Aibo-en er dyr og populær.  Tilhengere over hele verden har laget klubber
5814 for å utveksle historier.  En bestemt tilhenger har satt opp et nettsted som
5815 gjør det mulig å dele informasjon om Aibo-hunden.  Denne tilhengeren satte
5816 opp aibopet.com (og aibohack.com, men det ender opp på samme nettsted), og
5817 ga ut informasjon på dette nettesteten om hvordan en kan lære en Aibo å
5818 gjøre flere triks enn de triksene som Sony hadde lært den.
5819 </p><p>
5820 <span class="quote">«<span class="quote">Lære</span>»</span> har her en spesiell betydning.  Aibo-er er bare søte
5821 datamaskiner.  Du lærer en datamaskin hvordan den skal gjøre noe nytt ved å
5822 programmere annerledes.  Det å si at aibopet.com ga informasjon om hvordan
5823 en kunne lære hunden nye triks er bare en måte å si at aibopet.com ga
5824 brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin
5825 data-<span class="quote">«<span class="quote">hund</span>»</span> for å få den til å gjøre nye triks (derav
5826 aibohack.com).
5827 </p><a class="indexterm" name="idp9367184"></a><p>
5828 Hvis du ikke er en programmerer eller ikke kjenner mange programmerere, så
5829 har ordet <em class="citetitle">hack</em> en spesielt dårlig konnotasjon.
5830 Ikkeprogrammerere hakker busker og ugress. Ikkeprogrammerere i skrekkfiler
5831 gjør mye verre ting.  Men for programmerere, eller kodere som jeg kaller
5832 dem, er ordet <em class="citetitle">hack</em> et mye mer positivt
5833 begrep. <em class="citetitle">Hack</em> betyr ganske enkelt kode som gjør det
5834 mulig for et program a gjøre noe det opprinnelig ikke var tiltenkt for eller
5835 hadde mulighet til a gjøre.  Hvis du kjøper en ny skriver for en gammel
5836 datamaskin, så kan det hende du oppdager at den gamle datamaskinen ikke kan
5837 håndtere (drive) skriveren.  Hvis du oppdager dette, så vil du senere bli
5838 glad for å oppdage et hack på nettet av noen som noen har skrevet en driver
5839 som gjør det mulig for datamaskinen å håndtere skriveren du nettopp har
5840 kjøpt.
5841 </p><p>
5842 Noen hack er enkle.  Noen er utrolig vanskelige.  Hackere som felleskap
5843 liker å utfordre seg selv og andre med stadig vanskeligere oppgaver.  Det
5844 følger en viss respekt med talentet å kunne hacke godt. Det er en
5845 velfortjent respekt som følger talentet for etisk hacking.
5846 </p><p>
5847 Denne Aibo-tilhengeren demonstrerte litt av begge deler da han hacket
5848 programmet og la tilgjengelig for hele verden en bit kode som fikk Aibo-en
5849 til å danse jass.  Hunden var i utgangspunktet ikke programmert til å kunne
5850 danse jazz.  Det var utrolig smart fikling som gjorde hunden til en mer
5851 talentfull skapning enn det Sony hadde bygd.
5852 </p><a class="indexterm" name="idp9373024"></a><a class="indexterm" name="idp9374336"></a><a class="indexterm" name="idp9375584"></a><p>
5853
5854 Jeg har fortalt denne historien i mange sammenhenger, både i og utenfor
5855 USA.  En gang ble jeg spurt av et forbløffet medlem av publikum om det er
5856 tillatt for en hund å danse jazz i USA.  Vi glemmer at historier om landet
5857 der hjemme fortsatt flyter rundt omkring i store deler av verden.  Så la oss
5858 bare være helt klare før vi fortsetter: Det er ikke (lenger) kriminelt noe
5859 sted å danse jazz.  Det er ikke kriminelt å lære hunden din å danse jazz.
5860 Og det bør heller ikke være kriminelt (selv om vi ikke har så mye å gå på
5861 her) å lære din robothund å danse jazz.  Jazz-dansing er en fullstendig
5862 lovlig aktivitet.  En kan se for seg at eieren av aibopet.com tenkte at
5863 <span class="emphasis"><em>Hva i alle dager kan være galt med å lære en robothund å
5864 danse?</em></span>
5865 </p><a class="indexterm" name="idp9378896"></a><p>
5866 La oss la den hunden sove et øyeblikk, og snu oss mot et
5867 ponni-show&#8212;ikke bokstavelig, men heller en artikkel som akademikeren
5868 Ed Felten ved Princeton skrev til en konferanse.  Denne
5869 Princeton-akademikeren er velkjent og respektert.  Han ble hyret inn av
5870 myndighetene i Microsoft-saken for å teste påstanden fra Microsoft om hva
5871 som kunne og ikke kunne gjøres med deres egen kildekode.  I rettsaken
5872 demonstrerte han både sin briljans og sin rolighet.  Under tunge slag fra
5873 Microsofts advokat holdt Ed Felten stand.  Han lot seg ikke bølle til
5874 stillhet om noe som han kunne svært godt.
5875 </p><p>
5876 Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.<sup>[<a name="idp9382000" href="#ftn.idp9382000" class="footnote">139</a>]</sup> Han og en gruppe kollegaer arbeidet med en artikkel
5877 som skulle sendes inn til en konferanse.  Artikkelen skulle beskrive
5878 svakhetene i et krypteringssystem som ble utviklet av Secure Digital Music
5879 Initiative som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk.
5880 </p><p>
5881 SDMI-koalisjonen hadde som sitt mål en teknologi som gjorde det mulig for
5882 innholdseiere å utøve mye bedre kontroll over deres innhold enn Internettet,
5883 slik det opprinnelig fungerer, ga dem.  Ved å bruke kryptering håpet de å
5884 utvikle en standard som ville tillate innholdseiere å si <span class="quote">«<span class="quote">denne
5885 musikke kan ikke kopieres</span>»</span>, og få en datamaskinen til å respektere
5886 denne kommentaren.  Teknologien skulle bli del av et <span class="quote">«<span class="quote">tiltrodd
5887 system</span>»</span> for kontroll som ville få innholdseiere til å stole mye mer
5888 på Internett-systemet.
5889 </p><p>
5890 Når SDMI trodde at de var nær ved å ha klar en standard, så arrangerte de en
5891 konkurranse.  I bytte for å gi deltagerne tilgang til en bit SDMI-kryptert
5892 innhold skulle deltagerne få forsøke å knekke koden og hvis de klarte det,
5893 rapportere problemet til konsortiet.
5894 </p><p>
5895
5896
5897 Felten og gruppen hans fant raskt ut av krypterings-systemet.  Han og
5898 gruppen så svakheten i dette system som en type feil som mange
5899 krypterings-systemer ville lide under, og Felten og gruppen hans mente det
5900 var verdt å påpeke dette til de som studerer kryptering.
5901 </p><p>
5902 La oss vurdere akkurat hva Felten gjorde.  Igjen, dette er USA.  Vi har et
5903 prinsipp om ytringsfrihet.  Vi har dette prinsippet ikke bare på grunn av at
5904 det er slik loven er, men også fordi det er en virkelig god idé.  En sterkt
5905 beskyttet tradisjon for ytringsfrihet vil sannsynligvis oppmuntre til et
5906 bredt sprekter av kritikk.  Denne kritikken vil sannsynligvis i sin tur
5907 forbedre systemet eller folkene eller idéene som blir kritisert.
5908 </p><p>
5909 Det Felten og hans kolleger gjorde var å publisere en artikkel som beskrev
5910 svakheten i en teknologi.  De spredte ikke gratis musikk, eller bygde og
5911 rullet ut denne teknologien.  Artikkelen var et akademisk essay, uleselig
5912 for folk flest.  Men det viste klart svakheten i SDMI-systemet, og hvorfor
5913 SDMI ikke ville, slik det var konstruert i dag, lykkes.
5914 </p><a class="indexterm" name="idxaibo2"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog2"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo2"></a><p>
5915 Det som kobler disse to, aibopet.com og Felten, er brevet de deretter
5916 mottok.  Aibopet.com mottok et brev fra Sony om aibopet.com-hacket. Selv om
5917 en jazz-dansende hun er helt lovlig, skrev Sony:
5918 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5919 Ditt nettsted inneholder informasjon som tilbyr midlene til å omgå
5920 AIBO-wares kopibeskyttelsesprotokoll utgjør et brudd på
5921 anti-omgåelsesbestemmelsene i opphavsrettslov for et digitalt århundre
5922 (DMCA).
5923 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9404032"></a><a class="indexterm" name="idp9405344"></a><a class="indexterm" name="idp9406592"></a><p>
5924 Og selv om en akademisk artikkel som beskriver svakheten i et
5925 krypteringssystem også bør være helt lovlig, mottok Felten et brev fra
5926 advokaten til RIAA som lød:
5927 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5928
5929 Enhver offentliggjøring av informasjon mottatt fra å delta i Offentlig
5930 Utfordring vil være utenfor rammen av aktiviteter tillatt av Avtalen og kan
5931 utsette deg og ditt forskergruppe for handlinger i henhold til
5932 opphavsrettslov for et digitalt århundre (<span class="quote">«<span class="quote">DMCA</span>»</span>).
5933 </p></blockquote></div><p>
5934 I begge tilfeller har denne sære Orwelliske loven blitt tatt i bruk for å
5935 kontrollere spredning av informasjon.  Opphavsrettsloven for et digitalt
5936 århundre (DMCA) gjorde spredning av slik informasjon til et brudd på
5937 åndsverkloven.
5938 </p><p>
5939 The DMCA was enacted as a response to copyright owners' first fear about
5940 cyberspace. The fear was that copyright control was effectively dead; the
5941 response was to find technologies that might compensate.  These new
5942 technologies would be copyright protection technologies&#8212; technologies
5943 to control the replication and distribution of copyrighted material. They
5944 were designed as <span class="emphasis"><em>code</em></span> to modify the original
5945 <span class="emphasis"><em>code</em></span> of the Internet, to reestablish some protection
5946 for copyright owners.
5947 </p><p>
5948 The DMCA was a bit of law intended to back up the protection of this code
5949 designed to protect copyrighted material. It was, we could say,
5950 <span class="emphasis"><em>legal code</em></span> intended to buttress <span class="emphasis"><em>software
5951 code</em></span> which itself was intended to support the <span class="emphasis"><em>legal
5952 code of copyright</em></span>.
5953 </p><p>
5954 But the DMCA was not designed merely to protect copyrighted works to the
5955 extent copyright law protected them. Its protection, that is, did not end at
5956 the line that copyright law drew. The DMCA regulated devices that were
5957 designed to circumvent copyright protection measures. It was designed to ban
5958 those devices, whether or not the use of the copyrighted material made
5959 possible by that circumvention would have been a copyright violation.
5960 </p><a class="indexterm" name="idp9415968"></a><a class="indexterm" name="idp9416784"></a><a class="indexterm" name="idp9417600"></a><p>
5961
5962 Aibopet.com and Felten make the point. The Aibo hack circumvented a
5963 copyright protection system for the purpose of enabling the dog to dance
5964 jazz. That enablement no doubt involved the use of copyrighted material. But
5965 as aibopet.com's site was noncommercial, and the use did not enable
5966 subsequent copyright infringements, there's no doubt that aibopet.com's hack
5967 was fair use of Sony's copyrighted material. Yet fair use is not a defense
5968 to the DMCA. The question is not whether the use of the copyrighted material
5969 was a copyright violation. The question is whether a copyright protection
5970 system was circumvented.
5971 </p><p>
5972 Trusselen mot Felten var mer dempet, men fulgte det samme resonementet.  Ved
5973 å publisere en artikkel som beskrev hvordan en kunne komme seg rundt et
5974 opphavsrettsbeskyttelses-system, distribuerte Felten selv, i følge RIAAs
5975 advokat, en teknologi for å omgå opphavsretten.  Dermed, selv om han ikke
5976 selv brøt noens opphavsrett, gjorde hans akademiske artikkel det mulig for
5977 andre å bryte andres opphavsrett.
5978 </p><a class="indexterm" name="idp9421232"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
5979 Særheten i disse argumentene er ble tatt på kornet i en vitsetegning fra
5980 1981 av Paul Conrad.  På den tiden avgjorde en domstol i California at en
5981 videoopptaker kunne forbys på grunn av at det var opphavsrettsbrytende
5982 teknologi.  Det gjorde det mulig for forbrukere å kopiere filmer uten
5983 tillatelse fra opphavssrettseieren.  Det var ingen tvil om at det fantes
5984 bruksområder for denne teknologien som var lovlig: For eksempel hadde Fred
5985 Rogers, kjent som <span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Mr. Rogers</em></span>»</span>, vitnet i
5986 saken at han ønsket folk skulle så fritt til å ta opp Mr. Rogers
5987 Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp9425504"></a>
5988 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5989 Noen allmennkringkastere, i tillegg til kommersielle stasjoner, legger
5990 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> inn i sendeplanen på tidspunkter der noen barn
5991 ikke kan bruke det.  Jeg tror det er en virkelig tjeneste for familier at de
5992 er i stand til å ta opp slike programmer og vise dem på mer hensiktsmessige
5993 tidspunkt.  Jeg har alltid følt slik med fremveksten av all denne nye
5994 teknologien som gjør det mulig for folk å ta opp
5995 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span>, og jeg snakker om <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span>
5996 for dette er det jeg produserer, at de dermed blir mer aktivt involvert i å
5997 styre sin families TV-liv.  For å være ærlig, så er jeg imot at folk blir
5998 styrt av andre.  Hele min tilnærming til kringkasting har alltid vært at
5999 <span class="quote">«<span class="quote">Du er en viktig person akkurat slik du er.  Du kan ta sunne
6000 avgjørelser</span>»</span>. Kanskje holder jeg på for lenge, men jeg føler bare at
6001 alt som tillater en person å være mer aktiv i å kontrollere hans eller
6002 hennes liv, på en sunn måte, er viktig.<sup>[<a name="idp9430288" href="#ftn.idp9430288" class="footnote">140</a>]</sup>
6003 </p></blockquote></div><p>
6004
6005
6006 Selv om det fantes bruksområder som var lovlige, fordi det var noen
6007 bruksområder som var ulovlige, så holdt domstolen selskapene som produserte
6008 videoopptakere ansvarlige.
6009 </p><p>
6010 Dette fikk Conrad til å tegne vitsetegningen under, som vi kan også kan ta i
6011 bruk til DMCA. <a class="indexterm" name="idp9436416"></a>
6012 </p><p>
6013 Intet argument jeg har kan overgå dette bildet, men la meg forsøke å komme i
6014 nærheten.
6015 </p><p>
6016 Målet for antiomgåelsesbestemmelsene i DMCAen er
6017 opphavsrettsomgåelsesteknologier.  Omgåelsesteknologier kan brukes for andre
6018 formål.  De kan for eksempel brukes til å muliggjøre massiv piratvirksomhet
6019 mot opphavsrettsbeskyttet materiale &#8212; et dårlig formål.  Eller de kan
6020 brukes til å muliggjøre bruk av utvalgte opphavsrettsbeskyttede materiale på
6021 måter som ville anses som rimelig bruk &#8212; et godt formål.
6022 </p><a class="indexterm" name="idxhandguns"></a><p>
6023
6024 Et håndvåpen kan brukes til å skyte en politimann eller ett barn.  De fleste
6025 vil være enig i at slik bruk er galt.  Eller et håndvåpen kan brukes til å
6026 skyte på blink eller for å beskytte seg mot en inntrenger.  I hvert fall
6027 noen vil si at slik bruk er bra.  Det er også en teknologi som har bra og
6028 dårlige bruksområder.
6029 </p><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-vitsetegning</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="70%"><tr><td align="center"><img src="images/1711.png" align="middle" width="100%" alt="Videospiller/håndvåpen-vitsetegning"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9444608"></a><p>
6030 Det åpenbare poenget med vitsetegningen til Conrad er det merkelige med en
6031 verden hvor handvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens
6032 videspillere (og omgåelsesteknologier) er ulovlige.  Merk: <span class="emphasis"><em>Ingen
6033 har noen sinne dødd av omgåelse av opphavsretten.</em></span> Likevel forbyr
6034 loven omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å
6035 bidra positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske
6036 skaden de gjør.
6037 </p><a class="indexterm" name="idp9447152"></a><a class="indexterm" name="idp9448464"></a><a class="indexterm" name="idp9449776"></a><a class="indexterm" name="idp9450592"></a><a class="indexterm" name="idp9451408"></a><p>
6038 Eksemplene med Aibo og RIAA demonstrerer hvordan opphavsrettseiere endrer
6039 balansen som opphavsretten oppretter.  Ved hjelp av programkode begrenser
6040 opphavsrettseierne rimelig bruk.  Ved hjelp av DMCA straffer de dem som vil
6041 forsøke å omgå begrensningene på rimelig bruk som de kan påføre ved hjelp av
6042 programkode.  Teknologi blir midlene som kan brukes til å fjerne rimelig
6043 bruk, og DMCA-loven gir ryggdekning for det som blir fjernet.
6044 </p><p>
6045 Det er slik <span class="emphasis"><em>programkode</em></span> blir
6046 <span class="emphasis"><em>lovverk</em></span>.  Kontrollene som er bygget inn i teknologien
6047 for beskyttelse mot kopiering og tilgang blir regler som hvis de brytes også
6048 blir et lovbrudd.  På denne måten utvider programkoden loven&#8212;utvider
6049 dens regulering, selv om emnet den regulerer (aktiviteter som ellers helt
6050 klart ville vært rimelig bruk) er utenfor dekningsområdet til loven.
6051 Programkode blir lovverk. Programkode utvider loven og programkode utvider
6052 dermed effekten av kontrollen til opphavsrettseierne&#8212;i hvert fall for
6053 de opphavsrettsinnehaverne som har advokater som kan skrive slike ekle brev
6054 som Felten og aibopet.com mottok.
6055 </p><p>
6056 Der er et siste aspekt av samspillet mellom arkitektur og lovverk som bidrar
6057 til å styrke kraften til opphavsrettsreguleringen.  Dette er hvor enkelt
6058 slike brudd på opphavsrettsloven kan oppdages.  For i motsetning til
6059 retorikken som er vanlig rundt fødelen til cyberspace, om at på Internett
6060 vet ingen at du er en hund, så er det i stadig større grad gitt endrede
6061 teknologier som rulles ut på Internett, enkelt å finne hunden som har gjort
6062 noe juridisk galt.  Teknologiene på Internett er åpent for både snushaner og
6063 de som vil dele, og snushanene blir stadig bedre i å spore opp identiteten
6064 til de som bryter reglene.
6065 </p><p>
6066
6067
6068 Se for eksempel for deg at du er del av en <em class="citetitle">Star
6069 Track</em>-fanklubb.  Dere samles hver måned for å dele trivia, og
6070 kanskje rollespille en slags tilhenger-fantasi om showet.  En person spiller
6071 Spock, en annen Kaptein Kirk.  Karakterene ville starte med et plot fra en
6072 virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette den.<sup>[<a name="idp9458320" href="#ftn.idp9458320" class="footnote">141</a>]</sup>
6073 </p><p>
6074 Før Internettet var dette effektivt sett en helt uregulert
6075 aktivitet. Uansett hva som skjedde på innsiden av din egen klubb, så ville
6076 du aldri bli forstyrret av opphavsrettspolitiet.  Du var her fri til å gjøre
6077 som du ville med denne delen av kulturen vår.  Du hadde lov til å bygge på
6078 den som du ønsket uten å frykte juridisk kontroll.
6079 </p><a class="indexterm" name="idp9461568"></a><p>
6080 Men hvis du flyttet klubben din til Internettet, og gjorde den generelt
6081 tilgjengelig for andre å delta, så ville historien bli svært forskjellig.
6082 Roboter som søker igjennom nettet etter brudd på varemerke og
6083 opphavsrettslovgivingen ville raskt finne nettstedet ditt.  Dine publiserte
6084 fan-verker, avhengig av eierskapet til seriene som du avbildet, kunne gjerne
6085 gi deg en advokattrussel.  Og å ignorere en slik advokattrussel kunne bli
6086 ekstremt kostbart.  Opphavsrettsloven er ekstremt effektiv.  Straffene er
6087 alvorlige, og prosessen er rask.
6088 </p><p>
6089 Denne endringen i den effektive makten til loven er forårsaket av en endring
6090 i hvor enkelt loven kan håndheves.  Denne endringen flytter også lovens
6091 balanse radikalt.  Det er som om bilen din sendte ut hastigheten du kjørte
6092 med på et hvert tidspunkt.  Det ville bare være et steg igjen før staten
6093 begynte å utstede fartsbøter basert på informasjonen du sender ut.  Det er
6094 effektivt sett det som skjer her.
6095 </p></div><div class="section" title="10.7. Marked: Konsentrasjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="marketconcentration"></a>10.7. Marked: Konsentrasjon</h2></div></div></div><p>
6096
6097 Så opphavsrettens varighet har økt dramatisk&#8212;tredoblet seg de siste
6098 tretti årene.  Og opphavsrettens omfang har også økt&#8212;fra å kun
6099 regulere utgivere til nå å regulere omtrent alle.  Og opphavsrettens
6100 rekkevidde har endret seg, etter hvert som hver handling blir en kopi og
6101 dermed antatt regulert.  Og etter hvert som teknologer finner bedre måter å
6102 kontrollere bruken av innhold, og etter hvert som opphavsretten i stadig
6103 større grad blir kontrollert gjennom teknologi, endres opphavsrettens kraft
6104 også.  Misbruk er enklere å finne og enklere å kontrollere.  Denne
6105 reguleringen av den kreative prosessen, som startet som en liten
6106 myndighetsregulering av en liten del av markedet for kreative verk, har
6107 blitt den ene mest viktige regulatoren for kreativitet som finnes.  Det er
6108 en massiv økning i omfanget til myndighetens kontroll over nyskapning og
6109 kreativitet.  Den ville være fullstendig ugjenkjennelig for de som skapte
6110 opphavsrettens kontroll.
6111 </p><p>
6112 Likevel ville, etter mitt syn, ikke disse endringene bety så mye hvis det
6113 ikke var for enda en endring som vi også må ta hensyn til.  Det er en
6114 endring som på en måte er den vi er mest kjent med, selv om dens betydning
6115 og omfang ikke er godt forstått.  Det er den som nettopp skaper årsaken til
6116 å være bekymret om alle de andre endringene jeg har beskrevet.
6117 </p><p>
6118 Dette er endringen i konsentrasjonen og integrasjonen i media.  I de siste
6119 tjue årene, har naturen til mediaeierskap gjennomgått en radikal endring,
6120 forårsaket av endringer i juridiske regler som styrer media. Før denne
6121 endringen skjedde, var ulike former for media eid av ulike medieselskaper.
6122 Nå er mediene i stadig større grad eid av kun noen få selskaper.  Faktisk,
6123 etter endringene som FCC annonserte i juni 2003, forventer de fleste at
6124 innen noen få år vi vil leve i en verden der kun tre selskaper kontrollerer
6125 mer enn 85 prosent av mediene.
6126 </p><p>
6127 Det er her to sorter endringer: omfanget av konsentrasjon, og dens natur.
6128 </p><a class="indexterm" name="idp9471744"></a><a class="indexterm" name="idp9472528"></a><a class="indexterm" name="idp9473312"></a><a class="indexterm" name="idp9474096"></a><a class="indexterm" name="idp9474912"></a><a class="indexterm" name="idp9475728"></a><p>
6129 Endringer i dekningsområde er blant de enklere å beskrive.  Som senator John
6130 McCain oppsummerte i data produsert i FCCs gjennomgang av medie-eierskap,
6131 <span class="quote">«<span class="quote">fire selskaper kontrollerer 85 prosent av våre
6132 mediekilder.</span>»</span><sup>[<a name="idp9477520" href="#ftn.idp9477520" class="footnote">142</a>]</sup> De fem
6133 plateselskapene Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner
6134 Music Group, og EMI kontrollerer 84,8 prosent av musikkmarkedet i
6135 USA.<sup>[<a name="idp9478736" href="#ftn.idp9478736" class="footnote">143</a>]</sup> De <span class="quote">«<span class="quote">fem største
6136 kabel-selskapene formidler sendinger til 74 prosent av kabel-TV-abonnenter
6137 over hele landet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp9481040" href="#ftn.idp9481040" class="footnote">144</a>]</sup>
6138 </p><p>
6139
6140 Radioens historie er enda mer dramatisk.  Før avreguleringen, eide landets
6141 største radiokringkastings-konglomerat mindre enn syttifire stasjoner.  I
6142 dag eier <span class="emphasis"><em>ett</em></span> selskap mer enn 1 200 stasjoner.  I
6143 perioden med konsolideringer har det totale antall radio-eiere blitt
6144 redusert med 34 prosent.  I dag, i de fleste markeder, kontrollerer de to
6145 største kringkasterne 74 prosent av dette markedets inntekter.  Totalt
6146 kontrollerer kun fire selskaper 90 prosent av nasjonens annonseinntekter på
6147 radio.
6148 </p><a class="indexterm" name="idp9485088"></a><p>
6149 Aviseierskap er også i ferd med å bli mer konsentrert.  I dag er det seks
6150 hundre færre dagsaviser i USA enn det var for åtti år siden, og ti selskaper
6151 kontrollerer halvparten av nasjonens avisdistribusjon. Det er tjue større
6152 avisutgivere i USA.  De ti største filmstudioene mottar 99 prosent av all
6153 filminntekter.  De ti største kabel-TV-selskapene står for 85 prosent av all
6154 kabel-inntekt.  Dette er et marked langt fra den frie pressen som
6155 grunnlovsforfatterne ønsket å beskytte.  Faktisk, så er dette et marked som
6156 er svært godt beskyttet &#8212; av markedet.
6157 </p><a class="indexterm" name="idp9486096"></a><p>
6158 Størrelseskonsentrasjon er en ting.  En mer betenkelig endring er i
6159 egenskapene til den konsentrasjonen.  Som forfatter James Fallows formulerer
6160 det i en fersk artikkel om Rupert Murdoch,
6161 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6162 Murdochs selskaper utgjør nå et produksjons-system uten like når det gjelder
6163 dets integrasjon.  De forsyner innhold&#8212;Fox-filmer &#8230; Fox TV-show
6164 &#8230; Fox-kontrollerte sportssendinger, pluss aviser og bøker.  De selger
6165 innhold til offentligheten og til annonsører&#8212;i aviser, i
6166 kringkastingsnettet og på kabel-TV-kanaler.  Og de opererer et fysisk
6167 distribusjonssystem som lar innholdet nå forbrukerne.  Murdochs
6168 satellittsystem distribuerer nå News Corp.-innhold i Europa og Asia.  Hvis
6169 Murdoch blir DirecTVs største enkelteier, så vil dette systemet få samme
6170 funksjon i USA.<sup>[<a name="idp9489312" href="#ftn.idp9489312" class="footnote">145</a>]</sup>
6171 </p></blockquote></div><p>
6172 Mønsteret med Murdoch er mønsteret til moderne medier.  Ikke bare store
6173 selskaper som eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så
6174 mange mediekilder som mulig.  Et bilde beskriver bedre enn tusen ord dette
6175 mønsteret:
6176 </p><div class="figure"><a name="fig-1761-pattern-modern-media-ownership"></a><p class="title"><b>Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="90%"><tr><td align="center"><img src="images/1761.png" align="middle" width="100%" alt="Mønster for moderne mediaeierskap."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
6177
6178
6179 Betyr denne konsentrasjonen noe?  Påvirker det hva som blir laget, eller hva
6180 som blir distribuert?  Eller er det bare en mer effektiv måte å produsere og
6181 distribuere innhold?
6182 </p><p>
6183 Mitt syn var at konsentrasjonen ikke betød noe.  Jeg tenkte det ikke var noe
6184 mer enn en mer effektiv finansiell struktur.  Men nå, etter å ha lest og
6185 hørt på en haug av skapere prøve å overbevise meg om det motsatte, har jeg
6186 begynt å endre mening.
6187 </p><p>
6188 Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
6189 er viktig.
6190 </p><a class="indexterm" name="idp9498912"></a><a class="indexterm" name="idp9499696"></a><a class="indexterm" name="idp9500480"></a><p>
6191 I 1969 laget Norman Lear en pilot for <em class="citetitle">All in the
6192 Family</em>.  Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
6193 De sa til Lear at det var for på kanten.  Gjør det om igjen. Lear lagde
6194 piloten på nytt, mer på kanten enn den første.  ABC ble fra seg.  Du får
6195 ikke med deg poenget, fortalte de Lear.  Vi vil ha det mindre på kanten,
6196 ikke mer.
6197 </p><p>
6198 I stedet for å føye seg, tok Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
6199 CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke stoppe Lear fra å gå til
6200 andre.  Opphavsretten Lear hadde sikret at han var uavhengighet av
6201 nettverk-kontroll.<sup>[<a name="idp9503504" href="#ftn.idp9503504" class="footnote">146</a>]</sup>
6202 </p><p>
6203
6204
6205
6206 Nettverket kontrollerte ikke disse opphavsrettene fordi loven forbød
6207 nettverkene å kontrollere innholdet de syndikerte.  Loven krevde et skille
6208 mellom nettverkene og innholdsprodusentene.  Den delingen ville garantere
6209 Lear friheten. Og så sent som i 1992, på grunn av disse reglene, var
6210 majoriteten av kjernetids-TV&#8212;75 prosent&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">uavhengig</span>»</span>
6211 av nettverkene.
6212 </p><p>
6213 I 1994 forlot FCC reglene som krevde denne uavhengigheten.  Etter denne
6214 endringen forandret nettverkene raskt balansen.  I 1985 var det tjuefem
6215 uavhengige produksjonsstudioer for TV. I 2002 var det kun fem uavhengige
6216 TV-studioer igjen.  <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble kun 15 prosent av nye serier produsert
6217 som var for et nettverk laget av et selskap nettverket kontrollerte. I fjor
6218 var prosentandelen innslag produsert av kontrollerte selskaper mer enn
6219 firedoblet til 77 prosent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble 16 nye serier produsert
6220 uavhengig av konglomerat-kontroll.  I fjor var det kun
6221 en.</span>»</span><sup>[<a name="idp9510048" href="#ftn.idp9510048" class="footnote">147</a>]</sup> I 2002 ble 75 prosent av
6222 kjernetids-TV eid av nettverket som sendte det. <span class="quote">«<span class="quote">I tiårsperioden
6223 mellom 1992 og 2002 økte antall timer per uke produsert av
6224 nettverks-studioer med over 200%, mens antall timer per uke med
6225 kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer ble redusert med
6226 63%.</span>»</span><sup>[<a name="idp9512816" href="#ftn.idp9512816" class="footnote">148</a>]</sup>
6227 </p><a class="indexterm" name="idp9513808"></a><p>
6228 I dag ville en annen Norman Lear med en annen <em class="citetitle">All in the
6229 Family</em> oppdage at han har valget mellom å enten gjøre serien
6230 mindre på kanten eller få sparken.  Innholdet for et show laget for et
6231 nettverk er i stadig større grad eid av nettverket.
6232 </p><a class="indexterm" name="idp9515872"></a><a class="indexterm" name="idp9516688"></a><p>
6233 Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
6234 snevret inn fra få til stadig færre.  Som Barry Diller sa til Bill Moyers,
6235 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6236 Vel, hvis du har selskaper som produserer, som finansierer, som kringkaster
6237 på sin egen kanal og så distribuerer over hele verden alt som går gjennom
6238 deres kontrollerte distribusjons-system, så får du færre og færre faktiske
6239 stemmer som deltar i prosessen.  Vi hadde tidligere dusinvis med levende
6240 uavhengige produksjonsselskaper som laget TV-programmer. Nå har vi mindre
6241 enn en håndfull.<sup>[<a name="idp9519488" href="#ftn.idp9519488" class="footnote">149</a>]</sup>
6242 </p></blockquote></div><p>
6243 Denne innsnevringen har en effekt på det som blir produsert. Produktet fra
6244 slike store og konsentrerte nettverk er stadig mer ensrettet.  Stadig mer
6245 trygt.  Stadig mer sterilt.  Produktet nyhetssendinger fra slike nettverk er
6246 i stadig større grad skreddersyddtil meldingen som nettverket ønsker å
6247 formidle.  Dette er ikke kommunistpartiet, selv om det nok fra innsiden må
6248 føles litt som kommunistpartiet.  Ingen kan stille spørsmål uten å risikere
6249 konsekvenser&#8212;ikke nødvendigvis forvisning til Sibir, men likefullt
6250 straff.  Uavhengige, kritiske, avvikende syn blir skvist ut. Dette er ikke
6251 et miljø for demokrati.
6252 </p><a class="indexterm" name="idp9522768"></a><p>
6253 Økonomi tilbyr selv en parallell som forklarer hvorfor denne integrasjonen
6254 påvirker kreativitet.  Clay Christensen har skrevet om <span class="quote">«<span class="quote">innovatørenes
6255 dilemma</span>»</span>: faktumet at store tradisjonelle selskaper finner det
6256 rasjonelt å ignorerer nye, gjennombrytende teknologier som konkurrerer med
6257 deres kjernevirksomhet.  Den samme analysen kan bidra til å forklare hvorfor
6258 tradisjonelle medieselskaper finner det rasjonelt å ignorere nye kulturelle
6259 trender.<sup>[<a name="idp9526624" href="#ftn.idp9526624" class="footnote">150</a>]</sup> Sovende giganter lar ikke bare
6260 være, men bør ikke springe.  Og likevel, hvis banen kun er åpen for
6261 gigantene, så vil det bli alt for lite springing. <a class="indexterm" name="idp9530192"></a>
6262 </p><p>
6263 Jeg tror ikke vi vet nok om økonomien i mediemarkedet til å si med sikkerhet
6264 hva konsentrasjonen og integrasjonen vil gjøre. Effektivitetsendringene er
6265 viktige, og effekten på kulturen er vanskelig å måle.
6266 </p><p>
6267 Men det er typiske og åpenbare eksempler som sterkt gir oss grunn til
6268 bekymring.
6269 </p><p>
6270 I tillegg til opphavsrettskrigen, så er vi midt inne i narkotikakrigene.
6271 Myndighetenes politikk er sterkt rettet mot narkotikakartellene.  Kriminell-
6272 og sivildomstolene er fylt opp med konsekvensene av denne kampen.
6273 </p><p>
6274
6275 La meg herved diskvalifisere meg fra enhver mulig oppnevning til en hvilken
6276 som helst stilling hos myndighetene ved å si at jeg tror denne krigen er en
6277 grunnleggende tabbe.  Jeg er ikke for narkotika.  Faktisk kommer jeg fra en
6278 familie en gang havarert av narkotika&#8212;selv om narkotikaen som
6279 havarerte min familie alle var helt lovlige.  Jeg tror denne krigen er en
6280 grunnleggende tabbe fordi den utilsiktede skaden fra den er så stor at å
6281 føre denne krigen er galskap.  Når du summerer sammen byrden på det
6282 kriminelle juridiske systemet, desperasjonen for generasjoner av barn hvis
6283 eneste økonomiske mulighet er som narkotikakriger, ødeleggelsen av de
6284 grunnlovsfestede beskyttelser på grunn av den kontinuerlige overvåkningen
6285 denne krigen krever, og mest dyptgående, den totale ødeleggelsen av de
6286 juridiske systemene i mange søramerikanske land på grunn av makten til de
6287 lokale narkotikakartellene.  Jeg finner det umulig å tro at den marginale
6288 fordelen i redusert narkotikaforbruk hos amerikanerne på noe måte kan
6289 oppveie for disse kostnadene.
6290 </p><p>
6291 Du er kanskje ikke overbevist.  Det er helt greit.  Vi lever i et demokrati,
6292 og det er gjennom avstemming vi skal velge politikken.  Men for å gjøre det
6293 er vi fundamentalt avhengig av pressen for å hjelpe til med å informere
6294 amerikanerne om disse temaene.
6295 </p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><a class="indexterm" name="idxcommercials"></a><a class="indexterm" name="idxtelevisionadvertisingon"></a><a class="indexterm" name="idp9541360"></a><p>
6296 I 1998 lanserte kontoret for den nasjonale narkotikapolitikken en
6297 mediekampanje som del av <span class="quote">«<span class="quote">krigen mot narkotika</span>»</span>. Kampanjen
6298 produserte en rekke korte filmklipp om temaer relatert til ulovlige
6299 rusmidler.  I en av seriene (Nick og Norm-serien) er det to menn i en bar
6300 som diskuterer ideen om å legalisere narkotika som en måte å unngå noen av
6301 de utilsiktede skadene fra krigen.  En fremmer et argument til fordel for å
6302 legalisere narkotika.  Den andre responderer på en kraftig og effektiv måte
6303 mot argumentet til den første.  Til slutt endrer den første fyren mening
6304 (heh, det er TV).  Plakaten på slutten er et fordømmende angrep på
6305 pro-legaliseringskampanjen.
6306 </p><p>
6307 Rimelig nok.  Det er en god annonse.  Ikke veldig villedede.  Den leverer
6308 budskapet sin godt.  Det er et rimelig og fornuftig budskap.
6309 </p><p>
6310 Men la oss si at du mener dette er et galt budskap, og du ønsker å kjøre en
6311 motreklame.  La oss si at du ønsker å sende en serie med annonser som
6312 forsøker å vise den ekstraordinære utilsiktede skade som krigen mot
6313 narkotika fører til.  Kan du gjøre det?
6314 </p><p>
6315
6316 Naturligvis koster disse annonsene mye penger.  Anta at du klarer å skaffe
6317 pengene.  Anta at en gruppe med bekymrede borgere donerer alle pengene i
6318 verden for å hjelpe deg med å få ditt budskap ut.  Kan du da være sikker på
6319 at ditt budskap vil bli hørt?
6320 </p><a class="indexterm" name="idp9546784"></a><a class="indexterm" name="idp9547872"></a><a class="indexterm" name="idp9548720"></a><a class="indexterm" name="idp9549856"></a><p>
6321 Nei, det kan du ikke.  TV-stasjoner har en generell regel om å unngå
6322 <span class="quote">«<span class="quote">kontroversielle</span>»</span> annonser.  Annonser sponset av myndighetene
6323 anses som ukontroversielle.  Annonser som er uenig med myndighetene er
6324 kontroversielle.  Denne utvelgelsen kan kanskje tenkes å være i strid med
6325 det første grunnlovstillegget, men høyestrett har avgjort at stasjonene har
6326 rett til å velge hva de sender.  Dermed vil de store kommersielle
6327 mediekanalene avvise den en siden av en viktig debatt muligheten til å legge
6328 frem sin sak.  Og domstolene vil forsvare stasjonenes rett til å være så
6329 ensidig.<sup>[<a name="idp9552784" href="#ftn.idp9552784" class="footnote">151</a>]</sup>
6330 </p><a class="indexterm" name="idp9566464"></a><a class="indexterm" name="idp9567776"></a><p>
6331 Jeg ville også med glede forsvart nettverkenes rettigheter&#8212;hvis vi
6332 levde i et mediemarked som virkelig var mangfoldig.  Men konsentrasjonen i
6333 media får en til å tvile på den forutsetningen. Hvis en håndfull selskaper
6334 kontrollerer tilgangen til media, og den håndfullen med selskaper får
6335 bestemme hvilke politiske holdninger den vil tillate at fremmes på sine
6336 kanaler, da er det på en åpenbar og viktig måte klart at konsentrasjon betyr
6337 noe.  Det kan hende du liker holdningene som denne håndfullen med selskaper
6338 velger. Men du børikke like en verden der et lite mindretall får bestemme
6339 hvilke saker resten av oss får høre om.
6340 </p><a class="indexterm" name="idp9570656"></a></div><div class="section" title="10.8. Sammen"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
6341 Det er noe uskyldig og åpenbart i kravet fra opphavsrettskrigerne om at
6342 myndighetene bør <span class="quote">«<span class="quote">beskytte min eiendom</span>»</span>.  Som abstrakt ide er
6343 det åpenbart riktig, og vanligvis helt ufarlig.  Ingen fornuftig type som
6344 ikke er anarkist vil være uenig.
6345 </p><p>
6346
6347 Men når vi ser hvor dramatisk denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> har endret
6348 seg&#8212;når vi innser hvordan den slik den nå er knyttet til både
6349 teknologi og markeder til å bety at de effektive begrensningene i friheten
6350 til å kultivere kulturen vår er dramatisk forskjellig&#8212;begynner kravet
6351 å se mindre uskyldig og åpenbart ut. Gitt (1) kraften i teknologien til å
6352 supplere lovens kontroll og (2) kraften i konsentrerte markeder til å svekke
6353 muligheten for å være uenig, hvis strikt håndheving av den massivt utvidete
6354 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> delt ut av opphavsretten fundamentalt endrer
6355 friheten i denne kulturen til å kultivere og bygge på vår fortid, så må vi
6356 spørre oss om denne eiendommen bør omdefineres.
6357 </p><p>
6358 Ikke fjernes, og ikke fullstendig.  Mitt poeng er ikke at vi bør avskaffe
6359 opphavsretten eller gå tilbake til det attende århundre.  Det ville være et
6360 totalt feilgrep, katastrofalt for mesteparten av de viktigste kreative
6361 bedriftene i vår kultur i dag.
6362 </p><p>
6363 Men det er et område mellom null og en, på tross av Internett-kultur. Og
6364 disse massive endringene i den effektive makten til opphavsrettsregulering,
6365 knyttet til den økende konsentrasjonen i innholdsindustrien og hvilende i
6366 teknologiens hender som i økende grad kan kontrollere bruken av kultur, bør
6367 få oss til å vurdere hvorvidt en annen justering er nødvendig.  Ikke en
6368 justering som øker opphavsrettens makt.  Ikke en justering som øker dens
6369 vernetid.  I stedet en justering som gjenoppretter balansen som tradisjonelt
6370 har definert opphavsrettens regulering&#8212;en svekkelse av den
6371 reguleringen for å styrke kreativiteten.
6372 </p><p>
6373 Åndsverksloven har ikke vært noen merkestein (*rock of Gibraltar*). Den er
6374 ikke et sett med konstante forpliktelser som tenåringer og geeks nå, av en
6375 eller annen mystisk grunn, gir blaffen i.  I stedet har opphavsrettens makt
6376 vokst dramatisk på kort tid, etter hvert som teknologier for distribusjon og
6377 skaping har endret seg og etter hvert som lobbyister har presset på for mer
6378 kontroll hos opphavsrettsinnehaverne.  Tidligere endringer som respons på
6379 endringene i teknologi foreslår at vi godt kan trenge lignende endringer i
6380 fremtiden.  Og disse endringene må være <span class="emphasis"><em>reduksjon</em></span> i
6381 omfanget til opphavsretten, som svar på den ekstraordinære økningen i
6382 kontroll som teknologi og marked gjør mulig.
6383 </p><p>
6384
6385 For det enkeltpoenget som går tapt i denne krigen mot pirater er et poeng
6386 som vi kun ser etter å ha kartlagt alle disse endringene.  Når du slår
6387 sammen effekten av et endret lovverk, konsentrert markedet og endret
6388 teknologi så kommer en til en forbløffende konklusjon: <span class="emphasis"><em>Aldri før i
6389 vår historie har færre hatt juridisk rett til å kontrollere mer av
6390 utviklingen av vår kultur enn nå</em></span>.
6391 </p><p>
6392 Ikke da opphavsretten var evig, for da opphavsretten var evig påvirket de
6393 kun det spesifikke kreative verket.  Ikke da kun utgivere hadde
6394 publiserings-utstyr, for markedet var da mye mer variert.  Ikke når det kun
6395 fantes tre TV-nettverk, for selv da var aviser, filmstudio, radiostasjoner
6396 og utgivere uavhengige av nettverkene. <span class="emphasis"><em>Aldri</em></span> har
6397 opphavsretten beskyttet en så stor rekke av rettigheter, mot en så stor
6398 rekke av aktører, for en vernetid som var i nærheten av så lang.  Denne form
6399 for regulering&#8212;en liten regulering av en liten del av den kreative
6400 energien til en nasjon i emning&#8212;er nå en massiv regulering av hele den
6401 kreative prosessen.  Lovverk pluss teknologi pluss marked jobber nå sammen
6402 for å gjøre denne historisk ubetydelige regulering til den mest
6403 betydningsfulle reguleringen av kulturen som vårt frie samfunn har
6404 kjent.<sup>[<a name="idp9585344" href="#ftn.idp9585344" class="footnote">152</a>]</sup>
6405 </p><p>
6406 <span class="strong"><strong>Det har vært</strong></span> et langt kapittel. Dets
6407 poeng kan nå formuleres ganske kort.
6408 </p><p>
6409 I starten av denne boken, skilte jeg mellom kommersielle og ikke-kommersiell
6410 kultur.  I løpet av dette kapitelet har jeg skilt mellom kopiering av et
6411 verk, og omforming av det.  Vi kan nå kombinere disse to skillene og tegne
6412 et klart kart over endringene som opphavsrettsloven har gjennomgått.  I
6413 1790, så loven slik ut:
6414 </p><div class="informaltable"><a name="t2"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">Fri</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6415
6416 Selve det å publisere et kart, diagram og bok var regulert av
6417 opphavsrettsloven.  Ingenting annet.  Det var fritt frem for omforminger.
6418 Og i og med at opphavsretten kun gjalt etter registrering, og kun de som
6419 planla å ha kommersiell nytte ville registrere, var kopiering gjennom
6420 publisering av ikkekommersielle verk også fritt frem.
6421 </p><p>
6422 På slutten av det nittende århundre hadde loven blitt endret til dette:
6423 </p><div class="informaltable"><a name="t3"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6424 Avledede verk var nå regulert av opphavsrettsloven&#8212;hvis publisert, som
6425 betød, gitt økonomien til publisering på den tiden, betød å tilby den
6426 kommersielt.  Men ikkekommersiell publisering og omforming var fortsatt i
6427 hovedsak fritt frem.
6428 </p><p>
6429 I 1909 ble loven endret til å regulere eksemplarer og ikke publisering, og
6430 etter denne endringen var omfanget av loven knyttet til teknologi.  Etter
6431 hvert som teknologien for eksemplarfremstilling / kopiering ble mer utbredt,
6432 utvidet rekkevidden til loven seg. Dermed kan vi si at i 1975, etter hvert
6433 som fotokopimaskiner ble mer vanlig, begynte loven å se slik ut:
6434 </p><div class="informaltable"><a name="t4"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©/Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6435 Loven ble tolket til å nå ikke-kommersiell kopiering ved hjelp av,
6436 f.eks. kopimaskiner, men fortsatt forble mye av kopieringen utenom det
6437 kommersielle markedet fri.  Men konsekvensen fra fremveksten av digitale
6438 teknologier, spesielt i sammenheng med digitale nettverk, betyr at loven å
6439 ser slik ut:
6440 </p><div class="informaltable"><a name="t5"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr></tbody></table></div><p>
6441
6442 Hvert område er styrt av åndsverksloven, mens mesteparten av kreativiteten
6443 ikke var det tidligere.  Loven regulerer nå hele omfanget av
6444 kreativiteten&#8212;kommersiell eller ikke, omformende eller ikke&#8212;med
6445 de samme reglene som ble utformet for å regulere kommersielle utgivere.
6446 </p><p>
6447 Åndsverksloven er åpenbart ikke fienden.  Fienden er regulering som ikke
6448 gjør noe bra.  Så spørsmålet vi bør stille oss akkurat nå er hvorvidt å
6449 utvide reguleringene i åndsverksloven inn i hver av disse områdene faktisk
6450 gjør noe bra.
6451 </p><p>
6452 Jeg er ikke i tvil om at det er en god ide å regulere kommersiell
6453 kopiering.  Men jeg har heller ingen tvil om at det gjør mer skade en gavn
6454 når en regulerer (slik det regulerer akkurat nå) ikke-kommersiell kopiering
6455 og spesielt ikke-kommersiell omforming.  Og i stadig større grad, av årsaker
6456 skissert spesielt i kapitlene <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a> og <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>, kan en godt undre på hvorvidt den gjør mer skade
6457 en gavn for kommersiell omforming.  Flere kommersielle omformede verk ville
6458 vært skapt hvis avledede rettigheter ble skarpere begrenset.
6459 </p><p>
6460 Temaet her er dermed ikke så enkelt som hvorvidt opphavsrett er eiendom
6461 eller ikke.  Selvfølgelig er opphavsrett en type <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>, og
6462 selvfølgelig, som med enhver eiendom, bør staten beskytte den.  Men uansett
6463 førsteinntrykk, så har denne eiendomretten, historisk sett (som med alle
6464 eiendomsretter<sup>[<a name="idp9631344" href="#ftn.idp9631344" class="footnote">153</a>]</sup>) vært utformet for å
6465 balansere det viktige behovet å gi forfattere og artister incentiver med det
6466 like viktige behovet å sikre tilgang til kreative verk.  Denne balansen har
6467 alltid blitt funnet i lys av nye teknologier.  Og i nesten halve vår
6468 tradisjon kontrollerte ikke <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> <span class="emphasis"><em>i det
6469 hele tatt</em></span> friheten andre hadde til å bygge på å omforme et
6470 kreativt verk.  USAs kultur ble født fri, og for nesten 180 år beskyttet
6471 vårt land konsistent en pulserende og rik fri kultur.
6472 </p><a class="indexterm" name="idp9636352"></a><p>
6473
6474 Vi oppnådde den frie kulturen på grunn av at vårt lovverk respekterte
6475 viktige begrensninger i rekkevidden av interessene beskyttet av
6476 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>.  Selve fødselen til <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> som
6477 en lovfestet rett gjenkjente disse begrensningene, ved å å gi
6478 opphavsrettseierne beskyttelse kun for en begrenset tidsperiode (historien i
6479 kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>).
6480 Tradisjonen til <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> er *animated* en lignende
6481 bekymring som i stadig større grad er under press etter hver som kostnaden
6482 med å utøve hvilken som helst rimelig bruk blir uunngåelig høy (historien i
6483 kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a>).  Å
6484 legge til lovbestemte rettigheter der markeder kan hemme nyskapning er en
6485 annen kjent begrensning på eiendomsrettigheten som opphavsretten utgjør
6486 (kapittel <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>).
6487 Og tildele arkiver og biblioteker en bred frihet til å samle, uavhengig av
6488 krav om eiendom, er en avgjørende del av det å garantere sjelen til kulturen
6489 (kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>).
6490 Fri kultur, på samme måte som frie markeder, er bygget på eiendom.  Men
6491 naturen til eiendommen som bygger en fri kultur er svært forskjellig fra den
6492 ekstremistvisjonen som dominerer debatten i dag.
6493 </p><p>
6494 Fri kultur er stadig større grad ofret i denne krigen mot piratvirksomhet.
6495 Som respons på en virkelig, men ennå ikke kvantifisert, trussel som
6496 teknologiene på Internett gir til det tjuende århundrets forretningsmodeller
6497 for produksjon og distribusjon av kultur, har lovverk og teknologi blitt
6498 omformet på en slik måte at det undergraver vår tradisjon for fri kultur.
6499 Eiendomsretten som opphavsretten utgjør er ikke lenger den balanserte
6500 rettigheten som det var, eller var ment å være.  Eiendomsretten som utgjør
6501 opphavsrett har blitt ubalansert, med utslag mot et ytterpunkt.  Muligheten
6502 til å skape og omforme blir svekket i en verden der det å skape krever
6503 tillatelse og kreativitet må sjekke med en advokat.
6504 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8696272" href="#idp8696272" class="para">118</a>] </sup>
6505
6506
6507 Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R.  4794,
6508 H.R. 4808, H.R. 5250, H.R. 5488, and H.R. 5705 Before the Subcommittee on
6509 Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
6510 on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
6511 sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti).
