archive/freeculture.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.78.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrense Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskap og John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), samt er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved USAs syvende ankekrets."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense
   2 kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idp337184"></a><p>
   3      <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
   4    </p><p>
   5 Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er lisensiert under en
   6 Creative Commons-lisens.  Denne lisensen tillater ikke-kommersiell
   7 utnyttelse av verket dersom opphavsmannen er navngitt.  For mer informasjon
   8 om lisensen, klikk på ikonet over eller besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>
   9    </p></div></div><div><p class="pubdate">2004-03-25</p></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Om forfatteren</b></p><p>
  10 Lawrense Lessig (<a class="ulink" href="http://www.lessig.org" target="_top">http://www.lessig.org</a>) er professor i
  11 rettsvitenskap og John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford
  12 Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og
  13 styreleder i Creative Commons (<a class="ulink" href="http://creativecommons.org" target="_top">http://creativecommons.org</a>).
  14 Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code:
  15 And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), samt er medlem av styrene
  16 i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public
  17 Knowledge.  Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the
  18 Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks
  19 <span class="quote">«<span class="quote">e.biz 25,</span>»</span> og omtalt som en av Scientific Americans <span class="quote">«<span class="quote">50
  20 visjonærer.</span>»</span>  Etter utdanning ved University of Pennsylvania,
  21 Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard
  22 Posner ved USAs syvende ankekrets.
  23   </p></div></div></div><hr></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="alsobylessig"></a>
  24 Andre bøker av Lawrence Lessig
  25 </h1></div></div></div><p>
  26
  27
  28 The USA is lesterland: The nature of congressional corruption
  29 </p><p>
  30
  31
  32 Republic, lost: How money corrupts Congress - and a plan to stop it
  33 </p><p>
  34
  35
  36 Remix: Making art and commerce thrive in the hybrid economy
  37 </p><p>
  38
  39
  40 Code: Version 2.0
  41 </p><p>
  42
  43
  44 The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World
  45 </p><p>
  46
  47
  48 Code: And Other Laws of Cyberspace
  49 </p></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idp4959280"></a></h1></div></div></div><p>
  50 Til Eric Eldred &#8212; hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
  51 hvem saken fortsetter.
  52 </p></div><div class="toc"><dl class="toc"><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Omfang</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp11258432">Register</a></span></dt></dl></div><div class="preface"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
  53 <span class="bold"><strong>I slutten av</strong></span> sin gjennomgang av min første
  54 bok <em class="citetitle">Code: And Other Laws of Cyberspace</em>, skrev David
  55 Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og
  56 datarelaterte tekster, dette:
  57 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
  58 I motsetning til rettslige lover, har ikke Internett-programvare evnen til å
  59 straffe.  Den påvirker ikke folk som ikke er online (og bare en svært liten
  60 minoritet av verdens befolkning er online).  Og hvis du ikke liker systemet
  61 med Internett, kan du alltid skru av modemet.<a href="#ftn.preface01" class="footnote" name="preface01"><sup class="footnote">[1]</sup></a>
  62 </p></blockquote></div><p>
  63 Pogue var skeptisk til bokens hovedpoeng &#8212; at programvare, eller
  64 <span class="quote">«<span class="quote">kode,</span>»</span> fungerte som en slags lov &#8212; og foreslo i sin
  65 anmeldelse den lykkelige tanken at hvis tilværelsen i cyberspace ble slett,
  66 kan vi alltid, liksom på magisk vis, slå over en bryter og være hjemme
  67 igjen. Skru av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle problemer som
  68 finnes i <span class="emphasis"><em>den</em></span> virkeligheten ville ikke
  69 <span class="quote">«<span class="quote">påvirke</span>»</span> oss mer.
  70 </p><p>
  71
  72 Pogue kan ha hatt rett i 1999 &#8212; jeg er skeptisk, men det kan
  73 hende. Men selv om han hadde rett da, er ikke argumentet lenger
  74 gyldig. <em class="citetitle">Fri kultur</em> er om problemene Internett
  75 forårsaker selv etter at modemet er slått av.  Den er et argument om hvordan
  76 slagene som nå utkjempes om livet online fundamentalt påvirker <span class="quote">«<span class="quote">folk
  77 som ikke er pålogget.</span>»</span>  Det finnes ingen bryter som kan isolere oss
  78 fra Internetts påvirkning.
  79 </p><a class="indexterm" name="idp174128"></a><p>
  80 Men i motsetning til boken <em class="citetitle">Code</em>, er tema her ikke så
  81 mye Internett i seg selv. Istedet er boken om konsekvensen av Internett for
  82 en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt
  83 dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
  84 </p><p>
  85 Den tradisjonen er hvordan vår kultur blir skapt.  Som jeg vil forklare i
  86 sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri
  87 kultur</span>»</span>&#8212;ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>
  88 (for å låne et uttrykk fra stifteren av fri
  89 programvarebevegelsen<a href="#ftn.idp190800" class="footnote" name="idp190800"><sup class="footnote">[2]</sup></a>), men
  90 <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">talefrihet,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fritt
  91 marked,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">frihandel,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse,</span>»</span>
  92 <span class="quote">«<span class="quote">fri vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg.</span>»</span>  En fri kultur støtter
  93 og beskytter skapere og oppfinnere.  Dette gjør den direkte ved å tildele
  94 immaterielle rettigheter.  Men det gjør den indirekte ved å begrense
  95 rekkevidden for disse rettighetene, for å garantere at neste generasjon
  96 skapere og oppfinnere forblir <span class="emphasis"><em>så fri som mulig</em></span> fra
  97 kontroll fra fortiden.  En fri kultur er ikke en kultur uten eierskap, like
  98 lite som et fritt marked er et marked der alt er gratis.  Det motsatte av
  99 fri kultur er <span class="quote">«<span class="quote">tillatelseskultur</span>»</span>&#8212;en kultur der skapere
 100 kun kan skape med tillatelse fra de mektige, eller fra skaperne fra
 101 fortiden.
 102 </p><p>
 103 Hvis vi forsto denne endringen, så tror jeg vi ville stå imot den.  Ikke
 104 <span class="quote">«<span class="quote">vi</span>»</span> på venstresiden eller <span class="quote">«<span class="quote">dere</span>»</span> på høyresiden,
 105 men vi som ikke har investert i den spesifikke kulturindustrien som har
 106 definert det tjuende århundre. Uansett om du er på venstresiden eller
 107 høyresiden eller er uinteressert i det skillet, så bør historien jeg
 108 forteller her forstyrre deg. For endringene jeg beskriver påvirker verdier
 109 som begge sider av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
 110 </p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp6876208"></a><a class="indexterm" name="idp6876960"></a><a class="indexterm" name="idp6877712"></a><p>
 111 Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseriet på forsommeren i 2003. Da
 112 Federal Communications Commission (FCC) vurderte endringer i reglene for
 113 medieeierskap som ville slakke på begrensningene rundt mediekonsentrering,
 114 sendte en ekstraordinær koalisjon mer enn 700 000 brev til FCC for å
 115 motsette seg endringen.  Mens William Safire beskrev å marsjere
 116 <span class="quote">«<span class="quote">ubehagelig sammen med CodePink Women for Peace and the National Rifle
 117 Association, mellom liberale Olympia Snowe og konservative Ted
 118 Stevens,</span>»</span> formulerte han  kanskje det enkleste uttrykket for hva som
 119 var på spill: konsentrering av makt.  Så spurte han:
 120 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 121 Høres dette ikke-konservativt ut?  Ikke for meg.  Denne konsentreringen av
 122 makt&#8212;politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt&#8212;bør være
 123 bannlyst av de konservative.  Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
 124 derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen
 125 og det største uttrykk for demokrati.<a href="#ftn.idp6880944" class="footnote" name="idp6880944"><sup class="footnote">[3]</sup></a>
 126 </p></blockquote></div><p>
 127 Denne idéen er et element i argumentet til <em class="citetitle">Fri
 128 kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentreringen av
 129 makt som følger av konsentreringen i eierskap, men mer viktig, og fordi det
 130 er mindre synlig, på konsentreringen av makt som er resultat av en radikal
 131 endring i det effektive virkeområdet til rettsvesenet.  Rettsvesenet er i
 132 endring, og endringen forandrer hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen
 133 bør bekymre deg&#8212;Uansett om du bryr deg om Internett eller ikke, og
 134 uansett om du er til venstre for Safires eller til høyre.
 135 </p><a class="indexterm" name="idp6884688"></a><p>
 136 <span class="strong"><strong>Inspirasjonen</strong></span> til tittelen og mye av
 137 argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
 138 Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
 139 spesielt essayene i <em class="citetitle">Free Software, Free Society</em>,
 140 innser jeg at alle de teoretiske innsiktene jeg utvikler her er innsikter
 141 som Stallman beskrev for tiår siden.  Man kan dermed godt argumentere for at
 142 dette verket <span class="quote">«<span class="quote">kun</span>»</span> er et avledet verk.
 143 </p><p>
 144
 145 Jeg godtar kritikken, hvis det faktisk er kritikk.  Arbeidet til en advokat
 146 er alltid avledede verk, og jeg mener ikke å gjøre noe mer i denne boken enn
 147 å minne en kultur om en tradisjon som alltid har vært deres egen. Som
 148 Stallman forsvarer jeg denne tradisjonen på grunnlag av verdier. Som
 149 Stallman tror jeg dette er verdiene til frihet.  Og som Stallman, tror jeg
 150 dette er verdier fra vår fortid som må forsvares i vår fremtid.  En fri
 151 kultur har vært vår fortid, men vil bare være vår fremtid hvis vi endrer
 152 retningen vi følger akkurat nå.  På samme måte som Stallmans argumenter for
 153 fri programvare, treffer argumenter for en fri kultur på forvirring som er
 154 vanskelig å unngå, og enda vanskeligere å forstå.  En fri kultur er ikke en
 155 kultur uten eierskap. Det er ikke en kultur der kunstnere ikke får
 156 betalt. En kultur uten eierskap eller en der skaperne ikke kan få betalt, er
 157 anarki, ikke frihet.  Anarki er ikke hva jeg fremmer her.
 158 </p><p>
 159 I stedet er den frie kulturen som jeg forsvarer i denne boken en balanse
 160 mellom anarki og kontroll.  En fri kultur, i likhet med et fritt marked, er
 161 fylt med eierskap.  Den er fylt med regler for eierskap og kontrakter som
 162 blir håndhevet av staten.  Men på samme måte som det frie markedet blir
 163 pervertert hvis dets eierskap blir føydalt, så kan en fri kultur bli ødelagt
 164 av ekstremisme i eierskapsrettighetene som definerer den.  Det er dette jeg
 165 frykter om vår kultur i dag.  Det er som motpol til slik ekstremisme at
 166 denne boken er skrevet.
 167 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.preface01" class="footnote"><p><a href="#preface01" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>
 168 David Pogue, <span class="quote">«<span class="quote">Don't Just Chat, Do Something,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 169 York Times</em>, 30. januar 2000.
 170 </p></div><div id="ftn.idp190800" class="footnote"><p><a href="#idp190800" class="para"><sup class="para">[2] </sup></a>
 171 Richard M. Stallman, <em class="citetitle">Free Software, Free Societies</em> 57
 172 (Joshua Gay, red. 2002).
 173 </p></div><div id="ftn.idp6880944" class="footnote"><p><a href="#idp6880944" class="para"><sup class="para">[3] </sup></a> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
 174 Times</em>, 22. mai 2003.  <a class="indexterm" name="idp6882800"></a>
 175 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-introduction"></a>Introduksjon</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
 176 <span class="strong"><strong>Den 17. desember</strong></span> 1903, på en vindfylt
 177 strand i Nord-Carolina i nesten hundre sekunder, demonstrerte
 178 Wright-brødrene at et selvdrevet fartøy tyngre enn luft kunne fly.
 179 Øyeblikket var elektrisk, og dets betydning ble alment forstått. Interessen
 180 for denne nye teknologien som gjorde bemannet luftfart mulig eksploderte
 181 nesten umiddelbart, og en hærskare av oppfinnere begynte å bygge videre på
 182 den.
 183 </p><a class="indexterm" name="idxairtrafficlandownershipvs"></a><a class="indexterm" name="idxlandownershipairtrafficand"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsairtrafficvs"></a><p>
 184 Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet rettsvesenet i USA at en
 185 grunneier ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også
 186 alt landet under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet
 187 over bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover.</span>»</span><a href="#ftn.idp6903408" class="footnote" name="idp6903408"><sup class="footnote">[4]</sup></a> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
 188 tolke idéen om at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du
 189 eide stjernene?  Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok
 190 seg inn på annen manns eiendom?
 191 </p><a class="indexterm" name="idp6904928"></a><p>
 192 Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
 193 USA&#8212;dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de
 194 viktigste juridiske tenkerne i vår fortid&#8212;en betydning. Hvis min
 195 eiendom rekker til himmelen, hva skjer når United flyr over mitt område?
 196 Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom?  Har jeg mulighet til å
 197 inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines?  Kan vi gjennomføre en auksjon
 198 for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
 199 </p><a class="indexterm" name="idp6906160"></a><a class="indexterm" name="idp6908096"></a><p>
 200 I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
 201 Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
 202 militære fly (vettskremte kyllinger ble hevdet å fly i låveveggene og dø),
 203 saksøkte Causbyene regjeringen for å ha trengt seg inn på deres
 204 eiendom. Flyene rørte selvfølgelig aldri overflaten på Causbys' eiendom. Men
 205 hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Coke hadde sagt, at deres eiendom
 206 strakk seg <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover,</span>»</span> så hadde regjeringen
 207 trengt seg inn på deres eiendom, og Causbyene ønsket å sette en stopper for
 208 dette.
 209 </p><a class="indexterm" name="idp6910512"></a><a class="indexterm" name="idp6911264"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
 210 Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
 211 luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
 212 rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
 213 grunnlovens forbud mot å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> eiendom uten kompensasjon.
 214 Retten erkjente at <span class="quote">«<span class="quote">det er gammel doktrine etter sedvanerett at en
 215 eiendom rakk til utkanten av universet.</span>»</span>  Men dommer Douglas hadde
 216 ikke tålmodighet for forhistoriske doktriner.  I et enkelt avsnitt, ble
 217 hundrevis av år med eiendomslovgivningen strøket. Som han skrev på vegne av
 218 retten,
 219 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 220 [Denne] doktrinen har ingen plass i den moderne verden.  Luften er en
 221 offentlig motorvei, slik kongressen har erklært.  Hvis det ikke var
 222 tilfelle, ville hver eneste transkontinentale flyrute utsette operatørene
 223 for utallige søksmål om inntrenging på annen manns eiendom.  Idéen er i
 224 strid med sunn fornuft.  Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
 225 ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
 226 og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat
 227 eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<a href="#ftn.idp6918160" class="footnote" name="idp6918160"><sup class="footnote">[5]</sup></a>
 228 </p></blockquote></div><p>
 229 <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>
 230 </p><a class="indexterm" name="idp6923792"></a><p>
 231
 232 Det er slik rettsvesenet vanligvis fungerer.  Ikke ofte like brått eller
 233 utålmodig, men til slutt er dette slik loven fungerer.  Det var ikke stilen
 234 til Douglas å utbrodere.  Andre dommere ville ha skrevet mange flere sider
 235 før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel linje:
 236 <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>  Men uansett om det tar
 237 flere sider eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med et
 238 sedvaneretts-system, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til
 239 aktuelle teknologiene.  Og mens den tilpasser seg, så endres den.  Idéer som
 240 var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
 241 </p><a class="indexterm" name="idp6927408"></a><a class="indexterm" name="idp6928192"></a><a class="indexterm" name="idp6929008"></a><p>
 242 Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på motsatt
 243 side av endringen.  Causbyene var bare bønder.  Og selv om det uten tvil var
 244 mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
 245 for mange kyllinger flakset inn i vegger), ville Causbyene i verden finne
 246 det svært hardt å samles for å stoppe den idéen og teknologien som
 247 Wright-brødrene hadde ført til verden.  Wright-brødrene spyttet flymaskiner
 248 inn i den teknologiske meme-dammen. Idéen spredte seg deretter som et virus
 249 i en kyllingfarm. Causbyene i verden fant seg selv omringet av <span class="quote">«<span class="quote">det
 250 synes rimelig</span>»</span> gitt teknologien som Wright-brødrene hadde produsert.
 251 De kunne stå på sine gårder, med døde kyllinger i hendene, og hytte
 252 knyttneven mot disse nye teknologiene så mye de ville.  De kunne ringe sine
 253 representanter eller til og med saksøke.  Men når alt kom til alt, ville
 254 kraften i det som virket <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart</span>»</span> for alle andre&#8212;makten
 255 til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span>&#8212;vinne frem.  Deres <span class="quote">«<span class="quote">personlige
 256 interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en åpenbar fordel for
 257 fellesskapet.
 258 </p><a class="indexterm" name="idp6933440"></a><a class="indexterm" name="idp6934816"></a><a class="indexterm" name="idp6935792"></a><a class="indexterm" name="idp6936768"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp6938976"></a><a class="indexterm" name="idp6939728"></a><a class="indexterm" name="idp6940480"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
 259
 260 <span class="strong"><strong>Edwin Howard Armstrong</strong></span> er en av USAs
 261 glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
 262 Thomas Edison og Alexander Graham Bell.  Alle hans bidrag på området
 263 radioteknologi gjør han til kanskje den viktigste av alle enkeltoppfinnere i
 264 de første femti årene av radio.  Han var bedre utdannet enn Michael Faraday,
 265 som var bokbinderlærling da han oppdaget elektrisk induksjon i 1831.  Men
 266 han hadde like god intuisjon om hvordan radioverden virket, og ved minst tre
 267 anledninger, fant Armstrong opp svært viktig teknologier som brakte vår
 268 forståelse av radio et hopp videre.
 269
 270 </p><p>
 271 Dagen etter julaften i 1933, ble fire patenter utstedt til Armstrong for
 272 hans mest signifikante oppfinnelse&#8212;FM-radio.  Inntil da hadde
 273 forbrukerradioer vært amplitude-modulert (AM) radio.  Tidens teoretikere
 274 hadde sagt at frekvens-modulert (FM) radio ikke kunne fungere.  De hadde
 275 rett når det gjelder et smalt bånd av spektrumet.  Men Armstrong oppdaget at
 276 frekvens-modulert radio i et vidt bånd i spektrumet leverte en forbløffende
 277 gjengivelse av lyd, med mye lavere senderstyrke og mindre støy.
 278 </p><p>
 279 Den 5. november 1935 demonstrerte han teknologien på et møte hos institutt
 280 for radioingeniører ved Empire State-bygningen i New York City.  Han vred
 281 radiosøkeren over en rekke AM-stasjoner, inntil radioen låste seg mot en
 282 kringkasting som han hadde satt opp 27 kilometer unna.  Radioen ble helt
 283 stille, som om den var død, og så, med en klarhet ingen andre i rommet noen
 284 gang hadde hørt fra et elektrisk apparat, produserte det lyden av en
 285 opplesers stemme: <span class="quote">«<span class="quote">Dette er amatørstasjon W2AG ved Yonkers, New York,
 286 som opererer på frekvensmodulering ved to og en halv meter.</span>»</span>
 287 </p><p>
 288 Publikum hørte noe ingen hadde trodd var mulig:
 289 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 290 Et glass vann ble fylt opp foran mikrofonen i Yonkers, og det hørtes ut som
 291 et glass som ble fylt opp. &#8230; Et papir ble krøllet og revet opp, og
 292 det hørtes ut som papir og ikke som en sprakende skogbrann. &#8230;
 293 Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble
 294 utført. &#8230; Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om
 295 noen gang før hadde vært hørt fra en
 296 radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks.</span>»</span><a href="#ftn.idp6948976" class="footnote" name="idp6948976"><sup class="footnote">[6]</sup></a>
 297 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxrca"></a><a class="indexterm" name="idxmediaownershipconcentrationin"></a><p>
 298
 299 Som vår egen sunne fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
 300 bedre radioteknologi.  Men på tidspunktet for hans oppfinnelse, jobbet
 301 Armstrong for RCA. RCA var den dominerende aktøren i det da dominerende
 302 AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
 303 alle stasjonene i de store byene var eid av en liten håndfull selskaper.
 304
 305 </p><a class="indexterm" name="idp6955776"></a><p>
 306 Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
 307 Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
 308 ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
 309 støy fra <span class="quote">«<span class="quote">radio.</span>»</span>   Men da Armstrong demonstrerte sin
 310 oppfinnelse, var ikke Sarnoff fornøyd.
 311 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 312 Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
 313 fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon &#8212;
 314 starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<a href="#ftn.idp6945088" class="footnote" name="idp6945088"><sup class="footnote">[7]</sup></a>
 315 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp6962576"></a><p>
 316 Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
 317 kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
 318 var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik,
 319 </p><a class="indexterm" name="idxlessinglawrence"></a><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 320 Kreftene til fordel for FM, i hovedsak ingeniørfaglige, kunne ikke overvinne
 321 tyngden til strategien utviklet av avdelingene for salg, patenter og juss
 322 for å undertrykke denne trusselen til selskapets posisjon.  For FM utgjorde,
 323 hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger &#8230; en komplett endring i
 324 maktforholdene rundt radio &#8230; og muligens fjerningen av det nøye
 325 begrensede AM-systemet som var grunnlaget for fremveksten av RCAs
 326 makt.<a href="#ftn.idp6966496" class="footnote" name="idp6966496"><sup class="footnote">[8]</sup></a>
 327 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfcconfmradio"></a><p>
 328 RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig
 329 med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
 330 utålmodig, begynte RCA å bruke sin makt hos myndighetene til holde tilbake
 331 den generelle spredningen av FM-radio. I 1936, ansatte RCA den tidligere
 332 lederen av FCC og ga ham oppgaven med å sikre at FCC tilordnet
 333 radiospekteret på en måte som ville kastrere FM&#8212;hovedsakelig ved å
 334 flytte FM-radio til et annet band i spekteret. I første omgang lyktes ikke
 335 disse forsøkene.  Men mens Armstrong og nasjonen var distrahert av andre
 336 verdenskrig, begynte RCAs arbeid å bære frukter.  Like etter at krigen var
 337 over, annonserte FCC et sett med avgjørelser som ville ha en klar effekt:
 338 FM-radio ville bli forkrøplet.Lawrence Lessing beskrevet det slik,
 339 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 340 Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
 341 serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
 342 var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<a href="#ftn.idp6972304" class="footnote" name="idp6972304"><sup class="footnote">[9]</sup></a>
 343 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6973072"></a><a class="indexterm" name="idp6974048"></a><p>
 344 For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
 345 skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
 346 Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
 347 kunne brukes for å sende programmer fra en del av landet til en annen.
 348 (Denne endringen ble sterkt støttet av AT&amp;T, på grunn av at fjerningen
 349 av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
 350 til å kjøpe kablede linjer fra AT&amp;T.)  Spredningen av FM-radio var
 351 dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
 352 </p><a class="indexterm" name="idp6975808"></a><a class="indexterm" name="idp6976784"></a><p>
 353 Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
 354 Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
 355 patentene ugyldige&#8212;uten grunn og nesten femten år etter at de ble
 356 utstedet.  De nektet dermed å betale ham for bruken av patentene.  I seks år
 357 kjempet Armstrong en dyr søksmålskrig for å forsvare patentene sine.  Til
 358 slutt, samtidig som patentene utløp, tilbød RCA et forlik så lavt at det
 359 ikke engang dekket Armstrongs advokatregning.  Beseiret, knust og nå blakk,
 360 skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
 361 vindu i trettende etasje og falt i døden.
 362 </p><a class="indexterm" name="idp6978016"></a><a class="indexterm" name="idp3392"></a><a class="indexterm" name="idp4640"></a><a class="indexterm" name="idp5456"></a><p>
 363
 364 Dette er slik rettsvesenet virker noen ganger.  Ikke ofte like tragisk, og
 365 sjelden med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra
 366 starten har myndigheter og myndighetsorganer blitt tatt til fange. Det er
 367 mer sannsynlig at de blir fanget når en mektig interesse er truet av enten
 368 en juridisk eller teknologisk endring.  Denne mektige interessen utøver for
 369 ofte sin innflytelse hos myndighetene for å få myndighetene til å beskytte
 370 seg.  Retorikken for denne beskyttelsen er naturligvis alltid med fokus på
 371 fellesskapets beste.  Realiteten er noe annet.  Idéer som kan være solide
 372 som fjell i en tidsalder, men som overlatt til seg selv, vil falle sammen i
 373 en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen av vår politiske
 374 prosess.  RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke
 375 effekten av en teknologisk endring.
 376 </p><a class="indexterm" name="idp8144"></a><a class="indexterm" name="idp9360"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
 377 <span class="strong"><strong>Det er ingen</strong></span> enkeltoppfinner av
 378 Internet.  Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det
 379 ble født.  Likevel har Internett i løpet av svært kort tid blitt en del av
 380 vanlige amerikaneres liv.  I følge the Pew Internet and American
 381 Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internett i
 382 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<a href="#ftn.idp6999024" class="footnote" name="idp6999024"><sup class="footnote">[10]</sup></a> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
 383 ved utgangen av 2004.
 384 </p><p>
 385 Etter hvert som Internett er blitt en integrert del av det vanlige liv har
 386 ting blitt endret.  Noen av disse endringene er tekniske&#8212;Internett har
 387 gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
 388 data, og så videre.  Disse tekniske endringene er ikke fokus for denne
 389 boken.  De er viktige.  De er ikke godt forstått.  Men de er den type ting
 390 som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av Internett.  De
 391 påvirker ikke folk som ikke bruker Internett, eller i det miste påvirker det
 392 ikke dem direkte.  De er et godt tema for en bok om Internett.  Men dette er
 393 ikke en bok om Internett.
 394 </p><p>
 395 I stedet er denne boken om effekten av Internett ut over Internettet i seg
 396 selv.  En effekt på hvordan kultur blir skapt.  Min påstand er at Internett
 397 har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen.  Denne endringen
 398 vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken selv.  De
 399 fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.  Men de
 400 fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internett har
 401 introdusert.
 402 </p><a class="indexterm" name="idp7003520"></a><a class="indexterm" name="idp7004496"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp7006736"></a><p>
 403
 404 Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
 405 ikke-kommersiell kultur, ved å knytte rettsvesenets reguleringer til hver av
 406 dem.  Med <span class="quote">«<span class="quote">kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg den delen av vår
 407 kultur som er produsert og solgt eller produsert for å bli solgt.  Med
 408 <span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg alt det andre. Da gamle
 409 menn satt rundt i parker eller på gatehjørner og fortalte historier som
 410 unger og andre lyttet til, så var det ikke-kommersiell kultur.  Da Noah
 411 Webster publiserte sin <span class="quote">«<span class="quote">Reader,</span>»</span> eller Joel Barlow sin poesi,
 412 så var det kommersiell kultur.
 413 </p><p>
 414 Fra historisk tid, og i omtrent hele vår tradisjon, har ikke-kommersiell
 415 kultur i hovedsak ikke vært regulert.  Selvfølgelig, hvis din historie var
 416 utuktig, eller hvis dine sanger forstyrret freden, kunne rettsvesenet gripe
 417 inn.  Men rettsvesenet var aldri direkte interessert i skapingen eller
 418 spredningen av denne form for kultur, og lot denne kulturen være
 419 <span class="quote">«<span class="quote">fri.</span>»</span>  Den alminnelige måten som alminnelige individer delte
 420 og formet sin kultur&#8212;historiefortelling, formidling av scener fra
 421 teater eller TV, delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av
 422 kassetter&#8212;ble ikke styrt av rettsvesenet.
 423 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitscommercialcreativityasprimarypurposeof"></a><p>
 424 Fokuset på loven var kommersiell kreativitet.  I starten forsiktig, etter
 425 hvert betraktelig, beskytter loven incentivet til skaperne ved å tildele dem
 426 en eksklusiv rett til deres kreative verk, slik at de kan selge disse
 427 eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<a href="#ftn.idp7014752" class="footnote" name="idp7014752"><sup class="footnote">[11]</sup></a> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
 428 kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
 429 USA.  Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon.  Det var i
 430 stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
 431 </p><a class="indexterm" name="idp7017856"></a><a class="indexterm" name="idp7018864"></a><p>
 432 Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
 433 fjernet.<a href="#ftn.idp7020304" class="footnote" name="idp7020304"><sup class="footnote">[12]</sup></a> Internett har satt scenen for
 434 denne fjerningen, og presset frem av store medieaktører har loven nå
 435 påvirket den.  For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
 436 individer skaper og deler kultur havnet innen rekkevidde for reguleringene
 437 til loven, som har blitt utvidet til å dra inn i sitt dekningsområde den
 438 enorme mengden kultur og kreativitet som den aldri tidligere har nådd over.
 439 Teknologien som tok vare på den historiske balansen&#8212;mellom bruken av
 440 den delen av vår kultur som var fri og bruken av vår kultur som krevde
 441 tillatelse&#8212;er blitt borte.  Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
 442 en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
 443 </p><a class="indexterm" name="idp7022064"></a><a class="indexterm" name="idp7024048"></a><a class="indexterm" name="idp7024800"></a><p>
 444 Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
 445 kommersiell kreativitet.  Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
 446 som motiverer endringen.  Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
 447 som jeg skal beskrive lenger ned er ikke den begrensede og balanserte typen
 448 som har definert loven tidligere.  Dette er ikke en proteksjonisme for å
 449 beskytte artister.  Det er i stedet en proteksjonisme for å beskytte
 450 bestemte forretningsformer.  Selskaper som er truet av potensialet hos
 451 Internett til å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur blir
 452 skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven til å
 453 beskytte selskapene.  Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
 454 drømmen til Causbyene.
 455 </p><a class="indexterm" name="idp7027568"></a><p>
 456 For Internett har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
 457 delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
 458 lokale grenselinjer.  Den makten har endret markedsplassen for å lage og
 459 kultivere kultur generelt, og den endringen truer i neste omgang etablerte
 460 innholdsindustrier. Internett er dermed for industriene som bygget og
 461 distribuerte innhold i det tjuende århundret hva FM-radio var for AM-radio,
 462 eller hva traileren var for jernbaneindustrien i det nittende århundret:
 463 begynnelsen på slutten, eller i hvert fall en markant endring. Digitale
 464 teknologier, knyttet til Internett, kunne produsere et mye mer
 465 konkurransedyktig og levende marked for å bygge og kultivere kultur.  Dette
 466 markedet kunne inneholde et mye videre og mer variert utvalg av skapere.
 467 Disse skaperne kunne produsere og distribuere et mye mer levende utvalg av
 468 kreativitet. Og avhengig av noen få viktige faktorer, så kunne disse
 469 skaperne tjenere mer i snitt fra dette systemet enn skaperne gjør i
 470 dag&#8212;så lenge RCA-ene av i dag ikke bruker loven til å beskytte dem
 471 selv mot denne konkurransen.
 472 </p><p>
 473 Likevel, som jeg argumenterer for i sidene som følger, er dette nøyaktig det
 474 som skjer i vår kultur i dag.  Disse dagens ekvivalenter til tidlig tjuende
 475 århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt til å få
 476 loven til å beskytte dem mot denne nye, mer effektive, mer levende
 477 teknologien for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
 478 Internett før Internett gjør om på dem.
 479 </p><a class="indexterm" name="idp7029904"></a><a class="indexterm" name="idp7033504"></a><p>
 480 Det ser ikke slik ut for mange.  Kamphandlingene over opphavsrett og
 481 Internett er fjernt for de fleste.  For de få som følger dem, virker de i
 482 hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål&#8212;hvorvidt
 483 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> vil bli akseptert, og hvorvidt
 484 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> vil bli beskyttet.  <span class="quote">«<span class="quote">Krigen</span>»</span> som
 485 har blitt erklært mot teknologiene til Internett&#8212;det presidenten for
 486 Motion Picture Association of America (MPAA), Jack Valenti, kaller sin
 487 <span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><a href="#ftn.idp7036752" class="footnote" name="idp7036752"><sup class="footnote">[13]</sup></a>&#8212;har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
 488 respektere eiendomsretten.  For å vite hvilken side vi bør ta i denne
 489 krigen, tenker de fleste at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
 490 eiendomsrett eller mot den.
 491 </p><p>
 492 Hvis dette virkelig var alternativene, så ville jeg være enig med Jack
 493 Valenti og innholdsindustrien.  Jeg tror også på eiendomsretten, og spesielt
 494 på viktigheten av hva Mr. Valenti så pent kaller <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
 495 eiendomsrett.</span>»</span>  Jeg tror at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt,
 496 og at loven, riktig innstilt, bør straffe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span>
 497 både på og utenfor Internett.
 498 </p><p>
 499 Men disse enkle trosoppfatninger maskerer et mye mer grunnleggende spørsmål
 500 og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at med mindre vi begynner å
 501 legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
 502 Internetts <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som har
 503 vært integrert i vår tradisjon helt fra starten.
 504 </p><a class="indexterm" name="idp7042592"></a><a class="indexterm" name="idp7043600"></a><a class="indexterm" name="idp7044608"></a><a class="indexterm" name="idp7045360"></a><p>
 505 Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
 506 av vår republikk, garanterte skaperne retten til å bygge fritt på sin
 507 fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
 508 kontroll.  Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
 509 kontroll.  Og som professor Neil Netanel med kraft argumenterer,<a href="#ftn.idp7047104" class="footnote" name="idp7047104"><sup class="footnote">[14]</sup></a> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
 510 skaperne mot privat kontroll.  Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
 511 tradisjonen til velgjørere.  I stedet skar det ut et bredt manøvreringsrom
 512 hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
 513 </p><p>
 514 Likevel har lovens respons til Internett, når det knyttes sammen til
 515 endringer i teknologien i Internett selv, ført til massiv økning av den
 516 effektive reguleringen av kreativitet i USA.  For å bygge på eller kritisere
 517 kulturen rundt oss må en spørre, som Oliver Twist, om tillatelse først.
 518 Tillatelse blir, naturligvis, ofte innvilget&#8212;men det blir ofte ikke
 519 innvilget til den kritiske eller den uavhengige.  Vi har bygget en slags
 520 kulturell adel.  De innenfor dette adelskapet har et enkelt liv, mens de på
 521 utsiden har det ikke.  Men det er adelskap i alle former som er fremmed for
 522 vår tradisjon.
 523 </p><p>
 524 Historien som følger er om denne krigen.  Det er ikke om <span class="quote">«<span class="quote">betydningen
 525 av teknologi</span>»</span> i vanlig liv.  Jeg tror ikke på guder, hverken digitale
 526 eller andre typer.  Det er heller ikke et forsøk på å demonisere noen
 527 individer eller gruppe, jeg tror heller ikke på en djevel, selskapsmessig
 528 eller på annen måte.  Dette er ikke en moralsk historie.  Ei heller er det
 529 et rop om hellig krig mot en industri.
 530 </p><p>
 531 Det er i stedet et forsøk på å forstå en håpløst ødeleggende krig som er
 532 inspirert av teknologiene til Internett, men som rekker lang utenfor dets
 533 kode.  Og ved å forstå denne kampen er dette en innsats for å finne veien
 534 til fred.  Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
 535 Internett-teknologiene.  Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
 536 kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
 537 til denne krigen.  Vi må finne en løsning snart.
 538 </p><a class="indexterm" name="idp7054592"></a><a class="indexterm" name="idp7055232"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
 539 <span class="strong"><strong>Lik Causbyenes</strong></span> kamp er denne krigen,
 540 delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett.</span>»</span> Eiendommen i denne krigen er ikke
 541 like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
 542 langt mistet livet.  Likevel er idéene rundt denne
 543 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> like åpenbare for de fleste som Causbyenes
 544 krav om ukrenkeligheten til deres bondegård var for dem. De fleste av oss
 545 tar for gitt de uvanlig mektige krav som eierne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 546 rettigheter</span>»</span> nå fremmer.  De fleste av oss, som Causbyene, behandler
 547 disse kravene som åpenbare.  Og dermed protesterer vi, som Causbyene, når ny
 548 teknologi griper inn i denne eiendomsretten.  Det er så klart for oss som
 549 det var for dem at de nye teknologiene til Internett <span class="quote">«<span class="quote">tar seg til
 550 rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett.</span>»</span>  Det er
 551 like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
 552 stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
 553 </p><a class="indexterm" name="idp7061664"></a><a class="indexterm" name="idp7062416"></a><a class="indexterm" name="idp7063168"></a><p>
 554
 555 Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
 556 Wright-brødenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
 557 fornuft gjør ikke opprør.  I motsetning til saken til de uheldige Causbyene,
 558 er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen.  I
 559 motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internett ikke inspirert
 560 en revolusjon til fordel for seg.
 561 </p><a class="indexterm" name="idp7065200"></a><p>
 562 Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre.  Jeg har blitt stadig mer
 563 overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
 564 viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
 565 Det har aldri før i vår historie vært så mye av vår <span class="quote">«<span class="quote">kultur</span>»</span>
 566 som har vært <span class="quote">«<span class="quote">eid</span>»</span> enn det er nå.  Og likevel har aldri før
 567 konsentreringen av makt til å kontrollere <span class="emphasis"><em>bruken</em></span> av
 568 kulturen vært mer akseptert uten spørsmål enn det er nå.
 569 </p><p>
 570 Gåten er, hvorfor det?  Er det fordi vi fått en innsikt i sannheten om
 571 verdien og betydningen av absolutt eierskap over idéer og kultur? Er det
 572 fordi vi har oppdaget at vår tradisjon ved å avvise slike absolutte krav tok
 573 feil?
 574 </p><p>
 575 Eller er det på grunn av at idéer om absolutt eierskap over idéer og kultur
 576 gir fordeler til RCA-ene i vår tid, og passer med vår ureflekterte
 577 intuisjon?
 578 </p><p>
 579 Er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon om fri kultur en
 580 forekomst av USA som korrigerer en feil fra fortiden, slik vi gjorde det
 581 etter en blodig krig mot slaveri, og slik vi sakte gjør det med forskjeller?
 582 Eller er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon med fri kultur nok
 583 et eksempel på at vårt politiske system er fanget av noen få mektige
 584 særinteresser?
 585 </p><p>
 586 Fører sunn fornuft til det ekstreme i dette spørsmålet på grunn av at sunn
 587 fornuft faktisk tror på dette ekstreme?  Eller står sunn fornuft i stillhet
 588 i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
 589 mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig standpunkt?
 590 </p><a class="indexterm" name="idp7072080"></a><a class="indexterm" name="idp7072832"></a><p>
 591
 592 Jeg forsøker ikke å være mystisk.  Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
 593 det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
 594 Causbyene.  Jeg mener det ville være riktig for sunn fornuft å gjøre opprør
 595 mot de ekstreme krav som gjøres i dag på vegne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
 596 rettigheter.</span>»</span>  Det som loven krever i dag er i større og større grad
 597 like dumt som om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for å trenge inn
 598 på annen manns eiendom.  Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye
 599 mer dyptgripende.
 600
 601 </p><a class="indexterm" name="idp7075680"></a><p>
 602 <span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå senterer
 603 seg rundt to idéer: <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og
 604 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span>  Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
 605 utforske disse to idéene.
 606 </p><p>
 607 Metoden min er ikke den vanlige metoden for en akademiker.  Jeg ønsker ikke
 608 å pløye deg inn i et komplisert argument, steinsatt med referanser til
 609 obskure franske teoretikere&#8212;uansett hvor naturlig det har blitt for
 610 den rare sorten vi akademikere har blitt.  Jeg vil i stedet begynne hver del
 611 med en samling historier som etablerer en sammenheng der disse
 612 tilsynelatende enkle idéene kan bli fullt ut forstått.
 613 </p><p>
 614 De to delene setter opp kjernen til påstanden i denne boken: at mens
 615 Internett faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
 616 myndigheter, presset av store medieaktører for å møte dette <span class="quote">«<span class="quote">noe
 617 nytt,</span>»</span> til å ødelegge noe som er svært gammelt.  I stedet for å
 618 forstå endringene som Internett kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den
 619 tiden som trengs for å la <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> finne ut hvordan best
 620 svare på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke
 621 sin makt til å endre loven&#8212;og viktigere, å bruke sin makt til å endre
 622 noe fundamentalt om hvordan vi alltid har fungert.
 623 </p><p>
 624 Jeg tror vi tillater dette, ikke fordi det er riktig, og heller ikke fordi
 625 de fleste av oss tror på disse endringene.  Vi tillater det på grunn av at
 626 de interessene som er mest truet er blant de mest mektige aktørene i vår
 627 deprimerende kompromittert prosess for å utforme lover. Denne boken er
 628 historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon&#8212;en konsekvens
 629 de fleste av oss forblir ukjent med.
 630 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6903408" class="footnote"><p><a href="#idp6903408" class="para"><sup class="para">[4] </sup></a>
 631 St. George Tucker, <em class="citetitle">Blackstone's Commentaries</em> 3 (South
 632 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
 633 </p></div><div id="ftn.idp6918160" class="footnote"><p><a href="#idp6918160" class="para"><sup class="para">[5] </sup></a>
 634 USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
 635 å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
 636 ødelagt verdien av eiendommen til Causby.  Dette eksemplet ble foreslått for
 637 meg i Keith Aokis flotte stykke, <span class="quote">«<span class="quote">(intellectual) Property and
 638 Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship,</span>»</span>
 639 <em class="citetitle">Stanford Law Review</em> 48 (1996): 1293, 1333. Se også
 640 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Real Property</em> (Mineola, N.Y.:
 641 Foundation Press (1984)), 1112&#8211;13.  <a class="indexterm" name="idp6921856"></a> <a class="indexterm" name="idp6921472"></a>
 642 </p></div><div id="ftn.idp6948976" class="footnote"><p><a href="#idp6948976" class="para"><sup class="para">[6] </sup></a>
 643 Lawrence Lessing, <em class="citetitle">Man of High Fidelity:: Edwin Howard
 644 Armstrong</em> (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
 645 </p></div><div id="ftn.idp6945088" class="footnote"><p><a href="#idp6945088" class="para"><sup class="para">[7] </sup></a> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
 646 første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
 647 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #1</a>.
 648 </p></div><div id="ftn.idp6966496" class="footnote"><p><a href="#idp6966496" class="para"><sup class="para">[8] </sup></a>Lessing, 226.
 649 </p></div><div id="ftn.idp6972304" class="footnote"><p><a href="#idp6972304" class="para"><sup class="para">[9] </sup></a>
 650 Lessing, 256.
 651 </p></div><div id="ftn.idp6999024" class="footnote"><p><a href="#idp6999024" class="para"><sup class="para">[10] </sup></a>
 652 Amanda Lenhart, <span class="quote">«<span class="quote">The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
 653 Internet Access and the Digital Divide,</span>»</span> Pew Internet and American
 654 Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #2</a>.
 655 </p></div><div id="ftn.idp7014752" class="footnote"><p><a href="#idp7014752" class="para"><sup class="para">[11] </sup></a>
 656 Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
 657 hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
 658 Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
 659 interesse når det gjaldt publikasjoner, men også personverninteresser.  Ved
 660 å gi forfattere eneretten til å publisere først, ga delstatenes
 661 åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
 662 seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
 663 Privacy,</span>»</span> Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198&#8211;200.
 664 <a class="indexterm" name="idp6921728"></a>
 665 </p></div><div id="ftn.idp7020304" class="footnote"><p><a href="#idp7020304" class="para"><sup class="para">[12] </sup></a>
 666 Se Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (New York:
 667 Prometheus bøker, 2001), kap. 13.  <a class="indexterm" name="idp7021184"></a>
 668 </p></div><div id="ftn.idp7036752" class="footnote"><p><a href="#idp7036752" class="para"><sup class="para">[13] </sup></a>
 669 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
 670 Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,</span>»</span> <em class="citetitle">New
 671 York Times</em>, 17. januar 2002.
 672 </p></div><div id="ftn.idp7047104" class="footnote"><p><a href="#idp7047104" class="para"><sup class="para">[14] </sup></a>
 673 Neil W. Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and a Democratic Civil Society,</span>»</span>
 674 <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283.  <a class="indexterm" name="idp7048384"></a>
 675 </p></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><a class="indexterm" name="idp7084992"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp7087488"></a><a class="indexterm" name="idp7088240"></a><p>
 676 <span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> loven begynte å regulere
 677 kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
 678 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet.</span>»</span>  Det presise omrisset av dette konseptet,
 679 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span> har vært vanskelig å tegne opp, men bildet
 680 av urettferdighet er enkelt å beskrive.  Som Lord Mansfield skrev i en sak
 681 som utvidet omfanget av engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark,
 682 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 683 En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
 684 robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
 685 etter eget forgodtbefinnende.<a href="#ftn.idp7092224" class="footnote" name="idp7092224"><sup class="footnote">[15]</sup></a>
 686 </p><a class="indexterm" name="idp7093888"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7094992"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
 687
 688 I dag er vi midt inne i en annen <span class="quote">«<span class="quote">krig</span>»</span> mot
 689 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet.</span>»</span> Internett har fremprovosert denne krigen.
 690 Internett gjør det mulig å effektivt spre innhold.  Peer-to-peer (p2p)
 691 fildeling er blant den mest effektive av de effektive teknologier Internett
 692 muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer muliggjøre
 693 enkel spredning av innhold på en måte som ingen forestilte seg for en
 694 generasjon siden.
 695
 696 </p><p>
 697 Denne effektiviteten respekterer ikke de tradisjonelle skillene i
 698 opphavsretten. Nettet skiller ikke mellom deling av opphavsrettsbeskyttet og
 699 ikke opphavsrettsbeskyttet innhold. Dermed har det vært deling av en enorm
 700 mengde opphavsrettsbeskyttet innhold.  Denne delingen har i sin tur ansporet
 701 til krigen, på grunn av at eiere av opphavsretter frykter delingen vil
 702 <span class="quote">«<span class="quote">robbe forfatteren for profitten.</span>»</span>
 703 </p><a class="indexterm" name="idp7101136"></a><p>
 704 Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
 705 grad til teknologi for å forsvare sin <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> mot denne
 706 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten.</span>»</span>  En generasjon amerikanere, advarer
 707 krigerne, blir oppdratt til å tro at <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> skal være
 708 <span class="quote">«<span class="quote">gratis.</span>»</span>  Glem tatoveringer, ikke tenk på
 709 kroppspiercing&#8212;våre barn blir <span class="emphasis"><em>tyver</em></span>!
 710 </p><p>
 711 Det er ingen tvil om at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt, og at
 712 pirater bør straffes.  Men før vi roper på bødlene, bør vi sette dette
 713 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhets</span>»</span>-begrepet i en sammenheng.  For mens begrepet
 714 blir mer og mer brukt, har det i sin kjerne en ekstraordinær idé som nesten
 715 helt sikkert er feil.
 716 </p><p>
 717 Idéen høres omtrent slik ut:
 718 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 719 Kreativt arbeid har verdi.  Når jeg bruker, eller tar, eller bygger på det
 720 kreative arbeidet til andre, så tar jeg noe fra dem som har verdi.  Når jeg
 721 tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem.  Å ta noe
 722 som har verdi fra andre uten tillatelse er galt.  Det er en form for
 723 piratvirksomhet.
 724 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7108560"></a><a class="indexterm" name="idp7109312"></a><a class="indexterm" name="idp7110064"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
 725 Dette synet går dypt i de pågående debattene.  Det er hva jussprofessor
 726 Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så
 727 rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <a href="#ftn.idp7114944" class="footnote" name="idp7114944"><sup class="footnote">[16]</sup></a>&#8212;hvis det finnes verdi, så må noen ha
 728 rettigheten til denne verdien.  Det er perspektivet som fikk komponistenes
 729 rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
 730 betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.<a href="#ftn.idp7117072" class="footnote" name="idp7117072"><sup class="footnote">[17]</sup></a> Det fantes <span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det
 731 måtte ha vært en <span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span>&#8212;til og med i forhold til
 732 jentespeiderne.
 733 </p><a class="indexterm" name="idp7121728"></a><p>
 734
 735 Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
 736 eierrettigheter bør virke.  Det er helt klart et mulig design for et
 737 lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter.  Men teorien om
 738 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> for kreative eierrettigheter har
 739 aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter.  Det har aldri vært vår
 740 rettspraksis.
 741 </p><a class="indexterm" name="idp7124432"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
 742 I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
 743 Det bidrar til fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men forblir
 744 underordnet verdien til kreativitet.  Dagens debatt har snudd dette helt
 745 rundt. Vi har blitt så opptatt av å beskytte instrumentet at vi mister
 746 verdien av syne.
 747 </p><p>
 748 Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om
 749 å markere&#8212;skillet mellom å publisere på nytt noens verk på den ene
 750 siden, og bygge på og gjøre om verket på den andre.  Da opphavsretten kom
 751 var det kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
 752 </p><a class="indexterm" name="idp7130944"></a><p>
 753 Før teknologiene til Internett dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
 754 sammenblandingen mye.  Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
 755 at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
 756 håndtere byrden pålagt av loven&#8212;til og med byrden med den bysantiske
 757 kompleksiteten som åndsverksloven har blitt.  Det var bare nok en kostnad
 758 ved å drive forretning.
 759 </p><a class="indexterm" name="idp7132144"></a><a class="indexterm" name="idp7134208"></a><a class="indexterm" name="idp7134960"></a><p>
 760 Men da Internett dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
 761 lovens virkeområde.  Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
 762 kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
 763 utvidelsen ikke ville bety stort hvis åndsverksloven kun regulerte
 764 <span class="quote">«<span class="quote">kopiering,</span>»</span> så betyr utvidelsen mye når loven regulerer så
 765 bredt og obskurt som den gjør.  Byrden denne loven gir oppveier nå langt
 766 fordelene den ga da den ble vedtatt&#8212;helt klart slik den påvirker
 767 ikke-kommersiell kreativitet, og i stadig større grad slik den påvirker
 768 kommersiell kreativitet.  Dermed, slik vi ser klarere i de kommende
 769 kapitler, er rettsstatens rolle i stadig mindre grad  å støtte kreativitet,
 770 og i stadig større grad å beskytte enkelte industrier mot konkurranse.
 771 Akkurat på det tidspunktet da digital teknologi kunne sluppet løs en
 772 ekstraordinær mengde med kommersiell og ikke-kommersiell kreativitet, tynger
 773 loven denne kreativiteten med sinnsykt kompliserte og vage regler og med
 774 trusselen om uanstendig harde straffer.  Vi ser kanskje, som Richard Florida
 775 skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten av den kreative klasse</span>»</span><a href="#ftn.idp7136928" class="footnote" name="idp7136928"><sup class="footnote">[18]</sup></a> Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av
 776 reguleringer av denne kreative klassen.
 777 </p><a class="indexterm" name="idp7142464"></a><p>
 778 Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon.  Vi bør begynne med å forstå
 779 den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
 780 merkelappen <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i sin rette sammenheng.
 781 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7092224" class="footnote"><p><a href="#idp7092224" class="para"><sup class="para">[15] </sup></a>
 782
 783
 784 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
 785 Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
 786 </p></div><div id="ftn.idp7114944" class="footnote"><p><a href="#idp7114944" class="para"><sup class="para">[16] </sup></a>
 787
 788
 789 Se Rochelle Dreyfuss, <span class="quote">«<span class="quote">Expressive Genericity: Trademarks as Language
 790 in the Pepsi Generation,</span>»</span> <em class="citetitle">Notre Dame Law
 791 Review</em> 65 (1990): 397.
 792 </p></div><div id="ftn.idp7117072" class="footnote"><p><a href="#idp7117072" class="para"><sup class="para">[17] </sup></a>
 793
 794 Lisa Bannon, <span class="quote">«<span class="quote">The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
 795 Up,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>, 21. august 1996,
 796 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #3</a>;
 797 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">Calling Off the Copyright War: In Battle of
 798 Property vs. Free Speech, No One Wins,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
 799 Globe</em>, 24. november 2002.  <a class="indexterm" name="idp7119696"></a>
 800 </p></div><div id="ftn.idp7136928" class="footnote"><p><a href="#idp7136928" class="para"><sup class="para">[18] </sup></a>
 801
 802 I <em class="citetitle">The Rise of the Creative Class</em> (New York: Basic
 803 Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
 804 kreativitetsarbeide.  Hans tekst omhandler derimot ikke direkte de juridiske
 805 vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under.  Jeg er helt
 806 klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
 807 tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
 808 vanskeligere.  <a class="indexterm" name="idp7140240"></a> <a class="indexterm" name="idp7141248"></a>
 809 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
 810 <span class="strong"><strong>I 1928</strong></span> ble en tegnefilmfigur født.  En
 811 tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
 812 <em class="citetitle">Plane Crazy</em>.  I november, i Colony-teateret i New
 813 York City, ble den første vidt distribuerte tegnefilmen med synkronisert
 814 lyd, <em class="citetitle">Steamboat Willy</em>, vist frem med figuren som
 815 skulle bli til Mikke Mus.
 816 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt"></a><p>
 817 Film med synkronisert lyd hadde blitt introdusert et år tidligere i filmen
 818 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em>.  Suksessen fikk Walt Disney til å
 819 kopiere teknikken og mikse lyd med tegnefilm.  Ingen visste hvorvidt det
 820 ville virke eller ikke, og om det fungere, hvorvidt publikum ville ha sans
 821 for det.  Men da Disney gjorde en test sommeren 1928, var resultatet
 822 entydig.  Som Disney beskriver dette første eksperimentet,
 823 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 824
 825 Et par av guttene mine kunne lese noteark, og en av dem kunne spille
 826 munnspill.  Vi stappet dem inn i et rom hvor de ikke kunne se skjermen, og
 827 gjorde det slik at lyden de spilte ble sendt videre til et rom hvor våre
 828 koner og venner var plassert for å se på bildet.
 829
 830 </p><p>
 831 Guttene brukte et note- og lydeffekt-ark.  Etter noen dårlige oppstarter,
 832 kom endelig lyd og handling i gang med et smell. Munnspilleren spilte
 833 melodien, og resten av oss i lydavdelingen slamret på tinnkasseroller og
 834 blåste på slidefløyte til rytmen. Synkroniseringen var nesten helt riktig.
 835 </p><p>
 836 Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk.  De reagerte
 837 nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse.  Jeg trodde de
 838 tullet med meg.  Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt.  Det
 839 var grufullt, men det var fantastisk.  Og det var noe nytt!<a href="#ftn.idp7160848" class="footnote" name="idp7160848"><sup class="footnote">[19]</sup></a>
 840 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7162256"></a><p>
 841 Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
 842 talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har aldri vært så
 843 begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like
 844 bra.</span>»</span>
 845 </p><p>
 846 Disney hadde laget noe helt nytt, basert på noe relativt nytt. Synkronisert
 847 lyd ga liv til en form for kreativitet som sjeldent hadde&#8212;unntatt fra
 848 Disneys hender&#8212;vært noe annet en fyllstoff for andre filmer.  Gjennom
 849 animasjonfilmens tidligere historie var det Disneys oppfinnelser som satte
 850 standarden som andre måtte sloss for å oppfylle.  Og ganske ofte var Disneys
 851 store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
 852 </p><a class="indexterm" name="idp7164656"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
 853 Dette er kjent stoff.  Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
 854 annen viktig overgang.  I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
 855 tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm.  Dette geniet var
 856 Buster Keaton.  Filmen var <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.
 857 </p><p>
 858 Keaton ble født inn i en vauderville-familie i 1895.  I stumfilm-æraen hadde
 859 han mestret bruken av bredpenslet fysisk komedie på en måte som tente
 860 ukontrollerbar latter fra hans publikum. <em class="citetitle">Steamboat Bill,
 861 Jr</em>. var en klassiker av denne typen, berømt blant film-elskere
 862 for sine utrolige stunts.  Filmen var en klassisk Keaton&#8212;fantastisk
 863 populær og blant de beste i sin sjanger.
 864 </p><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs"></a><p>
 865 <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. kom før Disneys tegnefilm
 866 Steamboat Willie.  Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
 867 like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
 868 Bill,<a href="#ftn.idp7175840" class="footnote" name="idp7175840"><sup class="footnote">[20]</sup></a> og begge bygger på en felles sang
 869 som kilde.  Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
 870 <em class="citetitle">The Jazz Singer</em> at vi får <em class="citetitle">Steamboat
 871 Willie</em>.  Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
 872 Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill,</span>»</span>
 873 at vi får Steamboat Willie.  Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
 874 </p><a class="indexterm" name="idp7182640"></a><a class="indexterm" name="idp7183616"></a><a class="indexterm" name="idp7184592"></a><a class="indexterm" name="idp7185568"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
 875 Denne <span class="quote">«<span class="quote">låningen</span>»</span> var ikke unik, hverken for Disney eller for
 876 industrien.  Disney apet alltid etter helaftensfilmene rettet mot
 877 massemarkedet rundt ham.<a href="#ftn.idp7190048" class="footnote" name="idp7190048"><sup class="footnote">[21]</sup></a> Det samme
 878 gjorde mange andre.  Tidlige tegnefilmer er stappfulle av
 879 etterapninger&#8212;små variasjoner over suksessfulle temaer, gamle
 880 historier fortalt på nytt.  Nøkkelen til suksess var brilliansen i
 881 forskjellene.  Med Disney var det lyden som ga gnisten i hans
 882 animasjonsfilmer.  Senere var det kvaliteten på arbeidet hans relativt til
 883 de masseproduserte tegnefilmene som han konkurrerte med.  Likevel var disse
 884 bidragene bygget på toppen av et lånt fundamentet.  Disney bygget på
 885 arbeidet til andre som kom før han, og skapte noe nytt ut av noe som bare
 886 var litt gammelt.
 887 </p><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales"></a><p>
 888 Noen ganger var låningen begrenset, og noen ganger var den betydelig. Tenkt
 889 på eventyrene til brødrene Grimm.  Hvis du er like ubevisst som jeg var, så
 890 tror du sannsynlighvis at disse fortellingene er glade, søte historier som
 891 passer for ethvert barn ved leggetid.  Realiteten er at Grimm-eventyrene er,
 892 for oss, ganske dystre.  Det er noen sjeldne og kanskje spesielt ambisiøse
 893 foreldre som ville våge å lese disse blodige moralistiske historiene til
 894 sine barn, ved leggetid eller hvilken som helst annet tidspunkt.
 895 </p><p>
 896
 897 Disney tok disse historiene og fortalte dem på nytt på en måte som førte dem
 898 inn i en ny tidsalder. Han ga historiene liv, med både karakterer og
 899 lys. Uten å fjerne bitene av frykt og fare helt, gjorde han morsomt det som
 900 var mørkt og satte inn en ekte følelse av medfølelse der det før var
 901 frykt. Og ikke bare med verkene av brødrene Grimm.  Faktisk er katalogen
 902 over Disney-arbeid som baserer seg på arbeidet til andre ganske forbløffende
 903 når den blir samlet: <em class="citetitle">Snøhvit</em> (1937),
 904 <em class="citetitle">Fantasia</em> (1940), <em class="citetitle">Pinocchio</em>
 905 (1940), <em class="citetitle">Dumbo</em> (1941), <em class="citetitle">Bambi</em>
 906 (1942), <em class="citetitle">Song of the South</em> (1946),
 907 <em class="citetitle">Askepott</em> (1950), <em class="citetitle">Alice in
 908 Wonderland</em> (1951), <em class="citetitle">Robin Hood</em> (1952),
 909 <em class="citetitle">Peter Pan</em> (1953), <em class="citetitle">Lady og
 910 landstrykeren</em> (1955), <em class="citetitle">Mulan</em> (1998),
 911 <em class="citetitle">Tornerose</em> (1959), <em class="citetitle">101
 912 Dalmatinere</em> (1961), <em class="citetitle">Sverdet i steinen</em>
 913 (1963), og <em class="citetitle">Jungelboken</em> (1967)&#8212;for ikke å nevne
 914 et nylig eksempel som vi bør kanskje glemme raskt, <em class="citetitle">Treasure
 915 Planet</em> (2003). I alle disse tilfellene, har Disney (eller
 916 Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt seg, blandet med
 917 kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
 918 blandingen inn i sjelen til kulturen sin. Hente, blande og brenne.
 919 </p><a class="indexterm" name="idp7203744"></a><p>
 920 Dette er en type kreativitet.  Det er en kreativitet som vi bør huske på og
 921 feire.  Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
 922 denne typen.  Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
 923 Vi kan kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">Disney-kreativitet,</span>»</span> selv om det vil være
 924 litt misvisende.  Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt
 925 Disney-kreativitet</span>»</span>&#8212;en uttrykksform og genialitet som bygger på
 926 kulturen rundt oss og omformer den til noe annet.
 927 </p><a class="indexterm" name="idp7206752"></a><a class="indexterm" name="idp7207728"></a><a class="indexterm" name="idp7208704"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
 928 fersk.  Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske
 929 levende.  Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve
 930 år&#8212;for den lille delen av kreative verk som faktisk var
 931 opphavsrettsbeskyttet.<a href="#ftn.idp7206288" class="footnote" name="idp7206288"><sup class="footnote">[22]</sup></a> Det betyr at i
 932 tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller opphavsrettighetsinnehaver
 933 av kreative verk en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til a kontrollere bestemte
 934 typer bruk av verket.  Å bruke disse opphavsrettsbeskyttede verkene på de
 935 begrensede måtene krevde tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren.
 936 </p><p>
 937 Når opphavsrettens vernetid er over, faller et verk i det fri og blir
 938 allemannseie.  Ingen tillatelse trengs da for å bygge på eller bruke dette
 939 verket.  Ingen tillatelse og dermed heller ingen advokater. Allemannseie er
 940 en <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone.</span>»</span>  Det meste av innhold fra det nittende
 941 århundre var dermed fritt tilgjengelig for Disney til å bruke eller bygge på
 942 i 1928.  Det var tilgjengelig for enhver&#8212;uansett om de hadde
 943 forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
 944 ikke&#8212;til å bruke og bygge videre på.
 945 </p><a class="indexterm" name="idp7219664"></a><a class="indexterm" name="idp7221488"></a><p>
 946
 947 Dette er slik det alltid har vært&#8212;inntil ganske nylig.  I mesteparten
 948 av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.  Fram til 1978
 949 var den gjennomsnittlige opphavsrettslige vernetiden aldri mer enn trettito
 950 år, som gjorde at det meste av kultur fra en og en halv generasjon tidligere
 951 var tilgjengelig for enhver å bygge på uten tillatelse fra noen.
 952 Tilsvarende for i dag ville være at kreative verk fra 1960- og 1970-tallet
 953 nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å bygge på uten
 954 tillatelse.  Men i dag er allemannseie presumtivt kun for innhold fra før
 955 mellomkrigstiden.
 956 </p><a class="indexterm" name="idp7223952"></a><a class="indexterm" name="idp7224928"></a><a class="indexterm" name="idp7225904"></a><a class="indexterm" name="idp7226880"></a><a class="indexterm" name="idp7227856"></a><a class="indexterm" name="idp7228832"></a><p>
 957 <span class="strong"><strong>Walt Disney</strong></span> hadde selvfølgelig ikke
 958 monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet.</span>»</span>  Det har heller ikke
 959 USA.  Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
 960 nasjoner, vært bredt utnyttet og svært universell.
 961 </p><a class="indexterm" name="idxcomicsjapanese"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics"></a><a class="indexterm" name="idxmanga"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs2"></a><p>
 962 Vurder for eksempel en form for kreativitet som synes underlig for mange
 963 amerikanere, men som er overalt i japansk kultur:
 964 <em class="citetitle">manga</em>, eller tegneserier.  Japanerne er fanatiske når
 965 det gjelder tegneserier.  Over 40 prosent av publikasjoner er tegneserier,
 966 og 30 prosent av publikasjonsomsetningen stammer fra tegneserier.  De er
 967 over alt i det japanske samfunnet, tilgjengelig fra ethvert
 968 tidsskriftsutsalg, og i hendene på en stor andel av pendlere på Japans
 969 ekstraordinære system for offentlig transport.
 970 </p><p>
 971 Amerikanere har en tendens til å se ned på denne formen for kultur. Det er
 972 et lite attraktivt kjennetegn hos oss.  Vi misforstår sannsynligvis mye
 973 rundt manga, på grunn av at få av oss noen gang har lest noe som ligner på
 974 historiene som disse <span class="quote">«<span class="quote">grafiske historiene</span>»</span> forteller.  For en
 975 japaner dekker manga ethvert aspekt ved det sosiale liv.  For oss er
 976 tegneserier <span class="quote">«<span class="quote">menn i strømpebukser.</span>»</span>  Og uansett er det ikke
 977 slik at T-banen i New York er full av folk som leser Joyse eller Hemingway
 978 for den saks skyld.  Folk i ulike kulturer skiller seg ut på forskjellig
 979 måter, og japanerne gjør det på dette interessante viset.
 980 </p><p>
 981 Men mitt formål her er ikke å forstå manga.  Det er å beskrive en variant av
 982 manga som fra en advokats perspektiv er ganske merkelig, men som fra en
 983 Disneys perspektiv er ganske godt kjent.
 984 </p><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks2"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics"></a><p>
 985
 986 Dette er fenomenet <em class="citetitle">doujinshi</em>.  Doujinshi er også
 987 tegneserier, men de er slags etterapings-tegneserier.  En rik etikk styrer
 988 de som skaper doujinshi.  Det er ikke doujinshi hvis det
 989 <span class="emphasis"><em>bare</em></span> er en kopi.  Kunstneren må gjøre et bidrag til
 990 kunsten han kopierer ved å omforme det enten subtilt eller betydelig.  En
 991 doujinshi-tegneserie kan dermed ta en massemarkeds-tegneserie og utvikle den
 992 i en annen retning&#8212;med en annen historie-linje.  Eller tegneserien kan
 993 beholde figuren som den er men endre litt på utseendet.  Det er ingen
 994 bestemt formel for hva som gjør en doujinshi tilstrekkelig
 995 <span class="quote">«<span class="quote">forskjellig.</span>»</span>  Men de må være forskjellige hvis de skal anses
 996 som ekte doujinshi.  Det er faktisk komiteer som går igjennom doujinshi for
 997 å la dem bli med på messer, og avviser etterapninger som bare er en kopi.
 998 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt2"></a><p>
 999 Disse etterapings-tegneseriene er ikke en liten del av manga-markedet.  Det
1000 er enorme.  Mer en 33 000 <span class="quote">«<span class="quote">sirkler</span>»</span> av skapere over hele Japan
1001 som produserer disse bitene av Walt Disney-kreativitet.  Mer en 450 000
1002 japanere samles to ganger i året, i den største offentlige samlingen i
1003 landet, for å bytte og selge dem.  Dette markedet er parallelt med det
1004 kommersielle manga-massemarkedet.  På noen måter konkurrerer de åpenbart med
1005 hverandre, men det er ingen vedvarende innsats fra de som kontrollerer det
1006 kommersielle manga-markedet for å stenge doujinshi-markedet.  Det blomstrer,
1007 på tross av konkurransen og på tross for loven.
1008 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp7253344"></a><p>
1009 Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har
1010 juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
1011 Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
1012 speiler USAs åndsverkslov, er doujinshi-markedet ulovlig.  Doujinshi er helt
1013 klart <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk.</span>»</span>  Det er ingen generell praksis hos
1014 doujinshi-kunstnere for å sikre seg tillatelse hos manga-skaperne.  I stedet
1015 er praksisen ganske enkelt å ta og endre det andre har laget, slik Walt
1016 Disney gjorde med <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.  For både
1017 japansk og USAs lov, er å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> uten tillatelse fra den
1018 opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig.  Det er et brudd på
1019 opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet
1020 verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
1021 </p><a class="indexterm" name="idp7257184"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
1022 Likevel eksisterer og blomstrer faktisk dette illegale markedet i Japan, og
1023 etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga
1024 blomstrer.  Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, <span class="quote">«<span class="quote">I
1025 amerikansk tegneseriers første dager var det ganske likt det som foregår i
1026 Japan i dag. &#8230; Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
1027 hverandre. &#8230; Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne &#8212; ved å se
1028 i tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
1029 dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<a href="#ftn.idp7260128" class="footnote" name="idp7260128"><sup class="footnote">[23]</sup></a>
1030 </p><a class="indexterm" name="idp7262480"></a><a class="indexterm" name="idp7263456"></a><p>
1031 Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
1032 grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
1033 får lov til.  Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, <span class="quote">«<span class="quote">er det
1034 en rekke regler, og du må følge dem.</span>»</span>  Det er ting som Supermann
1035 <span class="quote">«<span class="quote">ikke kan</span>»</span> gjøre.  <span class="quote">«<span class="quote">For en som lager tegneserier er det
1036 frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
1037 gamle.</span>»</span>
1038 </p><a class="indexterm" name="idp7266560"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp7269024"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
1039 Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen.  Noen sier at det
1040 nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som
1041 forklarer denne reduksjonen.  Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
1042 University har for eksempel en hypotese om at manga-markedet aksepterer
1043 disse teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer
1044 produktivt.  Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven
1045 bannlyser ikke doujinshi.<a href="#ftn.idp7272208" class="footnote" name="idp7272208"><sup class="footnote">[24]</sup></a>
1046 </p><a class="indexterm" name="idp7275008"></a><a class="indexterm" name="idp7275984"></a><a class="indexterm" name="idp7276960"></a><p>
1047 Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
1048 er at mekanismen som produserer denne <span class="quote">«<span class="quote">hold hendene
1049 borte</span>»</span>-responsen ikke er forstått.  Det kan godt være at markedet som
1050 helhet gjør det bedre hvis doujinshi tillates i stedet for å bannlyse den,
1051 men det forklarer likevel ikke hvorfor individuelle opphavsrettsinnehavere
1052 ikke saksøker.  Hvis loven ikke har et generelt unntak for doujinshi, og det
1053 finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
1054 doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
1055 blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie ta-ingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
1056 </p><a class="indexterm" name="idp7279888"></a><a class="indexterm" name="idp7280864"></a><p>
1057 Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
1058 som jeg kunne.  Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
1059 større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater,</span>»</span>
1060 fortalte han meg en ettermiddag.  Det er <span class="quote">«<span class="quote">bare ikke nok ressurser til
1061 å tiltale tilfeller som dette.</span>»</span>
1062 </p><p>
1063
1064 Dette er et tema vi kommer tilbake til: at lovens regulering både er en
1065 funksjon av ordene i bøkene, og kostnadene med å få disse ordene til å ha
1066 effekt.  Akkurat nå er det endel åpenbare spørsmål som presser seg frem:
1067 Ville Japan gjøre det bedre med flere advokater? Ville manga være rikere
1068 hvis doujinshi-kunstnere ble regelmessig rettsforfulgt?  Ville Japan vinne
1069 noe viktig hvis de kunne stoppe praksisen med deling uten kompensasjon?
1070 Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
1071 Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
1072 eller skade dem?
1073 </p><a class="indexterm" name="idp7284880"></a><p>
1074 <span class="strong"><strong>La oss ta</strong></span> et øyeblikks pause.
1075 </p><p>
1076 Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
1077 begynner å tenke på disse temaene, da bør du omtrent nå være rådvill om noe
1078 du ikke hadde tenkt igjennom før.
1079 </p><p>
1080 Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span>  Jeg er en av de som
1081 feirer den.  Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
1082 verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
1083 <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom.</span>»</span><a href="#ftn.idp7288880" class="footnote" name="idp7288880"><sup class="footnote">[25]</sup></a> Et
1084 stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
1085 samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
1086 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp7295184"></a><p>
1087 Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
1088 verdi der ute som <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke dekker.  Jeg mener ikke
1089 <span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span> men i stedet en verdi
1090 som ganske enkelt er del av produksjonsprosessen, både for kommersiell og
1091 ikke-kommersiell produksjon.  Hvis Disneys animatører hadde stjålet et sett
1092 med blyanter for å tegne Steamboat Willie, vi ville ikke nølt med å dømme
1093 det som galt&#8212;selv om det er trivielt og selv om det ikke blir
1094 oppdaget.  Men det var intet galt, i hvert fall slik loven var da, med at
1095 Disney tok fra Buster Keaton eller fra Grimm-brødrene.  Det var intet galt
1096 med å ta fra Keaton, fordi Disneys bruk ville blitt ansett som
1097 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig.</span>»</span>  Det var intet galt med å ta fra brødrene Grimm
1098 fordi deres verk var allemannseie.
1099 </p><a class="indexterm" name="idxfreeculturederivativeworksbasedon"></a><p>
1100
1101 Dermed, selv om de tingene som Disney tok&#8212;eller mer generelt, tingene
1102 som blir tatt av enhver som utøver Walt Disney-kreativitet&#8212;er
1103 verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
1104 Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er
1105 bra.
1106 </p><a class="indexterm" name="idp7301888"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp7304352"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
1107 Det er det samme med doujinshi-kulturen.  Hvis en doujinshi-kunstner brøt
1108 seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
1109 siste verk&#8212;eller bare en kopi&#8212;uten å betale, så ville vi uten å
1110 nøle si at kunstneren har gjort noe galt.  I tillegg til å ha trengt seg inn
1111 på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling
1112 i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
1113 </p><a class="indexterm" name="idp7309264"></a><p>
1114 Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
1115 at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler.</span>»</span>  Denne formen for
1116 Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
1117 advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
1118 </p><a class="indexterm" name="idp7312464"></a><a class="indexterm" name="idp7313440"></a><a class="indexterm" name="idp7314416"></a><a class="indexterm" name="idp7315392"></a><a class="indexterm" name="idp7316368"></a><a class="indexterm" name="idp7317344"></a><a class="indexterm" name="idp7318320"></a><p>
1119 Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
1120 begynner å se etter dem.  Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
1121 uten å spørre eller betale for privilegiet. (<span class="quote">«<span class="quote">Unnskyld meg, professor
1122 Einstein, men kan jeg få tillatelse til å bruke din relativitetsteori til å
1123 vise at du tok feil om kvantefysikk?</span>»</span>) Teatertropper viser frem
1124 bearbeidelser av verkene til Shakespeare uten å sikre seg noen tillatelser.
1125 (Er det <span class="emphasis"><em>noen</em></span> som tror at Shakespeare ville vært mer
1126 spredt i vår kultur om det var et sentralt rettighetsklareringskontor for
1127 Shakespeare som alle som laget Shakespeare-produksjoner måtte spørre først?)
1128 Og Hollywood går igjennom sykluser med en bestemt type filmer: fem
1129 astroidefilmer på slutten av 1990-tallet, to vulkankatastrofefilmer i 1997.
1130 </p><p>
1131
1132 Skapere her og overalt ellers har alltid og til alle tider bygd på
1133 kreativiteten som eksisterte før og som omringer dem nå.  Denne byggingen er
1134 alltid og overalt i det minste delvis gjort uten tillatelse og uten å
1135 kompensere den opprinnelige skaperen.  Intet samfunn, fritt eller
1136 kontrollert, har noen gang krevd at enhver bruk skulle bli betalt for eller
1137 at tillatelse for Walt Disney-kreativitet alltid måtte skaffes.  Istedet har
1138 ethvert samfunn latt en bestemt bit av sin kultur være fritt tilgjengelig
1139 for alle å ta&#8212;frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en
1140 viss grad i alle samfunn.
1141
1142 </p><a class="indexterm" name="idp7322368"></a><p>
1143 Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke <span class="emphasis"><em>om</em></span> en kultur
1144 er fri.  Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
1145 er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen?</span>»</span>
1146 Hvor mye og hvor bredt, er kulturen fritt tilgjengelig for andre å ta, og
1147 bygge på?  Er den friheten begrenset til partimedlemmer?  Til medlemmer av
1148 kongefamilien?  Til de ti største selskapene på New York-børsen?  Eller er
1149 at frihet bredt tilgjengelig? Til kunstnere generelt, uansett om de er
1150 tilknyttet til nasjonalmuseet eller ikke?  Til musikere generelt, uansett om
1151 de er hvite eller ikke? Til filmskapere generelt, uansett om de er
1152 tilknyttet et studio eller ikke?
1153 </p><p>
1154 Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
1155 Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre.  Vår var en fri
1156 kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
1157 </p><a class="indexterm" name="idp7328288"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7160848" class="footnote"><p><a href="#idp7160848" class="para"><sup class="para">[19] </sup></a>
1158
1159
1160 Leonard Maltin, <em class="citetitle">Of Mice and Magic: A History of American Animated
1161 Cartoons</em> (New York: Penguin Books, 1987), 34&#8211;35.
1162 </p></div><div id="ftn.idp7175840" class="footnote"><p><a href="#idp7175840" class="para"><sup class="para">[20] </sup></a>
1163
1164
1165 Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
1166 beskrevet på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #4</a>.  I
1167 følge Dave Smith ved the Disney Archives, betalte Disney for å bruke
1168 musikken til fem sanger i <em class="citetitle">Steamboat Willie</em>:
1169 <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">The Simpleton</span>»</span> (Delille),
1170 <span class="quote">«<span class="quote">Mischief Makers</span>»</span> (Carbonara), <span class="quote">«<span class="quote">Joyful Hurry
1171 No. 1</span>»</span> (Baron), og <span class="quote">«<span class="quote">Gawky Rube</span>»</span> (Lakay). En sjette sang,
1172 <span class="quote">«<span class="quote">The Turkey in the Straw,</span>»</span> var allerede allemannseie.  Brev fra
1173 David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
1174 forfatteren.
1175 </p></div><div id="ftn.idp7190048" class="footnote"><p><a href="#idp7190048" class="para"><sup class="para">[21] </sup></a>
1176
1177
1178 Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, <span class="quote">«<span class="quote">The Mouse
1179 that Ate the Public Domain,</span>»</span> Findlaw, 5. mars 2002, fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #5</a>.
1180 </p></div><div id="ftn.idp7206288" class="footnote"><p><a href="#idp7206288" class="para"><sup class="para">[22] </sup></a>
1181
1182
1183 Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en
1184 initiell periode, og en fornyingsperiode.  Jeg har beregnet
1185 <span class="quote">«<span class="quote">gjennomsnittlig</span>»</span> vernetid ved å finne vektet gjennomsnitt av
1186 de totale registreringer for et gitt år, og andelen fornyinger.  Hvis 100
1187 opphavsretter ble registrert i år 1, bare 15 av dem ble fornyet, og
1188 fornyingsvernetiden er 28 år, så er gjennomsnittlig vernetid 32,2
1189 år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
1190 denne boka, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
1191 #6</a>.
1192 </p></div><div id="ftn.idp7260128" class="footnote"><p><a href="#idp7260128" class="para"><sup class="para">[23] </sup></a>
1193
1194
1195 For en utmerket historie, se Scott McCloud, <em class="citetitle">Reinventing
1196 Comics</em> (New York: Perennial, 2000).
1197 </p></div><div id="ftn.idp7272208" class="footnote"><p><a href="#idp7272208" class="para"><sup class="para">[24] </sup></a>
1198
1199
1200 Se Salil K. Mehra, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
1201 Why All the Comics My Kid Watches Are Japanese Imports?</span>»</span>
1202 <em class="citetitle">Rutgers Law Review</em> 55 (2002): 155, 182. <span class="quote">«<span class="quote">det
1203 kan være en kollektiv økonomisk rasjonalitet som får manga- og
1204 anime-kunstnere til ikke å saksøke for opphavsrettsbrudd. Én hypotese er at
1205 alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
1206 egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
1207 rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.</span>»</span>
1208 </p></div><div id="ftn.idp7288880" class="footnote"><p><a href="#idp7288880" class="para"><sup class="para">[25] </sup></a>
1209
1210 <a class="indexterm" name="idp7289264"></a> Begrepet <em class="citetitle">intellektuell
1211 eiendom</em> er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
1212 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 11 (New York: New York
1213 University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of
1214 Ideas</em> (New York: Random House, 2001), 293 n. 26. Begrepet
1215 beskriver presist et sett med <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter &#8212;
1216 opphavsretter, patenter, varemerker og forretningshemmeligheter &#8212; men
1217 egenskapene til disse rettighetene er svært forskjellige.
1218 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7331024"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
1219 <span class="strong"><strong>I 1839</strong></span> fant Louis Daguerre opp den første
1220 praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
1221 <span class="quote">«<span class="quote">fotografier.</span>»</span>  Rimelig nok ble de kalt
1222 <span class="quote">«<span class="quote">daguerreotyper.</span>»</span>  Prosessen var komplisert og kostbar, og
1223 feltet var dermed begrenset til profesjonelle og noen få ivrige og
1224 velstående amatører.  (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
1225 som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
1226 ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
1227 </p><a class="indexterm" name="idp7336880"></a><p>
1228 Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
1229 sterk.  Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
1230 lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder.</span>»</span>  William Talbot oppdaget snart en
1231 prosess for å lage <span class="quote">«<span class="quote">negativer.</span>»</span>  Men da negativene var av
1232 glass, og måtte holdes fuktige, forble prosessen kostbar og tung.  På
1233 1870-tallet ble tørrplater utviklet, noe som gjorde det enklere å skille det
1234 å ta et bilde fra å fremkalle det.  Det var fortsatt plater av glass, og
1235 dermed var det fortsatt ikke en prosess som var innenfor rekkevidden til de
1236 fleste amatører.
1237 </p><a class="indexterm" name="idxeastmangeorge"></a><p>
1238
1239 Den teknologiske endringen som gjorde masse-fotografering mulig skjedde ikke
1240 før i 1888, og det var takket være en eneste mann. George Eastman, selv en
1241 amatørfotograf, var frustrert over den plate-baserte fotografi-teknologien.
1242 I et lysglimt av innsikt (for å si det slik), forsto Eastman at hvis filmen
1243 kunne gjøres bøyelig, så kunne den holdes på en enkel rull.  Denne rullen
1244 kunne så sendes til en fremkaller, og senke kostnadene til fotografering
1245 vesentlig.  Ved å redusere kostnadene, forventet Eastman at han dramatisk
1246 kunne utvide mengden fotografer.
1247 </p><a class="indexterm" name="idxkodakcameras"></a><a class="indexterm" name="idxkodakprimertheeastman"></a><p>
1248 Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med
1249 dette i små, enkle kameraer: Kodaken.  Enheten ble markedsført med fokus på
1250 dets enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
1251 resten.</span>»</span><a href="#ftn.idp7345920" class="footnote" name="idp7345920"><sup class="footnote">[26]</sup></a> Som han skrev i
1252 <em class="citetitle">The Kodak Primer</em>:
1253 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1254 Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
1255 utføre når de tar fotografier, fra arbeidet som kun en ekspert kan
1256 gjøre. &#8230; Vi forsynte alle, menn, kvinner og barn med tilstrekkelig
1257 intelligens til å peke en boks i riktig retning og trykke på en knapp, med
1258 et apparat som helt fjernet kravet om spesielt utstyr og fra
1259 fotograferingspraksisen, og helt fjernet krav om spesiell kunnskap innen
1260 kunstarten.  Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten et mørkerom
1261 og uten kjemikalier.<a href="#ftn.idp6949744" class="footnote" name="idp6949744"><sup class="footnote">[27]</sup></a>
1262 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7351504"></a><p>
1263 For 25 dollar kunne alle ta bilder.  Det var allerede film i kameraet, og
1264 når det var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen
1265 ble fremkalt.  Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og
1266 hvor enkelt det var å bruke forbedret.  Film på rull ble dermed grunnlaget
1267 for en eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble
1268 lagt ut for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen
1269 negativer om dagen.  Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien
1270 vokste med 4,7 prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med
1271 11 prosent.<a href="#ftn.idp7353504" class="footnote" name="idp7353504"><sup class="footnote">[28]</sup></a> Salget til Eastman Kodak
1272 opplevde i samme periode en årlig vekst på over 17 prosent.<a href="#ftn.idp7354464" class="footnote" name="idp7354464"><sup class="footnote">[29]</sup></a>
1273 </p><a class="indexterm" name="idp7355360"></a><p>
1274
1275
1276 Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke
1277 økonomisk.  Den var sosial.  Profesjonell fotografering ga individer et
1278 glimt av steder de ellers aldri ville se. Amatørfotografering ga dem
1279 muligheten til å arkivere deres liv på en måte som de aldri hadde vært i
1280 stand til tidligere.  Som forfatter Brian Coe skriver, <span class="quote">«<span class="quote">For første
1281 gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
1282 og dens aktiviteter. &#8230; For første gang i historien fantes det en
1283 autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
1284 laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><a href="#ftn.idp7357344" class="footnote" name="idp7357344"><sup class="footnote">[30]</sup></a>
1285 </p><a class="indexterm" name="idp7359200"></a><a class="indexterm" name="idp7360176"></a><p>
1286 På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
1287 malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
1288 med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører.  Med
1289 Kodaken var uttrykk mulig mye raskere og enklere.  Barrièren for å uttrykke
1290 seg var senket.  Snobber ville fnyse over <span class="quote">«<span class="quote">kvaliteten,</span>»</span>
1291 profesjonelle ville avvise den som irrelevant.  Men se et barn studere
1292 hvordan best velge bildemotiv og du får følelsen av hva slags
1293 kreativitetserfaring som Kodaken gjorde mulig.  Demokratiske verktøy ga
1294 vanlige folk en måte å uttrykke seg selv enklere enn noe annet verktøy kunne
1295 ha gjort før.
1296 </p><a class="indexterm" name="idp7363280"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
1297 Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre.  Eastmans genialitet
1298 var åpenbart en viktig del.  Men den juridiske miljøet som Eastmans
1299 oppfinnelse vokste i var også viktig.  For tidlig i historien til
1300 fotografering, var det en rekke rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
1301 kursen til fotograferingen betydelig.  Domstoler ble spurt om fotografen,
1302 amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
1303 hvilket som helst bilde han ønsket.  Svaret var nei.<a href="#ftn.idp7366784" class="footnote" name="idp7366784"><sup class="footnote">[31]</sup></a>
1304 </p><a class="indexterm" name="idp7369984"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
1305
1306 Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
1307 ut.  Fotografen <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span> noe fra personen eller bygningen som ble
1308 fotografert&#8212;røvet til seg noe av verdi.  Noen trodde til og med at han
1309 tok motivets sjel.  På samme måte som Disney ikke sto fritt til å ta
1310 blyantene som hans animatører brukte for å tegne Mikke, så skulle heller
1311 ikke disse fotografene stå fritt til å ta bilder som de fant verdi i.
1312 </p><a class="indexterm" name="idp7375344"></a><a class="indexterm" name="idp7376096"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
1313 På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det
1314 var kanskje noe av verdi som ble brukt.  Men borgerne burde ha rett til å
1315 fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område.  (Louis
1316 Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være
1317 annerledes for bilder tatt av private områder.<a href="#ftn.idp7378960" class="footnote" name="idp7378960"><sup class="footnote">[32]</sup></a>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
1318 På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat
1319 Bill, Jr</em>. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt
1320 til å fange et bilde uten å kompensere kilden.
1321 </p><a class="indexterm" name="idp7383136"></a><p>
1322 Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
1323 tidligere avgjørelsene i favør av piratene.  Generelt ble det ikke nødvendig
1324 å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre.  I stedet
1325 var det antatt at tillatelse var gitt.  Frihet var utgangspunktet.  (Loven
1326 ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
1327 som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
1328 begrensninger enn resten av oss.  Men i det vanlige tilfellet, kan bildet
1329 tas uten å klarere rettighetene for å ta det.<a href="#ftn.idp7385152" class="footnote" name="idp7385152"><sup class="footnote">[33]</sup></a>)
1330 </p><a class="indexterm" name="idp7388432"></a><a class="indexterm" name="idp7389184"></a><p>
1331 Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
1332 hadde slått ut den andre veien.  Hvis den hadde vært mot fotografen, da
1333 ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass.  Kanskje
1334 Eastman Kodak også måtte ha dokumentert at tillatelse var gitt, før de
1335 utviklet filmen som bildene ble fanget på.  Tross alt, hvis tillatelse ikke
1336 var gitt, da ville Eastman Kodak ha nytt fordeler fra
1337 <span class="quote">«<span class="quote">tyveriet</span>»</span> begått av fotografer.  På samme måte som Napster nøt
1338 fordeler fra opphavsrettsbrudd utført av Napster-brukere, så ville Kodak
1339 nytt fordeler fra <span class="quote">«<span class="quote">bilde-rettighets</span>»</span>-brudd til deres
1340 fotografer.  Vi kan forestille oss at loven da ville krevd en form for
1341 tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene.  Vi kan
1342 forestille oss at et system blir utviklet for å legge frem slike
1343 tillatelser.
1344 </p><a class="indexterm" name="idp7392672"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp7394880"></a><a class="indexterm" name="idp7395968"></a><p>
1345
1346
1347
1348 Men selv om vi kan tenke oss dette godkjenningssystemet, så vil det være
1349 svært vanskelig å se hvordan fotografering skulle ha blomstret slik det
1350 gjorde hvis det var bygd inn krav om godkjenning i reglene som styrte det.
1351 Fotografering ville eksistert.  Det ville ha økt sin betydning over tid.
1352 Profesjonelle ville ha fortsatt å bruke teknologien slik de
1353 gjorde&#8212;siden profesjonelle enklere kunne håndtert byrdene pålagt dem
1354 av godkjenningssystemet.  Men spredningen av fotografering til vanlige folk
1355 villa aldri ha skjedd.  Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd.  Og det
1356 ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
1357 uttrykksteknologi.
1358 </p><a class="indexterm" name="idp7397568"></a><a class="indexterm" name="idp7400288"></a><a class="indexterm" name="idp7401264"></a><a class="indexterm" name="idp7402240"></a><a class="indexterm" name="idp7403216"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
1359 <span class="strong"><strong>Hvis du kjører</strong></span> gjennom området Presidio i
1360 San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
1361 fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen <span class="quote">«<span class="quote">Just Think!</span>»</span> i
1362 stedet for navnet på en skole. Men det er lite som er <span class="quote">«<span class="quote">bare</span>»</span>
1363 tenkt i prosjektene som disse bussene muliggjør.  Disse bussene er fylt med
1364 teknologi som lærer unger å fikle med film.  Ikke filmen til Eastman.  Ikke
1365 en gang filmen i din videospiller.  I stedet er det snakk om
1366 <span class="quote">«<span class="quote">filmen</span>»</span> i digitale kamera.  Just Think! er et prosjekt som
1367 gjør det mulig for unger å lage filmer, som en måte å forstå og kritisere
1368 den filmede kulturen som de finner over alt rundt seg.  Hvert år besøker
1369 disse bussene mer enn tredve skoler og gir mellom tre hundre og fire hundre
1370 barn muligheten til å lære noe om media ved å gjøre noe med media.  Ved å
1371 gjøre, så tenker de.  Ved å fikle, så lærer de.
1372 </p><a class="indexterm" name="idxeducationinmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofmedialiteracyand"></a><p>
1373 Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere
1374 og billigere.  Kostnaden til et digitalt høykvalitets videosystem har falt
1375 dramatisk.  Som en analytiker omtalte det, <span class="quote">«<span class="quote">for fem år siden kostet et
1376 godt sanntids redigerinssystem for digital video 25 000 dollar.  I dag
1377 kan du få profesjonell kvalitet for 595 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp7414288" class="footnote" name="idp7414288"><sup class="footnote">[34]</sup></a> Disse bussene er fylt med teknologi som ville
1378 kostet hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden.  Og det er nå mulig å
1379 forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
1380 unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
1381 -skriveferdigheter innen media.</span>»</span>
1382 </p><a class="indexterm" name="idp7417776"></a><p>
1383
1384
1385 <span class="quote">«<span class="quote">Lese- og -skriveferdigheter innen media,</span>»</span> som administrerende
1386 direktør Dave Yanofsky i Just Think!, sier det, <span class="quote">«<span class="quote">er evnen til &#8230;
1387 å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål er å gjøre [unger]
1388 i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de er konstruert,
1389 hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem.</span>»</span>
1390 </p><a class="indexterm" name="idp7421136"></a><p>
1391 Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
1392 -skriveferdigheter.</span>»</span> For de fleste handler lese- og
1393 -skriveferdigheter å kunne lese og skrive. Folk med <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
1394 -skriveferdigheter</span>»</span> kjenner begreper som Faulkner og Hemingway, og
1395 kan kjenne igjen delte infinitiver.
1396 </p><a class="indexterm" name="idp7423776"></a><a class="indexterm" name="idp7424608"></a><a class="indexterm" name="idp7425424"></a><p>
1397 Mulig det.  Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
1398 TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
1399 reklameinnslag,<a href="#ftn.idp7427104" class="footnote" name="idp7427104"><sup class="footnote">[35]</sup></a> så er det mer og mer
1400 viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> i medieinnslag.  For på samme
1401 måte som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for
1402 media.  Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom
1403 prosa, så lærer unger å skrive media ved å konstruere en masse (i hvert fall
1404 i begynnelsen) grusome medieinnslag.
1405 </p><p>
1406 Et voksende felt av akademikere og aktivister ser denne formen for lese- og
1407 skriveferdighet som avgjørende for den neste generasjonen av kultur. For
1408 selv om de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive&#8212;hvor
1409 vanskelig det er å bestemme rekkefølge i historien, å holde på
1410 oppmerksomheten hos leseren, å forme språket slik at det er
1411 forståelig&#8212;så har få av oss en reell følelse av hvor vanskelig medier
1412 er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan
1413 media fungerer, hvordan det holder på publikum eller leder leseren gjennom
1414 historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
1415 </p><a class="indexterm" name="idp7419536"></a><p>
1416 Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra.  Men
1417 selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
1418 Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
1419 den.  En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
1420 skrevet.  En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
1421 reflektere over det en har laget.
1422 </p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp7435520"></a><p>
1423 Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg.  Da
1424 det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
1425 Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
1426 ved USC skole for kino og TV, forklarte for meg, var gramatikken om
1427 <span class="quote">«<span class="quote">plasseringen av objekter, farger, &#8230; rytme, skritt og
1428 tekstur.</span>»</span><a href="#ftn.idp7420384" class="footnote" name="idp7420384"><sup class="footnote">[36]</sup></a> Men etter hvert som
1429 datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
1430 <span class="quote">«<span class="quote">fremført</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg.  Den
1431 enkle kontrollen til fortellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
1432 teknikker nødvendig.  Forfatter Michael Crichton hadde mestret
1433 fortellerstemmen til science fiction.  Men da han forsøkte å lage et
1434 dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
1435 lære.  Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
1436 de får følelsen av å ha blitt ledet, selv for en svært vellykket
1437 forfatter.<a href="#ftn.idp7441504" class="footnote" name="idp7441504"><sup class="footnote">[37]</sup></a>
1438 </p><a class="indexterm" name="idp7444416"></a><p>
1439 Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
1440 filmer. Som Daley skriver, <span class="quote">«<span class="quote">folk er svært overrasket over hvordan de
1441 blir ledet gjennom en film.  Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
1442 å se det, så du aner det ikke.  Hvis en som lager filmer lykkes så vet du
1443 ikke at du har vært ledet.</span>»</span> Hvis du vet at du ble ledet igjennom en
1444 film, så har filmen feilet.
1445 </p><p>
1446 Likevel er innsatsen for å utvide lese- og skriveferdigheter&#8212;som går
1447 ut over tekst til å også ta med elementer som høres og ses&#8212;handler
1448 ikke om å skape bedre filmregissører.  Målet er ikke å forbedre
1449 filmprofesjonen i det hele tatt.  I stedet, som Daley forklarer,
1450 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1451 Fra mitt perspektiv er antagelig det viktigste digitale skillet ikke om en
1452 har tilgang til en boks eller ikke.  Det er evnen til å ha kontroll over
1453 språket som boksen bruker.  I motsatt fall er det bare noen få som kan
1454 skrive i dette språket, og alle oss andre er redusert til å ikke kunne
1455 skrive.
1456 </p></blockquote></div><p>
1457 <span class="quote">«<span class="quote">Skrive-beskyttet.</span>»</span> Passive mottakerne av kultur produsert
1458 andre steder. Sofapoteter. Forbrukere. Dette er medieverden fra det tjuende
1459 århundre.
1460 </p><p>
1461 Det tjueførste århundret kan bli annerledes.  Dette er et kritisk punkt: Det
1462 kan bli både lesing og skriving.  Eller i det minste lesing og bedre
1463 forståelse for håndverket å skrive.  Eller det beste, lesing og forstå
1464 verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede.  Målet med
1465 enhver lese- og skriveferdighet, og denne lese- og skriveferdigheten
1466 spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket makt til å velge det språket som passer for
1467 det de trenger å lage eller uttrykke.</span>»</span><a href="#ftn.idp7451696" class="footnote" name="idp7451696"><sup class="footnote">[38]</sup></a> Det gir studenter mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til
1468 det tjueførste århundret.</span>»</span><a href="#ftn.idp7454000" class="footnote" name="idp7454000"><sup class="footnote">[39]</sup></a>
1469 </p><a class="indexterm" name="idxbarishstephanie"></a><p>
1470 Som med ethvert annet språk, læres dette språket lettere for noen enn for
1471 andre.  Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt
1472 skriftlig. Daley og Stephanie Barish, direktør for Institutt for lese- og
1473 skriveferdigeter innen Multimedia ved Annenberg-senteret, beskriver et
1474 spesielt sterkt eksempel fra et prosjekt de gjennomførte i en videregående
1475 skole.  Den videregående skolen var en veldig fattig skole i den indre byen
1476 i Los Angeles.  Etter alle tradisjonelle måleenheter for suksess var denne
1477 skolen en fiasko.  Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene
1478 en mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som
1479 studentene kjente godt til&#8212;våpen-relatert vold.
1480 </p><a class="indexterm" name="idp7457984"></a><p>
1481 Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
1482 skolen.  Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
1483 opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. <span class="quote">«<span class="quote">Ungene
1484 dukket opp 06:00, og dro igjen 05:00 på natta,</span>»</span> sa Barish. De jobbet
1485 hardere enn i noen annen klasse for å gjøre det utdanning burde handle
1486 om&#8212;å lære hvordan de skulle uttrykke seg.
1487 </p><p>
1488 Ved å bruke hva som helst av <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig web-stoff de kunne
1489 finne,</span>»</span> og relativt enkle verktøy som gjorde det mulig for ungene å
1490 blande <span class="quote">«<span class="quote">bilde, lyd og tekst,</span>»</span> sa Barish at denne klassen
1491 produserte en serie av prosjekter som viste noe om våpen-basert vold som få
1492 ellers ville forstå. Dette var et tema veldig nært livene til disse
1493 studentene.  Prosjektet <span class="quote">«<span class="quote">ga dem et verktøy og bemyndiget dem slik at
1494 de både ble i stand til å forstå det og snakke om det,</span>»</span> forklarer
1495 Barish.  Dette verktøyet lyktes med å skape uttrykk&#8212;mye mer vellykket
1496 og kraftfylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst.
1497 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du hadde sagt til disse studentene at 'du må gjøre dette i
1498 tekstform', så hadde de bare kastet hendene i været og gått og gjort noe
1499 annet,</span>»</span> forklarer Barish.  Delvis, helt klart, fordi å uttrykke seg
1500 selv i tekstform ikke er noe disse studentene behersker. Heller ikke er
1501 tekstform en form som kan uttrykke <span class="emphasis"><em>disse</em></span> idéene godt.
1502 Kraften i dette budskapet var avhenging av hvordan det hang sammen med
1503 uttryksformen.
1504 </p><a class="indexterm" name="idp7465136"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
1505
1506
1507
1508 <span class="quote">«<span class="quote">Men handler ikke utdanning om å lære unger å skrive?</span>»</span> spurte
1509 jeg. Jo delvis, naturligvis.  Men hvorfor lærer vi unger å skrive?
1510 Utdanning, forklarer Daley, handler om å gi studentene en måte å
1511 <span class="quote">«<span class="quote">konstruere mening.</span>»</span>  Å si at det kun betyr skriving er som å
1512 si at å lære bort skriving kun handler om å lære ungene å
1513 stave. Tekstforming er bare en del&#8212;og i større grad ikke den viktigste
1514 delen&#8212;for å konstruere mening.  Som Daley forklarte i den mest rørende
1515 delen av vårt intervju,
1516 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1517 Det du ønsker er å gi disse studentene er en måte å konstruere mening. Hvis
1518 alt du gir dem er tekst, så kommer de ikke til å gjøre det. Fordi de kan
1519 ikke.  Du vet, du har Johnny som kan se på en video, han kan spille på et
1520 TV-spill, han kan spre grafitti over alle dine vegger, han kan ta fra
1521 hverandre bilen din, og han kan gjøre alle mulige andre ting.  Men han kan
1522 ikke lese teksten din.  Så Jonny kommer på skolen og du sier <span class="quote">«<span class="quote">Johnny,
1523 du er analfabet.  Ingenting du gjør betyr noe.</span>»</span>  Vel, da har Johnny
1524 to valg: Han kan avvise deg eller han kan avvise seg selv.  Hvis han har et
1525 sunt ego så vil han avvise deg.  Men hvis du i stedet sier, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, med
1526 alle disse tingene som du kan gjøre, la oss snakke om dette temaet.  Spill
1527 musikk til meg som du mener reflekterer over temaet, eller vis meg bilder
1528 som du mener reflekterer over temaet, eller tegn noe til meg som reflektere
1529 temaet.</span>»</span>  Ikke ved å gi en unge et videokamera og &#8230; si
1530 <span class="quote">«<span class="quote">La oss dra å ha det morsomt med videokameraet og lage en liten
1531 film.</span>»</span> Men istedet, virkelig hjelpe ungen å ta disse elementene som
1532 ungen forstår, som er vedkommendes språk, og konstruer mening om
1533 temaet.&#8230;
1534 </p><a class="indexterm" name="idp7473280"></a><p>
1535 Dette gir enorm opplevelse av makt.  Og det som skjer til slutt,
1536 selvfølgelig, som det har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp
1537 når de treffer faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger
1538 jeg virkelig å skrive noe.</span>»</span>  Og som en av lærerne fortalte Stephanie,
1539 de vil skrive om avsnittet 5, 6, 7, 8 ganger, helt til det blir riktig.
1540 </p><p>
1541
1542 Fordi de trengte det.  De hadde en grunn til å gjøre det.  De trengte å si
1543 noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe.  De trengte faktisk å
1544 bruke det språket de ikke håndterte veldig bra.  Men de hadde begynt å
1545 forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
1546 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7477440"></a><a class="indexterm" name="idp7478416"></a><a class="indexterm" name="idp7479392"></a><a class="indexterm" name="idp7480368"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp7482576"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
1547 <span class="strong"><strong>Da to fly</strong></span> krasjet inn i World Trade
1548 Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
1549 Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg mot denne nyheten.  Hvert
1550 eneste øyeblikk i omtrent hver eneste dag den uka, og ukene som fulgte,
1551 gjenfortalte TV spesielt, og media generelt, historien om disse hendelsene
1552 som vi nettopp hadde vært vitne til.  Genialiteten i denne forferdelige
1553 terrorhandlingen var at det forsinkede andre-angrepet var perfekt tidsatt
1554 for å sikre at hele verden ville være der for å se på.
1555 </p><p>
1556 Disse gjenfortellingene ga en økende familiær følelse.  Det var musikk
1557 spesiallaget for mellom-innslagene, og avansert grafikk som blinket tvers
1558 over skjermen.  Det var en formel for intervjuer.  Det var
1559 <span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet.  Dette var nyheter koreografert slik
1560 vi i stadig større grad forventer det, <span class="quote">«<span class="quote">nyheter som
1561 underholdning,</span>»</span> selv om underholdningen er en tragedie.