6512 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8704864" href="#idp8704864" class="para">119</a>] </sup>
6513
6514
6515 Advokater snakker ikke om <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> som en absolutt ting, men
6516 som en samling med rettigheter som noen ganger er knyttet til et bestemt
6517 objekt.  Dermed gir <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> min til bilen min meg en
6518 eksklusiv rett til å bruke den, men ikke retten til å kjøre i 200 kilometer
6519 i timen.  For det beste forsøket på å knytte den vanlige betydningen av
6520 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">advokatspråk</span>»</span>, se Bruce Ackerman,
6521 <em class="citetitle">Private Property and the Constitution</em> (New Haven:
6522 Yale University Press 1977), 26&#8211;27.
6523 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8778272" href="#idp8778272" class="para">120</a>] </sup>
6524
6525
6526 Ved å beskrive hvordan loven påvirker de andre tre modalitetene, mener jeg
6527 ikke å foreslå at de andre tre ikke påvirker loven.  Det gjør de
6528 selvfølgelig.  Lovens eneste forskjell er at kun den snakker som om den
6529 hadde en selvsagt rett til å endre de andre tre.  Retten til de andre tre
6530 uttrykkes mer beskjedent.  Se Lawrence Lessig <em class="citetitle">Code: And Other
6531 Laws of Cyberspace</em> (New York: Basic Books, 1999): 90&#8211;95;
6532 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">The New Chicago School,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal
6533 of Legal Studies</em>, juni 1998.
6534 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8789424" href="#idp8789424" class="para">121</a>] </sup>
6535
6536 Noen personer protesterer på denne måten å snakke om <span class="quote">«<span class="quote">frihet</span>»</span>
6537 på.  De protesterer fordi deres fokus når de vurderer begrensninger som
6538 eksisterer på et bestemt tidspunkt kun er begrensninger påført av
6539 myndighetene.  For eksempel, hvis en storm ødelegger en bru, mener disse
6540 personene at det er meningsløst å snakke om at ens frihet har blitt
6541 begrenset.  Å snakke om dette som et tap av frihet, sier de, er å forveksle
6542 det som er politikk med det som helt naturlig skjer i livet.  Jeg mener ikke
6543 å fornekte verdien av dette smalere synet, som er avhengig av sammenhengen
6544 en undersøker.  Jeg ønsker derimot å argumentere mot det som mener at dette
6545 smale synet er det eneste riktige synet på frihet.  Som jeg argumenterte i
6546 <em class="citetitle">Code</em>, kommer vi fra en lang tradisjon av politiske
6547 tanker med en videre fokus enn det smale spørsmålet om hva myndighetene
6548 gjorde når.  For eksempel forsvarte John Stuart Mill talefriheten fra
6549 tyranniet til trangsyntheten, og ikke fra frykten for
6550 myndighetsforfølgelse. John Stuart Mill, <em class="citetitle">On Liberty</em>
6551 (Indiana: Hackett Publishing Co., 1978), 19. John R. Commons er berømt for å
6552 ha forsvart økonomisk arbeidsfrihet fra begrensninger pålagt av markedet;
6553 John R. Commons, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Work,</span>»</span> i Malcom Rutherford og
6554 Warren J. Samuels, eds., <em class="citetitle">John R. Commons: Selected
6555 Essays</em> (London: Routledge: 1997), 62.  *The Americans with
6556 Disabilities Act* øker friheten til folk med fysiske handikap ved å endre
6557 arkitekturen til bestemte offentlige steder, og gjør dermed tilgang til
6558 disse stedene enklere; 42 <em class="citetitle">United States Code</em>, del
6559 12101 (2000).  Hver av disse inngrepene for å endre eksisterende vilkår
6560 endrer friheten til en bestemt gruppe.  Effekten av disse inngrepene bør tas
6561 hensyn til for å forstå den effektive friheten som hver av disse gruppene
6562 møter. <a class="indexterm" name="idp8795952"></a> <a class="indexterm" name="idp8797104"></a> <a class="indexterm" name="idp8797888"></a> <a class="indexterm" name="idp8798720"></a>
6563 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8851280" href="#idp8851280" class="para">122</a>] </sup>
6564
6565
6566 Se Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
6567 Bridge?</span>»</span> BusinessWeek online, 2. august 1999, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #23</a>.  For en nyere analyse
6568 av Kodaks plass i markedet, se Chana R. Schoenberger, <span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make
6569 Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6. oktober 2003, tilgjengelig fra
6570 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #24</a>.
6571 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8865024" href="#idp8865024" class="para">123</a>] </sup>
6572
6573
6574 Fred Warshofsky, <em class="citetitle">The Patent Wars</em> (New York: Wiley,
6575 1994), 170&#8211;71.
6576 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8898160" href="#idp8898160" class="para">124</a>] </sup>
6577
6578
6579 Se for eksempel James Boyle, <span class="quote">«<span class="quote">A Politics of Intellectual Property:
6580 Environmentalism for the Net?</span>»</span> <em class="citetitle">Duke Law
6581 Journal</em> 47 (1997): 87.
6582 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8969936" href="#idp8969936" class="para">125</a>] </sup>
6583
6584 William W. Crosskey, <em class="citetitle">Politics and the Constitution in the History
6585 of the United States</em> (London: Cambridge University Press, 1953),
6586 vol. 1, 485&#8211;86: <span class="quote">«<span class="quote">extinguish[ing], by plain implication of `the
6587 supreme Law of the Land,' <span class="emphasis"><em>the perpetual rights which authors had,
6588 or were supposed by some to have, under the Common Law</em></span></span>»</span>
6589 (emphasis added).  <a class="indexterm" name="idp8971824"></a>
6590 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8982960" href="#idp8982960" class="para">126</a>] </sup>
6591
6592
6593 Selv om 13 000 titler ble publisert i USA fra 1790 til 1799, ble kun
6594 det kun sendt inn 556 opphavsrettsmeldinger; John Tebbel, <em class="citetitle">A
6595 History of Book Publishing in the United States</em>, vol 1,
6596 <em class="citetitle">The Creation of an Industry, 1630&#8211;1865</em> (New
6597 York: Bowker, 1972), 141.  Av 21 000 trykksaker registrert før 1790 var
6598 kun tolv opphavsrettsbeskyttet i henhold til 1790-loven; William J. Maher,
6599 <em class="citetitle">Copyright Term, Retrospective Extension and the Copyright Law of
6600 1790 in Historical Context</em>, 7&#8211;10 (2002), tilgjengelig fra
6601 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #25</a>.  Det betyr at
6602 det overveldende flertall av verker øyeblikkelig falt i det fri.  Selv de
6603 verkene som ble opphavsrettsbeskyttet falt raskt i det fri, på grunn av at
6604 vernetiden i opphavsretten var kort.  Den opprinnelige vernetiden i
6605 opphavsretten var fjorten år, med mulighet for forlengelse i ytterligere
6606 fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8992064" href="#idp8992064" class="para">127</a>] </sup>
6607
6608
6609 Få opphavsrettsinnehavere valgte noensinne å fornye sine opphavsretter.  For
6610 eksempel av de 25 006 opphavsretter registert i 1883, kun 893 ble
6611 fornyet i 1910.  For en år-for-år-analyse av opphavsrettsfornyingsrater, se
6612 Barbara A. Ringer, <span class="quote">«<span class="quote">Study No. 31: Renewal of Copyright,</span>»</span>
6613 <em class="citetitle">Studies on Copyright</em>, vol. 1 (New York: Practicing
6614 Law Institute, 1963), 618.  For en nyere og mer fullstendig analyse, se
6615 William M. Landes og Richard A.  Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable
6616 Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
6617 70 (2003): 471, 498&#8211;501, og tilhørende figurer.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8999824" href="#idp8999824" class="para">128</a>] </sup>
6618
6619
6620 Se Ringer, kap. 9, n. 2.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9028480" href="#idp9028480" class="para">129</a>] </sup>
6621
6622
6623 Disse statistikkene er undervurdert.  Mellom årene 1910 og 1962 (det første
6624 året fornyings-vernetiden ble utvidet), var gjennomsnittelig vernetid aldri
6625 mer enn trettito år, og gjennomsnittet tretti år.  Se Landes og Posner,
6626 <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span> loc. cit.
6627 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9070864" href="#idp9070864" class="para">130</a>] </sup>
6628
6629
6630 Se Thomas Bender og David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the Creation
6631 of American Literature,</span>»</span> 29 <em class="citetitle">New York University Journal of
6632 International Law and Politics</em> 255 (1997), og James Gilraeth,
6633 ed., Federal Copyright Records, 1790&#8211;1800 (U.S. G.P.O., 1987).
6634
6635 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9090928" href="#idp9090928" class="para">131</a>] </sup>
6636
6637 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage</span>»</span>, <em class="citetitle">Legal
6638 Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>.  <a class="indexterm" name="idp9093648"></a>
6639 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9096128" href="#idp9096128" class="para">132</a>] </sup>
6640
6641 Professor Rubenfeld har presentert en kraftfullt konstitusjonelt argument om
6642 skillet som opphavsretten burde sette (fra perspektivet til det første
6643 grunnlovstillegget) mellom kun <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> og avledede verk.  Se
6644 Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
6645 Constitutionality,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 112
6646 (2002): 1&#8211;60 (se spesielt sidene 53&#8211;59).  <a class="indexterm" name="idp9098192"></a>
6647 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9113488" href="#idp9113488" class="para">133</a>] </sup>
6648
6649
6650 Dette er en forenkling av loven, men ikke en særlig stor en.  Loven
6651 regulerer helt klart mer enn <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span>&#8212;en offentlig
6652 fremføring av en opphavsrettsbeskyttet sang er for eksempel regulert selv om
6653 fremføringen i seg selv ikke lager et eksemplar; 17 <em class="citetitle">United States
6654 Code</em>, del 106(4).  Og det er helt klart at noen ganger regulerer
6655 det ikke et <span class="quote">«<span class="quote">eksemplar</span>»</span>; 17 <em class="citetitle">United States
6656 Code</em>, del 112(a).  Men antagelsen under gjeldende lov (som
6657 regulerer <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span> 17 <em class="citetitle">United States
6658 Code</em>, del 102) er at hvis det er et eksemplar, så er det også en
6659 rettighet knyttet til det.
6660 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9127152" href="#idp9127152" class="para">134</a>] </sup>
6661
6662
6663 Dermed er mitt argument at for hvert sted der opphavsrettsloven utvides så
6664 bør vi avvise det.  Det er i stedet at vi bør ha gode argumenter for dens
6665 utvidelse når det gjøres, og bør ikke avgjøre rekkevidden bassert på
6666 vilkårlige og automatiske endringer forårsaket av teknologi.
6667 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9114688" href="#idp9114688" class="para">135</a>] </sup>
6668
6669
6670 Jeg mener ikke <span class="quote">«<span class="quote">natur</span>»</span> i betydningen at det ikke kunne vært
6671 annerledes, men heller at dagens nåværende tilstand innebærer en kopi.
6672 Optiske nettverk trenger ikke lage kopier av innhold de distribuerer, og et
6673 digitalt nettverk kan lages slik at det sletter alt det kopierer slik at det
6674 forblir samme antall kopier.
6675 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9280336" href="#idp9280336" class="para">136</a>] </sup>
6676
6677
6678 Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
6679 and Contemporary Problems</em> 44 (1981): 172&#8211;73.
6680 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9283424" href="#idp9283424" class="para">137</a>] </sup>
6681
6682 <a class="indexterm" name="idp9283808"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
6683 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 1&#8211;3.
6684 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9323632" href="#idp9323632" class="para">138</a>] </sup>
6685
6686
6687 I prinsippet kan en kontrakt pålegge meg et krav.  Jeg kan for eksempel
6688 kjøpe en bok fra deg der det følger med en kontrakt som sier at jeg kun skal
6689 lese den tre ganger, eller at jeg lover å lese den tre ganger.  Men den
6690 forpliktelsen (og begrensningene for å skape den forpliktelsen) ville komme
6691 fra kontrakten og ikke fra opphavsrettslovgiving, og forpliktelsene i
6692 kontrakten ville ikke nødvendigvis videreføres til alle som senere kjøpte
6693 boken.
6694 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9382000" href="#idp9382000" class="para">139</a>] </sup>
6695
6696 Se Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
6697 Science,</span>»</span> <em class="citetitle">Science</em> 293 (2001): 2028; Brendan
6698 I. Koerner, <span class="quote">«<span class="quote">Play Dead: Sony Muzzles the Techies Who Teach a Robot Dog
6699 New Tricks,</span>»</span> <em class="citetitle">American Prospect</em>, januar 2002;
6700 <span class="quote">«<span class="quote">Court Dismisses Computer Scientists' Challenge to DMCA,</span>»</span>
6701 <em class="citetitle">Intellectual Property Litigation Reporter</em>,
6702 11. desember 2001; Bill Holland, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright Act Raising Free-Speech
6703 Concerns,</span>»</span> <em class="citetitle">Billboard</em>, mai 2001; Janelle Brown,
6704 <span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, april 2001; Electronic
6705 Frontier Foundation, <span class="quote">«<span class="quote">Frequently Asked Questions about
6706 <em class="citetitle">Felten and USENIX</em> v. <em class="citetitle">RIAA</em>
6707 Legal Case,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>.  <a class="indexterm" name="idp9388640"></a>
6708 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9430288" href="#idp9430288" class="para">140</a>] </sup>
6709
6710 <a class="indexterm" name="idp9430672"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
6711 America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>.,
6712 464 U.S. 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers never changed his view about the
6713 VCR. See James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the Japanese,
6714 and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton, 1987),
6715 270&#8211;71.  <a class="indexterm" name="idp9285424"></a>
6716 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9458320" href="#idp9458320" class="para">141</a>] </sup>
6717
6718
6719 For en tidlig og forutseende analyse, se Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
6720 Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,</span>»</span>
6721 <em class="citetitle">Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal</em> 17
6722 (1997): 651.
6723 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9477520" href="#idp9477520" class="para">142</a>] </sup>
6724
6725
6726 FCC Oversight: Hearing Before the Senate Commerce, Science and
6727 Transportation Committee, 108th Cong., 1st sess. (22 May 2003)  (statement
6728 of Senator John McCain).  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9478736" href="#idp9478736" class="para">143</a>] </sup>
6729
6730
6731 Lynette Holloway, <span class="quote">«<span class="quote">Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
6732 Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23. desember 2002.
6733 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9481040" href="#idp9481040" class="para">144</a>] </sup>
6734
6735
6736 Molly Ivins, <span class="quote">«<span class="quote">Media Consolidation Must Be Stopped,</span>»</span>
6737 <em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31. mai 2003.
6738 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9489312" href="#idp9489312" class="para">145</a>] </sup>
6739
6740 James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch</span>»</span>, <em class="citetitle">Atlantic
6741 Monthly</em> (September 2003): 89.  <a class="indexterm" name="idp9491408"></a>
6742 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9503504" href="#idp9503504" class="para">146</a>] </sup>
6743
6744
6745 Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> uttalelser ved Weidenbaum
6746 Center Forum, <span class="quote">«<span class="quote">Entertainment Economics: The Movie Industry,</span>»</span>
6747 St. Louis, Missouri, 3. april 2003 (avskrift av forberedt uttalelse
6748 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6749 #28</a>; for Lear-historien som ikke er inkludert i den forberedte
6750 uttalelsen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
6751 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9510048" href="#idp9510048" class="para">147</a>] </sup>
6752
6753
6754 NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
6755 Ownership Before the Senate Commerce Committee, 108th Cong., 1st
6756 sess. (2003) (testimony of Gene Kimmelman on behalf of Consumers Union and
6757 the Consumer Federation of America), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman quotes
6758 Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks
6759 at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003.
6760 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9512816" href="#idp9512816" class="para">148</a>] </sup>
6761
6762
6763 ibid.
6764 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9519488" href="#idp9519488" class="para">149</a>] </sup>
6765
6766
6767 <span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation</span>»</span>, <em class="citetitle">Now with
6768 Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift
6769 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6770 #31</a>.
6771 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9526624" href="#idp9526624" class="para">150</a>] </sup>
6772
6773
6774 Clayton M. Christensen, <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The
6775 Revolutionary National Bestseller that Changed the Way We Do
6776 Business</em> (Cambridge: Harvard Business School Press,
6777 1997). Christensen acknowledges that the idea was first suggested by Dean
6778 Kim Clark. See Kim B. Clark, <span class="quote">«<span class="quote">The Interaction of Design Hierarchies
6779 and Market Concepts in Technological Evolution,</span>»</span> <em class="citetitle">Research
6780 Policy</em> 14 (1985): 235&#8211;51. For a more recent study, see
6781 Richard Foster and Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
6782 Companies That Are Built to Last Underperform the Market&#8212;and How to
6783 Successfully Transform Them</em> (New York: Currency/Doubleday,
6784 2001).  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9552784" href="#idp9552784" class="para">151</a>] </sup>
6785
6786 <a class="indexterm" name="idp9553168"></a> <a class="indexterm" name="idp9554272"></a> <a class="indexterm" name="idp9555056"></a> <a class="indexterm" name="idp9555888"></a> <a class="indexterm" name="idp9556720"></a>
6787 <a class="indexterm" name="idp9557536"></a> <a class="indexterm" name="idp9558368"></a> Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert
6788 reklamer som direkte svarte på Nick og Norm-serien på stasjoner i Washington
6789 D.C-området.  Comcast avviste reklamen som <span class="quote">«<span class="quote">mot [deres]
6790 regler</span>»</span>.  Den lokale NBC-fillialen, WRC, avviste reklamene uten å
6791 titte på dem.  Den lokale ABC-fillialen, WJOA, gikk opprinnelig med på å
6792 kjøre reklamen og tok imot betaling for å gjøre det, men beste seg senere
6793 for å ikke kjøre reklamen og returnerte pengene.  Intervju med Neal Levine,
6794 15. oktober 2003. Disse begrensningene er naturligvis ikke begrenset til
6795 narkotikapolitikk.  Se for eksempel Nat Ives, <span class="quote">«<span class="quote">On the Issue of an Iraq
6796 War, Advocacy Ads Meet with Rejection from TV Networks</span>»</span>,
6797 <em class="citetitle">New York Times</em>, 13. mars 2003, C4.  Ut over
6798 valgkamrelatert sendetid er det veldig lite som FCC eller domstolene er
6799 villig til å gjøre for å få gi like vilkår for alle.  For en generell
6800 oversikt, se Rhonda Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Ad Hoc Access: The Regulation of Editorial
6801 Advertising on Television and Radio,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law and Policy
6802 Review</em> 6 (1988): 449&#8211;79, og for en nylig oppdatering av
6803 posisjonen til FCC og domstolene, se <em class="citetitle">Radio-Television News
6804 Directors Association</em> v. <em class="citetitle">FCC</em>, 184 F. 3d
6805 872 (D.C. Cir. 1999).  Kommunale administrasjoner utøver den samme
6806 autoriteten som nettverkene.  I et nylig eksempel fra San Francisco, avviste
6807 kollektivtransportmyndighetene en reklame som kritiserte deres Muni
6808 disel-busser.  Phillip Matier og Andrew Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group Fuming
6809 After Muni Rejects Ad,</span>»</span> SFGate.com, 16. juni 2003, tilgjengelig fra
6810 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. Begrunnelsen
6811 var at kritikken var <span class="quote">«<span class="quote">for kontroversiell</span>»</span>.
6812 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9585344" href="#idp9585344" class="para">152</a>] </sup>
6813
6814 <a class="indexterm" name="idp9586560"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
6815 poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverksloven i den
6816 digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159&#8211;60.
6817 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9631344" href="#idp9631344" class="para">153</a>] </sup>
6818
6819 <a class="indexterm" name="idp9631728"></a> Det å demonstrere at alle
6820 eiendomsrettigheter alltid har vært uformet for å balansere interessene til
6821 fellesskapet og private var det viktigste enkeltbidra fra den juridiske
6822 realist-bevegelsen.  Se Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
6823 Property,</span>»</span> i <em class="citetitle">Nomos XXII: Property</em>, J. Roland
6824 Pennock og John W.  Chapman, eds. (New York: New York University Press,
6825 1980).
6826 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del III. Nøtter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel elleve: Fantasifoster"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel elleve: Fantasifoster</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
6827 <span class="strong"><strong>I en velkjent</strong></span> novelle av H. G. Wells,
6828 snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og
6829 isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<sup>[<a name="idp9656576" href="#ftn.idp9656576" class="footnote">154</a>]</sup> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, beiteland, et
6830 jevnt klima og bakker med rik brun jord med virvar av buskas som bar en
6831 velsmakende frukt</span>»</span>.  Men landsbyboerne er alle blinde.  Nunez ser
6832 dette som en mulighet.  <span class="quote">«<span class="quote">I de blindes rike</span>»</span>, forteller han seg
6833 selv, <span class="quote">«<span class="quote">er den enøyde konge</span>»</span>.  Så han bestemmer seg for å slå
6834 seg ned hos landsbybeboerne for å utforske livet som konge.
6835 </p><p>
6836 Ting blir ikke helt som han har planlagt.  Han forsøker å forklare idéen om
6837 syn til landsbybeboerne.  De forstår ikke.  Han forteller dem at de er
6838 <span class="quote">«<span class="quote">blind</span>»</span>.  De mangler et ord for <em class="citetitle">blind</em>.
6839 De tror han bare er treg.  Etterhvert som de oppdager tingene ha ikke kan
6840 gjøre (for eksempel høre lyden av gress som blir tråkket på), forsøker de
6841 mer og mer å kontrollere ham. Han blir dermed mer og mer frustrert.
6842 <span class="quote">«<span class="quote"><span class="quote">&#8216;<span class="quote">Dere forstår ikke</span>&#8217;</span>, ropte han, i en stemme som var ment
6843 å være storslått og bestemt, og som skar ut.  <span class="quote">&#8216;<span class="quote">Dere er blinde og jeg
6844 kan se.  La meg være i fred!</span>&#8217;</span></span>»</span>
6845 </p><p>
6846
6847
6848 Landsbybeboerne lot han ikke være i fred.  Og de ser (for å si det slik)
6849 ikke det fine i hans spesielle krefter.  Ikke en gang det ultimate målet for
6850 hans hengivenhet, en ung kvinne som for han synes <span class="quote">«<span class="quote">den vakreste tingen
6851 i hele skapelsen</span>»</span>, forstår skjønnheten i å kunne se.  Ninez sine
6852 beskrivelser av det han ser <span class="quote">«<span class="quote">virket for henne å være de mest poetiske
6853 av fantasier, og hun hørte på hans beskrivelser av stjernene og fjellene og
6854 hennes egen søte hvit-lysende skjønnhet som om det var en skylding
6855 tilfredsstillelse </span>»</span>.  <span class="quote">«<span class="quote">Hun trodde ikke</span>»</span>, forteller Wells
6856 oss, og <span class="quote">«<span class="quote">hun kunne bare halvveis forstå, men hun var underlig
6857 gledet</span>»</span>.
6858 </p><p>
6859 Når Nuez kunngjør sitt ønske om å gifte seg med sin <span class="quote">«<span class="quote">underlig
6860 gledet</span>»</span> kjærlighet, protesterte faren og landsbyen.  <span class="quote">«<span class="quote">Du
6861 skjønner, kjære</span>»</span>, instruerer hennes far, <span class="quote">«<span class="quote">han er en idiot.  Han
6862 har vrangforestillinger.  Han kan ikke gjøre noe riktig.</span>»</span> De tar
6863 Nunez til landsbylegen.
6864 </p><p>
6865 Etter en nøye undersøkelse gir legen sin vurdering.  <span class="quote">«<span class="quote">Hjernen hans er
6866 påvirket</span>»</span>, rapporterer han.
6867 </p><p>
6868 <span class="quote">«<span class="quote">Hva påvirker den?</span>»</span> spør faren.  <span class="quote">«<span class="quote">De sære tingene som
6869 kalles øyene &#8230; er sykelige &#8230; på en måte som påvirker hjernen
6870 hans.</span>»</span>
6871 </p><p>
6872 Legen fortsetter: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror jeg med rimelig sikkerhet kan si at for å
6873 kunne helbrede han er alt vi trenger å gjøre en enkel og lett kirurgisk
6874 operasjon&#8212;nemlig å fjerne disse irriterte organene [øynene].</span>»</span>
6875 </p><p>
6876 <span class="quote">«<span class="quote">Takk gud for vitenskapen!</span>»</span> sier faren til doktoren.  De
6877 forteller Nunez om dette kravet som han må oppfylle for å få sin brud.  (Du
6878 får lese originalen for å lære hvordan historien ender. Jeg tror på fri
6879 kultur, men ikke på å avsløre hvordan en historie slutter.)
6880 </p><p>
6881
6882 <span class="strong"><strong>Det skjer</strong></span> noen ganger at eggene til
6883 tvillinger sveises sammen i morens livmor.  Den sammensveisingen skaper et
6884 <span class="quote">«<span class="quote">fantasifoster / chimera</span>»</span>.  Et fantasifoster er en enkelt
6885 skapning med to sett med DNA.  DNA-et i blodet kan for eksempel være
6886 forskjellig fra DNA-et i huden.  Denne muligheten er et for lite brukt
6887 handling i mordmysterier.  <span class="quote">«<span class="quote">Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet
6888 at hennes blod ikke var det som var på åstedet. &#8230;</span>»</span>
6889 </p><a class="indexterm" name="idp9677104"></a><a class="indexterm" name="idp9678384"></a><p>
6890 Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at de var umulig.
6891 En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA.  Selve idéen med DNA er at det
6892 er koden til et individ.  Likevel er det jo faktisk slik at ikke bare kan to
6893 individer ha samme sett med DNA (identiske tvillinger), men en person kan ha
6894 to ulike sett med DNA (et fantasifoster).  Var forståelse av en
6895 <span class="quote">«<span class="quote">person</span>»</span> bør gjenspeile denne virkeligheten.
6896 </p><p>
6897 Jo mer jeg arbeider for å forstå den nåværende
6898 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettskrigen</span>»</span> rundt opphavsrett og kultur, som jeg både
6899 har kalt urettferdig og ikke urettferdig nok, jo mer tenker jeg at det er et
6900 fantasifoster vi snakker om.  For eksempel i kampen om spørsmålet <span class="quote">«<span class="quote">Hva
6901 er p2p-fildeling?</span>»</span> har begge sider rett, og begge sider tar feil.  En
6902 side sier, <span class="quote">«<span class="quote">fildeling er akkurat som om to unger tar opp hverandres
6903 plater på bånd&#8212;akkurat slik vi har gjort det de siste tredve årene
6904 uten at noen har stilt spørsmål ved det i det hele tatt</span>»</span>.  Det er
6905 riktig, i hvert fall delvis. Når jeg ber min beste venn om å høre på en ny
6906 CD jeg har kjøpt og i stedet for å bare sende CDen så peker jeg han til min
6907 p2p-tjener, så er det på alle relevante måter akkurat slik enhver leder i
6908 ethvert plateselskap uten tvil gjorde som barn: deling av musikk.
6909 </p><p>
6910 Men beskrivelsen er også delvis uriktig.  For når min p2p-tjener er på et
6911 p2p-nettverk der enhver kan få tilgang til min musikk, så kan helt klart
6912 mine venner få tilgang, men det strekker betydningen av
6913 <span class="quote">«<span class="quote">venner</span>»</span> forbi bristepunktet når en sier <span class="quote">«<span class="quote">mine ti tusen
6914 beste venner</span>»</span> kan få tilgang.  Uansett om <span class="quote">«<span class="quote">vi alltid har hatt
6915 lov til</span>»</span> å dele min musikk med min beste venner, så har vi ikke
6916 alltid hatt lov til å dele musikk med <span class="quote">«<span class="quote">våre ti tusen beste
6917 venner</span>»</span>.
6918 </p><p>
6919 Tilsvarende, når den andre siden sier, <span class="quote">«<span class="quote">Fildeling er som å gå inn hos
6920 Tower Records å ta en CD fra hylla og gå ut av butikken med den</span>»</span>, så
6921 er det riktig, i hvert fall delvis.  Hvis jeg, etter at Lyle Lovett
6922 (endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og
6923 finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et
6924 eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp9688832"></a>
6925 </p><p>
6926
6927
6928
6929 Men det er ikke helt som å sjele fra Tower.  Tross alt har Tower Record en
6930 mindre CD de kan selge når jeg tar en CD fra Tower.  Og når jeg tar en CD
6931 fra Tower Records, så får jeg en bit plastikk og et omslag, og noe å vise
6932 frem på hyllene mine.  (Og når vi først er i gang, bør vi også ta med at når
6933 jeg tar en CD fra Tower Records, så er den maksimale boten jeg kan pådra
6934 meg, i hvert fall i følge loven i California, $1 000.  I følge RIAA kan
6935 jeg, derimot, hvis jeg laster ned en CD med ti sanger, bli ansvarlig for
6936 1 500 000 dollar i erstatning.)
6937 </p><p>
6938 Poenget er ikke at beskrivelsen fra begge sider er feil.  Poenget er at
6939 begge sider har rett&#8212;både som RIAA beskriver det og som Kazaa
6940 beskriver det.  Det er et fantasifoster.  Og i stedet for å ganske enkelt
6941 benekte det den andre siden hevder, så må vi begynne å tenke på hvordan vi
6942 kan svare på dette fantasifosteret.  Hvilke regler bør styre det?
6943 </p><p>
6944 Vi kunne svare ved å ganske enkelt late som om det ikke er et
6945 fantasifoster.  Vi kunne, sammen med RIAA, bestemme at hver eneste fildeling
6946 bør være en forbrytelse.  Vi kan straffeforfølge familier for millioner av
6947 dollar i skader kun på bakgrunn av at fildelingen skjedde på en av familiens
6948 datamaskiner.  Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for
6949 å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne
6950 forbrytelsen.  Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten
6951 blitt foreslått eller er allerede gjennomført.<sup>[<a name="idp9693168" href="#ftn.idp9693168" class="footnote">155</a>]</sup>
6952
6953 </p><a class="indexterm" name="idp9704096"></a><p>
6954 Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om
6955 vi har svart.  Vi kan legalisere det fullstendig.  Fjern alt ansvar for
6956 brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør
6957 opphavsrettsbeskyttet materiale tilgjengelig på nettet. Gjør fildeling som
6958 sladder: regulert av sosiale normer i stedet for med lov, hvis det er
6959 regulert i det hele tatt.
6960 </p><p>
6961 Begge svarene er mulige.  Jeg tror hver av dem ville være en tabbe. I stedet
6962 for å velge en av disse to ekstremene, så bør vi velge noe som gjenkjenner
6963 sannheten i begge.  Og selv om jeg avslutter denne boken med en skisse til
6964 et system som gjør akkurat det, så er målet mitt med neste kapittel å vise
6965 akkurat hvor grufult det ville være for oss om vi adopterer
6966 nulltoleranse-ekstremet.  Jeg tror <span class="emphasis"><em>begge</em></span> ekstremene vil
6967 være verre enn et rimelig alternativ.  Men jeg tror nulltoleranse-løsningen
6968 vil være den verste av de to ekstremene.
6969 </p><p>
6970
6971
6972
6973 Likevel er nulltoleranse i stadig større grad våre myndigheters politikk.
6974 Midt i dette kaoset som Internettet har skapt, finner en ekstraordinær *land
6975 grab* sted.  Retten og teknologien endres til å gi innholdsinnehaverne en
6976 type kontroll over kulturen vår som de aldri har hatt før.  Og i denne
6977 ekstremiteten vil mange muligheter for nye oppfinnelser og ny kreativitet gå
6978 tapt.
6979 </p><p>
6980 Jeg snakker ikke om mulighetene for unger til å <span class="quote">«<span class="quote">stjele</span>»</span>
6981 musikk.  Min fokus er i stedet på den kommersielle og kulturelle
6982 nyskapningen som denne krigen også vil ta knekken på.  Vi har aldri før sett
6983 muligheten til å skape spre seg så bredt blant våre borgere, og vi har bare
6984 så vidt begynt å se nyskapingen som denne muligheten vil slippe fri.
6985 Likevel har Internettet allerede sett slutten på en generasjon av nyskaping
6986 rundt teknologier for å distribuere innhold. Loven er ansvarlig for at den
6987 forsvant.  Som visepresidenten for global offentlig politikk hos en av disse
6988 nye oppfinnerne, eMusic.com, formulerte det da han kritiserte hvordan DMCA
6989 la til vern for opphavsrettsbeskyttet materiale.
6990 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6991 eMusic er imot piratkopiering av musikk.  Vi er en distributør av
6992 opphavsrettsbeskyttet materiale, og vi ønsker å beskytte disse rettighetene.
6993 </p><p>
6994 Men å bygge en teknologisk festning som låser inn interessene til de store
6995 plateselskapene er ikke nødvendigvis den eneste måten å beskytte
6996 opphavsrettsinteresser, og heller ikke nødvendige den beste.  Det er ganske
6997 enkelt for tidlig å svare på det spørsmålet.  Markedskrefter som opererer
6998 fritt kan godt gi en helt annen industri-modell.
6999 </p><p>
7000 Dette er et kritisk poeng.  Valgene som industrisektorer gjør relatert til
7001 disse systemene vil på mange vis direkte forme markedet for digitale media
7002 og hvordan digitale medier blir distribuert.  Dette påvirker så hvilke valg
7003 som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil
7004 være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil
7005 kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet vil
7006 hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.<sup>[<a name="idp9714208" href="#ftn.idp9714208" class="footnote">156</a>]</sup>
7007 </p></blockquote></div><p>
7008 I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av <span class="quote">«<span class="quote">de
7009 store plateselskapene</span>»</span>.  Selskapets holdning i disse saken har nå
7010 endret seg. <a class="indexterm" name="idp9717072"></a>
7011 </p><p>
7012 Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet.
7013 Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe
7014 muligheter som kan være svært verdifulle.
7015 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9656576" href="#idp9656576" class="para">154</a>] </sup>
7016
7017
7018 H. G. Wells, <span class="quote">«<span class="quote">The Country of the Blind</span>»</span> (1904, 1911). Se
7019 H. G. Wells, <em class="citetitle">The Country of the Blind and Other
7020 Stories</em>, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
7021 Press, 1996).
7022 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9693168" href="#idp9693168" class="para">155</a>] </sup>
7023
7024 <a class="indexterm" name="idp9693552"></a> For an excellent summary, see the
7025 report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society
7026 at Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
7027 World,</span>»</span> 27 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Reps. John Conyers
7028 Jr. (D-Mich.) and Howard L. Berman (D-Calif.) have introduced a bill that
7029 would treat unauthorized on-line copying as a felony offense with
7030 punishments ranging as high as five years imprisonment; see Jon Healey,
7031 <span class="quote">«<span class="quote">House Bill Aims to Up Stakes on Piracy,</span>»</span> <em class="citetitle">Los
7032 Angeles Times</em>, 17 July 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #34</a>. Civil penalties are
7033 currently set at $150,000 per copied song. For a recent (and unsuccessful)
7034 legal challenge to the RIAA's demand that an ISP reveal the identity of a
7035 user accused of sharing more than 600 songs through a family computer, see
7036 <em class="citetitle">RIAA</em> v. <em class="citetitle">Verizon Internet Services (In
7037 re. Verizon Internet Services)</em>, 240 F.  Supp. 2d 24
7038 (D.D.C. 2003). Such a user could face liability ranging as high as $90
7039 million. Such astronomical figures furnish the RIAA with a powerful arsenal
7040 in its prosecution of file sharers. Settlements ranging from $12,000 to
7041 $17,500 for four students accused of heavy file sharing on university
7042 networks must have seemed a mere pittance next to the $98 billion the RIAA
7043 could seek should the matter proceed to court. See Elizabeth Young,
7044 <span class="quote">«<span class="quote">Downloading Could Lead to Fines,</span>»</span> redandblack.com, August
7045 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7046 #35</a>. For an example of the RIAA's targeting of student file sharing,
7047 and of the subpoenas issued to universities to reveal student file-sharer
7048 identities, see James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
7049 Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8 August 2003,
7050 D3, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7051 #36</a>.  <a class="indexterm" name="idp9702208"></a> <a class="indexterm" name="idp9703024"></a>
7052 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9714208" href="#idp9714208" class="para">156</a>] </sup>
7053
7054
7055 WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
7056 Entertainment on the Internet and Other Media: Hearing Before the
7057 Subcommittee on Telecommunications, Trade, and Consumer Protection, House
7058 Committee on Commerce, 106th Cong. 29 (1999) (statement of Peter Harter,
7059 vice president, Global Public Policy and Standards, EMusic.com), available
7060 in LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File.  </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tolv: Skader"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="harms"></a>Kapittel tolv: Skader</h2></div></div></div><p>
7061 <span class="strong"><strong>Ved å bekjempe</strong></span>
7062 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> for å beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> har
7063 innholdsindustrien erklært krig.  Lobbyering og mange valgkampbidrag har nå
7064 dratt myndighetene inn i denne krigen.  Og som med enhver krig vil en både
7065 ha direkte og utilsiktet ødeleggelse.  Og som med enhver forbudskrig, er det
7066 mest våre egne folk som lider under disse ødeleggelsene.
7067 </p><p>
7068 Så langt har målet mitt vært å beskrive konsekvensene av denne krigen, og
7069 spesielt konsekvensene for <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>.  Men nå er målet mitt
7070 å utvide denne beskrivelsen av konsekvensene til et argument.  Er dette en
7071 godt begrunnet krig?
7072 </p><p>
7073 Etter mitt syn er den ikke det.  Det er ingen god grunn nå, for første gang,
7074 at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til
7075 eiendomsretten som kalles <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span> er større en
7076 den noen gang har vært i vår historie.
7077 </p><a class="indexterm" name="idp9725824"></a><a class="indexterm" name="idp9726640"></a><p>
7078 Likevel ser ikke <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> det slik.  Sunn fornuft er
7079 fortsatt enig med Causby-ene og innholdsindustrien.  Det ekstreme krav om
7080 kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett aksepteres
7081 fortsatt. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span> avvises fortsatt ukritisk.
7082 </p><a class="indexterm" name="idp9729104"></a><p>
7083
7084
7085 Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen.  Jeg ønsker å
7086 beskrive kun tre.  Alle tre kan sies å være utilsiktet.  Jeg er ganske
7087 sikker på at den tredje er utilsiktet, men jeg er mindre sikker om de første
7088 to.  De første to beskytter de moderne RCA-ene, men det er ingen Howard
7089 Armstrong på flankene for å sloss mot dagens kulturmonopolister.
7090 </p><div class="section" title="12.1. Legger bånd på skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="constrain"></a>12.1. Legger bånd på skaperne</h2></div></div></div><p>
7091 I de neste ti årene vil vi se en eksplosjon av digitale teknologier. Disse
7092 teknologiene vil gjøre det mulig for nesten hvem som helst å lagre og dele
7093 innhold.  Å lagre og dele innhold er naturligvis det mennesker har gjort
7094 siden historiens begynnelse.  Det er slik vi lærer og kommuniserer.  Men
7095 lagring og deling ved hjelp av digital teknologi er annerledes.
7096 Gjengivelsen og kraften er forskjellig.  Du kunne sende en epost og fortalt
7097 noen om en vits du så på Comedy Central, eller du kan sende selve klippet.
7098 Du kan skrive et innlegg om inkonsekvenser i argumentene til en politiker
7099 som du elsker å hate, eller du kan lage en kort film som setter uttalelser
7100 mot hverandre. Du kan skrive et dikt som uttrykker din kjærlighet, eller du
7101 kan veve sammen en tråd&#8212;en nettfletting&#8212; av sanger fra dine
7102 favorittartister i en collage og gjøre den tilgjengelig på nettet.
7103 </p><p>
7104 Denne digitale <span class="quote">«<span class="quote">innfanging og deling</span>»</span> er delvis en utvidelse av
7105 den innfangingen og delingen som alltid har vært en del av vår kultur, og
7106 delvis noe som er nytt.  Det er fortsettelsen av Kodak-en, men det sprenger
7107 grensene for Kodak-lignende teknologier. Teknologien for digital
7108 <span class="quote">«<span class="quote">fanging og deling</span>»</span> lover oss en verden med ekstraordinært
7109 variert kreativitet som kan bli enkelt og bredt delt.  Og når denne
7110 kreativiteten anvendes på demokratiet, vil den muliggjøre et bredt spekter
7111 av borgere å bruke teknologien til å uttrykke og kritisere og bidra til
7112 kulturen over det hele.
7113 </p><p>
7114
7115 Teknologien har dermed gitt oss en mulighet til å gjøre noe med kultur som
7116 bare har vært mulig for enkeltpersoner i små grupper, isolert fra andre
7117 grupper. Forestill deg en gammel mann som forteller en historie til en
7118 samling med naboer i en liten landsby.  Forestill deg så den samme
7119 historiefortellingen utvidet til å nå over hele verden.
7120 </p><p>
7121 Likevel er alt dette kun mulig hvis aktiviteten antas å være lovlig. I
7122 dagens juridiske reguleringsregime er det ikke det.  La oss glemme fildeling
7123 et øyeblikk.  Tenk på dine fantastiske favorittsteder på nettet.  Nettsteder
7124 som tilbyr oppsummeringer av handlingen for glemte TV-serier, steder som
7125 samler tegneserier fra 1960-tallet, steder som mikser bilde og lyd for å
7126 kritisere politikere eller bedrifter, steder som samler avisartikler fra
7127 smale tema om vitenskap eller kultur.  Det er store mengder kreative verker
7128 spredt rundt om på Internettet.  Men slik loven er satt sammen i dag er
7129 disse verkene antatt å være ulovlig.
7130 </p><a class="indexterm" name="idp9739456"></a><a class="indexterm" name="idp9740240"></a><a class="indexterm" name="idp9741440"></a><a class="indexterm" name="idp9742608"></a><a class="indexterm" name="idp9743440"></a><p>
7131 Denne antagelsen vil i stadig større grad kjøle ned kreativiteten, etter
7132 hvert som eksemplene på ekstreme straffer for vage opphavsrettsbrudd
7133 fortsetter å spre seg.  Det er umulig å få en klar forståelse for hva som er
7134 tillatt og hva som ikke er det, og samtidig er straffene for å krysse linjen
7135 er forbløffende harde.  De fire studentene som ble truet av RIAA (Jesse
7136 Jordan i kapittel <a class="xref" href="#catalogs" title="Kapittel tre: Kataloger">3</a>
7137 er bare en av dem), ble truet med et 98-milliarder dollar-søksmål for å lage
7138 søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert.  Mens World-com;mdash;som
7139 svindlet investorer for 11 milliarder dollar, og førte til et tap hos
7140 investorer i markedskapital på over 200 milliarder dollar&#8212;førte til en
7141 bot som kun var på 750 millioner dollar.<sup>[<a name="idp9690624" href="#ftn.idp9690624" class="footnote">157</a>]</sup> Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan
7142 en lege som skjødesløst fjerner feil fot i en operasjon ville ikke risikere
7143 mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.<sup>[<a name="idp9750992" href="#ftn.idp9750992" class="footnote">158</a>]</sup> Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en
7144 verden der den maksimale boten for å laste ned to sanger fra Internett er
7145 høyere enn boten til en lege som skjødesløst slakter en pasient?
7146 </p><a class="indexterm" name="idp9756096"></a><p>
7147 Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med disse ekstreme høye
7148 straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres,
7149 eller aldri vil gjennomføres åpnelyst.  Vi tvinger denne kreative prosessen
7150 under jorda ved å hevde at de moderne Walt Disney-ene er
7151 <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>.  Vi gjør det umulig for bedrifter å basere seg på et
7152 allemannseie på grunn av at grensene for allemannseiet er laget for å være
7153 uklare.  Det betaler seg aldri å gjøre noe annet enn å betale for retten til
7154 å skape, og dermed vil kun de som kan betale få lov til å skape.  Slik det
7155 var tilfelle i Sovjetunionen, dog av helt andre årsaker, så vil vi begynne å
7156 se en verden av undergrunns-kust&#8212;ikke fordi budskapet nødvendigvis er
7157 politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve det
7158 å skape denne kunsten er juridisk skummelt.  Allerede har utstillinger med
7159 <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> vært på turné i USA.<sup>[<a name="idp9758512" href="#ftn.idp9758512" class="footnote">159</a>]</sup> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i?  I
7160 det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller
7161 ettertenksomt.
7162 </p><a class="indexterm" name="idp9764192"></a><p>
7163 En del av årsaken til denne frykten for ulovligheter har å gjøre med
7164 endringer i lovverket. Jeg beskrev endringen i detalj i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>.  Men en enda større
7165 del har å gjøre med hvordan det blir stadig enklere å spore opp
7166 opphavsrettsbrudd.  Slik brukerne av fildelings-systemer oppdaget i 2002, er
7167 det en triviell sak for opphavsrettseiere å få domstolene til å beordre
7168 Internett-leverandører til å avsløre hvem som har hvilket innhold.  Det er
7169 som om din kassettspiller sender en liste med sanger du har spilt i
7170 privatsfæren i ditt eget hjem som enhver kan lytte på etter eget
7171 forgodtbefinnende.
7172 </p><a class="indexterm" name="idp9767376"></a><p>
7173 Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri
7174 krenker noen andres verk.  Men en moderne maler, som bruker verktøyene til
7175 Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele
7176 tiden.  Bilder er over alt, men de eneste trygge bildene å bruke i
7177 skapelsesprosessen er de som er kjøpt fra Corbis eller en annen av
7178 bildebutikkene.  Og i denne kjøpsprosessen skjer det sensurering.  Det er et
7179 fritt marked for blyanter.  Vi trenger ikke bekymre oss for dets effekt på
7180 kreativiteten.  Men det er en strengt regulert og monopolisert marked for
7181 kulturelle ikoner, retten til å kultivere og endre på dem er ikke
7182 tilsvarende fritt.
7183 </p><p>
7184 Advokater ser sjelden dette på grunn av at advokater er sjelden empiriske.
7185 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a>, som respons på historien om dokumentarfilmskaper Jon
7186 Else, har jeg blitt belært gang på gang av advokater som insisterer på at
7187 Elses bruk var rimelig bruk.  Og at jeg derfor tok feil når jeg sa at loven
7188 regulerer slik bruk.
7189 </p><p>
7190
7191
7192
7193 Men rimelig bruk i USA betyr bare en har rett til å hyre inn en advokat til
7194 å forsvare din rett til å skape.  Og som advokater liker å glemme er vårt
7195 system for å forsvare ens rett utrolig dårlig&#8212;i nær sagt enhver
7196 sammenheng, men spesielt her.  Det koster for mye, det leverer for tregt, og
7197 det som blir levert har ofte liten tilknytning til rettferdigheten i det
7198 underliggende kravet.  Rettssystemet er kanskje tolererbart for de veldig
7199 rike.  Men for alle andre er det pinlig for en tradisjon som ellers liker å
7200 være stolt av rettssikkerheten.
7201 </p><p>
7202 Dommere og advokater kan fortelle hverandre at rimelig bruk gir
7203 tilstrekkelig <span class="quote">«<span class="quote">pusterom</span>»</span> mellom lovregulering og tilgangen som
7204 loven bør tillate.  Men det viser hvor fjernt vårt juridiske system har
7205 blitt at noen faktisk kan tro dette.  Reglene som utgivere pålegger
7206 forfattere, reglene som filmdistributører pålegger filmskapere, reglene som
7207 aviser pålegger journalister&#8212;dette er de virkelige lovene som styrer
7208 kreativitet.  Og disse reglene har lite til felles med <span class="quote">«<span class="quote">loven</span>»</span>
7209 som dommerne trøster hverandre med.
7210 </p><p>
7211 For i en verden som truer med $150 000 i erstatningskrav for et enkelt
7212 opphavsrettsbrudd gjort med hensikt, og som krever titusener av dollar bare
7213 for å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt opphavsretten, og som aldri
7214 vil gi de som er feilaktig anklaget noen av de kostnadene hun ble påført for
7215 å forsvare sin rett til å uttale seg&#8212;i den verden, knebler de utrolig
7216 vidtrekkende reguleringene som går under navnet <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>
7217 både tale og kreativitet.  Og i den verden kreves det en utstudert blindhet
7218 for at noen fortsatt skal tro at de lever i en fri kultur.
7219 </p><p>
7220 Som Jed Horovitz, forretningsmannen som står bak Video Pipelie sa til meg,
7221 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7222
7223 Vi mister [kreative] muligheter over alt.  Kreative folk blir tvunget til å
7224 ikke uttrykke seg.  Mange tanker kommer aldri ned på papiret. Og mens en
7225 masse ting kanskje [fortsatt] blir skapt, så blir det ikke distribuert.
7226 Selv om tingene blir laget &#8230; så får du ikke distribuert det i de
7227 tradisjonelle mediene med mindre du har en liten lapp fra en advokat som
7228 sier <span class="quote">«<span class="quote">dette er blitt klarert</span>»</span>. Du klarer ikke en gang å få det
7229 på PBS uten slik tillatelse. Det er poenget med den type kontroll de har.
7230 </p></blockquote></div></div><div class="section" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Legger bånd på oppfinnere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovationhamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxinnovationindustryestablishmentopposedto2"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism2"></a><p>
7231 Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert historie
7232 &#8212; kreativitet knust, artister får ikke uttrykke seg, bla bla bla.
7233 Kanskje slikt ikke overbeviser deg.  Kanskje du mener det er nok sær kunst
7234 der ute, og uttrykk som er kritiske til omtrent alt mulig.  Og hvis du
7235 tenker slik, så mener du kanskje at det er lite i den historien å bekymre
7236 deg over.
7237 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints2"></a><p>
7238 Men det er det en fasett med denne historien som over hodet ikke er
7239 venstrevridd.  Faktisk er det en fasett som kunne vært skrevet av den mest
7240 ekstreme ideologiske forkjemper for markedet.  hvis du er en av disse (og en
7241 svært spesiell en, <a class="xref" href="#innovators" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"></a> sider inn i en bok som denne), så kan du se denne
7242 andre fasetten ved å bytte inn <span class="quote">«<span class="quote">fritt marked</span>»</span> hver gang jeg har
7243 snakket om <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>. Poenget er det samme, selv om
7244 interessene som påvirker kultur er mer fundamentale.
7245 </p><p>
7246 Argumentene jeg har fremmet om regulering av kulturen er de samme som
7247 forkjempere av frie markeder fremmer om markedsregulering.  Alle er enige om
7248 at en viss regulering av markedene er nødvendige&#8212;som et minimum
7249 trenger vi regler om eiendom og kontrakter, og domstoler til å håndheve
7250 begge deler.  På samme måten i denne kulturdebatten, er alle enige om at det
7251 trengs i hvert fall noe opphavsrettrammeverk.  Men begge perspektivene
7252 insisterer heftig at selv om noe regulering er bra, så gjør ikke det at mer
7253 regulering er bedre.  Og begge perspektivene er konstant oppmerksom på
7254 hvordan regulering ganske enkelt gjør det mulig for dagens mektige
7255 industrier å beskytte seg selv mot konkurrentene av i morgen.
7256 </p><a class="indexterm" name="idp9793712"></a><a class="indexterm" name="idp9796256"></a><a class="indexterm" name="idp9797072"></a><p>
7257
7258 Dette er en ene mest dramatiske effekten fra skiftet i regulatorisk strategi
7259 som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>.  Konsekvensen av denne massive trusselen om
7260 erstatningsansvar knyttet til de skumle grensene til opphavsrettsloven er at
7261 oppfinnere som ønsker å skape noe nytt innen dette området kun trygt kan
7262 lage noe nytt hvis de har aksept fra siste generasjons dominerende
7263 industrier.  Den leksjonen har blitt lært bort gjennom en serie med saker
7264 som ble utformet og utført for å lære venturekapitalister en lekse.
7265 Leksen&#8212;som tidligere Napster-CEO Hank Barry kaller en
7266 <span class="quote">«<span class="quote">kjernefysisk skygge</span>»</span> som har spredt seg over Silicon
7267 Vally&#8212;har blitt lært.
7268 </p><a class="indexterm" name="idp9800768"></a><a class="indexterm" name="idp9801520"></a><p>
7269 Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte
7270 starten av i <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> og som har utviklet
7271 seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha
7272 spådd.