1562 </p><a class="indexterm" name="idp7488336"></a><a class="indexterm" name="idp7489088"></a><p>
1563 Men i tillegg til disse produserte nyhetene om <span class="quote">«<span class="quote">tragedien
1564 11. september,</span>»</span> kunne de av oss som er knyttet til Internett se en
1565 svært annerledes produksjon. Internett er fullt av fortellinger om de samme
1566 hendelsene.  Men disse Internett-fortellingene hadde en svært annerledes
1567 fremstilling.  Noen folk konstruerte foto-sider som fanget bilder fra hele
1568 verden og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med tekst.  Noen tilbød
1569 åpne brev.  Det var lydopptak.  Det var sinne og frustrasjon.  Det var
1570 forsøk på å sette ting i sammenheng.  Det var, kort og godt, en
1571 ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin bruker
1572 begrepet i hans bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
1573 nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden.  Det var
1574 ABC og CBS, men det var også Internett.
1575 </p><a class="indexterm" name="idp7491984"></a><p>
1576
1577 Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internett&#8212;selv om
1578 jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises.  Jeg
1579 ønsker i stedet å peke på viktigheten av denne formen for tale.  For på
1580 samme måte som en Kodak, gjør Internett folk i stand til å fange bilder.  Og
1581 på samme måte som med en film laget av en av studentene på <span class="quote">«<span class="quote">Just
1582 Think!</span>»</span>-bussen, kan visuelle bilder bli blandet med lyd og tekst.
1583 </p><p>
1584 Men i motsetning til en hvilken som helst teknologi for å enkelt fange
1585 bilder, tillater Internett at en nesten umiddelbart deler disse kreasjonene
1586 med et ekstraordinært antall menesker.  Dette er noe nytt i vår
1587 tradisjon&#8212;ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller
1588 ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av
1589 bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
1590 </p><a class="indexterm" name="idp7495136"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
1591 11. september var ikke et avvik.  Det var en start.  Omtrent på samme tid,
1592 begynte en form for kommunkasjon, som hadde vokst dramatisk, å komme inn i
1593 offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog.  Bloggen er en slags offentlig
1594 dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig lik en
1595 dagbok.  I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig
1596 måte&#8212;det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
1597 Springer</em>, tilgjengelig overalt i verden.
1598 </p><a class="indexterm" name="idp7502176"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
1599 Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter.  Det er noen som
1600 bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv.  Men det er mange som
1601 bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker av
1602 offentlig interesse, kritiserer andre som har feil synspunkt, kritisere
1603 politikere for avgjørelser de tar, tilbyr løsninger på problemer vi alle
1604 ser.  Blogger skaper en følelse av et virtuelt offentlig møte, men et hvor
1605 vi alle ikke må å være til stede på samme tid og hvor samtalene ikke
1606 nødvendigvis er koblet sammen.  De beste av bloggoppføringene er relativt
1607 korte.  De peker direkte til ord brukt av andre, kritiserer dem eller bidrar
1608 til dem.  Det kan argumenteres for at de er den viktigste form for
1609 ukoreografert offentlig debatt som vi har.
1610 </p><a class="indexterm" name="idxdemocracyintechnologiesofexpression"></a><a class="indexterm" name="idxelections"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofdemocratic"></a><p>
1611
1612 Det er en sterk uttalelse.  Likevel sier den like mye om vårt demokrati som
1613 den sier om blogger.  Dette er delen av USA som det er mest vanskelig å
1614 akseptere for oss som elsker USA: vårt demokrati har svunnet hen.  Vi
1615 gjennomfører naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene
1616 at disse valgene teller.  Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse
1617 valgene.  Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
1618 rutinepreget.  De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
1619 </p><a class="indexterm" name="idp7512064"></a><a class="indexterm" name="idp7513040"></a><a class="indexterm" name="idp7514016"></a><a class="indexterm" name="idp7514992"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp7517232"></a><p>
1620 Men demokrati har aldri kun handlet om å gjennomføre valg.  Demokrati betyr
1621 at folket styrer, og å styre betyr noe mer enn å kunne velge.  I vår
1622 tradisjon betyr det også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning.
1623 Dette var idéen som fanget fantasien til Alexis de Tocqueville, den franske
1624 nittenhundretalls-advokaten som skrev den viktigste historien om det tidlige
1625 <span class="quote">«<span class="quote">demokratiet i Amerika.</span>»</span>  Det var ikke allmenn stemmerett som
1626 fascinerte han&#8212;det var juryen, en institusjon som ga vanlige folk
1627 retten til å velge mellom liv og død over andre borgere.  Og det som
1628 fascinerte han mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de
1629 ville legge frem.  De diskuterte.  Medlemmene argumenterte om hva som var
1630 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
1631 <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
1632 enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
1633 avsluttes.<a href="#ftn.idp7521136" class="footnote" name="idp7521136"><sup class="footnote">[40]</sup></a>
1634 </p><a class="indexterm" name="idp7522496"></a><p>
1635 Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag.  Og i dets sted er det
1636 ingen systematisk innsats for å gjøre borger-diskusjon mulig. Noen gjør en
1637 innsats for å lage en slik institusjon.<a href="#ftn.idp7524144" class="footnote" name="idp7524144"><sup class="footnote">[41]</sup></a>
1638 Og i noen landsbyer i New England er det noe som ligner på diskusjon igjen.
1639 Men for de fleste av oss det meste av tiden, mangler det tid og sted for å
1640 gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon.</span>»</span>
1641 </p><a class="indexterm" name="idxpoliticaldiscourse"></a><p>
1642 Mer merkelig er at en generelt sett ikke engang har aksept for at det skal
1643 skje.  Vi, det mektigste demokratiet i verden, har utviklet en sterk norm
1644 mot å diskutere politikk.  Det er greit å diskutere politikk med folk du er
1645 enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
1646 Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
1647 ekstrem.<a href="#ftn.idp7528800" class="footnote" name="idp7528800"><sup class="footnote">[42]</sup></a> Vi sier det våre venner vil
1648 høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
1649 </p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp7531600"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp7535072"></a><a class="indexterm" name="idp7536048"></a><a class="indexterm" name="idp7537024"></a><p>
1650
1651 Så kommer bloggen.  Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
1652 problemet.  Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
1653 ønsker å lese.  Den vanskeligste tiden er synkron tid. Teknologier som
1654 muliggjør asynkron kommunasjons, slik som epost, øker muligheten for
1655 kommunikasjon.  Blogger gjør det mulig med offentlig debatt uten at folket
1656 noen gang trenger å samle seg på et enkelt offentlig sted.
1657 </p><p>
1658 Men i tillegg til arkitektur, har blogger også løst problemet med normer.
1659 Det er (ennå) ingen norm i blogg-sfæren om å ikke snakke om politikk.
1660 Sfæren er faktisk fylt med politiske innlegg, både på høyre- og
1661 venstresiden.  Noen av de mest populære stedene er konservative eller
1662 *liberale*, men det er mange av alle politiske farger.  Til og med blogger
1663 som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever det.
1664 </p><a class="indexterm" name="idp7540352"></a><p>
1665 Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
1666 Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett
1667 fra hos noen få blogger.  Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å
1668 lese dem en effekt.
1669 </p><a class="indexterm" name="idp7542000"></a><a class="indexterm" name="idp7542752"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
1670 En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
1671 store mediene.  Trend Lott-affæren er et eksempel.  Da Lott <span class="quote">«<span class="quote">sa
1672 feil</span>»</span> på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
1673 segregeringspolitikken til Thurmond, regnet han ganske riktig med at
1674 historien ville forsvinne fra de store mediene i løpet av førtiåtte timer.
1675 Det skjedde.  Men han regnet ikke med dens livssyklus i bloggsfæren.
1676 Bloggerne fortsatte å undersøke historien.  Etter hvert dukket flere og
1677 flere tilfeller av tilsvarende <span class="quote">«<span class="quote">feiluttalelser</span>»</span> opp. Så dukket
1678 historien opp igjen hos de store mediene.  Lott ble til slutt tvunget til å
1679 trekke seg som flertallsleder i senatet.<a href="#ftn.idp7548704" class="footnote" name="idp7548704"><sup class="footnote">[43]</sup></a>
1680 </p><a class="indexterm" name="idxmediacommercialimperativesof"></a><p>
1681 Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
1682 press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.  TV og
1683 aviser er kommersielle aktører.  De må arbeide for å holde på
1684 oppmerksomheten.  Hvis de mister lesere, så mister de inntekter.  Som haier,
1685 må de bevege seg videre.
1686 </p><a class="indexterm" name="idp7552528"></a><a class="indexterm" name="idp7553504"></a><p>
1687 Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger.  De kan bli opphengt, de
1688 kan fokusere, de kan bli seriøse.  Hvis en bestemt blogger skriver en
1689 spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
1690 historien.  Og etter hvert som antallet lenker til en bestemt historie øker,
1691 så stiger den i rangeringen for historier.  Folk leser det som er populært,
1692 og det som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
1693 av likemanns-generert rangering.
1694 </p><a class="indexterm" name="idp7555728"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
1695
1696 Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
1697 mediene.  Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
1698 programvareutvikler i mange tiår fortalte meg, er en annen forskjell
1699 fraværet av finansiell <span class="quote">«<span class="quote">interessekonflikt.</span>»</span>  <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror du
1700 må ta interessekonflikten</span>»</span> ut av journalismen, fortalte Winer
1701 meg. <span class="quote">«<span class="quote">En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
1702 eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du på en måte vet du kan
1703 rydde den av veien.</span>»</span>
1704 </p><a class="indexterm" name="idp7561904"></a><a class="indexterm" name="idp7562656"></a><a class="indexterm" name="idp7563664"></a><a class="indexterm" name="idp7564416"></a><p>
1705 Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
1706 sentralstyrt (mer om dette under).  Konsentrerte medier kan skjule mer fra
1707 offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan&#8212;slik CNN innrømte at
1708 de gjorde etter Irak-krigen fordi de var redd for konsekvensene for sine
1709 egne ansatte.<a href="#ftn.idp7519328" class="footnote" name="idp7519328"><sup class="footnote">[44]</sup></a> De trenger også å
1710 opprettholde en mer konsistent rapportering.  (Midt under Irak-krigen, leste
1711 jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på
1712 satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak.  New York-hovedkvarteret ba
1713 reporteren gang på gang at hennes rapport om krigen var for trist: Hun måtte
1714 tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var
1715 grunnlag for det, fortalte de henne at det var <span class="emphasis"><em>de</em></span> som
1716 skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien.</span>»</span>)
1717 </p><a class="indexterm" name="idp7568688"></a><p>
1718 Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i
1719 debatten&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i
1720 betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å
1721 komme med deres rapport.  Det tillater en mye bredere rekke av innspill til
1722 en historie, slik rapporteringen av Columbia-katastrofen avdekket, når
1723 hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til Internett for å gjenfortelle
1724 hva de hadde sett.<a href="#ftn.idp7571152" class="footnote" name="idp7571152"><sup class="footnote">[45]</sup></a> Og det får lesere
1725 til å lese på tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere,</span>»</span>
1726 som Winer formulerer det, sannheten.  Blogger, sier Winer,
1727 <span class="quote">«<span class="quote">kommuniserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
1728 fjernet</span>»</span>&#8212; med alle de fordeler og ulemper det kan føre med seg.
1729 </p><p>
1730
1731 Winer er optimistisk når det gjelder en journalistfremtid infisert av
1732 blogger.  <span class="quote">«<span class="quote">Det kommer til å bli en nødvendig ferdighet,</span>»</span> spår
1733 Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
1734 Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for
1735 dette&#8212;noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin
1736 blogging.<a href="#ftn.idp7574816" class="footnote" name="idp7574816"><sup class="footnote">[46]</sup></a> Men det er klart at vi
1737 fortsatt er i en overgangsfase.  <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er
1738 oppvarmingsøvelser,</span>»</span> fortalte Winer meg.  Det er mye som må modne før
1739 dette feltet har modnet ferdig.  Og etter som inkludering av innhold på
1740 dette feltet er det feltet med minst opphavsrettsbrudd på Internett, sa
1741 Wiener at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den siste tingen som blir skutt ned.</span>»</span>
1742 </p><a class="indexterm" name="idp7585136"></a><p>
1743 Slik tale påvirker demokratiet.  Winer mener dette skjer fordi <span class="quote">«<span class="quote">du
1744 trenger ikke jobber til noen som kontrollerer, [til] en portvokter.</span>»</span>
1745 Det er sant.  Men det påvirker demokratiet også på en annen måte. Etter
1746 hvert som flere og flere borgere uttrykker hva de mener, og forsvarer det
1747 skriftlig, så vil det endre hvordan folk forstår offentlige temaer.  Det er
1748 enkelt å ta feil og være på villspor i hodet ditt.  Det er vanskeligere når
1749 resultatet fra dine tanker kan bli kritisert av andre.  Det er selvfølgelig
1750 et sjeldent menneske som innrømmer at han ble overtalt til å innse at han
1751 tok feil.  Men det er mer sjeldent for et menneske å ignorere at noen har
1752 bevist at han tok feil.  Å skrive ned idéer, argumenter og kritikk forbedrer
1753 demokratiet.  I dag er det antagelig et par millioner blogger der det
1754 skrives på denne måten.  Når det er ti millioner, så vil det være noe
1755 ekstraordinært å rapportere.
1756 </p><a class="indexterm" name="idp7588752"></a><a class="indexterm" name="idp7589728"></a><a class="indexterm" name="idp7590704"></a><a class="indexterm" name="idp7591680"></a><a class="indexterm" name="idp7592656"></a><a class="indexterm" name="idp7593632"></a><a class="indexterm" name="idp7594608"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
1757 <span class="strong"><strong>John Seely Brown</strong></span> er sjefsforsker ved
1758 Xerox Corporation.  Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er
1759 <span class="quote">«<span class="quote">menneskelig læring og &#8230; å skape kunnskapsøkologier for å skape
1760 &#8230; innovasjon.</span>»</span>
1761 </p><p>
1762 Brown ser dermed på disse teknologiene for digital kreativitet litt
1763 annerledes enn fra perspektivene jeg har skissert opp så langt.  Jeg er
1764 sikker på at han blir begeistret for enhver teknologi som kan forbedre
1765 demokratiet.  Men det han virkelig blir begeistret over er hvordan disse
1766 teknologiene påvirker læring.
1767 </p><p>
1768
1769 Brown tror vi lærer med å fikle.  Da <span class="quote">«<span class="quote">mange av oss vokste opp,</span>»</span>
1770 forklarer han, ble fiklingen gjort <span class="quote">«<span class="quote">på motorsykkelmotorer,
1771 gressklippermotorer, biler, radioer og så videre.</span>»</span>  Men digitale
1772 teknologier muliggjør en annen type fikling&#8212;med abstrakte idéer i sin
1773 konkrete form.  Ungene i Just Think! tenker ikke bare på hvordan et
1774 reklameinnslag fremstiller en politiker.  Ved å bruke digital teknologi kan
1775 de ta reklameinnslaget fra hverandre og manipulerer det, fikle med det, og
1776 se hvordan det blir gjort.  Digitale teknologier setter igang et slags
1777 *hobbyarbeid* eller <span class="quote">«<span class="quote">frifotomontasje,</span>»</span> som Brown kaller det.
1778 Mange får mulighet til å legge til eller endre på fiklingen til mange andre.
1779 </p><p>
1780 Det beste eksemplet i større skala så langt på denne typen fikling er fri
1781 programvare og åpen kildekode (FS/OSS).  FS/OSS er programvare der
1782 kildekoden deles ut.  Alle kan laste ned teknologien som får et
1783 FS/OSS-program til å fungere.  Og enhver som har lyst til å lære hvordan en
1784 bestemt bit av FS/OSS-teknologi fungerer kan fikle med koden.
1785 </p><p>
1786 Denne muligheten gir en <span class="quote">«<span class="quote">helt ny type læringsplattform,</span>»</span> i
1787 følge Brown.  <span class="quote">«<span class="quote">Så snart du begynner å gjøre dette, så &#8230; slipper
1788 du løs en frifotomontasje til fellesskapet, slik at andre folk kan begynne å
1789 se på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan forbedre
1790 den.</span>»</span>  Og hver innsats er et slags læretid.  <span class="quote">«<span class="quote">Åpen kildekode
1791 blir en stor lærlingsplatform..</span>»</span>
1792 </p><p>
1793 I denne prosessen, <span class="quote">«<span class="quote">er de konkrete tingene du fikler med abstrakte. De
1794 er kildekode.</span>»</span>  Unger <span class="quote">«<span class="quote">endres til å få evnen til å fikle med
1795 det abstrakte, og denne fiklingen er ikke lenger en isolert aktivitet som du
1796 gjør i garasjen din.  Du fikler med en fellesskapsplatform. &#8230; Du
1797 fikler med andre folks greier.  Og jo mer du fikler, jo mer forbedrer
1798 du.</span>»</span> Jo mer du forbedrer, jo mer lærer du.
1799 </p><p>
1800 Denne samme tingen skjer også med innhold.  Og det skjer på samme
1801 samarbeidende måte når dette innholdet er del av verdensveven.  Som Brown
1802 formulerer det, <span class="quote">«<span class="quote">verdensveven er det første medium som virkelig tar
1803 hensyn til flere former for intelligens.</span>»</span>  Tidligere teknologier,
1804 slik som skrivemaskin eller tekstbehandling, hjelper med å fremme tekst.
1805 Men nettet fremmer mye mer enn tekst.  <span class="quote">«<span class="quote">Nettet &#8230; si  du er
1806 musikalsk, at du er kunstnerisk,  du er visuell, at du er interessert i film
1807 &#8230;da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet.  Det kan
1808 fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.</span>»</span>
1809 </p><a class="indexterm" name="idp7611264"></a><a class="indexterm" name="idp7612240"></a><p>
1810
1811 Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer
1812 bort: at denne fiklingen med kultur lærer bort såvel som at den skaper. Den
1813 utvikler talenter litt anderledes, og den bygger en annen type gjenkjenning.
1814 </p><p>
1815 Likevel er friheten til å fikle med disse objektene ikke garantert. Faktisk,
1816 som vi vil se i løpet av denne boken, er den friheten i stadig større grad
1817 omstridt.  Mens det ikke er tvil om at din far hadde rett til å fikle med
1818 bilmotoren, så er det stor tvil om ditt barn vil ha retten til å fikle med
1819 bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større grad,
1820 forstyrrer friheten som teknologi og nysgjerrigheten, ellers ville sikre.
1821 </p><p>
1822 Disse begrensningene har blitt fokusen for forskere og
1823 akademikere. Professor Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i
1824 kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har
1825 utviklet et kraftig argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å
1826 fikle</span>»</span> slik det gjøres i informatikk og til kunnskap
1827 generelt.<a href="#ftn.idp7616832" class="footnote" name="idp7616832"><sup class="footnote">[47]</sup></a> Men bekymringen til Brown er
1828 tidligere, og mer fundamentalt.  Det handler om hva slags læring unger kan
1829 få, eller ikke kan få, på grunn av loven.
1830 </p><p>
1831 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er dit utviklingen av utdanning i det tjueførste århundret er
1832 på vei,</span>»</span> forklarer Brown.  Vi må <span class="quote">«<span class="quote">forstå hvordan unger som
1833 vokser opp digitalt tenker og ønsker å lære.</span>»</span>
1834 </p><p>
1835 <span class="quote">«<span class="quote">Likevel,</span>»</span> fortsatte Brown, og som balansen i denne boken vil
1836 føre bevis for, <span class="quote">«<span class="quote">bygger vi et juridisk system som fullstendig
1837 undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. &#8230; Vi
1838 bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
1839 system som stenger ned den delen av hjernen.</span>»</span>
1840 </p><a class="indexterm" name="idp7622256"></a><p>
1841 Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
1842 bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre
1843 denne kreativiteten over alt.  Men vi bygger loven for å stenge ned denne
1844 teknologien.
1845 </p><p>
1846 <span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å styre en kultur på,</span>»</span> sa Brewster Kahle, som vi
1847 møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
1848 nedstemthet.
1849 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7345920" class="footnote"><p><a href="#idp7345920" class="para"><sup class="para">[26] </sup></a>
1850
1851
1852 Reese V. Jenkins, <em class="citetitle">Images and Enterprise</em> (Baltimore:
1853 Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
1854 </p></div><div id="ftn.idp6949744" class="footnote"><p><a href="#idp6949744" class="para"><sup class="para">[27] </sup></a>
1855
1856 <a class="indexterm" name="idp7349728"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
1857 Photography</em> (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53.
1858 </p></div><div id="ftn.idp7353504" class="footnote"><p><a href="#idp7353504" class="para"><sup class="para">[28] </sup></a>
1859
1860
1861 Jenkins, 177.
1862 </p></div><div id="ftn.idp7354464" class="footnote"><p><a href="#idp7354464" class="para"><sup class="para">[29] </sup></a>
1863
1864
1865 Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
1866 </p></div><div id="ftn.idp7357344" class="footnote"><p><a href="#idp7357344" class="para"><sup class="para">[30] </sup></a>
1867
1868
1869 Coe, 58.
1870 </p></div><div id="ftn.idp7366784" class="footnote"><p><a href="#idp7366784" class="para"><sup class="para">[31] </sup></a>
1871
1872
1873 For illustrerende saker, se for eksempel, <em class="citetitle">Pavesich</em>
1874 mot <em class="citetitle">N.E. Life Ins. Co</em>., 50 S.E. 68 (Ga. 1905);
1875 <em class="citetitle">Foster-Milburn Co</em>. mot <em class="citetitle">Chinn</em>,
1876 123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); <em class="citetitle">Corliss</em> mot
1877 <em class="citetitle">Walker</em>, 64 F. 280 (Mass.  Dist. Ct. 1894).
1878 </p></div><div id="ftn.idp7378960" class="footnote"><p><a href="#idp7378960" class="para"><sup class="para">[32] </sup></a>
1879
1880 Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy,</span>»</span>
1881 <em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193.  <a class="indexterm" name="idp7380240"></a> <a class="indexterm" name="idp7381248"></a>
1882 </p></div><div id="ftn.idp7385152" class="footnote"><p><a href="#idp7385152" class="para"><sup class="para">[33] </sup></a>
1883
1884
1885 Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity,</span>»</span> <em class="citetitle">Law
1886 and Contemporary Problems</em> 19 (1954): 203; William L. Prosser,
1887 <span class="quote">«<span class="quote">Privacy,</span>»</span> <em class="citetitle">California Law Review</em> 48
1888 (1960) 398&#8211;407; <em class="citetitle">White</em> mot <em class="citetitle">Samsung
1889 Electronics America, Inc</em>., 971 F.  2d 1395 (9th Cir. 1992),
1890 sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
1891 </p></div><div id="ftn.idp7414288" class="footnote"><p><a href="#idp7414288" class="para"><sup class="para">[34] </sup></a>
1892
1893
1894 H. Edward Goldberg, <span class="quote">«<span class="quote">Essential Presentation Tools: Hardware and
1895 Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,</span>»</span>
1896 cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #7</a>.
1897 </p></div><div id="ftn.idp7427104" class="footnote"><p><a href="#idp7427104" class="para"><sup class="para">[35] </sup></a>
1898
1899
1900 Judith Van Evra, <em class="citetitle">Television and Child Development</em>
1901 (Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); <span class="quote">«<span class="quote">Findings on
1902 Family and TV Study,</span>»</span> <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
1903 1997, B6.
1904 </p></div><div id="ftn.idp7420384" class="footnote"><p><a href="#idp7420384" class="para"><sup class="para">[36] </sup></a>
1905
1906 Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
1907 <a class="indexterm" name="idp7438144"></a> <a class="indexterm" name="idp7439152"></a>
1908 </p></div><div id="ftn.idp7441504" class="footnote"><p><a href="#idp7441504" class="para"><sup class="para">[37] </sup></a>
1909
1910
1911 Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs,</span>»</span> E!online,
1912 4. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #8</a>;
1913 <span class="quote">«<span class="quote">Timeline,</span>»</span> 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
1914 </p></div><div id="ftn.idp7451696" class="footnote"><p><a href="#idp7451696" class="para"><sup class="para">[38] </sup></a>
1915
1916 Intervju med Daley og Barish.  <a class="indexterm" name="idp7452464"></a>
1917 </p></div><div id="ftn.idp7454000" class="footnote"><p><a href="#idp7454000" class="para"><sup class="para">[39] </sup></a>
1918
1919
1920 ibid.
1921 </p></div><div id="ftn.idp7521136" class="footnote"><p><a href="#idp7521136" class="para"><sup class="para">[40] </sup></a>
1922
1923
1924 Se for eksempel Alexis de Tocqueville, <em class="citetitle">Democracy in
1925 America</em>, bk. 1, overs.  Henry Reeve (New York: Bantam Books,
1926 2000), kap. 16.
1927 </p></div><div id="ftn.idp7524144" class="footnote"><p><a href="#idp7524144" class="para"><sup class="para">[41] </sup></a>
1928
1929
1930 Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day,</span>»</span>
1931 <em class="citetitle">Journal of Political Philosophy</em> 10 (2) (2002): 129.
1932 </p></div><div id="ftn.idp7528800" class="footnote"><p><a href="#idp7528800" class="para"><sup class="para">[42] </sup></a>
1933
1934
1935 Cass Sunstein, <em class="citetitle">Republic.com</em> (Princeton: Princeton
1936 University Press, 2001), 65&#8211;80, 175, 182, 183, 192.
1937 </p></div><div id="ftn.idp7548704" class="footnote"><p><a href="#idp7548704" class="para"><sup class="para">[43] </sup></a>
1938
1939
1940 Noah Shachtman, <span class="quote">«<span class="quote">With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
1941 Pot,</span>»</span> New York Times, 16. januar 2003, G5.
1942 </p></div><div id="ftn.idp7519328" class="footnote"><p><a href="#idp7519328" class="para"><sup class="para">[44] </sup></a>
1943
1944
1945 Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
1946 </p></div><div id="ftn.idp7571152" class="footnote"><p><a href="#idp7571152" class="para"><sup class="para">[45] </sup></a>
1947
1948
1949 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
1950 Information Online,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 2 februar
1951 2003, A28; Staci D. Kramer, <span class="quote">«<span class="quote">Shuttle Disaster Coverage Mixed, but
1952 Strong Overall,</span>»</span> Online Journalism Review, 2. februar 2003,
1953 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
1954 #10</a>.
1955 </p></div><div id="ftn.idp7574816" class="footnote"><p><a href="#idp7574816" class="para"><sup class="para">[46] </sup></a>
1956
1957 <a class="indexterm" name="idp7577680"></a> <a class="indexterm" name="idp7578688"></a> <a class="indexterm" name="idp7579440"></a> <a class="indexterm" name="idp7580192"></a>  Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
1958 Pencil Ruin a Web Log?</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
1959 29. september 2003, C4. (<span class="quote">«<span class="quote">Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
1960 stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
1961 Irak som startet en blogg om sin rapportering av krigen 9. mars, stoppet å
1962 publisere 12 dager senere på forespørsel fra sine sjefer. I fjor fikk Steve
1963 Olafson, en <em class="citetitle">Houston Chronicle</em>-reporter, sparken for å
1964 ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
1965 noen av temaene og folkene som han dekket.</span>»</span>)
1966 </p></div><div id="ftn.idp7616832" class="footnote"><p><a href="#idp7616832" class="para"><sup class="para">[47] </sup></a>
1967
1968
1969 Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, <span class="quote">«<span class="quote">Technological Access
1970 Control Interferes with Noninfringing Scholarship,</span>»</span>
1971 <em class="citetitle">Communications of the Association for Computer
1972 Machinery</em> 43 (2000): 9.
1973 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7627456"></a><a class="indexterm" name="idp7628208"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
1974 <span class="strong"><strong>Høsten 2001</strong></span>, ble Jesse Jordan fra
1975 Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
1976 Polytechnic Institute, i Troy, New York.  Hans studieretning ved RPI var
1977 informasjonsteknologi.  Selv om han ikke var en programmerer, bestemte Jesse
1978 seg i oktober å begynne å fikle med en søkemotorteknologi som var
1979 tilgjengelig på RPI-nettverket.
1980 </p><p>
1981 RPI er en av Amerikas fremste teknologiske forskningsinstitusjoner. De
1982 tilbyr grader innen områder som går fra arkitektur og ingeniørfag til
1983 informasjonsvitenskap.  Mer enn 65 prosent av de fem tusen
1984 laveregradsstudentene fullførte blant de 10 prosent beste i deres klasse på
1985 videregående.  Skolen er dermed en perfekt blanding av talent og erfaring
1986 for å se for seg og deretter bygge, en generasjon tilpasset
1987 nettverksalderen.
1988 </p><p>
1989 RPIs data-nettverk knytter studenter, forelesere og administrasjon sammen.
1990 Det kobler også RPI til Internett.  Ikke alt som er tilgjengelig på
1991 RPI-nettet er tilgjengelig på Internett.  Men nettverket er utformet for å
1992 gi alle studentene mulighet til å bruke Internett, i tillegg til mer direkte
1993 tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet.
1994 </p><a class="indexterm" name="idxgoogle"></a><p>
1995
1996 Søkemotorer er en indikator på hvor intimt et datanettverk oppleves å
1997 være. Google brakte Internett mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring
1998 av kvaliteten på søk i nettverket.  Spesialiserte søkemotorer kan gjøre
1999 dette enda bedre.  Idéen med <span class="quote">«<span class="quote">intranett</span>»</span>-søkemotorer,
2000 søkemotorer som kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon,
2001 er å tilby brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra
2002 denne institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte
2003 mulighet til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan
2004 få tak i. Det gjøres også av universiteter.
2005 </p><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
2006 Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv.  For eksempel
2007 har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
2008 søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
2009 det offentlig (innen nettverket) tilgjengelige innholdet.  Søkemotoren til
2010 Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien.  Den brukte
2011 Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
2012 tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
2013 </p><a class="indexterm" name="idp7647584"></a><p>
2014 Søkemotoren Jesse laget  var ikke den første laget for RPI-nettverket. Hans
2015 motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget.  Hans
2016 viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
2017 i Microsofts fildelings-system som fikk en brukers datamaskin til å krasje.
2018 Med motorene som hadde eksistert tidligere, hvis du forsøkte å koble deg ved
2019 hjelp av Windows-utforskeren til en fil som var på en datamaskin som ikke
2020 var på nett, så ville din datamaskin krasje.  Jesse endret systemet litt for
2021 å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
2022 på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
2023 </p><a class="indexterm" name="idp7650336"></a><p>
2024 Motoren til Jesse kom på nett i slutten av oktober.  I løpet av de følgende
2025 seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
2026 funksjonalitet.  I mars fungerte systemet ganske bra.  Jesse hadde mer enn
2027 en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
2028 fantes på brukernes datamaskiner.
2029 </p><a class="indexterm" name="idp7652368"></a><p>
2030
2031 Dermed listet søkemotorindeksen han produserte opp både bilder, som
2032 studentene kunne legge inn på sine egne nettsider, kopier av notater og
2033 forskning, kopier av informasjonshefter, filmklipp som studentene kanskje
2034 hadde laget, universitetsbrosjyrer &#8212; kort sagt alt som brukerne av
2035 RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en offentlig mappe på sine
2036 datamaskiner.
2037 </p><a class="indexterm" name="idp7653856"></a><a class="indexterm" name="idp7655520"></a><p>
2038 Men indeksen listet også opp musikkfiler.  Faktisk var en fjerdedel av
2039 filene omtalt i Jesses søkemotor musikkfiler.  Men det betyr, naturligvis,
2040 at tre fjerdedeler ikke var det, og&#8212;slik at dette poenget er helt
2041 klart&#8212;Jesse gjorde ingenting for å få folk til å plassere musikkfiler
2042 i deres offentlige mapper.  Han gjorde ingenting for å sikte søkemotoren mot
2043 disse filene.  Han var en ungdom som fiklet med Google-lignende teknologi
2044 ved et universitet der han studerte informasjonsvitenskap, og dermed var
2045 fiklingen målet.  I motsetning til Google, eller Microsoft for den saks
2046 skyld, tjente han ingen penger på denne fiklingen.  Han var ikke knyttet til
2047 noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet.  Han var en
2048 ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi
2049 var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
2050 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp7664704"></a><p>
2051 Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
2052 RPI.  Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
2053 ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
2054 gang kjente, to av dem på andre universiteter.  Noen få timer senere ble
2055 Jesse forkynt søksmålet og fikk overlevert dokumentene.  Mens han leste
2056 disse dokumentene og så på nyhetsrapportene om den, ble han stadig mer
2057 forbauset.
2058 </p><p>
2059 <span class="quote">«<span class="quote">Det var absurd,</span>»</span> fortalte han meg. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg mener at jeg
2060 ikke gjorde noe galt. &#8230; Jeg mener det ikke er noe galt med
2061 søkemotoren som jeg kjørte eller &#8230; hva jeg hadde gjort med den.  Jeg
2062 mener, jeg hadde ikke endret den på noen måte som fremmet eller forbedret
2063 arbeidet til pirater.  Jeg endret kun søkemotoren slik at den ble enklere å
2064 bruke</span>»</span>&#8212;igjen, en <span class="emphasis"><em>søkemotor</em></span>, som Jesse ikke
2065 hadde bygd selv, som brukte fildelingssystemet til Windows, som Jesse ikke
2066 hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av RPI-fellesskapet å
2067 få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig,
2068 og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk å
2069 gjøre.
2070 </p><a class="indexterm" name="idp7670192"></a><a class="indexterm" name="idp7671056"></a><a class="indexterm" name="idp7672064"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp7674912"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
2071
2072 Men RIAA kalte Jesse en pirat.  De hevdet at han opererte et nettverk og
2073 dermed <span class="quote">«<span class="quote">bevisst</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene.  De krevde at han
2074 betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt.  I saker med
2075 <span class="quote">«<span class="quote">bevisste krenkelser,</span>»</span> spesifiserer åndsverksloven noe som
2076 advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemte skader.</span>»</span>  Disse skadene tillater
2077 en opphavsrettighetseier å kreve 150 000 dollar per krenkelse.  Etter
2078 som RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
2079 krevde de dermed at Jesse betalte dem minst 15 000 000 dollar.
2080 </p><a class="indexterm" name="idp7679536"></a><a class="indexterm" name="idp7680688"></a><p>
2081 Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
2082 RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres
2083 situasjoner var lik den til Jesse.  Selv om hver sak hadde forskjellige
2084 detaljer, var hovedpoenget nøyaktig det samme: store krav om
2085 <span class="quote">«<span class="quote">erstatning</span>»</span> som RIAA påsto de hadde rett på.  Hvis du summerte
2086 opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
2087 saksøkerne nesten 100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span> dollar&#8212;seks
2088 ganger det <span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
2089 2001.<a href="#ftn.idp7683744" class="footnote" name="idp7683744"><sup class="footnote">[48]</sup></a>
2090 </p><a class="indexterm" name="idp7685520"></a><p>
2091 Jesse kontaktet sine foreldre.  De støttet ham, men var litt skremt. En
2092 onkel var advokat.  Han startet forhandlinger med RIAA.  De krevde å få vite
2093 hvor mye penger Jesse hadde.  Jesse hadde spart opp 12 000 dollar fra
2094 sommerjobber og annet arbeid.  De krevde 12 000 dollar for å trekke
2095 saken.
2096 </p><a class="indexterm" name="idp7687184"></a><p>
2097 RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt.  Han
2098 nektet.  De ville ha han til å godta en forføyning som i praksis ville gjøre
2099 det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
2100 hans liv.  Han nektet.  De fikk han til å forstå at denne prosessen med å
2101 bli saksøkt ikke kom til å bli hyggelig.  (Som faren til Jesse refererte til
2102 meg, fortalte sjefsadvokaten på saken, Matt Oppenheimer, <span class="quote">«<span class="quote">Du ønsker
2103 ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>) Og gjennom det hele
2104 insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
2105 øre som Jesse hadde spart opp.
2106 </p><a class="indexterm" name="idp7690192"></a><p>
2107
2108 Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene.  De ønsket å kjempe.
2109 Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
2110 amerikanske juridiske systemet fungerte.  Jesse kunne sloss mot RIAA.  Han
2111 kunne til og med vinne.  Men kostnaden med å sloss mot et søksmål som dette,
2112 ble Jesse fortalt, ville være minst 250 000 dollar.  Hvis han vant
2113 ville han ikke få tilbake noen av de pengene.  Hvis han vant, så ville han
2114 ha en bit papir som sa at han vant, og en bit papir som sa at han og hans
2115 familie var konkurs.
2116 </p><p>
2117 Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: 250 000 dollar og en sjanse til
2118 å vinne, eller 12 000 dollar og et forlik.
2119 </p><a class="indexterm" name="idp7693712"></a><a class="indexterm" name="idp7694608"></a><a class="indexterm" name="idp7695616"></a><p>
2120 Musikkindustrien insisterer på at dette er et spørsmål om lov og moral.  La
2121 oss legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen.  Hvor er
2122 moralen i et søksmål som dette?  Hva er dyden i å skape offerlam.  RIAA er
2123 en spesielt mektig lobby.  Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer
2124 enn 1 million dollar i året.  Artister, på den andre siden, får ikke godt
2125 betalt.  Den gjennomsnittlige innspillingsartist tjener 45 900
2126 dollar.<a href="#ftn.idp7692128" class="footnote" name="idp7692128"><sup class="footnote">[49]</sup></a> Det er utallige virkemidler som
2127 RIAA kan benytte for å påvirke og styre politikken.  Så hva er det moralske
2128 i å ta penger fra en student for å drive en søkemotor?<a href="#ftn.idp7699216" class="footnote" name="idp7699216"><sup class="footnote">[50]</sup></a>
2129 </p><a class="indexterm" name="idp7700880"></a><a class="indexterm" name="idp7701856"></a><p>
2130 23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
2131 for RIAA.  Saken mot ham ble trukket.  Og slik, ble unggutten som hadde
2132 fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar, en
2133 aktivist:
2134 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2135 Jeg var definitivt ikke en aktivist [tidligere].  Jeg mente egentlig aldri å
2136 være en aktivist. &#8230; [men] jeg har blitt skjøvet inn i dette.  Jeg
2137 forutså over hodet ikke noe slik som dette, men jeg tror det er bare helt
2138 absurd det RIAA har gjort.
2139 </p></blockquote></div><p>
2140 Foreldrene til Jesse avslører en viss stolthet over deres motvillige
2141 aktivist.  Som hans far fortalte meg, Jesse <span class="quote">«<span class="quote">anser seg selv for å være
2142 konservativ, og det samme gjør jeg. &#8230; Han er ingen
2143 treklemmer. &#8230; Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
2144 Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap.  Og han ønsker å
2145 korrigere rullebladet.</span>»</span>
2146 </p><a class="indexterm" name="idp7707024"></a><a class="indexterm" name="idp7707888"></a><a class="indexterm" name="idp7708864"></a><a class="indexterm" name="idp7709840"></a><a class="indexterm" name="idp7710896"></a><a class="indexterm" name="idp7711872"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7683744" class="footnote"><p><a href="#idp7683744" class="para"><sup class="para">[48] </sup></a>
2147
2148
2149
2150 Tim Goral, <span class="quote">«<span class="quote">Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
2151 Alleges $97.8 Billion in Damages,</span>»</span> <em class="citetitle">Professional Media
2152 Group LCC</em> 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
2153 </p></div><div id="ftn.idp7692128" class="footnote"><p><a href="#idp7692128" class="para"><sup class="para">[49] </sup></a>
2154
2155
2156 Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001)
2157 (27&#8211;2042&#8212;Musikere og Sangere). Se også National Endowment for
2158 the Arts, <em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
2159 </p></div><div id="ftn.idp7699216" class="footnote"><p><a href="#idp7699216" class="para"><sup class="para">[50] </sup></a>
2160
2161
2162 Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i <span class="quote">«<span class="quote">KaZaA and
2163 Punishment,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>,
2164 10. september 2003, A24.
2165 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp7716096"></a><p>
2166 <span class="strong"><strong>Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr</strong></span>
2167 å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse&#8212;hvis
2168 <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er tilfelle&#8212;da er historien
2169 til innholdsindustrien en historie om piratvirksomhet.  Hver eneste viktige
2170 sektor av <span class="quote">«<span class="quote">store medier</span>»</span> i dag&#8212;film, plater, radio og
2171 kabel-TV&#8212;kom fra en slags piratvirksomhet etter den definisjonen.  Den
2172 konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av denne
2173 generasjonens borgerskap&#8212;inntil nå.
2174 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><p>
2175
2176 Filmindustrien i Hollywood var bygget opp av flyktende pirater.<a href="#ftn.idp7721392" class="footnote" name="idp7721392"><sup class="footnote">[51]</sup></a> Skapere og regissører flyttet fra østkysten til
2177 California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
2178 kontrollene som patenter ga den som fant opp å lage film, Thomas Edison.
2179 Disse kontrollene ble utøvet gjennom et monopol-<span class="quote">«<span class="quote">kartell,</span>»</span> The
2180 Motion Pictures Patents company, og var basert på Thomas Edisons kreative
2181 eierrettigheter&#8212;patenter. Edison stiftet MPPC for å utøve rettighetene
2182 som disse kreative eierrettighetene ga ham, og MPPC var seriøs med de krav
2183 om kontroll som de fremmet.
2184 </p><p>
2185 Som en kommentator forteller en del av historien,
2186 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2187 En tidsfrist ble satt til januar 1909 for alle selskaper å komme i samsvar
2188 med lisensen.  Når februar kom, protesterte de ulisensierte fredløse, som
2189 refererte til seg selv som uavhengige, mot kartellet og fortsatte sin
2190 forretningsvirksomhet uten å bøye seg for Edisons monopol.  Sommeren 1909
2191 var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
2192 brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
2193 undergrunnsmarked.
2194 </p><a class="indexterm" name="idp7727472"></a><a class="indexterm" name="idp7728112"></a><a class="indexterm" name="idp7728864"></a><p>
2195 Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
2196 nickelodeons, reagerte patentselskapet på bevegelsen av uavhengige med å
2197 stifte et hardhendt datterselskap ved navn General Film Company for å
2198 blokkere *innføringen av ulisensierte uavhengige*.  Med tvangstaktikker som
2199 har blitt legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet
2200 varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt
2201 monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
2202 unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
2203 kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<a href="#ftn.idp7731200" class="footnote" name="idp7731200"><sup class="footnote">[52]</sup></a>
2204 </p></blockquote></div><p>
2205 Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige,</span>»</span> var selskaper som Fox.
2206 Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
2207 <span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til
2208 tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde
2209 ofte.</span>»</span><a href="#ftn.idp7737008" class="footnote" name="idp7737008"><sup class="footnote">[53]</sup></a> Dette fikk de uavhengige
2210 til å flykte til østkysten.  California var fjernt nok fra Edisons
2211 innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å
2212 frykte loven.  Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
2213 fremtredende, gjorde akkurat dette.
2214 </p><p>
2215
2216 California vokste naturligvis raskt, og effektiv håndhevelse av føderale
2217 lover spredte seg til slutt vestover.  Men fordi patenter tildeler
2218 patentinnehaveren et i sannhet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> monopol (kun sytten
2219 år på den tiden), så var patentene utgått før nok føderale lovmenn dukket
2220 opp. En ny industri var født, delvis fra piratvirksomhet mot Edison's
2221 kreative rettigheter.
2222 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="recordedmusic"></a>4.2. Innspilt musikk</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings"></a><p>
2223 Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
2224 hvordan krever det at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven
2225 regulerer musikk.
2226 </p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp7746112"></a><p>
2227 På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
2228 reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
2229 gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
2230 musikken sin og eksklusive rettigheter til å kontrollere fremføringer av
2231 musikken sin.  Med andre ord, i 1900, hvis jeg ønsket et kopi av Phil
2232 Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose,</span>»</span> sa loven at jeg måtte betale
2233 for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
2234 å ha rett til å fremføre det offentlig.
2235 </p><a class="indexterm" name="idp7748576"></a><p>
2236 Men hva hvis jeg ønsket å spille inn <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span> ved hjelp av
2237 Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano?  Her snublet loven.  Det
2238 var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
2239 gjorde innspillingen.  Og det var klart nok at jeg måtte betale for enhver
2240 offentlig fremførelse av verket jeg spilte inn.  Men det var ikke helt klart
2241 om jeg måtte betale for en <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> hvis jeg
2242 spilte inn sangen i mitt eget hus (selv i dag skylder du ingenting til
2243 Beatles hvis du synger en av deres sanger i dusjen), eller hvis jeg spilte
2244 inn sangen fra hukommelsen (kopier i din hjerne er
2245 ikke&#8212;ennå&#8212;regulert av åndsverksloven).  Så hvis jeg ganske
2246 enkelt sang sangen inn i et innspillingsapparat i mitt eget hjem, så var det
2247 ikke klart at jeg skyldte komponisten noe.  Og enda viktigere, det var ikke
2248 klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse
2249 innspillingene.  På grunn av dette hullet i loven, så kunne jeg i effekt
2250 røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe.
2251 </p><a class="indexterm" name="idp7751168"></a><p>
2252 Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til
2253 å røve.  Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
2254 det,<a class="indexterm" name="idp7754032"></a>
2255 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2256 Forestill dere denne urettferdigheten.  En komponist skriver en sang eller
2257 en opera.  En utgiver kjøper rettighetene til denne for en høy sum, og
2258 registrerer opphavsretten til den.  Så kommer de fonografiske selskapene og
2259 selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler
2260 arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
2261 om [deres] rettigheter.<a href="#ftn.idp7756496" class="footnote" name="idp7756496"><sup class="footnote">[54]</sup></a>
2262 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7759280"></a><p>
2263 Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide
2264 <span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
2265 komponister,</span>»</span><a href="#ftn.idp7760880" class="footnote" name="idp7760880"><sup class="footnote">[55]</sup></a> og
2266 <span class="quote">«<span class="quote">musikkforlagsbransjen</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig i denne
2267 piratens vold.</span>»</span><a href="#ftn.idp7762448" class="footnote" name="idp7762448"><sup class="footnote">[56]</sup></a> Som John Philip
2268 Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de tjener
2269 penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel.</span>»</span><a href="#ftn.idp7763936" class="footnote" name="idp7763936"><sup class="footnote">[57]</sup></a>
2270 </p><a class="indexterm" name="idp7764960"></a><a class="indexterm" name="idp7765712"></a><a class="indexterm" name="idp7766464"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
2271 Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
2272 gjør argumentene fra den andre siden.  Oppfinnerne som utviklet det
2273 automatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
2274 introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
2275 noe han hadde før det ble introdusert.</span>»</span> I stedet økte maskinene
2276 salget av noteark.<a href="#ftn.idp7774624" class="footnote" name="idp7774624"><sup class="footnote">[58]</sup></a> Uansett,
2277 argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var <span class="quote">«<span class="quote">å først vurdere
2278 interessen til [folket], som de representerte, og som de skal tjene.</span>»</span>
2279 <span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">&#8216;<span class="quote">tyveri</span>&#8217;</span>,</span>»</span> skrev sjefsjuristen til
2280 American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for det finnes ingen
2281 eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk, unntatt det som er
2282 definert i loven.</span>»</span><a href="#ftn.idp7777248" class="footnote" name="idp7777248"><sup class="footnote">[59]</sup></a>
2283 </p><a class="indexterm" name="idp7778496"></a><p>
2284
2285 Loven løste snart denne kampen i favør av <span class="emphasis"><em>både</em></span>
2286 komponisten og innspillingsartisten.  Kongressen endret loven slik at
2287 komponisten fikk betalt for den <span class="quote">«<span class="quote">mekaniske reproduksjonen</span>»</span> av
2288 deres musikk.  Men i stedet for å ganske enkelt gi komponisten full kontroll
2289 over rettigheten til å lage mekaniske reproduksjoner, ga kongressen
2290 innspillingsartister rett en til å spille inn musikk, til en pris satt av
2291 kongressen, så snart komponisten har tillatt at den ble spilt inn en gang.
2292 Det er denne delen av åndsverksloven som gjør cover-låter mulig.  Så snart
2293 en komponist tillater én innspilling av sin sang, har andre mulighet til å
2294 spille inn samme sang, så lenge de betaler den originale komponisten et
2295 gebyr fastsatt av loven.
2296 </p><a class="indexterm" name="idxcompulsorylicense"></a><a class="indexterm" name="idxstatutorylicenses"></a><p>
2297 Amerikansk lov kaller dette vanligvis en <span class="quote">«<span class="quote">tvangslisens,</span>»</span> men
2298 jeg vil referere til dette som en <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemt lisens.</span>»</span>  En
2299 lovbestemt lisens er en lisens hvis nøkkelvilkår er bestemt i lovverket.
2300 Etter kongressens endring av åndsverksloven i 1909, sto plateselskapene
2301 fritt til å distribuere kopier av innspillinger så lenge som de betalte
2302 komponisten (eller opphavsrettsinnehaveren) gebyret spesifisert i lovverket.
2303 </p><a class="indexterm" name="idxgrishamjohn"></a><p>
2304 Dette er et unntak i åndsverksloven.  Når John Grisham skriver en roman så
2305 kan en utgiver kun utgi denne romanen hvis Grisham gir utgiveren tillatelse
2306 til det.  Grisham står fritt til å kreve hvilken som helst betaling for den
2307 tillatelsen.  Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og
2308 åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verk med
2309 mindre du har tillatelse fra Grisham.
2310 </p><a class="indexterm" name="idp7788080"></a><a class="indexterm" name="idp7789056"></a><p>
2311 Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
2312 dermed er effekten at loven <span class="emphasis"><em>subsidierer</em></span>
2313 musikkindustrien med et slags piratvirksomhet&#8212;ved å gi
2314 innspillingsartister en svakere rettighet enn de gir kreative forfattere.
2315 The Beatles har mindre kontroll over deres kreative verk enn Grisham har.
2316 Og de som nyter godt av at de har mindre kontroll er musikkindustrien og
2317 folket.  Musikkindustrien får noe av verdi for mindre enn de ellers måtte
2318 betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
2319 Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
2320 rettigheten.  Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
2321 denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<a href="#ftn.idp7725056" class="footnote" name="idp7725056"><sup class="footnote">[60]</sup></a>
2322 </p><a class="indexterm" name="idp7793104"></a><a class="indexterm" name="idp7794080"></a><a class="indexterm" name="idp7795056"></a><p>
2323 Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
2324 historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
2325 innspillinger.  Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
2326 on the Judiciary:
2327 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2328 Plateprodusentene argumenterte energisk for at tvangslisens-systemet måtte
2329 bevares.  De tok utgangspunkt i at musikkindustrien er et forretningsområde
2330 på en halv milliard dollar som er veldig viktig for økonomien i USA og
2331 resten av verden. Plater er i dag den viktigste måten å spre musikk, og
2332 dette fører til spesielle problemer, siden utøvere trenger uhindret tilgang
2333 til musikalsk materiale på ikke-diskriminerende vilkår.  Plateprodusentene
2334 pekte på at historisk var det ingen innspillingsrettigheter før 1909 og
2335 1909-endringen i lovverket vedtok tvangslisensen som en gjennomtenkt
2336 mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene.  De
2337 argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
2338 musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
2339 valg.<a href="#ftn.idp7799232" class="footnote" name="idp7799232"><sup class="footnote">[61]</sup></a>
2340 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7801008"></a><a class="indexterm" name="idp7801984"></a><a class="indexterm" name="idp7802960"></a><a class="indexterm" name="idp7803936"></a><p>
2341 Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
2342 verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
2343 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
2344 Radio kom også fra piratvirksomhet.
2345 </p><p>
2346 Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
2347 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<a href="#ftn.idp7810848" class="footnote" name="idp7810848"><sup class="footnote">[62]</sup></a> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
2348 opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
2349 hans verk.  Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
2350 fremføringen.
2351 </p><p>
2352
2353 Men når en radiostasjon spiller en plate, så fremfører det ikke bare et
2354 eksemplar av <span class="emphasis"><em>komponistens</em></span> verk. Radiostasjonen
2355 fremfører også et eksemplar av <span class="emphasis"><em>innspillingsartistens</em></span>
2356 verk.  Det er en ting å få <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> sunget på radio av
2357 det lokale barnekoret.  Det er noe ganske annet å få det sunget av Rolling
2358 Stones eller Lyle Lovett.  Innspillingsartisten legger til verdi på
2359 komposisjonen fremført av radiostasjonen.  Og hvis loven var fullstendig
2360 konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
2361 innspillingsartisten for sitt verk, på samme måten som den betaler
2362 komponisten av musikken for sitt verk.  <a class="indexterm" name="idp7819552"></a>
2363
2364
2365 </p><p>
2366 Men det gjør den ikke.  I følge loven som styrer radiofremføringer, trenger
2367 ikke radiostasjonen å betale noe til innspillingsartisten. Radiostasjonen
2368 trenger kun å betale komponisten.  Radiostasjonen får dermed noe uten å
2369 betale.  Den får fremføre innspillingsartistens verk gratis, selv om den må
2370 betale komponisten noe for privilegiet det er å spille sangen.
2371 </p><a class="indexterm" name="idxmadonna"></a><p>
2372 Denne forskjellen kan bli stor.  Forestill deg at du komponerer et stykke
2373 musikk.  Se for deg at det er ditt første stykke.  Du eier de eksklusive
2374 rettighetene til å godkjenne offentlig fremføring av den musikken.  Så hvis
2375 Madonna ønsker å synge din sang offentlig, må hun få din tillatelse.
2376 </p><p>
2377 Tenk deg videre at hun synger din sang, og at hun liker den veldig godt. Hun
2378 bestemmer seg deretter for å spille inn sangen din, og den blir en populær
2379 hitlåt.  Med loven vår vil du få litt penger hver gang en radiostasjon
2380 spiller din sang.  Men Madonna får ingenting, bortsett fra de indirekte
2381 effektene fra salg av hennes CD-er.  Den offentlige fremføringen av hennes
2382 innspilling er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">beskyttet</span>»</span> rettighet. Radiostasjonen
2383 får dermed <span class="emphasis"><em>røve</em></span> verdien av Madonnas arbeid uten å
2384 betale henne noen ting.
2385 </p><a class="indexterm" name="idp7825904"></a><a class="indexterm" name="idp7826880"></a><p>
2386 Uten tvil kan en argumentere for at innspillingsartistene totalt sett tjener
2387 på dette.  I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
2388 de sier fra seg.  Kanskje.  Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
2389 skaperen retten til å gjøre dette valget.  Ved å gjøre valget for ham eller
2390 henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
2391 </p><a class="indexterm" name="idp7829008"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
2392 Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
2393 </p><p>
2394
2395 Da kabel-TV-gründere først begynte å koble opp lokalmiljø med kabel-TV i
2396 1948, nektet de fleste å betale kringkasterne for innholdet som de sendte
2397 videre til sine kunder.  Selv da kabelselskapene begynte å selge tilgang til
2398 TV-kringkastinger, nektet de å betale for det de solgte.  Kabelselskapene
2399 Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
2400 noen gang gjorde&#8212;Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
2401 mulig for andre å gi bort.
2402 </p><a class="indexterm" name="idp7833248"></a><a class="indexterm" name="idp7835120"></a><a class="indexterm" name="idp7835872"></a><p>
2403 Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
2404 tyveriet.  Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
2405 <span class="quote">«<span class="quote">urettferdig og potensielt ødeleggende
2406 konkurranse.</span>»</span><a href="#ftn.idp7837536" class="footnote" name="idp7837536"><sup class="footnote">[63]</sup></a> Det kan ha vært en
2407 <span class="quote">«<span class="quote">offentlig interesse</span>»</span> i å øke spredningen til kabel-TV, men som
2408 Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
2409 senator Quentin Burdick om under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
2410 interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><a href="#ftn.idp7840688" class="footnote" name="idp7840688"><sup class="footnote">[64]</sup></a> Som en annen kringkaster formulerte det,
2411 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2412 Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
2413 selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
2414 for.<a href="#ftn.idp7842400" class="footnote" name="idp7842400"><sup class="footnote">[65]</sup></a>
2415 </p></blockquote></div><p>
2416 Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
2417 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2418 Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
2419 betaler for den.  Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke
2420 på et svakere ord for å beskrive det.  Jeg tror det er sterkere ord som
2421 ville passe.<a href="#ftn.idp7845056" class="footnote" name="idp7845056"><sup class="footnote">[66]</sup></a>
2422 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7846272"></a><p>
2423 Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer,</span>»</span> sa presidenten Charlton Heston i
2424 Screen Actor's Guild, som <span class="quote">«<span class="quote">tok lønna fra
2425 skuespillerne</span>»</span><a href="#ftn.idp7848080" class="footnote" name="idp7848080"><sup class="footnote">[67]</sup></a>
2426 </p><p>
2427 Men igjen, det er en annen side i debatten.  Som assisterende justisminister
2428 Edwin Zimmerman sa det,
2429 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2430 Vårt poeng her er ikke problemet med om hvorvidt du over hodet har
2431 opphavsrettsbeskyttelse.  Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
2432 som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
2433 utvide dette monopolet. &#8230; Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
2434 ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<a href="#ftn.idp7704576" class="footnote" name="idp7704576"><sup class="footnote">[68]</sup></a> <a class="indexterm" name="idp7853760"></a>
2435 </p></blockquote></div><p>
2436 Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene for retten. Høyesterett fant to
2437 ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting.
2438 </p><p>
2439 Det tok kongressen nesten tredve år før den fikk løst spørsmålet om hvorvidt
2440 kabel-TV-selskapene måtte betale for innholdet de <span class="quote">«<span class="quote">røvet.</span>»</span>  Til
2441 slutt løste kongressen dette spørsmålet på samme måte som den hadde løst
2442 spørsmålet om platespillere og automatiske pianoer.  Ja, kabel-TV-selskapene
2443 måtte betale for innholdet som de kringkastet, men prisen de måtte betale
2444 ble ikke satt av opphavsrettsinnehaveren.  Prisen ble fastsatt ved lov, slik
2445 at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye
2446 kabel-TV-teknologien. Kabel-TV-selskapene bygde dermed sitt imperium delvis
2447 ved å <span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
2448 </p><a class="indexterm" name="idp7857552"></a><a class="indexterm" name="idp7858528"></a><p>
2449 <span class="strong"><strong>Disse separate historiene</strong></span> synger en
2450 felles melodi.  Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr å bruke verdien
2451 fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper&#8212;slik
2452 det stadig oftere beskrives i dag<a href="#ftn.idp7852496" class="footnote" name="idp7852496"><sup class="footnote">[69]</sup></a>
2453 &#8212;da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
2454 dag er et produkt av og de som har nytt godt av ulike former for
2455 piratvirksomhet.  Film, plater, radio, kabel-TV. &#8230; Listen er lang og
2456 kunne vært lengre.  Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige
2457 velkommen.  Hver generasjon&#8212;inntil nå.
2458 </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7721392" class="footnote"><p><a href="#idp7721392" class="para"><sup class="para">[51] </sup></a>
2459
2460 <a class="indexterm" name="idp7721776"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
2461 for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien.  Se også Siva
2462 Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>,
2463 87&#8211;93, som forteller detaljer om Edisons <span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med
2464 opphavsrett og patent.
2465 </p></div><div id="ftn.idp7731200" class="footnote"><p><a href="#idp7731200" class="para"><sup class="para">[52] </sup></a>
2466
2467 J. A. Aberdeen, <em class="citetitle">Hollywood Renegades: The Society of Independent
2468 Motion Picture Producers</em> (Cobblestone Entertainment, 2000) og
2469 utvidede tekster lagt ut på <span class="quote">«<span class="quote">The Edison Movie Monopoly: The Motion
2470 Picture Patents Company vs. the Independent Outlaws,</span>»</span> tilgjengelig
2471 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #11</a>. For en
2472 diskusjon om det økonomiske motivet bak begge disse begrensningene, og
2473 begrensningene pålagt av Victor på fonografer, se Randal C. Picker,
2474 <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
2475 and the Propertization of Copyright</span>»</span> (september 2002), University of
2476 Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
2477 Paper No.  159.  <a class="indexterm" name="idp7734208"></a>
2478 </p></div><div id="ftn.idp7737008" class="footnote"><p><a href="#idp7737008" class="para"><sup class="para">[53] </sup></a>
2479
2480
2481 Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios,</span>»</span> <em class="citetitle">The Silents
2482 Majority</em>, arkivert på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #12</a>.
2483 </p></div><div id="ftn.idp7756496" class="footnote"><p><a href="#idp7756496" class="para"><sup class="para">[54] </sup></a>
2484
2485 Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
2486 S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
2487 1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
2488 formann), gjengitt i <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright
2489 Act</em>, E.  Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
2490 Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976).  <a class="indexterm" name="idp7757888"></a>
2491 </p></div><div id="ftn.idp7760880" class="footnote"><p><a href="#idp7760880" class="para"><sup class="para">[55] </sup></a>
2492
2493
2494 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
2495 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2496 </p></div><div id="ftn.idp7762448" class="footnote"><p><a href="#idp7762448" class="para"><sup class="para">[56] </sup></a>
2497
2498
2499 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
2500 Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
2501 </p></div><div id="ftn.idp7763936" class="footnote"><p><a href="#idp7763936" class="para"><sup class="para">[57] </sup></a>
2502
2503
2504 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
2505 John Philip Sousa, komponist).
2506 </p></div><div id="ftn.idp7774624" class="footnote"><p><a href="#idp7774624" class="para"><sup class="para">[58] </sup></a>
2507
2508
2509
2510 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283&#8211;84
2511 (uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
2512 Company of New York).
2513 </p></div><div id="ftn.idp7777248" class="footnote"><p><a href="#idp7777248" class="para"><sup class="para">[59] </sup></a>
2514
2515
2516 To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
2517 innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
2518 Company Association).
2519 </p></div><div id="ftn.idp7725056" class="footnote"><p><a href="#idp7725056" class="para"><sup class="para">[60] </sup></a>
2520
2521
2522
2523 Endring i åndsverksloven: Høring om S. 2499, S.2900, H.R. 243, og H.R. 11794
2524 foran (felles)-komiteen om patenter, 60. kongr., 1. sess., 217 (1908)
2525 (uttalelse fra senator Reed Smooth, formann), gjengitt i
2526 <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright Act</em>, E.
2527 Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
2528 Reprints, 1976).
2529 </p></div><div id="ftn.idp7799232" class="footnote"><p><a href="#idp7799232" class="para"><sup class="para">[61] </sup></a>
2530
2531
2532 Endring av åndsverksloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
2533 the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
2534 Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
2535 rapporten.</p></div><div id="ftn.idp7810848" class="footnote"><p><a href="#idp7810848" class="para"><sup class="para">[62] </sup></a>
2536
2537 Se 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, seksjon 106 og 110. I
2538 begynnelsen skrev noen plateselskaper <span class="quote">«<span class="quote">Ikke lisensiert for
2539 radiokringkasting</span>»</span> og andre meldinger som ga inntrykk av å begrense
2540 muligheten til å spille en plate på en radiostasjon.  Dommer Learned Hand
2541 avviste argumentet om at en advarsel klistret på en plate kunne begrense
2542 rettighetene til radiostasjonen. Se <em class="citetitle">RCA Manufacturing
2543 Co</em>. mot <em class="citetitle">Whiteman</em>, 114 F. 2d 86 (2nd
2544 Cir. 1940).  Se også Randal C.  Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast
2545 Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
2546 Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
2547 70 (2003): 281.  <a class="indexterm" name="idp7814384"></a> <a class="indexterm" name="idp7815392"></a>
2548 </p></div><div id="ftn.idp7837536" class="footnote"><p><a href="#idp7837536" class="para"><sup class="para">[63] </sup></a>
2549
2550 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
2551 underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
2552 the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
2553 styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp7833888"></a>
2554 </p></div><div id="ftn.idp7840688" class="footnote"><p><a href="#idp7840688" class="para"><sup class="para">[64] </sup></a>
2555
2556
2557 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
2558 A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
2559 </p></div><div id="ftn.idp7842400" class="footnote"><p><a href="#idp7842400" class="para"><sup class="para">[65] </sup></a>
2560
2561
2562 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
2563 W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
2564 Inc.).
2565 </p></div><div id="ftn.idp7845056" class="footnote"><p><a href="#idp7845056" class="para"><sup class="para">[66] </sup></a>
2566
2567
2568 Endring i åndsverksloven&#8212;Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
2569 B.  Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
2570 Artists Television Inc.).
2571 </p></div><div id="ftn.idp7848080" class="footnote"><p><a href="#idp7848080" class="para"><sup class="para">[67] </sup></a>
2572
2573 Copyright Law Revision&#8212;CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
2574 president i Screen Actors Guild).  <a class="indexterm" name="idp7848592"></a>
2575 </p></div><div id="ftn.idp7704576" class="footnote"><p><a href="#idp7704576" class="para"><sup class="para">[68] </sup></a>
2576
2577 Copyright Law Revision&#8212;CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
2578 fungerende assisterende justisministeren).  <a class="indexterm" name="idp7852624"></a>
2579 </p></div><div id="ftn.idp7852496" class="footnote"><p><a href="#idp7852496" class="para"><sup class="para">[69] </sup></a>
2580
2581
2582 Se for eksempel National Music Publisher's Association, <em class="citetitle">The
2583 Engine of Free Expression: Copyright on the Internet&#8212;The Myth of Free
2584 Information</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #13</a>. <span class="quote">«<span class="quote">Trusselen fra
2585 piratvirksomhet&#8212;bruken av noen andres kreative verk uten tillatelse
2586 eller kompensasjon&#8212;har vokst med Internett.</span>»</span>
2587 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="piracy"></a>Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h2></div></div></div><p>
2588 Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale.  Massevis.  Og denne
2589 piratvirksomheten antar mange former.  Den mest betydningsfulle er
2590 kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten tillatelse i en
2591 kommersiell setting.  På tross av de mange forklaringer om hvorfor dette er
2592 greit som fremføres i dets forsvar, så er dette galt.  Ingen bør gå god for
2593 det, og loven bør stoppe det.
2594 </p><p>
2595
2596 Men på samme måte som med kopisenter-piratvirksomhet, så finnes det annen
2597 måte <span class="quote">«<span class="quote">å ta</span>»</span> på som er mer direkte relatert til Internett. Denne
2598 måten å ta virker galt for mange, og det er galt mye av tiden.  Men før vi
2599 kaller det å ta på denne måten for <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span> bør vi
2600 dog forstå dets natur litt mer. For skaden som denne formen for å ta påfører
2601 er betydelig mer tvetydig enn direkte kopiering, og lovverket bør ta hensyn
2602 til denne tvetydigheten, slik det ofte har gjort tidligere.
2603
2604 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7870752"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
2605 Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
2606 ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
2607 kopierer det og selger det&#8212;alt uten tillatelse fra
2608 opphavsrettseieren.  Musikkindustrien estimerer at de taper rundt 4,6
2609 milliarder dollar hvert år på fysisk piratvirksomhet <a href="#ftn.idp7863952" class="footnote" name="idp7863952"><sup class="footnote">[70]</sup></a> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på
2610 verdensbasis).  MPAA estimerer at de taper 3 milliarder dollar på
2611 verdensbasis på piratvirksomhet.
2612 </p><p>
2613 Dette er enkelt og greit piratvirksomhet.  Ingenting i argumentet i denne
2614 boken, og heller ikke i argumentet til de fleste folkene som omtaler temaet
2615 i denne boken, bør trekke i tvil dette enkle poenget: Slik piratvirksomhet
2616 er galt.
2617 </p><p>
2618 Hvilket ikke er å si at unnskyldninger og begrunnelser ikke kan lages
2619 likevel.Vi kan, for eksempel, minne oss selv på at for de første hundre
2620 årene der USA var republikk, respekterte ikke USA utenlandske
2621 opphavsrettigheter.  Vi ble på en måte skapt som en piratnasjon.  Det kan
2622 dermed synes hyklersk for oss å insistere så sterkt at andre utviklingsland
2623 skal behandle som galt det vi, for de første hundre årene vi eksisterte,
2624 behandlet som riktig.
2625 </p><p>
2626 Denne unnskyldningen er ikke spesielt vektig.  Teknisk sett forbød ikke vårt
2627 lovverk å ta utenlandske verk.  Det begrenset seg eksplisitt til amerikanske
2628 verk.  Dermed brøt de amerikanske forleggerne som publiserte utenlandske
2629 verk uten tillatelse fra de utenlandske forfattere ikke noen regler.
2630 Kopierings-selskapene i Asia bryter derimot loven i Asia.  Lovene i Asia
2631 beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til kopierings-selskapene
2632 bryter den loven.  Så det at piratvirksomheten er galt er ikke bare moralsk
2633 galt, men juridisk galt.  Og ikke bare galt etter internasjonal lovgiving,
2634 men også juridisk galt etter lokal lovgiving.
2635 </p><p>
2636
2637 Joda, disse reglene har i praksis blitt påtvunget disse landene. Intet land
2638 kan være del av verdensøkonomien og velge å ikke beskytte opphavsrett
2639 internasjonalt.  Vi ble kanskje skapt som en piratnasjon, men vi tillater
2640 ingen annen nasjon å ha en tilsvarende barndom.
2641 </p><p>
2642 Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover
2643 landets lover, uavhengig av deres kilde.  De internasjonale lovene som disse
2644 landene lever etter gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
2645 immaterielle rettighetslover.<a href="#ftn.idp7882048" class="footnote" name="idp7882048"><sup class="footnote">[71]</sup></a> Etter
2646 mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
2647 gjør det bør deres lover likevel respekteres.  Og i følge lovene i disse
2648 landene, er piratvirksomhet galt.
2649 </p><a class="indexterm" name="idp7886240"></a><p>
2650 Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
2651 legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får
2652 tilgang til amerikanske CD-er for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
2653 kjøpt disse CD-ene for 15 dollar per utgave.  Så ingen har egentlig noe
2654 mindre penger enn de ellers ville hatt.<a href="#ftn.idp7887888" class="footnote" name="idp7887888"><sup class="footnote">[72]</sup></a>
2655 </p><p>
2656 Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
2657 piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for
2658 innholdet de har tatt), og det begrenser til en hvis grad skaden forårsaket
2659 av å ta på denne måten.  Ekstremister i denne debatten elsker å si,
2660 <span class="quote">«<span class="quote">Du ville ikke gå inn på Barnes &amp; Noble og ta en bok fra hyllen
2661 der uten å betale.  Hvorfor skulle det være noe annerledes med musikk på
2662 nettet?</span>»</span> Forskjellen er, naturligvis, at når du tar en bok fra Barnes
2663 &amp; Noble så er det en mindre bok som kan selges.  Dette er forskjellig
2664 fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
2665 som kan selges.  Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
2666 fra fysikken til røving av det håndgripelige.
2667 </p><a class="indexterm" name="idp7893536"></a><p>
2668
2669 Dette er likevel et veldig dårlig argument.  For selv om opphavsretten er en
2670 eiendomsrett av en veldig spesiell type, så <span class="emphasis"><em>er</em></span> det en
2671 eiendomsrett.  På samme måte som med alle eiendomsretter gir opphavsretten
2672 eieren retten til å bestemme vilkårene for når innholdet blir delt.  Hvis
2673 opphavsrettseieren ikke ønsker å selge, så må hun ikke det.  Det finnes
2674 unntak: viktige lovbestemte lisenser som gjelder for opphavsrettsbeskyttet
2675 innhold uavhengig av ønsket til opphavsrettseieren.  Disse lisensene gir
2676 folk retten til å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> opphavsrettsbeskyttet innhold uavhengig
2677 av om opphavsrettseieren ønsker å selge eller ikke.  Men der loven ikke gir
2678 folk retten til å ta innhold, så er det galt å ta det innholdet selv om det
2679 ikke gjør noen skade å gjøre dette gale.  Hvis vi har et eiendomssystem og
2680 det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien på et gitt
2681 tidspunkt, så er det galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren.
2682 Det er nøyaktig hva <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
2683 </p><a class="indexterm" name="idp7898000"></a><a class="indexterm" name="idp7898752"></a><a class="indexterm" name="idp7899760"></a><a class="indexterm" name="idp7900640"></a><a class="indexterm" name="idp7901392"></a><a class="indexterm" name="idp7902144"></a><a class="indexterm" name="idp7903152"></a><a class="indexterm" name="idp7903904"></a><a class="indexterm" name="idp7904912"></a><p>
2684 Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
2685 om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
2686 <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kineserne avhengig av
2687 Microsoft.  Microsoft mister verdien til programvaren som ble tatt, men det
2688 vinner brukere som er vant til livet i Microsoft-verdenen.  Over tid, etter
2689 hvert som nasjonen blir mer velstående, vil flere og flere folk kjøpe
2690 programvare i stedet for å stjele den.  Og dermed over tid, på grunn av at
2691 disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på
2692 piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for å piratkopiere Windows,
2693 brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
2694 kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft.  Uten piratvirksomheten
2695 ville dermed Microsoft tape.
2696 </p><a class="indexterm" name="idp7908384"></a><p>
2697 Det er også noe sant i dette argumentet.  Å gjøre folk avhengig er en god
2698 strategi.  Mange selskaper praktiserer det.  Noen gjør det godt på grunn av
2699 det.  Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
2700 juridiske databasene.  Begge selskapene markedsfører dette i håp om at
2701 studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
2702 tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
2703 abonnementsavgift).
2704 </p><a class="indexterm" name="idp7910416"></a><a class="indexterm" name="idp7911168"></a><a class="indexterm" name="idp7911920"></a><a class="indexterm" name="idp7912672"></a><p>
2705 Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende.  Vi gir ikke
2706 alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
2707 det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste.  I
2708 stedet lar vi vanligvis bedrifter bestemme selv når det er best for dem å gi
2709 bort sine produkter.  Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så
2710 kan Microsoft gi bort produktet sitt, slik de for eksempel gjorde med
2711 Internet Explorer for å bekjempe Netscape.  En eiendomsrett betyr å la
2712 eiendomseieren ha retten til å si hvem som får tilgang til hva&#8212;i hvert
2713 fall vanligvis.  Og hvis loven balanserer skikkelig rettighetene til
2714 opphavsrettighetseieren med rettighetene for tilgang, så er det å bryte
2715 loven fortsatt galt.
2716 </p><p>
2717
2718
2719 Dermed, selv om jeg forstår dragningen mot disse begrunnelsene for
2720 piratvirksomhet, og helt klart ser motivasjonen, så er konklusjonen etter
2721 mitt syn til slutt, at disse forsøkene på å begrunne kommersiell
2722 piratvirksomhet ganske enkelt ikke holder.  Denne typen piratvirksomhet er
2723 krampaktig og ganske enkelt galt.  Den endrer ikke innholdet den stjeler,
2724 den endrer ikke markedet den konkurrerer i. Den gir kun noen tilgang til noe
2725 som loven sier at han ikke skulle hatt.  Ingenting har endret seg som skaper
2726 tvil om denne loven.  Denne formen for piratvirksomhet er rett og slett
2727 galt.
2728 </p><p>
2729 Men som eksemplene fra de fire kapitlene som introduserte denne delen
2730 foreslår, selv om noe piratvirksomhet helt klart er galt, er ikke all
2731 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt.  Eller i det minste er ikke all
2732 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt hvis uttrykket skal forstås slik det i
2733 stadig større grad blir brukt i dag.  Mange typer
2734 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er nyttig og produktivt, enten for å
2735 produsere nytt innhold eller nye måter å drive forretninger på.  Hverken vår
2736 tradisjon eller noen annen tradisjon har noen sinne bannlyst all
2737 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i den betydningen av uttrykket.
2738 </p><p>
2739 Dette betyr ikke at det ikke er reist noen spørsmål på grunn av den nyeste
2740 piratvirksomhetsbekymringen, peer-to-peer-fildeling.  Men det betyr at vi
2741 trenger å forstå skaden i peer-to-peer-deling litt mer før vi dømmer den til
2742 galgen med anklager om piratvirksomhet.
2743 </p><p>
2744 For (1) på samme måte som det opprinnelige Hollywood, rømmer p2p-fildeling
2745 fra en altfor kontrollerende industri og (2) på samme måte som den
2746 opprinnelige innspillingsindustrien, utnytter den ganske enkelt nye måter å
2747 spre innhold på, men (3) til forskjell fra kabel-TV er det ingen som selger
2748 innholdet som blir delt med p2p-tjenester.
2749 </p><p>
2750 Disse forskjellene skiller p2p-deling fra virkelig
2751 piratvirksomhet. Forskjellen bør få oss til å finne en måte å beskytte
2752 kunstnerne mens vi gjør det mulig for denne delingen å overleve.
2753 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-ii"></a>5.2. Piratvirksomhet II</h2></div></div></div><p>
2754
2755 Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som loven tar sikte på å
2756 skvise er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">robber forfatteren for
2757 profitten.</span>»</span><a href="#ftn.idp7924688" class="footnote" name="idp7924688"><sup class="footnote">[73]</sup></a> Dette betyr vi må
2758 avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
2759 bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre
2760 forfatteren sin profitt.
2761 </p><p>
2762 <a class="indexterm" name="idp7927008"></a> <a class="indexterm" name="idp7927760"></a> <a class="indexterm" name="idxnapster"></a> Peer-to-peer-deling ble
2763 gjort berømt av Napster.  Men oppfinnerne av Napster-teknologien hadde ikke
2764 gjort noen store teknologiske nyskapninger.  Som ethvert stort steg i
2765 nyskapningen på Internett (og, kan det argumenteres for, utenfor
2766 Internett<a class="indexterm" name="idp7930256"></a>) hadde Shawn Fanning og hans
2767 ansatte ganske enkelt satt sammen deler som hadde blitt utviklet uavhengig
2768 av hverandre.
2769 </p><p>
2770 <a class="indexterm" name="idp7931520"></a> <a class="indexterm" name="idp7932272"></a> <a class="indexterm" name="idp7933280"></a> Resultatet var en
2771 eksplosjon.  Etter lansering i juli 1999, samlet Napster over 10 millioner
2772 brukere i løpet av ni måneder.  Etter atten måneder var det nesten 80
2773 millioner registrerte brukere av systemet.<a class="indexterm" name="idp7934720"></a> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre tjenester dukket opp
2774 for å overta plassen.  (Kazaa er for tiden den mest populære p2p-tjenesten.
2775 Den skryter av over 100 millioner medlemmer.)  Disse tjenestene har en
2776 anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig forskjellige i funksjon:
2777 Hver av dem gjør det mulig for brukerne å gjøre innhold tilgjengelig til et
2778 ubegrenset antall andre brukere.  Med et p2p-system kan du dele dine
2779 favorittsanger med dine beste venner&#8212; eller dine 20 000 beste
2780 venner.
2781 </p><a class="indexterm" name="idp7914496"></a><p>
2782 I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
2783 fildelings-teknologi.  En studie fra Ipsos-Insight i september 2002
2784 estimerte at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk&#8212;28 prosent
2785 av amerikanerne over 12.<a href="#ftn.idp7936112" class="footnote" name="idp7936112"><sup class="footnote">[74]</sup></a> En
2786 spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i <em class="citetitle">The New York
2787 Times</em> estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
2788 fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<a href="#ftn.idp7940192" class="footnote" name="idp7940192"><sup class="footnote">[75]</sup></a> De aller fleste av dem er ikke unger.  Uansett hva
2789 de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>
2790 på disse nettverkene.  Enkelheten og den lave kostnaden til
2791 fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
2792 ikke før hadde gjort.
2793 </p><p>
2794 Noe av denne nytelsen involverer brudd på opphavsretten.  Noe av den gjør
2795 det ikke.  Og selv for den delen som teknisk sett er brudd på opphavsretten
2796 er det å beregne den faktiske skaden som er påført opphavsrettseierne mer
2797 komplisert enn en skulle tro. Vurder&#8212;litt mer nøye enn de polariserte
2798 stemmene i denne debatten vanligvis gjør&#8212;de ulike typer deling som
2799 fildeling muliggjør, og hva slags skader de innebærer.
2800 </p><p>
2801
2802
2803 Fildelerne deler ulike typer innhold.  Vi kan dele disse ulike typene inn i
2804 fire typer.
2805 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp7946000"></a><p>
2806
2807
2808 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatning for å kjøpe innhold.
2809 Dermed vil disse i stedet for å kjøpe når en ny Madonna-CD blir gitt ut,
2810 ganske enkelt ta den.  Vi kan diskutere om alle som tar den ville ha kjøpt
2811 den hvis deling ikke gjorde den gratis tilgjengelig.  De fleste ville
2812 sannsynligvis ikke det, men det er åpenbart noen som ville det.  Den siste
2813 gruppen er målet for kategori A: Brukere som laster ned i stedet for å
2814 kjøpe.
2815 </p></li><li class="listitem"><p>
2816
2817
2818 Det er noen som bruker delingsnettverk til å teste musikk før de kjøper
2819 den.  For eksempel kan noen sende en en MP3 til en av sine venner med en
2820 artist han aldri har hørt om.  Denne vennen kjøper så CD-er av denne
2821 artisten.  Dette er en slags målrettet reklame som har stor suksessrate.
2822 Hvis en venn som anbefaler albumet ikke har noen fordeler av å gi en dårlig
2823 anbefaling, så kan en forvente at anbefalingene faktisk vil være ganske
2824 gode.  Totaleffekten av denne delingen kan øke mengden musikk som blir
2825 kjøpt.
2826 </p></li><li class="listitem"><p>
2827
2828
2829 Det er mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2830 opphavsrettsbeskyttet innhold som ikke lenger er til salgs, eller som de
2831 ikke ville ha kjøpt på grunn av at transaksjonskostnadene på nettet er for
2832 høye.  Denne bruken av delingsnettverk er blant den mange finner mest
2833 givende.  Sanger som var del av din barndom men som har forsvunnet fra
2834 markedet dukker magisk opp igjen på nettet.  (En venn fortalte meg at da hun
2835 oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med <span class="quote">«<span class="quote">å mimre</span>»</span> over
2836 gamle sanger.  Hun var overrasket over omfanget og variasjonen i innhold som
2837 var tilgjengelig.  For innhold som ikke blir solgt, så er dette fortsatt
2838 teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om det på grunn av at
2839 opphavsrettseieren ikke lenger selger innholdet så er den økonomiske skaden
2840 null&#8212;den samme skaden som inntreffer når jeg selger min samling med
2841 45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
2842 </p></li><li class="listitem"><p>
2843
2844
2845
2846
2847 Til slutt er det mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
2848 innhold som ikke er opphavsrettsbeskyttet eller der opphavsrettseieren
2849 ønsker å gi det bort.
2850 </p></li></ol></div><p>
2851 Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?
2852 </p><p>
2853 La oss starte med noen enkle men viktige poeng.  Fra lovens perspektiv er
2854 det kun type-D-deling som helt klart er lovlig.  Fra et økonomisk perspektiv
2855 er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<a href="#ftn.idp7955024" class="footnote" name="idp7955024"><sup class="footnote">[76]</sup></a> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
2856 Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
2857 musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er
2858 tilgjengelig.  Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt
2859 sett&#8212;og helt klart mye vanskeligere enn den gjeldende retorikken rundt
2860 temaet gir inntrykk av.
2861 </p><p>
2862 Hvorvidt deling er skadelig totalt sett er veldig avhengig av hvor skadelig
2863 type-A-deling er.  Slik Edison klaget over Hollywood, komponister klaget
2864 over pianoruller, plateartister klaget over radio og kringkastere klaget
2865 over kabel-TV, klager musikkindustrien over at type-A-deling er en slags
2866 <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span> som vil <span class="quote">«<span class="quote">ødelegge</span>»</span> industrien.
2867 </p><a class="indexterm" name="idxcassette"></a><p>
2868 Mens disse tallene jo indikerer at deling er skadelig, så er det
2869 vanskeligere å finne ut hvor skadelig den er.  Det har lenge vært praksis
2870 for platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg.  Historien
2871 til kassettopptak er et godt eksempel.  Som det ble formulert i en studie av
2872 Cap Gemini Ernst &amp; Young: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye
2873 populære teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><a href="#ftn.idp7962096" class="footnote" name="idp7962096"><sup class="footnote">[77]</sup></a> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på
2874 kassett var et album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4
2875 prosent i 1981, påsto industrien at dets poeng var bevist.  Teknologien var
2876 problemet, og forbud eller regulering av teknologien var svaret.
2877 </p><a class="indexterm" name="idp7966800"></a><p>
2878 Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
2879 reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
2880 rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt,</span>»</span> konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
2881 ikke <span class="quote">&#8216;<span class="quote">krisen</span>&#8217;</span> &#8230; forårsaket av de som tok opp på
2882 kassett&#8212;som ikke [tok slutt etter at MTV dukket opp]&#8212;men hadde i
2883 stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
2884 selskapene.</span>»</span><a href="#ftn.idp7889104" class="footnote" name="idp7889104"><sup class="footnote">[78]</sup></a>
2885 </p><a class="indexterm" name="idp7971200"></a><p>
2886 Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag.
2887 For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
2888 industrien spesielt, og samfunnet generelt&#8212;eller i hvert fall det
2889 samfunnet som arvet tradisjonen som ga oss filmindustrien, plateindustrien,
2890 radioindustrien, kabel-TV og videospilleren&#8212;så er ikke spørsmålet kun
2891 om type-A-deling er skadelig.  Spørsmålet er også <span class="emphasis"><em>hvor</em></span>
2892 skadelig type-A-deling er, og hvor nyttige de andre typene deling er.
2893 </p><p>
2894 Vi går igang med å svare på dette spørsmålet ved å fokusere på netto skade,
2895 sett fra industrien som helhet, som delingsnettverkene forårsaker.
2896 <span class="quote">«<span class="quote">Netto skade</span>»</span> for industrien som helhet er verdien av
2897 type-A-deling som overgår type B.  Hvis plateselskapene solgte flere plater
2898 som resultat av at folk testet musikken enn de taper gjennom at en lar være
2899 å kjøpe, så har delingsnettverkene totalt sett faktisk vært til fordel for
2900 musikkselskapene.  De ville dermed ha liten
2901 <span class="emphasis"><em>*uforanderlig*</em></span> grunn til å motarbeide dem.
2902
2903 </p><a class="indexterm" name="idxcdssales"></a><p>
2904 Kan det være riktig?  Kan industrien som helhet øke i omfang på grunn av
2905 fildeling?  Selv om det kan høres rart ut, så foreslår faktisk salgstall for
2906 CD-er at det ikke er langt unna sannheten.
2907 </p><p>
2908 I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
2909 millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
2910 prosent.<a href="#ftn.idp7978864" class="footnote" name="idp7978864"><sup class="footnote">[79]</sup></a> Dette bekrefter en trend fra
2911 de siste årene.  RIAA skylder på piratvirksomhet over Internett for denne
2912 trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
2913 reduksjonen.  SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
2914 prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut. Dette er uten
2915 tvil årsaken til noe av nedgangen i salget.  Stigende priser kan også ha
2916 bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige
2917 prisen for en CD med 7,2 prosent, fra 13,04 dollar til 14,19
2918 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp7983952" class="footnote" name="idp7983952"><sup class="footnote">[80]</sup></a> Konkurranse fra andre
2919 typer media kan også forklare noe av nedgangen.  Som Jane Black i
2920 <em class="citetitle">BusinessWeek</em> kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen
2921 <em class="citetitle">High Fidelity</em> har en listepris på 19,98 dollar.  Du
2922 kan få hele filmen [på DVD] for 19,99 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp7988224" class="footnote" name="idp7988224"><sup class="footnote">[81]</sup></a>
2923 </p><p>
2924
2925
2926
2927 Men la oss anta at RIAA har rett, at all nedgangen i CD-salg er forårsaket
2928 av deling på Internett.  Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
2929 estimerer at 803 milloner CD-er ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
2930 CD-er ble lastet ned gratis.  Dermed selv om 2,6 ganger det totale antallet
2931 CD-er ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
2932 </p><p>
2933 Det er for mange ulike ting som skjer samtidig til å forklare disse tallene
2934 med sikkerhet, men en konklusjon er uunngåelig: Musikkindustrien spør
2935 stadig, <span class="quote">«<span class="quote">Hva er forskjellen mellom å laste ned en sang og å stjele en
2936 CD?</span>»</span>&#8212;men deres egne tall avslører forskjellen.  Hvis jeg
2937 stjeler en CD, så er det en mindre CD å selge.  Hvert eneste som blir tatt
2938 er et tapt salg.  Men basert på tallene som RIAA gjør tilgjengelig, så er
2939 det helt klart at det samme ikke er sant for nedlastinger.  Hvis hver
2940 nedlasting var et tapt salg&#8212;hvis hver bruk av Kazaa <span class="quote">«<span class="quote">robbet
2941 forfatteren for profitten</span>»</span>&#8212;da skulle industrien vært påført 100
2942 prosent reduksjon i salg i fjor, ikke e 7 prosents nedgang.  Hvis 2,6 ganger
2943 antallet solgte CD-er ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
2944 redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å <span class="quote">«<span class="quote">laste
2945 ned en sang og å stjele en CD.</span>»</span>
2946 </p><a class="indexterm" name="idp7993552"></a><p>
2947 Dette er skadene&#8212;påståtte og muligens overdrevende, men la oss anta at
2948 de er reelle.  Hva er fordelene?  Fildeling påfører muligens kostnader for
2949 plateindustrien.  Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene?
2950 </p><p>
2951 En fordel er type-C-deling&#8212;å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
2952 sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
2953 tilgjengelig.  Dette er ikke en liten kategori med innhold. Det er millioner
2954 av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<a href="#ftn.idp7994784" class="footnote" name="idp7994784"><sup class="footnote">[82]</sup></a> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
2955 ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
2956 blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
2957 forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
2958 mening <span class="emphasis"><em>for selskapet</em></span> å gjøre det tilgjengelig.
2959 </p><a class="indexterm" name="idp7999200"></a><p>
2960 I den virkelige verden&#8212;lenge før Internett&#8212;hadde markedet et
2961 enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker.  Det er
2962 tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<a href="#ftn.idp8000464" class="footnote" name="idp8000464"><sup class="footnote">[83]</sup></a> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
2963 så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de
2964 kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
2965 vernet av åndsverksloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
2966 øre. Bruktbok- og bruktplatebutikkene er kommersielle aktører.  Deres eiere
2967 tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
2968 kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale
2969 opphavsrettseierene for innholdet de selger.
2970 </p><a class="indexterm" name="idp8007344"></a><a class="indexterm" name="idp8008352"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson"></a><p>
2971 Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
2972 bruktplatebutikker.  Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
2973 personen som gjør innhold tilgjengelig ikke tjener penger på å gjøre
2974 innholdet tilgjengelig.  Det er naturligvis også forskjellig fra den fysiske
2975 verden ved at når jeg selger en plate så har jeg den ikke lenger, mens på
2976 nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins <span class="quote">«<span class="quote">Two Love
2977 Songs</span>»</span> med noen, sa har jeg den fortsatt. Denne forskjellen betyr noe
2978 økonomisk hvis eieren av opphavsretten selger platen i konkurranse med min
2979 deling.  Men vi snakker om den klassen av innhold som nå ikke er kommersielt
2980 tilgjengelig. Internett gjør det tilgjengelig, gjennom samarbeidende deling,
2981 uten å konkurrere med markedet.
2982 </p><p>
2983 Det kan godt være, når alle faktorer vurderes, at det ville vært bedre om
2984 opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen.  Men det at det kunne vært
2985 bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokhandlere.
2986 Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling burde vært stoppet,
2987 mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også burde vært stengt?
2988 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><a class="indexterm" name="idp8015376"></a><a class="indexterm" name="idp8016128"></a><p>
2989
2990 Til slutt, og kanskje mest viktig, gjør fildelingsnettverk type-D-deling
2991 mulig&#8212;delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få delt
2992 eller der det ikke er vert etter åndsverksloven.  Denne delingen er klart
2993 til fordel for forfattere og samfunnet.  Science fiction-forfatteren Cory
2994 Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, <em class="citetitle">Down and Out in
2995 the Magic Kingdom</em>, både fritt tilgjengelig på nettet og i
2996 bokhandler på samme dag.  Han (og forlaget hans) mente at distribusjon på
2997 nettet ville være flott markedsføring for den <span class="quote">«<span class="quote">ekte</span>»</span> boken.
2998 Folk ville lese deler på nettet, og så bestemme seg for om de likte boken
2999 eller ikke. Hvis de likte den, så var det mer sannsynlig at de kjøpte
3000 den. Doctorows innhold er type-D-innhold.  Hvis delingsnettverkene gjør det
3001 mulig å spre verket hans, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
3002 så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
3003 </p><a class="indexterm" name="idp8020192"></a><p>
3004 Det samme gjelder for allemannseide (public domain) verk: Denne delingen
3005 gagner samfunnet uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele
3006 tatt. Hvis innsatsen for å løse problemet med type-A-deling ødelegger
3007 muligheten for type-D-deling, så mister vi noe viktig for å beskytte
3008 type-A-innhold.
3009 </p><p>
3010 Poenget med alt dette er: Selv om plateindustrien forståelig nok sier,
3011 <span class="quote">«<span class="quote">Dette er hvor mye vi har tapt,</span>»</span> så må vi også spørre oss
3012 <span class="quote">«<span class="quote">hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
3013 effektive?  Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?</span>»</span>
3014 </p><a class="indexterm" name="idp8023776"></a><p>
3015 For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette
3016 kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling gjør
3017 mulig klart lovlig og bra.  Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i
3018 kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, så er
3019 mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye måtene å spre innhold på
3020 som er forårsaket av endringer i distribusjonsteknologien.  Dermed, på samme
3021 måte som med tradisjonen som ga oss Hollywood, radio, plateindustrien og
3022 kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille oss om fildeling, hvordan vi best kan
3023 bevare dets fordeler mens vi minimerer (så langt som mulig) de uønskede
3024 skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet er et om balanse.  Rettsvesenet bør
3025 strebe etter den balansen, og den balansen blir funnet kun etter en tid.
3026 </p><p>
3027 <span class="quote">«<span class="quote">Men er ikke krigen bare en krig mot ulovlig deling?  Er ikke
3028 angrepsmålet bare det du kaller type-A-deling?</span>»</span>
3029 </p><p>
3030 En skulle tro det.  Og vi bør håpe på det.  Men så langt er det ikke
3031 tilfelle.  Effekten som krigen som påstås å kun være mot type-A-deling har
3032 blitt kjent langt utover den klassen med deling.  Det er åpenbart fra
3033 Napster-saken selv.  Da Napster fortalte *district*-retten at den hadde
3034 utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
3035 opphavsrettsbrytende materiale, fortalte *district*-retten advokatene til
3036 Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok.  Napster måtte få
3037 opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null.</span>»</span><a href="#ftn.idp8029504" class="footnote" name="idp8029504"><sup class="footnote">[84]</sup></a>
3038 </p><p>
3039 Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
3040 fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd.  Det er ikke
3041 mulig å sikre at et p2p-system brukes 100 prosent av tiden i henhold til
3042 lovverket, like lite som det er mulig å sikre at 100 prosent av
3043 videospillere eller 100 prosent av kopimaskiner eller 100 prosent av
3044 håndvåpen blir brukt i henhold til lovverket.  Ingen toleranse betyr ingen
3045 p2p.  Rettens avgjørelser betyr at vi som samfunn må miste fordelene med
3046 p2p, selv for de fullstendig lovlige og fordelaktige bruksområdene som de
3047 tjener, kun for å sikre at det ikke eksisterer brudd på opphavsretten
3048 forårsaket av p2p.
3049 </p><p>
3050 Nulltoleranse har ikke vært vår historie.  Det har ikke gitt oss
3051 innholdsindustrien som vi kjenner i dag.  Historien til amerikansk lovgiving
3052 har vært en prosess om balanse.  Etter hvert som nye teknologier endret
3053 måten innhold ble spredt så har loven justert seg, etter litt tid, til å
3054 møte den nye teknologien.  I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
3055 legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning.  Noen gang
3056 har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
3057 </p><a class="indexterm" name="idp8034224"></a><a class="indexterm" name="idp8035232"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp8041936"></a><a class="indexterm" name="idp8043024"></a><a class="indexterm" name="idp8044032"></a><a class="indexterm" name="idp8045040"></a><a class="indexterm" name="idp8046048"></a><a class="indexterm" name="idp8046800"></a><p>
3058 Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reproduksjon</span>»</span> truet
3059 interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
3060 komponistene mot interessene til plateindustrien.  Den ga rettigheter til
3061 komponistene, men også til plateartistene: Komponistene skulle få betalt,
3062 men til en pris satt av kongressen. Men da radio begynte kringkasting av
3063 platene laget av disse plateartistene, og de klaget til kongressen om at
3064 deres <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span> ikke ble respektert (siden en
3065 radiostasjon ikke måtte betale dem for kreativiteten den kringkastet), da
3066 avviste kongressen kravet.  En indirekte fordel var nok.
3067 </p><a class="indexterm" name="idxcabletv2"></a><p>
3068 Kabel-TV fulgte samme mønster som plater.  Da retten avviste kravet om at
3069 kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videresendte, så svarte
3070 kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå fastsatt
3071 av loven.  De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til innholdet, så
3072 lenge de betalte den lovbestemte prisen.
3073 </p><a class="indexterm" name="idp8052256"></a><p>
3074
3075
3076
3077 Dette kompromisset, på samme måte som kompromisset som påvirket plater og
3078 automatiske piano, oppnådde to mål&#8212;faktisk de to sentrale målene i
3079 enhver opphavsrettslovgiving.  For det første, sikret loven at nye
3080 oppfinnere ville ha friheten til å utvikle nye måter å levere innhold på.
3081 For det andre, sikret loven at opphavsrettsinnehaverne ville få betalt for
3082 innholdet som ble distribuert.  En frykt var at hvis kongressen ganske
3083 enkelt krevde at kabel-TV-selskapene måte betale opphavsrettsinnehaverne
3084 uansett hva de krevde for sitt innhold, så ville opphavsrettsinnehaverne
3085 tilknyttet kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye
3086 kabel-TV-teknologien. Men hvis kongressen hadde tillatt kabel-TV å bruke
3087 kringkasternes innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig
3088 subsidiering til kabel-TV.  Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
3089 <span class="emphasis"><em>kompensasjon</em></span> uten å gi fortiden (kringkasterne)
3090 kontroll over fremtiden (kabel-TV).
3091 </p><a class="indexterm" name="idp8055424"></a><a class="indexterm" name="idp8056288"></a><a class="indexterm" name="idp8057264"></a><a class="indexterm" name="idxbetamax"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
3092 Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
3093 distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi, Det var
3094 Betamax, video-spilleren og -opptakeren som Sony hadde produsert. Disneys og
3095 Universals påstand mot Sony var relativt enkelt: Sony produserte en enhet,
3096 påsto Disney og Universal, som gjorde det mulig for forbrukere å gjennomføre
3097 opphavsrettsbrudd.  På grunn av at enheten Sony hadde laget hadde en
3098 <span class="quote">«<span class="quote">opptaks-knapp,</span>»</span> kunne enheten bli brukt til å ta opp
3099 opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer.  Sony hadde derfor fordel av
3100 opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og
3101 Universal, være delvis ansvarlig for disse bruddene.
3102 </p><a class="indexterm" name="idp8062848"></a><p>
3103
3104 Det er noe i påstandene til Disney og Universal.  Sony valgte å utforme sin
3105 maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer.  De kunne ha
3106 bygget maskinen slik at den blokkerte eller hindret enhver direkte kopiering
3107 fra en TV-kringkasting.  Eller så kunne de muligens ha bygget maskinen slik
3108 at det kun var mulig å kopiere hvis det var et spesielt <span class="quote">«<span class="quote">kopier
3109 meg</span>»</span>-signal på linjen.  Det var klart at det var mange TV-programmer
3110 som ikke ga noen tillatelse til å kopiere.  Faktisk ville en, hvis en
3111 spurte, uten tvil fått beskjed fra flertallet av programmer at de ikke
3112 tillot kopiering. Og i møtet med dette åpenbare ønsket, kunne Sony ha
3113 utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd.  Det
3114 gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
3115 ansvarlig for arkitekturen de valgte.
3116 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp8067616"></a><p>
3117 MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
3118 forkjemper. Valenti kalte videospillerne for
3119 <span class="quote">«<span class="quote">*bendelormer*/*båndorm*</span>»</span> (engelsk: tapeworm).  Han advarte om
3120 at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40 millioner av disse videospillerne i landet,
3121 vil vi bli invadert av millioner av <span class="quote">&#8216;<span class="quote">*bendelormer*</span>&#8217;</span> som spiser
3122 i vei i hjertet og essensen til den mest verdifulle eiendelen som
3123 opphavsrettseieren har, hans opphavsrett.</span>»</span><a href="#ftn.idp8070384" class="footnote" name="idp8070384"><sup class="footnote">[85]</sup></a> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke være opplært i sofistikert
3124 markedsføring eller kreativ vurdering,</span>»</span> fortalte han kongressen,
3125 <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av etter-kino-markedet forårsaket av de
3126 hundrevis av millioner opptak som vil seriøst påvirke fremtiden til det
3127 kreative miljøet i dette landet.  Det er ganske enkelt et spørsmål om
3128 grunnleggende økonomi og enkel sunn fornuft.</span>»</span><a href="#ftn.idp8073024" class="footnote" name="idp8073024"><sup class="footnote">[86]</sup></a> Og ganske riktig, viser senere spørreundersøkelser,
3129 45 prosent av videospillereierne hadde filmbiblioteker som inneholdt ti
3130 filmer eller mer.<a href="#ftn.idp8074176" class="footnote" name="idp8074176"><sup class="footnote">[87]</sup></a> &#8212; en bruk som
3131 retten senere ville avgjøre ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rimelig.</span>»</span>  Ved å
3132 <span class="quote">«<span class="quote">*tillate videospillereierne å kopiere fritt ved hjelp av et unntak
3133 fra brudd på opphavsrettsloven uten å lage en mekanisme for å kompensere
3134 opphavsrettseierne*,</span>»</span> forklarte Valenti, så ville kongressen
3135 <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i sin eiendom: den eksklusive retten til
3136 a kontrollere hvem som kan bruke verkene deres, det vil si, hvem som kan
3137 kopiere dem og dermed nyte godt at deres reproduksjon.</span>»</span><a href="#ftn.idp8077424" class="footnote" name="idp8077424"><sup class="footnote">[88]</sup></a>
3138 </p><a class="indexterm" name="idp8078432"></a><p>
3139 Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett.  I mellomtiden
3140 hadde den niende ankekrets, som har Hollywood i sin jurisdiksjon&#8212;det
3141 den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den domstolen, omtaler
3142 den som <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood-kretsen</span>»</span>&#8212;funnet at Sony måtte holdes
3143 ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble gjort mulig med deres
3144 maskiner.  I følge regelen til niende ankrekrets var denne kjente
3145 teknologien&#8212;som Jack Valenti hadde omtalt som <span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren
3146 for amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette, det var en
3147 <span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk
3148 filmindustri)&#8212; en ulovlig teknologi.<a href="#ftn.idp8080720" class="footnote" name="idp8080720"><sup class="footnote">[89]</sup></a> <a class="indexterm" name="idp8082976"></a>
3149 </p><p>
3150
3151 Men høyesterett gjorde om avgjørelsen til niende ankekrets.  Og i sin
3152 avgjørelse formulerte domstolen klart sin forståelse av når og om domstoler
3153 burde intervenere i slike konflikter.  Som retten skrev,
3154 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3155 Både forsvarlig politikk og vår historie, støtter vår konsistente henvisning
3156 til kongressen når store teknologiske nyvinninger endrer markedet for
3157 opphavsrettsbeskyttet materiale.  Kongressen har den konstituelle
3158 autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
3159 sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
3160 av slik ny teknologi.<a href="#ftn.idp8086064" class="footnote" name="idp8086064"><sup class="footnote">[90]</sup></a>
3161 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8087856"></a><p>
3162 Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett.  Men på samme
3163 måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
3164 kongressen denne forespørselen.  Kongressen var overbevist om at Amerikansk
3165 film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt.</span>»</span>  Hvis vi
3166 samler disse saken, trer et mønster frem:
3167 </p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Video-spiller / -opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp8102416"></a><p>
3168 I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
3169 innhold ble distribuert.<a href="#ftn.idp8103856" class="footnote" name="idp8103856"><sup class="footnote">[91]</sup></a> I hvert
3170 tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
3171 <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjer</span>»</span> på noen andres verk.
3172 </p><p>
3173
3174 I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse tilfellene eliminerte domstolene og
3175 kongressen alle gratispassasjerer.  I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse
3176 tilfellene insisterte domstolene og kongressen på at loven skulle sikre at
3177 opphavsrettsinnehaveren skulle få all verdi som hans opphavsrett hadde
3178 skapt.  I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren over
3179 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet.</span>»</span>  I hvert tilfelle valgte kongressen å ta
3180 hensyn til noe av legitimiteten i oppførselen hos <span class="quote">«<span class="quote">piratene.</span>»</span>
3181 I hvert tilfelle tillot kongressen noe ny teknologi å ha fordel av innhold
3182 laget tidligere.  Den balanserte interessene på spill.
3183
3184 </p><a class="indexterm" name="idp8112592"></a><p>
3185 Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
3186 første fire kapittelene i denne delen, så gir denne balansen mening.  Var
3187 Walt Disney en pirat?  Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om
3188 tillatelse?  Bør verktøy som gir andre mulighet til å fange og spre bilder
3189 slik at de kan kultivere og kritisere kulturen vår bli bedre regulert? Er
3190 det virkelig riktig at å bygge en søkemotor bør eksponere deg for krav på 15
3191 millioner dollar i erstatning.  Ville det ha vært bedre om Edison hadde
3192 kontrollert all film?  Burde et hvert cover-band måtte hyre inn en advokat
3193 for å få tillatelse til å spille inn en sang?
3194 </p><a class="indexterm" name="idp8115072"></a><p>
3195 Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
3196 nei.  I vår tradisjon, slik høyesterett uttalte, har opphavsretten
3197 <span class="quote">«<span class="quote">aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
3198 bruk av hans verk.</span>»</span><a href="#ftn.idp8116912" class="footnote" name="idp8116912"><sup class="footnote">[92]</sup></a> I stedet har
3199 de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
3200 de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
3201 slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
3202 gjort <span class="emphasis"><em>etter</em></span> at teknologien har modnet, eller landet på
3203 en blanding av teknologier som bidrar til distribusjonen av innhold.
3204 </p><p>
3205 Vi burde gjøre det samme i dag.  Teknologien på Internett endrer seg raskt.
3206 Måten folk kobler seg til Internett (trådbasert eller trådløst) endrer seg
3207 veldig raskt.  Uten tvil bør ikke nettverket bli et verktøy for
3208 <span class="quote">«<span class="quote">stjeling</span>»</span> fra kunstnere.  Men loven bør heller ikke bli et
3209 verktøy for å tvinge igjennom en bestemt måte som kunstnere (eller mer
3210 korrekt, distributører) får betalt.  Som jeg beskriver i litt detalj i det
3211 siste kapittelet i denne boken, bør vi sikre inntekter til kunstnere mens vi
3212 tillater markedet å få på plass den mest effektive måten å fremme og
3213 distribuere innhold.  Dette vil kreve endringer i loven, i hvert fall i en
3214 mellomperiode.  Disse endringene bør utformes slik at de balanserer lovgitt
3215 beskyttelse mot den sterke interessen folket har for at nyskapning
3216 fortsetter.
3217 </p><p>
3218
3219
3220 Dette er spesielt riktig når en ny teknologi muliggjør en svært overlegen
3221 måte å distribuere på.  Og det har p2p gjort. P2p-teknologier kan være
3222 ideelt effektivt for å flytte innhold på tvers av et stort og variert
3223 nettverk.  Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektive.
3224 Likevel kan disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket,</span>»</span> som John
3225 Schwartz skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli
3226 forsinket av p2p-kampen.</span>»</span><a href="#ftn.idp8123552" class="footnote" name="idp8123552"><sup class="footnote">[93]</sup></a>
3227 </p><p>
3228 <span class="strong"><strong>Men når noen</strong></span> begynner å snakke om
3229 <span class="quote">«<span class="quote">balanse,</span>»</span> kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
3230 <span class="quote">«<span class="quote">All denne varme luften om balanse og incentiver,</span>»</span> sier de,
3231 <span class="quote">«<span class="quote">går glipp av det fundamentale poenget.  Vårt innhold,</span>»</span>
3232 insisterer krigerne, <span class="quote">«<span class="quote">er vår <span class="emphasis"><em>eiendom</em></span>.  Hvorfor
3233 burde vi vente på at kongressen skal finne en ny balanse for våre
3234 eiendomsretter?  Må vi vente før vi kontakter politiet når bilen vår har
3235 blitt stjålet?  Og hvorfor burde kongressen i det hele tatt debattere nytten
3236 av dette tyveriet?  Spør vi dem om biltyven hadde god bruk for bilen før vi
3237 arresterer han?</span>»</span>
3238 </p><p>
3239 <span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer
3240 krigerne. <span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen
3241 eiendom er beskyttet.</span>»</span>
3242 </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7863952" class="footnote"><p><a href="#idp7863952" class="para"><sup class="para">[70] </sup></a>
3243
3244
3245 Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
3246 <em class="citetitle">The Recording Industry Commercial Piracy Report 2003</em>,
3247 juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3248 #14</a>. Se også Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
3249 Risk,</span>»</span> <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
3250 </p></div><div id="ftn.idp7882048" class="footnote"><p><a href="#idp7882048" class="para"><sup class="para">[71] </sup></a>
3251
3252 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
3253 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
3254 10&#8211;13, 209.  Avtalen om handelsrelaterte aspektene av immaterielle
3255 rettigheter (TRIPS) forplikter medlemsnasjonene til å få på plass
3256 administrative og håndhevingsmekanismer for immaterielle rettigheter,
3257 hvilket er et kostbar forslag for utviklingsland.  I tillegg kan
3258 patentrettigheter føre til høyere priser for grunnleggende industrier som
3259 landbruk.  Kritikerne av TRIPS stiller spørsmål om avviket mellom
3260 belastningen den legger på utviklingland og fordelene den gir til
3261 industrialiserte land.  TRIPS tillater myndigheter å bruke patenter til
3262 ikke-kommersielle formål som kommer folket til gode uten å først få
3263 tillatelse fra patentinnehaveren.  Utviklingsland kan være i stand til å
3264 bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
3265 Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
3266 TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp7775264"></a> <a class="indexterm" name="idp7884832"></a>
3267 </p></div><div id="ftn.idp7887888" class="footnote"><p><a href="#idp7887888" class="para"><sup class="para">[72] </sup></a>
3268
3269 For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
3270 Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em> (New York:
3271 Amacom, 2002), 144&#8211;190. <span class="quote">«<span class="quote">I noen tilfeller &#8230; vil effekten
3272 av piratvirksomhet på opphavsrettsinnehaverens mulighet til å nyte godt av
3273 verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der
3274 individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt
3275 originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid.,
3276 149.  <a class="indexterm" name="idp7889872"></a>
3277 </p></div><div id="ftn.idp7924688" class="footnote"><p><a href="#idp7924688" class="para"><sup class="para">[73] </sup></a>
3278
3279
3280 <em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
3281 Eng. Rep. 1274 (1777).
3282 </p></div><div id="ftn.idp7936112" class="footnote"><p><a href="#idp7936112" class="para"><sup class="para">[74] </sup></a>
3283
3284
3285
3286 Se Ipsos-Insight, <em class="citetitle">TEMPO: Keeping Pace with Online Music
3287 Distribution</em> (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
3288 amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internett og 30
3289 prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner.
3290 </p></div><div id="ftn.idp7940192" class="footnote"><p><a href="#idp7940192" class="para"><sup class="para">[75] </sup></a>
3291
3292
3293 Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,</span>»</span>
3294 <em class="citetitle">New York Times</em>, 6. juni 2003, A1.
3295 </p></div><div id="ftn.idp7955024" class="footnote"><p><a href="#idp7955024" class="para"><sup class="para">[76] </sup></a>
3296
3297 Se Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em>,
3298 148&#8211;49.  <a class="indexterm" name="idp7888848"></a>
3299 </p></div><div id="ftn.idp7962096" class="footnote"><p><a href="#idp7962096" class="para"><sup class="para">[77] </sup></a>
3300
3301 <a class="indexterm" name="idp7962480"></a> Se Cap Gemini Ernst &amp; Young,
3302 <em class="citetitle">Technology Evolution and the Music Industry's Business Model
3303 Crisis</em> (2003), 3.  Denne rapporten beskriver musikkindustriens
3304 innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på
3305 1970-tallet, inkludert en reklamekampanje med en kasse-formet hodeskalle og
3306 uttrykket <span class="quote">«<span class="quote">Home taping is killing music.</span>»</span>  På det tidspunktet
3307 som digitale lydkassetter ble en trussel, utførte the Office of Technical
3308 Assessment en spørreundersøkelse om forbrukeroppførsel.  I 1988 hadde 40
3309 prosent av forbrukerne eldre enn ti tatt opp musikk på et kassettformat.
3310 U.S.  Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and
3311 Home Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422
3312 (Washington, D.C.: U.S.  Government Printing Office, oktober 1989),
3313 145&#8211;56.  </p></div><div id="ftn.idp7889104" class="footnote"><p><a href="#idp7889104" class="para"><sup class="para">[78] </sup></a>
3314
3315
3316 U.S. Congress, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying</em>, 4.
3317 </p></div><div id="ftn.idp7978864" class="footnote"><p><a href="#idp7978864" class="para"><sup class="para">[79] </sup></a>
3318
3319
3320 Se Foreningen for musikkindustri i USA, <em class="citetitle">2002 Yearend
3321 Statistics</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #15</a>.  En senere rapport
3322 indikerer enda større tap.  Se Foreningen for musikkindustri i USA,
3323 <em class="citetitle">Some Facts About Music Piracy</em>, 25. juni 2003,
3324 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3325 #16</a>: <span class="quote">«<span class="quote">I de siste fire årene har antall utsendinger av enheter
3326 innspilt musikk falt med 26 prosent fra 1,16 milliarder enheter til 860
3327 millioner enheter i 2002 i USA (basert på antall utsendt).  I salg er
3328 omsetning redusert med 14 prosent, fra 14,6 milliarder dollar til 12,6
3329 milliarder dollar siste år (basert på US dollar-verdi for
3330 utsendingene). Musikkindustrien på verdensbasis har gått ned fra å være en
3331 39 milliarder dollars industri i 2000 til å bli en 32 milliarder dollars
3332 industri i 2002 (basert på US dollarverdi for utsendinger.</span>»</span>
3333 </p></div><div id="ftn.idp7983952" class="footnote"><p><a href="#idp7983952" class="para"><sup class="para">[80] </sup></a>
3334 Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record,</span>»</span> BusinessWeek online,
3335 13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>.  <a class="indexterm" name="idp7985808"></a>
3336 </p></div><div id="ftn.idp7988224" class="footnote"><p><a href="#idp7988224" class="para"><sup class="para">[81] </sup></a>
3337
3338
3339 ibid.
3340 </p></div><div id="ftn.idp7994784" class="footnote"><p><a href="#idp7994784" class="para"><sup class="para">[82] </sup></a>
3341
3342
3343 Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
3344 plateselskapene ikke lenger trykkes opp.  Se Online Entertainment and
3345 Copyright Law&#8212;Coming Soon to a Digital Device Near You: Høring foran
3346 the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
3347 (forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
3348 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
3349 </p></div><div id="ftn.idp8000464" class="footnote"><p><a href="#idp8000464" class="para"><sup class="para">[83] </sup></a>
3350
3351 <a class="indexterm" name="idp8001648"></a> Mens det ikke finnes noen gode
3352 estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198
3353 bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter
3354 Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book
3355 Market</em> (2002), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #19</a>.  Brukte plater
3356 utgjorde 260 millioner dollar i salg i 2002.  Se National Association of
3357 Recording Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results,</span>»</span>
3358 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3359 #20</a>.
3360 </p></div><div id="ftn.idp8029504" class="footnote"><p><a href="#idp8029504" class="para"><sup class="para">[84] </sup></a>
3361
3362
3363 Se referat fra forhandlingene, I Re: Napster Copyright Litigation side 34-35
3364 (N.D. Cal., 11. juli 2001), nos. MDL-00-1369 MHP, C 99-5183 MHP,
3365 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
3366 #21</a>. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se
3367 Joseph Menn, <em class="citetitle">All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's
3368 Napster</em> (New York: Crown Business, 2003), 269&#8211;82.
3369 </p></div><div id="ftn.idp8070384" class="footnote"><p><a href="#idp8070384" class="para"><sup class="para">[85] </sup></a>
3370
3371
3372 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran
3373 the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459
3374 (1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association
3375 of America, Inc.).
3376 </p></div><div id="ftn.idp8073024" class="footnote"><p><a href="#idp8073024" class="para"><sup class="para">[86] </sup></a>
3377
3378
3379 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
3380 </p></div><div id="ftn.idp8074176" class="footnote"><p><a href="#idp8074176" class="para"><sup class="para">[87] </sup></a>
3381
3382
3383 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3384 Corp. of America</em>, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
3385 </p></div><div id="ftn.idp8077424" class="footnote"><p><a href="#idp8077424" class="para"><sup class="para">[88] </sup></a>
3386
3387
3388 Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra
3389 Jack Valenti).
3390 </p></div><div id="ftn.idp8080720" class="footnote"><p><a href="#idp8080720" class="para"><sup class="para">[89] </sup></a>
3391
3392
3393 <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
3394 Corp. of America</em>, 659 F. 2d 963 (9th Cir.  1981).
3395 </p></div><div id="ftn.idp8086064" class="footnote"><p><a href="#idp8086064" class="para"><sup class="para">[90] </sup></a>
3396
3397
3398 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3399 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, 431 (1984).
3400 </p></div><div id="ftn.idp8103856" class="footnote"><p><a href="#idp8103856" class="para"><sup class="para">[91] </sup></a>
3401
3402 Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre
3403 tilfeller.  For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT)
3404 regulert av kongressen for å minimere risikoen for piratkopiering.
3405 Medisinen som kongressen valgte påførte en belastning for DAT-produsenter,
3406 ved å legge en skatt på kassettsalg og ved å kontrollere DAT-teknologien. Se
3407 Audio Home Recording Act fra 1992 (overskrift 17 i <em class="citetitle">United States
3408 Code</em>), Pub. L. No. 102-563, 106 Stat.  4237, codified at 17
3409 U.S.C. §1001. Igjen eliminerte heller ikke denne regulereringen muligheten
3410 for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet.  Se Lessig
3411 <em class="citetitle">Future</em>, 71. Se også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the
3412 Broadcast Flag,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law
3413 Review</em> 70 (2003): 293&#8211;96.  <a class="indexterm" name="idp8031840"></a> <a class="indexterm" name="idp8107888"></a>
3414 </p></div><div id="ftn.idp8116912" class="footnote"><p><a href="#idp8116912" class="para"><sup class="para">[92] </sup></a>
3415
3416
3417 <em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
3418 Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, (1984).
3419 </p></div><div id="ftn.idp8123552" class="footnote"><p><a href="#idp8123552" class="para"><sup class="para">[93] </sup></a>
3420
3421
3422 John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
3423 Echoes Past Efforts,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
3424 22. september 2003, C3.
3425 </p></div></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-property"></a>Del II. <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><p>
3426
3427
3428
3429 <span class="strong"><strong>Opphavsretts-krigerne</strong></span> har rett:
3430 Opphavsretten er en type eiendom. Den kan eies og selges, og lovverket
3431 beskytter den mot å bli stjålet. Vanligvis, kan opphavsrettseieren be om
3432 hvilken som helst pris som han ønsker.  Markeder bestemmer tilbud og
3433 etterspørsel som i hvert tilfelle bestemmer prisen hun kan få.
3434 </p><p>
3435 Men i vanlig språk er det å kalle opphavsrett for en
3436 <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rett litt misvisende, for eiendommen i opphavsretten
3437 er en merkelig type eiendom.  Selve idéen om eierrettigheter til en idé
3438 eller et uttrykk er nemlig veldig merkelig.  Jeg forstår hva jeg tar når jeg
3439 tar et hagebord som du plasserte bak huset ditt.  Jeg tar en ting,
3440 hagebordet, og etter at jeg har tatt det har ikke du det.  Men hva tar jeg
3441 når jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
3442 hagebordet i bakhagen&#8212;ved å for eksempel dra til butikken Sears, kjøpe
3443 et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
3444 </p><a class="indexterm" name="idp8137280"></a><p>
3445 Poenget er ikke bare om hvorvidt hagebord og idéer er ting, selv om det er
3446 en viktig forskjell.  Poenget er istedet at i det vanlige
3447 tilfelle&#8212;faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset
3448 rekke med unntak&#8212;er idéer som er sluppet ut i verden frie. Jeg tar
3449 ingenting fra deg når jeg kopierer måten du kler deg&#8212;selv om det ville
3450 se sært ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt sært hvis du er en
3451 kvinne.  Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg
3452 kopierer hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg,
3453 får selv informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner
3454 sitt lys fra min veike får lys uten å forlate meg i
3455 mørket.</span>»</span><a href="#ftn.idp8140192" class="footnote" name="idp8140192"><sup class="footnote">[94]</sup></a>
3456 </p><a class="indexterm" name="idp8141824"></a><p>
3457 Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
3458 loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
3459 diskutere her.  Her sier lovverket at du ikke kan ta min idé eller uttrykk
3460 uten min tillatelse: Lovverket gjør det immaterielle til eiendom.
3461 </p><p>
3462 Men hvordan lovverket gjør det, og i hvilken utstrekning, og i hvilken
3463 form&#8212;detaljene, med andre ord&#8212;betyr noe.  For å få en god
3464 forståelse om hvordan denne praksis om å gjøre det immaterielle om til
3465 eiendom vokste frem, trenger vi å plassere slik <span class="quote">«<span class="quote">eiendomen</span>»</span> i
3466 sin rette sammenheng.<a href="#ftn.idp8145184" class="footnote" name="idp8145184"><sup class="footnote">[95]</sup></a>
3467 </p><p>
3468 Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
3469 foregående del.  Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere
3470 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet materiale er eiendom</span>»</span> i sammenheng.
3471 Hvor kom idéen fra?  Hva er dens begrensninger?  Hvordan fungerer dette i
3472 praksis.  Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne utsagnet
3473 &#8212; <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet materiale er eiendom</span>»</span> &#8212;
3474 bli litt mer klart, og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske
3475 forskjellig fra implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal
3476 forstå.
3477 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8140192" class="footnote"><p><a href="#idp8140192" class="para"><sup class="para">[94] </sup></a>
3478
3479
3480 Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
3481 <em class="citetitle">The Writings of Thomas Jefferson</em>, vol. 6 (Andrew
3482 A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333&#8211;34.
3483 </p></div><div id="ftn.idp8145184" class="footnote"><p><a href="#idp8145184" class="para"><sup class="para">[95] </sup></a>
3484
3485
3486 Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
3487 eiendomsretter immaterielle.  En eiendomsrett er ganske enkelt den retten
3488 som et individ har mot verden til å gjøre eller ikke gjøre visse ting som er
3489 eller ikke er knyttet til et fysisk objekt.  Retten i seg selv er
3490 immateriell, selv om objektet som det er (metafysisk) knyttet til er
3491 materielt.  Se Adam Mossoff, <span class="quote">«<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces
3492 Back Together,</span>»</span> <em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003):
3493 373, 429 n. 241.
3494 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp8158288"></a><a class="indexterm" name="idp8159040"></a><a class="indexterm" name="idp8159792"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
3495 <span class="strong"><strong>William Shakespeare</strong></span> skrev
3496 <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
3497 1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
3498 fortsatte å skrive skuespill helt til 1613, og stykkene han skrev har
3499 fortsatt å definere angloamerikansk kultur siden. Så dypt har verkene av en
3500 1500-talls forfatter sunket inn i vår kultur at vi ofte ikke engang kjenner
3501 kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
3502 Henry V: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
3503 klisjeer.</span>»</span>
3504 </p><a class="indexterm" name="idp8164352"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
3505
3506 I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
3507 skrevet, mente mange at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> kun tilhørte én eneste
3508 utgiver i London, John Tonson. <a href="#ftn.idp8167824" class="footnote" name="idp8167824"><sup class="footnote">[96]</sup></a> Tonson
3509 var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">the
3510 Conger</span>»</span><a href="#ftn.idp8172688" class="footnote" name="idp8172688"><sup class="footnote">[97]</sup></a>, som kontrollerte
3511 boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
3512 en evigvarende enerett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
3513 forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
3514 eksemplarer av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe;
3515 alle konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
3516 </p><a class="indexterm" name="idp8175104"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp8177344"></a><a class="indexterm" name="idp8178352"></a><p>
3517 Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
3518 opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da
3519 det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
3520 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> og sa at alle publiserte verk skulle være
3521 beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
3522 forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
3523 en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<a href="#ftn.idp8180688" class="footnote" name="idp8180688"><sup class="footnote">[98]</sup></a> På
3524 grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ha
3525 falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
3526 verket i 1774?
3527 </p><a class="indexterm" name="idp8183840"></a><a class="indexterm" name="idp8184816"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp8187280"></a><a class="indexterm" name="idp8188032"></a><p>
3528 Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
3529 opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da
3530 engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> var det ingen annen
3531 lovgivning om opphavsrett. Den siste loven som regulerte utgivere var
3532 lisensieringsloven av 1662, utløpt i 1695. At loven ga utgiverne monopol
3533 over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
3534 ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
3535 at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
3536 </p><a class="indexterm" name="idp8190672"></a><a class="indexterm" name="idp8191648"></a><p>
3537 At det ikke fantes noen <span class="emphasis"><em>positiv</em></span> lov, betydde ikke at
3538 det ikke fantes noen lov. Den anglo-amerikanske juridiske tradisjon ser både
3539 til lover skapt av det lovgivende statsorgen og til lover (prejudikater)
3540 skapt av domstolene for å bestemme hvordan folket skal oppføre seg.  Vi
3541 kaller politikernes lover for positiv lov og vi kaller lovene fra dommerne
3542 sedvanerett.  Sedvaneretten angir bakgrunnen for de lovgivendes lovgivning;
3543 vedtatte lover vil vanligvis overstyre bakgrunnen kun hvis det vedtas en lov
3544 for å erstatte den.  Så det egentlige spørsmålet etter at
3545 lisensieringslovene hadde utløpt var om sedvanerett beskyttet en opphavsrett
3546 uavhengig av eventuell positiv lov.
3547 </p><a class="indexterm" name="idp8193968"></a><a class="indexterm" name="idp8194944"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp8196928"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
3548
3549 Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere,</span>»</span>
3550 som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
3551 Særlig fra Skottland hvor publiseringen og eksporten av bøker til England
3552 hadde økt veldig. Denne konkurransen reduserte fortjenesten til <span class="quote">«<span class="quote">The
3553 Conger,</span>»</span> som derfor krevde at parlamentet igjen skulle vedta en lov
3554 for å gi dem eksklusiv kontroll over publisering. Dette kravet resulterte i
3555 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne.</span>»</span>
3556 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightasnarrowmonopolyright"></a><p>
3557 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ga forfatteren eller <span class="quote">«<span class="quote">eieren</span>»</span> av
3558 en bok en eksklusiv rett til å publisere denne boken. Men det var, til
3559 bokhandlernes forferdelse en viktig begrensning, nemlig hvor lenge denne
3560 retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort og verket falt i det
3561 fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var ihvertfall det lovgiverne
3562 hadde tenkt.
3563 </p><a class="indexterm" name="idp8204832"></a><p>
3564 Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville parlamentet begrense
3565 trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
3566 men hvorfor ville de begrense retten <span class="emphasis"><em>i det hele tatt?</em></span>
3567 </p><a class="indexterm" name="idp8206976"></a><a class="indexterm" name="idp8207952"></a><a class="indexterm" name="idp8208704"></a><p>
3568 Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
3569 krav. Ta <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
3570 ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
3571 verden. Han krenket ikke noens rett da han skrev dette verket (det er en
3572 kontroversiell påstanden, men det er ikke relevant), og med sin egen rett
3573 skapte han verket, han gjorde det ikke noe vanskeligere for andre å lage
3574 skuespill. Så hvorfor skulle loven tillate at noen annen kunne komme og ta
3575 Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
3576 begrunnelser finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>
3577 Shakespeares verk?
3578 </p><a class="indexterm" name="idp8211696"></a><p>
3579 Svaret er todel. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
3580 opphavsrett som fantes på tidspunktet da <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ble
3581 vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
3582 </p><a class="indexterm" name="idp8213616"></a><p>
3583
3584 Først om opphavsretten / kopiretten. I de siste tre hundre år har vi kommet
3585 til å bruke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">kopirett</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i
3586 1710 var det ikke så mye et konsept som det var en bestemt
3587 rett. Opphavsretten ble født som et svært spesifikt sett med begrensninger:
3588 den forbød andre å reprodusere en bok. I 1710 var <span class="quote">«<span class="quote">kopi-rett</span>»</span>
3589 en rett til å bruke en bestemt maskin til å replikere en bestemt arbeid. Den
3590 gikk ikke utover dette svært smale formålet. Den kontrollerte ikke mer
3591 generelt hvordan et verk kunne <span class="emphasis"><em>brukes</em></span>. Idag inkluderer
3592 retten en stor samling av restriksjoner på andres frihet: den gir
3593 forfatteren eksklusiv rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere,
3594 eksklusiv rett til å fremføre, og så videre.
3595 </p><a class="indexterm" name="idp8217920"></a><a class="indexterm" name="idp8218672"></a><p>
3596 Så selv om f.eks. opphavsretten til Shakespeares verk var evigvarende,
3597 betydde det i følge den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
3598 trykke Shakespeares verk uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
3599 ville ikke ha kontrollert noe mer, for eksempel om hvordan verket kunne
3600 fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
3601 lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopi-retten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
3602 til å trykke&#8212;ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
3603 </p><a class="indexterm" name="idp8221120"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp8223104"></a><p>
3604 Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
3605 en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter,</span>»</span>
3606 spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kongen. Engelskmennene hadde
3607 utkjempet en borgerkrig delvis mot kongens praksis med å dele ut
3608 monopoler--spesielt monopoler for verk som allerede eksisterte. Kong Henrik
3609 VIII hadde gitt patent på å trykke Bibelen og monopol til Darcy for å lage
3610 spillkort. Det engelske parlamentet begynte å kjempe tilbake mot denne
3611 makten hos kongen. I 1656 ble <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Monopolis</span>»</span> vedtatt
3612 for å begrense monopolene på patenter for nye oppfinnelser. Og i 1710 var
3613 parlamentet ivrig etter å håndtere det voksende monopolet på publisering.
3614 </p><p>
3615 Dermed ble <span class="quote">«<span class="quote">kopi-retten,</span>»</span> når den sees på som en
3616 monopolrettighet, en rettighet som bør være begrenset. (Uansett hvor
3617 overbevisende påstanden om at <span class="quote">«<span class="quote">det er min eiendom, og jeg skal ha den
3618 for alltid,</span>»</span> prøv hvor overbevisende det er når men sier <span class="quote">«<span class="quote">det
3619 er mitt monopol, og jeg skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville
3620 beskytte eneretten, men bare så lenge det gavnet samfunnet. Britene så
3621 skadene særinteressene kunne skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
3622 </p><a class="indexterm" name="idp8228960"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp8230944"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
3623 Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
3624 monopol. Det var også et monopol som bokhandlerne hadde. En bokhandler høres
3625 grei og ufarlig ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
3626 England. Medlemmene i <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span> ble av flere og flere sett
3627 på som monopolister av verste sort - et verktøy for kongens undertrykkelse,
3628 de solgte Englands frihet mot å være garantert en monopolinntekt. Men
3629 monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem som <span class="quote">«<span class="quote">gamle
3630 patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>; de var
3631 <span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde  et ærlig arbeide hvor utdanning er
3632 nødvendig.</span>»</span><a href="#ftn.idp8235616" class="footnote" name="idp8235616"><sup class="footnote">[99]</sup></a>
3633 </p><a class="indexterm" name="idp8237152"></a><a class="indexterm" name="idp8237904"></a><p>
3634 Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
3635 var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
3636 Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle.  Idéen om at
3637 kunnskap burde være gratis var et kjennetegn i tiden, og disse kraftige
3638 kommersielle interesser forstyrret denne idéen.
3639 </p><a class="indexterm" name="idxbritishparliament2"></a><p>
3640 For å balansere denne makten, bestemte Parlamentet å øke konkurransen blant
3641 bokhandlerne, og den enkleste måten å gjøre dette på var å distribuere
3642 rikdommen som kom fra verdifulle bøker.  Parlamentet begrenset derfor
3643 vernetiden i opphavsretten og garanterte dermed at verdifulle bøker ville
3644 være tilgjengelige for nyutgivelse for enhver utgiver etter en begrenset
3645 tidsperiode.  Dermed var det at vernetiden for eksisterende verk bare ble på
3646 tjueen år, et kompromiss for å bekjempe makten til bokhandlerne.
3647 Begresningen i vernetiden var en indirekte måte å sikre konkurranse mellom
3648 utgivere, og dermed oppbyggingen og spredning av kultur.
3649 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity"></a><p>
3650 Da 1731 (1710 + 21) kom, ble bokhandlerne engstelige. De så konsekvensene av
3651 mer konkurranse, og som enhver konkurrent, likte de det ikke. Først
3652 ignorerte bokhandlere ganske enkelt <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> og
3653 fortsatte å kreve en evigvarende rett til å kontrollere publiseringen. Men i
3654 1735 og 1737 prøvde de å tvinge Parlamentet til å utvide periodene. Tjueen
3655 år var ikke nok, sa de; de trengte mer tid.
3656 </p><p>
3657 Parlamentet avslo kravene, Som en pamflett sa, i en formulering som er
3658 gyldig også i dag,
3659 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3660 Jeg ser ingen grunn til å gi en utvidet perioden nå som ikke ville kunne gi
3661 utvidelser om igjen og om igjen, så fort de gamle utgår; så dersom dette
3662 lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
3663 et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
3664 forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
3665 bokhandlernes personlige rikdom.<a href="#ftn.idp8248784" class="footnote" name="idp8248784"><sup class="footnote">[100]</sup></a>
3666 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8251264"></a><a class="indexterm" name="idp8252240"></a><a class="indexterm" name="idp8253216"></a><a class="indexterm" name="idp8253968"></a><a class="indexterm" name="idp8254976"></a><p>
3667 Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til domstolene i en serie
3668 med saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3669 Anne</span>»</span> ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men
3670 denne beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. Istedet
3671 var de ment å supplere felles lov. Ifølge sedvanerett var det galt å ta en
3672 annen persons kreative eiendom og bruke den uten hans
3673 tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> hevdet bokhandlere, endret ikke
3674 dette faktum. Derfor betydde ikke det at beskyttelsen gitt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute
3675 of Anne</span>»</span> utløp, at beskyttelsen fra sedvaneretten utløp: Ifølge
3676 sedvaneretten hadde de rett til å forby publiseringen av en bok, selv om
3677 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
3678 var den eneste måten å beskytte forfatterne.
3679 </p><a class="indexterm" name="idp8259104"></a><p>
3680 Dette var et snedig argument, og hadde støtte fra flere av datidens ledende
3681 jurister. Det viste også en utrolig frekkhet. Inntil da, som jussprofessor
3682 Raymond Pattetson formulerte det, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne &#8230; like
3683 bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><a href="#ftn.idp7969136" class="footnote" name="idp7969136"><sup class="footnote">[101]</sup></a> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
3684 forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
3685 forfatterens verk ga.
3686 </p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp8265728"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
3687 Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
3688 kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<a href="#ftn.idp8268112" class="footnote" name="idp8268112"><sup class="footnote">[102]</sup></a>
3689 </p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp8271856"></a><a class="indexterm" name="idp8272608"></a><p>
3690 Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">the Conger.</span>»</span> Han startet
3691 sin karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
3692 standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3693 Anne.</span>»</span><a href="#ftn.idp8274560" class="footnote" name="idp8274560"><sup class="footnote">[103]</sup></a> Donaldsons forlag vokste
3694 og ble <span class="quote">«<span class="quote">et sentrum for litterære skotter.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Blant
3695 dem,</span>»</span> skriver professor Mark Rose, var <span class="quote">«<span class="quote">den unge James Boswell
3696 som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
3697 skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><a href="#ftn.idp8277712" class="footnote" name="idp8277712"><sup class="footnote">[104]</sup></a>
3698 </p><a class="indexterm" name="idxcommonlaw"></a><p>
3699 Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
3700 flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av <span class="quote">«<span class="quote">de
3701 mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær
3702 eiendom.</span>»</span> <a href="#ftn.idp8281232" class="footnote" name="idp8281232"><sup class="footnote">[105]</sup></a> Bøkene hans var
3703 mellom 30% og 50% billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>s, og han baserte
3704 sin rett til å konkurrere på at bøkene, takket være <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
3705 Anne,</span>»</span> var falt i det fri.
3706 </p><a class="indexterm" name="idp8284304"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
3707 Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> som
3708 Donaldson. Flere tiltak var vellykket, den viktigste var den tidlig seieren
3709 i kampen mellom <em class="citetitle">Millar</em> og
3710 <em class="citetitle">Taylor</em>.
3711 </p><a class="indexterm" name="idp8288272"></a><a class="indexterm" name="idp8289248"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp8292944"></a><a class="indexterm" name="idp8293696"></a><p>
3712 Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
3713 Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons.</span>»</span> Millar hadde da full beskyttelse
3714 gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> men etter at denne beskyttelsen var
3715 utløpt, begynte Robert Taylor å trykke en konkurrerende utgave. Millar gikk
3716 til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva
3717 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<a href="#ftn.idp8296448" class="footnote" name="idp8296448"><sup class="footnote">[106]</sup></a>
3718 </p><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord2"></a><p>
3719 Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
3720 de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
3721 bokhandlerne. Uansett hvilken beskyttelse <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> gav
3722 bokhandlerne, så sa han at den ikke fortrengte noe fra
3723 sedvaneretten. Spørsmålet var hvorvidt sedvaneretten beskyttet forfatterne
3724 mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater.</span>»</span> Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet
3725 Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav
3726 sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
3727 </p><a class="indexterm" name="idp8301696"></a><a class="indexterm" name="idp8302672"></a><a class="indexterm" name="idp8303648"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
3728
3729 Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus - dersom man resonnere som
3730 om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud - kunne
3731 Mansfields konklusjon gitt mening. Men den overså det Parlamentet hadde
3732 kjempet for i 1710: Hvordan man på best mulig vis kunne innskrenke
3733 utgivernes monopolmakt. Parlamentets strategi hadde vært å kjøpe fred
3734 gjennom å tilby en beskyttelsesperiode også for eksisterende verk, men
3735 perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
3736 rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
3737 kongen, inn i en fri og åpen kultur.
3738 </p><a class="indexterm" name="idp8307792"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
3739 Kampen for å forsvare <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>s begrensninger sluttet
3740 uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
3741 </p><a class="indexterm" name="idp8312160"></a><a class="indexterm" name="idp8312912"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
3742 Millar døde kort tid etter sin seier. *Dødsboet* hans solgte rettighetene
3743 over Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
3744 Beckett.<a href="#ftn.idp8316960" class="footnote" name="idp8316960"><sup class="footnote">[107]</sup></a> Da ga Donaldson ut en
3745 uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
3746 <em class="citetitle">Millar</em>-saken, fikk Beckett  en forføyning mot
3747 Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
3748 slags høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
3749 Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år tidligere.
3750 </p><a class="indexterm" name="idp8318944"></a><a class="indexterm" name="idp8319920"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
3751 På en måte som de færreste rettsaker gjør, fikk rettsaken
3752 <em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> enorm
3753 oppmerksomhet over hele Storbritannia.  Donaldsons advokater mente at
3754 uavhengig av hvilke rettigheter som eksisterte i henhold til sedvaneretten,
3755 så var disse fortrengt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne.</span>»</span>  Etter at
3756 <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> var blitt vedtatt, skulle den eneste lovlige
3757 beskyttelse for trykkerett komme derfra.  Og derfor, argumenterte de, ville
3758 verk som hadde vært beskyttet ikke lenger være beskyttet når vernetiden
3759 spesifisert i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> utløp.
3760 </p><a class="indexterm" name="idp8326624"></a><p>
3761 Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
3762 huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">jusslorder,</span>»</span> medlemmer av en
3763 spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår
3764 Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">jusslordene</span>»</span> hadde stemt,
3765 stemte resten av Overhuset.
3766 </p><a class="indexterm" name="idp8329264"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
3767
3768 Rapportene om jusslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
3769 som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
3770 hvordan resten av Overhuset stemte. Med en majoritet på to mot en (22 mot
3771 11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
3772 hadde tolket sedvaneretten, var nå opphavsretten begrenset til en periode,
3773 og etter denne ville verket falle i det fri.
3774 </p><a class="indexterm" name="idp8334560"></a><a class="indexterm" name="idp8335312"></a><a class="indexterm" name="idp8336064"></a><a class="indexterm" name="idp8336816"></a><a class="indexterm" name="idp8337568"></a><p>
3775 <span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri.</span>»</span> Før rettssaken
3776 <em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> var det
3777 ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
3778 en allmenn oppfatning om at kopiretten var evigvarende. Men etter 1774 ble
3779 allemannseiet født. For første gang i angloamerikansk historie var den
3780 lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
3781 historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var
3782 frie.
3783 </p><a class="indexterm" name="idp8340544"></a><a class="indexterm" name="idp8341520"></a><a class="indexterm" name="idp8342496"></a><a class="indexterm" name="idp8343472"></a><a class="indexterm" name="idp8344448"></a><a class="indexterm" name="idp8345424"></a><p>
3784 Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
3785 opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
3786 piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
3787 <em class="citetitle">Edinburgh Advertiser</em> skrev <span class="quote">«<span class="quote">Ingen privatsak har
3788 noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
3789 prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.</span>»</span>
3790 <span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom:
3791 bålbrenning og pynting med lys.</span>»</span><a href="#ftn.idp8348464" class="footnote" name="idp8348464"><sup class="footnote">[108]</sup></a>
3792 </p><a class="indexterm" name="idp8349360"></a><p>
3793 I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
3794 motsatt retning. <em class="citetitle">Morning Chronicle</em> skrev:
3795 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
3796 Gjennom denne avgjørelsen &#8230; er verdier til nesten 200 000 pund, som
3797 er blitt ærlig kjøpt gjennom allment salg, og som i går var eiendom, nå
3798 redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
3799 har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
3800 og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
3801 familien, sitter nå uten en shilling til sine.<a href="#ftn.idp8260992" class="footnote" name="idp8260992"><sup class="footnote">[109]</sup></a>
3802 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8353616"></a><a class="indexterm" name="idp8354368"></a><p>
3803
3804
3805 <span class="quote">«<span class="quote">Ruinert</span>»</span> er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
3806 si at endringen var stor. Vedtaket fra Overhuset betydde at bokhandlerne
3807 ikke lenger kunne kontrollere hvordan kulturen i England ville vokse og
3808 utvikle seg. Kulturen i England var etter dette
3809 <span class="emphasis"><em>fri</em></span>. Ikke i den betydning at kopiretten ble ignorert,
3810 for utgiverne hadde i en begrenset periode enerett over trykkingen. Og
3811 heller ikke i den betydningen at bøker kunne stjeles, for selv etter at
3812 boken var falt i det fri, så måtte den kjøpes. Men <span class="emphasis"><em>fri</em></span>
3813 i betydningen at kulturen og dens vekst ikke lenger var kontrollert av en
3814 liten gruppe utgivere. Som alle frie markeder, ville dette markedet vokse og
3815 utvikle seg etter tilbud og etterspørsel. Den engelske kulturen ble nå
3816 formet slik flertallet av Englands lesere ville at det skulle formes -
3817 gjennom valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer de gjentok
3818 og beundret. Valg i en <span class="emphasis"><em>konkurrerende sammenheng</em></span>, ikke
3819 der hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for
3820 folket og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tross av
3821 flertallets ønsker.
3822 </p><a class="indexterm" name="idp8359760"></a><a class="indexterm" name="idp8360736"></a><p>
3823 Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
3824 holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor Parlamentet er lett å
3825 påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
3826 </p><a class="indexterm" name="idp8362288"></a><a class="indexterm" name="idp8363264"></a><a class="indexterm" name="idp8364240"></a><a class="indexterm" name="idp8365216"></a><a class="indexterm" name="idp8366192"></a><a class="indexterm" name="idp8367168"></a><a class="indexterm" name="idp8368144"></a><a class="indexterm" name="idp8369120"></a><a class="indexterm" name="idp8370096"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8167824" class="footnote"><p><a href="#idp8167824" class="para"><sup class="para">[96] </sup></a>
3827
3828 <a class="indexterm" name="idp8168208"></a> <a class="indexterm" name="idp8169216"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
3829 litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke<span class="quote">«<span class="quote">ferdige
3830 versjoner</span>»</span> av klassiske verk. I tillegg til <em class="citetitle">Romeo og
3831 Julie</em>, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
3832 hjertet av den engelske kanon, inkludert de samlede verk av Shakespeare, Ben
3833 Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: <span class="quote">«<span class="quote">Jacob Tonson,
3834 Bookseller,</span>»</span> <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
3835 424-31.
3836 </p></div><div id="ftn.idp8172688" class="footnote"><p><a href="#idp8172688" class="para"><sup class="para">[97] </sup></a>
3837
3838
3839 Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
3840 Perspective</em> (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
3841 151&#8211;52.
3842 </p></div><div id="ftn.idp8180688" class="footnote"><p><a href="#idp8180688" class="para"><sup class="para">[98] </sup></a>
3843
3844 <a class="indexterm" name="idp8181072"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
3845 argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en
3846 <span class="quote">«<span class="quote">åndsverkslov.</span>»</span> Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and
3847 Copywrongs</em>, 40.
3848 </p></div><div id="ftn.idp8235616" class="footnote"><p><a href="#idp8235616" class="para"><sup class="para">[99] </sup></a>
3849
3850
3851
3852 Philip Wittenberg, <em class="citetitle">The Protection and Marketing of Literary
3853 Property</em> (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
3854 </p></div><div id="ftn.idp8248784" class="footnote"><p><a href="#idp8248784" class="para"><sup class="para">[100] </sup></a>
3855
3856
3857 A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
3858 House of Commons, for making more effectual an Act in the Eighth Year of the
3859 Reign of Queen Anne, entitled, An Act for the Encouragement of Learning, by
3860 Vesting the Copies of Printed Books in the Authors or Purchasers of such
3861 Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
3862 Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, <em class="citetitle">Eldred</em>
3863 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
3864 </p></div><div id="ftn.idp7969136" class="footnote"><p><a href="#idp7969136" class="para"><sup class="para">[101] </sup></a>
3865
3866 <a class="indexterm" name="idp8261472"></a> <a class="indexterm" name="idp8262480"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
3867 Use,</span>»</span> <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
3868 en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37&#8211;48.
3869 </p></div><div id="ftn.idp8268112" class="footnote"><p><a href="#idp8268112" class="para"><sup class="para">[102] </sup></a>
3870
3871
3872 For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, <em class="citetitle">Authorship
3873 and Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62&#8211;69.
3874 </p></div><div id="ftn.idp8274560" class="footnote"><p><a href="#idp8274560" class="para"><sup class="para">[103] </sup></a>
3875
3876 Mark Rose, <em class="citetitle">Authors and Owners</em> (Cambridge: Harvard
3877 University Press, 1993), 92.  <a class="indexterm" name="idp8275328"></a>
3878 </p></div><div id="ftn.idp8277712" class="footnote"><p><a href="#idp8277712" class="para"><sup class="para">[104] </sup></a>
3879
3880
3881 Ibid., 93.
3882 </p></div><div id="ftn.idp8281232" class="footnote"><p><a href="#idp8281232" class="para"><sup class="para">[105] </sup></a>
3883
3884 <a class="indexterm" name="idp8281616"></a> Lyman Ray Patterson,
3885 <em class="citetitle">Copyright in Historical Perspective</em>, 167 (der Borwell
3886 blir sitert).
3887 </p></div><div id="ftn.idp8296448" class="footnote"><p><a href="#idp8296448" class="para"><sup class="para">[106] </sup></a>
3888
3889
3890 Howard B. Abrams, <span class="quote">«<span class="quote">The Historic Foundation of American Copyright Law:
3891 Exploding the Myth of Common Law Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">Wayne Law
3892 Review</em> 29 (1983): 1152.
3893 </p></div><div id="ftn.idp8316960" class="footnote"><p><a href="#idp8316960" class="para"><sup class="para">[107] </sup></a>
3894
3895
3896 Ibid., 1156.
3897 </p></div><div id="ftn.idp8348464" class="footnote"><p><a href="#idp8348464" class="para"><sup class="para">[108] </sup></a>
3898
3899
3900 Rose, 97.
3901 </p></div><div id="ftn.idp8260992" class="footnote"><p><a href="#idp8260992" class="para"><sup class="para">[109] </sup></a>
3902
3903
3904 ibid.
3905 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="recorders"></a>Kapittel sju: Innspillerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand"></a><a class="indexterm" name="idxdocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxelsejon"></a><a class="indexterm" name="idxfairuseindocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsfairuseofcopyrightedmaterialin"></a><p>
3906 <span class="strong"><strong>Jon Else</strong></span> er en filmskaper. Han er mest
3907 kjent for sine dokumentarer og har på ypperlig vis klart å spre sin
3908 kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner ham den
3909 lojaliteten og beundringen hans studenter har for ham. (Ved et tilfelle
3910 møtte jeg to av hans studenter i et middagsselskap og han var deres Gud.)
3911 </p><p>
3912 Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor jeg også var involvert. I en pause
3913 fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
3914 </p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp8383104"></a><p>
3915 I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
3916 scenearbeidere ved San Francisco Opera. Scenearbeiderne er et spesielt
3917 morsomt og fargerikt innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder
3918 de seg blant publikum og på lysloftet. De er en perfekt kontrast til kunsten
3919 på scenen.
3920 </p><a class="indexterm" name="idxsimpsonsthe"></a><p>
3921
3922 Under en forestilling, filmet Else noen scenearbeidere som spilte dam. I et
3923 hjørne av rommet stod det et fjernsynsapparat. På fjernsynet, mens
3924 forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte dam og operakompaniet
3925 spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Slik Else så det,
3926 så hjalp dette tegnefilm-innslaget *med å fange det spesielle med scenen*.
3927 </p><a class="indexterm" name="idp8387856"></a><a class="indexterm" name="idp8388832"></a><p>
3928 Så, noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
3929 finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
3930 med <em class="citetitle">The Simpson</em>. For disse få sekundene var selvsagt
3931 beskyttet av opphavsretten, og for å bruke beskyttet materiale må man ha
3932 tillatelse fra eieren, dersom det ikke er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> eller
3933 det foreligger spesielle avtaler.
3934 </p><a class="indexterm" name="idxgraciefilms"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt"></a><p>
3935 Else kontaktet <em class="citetitle">Simpson</em>-skaper Matt Groenings kontor
3936 for å få tillatelse. Og Groening gav ham det. Det var tross alt kun snakk om
3937 fire og et halvt sekund på et lite fjernsyn, bakerst i et hjørne av
3938 rommet. Hvordan kunne det skade? Groening var glad for å få ha det med i
3939 filmen, men han ba Else om å kontakte Gracie Films, firmaet som produserer
3940 programmet.
3941 </p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany"></a><p>
3942 Gracie Films sa også at det var greit, men de, slik som Groening, ønsket å
3943 være forsiktige, og ba Else om å kontakte Fox, konsernet som eide Gracie. Og
3944 Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i
3945 hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde allerede gitt
3946 sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med Fox.
3947 </p><a class="indexterm" name="idp8397840"></a><p>
3948 Deretter, fortalte Else: <span class="quote">«<span class="quote">skjedde to ting. Først oppdaget vi &#8230;
3949 at Matt Groening ikke eide sitt eget verk &#8212; ihvertfall at noen [hos
3950 Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.</span>»</span> Som det andre krevde
3951 Fox <span class="quote">«<span class="quote">ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
3952 sekundene med &#8230; fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
3953 som var i et hjørne i ett opptak.</span>»</span>
3954 </p><a class="indexterm" name="idp8400912"></a><a class="indexterm" name="idp8401888"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
3955 Else var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
3956 var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
3957 <span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her &#8230; Vi ber deg om en utdanningssats på
3958 dette.</span>»</span> Og du hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
3959 etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
3960 </p><a class="indexterm" name="idp8405584"></a><p>
3961
3962 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
3963 meg,</span>»</span> sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger,</span>»</span> sa
3964 hun. Det ville koste 10 000 dollar å bruke dette lille klippet av
3965 <em class="citetitle">The Simpson</em>, plassert bakerst i et hjørne i en scene
3966 i en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbløffet
3967 Herrera Else med å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre
3968 advokater.</span>»</span> En av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De
3969 bryr seg ikke i det hele tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
3970 </p><a class="indexterm" name="idp8409728"></a><a class="indexterm" name="idp8410704"></a><a class="indexterm" name="idp8411456"></a><p>
3971 Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
3972 denne delen av virkeligheten lå langt utenfor hans budsjett.  Så like før
3973 dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
3974 fjernsynet, et klipp fra en av hans andre filmer <em class="citetitle">The Day After
3975 Trinity</em> fra ti år tidligere.
3976 </p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany2"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt2"></a><p>
3977 Det er ingen tvil om at noen, enten det er er Matt Groening eller Fox, eier
3978 rettighetene til <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Rettighetene er deres
3979 eiendom. For å bruke beskyttet materiale, kreves det ofte at man får
3980 tillatelse fra eieren eller eierne. Dersom Else ønsket å bruke
3981 <em class="citetitle">The Simpsons</em> til noe hvor loven gir verket
3982 beskyttelse, så må han innhente tillatelse fra eieren før han kan bruke
3983 det. Og i et fritt marked er det eieren som bestemmer hvor mye han/hun vil
3984 ta for hvilken som helst bruk (der loven krever tillatelse fra eier).
3985 </p><p>
3986 <span class="quote">«<span class="quote">Offentlig fremvisning</span>»</span> av <em class="citetitle">The Simpson</em>
3987 er for eksempel en form for bruk der loven gir eieren kontroll. Dersom du
3988 velger ut dine favorittepisoder, leier en kinosal og selger billetter til
3989 <span class="quote">«<span class="quote">Mine <em class="citetitle">Simpson</em>-favoritter,</span>»</span> så må du ha
3990 tillatelse fra rettighetsinnehaveren (eieren). Og eieren kan (med rette,
3991 slik jeg ser det) kreve så mye han vil; 10 dollar eller 1 000 000
3992 dollar. Det er hans rett ifølge loven.
3993 </p><p>
3994 Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
3995 første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span><a href="#ftn.idp8421360" class="footnote" name="idp8421360"><sup class="footnote">[110]</sup></a> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
3996 <em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på rimelig bruk
3997 av <em class="citetitle">The Simpsons</em>&#8212; og rimelig bruk krever ingen
3998 tillatelse fra noen.
3999 </p><a class="indexterm" name="idp8424720"></a><a class="indexterm" name="idp8425696"></a><p>
4000
4001
4002 Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4003 bruk.</span>»</span> Og han svarte:
4004 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst"></a><p>
4005 <em class="citetitle">Simpsons</em>-fiaskoen lærte meg om hvor stor avstand det
4006 var mellom det jurister ikke finner relevant på en abstrakt måte, og hva som
4007 er knusende relevant på en konkret måte for oss som prøver å lage og
4008 kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
4009 <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart rimelig bruk,</span>»</span> men jeg kunne ikke stole på konseptet
4010 på noen konkret måte. Og dette er grunnen:
4011 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp8432704"></a><p>
4012
4013
4014 Før våre filmer kan kringkastes, krever TV-nettverket at vi kjøper en
4015 <span class="quote">«<span class="quote">Forsikring mot feil og utelatelser.</span>»</span> Den krever en detaljert
4016 <span class="quote">«<span class="quote">*visual cue sheet*</span>»</span> med alle kilder og lisensierings-status på
4017 alle scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk,</span>»</span> og
4018 å påstå at noe er nettopp dette kan forsinke, og i verste fall stoppe,
4019 prosessen.
4020 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp8437280"></a><a class="indexterm" name="idp8438032"></a><a class="indexterm" name="idp8438784"></a><p>
4021
4022
4023 Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste
4024 (ihvertfall fra rykter) at Fox tidligere hadde jaktet på og stoppet
4025 ulisensiert bruk av <em class="citetitle">The Simpsons</em>, på samme måte som
4026 George Lucas var veldig ivrig på å forfølge bruken av <em class="citetitle">Star
4027 Wars</em>. Så jeg bestemte meg for å følge boka, og trodde at vi
4028 skulle få til en gratis, i alle fall rimelig, avtale for fire sekunders bruk
4029 av <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Som en dokumentarskaper, *arbeidende
4030 på randen av utmattelse*, var det siste jeg ønsket en juridisk strid, selv
4031 for å forsvare et prinsipp.
4032 </p></li><li class="listitem"><p>
4033
4034
4035
4036 Jeg snakket faktisk med en av dine kolleger på Stanford Law School &#8230;
4037 som bekreftet at dette var rimelig bruk. Han bekreftet også at Fox ville
4038 <span class="quote">«<span class="quote">*depose and litigate you to within an inch of your life*,</span>»</span>
4039 uavhengig av riktigheten i mine krav. Han gjorde det klart at alt ville koke
4040 ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg eller dem.
4041
4042 </p><a class="indexterm" name="idp8444704"></a></li><li class="listitem"><p>
4043
4044
4045 Spørsmålet om rimelig bruk dukker om regel opp helt mot slutten av
4046 prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger.
4047 </p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8447120"></a><p>
4048 I teorien betyr rimelig bruk at du ikke trenger tillatelse. Teorien støtter
4049 derfor den frie kultur og jobber mot tillatelseskulturen. Men i praksis
4050 fungerer <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> helt annerledes. Men de uklare linjene
4051 i lovverket, samt de fryktelige konsekvensene dersom man tar feil, gjør at
4052 mange kunstnere ikke stoler på rimelig bruk. Loven har en svært god hensikt,
4053 men praksisen har ikke fulgt opp.
4054 </p><p>
4055 Dette eksempelet viser hvor langt denne loven har kommet fra sine
4056 syttenhundretallsrøtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot urettferdig
4057 piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på enhver
4058 bruk, omformende eller ikke.
4059 </p><a class="indexterm" name="idp8450576"></a><a class="indexterm" name="idp8451552"></a><a class="indexterm" name="idp8452528"></a><a class="indexterm" name="idp8453504"></a><a class="indexterm" name="idp8454480"></a><a class="indexterm" name="idp8455456"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8421360" class="footnote"><p><a href="#idp8421360" class="para"><sup class="para">[110] </sup></a>
4060
4061
4062 Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4063 bruk,</span>»</span> og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard
4064 A. Posner og William F. Patry, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use and Statutory Reform in the
4065 Wake of <em class="citetitle">Eldred</em> </span>»</span> (utkast arkivert hos
4066 forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003.
4067 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8457936"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp8459920"></a><p>
4068 <span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> arbeidet Alex Alben som jurist hos
4069 Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av Paul Allen, som
4070 også hadde vært med som grunnlegger av Microsoft. Starwaves mål var å
4071 utvikle digital underholdning. Lenge før Internett ble superpopulært,
4072 forsket Starwave på ny teknologi for å levere underholdning uten nettverk.
4073 </p><a class="indexterm" name="idxartistsretrospective"></a><a class="indexterm" name="idxcdroms"></a><p>
4074 Alben var veldig interessert i ny teknologi. Han var fascinert av det
4075 voksende markedet for CD-ROM-teknologi&#8212;ikke for å distribuere film,
4076 men for å gjøre ting med filmen som før ville vært svært vanskelig. I 1993
4077 lanserte han idéen om å utvikle et produkt for å vise tilbakeblikk på
4078 verkene til en bestemt kunstner. Den første skuespilleren som ble valgt, var
4079 Clint Eastwood. Idéen var å vise alle Eastwoods verk, sammen med klipp fra
4080 filmene hans og intervjuer med personer som hadde vært viktige i hans
4081 karriere.
4082 </p><p>
4083 På den tiden hadde Eastwood lagd over femti filmer, både som skuespiller og
4084 som regissør. Alben begynte med en serie intervjuer med Eastwood, hvor tema
4085 var hans karriere. Siden Starwave produserte disse intervjuene, kunne de
4086 fritt ha dem med på CD-en.
4087 </p><p>
4088
4089
4090 Men det alene hadde ikke blitt noe interessant produkt, så Starwave ønsket å
4091 legge ved litt innhold fra noen av Eastwoods filmer, noen plakater, manus og
4092 andre ting som kunne knyttes til filmene hans. Mesteparten av Eastwoods
4093 karriere hadde foregått hos Warner Brothers og det var relativt enkelt å få
4094 tillatelse for det materialet.
4095 </p><p>
4096 Deretter ønsket Alben og hans team å bruke noen faktiske klipp fra aktuelle
4097 filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Vårt mål var å ha et klipp fra alle Eastwoods filmer</span>»</span>
4098 fortalte Alben meg. Det var her problemene startet. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde
4099 noensinne gjort dette før,</span>»</span> forklarte Alben. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde prøvd
4100 å presentere et slikt kunstnerisk overblikk over en skuespillers
4101 karriere.</span>»</span>
4102 </p><p>
4103 Alben tok idéen videre til Michael Slade, leder for Starwave. Slade spurte
4104 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, hvor mye vil det kreve?</span>»</span>
4105 </p><p>
4106 Alben svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
4107 disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
4108 filmklippene.</span>»</span> Slade svarte <span class="quote">«<span class="quote">Flott! Gjør
4109 det.</span>»</span><a href="#ftn.idp8472768" class="footnote" name="idp8472768"><sup class="footnote">[111]</sup></a>
4110 </p><p>
4111 Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
4112 disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
4113 royalties for bruk av sitt opptak. Men CD-ROM hadde ikke vært spesifisert i
4114 skuespillernes kontrakter, så ingen visste helt hva Starwave skulle gjøre.
4115 </p><p>
4116 Jeg spurte Alben om hvordan han løste problemet. Med en tydelig stolthet som
4117 overskygget hvor bisarr historien var, så fortalte han hva de gjorde:
4118 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4119 Så vi dro og fant frem filmene og gjorde noen kunstneriske beslutninger om
4120 hvilke klipp som skulle være med. Selvsagt skulle vi bruke <span class="quote">«<span class="quote">Make my
4121 day</span>»</span>-scenen fra Dirty Harry. Men da måtte vi oppsøke den personen som
4122 ligger på bakken under geværet og få hans tillatelse. Og så måtte vi
4123 bestemme hva han skulle få betalt.
4124 </p><p>
4125
4126
4127 Vi bestemte at det ville være rettferdig hvis vi tilbydde dem en
4128 dagspiller-sats for retten til å bruke klippet. Vi snakker tross alt om et
4129 klipp på under et minutt, men satsen for å bruke klippet på CD-ROM lå på den
4130 tiden på 600 dollar. Så vi måtte identifisere personene - noen var vanskelig
4131 å identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren
4132 og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en
4133 gjeng og begynte å ringe rundt.
4134 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8481424"></a><p>
4135 Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe &#8212; Donald Sutherland
4136 fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
4137 greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre <span class="quote">«<span class="quote">Hei, kan
4138 jeg betale deg 600 dollar, eller hvis du var i to filmer 1200
4139 dollar?</span>»</span> Og de kunne svare <span class="quote">«<span class="quote">Er det sant? Jeg vil svært gjerne
4140 ha 1200 dollar.</span>»</span> Og noen kunne være litt vanskelige av seg (særlig
4141 krevende eks-koner). Men til slutt greide Alben og hans team å gjøre rede
4142 for alle rettighetene til CD-en om Clint Eastwoods karriere.
4143 </p><p>
4144 Det var gått ett <span class="emphasis"><em>år</em></span> <span class="quote">«<span class="quote">og selv da var vi ikke sikre
4145 på om alt var helt klart.</span>»</span>
4146 </p><p>
4147 Alben er stolt av arbeidet sitt. Prosjektet var det første av sitt slag, og
4148 første gang han hadde hørt om et team som hadde tatt på seg så mye arbeid
4149 for å gi ut en samling av tidligere arbeider.
4150 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4151 Alle hadde trodd det skulle bli for vanskelig. De hadde kastet hendene i
4152 været og sagt <span class="quote">«<span class="quote">Oi, en film. Det er så mange rettigheter; det er
4153 musikk, det er scenekusten, det er skuespillere, det er regissører.</span>»</span>
4154 Men vi gjorde det! Vi tok delene fra hverandre og sa <span class="quote">«<span class="quote">okei, det er så
4155 mange skuespillere, så mange regissører ... så mange musikere,</span>»</span> så
4156 gikk vi systematisk igjennom det og fikk tak i rettighetene.
4157 </p></blockquote></div><p>
4158
4159
4160
4161 Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte
4162 veldig bra.
4163 </p><a class="indexterm" name="idp8489584"></a><p>
4164 Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
4165 bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
4166 men som Peter Drucker så berømmelig har sagt <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
4167 så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele
4168 tatt.</span>»</span><a href="#ftn.idp8491504" class="footnote" name="idp8491504"><sup class="footnote">[112]</sup></a> Var det noe fornuft i at
4169 det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
4170 </p><p>
4171 For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få &#8230; har tid og ressurser, og
4172 viljen til å gjøre dette,</span>»</span> og dermed blir veldig få slike verk noen
4173 sinne laget.  Gir det mening, spurte jeg ham, ut fra synsvinkelen til hva
4174 enhver i realiteten trodde de opprinnelig ga tillatelse til, at du måtte gå
4175 igang med å klarere rettigheter for denne typen opptak?
4176 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4177 Jeg tror ikke det. Når en skuespiller fremfører en scene i en film, får han
4178 eller hun veldig godt betalt &#8230; Og derfor, når 30 sekunder av denne
4179 scenen blir brukt i et nytt produkt som er et tilbakeblikk på noens
4180 karriere, så tror jeg ikke at den personen &#8230; burde få kompensasjon
4181 for det.
4182 </p></blockquote></div><p>
4183 Eller er det kanskje <span class="emphasis"><em>slik</em></span> en kunstner burde få
4184 kompensasjon? Gir det noen mening, spurte jeg, om det var en form for
4185 lovbestemt lisens som noen kan betale og fritt videreutvikle og bearbeide
4186 klipp som disse?  Ga det virkelig mening at en videreutviklende skaper
4187 skulle måtte spore opp hver eneste artist, skuespiller, regissør, musiker og
4188 få eksplisitt tillatelse fra hver av dem.  Ville ikke mye mer bli laget hvis
4189 den juridiske delen av den kreative prosessen kunne gjøres enklere.
4190 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4191
4192 Absolutt. Jeg tror at hvis det fantes en form for
4193 lisensieringsmekanisme&#8212;hvor du ikke risikerte å bli offer for
4194 forglemmelser eller problematiske ekskoner&#8212;ville man kanskje ha sett
4195 mange flere av denne typen verk, rett og slett fordi det ikke ville sett så
4196 skrekkinngytende ut å sette sammen et tilbakeblikk på noens karriere og å
4197 bruke mange media-illustrasjoner fra vedkommendes karriere.  Du ville kunne
4198 lage en budsjettpost på dette. Sette opp en kostnad på X dollar til talentet
4199 som fremførte. Og det ville være en kjent kostnad. Det er kanskje
4200 kjerneproblemet med å produsere slike produkter. Hvis man visste at man
4201 hadde 100 minutter med film, kunne man si at dette vil koste meg så og så
4202 mange dollar, og lage et budsjett rundt det. Deretter kan du skaffe
4203 investorer og alt annet som trengs for å produsere det. Men dersom man kun
4204 kan si <span class="quote">«<span class="quote">Hm, jeg ønsker 100 minutter med noe, og jeg aner ikke hvor mye
4205 det vil koste meg, og et bestemt antall personer vil kreve penger,</span>»</span>
4206 vil det være ganske vanskelig å få til slike ting.
4207 </p></blockquote></div><p>
4208 Alben jobbet for et stort selskap. Hans selskap var støttet av noen av de
4209 rikeste investorene i verden. Derfor hadde han myndighet og ressurser som en
4210 gjennomsnittlig webdesigner ikke kan drømme om. Så hvis det tok ham et år,
4211 hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri
4212 form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
4213 </p><a class="indexterm" name="idp8501984"></a><a class="indexterm" name="idp8502848"></a><p>
4214 Disse kostnadene er byrdene fra en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
4215 oss hatten til en republikaner og bli sinte et øyeblikk. Staten styrer disse
4216 rettighetenes omfang, og omfanget bestemmer hvor mye det vil koste å krenke
4217 disse rettighetene. (Husker dere idéen om at en eiendom strakte seg til
4218 universets grense? Og se for dere piloten som må betale for å krysse
4219 eiendommene han krenker ved å fly fra Los Angeles til San Francisco.) Disse
4220 rettighetene gav sikkert mening en gang, men nå som forholdene har endret
4221 seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en veltrenet,
4222 reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre <span class="quote">«<span class="quote">Gir
4223 det mening nå?</span>»</span>
4224 </p><a class="indexterm" name="idp8505344"></a><p>
4225
4226 Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
4227 ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
4228 California. Dommerne var samlet for å diskutere det økende temaet
4229 cyber-lov. Jeg ble spurt om å sitte i panelet. Harvey Saferstein, en
4230 respektert advokat fra et firma i Los Angeles, introduserte for panelet en
4231 film han og hans venn Robert Fairbank hadde laget.
4232 </p><p>
4233 Videoen var en glimrende sammenstilling av filmer fra hver periode i det
4234 tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
4235 <em class="citetitle">60 Minutes</em>. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
4236 minutter stoppeklokken. Dommerne elsket hvert minutt av den.
4237 </p><a class="indexterm" name="idp8508944"></a><p>
4238 Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer,
4239 kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en
4240 forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over
4241 250 godt underholdte dommere. Med en en illevarslende tone, begynte han sin
4242 tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp
4243 ble brutt i dette rommet?</span>»</span>
4244 </p><p>
4245 <a class="indexterm" name="idp8511536"></a> <a class="indexterm" name="idp8512288"></a> <a class="indexterm" name="idp8513040"></a> <a class="indexterm" name="idp8514048"></a> <a class="indexterm" name="idp8514800"></a> Og selvsagt
4246 hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde gjort. De
4247 hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent teknisk
4248 hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to (selv om
4249 de viste den for 250 dommere og en gjeng føderale marshaller. Men Nimmer
4250 hadde et viktig poeng: Et år før noen hadde hørt ordet Napster, og to år før
4251 et annet medlem av panelet, David Boies, ville forsvare Napster for den
4252 niende ankekrets, prøvde Nimmer å få dommerne til å forstå at loven ikke var
4253 særlig åpen for de nye kapasitetene den nye teknologien ville gi. Teknologi
4254 betyr at du kan gjøre fantastiske ting, enkelt. Men du kan ikke nødvendigvis
4255 gjøre dem enkelt, lovlig.
4256 </p><p>
4257 Vi lever i en <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span>-kultur som er muliggjort av dagens
4258 teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken særskildt frihet
4259 Internetts <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span>-arkitektur gir&#8212;på et sekund kan
4260 du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i presentasjonen
4261 din.
4262 </p><a class="indexterm" name="idp8518352"></a><p>
4263
4264 Men presentasjoner er bare en liten start. Ved hjelp av Internett og dets
4265 arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen hadde
4266 kunnet forestille seg; filmskapere er i stand til å lage filmer ut fra klipp
4267 på datamaskiner rundt om i verden. Et spesielt nettsted i Sverige tar bilder
4268 av politikere og blander dem med musikk å skape bitende politiske
4269 kommentarer. En nettside kalt Camp Chaos har skapt noe av den skarpeste
4270 kritikken som finnes mot musikkindustrien, gjennom å mikse Flash! og musikk.
4271 </p><p>
4272 Men alt dette er rent teknisk ulovlig. Selv om skaperen ønsket å holde seg
4273 på rett side av loven, ville kostnadene med å følge loven vært
4274 umenneskelige. Derfor vil de som ønsker å følge loven bli hindret i å bruke
4275 sin kreativitet, og mye blir aldri skapt. Og det som er skapt, vil ikke bli
4276 publisert fordi det ikke er i tråd med klarerings-reglene.
4277 </p><p>
4278 For noen antyder disse historiene en løsning: La oss endre blandingen av
4279 rettigheter slik at folk står fritt til å bygge på kulturen vår. Står fritt
4280 til å legge til eller blande slik de synes passer. Vi kunne innføre dette
4281 uten at det ble fritt som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar.</span>»</span> I stedet kunne systemet
4282 gjøre det lettere for nye kunstnere å kompensere den originale artisten uten
4283 at det krever en hær av jurister. Hva med regler som
4284 f.eks. <span class="quote">«<span class="quote">kompensasjon til en opphavsrettinnehaver for uregistrerte verk
4285 vil for avledede verk føre 1% av netto overskudd (som settes på sperret
4286 konto til fordel for rettighetseier)</span>»</span> Med en slik regel ville
4287 opphavsrettholderen få en inntekt, men han vil ikke ha en full eiendomsrett
4288 over opphavsretten (som betyr retten til å bestemme prisen selv) uten å ha
4289 registrert verket.
4290 </p><p>
4291 Hvem vil nekte å bli med på dette? Og hvilke grunner finnes for å nekte
4292 dette? Vi snakker om et verk som ikke blir laget akkurat nå, men om det ble
4293 lagd under denne planen, vil det skape inntekter for artistene. Hvilke
4294 baktanker kan noen ha for motarbeide det?
4295 </p><p>
4296
4297 <span class="strong"><strong>I februar 2003</strong></span> kunne DreamWorks studios
4298 kunngjøre at de hadde fått en avtale med komikeren Mike Myers (mannen bak
4299 Saturday Night Live og Austin Powers). Ifølge kunngjøringen skulle
4300 DreamWorks og Myers arbeide for å skape en <span class="quote">«<span class="quote">unik
4301 filmskaperavtale.</span>»</span> Og under denne avtalen ville DreamWorks <span class="quote">«<span class="quote">få
4302 rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye manuas og - med hjelp
4303 av moderne digitalteknologi - sette inn Myers og andre skuespillere i
4304 filmene, og slik skape et helt nytt stykke underholdning.</span>»</span>
4305 </p><p>
4306 Dette ble kalt <span class="quote">«<span class="quote">filmsampling,</span>»</span> og som Myers forklarte var
4307 <span class="quote">«<span class="quote">filmsampling en fantastisk måte å få ny vri på eksisterende filmer og
4308 lar publikum se gamle filmer i et nytt lys. Rap-artister har gjort slikt i
4309 en årrekke og nå kan vi ta det samme konseptet og bruke det på film.</span>»</span>
4310 Steven Spielberg er sitert med følgende utsagn <span class="quote">«<span class="quote">Hvis noen kan klare å
4311 bringe gamle filmer til et nytt publikum, så er det Mike.</span>»</span>
4312 </p><p>
4313 Spielberg har rett. Filmsampling med Myers ville vært briljant. Men hvis du
4314 ikke følger godt med, så vil du overse det forbløffende med denne
4315 kunngjøringen. Siden den aller største delen av vår filmarv fortsetter å
4316 være regulert av loven, så er det virkelige innholdet i DreamWorks
4317 kunngjøring følgende: Det er Mike Myers og kun Mike Myers som har lov til å
4318 gjøre slikt. All generell frihet til å fortsette å bygge på verdens
4319 filmkultur, en frihet som i andre sammenhenger er en selvfølge, er et
4320 privilegium forbeholdt de morsomme og berømte - og antakelig rike.
4321 </p><p>
4322 Dette privilegiet er begrenset til de få to grunner: Første grunn er en
4323 fortsettelse av forrige kapittel, vagheten i <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span>
4324 Mye av denne <span class="quote">«<span class="quote">samplingen</span>»</span> vil nok betraktes som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
4325 bruk,</span>»</span> men ingen våger å stole på et så vagt prinsipp. Det leder oss
4326 til neste grunn for at privilegiet er forbeholdt få: Kostnadene ved å krenke
4327 opphavsretten ved kreativt gjenbruk er astronomiske. Disse kostnadene
4328 speiler kostnaden for <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>: Enten betaler du en
4329 jurist til å forsvare dine <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>-rettigheter, eller så
4330 betaler du en jurist for å oppspore og ordne med rettighetene du trenger,
4331 slik at du slipper å stole på rimelig bruk. I begge tilfeller er den
4332 kreative prosessen blitt en prosess med å betale jurister&#8212;igjen, et
4333 privilegium forbeholdt de få.
4334 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8472768" class="footnote"><p><a href="#idp8472768" class="para"><sup class="para">[111] </sup></a>
4335
4336 Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
4337 publisitet&#8212;rettigheten en artist har til å kontrollere den
4338 kommersielle utnyttelsen av sitt bilde.  Men disse rettighetene belaster
4339 også <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
4340 demonstrerer.  <a class="indexterm" name="idp8474304"></a> <a class="indexterm" name="idp8475568"></a>
4341 </p></div><div id="ftn.idp8491504" class="footnote"><p><a href="#idp8491504" class="para"><sup class="para">[112] </sup></a>
4342
4343
4344 U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management,
4345 <em class="citetitle">Seven Steps to Performance-Based Services
4346 Acquisition</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #22</a>.
4347 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp8538320"></a><p>
4348 <span class="strong"><strong>I april 1996</strong></span> hadde millioner av
4349 <span class="quote">«<span class="quote">bot-er</span>»</span> dataprogramkode utformet for å <span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>
4350 eller automatisk søke på Internett og kopiere innhold&#8212;gått i gang på
4351 nettet.  Side for side kopierte disse botene Internett-basert informasjon
4352 til et lite sett maskiner plassert i en kjeller i San Franciscos Presidio.
4353 Da botene var ferdig med hele Internett startet de på nytt.  Igjen og igjen,
4354 en gang hver andre måneder, tok disse snuttene med kode kopier av Internett
4355 og lagret dem.
4356 </p><a class="indexterm" name="idp8541792"></a><p>
4357 I oktober 2001 hadde botene samlet mer enn fem år med kopier.  Og ved en
4358 liten kunngjøring ved Berkeley, California, ble arkivet som disse kopiene
4359 utgjorde, Internettarkivet, åpnet for verden.  Ved å bruke en teknologi ved
4360 navn <span class="quote">«<span class="quote">Way Back machine</span>»</span> kan du skrive inn en nettside og se
4361 alle dens kopier helt tilbake til 1996, samt se når disse sidene endret seg.
4362 </p><a class="indexterm" name="idxorwellgeorge"></a><p>
4363 Dette er en egenskap ved Internett som Orwell ville satt pris på. I den
4364 dystre verden beskrevet i <em class="citetitle">1984</em> ble gamle aviser
4365 kontinuerlig oppdatert for å sikre at gjeldende oppfatning av verden,
4366 godkjent av myndighetene, ikke ble motsagt av gamle nyhetsmeldinger.
4367 </p><p>
4368
4369
4370 Tusenvis av arbeidere redigerte konstant fortiden, hvilket gjorde at det
4371 aldri var mulig å vite om historien du leste i dag var historien som ble
4372 trykket den datoen som sto ført opp på papiret.
4373 </p><p>
4374 Det er det samme med Internett.  Hvis du besøker en nettside i dag så har du
4375 ingen måte å vite om innholdte du leser nå er det samme som innholdet du
4376 leste tidligere.  Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt
4377 vær helt annerledes.  Internett er Orwells bibliotek&#8212;kontinuerlig
4378 oppdatert, uten en pålitelig hukommelse.
4379 </p><a class="indexterm" name="idp8547904"></a><a class="indexterm" name="idp8549936"></a><p>
4380 I hvert fall før Way Back Machine dukket opp.  Ved hjelp av Way Back
4381 Machine, og Internettarkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
4382 hvordan Internett var.  Du har mulighet til å se det du husker.  Og kanskje
4383 viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker og det andre
4384 kanskje fortrekker at du glemmer.<a href="#ftn.idp8551584" class="footnote" name="idp8551584"><sup class="footnote">[113]</sup></a>
4385 </p><a class="indexterm" name="idp8555024"></a><p>
4386 <span class="strong"><strong>Vi tar det</strong></span> for gitt at vi kan gå tilbake
4387 å se det vi husker å ha lest.  Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å
4388 studenere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965,
4389 eller til vannkanonen til Bull Connor i 1963, så kan du gå til ditt lokale
4390 bibliotek og se i avisene.  Disse artiklene finnes sannsynligvis på
4391 microfiche.  Hvis du er heldig, så eksisterer de også på papir.  Uansett, så
4392 står du fritt til, ved å bruke et bibliotek, å gå tilbake for å
4393 huske&#8212;ikke bare det som er behagelig å huske, men å huske slikt som er
4394 nær sannheten.
4395 </p><p>
4396 Det sies at de som ikke husker historien er dømt til å gjenta den. Det er
4397 ikke helt riktig. Vi <span class="emphasis"><em>alle</em></span> glemmer historien.  Nøkkelen
4398 er hvorvidt vi har en måte å gå tilbake for å gjenoppdage det vi har glemt.
4399 Helt konkret er nøkkelen hvorvidt en objektiv fortid kan sikre at vi er
4400 ærlige.  Biblioteker bidrar til dette, ved å samle innhold og ta vare på
4401 det, for skolebarn, for forskere, for bestemor.  Et fritt samfunn
4402 forutsetter denne kunnskapen.
4403 </p><p>
4404
4405 Internett var en unntak fra denne forutsetningen.  Før Internettarkivet var
4406 det ikke mulig å gå tilbake.  Internett var i essens et flyktig medium.  Og
4407 likevel, etter hvert som det ble viktigere og viktigere i å forme og
4408 reformere samfunnet, så blir det viktigere og viktigere å bevare det i en
4409 eller annen historisk form. Det er helt sært å tenke på at vi har masse
4410 arkiver med aviser fra små tettsteder rundt om i hele verden, men det finnes
4411 bare en kopi av Internett&#8212;den som blir oppbevart av Internettarkivet.
4412 </p><p>
4413 Brewster Kahle er stifter av Internettarkivet.  Han var en svært vellykket
4414 Internett-entreprenør etter at han hadde vært en vellykket data-forsker.  På
4415 1990-tallet bestemte Kahle seg at han hadde hatt nok suksess som
4416 forretningsmann, og at det var på tide å lykkes på et annet område.  Derfor
4417 lanserte han en serie prosjekter som ble utformet for å arkivere menneskelig
4418 kunnskap.  Internettarkivet var bare det første av prosjektene til denne
4419 *Andrew Carnige* for Internett.  I desember 2002 hadde arkivet over ti
4420 milliard sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
4421 </p><a class="indexterm" name="idp8562000"></a><a class="indexterm" name="idp8562752"></a><a class="indexterm" name="idp8563504"></a><a class="indexterm" name="idp8564256"></a><a class="indexterm" name="idp8565008"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
4422 Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i
4423 menneskehetens historie.  Ved slutten av 2002 inneholdt det <span class="quote">«<span class="quote">to hundre
4424 og tredve terrabyte med materiale</span>»</span>&#8212;og var <span class="quote">«<span class="quote">ti ganger
4425 større enn kongressbiblioteket.</span>»</span>  Og dette var bare det første av
4426 arkivene som Kahle gikk i gang med å bygge.  I tillegg til Internettarkivet
4427 er Kahle i gang med å konstruere TV-arkivet.  TV, viser det seg, er enda mer
4428 flyktig enn Internett. Selv om mye av kulturen i det tjuende århundret ble
4429 til gjennom fjernsyn, så er bare en liten andel av den kulturen tilgjengelig
4430 for de som vil se det i dag.  Tre timer med nyheter blir tatt opp hver kveld
4431 av Vanderbilt University&#8212;takket være et spesifikt unntak i
4432 opphavsrettsloven.  Det innholdet blir gjort søkbart og er tilgjengelig for
4433 forskere for en svært lav avgift.  <span class="quote">«<span class="quote">Men bortsett fra det, så er [TV]
4434 nesten fullstendig utilgjengelig,</span>»</span> fortalte Kahle meg.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
4435 du er Barbara Walters så kan du få tilgang til [arkivene], men hva hvis du
4436 bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulerte det,
4437 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp8571392"></a><a class="indexterm" name="idp8572144"></a><p>
4438
4439 Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown?  Husker du den uvirkelige
4440 opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en
4441 fiktig TV-karakter?  Hvis du var en student som ønsket å studere dette, og
4442 du ønsket å få tak i den originale samtalen som gikk frem og tilbake mellom
4443 disse to og <em class="citetitle">60 Minutes</em>-episoden som kom ut etter
4444 dette &#8230; så ville det være nesten umulig &#8230; Dette materialet er
4445 nesten umulig å finne. &#8230;
4446 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8575120"></a><p>
4447 Hvorfor er det slik?  Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i
4448 aviser tilgjengelige til evig tid, mens den delen som er lagret på videobånd
4449 ikke er det?  Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker å
4450 forstå effekten  media har hatt på Amerika i det nittende århundre har en
4451 enklere jobb enn forskere som forsøker å forstå effekten  media har hatt på
4452 Amerika i det tjuende århundre?
4453 </p><p>
4454 Dette er delvis på grunn av lovverket.  Opphavsrettseiere var tidlig i
4455 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
4456 biblioteker.  Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og
4457 sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp,
4458 slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
4459 </p><a class="indexterm" name="idp8578160"></a><a class="indexterm" name="idp8578912"></a><p>
4460 Disse reglene gjaldt også for filmer.  Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
4461 et unntak for film.  Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble
4462 gjort slik deponering.  Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
4463 deponerte filmene&#8212;så lenge de ville uten noe kostnad.  Bare i 1915 var
4464 det mer enn 5475 filmer deponert og <span class="quote">«<span class="quote">lånt tilbake.</span>»</span>  Dermed var
4465 det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp.
4466 Eksemplaret finnes&#8212;hvis det finnes i det hele tatt&#8212;i
4467 arkivbiblioteket til filmselskapet.<a href="#ftn.idp8581536" class="footnote" name="idp8581536"><sup class="footnote">[114]</sup></a>
4468 </p><p>
4469 Det samme er generelt sett sant også for TV.  Fjernsynssendinger var
4470 opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet&#8212;det fantes ingen måte å ta opp
4471 kringkastinger, så det var ikke noe frykt for <span class="quote">«<span class="quote">tyveri.</span>»</span>  Men
4472 etter hvert som teknologien gjorde det mulig å ta opp TV-sendinger, baserte
4473 kringkastere seg i større grad på loven.  Loven krevde at de laget et
4474 eksemplar av hver kringkastingssending for at verk skulle bli
4475 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet.</span>»</span>  Men disse eksemplarene ble kun lagret
4476 hos kringkastingsselskapene.  Intet bibliotek hadde noen rettigheter knyttet
4477 til dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen
4478 av amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
4479 den.
4480 </p><a class="indexterm" name="idp8586416"></a><p>
4481
4482 Kahle ivret etter å rette på dette.  Før 11. september 2001 hadde han og
4483 hans allierte begynt å ta opp TV.  De valgte tjue stasjoner rundt om i
4484 verden og trykket på opptaksknappen.  Etter 11. september jobbet Kahle
4485 sammen med et dusin andre og valgte tjue stasjoner rundt om i verden der de
4486 fra og med 11. oktober 2011 gjorde opptakene fra uka rundt 11. september
4487 fritt tilgjengelig på nettet. Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene
4488 verden rundt dekket hendelsene disse dagene.
4489 </p><a class="indexterm" name="idp8588352"></a><a class="indexterm" name="idp8589104"></a><a class="indexterm" name="idp8590112"></a><a class="indexterm" name="idp8591088"></a><a class="indexterm" name="idp8592096"></a><a class="indexterm" name="idp8592848"></a><a class="indexterm" name="idp8593600"></a><a class="indexterm" name="idp8594352"></a><p>
4490 Kahle hadde samme idé for film.  I samarbeid med Rick Relinger, hvis
4491 filmarkiv inneholder nesten 45 000 <span class="quote">«<span class="quote">flyktige filmer</span>»</span> (i
4492 betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble
4493 opphavsrettsbeskyttet), etablerte Kahle Filmarkivet.  Prelinger lot Kahle
4494 digitalisere 1 300 filmer i dette arkivet og publisere disse filmene på
4495 Internett for gratis nedlasting.  Prelingers selskap er et kommersielt
4496 selskap og selger eksemplarer av disse filmene som klipparkiv.  Det han
4497 oppdaget etter at han gjorde en anseelig andel gratis tilgjengelig, var at
4498 salget av klipparkivmaterialet steg dramatisk. Folk kunne nå enkelt finne
4499 materialet som de ønsket å bruke.  Noen lastet ned materialet og laget
4500 filmer på egen hånd.  Andre kjøpte kopier for å gjøre det mulig å lage andre
4501 filmer.  Uansett gjorde arkivet det mulig å få tilgang til denne viktige
4502 delen av vår kultur.  Vil du se et eksemplar av <span class="quote">«<span class="quote">Dukk og skjul
4503 deg</span>»</span>-filmen som gir barn instrukser om hvordan de skal redde seg selv
4504 under et atomangrep?  Besøk archive.org og du kan laste ned filmen på noen
4505 få minutter&#8212;gratis.
4506 </p><p>
4507 Nok en gang gir Kahle tilgang til en del av vår kultur som vi ellers ikke
4508 ville fått enkel tilgang til, hvis vi i det hele tatt fikk tilgang.  Det er
4509 nok en del av det som definerer det tjuende århundret som er tapt i
4510 historien.  Loven krever ikke at disse eksemplarene oppbevares av noen,
4511 eller at de skal deponeres for å arkiveres av noen. Dermed er det ikke noen
4512 enkel måte å finne dem.
4513 </p><p>
4514 Og nøkkelen her er tilgang, ikke pris.  Kahle ønsker å gjøre det mulig å få
4515 ubegrenset tilgang til dette innholdet, men han ønsker også at andre skal ha
4516 mulighet til å selge tilgang til det.  Målet hans er å sikre konkurranse
4517 rundt tilgang til denne viktige delen av kuturen vår.  Ikke i den
4518 kommersielle delen av en kreativ eiendoms liv, men i løpet av det andre
4519 fasen som all kreativ eiendom har&#8212;en ikke-kommersielt fase.
4520 </p><p>
4521
4522 For her er en idé som vi bør kjenne bedre.  Hver bit av kreativ eiendom går
4523 igjennom ulike <span class="quote">«<span class="quote">faser.</span>»</span>  I dets første fase, hvis skaperen er
4524 heldig, blir innholdet solgt.  I slike tilfeller er det kommersielle
4525 markedet en suksess for skaperen.  Det store flertallet av kreativ eiendom
4526 nyter ikke slik suksess, men noen gjør helt klart dette.  For dette
4527 innholdet er en kommersielt fase ekstremt viktig.  Uten dette kommersielle
4528 markedet hevder mange at det ville vært mindre kreativitet.
4529 </p><p>
4530 Etter at den kommersielle fasen til kreativ eiendom har tatt slutt, har vår
4531 tradisjon alltid støttet opp om en andre fase.  En avis leverer nyheter hver
4532 dag på dørkarmen til Amerika.  Neste dag blir det brukt til å pakke inn fiks
4533 eller fylle bokser med skjøre gaver eller til å bygge et arkiv med kunnskap
4534 om vår historie.  Dette er den andre fasen, der innholdet kan fortsatt
4535 informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
4536 </p><a class="indexterm" name="idp8602896"></a><p>
4537 Det samme har alltid vært tilfelle for bøker.  En bok blir utsolgt fra
4538 forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<a href="#ftn.idp8604336" class="footnote" name="idp8604336"><sup class="footnote">[115]</sup></a>).  Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
4539 selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe.  Den kan
4540 også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken,
4541 helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed den andre fasen til en
4542 bok. Denne andre fasen er ekstremt viktig for spredningen og stabiliteten
4543 til kulturen.
4544 </p><p>
4545 Likevel gjelder i stadig mindre grad antagelsen om en stabilt annen fase for
4546 kreativ eiendom de viktigste komponentene som utgjør populærkulturen i det
4547 tjuende og tjueførste århundre.  For disse&#8212;TV, filmer, musikk, radio,
4548 Internett&#8212;finnes det ingen garanti for en annet fase.  For denne typen
4549 kultur, er det som om vi har byttet ut biblioteker med Barnes &amp;
4550 Noble-supermarkeder. Med denne kulturen er det ingenting annet tilgjengelig
4551 enn det som et visst begrenset marked etterspør.  Ut over det forsvinner
4552 kulturen.
4553 </p><p>
4554
4555 <span class="strong"><strong>I størsteparten</strong></span> av det tjuende århundre
4556 var det økonomi som sørget for dette.  Det ville vært sinnsykt dyrt a samle
4557 og gjøre alt av TV, film og musikk tilgjengelig: Kostnaden for analoge
4558 eksemplarer er ekstremt høy.  Så selv om loven i prinsippet ville ha
4559 begrenset muligheten for at en som Brewster Kahle kunne kopiere kulturen
4560 generelt, så var den reelle begrensningen økonomi. Markedet gjorde det helt
4561 umulig å gjøre noe med denne flyktige kulturen.  Loven hadde liten praktisk
4562 effekt.
4563 </p><p>
4564 Kanskje den viktigste enkeltegenskapen i den digitale revolusjonen er at for
4565 første gang siden biblioteket i Alexandria er det gjennomførbart å tenke seg
4566 å lage et arkiv som kan holde all kultur som er produsert eller distribuert
4567 offentlig.  Teknologien gjør det mulig å forestille seg et arkiv med alle
4568 bøker som er publisert, og gjør det stadig enklere å forestille seg et arkiv
4569 over alle bevegelige bilder og lyd.
4570 </p><p>
4571 Omfanget for dette potensielle arkivet er noe vi aldri har forstilt oss
4572 før.  Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men
4573 vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig.  Som Kahle
4574 beskriver det,
4575 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp8614256"></a><p>
4576 Det ser ut til at det finnes omtrent to til tre millioner opptak av
4577 musikk. Totalt gjennom hele historien.  Det er omtrent hundre tusen
4578 kinofilmer utgitt, &#8230; og omtrent en til to millioner filmer
4579 [distribuert] i det tjuende århundret.  Det finnes omtrent tjueseks
4580 millioner ulike boktitler.  Alt dette vil få plass på datamaskiner som får
4581 plass i rommet jeg sitter i og et lite firma ville ha råd til det.  Så vi er
4582 ved et vendepunkt i historien.  Universell tilgang er målet.  Og utsikten
4583 til å få et annet liv basert på dette er &#8230; spennende.  Det kan bli en
4584 av de tingene som menneskeheten ville være mest stolt av.  Helt der oppe
4585 blant biblioteket i Alexandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen
4586 av trykkpressen.
4587 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8615520"></a><p>
4588
4589 Kahle er ikke den eneste bibliotekaren.  Internettarkivet er ikke det eneste
4590 arkivet.  Men Kahle og Internettarkivet antyder hva fremtiden for
4591 biblioteker eller arkiver kunne være.  Jeg vet ikke <span class="emphasis"><em>når</em></span>
4592 det kommersielle livet til kreativ eiendom tar slutt.  Men det tar slutt.
4593 Og uansett når det skjer, hinter Kahle og hans arkiv om en verden hvor denne
4594 kunnskapen, og kulturen, forblir tilgjengelig til evig tid.  Noen vil bruke
4595 det for å forstå den. Andre for å kritisere den.  Noen vil bruke den, slik
4596 Walt Disney gjorde, for å gjenskape fortiden for fremtiden.  Disse
4597 teknologiene har lovnaden om noe som hadde blitt umulig å tenke seg i store
4598 deler av vår fortid&#8212;en fremtid <span class="emphasis"><em>for</em></span> vår
4599 fortid. Teknologien til digital kunst kan gjøre drømmen om biblioteket i
4600 Alexandria virkelig igjen.
4601 </p><p>
4602 Teknologer har dermed fjernet den økonomiske kostnaden med å bygge et slikt
4603 arkiv.  Men advokatkostnadene består.  For uansett hvor mye vi ønsker å
4604 kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">arkiver,</span>»</span> og uansett hvor koselig idéen om et
4605 <span class="quote">«<span class="quote">bibliotek</span>»</span> kan virke, så er <span class="quote">«<span class="quote">innholdet</span>»</span> som er
4606 samlet i disse digitale områdene også noens <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span>  Og
4607 eiendoms-lover begrenser friheten til folk som Kahle.
4608 </p><a class="indexterm" name="idp8623152"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8551584" class="footnote"><p><a href="#idp8551584" class="para"><sup class="para">[113] </sup></a>
4609
4610 <a class="indexterm" name="idp8551968"></a> <a class="indexterm" name="idp8552976"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
4611 hvite hus endrer sine egne pressemeldinger uten varsel.  En pressemelding
4612 fra 13. mai 2003 inneholdt <span class="quote">«<span class="quote">Kampoperasjoner i Irak er over.</span>»</span>
4613 Det ble senere endret, uten varsel, til <span class="quote">«<span class="quote">Større kampoperasjoner i Irak
4614 er over.</span>»</span>  Epost fra Brewster Kahle, 1. desember 2003.
4615 </p></div><div id="ftn.idp8581536" class="footnote"><p><a href="#idp8581536" class="para"><sup class="para">[114] </sup></a>
4616
4617
4618 Doug Herrick, <span class="quote">«<span class="quote">Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
4619 the Library of Congress,</span>»</span> <em class="citetitle">Film Library
4620 Quarterly</em> 13 nos. 2&#8211;3 (1980): 5; Anthony Slide,
4621 <em class="citetitle">Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
4622 States</em> (Jefferson, N.C.: McFarland &amp; Co., 1992), 36.
4623 </p></div><div id="ftn.idp8604336" class="footnote"><p><a href="#idp8604336" class="para"><sup class="para">[115] </sup></a>
4624
4625 <a class="indexterm" name="idp8604720"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
4626 in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
4627 Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 5
4628 september 1997, ved Metro Lake 1L. Av bøker publisert mellom 1927 og 1946
4629 var kun 2.2 prosent fortsatt tilgjengelig fra forlaget i 2002. R. Anthony
4630 Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First Sale Doctrine in the Era of Digital
4631 Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston College Law Review</em> 44
4632 (2003): 593 n. 51.
4633 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8625888"></a><a class="indexterm" name="idp8626640"></a><p>
4634 <span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> har vært president for
4635 Motion Picture Assication of America siden 1966.  Han ankom Washington
4636 D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen&#8212;bokstavelig talt.  På det
4637 berømte bildet av edsavleggelsen til Johnson på Air Force One etter
4638 snikmordet på president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen.  I sine
4639 nesten ført år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den
4640 mest synlige og effektive lobbyisten i Washington.
4641 </p><a class="indexterm" name="idp8628432"></a><a class="indexterm" name="idp8630096"></a><a class="indexterm" name="idp8630848"></a><a class="indexterm" name="idp8631600"></a><a class="indexterm" name="idp8632352"></a><a class="indexterm" name="idp8633104"></a><a class="indexterm" name="idp8633856"></a><p>
4642 MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble
4643 stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske
4644 filmer mot økende kritikk innenlands.  Organisasjonen representerer ikke
4645 bare filmskapere nå, med også produsenter og distributører av underholdning
4646 for TV, video og kabel-TV.  Styret er satt sammen av styrelederne og
4647 presidentene i de syv største produsentene og distributørene for film og
4648 TV-programmer i USA: Walt Disney, Sony Pictures Entertainment, MGM,
4649 Paramount Pictures, Twentieth Centory Fox, Universal Studios og Warner
4650 Brothers.
4651 </p><p>
4652
4653
4654 Valenti er den tredje presidenten i MPAA.  Ingen president før han har hatt
4655 like mye innflytelse over organisasjonen, eller over Washington.  Valenti,
4656 som kommer fra Texas, har mestret den viktigste politiske enkeltferdighet
4657 som trengs av en fra sørstatene&#8212;evnen til å fremstå enkel og treg mens
4658 en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller fortsatt en enkel og
4659 ydmyk man.  Men denne mannen, som har MBA fra Harvard, skrevet fire bøker,
4660 fullført videregående skole i en alder av femten år og fløyet mer enn femti
4661 kampoppdrag under andre verdenskrig, er ingen vanlig mann.  Da Valenti kom
4662 Washington mestret han byen like godt som en innfødt.
4663 </p><p>
4664 Ved å forsvare kunstnerisk frihet og ytringsfrihet som vår kultur er
4665 avhengig av, har MPAA gjort viktig og positivt arbeide.  Ved å utarbeide
4666 MPAAs klassifiseringsystem har de antagelig unngått betydelig skade på
4667 talefriheten.  Men det er et aspekt ved organisasjonens mål som både er det
4668 mest radikale og det viktigste. Dette er organisasjonens innsats,
4669 personifisert i alt Valenti gjør, for å omdefinere hva<span class="quote">«<span class="quote">kreativ
4670 eiendom</span>»</span> betyr.
4671 </p><p>
4672 Valentis vitnemål i 1982 til kongressen setter perfekt ord på denne
4673 strategien:
4674 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
4675 Uansett hvilke lange argumenter som fremmes, uansett angrep og motangrep,
4676 uansett herjing og roping, så vil fornuftige menn og kvinner komme tilbake
4677 til det fundamentale i saken, det sentrale tema som holder liv i hele denne
4678 debatten: <span class="emphasis"><em>Eiere av kreative eiendomsretter må tildeles de samme
4679 rettigheter og beskyttelser som alle andre eiendomseiere i
4680 landet</em></span>.  Det er det som er saken.  Det er det som er spørsmålet.
4681 Og det er fundamentet som hele denne høringen og debatten som følger må
4682 legge saken til hvile på.<a href="#ftn.idp8641616" class="footnote" name="idp8641616"><sup class="footnote">[116]</sup></a>
4683 </p></blockquote></div><p>
4684
4685 Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis
4686 retorikk, er strålende og enkel og strålede fordi den er enkel.  Det
4687 <span class="quote">«<span class="quote">sentrale temaet</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">fornuftige menn og kvinner</span>»</span>
4688 vil komme tilbake til er dette: <span class="quote">«<span class="quote">Kreative eiendomseiere må få de samme
4689 rettigheter og beskyttelse som gis til alle andre eiendomseiere i
4690 nasjonen.</span>»</span>  Det finnes ikke annenrangs borgere, kunne Valenti
4691 fortsatt.  Det bør ikke finnes annenrangs eiendomseiere.
4692 </p><p>
4693 Denne påstanden har en åpenbar og kraftig intuitiv appell.  Den er uttrykt
4694 med slik klarhet for å gjøre idéen like åpenbar som oppfatningen om at vi
4695 bruker avstemming til å velge presidenter.  Men faktum er at det ikke er mer
4696 ekstreme påstander fremmet av <span class="quote">«<span class="quote">noen</span>»</span> som er seriøs i denne
4697 debatten enn denne påstanden fra Valenti.  Jack Valenti, uansett hvor
4698 hyggelig og briljant han fremstår, er kanskje nasjonens fremste ekstremist
4699 når det gjelder egenskapene og rekkeviden for <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
4700 eiendom.</span>»</span>  Hans syn har <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> fornuftig
4701 forbindelse til vår faktiske juridiske tradisjon, selv om subtile påvirkning
4702 fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen på denne tradisjonen, i
4703 hvert fall i Washington.
4704 </p><p>
4705 Mens <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> helt klart er <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> på
4706 en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<a href="#ftn.idp8649680" class="footnote" name="idp8649680"><sup class="footnote">[117]</sup></a> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
4707 heller ikke være, at <span class="quote">«<span class="quote">eiere av kreativ eiendom</span>»</span> har fått
4708 <span class="quote">«<span class="quote">tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre
4709 eiendomseiere.</span>»</span>  Faktisk ville det være en radikal og radikalt
4710 uønsket endring i vår tradisjon hvis eiere av kreativ eiendom ble gitt de
4711 samme rettighetene som alle andre eiendomseiere.
4712 </p><p>
4713 Valenti vet dette.  Men han snakker på vegne av en industri som ikke bryr
4714 seg om vår tradisjon og verdiene den representerer.  Han snakker i stedet
4715 for en industri som sloss for å gjeninnføre tradisjonen som britene gjorde
4716 slutt på i 1710.  I en verden skapt av endringene Valenti foreslår, vil et
4717 fåtall mektige aktører utøve kraftig kontroll over hvordan vår kreative
4718 kultur får utvikle seg.
4719 </p><p>
4720
4721 Jeg har to formål med dette kapittelet.  Det første er å overbevise deg om
4722 at historisk sett er Valentis påstander helt gale.  Det andre er å
4723 overbevise deg om at det ville være fryktelig galt av oss å avvise historien
4724 vår.  Vi har alltid behandlet kreative eiendomsretter forskjellig fra
4725 rettighetene som hører til alle andre eiendomseiere. De har aldri vært
4726 like.  Og de bør aldri bli like, uansett hvor lite intuitivt det kan virke,
4727 for å gjøre dem like ville være å fundamentalt svekke muligheten for nye
4728 skapere til å skape. Kreativitet er avhengig av at eierne av kreativitet
4729 ikke har perfekt kontroll.
4730 </p><p>
4731 Organisasjoner som MPAA, der styret inkluderer de mektigste av den gamle
4732 garde, har liten interesse, på tross av deres retorikk, i å sikre at det nye
4733 kan erstatte dem.  Ingen organisasjon har det.  Ingen person har det.  (Spør
4734 for eksempel meg om jobbsikkerhet.)  Men det som er bra for MPAA er ikke
4735 nødvendigvis bra for Amerika.  Et samfunn som forsvarer idealene til en fri
4736 kultur må spesielt ta vare på muligheten for ny kreativitet til å true den
4737 gamle.