7273 </p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp9806624"></a><p>
7274 I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var
7275 ute etter å endre på musikkbransjen.  Målet deres var ikke bare å bidra til
7276 nye måter å få tilgang til innhold.  Målet var også å bidra til nye måter å
7277 skape innhold.  Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com
7278 opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et
7279 eksklusivt engasjement fra opphavspersonene.
7280 </p><a class="indexterm" name="idp9808608"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
7281 Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å
7282 anbefale musikk til sine brukere.  Idéen bak dette alternativet var å
7283 utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister.
7284 Hvis du liker Lyle Lovett, så vil du antagelig nyte Bonnie Raitt.  Og så
7285 videre.
7286 </p><p>
7287 Denne idéen krevde et enkel måte å samle inn data om hva brukerne
7288 foretrekker.  MP3.com kom opp med en svært snedig måte å samle inn data om
7289 hva brukerne foretrakk.  Januar 2000 lanserte selskapet tjenesten
7290 my.mp3.com.  Ved å bruke programvare fra MP3.com logget brukeren inn på en
7291 konto og satte så en CD inn i datamaskinen sin. Programvaren ville kjenne
7292 igjen CDen og så gi brukeren tilgang til det innholdet.  Dermed kunne du
7293 hvis du f.eks.  satte inn en CD av Jill Sobule, få tilgang til den musikken
7294 uansett hvor du var&#8212;på jobb eller hjemme&#8212;så snart du hadde
7295 logget inn på konto.  Systemet var dermed en slags låsbart musikk-skrin.
7296 </p><p>
7297
7298 Det er ingen tvil om at noen kunne bruke dette systemet til å kopiere
7299 ulovlig innhold.  Men den muligheten eksisterte både før og etter MP3.com.
7300 Målet med my.mpr.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til deres eget
7301 innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold de allerede eide,
7302 oppdage hva slags innhold brukerne likte.
7303 </p><a class="indexterm" name="idp9815520"></a><p>
7304 Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000
7305 CD-er til en tjener.  (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp
7306 musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet
7307 hadde tvilsom kvalitet.)  Det kjøpte derfor 50 000 CDer fra en butikk
7308 og gikk igang med å kopiere disse CD-ene.  Og nok en gang, selskapet ville
7309 ikke gi ut innholdet fra disse kopiene til noen andre enn de som kunne
7310 bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av CD-en de ønsket tilgang til.
7311 Så selv om dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som
7312 ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt.
7313 </p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp9819888"></a><a class="indexterm" name="idp9821104"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp9824352"></a><a class="indexterm" name="idp9825504"></a><a class="indexterm" name="idp9826624"></a><p>
7314 Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste anla de fem store
7315 plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com.  MP3.com inngikk
7316 forlik med fire av de fem.  Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at
7317 MP3.com hadde vært skyldig i å med hensikt ha brutt opphavsretten når det
7318 gjalt den femte.  Ved å anvende loven slik den er utformet nå ila dommeren
7319 MP3.com en bot på $118 millioner.  MP3.com inngikk så et forlik med den
7320 gjenstående saksøker, Vivendi Universal, og betalte mer enn $54 millioner.
7321 Vivendi kjøpte MP3.com omtrent et år senere.
7322 </p><p>
7323 Den delen av historien har jeg fortalt før.  Nå kommer konklusjonen.
7324 </p><p>
7325 Etter at Vivendi kjøpte MP3.com, snudde Vivendi seg rundt og saksøkte for
7326 pliktforsømmelse de advokatene som hadde gitt råd om at selskapet i god tro
7327 kunne hevde at tjenesten selskapet ønsket å tilby ville bli ansett som
7328 lovlig i henhold til opphavsretten.  Dette søksmålet hevdet at det burde ha
7329 vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for ulovlig.
7330 Dermed forsøkte dette søksmålet å straffe enhver advokat som våget å foreslå
7331 at loven var mindre restriktiv en plateselskapene krevde.
7332 </p><a class="indexterm" name="idp9830656"></a><p>
7333
7334 Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
7335 for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
7336 pressedekning), var å sende en melding som ikke kan misforstås til advokater
7337 som gir råd til klienter på dette området: Det er ikke bare dine klienter
7338 som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem.  Det får
7339 også du.  Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør
7340 innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
7341 </p><a class="indexterm" name="idp9833264"></a><a class="indexterm" name="idp9834480"></a><a class="indexterm" name="idp9835792"></a><a class="indexterm" name="idp9837168"></a><a class="indexterm" name="idp9837984"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp9842240"></a><a class="indexterm" name="idp9843024"></a><a class="indexterm" name="idp9843840"></a><a class="indexterm" name="idp9844656"></a><a class="indexterm" name="idp9845472"></a><a class="indexterm" name="idp9846288"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp9848960"></a><a class="indexterm" name="idp9849776"></a><p>
7342 Denne strategien er ikke begrenset kun til advokater.  I april 2003 leverte
7343 Universal og EMI inn et søksmål mot Hummer Winblad, venturekapitalfirmaet
7344 (VC) som hadde finansiert Napster på et bestemt steg i dets utvikling, dets
7345 medstifter (John Hummer) og generelle partner (Hank Berry).<sup>[<a name="idp9851440" href="#ftn.idp9851440" class="footnote">160</a>]</sup> Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
7346 innholdsindustrien hadde rett til å kontrollere hvordan industrien burde
7347 utvikle seg.  De burde holdes personlig ansvarlig for å ha finansiert et
7348 selskap hvis forretningsmodell viste seg å være utenfor loven.  Igjen er
7349 formålet med søksmålet gjennomsiktig.  Enhver VC forstår nå at hvis du
7350 finansierer et selskap med en forretningsplan som ikke blir godkjent av
7351 dinosaurene, så tar du ikke bare risikoen i markedet, men kjøper også et
7352 søksmål.  Så ekstremt har miljøet blitt at selv bilprodusenter er redd for
7353 teknologi som berører innhold.  I en artikkel i <em class="citetitle">Business
7354 2.0</em>, beskriver Rafe Needleman en diskusjon med BMW:
7355 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7356 Jeg spurte hvorfor det ikke fantes, med all lagrings- og beregningskapasitet
7357 som finnes i bilen, en måte å spille av MP3-filer. Jeg ble fortalt av
7358 BMW-ingeniører i Tyskland hadde satt opp et nytt kjøretøy til å spille
7359 MP3-er via bilens innebyggede musikkanlegg, men at selskapets avdelinger for
7360 markedføring og juss ikke var komfortable med å lansere dette over hele
7361 landet.  Selv i dag er det ingen nye biler solgt i USA med en fungerende
7362 MP3-spiller. &#8230; <sup>[<a name="idp9779488" href="#ftn.idp9779488" class="footnote">161</a>]</sup>
7363 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9862160"></a><a class="indexterm" name="idp9863472"></a><a class="indexterm" name="idp9864784"></a><p>
7364 Dette er verden til mafiaen&#8212;fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
7365 livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som
7366 loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som
7367 åpenbart og nødvendigvis vil kvele ny innovasjon. Det er vanskelig nok å
7368 starte et selskap. Det blir helt umulig hvis selskapet er stadig truet av
7369 søksmål.
7370 </p><p>
7371
7372
7373
7374 Poenget er ikke at virksomheter skal ha lov til å starte ulovlig aktivitet.
7375 Poenget er definisjonen av <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig</span>»</span>.  Loven er et kaos av
7376 usikkerheter.  Vi har ingen god måte å vite hvordan den bør anvendes på nye
7377 teknologier.  Og likevel, ved å reversere vår tradisjon for juridisk
7378 hensynsfullhet og omfavne det forbløffende høye straffenivået som pålegges
7379 av opphavsretten, gir denne usikkerheten nå en virkelighet som er mye mer
7380 konservativ enn det som er riktig.  Hvis loven påla dødsstraff for å parkere
7381 ulovlig, så ville vi ikke bare ha færre ulovlige parkeringer, vi ville også
7382 ha mye mindre kjøring.  Det samme prinsippet gjelder for nyskapning.  Hvis
7383 nyskapning stadig kontrolleres av dette usikre og ubegrensede
7384 erstatningsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning og mye
7385 mindre kreativitet.
7386 </p><a class="indexterm" name="idp9870480"></a><p>
7387 Poenget er en direkte parallell til det knasende venstrevridde poenget om
7388 rimelig bruk.  Uansett hvor <span class="quote">«<span class="quote">reell</span>»</span> loven er, så er realisme om
7389 effekten av lovverket i begge sammenhengen tilsvarende.  Dette vilt
7390 straffende reguleringssystemet vil systematisk kvele kreativitet og
7391 nyskapning.  Det vil beskytte noen industrier og noen skapere, mens det vil
7392 skade industri og kreativitet generelt.  Fritt marked og fri kultur er
7393 avhengig av pulserende konkurranse.  Likevel er effekten av lovverket i dag
7394 å kvele akkurat denne type konkurranse.  Effekten er å lage en overregulert
7395 kultur, akkurat som effekten av for mye kontroll i markedet er å lage et
7396 overregulert-regulert marked.
7397 </p><p>
7398
7399 Byggingen av en tillatelseskultur, i stedet for en fri kultur, er den første
7400 viktige måten der endringene jeg har beskrevet vil belaste nyskapning.  En
7401 tillatelseskultur betyr en kultur med advokater&#8212;en kultur der evnen
7402 til å skape krever en samtale med din advokat.  Igjen, jeg er ikke mot
7403 advokater, i hvert fall når de holdes seg der de hører hjemme.  Og jeg er
7404 absolutt ikke mot lovverket.  Men vår profesjon har tapt forståelse av dens
7405 begrensning. og lederne i vår profesjon har mistet forståelsen for den høye
7406 kostnaden vår profesjon påfører andre.  Ineffektiviteten i vårt rettssystem
7407 er en forlegenhet for vår tradisjon.  Og mens jeg tror at vår profesjon
7408 derfor burde gjøre alt de kan for å gjøre rettssystemet mer effektivt, bør
7409 den også i hvert fall gjøre alt den kan for å begrense rekkevidden til
7410 lovverket der lovverket ikke gjør noe godt. Transaksjonskostnadene begravd i
7411 en tillatelseskultur er nok til å begrave et bredt spekter av kreativitet.
7412 Noen trenger å gjøre rettferdiggjøring for å rettferdiggjøre det resultatet.
7413 </p><p>
7414 <span class="strong"><strong>Usikkerheten</strong></span> i loven er en av byrdene som
7415 legges på nyskapningen.  Det er en annen byrde som virker mer direkte.
7416 Dette er effekten fra mange i innholdsindustrien som bruker loven til å
7417 direkte regulere teknologien på Internettet slik at den beskytter deres
7418 innhold bedre.
7419 </p><p>
7420 Motivasjonen for denne responsen er åpenbar.  Internettet gjør det mulig å
7421 effektivt spre innhold.  Den effektiviteten er en egenskap med Internettets
7422 utforming.  Men fra perspektivet til innholdsindustrien er denne egenskapen
7423 en <span class="quote">«<span class="quote">feil</span>»</span>.  Den effektive spredningen av innhold betyr at
7424 innholdsdistributører får det vanskelig med å kontrollere distribusjonen av
7425 innhold.  En åpenbar respons til denne effektiviteten er å gjøre Internettet
7426 mindre effektivt.  Hvis Internettet gjør det mulig å drive med
7427 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, så sier denne responsen at vi bør knekke
7428 kneskålene på Internettet.
7429 </p><a class="indexterm" name="idp9880208"></a><p>
7430 Eksemplene på denne typen lovgiving er mange.  På oppfordring fra
7431 innholdsindustrien har noen i Kongressen truet med lovgiving som ville kreve
7432 at datamaskiner skulle avgjøre om innhold de hadde tilgang til var beskyttet
7433 eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.<sup>[<a name="idp9881872" href="#ftn.idp9881872" class="footnote">162</a>]</sup> Kongressen har allerede lansert forslag om å
7434 utforske et påkrevd <span class="quote">«<span class="quote">kringkastings-flagg</span>»</span> som ville være
7435 påkrevd på enhver enhet som kan sende digital video (med andre ord, en
7436 datamaskin), og som ville hindre kopiering av ethvert innhold som er merket
7437 med kringkastingsflagget.  Andre medlemmer av Kongressen har foreslått
7438 immunitet til innholdsleverandører fra erstatning for teknologi som de kan
7439 ta i bruk for å jakte opp de som bryter opphavsrettsen og koble ut deres
7440 datamaskiner.<sup>[<a name="idp9885152" href="#ftn.idp9885152" class="footnote">163</a>]</sup>
7441 </p><p>
7442
7443 På en måte virker disse løsningene fornuftige.  Hvis problemet er koden,
7444 hvorfor ikke regulere koden for å fjerne problemet.  Men enhver regulering
7445 av teknisk infrastruktur vil alltid være stilt inn mot dagens aktuelle
7446 teknologi.  Den vil påføre betydelig byrder og kostnader på teknologien, men
7447 vil mest sannsynlig omgått av fremskritt når det gjelder akkurat disse
7448 kravene.
7449 </p><a class="indexterm" name="idp9887504"></a><p>
7450 I mars 2002 forsøkte en bred koalisjon av teknologibedrifter, ledet av
7451 Intel, å få Kongressen til å se skaden som slik lovgiving ville føre
7452 til.<sup>[<a name="idp9888864" href="#ftn.idp9888864" class="footnote">164</a>]</sup> Argumentet deres var selvsagt ikke
7453 at opphavsrett ikke skulle bli beskyttet.  Istedet argumenterte de med at en
7454 beskyttelse ikke måtte gjøre mer skade enn gavn.
7455 </p><p>
7456 <span class="strong"><strong>Det er en</strong></span> mer åpenbar måte som denne
7457 krigen har skadet nyskapning&#8212;igjen, en historie som vil være ganske
7458 familiær for de som støtter det frie markedet.
7459 </p><p>
7460 Opphavsrett er kanskje eiendom, men som all eiendom er det også en form for
7461 regulering.  Det er en regulering som gir fordeler for noen og skader for
7462 andre.  Når det gjøres riktig, gir det fordeler til skapere og skader til
7463 snyltere.  Når det er gjort galt, er det regulering som de mektige bruker
7464 til å beseire konkurrenter.
7465 </p><a class="indexterm" name="idp9893328"></a><a class="indexterm" name="idp9894400"></a><a class="indexterm" name="idp9895216"></a><a class="indexterm" name="idp9896032"></a><p>
7466 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, og på tross av denne egenskapen av opphavsrett som
7467 regulering, og når en tar hensyn til viktige kvalifiseringer skissert av
7468 Jessica Litman i hennes bok <em class="citetitle">Digital
7469 Copyright</em>,<sup>[<a name="idp9899056" href="#ftn.idp9899056" class="footnote">165</a>]</sup>, så er i det
7470 store og hele historien til opphavsretten ikke ille.  Når nye teknologier
7471 dukker opp, slik kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> forteller mer om, har Kongressen funnet en balanse
7472 for å sikre at det nye er beskyttet fra det gamle.  Tvangslisenser eller
7473 lovbestemte lisenser har vært del av denne strategien.  Gratis bruk (slik
7474 tilfellet er for videoopptakeren) har vært en annen.
7475 </p><p>
7476 Men dette mønsteret med å beskytte nye teknologier har nå endret seg med
7477 fremveksten av Internett.  I stedet for å finne en balanse mellom kravene
7478 til ny teknologi og de legitime rettighetene til skapere av innhold, har
7479 både domstolene og Kongressen innført juridiske restriksjoner som vil ha
7480 effekten at de kveler det nye til fordel for det gamle.
7481 </p><a class="indexterm" name="idxinternetradioon"></a><a class="indexterm" name="idxradiooninternet"></a><p>
7482 Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.<sup>[<a name="idp9908800" href="#ftn.idp9908800" class="footnote">166</a>]</sup> Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
7483 truet med og implementert.  Jeg vil ikke liste opp alle tilbakemeldingene
7484 her.<sup>[<a name="idp9913888" href="#ftn.idp9913888" class="footnote">167</a>]</sup> Men det er et eksempel som
7485 inneholder essensen av dem alle.  Dette er historien om utryddingen av
7486 Internettradio.
7487 </p><a class="indexterm" name="idp9921424"></a><a class="indexterm" name="idp9922512"></a><p>
7488
7489
7490
7491 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, når en radiostasjon spiller en sang, får ikke
7492 plateartisten betaling for <span class="quote">«<span class="quote">radioavspillingen</span>»</span> med mindre han
7493 eller henne også er komponisten.  Dermed, hvis for eksempel Marilyn Monroe
7494 hadde spilt inn en versjon av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span>&#8212;for
7495 a minne om hennes berømte forestilling foran president Kennedy ved Madison
7496 Square Garden&#8212;så ville, hver gang platen ble spilt på radio, den
7497 aktuelle opphavsrettseieren av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> få litt
7498 penger, mens Marilyn Monroe ikke ville få noen.
7499 </p><p>
7500 Tanken bak denne balansen som Kongressen fant gir litt mening. Begrunnelsen
7501 var at radio var en type annonsering.  Plateartisten får dermed fordel fra
7502 avspillingen av musikken, radiostasjonen gjorde det mer sannsynlig at noen
7503 ville kjøpe hennes plater.  Dermed fikk plateartisten noe, selv om det kun
7504 er indirekte.  Sannsynligvis har denne argumentasjonen mindre å gjøre med
7505 resultatet enn makten til radiostasjonene.  Deres lobbyister var ganske gode
7506 til å stoppe enhver innsats som forsøkte å få Kongressen til å kreve
7507 kompensasjonen til plateartistene.
7508 </p><p>
7509 Så kom Internettradio.  Som vanlig radio er Internettradio en teknologi som
7510 sender innhold fra en kringkaster til en lytter. Kringkastingen farer over
7511 Internettet og ikke gjennom radiospekterets eter.  Dermed kan vi
7512 <span class="quote">«<span class="quote">stille oss inn</span>»</span> til en Internettradiostasjon i Berlin mens vi
7513 sitter i San Francisco, selv om det ikke er mulig for meg å stille meg inn
7514 på en reguler radiostasjon på særlig større avstand enn byområdet til San
7515 Francisco.
7516 </p><p>
7517 Denne egenskapen i arkitekturen til Internettradio betyr at potensielt er et
7518 ubegrenset antall radiostasjoner som en bruker kan stille seg inn på ved
7519 hjelp av sin datamaskin, mens med den eksisterende arkitekturen for
7520 kringkastingsradio er det en åpenbar begrensning når det gjelder antall
7521 kringkastere og klare kringkastingsfrekvenser.  Internettradio kan dermed
7522 bli mer konkurranseutsatt enn vanlig radio, den kan tilby et bredere spekter
7523 med valg.  Og i og med at det potensielle publikum for Internettradio er
7524 hele verden, nisje-stasjoner kan enkelt utvikle og markedsføre sitt innhold
7525 til et relativt stort antall brukere over hele verden.  I følge noen
7526 estimater har mer enn åtti millioner brukere over hele verden stilt seg inn
7527 på denne nye formen for radio.
7528 </p><a class="indexterm" name="idp9931648"></a><p>
7529
7530
7531
7532 Internettradio er dermed for radio det FM var for AM.  Det er en forbedring
7533 som med potensielt større betydning enn FM-forbedringen hadde for AM, siden
7534 ikke bare er teknologien bedre, men det er også konkurransen.  Faktisk er
7535 det en direkte parallell mellom kampen for å etablere FM-radio og kampen for
7536 å beskytte Internettradio.  Som en forfatter beskriver Howard Armstrongs
7537 kamp for å muliggjøre FM-radio,
7538 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7539 Det var mulig med nesten et ubegrenset antall FM-stasjoner på kortbølgene,
7540 som dermed avsluttet de unaturlige begrensningene påført radio i de
7541 overbefolkede langbølgene.  Hvis FM ble utviklet fritt ville antall
7542 stasjoner kun være begrenset av økonomi og konkurranse i stedet for tekniske
7543 begrensninger. &#8230; Armstrong sammenlignet situasjonen som hadde vokst
7544 frem med radio til den som oppsto etter oppfinnelsen av trykkepressen, da
7545 myndighetene og de styrende interessene forsøkte å kontrollere dette nye
7546 instrumentet for massekommunikasjon ved å påføre den begrensende lisenser.
7547 Dette tyranniet ble knust først etter det ble mulig for folk å fritt skaffe
7548 seg trykkepresser og fritt bruke dem.  FM var på denne måten en like
7549 fantastisk oppfinnelse som trykkepressene, da det ga radio muligheten til å
7550 kaste lenkene sine.<sup>[<a name="idp9858784" href="#ftn.idp9858784" class="footnote">168</a>]</sup>
7551 </p></blockquote></div><p>
7552 Dette potensialet for FM-radio ble aldri realisert&#8212;ikke på grunn av at
7553 Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte evnen til
7554 <span class="quote">«<span class="quote">*vested interests*, vaner, skikker og lovgiving</span>»</span><sup>[<a name="idp9937984" href="#ftn.idp9937984" class="footnote">169</a>]</sup> å hemme veksten av denne konkurrerende teknologien.
7555 </p><p>
7556 Akkurat den samme påstanden kan nå gjøres om Internettradio.  Og også denne
7557 gangen er det ingen tekniske begrensninger som kan begrense antallet
7558 Internettradioer.  Den eneste begrensningen for Internettradio er de som
7559 blir pålagt av lovverket.  Åndsverkloven er en slik lov.  Så det første
7560 spørsmålet vi bør stille er, hvilke opphavsrettsregler bør styre
7561 Internettradio?
7562 </p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp9941888"></a><a class="indexterm" name="idp9943008"></a><a class="indexterm" name="idp9944112"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
7563
7564 Men her er makten til lobbyistene motsatt.  Internettradio er en ny
7565 industri.  Plateartistene derimot har en svært mektig lobby, RIAA. Dermed
7566 hadde lobbyistene preparert Kongressen til å ta til seg en annen regel for
7567 Internettradio enn reglene som gjelder for landbasert radio da de vurderte
7568 fenomenet Internettradio i 1995.  Mens landbasert radio ikke må betale når
7569 hypotetiske Marilyn Monroe når den spiller hennes hypotetiske opptak av
7570 <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> på luften, <span class="emphasis"><em>så må
7571 Internettradio betale</em></span>.  Ikke bare er lovverket ikke nøytral når
7572 det gjelder Internettradio&#8212;lovverket belaster Internettradio mye mer
7573 enn det belaster landbasert radio.
7574 </p><p>
7575 Den finansielle belastningen er ikke liten.  Slik jussprofessor William
7576 Fisher ved Harvard estimer, hvis en Internet-radiostasjon distribuerte
7577 reklamefri populærmusikk til (i gjennomsnitt) ti tusen lyttere, tjuefire
7578 timer i døgnet, så ville de totale utbetalingene til artister som denne
7579 radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.<sup>[<a name="idp9958656" href="#ftn.idp9958656" class="footnote">170</a>]</sup> En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
7580 ville ikke måtte betale et tilsvarende beløp.
7581 </p><a class="indexterm" name="idp9964320"></a><a class="indexterm" name="idp9965648"></a><a class="indexterm" name="idp9967040"></a><a class="indexterm" name="idp9968368"></a><a class="indexterm" name="idp9969744"></a><p>
7582 Byrden er ikke kun økonomisk.  I følge det opprinnelige forslag til regler,
7583 måtte en Internettradiostasjon (men ikke en bakkebasert radiostasjon) samle
7584 inn følgende informasjon for <span class="emphasis"><em>hver eneste
7585 lytter-transaksjon</em></span>:
7586 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
7587 navn på tjenesten,
7588 </p></li><li class="listitem"><p>
7589 kanalen til programmet (AM/FM-stasjoner bruker stasjons-ID);
7590 </p></li><li class="listitem"><p>
7591 type program (fra arkivet/i løkke/direkte);
7592 </p></li><li class="listitem"><p>
7593 dato for sending;
7594 </p></li><li class="listitem"><p>
7595 tidspunkt for sending;
7596 </p></li><li class="listitem"><p>
7597 tidssone til opprinnelsen for sending;
7598 </p></li><li class="listitem"><p>
7599 numerisk angivelse av plassering for lydopptaket i programmet;
7600 </p></li><li class="listitem"><p>
7601 varigheten av sending (til nærmeste sekund):
7602 </p></li><li class="listitem"><p>
7603 lydinnspilling-tittel;
7604 </p></li><li class="listitem"><p>
7605 ISRC-kode for opptaket;
7606 </p></li><li class="listitem"><p>
7607 utgivelsesår for albumet i henhold til opphavsrettsmerking, og i tilfelle
7608 samlealbum, utgivelsesår for albumet og opphavsrettsdato forsporet;
7609 </p></li><li class="listitem"><p>
7610 spillende plateartist;
7611 </p></li><li class="listitem"><p>
7612 tittel på album i butikker;
7613 </p></li><li class="listitem"><p>
7614 plateselskap;
7615 </p></li><li class="listitem"><p>
7616 UPC-koden for albumet i butikker;
7617 </p></li><li class="listitem"><p>
7618 katalognummer;
7619 </p></li><li class="listitem"><p>
7620 informasjon om opphavsrettsinnehaver;
7621 </p></li><li class="listitem"><p>
7622 musikksjanger for kanal eller programmet (stasjonsformat);
7623 </p></li><li class="listitem"><p>
7624 navn på tjenesten eller selskap;
7625 </p></li><li class="listitem"><p>
7626 kanal eller program;
7627 </p></li><li class="listitem"><p>
7628 dato og klokkeslett da brukeren logget på (i brukerens tidssone);
7629 </p></li><li class="listitem"><p>
7630 dato og klokkeslett da brukeren logget ut (i brukerens tidssone);
7631 </p></li><li class="listitem"><p>
7632 tidssone der signalet ble mottatt (bruker);
7633 </p></li><li class="listitem"><p>
7634 unik bruker-identifikator;
7635 </p></li><li class="listitem"><p>
7636 landet til brukeren som mottok sendingene.
7637 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp9988416"></a><p>
7638 Kongressbibliotekaren stoppet til slutt disse rapporteringskravene, i
7639 påvente av flere undersøkelser.  Han endret også de opprinnelige prisene
7640 satt av voldgiftspanelet som fikk oppgaven med å fastsette prisene.  Men den
7641 grunnleggende forskjellen mellom Internettradio og bakkesendt radio består:
7642 Internettradio må betale <span class="emphasis"><em>en slags opphavsrettsavgift</em></span>
7643 som bakkesendt radio slipper.
7644 </p><p>
7645 Hvorfor er det slik?  Hva rettferdiggjør denne forskjellen?  Ble det gjort
7646 noen studier av de økonomiske konsekvensene for Internet-radio som kan
7647 forsvare disse forskjellene?  Var motivet å beskytte kunstnere mot
7648 piratvirksomhet?
7649 </p><a class="indexterm" name="idp9991632"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
7650 I et sjeldent oppriktig øyeblikk, innrømmet en RIAA-ekspert det som virket
7651 åpenbart for alle på den tiden.  Slik Alex Alben, visepresident for *Public
7652 Policy* ved Real Networks, fortalte meg,
7653 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7654
7655 RIAA, som representerte plateselskapene, presenterte noen vitnesbyrd om hva
7656 de trodde en villig kjøper ville betale til en villig selger, og det var mye
7657 høyere.  Det var ti ganger høyere enn det radiostasjoner betaler for å
7658 fremføre de samme sangene i den samme tidsperioden.  Så advokatene som
7659 representerte webcasterne spurte RIAA, &#8230; <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan kommer du opp
7660 med en rate som er så mye høyere?  Hvorfor er det verdt mer enn radio?
7661 Fordi her har vi hundretusenvis av webcastere som ønsker å betale, og det
7662 ville etablere markedsraten, og hvis du setter den raten så høyt vil du
7663 tvinge de små webcasterne til å måtte gi opp. &#8230;</span>»</span>
7664 </p><a class="indexterm" name="idp10002768"></a><p>
7665 Og RIAA-eksperten svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, vår modell er ikke for en industri med
7666 tusenvis av webcastere.  <span class="emphasis"><em>Vi tror det bør bli en industri med, du
7667 vet, fem eller syv store aktører som kan betale en høy avgift og slik få et
7668 stabilt og forutsigbart marked.</em></span></span>»</span> (min utheving.)
7669 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10005408"></a><a class="indexterm" name="idp10006592"></a><a class="indexterm" name="idp10008016"></a><a class="indexterm" name="idp10009408"></a><p>
7670 Oversettelse: Målet er å bruke loven til å fjerne konkurranse, slik at denne
7671 platformen som potensielt muliggjør massiv konkurranse og dermed fører til
7672 en eksplosjon i mangfold og omfang av tilgjengelig innhold, ikke forårsaker
7673 smerte for eldre tiders dinosaurer.  Ingen, hverken på høyre- eller
7674 venstresiden, burde bifalle denne bruken av loven.  Og likevel er det
7675 praktisk talt ingen, hverken på høyre- eller venstresiden, som har gjort noe
7676 effektivt for å hindre det.
7677 </p><a class="indexterm" name="idp10011776"></a><a class="indexterm" name="idp10013104"></a><a class="indexterm" name="idp10014432"></a><a class="indexterm" name="idp10015808"></a><a class="indexterm" name="idp10017056"></a><a class="indexterm" name="idp10018368"></a></div><div class="section" title="12.3. Skader borgere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Skader borgere</h2></div></div></div><p>
7678 For mye regulering knebler kreativiteten.  Den kveler nyskapning.  Den gir
7679 dinosaurer vetorett over fremtiden.  Den kaster bort den ekstraordinære
7680 muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig.
7681 </p><p>
7682 I tillegg til disse viktige skadene, så er det en til som var viktig for
7683 våre forfedre, men som synes glemt i dag.  For mye regulering skader
7684 borgerne og svekker respekten for loven.
7685 </p><p>
7686
7687 Krigen som føres i dag er en forbudskrig.  Og som enhver forbudskrig, er den
7688 rettet mot oppførselen til et veldig stort antall borgere.  I følge
7689 <em class="citetitle">The New York Times</em>, lastet 43 millioner amerikanere
7690 ned musikk i mai 2002.<sup>[<a name="idp10023888" href="#ftn.idp10023888" class="footnote">171</a>]</sup> I følge RIAA er
7691 oppførselen til disse 43 millionene amerikanere til forbrytere.  Vi har
7692 dermed et sett med regler som gjør 20 prosent av USA til kriminelle.  Mens
7693 RIAA saksøker ikke bare Napsterne og Kazaaene i verden, men studenter som
7694 bygger søkemotorer og i økende grad mot vanlige brukere som laster ned
7695 innhold, vil teknologiene for deling bli utviklet til å beskytte og skjule
7696 ulovlig bruk Det er et våpenkappløp eller en borgerkrig, med ekstre på den
7697 ene siden som inviterer til en mer ekstrem respons fra den andre.
7698 </p><p>
7699 Innholdsindustriens taktikk utnytter feilene i USAs juridiske system. Da
7700 RIAA saksøkte Jesse Jordan, visse de at Jordan var et offerlam og ikke en
7701 som kunne forsvare seg.  Trusselen om å enten måtte betale alle pengene i
7702 verden i erstatning (15 000 000 dollar) eller nesten alle pengene
7703 i verden for å forsvare seg mot å betale alle pengene i verden i erstatning
7704 (250 000 dollar i advokatutgifter) fikk Jordan til å velge å betale
7705 alle pengene han hadde i verden (12 000 dollar) for å bli kvitt
7706 søksmålet.  Den samme strategien driver RIAAs søksmål mot individuelle
7707 brukere.  I september 2003 saksøkte RIAA 261 individer&#8212;inkludert en
7708 tolv år gammel jente som bodde i en kommunal leilighet og en sytti år gammel
7709 dame som ikke hadde noe ide om hva fildeling var.<sup>[<a name="idp9957344" href="#ftn.idp9957344" class="footnote">172</a>]</sup> Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid
7710 koste mer å forsvare seg mot disse søksmålene enn det vil koste å ganske
7711 enkelt inngå forlik.  (Tolvåringen, for eksempel, betalte på samme måte som
7712 Jesse Jordan sine 2 000 dollar i sparepenger for å inngå forlik.)  Vårt
7713 rettssystem er et grusomt system for de som skal forsvare sine rettigheter.
7714 Det er en forlegenhet for vår tradisjon.  Og konsekvensen er at vårt
7715 rettssystem gjør det mulig for de med makt å utnytte domstolene til å knuse
7716 enhver rettighet som de er i mot.
7717 </p><a class="indexterm" name="idp10030688"></a><p>
7718 Forbudskriger er ikke noe nytt i USA.  Denne er bare noe mer ekstrem enn
7719 noen annet vi har sett tidligere.  Vi eksperimenterte med alkoholforbud, i
7720 en periode da alkoholkonsum pr. person var 5.7 literpr. person pr. år.
7721 Krigen mot drikking reduserte i starten det forbruket til bare 30 prosent av
7722 nivået før forbudet ble innført, men på slutten av forbudstiden var
7723 forbruket kommet opp til 70 prosent av opprinnelig nivå.  Amerikanere drakk
7724 akkurat like mye som før, men nå var en stor andel av dem
7725 kriminelle.<sup>[<a name="idp10034112" href="#ftn.idp10034112" class="footnote">173</a>]</sup> Vi har satt igang en krig
7726 mot narkotika med mål om å redusere forbruket av kontrollerte rusmidler som
7727 7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker.<sup>[<a name="idp10036208" href="#ftn.idp10036208" class="footnote">174</a>]</sup> dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14
7728 prosent av befolkningen.  Vi regulerer biler til et nivå der det store
7729 flertall av amerikanere bryter loven hver dag.  Vi har et så komplekst
7730 skattesystem at flertallet av kontantbaserte bedrifter jukser
7731 regelmessig.<sup>[<a name="idp10038320" href="#ftn.idp10038320" class="footnote">175</a>]</sup> Vi er stolte over å leve i
7732 et <span class="quote">«<span class="quote">fritt samfunn</span>»</span>, men en endeløs rekke av vanlig oppførsel er
7733 regulert i vårt samfunn.  Som et resultat bryter en stor andel av
7734 amerikanere regelmessig en eller annen lov.
7735 </p><a class="indexterm" name="idp10041104"></a><p>
7736 Denne situasjonen er ikke helt uten konsekvenser.  Det er et spesielt
7737 fremtredende tema for lærere som meg, som har som jobb å lære juss-studenter
7738 om viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">etikk</span>»</span>.  Som min kollega Charlie Nesson
7739 fortalte en klasse på Stanford, tar jussstudiene inn tusenvis av studenter
7740 hvert år som har lastet ned musikk ulovlig, ulovlig brukt alkohol og noen
7741 ganger narkotika, jobbet ulovlig uten å betale skatt, og kjørt ulovlig.
7742 Dette er unger der det å oppføre seg i strid med loven i stadig større grad
7743 er normen. Og så skal vi, som jussprofessorer, lære dem å oppføre seg
7744 etisk&#8212;hvordan si nei til bestikkelser, til å holde strengt skille
7745 mellom egne og klienters penger, eller hedre et krav om å utlevere et
7746 dokument som betyr at saken deres stopper fullstendig.  Generasjoner av
7747 amerikanere&#8212;mer betydelig i noen deler av USA enn andre, men likefullt
7748 over hele USA i dag&#8212;kan ikke leve sitt liv både normalt og lovlydig,
7749 siden <span class="quote">«<span class="quote">normalt</span>»</span> innebærer en viss grad av lovbrudd.
7750 </p><p>
7751 Svaret på denne generelle lovløsheten er enten å håndheve lovverket
7752 strengere eller å endre loven.  Vi som samfunn må lære hvordan vi gjør det
7753 valget mer rasjonelt.  Hvorvidt en lov gir mening er avhengig av, delvis i
7754 hvert fall, hvorvidt kostnaden til loven, både tiltenkt og utilsiktet, veier
7755 mer enn fordelene.  Hvis kostnaden, tiltenkt og utilsiktet, veier mer enn
7756 fordelene, da bør loven endres. Alternativt, hvis kostnaden til det
7757 eksisterende systemer er mye større enn kostnaden til et alternativ, da har
7758 vi en god grunn til å vurdere alternativet.
7759 </p><p>
7760
7761
7762
7763 Poenget mitt er ikke det idiotiske: Bare fordi folk bryter en lov bør vi
7764 oppheve den.  Vi kunne naturligvis redusere mordstatistikken dramatisk ved å
7765 gjøre mord lovlig på onsdager og fredager.  Men det gir overhodet ikke
7766 mening, da mord er galt hver eneste dag i uka.  Et samfunn gjør rett i å
7767 alltid bannlyse mord overalt.
7768 </p><p>
7769 Poenget mitt er i stedet et som demokratier har forstått i generasjoner, men
7770 som vi nylig har lært å glemme.  Rettsikkerheten er avhengig av at folk
7771 følger loven.  Jo oftere og dess flere ganger, vi som borgere opplever
7772 lovbrudd, jo mindre respekterer vi rettsvesenet. I de fleste tilfeller er
7773 åpenbart det viktige temaet rettsvesenet, og ikke respekt for rettsvesenet.
7774 I bryr meg ikke om en voldtektsmann respekterer lovverket eller ikke.  Jeg
7775 ønsker at han fanges og bures inne.  Men jeg bryr meg om hvorvidt mine
7776 studenter respekterer rettsvesenet.  Og jeg bryr meg hvis lovverket sår
7777 økende respektmangel på grunn av de ekstreme reguleringene de påfører.  Tjue
7778 millioner amerikanere har vokst til siden Internettet introduserte denne nye
7779 ideen om <span class="quote">«<span class="quote">deling</span>»</span>.  Vi må være i stand til å kalle disse tjue
7780 millionene amerikanere <span class="quote">«<span class="quote">borgere</span>»</span>, ikke
7781 <span class="quote">«<span class="quote">forbrytere</span>»</span>.
7782 </p><p>
7783 Når minst førtitre millioner innbyggere laster ned innhold fra Internettet,
7784 og når de bruker verktøy for å kombinere det innholdet på måter som ikke er
7785 autorisert av opphavsrettsinnehaverne, så er ikke det første spørsmålet vi
7786 bør stille hvordan vi best involverer FBI. Det første spørsmålet bør være
7787 hvorvidt dette spesifikke forbudet virkelig er nødvendig for å oppnå det
7788 fornuftige målet som opphavsretten sikter mot.  Er det en annen måte å sikre
7789 at kunstnere får betalt uten å gjøre førtitre millioner amerikanere til
7790 forbrytere? Gir det mening hvis det finnes andre måter å sikre at kunstnere
7791 får betalt uten å gjøre USA om til en nasjon av forbrytere?
7792 </p><p>
7793 Dette abstrakte poenget kan gjøres klarere med et bestemt eksempel.
7794 </p><p>
7795
7796 Vi eier alle CD-er.  Mange av oss eier fortsatt musikkplater.  Disse
7797 plastikkbitene koder musikk som vi i en viss forstand har
7798 kjøpt. Rettsvesenet beskytter får rett til å kjøpe og selge den
7799 plastikken. Det er ikke å krenke opphavsretten hvis jeg selger alle mine
7800 klassiske plater hos en bruktplatehandel, og kjøper jazz-plater for å
7801 erstatte dem.  Det er fritt frem for den <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av platene.
7802 </p><p>
7803 Men som MP3-manien har demonstrert, er det en annen bruk av musikkplater som
7804 også effektivt sett er fritt frem.  Da disse platene ble laget uten
7805 kopieringsbeskyttelsesteknologier, står jeg <span class="quote">«<span class="quote">fritt</span>»</span> til å
7806 kopiere, eller <span class="quote">«<span class="quote">rippe</span>»</span> musikk fra mine plater inn på en
7807 datamaskinharddisk.  Faktisk gikk Apple Corporation så langt at de foreslo
7808 at denne <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> var en rettighet: I en serie reklamefilmer
7809 gikk Apple god for  <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-mulighetene til
7810 digitale teknologier.
7811 </p><a class="indexterm" name="idp10058208"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
7812 Denne <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av mine plater er helt klart verdifull. Jeg har
7813 begynt en stor prosess hjemme for å rippe alle mine og min kones CD-er, og
7814 lagrer dem i et arkiv.  Dermed kan vi, vet hjelp av iTunes fra Apple eller
7815 et praktfullt program ved navn Andromeda, bygge ulike spillelister for
7816 musikken vår: Bach, Barokk, Kjærlighetssanger, Kjærlighetssanger til vår
7817 kjære&#8212;potensialet er uendelig.  Og ved å redusere kostnaden med å lage
7818 spillelister, har disse teknologiene hjulpet til med å bygge en kreativtet
7819 rundt spillelister som uavhengig av dette er verdifull i seg selv.
7820 Samlinger av sanger er kreative og meningsfylte på egen hånd.
7821 </p><p>
7822 Denne bruken er muliggjort av ubeskyttede media&#8212;enten CD-er eller
7823 plater.  Men ubeskyttede medier muliggjør også fildeling. Fildeling truer
7824 (eller så tror i hvert fall innholdsindustrien) muligheten skaperne har til
7825 en rimelig inntekt fra sin kreativitet. Og dermed begynner mange å
7826 eksperimentere med teknologer som fjerner ubeskyttede medier.  Disse
7827 teknologiene ville, for eksempel, gjøre det mulig at CD-er ikke kan rippes.
7828 Eller de kan gjøre det mulig for spionprogrammer å identifisere rippet
7829 innhold på folks maskiner.
7830 </p><p>
7831
7832 Hvis disse teknologiene tok av så ville bygging av store arkiver med din
7833 egen musikk bli ganske vanskelig.  Du kan henge i hacker-sirkler og få tak i
7834 teknologi som kobler ut teknologiene som beskytter innholdet.  Å selge og
7835 kjøpe slike teknologier er forbudt, men kanskje det ikke bryr deg så mye.
7836 Uansett vil disse beskyttelsesteknologiene for de fleste folk effektivt sett
7837 ødelegge mulighet for å arkivere CD-er.  Teknologien ville med andre ord
7838 tvinge oss alle tilbake til en verden der vi enten hører på musikk ved å
7839 fikle med plastbiter eller er del av et svært komplekst <span class="quote">«<span class="quote">digitalt
7840 rettighetsstyringssystem</span>»</span>.
7841 </p><a class="indexterm" name="idp10066096"></a><p>
7842 Hvis den eneste måten å sikre at kunstnere fikk betalt var å fjerne all
7843 mulighet til å fritt flytte innhold, så ville disse teknologier som griper
7844 inn i friheten til å flytte innhold kunne forsvares.  Men hva hvis det
7845 finnes en annen måte å sikre at kunstnere fikk betalt, uten å låse ned
7846 ethvert innhold?  Med andre ord, hva om et annet system kunne sikre
7847 kompensasjon til kunstnere som også beholdt friheten til å enkelt flytte
7848 innholdt?
7849 </p><p>
7850 Mitt poeng nå er ikke å bevise at det eksisterer et slikt system. Jeg legger
7851 frem en versjon av et slikt system i det siste kapittelet i denne boken.  Nå
7852 er det eneste poenget et relativt ukontroversielt et: Hvis et annet system
7853 oppnådde samme legitime mål som det eksisterende opphavsrettssystemet
7854 oppnår, men ga forbrukere og skapere mye mer frihet, så ville vi ha en svært
7855 god grunn til å forfølge dette alternativet&#8212;nemlig frihet.  Valget,
7856 med andre ord, ville ikke være mellom proprietær eller piratvirksomhet.
7857 Valget ville være mellom ulike proprietære systemer og frihetene hver av dem
7858 tillater.
7859 </p><p>
7860 Jeg tror det finnes en måte å sikre at kunstnere får betalt uten å gjøre
7861 forbrytere av førtitre millioner amerikanere.  Men den fremtredende
7862 egenskapen til dette alternativet er at det vil føre til et svært annerledes
7863 marked for å produsere og distribuere kreativitet. De få dominerende
7864 aktørene, som i dag kontrollerer det aller meste av distribusjonen av
7865 innhold i verden, ville ikke lenger utøve denne ekstreme kontrollen.  I
7866 stedet ville det gå med dem som med hestekjerrene.
7867 </p><p>
7868 Bortsett fra at denne generasjonens kjerreprodusenter allerede har salet opp
7869 Kongressen og rir rettsvesenet for å beskytte seg selv mot denne nye formen
7870 for konkurranse.  For dem er valget mellom førtitre millioner amerikanere
7871 som kriminelle og deres egen overlevelse.
7872 </p><p>
7873
7874 Det er forståelig hvorfor de velger som de gjør.  Det er ikke forståelig
7875 hvorfor vi som demokrati fortsetter å velge som vi gjør. Jack Valenti er
7876 sjarmerende, men ikke så sjarmerende at det rettferdiggjør å gi slipp på en
7877 tradisjon så dyp og viktig som vår tradisjon for fri kultur.
7878 </p><a class="indexterm" name="idp10073408"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
7879 <span class="strong"><strong>Det er et annet</strong></span> aspekt ved denne skaden
7880 som er spesielt viktig for borgerrettigheter, og som følger direkte fra
7881 enhver forbudskrig.  Som advokaten Fred von Lohmann i Elektronisk
7882 forpost-stiftelsen beskriver det, dette er den <span class="quote">«<span class="quote">utilsiktede
7883 sakden</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">oppstår hver gang en gjør en stor andel av
7884 befolkningen til kriminelle</span>»</span>.  Dette er den utilsiktede skaden til
7885 borgerrettighetene generelt.
7886 </p><a class="indexterm" name="idp10078400"></a><p>
7887 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter</span>»</span>, forklarer
7888 von Lohmann,
7889 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7890 Så fordamper plutselig en rekke grunnleggende rettigheter for
7891 borgerbeskyttelse helt eller delvis.  &#8230; Hvis du bryter opphavsretten,
7892 hvordan kan du håpe på rett til vern av privatsfæren? Hvis du bryter
7893 opphavsretten, hvordan kan du håpe å være trygg fra beslag av din
7894 datamaskin?  Hvordan kan du håpe på å fortatt ha Internett-tilgang?
7895 &#8230; Vår følsomhet endres så snart vi tenker, <span class="quote">«<span class="quote">åh, vel, den
7896 personen er en kriminell, en lovbryter.</span>»</span> Vel, det denne kampanjen mot
7897 fildeling har gjort er å gjøre en bemerkelsesverdig prosentandel av USAs
7898 Internett-brukende befolkning til <span class="quote">«<span class="quote">lovbrytere</span>»</span>.
7899 </p></blockquote></div><p>
7900 Og konsekvensen av denne transformeringen av det amerikanske folket til
7901 kriminelle er at det blir trivielt, i tråd med god rettspraksis, og
7902 effektivt sett radere ut mye av personvernet som de fleste tar for gitt.
7903 </p><p>
7904 Brukere på Internettet begynte å se dette generelt i 2003 da RIAA lanserte
7905 sin kampanje for å tvinge Internettleverandører til å overlevere navnene på
7906 kundene som RIAA trodde brøt opphavsrettloven. Verizon kjempet mot dette
7907 kravet og tapte.  Men en enkel forespørsel til en dommer, og uten å gi
7908 beskjed til kunden i det hele tatt, blir identiteten til en Internettbruker
7909 avslørt.
7910 </p><p>
7911
7912 RIAA utvidet så denne kampanjen ved å annonsere en generell strategi om å
7913 saksøke individuelle brukere av Internettet som blir anklaget for å ha
7914 lastet ned opphavsrettsbeskyttet musikk fra fildelingssystemer. Men som vi
7915 har sett er de potensielle skadene fra slike søksmål astronomiske: Hvis en
7916 families datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt
7917 CD, sa kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i
7918 erstatning.  Dette stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse
7919 familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<sup>[<a name="idp10085632" href="#ftn.idp10085632" class="footnote">176</a>]</sup>
7920
7921 </p><p>
7922 Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en
7923 rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert
7924 for å spore Napster-brukere.<sup>[<a name="idp10092256" href="#ftn.idp10092256" class="footnote">177</a>]</sup> Ved å
7925 bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er
7926 et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen.  Enhver kopi av
7927 disse MP3-ene vil ha samme <span class="quote">«<span class="quote">fingerprint</span>»</span>.
7928 </p><p>
7929 Så se for deg det følgende ikke usannsynlige scenariet: Tenk at en venn gir
7930 en CD til din datter&#8212;en samling med sanger lik de kassettene du laget
7931 som barn.  Hverken du eller din datter vet hvor disse sangene kom fra.  Men
7932 hun kopierer disse sangene inn på datamaskinen sin, og tar så maskinen med
7933 seg til universitetet og kobler den på universitetsnettverket.  Hvis
7934 universitetsnettet <span class="quote">«<span class="quote">samarbeider</span>»</span> med RIAAs spionering, og hun
7935 ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du gjør
7936 dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
7937 <span class="quote">«<span class="quote">kriminell</span>»</span>.  Og i henhold til de reglene som universiteter er
7938 i gang med å rulle ut,<sup>[<a name="idp10097840" href="#ftn.idp10097840" class="footnote">178</a>]</sup> så kan din
7939 datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk.  Hun kan i noen
7940 tilfeller bli utvist.
7941 </p><a class="indexterm" name="idp10106192"></a><a class="indexterm" name="idp10107440"></a><p>
7942
7943 Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv.  Du kan leie inn en
7944 advokat til henne (til $300 per time, hvis du er heldig), og hun kan hevde
7945 at hun ikke visste noenting om hvor sangene kom fra eller at de kom fra
7946 Napster.  Og det kan godt hende at universitetet tror henne.  Men det kan
7947 også godt hende at universitetet ikke tror henne.  Og som et antall
7948 universitetsstudenter allerede har lært, forsvinner vår antagelse om å være
7949 uskyldig inntil det motsatte er bevist når en er midt i en forbudskrig.
7950 Denne krigen er ikke annerledes.  Som von Lohmann sier det,
7951 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7952 Når vi snakker om tall som førti til seksti millioner amerikanere som i
7953 essensen bryter opphavsretten, så skaper du en situasjon der
7954 borgerrettighetene til disse folkene i praksis står i fare for å forsvinne.
7955 [Jeg] tror [ikke det finnes noen] tilsvarende tilfeller hvor du kan velge en
7956 tilfeldig person på gata og være trygg på at de har brutt loven på en måte
7957 som gjør at de risikerer straffedom eller å måtte betale milloner av dollar
7958 i sivil erstatning.  Vi kjører alle for fort, men å kjøre for fort er ikke
7959 den type handlinger hvor vi på rutine fratar folk borgerrettigheter.  Noen
7960 folk bruker narkotika, og jeg tror det er den nærmeste analogien, [men]
7961 mange har kommentert at krigen mot narkotika har radert bort alle våre
7962 borgerrettigheter på grunn av at det behandler så mange amerikanere som
7963 kriminelle.  Jeg tror det er rimelig å si at fildeling gjelder en
7964 størrelsesorden flere amerikanere enn bruk av narkotika. &#8230; Hvis førti
7965 til seksti millioner amerikanere har blitt lovbrytere, da er vi på glattisen
7966 der borgerrettighetene for alle disse førti til seksti personene kan skli
7967 vekk.
7968 </p></blockquote></div><p>
7969 Når førti til seksti millioner amerikanere i følge rettsvesenet anses som
7970 <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, og når loven kunne oppnå det samme
7971 målet&#8212;sikre rettigheter til forfattere&#8212; uten at disse millionene
7972 anses å være <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, hvem er det da som er skurken?
7973 Amerikanerne eller loven?  Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget
7974 folk, eller en felles innsats i vårt demokrati for å endre loven vår?