4738 </p><p>
4739 <span class="strong"><strong>For å få</strong></span> et lite hint om at det er noe
4740 fundamentalt galt med Valentis argument trenger vi ikke se lenger en til
4741 grunnloven til USA.
4742 </p><p>
4743 Forfatterne av vår grunnlov elsket <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span>  De elsket de
4744 eiendom så sterkt at de bygde inn en viktig forutsetning i grunnloven.  Hvis
4745 myndigheten tar din eiendom&#8212;hvis den kondemnerer huset ditt eller
4746 eksproprierer et stykke land fra gården din&#8212;så er det et krav, i følge
4747 det femte grunnlovstilleggets <span class="quote">«<span class="quote">beslagleggings-avsnitt,</span>»</span> at du
4748 må få <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> hvis noe blir beslaglagt.
4749 Grunnloven garanterer dermed at eiendom på en måte er ukrenkelig.  Den kan
4750 <span class="emphasis"><em>aldri</em></span> tas fra eiendomseieren med mindre myndighetene
4751 betaler for det privilegiet.
4752 </p><p>
4753
4754 Likevel snakker den samme grunnloven svært annerledes om det Valenti kaller
4755 <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom.</span>»</span>  I bestemmelsen som gir Kongressen myndighet
4756 til å skape <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom,</span>»</span> <span class="emphasis"><em>krever</em></span>
4757 grunnloven at kongressen etter en <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tid</span>»</span> tar tilbake
4758 rettighetene den har delt ut og lar den <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendommen</span>»</span>
4759 falle i det fri og bli allemannseie.  Men når kongressen gjør dette, når
4760 utløpet av vernetiden <span class="quote">«<span class="quote">tar</span>»</span> din opphavsrett og overleverer den
4761 til allemannseiet, så har ikke kongressen noe pålegg om å betale
4762 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> for denne <span class="quote">«<span class="quote">beslaget.</span>»</span> I
4763 stedet krever den samme grunnloven som krever kompensasjon når det gjelder
4764 landområder at du skal miste din <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span> helt uten
4765 kompensasjon overhodet.
4766 </p><p>
4767 Grunnloven sier dermed rett frem at disse to formene for eiendom ikke skal
4768 tildeles de samme rettighetene.  De skal tydelig behandles forskjellig.
4769 Valenti ber dermed ikke bare om at vår tradisjon skal endres når an
4770 argumenterer med at eiere av kreativ eiendom skal få de samme rettighetene
4771 som enhver annen eiendomseier.  Han argumenterer i effekt for å endre selve
4772 grunnloven.
4773 </p><a class="indexterm" name="idxjeffersonthomas"></a><p>
4774 Å argumentere for en endring i grunnloven vår er ikke nødvendigvis galt.
4775 Det var mye i vår originale grunnlov som helt tydelig var galt. Grunnloven
4776 av 1789 forsvarte slaveri.  Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet for
4777 å bli valgt.  Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like mange
4778 stemmer til presidenten og hans egen visepresident (som den gjorde i 1800).
4779 Grunnlovsforfatterne var uten tvil ekstraordinære, men jeg vil være den
4780 første til å innrømme at de gjorde store feil.  Vi har siden avvist noen av
4781 disse feilene, og det er uten tvil andre som vi også burde avvise.  Så
4782 argumentet mitt er ikke at bare siden Jefferson gjorde det, så bør også vi
4783 gjøre det.
4784 </p><p>
4785 I stedet er mitt argument at siden Jefferson gjorde det, bør vi i det minste
4786 forsøke å forstå <span class="emphasis"><em>hvorfor</em></span>. Hvorfor avviste
4787 grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, påstanden om
4788 at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som all annen
4789 eiendom?  Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes et
4790 allemannseie?
4791 </p><a class="indexterm" name="idp8672800"></a><p>
4792 For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien
4793 til disse <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsrettene,</span>»</span> og kontrollen de har
4794 muliggjort.  Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært
4795 definert, så har vi bedre mulighet til å stille spørsmålene som bør være i
4796 kjernen av denne krigen: Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> kreativ eiendom
4797 bør beskyttes, men hvordan.  Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> vi vil
4798 håndheve rettighetene som lovverket gir til eiere av kreativ eiendom, men
4799 hvordan den spesifikke blandingen av rettigheter bør være.  Ikke
4800 <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> artister bør få betalt, men hvorvidt
4801 institusjoner utformet for å sikre at artister får betalt også må
4802 kontrollere hvordan kultur utvikler seg.
4803 </p><a class="indexterm" name="idxfreeculturefourmodalitiesofconstrainton"></a><a class="indexterm" name="idxregulationfourmodalitiesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasexpostregulationmodality"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality"></a><p>
4804
4805
4806
4807 For å svare på disse spørsmålene trenger vi en mer generell måte å snakke om
4808 hvordan eiendom er beskyttet.  For å være presis, så trenger vi en mer
4809 generell måte enn det begrensede språket til lovverket tillater.  I
4810 <em class="citetitle">Code and Other Laws of Cyberspace</em> brukte jeg en enkel
4811 modell for å representere dette mer generelle perspektivet.  For enhver
4812 spesifikk rettighet eller regulering, spør denne modellen hvordan fire ulike
4813 reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller
4814 reguleringen.  Jeg representerte det med dette diagrammet:
4815 </p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte
4816 eller svekke rettigheten eller reguleringen.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte eller svekke rettigheten eller reguleringen."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8689264"></a><p>
4817 I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som
4818 er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert
4819 tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en
4820 regulering eller som en rettighet.  For enkelhets skyld vil jeg kun omtale
4821 det som en regulering.)  Ovalene representerer fire måter som individet
4822 eller gruppen kan bli regulert på&#8212;enten begrenset eller alternativt
4823 muliggjort.  Lovverket er den mest åpenbare begrensningen (i hvert fall for
4824 advokater).  Den begrenser ved å true med straff etter faktum hvis regler
4825 satt i forkant blir brutt.  Dermed hvis du for eksempel bevisst krenker
4826 Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste CD og legge den
4827 ut på web, så kan du bli straffet med en bot på 150 000 dollar.  Boten
4828 er en *ex post* straff for å bryte en *ex ante* regel.  Den pålegges av
4829 staten.<a class="indexterm" name="idp8596272"></a>
4830 </p><a class="indexterm" name="idp8693456"></a><p>
4831 Normer er en annen type begrensning.  De kan også straffe et individ for å
4832 bryte en regel.  Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke
4833 (eller ikke bare) fra staten.  Det er kanskje ingen lov mot spytting, men
4834 det betyr ikke at du ikke blir straffet hvis du spytter på bakken mens du
4835 står i en kinokø.  Straffen er kanskje ikke veldig streng, selv om det
4836 avhenger av fellesskapet, så kan den uten problemer være strengere enn mange
4837 straffer som påføres av staten. Det som er skillet er ikke hvor alvorlig
4838 regelen håndheves, men hva som er kilden til håndhevelsen.
4839 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints"></a><p>
4840 Markedet er en tredje type begrensning.  Dets begrensing tar effekt gjennom
4841 betingelser.  Du kan gjøre X hvis du betaler Y og du vil få betalt M hvis du
4842 gjør N.  Disse begrensningene er åpenbart ikke uavhengig av lover og
4843 normer&#8212;det er eiendomsretten som definerer hva som må kjøpes før det
4844 skal kunne tas på lovlig vis, og det er normer som sier hva det er greit å
4845 selge.  Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og
4846 kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger for hvordan
4847 et individ eller en gruppe kan oppføre seg.
4848 </p><a class="indexterm" name="idp8697040"></a><p>
4849 Til slutt og kanskje for økeblikket det mest mystiske,
4850 <span class="quote">«<span class="quote">arkitektur</span>»</span>&#8212;den fysiske verden slik den
4851 oppleves&#8212;er en begrensning på adferd.  En nedrast bro kan begrense din
4852 mulighet til å komme over en elv.  Jernbanespor kan begrense et samfunns
4853 mulighet til å holde ved like sitt sosiale liv.  På samme måte som med
4854 markedet, påfører ikke arkitektur sine begrensninger via <span class="quote">«<span class="quote">ex
4855 post</span>»</span> straff.  I stedet, også på samme måte som med markedet, påfører
4856 arkitektur sine begrensninger gjennom samtidige betingelser.  Disse
4857 betingelsene blir ikke håndhevet av domstolene som håndhever kontrakter
4858 eller av politiet som straffer tyveri, men av naturen, av
4859 <span class="quote">«<span class="quote">arkitektur.</span>»</span>Hvis en 200 kilos steinblokk sperrer veien din, så
4860 er det gravitasjonsloven som håndhever den begrensningen. Hvis en 500
4861 dollars flybillett står mellom deg og en flytur til New York, så er det
4862 markedet som håndhever den begrensningen.
4863 </p><a class="indexterm" name="idp8702720"></a><a class="indexterm" name="idp8704048"></a><a class="indexterm" name="idp8705376"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
4864
4865
4866
4867 Så det første poenget om disse fire reguleringsmodalitetene er åpenbart: De
4868 påvirker hverandre.  Restriksjoner pålagt av en kan forsterke en annen.
4869 Eller restriksjoner pålagt av en kan bli undergravd av en annen.
4870 </p><p>
4871 Det andre poenget følger direkte fra dette: Hvis vi ønsker å forstå den
4872 effektive friheten som enhver har på et bestemt tidspunkt til å gjøre en
4873 bestemt ting, må vi vurdere hvordan disse fire modalitetene virker sammen.
4874 Uansett om det er andre begrensninger eller ikke (det kan det godt være, jeg
4875 påstår ikke at listen er komplett), så er disse fire blant de
4876 viktigste. Eventuelle lovendringer (uansett om den øker kontroll eller øker
4877 frihet) må vurdere hvordan disse fire i særdeleshet virker sammen.
4878 </p><a class="indexterm" name="idp8710656"></a><a class="indexterm" name="idp8711456"></a><a class="indexterm" name="idp8712272"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
4879 Så la oss for eksempel vurdere <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> til å kjøre fort i
4880 bil.  Den friheten er delvis begrenset av lovverket: fartsgrenser som sier
4881 hvor fort du kan kjøre på bestemte steder til bestemte tidspunkt.  Det er
4882 delvis begrenset av arkitektur: for eksempel fartshumper får de fleste
4883 rasjonelle sjåfører til å senke farten.  Fartssperrer i busser er et annet
4884 eksempel, som setter makshastigheten som en fører kan oppnå.  Friheten er
4885 delvis begrenset av markedet: Drivstoffeffektiviteten faller etter hvert som
4886 hastigheten øker, slik at prisen på bensin indirekte begrenser hastighet.
4887 Og til slutt, normene i et nærmiljø kan kanskje begrense friheten til å
4888 kjøre fort.  Kjør i 80 km/t forbi skolen i ditt nabolag og du vil antagelig
4889 bli straffet av naboene.  Den samme normen vil ikke være like effektiv i en
4890 annen by, eller om natten.
4891 </p><p>
4892
4893 Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens
4894 disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en
4895 spesiell rolle i å påvirke de tre andre.<a href="#ftn.idp8719936" class="footnote" name="idp8719936"><sup class="footnote">[118]</sup></a> Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
4896 redusere begrensningene til en bestemt modalitet.  Loven kan brukes slik til
4897 å øke skattene på bensin for slik å øke incentivene til å kjøre saktere.
4898 Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det
4899 vanskeligere å kjøre raskt.  Loven kan brukes til å finansiere
4900 reklamekampanjer som stigmatiserer stygg kjøring.  Eller loven kan brukes
4901 til å kreve at andre lover blir mer streng&#8212;et føderalt krav som sier
4902 at delstatene må redusere fartsgrensene&#8212;for slik å gjøre det mindre
4903 attraktivt å kjøre fort.
4904 </p><a class="indexterm" name="idp8722752"></a><a class="indexterm" name="idp8725472"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1361.svg" align="middle" width="100%" alt="Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8729232"></a><p>
4905 Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret.  For å
4906 forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom
4907 på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid.  En
4908 begrensning påført av en modalitet kan bli fjernet av en annen.  En frihet
4909 muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.<a href="#ftn.idp8731072" class="footnote" name="idp8731072"><sup class="footnote">[119]</sup></a>
4910 </p><a class="indexterm" name="idp8741440"></a><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
4911 Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor,
4912 eller hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har kjørt kampanje
4913 mot Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten.  Denne modellen
4914 hjelper oss å forstå hvorfor slik kampanje gir mening.
4915 </p><p>
4916 La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett:
4917 </p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp8751632"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
4918
4919
4920 Det er balanse mellom lovverk, normer, marked og arkitektur.  Lovverket
4921 begrenser muligheten til å kopiere og dele innhold, ved å pålegge straff for
4922 de som kopierer og deler innhold.  Denne straffen er forsterket av
4923 teknologier som gjør det vanskelig å kopiere og dele innhold (arkitektur) og
4924 dyrt å kopiere og dele innhold (marked).  Til slutt er disse straffene
4925 mildnet av normer som vi alle gjenkjenner&#8212;et eksempel er barn som tar
4926 opp andre barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale kan
4927 det god hende er brudd på opphavsretten, men normene i vår samfunn (i hvert
4928 fall før Internett) hadde ikke noe problem med denne form for
4929 opphavsrettsbrudd.
4930 </p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp8758320"></a><a class="indexterm" name="idp8759456"></a><a class="indexterm" name="idp8760272"></a><p>
4931 Så kommer Internett, eller mer presist, teknologier som MP3-er og
4932 p2p-fildeling.  Nå endrer begrensningene fra arkitektur seg dramatisk, og
4933 det samme gjør begrensningene fra markedet.  Og etter hvert som både
4934 markedet og arkitekturen roer ned sin regulering av opphavsrett, hoper
4935 normene seg opp.  Den glade balansen (i hvert fall for krigerne) i livet før
4936 Internett blir en effektiv anarkistat etter Internett.
4937 </p><a class="indexterm" name="idp8762096"></a><a class="indexterm" name="idp8763472"></a><a class="indexterm" name="idp8764800"></a><p>
4938
4939 Dermed fornuften i, og begrunnelsen for, krigernes respons. Teknologien er
4940 endret, sier krigerne, og effekten av denne endringen når den kjøres
4941 igjennom markedet og normene, er at balansen i beskyttelsen av
4942 opphavsrettseierenes rettigheter har gått tapt. Dette er Irak etter Saddams
4943 fall, men denne gangen er det ingen regjering som rettferdiggjør ranet som
4944 fulgte.
4945 </p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter Internett.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1381.svg" align="middle" width="100%" alt="effektiv tilstand av anarki etter Internett."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8769824"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
4946 Hverken denne analysen eller konklusjonene som følger av den er nye for
4947 krigerne.  Faktisk ble denne blandingen av regulatoriske modaliteter, i en
4948 <span class="quote">«<span class="quote">hvitebok</span>»</span> utarbeidet av handelsdepartementet (og sterkt
4949 påvirket av opphavsrettskrigerne) i 1995, allerede identifisert og
4950 strategien for å respondere kartlagt den gang.  Som svar på endringene som
4951 Internett hadde ført til, argumenterte hviteboken (1) Kongressen burde
4952 styrke immateriallovene, (2) bedrifter burde ta i bruk nyskapende
4953 markedsføringsteknikker, (3) teknologer burde anstrenge seg for å utvikle
4954 kode som beskyttet opphavsrettsbeskyttet materiale og (4) lærere burde lære
4955 opp unger til å beskytte opphavsretten bedre.
4956 </p><a class="indexterm" name="idp8774496"></a><a class="indexterm" name="idp8775872"></a><a class="indexterm" name="idp8777200"></a><a class="indexterm" name="idp8778016"></a><p>
4957
4958 Denne blandede strategien var akkurat det opphavsretten trengte&#8212;hvis
4959 den skulle bevare den bestemte balansen som eksisterte før endringen som ble
4960 påført av Internett kom.  Og det er akkurat det vi bør forvente at
4961 innholdsindustrien presser på for.  Det er så amerikansk som det kan bli å
4962 anse det lykkelige livet du allerede har som en rettighet, og se til
4963 rettsvesenet for å beskytte det hvis det kommer noe for å endre dette
4964 lykkelige livet.  Huseiere som bor i en flomslette nøler ikke med å be
4965 myndighetene om å gjenoppbygge (og gjenoppbygge på nytt) når en flom
4966 (arkitektur) raderer bort eiendommen deres (lov).  Bønder nøler ikke med å
4967 be  om erstatning fra myndighetene når et virus (arkitektur) utsletter
4968 avlingen deres.  Fagforeninger nøler ikke med å be myndighetene om
4969 erstatning når import (marked) tar knekken på USAs stålindustri.
4970 </p><a class="indexterm" name="idp8781680"></a><a class="indexterm" name="idp8782928"></a><a class="indexterm" name="idp8784192"></a><p>
4971 Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens
4972 kampanje for å beskytte seg selv mot de skadelige konsekvensene av en
4973 teknologisk nyvinning.  Og jeg ville være den siste personen til å hevde at
4974 den endrede teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på
4975 innholdsindustriens måte å gjøre forretninger på, eller som John Seely Brown
4976 beskriver det, dens <span class="quote">«<span class="quote">inntektsarkitektur.</span>»</span>
4977 </p><a class="indexterm" name="idp8786592"></a><a class="indexterm" name="idp8787424"></a><a class="indexterm" name="idp8788544"></a><a class="indexterm" name="idp8789360"></a><a class="indexterm" name="idp8790176"></a><a class="indexterm" name="idp8790992"></a><a class="indexterm" name="idp8791808"></a><a class="indexterm" name="idp8792624"></a><p>
4978 Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene,
4979 så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Og selv om teknologi
4980 har svekket en bestemt måte å drive forretninger, så er det ingen selvfølge
4981 at myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive
4982 forretninger.  Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent
4983 av sitt tradisjonelle film-marked til den fremvoksende teknologien
4984 digital-kamera.  <a href="#ftn.idp8794352" class="footnote" name="idp8794352"><sup class="footnote">[120]</sup></a> Tror noen at
4985 myndighetene bør bannlyse digital-kamera kun for å støtte Kodak?  Motorveier
4986 har svekket frakt via jernbanen.  Er det noen som mener vi bør bannlyse
4987 vogntog fra veiene <span class="emphasis"><em>med det formål</em></span> å beskytte jernbanen?
4988 Eller nærmere temaet i denne boka, så har trådløse kanalskiftere svekket
4989 hvor <span class="quote">«<span class="quote">klebrig</span>»</span> TV-reklamen er (hvis en kjedelig reklame kommer
4990 på TV-en, så gjør fjernkontrollen det enkelt å bytte kanal), og det kan godt
4991 være at denne endringen har svekket markedet for TV-reklame.  Men er det
4992 noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å styrke kommersielt TV?
4993 (Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en gang i sekundet, eller til
4994 å begrense seg til ti kanalbytter i timen?)
4995 </p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp8801584"></a><a class="indexterm" name="idp8802400"></a><a class="indexterm" name="idp8803216"></a><a class="indexterm" name="idp8804320"></a><a class="indexterm" name="idp8805136"></a><a class="indexterm" name="idp8805952"></a><p>
4996 Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et
4997 fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri
4998 handel, er ikke myndighetenes rolle å understøtte én bestemt måte å gjøre
4999 forretninger mot andre måter.  Deres rolle er ikke å velge vinnere og
5000 beskytte dem mot tap.  Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi
5001 aldri fått noen fremgang.  Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i
5002 1991 i et notat som kritiserte programvarepatenter at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte
5003 selskaper har interesse av å ekskludere fremtidige
5004 konkurrenter.</span>»</span><a href="#ftn.idp8808032" class="footnote" name="idp8808032"><sup class="footnote">[121]</sup></a> Og i forhold til
5005 et nystartet selskap har etablerte selskaper også andre virkemidler.  (Tenk
5006 RCA og FM-radio.) En verden hvor konkurrenter med nye idéer må sloss ikke
5007 bare mot markedet men også mot myndighetene er en verden hvor konkurrenter
5008 med nye idéer ikke vil lykkes.  Det er en verden i stillstand og økende
5009 konsentrert stagnering.  Det er sovjetunionen under Brezhnev.
5010 </p><p>
5011 Dermed, selv om det er forståelig at bransjer truet av ny teknologi som
5012 endrer måten de gjør forretninger på ser mot regjeringen for beskyttelse, så
5013 er det en spesiell plikt hos beslutningstakere å garantere at den
5014 beskyttelsen ikke blokkerer fremgang.  Det er med andre ord en plikt hos
5015 beslutningstagerne å sikre at endringene de skaper som svar til dem som blir
5016 skadet av teknologiske endringer, er endringer som bevarer incentiver og
5017 muligheter for nyskapning og endring.
5018 </p><a class="indexterm" name="idp8811616"></a><a class="indexterm" name="idp8812704"></a><a class="indexterm" name="idp8813552"></a><p>
5019 I sammenheng med lover som regulerer ytringer&#8212;hvilket åpenbart
5020 inkluderer opphavsrettsloven&#8212;er plikten enda sterkere.  Når industrien
5021 klager over teknologier som endrer seg og ber Kongressen om å svare på en
5022 måte som belaster ytring og kreativitet, bør beslutningstakere være spesielt
5023 skeptiske til forespørselen.  Det er alltid en dårlig avtale for
5024 myndighetene å begynne å regulere ytringsmarkeder.  Risikoene og farene med
5025 det spillet er spesifikt årsaken til at vår grunnlovsforsamling laget første
5026 grunnlovstillegg: <span class="quote">«<span class="quote">Kongressen skal ikke vedta noen lov som &#8230;
5027 begrenser ytringsfriheten.</span>»</span> Så når Kongressen blir spurt om å vedta
5028 lover som ville <span class="quote">«<span class="quote">begrense</span>»</span> ytringsfriheten, bør den
5029 vurdere&#8212;svært nøye&#8212;hvorvidt slik regulering er berettiget.
5030 </p><a class="indexterm" name="idp8817360"></a><a class="indexterm" name="idp8818496"></a><p>
5031
5032 Mitt argument akkurat nå har derimot ingenting med hvorvidt endringene som
5033 blir fremmet av opphavsrettskrigerne er <span class="quote">«<span class="quote">berettiget.</span>»</span>  Mitt
5034 argument er om endringenes effekt. For før vi starter på spørsmålet om
5035 berettigelse, et vanskelig spørsmål som i stor grad er avhengig av våre
5036 verdier, så bør vi først spørre hvorvidt vi forstår effekten av endringen
5037 som innholdsindustrien ønsker.
5038 </p><p>
5039 Her følger metaforen som forklarer argumentet.
5040 </p><a class="indexterm" name="idxmllerpaulhermann"></a><a class="indexterm" name="idxddt"></a><a class="indexterm" name="idxinsecticideenvironmentalconsequencesof"></a><a class="indexterm" name="idxfarming"></a><p>
5041 I 1873 ble kjemikaliet DDT fremstilt første gang.  I 1948 vant den
5042 sveitsiske kjemikeren Paul Hermann Müller nobelprisen for sitt arbeide med å
5043 demonstrere de insektsdrepende egenskapene til DDT.  I løpet av 1950-tallet
5044 ble insektsmiddelet mye brukt rundt om i verden for å drepe sykdomsbærende
5045 skadedyr.  Det ble også brukt til å øke landbruksproduksjonen.
5046 </p><p>
5047 Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr eller
5048 å øke avlingene.  Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og
5049 verdifult, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
5050 </p><a class="indexterm" name="idp8830192"></a><a class="indexterm" name="idp8831008"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
5051 Men i 1962 publiserte Rachel Carson <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
5052 som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede
5053 miljømessige konsekvenser.  Fugler mistet evnen til å reprodusere seg.  Hele
5054 kjeder i økologien holdt på å bli ødelagt.
5055 </p><p>
5056 Ingen gikk inn for å ødelegge miljøet.  Paul Müller hadde ikke som mål å
5057 skade fugler.  Men arbeidet med å løse ett sett med problemer laget et nytt
5058 sett som, etter noens syn, var mye verre enn de problemene som opprinnelig
5059 ble angrepet.  Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket
5060 var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer
5061 miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse.
5062 </p><a class="indexterm" name="idp8835712"></a><a class="indexterm" name="idp8836960"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
5063
5064 Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke
5065 University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en
5066 <span class="quote">«<span class="quote">miljøbevegelse</span>»</span> for kulturen.<a href="#ftn.idp8841104" class="footnote" name="idp8841104"><sup class="footnote">[122]</sup></a>  Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg *balanserer
5067 dette kapittelet*, er at opphavsretten ikke har feil mål.  Eller at
5068 forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide.  Eller at musikk bør gis
5069 bort <span class="quote">«<span class="quote">gratis.</span>»</span>  Poenget er at noen av måtene som vi kan bruke
5070 for å beskytte forfattere vil ha uventede konsekvenser for det kulturelle
5071 miljøet, ganske likt slik DDT hadde det for det naturlige miljøet.  Og på
5072 samme måte som kritikk mot DDT ikke er å støtte malaria eller et angrep på
5073 bønder, så er heller ikke kritikk av et bestemt sett med reguleringer som
5074 beskytter opphavsretten en støtte til anarki eller et angrep på forfattere.
5075 Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme på hvordan
5076 våre handlinger påvirker dette miljøet.
5077 </p><a class="indexterm" name="idp8844576"></a><p>
5078 Mitt argument, i *dette kapittelets balanse*, forsøker å kartlegge akkurat
5079 denne effekten.  Det er ingen tvil om at teknologien til Internett har hatt
5080 dramatisk effekt på muligheten for opphavsrettseierne til å beskytte
5081 innholdet sitt.  Men det bør heller ikke være noen tvil om at når du slår
5082 sammen alle endringene i opphavsrettsloven over tid, pluss den teknologiske
5083 endringen som Internett gjennomgår akkurat nå, vil netto effekt av disse
5084 endringene ikke bare være at opphavsrettsvernede verk blir effektivt
5085 beskyttet.  I tillegg, og stort sett oversett, er netto effekt av denne
5086 massive økningen i beskyttelse også ødeleggende for kreativitetsmiljøet.
5087 </p><a class="indexterm" name="idp8846992"></a><p>
5088 For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for
5089 fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn om denne myggen ble borte.
5090 </p><a class="indexterm" name="idp8849136"></a><a class="indexterm" name="idp8850448"></a><a class="indexterm" name="idp8851824"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8854224"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp8859216"></a><a class="indexterm" name="idp8860368"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp8864992"></a><p>
5091 USA kopierte engelsk opphavsrettslov.  Egentlig kopierte og forbedret vi
5092 engelsk opphavsrettslov.  Grunnloven vår gjør formålet med <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
5093 eiendom</span>»</span> helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det
5094 engelske mål om å unngå for mektige utgivere.
5095 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusinconstitutionalprogressclause"></a><p>
5096 Myndigheten til å etablere <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendoms</span>»</span>-rettigheter gis
5097 til Kongressen på en måte som, i hvert fall for i forhold til vår grunnlov,
5098 er veldig uvanlig.  Artikkel I, del 8, setningsdel 8 i grunnloven vår lyder:
5099 </p><p>
5100
5101 Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap og nyttig
5102 kunst ved å sikre forfattere og oppfinnere, i et begrenset tidsrom,
5103 eksklusive rettigheter til sine respektive skrifter og oppdagelser.  Vi
5104 kaller dette <span class="quote">«<span class="quote">Fremskritts-bestemmelsen,</span>»</span> på grunn av det denne
5105 bestemmelsen ikke sier.  Den sier ikke at Kongressen har myndighet til å
5106 dele ut <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsretter.</span>»</span>  Den sier at Kongressen har
5107 myndighet til å <span class="emphasis"><em>fremme fremskritt</em></span>.  Tildeling av
5108 myndighet er dets formål, og dets formål er for fellesskapet. Formålet er
5109 ikke å berike utgivere, og formålet er heller ikke hovedsaklig å belønne
5110 forfattere.
5111 </p><a class="indexterm" name="idp8873792"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
5112 Fremskritts-bestemmelsen begrenser uttrykkelig varigheten for
5113 opphavsretten. Som vi så i kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, begrenset engelskmennene varigheten i opphavsretten
5114 for å sikre at noen få ikke kunne utøve uforholdsmessig stor kontroll over
5115 kulturen ved å utøve uforholdsmessig kontroll over publisering.  Vi kan anta
5116 at grunnlovsforfatterne tok etter England med et lignende formål.  Faktisk
5117 forsterket grunnlovsforfatterne, i motsetning til engelskmennene, dette
5118 formålet ved å kreve at opphavsretten kun gjaldt <span class="quote">«<span class="quote">forfattere.</span>»</span>
5119 </p><a class="indexterm" name="idp8881504"></a><a class="indexterm" name="idp8882320"></a><a class="indexterm" name="idp8883440"></a><p>
5120 Utformingen av Fremskritts-bestemmelsen reflekterer noe om grunnlovens
5121 utforming generelt.  For å unngå et problem bygget grunnlovsforfatterne en
5122 struktur.  For å hindre at for mye makt samlet seg utgiverne, bygde de en
5123 struktur som holdt opphavsretten vekk fra utgiverne og gjorde vernetiden
5124 kort.  For å hindre at for mye makt samlet seg hos en kirke, forbød de
5125 føderale myndigheter å etablere en kirke.  For å hindre at for mye makt
5126 samlet seg hos de føderale myndigheter bygget de strukturer som forsterket
5127 makten til delstatene&#8212;inkludert i Senatet, hvis medlemmer på den tiden
5128 ble utpekt av delstatene, og en valgforsamling, også utpekt av delstatene,
5129 som valgte president.  I hvert tilfelle, bygget de en
5130 <span class="emphasis"><em>struktur</em></span> av kontrollmekanismer inn i den
5131 konstitusjonelle rammen, strukturert for å hindre ellers uunngåelig
5132 maktkonsentrering.
5133 </p><a class="indexterm" name="idp8885152"></a><a class="indexterm" name="idp8888096"></a><p>
5134 Jeg tviler på at deltagerne i grunnlovsforsamlingen vil kjenne igjen
5135 reguleringen vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i dag.  Omfanget av den
5136 regulering går langt ut over alt de noensinne vurderte.  For å begynne å
5137 forstå hva de gjorde, trenger vi å sette vår <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i
5138 sammenheng: Vi trenger å se hvordan den har endret seg i løpet av de 210
5139 årene som har gått siden de først avgjorde dens utforming.
5140 </p><a class="indexterm" name="idp8891408"></a><a class="indexterm" name="idp8892848"></a><a class="indexterm" name="idp8894224"></a><a class="indexterm" name="idp8895552"></a><p>
5141
5142 Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i
5143 teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt
5144 konsentrering av markedsmakt.  Etter begrepene i vår modell, startet vi her:
5145 </p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figur 10.5. Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5146 Vi kommer til å ende opp her:
5147 </p><div class="figure"><a name="fig-1442"></a><p class="title"><b>Figur 10.6. <span class="quote">«<span class="quote">Opphavsrett</span>»</span> i dag.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1442.svg" align="middle" width="100%" alt="«Opphavsrett» i dag."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5148
5149 La meg forklare hvordan.
5150
5151 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp8910592"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
5152 Da den første Kongressen vedtok loven for å beskytte kreativ eiendom, møtte
5153 den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom som
5154 engelskmennene hadde blitt konfrontert med i 1774.  Flere delstater hadde
5155 vedtatt lover som beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene
5156 enkelt og greit var tillegg til sedvanerettigheter som allerede beskyttet
5157 kreativt forfatterskap.<a href="#ftn.idp8914416" class="footnote" name="idp8914416"><sup class="footnote">[123]</sup></a> Dette betød at
5158 det ikke var noe garantert allemannseie i USA i 1790.  Hvis opphavsretten
5159 var beskyttet av sedvaneretten, så var det ingen enkel måte å vite hvorvidt
5160 et verk publisert i USA var kontrollert eller fritt.  Akkurat som i England
5161 ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for utgivere å
5162 basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og distribuere
5163 verk.
5164 </p><a class="indexterm" name="idp8918288"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
5165 Denne usikkerheten tok slutt da Kongressen vedtok lovgiving som tildelte
5166 opphavsrettigheter.  Da føderal lov overstyrer enhver motstridende
5167 delstatslov, fortrengte den føderale beskyttelsen av opphavsrettsbeskyttede
5168 verk enhver beskyttelse fra delstatslover. På samme måte som Statute of Anne
5169 i England betød at opphavsrettsbeskyttelsen for alle Engelske verk utløp,
5170 betød føderale vedtekter at alle delstatsopphavsretter også utløp.
5171 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightrenewabilityof"></a><p>
5172 I 1790 vedtok Kongressen den første opphavsrettsloven.  Den opprettet en
5173 føderal opphavsrett og sikret opphavsretten i fjorten år.  Hvis en forfatter
5174 var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge å fornye
5175 opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år.  Hvis han ikke fornyet
5176 opphavsretten, så ble hans verk en del av allemannseien.
5177 </p><a class="indexterm" name="idp8925120"></a><p>
5178 Selv om det ble skapt mange verk i USA i de første 10 årene til republikken,
5179 så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
5180 opphavsrettsregimet.  Av alle verk skapt i USA både før 1790 og fra 1790
5181 fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
5182 domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
5183 14 år.<a href="#ftn.idp8927360" class="footnote" name="idp8927360"><sup class="footnote">[124]</sup></a>
5184 </p><a class="indexterm" name="idp8931664"></a><a class="indexterm" name="idp8932880"></a><p>
5185
5186 Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
5187 for opphavsrett.  Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
5188 gitt til verk der det var ønsket. Etter den første perioden på fjorten år,
5189 hvis forfatteren ikke så verdien av å fornye sin opphavsrett, var det heller
5190 ikke verdt det for samfunnet å håndheve opphavsretten.
5191 </p><p>
5192 Fjorten år virker kanskje ikke lenge for oss, men for det store flertall av
5193 opphavsrettsinnehavere på den tiden var den lenge nok. Kun en liten
5194 minoritet blant dem fornyet sin opphavsrett etter fjorten år.  Balansen
5195 tillot deres verk å falle i det fri.<a href="#ftn.idp8936400" class="footnote" name="idp8936400"><sup class="footnote">[125]</sup></a>
5196 </p><a class="indexterm" name="idp8940112"></a><a class="indexterm" name="idp8941328"></a><a class="indexterm" name="idp8942432"></a><p>
5197 Selv i dag gir denne strukturen mening.  De fleste av kreative verk har et
5198 kommersielt liv som kun varer noen få år.  De fleste bøker er utsolgt fra
5199 forlaget etter ett år.<a href="#ftn.idp8944160" class="footnote" name="idp8944160"><sup class="footnote">[126]</sup></a> Når det skjer
5200 kjøpes og selges de brukte bøkene helt uten opphavsrettslige reguleringer.
5201 Dermed er bøkene <span class="emphasis"><em>i effekt</em></span> ikke lenger kontrollert av
5202 opphavsretten.  Den eneste praktiske kommersielle bruken av bøkene på dette
5203 stadiet er å selge bøkene som brukte bøker.  Denne bruken &#8212; fordi den
5204 ikke involverer publisering &#8212; er effektivt uten begrensninger.
5205 </p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws6"></a><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin"></a><p>
5206 I de første hundre årene av republikken, ble vernetiden for opphavsretten
5207 endret en gang.  I 1831 ble vernetiden økt fra maksimalt 28 år til maksimalt
5208 42 år ved å øke den opprinnelige vernetiden fra 14 til 28 år.  I de neste
5209 femti årene av republikken, ble vernetiden igjen økt en gang.  I 1909
5210 utvidet Kongressen fornyingsvernetiden fra 14 til 28 år, og vedtok dermed
5211 maksimal vernetid på 56 år.
5212 </p><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
5213 Så, fra og med 1962, startet Kongressen med den praksisen som har definert
5214 opphavsrettsloven siden.  Elleve ganger de siste førti årene, har Kongressen
5215 utvidet vernetiden for eksisterende opphavsretter.  To ganger i løpet av
5216 disse førti årene utvidet Kongressen vernetiden for fremtidige
5217 opphavsretter.  I starten var utvidelsen av eksisterende opphavsretter kort,
5218 kun ett til to år.  I 1976 utvidet Kongressen alle eksisterende
5219 opphavsretter med nitten år.  Og i 1998 ble <span class="quote">«<span class="quote">Sonny Bono utvidelse av
5220 opphavsrettsvernetid</span>»</span>-loven vedtatt som utvidet vernetiden for
5221 eksisterende og fremtidige opphavsretter med tyve år.
5222 </p><a class="indexterm" name="idp8957888"></a><p>
5223
5224 Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt *å skattelegge*, eller
5225 forsinke, når verk faller i det fri og blir allemannseie.  Denne siste
5226 utvidelsen betyr at allemannseie vil ha blitt *skattlagt* for trettini av
5227 femtifem år, eller 70 prosent av tiden siden 1962.  Dermed vil det i de
5228 første tjue årene etter Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter
5229 har blitt allemannseie, ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som
5230 har falt i det fri på grunn av utløp av vernetiden i opphavsretten.
5231 </p><a class="indexterm" name="idp8960464"></a><p>
5232 Effekten av disse endringene har blitt forverret av en annen endring i
5233 opphavsrettsloven som få har lagt merke til.  Husk at jeg sa at
5234 grunnlovsforfatterne etablerte et to-delt opphavsrettsregime, som krevde at
5235 opphavsrettsinnehaver fornyet sin opphavsrett etter en initiell vernetid.
5236 Dette fornyingskravet betød at verk som ikke lenger trengte
5237 opphavsrettsbeskyttelse raskt ville bli allemannseie. De gjenværende
5238 beskyttede verk ville være de som hadde en viss vedvarende kommersiell
5239 verdi.
5240 </p><a class="indexterm" name="idp8962992"></a><a class="indexterm" name="idp8963856"></a><a class="indexterm" name="idp8964976"></a><p>
5241 USA forlot dette fornuftige systemet i 1976.  For alle verk skapt etter 1978
5242 var det kun en vernetid&#8212;maksimal vernetid.  For
5243 <span class="quote">«<span class="quote">naturlige</span>»</span> forfattere var vernetiden livstid pluss femti år.
5244 For selskaper var vernetiden syttifem år.  Så, i 1992, fjernet Kongressen
5245 kravet om fornying for alle verk skapt før 1978.  Alle verk beskyttet av
5246 opphavsretten ville få tildelt maksimal vernetid.  Etter Sonny Bonny-loven
5247 var vernetiden nittifem år.
5248 </p><p>
5249 Denne endringen betød at USAs lov ikke lenger hadde en automatisk måte å
5250 sikre at verk som ikke lenger ble utnyttet ble allemannseie. Og ganske
5251 riktig, etter disse endringene, er det uklart hvorvidt det i det hele tatt
5252 er mulig å la et verk bli allemannseie.  Allemannseiet ble foreldreløst
5253 etter disse endringene i opphavsrettsloven.  På tross av kravet om av
5254 vernetiden skal være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> så har vi ingen indikasjoner
5255 på at noe vil begrense den.
5256 </p><a class="indexterm" name="idp8969360"></a><a class="indexterm" name="idp8970576"></a><p>
5257 Effekten av disse endringene på den gjennomsnittlige varigheten for
5258 opphavsretten er dramatisk.  I 1973 unnlot mer enn 85 prosent av
5259 opphavsrettsinnehaverne å fornye sin opphavsrett.  Det betyr at den
5260 gjennomsnittlige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år.  På grunn av fjerningen
5261 av kravet om fornying er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale
5262 vernetiden.  På tredve år har dermed den gjennomsnittlige vernetiden blitt
5263 tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.<a href="#ftn.idp8972768" class="footnote" name="idp8972768"><sup class="footnote">[127]</sup></a>
5264 </p><a class="indexterm" name="idp8974672"></a><a class="indexterm" name="idp8975920"></a><a class="indexterm" name="idp8977248"></a><a class="indexterm" name="idp8978528"></a><a class="indexterm" name="idp8979808"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Omfang</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
5265 <span class="quote">«<span class="quote">Omfanget</span>»</span> for opphavsretten er den rekken av rettigheter
5266 tildelt gjennom lovverket.  Omfanget for USAs opphavsrett har endret seg
5267 dramatisk.  Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige, men vi bør forstå
5268 omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til sammenhengen i denne
5269 debatten.
5270 </p><a class="indexterm" name="idp8985712"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
5271 I 1790 var omfanget veldig smalt.  Opphavsretten dekket kun <span class="quote">«<span class="quote">kart,
5272 diagrammer og bøker.</span>»</span>  Det betyr at den ikke dekket for eksempel
5273 musikk og arkitektur.  Viktigere, opphavsretten tildelte forfatteren
5274 eksklusiv rett til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> opphavsrettsbeskyttede verk.
5275 Det betyr at andre kun brøt opphavsretten hvis han ga ut verket på nytt uten
5276 opphavsrettseierens tillatelse.  Til slutt var privilegiet tildelt av
5277 opphavretten en eksklusiv rett for en bestemt bok.  Privilegiet strakk seg
5278 ikke til det advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk.</span>»</span>  Det ville
5279 dermed ikke forstyrre retten til andre enn forfatteren til å oversette en
5280 opphavsrettsbeskyttet bok, eller til å tilpasse historien til en annen form
5281 (som et skuespill basert på en publisert bok).
5282 </p><p>
5283 Dette har også endret seg dramatisk.  Mens omrisset av opphavsretten i dag
5284 er ekstremt vanskelig å beskrive enkelt med generelle termer, så dekker
5285 retten praktisk talt ethvert kreativt verk som er redusert til en
5286 håndgripelig form.  Det dekker musikk så vel som arkitektur, drama så vel
5287 som datamaskinprogrammer.  Det gir opphavsrettseieren ikke bare den
5288 eksklusive retten til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> verket, men også eksklusiv
5289 rett til å kontrollere enhver <span class="quote">«<span class="quote">kopi</span>»</span> av dette verket.  Og
5290 viktigst for formålet vårt her, retten gir opphavsrettseieren kontroll ikke
5291 bare over hans eller hennes eget verk, men også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">avledet
5292 verk</span>»</span> som kan gro ut av det originale verket.  På denne måten dekker
5293 retten flere kreativt verk, beskytter det kreative verket bredere og
5294 beskytter verk som i hovedsak er basert på det opprinnelige kreative verket.
5295 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightmarkingof"></a><a class="indexterm" name="idxformalities"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawregistrationrequirementof"></a><p>
5296
5297 Mens omfanget av opphavsretten har utvidet seg, har *prosedyrale*
5298 begrensninger i retten blitt slakket på.  Jeg har allerede beskrevet den
5299 fullstendige fjerningen av fornyelseskravet i 1992.  I tillegg til
5300 fornyelseskravet var det, i det meste av historien til USAs opphavsrettslov,
5301 et krav om at et verk måtte registreres før det kunne nyte godt av
5302 opphavsrettsbeskyttelsen.  Det var også et krav om at ethvert
5303 opphavsrettsbeskyttet verk enten måtte merkes med det berømte © eller
5304 ordet <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>.  For mesteparten av historien til USAs
5305 opphavsrettslov var det også et krav at verket ble innlevert til
5306 myndighetene før en opphavsrett kunne sikres.
5307 </p><a class="indexterm" name="idp9002352"></a><p>
5308 Årsaken til registreringskravet var den fornuftige forståelsen av at for de
5309 fleste verk var det ikke nødvendig med opphavsrettsbeskyttelse. Igjen, i de
5310 første ti årene av republikken ble 95 prosent av verk som kunne mottatt
5311 beskyttelse aldri opphavsrettsbeskyttet.  Dermed reflekterte regelen normen:
5312 De fleste verk trengte tydeligvis ikke opphavsrettsbeskyttelse, så
5313 registrering begrenset lovreguleringen til de få som trengte det.  Den samme
5314 begrunnelsen rettferdiggjorde kravet om at et verk måtte merkes som
5315 opphavsrettighetsbeskyttet&#8212;slik var det enkelt å vite hvorvidt noen
5316 påberopte seg opphavsrettsbeskyttelse.  Kravet om at verket ble deponert var
5317 for å sikre at etter at vernetidens utløp ville det eksistere et eksemplar
5318 av verket en eller annen plass slik at det kunne kopieres av andre uten å
5319 spore opp den opprinnelige forfatteren.
5320 </p><a class="indexterm" name="idp9006544"></a><p>
5321 Alle disse <span class="quote">«<span class="quote">formalitetene</span>»</span> ble avskaffet i USAs system da vi
5322 bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov.  Det er ikke lenger krav
5323 om at du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse.
5324 Opphavsrettsbeskyttelsen er nå automatisk. Opphavsretten eksisterer uansett
5325 om du merker ditt verk med ©, og opphavsretten eksisterer uansett om du
5326 faktisk gjør verket tilgjengelig for kopiering av andre.
5327 </p><a class="indexterm" name="idp9008176"></a><a class="indexterm" name="idp9010336"></a><a class="indexterm" name="idp9011536"></a><p>
5328 La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse
5329 forskjellene.
5330 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightact2"></a><p>
5331 Hvis du skrev en bok i 1790 og du var en av de fem prosentene som faktisk
5332 registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte
5333 deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din
5334 tillatelse.  Målet med loven var å regulere utgivere for å hindre denne
5335 typen urimelig konkurranse.  I 1790 var det 174 utgivere i USA.<a href="#ftn.idp9015184" class="footnote" name="idp9015184"><sup class="footnote">[128]</sup></a> Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
5336 regulering av en liten andel av et liten del av det kreative markedet i
5337 USA&#8212;utgivere.
5338 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork2"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs3"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs3"></a><p>
5339
5340
5341 Loven lot andre skapere være helt uregulert.  Hvis jeg kopierte ditt dikt
5342 for hand, om og om igjen, som en måte å lære det skikkelig, var min handling
5343 helt uregulert i følge 1790-loven.  Hvis jeg tok romanen din og laget et
5344 skuespill basert på den, hvis jeg oversatte den eller laget en oppsummering
5345 av den, så var ingen av disse aktivitetene regulert av den opprinnelige
5346 opphavsrettsloven.  Disse kreative aktivitetene forble frie, mens
5347 aktivitetene til utgiverne ble begrenset.
5348 </p><a class="indexterm" name="idp9025360"></a><p>
5349 I dag er historien svært annerledes: Hvis du skriver en bok er boken din
5350 automatisk beskyttet.  Faktisk gjelder det ikke bare boken din.  Enhver
5351 epost, hver notat til din kjære, hver krusedull, <span class="emphasis"><em>hver
5352 eneste</em></span> kreative handling som blir redusert til sin håndgripelige
5353 form&#8212;alt dette er automatisk opphavsrettsbeskyttet.  Det er intet
5354 behov for å registrere eller merke ditt verk.  Beskyttelsen følger av det å
5355 skape, ikke de steg du tar for å beskytte det.
5356 </p><p>
5357 Den beskyttelsen gir deg retten til (begrenset av et smalt spekter av unntak
5358 for rimelig bruk) å kontrollere hvordan andre kopierer verket, uansett om de
5359 kopierer for å videredistribuere det eller for å dele et utdrag.
5360 </p><p>
5361 Så mye er den åpenbare delen. Ethvert opphavsrettssystem ville kontrollere
5362 konkurrerende publisering.  Men det er en annen del av opphavsretten i dag
5363 som slett ikke er åpenbar.  Dette er beskyttelsen av <span class="quote">«<span class="quote">avledede
5364 verk.</span>»</span>  Hvis du skriver en bok, så kan ingen lage en film basert på
5365 boken uten tillatelse.  Ingen kan oversette den uten tillatelse.
5366 CliffsNotes kan ikke lage en oppsummering med mindre tillatelse er gitt.
5367 Alle disse avledede bruksområdene av ditt originale verk er kontrollert av
5368 opphavsrettsinnehaveren. Opphavsretten er med andre ord ikke bare en
5369 eksklusiv rett til dine skrifter, men en eksklusiv rett til dine skrifter og
5370 en stor andel av skriftene inspirert av dem.
5371 </p><a class="indexterm" name="idp9031168"></a><p>
5372 Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for de som
5373 laget grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss.  I
5374 utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere de åpenbare
5375 unnvikelsene av en smalere opphavsrett.  Hvis jeg skriver en bok, kan du
5376 endre ett ord og så hevde opphavsrett til en ny og annerledes bok?  Det
5377 ville åpenbart gjøre opphavsretten til en spøk, så loven ble utvidet på
5378 ordentlig vis til å inkludere slike små endringene på samme måte som
5379 *ordrette originale verk*.
5380 </p><p>
5381
5382 For å unngå at rettigheten ble en spøk opprettet loven en forbløffende makt
5383 innen fri kultur&#8212;det er i hvert fall forbløffende når du forstår at
5384 loven ikke bare gjelder for den kommersielle utgiver men for enhver med en
5385 datamaskin.  Jeg forstår at det er galt å duplisere og selge andres verk.
5386 Men uansett hvor galt <span class="emphasis"><em>det</em></span> er, omforming av andres verk
5387 er en annen type galt.  Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele
5388 tatt&#8212;de mener at vår lovverk, slik grunnlovsforfatterne formulerte
5389 den, ikke skulle beskytte avledede verk i det hele tatt.<a href="#ftn.idp9035168" class="footnote" name="idp9035168"><sup class="footnote">[129]</sup></a> Uansett om du går så langt eller ikke, så virker
5390 det klart at det som er galt med omforming er fundamentalt forskjellig fra
5391 det som er galt med direkte piratvirksomhet.
5392 </p><p>
5393 Likevel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på
5394 samme måte.  Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot din
5395 piratkopiering av min bok.  Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot
5396 din omformende bruk av min bok.<a href="#ftn.idp9040304" class="footnote" name="idp9040304"><sup class="footnote">[130]</sup></a> Disse
5397 to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt.
5398 </p><a class="indexterm" name="idp9043952"></a><a class="indexterm" name="idp9045232"></a><a class="indexterm" name="idp9046048"></a><p>
5399 Dette kan virke riktig for deg.  Hvis jeg skrev en bok, hvorfor skal du ha
5400 mulighet til å lage en film som tar historien min og tjener penger fra den
5401 uten å betale meg eller kreditere meg?  Eller hvis Disney lager en figur
5402 kalt <span class="quote">«<span class="quote">Mikke Mus,</span>»</span> hvorfor skal du ha mulighet til å lage Mikke
5403 Mus-leker og være den som tjener penger på verdien som Disney opprinnelig
5404 skapte.
5405 </p><p>
5406 Dette er gode argumenter, og generelt sett er ikke mitt poeng at slike
5407 deriverte rettigheter er grunnløse.  Mitt mål akkurat nå er mye smalere:
5408 ganske enkelt å gjøre det klart at denne utvidelsen er en betydelig endring
5409 fra de opprinnelig tildelte rettighetene.
5410 </p><a class="indexterm" name="idp9049360"></a><a class="indexterm" name="idp9050624"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
5411 Mens loven opprinnelig kun regulerte forleggere, så betyr endringen i
5412 opphavsrettens omfang at loven i dag regulerer forleggere, brukere og
5413 forfattere.  Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å lage
5414 kopier, og kjernen til reguleringen i opphavsrettsloven er
5415 kopier.<a href="#ftn.idp9057824" class="footnote" name="idp9057824"><sup class="footnote">[131]</sup></a>
5416 </p><a class="indexterm" name="idp9062048"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
5417
5418
5419 <span class="quote">«<span class="quote">Kopier.</span>»</span> Det høres helt klart ut som noe opphavsrettsloven
5420 åpenbart regulerer.  Men som med argumentet til Jack Valenti i starten av
5421 dette kapittelet, om at <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> fortjener <span class="quote">«<span class="quote">de
5422 samme rettigheter</span>»</span> som all annen eiendom, så er det dette
5423 <span class="emphasis"><em>åpenbare</em></span> vi må være mest forsiktig med.  For selv om
5424 det kan ha vært åpenbart i verden før Internett, at eksemplarfremstilling
5425 var en åpenbar utløser for opphavsrettsloven, så bør det ved nærmere
5426 ettertanke være åpenbart i verden med Internet, så bør eksemplarfremstilling
5427 <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> aktivisere opphavsrettsloven.  For å være presis,
5428 bør de ikke <span class="emphasis"><em>alltid</em></span> aktivisere opphavsrettsloven.
5429 </p><a class="indexterm" name="idp9069584"></a><p>
5430 Dette er kanskje den sentrale påstanden i denne boken, så la meg ta dette
5431 veldig sakte slik at en ikke går enkelt glipp av poenget.  Min påstand er at
5432 Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke gjennom forholdene der
5433 opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,<a href="#ftn.idp9071744" class="footnote" name="idp9071744"><sup class="footnote">[132]</sup></a> da det er klart at dagens rekkevidde for
5434 opphavsretten aldri ble vurdert, og lang mindre valgt, av lovgiverne som
5435 vedtok opphavsrettsloven.
5436 </p><a class="indexterm" name="idp9073488"></a><a class="indexterm" name="idp9074656"></a><p>
5437 Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak
5438 tomme sirkel.
5439 </p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. Alle potensielle bruksmåter for en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1521.svg" align="middle" width="100%" alt="Alle potensielle bruksmåter for en bok."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
5440
5441
5442 Tenk på en bok i den virkelige verden, og forestill deg at denne sirkelen
5443 representerer alle potensielle <span class="emphasis"><em>bruksmåter</em></span>.  De fleste
5444 av disse bruksmåtene er ikke regulert av åndsverksloven, fordi bruken ikke
5445 skaper et eksemplar.  Hvis du leser en bok så er ikke den handlingen
5446 regulert av åndsverkloven.  Hvis du gir noen boken så er ikke den handlingen
5447 regulert av åndsverkloven.  Hvis du selger boken brukt, så er ikke dette
5448 regulert (åndsverksloven sier uttrykkelig at etter det første salget av en
5449 bok kan opphavsrettseieren ikke stille ytteligere betingelser til hvordan
5450 boken håndteres).  Hvis du sover på boken eller bruker den til å holde oppe
5451 en lampe, eller lar valpen din tygge den opp, så er dette bruksmåter som
5452 ikke er regulert av åndsverksloven, da de ikke lager en kopi.
5453 </p><div class="figure"><a name="fig-1531"></a><p class="title"><b>Figur 10.8. Eksempler på uregulert brukmåter for en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1531.svg" align="middle" width="100%" alt="Eksempler på uregulert brukmåter for en bok."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5454 Derimot er det åpenbart at noen bruksmåter av en opphavsrettsbeskyttet verk
5455 er regulert av åndsverksloven.  Å publisere boken på nytt, for eksempel,
5456 lager et eksemplar.  Det er dermed regulert av opphavsrettsloven. Faktisk
5457 står denne bestemte bruken i kjernen av sirkelen over mulig bruk av et
5458 opphavsrettsbeskyttet verk.  Det er den *paradigmatic bruken ordentlig*
5459 regulert av opphavsrettsreguleringen (se diagram i <a class="xref" href="#fig-1541" title="Figur 10.9. Å utgi på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksmåter for et opphavsrettsbeskyttet verk.">Figur 10.9, «Å utgi på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksmåter for et
5460 opphavsrettsbeskyttet verk.»</a>).
5461 </p><a class="indexterm" name="idp9097424"></a><a class="indexterm" name="idp9098784"></a><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
5462 Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som
5463 forblir uregulert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
5464 bruk.</span>»</span>
5465 </p><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. Å utgi på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksmåter for et
5466 opphavsrettsbeskyttet verk.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1541.svg" align="middle" width="100%" alt="Å utgi på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksmåter for et opphavsrettsbeskyttet verk."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9107264"></a><a class="indexterm" name="idp9108384"></a><p>
5467 Dette er bruksmåter som selv involverer kopiering, men som loven håndterer
5468 som uregulert da samfunnshensyn krever at de forblir uregulert. Du står
5469 fritt til å sitere fra denne boken, selv i en anmeldelse som er ganske
5470 negativ, uten min tillatelse, selv om sitering lager en kopi.  Den kopien
5471 ville normalt gi opphavsrettseieren eksklusiv rett til å si hvorvidt kopien
5472 er tillatt eller ikke, men loven nekter eieren enhver eksklusiv rett over
5473 slik <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> av samfunns- (og muligens første
5474 grunnlovstilleggs)-hensyn.
5475 </p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figur 10.10. Uregulert kopiering anses som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1542.png" align="middle" width="100%" alt="Uregulert kopiering anses som «rimelig bruk.»"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p> </p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figur 10.11. Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være
5476 regulert.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1551.png" align="middle" width="100%" alt="Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være regulert."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto"></a><p>
5477
5478
5479 I den fysiske verden er dermed mulig bruk av en bok delt i tre typer: (1)
5480 uregulert bruk, (2) regulert bruk og (3) regulert bruk som likevel anses
5481 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span> uavhengig av opphavsrettseierens syn.
5482 </p><a class="indexterm" name="idp9119664"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp9124624"></a><p>
5483 Så kom Internett&#8212;et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk av
5484 et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.<a href="#ftn.idp9059024" class="footnote" name="idp9059024"><sup class="footnote">[133]</sup></a> Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
5485 utformingen av digitale nettverk, endres dekningsområdet for kategori 1
5486 dramatisk.  Bruk som tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt
5487 å være regulert.  Det finnes ikke lenger et sett med antatt uregulert
5488 bruksområder som definerer friheter knyttet til et opphavsrettsbeskyttet
5489 verk.  I stedet er enhver bruk nå omfavnet av opphavsretten, fordi enhver
5490 bruk også lager en kopi&#8212;kategori 1 blir suget inn i kategori 2.  Og de
5491 som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verk må nå
5492 kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne endringen.
5493 </p><a class="indexterm" name="idp9126016"></a><a class="indexterm" name="idp9130704"></a><p>
5494
5495 Så la meg være svært spesifikk for å gjøre dette generelle poenget helt
5496 klart.  Før Internett, hvis du kjøpte en bok og leste den ti ganger, så
5497 ville det ikke være noe troverdig <span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-relatert
5498 argument som opphavsrettseieren kunne bruke for å kontrollere bruken av sin
5499 bok. Opphavsrettsloven ville ikke ha noe å si om du leste boken en gang, ti
5500 ganger, eller hver natt før du gikk til sengs.  Ingen av disse forekomstene
5501 av bruk &#8212; lesing &#8212;, kunne bli regulert av opphavsrettsloven
5502 fordi ingen av disse bruksmåtene produserte et eksemplar.
5503 </p><a class="indexterm" name="idxebooks"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkstechnologicaldevelopmentsand"></a><p>
5504 Men samme bok som en e-bok styres effektivt sett av et annet sett med
5505 regler.  Nå, hvis opphavsrettsinnehaveren sier at du kun kan lese boken en
5506 gang, eller kun en gang i måneden, så vil
5507 <span class="emphasis"><em>opphavsrettsloven</em></span> hjelpe opphavsrettsinnehaveren med å
5508 utøve en slik grad av kontroll, på grunn av den uheldige egenskapen til
5509 opphavsrettsloven som trer inn når det lages en kopi. Nå, når du leser en
5510 bok ti ganger, og bruksvilkårene sier at du kun kan lese den fem ganger, så
5511 vil du lage en kopi i strid med opphavsrettsinnehaverens ønske hver gang du
5512 leser bruken (eller deler av den) ut over den femte gangen.
5513 </p><p>
5514 Det er noen folk som mener at dette gir fullstendig mening.  Mitt mål
5515 akkurat nå er ikke å argumentere om hvorvidt dette gir mening eller ikke.
5516 Mitt mål er kun å gjøre det klart at dette er en endring.  Når du forstår
5517 dette poenget, blir noen andre poenger også forståelige:
5518 </p><p>
5519 For det første, det å fjerne kategori 1 var ikke noe lovgiver noensinne
5520 planla.  Kongressen tenkte ikke gjennom kollapsen i den antatt uregulerte
5521 bruken av opphavsrettsbeskyttede verk.  Det finnes ingen indikatorer i det
5522 hele tatt at lovgiverne hadde en slik ide i tankene da de tillot et slikt
5523 skifte i politikken vår her.  Uregulert bruk var en viktig del av fri kultur
5524 før Internett.
5525 </p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork3"></a><p>
5526 For det andre, dette skiftet er spesielt bekymringsverdig i sammenheng med
5527 omformende bruk av kreativt innhold.  Igjen kan vi alle forstå at det er
5528 galt med kommersiell piratvirksomhet.  Men loven gir nå inntrykk av å
5529 regulere <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> omforming som du kan gjøre med en
5530 maskin.  <span class="quote">«<span class="quote">Kopier og lim</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span> blir
5531 kriminelle handlinger.  Å fikle med en historie og deretter gi den ut til
5532 andre krever at den som fikler som minimum kan begrunne det som er gjort.
5533 Uansett hvor bekymringsverdig utvidelsen med hensyn til kopiering av et
5534 bestemt verk, så er de svært bekymringsverdig med hensyn til omformende bruk
5535 av kreative verk.
5536 </p><a class="indexterm" name="idxfairuseinternetburdenson"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand3"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworksfairusevs"></a><p>
5537
5538 For det tredje, gir dette skiftet fra kategori 1 til kategori 2 en
5539 ekstraordinær byrde på kategori 3 (<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>) som rimelig
5540 bruk aldri før har måttet bære.  Hvis en opphavsrettsinnehaver nå forsøker å
5541 kontrollere hvor mange ganger jeg kan lese en bok på nettet, så ville den
5542 naturlige responsen være å argumentere med at dette er i strid med min rett
5543 til rimelig bruk.  Men det har aldri vært noen rettsaker om hvorvidt rimelig
5544 bruk gjelder for min rett til å lese, da lesing før Internett ikke førte til
5545 at opphavsrettsloven kom til anvendelse og det dermed heller ikke var behov
5546 for å argumentere med rimelig bruk for å forsvare seg. Retten til å lese var
5547 effektivt beskyttet tidligere på grunn av at lesing ikke var regulert.
5548 </p><a class="indexterm" name="idp9154112"></a><a class="indexterm" name="idp9155456"></a><a class="indexterm" name="idp9156848"></a><a class="indexterm" name="idp9158176"></a><a class="indexterm" name="idp9159504"></a><p>
5549 Dette poenget om rimelig er fullstendig ignorert, selv av talsmenn for fri
5550 kultur.  Vi har havnet i et hjørne der vi må argumentere for at våre
5551 rettigheter er avhenging av rimelig bruk&#8212;og har aldri adressert det
5552 tidligere nevnte spørsmålet om utvidelsen av effektiv regulering.  En svak
5553 beskyttelse med utgangspunkt i rimelig bruk gir mening når det store
5554 flertall av bruksområder <span class="emphasis"><em>ikke er regulert</em></span>.  Men når alt
5555 blir antatt å være regulert, så blir rimelig bruk-beskyttelsen ikke nok.
5556 </p><a class="indexterm" name="idp9162800"></a><a class="indexterm" name="idp9164048"></a><a class="indexterm" name="idp9165248"></a><a class="indexterm" name="idp9166560"></a><a class="indexterm" name="idp9167872"></a><a class="indexterm" name="idp9169264"></a><a class="indexterm" name="idp9170608"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
5557 Tilfellet Video Pipeline er et godt eksempel.  Video Pipeline sin forretning
5558 var å gjøre <span class="quote">«<span class="quote">filmtrailere</span>»</span> tilgjengelige i videobutikker.
5559 Videobutikkene viste frem trailerne som en måte å selge filmer.  Video
5560 Pipeline fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet trailerne på kassett
5561 og solgte kassettene til detaljutsalgene.
5562 </p><a class="indexterm" name="idp9178192"></a><p>
5563 Selskapet gjorde dette i omtrent femten år.  Så, 1997, begynte det å tenke
5564 på Internett som en annen måte å distribuere disse forhåndsvisningene på.
5565 Idéen var å utvide deres <span class="quote">«<span class="quote">selge ved å vise prøver</span>»</span>-teknikk ved
5566 å gi online-butikker den samme muligheten til å muliggjøre
5567 <span class="quote">«<span class="quote">surfing.</span>»</span>  Akkurat slik som du i en bokhandel kan lese noen få
5568 sider av en bok før du kjøper boken, så ville du på samme måte også kunne ta
5569 en titt på en bit av filmen på nettet før du kjøpte den.
5570 </p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp9182784"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
5571
5572 I 1998 informerte Video Pipeline Disney og andre filmdistributører at de
5573 planla å distribuere trailere via Internet (i stedet for å sende kassetter)
5574 til distributører av deres filmer.  To år senere ba Disney Video Pipeline om
5575 å stoppe.  Eieren av Video Pipeline ba Disney om at de snakket om
5576 saken&#8212;han hadde bygd opp sin forretning for distribusjon av dette
5577 innholdet som en måte å hjelpe Disney å selge filmer og hadde kunder som var
5578 avhengig av at han leverte dette innholdet.  Disney ville kun gå med på å
5579 snakke med ham hvis Video Pipeline stoppet distribusjonen øyeblikkelig.
5580 Video Pipeline mente det var innenfor deres rimelig bruk-rettigheter å
5581 distribuere klippene slik de hadde gjort.  Så de leverte inn et søksmål for
5582 å be domstolene om å erklære at disse rettighetene faktisk var deres
5583 rettigheter.
5584 </p><a class="indexterm" name="idp9188352"></a><a class="indexterm" name="idp9191104"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp9196368"></a><p>
5585 Disney sendte inn motsøksmål&#8212;om 100 millioner dollar i skader. Disse
5586 skadene ble estimert ut fra et krav om at Video Pipeline hadde
5587 <span class="quote">«<span class="quote">bevisst krenket</span>»</span> Disneys opphavsrett.  Når en domstol
5588 konkluderer med bevisst krenkelse, så kan de tildele skader ikke basert på
5589 faktisk skade som opphavsrettseieren har lidd, men basert på et beløp
5590 fastsatt i forskrift.  På grunn av at Video Pipeline hadde distribuert syv
5591 hundre klipp fra Disneys filmer for å gjøre det mulig for videobutikker å
5592 selge eksemplarer av disse filmene, saksøkte nå Disney Vide Pipeline for 100
5593 millioner dollar.
5594 </p><p>
5595 Disney har lov til å kontrollere sin eiendom, naturligvis.  Men
5596 videobutikkene som selger filmene til Disney har også en slags rett til å
5597 være i stand til å selge filmene de har kjøpt fra Disney. Disneys påstand i
5598 retten var at butikkene hadde lov til å selge filmene, og de hadde lov til å
5599 liste opp titlene til filmene de solgte, men de hadde ikke lov til å vise
5600 klipp fra filmene for å kunne selge dem, uten tillatelse fra Disney.
5601 </p><a class="indexterm" name="idp9199936"></a><p>
5602 Du tenker kanskje nå at dette er en avgjort sak, og jeg tror domstolene også
5603 anser dette som en avgjort sak.  Poenget mitt her er å kartlegge endringen
5604 som gir Disney denne makten.  Før Internett kunne ikke Disney egentlig
5605 kontrollere hvordan folk fikk tilgang til deres innhold.  Når en video var i
5606 markedet, ville <span class="quote">«<span class="quote">førstesalgs-doktrinen</span>»</span> gjøre selgeren fri til
5607 å bruke videoen som han ønsker, inkludert å vise deler av den for å skape
5608 salg av hele filmen.  Men med Internett ble det mulig for Disney å
5609 sentralisere kontrollen over tilgang til dette innholdet.  På grunn av at
5610 hver bruk over Internett lager en kopi, blir bruk på Internett underlagt
5611 opphavsrettseierens kontroll.  Teknologien utvider omfanget av effektiv
5612 kontroll, på grunn av at teknologien bygger en kopi inn i hver eneste
5613 transaksjon.
5614 </p><a class="indexterm" name="idp9202864"></a><a class="indexterm" name="idp9204128"></a><a class="indexterm" name="idp9205440"></a><a class="indexterm" name="idp9206832"></a><a class="indexterm" name="idp9208224"></a><a class="indexterm" name="idp9209600"></a><a class="indexterm" name="idp9210944"></a><a class="indexterm" name="idp9211760"></a><a class="indexterm" name="idp9212576"></a><p>
5615
5616
5617 Det er ingen tvil, et potensiale er ennå ikke et misbruk, og dermed er
5618 potensialet for kontroll ennå ikke misbruk av kontroll.  Barnes &amp; Noble
5619 har lov til å si at du ikke får ta på en bok i deres butikk.  Eiendomsretten
5620 gir dem denne rettigheten.  Men markedet beskytter effektivt mot slikt
5621 misbruk.  Hvis de forbød å bla i bøkene, så ville forbrukerne velge andre
5622 bokhandlere.  Konkurranse beskytter mot ytterpunktene.  Og det kan godt være
5623 (mitt argument så langt stiller ikke en gang spørsmål ved dette) at
5624 konkurranse ville hindre enhver lignende fare når det gjelder opphavsrett.
5625 Joda, utgivere som utøver de rettigheter som forfattere har tildelt dem kan
5626 forsøke å regulere hvor mange ganger du kan lese en bok, eller forsøke å
5627 stoppe deg fra å dele en bok med andre.  Men i et konkurranseutsatt marked
5628 slik bokmarkedet, er farene for at noe slikt skjer svært liten.
5629 </p><p>
5630 Igjen, målet mitt så langt er ganske enkelt å kartlegge endringene som denne
5631 endrede arkitekturen muliggjør.  Å gi teknologi mulighet til å håndheve
5632 kontrollen over opphavsretten betyr at kontrollen over opphavsretten ikke
5633 lenger er definert av en balansert politikk. Kontrollen over opphavsretten
5634 er ganske enkelt det private eiere velger.  I hvert fall i noen sammenhenger
5635 er dette faktum harmløst. Men i andre sammenhenger er det oppskriften på
5636 katastrofe.
5637 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawforce"></a>10.6. Arkitektur og lov: Makt</h2></div></div></div><p>
5638 At uregulert bruk forsvinner burde være endring nok, men en annen viktig
5639 endring forårsaket av Internett forsterker dens betydning. Denne andre
5640 endringen endrer ikke rekkevidden til opphavsrettreguleringen.  Den påvirker
5641 hvordan slik regulering blir håndhevet.
5642 </p><a class="indexterm" name="idp9218320"></a><a class="indexterm" name="idp9219488"></a><p>
5643 I verden før digital teknologi var det generelt rettsvesenet som
5644 kontrollerte hvorvidt og hvordan noe ble regulert av
5645 åndsverkloven. Rettsvesenet, i betydningen en domstol, i betydningen en
5646 dommer.  Til sist var det et menneske, trenet i tradisjonen til rettsvesenet
5647 og følsom for balansene som denne tradisjonen omfavnet, som sa hvorvidt og
5648 hvordan loven skulle begrense din frihet.
5649 </p><a class="indexterm" name="idp9221680"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
5650 Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
5651 Brothers) og Warner Brothers.  Marx-brødrene planla å lage en parodi av
5652 <em class="citetitle">Casablanca</em>. Warner Brothers protesterte.  De skrev et
5653 ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
5654 juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<a href="#ftn.idp9226928" class="footnote" name="idp9226928"><sup class="footnote">[134]</sup></a>
5655 </p><p>
5656 Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt.  De advarte
5657 Warner Brothers om at Marx-brødrene <span class="quote">«<span class="quote">var brødre lenge før dere var
5658 det.</span>»</span><a href="#ftn.idp9229984" class="footnote" name="idp9229984"><sup class="footnote">[135]</sup></a> Marx-brødrene eide derfor
5659 ordet <em class="citetitle">Brothers</em>, og hvis Warner Brothers insisterte på
5660 å forsøke å kontrollere <em class="citetitle">Casablanca</em>, så ville
5661 Marx-brødrene insistere på kontroll over <em class="citetitle">Brothers</em>.
5662 </p><p>
5663 Det var en absurd og hul trussel, selvfølgelig, fordi Warner Brothers, på
5664 samme måte som Marx-brødrene, visste at ingen domstol noensinne ville
5665 håndheve et slikt dumt krav. Denne ekstremismen var irrelevant for de ekte
5666 friheter som alle (inkludert Warner Brothers) nøt godt av.
5667 </p><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet2"></a><p>
5668 På Internett er det derimot ingen sjekk mot tullete regler, fordi på
5669 Internett, i stadig større grad, blir ikke reglene håndhevet av folk men av
5670 en maskin.  I stadig større grad blir reglene i opphavsrettsloven, slik de
5671 blir tolket av opphavsrettsinnehaveren, bygget inn i teknologien som leverer
5672 opphavsrettsbeskyttet innhold. Det er kildekoden, mer enn domstolene, som
5673 bestemmer.  Og problemet med kildekodebaserte reguleringer er at kildekode,
5674 i motsetning til domstolene, ikke eier skam.  Kildekode forstår ikke humoren
5675 til Marx-brødrene.  Konsekvensen av det er over hodet ikke morsomt.
5676 </p><a class="indexterm" name="idp9237664"></a><a class="indexterm" name="idp9238928"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
5677 La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
5678 </p><p>
5679 En e-bok er en bok levert i elektronisk form.  En Adobe eBook er ikke en bok
5680 som Adobe har publisert.  Adobe produserer kun programvaren som utgivere
5681 bruker til å levere e-bøker.  Den bidrar med teknologien, og utgiveren
5682 leverer innholdet ved hjelp av teknologien.
5683 </p><p>
5684 I <a class="xref" href="#fig-1611" title="Figur 10.12. Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.">Figur 10.12, «Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.»</a> er et bilde av en eldre versjon av min Adobe
5685 eBook Reader.
5686 </p><p>
5687
5688 Som du kan se har jeg en liten samling med e-bøker i dette
5689 e-bok-biblioteket.  Noen av disse bøkene er allemannseie.  For eksempel er
5690 <em class="citetitle">Middlemarch</em> falt i det fri.  Noen av dem reproduserer
5691 innhold som ikke er allemannseie.  Min egen bok <em class="citetitle">The Future of
5692 Ideas</em> er ennå ikke falt i det fri.  La oss se på
5693 <em class="citetitle">Middlemarch</em> først.  Hvis du klikker på min e-bok-kopi
5694 av <em class="citetitle">Middlemarch</em>, så får du se et avansert omslag og en
5695 knapp nederst ved navn Tillatelser.
5696 </p><div class="figure"><a name="fig-1611"></a><p class="title"><b>Figur 10.12. Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1611.png" align="middle" width="100%" alt="Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5697 Hvis du klikker på Tillatelser-knappen, så får du se en liste med
5698 tillatelser som utgiveren ønsker å tildele med denne boken.
5699 </p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur 10.13. Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1612.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5700
5701
5702 I henholdt til min eBook Reader, så har jeg tillatelse til å kopiere til
5703 utklippstavlen på min datamaskin ti tekstutsnitt hver tiende dag. (Så langt
5704 har jeg ikke kopiert noe tekst til utklippstavlen.)  Jeg har også tillatelse
5705 til å skrive ut ti sider fra boken hver tiende dag. Til sist har jeg
5706 tillatelse til å bruke Les Høyt-knappen for å høre
5707 <em class="citetitle">Middlemarch</em> lest høyt ved hjelp av datamaskinen.
5708 </p><a class="indexterm" name="idp9255040"></a><a class="indexterm" name="idp9255856"></a><p>
5709 Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
5710 Aristoteles <em class="citetitle">Politikk</em>.
5711 </p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. E-bok av Aristoteles <span class="quote">«<span class="quote">Politikk</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1621.png" align="middle" width="100%" alt="E-bok av Aristoteles «Politikk»"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5712 I henholdt til dens tillatelser, er det absolutt ikke tillatt med utskrift
5713 eller kopiering.  Heldigvis kan en bruke Les Høyt-knappen for å høre boken.
5714 </p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristoteles <span class="quote">«<span class="quote">Politikk.</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1622.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser for Aristoteles «Politikk.»"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9264016"></a><a class="indexterm" name="idp9264848"></a><p>
5715 Til slutt (og mest pinlig), her er tillatelsene for den originale
5716 e-bok-versjonen av min siste bok, <em class="citetitle">The Future of
5717 Ideas</em>:
5718 </p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur 10.16. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Ideas.</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1631.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser for «The Future of Ideas.»"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5719 Ingen kopiering, ingen utskrift, og våg ikke å prøve å lytte til denne
5720 boken!
5721 </p><p>
5722 I Adobe eBook Reader kalles disse kontrollene
5723 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span>&#8212; som om utgiver har myndighet til å
5724 kontrollere hvordan du bruker disse verkene.  For verk vernet av
5725 opphavsretten har opphavsrettsinnehaveren helt klart denne
5726 myndigheten&#8212;innefor begrensningene i opphavsrettsloven.  Men for verk
5727 som ikke er vernet av opphavsretten er det ingen slik opphavsrettslig
5728 myndighet.<a href="#ftn.idp9270832" class="footnote" name="idp9270832"><sup class="footnote">[136]</sup></a> Når min e-bok
5729 <em class="citetitle">Middlemarch</em> sier at jeg kun har tillatelse til å
5730 kopiere ti tekstutvalg inn i minnet hver tiende dag, så betyr dette egentlig
5731 at eBook Reader har gjort det mulig for utgiveren å kontrollere hvordan jeg
5732 bruker boken på min datamaskin, langt ut over kontrollen som lovgivingen
5733 ville gjort mulig.
5734 </p><p>
5735 Kontrollen kommer i stedet fra kildekoden&#8212;fra teknologien der e-boken
5736 <span class="quote">«<span class="quote">lever.</span>»</span>  Selv om e-boken sier at disse er tillatelser, så er
5737 de ikke den type <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span> som de fleste av oss forholder
5738 oss til.  Når en tenåring får <span class="quote">«<span class="quote">tillatelse</span>»</span> til å være ute til
5739 midnatt, så vet hun (med mindre hun er Askepott) at hun kan bli ute til
5740 02:00, men vil bli straffet hvis hun blir tatt.  Men når Adobe eBook Reader
5741 sier at jeg har tillatelse til å lage ti kopier av teksten i minnet til
5742 datamaskinen, så betyr det at etter at jeg har laget ti kopier, så vil ikke
5743 datamaskinen lage flere.  Det samme gjelder utskriftsbegrensningene: Etter
5744 ti sider vil ikke eBook Reader skrive ut flere sider.  Det er det samme med
5745 den tullete begrensningen som sier at du ikke kan bruke Les Høyt-knappen til
5746 å lese boken min høyt &#8212; det er ikke at selskapet vil saksøke deg hvis
5747 du gjør det.  I stedet er det at hvis du trykker på Les Høyt-knappen med min
5748 bok, så vil maskinen ganske enkelt ikke lese høyt.
5749 </p><a class="indexterm" name="idp9275952"></a><a class="indexterm" name="idp9278528"></a><p>
5750
5751
5752 Dette er kontroller, ikke tillatelser.  Forestill deg en verden der
5753 Marx-brødrene solgte tekstbehandlingsprogramvare der, hvis du forsøkte å
5754 skrive <span class="quote">«<span class="quote">Warner Brothers,</span>»</span> ble ordet <span class="quote">«<span class="quote">Brothers</span>»</span>
5755 fjernet fra setningen.
5756 </p><p>
5757 Dette er fremtiden for opphavsrettsloven.  Ikke så mye
5758 opphavsretts<span class="emphasis"><em>lov</em></span> som
5759 opphavsretts<span class="emphasis"><em>kildekode</em></span>.  Kontrollene for tilgang til
5760 innhold vil ikke være kontrollene som er bekreftet at
5761 domstolene. Kontrollene over innholdet vil være kontrollene som er skrevet
5762 av programmerere.  Og der kontrollene som er bygget inn i lovverket alltid
5763 blir sjekket av en dommer, vil kontrollene som er bygget inn i teknologien
5764 ikke ha en tilsvarende innebygget sjekk.
5765 </p><p>
5766 Hvor viktig er dette?  Er det ikke alltid mulig å komme rundt kontrollene
5767 som er bygget inn i teknologien?  Programvare ble tidligere solgt med
5768 teknologier som begrenset muligheten for brukere til å kopiere programvaren,
5769 men disse var trivielle beskyttelser å overvinne.  Hvorfor vil det ikke være
5770 trivielt å overvinne også disse beskyttelsene?
5771 </p><p>
5772 Vi har kun såvidt berørt overflaten til denne historien. La oss gå tilbake
5773 til Adobe eBook reader.
5774 </p><a class="indexterm" name="idxalicesadventuresinwonderlandcarroll"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainebookrestrictionson2"></a><p>
5775 Tidlig i eksistensen til Adobe eBook Reader, opplevde Adobe et markedsmessig
5776 mareritt.  Blant bøkene du kunne laste ned gratis på Adobes nettsted var en
5777 kopi av <em class="citetitle">Alice i eventyrland</em>. Denne vidunderlige boken
5778 er allemannseie.  Likevel fikk du se følgende oversikt når du trykket på
5779 Tillatelser for denne boken:
5780 </p><div class="figure"><a name="fig-1641"></a><p class="title"><b>Figur 10.17. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">Alice i Eventyrland.</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1641.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser for «Alice i Eventyrland.»"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
5781 Her var en barnebok som var falt i det fri som du ikke fikk lov til å
5782 kopiere, ikke lov til å låne bort, ikke lov til å gi bort, og som
5783 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelsene</span>»</span> indikerte, ikke fikk lov til å <span class="quote">«<span class="quote">lese
5784 høyt</span>»</span>!
5785 </p><p>
5786 Det markedsmessige marerittet var knyttet til den siste tillatelsen. For
5787 teksten sa ikke at du ikke fikk lov til å bruke Les Høyt-knappen. Den sa at
5788 du ikke hadde tillatelse til å lese boken høyt.  Dette fikk noen til å tro
5789 at Adobe la begrensninger på retten som for eksempel foreldre hadde til å
5790 lese boken høyt for sine barn.  Det var, for å si det mildt, absurd.
5791 </p><p>
5792 Adobe svarte raskt at det var absurd å tro at de forsøkte å begrense retten
5793 til å lese boken høyt.  Selvsagt begrenset de kun muligheten til a bruke Les
5794 Høyt-knappen for å få boken til å bli lest opp.  Men spørsmålet som Adobe
5795 aldri besvarte er dette: Ville Adobe dermed godta at en forbruker sto fritt
5796 til å bruke programvare til å jobbe seg rundt begrensingen som var bygget
5797 inn i eBook Reader?  Hvis et eller annet selskap (la oss kalle det
5798 Elcomsoft) utviklet et program som koblet ut denne tekniske begrensningen
5799 som var bygget inn i Adobe eBook, slik at en blind person kunne, la oss si,
5800 bruke en datamaskin til å lese boken høyt, ville Adobe akseptere at slik
5801 bruk av en eBook Reader var rimelig?  Adobe svarte ikke fordi svaret,
5802 uansett hvor absurd det høres ut, er nei.
5803 </p><a class="indexterm" name="idp9297904"></a><a class="indexterm" name="idp9299296"></a><p>
5804 Poenget er ikke å skylde på Adobe.  Faktisk er Adobe blant de mest
5805 nyskapende selskapene som utvikler strategier for å balansere åpen tilgang
5806 til innhold med incentiver for selskaper til å være nyskapende.  Men Adobes
5807 teknologi muliggjør kontroll, og Adobe har et incentiv til å forsvare denne
5808 kontrollen.  Dette incentivet er forståelig, selv om resultatet ofte er
5809 galskap.
5810 </p><a class="indexterm" name="idp9301680"></a><a class="indexterm" name="idp9302944"></a><p>
5811 For å se dette poenget i en spesielt absurd sammenheng, la oss se på en av
5812 mine favoritthistorier som får fram det samme poenget.
5813 </p><a class="indexterm" name="idxaibo1"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog1"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo1"></a><p>
5814 La oss se på robothunden fra Sony ved navn <span class="quote">«<span class="quote">Aibo.</span>»</span> Aibo-en
5815 lærer triks, koser og følger deg rundt.  Den spiser kun elektrisitet og
5816 etterlater ikke så mye gris (i hvert fall ikke i huset).
5817 </p><p>
5818
5819 Aibo-en er dyr og populær.  Tilhengere over hele verden har laget klubber
5820 for å utveksle historier.  En bestemt tilhenger har satt opp et nettsted som
5821 gjør det mulig å dele informasjon om Aibo-hunden.  Denne tilhengeren satte
5822 opp aibopet.com (og aibohack.com, men det ender opp på samme nettsted), og
5823 ga ut informasjon på dette nettesteten om hvordan en kan lære en Aibo å
5824 gjøre flere triks enn de triksene som Sony hadde lært den.
5825 </p><p>
5826 <span class="quote">«<span class="quote">Lære</span>»</span> her har en spesiell betydning.  Aibo-er er bare søte
5827 datamaskiner.  Du lærer en datamaskin hvordan den skal gjøre noe nytt ved å
5828 programmere den annerledes.  Det å si at aibopet.com ga informasjon om
5829 hvordan en kunne lære hunden nye triks er bare en måte å si at aibopet.com
5830 ga brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin
5831 data-<span class="quote">«<span class="quote">hund</span>»</span> for å få den til å gjøre nye triks (derav
5832 aibohack.com).
5833 </p><a class="indexterm" name="idp9314544"></a><p>
5834 Hvis du ikke er en programmerer eller ikke kjenner mange programmerere, så
5835 har ordet <em class="citetitle">hack</em> en spesielt dårlig *konnotasjon*.
5836 Ikke-programmerere hakker busker og ugress. Ikke-programmerere i skrekkfiler
5837 gjør mye verre ting.  Men for programmerere, eller kodere som jeg kaller
5838 dem, er ordet <em class="citetitle">hack</em> et mye mer positivt
5839 begrep. <em class="citetitle">Hack</em> betyr ganske enkelt kode som gjør det
5840 mulig for et program a gjøre noe det opprinnelig ikke var tiltenkt for eller
5841 hadde mulighet til a gjøre.  Hvis du kjøper en ny skriver til en gammel
5842 datamaskin, så kan det hende du oppdager at den gamle datamaskinen ikke kan
5843 håndtere skriveren.  Hvis du oppdager dette, så vil du senere bli glad for å
5844 oppdage et hack på nettet av noen som har skrevet en <span class="quote">«<span class="quote">driver</span>»</span>
5845 som gjør det mulig for datamaskinen å håndtere skriveren du nettopp har
5846 kjøpt.
5847 </p><p>
5848 Noen hack er enkle.  Noen er utrolig vanskelige.  Hackere som felleskap
5849 liker å utfordre seg selv og andre med stadig vanskeligere oppgaver.  Det
5850 følger en viss respekt med talentet å kunne hacke godt. Det er en
5851 velfortjent respekt som følger talent for etisk hacking.
5852 </p><p>
5853 Denne Aibo-tilhengeren demonstrerte litt av begge deler da han hacket
5854 programmet og la tilgjengelig for hele verden en bit kode som fikk Aibo-en
5855 til å danse jass.  Hunden var i utgangspunktet ikke programmert til å kunne
5856 danse jazz.  Det var utrolig smart fikling som gjorde hunden til en mer
5857 talentfull skapning enn det Sony hadde bygd.
5858 </p><a class="indexterm" name="idp9320976"></a><a class="indexterm" name="idp9322288"></a><a class="indexterm" name="idp9323600"></a><p>
5859
5860 Jeg har fortalt denne historien i mange sammenhenger, både i og utenfor
5861 USA.  En gang ble jeg spurt av et forbløffet medlem av publikum om det er
5862 tillatt for en hund å danse jazz i USA.  Vi glemmer at historier om landet
5863 der hjemme fortsatt flyter rundt omkring i store deler av verden.  Så la oss
5864 bare være helt klare før vi fortsetter: Det er ikke (lenger) kriminelt noe
5865 sted å danse jazz.  Det er ikke kriminelt å lære hunden din å danse jazz.
5866 Og det bør heller ikke være kriminelt (selv om vi ikke har så mye å gå på
5867 her) å lære din robothund å danse jazz.  Jazz-dansing er en fullstendig
5868 lovlig aktivitet.  En kan se for seg at eieren av aibopet.com tenkte at
5869 <span class="emphasis"><em>Hva i alle dager kan være galt med å lære en robothund å
5870 danse?</em></span>
5871 </p><a class="indexterm" name="idp9326912"></a><p>
5872 La oss la den hunden sove et øyeblikk, og snu oss mot et
5873 ponni-show&#8212;ikke bokstavelig, men heller en artikkel som akademikeren
5874 Ed Felten ved Princeton skrev til en konferanse.  Denne
5875 Princeton-akademikeren er velkjent og respektert.  Han ble hyret inn av
5876 myndighetene i Microsoft-saken for å teste påstanden fra Microsoft om hva
5877 som kunne og ikke kunne gjøres med deres egen kildekode.  I rettsaken
5878 demonstrerte han både sin briljans og sin rolighet.  Under tunge slag fra
5879 Microsofts advokat holdt Ed Felten stand.  Han lot seg ikke bølle til
5880 stillhet om noe som han kunne svært godt.
5881 </p><p>
5882 Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.<a href="#ftn.idp9330016" class="footnote" name="idp9330016"><sup class="footnote">[137]</sup></a> Han og en gruppe kolleger arbeidet med en artikkel
5883 som skulle sendes inn til en konferanse.  Artikkelen skulle beskrive
5884 svakhetene i et krypteringssystem som ble utviklet av Secure Digital Music
5885 Initiative (SDMI) som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk.
5886 </p><p>
5887 SDMI-koalisjonen hadde som sitt mål en teknologi som gjorde det mulig for
5888 innholdseiere å utøve mye bedre kontroll over sitt innhold enn Internett,
5889 slik det opprinnelig fungerer, ga dem.  Ved å bruke kryptering håpet de å
5890 utvikle en standard som ville tillate innholdseiere å si <span class="quote">«<span class="quote">denne
5891 musikke kan ikke kopieres,</span>»</span> og få en datamaskinen til å respektere
5892 denne ordren.  Teknologien skulle bli del av et <span class="quote">«<span class="quote">tiltrodd
5893 system</span>»</span> for kontroll som ville få innholdseiere til å stole mye mer
5894 på Internett-systemet.
5895 </p><p>
5896 Når SDMI trodde at de var nær ved å ha klar en standard, så arrangerte de en
5897 konkurranse.  I bytte for å gi deltagerne tilgang til en bit SDMI-kryptert
5898 innhold skulle deltagerne få forsøke å knekke koden og hvis de klarte det,
5899 rapportere problemet til konsortiet.
5900 </p><p>
5901
5902
5903 Felten og gruppen hans fant raskt ut av krypterings-systemet.  Han og
5904 gruppen så svakheten i dette system som en type feil som mange
5905 krypterings-systemer ville lide under, og Felten og hans gruppe mente det
5906 var verdt å påpeke dette til de som studerer kryptering.
5907 </p><p>
5908 La oss vurdere nøyaktig hva Felten gjorde.  Igjen, dette er USA.  Vi har et
5909 prinsipp om ytringsfrihet.  Vi har dette prinsippet ikke bare på grunn av at
5910 det er slik loven er, men også fordi det er en virkelig god idé.  En sterkt
5911 beskyttet tradisjon for ytringsfrihet vil sannsynligvis oppmuntre til et
5912 bredt sprekter av kritikk.  Denne kritikken vil sannsynligvis i sin tur
5913 forbedre systemet eller folkene eller idéene som blir kritisert.
5914 </p><p>
5915 Det Felten og hans kolleger gjorde var å publisere en artikkel som beskrev
5916 svakheten i en teknologi.  De spredte ikke gratis musikk, eller *bygde og
5917 rullet ut* denne teknologien.  Artikkelen var en akademisk artikkel,
5918 uleselig for folk flest.  Men det viste klart svakheten i SDMI-systemet, og
5919 hvorfor SDMI ikke ville lykkes, slik det var konstruert i dag.
5920 </p><a class="indexterm" name="idxaibo2"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog2"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo2"></a><p>
5921 Det som kobler disse to, aibopet.com og Felten, er brevet de deretter
5922 mottok.  Aibopet.com mottok et brev fra Sony om aibopet.com-hacket. Selv om
5923 en jazz-dansende hun er helt lovlig, skrev Sony:
5924 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5925 Ditt nettsted inneholder informasjon som tilbyr midlenr for å omgå
5926 AIBO-programvarens kopibeskyttelsesprotokoll og utgjør et brudd på
5927 anti-omgåelsesbestemmelsene i Opphavsrettslov for et Digitalt Århundre
5928 (DMCA).
5929 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9351744"></a><a class="indexterm" name="idp9353056"></a><a class="indexterm" name="idp9354304"></a><p>
5930 Og selv om en akademisk artikkel som beskriver svakheten i et
5931 krypteringssystem også bør være helt lovlig, mottok Felten et brev fra
5932 advokaten til RIAA som lød:
5933 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5934
5935 Enhver offentliggjøring av informasjon mottatt ved å delta i Offentlig
5936 Utfordring vil være utenfor rammen av aktiviteter tillatt av Avtalen og kan
5937 utsette deg og din forskergruppe for *handlinger* i henhold til
5938 Opphavsrettslov for et Digitalt Århundre (<span class="quote">«<span class="quote">DMCA</span>»</span>).
5939 </p></blockquote></div><p>
5940 I begge tilfeller har denne sære Orwellske loven blitt tatt i bruk for å
5941 kontrollere spredning av informasjon.  Opphavsrettsloven for et digitalt
5942 århundre (DMCA) gjorde spredning av slik informasjon til et brudd på
5943 åndsverkloven.
5944 </p><p>
5945 DMCA-en ble vedtatt som et svar på opphavsrettseiernes første frykt om
5946 kyberrommet.  Frykten var at opphavsrettskontrollen effektivt sett var død,
5947 og svaret var å finne teknologier som kunne motvirke dette. Disse nye
5948 teknologiene ville være opphavsrettsbeskyttelesesteknologier &#8212;
5949 teknologier for å kontrollere kopiering og distribusjon av
5950 opphavsrettsbeskyttet materiale.  De ble utformet som
5951 <span class="emphasis"><em>kode</em></span> for å endre den opprinnelige
5952 <span class="emphasis"><em>koden</em></span> til Internett, for å gjenopprette i hvert fall
5953 noe beskyttelse for opphavsrettseierne.
5954 </p><p>
5955 DMCA-en var en bit av loven ment for å gi ryggdekning til beskyttelsen av
5956 denne koden som ble utformet for å verne opphavsrettsbeskyttet materiale.
5957 Vi kan si det var <span class="emphasis"><em>juridisk kode</em></span> ment for å støtte opp
5958 om <span class="emphasis"><em>programvarekode</em></span> som igjen var ment for å støtte opp
5959 om den <span class="emphasis"><em>juridisk koden til opphavsretten</em></span>.
5960 </p><p>
5961 Men DMCA-en ble ikke utformet til å kun beskytte opphavsrettsbeskyttete verk
5962 i den grad opphavsrettsloven beskyttet dem.  Det vil si, dens beskyttelse
5963 tok ikke slutt der opphavsrettslovens beskyttelse tok slutt.  DMCA-en
5964 regulerte enheter som ble utformet for å omgå
5965 opphavsrettsbeskyttelsesmekanismer.  Den ble utformet til å forby disse
5966 enhetene, uansett om bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale som ble gjort
5967 mulig ved denne omgåelsen ville vært brudd på opphavsretten eller ikke.
5968 </p><a class="indexterm" name="idp9364832"></a><a class="indexterm" name="idp9365648"></a><a class="indexterm" name="idp9366464"></a><p>
5969
5970 Aibopet.com og Felten demonstrerer dette poenget.  Aibo-hacket omgikk et
5971 opphavsrettsbeskyttelses-system med det formål å gjøre det mulig for hunden
5972 å danse jazz.  A gjøre dette mulig involverte uten tvil bruk av
5973 opphavsrettsbeskyttet materiale.  Men etter som nettsteded aibopet.com var
5974 ikke-kommersielt, og bruken ikke gjorde det mulig å gjøre påfølgende
5975 opphavsrettsbrudd, var det ingen tvil om at hacket til aibopet.com var
5976 rimelig bruk av Sonys opphavsrettsbeskyttetde materiale.  Men rimelig bruk
5977 er ikke et forsvar mot DMCA-en. Spørsmålet var ikke hvorvidt bruken av det
5978 opphavsrettsbeskyttede materiale var brudd på opphavsretten.  Spørsmålet var
5979 hvorvidt et opphavsrettsbeskyttelses-system var omgått.
5980 </p><p>
5981 Trusselen mot Felten var mer dempet, men fulgte det samme resonnementet.
5982 Ved å publisere en artikkel som beskrev hvordan en kunne komme seg rundt et
5983 opphavsrettsbeskyttelses-system, distribuerte Felten selv, i følge RIAAs
5984 advokat, en teknologi for å omgå opphavsretten.  Dermed, selv om han ikke
5985 selv brøt noens opphavsrett, gjorde hans akademiske artikkel det mulig for
5986 andre å bryte andres opphavsrett.
5987 </p><a class="indexterm" name="idp9370320"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
5988 Særheten i disse argumentene  ble tatt på kornet i en vitsetegning fra 1981
5989 av Paul Conrad.  På den tiden avgjorde en domstol i California at en
5990 videoopptaker kunne forbys på grunn av at det var opphavsrettsbrytende
5991 teknologi.  Det ga forbrukere mulighet til å kopiere filmer uten tillatelse
5992 fra opphavsrettseieren.  Det var ingen tvil om at det fantes lovlige
5993 bruksområder for denne teknologien: For eksempel hadde Fred Rogers, kjent
5994 som <span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Mr. Rogers</em>,</span>»</span> vitnet i saken at han
5995 ønsket folk skulle stå fritt til å ta opp Mr. Rogers
5996 Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp9374672"></a>
5997 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
5998 Noen allmennkringkastere, i tillegg til kommersielle stasjoner, legger
5999 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> inn i sendeplanen på tidspunkt der noen barn
6000 ikke kan se det.  Jeg tror det er en virkelig tjeneste for familier at de er
6001 i stand til å ta opp slike programmer og vise dem på mer hensiktsmessige
6002 tidspunkt.  Jeg har alltid følt det slik med fremveksten av all denne nye
6003 teknologien som gjør det mulig for folk å ta opp
6004 <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood,</span>»</span> og jeg snakker om <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span>
6005 for det er dette jeg produserer, at de dermed blir mer aktivt involvert i å
6006 styre TV-livet til sin familie. For å være ærlig, så er jeg imot at folk
6007 blir styrt av andre.  Hele min tilnærming til kringkasting har alltid vært
6008 at <span class="quote">«<span class="quote">Du er en viktig person akkurat slik du er.  Du kan ta sunne
6009 avgjørelser.</span>»</span> Kanskje holder jeg på for lenge, men jeg føler bare at
6010 alt som tillater en person å være mer aktiv i å kontrollere hans eller
6011 hennes liv, på en sunn måte, er viktig.<a href="#ftn.idp9379456" class="footnote" name="idp9379456"><sup class="footnote">[138]</sup></a>
6012 </p></blockquote></div><p>
6013
6014
6015 Selv om det fantes bruksområder som var lovlige, på grunn av at det var noen
6016 bruksområder som var ulovlige, så holdt domstolen selskapene som produserte
6017 videoopptakere ansvarlige.
6018 </p><p>
6019 Dette fikk Conrad til å tegne vitsetegningen under, som vi  også kan ta i
6020 bruk for DMCA. <a class="indexterm" name="idp9385584"></a>
6021 </p><p>
6022 Intet argument jeg har kan overgå dette bildet, men la meg forsøke å komme i
6023 nærheten.
6024 </p><p>
6025 Målet for antiomgåelsesbestemmelsene i DMCA-en er
6026 opphavsrettsomgåelsesteknologier.  Omgåelsesteknologier kan brukes for andre
6027 formål.  De kan for eksempel brukes til å muliggjøre massiv piratvirksomhet
6028 mot opphavsrettsbeskyttet materiale &#8212; et dårlig formål.  Eller de kan
6029 brukes til å gjøre bruk av utvalgte opphavsrettsbeskyttede materiale mulig
6030 på måter som ville anses som rimelig bruk &#8212; et godt formål.
6031 </p><a class="indexterm" name="idxhandguns"></a><p>
6032
6033 Et håndvåpen kan brukes til å skyte en politimann eller ett barn.  De fleste
6034 vil være enig i at slik bruk er galt.  Eller et håndvåpen kan brukes til å
6035 skyte på blink eller til å beskytte seg mot en inntrenger.  I hvert fall
6036 noen vil si at slik bruk er bra.  Dette er også en teknologi som har bra og
6037 dårlige bruksområder.
6038 </p><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. Vitsetegning om videospiller/håndvåpen</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="70%"><tr><td align="center"><img src="images/1711.png" align="middle" width="100%" alt="Vitsetegning om videospiller/håndvåpen"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9393808"></a><p>
6039 Det åpenbare poenget med vitsetegningen til Conrad er det merkelige med en
6040 verden hvor håndvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens
6041 videspillere (og omgåelsesteknologier) er ulovlige.  Merk: <span class="emphasis"><em>Ingen
6042 har noen sinne dødd av omgåelse av opphavsretten.</em></span> Likevel forbyr
6043 loven omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å
6044 bidra positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske
6045 skaden de gjør.
6046 </p><a class="indexterm" name="idp9396352"></a><a class="indexterm" name="idp9397616"></a><a class="indexterm" name="idp9398864"></a><a class="indexterm" name="idp9399680"></a><a class="indexterm" name="idp9400496"></a><p>
6047 Eksemplene med Aibo og RIAA demonstrerer hvordan opphavsrettseiere endrer
6048 balansen som opphavsretten gir.  Ved hjelp av programkode begrenser
6049 opphavsrettseierne rimelig bruk.  Ved hjelp av DMCA straffer de dem som vil
6050 forsøke å omgå begrensningene på rimelig bruk som de kan påføre ved hjelp av
6051 programkode.  Teknologi blir midlet som kan brukes til å fjerne rimelig
6052 bruk, og DMCA-loven gir ryggdekning for det som blir fjernet.
6053 </p><p>
6054 Det er slik <span class="emphasis"><em>programkode</em></span> blir
6055 <span class="emphasis"><em>lovverk</em></span>.  Kontrollene som er bygget inn i teknologien
6056 for beskyttelse mot kopiering og tilgang blir regler som hvis de brytes også
6057 blir et lovbrudd.  På denne måten utvider programkoden
6058 lovverket&#8212;utvider dets regulering, selv om subjektet den regulerer
6059 (aktiviteter som ellers helt klart ville vært rimelig bruk) er utenfor
6060 dekningsområdet til loven.  Programkode blir lovverk. Programkode utvider
6061 lovverket og programkode utvider dermed effekten av kontrollen til
6062 opphavsrettseierne&#8212;i hvert fall for de opphavsrettsinnehaverne som har
6063 advokater som kan skrive slike ubehagelige brev som Felten og aibopet.com
6064 mottok.
6065 </p><p>
6066 Der er et siste aspekt av samspillet mellom arkitektur og lovverk som bidrar
6067 til å styrke kraften til opphavsrettsreguleringen.  Dette er hvor enkelt
6068 slike brudd på opphavsrettsloven kan oppdages.  For i motsetning til
6069 retorikken som er vanlig rundt *fødselen til cyberspace*, om at på Internett
6070 vet ingen at du er en hund, så er det i stadig større grad gitt endrede
6071 teknologier som rulles ut på Internett, enkelt å finne hunden som har gjort
6072 noe juridisk galt.  Teknologiene på Internett er åpent for både snushaner og
6073 de som vil dele, og snushanene blir stadig bedre i å spore opp identiteten
6074 til de som bryter reglene.
6075 </p><p>
6076
6077
6078 Se for eksempel for deg at du er del av en <em class="citetitle">Star
6079 Track</em>-fanklubb.  Dere samles hver måned for å dele trivia, og
6080 kanskje rollespille en slags tilhenger-fantasi om showet.  En person spiller
6081 Spock, en annen Kaptein Kirk.  Karakterene ville starte med et plot fra en
6082 virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette
6083 historien.<a href="#ftn.idp9407440" class="footnote" name="idp9407440"><sup class="footnote">[139]</sup></a>
6084 </p><p>
6085 Før Internett var dette effektivt sett en helt uregulert aktivitet. Uansett
6086 hva som skjedde på innsiden i din egen klubb, så ville du aldri bli
6087 forstyrret av opphavsrettspolitiet.  Du var her fri til å gjøre som du ville
6088 med denne delen av kulturen vår.  Du hadde lov til å bygge på den som du
6089 ønsket uten å frykte juridisk kontroll.
6090 </p><a class="indexterm" name="idp9410720"></a><p>
6091 Men hvis du flyttet klubben din til Internett, og gjorde den generelt
6092 tilgjengelig for andre å delta, så ville historien bli svært forskjellig.
6093 Roboter som søker igjennom nettet etter brudd på varemerke og
6094 opphavsrettslovgivingen ville raskt finne nettstedet ditt.  Dine publiserte
6095 *fan-verk*, avhengig av eierskapet til seriene som du *avbildet*, kunne
6096 gjerne gi deg en advokattrussel.  Og å ignorere en slik advokattrussel kunne
6097 bli ekstremt kostbart.  Opphavsrettsloven er ekstremt effektiv.  Straffene
6098 er alvorlige, og prosessen er rask.
6099 </p><p>
6100 Denne endringen i den effektive *makten til loven* er forårsaket av en
6101 endring i hvor enkelt loven kan håndheves.  Denne endringen flytter også
6102 lovens balanse radikalt.  Det er som om bilen din sendte ut hastigheten du
6103 kjørte med på et hvert tidspunkt.  Det ville bare være et steg igjen før
6104 staten begynte å utstede fartsbøter basert på informasjonen du sender ut.
6105 Det er effektivt sett det som skjer her.
6106 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="marketconcentration"></a>10.7. Marked: Konsentrering</h2></div></div></div><p>
6107
6108 Så opphavsrettens varighet har økt dramatisk&#8212;tredoblet seg de siste
6109 tretti årene.  Og opphavsrettens omfang har også økt&#8212;fra å kun
6110 regulere utgivere til å nå regulere omtrent alle.  Og opphavsrettens
6111 rekkevidde har endret seg, etter hvert som hver handling lager en kopi og
6112 dermed blir antatt regulert.  Og etter hvert som teknologer finner bedre
6113 måter å kontrollere bruken av innhold, og etter hvert som opphavsretten i
6114 stadig større grad blir kontrollert gjennom teknologi, endres opphavsrettens
6115 kraft også.  Misbruk er enklere å finne og enklere å kontrollere.  Denne
6116 reguleringen av den kreative prosessen, som startet som en liten
6117 myndighetsregulering av en liten del av markedet for kreative verk, har
6118 blitt den ene mest viktige regulatoren for kreativitet som finnes.  Det er
6119 en massiv økning i omfanget til myndighetens kontroll over nyskapning og
6120 kreativitet.  Den ville være fullstendig ugjenkjennelig for de som skapte
6121 opphavsrettens kontroll.
6122 </p><p>
6123 Likevel ville, etter mitt syn, ikke disse endringene bety så mye hvis det
6124 ikke var for enda en endring som vi også må ta hensyn til.  Det er en
6125 endring som på en måte er den vi er mest kjent med, selv om dens betydning
6126 og omfang ikke er godt forstått.  Det er den som nettopp skaper årsaken til
6127 å være bekymret over alle de andre endringene jeg har beskrevet.
6128 </p><p>
6129 Det gjelder endringen i konsentreringen og integrasjonen i media.  I de
6130 siste tjue årene, har egenskapene til mediaeierskap gjennomgått en radikal
6131 endring, forårsaket av endringer i juridiske regler som styrer media. Før
6132 denne endringen skjedde, var ulike former for media eid av ulike
6133 medieselskaper.  Nå er mediene i stadig større grad eid av kun noen få
6134 selskaper.  Faktisk, etter endringene som FCC annonserte i juni 2003,
6135 forventer de fleste at innen noen få år vi vil leve i en verden der kun tre
6136 selskaper kontrollerer mer enn 85 prosent av mediene.
6137 </p><p>
6138 Det er to typer endringer her: omfanget av konsentrering, og dets
6139 egenskaper.
6140 </p><a class="indexterm" name="idp9420848"></a><a class="indexterm" name="idp9421632"></a><a class="indexterm" name="idp9422416"></a><a class="indexterm" name="idp9423200"></a><a class="indexterm" name="idp9424016"></a><a class="indexterm" name="idp9424832"></a><p>
6141 Endringer i omfang er blant de enklere å beskrive.  Som senator John McCain
6142 oppsummerte i data produsert i FCCs gjennomgang av medie-eierskap,
6143 <span class="quote">«<span class="quote">fire selskaper kontrollerer 85 prosent av våre
6144 mediekilder.</span>»</span><a href="#ftn.idp9426608" class="footnote" name="idp9426608"><sup class="footnote">[140]</sup></a> De fem
6145 plateselskapene Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner
6146 Music Group, og EMI kontrollerer 84,8 prosent av musikkmarkedet i
6147 USA.<a href="#ftn.idp9427984" class="footnote" name="idp9427984"><sup class="footnote">[141]</sup></a> De <span class="quote">«<span class="quote">fem største
6148 kabel-selskapene formidler sendinger til 74 prosent av kabel-TV-abonnenter
6149 over hele landet.</span>»</span><a href="#ftn.idp9430160" class="footnote" name="idp9430160"><sup class="footnote">[142]</sup></a>
6150 </p><p>
6151
6152 Radioens historie er enda mer dramatisk.  Før avreguleringen, eide landets
6153 største konglomerat innen radiokringkasting mindre enn syttifire stasjoner.
6154 I dag eier <span class="emphasis"><em>ett</em></span> selskap mer enn 1 200 stasjoner.  I
6155 perioden med konsolideringer har det totale antall radio-eiere blitt
6156 redusert med 34 prosent.  I dag, i de fleste markeder, kontrollerer de to
6157 største kringkasterne 74 prosent av inntektene i dette markedet.  Totalt
6158 kontrollerer kun fire selskaper 90 prosent av nasjonens annonseinntekter på
6159 radio.
6160 </p><a class="indexterm" name="idp9434224"></a><p>
6161 Aviseierskap er også i ferd med å bli mer konsentrert.  I dag er det seks
6162 hundre færre dagsaviser i USA enn det var for åtti år siden, og ti selskaper
6163 kontrollerer halvparten av nasjonens avisdistribusjon. Det er tjue større
6164 avisutgivere i USA.  De ti største filmstudioene mottar 99 prosent av all
6165 filminntekter.  De ti største kabel-TV-selskapene står for 85 prosent av all
6166 kabel-inntekt.  Dette er et marked langt fra den frie pressen som
6167 grunnlovsforfatterne ønsket å beskytte.  Faktisk, så er dette et marked som
6168 er svært godt beskyttet &#8212; av markedet.
6169 </p><a class="indexterm" name="idp9435232"></a><p>
6170 Størrelseskonsentrering er en ting.  En mer betenkelig endring er i
6171 egenskapene til den konsentreringen.  Som forfatter James Fallows formulerer
6172 det i en fersk artikkel om Rupert Murdoch,
6173 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6174 Murdochs selskaper utgjør nå et produksjons-system uten like når det gjelder
6175 dets integrasjon.  De forsyner innhold&#8212;Fox-filmer &#8230; Fox TV-show
6176 &#8230; Fox-kontrollerte sportssendinger, pluss aviser og bøker.  De selger
6177 innhold til offentligheten og til annonsører&#8212;i aviser, i
6178 kringkastingsnettet og på kabel-TV-kanaler.  Og de opererer et fysisk
6179 distribusjonssystem som lar innholdet nå forbrukerne.  Murdochs
6180 satellittsystem distribuerer nå News Corp.-innhold i Europa og Asia.  Hvis
6181 Murdoch blir største enkelteier i DirecTV, så vil dette systemet få samme
6182 funksjon i USA.<a href="#ftn.idp9438448" class="footnote" name="idp9438448"><sup class="footnote">[143]</sup></a>
6183 </p></blockquote></div><p>
6184 Mønsteret med Murdoch er mønsteret til moderne medier.  Ikke bare at store
6185 selskaper eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så mange
6186 mediekilder som mulig.  Et bilde beskriver bedre enn tusen ord dette
6187 mønsteret:
6188 </p><div class="figure"><a name="fig-1761-pattern-modern-media-ownership"></a><p class="title"><b>Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="90%"><tr><td align="center"><img src="images/pattern-modern-media-ownership.png" align="middle" width="100%" alt="Mønster for moderne mediaeierskap."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
6189
6190
6191 Betyr denne konsentreringen noe?  Påvirker det hva som blir laget, eller hva
6192 som blir distribuert?  Eller er det bare en mer effektiv måte å produsere og
6193 distribuere innhold?
6194 </p><p>
6195 Mitt syn var at konsentreringen ikke betød noe.  Jeg tenkte det ikke var noe
6196 mer enn en mer effektiv finansiell struktur.  Men nå, etter å ha lest og
6197 hørt på en haug av skapere som prøver å overbevise meg om det motsatte, har
6198 jeg begynt å endre mening.
6199 </p><p>
6200 Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
6201 er viktig.
6202 </p><a class="indexterm" name="idp9448144"></a><a class="indexterm" name="idp9448928"></a><a class="indexterm" name="idp9449712"></a><p>
6203 I 1969 laget Norman Lear en pilot for <em class="citetitle">All in the
6204 Family</em>.  Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
6205 De sa til Lear at den var for på kanten.  Gjør det på nytt. Lear lagde
6206 piloten på nytt, mer på kanten enn den første.  ABC ble fra seg.  Du får
6207 ikke med deg poenget, fortalte de Lear.  Vi vil ha det mindre på kanten,
6208 ikke mer.
6209 </p><p>
6210 I stedet for å føye seg, tok Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
6211 CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke hindre Lear fra å gå til
6212 andre.  Opphavsretten Lear hadde sikret at han var uavhengighet av
6213 nettverk-kontroll.<a href="#ftn.idp9452736" class="footnote" name="idp9452736"><sup class="footnote">[144]</sup></a>
6214 </p><p>
6215
6216
6217
6218 Nettverket kontrollerte ikke disse opphavsrettene fordi loven forbød
6219 nettverkene å kontrollere innholdet de syndikerte.  Loven krevde et skille
6220 mellom nettverkene og innholdsprodusentene.  Den delingen garanterte Lear
6221 friheten. Og så sent som i 1992, på grunn av disse reglene, var majoriteten
6222 av kjernetids-TV&#8212;75 prosent&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">uavhengig</span>»</span> av
6223 nettverkene.
6224 </p><p>
6225 I 1994 forlot FCC reglene som krevde denne uavhengigheten.  Etter denne
6226 endringen forandret nettverkene raskt balansen.  I 1985 var det tjuefem
6227 uavhengige produksjonsstudioer for TV. I 2002 var det kun fem uavhengige
6228 TV-studioer igjen.  <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble kun 15 prosent av nye serier produsert
6229 for et nettverk laget av et selskap nettverket kontrollerte. I fjor var
6230 prosentandelen show produsert av kontrollerte selskaper mer enn firedoblet
6231 til 77 prosent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble 16 nye serier produsert uavhengig
6232 av konglomerat-kontroll.  I fjor var det kun en.</span>»</span><a href="#ftn.idp9459248" class="footnote" name="idp9459248"><sup class="footnote">[145]</sup></a> I 2002 var 75 prosent av kjernetids-TV eid av
6233 nettverket som sendte det. <span class="quote">«<span class="quote">I tiårsperioden mellom 1992 og 2002 økte
6234 antall timer per uke produsert av nettverks-studioer med over 200%, mens
6235 antall timer per uke med kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer ble
6236 redusert med 63%.</span>»</span><a href="#ftn.idp9462016" class="footnote" name="idp9462016"><sup class="footnote">[146]</sup></a>
6237 </p><a class="indexterm" name="idp9463008"></a><p>
6238 I dag ville en annen Norman Lear med en annen <em class="citetitle">All in the
6239 Family</em> oppdage at han har valget mellom å enten gjøre serien
6240 mindre på kanten eller få sparken.  Innholdet i ethvert show utviklet for et
6241 nettverk er i stadig større grad eid av nettverket.
6242 </p><a class="indexterm" name="idp9465088"></a><a class="indexterm" name="idp9465904"></a><p>
6243 Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
6244 snevret inn fra få til stadig færre.  Som Barry Diller sa til Bill Moyers,
6245 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
6246 Vel, hvis du har selskaper som produserer, som finansierer, som kringkaster
6247 på sin egen kanal og så distribuerer over hele verden alt som går gjennom
6248 deres kontrollerte distribusjons-system, så får du færre og færre faktiske
6249 stemmer som deltar i prosessen.  Vi hadde tidligere dusinvis med levende
6250 uavhengige produksjonsselskaper som laget TV-programmer. Nå har vi mindre
6251 enn en håndfull.<a href="#ftn.idp9468704" class="footnote" name="idp9468704"><sup class="footnote">[147]</sup></a>
6252 </p></blockquote></div><p>
6253 Denne innsnevringen har en effekt på det som blir produsert. Produktet fra
6254 slike store og konsentrerte nettverk er stadig mer ensrettet.  Stadig mer
6255 trygt.  Stadig mer sterilt.  Produktet nyhetssendinger fra slike nettverk er
6256 i stadig større grad skreddersydd med meldingen som nettverket ønsker å
6257 formidle.  Dette er ikke kommunistpartiet, selv om det nok fra innsiden må
6258 føles litt som kommunistpartiet.  Ingen kan stille spørsmål uten å risikere
6259 konsekvenser&#8212;ikke nødvendigvis forvisning til Sibir, men likefullt
6260 straff.  Uavhengige, kritiske, avvikende syn blir skvist ut. Dette er ikke
6261 en omgivelse for demokrati.
6262 </p><a class="indexterm" name="idp9471984"></a><p>
6263 Økonomifaget tilbyr selv en parallell som forklarer hvorfor denne
6264 integrasjonen påvirker kreativitet.  Clay Christensen har skrevet om
6265 <span class="quote">«<span class="quote">innovatørenes dilemma</span>»</span>: faktumet at store tradisjonelle
6266 selskaper finner det rasjonelt å ignorerer nye, gjennombrytende teknologier
6267 som konkurrerer med deres kjernevirksomhet.  Den samme analysen kan bidra
6268 til å forklare hvorfor tradisjonelle medieselskaper finner det rasjonelt å
6269 ignorere nye kulturelle trender.<a href="#ftn.idp9475840" class="footnote" name="idp9475840"><sup class="footnote">[148]</sup></a>
6270 Sovende giganter lar ikke bare være, men bør ikke løpe.  Og likevel, hvis
6271 banen kun er åpen for gigantene, så vil det bli alt for lite
6272 løping. <a class="indexterm" name="idp9479408"></a>
6273 </p><p>
6274 Jeg tror ikke vi vet nok om økonomien i mediemarkedet til å si med sikkerhet
6275 hva konsentreringen og integrasjonen vil gjøre. Effektivitetsendringene er
6276 viktige, og effekten på kulturen er vanskelig å måle.
6277 </p><p>
6278 Men det er typiske og åpenbare eksempler som gir oss sterk grunn til
6279 bekymring.
6280 </p><p>
6281 I tillegg til opphavsrettskrigen, så er vi midt inne i narkotikakrigene.
6282 Myndighetenes politikk er sterkt rettet mot narkotikakartellene.  Kriminell-
6283 og sivildomstolene er fylt opp med konsekvensene av denne kampen.
6284 </p><p>
6285
6286 La meg herved diskvalifisere meg fra enhver mulig oppnevning til en hvilken
6287 som helst stilling hos myndighetene ved å si at jeg tror denne krigen er en
6288 grunnleggende tabbe.  Jeg er ikke for narkotika.  Faktisk kommer jeg fra en
6289 familie en gang havarerte på grunn av narkotika&#8212;selv om all
6290 narkotikaen som havarerte familien min var helt lovlig.  Jeg tror denne
6291 krigen er en grunnleggende tabbe fordi den utilsiktede skaden fra den er så
6292 stor at å føre denne krigen er galskap.  Når du summerer byrden på det
6293 kriminal-juridiske systemet, desperasjonen for generasjoner av barn hvis
6294 eneste økonomiske mulighet er som narkotikakriger, ødeleggelsen av de
6295 grunnlovsfestede beskyttelsene på grunn av den kontinuerlige overvåkningen
6296 denne krigen krever, og mest dyptgående, den totale ødeleggelsen av de
6297 juridiske systemene i mange søramerikanske land på grunn av makten de lokale
6298 narkotikakartellene har.  Jeg finner det umulig å tro at den marginale
6299 fordelen i redusert narkotikaforbruk hos amerikanerne på noe måte kan
6300 oppveie for disse kostnadene.
6301 </p><p>
6302 Du er kanskje ikke overbevist.  Det er helt greit.  Vi lever i et demokrati,
6303 og det er gjennom avstemming vi skal velge politikken.  Men for å gjøre det
6304 er vi fundamentalt avhengig av pressen for å hjelpe til med å informere
6305 amerikanerne om disse temaene.
6306 </p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><a class="indexterm" name="idxcommercials"></a><a class="indexterm" name="idxtelevisionadvertisingon"></a><a class="indexterm" name="idp9490592"></a><p>
6307 I 1998 lanserte kontoret for den nasjonale narkotikapolitikken en
6308 mediekampanje som del av <span class="quote">«<span class="quote">krigen mot narkotika.</span>»</span> Kampanjen
6309 produserte en rekke korte filmklipp om temaer relatert til ulovlige
6310 rusmidler.  I en av seriene (Nick og Norm-serien) er det to menn i en bar
6311 som diskuterer ideen om å legalisere narkotika som en måte å unngå noen av
6312 de utilsiktede skadene fra krigen.  En fremmer et argument til fordel for å
6313 legalisere narkotika.  Den andre responderer på en kraftig og effektiv måte
6314 mot argumentet til den første.  Til slutt endrer den første fyren mening
6315 (heh, det er TV).  Plakaten på slutten er et fordømmende angrep på
6316 pro-legaliseringskampanjen.
6317 </p><p>
6318 Rimelig nok.  Det er en god annonse.  Ikke veldig villedede.  Den leverer
6319 budskapet sin godt.  Det er et rimelig og fornuftig budskap.
6320 </p><p>
6321 Men la oss si at du mener dette er et galt budskap, og du ønsker å kjøre en
6322 motreklame.  La oss si at du ønsker å sende en serie med annonser som
6323 forsøker å vise den ekstraordinære utilsiktede skade som krigen mot
6324 narkotika fører til.  Kan du gjøre det?
6325 </p><p>
6326
6327 Naturligvis koster disse annonsene mye penger.  Anta at du klarer å skaffe
6328 pengene.  Anta at en gruppe med bekymrede borgere donerer alle pengene i
6329 verden for å hjelpe deg med å få budskapet ditt ut.  Kan du da være sikker
6330 på at budskapet ditt vil bli hørt?
6331 </p><a class="indexterm" name="idp9496016"></a><a class="indexterm" name="idp9497104"></a><a class="indexterm" name="idp9497952"></a><a class="indexterm" name="idp9499088"></a><p>
6332 Nei, det kan du ikke.  TV-stasjoner har en generell regel om å unngå
6333 <span class="quote">«<span class="quote">kontroversielle</span>»</span> annonser.  Annonser sponset av myndighetene
6334 anses som ukontroversielle.  Annonser som er uenig med myndighetene er
6335 kontroversielle.  Denne utvelgelsen kan kanskje tenkes å være i strid med
6336 det første grunnlovstillegget, men høyesterett har avgjort at stasjonene har
6337 rett til å velge hva de sender.  Dermed vil de store kommersielle
6338 mediekanalene blokkere muligheten den en siden av en viktig debatt har til å
6339 legge frem sin sak.  Og domstolene vil forsvare stasjonenes rett til å være
6340 så ensidig.<a href="#ftn.idp9502016" class="footnote" name="idp9502016"><sup class="footnote">[149]</sup></a>
6341 </p><a class="indexterm" name="idp9515696"></a><a class="indexterm" name="idp9517008"></a><p>
6342 Jeg ville også med glede forsvart nettverkenes rettigheter&#8212;hvis vi
6343 levde i et mediemarked som virkelig var mangfoldig.  Men konsentreringen i
6344 media får en til å tvile på den forutsetningen. Hvis en håndfull selskaper
6345 kontrollerer tilgangen til media, og den *håndfullen* med selskaper får
6346 bestemme hvilke politiske holdninger den vil tillate at fremmes på sine
6347 kanaler, da er det på en åpenbar og viktig måte klart at konsentrering betyr
6348 noe.  Det kan hende du liker holdningene som denne *håndfullen* med
6349 selskaper velger. Men du bør ikke like en verden der et lite mindretall får
6350 bestemme hvilke saker resten av oss får høre om.
6351 </p><a class="indexterm" name="idp9519824"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
6352 Det er noe uskyldig og åpenbart i kravet fra opphavsrettskrigerne om at
6353 myndighetene bør <span class="quote">«<span class="quote">beskytte eiendommen min.</span>»</span>  Som abstrakt ide
6354 er det åpenbart riktig, og vanligvis helt ufarlig.  Ingen fornuftig person
6355 som ikke er anarkist vil være uenig.
6356 </p><p>
6357
6358 Men når vi ser hvor dramatisk denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> har endret
6359 seg&#8212;når vi innser hvordan den slik den nå er knyttet til både
6360 teknologi og marked betyr at de effektive begrensningene i friheten til å
6361 *kultivere* kulturen vår er dramatisk forskjellig&#8212;begynner kravet å se
6362 mindre uskyldig og åpenbart ut. Gitt (1) kraften i teknologien til å
6363 supplere lovens kontroll og (2) kraften i innsnevrede markeder til å svekke
6364 muligheten til å være uenig, når strikt håndheving av den massivt utvidete
6365 <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> delt ut av opphavsretten fundamentalt endrer
6366 friheten i denne kulturen til å *kultivere* og bygge på vår fortid, så må vi
6367 spørre oss om denne eiendommen bør omdefineres.
6368 </p><p>
6369 Ikke fjernes, og ikke fullstendig.  Mitt poeng er ikke at vi bør avskaffe
6370 opphavsretten eller gå tilbake til det attende århundre.  Det ville være et
6371 totalt feilgrep, katastrofalt for mesteparten av de viktigste kreative
6372 bedriftene i kulturen vår i dag.
6373 </p><p>
6374 Men det er et område mellom null og en, på tross av Internett-kultur. Og
6375 disse massive endringene i den effektive makten til opphavsrettsregulering,
6376 knyttet til den økende konsentreringen i innholdsindustrien og hvilende i
6377 teknologiens hender som i økende grad kan kontrollere bruken av kultur, bør
6378 få oss til å vurdere hvorvidt en annen justering er nødvendig.  Ikke en
6379 justering som øker opphavsrettens makt.  Ikke en justering som øker dens
6380 vernetid.  I stedet en justering som gjenoppretter balansen som tradisjonelt
6381 har definert opphavsrettens regulering&#8212;en svekkelse av denne
6382 reguleringen for å styrke kreativiteten.
6383 </p><p>
6384 Åndsverksloven har ikke vært noen uforanderlig naturlov (*rock of
6385 Gibraltar*). Den er ikke et sett med konstante forpliktelser som tenåringer
6386 og geeks nå, av en eller annen mystisk grunn, gir blaffen i.  I stedet har
6387 opphavsrettens makt vokst dramatisk på kort tid, etter hvert som teknologi
6388 for distribusjon og skaping har endret seg og etter hvert som lobbyister har
6389 presset på for mer kontroll hos opphavsrettsinnehaverne.  Tidligere
6390 endringer som respons på endringene i teknologi foreslår at vi godt kan
6391 trenge lignende endringer i fremtiden.  Og disse endringene må være
6392 <span class="emphasis"><em>reduksjon</em></span> i omfanget til opphavsretten, som svar på den
6393 ekstraordinære økningen i kontroll som teknologi og marked gjør mulig.
6394 </p><p>
6395
6396 For det enkeltpoenget som går tapt i denne krigen mot pirater er et poeng
6397 som vi kun ser etter å ha kartlagt alle disse endringene.  Når du slår
6398 sammen effekten av et endret lovverk, konsentrert markedet og endret
6399 teknologi så kommer en til en forbløffende konklusjon: <span class="emphasis"><em>Aldri før i
6400 vår historie har så få hatt juridisk rett til å kontrollere mer av
6401 utviklingen av vår kultur enn nå</em></span>.
6402 </p><p>
6403 Ikke da opphavsretten var evig, for da opphavsretten var evig påvirket de
6404 kun det spesifikke kreative verket.  Ikke da kun utgivere hadde
6405 publiserings-utstyr, for markedet var da mye mer variert.  Ikke når det kun
6406 fantes tre TV-nettverk, for selv da var aviser, filmstudio, radiostasjoner
6407 og utgivere uavhengige av nettverkene. <span class="emphasis"><em>Aldri</em></span> har
6408 opphavsretten beskyttet en så stor rekke av rettigheter, mot en så stor
6409 rekke av aktører, med en vernetid som var i nærheten av så lang.  Denne form
6410 for regulering&#8212;en liten regulering av en liten del av den kreative
6411 energien til en nasjon i emning&#8212;er nå en massiv regulering av hele den
6412 kreative prosessen.  Lovverk pluss teknologi pluss marked jobber nå sammen
6413 for å gjøre denne historisk ubetydelige regulering til den mest
6414 betydningsfulle reguleringen av kulturen som vårt frie samfunn har
6415 kjent.<a href="#ftn.idp9534368" class="footnote" name="idp9534368"><sup class="footnote">[150]</sup></a>
6416 </p><p>
6417 <span class="strong"><strong>Det har vært</strong></span> et langt kapittel. Dets
6418 poeng kan nå formuleres ganske kort.
6419 </p><p>
6420 I starten av denne boken, *skilte* jeg mellom kommersielle og
6421 ikke-kommersiell kultur.  I løpet av dette kapitelet har jeg skilt mellom
6422 kopiering av et verk, og omforming av det.  Vi kan nå kombinere disse to
6423 skillene og tegne et klart kart over endringene som opphavsrettsloven har
6424 gjennomgått.  I 1790, så loven slik ut:
6425 </p><div class="informaltable"><a name="t2"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">Fri</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6426
6427 Selve det å publisere et kart, diagram og bok var regulert av
6428 opphavsrettsloven.  Ingenting annet.  Det var fritt frem for omforminger.
6429 Og i og med at opphavsretten kun gjaldt etter registrering, og kun de som
6430 planla å ha kommersiell nytte ville registrere, var kopiering gjennom
6431 publisering av ikke-kommersielle verk også fritt frem.
6432 </p><p>
6433 På slutten av det nittende århundre hadde loven blitt endret til dette:
6434 </p><div class="informaltable"><a name="t3"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6435 Avledede verk var nå regulert av opphavsrettsloven&#8212;hvis de var
6436 publisert, som betød, gitt økonomien til publisering på den tiden, betød å
6437 tilby den kommersielt.  Men det var fortsatt i hovedsak fritt frem for
6438 ikke-kommersiell publisering og omforming.
6439 </p><p>
6440 I 1909 ble loven endret til å regulere eksemplarer og ikke publisering, og
6441 etter denne endringen var omfanget av loven knyttet til teknologi.  Etter
6442 hvert som teknologien for eksemplarfremstilling / kopiering ble mer utbredt,
6443 utvidet rekkevidden til loven seg. Dermed kan vi si at i 1975, etter hvert
6444 som fotokopimaskiner ble mer vanlig, begynte loven å se slik ut:
6445 </p><div class="informaltable"><a name="t4"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">© / Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
6446 Loven ble tolket til å nå ikke-kommersiell kopiering ved hjelp av,
6447 f.eks. kopimaskiner, men fortsatt forble mye av kopieringen utenom det
6448 kommersielle markedet fri.  Men konsekvensen fra fremveksten av digitale
6449 teknologier, spesielt i sammenheng med digitale nettverk, betyr at loven å
6450 ser slik ut:
6451 </p><div class="informaltable"><a name="t5"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr></tbody></table></div><p>
6452
6453 Hvert område er styrt av åndsverksloven, mens mesteparten av kreativiteten
6454 ikke var styrt av den tidligere.  Loven regulerer nå hele omfanget av
6455 kreativiteten&#8212;kommersiell eller ikke, omformende eller ikke&#8212;med
6456 de samme reglene som ble utformet for å regulere kommersielle utgivere.
6457 </p><p>
6458 Åndsverksloven er åpenbart ikke fienden.  Fienden er regulering som ikke
6459 gjør noe bra.  Så spørsmålet vi bør stille oss akkurat nå er hvorvidt å
6460 utvide reguleringene i åndsverksloven inn i hver av disse områdene faktisk
6461 gjør noe bra.
6462 </p><p>
6463 Jeg er ikke i tvil om at det er en god ide å regulere kommersiell
6464 kopiering.  Men jeg har heller ingen tvil om at det gjør mer skade en gavn
6465 når en regulerer (slik det reguleres akkurat nå) ikke-kommersiell kopiering
6466 og spesielt ikke-kommersiell omforming.  Og i stadig større grad, av årsaker
6467 skissert spesielt i kapitlene <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a> og <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>, kan en godt undre på hvorvidt den gjør mer skade
6468 en gavn for kommersiell omforming.  Flere kommersielle omformede verk ville
6469 vært skapt hvis avledede rettigheter var skarpere begrenset.
6470 </p><p>
6471 Temaet her er dermed ikke så enkelt som hvorvidt opphavsrett er eiendom
6472 eller ikke.  Selvfølgelig er opphavsrett en type <span class="quote">«<span class="quote">eiendom,</span>»</span> og
6473 selvfølgelig, som med enhver eiendom, bør staten beskytte den.  Men uansett
6474 førsteinntrykk, så har denne eiendomretten, historisk sett (som med alle
6475 eiendomsretter<a href="#ftn.idp9580336" class="footnote" name="idp9580336"><sup class="footnote">[151]</sup></a>) vært utformet for å
6476 balansere det viktige behovet å gi forfattere og artister incentiver med det
6477 like viktige behovet å sikre tilgang til kreative verk.  Denne balansen har
6478 alltid blitt funnet i lys av nye teknologier.  Og i nesten halve vår
6479 tradisjon kontrollerte ikke <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> <span class="emphasis"><em>i det
6480 hele tatt</em></span> friheten andre hadde til å bygge på og omforme et
6481 kreativt verk.  USAs kultur ble født fri, og for nesten 180 år beskyttet
6482 vårt land konsistent en pulserende og rik fri kultur.
6483 </p><a class="indexterm" name="idp9585344"></a><p>
6484
6485 Vi oppnådde den frie kulturen på grunn av at vårt lovverk respekterte
6486 viktige begrensninger i rekkevidden av interessene beskyttet av
6487 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span>  Selve fødselen til <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> som
6488 en lovfestet rett gjenkjente disse begrensningene, ved å å gi
6489 opphavsrettseierne beskyttelse kun for en begrenset tidsperiode (historien i
6490 kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>).
6491 Tradisjonen til <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> er drevet av en lignende
6492 bekymring som i stadig større grad er under press etter hver som kostnaden
6493 ved å utøve en hvilken som helst rimelig bruk blir uunngåelig høy (historien
6494 i kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a>).  Å
6495 legge til lovbestemte rettigheter der markeder kan hemme nyskapning er en
6496 annen kjent begrensning på eiendomsrettigheten som opphavsretten utgjør
6497 (kapittel <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>).
6498 Og tildele arkiver og biblioteker en bred frihet til å samle, uavhengig av
6499 krav om eiendom, er en avgjørende del av det å garantere sjelen til kulturen
6500 (kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>).
6501 Fri kultur, på samme måte som frie markeder, er bygget på eiendom.  Men
6502 naturen til eiendommen som bygger en fri kultur er svært forskjellig fra den
6503 ekstremistvisjonen som dominerer debatten i dag.
6504 </p><p>
6505 Fri kultur er stadig større grad ofret i denne krigen mot piratvirksomhet.
6506 Som respons på en reell, men ennå ikke kvantifisert, trussel som
6507 teknologiene på Internett gir til det tjuende århundrets forretningsmodeller
6508 for produksjon og distribusjon av kultur, har lovverk og teknologi blitt
6509 omformet på en slik måte at det undergraver vår tradisjon for fri kultur.
6510 Eiendomsretten som opphavsretten utgjør er ikke lenger den balanserte
6511 rettigheten som det var, eller var ment å være.  Eiendomsretten som
6512 opphavsretten utgjør har blitt ubalansert, med utslag mot et ytterpunkt.
6513 Muligheten til å skape og omforme blir svekket i en verden der det å skape
6514 krever tillatelse og kreativitet må sjekke med en advokat.
6515 </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8641616" class="footnote"><p><a href="#idp8641616" class="para"><sup class="para">[116] </sup></a>
6516
6517
6518 Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R.  4794,
6519 H.R. 4808, H.R. 5250, H.R. 5488, and H.R. 5705 Before the Subcommittee on
6520 Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
6521 on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
6522 sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti).
6523 </p></div><div id="ftn.idp8649680" class="footnote"><p><a href="#idp8649680" class="para"><sup class="para">[117] </sup></a>
6524
6525
6526 Advokater snakker ikke om <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> som en absolutt ting, men
6527 som en samling med rettigheter som noen ganger er knyttet til et bestemt
6528 objekt.  Dermed gir <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> min til bilen min meg en
6529 eksklusiv rett til å bruke den, men ikke retten til å kjøre i 200 kilometer
6530 i timen.  For det beste forsøket på å knytte den vanlige betydningen av
6531 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">advokatspråk,</span>»</span> se Bruce Ackerman,
6532 <em class="citetitle">Private Property and the Constitution</em> (New Haven:
6533 Yale University Press 1977), 26&#8211;27.
6534 </p></div><div id="ftn.idp8719936" class="footnote"><p><a href="#idp8719936" class="para"><sup class="para">[118] </sup></a>
6535
6536
6537 Ved å beskrive hvordan loven påvirker de andre tre modalitetene, mener jeg
6538 ikke å foreslå at de andre tre ikke påvirker loven.  Det gjør de
6539 selvfølgelig.  Lovens eneste forskjell er at kun den snakker som om den
6540 hadde en selvsagt rett til å endre de andre tre.  Retten til de andre tre
6541 uttrykkes mer beskjedent.  Se Lawrence Lessig <em class="citetitle">Code: And Other
6542 Laws of Cyberspace</em> (New York: Basic Books, 1999): 90&#8211;95;
6543 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">The New Chicago School,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal
6544 of Legal Studies</em>, juni 1998.
6545 </p></div><div id="ftn.idp8731072" class="footnote"><p><a href="#idp8731072" class="para"><sup class="para">[119] </sup></a>
6546
6547 Noen personer protesterer på denne måten å snakke om <span class="quote">«<span class="quote">frihet</span>»</span>
6548 på.  De protesterer fordi deres fokus når de vurderer begrensninger som
6549 eksisterer på et bestemt tidspunkt kun er begrensninger påført av
6550 myndighetene.  For eksempel, hvis en storm ødelegger en bru, mener disse
6551 personene at det er meningsløst å snakke om at ens frihet har blitt
6552 begrenset.  Å snakke om dette som et tap av frihet, sier de, er å forveksle
6553 det som er politikk med det som helt naturlig skjer i livet.  Jeg mener ikke
6554 å fornekte verdien av dette smalere synet, som er avhengig av sammenhengen
6555 en undersøker.  Jeg ønsker derimot å argumentere mot det som mener at dette
6556 smale synet er det eneste riktige synet på frihet.  Som jeg argumenterte i
6557 <em class="citetitle">Code</em>, kommer vi fra en lang tradisjon av politiske
6558 tanker med en videre fokus enn det smale spørsmålet om hva myndighetene
6559 gjorde når.  For eksempel forsvarte John Stuart Mill talefriheten fra
6560 tyranniet til trangsyntheten, og ikke fra frykten for
6561 myndighetsforfølgelse. John Stuart Mill, <em class="citetitle">On Liberty</em>
6562 (Indiana: Hackett Publishing Co., 1978), 19. John R. Commons er berømt for å
6563 ha forsvart økonomisk arbeidsfrihet fra begrensninger pålagt av markedet;
6564 John R. Commons, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Work,</span>»</span> i Malcom Rutherford og
6565 Warren J. Samuels, eds., <em class="citetitle">John R. Commons: Selected
6566 Essays</em> (London: Routledge: 1997), 62.  *The Americans with
6567 Disabilities Act* øker friheten til folk med fysiske handikap ved å endre
6568 arkitekturen til bestemte offentlige steder, og gjør dermed tilgang til
6569 disse stedene enklere; 42 <em class="citetitle">United States Code</em>, del
6570 12101 (2000).  Hver av disse inngrepene for å endre eksisterende vilkår
6571 endrer friheten til en bestemt gruppe.  Effekten av disse inngrepene bør tas
6572 hensyn til for å forstå den effektive friheten som hver av disse gruppene
6573 møter. <a class="indexterm" name="idp8737600"></a> <a class="indexterm" name="idp8738752"></a> <a class="indexterm" name="idp8739536"></a> <a class="indexterm" name="idp8740368"></a>
6574 </p></div><div id="ftn.idp8794352" class="footnote"><p><a href="#idp8794352" class="para"><sup class="para">[120] </sup></a>
6575
6576
6577 Se Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
6578 Bridge?</span>»</span> BusinessWeek online, 2. august 1999, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #23</a>.  For en nyere analyse
6579 av Kodaks plass i markedet, se Chana R. Schoenberger, <span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make
6580 Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6. oktober 2003, tilgjengelig fra
6581 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #24</a>.
6582 </p></div><div id="ftn.idp8808032" class="footnote"><p><a href="#idp8808032" class="para"><sup class="para">[121] </sup></a>
6583
6584
6585 Fred Warshofsky, <em class="citetitle">The Patent Wars</em> (New York: Wiley,
6586 1994), 170&#8211;71.
6587 </p></div><div id="ftn.idp8841104" class="footnote"><p><a href="#idp8841104" class="para"><sup class="para">[122] </sup></a>
6588
6589
6590 Se for eksempel James Boyle, <span class="quote">«<span class="quote">A Politics of Intellectual Property:
6591 Environmentalism for the Net?</span>»</span> <em class="citetitle">Duke Law
6592 Journal</em> 47 (1997): 87.
6593 </p></div><div id="ftn.idp8914416" class="footnote"><p><a href="#idp8914416" class="para"><sup class="para">[123] </sup></a>
6594
6595 William W. Crosskey, <em class="citetitle">Politics and the Constitution in the History
6596 of the United States</em> (London: Cambridge University Press, 1953),
6597 vol. 1, 485&#8211;86: <span class="quote">«<span class="quote">extinguish[ing], by plain implication of `the
6598 supreme Law of the Land,' <span class="emphasis"><em>the perpetual rights which authors had,
6599 or were supposed by some to have, under the Common Law</em></span></span>»</span>
6600 (emphasis added).  <a class="indexterm" name="idp8916288"></a>
6601 </p></div><div id="ftn.idp8927360" class="footnote"><p><a href="#idp8927360" class="para"><sup class="para">[124] </sup></a>
6602
6603
6604 Selv om 13 000 titler ble publisert i USA fra 1790 til 1799, ble kun
6605 det kun sendt inn 556 opphavsrettsmeldinger; John Tebbel, <em class="citetitle">A
6606 History of Book Publishing in the United States</em>, vol 1,
6607 <em class="citetitle">The Creation of an Industry, 1630&#8211;1865</em> (New
6608 York: Bowker, 1972), 141.  Av 21 000 trykksaker registrert før 1790 var
6609 kun tolv opphavsrettsbeskyttet i henhold til 1790-loven; William J. Maher,
6610 <em class="citetitle">Copyright Term, Retrospective Extension and the Copyright Law of
6611 1790 in Historical Context</em>, 7&#8211;10 (2002), tilgjengelig fra
6612 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #25</a>.  Det betyr at
6613 det overveldende flertall av verk øyeblikkelig falt i det fri.  Selv de
6614 verkene som ble opphavsrettsbeskyttet falt raskt i det fri, på grunn av at
6615 vernetiden i opphavsretten var kort.  Den opprinnelige vernetiden i
6616 opphavsretten var fjorten år, med mulighet for forlengelse i ytterligere
6617 fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124.  </p></div><div id="ftn.idp8936400" class="footnote"><p><a href="#idp8936400" class="para"><sup class="para">[125] </sup></a>
6618
6619
6620 Få opphavsrettsinnehavere valgte noensinne å fornye sine opphavsretter.  For
6621 eksempel av de 25 006 opphavsretter registert i 1883, kun 893 ble
6622 fornyet i 1910.  For en år-for-år-analyse av opphavsrettsfornyingsrater, se
6623 Barbara A. Ringer, <span class="quote">«<span class="quote">Study No. 31: Renewal of Copyright,</span>»</span>
6624 <em class="citetitle">Studies on Copyright</em>, vol. 1 (New York: Practicing
6625 Law Institute, 1963), 618.  For en nyere og mer fullstendig analyse, se
6626 William M. Landes og Richard A.  Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable
6627 Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
6628 70 (2003): 471, 498&#8211;501, og tilhørende figurer.  </p></div><div id="ftn.idp8944160" class="footnote"><p><a href="#idp8944160" class="para"><sup class="para">[126] </sup></a>
6629
6630
6631 Se Ringer, kap. 9, n. 2.  </p></div><div id="ftn.idp8972768" class="footnote"><p><a href="#idp8972768" class="para"><sup class="para">[127] </sup></a>
6632
6633
6634 Disse statistikkene er undervurdert.  Mellom årene 1910 og 1962 (det første
6635 året fornyings-vernetiden ble utvidet), var gjennomsnittelig vernetid aldri
6636 mer enn trettito år, og gjennomsnittet tretti år.  Se Landes og Posner,
6637 <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span> loc. cit.
6638 </p></div><div id="ftn.idp9015184" class="footnote"><p><a href="#idp9015184" class="para"><sup class="para">[128] </sup></a>
6639
6640
6641 Se Thomas Bender og David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the Creation
6642 of American Literature,</span>»</span> 29 <em class="citetitle">New York University Journal of
6643 International Law and Politics</em> 255 (1997), og James Gilraeth,
6644 ed., Federal Copyright Records, 1790&#8211;1800 (U.S. G.P.O., 1987).
6645
6646 </p></div><div id="ftn.idp9035168" class="footnote"><p><a href="#idp9035168" class="para"><sup class="para">[129] </sup></a>
6647
6648 Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage,</span>»</span> <em class="citetitle">Legal
6649 Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>.  <a class="indexterm" name="idp9037904"></a>
6650 </p></div><div id="ftn.idp9040304" class="footnote"><p><a href="#idp9040304" class="para"><sup class="para">[130] </sup></a>
6651
6652 Professor Rubenfeld har presentert en kraftfullt konstitusjonelt argument om
6653 skillet som opphavsretten burde sette (fra perspektivet til det første
6654 grunnlovstillegget) mellom kun <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> og avledede verk.  Se
6655 Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
6656 Constitutionality,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 112
6657 (2002): 1&#8211;60 (se spesielt sidene 53&#8211;59).  <a class="indexterm" name="idp9042368"></a>
6658 </p></div><div id="ftn.idp9057824" class="footnote"><p><a href="#idp9057824" class="para"><sup class="para">[131] </sup></a>
6659
6660
6661 Dette er en forenkling av loven, men ikke en særlig stor en.  Loven
6662 regulerer helt klart mer enn <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span>&#8212;en offentlig
6663 fremføring av en opphavsrettsbeskyttet sang er for eksempel regulert selv om
6664 fremføringen i seg selv ikke lager et eksemplar; 17 <em class="citetitle">United States
6665 Code</em>, del 106(4).  Og det er helt klart at noen ganger regulerer
6666 det ikke et <span class="quote">«<span class="quote">eksemplar</span>»</span>; 17 <em class="citetitle">United States
6667 Code</em>, del 112(a).  Men antagelsen under gjeldende lov (som
6668 regulerer <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span> 17 <em class="citetitle">United States
6669 Code</em>, del 102) er at hvis det er et eksemplar, så er det også en
6670 rettighet knyttet til det.
6671 </p></div><div id="ftn.idp9071744" class="footnote"><p><a href="#idp9071744" class="para"><sup class="para">[132] </sup></a>
6672
6673
6674 Dermed er mitt argument at for hvert sted der opphavsrettsloven utvides så
6675 bør vi avvise det.  Det er i stedet at vi bør ha gode argumenter for dens
6676 utvidelse når det gjøres, og bør ikke avgjøre rekkevidden bassert på
6677 vilkårlige og automatiske endringer forårsaket av teknologi.
6678 </p></div><div id="ftn.idp9059024" class="footnote"><p><a href="#idp9059024" class="para"><sup class="para">[133] </sup></a>
6679
6680
6681 Jeg mener ikke <span class="quote">«<span class="quote">natur</span>»</span> i betydningen at det ikke kunne vært
6682 annerledes, men heller at dagens nåværende tilstand innebærer en kopi.
6683 Optiske nettverk trenger ikke lage kopier av innhold de distribuerer, og et
6684 digitalt nettverk kan lages slik at det sletter alt det kopierer slik at det
6685 forblir samme antall kopier.
6686 </p></div><div id="ftn.idp9226928" class="footnote"><p><a href="#idp9226928" class="para"><sup class="para">[134] </sup></a>
6687
6688
6689 Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain,</span>»</span> <em class="citetitle">Law
6690 and Contemporary Problems</em> 44 (1981): 172&#8211;73.
6691 </p></div><div id="ftn.idp9229984" class="footnote"><p><a href="#idp9229984" class="para"><sup class="para">[135] </sup></a>
6692
6693 <a class="indexterm" name="idp9230368"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
6694 <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 1&#8211;3.
6695 </p></div><div id="ftn.idp9270832" class="footnote"><p><a href="#idp9270832" class="para"><sup class="para">[136] </sup></a>
6696
6697
6698 I prinsippet kan en kontrakt pålegge meg et krav.  Jeg kan for eksempel
6699 kjøpe en bok fra deg der det følger med en kontrakt som sier at jeg kun skal
6700 lese den tre ganger, eller at jeg lover å lese den tre ganger.  Men den
6701 forpliktelsen (og begrensningene for å skape den forpliktelsen) ville komme
6702 fra kontrakten og ikke fra opphavsrettslovgiving, og forpliktelsene i
6703 kontrakten ville ikke nødvendigvis videreføres til alle som senere kjøpte
6704 boken.
6705 </p></div><div id="ftn.idp9330016" class="footnote"><p><a href="#idp9330016" class="para"><sup class="para">[137] </sup></a>
6706
6707 Se Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
6708 Science,</span>»</span> <em class="citetitle">Science</em> 293 (2001): 2028; Brendan
6709 I. Koerner, <span class="quote">«<span class="quote">Play Dead: Sony Muzzles the Techies Who Teach a Robot Dog
6710 New Tricks,</span>»</span> <em class="citetitle">American Prospect</em>, januar 2002;
6711 <span class="quote">«<span class="quote">Court Dismisses Computer Scientists' Challenge to DMCA,</span>»</span>
6712 <em class="citetitle">Intellectual Property Litigation Reporter</em>,
6713 11. desember 2001; Bill Holland, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright Act Raising Free-Speech
6714 Concerns,</span>»</span> <em class="citetitle">Billboard</em>, mai 2001; Janelle Brown,
6715 <span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, april 2001; Electronic
6716 Frontier Foundation, <span class="quote">«<span class="quote">Frequently Asked Questions about
6717 <em class="citetitle">Felten and USENIX</em> v. <em class="citetitle">RIAA</em>
6718 Legal Case,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>.  <a class="indexterm" name="idp9336656"></a>
6719 </p></div><div id="ftn.idp9379456" class="footnote"><p><a href="#idp9379456" class="para"><sup class="para">[138] </sup></a>
6720
6721 <a class="indexterm" name="idp9379840"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
6722 America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc.</em>,
6723 464 U.S 417, 455 fn. 27 (1984).  Rogers endret aldri sitt syn om
6724 videoopptakeren.  Se James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the
6725 Japanese, and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton,
6726 1987), 27071.  <a class="indexterm" name="idp9382800"></a>
6727 </p></div><div id="ftn.idp9407440" class="footnote"><p><a href="#idp9407440" class="para"><sup class="para">[139] </sup></a>
6728
6729
6730 For en tidlig og forutseende analyse, se Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
6731 Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,</span>»</span>
6732 <em class="citetitle">Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal</em> 17
6733 (1997): 651.
6734 </p></div><div id="ftn.idp9426608" class="footnote"><p><a href="#idp9426608" class="para"><sup class="para">[140] </sup></a>
6735
6736
6737 FCC-kontroll: Høring foran senatets komite for handel, vitenskap og
6738 transport, 108. samling, 1 økt. (22. mai 2003) (uttalelse fra senator John
6739 McCain).  </p></div><div id="ftn.idp9427984" class="footnote"><p><a href="#idp9427984" class="para"><sup class="para">[141] </sup></a>
6740
6741
6742 Lynette Holloway, <span class="quote">«<span class="quote">Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
6743 Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23. desember 2002.
6744 </p></div><div id="ftn.idp9430160" class="footnote"><p><a href="#idp9430160" class="para"><sup class="para">[142] </sup></a>
6745
6746
6747 Molly Ivins, <span class="quote">«<span class="quote">Media Consolidation Must Be Stopped,</span>»</span>
6748 <em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31. mai 2003.
6749 </p></div><div id="ftn.idp9438448" class="footnote"><p><a href="#idp9438448" class="para"><sup class="para">[143] </sup></a>
6750
6751 James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch,</span>»</span> <em class="citetitle">Atlantic
6752 Monthly</em> (September 2003): 89.  <a class="indexterm" name="idp9440544"></a>
6753 </p></div><div id="ftn.idp9452736" class="footnote"><p><a href="#idp9452736" class="para"><sup class="para">[144] </sup></a>
6754
6755
6756 Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> uttalelser ved Weidenbaum
6757 Center Forum, <span class="quote">«<span class="quote">Entertainment Economics: The Movie Industry,</span>»</span>
6758 St. Louis, Missouri, 3. april 2003 (avskrift av forberedt uttalelse
6759 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6760 #28</a>; for Lear-historien som ikke er inkludert i den forberedte
6761 uttalelsen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
6762 </p></div><div id="ftn.idp9459248" class="footnote"><p><a href="#idp9459248" class="para"><sup class="para">[145] </sup></a>
6763
6764
6765 NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
6766 Ownership Before the Senate Commerce Committee, 108th Cong., 1st
6767 sess. (2003) (testimony of Gene Kimmelman on behalf of Consumers Union and
6768 the Consumer Federation of America), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman quotes
6769 Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks
6770 at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003.
6771 </p></div><div id="ftn.idp9462016" class="footnote"><p><a href="#idp9462016" class="para"><sup class="para">[146] </sup></a>
6772
6773
6774 ibid.
6775 </p></div><div id="ftn.idp9468704" class="footnote"><p><a href="#idp9468704" class="para"><sup class="para">[147] </sup></a>
6776
6777
6778 <span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation,</span>»</span> <em class="citetitle">Now with
6779 Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift
6780 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
6781 #31</a>.
6782 </p></div><div id="ftn.idp9475840" class="footnote"><p><a href="#idp9475840" class="para"><sup class="para">[148] </sup></a>
6783
6784
6785 Clayton M. Christensen, <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The
6786 Revolutionary National Bestseller that Changed the Way We Do
6787 Business</em> (Cambridge: Harvard Business School Press,
6788 1997). Christensen acknowledges that the idea was first suggested by Dean
6789 Kim Clark. See Kim B. Clark, <span class="quote">«<span class="quote">The Interaction of Design Hierarchies
6790 and Market Concepts in Technological Evolution,</span>»</span> <em class="citetitle">Research
6791 Policy</em> 14 (1985): 235&#8211;51. For a more recent study, see
6792 Richard Foster and Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
6793 Companies That Are Built to Last Underperform the Market&#8212;and How to
6794 Successfully Transform Them</em> (New York: Currency/Doubleday,
6795 2001).  </p></div><div id="ftn.idp9502016" class="footnote"><p><a href="#idp9502016" class="para"><sup class="para">[149] </sup></a>
6796
6797 <a class="indexterm" name="idp9502400"></a> <a class="indexterm" name="idp9503504"></a> <a class="indexterm" name="idp9504288"></a> <a class="indexterm" name="idp9505120"></a> <a class="indexterm" name="idp9505952"></a>
6798 <a class="indexterm" name="idp9506768"></a> <a class="indexterm" name="idp9507600"></a> Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert
6799 reklamer som direkte svarte på Nick og Norm-serien på stasjoner i Washington
6800 D.C-området.  Comcast avviste reklamen som <span class="quote">«<span class="quote">mot [deres]
6801 regler.</span>»</span>  Den lokale NBC-fillialen, WRC, avviste reklamene uten å
6802 titte på dem.  Den lokale ABC-fillialen, WJOA, gikk opprinnelig med på å
6803 kjøre reklamen og tok imot betaling for å gjøre det, men beste seg senere
6804 for å ikke kjøre reklamen og returnerte pengene.  Intervju med Neal Levine,
6805 15. oktober 2003. Disse begrensningene er naturligvis ikke begrenset til
6806 narkotikapolitikk.  Se for eksempel Nat Ives, <span class="quote">«<span class="quote">On the Issue of an Iraq
6807 War, Advocacy Ads Meet with Rejection from TV Networks,</span>»</span>
6808 <em class="citetitle">New York Times</em>, 13. mars 2003, C4.  Ut over
6809 valgkamrelatert sendetid er det veldig lite som FCC eller domstolene er
6810 villig til å gjøre for å få gi like vilkår for alle.  For en generell
6811 oversikt, se Rhonda Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Ad Hoc Access: The Regulation of Editorial
6812 Advertising on Television and Radio,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law and Policy
6813 Review</em> 6 (1988): 449&#8211;79, og for en nylig oppdatering av
6814 posisjonen til FCC og domstolene, se <em class="citetitle">Radio-Television News
6815 Directors Association</em> v. <em class="citetitle">FCC</em>, 184 F. 3d
6816 872 (D.C. Cir. 1999).  Kommunale administrasjoner utøver den samme
6817 autoriteten som nettverkene.  I et nylig eksempel fra San Francisco, avviste
6818 kollektivtransportmyndighetene en reklame som kritiserte deres Muni
6819 disel-busser.  Phillip Matier og Andrew Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group Fuming
6820 After Muni Rejects Ad,</span>»</span> SFGate.com, 16. juni 2003, tilgjengelig fra
6821 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. Begrunnelsen
6822 var at kritikken var <span class="quote">«<span class="quote">for kontroversiell.</span>»</span>
6823 </p></div><div id="ftn.idp9534368" class="footnote"><p><a href="#idp9534368" class="para"><sup class="para">[150] </sup></a>
6824
6825 <a class="indexterm" name="idp9535584"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
6826 poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverksloven i den
6827 digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159&#8211;60.
6828 </p></div><div id="ftn.idp9580336" class="footnote"><p><a href="#idp9580336" class="para"><sup class="para">[151] </sup></a>
6829
6830 <a class="indexterm" name="idp9580720"></a> Det å demonstrere at alle
6831 eiendomsrettigheter alltid har vært uformet for å balansere interessene til
6832 fellesskapet og private var det viktigste enkeltbidra fra den juridiske
6833 realist-bevegelsen.  Se Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
6834 Property,</span>»</span> i <em class="citetitle">Nomos XXII: Property</em>, J. Roland
6835 Pennock og John W.  Chapman, eds. (New York: New York University Press,
6836 1980).
6837 </p></div></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
6838 <span class="strong"><strong>I en velkjent</strong></span> novelle av H. G. Wells,
6839 snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og
6840 isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<a href="#ftn.idp9605472" class="footnote" name="idp9605472"><sup class="footnote">[152]</sup></a> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, beiteland, et
6841 jevnt klima og bakker med rik brun jord med virvar av buskas som bar en
6842 velsmakende frukt.</span>»</span>  Men landsbyboerne er alle blinde.  Nunez ser
6843 dette som en mulighet.  <span class="quote">«<span class="quote">I de blindes rike,</span>»</span> forteller han seg
6844 selv, <span class="quote">«<span class="quote">er den enøyde konge.</span>»</span>  Så han bestemmer seg for å slå
6845 seg ned hos landsbyboerne for å utforske livet som konge.
6846 </p><p>
6847 Ting blir ikke helt som han har planlagt.  Han forsøker å forklare idéen om
6848 syn til landsbyboerne.  De forstår ikke.  Han forteller dem at de er
6849 <span class="quote">«<span class="quote">blind.</span>»</span>  De mangler et ord for <em class="citetitle">blind</em>.
6850 De tror han bare er treg.  Etter hvert som de oppdager tingene han ikke kan
6851 gjøre (for eksempel høre lyden av gress som blir tråkket på), forsøker de
6852 mer og mer å kontrollere ham. Han blir dermed mer og mer frustrert.
6853 <span class="quote">«<span class="quote"><span class="quote">&#8216;<span class="quote">Dere forstår ikke,</span>&#8217;</span> ropte han, i en stemme som var ment
6854 å være storslått og bestemt, og som skar ut.  <span class="quote">&#8216;<span class="quote">Dere er blinde og jeg
6855 kan se.  La meg være i fred!</span>&#8217;</span></span>»</span>
6856 </p><p>
6857
6858
6859 Landsbyboerne lot han ikke være i fred.  Og de ser (for å si det slik) ikke
6860 det fine i hans spesielle krefter.  Ikke en gang det ultimate målet for hans
6861 hengivenhet, en ung kvinne som for han synes <span class="quote">«<span class="quote">den vakreste tingen i
6862 hele skapelsen,</span>»</span> forstår skjønnheten i å kunne se.  Ninez sine
6863 beskrivelser av det han ser <span class="quote">«<span class="quote">virket for henne å være de mest poetiske
6864 av fantasier, og hun hørte på hans beskrivelser av stjernene og fjellene og
6865 hennes egen søte hvit-lysende skjønnhet som om det var en skylding
6866 tilfredsstillelse .</span>»</span>  <span class="quote">«<span class="quote">Hun trodde ikke,</span>»</span> forteller Wells
6867 oss, og <span class="quote">«<span class="quote">hun kunne bare halvveis forstå, men hun var underlig
6868 gledet.</span>»</span>
6869 </p><p>
6870 Når Nuez kunngjør sitt ønske om å gifte seg med sin <span class="quote">«<span class="quote">underlig
6871 gledede</span>»</span> kjærlighet, protesterte faren og landsbyen.  <span class="quote">«<span class="quote">Du
6872 skjønner, kjære,</span>»</span> instruerer hennes far, <span class="quote">«<span class="quote">han er en idiot.  Han
6873 har vrangforestillinger.  Han kan ikke gjøre noe riktig.</span>»</span> De tar
6874 Nunez til landsbylegen.
6875 </p><p>
6876 Etter en nøye undersøkelse gir legen sin vurdering.  <span class="quote">«<span class="quote">Hjernen hans er
6877 påvirket,</span>»</span> rapporterer han.
6878 </p><p>
6879 <span class="quote">«<span class="quote">Hva påvirker den?</span>»</span> spør faren.  <span class="quote">«<span class="quote">De sære tingene som
6880 kalles øyene &#8230; er sykelige &#8230; på en måte som påvirker hjernen
6881 hans.</span>»</span>
6882 </p><p>
6883 Legen fortsetter: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror jeg med rimelig sikkerhet kan si at for å
6884 kunne helbrede han er alt vi trenger å gjøre en enkel og lett kirurgisk
6885 operasjon&#8212;nemlig å fjerne disse irriterte organene [øynene].</span>»</span>
6886 </p><p>
6887 <span class="quote">«<span class="quote">Takk gud for vitenskapen!</span>»</span> sier faren til doktoren.  De
6888 forteller Nunez om dette kravet som han må oppfylle for å få sin brud.  (Du
6889 får lese originalen for å lære hvordan historien ender. Jeg tror på fri
6890 kultur, men ikke på å avsløre hvordan en historie ender.)
6891 </p><p>
6892
6893 <span class="strong"><strong>Det skjer</strong></span> noen ganger at eggene til
6894 tvillinger sveises sammen i morens livmor.  Den sammensveisingen skaper et
6895 <span class="quote">«<span class="quote">fantasifoster / chimera.</span>»</span>  Et fantasifoster er en enkelt
6896 skapning med to sett med DNA.  DNA-et i blodet kan for eksempel være
6897 forskjellig fra DNA-et i huden.  Denne muligheten er en for lite brukt
6898 handling i mordmysterier.  <span class="quote">«<span class="quote">Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet
6899 at hennes blod ikke er det som var på åstedet. &#8230;</span>»</span>
6900 </p><a class="indexterm" name="idp9626000"></a><a class="indexterm" name="idp9627280"></a><p>
6901 Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at det var
6902 umulig.  En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA.  Selve idéen med DNA
6903 er at det er koden til et individ.  Likevel er det jo faktisk slik at ikke
6904 bare kan to individer ha samme sett med DNA (identiske tvillinger), men en
6905 person kan ha to ulike sett med DNA (et fantasifoster).  Vår forståelse av
6906 en <span class="quote">«<span class="quote">person</span>»</span> bør gjenspeile denne virkeligheten.
6907 </p><p>
6908 Jo mer jeg arbeider for å forstå den nåværende
6909 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettskrigen</span>»</span> rundt opphavsrett og kultur, som jeg både
6910 har kalt urettferdig og ikke urettferdig nok, jo mer tenker jeg at det er et
6911 fantasifoster vi snakker om.  For eksempel i kampen om spørsmålet <span class="quote">«<span class="quote">Hva
6912 er p2p-fildeling?</span>»</span> har begge sider rett, og begge sider tar feil.  En
6913 side sier, <span class="quote">«<span class="quote">fildeling er akkurat som om to unger tar opp hverandres
6914 plater på bånd&#8212;akkurat slik vi har gjort det de siste tredve årene
6915 uten at noen har stilt spørsmål ved det i det hele tatt.</span>»</span>  Det er
6916 riktig, i hvert fall delvis. Når jeg ber min beste venn om å høre på en ny
6917 CD jeg har kjøpt og i stedet for å bare sende CD-en så peker jeg han til min
6918 p2p-tjener, så er det på alle relevante måter akkurat det samme som enhver
6919 leder i ethvert plateselskap uten tvil gjorde som barn: deling av musikk.
6920 </p><p>
6921 Men beskrivelsen er også delvis uriktig.  For når min p2p-tjener er på et
6922 p2p-nettverk der enhver kan få tilgang til min musikk, så kan helt klart
6923 mine venner få tilgang, men det strekker betydningen av
6924 <span class="quote">«<span class="quote">venner</span>»</span> forbi bristepunktet når en sier <span class="quote">«<span class="quote">mine ti tusen
6925 beste venner</span>»</span> kan få tilgang.  Uansett om <span class="quote">«<span class="quote">vi alltid har hatt
6926 lov til</span>»</span> å dele min musikk med min beste venner, så har vi ikke
6927 alltid hatt lov til å dele musikk med <span class="quote">«<span class="quote">våre ti tusen beste
6928 venner.</span>»</span>
6929 </p><p>
6930 Tilsvarende, når den andre siden sier, <span class="quote">«<span class="quote">Fildeling er som å gå inn hos
6931 Tower Records å ta en CD fra hylla og gå ut av butikken med den,</span>»</span> så
6932 er det riktig, i hvert fall delvis.  Hvis jeg, etter at Lyle Lovett
6933 (endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og
6934 finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et
6935 eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp9637824"></a>
6936 </p><p>
6937
6938
6939
6940 Men det er ikke helt som å stjele fra Tower.  Tross alt har Tower Record en
6941 CD mindre de kan selge når jeg tar en CD fra Tower.  Og når jeg tar en CD
6942 fra Tower Records, så får jeg en bit plastikk og et omslag, og noe å vise
6943 frem på hyllene mine.  (Og når vi først er i gang, bør vi også ta med at når
6944 jeg tar en CD fra Tower Records, så er den maksimale boten jeg kan pådra
6945 meg, i hvert fall i følge loven i California, 1 000 dollar.  I følge
6946 RIAA kan jeg derimot, hvis jeg laster ned en CD med ti sanger, bli ansvarlig
6947 for 1 500 000 dollar i erstatning.)
6948 </p><p>
6949 Poenget er ikke at beskrivelsen fra begge sider er feil.  Poenget er at
6950 begge sider har rett&#8212;både som RIAA beskriver det og som Kazaa
6951 beskriver det.  Det er et fantasifoster.  Og i stedet for å ganske enkelt
6952 benekte det den andre siden hevder, så må vi begynne å tenke på hvordan vi
6953 kan svare på dette fantasifosteret.  Hvilke regler bør styre det?
6954 </p><p>
6955 Vi kunne svare ved å ganske enkelt late som om det ikke er et
6956 fantasifoster.  Vi kunne, sammen med RIAA, bestemme at hver eneste fildeling
6957 bør være en forbrytelse.  Vi kan straffeforfølge familier for millioner av
6958 dollar i skade kun på bakgrunn av at fildelingen skjedde på en av familiens
6959 datamaskiner.  Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for
6960 å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne
6961 forbrytelsen.  Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten
6962 blitt foreslått eller er allerede gjennomført.<a href="#ftn.idp9642160" class="footnote" name="idp9642160"><sup class="footnote">[153]</sup></a>
6963
6964 </p><a class="indexterm" name="idp9653168"></a><p>
6965 Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om
6966 vi har svart.  Vi kan legalisere det fullstendig.  Fjern alt ansvar for
6967 brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør
6968 opphavsrettsbeskyttet materiale tilgjengelig på nettet. Gjør med fildeling
6969 som sladder: regulert av sosiale normer i stedet for med lov, hvis det er
6970 regulert i det hele tatt.
6971 </p><p>
6972 Begge svarene er mulige.  Jeg tror hver av dem ville være en tabbe. I stedet
6973 for å velge en av disse to ekstremene, så bør vi velge noe som gjenkjenner
6974 sannheten i begge.  Og selv om jeg avslutter denne boken med en skisse til
6975 et system som gjør akkurat det, så er målet mitt med neste kapittel å vise
6976 akkurat hvor grufult det ville være for oss om vi adopterer
6977 nulltoleranse-ekstremet.  Jeg tror <span class="emphasis"><em>begge</em></span> ekstremene vil
6978 være verre enn et rimelig alternativ.  Men jeg tror nulltoleranse-løsningen
6979 vil være den verste av de to ekstremene.
6980 </p><p>
6981
6982
6983
6984 Likevel er nulltoleranse i stadig større grad våre myndigheters politikk.
6985 Midt i dette kaoset som Internett har skapt, finner en ekstraordinær *land
6986 grab* sted.  Retten og teknologien endres til å gi innholdsinnehaverne en
6987 type kontroll over kulturen vår som de aldri har hatt før.  Og i denne
6988 ekstremiteten vil mange muligheter for nye oppfinnelser og ny kreativitet gå
6989 tapt.
6990 </p><p>
6991 Jeg snakker ikke om muligheten for unger til å <span class="quote">«<span class="quote">stjele</span>»</span>
6992 musikk.  Min fokus er i stedet på den kommersielle og kulturelle
6993 nyskapningen som denne krigen også vil ta knekken på.  Vi har aldri før sett
6994 muligheten til å skape spre seg så bredt blant våre borgere, og vi har bare
6995 så vidt begynt å se nyskapingen som denne muligheten vil frigjøre.  Likevel
6996 har Internett allerede sett slutten på en generasjon av nyskaping rundt
6997 teknologier for å distribuere innhold. Lovverket er ansvarlig for at den
6998 forsvant.  Som visepresidenten for global offentlig politikk hos en av disse
6999 nye oppfinnerne, eMusic.com, formulerte det da han kritiserte hvordan DMCA
7000 la til vern for opphavsrettsbeskyttet materiale.
7001 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7002 eMusic er imot piratkopiering av musikk.  Vi er en distributør av
7003 opphavsrettsbeskyttet materiale, og vi ønsker å beskytte disse rettighetene.
7004 </p><p>
7005 Men å bygge en teknologisk festning som låser inn interessene til de store
7006 plateselskapene er ikke nødvendigvis den eneste måten å beskytte
7007 opphavsrettsinteresser, og heller ikke nødvendige den beste.  Det er ganske
7008 enkelt for tidlig å svare på det spørsmålet.  Markedskrefter som opererer
7009 fritt kan godt gi en helt annen industri-modell.
7010 </p><p>
7011 Dette er et kritisk poeng.  Valgene som industrisektorer gjør relatert til
7012 disse systemene vil på mange vis direkte forme markedet for digitale media
7013 og hvordan digitale medier blir distribuert.  Dette påvirker så hvilke valg
7014 som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil
7015 være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil
7016 kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet vil
7017 hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.<a href="#ftn.idp9663280" class="footnote" name="idp9663280"><sup class="footnote">[154]</sup></a>
7018 </p></blockquote></div><p>
7019 I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av <span class="quote">«<span class="quote">de
7020 store plateselskapene.</span>»</span>  Selskapets holdning rundt disse temaene har
7021 nå endret seg. <a class="indexterm" name="idp9666160"></a>
7022 </p><p>
7023 Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet.
7024 Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe
7025 muligheter som kan være svært verdifulle.
7026 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp9605472" class="footnote"><p><a href="#idp9605472" class="para"><sup class="para">[152] </sup></a>
7027
7028
7029 H. G. Wells, <span class="quote">«<span class="quote">The Country of the Blind</span>»</span> (1904, 1911). Se
7030 H. G. Wells, <em class="citetitle">The Country of the Blind and Other
7031 Stories</em>, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
7032 Press, 1996).
7033 </p></div><div id="ftn.idp9642160" class="footnote"><p><a href="#idp9642160" class="para"><sup class="para">[153] </sup></a>
7034
7035 <a class="indexterm" name="idp9642544"></a> For an excellent summary, see the
7036 report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society
7037 at Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
7038 World,</span>»</span> 27 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Reps. John Conyers
7039 Jr. (D-Mich.) and Howard L. Berman (D-Calif.) have introduced a bill that
7040 would treat unauthorized on-line copying as a felony offense with
7041 punishments ranging as high as five years imprisonment; see Jon Healey,
7042 <span class="quote">«<span class="quote">House Bill Aims to Up Stakes on Piracy,</span>»</span> <em class="citetitle">Los
7043 Angeles Times</em>, 17 July 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #34</a>. Civil penalties are
7044 currently set at $150,000 per copied song. For a recent (and unsuccessful)
7045 legal challenge to the RIAA's demand that an ISP reveal the identity of a
7046 user accused of sharing more than 600 songs through a family computer, see
7047 <em class="citetitle">RIAA</em> v. <em class="citetitle">Verizon Internet Services (In
7048 re. Verizon Internet Services)</em>, 240 F.  Supp. 2d 24
7049 (D.D.C. 2003). Such a user could face liability ranging as high as $90
7050 million. Such astronomical figures furnish the RIAA with a powerful arsenal
7051 in its prosecution of file sharers. Settlements ranging from $12,000 to
7052 $17,500 for four students accused of heavy file sharing on university
7053 networks must have seemed a mere pittance next to the $98 billion the RIAA
7054 could seek should the matter proceed to court. See Elizabeth Young,
7055 <span class="quote">«<span class="quote">Downloading Could Lead to Fines,</span>»</span> redandblack.com, August
7056 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7057 #35</a>. For an example of the RIAA's targeting of student file sharing,
7058 and of the subpoenas issued to universities to reveal student file-sharer
7059 identities, see James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
7060 Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8 August 2003,
7061 D3, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7062 #36</a>.  <a class="indexterm" name="idp9651280"></a> <a class="indexterm" name="idp9652096"></a>
7063 </p></div><div id="ftn.idp9663280" class="footnote"><p><a href="#idp9663280" class="para"><sup class="para">[154] </sup></a>
7064
7065
7066 WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
7067 Entertainment on the Internet and Other Media: Hearing Before the
7068 Subcommittee on Telecommunications, Trade, and Consumer Protection, House
7069 Committee on Commerce, 106th Cong. 29 (1999) (statement of Peter Harter,
7070 vice president, Global Public Policy and Standards, EMusic.com), available
7071 in LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File.  </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="harms"></a>Kapittel tolv: Skader</h2></div></div></div><p>
7072 <span class="strong"><strong>Ved å bekjempe</strong></span>
7073 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> for å beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> har
7074 innholdsindustrien erklært krig.  Lobbyering og mange valgkampbidrag har nå
7075 dratt myndighetene inn i denne krigen.  Og som med enhver krig vil en både
7076 ha direkte og utilsiktet ødeleggelse.  Og som med enhver forbudskrig, er det
7077 mest våre egne folk som lider under disse ødeleggelsene.
7078 </p><p>
7079 Så langt har målet mitt vært å beskrive konsekvensene av denne krigen, og
7080 spesielt konsekvensene for <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur.</span>»</span>  Men nå er målet mitt
7081 å utvide denne beskrivelsen av konsekvensene til et argument.  Er dette en
7082 godt begrunnet krig?
7083 </p><p>
7084 Etter mitt syn er den ikke det.  Det er ingen god grunn nå, for første gang,
7085 at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til
7086 eiendomsretten som kalles <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span> er større en
7087 den noen gang har vært i vår historie.
7088 </p><a class="indexterm" name="idp9674800"></a><a class="indexterm" name="idp9675616"></a><p>
7089 Likevel ser ikke <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> det slik.  Sunn fornuft er
7090 fortsatt enig med Causby-ene og innholdsindustrien.  Det ekstreme krav om
7091 kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett aksepteres
7092 fortsatt. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span> avvises fortsatt ukritisk.
7093 </p><a class="indexterm" name="idp9678080"></a><p>
7094
7095
7096 Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen.  Jeg ønsker å
7097 beskrive kun tre.  Alle tre kan sies å være utilsiktet.  Jeg er ganske
7098 sikker på at den tredje er utilsiktet, men jeg er mindre sikker om de første
7099 to.  De første to beskytter de moderne RCA-ene, men det er ingen Howard
7100 Armstrong på flankene for å sloss mot dagens kulturmonopolister.
7101 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="constrain"></a>12.1. Legger bånd på skaperne</h2></div></div></div><p>
7102 I de neste ti årene vil vi se en eksplosjon av digitale teknologier. Disse
7103 teknologiene vil gjøre det mulig for nesten hvem som helst å lagre og dele
7104 innhold.  Å lagre og dele innhold er naturligvis det mennesker har gjort
7105 siden historiens begynnelse.  Det er slik vi lærer og kommuniserer.  Men
7106 lagring og deling ved hjelp av digital teknologi er annerledes.
7107 Gjengivelsen og styrken er forskjellig.  Du kunne sendt en epost og fortalt
7108 noen om en vits du så på Comedy Central, eller du kan sende selve klippet.
7109 Du kan skrive et innlegg om inkonsekvenser i argumentene til en politiker
7110 som du elsker å hate, eller du kan lage en kort film som setter uttalelser
7111 mot hverandre. Du kan skrive et dikt som uttrykker din kjærlighet, eller du
7112 kan veve sammen en tråd&#8212;en nettfletting&#8212; av sanger fra dine
7113 favorittartister i en slags fotomontasje og gjøre den tilgjengelig på
7114 nettet.
7115 </p><p>
7116 Denne digitale <span class="quote">«<span class="quote">*innfanging* og deling</span>»</span> er delvis en utvidelse
7117 av den *innfangingen* og delingen som alltid har vært en del av vår kultur,
7118 og delvis noe som er nytt.  Det er fortsettelsen av Kodak-en, men det
7119 sprenger grensene for Kodak-lignende teknologier. Teknologien for digital
7120 <span class="quote">«<span class="quote">*fanging* og deling</span>»</span> lover oss en verden med ekstraordinært
7121 variert kreativitet som kan bli enkelt og bredt delt.  Og når denne
7122 kreativiteten anvendes på demokratiet, vil den gjøre mulig et bredt spekter
7123 av borgere å bruke teknologien til å uttrykke og kritisere og bidra til
7124 kulturen over det hele.
7125 </p><p>
7126
7127 Teknologien har dermed gitt oss en mulighet til å gjøre noe med kultur som
7128 bare har vært mulig for enkeltpersoner i små grupper, isolert fra andre
7129 grupper. Forestill deg en gammel mann som forteller en historie til en
7130 samling med naboer i en liten landsby.  Forestill deg så den samme
7131 historiefortellingen utvidet til å nå over hele verden.
7132 </p><p>
7133 Likevel er alt dette kun mulig hvis aktiviteten antas å være lovlig. I
7134 dagens juridiske reguleringsregime er det ikke det.  La oss glemme fildeling
7135 et øyeblikk.  Tenk på dine fantastiske favorittsteder på nettet.  Nettsteder
7136 som tilbyr oppsummeringer av handlingen for glemte TV-serier, steder som
7137 samler tegneserier fra 1960-tallet, steder som mikser bilde og lyd for å
7138 kritisere politikere eller bedrifter, steder som samler avisartikler fra
7139 smale tema om vitenskap eller kultur.  Det er store mengder kreative verk
7140 spredt rundt om på Internett.  Men slik loven er satt sammen i dag er disse
7141 verkene antatt å være ulovlig.
7142 </p><a class="indexterm" name="idp9688512"></a><a class="indexterm" name="idp9689296"></a><a class="indexterm" name="idp9690496"></a><a class="indexterm" name="idp9691664"></a><a class="indexterm" name="idp9692496"></a><p>
7143 Denne antagelsen vil i stadig større grad kjøle ned kreativiteten, etter
7144 hvert som eksemplene på ekstreme straffer for vage opphavsrettsbrudd
7145 fortsetter å spre seg.  Det er umulig å få en klar forståelse for hva som er
7146 tillatt og hva som ikke er det, og samtidig er straffene for å krysse linjen
7147 forbløffende harde.  De fire studentene som ble truet av RIAA (Jesse Jordan
7148 i kapittel <a class="xref" href="#catalogs" title="Kapittel tre: Kataloger">3</a> er
7149 bare en av dem), ble truet med et 98-milliarder dollar-søksmål for å lage
7150 søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert.  Mens World-Com&#8212;som
7151 svindlet investorer for 11 milliarder dollar, og førte til et tap hos
7152 investorer i markedskapital på over 200 milliarder dollar&#8212;førte til en
7153 bot som kun var på 750 millioner dollar.<a href="#ftn.idp9695568" class="footnote" name="idp9695568"><sup class="footnote">[155]</sup></a> Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan
7154 en lege som skjødesløst fjerner feil fot i en operasjon ville risikere ikke
7155 mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.<a href="#ftn.idp9699968" class="footnote" name="idp9699968"><sup class="footnote">[156]</sup></a> Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en
7156 verden der den maksimale boten for å laste ned to sanger fra Internett er
7157 høyere enn boten til en lege som skjødesløst slakter en pasient?
7158 </p><a class="indexterm" name="idp9705072"></a><p>
7159 Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med disse ekstreme høye
7160 straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres,
7161 eller aldri vil gjennomføres åpnelyst.  Vi tvinger denne kreative prosessen
7162 under jorda ved å hevde at de moderne Walt Disney-ene er
7163 <span class="quote">«<span class="quote">pirater.</span>»</span>  Vi gjør det umulig for bedrifter å basere seg på et
7164 allemannseie på grunn av at grensene for allemannseiet er laget for å være
7165 uklare.  Det betaler seg aldri å gjøre noe annet enn å betale for retten til
7166 å skape, og dermed vil kun de som kan betale få lov til å skape.  Slik det
7167 var tilfelle i Sovjetunionen, dog av helt andre årsaker, så vil vi begynne å
7168 se en verden av undergrunns-kunst&#8212;ikke fordi budskapet nødvendigvis er
7169 politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve det
7170 å skape denne kunsten er juridisk skummelt.  Allerede har utstillinger med
7171 <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> vært på turné i USA.<a href="#ftn.idp9707488" class="footnote" name="idp9707488"><sup class="footnote">[157]</sup></a> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i?  I
7172 det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller
7173 ettertenksomt.
7174 </p><a class="indexterm" name="idp9713184"></a><p>
7175 En del av årsaken til denne frykten for ulovligheter har å gjøre med
7176 endringer i lovverket. Jeg beskrev endringen i detalj i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>.  Men en enda større
7177 del har å gjøre med hvordan det blir stadig enklere å spore opp
7178 opphavsrettsbrudd.  Slik brukerne av fildelings-systemer oppdaget i 2002, er
7179 det en triviell sak for opphavsrettseiere å få domstolene til å beordre
7180 Internett-leverandører til å avsløre hvem som har hvilket innhold.  Det er
7181 som om din kassettspiller sender en liste med sanger du har spilt i
7182 privatsfæren i ditt eget hjem som enhver kan lytte på etter eget
7183 forgodtbefinnende.
7184 </p><a class="indexterm" name="idp9716368"></a><p>
7185 Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri
7186 krenker noen andres verk.  Men en moderne maler, som bruker verktøyene til
7187 Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele
7188 tiden.  Bilder er over alt, men de eneste trygge bildene å bruke i
7189 skapelsesprosessen er de som er kjøpt fra Corbis eller en annen av
7190 bildebutikkene.  Og i denne kjøpsprosessen skjer det sensurering.  Det er et
7191 fritt marked for blyanter.  Vi trenger ikke bekymre oss for dets effekt på
7192 kreativiteten.  Men det er en strengt regulert og monopolisert marked for
7193 kulturelle ikoner, retten til å kultivere og endre på dem er ikke
7194 tilsvarende fritt.
7195 </p><p>
7196 Advokater ser sjelden dette på grunn av at advokater sjeldent er empiriske.
7197 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a>, som respons på historien om dokumentarfilmskaper Jon
7198 Else, har jeg blitt belært gang på gang av advokater som insisterer på at
7199 Elses bruk var rimelig bruk.  Og at jeg derfor tok feil når jeg sa at loven
7200 regulerer slik bruk.
7201 </p><p>
7202
7203
7204
7205 Men rimelig bruk i USA betyr bare en har rett til å hyre inn en advokat til
7206 å forsvare din rett til å skape.  Og som advokater liker å glemme er vårt
7207 system for å forsvare ens rett utrolig dårlig&#8212;i nær sagt enhver
7208 sammenheng, men spesielt her.  Det koster for mye, det leverer for tregt, og
7209 det som blir levert har ofte liten tilknytning til rettferdigheten i det
7210 underliggende kravet.  Rettssystemet er kanskje tolererbart for de veldig
7211 rike.  Men for alle andre er det pinlig for en tradisjon som ellers liker å
7212 være stolt av rettssikkerheten.
7213 </p><p>
7214 Dommere og advokater kan fortelle hverandre at rimelig bruk gir
7215 tilstrekkelig <span class="quote">«<span class="quote">pusterom</span>»</span> mellom lovregulering og tilgangen som
7216 loven bør tillate.  Men det viser hvor fjernt vårt juridiske system har
7217 blitt at noen faktisk kan tro dette.  Reglene som utgivere pålegger
7218 forfattere, reglene som filmdistributører pålegger filmskapere, reglene som
7219 aviser pålegger journalister&#8212;dette er de virkelige lovene som styrer
7220 kreativitet.  Og disse reglene har lite til felles med <span class="quote">«<span class="quote">loven</span>»</span>
7221 som dommerne trøster hverandre med.
7222 </p><p>
7223 For i en verden som truer med 150 000 dollar i erstatningskrav for et
7224 enkelt bevisst opphavsrettsbrudd, og som krever titusener av dollar bare for
7225 å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt opphavsretten, og som aldri vil
7226 gi de som er feilaktig anklaget tilbake noen av de kostnadene hun ble påført
7227 for å forsvare sin rett til å uttale seg&#8212;i den verden, knebler de
7228 utrolig vidtrekkende reguleringene som går under navnet
7229 <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> både tale og kreativitet.  Og i den verden kreves
7230 det en utstudert blindhet for at noen fortsatt skal tro at de lever i en fri
7231 kultur.
7232 </p><p>
7233 Som Jed Horovitz, forretningsmannen som står bak Video Pipeline sa til meg,
7234 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7235
7236 Vi mister [kreative] muligheter over alt.  Kreative folk blir tvunget til å
7237 ikke uttrykke seg.  Mange tanker kommer aldri ned på papiret. Og mens en
7238 masse ting kanskje [fortsatt] blir skapt, så blir de ikke distribuert.  Selv
7239 om tingene blir laget &#8230; så får du ikke distribuert det i de
7240 tradisjonelle mediene med mindre du har en liten lapp fra en advokat som
7241 sier <span class="quote">«<span class="quote">dette er blitt klarert.</span>»</span> Du klarer ikke en gang å få det
7242 på PBS uten slik tillatelse. Det er poenget med den type kontroll de har.
7243 </p></blockquote></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Legger bånd på oppfinnere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovationhamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxinnovationindustryestablishmentopposedto2"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism2"></a><p>
7244 Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert historie
7245 &#8212; knust kreativitet, kunstnere får ikke uttrykke seg, bla bla bla.
7246 Kanskje slikt ikke overbeviser deg.  Kanskje du mener det er nok sær kunst
7247 der ute, og uttrykk som er kritiske til omtrent alt mulig.  Og hvis du
7248 tenker slik, så mener du kanskje at det er lite i den historien du trenger å
7249 bekymre deg for.
7250 </p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints2"></a><p>
7251 Men det er det en fasett ved denne historien som over hodet ikke er
7252 venstrevridd.  Faktisk er det en fasett som kunne vært skrevet av den mest
7253 ekstreme ideologiske markedetsforkjemper.  Hvis du er en av disse (og en
7254 svært spesiell en, <a class="xref" href="#innovators" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"></a> sider inn i en bok som denne), så kan du se denne
7255 andre fasetten ved å bytte inn <span class="quote">«<span class="quote">fritt marked</span>»</span> hver gang jeg har
7256 snakket om <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur.</span>»</span> Poenget er det samme, selv om
7257 interessene som påvirker kultur er mer fundamentale.
7258 </p><p>
7259 Argumentene jeg har fremmet om regulering av kulturen er de samme som
7260 forkjempere av frie markeder fremmer om markedsregulering.  Alle er enige om
7261 at en viss regulering av markedene er nødvendige&#8212;som et minimum
7262 trenger vi regler om eiendom og kontrakter, og domstoler til å håndheve
7263 begge deler.  På samme måten i denne kulturdebatten, er alle enige om at det
7264 trengs i hvert fall et visst opphavsrettrammeverk.  Men begge perspektivene
7265 insisterer heftig at selv om noe regulering er bra, så gjør ikke det at mer
7266 regulering er bedre.  Og begge perspektivene er konstant oppmerksom på
7267 hvordan regulering ganske enkelt gjør det mulig for dagens mektige
7268 industrier å beskytte seg selv mot morgendagens konkurrenter.
7269 </p><a class="indexterm" name="idp9742624"></a><a class="indexterm" name="idp9745168"></a><a class="indexterm" name="idp9745984"></a><p>
7270
7271 Dette er den ene mest dramatiske effekten fra skiftet i regulatorisk
7272 strategi som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>.  Konsekvensen av denne massive trusselen om
7273 erstatningsansvar knyttet til de skumle grensene til opphavsrettsloven er at
7274 oppfinnere som ønsker å skape noe nytt innen dette området kun trygt kan
7275 lage noe nytt hvis de har aksept fra siste generasjons dominerende
7276 industrier.  Den leksjonen har blitt lært bort gjennom en serie med saker
7277 som ble utformet og utført for å lære venturekapitalister en lekse.
7278 Leksen&#8212;som tidligere Napster-CEO Hank Barry kaller en
7279 <span class="quote">«<span class="quote">kjernefysisk skygge</span>»</span> som har spredt seg over Silicon
7280 Vally&#8212;har blitt lært.
7281 </p><a class="indexterm" name="idp9749680"></a><a class="indexterm" name="idp9750432"></a><p>
7282 Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte
7283 starten av i <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> og som har utviklet
7284 seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha
7285 spådd.
7286 </p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp9755536"></a><p>
7287 I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var
7288 ute etter å endre musikkbransjen.  Målet deres var ikke bare å bidra til nye
7289 måter å få tilgang til innhold.  Målet var også å bidra til nye måter å
7290 skape innhold.  Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com
7291 opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et
7292 eksklusivt engasjement fra opphavspersonene.
7293 </p><a class="indexterm" name="idp9757520"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
7294 Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å
7295 anbefale musikk til sine brukere.  Idéen bak dette alternativet var å
7296 utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister.
7297 Hvis du liker Lyle Lovett, så vil du antagelig nyte Bonnie Raitt.  Og så
7298 videre.
7299 </p><p>
7300 Denne idéen krevde et enkel måte å samle inn data om hva brukerne
7301 foretrekker.  MP3.com kom opp med en svært snedig måte å samle inn data om
7302 hva brukerne foretrakk.  Januar 2000 lanserte selskapet tjenesten
7303 my.mp3.com.  Ved å bruke programvare fra MP3.com logget brukeren inn på en
7304 konto og satte så en CD inn i datamaskinen sin. Programvaren ville kjenne
7305 igjen CD-en og så gi brukeren tilgang til det innholdet.  Dermed kunne du
7306 hvis du f.eks.  satte inn en CD av Jill Sobule, få tilgang til den musikken
7307 uansett hvor du var&#8212;på jobb eller hjemme&#8212;så snart du hadde
7308 logget inn på konto.  Systemet var dermed en slags låsbart musikk-skrin.
7309 </p><p>
7310
7311 Det er ingen tvil om at noen kunne bruke dette systemet til å kopiere
7312 ulovlig innhold.  Men den muligheten eksisterte både før og etter MP3.com.
7313 Målet med my.mp3.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til sitt eget
7314 innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold brukerne allerede
7315 eide, oppdage hva slags innhold brukerne likte.
7316 </p><a class="indexterm" name="idp9764384"></a><p>
7317 Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000
7318 CD-er til en tjener.  (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp
7319 musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet
7320 hadde tvilsom kvalitet.)  Det kjøpte derfor 50 000 CD-er fra en butikk
7321 og gikk igang med å kopiere disse CD-ene.  Og nok en gang, selskapet ville
7322 ikke gi ut innholdet fra disse kopiene til noen andre enn de som kunne
7323 bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av CD-en de ønsket tilgang til.
7324 Så selv om dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som
7325 ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt.
7326 </p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp9768880"></a><a class="indexterm" name="idp9770096"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp9773296"></a><a class="indexterm" name="idp9774448"></a><a class="indexterm" name="idp9775568"></a><p>
7327 Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste anla de fem store
7328 plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com.  MP3.com inngikk
7329 forlik med fire av de fem.  Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at
7330 MP3.com hadde vært skyldig i å med hensikt ha brutt opphavsretten når det
7331 gjaldt det femte.  Ved å anvende loven slik den er utformet nå ila dommeren
7332 MP3.com en bot på 118 millioner dollar.  MP3.com inngikk så et forlik med
7333 den gjenstående saksøker, Vivendi Universal, og betalte mer enn 54 millioner
7334 dollar.  Vivendi kjøpte MP3.com omtrent et år senere.
7335 </p><p>
7336 Den delen av historien har jeg fortalt før.  Nå kommer konklusjonen.
7337 </p><p>
7338 Etter at Vivendi kjøpte MP3.com, snudde Vivendi seg rundt og saksøkte for
7339 pliktforsømmelse de advokatene som hadde gitt råd om at selskapet i god tro
7340 kunne hevde at tjenesten selskapet ønsket å tilby ville bli ansett som
7341 lovlig i henhold til opphavsretten.  Dette søksmålet hevdet at det burde ha
7342 vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for ulovlig.
7343 Dermed forsøkte dette søksmålet å straffe enhver advokat som våget å foreslå
7344 at loven var mindre restriktiv en plateselskapene krevde.
7345 </p><a class="indexterm" name="idp9779600"></a><p>
7346
7347 Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
7348 for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
7349 pressedekning), var å sende en melding som ikke kan misforstås til advokater
7350 som gir råd til klienter på dette området: Det er ikke bare dine klienter
7351 som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem.  Det får
7352 også du.  Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør
7353 innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
7354 </p><a class="indexterm" name="idp9782272"></a><a class="indexterm" name="idp9783552"></a><a class="indexterm" name="idp9784864"></a><a class="indexterm" name="idp9786304"></a><a class="indexterm" name="idp9787120"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp9791424"></a><a class="indexterm" name="idp9792208"></a><a class="indexterm" name="idp9793024"></a><a class="indexterm" name="idp9793840"></a><a class="indexterm" name="idp9794656"></a><a class="indexterm" name="idp9795472"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp9798144"></a><a class="indexterm" name="idp9798960"></a><p>
7355 Denne strategien er ikke begrenset kun til advokater.  I april 2003 leverte
7356 Universal og EMI inn et søksmål mot Hummer Winblad, venturekapitalfirmaet
7357 (VC) som hadde finansiert Napster på et bestemt steg i dets utvikling, dets
7358 medstifter (John Hummer) og dets generelle partner (Hank Berry).<a href="#ftn.idp9800640" class="footnote" name="idp9800640"><sup class="footnote">[158]</sup></a> Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
7359 innholdsindustrien hadde rett til å kontrollere hvordan industrien burde
7360 utvikle seg.  De burde holdes personlig ansvarlig for å ha finansiert et
7361 selskap hvis forretningsmodell viste seg å være utenfor loven.  Igjen er
7362 formålet med søksmålet gjennomsiktig.  Enhver VC forstår nå at hvis du
7363 finansierer et selskap med en forretningsplan som ikke blir godkjent av
7364 dinosaurene, så tar du ikke bare risikoen i markedet, men kjøper også et
7365 søksmål.  Så ekstremt har miljøet blitt at selv bilprodusenter er redd for
7366 teknologi som berører innhold.  I en artikkel i <em class="citetitle">Business
7367 2.0</em>, beskriver Rafe Needleman en diskusjon med BMW:
7368 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7369 Jeg spurte hvorfor det ikke fantes, med all lagrings- og beregningskapasitet
7370 som finnes i bilen, en måte å spille av MP3-filer. Jeg ble fortalt av
7371 BMW-ingeniører i Tyskland hadde satt opp et nytt kjøretøy til å spille
7372 MP3-er via bilens innebyggede musikkanlegg, men at selskapets avdelinger for
7373 markedføring og juss ikke var komfortable med å lansere dette over hele
7374 landet.  Selv i dag er det ingen nye biler solgt i USA med en fungerende
7375 MP3-spiller. &#8230; <a href="#ftn.idp9728480" class="footnote" name="idp9728480"><sup class="footnote">[159]</sup></a>
7376 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9811360"></a><a class="indexterm" name="idp9812672"></a><a class="indexterm" name="idp9813984"></a><p>
7377 Dette er verden til mafiaen&#8212;fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
7378 livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som
7379 loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som
7380 åpenbart og nødvendigvis vil kvele ny innovasjon. Det er vanskelig nok å
7381 starte et selskap. Det blir helt umulig hvis selskapet er stadig truet av
7382 søksmål.
7383 </p><p>
7384
7385
7386
7387 Poenget er ikke at virksomheter skal ha lov til å starte ulovlig aktivitet.
7388 Poenget er definisjonen av <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig.</span>»</span>  Loven er et kaos av
7389 usikkerheter.  Vi har ingen god måte å vite hvordan den bør anvendes på nye
7390 teknologier.  Og likevel, ved å reversere vår tradisjon for juridisk
7391 hensynsfullhet og omfavne det forbløffende høye straffenivået som pålegges
7392 av opphavsretten, gir denne usikkerheten nå en virkelighet som er mye mer
7393 konservativ enn det som er rimelig.  Hvis loven påla dødsstraff for å
7394 parkere ulovlig, så ville vi ikke bare ha færre ulovlige parkeringer, vi
7395 ville også ha mye mindre kjøring.  Det samme prinsippet gjelder for
7396 nyskapning.  Hvis nyskapning stadig kontrolleres av dette usikre og
7397 ubegrensede erstatningsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning
7398 og mye mindre kreativitet.
7399 </p><a class="indexterm" name="idp9819744"></a><p>
7400 Poenget er en direkte parallell til det knasende venstrevridde poenget om
7401 rimelig bruk.  Uansett hvor <span class="quote">«<span class="quote">reell</span>»</span> loven er, så er realisme om
7402 effekten av lovverket i begge sammenhengen tilsvarende.  Dette vilt
7403 straffende reguleringssystemet vil systematisk kvele kreativitet og
7404 nyskapning.  Det vil beskytte noen industrier og noen skapere, mens det vil
7405 skade industri og kreativitet generelt.  Fritt marked og fri kultur er
7406 avhengig av pulserende konkurranse.  Likevel er effekten av lovverket i dag
7407 å kvele akkurat denne type konkurranse.  Effekten er å lage en overregulert
7408 kultur, akkurat som effekten av for mye kontroll i markedet er å lage et
7409 overregulert regulert marked.
7410 </p><p>
7411
7412 Oppbyggingen av en tillatelseskultur, i stedet for en fri kultur, er den
7413 første viktige måten der endringene jeg har beskrevet vil belaste
7414 nyskapning.  En tillatelseskultur betyr en kultur med advokater&#8212;en
7415 kultur der evnen til å skape krever en samtale med din advokat.  Igjen, jeg
7416 er ikke mot advokater, i hvert fall når de holdes seg der de hører hjemme.
7417 Og jeg er absolutt ikke mot lovverket.  Men vår profesjon har tapt
7418 forståelse av dens begrensning. og lederne i vår profesjon har mistet
7419 forståelsen for den høye kostnaden vår profesjon påfører andre.
7420 Ineffektiviteten i vårt rettssystem stiller vår tradisjon i forlegenhet.  Og
7421 mens jeg tror at vår profesjon derfor burde gjøre alt de kan for å gjøre
7422 rettssystemet mer effektivt, bør den også i hvert fall gjøre alt den kan for
7423 å begrense rekkevidden til lovverket der lovverket ikke gjør noe
7424 godt. Transaksjonskostnadene begravd i en tillatelseskultur er nok til å
7425 begrave et bredt spekter av kreativitet.  Noen trenger mye rettferdiggjøring
7426 for å rettferdiggjøre det resultatet.
7427 </p><p>
7428 <span class="strong"><strong>Usikkerheten</strong></span> i rettstilstanden er en av
7429 byrdene som legges på nyskapningen.  Det er en annen byrde som virker mer
7430 direkte.  Dette er effekten fra mange i innholdsindustrien som bruker loven
7431 til å direkte regulere teknologien på Internett slik at den beskytter
7432 innholdet deres bedre.
7433 </p><p>
7434 Motivasjonen for denne responsen er åpenbar.  Internett gjør det mulig å
7435 effektivt spre innhold.  Den effektiviteten er en egenskap med Internetts
7436 utforming.  Men fra perspektivet til innholdsindustrien er denne egenskapen
7437 en <span class="quote">«<span class="quote">feil.</span>»</span>  Den effektive spredningen av innhold betyr at
7438 innholdsdistributører får det vanskelig med å kontrollere distribusjonen av
7439 innhold.  En åpenbar respons til denne effektiviteten er å gjøre Internett
7440 mindre effektivt.  Hvis Internett gjør det mulig å drive med
7441 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span> så sier denne responsen at vi bør knekke
7442 kneskålene på Internett.
7443 </p><a class="indexterm" name="idp9829504"></a><p>
7444 Det er mange eksempler på denne typen lovgiving.  På oppfordring fra
7445 innholdsindustrien har noen i Kongressen truet med lovgiving som ville kreve
7446 at datamaskiner skulle avgjøre om innhold de hadde tilgang til var beskyttet
7447 eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.<a href="#ftn.idp9831168" class="footnote" name="idp9831168"><sup class="footnote">[160]</sup></a> Kongressen har allerede lansert forslag om å
7448 utforske et påkrevd <span class="quote">«<span class="quote">kringkastings-flagg</span>»</span> som ville være
7449 påkrevd på enhver enhet som kan sende digital video (med andre ord, en
7450 datamaskin), og som ville hindre kopiering av ethvert innhold som er merket
7451 med kringkastingsflagget.  Andre medlemmer av Kongressen har foreslått
7452 immunitet til innholdsleverandører fra erstatning for teknologi som de kan
7453 ta i bruk for å spore opp de som bryter opphavsrettsen og koble ut
7454 datamaskinene deres.<a href="#ftn.idp9834448" class="footnote" name="idp9834448"><sup class="footnote">[161]</sup></a>
7455 </p><p>
7456
7457 På en måte virker disse løsningene fornuftige.  Hvis problemet er koden,
7458 hvorfor ikke regulere koden for å fjerne problemet.  Men enhver regulering
7459 av teknisk infrastruktur vil alltid være stilt inn mot dagens aktuelle
7460 teknologi.  Den vil påføre teknologien betydelig byrder og kostnader, men
7461 vil mest sannsynlig omgått av fremskritt når det gjelder akkurat disse
7462 kravene.
7463 </p><a class="indexterm" name="idp9836800"></a><p>
7464 I mars 2002 forsøkte en bred koalisjon av teknologibedrifter, ledet av
7465 Intel, å få Kongressen til å se skaden slik lovgiving ville føre
7466 til.<a href="#ftn.idp9838144" class="footnote" name="idp9838144"><sup class="footnote">[162]</sup></a> Argumentet deres var selvsagt ikke
7467 at opphavsrett ikke skulle bli beskyttet.  Istedet argumenterte de med at en
7468 beskyttelse ikke måtte gjøre mer skade enn gavn.
7469 </p><p>
7470 <span class="strong"><strong>Det er en</strong></span> mer åpenbar måte som denne
7471 krigen har skadet nyskapning&#8212;igjen, en historie som vil være ganske
7472 familiær for de som støtter det frie markedet.
7473 </p><p>
7474 Opphavsrett er kanskje eiendom, men som all eiendom er det også en form for
7475 regulering.  Det er en regulering som gir fordeler for noen og skader for
7476 andre.  Når det gjøres riktig, gir det fordeler til skapere og skader til
7477 snyltere.  Når det er gjort galt, er det regulering som de mektige bruker
7478 til å beseire konkurrenter.