7975 </p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9690624" href="#idp9690624" class="para">157</a>] </sup>
7976
7977 Se Lynne W. Jeter, <em class="citetitle">Disconnected: Deceit and Betrayal at
7978 WorldCom</em> (Hoboken, N.J.: John Wiley &amp; Sons, 2003), 176, 204;
7979 for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, <span class="quote">«<span class="quote">MCI Wins
7980 U.S. District Court Approval for SEC Settlement</span>»</span> (7. juli 2003),
7981 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7982 #37</a>.  <a class="indexterm" name="idp9749328"></a>
7983 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9750992" href="#idp9750992" class="para">158</a>] </sup>
7984  Lovforslaget, som var modellerert etter Califorias *tort reform*-modell, ble
7985 vedtatt i Representantenes hus men stoppet i Senatet i juli 2003.  For en
7986 oversikt, se Tanya Albert, <span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: `We'll Be Back,'
7987 Say Tort Reformers</span>»</span>, amednews.com, 28. juli 2003, tilgjengelig fra
7988 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #38</a>, og
7989 <span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns Back Malpractice Caps</span>»</span>, CBSNews.com, 9. juli
7990 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7991 #39</a>. President Bush har fortsatt å argumentere for *tort reform* de
7992 siste månedene. <a class="indexterm" name="idp9754336"></a>
7993 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9758512" href="#idp9758512" class="para">159</a>] </sup>
7994
7995
7996
7997 Se Danit Lidor, <span class="quote">«<span class="quote">Artists Just Wanna Be Free</span>»</span>,
7998 <em class="citetitle">Wired</em>, 7. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #40</a>. For en oversikt over
7999 utstillingen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
8000 #41</a>.
8001 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9851440" href="#idp9851440" class="para">160</a>] </sup>
8002
8003
8004 Se Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
8005 <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 23. april 2003.  For et parallelt
8006 argument om effekten på nyskapning i distribusjonen av musikk, se Janelle
8007 Brown, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Revolution Will Not Be Digitized,</span>»</span> Salon.com,
8008 1. juni 2001, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>.  Se også Jon Healey,
8009 <span class="quote">«<span class="quote">Online Music Services Besieged,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles
8010 Times</em>, 28. mai 2001.
8011 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9779488" href="#idp9779488" class="para">161</a>] </sup>
8012
8013 Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s</span>»</span>,
8014 <em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er takknemlig til
8015 Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet.  <a class="indexterm" name="idp9860672"></a>
8016 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9881872" href="#idp9881872" class="para">162</a>] </sup>
8017
8018 <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span>
8019 GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
8020 School (2003), 33&#8211;35, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
8021 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9885152" href="#idp9885152" class="para">163</a>] </sup>
8022
8023
8024 GartnerG2, 26&#8211;27.
8025 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9888864" href="#idp9888864" class="para">164</a>] </sup>
8026
8027
8028 Se David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
8029 Newsbytes, februar 2002 (Entertainment).
8030 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9899056" href="#idp9899056" class="para">165</a>] </sup>
8031
8032 Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (Amherst, N.Y.:
8033 Prometheus Books, 2001).  <a class="indexterm" name="idp9899952"></a>
8034 <a class="indexterm" name="idp9901104"></a>
8035 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9908800" href="#idp9908800" class="para">166</a>] </sup>
8036
8037 <a class="indexterm" name="idp9909184"></a> Det eneste ankesirkeldomstolsunntaket
8038 finnes i <em class="citetitle">Foreningen for musikkindustri i USA (RIAA)</em>
8039 mot <em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180 F. 3d 1072 (9th
8040 Cir. 1999).  Der konkluderte den niende appelldomstolen at de som lagde
8041 bærbare MP3-spillere ikke var ansvarlig for å bidra til opphavsrettsbrudd
8042 for en enhet som var ute av stand til å ta opp eller videredistribuere
8043 musikk (en enhet hvis eneste kopieringsfunksjon er å en musikkfil som
8044 allerede befinner seg på brukerens hard disk, flyttbar).  På
8045 områdedomstolsnivå finnes det eneste unntaket i
8046 <em class="citetitle">Metro-Goldwyn-Mayer Studios, Inc</em>. mot
8047 <em class="citetitle">Grokster, Ltd</em>., 259 F. Supp. 2d 1029 (C.D.  Cal.,
8048 2003), der domstolen fant at koblingen mellom distributør og en hvilken som
8049 helst gitt bruker for svakt til å gjøre distributør ansvarlig for
8050 medvirkende eller *vicarious* erstatning for opphavsrettsbrudd.
8051 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9913888" href="#idp9913888" class="para">167</a>] </sup>
8052
8053 <a class="indexterm" name="idp9914272"></a> <a class="indexterm" name="idp9915376"></a> <a class="indexterm" name="idp9916192"></a> <a class="indexterm" name="idp9917008"></a> I juli 2002 introduserte for eksempel representant
8054 Howard Berman *Peer-to-Peer Piracy Prevention Act* (H.R. 5211) som ville
8055 frita opphavsrettsinnehavere fra erstatningsansvar for skade gjort på
8056 datamaskiner når opphavsrettsinnehaverne brukte teknologi til å stoppe
8057 opphavsrettsbrudd.  I august 2002 introduserte representant Billy Tauzin et
8058 lovforslag som krevde at teknologier som var i stand til å videre-kringkaste
8059 digitale kopier av filmer kringkastet på TV (datamaskiner, med andre ord)
8060 måtte respektere et <span class="quote">«<span class="quote">kringkastingsflagg</span>»</span> som ville slå av
8061 muligheten til å kopiere innholdet.  Og i mars samme år introduserte senator
8062 Fritz Hollings *Consumer Broadband and Digital Television Promotion Act* som
8063 krevde opphavsrettsbeskyttelsesteknologi i alle digitale medie-enheter.  Se
8064 GartnerG2, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
8065 World,</span>»</span> 27. juni 2003, 33&#8211;34, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
8066 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9858784" href="#idp9858784" class="para">168</a>] </sup>
8067
8068
8069 Lessing, 239.
8070 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9937984" href="#idp9937984" class="para">169</a>] </sup>
8071
8072
8073 Ibid., 229.
8074 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9958656" href="#idp9958656" class="para">170</a>] </sup>
8075
8076 This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration
8077 Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an example offered by
8078 Professor William Fisher. Conference Proceedings, iLaw (Stanford), 3 July
8079 2003, on file with author. Professors Fisher and Zittrain submitted
8080 testimony in the CARP proceeding that was ultimately rejected.  See Jonathan
8081 Zittrain, Digital Performance Right in Sound Recordings and Ephemeral
8082 Recordings, Docket No. 2000-9, CARP DTRA 1 and 2, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #45</a>.  For an excellent
8083 analysis making a similar point, see Randal C. Picker, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright as
8084 Entry Policy: The Case of Digital Distribution,</span>»</span> <em class="citetitle">Antitrust
8085 Bulletin</em> (Summer/Fall 2002): 461: <span class="quote">«<span class="quote">This was not confusion,
8086 these are just old-fashioned entry barriers. Analog radio stations are
8087 protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes,
8088 this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but,
8089 absent the play of powerful interests, that could have been done in a
8090 media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp9961952"></a>
8091 <a class="indexterm" name="idp9963056"></a>
8092 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10023888" href="#idp10023888" class="para">171</a>] </sup>
8093
8094 Mike Graziano og Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
8095 Pew Internet and American Life Project (24. april 2001), tilgjengelig fra
8096 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>.  The Pew
8097 Internet and American Life Project rapporterte at 37 millioner Amerikanere
8098 hadde lastet ned musikkfiler fra Internet før starten av 2001.
8099 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9957344" href="#idp9957344" class="para">172</a>] </sup>
8100
8101
8102 Alex Pham, <span class="quote">«<span class="quote">The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
8103 Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10. september 2003,
8104 Business.
8105 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10034112" href="#idp10034112" class="para">173</a>] </sup>
8106
8107
8108 Jeffrey A. Miron og Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
8109 Prohibition,</span>»</span> <em class="citetitle">American Economic Review</em> 81,
8110 no. 2 (1991): 242.
8111 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10036208" href="#idp10036208" class="para">174</a>] </sup>
8112
8113
8114 Nasjonal narkotikakontrollpolitikk: Høring foran Kongressens komite for
8115 myndighetsreform, 108. Kongress, 1. sesjon. (5. mars 2003) (uttalelse fra
8116 John P. Walters, direktør for Nasjonal narkotikakontrollpolitikk).
8117 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10038320" href="#idp10038320" class="para">175</a>] </sup>
8118
8119
8120 Se James Andreoni, Brian Erard, og Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
8121 Compliance,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal of Economic Literature</em> 36
8122 (1998): 818 (oversikt over litteratur om bruk i henhold til lovverket).
8123 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10085632" href="#idp10085632" class="para">176</a>] </sup>
8124
8125
8126 See Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
8127 Mother in Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants,</span>»</span>
8128 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10 September 2003, E1; Chris Cobbs,
8129 <span class="quote">«<span class="quote">Worried Parents Pull Plug on File `Stealing'; With the Music Industry
8130 Cracking Down on File Swapping, Parents are Yanking Software from Home PCs
8131 to Avoid Being Sued,</span>»</span> <em class="citetitle">Orlando Sentinel
8132 Tribune</em>, 30 August 2003, C1; Jefferson Graham, <span class="quote">«<span class="quote">Recording
8133 Industry Sues Parents,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 15
8134 September 2003, 4D; John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">She Says She's No Music Pirate. No
8135 Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 25
8136 September 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
8137 <em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18 September 2003, P7.
8138 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10092256" href="#idp10092256" class="para">177</a>] </sup>
8139
8140
8141 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
8142 Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
8143 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10097840" href="#idp10097840" class="para">178</a>] </sup>
8144
8145
8146 See Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
8147 Penitent,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 18 May 2003, City
8148 Weekly, 1; Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">Four Students Sued over Music Sites;
8149 Industry Group Targets File Sharing at Colleges,</span>»</span>
8150 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 4 April 2003, E1; Elizabeth
8151 Armstrong, <span class="quote">«<span class="quote">Students `Rip, Mix, Burn' at Their Own Risk,</span>»</span>
8152 <em class="citetitle">Christian Science Monitor</em>, 2 September 2003, 20;
8153 Robert Becker and Angela Rozas, <span class="quote">«<span class="quote">Music Pirate Hunt Turns to Loyola;
8154 Two Students Names Are Handed Over; Lawsuit Possible,</span>»</span>
8155 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 16 July 2003, 1C; Beth Cox,
8156 <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Trains Antipiracy Guns on Universities,</span>»</span>
8157 <em class="citetitle">Internet News</em>, 30 January 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #48</a>; Benny Evangelista,
8158 <span class="quote">«<span class="quote">Download Warning 101: Freshman Orientation This Fall to Include
8159 Record Industry Warnings Against File Sharing,</span>»</span> <em class="citetitle">San
8160 Francisco Chronicle</em>, 11 August 2003, E11; <span class="quote">«<span class="quote">Raid, Letters
8161 Are Weapons at Universities,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 26
8162 September 2000, 3D.
8163 </p></div></div></div></div><div class="part" title="Del IV. Maktfordeling"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-balances"></a>Del IV. Maktfordeling</h1></div></div></div><div class="partintro" title="Maktfordeling"><div></div><p>
8164 <span class="strong"><strong>Så her</strong></span> er bildet: Du står på siden av
8165 veien. Bilen din er på brann. Du er sint og opprørt fordi du delvis bidro
8166 til å starte brannen. Nå vet du ikke hvordan du slokker den.  Ved siden av
8167 deg er en bøtte, fylt med bensin. Bensin vil åpenbart ikke slukke brannen.
8168 </p><p>
8169 Mens du tenker over situasjonen, kommer noen andre forbi.  I panikk griper
8170 hun bøtta, og før du har hatt sjansen til å be henne stoppe&#8212;eller før
8171 hun forstår hvorfor hun bør stoppe&#8212;er bøtten i svevet.  Bensinen er på
8172 tur mot den brennende bilen.  Og brannen som bensinen kommer til å fyre opp
8173 vil straks sette fyr på alt i omgivelsene.
8174 </p><p>
8175 <span class="strong"><strong>En krig</strong></span> om opphavsrett pågår over
8176 alt&#8212; og vi fokuserer alle på feil ting.  Det er ingen tvil om at
8177 dagens teknologier truer eksisterende virksomheter.  Uten tvil kan de true
8178 artister.  Men teknologier endrer seg.  Industrien og teknologer har en
8179 rekke måter å bruke teknologi til å beskytte dem selv mot dagens trusler på
8180 Internet.  Dette er en brann som overlatt til seg selv vil brenne ut.
8181 </p><p>
8182
8183
8184 Likevel er ikke beslutningstagere villig til å la denne brannen i fred.
8185 Ladet med masse penger fra lobbyister er de lystne på å gå i mellom for å
8186 fjerne problemet slik de oppfatter det.  Men problemet slik de oppfatter det
8187 er ikke den reelle trusselen som denne kulturen står med ansiktet mot.  For
8188 mens vi ser på denne lille brannen i hjørnet er det en massiv endring i
8189 hvordan kultur blir skapt som pågår over alt.
8190 </p><p>
8191 På en eller annen måte må vi klare å snu oppmerksomheten mot dette mer
8192 viktige og fundamentale problemet.  Vi må finne en måte å unngå å helle
8193 bensin på denne brannen.
8194 </p><p>
8195 Vi har ikke funnet denne måten ennå.  Istedet synes vi å være fanget i en
8196 enklere og sort-hvit tenkning.  Uansett hvor mange folk som presser på for å
8197 gjøre rammen for debatten litt bredere, er det dette enkle sort-hvit-synet
8198 som består.  Vi kjører sakte forbi og stirrer på brannen når vi i stedet
8199 burde holde øynene på veien.
8200 </p><p>
8201 Denne utfordringen har vært livet mitt de siste årene.  Det har også vært
8202 min fallitt.  I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, så
8203 langt uten suksess, på å finne en måte å endre fokus på denne debatten.  Vi
8204 må forstå disse mislyktede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for
8205 å lykkes.
8206 </p></div><div class="chapter" title="Kapittel tretten: Eldred"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred"></a>Kapittel tretten: Eldred</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxeldrederic"></a><a class="indexterm" name="idxhawthornenathaniel"></a><p>
8207 <span class="strong"><strong>I 1995</strong></span> var en far frustrert over at hans
8208 døtre ikke syntes å like Hawthorne.  Det var uten tvil mer enn en slik far,
8209 men i hvert fall en gjorde noe med det.  Eric Eldred, en pensjonert
8210 dataprogrammerer som bodde i New Hampshire, bestemte seg for å putte
8211 Hawthorne på nettet.  En elektronisk versjon, tenkte Eldred, med lenker til
8212 bilder og forklarende tekst, ville gjøre denne
8213 nittenhundretalls-forfatterens verk mer levende.
8214 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesofpublicdomainliterature"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlibraryofworksderivedfrom"></a><p>
8215 Det virket ikke&#8212;i hvert fall ikke for hans døtre.  De fant ikke
8216 Hawthorne noe mer interessant enn tidligere.  Men Eldreds eksperiment ga
8217 opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville
8218 lage et bibliotek over verk i det fri ved å scanne disse og gjøre dem gratis
8219 tilgjengelig.
8220 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp10138784"></a><p>
8221
8222 Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv
8223 om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan
8224 få tilgang til papirutgaver av disse verkene.  I stedet laget Eldred
8225 avledede verk fra disse allemannseide verkene.  På samme måte som Disney
8226 gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende
8227 århundret, formet Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer
8228 tilgjengelig&#8212;teknisk tilgjengelig&#8212;i dag.
8229 </p><a class="indexterm" name="idp10140704"></a><p>
8230 Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som
8231 Disneys.  Hawthornes <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> hadde falt i det
8232 fri i 1907.  Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter
8233 Hawthorne eller noen andre.  Noen, slik som Dover Press og Penguin Classics,
8234 tar verk som er falt i det fri og lager papirutgaver som de selger i
8235 bokhandler rundt om i landet. Andre, slik som Disney, tar disse historiene
8236 og gjør dem om til tegnefilmer.  Noen ganger med suksess
8237 ((<em class="citetitle">Askepott</em>) og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren
8238 i Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>).  Disse er
8239 alle kommersielle publiseringer av verk i det fri.
8240 </p><a class="indexterm" name="idp10144752"></a><a class="indexterm" name="idp10146064"></a><p>
8241 Internettet skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
8242 fri.  Eldreds publisering er bare ett eksempel.  Det finnes bokstavelig talt
8243 tusenvis andre.  Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne
8244 platformen for å uttrykke seg og bruker den til å dele verk som, i følge
8245 loven, kan tas fritt.  Dette har skapt det vi kan kalle den
8246 <span class="quote">«<span class="quote">ikkekommersielle utgiverindustrien</span>»</span>, hvilket før Internettet
8247 var begrenset til folk med store ego eller med politiske eller sosiale
8248 kall.  Men med Internettet inkluderer det en lang rekke med individer og
8249 grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<sup>[<a name="idp10149264" href="#ftn.idp10149264" class="footnote">179</a>]</sup>
8250 </p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp10157856"></a><a class="indexterm" name="idp10158672"></a><a class="indexterm" name="idp10159488"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
8251 Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire.  I 1998 skulle diktsamlingen
8252 <em class="citetitle">New Hampshire</em> av Robert Frost falle i det fri. Eldred
8253 ønsket å legge den samlingen til i hans fritt tilgjengelige bibliotek.  Men
8254 kongressen kom i veien.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, utvidet kongressen for ellevte gang på
8255 førti år, vernetiden for eksisterende opphavsrett&#8212;denne gang med tjue
8256 år.  Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn verker nyere enn 1923 til
8257 sin samling før 2019.  Faktisk vil ikke et eneste opphavsrettsbeskyttet verk
8258 falle i det fri før det året (og ikke en gang da, hvis kongressen utvidet
8259 vernetiden igjen).  Som kontrast ville mer enn en million patenter falle i
8260 det fri i samme periode.
8261 </p><a class="indexterm" name="idp10165856"></a><a class="indexterm" name="idp10166928"></a><a class="indexterm" name="idp10168320"></a><a class="indexterm" name="idp10169136"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
8262
8263
8264 Dette var Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA), lagt
8265 frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker Sonny Bony, som
8266 i følge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten bør vare
8267 evig</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10174640" href="#ftn.idp10174640" class="footnote">180</a>]</sup>
8268 </p><a class="indexterm" name="idp10178544"></a><a class="indexterm" name="idp10179984"></a><a class="indexterm" name="idp10181104"></a><a class="indexterm" name="idp10181888"></a><a class="indexterm" name="idp10182736"></a><p>
8269 Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven.  Han valgte først å
8270 bekjempe den gjennom sivil ulydighet.  I en serie intervjuer annonserte
8271 Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA.  Men på
8272 grunn av en annen lov som ble vedtatt i 1998, NET-loven (Nei til Elektronisk
8273 Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en
8274 kriminell&#8212;uansett om noen protesterer eller ikke.  Dette var en farlig
8275 strategi å gjennomføre for en handikappet programmerer.
8276 </p><a class="indexterm" name="idp10184112"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
8277 Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp.  Jeg var en grunnlovsforsker
8278 hvis første lidenskap var grunnlovstolkning.  Og selv om grunnlovskursene
8279 aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">fremgangs-delen</span>»</span> av grunnloven, så har det
8280 at den er forskjellig fra resten alltid slått meg som viktig.  Som du vet
8281 sier grunnloven følgende,
8282 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
8283 Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap&#8230;ved å
8284 sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, &#8230; eksklusive rettigheter
8285 til sine &#8230; skrifter. &#8230;
8286 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10196048"></a><p>
8287 Som jeg har beskrevet er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
8288 deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av vår grunnlov.  Alle de andre
8289 bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si at
8290 kongressen har myndighet til å gjøre noe&#8212;for eksempel til å regulere
8291 <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom flere stater</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">erklære
8292 krig</span>»</span>.  Men her er dette <span class="quote">«<span class="quote">noe</span>»</span> ganske spesifikt&#8212;å
8293 <span class="quote">«<span class="quote">fremme utviklingen</span>»</span>&#8212;gjennom virkemidler som også er
8294 ganske spesifikke&#8212;ved å <span class="quote">«<span class="quote">sikre</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive
8295 rettigheter</span>»</span> (det vil si opphavsretten) <span class="quote">«<span class="quote">i et begrenset
8296 tidsrom</span>»</span>.
8297 </p><a class="indexterm" name="idp10201792"></a><a class="indexterm" name="idp10203120"></a><a class="indexterm" name="idp10204320"></a><a class="indexterm" name="idp10205760"></a><p>
8298
8299 I de siste førti årene har kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
8300 eksisterende vernetid i opphavsretten.  Det som ga meg hodebry var at hvis
8301 kongressen hadde myndighet til å utvide eksisterende vernetid, da ville
8302 grunnlovens krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> ikke
8303 ha noen praktisk effekt.  Hvis kongressen hadde myndighet til å utvide
8304 vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne kongressen
8305 oppnå det grunnloven tydelig forbyr&#8212;evigvarende vernetid <span class="quote">«<span class="quote">på
8306 avbetaling</span>»</span> som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
8307 </p><a class="indexterm" name="idp10209072"></a><a class="indexterm" name="idp10210368"></a><a class="indexterm" name="idp10211712"></a><p>
8308 Som akademiker var min første reaksjon å vende meg til bøkene.  Jeg husker
8309 at jeg satt sent på kontoret og søkte gjennom nett-databaser etter enhver
8310 seriøs vurdering av spørsmålet.  Ingen hadde noen gang utfordret kongressens
8311 praksis med å utvide eksisterende verneperioder.  Den feilen kan være deler
8312 av årsaken til at kongressen virket så ubekymret i sin praksis.  Det, og det
8313 faktum at denne praksisen hadde blitt så lukrativ for Kongressen.
8314 Kongressen vet at opphavsrettseiere vil være villig til å betale mye penger
8315 for å se utvidelser i vernetiden for opphavsretten.  Og dermed er kongressen
8316 ganske fornøyd med å fortsatt kunne få disse lettjente pengene.
8317 </p><p>
8318 For dette er kjernen i korrupsjonen av vårt nåværende styringssystem.
8319 <span class="quote">«<span class="quote">Korrupsjon</span>»</span> ikke i den forstand at representanter blir
8320 bestukket.  I stedet, <span class="quote">«<span class="quote">korrupsjon</span>»</span> på den måten at systemet
8321 legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i kongressens skal
8322 skaffe og gi penger til kongressen for å legge opp til at bestemte ting blir
8323 gjort.  Det er begrenset med tid, og det er så mye kongressen kan gjøre.
8324 Hvorfor ikke begrense det den gjør til de tingene den må gjøre&#8212; og de
8325 tingene som betaler seg? Å utvide vernetiden i opphavsretten betaler seg.
8326 </p><p>
8327 Hvis det ikke er åpenbart for deg, vurder følgende: La oss si at du er en av
8328 de heldige få opphavsrettseierne hvis opphavsrett fortsetter å skaffe penger
8329 ett hundre år etter at den ble tildelt.  Boet etter Robert Frost er et godt
8330 eksempel.  Frost døde i 1963.  Hans poesi fortsetter å være svært
8331 verdifull.  Dermed har boet etter Robert Frost store fordeler av en
8332 utvidelse av opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale boet penger
8333 hvis diktene Frost skrev kunne gis gratis ut av enhver.
8334 </p><p>
8335 Forestill deg så at boet etter Robert Frost tjener $100 000 hvert år
8336 fra tre av diktene til Frist.  Og forestill deg så at disse diktene snart
8337 faller i det fri.  Du sitter i styret for boet etter Robert Frost.  Din
8338 økonomirådgiver kommer til styremøtet med en veldig dyster rapport:
8339 </p><p>
8340
8341 <span class="quote">«<span class="quote">Neste år</span>»</span>, kunngjør rådgiveren, <span class="quote">«<span class="quote">vil verkene A, B og C
8342 falle i det fri.  Det betyr at etter neste år vil vi ikke lenger motta den
8343 årlige vederlags-sjekken på $100 000 fra utgiverne av disse
8344 verkene.</span>»</span>
8345 </p><p>
8346 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er et forslag i kongressen</span>»</span>, fortsetter hun,
8347 <span class="quote">«<span class="quote">som kan endre dette.  Noen kongressrepresentanter har lansert et
8348 lovforslag om å utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år.  Det
8349 forslaget vil være ekstremt verdifullt for oss.  Så vi bør håpe at den loven
8350 blir vedtatt.</span>»</span>
8351 </p><p>
8352 <span class="quote">«<span class="quote">Håpe?</span>»</span>, sier en kollega i styret.  <span class="quote">«<span class="quote">Kan vi ikke gjøre
8353 mer enn det?</span>»</span>
8354 </p><p>
8355 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, jo, selvfølgelig</span>»</span>, svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Vi kan
8356 bidra til valgkampanjene til et antall representanter for å forsøke å sikre
8357 at de vil støtte lovforslaget.</span>»</span>
8358 </p><p>
8359 Du hater politikk.  Du hater å bidra til valgkampanjer.  Så du ønsker å vite
8360 hvorvidt denne motbydelige praksisen er verdt det.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye vil vi
8361 få hvis denne utvidelsen blir vedtatt?</span>»</span> spør du rådgiveren.
8362 <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye er det verdt?</span>»</span>
8363 </p><p>
8364 <span class="quote">«<span class="quote">Vel</span>»</span>, sier rådgiveren og fortsetter.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er sikker
8365 på at du vil fortsette å få minst $100 000 i året for disse
8366 opphavsrettene, og du bruker samme <span class="quote">&#8216;<span class="quote">diskonteringssats</span>&#8217;</span> som vi
8367 bruker for å vurdere eiendomsinvesteringer (6 prosent), så vil denne loven
8368 være verdt $1 146 000 til boet.</span>»</span>
8369 </p><p>
8370 Du blir litt sjokkert over tallet, men du kommer raskt frem til riktig
8371 konklusjon:
8372 </p><p>
8373 <span class="quote">«<span class="quote">Så du sier at det vil være verdt det for oss å betale mer enn
8374 $1 000 000 i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse
8375 bidragene ville sikre at loven ble vedtatt?</span>»</span>
8376 </p><p>
8377 <span class="quote">«<span class="quote">Absolutt</span>»</span>, svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Det er verdt det hvis du
8378 bidrar med opp til dagens verdi av inntektene du forventer fra disse
8379 opphavsrettene.  Hvilket for oss betyr over $1 000 000.</span>»</span>
8380 </p><p>
8381
8382 Du tar raskt poenget&#8212;du som medlem av styret og, regner jeg med, du
8383 som leser.  Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste
8384 mottaker i samme posisjon som boet etter Robert Frost det samme valget: Hvis
8385 de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten så vil de ha
8386 stor nytte av den utvidelsen.  Så hver eneste gang opphavsretten er i ferd
8387 med å løpe ut, så er det en massiv lobbyering for å få
8388 opphavsrettsvernetiden utvidet.
8389 </p><p>
8390 Dermed har vi en kongressbasert evighetsmaskin: Så lenge lovgiving kan
8391 kjøpes (riktignok indirekte), så vil det være alle incentiver i verden for å
8392 kjøpe ytterligere utvidelser av opphavsretten.
8393 </p><p>
8394 I lobbyeringen som førte til at Sonny Bono utvidelse av
8395 opphavsrettsvernetid-loven ble vedtatt ble denne <span class="quote">«<span class="quote">teorien</span>»</span> om
8396 incentiver bevist å være riktig.  Ti av de tretten originale sponsorene til
8397 loven i overhuset mottok maksimalt bidrag fra Disneys politiske
8398 handlingskomite.  I senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
8399 bidrag.<sup>[<a name="idp10236144" href="#ftn.idp10236144" class="footnote">181</a>]</sup> RIAA og MPAA er estimert å ha
8400 brukt mer enn $1,5 lobby-millioner i 1998-valgperioden.  De betalte ut mer
8401 enn $200 000 i kampanjebidrag.<sup>[<a name="idp10237904" href="#ftn.idp10237904" class="footnote">182</a>]</sup>
8402 Disney er estimert å ha bidratt med mer enn $800 000 i
8403 gjenvelgelseskampaner den perioden.<sup>[<a name="idp10238144" href="#ftn.idp10238144" class="footnote">183</a>]</sup>
8404
8405 </p><p>
8406 <span class="strong"><strong>Forfatningsrett</strong></span> er ikke uvitende om det
8407 åpenbare.  Eller det tregner ikke være det.  Så da jeg vurderte klagen fra
8408 Eldred, så var denne virkeligheten om de ubegrensede incentivene for å øke
8409 opphavsrettsvernetiden sentral i min tenking. Etter min mening ville en
8410 pragmatisk domstol som var forpliktet til å tolke og anvende grunnloven gitt
8411 av vår grunnlovsforsamling, se at hvis Kongressen hadde myndighet til å
8412 utvide eksisterende vernetid, så ville det ikke være noen grunnlovsmessig
8413 rav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>.  Hvis de kunne
8414 utvide den en gang, så kunne de utvide den igjen og igjen og igjen.
8415 </p><a class="indexterm" name="idp10245024"></a><a class="indexterm" name="idp10246416"></a><a class="indexterm" name="idp10247680"></a><p>
8416
8417 Det var også min vurdering at <span class="emphasis"><em>denne</em></span> høyesteretten ikke
8418 ville tillate kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
8419 kjenner høyestretts arbeid vet, har denne retten i stadig større grad
8420 begrenset myndigheten til kongressen når den har vurdert at kongressens
8421 vedtak  går ut over myndigheten tildelt dem i grunnloven.  Blant
8422 grunnlovsforskere var det mest berømte eksemplet på denne trenden
8423 avgjørelsen fra høyesterett i 1995 om å slå ned på en lov som forbød
8424 besittelse av våpen nær skoler.
8425 </p><p>
8426 Siden 1937 hadde høyesterett tolket kongressens tildelte myndighet svært
8427 bredt. Så mens grunnloven gir kongressen myndighet til å kun regulere
8428 <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom stater</span>»</span> (aka <span class="quote">«<span class="quote">mellomstatlig
8429 handel</span>»</span>), så hadde høyesterett tolket den myndigheten til å inneholde
8430 myndigheten til å regulere enhver aktivitet som kun berører mellomstatlig
8431 handel.
8432 </p><p>
8433 Etter hvert som økonomien vokste, betød denne standarden i stadig større
8434 grad at det ikke var noen grenser for kongressens myndighet til å regulere,
8435 siden omtrent hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal skala,
8436 påvirker mellomstatlig handel.  En grunnlov utformet for å begrense
8437 kongressens myndighet ble istedet tolket til å ikke ha noen grense.
8438 </p><a class="indexterm" name="idp10253744"></a><p>
8439 Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det
8440 i <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>.
8441 Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket
8442 mellomstatlig handel.  Våpen nær skoler øker kriminalitet, kriminalitet
8443 reduserte eiendomsverdier, og så videre.  I den muntlige argumentasjonen
8444 spurte høyesterettsjustitiariusen staten om det fantes noen aktivitet som
8445 ikke ville påvirke mellomstatlig handel i henhold til resoneringen som
8446 staten fremførte.  Staten sa at det fantes ikke.  Hvis kongressen sa at en
8447 aktivitet påvirket mellomstatlig handel, så påvirket den aktiviteten
8448 mellomstatlig handel.  Staten sa at Høyesterett ikke var i posisjon til å
8449 etterprøve kongressen.
8450 </p><p>
8451 <span class="quote">«<span class="quote">Vi tar en pause for å vurdere implikasjonene fra regjeringens
8452 argumenter,</span>»</span> skrev høyesterettsjustitiariusen.<sup>[<a name="idp10257552" href="#ftn.idp10257552" class="footnote">184</a>]</sup> Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel
8453 dermed må anses å være mellomstatlig handel, så finnes det ingen
8454 begrensninger i Kongressens myndighet.  Avgjørelsen i
8455 <em class="citetitle">Lopez</em> ble bekreftet fire år senere i
8456 <em class="citetitle">United States</em> mot
8457 <em class="citetitle">Morrison</em>.<sup>[<a name="idp10260976" href="#ftn.idp10260976" class="footnote">185</a>]</sup>
8458 </p><p>
8459
8460 Hvis det er et prinsipp som anvendes her, så bør det være like gyldig for
8461 fremgangs-bestemmelsen som for Handels-bestemmelsen.<sup>[<a name="idp10263712" href="#ftn.idp10263712" class="footnote">186</a>]</sup> Og hvis det anvendes på Fremgangs-bestemmelsen, bør
8462 prinsippe føre til konklusjonen at Kongressen ikke kan utvide en
8463 eksisternede vernetid.  Hvis Kongressen kan utvide en eksisterende vernetid,
8464 så finnes det intet <span class="quote">«<span class="quote">stopp-punkt</span>»</span> for Kongressens myndighet
8465 over vernetiden, selv om grunnloven klart sier at det er en slik grense.
8466 Dermed, hvis det samme prinsippet anvendes på myndigheten til å dele ut
8467 opphavsretter burde det gjøre at Kongressen ikke får lov til å utvide
8468 vernetiden til eksisterende opphavsretter.
8469 </p><p>
8470 Det vil si <span class="emphasis"><em>hvis</em></span> prinsippet annonsert i
8471 <em class="citetitle">Lopez</em> sto for et prinsipp.  Mange mente avgjørelsen i
8472 <em class="citetitle">Lopez</em> sto for politikk&#8212;en konservativ
8473 høyesterett, som trodde på statenes rettigheter, brukte sin myndighet over
8474 kongressen til å fremme sine egne personlige politiske preferanser.  Men jeg
8475 avviste det synet på avgjørelsen fra høyesterett.  Jeg hadde til og med
8476 skrevet en artikkel like etter avgjørelsen som demonstrerte hvor <span class="quote">«<span class="quote">tro
8477 mot opphavet</span>»</span> en slik tolking var mot Grunnloven.  Idéen om at
8478 høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning slo meg som
8479 å usedvanlig kjedelig.  Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære bort
8480 forfatningsrett hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige politikere.
8481 </p><a class="indexterm" name="idp10270640"></a><a class="indexterm" name="idp10271776"></a><a class="indexterm" name="idp10272928"></a><a class="indexterm" name="idp10274032"></a><p>
8482 <span class="strong"><strong>Now let's pause</strong></span> for a moment to make sure
8483 we understand what the argument in <em class="citetitle">Eldred</em> was not
8484 about. By insisting on the Constitution's limits to copyright, obviously
8485 Eldred was not endorsing piracy.  Indeed, in an obvious sense, he was
8486 fighting a kind of piracy&#8212;piracy of the public domain. When Robert
8487 Frost wrote his work and when Walt Disney created Mickey Mouse, the maximum
8488 copyright term was just fifty-six years. Because of interim changes, Frost
8489 and Disney had already enjoyed a seventy-five-year monopoly for their
8490 work. They had gotten the benefit of the bargain that the Constitution
8491 envisions: In exchange for a monopoly protected for fifty-six years, they
8492 created new work. But now these entities were using their
8493 power&#8212;expressed through the power of lobbyists' money&#8212;to get
8494 another twenty-year dollop of monopoly. That twenty-year dollop would be
8495 taken from the public domain. Eric Eldred was fighting a piracy that affects
8496 us all.
8497 </p><a class="indexterm" name="idp10276208"></a><p>
8498 Noen folk ser på allemannseiet med forakt.  I notatet de sendt til
8499 høyesterett, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke var
8500 noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10279072" href="#ftn.idp10279072" class="footnote">187</a>]</sup> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
8501 det.  Og i vårt konstituelle system krever loven dette.  Noen liker kanskje
8502 ikke kravene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en
8503 piratkodeks.
8504 </p><p>
8505 As we've seen, our constitutional system requires limits on copyright as a
8506 way to assure that copyright holders do not too heavily influence the
8507 development and distribution of our culture. Yet, as Eric Eldred discovered,
8508 we have set up a system that assures that copyright terms will be repeatedly
8509 extended, and extended, and extended. We have created the perfect storm for
8510 the public domain. Copyrights have not expired, and will not expire, so long
8511 as Congress is free to be bought to extend them again.
8512 </p><p>
8513 <span class="strong"><strong>Det er verdifull</strong></span> opphavsrett som er
8514 ansvarlig for at verneperioden blir utvidet.  Mikke Mus og <span class="quote">«<span class="quote">Rhapsody
8515 in Blue</span>»</span>.  Disse verkene er for verdifulle til at opphavsrettseierene
8516 kan ignorere dem.  Men den egentlige skaden fra opphavsrettsutvidelser for
8517 vårt samfunn er ikke at Mikke Mus forblir Disneys.  Glem Mikke Mus.  Glem
8518 Robert Frost.  Glem alle verk fra tjue-tallet og tredve-tallet som fortsatt
8519 har kommersiell verdi.  Den egentlige skaden fra utvidelse av vernetiden
8520 kommer ikke fra disse berømte verkene.  Den egentlige skaden er fra de
8521 verkene som ikke er berømte, ikke kommersielt utnytttet, og dermed heller
8522 ikke lenger tilgjengelig.
8523 </p><p>
8524 Hvis du ser på arbeider laget i de første tjue årene (1923 til 1942)
8525 påvirket av Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven, så har 2
8526 prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi.  Det var
8527 opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men
8528 loven og dens effekt var ikke begrenset til disse 2 prosentene. Loven
8529 utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<sup>[<a name="idp10287104" href="#ftn.idp10287104" class="footnote">188</a>]</sup>
8530
8531 </p><p>
8532
8533 Tenk praktisk om konsekvensen av denne utvidelsen&#8212;praktisk som en
8534 forretningsmann, ikke som en advokat ivrig etter mer juridisk arbeide.  I
8535 1930 ble 10047 bøker publisert.  I 2000 var 174 av disse bøkene fortsatt
8536 tilgjengelig fra forlaget.  La oss anta at du var Brewster Kahle, og du
8537 ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt
8538 iArkiv-prosjekt.  Hva ville du måtte gjøre?
8539 </p><a class="indexterm" name="idp10291664"></a><p>
8540 Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet
8541 av opphavsretten.  Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen
8542 er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du
8543 kryss-sjekker titler og forfatterne av disse 9873 bøkene med
8544 opphavsrettsregistreringene og fornyingsmeldingene for verker publisert i
8545 1930.  Dette vil gi en liste med bøker som fortsatt er vernet av
8546 opphavsretten.
8547 </p><p>
8548 Så for bøkene som fortsatt er vernet av opphavsretten må en finne de
8549 nåværende opphavsrettseiere.  Hvordan vil du gjøre det?
8550 </p><p>
8551 De fleste folk tenker at det må være en liste over disse opphavsrettseierne
8552 en eller annen plass.  Praktiske folk tenker slik. Hvordan kan det være
8553 tusener på tusener av monopoler delt ut av myndighetene uten at det i hvert
8554 fall finnes en liste?
8555 </p><p>
8556 Men det er ingen liste.  Det kan være et navn fra 1930, og deretter i 1959,
8557 for personen som registrerte opphavsretten.  Men bare tenkt praktisk rundt
8558 hvor utrolig vanskelig det vil være å spore opp tusenvis av slike
8559 arkivoppføringer&#8212;spesielt siden personen som er registrert ikke
8560 nødvendigvis er den nåværende eier.  Og vi snakker kun om 1930!
8561 </p><p>
8562 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er ikke generelt en liste over hvem som eier eiendom</span>»</span>
8563 svarer forsvarerne av systemet.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor skulle det finnes en liste
8564 over opphavsrettseiere?</span>»</span>
8565 </p><p>
8566 Vel, egentlig, når du tenker på det, så <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> det
8567 mange lister over hvem som eier hvilken eiendom.  Tenk på skjøter for hus,
8568 eller hvem som eier biler.  Og der det ikke finnes en liste, så er koden for
8569 den virkelige verden ganske god til å foreslå hvem som eier en bit eiendom
8570 (en huske plassert i bakhagen din er sannsynlig vis din) Så formelt eller
8571 uformelt har vi en ganske god måte å vite hvem som eier hvilken håndgripelig
8572 eiendom.
8573 </p><p>
8574
8575 Dermed: Du vandrer ned en gate og ser et hus.  Du kan vite hvem som eier
8576 huset ved å slå opp i kommunehusets register.  Hvis du ser en bil, så er det
8577 normal et bilskilt som vil knytte eieren til bilen. Hvis du ser en haug med
8578 barneleker som ligger på plenen forran et hus, så er det rimelig enkelt å
8579 finne ut hvem som eier lekene.  Og hvis du tilfeldigvis ser en baseball som
8580 ligger i grøfta på siden av veien, så se deg rundt et øyeblikk etter unger
8581 som spiller ball.  Hvis du ikke ser noen barn, så ok: her er det en bit
8582 eiedom hvis eier vi ikke enkelt kan lokalisere.  Dette er unntaket som
8583 bekrefter regelen: at vi normalt vet veldig godt hvem som eier hvilken
8584 eiendom.
8585 </p><p>
8586 Sammenlign denne historien med immateriell eiendom.  Du går inn i et
8587 bibliotek.  Biblioteket eier bøkene.  Men hvem eier opphavsretten? Som jeg
8588 allerede har beskrevet, så finnes det ingen liste med opphavsrettseiere.
8589 Det er navnene til forfattere, naturligvis, men deres opphavsrett kan ha
8590 blitt overført, eller blitt arvet til et bo lik bestemors gamle smykker.
8591 For å vite hvem som eier hva, så må du hyre en privatdetektiv.  Det en
8592 sitter igjen med er at eieren kan ikke enkelt finnes.  Og med et regime som
8593 vårt, der det er en forbrytelse å bruke slik eiendom uten tillatelse fra
8594 eiendomseieren, så vil eiendommen ikke bli brukt.
8595 </p><p>
8596 Konsekvensen men gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
8597 ganske enkelt vil råtne bort på hyller.  Men konsekvensen for andre kreative
8598 arbeider er mye mer alvorlig.
8599 </p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp10303936"></a><a class="indexterm" name="idp10304752"></a><a class="indexterm" name="idp10305568"></a><p>
8600 Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier
8601 opphavsrettene for Helan og Halvan-filmene.  Agee har dermed direkte fordel
8602 av Bono-loven.  Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951.  Kun
8603 en av disse filmene, <em class="citetitle">The Lucky Dog</em>, har så langt falt
8604 i det fri.  Men hadde det ikke vært for CTEA, ville filmer laget etter 1923
8605 begynt å falle i det fri.  Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene
8606 for disse populære filmene så tjener an en god del penger.  I følge et
8607 estimat, <span class="quote">«<span class="quote">har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og
8608 50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><sup>[<a name="idp10308416" href="#ftn.idp10308416" class="footnote">189</a>]</sup>
8609 </p><p>
8610 Likevel gikk Agee mot CTEA.  Hans begrunnelse en sjelden dyd i denne
8611 kulturen: uselviskhet.  Han argumenterte i sitt innlegg foran høyesteretten
8612 at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven vil, hvis den ble
8613 stående, ødelegge en hel generasjon med amerikansk film.
8614 </p><p>
8615
8616 Argumentet hans er enkelt.  En liten brøkdel av disse verkene har vedvarende
8617 kommersiell verdi.  Resten&#8212;i den grad de overlever i det hele
8618 tatt&#8212;ligger i et hvelv og samler støv.  Det kan være være at at noen
8619 av disse verkene som nå ikke er kommersielt verdifulle vil bli vurdert å
8620 være verdifulle av eierne av hvelvene.  For at det skal skje, må den
8621 kommersielle gevinsten fra verkene overstige kostnaden med å gjøre verket
8622 tilgjengelig for distribusjon.
8623 </p><p>
8624 Vi kan ikke vite gevinsten, men vi vet mye om kostnadene.  For det meste av
8625 filmhistorien har kostnaden med å restaurere film vært veldig høy.  Digital
8626 teknologi har redusert disse kostnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
8627 mer enn $10 000 for å restaurere en nittiminutters sort-hvit-film, så
8628 kan det nå koste så lite som $100 a digitalisere en times
8629 8-millimeterfilm.<sup>[<a name="idp10240160" href="#ftn.idp10240160" class="footnote">190</a>]</sup>
8630
8631 </p><p>
8632 Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den
8633 viktigste.  Advokater er også en kostnad, og i stadig større grad, en veldig
8634 viktig del.  I tillegg til å preservere filmen, så må en distributør sikre
8635 seg rettighetene.  Og for å sikre seg rettighetene til en film som er vernet
8636 av opphavsretten, så må du finne opphavsrettseieren.
8637 </p><p>
8638 Eller for å være mer nøyaktig, <span class="emphasis"><em>eiere</em></span>.  Som vi har sett
8639 er det ikke bare en enkelt opphavsrett tilknyttet en film. Det er mange.
8640 Det er ikke en enkelt person som du kan kontakte om disse opphavsrettene.
8641 Det er like mange som det er opphavsretter knyttet til den, hvilket viser
8642 seg kan være et ekstremt høyt tall. Dermed blir kostnaden med å klarere
8643 rettighetene for disse filmene eksepsjonelt høy.
8644 </p><p>
8645 <span class="quote">«<span class="quote">Men kan du ikke bare restaurere filmen, distribuere den, og så betale
8646 opphavsrettseieren når hun dukker opp?</span>»</span> Jovisst, hvis du ønsker å
8647 gjøre deg selv til kriminell.  Og selv om du ikke er bekymret over å begå en
8648 forbrytelse, så vil hun når hun dukker opp ha rett til å saksøke deg for all
8649 fortjeneste du har hatt.  Så hvis du lykkes, så kan du være rimelig sikker
8650 på at du får besøk fra noens advokat.  Og hvis du ikke lykkes, så vil du
8651 ikke ha tjent nok til å dekke kostnaden for din egen advokat.  Uansett vil
8652 du være nødt til å snakke med en advokat.  Og det å si at du må snakke med
8653 en advokat er ofte det samme som å si at du ikke vil tjene noen penger.
8654 </p><p>
8655
8656 For noen filmer kan det hende gevinsten fra å gi ut filmen vil overskride
8657 disse kostnadene.  Men for de aller fleste av dem er det ingen mulighet for
8658 at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste
8659 gamle filmer, argumenterte Agee, ikke bli restaurert og distribuert før
8660 opphavsretten løper ut.
8661 </p><a class="indexterm" name="idp10324656"></a><p>
8662 Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått
8663 tapt.  Disse filmene ble produsert på nitrat-baserte filmruller, og
8664 nitratfilm går i oppløsning over tid.  De vil være borte, og metalleskene
8665 der de nå blir lagret vil kun inneholde støv.
8666 </p><p>
8667 <span class="strong"><strong>Av alle de</strong></span> kreative verk produsert av
8668 mennesker i verden, så er det kun en liten brøkdel som fortsetter å ha
8669 kommersiell verdi.  For en liten brøkdel er opphavsretten en kritisk viktig
8670 juridisk mekanisme.  For den lille brøkdelen skaper opphavsretten incentiver
8671 til å produsere og distribuere kreative verker.  For den lille brøkdelen
8672 fungerer opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">motor for uttrykksfrihet</span>»</span>.
8673 </p><p>
8674 Men selv for denne lille brøkdelen, så er den faktiske tiden som det
8675 kreative arbeidet har kommersielt liv ekstremt kort.  Som jeg indikerte
8676 tidligere blir de fleste bøker utsolgt fra forlaget innen et år.  Det samme
8677 er sant for musikk og film.  Kommersiell kultur er som et rovdyr.  Den må
8678 fortsette å bevege seg.  Og når et kreativt arbeid ikke lenger får godviljen
8679 fra en kommersell distributør, så tar det kommersielle livet slutt.
8680 </p><p>
8681 Likevel betyr ikke dette at livet til det kreative arbeidet tar slutt.  Vi
8682 har ikke biblioteker for å konkurrere med Barnes &amp; Noble og vi har ikke
8683 filmarkiver fordi vi forventer at folk skal velge mellom å tilbringe
8684 fredagskvelden med å se nye filme eller tilbringe fredagskvelden med å se en
8685 nyhetsdokumentar fra 1930.  Det ikke-kommersielle livet til kulturen er
8686 viktig og verdifullt&#8212;for underholdning men også, og viktigere, for
8687 kunnskap.  For å forstå hvem vi er, hvor vi kom fra og hvordan vi gjorde de
8688 feil vi har gjort, så må vi ha tilgang til denne historien.
8689 </p><p>
8690
8691 Opphavsretten i denne sammenhengen utgjør ikke en motor for uttrykksfrihet.
8692 I denne sammenhengen er det ikke behov for en eksklusiv rettighet.
8693 Opphavsretten i denne sammenhengen bidrar ikke positivt.
8694 </p><p>
8695 Men for det meste av vår historie gjorde den liten skade.  For det meste av
8696 vår historie, når det kommersielle livet til et verk tok slutt, så var det
8697 ikke noe <span class="emphasis"><em>opphavsrettsrelatert bruk</em></span> som ville bli
8698 blokkert av en eksklusiv rett.  Når en bok ble utsolgt fra forlaget, så
8699 kunne du ikke kjøpe det fra et forlag.  Men du kunne fortsatt kjøpe den fra
8700 en brukbokhandel.  Og når en bruktbokhandel selger den, i hvert fall i
8701 Amerika, så er det ikke nødvendig å betale noe til opphavsrettseieren.
8702 Dermed var den vanlige bruken av en bok etter at det kommersielle livet tok
8703 slutt en bruk som var uavhengig av opphavsrettslov.
8704 </p><p>
8705 Det samme var praktisk sett sant også for film.  På grunn av kostnadene med
8706 å restaurere en film&#8212;de egentlige økonomiske kostnadene, ikke
8707 advokatkostnadene&#8212;var så høye, så var det aldri praktisk mulig å ta
8708 vare på eller restaurere film.  Omtrent som med restene etter en flott
8709 middag, når den er over så er den over. Når det kommersielle livet til en
8710 film var over, så kan den ha blitt arkivert en stund, men det var slutten på
8711 filmens liv så lenge markedet ikke hadde noe mer å tilby.
8712 </p><p>
8713 Med andre ord, selv om opphavsrettsbeskyttelsen har vært relativt kort for
8714 det meste av vår historie, sa ville ikke lang opphavsrettsbeskyttelse gjort
8715 noe forskjell for arbeider som har mistet sin kommersielle verdi.  Lang
8716 opphavsrettsbeskyttelse for disse verkene ville ikke forstyrret noe.
8717 </p><p>
8718 Men denne situasjonen er nå endret.
8719 </p><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital2"></a><p>
8720 En veldig viktig konsekvens av fremveksten av digitale teknologier er å
8721 muliggjøre arkivet som Brewster Kahle drømmer om.  Digitale teknologier gjør
8722 det nå mulig å ta vare på og gi tilgnag til alle typer kunnskap.  Når en bok
8723 er utsolgt fra forlaget, så kan vi forestille oss å digitalisere den og
8724 gjøre den tilgjengelig for alle, til evig tid.  Når en film ikke lenger er
8725 tilgjengelig fra distributør kan vi digitalisere den og gjøre den
8726 tilgjengelig for alle, til evig tid.  Digitale teknologier gir nytt til vil
8727 opphavsrettsbeskyttet materiale etter at det trer ut av sitt kommersielle
8728 liv.  Det er nå mulig å ta vare på og sikre universell tilgang til denne
8729 kunnskapen og kulturen, mens det tidligere ikke var mulig.
8730 </p><p>
8731
8732
8733 Og nå kommer opphavsrettsloven i veien.  Hvert steg som trengs for å
8734 produsere dette digitale arkivet over vår kultur krenker den eksklusive
8735 retten i opphavsretten.  Å digitalisere en bok er å kopiere den.  For å
8736 gjøre det må en ha tillatelse fra opphavsrettseieren.  Det samme gjelder
8737 musikk, film og ethvert annet aspekt av vår kultur som er beskyttet av
8738 opphavsretten.  Innsatsen som trengs for å gjøre disse tingene tilgjengelig
8739 for fremtiden, eller til forskere, eler for de som bare ønsker å utforske
8740 den, er nå hindret av det sett med regler som ble skrevet for en radikalt
8741 forskjellig omgivelse.