7479 </p><a class="indexterm" name="idp9842608"></a><a class="indexterm" name="idp9843680"></a><a class="indexterm" name="idp9844496"></a><a class="indexterm" name="idp9845312"></a><p>
7480 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, og på tross av denne egenskapen av opphavsrett som
7481 regulering, og når en tar hensyn til viktige kvalifiseringer skissert av
7482 Jessica Litman i hennes bok <em class="citetitle">Digital
7483 Copyright</em>,<a href="#ftn.idp9848336" class="footnote" name="idp9848336"><sup class="footnote">[163]</sup></a>, så er i det
7484 store og hele historien til opphavsretten ikke ille.  Når nye teknologier
7485 dukker opp, slik kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> forteller mer om, har Kongressen funnet en balanse
7486 for å sikre at det nye er beskyttet fra det gamle.  Tvangslisenser eller
7487 lovbestemte lisenser har vært del av denne strategien.  Gratis bruk (slik
7488 tilfellet er for videoopptakeren) har vært en annen.
7489 </p><p>
7490 Men dette mønsteret med å beskytte nye teknologier har nå endret seg med
7491 fremveksten av Internett.  I stedet for å finne en balanse mellom kravene
7492 til ny teknologi og de legitime rettighetene til skapere av innhold, har
7493 både domstolene og Kongressen innført juridiske restriksjoner som vil ha
7494 effekten at de kveler det nye til fordel for det gamle.
7495 </p><a class="indexterm" name="idxinternetradioon"></a><a class="indexterm" name="idxradiooninternet"></a><p>
7496 Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.<a href="#ftn.idp9858016" class="footnote" name="idp9858016"><sup class="footnote">[164]</sup></a> Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
7497 truet med og implementert.  Jeg vil ikke liste opp alle tilbakemeldingene
7498 her.<a href="#ftn.idp9863072" class="footnote" name="idp9863072"><sup class="footnote">[165]</sup></a> Men det er et eksempel som
7499 inneholder essensen av dem alle.  Dette er historien om utryddelsen av
7500 Internettradio.
7501 </p><a class="indexterm" name="idp9870608"></a><a class="indexterm" name="idp9871696"></a><p>
7502
7503
7504
7505 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, når en radiostasjon spiller en sang, får ikke
7506 plateartisten betaling for <span class="quote">«<span class="quote">radioavspillingen</span>»</span> med mindre han
7507 eller hun også er komponisten.  Dermed, hvis for eksempel Marilyn Monroe
7508 hadde spilt inn en versjon av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span>&#8212;for
7509 a minne om hennes berømte forestilling foran president Kennedy ved Madison
7510 Square Garden&#8212;så ville, hver gang platen ble spilt på radio, den
7511 aktuelle opphavsrettseieren av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> få litt
7512 penger, mens Marilyn Monroe ikke ville få noen.
7513 </p><p>
7514 Tanken bak denne balansen som Kongressen fant gir litt mening. Begrunnelsen
7515 var at radio var en type annonsering.  Plateartisten får dermed fordel fra
7516 avspillingen av musikken, radiostasjonen gjorde det mer sannsynlig at noen
7517 ville kjøpe hennes plater.  Dermed fikk plateartisten noe, selv om det kun
7518 er indirekte.  Sannsynligvis har denne argumentasjonen mindre å gjøre med
7519 resultatet enn makten til radiostasjonene.  Deres lobbyister var ganske gode
7520 til å stoppe enhver innsats som forsøkte å få Kongressen til å kreve
7521 kompensasjonen til plateartistene.
7522 </p><p>
7523 Så kom Internettradio.  Som vanlig radio er Internettradio en teknologi som
7524 sender innhold fra en kringkaster til en lytter. Kringkastingen farer over
7525 Internett og ikke gjennom radiospekterets eter.  Dermed kan vi <span class="quote">«<span class="quote">stille
7526 oss inn</span>»</span> til en Internettradiostasjon i Berlin mens vi sitter i San
7527 Francisco, selv om det ikke er mulig for meg å stille meg inn på en reguler
7528 radiostasjon på særlig større avstand enn byområdet til San Francisco.
7529 </p><p>
7530 Denne egenskapen i arkitekturen til Internettradio betyr at potensielt er et
7531 ubegrenset antall radiostasjoner som en bruker kan stille seg inn på ved
7532 hjelp av sin datamaskin, mens med den eksisterende arkitekturen for
7533 kringkastingsradio er det en åpenbar begrensning når det gjelder antall
7534 kringkastere og klare kringkastingsfrekvenser.  Internettradio kan dermed
7535 bli mer konkurranseutsatt enn vanlig radio, den kan tilby et bredere spekter
7536 med valg.  Og i og med at det potensielle publikum for Internettradio er
7537 hele verden, nisje-stasjoner kan enkelt utvikle og markedsføre sitt innhold
7538 til et relativt stort antall brukere over hele verden.  I følge noen
7539 estimater har mer enn åtti millioner brukere over hele verden *stilt seg inn
7540 på denne nye formen for radio*.
7541 </p><a class="indexterm" name="idp9880832"></a><p>
7542
7543
7544
7545 Internettradio er dermed for radio det FM var for AM.  Det er en forbedring
7546 som med potensielt større betydning enn FM-forbedringen hadde for AM, siden
7547 ikke bare er teknologien bedre, men konkurransen er også det.  Faktisk er
7548 det en direkte parallell mellom kampen for å etablere FM-radio og kampen for
7549 å beskytte Internettradio.  Som en forfatter beskrev Howard Armstrongs kamp
7550 for å muliggjøre FM-radio,
7551 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7552 Det var mulig med nesten et ubegrenset antall FM-stasjoner på kortbølgene,
7553 som dermed avsluttet de unaturlige begrensningene påført radio i de
7554 overbefolkede langbølgene.  Hvis FM ble utviklet fritt ville antall
7555 stasjoner kun være begrenset av økonomi og konkurranse i stedet for tekniske
7556 begrensninger. &#8230; Armstrong sammenlignet situasjonen som hadde vokst
7557 frem med radio med den som oppsto etter oppfinnelsen av trykkepressen, da
7558 myndighetene og de styrende interessene forsøkte å kontrollere dette nye
7559 instrumentet for massekommunikasjon ved å påføre den begrensende lisenser.
7560 Dette tyranniet ble knust først etter at det ble mulig for folk å fritt
7561 skaffe seg trykkepresser og fritt bruke dem.  FM var på denne måten en like
7562 fantastisk oppfinnelse som trykkepressene, da det ga radio muligheten til å
7563 kaste lenkene sine.<a href="#ftn.idp9807984" class="footnote" name="idp9807984"><sup class="footnote">[166]</sup></a>
7564 </p></blockquote></div><p>
7565 Dette potensialet for FM-radio ble aldri realisert&#8212;ikke på grunn av at
7566 Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte *evnen til
7567 <span class="quote">«<span class="quote">*vested interests*, vaner, skikker og lovgiving</span>»</span><a href="#ftn.idp9887168" class="footnote" name="idp9887168"><sup class="footnote">[167]</sup></a> å hemme veksten av denne konkurrerende
7568 teknologien*.
7569 </p><p>
7570 Akkurat den samme påstanden kan nå fremmes om Internettradio.  Og også denne
7571 gangen er det ingen tekniske begrensninger som kan begrense antallet
7572 Internettradioer.  Den eneste begrensningen for Internettradio er de som
7573 blir pålagt av lovverket.  Opphavsrettsloven er en slik lov.  Så det første
7574 spørsmålet vi bør stille er, hvilke opphavsrettsregler bør styre
7575 Internettradio?
7576 </p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp9891072"></a><a class="indexterm" name="idp9892192"></a><a class="indexterm" name="idp9893296"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
7577
7578 Men her er makten til lobbyistene motsatt.  Internettradio er en ny
7579 industri.  Plateartistene derimot har en svært mektig lobby, RIAA. Dermed
7580 hadde lobbyistene preparert Kongressen til å ta til seg en annen regel for
7581 Internettradio enn reglene som gjelder for landbasert radio da de vurderte
7582 fenomenet Internettradio i 1995.  Mens landbasert radio ikke må betale
7583 hypotetiske Marilyn Monroe når den spiller hennes hypotetiske opptak av
7584 <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> på luften, <span class="emphasis"><em>så må
7585 Internettradio betale</em></span>.  Ikke bare er lovverket ikke nøytral når
7586 det gjelder Internettradio&#8212;lovverket belaster Internettradio mye mer
7587 enn det belaster landbasert radio.
7588 </p><p>
7589 Den finansielle belastningen er ikke ubetydelig.  Slik jussprofessor William
7590 Fisher ved Harvard estimerte, hvis en Internet-radiostasjon distribuerte
7591 reklamefri populærmusikk til (i gjennomsnitt) ti tusen lyttere, tjuefire
7592 timer i døgnet, så ville de totale utbetalingene til artister som denne
7593 radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.<a href="#ftn.idp9907840" class="footnote" name="idp9907840"><sup class="footnote">[168]</sup></a> En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
7594 ville ikke måtte betale et tilsvarende beløp.
7595 </p><a class="indexterm" name="idp9913504"></a><a class="indexterm" name="idp9914896"></a><a class="indexterm" name="idp9916288"></a><a class="indexterm" name="idp9917616"></a><a class="indexterm" name="idp9919056"></a><p>
7596 Byrden er ikke kun økonomisk.  I følge det opprinnelige forslag til regler,
7597 måtte en Internettradiostasjon (men ikke en bakkebasert radiostasjon) samle
7598 inn følgende informasjon for <span class="emphasis"><em>hver eneste
7599 lytter-transaksjon</em></span>:
7600 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
7601 navn på tjenesten,
7602 </p></li><li class="listitem"><p>
7603 kanalen til programmet (AM/FM-stasjoner bruker stasjons-ID);
7604 </p></li><li class="listitem"><p>
7605 type program (fra arkivet/i løkke/direkte);
7606 </p></li><li class="listitem"><p>
7607 dato for sending;
7608 </p></li><li class="listitem"><p>
7609 tidspunkt for sending;
7610 </p></li><li class="listitem"><p>
7611 tidssone til opprinnelsen for sending;
7612 </p></li><li class="listitem"><p>
7613 numerisk angivelse av plassering for lydopptaket i programmet;
7614 </p></li><li class="listitem"><p>
7615 varigheten av sending (til nærmeste sekund):
7616 </p></li><li class="listitem"><p>
7617 lydinnspillingstittel;
7618 </p></li><li class="listitem"><p>
7619 ISRC-kode for opptaket;
7620 </p></li><li class="listitem"><p>
7621 utgivelsesår for albumet i henhold til opphavsrettsmerking, og i tilfelle
7622 samlealbum, utgivelsesår for albumet og opphavsrettsdato for sporet;
7623 </p></li><li class="listitem"><p>
7624 spillende plateartist;
7625 </p></li><li class="listitem"><p>
7626 tittel på album i butikker;
7627 </p></li><li class="listitem"><p>
7628 plateselskap;
7629 </p></li><li class="listitem"><p>
7630 UPC-koden for albumet i butikker;
7631 </p></li><li class="listitem"><p>
7632 katalognummer;
7633 </p></li><li class="listitem"><p>
7634 informasjon om opphavsrettsinnehaver;
7635 </p></li><li class="listitem"><p>
7636 musikksjanger for kanal eller programmet (stasjonsformat);
7637 </p></li><li class="listitem"><p>
7638 navn på tjenesten eller selskap;
7639 </p></li><li class="listitem"><p>
7640 kanal eller program;
7641 </p></li><li class="listitem"><p>
7642 dato og klokkeslett da brukeren logget på (i brukerens tidssone);
7643 </p></li><li class="listitem"><p>
7644 dato og klokkeslett da brukeren logget ut (i brukerens tidssone);
7645 </p></li><li class="listitem"><p>
7646 tidssone der signalet ble mottatt (bruker);
7647 </p></li><li class="listitem"><p>
7648 unik bruker-identifikator;
7649 </p></li><li class="listitem"><p>
7650 landet til brukeren som mottok sendingene.
7651 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp9937792"></a><p>
7652 Kongressbibliotekaren stoppet til slutt disse rapporteringskravene, i
7653 påvente av flere undersøkelser.  Han endret også de opprinnelige prisene
7654 satt av voldgiftspanelet som fikk oppgaven med å fastsette prisene.  Men den
7655 grunnleggende forskjellen mellom Internettradio og bakkesendt radio består:
7656 Internettradio må betale <span class="emphasis"><em>en slags opphavsrettsavgift</em></span>
7657 som bakkesendt radio slipper.
7658 </p><p>
7659 Hvorfor er det slik?  Hva rettferdiggjør denne forskjellen?  Ble det gjort
7660 noen studier av de økonomiske konsekvensene for Internet-radio som kan
7661 forsvare disse forskjellene?  Var motivet å beskytte kunstnere mot
7662 piratvirksomhet?
7663 </p><a class="indexterm" name="idp9941008"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
7664 I et sjeldent oppriktig øyeblikk, innrømmet en RIAA-ekspert det som virket
7665 åpenbart for alle på den tiden.  Dette fortalte Alex Alben, visepresident
7666 for *Public Policy* ved Real Networks, meg,
7667 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7668
7669 RIAA, som representerte plateselskapene, presenterte noen vitnesbyrder om
7670 hva de trodde en villig kjøper ville betale til en villig selger, og det var
7671 mye høyere.  Det var ti ganger høyere enn det radiostasjoner betaler for å
7672 fremføre de samme sangene i den samme tidsperioden.  Så advokatene som
7673 representerte webcasterne spurte RIAA, &#8230; <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan kommer du opp
7674 med en rate som er så mye høyere?  Hvorfor er det verdt mer enn radio?
7675 Fordi her har vi hundretusenvis av webcastere som ønsker å betale, og det
7676 ville etablere markedsraten, og hvis du setter den raten så høyt vil du
7677 tvinge de små webcasterne til å måtte gi opp. &#8230;</span>»</span>
7678 </p><a class="indexterm" name="idp9952096"></a><p>
7679 Og RIAA-eksperten svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, vår modell er ikke for en industri med
7680 tusenvis av webcastere.  <span class="emphasis"><em>Vi tror det bør bli en industri med, du
7681 vet, fem eller syv store aktører som kan betale en høy avgift og slik få et
7682 stabilt og forutsigbart marked.</em></span></span>»</span> (min utheving.)
7683 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9954736"></a><a class="indexterm" name="idp9955984"></a><a class="indexterm" name="idp9957472"></a><a class="indexterm" name="idp9958800"></a><p>
7684 Oversettelse: Målet er å bruke loven til å fjerne konkurranse, slik at denne
7685 platformen som potensielt muliggjør massiv konkurranse og dermed fører til
7686 en eksplosjon i mangfold og omfang av tilgjengelig innhold, ikke forårsaker
7687 smerte for eldre tiders dinosaurer.  Ingen, hverken på høyre- eller
7688 venstresiden, burde bifalle denne bruken av loven.  Og likevel er det
7689 praktisk talt ingen, hverken på høyre- eller venstresiden, som har gjort noe
7690 effektivt for å hindre det.
7691 </p><a class="indexterm" name="idp9961232"></a><a class="indexterm" name="idp9962560"></a><a class="indexterm" name="idp9963952"></a><a class="indexterm" name="idp9965328"></a><a class="indexterm" name="idp9966576"></a><a class="indexterm" name="idp9967824"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Skader borgere</h2></div></div></div><p>
7692 For mye regulering knebler kreativiteten.  Den kveler nyskapning.  Den gir
7693 dinosaurer vetorett over fremtiden.  Den kaster bort den ekstraordinære
7694 muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig.
7695 </p><p>
7696 I tillegg til disse viktige skadene, så er det en til som var viktig for
7697 våre forfedre, men som synes glemt i dag.  For mye regulering skader
7698 borgerne og svekker respekten for loven.
7699 </p><p>
7700
7701 Krigen som føres i dag er en forbudskrig.  Og som enhver forbudskrig, er den
7702 rettet mot oppførselen til et veldig stort antall borgere.  I følge
7703 <em class="citetitle">The New York Times</em>, lastet 43 millioner amerikanere
7704 ned musikk i mai 2002.<a href="#ftn.idp9973408" class="footnote" name="idp9973408"><sup class="footnote">[169]</sup></a> I følge RIAA
7705 gjør oppførselen til disse 43 millionene amerikanere dem til forbrytere.  Vi
7706 har dermed et sett med regler som gjør 20 prosent av USA til kriminelle.
7707 Mens RIAA saksøker ikke bare Napsterne og Kazaaene i verden, men studenter
7708 som bygger søkemotorer og i økende grad vanlige brukere som laster ned
7709 innhold, vil teknologiene for deling bli utviklet til å beskytte og skjule
7710 ulovlig bruk Det er et våpenkappløp eller en borgerkrig, med ekstremer på
7711 den ene siden som inviterer til en mer ekstrem respons fra den andre.
7712 </p><p>
7713 Innholdsindustriens taktikk utnytter feilene i USAs juridiske system. Da
7714 RIAA saksøkte Jesse Jordan, visse de at Jordan var et offerlam og ikke en
7715 som kunne forsvare seg.  Trusselen om å enten måtte betale alle pengene i
7716 verden i erstatning (15 000 000 dollar) eller nesten alle pengene
7717 i verden for å forsvare seg mot å betale alle pengene i verden i erstatning
7718 (250 000 dollar i advokatutgifter) fikk Jordan til å velge å betale
7719 alle pengene han hadde i verden (12 000 dollar) for å bli kvitt
7720 søksmålet.  Den samme strategien driver RIAAs søksmål mot individuelle
7721 brukere.  I september 2003 saksøkte RIAA 261 individer&#8212;inkludert en
7722 tolv år gammel jente som bodde i en kommunal leilighet og en sytti år gammel
7723 dame som ikke hadde noe ide om hva fildeling var.<a href="#ftn.idp9906512" class="footnote" name="idp9906512"><sup class="footnote">[170]</sup></a> Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid
7724 koste mer å forsvare seg mot disse søksmålene enn det vil koste å ganske
7725 enkelt inngå forlik.  (Tolvåringen, for eksempel, betalte på samme måte som
7726 Jesse Jordan sine 2 000 dollar i sparepenger for å inngå forlik.)  Vårt
7727 rettssystem er et grusomt system for de som skal forsvare sine rettigheter.
7728 Det setter vår tradisjon i forlegenhet.  Og konsekvensen er at vårt
7729 rettssystem gjør det mulig for de med makt å utnytte domstolene til å knuse
7730 enhver rettighet de er i mot.
7731 </p><a class="indexterm" name="idp9980208"></a><p>
7732 Forbudskriger er ikke noe nytt i USA.  Denne er bare noe mer ekstrem enn
7733 noen annet vi har sett tidligere.  Vi eksperimenterte med alkoholforbud, i
7734 en periode da alkoholkonsum pr. person var 5.7 literpr. person pr. år.
7735 Krigen mot drikking reduserte i starten det forbruket til bare 30 prosent av
7736 nivået før forbudet ble innført, men på slutten av forbudstiden var
7737 forbruket kommet opp til 70 prosent av opprinnelig nivå.  Amerikanere drakk
7738 akkurat like mye som før, men nå var en stor andel av dem
7739 kriminelle.<a href="#ftn.idp9983616" class="footnote" name="idp9983616"><sup class="footnote">[171]</sup></a> Vi har satt igang en krig
7740 mot narkotika med mål om å redusere forbruket av kontrollerte rusmidler som
7741 7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker.<a href="#ftn.idp9985712" class="footnote" name="idp9985712"><sup class="footnote">[172]</sup></a> dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14
7742 prosent av befolkningen.  Vi regulerer biler til et nivå der det store
7743 flertall av amerikanere bryter loven hver dag.  Vi har et så komplekst
7744 skattesystem at flertallet av kontantbaserte bedrifter jukser
7745 regelmessig.<a href="#ftn.idp9987824" class="footnote" name="idp9987824"><sup class="footnote">[173]</sup></a> Vi er stolte over å leve i
7746 et <span class="quote">«<span class="quote">fritt samfunn,</span>»</span> men en endeløs rekke av vanlige oppførsler
7747 er regulert i vårt samfunn.  Som et resultat bryter en stor andel av
7748 amerikanere regelmessig en eller annen lov.
7749 </p><a class="indexterm" name="idp9990608"></a><p>
7750 Denne situasjonen er ikke helt uten konsekvenser.  Det er et spesielt
7751 fremtredende tema for lærere som meg, som har som jobb å lære juss-studenter
7752 om viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">etikk.</span>»</span>  Som min kollega Charlie Nesson
7753 fortalte en klasse på Stanford, tar jussstudiene inn tusenvis av studenter
7754 hvert år som har lastet ned musikk ulovlig, ulovlig brukt alkohol og noen
7755 ganger narkotika, jobbet ulovlig uten å betale skatt, og kjørt ulovlig.
7756 Dette er unger der det å oppføre seg i strid med loven i stadig større grad
7757 er normen. Og så skal vi, som jussprofessorer, lære dem å oppføre seg
7758 etisk&#8212;hvordan si nei til bestikkelser, til å holde strengt skille
7759 mellom egne og klienters penger, eller hedre et krav om å utlevere et
7760 dokument som betyr at saken deres stopper fullstendig.  Generasjoner av
7761 amerikanere&#8212;mer betydelig i noen deler av USA enn andre, men likefullt
7762 over hele USA i dag&#8212;kan ikke leve sitt liv både normalt og lovlydig,
7763 siden <span class="quote">«<span class="quote">normalt</span>»</span> innebærer en viss grad av lovbrudd.
7764 </p><p>
7765 Svaret på denne generelle lovløsheten er enten å håndheve lovverket
7766 strengere eller å endre loven.  Vi som samfunn må lære hvordan vi gjør det
7767 valget mer rasjonelt.  Hvorvidt en lov gir mening er avhengig av, delvis i
7768 hvert fall, hvorvidt kostnaden til loven, både tiltenkt og utilsiktet, veier
7769 mer enn fordelene.  Hvis kostnaden, tiltenkt og utilsiktet, veier mer enn
7770 fordelene, da bør loven endres. Alternativt, hvis kostnaden til det
7771 eksisterende systemer er mye større enn kostnaden til et alternativ, da har
7772 vi en god grunn til å vurdere alternativet.
7773 </p><p>
7774
7775
7776
7777 Poenget mitt er ikke det idiotiske: Bare fordi folk bryter en lov bør vi
7778 oppheve den.  Vi kunne naturligvis redusere mordstatistikken dramatisk ved å
7779 gjøre mord lovlig på onsdager og fredager.  Men det gir overhodet ikke
7780 mening, da mord er galt hver eneste dag i uka.  Et samfunn gjør rett i å
7781 alltid bannlyse mord overalt.
7782 </p><p>
7783 Poenget mitt er i stedet et som demokratier har forstått i generasjoner, men
7784 som vi nylig har lært å glemme.  Rettsikkerheten er avhengig av at folk
7785 følger loven.  Jo oftere og dess flere ganger, vi som borgere opplever
7786 lovbrudd, jo mindre respekterer vi rettsvesenet. I de fleste tilfeller er
7787 åpenbart det viktige temaet rettsvesenet, og ikke respekt for rettsvesenet.
7788 Jeg bryr meg ikke om en voldtektsmann respekterer lovverket eller ikke.  Jeg
7789 ønsker at han fanges og bures inne.  Men jeg bryr meg om hvorvidt mine
7790 studenter respekterer rettsvesenet.  Og jeg bryr meg hvis lovverket sår
7791 økende respektmangel på grunn av de ekstreme reguleringene de påfører.  Tjue
7792 millioner amerikanere har vokst til siden Internett introduserte denne nye
7793 ideen om <span class="quote">«<span class="quote">deling.</span>»</span>  Vi må være i stand til å kalle disse tjue
7794 millionene amerikanere <span class="quote">«<span class="quote">borgere,</span>»</span> ikke
7795 <span class="quote">«<span class="quote">forbrytere.</span>»</span>
7796 </p><p>
7797 Når minst førtitre millioner innbyggere laster ned innhold fra Internett, og
7798 når de bruker verktøy for å kombinere det innholdet på måter som ikke er
7799 autorisert av opphavsrettsinnehaverne, så er ikke det første spørsmålet vi
7800 bør stille hvordan vi best involverer FBI. Det første spørsmålet bør være
7801 hvorvidt dette spesifikke forbudet virkelig er nødvendig for å oppnå det
7802 fornuftige målet som opphavsretten sikter mot.  Er det en annen måte å sikre
7803 at kunstnere får betalt uten å gjøre førtitre millioner amerikanere til
7804 forbrytere? Gir det mening hvis det finnes andre måter å sikre at kunstnere
7805 får betalt uten å gjøre USA til en nasjon av forbrytere?
7806 </p><p>
7807 Dette abstrakte poenget kan gjøres klarere med et bestemt eksempel.
7808 </p><p>
7809
7810 Vi eier alle CD-er.  Mange av oss eier fortsatt musikkplater.  Disse
7811 plastikkbitene koder musikk som vi i en viss forstand har
7812 kjøpt. Rettsvesenet beskytter vår rett til å kjøpe og selge denne
7813 plastikken. Det er ikke å krenke opphavsretten hvis jeg selger alle mine
7814 klassiske plater hos en bruktplatehandel, og kjøper jazz-plater for å
7815 erstatte dem.  Det er fritt frem for den <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av platene.
7816 </p><p>
7817 Men som MP3-manien har demonstrert, er det en annen bruk av musikkplater som
7818 også effektivt sett er fritt frem.  Da disse platene ble laget uten
7819 kopieringsbeskyttelsesteknologier, står jeg <span class="quote">«<span class="quote">fritt</span>»</span> til å
7820 kopiere, eller <span class="quote">«<span class="quote">rippe</span>»</span> musikk fra mine plater inn til en
7821 datamaskinharddisk.  Faktisk gikk Apple Corporation så langt at de foreslo
7822 at denne <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> var en rettighet: I en serie reklamefilmer
7823 gikk Apple god for  <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-mulighetene til
7824 digitale teknologier.
7825 </p><a class="indexterm" name="idp10007696"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
7826 Denne <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av mine plater er helt klart verdifull. Jeg har
7827 begynt en stor prosess hjemme for å rippe alle mine og min kones CD-er, og
7828 lagrer dem i et arkiv.  Dermed kan vi, vet hjelp av iTunes fra Apple eller
7829 et praktfullt program ved navn Andromeda, bygge ulike spillelister for
7830 musikken vår: Bach, Barokk, Kjærlighetssanger, Kjærlighetssanger til vår
7831 kjære&#8212;potensialet er uendelig.  Og ved å redusere kostnaden med å lage
7832 spillelister, har disse teknologiene hjulpet til med å bygge en kreativtet
7833 rundt spillelister som uavhengig av dette er verdifull i seg selv.
7834 Samlinger av sanger er kreative og meningsfylte på egen hånd.
7835 </p><p>
7836 Denne bruken er muliggjort av ubeskyttede media&#8212;enten CD-er eller
7837 plater.  Men ubeskyttede medier muliggjør også fildeling. Fildeling truer
7838 (eller det tror i hvert fall innholdsindustrien) muligheten skaperne har til
7839 en rimelig inntekt fra sin kreativitet. Og dermed begynner mange å
7840 eksperimentere med teknologer som fjerner ubeskyttede medier.  Disse
7841 teknologiene ville, for eksempel, gjøre det mulig at CD-er ikke kan rippes.
7842 Eller de kan gjøre det mulig for spionprogrammer å identifisere rippet
7843 innhold på folks maskiner.
7844 </p><p>
7845
7846 Hvis disse teknologiene tok av så ville bygging av store arkiver med egen
7847 egen musikk bli ganske vanskelig.  Du kan henge i hacker-miljøer og få tak i
7848 teknologi som kobler ut teknologiene som beskytter innholdet.  Å selge og
7849 kjøpe slike teknologier er forbudt, men kanskje det ikke bryr deg så mye.
7850 Uansett vil disse beskyttelsesteknologiene for de fleste folk effektivt sett
7851 ødelegge mulighet for å arkivere CD-er.  Teknologien ville med andre ord
7852 tvinge oss alle tilbake til en verden der vi enten hører på musikk ved å
7853 fikle med plastbiter eller er del av et svært komplekst <span class="quote">«<span class="quote">digitalt
7854 rettighetsstyringssystem.</span>»</span>
7855 </p><a class="indexterm" name="idp10015568"></a><p>
7856 Hvis den eneste måten å sikre at kunstnere fikk betalt var å fjerne all
7857 mulighet til å fritt flytte innhold, så ville disse teknologier som griper
7858 inn i friheten til å flytte innhold kunne forsvares.  Men hva hvis det
7859 finnes en annen måte å sikre at kunstnere fikk betalt, uten å låse ned
7860 ethvert innhold?  Med andre ord, hva om et annet system kunne sikre
7861 kompensasjon til kunstnere som også beholdt friheten til å enkelt flytte
7862 innholdt?
7863 </p><p>
7864 Mitt poeng nå er ikke å bevise at det eksisterer et slikt system. Jeg legger
7865 frem en versjon av et slikt system i det siste kapittelet i denne boken.  Nå
7866 er det eneste poenget et relativt ukontroversielt et: Hvis et annet system
7867 oppnådde samme legitime mål som det eksisterende opphavsrettssystemet
7868 oppnår, men ga forbrukere og skapere mye mer frihet, så ville vi ha en svært
7869 god grunn til å forfølge dette alternativet&#8212;nemlig frihet.  Valget,
7870 med andre ord, ville ikke være mellom proprietær eller piratvirksomhet.
7871 Valget ville være mellom ulike proprietære systemer og frihetene hver av dem
7872 tillater.
7873 </p><p>
7874 Jeg tror det finnes en måte å sikre at kunstnere får betalt uten å gjøre
7875 forbrytere av førtitre millioner amerikanere.  Men den fremtredende
7876 egenskapen til dette alternativet er at det vil føre til et svært annerledes
7877 marked for å produsere og distribuere kreativitet. De få dominerende
7878 aktørene, som i dag kontrollerer det aller meste av distribusjonen av
7879 innhold i verden, ville ikke lenger utøve denne ekstreme kontrollen.  I
7880 stedet ville det gå med dem som med hestekjerrene.
7881 </p><p>
7882 Det er bare det at denne generasjonens kjerreprodusenter allerede har salet
7883 opp Kongressen og rir rettsvesenet for å beskytte seg selv mot denne nye
7884 formen for konkurranse.  For dem er valget mellom førtitre millioner
7885 amerikanere som kriminelle og deres egen overlevelse.
7886 </p><p>
7887
7888 Det er forståelig hvorfor de velger som de gjør.  Det er ikke forståelig
7889 hvorfor vi som demokrati fortsetter å velge som vi gjør. Jack Valenti er
7890 sjarmerende, men ikke så sjarmerende at det rettferdiggjør å gi slipp på en
7891 tradisjon så dyp og viktig som vår tradisjon for fri kultur.
7892 </p><a class="indexterm" name="idp10022880"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
7893 <span class="strong"><strong>Det er et annet</strong></span> aspekt ved denne skaden
7894 som er spesielt viktig for borgerrettigheter, og som følger direkte fra
7895 enhver forbudskrig.  Som advokat Fred von Lohmann i Elektronisk
7896 forpost-stiftelsen beskriver det, dette er den <span class="quote">«<span class="quote">utilsiktede
7897 skaden</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">oppstår hver gang en gjør en stor andel av
7898 befolkningen til kriminelle.</span>»</span>  Dette er den utilsiktede skaden til
7899 borgerrettighetene generelt.
7900 </p><a class="indexterm" name="idp10027872"></a><p>
7901 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter,</span>»</span> forklarer
7902 von Lohmann,
7903 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7904 Så fordamper plutselig en rekke grunnleggende rettigheter for
7905 borgerbeskyttelse helt eller delvis.  &#8230; Hvis du bryter opphavsretten,
7906 hvordan kan du håpe på rett til vern av privatsfæren? Hvis du bryter
7907 opphavsretten, hvordan kan du håpe å være trygg fra beslag av din
7908 datamaskin?  Hvordan kan du håpe på å fortsatt ha Internett-tilgang?
7909 &#8230; Vår følsomhet endres så snart vi tenker, <span class="quote">«<span class="quote">åh, vel, den
7910 personen er en kriminell, en lovbryter.</span>»</span> Vel, det denne kampanjen mot
7911 fildeling har gjort er å gjøre en bemerkelsesverdig prosentandel av USAs
7912 Internett-brukende befolkning til <span class="quote">«<span class="quote">lovbrytere.</span>»</span>
7913 </p></blockquote></div><p>
7914 Og konsekvensen av denne transformeringen av det amerikanske folket til
7915 kriminelle er at det blir trivielt, i tråd med god rettspraksis, og
7916 effektivt sett ta bort ut mye av personvernet som de fleste tar for gitt.
7917 </p><p>
7918 Brukere på Internett begynte å se dette generelt i 2003 da RIAA lanserte sin
7919 kampanje for å tvinge Internettleverandører til å overlevere navnene på
7920 kundene som RIAA trodde brøt opphavsrettloven. Verizon kjempet mot dette
7921 kravet og tapte.  Men en enkel forespørsel til en dommer, og uten å gi
7922 beskjed til kunden i det hele tatt, blir identiteten til en Internettbruker
7923 avslørt.
7924 </p><p>
7925
7926 RIAA utvidet så denne kampanjen ved å annonsere en generell strategi om å
7927 saksøke individuelle brukere av Internett som blir anklaget for å ha lastet
7928 ned opphavsrettsbeskyttet musikk fra fildelingssystemer. Men som vi har sett
7929 er de potensielle skadene fra slike søksmål astronomiske: Hvis en families
7930 datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt CD, sa
7931 kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i erstatning.  Dette
7932 stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse familiene, på samme måte
7933 som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<a href="#ftn.idp10035104" class="footnote" name="idp10035104"><sup class="footnote">[174]</sup></a>
7934
7935 </p><p>
7936 Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en
7937 rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert
7938 for å spore Napster-brukere.<a href="#ftn.idp10041728" class="footnote" name="idp10041728"><sup class="footnote">[175]</sup></a> Ved å
7939 bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er
7940 et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen.  Enhver kopi av
7941 disse MP3-ene vil ha samme <span class="quote">«<span class="quote">fingerprint.</span>»</span>
7942 </p><p>
7943 Så se for deg det følgende ikke usannsynlige scenariet: Tenk at en venn gir
7944 en CD til din datter&#8212;en samling med sanger lik de kassettene du laget
7945 som barn.  Hverken du eller din datter vet hvor disse sangene kom fra.  Men
7946 hun kopierer disse sangene inn på datamaskinen sin, og tar så maskinen med
7947 seg til universitetet og kobler den på universitetsnettverket.  Hvis
7948 universitetsnettet <span class="quote">«<span class="quote">samarbeider</span>»</span> med RIAAs spionering, og hun
7949 ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du gjør
7950 dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
7951 <span class="quote">«<span class="quote">kriminell.</span>»</span>  Og i henhold til de reglene som universiteter er
7952 i gang med å rulle ut,<a href="#ftn.idp10047312" class="footnote" name="idp10047312"><sup class="footnote">[176]</sup></a> så kan din
7953 datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk.  Hun kan i noen
7954 tilfeller bli utvist.
7955 </p><a class="indexterm" name="idp10055664"></a><a class="indexterm" name="idp10056976"></a><p>
7956
7957 Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv.  Du kan leie inn en
7958 advokat til henne (til 300 dollar per time, hvis du er heldig), og hun kan
7959 hevde at hun ikke visste noen ting om hvor sangene kom fra eller at de kom
7960 fra Napster.  Og det kan godt hende at universitetet tror henne.  Men det
7961 kan også godt hende at universitetet ikke tror henne.  Og som et antall
7962 universitetsstudenter allerede har lært, forsvinner vår antagelse om å være
7963 uskyldig inntil det motsatte er bevist når en er midt i en forbudskrig.
7964 Denne krigen er ikke annerledes.  Som von Lohmann sier det,
7965 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
7966 Når vi snakker om tall som førti til seksti millioner amerikanere som i
7967 essensen bryter opphavsretten, så skaper du en situasjon der
7968 borgerrettighetene til disse folkene i praksis står i fare for å forsvinne.
7969 [Jeg] tror [ikke det finnes noen] tilsvarende tilfeller hvor du kan velge en
7970 tilfeldig person på gata og være trygg på at de har brutt loven på en måte
7971 som gjør at de risikerer straffedom eller å måtte betale milloner av dollar
7972 i sivil erstatning.  Vi kjører alle for fort, men å kjøre for fort er ikke
7973 den type handlinger hvor vi på rutine fratar folk borgerrettigheter.  Noen
7974 folk bruker narkotika, og jeg tror det er den nærmeste analogien, [men]
7975 mange har kommentert at krigen mot narkotika har radert bort alle våre
7976 borgerrettigheter på grunn av at det behandler så mange amerikanere som
7977 kriminelle.  Jeg tror det er rimelig å si at fildeling gjelder en
7978 størrelsesorden flere amerikanere enn bruk av narkotika. &#8230; Hvis førti
7979 til seksti millioner amerikanere har blitt lovbrytere, da er vi på glattisen
7980 der borgerrettighetene for alle disse førti til seksti personene kan skli
7981 vekk.
7982 </p></blockquote></div><p>
7983 Når førti til seksti millioner amerikanere i følge rettsvesenet anses som
7984 <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle,</span>»</span> og når loven kunne oppnå det samme
7985 målet&#8212;sikre rettigheter til forfattere&#8212; uten at disse millionene
7986 anses å være <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle,</span>»</span> hvem er det da som er skurken?
7987 Amerikanerne eller loven?  Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget
7988 folk, eller en felles innsats i demokratiet vårt for å endre loven vår?
7989 </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp9695568" class="footnote"><p><a href="#idp9695568" class="para"><sup class="para">[155] </sup></a>
7990
7991 Se Lynne W. Jeter, <em class="citetitle">Disconnected: Deceit and Betrayal at
7992 WorldCom</em> (Hoboken, N.J.: John Wiley &amp; Sons, 2003), 176, 204;
7993 for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, <span class="quote">«<span class="quote">MCI Wins
7994 U.S. District Court Approval for SEC Settlement</span>»</span> (7. juli 2003),
7995 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
7996 #37</a>.  <a class="indexterm" name="idp9698304"></a>
7997 </p></div><div id="ftn.idp9699968" class="footnote"><p><a href="#idp9699968" class="para"><sup class="para">[156] </sup></a>
7998  Lovforslaget, som var modellerert etter Califorias *tort reform*-modell, ble
7999 vedtatt i Representantenes hus men stoppet i Senatet i juli 2003.  For en
8000 oversikt, se Tanya Albert, <span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: `We'll Be Back,'
8001 Say Tort Reformers,</span>»</span> amednews.com, 28. juli 2003, tilgjengelig fra
8002 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #38</a>, og
8003 <span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns Back Malpractice Caps,</span>»</span> CBSNews.com, 9. juli
8004 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
8005 #39</a>. President Bush har fortsatt å argumentere for *tort reform* de
8006 siste månedene. <a class="indexterm" name="idp9703312"></a>
8007 </p></div><div id="ftn.idp9707488" class="footnote"><p><a href="#idp9707488" class="para"><sup class="para">[157] </sup></a>
8008
8009
8010
8011 Se Danit Lidor, <span class="quote">«<span class="quote">Artists Just Wanna Be Free,</span>»</span>
8012 <em class="citetitle">Wired</em>, 7. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #40</a>. For en oversikt over
8013 utstillingen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
8014 #41</a>.
8015 </p></div><div id="ftn.idp9800640" class="footnote"><p><a href="#idp9800640" class="para"><sup class="para">[158] </sup></a>
8016
8017
8018 Se Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
8019 <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 23. april 2003.  For et parallelt
8020 argument om effekten på nyskapning i distribusjonen av musikk, se Janelle
8021 Brown, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Revolution Will Not Be Digitized,</span>»</span> Salon.com,
8022 1. juni 2001, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>.  Se også Jon Healey,
8023 <span class="quote">«<span class="quote">Online Music Services Besieged,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles
8024 Times</em>, 28. mai 2001.
8025 </p></div><div id="ftn.idp9728480" class="footnote"><p><a href="#idp9728480" class="para"><sup class="para">[159] </sup></a>
8026
8027 Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s,</span>»</span>
8028 <em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er takknemlig til
8029 Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet.  <a class="indexterm" name="idp9809872"></a>
8030 </p></div><div id="ftn.idp9831168" class="footnote"><p><a href="#idp9831168" class="para"><sup class="para">[160] </sup></a>
8031
8032 <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span>
8033 GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
8034 School (2003), 33&#8211;35, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
8035 </p></div><div id="ftn.idp9834448" class="footnote"><p><a href="#idp9834448" class="para"><sup class="para">[161] </sup></a>
8036
8037
8038 GartnerG2, 26&#8211;27.
8039 </p></div><div id="ftn.idp9838144" class="footnote"><p><a href="#idp9838144" class="para"><sup class="para">[162] </sup></a>
8040
8041
8042 Se David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
8043 Newsbytes, februar 2002 (Entertainment).
8044 </p></div><div id="ftn.idp9848336" class="footnote"><p><a href="#idp9848336" class="para"><sup class="para">[163] </sup></a>
8045
8046 Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (Amherst, N.Y.:
8047 Prometheus Books, 2001).  <a class="indexterm" name="idp9849232"></a>
8048 <a class="indexterm" name="idp9850384"></a>
8049 </p></div><div id="ftn.idp9858016" class="footnote"><p><a href="#idp9858016" class="para"><sup class="para">[164] </sup></a>
8050
8051 <a class="indexterm" name="idp9858400"></a> Det eneste ankekretsunntaket finnes i
8052 <em class="citetitle">Foreningen for musikkindustri i USA (RIAA)</em> mot
8053 <em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180 F. 3d 1072 (9th
8054 Cir. 1999).  Der konkluderte den niende ankekrets med at de som lagde
8055 bærbare MP3-spillere ikke var ansvarlig for å bidra til opphavsrettsbrudd
8056 for en enhet som var ute av stand til å ta opp eller videredistribuere
8057 musikk (en enhet hvis eneste kopieringsfunksjon er å en musikkfil som
8058 allerede befinner seg på brukerens hard disk, flyttbar).  På
8059 områdedomstolsnivå finnes det eneste unntaket i
8060 <em class="citetitle">Metro-Goldwyn-Mayer Studios, Inc</em>. mot
8061 <em class="citetitle">Grokster, Ltd</em>., 259 F. Supp. 2d 1029 (C.D.  Cal.,
8062 2003), der domstolen fant at koblingen mellom distributør og en hvilken som
8063 helst gitt bruker for svakt til å gjøre distributør ansvarlig for
8064 medvirkende eller *vicarious* erstatning for opphavsrettsbrudd.
8065 </p></div><div id="ftn.idp9863072" class="footnote"><p><a href="#idp9863072" class="para"><sup class="para">[165] </sup></a>
8066
8067 <a class="indexterm" name="idp9863456"></a> <a class="indexterm" name="idp9864560"></a> <a class="indexterm" name="idp9865376"></a> <a class="indexterm" name="idp9866192"></a> I juli 2002 introduserte for eksempel representant
8068 Howard Berman *Peer-to-Peer Piracy Prevention Act* (H.R. 5211) som ville
8069 frita opphavsrettsinnehavere fra erstatningsansvar for skade gjort på
8070 datamaskiner når opphavsrettsinnehaverne brukte teknologi til å stoppe
8071 opphavsrettsbrudd.  I august 2002 introduserte representant Billy Tauzin et
8072 lovforslag som krevde at teknologier som var i stand til å videre-kringkaste
8073 digitale kopier av filmer kringkastet på TV (datamaskiner, med andre ord)
8074 måtte respektere et <span class="quote">«<span class="quote">kringkastingsflagg</span>»</span> som ville slå av
8075 muligheten til å kopiere innholdet.  Og i mars samme år introduserte senator
8076 Fritz Hollings *Consumer Broadband and Digital Television Promotion Act* som
8077 krevde opphavsrettsbeskyttelsesteknologi i alle digitale medie-enheter.  Se
8078 GartnerG2, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
8079 World,</span>»</span> 27. juni 2003, 33&#8211;34, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
8080 </p></div><div id="ftn.idp9807984" class="footnote"><p><a href="#idp9807984" class="para"><sup class="para">[166] </sup></a>
8081
8082
8083 Lessing, 239.
8084 </p></div><div id="ftn.idp9887168" class="footnote"><p><a href="#idp9887168" class="para"><sup class="para">[167] </sup></a>
8085
8086
8087 Ibid., 229.
8088 </p></div><div id="ftn.idp9907840" class="footnote"><p><a href="#idp9907840" class="para"><sup class="para">[168] </sup></a>
8089
8090 This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration
8091 Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an example offered by
8092 Professor William Fisher. Conference Proceedings, iLaw (Stanford), 3 July
8093 2003, on file with author. Professors Fisher and Zittrain submitted
8094 testimony in the CARP proceeding that was ultimately rejected.  See Jonathan
8095 Zittrain, Digital Performance Right in Sound Recordings and Ephemeral
8096 Recordings, Docket No. 2000-9, CARP DTRA 1 and 2, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #45</a>.  For an excellent
8097 analysis making a similar point, see Randal C. Picker, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright as
8098 Entry Policy: The Case of Digital Distribution,</span>»</span> <em class="citetitle">Antitrust
8099 Bulletin</em> (Summer/Fall 2002): 461: <span class="quote">«<span class="quote">This was not confusion,
8100 these are just old-fashioned entry barriers. Analog radio stations are
8101 protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes,
8102 this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but,
8103 absent the play of powerful interests, that could have been done in a
8104 media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp9911136"></a>
8105 <a class="indexterm" name="idp9912240"></a>
8106 </p></div><div id="ftn.idp9973408" class="footnote"><p><a href="#idp9973408" class="para"><sup class="para">[169] </sup></a>
8107
8108 Mike Graziano og Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
8109 Pew Internet and American Life Project (24. april 2001), tilgjengelig fra
8110 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>.  The Pew
8111 Internet and American Life Project rapporterte at 37 millioner Amerikanere
8112 hadde lastet ned musikkfiler fra Internet før starten av 2001.
8113 </p></div><div id="ftn.idp9906512" class="footnote"><p><a href="#idp9906512" class="para"><sup class="para">[170] </sup></a>
8114
8115
8116 Alex Pham, <span class="quote">«<span class="quote">The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
8117 Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10. september 2003,
8118 Business.
8119 </p></div><div id="ftn.idp9983616" class="footnote"><p><a href="#idp9983616" class="para"><sup class="para">[171] </sup></a>
8120
8121
8122 Jeffrey A. Miron og Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
8123 Prohibition,</span>»</span> <em class="citetitle">American Economic Review</em> 81,
8124 no. 2 (1991): 242.
8125 </p></div><div id="ftn.idp9985712" class="footnote"><p><a href="#idp9985712" class="para"><sup class="para">[172] </sup></a>
8126
8127
8128 Nasjonal narkotikakontrollpolitikk: Høring foran Kongressens komite for
8129 myndighetsreform, 108. Kongress, 1. sesjon. (5. mars 2003) (uttalelse fra
8130 John P. Walters, direktør for Nasjonal narkotikakontrollpolitikk).
8131 </p></div><div id="ftn.idp9987824" class="footnote"><p><a href="#idp9987824" class="para"><sup class="para">[173] </sup></a>
8132
8133
8134 Se James Andreoni, Brian Erard, og Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
8135 Compliance,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal of Economic Literature</em> 36
8136 (1998): 818 (oversikt over litteratur om bruk i henhold til lovverket).
8137 </p></div><div id="ftn.idp10035104" class="footnote"><p><a href="#idp10035104" class="para"><sup class="para">[174] </sup></a>
8138
8139
8140 See Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
8141 Mother in Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants,</span>»</span>
8142 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10 September 2003, E1; Chris Cobbs,
8143 <span class="quote">«<span class="quote">Worried Parents Pull Plug on File `Stealing'; With the Music Industry
8144 Cracking Down on File Swapping, Parents are Yanking Software from Home PCs
8145 to Avoid Being Sued,</span>»</span> <em class="citetitle">Orlando Sentinel
8146 Tribune</em>, 30 August 2003, C1; Jefferson Graham, <span class="quote">«<span class="quote">Recording
8147 Industry Sues Parents,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 15
8148 September 2003, 4D; John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">She Says She's No Music Pirate. No
8149 Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 25
8150 September 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
8151 <em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18 September 2003, P7.
8152 </p></div><div id="ftn.idp10041728" class="footnote"><p><a href="#idp10041728" class="para"><sup class="para">[175] </sup></a>
8153
8154
8155 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
8156 Age,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
8157 </p></div><div id="ftn.idp10047312" class="footnote"><p><a href="#idp10047312" class="para"><sup class="para">[176] </sup></a>
8158
8159
8160 See Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
8161 Penitent,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 18 May 2003, City
8162 Weekly, 1; Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">Four Students Sued over Music Sites;
8163 Industry Group Targets File Sharing at Colleges,</span>»</span>
8164 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 4 April 2003, E1; Elizabeth
8165 Armstrong, <span class="quote">«<span class="quote">Students `Rip, Mix, Burn' at Their Own Risk,</span>»</span>
8166 <em class="citetitle">Christian Science Monitor</em>, 2 September 2003, 20;
8167 Robert Becker and Angela Rozas, <span class="quote">«<span class="quote">Music Pirate Hunt Turns to Loyola;
8168 Two Students Names Are Handed Over; Lawsuit Possible,</span>»</span>
8169 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 16 July 2003, 1C; Beth Cox,
8170 <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Trains Antipiracy Guns on Universities,</span>»</span>
8171 <em class="citetitle">Internet News</em>, 30 January 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #48</a>; Benny Evangelista,
8172 <span class="quote">«<span class="quote">Download Warning 101: Freshman Orientation This Fall to Include
8173 Record Industry Warnings Against File Sharing,</span>»</span> <em class="citetitle">San
8174 Francisco Chronicle</em>, 11 August 2003, E11; <span class="quote">«<span class="quote">Raid, Letters
8175 Are Weapons at Universities,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 26
8176 September 2000, 3D.
8177 </p></div></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-balances"></a>Del IV. Maktfordeling</h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><p>
8178 <span class="strong"><strong>Så her</strong></span> er bildet: Du står på siden av
8179 veien. Bilen din er på brann. Du er sint og opprørt fordi du delvis bidro
8180 til å starte brannen. Nå vet du ikke hvordan du slokker den.  Ved siden av
8181 deg er en bøtte, fylt med bensin. Bensin vil åpenbart ikke slukke brannen.
8182 </p><p>
8183 Mens du tenker over situasjonen, kommer noen andre forbi.  I panikk griper
8184 hun bøtta, og før du har hatt sjansen til å be henne stoppe&#8212;eller før
8185 hun forstår hvorfor hun bør stoppe&#8212;er bøtten i svevet.  Bensinen er på
8186 tur mot den brennende bilen.  Og brannen som bensinen kommer til å fyre opp
8187 vil straks sette fyr på alt i omgivelsene.
8188 </p><p>
8189 <span class="strong"><strong>En krig</strong></span> om opphavsrett pågår over
8190 alt&#8212; og vi fokuserer alle på feil ting.  Det er ingen tvil om at
8191 dagens teknologier truer eksisterende virksomheter.  Uten tvil kan de true
8192 artister.  Men teknologier endrer seg.  Industrien og teknologer har en
8193 rekke måter å bruke teknologi til å beskytte dem selv mot dagens trusler på
8194 Internett.  Dette er en brann som overlatt til seg selv vil brenne ut.
8195 </p><p>
8196
8197
8198 Likevel er ikke beslutningstagere villig til å la denne brannen i fred.
8199 Ladet med masse penger fra lobbyister er de lystne på å gå i mellom for å
8200 fjerne problemet slik de oppfatter det.  Men problemet slik de oppfatter det
8201 er ikke den reelle trusselen som vår kultur står med ansiktet mot.  For mens
8202 vi ser på denne lille brannen i hjørnet, er det en massiv endring i hvordan
8203 kultur blir skapt som foregår over alt.
8204 </p><p>
8205 På en eller annen måte må vi klare å snu oppmerksomheten mot dette mer
8206 viktige og fundamentale problemet.  Vi må finne en måte å unngå å helle
8207 bensin på denne brannen.
8208 </p><p>
8209 Vi har ikke funnet denne måten ennå.  Istedet synes vi å være fanget i en
8210 enklere sort-hvit tenking.  Uansett hvor mange folk som presser på for å
8211 gjøre rammen for debatten litt bredere, er det dette enkle sort-hvit-synet
8212 som består.  Vi kjører sakte forbi og stirrer på brannen når vi i stedet
8213 burde holde øynene på veien.
8214 </p><p>
8215 Denne utfordringen har vært livet mitt de siste årene.  Det har også vært
8216 min fallitt.  I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, så
8217 langt uten suksess, på å finne en måte å endre fokus på denne debatten.  Vi
8218 må forstå disse mislyktede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for
8219 å lykkes.
8220 </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred"></a>Kapittel tretten: Eldred</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxeldrederic"></a><a class="indexterm" name="idxhawthornenathaniel"></a><p>
8221 <span class="strong"><strong>I 1995</strong></span> var en far frustrert over at hans
8222 døtre ikke syntes å like Hawthorne.  Det eksisterte uten tvil mer enn en
8223 slik far, men i hvert fall én gjorde noe med det.  Eric Eldred, en
8224 pensjonert dataprogrammerer som bodde i New Hampshire, bestemte seg for å
8225 putte Hawthorne på nettet.  En elektronisk versjon, tenkte Eldred, med
8226 lenker til bilder og forklarende tekst, ville gjøre denne
8227 nittenhundretalls-forfatterens verk mer levende.
8228 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesofpublicdomainliterature"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlibraryofworksderivedfrom"></a><p>
8229 Det virket ikke&#8212;i hvert fall ikke på hans døtre.  De fant ikke
8230 Hawthorne noe mer interessant enn tidligere.  Men Eldreds eksperiment ga
8231 opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville
8232 lage et bibliotek over verk i det fri ved å skanne disse og gjøre dem gratis
8233 tilgjengelig.
8234 </p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp10088528"></a><p>
8235
8236 Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv
8237 om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan
8238 få tilgang til papirutgaver av disse verkene.  I stedet laget Eldred
8239 avledede verk fra disse allemannseide verkene.  På samme måte som Disney
8240 gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende
8241 århundret, gjorde Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer
8242 tilgjengelig&#8212;teknisk tilgjengelig&#8212;i dag.
8243 </p><a class="indexterm" name="idp10090448"></a><p>
8244 Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som
8245 Disneys.  Hawthornes <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> hadde falt i det
8246 fri i 1907.  Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra *boet* etter
8247 Hawthorne eller noen andre.  Noen, slik som Dover Press og Penguin Classics,
8248 tar verk som er falt i det fri og lager papirutgaver som de selger i
8249 bokhandler rundt om i landet. Andre, slik som Disney, tar disse historiene
8250 og gjør dem om til tegnefilmer.  Noen ganger med suksess
8251 (<em class="citetitle">Askepott</em>) og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren i
8252 Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>).  Alle disse
8253 er kommersielle publiseringer av verk i det fri.
8254 </p><a class="indexterm" name="idp10094496"></a><a class="indexterm" name="idp10095808"></a><p>
8255 Internett skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
8256 fri.  Eldreds publisering er bare ett eksempel.  Det finnes bokstavelig talt
8257 tusenvis andre.  Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne
8258 platformen for å uttrykke seg og bruker den til å dele verk som, i henhold
8259 til loven, kan tas fritt.  Dette har skapt det vi kan kalle den
8260 <span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersielle forlagsindustrien,</span>»</span> hvilket før Internett
8261 var begrenset til folk med store ego eller med politiske eller sosiale
8262 kall.  Men med Internett inkluderer det en lang rekke med individer og
8263 grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<a href="#ftn.idp10098992" class="footnote" name="idp10098992"><sup class="footnote">[177]</sup></a>
8264 </p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp10107488"></a><a class="indexterm" name="idp10108304"></a><a class="indexterm" name="idp10109120"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
8265 Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire.  I 1998 skulle diktsamlingen
8266 <em class="citetitle">New Hampshire</em> av Robert Frost falle i det fri. Eldred
8267 ønsket å publisere denne samlingen i sitt fritt og offentlig tilgjengelige
8268 bibliotek.  Men kongressen kom i veien.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, utvidet kongressen
8269 for ellevte gang på førti år, vernetiden for eksisterende
8270 opphavsretter&#8212;denne gang med tjue år.  Eldred ville ikke stå fritt til
8271 å legge inn verk nyere enn 1923 til sin samling før 2019.  Faktisk vil ikke
8272 et eneste opphavsrettsbeskyttet verk falle i det fri før det året (og ikke
8273 en gang da, hvis kongressen utvidet vernetiden igjen).  Som kontrast ville
8274 mer enn en million patenter falle i det fri i samme periode.
8275 </p><a class="indexterm" name="idp10115360"></a><a class="indexterm" name="idp10116544"></a><a class="indexterm" name="idp10117936"></a><a class="indexterm" name="idp10118752"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
8276
8277
8278 Dette var Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA), lagt
8279 frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker Sonny Bony, som
8280 i følge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten bør vare
8281 evig.</span>»</span><a href="#ftn.idp10124128" class="footnote" name="idp10124128"><sup class="footnote">[178]</sup></a>
8282 </p><a class="indexterm" name="idp10128032"></a><a class="indexterm" name="idp10129424"></a><a class="indexterm" name="idp10130544"></a><a class="indexterm" name="idp10131328"></a><a class="indexterm" name="idp10132176"></a><p>
8283 Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven.  Han valgte først å
8284 bekjempe den gjennom sivil ulydighet.  I en serie intervjuer annonserte
8285 Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA.  Men på
8286 grunn av en annen lov som ble vedtatt i 1998, NET-loven (Nei til Elektronisk
8287 Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en
8288 kriminell&#8212;uansett om noen protesterer eller ikke.  Dette var en farlig
8289 strategi å gjennomføre for en handikappet programmerer.
8290 </p><a class="indexterm" name="idp10133552"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
8291 Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp.  Jeg var en grunnlovsforsker
8292 hvis første lidenskap var grunnlovstolkning.  Og selv om grunnlovskursene
8293 aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">Fremskritts-bestemmelsen</span>»</span> av grunnloven, så
8294 har *det at den er forskjellig fra resten* alltid slått meg som viktig.  Som
8295 du vet sier grunnloven følgende,
8296 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
8297 Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap&#8230;ved å
8298 sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, &#8230; eksklusive rettigheter
8299 til sine &#8230; skrifter. &#8230;
8300 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10145712"></a><p>
8301 Som jeg har beskrevet er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
8302 deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av grunnloven vår.  Alle de
8303 andre bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si
8304 at kongressen har myndighet til å gjøre noe&#8212;for eksempel til å
8305 regulere <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom flere stater</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">erklære
8306 krig.</span>»</span>  Men her er dette <span class="quote">«<span class="quote">noe</span>»</span> ganske spesifikt&#8212;å
8307 <span class="quote">«<span class="quote">fremme utviklingen</span>»</span>&#8212;gjennom virkemidler som også er
8308 ganske spesifikke&#8212;ved å <span class="quote">«<span class="quote">sikre</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive
8309 rettigheter</span>»</span> (det vil si opphavsretten) <span class="quote">«<span class="quote">i et begrenset
8310 tidsrom.</span>»</span>
8311 </p><a class="indexterm" name="idp10151456"></a><a class="indexterm" name="idp10152784"></a><a class="indexterm" name="idp10153984"></a><a class="indexterm" name="idp10155424"></a><p>
8312
8313 I de siste førti årene har kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
8314 eksisterende vernetid i opphavsretten.  Det som ga meg hodebry var at hvis
8315 kongressen hadde myndighet til å utvide eksisterende vernetid, da ville
8316 grunnlovens krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> ikke
8317 ha noen praktisk effekt.  Hvis kongressen hadde myndighet til å utvide
8318 vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne kongressen
8319 oppnå det grunnloven tydelig forbyr&#8212;evigvarende vernetid <span class="quote">«<span class="quote">på
8320 avbetaling</span>»</span> som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
8321 </p><a class="indexterm" name="idp10158736"></a><a class="indexterm" name="idp10160032"></a><a class="indexterm" name="idp10161376"></a><p>
8322 Som akademiker var min første reaksjon å rette meg mot bøkene.  Jeg husker
8323 at jeg satt kontoret en kveld og søkte gjennom nett-databaser etter enhver
8324 seriøs vurdering av spørsmålet.  Ingen hadde noen gang utfordret kongressens
8325 praksis med å utvide eksisterende verneperioder.  Den feilen kan være deler
8326 av årsaken til at kongressen virket så ubekymret i sin praksis.  Det, og det
8327 faktum at denne praksisen hadde blitt så lukrativ for Kongressen.
8328 Kongressen vet at opphavsrettseiere vil være villig til å betale mye penger
8329 for å se utvidelser i vernetiden for opphavsretten.  Og dermed er kongressen
8330 ganske fornøyd med å fortsatt kunne få disse lettjente pengene.
8331 </p><p>
8332 For dette er kjernen i korrupsjonen av vårt nåværende styringssystem.
8333 <span class="quote">«<span class="quote">Korrupsjon</span>»</span> ikke i den forstand at representanter blir
8334 bestukket.  I stedet, <span class="quote">«<span class="quote">korrupsjon</span>»</span> på den måten at systemet
8335 legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i kongressen skal
8336 skaffe og gi penger til kongressen for å legge opp til at bestemte ting blir
8337 gjort.  Det er begrenset med tid, og det er så mye kongressen kan gjøre.
8338 Hvorfor ikke begrense det den gjør til de tingene den må gjøre&#8212; og de
8339 tingene som betaler seg? Å utvide vernetiden i opphavsretten betaler seg.
8340 </p><p>
8341 Hvis det ikke er åpenbart for deg, vurder følgende: La oss si at du er en av
8342 de heldige få opphavsrettseierne hvis opphavsrett fortsetter å skaffe penger
8343 ett hundre år etter at den ble tildelt.  *Boet* etter Robert Frost er et
8344 godt eksempel.  Frost døde i 1963.  Hans poesi fortsetter å være svært
8345 verdifull.  Dermed har *boet* etter Robert Frost store fordeler av en
8346 utvidelse av opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale *boet* penger
8347 hvis diktene Frost har skrevet kunne gis gratis ut av enhver.
8348 </p><p>
8349 Tenk deg så at *boet* etter Robert Frost tjener 100 000 dollar hvert år
8350 fra tre av diktene til Frist.  Og forestill deg så at disse diktene snart
8351 faller i det fri.  Du sitter i styret for *boet* etter Robert Frost.  Din
8352 økonomirådgiver kommer til styremøtet med en veldig dyster rapport:
8353 </p><p>
8354
8355 <span class="quote">«<span class="quote">Neste år,</span>»</span> kunngjør rådgiveren, <span class="quote">«<span class="quote">vil verkene A, B og C
8356 falle i det fri.  Det betyr at etter neste år vil vi ikke lenger motta den
8357 årlige vederlags-sjekken på 100 000 dollar fra utgiverne av disse
8358 verkene.</span>»</span>
8359 </p><p>
8360 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er et forslag i kongressen,</span>»</span> fortsetter hun,
8361 <span class="quote">«<span class="quote">som kan endre dette.  Noen kongressrepresentanter har lansert et
8362 lovforslag om å utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år.  Det
8363 forslaget vil være ekstremt verdifullt for oss.  Så vi bør håpe at den loven
8364 blir vedtatt.</span>»</span>
8365 </p><p>
8366 <span class="quote">«<span class="quote">Håpe?,</span>»</span> sier en kollega i styret.  <span class="quote">«<span class="quote">Kan vi ikke gjøre
8367 mer enn det?</span>»</span>
8368 </p><p>
8369 <span class="quote">«<span class="quote">Vel, jo, selvfølgelig,</span>»</span> svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Vi kan
8370 bidra med valgkampstøtte til et antall representanter for å forsøke å sikre
8371 at de vil støtte lovforslaget.</span>»</span>
8372 </p><p>
8373 Du hater politikk.  Du hater å bidra til valgkampanjer.  Så du ønsker å vite
8374 hvorvidt denne motbydelige praksisen er verdt det.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye vil vi
8375 få hvis denne utvidelsen blir vedtatt?</span>»</span> spør du rådgiveren.
8376 <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye er det verdt?</span>»</span>
8377 </p><p>
8378 <span class="quote">«<span class="quote">Vel,</span>»</span> sier rådgiveren og fortsetter.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er sikker
8379 på at du vil fortsette å få minst 100 000 dollar i året for disse
8380 opphavsrettene, og du bruker samme <span class="quote">&#8216;<span class="quote">diskonteringssats</span>&#8217;</span> som vi
8381 bruker for å vurdere eiendomsinvesteringer (6 prosent), så vil denne loven
8382 være verdt 1 146 000 dollar til *boet*.</span>»</span>
8383 </p><p>
8384 Du blir litt sjokkert over tallet, men du kommer raskt frem til riktig
8385 konklusjon:
8386 </p><p>
8387 <span class="quote">«<span class="quote">Så du sier at det vil være verdt det for oss å betale mer enn
8388 1 000 000 dollar i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse
8389 bidragene ville sikre at loven ble vedtatt?</span>»</span>
8390 </p><p>
8391 <span class="quote">«<span class="quote">Absolutt,</span>»</span> svarer rådgiveren.  <span class="quote">«<span class="quote">Det er verdt det hvis du
8392 bidrar med opp til dagens verdi av inntektene du forventer fra disse
8393 opphavsrettene.  Hvilket for oss betyr over 1 000 000
8394 dollar.</span>»</span>
8395 </p><p>
8396
8397 Du tar raskt poenget&#8212;du som styremedlem samt, regner jeg med, du som
8398 leser.  Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste
8399 mottaker i samme posisjon som *boet* etter Robert Frost det samme valget:
8400 Hvis de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten så vil de
8401 ha stor nytte av den utvidelsen.  Så hver eneste gang opphavsretten er i
8402 ferd med å løpe ut, så er det en massiv lobbyering for å få
8403 opphavsrettsvernetiden utvidet.
8404 </p><p>
8405 Dermed har vi en kongressbasert evighetsmaskin: Så lenge lovgiving kan
8406 kjøpes (riktignok indirekte), så vil det være alle incentiver i verden for å
8407 kjøpe ytterligere utvidelser av opphavsretten.
8408 </p><p>
8409 I lobbyeringen som førte til at Sonny Bono utvidelse av
8410 opphavsrettsvernetid-loven ble vedtatt ble denne <span class="quote">«<span class="quote">teorien</span>»</span> om
8411 incentiver bevist å være riktig.  Ti av de tretten originale sponsorene til
8412 loven i overhuset mottok maksimale bidrag fra Disneys politiske
8413 handlingskomite.  I senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
8414 bidrag.<a href="#ftn.idp10185824" class="footnote" name="idp10185824"><sup class="footnote">[179]</sup></a> RIAA og MPAA er estimert å ha
8415 brukt mer enn 1,5 lobby-dollarmillioner i 1998-valgperioden.  De betalte ut
8416 mer enn 200 000 dollar i kampanjebidrag.<a href="#ftn.idp10177712" class="footnote" name="idp10177712"><sup class="footnote">[180]</sup></a> Disney er estimert å ha bidratt med mer enn 800 000 dollar i
8417 gjenvelgelseskampanjer den perioden.<a href="#ftn.idp10187840" class="footnote" name="idp10187840"><sup class="footnote">[181]</sup></a>
8418
8419 </p><p>
8420 <span class="strong"><strong>Forfatningsrett</strong></span> er ikke uvitende om det
8421 åpenbare.  Eller det trenger ikke være det.  Så da jeg vurderte klagen fra
8422 Eldred, så var denne virkeligheten om de ubegrensede incentivene for å øke
8423 opphavsrettsvernetiden sentral i min tenking. Etter min mening ville en
8424 pragmatisk domstol som var forpliktet til å tolke og anvende grunnloven gitt
8425 av vår grunnlovsforsamling, se at hvis Kongressen hadde myndighet til å
8426 utvide eksisterende vernetid, så ville det ikke være noen grunnlovsmessig
8427 krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset.</span>»</span>  Hvis de kunne
8428 utvide den en gang, så kunne de utvide den igjen og igjen og igjen.
8429 </p><a class="indexterm" name="idp10194720"></a><a class="indexterm" name="idp10196048"></a><a class="indexterm" name="idp10197248"></a><p>
8430
8431 Det var også min vurdering at <span class="emphasis"><em>denne</em></span> høyesteretten ikke
8432 ville tillate kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
8433 kjenner høyesteretts arbeid vet, har denne domstolen i stadig større grad
8434 begrenset makten til kongressen når den har vurdert at kongressens vedtak
8435 går ut over myndigheten tildelt dem i grunnloven.  Blant grunnlovsforskere
8436 var det mest berømte eksemplet på denne trenden avgjørelsen fra høyesterett
8437 i 1995 om å slå ned på en lov som forbød besittelse av våpen nær skoler.
8438 </p><p>
8439 Siden 1937 hadde høyesterett tolket kongressens tildelte myndighet svært
8440 bredt. Så mens grunnloven gir kongressen myndighet til å kun regulere
8441 <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom stater</span>»</span> (aka <span class="quote">«<span class="quote">mellomstatlig
8442 handel</span>»</span>), så hadde høyesterett tolket den myndigheten til å inneholde
8443 myndigheten til å regulere enhver aktivitet som kun berører mellomstatlig
8444 handel.
8445 </p><p>
8446 Etter hvert som økonomien vokste, betød denne standarden i stadig større
8447 grad at det ikke var noen grenser for kongressens myndighet til å regulere,
8448 siden omtrent hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal skala,
8449 påvirker mellomstatlig handel.  En grunnlov utformet for å begrense
8450 kongressens myndighet ble istedet tolket til å ikke ha noen grense.
8451 </p><a class="indexterm" name="idp10203312"></a><p>
8452 Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det
8453 i <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>.
8454 Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket
8455 mellomstatlig handel.  Våpen nær skoler øker kriminalitet, kriminalitet
8456 reduserte eiendomsverdier, og så videre.  I den muntlige argumentasjonen
8457 spurte høyesterettsjustitiariusen staten om det fantes noen aktivitet som
8458 ikke ville påvirke mellomstatlig handel i henhold til resoneringen som
8459 staten fremførte.  Staten sa at det fantes ikke.  Hvis kongressen sa at en
8460 aktivitet påvirket mellomstatlig handel, så påvirket den aktiviteten
8461 mellomstatlig handel.  Staten sa at Høyesterett ikke var i posisjon til å
8462 etterprøve kongressen.
8463 </p><p>
8464 <span class="quote">«<span class="quote">Vi tar en pause for å vurdere implikasjonene fra regjeringens
8465 argumenter,</span>»</span> skrev høyesterettsjustitiariusen.<a href="#ftn.idp10207120" class="footnote" name="idp10207120"><sup class="footnote">[182]</sup></a> Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel
8466 dermed må anses å være mellomstatlig handel, så finnes det ingen
8467 begrensninger i Kongressens myndighet.  Avgjørelsen i
8468 <em class="citetitle">Lopez</em> ble bekreftet fire år senere i
8469 <em class="citetitle">United States</em> mot
8470 <em class="citetitle">Morrison</em>.<a href="#ftn.idp10210544" class="footnote" name="idp10210544"><sup class="footnote">[183]</sup></a>
8471 </p><p>
8472
8473 Hvis det er et prinsipp som anvendes her, så bør det være like gyldig for
8474 Fremskritts-bestemmelsen som for Handels-bestemmelsen.<a href="#ftn.idp10213296" class="footnote" name="idp10213296"><sup class="footnote">[184]</sup></a> Og hvis det anvendes på Fremskritts-bestemmelsen,
8475 bør prinsippet føre til konklusjonen at Kongressen ikke kan utvide en
8476 eksisternede vernetid.  Hvis Kongressen kan utvide en eksisterende vernetid,
8477 så finnes det intet <span class="quote">«<span class="quote">stopp-punkt</span>»</span> for Kongressens myndighet
8478 over vernetiden, selv om grunnloven klart sier at det er en slik grense.
8479 Dermed, hvis det samme prinsippet anvendes på myndigheten til å dele ut
8480 opphavsretter burde det gjøre at Kongressen ikke får lov til å utvide
8481 vernetiden til eksisterende opphavsretter.
8482 </p><p>
8483 Det vil si <span class="emphasis"><em>hvis</em></span> prinsippet annonsert i
8484 <em class="citetitle">Lopez</em> sto for et prinsipp.  Mange mente avgjørelsen i
8485 <em class="citetitle">Lopez</em> sto for politikk&#8212;en konservativ
8486 høyesterett, som trodde på statenes rettigheter, brukte sin myndighet over
8487 kongressen til å fremme sine egne personlige politiske preferanser.  Men jeg
8488 avviste det synet på avgjørelsen fra høyesterett.  Jeg hadde til og med
8489 skrevet en artikkel like etter avgjørelsen som demonstrerte hvor <span class="quote">«<span class="quote">tro
8490 mot opphavet</span>»</span> en slik tolking var mot Grunnloven.  Idéen om at
8491 høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning slo meg som
8492 å usedvanlig kjedelig.  Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære bort
8493 forfatningsrett hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige politikere.
8494 </p><a class="indexterm" name="idp10220240"></a><a class="indexterm" name="idp10221376"></a><a class="indexterm" name="idp10222528"></a><a class="indexterm" name="idp10223632"></a><p>
8495 <span class="strong"><strong>La oss nå ta et øyeblikks pause</strong></span> for å
8496 være sikker på at vi forstår hva argumentet i <em class="citetitle">Eldred</em>
8497 ikke handlet om.  Ved å insistere på Grunnlovens begrensning på
8498 opphavsretten, så gikk selvsagt ikke Eldred god for piratvirksomhet.
8499 Faktisk sloss han, på en åpenbar måte, mot en slags
8500 piratvirksomhet&#8212;røving av allemannseiet.  Da Robert Frost skrev sine
8501 verk og når Walt Disney skapte Mikke Mus, så var den maksimale vernetiden
8502 bare femtiseks år.  På grunn av endringer i mellomtiden har Forst og Disney
8503 allerede nytt gått av syttifem års monopol på sine verk.  De har fått
8504 fordelen i avtalen som Grunnloven ser for seg: I bytte for et monopol
8505 beskyttet i femtiseks år, så skapte de nye verk.  Men nå brukte disse
8506 aktørene sin makt&#8212;uttrykt gjennom strømmen av
8507 lobbyeringspenger&#8212;til å få tjue års forlengelse av monopolet.  Denne
8508 forlengelsen vil bli tatt fra allemannseiet.  Eric Eldred sloss mot
8509 piratvirksomhet som påvirker oss alle.
8510 </p><a class="indexterm" name="idp10225984"></a><p>
8511 Noen folk ser på allemannseiet med forakt.  I skrivet de sendt til
8512 Høyesteretten, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke
8513 var noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet.</span>»</span><a href="#ftn.idp10229568" class="footnote" name="idp10229568"><sup class="footnote">[185]</sup></a> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
8514 det.  Og i vårt konstituelle system krever loven dette.  Noen liker kanskje
8515 ikke paragrafene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en
8516 piratkodeks.
8517 </p><p>
8518 Som vi har sett, krever vårt konstitusjonelle system begrensninger på
8519 opphavsretten som en måte å sikre at opphavsrettsinnehavere ikke får for
8520 sterk påvirking på utviklingen og distribusjonen av kulturen vår. Likevel,
8521 som Eric Eldred oppdaget, har vi satt opp et system som sikrer at
8522 opphavsrettsvernetiden igjen vil bli utvidet, og utvidet, og utvidet.  Vi
8523 har skapt den perfekte storm for allemannseiet. Opphavsrettene har ikke gått
8524 ut på dato, og vil aldri gå ut på dato, så lenge Kongressen står fritt til å
8525 la seg kjøpe for å utvide dem igjen.
8526 </p><p>
8527 <span class="strong"><strong>Det er verdifull</strong></span> opphavsrett som er
8528 ansvarlig for at verneperioden blir utvidet.  Mikke Mus og <span class="quote">«<span class="quote">Rhapsody
8529 in Blue.</span>»</span>  Disse verkene er for verdifulle til at opphavsrettseierene
8530 kan ignorere dem.  Men den reelle skaden fra opphavsrettsutvidelser for
8531 samfunnet vårt er ikke at Mikke Mus forblir Disneys.  Glem Mikke Mus.  Glem
8532 Robert Frost.  Glem alle verk fra tjue-tallet og tredve-tallet som fortsatt
8533 har kommersiell verdi.  Den reelle skaden fra utvidelse av vernetiden kommer
8534 ikke fra disse berømte verkene.  Den reelle skaden er fra de verkene som
8535 ikke er berømte, ikke kommersielt utnytttet, og dermed heller ikke lenger
8536 tilgjengelig.
8537 </p><p>
8538 Hvis du ser på arbeider laget i de første tjue årene (1923 til 1942)
8539 påvirket av Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven, så har 2
8540 prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi.  Det var
8541 opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men
8542 loven og dens effekt var ikke begrenset til disse 2 prosentene. Loven
8543 utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<a href="#ftn.idp10237216" class="footnote" name="idp10237216"><sup class="footnote">[186]</sup></a>
8544
8545 </p><p>
8546
8547 Tenk praktisk om konsekvensen av denne utvidelsen&#8212;praktisk som en
8548 forretningsmann, ikke som en advokat ivrig etter mer juridisk arbeide.  I
8549 1930 ble 10047 bøker publisert.  I 2000 var 174 av disse bøkene fortsatt
8550 tilgjengelig fra forlaget.  La oss anta at du var Brewster Kahle, og du
8551 ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt
8552 iArkiv-prosjekt.  Hva ville du måtte gjøre?
8553 </p><a class="indexterm" name="idp10241776"></a><p>
8554 Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet
8555 av opphavsretten.  Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen
8556 er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du
8557 kryss-sjekker titler og forfatterne av disse 9873 bøkene med
8558 opphavsrettsregistreringene og fornyingsmeldingene for verk publisert i
8559 1930.  Dette vil gi en liste med bøker som fortsatt er vernet av
8560 opphavsretten.
8561 </p><p>
8562 Så for bøkene som fortsatt er vernet av opphavsretten må en finne de
8563 nåværende opphavsrettseiere.  Hvordan vil du gjøre det?
8564 </p><p>
8565 De fleste folk tenker at det må være en liste over disse opphavsrettseierne
8566 en eller annen plass.  Praktiske folk tenker slik. Hvordan kan det være
8567 tusener på tusener av monopoler delt ut av myndighetene uten at det i hvert
8568 fall finnes en liste?
8569 </p><p>
8570 Men det er ingen liste.  Det kan være et navn fra 1930, og deretter i 1959,
8571 for personen som registrerte opphavsretten.  Men bare tenkt rundt hvor
8572 utrolig vanskelig det vil være å  praktisk spore opp tusenvis av slike
8573 arkivoppføringer&#8212;spesielt siden personen som er registrert ikke
8574 nødvendigvis er den nåværende eier.  Og vi snakker kun om 1930!
8575 </p><p>
8576 <span class="quote">«<span class="quote">Men det er ikke generelt en liste over hvem som eier eiendom</span>»</span>
8577 svarer forsvarerne av systemet.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor skulle det finnes en liste
8578 over opphavsrettseiere?</span>»</span>
8579 </p><p>
8580 Vel, egentlig, når du tenker på det, så <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> det
8581 mange lister over hvem som eier hvilken eiendom.  Tenk på skjøter for hus,
8582 eller hvem som eier biler.  Og der det ikke finnes en liste, så er reglene
8583 for den virkelige verden ganske flinke til å foreslå hvem som eier en bit
8584 eiendom (en huske plassert i bakhagen din er sannsynligvis din) Så både
8585 formelt og uformelt har vi en ganske god måte å vite hvem som eier hvilken
8586 håndgripelig eiendom.
8587 </p><p>
8588
8589 Dermed: Du vandrer ned en gate og ser et hus.  Du kan vite hvem som eier
8590 huset ved å slå opp i kommunehusets eiendomsregister.  Hvis du ser en bil,
8591 så er det normal et bilskilt som vil knytte eieren til bilen. Hvis du ser en
8592 haug med barneleker som ligger på plenen forran et hus, så er det rimelig
8593 enkelt å finne ut hvem som eier lekene.  Og hvis du tilfeldigvis ser en
8594 baseball som ligger i grøfta ved siden av veien, så se deg rundt et øyeblikk
8595 etter unger som spiller ball.  Hvis du ikke ser noen barn, så ok: her er det
8596 en bit eiendom hvis eier vi ikke enkelt kan sporet opp.  Dette er unntaket
8597 som bekrefter regelen: at vi normalt vet veldig godt hvem som eier hvilken
8598 eiendom.
8599 </p><p>
8600 Sammenlign denne historien med immateriell eiendom.  Du går inn i et
8601 bibliotek.  Biblioteket eier bøkene.  Men hvem eier opphavsretten? Som jeg
8602 allerede har nevnt, så finnes det ingen liste med opphavsrettseiere.  Det er
8603 navnene til forfattere, naturligvis, men deres opphavsrett kan ha blitt
8604 overført, eller blitt arvet til et bo lik bestemors gamle smykker.  For å
8605 vite hvem som eier hva, så må du hyre en privatdetektiv.  Det en sitter
8606 igjen med er at eieren ikke enkelt kan finnes.  Og med et regime som vårt,
8607 der det er en forbrytelse å bruke slik eiendom uten tillatelse fra eieren av
8608 eiendomen, så vil eiendommen ikke bli brukt.
8609 </p><p>
8610 Konsekvensen for gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
8611 ganske enkelt vil råtne bort på hyller.  Men konsekvensen for andre kreative
8612 arbeider er mye mer alvorlig.
8613 </p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp10254144"></a><a class="indexterm" name="idp10254960"></a><a class="indexterm" name="idp10255776"></a><p>
8614 Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier
8615 opphavsrettene for Helan og Halvan-filmene.  Agee har dermed direkte fordel
8616 av Bono-loven.  Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951.  Kun
8617 en av disse filmene, <em class="citetitle">The Lucky Dog</em>, har så langt falt
8618 i det fri.  Men hadde det ikke vært for CTEA, ville filmer laget etter 1923
8619 begynt å falle i det fri.  Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene
8620 for disse populære filmene så tjener han en god del penger.  I følge et
8621 estimat, <span class="quote">«<span class="quote">har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og
8622 50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><a href="#ftn.idp10258624" class="footnote" name="idp10258624"><sup class="footnote">[187]</sup></a>
8623 </p><p>
8624 Likevel gikk Agee mot CTEA.  Hans begrunnelse er en sjelden dyd i denne
8625 kulturen: uselviskhet.  Han argumenterte i sitt innlegg foran høyesteretten
8626 at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven vil, hvis den ble
8627 stående, ødelegge en hel generasjon med amerikansk film.
8628 </p><p>
8629
8630 Argumentet hans er enkelt.  En liten brøkdel av disse verkene har vedvarende
8631 kommersiell verdi.  Resten&#8212;i den grad de overlever i det hele
8632 tatt&#8212;ligger i et hvelv og samler støv.  Det kan være være at at noen
8633 av disse verkene som nå ikke er kommersielt verdifulle vil bli vurdert å
8634 være verdifulle av eierne av hvelvene.  For at det skal skje, må den
8635 kommersielle gevinsten fra verkene overstige kostnaden med å gjøre verket
8636 tilgjengelig for distribusjon.
8637 </p><p>
8638 Vi kan ikke vite gevinsten, men vi vet mye om kostnadene.  For det meste av
8639 filmhistorien har kostnaden med å restaurere film vært veldig høy.  Digital
8640 teknologi har redusert disse kostnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
8641 mer enn 10 000 dollar for å restaurere en nittiminutters
8642 sort-hvit-film, så kan det nå koste så lite som 100 dollar a digitalisere en
8643 times 8-millimeterfilm.<a href="#ftn.idp10189856" class="footnote" name="idp10189856"><sup class="footnote">[188]</sup></a>
8644
8645 </p><p>
8646 Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den
8647 viktigste.  Advokater er også en kostnad, og i stadig større grad, en veldig
8648 viktig del.  I tillegg til å bevare filmen, så må en distributør sikre seg
8649 rettighetene.  Og for å sikre seg rettighetene til en film som er vernet av
8650 opphavsretten, så må du finne opphavsrettseieren.
8651 </p><p>
8652 Eller for å være mer nøyaktig, <span class="emphasis"><em>eiere</em></span>.  Som vi har sett
8653 er det ikke bare en enkelt opphavsrett tilknyttet en film. Det er mange.
8654 Det er ikke en enkelt person som du kan kontakte om disse opphavsrettene.
8655 Det er like mange som det er opphavsretter knyttet til den, hvilket viser
8656 seg kan være et ekstremt høyt tall. Dermed blir kostnaden med å klarere
8657 rettighetene for disse filmene eksepsjonelt høy.
8658 </p><p>
8659 <span class="quote">«<span class="quote">Men kan du ikke bare restaurere filmen, distribuere den, og så betale
8660 opphavsrettseieren når hun dukker opp?</span>»</span> Jovisst, hvis du ønsker å
8661 gjøre deg selv til kriminell.  Og selv om du ikke er bekymret over å begå en
8662 forbrytelse, så vil hun når hun dukker opp ha rett til å saksøke deg for all
8663 fortjeneste du har hatt.  Så hvis du lykkes, så kan du være rimelig sikker
8664 på at du får besøk fra noens advokat.  Og hvis du ikke lykkes, så vil du
8665 ikke ha tjent nok til å dekke kostnaden for din egen advokat.  Uansett vil
8666 du være nødt til å snakke med en advokat.  Og det å si at du må snakke med
8667 en advokat er ofte det samme som å si at du ikke vil tjene noen penger.
8668 </p><p>
8669
8670 For noen filmer kan det hende gevinsten fra å gi ut filmen vil overskride
8671 disse kostnadene.  Men for de aller fleste av dem er det ingen mulighet for
8672 at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste
8673 gamle filmer, argumenterte Agee, ikke bli restaurert og distribuert før
8674 opphavsretten løper ut.
8675 </p><a class="indexterm" name="idp10274864"></a><p>
8676 Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått
8677 tapt.  Disse filmene ble produsert på nitrat-baserte filmruller, og
8678 nitratfilm går i oppløsning over tid.  De vil være borte, og metalleskene
8679 der de nå blir lagret vil kun inneholde støv.
8680 </p><p>
8681 <span class="strong"><strong>Av alle de</strong></span> kreative verk produsert av
8682 mennesker i verden, så er det kun en liten brøkdel som fortsetter å ha
8683 kommersiell verdi.  For en liten brøkdel er opphavsretten en viktig og
8684 kritisk juridisk mekanisme.  For den lille brøkdelen skaper opphavsretten
8685 incentiver til å produsere og distribuere kreative verk.  For den lille
8686 brøkdelen fungerer opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">drivkraft for
8687 uttrykksfrihet.</span>»</span>
8688 </p><p>
8689 Men selv for denne lille brøkdelen, så er den reelle tiden som det kreative
8690 arbeidet har kommersielt epoke ekstremt kort.  Som jeg antydet tidligere
8691 blir de fleste bøker utsolgt fra forlaget innen et år.  Det samme er
8692 tilfelle for musikk og film.  Kommersiell kultur er som et rovdyr.  Den må
8693 fortsette å bevege seg.  Og når et kreativt arbeid ikke lenger får godviljen
8694 fra en kommersell distributør, så tar den kommersielle epoken slutt.
8695 </p><p>
8696 Likevel betyr ikke dette at livet til det kreative arbeidet er over.  Vi har
8697 ikke biblioteker for å konkurrere med Barnes &amp; Noble og vi har ikke
8698 filmarkiver fordi vi forventer at folk skal velge mellom å tilbringe
8699 fredagskvelden med å se nye filme eller tilbringe fredagskvelden med å se en
8700 nyhetsdokumentar fra 1930.  Det ikke-kommersielle epoken til kulturen er
8701 viktig og verdifullt&#8212;som underholdning men også, og viktigere, for
8702 kunnskap.  For å forstå hvem vi er, hvor vi kom fra og hvordan vi gjorde de
8703 feil vi har gjort, så må vi ha tilgang til denne historien.
8704 </p><p>
8705
8706 Opphavsretten i denne sammenhengen utgjør ikke en drivkraft for
8707 uttrykksfrihet.  I denne sammenhengen er det ikke behov for en eksklusiv
8708 rettighet.  Opphavsretten i denne sammenhengen bidrar ikke positivt.
8709 </p><p>
8710 Men for det meste av historien vår gjorde den liten skade.  For det meste av
8711 vår historie, når det kommersielle epoken til et verk tok slutt, så var det
8712 ikke noe <span class="emphasis"><em>opphavsrettsrelatert bruk</em></span> som ville bli
8713 blokkert av en eksklusiv rett.  Når en bok ble utsolgt fra forlaget, så
8714 kunne du ikke kjøpe det fra et forlag.  Men du kunne fortsatt kjøpe den fra
8715 en brukbokhandel.  Og når en bruktbokhandel selger den, i hvert fall i USA,
8716 så er det ikke nødvendig å betale noe til opphavsrettseieren.  Dermed var
8717 den vanlige bruken av en bok etter at det kommersielle epoken tok slutt en
8718 bruk som var uavhengig av opphavsrettslov.
8719 </p><p>
8720 Det samme var praktisk sett tilfelle også for film.  På grunn av at
8721 kostnadene med å restaurere en film&#8212;de egentlige økonomiske
8722 kostnadene, ikke advokatkostnadene&#8212;var så høye, så var det aldri
8723 praktisk mulig å ta vare på eller restaurere film.  Omtrent som med restene
8724 etter en flott middag, når den er over så er den over. Når det kommersielle
8725 epoken til en film var over, så kan den ha blitt arkivert en stund, men det
8726 var slutten på filmens liv så lenge markedet ikke hadde noe mer å tilby.
8727 </p><p>
8728 Med andre ord, selv om opphavsrettsbeskyttelsen har vært relativt kort for
8729 det meste av vår historie, så ville ikke lang opphavsrettsbeskyttelse gjort
8730 noe forskjell for arbeider som har mistet sin kommersielle verdi.  Lang
8731 opphavsrettsbeskyttelse for disse verkene ville ikke *forstyrret noe*.
8732 </p><p>
8733 Men denne situasjonen er nå endret.
8734 </p><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital2"></a><p>
8735 En veldig viktig konsekvens av fremveksten av digitale teknologier er å
8736 muliggjøre arkivet som Brewster Kahle drømmer om.  Digitale teknologier gjør
8737 det nå mulig å ta vare på og gi tilgang til alle typer kunnskap.  Når en bok
8738 er utsolgt fra forlaget, så kan vi forestille oss å digitalisere den og
8739 gjøre den tilgjengelig for alle, til evig tid.  Når en film ikke lenger er
8740 tilgjengelig fra distributør kan vi digitalisere den og gjøre den
8741 tilgjengelig for alle, til evig tid.  Digitale teknologier gir nytt liv til
8742 opphavsrettsbeskyttet materiale etter at det trer ut av sitt kommersielle
8743 epoke.  Det er nå mulig å ta vare på og sikre universell tilgang til denne
8744 kunnskapen og kulturen, mens det tidligere ikke var mulig.
8745 </p><p>
8746
8747
8748 Men nå kommer opphavsrettsloven i veien.  Hvert steg som trengs for å
8749 produsere dette digitale arkivet over vår kultur krenker den eksklusive
8750 retten i opphavsretten.  Å digitalisere en bok er å kopiere den.  For å
8751 gjøre det må en ha tillatelse fra opphavsrettseieren.  Det samme gjelder
8752 musikk, film og ethvert annet aspekt av vår kultur som er beskyttet av
8753 opphavsretten.  Innsatsen som trengs for å gjøre disse tingene tilgjengelig
8754 for fremtiden, eller til forskere, eller for de som bare ønsker å utforske
8755 den, er nå hindret av det sett med regler som ble skrevet for en radikalt
8756 anderledes omgivelse.
8757 </p><p>
8758 Her er kjernen av skaden som kommer fra å utvide verneperiodene: Nå som
8759 teknologi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria,
8760 kommer loven i veien.  Og den kommer ikke i veien på grunn av et nyttig
8761 <span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-formål, som jo er å gjøre det mulig for
8762 det kommersielle markedet å spre kultur.  Nei, vi snakker om kultur etter at
8763 den levd sin kommersielle epoke.  I denne sammenhengen tjener opphavsretten
8764 ikke noe formål <span class="emphasis"><em>i det hele tatt</em></span>, relatert til spredning
8765 av kunnskap.  I denne sammenhengen er ikke opphavsrett en drivkraft for
8766 uttrykksfrihet. Opphavsrett er en bremsekloss.
8767 </p><p>
8768 Du kan godt spørre, <span class="quote">«<span class="quote">Men hvis digitale teknologier reduserer kostnaden
8769 for Brewster Kahle, så reduserer de også kostnadene for Random House.  Vil
8770 ikke Random House da spre kultur like vidt som Brewster Kahle?</span>»</span>
8771 </p><p>
8772 Mulig det.  En eller annen dag.  Men det finnes ingen indisier som tyder på
8773 at utgivere vil bli like komplette som biblioteker.  Hvis Barnes &amp; Noble
8774 tilbød utlån av bøker fra sine lager til en lavere pris, ville det eliminere
8775 behovet for biblioteker?  Kun hvis du mener at den eneste rollen et
8776 bibliotek skal tjene er den <span class="quote">«<span class="quote">markedet</span>»</span> etterspør.  Men hvis du
8777 mener  bibliotekrollen er større en dette&#8212;hvis du mener dets rolle er
8778 å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en bestemt
8779 bit av den kulturen eller ikke&#8212;da kan vi ikke basere oss på at det
8780 kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss.
8781 </p><a class="indexterm" name="idp10297472"></a><p>
8782 Jeg er blant de første til å være enig i at markedet skal gjøre så mye som
8783 det kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og gjøre
8784 kultur mulig.  Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet.  Men der vi ser
8785 at markedet ikke gjør jobben, da bør vi tillate krefter utenfor markedet
8786 friheten til å fylle hullene.  En forsker beregnet for amerikansk kultur at
8787 94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 ikke er
8788 kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6
8789 prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<a href="#ftn.idp10300400" class="footnote" name="idp10300400"><sup class="footnote">[189]</sup></a>
8790
8791 </p><p>
8792 <span class="strong"><strong>I januar 1999</strong></span> anla vi sak på vegne av
8793 Eric Eldred ved den føderale distriktsretten i Washington, D.C., og ba
8794 retten om å erklære Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven i
8795 strid med grunnloven.  De to sentrale påstandene vi kom med var (1) at å
8796 utvide eksisterende vernetid var i strid med grunnlovens krav om <span class="quote">«<span class="quote">et
8797 begrenset tidsrom,</span>»</span> og (2) at å utvide vernetiden med tjue nye år var
8798 i strid med første grunnlovstillegg.
8799 </p><p>
8800 Områdedomstolen avviste våre krav ute en gang å høre på noe argumentasjon.
8801 Et *panel* i ankedomstolen for D.C.-kretsen avviste også våre krav, denne
8802 gang etter å ha hørt en omfattende argumentasjon. Men den avgjørelsen hadde
8803 i det minste en dissens, fra en av de mest konservative dommerne i den
8804 domstolen.  Denne dissensen ga liv til våre krav.
8805 </p><p>
8806 Dommer David Sentelle sa at CTEA kun brøt med kravet om at opphavsrett skal
8807 gis for <span class="quote">«<span class="quote">et begrenset tidsrom.</span>»</span>  Hans argument var like elegant
8808 som det var enkelt.  Hvis kongressen kan utvide eksisterende vernetid, så
8809 finnes det ikke noe <span class="quote">«<span class="quote">endepunkt</span>»</span> for kongressens myndighet i
8810 følge opphavsrettsbestemmelsen.  Myndigheten til å utvide vernetiden betyr
8811 at kongressen ikke er nødt til å dele ut vernetider som er
8812 <span class="quote">«<span class="quote">begrenset.</span>»</span>  Dermed argumenterte dommer Sentelle at retten
8813 måtte tolke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tidsrom</span>»</span> for at det skulle ha
8814 mening.  Og dommer Sentelle argumenterte at den beste tolkningen ville være
8815 å nekte kongressen myndighet til å utvide eksisterende vernetid.
8816 </p><p>
8817 Vi spurte ankedomstolen for D.C. ankekretsen i sin helhet om å ta opp
8818 saken. Saker tas normalt opp i et *panel* med tre deltagere, med unntak av
8819 viktige saker eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som
8820 helhet, der domstolen vil samles <span class="quote">«<span class="quote">en banc</span>»</span> for å ta opp saken.
8821 </p><a class="indexterm" name="idp10310976"></a><p>
8822
8823 Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken en banc. Denne gangen
8824 fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i
8825 D.C., dommer David Tatel.  Både den mest konservative og den mest liberale
8826 dommerne i ankekretsen i D.C. mente kongressen hadde gått over sine grenser.
8827 </p><p>
8828 Det var her de fleste forventet at Eldred mot Ashcroft ville dø, for
8829 høyesterett tar sjelden opp en avgjørelse gjort av en ankedomstol.  (Den tar
8830 opp omtrent hundre saker i året, ut av mer enn fem tusen anker.)  Og den
8831 revurderer praktisk talt aldri en avgjørelse som opprettholder en regel når
8832 ingen annen domstol så langt har revurdert regelen.
8833 </p><p>
8834 Men i februar 2002 overrasket høyesterett verden ved å innvilge vår
8835 forespørsel om å ta opp igjen avgjørelsen fra D.C.-kretsen.  Argumentasjonen
8836 ble fastsatt til oktober 2002.  Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg
8837 og forberede oss på argumentasjonen.
8838 </p><p>
8839 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn et år senere når jeg
8840 skriver disse ordene.  Det er fortsatt utrolig vanskelig.  Hvis du vet noe
8841 om denne historien, så vet du at vi tapte anken.  Og hvis du vet noe mer enn
8842 bare litt, så tror du antagelig at det var ingen måte å vinne denne
8843 saken. Etter vårt nederlag fikk jeg jeg bokstavelig talt tusenvis av
8844 hilsninger fra støttespillere og folk som ville ønske meg lykke til, som
8845 takket meg for min innsats på vegne av denne noble men fortapte sak.  Og
8846 ingen fra denne bunken var viktigere for meg enn eposten fra min klient,
8847 Eric Eldred.
8848 </p><p>
8849 Men klienten min og disse vennene tok feil. Denne saken kunne vært
8850 vunnet. Det burde ha vært vunnet.  Og uansett hvor hardt jeg prøver å
8851 fortelle den historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det
8852 er min feil at vi ikke vant.
8853 </p><a class="indexterm" name="idp10317776"></a><p>
8854
8855 <span class="strong"><strong>Feilen</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt det ble
8856 først åpenbart på slutten. Saken vår hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
8857 advokat, Geoffrey Stewart, helt fra starten, og hos advokatfirmaet han hadde
8858 flyttet til, Jones, Day, Reavis og Pogue. Jones Day mottok mye press fra
8859 sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss.  De
8860 ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville
8861 gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
8862 </p><a class="indexterm" name="idp10320640"></a><a class="indexterm" name="idp10321456"></a><a class="indexterm" name="idp10322272"></a><p>
8863 Det var tre viktige advokater på saken fra Jones Day. Geoff Stewart var den
8864 første, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
8865 Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
8866 vunnet: vi ville bare vinne, fortalte de gjentatte ganger til meg, hvis vi
8867 fikk problemet til å virke <span class="quote">«<span class="quote">viktig</span>»</span> for Høyesterett. Det måtte
8868 synes som om dramatisk skade ble gjort på ytringsfriheten og fri kultur,
8869 ellers ville de aldri stemme mot <span class="quote">«<span class="quote">de mektigste mediaselskapene i
8870 verden.</span>»</span>
8871 </p><p>
8872 Jeg hater dette synet på rettsvesenet.  Selvfølgelig mente jeg at Sonny
8873 Bono-loven utgjorde en dramatisk skade på ytringsfriheten og fri kultur.
8874 Det mener jeg fremdeles.  Men idéen om at Høyesterett avgjør rettstilstanden
8875 basert på hvor viktig de mener problemene er, blir bare galt.  Det er
8876 kanskje <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> i betydningen <span class="quote">«<span class="quote">sant,</span>»</span> mente jeg,
8877 men det er <span class="quote">«<span class="quote">galt</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">det burde ikke være
8878 slik.</span>»</span>  Etter som jeg trodde at enhver trofast tolkning av det våre
8879 grunnlovsforfattere gjorde ville føre til konklusjonen om at CTIA var i
8880 strid med grunnloven, og etter som jeg trodde at enhver trofast tolkning av
8881 hva første grunnlovstillegg mener ville føre til konklusjonen om at
8882 myndigheten til å utvide opphavsrettslovens vernetid er i strid med
8883 grunnloven, var jeg ikke overbevist om at vi måtte selge saken vår som
8884 såpe.  På samme måte som loven som forbød solkorset var i strid med
8885 grunnloven, ikke fordi domstolene liker nazister men fordi en slik lov ville
8886 være i strid med grunnloven, så ville også, etter mitt syn, domstolene
8887 bestemme hvorvidt Kongressens lov var i tråd med Grunnloven basert på
8888 Grunnloven, ikke basert på om de likte verdiene som grunnlovsforfatterne
8889 skrev inn i Grunnloven.
8890 </p><p>
8891 Jeg tenkte uansett at domstolen allerede må se farene og skadene forårsaket
8892 av dette type lov.  Hvorfor skulle de ellers gå med på å ta opp saken?  Det
8893 var ingen grunn til å ta opp saken i høyesterett hvis de ikke var overbevist
8894 om at dette lovverket var skadelig.  Dermed var det etter mitt syn ikke
8895 nødvendig å overbevise den om at denne loven var ille.  Vi trengte å vise
8896 dem hvorfor den var forfatningsstridig.
8897 </p><p>
8898
8899 Det var derimot én måte der jeg følte at politikk ville bety noe og hvor jeg
8900 tenkte et svar var riktig.  Jeg var overbevist om at domstolen ikke ville
8901 høre på våre argumenter hvis den mente at de bare var argumenter fra en
8902 gruppe ned venstrevridde gærninger.  Denne Høysteretten kom ikke til å stupe
8903 inn i et nytt juridisk vurderingsfelt hvis det virket som om dette feltet
8904 kun var interessant for en liten politisk minoritet.  Selv om min fokus i
8905 saken ikke var å demonstrere hvor ille Sonny Bono-loven var, men å
8906 demonstrere at den var i strid med grunnloven, så var det mitt håp å gjøre
8907 argumentere for dette mot en bakgrunn av støttebrev som dekket hele
8908 spekteret av politiske ståsteder.  For å vise at denne påstanden mot CTEA
8909 var fundert i <span class="emphasis"><em>lovverket</em></span> og ikke i politikken, forsøkte
8910 vi derfor å samle den videste rekken av troverdige kritikere &#8212; ikke
8911 troverdige fordi de var rike og berømte, men fordi de, samlet sett,
8912 demonstrerte at denne loven var i strid med grunnloven uavhengig av ens
8913 politiske syn.