8742 </p><p>
8743 Her er kjernen av skaden som kommer fra å utvide verneperiodene: Nå som
8744 teknologi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria,
8745 kommer loven i veien.  Og den kommer ikke i veien på grunn av et nyttig
8746 <span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-formål,, som jo er å gjøre det mulig for
8747 det kommersielle markedet å spre kultur.  Nei, vi snakker om kultur etter at
8748 den levd sitt kommersielle liv.  I denne sammenhengen tjener opphavsretten
8749 ikke noe formål <span class="emphasis"><em>i det hele tatt</em></span>, relatert til spredning
8750 av kunskap.  I denne sammenhengen er ikke opphavsrett en motor for
8751 uttrykksfrihet. Opphavsrett er en bremse.
8752 </p><p>
8753 Du kan godt spørre, <span class="quote">«<span class="quote">Men hvis digitale teknologier reduserer kostnaden
8754 for Brewster Kahle, så reduserer de også kostnadene for Random House.  Vil
8755 da ikke Random House spre kultur like vidt som Brewster Kahle?</span>»</span>
8756 </p><p>
8757 Mulig det.  En eller annen dag.  Men det finnes ingen indisier som tyder på
8758 at utgivere vil bli like komplette som biblioteker.  Hvis Barnes &amp; Noble
8759 tilbød utlån av bøker fra sine lager til en lavere pris, ville det eliminere
8760 behovet for biblioteker?  Kun hvis du mener at den eneste rollen et
8761 bibliotek skal tjene er den <span class="quote">«<span class="quote">markedet</span>»</span> etterspør.  Men hvis du
8762 mener rollen til et bibliotek er større en dette&#8212;hvis du mener dets
8763 rolle er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en
8764 bestemt bit av den kulturen eller ikke&#8212;da kan vi ikke basere oss på at
8765 det kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss.
8766 </p><a class="indexterm" name="idp10347008"></a><p>
8767 Jeg er blant de første til å være enig i at det skal gjøre så mye som det
8768 kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og muliggjøre
8769 kultur.  Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet.  Men der vi ser at
8770 markedet ikke gjør jobben, da bør vi tillate krefter utenfor markedet
8771 friheten til å fylle hullene.  En forsker beregnet for amerikansk kultur at
8772 94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 er ikke
8773 kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6
8774 prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<sup>[<a name="idp10349952" href="#ftn.idp10349952" class="footnote">191</a>]</sup>
8775
8776 </p><p>
8777 <span class="strong"><strong>I januar 1999</strong></span> anla vi sak på vegne av
8778 Eric Eldred ved den føderale distriktsretten i Washington, D.C., og ba
8779 retten om å erklære at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven
8780 var i strid med grunnloven.  De to sentrale påstandene vi kom med var (1) at
8781 å utvide eksisterende vernetid var i strid med grunnlovens krav om <span class="quote">«<span class="quote">et
8782 begrenset tidsrom</span>»</span>, og (2) at å utvide vernetiden med tjue nye år var
8783 i strid med første grunnlovstillegg.
8784 </p><p>
8785 Områdedomstolen avviste våre krav ute en gang å høre på noe argumentasjon.
8786 Et panel i appelldomstolen for D.C.-kretsen avviste også våre krav, denne
8787 gang etter å ha hørt en omfattende argumentasjon. Men den avgjørelsen hadde
8788 i det minste en dissens, fra en av de mest konservative dommerne i den
8789 domstolen.  Denne dissensen ga våre krav liv.
8790 </p><p>
8791 Dommer David Sentelle sa at CTEA kun brøt med krav om at opphavsrett skal
8792 gis for <span class="quote">«<span class="quote">et begrenset tidsrom</span>»</span>.  Hans argument var like elegant
8793 som det var enkelt.  Hvis kongressen kan utvide eksisterende vernetid, så
8794 finnes det ikke noe <span class="quote">«<span class="quote">endepunkt</span>»</span> til kongressens myndighet i
8795 følge opphavsrettsbestemmelsen. Myndigheten til å utvide vernetiden betyr at
8796 kongressen ikke er nødt til å dele ut vernetider som er
8797 <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>.  Dermed argumenterte dommer Sentelle at retten
8798 måtte tolke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tidsrom</span>»</span> for at det skulle ha
8799 mening.  Og dommer Sentelle argumenterte at den beste tolkningen ville være
8800 å nekte kongressen myndighet til å utvide eksisterende vernetid.
8801 </p><p>
8802 Vi spurte hele ankedomstolen for D.C. ankekretsen om å ta opp saken. Saker
8803 tas normalt opp i et panel med tre deltagere, med unntak av viktige saker
8804 eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som helhet, der
8805 domstolen vil samles <span class="quote">«<span class="quote">en banc</span>»</span> for å ta opp saken.
8806 </p><a class="indexterm" name="idp10360528"></a><p>
8807
8808 Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken en banc. Denne gangen
8809 fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i
8810 D.C., dommer David Tatel.  Både de mest konservative og den mest liberale
8811 dommerne i ankekretsen i D.C. mente kongressen hadde gått over side grenser.
8812 </p><p>
8813 Det var her de fleste forventet at Eldred mot Ashcroft ville dø, for
8814 høyesterett tar sjelden opp en avgjørelse gjort av en ankedomstol.  (Den tar
8815 opp omtrent hundre saker i året, ut av mer enn fem tusen anker.)  Og den
8816 revurderer praktisk talt aldri en avgjørelse som opprettholder en regel når
8817 ingen annen domstol så langt har revurdert regelen.
8818 </p><p>
8819 Men i februar 2002 overrasket høyesterett verden ved å innvilge vår
8820 forespørsel om å ta opp avgjørelsen fra D.C.-kretsen.  Argumentasjonen ble
8821 fastsatt til oktober 2002.  Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg og
8822 forberede oss for argumentasjonen.
8823 </p><p>
8824 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn et år senere når jeg
8825 skriver disse ordene.  Det er fortsatt utrolig vanskelig.  Hvis du vet noe
8826 om denne historien, så vet du at vi tapte anken.  Og hvis du vet noe mer enn
8827 bare litt, så tror du antagelig at det var ingen måte denne saken kunne
8828 blitt vunnet.  Etter vårt nederlag fikk jeg jeg bokstavelig talt tusenvis av
8829 meldinger fra støttespillere og folk som ville ønske meg lykke til, som
8830 takket meg for min innsats på vegne av denne noble men fortapte sak.  Og
8831 ingen fra denne haugen var viktigere for meg enn eposten fra min klient,
8832 Eric Eldred.
8833 </p><p>
8834 Men min klient og disse vennene tok feil. Denne saken kunne vært vunnet. Det
8835 burde ha vært vunnet.  Og uansett hvor hardt jeg prøver å fortelle den
8836 historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det er min feil
8837 at vi ikke vant.
8838 </p><a class="indexterm" name="idp10367328"></a><p>
8839
8840 <span class="strong"><strong>Feilen</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt det ble
8841 først åpenbart på slutten. Vår sak hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
8842 advokat, Geoffrey Stewart, helt fra starten, og hos advokatfirmaet hadde han
8843 flyttet til, Jones, Day, Reavis og Pogue. Jones Day mottok mye press fra
8844 sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss.  De
8845 ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville
8846 gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
8847 </p><a class="indexterm" name="idp10370192"></a><a class="indexterm" name="idp10371008"></a><a class="indexterm" name="idp10371824"></a><p>
8848 Det var tre viktige advokater på saken fra Jones Day. Geoff Stewart var den
8849 først, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
8850 Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
8851 vunnet: vi ville bare vinne, fortalte de gjentatte ganger til meg, hvis vi
8852 få problemet til å virke <span class="quote">«<span class="quote">viktig</span>»</span> for Høyesterett. Det måtte
8853 synes som om dramatisk skade ble gjort til ytringsfriheten og fri kultur,
8854 ellers ville de aldri stemt mot <span class="quote">«<span class="quote">de mektigste mediaselskapene i
8855 verden</span>»</span>.
8856 </p><p>
8857 I hate this view of the law. Of course I thought the Sonny Bono Act was a
8858 dramatic harm to free speech and free culture. Of course I still think it
8859 is. But the idea that the Supreme Court decides the law based on how
8860 important they believe the issues are is just wrong. It might be
8861 <span class="quote">«<span class="quote">right</span>»</span> as in <span class="quote">«<span class="quote">true,</span>»</span> I thought, but it is
8862 <span class="quote">«<span class="quote">wrong</span>»</span> as in <span class="quote">«<span class="quote">it just shouldn't be that way.</span>»</span> As
8863 I believed that any faithful interpretation of what the framers of our
8864 Constitution did would yield the conclusion that the CTEA was
8865 unconstitutional, and as I believed that any faithful interpretation of what
8866 the First Amendment means would yield the conclusion that the power to
8867 extend existing copyright terms is unconstitutional, I was not persuaded
8868 that we had to sell our case like soap.  Just as a law that bans the
8869 swastika is unconstitutional not because the Court likes Nazis but because
8870 such a law would violate the Constitution, so too, in my view, would the
8871 Court decide whether Congress's law was constitutional based on the
8872 Constitution, not based on whether they liked the values that the framers
8873 put in the Constitution.
8874 </p><p>
8875 Jeg tenkte uansett at domstolen allerede må se faren og skaden forårsaket av
8876 dette type lov.  Hvorfor skulle de ellers gå med på å ta opp saken?  Det var
8877 ingen grunn til å ta opp saken i høyesterett hvis de ikke var overbevist om
8878 at dette lovverket var skadelig.  Dermed var det etter mitt syn ikke
8879 nødvendig å overbevise den om at denne loven var ille.  Vi trengte å vise
8880 den hvorfor den var forfatningsstridig.
8881 </p><p>
8882
8883 There was one way, however, in which I felt politics would matter and in
8884 which I thought a response was appropriate. I was convinced that the Court
8885 would not hear our arguments if it thought these were just the arguments of
8886 a group of lefty loons. This Supreme Court was not about to launch into a
8887 new field of judicial review if it seemed that this field of review was
8888 simply the preference of a small political minority.  Although my focus in
8889 the case was not to demonstrate how bad the Sonny Bono Act was but to
8890 demonstrate that it was unconstitutional, my hope was to make this argument
8891 against a background of briefs that covered the full range of political
8892 views. To show that this claim against the CTEA was grounded in
8893 <span class="emphasis"><em>law</em></span> and not politics, then, we tried to gather the
8894 widest range of credible critics&#8212;credible not because they were rich
8895 and famous, but because they, in the aggregate, demonstrated that this law
8896 was unconstitutional regardless of one's politics.
8897 </p><a class="indexterm" name="idp10381408"></a><a class="indexterm" name="idp10382192"></a><p>
8898 The first step happened all by itself. Phyllis Schlafly's organization,
8899 Eagle Forum, had been an opponent of the CTEA from the very beginning.
8900 Mrs. Schlafly viewed the CTEA as a sellout by Congress. In November 1998,
8901 she wrote a stinging editorial attacking the Republican Congress for
8902 allowing the law to pass. As she wrote, <span class="quote">«<span class="quote">Do you sometimes wonder why
8903 bills that create a financial windfall to narrow special interests slide
8904 easily through the intricate legislative process, while bills that benefit
8905 the general public seem to get bogged down?</span>»</span> The answer, as the
8906 editorial documented, was the power of money.  Schlafly enumerated Disney's
8907 contributions to the key players on the committees. It was money, not
8908 justice, that gave Mickey Mouse twenty more years in Disney's control,
8909 Schlafly argued.
8910 </p><p>
8911 In the Court of Appeals, Eagle Forum was eager to file a brief supporting
8912 our position. Their brief made the argument that became the core claim in
8913 the Supreme Court: If Congress can extend the term of existing copyrights,
8914 there is no limit to Congress's power to set terms.  That strong
8915 conservative argument persuaded a strong conservative judge, Judge Sentelle.
8916 </p><a class="indexterm" name="idp10385392"></a><a class="indexterm" name="idp10386224"></a><a class="indexterm" name="idp10387040"></a><a class="indexterm" name="idp10387856"></a><p>
8917
8918 I høyesteretten var notatene som støttet vår side så spredt som de kan bli.
8919 De inkluderte et ekstraordinært historisk notat fra Free Software Foundation
8920 (hjemmet til GNU-prosjektet som gjorde GNU/Linux mulig).  De inkluderte et
8921 kraftfylt notat om kostnaden ved usikkerhet fra Intel.  Det var notater fra
8922 to jussprofessorer, et fra en opphavsrettsakademiker og et fra første
8923 grunnlovstillegg-akademikere. Det var et uttømmende og uomtvistet notat fra
8924 verdens ekspert på historien til *the progress clause*.  Og naturligvis var
8925 det et notat fra Eagle Forum, som gjentok og styrket deres argument.
8926 </p><a class="indexterm" name="idp10390032"></a><a class="indexterm" name="idp10390848"></a><p>
8927 Disse notatene rammet inn et juridisk argument.  Og til støtte for det
8928 juridiske argumentet var det en rekke kraftige notater fra biblioteker og
8929 arkiver, inkludert Internett-arkivet, den amerikanske forening for
8930 juss-biblioteker og og den nasjonale skribentunionen.
8931 </p><a class="indexterm" name="idp10392608"></a><p>
8932 Men to notater fanget argumentet best.  Et fremmet argumentet jeg allerede
8933 har beskrevet: Et notat fra Hal Roach Studios argumenterte med at med mindre
8934 loven ble droppet, ville en hel generasjon amerikansk film forsvinne.  Det
8935 andre gjorde det økonomiske argumentet helt klart.
8936 </p><a class="indexterm" name="idp10394384"></a><a class="indexterm" name="idp10395200"></a><a class="indexterm" name="idp10396016"></a><a class="indexterm" name="idp10396832"></a><a class="indexterm" name="idp10397648"></a><p>
8937 Notatet fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, inkludert fem
8938 nobelprisvinnere, inkludert Ronald Coase, James Buchanan, Milton Friedman,
8939 Kenneth Arrow, og George Akerlof.  Økonomene, slik listen med Nobel-vinnere
8940 demonstrerer, spredte seg over hele det politiske spektrum.  Deres
8941 konklusjon var kraftig: Det fantes ingen troverdig påstand om at å utvide
8942 vernetiden for eksisterende opphavsrett ville øke incentivene for å skape.
8943 Slik utvidelse var intet mer enn å <span class="quote">«<span class="quote">ta inn renter</span>»</span>&#8212; det
8944 fancy begrepet økonomer bruker for å beskrive særinteresse-lovgiving på
8945 villspor.
8946 </p><a class="indexterm" name="idp10400144"></a><a class="indexterm" name="idp10400928"></a><a class="indexterm" name="idp10401744"></a><a class="indexterm" name="idp10402560"></a><p>
8947
8948 The same effort at balance was reflected in the legal team we gathered to
8949 write our briefs in the case. The Jones Day lawyers had been with us from
8950 the start. But when the case got to the Supreme Court, we added three
8951 lawyers to help us frame this argument to this Court: Alan Morrison, a
8952 lawyer from Public Citizen, a Washington group that had made constitutional
8953 history with a series of seminal victories in the Supreme Court defending
8954 individual rights; my colleague and dean, Kathleen Sullivan, who had argued
8955 many cases in the Court, and who had advised us early on about a First
8956 Amendment strategy; and finally, former solicitor general Charles Fried.
8957 </p><a class="indexterm" name="idp10404784"></a><a class="indexterm" name="idp10405568"></a><a class="indexterm" name="idp10406688"></a><p>
8958 Fried was a special victory for our side. Every other former solicitor
8959 general was hired by the other side to defend Congress's power to give media
8960 companies the special favor of extended copyright terms. Fried was the only
8961 one who turned down that lucrative assignment to stand up for something he
8962 believed in. He had been Ronald Reagan's chief lawyer in the Supreme
8963 Court. He had helped craft the line of cases that limited Congress's power
8964 in the context of the Commerce Clause. And while he had argued many
8965 positions in the Supreme Court that I personally disagreed with, his joining
8966 the cause was a vote of confidence in our argument.
8967 </p><p>
8968 The government, in defending the statute, had its collection of friends, as
8969 well. Significantly, however, none of these <span class="quote">«<span class="quote">friends</span>»</span> included
8970 historians or economists. The briefs on the other side of the case were
8971 written exclusively by major media companies, congressmen, and copyright
8972 holders.
8973 </p><p>
8974 The media companies were not surprising. They had the most to gain from the
8975 law. The congressmen were not surprising either&#8212;they were defending
8976 their power and, indirectly, the gravy train of contributions such power
8977 induced. And of course it was not surprising that the copyright holders
8978 would defend the idea that they should continue to have the right to control
8979 who did what with content they wanted to control.
8980 </p><a class="indexterm" name="idp10410208"></a><a class="indexterm" name="idp10411600"></a><a class="indexterm" name="idp10412416"></a><p>
8981
8982 Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre
8983 at boet etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til
8984 Dr. Seuss&#8212;bedre enn å la det falle i det fri&#8212;på grunn av at hvis
8985 denne kreativiteten var allemannseie så ville folk bruke dem til å
8986 <span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape pornografi</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10414928" href="#ftn.idp10414928" class="footnote">192</a>]</sup> Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som
8987 forsvarte sin <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelse</span>»</span> av verkene til George Gershwin.  De
8988 avviste for eksempel å lisensiere ut <em class="citetitle">Progy and Bess</em>
8989 til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.<sup>[<a name="idp10417952" href="#ftn.idp10417952" class="footnote">193</a>]</sup> Det er deres syn på hvordan denne delen av
8990 amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket hjelp fra denne lovel til å
8991 effektuere denne kontrollen.
8992 </p><p>
8993 This argument made clear a theme that is rarely noticed in this debate.
8994 When Congress decides to extend the term of existing copyrights, Congress is
8995 making a choice about which speakers it will favor.  Famous and beloved
8996 copyright owners, such as the Gershwin estate and Dr. Seuss, come to
8997 Congress and say, <span class="quote">«<span class="quote">Give us twenty years to control the speech about
8998 these icons of American culture. We'll do better with them than anyone
8999 else.</span>»</span> Congress of course likes to reward the popular and famous by
9000 giving them what they want. But when Congress gives people an exclusive
9001 right to speak in a certain way, that's just what the First Amendment is
9002 traditionally meant to block.
9003 </p><p>
9004 We argued as much in a final brief. Not only would upholding the CTEA mean
9005 that there was no limit to the power of Congress to extend
9006 copyrights&#8212;extensions that would further concentrate the market; it
9007 would also mean that there was no limit to Congress's power to play
9008 favorites, through copyright, with who has the right to speak.
9009 </p><p>
9010 <span class="strong"><strong>Mellom februar</strong></span> og oktober gjorde jeg lite
9011 ut over å forberede meg for denne saken.  Som jeg nevnte tidligere, satte
9012 jeg strategien tidlig.
9013 </p><a class="indexterm" name="idp10423744"></a><a class="indexterm" name="idp10424560"></a><p>
9014 Høyesteretten var delt i to viktige grupper.  En gruppe kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">de
9015 konservative</span>»</span>.  Den andre kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">resten</span>»</span>.  De
9016 konservative inkluderte høyesterettsjustitiarius Rehnquist, dommer O'Connor,
9017 dommer Scalia, dommer Kennedy og dommer Thomas.  Disse fem hadde vært mest
9018 konsistente i å begrense Kongressens makt.  Disse var de fem som hadde
9019 støttet <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em>-rekken av saker som sa at en
9020 nummerert myndighet måtte tolkes til å sikre at Kongressens myndighet hadde
9021 begrensninger.
9022 </p><a class="indexterm" name="idp10427936"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
9023
9024 The Rest were the four Justices who had strongly opposed limits on
9025 Congress's power. These four&#8212;Justice Stevens, Justice Souter, Justice
9026 Ginsburg, and Justice Breyer&#8212;had repeatedly argued that the
9027 Constitution gives Congress broad discretion to decide how best to implement
9028 its powers. In case after case, these justices had argued that the Court's
9029 role should be one of deference. Though the votes of these four justices
9030 were the votes that I personally had most consistently agreed with, they
9031 were also the votes that we were least likely to get.
9032 </p><p>
9033 In particular, the least likely was Justice Ginsburg's. In addition to her
9034 general view about deference to Congress (except where issues of gender are
9035 involved), she had been particularly deferential in the context of
9036 intellectual property protections. She and her daughter (an excellent and
9037 well-known intellectual property scholar) were cut from the same
9038 intellectual property cloth. We expected she would agree with the writings
9039 of her daughter: that Congress had the power in this context to do as it
9040 wished, even if what Congress wished made little sense.
9041 </p><a class="indexterm" name="idp10432704"></a><p>
9042 Tett bak dommer Gunsburg var to dommere som vi også så på som usannsynlige
9043 allierte, men vi kunne bli overrasket.  Dommer Souter favoriserte sterkt å
9044 la Kongressen bestemme, og det samme gjorde dommer Breyer.  Men begge var
9045 også svært følsomme for ytringsfrihetsbekymringer.  Og vi trodde sterkt at
9046 det var viktige ytringsfrihetsargumenter mot disse *retrospective*
9047 utvidelsene.
9048 </p><a class="indexterm" name="idp10434480"></a><p>
9049 Den eneste stemmen vi kunne være trygg på var den til dommer Stevens.
9050 Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne
9051 domstolen.  Han stemmer har vært konsistent selektiv, hvilket bare betyr at
9052 ikke noen enkel ideologi forklarer hvordan vil stille seg.  Men han hadde
9053 konsistent argumentert for begrensninger i sammenheng med immaterielle
9054 eiedom generelt.  Vi var rimelig sikre på at han ville kjenne igjen
9055 begrensningene her.
9056 </p><p>
9057 Denne analysen av <span class="quote">«<span class="quote">resten</span>»</span> viste tydeligst hvor vår fokus måtte
9058 være: på de konservative.  For å vinne denne saken måtte vi lage en sprekk i
9059 disse fem og få i hvert fall et flertall over på vår side.  Dermed ble det
9060 ene overstyrende argument som ga liv til vår påstand hvilte på de
9061 konservatives viktigste *jurisprudentiale* nyskapning&#8212;argumentet som
9062 dommer Sentelle hadde basert seg på i appelldomstolen, at Kongressens makt
9063 måte tolkes slik at de nummererte myndighetene hadde begrensninger.
9064 </p><p>
9065
9066 Dette var dermed kjernen i vår strategi&#8212;en strategi som jeg er
9067 ansvarlig for.  Vi fille få retten til å se at akkurat som i
9068 <em class="citetitle">Lopez</em>-saken, så ville Kongressen i følge regjeringens
9069 argumentasjon alltid ha ubegrenset makt til å utvide eksisterende vernetid.
9070 Hvis noe var klart om Kongressens makt i henhold til *the progress clause*,
9071 så var det at makten var ment å være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>.  Vår måtte
9072 mål ville være å få retten til å avstemme <em class="citetitle">Eldred</em> med
9073 <em class="citetitle">Lopez</em>: Hvis Kongressens makt til å regulere handel
9074 var begrenset, så måtte også Kongressens makt til å regulere opphavsretten
9075 være begrenset.
9076 </p><p>
9077 <span class="strong"><strong>Argumentet</strong></span> på regjeringens side kokte ned
9078 til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det
9079 igjen.  Regjeringen hevdet at helt fra starten har kongressen utvidet
9080 vernetiden til eksisterende opphavsrett.  Derfor, argumenterte regjeringen,
9081 burde ikke retten nå si at praksisen var forfatningsstridig.
9082 </p><p>
9083 Det var noe sant i regjeringens påstand, men ikke mye.  Vi var helt klart
9084 enig i at kongressen hadde utvidet verntiden i 1831 og i 1909. Og i 1962,
9085 selvfølgelig, begynte kongressen regelmessig å utvide eksisterende
9086 vernetid&#8212;elleve ganger på førti år.
9087 </p><p>
9088 But this <span class="quote">«<span class="quote">consistency</span>»</span> should be kept in perspective. Congress
9089 extended existing terms once in the first hundred years of the Republic.  It
9090 then extended existing terms once again in the next fifty. Those rare
9091 extensions are in contrast to the now regular practice of extending existing
9092 terms. Whatever restraint Congress had had in the past, that restraint was
9093 now gone. Congress was now in a cycle of extensions; there was no reason to
9094 expect that cycle would end. This Court had not hesitated to intervene where
9095 Congress was in a similar cycle of extension.  There was no reason it
9096 couldn't intervene here.
9097 </p><p>
9098
9099 <span class="strong"><strong>Muntlig argumentasjon</strong></span> var fastsatt til
9100 første uke i oktober.  Jeg ankom D.C. to uker før dette.  I løpet av disse
9101 to ukene ble jeg gang på gang <span class="quote">«<span class="quote">opponert</span>»</span> av advokater som hadde
9102 meldt seg frivillig til å hjelpe til i saken. Slike
9103 <span class="quote">«<span class="quote">opponeringsøkter</span>»</span> er i grunnen øvelsesrunder hvor de som vil
9104 være dommere fyrer av spørsmål mot de som vil vinne.
9105 </p><p>
9106 Jeg var overbevist om at for å vinne, måtte jeg holde retten fokusert på et
9107 enkelt poeng: hvis denne utvidelsen ble akseptert så ville det ikke være
9108 noen grenser for myndigheten til å vedta vernetid.  Å være enig med
9109 regjeringen ville bety at vernetiden effektivt sett ville være uten
9110 begrensing.  Å være enig med oss ville gi kongressen en klar linje å følge:
9111 Ikke utvid den eksisterende vernetiden.  Opponeringsrundene var effektiv
9112 trening.  Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den
9113 sentrale idéen.
9114 </p><a class="indexterm" name="idp10450416"></a><a class="indexterm" name="idp10451200"></a><a class="indexterm" name="idp10452016"></a><p>
9115 En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day.  Don Ayer var
9116 skeptikeren.  Han hadde tjenestegjort i justisdepartementet under Reagen med
9117 riksadvokat Charles Fried.  Han hadde presentert mange saker foran
9118 høyesterett.  Og i sin oppsummering av opponeringsrunden kom han med sin
9119 bekymring:
9120 </p><p>
9121 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg er bare redd for at med mindre de virkelig ser skaden, så vil de
9122 ikke være villige til å bryte denne praksisen som regjeringen sier har vært
9123 konsistent praksis for to hundre år.  Du må få dem til å se skaden&#8212;med
9124 ettertrykk få dem til å se skaden.  Hvis de ikke ser den, så har vi ingen
9125 sjanse til å vinne.</span>»</span>
9126 </p><a class="indexterm" name="idp10454480"></a><p>
9127 He may have argued many cases before this Court, I thought, but he didn't
9128 understand its soul. As a clerk, I had seen the Justices do the right
9129 thing&#8212;not because of politics but because it was right. As a law
9130 professor, I had spent my life teaching my students that this Court does the
9131 right thing&#8212;not because of politics but because it is right. As I
9132 listened to Ayer's plea for passion in pressing politics, I understood his
9133 point, and I rejected it. Our argument was right. That was enough.  Let the
9134 politicians learn to see that it was also good.
9135 </p><p>
9136
9137 <span class="strong"><strong>Natten før</strong></span> argumentasjonen begynte en kø
9138 av folk å dukke opp foran høyesterett.  Saken hadde fått oppmerksomhet fra
9139 pressen og fri kultur-bevegelsen.  Hundrevis sto på rekke for å få en sjanse
9140 til å se forhandlingen.  Flokkevis tilbrakte natten på trappen til
9141 høyesterett for å sikre seg et sete.
9142 </p><p>
9143 Alle måtte ikke vente i kø.  Folk som kjenner dommerne kan be om plasser de
9144 kontrollerer.  (Jeg ba dommer Scalias kontor om plass for mine foreldre, for
9145 eksempel.)  Medlemmer med møterett i høyesterett kan be om en plass i en
9146 spesiell del reservert for dem.  Og senatorer og kongressmedlemmer har en
9147 spesiell plass der de også kan sitte.  Og til slutt har naturligvis pressen
9148 et galleri på samme måte som kontorpersonell som jobber for dommerne i
9149 domstolen.  Da vi ankom den morgenen var det ingen plasser som ikke var
9150 opptatt.  Dette var et argument om immaterialrett, og likevel var hallene
9151 helt fulle.  Da jeg gikk inn for å ta min plass forran domstolen, så jeg
9152 mine foreldre sittende på venstre side.  Da jeg satte meg ned ved bordet, sa
9153 jeg Jack Valenti sittende i den spesielle delen normalt reservert for
9154 familien til dommerne.
9155 </p><p>
9156 Da høyesterettsjustitiariusen ba meg om å starte på min argumentasjon,
9157 begynte jeg der jeg planla å holde meg: ved spørsmålet om begrensningene i
9158 Kongressens makt.  Dette var en sak om de nummererte myndighetene, sa jeg,
9159 og hvorvidt disse nummererte myndighetene har en grense.
9160 </p><a class="indexterm" name="idp10462176"></a><p>
9161 Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet et minutt inn i
9162 åpningsforedraget mitt.  Historien plaget henne.
9163 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9164 Dommer O'Connor: Kongressen har utvidet vernetiden så mange ganger etter
9165 hvert.  Hvis du har rett, risikerer vi ikke å forstyrre tidligere utvidelser
9166 av vernetiden?  Jeg mener, dette virker å være en praksis som startet med
9167 den aller første lovendringen?
9168 </p></blockquote></div><p>
9169 Hun var ganske villig til å innrømme <span class="quote">«<span class="quote">at dette går rett i synet på det
9170 grunnlovsforfatterne hadde i tankene</span>»</span>.  Men min respons igjen og
9171 igjen var å understreke begrensningene i Kongressens myndighet.
9172 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9173
9174 Mr. Lessig: Vel, hvis det går rett i synet på det grunnlovsforfatterne hadde
9175 i tankene så er spørsmålet, er det en måte å tolke deres ord som gir
9176 effekten de hadde i tankene, og svaret er ja.
9177 </p></blockquote></div><p>
9178 Det var to poenger i dette argumentet der jeg burde ha sett hvor retten var
9179 på vei.  Det første var et spørsmål fra dommer Kennedy, som observerte,
9180 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9181 Dommer Kennedy: Vel, jeg antar at det er implisitt i argumentet at 76-loven
9182 også bør bli kjent ugyldig, og at vi kan la den være for å unngå
9183 forstyrrelsen, er at i alle disse årene som loven har hemmet fremgang i
9184 vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg intet empirisk bevis for dette.
9185 </p></blockquote></div><p>
9186 Her følger min åpenbare feil.  Som en professor som korrigerer en student,
9187 svarte jeg,
9188 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9189 Mr. Lessig: Dommer, det er ikke en empirisk påstand i det hele
9190 tatt. Ingenting i påstanden om vår opphavsrettsbestemmelse baserer seg på
9191 den empiriske antagelsen om å hindre fremgang.  Vårt eneste argument er at
9192 dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som
9193 ellers ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i
9194 opphavsrettsloven.
9195 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10471840"></a><p>
9196 Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret.  Det riktige
9197 svaret var i stedet at det var åpenbar og dyptgripende skade. En rekke
9198 orienteringer hadde blitt skrevet om den.  Han ønsket å høre det.  Og det
9199 var her rådet fra Don Ayer burde ha hatt betydning. Dette var en lett
9200 pasning, og mitt svar bommet fullstendig.
9201 </p><p>
9202 Det andre kom fra høyesterettsjustitiariusen, som hele saken hadde blitt
9203 utformet for.  For høyesterettsjustitiariusen hadde utformet
9204 <em class="citetitle">Lopez</em>-avgjørelsen og vi håpet at han ville se at
9205 denne saken var dens tremenning.
9206 </p><p>
9207
9208 Det var klart ett sekund inn i hans spørsmål at han overhode ikke hadde
9209 sympati med oss.  For ham var vi en gjeng med anarkister.  Han spurte så,
9210
9211
9212 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9213 Høyesterettsjustitiarius: Vel, men du ønsker mer enn det.  Du ønsker å ha
9214 lov til å ordrett kopiere andre folks bøker, gjør du ikke?
9215 </p><p>
9216 mr. lessig: We want the right to copy verbatim works that should be in the
9217 public domain and would be in the public domain but for a statute that
9218 cannot be justified under ordinary First Amendment analysis or under a
9219 proper reading of the limits built into the Copyright Clause.
9220 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10477776"></a><p>
9221 Ting gikk bedre for oss når regjeringen presenterte sitt åpniningsforedrag.
9222 For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer Scalia spurte
9223 regjeringsadvokat Olson,
9224 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9225 Dommer Scalia: Du sier at den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset
9226 vernetid ville være i strid [med grunnloven], men det er jo nøyaktig det
9227 argumentet som fremmes av *petitioners* her, at en begrenset vernetid som er
9228 utvidbar er den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset vernetid.
9229 </p></blockquote></div><p>
9230 When Olson was finished, it was my turn to give a closing rebuttal.  Olson's
9231 flailing had revived my anger. But my anger still was directed to the
9232 academic, not the practical. The government was arguing as if this were the
9233 first case ever to consider limits on Congress's Copyright and Patent Clause
9234 power. Ever the professor and not the advocate, I closed by pointing out the
9235 long history of the Court imposing limits on Congress's power in the name of
9236 the Copyright and Patent Clause&#8212; indeed, the very first case striking
9237 a law of Congress as exceeding a specific enumerated power was based upon
9238 the Copyright and Patent Clause. All true. But it wasn't going to move the
9239 Court to my side.
9240 </p><p>
9241
9242 <span class="strong"><strong>Da jeg dro</strong></span> fra retten den dagen visste
9243 jeg det var hundrevis av ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort på nytt.  Det
9244 var hundrevis av spørsmål jeg skulle ønske jeg hadde svart annerledes.  Men
9245 en måte å tenke på denne saken gjorde jeg optimistisk.
9246 </p><p>
9247 The government had been asked over and over again, what is the limit? Over
9248 and over again, it had answered there is no limit. This was precisely the
9249 answer I wanted the Court to hear. For I could not imagine how the Court
9250 could understand that the government believed Congress's power was unlimited
9251 under the terms of the Copyright Clause, and sustain the government's
9252 argument. The solicitor general had made my argument for me. No matter how
9253 often I tried, I could not understand how the Court could find that
9254 Congress's power under the Commerce Clause was limited, but under the
9255 Copyright Clause, unlimited. In those rare moments when I let myself believe
9256 that we may have prevailed, it was because I felt this Court&#8212;in
9257 particular, the Conservatives&#8212;would feel itself constrained by the
9258 rule of law that it had established elsewhere.
9259 </p><p>
9260 <span class="strong"><strong>The morning</strong></span> of January 15, 2003, I was
9261 five minutes late to the office and missed the 7:00 A.M. call from the
9262 Supreme Court clerk. Listening to the message, I could tell in an instant
9263 that she had bad news to report.The Supreme Court had affirmed the decision
9264 of the Court of Appeals. Seven justices had voted in the majority. There
9265 were two dissents.
9266 </p><p>
9267 Noen få sekunder senere ankom domsavsigelsen via epost.  Jeg tok
9268 telefonrøret av krogen, la ut en kunngjøring på bloggen vår, og satte meg så
9269 ned for å se hvor jeg hadde tatt feil i min argumentasjon.
9270 </p><p>
9271 Min <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>.  Her var et tilfelle der alle
9272 pengene i verden var satset mot <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>. Og her
9273 satt den siste naive juss-professor og trålet igjennom sidene på jakt etter
9274 argumentasjon.
9275 </p><p>
9276 Først trålet jeg domsavsigelsen for å finne hvordan domstolen ville skille
9277 prinsippet i denne saken fra prinsippet i <em class="citetitle">Lopez</em>.  Jeg
9278 fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert.  Argumentet
9279 som var kjerneargumentet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens
9280 domsavsigelse.
9281 </p><a class="indexterm" name="idp10490080"></a><p>
9282
9283
9284
9285 Dommer Gunsburg ignorerte ganske enkelt argumentet om nummererte
9286 myndigheter.  Konsistent med hennes syn om at Kongressens makt generelt ikke
9287 var begrenset, hadde hun konkludert med at Kongressens makt ikke var
9288 begrenset her.
9289 </p><p>
9290 Hennes mening var helt rimelig&#8212;for henne og for dommer Souter. Ingen
9291 av dem tror på <em class="citetitle">Lopez</em>. Det ville være for mye å
9292 forvente at de skulle skrive en domsavsigelse som anerkjente, langt mindre
9293 forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å bekjempe.
9294 </p><p>
9295 Men etter hvert som jeg innså hva som hadde skjedd, så kunne jeg ikke helt
9296 tro det jeg leste.  Jeg hadde sagt at det ikke var mulig for domstolen å
9297 avstemme begrenset myndighet for Handels-bestemmelsen og ubegrenset
9298 myndighet for Fremgangs-bestemmelsen.  Det hadde aldri slått meg at de kunne
9299 avstemme de to ved å ganske enkelt <span class="emphasis"><em>ikke bry seg om
9300 argumentet</em></span>.  Det var ingen manglende konsistens ganske enkelt
9301 fordi de lot være å omtale de to sammen.  Det var dermed ikke noe prinsipp
9302 som fulgte fra <em class="citetitle">Lopez</em>-saken: I den sammenhengen var
9303 kongressens myndighet begrenset, men i denne sammenhengen var den ikke
9304 begrenset.
9305 </p><p>
9306 Yet by what right did they get to choose which of the framers' values they
9307 would respect? By what right did they&#8212;the silent five&#8212;get to
9308 select the part of the Constitution they would enforce based on the values
9309 they thought important? We were right back to the argument that I said I
9310 hated at the start: I had failed to convince them that the issue here was
9311 important, and I had failed to recognize that however much I might hate a
9312 system in which the Court gets to pick the constitutional values that it
9313 will respect, that is the system we have.
9314 </p><a class="indexterm" name="idp10492128"></a><p>
9315 Justices Breyer and Stevens wrote very strong dissents. Stevens's opinion
9316 was crafted internal to the law: He argued that the tradition of
9317 intellectual property law should not support this unjustified extension of
9318 terms. He based his argument on a parallel analysis that had governed in the
9319 context of patents (so had we). But the rest of the Court discounted the
9320 parallel&#8212;without explaining how the very same words in the Progress
9321 Clause could come to mean totally different things depending upon whether
9322 the words were about patents or copyrights.  The Court let Justice Stevens's
9323 charge go unanswered.
9324 </p><a class="indexterm" name="idp10497520"></a><p>
9325
9326
9327 Justice Breyer's opinion, perhaps the best opinion he has ever written, was
9328 external to the Constitution. He argued that the term of copyrights has
9329 become so long as to be effectively unlimited. We had said that under the
9330 current term, a copyright gave an author 99.8 percent of the value of a
9331 perpetual term. Breyer said we were wrong, that the actual number was
9332 99.9997 percent of a perpetual term. Either way, the point was clear: If the
9333 Constitution said a term had to be <span class="quote">«<span class="quote">limited,</span>»</span> and the existing
9334 term was so long as to be effectively unlimited, then it was
9335 unconstitutional.
9336 </p><p>
9337 These two justices understood all the arguments we had made. But because
9338 neither believed in the <em class="citetitle">Lopez</em> case, neither was
9339 willing to push it as a reason to reject this extension. The case was
9340 decided without anyone having addressed the argument that we had carried
9341 from Judge Sentelle. It was <em class="citetitle">Hamlet</em> without the
9342 Prince.
9343 </p><p>
9344 <span class="strong"><strong>Tap gir depresjon</strong></span>.  De sier det er et
9345 sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne.  Mitt sinne kom raskt, men det
9346 kurerte ikke depresjonen.  Sinnet gikk i to retninger.
9347 </p><a class="indexterm" name="idp10503792"></a><p>
9348 It was first anger with the five <span class="quote">«<span class="quote">Conservatives.</span>»</span> It would have
9349 been one thing for them to have explained why the principle of
9350 <em class="citetitle">Lopez</em> didn't apply in this case. That wouldn't have
9351 been a very convincing argument, I don't believe, having read it made by
9352 others, and having tried to make it myself. But it at least would have been
9353 an act of integrity.  These justices in particular have repeatedly said that
9354 the proper mode of interpreting the Constitution is
9355 <span class="quote">«<span class="quote">originalism</span>»</span>&#8212;to first understand the framers' text,
9356 interpreted in their context, in light of the structure of the
9357 Constitution. That method had produced <em class="citetitle">Lopez</em> and many
9358 other <span class="quote">«<span class="quote">originalist</span>»</span> rulings. Where was their
9359 <span class="quote">«<span class="quote">originalism</span>»</span> now?
9360 </p><p>
9361
9362 Here, they had joined an opinion that never once tried to explain what the
9363 framers had meant by crafting the Progress Clause as they did; they joined
9364 an opinion that never once tried to explain how the structure of that clause
9365 would affect the interpretation of Congress's power. And they joined an
9366 opinion that didn't even try to explain why this grant of power could be
9367 unlimited, whereas the Commerce Clause would be limited. In short, they had
9368 joined an opinion that did not apply to, and was inconsistent with, their
9369 own method for interpreting the Constitution. This opinion may well have
9370 yielded a result that they liked. It did not produce a reason that was
9371 consistent with their own principles.
9372 </p><p>
9373 Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv.  For
9374 jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til
9375 loven slik den er.
9376 </p><a class="indexterm" name="idp10510272"></a><p>
9377 De fleste advokater, og de fleste jussprofessesorer, har liten tålmodighet
9378 for idealisme om domstolene generelt, og denne høyesteretten spesielt.  De
9379 fleste har et mer pragmatisk syn.  Da Don Ayer sa at denne saken kunne
9380 vinnes basert på om vi kunne overbevise dommerne om at grunnlovsforfatternes
9381 verdier var viktige, kjempet jeg mot ideen, fordi jeg ikke ønsket å tro at
9382 dette var hvordan domstolen tok avgjørelser.  Jeg insisterte på å
9383 argumentere for denne saken som om det var en enkel anvendelse av et sett
9384 med prinsipper.  Jeg hadde et argument som fulgte den logikken, jeg trengte
9385 ikke å kaste bort tiden min ved å vise at det også fulgte folkemeningen.
9386 </p><p>
9387
9388 As I read back over the transcript from that argument in October, I can see
9389 a hundred places where the answers could have taken the conversation in
9390 different directions, where the truth about the harm that this unchecked
9391 power will cause could have been made clear to this Court. Justice Kennedy
9392 in good faith wanted to be shown. I, idiotically, corrected his
9393 question. Justice Souter in good faith wanted to be shown the First
9394 Amendment harms. I, like a math teacher, reframed the question to make the
9395 logical point. I had shown them how they could strike this law of Congress
9396 if they wanted to. There were a hundred places where I could have helped
9397 them want to, yet my stubbornness, my refusal to give in, stopped me. I have
9398 stood before hundreds of audiences trying to persuade; I have used passion
9399 in that effort to persuade; but I refused to stand before this audience and
9400 try to persuade with the passion I had used elsewhere. It was not the basis
9401 on which a court should decide the issue.
9402 </p><a class="indexterm" name="idp10513936"></a><a class="indexterm" name="idp10514720"></a><p>
9403 Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig?
9404 Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert?  Eller Charles
9405 Fried?  Eller Kathleen Sullivan?
9406 </p><p>
9407 Mine venner samlet seg rundt meg for å insistere på at det ville det ikke.
9408 Domstolen var ikke klar, insisterte mine venner.  Det var et tap bestemt av
9409 skjebnen.  Det ville kreve mye mer for å vise samfunnet vårt hvorfor
9410 grunnlovsforsamlingen hadde rett.  Og når vi gjør det, så vil vi væræ i
9411 stand til å vise det til domstolen.
9412 </p><p>
9413 Mulig det, men jeg tviler.  Disse dommerne hadde ingen økonomiske interesser
9414 i å gjøre noe annet en det som var riktig.  De blir ikke lobbiert.  De har
9415 liten interesse i for å ikke gjøre det som er riktig.  Jeg klarer ikke la
9416 være å tenke at om jeg hadde gitt slipp på min pene bilde av justis uten
9417 følelser, så hadde jeg overbevist dem.
9418 </p><a class="indexterm" name="idp10518480"></a><p>
9419 Men selv om jeg ikke kunne det, så unnskylder det ikke det som skjedde i
9420 januar.  For i starten av denne saken hadde en av USAs ledende professorer
9421 innen immaterialretten uttalt offentlig at det var jeg gjorde en feil ved å
9422 fremme denne saken.  <span class="quote">«<span class="quote">Domstolen er ikke klar</span>»</span> hadde Peter Jaszi
9423 sagt og fulgte opp med <span class="quote">«<span class="quote">dette temaet bør ikke tas opp før den er
9424 det</span>»</span>.
9425 </p><p>
9426 Etter argumentasjonen og etter avgjørelsen sa Peter til meg, og offentlig,
9427 at han tok feil.  Men hvis domstolen faktisk ikke kunne bli overbevist, så
9428 er det igjen alt bevis som trengs for å vite at her hadde Peter nok en gang
9429 rett.  Enten var ikke jeg klar til å argumentere for denne saken på en måte
9430 som ville bidra positivt, eller så var de ikke klare for å ta opp denne
9431 saken på en måte som ville bidra positivt. Uansett var avgjørelsen om å
9432 fremme denne saken feil&#8212;en avgjørelse jeg hadde tatt fire år
9433 tidligere.
9434 </p><p>
9435
9436 <span class="strong"><strong>Mens reaksjonen</strong></span> på Sonny Bono-loven selv
9437 var nesten enstemming negativ, så var reaksjonen på domstolens avgjørelse
9438 blandet.  Ikke en eneste, i hvert fall i pressen, forsøkte å si at det var
9439 en god idé å utvide vernetiden i opphavsretten.  Vi hadde vunnet kampen om
9440 idéen.  Avgjørelsen fikk støtte fra aviser som hadde vært skeptisk til
9441 domstolens aktivisme i andre saker.  Å holde hendene unna var en god ting,
9442 selv om den lot en dum lov bli stående. Men der avgjørelsen ble angrepet så
9443 ble den angrepet på grunn av at den lot en dum og skadelig bli stående.
9444 <em class="citetitle">The New York Times</em> skrev i sin leder,
9445 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9446 Effekten er at beslutningen i Høyesterett gjør det sannsynlig at vi ser
9447 starten på slutten til allemannseie, og fødselen til evig opphavsrett.
9448 Allemannseie har vært et storslått eksperiment, som ikke bør få lov til å
9449 dø.  Evnen til å trekke uten begrensning på hele den kreative produksjonen
9450 til menneskeheten er en av grunnene til at vi lever i en tid med så
9451 fruktbart kreativt vekstmiljø.
9452 </p></blockquote></div><p>
9453 De beste responsene dukket opp i tegneseriene.  Det var en haug veldig
9454 morsomme tegninger&#8212;av Mikke i fengsel og dets like.  Det beste fra
9455 mitt ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, og er gjengitt på den neste
9456 siden (<a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie">Figur 13.1, &#8220;Tom the Dancing Bug-tegneserie&#8221;</a>).  Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og
9457 rik</span>»</span> er litt urettferdig.  Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik
9458 ut.<a class="indexterm" name="idp10528704"></a>
9459 </p><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="95%"><tr><td align="center"><img src="images/18.png" align="middle" width="100%" alt="Tom the Dancing Bug-tegneserie"></td></tr></table></div><a class="indexterm" name="idp10532128"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
9460 Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
9461 sitat fra <em class="citetitle">New York Times</em>.  At <span class="quote">«<span class="quote">det store
9462 eksperimentet</span>»</span> vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">allemannseie</span>»</span> er over?  Når
9463 jeg kan ta lett på det, så tenker jeg <span class="quote">«<span class="quote">Kjære, jeg krympet
9464 grunnloven</span>»</span>.  Men jeg klarer sjelden å ta lett på det.  Vi hadde i
9465 grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur.  I den saken som jeg
9466 hadde ansvar for, ga høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen.  En
9467 bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det.
9468 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10149264" href="#idp10149264" class="para">179</a>] </sup>
9469
9470 <a class="indexterm" name="idp10149648"></a> Det er en parallell her til
9471 pornografi som er litt vanskelig å beskrive men som er veldig sterk.  Et
9472 fenomen som Internettet skapte var en verden av ikke-kommersiell
9473 pornografi&#8212;folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger
9474 direkte eller indirekte fra denne distribusjonen. Noe slikt eksisterte ikke
9475 før Internettet dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno
9476 var så høy.  Likevel fikk denne nye klassen av distributører spesiell
9477 oppmerksomhet fra høyesterett, da retten slo ned på Anstendig
9478 Kommunikasjons-loven fra 1996.  Det var delvis på grunn av byrden på
9479 ikke-kommersielle talere at loven ble funnet å gå ut over kongressens
9480 myndighet.  Det samme poenget kan sies å gjelde for ikke-kommersielle
9481 utgivere etter at Internettet dukket opp.  Alle Eric Eldred-ene i verden før
9482 internettet var ekstremt få. Likevel skulle en tro at det er minst like
9483 viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det er å beskytte
9484 ikkekommersielle pornografer.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10174640" href="#idp10174640" class="para">180</a>] </sup>
9485
9486 <a class="indexterm" name="idp10175344"></a> <a class="indexterm" name="idp10176416"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
9487 opphavsretten skulle vare evig.  Jeg er informert av ansatte at en slik
9488 endring ville være i strid med grunnloven.  Jeg inviterer dere alle til å
9489 jobbe sammen med meg for å styrke våre opphavsrettslover på alle måter som
9490 er tilgjengelig for oss.  Som dere vet, er det også et forslag fra Jack
9491 Valenti om en vernetid som varer evig minus en dag.  Kanskje komiteen kan se
9492 på i neste periode.</span>»</span> 144 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998).
9493 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10236144" href="#idp10236144" class="para">181</a>] </sup>
9494
9495 Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
9496 Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years</span>»</span>,
9497 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 17. oktober 1998, 22.
9498 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10237904" href="#idp10237904" class="para">182</a>] </sup>
9499
9500 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
9501 Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
9502 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10238144" href="#idp10238144" class="para">183</a>] </sup>
9503
9504
9505 Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars</span>»</span>,
9506 <em class="citetitle">Congressional Quarterly This Week</em>, 8. august 1990,
9507 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
9508 #50</a>.
9509 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10257552" href="#idp10257552" class="para">184</a>] </sup>
9510
9511 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
9512 U.S. 549, 564 (1995).
9513 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10260976" href="#idp10260976" class="para">185</a>] </sup>
9514
9515
9516 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Morrison</em>,
9517 529 U.S. 598 (2000).
9518 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10263712" href="#idp10263712" class="para">186</a>] </sup>
9519
9520
9521 If it is a principle about enumerated powers, then the principle carries
9522 from one enumerated power to another. The animating point in the context of
9523 the Commerce Clause was that the interpretation offered by the government
9524 would allow the government unending power to regulate commerce&#8212;the
9525 limitation to interstate commerce notwithstanding. The same point is true in
9526 the context of the Copyright Clause. Here, too, the government's
9527 interpretation would allow the government unending power to regulate
9528 copyrights&#8212;the limitation to <span class="quote">«<span class="quote">limited times</span>»</span>
9529 notwithstanding.
9530 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10279072" href="#idp10279072" class="para">187</a>] </sup>
9531
9532
9533 Orientering fra Nashvillesangforfatterforening,
9534 <em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
9535 186 (2003) (No. 01-618), n.10, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #51</a>.
9536 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10287104" href="#idp10287104" class="para">188</a>] </sup>
9537
9538 Tallet 2 prosent er en ekstrapolering fra en undersøkelse gjort av
9539 kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte
9540 fornyelsespennene.  Se Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9541 mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
9542 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10308416" href="#idp10308416" class="para">189</a>] </sup>
9543
9544
9545 Se David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
9546 Law</span>»</span>, <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 6. oktober 2002,
9547 David Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme
9548 Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension</span>»</span>,
9549 <em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9. oktober 2002.
9550 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10240160" href="#idp10240160" class="para">190</a>] </sup>
9551
9552
9553 Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
9554 Petitoners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9555 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01- 618),
9556 12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
9557 Internet Archive, <em class="citetitle">Eldred</em>
9558 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
9559 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10349952" href="#idp10349952" class="para">191</a>] </sup>
9560
9561
9562 Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory</span>»</span>,
9563 20 December 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
9564 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10414928" href="#idp10414928" class="para">192</a>] </sup>
9565
9566
9567 Orientering fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al.,
9568 <em class="citetitle">Eldred</em> v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
9569 (2003) (No. 01-618), 19.
9570 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10417952" href="#idp10417952" class="para">193</a>] </sup>
9571
9572
9573 Dinitia Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
9574 Joins the Fray,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 28. mars
9575 1998, B7.
9576 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fjorten: Eldred II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred-ii"></a>Kapittel fjorten: Eldred II</h2></div></div></div><p>
9577 <span class="strong"><strong>Dagen</strong></span> <em class="citetitle">Eldred</em> ble
9578 avgjort, ville skjebnen det at jeg skulle reise til Washington, D.C. (Dagen
9579 da en forespørsel om ny høring for <em class="citetitle">Eldred</em> ble
9580 avslått&#8212;som betød at saken endelig var avsluttet&#8212;skjebnen gjorde
9581 at jeg holdt en tale til teknologer ved Disney World.)  Dette var en
9582 spesielt lang flytur til byen jeg setter minst pris på.  Kjøreturen inn til
9583 byen fra Dulles flyplass var forsinket på grunn av trafikken, sa jeg åpnet
9584 opp datamaskinen og skrev en kronikk.
9585 </p><a class="indexterm" name="idp10540944"></a><p>
9586 Det var en botsøvelse.  Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
9587 Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet
9588 fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor det er viktig. Og innimellom
9589 dette rådet var spørsmålet fra dommer Kennedy: <span class="quote">«<span class="quote">I alle disse årene som
9590 loven har hemmet fremgang i vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg
9591 intet empirisk bevis for dette.</span>»</span> Og dermed, etter å ha feilet i å
9592 argumentere med konstituelle prinsipper, forsøkte jeg til slutt meg med å
9593 argumentere politisk.
9594 </p><p>
9595
9596 <em class="citetitle">New York Times</em> publiserte stykket.  I det foreslo jeg
9597 en enkel fiks: Femti år etter at et verk har blitt publisert, bør
9598 opphavsrettseieren være nødt til å registrere verket og betale en liten
9599 avgift.  Hvis han betalte avgiften fikk han fordelene av hele vernetiden for
9600 opphavstiden.  Hvis han ikke gjorde det, falt verket i det fri.
9601 </p><p>
9602 Vi kalte dette Eldred-loven, men det var kun for å gi det et navn. Eric
9603 Eldred var snill nok til å la sitt navn brukes nok en gang, men han sa tidig
9604 at den ikke ville bli vedtatt med mindre den fikk et annet navn.
9605 </p><p>
9606 Eller to andre navn.  For avhengig av synsvinkel, så er dette enten
9607 <span class="quote">«<span class="quote">Forbedring av allemannseie-loven</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Avregulering av
9608 opphavsrettsvernetids-loven</span>»</span>.  Uansett er essensen i idéen klar og
9609 tydelig: Fjern opphavsretten der den ikke gjør noe annet enn å blokkere for
9610 tilgang og spredning av kunnskap.  La den eksistere så lenge som kongressen
9611 tillater det for de verk der verdien er minst en dollar.  For alt annet,
9612 slipp innholdet fri.
9613 </p><a class="indexterm" name="idp10548256"></a><p>
9614 Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk.  Steve Forbes gikk god for den
9615 i en leder, og jeg mottok et skred av epost og brev med støtte.  Når du
9616 fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet
9617 ikke gir mening.  En god republikaner kunne si at her kommer ganske enkelt
9618 myndigentsregulering i veien for nyskapning og kreativitet.  Og en god
9619 demokrat kunne si at her blokkerer myndighetene uten god grunn tilgang og
9620 spredning av kunnskap.  Det er faktisk ingen reell forskjell mellom
9621 demokrater og republikanere rundt dette temaet.  Enhver kan gjenkjenne de
9622 idiotiske skadene som dagens ordning gir.
9623 </p><p>
9624 Faktisk ser mange de åpenbare fordelene med registreringskravet.  For en av
9625 de vanskeligste tingene med dagens system for folk som ønsker å lisensiere
9626 innhold er at det ikke er noen åpenbar plass å se etter gjeldende
9627 opphavsrettseiere.  Siden registrering ikke er påkrevd, så er det ofte
9628 blokkerende vanskelig å spore opp opphavsrettseiere for å spørre om
9629 tillatelse til å bruke eller lisensiere deres verk.  Dette systemet ville
9630 redusere disse kostnadene ved å etablere i hvert fall et register hvor
9631 opphavsrettseierene kan identifiseres.
9632 </p><a class="indexterm" name="idp10551808"></a><a class="indexterm" name="idp10552624"></a><p>
9633
9634 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
9635 1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav
9636 før opphavsretten ble innvilget.<sup>[<a name="idp10554992" href="#ftn.idp10554992" class="footnote">194</a>]</sup>
9637 Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig
9638 rettighet</span>»</span>.  Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å
9639 eksistere.  Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at
9640 opphavsrettseiere må følge visse formaliteter hvis deres rettigheter skal
9641 bli beskyttet, mente europeerne at ikke respekterte forfatterens verdighet
9642 skikkelig.  Mine skaper-rettigheter stammer fra min kreativitet, ikke noe
9643 som deles ut av myndighetene.
9644 </p><p>
9645 Det er flott retorikk, og det høres vidunderlig romantisk ut.  Men det er
9646 absurd opphavsrettspolitikk.  Det er absurd spesielt for forfattere, fordi
9647 en verden uten formaliterer skader den som skaper. Muligheten til å spre
9648 <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativtet</span>»</span> er fjernet når det ikke er noen enkel
9649 måte å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er det.
9650 </p><a class="indexterm" name="idp10562096"></a><p>
9651 Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlin i
9652 1908.  Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i
9653 Bern-konvensjonen i 1909 som krevde opphavsrettslig verneperiode som rakk
9654 hele livet pluss femti år, i tillegg til å avskaffe
9655 opphavsrettsformaliteter.  Formalitetene var hatet på grunn av historiene om
9656 utilsiktet tap ble mer og mer vanlige.  Det var som om en karakter fra
9657 Charles Dickens drev alle opphavsrettskontorene, og å glemme å sette prikken
9658 over en <em class="citetitle">i</em> eller glemme å streke igjennom en
9659 <em class="citetitle">t</em> førte til at en enke mistet sin eneste inntekt.
9660 </p><p>
9661 Disse klagene var reelle og fornuftige.  Og hvor strengt formalitetene ble
9662 håndhevd, spesielt i USA, var absurd.  Loven bør alltid ha måter å tilgi
9663 uskyldige feil.  Det er ingen grunn til at ikke også åndsverksloven skulle
9664 kunne det.  I stedet for å droppe formaliteter helt, så burde responsen i
9665 Berlin vært å omfavne et mer rettverdig registreringssystem.
9666 </p><p>
9667 Selv det ville dog fått motstand, på grunn av at registrering fortsatt var
9668 kostbart i det nittende og tjuende århundret.  Det var også en plage.
9669 Avviklingen av formaliteter ga ikke bare lovnad om å redde sultende enker,
9670 men også å redusere en unødvendig regulatorisk belastning som var påtvunget
9671 skapere.
9672 </p><p>
9673
9674 I tillegg til de praktiske klagene fra forfatterne i 1908, så var det også
9675 moralske innsigelser.  Det var ingen grunn til at kreative
9676 eiendomsrettigheter skulle være en annenrangs type eiendom.  Hvis en snekker
9677 lager et bord, så er ikke hans rettigheter over dette bordet avhengig av av
9678 han sender inn et skjema til myndighetene.  Han har en
9679 <span class="quote">«<span class="quote">naturgitt</span>»</span> eiendomsrett til bordet og kan hevde denne retten
9680 mot enhver som forsøker å stjele bordet, uansett om han har informert
9681 myndighetene om sitt eierskap til bordet.
9682 </p><p>
9683 Dette argumentet er riktig, men dets implikasjoner er misvisende. For
9684 argumenter i favør av formaliteter er ikke avhengig av at kreative eiendom
9685 er annerangs eiendom.  Argumentet i favør av formaliteter kretser rundt de
9686 spesielle problemene som kreativ eiendom gir oss. Loven om formaliteter er
9687 et resultat av de spesielle fysiske egenskapene til kreativ eiendom, for a
9688 sikre at den kan spres effektivt og rettferdig.
9689 </p><p>
9690 For eksempel er det ingen som mener at landområder er annenklasses eiendom
9691 kun fordi du må tinglyse et skjøte hvis ditt salg av land skal ta effekt.
9692 Og få mener at en bil er annenklasses eiendom bare på grunn av at du må
9693 registrere bilen hos biltilsynet og merke den med et bilskilt.  I begge
9694 disse tilfellene ser alle at det er viktige grunner til å kreve
9695 registrering&#8212;både på grunn av at det gjør markedet mer effektivt, og
9696 på grunn av at det bedre sikrer rettighetene til eieren.  Uten et
9697 registreringssystem for landområder måtte landeiere hele tiden vokte sin
9698 eiendom.  Met registrering kan de ganske enkelt vise politiet et skjøte.
9699 Uten et registreringssystem for biler ville biltyveri være mye enklere.  Med
9700 et registreringssystem blir det mye vanskeligere for tyven å få solgt den
9701 stjålne bilen.  En liten byrde blir lagt på eiendomseieren, men disse
9702 byrdene gir et generelt sett mye bedre system for å beskytte eiendom.
9703 </p><p>
9704 Det er lignende spesielle fysiske egenskaper som gjør formaliteter viktig i
9705 opphavsrettslovgiving.  I motsetning til en snekkers bord, er det ingenting
9706 i naturen som gjør det relativt åpenbart hvem som kan eie en bestemt bit av
9707 kreativ eiendom.  Et opptak av Lyle Lovetts siste album kan eksistere en
9708 milliard steder uten at noe nødvendigvis peker tilbake til en bestemt eier.
9709 Og på samme måte som en bil, er det ingen måte å være trygg ved kjøp og salg
9710 av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte hvem som
9711 er forfatteren og hvilke rettigheter han har.  Enkle transaksjoner blir
9712 umulige i en verden uten formaliteter.  Kompliserte, dyre,
9713 <span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp10573776"></a>
9714 </p><p>
9715 Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å
9716 demonstrere for retten.  Dette var den delen som den ikke
9717 <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span>.  Fordi vi lever i et system uten formaliteter, så er det
9718 ikke noen enkel måte å bygge på eller bruke kulturen fra vår fortid.  Hvis
9719 vernetiden i opphavsretten var, slik dommer Story sa den ville være,
9720 <span class="quote">«<span class="quote">kort</span>»</span>, da ville ikke dette bety stort.  I fjorten år, i følge
9721 systemet til de som skrev grunnloven, ville et verk kunne antas å være
9722 kontrollert.  Etter fjorten år kunne en anta at det ikke var kontrollert.
9723 </p><p>
9724 Men nå når opphavsretten kan vare omtrent et århundre, så er den manglende
9725 evnen til å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er beskyttet blitt en
9726 stor og åpenbar byrde på den kreative prosessen. Hvis den eneste måten et
9727 bibliotek kan legge frem en Internett-utstilling om New Deal er ved å hyre
9728 inn en advokat til å klarere rettighetene til hvert eneste bilde og hver
9729 eneste lydinnspilling, så belaster opphavsrettssystemet kreativiteten på en
9730 måte som aldri før er observert, <span class="emphasis"><em>fordi det ikke er noen
9731 formaliteter</em></span>.
9732 </p><p>
9733 Eldred-loven var utformet for å svare på akkurat dette problemet. Hvis det
9734 er verdt en dollar for deg, så registrer verket ditt og du kan få lengre
9735 vernetid.  Andre vil vite hvordan de skal kontakte deg og dermed hvordan de
9736 kan få din tillatelse hvis de ønsker å bruke ditt verk.  Og du vil få
9737 fordelen av en utvidet opphavsrettslig vernetid.
9738 </p><p>
9739 Hvis det ikke er verdt det for deg å registrere verket for å få fordelene av
9740 en utvidet vernetid, så bør det heller ikke være verdt det for myndighetene
9741 å forsvare ditt monopol over det samme verket. Verket bør falle i det fri
9742 hvor enhver kan kopiere det, eller lage arkiver med det, eller lage en film
9743 basert på det.  Det bør bli fritt tilgjengelig hvis det ikke er verdt en
9744 dollar for deg.
9745 </p><p>
9746 Noen bekymrer seg over byrden på forfattere. Gjør ikke byrden med å
9747 registrere verket at beløpet $1 egentlig er misvisende?  Er ikke
9748 ekstraarbeidet verdt mer enn $1? Er ikke dette det virkelige problemet med
9749 registrering?
9750 </p><p>
9751
9752 Det stemmer.  Ekstraarbeidet er forferdelig.  Systemet som finnes nå er
9753 grufult.  Jeg er helt enig i at opphavsrettskontoret har gjort en
9754 forferdelig jobb (uten tvil på grunn av at de har forferdelig dårlig
9755 finansiering) i å gjøre registrering enkelt og billig.  En skikkelig løsning
9756 på problemet med formaliteter må adressere det egentlige problemet med
9757 <span class="emphasis"><em>myndigheter</em></span> som befinner seg i kjernen av ethvert
9758 system med formaliteter.  I denne boken legger jeg frem en slik løsning.
9759 Løsningen gjør i essensen om på opphavsrettskontoret.  Forestill deg at
9760 registrering kun krever ett klikk.  Eldred-loven foreslo en enkel,
9761 ettklikks-registrering, femti år etter at et verk var publisert.  Basert på
9762 historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle
9763 verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å falle
9764 i det fri etter femti år.  Hva tror du?
9765 </p><a class="indexterm" name="idp10584464"></a><p>
9766 <span class="strong"><strong>Da Steve Forbes</strong></span> støttet idéen, begynte
9767 enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
9768 representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg
9769 hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
9770 skrittet.
9771 </p><a class="indexterm" name="idp10586896"></a><p>
9772 En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
9773 lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
9774 lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
9775 opphavsretter. I mai 2003 så det ut som om loven skulle være introdusert.
9776 16. mai, postet jeg på Eldred Act-bloggen, <span class="quote">«<span class="quote">vi er nære</span>»</span>.  Det
9777 oppstod en generell reaksjon i blogg-samfunnet om at noe godt kunne skje
9778 her.
9779 </p><p>
9780 Men på dette stadiet begynte lobbyister å bryte inn.  Jack Valenti og MPAAs
9781 sjefsjurist kom til kongressrepresentantens kontor for å gi MPAAs syn på
9782 saken.  Veiledet av sin advokat, fortalte Valenti meg, informerte Valenti
9783 kongressrepresentanten om at MPAA ville motsette seg Eldred-loven.
9784 Begrunnelsen var pinlig tynn.  Enda viktigere er det at deres spinkelhet
9785 viser noe klart om hva denne debatten egentlig handler om.
9786 </p><p>
9787
9788 MPAAs første argument var at kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt hadde avvist det
9789 sentrale konseptet i lovforslaget</span>»</span>&#8212;at opphavsretter skal
9790 fornyes.  Det er riktig, men irrelevant, etter som kongressen
9791 <span class="quote">«<span class="quote">bestemte hadde avvist</span>»</span> dette lenge før Internettet gjorde
9792 påfølgende bruk mye mer sannsynlig.  Det andre argumentet var at at
9793 forslaget ville skade fattige opphavsrettseiere&#8212;tilsynelatende de som
9794 ikke har råd til en avgift på en dollar.  Det tredje argumentet var at
9795 kongressen hadde konkludert med at å utvide vernetiden i opphavsretten ville
9796 oppmuntre til å restaurere verk.  Det kan stemme for den lille
9797 prosentandelen verk vernet av åndsverksloven og som fortsatt er kommersielt
9798 verdifulle.  Men dette er også irrelevant, etter som forslaget ikke ville
9799 fjerne den utvidede vernetiden med mindre avgiften på en dollar ikke ble
9800 betalt.  Det fjerde argumentet fra MPAA var at forslaget ville påføre
9801 <span class="quote">«<span class="quote">enorme</span>»</span> kostnader, etter som et registrerings-system ikke er
9802 gratis.  Sant nok, men disse kostnadene er helt klart lavere enn kostnadene
9803 med å klarere rettigheter for en opphavsrett der eieren er ukjent.  Det
9804 femte argumentet var at de var bekymret over risikoen hvis opphavsretten til
9805 en historie som lå til grunn for en film skulle falle i det fri.  Men hva
9806 slags risiko er dette?  Hvis den er falt i det fri, så er filmen gyldig
9807 avledet bruk.
9808 </p><p>
9809 Til slutt hevdet MPAA at eksisterende lovgiving gjorde det mulig for
9810 opphavsrettseierer å gjøre dette hvis de ønsket det.  Men hele poenget er at
9811 det er tusenvis av opphavsrettseiere som ikke engang vet at de har en
9812 opphavsrett å gi bort.  Hvorvidt de står fritt til å gi bort opphavsretten
9813 eller ikke&#8212;uansett en kontroversiell påstand&#8212;så med mindre de
9814 vet opp en opphavsrett så er det lite sannsynlig at de vil gjøre det.
9815 </p><p>
9816 <span class="strong"><strong>I begynnelsen</strong></span> av denne boken fortalte jeg
9817 to historier om hvordan loven reagerte må endringer i teknologien.  I den
9818 ene vant sunn fornuft frem.  I den andre ble sunn fornuft forsinket.
9819 Forskjellen mellom de to historiene var hvor mektig opposisjonen
9820 var&#8212;hvor mektig siden som sloss for å forsvare status quo.  I begge
9821 tilfellene truet ny teknologi gamle interesser.  Men i kun en av tilfellene
9822 hadde disse interessene nok makt til å beskytte seg mot denne nye
9823 konkurransemessige trusselen.
9824 </p><p>
9825 Jeg brukte disse to tilfellene som en måte å ramme inn krigen som denne
9826 boken har handlet om.  For her er det også en ny teknologi som tvinger loven
9827 til å reagere.  Og her bør vi også spørre, er loven i tråd med eller i strid
9828 med sunn fornuft.  Hvis sunn fornuft støtter loven, hva forklarer denne
9829 sunne fornuften?
9830 </p><p>
9831
9832
9833
9834 Når problemet er piratvirksomhet, så er det riktig at loven støtter
9835 opphavsrettseierne.  Den kommersielle piratvirksomheten som jeg har
9836 beskrevet er galt og skadelig, og loven bør jobbe for å eliminere den. Når
9837 problemet er p2p-deling, så er det enkelt å forstå hvorfor loven fortsatt
9838 støtter eierne. Mye av denne delingen er galt, selv om mye er harmløst.  Når
9839 problemet er opphavsrettsvernetiden for Mikke Mus-ene i verden, så er det
9840 forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer Hollywood: De fleste
9841 kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden for opphavsretten.  Det
9842 er dermed forsatt mulig å se god tro hos motstanden.
9843 </p><a class="indexterm" name="idp10600848"></a><p>
9844 Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er
9845 det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder
9846 denne krigen i gang.  Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær
9847 rekke av innhold som ellers ville forbli ubrukt.  Det ville ikke forstyrre
9848 noen opphavsrettseiers trang til å utøve fortsatt kontroll over sitt
9849 innhold.  Det ville ganske enkelt frigjøre det som Kevin Kelly kaller det
9850 <span class="quote">«<span class="quote">mørke innhold</span>»</span> som fyller arkivene rundt om i verden.  Så når
9851 krigerne motsetter seg en slik endring, så bør vi stille et enkelt spørsmål:
9852 </p><p>
9853 Hva ønsker denne industrien egentlig?
9854 </p><p>
9855 Med svært liten innsats kunne krigerne beskytte sitt innhold.  Så innsatsen
9856 for å blokkere noe ala Eldred-loven er ikke egentlig om å beskytte
9857 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> innhold.  Innsatsen for å blokkere Eldred-loven
9858 er en innsats for å sikre at ingenting mer faller i det fri.  Det er et nytt
9859 steg for å sikre at allemannseiet aldri vil konkurrere, at det ikke vil være
9860 noe bruk av innhold som ikke er kommersielt kontrollert, og at det ikke vil
9861 være noe kommersiell bruk av innhold som ikke først krever
9862 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> tillatelse.
9863 </p><p>
9864 Motstanden mot Eldred-loven avslører hvor ekstrem den andre siden er. Den
9865 mektigste, sexy og høyt elskede av lobbyorganisasjoner har som mål ikke å
9866 beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> men å bli kvitt en tradisjon. Deres mål er
9867 ikke bare å beskytte det som er deres.  <span class="emphasis"><em>Deres mål er å sikre at
9868 alt som finnes er det som er deres.</em></span>
9869 </p><p>
9870
9871 Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor krigerne har dette synet.  Det er
9872 ikke vanskelig å se hvordan det vil gi dem fordeler hvis konkurransen fra
9873 allemannseiet knyttet til Internettet på en eller mannen måte kunne knuses.
9874 På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen
9875 fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape
9876 med den og dele sine egne kreasjoner.
9877 </p><a class="indexterm" name="idp10609312"></a><a class="indexterm" name="idp10610096"></a><p>
9878 Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket innehar dette synet. Det er
9879 som om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom.  MPAA
9880 står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
9881 eierrettigheter blir respektert, slik at disse fjerne og glemte
9882 opphavsrettsinnehaverne kan blokkere fremgangen til andre.
9883 </p><p>
9884 Alt dette ser ut til å lett følge fra å ukritisk akseptere
9885 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>-biten av immateriell eiendom.  Sunn fornuft støtter
9886 det, og så lenge den gjør det vil overfallene regne ned over teknologiene på
9887 Internettet.  Konsekvensene vil være mer og mer et
9888 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelses-samfunn</span>»</span>.  Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
9889 finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli
9890 kontrollert av denne døde (og ofte forsvunnede) hånd fra fortiden.
9891 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10554992" href="#idp10554992" class="para">194</a>] </sup>
9892
9893 <a class="indexterm" name="idp10555664"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
9894 Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection
9895 depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and
9896 affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting
9897 with the 1908 act, every text of the Convention has provided that <span class="quote">«<span class="quote">the
9898 enjoyment and the exercise</span>»</span> of rights guaranteed by the Convention
9899 <span class="quote">«<span class="quote">shall not be subject to any formality.</span>»</span> The prohibition
9900 against formalities is presently embodied in Article 5(2) of the Paris Text
9901 of the Berne Convention. Many countries continue to impose some form of
9902 deposit or registration requirement, albeit not as a condition of
9903 copyright. French law, for example, requires the deposit of copies of works
9904 in national repositories, principally the National Museum.  Copies of books
9905 published in the United Kingdom must be deposited in the British
9906 Library. The German Copyright Act provides for a Registrar of Authors where
9907 the author's true name can be filed in the case of anonymous or pseudonymous
9908 works. Paul Goldstein, <em class="citetitle">International Intellectual Property Law,
9909 Cases and Materials</em> (New York: Foundation Press, 2001),
9910 153&#8211;54.  </p></div></div></div></div><div class="chapter" title="Konklusjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-conclusion"></a>Konklusjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxafricamedicationsforhivpatientsin"></a><a class="indexterm" name="idxaidsmedications"></a><a class="indexterm" name="idxantiretroviraldrugs"></a><a class="indexterm" name="idxdevelopingcountriesforeignpatentcostsin2"></a><a class="indexterm" name="idxdrugspharmaceutical"></a><a class="indexterm" name="idxhivaidstherapies"></a><p>
9911 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn trettifem millioner
9912 mennesker over hele verden med AIDS-viruset. Tjuefem millioner av dem bor i
9913 Afrika sør for Sahara.  Sytten millioner har allerede dødd.  Sytten
9914 millioner afrikanere er prosentvis proporsjonalt med syv millioner
9915 amerikanere.  Viktigere er det at dette er 17 millioner afrikanere.
9916 </p><p>
9917 Det finnes ingen kur for AIDS, men det finnes medisiner som kan hemme
9918 sykdommens utvikling.  Disse antiretrovirale terapiene er fortsatt
9919 eksperimentelle, men de har hatt en dramatisk effekt allerede.  I USA øker
9920 AIDS-pasienter som regelmessig tar en cocktail av disse medisinene sin
9921 levealder med ti til tjue år. For noen gjøre medisinene sykdommen nesten
9922 usynlig.
9923 </p><p>
9924 Disse medisinene er dyre.  Da de ble først introdusert i USA, kostet de
9925 mellom $10 000 og $15 000 pr. person hvert år.  I dag koster noen
9926 av dem $25 000 pr. år.  Med disse prisene har, selvfølgelig, ingen
9927 afrikansk stat  råd til medisinen for det store flertall av sine innbyggere:
9928 $15 000 er tredve ganger brutto nasjonalprodukt pr. innbygger i
9929 Zimbabwe.  Med slike priser er disse medisinene fullstendig
9930 utilgjengelig.<sup>[<a name="idp10628736" href="#ftn.idp10628736" class="footnote">195</a>]</sup>
9931 </p><a class="indexterm" name="idxpatentsonpharmaceuticals"></a><a class="indexterm" name="idxpharmaceuticalpatents"></a><p>
9932
9933
9934 Disse prisene er ikke høye fordi ingrediensene til medisinene er dyre.
9935 Disse prisene er høye fordi medisinene er beskyttet av patenter.
9936 Farmasiselskapene som produserer disse livreddende blandingene nyter minst
9937 tjue års monopol på sine oppfinnelser.  De bruker denne monopolmakten til å
9938 hente ut så mye de kan fra markedet.  Ved hjelp av denne makten holder de
9939 prisene høye.
9940 </p><p>
9941 Det er mange som er skeptiske til patenter, spesielt patenter på
9942 medisiner. Det er ikke jeg. Faktisk av alle forskningsområder som kan være
9943 støttet av patenter, er forskning på medisiner, etter min mening, det
9944 klareste tilfelle der patenter er nødvendig. Patenter gir et farmasøytiske
9945 firma en viss forsikring om at hvis det lykkes i å finne opp et nytt
9946 medikament som kan behandle en sykdom, vil det kunne tjene tilbake
9947 investeringen og mer til. Dette ber sosialt et ekstremt verdifullt
9948 incentiv. Jeg er den siste personen som vil argumentere for at loven skal
9949 avskaffe dette, i det minste uten andre endringer.
9950 </p><p>
9951 Men det er én ting å støtte patenter, selv patenter på medisiner. Det er en
9952 annen ting å avgjøre hvordan en best skal håndtere en krise. Og i det
9953 afrikanske ledere begynte å erkjenne ødeleggelsen AIDS brakte, begynte de å
9954 se etter måter å importere HIV-medisiner til kostnader betydelig under
9955 markedspris.
9956 </p><a class="indexterm" name="idxinternationallaw2"></a><a class="indexterm" name="idxparallelimportation"></a><a class="indexterm" name="idxsouthafricarepublicofpharmaceuticalimportsby"></a><p>
9957 I 1997 forsøkte Sør-Afrika seg på en tilnærming.  Landet vedtok en lov som
9958 tillot import av patenterte medisiner som hadde blitt produsert og solgt i
9959 en annen nasjons marked med godkjenning fra patenteieren.  For eksempel,
9960 hvis medisinen var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika
9961 fra India.  Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er generelt
9962 tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den
9963 europeiske union.<sup>[<a name="idp10644704" href="#ftn.idp10644704" class="footnote">196</a>]</sup>
9964 </p><a class="indexterm" name="idp10647952"></a><p>
9965 Men USA var imot lovendringen.  Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
9966 International Intellectual Property Association karakteriserte det,
9967 <span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika &#8230; til å ikke tillate
9968 tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><sup>[<a name="idp10111952" href="#ftn.idp10111952" class="footnote">197</a>]</sup> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
9969 (USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven&#8212;og for å legge
9970 press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
9971 som burde vurderes for handelsrestriksjoner.  Samme år gikk mer enn førti
9972 farmasiselskaper til retten for å utfordre myndighetenes handlinger. USA
9973 fikk selskap av andre myndigheter fra EU.  Deres påstand, og påstanden til
9974 farmasiselskapene, var at Sør-Afrika brøt sine internasjonale forpliktelser
9975 ved å diskriminere mot en bestemt type patenter&#8212;farmasøytiske
9976 patenter.  Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
9977 Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
9978 patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
9979 Sør-Afrika.<sup>[<a name="idp10652544" href="#ftn.idp10652544" class="footnote">198</a>]</sup>
9980 </p><a class="indexterm" name="idp10655824"></a><p>
9981 Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng.  Det er ingen tvil om at
9982 patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang
9983 til medisiner.  Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen betyr
9984 mer. Men uansett om patenter er en viktigste grunnen eller ikke, så har
9985 prisen på medisiner en effekt på etterspørselen, og patenter påvirker
9986 prisen. Så uansett, massiv eller marginal, så var det en effekt av våre
9987 myndigheters intervensjon for å stoppe flyten av medisiner inn til Afrika.
9988 </p><p>
9989 Ved å stoppe flyten av HIV-behandling til Afrika, sikret ikke myndighetene i
9990 USA medisiner til USA borgere. Dette er ikke som hvete (hvis de spise det så
9991 kan ikke vi spise det). Det som USA i effekt intervenerte for å stoppe, var
9992 flyten av kunnskap: Informasjon om hvordan en kan ta kjemikalier som finnes
9993 i Afrika og gjøre disse kjemikaliene om til medisiner som kan redde 15 til
9994 30 millioner liv.
9995 </p><p>
9996 Intervensjonen fra USA ville heller ikke beskytte fortjenesten til
9997 medisinselskapene i USA&#8212; i hvert fall ikke betydelig.  Det var jo ikke
9998 slik at disse landene hadde mulighet til å kjøpe medisinene til de prisene
9999 som medisinselskapene forlangte.  Igjen var afrikanerne for fattige til å ha
10000 råd til disse medisinene til de tilbudte prisene.  Å blokkere for
10001 parallellimport av disse medisinene ville ikke øke salget til de amerikanske
10002 selskapene betydelig.
10003 </p><p>
10004 I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
10005 informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
10006 eiendoms ukrenkelighet.<sup>[<a name="idp10661184" href="#ftn.idp10661184" class="footnote">199</a>]</sup>  Det var på
10007 grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket at disse
10008 medisinene ikke skulle flomme inn til Afrika.  Det var prinsippet om
10009 viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> som fikk disse
10010 myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
10011 </p><a class="indexterm" name="idp10668832"></a><p>
10012 La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk.  En gang om tredve år vil våre
10013 barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje?  Hvordan
10014 kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var få 15
10015 til 30 millioner afrikanere til å dø raskere, og hvis eneste virkelige
10016 fordel var å opprettholde <span class="quote">«<span class="quote">ukrenkeligheten</span>»</span> til en idé?  Hva
10017 slags berettigelse kan noen sinne eksistere for en politikk som resulterer i
10018 så mange døde?  Hva slags galskap er det egentlig som tillater at så mange
10019 dør for slik en abstraksjon?
10020 </p><a class="indexterm" name="idxcorporationsinpharmaceuticalindustry"></a><p>
10021 Noen skylder på farmasiselskapene.  Det gjør ikke jeg.  De er selskaper, og
10022 deres ledere er lovpålagt å tjene penger for selskapene.  De presser på for
10023 en bestemt patentpolitikk, ikke på grunn av idealer, men fordi det er dette
10024 som gjør at de tjener mest penger.  Og dette gjør kun at de tjener mest
10025 penger på grunn av en slags korrupsjon i vårt politiske system&#8212; en
10026 korrupsjon som farmasiselskapene helt klart ikke er ansvarlige for.
10027 </p><p>
10028 Denne korrupsjonen er våre egne politikeres manglende integritet.  For
10029 medisinprodusentene ville elske&#8212;sier de selv, og jeg tror dem &#8212;
10030 å selge sine medisiner så billig som de kan til land i Afrika og andre
10031 steder. Det er utfordringer de må løse å sikre at medisinene ikke kommer
10032 tilbake til USA, men dette er bare teknologiske utfordring. De kan bli
10033 overvunnet.
10034 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsofdrugpatents"></a><p>
10035
10036 Et annet problem kan derimot ikke løses. Det er frykten for at en politiker
10037 som skal vise seg og kaller inn lederne hos medisinprodusentene til høring i
10038 senatet eller representantenes hus og spør, <span class="quote">«<span class="quote">hvordan har det seg at du
10039 kan selge HIV-medisinen i Afrika for bare $1 pr. pille, mens samme pille
10040 koster en amerikansker $1 500?</span>»</span> Da det ikke finnes et
10041 <span class="quote">«<span class="quote">kjapt svar</span>»</span> på det spørsmålet, ville effekten bli regulering
10042 av priser i Amerika.  Medisinprodusentene unngår dermed denne spiralen ved å
10043 sikre at det første steget ikke tas.  De forsterker idéen om at
10044 eierrettigheter skal være ukrenkelige.  De legger seg på en rasjonell
10045 strategi i en irrasjonell omgivelse, med den utilsiktede konsekvens at
10046 kanskje millioner dør.  Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
10047 hjel av dette ideal&#8212;ukrenkeligheten til en idé som kalles
10048 <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter</span>»</span>.
10049 </p><a class="indexterm" name="idp10680512"></a><a class="indexterm" name="idp10682960"></a><a class="indexterm" name="idp10684224"></a><a class="indexterm" name="idp10685536"></a><a class="indexterm" name="idp10686912"></a><a class="indexterm" name="idp10688160"></a><a class="indexterm" name="idp10689472"></a><p>
10050 Så når du konfronteres av ditt barns sunne fornuft, hva vil du si?  Når den
10051 sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har gjort,
10052 hvordan vil vi rettferdiggjøre det?  Hva er argumentet?
10053 </p><p>
10054 En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for og gi sterk støtte til
10055 patentsystemet uten å måtte nå alle overalt på nøyaktig samme måte. På samme
10056 måte som en fornuftig opphavsrettspolitikk kunne gå god for og gi sterk
10057 støtte til et opphavsretts-system uten å måtte regulere spredningen av
10058 kultur perfekt og for alltid.  En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for
10059 og gi sterk støtte til et patentsystem uten å måtte blokkere spredning av
10060 medisiner til et land som uansett ikke er rikt nok til å ha råd til
10061 markedsprisen.  En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
10062 balansert politikk.  For det meste av vår historie har både opphavsrett- og
10063 patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
10064 </p><a class="indexterm" name="idp10693616"></a><a class="indexterm" name="idp10694960"></a><a class="indexterm" name="idp10696240"></a><p>
10065 Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse.  Vi har mistet det
10066 kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
10067 ekstremisme.  En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
10068 tradisjon, hersker nå i vår kultur&#8212;sært, og med konsekvenser mer
10069 alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
10070 enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
10071 </p><a class="indexterm" name="idp10697760"></a><p>
10072
10073 <span class="strong"><strong>En enkel idé</strong></span> blender oss, og under dekke
10074 av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
10075 med.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eierskap til idéer at vi ikke
10076 engang legger merke til hvor uhyrlig det er å nekte tilgang til idéer for et
10077 folk som dør uten dem.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eiendom til
10078 kulturen at vi ikke engang stiller spørsmål ved når kontrollen over denne
10079 eiendommen fjerner vår evne, som folk, til å utvikle vår kultur
10080 demokratisk.  Blindhet blir vår sunne fornuft, og utfordringen for enhver
10081 som vil gjenvinne retten til å dyrke vår kultur er å finne en måte å få
10082 denne sunne fornuften til å åpne sine øyne.
10083 </p><p>
10084 Så langt sover sunn fornuft.  Det er intet opprør.  Sunn fornuft ser ennå
10085 ikke hva det er å gjøre opprør mot.  Ekstremismen som nå dominerer denne
10086 debatten resonerer med idéer som virker naturlige, og resonansen er
10087 forsterket av våre moderne RCA-ene.  De fører en frenetisk krig for å
10088 bekjempe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og knuser kreativitetskultur.  De
10089 forsvarer idéen om <span class="quote">«<span class="quote">kreativt eierskap</span>»</span>, mens de endrer ekte
10090 skapere til moderne leilendinger.  De blir fornærmet av idéen om at
10091 rettigheter skulle være balanserte, selv om hver av hovedaktørene i denne
10092 innholdskrigen selv hadde fordeler av et mer balansert ideal.  Hykleriet
10093 rår.  Men i en by som Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke
10094 til.  Mektige lobbyister, kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn
10095 gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt storm</span>»</span> for fri kultur.
10096 </p><a class="indexterm" name="idp10706192"></a><a class="indexterm" name="idp10707008"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp10709824"></a><a class="indexterm" name="idp10710928"></a><a class="indexterm" name="idp10711712"></a><a class="indexterm" name="idp10712560"></a><a class="indexterm" name="idp10713408"></a><a class="indexterm" name="idp10714528"></a><a class="indexterm" name="idp10715360"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp10717840"></a><a class="indexterm" name="idp10718656"></a><a class="indexterm" name="idp10719488"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
10097
10098 <span class="strong"><strong>I august 2003</strong></span> brøt en kamp ut i USA om en
10099 avgjørelse fra World Intellectual Property Organiation om å avlyse et
10100 møte.<sup>[<a name="idp10723312" href="#ftn.idp10723312" class="footnote">200</a>]</sup> På forespørsel fra en lang rekke
10101 med interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
10102 <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
10103 felleskapet</span>»</span>.  Disse prosjektene som hadde lyktes i å produsere goder
10104 for fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære
10105 immaterielle rettigheter.  Eksempler inkluderer Internettet og verdensveven,
10106 begge som ble utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie.  Det hadde
10107 med en begynnende trend for å støtte åpne akademiske tidsskrifter, og
10108 inkluderte Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i kapittel
10109 <a class="xref" href="#c-afterword" title="Etterord">16</a>.Det inkluderte
10110 et prosjekt for a utvikle enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som er antatt å
10111 få stor betydning i biomedisinsk forskning.  (Dette ideelle prosjektet besto
10112 av et konsortium av Wellcome Trust og farmasøytiske og teknologiske
10113 selskaper, inkludert Amersham Biosciences, AstraZeneca, Aventis, Bayer,
10114 Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola,
10115 Novartis, Pfizer, og Searle.)  Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS)
10116 som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet.  Og det inkluderte
10117 <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri programvare</span>»</span>.
10118 </p><a class="indexterm" name="idp10732928"></a><p>
10119 Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
10120 perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
10121 ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
10122 balansert med avtaler om å holde tilgang åpen, eller for å legge
10123 begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
10124 </p><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceininternationaldebateonintellectualproperty"></a><p>
10125 Dermed var, fra perspektivet i denne boken, denne konferansen
10126 ideell.<sup>[<a name="idp10737488" href="#ftn.idp10737488" class="footnote">201</a>]</sup> Prosjektene innenfor temaet var
10127 både kommersielle og ikkekommersielle verker.  De involverte i hovedsak
10128 vitenskapen, men fra mange perspektiver.  Og WIPO var et ideelt sted for
10129 denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
10130 drev med immaterielle rettighetsspørsmål.
10131 </p><a class="indexterm" name="idxworldsummitontheinformationsocietywsis"></a><p>
10132
10133 Faktisk fikk jeg en gang offentlig kjeft for å ikke anerkjenne dette faktum
10134 om WIPO.  I februar 2003 leverte jeg et nøkkelforedrag på en forberedende
10135 konferanse for World Summit on the Information Society (WSIS).  På en
10136 pressekonferanse før innlegget, ble jeg spurt hva jeg skulle snakke om.  Jeg
10137 svarte at jeg skulle snakke litt om viktigheten av balanse rundt
10138 immaterielle verdier for utviklingen av informasjonssamfunnet.  Ordstyreren
10139 på arrangementet avbrøt meg da brått for å informere meg og journalistene
10140 tilstede at ingen spørsmål rundt immaterielle verdier ville bli diskutert av
10141 WSIS, da slike spørsmål kun skulle diskuteres i WIPO.  I innlegget jeg hadde
10142 forberedt var temaet om immaterielle verdier en forholdvis liten del av det
10143 hele.  Men etter denne forbløffende uttalelsen, gjorde jeg immaterielle
10144 verdier til hovedfokus for mitt innlegg.  Det var ikke mulig å snakke om et
10145 <span class="quote">«<span class="quote">informasjonssamfunn</span>»</span> uten at en også snakket om andelen av
10146 informasjon og kultur som ikke er vernet av opphavsretten.  Mitt innlegg
10147 gjorde ikke min overivrige moderator veldig glad.  Og hun hadde uten tvil
10148 rett i at omfanget til vern av immaterielle rettigheter normalt hørte inn
10149 under WIPO.  Men etter mitt syn, kunne det ikke bli for mye diskusjon om
10150 hvor mye immaterielle rettigheter som trengs, siden etter mitt syn, hadde
10151 selve idéen om en balanse rundt immaterielle rettigheter hadde gått tapt.
10152 </p><p>
10153 Så uansett om WSIS kan diskutere balanse i intellektuell eiendom eller ikke,
10154 så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde.  Og dermed
10155 møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
10156 fellesgoder</span>»</span> virker å passe perfekt for WIPOs agenda.
10157 </p><a class="indexterm" name="idp10745872"></a><a class="indexterm" name="idp10747296"></a><a class="indexterm" name="idp10748736"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp10751664"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
10158 Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
10159 blant lobbyister. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10160 programvare</span>»</span>. Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
10161 emnet. Fra deres perspektiv, ville en konferanse for å diskutere åpen
10162 kildekode og fri programvare være som en konferanse for å diskutere Apples
10163 operativsystem.  Både åpen kildekode og fri programvare konkurrerer med
10164 Microsofts programvare.  Og internasjonalt har mange myndigheter begynt å
10165 utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
10166 stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare</span>»</span>, til sine egne interne
10167 behov.
10168 </p><a class="indexterm" name="idp10756688"></a><a class="indexterm" name="idp10757792"></a><a class="indexterm" name="idp10758624"></a><a class="indexterm" name="idp10759440"></a><p>
10169 Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her.  Det er viktig kun for å gjøre
10170 det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
10171 programvare.  Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
10172 fri programvare, der IBM er den mest fremtredende.  IBM har i stadig større
10173 grad skiftet sitt fokus til GNU/Linux-operativsystemet, det mest berømte
10174 biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>&#8212;og IBM er helt klart en
10175 kommersiell aktør. Dermed er det å støtte <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>
10176 ikke å motsette seg kommersielle aktører.  Det er i stedet å støtte en måte
10177 å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<sup>[<a name="idp10762432" href="#ftn.idp10762432" class="footnote">202</a>]</sup>
10178 </p><a class="indexterm" name="idp10768384"></a><a class="indexterm" name="idp10769872"></a><a class="indexterm" name="idp10770704"></a><p>
10179
10180 Mer viktig for våre formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10181 programvare</span>»</span> ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
10182 kildekode og fri programvare</span>»</span> er ikke programvare uten
10183 opphavsrettslig vern. Istedet, på samme måte som programvare fra Microsoft,
10184 insisterer opphavsrettsinnehaverne av fri programvare ganske sterkt at
10185 vilkårene i deres programvarelisens blir respektert av de som tar i bruk fri
10186 programvare.  Vilkårene i den lisensen er uten tvil forskjellig fra
10187 vilkårene i en proprietær programvarelisens.  For eksempel krever fri
10188 programvare lisensiert med den generelle offentlige lisensen (GPL), at
10189 kildekoden for programvare gjøres tilgjengelig for alle som endrer og
10190 videredistribuerer programvaren.  Men dette kravet er kun effektivt hvis
10191 opphavsrett råder over programvare.  Hvis opphavsretten ikke råder over
10192 programvare, så kunne ikke fri programvare pålegge slike krav på de som tar
10193 i bruk programvaren.  Den er dermed like avhengig av åndsverksloven som
10194 Microsoft.
10195 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp10780176"></a><p>
10196 Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
10197 programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
10198 bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet.  Og
10199 ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd.  I
10200 følge Jonathan Krim i <em class="citetitle">Washington Post</em>, lyktes
10201 Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
10202 slikt møte.<sup>[<a name="idp10782848" href="#ftn.idp10782848" class="footnote">203</a>]</sup> Og uten støtte fra USA ble
10203 møtet avlyst.
10204 </p><p>
10205 Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
10206 interesser i samsvar med loven. Og lobbyvirksomhet mot myndighetene er
10207 åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres
10208 lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste
10209 programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
10210 </p><a class="indexterm" name="idp10786192"></a><a class="indexterm" name="idp10787584"></a><p>
10211 Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
10212 møtet.  Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
10213 internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at
10214 <span class="quote">«<span class="quote">programvare med åpen kildekode går imot til formålet til WIPO, som er
10215 å fremme immaterielle rettigheter.</span>»</span>.  Hun skal i følge sitatet ha
10216 sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller
10217 frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
10218 WIPO.</span>»</span>
10219 </p><a class="indexterm" name="idp10790496"></a><p>
10220 Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
10221 </p><a class="indexterm" name="idp10792208"></a><p>
10222 For det første er de ganske enkelt ikke riktige.  Som jeg beskrev, er det
10223 meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
10224 immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>.  Uten den vil
10225 begrensningene definert av disse lisensene ikke fungere. Dermed er det å si
10226 at de <span class="quote">«<span class="quote">går imot</span>»</span> formålet om å fremme immaterielle rettigheter
10227 å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse&#8212;den type feil som er
10228 tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
10229 statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
10230 </p><a class="indexterm" name="idp10761424"></a><a class="indexterm" name="idp10797168"></a><a class="indexterm" name="idp10798288"></a><a class="indexterm" name="idp10799104"></a><p>
10231 For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
10232 <span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span> immaterielle rettigheter maksimalt?  Som jeg fikk
10233 kjeft om på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke
10234 bare hvordan best beskytte immaterielle rettigheter, men også hva som er den
10235 beste balansen rundt immaterielle rettigheter.  Som enhver økonom og advokat
10236 vet, er det vanskelige spørsmålet i immaterielle rettighetsjuss å finne den
10237 balansen.  Men at det skulle være en grense, trodde jeg, var ubestridt.  Man
10238 ønsker å spørre Ms. Boland om generelle medisiner (medisiner basert på
10239 medisiner med patenter som er utløpt) i strid med WIPOs oppdrag?  Svekker
10240 allemannseie immaterielle rettigheter?  Ville det vært bedre om Internettets
10241 protokoller hadde vært patentert?
10242 </p><a class="indexterm" name="idp10801904"></a><p>
10243 For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
10244 immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
10245 tradisjon, av individer og selskaper.  De får bestemme hva som skal gjøres
10246 med disse rettighetene, igjen fordi det er <span class="emphasis"><em>de</em></span> som eier
10247 rettighetene. Hvis de ønsker å <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> eller
10248 <span class="quote">«<span class="quote">frasi</span>»</span> seg sine rettigheter, så er det helt etter boka i vår
10249 tradisjon.  Når Bill Gates gir bort mer enn $20 milliarder til gode formål,
10250 så er ikke det uforenelig med målene til eiendomssystemet.  Det er heller
10251 tvert i mot, akkurat hva eiendomssystemet er ment å oppnå, at individer har
10252 retten til å bestemme hva de vil gjøre med <span class="emphasis"><em>sin</em></span> eiendom.
10253 </p><a class="indexterm" name="idxboland"></a><p>
10254
10255 Når Ms. Boland sier at det er noe galt med et møte <span class="quote">«<span class="quote">som har som sitt
10256 formål å fraskrive eller frafalle slike rettigheter</span>»</span>, så sier hun at
10257 WIPO har en interesse i å påvirke valgene til enkeltpersoner som eier
10258 immaterielle rettigheter.  At på en eller annen WIPOs oppdrag bør være å
10259 stoppe individer fra å <span class="quote">«<span class="quote">fraskrive</span>»</span> eller
10260 <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> seg sine immaterielle rettigheter.  At interessen
10261 til WIPO ikke bare er  maksimale immaterielle rettigheter, men også at de
10262 skal utøves på den mest ekstreme og restriktive mulig måten.
10263 </p><a class="indexterm" name="idxfeudalsystem"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsfeudalsystemof"></a><p>
10264 Det er en historie om akkurat et slikt eierskapssystem som er velkjent i den
10265 anglo-amerikansk tradisjon.  Det kalles <span class="quote">«<span class="quote">føydalisme</span>»</span>. Under
10266 føydalismen var eiendommer ikke bare kontrollert av et relativt lite antall
10267 individer og aktører.  Men det føydale systemet hadde en sterk interesse i å
10268 sikre at landeier i systemet ikke svekke føydalismen ved å frigjøre folkene
10269 og eiendommene som de kontrollerte til det frie markedet.  Føydalismen var
10270 avhengig av maksimal kontroll og konsentrasjon.  Det sloss mot enhver frihet
10271 som kunne forstyrre denne kontrollen.
10272 </p><a class="indexterm" name="idp10815792"></a><a class="indexterm" name="idp10816608"></a><p>
10273 Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
10274 vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<sup>[<a name="idp10817936" href="#ftn.idp10817936" class="footnote">204</a>]</sup>
10275 Vi kommer til å få et informasjonssamfunn.  Så mye er sikkert.  Vårt eneste
10276 valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
10277 <span class="emphasis"><em>fritt</em></span> eller <span class="emphasis"><em>føydalt</em></span>.  Trenden er
10278 mot det føydale.
10279 </p><a class="indexterm" name="idp10821376"></a><a class="indexterm" name="idp10822688"></a><p>
10280 Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette.  En heftig debatt brøt ut i
10281 kommentarfeltet.  Ms. Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
10282 vise hvorfor hennes kommentarer ga mening.  Men det var spesielt en
10283 kommentar som gjorde meg trist.  En anonym kommentator skrev,
10284 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp10825248"></a><a class="indexterm" name="idp10826608"></a><p>
10285
10286 George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
10287 (<span class="quote">«<span class="quote">målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
10288 riktige balansen for immaterielle rettigheter, ikke bare å fremme
10289 immaterielle rettigheter</span>»</span>), ikke som den er.  Hvis vi snakket om
10290 verden slik den er, så har naturligvis Boland ikke sagt noe galt.  Men i
10291 verden slik Lessig vil at den skal være, er det åpenbart at hun har sagt noe
10292 galt.  En må alltid være oppmerksom på forskjellen mellom Lessigs og vår
10293 verden.
10294 </p></blockquote></div><p>
10295 Jeg gikk glipp av ironien først gangen jeg leste den. Jeg lese den raskt og
10296 trodde forfatteren støttet idéen om at det våre myndigheter burde gjøre var
10297 å søke balanse. (Min kritikk av Ms Boland, selvfølgelig, var ikke om
10298 hvorvidt hun søkte balanse eller ikke; min kritikk var at hennes kommentarer
10299 avslørte en feil kun en førsteårs jusstudent burde kunne gjøre. Jeg har noen
10300 illusjon om ekstremismen hos våre myndigheter, uansett om de er
10301 republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon er
10302 hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
10303 </p><a class="indexterm" name="idp10831456"></a><p>
10304 Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen.  I
10305 stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
10306 skulle <span class="quote">«<span class="quote">målet</span>»</span> til myndighetene være <span class="quote">«<span class="quote">å fremme den
10307 riktige balanse</span>»</span> for immaterielle rettigheter.  Det var åpenbart
10308 tåpelig for ham.  Og det avslørte åpenbart, trodde han, min egen tåpelige
10309 utopisme.  <span class="quote">«<span class="quote">Typisk for en akademiker</span>»</span>, kunne forfatteren like
10310 gjerne ha fortsatt.