8914 </p><a class="indexterm" name="idp10334464"></a><a class="indexterm" name="idp10335136"></a><p>
8915 Det første steget skjedde helt av seg selv.  Organisasjonen til Phyllis
8916 Schlafly, Ørneforumet, hadde vært motstander av CTEA helt fra begynnelsen.
8917 Fru Schlafly så på CTEA som at kongressen hadde solgt seg. Hun skrev en
8918 skarp kronikk i november 1998 som angrep den republikanske kongressen for å
8919 tillate at loven ble vedtatt.  Der skrev hun <span class="quote">«<span class="quote">Du lurer noen ganger på
8920 hvorfor lovforslag som skaper finansiell medvind til smale særinteresser
8921 glir så enkelt gjennom den intrikate lovgivende prosessen, mens lovforslag
8922 som gir fordeler til allmennheten generelt ser ut til å stoppe opp?</span>»</span>
8923 Svaret, slik kommentarartikkelen dokumenterte, er pengenes makt.  Schlafly
8924 listet opp bidrag fra Disney til sentrale aktører i komiteene.  Det var
8925 penger, ikke rettferdighet, som ga Disney kontroll over Mikke Mus i tjue år
8926 ekstra, hevdet Schlafly.
8927 </p><p>
8928 I ankedomstolen var Ørneforumet ivrig etter å sende inn et skriv som støtter
8929 vår posisjon.  Deres skriv kom med argumentet som ble kjernekravet i
8930 Høyesterett: Hvis Kongressen kunne utvide vernetiden i opphavsretten, så
8931 fantes det ingen begrensninger i Kongressens myndighet til å fastsette
8932 vernetiden.  Dette sterkt konservative argumentet overbeviste en sterk og
8933 konservativ dommer, Dommer Sentelle.
8934 </p><a class="indexterm" name="idp10339392"></a><a class="indexterm" name="idp10340224"></a><a class="indexterm" name="idp10341040"></a><a class="indexterm" name="idp10341856"></a><p>
8935
8936 I høyesterett var skrivene som støttet vår side så ulike som de kunne bli.
8937 De inkluderte et ekstraordinært historisk skriv fra Free Software Foundation
8938 (opphavet til GNU-prosjektet som gjorde GNU/Linux mulig).  De inkluderte et
8939 *kraftfullt* skriv fra Intel om kostnaden ved usikkerhet.  Det var skriv fra
8940 to jussprofessorer, et fra en opphavsrettsakademiker og et fra Første
8941 grunnlovstillegg-akademikere. Det var et uttømmende og uomtvistet skriv fra
8942 verdens ekspert på historien til Fremskritts-bestemmelsen.  Og naturligvis
8943 var det et skriv fra Ørneforumet, som gjentok og styrket argumentet deres.
8944 </p><a class="indexterm" name="idp10344656"></a><a class="indexterm" name="idp10345472"></a><p>
8945 Disse skrivene rammet inn et juridisk argument.  Og til støtte for det
8946 juridiske argumentet var det en rekke *kraftige* skriv fra biblioteker og
8947 arkiver, inkludert Internett-arkivet, den amerikanske forening for
8948 juss-biblioteker og og den nasjonale skribentunionen.
8949 </p><a class="indexterm" name="idp10347232"></a><p>
8950 Men to skriv *fanget argumentet* best.  Et *fremmet* argumentet jeg allerede
8951 har beskrevet: Et skriv fra Hal Roach Studios argumenterte med at med mindre
8952 loven ble droppet, ville en hel generasjon amerikansk film forsvinne.  Det
8953 andre gjorde det økonomiske argumentet helt klart.
8954 </p><a class="indexterm" name="idp10349008"></a><a class="indexterm" name="idp10349824"></a><a class="indexterm" name="idp10350640"></a><a class="indexterm" name="idp10351456"></a><a class="indexterm" name="idp10352272"></a><p>
8955 Skrivet fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, derav fem
8956 nobelprisvinnere, inkludert Ronald Coase, James Buchanan, Milton Friedman,
8957 Kenneth Arrow, og George Akerlof.  Økonomene, slik listen med Nobel-vinnere
8958 demonstrerer, spredte seg over hele det politiske spektrum.  Deres
8959 konklusjon var *kraftig*: Det fantes ingen troverdig påstand om at å utvide
8960 vernetiden for eksisterende opphavsrett ville øke incentivene for å skape.
8961 Slik utvidelse var intet mer enn å <span class="quote">«<span class="quote">ta inn renter</span>»</span>&#8212; det
8962 fancy begrepet økonomer bruker for å beskrive særinteresse-lovgiving på
8963 villspor.
8964 </p><a class="indexterm" name="idp10354768"></a><a class="indexterm" name="idp10355552"></a><a class="indexterm" name="idp10356368"></a><a class="indexterm" name="idp10357184"></a><p>
8965
8966 Den samme *innsats for balanse* ble reflektert i den juridiske gruppen vi
8967 samlet for å forfatte våre skriv i saken.  Advokatene fra Jones Day hadde
8968 vært med oss fra starten.  Men når saken kom til Høyesteretten la vi til tre
8969 advokater for å hjelpe oss å forme dette argumentet til domstolen.  Den ene
8970 var Alan Morrison, en advokat fra Washington-grupperingen Public Citizen som
8971 hadde laget konstitusjonell historie med en rekke banebrytende seire i
8972 Høysterett i sitt forsvar av individuelle rettigheter.  Den andre var min
8973 kollega og fakultetsleder, Kathleen Sullivan, som hadde lagt fram mange
8974 saker for domstolen og som tidlig hadde gitt oss råd om en Første
8975 grunnlovstillegg-strategi.  Til sist, tidligere statsadvokat (*solicitor
8976 general*) Charles Fried.
8977 </p><a class="indexterm" name="idp10359520"></a><a class="indexterm" name="idp10360304"></a><a class="indexterm" name="idp10361424"></a><p>
8978 Fried var en spesiell seier for vår side.  Alle de andre tidligere
8979 statsadvokatene (*solicitor general*) var hyret inn av den andre siden for å
8980 forsvare Kongressens rett til å gi mediaselskaper den spesielle gunsten med
8981 utvidede opphavsrettsvernetid.  Fried var den eneste som hadde takket nei
8982 til den lukrative oppgaven for å stå for noe han trodde på.  Han hadde vært
8983 Ronald Reagens sjefsadvokat i Høyesterett.  Han hadde bidratt med å
8984 formulere den rekken av saker som hadde begrenset Kongressens myndighet i
8985 forbindelse med Handels-bestemmelsen.  Og selv om han hadde argumentert
8986 mange posisjoner i Høyesterett som jeg personlig var uenig i, var det at han
8987 ble med i saken et tillitsvotum for våre argumenter.
8988 </p><p>
8989 Regjeringen hadde, i sitt forsvar av lovendringen, også sin egen samling
8990 venner.  Det er verdt å merke seg at ingen av disse <span class="quote">«<span class="quote">vennene</span>»</span>
8991 inkluderte historikere eller økonomer. Skrivene på den andre siden av saken
8992 var skrevet ekslusivt av store medieselskaper, kongressmedlemmer og
8993 opphavsrettsinnehavere.
8994 </p><p>
8995 Medieselskapene overrasket ikke.  De hadde mest å tjene på loven.
8996 Kongressmedlemmene var heller ikke overraskende &#8212; de forsvarte sin
8997 makt og, indirekte, de lettjente pengene som denne makten førte til.  Og det
8998 var naturligvis ikke overraskende at opphavsrettsinnehaverne ville forsvare
8999 ideen om at de skulle fortsette å retten til å kontrollere hvem som gjorde
9000 hva med innhold de ønsket å kontrollere.
9001 </p><a class="indexterm" name="idp10366128"></a><a class="indexterm" name="idp10367936"></a><a class="indexterm" name="idp10368752"></a><p>
9002
9003 Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre
9004 at *boet* etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til
9005 Dr. Seuss&#8212;bedre enn å la det falle i det fri&#8212;på grunn av at hvis
9006 denne kreativiteten var allemannseie så ville folk bruke dem til å
9007 <span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape pornografi.</span>»</span><a href="#ftn.idp10371072" class="footnote" name="idp10371072"><sup class="footnote">[190]</sup></a> Dette var også motivet til *boet* etter Gershwin,
9008 som forsvarte sin <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelse</span>»</span> av verkene til George
9009 Gershwin.  De avviste for eksempel å lisensiere ut <em class="citetitle">Progy and
9010 Bess</em> til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i
9011 rollelista.<a href="#ftn.idp10374080" class="footnote" name="idp10374080"><sup class="footnote">[191]</sup></a> Det var deres syn på
9012 hvordan denne delen av amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket
9013 hjelp fra denne loven til å effektuere denne kontrollen.
9014 </p><p>
9015 Dette argumentet gjorde klart et tema som sjelden blir lagt merke til i
9016 denne debatten.  Når Kongressen beslutter å forlenge vernetiden til
9017 eksisterende opphavsretter, så gjør Kongressen et valg om hvilke stemmer de
9018 gir fordeler.  Berømte og elskede opphavsrettseiere, slik som
9019 Gershwin-*boet* og Dr. Seuss, kommer til Kongressen og sier <span class="quote">«<span class="quote">Gi oss
9020 tjue år ekstra til å kontrollere ytringene om disse Amerikanske
9021 kultur-ikonene.  Vi kommer til å gjøre en bedre jobb enn noen andre.</span>»</span>
9022 Kongressen liker naturligvis å belønne de populære og berømte ved å gi dem
9023 det de ønsker.  Men når Kongressen gir folk en eksklusiv rett til å snakke
9024 på en bestemt måte, så er det akkurat det Første grunnlovstillegg
9025 tradisjonelt er ment å blokkere.
9026 </p><p>
9027 Vi hevdet det samme i et avsluttende skriv.  Ikke bare ville det å
9028 opprettholde CTEA bety at det ikke fantes noen grense for Kongressens
9029 myndighet til å utvide vernetiden &#8212; utvidelser som ytterligere ville
9030 snevre inn markedet.  Det ville også bety at det ikke var noen begrensninger
9031 i Kongressens mulighet til å favorisere enkeltaktører, ved hjelp av
9032 opphavsretten, og styre hvem som hadde lov til å ytre seg.
9033 </p><p>
9034 <span class="strong"><strong>Mellom februar</strong></span> og oktober gjorde jeg lite
9035 annet enn å forberede meg for denne saken.  Som jeg nevnte tidligere, satte
9036 jeg strategien tidlig.
9037 </p><a class="indexterm" name="idp10381200"></a><a class="indexterm" name="idp10382016"></a><p>
9038 Høyesteretten var delt i to viktige grupper.  En gruppe kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">de
9039 konservative.</span>»</span>  Den andre kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">resten.</span>»</span>  De
9040 konservative inkluderte høyesterettsjustitiarius Rehnquist, dommer O'Connor,
9041 dommer Scalia, dommer Kennedy og dommer Thomas.  Disse fem hadde vært mest
9042 konsistente i å begrense Kongressens makt.  Disse var de fem som hadde
9043 støttet <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em>-rekken av saker som sa at en
9044 *opplistet myndighet* måtte tolkes slik at den sikret at Kongressens
9045 myndighet hadde begrensninger.
9046 </p><a class="indexterm" name="idp10385408"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
9047
9048 Resten var de fire dommerne som sterkt hadde vært imot å begrense
9049 Kongressens myndighet.  Disse fire &#8212; dommer Stevens, dommer Souter,
9050 dommer Ginsburg og dommer Breyer &#8212; hadde gjentatte ganger argumentert
9051 med at Grunnloven gir Kongressen svært bredt skjønn til å bestemme hvordan
9052 den skal best bruke sin myndighet.  I sak etter sak hadde disse dommerne
9053 argumentert Domstolens rolle skulle være å overlate den vurderingen til
9054 andre.  Selv om voteringen til disse fire dommerne var voteringene jeg
9055 personlig hadde vært mest konsekvent enig i, så var de også stemmene det var
9056 minst sannsynlig at vi ville få.
9057 </p><p>
9058 Spesielt lite sannsynlig var stemmen til dommer Ginsburg.  I tillegg til
9059 hennes generelle syn om å overlate vurderingen til Kongressen (unntatt der
9060 tema om kjønn var involvert), så hadde hun vært spesielt klar på å overlate
9061 vurderingen til Kongressen i forbindelse med beskyttelse av intellektuell
9062 eiendom.  Hun og hennes datter (en glimrende og velkjent akademiker innen
9063 immateriell eiendom) var to alen av samme immaterielle eiendoms-stykke.  Vi
9064 forventet at hun ville være enig med skriftene til datteren: at Kongressen
9065 hadde myndighet i denne sammenhengen til å gjøre som den ønsket, selv om det
9066 Kongressen ønsket ikke ga mening.
9067 </p><a class="indexterm" name="idp10390880"></a><p>
9068 Tett bak dommer Gunsburg var to dommere som vi også så på som usannsynlige
9069 allierte, men vi kunne bli overrasket.  Dommer Souter favoriserte sterkt å
9070 la Kongressen bestemme, og det samme gjorde dommer Breyer.  Men begge var
9071 også svært følsomme for ytringsfrihetsbekymringer.  Og vi trodde sterkt at
9072 det var viktige ytringsfrihetsargumenter mot disse tilbakevirkende
9073 utvidelsene.
9074 </p><a class="indexterm" name="idp10392768"></a><p>
9075 Den eneste stemmen vi kunne være trygg på var den til dommer Stevens.
9076 Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne
9077 domstolen.  Han stemmer har vært konsistent selektiv, hvilket bare betyr at
9078 ikke noen enkel ideologi forklarer hvordan han vil stille seg.  Men han
9079 hadde konsistent argumentert for begrensninger i sammenheng med immaterielle
9080 eiedom generelt.  Vi var rimelig sikre på at han ville kjenne igjen
9081 begrensningene her.
9082 </p><p>
9083 Denne analysen av <span class="quote">«<span class="quote">resten</span>»</span> viste tydeligst hvor vår fokus måtte
9084 være: på de konservative.  For å vinne denne saken måtte vi lage en sprekk
9085 mellom disse fem og få i hvert fall et flertall over på vår side.  Dermed
9086 ble det ene overstyrende argument som ga liv til vår påstand hvilende på de
9087 konservatives viktigste *jurisprudentiale* nyskapning&#8212;argumentet som
9088 dommer Sentelle hadde basert seg på i ankedomstolen, at Kongressens makt
9089 måte tolkes slik at de *opplistede myndighetene* hadde begrensninger.
9090 </p><p>
9091
9092 Dette var dermed kjernen i vår strategi&#8212;en strategi som jeg er
9093 ansvarlig for.  Vi ville få retten til å se at akkurat som i
9094 <em class="citetitle">Lopez</em>-saken, så ville Kongressen i følge regjeringens
9095 argumentasjon alltid ha ubegrenset makt til å utvide eksisterende vernetid.
9096 Hvis noe var klart om Kongressens makt i henhold til
9097 Fremskritts-bestemmelsen, så var det at makten var ment å være
9098 <span class="quote">«<span class="quote">begrenset.</span>»</span>  Vår mål ville være å få retten til å avstemme
9099 <em class="citetitle">Eldred</em> med <em class="citetitle">Lopez</em>: Hvis
9100 Kongressens makt til å regulere handel var begrenset, så måtte også
9101 Kongressens makt til å regulere opphavsretten være begrenset.
9102 </p><p>
9103 <span class="strong"><strong>Argumentet</strong></span> på regjeringens side kokte ned
9104 til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det
9105 igjen.  Regjeringen hevdet at helt fra starten har kongressen utvidet
9106 vernetiden til eksisterende opphavsrett.  Derfor, argumenterte regjeringen,
9107 burde ikke retten nå si at praksisen var forfatningsstridig.
9108 </p><p>
9109 Det var noe sant i regjeringens påstand, men ikke mye.  Vi var helt klart
9110 enig i at kongressen hadde utvidet verntiden i 1831 og i 1909. Og i 1962,
9111 selvfølgelig, begynte kongressen regelmessig å utvide eksisterende
9112 vernetid&#8212;elleve ganger på førti år.
9113 </p><p>
9114 Men denne <span class="quote">«<span class="quote">konsistensen</span>»</span> bør en se på i perspektiv. Kongressen
9115 utvidet gjeldende vernetid en gang de første hundre årene av Republikken.
9116 Deretter utviden de gjeldende vernetid en gang til de neste femti.  Disse
9117 sjeldne utvidelsene står i kontrast til den nå vanlige prasis for å utvide
9118 gjeldende vernetid.  Uansett hva slags selvbeherskelse Kongressen hadde
9119 tidligere, så er denne selvbeherskelsen nå borte.  Kongressen var nå i en
9120 syklus med utvidelser og det var ingen grunn til å forvente at syklusen
9121 skulle ta slutt.  Denne domstolen hadde ikke nølt med å gripe inn når
9122 Kongressen var i lignende utvidelses-sykluser.  Det var ingen grunn til at
9123 de ikke kunne gripe inn her.
9124 </p><p>
9125
9126 <span class="strong"><strong>Muntlig argumentasjon</strong></span> var fastsatt til
9127 første uke i oktober.  Jeg ankom D.C. to uker før dette.  I løpet av disse
9128 to ukene ble jeg gang på gang <span class="quote">«<span class="quote">opponert</span>»</span> av advokater som hadde
9129 meldt seg frivillig til å hjelpe til i saken. Slike
9130 <span class="quote">«<span class="quote">opponeringsøkter</span>»</span> er i essensen øvelsesrunder hvor de som vil
9131 være dommere fyrer av spørsmål mot de som vil vinne.
9132 </p><p>
9133 Jeg var overbevist om at for å vinne, måtte jeg holde domstolen fokusert på
9134 et enkelt poeng: hvis denne utvidelsen ble akseptert så ville det ikke være
9135 noen grenser for myndigheten til å vedta vernetid.  Å være enig med
9136 regjeringen ville bety at vernetiden effektivt sett ville være uten
9137 begrensing.  Å være enig med oss ville gi kongressen en klar linje å følge:
9138 Ikke utvid den eksisterende vernetiden.  Opponeringsrundene var effektiv
9139 trening.  Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den
9140 sentrale idéen.
9141 </p><a class="indexterm" name="idp10409360"></a><a class="indexterm" name="idp10410176"></a><a class="indexterm" name="idp10410992"></a><p>
9142 En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day.  Don Ayer var
9143 skeptikeren.  Han hadde tjenestegjort i justisdepartementet under Reagen med
9144 riksadvokat Charles Fried.  Han hadde presentert mange saker foran
9145 høyesterett.  Og i sin oppsummering av opponeringsrunden kom han med sin
9146 bekymring:
9147 </p><p>
9148 <span class="quote">«<span class="quote">Jeg er bare redd for at med mindre de virkelig ser skaden, så vil de
9149 ikke være villige til å bryte denne praksisen som regjeringen sier har vært
9150 konsistent praksis for to hundre år.  Du må få dem til å se skaden&#8212;med
9151 ettertrykk få dem til å se skaden.  Hvis de ikke ser den, så har vi ingen
9152 sjanse til å vinne.</span>»</span>
9153 </p><a class="indexterm" name="idp10413456"></a><p>
9154 Han hadde kanskje lagt frem mange saker foran denne domstolen, tenkte jeg,
9155 men han hadde ikke forstått dens sjel.  Som en *clerk* hadde jeg sett
9156 dommerne gjøre det riktige &#8212; ikke på grunn av politikk, men fordi det
9157 var riktig.  Som en jussprofessor hadde jeg brukt livet på å lære mine
9158 studenter at denne domstolen gjør det som er riktig &#8212; ikke på grunn av
9159 politikk, men fordi det var riktig.  Mens jeg hørte på Ayers lidenskapelige
9160 bønn (*plea for passion*) om politisk press, forsto jeg poenget og forkastet
9161 det.  Vårt argument var riktig.  Det var nok.  La politikerne lære at det
9162 også var godt.
9163 </p><p>
9164
9165 <span class="strong"><strong>Natten før</strong></span> argumentasjonen begynte en kø
9166 av folk å dukke opp foran høyesterett.  Saken hadde fått oppmerksomhet fra
9167 pressen og fri kultur-bevegelsen.  Hundrevis sto på rekke for å få en sjanse
9168 til å se forhandlingen.  Flokkevis tilbrakte natten på trappen til
9169 høyesterett for å sikre seg et sete.
9170 </p><p>
9171 Alle måtte ikke vente i kø.  Folk som kjenner dommerne kan be om plasser de
9172 kontrollerer.  (Jeg ba dommer Scalias kontor om plass for mine foreldre, for
9173 eksempel.)  Medlemmer med møterett i høyesterett kan be om en plass i en
9174 spesiell del reservert for dem.  Og senatorer og kongressmedlemmer har en
9175 spesiell plass der de også kan sitte.  Og til slutt har naturligvis pressen
9176 et galleri på samme måte som kontorpersonell som jobber for dommerne i
9177 domstolen.  Da vi ankom den morgenen var det ingen plasser som var ledig.
9178 Dette var et argument om immaterialrett, og likevel var hallene helt fulle.
9179 Da jeg gikk inn for å ta min plass forran domstolen, så jeg mine foreldre
9180 sittende på venstre side.  Da jeg satte meg ned ved bordet, sa jeg Jack
9181 Valenti sittende i den spesielle delen normalt reservert for familien til
9182 dommerne.
9183 </p><p>
9184 Da høyesterettsjustitiariusen ba meg om å starte på min argumentasjon,
9185 begynte jeg der jeg planla å holde meg: ved spørsmålet om begrensningene i
9186 Kongressens makt.  Dette var en sak om de *opplistede myndighetene*, sa jeg,
9187 og hvorvidt disse *opplistede myndighetene* har en grense.
9188 </p><a class="indexterm" name="idp10421792"></a><p>
9189 Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet et minutt inn i
9190 åpningsforedraget mitt.  Historien plaget henne.
9191 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9192 Dommer O'Connor: Kongressen har utvidet vernetiden så mange ganger etter
9193 hvert.  Hvis du har rett, risikerer vi ikke å forstyrre tidligere utvidelser
9194 av vernetiden?  Jeg mener, dette virker å være en praksis som startet med
9195 den aller første lovendringen?
9196 </p></blockquote></div><p>
9197 Hun var ganske villig til å innrømme <span class="quote">«<span class="quote">at dette går rett i synet på det
9198 grunnlovsforfatterne hadde i tankene.</span>»</span>  Men min respons igjen og
9199 igjen var å understreke begrensningene i Kongressens myndighet.
9200 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9201
9202 Mr. Lessig: Vel, hvis det går rett i synet på det grunnlovsforfatterne hadde
9203 i tankene så er spørsmålet, er det en måte å tolke deres ord som gir
9204 effekten de hadde i tankene, og svaret er ja.
9205 </p></blockquote></div><p>
9206 Det var to poenger i dette argumentet der jeg burde ha sett hvor retten var
9207 på vei.  Det første var et spørsmål fra dommer Kennedy, som observerte,
9208 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9209 Dommer Kennedy: Vel, jeg antar at det er implisitt i argumentet at 76-loven
9210 også bør bli kjent ugyldig, og at vi kan la den være for å unngå
9211 forstyrrelsen, er at i alle disse årene som loven har hemmet fremgang i
9212 vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg intet empirisk bevis for dette.
9213 </p></blockquote></div><p>
9214 Her følger min åpenbare feil.  Som en professor som korrigerer en student,
9215 svarte jeg,
9216 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9217 Mr. Lessig: Dommer, det er ikke en empirisk påstand i det hele
9218 tatt. Ingenting i påstanden om vår opphavsrettsbestemmelse baserer seg på
9219 den empiriske antagelsen om å hindre fremgang.  Vårt eneste argument er at
9220 dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som
9221 ellers ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i
9222 opphavsrettsloven.
9223 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10431392"></a><p>
9224 Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret.  Det riktige
9225 svaret var i stedet at skaden var åpenbar og dyptgripende. En rekke
9226 *orienteringer* hadde blitt skrevet om den.  Han ønsket å høre det.  Og det
9227 var her rådet fra Don Ayer burde ha hatt betydning. Dette var en lett
9228 passning, og mitt svar bommet fullstendig.
9229 </p><p>
9230 Det andre kom fra høyesterettsjustitiariusen, som hele saken hadde blitt
9231 utformet for.  For høyesterettsjustitiariusen hadde utformet
9232 <em class="citetitle">Lopez</em>-avgjørelsen og vi håpet at han ville se at
9233 denne saken var dens tremenning.
9234 </p><p>
9235
9236 Det var klart ett sekund inn i hans spørsmål at han overhode ikke hadde
9237 sympati med oss.  For ham var vi en gjeng med anarkister.  Han spurte
9238 deretter,
9239
9240
9241 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9242 Høyesterettsjustitiarius: Vel, men du ønsker mer enn det.  Du ønsker å ha
9243 lov til å ordrett kopiere andre folks bøker, gjør du ikke?
9244 </p><p>
9245 Hr. Lessig: Vi ønsker retten til å ordrett kopiere verk som bør være
9246 allemannseie, og ville vært allemannseie hadde det ikke vært for en
9247 lovpraksis som ikke kan rettferdiggjøres med vanlig analyse av det første
9248 grunnlovstillegg eller med korrekt lesning av begrensningene som er bygd inn
9249 i opphavsrettsbestemmelsen.
9250 </p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10437696"></a><p>
9251 Ting gikk bedre for oss når regjeringen presenterte sitt åpningsforedrag.
9252 For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer Scalia spurte
9253 regjeringsadvokat Olson,
9254 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9255 Dommer Scalia: Du sier at den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset
9256 vernetid ville være i strid [med grunnloven], men det er jo nøyaktig det
9257 argumentet som fremmes av *saksøkerne* her, at en begrenset vernetid som er
9258 utvidbar er den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset vernetid.
9259 </p></blockquote></div><p>
9260 Når Olson var ferdig var det min tur til å gi en avsluttende motinnlegg.
9261 Olsons overhøvling hadde vekket sinnet mitt.  Men sinnet mitt var fortsatt
9262 rettet mot det akademiske, ikke det praktiske.  Regjeringen argumenterte som
9263 om denne var den første gang noen sinne domstolene vurderte å begrense
9264 Kongressens myndighet over opphavsrett og patenter.  Som alltid en professor
9265 og ikke en talsmann, avsluttet jeg med å peke på Domstolens lange historie
9266 med å innføre begrensninger i Kongressens myndighet over opphavsretts- og
9267 patentbestemmelsen i grunnloven &#8212; faktisk var det første tilfellet der
9268 en lov fra Kongressen ble funnet å gå ut over en *bestemt og opplistet*
9269 myndighet basert på opphavsretts- og patentbestemmelsen. Alt sant, men det
9270 kom ikke til å vinne domstolen over på min side.
9271 </p><p>
9272
9273 <span class="strong"><strong>Da jeg dro</strong></span> fra retten den dagen visste
9274 jeg det var hundrevis av ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort på nytt.  Det
9275 var hundrevis av spørsmål jeg skulle ønske jeg hadde svart annerledes.  Men
9276 en måte å tenke på denne saken gjorde jeg optimistisk.
9277 </p><p>
9278 Regjeringen hadde blitt spurt om og om igjen, hvor er grensen?  Og igjen og
9279 igjen hadde den svart at det var ingen grense.  Det var nettopp svaret jeg
9280 ønsket at retten skulle høre.  For jeg kunne ikke forestille meg hvordan
9281 retten kunne forstå at regjeringen mente kongressens myndighet var
9282 ubegrenset under betingelsene i opphavsrettbestemmelsen og opprettholde
9283 regjeringens argument. Regjeringsadvokaten hadde fremmet mitt argument for
9284 meg.  Uansett hvor mye jeg forsøkte, kunne jeg ikke forstå hvordan retten
9285 kunne komme til at kongressens myndighet i følge handelsbestemmelsen var
9286 begrenset mens den under opphavsrettsbestemmelsen var ubegrenset.  I de
9287 sjeldne øyeblikk der jeg lot meg selv tro at vi hadde nådd frem, var det på
9288 grunn av at jeg opplevde at denne domstolen &#8212; spesielt de konservative
9289 &#8212; ville se seg selv begrenset av den rettspraksis den allerede hadde
9290 etablert.
9291 </p><p>
9292 <span class="strong"><strong>På morgenen</strong></span> 15. januar 2003 var jeg fem
9293 minutter for sent til kontoret, og gikk glipp av 07:00-oppringingen fra
9294 kontoristen til Høyesterett.  Jeg forsto øyeblikkelig, bare ved å høre på
9295 meldingen på telefonsvareren, at hun kom med dårlige nyheter.  Høyesteretten
9296 hadde bekreftet avgjørelsen fra ankedomstolen.  Syv dommere hadde utgjort
9297 flertallet, og det var to dissenser.
9298 </p><p>
9299 Noen få sekunder senere ankom domsavsigelsen via epost.  Jeg tok
9300 telefonrøret av kroken, la ut en kunngjøring på bloggen vår, og satte meg så
9301 ned for å se hvor jeg hadde tatt feil i min argumentasjon.
9302 </p><p>
9303 Min <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>.  Her var et tilfelle der alle
9304 pengene i verden var satset *mot* <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>. Og her
9305 satt den siste naive juss-professor og trålet gjennom sidene på jakt etter
9306 argumentasjon.
9307 </p><p>
9308 Først trålet jeg domsavsigelsen for å finne hvordan domstolen ville skille
9309 prinsippet i denne saken fra prinsippet i <em class="citetitle">Lopez</em>.  Jeg
9310 fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert.  Argumentet
9311 som var kjerneargumentet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens
9312 domsavsigelsen.
9313 </p><a class="indexterm" name="idp10451520"></a><p>
9314
9315
9316
9317 Dommer Gunsburg ignorerte ganske enkelt argumentet om *opplistede*
9318 myndigheter.  Konsistent med hennes syn om at Kongressens makt generelt ikke
9319 var begrenset, hadde hun konkludert med at Kongressens makt ikke var
9320 begrenset her.
9321 </p><p>
9322 Hennes betenkning var helt rimelig&#8212;for henne og for dommer
9323 Souter. Ingen av dem tror på <em class="citetitle">Lopez</em>. Det ville være
9324 for mye å forvente at de skulle skrive en rettsbetenkning som anerkjente,
9325 langt mindre forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å
9326 bekjempe.
9327 </p><p>
9328 Men etter hvert som jeg innså hva som hadde skjedd, så kunne jeg ikke helt
9329 tro det jeg leste.  Jeg hadde sagt at det ikke var mulig for domstolen å
9330 avstemme begrenset myndighet for Handels-bestemmelsen og ubegrenset
9331 myndighet for Fremskritts-bestemmelsen.  Det hadde aldri slått meg at de
9332 kunne avstemme de to ved å ganske enkelt å <span class="emphasis"><em>ikke bry seg om
9333 argumentet</em></span>.  Det var ingen manglende konsistens ganske enkelt
9334 fordi de lot være å omtale de to sammen.  Det var dermed ikke noe prinsipp
9335 som fulgte fra <em class="citetitle">Lopez</em>-saken: I den sammenhengen var
9336 kongressens myndighet begrenset, men i denne sammenhengen var den ikke
9337 begrenset.
9338 </p><p>
9339 Likevel, med hvilken rett får de velge hvilke av grunnlovsforfatternes
9340 verdier de skulle respektere?  Med hvilken rett fikk de &#8212; de tause fem
9341 &#8212; velge hvilken del av Konstitusjonen de ville håndheve basert på
9342 verdiene de mente var viktige?  Vi var helt tilbake til argumentet som jeg
9343 sa jeg hatet i starten: Jeg hadde feilet i å overbevise dem om at temaet her
9344 var viktig, og jeg hadde feilet i å innse at uansett hvor mye jeg hater et
9345 system der domstolen kan velge hvilke konstitusjonelle verdier den vil
9346 respektere, så er det systemet vi har.
9347 </p><a class="indexterm" name="idp10457344"></a><p>
9348 Dommerne Breyer og Stevens skrev en svært sterk dissens.  Stevens betenkning
9349 var utformet basert på lovverket: Han argumenterte med at tradisjonen til
9350 immateriallretten ikke burde støtte denne uberettigede utvidelsen av
9351 vernetiden.  Han baserte sitt argument på en parallell analyse som hadde
9352 styrt i patentsammenheng (slik vi gjorde).  Men resten av domstolen avviste
9353 denne parallellen &#8212; uten å forklare hvordan nøyaktig de samme ordene i
9354 Fremskritts-bestemmelsen kunne bety noe helt annet avhengig av hvorvidt de
9355 handlet om patenter eller opphavsrett.  Domstolen lot dommer Stevens påstand
9356 stå ubesvart.
9357 </p><a class="indexterm" name="idp10459408"></a><p>
9358
9359
9360 Dommer Breyers betenkning, kanskje den beste betenkningen han noensinne har
9361 skrevet, var uavhengig av Konstitusjonen.  Han argumenterte med at
9362 vernetiden i opphavsretten hadde blitt så lang at den effektivt sett var
9363 uten begrensning.  Vi hadde sagt at under de nåværende vilkårene ga
9364 opphavsretten en forfatter 99,8 prosent av verdien for en uendelig
9365 vernetid.  Breyer sa vi tok feil, at det faktiske tallet var 99,9997 prosent
9366 av en uendelig vernetid.  Uansett var poenget klart: Hvis Konstitusjonen sa
9367 at vernetiden måtte være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset,</span>»</span> og den eksisterende
9368 vernetiden var så lang at den effektivt sett var ubegrenset, så var den i
9369 strid med grunnloven.
9370 </p><p>
9371 Disse to dommerne forsto alle argumentene vi hadde kommet med.  Men fordi
9372 ingen av dem trodde på <em class="citetitle">Lopez</em>-saken, var ingen av dem
9373 villig til å bruke den som en grunn til å avvise denne utvidelsen.  Saken
9374 var avgjort uten at noen tok tak i argumentet vi hadde tatt med fra dommer
9375 Sentelle.  Det var <em class="citetitle">Hamlet</em> uten prinsen.
9376 </p><p>
9377 <span class="strong"><strong>Tap gir depresjon</strong></span>.  De sier det er et
9378 sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne.  Mitt sinne kom raskt, men det
9379 kurerte ikke depresjonen.  Sinnet gikk i to retninger.
9380 </p><a class="indexterm" name="idp10467152"></a><p>
9381 Det var først sinne mot de fem <span class="quote">«<span class="quote">Konservative.</span>»</span>  Det ville vært
9382 en ting om de hadde forklart hvorfor prinsippet i
9383 <em class="citetitle">Lopez</em> ikke skulle anvendes i dette tilfellet. Jeg
9384 tror ikke det ville ikke vært et veldig overbevisende argument, etter å ha
9385 lest det fremmet av andre, og forsøkt å fremføre det selv. Men det ville i
9386 hvert fall vært en handling med integritet.  Disse dommerne i særdeleshet
9387 hadde gjentatte ganger sagt at den riktige måten å tolke Grunnloven på var
9388 <span class="quote">«<span class="quote">orginalisme</span>»</span> &#8212; å først forstå grunnlovsforfatternes
9389 tekst, tolket i deres sammenheng, i lys av strukturen i Grunnloven.  Den
9390 metoden hadde ført til <em class="citetitle">Lopez</em> og mange andre
9391 <span class="quote">«<span class="quote">orginalisme</span>»</span>-avgjørelser.  Hvor var deres
9392 <span class="quote">«<span class="quote">orginalisme</span>»</span> nå?
9393 </p><p>
9394
9395 Her hadde de samlet seg om en betenkning som ikke en eneste gang forsøkte å
9396 forklare hva grunnlovsforfatterne hadde ment ved å utforme
9397 Fremskritts-bestemmelsen slik de gjorde.  De ble med på en betenkning som
9398 aldri forsøkte å forklare hvordan strukturene til denne bestemmelsen ville
9399 påvirke tolkningen av Kongressens myndighet.  Og de ble med på en betenkning
9400 som ikke engang forsøker å forklare hvorfor denne tildeling av myndighet
9401 kunne være ubegrenset, mens Handelsbestemmelsen ville være begrenset.  Kort
9402 sagt, de hadde blitt med på en betenkning som gjaldt for, og var
9403 inkonsistent med, deres egen metode for å tolke Grunnloven.  Denne
9404 betenkningen ga muligens et resultat som de likte.  Men den ga ikke en
9405 begrunnelse som var konsisten med deres egne prinsipper.
9406 </p><p>
9407 Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv.  For
9408 jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til
9409 loven slik den er.
9410 </p><a class="indexterm" name="idp10475296"></a><p>
9411 De fleste advokater, og de fleste jussprofessesorer, har liten tålmodighet
9412 for idealisme om domstolene generelt, og denne høyesteretten spesielt.  De
9413 fleste har et mer pragmatisk syn.  Da Don Ayer sa at denne saken kunne
9414 vinnes basert på om vi kunne overbevise dommerne om at grunnlovsforfatternes
9415 verdier var viktige, kjempet jeg mot ideen, fordi jeg ikke ønsket å tro at
9416 dette var hvordan domstolen tok avgjørelser.  Jeg insisterte på å
9417 argumentere for denne saken som om det var en enkel anvendelse av et sett
9418 med prinsipper.  Jeg hadde et argument som fulgte den logikken, jeg trengte
9419 ikke å kaste bort tiden min ved å vise at det også fulgte folkemeningen.
9420 </p><p>
9421
9422 Når jeg igjen leser igjennom avskriften fra argumentasjonen i oktober, ser
9423 jeg hundrevis av plasser hvor svarene kunne ha tatt samtalen i andre
9424 retninger, hvor sannheten om skaden som denne ukontrollerte myndigheten
9425 ville forårsake kunne vært klargjort for domstolen.  Dommer Kennedy ønsket i
9426 god tro å bli vist dette.  Jeg, idiotisk nok, korrigerte spørsmålet hans.
9427 Dommer Souter ville i god tro bli vist skadene relatert til Første
9428 grunnlovstillegg.  Jeg, som en mattelærer, omrammet spørsmålet for å legge
9429 frem et logisk poeng. Jeg hadde vist dem hvordan de kunne slå ned på denne
9430 loven hvis de ønsket det.  Det var hundrevis av steder hvor jeg kunne ha
9431 hjulpet dem til å ønske det, men min vrangvilje, det at jeg aldri ga meg,
9432 hindret meg. Jeg hadde stått foran hundrevis av publikum og forsøkt å
9433 overtale dem. Jeg hadde brukt lidenskap i mitt forsøk på å overtale, men jeg
9434 nektet å stå foran dette publikumet og forsøke å overtale dem med den
9435 lidenskapen jeg hadde brukt andre steder.  Det var ikke på et slikt grunnlag
9436 en domstol skulle avgjøre saken.
9437 </p><a class="indexterm" name="idp10479776"></a><a class="indexterm" name="idp10480560"></a><p>
9438 Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig?
9439 Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert?  Eller Charles
9440 Fried?  Eller Kathleen Sullivan?
9441 </p><p>
9442 Mine venner samlet seg rundt meg for å insistere på at det ville det ikke.
9443 Domstolen var ikke klar, insisterte vennene mine.  Det var et tap bestemt av
9444 skjebnen.  Det ville kreve mye mer for å vise samfunnet vårt hvorfor
9445 grunnlovsforsamlingen hadde rett.  Og når vi gjør det, så vil vi være i
9446 stand til å vise det til domstolen.
9447 </p><p>
9448 Mulig det, men jeg tviler.  Disse dommerne hadde ingen økonomiske interesser
9449 i å gjøre noe annet en det som var riktig.  De blir ikke lobbyert.  De har
9450 liten interesse i å ikke gjøre det som er riktig.  Jeg klarer ikke la være å
9451 tenke at om jeg hadde gitt slipp på mitt pene bilde av jussen uten følelser,
9452 så hadde jeg overbevist dem.
9453 </p><a class="indexterm" name="idp10484304"></a><p>
9454 Men selv om jeg ikke kunne det, så unnskylder dette ikke det som skjedde i
9455 januar.  For i starten av denne saken hadde en av USAs ledende professorer
9456 innen immaterialretten uttalt offentlig at det var jeg gjorde en feil ved å
9457 fremme denne saken.  <span class="quote">«<span class="quote">Domstolen er ikke klar</span>»</span> hadde Peter Jaszi
9458 sagt og fulgte opp med <span class="quote">«<span class="quote">dette temaet bør ikke tas opp før den er
9459 det.</span>»</span>
9460 </p><p>
9461 Etter argumentasjonen og etter avgjørelsen sa Peter til meg, og offentlig,
9462 at han tok feil.  Men hvis domstolen faktisk ikke kunne bli overbevist, så
9463 er det igjen alt bevis som trengs for å vite at her hadde Peter nok en gang
9464 rett.  Enten var ikke jeg klar til å argumentere for denne saken på en måte
9465 som ville bidra positivt, eller så var de ikke klare for å ta opp denne
9466 saken på en måte som ville bidra positivt. Uansett var avgjørelsen om å
9467 fremme denne saken feil&#8212;en avgjørelse jeg hadde tatt fire år
9468 tidligere.
9469 </p><p>
9470
9471 <span class="strong"><strong>Mens reaksjonen</strong></span> på Sonny Bono-loven selv
9472 var nesten enstemming negativ, så var reaksjonen på domstolens avgjørelse
9473 blandet.  Ikke en eneste, i hvert fall i pressen, forsøkte å si at det var
9474 en god idé å utvide vernetiden i opphavsretten.  Vi hadde vunnet kampen om
9475 idéen.  Avgjørelsen fikk støtte fra aviser som hadde vært skeptisk til
9476 domstolens aktivisme i andre saker.  Å holde hendene unna var en god ting,
9477 selv om den lot en dum lov bli stående. Men der avgjørelsen ble angrepet så
9478 ble den angrepet på grunn av at den lot en dum og skadelig lov bli stående.
9479 <em class="citetitle">The New York Times</em> skrev i sin leder,
9480 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
9481 Effekten er at beslutningen i Høyesterett gjør det sannsynlig at vi ser
9482 starten på slutten for allemannseie, og fødselen til evig opphavsrett.
9483 Allemannseie har vært et storslått eksperiment, som ikke bør få lov til å
9484 dø.  Evnen til å trekke uten begrensning på hele den kreative produksjonen
9485 til menneskeheten er en av grunnene til at vi lever i en tid med så
9486 fruktbart kreativt vekstmiljø.
9487 </p></blockquote></div><p>
9488 De beste responsene dukket opp i tegneseriene.  Det var en haug veldig
9489 morsomme tegninger&#8212;av Mikke i fengsel og dets like.  Det beste fra
9490 mitt ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, gjengitt i <a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie">Figur 13.1, «Tom the Dancing Bug-tegneserie»</a>.  Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og rik</span>»</span> er litt
9491 urettferdig.  Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik ut.<a class="indexterm" name="idp10494416"></a>
9492 </p><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="95%"><tr><td align="center"><img src="images/tom-the-dancing-bug.png" align="middle" width="100%" alt="Tom the Dancing Bug-tegneserie"></td></tr></table></div><a class="indexterm" name="idp10497856"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
9493 Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
9494 sitat fra <em class="citetitle">New York Times</em>.  At <span class="quote">«<span class="quote">det store
9495 eksperimentet</span>»</span> vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">allemannseie</span>»</span> er over?  Når
9496 jeg kan ta lett på det, så tenker jeg <span class="quote">«<span class="quote">Kjære, jeg krympet
9497 grunnloven.</span>»</span>  Men jeg klarer sjelden å ta lett på det.  Vi hadde i
9498 grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur.  I den saken som jeg
9499 hadde ansvar for, ga høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen.  En
9500 bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det.
9501 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp10098992" class="footnote"><p><a href="#idp10098992" class="para"><sup class="para">[177] </sup></a>
9502
9503 <a class="indexterm" name="idp10099376"></a> Det er en parallell her til
9504 pornografi som er litt vanskelig å beskrive men som er veldig sterk.  Et
9505 fenomen som Internett skapte var en verden av ikke-kommersiell
9506 pornografi&#8212;folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger
9507 direkte eller indirekte fra denne distribusjonen. Noe slikt eksisterte ikke
9508 før Internett dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno
9509 var så høy.  Likevel fikk denne nye klassen av distributører spesiell
9510 oppmerksomhet fra høyesterett, da retten slo ned på Anstendig
9511 Kommunikasjons-loven fra 1996.  Det var delvis på grunn av byrden på
9512 ikke-kommersielle talere at loven ble funnet å gå ut over kongressens
9513 myndighet.  Det samme poenget kan sies å gjelde for ikke-kommersielle
9514 utgivere etter at Internett dukket opp.  Alle Eric Eldred-ene i verden før
9515 internettet var ekstremt få. Likevel skulle en tro at det er minst like
9516 viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det er å beskytte
9517 ikke-kommersielle pornografer.</p></div><div id="ftn.idp10124128" class="footnote"><p><a href="#idp10124128" class="para"><sup class="para">[178] </sup></a>
9518
9519 <a class="indexterm" name="idp10124832"></a> <a class="indexterm" name="idp10125904"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
9520 opphavsretten skulle vare evig.  Jeg er informert av ansatte at en slik
9521 endring ville være i strid med grunnloven.  Jeg inviterer dere alle til å
9522 jobbe sammen med meg for å styrke våre opphavsrettslover på alle måter som
9523 er tilgjengelig for oss.  Som dere vet, er det også et forslag fra Jack
9524 Valenti om en vernetid som varer evig minus en dag.  Kanskje komiteen kan se
9525 på i neste periode.</span>»</span> 144 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998).
9526 </p></div><div id="ftn.idp10185824" class="footnote"><p><a href="#idp10185824" class="para"><sup class="para">[179] </sup></a>
9527
9528 Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
9529 Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years,</span>»</span>
9530 <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 17. oktober 1998, 22.
9531 </p></div><div id="ftn.idp10177712" class="footnote"><p><a href="#idp10177712" class="para"><sup class="para">[180] </sup></a>
9532
9533 Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
9534 Age,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
9535 </p></div><div id="ftn.idp10187840" class="footnote"><p><a href="#idp10187840" class="para"><sup class="para">[181] </sup></a>
9536
9537
9538 Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars,</span>»</span>
9539 <em class="citetitle">Congressional Quarterly This Week</em>, 8. august 1990,
9540 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
9541 #50</a>.
9542 </p></div><div id="ftn.idp10207120" class="footnote"><p><a href="#idp10207120" class="para"><sup class="para">[182] </sup></a>
9543
9544 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
9545 U.S. 549, 564 (1995).
9546 </p></div><div id="ftn.idp10210544" class="footnote"><p><a href="#idp10210544" class="para"><sup class="para">[183] </sup></a>
9547
9548
9549 <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Morrison</em>,
9550 529 U.S. 598 (2000).
9551 </p></div><div id="ftn.idp10213296" class="footnote"><p><a href="#idp10213296" class="para"><sup class="para">[184] </sup></a>
9552
9553
9554 If it is a principle about enumerated powers, then the principle carries
9555 from one enumerated power to another. The animating point in the context of
9556 the Commerce Clause was that the interpretation offered by the government
9557 would allow the government unending power to regulate commerce&#8212;the
9558 limitation to interstate commerce notwithstanding. The same point is true in
9559 the context of the Copyright Clause. Here, too, the government's
9560 interpretation would allow the government unending power to regulate
9561 copyrights&#8212;the limitation to <span class="quote">«<span class="quote">limited times</span>»</span>
9562 notwithstanding.
9563 </p></div><div id="ftn.idp10229568" class="footnote"><p><a href="#idp10229568" class="para"><sup class="para">[185] </sup></a>
9564
9565
9566 Orientering fra Nashvillesangforfatterforening,
9567 <em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
9568 186 (2003) (No. 01-618), n.10, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #51</a>.
9569 </p></div><div id="ftn.idp10237216" class="footnote"><p><a href="#idp10237216" class="para"><sup class="para">[186] </sup></a>
9570
9571 Tallet 2 prosent er en ekstrapolering fra en undersøkelse gjort av
9572 kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte
9573 fornyelsespennene.  Se Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9574 mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
9575 </p></div><div id="ftn.idp10258624" class="footnote"><p><a href="#idp10258624" class="para"><sup class="para">[187] </sup></a>
9576
9577
9578 Se David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
9579 Law,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 6. oktober 2002,
9580 David Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme
9581 Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension,</span>»</span>
9582 <em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9. oktober 2002.
9583 </p></div><div id="ftn.idp10189856" class="footnote"><p><a href="#idp10189856" class="para"><sup class="para">[188] </sup></a>
9584
9585
9586 Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
9587 Petitoners, <em class="citetitle">Eldred</em>
9588 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01- 618),
9589 12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
9590 Internet Archive, <em class="citetitle">Eldred</em>
9591 v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
9592 </p></div><div id="ftn.idp10300400" class="footnote"><p><a href="#idp10300400" class="para"><sup class="para">[189] </sup></a>
9593
9594
9595 Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory,</span>»</span>
9596 20 December 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
9597 </p></div><div id="ftn.idp10371072" class="footnote"><p><a href="#idp10371072" class="para"><sup class="para">[190] </sup></a>
9598
9599
9600 Orientering fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al.,
9601 <em class="citetitle">Eldred</em> v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
9602 (2003) (No. 01-618), 19.
9603 </p></div><div id="ftn.idp10374080" class="footnote"><p><a href="#idp10374080" class="para"><sup class="para">[191] </sup></a>
9604
9605
9606 Dinitia Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
9607 Joins the Fray,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 28. mars
9608 1998, B7.
9609 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred-ii"></a>Kapittel fjorten: Eldred II</h2></div></div></div><p>
9610 <span class="strong"><strong>Dagen</strong></span> <em class="citetitle">Eldred</em> ble
9611 avgjort, ville skjebnen det at jeg skulle reise til Washington, D.C. (Dagen
9612 da en forespørsel om ny høring for <em class="citetitle">Eldred</em> ble
9613 avslått&#8212;som betød at saken endelig var avsluttet&#8212;skjebnen gjorde
9614 at jeg holdt en tale til teknologer ved Disney World.)  Dette var en
9615 spesielt lang flytur til byen jeg setter minst pris på.  Kjøreturen inn til
9616 byen fra Dulles flyplass var forsinket på grunn av trafikken, sa jeg åpnet
9617 opp datamaskinen og skrev en kronikk.
9618 </p><a class="indexterm" name="idp10506624"></a><p>
9619 Det var en botsøvelse.  Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
9620 Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet
9621 fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor det er viktig. Og innimellom
9622 dette rådet var spørsmålet fra dommer Kennedy: <span class="quote">«<span class="quote">I alle disse årene som
9623 loven har hemmet fremgang i vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg
9624 intet empirisk bevis for dette.</span>»</span> Og dermed, etter å ha feilet i å
9625 argumentere med konstituelle prinsipper, forsøkte jeg til slutt meg med å
9626 argumentere politisk.
9627 </p><p>
9628
9629 <em class="citetitle">New York Times</em> publiserte stykket.  I det foreslo jeg
9630 en enkel fiks: Femti år etter at et verk har blitt publisert, bør
9631 opphavsrettseieren være nødt til å registrere verket og betale en liten
9632 avgift.  Hvis han betalte avgiften fikk han fordelene av hele vernetiden for
9633 opphavstiden.  Hvis han ikke gjorde det, falt verket i det fri.
9634 </p><p>
9635 Vi kalte dette Eldred-loven, men det var kun for å gi det et navn. Eric
9636 Eldred var snill nok til å la sitt navn brukes nok en gang, men han sa tidig
9637 at den ikke ville bli vedtatt med mindre den fikk et annet navn.
9638 </p><p>
9639 Eller to andre navn.  For avhengig av synsvinkel, så er dette enten
9640 <span class="quote">«<span class="quote">Forbedring av allemannseie-loven</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Avregulering av
9641 opphavsrettsvernetids-loven.</span>»</span>  Uansett er essensen i idéen klar og
9642 tydelig: Fjern opphavsretten der den ikke gjør noe annet enn å blokkere for
9643 tilgang og spredning av kunnskap.  La den eksistere så lenge som kongressen
9644 tillater det for de verk der verdien er minst en dollar.  For alt annet,
9645 slipp innholdet fri.
9646 </p><a class="indexterm" name="idp10513936"></a><p>
9647 Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk.  Steve Forbes gikk god for den
9648 i en leder, og jeg mottok et skred av epost og brev med støtte.  Når du
9649 fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet
9650 ikke gir mening.  En god republikaner kunne si at her kommer ganske enkelt
9651 myndighetsregulering i veien for nyskapning og kreativitet.  Og en god
9652 demokrat kunne si at her blokkerer myndighetene uten god grunn tilgang og
9653 spredning av kunnskap.  Det er faktisk ingen reell forskjell mellom
9654 demokrater og republikanere rundt dette temaet.  Enhver kan gjenkjenne de
9655 idiotiske skadene som dagens ordning gir.
9656 </p><p>
9657 Faktisk ser mange de åpenbare fordelene med registreringskravet.  For en av
9658 de vanskeligste tingene med dagens system for folk som ønsker å lisensiere
9659 innhold er at det ikke er noen åpenbar plass å slå opp gjeldende
9660 opphavsrettseiere.  Siden registrering ikke er påkrevd, så er det ofte
9661 blokkerende vanskelig å spore opp opphavsrettseiere for å spørre om
9662 tillatelse til å bruke eller lisensiere deres verk.  Dette systemet ville
9663 redusere disse kostnadene ved å etablere i hvert fall et register hvor
9664 opphavsrettseierene kan identifiseres.
9665 </p><a class="indexterm" name="idp10517488"></a><a class="indexterm" name="idp10518304"></a><p>
9666
9667 Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
9668 1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav
9669 før opphavsretten ble innvilget.<a href="#ftn.idp10520672" class="footnote" name="idp10520672"><sup class="footnote">[192]</sup></a>
9670 Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig rettighet.</span>»</span>
9671 Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å eksistere.
9672 Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at opphavsrettseiere må
9673 følge visse formaliteter hvis deres rettigheter skal bli beskyttet, mente
9674 europeerne  ikke respekterte forfatterens verdighet skikkelig.  Mine
9675 rettighetersom skaper stammer fra min kreativitet, ikke noe som deles ut av
9676 myndighetene.
9677 </p><p>
9678 Det er flott retorikk, og det høres vidunderlig romantisk ut.  Men det er
9679 absurd opphavsrettspolitikk.  Det er absurd spesielt for forfattere, fordi
9680 en verden uten formaliterer skader den som skaper. Muligheten til å spre
9681 <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span> er fjernet når det ikke er noen enkel
9682 måte å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er det.
9683 </p><a class="indexterm" name="idp10527760"></a><p>
9684 Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlin i
9685 1908.  Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i
9686 Bern-konvensjonen i 1909 som krevde opphavsrettslig verneperiode som rakk
9687 hele livet pluss femti år, i tillegg til å avskaffe
9688 opphavsrettsformaliteter.  Formalitetene var hatet på grunn av historiene om
9689 utilsiktet tap som ble mer og mer vanlige.  Det var som om en karakter fra
9690 Charles Dickens drev alle opphavsrettskontorene, og å glemme å sette prikken
9691 over en <em class="citetitle">i</em> eller glemme å streke gjennom en
9692 <em class="citetitle">t</em> førte til at en enke mistet sin eneste inntekt.
9693 </p><p>
9694 Disse klagene var reelle og fornuftige.  Og hvor strengt formalitetene ble
9695 håndhevd, spesielt i USA, var absurd.  Loven bør alltid ha måter å tilgi
9696 uskyldige feil.  Det er ingen grunn til at ikke også åndsverksloven skulle
9697 kunne det.  I stedet for å droppe formaliteter helt, så burde responsen i
9698 Berlin vært å omfavne et mer rettverdig registreringssystem.
9699 </p><p>
9700 Selv det ville dog fått motstand, på grunn av at registrering fortsatt var
9701 kostbart i det nittende og tjuende århundret.  Det var også en plage.
9702 Avviklingen av formaliteter ga ikke bare lovnad om å redde sultende enker,
9703 men også å redusere en unødvendig regulatorisk belastning som var påtvunget
9704 skapere.
9705 </p><p>
9706
9707 I tillegg til de praktiske klagene fra forfatterne i 1908, så var det også
9708 moralske innsigelser.  Det var ingen grunn til at kreative
9709 eiendomsrettigheter skulle være en annenrangs type eiendom.  Hvis en snekker
9710 lager et bord, så er ikke hans rettigheter over dette bordet avhengig av at
9711 han sender inn et skjema til myndighetene.  Han har en
9712 <span class="quote">«<span class="quote">naturgitt</span>»</span> eiendomsrett til bordet og kan hevde denne retten
9713 mot enhver som forsøker å stjele bordet, uansett om han har informert
9714 myndighetene om sitt eierskap til bordet.
9715 </p><p>
9716 Dette argumentet er riktig, men dets implikasjoner er misvisende. For
9717 argumenter i favør av formaliteter er ikke avhengig av at kreative eiendom
9718 er annerangs eiendom.  Argumentet i favør av formaliteter kretser rundt de
9719 spesielle problemene som kreativ eiendom gir oss. Loven om formaliteter er
9720 et resultat av de spesielle fysiske egenskapene til kreativ eiendom, for a
9721 sikre at den kan spres effektivt og rettferdig.
9722 </p><p>
9723 For eksempel er det ingen som mener at landområder er annenklasses eiendom
9724 kun fordi du må tinglyse et skjøte hvis ditt salg av land skal ta effekt.
9725 Og få mener at en bil er annenklasses eiendom bare på grunn av at du må
9726 registrere bilen hos biltilsynet og merke den med et bilskilt.  I begge
9727 disse tilfellene ser alle at det er viktige grunner til å kreve
9728 registrering&#8212;både på grunn av at det gjør markedet mer effektivt, og
9729 på grunn av at det bedre sikrer rettighetene til eieren.  Uten et
9730 registreringssystem for landområder måtte landeiere hele tiden vokte sin
9731 eiendom.  Med registrering kan de ganske enkelt vise politiet et skjøte.
9732 Uten et registreringssystem for biler ville biltyveri være mye enklere.  Med
9733 et registreringssystem blir det mye vanskeligere for tyven å få solgt den
9734 stjålne bilen.  En liten byrde blir lagt på eiendomseieren, men disse
9735 byrdene gir et generelt sett mye bedre system for å beskytte eiendom.
9736 </p><p>
9737 Det er lignende spesielle fysiske egenskaper som gjør formaliteter viktig i
9738 opphavsrettslovgiving.  I motsetning til en snekkers bord, er det ingenting
9739 i naturen som gjør det relativt åpenbart hvem som kan eie en bestemt bit av
9740 kreativ eiendom.  Et opptak av Lyle Lovetts siste album kan eksistere en
9741 milliard steder uten at noe nødvendigvis peker tilbake til en bestemt eier.
9742 Og på samme måte som en bil, er det ingen måte å være trygg ved kjøp og salg
9743 av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte hvem som
9744 er forfatteren og hvilke rettigheter han har.  Enkle transaksjoner blir
9745 umulige i en verden uten formaliteter.  Kompliserte, dyre,
9746 <span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp10539472"></a>
9747 </p><p>
9748 Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å
9749 demonstrere for retten.  Dette var den delen som den ikke
9750 <span class="quote">«<span class="quote">tok.</span>»</span>  Fordi vi lever i et system uten formaliteter, så er det
9751 ikke noen enkel måte å bygge på eller bruke kulturen fra vår fortid.  Hvis
9752 vernetiden i opphavsretten var, slik dommer Story sa den ville være,
9753 <span class="quote">«<span class="quote">kort,</span>»</span> da ville ikke dette bety stort.  I fjorten år, i følge
9754 systemet til de som skrev grunnloven, ville et verk kunne antas å være
9755 kontrollert.  Etter fjorten år kunne en anta at det ikke var kontrollert.
9756 </p><p>
9757 Men nå når opphavsretten kan vare omtrent et århundre, så er den manglende
9758 evnen til å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er beskyttet blitt en
9759 stor og åpenbar byrde på den kreative prosessen. Hvis den eneste måten et
9760 bibliotek kan legge frem en Internett-utstilling om New Deal er ved å hyre
9761 inn en advokat til å klarere rettighetene til hvert eneste bilde og hver
9762 eneste lydinnspilling, så belaster opphavsrettssystemet kreativiteten på en
9763 måte som aldri før er observert, <span class="emphasis"><em>fordi det ikke er noen
9764 formaliteter</em></span>.
9765 </p><p>
9766 Eldred-loven var utformet for å svare på akkurat dette problemet. Hvis det
9767 er verdt en dollar for deg, så registrer verket ditt og du kan få lengre
9768 vernetid.  Andre vil vite hvordan de skal kontakte deg og dermed hvordan de
9769 kan få din tillatelse hvis de ønsker å bruke ditt verk.  Og du vil få
9770 fordelen av en utvidet opphavsrettslig vernetid.
9771 </p><p>
9772 Hvis det ikke er verdt det for deg å registrere verket for å få fordelene av
9773 en utvidet vernetid, så bør det heller ikke være verdt det for myndighetene
9774 å forsvare ditt monopol over det samme verket. Verket bør falle i det fri
9775 der enhver kan kopiere det, eller lage arkiver med det, eller lage en film
9776 basert på det.  Det bør frigjøres hvis det ikke er verdt en dollar for deg.
9777 </p><p>
9778 Noen bekymrer seg over byrden på forfattere. Gjør ikke byrden med å
9779 registrere verket at beløpet 1 dollar egentlig er misvisende?  Er ikke
9780 ekstraarbeidet verdt mer enn 1 dollar? Er ikke dette det virkelige problemet
9781 med registrering?
9782 </p><p>
9783
9784 Det stemmer.  Ekstraarbeidet er forferdelig.  Systemet som finnes nå er
9785 grufult.  Jeg er helt enig i at opphavsrettskontoret har gjort en
9786 forferdelig jobb (uten tvil på grunn av at de har forferdelig dårlig
9787 finansiering) i å gjøre registrering enkelt og billig.  En skikkelig løsning
9788 på problemet med formaliteter må adressere det egentlige problemet med
9789 <span class="emphasis"><em>myndigheter</em></span> som befinner seg i kjernen av ethvert
9790 system med formaliteter.  I denne boken legger jeg frem en slik løsning.
9791 Løsningen gjør i essensen om på opphavsrettskontoret.  Forestill deg at
9792 registrering kun krever ett klikk.  Eldred-loven foreslo en enkel,
9793 ettklikks-registrering, femti år etter at et verk var publisert.  Basert på
9794 historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle
9795 verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å falle
9796 i det fri etter femti år.  Hva tror du?
9797 </p><a class="indexterm" name="idp10550224"></a><p>
9798 <span class="strong"><strong>Da Steve Forbes</strong></span> støttet idéen, begynte
9799 enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
9800 representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg
9801 hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
9802 skrittet.
9803 </p><a class="indexterm" name="idp10552656"></a><p>
9804 En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
9805 lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
9806 lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
9807 opphavsretter. I mai 2003 så det ut som om loven skulle være introdusert.
9808 16. mai, postet jeg på Eldred Act-bloggen, <span class="quote">«<span class="quote">vi er nære.</span>»</span>  Det
9809 oppstod en generell reaksjon i blogg-samfunnet om at noe godt kunne skje
9810 her.
9811 </p><p>
9812 Men på dette stadiet begynte lobbyister å bryte inn.  Jack Valenti og MPAAs
9813 sjefsjurist kom til kongressrepresentantens kontor for å gi MPAAs syn på
9814 saken.  Veiledet av sin advokat, fortalte Valenti meg, informerte Valenti
9815 kongressrepresentanten om at MPAA ville motsette seg Eldred-loven.
9816 Begrunnelsen var pinlig tynn.  Enda viktigere er det at deres spinkelhet
9817 viser noe klart om hva denne debatten egentlig handler om.
9818 </p><p>
9819
9820 MPAAs første argument var at kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt hadde avvist det
9821 sentrale konseptet i lovforslaget</span>»</span>&#8212;at opphavsretter skal
9822 fornyes.  Det er riktig, men irrelevant, etter som kongressen
9823 <span class="quote">«<span class="quote">bestemte hadde avvist</span>»</span> dette lenge før Internett gjorde
9824 påfølgende bruk mye mer sannsynlig.  Det andre argumentet var at at
9825 forslaget ville skade fattige opphavsrettseiere&#8212;tilsynelatende de som
9826 ikke har råd til en avgift på en dollar.  Det tredje argumentet var at
9827 kongressen hadde konkludert med at å utvide vernetiden i opphavsretten ville
9828 oppmuntre til å restaurere verk.  Det kan stemme for den lille
9829 prosentandelen verk vernet av åndsverksloven og som fortsatt er kommersielt
9830 verdifulle.  Men dette er også irrelevant, etter som forslaget ikke ville
9831 fjerne den utvidede vernetiden med mindre avgiften på en dollar ikke ble
9832 betalt.  Det fjerde argumentet fra MPAA var at forslaget ville påføre
9833 <span class="quote">«<span class="quote">enorme</span>»</span> kostnader, etter som et registrerings-system ikke er
9834 gratis.  Sant nok, men disse kostnadene er helt klart lavere enn kostnadene
9835 med å klarere rettigheter for en opphavsrett der eieren er ukjent.  Det
9836 femte argumentet var at de var bekymret over risikoen hvis opphavsretten til
9837 en historie som lå til grunn for en film skulle falle i det fri.  Men hva
9838 slags risiko er dette?  Hvis den er falt i det fri, så er filmen gyldig
9839 avledet bruk.
9840 </p><p>
9841 Til slutt hevdet MPAA at eksisterende lovgiving gjorde det mulig for
9842 opphavsrettseierer å gjøre dette hvis de ønsket det.  Men hele poenget er at
9843 det er tusenvis av opphavsrettseiere som ikke engang vet at de har en
9844 opphavsrett å gi bort.  Hvorvidt de står fritt til å gi bort opphavsretten
9845 eller ikke&#8212;uansett en kontroversiell påstand&#8212;så med mindre de
9846 vet om en opphavsrett så er det lite sannsynlig at de vil gjøre det.
9847 </p><p>
9848 <span class="strong"><strong>I begynnelsen</strong></span> av denne boken fortalte jeg
9849 to historier om hvordan loven reagerte på endringer i teknologien.  I den
9850 ene vant sunn fornuft frem.  I den andre ble sunn fornuft forsinket.
9851 Forskjellen mellom de to historiene var hvor mektig opposisjonen
9852 var&#8212;hvor mektig siden som sloss for å forsvare status quo var.  I
9853 begge tilfellene truet ny teknologi gamle interesser.  Men i kun en av
9854 tilfellene hadde disse interessene nok makt til å beskytte seg mot denne nye
9855 konkurransemessige trusselen.
9856 </p><p>
9857 Jeg brukte disse to tilfellene som en måte å ramme inn krigen som denne
9858 boken har handlet om.  For her er det også en ny teknologi som tvinger loven
9859 til å reagere.  Og her bør vi også spørre, er loven i tråd med eller i strid
9860 med sunn fornuft.  Hvis sunn fornuft støtter loven, hva forklarer denne
9861 sunne fornuften?
9862 </p><p>
9863
9864
9865
9866 Når problemet er piratvirksomhet, så er det riktig at loven støtter
9867 opphavsrettseierne.  Den kommersielle piratvirksomheten som jeg har
9868 beskrevet er galt og skadelig, og loven bør jobbe for å eliminere den. Når
9869 problemet er p2p-deling, så er det enkelt å forstå hvorfor loven fortsatt
9870 støtter eierne. Mye av denne delingen er galt, selv om mye er harmløst.  Når
9871 problemet er opphavsrettsvernetiden for Mikke Mus-ene i verden, så er det
9872 forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer Hollywood: De fleste
9873 kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden for opphavsretten.  Det
9874 er dermed forsatt mulig å se god tro hos motstanden.
9875 </p><a class="indexterm" name="idp10566640"></a><p>
9876 Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er
9877 det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder
9878 denne krigen i gang.  Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær
9879 serie med innhold som ellers ville forbli ubrukt.  Det ville ikke forstyrre
9880 noen opphavsrettseiers trang til å utøve fortsatt kontroll over sitt
9881 innhold.  Det ville ganske enkelt frigjøre det som Kevin Kelly kaller det
9882 <span class="quote">«<span class="quote">mørke innhold</span>»</span> som fyller arkivene rundt om i verden.  Så når
9883 krigerne motsetter seg en slik endring, så bør vi stille et enkelt spørsmål:
9884 </p><p>
9885 Hva ønsker denne industrien egentlig?
9886 </p><p>
9887 Med svært liten innsats kunne krigerne beskytte sitt innhold.  Så innsatsen
9888 for å blokkere noe ala Eldred-loven er ikke egentlig om å beskytte
9889 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> innhold.  Innsatsen for å blokkere Eldred-loven
9890 er en innsats for å sikre at ingenting faller i det fri mer.  Det er et nytt
9891 steg for å sikre at allemannseiet aldri vil konkurrere, at det ikke vil være
9892 noe bruk av innhold som ikke er kommersielt kontrollert, og at det ikke vil
9893 være noe kommersiell bruk av innhold som ikke først krever
9894 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> tillatelse.
9895 </p><p>
9896 Motstanden mot Eldred-loven avslører hvor ekstrem den andre siden er. Den
9897 mektigste, sexy og høyt elskede av lobbyorganisasjoner har som mål ikke å
9898 beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> men å bli kvitt en tradisjon. Deres mål er
9899 ikke bare å beskytte det som er deres.  <span class="emphasis"><em>Deres mål er å sikre at
9900 alt som finnes er det som er deres.</em></span>
9901 </p><p>
9902
9903 Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor krigerne har dette synet.  Det er
9904 ikke vanskelig å se hvordan det vil gi dem fordeler hvis konkurransen fra
9905 allemannseiet knyttet til Internett på en eller mannen måte kunne knuses.
9906 På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen
9907 fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape
9908 med den og dele sine egne kreasjoner.
9909 </p><a class="indexterm" name="idp10575104"></a><a class="indexterm" name="idp10575888"></a><p>
9910 Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket har dette synet. Det er som
9911 om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom.  MPAA
9912 står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
9913 eierrettigheter blir respektert, slik at disse fjerne og glemte
9914 opphavsrettsinnehaverne kan blokkere fremgangen til andre.
9915 </p><p>
9916 Alt dette ser ut til å lett følge fra å ukritisk akseptere
9917 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>-biten av immateriell eiendom.  Sunn fornuft støtter
9918 det, og så lenge den gjør det vil overfallene regne ned over teknologiene på
9919 Internett.  Konsekvensene vil være mer og mer et
9920 <span class="quote">«<span class="quote">tillatelsessamfunn.</span>»</span>  Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
9921 finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli
9922 kontrollert av denne døde (og ofte forsvunnede) hånd fra fortiden.
9923 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp10520672" class="footnote"><p><a href="#idp10520672" class="para"><sup class="para">[192] </sup></a>
9924
9925 <a class="indexterm" name="idp10521344"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
9926 Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection
9927 depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and
9928 affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting
9929 with the 1908 act, every text of the Convention has provided that <span class="quote">«<span class="quote">the
9930 enjoyment and the exercise</span>»</span> of rights guaranteed by the Convention
9931 <span class="quote">«<span class="quote">shall not be subject to any formality.</span>»</span> The prohibition
9932 against formalities is presently embodied in Article 5(2) of the Paris Text
9933 of the Berne Convention. Many countries continue to impose some form of
9934 deposit or registration requirement, albeit not as a condition of
9935 copyright. French law, for example, requires the deposit of copies of works
9936 in national repositories, principally the National Museum.  Copies of books
9937 published in the United Kingdom must be deposited in the British
9938 Library. The German Copyright Act provides for a Registrar of Authors where
9939 the author's true name can be filed in the case of anonymous or pseudonymous
9940 works. Paul Goldstein, <em class="citetitle">International Intellectual Property Law,
9941 Cases and Materials</em> (New York: Foundation Press, 2001),
9942 153&#8211;54.  </p></div></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-conclusion"></a>Konklusjon</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxafricamedicationsforhivpatientsin"></a><a class="indexterm" name="idxaidsmedications"></a><a class="indexterm" name="idxantiretroviraldrugs"></a><a class="indexterm" name="idxdevelopingcountriesforeignpatentcostsin2"></a><a class="indexterm" name="idxdrugspharmaceutical"></a><a class="indexterm" name="idxhivaidstherapies"></a><p>
9943 <span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn trettifem millioner
9944 mennesker over hele verden med AIDS-viruset. Tjuefem millioner av dem bor i
9945 Afrika sør for Sahara.  Sytten millioner har allerede dødd.  Sytten
9946 millioner afrikanere er prosentvis proporsjonalt med syv millioner
9947 amerikanere.  Viktigere er det at dette er 17 millioner afrikanere.
9948 </p><p>
9949 Det finnes ingen kur for AIDS, men det finnes legemidler som kan hemme
9950 sykdommens utvikling.  Disse antiretrovirale terapiene er fortsatt
9951 eksperimentelle, men de har hatt en dramatisk effekt allerede.  I USA øker
9952 AIDS-pasienter som regelmessig tar en cocktail av disse legemidlene sin
9953 levealder med ti til tjue år. For noen gjør legemidlene sykdommen nesten
9954 usynlig.
9955 </p><p>
9956 Disse legemidlene er dyre.  Da de først ble introdusert i USA, kostet de
9957 mellom 10 000 og 15 000 dollar pr. person hvert år.  I dag koster
9958 noen av dem 25 000 dollar pr. år.  Med disse prisene har, selvfølgelig,
9959 ingen afrikansk stat  råd til legemidlene for det store flertall av sine
9960 innbyggere: 15 000 dollar er tredve ganger brutto nasjonalprodukt
9961 pr. innbygger i Zimbabwe.  Med slike priser er disse legemidlene fullstendig
9962 utilgjengelig.<a href="#ftn.idp10594672" class="footnote" name="idp10594672"><sup class="footnote">[193]</sup></a>
9963 </p><a class="indexterm" name="idxpatentsonpharmaceuticals"></a><a class="indexterm" name="idxpharmaceuticalpatents"></a><p>
9964
9965
9966 Disse prisene er ikke høye fordi ingrediensene til legemidlene er dyre.
9967 Disse prisene er høye fordi legemidlene er beskyttet av patenter.
9968 Farmasiselskapene som produserer disse livreddende blandingene nyter minst
9969 tjue års monopol på sine oppfinnelser.  De bruker denne monopolmakten til å
9970 hente ut så mye de kan fra markedet.  Ved hjelp av denne makten holder de
9971 prisene høye.
9972 </p><p>
9973 Det er mange som er skeptiske til patenter, spesielt patenter på
9974 legemiddel. Det er ikke jeg. Faktisk av alle forskningsområder som kan være
9975 støttet av patenter, er forskning på legemidler, etter min mening, det
9976 klareste tilfelle der patenter er nødvendig. Patenter gir et farmasøytisk
9977 firma en viss forsikring om at hvis det lykkes i å finne opp et nytt
9978 medikament som kan behandle en sykdom, vil det kunne tjene tilbake
9979 investeringen og mer til. Dette er et ekstremt verdifullt sosialt
9980 incentiv. Jeg er den siste personen som vil argumentere for at loven skal
9981 avskaffe dette, i det minste uten andre endringer.
9982 </p><p>
9983 Men det er én ting å støtte patenter, selv patenter på legemidler. Det er en
9984 annen ting å avgjøre hvordan en best skal håndtere en krise. Og i det
9985 afrikanske ledere begynte å erkjenne ødeleggelsen AIDS brakte, begynte de å
9986 se etter måter å importere HIV-medisiner til kostnader betydelig under
9987 markedspris.
9988 </p><a class="indexterm" name="idxinternationallaw2"></a><a class="indexterm" name="idxparallelimportation"></a><a class="indexterm" name="idxsouthafricarepublicofpharmaceuticalimportsby"></a><p>
9989 I 1997 forsøkte Sør-Afrika seg på en tilnærming.  Landet vedtok en lov som
9990 tillot import av patenterte legemidler som hadde blitt produsert og solgt i
9991 en annen nasjons marked med godkjenning fra patenteieren.  For eksempel,
9992 hvis legemidler var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika
9993 fra India.  Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er generelt
9994 tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den
9995 europeiske union.<a href="#ftn.idp10610720" class="footnote" name="idp10610720"><sup class="footnote">[194]</sup></a>
9996 </p><a class="indexterm" name="idp10613968"></a><p>
9997 Men USA var imot lovendringen.  Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
9998 International Intellectual Property Association karakteriserte det,
9999 <span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika &#8230; til å ikke tillate
10000 tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><a href="#ftn.idp10061488" class="footnote" name="idp10061488"><sup class="footnote">[195]</sup></a> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
10001 (USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven&#8212;og for å legge
10002 press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
10003 som burde vurderes for handelsrestriksjoner.  Samme år gikk mer enn førti
10004 farmasiselskaper til retten for å utfordre myndighetenes handlinger. USA
10005 fikk selskap av andre myndigheter fra EU.  Deres påstand, og påstanden til
10006 farmasiselskapene, var at Sør-Afrika brøt sine internasjonale forpliktelser
10007 ved å diskriminere mot en bestemt type patenter&#8212;farmasøytiske
10008 patenter.  Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
10009 Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
10010 patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
10011 Sør-Afrika.<a href="#ftn.idp10618544" class="footnote" name="idp10618544"><sup class="footnote">[196]</sup></a>
10012 </p><a class="indexterm" name="idp10621824"></a><p>
10013 Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng.  Det er ingen tvil om at
10014 patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang
10015 til legemidler.  Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen
10016 betyr mer. Men uansett om patenter er den viktigste grunnen eller ikke, så
10017 har prisen på legemidler en effekt på etterspørselen, og patenter påvirker
10018 prisen.  Så uansett hvor stor eller liten effekten var, så hadde det effekt
10019 når våre myndigheter grep inn for å stoppe strømmen av legemidler til
10020 Afrika.
10021 </p><p>
10022 Ved å stoppe strømmen av HIV-behandlinger til Afrika, sikret ikke
10023 myndighetene i USA legemidler til USA borgere. Dette er ikke som hvete (hvis
10024 de spiser det så kan ikke vi spise det). Det som USA i effekt intervenerte
10025 for å stoppe, var strømmen av kunnskap: Informasjon om hvordan en kan ta
10026 kjemikalier som finnes i Afrika og gjøre disse kjemikaliene om til
10027 legemidler som kan redde 15 til 30 millioner liv.
10028 </p><p>
10029 Intervensjonen fra USA ville heller ikke beskytte fortjenesten til
10030 legemiddelselskapene i USA&#8212; i hvert fall ikke betydelig.  Det var jo
10031 ikke slik at disse landene hadde mulighet til å kjøpe legemidlene til de
10032 prisene som legemiddelselskapene forlangte.  Igjen var afrikanerne for
10033 fattige til å ha råd til disse legemidlene til de tilbudte prisene.  Å
10034 blokkere for parallellimport av disse legemidlene ville ikke øke salget til
10035 de amerikanske selskapene betydelig.
10036 </p><p>
10037 I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
10038 informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
10039 eiendoms ukrenkelighet.<a href="#ftn.idp10627232" class="footnote" name="idp10627232"><sup class="footnote">[197]</sup></a>  Det var på
10040 grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket at disse
10041 legemidlene ikke skulle strømme inn til Afrika.  Det var prinsippet om
10042 viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> som fikk disse
10043 myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
10044 </p><a class="indexterm" name="idp10634992"></a><p>
10045 La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk.  En gang om tredve år vil våre
10046 barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje?  Hvordan
10047 kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var å få 15
10048 til 30 millioner afrikanere til å dø raskere, og hvis eneste virkelige
10049 fordel var å opprettholde <span class="quote">«<span class="quote">ukrenkeligheten</span>»</span> til en idé?  Hva
10050 slags berettigelse kan noen sinne eksistere for en politikk som resulterer i
10051 så mange døde?  Hva slags galskap er det egentlig som tillater at så mange
10052 dør for en slik abstraksjon?
10053 </p><a class="indexterm" name="idxcorporationsinpharmaceuticalindustry"></a><p>
10054 Noen skylder på farmasiselskapene.  Det gjør ikke jeg.  De er selskaper, og
10055 deres ledere er lovpålagt å tjene penger for selskapene.  De presser på for
10056 en bestemt patentpolitikk, ikke på grunn av idealer, men fordi det er dette
10057 som gjør at de tjener mest penger.  Og dette gjør kun at de tjener mest
10058 penger på grunn av en slags korrupsjon i vårt politiske system&#8212; en
10059 korrupsjon som farmasiselskapene helt klart ikke er ansvarlige for.
10060 </p><p>
10061 Denne korrupsjonen er våre egne politikeres manglende integritet.  For
10062 legemiddelprodusentene ville elske&#8212;sier de selv, og jeg tror dem
10063 &#8212; å selge sine legemidler så billig som de kan til land i Afrika og
10064 andre steder. Det er utfordringer de må løse å sikre at legemidlene ikke
10065 kommer tilbake til USA.  Men dette er bare teknologiske utfordring. De kan
10066 bli overvunnet.
10067 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsofdrugpatents"></a><p>
10068
10069 Et annet problem kan derimot ikke løses. Det er frykten for at en politiker
10070 som skal vise seg og kaller inn lederne hos legemiddelprodusentene til
10071 høring i senatet eller representantenes hus og spør, <span class="quote">«<span class="quote">hvordan har det
10072 seg at du kan selge HIV-medisinen i Afrika for bare 1 dollar pr. pille, mens
10073 samme pille koster en amerikansker 1 500 dollar?</span>»</span> Da det ikke
10074 finnes et <span class="quote">«<span class="quote">kjapt svar</span>»</span> på det spørsmålet, ville effekten bli
10075 regulering av priser i Amerika.  Legemiddelprodusentene unngår dermed denne
10076 spiralen ved å sikre at det første steget ikke tas.  De forsterker idéen om
10077 at eierrettigheter skal være ukrenkelige.  De legger seg på en rasjonell
10078 strategi i en irrasjonell omgivelse, med den utilsiktede konsekvens at
10079 kanskje millioner dør.  Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
10080 hjelp av dette ideal&#8212;ukrenkeligheten til en idé som kalles
10081 <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter.</span>»</span>
10082 </p><a class="indexterm" name="idp10646704"></a><a class="indexterm" name="idp10649152"></a><a class="indexterm" name="idp10650352"></a><a class="indexterm" name="idp10651664"></a><a class="indexterm" name="idp10653104"></a><a class="indexterm" name="idp10654352"></a><a class="indexterm" name="idp10655600"></a><p>
10083 Så når du *konfronteres av ditt barns sunne fornuft*, hva vil du si?  Når
10084 den sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har
10085 gjort, hvordan vil vi rettferdiggjøre det?  Hva er argumentet?
10086 </p><p>
10087 En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for og gi sterk støtte til
10088 patentsystemet uten å måtte nå alle overalt på nøyaktig samme måte. På samme
10089 måte som en fornuftig opphavsrettspolitikk kunne gå god for og gi sterk
10090 støtte til et opphavsretts-system uten å måtte regulere spredningen av
10091 kultur perfekt og for alltid.  En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for
10092 og gi sterk støtte til et patentsystem uten å måtte blokkere spredning av
10093 legemidler til et land som uansett ikke er rikt nok til å ha råd til
10094 markedsprisen.  En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
10095 balansert politikk.  I det meste av vår historie har både opphavsrett- og
10096 patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
10097 </p><a class="indexterm" name="idp10659744"></a><a class="indexterm" name="idp10661088"></a><a class="indexterm" name="idp10662432"></a><p>
10098 Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse.  Vi har mistet det
10099 kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
10100 ekstremisme.  En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
10101 tradisjon, hersker nå i vår kultur&#8212;sært, og med konsekvenser mer
10102 alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
10103 enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
10104 </p><a class="indexterm" name="idp10663952"></a><p>
10105
10106 <span class="strong"><strong>En enkel idé</strong></span> blender oss, og under dekke
10107 av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
10108 med.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eierskap til idéer at vi ikke
10109 engang legger merke til hvor uhyrlig det er å nekte tilgang til idéer for et
10110 folk som dør uten dem.  Så ukritisk aksepterer vi idéen om eiendom til
10111 kulturen at vi ikke engang stiller spørsmål ved når kontrollen over denne
10112 eiendommen fjerner vår evne, som folk, til å utvikle vår kultur
10113 demokratisk.  Blindhet blir vår sunne fornuft, og utfordringen for enhver
10114 som vil gjenvinne retten til å dyrke vår kultur er å finne en måte å få
10115 denne sunne fornuften til å åpne øynene sine.
10116 </p><p>
10117 Hittil sover sunn fornuft.  Det er intet opprør.  Sunn fornuft ser ennå ikke
10118 hva det er å gjøre opprør mot.  Ekstremismen som nå dominerer denne debatten
10119 resonerer med idéer som virker naturlige, og resonansen er forsterket av
10120 våre moderne RCA-ene.  De fører en frenetisk krig for å bekjempe
10121 <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og knuser kreativitetskultur.  De forsvarer
10122 idéen om <span class="quote">«<span class="quote">kreativt eierskap,</span>»</span> mens de endrer ekte skapere til
10123 moderne leilendinger.  De blir fornærmet av idéen om at rettigheter skulle
10124 være balanserte, selv om hver av hovedaktørene i denne innholdskrigen selv
10125 hadde fordeler av et mer balansert ideal.  Hykleriet rår.  Men i en by som
10126 Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke til.  Mektige lobbyister,
10127 kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt
10128 storm</span>»</span> for fri kultur.
10129 </p><a class="indexterm" name="idp10672320"></a><a class="indexterm" name="idp10673136"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp10675952"></a><a class="indexterm" name="idp10677056"></a><a class="indexterm" name="idp10677888"></a><a class="indexterm" name="idp10678736"></a><a class="indexterm" name="idp10679584"></a><a class="indexterm" name="idp10680704"></a><a class="indexterm" name="idp10681536"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp10684016"></a><a class="indexterm" name="idp10684832"></a><a class="indexterm" name="idp10685664"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
10130
10131 <span class="strong"><strong>I august 2003</strong></span> brøt en kamp ut i USA om en
10132 avgjørelse fra Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO) om å avlyse et
10133 møte.<a href="#ftn.idp10689488" class="footnote" name="idp10689488"><sup class="footnote">[198]</sup></a> På forespørsel fra en lang rekke
10134 interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
10135 <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
10136 felleskapet.</span>»</span>  Disse prosjektene hadde lyktes i å produsere goder for
10137 fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære
10138 immaterielle rettigheter.  Eksempler inkluderer Internett og verdensveven,
10139 begge  utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie.  *Det hadde med
10140 en begynnende trend* for å støtte åpne akademiske tidsskrifter, og
10141 inkluderte Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i kapittel
10142 <a class="xref" href="#c-afterword" title="Etterord">16</a>.Det inkluderte
10143 et prosjekt for å utvikle enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som er antatt å
10144 få stor betydning i biomedisinsk forskning.  (Dette ikke-kommersielle
10145 prosjektet besto av et konsortium av Wellcome Trust og farmasøytiske og
10146 teknologiske selskaper, inkludert Amersham Biosciences, AstraZeneca,
10147 Aventis, Bayer, Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline,
10148 IBM, Motorola, Novartis, Pfizer, og Searle.)  Det inkluderte Globalt
10149 posisjonssystem (GPS) som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet.  Og
10150 det inkluderte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri programvare.</span>»</span>
10151 </p><a class="indexterm" name="idp10698912"></a><p>
10152 Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
10153 perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
10154 ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
10155 balansert med avtaler om å holde tilgang åpen, eller for å legge
10156 begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
10157 </p><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceininternationaldebateonintellectualproperty"></a><p>
10158 Dermed var, i forholdt til perspektivet i denne boken, denne konferansen
10159 ideell.<a href="#ftn.idp10703472" class="footnote" name="idp10703472"><sup class="footnote">[199]</sup></a> Prosjektene innenfor temaet var
10160 både kommersielle og ikke-kommersielle verk.  De involverte i hovedsak
10161 vitenskapen, men fra mange perspektiver.  Og WIPO var et ideelt sted for
10162 denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
10163 drev med immaterielle rettighetsspørsmål.
10164 </p><a class="indexterm" name="idxworldsummitontheinformationsocietywsis"></a><p>
10165
10166 Faktisk fikk jeg en gang offentlig kjeft for å ikke anerkjenne dette faktum
10167 om WIPO.  I februar 2003 leverte jeg et *nøkkelforedrag* på en forberedende
10168 konferanse for Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS).  På en
10169 pressekonferanse før innlegget, ble jeg spurt hva jeg skulle snakke om.  Jeg
10170 svarte at jeg skulle snakke litt om viktigheten av balanse rundt
10171 immaterielle verdier for utviklingen av informasjonssamfunnet.  Ordstyreren
10172 på arrangementet avbrøt meg da brått for å informere meg og journalistene
10173 tilstede at ingen spørsmål rundt immaterielle verdier ville bli diskutert av
10174 WSIS, da slike spørsmål kun skulle diskuteres i WIPO.  I innlegget jeg hadde
10175 forberedt var temaet om immaterielle verdier en forholdvis liten del av det
10176 hele.  Men etter denne forbløffende uttalelsen, gjorde jeg immaterielle
10177 verdier til hovedfokus for mitt innlegg.  Det var ikke mulig å snakke om et
10178 <span class="quote">«<span class="quote">informasjonssamfunn</span>»</span> uten at en også snakket om andelen av
10179 informasjon og kultur som ikke er vernet av opphavsretten.  Mitt innlegg
10180 gjorde ikke min overivrige moderator veldig glad.  Og hun hadde uten tvil
10181 rett i at omfanget til vern av immaterielle rettigheter normalt hørte inn
10182 under WIPO.  Men etter mitt syn, kunne det ikke bli for mye diskusjon om
10183 hvor mye immaterielle rettigheter som trengs, siden etter mitt syn, hadde
10184 selve idéen om en balanse rundt immaterielle rettigheter gått tapt.
10185 </p><p>
10186 Så uansett om WSIS kan diskutere balanse i intellektuell eiendom eller ikke,
10187 så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde.  Og dermed
10188 virket møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
10189 fellesgoder</span>»</span> å passe perfekt for WIPOs agenda.
10190 </p><a class="indexterm" name="idp10711856"></a><a class="indexterm" name="idp10713280"></a><a class="indexterm" name="idp10714720"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp10717728"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
10191 Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
10192 blant lobbyister. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10193 programvare.</span>»</span> Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
10194 emnet. Fra deres perspektiv, ville en konferanse for å diskutere åpen
10195 kildekode og fri programvare være som en konferanse for å diskutere Apples
10196 operativsystem.  Både åpen kildekode og fri programvare konkurrerer med
10197 Microsofts programvare.  Og internasjonalt har mange myndigheter begynt å
10198 utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
10199 stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare,</span>»</span> til sine egne interne
10200 behov.
10201 </p><a class="indexterm" name="idp10722752"></a><a class="indexterm" name="idp10723856"></a><a class="indexterm" name="idp10724688"></a><a class="indexterm" name="idp10725504"></a><p>
10202 Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her.  Det er viktig kun for å gjøre
10203 det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
10204 programvare.  Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
10205 fri programvare, der IBM er den mest fremtredende.  IBM har i stadig større
10206 grad skiftet sitt fokus til GNU/Linux-operativsystemet, det mest berømte
10207 biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>&#8212;og IBM er helt klart en
10208 kommersiell aktør. Dermed er det å støtte <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>
10209 ikke å motsette seg kommersielle aktører.  Det er i stedet å støtte en måte
10210 å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<a href="#ftn.idp10728496" class="footnote" name="idp10728496"><sup class="footnote">[200]</sup></a>
10211 </p><a class="indexterm" name="idp10734544"></a><a class="indexterm" name="idp10736032"></a><a class="indexterm" name="idp10736864"></a><p>
10212
10213 Mer viktig for vårt formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
10214 programvare</span>»</span> ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
10215 kildekode og fri programvare</span>»</span> er ikke programvare uten
10216 opphavsrettslig vern. Istedet, på samme måte som programvare fra Microsoft,
10217 insisterer opphavsrettsinnehaverne av fri programvare ganske sterkt på at
10218 vilkårene i deres programvarelisens blir respektert av de som tar i bruk fri
10219 programvare.  Vilkårene i den lisensen er uten tvil forskjellig fra
10220 vilkårene i en proprietær programvarelisens.  For eksempel krever fri
10221 programvare lisensiert med General Public License (GPL), at kildekoden for
10222 programvare gjøres tilgjengelig av alle som endrer og videredistribuerer
10223 programvaren.  Men dette kravet er kun effektivt hvis opphavsrett råder over
10224 programvare.  Hvis opphavsretten ikke råder over programvare, så kunne ikke
10225 fri programvare pålegge slike krav på de som tar i bruk programvaren.  Den
10226 er dermed like avhengig av åndsverksloven som Microsoft.
10227 </p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp10746432"></a><p>
10228 Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
10229 programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
10230 bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet.  Og
10231 ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd.  I
10232 følge Jonathan Krim i <em class="citetitle">Washington Post</em>, lyktes
10233 Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
10234 slikt møte.<a href="#ftn.idp10749104" class="footnote" name="idp10749104"><sup class="footnote">[201]</sup></a> Og uten støtte fra USA ble
10235 møtet avlyst.
10236 </p><p>
10237 Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
10238 interesser i samsvar med loven. Og lobbyvirksomhet mot myndighetene er
10239 åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres
10240 lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste
10241 programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
10242 </p><a class="indexterm" name="idp10752448"></a><a class="indexterm" name="idp10753840"></a><p>
10243 Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
10244 møtet.  Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
10245 internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at
10246 <span class="quote">«<span class="quote">programvare med åpen kildekode går imot til formålet til WIPO, som er
10247 å fremme immaterielle rettigheter..</span>»</span>  Hun skal i følge sitatet ha
10248 sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller
10249 frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
10250 WIPO.</span>»</span>
10251 </p><a class="indexterm" name="idp10756752"></a><p>
10252 Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
10253 </p><a class="indexterm" name="idp10758528"></a><p>
10254 For det første er de ganske enkelt ikke riktige.  Som jeg beskrev, er det
10255 meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
10256 immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett.</span>»</span>  Uten den vil
10257 begrensningene definert av disse lisensene ikke fungere. Dermed er det å si
10258 at de <span class="quote">«<span class="quote">går imot</span>»</span> formålet om å fremme immaterielle rettigheter
10259 å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse&#8212;den type feil som er
10260 tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
10261 statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
10262 </p><a class="indexterm" name="idp10727488"></a><a class="indexterm" name="idp10763600"></a><a class="indexterm" name="idp10764720"></a><a class="indexterm" name="idp10765536"></a><p>
10263 For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
10264 <span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span> immaterielle rettigheter maksimalt?  Som jeg fikk
10265 kjeft for på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke
10266 bare hvordan best beskytte immaterielle rettigheter, men også hva som er den
10267 beste balansen rundt immaterielle rettigheter.  Som enhver økonom og advokat
10268 vet, er det vanskelige spørsmålet i immateriell rettighetsjuss å finne den
10269 balansen.  Men at det skulle være en grense, trodde jeg, var ubestridt.  Man
10270 ønsker å spørre Fru Boland om hvorvidt generiske legemiddel (legemidler
10271 basert på legemidler med patenter som er utløpt) er i strid med WIPOs
10272 oppdrag?  Svekker allemannseie immaterielle rettigheter?  Ville det vært
10273 bedre om Internetts protokoller hadde vært patentert?
10274 </p><a class="indexterm" name="idp10768336"></a><p>
10275 For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
10276 immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
10277 tradisjon, av individer og selskaper.  De får bestemme hva som skal gjøres
10278 med disse rettighetene, igjen fordi det er <span class="emphasis"><em>de</em></span> som eier
10279 rettighetene. Hvis de ønsker å <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> eller
10280 <span class="quote">«<span class="quote">frasi</span>»</span> seg sine rettigheter, så er det helt etter boka i vår
10281 tradisjon.  Når Bill Gates gir bort mer enn 20 milliarder dollar til gode
10282 formål, så er ikke det uforenelig med målene til eiendomssystemet.  Det er
10283 heller tvert i mot, akkurat hva eiendomssystemet er ment å oppnå, at
10284 individer har retten til å bestemme hva de vil gjøre med
10285 <span class="emphasis"><em>sin</em></span> eiendom.
10286 </p><a class="indexterm" name="idxboland"></a><p>
10287
10288 Når Fru Boland sier at det er noe galt med et møte <span class="quote">«<span class="quote">som har som sitt
10289 formål å fraskrive eller frafalle slike rettigheter,</span>»</span> så sier hun at
10290 WIPO har en interesse i å påvirke valgene til enkeltpersoner som eier
10291 immaterielle rettigheter.  At på en eller annen måte bør WIPOs oppdrag være
10292 å stoppe individer fra å <span class="quote">«<span class="quote">fraskrive</span>»</span> eller
10293 <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> seg sine immaterielle rettigheter.  At interessen
10294 til WIPO ikke bare er maksimale immaterielle rettigheter, men også at de
10295 skal utøves på den mest ekstreme og restriktive mulig måten.
10296 </p><a class="indexterm" name="idxfeudalsystem"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsfeudalsystemof"></a><p>
10297 Det er en historie om akkurat et slikt eierskapssystem som er velkjent i den
10298 anglo-amerikanske tradisjon.  Det kalles <span class="quote">«<span class="quote">føydalisme.</span>»</span> Under
10299 føydalismen var eiendommer ikke bare kontrollert av et relativt lite antall
10300 individer og aktører.  Men det føydale systemet hadde en sterk interesse i å
10301 sikre at landeiere i systemet ikke svekket føydalismen ved å frigjøre
10302 folkene og eiendommene som de kontrollerte til det frie markedet.
10303 Føydalismen var avhengig av maksimal kontroll og konsentrering.  Det sloss
10304 mot enhver frihet som kunne forstyrre denne kontrollen.
10305 </p><a class="indexterm" name="idp10782112"></a><a class="indexterm" name="idp10782928"></a><p>
10306 Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
10307 vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<a href="#ftn.idp10784256" class="footnote" name="idp10784256"><sup class="footnote">[202]</sup></a>
10308 Vi kommer til å få et informasjonssamfunn.  Så mye er sikkert.  Vårt eneste
10309 valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
10310 <span class="emphasis"><em>fritt</em></span> eller <span class="emphasis"><em>føydalt</em></span>.  Trenden er
10311 mot det føydale.
10312 </p><a class="indexterm" name="idp10787696"></a><a class="indexterm" name="idp10789008"></a><p>
10313 Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette.  En heftig debatt brøt ut i
10314 kommentarfeltet.  Fru Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
10315 vise hvorfor hennes kommentarer ga mening.  Men det var spesielt en
10316 kommentar som gjorde meg trist.  En anonym kommentator skrev,
10317 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp10791568"></a><a class="indexterm" name="idp10792928"></a><p>
10318
10319 George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
10320 (<span class="quote">«<span class="quote">målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
10321 riktige balansen for immaterielle rettigheter, ikke bare å fremme
10322 immaterielle rettigheter</span>»</span>), ikke som den er.  Hvis vi snakket om
10323 verden slik den er, så har naturligvis Boland ikke sagt noe galt.  Men i
10324 verden slik Lessig vil at den skal være, er det åpenbart at hun har sagt noe
10325 galt.  En må alltid være oppmerksom på forskjellen mellom Lessigs og vår
10326 verden.
10327 </p></blockquote></div><p>
10328 Jeg gikk glipp av ironien først gangen jeg leste den. Jeg lese den raskt og
10329 trodde forfatteren støttet idéen om at det våre myndigheter burde gjøre var
10330 å søke balanse. (Min kritikk av Fru Boland, selvfølgelig, var ikke om
10331 hvorvidt hun søkte balanse eller ikke; min kritikk var at hennes kommentarer
10332 avslørte en feil kun en førsteårs jusstudent burde kunne gjøre. Jeg har
10333 ingen illusjoner når det gjelder ekstremismen hos våre myndigheter, uansett
10334 om de er republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon
10335 er hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
10336 </p><a class="indexterm" name="idp10797712"></a><p>
10337 Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen.  I
10338 stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
10339 skulle <span class="quote">«<span class="quote">målet</span>»</span> til myndighetene være <span class="quote">«<span class="quote">å fremme den
10340 riktige balanse</span>»</span> for immaterielle rettigheter.  Det var åpenbart
10341 tåpelig for ham.  Og det avslørte åpenbart, trodde han, min egen tåpelige
10342 utopisme.  <span class="quote">«<span class="quote">Typisk for en akademiker,</span>»</span> kunne forfatteren like
10343 gjerne ha fortsatt.
10344 </p><p>
10345 Jeg forstår kritikken av akademisk utopisme.  Jeg mener også at utopisme er
10346 tåpelig, og jeg vil være blant de første til å gjøre narr av de absurde
10347 urealistiske idealer til akademikere gjennom historien (og ikke bare i vårt
10348 eget lands historie).
10349 </p><p>
10350 Men når det har blitt dumt å anta at rollen til våre myndigheter bør være å
10351 <span class="quote">«<span class="quote">oppnå balanse,</span>»</span> da kan du regne meg blant de dumme, for det
10352 betyr at dette faktisk har blitt ganske seriøst.  Hvis det bør være åpenbart
10353 for alle at myndighetene ikke søker å oppnå balanse, at myndighetene ganske
10354 enkelt er et verktøy for de mektigste lobbyistene, at idéen om å forvente
10355 bedre av myndighetene er absurd, at idéen om å kreve at myndighetene snakker
10356 sant og ikke lyver bare er naiv, hva har da vi, det mektigste demokratiet i
10357 verden, blitt?
10358 </p><p>
10359
10360 Det kan være galskap å forvente at en mektig myndighetsperson skal si
10361 sannheten. Det kan være galskap å tro at myndighetenes politikk skal gjøre
10362 mer enn å tjene de mektigstes interesser. Det kan være galskap å argumentere
10363 for å bevare en tradisjon som har vært en del av vår tradisjon for
10364 mesteparten av vår historie&#8212;fri kultur.
10365 </p><p>
10366 Hvis dette er galskap, så la det bli flere gærninger.  Snart.
10367 </p><a class="indexterm" name="idp10805696"></a><a class="indexterm" name="idp10806480"></a><a class="indexterm" name="idp10807296"></a><p>
10368 <span class="strong"><strong>Det finnes øyeblikk</strong></span> av håp i denne
10369 kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
10370 eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
10371 seg en en ekstraordinær koalisjon på tvers av partiene for å bekjempe
10372 endringen. For kanskje første gang i historien organiserte interesser så
10373 forskjellige som NRA, ACLU, moveon.org, William Safire, Ted Turner og
10374 Codepink Women for Piece seg for å protestere på denne endringen i
10375 FCC-reglene.  Så mange som 700 000 brev ble sendt til FCC med krav om flere
10376 høringer og et annet resultat.