10311 </p><p>
10312 Jeg forstår kritikken av akademisk utopisme.  Jeg mener også at utopisme er
10313 tåpelig, og jeg vil være blant de første til å gjøre narr av de absurde
10314 urealistiske idealer til akademikere gjennom historien (og ikke bare i vårt
10315 eget lands historie).
10316 </p><p>
10317 Men når det har blitt dumt å anta at rollen til våre myndigheter bør være å
10318 <span class="quote">«<span class="quote">oppnå balanse</span>»</span>, da kan du regne meg blant de dumme, for det
10319 betyr at dette faktisk har blitt ganske seriøst.  Hvis det bør være åpenbart
10320 for alle at myndighetene ikke søker å oppnå balanse, at myndighetene ganske
10321 enkelt et verktøy for de mektigste lobbyistene, at idéen om å forvente bedre
10322 av myndighetene er absurd, at idéen om å kreve at myndighetene snakker sant
10323 og ikke lyver bare er naiv, hva har da vi, det mektigste demokratiet i
10324 verden, blitt?
10325 </p><p>
10326
10327 Det kan være galskap å forvente at en mektig myndigshetsperson skal si
10328 sannheten. Det kan være galskap å tro at myndighetenes politikk skal gjøre
10329 mer enn å tjene de mektigste interesser. Det kan være galskap å argumentere
10330 for å bevare en tradisjon som har vært en del av vår tradisjon for
10331 mesteparten av vår historie&#8212;fri kultur.
10332 </p><p>
10333 Hvis dette er galskap, så la det være mer gærninger.  Snart.
10334 </p><a class="indexterm" name="idp10839440"></a><a class="indexterm" name="idp10840224"></a><a class="indexterm" name="idp10841040"></a><p>
10335 <span class="strong"><strong>Det finnes øyeblikk</strong></span> av håp i denne
10336 kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
10337 eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
10338 seg en en ekstraordinær koalisjon på tvers av partiene for å bekjempe
10339 endringen. For kanskje første gang i historien organiserte interesser så
10340 forskjellige som NRA, ACLU, moveon.org, William Safire, Ted Turner og
10341 Codepink Women for Piece seg for å protestere på denne endringen i
10342 FCC-reglene.  Så mange som 700 000 brev ble sendt til FCC med krav om flere
10343 høringer og et annet resultat.
10344 </p><p>
10345 Disse protestene stoppet ikke FCC, men like etter stemte en bred koalisjon i
10346 senatet for å reversere avgjørelsen i FCC. De fiendtlige høringene som ledet
10347 til avstemmingen avslørte hvor mektig denne bevegelsen hadde blitt.  Det var
10348 ingen betydningsfull støtte for FCCs avgjørelse, mens det var bred og
10349 vedvarende støtte for å bekjempe ytterligere konsentrasjon i media.
10350 </p><p>
10351 Men selv denne bevegelsen går glipp av en viktig brikke i puslespillet.  Å
10352 være stor er ikke ille i seg selv. Frihet er ikke truet bare på grunn av at
10353 noen blir veldig rik, eller på grunn av at det bare er en håndfull store
10354 aktører.  Den dårlige kvaliteten til Big Macs eller Quartar Punders betyr
10355 ikke at du ikke kan få en god hamburger andre steder.
10356 </p><p>
10357 Faren med mediekonsentrasjon kommer ikke fra selve konsentrasjonen, men
10358 kommer fra føydalismen som denne konsentrasjonen fører til når den kobles
10359 til endringer i opphavsretten. Det er ikke kun at det er noen mektige
10360 selskaper som styrer en stadig voksende andel av mediene. Det er at denne
10361 konsentrasjonen kan påkalle en like oppsvulmet rekke
10362 rettigheter&#8212;eiendomsrettigheter i en historisk ekstrem form&#8212;som
10363 gjør størrelsen ille.
10364 </p><p>
10365 Det er derfor betydningsfullt at så mange vil kjempe for å kreve konkurranse
10366 og økt mangfold. Likevel, hvis kampanjen blir forstått til å kun gjelde
10367 størrelse, så er ikke det veldig overraskende. Vi amerikanere har en lang
10368 historie med å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">stort</span>»</span>, klokt eller ikke. At vi kan
10369 være motivert til å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">store</span>»</span> igjen ikke noe nytt.
10370 </p><p>
10371 Det ville vært noe nytt, og noe veldig viktig, hvis like mange kan være med
10372 på en kampanje for å bekjempe økende ekstremisme bygget inn i idéen om
10373 <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span>.  Ikke fordi balanse er fremmed for vår
10374 tradisjon. Jeg argumenterer for at balanse er vår tradisjon.  Men fordi
10375 evnen til å tenke kritisk på omfanget av alt som kalles
10376 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke er lenger er godt trent i denne tradisjonen.
10377 </p><p>
10378 Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet
10379 for våre tragedie.
10380 </p><a class="indexterm" name="idp10851904"></a><p>
10381 <span class="strong"><strong>Mens jeg skriver</strong></span> disse avsluttende
10382 ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
10383 individer.<sup>[<a name="idp10853888" href="#ftn.idp10853888" class="footnote">205</a>]</sup>  Eminem har nettopp blitt
10384 saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<sup>[<a name="idp10861248" href="#ftn.idp10861248" class="footnote">206</a>]</sup>  Historien om hvordan Bob Dylan har
10385 <span class="quote">«<span class="quote">stjålet</span>»</span> fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
10386 over.<sup>[<a name="idp10863920" href="#ftn.idp10863920" class="footnote">207</a>]</sup>  En på innsiden i
10387 Hollywood&#8212;som insisterer på at han må forbli anonym&#8212;rapporterer
10388 <span class="quote">«<span class="quote">en utrolig samtale med disse studiofolkene.  De har fantastisk
10389 [gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
10390 av at de først må klarere rettighetene.  De har hauger med ungdommer som
10391 kunne gjøre fantastiske ting med innholdet, men det vil først kreve hauger
10392 med advokater for å klarere det først</span>»</span>.  Kongressrepresentanter
10393 snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
10394 antas å bryte loven.  Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
10395 en datamaskin for å dele innhold.
10396 </p><a class="indexterm" name="idp10868400"></a><a class="indexterm" name="idp10869152"></a><a class="indexterm" name="idp10869968"></a><a class="indexterm" name="idp10870752"></a><a class="indexterm" name="idp10871568"></a><a class="indexterm" name="idp10872384"></a><a class="indexterm" name="idp10873200"></a><p>
10397
10398 I mens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil
10399 bygge opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> som britiske borgere kan laste
10400 ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<sup>[<a name="idp10875456" href="#ftn.idp10875456" class="footnote">208</a>]</sup> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
10401 seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative
10402 Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske
10403 landet.<sup>[<a name="idp10877888" href="#ftn.idp10877888" class="footnote">209</a>]</sup>  Jeg har fortalt en mørk
10404 historie.  Sannheten er mer blandet.  En teknologi har gitt oss mer frihet.
10405 Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.
10406 Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister
10407 taper og uten at potensialet for digital teknologi blir knust.  Det vil
10408 kreve omtanke, og viktigere, det vil kreve at noen omformer RCA-ene av i dag
10409 til Causbyere.
10410 </p><p>
10411
10412 Sunn fornuft må gjøre opprør. Den må handle for å frigjøre kulturen. Og
10413 snart, hvis dette potensialet skal noen gang bli realisert.
10414
10415
10416
10417 </p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10628736" href="#idp10628736" class="para">195</a>] </sup>
10418
10419 Commission on Intellectual Property Rights, <span class="quote">«<span class="quote">Final Report: Integrating
10420 Intellectual Property Rights and Development Policy</span>»</span> (London, 2002),
10421 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10422 #55</a>. I følge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
10423 9. juli 2002, mottar kun 320 000 av de 6 millioner som trenger medisiner i
10424 utviklingsland dem de trenger&#8212;og halvparten av dem er i Brasil.
10425 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10644704" href="#idp10644704" class="para">196</a>] </sup>
10426
10427 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
10428 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
10429 37.  <a class="indexterm" name="idp10645776"></a> <a class="indexterm" name="idp10646880"></a>
10430 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10111952" href="#idp10111952" class="para">197</a>] </sup>
10431
10432
10433 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10434 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, a
10435 Report Prepared for the World Intellectual Property Organization</em>
10436 (Washington, D.C., 2000), 14, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #56</a>. For a firsthand
10437 account of the struggle over South Africa, see Hearing Before the
10438 Subcommittee on Criminal Justice, Drug Policy, and Human Resources, House
10439 Committee on Government Reform, H. Rep., 1st sess., Ser. No. 106-126 (22
10440 July 1999), 150&#8211;57 (statement of James Love).
10441 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10652544" href="#idp10652544" class="para">198</a>] </sup>
10442
10443
10444 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10445 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
10446 rapport forberedt for the World Intellectual Property
10447 Organization</em> (Washington, D.C., 2000), 15.  </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10661184" href="#idp10661184" class="para">199</a>] </sup>
10448
10449
10450
10451 See Sabin Russell, <span class="quote">«<span class="quote">New Crusade to Lower AIDS Drug Costs: Africa's
10452 Needs at Odds with Firms' Profit Motive,</span>»</span> <em class="citetitle">San Francisco
10453 Chronicle</em>, 24 May 1999, A1, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #57</a> (<span class="quote">«<span class="quote">compulsory
10454 licenses and gray markets pose a threat to the entire system of intellectual
10455 property protection</span>»</span>); Robert Weissman, <span class="quote">«<span class="quote">AIDS and Developing
10456 Countries: Democratizing Access to Essential Medicines,</span>»</span>
10457 <em class="citetitle">Foreign Policy in Focus</em> 4:23 (August 1999), available
10458 at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #58</a> (describing
10459 U.S. policy); John A. Harrelson, <span class="quote">«<span class="quote">TRIPS, Pharmaceutical Patents, and
10460 the HIV/AIDS Crisis: Finding the Proper Balance Between Intellectual
10461 Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span> <em class="citetitle">Widener Law
10462 Symposium Journal</em> (Spring 2001): 175.
10463
10464 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10723312" href="#idp10723312" class="para">200</a>] </sup>
10465
10466 Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>,
10467 <em class="citetitle">Washington Post</em>, august 2003, E1, tilgjengelig fra
10468 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #59</a>; William New,
10469 <span class="quote">«<span class="quote">Global Group's Shift on `Open Source' Meeting Spurs Stir</span>»</span>,
10470 <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>, 19. august 2003,
10471 tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10472 #60</a>; William New, <span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes `Open Source' Talks
10473 at WIPO</span>»</span>, <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
10474 19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #61</a>.
10475 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10737488" href="#idp10737488" class="para">201</a>] </sup>
10476
10477 Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
10478 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10762432" href="#idp10762432" class="para">202</a>] </sup>
10479
10480
10481 Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
10482 sofistikert.  De har flere ganger forklart at de har ikke noe problem med
10483 programvare som er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode</span>»</span> eller programvare som er
10484 allemannseie.  Microsofts prinsipielle motstand er mot <span class="quote">«<span class="quote">fri
10485 programvare</span>»</span> lisensiert med en <span class="quote">«<span class="quote">copyleft</span>»</span>-lisens, som
10486 betyr at lisensen krever at de som lisensierer skal adoptere same vilkår for
10487 ethvert avledet verk.  Se Bradford L. Smith, <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Software:
10488 Enabling the Marketplace to Decide</span>»</span>, <em class="citetitle">Government Policy
10489 Toward Open Source Software</em> (Washington, D.C.: AEI-Brookings
10490 Joint Center for Regulatory Studies, American Enterprise Institute for
10491 Public Policy Research, 2002), 69, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #62</a>. Se også Craig Mundie,
10492 Microsoft senior vice president, <em class="citetitle">The Commercial Software
10493 Model</em>, diskusjon ved New York University Stern School of
10494 Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #63</a>.
10495 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10782848" href="#idp10782848" class="para">203</a>] </sup>
10496
10497
10498 Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
10499 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10817936" href="#idp10817936" class="para">204</a>] </sup>
10500
10501 Se Drahos with Braithwaite, <em class="citetitle">Information Feudalism</em>,
10502 210&#8211;20.  <a class="indexterm" name="idp10652096"></a>
10503 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10853888" href="#idp10853888" class="para">205</a>] </sup>
10504
10505
10506 John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers</span>»</span>, CNET News.com,
10507 september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #65</a>; Paul R. La Monica,
10508 <span class="quote">«<span class="quote">Music Industry Sues Swappers</span>»</span>, CNN/Money, 8 september 2003,
10509 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10510 #66</a>; Soni Sangha og Phyllis Furman sammen med Robert Gearty,
10511 <span class="quote">«<span class="quote">Sued for a Song, N.Y.C. 12-Yr-Old Among 261 Cited as Sharers</span>»</span>,
10512 <em class="citetitle">New York Daily News</em>, 9. september 2003, 3; Frank
10513 Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single Mother in
10514 Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants</span>»</span>,
10515 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
10516 <span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA</span>»</span>, <em class="citetitle">Wired
10517 News</em>, 10. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #67</a>.
10518 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10861248" href="#idp10861248" class="para">206</a>] </sup>
10519
10520
10521 Jon Wiederhorn, <span class="quote">«<span class="quote">Eminem Gets Sued &#8230; by a Little Old
10522 Lady</span>»</span>, mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
10523 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10863920" href="#idp10863920" class="para">207</a>] </sup>
10524
10525
10526
10527 Kenji Hall, Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Japanese Book May Be Inspiration for
10528 Dylan Songs</span>»</span>, Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
10529
10530 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10875456" href="#idp10875456" class="para">208</a>] </sup>
10531
10532 <span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public</span>»</span>, pressemelding
10533 fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #70</a>.
10534 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10877888" href="#idp10877888" class="para">209</a>] </sup>
10535
10536
10537 <span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil</span>»</span>, Creative Commons Weblog,
10538 6. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #71</a>.
10539 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Etterord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-afterword"></a>Etterord</h2></div></div></div><p>
10540
10541
10542
10543 <span class="strong"><strong>I hvert fall</strong></span> noen av de som har lest helt
10544 hit vil være enig med meg om at noe må gjøres for å endre retningen vi
10545 holder.  Balansen i denne boken kartlegger hva som kan gjøres.
10546 </p><p>
10547 Jeg deler dette kartet i to deler: det som enhver kan gjøre nå, og det som
10548 krever hjelp fra lovgiverne.  Hvis det er en lærdom vi kan trekke fra
10549 historien om å endre på sunn fornuft, så er det at det krever å endre
10550 hvordan mange mennesker tenker på den aktuelle saken.
10551 </p><p>
10552 Det betyr at denne bevegelsen må starte i gatene.  Det må rekrutteres et
10553 signifikant antall foreldre, lærere, bibliotekarer, skapere, forfattere,
10554 musikere, filmskapere, forskere&#8212;som alle må fortelle denne historien
10555 med sine egne ord, og som kan fortelle sine naboer hvorfor denne kampen er
10556 så viktig.
10557 </p><p>
10558 Når denne bevegelsen har hatt sin effekt i gatene, så er det et visst håp om
10559 at det kan ha effekt i Washington.  Vi er fortsatt et demokrati. Hva folk
10560 mener betyr noe.  Ikke så mye som det burde, i hvert fall når en RCA står
10561 imot, men likevel, det betyr noe.  Og dermed vil jeg skissere, i den andre
10562 delen som følger, endringer som kongressen kunne gjøre for å bedre sikre en
10563 fri kultur.
10564 </p><div class="section" title="16.1. Oss, nå"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="usnow"></a>16.1. Oss, nå</h2></div></div></div><p>
10565 <span class="strong"><strong>Sunn fornuft</strong></span> er på same side som
10566 opphavsrettskrigerne på grunn av at debatten så langt har vært rammet inn
10567 rundt ytterpunktene&#8212;som en stor entel/eller: enten eiendom eller
10568 anarki, enten total kontroll eller så får ikke kunstnerne betalt.  Hvis
10569 dette virkelig var valget så burde krigerne vinne.
10570 </p><p>
10571 Tabben her er feilen med å utelukke den gyldne middelvei.  Det er
10572 ytterpunkter i denne debatten, men ytterpunktene er ikke det hele.  Det er
10573 de som tror på maksimal opphavsrett&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10574 reservert</span>»</span>&#8212;og de som avviser opphavsrett&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">Ingen
10575 rettigheter reservert</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10576 reservert</span>»</span>-typen mener du bør spørre om tillatelse før du
10577 <span class="quote">«<span class="quote">bruker</span>»</span> et opphavsrettsbeskyttet verk på noe vis.
10578 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen rettigheter reservert</span>»</span>-typen mener du bør kunne gjøre
10579 med innhold som du selv ønsker uavhengig av om du har tillatelse eller ikke.
10580 </p><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetinitialfreecharacterof"></a><p>
10581
10582 Da Internettet ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en helning mot
10583 <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter reservert</span>»</span>.  Innhold kunne kopieres billig
10584 og uten kvalitetstap og rettigheter kunne ikke enkelt kontrolleres.  Dermed
10585 var, uavhengig av hva noen ønsket, det effektive regimet for opphavsrett
10586 under den originale utformingen av Internettet <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10587 reservert</span>»</span>.  Innhold ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span> uavhengig av
10588 rettighetene.  Alle rettigheter var effektivt ubeskyttet.
10589 </p><p>
10590 Denne opprinnelige egenskapen ga en reaksjon (med motsatt fortegn, men ikke
10591 helt likt) fra opphavsrettseierne.  Den reaksjonen har vært tema for denne
10592 boken.  Gjennom lovgiving, søksmål og endringer i nettverkets utforming har
10593 opphavsrettsinnehaverne vært i stand ti lå endre den grunnlegende egenskapen
10594 til omgivelsen for det originale Internett.  Hvis den opprinnelige
10595 arkitekturen gir et effektivt utgangspunkt med <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10596 reserver</span>»</span>, så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive
10597 utgangspunktet til <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter reservert</span>»</span>.  Arkitekturen
10598 og loven som omgir Internettets utforming vil i stadig større grad gi en
10599 omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse.  <span class="quote">«<span class="quote">Klipp og
10600 lim</span>»</span>-verden som definerer Internettet i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
10601 tillatelse til å klippe og lime</span>»</span>-verden som er en skapers mareritt.
10602 </p><a class="indexterm" name="idp10904272"></a><a class="indexterm" name="idp10905664"></a><p>
10603 Det som trengs er en måte å si noe i midten&#8212;hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
10604 rettigheter reservert</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10605 reservert</span>»</span> men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>&#8212;og
10606 dermed en måte å respektere opphavsretter mens en gjør det mulig for
10607 skaperne å frigjøre innhold når de ønsker det.  Med andre ord, vi trenger en
10608 måte å gjeninnføre settet med friheter som vi kunne ta for gitt tidligere.
10609 </p><div class="section" title="16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxfreeculturerestorationeffortsonpreviousaspectsof"></a><a class="indexterm" name="idxbrowsing"></a><a class="indexterm" name="idxprivacyrights2"></a><p>
10610 Hvis du trer tilbake fra slaget jeg har beskrevet her, så vil du kjenne
10611 igjen dette problemet fra andre omgivelser.  Tenk på personvern.  Før
10612 Internettet trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data
10613 om våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandler
10614 og tittet på verkene til Karl Marx, så trengte du ikke bekymre deg for å
10615 måtte forklare hva du tittet på for dine naboer eller din sjef.
10616 <span class="quote">«<span class="quote">Personvernet</span>»</span> rundt hva du tittet på var sikret.
10617 </p><p>
10618 Hva gjorde at det var sikret?
10619 </p><p>
10620 Vel, hvis vi tenker på begrepene til modalitetene jeg beskrev i kapittel
10621 <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, så var ditt
10622 privatliv sikret på grunn av en ineffektiv arkitektur for innsamling av
10623 data, og dermed en markedbegrensning (kostnad) for enhver som ønsket å samle
10624 disse dataene.  Hvis du var en mistenkt spion for Nord-Korea som arbeidet
10625 for CIA, så ville uten til ditt privatliv ikke være sikret.  Men det er på
10626 grunn av at CIA ville (får vi håpe) finne det verdifullt nok å bruke de
10627 tusenvis av pengene som trengtes for å spore deg.  Men for de fleste av oss
10628 (igjen så kan vi håpe) betalte deg seg ikke å spionere på oss.  Denne høyst
10629 ineffektive arkitekturen til den virkelige verden betyr at de fleste av oss
10630 kan nyte en rimelig robust andel privatliv. Dette privatlivet er garantert
10631 oss av friksjon.  Ikke fra lovverket (det er ingen lov som beskytter
10632 <span class="quote">«<span class="quote">privatlivet</span>»</span> i det offentlige rom) og mange plasser ikke av
10633 normer (kikking og sladder er bare morro), men i stedet fra kostnadene som
10634 friksjon påfører enhver som ønsker å spionere.
10635 </p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp10923088"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
10636 Inn kommer Internettet, hvor kostnaden med å spore spesielt det blir bladd i
10637 har blitt svært liten.  Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle
10638 informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der.  Du vet
10639 dette på grunn av at det i en spalte på siden vises en liste med
10640 <span class="quote">«<span class="quote">nylig sette</span>»</span> sider.  På grunn av arkitekturen til nettet og
10641 hvordan informasjonskapsler fungerer på nettet, så er det enklere å samle
10642 inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
10643 forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> som var beskyttet av denne
10644 friksjonen.
10645 </p><a class="indexterm" name="idp10928192"></a><p>
10646 Amazon er naturligvis ikke problemet.  Men vi kan begynne å bekymre oss for
10647 biblioteker.  Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
10648 bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å bla igjennom et bibliotek uten at
10649 myndighetene får vite hvilke bøker du ser på (jeg er også en av disse
10650 venstrevridde), da kan det hende denne endringen i teknologien for
10651 overvåkning angår deg.  Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som
10652 gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjons-induserte
10653 personvernet fra tidligere tider.
10654 </p><a class="indexterm" name="idp10931024"></a><a class="indexterm" name="idp10932272"></a><p>
10655
10656 Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å
10657 definere <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> på Internettet.  Det er erkjennelsen om
10658 at teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om
10659 lover som gjør det friksjonen gjorde.<sup>[<a name="idp10935104" href="#ftn.idp10935104" class="footnote">210</a>]</sup>
10660 Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er
10661 det viktige her.  Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var
10662 passivt sikret tidligere.  En endring i teknologi tvinger nå de som tror på
10663 personvern til å gjøre aktive handlinger der hvor personvern tidligere var
10664 gitt som utgangspunkt.
10665 </p><a class="indexterm" name="idp10939280"></a><a class="indexterm" name="idp10940560"></a><a class="indexterm" name="idp10941952"></a><a class="indexterm" name="idp10942768"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
10666 En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av fri
10667 programvare-bevegelsen.  Da datamaskiner med programvare først ble gjort
10668 kommersielt tilgjengelig var programvaren&#8212;både kildekoden og
10669 binærene&#8212;fritt tilgjengelig.  Du kunne ikke kjøre et program skrevet
10670 for en Data General-maskin på en IBM-maskin, så Data General og IBM brydde
10671 seg ikke mye om å kontrollere programvaren sin.
10672 </p><a class="indexterm" name="idxstallmanrichard"></a><p>
10673 Dette var verden Richard Stallman ble født inn i og som forsker ved MIT
10674 lærte han å elske samfunnet som utviklet seg når en var fri til å utforske
10675 og fikle med programvaren som kjørte på datamaskiner. Som en av de smarte
10676 typene, i tillegg til å være en flink programmerer, begynte Stallman å
10677 basere seg på friheten han hadde til bygge på eller endre på andre personers
10678 verker.
10679 </p><p>
10680 I hvert fall i akademia er ikke dette en veldig radikal idé.  Ved et
10681 matematisk institutt ville enhver ha friheten til å fikle med et bevis som
10682 noen andre la frem.  Hvis du trodde du hadde en bedre måte å bevise et
10683 teorem, så kunne du ta det noen andre hadde gjort og endre det. Ved et
10684 institutt for klassisk historie, hvis du mente en kollegas oversettelse av
10685 en nylig oppdaget tekst hadde feil, så hadde du friheten til å forbedre
10686 den.  Dermed, for Stallman, virket det åpenbart at du burde stå fritt til å
10687 fikle med og forbedre koden som kjørte på en maskin.  Dette var også
10688 kunnskap.  Hvorfor skulle det ikke være åpent for kritikk på samme måte som
10689 alt annet?
10690 </p><a class="indexterm" name="idxproprietarycode"></a><p>
10691 Ingen svarte på det spørsmålet.  Istedet endret arkitekturen for inntekter i
10692 dataverden seg.  Etter hvert som det ble mulig å importere programmer fra et
10693 system til et annet, det ble økonomisk attraktivt (i hvert fall etter noens
10694 syn) å skjule koden til programmet som man laget.  I tillegg begynte
10695 selskaper å selge ekstrautstyr til stormaskiner.  Hvis jeg bare kunne ta din
10696 printerdriver og kopiere den, så ville det gjøre det enklere for meg enn det
10697 var for deg å selge en printer i markedet.
10698 </p><p>
10699
10700 Dermed begynte praksisen med proprietær kode å spre seg, og tidlig på
10701 1980-tallet fant Stallman at han var omringet av proprietær kode. Verden av
10702 fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
10703 databehandling.  Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
10704 ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket.
10705 </p><a class="indexterm" name="idp10954032"></a><a class="indexterm" name="idp10955200"></a><p>
10706 Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
10707 operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
10708 overleve.  Dette var starten på GNU-prosjektet, som
10709 <span class="quote">«<span class="quote">Linux</span>»</span>-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
10710 produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp10957296"></a>
10711 <a class="indexterm" name="idp10958128"></a>
10712 </p><p>
10713 Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
10714 programvare som må forbli fri.  Programvare lisensiert med GPL fra Free
10715 Software Foundation kan ikke endres og distribueres uten at kildekoden for
10716 den programvaren også blir gjort tilgjengelig.  Dermed må enhver som bygger
10717 på GPL-et programvare også frigjøre sitt byggverk.  Dette trodde Stallman
10718 ville sikre, at en økologi av kode ville utvikle seg som forble fri for
10719 andre å bygge på.  Hans fundamentale mål var frihet.  Nyskapende kreativ
10720 kode var et biprodukt.
10721 </p><p>
10722 Stallman gjorde dermed for programvare det personvernforkjempere nå gjør for
10723 personvern.  Han søkte etter en måte å gjenoppbygge den type frihet som før
10724 var tatt for gitt.  Gjennom aktiv bruk av lisenser som gjelder for
10725 opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman aktivt en arena der
10726 fri programvare ville overleve.  Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
10727 passivt garantert.
10728 </p><a class="indexterm" name="idp10961248"></a><a class="indexterm" name="idp10962640"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
10729 Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte
10730 med historien i denne boken.  Dette er overgangen for hvordan akademiske og
10731 vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
10732 </p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp10971280"></a><a class="indexterm" name="idp10972384"></a><p>
10733
10734 Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å
10735 skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned og sende dem til
10736 biblioteker kanskje ikke er den mest effektive måten å spre kunnskap.  I
10737 stedet blir tidsskrifter mer og mer elektroniske, og biblioteker og deres
10738 brukere gis tilgang til disse elektroniske tidsskriftene gjennom
10739 passord-beskyttede nettsteder.  Noe lignende har skjedd innen justissektoren
10740 i nesten tredve år: Lexis og Westlaw har hatt elektroniske versjoner av
10741 domstolavgjørelser tilgjengelig for sine tjeneste-abonnenter.  Selv om en
10742 høyesterettsdom ikke er opphavsrettsbeskyttet, og enhver står fritt til å gå
10743 til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å
10744 kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme
10745 høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester.
10746 </p><a class="indexterm" name="idp10976112"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
10747 Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for
10748 tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt incentiv for
10749 folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap.  Loven har vært
10750 enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har fått lov til å
10751 blomstre.  Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er allemannseie,
10752 så bør det i prinspippet ikke være noe galt i å selge tilgang til materiale
10753 som ikke er allemannseie.
10754 </p><a class="indexterm" name="idp10980400"></a><a class="indexterm" name="idp10981648"></a><p>
10755 Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
10756 data var gjennom proprietære tjenester?  Hva hvis ingen hadde muligheten til
10757 å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
10758 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesjournalsin"></a><p>
10759 Som flere begynner å oppdage, er dette stadig oftere virkeligheten med
10760 vitenskapelige tidsskrifter.  Da disse tidsskriftene ble distribuert i
10761 papirutgaven, kunne bibliotekene gjøre tidsskriftene tilgjengelig for enhver
10762 som hadde tilgang til biblioteket.  Dermed kunne pasienter med kreft bli
10763 kreft-eksperter på grunn av at biblioteket ga dem tilgang.  Eller pasienter
10764 som forsøkte å forstå risikoen med en bestemt behandling kunne forske på
10765 disse risikoene ved å lese alle tilgjengelige artikler om den behandlingen.
10766 Denne friheten var dermed et resultat av hvordan biblioteker fungerte
10767 (normer) og teknologien til papirtidsskrifter (arkitektur)&#8212;nemlig at
10768 det var veldig vanskelig a kontrollere tilgang til et papirtidsskrift.
10769 </p><p>
10770 Etter hvert som tidsskrift blir elektroniske krever derimot utgiverne at
10771 bibliotekene ikke gir alle tilgang til tidsskriftene.  Dette betyr at
10772 frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker begynner å
10773 forsvinne.  Dermed, på samme måte som med personvern og programvare,
10774 endringer i teknologien og markedet krymper en frihet som vi tok for gitt
10775 tidligere.
10776 </p><a class="indexterm" name="idp10986960"></a><a class="indexterm" name="idp10988736"></a><p>
10777
10778 Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å
10779 gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige
10780 Vitenskapsbiblioteket (PLoS), som er et ikkekommersielt selskap dedikert til
10781 å gjøre vitenskapeling forskning tilgjengelig til alle som har en
10782 nettforbindelse.  Forfattere av vitenskapelige verk laster sitt verk opp til
10783 Det Offentlige Vitenskapsbiblioteket.  Dette verket går så igjennom
10784 fagfellevurdering.  Hvis det blir akseptert, så blir verket så lagret i et
10785 offentlig, elektronisk arkiv og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
10786 PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til
10787 papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket.
10788 </p><a class="indexterm" name="idp10991824"></a><p>
10789 Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som
10790 tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og
10791 marked.  Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de
10792 tradisjonelle forlagene og deres innsats for å  tjene penger fra den
10793 eksklusive distribusjonen av innhold.  Men konkurranse antas i vår tradisjon
10794 for å være bra&#8212;spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
10795 vitenskap.
10796 </p><a class="indexterm" name="idp10993360"></a><a class="indexterm" name="idp10995856"></a><a class="indexterm" name="idp10997104"></a></div><div class="section" title="16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
10797 Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
10798 kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
10799 </p><a class="indexterm" name="idp11001936"></a><p>
10800 Inn kommer Creative Commons.  Creative Commons er et ikke-kommersielt
10801 selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford
10802 University.  Selskapets mål er å bygge et lag av
10803 <span class="emphasis"><em>rimelig</em></span> opphavsrett på toppen av ekstremene som nå
10804 regjerer.  Det gjør dette ved å gjøre det enkelt for folk å bygge på andre
10805 folks verk, ved å gjøre det enkelt for skapere å uttrykke friheten for andre
10806 til å ta og bygge på deres verk.  Dette gjøres mulig med enkle merker,
10807 knyttet til menneskelesbare beskrivelser, som igjen er knyttet til vanntette
10808 lisenser.
10809 </p><p>
10810
10811 <span class="emphasis"><em>Enkelt</em></span>&#8212;som betyr uten en mellommann eller uten en
10812 advokat.  Ved å utvikle et fritt sett med lisenser som folk kan knytte til
10813 sitt innhold, sikter Creative Commons å merke en rekke innhold som enkelt og
10814 pålitelig kan bygges på.  Disse merkene er så lenket til maskinlesbare
10815 versjoner av lisensen som gjør det mulig for datamaskiner å automatisk
10816 identifisere innhold som enkelt kan deles. Denne samlingen av tre
10817 uttrykk&#8212;en juridisk lisens, en menneske-lesbar beskrivelse og et
10818 maskinlesbart merke&#8212;utgjør en Creative Commons-lisens.  En Creative
10819 Commons-lisens utgjør en tildeling av frihet til enhver som har tilgang til
10820 lisensen.  Og viktigere, et uttrykk for at personen som bruker lisensen tror
10821 på noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">Alle</span>»</span>- eller
10822 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen</span>»</span>-ytterkantene.  Innhold merket med CC-merket betyr ikke
10823 at en har sagt fra seg opphavsretten, men derimot at enkelte friheter er
10824 gitt bort.
10825 </p><p>
10826 Disse frihetene går ut over friheten som loves av rimelig bruk. Frihetenes
10827 presise omriss er avhenging av valgene som skaperen gjør. Skaperen kan velge
10828 en lisens som tillater enhver bruk, så lenge opphavspersonen navngis.  Hun
10829 kan velge en lisens som kun tillater ikke-kommersiell bruk.  Hun kan velge
10830 en lisens som tillater enhver bruk så lenge de samme friheter gis videre til
10831 andre brukere (<span class="quote">«<span class="quote">del på like vilkår</span>»</span>).  Eller enhver bruk så
10832 lenge ingen bearbeidelse blir gjort.  Eller enhver bruk i utviklingsland.
10833 Eller enhver bruk som <span class="quote">«<span class="quote">smakebit</span>»</span>, så lenge det ikke lages
10834 komplette kopier.  Og til slutt, enhver bruk til opplæring.
10835 </p><p>
10836 Disse valgene etablerer dermed en rekke friheter som går ut over
10837 utgangspunktet i åndsverksloven.  De muliggjør også friheter som går ut over
10838 tradisjonell rimelig bruk.  Og det viktigste er at de uttrykker disse
10839 frihetene på en måte som de påfølgende brukerne kan bruke og basere seg på
10840 uten å hyre inn en advokat.  Creative Commons sikter dermed mot å bygge et
10841 lag av innhold, styrt av et lag av fornuftig åndsverkslov, som andre kan
10842 bygge på.  Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet
10843 tilgjengelig.  Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å
10844 gjenopprette allemannseiet.
10845 </p><a class="indexterm" name="idp11011648"></a><p>
10846
10847 Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons.  Og Creative
10848 Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike
10849 friheter.  Men det som skiller Creative Commons fra mange andre er at vi er
10850 ikke bare interessert i å snakke om et allemannseie eller i å få lovgiverne
10851 til å bidra til å bygge et allemannseie.  Vårt mål er å bygge en bevegelse
10852 av konsumenter og produsenter av innhold
10853 (<span class="quote">«<span class="quote">innholds-kondusenter</span>»</span>, som advokat Mia Garlick kaller dem)
10854 som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med deres egne verker
10855 hvor viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
10856 </p><a class="indexterm" name="idp11014800"></a><p>
10857 Målet er ikke å sloss mot <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10858 reservert</span>»</span>-folkene.  Målet er å utfylle dem.  Problemene som loven
10859 skaper for oss som kultur er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser
10860 av lover skrevet for århundrer siden, anvendt på en teknologi som kun
10861 Jefferson kunne ha forestilt seg.  Reglene kan godt å gitt mening da
10862 bakgrunnen var teknologiene tilgjengelig for hundrevis av år siden, men de
10863 gir ikke mening når bakgrunnen er digitale teknologier.  Nye
10864 regler&#8212;med andre friheter, uttrykket slik at mennesker uten advokater
10865 kan bruke dem&#8212;trengs.  Creative Commons gir folk en effektiv måte å
10866 begynne å lage disse reglene.
10867 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline2"></a><p>
10868 Hvorfor ville skapere delta i å gi slipp på total kontroll?  Noen deltar for
10869 å øke spredningen av deres innhold.  Et eksempel er Cory Doctorow som er en
10870 science fiction-forfatter.  Hans første roman, <em class="citetitle">Down and Out in
10871 the Magic Kingdom</em>, ble sluppet gratis på nettet med en Creative
10872 Commons-lisens, samme dag som den ble lagt ut for salg i bokhandler.
10873 </p><p>
10874 Hvorfor ville en utgiver noen sinne gå med på dette?  Jeg mistenker hans
10875 utgiver tenkte som dette: Det er to grupper av mennesker der ute: (1) de som
10876 vil kjøpe Corys bok uansett om den er på Internettet eller ikke og (2)de som
10877 kanskje aldri hører om Corys bok hvis den ikke blir gjort tilgjengelig
10878 gratis på Internettet.  En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å
10879 kjøpe den.  Vi kan kalle dem slemme-(1).  En del av (2) vil laste ned Corys
10880 bok, like den, og deretter bestemme seg for å kjøpe den.  Vi kan kalle dem
10881 gode-(2).  Hvis det er flere gode-(2-) enn det er slemme-(1), så vil
10882 strategien med å gi ut Corys bok gratis på nettet antagelig
10883 <span class="emphasis"><em>øke</em></span> salget av Corys bok.
10884 </p><p>
10885 Faktisk støtter erfaringene fra hans utgiver helt klart denne konklusjonen.
10886 Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
10887 hadde forventet.  Denne første romanen til en science fiction-forfatter var
10888 en total suksess.
10889 </p><a class="indexterm" name="idp11023504"></a><a class="indexterm" name="idp11024320"></a><p>
10890
10891 Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold var
10892 bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner,
10893 som skrev en bok om fri programvarebevegelsen med tittelen <em class="citetitle">Free
10894 For All</em>, gjorde en elektronisk utgave av boken gratis til
10895 gjengelig på nettet med en Creative Commons-lisens etter at boken var
10896 utsolgt fra forlaget.  Han fulgte deretter med på prisen for boken i
10897 bruktbokhandler.  Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg,
10898 steg også bruktprisen på boken.
10899 </p><a class="indexterm" name="idp11027312"></a><a class="indexterm" name="idp11028624"></a><a class="indexterm" name="idp11029440"></a><a class="indexterm" name="idp11030256"></a><p>
10900 Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært
10901 innhold.  Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative
10902 Commons.  Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
10903 grunner.  Mange som bruker <span class="quote">«<span class="quote">sampling-lisensen</span>»</span> gjør det på
10904 grunn av at det ville være hyklerisk.  Samling-lisensen sier at andre står
10905 fritt til, for kommersielle eller ikke-kommersielle formål, å bruke biter av
10906 innhold fra det lisensierte verket.  De har bare ikke friheten til å gjøre
10907 hele innholdet tilgjengelig for andre.  På grunn av at den
10908 <span class="emphasis"><em>juridiske</em></span> kostnaden med samling er så høy (Walter
10909 Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample
10910 musikken til andre, har uttalt at han ikke <span class="quote">«<span class="quote">tillater</span>»</span> Public
10911 Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så
10912 høy<sup>[<a name="idp11034224" href="#ftn.idp11034224" class="footnote">211</a>]</sup>), slipper disse artistene innhold
10913 ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form
10914 for kreativitet kan vokse.
10915 </p><p>
10916 Til slutt er det mange som merker sitt innhold med en Creative
10917 Commons-lisens kun fordi de ønsker å uttrykke til andre hvor viktig de synes
10918 balanse er i denne debatten.  Hvis du bare aksepterer systemet slik det er,
10919 så sier du i effekt at du tror på <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10920 reservert</span>»</span>-modellen.  Fint for deg, men mange gjør ikke det. Mange
10921 tror at uansett hvor riktig den regelen er for Hollywood og gærninger, så er
10922 den ikke en riktig beskrivelse av hvordan de fleste skaperne ser på
10923 rettighetene knyttet til sitt innhold.  Creative Commons-lisensen uttrykker
10924 begrepet <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>, og gir mange muligheten
10925 til å si det til andre.
10926 </p><p>
10927
10928 I de første seks månedene av Creative Commons-eksperimentet, ble over en
10929 million objekter lisensiert med disse fri kultur-lisensene.  Neste steg er
10930 partnerskap med mellomvare-tilbyderne av innhold for å hjelpe dem å bygge
10931 enkle måter for brukerne å merke innholdet med friheten gitt med Creative
10932 Commons inn i teknologiene de lager.
10933 </p><p>
10934 Dette er de første stegene for å gjenoppbygge et allemannseie.  De er ikke
10935 kun argumentasjon, de er handlinger.  A bygge allemannseiet er første steg
10936 for å vise folk hvor viktig dette er for kreativitet og nyskapning.
10937 Creative Commons baserer seg på frivillige steg for å få til denne
10938 gjenoppbyggingen.  De vil føre til en verden hvor mer enn frivillige steg er
10939 mulig.
10940 </p><p>
10941 Creative Commons er bare ett eksempel på frivillig innsats fra
10942 enkeltpersoner og skapere for å endre blandingen av rettigheter som nå
10943 styrer det kreative området.  Prosjektet konkurrerer ikke med
10944 opphavsretten.  Den utfyller den.  Dets mål er ikke å bekjempe rettighetene
10945 til forfatterne, men a gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
10946 sine rettigheter mer fleksibelt og billigere.  Den forskjellen, tror vi, vil
10947 gjøre det mulig for kreativiteten a spre seg lettere.
10948 </p><a class="indexterm" name="idp11042752"></a><a class="indexterm" name="idp11044160"></a></div></div><div class="section" title="16.2. Dem, snart"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
10949 <span class="strong"><strong>Vi vil</strong></span> ikke vinne tilbake en fri kultur
10950 kun ved individuelle handlinger.  Det trengs også viktige lovreformer.  Vi
10951 har en lang vei a gå før politikerne vil lytte til disse idéene og
10952 implementere disse reformene.  Men det betyr også at vi har tid til å bygge
10953 opp bevisstheten rundt endringene som trengs.
10954 </p><p>
10955 I dette kapittelet skisserer jeg fem typer endringer: fire som er generelle
10956 og en som er spesifikk for den mest opphetede kampen for tiden, musikk.
10957 Hver av dem er et steg, ikke et mål.  Men hver av disse stegene vil føre oss
10958 et godt stykke mot vårt mål.
10959 </p><div class="section" title="16.2.1. 1. Flere formaliteter"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="formalities"></a>16.2.1. 1. Flere formaliteter</h3></div></div></div><p>
10960 Hvis du kjøper et hus, så må du registrere salget i et skjøte.  Hvis du
10961 kjøper eiendom for å bygge et hus, så må du registrere kjøpet i et skjøte.
10962 Hvis du kjøper en bil så får du en eierskiftemelding og registrerer bilen.
10963 Hvis du kjøper en flybillett så har den navnet ditt på den.
10964 </p><p>
10965
10966
10967 Disse er alle formaliteter knyttet til eiendom.  De er krav som vi alle må
10968 forholde oss til hvis vi ønsker at vår eiendom skal bli beskyttet.
10969 </p><p>
10970 Dette står i kontrast til gjeldende åndsverkslov, der du automatisk får
10971 opphavsrett uavhengig av om du overholder noen formaliteter eller ikke.  Du
10972 trenger ikke å registrere den.  Du trenger ikke en gang merke innholdet
10973 ditt.  Utgangspunktet er kontroll, og <span class="quote">«<span class="quote">formaliteter</span>»</span> er
10974 bannlyst.
10975 </p><p>
10976 Hvorfor?
10977 </p><p>
10978 Som jeg foreslo i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, var motivasjonen for å avskaffe formalitetene god.
10979 I verden før digitale teknologier, la formalitetene en byrde på
10980 opphavsrettsinnehaverne uten at det ga nevneverdige fordeler.  Dermed var
10981 det en fremgang da loven slakket opp på de formelle kravene som
10982 opphavsrettseieren måtte oppfylle for å beskytte og sikre sitt verk.  Disse
10983 formalitetene kom i veien.
10984 </p><p>
10985 Men Internettet endrer alt dette.  Formaliteter trenger i dag ikke være en
10986 byrde.  I stedet er det slik at en verden uten formaliteter er en verden som
10987 hemmer kreativiteten.  I dag er det ingen enkel måte å vite hvem som eier
10988 hva, og hvem en må gjøre avtale med for å kunne bruke eller bygge på det
10989 kreative verket til andre.  Det er intet register og det er intet system for
10990 å spore&#8212;det er ingen enkel måte å vite hvordan en får tillatelse.  Og
10991 likevel er det, gitt den massive økningen i omfanget for opphavsrettens
10992 regler, et nødvendig steg å få tillatelse for ethvert verk som baserer seg
10993 på vår fortid.  Og dermed tvinger <span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av
10994 formaliteter mange til å være stille der de ellers ville talt.
10995 </p><p>
10996 Loven burde derfor endre dette kravet<sup>[<a name="idp11059296" href="#ftn.idp11059296" class="footnote">212</a>]</sup>&#8212;men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
10997 ødelagte systemet.  Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system
10998 som vil skape incentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
10999 </p><p>
11000 Det er tre viktige formaliteter: merke opphavsrettsbeskyttede verk,
11001 registrere opphavsrett og fornøye krav om opphavsrett.  Tradisjonelt var den
11002 første av disse tre noe opphavsrettsinnehaveren gjorde og de andre to var
11003 noe myndighetene gjorde.  Men et revidert system med formaliteter bør fjerne
11004 myndighetene fra prosessen, med unntak fra det ene formålet med å godkjenne
11005 standarder utviklet av andre.
11006 </p><div class="section" title="16.2.1.1. Registrering og fornying"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="registration"></a>16.2.1.1. Registrering og fornying</h4></div></div></div><p>
11007 I det gamle systemet måtte en opphavsrettseier sende inn en registrering til
11008 opphavsrettskontoret for å registrere eller fornye opphavsretten.  Når en
11009 sendte inn registreringen måtte opphavsrettseieren betale en avgift.  Som
11010 med de fleste offentlige kontorer hadde opphavsrettskontoret lite incentiv
11011 til å minimere belastningen som registreringen ga.  Det hadde også lite
11012 incentiv til å minimere avgiften.  Og etter som opphavsrettskontoret ikke
11013 var et hovedmål for regjeringens politikk, har kontoret historisk vært
11014 veldig underfinansiert.  Dermed, når folks om kjenner til prosessen hører
11015 denne idéen om formaliteter så er deres første reaksjon
11016 panikk&#8212;ingenting kan være verre enn å tvinge folk å forholde seg til
11017 rotet som heter opphavsrettskontoret.
11018 </p><p>
11019 Likevel har det alltid overrasket meg at vi, som kommer fra en tradisjon med
11020 ekstraordinær nyskapning innen myndighetsutforming, ikke lenger kan være
11021 nyskapende om hvordan myndighetsfunksjoner kan utformes.  Det at det er et
11022 offentlig formål i en styringsrolle, betyr ikke at myndighetene er de eneste
11023 som kan administrere rollen.  I stedet burde vi skape incentiver for at
11024 private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, i følge standarder som
11025 myndighetene definerer.
11026 </p><p>
11027 I en registrerings-sammenheng er Internettet en opplagt modell.  Det finnes
11028 minst 32 millioner nettsteder registrert rundt om i verden. Eiere av
11029 domenenavnene til disse nettstedene må betale en avgift for å beholde sin
11030 registrering.  For de viktigste toppnivå-domenene (.com, .org, .net) er det
11031 et sentralt register.  enkelte registreringene er derimot gjennomført av
11032 mange konkurrerende registrarer.  Denne konkurransen presser ned
11033 registreringskostnadene, og enda viktigere så bidrar dette til å gjøre hver
11034 enkelt registrering enklere.
11035 </p><p>
11036
11037 Vi burde ta i bruk en lignende modell for registrering og fornying av
11038 opphavsretter.  Opphavsrettskontoret kan godt fungere som det sentrale
11039 registeret, men de burde ikke drive registrarvirksomhet.  I stedet burde det
11040 etablere en database, og et sett med stadarder for registrarer.  Det bør
11041 godkjenne registrarer som følger disse standardene.  Disse registrarene
11042 ville dermed konkurrere med hverandre om å levere den billigste og enkleste
11043 systemet for å registrere og fornye opphavsretter.  Denne konkurransen ville
11044 redusere betydelig belastningen som denne formaliteten gir&#8212;mens det
11045 gir en database over registreringer som kan forenkle lisensiering av
11046 innhold.
11047 </p></div><div class="section" title="16.2.1.2. Merking"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="marking"></a>16.2.1.2. Merking</h4></div></div></div><p>
11048 Det å ikke merke kreative verker med opphavsrettsinformasjon førte tidligere
11049 til at en mistet opphavsretten.  Det var en veldig streng straff for å ikke
11050 overholde en regulatorisk regel&#8212;omtrent som å dømme noen til
11051 dødsstraff for å få ha parkert ulovlig i kreativ rettighets-verden.  Her er
11052 det heller ikke noen grunn til at markeringskravene trenger å bli håndhevd
11053 på denne måten.  Og viktigere er at det ikke er noen grunn til at
11054 merkingskravene trenger å håndheves likt på tvers av alle medier.
11055 </p><p>
11056 Målet med merkingen er å signalisere til offentligheten at dette verket er
11057 opphavsrettsbeskyttet og at forfatteren ønsker a håndheve sine
11058 rettigheter. Merket gjør det også enkelt å spore opp en opphavsrettseier for
11059 å skaffe tillatelse til å bruke verket.
11060 </p><p>
11061 Et av problemene som opphavsrettssystemet konfronterte tidlig var at ulike
11062 opphavsrettsbeskyttede verker måtte markeres forskjellig.  Det var ikke
11063 klart hvordan og hvor en statue skulle merkes, eller en plate, eller en
11064 film.  Et nytt merkingskrav kan løse disse problemene ved å anerkjenne
11065 forskjellene i mediene, og ved å tillate merkings-systemet til å utvikle seg
11066 etter hvert som teknologien muliggjør det.  Systemet kan muliggjøre et
11067 spesielt signal når en ikke merker&#8212;ikke miste opphavsretten, men miste
11068 retten til å straffe noen for å ikke ha skaffet seg tillatelse først.
11069 </p><p>
11070
11071 La oss starte med det siste poenget.  Hvis en opphavsrettsinnehaver tillater
11072 at hans verk blir publisert uten opphavsrettsmerking, så trenger ikke
11073 konsekvensen være at opphavsretten er tapt.  Konsekvensen kan i stedet være
11074 at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil
11075 opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk og at han
11076 ikke gir tillatelse.<sup>[<a name="idp11074032" href="#ftn.idp11074032" class="footnote">213</a>]</sup> Meningen til et
11077 umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk med mindre noen klager</span>»</span>.
11078 Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å bruke verket i
11079 ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen straffereaksjon
11080 knyttet til eksisterende bruk.  Dette vil skape et sterkt incentiv for
11081 opphavsrettseiere til å merke sine verk.
11082 </p><p>
11083 Dette i sin tur reiser spørsmålet om hvordan et verk best bør merkes. Her må
11084 systemet igjen justere seg etter hvert som teknologiene utvikler seg.  Den
11085 beste måten å sikre at systemet utvikler seg er å begrense
11086 opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold
11087 som har vært utviklet av andre.
11088 </p><a class="indexterm" name="idp11079696"></a><p>
11089 For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å
11090 merke CDer, så ville den foreslå dette til
11091 opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor
11092 andre forslag kunne legges frem.  Opphavsrettskontoret ville så velge det
11093 forslaget som det vurderte som det beste, og det ville basere valget
11094 <span class="emphasis"><em>utelukkende</em></span> på vurderingen om hvilken metode som best
11095 kunne integreres inn i registrering- og fornyings-systemet.  Vi ville ikke
11096 basere oss på at myndighetene laget noe nytt, men vi ville basere oss på at
11097 myndighetene sikret at de nye produktene på linje med dets andre viktige
11098 funksjoner.
11099 </p><p>
11100 Til slutt vil klart markert innhold gjøre registreringskravene enklere.
11101 Hvis fotografier var merket med forfatter og år, så ville det være liten
11102 grunn til å ikke tillate en fotograf til å fornye for eksempel alle
11103 fotografier tatt i et bestemt år i et raskt steg.  Målet med formaliteten er
11104 ikke å belaste skaperne.  Systemet selv bør holdes så enkelt som mulig.
11105 </p><p>
11106 Formålet med formaliteter er å gjøre ting mer klart.  Det eksisterende
11107 systemet gjør ingenting for å gjøre ting mer klart.  Det virker heller som
11108 om det er utformet for å gjøre ting mindre klart.
11109 </p><p>
11110 Hvis formaliteter slik som registrering ble gjeninnført, så ville et av de
11111 mest vanskelige sidene med å stole på allemannseie bli fjernet. Det ville
11112 bli enkelt å identifisere hvilket innhold som kan antas å være fritt
11113 tilgjengelig.  Det ville være enkelt å identifisere hvem som kontrollerer
11114 rettighetene for et bestemt type innhold.  Det ville være enkelt å hevde
11115 disse rettighetene, og å fornye denne hevden på riktig tidspunkt.
11116 </p></div></div><div class="section" title="16.2.2. 2. Kortere vernetid"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="shortterms"></a>16.2.2. 2. Kortere vernetid</h3></div></div></div><p>
11117 Vernetiden i opphavsretten har gått fra fjorten år til nittifem år der
11118 selskap har forfatterskapet, og livstiden til forfatteren pluss sytti år for
11119 individuelle forfattere.
11120 </p><p>
11121 I <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> foreslo jeg syttifemårs
11122 vernetid, tildelt i femårsbolker med et krav om å fornye hvert femte år.
11123 Dette virket radikalt nok på den tiden.  Men etter at vi tapte
11124 <em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em> ble
11125 forslaget enda mer radikalt.  <em class="citetitle">The Economist</em> anbefalte
11126 et forslag om fjorten års vernetid.<sup>[<a name="idp11090784" href="#ftn.idp11090784" class="footnote">214</a>]</sup>
11127 Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
11128 </p><p>
11129 Jeg er enig med de som tror vi trenger en radikal endring i opphavsretten
11130 levetid.  Men hvorvidt den er fjorten år eller syttifem, så er det fire
11131 prinsipper som det er viktig å tenke på når det gjelder varighetenen til
11132 opphavsretten.
11133 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11134
11135
11136 <span class="emphasis"><em>Hold den kort:</em></span> Lengden bør være så lang at den gir
11137 nødvendig incentiv til å skape, men ikke lenger.  Hvis den er knyttet opp
11138 til svært sterk beskyttelse for forfattere (slik at forfattere er i stand
11139 til å få tilbake rettigheter fra utgiverne), så kan rettigheter til samme
11140 verk (ikke avledede verk) bli ytterligere utvidet.  Nøkkelen er å ikke binde
11141 verk opp med juridiske reguleringer når det ikke lenger gir fordeler til en
11142 forfatter.
11143 </p></li><li class="listitem"><p>
11144
11145
11146
11147 <span class="emphasis"><em>Gjør det enkelt:</em></span> Skillelinjen mellom verker uten
11148 opphavsrettslig vern og innhold som er beskyttet må forbli klart.  Advokater
11149 liker uklarheten som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og forskjellen mellom
11150 <span class="quote">«<span class="quote">idéer</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">uttrykk</span>»</span> har.  Denne type lovverk gir
11151 dem en masse arbeid.  Men de som skrev grunnloven hadde en enklere idé:
11152 vernet versus ikke vernet. Verdien av korte vernetider er at det er lite
11153 behov for å bygge inn unntak i opphavsretten når vernetiden holdes kort.  En
11154 klar og aktiv <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span> gjør kompleksiteten av
11155 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span> mindre nødvendig å
11156 håndtere.
11157
11158 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp11102784"></a><p>
11159
11160 <span class="emphasis"><em>Hold det i live:</em></span> En bør være nødt til å fornye
11161 opphavsrettsbeskyttelsen.  Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang,
11162 så bør opphavsrettseieren være nødt til å signalisere regelmessig at han
11163 ønsker at beskyttelsen fortsetter.  Dette trenger ikke være en enorm
11164 belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles
11165 ut gratis.  I snitt tar det nitti minutter for en veteran å søke om
11166 pensjon.<sup>[<a name="idp11104896" href="#ftn.idp11104896" class="footnote">215</a>]</sup> Hvis vi belaster veteraner med
11167 så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti
11168 minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
11169 </p></li><li class="listitem"><p>
11170
11171
11172 <span class="emphasis"><em>Hold det potensielt:</em></span> Uansett hva lengden på vernetiden
11173 i opphavsretten bør være, så er den klareste lærdommen økonomiene kan lære
11174 oss er at en levetid når den er gitt aldri bør bli utvidet.  Det kan ha vært
11175 en tabbe i 1923 at loven kun tilbød forfattere en varighet på femtisyv år.
11176 Jeg tror ikke det, men det er mulig.  Hvis det var en tabbe, så var
11177 konsekvensen at vi fikk færre forfattere som skrev i 1923 enn vi ellers
11178 ville hatt.  Men vi kan ikke korrigere den feilen i dag ved å utvide
11179 vernetiden.  Uansett hva vi gjør i dag, så kan vi ikke øke antallet
11180 forfattere som skrev i 1923. Vi kan naturligvis øke belønningen for de som
11181 skriver nå (eller alternativt, øke opphavsrettsbyrden som kveler mange
11182 verker som i dag er usynlige.  Men å øke deres belønning vil ikke øke deres
11183 kreativitet i 1923.  Det som ikke ble gjort ble ikke gjort, og det er
11184 ingenting vi kan gjøre med det nå.  </p></li></ol></div><p>
11185 Disse endringene vil sammen gi en <span class="emphasis"><em>gjennomsnittlig</em></span>
11186 opphavsrettslig vernetid som er mye kortere enn den gjeldende vernetiden.
11187 Frem til 1976 var gjennomsnittlig vernetid kun 32.2 år.  Vårt mål bør være
11188 det samme.
11189 </p><p>
11190 Uten tvil vil ekstremistene kalle disse idéene
11191 <span class="quote">«<span class="quote">radikale</span>»</span>. (Tross alt, så kaller jeg dem
11192 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremister</span>»</span>.) Men igjen, vernetiden jeg anbefalte var lengre
11193 enn vernetiden under Richard Nixon. hvor <span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det
11194 være å be om en mer sjenerøs opphavsrettighet enn da Richard Nixon var
11195 president?
11196 </p></div><div class="section" title="16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp11115536"></a><a class="indexterm" name="idp11116336"></a><p>
11197 Som jeg observerte i starten av denne boken, ga originalt eiendomsretten
11198 landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra joda og helt opp til
11199 himmelen.  Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt
11200 endret.  Det var intet oppstyr, ingen konstituell utfordring.  Det ga ikke
11201 mening lenger å gi bort så mye kontroll, gitt fremveksten av denne nye
11202 teknologien.
11203 </p><p>
11204 Vår grunnlov gir kongressen myndighet til å tildele forfattere
11205 <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rett</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>. Kongressen
11206 har gitt forfattere en eksklusiv rett til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>
11207 pluss alle avledede skrifter (laget av andre) som er tilstrekkelig nær
11208 forfatterens opprinnelige verk.  Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du
11209 baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut
11210 den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift</span>»</span>.
11211 </p><a class="indexterm" name="idp11121440"></a><p>
11212 Kongressen innvilget opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
11213 eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere
11214 oversettelser og dramatiseringer av et verk.<sup>[<a name="idp11122928" href="#ftn.idp11122928" class="footnote">216</a>]</sup> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
11215 da.  Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste
11216 dommere, dommer Benjamin Kaplan.
11217 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
11218 Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med
11219 såkalte avledede verker at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere
11220 en slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt
11221 idéer og uttrykk.<sup>[<a name="idp11125792" href="#ftn.idp11125792" class="footnote">217</a>]</sup>
11222 </p></blockquote></div><p>
11223 Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området,
11224 og at utvidelser av rettigheter for avledede verker ikke lenger gir mening.
11225 Mer presist gir de ikke mening for hele verneperioden til opphavsretten.  Og
11226 de gir ikke mening som ubegrenset tildeling.  La oss vurdere hver
11227 begrensning for seg.
11228 </p><p>
11229 <span class="emphasis"><em>Vernetid:</em></span> Hvis kongressen ønsker å tildele avledede
11230 rettigheter, da bør den rettigheten ha mye kortere vernetid.. Det gir mening
11231 å beskytte John Grishams rett til å selge filmrettighetene til hans siste
11232 roman (eller i det minste er jeg villig til å anta at det gir mening), men
11233 det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden
11234 til den underliggende opphavsretten.  Den avledede rettigheten kan være
11235 viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at
11236 det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="idp11129280"></a>
11237 </p><p>
11238 <span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verker
11239 snevres inn.  Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er
11240 viktige.  Disse bør spesifiseres.  Men loven bør skille klart mellom
11241 regulert og uregulert bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale.  Da all
11242 <span class="quote">«<span class="quote">gjenbruk</span>»</span> av kreativt materiale var under kontroll av
11243 bedrifter, så gjorde det kanskje mening å kreve advokater for å forhandle om
11244 hvor grensen gikk.  Det gir ikke lenger mening å la advokater forhandle om
11245 hvor grensene går.  Tenk på alle de kreative mulighetene som digitale
11246 teknologier muliggjør.  Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene.  Det
11247 er hva dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative
11248 prosessen.  Den kveler den.
11249 </p><a class="indexterm" name="idp11133008"></a><p>
11250 Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint
11251 Eastwood-CDen.  Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
11252 avledede rettigheter&#8212;å lage en film av en bok, eller et noteark av et
11253 dikt&#8212;så gir det ikke mening å kreve forhandlinger for det
11254 uoverskuelige.  Her gir en lovfestet rett mer mening.
11255 </p><p>
11256 I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er
11257 beskyttet og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
11258 Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul
11259 Goldstein.<sup>[<a name="idp11135776" href="#ftn.idp11135776" class="footnote">218</a>]</sup> Hans syn er at loven bør
11260 skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
11261 </p><p>
11262 Analysen til GoldStein gir absolutt mening hvis kostnadene ved det
11263 rettssystemet var lave.  Men som vi nå ser i sammenheng med Internettet, gir
11264 usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og incentivet til å beskytte den
11265 eksisterende arkitektur for inntekter kombinert med en sterk opphavsrett, en
11266 svekket nyskapningsprosess.
11267 </p><p>
11268
11269 Loven kan motvirke dette problemet enten ved å fjerne beskyttelsen ut over
11270 de delene som er eksplisitt nevnt, eller ved å tillate gjenbruksretter på
11271 visse lovbestemte betingelser.  Fro hver av disse alternativene ville
11272 effekten være å frigjøre en stor del av kulturen slik at andre kan få den
11273 til å vokse.  Og under et lovbestemt rettighetsregime, så ville slik
11274 gjenbruk gi kunstnerne flere inntekter.
11275 </p></div><div class="section" title="16.2.4. 4. Frigjør musikken&#8212;igjen"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="liberatemusic"></a>16.2.4. 4. Frigjør musikken&#8212;igjen</h3></div></div></div><p>
11276 Slaget som startet hele denne krigen var om musikk, så det ville ikke være
11277 rimelig å avslutte denne boken uten å ta opp problemet som er mest
11278 presserende for de fleste&#8212;musikk.  Det er ingen andre policy-tema som
11279 bedre forklarer hva en kan lære i denne boken enn slagene om deling av
11280 musikk.
11281 </p><p>
11282 Appellen til fildeling var dopet for veksten til Internettet.  Det drev
11283 behovet for tilgang til Internettet kraftigere enn noe annet
11284 enkeltbruksområde.  Det var Internettets <span class="quote">«<span class="quote">*killer
11285 app*</span>»</span>&#8212;kanskje i to betydninger av ordet.  Det var uten tvil det
11286 bruksområdet som drev etterspørselen etter båndbredde.  Det kan godt endte
11287 opp med å være bruksområdet som driver igjennom krav om reguleringer som til
11288 slutt dreper nyskapning pa nettet.
11289 </p><p>
11290 Målet med opphavsrett, både generelt og for musikk spesielt, er å skape
11291 incentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk.  Loven
11292 gjør dette ved å gi en eksklusiv rett til en komponist til å kontrollere
11293 offentlige fremføringer av sitt verk, og til en utøvende artist til å
11294 kontrollere kopier av sine fremføringer.
11295 </p><p>
11296 Fildelingsnettverk kompliserer denne modellen ved å gjøre det mulig a spre
11297 innhold uten at utøveren har fått betalt.  Men dette er naturligvis ikke alt
11298 et fildelingsnettverk gjør.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, så muliggjør de fire
11299 ulike former for deling:
11300 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><p>
11301
11302
11303 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe CDer.
11304 </p></li><li class="listitem"><p>
11305
11306
11307 Det er også noen som bruker delingsnettverk for å prøvelytte, mens de
11308 vurderer hva slags CDer de vil kjøpe.
11309 </p></li><li class="listitem"><p>
11310
11311
11312
11313
11314 Det er mange som bruker fildelingsnettverk til å få tilgang til innhold som
11315 ikke lenger er i salg, men fortsatt er vernet av opphavsrett eller som ville
11316 ha vært altfor vanskelig å få kjøpt via nettet.
11317 </p></li><li class="listitem"><p>
11318
11319
11320 Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
11321 ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
11322 opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
11323 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp11153840"></a><a class="indexterm" name="idp11154912"></a><p>
11324 Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus.  Den må
11325 unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A.
11326 Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling bør videre være avhengig av
11327 størrelsen på type-B-deling.  Som med videospillere, hvis nettoeffekten av
11328 deling ikke er spesielt skadelig, så er behovet for regulering betydelig
11329 svekket.noen reform av loven behov for å holde disse ulike bruksområder i
11330 fokus. den må unngå bebyrde type d selv om formålet er å eliminere type
11331 a. den iver etter med som loven sikte på å eliminere type a, videre bør
11332 avhenger omfanget av typen b. som med videospillere, hvis netto effekt av en
11333 deling er faktisk ikke svært skadelige, behovet for regulering er betydelig
11334 svekket.
11335 </p><p>
11336 Som jeg sa i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, er det kontroversielt om delingen forårsaker skade.  Men
11337 i dette kapittelet vil jeg anta at skaden er reell.  Jeg antar, med andre
11338 ord, at type-A-deling er betydelig større enn type-B, og er den dominerende
11339 bruken av delingsnettverk.
11340 </p><p>
11341 Uansett, det er et avgjørende faktum om den gjeldende teknologiske
11342 omgivelsen som vi må huske på hvis vi skal forstå hvordan loven bør reagere.
11343 </p><p>
11344 I dag blir er fildeling avhengighetsskapende.  Om ti år vil det være det.
11345 Det er avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste måten å
11346 få tilgang til et bredt spekter av innhold.  Det vil ikke være den enkleste
11347 måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold om ti år.  I dag er
11348 tilgang til Internettet knotete og tregt&#8212;vi i USA er heldige hvis vi
11349 har en bredbåndstjeneste med 1,5 MB/s, og svært sjelden får vi tjenesten med
11350 den hastigheten både opp og ned.  Selv om trådløs tilgang vokser, må de
11351 fleste av oss få tilgang via kabler.  De fleste får kun tilgang via en
11352 maskin med et tastatur.  Idéen om å alltid være tilkoblet Internett er i
11353 hovedsak bare en idé.
11354 </p><p>
11355
11356 Men det vil bli en realitet, og det betyr at måten vi får tilgang til
11357 Internettet på i dag er en teknologi i endring.  Beslutningstakere bør ikke
11358 lage regler basert på teknologi i endring.  De bør lage regler basert på
11359 hvor teknologien er på vei.  Spørsmålet bør ikke være om hvordan loven skal
11360 regulere delingen slik verden er nå.  Spørsmålet bør være, hva slags lov vil
11361 vi trenge når nettverket blir det nettverket helt klart er på vei mot.  Det
11362 nettverket er et hvor enhver maskin som bruker strøm i essensen er på
11363 nettet.  Uansett hvor du er&#8212;muligens med unntak av i ørkenen og
11364 fjerntliggende fjellpartier&#8212;kan du umiddelbart bli koblet til
11365 Internettet. Forestill deg internettet så allstedsnærværende som den beste
11366 mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en
11367 bryter.
11368 </p><a class="indexterm" name="idp11161120"></a><p>
11369 I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som
11370 gir deg direkte tilgang til innhold&#8212;slik som Internettradio, innhold
11371 som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det.  Her er dermed det
11372 kritiske poenget: Når det er <span class="emphasis"><em>ekstremt</em></span> enkelt å koble
11373 seg til tjenester som gir tilgang til innhold, sa vil det være
11374 <span class="emphasis"><em>enklere</em></span> å koble seg til tjenester som gir deg tilgang
11375 til innhold enn det vil være å laste ned og lagre innhold <span class="emphasis"><em>på de
11376 mange enhetene som du vil ha for å vise frem innhold</em></span>.  Det vil
11377 med andre ord være enklere å abonnere enn det vil være å være
11378 databaseadministrator, hvilket enhver er i en <span class="quote">«<span class="quote">last ned og
11379 del</span>»</span>-verden som Napster-lignende teknologier i essensen er.
11380 Innholdstjenester vil konkurrere med innholdsdeling, selv om tjenestene
11381 krever penger for innholdet de gir tilgang til.  Allerede tilbyr
11382 mobiltelefontjenester i Japan musikk (mot et gebyr) strømmet via
11383 mobiltelefoner (forbedret med plugger for øretelefoner).  Japanerne betaler
11384 for dette innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i
11385 form av MP3er via nettet.<sup>[<a name="idp11169856" href="#ftn.idp11169856" class="footnote">219</a>]</sup>
11386
11387 </p><p>
11388
11389 Dette poenget om fremtiden er med å foreslå et perspektiv om nåtiden: Det er
11390 ettertrykkelig midlertidig.  <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med fildeling&#8212;i
11391 den grad det er et reelt problem&#8212;er et problem som mer og mer vil
11392 forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på Internettet.  Og
11393 dermed er det en stor feil for beslutningstakere i dag å <span class="quote">«<span class="quote">løse</span>»</span>
11394 dette problem basert på en teknologi som vil være borte i morgen.
11395 Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere Internettet for å fjerne fildeling
11396 (nettet vil utvikle seg slik at det problemet blir borte).  Spørsmålet bør i
11397 stedet være hvordan en sikrer at kunstnere får betalt, gjennom denne
11398 overgangen fra forretningsmodellene i det tjuende århundre og til
11399 teknologiene i det tjueførste århundre.
11400 </p><p>
11401 Svaret begynner med å erkjenne at det er ulike <span class="quote">«<span class="quote">problemer</span>»</span> å
11402 løse her.  La oss starte med type-D-innhold&#8212;ikke opphavsrettsbeskyttet
11403 innhold eller opphavsrettsbeskyttet innhold som kunstneren ønsker å få
11404 delt. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med dette innholdet er å sikre at teknologien
11405 som muliggjør denne type deling ikke blir gjort ulovlig.  Tenk på det slik:
11406 telefonbokser kan uten tvil brukes til å levere krav om løsepenger.  Men det
11407 er mange som trenger å bruke telefonbokser som ikke har noe med løsepenger å
11408 gjøre.  Det ville være galt å forby telefonbokser for å eliminere
11409 kidnapping.
11410 </p><p>
11411 Type-C-innhold reiser et annet <span class="quote">«<span class="quote">problem</span>»</span>.  Dette er innhold som
11412 var publisert, en gang i tiden, og ikke lenger er tilgjengelig.  Det kan
11413 være utilgjengelig fordi kunstneren ikke lenger er verdifull nok for
11414 plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verker.
11415 Eller det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt.  Uansett bør målet
11416 til loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en
11417 måte som gir noe tilbake til kunstneren.
11418 </p><a class="indexterm" name="idp11178896"></a><a class="indexterm" name="idp11180000"></a><p>
11419 Igjen, her er modellen bruktbokhandelen.  Etter at en bok er utsolgt fra
11420 forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og
11421 bruktbokhandler.  Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke
11422 opphavsrettseieren når noen leser eller kjøper en bok som er utsolgt fra
11423 forlaget.  Dette gir absolutt mening, selvfølgelig, siden ethvert annet
11424 system ville være så tungvindt at det ville gjøre det umulig for
11425 bruktbokhandler å eksistere.  Men fra forfatterens synsvinkel er denne
11426 <span class="quote">«<span class="quote">delingen</span>»</span> av hans innhold uten at han får kompensasjon ikke
11427 helt ideell.
11428 </p><p>
11429 Modellen for bruktbokhandler antyder at loven ganske enkelt kan anse
11430 utsolgt-fra-forlaget-musikk for fritt vilt.  Hvis utgiveren ikke gjør
11431 utgaver av musikken tilgjengelig for salg, så ville kommersielle og
11432 ikke-kommersielle tilbydere stå fritt, under denne regelen, til å
11433 <span class="quote">«<span class="quote">dele</span>»</span> det innholdet, selv om delingen involverte å lage en
11434 kopi.  Kopien her ville være teknisk detalj for å for gjennomføre handelen.
11435 I en sammenheng der kommersiell publisering er avsluttet, så burde friheten
11436 til å handle med musikk være lik den som gjelder for bøker.
11437 </p><p>
11438
11439
11440
11441 Alternativt kan loven opprette en lovbestemt lisens som ville sørge for at
11442 kunstnere får noe fra handelen med deres verk.  For eksempel, hvis loven
11443 satte en lav lovbestemt sats for kommersiell deling av innhold som ikke ble
11444 tilbudt for salg fra en kommersiell utgiver, og hvis denne raten automatisk
11445 ble overført til en tiltrodd tredjepart til fordel for kunstneren, så kunne
11446 selskaper utvikle seg rundt idéen om handel med dette innholdet mens
11447 kunstneren ville ha fordel av denne handelen.
11448 </p><p>
11449 Dette systemet ville også skape et incentiv for utgivere å la verk forbli
11450 kommersielt tilgjengelig.  Verk som er kommersielt tilgjengelig ville ikke
11451 bli underlagt denne lisensen.  Dermed kan utgiverne beskytte retten til å ta
11452 betalt hvilket som helst beløp for innhold hvis de holdt det kommersielt
11453 tilgjengelig.  Men hvis de ikke holdt det tilgjengelig, og i stedet var det
11454 harddiskene til tilhengere rundt om kring i verden som holdt det i live, da
11455 burde enhver lisensbetaling for slik kopiering være mye mindre enn det en
11456 vanligvis ville skylle en kommersiell utgiver.
11457 </p><p>
11458 De vanskelige tilfellene er innhold av type A og B.  Og igjen, disse
11459 tilfellene er kun vanskelig fordi utstrekningen av problemet vil endre seg
11460 over tid, etter hvert som teknologier for å få tilgang til innhold endrer
11461 seg.  Lovens løsning bør derfor være like fleksibelt som problemet er, og
11462 forstå at vi er midt i en radikal endring i teknologi for levering og
11463 tilgang til innhold.
11464 </p><p>
11465 Så her er en løsning som i første omgang kan virke veldig underlig for begge
11466 sider i denne krigen, men som jeg tror vil gi mer mening når en får tenkt
11467 seg om.
11468 </p><p>
11469 Når retorikken om ukrenkeligheten til eiendom er fjernet, er de
11470 grunnleggende påstanden til innholdsindustrien denne: En ny teknologi
11471 (Internettet) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten.
11472 Hvis disse rettighetene skal bli beskyttet, så bør innholdsindustrien
11473 kompenseres for denne skaden.  På samme måte som tobakksteknologien skadet
11474 helsen til millioner av amerikanere, eller aspestteknologien forårsaket
11475 alvorlig sykdom hos tusenvis av gruvearbeidere, så har den digitale
11476 nettverksteknologien skadet interessene til innholdsindustrien.
11477 </p><p>
11478
11479
11480 Jeg elsker Internett, så jeg liker ikke å sammenligne det med tobakk eller
11481 asbest.  Men analogien er rimelig når en ser det fra lovens perspektiv. Og
11482 det foreslår en rimelig respons: I stedet for å forsøke å ødelegge Internett
11483 eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverandører på Internett, så
11484 bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
11485 </p><a class="indexterm" name="idxpromisestokeepfisher"></a><p>
11486 Idéen er basert på et forslag lansert av jussprofessor William Fisher ved
11487 Harvard.<sup>[<a name="idp11193504" href="#ftn.idp11193504" class="footnote">220</a>]</sup> Fisher foreslår en veldig lur
11488 måte rundt den pågående stillingskrigen på Internettet.  I følge hans plan
11489 ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt
11490 vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse
11491 merkene, som du vil se er det ikke noe incentiv for å unngå dem).  Når
11492 innholdet er merket, så ville entreprenører utvikle (2) systemer for å
11493 registrere hvor mange enheter av hvert innhold som ble distribuert.  På
11494 grunnlag av disse tallene ville så (3) kunstnerne bli
11495 kompensert. Kompensasjonen kunne bli finansiert med (4) en passende skatt.
11496 </p><p>
11497 Forslaget til Fisher er grundig og omfattende.  Det reiser en million
11498 spørsmål, de fleste av dem godt besvart i hans kommende bok,
11499 <em class="citetitle">Promises to Keep</em>.  Endringene jeg vil gjøre er
11500 relativt enkle: Fisher ser for seg at hans forslag erstatter det
11501 eksisterende opphavsrettssystemet.  Jeg ser for meg at det vil utfylle det
11502 eksisterende systemet.  Målet med forslaget vil være å gjøre det enklere å
11503 gi kompensasjon i den grad skade kan påvises.  Denne kompensasjonen ville
11504 være midlertidig, med målsetning om å gjøre overgangen lettere mellom to
11505 regimer.  Og det ville kreve fornying etter en periode pa noen år.  Hvis det
11506 fortsatt gir mening å forenkle gratis utveksling av innhold gjennom et
11507 skattesystem, så kan det videreføres.  Hvis denne form for beskyttelse ikke
11508 lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å
11509 kontrollere tilgang.
11510 </p><a class="indexterm" name="idp11216496"></a><a class="indexterm" name="idp11217744"></a><p>
11511
11512 Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å foldes vekk.
11513 Hans mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
11514 systemet støtter den videste rekken av <span class="quote">«<span class="quote">*semiotic democracy*</span>»</span>
11515 som mulig.  Men målet om *semiotic democracy* kan oppfylles hvis de andre
11516 endringer jeg beskriver kommer på plass&#8212;spesielt begrensninger på
11517 avledet bruk.  Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang vil
11518 ikke belaste *semiotic democracy* veldig hvis det var få begrensninger på
11519 hva en får lov til å gjøre med selve innholdet.
11520 </p><a class="indexterm" name="idp11175728"></a><a class="indexterm" name="idp11221936"></a><a class="indexterm" name="idp11222752"></a><a class="indexterm" name="idp11223568"></a><p>
11521 Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig <span class="quote">«<span class="quote">skaden</span>»</span> på en
11522 industri.  Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen
11523 ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere
11524 ville heller ikke trenge å forstyrre nyskapende forslag som Apples
11525 MusicStore.  Som eksperter forutså da Apple lanserte sin MusicStore, så kan
11526 den slå <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> ved å være enklere enn det gratis er.  Dette
11527 har vist seg å være riktig: Apple har solgt millioner av sanger til selv den
11528 veldig høye prisen 99 cent pr. sang (til 99 cent er kostnaden tilsvarende
11529 prisen pr. sang på CD, selv om plateselskapene ikke må betale noen av
11530 kostnadene knyttet til Cd-produksjon).  Apples lansering ble møtt av Real
11531 Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang.  Og uten tvil vil det
11532 bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
11533 </p><a class="indexterm" name="idp11227264"></a><a class="indexterm" name="idp11228080"></a><a class="indexterm" name="idp11229200"></a><a class="indexterm" name="idp11230032"></a><a class="indexterm" name="idp11231136"></a><p>
11534 Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med
11535 <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> musikk fra p2p-systemer.  Slik selgerne av kabel-TV
11536 har visst i tredve år, og de som selger vann på plaske enda lengre, så er
11537 det slett ikke umulig over det å <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med gratis</span>»</span>.
11538 Faktisk til konkurransen om ikke annet inspirere til å tilby nye og bedre
11539 produkter.  Det er nøyaktig det et konkurransedyktig marked skulle handle
11540 om.  Dermed har en i Singapore, hvor piratkopiering er utbredt, ofte
11541 luksuriøse kinosaler&#8212;med <span class="quote">«<span class="quote">førsteklasses</span>»</span> seter, og
11542 måltider servert mens du ser på en film&#8212;mens de kjemper og lykkes i å
11543 finne en måte a konkurrere med <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.
11544 </p><p>
11545 Dette konkurranseregimet, med en sikringsmekanisme for å sikre at kunstnere
11546 ikke taper, ville bidra mye til nyskapning innen levering av
11547 innhold. Konkurransen ville fortsette å redusere type-A-deling.  Det ville
11548 inspirere en ekstraordinær rekke av nye innovatører&#8212;som ville ha
11549 retten til a bruke innhold, og ikke lenger frykte usikre og barbarisk
11550 strenge straffer fra loven.
11551 </p><p>
11552 Oppsummert, så er dette mitt forslag:
11553 </p><p>
11554
11555
11556
11557 Internett er i endring. Vi bør ikke regulere en teknologi i endring. Vi bør
11558 i stedet regulere for å minimere skaden påført interesser som er berørt av
11559 denne teknologiske endringen, samtidig vi muliggjør, og oppmuntrer, den mest
11560 effektive teknologien vi kan lage.
11561 </p><p>
11562 Vi kan minimere skaden og samtidig maksimere fordelen med innovasjon ved å
11563 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11564
11565
11566 garantere retten til å engasjere seg i type-D-deling;
11567 </p></li><li class="listitem"><p>
11568
11569
11570 tillate ikke-kommersiell type-C-deling uten erstatningsansvar, og
11571 kommersiell type-C-deling med en lav og fast rate fastsatt ved lov.
11572 </p></li><li class="listitem"><p>
11573
11574
11575 mens denne overgangen pågår, skattlegge og kompensere for type-A-deling, i
11576 den grad faktiske skade kan påvises.
11577 </p></li></ol></div><p>
11578 Men hva om <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> ikke forsvinner?  Hva om det
11579 finnes et konkurranseutsatt marked som tilbyr innhold til en lav kostnad,
11580 men et signifikant antall av forbrukere fortsetter å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span>
11581 innhold uten å betale?  Burde loven gjøre noe da?
11582 </p><p>
11583 Ja, det bør den.  Men, nok en gang, hva den bør gjøre avhenger hvordan
11584 realitetene utvikler seg. Disse endringene fjerner kanskje ikke all
11585 type-A-deling. Men det virkelige spørmålet er ikke om de eliminerer deling i
11586 abstrakt betydning.  Det virkelige spørsmålet er hvilken effekt det har på
11587 markedet.  Er det bedre (a) å ha en teknologi som er 95 prosent sikker og
11588 gir et marked av størrelse <em class="citetitle">x</em>, eller (b) å ha en
11589 teknologi som er 50 prosent sikker, og som gir et marked som er fem ganger
11590 større enn <em class="citetitle">x</em>?  Mindre sikker kan gi mer uautorisert
11591 deling, men det vil sannsynligvis også gi et mye større marked for
11592 autorisert deling. Det viktigste er å sikre kunstneres kompensasjon uten å
11593 ødelegge Internettet.  Når det er på plass, kan det hende det er riktig å
11594 finne måter å spore opp de smålige piratene.
11595 </p><p>
11596
11597 Men vi er langt unna å spikke problemet ned til dette delsettet av
11598 type-A-delere.  Og vårt fokus inntil er der bør ikke være å finne måter å
11599 ødelegge Internettet.  Var fokus inntil vi er der bør være hvordan sikre at
11600 artister får betalt, mens vi beskytter rommet for nyskapning og kreativitet
11601 som Internettet er.
11602 </p></div><div class="section" title="16.2.5. 5. Spark en masse advokater"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="firelawyers"></a>16.2.5. 5. Spark en masse advokater</h3></div></div></div><p>
11603 Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på loven. Jeg
11604 tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å jobbe med loven,
11605 ikke fordi det er mye penger å tjene, men fordi det innebærer idealer som
11606 jeg elsker å leve opp til.
11607 </p><p>
11608 Likevel har mye av denne boken vært kritikk av advokater, eller rollen
11609 advokater har spilt i denne debatten.  Loven taler om idealer, mens det er
11610 min oppfatning av vår yrkesgruppe er blitt for knyttet til klienten.  Og i
11611 en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår
11612 yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke
11613 synet ødelegge loven.
11614 </p><a class="indexterm" name="idp11251680"></a><a class="indexterm" name="idp11252464"></a><p>
11615 Indisiene for slik bøyning er overbevisene.  Jeg er angrepet som en
11616 <span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg
11617 argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og
11618 betydningsfulle personene i historien til denne delen av loven. Mange trodde
11619 for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens
11620 vernetid var galskap.  Mens bare tredve år siden mente den dominerende
11621 foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var
11622 åpenbar.<sup>[<a name="idp11255248" href="#ftn.idp11255248" class="footnote">221</a>]</sup>
11623
11624 </p><p>
11625 Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
11626 imidlertid ikke bare om en profesjonell skjevhet. Det handler enda viktigere
11627 om vår manglende evne til å faktisk ta inn over oss hva loven koster.
11628 </p><p>
11629 Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter.  Men
11630 som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
11631 egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
11632 lav.<sup>[<a name="idp11258848" href="#ftn.idp11258848" class="footnote">222</a>]</sup>  De ser et system som har
11633 eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
11634 samfunnsfagsundervisning lærte dem at det fungerer.
11635 </p><p>
11636
11637
11638 Men det juridiske systemet fungerer ikke. Eller for å være mer nøyaktig, det
11639 fungerer kun for de med mest ressurser.  Det er ikke fordi systemet er
11640 korrupt. Jeg tror overhodet ikke vårt juridisk system (på føderalt nivå, i
11641 hvert fall) er korrupt. Jeg mener ganske enkelt at på grunn av at kostnadene
11642 med vårt juridiske systemet er så hårreisende høyt vil en praktisk talt
11643 aldri oppnå rettferdighet.
11644 </p><p>
11645 Disse kostnadene forstyrrer fri kultur på mange vis.  En advokats tid
11646 faktureres hos de største firmaene for mer enn $400 pr. time. Hvor mye tid
11647 bør en slik advokat bruke på å lese sakene nøye, eller undersøke obskure
11648 rettskilder.  Svaret er i økende grad: svært lite. Jussen er avhengig av
11649 nøye formulering og utvikling av doktrine, men nøye formulering og utvikling
11650 av doktrine er avhengig av nøyaktig arbeid.  Men nøyaktig arbeid koster for
11651 mye, bortsett fra i de mest høyprofilerte og kostbare sakene.
11652 </p><p>
11653 Kostbarheten, klomsetheten og tilfeldigheten til dette systemet håner vår
11654 tradisjon. Og advokater, såvel som akademikere, bør se det som sin plikt å
11655 endre hvordan loven praktiseres&#8212; eller bedre, endre loven slik at den
11656 fungerer. Det er galt at systemet fungerer godt bare for den øverste
11657 1-prosenten av klientene.  Det kan gjøres radikalt mer effektivt, og billig,
11658 og dermed radikalt mer rettferdig.
11659 </p><p>
11660 Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
11661 unna områder der vi vet den bare vil skade.  Og det er nettopp det loven
11662 altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
11663 </p><a class="indexterm" name="idp11269152"></a><p>
11664 Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
11665 teknologi&#8212;filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de
11666 fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital
11667 teknologi&#8212;en wiki, oppsetting av låve, kampanje til å endre noe. Tenk
11668 på alle de kreative tingene, og tenk deretter på kald sirup helt inn i
11669 maskinene. Dette er hva et hvert regime som krever tillatelser fører
11670 til. Dette er virkeligheten slik den var i Brezhnevs Russland.
11671 </p><p>
11672
11673 Loven bør regulere i visse områder av kulturen&#8212;men det bør regulere
11674 kultur bare der reguleringen bidrar positivt. Likevel tester advokater
11675 sjeldent sin kraft, eller kraften som de fremmer, mot dette enkle pragmatisk
11676 spørsmålet: <span class="quote">«<span class="quote">vil det bidra positivt?</span>»</span>.  Når de blir utfordret
11677 om det utvidede rekkevidden til loven, er advokat-svaret, <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor
11678 ikke?</span>»</span>
11679 </p><p>
11680 Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span>. Vis meg hvorfor din regulering av
11681 kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt.  Før du
11682 kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
11683 </p></div></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10935104" href="#idp10935104" class="para">210</a>] </sup>
11684
11685
11686
11687 Se for eksempel Marc Rotenberg, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Information Practices and the
11688 Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get)</span>»</span>,
11689 <em class="citetitle">Stanford Technology Law Review</em> 1 (2001):
11690 par. 6&#8211;18, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a> (beskriver eksempler
11691 der teknologi definerer personvernregler).  Se også Jeffrey Rosen,
11692 <em class="citetitle">The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
11693 Age</em> (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger
11694 mellom teknologi og personvern).</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11034224" href="#idp11034224" class="para">211</a>] </sup>
11695
11696
11697 <em class="citetitle">Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
11698 Culture Wars</em> (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av
11699 Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
11700 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11059296" href="#idp11059296" class="para">212</a>] </sup>
11701
11702
11703 Forslaget jeg fremmmer her ville kun gjelde for amerikanske verk.  Jeg tror
11704 naturligvis at det ville være en fordel om samme ide ble adoptert også av
11705 andre land.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11074032" href="#idp11074032" class="para">213</a>] </sup>
11706
11707
11708 En kompliserende faktor er avledede verker, og den har jeg ikke løst her.
11709 Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verker et mer komplisert system
11710 enn det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale incentivene dette gir.
11711 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11090784" href="#idp11090784" class="para">214</a>] </sup>
11712
11713
11714
11715 <span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink</span>»</span>, <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
11716 (25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #74</a>.
11717 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11104896" href="#idp11104896" class="para">215</a>] </sup>
11718
11719
11720 Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
11721 and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
11722 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #75</a>.
11723 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11122928" href="#idp11122928" class="para">216</a>] </sup>
11724
11725
11726 Benjamin Kaplan, <em class="citetitle">An Unhurried View of Copyright</em> (New
11727 York: Columbia University Press, 1967), 32.
11728 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11125792" href="#idp11125792" class="para">217</a>] </sup>
11729
11730 Ibid., 56.
11731 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11135776" href="#idp11135776" class="para">218</a>] </sup>
11732
11733 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Copyright's Highway: From Gutenberg to the
11734 Celestial Jukebox</em> (Stanford: Stanford University Press, 2003),
11735 187&#8211;216.  <a class="indexterm" name="idp10936800"></a>
11736 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11169856" href="#idp11169856" class="para">219</a>] </sup>
11737
11738
11739 For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch</span>»</span>, The J@pan
11740 Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #76</a>.
11741 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11193504" href="#idp11193504" class="para">220</a>] </sup>
11742
11743 <a class="indexterm" name="idxartistspayments3"></a> William Fisher, <em class="citetitle">Digital
11744 Music: Problems and Possibilities</em> (sist revidert: 10. oktober
11745 2000), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11746 #77</a>; William Fisher, <em class="citetitle">Promises to Keep: Technology, Law,
11747 and the Future of Entertainment</em> (kommer) (Stanford: Stanford
11748 University Press, 2004), kap. 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #78</a>. Professor Netanel har
11749 foreslått en relatert idé som ville gjøre at opphavsretten ikke gjelder
11750 ikke-kommersiell deling fra og ville etablere kompensasjon til kunstnere for
11751 å balansere eventuelle tap. Se Neil Weinstock Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Impose a
11752 Noncommercial Use Levy to Allow Free P2P File Sharing</span>»</span>, tilgjengelig
11753 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #79</a>. For andre
11754 forslag, se Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Who's Holding Back Broadband?</span>»</span>
11755 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 8. january 2002, A17; Philip
11756 S. Corwin på vegne av Sharman Networks, Et brev til Senator Joseph R. Biden,
11757 Jr., leder i the Senate Foreign Relations Committee, 26. februar. 2002,
11758 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11759 #80</a>; Serguei Osokine, <em class="citetitle">A Quick Case for Intellectual
11760 Property Use Fee (IPUF)</em>, 3. mars 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #81</a>; Jefferson Graham,
11761 <span class="quote">«<span class="quote">Kazaa, Verizon Propose to Pay Artists Directly</span>»</span>,
11762 <em class="citetitle">USA Today</em>, 13. mai 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #82</a>; Steven M. Cherry,
11763 <span class="quote">«<span class="quote">Getting Copyright Right</span>»</span>, IEEE Spectrum Online, 1. juli 2002,
11764 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11765 #83</a>; Declan McCullagh, <span class="quote">«<span class="quote">Verizon's Copyright Campaign</span>»</span>,
11766 CNET News.com, 27. august 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #84</a>.  Forslaget fra Fisher
11767 er ganske likt forslaget til Richard Stallman når det gjelder DAT.  I
11768 motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
11769 kunstnere proposjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
11770 enn mindre populære.  Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
11771 forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp11209200"></a> <a class="indexterm" name="idp11210016"></a>
11772 <a class="indexterm" name="idp11210832"></a>
11773 <a class="indexterm" name="idp11211664"></a>
11774 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11255248" href="#idp11255248" class="para">221</a>] </sup>
11775
11776
11777 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright's First Amendment</span>»</span> (Melville
11778 B. Nimmer Memorial Lecture), <em class="citetitle">UCLA law Review</em> 48
11779 (2001): 1057, 1069&#8211;70.
11780 </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11258848" href="#idp11258848" class="para">222</a>] </sup>
11781
11782 Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
11783 ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
11784 å stille spørsmål med sin egen uttalte posisjon&#8212;to ganger.  I starten
11785 forutsa han at nedlasting ville påføre industrien vesentlig skade.  Han
11786 endret så sitt syn etter i lys av dataene, og han har siden endret sitt syn
11787 på nytt.  Sammenlign Stan J. Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network
11788 Economy: The True Forces That Drive the Digital Marketplace</em> (New
11789 York: Amacom, 2002), (gikk igjennom hans originale syn men uttrykte skepsis)
11790 med Stan J.  Liebowitz, <span class="quote">«<span class="quote">Will MP3s Annihilate the Record
11791 Industry?</span>»</span> artikkelutkast, juni 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #86</a>.  Den nøye analysen til
11792 Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
11793 fildelingsteknologi.  Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden
11794 til det juridiske system.  Se, for eksempel,
11795 <em class="citetitle">Rethinking</em>, 174&#8211;76.  <a class="indexterm" name="idp11256928"></a>
11796 </p></div></div></div><div class="chapter" title="Notater"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-notes"></a>Notater</h2></div></div></div><p>
11797 I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven.  Og som alle
11798 som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
11799 ustabile.  Jeg har forsøkt å motvirke denne ustabiliteten ved å omdirigere
11800 lesere til den originale kilden gjennom en nettside som hører til denne
11801 boken.  For hver lenke under, så kan du gå til http://free-culture.cc/notes
11802 og finne den originale kilden ved å klikke på nummeret etter #-tegnet.  Hvis
11803 den originale lenken fortsatt er i live, så vil du bli omdirigert til den
11804 lenken.  Hvis den originale lenken har forsvunnet, så vil du bli omdirigert
11805 til en passende referanse til materialet.
11806 </p></div><div class="chapter" title="Takk til"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Takk til</h2></div></div></div><p>
11807 Denne boken er produktet av en lang og så langt mislykket kamp som begynte
11808 da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
11809 frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri
11810 kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
11811 </p><a class="indexterm" name="idp11281184"></a><p>
11812 Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
11813 Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
11814 Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
11815 fantastiske studenter ved Stanford Law School og Stanford University. Det
11816 inkluderer Andrew B. Coan, John Eden, James P. Fellers, Christopher
11817 Guzelian, Erica Goldberg, Robert Hallman, Andrew Harris, Matthew Kahn,
11818 Brian-Link, Ohad Mayblum, Alina Ng og Erica Platt. Jeg er særlig takknemlig
11819 overfor Catherine Crump og Harry Surden, som hjalp til med å styre deres
11820 forskning og til Laura Lynch, som briljant håndterte hæren de samlet, samt
11821 bidro med sitt egen kritisk blikk på mye av dette.
11822 </p><p>
11823
11824 Yuko Noguchi hjalp meg å forstå lovene i Japan, så vel som Japans
11825 kultur. Jeg er henne takknemlig, og til de mange i Japan som hjalp meg med
11826 forundersøkelsene til denne boken: Joi Ito, Takayuki Matsutani, Naoto
11827 Misaki, Michihiro Sasaki, Hiromichi Tanaka, Hiroo Yamagata og Yoshihiro
11828 Yonezawa.  Jeg er også takknemlig til professor Nobuhiro Nakayama og Tokyo
11829 University Business Law Center, som ga meg muligheten til å bruke tid i
11830 Japan, og Tadashi Shiraishi og Kiyokazu Yamagami for deres generøse hjelp
11831 mens jeg var der.
11832 </p><p>
11833 Dette er de tradisjonelle former for hjelp som akademikere regelmessig
11834 trekker på. Men i tillegg til dem, har Internett gjort det mulig å motta råd
11835 og korrigering fra mange som jeg har aldri møtt.  Blant de som har svart med
11836 svært nyttig råd etter forespørsler om boken på bloggen min er Dr. Muhammed
11837 Al-Ubaydli, David Gerstein og Peter Dimauro, I tillegg en lang liste med de
11838 som hadde spesifikke idéer om måter å utvikle mine argumenter på.  De
11839 inkluderte Richard Bondi, Steven Cherry, David Coe, Nik Cubrilovic, Bob
11840 Devine, Charles Eicher, Thomas Guida, Elihu M. Gerson, Jeremy Hunsinger,
11841 Vaughn Iverson, John Karabaic, Jeff Keltner, James Lindenschmidt,
11842 K. L. Mann, Mark Manning, Nora McCauley, Jeffrey McHugh, Evan McMullen, Fred
11843 Norton, John Pormann, Pedro A. D.  Rezende, Shabbir Safdar, Saul Schleimer,
11844 Clay Shirky, Adam Shostack, Kragen Sitaker, Chris Smith, Bruce Steinberg,
11845 Andrzej Jan Taramina, Sean Walsh, Matt Wasserman, Miljenko Williams,
11846 <span class="quote">«<span class="quote">Wink,</span>»</span> Roger Wood, <span class="quote">«<span class="quote">Ximmbo da Jazz,</span>»</span> og Richard
11847 Yanco. (jeg beklager hvis jeg gikk glipp av noen, med datamaskiner kommer
11848 feil og en krasj i epostsystemet mitt gjorde at jeg mistet en haug med
11849 flotte svar.)
11850 </p><p>
11851 Richard Stallman og Michael Carroll har begge lest hele boken i utkast, og
11852 hver av dem har bidratt med svært nyttige korreksjoner og råd. Michael hjalp
11853 meg å se mer tydelig betydningen av regulering for avledede verker . Og
11854 Richard korrigerte en pinlig stor mengde feil.  Selv om mitt arbeid er
11855 delvis inspirert av Stallmans, er han ikke enig med meg på vesentlige steder
11856 i denne boken.
11857 </p><p>
11858 Til slutt, og for evig, er jeg Bettina takknemlig, som alltid har insistert
11859 på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har
11860 hatt rett.  Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
11861 evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
11862 </p></div><div class="index" title="Indeks"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp11291392"></a>Indeks</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balance of U.S. content in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verker avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Americans with Disabilities Act (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>Engelsk, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>historie for Amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>innovative freedom balanced with fair compensation in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidesutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>antiretroviral medisin, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>AT&amp;T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verker</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes &amp; Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruk av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CDer</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eagle Forum, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp8180304">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>trailer advertisements of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>førstesalgs-doktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verker basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restoration efforts on previous aspects of, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Handels-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Progress Clause of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>structural checks and balances of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til vurderinger fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>international organization on issues of, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright applicability altered by technology of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp8180304">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt></dl></dd><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>in constitutional Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonelle makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>sedvanerettsbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verker, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>law schools, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrasjon av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>markedskonsentrasjon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrasjon i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>medisiner</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dd><dl><dt>venture capital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>konstitusjonellt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>originalism, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vas., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internettradio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internettradio-avgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Internet burdens on, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>willful infringement findings in, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>constitutional guarantee of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opphavsretthensikten endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>valgkollegiet, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>veteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>World Intellectual Property Organization (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Summit on the Information Society (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Worldcom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt></dl></div></div></div><div class="colophon" title="Kolofon"><h2 class="title"><a name="idp11291648"></a>Kolofon</h2><p>
11863 The Penguin Press, medlem av Penguin Group (USA) Inc.  375 Hudson Street New
11864 York, Yew Uork, USA
11865 </p><p>
11866 Opphavsrettbeskyttet © Lawrence Lessig.  Alle rettigheter forbeholdt.
11867 </p><p>
11868 Utdrag fra redaktørartikkel <span class="quote">«<span class="quote">The Coming of Copyright
11869 Perpetuity,</span>»</span> <em class="citetitle">The New York Times</em>, 16. januar
11870 2003. Opphavsrettsbeskyttet © 2003 The New York Times Co.  Gjengitt med
11871 tillatelse.
11872 </p><p>
11873 Vitsetegningen i <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-vitsetegning">Figur 10.18, &#8220;Videospiller/håndvåpen-vitsetegning&#8221;</a> er laget
11874 av Paul Conrad. Opphavsretten tilhører Tribune Media Services, Inc.  Alle
11875 rettigheter forbeholdt.  Gjengitt med tillatelse.
11876 </p><p>
11877 Diagrammet i <a class="xref" href="#fig-1761-pattern-modern-media-ownership" title="Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.">Figur 10.19, &#8220;Mønster for moderne mediaeierskap.&#8221;</a>
11878 kommer fra kontoret til FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.
11879 </p><p>
11880 Cataloging-in-Publication-data til Library of Congress
11881 </p><p>
11882 Lessig, Lawrence.  Fri kultur : Hvordan store medieaktører bruker teknologi
11883 og rettsvesenet til å begrense kulturen og kontrollere kreativiteten
11884 </p><p>
11885 p. cm.
11886 </p><p>
11887 Inkluderer register.
11888 </p><p>
11889 ISBN 1-59420-006-8 (Innbundet bok)
11890 </p><p>
11891 1. Immaterielle rettigheter&#8212;USA. 2. Massemedia&#8212;SA.
11892 </p><p>
11893 3. Teknologiske nyvinninger&#8212;USA. 4. Kunst&#8212;USA. I. Tittel.
11894 </p><p>
11895 KF2979.l47
11896 </p><p>
11897 343.7309'9&#8212;dc22
11898 </p><p>
11899 Denne boken er trykt på syrefritt papir.
11900 </p><p>
11901 Trykt i USA
11902 </p><p>
11903 1 3 5 7 9 10 8 6 4
11904 </p><p>
11905 Utformet av Marysarah Quinn
11906 </p><p>
11907 Oversatt til bokmål av Petter Reinholdtsen, Anders Hagen Jarmund og Kirill
11908 Miazine. Takk til Ralph Amissah for hjelp med
11909 registeroppføringene. Kildefilene til oversetterprosjektet er <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">tilgjengelig
11910 fra GitHub</a>. Rapporter feil med oversettelsen via GitHub.
11911 </p><p>
11912 Without limiting the rights under copyright reserved above, no part of this
11913 publication may be reproduced, stored in or introduced into a retrieval
11914 system, or transmitted, in any form or by any means (electronic, mechanical,
11915 photocopying, recording or otherwise), without the prior written permission
11916 of both the copyright owner and the above publisher of this book.
11917 </p><p>
11918 The scanning, uploading, and distribution of this book via the Internet or
11919 via any other means without the permission of the publisher is illegal and
11920 punishable by law.  Please purchase only authorized electronic editions and
11921 do not participate in or encourage electronic piracy of copyrighted
11922 materials. Your support of the author's rights is appreciated.
11923 </p></div></div></body></html>