10377 </p><p>
10378 Disse protestene stoppet ikke FCC, men like etter stemte en bred koalisjon i
10379 senatet for å reversere avgjørelsen i FCC. De fiendtlige høringene som ledet
10380 til avstemmingen avslørte hvor mektig denne bevegelsen hadde blitt.  Det var
10381 ingen betydningsfull støtte for FCCs avgjørelse, mens det var bred og
10382 vedvarende støtte for å bekjempe ytterligere konsentrering i media.
10383 </p><p>
10384 Men selv denne bevegelsen går glipp av en viktig brikke i puslespillet.  Å
10385 være stor er ikke ille i seg selv. Frihet er ikke truet bare på grunn av at
10386 noen blir veldig rik, eller på grunn av at det bare er en håndfull store
10387 aktører.  Den dårlige kvaliteten til Big Macs eller Quartar Punders betyr
10388 ikke at du ikke kan få en god hamburger andre steder.
10389 </p><p>
10390 Faren med mediekonsentrering kommer ikke fra selve konsentreringen, men
10391 kommer fra føydalismen som denne konsentreringen fører til når den kobles
10392 til endringer i opphavsretten. Det er ikke kun det at noen mektige selskaper
10393 styrer en stadig voksende andel av mediene. Det er at denne konsentreringen
10394 kan påkalle en like oppsvulmet rekke rettigheter&#8212;eiendomsrettigheter i
10395 en historisk ekstrem form&#8212;som gjør størrelsen ille.
10396 </p><p>
10397 Det er derfor betydningsfullt at så mange vil kjempe for å kreve konkurranse
10398 og økt mangfold. Likevel, hvis kampanjen blir forstått til å kun gjelde
10399 størrelse, så er ikke det veldig overraskende. Vi amerikanere har en lang
10400 historie med å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">stort,</span>»</span> klokt eller ikke. At vi kan
10401 være motivert til å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">store</span>»</span> igjen ikke noe nytt.
10402 </p><p>
10403 Det ville vært noe nytt, og noe veldig viktig, hvis like mange kan være med
10404 på en kampanje for å bekjempe økende ekstremisme bygget inn i idéen om
10405 <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom.</span>»</span>  Ikke fordi balanse er fremmed for vår
10406 tradisjon. Jeg argumenterer for at balanse er vår tradisjon.  Men fordi
10407 evnen til å tenke kritisk på omfanget av alt som kalles
10408 <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke er lenger er godt trent i denne tradisjonen.
10409 </p><p>
10410 Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet
10411 for våre tragedie.
10412 </p><a class="indexterm" name="idp10818128"></a><p>
10413 <span class="strong"><strong>Mens jeg skriver</strong></span> disse avsluttende
10414 ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
10415 individer.<a href="#ftn.idp10820112" class="footnote" name="idp10820112"><sup class="footnote">[203]</sup></a>  Eminem har nettopp blitt
10416 saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<a href="#ftn.idp10827472" class="footnote" name="idp10827472"><sup class="footnote">[204]</sup></a>  Historien om hvordan Bob Dylan har
10417 <span class="quote">«<span class="quote">stjålet</span>»</span> fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
10418 over.<a href="#ftn.idp10830144" class="footnote" name="idp10830144"><sup class="footnote">[205]</sup></a>  En på innsiden i
10419 Hollywood&#8212;som insisterer på at han må forbli anonym&#8212;rapporterer
10420 <span class="quote">«<span class="quote">en utrolig samtale med disse studiofolkene.  De har fantastisk
10421 [gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
10422 av at de først må klarere rettighetene.  De har hauger med ungdommer som
10423 kunne gjøre fantastiske ting med innholdet, men det vil først kreve hauger
10424 med advokater for å klarere det først.</span>»</span>  Kongressrepresentanter
10425 snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
10426 antas å bryte loven.  Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
10427 en datamaskin for å dele innhold.
10428 </p><a class="indexterm" name="idp10834640"></a><a class="indexterm" name="idp10835392"></a><a class="indexterm" name="idp10836208"></a><a class="indexterm" name="idp10836992"></a><a class="indexterm" name="idp10837808"></a><a class="indexterm" name="idp10838624"></a><a class="indexterm" name="idp10839440"></a><p>
10429
10430 Imens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil bygge
10431 opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> som britiske borgere kan laste ned
10432 BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<a href="#ftn.idp10841744" class="footnote" name="idp10841744"><sup class="footnote">[206]</sup></a> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
10433 seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative
10434 Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske
10435 landet.<a href="#ftn.idp10844176" class="footnote" name="idp10844176"><sup class="footnote">[207]</sup></a>  Jeg har fortalt en mørk
10436 historie.  Sannheten er mer blandet.  En teknologi har gitt oss mer frihet.
10437 Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.
10438 Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister
10439 taper og uten at potensialet for digital teknologi blir knust.  Det vil
10440 kreve omtanke, og viktigere, det vil kreve at noen omformer RCA-ene av i dag
10441 til Causbyere.
10442 </p><p>
10443
10444 Sunn fornuft må gjøre opprør. Den må reagere for å frigjøre kulturen. Og
10445 snart, hvis dette potensialet skal noen gang bli realisert.
10446
10447
10448
10449 </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp10594672" class="footnote"><p><a href="#idp10594672" class="para"><sup class="para">[193] </sup></a>
10450
10451 Commission on Intellectual Property Rights, <span class="quote">«<span class="quote">Final Report: Integrating
10452 Intellectual Property Rights and Development Policy</span>»</span> (London, 2002),
10453 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10454 #55</a>. I følge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
10455 9. juli 2002, mottar kun 320 000 av de 6 millioner som trenger legemidler i
10456 utviklingsland dem de trenger&#8212;og halvparten av dem er i Brasil.
10457 </p></div><div id="ftn.idp10610720" class="footnote"><p><a href="#idp10610720" class="para"><sup class="para">[194] </sup></a>
10458
10459 Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
10460 Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
10461 37.  <a class="indexterm" name="idp10611792"></a> <a class="indexterm" name="idp10612896"></a>
10462 </p></div><div id="ftn.idp10061488" class="footnote"><p><a href="#idp10061488" class="para"><sup class="para">[195] </sup></a>
10463
10464
10465 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10466 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
10467 rapport forberedt for Verdens opphavsrettsorganisasjon</em>
10468 (Washington, D.C., 2000), 14, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #56</a>.  For en førstehånds
10469 beskrivelse av kampen om Sør-Afrika, se Høring foorran underkomite for
10470 kriminalomsorg, medikamentregelverk og menneskelige ressurser, House
10471 Committee on Government Reform, H. Rep., 1. økt., Ser. No. 106-126 (22. juli
10472 1999), 150&#8211;57 (uttalelse fra James Love).
10473 </p></div><div id="ftn.idp10618544" class="footnote"><p><a href="#idp10618544" class="para"><sup class="para">[196] </sup></a>
10474
10475
10476 International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
10477 Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
10478 rapport forberedt for Verdens opphavsrettsorganisasjon</em>
10479 (Washington, D.C., 2000), 15.  </p></div><div id="ftn.idp10627232" class="footnote"><p><a href="#idp10627232" class="para"><sup class="para">[197] </sup></a>
10480
10481
10482
10483 See Sabin Russell, <span class="quote">«<span class="quote">New Crusade to Lower AIDS Drug Costs: Africa's
10484 Needs at Odds with Firms' Profit Motive,</span>»</span> <em class="citetitle">San Francisco
10485 Chronicle</em>, 24 May 1999, A1, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #57</a> (<span class="quote">«<span class="quote">compulsory
10486 licenses and gray markets pose a threat to the entire system of intellectual
10487 property protection</span>»</span>); Robert Weissman, <span class="quote">«<span class="quote">AIDS and Developing
10488 Countries: Democratizing Access to Essential Medicines,</span>»</span>
10489 <em class="citetitle">Foreign Policy in Focus</em> 4:23 (August 1999), available
10490 at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #58</a> (describing
10491 U.S. policy); John A. Harrelson, <span class="quote">«<span class="quote">TRIPS, Pharmaceutical Patents, and
10492 the HIV/AIDS Crisis: Finding the Proper Balance Between Intellectual
10493 Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span> <em class="citetitle">Widener Law
10494 Symposium Journal</em> (Spring 2001): 175.
10495
10496 </p></div><div id="ftn.idp10689488" class="footnote"><p><a href="#idp10689488" class="para"><sup class="para">[198] </sup></a>
10497
10498 Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source,</span>»</span>
10499 <em class="citetitle">Washington Post</em>, august 2003, E1, tilgjengelig fra
10500 <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #59</a>; William New,
10501 <span class="quote">«<span class="quote">Global Group's Shift on `Open Source' Meeting Spurs Stir,</span>»</span>
10502 <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>, 19. august 2003,
10503 tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10504 #60</a>; William New, <span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes `Open Source' Talks
10505 at WIPO,</span>»</span> <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
10506 19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #61</a>.
10507 </p></div><div id="ftn.idp10703472" class="footnote"><p><a href="#idp10703472" class="para"><sup class="para">[199] </sup></a>
10508
10509 Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
10510 </p></div><div id="ftn.idp10728496" class="footnote"><p><a href="#idp10728496" class="para"><sup class="para">[200] </sup></a>
10511
10512
10513 Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
10514 sofistikert.  De har flere ganger forklart at de har ikke noe problem med
10515 programvare som er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode</span>»</span> eller programvare som er
10516 allemannseie.  Microsofts prinsipielle motstand er mot <span class="quote">«<span class="quote">fri
10517 programvare</span>»</span> lisensiert med en <span class="quote">«<span class="quote">copyleft</span>»</span>-lisens, som
10518 betyr at lisensen krever at de som lisensierer skal adoptere same vilkår for
10519 ethvert avledet verk.  Se Bradford L. Smith, <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Software:
10520 Enabling the Marketplace to Decide,</span>»</span> <em class="citetitle">Government Policy
10521 Toward Open Source Software</em> (Washington, D.C.: AEI-Brookings
10522 Joint Center for Regulatory Studies, American Enterprise Institute for
10523 Public Policy Research, 2002), 69, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #62</a>. Se også Craig Mundie,
10524 Microsoft senior vice president, <em class="citetitle">The Commercial Software
10525 Model</em>, diskusjon ved New York University Stern School of
10526 Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #63</a>.
10527 </p></div><div id="ftn.idp10749104" class="footnote"><p><a href="#idp10749104" class="para"><sup class="para">[201] </sup></a>
10528
10529
10530 Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
10531 </p></div><div id="ftn.idp10784256" class="footnote"><p><a href="#idp10784256" class="para"><sup class="para">[202] </sup></a>
10532
10533 Se Drahos with Braithwaite, <em class="citetitle">Information Feudalism</em>,
10534 210&#8211;20.  <a class="indexterm" name="idp10618384"></a>
10535 </p></div><div id="ftn.idp10820112" class="footnote"><p><a href="#idp10820112" class="para"><sup class="para">[203] </sup></a>
10536
10537
10538 John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers,</span>»</span> CNET News.com,
10539 september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #65</a>; Paul R. La Monica,
10540 <span class="quote">«<span class="quote">Music Industry Sues Swappers,</span>»</span> CNN/Money, 8 september 2003,
10541 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
10542 #66</a>; Soni Sangha og Phyllis Furman sammen med Robert Gearty,
10543 <span class="quote">«<span class="quote">Sued for a Song, N.Y.C. 12-Yr-Old Among 261 Cited as Sharers,</span>»</span>
10544 <em class="citetitle">New York Daily News</em>, 9. september 2003, 3; Frank
10545 Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single Mother in
10546 Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants,</span>»</span>
10547 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
10548 <span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA,</span>»</span> <em class="citetitle">Wired
10549 News</em>, 10. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #67</a>.
10550 </p></div><div id="ftn.idp10827472" class="footnote"><p><a href="#idp10827472" class="para"><sup class="para">[204] </sup></a>
10551
10552
10553 Jon Wiederhorn, <span class="quote">«<span class="quote">Eminem Gets Sued &#8230; by a Little Old
10554 Lady,</span>»</span> mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
10555 </p></div><div id="ftn.idp10830144" class="footnote"><p><a href="#idp10830144" class="para"><sup class="para">[205] </sup></a>
10556
10557
10558
10559 Kenji Hall, Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Japanese Book May Be Inspiration for
10560 Dylan Songs,</span>»</span> Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
10561
10562 </p></div><div id="ftn.idp10841744" class="footnote"><p><a href="#idp10841744" class="para"><sup class="para">[206] </sup></a>
10563
10564 <span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public,</span>»</span> pressemelding
10565 fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig  fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #70</a>.
10566 </p></div><div id="ftn.idp10844176" class="footnote"><p><a href="#idp10844176" class="para"><sup class="para">[207] </sup></a>
10567
10568
10569 <span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil,</span>»</span> Creative Commons Weblog,
10570 6. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #71</a>.
10571 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-afterword"></a>Etterord</h1></div></div></div><p>
10572
10573
10574
10575 <span class="strong"><strong>I hvert fall</strong></span> noen av de som har lest helt
10576 hit vil være enig med meg om at noe må gjøres for å endre retningen vi
10577 holder.  Balansen i denne boken kartlegger hva som kan gjøres.
10578 </p><p>
10579 Jeg deler dette kartet i to deler: det som enhver kan gjøre nå, og det som
10580 krever hjelp fra lovgiverne.  Hvis det er en lærdom vi kan trekke fra
10581 historien om å endre på sunn fornuft, så er det at det krever å endre
10582 hvordan mange mennesker tenker på den aktuelle saken.
10583 </p><p>
10584 Det betyr at denne bevegelsen må starte i gatene.  Det må rekrutteres et
10585 signifikant antall foreldre, lærere, bibliotekarer, skapere, forfattere,
10586 musikere, filmskapere, forskere&#8212;som alle må fortelle denne historien
10587 med sine egne ord, og som kan fortelle sine naboer hvorfor denne kampen er
10588 så viktig.
10589 </p><p>
10590 Når denne bevegelsen har hatt sin effekt i gatene, så er det et visst håp om
10591 at det kan ha effekt i Washington.  Vi er fortsatt et demokrati. Hva folk
10592 mener betyr noe.  Ikke så mye som det burde, i hvert fall når en RCA står
10593 imot, men likevel, det betyr noe.  Og dermed vil jeg skissere, i den andre
10594 delen som her følger, endringer som kongressen kunne gjøre for å bedre sikre
10595 en fri kultur.
10596 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="usnow"></a>16.1. Oss, nå</h2></div></div></div><p>
10597 <span class="strong"><strong>Sunn fornuft</strong></span> er på same side som
10598 opphavsrettskrigerne på grunn av at debatten så langt har vært rammet inn
10599 rundt ytterpunktene&#8212;som en stor enten/eller: enten eiendom eller
10600 anarki, enten total kontroll eller så får ikke kunstnerne betalt.  Hvis
10601 dette virkelig var valget så burde krigerne vinne.
10602 </p><p>
10603 Tabben her er feilen med å utelukke den gyldne middelvei.  Det er
10604 ytterpunkter i denne debatten, men ytterpunktene er ikke det hele.  Det er
10605 de som tror på maksimal opphavsrett&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10606 reservert</span>»</span>&#8212;og de som avviser opphavsrett&#8212;<span class="quote">«<span class="quote">Ingen
10607 rettigheter reservert.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
10608 reservert</span>»</span>-typen mener du bør søke om tillatelse før du
10609 <span class="quote">«<span class="quote">bruker</span>»</span> et opphavsrettsbeskyttet verk på noe vis.
10610 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen rettigheter reservert</span>»</span>-typen mener du bør kunne gjøre
10611 med innhold som du selv ønsker uavhengig av om du har tillatelse eller ikke.
10612 </p><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetinitialfreecharacterof"></a><p>
10613
10614 Da Internett ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en *helling* mot
10615 <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter reservert.</span>»</span>  Innhold kunne kopieres billig
10616 og uten kvalitetstap og rettigheter kunne ikke enkelt kontrolleres.  Dermed
10617 var, uavhengig av hva noen ønsket, det effektive regimet for opphavsrett
10618 under den originale utformingen av Internett <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10619 reservert.</span>»</span>  Innhold ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span> uavhengig av
10620 rettighetene.  Alle rettigheter var effektivt ubeskyttet.
10621 </p><p>
10622 Denne opprinnelige egenskapen ga en reaksjon (med motsatt fortegn, men ikke
10623 helt likt) fra opphavsrettseierne.  Den reaksjonen har vært tema for denne
10624 boken.  Gjennom lovgiving, søksmål og endringer i nettverkets utforming har
10625 opphavsrettsinnehaverne vært i stand til å endre den grunnlegende egenskapen
10626 til omgivelsen for det originale Internett.  Hvis den opprinnelige
10627 arkitekturen gir et effektivt utgangspunkt med <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10628 reservert,</span>»</span> så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive
10629 utgangspunktet til <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter reservert.</span>»</span>  Arkitekturen
10630 og loven som omgir Internetts utforming vil i stadig større grad gi en
10631 omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse.  <span class="quote">«<span class="quote">Klipp og
10632 lim</span>»</span>-verden som definerer Internett i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
10633 tillatelse til å klippe og lime</span>»</span>-verden som er en skapers mareritt.
10634 </p><a class="indexterm" name="idp10870704"></a><a class="indexterm" name="idp10872096"></a><p>
10635 Det som trengs er en måte å si noe i midten&#8212;hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
10636 rettigheter reservert</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
10637 reservert</span>»</span> men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>&#8212;og
10638 dermed en måte å respektere opphavsretter mens en gjør det mulig for
10639 skaperne å frigjøre innhold når de ønsker det.  Med andre ord, vi trenger en
10640 måte å gjeninnføre settet med friheter som vi kunne ta for gitt tidligere.
10641 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxfreeculturerestorationeffortsonpreviousaspectsof"></a><a class="indexterm" name="idxbrowsing"></a><a class="indexterm" name="idxprivacyrights2"></a><p>
10642 Hvis du trer tilbake fra slaget jeg har beskrevet her, så vil du kjenne
10643 igjen dette problemet fra andre omgivelser.  Tenk på personvern.  Før
10644 Internett trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data om
10645 våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandler og
10646 tittet på verkene til Karl Marx, så trengte du ikke bekymre deg for å måtte
10647 forklare hva du bladde i for dine naboer eller din sjef.
10648 <span class="quote">«<span class="quote">Privatsfæren</span>»</span> rundt hva du bladde i var sikret.
10649 </p><p>
10650 Hva gjorde at det var sikret?
10651 </p><p>
10652 Vel, hvis vi tenker på begrepene til modalitetene jeg beskrev i kapittel
10653 <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, så var ditt
10654 privatliv sikret på grunn av en ineffektiv arkitektur for innsamling av
10655 data, og dermed en markedbegrensning (kostnad) for enhver som ønsket å samle
10656 disse dataene.  Hvis du var en mistenkt spion for Nord-Korea som arbeidet
10657 for CIA, så ville uten tvil ditt privatliv ikke være sikret.  Men det er på
10658 grunn av at CIA ville (får vi håpe) finne det verdifullt nok å bruke de
10659 tusenvis av kronene som trengtes for å spore deg.  Men for de fleste av oss
10660 (igjen så kan vi håpe) betalte det seg ikke å spionere på oss.  Denne høyst
10661 ineffektive arkitekturen til den virkelige verden betyr at de fleste av oss
10662 kan nyte en rimelig robust andel privatliv. Dette privatlivet er garantert
10663 oss på grunn av friksjon.  Ikke fra lovverket (det er ingen lov som
10664 beskytter <span class="quote">«<span class="quote">privatlivet</span>»</span> i det offentlige rom) og mange plasser
10665 ikke av normer (kikking og sladder er bare moro), men i stedet fra
10666 kostnadene som friksjon påfører enhver som ønsker å spionere.
10667 </p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp10889744"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
10668 Så kommer Internett, hvor kostnaden med å spore særlig det som blir bladd i
10669 har blitt svært liten.  Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle
10670 informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der.  Du vet
10671 dette på grunn av at det i en spalte på siden vises en liste med
10672 <span class="quote">«<span class="quote">nylig sette</span>»</span> sider.  På grunn av arkitekturen til nettet og
10673 hvordan informasjonskapsler fungerer på nettet, så er det enklere å samle
10674 inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
10675 forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">privatliv</span>»</span> som var beskyttet av denne
10676 friksjonen.
10677 </p><a class="indexterm" name="idp10894896"></a><p>
10678 Amazon er naturligvis ikke problemet.  Men vi kan begynne å bekymre oss for
10679 biblioteker.  Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
10680 bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å bla igjennom et bibliotek uten at
10681 myndighetene får vite hvilke bøker du ser på (jeg er også en av disse
10682 venstrevridde), da kan det hende denne endringen i teknologien for
10683 overvåkning angår deg.  Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som
10684 gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjons-induserte
10685 privatliv fra tidligere tider.
10686 </p><a class="indexterm" name="idp10897728"></a><a class="indexterm" name="idp10898976"></a><p>
10687
10688 Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å
10689 definere <span class="quote">«<span class="quote">privatliv</span>»</span> på Internett.  Det er erkjennelsen om at
10690 teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om lover
10691 som gjør det friksjonen gjorde.<a href="#ftn.idp10901728" class="footnote" name="idp10901728"><sup class="footnote">[208]</sup></a> Og
10692 uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er det
10693 viktige her.  Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var
10694 passivt sikret tidligere.  En endring i teknologi tvinger nå de som tror på
10695 privatlivets fred til å gjøre aktive handlinger der hvor privatliv tidligere
10696 var gitt som utgangspunkt.
10697 </p><a class="indexterm" name="idp10905936"></a><a class="indexterm" name="idp10907216"></a><a class="indexterm" name="idp10908608"></a><a class="indexterm" name="idp10909424"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
10698 En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av fri
10699 programvare-bevegelsen.  Da datamaskiner med programvare først ble gjort
10700 kommersielt tilgjengelig var programvaren&#8212;både kildekoden og
10701 binærene&#8212;fritt tilgjengelig.  Du kunne ikke kjøre et program skrevet
10702 for en Data General-maskin på en IBM-maskin, så Data General og IBM brydde
10703 seg ikke mye om å kontrollere programvaren sin.
10704 </p><a class="indexterm" name="idxstallmanrichard"></a><p>
10705 Dette var verden Richard Stallman ble født inn i og som forsker ved MIT
10706 lærte han å elske samfunnet som utviklet seg når en var fri til å utforske
10707 og fikle med programvaren som kjørte på datamaskiner. Som en av de smarte
10708 typene, i tillegg til å være en flink programmerer, begynte Stallman å
10709 basere seg på friheten han hadde til bygge på eller endre på andre personers
10710 verk.
10711 </p><p>
10712 I hvert fall i akademia er ikke dette en veldig radikal idé.  Ved et
10713 matematisk institutt ville enhver ha friheten til å fikle med et bevis som
10714 noen andre la frem.  Hvis du trodde du hadde en bedre måte å bevise et
10715 teorem, så kunne du ta det noen andre hadde gjort og endre det. Ved et
10716 institutt for klassisk historie, hvis du mente en kollegas oversettelse av
10717 en nylig oppdaget tekst hadde feil, så hadde du friheten til å forbedre
10718 den.  Dermed, for Stallman, virket det åpenbart at du burde stå fritt til å
10719 fikle med og forbedre koden som kjørte på en maskin.  Dette var også
10720 kunnskap.  Hvorfor skulle det ikke være åpent for kritikk på samme måte som
10721 alt annet?
10722 </p><a class="indexterm" name="idxproprietarycode"></a><p>
10723 Ingen svarte på det spørsmålet.  Istedet endret arkitekturen for inntekter i
10724 dataverden seg.  Etter hvert som det ble mulig å importere programmer fra et
10725 system til et annet, det ble økonomisk attraktivt (i hvert fall etter noens
10726 syn) å skjule koden til programmet man laget.  I tillegg begynte selskaper å
10727 selge ekstrautstyr til stormaskiner.  Hvis jeg bare kunne ta din
10728 printerdriver og kopiere den, så ville det gjøre det enklere for meg enn det
10729 var for deg å selge en printer i markedet.
10730 </p><p>
10731
10732 Dermed begynte praksisen med proprietær kode å spre seg, og tidlig på
10733 1980-tallet fant Stallman at han var omringet av proprietær kode. Verden av
10734 fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
10735 databehandling.  Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
10736 ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket.
10737 </p><a class="indexterm" name="idp10920848"></a><a class="indexterm" name="idp10922080"></a><p>
10738 Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
10739 operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
10740 overleve.  Dette var starten på GNU-prosjektet, som
10741 <span class="quote">«<span class="quote">Linux</span>»</span>-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
10742 produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp10924176"></a>
10743 <a class="indexterm" name="idp10925008"></a>
10744 </p><p>
10745 Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
10746 programvare som må forbli fri.  Programvare lisensiert med GPL fra Free
10747 Software Foundation kan ikke endres og distribueres uten at kildekoden for
10748 den programvaren også blir gjort tilgjengelig.  Dermed må enhver som bygger
10749 på GPL-et programvare også frigjøre sitt byggverk.  Dette trodde Stallman
10750 ville sikre at et miljø av kode ville utvikle seg som forble fritt for andre
10751 å bygge på.  Hans fundamentale mål var frihet.  Nyskapende kreativ kode var
10752 et biprodukt.
10753 </p><p>
10754 Stallman gjorde dermed for programvare det personvernforkjempere nå gjør for
10755 privatsfæren.  Han søkte etter en måte å gjenoppbygge den type frihet som
10756 før var tatt for gitt.  Gjennom aktiv bruk av lisenser som gjelder for
10757 opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman en arena der fri
10758 programvare ville overleve.  Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
10759 passivt garantert.
10760 </p><a class="indexterm" name="idp10928128"></a><a class="indexterm" name="idp10929520"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
10761 Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte
10762 med historien i denne boken.  Dette er overgangen for hvordan akademiske og
10763 vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
10764 </p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp10938048"></a><a class="indexterm" name="idp10939152"></a><p>
10765
10766 Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å
10767 skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned og sende dem til
10768 biblioteker kanskje ikke er den mest effektive måten å spre kunnskap.  I
10769 stedet blir tidsskrifter mer og mer elektroniske, og biblioteker og deres
10770 brukere gis tilgang til disse elektroniske tidsskriftene gjennom
10771 passord-beskyttede nettsteder.  Noe lignende har skjedd innen justissektoren
10772 i nesten tredve år: Lexis og Westlaw har hatt elektroniske versjoner av
10773 domstolavgjørelser tilgjengelig for sine tjeneste-abonnenter.  Selv om en
10774 høyesterettsdom ikke er opphavsrettsbeskyttet, og enhver står fritt til å gå
10775 til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å
10776 kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme
10777 høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester.
10778 </p><a class="indexterm" name="idp10942912"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
10779 Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for
10780 tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt incentiv for
10781 folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap.  Rettspraksis
10782 har vært enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har fått lov til
10783 å blomstre.  Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er
10784 allemannseie, så bør det i prinsippet ikke være noe galt i å selge tilgang
10785 til materiale som ikke er allemannseie.
10786 </p><a class="indexterm" name="idp10947200"></a><a class="indexterm" name="idp10948448"></a><p>
10787 Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
10788 data var gjennom proprietære tjenester?  Hva hvis ingen hadde muligheten til
10789 å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
10790 </p><a class="indexterm" name="idxlibrariesjournalsin"></a><p>
10791 Som flere begynner å oppdage, er dette stadig oftere virkeligheten med
10792 vitenskapelige tidsskrifter.  Da disse tidsskriftene ble distribuert i
10793 papirutgaven, kunne bibliotekene gjøre tidsskriftene tilgjengelig for enhver
10794 som hadde tilgang til biblioteket.  Dermed kunne pasienter med kreft bli
10795 kreft-eksperter på grunn av at biblioteket ga dem tilgang.  Eller pasienter
10796 som forsøkte å forstå risikoen med en bestemt behandling kunne forske på
10797 disse risikoene ved å lese alle tilgjengelige artikler om den behandlingen.
10798 Denne friheten var dermed et resultat av hvordan biblioteker fungerte
10799 (normer) og teknologien til papirtidsskrifter (arkitektur)&#8212;nemlig at
10800 det var veldig vanskelig å kontrollere tilgang til et papirtidsskrift.
10801 </p><p>
10802 Etter hvert som tidsskrift blir elektroniske krever derimot utgiverne at
10803 bibliotekene ikke gir alle tilgang til tidsskriftene.  Dette betyr at
10804 frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker begynner å
10805 forsvinne.  Dermed, på samme måte som med personvern og programvare, krymper
10806 endringer i teknologien og markedet en frihet som vi tok for gitt tidligere.
10807 </p><a class="indexterm" name="idp10953904"></a><a class="indexterm" name="idp10956384"></a><p>
10808
10809 Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å
10810 gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige
10811 Vitenskapsbiblioteket (PLoS), som er et ikke-kommersielt selskap dedikert
10812 til å gjøre vitenskapelig forskning tilgjengelig til alle som har en
10813 nettforbindelse.  Forfattere av vitenskapelige verk laster sitt verk opp til
10814 Det Offentlige Vitenskapsbiblioteket.  Dette verket går så igjennom
10815 fagfellevurdering.  Hvis det blir akseptert, så blir verket lagret i et
10816 offentlig, elektronisk arkiv og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
10817 PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til
10818 papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket.
10819 </p><a class="indexterm" name="idp10959472"></a><p>
10820 Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som
10821 tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og
10822 marked.  Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de
10823 tradisjonelle forlagene og deres innsats for å tjene penger på den
10824 eksklusive distribusjonen av innhold.  Men konkurranse antas i vår tradisjon
10825 for å være bra&#8212;spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
10826 vitenskap.
10827 </p><a class="indexterm" name="idp10960944"></a><a class="indexterm" name="idp10963424"></a><a class="indexterm" name="idp10964672"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
10828 Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
10829 kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
10830 </p><a class="indexterm" name="idp10969488"></a><p>
10831 Her kommer Creative Commons inn.  Creative Commons er et ikke-kommersielt
10832 selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford
10833 University.  Selskapets mål er å bygge *et lag* av
10834 <span class="emphasis"><em>rimelig</em></span> opphavsrett på toppen av ekstremene som nå
10835 regjerer.  Det gjør dette ved å gjøre det enkelt for folk å bygge på andre
10836 folks verk, ved å gjøre det enkelt for skapere å uttrykke friheten for andre
10837 til å ta og bygge på deres verk.  Dette gjøres mulig med enkle merker,
10838 knyttet til menneskelesbare beskrivelser, som igjen er knyttet til vanntette
10839 lisenser.
10840 </p><p>
10841
10842 <span class="emphasis"><em>Enkelt</em></span>&#8212;som betyr uten en mellommann eller uten en
10843 advokat.  Ved å utvikle et fritt sett med lisenser som folk kan knytte til
10844 sitt innhold, sikter Creative Commons å merke en rekke innhold som enkelt og
10845 pålitelig kan bygges på.  Disse merkene er så lenket til maskinlesbare
10846 versjoner av lisensen som gjør det mulig for datamaskiner å automatisk
10847 identifisere innhold som enkelt kan deles. Denne samlingen av tre
10848 uttrykk&#8212;en juridisk lisens, en menneske-lesbar beskrivelse og et
10849 maskinlesbart merke&#8212;utgjør en Creative Commons-lisens.  En Creative
10850 Commons-lisens utgjør en tildeling av frihet til enhver som har tilgang til
10851 lisensen.  Og viktigere, et uttrykk for at personen som bruker lisensen tror
10852 på noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">Alle</span>»</span>- eller
10853 <span class="quote">«<span class="quote">Ingen</span>»</span>-ytterkantene.  Innhold merket med CC-merket betyr ikke
10854 at en har sagt fra seg opphavsretten, men derimot at enkelte friheter er
10855 gitt bort.
10856 </p><p>
10857 Disse frihetene går ut over friheten som loves av rimelig bruk. Frihetenes
10858 presise omriss er avhenging av valgene som skaperen gjør. Skaperen kan velge
10859 en lisens som tillater enhver bruk, så lenge opphavspersonen navngis.  Hun
10860 kan velge en lisens som kun tillater ikke-kommersiell bruk.  Hun kan velge
10861 en lisens som tillater enhver bruk så lenge de samme friheter gis videre til
10862 andre brukere (<span class="quote">«<span class="quote">del på like vilkår</span>»</span>).  Eller enhver bruk så
10863 lenge ingen bearbeidelse blir gjort.  Eller enhver bruk i utviklingsland.
10864 Eller enhver bruk som <span class="quote">«<span class="quote">smakebit,</span>»</span> så lenge det ikke lages
10865 komplette kopier.  Og til slutt, enhver bruk til opplæring.
10866 </p><p>
10867 Disse valgene etablerer dermed en rekke friheter som går ut over
10868 utgangspunktet i åndsverksloven.  De muliggjør også friheter som går ut over
10869 tradisjonell rimelig bruk.  Og det viktigste er at de uttrykker disse
10870 frihetene på en måte som de påfølgende brukerne kan bruke og basere seg på
10871 uten å hyre inn en advokat.  Creative Commons sikter dermed mot å bygge *et
10872 lag* av innhold, styrt av *et lag* av fornuftig åndsverkslov, som andre kan
10873 bygge på.  Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet
10874 tilgjengelig.  Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å
10875 gjenopprette allemannseiet.
10876 </p><a class="indexterm" name="idp10979216"></a><p>
10877
10878 Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons.  Og Creative
10879 Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike
10880 friheter.  Men det som skiller Creative Commons fra mange andre er at vi er
10881 ikke bare interessert i å snakke om et allemannseie eller i å få lovgiverne
10882 til å bidra til å bygge et allemannseie.  Vårt mål er å bygge en bevegelse
10883 av konsumenter og produsenter av innhold
10884 (<span class="quote">«<span class="quote">innholds-kondusenter,</span>»</span> som advokat Mia Garlick kaller dem)
10885 som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med sine egne verk hvor
10886 viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
10887 </p><a class="indexterm" name="idp10982352"></a><p>
10888 Målet er ikke å sloss mot <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10889 reservert</span>»</span>-folkene.  Målet er å utfylle dem.  Problemene som loven
10890 skaper for oss som kultur, er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser
10891 av lover skrevet for flere århundrer siden, anvendt på en teknologi som kun
10892 Jefferson kunne ha forestilt seg.  Reglene kan godt å gitt mening da
10893 bakgrunnen var teknologiene som var tilgjengelig for hundrevis av år siden,
10894 men de gir ikke mening når bakgrunnen er digitale teknologier.  Nye
10895 regler&#8212;med andre friheter, uttrykt slik at mennesker uten advokater
10896 kan bruke dem&#8212;trengs.  Creative Commons gir folk en effektiv måte å
10897 begynne å lage disse reglene.
10898 </p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline2"></a><p>
10899 Hvorfor ønsker skapere å delta i å gi slipp på total kontroll?  Noen deltar
10900 for å øke spredningen av innholdet sitt.  Et eksempel er Cory Doctorow som
10901 er en science fiction-forfatter.  Hans første roman, <em class="citetitle">Down and Out
10902 in the Magic Kingdom</em>, ble sluppet gratis på nettet med en
10903 Creative Commons-lisens, samme dag som den ble lagt ut for salg i
10904 bokhandler.
10905 </p><p>
10906 Hvorfor ville en utgiver noen sinne gå med på dette?  Jeg mistenker hans
10907 utgiver tenkte som dette: Det er to grupper av mennesker der ute: (1) de som
10908 vil kjøpe Corys bok uansett om den er på Internett eller ikke og (2) de som
10909 kanskje aldri hører om Corys bok hvis den ikke blir gjort tilgjengelig
10910 gratis på Internett.  En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å
10911 kjøpe den.  Vi kan kalle dem slemme-(1).  En del av (2) vil laste ned Corys
10912 bok, like den, og deretter bestemme seg for å kjøpe den.  Vi kan kalle dem
10913 gode-(2).  Hvis det er flere gode-(2-) enn det er slemme-(1), så vil
10914 strategien med å gi ut Corys bok gratis på nettet antagelig
10915 <span class="emphasis"><em>øke</em></span> salget av Corys bok.
10916 </p><p>
10917 Faktisk støtter erfaringene fra hans utgiver helt klart denne konklusjonen.
10918 Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
10919 hadde forventet.  Denne første romanen til en science fiction-forfatter var
10920 en total suksess.
10921 </p><a class="indexterm" name="idp10991056"></a><a class="indexterm" name="idp10991872"></a><p>
10922
10923 Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold ble
10924 bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner,
10925 som skrev en bok om fri programvarebevegelsen med tittelen <em class="citetitle">Free
10926 For All</em>, gjorde en elektronisk utgave av boken gratis til
10927 gjengelig på nettet med en Creative Commons-lisens etter at boken var
10928 utsolgt fra forlaget.  Han fulgte deretter med på prisen for boken i
10929 bruktbokhandler.  Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg,
10930 steg også bruktprisen på boken.
10931 </p><a class="indexterm" name="idp10994864"></a><a class="indexterm" name="idp10996176"></a><a class="indexterm" name="idp10996992"></a><a class="indexterm" name="idp10997808"></a><p>
10932 Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært
10933 innhold.  Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative
10934 Commons.  Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
10935 grunner.  Mange som bruker <span class="quote">«<span class="quote">sampling-lisensen</span>»</span> gjør det på
10936 grunn av at alt annet ville være hyklerisk.  Sampling-lisensen sier at andre
10937 står fritt til, for kommersielle eller ikke-kommersielle formål, å bruke
10938 biter av innhold fra det lisensierte verket.  De har bare ikke friheten til
10939 å gjøre hele innholdet tilgjengelig for andre.  På grunn av at den
10940 <span class="emphasis"><em>juridiske</em></span> kostnaden med sampling er så høy (Walter
10941 Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample
10942 musikken til andre, har uttalt at han ikke <span class="quote">«<span class="quote">tillater</span>»</span> Public
10943 Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så
10944 høy<a href="#ftn.idp11001776" class="footnote" name="idp11001776"><sup class="footnote">[209]</sup></a>), slipper disse artistene innhold
10945 ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form
10946 for kreativitet kan vokse.
10947 </p><p>
10948 Til slutt er det mange som merker sitt innhold med en Creative
10949 Commons-lisens kun fordi de ønsker å uttrykke til andre hvor viktig de synes
10950 balanse er i denne debatten.  Hvis du bare aksepterer systemet slik det er,
10951 så sier du i effekt at du tror på <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
10952 reservert</span>»</span>-modellen.  Fint for deg, men mange gjør ikke det. Mange
10953 tror at uansett hvor riktig den regelen er for Hollywood og gærninger, så er
10954 den ikke en riktig beskrivelse av hvordan de fleste skaperne ser på
10955 rettighetene knyttet til sitt innhold.  Creative Commons-lisensen uttrykker
10956 begrepet <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert,</span>»</span> og gir mange muligheten
10957 til å si det til andre.
10958 </p><p>
10959
10960 I de første seks månedene av Creative Commons-eksperimentet, ble over en
10961 million objekter lisensiert med disse fri kultur-lisensene.  Neste steg er
10962 partnerskap med mellomvare-tilbyderne av innhold for å hjelpe dem å bygge
10963 enkle måter  inn i teknologiene de lager slik at  brukerne kan merke
10964 innholdet med friheten gitt med Creative Commons.  Deretter er neste steg å
10965 holdef øye med og feire skaperne som lager nytt innhold basert på frigjort
10966 innhold.
10967 </p><p>
10968 Dette er de første stegene for å gjenoppbygge et allemannseie.  De er ikke
10969 kun argumentasjon, de er handlinger.  Å bygge allemannseiet er første steg
10970 for å vise folk hvor viktig dette er for kreativitet og nyskapning.
10971 Creative Commons baserer seg på frivillige steg for å få til denne
10972 gjenoppbyggingen.  De vil føre til en verden hvor mer enn frivillige steg er
10973 mulig.
10974 </p><p>
10975 Creative Commons er bare ett eksempel på frivillig innsats fra
10976 enkeltpersoner og skapere for å endre blandingen av rettigheter som nå
10977 styrer det kreative området.  Prosjektet konkurrerer ikke med
10978 opphavsretten.  Den utfyller den.  Dets mål er ikke å bekjempe rettighetene
10979 til forfatterne, men å gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
10980 sine rettigheter mer fleksibelt og billigere.  Den forskjellen, tror vi, vil
10981 gjøre det mulig for kreativiteten å spre seg lettere.
10982 </p><a class="indexterm" name="idp11010304"></a><a class="indexterm" name="idp11011712"></a></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
10983 <span class="strong"><strong>Vi vil</strong></span> ikke vinne tilbake en fri kultur
10984 kun ved individuelle handlinger.  Det trengs også viktige lovreformer.  Vi
10985 har en lang vei å gå før politikerne vil lytte til disse idéene og
10986 implementere disse reformene.  Men det betyr også at vi har tid til å bygge
10987 opp bevisstheten rundt endringene som trengs.
10988 </p><p>
10989 I dette kapittelet skisserer jeg fem typer endringer: fire som er generelle
10990 og en som er spesifikk for den mest opphetede kampen for tiden, musikk.
10991 Hver av dem er et steg, ikke et mål.  Men hver av disse stegene vil føre oss
10992 et godt stykke mot målet vårt.
10993 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="formalities"></a>16.2.1. 1. Flere formaliteter</h3></div></div></div><p>
10994 Hvis du kjøper et hus, så må du registrere salget i et skjøte.  Hvis du
10995 kjøper eiendom for å bygge et hus, så må du registrere kjøpet i et skjøte.
10996 Hvis du kjøper en bil så får du en eierskiftemelding og registrerer bilen.
10997 Hvis du kjøper en flybillett så har den navnet ditt på den.
10998 </p><p>
10999
11000
11001 Disse er alle formaliteter knyttet til eiendom.  De er krav som vi alle må
11002 forholde oss til hvis vi ønsker at eiendomen vår skal bli beskyttet.
11003 </p><p>
11004 Dette står i kontrast til gjeldende åndsverkslov, der du automatisk får
11005 opphavsrett uavhengig av om du overholder noen formaliteter eller ikke.  Du
11006 trenger ikke å registrere den.  Du trenger ikke en gang merke innholdet
11007 ditt.  Utgangspunktet er kontroll, og <span class="quote">«<span class="quote">formaliteter</span>»</span> er
11008 bannlyst.
11009 </p><p>
11010 Hvorfor?
11011 </p><p>
11012 Som jeg foreslo i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, var motivasjonen for å avskaffe formalitetene god.
11013 I verden før digitale teknologier, la formalitetene en byrde på
11014 opphavsrettsinnehaverne uten at det ga nevneverdige fordeler.  Dermed var
11015 det en fremgang da loven slakket opp på de formelle kravene som
11016 opphavsrettseieren måtte oppfylle for å beskytte og sikre sitt verk.  Disse
11017 formalitetene kom i veien.
11018 </p><p>
11019 Men Internett endrer alt dette.  Formaliteter trenger i dag ikke være en
11020 byrde.  I stedet er det slik at en verden uten formaliteter er en verden som
11021 hemmer kreativiteten.  I dag er det ingen enkel måte å vite hvem som eier
11022 hva, og hvem en må gjøre avtale med for å kunne bruke eller bygge på det
11023 kreative verket til andre.  Det er intet register og det er intet system for
11024 å spore&#8212;det er ingen enkel måte å vite hvordan en får tillatelse.  Og
11025 likevel er det, gitt den massive økningen i omfanget for opphavsrettens
11026 regler, et nødvendig steg å få tillatelse for ethvert verk som baserer seg
11027 på vår fortid.  Og dermed tvinger <span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av
11028 formaliteter mange til å være stille der de ellers ville talt.
11029 </p><p>
11030 Loven burde derfor endre dette kravet<a href="#ftn.idp11026768" class="footnote" name="idp11026768"><sup class="footnote">[210]</sup></a>&#8212;men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
11031 ødelagte systemet.  Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system
11032 som vil skape incentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
11033 </p><p>
11034 Det er tre viktige formaliteter: merke opphavsrettsbeskyttede verk,
11035 registrere opphavsrett og fornøye krav om opphavsrett.  Tradisjonelt var den
11036 første av disse tre noe opphavsrettsinnehaveren gjorde og de andre to var
11037 noe myndighetene gjorde.  Men et revidert system med formaliteter bør fjerne
11038 myndighetene fra prosessen, med unntak av det ene formålet med å godkjenne
11039 standarder utviklet av andre.
11040 </p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="registration"></a>16.2.1.1. Registrering og fornying</h4></div></div></div><p>
11041 I det gamle systemet måtte en opphavsrettseier sende inn en registrering til
11042 opphavsrettskontoret for å registrere eller fornye opphavsretten.  Når en
11043 sendte inn registreringen måtte opphavsrettseieren betale en avgift.  Som
11044 med de fleste offentlige kontorer hadde opphavsrettskontoret lite incentiv
11045 til å minimere belastningen som registreringen ga.  Det hadde også lite
11046 incentiv til å minimere avgiften.  Og etter som opphavsrettskontoret ikke
11047 var et hovedmål for regjeringens politikk, har kontoret historisk vært
11048 veldig underfinansiert.  Dermed, når folks om kjenner til prosessen hører
11049 denne idéen om formaliteter så er deres første reaksjon
11050 panikk&#8212;ingenting kan være verre enn å tvinge folk å forholde seg til
11051 det virvaret som heter opphavsrettskontoret.
11052 </p><p>
11053 Likevel har det alltid overrasket meg at vi, som kommer fra en tradisjon med
11054 ekstraordinær nyskapning innen myndighetsutforming, ikke lenger kan være
11055 nyskapende om hvordan myndighetsfunksjoner kan utformes.  Det at det er et
11056 offentlig formål i en styringsrolle, betyr ikke at myndighetene er de eneste
11057 som kan administrere rollen.  I stedet burde vi skape incentiver for at
11058 private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, i følge standarder som
11059 myndighetene definerer.
11060 </p><p>
11061 I en registrerings-sammenheng er Internett en opplagt modell.  Det finnes
11062 minst 32 millioner nettsteder registrert rundt om i verden. Eiere av
11063 domenenavnene til disse nettstedene må betale en avgift for å beholde sin
11064 registrering.  For de viktigste toppnivå-domenene (.com, .org, .net) er det
11065 et sentralt register.  enkelte registreringene er derimot gjennomført av
11066 mange konkurrerende registrarer.  Denne konkurransen presser ned
11067 registreringskostnadene, og enda viktigere så bidrar dette til å gjøre hver
11068 enkelt registrering enklere.
11069 </p><p>
11070
11071 Vi burde ta i bruk en lignende modell for registrering og fornying av
11072 opphavsretter.  Opphavsrettskontoret kan godt fungere som det sentrale
11073 registeret, men de burde ikke drive registrarvirksomhet.  I stedet burde det
11074 etablere en database, og et sett med standarder for registrarer.  Det bør
11075 godkjenne registrarer som følger disse standardene.  Disse registrarene
11076 ville dermed konkurrere med hverandre om å levere det billigste og enkleste
11077 systemet for å registrere og fornye opphavsretter.  Denne konkurransen ville
11078 redusere betydelig belastningen som denne formaliteten gir&#8212;mens det
11079 gir en database over registreringer som kan forenkle lisensiering av
11080 innhold.
11081 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="marking"></a>16.2.1.2. Merking</h4></div></div></div><p>
11082 Det å ikke merke kreative verk med opphavsrettsinformasjon førte tidligere
11083 til at en mistet opphavsretten.  Det var en veldig streng straff for å ikke
11084 overholde en regulatorisk regel&#8212;omtrent som å dømme noen til
11085 dødsstraff for å få ha parkert ulovlig i kreative rettighets-verden.  Her er
11086 det heller ikke noen grunn til at markeringskravene trenger å bli håndhevd
11087 på denne måten.  Og viktigere er at det ikke er noen grunn til at
11088 merkingskravene trenger å håndheves likt på tvers av alle medier.
11089 </p><p>
11090 Målet med merkingen er å signalisere til offentligheten at dette verket er
11091 opphavsrettsbeskyttet og at forfatteren ønsker a håndheve sine
11092 rettigheter. Merket gjør det også enkelt å spore opp en opphavsrettseier for
11093 å skaffe tillatelse til å bruke verket.
11094 </p><p>
11095 Et av problemene som opphavsrettssystemet konfronterte tidlig var at ulike
11096 opphavsrettsbeskyttede verk måtte markeres forskjellig.  Det var ikke klart
11097 hvordan og hvor en statue skulle merkes, eller en plate, eller en film.  Et
11098 nytt merkingskrav kan løse disse problemene ved å anerkjenne forskjellene i
11099 mediene, og ved å tillate merkings-systemet til å utvikle seg etter hvert
11100 som teknologien muliggjør det.  Systemet kan muliggjøre *et spesielt signal*
11101 når en ikke merker&#8212;ikke å miste opphavsretten, men å miste retten til
11102 å straffe noen for å ikke ha skaffet seg tillatelse først.
11103 </p><p>
11104
11105 La oss starte med det siste poenget.  Hvis en opphavsrettsinnehaver tillater
11106 at hans verk blir publisert uten opphavsrettsmerking, så trenger ikke
11107 konsekvensen være at opphavsretten er tapt.  Konsekvensen kan i stedet være
11108 at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil
11109 opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk og at han
11110 ikke gir tillatelse.<a href="#ftn.idp11041520" class="footnote" name="idp11041520"><sup class="footnote">[211]</sup></a> *Meningen til* et
11111 umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk med mindre noen klager.</span>»</span>
11112 Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å bruke verket i
11113 ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen straffereaksjon
11114 knyttet til eksisterende bruk.  Dette vil skape et sterkt incentiv for
11115 opphavsrettseiere til å merke sine verk.
11116 </p><p>
11117 Dette i sin tur reiser spørsmålet om hvordan et verk best bør merkes. Her må
11118 systemet igjen justere seg etter hvert som teknologiene utvikler seg.  Den
11119 beste måten å sikre at systemet utvikler seg er å begrense
11120 opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold
11121 som har vært utviklet av andre.
11122 </p><a class="indexterm" name="idp11047184"></a><p>
11123 For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å
11124 merke CD-er, så ville den foreslå dette til
11125 opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor
11126 andre forslag kunne legges frem.  Opphavsrettskontoret ville så velge det
11127 forslaget som det vurderte som det beste, og det ville basere valget
11128 <span class="emphasis"><em>utelukkende</em></span> på vurderingen om hvilken metode som best
11129 kunne integreres inn i registrering- og fornyings-systemet.  Vi ville ikke
11130 basere oss på at myndighetene laget noe nytt, men vi ville basere oss på at
11131 myndighetene sikret de nye produktene på linje med dets andre viktige
11132 funksjoner.
11133 </p><p>
11134 Til slutt vil klart markert innhold gjøre registreringskravene enklere.
11135 Hvis fotografier var merket med forfatter og år, så ville det være liten
11136 grunn til å ikke tillate en fotograf til å fornye for eksempel alle
11137 fotografier tatt i et bestemt år i et raskt steg.  Målet med formaliteten er
11138 ikke å belaste skaperne.  Systemet selv bør holdes så enkelt som mulig.
11139 </p><p>
11140 Formålet med formaliteter er å gjøre ting mer klart.  Det eksisterende
11141 systemet gjør ingenting for å gjøre ting mer klart.  Det virker heller som
11142 om det er utformet for å gjøre ting mindre klart.
11143 </p><p>
11144 Hvis formaliteter slik som registrering ble gjeninnført, så ville en av de
11145 mest vanskelige sidene med å stole på allemannseie bli fjernet. Det ville
11146 bli enkelt å identifisere hvilket innhold som kan antas å være fritt
11147 tilgjengelig.  Det ville være enkelt å identifisere hvem som kontrollerer
11148 rettighetene for et bestemt type innhold.  Det ville være enkelt å hevde
11149 disse rettighetene, og å fornye denne hevden på riktig tidspunkt.
11150 </p></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="shortterms"></a>16.2.2. 2. Kortere vernetid</h3></div></div></div><p>
11151 Vernetiden i opphavsretten har gått fra fjorten år til nittifem år der
11152 selskap har forfatterskapet, og livstiden til forfatteren pluss sytti år for
11153 individuelle forfattere.
11154 </p><p>
11155 I <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> foreslo jeg syttifemårs
11156 vernetid, tildelt i femårsbolker med et krav om å fornye hvert femte år.
11157 Dette virket radikalt nok på den tiden.  Men etter at vi tapte
11158 <em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em> ble
11159 forslaget enda mer radikalt.  <em class="citetitle">The Economist</em> anbefalte
11160 et forslag om fjorten års vernetid.<a href="#ftn.idp11058272" class="footnote" name="idp11058272"><sup class="footnote">[212]</sup></a>
11161 Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
11162 </p><p>
11163 Jeg er enig med de som tror vi trenger en radikal endring i opphavsretten
11164 levetid.  Men hvorvidt den er fjorten år eller syttifem, så er det fire
11165 prinsipper som det er viktig å tenke på når det gjelder varigheten til
11166 opphavsretten.
11167 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11168
11169
11170 <span class="emphasis"><em>Hold den kort:</em></span> Lengden bør være så lang at den gir
11171 nødvendig incentiv til å skape, men ikke lenger.  Hvis den er knyttet opp
11172 til svært sterk beskyttelse for forfattere (slik at forfattere er i stand
11173 til å få tilbake rettigheter fra utgiverne), så kan rettigheter til samme
11174 verk (ikke avledede verk) bli ytterligere utvidet.  Nøkkelen er å ikke binde
11175 verk opp med juridiske reguleringer når det ikke lenger gir fordeler til en
11176 forfatter.
11177 </p></li><li class="listitem"><p>
11178
11179
11180
11181 <span class="emphasis"><em>Gjør det enkelt:</em></span> Skillelinjen mellom verk uten
11182 opphavsrettslig vern og innhold som er beskyttet må forbli klart.  Advokater
11183 liker uklarheten som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og forskjellen mellom
11184 <span class="quote">«<span class="quote">idéer</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">uttrykk</span>»</span> har.  Denne type lovverk gir
11185 dem en masse arbeid.  Men de som skrev grunnloven hadde en enklere idé:
11186 vernet versus ikke vernet. Verdien av korte vernetider er at det er lite
11187 behov for å bygge inn unntak i opphavsretten når vernetiden holdes kort.  En
11188 klar og aktiv <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span> gjør kompleksiteten av
11189 <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span> mindre nødvendig å
11190 håndtere.
11191
11192 </p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp11070256"></a><p>
11193
11194 <span class="emphasis"><em>Gjør det aktivt:</em></span> En bør være nødt til å fornye
11195 opphavsrettsbeskyttelsen.  Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang,
11196 så bør opphavsrettseieren være nødt til å signalisere regelmessig at han
11197 ønsker at beskyttelsen fortsetter.  Dette trenger ikke være en enorm
11198 belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles
11199 ut gratis.  I snitt tar det nitti minutter for en krigsveteran å søke om
11200 pensjon.<a href="#ftn.idp11072384" class="footnote" name="idp11072384"><sup class="footnote">[213]</sup></a> Hvis vi belaster veteraner med
11201 så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti
11202 minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
11203 </p></li><li class="listitem"><p>
11204
11205
11206 <span class="emphasis"><em>Gjør det for fremtiden:</em></span> Uansett hva lengden på
11207 vernetiden i opphavsretten bør være, så er den klareste lærdommen økonomiene
11208 kan lære oss er at en levetid når den er gitt aldri bør bli utvidet.  Det
11209 kan ha vært en tabbe i 1923 at loven kun tilbød forfattere en varighet på
11210 femtisyv år.  Jeg tror ikke det, men det er mulig.  Hvis det var en tabbe,
11211 så var konsekvensen at vi fikk færre forfattere som skrev i 1923 enn vi
11212 ellers ville hatt.  Men vi kan ikke korrigere den feilen i dag ved å utvide
11213 vernetiden.  Uansett hva vi gjør i dag, så kan vi ikke øke antallet
11214 forfattere som skrev i 1923. Vi kan naturligvis øke belønningen for de som
11215 skriver nå (eller alternativt, øke opphavsrettsbyrden som kveler mange verk
11216 som i dag er usynlige.  Men å øke deres belønning vil ikke øke deres
11217 kreativitet i 1923.  Det som ikke ble gjort ble ikke gjort, og det er
11218 ingenting vi kan gjøre med det nå.  </p></li></ol></div><p>
11219 Disse endringene vil sammen gi en <span class="emphasis"><em>gjennomsnittlig</em></span>
11220 opphavsrettslig vernetid som er mye kortere enn den gjeldende vernetiden.
11221 Frem til 1976 var gjennomsnittlig vernetid kun 32.2 år.  Vårt mål bør være
11222 det samme.
11223 </p><p>
11224 Uten tvil vil ekstremistene kalle disse idéene <span class="quote">«<span class="quote">radikale.</span>»</span>
11225 (Tross alt, så kaller jeg dem <span class="quote">«<span class="quote">ekstremister.</span>»</span>) Men igjen,
11226 vernetiden jeg anbefalte var lengre enn vernetiden under Richard Nixon. hvor
11227 <span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det være å be om en mer sjenerøs
11228 opphavsrettighet enn da Richard Nixon var president?
11229 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp11083104"></a><a class="indexterm" name="idp11083904"></a><p>
11230 Som jeg observerte i starten av denne boken, ga originalt eiendomsretten
11231 landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra jorda og helt opp til
11232 himmelen.  Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt
11233 endret.  Det var intet oppstyr, ingen konstituell utfordring.  Det ga ikke
11234 mening lenger å gi bort så mye kontroll, gitt fremveksten av denne nye
11235 teknologien.
11236 </p><p>
11237 Vår grunnlov gir kongressen myndighet til å tildele forfattere
11238 <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rett</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter.</span>»</span> Kongressen
11239 har gitt forfattere en eksklusiv rett til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>
11240 pluss alle avledede skrifter (laget av andre) som er tilstrekkelig nær
11241 forfatterens opprinnelige verk.  Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du
11242 baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut
11243 den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift.</span>»</span>
11244 </p><a class="indexterm" name="idp11089008"></a><p>
11245 Kongressen innvilget opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
11246 eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere
11247 oversettelser og dramatiseringer av et verk.<a href="#ftn.idp11090496" class="footnote" name="idp11090496"><sup class="footnote">[214]</sup></a> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
11248 da.  Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste
11249 dommere, dommer Benjamin Kaplan.
11250 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
11251 Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med
11252 såkalte avledede verk at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere en
11253 slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt idéer
11254 og uttrykk.<a href="#ftn.idp11093360" class="footnote" name="idp11093360"><sup class="footnote">[215]</sup></a>
11255 </p></blockquote></div><p>
11256 Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området,
11257 og at utvidelser av rettigheter for avledede verk ikke lenger gir mening.
11258 Mer presist gir de ikke mening for hele verneperioden til opphavsretten.  Og
11259 de gir ikke mening som tildeling uten begrensning.  La oss vurdere hver
11260 begrensning for seg.
11261 </p><p>
11262 <span class="emphasis"><em>Vernetid:</em></span> Hvis kongressen ønsker å tildele avledede
11263 rettigheter, da bør den rettigheten ha mye kortere vernetid.. Det gir mening
11264 å beskytte John Grishams rett til å selge filmrettighetene til hans siste
11265 roman (eller i det minste er jeg villig til å anta at det gir mening), men
11266 det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden
11267 til den underliggende opphavsretten.  Den avledede rettigheten kan være
11268 viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at
11269 det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="idp11096848"></a>
11270 </p><p>
11271 <span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verk
11272 snevres inn.  Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er
11273 viktige.  Disse bør spesifiseres.  Men loven bør skille klart mellom
11274 regulert og uregulert bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale.  Da all
11275 <span class="quote">«<span class="quote">gjenbruk</span>»</span> av kreativt materiale var kontrollert av bedrifter,
11276 så ga det kanskje mening å kreve advokater for å forhandle om hvor grensen
11277 gikk.  Det gir ikke lenger mening å la advokater forhandle om hvor grensene
11278 går.  Tenk på alle de kreative mulighetene som digitale teknologier
11279 muliggjør.  Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene.  Det er hva
11280 dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative prosessen.  Det
11281 kveler den.
11282 </p><a class="indexterm" name="idp11100560"></a><p>
11283 Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint
11284 Eastwood-CD-en.  Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
11285 avledede rettigheter&#8212;å lage en film av en bok, eller et noteark av et
11286 dikt&#8212;så gir det ikke mening å kreve forhandlinger for det
11287 uoverskuelige.  Her gir en lovfestet rett mer mening.
11288 </p><p>
11289 I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er
11290 beskyttet og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
11291 Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul
11292 Goldstein.<a href="#ftn.idp11103328" class="footnote" name="idp11103328"><sup class="footnote">[216]</sup></a> Hans syn er at loven bør
11293 skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
11294 </p><p>
11295 Analysen til Goldstein gir absolutt mening hvis kostnadene ved dette
11296 rettssystemet var lave.  Men som vi nå ser i sammenheng med Internett, gir
11297 usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og incentivet til å beskytte den
11298 eksisterende arkitektur for inntekter kombinert med en sterk opphavsrett, en
11299 svekket nyskapningsprosess.
11300 </p><p>
11301
11302 Loven kan motvirke dette problemet enten ved å fjerne beskyttelsen ut over
11303 de delene som er eksplisitt nevnt, eller ved å tillate gjenbruksretter på
11304 visse lovbestemte betingelser.  Fro hver av disse alternativene ville
11305 effekten være å frigjøre en stor del av kulturen slik at andre kan få den
11306 til å vokse.  Og under et lovbestemt rettighetsregime, så ville slik
11307 gjenbruk gi kunstnerne flere inntekter.
11308 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="liberatemusic"></a>16.2.4. 4. Frigjør musikken&#8212;igjen</h3></div></div></div><p>
11309 Slaget som startet hele denne krigen var om musikk, så det ville ikke være
11310 rimelig å avslutte denne boken uten å ta opp problemet som er mest
11311 presserende for de fleste&#8212;musikk.  Det er ingen andre policy-tema som
11312 bedre forklarer hva en kan lære i denne boken enn slagene om deling av
11313 musikk.
11314 </p><p>
11315 Appellen til fildeling var *dopet for veksten* til Internett.  Det drev
11316 behovet for tilgang til Internett kraftigere enn noe annet
11317 enkeltbruksområde.  Det var Internetts <span class="quote">«<span class="quote">killer
11318 app</span>»</span>&#8212;kanskje i to betydninger av ordet.  Det var uten tvil det
11319 bruksområdet som drev etterspørselen etter båndbredde.  Det kan godt endte
11320 opp med å være bruksområdet som driver igjennom krav om reguleringer som til
11321 slutt dreper nyskapning pa nettet.
11322 </p><p>
11323 Målet med opphavsrett, både generelt og for musikk spesielt, er å skape
11324 incentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk.  Loven
11325 gjør dette ved å gi en eksklusiv rett til en komponist til å kontrollere
11326 offentlige fremføringer av sitt verk, og til en utøvende artist til å
11327 kontrollere eksemplarer av sine fremføringer.
11328 </p><p>
11329 Fildelingsnettverk kompliserer denne modellen ved å gjøre det mulig a spre
11330 innhold uten at utøveren har fått betalt.  Men dette er naturligvis ikke alt
11331 et fildelingsnettverk gjør.  Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, så muliggjør de fire
11332 ulike former for deling:
11333 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><p>
11334
11335
11336 Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatning for å kjøpe CD-er.
11337 </p></li><li class="listitem"><p>
11338
11339
11340 Det er også noen som bruker delingsnettverk for å prøvelytte, mens de
11341 vurderer hva slags CD-er de vil kjøpe.
11342 </p></li><li class="listitem"><p>
11343
11344
11345
11346
11347 Det er mange som bruker fildelingsnettverk til å få tilgang til innhold som
11348 ikke lenger er i salg, men fortsatt er vernet av opphavsrett eller som ville
11349 ha vært altfor vanskelig å få kjøpt via nettet.
11350 </p></li><li class="listitem"><p>
11351
11352
11353 Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
11354 ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
11355 opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
11356 </p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp11121392"></a><a class="indexterm" name="idp11122464"></a><p>
11357 Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus.  Den må
11358 unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A.
11359 Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling bør videre være avhengig av
11360 størrelsen på type-B-deling.  Som med videospillere, hvis nettoeffekten av
11361 deling ikke er spesielt skadelig, så er behovet for regulering betydelig
11362 svekket.
11363 </p><p>
11364 Som jeg sa i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, er det kontroversielt om delingen forårsaker skade.  Men
11365 i dette kapittelet vil jeg anta at skaden er reell.  Jeg antar, med andre
11366 ord, at type-A-deling er betydelig større enn type-B, og er den dominerende
11367 bruken av delingsnettverk.
11368 </p><p>
11369 Uansett, det er et avgjørende faktum om den gjeldende teknologiske
11370 omgivelsen som vi må huske på hvis vi skal forstå hvordan loven bør reagere.
11371 </p><p>
11372 I dag blir er fildeling avhengighetsskapende.  Om ti år vil det ikke være
11373 det.  Det er avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste
11374 måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold.  Det vil ikke være den
11375 enkleste måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold om ti år.  I dag
11376 er tilgang til Internett knotete og tregt&#8212;vi i USA er heldige hvis vi
11377 har en bredbåndstjeneste med 1,5 MB/s, og svært sjelden får vi tjenesten med
11378 den hastigheten både opp og ned.  Selv om trådløs tilgang vokser, må de
11379 fleste av oss få tilgang via kabler.  De fleste får kun tilgang via en
11380 maskin med et tastatur.  Idéen om å alltid være tilkoblet Internett er i
11381 hovedsak bare en idé.
11382 </p><p>
11383
11384 Men det vil bli en realitet, og det betyr at måten vi får tilgang til
11385 Internett på i dag er en teknologi i endring.  Beslutningstakere bør ikke
11386 lage regler basert på teknologi i endring.  De bør lage regler basert på
11387 hvor teknologien er på vei.  Spørsmålet bør ikke være om hvordan loven skal
11388 regulere delingen slik verden er nå.  Spørsmålet bør være, hva slags lov vil
11389 vi trenge når nettverket blir det nettverket helt klart er på vei mot.  Det
11390 nettverket er et hvor enhver maskin som bruker strøm i essensen er på
11391 nettet.  Uansett hvor du er&#8212;muligens med unntak av i ørkenen og
11392 fjerntliggende fjellpartier&#8212;kan du umiddelbart bli koblet til
11393 Internett. Forestill deg Internett så allstedsnærværende som den beste
11394 mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en
11395 bryter.
11396 </p><a class="indexterm" name="idp11127728"></a><p>
11397 I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som
11398 gir deg direkte tilgang til innhold&#8212;slik som Internettradio, innhold
11399 som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det.  Her er dermed det
11400 kritiske poenget: Når det er <span class="emphasis"><em>ekstremt</em></span> enkelt å koble
11401 seg til tjenester som gir tilgang til innhold, sa vil det være
11402 <span class="emphasis"><em>enklere</em></span> å koble seg til tjenester som gir deg tilgang
11403 til innhold enn det vil være å laste ned og lagre innhold <span class="emphasis"><em>på de
11404 mange enhetene som du vil ha for å vise frem innhold</em></span>.  Det vil
11405 med andre ord være enklere å abonnere enn det vil være å være
11406 databaseadministrator, hvilket enhver er i en <span class="quote">«<span class="quote">last ned og
11407 del</span>»</span>-verden som Napster-lignende teknologier i essensen er.
11408 Innholdstjenester vil konkurrere med innholdsdeling, selv om tjenestene
11409 krever penger for innholdet de gir tilgang til.  Allerede tilbyr
11410 mobiltelefontjenester i Japan musikk (mot et gebyr) strømmet via
11411 mobiltelefoner (forbedret med plugger for øretelefoner).  Japanerne betaler
11412 for dette innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i
11413 form av MP3er via nettet.<a href="#ftn.idp11136448" class="footnote" name="idp11136448"><sup class="footnote">[217]</sup></a>
11414
11415 </p><p>
11416
11417 Dette poenget om fremtiden er med å foreslå et perspektiv om nåtiden: Det er
11418 ettertrykkelig midlertidig.  <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med fildeling&#8212;i
11419 den grad det er et reelt problem&#8212;er et problem som mer og mer vil
11420 forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på Internett.  Og
11421 dermed er det en stor feil for beslutningstakere i dag å <span class="quote">«<span class="quote">løse</span>»</span>
11422 dette problem basert på en teknologi som vil være borte i morgen.
11423 Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere Internett for å fjerne fildeling
11424 (nettet vil utvikle seg slik at det problemet blir borte).  Spørsmålet bør i
11425 stedet være hvordan en sikrer at kunstnere får betalt, gjennom denne
11426 overgangen fra forretningsmodellene i det tjuende århundre og til
11427 teknologiene i det tjueførste århundre.
11428 </p><p>
11429 Svaret begynner med å erkjenne at det er ulike <span class="quote">«<span class="quote">problemer</span>»</span> å
11430 løse her.  La oss starte med type-D-innhold&#8212;ikke opphavsrettsbeskyttet
11431 innhold eller opphavsrettsbeskyttet innhold som kunstneren ønsker å få
11432 delt. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med dette innholdet er å sikre at teknologien
11433 som muliggjør denne type deling ikke blir gjort ulovlig.  Tenk på det slik:
11434 telefonbokser kan uten tvil brukes til å levere krav om løsepenger.  Men det
11435 er mange som trenger å bruke telefonbokser som ikke har noe med løsepenger å
11436 gjøre.  Det ville være galt å forby telefonbokser for å eliminere
11437 kidnapping.
11438 </p><p>
11439 Type-C-innhold reiser et annet <span class="quote">«<span class="quote">problem.</span>»</span>  Dette er innhold som
11440 var publisert, en gang i tiden, og ikke lenger er tilgjengelig.  Det kan
11441 være utilgjengelig fordi kunstneren ikke lenger er verdifull nok for
11442 plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verk.  Eller
11443 det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt.  Uansett bør målet til
11444 loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en måte
11445 som gir noe tilbake til kunstneren.
11446 </p><a class="indexterm" name="idp11145488"></a><a class="indexterm" name="idp11146592"></a><p>
11447 Igjen, her er modellen bruktbokhandelen.  Etter at en bok er utsolgt fra
11448 forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og
11449 bruktbokhandler.  Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke
11450 opphavsrettseieren når noen leser eller kjøper en bok som er utsolgt fra
11451 forlaget.  Dette gir absolutt mening, selvfølgelig, siden ethvert annet
11452 system ville være så tungvindt at det ville gjøre det umulig for
11453 bruktbokhandler å eksistere.  Men fra forfatterens synsvinkel er denne
11454 <span class="quote">«<span class="quote">delingen</span>»</span> av hans innhold uten at han får kompensasjon ikke
11455 helt ideell.
11456 </p><p>
11457 Modellen for bruktbokhandler antyder at loven ganske enkelt kan anse
11458 utsolgt-fra-forlaget-musikk for fritt vilt.  Hvis utgiveren ikke gjør
11459 utgaver av musikken tilgjengelig for salg, så ville kommersielle og
11460 ikke-kommersielle tilbydere stå fritt, under denne regelen, til å
11461 <span class="quote">«<span class="quote">dele</span>»</span> det innholdet, selv om delingen involverte å lage en
11462 kopi.  Kopien her ville være teknisk detalj for å gjennomføre handelen.  I
11463 en sammenheng der kommersiell publisering er avsluttet, så burde friheten
11464 til å handle med musikk være lik den som gjelder for bøker.
11465 </p><p>
11466
11467
11468
11469 Alternativt kan loven opprette en lovbestemt lisens som ville sørge for at
11470 kunstnere får noe fra handelen med deres verk.  For eksempel, hvis loven
11471 satte en lav lovbestemt sats for kommersiell deling av innhold som ikke ble
11472 tilbudt for salg fra en kommersiell utgiver, og hvis denne raten automatisk
11473 ble overført til en tiltrodd tredjepart til fordel for kunstneren, så kunne
11474 selskaper utvikle seg rundt idéen om handel med dette innholdet mens
11475 kunstneren ville ha fordel av denne handelen.
11476 </p><p>
11477 Dette systemet ville også skape et incentiv for utgivere å la verk forbli
11478 kommersielt tilgjengelig.  Verk som er kommersielt tilgjengelig ville ikke
11479 bli underlagt denne lisensen.  Dermed kan utgiverne beskytte retten til å ta
11480 betalt hvilket som helst beløp for innhold hvis de holdt det kommersielt
11481 tilgjengelig.  Men hvis de ikke holdt det tilgjengelig, og det var i stedet
11482 harddiskene til tilhengere rundt omkring i verden som holdt det i live, da
11483 burde enhver lisensbetaling for slik kopiering være mye mindre enn det en
11484 vanligvis ville skylde en kommersiell utgiver.
11485 </p><p>
11486 De vanskelige tilfellene er innhold av type A og B.  Og igjen, disse
11487 tilfellene er kun vanskelig fordi utstrekningen av problemet vil endre seg
11488 over tid, etter hvert som teknologier for å få tilgang til innhold endrer
11489 seg.  Lovens løsning bør derfor være like fleksibelt som problemet er, og
11490 forstå at vi er midt i en radikal endring i teknologi for levering og
11491 tilgang til innhold.
11492 </p><p>
11493 Så her er en løsning som i første omgang kan virke veldig underlig for begge
11494 sider i denne krigen, men som jeg tror vil gi mer mening når en får tenkt
11495 seg om.
11496 </p><p>
11497 Når retorikken om ukrenkeligheten til eiendom er fjernet, er de
11498 grunnleggende påstanden til innholdsindustrien denne: En ny teknologi
11499 (Internett) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten.
11500 Hvis disse rettighetene skal bli beskyttet, så bør innholdsindustrien
11501 kompenseres for denne skaden.  På samme måte som tobakksteknologien skadet
11502 helsen til millioner av amerikanere, eller asbestteknologien forårsaket
11503 alvorlig sykdom hos tusenvis av gruvearbeidere, så har den digitale
11504 nettverksteknologien skadet interessene til innholdsindustrien.
11505 </p><p>
11506
11507
11508 Jeg elsker Internett, så jeg liker ikke å sammenligne det med tobakk eller
11509 asbest.  Men analogien er rimelig når en ser det fra lovens perspektiv. Og
11510 det foreslår en rimelig respons: I stedet for å forsøke å ødelegge Internett
11511 eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverandører på Internett, så
11512 bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
11513 </p><a class="indexterm" name="idxpromisestokeepfisher"></a><p>
11514 Idéen er basert på et forslag lansert av jussprofessor William Fisher ved
11515 Harvard.<a href="#ftn.idp11160144" class="footnote" name="idp11160144"><sup class="footnote">[218]</sup></a> Fisher foreslår en veldig lur
11516 måte rundt den pågående stillingskrigen på Internett.  I følge hans plan
11517 ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt
11518 vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse
11519 merkene, som du vil se er det ikke noe incentiv for å unngå dem).  Når
11520 innholdet er merket, så ville entreprenører utvikle (2) systemer for å
11521 registrere hvor mange enheter av hvert innhold som ble distribuert.  På
11522 grunnlag av disse tallene ville så (3) kunstnerne bli
11523 kompensert. Kompensasjonen kunne bli finansiert med (4) en passende skatt.
11524 </p><p>
11525 Forslaget til Fisher er grundig og omfattende.  Det reiser en million
11526 spørsmål, de fleste av dem godt besvart i hans kommende bok,
11527 <em class="citetitle">Promises to Keep</em>.  Endringene jeg vil gjøre er
11528 relativt enkle: Fisher ser for seg at hans forslag erstatter det
11529 eksisterende opphavsrettssystemet.  Jeg ser for meg at det vil utfylle det
11530 eksisterende systemet.  Målet med forslaget vil være å gjøre det enklere å
11531 gi kompensasjon i den grad skade kan påvises.  Denne kompensasjonen ville
11532 være midlertidig, med målsetning om å gjøre overgangen lettere mellom to
11533 regimer.  Og det ville kreve fornying etter en periode på noen år.  Hvis det
11534 fortsatt gir mening å forenkle gratis utveksling av innhold gjennom et
11535 skattesystem, så kan det videreføres.  Hvis denne form for beskyttelse ikke
11536 lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å
11537 kontrollere tilgang.
11538 </p><a class="indexterm" name="idp11183152"></a><a class="indexterm" name="idp11184400"></a><p>
11539
11540 Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å foldes vekk.
11541 Hans mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
11542 systemet støtter størst mulig omfang av <span class="quote">«<span class="quote">semiotisk
11543 demokrati</span>»</span>. Men målet om semiotisk demokrati kan oppfylles hvis de
11544 andre endringer jeg beskriver kommer på plass&#8212;spesielt begrensninger
11545 på avledet bruk.  Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang
11546 vil ikke belaste semiotisk demokrati veldig hvis det var få begrensninger på
11547 hva en får lov til å gjøre med selve innholdet.
11548 </p><a class="indexterm" name="idp11142320"></a><a class="indexterm" name="idp11188656"></a><a class="indexterm" name="idp11189472"></a><a class="indexterm" name="idp11190288"></a><p>
11549 Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig <span class="quote">«<span class="quote">skaden</span>»</span> på en
11550 industri.  Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen
11551 ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere
11552 ville heller ikke trenge å forstyrre nyskapende forslag som Apples
11553 MusicStore.  Som eksperter forutså da Apple lanserte sin MusicStore, så kan
11554 den slå <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> ved å være enklere enn det gratis er.  Dette
11555 har vist seg å være riktig: Apple har solgt millioner av sanger til selv den
11556 veldig høye prisen 99 cent pr. sang (til 99 cent er kostnaden tilsvarende
11557 prisen pr. sang på CD, selv om plateselskapene ikke må betale noen av
11558 kostnadene knyttet til CD-produksjon).  Apples lansering ble møtt av Real
11559 Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang.  Og uten tvil vil det
11560 bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
11561 </p><a class="indexterm" name="idp11193984"></a><a class="indexterm" name="idp11194800"></a><a class="indexterm" name="idp11195920"></a><a class="indexterm" name="idp11196752"></a><a class="indexterm" name="idp11197856"></a><p>
11562 Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med
11563 <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> musikk fra p2p-systemer.  Slik selgerne av kabel-TV
11564 har visst i tredve år, og de som selger vann på plaske enda lengre, så er
11565 det slett ikke umulig å <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med gratis.</span>»</span>  Faktisk vil
11566 konkurransen om ikke annet inspirere til å tilby nye og bedre produkter.
11567 Det er nøyaktig det et konkurransedyktig marked skulle handle om.  Dermed
11568 har en i Singapore, hvor piratkopiering er utbredt, ofte luksuriøse
11569 kinosaler&#8212;med <span class="quote">«<span class="quote">førsteklasses</span>»</span> seter, og måltider servert
11570 mens du ser på en film&#8212;mens de kjemper og lykkes i å finne en måte å
11571 konkurrere med <span class="quote">«<span class="quote">gratis.</span>»</span>
11572 </p><p>
11573 Dette konkurranseregimet, med en sikringsmekanisme for å sikre at kunstnere
11574 ikke taper, ville bidra mye til nyskapning innen levering av
11575 innhold. Konkurransen ville fortsette å redusere type-A-deling.  Det ville
11576 inspirere en ekstraordinær rekke av nye innovatører&#8212;som ville ha
11577 retten til å bruke innhold, og ikke lenger frykte usikre og barbarisk
11578 strenge straffer fra loven.
11579 </p><p>
11580 Oppsummert, så er dette mitt forslag:
11581 </p><p>
11582
11583
11584
11585 Internett er i endring. Vi bør ikke regulere en teknologi i endring. Vi bør
11586 i stedet regulere for å minimere skaden påført interesser som er berørt av
11587 denne teknologiske endringen, samtidig vi muliggjør, og oppmuntrer, den mest
11588 effektive teknologien vi kan lage.
11589 </p><p>
11590 Vi kan minimere skaden og samtidig maksimere fordelen med innovasjon ved å
11591 </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
11592
11593
11594 garantere retten til å engasjere seg i type-D-deling;
11595 </p></li><li class="listitem"><p>
11596
11597
11598 tillate ikke-kommersiell type-C-deling uten erstatningsansvar, og
11599 kommersiell type-C-deling med en lav og fast rate fastsatt ved lov.
11600 </p></li><li class="listitem"><p>
11601
11602
11603 mens denne overgangen pågår, skattlegge og kompensere for type-A-deling, i
11604 den grad faktiske skade kan påvises.
11605 </p></li></ol></div><p>
11606 Men hva om <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> ikke forsvinner?  Hva om det
11607 finnes et konkurranseutsatt marked som tilbyr innhold til en lav kostnad,
11608 men et signifikant antall av forbrukere fortsetter å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span>
11609 innhold uten å betale?  Burde loven gjøre noe da?
11610 </p><p>
11611 Ja, det bør den.  Men, nok en gang, hva den bør gjøre avhenger hvordan
11612 realitetene utvikler seg. Disse endringene fjerner kanskje ikke all
11613 type-A-deling. Men det virkelige spørmålet er ikke om de eliminerer deling i
11614 abstrakt betydning.  Det virkelige spørsmålet er hvilken effekt det har på
11615 markedet.  Er det bedre (a) å ha en teknologi som er 95 prosent sikker og
11616 gir et marked av størrelse <em class="citetitle">x</em>, eller (b) å ha en
11617 teknologi som er 50 prosent sikker, og som gir et marked som er fem ganger
11618 større enn <em class="citetitle">x</em>?  Mindre sikker kan gi mer uautorisert
11619 deling, men det vil sannsynligvis også gi et mye større marked for
11620 autorisert deling. Det viktigste er å sikre kunstneres kompensasjon uten å
11621 ødelegge Internett.  Når det er på plass, kan det hende det er riktig å
11622 finne måter å spore opp de smålige piratene.
11623 </p><p>
11624
11625 Men vi er langt unna å spikke problemet ned til dette delsettet av
11626 type-A-delere.  Og vårt fokus inntil vi er der bør ikke være å finne måter å
11627 ødelegge Internett.  Var fokus inntil vi er der bør være hvordan sikre at
11628 artister får betalt, mens vi beskytter *plassen* for nyskapning og
11629 kreativitet som Internett er.
11630 </p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="firelawyers"></a>16.2.5. 5. Spark en masse advokater</h3></div></div></div><p>
11631 Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på
11632 rettsvesenet. Jeg tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å
11633 jobbe med loven, ikke fordi det er mye penger å tjene, men fordi det
11634 innebærer idealer som jeg elsker å leve opp til.
11635 </p><p>
11636 Likevel har mye av denne boken vært kritikk av advokater, eller rollen
11637 advokater har spilt i denne debatten.  Loven taler om idealer, mens det er
11638 min oppfatning av yrkesgruppen vår er blitt for knyttet til klienten.  Og i
11639 en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår
11640 yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke
11641 synet ødelegge loven.
11642 </p><a class="indexterm" name="idp11218752"></a><a class="indexterm" name="idp11219536"></a><p>
11643 Indisiene for slik bøyning er overbevisene.  Jeg er angrepet som en
11644 <span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg
11645 argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og
11646 betydningsfulle personene i historien til denne delen av loven. Mange trodde
11647 for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens
11648 vernetid var galskap.  Mens bare tredve år siden mente den dominerende
11649 foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var
11650 åpenbar.<a href="#ftn.idp11222320" class="footnote" name="idp11222320"><sup class="footnote">[219]</sup></a>
11651
11652 </p><p>
11653 Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
11654 imidlertid ikke bare om en profesjonell skjevhet. Det handler enda viktigere
11655 om vår manglende evne til å faktisk ta inn over oss hva loven koster.
11656 </p><p>
11657 Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter.  Men
11658 som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
11659 egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
11660 lav.<a href="#ftn.idp11225920" class="footnote" name="idp11225920"><sup class="footnote">[220]</sup></a>  De ser et system som har
11661 eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
11662 samfunnsfagundervisning lærte dem at det fungerer.
11663 </p><p>
11664
11665
11666 Men det juridiske systemet fungerer ikke. Eller for å være mer nøyaktig, det
11667 fungerer kun for de med mest ressurser.  Det er ikke fordi systemet er
11668 korrupt. Jeg tror overhodet ikke vårt juridisk system (på føderalt nivå, i
11669 hvert fall) er korrupt. Jeg mener ganske enkelt at på grunn av at kostnadene
11670 med vårt juridiske systemet er så hårreisende høyt vil en praktisk talt
11671 aldri oppnå rettferdighet.
11672 </p><p>
11673 Disse kostnadene forstyrrer fri kultur på mange vis.  En advokats tid
11674 faktureres hos de største firmaene for mer enn 400 dollar pr. time. Hvor mye
11675 tid bør en slik advokat bruke på å lese sakene nøye, eller undersøke obskure
11676 rettskilder.  Svaret er i økende grad: svært lite. Jussen er avhengig av
11677 nøye formulering og utvikling av doktrine, men nøye formulering og utvikling
11678 av doktrine er avhengig av nøyaktig arbeid.  Men nøyaktig arbeid koster for
11679 mye, bortsett fra i de mest høyprofilerte og kostbare sakene.
11680 </p><p>
11681 Kostbarheten, klomsetheten og tilfeldigheten til dette systemet håner vår
11682 tradisjon. Og advokater, såvel som akademikere, bør se det som sin plikt å
11683 endre hvordan loven praktiseres&#8212; eller bedre, endre loven slik at den
11684 fungerer. Det er galt at systemet fungerer godt bare for den øverste
11685 1-prosenten av klientene.  Det kan gjøres radikalt mer effektivt, og billig,
11686 og dermed radikalt mer rettferdig.
11687 </p><p>
11688 Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
11689 unna områder der vi vet den bare vil skade.  Og det er nettopp det loven
11690 altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
11691 </p><a class="indexterm" name="idp11236208"></a><p>
11692 Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
11693 teknologi&#8212;filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de
11694 fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital
11695 teknologi&#8212;en wiki, oppsetting av låve, kampanje til å endre noe. Tenk
11696 på alle de kreative tingene, og tenk deretter på kald sirup helt inn i
11697 maskinene. Dette er hva et hvert regime som krever tillatelser fører
11698 til. Dette er virkeligheten slik den var i Brezhnevs Russland.
11699 </p><p>
11700
11701 Loven bør regulere i visse områder av kulturen&#8212;men det bør regulere
11702 kultur bare der reguleringen bidrar positivt. Likevel tester advokater
11703 sjeldent sin kraft, eller kraften som de fremmer, mot dette enkle pragmatisk
11704 spørsmålet: <span class="quote">«<span class="quote">vil det bidra positivt?</span>»</span>  Når de blir utfordret om
11705 den utvidede rekkevidden til loven, er advokat-svaret, <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor
11706 ikke?</span>»</span>
11707 </p><p>
11708 Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span> Vis meg hvorfor din regulering av
11709 kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt.  Før du
11710 kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
11711 </p></div></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp10901728" class="footnote"><p><a href="#idp10901728" class="para"><sup class="para">[208] </sup></a>
11712
11713
11714
11715 Se for eksempel Marc Rotenberg, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Information Practices and the
11716 Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get),</span>»</span>
11717 <em class="citetitle">Stanford Technology Law Review</em> 1 (2001):
11718 par. 6&#8211;18, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a> (beskriver eksempler
11719 der teknologi definerer regler rundt privatliv).  Se også Jeffrey Rosen,
11720 <em class="citetitle">The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
11721 Age</em> (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger
11722 mellom teknologi og personvern).</p></div><div id="ftn.idp11001776" class="footnote"><p><a href="#idp11001776" class="para"><sup class="para">[209] </sup></a>
11723
11724
11725 <em class="citetitle">Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
11726 Culture Wars</em> (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av
11727 Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
11728 </p></div><div id="ftn.idp11026768" class="footnote"><p><a href="#idp11026768" class="para"><sup class="para">[210] </sup></a>
11729
11730
11731 Forslaget jeg fremmer her ville kun gjelde for amerikanske verk.  Jeg tror
11732 naturligvis at det ville være en fordel om samme ide ble adoptert også av
11733 andre land.</p></div><div id="ftn.idp11041520" class="footnote"><p><a href="#idp11041520" class="para"><sup class="para">[211] </sup></a>
11734
11735
11736 En kompliserende faktor er avledede verk, og den har jeg ikke løst her.
11737 Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verk et mer komplisert system enn
11738 det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale incentivene dette gir.
11739 </p></div><div id="ftn.idp11058272" class="footnote"><p><a href="#idp11058272" class="para"><sup class="para">[212] </sup></a>
11740
11741
11742
11743 <span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
11744 (25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #74</a>.
11745 </p></div><div id="ftn.idp11072384" class="footnote"><p><a href="#idp11072384" class="para"><sup class="para">[213] </sup></a>
11746
11747
11748 Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
11749 and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
11750 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #75</a>.
11751 </p></div><div id="ftn.idp11090496" class="footnote"><p><a href="#idp11090496" class="para"><sup class="para">[214] </sup></a>
11752
11753
11754 Benjamin Kaplan, <em class="citetitle">An Unhurried View of Copyright</em> (New
11755 York: Columbia University Press, 1967), 32.
11756 </p></div><div id="ftn.idp11093360" class="footnote"><p><a href="#idp11093360" class="para"><sup class="para">[215] </sup></a>
11757
11758 Ibid., 56.
11759 </p></div><div id="ftn.idp11103328" class="footnote"><p><a href="#idp11103328" class="para"><sup class="para">[216] </sup></a>
11760
11761 Paul Goldstein, <em class="citetitle">Copyright's Highway: From Gutenberg to the
11762 Celestial Jukebox</em> (Stanford: Stanford University Press, 2003),
11763 187&#8211;216.  <a class="indexterm" name="idp10903424"></a>
11764 </p></div><div id="ftn.idp11136448" class="footnote"><p><a href="#idp11136448" class="para"><sup class="para">[217] </sup></a>
11765
11766
11767 For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch,</span>»</span> The J@pan
11768 Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #76</a>.
11769 </p></div><div id="ftn.idp11160144" class="footnote"><p><a href="#idp11160144" class="para"><sup class="para">[218] </sup></a>
11770
11771 <a class="indexterm" name="idxartistspayments3"></a> William Fisher, <em class="citetitle">Digital
11772 Music: Problems and Possibilities</em> (sist revidert: 10. oktober
11773 2000), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11774 #77</a>; William Fisher, <em class="citetitle">Promises to Keep: Technology, Law,
11775 and the Future of Entertainment</em> (kommer) (Stanford: Stanford
11776 University Press, 2004), kap. 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #78</a>. Professor Netanel har
11777 foreslått en relatert idé som ville gjøre at opphavsretten ikke gjelder
11778 ikke-kommersiell deling fra og ville etablere kompensasjon til kunstnere for
11779 å balansere eventuelle tap. Se Neil Weinstock Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Impose a
11780 Noncommercial Use Levy to Allow Free P2P File Sharing,</span>»</span> tilgjengelig
11781 fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #79</a>. For andre
11782 forslag, se Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Who's Holding Back Broadband?</span>»</span>
11783 <em class="citetitle">Washington Post</em>, 8. january 2002, A17; Philip
11784 S. Corwin på vegne av Sharman Networks, Et brev til Senator Joseph R. Biden,
11785 Jr., leder i the Senate Foreign Relations Committee, 26. februar. 2002,
11786 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11787 #80</a>; Serguei Osokine, <em class="citetitle">A Quick Case for Intellectual
11788 Property Use Fee (IPUF)</em>, 3. mars 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #81</a>; Jefferson Graham,
11789 <span class="quote">«<span class="quote">Kazaa, Verizon Propose to Pay Artists Directly,</span>»</span>
11790 <em class="citetitle">USA Today</em>, 13. mai 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #82</a>; Steven M. Cherry,
11791 <span class="quote">«<span class="quote">Getting Copyright Right,</span>»</span> IEEE Spectrum Online, 1. juli 2002,
11792 tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
11793 #83</a>; Declan McCullagh, <span class="quote">«<span class="quote">Verizon's Copyright Campaign,</span>»</span>
11794 CNET News.com, 27. august 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #84</a>.  Forslaget fra Fisher
11795 er ganske likt forslaget til Richard Stallman når det gjelder DAT.  I
11796 motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
11797 kunstnere proporsjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
11798 enn mindre populære.  Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
11799 forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp11175856"></a> <a class="indexterm" name="idp11176672"></a>
11800 <a class="indexterm" name="idp11177488"></a>
11801 <a class="indexterm" name="idp11178320"></a>
11802 </p></div><div id="ftn.idp11222320" class="footnote"><p><a href="#idp11222320" class="para"><sup class="para">[219] </sup></a>
11803
11804
11805 Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright's First Amendment</span>»</span> (Melville
11806 B. Nimmer Memorial Lecture), <em class="citetitle">UCLA law Review</em> 48
11807 (2001): 1057, 1069&#8211;70.
11808 </p></div><div id="ftn.idp11225920" class="footnote"><p><a href="#idp11225920" class="para"><sup class="para">[220] </sup></a>
11809
11810 Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
11811 ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
11812 å stille spørsmål med sin egen uttalte posisjon&#8212;to ganger.  I starten
11813 forutsa han at nedlasting ville påføre industrien vesentlig skade.  Han
11814 endret så sitt syn etter i lys av dataene, og han har siden endret sitt syn
11815 på nytt.  Sammenlign Stan J. Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network
11816 Economy: The True Forces That Drive the Digital Marketplace</em> (New
11817 York: Amacom, 2002), (gikk igjennom hans originale syn men uttrykte skepsis)
11818 med Stan J.  Liebowitz, <span class="quote">«<span class="quote">Will MP3s Annihilate the Record
11819 Industry?</span>»</span> artikkelutkast, juni 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #86</a>.  Den nøye analysen til
11820 Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
11821 fildelingsteknologi.  Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden
11822 til det juridiske system.  Se, for eksempel,
11823 <em class="citetitle">Rethinking</em>, 174&#8211;76.  <a class="indexterm" name="idp11224000"></a>
11824 </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-notes"></a>Notater</h1></div></div></div><p>
11825 I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven.  Og som alle
11826 som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
11827 ustabile.  Jeg har forsøkt å motvirke denne ustabiliteten ved å omdirigere
11828 lesere til den originale kilden gjennom en nettside som hører til denne
11829 boken.  For hver lenke under, så kan du gå til http://free-culture.cc/notes
11830 og finne den originale kilden ved å klikke på nummeret etter #-tegnet.  Hvis
11831 den originale lenken fortsatt er i live, så vil du bli omdirigert til den
11832 lenken.  Hvis den originale lenken har forsvunnet, så vil du bli omdirigert
11833 til en passende referanse til materialet.
11834 </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Takk til</h1></div></div></div><p>
11835 Denne boken er produktet av en lang og så langt mislykket kamp som begynte
11836 da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
11837 frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri
11838 kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
11839 </p><a class="indexterm" name="idp11248224"></a><p>
11840 Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
11841 Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
11842 Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
11843 fantastiske studenter ved Stanford Law School og Stanford University. Det
11844 inkluderer Andrew B. Coan, John Eden, James P. Fellers, Christopher
11845 Guzelian, Erica Goldberg, Robert Hallman, Andrew Harris, Matthew Kahn,
11846 Brian-Link, Ohad Mayblum, Alina Ng og Erica Platt. Jeg er særlig takknemlig
11847 overfor Catherine Crump og Harry Surden, som hjalp til med å styre
11848 forskningen deres og til Laura Lynch, som briljant håndterte hæren de
11849 samlet, samt bidro med sitt egen kritiske blikk på mye av dette.
11850 </p><p>
11851
11852 Yuko Noguchi hjalp meg å forstå lovene i Japan, så vel som Japans
11853 kultur. Jeg er henne takknemlig, og til de mange i Japan som hjalp meg med
11854 forundersøkelsene til denne boken: Joi Ito, Takayuki Matsutani, Naoto
11855 Misaki, Michihiro Sasaki, Hiromichi Tanaka, Hiroo Yamagata og Yoshihiro
11856 Yonezawa.  Jeg er også takknemlig overfor professor Nobuhiro Nakayama og
11857 Tokyo University Business Law Center, som ga meg muligheten til å bruke tid
11858 i Japan, og Tadashi Shiraishi og Kiyokazu Yamagami for deres generøse hjelp
11859 mens jeg var der.
11860 </p><p>
11861 Dette er de tradisjonelle former for hjelp som akademikere regelmessig
11862 trekker på. Men i tillegg til dem, har Internett gjort det mulig å motta råd
11863 og korrigering fra mange som jeg har aldri møtt.  Blant de som har svart med
11864 svært nyttige råd etter forespørsler om boken på bloggen min er Dr. Muhammed
11865 Al-Ubaydli, David Gerstein og Peter Dimauro, I tillegg en lang liste med de
11866 som hadde spesifikke idéer om måter å utvikle mine argumenter på.  De
11867 inkluderte Richard Bondi, Steven Cherry, David Coe, Nik Cubrilovic, Bob
11868 Devine, Charles Eicher, Thomas Guida, Elihu M. Gerson, Jeremy Hunsinger,
11869 Vaughn Iverson, John Karabaic, Jeff Keltner, James Lindenschmidt,
11870 K. L. Mann, Mark Manning, Nora McCauley, Jeffrey McHugh, Evan McMullen, Fred
11871 Norton, John Pormann, Pedro A. D.  Rezende, Shabbir Safdar, Saul Schleimer,
11872 Clay Shirky, Adam Shostack, Kragen Sitaker, Chris Smith, Bruce Steinberg,
11873 Andrzej Jan Taramina, Sean Walsh, Matt Wasserman, Miljenko Williams,
11874 <span class="quote">«<span class="quote">Wink,</span>»</span> Roger Wood, <span class="quote">«<span class="quote">Ximmbo da Jazz,</span>»</span> og Richard
11875 Yanco. (jeg beklager hvis jeg gikk glipp av noen, med datamaskiner kommer
11876 feil og en krasj i epostsystemet mitt gjorde at jeg mistet en haug med
11877 flotte svar.)
11878 </p><p>
11879 Richard Stallman og Michael Carroll har begge lest hele boken i utkast, og
11880 hver av dem har bidratt med svært nyttige korreksjoner og råd. Michael hjalp
11881 meg å se mer tydelig betydningen av regulering for avledede verk.  Og
11882 Richard korrigerte en pinlig stor mengde feil.  Selv om mitt arbeid er
11883 delvis inspirert av Stallmans, er han ikke enig med meg på vesentlige steder
11884 i denne boken.
11885 </p><p>
11886 Til slutt, og for evig, er jeg Bettina takknemlig, som alltid har insistert
11887 på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har
11888 hatt rett.  Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
11889 evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
11890 </p></div><div class="index"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idp11258432"></a>Register</h1></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balanse for innhold fra USA i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verk avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>engelsk, <a class="indexterm" href="#idp7084736">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskaping balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie for Amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp7084736">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp7084736">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7084736">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidesutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Ankedomstol</dt><dd><dl><dt>Niende krets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>antiretrovirale legemiddel, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp7084736">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>AT&amp;T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verk</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes &amp; Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer brukmåter for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Panel for opphavsrettsroyaltyvoldgift), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-er</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp7084736">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp8132640">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster / chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>filmtrailer-reklamene til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp7084736">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>førstesalgs-doktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskritts-bestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verk basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restureringsinnsatser på tidligere fasetter av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fremskritts-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handels-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til domstolavgjørelser fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp7084736">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7084736">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright applicability altered by technology of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp7084736">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp8132640">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp7084736">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Jusstudier, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt></dl></dd><dt>Kazaa, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>i grunnlovens Fremskritts-bestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonelle makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp7084736">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7084736">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>sedvanerettsbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp7084736">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7084736">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>krigsveteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>legemidler</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrering av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp7084736">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7084736">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsbeskrankninger, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrering i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp7084736">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>antall registreringer på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>erstatning for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>venturekapital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Niende ankekrets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp7084736">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>konstitusjonellt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp7084736">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7084736">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internettradio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internettradio-avgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp7084736">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bevisst krenkelse-kjennelser i, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opphavsretthensikten endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken&#8212;igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>WorldCom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp7084736">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt></dl></div></div></div><div class="colophon"><h1 class="title"><a name="idp11258688"></a>Kolofon</h1><p>
11891 Fri kultur : Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til
11892 å begrense kulturen og kontrollere kreativiteten / Lawrence Lessig.
11893 </p><p>
11894 Opphavsrettbeskyttet © Lawrence Lessig.  Noen rettigheter forbeholdt.
11895 </p><p>
11896 Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er lisensiert under en
11897 Creative Commons-lisens.  Denne lisensen tillater ikke-kommersiell
11898 utnyttelse av verket dersom opphavsmannen er navngitt.  For mer informasjon
11899 om lisensen besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>
11900 </p><p>
11901 Denne digitale boken ble publisert av Petter Reinholdtsen i 2015. Den
11902 opprinnelige innbundede boka ble publisert i 2004 av The Penguin Press.
11903 </p><p>
11904 Utdrag fra redaktørartikkel <span class="quote">«<span class="quote">The Coming of Copyright
11905 Perpetuity,</span>»</span> <em class="citetitle">The New York Times</em>, 16. januar
11906 2003. Opphavsrettsbeskyttet © 2003 The New York Times Co.  Gjengitt med
11907 tillatelse.
11908 </p><p>
11909 Vitsetegningen i <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. Vitsetegning om videospiller/håndvåpen">Figur 10.18, «Vitsetegning om videospiller/håndvåpen»</a> er laget
11910 av Paul Conrad. Opphavsretten tilhører Tribune Media Services, Inc.  Alle
11911 rettigheter forbeholdt.  Gjengitt med tillatelse.
11912 </p><p>
11913 Diagrammet i <a class="xref" href="#fig-1761-pattern-modern-media-ownership" title="Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.">Figur 10.19, «Mønster for moderne mediaeierskap.»</a>
11914 kommer fra kontoret til FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.
11915 </p><p>
11916 Kildekoden til denne versjonen av teksten er skrevet i DocBook-notasjon og
11917 de andre formatene er avledet fra DocBook-kilden. DocBook-koden er basert på
11918 en DocBook XML versjon laget av Hans Schou, og utvidet med formattering og
11919 registerreferanser av Petter Reinholdtsen.  Kildefilene til denne boken er
11920 tilgjengelig som <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">et
11921 github-prosjekt</a>.
11922 </p><p>
11923 Boken er oversatt til bokmål på dugnad av Petter Reinholdtsen med hjelp fra
11924 Anders Hagen Jarmund og Kirill Miazine. Takk til Ralph Amissah for hjelp med
11925 registeroppføringene samt Morten Sickel og Alexander Alemayhu for hjelp med
11926 bildene.  Rapporter feil i oversettelsen via GitHub.
11927 </p><p>
11928 Inkluderer register.
11929 </p><p>
11930 Klassifiseringer: (Dewey)  306.4 306.40973 306.46 341.7582 343.7309/9, (UDK)
11931 347.78 (US Lib. of Congress) KF2979.L47 2004
11932 </p><p>
11933 </p><div class="informaltable"><a name="isbn"></a><table border="1"><colgroup><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">ISBN</th><th align="left">Format / MIME-type</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">text/plain</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">application/pdf</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">text/html</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">application/epub+zip</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">application/docbook+xml</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">application/x-mobipocket-ebook</td></tr></tbody></table></div><p>
11934 </p></div></div></body></html>